Sov, lille dukke, så liten i sengen min. Selv når vi sover på en stråmatte, er drømmene mine lysere. Det du hørte nettopp er fra boken Godnatt Gaza. Fortellinger fra Palestina for barn over hele verden. Den kan leses fra høyre eller venstre, på arabisk eller norsk. Pengene fra boksalget går til plans nødhjelpsarbeid. Godnatt Gaza finner du der du kjøper bøker og på plan-norge.no.
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og i denne podden snakker jeg om økonomi, sparing, investering og alle temaer som kan knyttes til økonomi på en eller annen måte. I dag med Cornelia Minnsås for å inspirere deg som kanskje trenger en liten snu operasjon i hvordan du tenker om ditt eget forbruk og hvilke små og store grep du kan ta. Velkommen hit. Tusen takk. Kan du si noe om ditt eget forbruk?
Kan du begynne, Cornelia, med å fortelle hvor gammel du er, hvor du er fra, hvor du bor, har du noen dyr eller barn, samboer? Ja, litt av hvert. Jeg er 30 år, kommer fra Steinsjær, bor på Torshov i Oslo.
Og har ingen dyr, har ingen mann, har ingen barn. Når det kommer til økonomi, er du mest glad i å spare penger eller bruke penger? Jeg tror jeg vil ha et alternativ tre. Tjene penger. Det er veldig gøy å tjene penger. Og så er det jo gøy å bruke penger, men også gøy å spare penger. Vanskelig å velge. Jeg ble jo først oppmerksom på deg da du styrte DNB sin Instagram-profil for unge. Hvordan endte du opp som talsperson der?
Det var veldig spesielt. Jeg var på slutten av studiet mitt på BE. Jeg studerte PR og markedskommunikasjon, og så søkte DNB to unge frontfigurer innenfor økonomi som ikke kunne noe med økonomi. Vi skulle også lage videoinnhold. Da skjønte jeg at dette er et kult kommunikasjonskonsept. DNB vil øke omdømmet sitt blant unge, og man kunne også lære å bruke seg selv. Det var egentlig venninna meg som var sånn, «Denne jobben må du søke på».
Fordi du ikke kunne noe med økonomi? For hun synes jeg er veldig vittig. Hun synes jeg er artig og rar, og hun mente at jeg brukte mye penger på fast fashion og tull og tøys. Men jeg var uansett veldig bevisst på forbrukerøkonomi og brydde meg mye om
om forbruk da så jeg har den interessen i bunn men jeg har forstått at her kan man lære veldig mye da så da søkte jeg, men det var egentlig mest den sosiale mediebiten som jeg tenkte at var det største utfordringen som jeg ville lære mer om da
For før du begynte der, så hadde ikke du en stor følgerskare på sosiale medier? Nei. Eller du brukte ikke ditt eget navn og kanal? Nei, jeg hadde en veldig stor sosial omkrets, så jeg var veldig glad i å engasjere meg i saker, være med folk. Jeg hadde jo tre verv som student og to deltidsjobber, og var med og arrangerte mye greier, fadderuka og ture og sånn. Så jeg fant ut at jeg måtte bruke engasjementet mitt på noe viktig, og da tenkte jeg at den jobben var riktig for meg.
Og hva var det du personlig lærte i løpet av tiden din i DNB som du har tatt med deg videre? Det er så mye. Jeg jobbet der i tre år. To og et halvt år som freelancer, faktisk. Og
Så vi jobbet jo redaksjonelt med ukes tema, at hver uke skulle vi bli klokere på et nytt tema. Og vi fordypte oss i 52 ganger 3 tema, over 150 tema. Så jeg lærte utrolig mye.
Inneforforsikring, sparing, matsvinn, strømsparing, pensjon, investering, og så videre og så videre. Men det var vel mer det, først i starten så bare utforska vi jo temaet, det var ikke sånn at man tok det seg alle tipsene, man forstod litt mer sånn, ok, det der bør jeg gjøre. Men det var ikke nødvendigvis det jeg gjorde. Men over tid så forstod jeg jo at livskvaliteten blir ikke noe dårligere selv om du bruker mindre og sparer mer.
Så jeg tror nok over tid så fikk jeg mye bedre forbruksvaner og sparevaner. Også en veldig, veldig fin ting jeg lærte i DNB var jo fondsinvestering. Vi hadde jo den kampanjen Hun investerer som er kjempebra. De har jo kjørt inn i mange år etterpå. Og da brukte jeg meg selv som eksempel som var veldig relaterbart for mange andre kvinner at det er ikke noe vi snakkes mye om. Å investere i aksjemarkedet, hva er det? Så når jeg stilte dem spørsmålene så
Brukte jeg faktisk min egen sparekonto og liksom viste at ok, nå setter jeg opp en spareavtale på 200 kroner. Søtte det være skummelt? Nei, jeg var litt sånn at jeg visste ikke helt hva jeg gjorde. Men da, etter jeg hadde gjort det da med sparerådgiver, så så jeg jo at den pengene begynte å vekse. Og så hadde jeg ikke så god lønn i DNB, så jeg fikk ikke til å spare så mye. Men jeg begynte å spare mye i enkelte fond da som har hatt veldig stor avkastning på sikt da.
Så jeg lærte jo også i DNB at jeg trenger å tjene mer penger. Det var kanskje derfor jeg sluttet. Og det var jo det største, jeg tror det er det største jeg har hatt to kjærester tidligere, men å slutte i DNB er det største hjertesorgen jeg hadde. Jeg elsker den jobben, og jeg elsker følgerskaren. Vi hadde jo 30 000 følgere på Instagram.
Når jeg slutta i 2021. Så det var synd. Men jeg lærte så utrolig mye også, og utrolig bra folk i DNB. Love you. Og nå jobber du igjen med å styre nordmenn i litt riktig retning økonomisk. Jeg gjør det. Det er så herlig.
Og så skriver du jo en del i en avis, eller flere leserinnlegg og sånn, og jeg så du hadde skrevet noe om Bratt-sommer nå den sommeren her. Hva betyr det? Det var i Nettavisen, da jeg er spaltist der. Og Nettavisen lurte på om jeg ville kommentere på Bratt-trendene. Og jeg er jo sånn som hater trender. Fordi trender innebærer ofte noe du skal ha på deg innenfor moteverdenen. Men
Men det her var mer sånn sosial trend, hvordan du skal oppføre deg. Og bratt, det er jo å være litt sånn careless. Litt sånn fuck you to everyone. I go my own way, liksom. Men er det en motvekt til hot girl summer-trenden? Ja, bratt handler om å være litt sånn ratchet, ta på deg en skitten t-skjorte, en bukse, du er bra nok som du er. Så den trenden hadde ikke noe med forbruk å gjøre. Det hadde bare med å være litt sånn careless.
og det digger jeg veldig og jeg er egentlig litt brett selv jeg liker å slenge på meg når gammelt jeg arver for bestemor eller møter på for eksempel Thais Awards da møtte jeg opp i min gamle ballskjole fra high school og den er helt crazy jeg synes den er kul, men den gjør ikke noe fint men det er litt sånn, jeg gidder ikke å skaffe noe nytt til det eventet her jeg kjører den gamle skjolen min og det er litt sånn, det er litt brett da litt sånn, hva er det liksom hva er det?
Så i stedet for å bruke penger for å opprettholde et image, så har du laget deg et image som en som ikke bryr seg så mye om nye klær og mote. Det er jo litt tryggende da. Det er veldig viktig at man ikke er som pekefinger. Ingen som er bedre, altså jeg er ikke noe bedre enn andre. Så hvis du har lyst til å gå og kjøpe deg en ny skjole, gjør det. Men jeg har ikke tenkt å bruke så mye tid på å kjøpe en ny skjole for det arrangementet.
Nei, samme er litt det. Og hvis jeg har på noe, og så spør noen, å, fin kjole, eller har du ny? At jeg da kan si, nei, den er gammel. Ja, den er dritgammel! Den til og med hadde møll på seg når jeg hintet den fra skapet. Men ja, det også er et kompliment, sånn, å, er det en ny? Er det en fresh? Baks fresh? Det er litt sånn, må det være et kompliment, egentlig? Nei, nei, nei, nei. Og hva med maten da, Cornelia? Er det fancy matveien?
Nei, men jeg vokste jo opp med besteforeldre og en far som lurte i meg masse utgått mat. Så vi har fliret veldig godt av det gjennom årene. Vi spiser rosiner på hytta som gikk ut på fem år siden. Så det er helt naturlig for meg. Og det var jo egentlig, i DNB så gjorde vi mye kjøleskap-hacks, sånn vi må spise opp det vi har.
Når jeg sluttet DNB begynte jeg å samarbeide litt med Mette fra Spis opp maten om å lage litt utgått utforskninger og utgått mat. Da laget jeg mye vaffelrøra med utgått melk og ukas utgått. Jeg laget litt artige videoer om det.
Og så tok jeg jo det her videre til å begynne å finne ut om butikkene kaster mat da. Og det gjør de jo. Masse kaster utrolig mye mat, nå har ikke jeg med tallene på det. Men husholdninger og butikker kaster veldig mye mat, så det at ting er utgått, det er ikke noe farlig. Ja.
Dømsterdiving, er det noe du har drevet med? Ja, det har jeg faktisk litt tidligere da. Kan ikke gjøre det nå som jeg jobber som spareøkonom i Lendo, da må jeg jo være seriøs. For det er jo ulovlig, det er jo ulovlig å dømsterdive. Tenk på det. Du kan få bot på sånn 6 eller 8000 kroner. Hadde det skjedd meg så hadde jeg jo kommet til å lage en stor sak ut av det også, men jeg har ikke blitt oppdaget da. Og hva er det du har hentet fra søppet?
jeg har vel dømster der hva litt de to siste tre siste årene det jeg har funnet er veldig mye forskjellig veldig mye blomster fiksa meg nettopp noen nye buketter ut fra kastet blomster i søpla
Mye blomster, mye melk, yoghurt, jus, bouillon, pølser. Det er veldig sånn, etter sesong så er det mye greier å finne. For eksempel etter jula i januar, da er det ofte litt sånn med disterkaker og sånne ting. Men igjen, det er jo litt sånn sketchy å plukke opp da, fordi det er jo kjøtt. Og det er veldig stor forskjell på best før og siste forbruksdag. Så det må man også tenke på når man spiser ut ting i kjøleskapet.
at best før, det betyr at du kan bruke sansene dine. Du kan lukte, du kan smake, du kan se, er det litt sur, er melket blitt litt sur, og det er klumpa, sånn, jeg gir deg en sjanse da, men jeg har blitt dårlig før. Hahaha!
Men det er ikke noe farlig å spise ting som har gått ut på best før, men siste forbruksdag betyr at det kan være bakterier i for eksempel kjøtt. Så det oppfordrer ingen til å spise, for det må være viktig med matsikkerhet. Men man kan spare utrolig mye penger på å gi fløten et forsøk hvis den har gått ut for to dager siden. Og det var også en ting jeg dømste av. Jeg tror jeg dømste av 36 bokser med fløte.
Så jeg var bare sånn, hva skal jeg med alle fløtene her? Det hadde gått ut dagen før, det var vinter, så det hadde lugget kaldt om natta. Så jeg stablet jo alle de fløte kartongene inn i kjøleskapet, og var litt sånn, jeg må jo gi bort litt, og jeg må fryse ned. Og jeg drakk jo fløte fra kartongen etter trening, som liksom resten av kjølen. I lang tid, og jeg har fortsatt, jeg tror jeg har to fløte kartonger igjen.
Og det er lenge siden de gikk ut, ja. Nei, så det har vært mye greier. Jeg sliter med å kaste mat. Jeg får litt fysisk vondt nesten av å kaste mat. Ja, det gjør ikke jeg. Det gjør du ikke? Nei. Jeg har jo sett på Instagrammet din at du til og med ikke kaster ut kaffe. Ja. Det er sjeldent at jeg fryser denne, for du kan jo fryse isbita, og det gjør jeg veldig sjeldent. Jeg har bare sett koppet din i kjøleskapet, så tar jeg litt melk i den når jeg er klar til å drikke den.
Som iskaffe? Ja. Cornelia, dine tips er next level. Du har bodd i USA som student? Ja, jeg var på high school på videregående. Å herregud, der lærte jeg veldig mye. Der kan jeg se for meg at det var et sånn storforbruk. Eller? Vet du hva? Jeg ble plassert hos en vertsfamilie som jeg måtte flytte fra etter en måned, fordi det var jo litt spesielt. Ok.
Kan du si at hvert svaren min flørte av meg til og med. Så da måtte jeg finne en ny familie. Jeg skjønte at her er jeg ikke trygg. Så da fant jeg heldigvis en... Jeg ble veldig god venn med mora til en venninne på volleyballlaget. Som tok meg inn i huset sitt. Og de var jo lower middle class. Om ikke lower class. Jeg er litt usikker. Det er ganske klasseskyldig i USA. Ja.
og dem levde hånd til munn og var veldig opptatt av å grocery shoppe en gang om det var uka, vi spiste veldig mye mat og jeg var alltid med Bertil Møller på butikken jeg elsket å dra på butikken og hun hadde kuponger og hun hadde budsjett og vi handlet akkurat det og vi hadde en lista vi skulle følge til punkt og prikke og hun snakket veldig åpent om sparing og at hun hadde dårlig råd så det ble veldig naturlig vi må ta hensyn til at nå skal vi følge planen
Så det var veldig gøy. Men ja, de forbruker jo på en annen måte i nordmenn. Hvordan da? Jeg var jo på utveksling i 2011. Da var jo USA litt tidlig på, for eksempel Black Friday var jo ikke noe stort i Norge da. Så jeg opplevde jo min første Thanksgiving og Black Friday, og det var veldig spesielt. Da spiste vi jo turkey dinner på en torsdag.
Og så måtte vi stå opp grytene. Nei, vet du hva? Vi stod ikke opp. Vi kjørte bare ut for å handle når klokka ble 12, så startet salget. Midt på natta, lange køer utenfor Walmart og kjøpesentrene.
Og det var jo bare, og det var så billig. Det var kjempebillig. Så vi kjøpt masse, masse greier. Det var jo himmel, ikke sant? For det er jo gøy å shoppe. Man får jo det adrenalinrøsje og den belønningsfølelsen. Så vi shoppet, og dollaren var jo bare på fem norske kroner per dollar. Så det var billig salg for meg.
Det var gøy, men ja, det har jo endret seg litt med årene. Og da hadde ikke du enda fått din avsmak for fast fashion? Nei, da syntes jeg det var litt gøy. Ja, jeg gjorde det. Og hva skjedde? Det som skjer er jo at årene går, og man begynner å telle hvor mye greier man har. Det merket jeg vel på slutten av studietiden min, at når jeg kom hjem til Steinsjøet, var det sånn at jeg alltid måtte gå gjennom klærne mine på pikerommet, for det var liksom så mye greier. Det var så mye ting.
Og jeg er veldig heldig da, jeg passer fortsatt klærne mine fra videregående. Så det betyr at jeg har veldig mye ting, ikke sant? Fordi du har jo ting som, det er jo helt normalt å gå opp og ned i vekt.
Men jeg har på en måte holdt den samme klesørelsen, så det betyr at jeg har veldig mye ting. Og jeg har bare kjent at jeg fikk dårlig samvittighet for det. Og med årene så har jo fast fashion blitt mye dårligere kvalitet. Man forstår, og jeg har jo studert business, markedsføring, reklame, sosiale medier. Jeg har på en måte jobbet med alle endene av tilbud og etterspørsel. Så jeg synes egentlig bare bransjen blir styggere og styggere.
Og jeg har gamle klær fra hennes Maurits og Sara, som er i god kvalitet.
Men med årene så har jo den kvaliteten bare blitt dritdårlig, synes jeg. På de få tingene jeg har gitt et forsøk da. Sømmene bare revner, og jeg blir sint liksom. Jeg blir frustrert. Man føler seg lurt. Og man forstår hvordan bransjen fungerer. Og det er bare sånn at det er denne verdenen vi skal leve i. Der det bare produserer søppel rett og slett. Så jeg blir litt sånn, jeg blir litt lei meg faktisk. Men har du aldri følelsen av at jeg har lyst på noe nytt? Hvis du skal på julebord for eksempel?
Nei, jeg personlig får ikke så mye glede av det lenger, for jeg synes at det man kjøper er for dårlig. Og jeg gidder ikke å bruke over 2000 kroner på noe nytt heller, når jeg er så heldig at jeg passer klærne jeg har fra før. Jeg skjønner jo at det er vanskelig med dem som...
kanskje bli gravid og kroppen endrer seg og selvfølgelig skal man føle seg bra i de klærne man har, så selvfølgelig er det lov til å kjøpe seg noe nytt om det er fra butikk eller brukt men hvertfall for min del når jeg har ting i klæskapet som funker helt greit og har arvet masse artige flagg fra bestemor eller har klær fra high school som jeg kan dra på meg på Thais Awards og da er det litt sånn, det er bare en kveld
Du trenger ikke å gå og kjøpe noe nytt Fordi du føler deg egentlig ikke så mye bedre Jeg gjør ikke det i hvert fall Det er jo noe med det å jobbe med Selvfølelsen sin At den trenger ikke å ha noe med en ting å gjøre Om du føler deg bra Med en søppelsekk på Det krever litt selvtillit Man må jobbe med Hvor mye Skal dette plagget få påvirke Hvordan jeg føler meg
Og det samme med sminke også. Nå har jeg blitt veldig glad i friluftsliv, i hvert fall siden korona. Jeg har jo vært på så utrolig mange Norges ferier på vinteren og på sommeren. Og jeg føler meg aller best når jeg er på fjellet, helt uten sminke, med kanskje noe høl. Det er helt fantastisk. Så det å bli bevisst over hva det er som gjør deg lykkelig, og ikke gi den makten som ut av den plaggan, det har mye å si.
Så jeg shopper lite om dagen. Og hvis jeg føler at jeg bare må ha noe, da går jeg på brukmarkedet og gjør noen bomkjøp. Jeg kjøper meg en rød åleskinsveske her om dagen, og den må jeg nok selge videre. Den var stygg. På Finn da, så fikk jeg den. Den var en fiks ferdig.
Det gikk fort i svingene, men av og til så går man på en bomørt. Hvordan er det i din omgangskrets? Er det noen som reagerer på hvordan du holder på med mat, og at du ikke kjøper noen nye klær?
Ja, jeg har prøvd å integrere litt holdingsendringer i gjengen, og det har ikke bare vært innenfor mat, det har vært innenfor alkoholfritt øl også, for det er jo så mye billigere enn øl med alkohol. Og hvis man vil ha én øl til filmen eller middagen, så har jeg satt frem alkoholfritt. Og det har hatt gode ringvirkninger, så det har blitt mye mer naturlig å kjøpe alkoholfritt, og det er billigere.
og det samme med matsvinn, jeg har jo blitt ertet litt for at du kan ikke ta på middag til Cornelia for da vet du aldri hva du får jo det vet du, for jeg spør alltid vil du ha noe som er dømstra, vil du ha noe som er utgått eller skal jeg bare fikse noe helt nytt så folk får bestemme selv, jeg skal ikke lure noen noe de ikke vil ha og med klær, nei jeg får kanskje høre at jeg har litt artig antrekk noen gang da, for at jeg kanskje da bruker bestemors gamle bluse som liksom ikke er trendy da
Men det går helt fint for meg. Men jeg driver ikke med pekefinger. Jeg driver ikke å shame folk for at de har handlet noe fra hvor som helst. Til og med kinesiske nettbutikker. Jeg bare prøver ikke å si noe om det. Sånne billige, billige, billige butikker. Det er ikke bra da. Det kan jeg jo si at det er jo ikke så bra. Men jeg driver ikke med pekefinger. Så folk foreldre bare blir inspirert eller sjokkert over hva jeg gjør.
Så håper jeg at folk kanskje liksom tar litt innspo i lengden. Fordi noen kan jo synes det er litt flaut eller litt useksy å være en som sparer, er oppmerksom på alle småsummer. Men du synes jo det er så gøy å finne nye steder å spare. Ja, det er veldig gøy. Nå bor jeg jo alene også da. Så jeg synes jo det er litt artig å liksom klare en utfordring med å spise opp alt jeg hadde. For eksempel i går var vi på en avslutningslunch på jobben.
og da tok vi selvfølgelig med oss doggybag og jeg har jo tatt med meg spare ribsene hjemme for de ville ikke hun ha ok, men da må jeg koke opp noe ris og spise opp dem til middag i dag og da er jeg litt sånn, yes, jeg klarte det og hvertfall hvis jeg er mye resten så er det sånn, yes jeg spiste opp alle fiskesuppene til og med til frokost ikke at det smaker så godt alltid men det er sånn små seier i hverdagen du føler at du mestrer det her du har kontroll det er veldig gøy
Så hva slags andre utfordringer har du hatt? Hvis det er noen det du sier at utfordringer får deg til å synes det er ekstra gøy.
Den største utfordringen er jo at man ikke vil bli dømt. At man blir akseptert sosialt. Ikke at jeg gjør så mye crazy. Jeg blender ganske godt inn blant nordmenn. Jeg ser jo ut som en helt vanlig person her også. Det er ikke sånn at du ser at hun her sparer drit mye. Men det er kanskje det å gjøre til et mål. Som for eksempel på Norges ferie. Vi skal sove i teltet hver natt. Man kan alltid spukse inn på et hotell. Jeg har jo råd til det også. Men det er kult å få det til.
så det å lage seg selv noen challenges i år så har jeg faktisk lyst til å gi alt av julegaver i form av opplevelser og tid jeg har ikke lyst til å kjøpe en eneste ting i julegaver jeg skal selvfølgelig gi julegaver men jeg har ikke lyst til å kjøpe noe
Jeg så også at du dro på hyttetur i sommer på familiehytta uten å ta med mat Ja, det var litt artig Vi har jo ganske mye mat på hytta for onkel og pappa, vi som eier den hytta og vi bruker den mye Men der var det mye utgått, og det var egentlig mitt mål da Jeg skal spise opp det som faktisk syng på siste vers, og det klarte jeg veldig godt Jeg måtte jo komplementere noen av matproduktene med å ut og fiske selv Og det var så gøy å sløye og filetere og liksom sånn
Det var en veldig gøy utfordring, og jeg hadde det så artig. Og da synes jeg også at sosiale medier er et veldig givende verktøy. Jeg elsker jo å snakke med folk, så det å bruke sosiale medier til å få en toveis kommunikasjon, «Hva tenker dere om dette? Er det litt artig?» Og så får jeg god tilbakemelding og skaper engasjement. Det synes jeg er veldig givende med sosiale medier.
Så da kjenner jeg at det er skitteartig med Instagram, når jeg gjør sånne ting. Og du bare gjør det helt spontant. Det er ikke noe jeg har satt i lenge og planlagt. Jeg fikk ånden over meg. Jeg orker ikke å handle til hytta. Det er helt sikkert noe derfra før. Og det var det. Og mye som var gammelt. Og noen ting som var helt mygg. Og pappa, han ble så sur. For jeg kastet en spekeskinke som hadde gått ut for noen måneder siden. Han var sånn, den gjør seg bedre med måneden.
Så jeg kastet det inn, og han er fortsatt sur. Jeg blir minnet på det av og til. Men til dette med sosiale medier, det er jo også der mange føler et slags press, eller man ser jo glansbilder av andre. Hender det at du må avfølge litt? Fordi du kjenner at du også blir inspirert til å handle mer enn du trenger, eller hva? Ja, jeg tror jeg avfølte en del folk tilbake i sånn 2016, kanskje 2018.
Jeg har ikke. Etter det så har jeg ikke fulgt folk som påvirker meg negativt. Man har jo eventuelt blitt kjent med noen som jobber i bransjen min og selger ting. Men da vet jeg at dette er jobben deres, og jeg blir ikke påvirket. Og det tenkte jeg faktisk over nå.
For det nærmer seg jo advent, og det er jo veldig mange som pusher adventskalendere, og de som florerer på sosiale medier nå har jo en prislapp på over 2000 kroner, fullt av luka med ting og tang. Og når man da går inn på de unboxingene, så står det jo annonser på de aller fleste videoene.
Og det annonser og reklamer, vi har blitt så vant til det nå, at man tenker ikke lenger det, at den influenceren som har tatt på seg det fine antrekket, eller den fine make-up-looken, har faktisk fått de produktene her helt gratis, og de får også betalt for å vise det frem. Det er derfor det står annonse. Og det annonse er et ord vi bare egentlig overser nå, tenker jeg, eller vi har blitt så vant til det.
Men jeg tenker veldig over det, for jeg har jo jobbet med det her og studert det her. Så du får ikke lyst på en fancy adventskalender med hvitprodukter? Nei, jeg har jo også blitt... Det er bedriftene som har forsøkt å kaste ting etter meg, men jeg har jo takket nei. Fordi det er ikke noe jeg vil bruke min stemme til. Å påvirke folk til å få nye behov og kjøpe ting.
De ikke trenger, mest sannsynlig. Men jeg er jo veldig heldig at jeg har kunnet, som selvstendige næringsdrivende tidligere har, gjort oppdrag som jeg kjenner penger på utenom å skape nye behov. Og jeg skjønner jo at mange som jobber som influensere tar de jobbene de kan, for de vil jo kun jobbe med det her på fulltid. Og da ble det dessverre en reklame for tannkrem, eller julekalender, eller sminke, fordi sørene må få budsjettet til å gå rundt.
Men tannkrem bruker du, Cornelia? Jeg bruker tannkrem, ja. Men jeg bruker ikke sånn Whitening Pro, som koster 80 kroner. Nei, jeg vet ikke. Tannkrem var dårlig. Nei, men det tenker jeg, vet du hva? Tannkrem, det er sånn fair. Det kan jeg lage livet forbi. Men det er jo noen jeg føler som har promotert klær og strikket opp skrifter og blitt veldig trendy.
Eller det å sy sine egne plagg. Men jeg orker ikke. Jeg har nok i kleskapet fra før, så jeg er faktisk veldig bevisst i forhold til tingene mine. Jeg trenger ikke noe nytt, selv om det også kan være bærekraftig. Og hva er det du da er mest opptatt av å formidle til de som følger deg på sosiale medier? Jeg har jo tenkt litt på det, sånn...
Jeg er veldig engasjert i folk og vil få med meg folk, men jeg har ikke lyst til å jobbe fulltid som influencer. Det er ikke jobbet min. Jeg liker å ha en stemme i samfunnsdebatten. Så når jeg tenker på min redaksjonelle plan på min Instagram, så har jeg egentlig ingen plan. Jeg vil dele fra hverdagen min, og så vil jeg gjerne dele ting jeg kommer over som kan være nyttig for folk.
Og av og til så får jeg jo ånden over meg å lage en sånn typisk reel, sånn «Åh, nå blir vi med på det her, og nå skal vi spise opp hageapplene som begynner å bli mjuk og rotten, og nå skal vi lage noe, vaffel eller noe sånt». Så jeg har egentlig ingen plan, jeg bare gjør det jeg synes er gøy. Og av og til så blir jeg jo spurt «Vil du være med å promote Grønn Fredag med DNT, for eksempel turistforeningen?» «Ja, det vil jeg veldig gjerne, for jeg elsker turistforeningen, og det gjør jeg helt frivillig».
Hva er Grønt Fredag? Grønt Fredag er et motsvar til Black Friday. Så det er da et brukt marked, rett og slett, for turutstyr og turklær. Så det liker jeg da. Sånne ting. Men det kan jo være at vi lager noen nye serier i min nye jobb. At vi hjelper folk med gjeld, snakker mer om penger. Det er jo veldig artig. Det får jeg også mye feedback for at
Og det ble jeg utrolig glad for også. At jeg får helt sånn uoppfordret meldinger noen gang fra folk som bare ser at de synes jeg er et bra forbilde, og at de digger at jeg snakker om det her, og det er sånn, herregud takk! Det har jeg vært dritglad av! Jeg har blitt av å ta screenshot og lage en sånn komplimentvegg når jeg har dårlige dager, for det har jo jeg av og til. Men...
Det er utrolig koselig. Da får jeg lyst til å fortsette å snakke om de pain pointsene folk har. Tingene som er vanskelig å snakke om, det vil jeg gjerne ta ordet på. At dette er ikke uvanlig å kjenne på eller tenke på, det vil jeg gjerne snakke høyere om. Derfor er jeg ute i media og prøver å få i gang samtalen rundt de vanskelige tingene. Hva slags ting tenker du på da, hvis det er rundt penger? Handler det om gjeld?
Ja, nå er jeg jo 30 år, og jeg har jo litt sånn ungt perspektiv på økonomi ennå. Jeg håper jo at om ti år kan jeg snakke på vegne av småbarnsforeldrene og dem som driver og eier hus.
Det er jo en liten leilighet for meg selv, og jeg har fortsatt et ganske ungt perspektiv, og jeg føler det er veldig riktig å snakke med det utgangspunktet du selv har, for det er mest relaterbart. Jeg kan liksom ikke gi så mye råd til pensjonister nå, det blir ikke like relaterbart ennå. De sakene som jeg synes er viktigst å snakke om nå er jo på en måte gjeld, hvor mye unge betaler med kredit,
Kreditkort gjelder. Det har jo vært veldig enkelt å shoppe på nett med kjøp nå, betal senere løsninger. Som fører til at mange får gjeld. Og fører til at man har en slags økonomisk livsstil som man ikke helt har råd til. Det er ikke helt bærekraftig. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi skal snakke om forbruket og få ned det. Slik at folk får en litt sunnere økonomi. Og så er det også det med...
For eksempel det hverdagslige. Hvis man skal ut og spise middag med vennene sine, men velger det billigste på menyen, skal man da splitte regninger. Sånne type ting.
Det synes jeg er veldig artig å snakke om. Sånne små nisje eksempler fra hverdagsøkonomi. Eller også å investere i bolig. Det er jo en større ting da, men jeg kjøpte jo for eksempel leilighet med bestevennina mi for å komme inn på boligmarkedet. Og på ett og et halvt år så gikk jo den opp 600 000 i verdi. Så vi tjente jo 300 000 hver. Og så snakker jeg også om det med at jeg angrer meg på at jeg ikke barnt boliglånsrenta da, men jeg barnt studielånsrenta. Det var i 2020 da. Men...
Sånne type ting, og bare del av sine erfaringer. Og prøve å hjelpe folk. Det er egentlig det. Men ja, andre ting. Det er jo shoppingpress, gavepress, klespress, forbrukspress. Hvor kommer det presset fra, tenker du? Det kommer mye fra kommunikasjonsverdenen, sosiale medier, alle influenserene vi følger, det vi ser rundt oss, mye plakater om ting og tang vi alltid skal trenge.
Og det eksempelet du tok med å betale, for nå tenker jeg i julebordssesongen at det er mange som drar ut og spiser med veninngjengen, og når det sitter noen som deg og meg, Cornelia, og kanskje ikke tar forret, tar en billigere drikke, og så sier noen, vi bare deler på 12. Ja. Hva sier du da?
Det kommer litt an på, det bør man være enig om på forhånd, det er det lureste. Før man drar ut så er det litt sånn, er det spleiselag? Skal vi betale vei for oss? Det er kanskje lurt å ta den samtalen først, for da kommer man ikke i den kleine situasjonen når terminalen kommer på bordet, og noen må legge på kortet sitt, så er man allerede enig om at man vipser, eller ja, det kan være litt lurt. Men det er jo, nordmenn og sosialt og forbruk, det er litt vanskelig, fordi
Vi er jo et land som har hatt veldig mye velstånd de siste årene. Vi har kunnet lene oss på oljepengene og ha en god økonomi. Og så har ting blitt litt vanskeligere. Rentene nå er høyere enn aldri før. Nei, det er ikke helt sant. Aldri før i min tid. Rentene er høye, i hvert fall for unge nå. Vi har ikke opplevd dette før. Så jeg tror også det er leieprisene også. Det er jo boligkriser i mange storbyer. Ja.
Så det er litt tøft økonomisk for mange, og da er det viktig at vi ikke må opprettholde den dyre livsstilen som mange kanskje tror de må opprettholde.
Så det er viktig at vi snakker mer sammen, og derfor vil jeg da ta det ordet på de små tingene. Ja, det tenker jeg er kjempefint. Og en ting jeg tenker også er at kanskje ikke det spiller så rolle for meg om hvordan vi deler den regningen, men det er sikkert en eller annen i hver vennigeng som sliter litt mer økonomisk enn de vil innrømme. Og da er det enda vanskeligere å være den som sier «Åh, kan vi ta den middagen hjemme i stedet for?» Eller «Kan vi gå et billigere sted?»
Så jeg tenker for alle som tar opp det temaet i gruppesjetten på forhånd, at den gjør noen andre en tjeneste. Så ikke tenk at du er dum, tenk at du er kjempeflink. Absolutt, det er kjempebra. Og så må man jo tenke litt også i gruppa. Kanskje man skal begynne å tenke litt på hva inntektsnivået er i gruppa her. Åja, vi har en student som skal være med i middagen. Tenk litt på det da. Den personen vil være med, men det kan bli dyrt.
Og så har du noen som er sykepleiere, og så har du noen som er konsulenter som jobber døgnet rundt. De har i hvert fall råd til å ta hele regningen. Og det har vi vært veldig flinke på i min vennegjeng, i hvert fall fra Stenskjøl, min gode gamle vennegjeng. Der har vi noen som har vært student lenge, og noen som begynte jobb tidlig. Og det har vært veldig ulikhet i økonomi, og vi har snakket fint om det, at noen synes det er dyrt, men de vil gjerne være med, og da finner vi en løsning på det. Så det å bare snakke om det, det har så mye å si, for det handler jo om at man vil at folk skal være med,
og det er jo det folk ofte synes er kjipt nei, åh, ikke dropp det her, bli med liksom da må man sørge for at alle har råd til å bli med og så kan man jo selvfølgelig ha middag hjemme men det er ikke sånn at man alltid må det heller man kan dra ut og finne på noe, men man må sørge for at det blir rettferdig da eller inkluderende er det noen sammenhenger eller mennesker du ikke synes det er lett å ta opp økonomi som tema?
Nå er jeg veldig heldig som har jobbet lenge med sparingen, så alle vet at noe kommer sikkert Cornelia til å si nå. Men jeg har opplevd det tidligere, for eksempel på utveksling i Vien, da var jeg virkelig i minus, begynte å gå i minus, måtte låne penger hjemmefra fra mor og far, og skulle til Budapest med en gjeng skandinavere da.
Og de svenskene der fra Stockholm, de hadde høyt budsjett, ja. Og jeg bestilte billigst i menyen og sånn, og jeg turte ikke å si fra. Og det var klump i halsen og litt angst også, når jeg dro kortet. Jeg bare sånn, herregud, jeg kommer hjem til jul i så heftig minus.
Jeg ga pappa en kroke med salt. Jeg ga mamma noen sjokoladekuler. Lillebror fikk noen jellybeans. Og søsteren min måtte få gave av mora mi, for hun ønsket seg noe dyrt som jeg ikke hadde råd til. Jeg tror jeg brukte 300 kroner totalt på julegave det året. Og det var så ydmykende. Og etter det så har jeg bare innsett at sånn kan ikke ha det.
Så hvilke grep er det du har tatt? Og det var før jeg begynte DNB også. Du har hatt flere snuoperasjoner, har du vel egentlig? Man kan jo tenke at det er kanskje litt oversharing. Det er jo den grensa mellom å dele alt som er vanskelig med folk rundt deg, og ikke dele noen ting. Men det å være åpen om ting, det gjør livet så mye lettere. Og du tar litt mer sånn, du kan ikke bli dømt, for du har allerede sagt hvordan det er. Og det er sinnssykt deilig.
altså det jeg anbefaler det er å bare gå ut av komfortzonen litt og hvertfall hvis man trenger hjelp du gjør deg selv en tjeneste med å ta den samtalen og det kan jo også være med noen du du kan jo snakke med en finansrådgiver også de har jo vel tauset plikt
Hvis du synes det er vanskelig å snakke med familien din eller vennene din, så bør du snakke med noen som er eksperter. Eller snakke med NAV. Men jeg var heldigvis ikke så langt i minus da. Jeg var jo bare i starten av 20-årene. Men jeg gikk inn i hvert fall i mitt siste semester på BEI. Da gikk jeg inn med 10 000 i minus. Og så fikk jeg enda 10 000 i minus fordi Mac-en min streka, så jeg måtte kjøpe meg en ny påkredit.
Men jeg hadde lært meg en veldig bra jobb, og jeg var jo fortsatt hardt arbeidende, så jeg visste at det kom til å ordne seg. Så det var jeg ganske trygg på, men jeg måtte jo legge om hele livsstilen min. Og det eneste jeg gjorde på fritida var å trene, fordi jeg hadde abonnement, og det var liksom noe jeg kunne finne på, som var også bra for helsa. Og så dro jeg mye på trening bare for å finne på noe, for det var så dyrt å dra på kino og sånne ting. Og så måtte jeg slutte med godteri også, ufrivillig.
Det var jo bra for helsa. Jeg fant ut at herregud, man sparer mye på å kutte godteri. Og så måtte jeg kutte ut alkohol også, fordi det var så dyrt. Enda syndere å begynne å drikke alkohol fritt. Men da var jeg veldig åpen om det. Hva skal vi finne på denne uka? Vi kan dra på gruppetime i lag, for det er erovate. Eller vi kan ha filmkveld og ikke spise godteri, for det har ikke erovate.
Så det var noen måneder i minus der. Men jeg hadde det ganske artig. Så det var godt å oppleve det.
Og det er jo fint at du ser så positive sider med det andre, for det er jo lett å tenke sånn, jeg må bruke lite penger, dette er kjedelig. At vi har et sånt likhetstegn mellom det å være lykkelig og det å bruke penger, som ikke stemmer i det hele tatt. Og når det med å bruke mindre penger er bra for miljøet på nesten alle måter, og for din del også veldig bra for helsa. Ja, men det kommer litt an på hvem man omringer seg med da, for jeg ble jo god venn med utvekslingsstudenter det semesteret, for jeg ville jo skaffe meg venner i Oslo, siden jeg hadde studert i Bergen tidligere.
Så da vervet jeg meg selv som fadder for utvekslingsstudentene, og de var også på budsjett, så det var sånn, yeah, we can do something together, that's really, really cheap. Og det var før jeg begynte DNB, så jeg hadde noen gode holdningseendringer inn fra før også. Men det å bli dømt av vennene sine, det unner jeg ingen. Det er veldig kjipt. Men det er absolutt
absolutt mulig å bli kjent med nye folk. Du trenger ikke å kutte ut vennene dine, men du kan i perioder av livet da, hvis du skjønner at nå ble jeg litt dårlig påvirket av dem her, som har veldig høyt forbruk, så kan du prioritere litt mer tid med dem som påvirker deg positivt på andre måter. Kanskje du får deg mer turvenner, om du liker å gå tur, eller kanskje en isbadinggjeng en gang i uka, eller
Kolokkvigruppen på skolen, og så har du partyvennene. Ja, kanskje jeg skal henge med dem en gang i måneden, for det blir så jævlig dyrt når vi fester i lag, enn at man gjør det hver helg. Så det er bare å bygge opp vennjengene sine også, som man har litt ulike folk å gå til. Men jeg har veldig gode venner i bunn og grunn også, det er ingen som presser meg til noen ting, så jeg er veldig heldig der.
Er det en siste ting du har lyst til å dele med de som hører på? En lærdom du har hatt, eller et sparetips, eller pengegrep som du har gjort som vi ikke har snakket om allerede? Det er absolutt masse store ting vi ikke har snakket om. Jo, og så er det jo det som er veldig fint da. En siste viktig ting nå er jo noe som alle sitter og venter på renteendringen, så kan man ta og sammenligne rentene man har med vennene sine.
og familien sin. Og det er veldig lurt å spørre de andre, det er også bra for dem. Ja. For hvis du spør dem, og de bare har ikke peiling hva slags rente jeg betaler, ja. Ja, og pensjon også for så vidt. Vi tok opp det på jobben. Det var mange som ikke hadde endret pensjonsprofilen sin. De to tingene, de ville, jeg har så mye sparetips, jeg har så mye ordentlig gode sparetips. Ikke bare det nede, dropp og kjøp kaffe på kafé. Jeg har sånn virkelig gode sparetips som utgjør store tusenlapper i året. Men
Gi oss to av dem da. Nei, akkurat nå så ville jeg ha gått inn og sjekket pensjonsprofilen din. Sjekket om du kan få mer avkastning på pensjonspengene dine. Og så ville jeg ha tatt opp mobilen og sammenlignet i venngjengen, eller under julemiddagen, eller på jobb. Hva har du rente? Sammenlign alltid, for vi er utrolig trofast til bankene våre i dag. Så jeg ville alltid ha sammenlignet litt mer. Det er veldig fort gjort å bytte.
bytt bank, eller bytt forsikringsselskap, eller endre pensjonsprofil. Og det kan utgjøre veldig store summer, hvertfall når man er ung voksen, eller godt etablert. Hvertfall småbarnsfamilien. Hvis man har en ganske høy rentedag å endre den, så kan man kanskje spare over 10 000 i året. Så jeg anbefaler å snakke sammen om renter, sammenligne.
Og en kul ting man kan gjøre også, hvis man finner en lavere rente, og ikke bare la den endringen gå, men å spare det månedlige beløpet som utgjør forskjellen. For da kjenner du mye mer på de tusenlappene, hvis du har en konto som heter ferie til sommeren, og spare hver måned og det fremover. Ja.
Ja, faste sparetrekk. Det er jo nesten sånn, kanskje man skulle spare litt mer enn man egentlig tror man kan, og så sitter du igjen litt i minus en måned, da kan du jo bruke kreditkort, hvis du har en trygg og oversiktlig inntekt og økonomi. Ok, da ble det for mye sparing, da gikk jeg litt i minus. Det gikk bra fordi du brukte kreditkort, og du betalte tilbake den regningen når lønnen kom.
Og så får du se om du skal spare litt mindre neste måned da, men kanskje du kan pushe deg selv eller endre litt på hva som gikk feil. Åja, hva er det sånn at du endte opp med å kjøpe noe mer på butikken, eller denne klær, eller whatever. At du pusher på og kanskje gir deg selv litt mindre å rutte med, for å se om du kan endre på vanene dine.
Det er så mye man kan gjøre, altså. Man kan lære mye av å ha en lav saldo. Men jeg synes sånn med sparing, man kan alltid komme liksom, eller de siste tipsene jeg ga nå er jo veldig sånn enkle og greie, dem burde du gå inn og gjøre med en gang, men det med forholdet vårt til forbruk, til sosiale presse, altså presse i forbindelse med forbruk, da. Man må virkelig gå litt i seg selv og finne ut hva er det som gjør meg lykkelig, da.
og er det egentlig å hive seg på en Black Friday shopping må du gi ting i julegaver må du alltid gi ting i gave det er jo tid og opplevelser som betyr mest for folk uansett så kloke ord Cornelia tusen takk for at du kom hit i dag og til deg som hører på om det er i Spotify eller på iTunes trykk på abonner så du ikke går glipp av de neste pengesnakkepisodene vi høres igjen neste mandag
Moderne media.