Denne ukas annonsør er HelloFresh. La meg dele rabattkoden med en gang. På HelloFresh.no bruker du koden FRESH-PENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?
Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagen levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker. Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.
Du kan velge mellom tre, fire og fem retter i uka til to eller fire personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie, for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv mellom 25 retter, så du vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet ennå, så anbefaler jeg deg absolutt det.
Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESH-PENGE når du bestiller. Da får du inn til 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden.
Ellen, du er foreleser på BI's videreutdanning. Hvor kommer motivasjon på jobben fra? En viktig kilde til motivasjon på jobben ligger i å mestre arbeidsoppgavene og utfordringene man står og overfor. Den mestringsfølelsen opplever du i møte med forelesere og medstudenter i klasserommet på BI. Lær mer på bi.no-muligheter.
Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempe nytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Men dette her har jeg opplevd selv faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor ennå da.
Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Værmeli, og i dag har jeg planlagt en episode. For jeg vet ikke om jeg har egentlig delt hvordan jeg ble rik tidligere, i sånn ordnede former. Uansett, så kommer det her min historie. Angret allerede på det med ordnede former. Men i alle fall min historie om hvordan jeg ble rik. Men først, ble jeg rik? Er jeg så rik da?
Jeg tenker jo litt at det finnes mange definisjoner av rikdom, og hva slags inntekt eller formue man skal ha for å være rik. Hvis jeg googler, så får jeg etter svar.
Og jeg tenker, vel til jeg er kanskje et steg over rik også, men hvorfor sammenligne med medianen? Hvis rik alltid handler om nivået ditt sammenlignet med resten, så er det jo umulig for alle å bli rike da hvis det egentlig er et ord som handler om et sammenligningsforhold.
Akkurat det handler det litt om i Måntens bok også, forresten. Vi har ikke noen bokklubb på sommermåntene, så derfor har jeg gitt meg litt ekstra tid med My Boka, fordi den inneholder en del oppgaver. Før jeg snakker om den, så kommer det noen lytterepisoder, og så kommer episoden om Your Money or Your Life.
Veldig, veldig bra og viktig bok, synes jeg. Hvis du sjekker ut pengesnakt.no-skråselektbokklubb, så finner du mer info om bøkene vi har lest hittil i år, og denne vi leser nå. Så hvis du tenker at ... eller jeg hadde planlagt å snakke om i dag, første juniepisoden, om den boka, men nå blir det dette her, så blir det noen littere episoder, og så kommer om Your Money, Your Life, rett før sommerferien.
Hvis jeg googler dette med rikdom, så er jeg jo egentlig gærrik. Multimillion dollar range. Jeg tok og spurte ChatGPT i stedet for, om den kunne stille meg noen spørsmål, slik at vi får definert om jeg er rik eller ikke.
Da fikk jeg noen fine spørsmål som jeg tenkte at de skal lese opp til deg, og så kan du svare på dem for din del. Ikke bare for å finne ut om du er rik, for det gir jo egentlig ingenting.
Til syvende og sist så handler det om en følelse, tenker jeg. Men kan du svare på disse spørsmålene her, så har du en oversikt over økonomien din, og allermest oversikt. Så jeg leser opp de, og så kan du svare på de, og så vurdere din økonomiske status, står det her.
Det er delt inn i fire forskjellige underkategorier. Den første er inntekt og sparing. Hvor mye klarer du å spare hver måned etter at alle nødvendige utgifter er dekket?
Så her må du kanskje opp med noen regnstykker, se på tallene dine og den innsikten at den er så uvurdelig. Jeg elsker å ha oversikt og se hvor er det pengene går, hvor mye er det jeg kan spare disse regnstykkene. Som jo de siste årene for meg har vært mindre lett, fordi inntekten min svinger så veldig. Siste spørsmålet på inntekt og sparing er, har du noen form for passiv inntekt som investeringer, utleieinntekter eller aksjeutbytte?
Og i stedet for å bare svare på om du har noen form for, så vil jeg ha sagt hvor mye du får fra hverdagen din. Så er vi over på eiendeler og gjeld. Spørsmål 4. Eier du din egen bolig? Hvis ja, hva er verdien på boligen, og hvor mye gjeld har du på den? 5. Har du andre betydelige eiendeler som biler, båter, hytter, kunst, smykker, etc.?
6. Hva er verdien av dine investeringer, som aksjer, fond, pensjonssparing, etc.? 7. Har du noen utestående gjeld, studielån, kreditkortel, forebrukslån, etc.? Så er vi over på levestandard og livsstil. Hvordan opplever du din levestandard sammenlignet med gjennomsnittet i ditt land eller din region?
Da vil jeg legge til hva hvis du ikke sammenligner med noen. Hvordan opplever du din levestandard hvis du ikke sammenligner med noen? Og kanskje du skal sammenligne med noen utenfor ditt land eller region. Det var alt jeg skulle legge til. Nå leser jeg videre. Spørsmål 9. Har du råd til å reise, spise ute, delta i fritidsaktiviteter uten økonomiske bekymringer?
Spørsmål 10. Er du økonomisk forberedt på uforutsette utgifter eller nødsituasjoner? Har du en buffekonto? De siste to spørsmålene handler om fremtidige mål. Hva er dine langsiktige økonomiske mål?
12. Er du på vei til å oppnå disse målene basert på din nåværende økonomiske situasjon? Disse spørsmålene kan hjelpe deg med å få en bedre forståelse av din økonomiske helse, sier Chachipiti. Og jeg tenker at det er så verdifulle spørsmål du skal stille deg selv, så hvis du ikke gjorde det nå underveis, så gå tilbake til starten av episoden etter du har hørt hele, og så tenk gjennom hvert ene av dem. Vit svarende på dem. Men som jeg sa, for meg så er rik mer enn følelse.
Og det skal ikke mer enn en video på Instagram av noen som sliter økonomisk, eller bare en tanke på de som bor i flyktningeleire, fattige familier rundt om på jorda. Da kan vi føle oss rike bare fordi vi har seng, vann, tak over hodet. Og det er vel sånn at hvis du har en gjennomsnittsinntekt i Norge, så er du blant de topprikeste i verden.
Men jeg mener jo at jeg er rik med penger også. Det er det det handler om her i pengesnakk, og det er det jeg skal snakke om i dag. Jeg tror kanskje mange tenker at jeg er og alltid har vært ganske opphengt i penger og økonomi. Og det stemmer ikke. Jeg var litt opptatt av det rundt 2015, da jeg lurte en del på hva skal jeg gjøre med min økonomi, for nå har jeg snart betalt ned boliglånet. Eller jeg så at det kom til å skje.
Året før hadde jeg vært sykemeldt. Jeg hadde vært delvis sykemeldt i nesten et år. Og da får man et sånt brev. Jeg synes det er litt rart. Det er en regel som er sånn at om du er sykemeldt i et år, så reduseres inntekten din til 66 prosent. Stemmer ikke det? Sånne arbeidsavklaringspenger. Og det er det samme om du har vært 100 prosent sykemeldt, eller 50 prosent sykemeldt, eller 80 prosent, eller 20. Et år er regelen uansett.
Så jeg følte meg jo litt dum, som tenkte at det er bedre å jobbe redusert enn å være 100% sykemeldt. Men så ser jeg jo i ettertid at sjansen for å bli frisk raskere hadde vært høyere om jeg hadde vært 100% sykemeldt. Uansett, det brevet om redusert inntekt og tanken om at jeg kanskje ikke kunne komme til å ha full inntekt resten av livet,
skremte meg. Og jeg begynte å finne ut ting om økonomi, og hva som var smartest å gjøre og sånn. Og i den forbindelse så fant jeg ut mye smart, fant ut mye interessant, og så fant jeg ut at jeg hadde gjort en del smarte og riktige ting allerede, som heldigvis lå naturlig for meg.
Og dette måtte deles, så da startet jeg pengesnakk.no. Ikke fordi jeg tenkte at det skal bli jobben min, men fordi jeg tenkte jeg må dele smarte ting med flere. Og så, først da, ble egentlig penger liksom min greie. Og har jo vært det siden. Men jeg har mange andre ting jeg er opptatt av, og interessene mine svinger, så at jeg driver pengesnakk er faktisk litt tilfeldig at det ble penger som tema.
Men ja, jeg har vært pengesmart hele livet uten å være veldig opptatt av det. Jeg har bare tenkt at det er viktig for meg å spare til bolig og å jobbe. Og det er jo når jeg som 16-åring, var jeg 15? 16? Ja, rundt da, får min første faste jobb i bakeri og tippavdelingen i en menybutikk, at jeg gjør det smarteste jeg kanskje noen gang har gjort med penger.
jeg begynte å spare halvparten av lønna. Og hvorfor var det så smart? For det første, jeg ventet meg til å spare en andel av lønna. Og selv om lønna mi da var lav, så er det en vane jeg har tatt med meg, at hver gang det kommer penger inn, så skal noe spares.
Så handler det jo litt om å velge riktig sum. Jeg sparte jo halvparten, og 50 prosent høres mye ut, men se for deg meg som 16-åring, jeg bodde fortsatt hjemme, og jeg var ikke vant til å ha en lønn. Så når jeg da begynner å tjene 4000 kroner i måneden, og sparer halvparten, så betyr det faktisk at jeg har 2000 kroner mer til forbruk enn jeg noen gang har hatt tidligere. Hver måned.
Så det er jo en ting jeg har snakket en del om her i podcasten tidligere, å ikke vende seg til å ha mer enn man trenger. Ikke at jeg trengte å bruke opp 2 000 kroner i måneden på den tiden, og jeg gjorde det ikke heller. Jeg kjøpte vel kontantkort til mobilen, så jeg sparte litt mer enn 2 000 i måneden, men halvparten var det faste. Og så jobba jeg mer i ferier. Jeg likte å jobbe, og jeg trengte ikke å shoppe, å si ærlig. Kjøpte sikkert litt. Men husk på det prinsippet her, om du for eksempel bytter jobb, eller stilling, eller går opp en del i lønn,
Kan ikke du fortsette med den inntekten du har? La som om du ikke gikk opp i lønn, og bruk de pengene du nå tjener mer enn før til pensjonssparingen din, eller boligsparing, eller hva du nå er ute etter større frihet og trygghet på.
Og denne automatiske sparingen har jo også gjort at jeg ikke trenger å tenke så mye på sparing for å bli rik. Jeg har ikke trengt å gå rundt hver måned og tenke «Å, jeg legger av det, og jeg legger av det». Jeg har bare spart av lønna, og så har jeg brukt det jeg vil av det som er. Et annet viktig punkt er kanskje bare det å ha en positiv innstilling til sparing. Å vite at sparing gjør noe for meg.
Jeg har aldri synts at tanken på å sette unna penger til framtiden har vært kjipt. Eller at det er bare å bruke penger som er gøy. For det er jo sånn at hver gang jeg velger å bruke penger, så velger jeg også å ikke spare de samme pengene. Og det er jo sparinga som har gitt meg min frihet, den fleksibiliteten jeg har i dag.
Hvordan kan man lære seg eller barna sine verdien av sparing? Det er egentlig et spørsmål som er verdt å bruke litt tid på, fordi om sparing ble presentert for deg som noe du må, eller burde, eller skulle, uten at du selv har forstått hva det kan gi deg, så skjønner jeg at sparing ikke virker så sexy. La oss si du har 10 000 kroner. Det er mye gøy opplevelser og ting å få kjøpt for den summen.
Men fremtidens deg vil også ha nytta av de 10 000. Og skal du for eksempel kjøpe bolig, så må du ha en del tusenlapper. Skal du reise jorda rundt, trenger du en del tusenlapper. Kjøpe bilen du drømmer om. Alle disse litt større tingene. Og hvis vi alltid bruker opp pengene våre hver måned, måned på måned blir lønnen brukt opp, så blir det vanskelig å virkeliggjøre drømmene våre. Så sparing er virkelig verdifullt.
Jeg har som sagt alltid vært sparsom. Begynte vel med sparebusset, fikk 50 lapper til bursdag. Jeg tenkte ikke på hva jeg skulle kjøpe når jeg fikk ukelønn etter hvert månedspenger eller bursdagspenger. Jeg bare sparte.
Og når jeg etter hvert fikk en sparekonto med fem prosent renter, husker jeg fortsatt det var da jeg gikk på barneskolen. Og da forstå at ikke bare kan pengene mine spares og brukes til noe større senere, men de kan vokse. Pengene mine kan tjene penger til meg. Da ble det ekstra motiverende å spare penger og putte de inn på den kontoen. Jeg har jobbet der jeg kan.
Jeg var den første som rakk opp hånda når det ble spurt om hvem som kunne plukke søppel på et festivalområde før skolen hver dag i mai. Jeg passet barn, jeg vasket hus, og min første ordentlig jobb var da i den bakkeriavdelingen. Det var kanskje den våren jeg skulle konfirmeres at jeg fikk vite at huset vårt kostet én million. Det jeg snakket om før i podcasten, tror jeg, at det kom litt som et sjokk på meg. Jeg hadde aldri tenkt på hva et hus kostet før det.
Og jeg hadde liksom vært flink til å spare. Hva kan jeg ha hatt etter de årene? La oss si jeg hadde samlet 20.000 kroner. Nei, kanskje var det ikke så mye. Jo, til da i livet. Jeg visste at bestmor og bestfar hadde satt inn 5.000 kroner i banken i mitt navn da jeg ble døpt. Og jeg tenkte, det var en stor sum. 5.000 kroner.
Men en million, det var jo en helt urealistisk sum. Jeg må jo også ha et hus en dag, tenkte jeg, og jeg manglet veldig mye. Så da ønsket jeg meg penger til konfirmasjon, og jeg brukte ikke en krone av dem. Jeg husker hvilken bankfilial jeg dro og satte inn de pengene i banken og åpnet BSU.
Og nå kjenner jeg meg litt gammel her, men BSU på den tiden var makssparbeløp 15 000 i året, og 100 000 kroner totalt. En full BSU var 100 000 kroner. Nå kan du spare 27 500 kroner i året, og totalt 300 000. Det som har endret seg på den negative siden, er at det nå er 10 % fradrag på skatten, og ikke 20 % som det har vært fra ordningen startet, og til og med 2022.
Men for å få fradrag på skatten, så må man jo skatte. Så da skaffet jeg meg denne jobben på bakkeriet på Meny, og i min vennigjeng så var det ikke så vanlig å ha deltidsjobb. Noen hadde det. Kanskje en liten sommerjobb. Jeg jobbet fullt hele sommeren, og tok kanskje en uke ferie.
Jeg var veldig heldig med min første arbeidsplass. Mange hyggelige kolleger der, og også sjefene. Så jeg tenkte aldri på at jeg heller skulle vært på stranda, eller hjemme. Jeg likte det. Likte å være ensom i jobba, og likte å være på jobben. Og når jeg ødela kneet mitt i gymteamen, og gikk på krykker, vet ikke hvor lenge, men da bytta jeg bare jobb fra bakeriet til å sitte i kassa. For der tenkte man bare armene.
Og i ettertid så kan jeg jo tenke, som jeg var inne på, at det ikke alltid er det beste å absolutt skulle jobbe og nekte å sykemelde seg. Jeg har faktisk enda en tredje historie om det, som vi kan komme tilbake til.
Jeg jobbet på den butikken gjennom hele videregående, og så flytta jeg til Ås for å studere. Jeg hadde første året som student ikke noe jobb. Jeg visste jo ikke hvor vanskelig dette studiet mitt skulle være, hvor mye tid jeg trengte, hva annet jeg skulle. Og jeg tenkte at jeg klarer meg jo fint med stipendiet. Jeg hadde veldig holdning til at sparepengene, de skal jeg ikke bruke.
Men etter jul så begynte jeg å tenke litt fremover og finne ut at det ikke er noe stipend i månedene før sommeren. I mai. Nei, kan det stemme at det ikke var stipend i mai? I hvert fall ikke i juni da. Og da skjønner jeg jo at sommeren blir et problem. For husleier skal betales, og jeg har ikke stipend i to måneder der. Så jeg søker jobb på butikk igjen, og her, dette var kanskje litt tabbe. For da sier jeg at jeg vil jobbe hele sommeren.
Mens alle de nye vennene mine fra studiet drar hjem hver til sitt. Alle vennene mine hjemmefra har kommet hjem til Tønsberg. Og jeg er alene i Ås og jobber på butikken. Heldigvis hadde jeg fine kollegaer her også, men så bestemte jeg meg for at jobb er ikke alt. At neste år skal jeg ha litt ferie.
Lite visste jeg at jeg ikke kom til å ha ordentlig sommerferie før i 2020, jeg kan det stemme. Ja, jeg har vært litt dårlig på ferie, nå er jeg kanskje litt bedre på det. Uansett, da jobbet jeg heller gjennom året, altså andre studieår. Og det gikk veldig fint for meg å jobbe ved siden av studiene, og det at jeg jobba så mye gjorde jo kanskje at jeg ikke rakk å bruke så mye.
Og så var det også smart økonomisk å studere i Ås. Jeg tenkte at jeg skulle studere i London, eller minimum i Oslo. Men i Ås, der jeg endte opp, så er det ærlig talt ikke så mye å bruke penger på. Og det er heller ikke noe, i hvert fall ikke da jeg gikk der, om å gjøre å ha kule klær. Veldig bra sted å være hvis man vil ha en billigere studenttilværelse.
Jeg begynte også å ta vare på to barn gjennom barnevernstjenesten. Som jeg nå, når jeg sier det, tenker er en litt rar ting å ha dem i kollektivet mitt. Jeg hadde dem ikke hele tiden. Jeg var barnevakt for dem. Jeg hjalp mornems, men så jobbet jeg også på butikken. Når de på universitetet spør hvem vil være forskningsassistent og tjene litt på det, så er det så klart jeg som rekker opp hånda.
Og så tenkte jeg, hvis jeg noen gang skal få en modellkontrakt, så begynner det snart å bli for sent. Jeg er 1,80. Litt mer enn 1,80. Så det er jo en ting som har blitt sagt, og som jeg har tenkt selv. Disse lange beina. Så jeg begynner så smått modellkarrieren min også på siden.
Men etter tre år med studier, alle jobbene mine, tenkte jeg sånn, jeg er så seriøs alltid. Kan ikke jeg gjøre noe annet? En liten kvartlivskrise? Nei. Jeg var jo ikke på folkehøyskole. Det tenkte jeg bare sånn, å det høres så gøy ut. Bladd i diskatalogene, men hva slags linje skulle jeg velge? For jeg er ikke glad i noe spesielt, eller flink til noe spesielt. Man må jo liksom velge om det skal være foto, musikk, idrett, friluftsliv, hest.
Så jeg gjorde ikke det. Og jeg var ikke på utveksling. Det jeg studerte, matvitenskap, det er de veldig flinke til på oss, så det føltes rart å reise til et dårligere universitet. Så jeg fant min løsning på å gjøre noe annet i et annet land, var å dra som au-pair.
Jeg er jo flink med unger. Har drevet med barneplass alltid. Og i stedet for å betale for å reise, får man jo faktisk lommepenger. Så det var en veldig pengesnakk ting å gjøre. Perfekt for meg. Trengte ikke å bruke sparepengene mine, men for å oppleve en annen kultur også tett på. Fordi man bor jo i en familie.
Men så tok den seriøse meg litt over igjen og fant ut at jeg trengte jo ikke ta et fri år fra studiene om jeg bare var au pair i sommerferien. Så jeg maksa sommerferien og dro tolv uker som au pair i en veldig, veldig bra familie på grensa mellom Schweiz og Tyskland. Nå får du hele livshistorien min. Men det er typisk sånne ting jeg har gjort da. Funnet måter å gjøre ting på en økonomisk måte.
Og siden jeg elsket å bo i Tyskland, være oppe her og snakke tysk, så bestemte jeg meg for å ta et helt år. Det var sommeren etterpå, så jeg hadde enda et år med studier, og så dro jeg hjem. Jeg tenkte at det er mer til livet enn studier og jobb, og når jeg er ferdig med mastergraden, da er man jo plutselig voksen og jobb, og så har på en måte sjansen gått fra meg. Nå tenker jeg litt annerledes på det, men det tenkte jeg da. Nå skulle jeg dra et helt år.
Så jeg fant meg en ny familie, og dessverre var ikke denne familien i nærheten av å være som den første. Det var ikke bra. De jeg bodde hos i bare tolv uker den første sommeren, de har jeg fortsatt kontakt med. De jentene er jo store nå. Jeg besøkte dem i februar i Berlin, hvor de tre eldste nå bor. Og til sommeren skal jeg i 60-årslag til pappaen som bor da på grensen til Schweiz. Men den familien jeg skulle bo et år hos, de har jeg ikke noe kontakt med.
Det funket jo ikke, men jeg hadde tatt meg et helt år fri til å gjøre noe som ikke hadde med studien min å gjøre. Det var jeg veldig nøye på, at jeg skulle gjøre noe som ikke hadde med matvitenskap å gjøre. Men det fikk jeg gå litt tilbake på, fordi etter å ha lært meg godt nok tids til å jobbe, flytta jeg ut fra au-pair-familien og begynte som praktikant på et bryggeri. Lønnen jeg fikk der, den var akkurat det samme som au-pair-lommepengene.
Men det var en perfekt jobb. Ikke bare fordi jeg liker øl. Men det var så lærerikt. Jeg trodde at som praktikant så går man bare rundt og gjør småting. Men jeg ble jo ansvarlig for å sette opp et kvalitetssystem på bryggeriet. Så den jobben hadde faktisk veldig mye å si for min karriere videre.
Så selv om jeg ikke tjente penger det året, så brukte jeg heller ikke av sparepengene mine, de norske pengene mine. Jeg var veldig sånn, de norske pengene mine bruker jeg, ikke de tyske bruker jeg, altså evrone. Nå glemte jeg hele kapittelet om at jeg kjøpte en leilighet før tredje studieåret.
Da hadde jeg sommerjobb på et kjølelager. Jeg skulle jo ikke ha så mye sommerjobb, husker du at jeg sa det? Men så tenkte jeg at det gjalt å få litt relevant jobberfaring. Så jeg søkte på ting i matindustrien, jobbet på kjølelager, fryselager en hel sommer. Og jeg husker den budrunden så godt, fordi når man jobber med mat, så er det en del hygieneregler. Og vi hadde på sånne drakter, og det var en ren zone. Og for å komme seg til garderoben, hvor mobiltelefonen min lå, og da budrunden gikk, så måtte jeg gjennom vaskeskoene, ja, masse.
Men da fikk jeg kjøpt en leilighet for 280 000 kroner. Det var et ombygd hotell, så rommet mitt var et hotellrom egentlig. Da var det en sånn modell, bordeslag modell, med lavt innskudd og høy felleshjelm. Så med leiligheten fulgte det med et lån på 800 000 kroner, ca. Så leilighetens verdi var 1,1 millioner kroner.
Det som var bra med at det var sånn lavt innskudd høy felleskjell var at banken brydde seg jo bare om de 280 000 kroner. At jeg betaler husleie hver måned var jo boredslaget sin, så jeg trengte ikke å kvalifisere for det lånet på 800 000 kroner. Det lå i boredslaget.
Så det var min vei inn i boligmarkedet. Det var også litt derfor jeg jobba så mye i løpet av studiet, fordi rentene ble plutselig veldig høye rundt finanskrisen der. Så det kostet meg mer å bo i den leiligheten hver måned enn hele stipendiet og lånet. Så jeg jobba. Og det året jeg var i Tyskland så leide jeg ut til en klassekammerat og kjæresten hans.
Så kom jeg hjem, da var det rett før sommeren, og jeg søkte meg som jobb på Freia. Det tror jeg er en jobb som mange ville hatt, og jeg hadde aldri fått den hvis jeg ikke hadde den erfaringen fra bryggeriet. Og når de etter sommeren spør om jeg kan bli på laboratoriet et helt år, og en sommer til, så var det veldig lett for meg å si ja.
Jeg hadde allerede hatt ett år friår fra studiet. Skulle jeg virkelig ta et til? Jeg tenkte at den skolen står alltid der. Erfaringen fra en så relevant jobb, den er ikke enkel å få som nyutdannet. Så jeg valgte jobbinga. Så begynte jeg å tenke etter hvert at det femte året kunne jeg klare meg uten. Det er jo de fire første årene man lærer ting. Siste året er mest å skrive en oppgave som ikke er viktig.
Men samtidig greit å få mastergraden på ordentlig når jeg har kommet så langt, men jobbet da først ett år på Freia. I løpet av det året, ganske i starten, ble jeg invitert på et Tupperware-party hos en gammel kollega i oss. Og så var jeg sånn, kanskje jeg skal jobbe med dette også?
Både min mamma og min bestemor har hatt mye Tupperware-bokser, og jeg var, eller er, fan av de produktene selv. Men så syntes jeg hun som presenterte dem glemte å si alle grunnene til at de produktene var så bra at jeg fikk lyst til å bare begynne å snakke om dem selv. Så da hadde jeg plutselig en deltidsjobb som jeg var ganske god i, ved siden av full jobb.
Og når jeg sier ganske god, så betyr det at ikke bare tjente jeg penger, men jeg fikk være med på sånne konferanser, ferier nærmest, i utlandet, med fullt opplegg, gratis. Og det som er rart med dette året, som jeg sa tidligere, når man jobber mye, så rekker man jo ikke å bruke så mye. I hvert fall gjorde ikke jeg det. Og jeg tenkte vel ikke så mye på private ferireiser heller, når jeg hadde disse temporary-turene.
Jeg hadde full lønn, pluss deltidsjobb, mens mine veniner, min omgangskrets, de var jo fortsatt studenter. Så jeg omgikk ikke folk med voksen økonomi, om man kan kalle det det, men folk på studentbudgett. Så det tror jeg hadde litt å si. Det hadde vært mer unaturlig enn naturlig, for meg i hvert fall, å begynne å bruke masse penger.
Og det tenker jeg også, hvis du er i den situasjonen nå, at du skal gå fra studentøkonomi til voksenøkonomi over sommeren, hold litt igjen. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er like enkelt for deg, men du kommer mest sannsynlig aldri til å ha et slikt hopp i inntekt noen gang igjen. Også om du ikke har en deltidsjobb ved siden av fulltidsjobben. Og litt som da jeg begynte min første deltidsjobb og sparte halvlønna,
Du har ikke så mange forpliktelser enda. De fleste av oss i hvert fall. Så du har muligheten til å leve et veldig fulfilling life på en lavere sum enn det du får inn hver måned. Det var det i hvert fall for meg. Også en annen viktig punkt kanskje. Jeg skulle også tilbake til studentøkonomi året etter. Så det var jo også en faktor. Det var bare midlertidig at jeg skulle tjene en ordentlig lønn.
Så fikk jeg gjort ferdig mastergraden min året etter, og merket jo fordelen jeg hadde, da jeg søkte jobber. Jeg hadde halvandet år på laboratoriet på Freia, og bryggerijobben fra Tyskland, og en mastergrad i matvitenskap. Så da ble jeg ansatt i Norgesgruppen, uten å ha toppkarakter i noen fag. Jo, jeg hadde A i matte. Og det er ikke for å si at mattekunnskapene gjør at jeg er rik i dag, virkelig ikke. Jeg tenker at økonomi og matte,
Ja, det er noen ting i økonomien som du får bruk for matten, men det har virkelig... Sånn når noen sier til meg sånn, men jeg er ikke noe god med penger fordi jeg aldri skjønte meg på matte. Nei, sorry. Det er ikke matten som er utfordringen. Det er nesten bare pluss og minus i økonomien. Så grunnen til at jeg er rik i dag handler ikke om at jeg hadde god kvalitet i matte. Det handler om at jeg har prioritert sparing hele veien.
Punkt nummer to. Jeg har elsket jobb. Jeg har elsket å gå på jobb, hatt forskjellige typer jobber og brukt mye tid på å jobbe. Nummer tre. Jeg har sett etter løsninger for å gjøre gøye ting uten at det koster meg noe. Men også uten at jeg snilte på noen. For det er ikke helt meg. Og så har jeg
droppe å bruke penger hele tiden. Eller jeg har ikke lagt vekt på hva jeg skal kjøpe, når jeg skal kjøpe, hvor mye jeg skal kjøpe. Jeg har ikke vært en veldig sånn sjoppe...
modus. Og det gjør til sammen at jeg har blitt rik. La oss kalle det del 1. Og så del 2. Det handler om eiendom. Når jeg var ferdig studeret, så hadde verdien av den lille leiligheten min økt med 450 000 kroner.
Så det var enkelt for meg å kjøpe leilighet i Oslo, for da hadde jeg jo de 450 000. Jeg hadde jo de 280 000 som jeg hadde som innskudd. Jeg hadde jo spart mens jeg jobbet, så selv uten å makse hvor mye lån jeg kunne ta opp, kjøpte jeg en leilighet midt i Oslo, eller på Majorstua, en loftsleilighet med takterrasse og to sovrom.
Den høsten 2013 var boligmarkedet litt kjølig, så jeg fikk den også litt under takst. Og fordi det var to soverom, så fikk jeg også en leiebord der. Og det var jo veldig økonomisk smart. Så så seg kanskje det dummeste jeg har gjort økonomisk. Jeg møtte Tom veldig raskt etter jeg kjøpte denne leiligheten, og vi kjøper en leilighet sammen i
2015. Og da har jeg ikke fått solgt denne leiligheten, fordi det var noe tull med en forsikringssak. Bygget ble ødelagt på grunn av bygging på Nabotomta, så det kunne ikke selles før alt var reparert og ordnet opp. Og da vi kjøpte vår felles leilighet, så var det så viktig for meg å eie ganske masse av det nye, så jeg ba Tom om vi kunne
Dele på min leilighet 50-50, frem til vi fikk solgt den.
Og så det med byggesaken når det endelig er ferdig, og vi kan selge, da har vi kjempeflaks med timing igjen. Fordi da skulle den boliglånsforskriften endrets, sånn at etter nyttår 2017 kom færre folk til å få finansieringsbevis, eller de kom til å være lavere. Så nå var det mange som hadde litt høyere finansieringsbevis enn de kom til å få, som da måtte på en måte forte seg å kjøpe bolig.
Samtidig hadde meglerne fått streng beskjed om å slutte med lokkepriser, og faktisk si det de trodde boligen kom til å selles for. Mens folk flest var jo vant til litt sånn crazy budrunder. Og de hadde jo høy finansieringsbevis. Så da på slutten av 2016, tror jeg det var, eller våren 2017, solgte vi leiligheten. Nå husker jeg ikke tallet, men den hadde i hvert fall steget masse på tre år.
Men halvparten av det måtte jeg jo dele med Tom, fordi jeg så gjerne ville eie 35 prosent av vår felles leilighet. Man vet jo aldri. Kunne gått andre veien. Men det som da skjer, selv om jeg ikke fikk all summen fra den prosessen der, så er jeg plutselig gjeldfri. Rett før jeg fyller 30 år, har jeg ikke lenger noe boliglån. Kun et studielån. Og jeg hadde så smått begynt å investere i aksjefond.
Så det får bli del tre. Investere. Jeg får pengene mine til å vokse for meg. Og med mer enn de rentene 10 år gamle meg fikk fra sparekontoen. Og mine investeringer vokste fort. Ikke først på grunn av markedet, men fordi jeg uten boliglån kunne investere 20 000 kroner hver eneste måned.
På den tiden så jobbet jeg i Tine som emballasjeutvikler, tjente sånn rett over 30 000 i måneden, eller jeg fikk utbetalt det. Investerte 20 000 hver eneste måned, og da vokser en sånn investeringskonto fort. Etter 2019 så har jeg ikke kunnet spare 20 000 i måneden i fond, ikke alle måneder hvertfall.
Fordi jeg tenkte at nå var jeg jelsfri for life. Når den dagen vi bytter fra leilighet til hus, så kommer ikke vi til å kjøpe et så dyrt hus. Fordi leiligheten var jo dyr nok i seg selv. Men allerede i 2019 så kjøper vi en sinnssykt dyr enebole. Vi kjøpte den for 14 millioner, har renovert den for over 5 millioner til dags dato. Jeg eier 40 prosent av den enn så lenge. Har et lån på 2,5 millioner.
Men når vi da blir ordentlig skilt, i dag er vi jo separerte, men vi har bestemt at det er Tom som skal beholde boligen, selv om jeg bor der om hver uke, så da blir jo jeg rik. Jeg skal beholde hytta, men den koster mye mindre enn huset, så Tom må gi meg penger. Og så har jo disse aksjefondene mine vokst til 2,5 millioner kroner.
Nå har jeg spurt litt fort gjennom de siste årene, men det er jo også de årene hvor jeg har blogget og podkastet og delt på sosiale medier, så du vet også at det som fortsetter å følge med her er et bevisst forbruk. Selv om jeg bruker masse på hus, så har resten av livet vært ganske lavbudsjett med tanke på ferier, klær, biler, fancy ting, ja. Og et poeng som også må med da, for jeg gir meg. Nummer fire. Tjene mye penger.
Og da ikke bare gjennom å jobbe mye, men å tjene mye på jobbene jeg gjør. Da jeg forlot jobben min i Tine i midten av 2019, altså samtidig som vi kjøpte det dyrehuset,
Bytta jeg jobb til å satse på pengesnakk for fullt. Og jeg visste jo ikke da at jeg kom til å tjene mer med pengesnakk enn jeg gjorde i tidene. Og det vet jeg fortsatt ikke fra år til år. Det er uforutsigbart. Det svinger. Men det er vel det jeg får betalt for. Akkurat som i aksjemarkedet egentlig. Den usikkerheten har vist seg å være verdt det.
Og det er mulig å tjene penger på masse ulike ting. Og det er det min reise med pengesnakk har vist meg. Og deg. Så det var min story. Bruke lite. Tjene masse. Starten så tjente jeg masse gjennom å jobbe masse.
Jeg jobber vel fortsatt masse. Og når det gjelder å bruke lite, så er jo det en sannhet med modifikasjoner. Nå bruker jeg jo ikke så lite, men jeg bruker mye mindre enn jeg kunne ha brukt, med tanke på inntekten min. Og har et veldig verdibasert forbruk. Så jeg bruker på det som gjør meg lykkelig, men ikke på alt annet. Så, bruke lite, tjene masse, investere, overskudde, sånn at de pengene vokser for meg i aksjemarkedet. Og i boligmarkedet har det vokst.
Så det er det. Mine tips til deg. Bruk litt utgjenn masse og invester. Det er de tingene det handler om. Også kanskje litt mindset. For meg, sparing har aldri vært noe negativt. Jeg lever mitt beste liv på denne måten. Det gjør at jeg føler meg rik, har nok penger til å kalle meg rik, og lever et rikt liv.
De neste ukene så kobler jeg lytterepisoder her i Pengesnakk-podcast. Jeg håper du koser deg med det fram mot sommeren. Også blir det en episode om den boka, Your Money or Your Life, helt i slutten av juni. Så det er først ikke for sent å plukke opp et eksemplar av den og lese den. Også er du med i diskusjonen når vi snakker om den. Your Money or Your Life. Takk for at du hørte på Pengesnakk-podcast i dag. Takk for jeg var inne på
på iTunes podcast i dag og scrollet nedover for å se om jeg har delt min pengestore tidligere. Da så jeg de anmeldelsene dere legger inn, og jeg blir litt varm i hjertet når dere sier noen hyggelige ord om podcasten. Så jeg vet at jeg setter veldig pris på det, så gjerne legg en anmeldelse eller trykk på de stjernene, så blir jeg veldig glad.
Ha en fin uke. Mens du venter på neste episode av Pengesnakk podcast, så finner du meg på Instagram. Der heter jeg altså pengesnakk. Moderne media.
Du, jeg lurte på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt en egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta, og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Du, det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BEI. Jeg har fått en kompetanse og noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb.
En god investering handler ikke bare om økonomisk gevinst, men også om hva du gjør for å gi deg selv et enda bedre utgangspunkt. Utdanning er nemlig en av de største investeringene du kan gjøre for fremtiden din. På BI møter du kunnskapen og nettverket du trenger for å oppnå det du vil. Gå inn på bi.no for å finne kurs og programmer som tar deg videre.