Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Hva er det som er vesentlig livrett om dagen, Svend? Bortsett fra deg. Hva er det du gir deg da? Vesentlig, det er jo to ting som står høyt oppe på agendaen akkurat nå. Det ene er at vi...
skal på Brandstadion i dag for å ønske Fredrikstad velkommen. Der har vi rigget til for en sesong to. I forlengelsen av det, eller en foreløper til at vi fikk lov til å dra til London forrige uke og snakke med Bergkraft
i Arsenal om fotball og bærekraft. Og de som kjenner oss godt vet jo at det får blodpumpa vår til å pumpe av flere grunner. Jeg kjenner i hele kroppen og sjelen at den London-turen der, den blir en egen episode, så den skal vi foreløpig legge opp på hylla og vende tilbake igjen til. Men jeg vet jo at du også bryr deg fryktelig mye om det offentlige. Ja.
Absolutt, mer og mer. Og denne uka her, senere uka, så skal vi få lov til å møte gjengen som tar eksekutiv studie på NOH, offentlig bærekraft. Hei der ute. Hei. Vi gleder oss veldig til å se dem, og i den forbindelse så jobber den gjengen der nå med en oppgave, så vi har satt dem
til å gjøre nettopp om vesentlighet og dobbelt vesentlighet i det offentlige. Så det gleder vi oss veldig til å diskutere med dem når de kommer. Så har jo dette poppet opp på agendaen vår nå i det siste, for vi har hatt spørsmål fra en annen eksekutiv student. Og det som bare fotnotet til det, at vi har fått mange spørsmål på eventyret jordgjensen.no i det siste, og det setter vi veldig stor pris på, og flere av dem har
har dreid seg om forslag til episoder, eller spørsmål som kan egne seg som utgangspunkt til episoder. Så det er bare til dere som er sendt, så lest, mottatt og under planlegging. Så tusen takk for det, og fortsett for all del med det. Men det spørsmålet som du viser til Sveinung, det fikk vi i en messenger, tror jeg, med en
en god venn av oss som heter Ingrid og som jobber i et av departementene. Og spørsmålet henne gikk jo da på avvesentlighet generelt, men da dobbeltvesentlighet spesielt i en departementskontekst, ja, men også utover arbeidsdepartementet, altså all form for offentlig virksomhet. Hvordan skal den tenke om
om dobbeltvesentlighet og vesentlighetsvurderinger i det offentlige. Og det er jo egentlig to ting hun spør om samtidig. Det ene er jo det her med utside inn og innside ut, altså den dobbelte vesentligheten, fordi det har vel vært en
En vane kanskje at veldig mye av offentlig virksomhet sin håndtering av vesentlighet har vært i all hovedsak innsidet ut, altså med andre ord, de organisasjonene sin påvirkning på omverden, mens vi nå beveger oss inn i en dobbeltvesentlighetsverden, hvor også da hvordan
samfunnsmessige og miljømessige problemstillinger påvirker virksomheten til disse offentlige organisasjonene, liksom den andre siden av det. Og så spør hun et tilleggspørsmål som jeg synes er veldig, veldig interessant, nemlig, men når en skal snakke om vesentlighet, og ikke minst dobbeltvesentlighet, uten å ha et finansielt perspektiv, uten å ha et lønnsomhetsperspektiv, hvordan blir egentlig det? Hvordan skal vi da tenke på dobbeltvesentlighet for den typen organisasjoner som ikke har
kalle det finansielle målsettinger i tradisjonell bedriftsforstand, som en privat aktør vil ha, eller om du vil lønnsomhet. Den episoden vår, Lars Jakob, om dobbeltvesentlighet og CSRD, den har jo gått som en kule. Blockbuster! Det nærmeste vi kommer er en blockbuster i vår verden. Og det offentlige er jo ikke...
underlagt, sier jeg det. Nei, du, jeg vil ikke avbryte deg, men du sa noe viktig her en dag, og det fikk jeg til å høre, det synes jeg er noe massivt, men det var et misforståelig, det var et trivielt poeng, men du sa
Det offentlige trenger jo virkelig en CSRD. Jeg sa det til meg her en dag når vi satt nede på kontoret, og jeg er veldig, veldig enig for en ubalansert situasjon egentlig. At alle disse store bedriftene skal tre CSRD nedover Nordøy, men tilsvarende store offentlige virksomheter.
Natt sommer. Vi vet jo hvor stor andel, eller jeg vet ikke helt, du kan jo si at du vet det, av norsk virksomhet som er offentlig, eller offentlig eid. Den er stor, større enn i mange andre land. Og vi har jo en utfordring der. Hvordan er vi da skal få det offentlige like engasjert i dette som da denne type reguleringer, som for eksempel CSRD, gjør med det private?
Og den doble vesentligheten der, altså vi snakker inn, ut og ut, inn. Det er jo den ene dimensjonen der, altså hvordan påvirkes man av det der ute, og hvordan påvirker man det der ute. Liten sånn metarefleksjon, altså hvorfor er det så på en måte selvsagt at bærekraft
via CSRD, via dobbeltvesenhet, via alle disse tingene her, skal tredes nedover bedrifter, og for så vidt også, kan jo du si offentlig eidebedrifter, fordi at hvis du leser eierskapsmeldinger for eksempel, så vil du jo se at et, ja, vi monopoler, som vi snakket mye om i denne serien, men for den delen av alle de andre selskapene som er eid av staten, da er jo underlagt hva det
bedriftsliggende krav til bærekraften som er til forveksling like de som private aktører er og noen av dem vil jo komme til å rapportere i en CSRD-verden også men det som kanskje skaper på et vis noe av forskjellen
likevel, og det har jeg tenkt mye på etter den første samlingen vi hadde med disse eksekutivstudentene våre i offentlig bærekraft, fordi en bedrift, ta en produsent av potetgull, eller en produsent av vinylplate eller ergometer skikkelig for deg så er jo ikke bærekraft i sosial og miljømessig forstand en naturlig del av liksom formålet for at jeg er til, sånn at vi ønsker at jeg skal produsere potetgull, vinylplate og ergometer skikkelig på mest mulig bærekraftige måter, men det er på en måte et sånn, en
en viss måte en ytterpåført krav eller en slags krav som kommer i tillegg til det at jeg skal være kjempeflink til å lage kvalitetspotetgulv, vinylplater og ergometerkykler som jeg kan selge til en pris kunden kan leve med på en vis. Men for en del offentlige virksomheter så er det litt motsatt vei, og med det mener jeg at
de har jo ofte litt sånn det du vil tenke på som bærekraftsmål eller bærekraftsrelaterte mål som sitt formål. Så hvis du tenker på et likestillingsdepartement, eller barne- og likestillingsdepartement, jeg heter ikke det lenger, det er barne- og familiedepartement, jeg heter det vel nå. De har likestilling som et formål, slik at de trenger jo ikke å få et likestillingskrav via bærekraftsmålet for å jobbe med likestilling. Et helse- og omsorgsdepartement trenger ikke bærekraftsmål nummer tre, god helse og livskvalitet for å jobbe med helse. Så
Så på en måte er det akkurat som at for offentlige virksomheter så er jo på en måte bærekraftsmålet bakt inn i eksistenserklæringen på en måte, eller eksistensgrunnlaget. Det er sånn det som er på fransk. Men i den verden vi er på vei inn i nå, så vil en jo måtte begynne å pålegge, eller rett og slett en drive å pålegge disse bærekraftsmålene.
kraver på toppen av det at ja, flott at du jobber med rikestilling flott at du jobber med helse, flott at du jobber med forsvar flott at du jobber med å fylle inn det som passer men her er i tillegg disse beskrankningene knyttet til hvordan dine verdier skal skapes, hvor mye ressurser forbruker du, driver du råvdrift på folk eller ikke arbeidsmiljøloven gjelder også for en offentlig aktør og alle disse andre kraver, på en måte jeg har med tenkt tilleggskraverne de kommer jo der i tillegg, om du skjønner
Så hvordan skal vi da tenke rundt det som er kjernebærekraft, og det som på en måte er bærekraftskrav som kommer på toppen? Og da begynner vi vel å nærme oss roller til en, for eksempel da vedvesemhetsanalyse, for et departement eller en direktorat, eller en eller annen offentlig underligger i virksomheten. Absolutt.
Hele den der korte følgen av ulike typer offentlige virksomheter, og hvordan man i ulike måter, språklige ved hjelp av konsepter og modeller, kan skille mellom
Hva de gjør, hva de leverer til hvem og hvordan. For der er det jo stor forskjell. Som du sier, det er jo virksomheter som er eid av det offentlige, som ja har ikke et lønnsomhetsmål, men i hvert fall går i null mål. Og de produserer jo varer eller tjenester. Så har du hele helse, som du sier, forsvaret. Det er jo en del virksomheter som i det minste er tjenesteproduserende. Kanskje ikke så mange som er sånn produserende.
produktproduserende, annet enn der hvor staten eller det offentlige er en stor eier, hvor de tross alt har et profitmaksimeringskrav i tillegg. Og så har du hele forvaltningen, de som skal da lage lover og regler, de som skal følge opp disse opp imot noen sektorer. Og vi har jo det på vårt kurs nå i det offentlige. Der sitter jo folk i departementer som da forholder seg til
virksomheter igjen, de skal legge til rette. Så i jordbruk for eksempel, der er det ofte private aktører. Så da må du jo vurdere sin egen vesentlighet, altså på departementsnivå, og se på hvordan påvirker vi
og hvordan blir vi påvirket av det ytre. Og som du sier, er det noen kjerneaktiviteter der, noen kjernemål, og noe av dem kan jo være veldig tett nyttet opp til bærekraft, sånn som man vil definere det, andre kanskje mindre. Men i de oppgavene som våre studenter skriver nå, og som vi gleder oss til å diskutere med dem til uka, så har vi jo nettopp sett på
internt for den virksomheten, og da snakker jeg ikke om de tjenesteproduserende direkte. Vi har folk inne på helse også som er mye mer av de aktivt tjenesteproduserende. Da kan man begynne å diskutere hvor mye engangshandsker som blir brukt, og kostnader som blir brukt, og HMS som du sier, hvordan er det folk blir behandlet som jobber i disse virksomhetene, hvordan er det pasientene blir behandlet,
handla, hva slags type økonomi er det? Men på forvaltningsnivå da, også de som sitter der, både har sine egne relativt store organisasjoner, men de har jo også en veldig påvirkning utad på andre rundt seg. Så i disse analysene vi har satt våre studenter til å gjøre nå, så har de jo blitt satt til både å se på seg selv, men også å se på de sektorene som de da påvirker på en eller annen måte. Både hvordan disse sektorene i seg selv
hva er det som er dobbeltvesenlighet som eksisterer der, men også hvordan disse departementene og andre etater påvirker dem på godt og vondt, og hvordan de da i forlengelsen av det også kan legge om sin virksomhet sånn at de kan skape mer godt enn vondt.
Jeg liker det skille du implicit innfører her. Hvis vi tenker lag av løk, er det ofte sånn at man begynner å snakke om bærekraft. Det er jo en gammel diskusjon nå. Vi er jo et konsulentselskap eller en bank, så vi produserer jo ingenting. Men vi har en del flyreiser, og vi kan printe på begge sider av arka.
Over tid har jeg begynt å snakke mer om det som at det viktigste fotavtrykket til et konsulensselskap er i rådene jeg gir til alle kunderne jeg har som bedrift. Det viktigste fotavtrykket til banken er gjennom utlånsvirksomheten og finansieringsvirksomheten som jeg driver. Hva slags type bedrift jeg finansierer, hva slags type aktivitet jeg finansierer. Det er en mer moderne måte å tenke fotavtrykk på. Men allerede på den første innerste delen av løken kan vi begynne å skille litt mellom ulike typer departement. Jeg går ut ifra...
gjettet en litt, men jeg går ut ifra at utenriksdepartementet og bistandsdepartementet vi heter det bistandsdepartementet i noe grann har betydelig mer reise enn mange andre departementer. Vi
Det er mye mer internasjonal virksomhet av ulike arter. Jeg går ut ifra at helse- og omsorgsdepartementet, som det vel heter, indirekte, som du var inne på i sted, legger en del føringer for de underliggende helseforetakene, som gjør at for eksempel under en pandemi, så får en føring om hvordan man skal tenke rundt bruk av maske, handsker og så videre, som da får konsekvenser for disse underliggende virksomhetene sine.
sitt ressursforbruk, om du vil da. Så er det noen slike typer påvirkninger, men så som du var inne på i sted, så er det noen av departementene som vil ha en mer direkte eksponering mot
private aktører, så for eksempel du brukte landbruk som et eksempel, som helt åpenbart legger rammebetingelsene for private og for denne kooperative og andre typer jordbruksaktører der ute. Fiskeridepartementet på samme måten for akvakultur og fiskeri mer generelt.
Og selvfølgelig et departement som samfunnsselsen er veldig interessant, fordi de har jo både sine egne underliggende virksomheter, som statens veivesen og sånt, som heter åpenbart gripe inn i naturen de bygger, de skal verne mot flom, de skal gjøre alle mulige ting som er veldig direkte
klimarelevant på et vis, men også naturrelevant. Men i tillegg så legger jeg selvfølgelig en hel del føringer som får konsekvens for private aktører innenfor samferdsel. Og slik kan vi fortsette. Så jeg tenker at her er noen sånne fotavtrykk her på et vis som i en viss forstand går mer direkte på det som departementet selv
holde på med, andre som går mer indirekte inn i andre offentlige virksomheter som er underlagt etter departement, og så enda en ring ute i løken på et vis, de som legger alle føringene som får konsekvenser for privatsektoren der ute, og da kan vi jo også begynne å snakke om finansdepartementet, vi kan snakke om justisdepartementet som lager lover, som setter avgifter og skatter og så videre, som igjen får implikasjoner på både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft for private aktørerne.
Så her er jo en sånn løkmetafor på veien. Jeg tenker på det andre spørsmålet til Ingrid som du refererte til i sted. Å snakke om vesentlighet uten finansielt lønnsomhetsperspektiv. Hvordan blir det da? Da har man utgangspunkt i kjernevirksomheten.
Og jeg liker jo det. Jeg liker jo den tilnærmingen. Når vi snakker om viktig for bedriften, så er det lett å tenke lønnsomhet viktig for bedriften. Men ulike bedrifter og virksomheter har jo ulike mål. Målet om
langsiktig lønnsomhet rettet mot eiere, er jo et sånt klassisk bedriftsøkonomisk mål. Men en bedrift vil jo også ha andre mål som er viktig for en. Tenker den da inn i det offentlige, så er det jo noe med kjærlig virksomheten som hun peker på der, og den forståelsen av mål og måloppnåelse som jeg tror blir en vei inn. En kjærlig virksomhet til en offentlig virksomhet er jo da
avhengig av dette spennende som vi dro opp da forsiktig her, ikke sant? Vi kunne ha dratt mye mer enn bare de som produserer tjenester og de som er forvaltning. Vi kunne gått inn i kommunene, vi kunne gått inn i ulike former for offentlige virksomheter her, og så ville man sett at ja, her er det jo en del kjernevirksomhet, og knyttet til den kjernevirksomheten så er det noen mål. Og når man da skal vurdere bærekraftshensyn opp mot
disse målene, ja, så har man jo kanskje like gode verktøy som om man velger ut av målet lønnsomhet. Absolutt, og bare sånn som en liten replikk til det, det å treffe enda som du
som du sneier innom der, at vi opererer jo fortsatt på et veldig overordnet, eller om du vil, høyt nivå av offentlig sektor ved at vi så langt kunne snakke om departementet og et nivå under. Men tenk all virksomheten, alle greper som tas, alle ressursene som brukes, alle
nærmest sagt rammene som legges, for eksempel på kommunalt nivå, eller for den delen på fylkeskommunalt nivå, som får konsekvenser for nettopp disse samme tingene, enten det er helse, enten det er utdanning og opplæring, eller det er plan og bygning. Så det er klart at
På et vis kan du legge din diskusjon på det nivået du vil. Nå er vi litt departementet, og nivået er under i bakhodet fordi vi jobber så tett med disse lederne som sitter der. Men i en viss forstand tenker jeg at din diskusjon gjelder på alle nivåer. Det er bare ulikt hva du omfanger. Det er klart at helse- og omsorgsdepartementet sin aktivitet er veldig mye større enn
trivielt poeng, men helseavdelingen i en tilfeldig kommune i Møller og Romsdal fylke. Så det er klart at sånn sett vil du tenke at de virkelig vesentlige grepene tas jo høyere, men de drysser ned og der er et handlingsrom der nede. Så du kan helt åpenbart se for deg en vesentlighetsanalyse på kommunalt nivå for eksempel. Selv om den heilsikkert vil være en funksjon av noe som foregår lenger oppe.
Men du begynte her å nærme deg dette spørsmålet som jeg klarer å huske i mine egne digresjoner. I hvert fall når jeg begynner. Av og til også når jeg tar slutt, og så ser vi hvor vi ender. Men det var dette spørsmålet som drev seg om finansielle og lønnsomhetsmessige dimensjoner. Jeg hadde en veldig spennende prate med et par av bærekraftsteamet i Vinmonopolet som...
jobbe nøye om dagen med disse typerne av problemstyringer knyttet til dobbeltvesentlighet og der jeg hadde nok en veldig spennende for det er så klart at
Vinmonopolet minner jo mer om en vanlig bedrift. Du kan gå inn og se på finansregnskapet til vinmonopolet, og det vil minne deg om på mange måter en annen retailkjede, men samtidig er jo ikke vinmonopolet til for å tjene penger. Det er til for å drive alkoholpolitikk, eller ikke egentlig, det er det jeg er til for. For å leve ut av alkoholpolitikk.
Og da blir spørsmålet hvordan skal vi tenke rundt finansiell vesentlighet i den dimensjonen av dobbeltvesentlighet for en virksomhet som egentlig ikke har det finansielle som målsetting. Og da satte vi oss bare litt om dette, og det som jeg synes er interessant er jo at der er jo prestasjonsdimensjoner, for å bruke et litt abstrakt ord, som
korrelerer med finansielle resultat og som på en måte er viktige for deg og som en bedrift også vil være opptatt av og for vi i Monopolo for eksempel så kan jo en sånn være støtte i befolkningen
En enklere måte å si det er på å omdømme. Og hvorfor det? Jo, fordi et slikt type monopol må jo sørge for å være populært nok til å overleve. Hvis ikke så ryker jo monopolordningen hvis en stor nok andel av befolkningen ikke ønsker det. Så derfor vil du jo se i strategidokumentet til vinmonopolet at der står det at det er et mål at vi skal være ønsket av alle. Og hva er det det betyr? Jo, vi skal være et så bra vinmonopol at folk opplever at dette her er minst like bra som alt annet.
Og da vil det jo en god, hvis vi tenker en sånn klassisk vesentlighetsmatrise, hvor X-aksen bortover vil typisk stå viktig på bedriften. Hva er det som er viktig for et vinmonopol? Jo, det er blant annet støtte i befolkningen. Og da vil det være en ganske god proxy for den aktøren, for noe som minner om
finansiell resenlighet, det vil til og med i deres tilfelle være korrelert med det. Det vil antageligvis være slik at vinmonopolet selger mer alkohol om du vil, selv om ikke det er målet. Så vil det antageligvis være slik at jo mer populære det er, jo mer går folk dit og så videre. Så på en måte, det er ikke så veldig langt unna å tenke
men det blir på en måte i hermetegn finansiell vesentlighet. Det er en annen type indikator som minner om finansiell vesentlighet, men som er mer egnet for det som er målet for, i dette tilfellet, vi monopoler, som er å opprettholde en vellykka monopolordning som trygger alkoholpolitikken i Norge. Det er liksom målet, og da vil det være en indikator på at vi er på rett vei. Så det minner om, i en viss forstand, finansiell vesentlighet.
Det du viser der er jo en erkjennelsesprosess. Jeg heier jo på å se seg det. Jeg heier jo på det presset som legges på det private, og jeg etterspør det i det offentlige. Jeg er jo engstelig for å se seg det, og den skjematiske tilnærmingen, sånn at en t-skjorte skal passe alle. Og det du drar opp her, er jo en skjermatisk tilnærming.
i en sånn vinmonopol setting det er å forstå målene som ligger til grunn for den virksomheten og da er det jo ikke profit nødvendigvis du trekker fram, men det er jo andre viktige mål, men hvor også lønnsomhet, eller i hvert fall ressurseffektivitet er veldig viktig på samme måte så understøtter
ønsker jo vi å jobbe med virksomheter for å få dem til å ta pulsen på seg selv. Den der kjendelsesprosessen ser seg selv i speilet. Hva er det jeg skaper av problemer? Og hva slags problemer er det jeg løser per dag? Og hvordan er det jeg kan endre virksomhetsmodellen i en sånn måte at vi løser enda flere problemer, skaper, kaster lys og reduserer de negative skadevirkningene av vår aktivitet. Og det er jo helt uavhengig av
økonomi egentlig. Ofte så er det jo sånn at ja, da må man jo ta økonomien deretter da. Skjønner man at man har et enormt forbruk av engangsplast og tjener gode penger på det, og du skal gjøre noe med det problemet, ja da krever det innovasjon i virksomhetsmodellen, sånn at man kan levere produktene sine på en annen måte, og redusere for eksempel da dette negative plastavtrykket.
På samme måte, om du er et vindmonopol, om du er en kommune, om du er en skole, om du er en DPS et sted som jobber med psykiatri, så krever det at ledelsen setter seg ned og tar sin egen puls og gjør en erkjennelse av hvor de er. Så hva er det vi ønsker å oppnå? Hva er våre mål? Og i en sånn bærekraftssetting som vi diskuterer dette her, hvordan påvirker vi
det ytre, og hvordan blir vi påvirket av det ytre? Så ja, Ingrid, det handler om kjernevirksomhet knyttet til de målene som denne virksomheten skal nås som skal nås av denne virksomheten Lykke til med klippinga, Lars-Arne Når det er sagt da
Så er det jo ikke så veldig overraskende, tror jeg, for folk som kjenner oss godt, at vi havna på Emirates forrige uke og så på Arsenal uten å få lov til å gå med bærekraftsjefen og høre om hva de gjør for å forstå hva som er vesentlig for dem og også gjøre noe med det. Og diskutere hvordan de jobber internt.
på hver enkelt event, men også hvordan i alt verden de skal få fraktet bortesupportere til Manchester fra London på kveldstid når toget slutter å gå klokka åtte. Og de helst skulle hatt dem på toget framfor å fly hjem, for det er jo vesentlig for dem. Det er jo noe de har sett at deres CO2-utslipp gjennom deres supportere, det er vesentlig, så det er de nødt til å gjøre noe med. Men de klarer jo ikke å gjøre noe med det uten å samarbeide med andre parter.
Så vi vil ikke sitte der og diskutere dette med dem. Og jeg tror heller ikke at folk eller jeg selv blir så overrasket av at vi nå rigger i stand sammen med Sivo, Hege og Tarif
Teksting av Nicolai Winther
skrevet av og gitt ut av digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, den så jeg ikke komme til å skjønne. Jeg trodde du hadde digitaliserings- og forvaltningsdepartementets nettside som startside i browseren din. Nå har jeg det. Men dette er jo via Manchester-problemet med tog. Nå er vel togsystemet i Storbritannia privatisert. Men hvis dette var en norsk situasjon, og vi snakker om brann her heller enn
så ville jo det vært et eksempel nettopp på en situasjon hvor en offentlig aktør som forvalter jernbanen, enten det er samferdsefterpartementet eller det er noe underliggende jernbanedirektorat, så ville jo det kreve en
et samarbeid mellom denne private fotballklubben og den offentlige aktøren for å legge det til rette. Så det er et godt bilde på nettopp hvordan disse tingene samskapes og roller som offentlige aktører spiller for å muliggjøre at denne private der ute kan
kan få gjøre sin virksomhet grønnere. Men det kommer vi jo nettopp inn på i disse fellesføringene i tildelingsbrevet som du er inne på her. Fordi i denne 2024 versjonen av det så er tre punkt, og den første av dem er det eneste vi skal bry oss om her. Og det handler om det systematiske og helhetlige.
helhetlige arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Og nå er det altså noen føringer som er felles for alle departementene, ja, men alle offentlige virksomheter som er underliggende, og som da skal lede til det her. Mindre klimagasser, mindre naturfotavtrykk og mindre bruk av energi. Og så et stykke ned her da, i en
for spesielt interesserte i punkt 1-2, hvordan arbeider med fellesføringen, så presiserer det jo da nettopp at vesentlighetsanalyse kan brukes her som grunnlag for å forme og prioritere, dette er viktige ordene hvis man kan vesentlig, prioritere arbeid med fellesføringen. Og så
som vår spørsmålstiller Ingrid påpekte, så er det nok i språkdrakten her som føles veldig sånn innsidig ut, og litt sånn ensidig innsidig ut. Samtidig så vil jeg si at hvis du leser hele teksten her, så er her en del utsider inn her også. Så det er ikke bare hvilke grep offentlige virksomheter kan ta for å sørge for at fotavtrykkene der ute blir mindre, men også det her, hvordan må de tilpasse seg i det som skjer der ute? For det som det står her,
rundt klimatilpassning for eksempel, hvordan kan jeg iværksette tiltak for å hindre og redusere skade og så videre. Og det der vil jeg jo si er en konsekvens av et utsidig innperspektiv. Jeg går ut ifra for eksempel, for å dikte opp et eksempel, at hvis det skulle bli mer flom langs alle steder hvor det føres vann i det norske land, og der det er veier der og der det er togbane der og greier, så går jeg ut ifra at det får konsekvenser for hvordan samfunnsselsepartement
og deres underliggende virksomhet å jobbe med det her. Du må kanskje ansette en del mer folk som kan vann og vannføring og flomsikring og you name it. Og da har jo du allerede tatt et utsideingrepp fordi det skjer noe der ute i verden som påvirker hva du gjør inne i ditt eksempel, samfunnsøste departementet. Så disse to tingene her spiller jo litt på lag da. Altså det er litt sånn høyrehånd-venstrehånd eller høyrehjernahandel, venstrehøyrehjernahandel som på et eller annet vis skal fungere
sammen, fordi at de grepene du tar også rundt din egen virksomhet for å redusere avtrykk, de er jo veldig ofte innfor med av et slags utside inn hvordan er det vi blir påvirket av tingene som skjer der ute. Og selv om disse virksomhetene ikke er underlagt CSRD, eller andre lover i den retningen der, så er det jo forventet å skrive en rapport, og
I punkt 1.3 her, så står det om rapportering. De skal rapportere disse virksomhetene for hvordan de har fulgt opp disse ulike delene av fellesføringen. Og det står der uttrykt at både skal vise hvordan de har gjort grep internt for å redusere de eksterne påvirkningene, men også hvordan
her ved miljøet, men vi kunne også sett på en sosial dimensjon, for det er flere punkter her i dette rundskrivet, hvordan det ytter også påvirker dem internt. Så vi ser jo her et tilløp til et økt rapporteringskrav samtidig. Så mener jeg fremdeles at dette rapporteringskravet skulle vært...
strengere, det skulle vært mer likt det vi ser hvertfall for de største offentlige virksomhetene det vi ser nå på den private siden. Det var en merke dag din søndagen her, så jeg er noen med i
Stod opp tidlig, sånn som det er ofte å gjøre på sånne dager. Og da fikk jeg en Google-notifikasjon på laptopet min når jeg åpnet den, hvor det sto «Gratulerer! Du har fått din sitering nummer 100 på denne artikkel». Og så klikket jeg på linken.
Og da viste det seg via tjenesten Google Scholar, som gjør mange ting, men blant annet så teller han hvor mange siteringer, det kan være esoterisk greie forskere er opptatt av, hvor mange forskere er det som har vist til, altså sitert mitt arbeid i sitt arbeid. Det er en indikator på hvor viktig forskningen er, eller hvor impactful forskningen er. Og dette var den artikkelen som jeg og du skrev sammen med Aksel Mjøs om nettopp resenlighet, sustainability-
Reporting and Approaches to Materiality, heter den der. Det er en døgn hvor vi skriver blant annet ganske mye om dobbeltvesentlighet. Og den hadde nådd sin hundrede sitering på ikke mye mer enn to år. Og det er vel raskere enn de fleste andre artikler vi har skrevet. Og det er jo en indikasjon på hvor fort ting skjer her. Da har vi hørt på en podcast-episode apropos som handler om...
eksponensielle teknologier. Og det var en som fortalte at han skrev en bok som heit Exponential, og så sa han at problemet var at når han begynte å skrive boka, så hadde ikke TikTok skjedd. Og så da han var ferdig med boka, så hadde TikTok skjedd, og da måtte han skrive inn TikTok. Og så i mellomtiden, mens han drev å skrive inn alt som hadde skjedd med TikTok, så skjedde chat-gapet til. Så denne boka er jo helt umulig å bli ferdig med, fordi at ting skjer så veldig fort. Og det skjer kanskje ikke så fort med dobbeltvesentlighet, men det føles likevel som at
selv som mange episoder vi snakker om vesentlighet generelt og dobbeltvesentlighet spesielt gjennom min serie nå så føler jeg at for hver gang, og det er akkurat som at det går raskere fra gang til gang og vi må ta det opp igjen fordi det skjer nye ting, og så kommer det sånne ting som fellesføringen, så kommer CSRD og så kommer SRS og så kommer alle disse tingene, så det er akkurat som at
Ja, vi er jo dumme nok. Vi gjorde en ting til i London, jeg og du, og det var å treffe redaktøren vår i forlaget vårt der borte, Paul Grave Macmillan, for å snakke om den nye boka vår, som kanskje skal hete Sustainable Value Creation, og
da vil vi vel ha med et sånt TikTok-problem, tror jeg, med vesentligheten og med litt annet. Det lukter revisjon av de bøkene der, og vi har jo restart på Padgrave allerede, som vi ga ut i 2018, og som vi fremdeles bruker og fremdeles er glad i. Men det er jo en del TikToker og chat-KTP, som har skjedd der også siden vi skrev den, og vi skulle jo ønske at det fantes en sånn revisjonsknapp på den. Add it here. Ja.
Samtidig så skal vi få lov til å skryte litt av oss selv, så gjør redaktørene at det er en av deres mest nedlastede bøker. De begynner å nærme seg rett og slett
en million nedlastet bøker. Vi har vel en 40 000 igjen, og det er vel begrenset hvor mange ganger mor og mor kan kreve at de sitter og laster ned for å få det opp til en million. Så hvis det er noen som har lyst å klikke litt på den i helgen, så setter vi pris på all det. Offentlig bærekraft, dobbeltvesenhet og offentlighet. Din samtale er vel neppeferdig, snakket så en gang, men den gode nyheten for meg er at vi skal møte
20 pluss toppkompetente ledere fra departementet og andre offentlige virksomheter om bare noen få dager, og da mistenker jeg at siste ord om dobbeltresenhet i det offentlige ikke er sagt for vår del helt enda, og ken vet, plutselig sitter vi og prater om det på denne podcastserien igjen snart også. Det gleder meg til. Takk for praten.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther