‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/4/2024

#JP140: Et bærekraftig helsevesen?

Jørgensen & Pedersen diskuterer bærekraft i helsevesenet. De fremhever utfordringen med å redusere avfall og engangsutstyr, men også behovet for å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet. De trekker frem et veikart fra Helsedirektoratet med seks hovedkategorier for bærekraftig helse- og omsorgstjeneste: behandling, pleie og forebygging, innkjøp, transport, sirkulær økonomi, bygg og energi, og digitalisering. De understreker at det kreves endring i praksis, innovasjon og samhandling for å nå bærekraftsmålene i en sektor som er så viktig for samfunnet.

00:01

I denne episoden diskuteres sammenhengen mellom bærekraft og helsesektoren, og nødvendigheten av å møte økte krav i samfunnet.

05:09

Helsevesenet står overfor utfordringer med overforbruk av engangsmaterialer, hvor balansen mellom bærekraft og helse er kritisk.

11:45

Vi diskuterer bærekraft i helsesektoren og parallellen mellom sykehus og fotballstadioner som økosystemer med samarbeidsutfordringer.

16:54

Diskusjonen fokuserer på helsevesenets bærekraftutfordringer og nødvendigheten av å balansere miljömål med pasientsikkerhet og behandlingseffektivitet.

28:57

Bærekraftig business sprer seg til offentlige sektorer, og det er inspirerende å se økt samarbeid og engasjement.

Transkript

Nevnt i episoden

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har sendt ut et veikart for en bærekraftig, lavutslippshelse- og omsorgstjeneste.

HelseVest

HelseVest er et helseforetak på Vestlandet som jobber med å redusere CO2-utslipp.

Digital Helse 2024

En konferanse for ledere i helsesektoren som fokuserer på digitalt og grønt skifte.

Haraldsplass Diakonale sykehus

Et sykehus som er opptatt av overforbruk av engangshandsker.

Haugland sykehus

Et sykehus som bruker om lag 12 millioner engangshansker per år.

Brandstadion

En fotballstadion som brukes som eksempel på hvordan man kan forbedre bærekraft i et økosystem.

OBOS-ligaen

En norsk fotballliga som brukes som et eksempel på en lavere liga.

Haukeland sykehus

Et sykehus som er knyttet til universitetet og høyskolen.

Tena Man

Et merke med bleier for menn som brukes som et eksempel på digitalisering i helsevesenet.

OECD

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling som jobber med ansvarlig næringsliv.

Kristel Tonstad

En tidligere gjest i podcasten som jobber med ansvarlig næringsliv i OECD.

NOH

Norsk Offentlig Helse, et eksekutivprogram om bærekraft i det offentlige.

BoV

Bærekraftsmann i BoV som sendte Jørgensen & Pedersen et veikart fra Helsedirektoratet.

Janneke Schumann Olsen

Strategisk rådgiver på Haraldsplass Diakonale sykehus som sendte Jørgensen & Pedersen en e-post om håndhygienedagen.

Inger-Katrine Bryne

Administrerende direktør i HelseVest som presenterte målet om å kutte 40% av CO2-utslippene innen 2030/2035.

BRK7-tyrserien

En podcast-serie om bærekraft som Jørgensen & Pedersen driver.

Maria

En person som er omtalt i en film som viser mengden engangsutstyr som brukes i en operasjon.

Vårdrengen

Et fotballag som er omtalt i forbindelse med en parallell til å redusere CO2-utslipp.

Christian Amli

En bærekraftsmann i BoV som sendte Jørgensen & Pedersen et veikart fra Helsedirektoratet.

Lars Jacob

En av podcastens programledere som deltar i diskusjonen.

Sveinung Jørgensen

En av podcastens programledere som deltar i diskusjonen.

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Tittelen på podcasten.

eventyr-jorgensenpedersen.no

Nettadressen for podcasten.

jorgensenpedersen.no

Nettadressen for podcastens hjemmeside.

Twitter

En sosial medieplattform.

Facebook

En sosial medieplattform.

LinkedIn

En sosial medieplattform.

YouTube

En sosial medieplattform.

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jacob

Guest

Janneke Schumann Olsen

Guest

Inger-Katrine Bryne

Guest

Christian Amli

Guest

Kristel Tonstad

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Er du ved god helse i dag, Sveinong?

Ja, og det skal min omgivelse være særdeles glad for, for får jeg litt sånn der mild, sånn der sprekke hern, så takler jeg det veldig dårlig. Samtidig så kan jeg vel si at jeg har hatt nok helseutfordringer rundt meg over noen ti år til å være...

glad over at vi har et helsevesen som står parat når det er behov for hjelp. Og jeg vet jo hvor denne samtalen skal hen. Og jeg må jo innrømme at i situasjoner knyttet til helse, så

så er jeg jo glad at den sykebilen kommer raskt ved behov. Og jeg tenker jo ikke så veldig mye på om den sykebilen går på diesel eller batteri. Han må bare lade litt før han kommer og henter det. Nei, der er jeg liberal. Og det er jo litt interessant. Dette poenget her hører jeg for så vidt oftere og oftere fra ledere i...

Hva skal vi kalle det? Sektorer som driver med overgjennomsnittlig viktige ting, og ting som er av en sånn karakter at de er samfunnskritiske, og helse er jo en sånn. Forsvaret er et annet eksempel, en type sektor som kanskje har vært unntatt en del andre typer krav, nettopp fordi det de driver med er såpass spesielt og såpass samfunnskritisk.

at vi liksom ikke først og fremst spør oss om patronhylsene i geværet til norske FN-soldater er laget av resirkulert metall eller ikke eller om tanksen går på el og

Det har vel våknet opp mange av disse lederne nå i nyere tid til en verden hvor en ser at også disse sektorene blir lagt under mer eller mindre akkurat de samme kravene som, ja kanskje kan vi si næringslivet ble først, og så i økende grad nå andre sektorer også, offentlig sektor inkludert, selv om de ikke står i, så direkte i alle fall i CSRD-stormen og andre regulatoriske stormer som næringslivet møter, så blir de på den ene og den andre måten underlagt ganske

ganske lignende krav. Og derfor så er jo dette temaet med hvordan ser en bærekraftig helsesektor ut. Og ikke da på den måten dette blir brukt begrepet av politikerne. Bærekraftig helsesektor pleier jo der å bety hvordan skal vi få finansiert gilde, hvordan skal vi klare å finansiere helsesektoren i en tid hvor det er folk lever lengre og det blir flere og flere av oss og alt det her. Men bærekraftig selvfølgelig da i den både samfunnsmessige og miljømessige forstand.

Dette hadde kanskje ikke vært et problem hvis vi i fellesskap hadde sagt at helse og forsvar er så viktig at alle vi andre velger å leve spartanske liv og utsette våre egne behov, når det nærmer seg lørdag og hvis det er tomt for smågodt i butikken.

så føler jo folk og vi kjapt på det at det er jo samfunnskritisk plutselig det jo. Og i alle andre deler av samfunnet så krever vi akkurat det samme. Og da er jo i bunn og grunn problemet at det skapes

bærekraftsproblemer, og da må de løses på et vis. Så kan man jo drømme om, som mange gjør, å si at Norge er et bitte, bitte, bitte land. Det er jo bare 5-6 millioner mennesker, så hva vi gjør her, det har jo ikke så veldig mye å si. Så er det andre som kontrerer og sier at hvis vi deler opp hele verden i små biter av 5-6 millioner mennesker, så trenger jo ingen å gjøre noe. Så renner jo dette her over i

disse sektorene også, sånn at helse da, som vi nå nettopp hørte på en konferanse vi skal fortelle om om en liten øyeblikk, så sier en av lederne der at ja, vi må jo mer tilbake sånn som det var på 70-tallet, før vi fikk alle disse engangshanskene og engangsutstyret. Og sånn det er i dag, så hva var det vi hørte på dagstall? Var det 20 sekker med avfall, engangsavfall, etter en utgangsutstyr

viktig, viktig, viktig operasjon noen som da trenger en operasjon knyttet til brystene etter brystkreft så er det altså 20 poser med avfall som kastes etterpå inklusiv en spesial saks i metall hvis jeg skjønte det riktig som da blir flyttet til Japan nei, prøver igjen flyttet fra Japan til Norge for å gjøre en enkelt, et enkelt klipp

i løpet av denne viktige operasjonen, som da blir kastet etterpå. Og da blir jo summen veldig stor. Summen blir veldig stor fra operasjon til operasjon, fra sykebiltur til sykebiltur. Og i sum bidrar jo også dette viktige helsevesenet med...

en stor andel av dette problemet, at de også er nødt til å gjøre sin del av jobben for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Og der kommer jo det mer eklatant enn noen steder inn i disse målkonfliktene som dukker opp hele tiden på bærekraftsfeltet, ikke sant? Hva er du villig til å offre for mer bærekraft? Altså for å ta en veldig trivielt gammelt eksempel med lavtengende frukt, ikke sant?

så er det jo sånne løsninger på hotell rundt omkring i verden at hvis du ikke vil at vi skal vaske håndduken din etter første dag, så henger han opp, så vasker ikke vi han. Og det er sånn, ok, jeg kan leve med å bruke den samme håndduken to dager, de fleste klarer å deale med det. Og det der er jo en sånn

det klassiske velter litt over på forbrukeren, hva kan du leve med av fotavtryksraduserende tiltak som kanskje har en marginal negativ effekt på kundopplevelsen din? Så det er klart, hvis du kunne hake av på en sånn liste når du kommer inn på sykehuset, så er du villig til at vi bruker mindre

eller færre engangshandsker, men så blir det dessverre høyere infeksjonsrisiko. Så det er klart at da befinner vi oss åpenbart i en kontekst hvor disse forbruksmateriale som brukes her tjener jo en ekstremt viktig funksjon for å oppnå de helserelaterte målsettingene som er i kjernen av

av det du er der for, og det kan være et spørsmål om liv og død. Og dermed er det jo åpenbart at her er vi ganske langt vekk fra hotellhåndduken, og inne i en verden hvor en skal være forsiktigere med å bare ta ostehøvelkutt på ja, nå skal vi gå fra x antall engangshandsker til et mye lavere tall per

per operasjon, per avdeling, per dag, per sykehus, men samtidig så vet vi, og det vet vi fordi at vår eksekutivstudent Janneke Schumann Olsen, som er strategisk rådgiver på Haraldsplass Diakonale sykehus, hei Janneke, sendte oss en e-post her, for det er den der hun både fortalte at det er noe som heter håndhygienedagen 5. mai, som jeg får i stå bak, men i tillegg da, disse prosjektene som er knytt

til overforbruk, og der er jo da ordet ikke forbruk, men overforbruk av engangshandska i helsevesenet. Så dette er jo selvfølgelig noe som aktørene i helsevesenet er veldig opps på, men det blir et veldig, veldig tydelig sånn der, ja, hva...

hvor mye reduksjon kan du ha uten at det kan være risiko for at du går på bekostning av andre veldig viktige mål her da, spesifikt de helserelaterte målene som sektoren tross alt er til for å levere på. Og da er det jo bra de ikke ringer til oss, Lars Jacob, og spør liksom, hva er det vi skal gjøre med det? Hvilke engangsartikler bør vi slutte med, og hvorfor? Det vi trenger er jo

en større forståelse hos ledere og medarbeidere i denne sektoren og en interesse for å utforske internt.

hvor er det grensen går. Når det i dag brukes om lag 12 millioner engangshansker på Haugland sykehus, som vi har fått oppgitt som et tall, så kan det hende at det egentlige tallet burde være 20 millioner, for alt jeg vet. Men det kan jo også hende at det kan være 10, 8 eller 6, og det kan jo hende at over tid i en pandemi, at man ble vant til å bruke hansker mer enn man gjorde før, og

at det er veldig så bra for egen helse, altså medarbeideren og pasientens helse, at håndvask og sprit blir brukt i stedet for handsker. Og på samme måte så må jo hver operasjon, og jeg tenker ikke bare en sånn kirurgisk operasjon, men alle prosesser må gjennomgås her i disse store systemene.

Oppsiden av det er jo at det kan redusere kostnadene potensielt. Nedsiden er at kostnadene kan øke. Vi har jo i dag en ordning på de aller fleste hotellene omkring

og sykehusene at sengetøy og det du kaller håndduker blir veldig koselig også. En duk for hånden. Så jeg vil heller si at det er et klesplagg for hånden. Det er håndklær. Jeg bruker å ta med det ut når det går. Ja, de klærne. Vi pleier å ta det rundt livet når jeg så på butikken, for eksempel.

De vasker vi jo, ikke sant? Tenk så sært vi ville synes det var selv i dag, at det var engangssengetøy, da. Engangshonklet, for det kunne jo forestille seg det. Så det går jo en grense også i dag, og der sier man at jo, det

Disse tingene kan vi gjenbruke flere ganger. Vi kaster ikke disse etter engangs bruk. Vi produserer dem ikke på andre siden av jordkloden. Vi sender dem hit, bruker dem en kort stund, og så kaster vi dem. Og igjen, dette er jo ikke vi eksperter på lønnsomheten.

Lars Jakob, men vår utfordring da, vi som prøver å gjøre bærekraft til vitenskap, og vi er ikke alene om det, men det er jo flere som prøver å skape viten om dette her. Utfordringen er jo at det er så mange praksiser i dag som vi tar for gitt at dette er den

beste og eneste måten å gjøre det på. Dette er den mest økonomisk lønnsomme måten å gjøre det på. Og de operasjonene, de prosessene vi gjør, de er så viktige at koste hva det koster vil. Det ligger her et barn i respirator for tidlig i føttene. Det

Da begynner vi ikke å snakke om CO2-utslipp per liggedøgn. Her snakker vi om overlevelse, her snakker vi om livskvalitet, her snakker vi om, her snakker vi om, her snakker vi om, og vi har full respekt for det. Samtidig så legger jo nå helsevesenet selv og politikere og...

sier at her må det gjøres endringer. Per i dag har denne bransjen fått store utslipp, både når det gjelder klima og generelt miljø. Vi kan trekke inn personalutvikling

personalutfordringer. Her jobber det folk som også må tas vare på. Her er det pasienter, her er det helse. Her må vi tenke mer forebygging og også hjelpe folk der de er. Folk må bo hjemme lenger, vi må bruke digitalisering

slik at vi kan få spredt helsekompetanse fra de sentrale strøkene til mer griskrente strøk. Det er mange ulike typer bærekraftsutfordringer her, og vi har jo ikke svaret på alt dette her. Det vi har, det er jo en forståelse for bærekraft, og bærekraft i business og bærekraft i virksomhet mer generelt. Vi er opptatt av disse økosystemene, samarbeid mellom leverandører,

og denne bransjen, denne sektoren, og sammen da, sammen så må vi jo sette oss ned og få opp kompetansen, også på bærekraft, blant disse flinke helsefolka, og så må de gå sin egen praksis i sømmene, og så se, ja, hva er det vi kan, hvor skal vi sette lista nå, hvilke ting er det vi kan slutte å gjøre, og hva er det vi må begynne å gjøre. Check it out!

Takk for at du så på!

Og dette var jo da bakteppet for at vi var invitert tidligere denne uka til å stå på scenen av to blårus blant det norske helsevesenet på konferansen Digital helse 2024 som samlet en 650-700 ledere av ulike former og farger fra helsesektoren. Som tittelen til sa så var det veldig mye om det digitale skiftet, men det var veldig tydelig knyttet an til det grønne skiftet, så

Vi var inne i en sesjon her sammen med blant annet en direktør i helsevest for å diskutere hva vil dine bærekraftige utviklinger i helsevesenet se ut som. Og vi gjorde jo det vi eneste vi kan i en sånn situasjon. Vi snakket om fotball. Og

Vi sannsynlig gjorde jo litt av det, for vi dro en parallell her til Brandstadion og prosjektet som erfarne bærekraftseventyrlitter har vel hørt om mange ganger før, som handler om folks insorteringsadferd på stadion. Det å forsøke å få et sånt kollektiv av aktører og et sånt økosystem av aktører, for det er jo ikke bare fotballsupporterne på Brandstadion, men det er jo også alle de som jobber på Brandstadion på stadion.

i organisasjonen, i kioskene rundt omkring, i de mange underleverandørene til stadion, som det er jo deres summen av deres avfall, hva kjøpes inn, hva selges, hvordan selges det, hva skjer med avfallet, hvordan legger en til rette for sortering, hvordan legger en til rette for andre typer grønner avfall, dette var jo bare sorteringsdelen av det, men det er selvfølgelig transport, kommer folk seg til stadion ved hjelp av bybane, elsykkel, sparkesykkel eller buss,

eller egen bil, eller flygene inn i fallskjerm fra Ulrikens topp, eller hva det noen måtte være. Og vi dro jo en parallell her,

Det er jo lett å gjøre seg lystig på parallellen mellom en fotballstadion og et sykehus for en måte å tenke på. Det er jo tusenvis av mennesker som vandrer hvileløst rundt i korridorer, setter seg ned på harde plastseter og krysser seg for at alt skal gå bra. Det har de jo til felles, men det har jo også til felles nettopp dette her som jeg var inne på, at et sykehus eller et sykehjem

akkurat som en fotballstadion, er jo et slags økosystem, som er begrepet vi liker å bruke på det her, av ulike typer tjenesteleverandører som sammen skal

legge til rette for, jeg bruker igjen og igjen litt ord å orkestrere, den skal orkestrere tusenvis av mennesker sin adfald der inne, og på sykehuset er det sykepleiere som jobber på avdelinger og leger og kirurger, det er folk som jobber på Narvesen kiosken nede på bakkeplanen i

På Haukeland sykehus, når du kommer inn, det er apoteker, det er de som drifter og legger til rette for parkering i kjelleren. Det er summen av alle disse aktiviteterne som til sammen blir et sykehus, blir et sykehjem, blir en hjemmesykepleietjeneste som også har et kontoret sted, men hvor den meste av aktiviteten skjer i biler rundt omkring, så kjører til ulike hus for å gjennomføre konsultasjoner eller tilby

helsetjenester der ute hvor folk er, og der er jo den transportdimensjonen som selvfølgelig også er der for sykehuset, skal vi sende en taxi for å hente Sveinung Jørgensen til sykehuset, skal det være en... Hvis en helsprekker min virkelig slår til da fortjener jeg... Da er det ikke det taxi, da er det rett i ambulanse.

eller skal du måtte gå til en sentralhub hvor det går en sånn pasientbuss sammen med andre? Nei, ikke med den her da snakker vi hjemmetjenest da snakker vi henting og litt sånn bedøvelse i sårpunktet og vi snakker i hvert fall litt sånn e-helsekonsultasjon hvor du bare viser frem med iPhone hvordan helen ser ut for her trenger vi landets beste eksperter

Og du har flere ting selvfølgelig du ikke trakker, men en stor ting der inne i helse rundt

For eksempel Haukeland sykehus, det er jo både tilknytting til universitetet og høyskolen. Her har du dyktige sykepleiere som tar utdanning og videreutdanning. Her har du ulike former for leger og mange andre vitenskaper som går inn i dette her. Og hva er det disse studentene gjør?

lærer, hva er det de tar med seg inn hva er det de blir dratt inn i når de er ute i praksis hva er det de viderefører så ja, absolutt et økosystem og så da føles jo fotballen litt uviktig oppi det hele og at det er en stretch for å si det på engelsk

mellom sykehusets ekstremt viktige operasjoner og det som ikke er så himla viktig på en fotballbane. Men når det er sagt, så vil du jo ikke få jubel blant fans

i det øyeblikket. Fotballklubben sier at vi rikket ned til Obos-ligene sammen med Vårdrengen, men vi sparte x antall tonn med CO2. Lykke til med opprykket året etter. Ikke sant? På samme måte så kom vi på scenen etter Inger-Katrine Bryne som er

som er da administrerende direktør i HelseVest, helseforetak her på Vestlandet. Og hun viste frem, hvis jeg husker tallet rett, skyt meg det hvis jeg husker feil, så skulle HelseVest kutte 40% av sine CO2-utslipp innen 2030, tror jeg det var. Eller kanskje 2035, det var en av de to.

Det blir jo litt sånn samme greia der, ikke sant? Vi overpresterte på CO2-kuttet i perioden 2024-2027, men dessverre så økte infeksjonsforekomsten eller reinleggelsesprosenten av pasienter som vi skrev ut, eller hva det nå enn måtte være da.

så er det noen nøkkel-KPI-er som disse her måltallene her alltid vil bli sett i forhold til, som er sykehusets ekvivalent til OBOS-ligaen. Og dette er jo det som gir bærekraft på en måte så krevende, fordi dette hadde vi, jeg husker, en fryktelig god samtale med eksekutivstudentene våre på forrige samling, liksom sånn, disse...

måtene som mer bærekraft, altså mer bærekraft kan høres så attraktivt ut, men hva er du egentlig villig til å offre? For veldig ofte så vil det jo handle om et eller annet slags form for offer, og i få kontekster blir jo dette tydeligere enn nettopp i helsesektoren, hvor det da dreier seg om liv og død, ja, og i alle fall liv og helse. Hva er det som er viktigste for en helsesektor?

Tenk hvilken kostnad det har å vaske dette seggetøyet. Samle det sammen, frakte det av gårde, vaske det, ta det tilbake igjen. Skal man tillate det på...

Andre ting man bruker er også hvilke og hvorfor krever det flere ansatte å gå tilbake til 70-tallet, og ha mer gjenbruk i helsevesenet, og skal vi som samfunn ta oss råd til det? Vil det kunne konkurrere?

med engangsartikler, vil det være like hygienisk, vil det oppleves like hygienisk, hvordan vil opplevelsen til de som jobber der, pasienter og pårørende, være av den tjenesten som tilbys. Så ja, her er det potensielle kostnader, det er absolutt

et behov for nye praksiser og prosedyrer. Og som vi har sagt mange ganger før, her er det jo ikke bare å dra til biblioteket på et universitetsbibliotek og gå i en gitt hylle og dra fra boka. Hvordan gjør vi dette her ABC? Dette må jo skapes. Dette her er jo da disse lederne, disse medarbeiderne, nødt til å

å sette i system, da er det nødt til å avdekke og erkjenne. Og vi er jo inne i en dobbeltvesentlighetsverden her, hvordan påvirkes disse systemene av det som skjer utenfor, og vice versa, hvordan er det disse systemene påvirker, altså

for å være mer precis i ordbyggen, hvordan helsevesenet påvirker omgivelsene sine. Og ut fra den erkjennelsen der, økonomiske rammevilkår, et krav om kutt, som du sier, på 40 prosent CO2, det høres dramatisk ut. Og flere andre typer krav som kommer i kjølevannet, så kan det jo ligge noen oppsider her. I det øyeblikket blir man litt mer gnien når det gjelder å

bruke ambulanser eller kjøre tomme busser på kryss og tvers eller gjøre andre type ting som har en høy kostnad og kanskje litt for lav verdi så kan det jo hende at en bedre logistikk en mer digitalisering at

at ansatte får bedre data om de pasientene som er der gjennom sensorer. Så ute der jeg gikk og gledet meg til min egen alderdom, når jeg skulle få sånn Tena, ikke Lady, men Tena Man, kanskje, med sensor på. Altså sånn at det faktisk uler inne på et eller annet rom i det øyeblikket Svein og Jørgensen er nødt til å skiftes på, på rom 404. Da stikker jeg over fra rom 406.

Så kan vi hjelpe så. Det blir hyggelig, Lars Jakob. Har de dobbelte rom? De har nok kanskje dobbelte, men jeg vet ikke om de har sånne dobbelte bleier.

når du og jeg skal ligge og se på rom 405 med en sånn dobbelt Tina man, så håper jeg at vi får en sensor. Jeg håper det blir gode data, og jeg håper at dette blir tilgjengelig gjort for de som jobber der, på en sånn måte at man kan drive mer økonomisk og samtidig opprettholde vår velferd der vi ligger på ...

Vi ser på rom 5, nei, 405 måneder. Og du var inne på hvordan disse kravene kommer overfra, og det er jo sånn av typen, det står i direktøret at helseforetaket sa at nå skal vi kutte CO2 så og så mye, men det er klart det finnes enda større sånne, ikke dinosaurer, men sånne... Elefanter? Ja, det står, ja, kan gjerne hvile. Hager, vaner, skimpanser.

Takk for din gjennomgang av diverse fauna. En institusjon, helsedirektoratet, som har en del de skulle ha sagt,

da jeg har jo nylig sendt ut på høring, og jeg tror høringsperioden går frem til 30. juni, et såkalt veikart mot en bærekraftig, lav utslippshelse- og omsorgstjeneste. Og her må vi gi et lite nikk til Christian Amli i BoV, bærekraftsmann, som sendte oss denne her i forkant av at vi skulle på denne konferansen. Og det er jo en veldig interessant lesning, og dette veikartet er jo akkurat som andre sånne

myndighetsinitierte veikart, da er jo det meint å være som en slags oversikt over, ja, det store problemet for det første, og det ligger jo i ordet her lav utslipp, at det er fokus på først og fremst klimakassutslipp. Og det som denne rapporten, som er en sånn 100-ish side

gjør er å si noe om hva slags mål har vi, og så kanskje vel så interessant, hva slags tiltak kan vi se for oss langs hvilke dimensjoner? Og der kommer det inn på en del governance-messige spørsmål som lyttere av denne podcast-serien vil være godt kjent med, altså både bruken av klimabudget og klimaregnskap og styringssystem for dette, hva skal du måle og hvordan skal du sette deg i mål og alt dette. Men her er det jo da seks

hovedkategorier av tiltak, og dette kan jo være litt instruktivt, for dette er jo da helse- og omsorgstjenesten i vi forstand, så det er sykehuset, det er sykehjemmet, det er hjemmesykepleien, det er helsesykepleierene rundt omkring på det som vi pleier å kalle helsesøster, så er det helsebror, og nå er det helsesykepleier, jordmødre og andre som da bidrar med helse- og omsorgstjenester der ute i det ganske land. Og her er det da seks kategorier som blir løftet frem,

Det er den første, som du var inne på i sted, behandling, pleie og forebygging. Og du fortalte oss om disse sekkene med avfall som kommer ut av en operasjon, men det er ikke bare operasjoner, det er konsultasjoner, og det er sår som skal plastres, og bein som skal gipses, og alt det der. Den andre er innkjøp av varer og tjenester. Og dette er jo en evergreen på bærekraftsfeltet, og vi vet at helseforetak har kjøpt inn

teknologi, har du vært inne på saksene i stedet, forbruksmateriell det er liksom alle mulige saks ting, og ikke minst mat det serveres fryktelig mye mat i helsevesenet hvilke innkjøpsmessige grep kan tas det er transport og reise og der har du jo da selvfølgelig både reisende til personell, du har reisende til pasienttransport og sånne type ting, og du har bilparkene med hjemmesykepleier tjenester og andre greier, og busser som går til og fra sykehus og you name it

Det er sirkulær økonomi og avfall. Aldri har vi vært nærmere parallellen mellom fotballstadion og sykehus enn akkurat der, og det er selvfølgelig en stor greie. Når det kjøpes inn mye og det forbrukes mye, da betyr det også at det kommer mye avfall ut, og et interessant spørsmål her er jo hvor mye av det som eventuelt vil

kunne unngås, så kan vi ikke som eventuelt kunne gjenbrukes av de det minste materialet gjenvinnes. Det er bygg og energi, ganske mange bygg i helsesektoren, og ganske mye energi som forbrukes, og så til slutt digitalisering av bruk av IKT, og det var jo kontaktpunktet, Sveinung, på denne konferansen vi var på, at jo her er et stort digitalt skifte på gang, her er et stort bærekraftsskifte på gang, og disse to her

Det var jo en av de aller første episodene av BRK7-tyrserien faktisk. En av de første fem handler jo om sammenhengen mellom det digitale og det grønne skiftet, og det berøres jo også i denne tiltakspakken. Det er sånne ting som e-konsultasjoner som muliggjør at en ikke trenger å reise. Det kan være digitale løsninger for å utnytte bygningsmass smartere, som er jo en strukturelt avfall-

type tiltak, og så videre og så videre. Og når du begynner å bla i dette veikartet her da, og dere finner det på helsedirektoratets nettside, deg som er interessert, så ser en jo sånn at jo, det er mange tiltak der jeg kan gjøre, det er mange grep der jeg kan ta, men fy flate, det er ei skute å snu dette her som ikke er gjort på en gjennomsnitt i et tirsdag. All ære til de som bruker tid på dette, alle de som...

sover på dagtid og går på vakt på kveld, og som passer på oss. De som står der og

gjøre denne viktige jobben dag etter dag etter dag etter dag. Jeg unner jo dem egentlig så mye engangsutstyr de bare trenger. Det er jo vanskelig å sitte på utsiden av et sånt type system og si det at nei, nå må dere endre deres praksis. Samtidig så blir det sånn varme om hjerterota i

når man ser at dette er en sektor som begynner å se seg selv i kortene, til tross for den utrolig viktige jobben som gjøres her, til alle døgnets tider, og ikke alltid veldig godt lønnet, gjerne underbemannet, og absolutt med pasientens helse og velvære i fokus.

Så vi som jobber med bærekraftig business som et utgangspunkt, å se at dette her sprer om seg til andre sektorer, og at det utvikles mer kunnskap, og at dette her blir utfordret, det er jo inspirerende å se det, og det har jo skjedd noe med oss det siste året, Lars Jacob, som egentlig er hemmelig. Og det er jo at vi begynner å bli glad i det offentlige.

Jeg trodde du skulle si at vi begynte å bli eldre, for det var jo dit vi var på vei, men jo, vi er glad i det offentlige, det er vi. Jo, men vi har jo vært veldig tydelige lenge på, og vi er jo fremdeles det, to enkle bedriftsøkonomer, vi er blårusen fra NAH, som plutselig blir tilkalt på konferanser om helse, og så skal vi stå der og prate bærekraft i den sektoren der, og ja, det er jo mange private underleverandører, det er mange private samarbeidsaktører

på kryss og tvers her, men det er jo også en offentlig aktør som er ryggraden i det systemet, sånn som vi har valgt å organisere det i Norge. Og det siste året, det som har vært ekstra spesielt for oss, er jo at vi har blitt involvert i det offentlige i enda større grad med våre kjære...

studenter på dette eksekutivprogrammet på NOH i bærekraft i det offentlige, og det vi har fått innsyn i der...

Blant folk som har departementsbakgrunn og jobber der, og i de nærliggende etatene, også i helsevesenet, så ser vi jo folk som har fått dette her på agendaen, som leter etter et språk, som leter etter modeller som er relevante for dem, og som må forstå sin egen praksis, og som får helt andre rammevilkår og forventninger fra politikere.

og sine ledere igjen, og som skal prøve å iverksette tiltak som er relevante, både for sine egne organisasjoner, men også de tilstøtende organisasjonene som disse offentlige etatene påvirker med sine lover og reguleringer og

forventninger. Så det å for oss å dykke ned i det, og helt konkret nå da, så er vi på vei inn i tredje og avsluttende samling med den gjengen her, og vi har fått lov til å sitte og lese sånn 60-70% utkast til deres avsluttende oppgaver, hvor vi har spurt dem da, ja, hvor er det skoen trykker for dere? Er

Dobbelt vesentlighet relevant for dere i så fall hvordan, både for deres egne organisasjoner og de organisasjonene som dere på ulike måter påvirker og har ansvar for. Hva slags type tiltak er det dere har i deres verktøykasse? De selger ikke snikkers eller tilbyr eller

direkte tjenester til betalende kunder, men de er jo finansiert på andre måter, har andre roller i helheten. Noe av det er det samme, altså noe av det språket og de modellene og den kunnskapen for eksempel om den sirkulære økonomien eller sosial bærekraft og sånne ting, ja, det er jo absolutt overførbart. Og så er det andre ting som må mer oversettes inn i den konteksten, og det har jo våre studenter gjort en

formidabel innsats med gjennom disse oppgavene, gjennom diskusjonene med oss, og det er jo gøy å se da, disse skriveføre folka. Jeg lurer på hvor de fant dem ennå. Det må finnes en egen sånn utdanning for denne gjengen her i bånd. En del samfunnsvitere, men også ulike typer utdanninger, men det er så tydelig at de er så vant til å sitte

å skrive og formulere setning for setning og ting som skal bli stående lenge og som har stor betydning for andre. Å få dem til å kle på seg den undringen som dette her krever for å gå inn og se på sin egen praksis på et nytt blikk, og det å bruke og overføre noen av disse modellene fra kanskje en bedriftspraksis over i en mer offentlig praksis, hvis vi kan bruke så brei uttrykk.

å se hvordan de jobber og hvordan de uttrykker seg og hvordan de utfordrer seg selv og sine egne organisasjoner det har vært en kjempespennende reise og det betyr også at vi da har blitt mer glad i det offentlige og vi kommer til å slite litt fremover når vi skal på en måte si hva vi driver med for det er jo ikke bare bærekraftig business vi har jo prøvd oss under vei her og sagt at bærekraftig business er det offentlighetsbusiness

altså den der bærekraft er det offentlige business, altså sånn det må også opp på agendaen i forsvaret som vi har snakket om i dag, det må opp på agendaen i helse, det må opp på agendaen i utdanning, det må opp på agendaen også på disse viktige fellesskapsområdene som er samfunnskritiske og hvor man i seg selv gjerne har gjort noe som er bærekraftig, altså man hjelper folk til bedre helse, man forsvarer landet sitt, man

Man utdanner barn og ungdom. Det er jo sånn, det er sånn essensielle oppgaver i et samfunn. Men som vi skjønner nå, nå når bærekraftsproblemene har blitt så store og kravene deretter, ja, så må også denne sektoren tilpasse seg det og se på sin...

virksomhetene, sine egne organisasjoner og endre seg. Og derfor er det jo så oppløftende nettopp det du er inne på, at det er så dyktige fagfolk der ute som jobber med, når noen lager et sånt veikarta, ja, så sitter det noen ved rattet der og faktisk gjør den jobben, og vi får ta det i anonymisert form her, men vi har jo en oppgave da i bunken av sånn strålende oppgaveutkast som ligger der i dette eksekutivprogrammet for bærekraftige og offentlige, hvor det er to personer som har ansvar

i hver sin region av landet for bærekraft i helsesektoren, og jeg satt og leste med veldig stor interesse, ikke minst i lyset av at jeg og du skulle på scenen og snakke om dette her, så kikket jeg på det som da jeg hadde skrevet om bærekraft i spesialisthelsetjenesten, og det er jo interessant å se, som du var inne på, jo, der finnes det en vesentlighetsanalyse for spesialisthelsetjenesten. Hva er det som er de vesentlige formålene? Det er ikke bare langs miljømessige

dimensjoner, men også sosiale. Det er jo det som kan være litt sånn

På den ene siden er det jo nødvendig, på den andre siden er det jo også litt farlig med slike veikart, at da gjerne kan ta for seg en dimensjon, og det er jo åpenbart sånn at klimagassutslipp er en veldig, veldig stor og kanskje den største bærekraftsdimensjonen i denne sektoren, men så er det så mange andre ting også. Men der jobber jo disse eksekutivstudentene her med spørsmålet om dobbeltvesenhet som du er inne på, og på den ene siden hvordan for eksempel gjennom innkjøp, som er en av tingene jeg kommer inn på,

fotavtrykket til helsesektoren er betydelige. Dette med anstendig arbeid, plutselig ser helseforetakene må svare for en åpenhetslov som vi har diskutert mange ganger i denne serien. På forrige samling med disse eksekutivstudentene hadde vi tidligere gjest Kristel Tonstad fra

OECD er kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv til å snakke om nettopp åpenhetsloven i et offentlig sektorperspektiv. Men så snakker det jo også om, for alt det vi har vært inne på her nå er jo dette utprøver igjen, innsider utperspektivet i en dobbeltvesenhet forstand. Altså med andre ord, hva er fotavtrykket av helsevesenet på miljøet der ute? Men så er jo også disse eksekutivstudentene våre da inne på ja, igjen må jeg prøve å

en andre gang, utside innperspektiv altså hvordan miljømessige utviklingstrekt er ute påvirket disse organisasjonene og der er jo det eksempel da på utfordringer knyttet til flom som har hatt vannpåvirkning på sykehus bygg og så videre og da er vi jo igjen tilbake på dette beredskaps spørsmålet, hvordan sørge for i en verden som blir varmere våtere og villere, at

et helsevesen også kan fungere når det er ekstremvær. Hva skjer ved store vannmengder? Hva skjer når naturen slår tilbake igjen? Så liksom problemet er jo på et vis...

enda større, enda mer omfattende enn det som bare dette veikartet som er ille nok tegner opp, for det tegner jo bare opp en CO2-verden, men så er det i tillegg alle disse andre miljømessige dimensjonene og sosiale dimensjonene, både i et innsidig ut og i et utsidig inn perspektiv. Så vi må vel være glad for, Sveinung, at helsesektoren kaller inn 650-700 mennesker til en konferansesal

all hands on deck hvordan skal vi snu denne skuta her for det er jo litt av en jobb som skal gjøres samtidig som en skal redde liv ta imot babyer, pleie eldre løse alle disse helse- og omsorgsrelaterte utfordringene hver eneste dag, skifte dekka på bilen mens bilen fortsatt er i bevegelse som vel er bildet vi har brukt på dette noen ganger det kommer ikke til å bli lett etter for denne sektoren heller

Det som hadde vært vanskelig nok, det er jo å lage normative teorier om dette her. Apropos forrige episode. Det å sette seg ned og lage sånne ideelle veikart. Og her lages det jo veikart, men de er jo ikke ideelle i den forstand. De går inn og ser hvor er problemene nå, og hva er det som må til. Samtidig så må det jo gå opp

Man må gå opp disse stiene. Man er jo nødt til å forsøke å endre atferden gren etter gren etter gren av dette store helsetreet. Og man må teste, og man må lære, og man må møtes på tvers. Man må bruke penger på det. Man må måle, man må rapportere på dette her.

Det kreves en god eier fra den delen av departementet på helsesiden som skjønner hvilke problemer som skal løses, som skjønner hvor det må gjøres investeringer, som kan se at her er det noen muligheter til å kutte kostnader, digitalisere tjenester som hver dag ikke er digitalisert.

Så det er et stort innovasjonsbløft som skal til. Jeg tror vi, ja, det er ufarlig å si det, men jeg tror vi ser bare starten på det. Jeg tror dette her kommer til å komme inn for fulle mugger i denne sektoren for

som vi innledet med, denne filmen som har blitt laget, hvor det ligger en Maria i midten, som har plukket ut alle de engangsartiklene rundt seg bare på én operasjon, så skjønner man at det der

Disse operasjonene er liv og død, og det er god helse. Herdsbrekket min krever mer enn et plaster. Her kreves det stor innsats for å få en forbedring. Samtidig er det en grense for

men vi har fått noen sannheter. Det er sånn vi gjør det nå. Det er sånn operasjoner skjer, det er sånn transport i den sektoren skjer, det er sånn vi gjør det hos oss. Men her må det snus steiner, både store og små, og det må lages normative kart, altså normative modeller for hvordan dette her kan gå til, og så må de...

utfylles med mer deskriptive teorier om hva som faktisk er mulig og hvordan dette skal gjøres fremover. Så det blir spennende å følge med på. Så kanskje i fremtiden, Sveinung, så må du leve med at når helen din sprekker på tennistrening, så sender deg kun ambulanse bort fra sykehuset innlandet, og det er sluttet å sende med krisesykologer som i tillegg skal bearbeide alt rundt. Jeg gruer meg til den fremtiden.

Brave new world.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Takk for at du så på!