183: Hytteøkonomi

Lyreko Velkommen til hytteepisoden av Pengesmakk-podcast. Jeg heter Lise, og denne episoden om hytte har jeg sikkert tenkt på å lage siden jeg kjøpte hytte. Jeg får en del spørsmål om hytte generelt, og så spesifikt om min hytte. Og om min hytte vet jeg mye. Hva jeg har gjort, hva jeg tenker. Og så er det det at jeg har vært litt heldig. Og jeg tror det har stoppet meg fra å dele alt det økonomiske rundt hytta. Jeg er en person som liker å si til deg at jeg kjøpte leiligheten min i Oslo helt alene, uten hjelp, ikke noe samboer. Jeg vil på en måte få si at det er mye som er mulig for mange å få til gjennom sparing. Og så er det sånn at veldig mange i Norge har tilgang på hytte gjennom familie og sånn, det er jo ganske vanlig. Men så har jeg tydeligvis følt litt... Skam er kanskje å dra det langt, men følt meg litt bortsett da, kanskje. Jeg kjente på dette i sommer at jeg ville ikke dele summer og sånt på hytta, fordi jeg havna i en heldig situasjon på grunn av familie. Ikke min familie, men mannen min sin familie. Og da jeg kjente det, så kjente jeg at da må jeg jo hvertfall snakke om det også. Fordi halve greia med pengesnakk er jo at jeg synes vi burde snakke mer om penger med hverandre. Også når vi har vært heldige, også når vi går på en smell. Så her er greia. Tom, min kjæreste og mann, allerede da vi var kjærester, så snakket han om en av sine drømmer, som var en hytte i Fredrikstad. Den trengte ikke å ligge akkurat i Fredrikstad, men det var liksom det som var drømmen. Han var ganske fast bestemt på at sommerhytte, det skulle han ha. Han drømte om det. Han hadde kikket en del sammen med foreldrene sine, om han skulle kjøpe hytte alene eller med dem. Det var ikke helt bestemt. Jeg var også med på noen visninger, vi var i Zon og Drøbbak, men hytte var aldri egentlig min drøm. Og jeg blogget jo om dette da det skjedde, i 2017, og det var litt gøy å gå tilbake og lese nå. Et innlegg som heter «Sparte til trapp, kjøpte hytte». Altså, jeg burde blogge mer. Eller jeg blogger jo fortsatt, jeg har vel lagt ut kanskje litt lenge siden nå, men sikkert ti innlegg i år. Så det er innhold på bloggen fortsatt, for de som tror at den er lagt ned, så er det ikke det. Men det er så mange andre plattformer, så bloggen blir litt sånn sistevalget ofte, men jeg koser meg med å blogge, så der skjer det litt Men i 2017 skjedde det mer der inne, og da var det da dette innlegget «Sparte til hytte, kjøpte trapp». Nei, omvendt. «Sparte til trapp, kjøpte hytte». I 2017 så skrev jeg om at jeg plutselig har en hytte, og kommer inn på hvorfor det aldri er dumt å spare, selv om man ikke har et sparemål. Så her skal jeg rett og slett lese opp Lise 2017-versjonen forklare hvorfor det aldri er dumt å spare. Det er jo fortsatt oppdatt av at en ting er om du har et mål, du skal kjøpe en ny telefon, den koster 8000 kroner, du skal kjøpe den om fire måneder, da blir det 2000 kroner i måneden. Det er veldig fint med sånne mål, men det at man kan spare uansett, så har man raskere råd til det man ønsker seg, med en gang man ønsker seg det. Det har også ført til at jeg ikke kjøper en del ting, fordi det holder med å vite at jeg har råd. Jeg har spart, så jeg når som helst kan kjøpe en ny mobil, Men jeg trenger ikke å gjøre det. Men hva skrev jeg i 2017? Det var ti punkter. 1. Sparingen min gjør at jeg alltid har råd til uforutsette utgifter. Åh, det er en deilig trygghet. 2. At jeg begynte sparingen tidlig gjør at jeg får mange år med rentesrente-effekten. 3. Fordi jeg sparer, kan jeg kjøpe meg det jeg ønsker av for eksempel klær og ting til huset. Jeg slipper å vurdere avbetaling og betaler for tingene lenge etter de er kjøpt til en dyrere pris. Fire. Med penger på konto har jeg muligheten til å være spontan. Uansett om det er en ferietur, bryllup eller mindre ting jeg ønsker å være med på, slipper jeg å måtte utsette fordi jeg er blakk. Jeg har allerede spart og kan bruke pengene mine på det jeg vil. Fem. Fordi jeg allerede har lavt forbruk og sparing som en vane, slipper jeg å måtte endre mye om jeg en gang må klare meg på lavere lønn. 6. Jeg slipper bekymringer. Jeg har råd til det jeg og familien min trenger. 7. Sparingen har gjort at jeg i dag slipper å ha boliglån, selv om jeg bor i en ordentlig dyr leilighet. Det var en gang. Og den gangen trodde jeg nok oppriktig at jeg ikke kom til å ha boliglån igjen. Noen gang. For jeg tenkte sånn, når vi selger denne dyre leiligheten, så kjøpes kanskje et hus. Men det kom jo ikke til å være så dyrt. Men det var det. Så jeg har boliglån nå, til opplysning, for nye littere. Alene så har jeg 2,3 millioner. I boliglån, og så er det jo sånn at min del av boligen er verdt kanskje 6-7 millioner, så det er ikke noe krise det lånet jeg har. Men fra å tenke at jeg skal ikke ha boliglån, jeg er ferdig med å ha boliglån, så er det jo en stor forskjell da. 8. Jeg lever mer miljøvennlig fordi de få kjøpene mine er gjennomtenkte. Det er ikke penger igjen til tull og tøys som raskt havner i søpla. 9. Sparing uten mål gir gode verdier. Jeg er opptatt av langsiktighet og hvor fint det er å ikke leve fra lønning til lønning. Og så nummer ti da. Sparingen gjorde at jeg hadde råd til hytte. Tenk å ha råd til å kjøpe hytte når man får lyst. Ok, og så kommer det et innlegg til på bloggen om hytteøkonomien. Hvis du synes dette er tidenes dårligste podcast, at jeg leser opp to gamle blogginnlegg, er kanskje dårlig, men jeg tenkte at det var bedre å lese hva jeg tenkte da, enn å prøve å huske tilbake hva jeg tenkte da, så jeg leser. Mannen har ønsket seg en sommerhytte siden før vi møtte hverandre. Men når han sier sommerhytte, hører jeg pengesluk. Derfor har det tatt oss litt tid å bli enige. Nå har vi kommet til verdens beste kompromi. Begge er mer enn fornøyde, så hva har vi gjort? Her kommer det mange punkter, men det er mange av dere som spør mye om hytta, så da har vi denne podcasten for evig tid om alt med hytta. Og er du ikke interessert, så kan du få lov å skru av denne podcasten, og så høres vi neste mandag. Da skal jeg love å ikke prate om hytta. Ok. Mannen har foreslått en del hytter for meg de siste årene. Jeg har regnet på dem og konkludert med at vi kunne ha bodd på spa-hotell i mange netter hvert eneste år for den prisen. Det er jo ikke billig å kjøpe hytte, og det koster å eie en hytte. Jeg elsker å bade, så det med spa-hotell var ikke et tilfeldig eksempel. Og vi har faktisk funnet en hytte som gir tilgang til et spa på et hotell. Snakk om luksus. Hytta ligger ved sjøen, så selv uten spaanlegget er dette et ferieparadis. Det var bra jeg skrev det den gangen, fordi nå har vi faktisk ikke adgang til det spaanlegget lenger. Neste punkt. Hytta ligger under en time fra der vi bor. Det gjør at vi kan kjøre dit med elbilen uten å lade på veien. Faktisk ligger den i pendleravstand fra jobbene våre. Vi kan bo der hele sommeren om vi vil. Nå som vi har barn har vi enda mindre lyst på lange flyturer for varmere klima, så et sommersted i Norge er helt perfekt. Vi kjøpte hytta undertakst, så vi vet at vi ikke har gitt mer enn den er verdt. Hytta har vi tilgang til i sommermånedene. Resten av året leies den ut via spa-hotellet. Det gjør at hytta faktisk genererer inntekter. Når alt kom til alt så gjorde den ikke det, men det var i hvert fall planen da vi kjøpte og sånn vi tenkte. Selv om inntektene varierer, vil de overstige fellesutgifter, strøm, utvask etter sommeren og andre faste kostnader. Det husker jeg ikke om det gjorde, men ja. Tilbake til det jeg skrev da, jeg skal ikke avbryte meg selv. I tillegg til pengene vi får utbetalt settes prosenter av leieinntektene av til vedlikehold. Det betyr ingen uforutsette eller forutsette utgifter til reparasjoner, maling, etc. Fordi hytta leies ut som hotellerom resten av året, er hotellet ansvarlig for innredningen. Det betyr at hytta allerede er fullt utstyrt. Vi trenger verken å kjøpe sofa, spisemøblemang, utmøbler, kjeler, kjøkkenting, senger, etc. Penger spart. Vi har kjøpt hytta sammen med noen andre i familien. Halve sommeren på oss, og halve sommeren på dem. Halve prisen på oss, og halve prisen på dem. Men det er plass til alle samtidig, så i år kommer vi til å være på hytta så mye som mulig, alle sammen. På hotellet er det også treningsrom vi kan benytte gratis, så her får jeg utnyttet noen av treningssenterabstinensene jeg har hatt etter jeg meldte meg ut av senteret i byen. Ok, ok. Så har det jo skjedd litt. Det hotellet jeg refererer til, det gikk konkurs, så det er ikke noe hotellavtale lenger, så nå har vi hytta 12 måneder i året, i stedet for tre. Så nå er det mye mer som en vanlig hytte, enn med den tilbakeleieordningen. Så da har vi ikke tilgang til bading og basseng, bastur og sånn, så det er jo synd med det, men oppsiden er jo at vi har en hytte hele året. Men hva kostet hytta? Hytta kostet 2,2, og så var det noen omkostninger, og så delte vi jo da med Svigmor. Vi eier halvparten, og hun eier halvparten. Så da ble det 1.150.000 på hver husholdning. Og hvis vi deler igjen, eller meg og Tom, så er det 575.000 kroner for meg. Og så betalte jeg til Svigmor, for Svigmor var den som betalte for hytta, og så sendte jeg henne 200.000 kroner, og så 50.000 kroner. Og så har jeg ikke sendt noe mer. Så jeg skylder min svigemor 325 000 kroner. Og hun har sagt at det ikke haster. Og det rentefrie lånet der skammer jeg meg tydeligvis så mye over at jeg rett og slett ikke har tenkt på det på mange år. Altså når jeg skriver opp hvilke penger jeg skyller, at jeg skyller lånekassa og boliglåne, så tenker jeg ikke engang på dette hyttelånet på flere hundre tusen. Men så rydda jeg hytteboden i sommer og fant den lappen med dette regnestykket, Så tenkte jeg, da får jeg dele det med deg. At jeg skylder, jeg har mer gjeld enn... Jeg har ikke akkurat ljugd, men jeg har ikke snakket om dette før. Og så vil jeg ikke at du skal si, jeg kommer aldri til å få råd til hytte, fordi jeg ikke har familie som låner ut penger eller vil spreise på hytte. Fordi sannheten er jo at jeg hadde hatt råd. Jeg visste ikke heller at jeg ikke kom til å betale alt så fort som avrode mulig. Det var jo det at vi manglet trapp, og så skulle vi spare opp til den trappa, og så skulle vi vel flytte, og så har vi hatt prosjekter gående hele tiden siden da. Nei, vi har hatt opphusingsstopp på, vi har spart mye. Jeg har rett og slett bare glemt dette lånet. Hytte var jo ikke mitt prosjekt. At jeg skulle eie en kvart hytte var ikke min plan, men det er jeg så utrolig glad for i dag. For den hytta der, den har jeg, Tom, barna våre, svigmor, jentejengen min, svigmors venner. Alle som er på besøk har veldig mye glede av den hytta. Men så ble jo hytta mye dyrere i drift når vi ikke lenger har hotell i ryggen. Det er mer fellesutgifter, det samme er alt av renovasjon, strøm. Mye som gikk fra å være ting vi betalte i tre måneder, ble noe vi betalte for i tolv måneder. Så hvis du har følt meg på sosiale medier, eller jeg har sikkert snakket om det i podcasten før også, utleie ble løsningen for oss. Jeg har fått spørsmål om hyttekjøp fra noen av dere, og så ble det litt merket noen som sa at det kan jeg lett hente inn på utleie. Og da tenkte jeg, ja, det er mulig å finansiere løpende hytteutgifter med utleie, men ikke ta så lett på det og si at det tjener jeg lett inn på utleie. Fordi utleie er også en jobb. Det er ikke passiv inntekt hvis du ikke setter opp et ordentlig system for det. Og skal du tjene penger på utleie, så må du ha et ordentlig system for det. Du må tenke utleie når du innreder hytta, hvem som skal vaske, hvilke plattformer skal du leie ut fra. Jeg laget en video i sommer om hytteutleien vår, den kan jeg linke til i episodebeskrivelsen. Der svarer jeg på alle utleiespørsmål, og hva jeg rydder vekk, og hvor mye man tjener, og alle disse tingene. Men først nå, hva koster hytta oss i året? Det er jo enda en fordel med at jeg skriver ned utgiftene våre i løpet av året. Jeg har jo veit akkurat hva det kostet i fjor og i år. Og vår hytte kostet jo ikke så mye å kjøpe. Vi kjøpte i 2017. Prisen har kanskje dobblet seg. Vi sa det i hvert fall i fjor at nå har prisen dobblet seg, men nå er det vel mye vanskeligere å selge hytte. Jeg Jeg spekulerer ikke i den prisen i det hele tatt, fordi det sitter veldig lang tid å selge den hytta. Det er ikke noe vi planlegger i det hele tatt. Vi har mange somre foran oss der, tror jeg. Hytteutgifter. Jeg tenker det er smart å dele disse løpende hytteutgiftene, slik at du som vurderer skal vi kjøpe hytte, kan inkludere flere ting i det regnstykket, så ikke alt kommer sommertokk. Vår hytte er jo del av et sammeie, og det betaler vi 35.300 kroner i året for. Hvis du ikke har et sammeie, så har du vel noen kommunale utgifter til renovasjon, mer ute ting som du må ta kostnaden på, da brøyting og sånne ting. Så det er alltid noen kostnader jo mer man eier. Og så er det forsikring. Ikke glem det i regnestykket ditt. Vi betaler 10.000 i året, nesten litt under 100.000. for forsikring på hytta, og det er ikke den rimeligste forsikringen. Men vi er nødt til å ha en forsikring som også dekker for ting som skjer når hytta er utleid. Så det koster jo litt mer. Så er det strøm. Jeg har talt for de første syv månedene av året her, da vi brukte 15 000. I fjor brukte vi 20 000 hele året, så det er også en utgift. Så internett, det satt vi først inn nå i år, så det har vi ikke hatt før, men litt over 5000 kroner for hele året. Og det gjør jo at det er lettere for meg å jobbe fra hytta. Jeg elsker å jobbe fra hytta. Jeg finner en helt egen ro der nede. Og også når vi leier ut, så er det veldig kjekt at det er internett. De som leier vil gjerne ha wifi. Vi har ikke gjort så mange innkjøp, eller i år har vi kjøpt laken, hankler, en lampe og noen lysperrer. I fjor kjøpte vi ny varmtvannstank, og ikke noe annet, men det var jo dyrt nok det. Året før der kjøpte vi ny sofa. Innkjøpene våre til hytta er helt minimale, fordi alt var der når vi overtok. Til og med bestikk i skoven, kaffetrakter, altså alt var der. Skal du innrede en tom hytte, så er det kostnader involvert med det. I fjor brukte vi 67 584 kroner i utgifter på hytta. I år, etter halve året, 37 008, som på ett år blir da 75 007. Og alle disse hytteutgiftene er det bare jeg og Tom som driver med. Avtalen med Svigemor er at vi ordner alt. Kanskje det er det som er rentene. At jeg faktisk betaler litt renter for å ha det lånet. Vi ordner med alle de kostnadene og strømmen og sånt. Og så er det vi som ordner alt med utleien. Og da deler vi heller ikke utleiepengene med henne. Så positivt og negativt for henne, vi ordner alt med økonomien med hytta nå. Og målet mitt er jo at vi skal leie ut for akkurat like mye som hytta koster oss, sånn at det blir et nullregnestykke. For i år så budsjetterte vi med at hytta kom til å koste oss 90 000 kroner. La inn en buffer der. Kunne jo være at varmtvannstanken skulle ryke igjen. Nei, ikke to år på rad, men et eller annet annet da. Så forhåpentligvis blir summens mer 75 000. Og da har det holdt for oss å leie ut hytta en gang i måneden. Vi har leidet ut hytta 11 ganger til nå, og noen av de er jo en helg, mens noen av de, hva er det lengste? 10 dager tror jeg er det lengste vi leide ut var. Det er noen som har vært en uke, fem dager, men også en del helger. Så hva har vi tjent? 11 ganger utleie, 76 000 kroner. Og det er før skatt. Så hvis vi får leie en tolte gang, så kan vi betale skatt med den, og så har vi en sånn perfekt regnstykke, en gang i måneden i snitt, betale skatt, og så går det akkurat opp i opp med inntekter og utgifter. Og som sagt, hvis du lurer mer på hytteutleie, det kan jo hende du eller familien har en hytte som også kan bli en inntektskilde, se den filmen på YouTube-kanalen min om hvordan jeg gjør det og sånn, jeg linker i episodebeskrivelsen. Når jeg sa til Tom at jeg planla en episode om hytte, og om det er noe svart vi må si om hytte, så kom han litt inn på det der med sommerhytte eller vinterhytte. Eller altså hytte ved sjøen, eller hytte på fjellet. Hans drøm var jo sommerhytte, og det synes jeg jo er helt fantastisk, at vi har hytte ved havet, og at jeg kan ta morgenbad hver dag når vi er der. Det er det vi vil ha, og det er det vi elsker. Men Tom hadde egentlig en del argumenter for fjellhytte. Og først og fremst når det gjelder utleie, at du kan leie ut mer hele året. Så vår hytte er jo desidert mest populær i sommerhalvåret. Vi kan ikke helt si det, vi leier jo ut nyttårshelgen, vi har ikke helt nok erfaring til å si det, men den er i hvert fall populær i sommerhalvåret, altså litt av og til ellers. Mens en hytte på fjellet, den er topp. Både for å være deg selv og for å utleie i vinterferien, høstferien, påskeferien, jula og i samme halvåret. Og masse helger du kan bruke i hytta. Men der vet du jo selv hva din hyttedrøm innebærer. Det koster å ha hytte. Jeg vil aldri kjøpe det som investeringsobjekt. Hytteprisene er annerledes enn boligmarkedsprisene. Også når det gjelder utleie. Det er jo også en jobb. Dra ned der og vaske, snakke med de familiene om ikke bare hvordan de kommer seg inn med kodelåsen, men å foreslå aktiviteter. Jeg trives veldig godt med det, å vise frem stedet vårt til folk fra hele verden. Kanskje hele verden var det da det var langt, men hele Europa i hvert fall. Jeg trives i hvert fall med å dele min hytte. Og når det gjelder deling av hytte, min erfaring med å dele hytte er tip-top. Det er fint å dele hytte med svigmor. Vi styrer jo med det meste, og så bruker hun hytta så mye hun vil. Så der spørs det jo veldig, hvem er det du deler hytte med? Er det sånn at noen har lyst til å bestemme mye, eller at alle har lyst til å bestemme like mye? så mener man kanskje forskjellige ting. Hva er det som er den nyttige innkjøpte hytta som man da skal dele på? Eller hva er styling som den andre eieren ikke er så kin på å betale? Trengs det å beises i år? Kan vi vente til neste år med ny hyttedo? Når vi først skal ha en ny hyttedo, hva slags hadde dere sett for det? Noe billig? Nei, vi vil gå. Eller hvem sin tur det er til å tømme tanken. Det er så bra hvis man får til å dele på en hytte. Når man ser på antallet tomme hyttesenger i løpet av et år i Norge, får man hyttedeling til å funke, så er det helt topp. Også økonomisk, at folk trenger ikke å eie sin egen hytte når det finnes så mange hytter, og da er det jo halvpris på selve hytta. Jeg tok et bad med noen hyttenabor i år, og de var veldig bestante på at det er umulig å dele på en hytte. Så jeg glemte å kjøpe tørkrull en gang, så er det vennskapet over. Det var jo satt litt på spissen, men det er jo litt som forhold. Man må snakke sammen. Hva er rettferdig? Og jeg tror at mange av dere hadde klart å dele på hytte, og hvis ikke, så kan man jo gjøre det gjennom utleie. Jeg hørte også om noen som delte hytte som faktisk ikke fikk det til så bra før de fant ut den løsningen her. Jeg tror det var to søsken. Nå har de hytta annet hvert år, og så deler de alltid 15. juli. Sånn at da kan man innrede som man vil, og hvis det står noe i skapene så er det deres, og så bytter man. 15. juli. Og da får jo også begge familiene sommertid på hytta hvert eneste år. Så det var et forslag jeg likte godt. Kanskje det kunne vært noe for din hyttedeling også. Noen har spurt hvordan man skal spare til hytte, og hvordan sparer man til hytte? Der er det jo litt sånn, er det 15 år i fremtid? Jeg regner med at det er fem år eller mindre til hyttekjøpet ditt, og da vil jeg ha spart med automatiske trekk til sparekontoet. At du bestemmer hvor mye kroner du kan spare til hytte, og så får du det over på en sparekonto med så høy rente som mulig, og lar det stå der. Se på priser på den type hytte som du drømmer om, så du vet litt hvilket landskap du opererer i og hvor mye som må spares opp. Sånn kan du også komme frem til hvor stort beløp du må spare hver måned, hvis det er fem år til. Og den type hytta koster fem millioner, da er det jo... En million i året. De fleste tar kanskje lån når de skal kjøpe hytte. Da må vi se på totalen. Hvor stor er belåning på boligen din? Det koster mer og mer å ha lån nå. Og hva med bil? De fleste må prioritere bort noe når man skal finne plass til en ny prioritering, i hvert fall i størrelse med en hytte. Men det er ofte det som skjer, i stedet for å si ... Nå sparer vi til hytte, eller nå har vi nettopp kjøpt hytte, så nå skal vi kjøre denne bilen her i fem år til i hvert fall. Så sier man, vi trenger lengre rekkevidde på bilen på grunn av kjøreturene til hytta, eller vi trenger firhjulstrekk på grunn av hytta, og så oppgraderer man bil samtidig med hyttekjøp, og man får en mye høyere belåning som gir høyere månedsutgifter til lån, Så mens du driver og pådrar deg alle hyttekostnadene, så pådrar du deg også andre kostnader. Så se på totalen, og husk på at hytta ikke bare er hytteprisen og hyttelånet, men det er strøm og alt det andre vi var innom. Er det noe å spare på å ha hytte da? Et fint argument er jo at det blir færre helgeturer til utlandet, færre synturer. Vi blir på hytta om sommeren. Og det tenkte jeg også i starten, og det var jo også et faktum med små barn. Nå som vi har skolebarn, og den ferien der er åtte uker, så merker jeg jo at vi rekker fint å være innmari mye på hytta, og en del hjemme, og bruke en uke på en dyrere ferietur. Så vær realistisk når du setter opp dine tall, at du aldri kommer til å dra til utlandet igjen, fordi om du kjøper en hytte i Norge, er det egentlig sant. Sparing til hytte kan også være å betale med ekstra avdrag på boliglånet. Sett opp i nettbanken at du betaler inn 3000 kroner ekstra hver eneste måned, og hvorfor kan det være bedre enn sparing på konto? Det handler etterlitt om renter. Hvis boliglånet ditt koster over 5% nå, sparekontoen gir deg rundt 3% renter, så er det 2% renteforskjell der. Det ser jo ut som pengene på sparekonto med 3% rense vokser fint i løpet av et par år, men det totale regnestykket ser bedre ut om du betaler ekstra ned på lånet, som koster over 5% rente. Det blir som at du låner penger og betaler 500 kroner i året per 10 000, og så tjener du 300 kroner på å sette den på konto. Da vil du heller ha 500 kroner. Du vil ikke betale 500 for å låne, og så tjene 300. Du går jo 200 minus. Det var det jeg prøvde å si. Hvis regnstykket ble feil, så prinsippet stemmer uansett. Følg med på renta. Det er jo viktigere jo lengre frem i tid hyttekjøpet er. Hvis du har masse hyttepenger, Og så skal du ikke kjøpe hytte på en stund. Det kan være lurt å betale ned lånet og heller ha mindre gjeld. Ok, det var det. Jeg håper dere som allerede har hytte har fått tid til litt høstferie der denne uka. Enten du er ved sjøen eller på fjellet. Eller ble det forrige uke for flestparten av dere? Ja, 40-41. Noen av dere skal på hytta og kose dere denne uka. Jeg har avtalt intervjuer med flere spennende personer fremover, så abonner på podcasten, så får du de episodene opp. Legg gjerne igjen noen stjerner i denne podcast-appen om du liker pengesnakk, eller en sånn kommentar om hva du liker. Har du forslag til hva som kan bli bedre, hva jeg kan snakke om, eller hvilke gjester jeg skal ha fremover, send det på mail til meg, lise at pengesnakk.no. Og du, litt egenreklame på slutten. Nå er Pengesnakk planleggeren for 2024 i butikk. Teksting av Nicolai Winther For deg som ikke vet hva pengesnakkplanlegger er, så er det en almanakk hvor du holder oversikt over kalenderen din, alle avtaler og ting du skal huske på. Og så er det i tillegg sparetips eller spareoppgaver hver eneste uke. Og så er det plass til middagsplanlegging, det er budsjettsider, sparemål, fargeleggingssider, planlegging av feiringer, gaver, regninger, faste avtaler. Altså full oversikt. Masse ting som skal hjelpe deg med å få full oversikt og styring av økonomien. Og siden jeg har laget den selv, så kan jeg jo si at den er veldig fin og nyttig. Og link finner du i episodebeskrivelsen. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.