3/15/2019

6: Bufferkonto og planlegging

Lise, en 31-åring som elsker å spare, snakker om viktigheten av en bufferkonto og hvordan planlegging kan hjelpe med å nå økonomiske mål. Hun forklarer hvordan en bufferkonto kan gi økonomisk sikkerhet ved uforutsette utgifter og hvordan man kan spare opp et beløp. Lise deler også sine erfaringer med planlegging av middag, jobb og trening. Hun fremhever viktigheten av å sette realistiske mål og å planlegge inn hvile for å unngå stress.

Transkript

Lyreko

Velkommen til en ny episode av Pengesnack. Vi har kommet til episode 6, og jeg må bare si det. Podcasten min har blitt spilt 25.900 ganger. Altså, hæ? Det er fordelt på alle de fem episodene som jeg har gitt ut til nå, men det er innmari mange, er det ikke det? Ja.

Jeg startet jo pengesnakk fordi jeg elsker å prate om penger, og trodde at jeg var ganske alene om det. Men så tenkte jeg at på internett er det vel noen andre sparenærer, så jeg startet en blogg. Men nå er det altså skikkelig mange som hører på podcasten også, og det er så gøy. Inspirerende at mange vil høre meg snakke om mitt favoritttema. Om det er første gang du hører på, så kan jeg jo introdusere meg litt. Jeg heter Lise, jeg er 31 år, og jeg elsker å spare.

Jeg sparer inn på alt jeg ikke trenger for å leve et tippt opp liv, for jeg er aller mest opptatt av å leve bra nå. Men jeg har funnet ut at det trenger ikke å være så dyrt. Så derfor får jeg spart mer enn to tredjedeler av det jeg tjener, og det har jeg gjort ganske lenge. Så jeg kan si at jeg er et ekspert på sparing.

Jeg er ikke en økonom av utdannelse, men jeg er opptatt av hverdagsøkonomi, sparing, gjøre smarte valg med pengene, investere sparepenger for å få dem til å vokse, bufferkonto, som vi skal snakke om i dag, og ellers en del ting rundt organisering, hvilke valg vi kan ta som er bra for klima, etc. Målet mitt med denne podcasten Pengesnakk er at du som hører på skal få noen nye tanker, som gjør at du tenker litt smartere rundt sparing og forbruk.

Jeg skriver jo inne på pengesnakk.no om alt mulig innenfor private økonomi, og akkurat nå ligger det et innlegg om spareballonger der. Og spareballongene er et verktøy du kan bruke for å få skaffe deg en buffekonto. Buffekonto er litt sånn som testament, sambordkontrakt. Det er liksom superkjedelig, men sikkert lurt. Hvor mange ganger dør du? Maks 1. Og hvor mange ganger opplever du samlivsbrudd?

Makt 5, eller skal vi si 10? Bufferkontoen kan du trenge 100 ganger i løpet av livet. Så jeg skal ikke si at testamentet og samboekontrakt ikke er viktig. Det er kjempeviktig. Men bufferkontoen er du garantert å få bruk for. Den er som en forsikring, bare at i motsetning til en forsikring, så beholder du alle pengene selv, om det ikke skulle skje noe. Og det er veldig deilig å ha en bufferkonto.

En bufferkonto er ditt økonomiske sikkerhetsnett. Og det høres jo smart ut å ha. Håper jeg da, for jeg har veldig lyst at du skal skaffe deg en bufferkonto om du ikke har det allerede. For det er en type utgifter som kan komme som lyn fra klar himmel, nemlig de uforutsette utgiftene. En ting er jo de utgiftene vi har planlagt å få, som at en feriereise koster penger. Det er jo greit, den kan du spare til, og den gir deg verdi. Det er gøy å ha ferie.

Men sånne utgifter som bare kommer inn fra siden, som om du ikke har noe du skulle ha sagt, det er det ikke noe gøy med. Og det er på grunn av de utgiftene der at vi alle bare bør, må, vi må ha en buffekonto. Og det er gøy da, når det skjer noe, at du har penger klar. For å unngå at en uforutsett utgift blir en krise. Det kan for eksempel være en vaskmaskin som ryker, det er det klassiske eksempelet på hvorfor vi trenger en buffekonto. Og det skjedde faktisk med oss i januar.

Det kan være en parkeringsbot. Kanskje kunne den vært unngått, men har du først fått den, så har du den. Og den må betales. Og du må ha en ny vaskmaskin hvis den ryker. Eller hva gjør du da? Om du ikke har en bufferkonto, eller har en så heftig lønn at en vaskmaskin fra eller til ikke utgjør så mye på månedsbudsjettet, da må du kutte ned på alt annet, hvis det går. Ellers må du låne. Enten låne vaskmaskin hos naboen, eller så må du låne penger av noen.

Eller utsette andre regninger som da blir dyre med purrigebyr og renter. Når det gjelder vaskmaskin så kan den også kjøpes, og dette her bør du sky som pesten. Den kan kjøpes på avbetaling. Jeg gikk faktisk inn og sjekket litt ut, da vi måtte ha ny vaskmaskin nå. Jeg skrev om dette i den nyhetsbrevet mitt for de av dere som får det. Hvis du ikke får nyhetsbrev og har lyst til å få det, så melder du deg inn på pengesnakk.no. Så har jeg en sånn fane helt øverst hvor det står «Bli med».

For da er det jo garantert å ikke glemme meg. Forløpig sender jeg ut noe pengesnakk cirka en gang i måneden. Men det kommer oftere etterhvert, jeg har tenkt det, fordi det er så gøy å ha enda tettere dialog med dere. Men ja, avbetaling. Man kan kjøpe en vaskmaskin til 53 kroner i måneden. Og det er jo så lite at selv jeg ble fristet. 53 kroner i måneden, det er jo ingenting.

Men det er det. Fordi hvis man regner 53 pluss 53 pluss 53, så lenge det lånet der hadde planlagt å løpe, ender vaskmaskinen opp med å koste 18 000 kroner. Og det er hvis du betaler alle avdragene i tide. En rente på 30% og tilbakebetaling over så lang tid gjør en vaskmaskin dobbelt så dyr som den hadde vært om du kjøpte den med en gang. Så det kan bli alt for dyrt å ikke ha en bufferkonto,

Du vet ikke når neste uforutsett inntreffer, så det gjelder å være klar. Altid beredt. Og det er du med en bufferkonto. Det er mye annet som kan skje enn en vaskmaskin som ryker. Det kan være større ting eller mindre ting. Men de færreste av oss, tenker jeg da, jeg tar kanskje feil, de færreste av oss har det sånn at når du finner ut at ok, jeg skal ha en sånn bufferkonto, så er det bare å sette inn et stort beløp på en egen konto, og så har man en bufferkonto.

For de fleste av oss er det sånn at det beløpet må spares opp over tid. Og i starten er det ikke nok på den kontoen til å kjøpe en vaskmaskin. Men er det grunn til å ikke starte en bufferkonto? Nei. Hvis det står 400 kroner på bufferen din, så har du 400 kroner hvis det skulle oppstå en uforutsett utgift. Og når den utgiften kommer, så er det jo mer hjelp i 400 kroner enn i 0 kroner.

Men det er også grunnen til at det ikke er noe å vente med å starte en sånn bufferkonto. For jo mer tid du har på deg til å spare før du får en uventet utgift, jo bedre. Så start i dag. Hvis du går inn på pengesnakk.no så kan du laste ned disse spareballongene som er et skjema vi har laget. Vi ser jeg fordi jeg har fått hjelp av to veldig snille venner til å tegne opp dette.

Det er et bilde av masse ballonger som man skal fargelegge etter hvert som man sparer. Les alt om det inne på bloggen. Vi starter med 1% av lønnet ditt, og det tror jeg du skal klare. Og når du går inn for å hente opp det skjema, så gjør det på datan og ikke på mobilen. For det har jeg fått litt tilbakemelding på at folk åpner det på mobilen, og der kan man jo ikke skrive ut noe som helst, og så får man ikke lagret det, eller du får det ikke på mail. Det bare kommer opp. Så gjør det på datan. Trykk det opp, og så skriv det ut.

Fordi buffer er steg nummer en for en økonomi som går på skinner. Først når du har bufferen, så kan du begynne å spare til noe som er gøy. Ferie, bil, ny symaskin. Og du kan begynne å investere, hvis du har lyst til det. Men bufferen, ditt økonomiske sikkerhetsnett, kommer først. Men hvor stor skal den være? En ting er å spare den opp, jevnt og trutt, eller mer og mer. Men hva er målet? Når er bufferkontoen full? Det kommer han på.

Sorry, jeg skulle gjerne gitt dere et eksakt beløp. Jeg ser at noen opererer med en månedslønn eller to-tre. Andre sier opp til seks månedslønner. Jeg tenker at du helt selv må finne ut det her, men jeg skal hjelpe deg litt på vei. Hvor mange ting har du som kan gå i stykker? Hvor store utgifter kan plutselig dukke opp? Hvis du bor i et gammelt stort hus med en familie, to biler, så må du ha en større buffer enn en som bor i en liten leilighet og alltid sykler.

Sykehjelm kan jo punktere. Det kan komme en dyr tannleggeregning. Men hvis du har dette huset, som er stort og gammelt, en ekstra høy strømregning, eller man må bytte et vindu, det kan bli utfordrende uten en bufferkonto. Hvis det var noe annet som måtte repareres måneden før, eller du egentlig driver og sparer til et nytt gjære. Så du må lage deg et tall du får et forhold til. Jeg har valgt meg 50 000 kroner.

Litt tilfeldig at jeg valgte det, men det er jo egentlig litt høyt. Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke trenger å være så streng. For det må ikke være helt krise før jeg tar ut noe av min bufferkonto. Jeg brukte for eksempel ganske ofte bufferkontoen når vi pusset opp leiligheten. Nå tok det over to år å pusse opp leiligheten, så jeg rakk alltid å bygge opp bufferkontoen igjen.

For det er kanskje grunnen til at jeg er ikke så streng på om jeg kan ta ut penger fra bufferkontoen, er at jeg vet hvor flink jeg er til å spare, at jeg sparer over 20 000 i måneden, så det går ganske rast for meg å fylle den opp igjen. Så om jeg tar fra bufferkontoen min, så stopper jeg opp all annen sparing, investering, til bufferkontoen er på 50 000 igjen.

Sånn har jeg det. Ditt tall er kanskje 10 000, hvis det ikke er så mange store dyre ting som kan dukke opp. Den kan være 100 000. Du kan sette målet ditt på to månedslønner. Du får kanskje en følelse for det etterhvert. Min utfordring med de spareballongene får deg til å spare opp en halv månedslønn. Og så fortsetter du bare sparingen så lenge til at du tenker, det holder. Det er ikke så mange ganger uforutsette utgifter skjer.

og det blir mest sannsynlig ikke så dyre. Da har du en perfekt buffustøvelse. Har dere forresten lagt merke til at jeg har nye lyder? Jeg har min helt egne sang. Dette må kanskje merkes med reklame, men Semming Haraldsen har laget den musikken du hører på starten og slutten av Pengesnakk podcast. Min helt egne lyd. Jeg synes det er skikkelig kult.

Send meg en melding hvis du vil bli satt i kontakt med Semming. Han er rå på musikk. Og så fikk jeg lov å være med å bestemme masse små ting, som hvor lange de klippene skulle være, og masse ting med musikk som jeg aldri har tenkt på før. Musikk er så desidert ikke min greie. Men dette var gøy. Jeg har faktisk fått den sangen min litt på hjernen. Men vi skal snakke om planlegging. Jeg skal snakke om planlegging. Noe som har blitt utrolig viktig for meg etter jeg fikk barn.

Jeg har ikke lenger den friheten jeg hadde, og livet må planlegges i mye større grad. På godt og vondt. Noen må hente i barnehagen, noen må lage mat, når det er noen i familien som er så små at de ikke kan ordne seg selv. Og for min del, jo mer som er planlagt, jo mer ro har jeg i sjela. Så derfor planlegger vi så mye som mulig. Og den tingen som gir meg aller mest, det jeg føler jeg får mest igjen for å planlegge, er middager.

Middagene skal både handles og lages, men det aller største, og det her tror jeg mange kjenner seg igjen i, de skal bestemmes. Hva skal vi ha til middag? Mine krav til en middag er at maten skal være sunn, den skal smake godt, og den skal ikke være for dyr.

Så jeg må i hvert fall oppfylle de kravene flesteparten av dagene. Så er det jo dager vi spiser pannekaker, så det grønnsakskravet er ikke absolutt. Men om jeg ikke har noen grønnsaker til middag, så blir det veldig vanskelig å få i seg de anbefalte fem om dagen. Som jeg prøvde på. Skulle jo tro at det nesten gikk av seg selv når jeg er vegetarianer, men det gjør ikke det altså. Så jeg må planlegge inn litt grønnsaker. Men de dagene jeg ikke har planlagt middag, når jeg ikke vet hva jeg skal lage, det er ikke bra altså.

Om jeg skal da med en sønn som er i selvstendighetsalderen, det er vel det det heter, når de absolutt skal ha en sånn bitte liten handevogn som er så lav at jeg som er over 1,80 har problemer med å rekke den ned til den. Og han er rask. Han har allerede plukket ut krutonger, en mango, en løk, før jeg engang har begynt å tenke på hva skal vi ha til middag. Så det var hande etter jobb.

og tror at ideer kommer inn i en ganske full, trang, typisk Oslo nærbutikk. Det er ikke noe inspirasjonsmiljø jeg har kommet inn i. Jeg må prioritere å plukke ut av handelvognen av de tingene vi ikke skal ha. Jeg hadde ikke trengt å være på den butikken i det hele tatt, for jeg hadde i hvert fall ikke kjøpt noe middag. Når jeg er sulten, så er jeg litt sur.

Det er kanskje bare meg. Men jeg vil heller tenke på hvor rolig vi kunne gått hjem fra barnehagen, snakket om alle småting som vi går forbi, for det er så koselig med en toåring. De dagene vi ikke går på butikken, som jo tross alt er de fleste dagene, da er det rolig tempo på henting. Eller jeg kunne vært hjemme og lage den maten det står på blokka vår at vi skal ha i dag. Det er så utrolig deilig å ha planlagt middagene på forhånd,

Og så er det jo utrolig at det er lettere å finne på fem-seks middager på fem minutter, enn det er å finne én middagsidé på den timen mellom klokka 16 og 17. Så planlegging er gull. Jeg elsker å ha planlagt ting på forhånd. Da blir alt mye mer oversiktlig, rolig. Jeg vet hva jeg har av ingrediens hjemme, så vi ikke kjøper dobbelt opp. Så det er en økonomisk dimensjon i dette planleggingsgreiene også.

Enda mer opptatt av planlegging har jeg blitt etter at jeg startet med pengesnakk. Ved siden av full jobb og familie har jeg lyst til å lage masse podcast, skrive innlegg på pengesnakk.no, sosiale medier, jeg har lyst til å snakke med dere, svare på henvendelser, og så jobber jeg med to store, hemmelige prosjekter. Jeg har det så gøy med den pengesnakkjobbingen om dagen.

Og det handler jo mye om dere. Dere er jo helt gull. Jeg elsker alle e-poster dere sender meg med tilbakemeldinger, tips til temaer jeg kan ta opp på bloggen og i podcasten. Dere liker og kommenterer på Instagram, deler ting på Facebook. Jeg elsker det. Og det gir meg følelsen av at vi på en måte lager pengesnakk sammen. Og det er så gøy. Jeg blir motivert til å spare selv, og til å gjøre smarte ting, og til å dele masse med dere.

Men det er mye jobb, og jeg har lite tid og lyst til å få til alt, så da er planlegging viktig. Kalender og to-do-lister er gull. På jobb er det slik at korte to-do-lister fungerer supert. Jeg liker å få skrevet ned alt jeg må gjøre, men når de to-do-listene blir for lange, så mister de mye av sin funksjon. Lange to-do-lister hjelper meg ikke å prioritere, og for meg blir det vanskelig å velge oppgave om jeg har flere enn fem på lista.

Så jeg begrenser dagens oppgaver til fem viktige, og så setter jeg heller opp en liste for i morgen med nye fem ting, om det er for mange ting som skal gjøres. For er det for mange ting jeg skal gjøre, bruker jeg tid på å finne ut hva som er aller viktigst, og så hopper jeg mellom arbeidsoppgavene uten å fullføre. Når det gjelder pengesnakk, så har jeg et litt annet system. Da har jeg ikke fem ting på to-do-lista, men jeg har ett.

Det handler om at jeg ikke har så mye tid, og at jeg vil ha fokus på litt større ting. Så jeg skriver aldri opp svar på mail, ditt eller datt. Jeg skriver opp, spiller inn podcast, skriver innlegg om ukes handling. Og det gjør jeg ikke kvelden før. Jeg har faktisk planlagt oppgaver helt fram til 1. mai. Med bare en oppgave om dagen, så blir det en lang plan. Men en plan som jeg er kjempeglad i. Og det er mange grunner til det.

Jeg slipper å bli stresset, er nummer en. Jeg kan fort bli stresset, så det er deilig å ha en plan på arbeidsoppgavene. Så jeg vet at jeg får komme ut med jævnlige podcaster, bloggen blir ikke liggende tom i ukesvis. Jeg får skrevet det jeg skal for andre. Rett og slett ha fokus på litt større ting. Og fordelen med å ha planlagt på forhånd hva jeg skal gjøre hvilken dag, også på jobb med de fem punktene, når du vet hva du skal gjøre, så kan underbevisstheten din hjelpe deg med noe av tenkingen.

Hvis jeg for eksempel vet at jeg skal skrive et innlegg om matbudsjett, så går jeg rundt og kommer på ting som kan gjøre det innlegget bedre. Mye bedre om jeg hadde bare satt meg ned og tenkt på det en kveld. Og så merker jeg hvor lett det er å komme i gang. Når kvelden kommer, sønnen min sover. I dag skal jeg skrive om ukeshandling. I morgen skal jeg skrive om pensjon. Da er det bare å sette i gang. En annen strategi jeg bruker heter «Do it now». Og det handler om det det høres ut som. Bare gjør ting med en gang.

Sett i gang, svar på hendelsen, skriv, hent det du trenger og gjør det, før det rekker å havne på to-do-lista. Så det er jo gjerne mindre ting som ikke krever noe kreativitet eller noe sånt. Jeg prøver bare å få det gjort. Og det har jeg rom for mellom de store oppgavene. Når jeg bare har fem større ting jeg skal gjøre i løpet av en dag, så kan jeg ta impulsoppgaver og gjøre dem en gang. Litt søkt kan jeg også si at jeg sparer noen sekunder på å ikke skrive opp oppgaven på to-do-lista mi,

Men så sparer jeg altså hjernekapasiteten min fordi jeg allerede har fullført oppgaven og slipper å tenke på den mer. Så for eksempel rett etter et møte om en ting så er jeg jo fokusert på den tingen. Så da er det bra for meg å gjøre unna de oppgavene innenfor det prosjektet for eksempel med en gang. Hvis jeg skriver det opp og venter en dag eller bare noen timer så må jeg jo begynne å tenke på det igjen. Noe jeg allerede hadde tenkt ganske ferdig noen timer før eller dagen før.

Så jeg gjør det hele med en gang. Og så kan jeg deretter ha fokus på listen min igjen. Noen ganger sier jeg det også til meg selv når jeg får lyst til å gjøre noe annet. Ta en kaffe for eksempel. Do it now. Jeg vet at hjernen min helst ikke vil gjøre noe som er vanskelig eller ubehagelig. Men jeg vet også at jeg får selvtillit og motivasjon av å få ting gjort. Yes. Hva annet kan man planlegge enn mat og jobb?

Trening. Jeg trener jo ikke, så dette er ikke jeg noe ekspert på, men sånn jeg ser det, er det to ting planlegging kan gi deg. Det kan føre til at du trener oftere, og det kan føre til at du trener bedre. Jeg går på et yogakurs nå, og det er jo hver mandag, så jeg trenger ikke å planlegge det noe mer enn å møte opp. Jeg får vite der hva jeg skal gjøre. Så hvis det er dørstokkmila som gjør at du ikke trener så mye som du vil, så kan planlegging hjelpe deg med det. Hva er målet?

Jeg har nettopp satt opp en liten plan for meg selv, fordi jeg i et svagt øyeblikk sa ja til å løpe et løp sammen med moren min i september. Og jeg løp litt for noen år siden, men altså, jeg er ikke en løper. Dette må jeg planlegge for å få til. Målet mitt er altså å løpe ti kilometer i september. Jeg skal begynne i april og gå en mil for å få et inntrykk av hvor langt dette her er. To ganger, men den ene gangen skal jeg jogge tre kilometer og gå resten.

I mai har jeg også satt opp to løpeekter, en på fire kilometer og en på fem. I juni skal jeg løpe seks og syv kilometer, og så går resten sånn at det blir en mil igjen. I juli skal jeg øke til åtte, men jeg skal også... Jeg så for meg at syv kilometer er maks for meg, hva jeg kan klare på noen uker. Så jeg satt det syvermålet to ganger for meg selv, før jeg gikk videre til åtte.

Men når august kommer, så er målet å løpe 9 kilometer, og det skal jeg gjøre to ganger. Og i september er da dette løpet, så jeg satser på å ta den siste kilometeren bare på adrenalin, eller hva det heter. Tror dere at jeg har sjanst til å løpe 10 kilometer uten stopp om et halvt år, nå som jeg har en plan? Jeg tenker hvertfall at jeg er mye nærmere enn om jeg ikke hadde hatt en plan og begynt noen uker før.

Og siden jeg ikke er en løper eller har en kjempeinteresse for det her, så lar jeg opp til en gang annen hver uke. For det klarer jeg. Og så kan jeg jo heller løpe masse mer i sommerferien, eller om jeg begynner å digge det, så er det jo bare å løpe i vei. Men jeg kan ikke sette opp løpe to til tre ganger i uka som en plan for meg, for det kommer jeg aldri til å gjøre. Og da blir jeg demotivert hvis jeg har feilet. Altså hvis jeg skriver opp at jeg skal løpe tre ganger i uka, og så går det en uke, så løper jeg bare to uker.

Så greier det ikke da. Ikke klart å følge planen og ender opp sikkert med å blåse hele greia. Så det er noe du kan tenke på uansett hva slags mål du setter. Gjør det realistisk. Det er ikke noe gøy å feile. Du mister masse motivasjon av det. Ikke sette opp en plan som er garantert til å misslykkes. Trene hver dag for eksempel. Hva gjør du da om du ikke får trent en tirsdag? Har du feilet? Så er det kjedelig.

Da kan du kanskje endre denne planen til å være jeg skal bevege kroppen hver dag, for da kan du finne på noe litt sånn på den tirsdagen. Eller du kan ha som mål å trene syv ganger i uka, for da kan du jo doble opp på søndag om det var noe som ikke gikk som det skulle. Men du er fortsatt innenfor det målet du hadde satt deg om syv treningsøkter, selv om det ikke er hver eneste dag. Urealistiske planer får deg ingen steder, så du må lage et opplegg du kan klare, og så øker du.

For det er det jo aldri noe regel om når vi planlegger, at vi ikke kan jobbe mer mot målene våre enn det planen tilsier. Det er det fritt framfor. Så det håper jeg skal skje med den løpingen, at jeg blir litt gira, eller skjønner at jeg er i så dårlig form at det må mye mer trening til. Så vi får se.

Og det med mål, det gjelder jo aller høyeste grad sparingen også. Så derfor er den spareballongene satt opp slik at vi øker sparingen med 1% av lønna denne måneden og 2% måneden etter. Og så øker vi litt og litt til vi merker at vi er på den spareraten vi skal ligge. Vi går ikke rett på en høyere sparerate. En sparerate er altså den prosentdelen av lønna vi sparer.

Så vi går ikke høyere på spareraten enn det økonomien vår tilater. Det er ikke noe gøy å måtte hente ut igjen fra sparekontoen. Det er ikke motiverende for å fortsette sparingen. Det jeg planlegger mest med mannen min er hverdagen og mat. Hva skal hvem når? Hva skal vi spise? Hvem handler? Hvem henter? Men av og til er det andre ting som må planlegges. Og jeg synes det er både gøy å planlegge, og det gjør ting effektivt.

Vi har planlagt mye opphusing. Nå er vi ferdige, men vi har fortsatt et skjema med alt vi vil. For eksempel må vi male ytterdøra, men det må vi gjøre når det ikke er for kaldt ute. Vi har en kant i stua som må sparkles. Vi har rom for rom, en plan med små ting som mangler, eller ting vi ønsker oss i de enkelte rommene. Problemet med den planen er at det mangler dator. Så det er egentlig ikke en plan, det er bare en oversikt.

Så det jeg burde ha gjort, har jeg innsett, er å bytte ut overskriftene mine. For i dag har jeg delt den inn etter rom. Jeg har kjøkken, bad, gang, det andre badet. Hvis jeg i stedet hadde skrevet i januar, februar, det tror jeg faktisk jeg skulle høre, og så kan jeg ha månedlige mål, for da tror jeg det er mye større sannsynlighet for at de tingene blir gjort, enn når jeg har en stor liste, som vi ikke alltid får begynt på.

Jeg spurte dere på Instagram hva dere planlegger, og da er det en av dere som svarte at han planlegger inn hvile. Og det synes jeg var så fint og viktig at det ville jeg si til alle dere. Planlegg inn hvile. Både egentid, helt alene, og rolige familiehelger hvis du har familie. Det er nok av ting å melde seg på, få med seg, venner og familie skal besøkes, vi skal ha besøk. Vi har ting vi vil ha gjort, sånn som å rydde i boden.

Det er noe av det beste jeg har hatt, det er å ikke ha noen planer. Og så etter sånn uke uten planer, så er jeg jo overklar for å møte mennesker igjen, finne på noe, gi av meg selv, men da må jeg også av og til lade litt. Ikke tenk at kalenderen er til for å fylles, da må du i så fall også fylle inn med en time i badekarret, en times tepause, en time i leset,

Jeg bruker så mye tid på å skrive at jeg sjelden leser, så det kan jeg også planlegge inn. Litt strikking, kanskje. Jeg skal avslutte nå og ta meg et bad, faktisk. Jeg ble fristet til det da jeg sa det. Men før jeg avslutter, det er jo en ting man kan planlegge, som jeg ikke har sagt så mye om i dag. Og det er så klart økonomien. Vi kan planlegge hvordan vi skal bruke penger.

Og det er et så stort tema at jeg ikke starter på det en gang i dag. Jeg holder på å skrive. Jeg skriver masse om det her, og om hva man kan gjøre for å komme seg fra en hverdag der penger er noe som kommer inn og går ut, til en hverdag med fullstendig oversikt over økonomien, og en plan på hva økonomien skal gjøre for deg. Det kommer så klart mer info om dette her etter hvert som vi nærmer oss lansering, men sørg for at du er på e-postlisten min, der kommer infoen først.

Ellers kan du sende meg en mail på pengesnakk at outlook.com om du kjenner med en gang at dette er noe du må være med på, uansett hva det er jeg driver og planlegger. Det var det for i dag. Litt stilig at siste ord ble planlegger i dag som jeg snakket om planlegging. Neste podcast er jeg tilbake med spørsmål og svar. Dere spør om så mye fint, så jeg gleder meg til å ta fatt på det. Jeg har masse spørsmål å ta, men du kan alltid sende inn flere.

Til neste gang, jeg er på Instagram, pengesnakk og på pengesnakk.no. Ha det bra!

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Navnet på podkasten, som handler om personlig økonomi.

Lise

Hoste og forfatter av podkasten, som deler sine erfaringer med sparing og planlegging.

spareballonger

Et verktøy som brukes for å visualisere sparing mot en bufferkonto, beskrevet i podkasten.

bufferkonto

En sparekonto for å dekke uforutsette utgifter, anbefalt av Lise.

vaskmaskin

Et vanlig eksempel på en uforutsett utgift som en bufferkonto kan dekke.

avbetaling

En form for lån som ofte kan være dyr, noe Lise fraråder.

Semming Haraldsen

Komponisten som har laget musikken til podkasten.

Instagram

En sosial medieplattform hvor Lise samhandler med lytterne.

Facebook

En sosial medieplattform hvor Lise samhandler med lytterne.

kalender

Et verktøy for å planlegge oppgaver og hendelser.

to-do-lister

Et verktøy for å organisere og prioritere oppgaver.

Do it now

En strategi for å utføre oppgaver umiddelbart for å unngå å legge dem til to-do-listen.

yoga

En treningsform som Lise bruker for å holde seg i form.

løping

En treningsform som Lise planlegger å gjøre for å delta i et løp.

sparerate

Prosentdelen av lønna som blir spart.

Lyreko

En sponsor for podkasten, som selger produkter til skolestart.

sekk