‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

5/8/2023

#JP090: Hva skjer om de som ikke sorterer må betale?

Denne episoden av "Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen" utforsker implementeringen av "Pay As You Throw" (PAYT) avfallshåndteringssystemet i Bergen og omegn, og hvordan det påvirker folks sorteringsatferd. Podcasten diskuterer også en ny forskningsartikkel skrevet av programlederne om sirkulær økonomi og regnskap, som ble publisert i Accounting Forum. Artikkelen undersøker hvordan digitale avfallshåndteringssystemer kan forbedre datainnsamlingen og dermed gi bedre innsikt i sorteringsvanene til folk. PAYT-modellen, som innebærer at folk betaler for å kaste restavfall, ble introdusert i Osterøy i 2008, og senere rullet ut til andre omlandskommuner i 2009, og til slutt implementert i Bergen i 2016. Studien viser at PAYT-modellen har en positiv effekt på sorteringsatferden, og at folk generelt blir flinkere til å sortere avfallet sitt etter at systemet ble innført.

00:00

I denne episoden utforsker vi sirkulær økonomi og bærekraftige forretningsmodeller gjennom forskningsprosjekter og redesign av vårt avfallssystem.

08:54

Forskere diskuterer aksept av studien "Resource accounting for a circular economy" om bærekraftig avfallshåndtering og datafangst i Bergen.

12:40

For å oppnå en sirkulær økonomi må vi bruke datainnsamling og incitamenter for å forbedre avfallssortering.

23:18

Podcasten diskuterer hvordan "Pay As You Throw"-modellen kan motivere folk til bedre avfallssortering gjennom økonomiske insentiver.

30:51

Diskusjonen om implementeringen av "Pay as you throw"-modellen for avfallssortering i ulike kommuner og deres unike utfordringer.

Transkript

Nevnt i episoden

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcastens tittel

Resource Accounting for a Circular Economy

En forskningsartikkel skrevet av podcastens programledere

Accounting Forum

Et internasjonalt tidsskrift hvor forskningsartikkelen ble publisert

Pay As You Throw

En avfallshåndtering modell hvor folk betaler for å kaste restavfall

BIR

Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap

Carrot

Et dataselskap som jobber med avfallshåndtering

BossID

Et avfallshåndteringssystem

Waste IQ

Et avfallshåndteringssystem

Osterøy

En kommune i Hordaland som var pilotkommune for PAYT-modellen

Kvam

En kommune i Hordaland som ble brukt som kontrollgruppe for Osterøy

Bjørnafjorden

En kommune i Hordaland

Øygarn

En kommune i Hordaland

RFID-brikker

Teknologi som brukes for å identifisere avfallsspanner

Bossugsystemet

Et avfallshåndteringssystem i Bergens sentrum

Center for Sustainable Business

En forskningsinstitusjon

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap

Et institutt ved Universitetet i Bergen

RRR

En forkortelse for Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap

Regnskap Norge

En organisasjon for regnskapsførere

Biers

Et ølmerke

Larve

Et ølmerke

Deltakere

Host

Lars Jakob

Host

Sveinung

Guest

Erik Osmundsen

Guest

Siv Skar

Guest

Mari Larsen Svete

Guest

Anders Vågen Nilsen

Guest

Steinar Nevdal

Guest

Thorald Figesund

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Bærekraftig business

Så godt å se deg i studio, Lars Jakob. Du ser ut som en halvgud i dag også, og jeg lurer litt på om vi burde ta og banne og klappe fra oss helt på begynnelsen denne gangen, eller om vi skal vente til 50 minutter, sånn som vi gjorde på en episode for litt siden her. Fy faen!

Takk til dere da som lyttet på hele. Det er jo en ting. Det er jo godt tegn. Det er fortsatt litt av det her etter 50 minutter. De som har skrevet til oss og vært i tillegg så vennlige å si at jeg lurer på om det ligger noe på slutten her som kanskje ikke var ment for alles ører. Dette er altså episoden, den nylige episoden om kraften i forretningsmodellen som mange av dere lyttet til og som mange av dere har

fortalt oss om at etter 50 minutter så ble Ismael nok så sint på seg selv.

Og det gikk vannord i en retning, og han klappa i hendene hans, og det er jo meg da som skulle ha klippet dette vekk, som får ta det hit denne gangen hver gang. Og jeg som er så rolig nødt, det koker jo aldri over for meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette hele tatt, men jeg er fryktelig sjenlig å ha det på tape. Det er ny vår, det må det være. Og ny vår, nye...

Berglas eventyr. Selv om det vi skal snakke om i denne episoden, det er jo ikke egentlig et nytt eventyr. På en måte så strekker det seg tilbake til 1881. På en annen måte så strekker det seg til 1881. Jeg var ung på den tiden der. Jeg visste ikke mitt eget beste. Det er mye deiligere nå når du slipper å ha bregge amasje på jobb. Men i alle fall så kan vi strekke det tilbake dit. Men vi kan i alle fall strekke det tilbake drøyt.

Ja, fem-seks år, tenker jeg. Fordi at dette her handler om et forskningsprosjekt som vi har vært involvert i, og en forskningsartikkel også som vi skal komme innom. Men det handler jo også om det som kanskje vår tidligere gjest, Erik Osmundsen, som pleide å være konsernsjef i Norsk Gjenvinning, han var vel mer eller mindre mannen bak det som i dag er Norsk Gjenvinning sitt kontor,

en motto, slagord det finnes ikke søppel mer men som vi vet alle vi som er opptatt av sirkulær økonomi og av det å komme oss til en verden hvor det kanskje ikke finnes søppel mer det finnes i alle fall kanskje bare ressurser på veie

Jeg har på mine aldrende dager fått mer og mer omsorg for de stakkarene som skal håndtere avfallet vårt. Vi som har jobbet med sirkulære økonomier en stund velter jo ofte det problemet over på avfallsbransjen. De satt der nederst og skulle plukke opp det som var igjen, og så var det på en måte deres jobb å få ressursene ut av det, og de finnes jo fremdeles, og det jobbes jo hardt.

for å forsøke å håndtere det. Vi står jo et helt annet forskningsprosjekt om dagen på en fotballstadion ikke nær deg, han har sagt, men ikke nær alle, hvor vi står da på samme måte på slutten av det samlebåndet med alt det avfallet som hoper seg opp i løpet av en fotballkamp. Noe av det blir sortert, veldig mye blir liggende igjen på tribunen. Vår oppgave i det forskningsprosjektet er jo å forstå hva

men også prøve over tid å påvirke atferden til folk som koser seg på fotballkamp med popcorn og sjokolade og is og kaffe og brus. Og det er en enorme mengde emballasje som ligger der på andre siden. Og det er jo det overordnede problemet her, den sirkulære økonomiske problemet, dette enorme gapet mellom hva vi putter inn

kall det i økonomien, eller inn på en fotballstadion, og det man tar ut igjen på andre siden.

Og du kan snakke deg inn i sirkulærekonomin overfra og ned, eller underfra og opp, bakfra og inn. Eller du kan snakke deg inn i sirkulærekonomin alle mulige veier. Vi har en episode tidligere i denne serien som heter sirkulærekonomin som designproblem. Der prøver vi å takle sirkulærekonomi-problemet nettopp fra en designvinkel, altså hvordan måtte verden ha sett ut

hvis vi skulle designe den på nytt, for å bli mer sirkulær, fordi alt er jo designet for en gammeldags linjære økonomi. Og det er på mange måter en...

jeg skal ikke si en mer moderne måte å tenke på sirkulær økonomi på, men i alle fall når en begynte å snakke om sirkulær økonomi, og ikke minst når en begynte å ha reguleringer for det og sånn, så startet en jo alltid fra den andre enden. En startet med disse stakkarene som du sa, som står på slutten og tar imot alt avfallet, alt bosset her i Bergen, som vi...

som vi har eid en gang, og så har vi kastet det fra oss. Og sirkulærekonomin begynte jo kanskje da på en måte der, at liksom se disse haugene av avfall som ligger her usortert, restavfall, farlige avfall, you name it, hvordan kan vi sørge for da i tråd med denne finnes ikke søppel mer ideale, og gjør disse

avfallstrømmene om til ressursstrømmer som kan ledes til nye steder. Og så henger selvfølgelig disse to tingene her sammen. Fordi at skal vi gjøre livet lettere for folk som sitter og tar imot avfallet, ja, da er vi nødt til å designe disse strømmene som går inn i økonomien på en slik måte at de tar høyde for det allerede i design-egblikket. Og alle disse tingene har vi jo diskutert opp og ned i bevegelsen i denne podcast-serien før. Men i dag skal vi altså på en måte tilbake igjen til kanskje litt der som sirkulære økonomien startet, da.

på avfallsmarkene, skulle jeg snakke på deponier inne i avfallsbilene, der det ligger kilo på kilo og tonn på tonn med avfall som en eller annen skal håndtere. Og som sagt, den stadionopplevelsen, han sitter der med 16-17 tusen mennesker som har vært der i to kjappe timer, som har vært i hosken og handlet, og som har tatt med seg, eller ikke tatt med seg, emballasjen sin, og

og sortert den eller ikke sortert den. Og oss da, som sitter der etterpå med poser, heller ut avfall, tar på oss lange ansker sammen med studentene våre, og så sitter vi og plukker og ser på sorteringsgraden. Ja, det er sexy arbeid. Men også fryktelig morsomt, selv om det er litt sånn

vondt, for det er så åpenbart jeg klarer ikke å se en fotballkamp på TV i dag uten å titte på tribunene tenke hvordan er avfallssystemet med avfallsspann i gangområdene og utområdene, hva er det de har, hva gjør de med matavfallet men denne stadion, det er jo en liten enhet, men det vi har studert her er jo en mye større geografisk enhet, men det er jo en på en måte en stadion blir på en måte en miniatur

miniatyr her av dette større, for det vi har sett på her, da du sa 1881, og det er jo der vi har de første avfallsdatene, men utover da 70-80-90-tallet så begynner vi å få mye mer finmaska data på avfallet i et stort vestlandsområde, Bergen og Omegn. Hva

kommer tilbake av plastvare, som kommer tilbake av pappvare, som kommer tilbake i form av arrestavfall. Og ikke minst har vi jo sett av på et slags naturlig eksperiment, hvor det etter hvert ble satt

tiltak i de ulike byene, ulike områdene rundt Bergen, som kan fortelle oss veldig mye om hva er det som får folk til å sortere, hva er det som får folk til å hoppe hver dag, eller pisk, er det som må til for at folk skal gjøre den jobben. Musikk

Så la oss gå litt tilbake til begynnelsen for din historie. Det er jo mange som lurer på hva vi driver med. Forstår vi det både i konkret forstand og i mer sånn åndelig forstand. Men noe av det vi driver med er jo forskningsprosjekter, den typen du beskriver her, og noe av dem er sånn gledesmetta-dagene i en forskers liv. Det er ganske nærmest, men det er når du får en e-post der det står «Dear»

sånn og sånn, we are pleased to inform you that your paper, en eller annen paper titel, has been accepted for publication in the journal of et eller annet. Disse dagene er det vi får beskjed om at en av våre forskningsartikler har blitt antatt for publisering i et internasjonalt tidsskrift, og det høres jo litt nærmere ut, og det er det jo. Men det er jo slik kunnskap vi til. Det er årelange prosesser som gjerne starter med at en får en idé,

en finner en måte å studere din idé på ute i felten. Vi har jo en dragning mot de store, skittende, vanskelige, praktiske, ofte sirkulære problemer. Det var jo slik dette her også begynte. Du har jo allerede droppet en del hint til hvor i verden vi befinner oss, og hva vi har studert. Det er jo et forskningsprosjekt sammen med våre gode venner i Bålund,

Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap, BIR, som da tar seg av ressurshåndtering i Bergen og omlandskommunene rundt Bergen, som da eier dette selskapet sammen. Hvis vi spoler frem til nåtiden, så er det bare knappt måned siden vi fikk akseptert denne studien som har tittelen «Resource accounting for a circular economy, evidence from a digitalized waste management system».

lang og tung. Det er en artikkel som vi skrev sammen med Siv Skar, en kollega som mange erfarne lytter av denne serien kjenner fra tidligere episoder. Og der har vi, som du sa, studert både framveksten av et mer moderne, kall det

altså et avfallsystem, ja, en mer sirkulær tilnærming til både, det er ikke som selve avfallshåndteringen som sånn, men også til datafangsten rundt det. Og dette har vi jo også snakket om i tidligere epitoder, blant annet med Mari Larsen Svete fra Carrot. Det er jo en utfordring for denne bransjen. Skal du få til sirkulær økonomi, da er du jo også nødt til å fange mye mer fint

finkornet data om alt dette her som går inn i avfallssystemet og forhåpentligvis utgjør en eller annen regnform. Og det er jo derfor jeg gjentar denne hovedtitelen Resource Accounting for a Circular Economy. Altså med andre ord, en slags form for sirkulært regnskap. Og denne artikkelen ble jo da også publisert i et internasjonalt tidsskrift som heter Accounting Forum.

i et spesialnummer om hvordan vil regnskap komme til å se ut i en sirkulær økonomi, eller hva er det vi trenger av regnskap, hva er det vi trenger av bærekraftsrapportering og regnskap mer generelt, i en verden hvor vi skal gå fra en linjert til en sirkulær økonomi. Og dette høres jo så sexy ut, at vi omtrent ramler av stolen her. Ja du, avfall i seg selv, regnskap, data. For meg

For meg da, jeg er jo en person som trenger det litt fysisk for å kjenne på ting, og det å sitte der på huk etter kamp og sitte og sortere, helle ut brus, åpne bruskopper, ta av plast, lokke, se at folk har vært for så vidt flinke, men jeg puttet artikler med plast,

oppi der, det kan være sjokoladepapir og andre ting, og så har man puttet det og sortert det med god vilje, kanskje. Men der ligger det altså avfall som ikke hører hjemme i den strømmen, for å si det sånn. Den kunnskapen om hva i all verden er det som skal, hvor og hvorfor. Jeg hadde en lang pass i år her hvor jeg bor med den lokale avfallsselskapet, renovasjonsselskapet.

hvor jeg med god tro hadde lagt noe plast i husholdningsplasten og skulle få det levert. Og da jeg kom, så sto hele den der plastposen som jeg tenkte jeg skulle levere, den sto da oppi sånn demonstrativt satt opp

i restavfallet. Da tenkte jeg, ja, det er vel galt. Så kjører jeg opp på stasjonen og skal putte dette her der jeg tenker det hører hjemme, og så kommer det en kar borte meg og tapper meg på skulderen og sier, den skal du ikke dit. Og så sier jeg, jo, men hjemme hos meg nå, så. Nei, nei, men

Men det finnes 23 ulike typer plast, og denne plasten her burde vært akseptert hjemme hos meg, men det visste ikke disse. For det var en ny type plast som ble brukt blåst opp på et eller annet vis, som viste seg skulle... Det praktiske, konkrete håndfaste her, og det ligger noe veldig håndfast...

bak disse tunge tallene, bak dette avfallshonteringssystemet, så ligger det folk som deg og meg og dere som lytter på, som står der på kjøkkenet, eller i verste fall står på badet, for der er det jo ingen som sorterer. Jeg tror det er veldig få som tar med seg plastemballasje fra såp og sånn ned på kjøkkenstasjonen, eller som er like flinke til å ta med seg papp og ikke putte det i avfallsbøtta på badet. Vi endrer atferden når vi går fra kjøkkenet til

i badet, vi endrer atferd når vi drar på hytta. Der blir det mye mer restavfall. Der går til og med glass som vi aldri ville funnet på. Kanskje kaste i restavfall hjemme. Der går alt opp i en container. Og de som sitter her på slutten av disse renovasjonsaktørene

som sitter der og helst skal ha så rene fraksjoner som mulig, og som har opplevd de siste 50-60 årene en eksplosjon i avfall. Ser vi på disse datene fra 1881 som vi fikk da fra venner av oss i byer, så ser vi at det var ikke rare avfalle.

i 1881 og utover 1900-tallet sent på 1900-tallet så eksploderte dette her jo da, det var en olje som kom på 70-tallet til Norge som også kanskje økte velferden eller om ikke velferden så også kjøpekraften man fikk plast fantastisk produkt lett å lage, billig som man kunne produsere til engangsbruk

Og dette her har jo eksplodert utover de siste 30-40 årene. Og så skal man da forstå som et renovasjonsselskap, akkurat som vi er nødt til å forstå når vi sitter på huk med disse avfallsposene på stadion, så er vi nødt til å forstå hva er dette her. De må også forstå det, men det er også utrolig mye større mengder. Og på slutten av 1900-tallet, Lars Jakob, så visste de jo ikke engang, er de helt ærlige på, de visste i hvert fall ikke presist

hvor mange avfallsband de hadde, hvor mange bossband de hadde rundt i distrikten. Så denne bevegelsen fra en relativt linjær til en mye mer sirkulær kjede, den sammenfalt med en annen viktig utvikling, og sånn ser vi jo at det er i mange bransjer, at disse bærekraftsinnovasjonsbølgene har en tendens til å

seile på toppen av en digitaliseringsbølge. Dette ser vi jo i mange bransjer, og definitivt også her. Med fare for å sitere igjen gamle Barkas eventyrgjester, så var jo noe av det som trigget dette prosjektet, det her var jo noe som Anders Vågen Nilsen

som den gangen jobbet i Carrot, et av dataselskapet til Byr. Han sa at noen problemer på vei mot en sirkulær økonomi og avfallsbransjen var at i det øyeblikket du kastet noe opp i et avfallsspann,

så mister du dataene på den ressursen i det øyeblikket det forsvinner ned i spannet. I teorien ville det ikke vært noen problemer om du kastet ting hvis du kunne vite, eller du hadde en liten tagg på alt sammen, digitalt, og du kunne følge det og sortere det og sånn. Men slik fungerer jo ikke det. Så i det du kastet et ispapir og en engangskaffekrus og you name it, ned i en

et båtsban, et avfallsban, så mister du dataen, og da mister du egentlig også verdien i ressursen. Og dette trigger jo da denne ideen om å gjøre denne studien der vi skulle se på det bergenske og bergenomlandske avfallssystemet som en slags regnskapsutfordring. Kan vi se på de tallene de har her og lære noe om

hvordan sorteringsadferden til folk kan bli påvirket av tiltak som avfallsorteringsselskapet kan sette i sving. Og her må vi jo gi en liten tip-up-the-hat til den gamle konsernsjefen, den forrige konsernsjefen i byen, som heter Steinar Nevdal, og som i sin tid strakk ut en hånd til oss på Center for Sustainable Business, og gjorde på mye samarbeid, for han mente at her lå det noe spennende i store mengder data, og også påvirkningsmuligheter,

de hadde som konsern på alt som skjedde med anfall i denne regionen, og vår evne til å være et slags data-raffineri som kunne kikke på disse dataene, store mengder data som de samlet inn, og så se om vi klarte å forstå noe av hva som skjer her, finne noen interessante mønster i det som beveger seg.

Så vi har jo, Svein, gravd oss dypere ned i avfallsdata enn vi noensinne hadde trodd at vi skulle. Og jo da, vi har disse tallene som går tilbake fra 1981, som er kompilert av Thorald Figesund, som var FOU-sjef i Byerinti nylig. Men aller mest har vi jo da sett

sett på data som kom etter denne digitaliseringsbølgen, som du skal få lov til snart å fortelle litt om, i byer, for den var nødvendig for å få til datafangsten. Og når vi har snakket om sirkulær økonomi før, så har vi jo snakket om denne slanke bremse, lukke og regenere. Det er liksom disse fire

sirkulære prosesser. Men så er det en femte informere. For å få sirkulær økonomi til å fungere så trenger vi informasjon om ressursstrømmene. Og det ble mulig gjort her digitalt. Og det er det disse dataene våre her baserer seg på.

Jeg husker da Anders Våge Nilsen introduserte Carrot til oss, som da het BossID. BossID. BossID. Boss, som bergensk avfall heter Waste IQ, en periode før det ble Carrot. Nå har han fortalt deg nettopp det du sa der om å

informere det og ha data. I det øyeblikket man tar en papirkopp på stadion med plast i seg, med plast i midten og hiver det et eller annet sted, så mister man informasjon om hva det er. På samme måte, om det er på en øye utenfor Bergen eller i Bergens sentrum, i det øyeblikket, noe går fra hånden og ut av synet og ned i en avfallsplass.

et bossmann, ja, så mister man også data og informasjon om hva det er, og da mister vi også verdien i dette her. Og i en sirkulær økonomi så ønsker vi å opprettholde så høy verdi så lenge som mulig, og det er der informasjon er så viktig. Man trenger informasjon, man trenger et regnskap som kan vise hvilke ressurser er bort, i hvilken tid, hvor mye er det vi har, hva slags type kvalitet er det det har, og

Sånn at man også kan lage her en markedsplass hvor den ene aktøren kan ta ressurser på avveie og ta det inn igjen i en ressursstrøm. Hvis man skal resirkulere noe fra papp, gjenbruke komponenter fra et bygg, uansett hva det måtte være, så trenger man altså informasjon, data om hva dette her er, hva er den type kvalitet og så videre.

Nå skal vi for en gang skildrive litt reklame for forskningsartiklet. For deg som har lyst, så kan dere google opp denne. Her er Resource Accounting for Circular Economy-studien, for den er open access. Den er gitt ut med åpen tilgang, så alle kan klikke seg rett inn på den. Den er full av en del illustrasjoner, og jeg tenker at det kan være litt greit å dra litt bak teppet for hva som er skjedd. For dette er jo en historie om...

bevegelse i retning av et sirkulært samfunn. Hva er det som må til for at verden skal bli mer sirkulær? Ja, vi snakket om det i stedet. De som produserer is og pølse og cola til kioskene på fotballstadionene, de må tenke redesign av produkter og emballasjeformene sine.

Vi må ha nye forretningsmodeller, vi må ha nye måter å håndtere avfall på alle disse tingene her som skal på plass. Og en av dem er da et mer sirkulært avfallssystem. Og i denne studien så har vi en liten tidslinje som jeg tror er litt viktig for bakteppet her, fordi disse kommunene som det snakkes om, som vi har studert her, Bergen i sentrum, og så det er

omlandskommunene som jeg har nok prøvd å ta en liten geografikwiz, så jeg vet ikke hvor mange du klarer. Osterøy, Askøy,

Austervold, håper jeg? Nei, da er du utenfor området. Nei, godt jobba. Stelt, jeg tok en sjans der. Det er ditt forsvar, så du ble ikke på Austervold i det siste, så du skulle jo bare være på det. Jeg tok en sånn sjans, men det er en litt for lang båttur over det. Du må tenke deg bare innover i landet. Innover i landet mot Hardangefjorden, så er det jo flere områder som hører under bysitt.

rain, er det ikke det på utenlandske? Det er helt viktig, for da tenker du sikkert sørfra på Bjørnafjorden, gamle Os-kommune, over grensene til Kvam, og enda litt lenger opp i Samnanger og Vaksdal. Os-døgn nevnte du, var det sånn? Og Askei nevnte du, og så var det vel Øygarn da, gamle Sotra som ikke kom med. Så det er jo bare for å gi folk en feel. Det der er bommet på Austen. Jeg skal gi deg et halvt poeng på det her.

Men i alle fall, dette er jo den geografiske regionen, og dette er jo en relativt, altså alt er relativt, men det er en relativt stor region, og det er jo da veldig mangfoldig i den forstand at du har Bergen, en by med noen om dagen, vel enn 300 000 innbyggere, og så har du mange kommuner rundt her da, som er fra middelstore til ganske små. Og

På en tidslinje, som dere kan kikke på i denne studien, så begynner det å skje et eller annet. Du dro oss i sted fra 1881 til Ole Aldern, omtrent. Men så rundt tusenårsskiftet begynte det å skje en liten digital oppvåkning i avfallsbransjen, og også her i Bergen. Og Bir satt på i gang en digitalisering. Og som du nevnte, så visste de jo knapt nok hvor mange avfallsbande de hadde rundt omkring Stående. Og de begynte å tagge deg med sånne RFID-brikker, var det vel, tror jeg.

og begynte plutselig å få kontroll over infrastrukturen sin. Så er det rart med det. I det øyeblikket du har kontakt med din infrastruktur, da kan du også begynne å måle og veie og følge med.

Og de fant jo blant annet ut at det var ganske mye her de ikke var opps på. Og i dette øyeblikket kunne de jo da også begynne å tegge og veie hvor er det de ulike avfallsmengdene kommer fra. Og i det øyeblikket da, etter sånn cirka 2004, så begynte jo liksom utrullingen av et mye mer finkornet datafangstsystem å materialisere seg. Og på denne tida her, så

I alle historier så noen påstår at det alltid bør være en protagonist og en antagonist. Mitt take på det er at i alle historier bør det være en forretningsmodell. Og det er selvfølgelig også tilfelle her. Og på den tiden her så våkna jo da ideen om at kanskje disse dataene som denne digitale taggingen av avfallsspannene muliggjorde, kunne

leder til en ny forretningsmodell som du kan, hvis du vil, ha i noen stave ved sitt akronym P-A-Y-T, PAYT, men det er en forkortelse for Pay As You Throw.

Pay as you throw, og det er noe nytt, ikke sant? Apropos hva er det en type kjeks? Hopp så skal du få en kjeks, eller eventuelt pisken da. Apropos carrot her, eller navnet, gullerot, ikke sant? Hva er det en type gullerøtter kan et avfallsselskap gi?

sånn at det ikke blir avfall mer. Man ønsker jo ikke restavfall, man ønsker å sortere ut så mye som mulig, så det knapt er restavfall igjen. Og pay as you throw er jo ikke helt gullerott, det er jo litt pisk involvert. Man betaler også mens man kaster. Sånn kunne det vært på stadion også, det du tok med deg fra kiosken.

Du kunne hatt et system hvor hvis du ikke tok det med tilbake, så måtte du betale. Jeg vil ha det bokført at jeg

Jeg har spist opp hvert siste popcornfrø, nær sagt på alle mine besøk på brandstadion. Det er aldri matsvinn fra mine popcornbeger. Nei, du er sånn vandrende labrador. Jeg har jo ofte sett deg spise opp popcorn til de andre også, og det tror jeg ikke er av miljøhensyn. Det er kun deg som er på min seterad. Det er jo aldri sånn foran og bak. PSU throws om system, da.

Det er jo en måte da, et lite straffesystem da, men jeg kan jo snu på det med et insentivssystem til å sortere, så kan du unngå denne straffen.

Fordi du kan sortere det i papp, du kan sortere det i plast. Etter hvert også kan du sortere det i mat. Ideelt sett i fremtiden så vil vi få så mye kunnskap på husholdningsnivå at vi kan sortere ulike former på plast slik at vi virkelig får tak i denne høyverdige plasten. Så man kan forestille seg her at man betaler

for å kaste, men man kan unngå å betale. Der ligger en gullerot der, og man kan unngå å betale hvis man er flink til å sortere. Og det er jo grunnlaget for denne modellen av sjøkomp.

Dette henger jo også sammen med en ny prisingstruktur, og dette er jo gjemt vekk i den kommunale avgifterfakturen som du vel sjelden eller aldri ser på baksiden av hvis du noen ganger finner foran fysisk, du får den digitalt om dagen, men da står det spesifisert hva som er vann og avløp.

og avfallshåndtering og alt det der. Så det er jo der alt dette gjemmer seg. Men de hadde jo da likevel en forestilling om at hvis du skulle begynne å straffe de som ikke sorterer, som i andre ord de kaster mer i restavfallet sitt, det betyr også at det blir flere hentinger hjemme hos deg i et par år. For hvis vi snakker om privatmarkedet her, så

er det da bakt inn i betalingsmodellen at du har et gitt antall hentedager i året som du har inkludert i prisen, men hvis du

ikke setter ut spannet ditt hver uke fordi at du er så flink å sortere at det ikke fyller seg opp hver uke, så betaler du da mindre. Mens hvis du setter ut hver uke og der kommer og henter hver uke, så betaler du mer. Og hvis du sorterer dårligere, så betaler du mer. Så da ligger det en implicit straff her av det å ikke være flink til å sortere ut. For det er klart at papp og plast og disse typer fraksjoner, der betaler du ikke på det.

Så liksom hypotesen til avfallshåndteringsselskapet var jo da at ved å implementere en sånn type pay-as-you-throw-modell, så kan vi insentivere folk på en soft måte til å sortere bedre. Og så har jeg lyst til å skyte inn i en sånn liten, ikke digresjonsform, men som en liten fotnote, at

Det er gode grunner til å tenke at en pay-as-you-throw-modell er enda mer, og kanskje til og med mye mer effektiv for et business-

kundesegment enn for et husholdningskundesegment og det er jo selvfølgelig både fordi at det jevne kjøpesenter, den jevne butikk, den jevne restaurant kaster veldig mye mer så det blir dyrere for det. Altså det økonomiske insentivet i å sortere er enda større og jeg tror også det er litt annen prisstruktur der som gjør at det er enda mer kostbart for en bedrift relativt sett å ikke sortere enn det for en husholdning. Så det er klart at

Jeg tror nok her er grunn til å tro, og dette har skjedd fra BIA, dette er bare min egen spekulering, men der er det vel grunn til å tro at denne Pay As You Throw-modellen kanskje er enda mer kalibrert for å insentivere bedrifter til å bli flinkere å sortere enn husholdninger. Men her var det også en forestilling her om at til og med Sveinunga og Høkop kan bli flinkere av en sånn type modell. Men innfører hun insentiver da?

Det kommer noen kjekks i system. Det er jo noe nytt. Og det er jo det vi er interesserte i i forskningen her, og forskningen vår generelt også. Hva er det som får folk til å handle eller ikke handle? Og i tilfeller da hvor du skal gå for en fotballkamp, og det regner, og noen ganger så hender det jo at Brann også taper fotballkampen. Han har ikke gjort det på ganske lenge på hjemmebane. Det regner kanskje, og det tror jeg skjer...

oftere enn noen brann tape for tiden. Og så skal du også gå ut sammen med tusenvis av andre i trange korridorer, og så skal du være flink pike, flink gutt, og ikke bare i det hele tatt ta det med seg. Du skal altså da finne den riktige beholderen, og du skal vurdere hva er det du har i hånda, og du skal da sortere dette her. Og der er det jo ingen insentiver annet enn det å føle seg litt

litt vel, eller bli kvitt det du har i hendene. Men her er jo tanken å gi noen insentiver, eller disinsentiver, da. Å få folk til å oppføre seg som om de står på kjøkkenet. For noen år siden så sorterte vi heller ikke på kjøkkenet. Men nå har jo de fleste av oss fått en eller annen form for system under kjøkkenbenken med noen ulike beholdere, og det er altså ulike beholdere utenfor husene våre.

Vi kan følge opp det ganske godt. Vi vet jo fra andre studier og egen erfaring at en ting er badet. Vi sliter med å få folk til å sortere på badet, men bor folk i en eller annen form for kollektiv, eller bor i blokk og sånne ting, så føles det mer distanse mellom de avfallsspannene utenfor huset.

og deg selv og det er nok mindre grad av sortering der også så utfordringen her er jo i det hele tatt å få noen insentiver for å kunne styre atferden

med det målet om å beholde data, beholde informasjon om disse ulike, det vi kaller fraksjoner, en papirfraksjon, en plastfraksjon, en matfraksjon, slik at de kan brukes igjen til noe matvittig. Er det bresht, som du sa, at hvis det henger en øks på veggen i akt 1, så må en eller annen bli drept med øks i akt 3, eller et eller annet sånt? Ja.

Jeg utfordret deg på å navne omlandskommunene i Bierskitt nedslagsfelt her i sted, og det var jo en grunn til. Så her kommer Røksetraper da. For dette her skulle jo rulles ut, denne Pay as you throw-modellen, i disse ganske ulike arter av kommuner. Og det henger jo sammen med det du nettopp var inne på der, at det er litt annerledes å sortere i et boretslag i en åtteetasjers høy blokk i Bierskitt.

bydel i Bergen kontra et byggefelt med en bolig i sammenheng av kommuner. Infrastrukturen er ulik. Ting ser annerledes ut. Så her hadde jo bier lyst til å rulle dette her ut på en fornuftig måte, og de hadde til og med nok...

visionær evne til å se at her går det faktisk an å sammenligne litt, og det var jo det vi signere fikk lov til å gjøre, hvis en går litt kontrollert frem. Og hvis vi går tilbake til denne tidslinjen min, så gikk det nok en år fra 2004-ish, når de begynte å digitalisere her, til en var klar for å teste Pay As You Throw-modellen. Og dette gjorde en jo da helt i tråd med god...

Jeg kallte det pilotlogikk ved å velge ut en kommune hvor det var håndterlig å gjøre dette her. Valget falt på Osterøy, en kommune like i nærheten av Bergen som var av håndterlig størrelse. Hvor har du lyst til å teste dette her? Det gjorde jeg i 2008 før jeg så seg klar til å rulle ut

systemet i alle omlandskommunene, men ikke Bergen, i 2009. Så da fikk jeg en slags første bølge av implementering på et tidspunkt hvor teknologien fortsatt var relativt umoden. Og så tenkte jeg at jeg skulle ta Bergen kanskje ikke så veldig lenge etterpå. Men Bergen er jo Bergen. Prøv å bygge en bybane her og vent 400 år, så kan endret få lov.

Og det tok jo da også her en syvårstivel før det i 2016 om sider var sånn at Pay As You Throw også ble implementert her. Og det skjedde jo, nå går det litt i ball for tidslinjaen min her, for dette er ikke med i vår studie, men det var vel omtrent på den tiden kanskje at det også begynte å nærme seg utrullinger av det såkalte bossugsystemet i Bergens sentrum, som er

Dette kunne vi sikkert ha googlet oss frem til. Men det var sånn omtrent på samme tid, så ble det implementert et system i Bergen som fungerer slik at når du er i sentrum, så går du og låser opp igjen med RFID-brikket som identifiserer hvem du er. Noen sånne Super Mario Bros-aktige rør som stikker opp av bakken inne i byen. Og så hiver du inn posene med avfall der, som blir sugt ned i et rørsystem under byen som går til noen sånne hubba

med containerparker rundt i sentrum, hvor avfallsbilene kan komme og hente disse ressursstrømmene og ta dem videre. Dette var jo en del av den samme infrastrukturelle oppgraderingen som da skulle gjøre

avfallssystemer her, smartere, grønnere og mer sirkulært. Men det betyr jo at en fikk da først en pilot her i 2008, en fikk en første bølge med implementering i 2009 i disse omlandskommunene som ikke ligner så veldig på Bergen, og som er ganske det varierer veldig innbyggerkant fra type 5-6000 til 30 pluss 1000, tror jeg. Og så i 2016 da implementert en omsider i Bergen. Så her fikk en jo på en måte en litt sånn, vi som tenker eksperiment, vi

kom jo raskt til noen våte eksperimenter om meg rundt dette som vi fikk realisert i denne studien her, men måten Bir hadde valgt å gjøre dette på in the first place, det var jo egentlig

ganske sånn elegant for å kunne studere hva er egentlig effekten av på den ene siden å få din infrastruktur på plass, og på den andre siden å rulle ut pay as you throw. På slutten av 2015 tok jeg et lite Google-søk her, så det stemmer jo overens. Da begynte jo også det nye gebyrsystemet. Men

ikke bare da i dette støvsuger, bossugsystemet, men også da i der hvor det er vanlige avfallsspann. Og hvis jeg husker riktig, da, Jacob, så er det jo 190 000 sånne sensorer som over tid har blitt

plassert ut, og disse sensorene kan brukes på ulike måter, og det kommuniserer med de som sitter på bilene. Bilene kan kommunisere da til et informasjonssystem sentralt i bil i dette tilfellet, og denne dataen går videre til regnskapssystemer, det går på logistikksystemer, man får da oversikt over hvor mye

av hva slags type ressurser som finnes, samtidig som ideen er her da, å dytte folk i riktig retning. Dytte folk til å sortere mer ved at de får en liten straff hvis de ikke sorterer, og sånn sett også blir belønnet for den type atferd.

Nå skal vi bevege oss inn i segmentet av denne episoden som ikke er teknisk egentlig, men som handler litt om den konkrete forskningen som vi har gjort her. Dette var jo litt godt i butikk for oss når Steinar Nevdal og Toralf Igesund og de andre folkene i byen gjorde det mulig for oss å få tilgang til disse dataene her og forske på dem. Da må vi ta en aldri så liten meditasjonsvendung over fenomenene naturlige eksperimenter.

Fordi vi har jo snakket om før i tidligere episoder, når vi bruker eksperimentell metode for å studere ting, da er det litt sånn som du gjør med noen som har feber og ondt i hodet, og så gir du parasett til den ene halvdelen av deg, og så gir du en placebo-tablett med snart sagt sukker til den andre gruppa, så ser du på effekt. Det er liksom det klassiske kontrollerte eksperimentet. Og ofte så kan du gjøre dette her med bedrifter også. Vi har jo gjort det mange ganger, jeg og du, med

med alt fra vin til såpe til banktjenester. Av og til er det mulig for oss å gå inn og samarbeide med næringslivet på en måte som gjør at vi får kjørt sånne type AB-tester, for eksempel på kundene våre. Vi kunne jo også gjort det her hvis vi hadde dratt et helt annet sted enn Bergen og hadde de samme spørsmålene, for det spørsmålet vårt her er jo, funker det?

funker det med insentiver, funker det å gi folk en liten straff med et naturlig eksperiment. Jo, bare for å dra tilbake, vi kunne gjort dette et helt annet sted, og så kunne vi tatt en bydel og satt opp et, ideelt sett et bossug, eventuelt av sånne type sensorer, og virkelig veid hva som kommer fra den enkelte husstandsavfallsspann. Og så kunne vi

laget et sånt type PSU-throw-system for eksempel for en bydel, men ikke en annen bydel, så kunne vi veid og sortert og sett på forskjell etterpå om dette hadde noe forskjell. Men et naturlig eksperiment, Lars-Jakob, det er jo litt av det samme, men man ser på det... Jeg skal avbryte din avbryting, fordi det er jo helt riktig som du sa, at egentlig beskrankninga for oss her var jo ikke at det ikke var mulig å gjøre dette på den kontrollerte måten, men det var dessverre at vi manglet en tidsmaskin.

Altså i betydning av at vi var ikke der når dette skjedde. Vi ble hektet på etter at Bir hadde implementert det, og dermed så måtte vi lage oss en kunstig tidsmaskin og fly tilbake igjen og kjøre dette som om det var et naturlig eksperiment.

For som du sa, hvis vi kunne gjort det fra scratch nå, og kjørt i Stavanger i stedet for, eller i Trondheim eller i Oslo, så kunne vi gjort det kontrollert. Men når vi fikk tilgang til disse dataene, så benyttet vi oss akkurat som du sa av dine tilnærminger som en kaller for et naturlig eksperiment. Og det blir som regel brukt om situasjoner hvor du ikke kan kontrollere behandling av folk. Et typisk eksempel er jo sånn

to byer som ligger på hver sin side av en landegrense, og så blir den ene byen for en skattereform fordi den ligger på ene siden av grensen, og den andre blir ikke det. Sammenlign bare på alle andre måter, da kan vi se effekten av skattereformen sammenlignet med de to byene. Det er vel andre sånne eksempel på

når en landsby på landsbygda i et afrikansk land blir ramlet av flom og nabolandsbyen som er lik på de fleste andre parametrene ikke blir det så kan du se effekten av den flommen over tid på et eller annet utfall du er interessert i for ikke å snakke om eneggede tvillinger

Det er så mye som er felles for dem, og så kan man over tid forske på dem og se på forskjeller. De kan ha blitt splittet ved fødselen, de kan ha vokst opp under ulike kår på ulike måter, og da kan man se på...

på miljømessige faktorer, kulturelle faktorer, og se hvordan dette har påvirket mennesket. Og der har du et naturlig eksperiment, kanskje i sin reneste form, og det vil ha vært vanskelig å designe og fulge opp, men ved å ha tilgang til sånne type situasjoner som i dette tilfellet Bergen-Vestlandet, hvor et system ble innført

i noen pilotkommuner først og bretta ut, og til slutt da i Bergen. Så kan vi på samme måte som forskere på eneggede tvillinger, kan vi følge disse ulike kallte tvillingene over tid. Ja, da med noe naturlig variasjon, og det er mange ting vi må ta hensyn til, for en by eller kommune er ikke helt lik som en annen, og det kan være forhold i Bergen som ikke er akkurat det samme som på Askøy, så det må vi ta høyde for når vi

gjør analysen og skriver opp studien, men likevel så har vi her et par eneggede tvillinger som vi kan jobbe med. Det var jo det vi da fikk anledning til, og da kunne vi jo også, her fikk vi jo hjelp av disse tre bølgene da,

at dette skjedde så kontrollert, at det var ikke alt som skjedde på en gang. Fordi det som det ga oss muligheten til, var først å kikke på denne piloten. Som dere husker, så skjedde den i kommunen Osterøy i 2008. Det vi gjorde, var at vi tok resultatet fra den implementeringen av piloten i Osterøy, og så sammenlignet vi det med en relativt sammenlignbar kommune, i alle fall i Størrelse og sånn, Kvamp.

Og så sammenregnet vi da hvordan dette her så ut. For det du ville forvente da, var jo at hvis Pay As You Throw ikke hadde noen effekt, så burde utviklingen i mengdene restavfall, mengdene utsortert plast, papp og så videre, burde se like ut i de to kommunene hvis ikke det var

noen effekt av dette. Så vi gjorde statistiske analyser og fant ut at i den, for å si det på eksperimentspråket, behandlingsgruppa Osterøy, de som ble eksponert for PSU Throw, når vi sammenlignet restavfallsmengder der med Kvam,

Og da ser vi på et snitt av de to årene før, og sammenlignet med hvordan det ser ut etterpå, så ser vi at det faller relativt betydelig i ostøy i perioden, mens det forblir omtrent det samme i kvamp.

Så det er en slags første indikasjon på at her ser det ut til å skje noe, for her er vi i to kommuner hvor trenden har vært ganske lik, og så plutselig rett etter at dette implementeres i Oslo og Røy, så får det en liten knekk i riktig retning, i ønskeretning. Folk ser ut til å bli flinkere

til å sortere ting ut av rett og fallet sitt. Og da kunne vi bevege oss videre til neste bølge som skjedde i 2009, når det var disse omlandskommunene som fikk dette her implementert. Og her må jeg skyte inn, fordi med risiko for å få sånne

sinte geografimeiler så er jo det klart Sveinung at det fantes ikke en Bjørnafjorden kommune i 2009 det fantes heller ikke en Øyegarn kommune har du lyst på en quiz med hva disse kommunene er? Nei, det skal du ikke få men den gangen, dette var jo før kommunereformen så det er klart, vi ser ikke på data for de kommunene som jeg beskrev ved de navnene i sted vi ser på kommunestrukturen som gikk sånn ut i 2009 men dette her er for spesielt interessert altså

Men da kunne vi gå videre og se på dette omlandsområdet som ett. Og så kunne vi bruke Bergen som kontrollgruppe. Så kunne vi si, ok, vi burde forvente at trenden skulle være lik også her i denne perioden, inni 2009. Og på samme måte da hvis vi ser en knekk

i resultatet etter implementeringen i omlandskommunene når vi sammenregnet der med Bergen, så ville vi jo da kunne trekke slutningen av at ok, dette ser ut til å funke også her. Og det var jo det vi for så vidt også fant, om enn med litt mindre sikkerhet kanskje, i den forstand at når vi ser på dataen her, så er trenden egentlig ganske lik, men

men han faller mer i disse grupperne som får introdusert pay as you throw, altså i disse kommunene rundt Bergen, enn han gjør i Bergen. Så her må vi jo tenke, Svein, at i perioden her, så ble vel antageligvis, hvis du husker tilbake igjen nesten 15 år,

så begynte jo å presse på å sortere bedre og bli kraftigere. Så her er jo det noe bak en forliggende faktor som ligger og dytter oss i en bestemt retning, men så ser vi at likevel så har Pay As You Throw til synet at det var en litt sånn ekstra dytt i ryggen på de som er i disse kommunene som fikk det implementert. Så du sier at disse to tvillingene våre

som vi var interessert i å studere over tid. Så den ene gikk på en aggressiv slankekur og gikk ned i vekt. Men det skjedde samtidig som det gikk en helsebølge over landet. Så den andre tvillingen også, som ikke var med, begynte å spise litt sunnere. Så i den perioden vi studerer her, så kunne du knapt se på barneteve.

uten at det handlet om unger som løp rundt og sorterte avfall på riktige steder, som sikkert også terroriserte foreldrene sine på hjemmebane. Så det var jo en bølge her, en helsebølge, en avfallsorteringsbølge som pågikk. Men det vi finner, det er jo at likevel så var tvillingen på slanking. Ikke sant?

eller den kommunen, eller det området som ble utsatt for dette pay-as-you-throw-systemet, der var folk flinkere til å sortere enn de var ellers. Sånn sett så konkluderer vi med at det nytter å gi folk gebyrer for å ikke sortere, ikke sant? Det gjør vi, og bare for å fullføre for kompletisten i meg sin del, så kan vi jo spole raskt frem til...

2016, når dette ble introdusert i Bergen, og da ser vi jo Jagu akkurat det samme igjen. At jo, trenden fortsatt å gå nedover for restavfall, men like selvfølgelig, når da Pay As You Throw allerede har blitt introdusert i omlandskommunene, så ser vi at likevel så er det fallet

større for Bergen i den perioden det implementeres i Bergen, så også i den perioden så skjer det noe her. Og så ser vi jo da også når vi bryter det ned på andre fraksjoner, papp og papir, glass og metall og plast og sånn, at jo da, her er det massevis av ting som nå ender opp i økende grad i

kallte de rette containeren i perioden slik at folk til syvende latene har blitt rett og slett flinkere sikkert dels som en konsekvens av Pay As You Grow, dels som en konsekvens som du sa, av andre ting som skjer i samfunnet samtidig, bevisstheten rundt informasjonskampanje strengere folk på avfallstasjoner eller sånn som du beskriver, som forteller oss at du må ikke kaste den der, du må kaste den der og så videre og så videre

Men avgiftene ser ut til å ha en effekt der. Systemet som sånn ser ut til å ha en effekt. Kanskje, kanskje, kanskje, sier noen, beveger vi oss mot en mer sirkulær verden der det til slutt kanskje ikke finnes appell mer. Og da vi, og du først da, begynte å jobbe på Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, også kalt RRR, RRR, som jeg liker å kalle det,

Tenk at det er regnskapsfolkardasjakop som kanskje skal stå i midten, i kjernen av en sirkulær økonomi.

Hadde du trodd det? Kollegaene våre her på korridoren likte det godt i en tidligere versjon av denne artikkelen. Det ble vasket ut før den til slutt ble publisert, men det stilte et retorisk spørsmål i introduksjonen her, hvor vi skrev «Perhaps in the circular economy, the accountant is the real hero». Da fant jeg frem kappene sine her på korridoren.

Det ble altså vasket vekk til slutt. Men kanskje er det sånn. Kanskje er det nettopp det. Så det er jo en grunn til hvis vi tenker parallell til bærekraftsrapportering, som selvsagt i seg selv er sin egen pakke med greier. Det har jo regnskapsfeltet begynt å få en ganske prominent posisjon i bærekraftssamtalen og i sirkularsamtalen. Det skal vi være veldig glad for. Tenk på noe så vanskelig, men enkelt som avskriving.

Jeg er vant til å avskrive, kjøper en bedrift eller en kommune en bil, så går det jo en gitt tid, så er den avskrevet, nedskrevet over tid, så verdien blir lavere og lavere og lavere. Så det ligger jo i den gamle økonomiens linjære natur at disse ressursene våre skal gå mot

verdien null, men i en sirkulær økonomi så er vi nødt til å holde verdien oppe så lenge som mulig og bruke ting så lenge som mulig og også sette reparasjon og gjenbruk deling av ressurser i system og her også da lage regnskapssystemer for å forstå disse ulike ressursstrømmene

slik at vi unngår å lage restavfall. Og der er vi helt avhengig av data, vi er avhengig av informasjon, og vi er avhengig av at vi setter system ved hjelp av regnskap. På sånn sett er det jo bra accounting forum, som da har en spesial nummer på nettopp regnskap for en sirkulær økonomi, og vi vet det skjer mye. Regnskap Norge for eksempel, og andre miljøer, som ser på å prøve å forstå

Hva er det som skal ligge til grunn her? Hva slags type systemer må på plass for å dekke det enorme gapet, dette sirkulære gapet mellom alle de ressursene vi setter i produksjon, alt det vi lager av veier og hus og klær og mat og transportmidler og alt det som vi dytter inn i samfunnet på denne jordkloden hvert år, og hvor ekstremt lite er.

som går tilbake. Skal vi tette det gapet, tette dette sirkulære gapet, så trengs det ja informasjon, det trengs systemer, og vi trenger initiativer, sånn som vi har sett da, med beer og carrots på Vestlandet. Vi trenger det at selskaper lager disse systemene, måler, veier, teller og finner

Incentiver som gjør at du og jeg og alle andre i større grad sorterer avfallet vårt og sørger for at disse ressursene ikke kommer på avveie, men at de kan komme tilbake igjen i kretsløpet på ulike måter.

Så da får vi gi en siste plug her da, til alle som har lyst til å lese denne artikkel, noen av dere har fått snakket gjennom den, så er det bare å google resource accounting for a circular economy og

kanskje legge på vår etternavn, så kommer dere rett til en åpen versjon av denne artikken. Og her er jeg fristet til i Biers ånd, for Bier har en liten eierlanddel, tror jeg, i sirkulærselskap, innen hvert av blod på oss, og der er det selvfølgelig larve som du kan knaske på. Og på baksiden av disse larveposene så står det «Nytast best med ei kald øl». Og slik tror jeg det er med denne artikken. Så vi får bare oppfordre til det, og

anser det som helserådgivning. Absolutt. I hvert fall livskvalitetsrådgivning. Jeg sitter og skommer gjennom artikker mens vi har pratet om det nå. Du begynte jo med denne nerdete feiringen av å få akseptert en sånn artikkel. Det står jo øverst oppi artikken at den kom til tidsskriftet i

2021 og ble akseptert i 2023, altså to år. Og vi sendte jo ikke inn noe søppel, han har sagt, i 2021. Vi synes jo det var en strålende artikkel som vi tenkte vi hadde ferdig med, og så har vi brukt god tid på. Og jammen, så setter vi oss i arbeid på runde etter runde, og til slutt så ligger han der ute. Det er da rart vi blir eldre. Vi holder oss veldig godt til tross. Hvis jeg skal få sagt det selv,

La det få være siste ord. Takk for praten. Hei.

... ... ... ... ... ... ...

Teksting av Nicolai Winther