Lyrereko.no
Velkommen til Pengesnakk podcast og denne episoden om å dyrke sin egen mat. Jeg lurer jo på om det egentlig er økonomisk, eller hva vi kan gjøre for å gjøre det mer økonomisk. For jeg tror flere med meg har erfart at å kjøpe dyrkekasser, jord, frø, duk, redskaper, alt som trengs til dyrkeprosessen, gjør at vi betaler flere tusen kroner for å spare kanskje 30 kroner på en avgurk.
Er det deres erfaring også, Marianne? Ja. Det er en kjent greie. Vi er en tomatdyrkegruppe, og der er det en sånn meme som går rundt med at når du dyrker tomater, så legger du hele livet ditt i å få den planta til å vokse opp i tre måneder, bare for å spare 20 kroner. Så det er helt riktig. Ja, det er det.
I studiet i dag har jeg med meg ikke bare Marianne, men også hennes mann Tobias. Hei. Velkommen. Takk, takk. Hvem er dere to? Det skal du få lov å svare på, på vegne av dere begge, Tobias. På vegne av oss begge to. Den er vanskelig. Vi har prøvd å definere litt hvem vi er, men først og fremst er vi en familie på fire. Vi bor i Fredrikstad med to barn. Små barn også. Ja, snart tre og snart ett år.
I august, så det blir veldig bra. Og så er vi veldig prosjektmennesker. Vi har mye ting pågående samtidig. Flink til å starte, ikke så flink til å fullføre, men det kommer seg. Og dere har dilla på å dyrke. Hvor kom den interessen fra? Hva var det første dere dyrka, Marianne?
Det var grønnkål og gullrøtter, tror jeg. Vi hadde en liten balkong i Oslo der vi bodde, og så ville vi ha noe grønt på den, eller et eller annet, og så tenkte vi at i stedet for å dyrke blomster, så dyrker vi noe spiselig. Så da ble det en grønnkål som bare ble gigantisk, og det var så gøy, og gullrøtter da. Og så fortsatte det med litt sukkererter og sånne enkle ting først. Ja.
Og så flyttet dere til et sted hvor dere hadde egen hage. Eller var det en del av prosessen, nå må vi ha en stor hage, for nå er vi så dille for dyrking? Det var veldig motivator, i tillegg til at jeg var gravid, så vi trengte mer plass inne også. Og Tobias fikk en ny jobb. Men når vi begynte å se på hus, så var det klart en stor...
En stor del av det å finne ut hvilket hus vi har lyst til å gå for, så er det haget. Og er det grei nok plass til å kunne dyrke en del, til å ha disse kassene. Så det var en del av det. Ja, det var jo ganske mange hus som ikke ble vurdert en gang, fordi de manglet en hageflekk. Så ja, absolutt. Så dere så på sånn, her er det for mye skygge, og tenkte dere sånn i detalj hva dere skulle dyrke? Ja, vi hadde en god plan på det, og
Altså før vi det hele tatt hadde overtatt huset vi tok over i desember så hadde vi kjøpt noen bærbusker på tilbud den høsten og da fikk vi lov til å komme og plante de hos de gamle eierne før frosten satt seg for det var viktig å få de jorda. Så jeg vil si at den prosessen med den hagen var i gang før vi var innenfor den dørte herskeren.
Hvor mange arter eller forskjellige ting er det dere dyrker? Har du noen tall? Ja, vi regna på det i fjor hvor mange vi hadde planer om å dyrke, og det er klart, da er det jo sånn som med tomat, så har du en busk tomat, og du har ampeltomat, du har forskjellige typer av hver sort også da. Det var nærmere 60. Ja, absolutt. Kanskje litt mer også. Det var planen. Rundt 60 var planen. Og så endte vi opp med, var det noen og 30? 37. 37, ja.
Så det ble en. Men mye av den dyrkingen her begynner inne med frø? Ja, det begynner å være inne. Det begynner jo veldig smått, og så setter man kanskje brett på brett på brett, og så blir det større og større, og det tar opp masse plass. Vi har det stående på gulvet på badet, for der er det godt og varmt, så der trives de. Vi har chili på badet, og så blir de jo svære. Ja.
Og så lever vi med de noen uker hvor det er liksom, nå tenker jeg at nå må det bli varmt nok før det kan settes ut da. Det var junglinne, rett og slett. Ja, og med en toåring som så gjerne vil liksom knekke og grave og alt med disse plantene. Han tok jo faktisk den første tomaten som kom inne, og så kom og presenterte en liten grønn knall her tomatelass. Se hva jeg fant! Ja.
Ja, men nå har vi et litt bedre system i år da, så vi må prøve å gjøre noe som er litt mer holdbart med disse små, og at det ikke tar av hele stua. For når kan man plante det ut? Det starter i mai, kan man si. Det er litt jordtemperatur og masse ting man skal tenke på, men man starter i mai, og så er det mye som går til juni. Vi starter med juni. Hvor mye må man vite før man begynner å dyrke?
Eller er det kanskje noen ting som er enkle, og noen ting som er mer krevelig kunnskap? Det står jo veldig mye på frøpaktene. Der er det jo bra info om både om du trenger å forkultivere det, som det heter, hvis man må gjøre noe inne først, eller om man bare kan direkte så, og hvor langt ned jorda de skal, hvor stor avstand mellom, så veldig mye står på frøpakningen hvis man kjøper. Og så er det jo bare å sette i jorda og se hva som kommer.
et par enkle hvertfall som bare er å starte på, sånn som guldrot og sukkererter og rødbedryddikk har vi også hatt mye suksess med og nå hvor mye altså hvor stort er dyrke arealet deres, har dere sånne pallekarmer hvordan ser det ut i hagen deres?
Den er full av ganske massive kasser på 3,2 meter ganger 1,2 meter. Så hvis man tenker seg en vanlig Europol, så er det fire stykker av de stekket sammen, og de har vi tid av.
Dere har egentlig en gård, dere har ikke en hage. Ja, men det tar overraskende lite plass, og vi har ikke en stor tomt. Jeg tror tomta er 0,6 mål, og så har vi jo et hus der også, og liksom lekestativ og leke, så det er ikke den gigantiske hageflekken vår man får, det er veldig mye med de kassene. Mhm.
Men ja, det er en del kasser fordi vi har slått det sammen og bygget disse større kassene. Så hadde vi ikke trengt kassene strengt tatt, men det er et valg vi har tatt. Vi så for oss at vi hadde lyst til å ha noe som var litt permanent, og noe som så litt ordentlig ut. Ja, for du kunne gravde rett nede i jorda, eller lagt på noe ny jord, eller hvordan skulle du gjort det?
Da er det mange måter å gjøre det på. En typisk populær metode er å slenge ned noen pappekasser rett og slett, som kveler gresset som er under her, og så kaster man jord opp på det. Da følger man noe som heter no-dig-prinsippet, at man ikke skal grave så mye jord av, men la jordsturen være som den var, med meitemark og veien som finnes under her, uten at det blir dratt opp og
må starte på nytt, og så bygger man på det som allerede er der da. Og da kan man få veldig organisk og fint fin hageflekk. Vi har prøvd å ha litt av det samme prinsippet i kastene våre. Fordi de har ikke noe bunn? Nei. Da kjørte vi papp i bunnen av de også.
Og så har vi lagt det litt sånn som man kan tenke seg en plantelasagne da, inne i disse kastene. Så kastene er litt over 40 centimeter høye.
Da starter vi med disse pappplatene. Da har vi jo spart en del penger på det ved å bare bruke flyttekastene som vi kommer med i lyset. Så vi legger de først, og så kommer tre stokker. Så bare samlet fra områder rundt oss. Godt tur med trillebåret og gjerninger. Ja, hente materialet.
Så trestokker, kongler, løs, gress. Hvor tjukke skal de være? Hva som helst, egentlig. De har jo huggende trær som ligger nede i hvert fall. Det er jo ganske store, noen av dem. Ja. Cirka halvparten av kassa, jeg prøvde liksom å tenke da, skal inneholde tømmerstokker. Ja.
og da vil ikke som helst størrelser det er ikke så viktig jo større det er, jo lenger tid tar det å bryte ned og jo lenger det tar det å bryte ned jo mer mat til mikro-livet i jorda, rett og slett så hvis jeg bare slenger pinnesamlinga til sønderminnet oppi der, så er det litt for tynne nei da, det er bra det kan funke bare at det ligger langt nok nede til at det ikke nødvendigvis plager plantene på toppen men at de heller kan vokse seg ned dit og ta næringen som de trenger der
så fyller vi på hageavfall, ikke sant? gress, løv, kongler småkvister og så er det jord, og så er det den bokashi løsningen da som er kompost kan du fortelle mer om det? det er noen som sikkert har hørt ordet, men ikke vet hva det innebærer bokashi er jo en måte å lage jord på som er i hvert fall den vi er kjent med som er minst lukt med, og som man kan gjøre vi gjorde det jo også i leiligheten i Oslo
Så det er rett og slett en bøtte da. Og det finnes jo egne bokasjebøtter som har litt sånn hull under, og du kan tappe av vesken, for det blir jo en del veske som skilles ut. Så du fyller på med hageavfall, og så fyller du på med, det er vel gjer, en sånn strøssel som mange bruker. Og så eventuelt kull for å dempe luktene av noe.
og så fyller man den helt full og så tror jeg den skal stå i to uker det er du som gjør det mest Tobias men to uker før du kan blande den med jord og det kompenserer seg ganske raskt og blir jord veldig raskt så det er morsomt nå vi måtte flytte en kasse i år for den første kassen vi satt opp var veldig skjev så vi hadde lyst til å gjøre den på nytt
Og da så vi jo at det hagefallet vi hadde tatt opp i den, det var mye. Matavfallet? Ja, matavfallet, takk. Det var blitt jord. Så det går fort altså. Men det er rett og slett en måte å bruke matavfallet, gjøre det om til gjødsel eller kompost. Og så den veska som tas også kan man jo også bruke, blande med vann og bruke i jorda da.
Eller på plantene. Det blir som en næring til plantene, rett og slett. Veldig sterk næring, og så får man veldig mye av den, så da kan man bare gi den bort som en rar gave til alle man kjenner. Det ser man jo kjempeffekt om man har brukt den. Jeg har lyst på litt, men jeg har sluttet med bokashi selv, og savner den. Ja, da skal vi
tatt med til deg. Ja, det må vi vite neste gang, for vi kommer gjerne med små taco-salsaglass med en rar gul væske til alle som er interessert. Gratis gjørsling. Ja, så vi bruker det. Det funker kjempebra for vårdere i hvert fall. Det er en måte vi har spart, så da kunne vi kjøpe litt billig jord som vi fylte i kassene, og heller fokusere på å gjøtsle den jorda bra, sånn at den blir næringsrik nok. Ja.
Ja, så jorda dere kjøpte inn til kassene var ikke den beste til å dyrke, egentlig? Nei. Det var vel noe av det billigste vi fant, men det er noe som heter vekstjord, så det er laget for at noe skal kunne gro i den. Så da bestilte vi 11 kubikkmeter for å fylle i disse kassene. Det kom en stor lastebil til oss, og bare la det rett på asfalten utenfor huset vårt, så...
Vi kom ikke helt inn i inngangstøren, normalt i hvert fall, en god stund. Og vi har fortsatt en sånn svær haug med jord etter uttak for, så jeg håper det blir borte i år. Men ja, det er masse jord. I stedet for å kjøpe det i sekker, som man kanskje tradisjonelt gjør. Men klart, har man et par kasser man skal fylle, så gir jo det mening. Og
kjøpe noen sekker fra et hagesenter. Vi hadde jo ikke valentene av cirka 80 kasser som vi skulle fylle, så da ga det mening å bestille en stor kvante. Ja,
Og alt det jeg satte opp i forr, eller du sa dere har mer jord? Vi har mer jord, og vi har ikke satt opp alle kassene. For det tar jo litt tid å fylle alle. Og snekke de også når det gjør seg. Ja, og beise de. Jeg tror vi beiste over 300 meter plank på begge sider også. Så det er jo riktig jobb, men nå er alt det ferdig. Her bør det komme noen gode tomater. Altså...
Det kommer aldri til å lønne seg i arbeid og penger, disse tomatene. Men det blir en hobby da. Og dere har jo fått noen store avlinger. Hvordan så det ut i fjor? Masse tomater. Vi har jo evig med tomater. Av det vi veide, så var det ca 20 kilo som vi landet på. Bare tomat skal spise det. Og så skyltet gurk hadde vi masse av.
Syltaker kan være noe av det jeg synes er morsomt, egentlig. Fordi
Du kan jo gjøre litt med de, men syltet gurken også, du kan ha de gjennom hele året. Så det er det du sylter? Ja. Det er vel det første vi også offisielt har blitt selvforsynt på, siden det har vi fortsatt gjennom. Nå grover vi jo syltet gurker på nytt, så vi rekker kanskje å bruke opp det vi har før vi får syltet gurke igjen. Får vi se. Er målet å bli selvforsynt med flere ting?
Jeg synes løk hadde vært veldig gøy, eller hvitløk. Det hadde jeg et lyst til. Hvis jeg kunne hatt nok hvitløk til et helt år. Men jeg vet ikke om det er realistisk. Jo, kanskje. Kanskje løk, med tanke på mengden vi har sådd i år. Vi får se om alle disse frøene kommer opp eller ikke. Så syltet gurk var nok den første tingen. Ja, det er den første tingen.
Og så brukte vi jo, altså vi lagde mye pasta med de tomatene da. Og vi tørka også en del av de, en sånn dehydrator. Ja, og så kan man jo lage sånn som, gressløk er jo kjempe lett å få til å gro, og det kan man jo også tørke og lage krydder av. Så det er jo en del ting som er overkommelige å tenke at dette skal jeg være helt selvforsynt på. Og det
Og det kan man jo, sånn som gressløk kan man jo ha på en balkong, eller i blomsterbedet. Du må ikke ha 22 kubikk med jord. Nei. Eller hva tenker dere hvis noen vil begynne å dyrke? Begynne stort, eller begynne smått? Selv om jeg synes det er så kjedelig når folk sier det. Begynne smått, fordi jeg er sånn først begynner, så
så er det så gøy å bare gå helt ut og få litt overtenning, og det er greit. Og så får du heller tenke, ok, da gikk ikke halvparten av det som vi satt i gang med, men det er også en del av prosessen, å finne ut av hva det er vi synes var mest gøy.
Og det å dyrke ting som man ikke vet om man spiser eller ikke. Vi jo første året dyrka masse reddikk, eller andre året, ja. I hvert fall reddikk er en av de tingene som er veldig lett å få til å gro, og det går ganske fort, så det er litt gøy. Det er bare noen uker. Det er begrenset hvor mange reddikk du klarer å spise i løpet av en uke. Ja, mye av de som døde i beddet, dessverre. Ja, dessverre, og da lærer vi. Ok, da tar vi litt mindre neste år. Men det var jo veldig gøy at det kom opp så mye. Ja.
Morsomt å se det livet som skjer da. Og når all blomstringen skjer også. Men blir dere noen gang lei? Er det sånn, nå må vi ut og luke eller ordne med disse? Ja, der er jo Tobias mye bedre enn meg. Ja, det var du som nikket først her. Ja, fordi, jeg vet ikke, men vi er kanskje litt annerledes som personer. Jeg er dårligere på det som må gjøres hver dag. Og en del av dette, når du begynner med
med såpass mange planter som vi har inne nå, så må du vanne litt hver dag. Du må skru på det vekstlys. Jeg er mer distret. Det er Tobias som husker på det. Hva er rutinen din nå, når vi er i mai? Er det sånn at du våkner i senga og tenker, nå skal jeg vanne lys? Hver morgen er det å huske å skru på det lyset. Det er kanskje det viktigste jeg gjør. Dagslys funker for så vidt for de fleste, men
Det er next level. Vi har ikke nok nydelskarm til det som gror, så vi har to ganske høye hyller. På hver av de hyllene ligger det brett med ting som skal ut eventuelt. Så det er vekstlyst vi snakker om da. Selvfølgelig, vekstlyst er jo ganske dyrt. Vi har jo en litt sånn Jalamek, som det ser jo ikke sånn sykt fresh ut.
Nei. Men det funker veldig bra. Og billig løsning da. Vi fant en type IKEA-lys som egentlig er normalt pærer, og så funker de også bra som vekstlys. De selger ikke noe lenger dessverre, men det er en sånn normal pære. Det finnes sikkert noe tilsvarende. Kombinert med noe sånn billig pæresokker fra Klaas Olsson, så har vi liksom klart å få ganske bra vekstlys til en billig penge. Normalt sett så må man jo ut med...
Jeg tror jeg har noen 600 kroner for en rad med vekstlys. Så vi har prøvd å ha noen spareløsninger langs veien, fordi vi har ikke mulighet til å investere i ti vekstlys, for eksempel. Eller så kan man jo, hvis man bare har ett vekstlys, bytte litt på hvem som står under det, og hvem som står i vindueskarmene. Det går jo an. Eller bare bruke vindueskarm, det er mange som bror bare vindueskarm også. Man må ikke kjøpe masse greier. Nei.
Så når du står opp, du skrur på vekslys, og så? Ja, nå er det siden. Så ser vi om det er noen av plantene som henger litt. Hvis de henger, så kvelder jeg noen colaflasker med vann rett i brettet.
med vannet underfra det er et prinsipp vi har lært oss at fungerer veldig mye bedre for oss siden da unngår du overvannning som regel fordi da vil ikke jorda ta til seg mer vann enn det den må og så holder tyngdekraften resten av vannet ned i brett så vannvann seg selv gjennom de neste dagene
Og så unngår det også å trykke planten. Det er to typisk nybegynnefeil som vi gjorde veldig mye av i starten. Glemme å vanne. Eller vanne alt for mye. Jeg er vannet som legger alt for mye. Vannet som legger ikke. Så mellom ting der hadde vært fint. Ja.
Vi har veldig mange vanlige planter, husplanter som dør hjemme hos oss. Ja, for det er jo viktig å få fram. Husplantene våre, de dør. Vi har ikke noen grønne tomler på noen som helst måte. Vi har ikke noe flink med planter. Det er ikke noe sånn naturlig som kommer til oss. Det er maten der vi har. Ja. Det er en veldig god måte å komme seg ut, fordi det er ute det skjer. Så man blir tvunget litt ut.
Ja, vi er ikke noen friluftsmennesker. Det kan vi ikke skryte på oss. Vi er veldig sånn, vi synes vi må ha en grunn. Vi kan ikke bare gå ut for å gå ut. Så det er hjulpet å ha hagen. For da har vi en sånn konkret, ja, vi skal ut og holde på med det, eller nå må det
eller nå må vi oppi med mer jord. Så klart, det er jo en aktivitet som vi gjør alle sammen, med barna også. Og som vi tenker at dette er også fint for fremtiden, at de er med og ser og lærer. Vet hvor maten kommer fra. Ja, det er noe med det. Og vi vet hvor det kommer fra, hvor mye som faktisk kreves for å lage en agurk. Ja.
Og hvordan føles det da å gå på butikken og se tomater, syltet gurk på glass og vite at nei, det lager vi hjemme. Ikke enda, men snart. Det er sånn kjipt denne perioden hvor du vet at det kommer snart, men vi fortsatt må belage oss på gurkdyrket. Nei, butikkdyrket. Ja.
Ser du på prisene i grønnsaksdisken? Veldig. Det er jo morsomt å se på, eller tenke hvor mye man i teorien kan spare. Agurk har jo blitt overraskende dyrt nå. Gjerne over 20 kroner. Nei, det er noe av det bare. Gå ut og plukke? Ja. Hva er det mest økonomisk å dyrke da? Har dere tenkt på det? Oi, det må jo være noe av det som er litt dyrt da.
Aspergis, kanskje? Når du først har satt en aspergisplant og får den i jorda og den trives, så funker den litt som rabarbera. Den kommer år etter år. Åra-barbera er jo også en veldig fin... Hvis du har kjøpt den en gang, så kommer den år etter år, og det koster litt hvis du skal kjøpe rabarbera. Og bær, altså ripsbusker for eksempel. En ripsbusk som har det godt, gir jo
mengder rips og det å kjøpe en pakke rips i butikken koster jo litt så den er, ja men sånn, det man ofte sår er jo sånn løk og gulerot og potet og sånn og det er jo også ganske rimelige grønnsaker da
Men hvis vi tenker at vi ikke har betalt noe for hagen, sånn som det er nå, så er det jo nesten bare pluss. Frø er jo ikke spesielt dyrt, og vi har begynt å høste frø fra avlingen vår. Oi, det må du fortelle litt om. Så det prøvde vi oss på i år. Syltagurken, all syltagurken som vi har nå, kommer fra to syltagurker som vi høstet i fjor sent i høst.
Så da tok dere de, åpna, tok ut frøa, tørka de? Ja, skyldte med vann. De skal gjennom en slags fermentering i løpet av tre dager. Og så bare passet man og ristet litt i glasset over de tre dager, tror jeg. De har på ordet der. Og så tørket man dem. Og da varte de. Jeg hadde ikke veldig tro av. Så jeg plantet fem frø i hver celle. Og det kom opp...
tre til fem planter hver, så jeg har vært og klippet masse gurk, men sånn at det bare er en plante per sånn grose eller noe. Ja, at de ikke står så tett at de ikke får nok næring hver. Akkurat. De stjeler jo av hverandre, og så taper alle hvis de får lov til å fortsette med det. Og det er jo ganske vanskelig i begynnelsen, vil jeg si, det å måtte liksom velge å, her er det to planter, men da må man ta vekk den, det føles jo så feil. Sånn, nei, alle skal vokse opp, men da ender det jo med at alle blir litt dårligere da. Ja.
Det var brutal. Det var litt gult på kanten. Du ryker. Vi prøvde også på å smake på det. Det smakte helt forferdelig. Jeg satt med en håndfull med agurkspirer, og så søkte jeg over meg om jeg kunne spise dette. Ja, det kan man spise.
Kan du kalle det til meg? Jeg kan kalle det til deg først. Som en sånn drist på brødskjøla. Og vi har jo hatt det mange ganger med andre typer som de microgreens. Det er noe feil med brødskjøl til meg, ass.
Og så tenkte jeg kanskje bare, for Tobias er jo litt mer OK på, du spiser jo alt. Nei, det var godt. Så bare, smak på de. Og du bare, nei, det var feil. Det var noe av det verste jeg har smakt. Så kan ikke anbefale agurkspirer.
Nei, jeg må heller vente på agurkene. Agurkene er gode. Men hvis noen som hører på nå tenker, ok, jeg skal starte med, la meg si to ting da. Men jeg vet ikke helt hva. Jeg liker alt som liker jobb. Altså, hva ville dere startet med? To ting. Sukkererter.
Og, hva vil du si som nummer to? Gullrot. Og de to tingene som er viktig å huske på, er kanskje at gullrot skal ikke flyttes, så når det er frøet sådd, så er det der det må stå. Man kan ikke så det inne, og så flytte det ut, for eksempel. Da blir det bare sånne små bunter. Så plant det rett ut,
Sukkerarter, kjempeenkelt. Når det først spirer, så kommer voksen mye, så det er veldig gøy. Og spesielt hvis man har små barn eller noe som synes det er gøy å følge med, så skjer det faktisk noe på dem. Men de må ha noe å klatre i. Så det er det eneste. Inntil et eller annet de kan klatre i.
Og hvilke tabber er det man typisk gjør når man skal starte seg en hobbygartner? Vanligst er jo den over- og undervandring. Passe på at jorda er grei nok, ikke flør, ikke våt. Du kan ikke dryppe hvis du tar den opp. Det står for tett, at man sår veldig tett?
Eller at man ikke tynner ut, som det heter når man tar vekk noe, så det blir nok plass imellom. Så de kan få gro seg veldig store og fine. Det føles veldig feil å ta vekk noe som er akkurat begynt å starte, men endelig fått noe til å vokse. Da blir det bare grønt. Da begynner de å konkurrere i størrelsen på bladene, i stedet for størrelsen på rota. Så det er derfor du får mye mer ved å fjerne. Eller at man velger helt type feil jord.
Eller at man setter det i for mye skygge eller for mye sol. Og da står det ofte også på frøpakken hvor mye sol de liker. Så noen planter må kanskje, hvis de står i krokker for eksempel, flyttes litt. Eller stå et sted hvor det har noen timer sol om dagen, men ikke hele dagen. Og det synes jeg er vanskelig. Det med riktig solforhold. For det er mye å sette seg inn i, føler jeg. Men det er vel kanskje noe vi bare lærer oss litt mer etter hvert. Ja.
hva som liker sola mye hjelp på Google i Google i hvert fall ja vi bruker jo og YouTube og Instagram og andre steder som man kan få tak i info da
Mange som er veldig mye flinkere enn oss. Vi må jo være tydelige på at vi er ikke profesjonelle på noen måte. Vi er bare veldig giret på det. Og hvis noen andre er giret og skal starte nå i mai, er det for sent for gullrøtter nå? Absolutt ikke. Det er bare å kaste jorda. Ikke kaste for mye, for da må du tynne helt utrolig mye. Det er veldig krevende. Ja, det er veldig småfrø. Ja, det er veldig småfrø.
Vi så det jo bare masse, ikke sant? Og så var jeg ute og måtte plukke hele tiden. Men så kom det jo sånne små gullrøtter også, så da plukket vi litt underveis. Vi spiste små gullrøtter. Så da tynna vi litt underveis. Og fikk smaket. Ja, og fikk smaket. Sånne små, deilige... Barna synes jo de er morsomst også.
Men ja, det er veldig greit å så allerede. Gresskar kan man så nå. Sukkerert er heller ikke sent, Tobias. Nei, men hvis jeg så et gresskar, når er det ferdig da? Hvis jeg ikke vil spise det, men ha det til Halloween? Ja, i oktober.
Kan jeg ha det ute så lenge? Ja. Veldig mange planter som nesten trives å bli bedre når det blir kaldere. Grønt kål også. Skal gjerne ha hatt en frostnatt før du tar den inn. Rofenkål også. Da tar den og drar vekk litt stoffer som smaker vondt. Og lager det i rota, tror jeg. Det er noen funky greier som skjer med plantene når frosten kommer. Så kan man høste inn derfra.
Men rosenkål, dyrker dere det også? Ja. Hvor mange ting er det dere? Totalt? Altså hvor mange? Ja, nei, altså vi har jo sånn rundt 60 da. Men jeg vet ikke hvor mye det blir i år. Kanskje noe av det samme som i fjor, rundt 40. Forskjellige typer ting. 40 typer ting. Ja, det høres veldig mye ut. Jeg føler ikke at det er...
det er jo mye av dem som klarer seg selv ute nå i mai så vi så dem ute nå og så kan man bare passe på vannet så kommer de opp da på sommeren hva er det du mest jobber med da? som dere kanskje ikke vil anbefale en nybegynner det er ganske mye jobb med tomat det er det
Selv om det er veldig gøy også. Utrolig givende å få de første tomatene. Eller det er det der med at de blir så store, så må de ha noe å holde seg, og så er det litt sånn skjøres hvis de knekker. Men hvis man går for enten en busktomat, som blir bare en svær busk, så de er litt lettere. Eller en type ampeltomat i en hengepotte, som bare kan gjøre seg litt skjøl der.
Ja, det tror jeg er. Og det er vel de eneste to typene vi så av tomater i år. Er det ikke det? Jo. Fordi det er litt sånn lange, høye, tynne. Vi hadde vel fire eller fem tomatsorter i fjor, ikke sant? Så testet vi litt hva er det som funker i hagen, hva er det som gir bra avling, hva er det vi har lyst til å spise. Da, ja, busk tomat var liksom utrolig givende der da. Det er stor og fin og kommer masse av. Veldig gøy.
Og er det sånn at man kan plante hva som helst i samme kasse, eller er det noe do's and don'ts når det gjelder hva jeg kan ha sammen?
Der er det noen planter som trives veldig godt sammen, og så er det noen som ikke er glad i hverandre i det hele tatt. Så igjen, litt sånn lesing, men raskt, tomat, gullrøt og løk, de trives godt sammen. I kastene våre så vi det i rader, så det blir rader med tomater, og så innimellom der kommer det rader med gullrøtter, og så rader med løk.
jeg tror det er en kombinasjon av luktene til plantene som tiltrekker riktige insekter sånn at de beskytter hverandre mot sykdommer og plager skadder så litt med høyde og hvor mye blader de har ja
For noe trenger mye plass over jorda. Så kroneksemplet der, det er de tre søstre, som de plantesortene heter. Det er mais kombinert med bønner, kombinert med skorselgrisker. Ja, der er det fordi maisen blir veldig tynn, men høy. Også har du bønner som trenger noe å klatre i, så de kan klatre i maisen.
Og så har du skors eller gresskar som ligger veldig lavt nede, det er bare den ene jeg har plantet, men de har mye blader, mye grønt, og de dekker også jorda. Og det er veldig fint for eksponert jord, gjør at næringen... Ja, sola ødelegger det. Ja, sola ødelegger det. Så det er veldig fint å dekke jorda med et eller annet, om det er gressklipp som man tar vare på og tørker litt og så legger opp på, eller om det er...
men så er det også blader av dekk i jorda. Det holder jo bedre på fuktigheten også. Så ja, du slipper å vannes mye. Sukkerheter og gullrøtter liker også hverandre? Ja, gullrøtter er liksom generelt... Du kan ikke så gullrot feil. Den har ingen hater i hvert fall. Belgevekster der er jo litt interessant, fordi de er det som heter nitrogenfiksering. Nitrogen er veldig plantemat, så de tilfører nitrogen i jorda, og så...
synsplanter rundt at det er veldig kjekt da
Agurk for eksempel. Mens det digger ikke løk, løk og belgevekster, de trives ikke. Pyrløk, gul og rød løk, hvit løk, alle disse sammen med belgevekster, er no go. Vi har ikke prøvd å sett hva som skjer, men vi har bare, dette tipset følger vi. Noen har prøvd. Hvis vi går til pengedelen av det her, hvor mye har dere brukt på?
på alt. Ikke sant? Frø og kaste, det er sånn, lasset med jord. Jeg skjønner jo at man kunne kjøpt den jorda dyrere, men den var jo ikke gratis. Nei, det er jo det man ikke liker å regne på da, hvor mye koster disse tomatene. Ja, ja.
det blir dyr syltet gurk så anbefaler jeg å kjøpe det på butikken men man må gjøre det for noe annet enn å spare penger hvis man skal gjøre det i såpass skala men vi har regnet på det ja brukte et sted mellom 35 og 40 000 på hagen vår i fjor
Men det kan man jo også bruke på stauder og blodstein og hage som ikke gir noe mat. Absolutt, ja. Jeg bare slenger ut det. Eller pen plen. Det er veldig mange ting. Det koster jo penger med en gang du skal begynne å gjøre noe i hagen. Og dette er jo, det prøver vi å tenke også, de fleste tingene her har vi lenge.
jorda blir bare bedre og bedre kassene er jo en stor del av det vi
er det interessant med summene? Vi liker summene her. For jorda kostet fem og et halvt tusen, så det er jo en del. Kjørt til oss. Men der ser vi at hvis vi hadde kjøpt mer sånn standard fra en butikk, og skulle ha mer kompost, så hadde vi ligget på 44 000. Du prøvde å regne på det da. Ja.
Og så brukte vi kassene, kostet oss 14 000. Alt av materialer. Og hvis vi da skulle ha noen til... Til 60 kasser? Eller hva tilsvarer det? Til rundt 80. Ja, rundt 80. Rundt 80 pallekasser. Pallekarmer da, som er vannet jeg bruker. Og det ville kostet...
16-24 000? Ja, hvis man skal kjøpe det ferdig da. Så vi sparer jo ikke sånn veldig mye på det, hvis du hadde gått helt på det billigste og fått det for 16 000. Men det er klart med de kassene som vi har bygd, så får vi det både at vi får alt sammen, vi får ikke de enkelkasser som man må skjøte sammen for å se pent ut. Vi får en lang, og vi får de ganske mye høyere, som gjør at det er behageligere å sitte der og holde på.
Det ser veldig ryddig ut. Og så har vi de beisa, så det er en veldig estetisk grei. Og så har de stolper opp, som gjør at vi kan legge over presenning eller duk, sånn at det kan gjøres om til en sånn lite middeltidig drivhus. Eller fuglenetting. Eller larver, eller kålormer, eller hva enn som skulle komme. Ja.
Så det har vi brukt på. Og så har vi brukt ca. 1500 på frø. Og der så vi jo at i år for eksempel tenkte vi ikke å kjøpe like mye. Der fylte vi bare på med noen få ting. Og så er det veldig gøy når vi ser at ok, syltager, klarer vi faktisk å bruke de frøene vi har fra i fjor? Da trenger vi ikke kjøpe noen syltager. Frø, framover, ja. Og så kan man jo også der bytte litt og sånn. Dette er andre sommeren deres?
I den hagen her. Og så har vi jo den lille balkongen i Oslo vi hadde, to sesonger. Men der har vi jo ikke så mye fra. Så hadde vi hyttehagen. Og så hadde vi hyttehagen, ja. Det er et eget prosjekt, for jeg vet ikke hvor langt jeg skal gå inn med det. Vi hadde jo denne lille balkongen i Oslo, og så klødde de fingrene inn. Vi hadde lyst på mer og mer, men det var ikke plass på de få kvadratene vi hadde der. Så da fikk vi lov til å holde på i hagen på hytta til familien til Tobias.
Der virker det jo. Ja, og der fikk jo når vi først fikk Svigefar med der, han er jo alltid klar for et prosjekt. Så der var det ikke bare sånn, kan vi sette ut noen kan vi bare ridde litt og sette ut noen kasser. Der var det sånn, vi leier en liten grad. Der kom en mye graver og...
Så der er dere åker? Ja, eller vi har faktisk bare åtte pallekarmer, doble pallekarmer. Så ikke sånn veldig mye mengde, men det er kjempegod solforhold, og det var jo mye mer enn vi hadde i Oslo. Så det føltes veldig veldig svært.
så har du bare masse kratter som er ryddig kan gi noe å spise der og det er så hyggelig at folk stopper det er veldig sosialt det blir så koselig og sukkerert og gøy og så er det jo noe vi kan gjøre sammen nå merker vi jo at vi kanskje ikke klarer å bidra like mye der som vi klarer å holde det levende igjen men der er jo svigermor
Svigemor flink til å ta tak. Hun har tatt over det prosjektet. Så hvis man snakker om den økonomien i hagen, så er det kanskje mest interessant hvis vi om ti år snakkes igjen, er det de samme pallekarmene som står der? Hvor mye frø får dere bare til å vare til neste år? At det har vært en slags startsinvestering som gjør at fjolårets agurk var dyre, årets er gratis, og hvor lenge holder du på? For at det skal gå i null, da tror jeg vi skal holde på til vi ikke orker mer.
Men... Og så må du etter hvert begynne å tenke på hva du ikke kjøper på butikken. Det kan ta inn i deg et stykke. Ja.
Vi skal få dette regnestyktet. Jeg tenker at det skal være gøy. Vi skal måle litt mer i år og faktisk regne på det. Veie avlingene. Ja, veie avlingene og skrive opp hvor mange gurker bare for et år. Hva er det vi får? Det hadde vært gøy å gjøre. Så det skal vi gjøre. I år blir det jo ganske realistisk. Nå skal vi få opp hele hagen. Nå skal det være sånn som det skal være. Ja, vi får se da. Nei.
du sier det, men så reiser vi vekk trykkene ja, vi får se men det er sånn for det å være det må jo livet gå først det er det vi tenker at vi må jo vi blir sånn, hva skal vi gjøre vi reiser vekk, hva med vanninga da må vi prøve å få noen til å hjelpe oss med den vanninga og så er det sikkert masse som dør så er det litt vondt det får være greit ja
Men i tillegg til å ha dilla på hage og dyrke egen mat, så har dere litt dilla på privatøkonomi og sparing. Skal vi ta noen ord om det før vi legger på? Har dere noe, hva er det som gir mest? Har dere noen sparetips eller noen ting dere har begynt med? Åja, avverdi, liksom, gir mest. Det var dårlig å starte med sånn. Kan vi heller starte med, hvordan ble dere så interessert i økonomi? Ja, det var dårlig.
Det var sparing som trigget oss. Vi var nygift. Vi måtte låne litt av mamma og pappa for å få det bryllupet til å gå opp. Da satt vi med personlig hjelp for første gang. Og ble rett og slett skikkelig motivert til å betale ned det.
Jeg husker ikke hvor mye vi planla. Vi hadde en plan om så og så mange måneder som vi skulle ha betalt det. Og knuste jo den med valg. Jeg tror vi lånte 40 000 og vi skulle betale 2 000 i måneden. Og så skulle det ta ganske lang tid. Og så lagde vi en oversikt. Hvor når vi blir ferdige. Hvis vi betaler litt mer, hvis vi betaler litt mer. Og så fikk vi veldig dilla på det. Og så ble vi... Skulle vi jo ha barn ganske raskt etter at vi gifte oss.
eller ble gravid ganske veldig siden det var drifta, så da ble jeg veldig trygg utsøkende. Nå må vi liksom spare og bli sikre oss. Så begynte vi å følge mange av dere som legger ut og fikk tips og
fant ut at det var mye vi kunne gjøre og vi hadde jo ikke sånn veldig grunnlag fra før vi begynte jo ganske som fra null ved at vi akkurat var gift og kjøptes leilighet ja, og så gjorde vi det til litt sånn en av våre hobbyer da en av de tingene vi får dille på, som hage eller som lego eller som mye annet så er også økonomien en sånn morsom greie vi gjorde det i utfordringen frostenfebruar for eksempel ja, greit
Og så andre ting, hvor lite kan vi klare oss på, eller hva kan vi droppe? Ikke fordi det var sånn kjip ting at vi måtte, men fordi vi hadde lyst da. Og det gjør jo også at hvis ikke vi har lyst, så gjør vi det ikke. Og da er vi jo liksom privilegert ved at vi kan kjøpe det vi trenger, men samtidig så...
ser verdien i det å kunne velge bort noe da. Da kan vi velge noe annet. Da kan vi bruke nesten 40 000 på grotomater og så...
Hvor er det dere sparer, hvis du tenker sammenlignet med andre? Har det tatt noen grep? Jeg regner med at dere må ha bil der dere bor. Ja, men der drøyde vi jo veldig lenge. Vi bor, i Oslo vil man kanskje kalle det på landet, men vi bor ved et boligfelt. Ja, med en åker.
Vi har to busstopp rett ved oss, så det kommer oss hvert kvarter, hver halvtime. Det kommer oss rundt, men vi kjøpte bil nå på nyåret. Så vi har bodd der i over et år. Så vi har bodd der i over et år uten bil. Da har vi lånt litt bil av familie, som bytter litt på, og vi har leid litt når vi har trengt
For det er klart, en ting er det daglige, da klarer vi oss egentlig veldig greit uten bil, men det er når vi skal på hagesenter. Ja, men faktisk. Eller sånn, når vi får den ene lillehagen vår, da har vi bare laget av gratis materialer som vi fikk på Finn, og da er vi avhengig av å komme oss dit for å klare å hente det og for å ta utbytte av det da. Ikke at vi kjøpte bilen for å hente plank, det var for å kjøre disse barna rundt. Men, ja, ja.
nei, hvor er det vi sparer? vi er veldig glad i å være hjemme det tror jeg vi sparer en del på vi er ikke de som stikker masse på kino lytter og spiser eller drager på masse ting nei, ja vi gjør ikke det så mye, nei vi er glad i det hjemme som kanskje er en grunn til at vi synes det er verdt å bygge og holde på i haget velger å sette pengene der og så bruker vi ikke vi kjøper bare brukt klær det er, og til barna også
Det er kjempe stor ting. Jeg skjønner ikke hvordan folk med to jobber og vanlig inntekt har råd til å kjøpe nye klær til barn. Jeg vet ikke hvor mye greier de må ha. Så det sparer vi mye på. Kjøpe brukt. Alt. Både bil og klær og det meste. Ja.
Supert. Tusen takk for at dere kom og delte av deres hagekunnskaper med oss. Jeg skal prøve meg på tomater igjen. Det var veldig gøy i fjor. Så får vi se hva mer det blir. Takk for at du fikk komme. Tusen takk.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.