‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/11/2025

#JP180: Sparing, normer og omsorg for vårt fremtidige selv

Podkasten diskuterer sparing, investering og normer rundt økonomisk atferd. Gjennom felteksperimenter undersøker de hvordan deskriptive og injunktive normer påvirker pensjonssparing. De finner at deskriptive normer (hva andre gjør) er mest effektive for å få folk til å spare mer, mens injunktive normer (hva folk burde gjøre) er bedre for å øke interessen.

00:03

Podcasten diskuterer balansen mellom sparing og investering, samt hvordan våre valg i dag påvirker både personlig helse og fremtidens bærekraft.

15:03

Sparing har makroøkonomiske konsekvenser, og det finnes et optimalt nivå for individuell sparing som er viktig å vurdere.

19:23

Podcasten diskuterer sparevaner og et felteksperiment om pensjonssparing med eksperter på finans og markedsføring.

22:47

Hvordan få folk til å begynne å spare når belønningene først vises etter lang tid?

26:23

Diskusjonen om sosiale normer og deres rolle i pensjonssparing retter søkelyset mot økonomiske og kulturelle forskjeller i Norge.

Transkript

Nevnt i episoden

Lars Jacob

En av deltakerne i podkasten, sannsynligvis en økonom

Sveinung Jørgensen

En av deltakerne i podkasten, sannsynligvis en økonom

Trond Øskeland

Nevnes som ledende forsker på personlig økonomi

Vinbaren i Kajgaten

En bar hvor Lars Jacob bruker penger

Aksjesparekonto

En type sparekonto nevnt i diskusjonen

Journal of Business Research

Et tidsskrift hvor en forskningsartikkel er publisert

Skandia-banken / S-banken

En bank hvor et felteksperiment ble utført

Francisco Santos

En portugisisk finansforsker som deltok i studien

Helge Thorbjørnsen

Professor i markedsføring, kommende rektor på NHH

Halger Sjåstad

Psykolog med doktorgrad fra M&H

NHH (Norges Handelshøyskole)

En handelshøyskole nevnt i sammenheng med professorer og studier

Mikael Dahlén

Medforfatter av en bok om tid

Gubberhansdalen Energi

Et energiselskap nevnt i en anekdote

Erik S. Vinter

Tidligere ordfører i Ringebu

Kvitfjell

Et sted nevnt i en anekdote

Ringebu

En kommune nevnt i en anekdote

Lindhammer

Et sted nevnt i en anekdote

SSB (Statistisk sentralbyrå)

Statistisk institusjon nevnt som kilde til data

Jareth Bin Martusa

Forsker fra Bangladesh som bidro til studien

Save More Tomorrow

En spareplan nevnt i diskusjonen

Richard Thaler

En økonom kjent for sitt arbeid med adferdsekonomi

Nudge

En bok om adferdsekonomi

Tori Jonsen

En kollega nevnt i en anekdote

Uber

Et eksempel brukt for å illustrere en poeng

Brandstadion

Et sted hvor eksperimenter utføres

Deltakere

Guest

Lars Jacob

Host

Sveinung Jørgensen

Poeng

Rundt omkring i etasjene her så har jo jeg og du mange irriterende flinke kollegaer til som Jeg har tenkt veldig lenge på sin langsiktige finansielle helse, og det er vel ikke det som har preget livet mitt aller mest.

Et selvironisk og treffende poeng om hvor lett det er å fokusere på andres, men ikke egne, finansielle valg.

Det å trene som tredjevåring, det er å investere i egen alderdom

En god metafor for langsiktig investering i egen helse.

Vi blir jo veldig lett økonomisk pietistiske avsett i dag for å investere i en økonomisk fremtid. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men jeg bare lurer på om det er det eneste viktige.

Et tankevekkende poeng om balansen mellom økonomisk planlegging og å nyte livet her og nå.

Neste generasjonen skal ha noe som er like bra eller bedre enn det den forrige generasjonen da tok over

Et viktig poeng om bærekraftig forvaltning av ressurser for fremtidige generasjoner.

Påstander

Injunktive normer (det du bør gjøre) er mer effektive for å tiltrekke folks oppmerksomhet til pensjonssparing, mens deskriptive normer (det andre gjør) er mer effektive for å få folk til å faktisk spare.

Dette er en hovedkonklusjon fra studien som presenteres i podcasten.

Å appellere til nåtidens omtanke for fremtidig jeg er mer effektivt enn å fokusere på fremtidige handlinger.

Denne påstanden går imot konklusjonen fra Richard Thaler sin Save More Tomorrow-plan.

Spareviljen i regionen Indre Oslofjord er kanskje sterkere enn i andre regioner.

Dette er en hypotese basert på et begrenset antall observasjoner og uten tilgang på data.

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Lars Jakob, hva slags sparetype er du?

spar meg, vil jeg nesten sagt det er en eller annen sånn gammelt uttrykk som jeg ikke klarer å påstå noe med skomakerns barn som går uten sko eller et eller annet i den retningen der og det er jo av og til litt sånn vondt for sånne som jeg og deg ja nå skal jeg ikke snakke for deg, jeg skal bare snakke for meg selv å liksom være utdannet økonom med alt for mange års økonomiutdannelse og praksis og så liksom kikke seg selv i speilet som økonomisk dyr da

og finne ut at langt flinkere til å legge igjen penger i barn på vår kjære vinbar i Kajgaten enn jeg er til å putte inn på denne aksjesparekontoen som er opprettet alt for sent i livet. For virkeligheten er jo den at rundt omkring i etasjene her så har jo jeg og du mange irriterende flinke kollegaer til som

Jeg har tenkt veldig lenge på sin langsiktige finansielle helse, og det er vel ikke det som har preget livet mitt aller mest. Selv om jeg riktig nok har hatt litt flaks i å putte litt penger i hus på et tidspunkt da, som er økt i pris. Men det skylder ikke på min finansielle kompetanse, det skylder jeg bare på behovet for å ta kover her hodet.

Det er lett å begynne å snakke om penger da, da man snakker om sparing, og det er jo naturlig, sparing det handler jo om økonomi. Du lurte på meg en sånn hoarder, som aldri kastet et tidligere utgave av...

og så dro du kjapt på vinbarn, og så er det jo fristende å vri litt på sparebegrep, og ikke bare tenke på økonomisk fremtid og hva man investerer i dag, for du er jo en sparetype, vil jeg si, på trening for eksempel. Jeg leste jo for litt siden nå at det å trene som tredjevåring, det er å investere i egen alderdom,

Så det er jo en sånn form for sparing på en måte der også, men i det hele tatt, hva er det man bruker i dag, hva er det man gjør i dag kontra i dag, og hva er det man gjør med tanke på fremtiden. Og når jeg prøver å vri litt på det, så tenker jeg liksom,

Når du da drar på vindbarn med gode venner, eller trener, og gjør ting som både gjør deg glad i dag, så har det en konsekvens for livet nå, og livet i fremtiden. Hvis du hadde vært en som ikke brukte tid og penger på...

i dag, eller jeg har tid på å trene penger på å ha det bra, lage gode sosiale treffpunkter med venner og meningsmotstandere i ulike settinger for å diskutere og lære. Vi blir jo veldig lett økonomisk pietistiske avsett i dag for å investere i en økonomisk

fremtid. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men jeg bare lurer på om det er det eneste viktige. Jeg liker tanken din. Hele bærekraftsproblemet er jo et, eller det er ikke bare et fremtidsproblem, altså det er jo i veldig utstrakt grad også et akkurat noe problem, men en stor del av bærekraft handler jo om hvordan forvalter vi ressurser for

både vårt fremtidige jeg, men også for alle disse fremtidige mennesker som faktisk ikke er her enda, men som skal komme og leve her for å oppleve at vi er sett oss. Men hele denne ideen om et ansvar du har, eller drit i ansvar, det er ikke poeng, men det å forestille seg at du har et fremtidig

selv, som skal bære konsekvensene av valget du tar i dag. Den synes jeg er veldig interessant, også i et helt egoistisk perspektiv, når du ser borti for bærekraft, når du ser borti for de større greiene, men bare sånn, akkurat som du sier, jeg trener i dag for å slippe å ha dårlig helse og være en slappfisk når jeg er 80, liksom. Jeg spiser sunt i dag for å slippe å, whatever. Alle de tingene der som ikke er strikt økonomiske, men som handler om et slags forhold til en fremtidig versjon av deg selv

som kunne tenke seg å komme tilbake og slå deg i ansiktet med en kald fisk. Men du som er ekspert på sparing, og det skal vi komme inn på etter hvert, med sånn sparing kontra investering. Sparing høres så defensivt ut, mens investering høres jo veldig sånn der offensivt og fremtidsrettet ut. Begge to er jo fremtidsrettet, men er du en investerer, Lars Jacob, eller er du en sparer, eller er du ingen av delene?

Ja, altså, dette der er jo interessant, og dette går litt over min sånn finansøkonomiske paygrade, liksom, men jeg kan jo prøve mer da, for det er klart at

Nå skulle vi hatt vår gode venn Trondøskland her, som er jo ledende forskeren i landet på alt som handler om personlig økonomi og den slags, og mye mer enn det, men også det. Men den forskjellen på tanken om å spare, som kanskje føles litt mer som ekkoordene som tar med seg nøttene inn i

rede eller hvor enn ekkoen bor. Fordi du må ha noen nøttet designer, liksom. Kontra å investere i det som du sa, ligger jo dine tankene om at du plasserer penger et sted. Det gjør du jo med disse nøttene også, ikke sant? Du plasserer dem et sted. Men du plasserer dem aktivt et sted med tanken om at de skal øke i verdi. Og det er klart, sånn historisk, hvis vi ser på sparekontoene våre, så er jo ikke det som står på min sparekonto, sånn helt vanlig høyrentekonto eller whatever i banken, det er

Det har jo ikke økt noe, så det kan ikke jeg kalle for en investering. De pengene jeg putter der, de bare står med, fordi jeg tenker at jeg skal bruke det til å betale en skattesmell neste år, eller et eller annet i den duren. Mens pengene som står på aksjesparekontoen, ja, det er vel kanskje mer i investeringskategorien. Altså, skjønner jeg at det trenger glidende overgang, altså. Men jeg synes det er et relevant...

spørsmål du bringer opp, ikke fordi det liksom er definitorisk viktig om noe er sparing eller investering, men fordi det betyr noe om liksom narrativet overfor oss som folk. Altså, har du lyst til å spare Sveinung Jørgensen? Har du lyst til å investere Sveinung Jørgensen? Det kan jo bety noe for hvordan vi agerer da. Jeg vil jo påstå da i et historisk sett...

Når man levde på denne planeten en god stund, sett en stadig økning i husmarkedet, og det å gå inn og si at vi tar sjansen, vi tar opp et lån, vi kjøper et hus som ikke bare gir hus over hodet,

Nei. Jo, bestrekt at det er et hus overordnet. Man tar beste parten av alt inntatt guld. Og så underveis så gjør man opppussing. Står med spade og graver rundt en hel kjelle for å

drenere og ikke minst. Men nå har jeg malingsflekker over. I hvert fall alle fingrene jeg har. Slikt liker jeg. Men tenker jeg på det som en investering? Ja, men virkelig ikke tenkt på det som sparing på en måte, men det er jo en investering i det. Altså sånn er det ved å ta en sjans, gå inn i et marked, kjøpe litt over evne, pusse opp

bruke egne timer, våge å ta opp et lån for å investere, men jeg vil jo innrømme at jeg ikke tenker på det nødvendigvis som sånn sparing. Sparing høres jo mer ut som det er ekordene, eller de som putter penger i madrassen på en høyrentekonto med litt mer rente for å tenke langsiktig og klokt, så tenker jeg kanskje at du skal være litt snillere mot deg selv og tenke at jo, jeg har spart gjennom å faktisk investere. Og så er det klart at

igjen etter å få skille på sparing og investering. Det handler om det som du var nettopp, jeg tror du sa risiko nå nettopp, eller var det bare hjernen min som hallucinerte kanskje. I alle fall, det er jo en vesentlig forskjell på ting du gjør som har risiko. Ting som har avkastning, det har også alltid risiko. Det finnes ingen gratis veier til

Det er ikke sånn at hvis du putter pengene i madrassen, så plutselig kommer du igjen neste dag og så er det mye mer penger der. Og har du fått stor avkastning på noe, så er det som regel, for du har tatt

i alle fall en viss grad av risiko. Og så er jo dette med eiendom litt interessant, for det har jo levert over evne for folk av vår generasjon, og ikke minst de som er litt eldre enn oss, uten at det nødvendigvis har vært så stor nedsiderisiko her til lands på det, fordi en har ikke tillatt at boligprisene skal falle. Så derfor har jo bolig på en måte blitt en investering, og det er blitt vanligere å kjøpe en andre bolig som du leier ut, som kanskje barna dine skal ta over. Og jeg synes også at jeg hører oftere og oftere

enn jeg gjorde før, når folk skal kjøpe seg hus, som er jo et hjem, det er der de skal bo, så hører du ofte her og ofte her sånn, ja, men er dette en god investering? Kan vi forvente at dine boligen vil komme til å stige like mye som andre boliger vil komme til å stige? Og der kjenner jeg at da melder jeg meg ut, altså. Da er jeg litt mer sånn

Et hus kjøper ikke for at det skal stige i verdi. Det er en veldig velkommen effekt at det gjør det. Og jeg har vært heldig med flere hus som har hatt den egenskapen over tid. Men jeg har liksom aldri hatt investeringstanken rundt. Det er kanskje jeg har hatt litt investeringstanken rundt. Det er mer sånn som du sier at «Ok, nå skal du gjøre en opphusing som koster 300 000, 500 000, 1 million, whatever».

vil det betale seg sånn krone for krone hvis du tenker at du skal selge ditt hus på noen tidspunkt eller blir det liksom sånn nå bruker du en million på den opplysningen så får du igjen 300 000 på salgsprisen av det da kan jeg kanskje ha litt mer det mindsetet rundt det da men det er jo interessant disse ulike aktive av klassen og hvordan vi forholder oss til deg og noen har et relativt sett

mer kallet emosjonelt forhold til en bolig som jeg skal bo i, mens andre har jo helt sånn, det kunne like gjerne vært en aksje som tilfeldigvis har rett over om. Men i bunn og grunn så

Det handler jo om det vi snakker om her, altså sparing om å fornekte seg noe i dag for å få igjen noe i fremtiden. Og der er jo en veldig konkret lenke til bærekraft. Altså sånn, hvordan forvalter vi i dag det...

vi eller andre skal ha i morgen. Vi har jo snakket om det før, det å etterlate seg leirplassen finere enn det den var da du kom, eller i hvert fall like god som før, liksom scouts honor på dette her, sånn tradisjonell rundt gårdsdrift i Norge og sikkert veldig, veldig mange andre steder også. Neste generasjonen skal ha noe som er

like bra eller bedre enn det den forrige generasjonen da tok over, og da gjør man en del grep i dag, og fornekter seg kanskje forbruk, og prøver å gjøre kloke valg, kallet investeringer, slik at noen kan vokse, at man kan gå fra to kur til fire kur, og kjøpe maskiner som kan brukes over tid, ikke sant? Så vi er jo inne på noe i det samme landskapet, og den reelle bærekraften her er

bærekraft, så er jo vi kollektivt sett avhengig av at mange nok av oss setter av noe av dagens forbruk til

til fremtiden for å investere og få ting til å vokse samtidig som den investeringen ikke må skje på en sånn måte at den investerer penger i aktiviteter virksomheter som ødelegger mer enn den skaper av verdi men jeg spør deg innledningsvis hvordan er du som sparer så tenker vi da på hvor flink er man til å

bruke en andel av lønn og annen kontantstrøm, sette av litt og litt over tid og tenke seg 20-30 år tid framover. Typisk kalt for pensjonstid. Og

Du og dere har jo gjort en diger studie på dette her over flere år, og nylig fått en publisering på det. Ja, det er helt rett. Jeg skal dra deg dit, jeg bare har lyst til å hive en liten fotnote til det du sa. Fordi at...

Det er jo riktig som du sier at her er en risiko for at vi sparer for lite, og så er ikke vi rustet for fremtiden. Det er der vi er vant til, mindsetet vårt. Og det er en litt sånn kallet egoistisk tankegang da. Altså Sveinong anno 2025, jeg har lyst til at Sveinong anno 2045 etter han er sluttet i arbeidslivet skal fortsatt ha lov til å nei det er du kanskje ikke innledd til, jeg sa 2065 da.

skal fortsatt ha penger å leve for. Den der er jo litt sånn, kaller den egoistiske delen. Men så er det også en sånn samfunnsmessig del av det. At samfunn har gått av at folk er

finansielt robuste på et vis da, for det handler om i hvor stor grad er du nødt til å ta vare på deg hvis ting går skjeis. Hvis plutselig veldig mange ikke har spart og så skjer det en finanskrise eller et eller annet, så da må plutselig sikkerhetsnett steppe inn da, hvis det er et slikt land hvor en har det sånn. Men jeg har bare lyst til å knytte en liten kommentar til det, og det er jo ikke alle sted hvor

undersparing er hovedproblemet. Altså, der er jo konteksten også hvor oversparing kan være et problem. Og uten at jeg skal på ingen måte påberope meg å være en ekspert på Asia, men det er vel flere asiatiske økonomier, både Kina og Japan for eksempel, hvor

hvor folk har valgt å spare veldig mye, og en effekt av det, den kallet kulturelle preferansen for å spare, det er jo at da blir både forbruk og investering lavere. Og spesielt hvis det er sparing i trygge, litt sånn i madrassen, eller på høyrentekontoen. Og det kan jo da i et økonomisk vekstperspektiv være viktig.

negativt igjen. Jeg tror vi har nevnt flere ganger i denne serien her, en gang vi hadde en finansminister som går fra venstre siden av politikken som gikk ut og sa at nå må alle gå ut og handle i butikkene for å få økonomien i gang igjen. Og den effekten der mellom

hva er det jeg og du velger å gjøre individuelt med de pengene vi får inn på konto hver måned? Putter vi det bare i madrassen eller går vi ut og handler? Det får jo makroekonomiske konsekvenser, ikke sant? Summen av alle sin sparing. Så det betyr at

Det er så lett å tenke at sparing er bare bra, og jo mer du sparer, jo bedre. Men de som driver med sånt vil vel si at her er et eller annet sånt kalt optimalt nivå av sparing. Optimalt nivå, ikke detaljert optimalt, men her er en zone hvor en kanskje bør være i. Men en ønsker ikke at folk skal spare så fryktelig mye mindre enn det, men en ønsker kanskje heller ikke at folk nødvendigvis skal spare veldig mye mer enn det. Så det er jo en sånn interessant sidediskusjon. Og akkurat det står jo det faktisk litt om i introen til dette podcastet.

Den artikkelen som du henviser til, som vi nylig fikk akseptert i tidsskriften Journal of Business Research, og dette er jo en av de få forskningsartiklene, Sveinung, som jeg har publisert, hvor du ikke er med i forfatterteamet, og det er veldig uvanlig. Det skjer bare en gang hvert jubelår, og det som du forteller er jubelår. Hahaha!

2025, jubelåret. Triste, triste år. Men det som det ofte er... Nå skal jeg innrømme noe som er litt mørkremelig etter her. Det betyr som regel at det egentlig er et gammelt prosjekt. Fordi at på den tiden før du hadde blitt fulltidsmenneske her på NO, da hadde jeg mer sånne...

flings på å si, skal vi ikke si det. Prosjekt som foregikk her i Bergen, og hvor vi jobbet litt i hver vår retning parallelt med alt det som vi holdt på med sammen. Og dette her er jo faktisk, tross for at artikkelen har blitt publisert nå i februar 2025, så er det jo et prosjekt som startet for pinlig mange år siden. Eller som noen sa, hvis du har lyst til å

bygge en fantastisk by så etablerer et universitet og venter 200 år. Og dette er vel omtrent 150 år siden. Du og Trond Øskeland, og dere har jo publisert tidligere på delen av dette prosjektet,

i management science tilbake i sånn type 2015. Og det, på kontoret ditt så har du sånn FIBE Award fra, og det er vel sånn 2011-2012. Ja, yes. Som

for en sånn bedriftsøkonomisk konferanse som pleide å være på NHH hvert år, og der husker jeg dere fikk da, og det var tre år før den ble publisert, men på grunn av det arbeidet dere gjorde, og vi snakker jo ofte om de eksperimentene vi gjør, og mange som vet at vi driver med

eksperimenter hos Vinnvånd og Pole, og i samarbeid med dem, vi driver eksperimenter på Brandstadion, vi har drevet mange andre typer eksperimenter sammen med blant annet Siv Skar, på tillit og på kjønn og sånne ting. Men du og Trond Døskeland, som du nevnte her, dere var jo tidlig ute, og dette her var jo en tid i livet hvor dere...

Det var et eksperiment å leve, for dere så jo knapt. Dere hadde jo små barn. Jeg tror du på den tiden der så jobbet du i ca. 20-30% stilling. Du fikk betalt 100, men det var ikke mye våken arbeidstid, husker jeg, i årene der. Men da begynte du og Trond å jobbe sammen med en bank i Bergen. Kan ikke du dra litt linjer tilbake?

En veldig kort backdrop er at det var vel omtrent fra år 2010, så skulle Skandia-banken, som den heter den gangen, S-banken,

lansere et sånt markingssystem for grønne investeringer med sånne grønne blad og røde varseltrekant på aksjefondene sine og da ble jeg og Trond med å gjemte oss inn i nettbanken og kjørte et sånt felteksperiment som du sier for å teste hvilke typer grep som kunne fungere for å

få kunder til å både klikke på og forhåpentligvis også velge sånne grønne fond. Så det arbeidet fikk mye oppmerksomhet i de årene der, også internasjonalt, og ble publisert i 2015, som du sa. Og dette prosjektet her var jo da en spin-off av det, fordi S-Banken fikk jo, eller Skandia-Banken da,

For å gjøre det sånn datidsriktig. Hadde lyst på mer samarbeid, og det som jeg holdt på med den gangen der, det var jo pensjonssparing. Og mer spesifikt, så hadde jeg lansert en sånn pensjonskalkulator, for at sånne som jeg og deg som er litt sløve på å spare, skulle kunne gå inn og se

hva burde jeg spare egentlig? Hvordan tenker jeg rundt? Burde jeg spare 100 kroner om ånden, 200 kroner om ånden, 1000, 5000, liksom jeg aner ikke. Og liksom hvordan hjelper folk i gang med det der? Og da fikk vi jo lyst til igjen å kjøre et sånt felteksperiment hjemme hos inn i banken og gjøre det, og vi fikk med oss en kollega her på NOH som heter Francisco Santos, en portugisisk finansforsker som ble med. Og så er det jo enten en sånn great minds think alike, eller

sløve hjerne er like uoriginale. Du kan velge den hypotesen du vil. Fordi på samme tid så var det to kollegaer av oss, Helge Thor Bjørnsen som er professor i markedsføring og nå blir ny rektor på NHH fra sommeren av. Jeg har alltid likt han veldig godt.

Hvis du hører på Helge Torbjørn, så har jeg alltid hatt veldig tro på deg og det du gjør. Jeg støtter veldig at du blir vår rektor.

og spøk til side, så er vi jo veldig glad for det. Gratulerer med den jobben, Helge Thorbjørnsen, og gratulerer med en ny bok som er ute nå på tid. Den har fått mye oppmerksomhet også, som sagt. Du er den mest intelligente mennesken her. Ja, og så vakker. Og hvis du hører på, Helge, så trenger vi at du kommer tilbake til Berghards eventyr, for som erfarne lyttere vet, så har Helge vært her før og snakket med

med oss den gangen han går ut boka si om tallskalle og hvordan talla påvirker oss og om lykke

og mer, men nå har han altså gitt ut i noen boker som handler om tid, og det er faktisk relevant for det vi snakker om i dag, fordi han har skrevet en bok sammen med Mikael Dahlén om det og det må vi få Helge inn her til å snakke med oss om før han skal bare løpe rundt i rektorkappet og spise kake og klippe sånne tau og greier. Og det er jo en av de beste episodene vi har allerede hatt, og med det så håper jeg at vi slipper å komme på rektorskontoret i hele 2025. Å fy faen

Men du nevnte Helge Thurgunsen, var flere med på den studien? Ja, for den gangen da, når dette her skjedde, så hadde Helge en ung stipendiat som nå er blitt en dreven professor som heter Halger Sjåstad, som er psykolog med en doktorgrad her fra M&H. Og de hadde da samtidig tenkt at de hadde lyst til å kjøre et felteksperiment på pensjonssparing, men de hadde en litt annen vrit.

Det vi hadde til felles, alle fem, det var jo at vi var interessert i hvordan normer påvirket sparing, altså hvordan blir du påvirket av andre og andres forstilling om hva du burde gjøre, det er jo det normer handler om.

Det var vi alle sammen opptatt av, så det var det som forente dette. Mens det jeg og Trond og Francisco lurte på, det var sånn ulike typer normer. Det finnes ulike måter å frame en norm for å forsøke å få folk til å gjøre det.

gjør noe som er ønskelig. Mens det som Helge og Halger treffet nok den gangen var opptatt av, det er jo det som Helges nye bok handler om, nemlig tidsperspektivet. Altså om normen er fokusert på det du gjør i dag, ditt nåværende jeg, eller om man er mer fokusert på fremtidsinnrammingen av dette. Og det er klart pensjonssparing er jo utpreget fremtidsorientert. Det er jo kanskje noe av det som gjør det så

på en måte lite lystbetont å begynne å spare. Yes, hvis jeg tar 5 000 eller 2 000 kroner ut av lønnslippen min denne måneden og setter det inn på den aksjesparekontoen, så kommer jeg til å ha det litt bedre enn jeg er 77. Det er jo en litt vanskelig sell i utgangspunktet, og derfor blir det et tidsdimensjon i det.

hvordan får folk til å gjøre ting i dag når den positive effekten av det som en skal forvente først vil vise seg om lang, lang tid. Dette er et lite sidespor, Lars Jakob, men det handler om normer, og du snakker jo på en veldig spesiell måte, og da tenker jeg mest dialekten din. Du kommer jo fra et område i Norge,

som jeg opplever folk derfra snakker om seg selv på den måten, og folk fra andre deler av Norge snakker om dere. På den måten jeg husker Erik S. Vinter, han ble det være ordfører i Ringebu i perioden før det

svært berømte OL-et på Lindhammer og omveien. Jeg begynte først å følge politikken i Ringebu litt senere, så jeg husker ikke at den tiden der er. Nei, utrolig. Jeg vil kalle det en fet type, godt voksen da. Og jeg hadde han som gjest, husker jeg, på høyskolen i Inlandet på innovasjonsstudiet der, som foreleser, og vi diskuterte

Og han var jo kjent av fordi han ikke gadd å vente på tilatelse til å hugge skaven opp i fjellstene der hvor det da ble kvitfjell. Han fikk satt i gang noen maskiner der og sa her kan det være en utfordreløype.

Og senere, når jeg hadde han på besøk, da tror jeg han var direktør for Gubberhansdalen Energi. Han hadde en karriere der etterpå. Han er sikkert aktiv i disse dager også, men jeg husker han sa at hadde han hatt to millioner, som han sa, så hadde han ansatt en sundmøring. Nei.

Ja, men han sa det sånn her i Gubberhansdalen, så sa han at jeg trenger noen, jeg vet ikke om han brukte ordet doer, men noen som kan gjøre noe. Så det var både den der aktivitetsdelen av det, og vi har jo snakket om finne, gir og propell i tidligere episoder, altså disse her doerne ute på sånne forblåste knauser ute i havgap.

Så hva for at du skal drive med det der ute? Du må jo bare gønne på. Men jeg er litt nysgjerrig på det. Hva slags type normer er det der? Hvis man skal ta det for gitt da, og si at det er sant at det ikke bare er en misoppfatning, men at det faktisk er folk fra denne regionen i Norge, det er doers, men det er også folk som vil ha igjen noe hvis de bruker en krone på det. De sparer og de investerer. Er det den type normer dere oppfatter

opptatt av, eller kan man forstå det på den måten der, eller andre type normer som bestemmer om man sparer eller ikke? Ja, du kan jo det, og det berører jo det, men det er klart at det som du snakker om her er jo på en måte kulturelle normer, som er litt sånn som det jeg var inne på i sted med Kina og Japan kontra nær sagt...

det kan være ulike europeiske lander for eksempel som er lavere sparerater for eksempel at du har en kollektiv kulturell preferanse for noe sånt som sparing og dette blir jo en slags regional versjon av det og uten at jeg noensinne er sett på data for det så kan jeg nok levende forestille meg at

at spareviljen i regionen som jeg ble født og oppvokst i, kanskje er sterkere enn i andre regioner. Det vet jeg ikke, men det er jo den norske skottene, det er jo noen karikaturer av den sudmørske greia. Men det er jo ikke tvil om at det er en sånn økonomisk... Hva var det noen som sa til meg i går?

Jeg satt og snakket med en kare om restaurankekonomien i går, og så sa han at restauranter som er natige, som passer på at de ikke bruker mer enn de burde, men likevel klarer å komme med et bra tilbud. Nati er et positivt bergensk term. Ja, det er vel et sånt bergensk term. Som er positivt? Ja, om det er positivt eller negativt. Spørs jo hva slags utfall du vil kunne si det som en sånn

noen vil vel tenke på det som en positiv egenskap. Det er jo litt sånn som sølvmøringen. Er det positivt at sølvmøringen er forsiktig med penger, eller er det en virtue, eller er det en flaw? Det kan en jo diskutere verdimessig. Men vet du

Vet du om spareraten er høyere i den delen av Norge? Jeg aner faktisk ikke, men det vil ikke overraske meg om det var sånn at du hadde høyere forbruk per... Hvis du sammenligner Indre Oslo da, eller samtidig, da har du den der utdanningsdimensjonen igjen. Det kan godt hende at deg med høyere...

utdanning sparer mer. Dette kan jeg ikke nok om. Nå skulle vi virkelig hatt Trondas klan som er med på dette paperet. Jo, men han skal vi ha med oss senere, så det er mange ting å spørre han om. Ja, virkelig. Han er vi...

Prøvde å likke inn i denne serien lenge, så det skal vi få til snart. Men det er ikke helt den kalde kulturelle normdelen vår studie handler om, den handler mer om, for det som denne artikkelen heter da, som som sagt er publisert i Journal of Business Research, den heter The Role of Social Norms in Retirement Saving, altså rollen til sosiale normer.

altså ikke kulturelle, men sosiale for pensjonssparing og så har han underlagt et eller annet evidens fra to natural field experiments. Ja, for det er forskjell mellom kulturelle og sosiale normer? Nei, altså det overlapper jo på en vis, men poenget med de sosiale normene her handler jo om for det som vi i denne studien ser på er jo to ting som jeg var inne på i sted vi ser på to forskjellige typer normer

det som på engelsk kalles for hendelsvis descriptive og injunctive norms, altså deskriptive eller injunctive normer. Jeg skal forklare hva det betyr i mer klartekst, for det er mye enklere enn det høres ut som. Så vi ser på disse to forskjellige typerne, det er det som min og Trond og Francisco sitt eksperiment, da som vi

gjemte oss i nettbanken til S-banken så på, og så denne delen av det som var studien som Helge og Halger hadde designet, og vi valgte å slå disse to sammen til en artikkel. Da kjørte det i en annen stor norsk bank som skal få lov å være anonym, for den har ikke nevnt navnet i

i artikkelen heller, det var jo da denne tidsdimensjonen, altså normer som adresserer her og nå kontra normer som adresserer fremtiden. Og for å forklare poenget her med det sosiale normene, hvis vi tenker på hva er en norm, jo den uttrykker en forventning om hva som er en slags form for ønskelig adferd. Det er vel en sånn røff-definisjon på hva en norm er. Men det kan være mange ting som sier noe om

om hva som er en ønskelig adferd, og den typen som vi kanskje tenker mest på, den litt sånn normative delen av det, det er det som, det er injunctive norms, eller injunktive normer. Det er deg som sier, du burde gjøre noe,

Sveinung, du burde gjøre sånn. Du burde ikke røyke, fordi det vil forhøye risikoen din for kreft, og dessuten så må vi andre sitte og lukte på røyket. Det er liksom en sånn injektiv norm. You shouldn't. Don't do it. Og det er det som vi ofte tenker på når vi sier at ting er normstyrt.

folk forteller deg hva du burde og ikke burde gjøre sånn er det vi gjør det her hos oss på en måte sånn dette er det du burde gjøre, dette burde du ikke gjøre skille mellom ønskelig og ikke ønskelig adferder på et litt sånn normativt grunnlag på en vis men det som heter deskriptive normer som er det vi sammenligner det med det ligger jo litt i ordet deskriptivt det er bare sånn ting er

og det med den litt sånn dagligdags enorm påvirkning vi har i livet hvor du begynner å jobbe på et nytt sted og så bare ser du deg rundt og så ser du hvordan andre gjør det andre ser vist ut å gå hjem

Sånn en halvtime tidligere på fredagene, så da begynner jeg også å gjøre det. Eller ja, andre her på denne ungdomsskolen kommer sent det første time og bare dumper ned på pulten sin, så da gjør jeg også det. Så da er det skrivet i normene, da viser det på en måte til hvordan andre folk, og kanskje spesifikt hvis vi zoomer inn, andre folk som er som deg. Fordi det vil typisk ikke være sånn at hvis du ser

Karikert sagt da, en investment banker som går nedover Wall Street, og så ser han en gjeng med glade hippier med Occupy-skilt sittende på...

på bakken, så vil ikke det være sånn at, åja, er det det som er meningen jeg skal gjøre, da setter jeg meg ned her. Altså, fordi han vil jo tenke at det her er jo en helt annen gruppe, og det som er viktig for deg, det er noe helt annet enn det som er viktig for meg. Mens hvis han plutselig så andre investmentbankere kaste slipset og stille seg utenfor dem med sånn skilt We want change, ja, da kan det gå til at han har gjort det. Og det ville vært en deskriptiv norm som på en måte handlet om hvordan andre som han opptrådte. Så det betyr at en det man kaller en

injuktiv norm, altså det man bør gjøre. Det kan over tid bli en deskriptiv norm, det man faktisk gjør. Absolutt. Så hvis man lever i et samfunn hvor det å ikke stå til høyre i rulletrappen, for eksempel, da,

at man liksom bare står henslengt i rulletrappen, og man stokker til høyre, da vil jo noen kunne gått rundt og hatt en injuktiv norm som sa at man bør stå på høyre side. Og etter hvert så kan det bli også praksisen, og da vil det være en deskriptiv norm. Og ofte vil det overlappe. Ja, fordi det er grunnen til at det er en skille mellom det. For akkurat som du sier, ofte kan jo dette være

For det å stå til høyre rulletrapp for eksempel i Norge, det er jo stort sett enormen, og det er stort sett en forventning om at du skal gjøre det. Så der er det ganske godt overlatt mellom den deskriptive og den injektive. Så når en gjør skille, så gjør en det ofte mer...

knyttet til det kallte retoriske på et vis da, altså sånn, ja hvis vi så da, at vår venn påtroppende rektor Helge Thor Bjørnsen, som aldri ville funnet på å stå til venstre i en rulletrapp, han ville stå til høyre men la oss si han stod til venstre da så er spørsmålet, er da den medisin for å få Helge til å begynne å stille seg til høyre, er det å si Helge, du burde stå til høyre, eller er det å si, se Helge alle deg andre står til høyre

Og de to tingene gjør jo på et vis det samme. De forsøker å på en måte en sånn peer pressure på et vis til at liksom det er meningen at du skal stå til høyre helge. Men den ene, den anlegger en litt sånn kallet normativ inngang da, hvor du sier, dette er det du burde gjøre, mens den andre den på en måte bare prøver å få deg til å følge the wisdom of the crowd på et vis. Dette er det som andre gjør. Men så er selvfølgelig faren med de deskriptive normene da, det er at hvis normen er å spare lite,

alle andre sparer lite, så er det jo lett for at du sparer lite. Og det er jo det som vi faktisk ser, ikke sant? Altså at i virkeligheten så er det jo sånn at hvis jeg ser på andre på mitt kull på NOH, selv om jeg er siviløkonom i hele gjengen, så er nok de fleste av deg også spart i hermeteng for lite da, relativt til hva de burde hvis de skulle ønske å opprettholde

den livsstilen de forventer som godt voksne og velsede. Så på en måte den deskriptive normen, faren med den er jo at han sementerer folk på et nivå hvor, tenk på de overførte bedrifter og bærekraftssatsinger. Ja, vi har disse bærekraftstiltakene her, og det er ikke så veldig ambisjøse, men det er jo omtrent på nivå med det som alle andre gjør. Ja.

Da blir det altså en deskriptiv norm om at det er omtrent her vi skal legge. Jeg vil jo påstå at en deskriptiv norm i Norge har vært og er at man kjøper hus, man sparer opp og får en enkapital prosent, og så kjøper man så mye man kan opp imot en kontantstrøm som kan forsvare det over tid. Og så er det en norm også som sier at å pusse opp

gjerne gjøre selv i en kombinasjon med å hente inn andre på riktig måte, kan gjøre at den øker i verdi, og andre vil kjøpe det, og man aksepterer da at det har vært en vekst i markedet, at man et eller annet sted må gå inn, og så har det vært en norm da som sier at vi rett og slett tør å påstå at man har puttet mer penger i egnoms

eiendom, egen eiendom, enn man har puttet i aksjer i Norge. Det er vel andre land hvor man da i større grad aksepterer at det er en norm at man leier, ikke eier hus, men at man bruker en større andel av det man tjener på å investere for eksempel i aksjer da.

Og det er vel en sånn deskriptiv norm i Norge, som også gjør det at du har jo levd i et samfunn, jeg har jo levd i et samfunn hvor det har vært normen, og det er det man har gjort. Og så kan jo folk stå på utsiden og si, ja, men deskriptivt,

så bruker vi for mye på å kjøpe hus, vi bruker for mye til å pusse opp, og man blir for opptatt av hvordan det ser ut inne, og man er for lite opptatt av om taket er tett, og om grunnmuren også er tett, og man bruker penger på ting som ikke har en verdiøkende, altså som er verdiøkende, kan kanskje være verdiøkende, for det er en norm at det skal være pent der inne der man bor, og så har man ikke vært nok opptatt av

og andre forhold ved eiendommen som har vært viktige. Så det er jo en sånn deskriptiv norm, og det har jo styrt mye atferd, tør jeg påstå, i Norge, og det er også en sånn type kulturell norm som varer over tid. Og så kan man jo ha noen sosiale normer som er

som avviker fra det i kanskje et visst område av Norge for eksempel, eller folk med en viss utdanning, eller en viss interesse og sånne ting. Men da har vi på en måte etablert den forskjellen, synes jeg, mellom denne injuktive bør og den deskriptive, hva faktisk folk gjør. Og det dere har vært interessert i og studert er jo da under hvilke forhold er det man kan få forhold

folk til å investere mer i sin egen fremtid og i pensjon og kort fortalt, hva er det som funker

Da skal jeg bare helt kort fortelle litt om bakteppet, for som sagt, det er et såkalt naturlig felteksperiment. Det betyr at du studerer folk som gjør den faktiske adferden i dette tilfellet. Skal jeg putte penger i aksjefondet eller ikke? Uten at de vet det, og du påvirker adferden der igjennom på en måte hvordan den valgsettingen

ser ut, ikke sant? Og i dette tilfellet da, så gjennomførte vi et eksperiment hvor i regi av banken da, hvor banken

randomiseret sånn at for hver person som kommer inn så blir han enten puttet inn i en verden der det ikke er noen informasjon om normer i det hele tatt han får bare opp aksjefondet som det er eller at han får opp informasjon av deskriptiv karakter og da vet jo banken at ja, dette er Ole Olsen som er 38 år og da blir han gitt for eksempel deskriptiv informasjon om hva andre folk i Hassin aldersklasse

gjør, så da vil han for eksempel få opp noe av, visste du at andre menn i din aldersgruppe sparer i snitt 687 kroner i måneden og det er basert på ekte SSB-data mens den tredje gruppa som den kan bli puttet inn i, da vil den få en sånn, hvis du ønsker å opprettholde dagens nivå på levestandarden din så burde du spare og da vil det tallet være mye høyere, fordi det tallet er jo høyere enn det som

andre faktisk sparer. Så da kan det for eksempel da for Ole være 2786 kroner i mål. Og det er jo i seg selv en viktig ting, denne nivåforskjellen som kommer inn der. Og her må jeg skyte inn en ting, for jeg fortalte bare om

om alle forfatterne, men ikke en, for det var en som ble slengt inn i siste fase av dette arbeidet her, en god venn og kollega av oss, Jareth Bin Martusa fra Bangladesh, og han kom inn når vi drev å revidere til dette arbeidet, nettopp fordi at noe av det som fagfellene var bekymret for i studien vår, det var

kan det være at forskjellen her er drevet av forskjellen i nivået på hva du blir. Altså hvis du kommer inn og sier, sveinung, andre som deg svarer 600 kroner, kontra du kommer inn og sier, sveinung, sånne som deg burde spare 2005, så kunne du tenke deg at det først nevnte det var du villig til å gjøre. Ja, 600 i måneden, det klarer jeg. Men 2005 i måneden, nei, herregud, det gidder ikke jeg. Og at da er det egentlig

nivået på summen som påvirker hva du gjør heller enn hvilken type norm du er eksponert for. Og der utformet Jareth en fantastisk test for at det gikk ut i en eksperimentell setting at det faktisk ikke var det. Så at folk agerer likt

uavhengig av om det er stort tall eller lite tall. Så det er normen som på en måte driver det. Men det var en sidenote, så vi måtte skyte inn at Jaroff la det. Ja, men det er jo ikke sidenote i det hele tatt. Skulle man være i beita en gang i livet, så ring Jaroff. Det er jo... Du er så glad det låses med eksempel, Lars Jakob, da.

erfarne låsmenn som åpner låsen som har gått i vranglås på et minutt, men tar betalt for en time. Så er oppdragsgiver forbanna og sier, skal du ta så mye? Det tok bare et minutt. Så sier låsmenn at det er å bevare. Så jeg har jo lærlinger som kan bruke hele dagen på å åpne en sånn. Hvis du foretrekker det. Hvis du foretrekker det. Å stå her ute i regnet.

Og Jaref, han i fremtiden kan jo selge seg dyrt, for han er en ung mann nå med doktorat på stokk, men med en fantastisk karriere allerede, som er på et høyt låses med nivå, og som vi har veldig stor glede av i fotballprosjektet vårt

vært med disse brandpeiperne også hvor han ja er med og veier og sorterer og bærer boss sammen med oss på brandstadion, men hvor han også driver med noen magiske ting inne i ulike program hvor jeg nesten ikke klarer å uttale hva heter

Så bra du fikk med han, det er en låses med med stor L. Ja, fy flate. Og der var jeg jo da på vei inn i hva vi finner, hva du spurte om, og det som vi finner veldig kort fortalt, for vi studerte jo da to ting. Det ene, det er hvorvidt folk klikket seg videre for å kikke mer på pensjon, når de fikk opp dette her i nettbanken sin. For dette får du jo på en sånn banner da, på siden, som en sånn liten reklame nesten inne i nettbanken. Det er jo når folk er logget inn i banken, liksom.

derfor vet du hvem det er og derfor vet du hvor mye tall du har, altså hvor høyt tallet skal være slik du skal vise deg og da viser det seg at for klikking videre til å lese mer om pensjon det er jo et mål på interesse og nysgjerrighet på det å spare det er sånn første steg i beslutningsprosessen liksom

Da ser vi at de injunktive normene fungerer best. Det vil si at de folkene som blir eksponert for denne «du burde spare 2,5 tusen i måneden», de klikker mer. Og det kan godt hende, i finansfaget snakker jeg om «the attention-grabbing effect». Her er det noen ting som egner for å gripe investorens interesse, men det er ikke nødvendigvis det samme som får han til å handle.

og det finner nettopp vi også at det som faktisk får folk til å spare, det er den deskriptive normen så det er en mye høyere andel av deg som blir eksponert for hva andre som deg gjør, som velger å enten opprette en sparekonto eller å putte mer penger inn i altså aksjesparekonto, eller putte mer penger inn i aksjefond på en aksjesparekonto som du allerede har, så det er altså en en viss måle ditt er å få tiltrukke folks oppmerksomhet til pensjon

Så la oss si at det var det du drev med da, å ikke selge disse produktene, men at du skulle ha en kampanje for å få folk til å tenke på pensjon, så vil du ha en mer sånn attention-grabbing-greie og kjøre ned den, den litt mer sånn normative linja da, sånn du burde gjøre X. Men hvis du vil ha det til å agere, så er den deskriptive normen å fortelle deg hva andre som deg gjør, mye mer effektivt.

Er dette overførbart til andre deler av samfunnet? Vi var vel helt på viddene fra cirka 30 minutter ut i denne episoden, og jeg begynte å trekke inn trening i dag, eller det å bruke penger i dag på å ha det hyggelig. Fordi det er viktig å ha et godt liv i dag for å ha et godt liv i morgen. Det er en balansegang der mellom hvor mye man

jeg sier nei til i dag, kontra det å skape et godt liv og en god økonomi, er dette her overførbart i andre situasjoner? Jeg tenker, er sparing en investering? For det krever noe av oss i dag, det krever en form for disiplin, og her har jo dere studert et sånt holdningskampanje på et vis, altså sånn der, hvordan får folk til å endre at

og en sånn gammel kunnskap hos meg, altså, nei, holdningskampanje virker ikke, man kan ikke få folk til å endre atferd gjennom å prøve å påvirke holdninger til folk, men dere viser jo her at det er en effekt, hvis det gjøres på riktig måte. Ja.

Ja, i alle fall at informasjon som er beslutningsrelevant på en måte, får deg til, for her er det jo en slags kombinasjon av en, for det er jo ikke bare en norm, det er en slags normpakka rundt,

en informasjon, altså i en viss forstand. For normen forteller deg noe enten om det deskriptive, hva andre faktisk gjør, og jeg visste ikke det. Jeg må litt innrømme, før vi startet dette prosjektet her, jeg ante ikke hva folk i min aldersklasse sparte i måneden. Og så fikk jeg disse SSB-tallene, og på det tidspunktet, det begynner å bli noen år siden vi kjørte den, så mener jeg at det lå rundt tusenlappen. Altså, hvis jeg ville være som alle andre, jeg hadde spart rundt en tusenlapp i måneden. Det tallet for hva jeg burde spare i måneden, det var jo for meg...

så skyhøyt at jeg slengte igjen laptopen og løpte til els for å glemme det. Men i det ligger det jo også informasjon som er beslutningsrelevant, men så er det pakket inn i en normativ innpakning på et vis. Og jeg mener jo at helt klart dette er overførbart.

Tenk på en sånn ting som trening. Det var det første eksempelet du dro opp. Jeg tror effekten av sånn... Jeg har sett på NOH de siste årene, så har det vært mye mer sånn... Nå starter vi gruppetrening for ansatte onsdag 4-5. Treningstenter ved siden av vegg i vegg her. Og det at du ser at andre...

av kollegaene dine gjør det her meldet seg på. Nå er det noen få ledige plasser igjen til yoga, ansatt yoga på fredag, eller whatever. Så få på en måte det en effekt. Og på samme måte så er spørsmålet da, ja, er det det som er mest effektivt? Eller er det den normative effekten

vi synes at dere ansatte her burde trene mer, fordi vi vet at sykefraværet går ned og slik og sånn. Det er en helt annen retorisk narrativ for å forsøke å stimulere til det samme. Også der vil jeg forvente at en deskriptiv fungerte bedre. Jo, jo, men hva skal man gjøre da hvis det ikke er en deskriptiv? Oi, jeg klarte ikke å si det. En deskriptiv norm å trene, å spare, å ta hensyn til miljøet, å være en god venn. Nei, hvis alt

Det krever injuktive normer da. Vi bør ta vare på hverandre, vi bør være empatiske, vi bør tåle sånn og sånn, vi bør spare, vi bør trene. Men hvor ingen gjør det. Hvordan i all verden skal man drive sånne eksperimenter og juge da? Ja, det tenker vi selv på, ja. Men da synes jeg du skal fortelle om det.

Jo, jeg tror på en måte at vi må skille mellom et par ulike ting her, og det er sånn, hva er det som fungerer for å få folk i gang, og så hva er det som fungerer for å få ting til å fortsette, eller kanskje til og med eskalere. Og jeg tror jo at sånn, det som vi ser her er jo åpenbart at den deskriptive normen fungerer best, og det er jo egentlig en dårlig nyhet. Fordi hvis jeg og du da burde, vi burde sikkert spare 2-3 tusen i måneden nå, ikke sant?

og det våger jeg påstå at det gjør ingen av oss og

Og så hvis vi da hadde blitt eksponert for denne deskriptivene ordningen, da hadde vi spart 1000 kroner eller 500 kroner i stedet for, og så gjorde alle andre det samme, så ville jo vi stabilisert oss på en sånn likevekt hvor alle sammen sparer, men alle sammen sparer egentlig mye mindre enn de burde. Og da er jo ikke slaget vunnet, altså er jo knapt noe kampen vunnet på en vis. Men da blir neste spørsmål, i det du har fått det til, hvordan kan du da få folk opp på det nivået de burde være på? Og sånn er det kanskje med

med trening også da kanskje, det er litt sånn sånn når Uber starter så må du da leie inn masse biler for å kjøre rundt sånn at det skulle være Uber-biler da når noen åpner appen første gang, og kanskje må du da sette i gang en bevegelse nesten som går rundt og skremme ut folk fra arbeidsplassen til å bli med på sånn her trening, slik at når en starter opp programmet, så er det mange der i et håp om at det setter seg da enormt om at ja, i det minste en dag i uka da, så skal jeg gå og trene og så kan en få opp en tilvisende fra

på en måte, øke på. Men du peker på noe som jeg mener er et virkelig, virkelig problem her. Og det er sånn, det er jo på en måte ikke hjelpig å hjelpe folk i gang, hvis du hjelper deg i gang til noe som er utilstrekt. Til...

til Sundmøring å være. Nei, jeg skal ikke dra den veien der. Jeg vil gjerne ta og skåle deg med en super solo for nytt paper. Veldig spennende å høre om. Vi gleder oss til neste jubelår. Jeg håper jubelårene kommer tettere. Jeg håper det blir fryktelig lenger det der jubelet. Hva slags type norm er det? Ja, det er grunnt.

Det er sånn, ja nei, la oss ikke engang gå ned den veien. Men det vi, jeg og du, er nødt til å passe oss for, det er å havne på rektorskontoret, for det har vi faen meg ikke lyst til.

Og derfor så er jeg nødt til å bare intervenere og knytte to kommentarer til den andre delen av denne studien her, og selv om vi er grovt på over tid, fordi vi har jo ikke snakket om det andre felteksperimentet her, som var da Helge og Halger som drømte opp, og som ble bakt inn i det større. Og det er en dimensjon til vi er det, som vi ikke trenger å grave oss like dypt ned i som vi gjorde til første skille, men det er jo den her nåtid-fremtids-dimensjonen.

For det som da gjorde seg elegant i sin studie, for da har spiskompetanse på det begge to, er den psykologiske effekten av det intertemporale, det at du handler noe for noe skal skje i fremtiden. Og det er sikkert mange av lytterne våre som er kjent med Richard Thaler, en av to forfatterne av boka Nudge, og som også fikk Nobelprisen i økonomi for noen år siden.

for sitt arbeid med såkalt adferdsekonomi, behavioral economics. Så en av tingene han er kjent for er jo en studie som han gjorde av noe som han kaller Save More Tomorrow. Og der er logikken hvordan får folk som ikke har lyst til å gjøre noe, for eksempel å spare, til å kommitte seg til det og ha sitt lure triks da, for han er jo en god innsikt i den menneskelige psyke. Det var en idé om Save More Tomorrow, altså hva om jeg får folk til å forplikte seg i dag til å begynne å spare neste år?

Da slipper du å begynne. Tenk hvis jeg kunne si til deg, ja, du må begynne å gå på sats, liksom. Men det er greit at du begynner 1. januar 2026. Tenk på vår kollega Tori Jonsen her, som jeg husker sa en gang, at han sa ja til alt som er mer enn fire uker inn i fremtiden, for da har han sikkert bedre tid enn han er nå. Og det er sånn litt den logikken der, ikke sant? At du på en måte spiller på den tanken om at jeg alltid skal ha kommittet meg til de fremtidene, bare ikke akkurat nå. For nå er det så dårlig tid, og nå føler jeg meg så overarbeidet, og you name it.

Og den Save More Tomorrow-planen til Taylor har jo fått utrolig mye oppmerksomhet internasjonalt, og det som gjøres i litt andre eksperimenter i dette paperet vårt her, det er jo nettopp å teste den. Og det litt interessante her da, det er jo at vi finner det motsatte av det som Taylor og kompani finner når vi kjører dette på et stort sample. For det som vi vel ikke sa i starten her, det er at

Dette blir testet på veldig mange mennesker i store eksperimenter. Vi har jo et såkalt sampel i denne studien som utgjør omtrent en niende del av den norske befolkningen, hvis vi tar som forutsetning at folk bare har en bankforbindelse hver. Det er kanskje ikke alle som har, men gitt det. Så det er jo fryktelig mange mennesker som blir eksponert for dette.

Og vi klarer ikke å finne en sånn save more tomorrow effekt. Så det som vi finner her i denne tidsdimensjonen, det er at å appellere til her og nå menneske sin kalde omtanke for sitt fremtidige jeg er mye mer effektivt enn å si

At en eller annen gang i fremtiden så må du begynne å tenke på ditt fremtidige. De som har lyst til å lese mer om tiden, bør jo selvsagt lese deres eminente artikkel. Men du nevnte allerede Tidsparadoxer, den nye boka til Torbjørnsen og Dahlén. Herregud, så hvis vi skal være rektor i dag.

Det er sånn, har vi gjort noe slemt? Er det et eller annet vi prøver å dekke over? Ligger det et lik på kontoret ditt i agensen? Nei, men hvis noen rydder godt, så finner de sikkert en sykkel.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.