5/10/2019

10: Må alle spare til pensjon?

Pengesnakk-episoden handler om pensjonssparing, og Beate Engelschiøn, en økonomisk rådgiver og pensjonsnerd, deler tips og råd. Hun forklarer pensjonsreformen, behovet for sparing, og ulike pensjonsprodukter som IPS. Beate understreker viktigheten av å forstå sin egen pensjonsordning og investeringsprofil, og oppfordrer til å være bevisst på sin økonomiske situasjon og fremtidige behov.

02:27

Fokus på pensjon og investeringer er viktig, særlig for kvinner, som ofte har lavere pensjoner enn menn.

13:17

For å maksimere pensjonen bør unge vurderere høyere aksjeandel i investeringsprofilen og aktivt følge med på pensjonsordningene sine.

Transkript

Lyreko

Velkommen til en ny episode av Pengesnakk. Jeg heter Lise, og jeg elsker å spare og snakke om økonomi og hvordan vi kan bruke pengene våre litt smartere. Og en ting som jeg vet at mange av dere gjerne skulle hatt litt bedre oversikt over, men som virker så vanskelig, er pensjon. Så det skal vi snakke masse om i denne episoden. Jeg er så heldig at jeg har fått en gjest her i studio. Beate, velkommen. Jo, takk. Vi ble jo kjent for et par år siden. Ja.

Da vi dro til Gøteborg for å bli inspirert til å ta enda mer grep om våre egne penger. Og du ble jo inspirert til å jobbe mindre i jobben din. Kan du fortelle litt om det? Ja, det stemmer det. Vi var vel på et seminar med Jan Bollmesson i Gøteborg, og han snakket mye om dette med å bruke tiden på det vi synes er viktig, og generere inntekter på andre måter.

Så du har startet opp flere egne prosjekter. Hva driver du mest med nå? Jeg jobber freelance. Jeg driver og jobber med noen bokmanus. Har et par bokprosjekter på gang. Også prøver jeg å drifte litt sosiale medier og Instagram. Så har jeg også en Facebook-gruppe for kvinner som heter Moneypenny Norge.

Og så jobber jeg litt vikartimer på NAV, som er den gamle jobben min også, for å få det til å gå rundt. Ja, for der jobber du rett og slett med gjeldsrådgivning. Ja, jeg er økonomisk rådgiver der. Ja, så du hjelper folk som er i krevende situasjoner med økonomien sin? Ja, det gjør jeg. Og det er veldig, veldig givende og morsomt egentlig å gi folk råd og veiledning til å

få en bedre økonomi, og noen ganger bare leve bedre med den økonomien de har. Du er jo pensjonsnerd. Hvorfor er det det? Ja, hvorfor er det det? Jeg ble litt nysgjerrig på pensjon. Jeg kunne ingenting om det, og så valgte jeg å ta litt fag om det. Og så oppdaget jeg at «Oi, dette burde folk vite mye mer om».

Pensionsreformen har ført til store endringer i hvordan pensjonen kommer til å bli for vår generasjon, og særlig yngre generasjoner også. Og i tillegg til å være opptatt av pensjon, så har du jo blitt investeringsguru på Facebook. Vi har jo følt med i denne gruppa di, som heter Moneypenny Norge. Der er det jo mange damer som er interessert i sparing av sine egne penger.

Ja, og det er jo kjempegøy. Kvinner generelt har kanskje vært og er litt for lite interesserte i investeringer. Så nå kommer det jo mange initiativ til å se. Det er ikke bare min gruppe, men det er flere andre også.

Det er kjempegøy at kvinner begynner å ta litt mer grep. Vi har lest et sted at kvinner er flinkere investorer enn menn. Når de først investerer, så gjør de det bedre. Stemmer det? Ja, det stemmer til en viss grad. Kvinner kjøper og handler ikke så ofte som menn, og så holder de ofte lenger på det de kjøper, og det er en veldig god strategi.

Så derfor gjør kvinner det ganske bra når de investerer. Så kan man jo spørre seg om de kvinner som investerer er litt mer enn snitt interessert, at det er grunnen, eller om det er noe som er iboende i forskjeller i kvinner og menn. Det er jeg ikke så sikker på. Men hva med pensjon da? Er det stor forskjell på menn og kvinner når det gjelder å bry seg om sin egen pensjon? Hva er ditt inntrykk av det? Det er litt forskjell, men

Men ser ut til å ta litt mer aktive valg rundt pensjonen sin og også ha litt mer kunnskap om det. Det er veldig synd fordi kvinner har gjennomsnittlig mye lavere pensjon enn menn. Så kvinner burde absolutt være mye mer bevisst på sin pensjon og hva som blir utsiktenett i alderommen.

Det har jo skjedd noe med det norske pensjonssystemet, som du nevnte. Jeg har litt lyst til at du skal forklare det litt mer for oss. For er det sant at den generasjonen før oss egentlig ikke trengte å tenke på pensjon, mens plutselig min generasjon må det? Det stemmer til en viss grad, fordi det har skjedd noen veldig viktige endringer, og det er at vår generasjon og de yngre generasjonene, vi må forvente å jobbe lengre.

Hvis vi skal gå av med pensjonen like tidlig som dagens generasjon gjør, så vil vi få betydelig lavere pensjon. Jeg tror kanskje at vi kommer til å jobbe lenger, så det trenger ikke nødvendigvis å være et kjempestort problem. Det er også innført en viktig endring som gjelder at løpende, det gjelder for dagens pensjonister også, men det har særlig betydning for kvinner, fordi kvinner lever mye lengre enn menn.

Det er en løpende nedregulering av pensjonen, eller underregulering heter det vel. Det gjør at den pensjonen vi får blir mindre og mindre verdt for hvert år. Er man pensjonist i 30 år, så har det enorm betydning. Det kan faktisk redusere kjøpkraften med 20 prosent. Oi!

Det er jo mye pensjonsprat rundt omkring. Nå kan det hende jeg får opp mye sånne annonser, fordi jeg googler rundt på økonomiting. Men jeg føler det er mye sånn pensjonsmas, og det kan jo gjøre at mange får litt vondt i magen. Fordi, eller jeg tror det handler om at man ikke vet helt hva man skal gjøre. Og er det sånn at alle må spare til pensjon? Eller kan det hende hvis man setter seg inn i det her og finner ut at man ikke må spare til pensjon? Er det så store forskjeller her?

Alle må ikke spare til pensjon. Noen har veldig gode private pensjonsordninger gjennom arbeidet sitt. Noen har også gode utsikter til arv, eller har mye formue. Da er det kanskje ikke nødvendig å spare til pensjon. Men tilhører du en gruppe med lav inntekt og har liten formue, så bør du kanskje tenke litt på pensjonen litt tidligere.

Men sånn helt konkret, hva skal man gjøre da? Kan vi lage en sånn steg for steg? Er det forskjell på hva man skal tenke på hvis man er ung og ny i arbeidslivet, og hvordan man skal spare til pensjon hvis man nærmer seg pensjonsalderen? Ja, helt klart. Jeg synes at hvis man er ung og nyutdannet, og kanskje enda tidligere også, så synes jeg egentlig ikke man skal tenke så mye på pensjon. Det er jo fint å spare, men det trenger ikke å være øremerket til pensjon.

Da må man fokusere kanskje på BSU-sparing, etablere seg, kanskje kjøpe bil. Det er veldig mange andre ting man trenger å bruke pengene på. Det hadde jo vært kjempefint å bare kunne spare masse til funksjonen, men de aller fleste er ikke i den situasjonen hvor de har masse penger til overs som de kan utsette og bruke til 40 år frem i tid. Enda mer, 50 år.

Men så er det jo noen positive ting med å begynne tidlig, og det er jo det som blir trukket fram i reklamer for pensjon. Kan du forklare litt om hva som er så positivt med å begynne å spare til pensjon som 25-åring hvis man har? Det ideelle er jo å begynne i det du blir født, fordi du har det som heter renter-rente-effekten. Og jo lenger du kan la pengene dine vokse, jo større effekt vil det ha.

Begynner du som nyfødt, så vil du kunne ha en kjempeformue hvis du har foreldre som sparer for deg, og du fortsetter å spare gjennom 20-årene. Du trenger heller ikke å spare like mye for å få høye utdalinger som pensjonist. Men de fleste kan jo ikke begynne å spare så tidlig. Som jeg sa, så er det kanskje veldig mange andre ting man skal prioritere å bruke pengene sine på når man er ung.

Men hvis jeg er ung da, og så har jeg blitt litt pensjonstresset, hva er det noe jeg kan gjøre for å finne ut? Ting jeg lurer på er jo kanskje hvor mye må jeg spare, og litt om når jeg må begynne da for å komme i mål. Det tenker du må gjøre hvis du er ung, eller egentlig uansett om du er ung, eller gammel, mann, eller kvinne, eller hva det er, så må du sette deg litt inn i pensjonssystemet for å vite litt om hvor sårbar jeg er.

Og et sted å begynne er å finne ut hva slags pensjonsordning har jeg. Er du offentlig ansatt? Er du privat ansatt? Hvis du er privat ansatt så har du mest sannsynlig det som kalles en innskuddspensjon, en tjenestepensjon. Og da sparer arbeidsgiver for deg. Da er de pliktig til å spare mellom 2 og 7 prosent av lønnen din. Og da er det viktig å vite ligger jeg på 2 prosenten eller ligger jeg på 7 prosenten? Og ligger du på 7 prosenten så hadde jeg kanskje ikke vært så veldig bekymret.

Men ligger du på 2%, så kan det være at du i hvert fall må vite at litt lenger frem i tid, så må jeg begynne å tenke på pensjonen. Men kanskje fortsatt ikke likevel i 20 årene. For det er ikke noe jeg kan gjøre med arbeidsgiveren min hvis jeg finner ut at jeg har en 2%-ordning. Og så har jeg jo lyst på en 5% eller en 7%-ordning. Er det noe man kan påvirke?

Det er arbeidsgiver som bestemmer. Men man kan jo forhandle, og da må man se på det som en del av lønnen. Men du kan ikke forhandle individuelt. Det er en del av en pakke, så du kan ikke få en individuell pensjonssparing gjennom jobben. Skal vi snakke litt om IPS? Ja, det må vi. IPS, jeg synes det har blitt litt oversolgt, og særlig til unge mennesker av finansbransjen og bankene.

IPS er et fantastisk produkt til pensjonssparing. Og til pensjonssparing er det kanskje det beste produktet. Ulempen er jo at du binder pengene til du er hvertfall 62 år. Og det synes ikke jeg nødvendigvis at alle 20- og 30-åringer bør gjøre.

Så IPS, fantastisk pensjonsprodukt, men hvem til du har kommet deg inn i bolig, fyllt opp i SU-kontoen, kanskje er oppe i 40, nærmere 50 år, så kan du begynne å tenke på IPS. Men hva er det som er positivt med IPS da? Fordi jeg for min egen del, når jeg så at nå er pengene låst til 62, så tenkte jeg at dette spareproduktet er ikke for meg i min situasjon. Men hvilke fordeler har IPS?

En av de viktigste fordelene er at de har det som kalles utsatt skatt. Mange tror det er skattefri eller skattelett, men du får utsatt skatten. Det vil si at hvis du sparer 10 000 kroner i året på IPS, så får du tilbake 2 200 kroner på skatten.

Og de kan du jo putte inn igjen for å investere videre, så du kan få renter også på det du får tilbake. Det gjør at du får boost av sparingen din i sammenligning med andre spareprodukter. Det er jo også en fordel for de som kanskje mangler disiplinen til å la være å bruke sparepengene. Hvis man faktisk trenger de pengene til pensjon, så kan det jo være en fordel at det er låst.

Men da bør det ikke være 40 år frem i tid. Kanskje 10-15. Jeg tenker på fast ansatt og ikke fast ansatt. Er det noen forskjell på pensjonsordningene hvis man jobber lenge i en bedrift eller hvis man er vikar i et år? Ja, det er det. Det har ikke noen betydning om du er fast ansatt eller om du er vikar i så måte. Men det har betydning for hvor lenge du har et ansettelsesforhold.

I det private så må du være ansatt i minst 12 måneder for å bli med i en pensjonsordning. Så hvis du går i mange korte vikariater hos ulike arbeidsgivere, så risikerer du å ikke få noe innskuddspensjon eller tjenestepensjon i det hele tatt fra de. Jeg er jo fast ansatt og har en pensjonsordning. Og du sa at jeg får ikke påvirke den til å bli høyere i prosent, men kan jeg påvirke den på noen annen måte?

Ja, det kan du. Man kan jo gå inn på pensjonsordningen sin, logge seg inn på de som tilbyr pensjonen, og så kan du endre det som heter investeringsvalg. For pensjonen som arbeidsgiver setter av for deg, den blir investert. Standardet er at noe blir investert i aksjer, og noe blir investert i det som heter rentepapirer.

Dette kan du påvirke. Aksjer har mye høyere risiko, men da har du også høyere forventet avkastning. Her kommer vi til det som egentlig er veldig viktig, og som de fleste burde gjøre noe med, det er å se på hvilken investeringsprofil jeg har, og endre den. Fordi aller fleste er satt inn i en investeringsprofil som er altfor konservativ. Og særlig unge mennesker,

Selv om man kan ha en såkalt alderstilpasset investeringsprofil som gir en høyere aksjandel når du er ung, og så blir risikoen justert ned ved at de gradvis flytter investeringene over i mer rentepapirer. For de aller fleste synes jeg den alderstilpasset investeringsprofilen er for konservativ, og som ung person burde du øke aksjandelene. Kanskje opp til 100%.

Men når man står inne i denne bankløsningen, og så står det høy risiko, det er ikke så lett å trykke på høy risiko hvis man ikke vet hva det innebærer. Er det så skummelt som det høres ut? Høy risiko? Det må man faktisk kjenne litt på da, hvor risikovillig er jeg? Men man skal huske på da at man får jo pensjon fra Folketrygden også, den er jo 100% investert i renter. Så der har du allerede sikret deg ganske mye.

Og så har du kanskje penger i banken som renter seg, kanskje betaler du ned på et boliglån som har renter, og kanskje eier du en bolig også som har en jævn prisstigning. Sånn at tjenestepensjonen er egentlig en veldig liten del av pensjonen din.

Man skal huske på det at når vi snakker om dette om å spare eller ikke spare til pensjon i 20-årene, egentlig så sa jeg helt feil i sted, for man skal spare til pensjon i 20-årene, men man skal ikke gjøre det i en IPS-ordning nødvendigvis, som er bunnet til pensjon. Man skal gjøre det ved å betale ned gjeld, man skal gjøre det ved å sette til side kanskje andre sparepenger. Det er mange måter å spare til pensjon på.

Det er jo litt betryggende, fordi når man går inn på en side jeg anbefaler å gå inn på, er minpansjon.no. For der kan du jo få oversikt over de pensjonsordningene du har. Og hvis jeg for min del legger inn min lønn, så ser jeg jo da at når jeg er pensjonist, så får jeg bare utbetalt 54 prosent av det jeg får utbetalt i dag. Og da kan man jo bli litt pensjonstresset og...

kjenne at det er på tide å spare. Men hvis jeg har lagt opp til et opplegg der jeg ikke lenger har hjelp på huset når jeg kommer i pensjonsalder, så klarer jeg meg kanskje på halvdelen. Ja, og så skal man huske på det, for det stresser, mange eksperter stresser dette her med prosentandel av lønnen din. Men hva hvis du har ganske høy lønn da?

Er det egentlig noe stress da, hvis du bare får 50% eller 60%, hvis du kanskje tjener 700 000? Hvis man sammenligner seg da med andre som går hele livet og tjener 300-400 000, så har man jo likevel en mye høyere pensjon. Og så er jo spørsmålet, hva er en god nok pensjon? En ting er at man skal få dekket levekostnadene sine og de helt basale behovene,

Og det vil alle pensjonister også i fremtiden. Det trenger man ikke å være bekymret for. Men det vi vet om det å ha nok penger, det handler ikke bare om hvor mye penger du har. Det handler om hvor mye penger har du i forhold til andre.

Sånn at du må kanskje tenke litt på hva slags miljø henger jeg og omgås jeg? Er det et miljø, har jeg en livsstil hvor jeg bruker mye penger? Så må man kanskje vurdere, er det noe jeg skal fortsette med inni pensjonsalder? Hvordan er helsehistorikken i familien min? Kan jeg forvente å ha en god helse når jeg blir pensjonist?

Man skal huske på det at de siste årene man lever, er kanskje ikke de årene man bruker aller mest penger. Og veldig mange vil ha veldig god råd som pensjonist, på grunn av at man har nedbetalt bolig, at man har sparepenger, at man har andre formuskoder i livet sitt, som man har opparbeidet seg gjennom et langt liv. Så når jeg blir pensjonist, så tror du at jeg kan dra på krus med alle barnebarna, uten at jeg har begynt pensjonssparing allerede nå?

For man har jo kanskje noen drømmer man vil realisere når man blir pensjonist, og det er kanskje de første årene som pensjonist spesielt, når man plutselig har masse fritid og hjelpemann.

Ja, hvis du spør helt konkret for deg, Lise, så er jeg ikke så bekymret for om du har råd til det eller ikke. Men om alle pensjonister kommer til å ha råd til det, det vet jeg ikke. Men er det viktig for å kunne ha et godt pensjonisttilværelse? Det er ikke jeg så sikker på. Og hvis det er det, så er man kanskje av den delen som må spare en del til pensjon, hvis man legger opp til dyre aktiviteter. Ja, nettopp.

Så lurte jeg på det her med fri poliser og gamle arbeidsgivere sine ordninger. Kan jeg gjøre noe med de?

Ja, fripoliser, det er litt sånn komplisert område faktisk, og det har ikke jeg kjempelyst å si så mye om. Og det er mange som har ikke vært kjempefornøyd med de ordningene før, fordi da de ble inngått så var det et helt annet økonomisk marked enn det det er nå.

Men når det gjelder gamle pensjons, tjeneste, innskuddspensjon, så kan man faktisk gjøre noe. For det er det mange som har når man har avsluttet et arbeidsforhold, så får man noe som heter et kapitalbevis. Og det er beviset på at jeg har opptjent pensjon hos denne arbeidsgiveren.

Og mange kan ha mange kapitalbevis, og da lønner det seg å samle dem et sted, slik at man ikke betaler for forvaltning av veldig mange ulike...

bevis da, og det vil jo spise opp av avkastningen på det så tips er å gå inn på min pensjon eller norsk pensjon finne ut hvilke pensjonsavtaler har jeg nå, hvilke har jeg hatt, og kan jeg samle de noen sted. Det er også mulig faktisk med de gamle fripolisene da så er det mange som har gitt dem mulighet til å kunne flytte de, eller gjøre de om til fripolise med investeringsvalg du kan ikke flytte de, men du kan gjøre de om. Mhm.

Jeg har blitt en del klokere på pensjon i dag. Tusen takk skal du ha, Beate. Bare et siste spørsmål. Hvis man sitter nå og tenker at jeg har lyst til å ta grep om min egen pensjon, jeg har i hvert fall lyst til å finne ut hvordan jeg ligger her nå, om jeg må spare og i så fall hvor mye. Hvor skal jeg starte? Du skal starte å finne ut hva slags pensjonsordning du har.

undersøke med bedriften du jobber i, og hvis du jobber i det private, så bør du logge deg inn på selve pensjonsavtalen og vurdere om du skal endre investeringsvalget. Og så må du tenke litt igjennom hva er mine utsikter fremover, hvordan ser jeg for meg at karriereløpet mitt vil bli, kommer jeg til å tjene godt, kommer jeg til å ligge i det lavere skiktet i lønn, og så må du gjøre deg noen tanker om

om du skal spare ved siden av eller ikke. Hva hvis jeg driver for meg selv da? Må jeg tenke mer eller mindre på pensjon da? Hvis du driver et AS, så skal jo bedriften spare for deg. De er også pliktig til å ha en tjenestepensjon. Men hvis du driver enkeltmannsforetak, så er du selv ansvarlig for å sørge for sparing til det. Og da er jo IPS et kjempefint produkt.

Hvis man er interessert i pensjon og penger og de andre tingene du driver med, Beate, hvordan kan man komme i kontakt med deg? Forløpig kan du følge meg på Instagram, der heter jeg rikereliv.

Og hvis du er kvinne, så er du hjertelig velkommen til å være med i Facebook-gruppa vår. Og så kommer det vel litt blogg og sånn etterhvert, men det er ikke helt på plass enda. Nei, jeg gleder meg veldig til bloggen, for jeg følger deg jo på Instagram, og vi er jo interessert i mange av de samme tingene. Men den Facebook-gruppa di er altså, det er bare, du må være kvinne for å...

Få innpass? Ja, det har vært en del menn som har spurt om å få være med, og dessverre foreløpig så har vi avvist de. Vi er egentlig litt lei oss for det, men det handler ikke om å utelukke mennene, men en måte å prøve å inkludere flere kvinner på. Og da har vi funnet ut at det trenger kvinner litt mer lukka forum med andre likesinnende, hvor de kan...

spørre fritt. Jeg synes det er et kjempeflott initiativ og det er jo så mye engasjement i den gruppa også. Det er mange kvinner der ute som er interessert i investering og som kanskje står litt i startgruppa og gjerne vil ha et community rundt disse første investeringene.

Ja, og det tror jeg egentlig er ganske viktig. Jeg tror kanskje menn har vært mye flinkere enn det vi kvinner har vært, og diskuterer investeringer og finansier i mye større grad. Men også sitter på eierskapet mye større grad, så de har vel hatt en mer naturlig interesse av det.

Og det må vi gjøre noe med. Vi må gjøre det naturlig for kvinner også å prate om investeringer og dele erfaringer og kunnskaper. Så da kan man søke opp Moneypenny Norge? Ja. Tusen takk for i dag. Meg finner dere som alltid på pengesnakk.no. Neste episode skal vi snakke om miljø og hva hver og en av oss kan gjøre for kloden vår. Ha det bra! Musikk

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Pengesnakk

En podcast om økonomi og sparing, der episoden fokuserer på pensjonssparing.

Beate Engelschiøn

En økonomisk rådgiver, pensjonsnerd, og grunnlegger av Moneypenny Norge, en Facebook-gruppe for kvinner som er interessert i sparing.

Moneypenny Norge

En Facebook-gruppe for kvinner som er interessert i sparing, ledet av Beate Engelschiøn.

Jan Bollmesson

En ekspert innen personlig økonomi som inspirerte Beate til å jobbe mindre i sin vanlige jobb og fokusere på egne prosjekter.

IPS

Et pensjonsprodukt som tilbyr utsatt skatt og låser sparepengene til man er 62 år, men som kan være et godt alternativ for de som er eldre og har stabil inntekt.

Folketrygden

Et offentlig system som garanterer grunnleggende pensjon for alle, og er 100% investert i renter.

minpensjon.no

En nettside som gir oversikt over pensjonsordningene dine og hvor mye du kan forvente å få i pensjon.

Lyreko

En sponsor for episoden, en butikk som selger skoleutstyr.

BSU-sparing

En spareordning som gir skattefordeler for boligsparing.

NAV

Et statlig etat som tilbyr tjenester innen arbeidsliv og velferd, inkludert økonomisk rådgivning.

Instagram

Et sosialt nettverk der Beate deler tips om sparing og personlig økonomi.

Facebook

Et sosialt nettverk der Beate driver en gruppe for kvinner som er interessert i sparing.

Gøteborg

En by i Sverige der Beate deltok på et seminar om personlig økonomi.

Aksjer

En type investering med høyere risiko, men også høyere forventet avkastning.

Rentepapirer

En type investering med lavere risiko og lavere forventet avkastning.

Innskuddspensjon

En type pensjonsordning der arbeidsgiver sparer for deg.

Tjenestepensjon

En type pensjonsordning der arbeidsgiver sparer for deg.

Kapitalbevis

Et bevis som viser at du har opptjent pensjon hos en tidligere arbeidsgiver.

Fripolise

En type pensjonsordning som ofte er knyttet til tidligere arbeidsgivere.

En type selskapsform der bedriften er pliktig til å spare til pensjon for sine ansatte.

Enkeltmannsforetak

En type selskapsform der du er selv ansvarlig for pensjonssparing.

SU-konto

En konto for støtte til utdanning.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Beate

Sponsorer

Lyreko

Lignende

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/6/2025

Pengesnakk

240: 12 økonomiske nyttårsforsetter

..og hvordan holde på dem lengre enn 3 måneder. Nyttårsforsettenesom blogginnlegg:https://www.pengesnakk.no/blog/økonomiskenyttårsforsetterSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/1/2024

Pengesnakk

195: 12 økonomiske nyttårsforsetter

..og hvordan holde på dem lengre enn 3 måneder.I denne episoden deler jeg 12 forslag til økonomiske nyttårsforsetter.Annonse/rabattkode hellofresh.no: FRESHPENGEBli med på bokklubb! Her finner du informasjon og første bok:https://www.pengesnakk.no/bokklubbMeld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/19/2021

Pengesnakk

89: Skattesparing, parøkonomi og sparetips

Hvorfor sier jeg at å ha alt for høyt skattetrekk er en dårlig sparemåte? Hvordan overtale samboeren til å bli pengesmart? Har jeg noen tips til deg som vil starte for seg selv og hva er mine topp sparetips? Link til verdikompasset: https://www.pengesnakk.no/verdikompasset Link til få inn penger: https://www.pengesnakk.no/blog/finne-mer-penger See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/6/2023

Pengesnakk

158: Pensjon med Tekna

// Annonsørinnhold //Arild Hølland fra Tekna er på besøk for å snakke om alt vi trenger å vite om pensjon. Hvor mye sparer folketrygden? Kan vi påvirke egen pensjon og bør vi spare selv? Arild svarer på lytterspørsmål. Les mer om mitt samarbeid med Tekna her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/20/2020

Dine Penger - Pengerådet

Bør jeg spare i IPS?

Ellen er 19 år og vil spare til pensjon. Lønner det seg å sette penger på en pensjonssparekonto eller en ulåst konto? Hallgeir mener det kanskje er litt tidlig, men har uansett gode råd! Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Se mer

5/10/2021

Dine Penger - Pengerådet

Hvordan bør jeg forberede økonomien til å bli pensjonist?

Steinar blir pensjonist om noen år og lurer på hva han bør gjøre for å omstille seg. Bør jeg selge aksjefondene, og bør jeg betale ned på rammelånet? Hallgeir Kvadsheim har forslag. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

9/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#304 Slik blir du en rik pensjonist

Når du er ung, er pensjon veldig lite spennende. Likevel kan de små pensjonsvalgene du gjør få stor betydning når du blir gammel. Hør Hallgeir Kvadsheim sine beste tips for å bli rik når du blir gammel. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster