Denne ukens annonsør er Kron, Storeblands investeringsapp, og vi vil minne deg på å høre episode 215 av Pengesnakk podcast. Den er til deg som har lurt på om du skal endre noe på investeringene dine, til deg som skal begynne med fondsinvestering og lure på hvor og hvordan og hva du skal gjøre, og til deg som vil forstå mer av hva du egentlig driver med når du investerer i fond.
I episode 215 så hadde jeg besøk av Joar Hagatun, som er investeringssjef i Kron. Det er jo den investeringsappen jeg selv bruker til mine fondsinvesteringer, så jeg fikk stille alle mine spørsmål. Og så har jeg hentet inn lytterspørsmål, så Joar svarer også på masse spørsmål fra dere podcastlystere. Så gå inn og hør på episode 215 etter du er ferdig med denne.
Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Men dette her har jeg opplevd selv faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Ja, hun er jo under 13 år. Da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor enda da. Yes!
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og velkommen til enda en lytterepisode. Nå har jeg samlet lytterepisodene på pengesnakk.no-lytterepisoder, så du kan høre på flere av dem etter denne. Det er rett og slett lyttere av podcasten som vil dele sin historie om penger, sine perspektiver på økonomi, og kanskje også et tema de har vært igjennom og vil dele med flere.
I dag har jeg besøk av Maria Sjuve, som skal fortelle om utbrenthet og hvordan det ble et vendepunkt for henne på mange områder i livet. Velkommen hit! Tusen takk! Siden dette er pengesnakk, så skal jeg stille deg noen pengespørsmål først, og jeg vet vi kommer tilbake til det som en del av reisen din også, men er du mest glad i å bruke penger eller spare penger? Spare penger. Ja, det kom kontant. Hva kan du fortelle litt om din...
barndom og forholdet til penger hjemme, har det noe med hvordan voksne Marias forhold til økonomi og sparing er? Det er litt morsomt at du sier det, fordi mamma spesielt, hun forstår ikke helt hvor jeg har fått det sparegjenet fra. Nei, så ikke fra henne.
det er ingen av mine altså hverken mine foreldre eller min bror som har noe jeg har alltid vært veldig sparsom da men jeg er jo oppvokst i en tror jeg vil si en klassisk arbeideklassefamilie begge foreldrene mine var i jobb tjente tror jeg helt greit jeg har egentlig aldri tenkt så mye vi har ikke snakket veldig mye om penger jeg opplever ikke at vi har brukt mye penger heller
uten at vi har noen gang manglet noe. Så hvor det egentlig kommer fra, jeg vet ikke. Jeg har bare alltid likt å spare. Husker du hva det første du sparte til var? Jeg tror nok faktisk ikke jeg sparte så mye da jeg var liten. Nei. Men jeg husker, jeg tror kanskje det kom litt av det også, fordi mamma var veldig opptatt av at vi skulle jobbe når vi var små. Så jeg fikk min første jobb når jeg var 14 år.
Min første betalende jobb da jeg var 16. Da begynte jeg å jobbe på kafé på Farmans Radio Tønsberg. Det er min første jobb også på Farmans Radio Tønsberg. Jeg jobbet på Karoline Café. Jeg jobbet på Menybutikken. Det tror jeg også har vært kjempeviktig, fordi jeg jobbet der gjennom hele videregående. Jobbet tre ganger i uka og sparte penger.
Jeg brukte de pengene på russebil. Den gangen det ikke kostet en million. Jeg brukte det ikke på sånne store ting, men hele russetiden min var betalt selv. Så flyttet jeg til Irland og jobbet som au pair. Da hadde jeg sparepenger derfra. Men den jobben på Karolinskafe hadde jeg frem til jeg var 25, tror jeg. Så det var en kjempestor del av livet mitt. Jeg jobbet der hver gang jeg var hjemme på ferie fra studier. Jeg sparte penger for å kunne...
kose meg da, da jeg studerte. Og i dag har du din egen familie. Kan du fortelle hvor du bor, og hvor mange unger du har? Vi bor i Oslo. Jeg er gift med Mathias, og vi har to barn, en gutt på straks seks, og en jente på straks ni. Mhm.
Jeg nevnte innledningsvis at du har vært utbrent, og det er det dessverre alt for mange som ender opp med å være i løpet av livet. Hvordan fant du ut at du faktisk var utbrent? At du ikke bare var litt sliten?
Det er mange årsaker til at jeg forstod det. Jeg har vært utbrent, jeg tror dette var fjerde gangen. Ok, så da kan du kjenne igjen litt tidligere. Kjenne igjen litt av symptomene, men også den siste gangen som jeg ble sykemeldt i desember 2021. Jeg har aldri vært så syk som jeg var da. Da hadde jeg daglig panikkanfall, jeg hadde jerntåke, jeg hadde...
Jeg orket ikke lyd, jeg orket ikke lys. Jeg klarte ikke å slappe av hele kroppen. Vi var kjempeurolig, og jeg var hele tiden syk. Og så hadde jeg sterke smerter i hele kroppen min, spesielt da på den ene siden. Så jeg hadde gått på smertestillende kanskje et halvt år eller noe sånt nå. Og det var jo ikke sånn at dette kom fra en dag til en annen. Jeg hadde jo vært syk veldig lenge, men jeg valgte å presse og presse kroppen, for jeg tror jeg kjente på så mye skam
og skyldfølelse for at jeg ikke klarte det, eller alt alle andre klarte da. Jeg så alle andre taklet denne småbærstilværelsen, og var på jobb og gjorde alle disse tingene. Men det var legen min som bare, for jeg ringte han og bare, ok, hva gjør jeg? For nå er jeg syk, jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke. Og han sykmeldte meg, og så sier han, så kommer du tilbake igjen etter jul, og så tar vi deg fra. Så det var jo han som bare, du skal ikke tilbake på jobb på veldig lenge.
Så jeg var ok, greit. Hvordan føltes det å få den beskjeden? Egentlig så føltes det veldig greit, fordi han tok den beslutningen for meg. Og i det så kunne jeg også da få lov til å lande litt, og bare vite det at jeg skal ikke tilbake på jobb. Her skal jeg nå virkelig ta tak i hva som har brent meg ut. Og det var hele tiden min, jeg var veldig bestemt på det, at jeg skulle gjøre det skikkelig.
Nå skulle jeg være utbrent. Det skulle ikke bli en gang nummer fem, har du tenkt det? Nei, ja. Nå var det nok. Nå var jeg ferdig. Dette ville jeg ikke. Dette var virkelig ikke noe jeg ville tilbake til eller bli i. Så der og da bestemte jeg meg for at nå skal jeg gjøre det ordentlig. Nå skal jeg gjøre det som kreves. Og hva var det da, hvis du vil gå inn på det?
Hva er det som kan hjelpe? Det er først og fremst å finne ut av hva det er som brenner deg ut. Veldig mange av oss tror jeg, når vi blir utbrent, så er det en av to ting vi gjør. Enten så legger vi oss på sofaen og tenker at vi skal bare lade oss friske, scrolle på telefon eller se på Netflix, runde Netflix, og gjør egentlig ingenting.
Og så tenker vi at, ja, men det kan jeg gjøre et par uker. Og så går vi tilbake til det samme livet vi levde før. Eller nummer to, så tar vi tak i det som faktisk brenner oss ut, og jobber oss gjennom det på det indre planet. Men også finner ut hva er det som egentlig ikke fungerer? Hva er det som gjør at jeg har kommet hit? Så jeg begynte å gå til psykolog, det var det første jeg gjorde. For å rydde opp i alle tanker, det var så mye kaos. Og så...
orket jeg jo egentlig ingenting. Jeg så ikke på TV på over et halvt år, for jeg orket ikke lyd. Jeg fikk veldig mye hjelp av mannen min, så han tok seg av barna mye, så jeg skulle få ro og hvile. Stod opp med dem hver dag, ordnet alt av og leverte dem. Så var det min oppgave å lade og finne ut av hvordan jeg skulle leve livet mitt. Så fint å ha den støtten
I det, at du ikke trengte å ha dårlig samvittighet for at du faktisk hadde ditt å holde på med, som var også en viktig oppgave. Ja, det var en veldig enighet i det, at det var det jeg skulle gjøre. Og så fikk jeg også vanvittig mye støtte fra legen min. Legen min sa til meg, hver gang du kommer hit til meg, Maria, så øver du på å sette grenser, for det er det du trenger.
Min oppgave er å spørre deg hver eneste gang om du kan jobbe litt. Din oppgave er å si nei. Så bra. Var det noe økonomisk stress eller bekymringer i denne perioden? Hvis du tenkte at det skulle ta så lang tid at du mistet lønnen av det etter hvert, eller gikk på ...
Ja, det lå nok der å sånn ubevisst bekymret meg. For jeg trodde jo, går jeg mot uførhet, kommer jeg aldri tilbake i arbeidslivet, hva vil skje da? Når du blir sykemeld, så har du jo lønnen din uavhengig av det, så den kom jo inn. Men jeg tror det var nok den usikkerheten for fremtiden som var verst, at jeg ikke visste hva som kom til å skje, og hvordan ville jeg ha det da?
hvis ikke jeg har lenger den økonomiske tryggheten jeg hadde der og da. Og så når du begynte å få litt energi tilbake, så begynte du å rydde. Hva var det som fikk deg på det sporet? Det var rett og slett fordi vi over en periode hadde flyttet fra leilighet til rekkehus tilbake til leilighet.
Når vi flyttet fra det rekkehuset vårt, som er en lang historie som jeg ikke skal ta inn over, så pakket vi faktisk bare kofferten våre, og så flyttet vi inn i en leieleilighet. Og så pakket alt ned på lager, fordi vi ikke fikk den leiligheten vi hadde kjøpt. Vi hadde kjøpt en ny leilighet og en ny bygg. Det skulle ta tre måneder, og vi endte opp med å vente i ni måneder, på grunn av en konflikt mellom utbygger og plan- og bygningsstaten i Oslo.
Så tingene våre stod på lager. Og når vi da fikk leiligheten, og vi da hadde pakket ned fra rekkehuset uten å kvitte oss med ting, rydde, for vi var så slitne, så var det så mye ting. Og jeg husker han flyttet meg, bare «Dere har mye ting». Og han var sikkert sett litt av hvert. Ja, og jeg bare «Det kan være noe i det». Da han løftet til 12 klappstoler, eller 20, jeg vet ikke hvor mange det var, jeg.
Og så var jo jeg da egentlig utbrent allerede, det her var jo høsten 2021, så jeg orket ikke å ta tak i det. Så vi hadde jo pappesker stående i leiligheten, rundt omkring, i boden og alt mulig sånn. Så når jeg fikk litt overskudd, så var det der jeg begynte. Det ble som en sånn mental omstart, bare sånn ok, nå er jeg nødt til å få ryddet opp i dette her.
Vi begynte med Minimalist Challenge. Er det sånn en ting på dag 1 og to ting på dag 2? Ja, og det var jeg alene om da. Det var jeg som tok initiativet til det, men jeg tror vi kvittet oss med 700 ting i løpet av den måneden. Det føltes så utrolig godt å bare få kvittet oss med masse ting som vi ikke visste at vi hadde.
Jeg hadde akkumulert så mye ting, fordi vi hadde solgt og kjøpt og flyttet tre ganger. Så hadde jeg to store søpplesekker med pynteputer. Hva er dette for noe? Så det var starten, den challenge som jeg gjorde i mai. Og så begynte du også å selge noen av tingene, eller kastet du det?
Begge deler. Kastet helt enormt mye, men også solgte veldig mye. En av de tingene som jeg hadde bestemt meg for å selge var brudekjolen min. Satt det langt inne? Nei, faktisk ikke. For jeg synes den var så fin, og jeg hadde en så fin dag. Det var en helt sånn fantastisk dag. Jeg hadde så utrolig mange gode minner. Og så blir det så feil at en så fin kjole skal være...
henge der i skapet jeg kunne faktisk ikke henge det mot det ligger først så det tok jo litt plass ja
Og så ville jeg at noen andre skulle ha den samme opplevelsen i den kjolen. Det er jo noe av det fineste jeg noen ganger har eid. Jeg hadde akkurat samme følelse, at den kjolen her må komme seg på fest igjen, og det blir ikke med meg, så den må videre. Det var jo så vanlig, skal jeg beholde den til datteren min, skal hun måtte stå bare sånn, mamma kommer og bare, jeg kan ikke du gift deg kjolen til mammaen, nei. Eller skal den bare henge i skapet, eller ligge da?
Jeg brukte masse penger på den. Det er masse verdier i den. Så det var en av de tingene jeg valgte å selge. Denne ukas annonsør er HelloFresh. La meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?
Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått, om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker,
Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.
Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det.
Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden. Og i løpet av denne perioden fant du også ut at du skulle bytte helt arbeidslevebrød? Ja, karriere.
Og det er jo litt tilfeldig, samtidig som det har vært en sånn, jeg tror kanskje en ubevisst drøm over lang tid, som jeg ikke har tørt helt å tenke at jeg kunne gjøre. Jeg klarer ikke å si at det er tilfeldig, Maria. Jeg føler at det her er bare brykkene som er sånn. Det er helt riktig. Jeg tror det er jeg også, men jeg tror ikke jeg turte å tenke det, at det kunne være en vei for meg. Og så brukte jeg jo da pengene, som sagt, som jeg
fikk for brudekjolen spesielt til å melde meg på et tre dagers kommunikasjon og selvledelseskurs og tanken da først var fordi min sjef hadde sagt at jeg hadde utfordrende adfeid det stemte ikke, jeg satt grenser det er noe helt annet så jeg bare, ok, får jeg lære litt om kommunikasjon da? ja, du tok tilbakemeldingen for alvor da tok tilbakemeldingen for alvor, tenkte jeg dette får jeg jo lære om da
Sånn at jeg kan kommunisere litt bedre. Og så kom jeg på dette kurset, og tre dager ble til to år. Fordi jeg skjønte der og da at det kom til å være så livsendrende for meg. Det jeg lærte bare på de tre dagene, og lære enda mer av det. De fantastiske lærerne som var der, deres måte å lære bortpå. Den tryggheten jeg kjente på,
Alle de fine medstudentene. Det var sånn, her skal jeg gå. Så hva har du brukt to år på å lære deg da? Jeg har utdannet meg til å bli, det vi sier, nevro-coach hos mentalskolen. Hva betyr det at det er nevro-coach? En vanlig coach. En annen type coach, det vet ikke jeg. Det finnes vel sikkert veldig mange retninger. Det finnes veldig mange retninger. Og det baserer seg på NLP-coaching.
Men når det er neurocoach, så er det neurovitenskap, altså neurosemantikken. Det er jo da læren om hjernen og kroppen. Neuro er jo hjernen, og semantikken er kroppen. Så hvordan vi bruker å gå inn i kropp for å forstå tankene våre. Å gå inn i det ubevisste. Lære oss hvordan hjernen vår fungerer.
Og var det under studiet du kjente at nå er jeg ikke utbrent mer, eller var du først ferdig med å være utbrent? Fortell meg hvordan det fungerer. Merker man en dag at nå var jeg ikke utbrent? Nei, det gjør vi ikke. Og jeg vet jo fortsatt egentlig ikke hvordan arbeidskapasiteten min er, fordi nå jobber jeg for meg selv, sånn at jeg kan jo styre hverdagen min på en helt annen måte enn det jeg kunne tidligere. Og
Men samtidig er det veldig viktig når du er utbrent å forstå om det er frykten som holder deg igjen, eller om du faktisk ikke er frisk. Og det har jeg brukt veldig mye tid på, fordi når jeg ble utbrent så tålte jo ikke kroppen min å trene. Den tålte jo ikke å være i mye aktivitet. Jeg hadde jo smerter, i hvert fall i to år. Og de kan komme tilbake fremdeles. Og da er det sånn, ok, men er dette...
er dette fordi jeg trener? Fordi trening trigget smertene mine. Så når jeg begynte med for eksempel yoga, så måtte jeg slutte med det, fordi jeg fikk så store smerter i kroppen. Så jeg tror det var i fjor, hvor jeg virkelig måtte gå inn i meg selv og bare kjenne etter om det er frykten for at jeg skal komme tilbake dit, som hindrer meg i å komme et steg videre, for eksempel om det er trening, eller om det er hva det måtte være da.
Eller om jeg faktisk ikke er frisk ennå. Og det var frykten for å komme tilbake. Fordi nå gjør du jo masse yoga. Da gjør jeg masse yoga, ja. Og det var jeg også veldig spent på da, når jeg begynte å ta yoga lærerutdanningen. Og det er fordi jeg har hatt en drøm om å gjøre det siden jeg var 20, men aldri turt å gjøre det. For jeg kunne jo ikke gjøre noe sånt.
Og så etter to år med å lære å coache andre, så fant du ut at du faktisk kan gjøre det du vil du også. Og har blitt coachet da i to år. Ganske mye. Jeg har blitt coachet mye. Jeg har virkelig fått kjenne på hvilke kraftfulle verktøy det er å bli coachet på den måten vi gjør det. Og fått løst opp i så mye av mine...
og sannheter og begrensninger da som jeg hadde laget om meg selv på hva jeg kunne eller ikke kunne gjøre så ja, nå har jeg tatt yoga eller jeg er ferdig i juli er jeg ferdig men det tårte kroppen min men jeg var veldig spent på det for da har det vært sånn en time fredag to timer lørdag og søndag i praksiser så det tårte kroppen min helt fint så bra
Har det vært vanskelig å ta den avgjørelsen at nå kutter du bånda med det gamle arbeidslivet ditt, og skal da jobbe som coach, yogalærer? Eller hva er planen? Hva er planen? Eller må man ha en plan? Jeg er veldig på planleggingen. Jeg har hørt det er lurt å ha en visjon eller en plan, i hvert fall for å være et mål for hva du ønsker å få til.
nå er det jo ikke så lenge siden jeg var ferdig utdannet coach, det var jeg jo i desember så nå jobber jeg jo med å bygge bedriftet mitt, hva er det jeg ønsker å tilby av tjenester, produkter hvem er det jeg ønsker å være i min bedrift for mine kunder så det er der jeg er nå og så har jeg jo noen fantastiske kunder som jeg jobber med og det er utrolig givende
Ja, så planen din er vel å utvikle bedriften min. Jeg vet ikke helt hvor jeg kommer til å gå, men så har jeg så stor tro på at dette kommer til å gå helt fint. Jeg har mange tanker og mange ideer, og så er det noe med å få det ut i livet også. Og da kommer jo verktøyene mine godt med da, når denne frykten eller usikkerheten kommer, sånn økonomisk for eksempel. Ja.
Ja, for økonomisk akkurat nå så tjener ikke du veldig mye penger. Er det riktig for deg? Det er helt riktig. Så mannen din er den største bidragsyteren hjemme på det feltet. Det er han, ja. Hvordan føles det? For det tror jeg er mange av jentene som hører på her som er lært opp i den der jeg skal klare meg selv. At det kan høres, ikke svagt kanskje, men at det kan være en vanskelig ting å akseptere.
Og det kjenner jeg veldig på selv også, at det er noe med den selvstendigheten som jeg kanskje opplevde vakler da. For jeg er jo også opptatt av at jeg skal klare meg selv, skal tjene egne penger, skal være selvstendig for alt det er verdt. Samtidig så er jo dette en beslutning han og jeg har tatt sammen. Han er veldig opptatt av å støtte meg.
og heie på meg og hele veien han jobber jo innenfor IT sånn at han hjelper meg jo med alle IT ting selv om jeg også har jobbet innenfor IT og er god på det, så er det sånn at det er mye han kan som han kan hjelpe meg med, så i sommer skal han hjelpe meg med, jeg har en nettside men vi skal flytte den over til en ny plattform og det skal han gjøre for meg så det har jo på en måte blitt et sånt familieprosjekt da
Du har også, eller du skrev til meg at du nå investerer i fond, eller at du begynte med det under den store opprydningen av de pengene dere tjente på å selge og investerte dere i fond. Hvordan kom du på den ideen? Det var nok også fordi jeg begynte å følge deg. Og det var nok den økonomiske friheten, tryggheten som jeg opplevde at jeg ville ha, fordi
Når jeg ble utbrent, så var det jo sånn at jeg måtte ta noen store, ikke beslutninger, men jeg måtte jo tenke veldig mye på hva slags liv jeg ønsket å leve. Hva er det som er viktig for meg? Hvem er det jeg trenger å være? Eller hva trenger jeg for å ha det bra i livet mitt? Og jeg følte meg jo veldig støkk i dette vi kaller hamstjule, denne autopiloten, dette råtterese.
som jeg tror mange kjenner seg igjen i og det var ikke noe jeg ønsket å være en del av lenger jeg var så veldig bestemt på det og da kom dette med økonomisk frihet inn så da begynte jeg å følge ulike kontoer på Instagram som deg som inspirerte meg til å begynne å investere og sette pengene mine et annet sted enn for sparing har jeg alltid vært god på jeg har bare ikke investert for det har jeg trodd var skummelt
Ja, det er vi flere om. Og mannen min investerte jo, ikke sant? Ja, der har vi den igjen. Er det noen andre ting du i denne prosessen, eller i samtalen med mannen din, har bestemt dere for? Du sa dere ville ut av hamsterhjulet. Hva innebærer det for dere?
Det betyr jo i bunn og grunn å kunne leve livet slik vi vil, ikke sånn som kanskje samfunnet legger opp til i dag. At vi skal ha den friheten til å hente tidligere hvis vi ønsker det, levere senere hvis vi ønsker det, kunne reise på ferie når vi ønsker det.
Ikke være en del av alt det vi tenker vi må gjøre som familie. Alle de aktivitetene vi tenker barna våre må være med på. Alt dette her var ting som jeg virkelig gikk dybden på. Ble ordentlig kjent med hvilke verdier jeg ønsker å ha. Hva er det vi ønsker å være som familie? Hvordan ønsker vi å leve?
så i det så var det jo når jeg da begynte å rydde opp i alle tingene våre og skulle selge at jeg var så lei av tingene våre fordi hva er det vi bruker de til? de stod jo bare der, det var jo masse ting vi ikke brukte i det helt tatt og jeg har egentlig aldri vært en person som har likt mye ting så vi hadde endt opp der likevel og hva tror du det kommer av? usikkerhet
Veldig lett påvirkelig. Men det bunner jo i usikkerhet. For jeg tenker at jeg må være en for å bli godtatt, eller være en del av samfunnet. Passe inn. Og det startet nok veldig når jeg ble mamma, og ble en del av en varselgruppe som kanskje hadde andre
Det er ikke noe vondt med, men jeg hadde andre verdier, andre tanker om hvilke ting vi skulle ha. Plutselig var det sånn at vi skulle ha noen designerting som jeg aldri har vært opptatt av i hele mitt liv. Plutselig kjente jeg at jeg hadde sånne designerting hjemme. Jeg bryr meg jo ikke. Jeg virkelig ikke. Så det var mye av sånne tider. Jeg liker ikke å si oppgjør med meg selv, men jeg måtte virkelig tenke over om dette var viktig for meg. Nei, det er jo ikke det.
Så når jeg solgte tingene, så var det jo også en tanke at å vite, være veldig bestemt på hva jeg skulle bruke de pengene til. At det ikke bare skulle gå inn i et hull som jeg brukte på nye ting, eller forsvant i familieøkonomien med mat og alt dette her. Men jeg skulle faktisk bruke dette nå. Og det var jo da mannen min og jeg bestemte oss for å sette opp en drømmekonto.
Og så sørge for at vi hadde bufferkonto og alt dette her på plass først. Og så hadde vi denne drømmekontoen som skulle symbolisere alt det vi drømte om å få gjort. Og det er penger vi skal kunne bruke på ferier, sånn at vi alltid har penger der. Og så var resten å investere. Mhm.
Og i forlengelsen av den praktiske og fysiske minimalismen, så har du også vært i en sånn, hva kaller man det, mental minimalisme, at du rydder opp utsiden, innsiden. Er du ferdig rydda? Nei, jeg tror vi aldri blir ferdig rydda. For hver gang vi får noen nye å ha opplevelser, så kommer det noe nytt.
Og det tenker jeg er så viktig å bare ha med seg, at vi er mennesker, ikke sant? Det vil alltid dukke opp noen nye ting, noen nye mønstre som ikke vi har kjent med, noen nye sannheter. Vi lager jo dette her hele tiden. Det er sånn hjernen vår er, og så er det noe med å være bevisst. Når du begynner å lage deg overvisninger og sannheter som ikke støtter deg da,
på hva du kan og ikke kan gjøre. Men når vi er støkk i autopilot, hamstyr, lotterier, så er det veldig vanskelig å komme inn der og faktisk kjenne etter. Er dette noe som jeg gjør fordi det er viktig for meg, eller gjør jeg det fordi jeg tror jeg må? Har du noen sparetips eller en pengetanke du vil dele helt til slutt med de som hører på? Jeg tenker jo, som jeg sa, at hvis du skal begynne å rydde og selge noen ting, ha en plan for hva du skal bruke pengene til.
Ikke bruk det til å kjøpe mer ting. Vi trenger ikke mer ting. Bruk det til å følge drømmen din. Er det noe du drømmer om? Er det en ferietur som du har skikkelig lyst til å få til? Er det et kurs du har kjempelyst til å gå på? Spar til det. Eller invester til det. Jeg investerer jo ikke til pensjonsalder. Jeg investerer jo fordi jeg ikke ønsker å være en del av det amstjulet.
Og det gir meg den tryggheten og friheten til å være, eller ikke være en del av det da. Så fint. Takk for at du kom i podcasten min. Takk for at jeg fikk komme. Hvis noen vil følge deg, Maria, kan du si hva du heter på Instagram og hva nettsiden din er? Maria.sjuve på Instagram. Og så er det vel Maria.sjuve som nettside. Ja. Moderne media.