Lyrereko.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og jeg håper du har likt de fire lytterintervjuene. De fire siste ukene har podcastlyttere vært på besøk hos meg i studio og delt om sin økonomiske reise, sine tanker. Etter dagens episoder kommer det litt andre intervjuer og episoder, men jeg er også i gang med å invitere flere av dere som vil være gjest.
For jeg elsker å prate med dere, og også dele disse pengepratene med dere lytter igjen. Jeg vet mange setter pris på de episodene. Hvis du ikke har hørt, så er det de fire før her, med Lea, Kjell Åge, Reka og Guru. Og så hadde vi seks lytterepisoder i fjor, eller rundt jul 2022 og februar 2023, blir det vel? Ja.
anbefaler å gå tilbake og høre på de historiene og tankene. Og så du, trykk abonner på podcasten, så dukker fremtidige episoder opp hos deg, uten at du må søke på pengesnakk hver eneste uke. Er du glad i å spare? Flink til å spare? Lurer på hva ditt neste mål skal være? Så har jeg et forslag til deg. Målet ditt er å dø med null kroner på kontoen.
Det er konseptet i boka Die With Zero, skrevet av Bill Perkins, Getting All You Can From Your Money and Your Life. Den boka har vært februarlesning i Pengestak Bokklubb. Link til marsboka og diskusjonsforumet vårt ligger i episodebeskrivelsen, hvis du vil være med videre i bokklubben eller også diskutere den boka her, Die With Zero, om du har lest den eller bare basert på det jeg skal fortelle deg i dag, for det er kjent.
interessante tanker? Eller hva føler du når du hører at målet skal være å dø med en null? For meg, det føles jo litt kontroversielt på en måte, spesielt for oss sparere som tenker at det alltid er lurt å legge til side penger. Men tenk sånn her. Et av poengene hans. Hvis du dør med en formue på en million kroner, da er det opplevelser for en million du har gått glipp av.
Eventuelt så har du jobbet et par år helt bortkastet. Du kunne heller hatt fri, levd livet. Så gir det mer mening da. Vi skal ta det litt steg for steg. Hva er det han egentlig mener? Han har lest Your Money and Your Life, den boka som også er en av mine favorittøkonomibøker, en gammel bok.
Der er et konsept at penger er life energy. Fordi du bytter inn din life energy, altså tiden du går på jobb, og kanskje også kunnskap og krefter, i å tjene penger. I den boka er jo da poenget at du skal være innmari nøye på hva du gidder å bruke pengene dine på, fordi det er jo faktisk din livsenergi du bytter bort. Er det verdt det?
Bill Perkins, som har skrevet Die With Zero, han er enig i konseptet, men mener heller at du skal bruke pengene på mest mulige høyverdige opplevelser, og å gjøre de tingene i riktig alder.
Og det er jo det som er så interessant. Når i løpet av livet skal vi bruke pengene våre? Og det glemte jeg å si innledningsvis, denne boka er helt klart skrevet av noen i en privilegiert situasjon, og som antar at alle tjener og sparer så mye at de dør med en formue. At det er det som er liksom defaulten.
Og dette gjelder jo faktisk for mange i Norge, men vi må bare huske på at det ikke gjelder for absolutt alle. Rådene hans er ikke gyldige i det hele tatt for deg som sliter økonomisk, for deg som akkurat får det til å gå rundt, eller som kan komme til å oppleve noe, en krise, økonomisk. Da er rådene hans rett og slett utrolig dårlige, spesielt noen av dem. Han sier for eksempel at hver dollar...
alt av penger du bruker, får du mer ut av når du er ung enn når du er gammel. Og det kan man jo være enig i. For eksempel hvis du skal ut på en reise. Hvis du er ung, så kan du bo på et hostel med 12 andre, du kan reise på dårligere busser, men hvis du utsetter den reisen til, la oss si du er 75 år gammel,
Skulle du tatt den samme reisen til Asia eller hvor du nå drømmer om, du måtte ha hatt mye bedre sovefasiliteter. Du måtte ha hatt en helt annen type reise og plan, om du i det hele tatt får det til å ta en sånn type reise. I tillegg har han et annet poeng om hvorfor man skal gjøre disse tingene tidligere i livet i stedet for senere.
og det er at også opplevelser forrenter seg. Akkurat som penger i banken, eller i hvert fall investerte penger, blir større over tid, så mener han at minnene våre av opplevelser forrenter.
Og så gjør det. At hver gang vi tenker på det, så blir opplevelsen litt mer verdt. Hver gang vi viser bilder til venner, eller snakker om det, eller gir andre råd som skal reise i samme område. Gjør du reisen som 25-åring, så har du også minne i flere år. Og det kan komme til å forme livet ditt positivt, fremfor at du venter og venter, og kanskje ikke engang får reist. Og om du gjør det, så har du færre år med minner etterpå.
Det er et tankesett å ha med seg når vi tenker på pengebruk. Jeg er helt enig i det. Tenk for eksempel på kjellerutbyggingen som Tom og jeg gjør. Det bruker vi millioner av kroner på nå. Og det er lett også for meg å tenke at det er så mye penger. Men la oss si vi skulle ventet. At den kjelleren skulle være en råkjeller i 10-15 år til, til vi da hadde enda bedre økonomi. Og
Da ville jo ikke bare renoveringen ha kostet mer, fordi pengene er mindre verdt om 15 år, men vi hadde også hatt mindre bruk for den kjelleren. Det er jo i de årene med barn hjemme at vi ønsker oss alt det. Ikke når de flytter ut. Da vil vi kanskje heller downsize. Ved å bruke de pengene tidligere, altså nå, så får vi flere år med den komforten, eller hva man skal kalle det.
Men der jeg må si meg så uenig med Bill Perkins er at han drar den så langt som å si at i 20 årene burde man ikke bare ikke spare, fordi han sier det er mye lettere å spare i 40 årene.
Men han sier at du skal bruke mer penger, til og med mer enn man tjener. Må gjerne ta opp lån. Fordi det er jo i den alderen man får mest og best opplevelser for penger, og man har flere år etterpå å leve på de opplevelsene. Altså, ikke hør på det. Skal du ta opp lån i 20 år for å leve over evne?
I mitt hode, jeg sier ikke at mine tanker og strategier er 100% riktige, og for alle alltid, men å ta opp lån i 20 årene for å kunne forbruke mer, det håper jeg at du også kjenner i magen når du leser, det kan jo være oppskriften på katastrofe. Men klart, når han som 50 år gammel mann ser tilbake på sitt liv, han er jo steinrik. Det står bak på boka at han er «one of the most successful energy traders in history»,
Så for han hadde det ikke gjort noe å bruke penger han ikke hadde i 20-årene, fordi det er jo så enkelt for han å betale tilbake nå. Greia er jo bare at i 20-årene, for deg som er i denne alderen nå, du vet jo ikke hvordan økonomien din blir resten av livet. Selv om det lager deg et godt utgangspunkt ved å høre på podcaster som denne.
Personlig, jeg er utrolig glad for at jeg valgte å spare så mye som jeg gjorde i 20-årene. Det føles som det smarteste jeg har gjort. Og ikke bare i 20-årene, men i 10-årene. Jeg jobbet på bakkeributikk, lærte masse av å bare jobbe. Sparte halvparten av lønna mi, bodde fortsatt hjemme. Og det gjorde jo at jeg hadde penger til å bruke. Følte meg jo ganske rik, men den lønna og den sparinga gjorde at jeg kunne kjøpe leilighet mens jeg var student.
Og boligprisveksten og fortsatt sparing som student gjorde at jeg kunne kjøpe en større leilighet når jeg flyttet til Oslo, til og med uten å ta opp makslån. Hadde et ekstra soverom der som jeg kunne leie ut til og med. Altså å starte min voksne økonomi på den måten har vært fantastisk for meg.
For jeg ser ikke bare på penger som muligheter, frihet, verktøy til å kjøpe ting og få ting gjort, men også som en trygghet. Og den tryggheten er ikke Bill Perkins like opptatt av, eller han tar det kanskje som en selvfølge, fordi han er så innmari rik selv.
Men i tillegg til de få tingene jeg er uenig i, så er det mye å tenke på her. Jeg er veldig glad i å lese boka. Han utfordrer jo meg og min. Det er alltid bra å spare tankegang. Ok, et konsept fra boka. Se for deg en trekant. La den være like sida først.
Du som trodde det ikke var noe vits i å lære geometri på skolen, snart skal jeg bruke ordet likebenet, så brace yourself. Men den likesidede trekanten har tre sider, og en av de representerer penger, en av de representerer tid, og en av de representerer helse. Så er det sånn at den trekanten for de fleste ikke er sånn likesida for alltid. Den endrer seg i løpet av livet.
Når du er ung, så er den like benet, altså har en kort side, og det er den siden som representerer penger. Du har ikke masse, masse penger når du er 20 år. Mens helse for de fleste er god, det er en lang strek, og tid er ganske lang. Ser du det for deg?
Når du er over i min alder, så begynner penger å bli en litt lengre strek, mens helse begynner å gå nedover. Samme med tid, fordi vi jobber typisk mye i den livsfasen, har familie eller andre forpliktelser, så den er mer like sida igjen. Så blir vi eldre. Når vi er over 60, så har veldig mange mer enn nok av penger.
Og så har vi mer tid igjen, vi har samlet opp penger hele livet, vi har ikke barn hjemme kanskje, vi jobber mindre eller er pensjonister. Men helsedelen av trekanten begynner å bli ganske kort. Hva er det som gjør det mulig å ha de beste opplevelsene? Du må jo ha tid til dem, du må jo ha penger til dem, men først og fremst helse, ikke sant?
Så ikke vent med å bruke penger til du er 60 pluss, sier han. Og så er poenget at du ikke trenger så mye penger i den siste perioden. Så du skal bruke mer av pengene i de to foregående, og kanskje spesielt i den midterste fasen. Så det underliggende i boka, som jeg er så enig i, det er at vi skal ta mer aktive valg, og ikke la hele livet vårt gå på autopilot, og bare gjøre det som...
Man gjør, ikke sant? Man går på jobb, tjener penger, sparer en del av det, og så ikke tenker på hva er det jeg vil at pengene skal gjøre for meg, hva kan de gjøre for meg, hvilke opplevelser bør jeg ha tidligere i livet. Og det å klare å slutte med å tjene og spare penger når vi ikke trenger mer, eller eventuelt bruke dem på flere opplevelser.
Så er det en annen ting jeg er uenig i. Nå høres det ut som jeg er uenig i veldig mye, men jeg anbefaler boka. Tanken den ga meg, konseptet, men jeg må nevne det jeg ikke er enig i da. Og det er jo den tanken om at det å bruke penger er det som gir glede i livet. Fordi det er ikke det jeg opplever selv, at når jeg bruker mest mulig, så er jeg lykkeligst. At vi kan sette likhetstegn mellom pengebruk og lykke.
Så, et konsept i boka, et spørsmål du kanskje sitter med også, når man skal dø med null kroner på konto, hva da med barna? Arvingene. Skal de arve null kroner? Er ikke det litt ego? Og samme med veldedighet. Noen gleder seg til å testamentere bort penger til en sak når de dør. Og han sier rett og slett, vet ikke om jeg kan være helt enig i det, at du er heller ego hvis du dør med penger.
Ønsker du å være reus, så er det mye bedre å være det på et tidligere tidspunkt. Fordi hvis du dør med penger, så er det som å la en tilfeldig sum bli delt ut til tilfeldige mottakere på et tilfeldig tidspunkt, som jo er det som skjer når du dør. Og det med tilfeldige mottakere høres kanskje rart ut, men det handler om, la oss si du dør når du er 96 år, du har fem unger,
Men har du blitt nesten 100 år, så kan jo en eller flere av arvingene dine allerede være døde, eller enda tidligere. Gjennomsnittsarvingen arver penger etter at de har fylt 60 år, noen til og med etter 70. Hva kan du gjøre med den arven, eller hva kan barna dine gjøre med den arven? Eller hva kan den arven gjøre for dem? For å være helt ærlig, og her er jeg også enig med Perkins, omtrent ingenting. Hvis barna dine har...
en helt normal økonomi, så er ikke det optimale tidspunktet å få en sum med penger når du er 60-70 år. En tid der pengene har en mye større effekt på livet ditt, er jo når du er rundt 30 år. Da gjør selv en mye mindre sum en mye større forskjell.
Så ikke for å si at foreldre må gi masse penger til ungene sine. Jeg mener fortsatt at det er bedre du kan gi barna dine en god økonomisk forståelse. Du kan gi dem kunnskap om pengebruk, sparing, investering, alt det her. Men om du tenker på arven og har penger, ikke vent til du dør, for de arvingene dine får brukt de pengene bedre.
ikke jo tidligere og bedre for tidlig er jo også en ting før 26 år sier Perkins at du kan vente men etter 26 30 årene så er en tid der man får brukt pengene på en optimal måte det kan virkelig gjøre en forskjell og så etter at barna dine fyller 50 så er det mindre verdi for dem i å arve deg
Så hva skal du gjøre med denne nye tanken om å dø med null kroner på kontoen?
Et konsept han beskriver i boka handler om å dele inn resten av livet ditt i bøtter på fem år. Så for meg er den neste bøtta, nå fyller jeg snart 37, så blir det 37 til 41, og så kommer 42 til 46, og så 47 til 51, og så videre. Mange bøtter som jeg kan tegne opp på et ark, kanskje, og så skal man skrive opp
hva slags opplevelser og hva slags fokus skal jeg ha i de livsperiodene. Så dette er en øvelse jeg synes vi skal gjøre alle sammen. Fordi det er ting du kanskje tenker, en eller annen gang i løpet av livet mitt, så skal jeg gjøre det. Er det å ta den skituren til Alpene, eller en annen type reise? Vil du starte keramikkbutikk, eller et annet firma? Har du tanker om å skaffe deg hund? Eller du vet selv hva du drømmer om?
Det er faktisk for de fleste ting tidspunkter som er mer ideelle enn andre. Og spesielt ting du trenger en bedre helse for. Den skituren, når du er eldre, så er den kanskje ikke mulig å utføre. Eller du får ikke like mye, altså har du dårlig knær, så er ikke den like kul som om du gjør det tidligere i livet.
Når du fyller opp disse bøttene dine på denne måten, så ser du også at du ikke kan vente med alle opplevelser du vil ha i løpet av livet til de siste bøttene som er etter pensjonsalderen, når du har bedre tid og god økonomi. Du må finne ut hvordan du kan få til ting nå, i stedet for å utsette alt. Så bruk pengene dine til å få mer ut av livet. Ikke gå på autopilot og jobb og spar mer enn du noen gang kommer til å trenge.
Ikke utsett det du kan få bedre opplevelser ut av å gjøre nå. Gi til barna og veldedighet tidligere i livet ditt, hvis du har lyst til å gi. Da får du også oppleve og se at de pengene får nytte ut av seg, enn om du venter det etter du er død, så får du ikke med deg hva de pengene kan gjøre for andre, og som vi snakket om, effekten blir mindre. Og så må vi finne tidspunktet der det ikke er noe poeng for deg å spare mer.
et tidspunkt i løpet av livet, vi bygger jo opp pengesekken vår når vi er unge, hvertfall synes jeg det er smart, og det ikke Bill Perkins snakker om i det hele tatt, er jo det med bolig, å eie sin egen bolig, hvordan skal man spare til det, hvordan skal man, hvis man ikke
ikke sparer noe i 20 årene, og skal begynne å bruke mer i 30-40 årene. Når skal man få spart til bolig? Amerikanere har jo også egen bolig, så det er liksom ikke en del av boka i det hele tatt, men det er jo det for de fleste av oss. Så vi sparer. Vi begynner kanskje på null, de fleste av oss begynner i hvert fall rundt der et sted, og så sparer vi og bygger opp formen vår. Vi bygger opp tryggheten vår, vi bygger opp så vi har et sted å bo,
Begynner å investere i fond, kanskje. Andre sparekontor, vi har buffekonto, økonomien. Vi begynner å tjene mer når vi har mer erfaring i jobben vår. Så når er det tidspunktet hvor denne oppoverkurven, hvor vi faktisk skal slutte å spare, og heller begynne å bruke av formen vår? Og det føles litt skummelt, synes jeg.
Så det var helt klart en bok det var bra for meg å lese. For det går jo tilbake til hva er målet? Og det er jo ikke å bli så rik som mulig. Selv jeg skjønner jo at det ikke er noe vits i å fortsette med å spare mer og mer, sånn at den formen bare blir større og større og større, hvis jeg aldri har tenkt til å bruke de pengene. Fordi målet er ikke å bli så rik som mulig, men å ha et best mulig liv.
Så, hva er et best mulig liv? Definere det for deg selv. Putt det inn i disse boksene når du skal gjøre de ulike tingene. Og husk at kanskje er du enig med meg om at det er ikke høyt forbruk som gir oss det beste i livet.
Og at alle tankene fra den boka kan også brukes til å finne ut at man kan jobbe mindre. Som jeg sa innledningsvis, hvis du dør med en million kroner på konto, så er det en million i ... Altså du kunne kjøpt deg opplevelser, reiser, hva som helst for den millionen, og det går du jo glipp av hvis du dør med pengene på konto.
Eller, vi kan ta den andre siden av det, at du hadde aldri trengt å spart den millionen. Du hadde aldri trengt å tjene den millionen. Så du kunne kanskje hatt flere år hvor du kunne hatt fri nytt livet, kanskje jobbet med noe som ga deg mer følelsen av å bidra i samfunnet, men som ikke ga deg lønn, eller ikke ga deg like mye lønn.
Så det er den tanken, den andre siden av det. Ikke bare at man kan kjøpe mer opplevelser og ting, men at man også kan jobbe mindre. At det er det du har brukt opp livsenergien din på, å samle opp penger som ikke får blitt brukt.
For det med å jobbe mindre, det høres jo også egoistisk ut, det får man jo ofte høre hvis man snakker om det, men vi heier jo ikke på overforbruk i denne podcasten, så hvis man skal tjene mer og bruke mer bare for å dø med null, så blir jo det overforbruk.
Det blir jo også en waste, i hvert fall i mine øyne. For jeg vil jo så klart at du skal samle fine opplevelser gjennom livet, men ikke kjøpe masse greier bare fordi du liker å tjene penger, kanskje, har samlet opp mer enn du trenger, og så skal alt brukes for at du skal dø med null. Da er det bedre å tenke på veldedighet og disse tingene igjen. Ok, siden vi nå faktisk har en bokklubb, dette er bok nummer to som vi har lest nå i februar,
Link i episodebeskrivelsen, der finner du marsboka og hvor du kan være med og snakke om disse bøkene vi leser. Jeg har jo også med noen innspill fra dere denne gangen. Forrige gang jeg snakket om en bok så var det bare mine tanker, men nå
Så vi har en bokklubb og et sted å diskutere, så tenkte jeg det kunne være nyttig for dere å høre hva andre syns også. Den første sier at denne boka er litt for amerikansk for meg. Det er veldig mange ord, uten at betydningen blir mer klar og tydelig av det.
Og det er jeg enig i også, fordi det jeg ville ha visst var litt mer sånn, hva er regnestykket her? Hvordan skal jeg vite? Og han har også et regnestykke om at man skal gange med 0,7, men det ga ikke helt mening for meg, så jeg tok det ikke med
i dag heller, men det med amerikansk, det er mye ord. Det er en annen som også skriver her, «Jeg leser en del amerikanske bøker av denne typen, og det er mye ord ja. Bøkene kunne ofte vært kuttet ned en del uten at budskapet hadde forsvunnet. Kanskje tvertimot, budskapet hadde blitt tydeligere.»
Det tenkte jeg kanskje ikke så mye i denne boka, men i den boka vi leste i januar, som var den «Kaféen ved verdens ende», som handler om hvorfor er du her. «The Why Are You Here»-kafe, eller «The Why Café». Og det er egentlig hele boka. At man skal tenke over hva er grunnen til at jeg er her på jorda, hva vil jeg gjøre her? Og så er det liksom en hel bok som...
Det gir ikke så mye mer, synes jeg i hvert fall, enn det faktiske spørsmålet, som jo er et kult spørsmål og en viktig ting å stille seg, og det kan gi mye å reflektere over det. Men alle de orda i den boka følte jeg var veldig overflødig. Men sånn er det.
I denne boka synes jeg tankegodset allikevel er så interessant, selv om noen av eksemplene er veldig satt på spissen. Han skriver om en som skal dø om tre måneder, hvordan da vil man leve livet? Det er jo kanskje interessant å tenke på, man har jo kanskje alle fått det spørsmålet, hvordan vil du bruke denne dagen hvis du visste at du skulle dø i morgen? Og så kan man dra det videre og videre, hvis du hadde en uke igjen å leve,
Hvis du hadde tre måneder igjen å leve. Hvis du hadde ett år igjen å leve. Og bli oppmerksom på at vi skal faktisk dø en dag. Og hvilke opplevelser vil vi ha? Vi kan jo ikke leve hver dag som om vi skal dø i morgen. Vi må jo planlegge fremover. Men bare det å vite at det er på en måte en klokke som tikker. Det er et bestemt antall dager selv om vi ikke vet hvor mange. Og vi får kanskje mer ut av livet ved å ikke late som vi skal leve for alltid.
En annen ting med eksemplene er jo at det er multimilliardærer han snakker om. Det er folk som burde ha brukt mer tid med familien sin, eller angre på det. Men det er ikke et valg alle har. Mange må ut og tjene penger, og ikke kan velge. Et annet bokklubbmedlem likte så godt dette han sier om å bruke pengene når vi kan, og gi bort pengene når vi kan.
De vi vil gi det bort trenger det. Boken gjorde at jeg satt pris på at jeg brukte mye penger på reise i 20 åra, fordi det ga meg så mye i minnebanken. Dette har jeg tidligere ergret meg for etter å ha startet med fond. Og at livet har flere faser i forhold til opplevelser og pengebruk. Ikke venn til du er pensjonist med å bruke pengene.
Ja, så det kan jo fungere litt som en trøst til dere som tenkte at å, jeg skulle begynt med å spare tidligere. Hva gjorde jeg egentlig i 20-årene? Kanskje har du mye flere minner i minnebanken enn hva for eksempel jeg har. Selv om jeg tenker at jeg er fornøyd med mitt liv, så var det
Det var for reiser, for å si det sånn. Jeg har tre innspill til, til boka før vi runder av. En annen som sier at jeg likte denne boka veldig godt. Det er en som har lest den ikke nå, men tidligere i livet. Jeg endret hele spareraten min etter å ha lest den, og tok en lang prat med foreldrene mine om arv. Og sparerate, for deg som ikke er kjent med det begrepet, det handler om
hvor mye av inntekten sin man sparer. Sparer du halvparten, så er spareraten 50. Sparer du 10%, så er spareraten 10. Så det er det ordet betyr.
Jeg hadde en veldig høy sparerate, skriver de videre, og det meste havnet i indeksfond med evig sparehorisont. Etter å ha lest boka endret jeg tidsperspektiv, og særlig endret jeg vekting mellom tid og penger. Så jeg har for eksempel tatt på meg færre arbeidsoppdrag, mannen min jobber mindre overtid, og vi bruker mer penger på opplevelser i fritiden.
En annen som sier, jeg anbefaler boka. Jeg sparer cirka like mye som før, men koser meg med bedre samvittighet med den luksusen jeg unner meg. Det tenkte jeg på i går også når jeg skulle kjøpe pesto på butikken.
Så tror jeg det var på grunn av denne boka her, at jeg i stedet for å kjøpe den billigste, kjøpte den dyreste. Altså den ordentlig dyre pestoen. Så da ga jeg meg selv en livsopplevelse nå, mens jeg var ung, så får vi se hvordan den utvikler seg i minnebanken, om jeg koser meg med de minnene når jeg er 75 år, og det er vel noe med at smaksløkene blir dårligere over tid, så jeg faktisk hadde mer glede av å spise den dyre pestoen nå, denne uka, enn når jeg er 75.
Ok, var det en til her? Jeg likte at boka hadde så gode eksempler på hvordan livet ikke er likt når man er 30, 40 eller 50. At den utfordrer tanken om å spare mest mulighet til pensjon, og fikk meg til å reflektere enda mer over hva tid og penger er verdt akkurat nå som jeg er 27. 27 sa jeg, men det står 29.
Ja, så enten du har lest boka selv eller ikke, håper jeg du fikk noe ut av at jeg delte disse tankene med deg. En bok som absolutt anbefales, selv om det er noen ting.
Husk på spesielt det. Ikke ta opp forbrukslån i 20-årene for å splesje mest mulig penger. Der må vi være uenige, selv om Bill Perkins deler gode tanker med oss i boka. Takk for å følge i denne episoden. Trykk på abonner i podcasten, på podcasten, om du hører i Spotify eller på iTunes, eller hvor du hører. Og så følg pengesnakk på Instagram, der deler jeg ting mellom episodene. Episodene kommer ut på mandager.
Og du kom gjerne med innspill til bøker vi skal lese gjennom året og snakke om. En bok i måneden er jo planen. Vi har en Facebook-gruppe. Du finner linken i episodebeskrivelsen til hva som er marsboka, og linken til der vi snakker om bøkene. Ha en god uke!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.