Lyreko
Lykke er å bruke penger. La oss ta en håndsopprekning. Tror du titelen på denne episoden er noe jeg mener, eller noe jeg ikke mener? Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg bruker penger som et verktøy. Det gjør vi alle egentlig. Spørs bare om vi har tenkt nok på hvor mye vi egentlig kan bestemme selv.
I dag skal vi, jeg, snakke litt om noen ideer jeg har lest i en bok rundt dette med lykke og penger, og hvordan bli rik og sånn. Og svaret på det med lykke er å bruke penger, så dere som kjenner meg vet jo at jeg ikke mener det, men det kommer noen men her. Jeg tenker jo på dette med penger og lykke og hvordan bli rik og disse tingene.
ganske ofte, siden jeg jobber med det jeg gjør. Og i forrige uke så ble jeg intervjuet på en kafé. Og når jeg stiller opp på sånne intervjuer, så er de jo enten på telefon, men de fleste journalister vil jo helst møtes hjemme hos meg, eller ute et sted, på en kafé for eksempel. Og da får jeg jo påspandert en kaffe. Så bruker jeg tiden min å møte dem. Men ikke denne gangen.
Jeg har ingenting imot å kjøpe en kaffe på kafé. Jeg gjorde det faktisk to ganger den dagen jeg var på Oslo-tur og møtte litt folk og sånn. Men det er noe med å ha valgt det selv når det gjelder pengebruk, i hvert fall for min del. Jeg liker ikke å bruke penger på noe andre har bestemt for meg. Skjønner du hva jeg mener?
Eller vi kommer tilbake til det. For denne journalisten gjorde dette med vilje, fordi åpningsspørsmålet han hadde tenkt ut var «gjorde det vondt å kjøpe denne kaffen?». Og av de grunner han trodde, gjorde det jo ikke det. Jeg er kjent for å være sparsom, men jeg tror, eller det er tydelig, at det blir litt misforstått. Det jeg driver med er jo ikke å spare på absolutt alt hele tiden.
Men det er å bruke verdiene mine til å bestemme hvor pengene mine skal gå. Jeg er veldig nøye på å ikke sløse, ikke bruke penger unødvendig. Jeg vil ha full kontroll og bestemme selv hva jeg skal bruke pengene på. Så når en stor avis ber om tiden min, og det er deres forslag å møtes på et kafé, så synes jeg at de får betale for den kaffen, uansett hvor gøy det er for dem å se meg bruke penger.
Men resten av intervjuet var hyggelig, og grunnen til at jeg tok det opp var at vi snakket om FIRE. I det intervjuet handler det om FIRE, og disse bokstavene står for Financial Independence Retire Early, som du sikkert har hørt meg snakke om før, kanskje lenge siden det har vært tema i podcasten sånn helt konkret. Jeg kan linke til noen episoder, sjekk episodebeskrivelsen, der legger jeg hvertfall et intervju med noen som allerede har oppnådd økonomisk uavhengighet, som kunne pensjonere seg når han var 50 år.
Og jeg finner sikkert noen andre episoder om hva er dette FIRE økonomisk uavhengighet, og hvordan kan du få det til. Kort fortalt, det er også noen variasjoner, men for de fleste så handler det om tjene mye, bruke lite, investere pengene, altså mellomrommet mellom hvor mye du tjener og hvor lite du bruker, så lage det mellomrommet så stort som mulig. Der er det jo også to ting.
krefter på en måte. Du kan tjene veldig masse for å få et stort overskudd, og du kan spare masse for å få et stort overskudd, altså bruke lite. Dette overskuddet investeres, og dette holder man på med helt til man har nok investert til å kunne leve av denne formuen du har bygd opp, og avkastningen den gir. Så derfor er det typisk at man har det i aksjemarkedet, og ikke i madrassen.
Journalisten spurte meg om litt av det jeg vil snakke om i dag, som sagt, blant annet dette spørsmålet som jeg har hørt mange ganger, fått selv mange ganger. Men er det ikke kjedelig å ha det dritt i så mange år for å kunne ha det bra om ti år? Og det er jo et supert spørsmål, men det har helt feil utgangspunkt. Ingen jeg kjenner eller vet om som sparer mot større frihet har det dritt.
Jeg snakker med mange av dere som har det dritt på grunn av økonomi. Høye renter, mangel på penger. Men ingen av de jeg snakker eller hører om som investerer, sparer, jobber for å lage seg en stor frihet eller fullstendig økonomisk frihet, har det dritt. Og hvorfor ikke det?
Fordi for oss, i hvert fall for meg, selv om forbruket mitt på ja, la oss si kaffe, nye klær, ferier, alt mulig, selv om det forbruket ikke er så høyt, så trenger jeg ikke at det er høyt. Jeg vil at det ikke skal være høyt. Det holder for meg noen ganger å bare vite at jeg kan, hvis jeg vil. Jeg trenger ikke å handle på alle de impulsene. Og så prioriterer jeg sparing over økt forbruk.
Et veldig bevisst valg, og et valget jeg er veldig komfortabel med. Fordi jeg vet at lykke er ikke å bruke penger. Det blir så lett satt likhetstegn mellom det å bruke penger og å være lykkelig, men det er ikke sånn at den som bruker mest penger er lykkeligst, og den som bruker minst har det dritt, nødvendigvis.
Og nå sa jeg ikke at lykken er å ikke bruke penger, men at lykke ikke er å bruke penger, hvis du hører forskjellen. Men det kan faktisk også ligge en del glede i å være sparsom og sånn også. Eksempelet jeg alltid drar frem er at for meg da, det er gøy for meg som liker å spare og som er opptatt av miljøet, når jeg skal, hvis barna mine trenger vinterstøvler eller en ny jakke, å finne det på loppmarkedet.
Det er gøy for meg. Å finne det til en brøkdel av prisen, synes jeg er helt topp. Det er noen kanskje med den jakten, ikke sant? Og belønningen. Der sparte vi litt der også. Råd til en ekstra kaffe. Og den morodelen av sparing, den ville jeg jo ikke hatt, hvis jeg gjorde akkurat disse samme handlingene av nødvendighet.
Hvis barna mine trengte regntøy, dette var den eneste måten jeg kunne få råd til det på, ta bussen til det loppmarkedet, håpe at det er et regntøy i riktig størrelse. Det er ikke det samme som for meg denne positive, åh, gøy å spare litt, mye bedre å kjøpe noe brukt. Så sparing, det kan gå litt sport i det også, og være gøy for oss som ikke må.
Og så tilbake til det spørsmålet, eller svar nummer tre eller fire, eller hvor jeg har kommet nå. Det er jo sånn at hvis man sparer og holder på for å få nok penger til å kunne pensjonere seg som 40-åring,
Det var jo mitt mål. Det var jo det jeg først ble kjent for, kanskje. Den store sparingen min mot å kunne pensjonere meg som 40-åring. Boliglånene var nedbetalt, jeg investerte over 20 000 kroner i måneden. Det var et så tydelig mål. Da slipper jeg å jobbe. Nå er jeg jo veldig glad i å jobbe, men hvis jeg ikke hadde lyst til å jobbe, så kunne jeg la det være. Det synes jeg var et kjempe motiverende mål.
Nå er det jo sånn at et visst renoveringsprosjekt her hjemme tok litt råtta på hele sparingen min. Jeg har ikke tatt noe ut av fond, så jeg har de to millionene litt over det investert i fond. Men nå får jeg ikke spart noe mer, og jeg får ikke betalt ned på lånet mitt. Altså huset mitt er jo ikke fint noen gang, men det blir jo veldig fint. Men det krever veldig mye penger. Så den pensjonerer seg som 40-åring, den tror jeg at jeg må se langt etter.
Men disse regnestykkene
Regnestykkene til firebevegelsen, ja, det er en bevegelse, selv om det ikke er så stort her i Norge. Selv om det er flere som snakker om det. Man vet jo aldri hvem som driver med å ikke snakke om det, men flere snakker om det hvertfall. Disse regnestykkene for å finne ut hvor mye må jeg spare. For det er jo det første du begynner å lure på når du tenker, ok, dette høres kult ut. Jeg har ikke lyst til å jobbe hele livet. Eller jeg har lyst til å ha den store tryggheten.
Disse regnestykkene tar hensyn til at du fortsetter din sparsomlige livsstil også etter du har oppnådd fire, eller økonomisk uavhengighet som vi kaller det på norsk. Så da ville det jo være, altså det må det nesten være for at det tallet skal være lavt nok. Når jeg først regna på mitt, så la jeg til grunn at jeg skulle bruke 150 000 kroner i året, ganske lite.
Og da måtte jo formunen min være 3.750.000 kroner investert i fond. Skal man bruke 200.000 kroner, så blir vel målet, nei, skal ikke ta dette på hoderegning, men jo høyere årsforbruk du har, så blir plutselig den summen du må ha spart sammen veldig, veldig stor. Og hvis du må spare sammen mer enn 10 millioner kroner, så blir
Det er ikke så mye motivasjon i det da. Så man har gjerne en lav sum man har som mål, eller man ser på disse grafene. Hvis jeg sparer 50% av lønna mi, når kan jeg da pensjonere meg? Og da tar disse regnstikkene utgangspunkt i at du fortsetter med det samme lave forbruket som nå. Så poenget mitt er, da ville det vært helt bortkastet ti år, hvis du hadde det dritt i de ti årene du sparte.
Hvis det var så dritt å leve på den måten at du fikk spart så mye, eller brukt så lite, begge delene, så sparer du nok penger til full frihet, men når du har full frihet med det samme budsjettet som du hadde i spareperioden, da vil jo resten av livet også være dritt da. Så det er ikke sånn det fungerer med økonomisk uavhengighet, at man spinker og sparer i 10-20 år, og så lever man fett.
Man må trives med det lave forbruket. Sånn kan man si at reisen er målet. Du må trives i spareperioden. Og det er jo også noe av det som gjør at jeg ikke stresser målet så mye. Jeg tar aldri grep som gjør at jeg ikke har det bra her og nå. En ting er jo at man aldri vet hva som skjer i livet.
Og så kommer det opp ting som er viktigere enn å spare til dette målet. Og det synes jeg, jeg kunne jo tenkt at det er jo så kjipt, men så synes jeg ikke det, fordi der og da er det jo det ting jeg velger å prioritere. Sånn som at vi kjøpte hytte for eksempel i 2018. Da tenkte jeg jo, ok, da må jeg skyve på det firemålet mitt et par år. Men det er det verdt. Og så har vi fått barn. Det er forskjellige ting vi prioriterer foran dette målet.
om å kunne pensjonere meg som 40-åring. Og så er det jo mange måter man kan finne en mellomting på. Det må ikke være den lange spareperioden, og så har man full frihet. Man kan ha minipensjoner, som vi hørte om i episode 168 av denne podcasten, med dansk gjest, og også jobbe mindre nå, i stedet for å spare opp alt først, og så jobbe ingenting.
For min egen del, det som fristet meg med økonomisk uavhengighet og dette fire, det handler jo om tidsfriheten. Ikke nødvendigvis å ikke jobbe i det hele tatt. Jeg liker jo å skape ting. Dette er jobbet min, jeg trives med det. Men jeg liker også å kunne dra i svømmehallen midt i arbeidstida. Jeg liker å kunne jobbe noen dager fra hytta,
Jeg liker å kunne komme på skolen eller barnehagen klokka to, eller når som helst, hvis det er et møte da. Jeg kan jo ta det klokka elve, eller en legetime klokka ett. Det går fint. Og den tidsfriheten elsker jeg, at jeg ikke må spørre en sjef og planlegge alt sånt. Og hvis jeg får vondt i hodet, så kan jeg bare være mindre på skjerm den dagen. Så derfor er Firemallet mindre viktig for meg nå,
og det passer jo bra, siden sparingen går trengere, slipper jeg å være lei meg for det. Men så er det noe jeg vet du kanskje tenker på. Vi snakker jo mye om sparemål,
nedbetaling av dyrelån, investering, sparing til mer kortsiktige ting. Og så er det jo lett å havne der at man vil veldig mye. Jeg vil det, jeg vil det, jeg vil det. Og så blir vi satt i en skvis mellom å spare så mye vi kan og å leve litt. Som dere pleier å si, jeg tar det i anførselstegn, leve litt. For det hører jeg ofte, og det har jeg løsningen på.
Det begynner med at du definerer hva det er for deg å leve litt. Og så fortsetter vi med at du ikke kutter der først. Du skal kutte i det som ikke gir deg liv eller følelse av at du lever litt. For eksempel kaffe på kafeturer du ikke har bedt om selv. Du skal velge selv hva du bruker pengene dine på.
Og også sparemål kan rangeres sammen med dette ønsket om å leve litt. Altså ha i bakhodet at det ikke nødvendigvis må koste så mye å leve litt. Jeg er i hvert fall ikke enig i det. Det beste i livet er gratis, og så videre. Kjærlighet og venner og hverdag med barna, svømme i havet, løpentur i skogen. Du skjønner hvor jeg vil. Jeg tror selv om du liker dyre ting, så kan du også finne rimelige og gratis ting som du også ønsker.
eller som gir deg følelsen av å leve litt. Men la oss nå anta at det koster en del å leve litt. Du vil leve litt, men du vil også betale ned gjeld, spare til pensjon, spare til ferie, spare til sommerhus, kanskje noe annet også. Det må fortsatt være en av delene du vil mest. Eller så er jeg her for å fortelle deg at du kan ikke få alt.
Bruttalt. Du kan ikke få alt. De aller færreste av oss kan få alt. Og er du en av oss vanlige dødelige, du kan ikke få alt. Du kan få til det du ønsker deg aller mest. Det tror jeg virkelig på. Men ikke alt av alt. Så her synes jeg vi får bare være litt ærlige med oss selv. Og faktisk også ta oss tiden vi trenger for å synes at det er urettferdig eller hva som helst.
At du ikke får alt. Og så går vi hele litt praktisk tilverk og velger ut det du i alle fall skal. Og så sørger vi for at det skjer. Det som er viktigst for deg, ditt liv, din familie, hvis du har det. La meg fortelle deg noe jeg leste i en bok. Jeg føler den setningen kommer jeg til å snakke om resten av året, fordi jeg har jo glemt unna litt det lesemålet mitt. Eller jeg har ikke glemt det, jeg bare ligger litt bak det.
Jeg skulle lese 50 bøker i år. Nå er jeg akkurat på 40. Så det blir 10 bøker igjen på den siste måneden, så det blir mye lesing nå. Og jeg elsker jo å lese. Det første yrket jeg kan huske at jeg sa til mamma at jeg hadde lyst til å jobbe som, jeg skulle bli bibliotekar. Jeg elsker bøker.
Og hvis du har tips om noen litt korte bøker som du tror jeg kommer til å like, så send meg hva de heter og hvem som er forfatteren. Jeg liker mange sjanger og leser fort, men nå må jeg ha litt korte bøker. Så ikke anbefalt sånn thinking fast and slow. Bra bok, men alt for tjukk. Jeg skal gjennom ti stikker. Så jeg leser en blanding av romaner, sakprosa, litt pengebøker.
Nå er det en pengebok jeg har lest denne uka. Quit like a millionaire. Det er en bok skrevet av noen i dette fire-miljøet. En dame som heter Christy Shin, og mannen hennes, Bryce Lyung. Innen fire-miljøet er det to sider som jeg snakker om. Du kan spare deg til finansiell frihet, som det handler om i den gule boka jeg snakker om mange ganger, «Your money or your life».
Og der er vel mest jeg. Ikke sant? Du kan spare deg til det. Og så er det den andre siden. Du kan tjene deg til det. Og jeg er jo der også. Altså det beste er jo å gjøre begge deler. Da går det i hvert fall fortere. Men alle litt mer sånn business-pengebøker jeg leser, der er det sånn. Dritig å spare. Sparing er for middelklassen. Skal du bli rik, så må du bygge business. Og så er jeg sånn, det er jo ikke feil. Så klart kan du bli rik av å bygge deg en suksessfull business.
Men, eller la meg si hva de, Christy Sheen og Bruce Lee Young sier, det er tre måter å bli rik på. Rik nok til å slutte å jobbe. Og da kan du se for deg en trekant, og en av spissene er sparing, en er tjening, og en er investering. Du må drive med alle tre, til en viss grad, men det holder at du er over gjennomsnittet på en av dem.
Så selv om det er ikke feil at du kan bli rik gjennom å tjene masse,
så betyr ikke det at du ikke kan spare deg rik. Rikt nok, ikke sant? Fordi de som følger den sparemåten på å bli rik, de trenger jo ikke like mye penger. Det er det de der tjenefolka kanskje ikke har skjønt helt. At de sparefolka, de trenger ikke like mye, og derfor går det an å faktisk også spare seg rik. Og så er det det siste, investeringene. Investeringene dine kan gjøre deg rik. Så det er flere veier til mål.
Og jeg likte hvor balansert det ble beskrevet i denne boken, for det pleier å være veldig sånn «Dette er den, dette er sannheten, dette er måten å bli rik». Men jeg liker jo veldig den tankegangen om at det er mange veier til mål, for vi er ikke like i hva vi liker å gjøre heller. Og det andre hun snakker om, som jeg ville dele med deg, det handler om dette med lykke og forbruk. Og hun sier «Not all spending is created equal».
Og så handler det om hjernen vår. Hjernen vår liker alt som er normalt. Fordi alt som er nytt av nye inntrykk, det krever mer av hjernen. Og kroppen vår er jo egentlig veldig smart. Jo latere den kan være, jo mer får den spart på energi, og trenger ikke å fyre nevroner. Hjernen vår elsker å bare vende seg til ting. Lage ting til en ny normalhet.
Så hvis du har tenkt å begynne med dop, for eksempel, så er det sikkert veldig rart og gøy første gangen. Men skal du få samme effekt igjen? Den samme effekten blir ikke like stor neste gang, fordi nå har jo hjernen opplevd det før. Så da må det mer til. Og sånn er det faktisk med innkjøp også. Det frigjøres lykkehormoner i hjernen vår når vi kjøper noe. Dopamin og. Men så vender hjernen vår seg fort til det nye.
Så da prøver vi igjen da. Og så føles det kanskje ikke like spennende og bra og gøy lukseriøst som forrige gang. Så da prøver vi igjen. Kanskje vi må kjøpe noe enda dyrere for å få den der følelsen av at wow, jeg er unna meg nå. Dette er flott. Vil jeg komme til å føle den følelsen jeg følte da jeg kjøpte min første leilighet igjen? Sikkert ikke. Den første luksusveska snakker hun om Kristi om i boka. At det var så fantastisk når hun kjøpte denne veska.
Men på veske nummer fem så forstod hun at den følelsen kommer ikke tilbake. Luksusvesker er en del av livet. Hjernen gidder ikke å gi det samme lykke. Kikke. Så hva kan du lære av dette? Kjøp erfaringer i stedet for ting, sier hun. Jeg synes og tenker at når man kjøper få gjennomtenkte ting, så kan det gjøre meg veldig glad.
Jeg kjøpte en sofa for noen par uker siden av noen på Finn.no, og den gjør meg veldig glad hver gang jeg ser den. Nå har jeg det fint, tenker jeg. En grønn sofa med velur, metall under, ser skikkelig luksuriøs ut. Men jeg skal rapportere tilbake til deg når den sofaen har blitt en vanesak, fordi ifølge denne boka så kommer den til å bli det snart.
Mens ferier og sånn, opplevelser, ikke har samme effekten, for der opplever vi nye ting som hjernen ikke vender seg til og lager til baseline på samme måte. Så kan vi lære at mye ikke alltid er mer. Blir det riktig? Mye er jo mer, men ikke nødvendigvis bedre. Hun, altså forfatteren, hun vokste opp i ordentlig fattigdom i Kina, drømte om
En bokskola. Hele barndommen. Og da hun flyttet til Kanada, så fikk hun det. Og så var det like magisk som hun hadde drømt om. Det boblet og var søtt og du vet. Eller kanskje akkurat det. Du vet ikke. Hvis du er vant med å drikke cola, er det like godt hver eneste gang. Hun skriver i boka at hun tenkte at hvis en cola gjør meg så lykkelig, tenk om jeg hadde 30 stykker. Da ville jeg blitt 30 ganger så glad.
Men som voksen tenker tilbake, hvis hun i sin barndom hadde fått 30 kola, så ville hun også fått et slags problem. Hvor skulle hun ta vare på disse dyrebare greiene uten at de ble stjålet? Hvor mye tid ville hun brukt på å passe på dem, engste seg for dem? Og at dette er problemet med eiendeler. Har du verdifulle ting, så bekymrer vi oss for dem.
og nå hørte jeg meg selv si, som jeg har jo sagt hjemme nå ikke lov å hoppe i den nye sofaen ikke lov å spise i den nye sofaen har du vasket hendene før du satt deg i den nye sofaen så det stemmer jo nye ting, fine ting og hvis noe blir ødelagt så koster det penger å fikse det altså hvilke ting eier du som egentlig hvis du tenker på det grunnig gir deg mer kostnader enn lykke
Og hvilke kostnader har du som gir deg mer lykke enn man kanskje skulle tro, basert på kostnaden? Nå begynner det å bli interessant her. Når du finner ut at ikke alle kostnadskutt gjør like vondt, at du kan senke kostnader uten å bli trist og synes at du har det kjipt. Hvis du klarer, prøv å se for deg dette i et slags diagram. Hver gang du bruker penger, så blir du litt glad eller veldig glad.
Hvis vi tar som et eksempel at du bruker 20 000 kroner i måneden, og så dropper vi nå, la oss si du dropper treningssenterabonnementet. 700 kroner. Da kan du jo bli litt sur. For man blir vel glad av å trene. Man føler man driver med noe sunt. Eller du driver med noe sunt. Da vil dette slått negativt ut på lykkediagrammet. Du bruker nå 19 300 kroner i måneden, og så er du litt mindre glad enn før. Hva om du heller kutter...
HBO-abonnementet og den pizzaen du bestiller når du bare ikke orker å lage mat, eller nye klær som du ikke er helt sikker på om blir favoritter, også til 700 kroner, eller mer. Men her blir du ikke mindre enn glad. Du blir kanskje mer glad, eller la oss si helt nøytralt, akkurat like glad som når du brukte 20 000, bare at du brukte 19 000. Det er verdt det. Det er svaret. Du kan leve litt og spare samtidig,
Når du velger de riktige tingene å spare på. Hvis du velger å spare på ting som gebyrer og sånn, kutt ut de helt meningsløse greiene som ikke gir deg noen glede igjen for pengebruken, det er der vi skal kutte først. Og så, da er du like glad som før. 20 000 kroners glad på et 15 000 kroners budsjett. Kanskje. Så ikke ta grepene som går utover din well-being først.
Så har hun også et steg 2 og et steg 3 i boka. Jeg tenker vi kan fortsette på steg 1 ganske lenge, men jeg kan jo fortelle deg at steg 2 er ting som gjør litt vondt først, men som du blir vant til. For eksempel droppe busskort og jogge til jobb, som hun gjorde. Og steg 3 er å kutte ut disse dyre tingene du eier som koster deg penger.
Og for henne så var det enklere enn deg og meg. Nå er jeg egentlig generelt imot å si at det er enkelt for henne, fordi det er ikke mulig for meg. For det høres litt sånn...
offermentalitet eller unnskyldninger for å ikke ta de grepene man egentlig vil ta men her står jeg inne for å si det for henne så var det litt enklere enn hos deg og meg å kvitte seg med ting hun eier som koster penger fordi hun reiser nå jorda rundt på tredje året hun har ikke bruk for et hus i Kanada eller en bil i Kanada men det kan jo være noe her for deg også så jeg tar det med
Men hvis vi begynner med dette steg 1, kutte ut alt som ikke gjør vondt å kutte ut. Og av den summen du da får til overs hver måned, den kan du bruke på to ting. Og hvis vi virkelig greide, som vi gir eksempel, å kutte fra 20 000 til 15 000, uten å gå noe ned på hvor glad vi føler oss, jeg vet ikke om det er mindre eller mer hos deg, men litt av det bruker du på noe som øker lykken din.
Som vil gjøre deg glad. Som gjør at du ikke er 20 000 kroners glad, men kanskje 22 000 kroners glad. Bowling med kona di, for eksempel. Og så er det fortsatt penger igjen å spare. At du kan både øke lykken og spare penger. Smart. Det synes jeg er
Det er jo mye av det vi har snakket om her i Pengestegn podcast fra Strart. Bruk penger på det som gjør deg lykkelig, men sagt på en annen måte. En måte som i alle fall ga mening for meg.
Ok, takk for at du hørte på pengesnakkpodcast denne uka. Trykk på de stjerne inne i appen du hører på. Jeg blir veldig glad for sånne fem stjerners ratinger, enten det er på Spotify eller iTunes. Det betyr mye for podcasten også at synligheten øker. Send episoden til en venn hvis du synes det var noen smarte ting jeg sa om det jeg hadde lest. Meld deg på nyhetsbrevet sånn at du ikke går glipp av noen pengesnakkreier. Link til det ligger i episodebeskrivelsen.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.