Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag har jeg besøk av Marie Olausen. Hun jobber som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, og som hobby deler hun sparetips med folket. Velkommen hit. Tusen takk, Lise. Får vi aldri noe av sparetips? Jeg tror ikke det. Nei. Jeg husker da du var her sist, fordi du har jo vært her før, i episode 38. Den hørte jeg på på vei hit.
Og da sa du at du skulle fikse økonomien din på et år, og så skulle du begynne med andre prosjekter. Men du driver fortsatt, og det er et sparetips. Ja, stemmer. Jeg hadde nesten glemt at jeg bare skulle ta et år. Nei, det virker som dette her er et lengre læreretobløke. Jeg har jo fikset økonomien min. Det tok et år.
et år. Men så ble jeg så inspirert at jeg tenker det er flere der ute å frelse. Det er det virkelig, og du har nå gitt ut din andre bok, og den fokuserer på sparetips. Ja, mer sparetips. Mer sparetips, og hvem er den boka for?
Den er i utgangspunktet for alle som har lyst til å få mer ut av pengene sine. Det var jo den første også. Men denne boka er ikke så... Altså den første boka, Hvordan blir du rik på et år, den var jo veldig sånn fra januar til desember. Bli med meg mens jeg rydder i rotet mitt, rydder i økonomisk rotet mitt. Og veldig sånn trinn for trinn, sånn kan du oppdage sløsing og rydde og få full kontroll det.
Men så tenkte jeg også at underveis oppdaget jeg så vanvittig mange sparetips. Men hvordan alle de som ikke bare trenger å rydde økonomien, men som har lyst til å knipe inn litt her og være litt smartere hver dag, de trenger jo også en bok. Så nå er denne boka her kanskje for alle da. Ja.
Men da du var her i episode 38, som sagt, så hadde du som mål å få kreditkortet ditt i null, og du skulle ha en buffekonto, og det greide du jo innenfor dette året ditt. Så jeg vil liksom følge opp med, hva har du gjort etterpå? Satte deg noen nye mål? Når målet først var å komme i null, hva kom etter det liksom? Når det gjaldt kreditkort da, så manna jeg meg, eller kvinna meg opp, til å ikke ha kreditkort.
Og så vet jeg jo at det er veldig mange goder ved å ha kreditkort, men jeg har kommet frem til at det beste for meg da, det er å ikke ha den muligheten.
For du brukte kreditkortet litt som en bufferkonto? Ja, jeg gjorde det. Og ikke bare en bufferkonto, jeg brukte jo kreditkortet på Rema 1000 også, fordi jeg ikke trodde det var noen penger på konto, og det var det ikke heller. Så jeg på en måte levde sånn fra halvveis i lønna til halvveis i lønna, og så brukte jeg hver måned mer enn jeg egentlig tjente. Og så tørte jeg på en måte det fordi jeg hadde kreditkort.
Så det tok faktisk helt til sommeren 2022 før jeg tørte å ikke ha kreditkort. Så du hadde det i lommeboka som en sikkerhet på en måte? Ja, og så tok jeg det ut av lommeboka og la det skape hjemme. Og så byttet jeg bank, og da benyttet jeg anledningen til ikke å ha kreditkort.
Det som skjedde da var at jeg fikk en helt annen ro i magen, fordi nå skal jeg stole på at jeg og buffekontoen min, vi klarer brasene. Liksom alene. Og det var en god følelse? Ja, en veldig god følelse. Hvorfor bytta du bank? Jeg bytta bank fordi jeg skulle bygge på, og så fikk jeg ikke stort nok lån til å bygge på. Og så har det ikke blitt noe påbygging da, så det ble ikke noe lån heller, men da var jeg jo allerede bytta bank.
Tidligere har du sagt at du må inn i nettbanken hver dag. Triver du fortsatt med det? Ja, hver morgen. Er det sant? Ja. Og jeg har hengt det på tannpussen, enten før eller etter jeg pusser tennene. Før gikk jeg inn i nettbanken mens jeg pusset tennene, og så skrev jeg det på Instagram, og da var det en tannlegge som sendte meg en melding om at å pusse tennene samvittighetsfullt i to minutter uten å gjøre andre ting, det var det beste sparetipset. Hahaha.
For å ta vare på tannhengene. Det kan bli dyrt. Så jeg burde konsentrere meg om å pusse tennene, en og en tann og alle sidene av tennene. Så da sluttet jeg å pusse tennene mens jeg sjekket mobilbanken, men nå gjør jeg det enten før eller etter. Og hva ser du etter da? Jeg ser om alt er bra. Og hvis det er mindre penger der enn jeg trodde det skulle være,
Så kan jeg kjapt se om det er trekt noe fra kontoen som jeg ikke helt visste skulle trekkes, eller har noen lånt kortet mitt. Det hender når man har et barn på 15 år, altså ikke uten avtale, men det hender at forbruket overstiger det avtalte oppdraget. Så det er kjekt for meg å sjekke. Ellers kan det hende det er mer penger.
Det hender faktisk, det skjedde jo aldri i det forrige livet mitt, at det er mer penger på konto, og da må jeg bare sjekke, hva er disse pengene? Og så kan jeg tenke, åja, jeg har lagt ut noe på jobben, og så har jeg fått igjen, skal det være på brukskontoen, eller skal det inn på bufferkontoen, eller skal det på en annen konto? Så da gjør jeg det jeg tar. Hvis det ikke er noen endringer, så tar det jo syv sekunder.
Men da bruker jeg litt tid på å fikse finansene. Og da er det sånn at på 24 timer er det måte på hvor mye jeg klarer å røre det til for meg selv. Og jeg tenker at det er som en tidligere addict. Det er ikke det, selvfølgelig. Med all respekt for ekte addictions. Så er jeg fortsatt redd for at jeg skal rote det litt til etter fire år. Så jeg må lene meg på nettbanken hver dag.
La merke til at du sa i mitt forrige liv, har det vært en så stor livsendring å få orden på økonomien? Ja, har det. Det å ikke ha noen spenninger i kroppen knyttet til økonomi. Jeg sliter generelt med å sove om natta, men det er ikke lenger knyttet til penger. Det å eliminere den tankekverna som går på, er det en regning?
hvor er den regningen, så jeg ikke en regning, tok jeg ikke inn en regning fra postkassa, hvor har jeg egentlig lagt den, og ja, alle de bekymringene der da. Og så er det jo fortsatt sånn at jeg kan finne på, oi, se der kom det en purring, ja, men da tar jeg den purringen, betaler den, og så er det ut av verden. Og så er det ikke på en måte et slags traume da. Det ble faktisk, det gikk så langt, selv om jeg var jo ikke i luksusfellene, det var jo ikke, det var jo liksom ikke 100 000 kroner i minus, aldri det, men det var jo såpass at
Jeg stresset meg skikkelig, og det gjør det ikke lenger. Så deilig. Hva med matposten? For det er jo en ting jeg personlig har merket de siste årene, at det har bare blitt dyrere og dyrere. Og så kan jeg jo kanskje skylle litt på min egen familie, men så har jo prisen jeg gått opp. Vet du hva du hadde i matbudsjett i januar 2020, når du var her sist?
Jeg håper det var 3600. 3600? Og hva har du nå? Nå har jeg 5000. Og det går fint? Det går fint. Det er litt sånn pluss minus, men stort sett klarer jeg å holde meg innenfor 5000. Og så, nå er det jo 2. februar i dag, og alle prisene har økt. Så jeg tenker jo at jeg skal være litt snill med meg selv.
og tenke at hvis det krever at jeg øker matposten, så gjør jeg det. Men jeg jobber jo veldig hardt for at vi ikke skal spise opp pengene, på en måte. Og dere er tre stykker i solgningen? Ja. To ungdommer og deg? Ja. For jeg har satt opp matbudsjettet mitt fra det som var 4 000 til 8 000. Ja.
Men jeg håper jo at vi unngår å bruke det, men det er litt som du sa, å være litt raus mot seg selv og ikke være på spareplus hele tiden når man ikke må. Du har også tatt med deg en del av sparetipsene dine hit i dag, og det første du har sagt er å gjøre store tanker små. Hva mener du med det?
Det er jo mye økonomi som er overveldende. For noen så er det jo bare ordet økonomi er så overveldende at det er ikke aktuelt å gå ned den gata der. Så jeg er opptatt av at for hver endring du skal gjøre i økonomien, så er det fint med noen museskritt.
Så det å ta et lite skritt i gangen, så hvis du for eksempel skal bli smartere på si matbudsjettet, så det kanskje begynner med handleliste. Da er det en gevinst. Jeg er nå en sånn som handler med handleliste, og så klarer det den i dag, og så i morgen skal jeg passe på at vi spiser oss ut av kjøleskapet før vi handler flere middager. Så er det en gevinst.
Og hvis målet er å rydde i hele økonomien, betale seg ut av gjeld, spare til buffer, spare til ferien, alt det som jeg skulle, så opplevde jeg at når jeg hadde for mange sparemål samtidig, så nådde jeg ingen av dem.
Så det å være litt raus med seg selv og tenke at ok, jeg trenger ikke å vinne hele kongeriket i dag. Jeg kan ha en liten gevinst om dagen, og så sette seg små mål. Så hvis tanken er at du skal betale ned 10 000 kroner, så del noe av det opp i tid da, og
Og så har du mulighet til å vinne ti ganger. Betaler du tusen kroner i gangen. Jeg tror det er mange som har akkurat det. Nå skal jeg ordne opp i økonomien, og da blir lista så lang. Skal ordne forsikringer, fikse pensjon, sette opp samboeravtale, alt skal ordnes, og da er det så lett å ikke gjøre noe av det. Og så er det jo de små tingene. Hverdagsøkonomien, det er jo så mye som skjer der. Så det er nok av ting å fikse i det små.
Og så er du opptatt av at vi skal skaffe oss kunnskap. Ja, det var det jeg trengte. Fordi alle vet at vi må bruke mindre penger enn vi tjener. Alle vet at vi må trene og vi må spise sunt. Alt det der som vi vet. Men samtidig så er det ikke alt vi forstår.
å bare se den kostholdsdebatten som går nå. Er det sunt med kjøtt? Er det ikke sunt med kjøtt? Skal vi spise frokost, eller skal vi slutte med det? Det er jo så mange eksperter som
som har god kunnskap, men på et eller annet tidspunkt må vi bare bestemme oss for hvem vi skal høre på. Det var tre kunnskapsbærere som ble veldig viktige for meg. Det første var jo du. Du var den første jeg oppdaget da jeg bestemte meg for å fikse økonomien. Jeg hadde ikke hørt om deg først, på en måte. Du dukket opp på et eller annet vis.
Og så var det Dave Ramsey, som er en amerikansk radioguru. Litt annen type enn meg. Han er en helt annen type enn deg. Men hans læringsunivers er veldig logisk oppbygd, så jeg skjønte det veldig godt. Og der er det jo hallelujah-stemning. De er jo veldig religiøse, disse amerikanerne.
Så jeg tenkte, ja, ja, men jeg tåler litt Jesus i monitor, hvis det bare kan inspirere meg. Og så var det Kjersti Forbrukefruer, hennes Instagram-konto, da hadde jo ikke hun podcast, men jeg hørte
Jeg ble din disippel, på en måte. Jeg bare hørte episode etter episode, og jeg malte soverommusker, og jeg sto der og bare... Det var liksom pengesnakk, pengesnakk, pengesnakk, og det var så lett for meg å skjønne, da, hva du mente. Og det var det du gjorde, de store tankene veldig små, og det var det jeg trengte. Og i etterkant har jeg jo lest mange bøker, jeg har jo sett masse på YouTube, og det å...
Og det var mitt budskap når jeg skrev bok nummer en. Jeg har lyst til å gjøre dette store prosjektet så morsomt og så lett forståelig at de som leser denne boka tenker på side fire. Hun er jo sånn som meg. Dette kan jeg få til.
Og så snakker du om triggeret. Og en av dine triggerer var bilkjøring. Hva mener du med triggeret, og hva var det ved bilkjøring som trigget deg? En trigger er jo en yttre hendelse eller følelse som gjør at vi handler, da.
ikke shopper, men at vi gjør en handling for eksempel, hvis du legger frem treningstøy om kvelden så kan du lykkes ved å bedre å trene om morgenen, fordi du har liksom gjort jeg er trygget av denne vanen da
Og i økonomien så er det mange tryggere, det er jo på en måte den kunnskapen vi har hjemmefra, som gjør at vi bare bruker penger uten å tenke oss om. Vi bare har det med oss, det er sånn som foreldrene våre brukte penger. Og det er jo helt motsatt med meg, for mine foreldre de brukte jo aldri en krone uten at de hadde en krone. Så jeg bare sleiva i vei, jeg vet ikke hva, det var en eller annen genetisk feil antageligvis.
Men så er det jo en av de viktigste triggerne er søvn for eksempel. Så det skriver jeg litt om i den nye boka. Det å sove dårlig gjør at vi produserer mindre av de hormonene som hjernen trenger for å ta gode beslutninger. Så det gjør at vi kan bruke mer penger enn vi har tenkt, eller ikke klare å begrense impulsshopping for eksempel da.
Så det å sove godt, det å spise, det å ikke være sulten, det å ikke være i sorg, det kan vi jo ikke styre, men vi kan jo være bevisst på at noen, hvis du er veldig opprørt for eksempel, så kan du trøste deg selv med å handle. Jeg har fått noen meldinger etter at jeg har postet litt om det med trigger på Instagram fra faktisk to mennesker,
Mødre som sier at det er veldig lett å shoppe når du nattammer. Og det er jo den perioden hjernen skal skape dette søvnhormonet, ikke sant? Sitter du heller oppe og ammer. Og da kan jo, for eksempel du har en trigger, jeg er oppe om natta, som liksom fører til handling, jeg går inn på nett og kjøper meg noe. Og da kan jo løsningen være, jeg skal amme, men jeg skal ikke ha telefonen.
i nærheten. Telefonen skal ligge i et annet rom, jeg skal ikke døve, jeg skal ikke la tida gå ved å scrolle på telefonen. Men for meg er det bilkjøring. Nå er jeg veldig klar over det, men samtidig er det alltid sånn at hvis jeg skal kjøre lenger enn 30 minutter, så går bilturen min fra å være en transportetappe over til å bli en biltur. Og hva må jeg ha på biltur?
Jeg må ha kaffe, og jeg må ha boller med rosiner. Og da er det på en måte en reise, da. Og når det er en reise, da er det helt andre regler. Ja, da kan man unne seg litt, ja. Ja, det er mange som merker det, kanskje spesielt folk som skal på reise mye i jobben, da.
at når du kommer på en flyplass så er flyplass, er trigger så er det sånn å, jeg kommer på flyplass, ja da kan jeg gå på og kjøpe baguette der og da kan jeg, ikke sant, for da er akkurat som det er andre regler helt andre regler kan vi stille en halv liter klokka syv på morgenen hvis vi skal til Gran Camaria it's twelve o'clock somewhere ja, sånn, det er tryggere og det er noe med å være bevisst på, hva er det som trygger meg til å bruke penger i hverdagen da
Og sånne ting som sosiale medier og reklame er jo helt åpenbare trigger. Vi er jo flinke til å lage våre egne trigger. Hvis du har en eksamen, og så går det dårlig, da kan du kjøpe noe for å trøste deg. Og går det bra, så må du kjøpe noe for å feire. Så uansett utfall, så finner vi en grunn. Absolutt. Og noen ganger er det jo grunn til å feire. Eller noen ganger er det jo grunn til å trøste også. Men du må jo ha de pengene.
Jeg er jo ikke opptatt av at folk ikke skal bruke for ikke å bruke. Men jeg som har brukt penger jeg ikke har, er veldig opptatt av at folk skal bruke penger de har. Og der er du inne på ditt neste tips her. Bruk mindre enn du tjener. Det virker veldig åpenbart. Ja, det er på en måte universall råde i verden, kan du si.
Men det er jo mange som faktisk ikke helt vet hva de tjener, og ikke vet hva de bruker. Og da er det jo fint å ta en virkelighetssjekk på hvor mye penger kan jeg egentlig bruke hver uke.
Og hva slags museskritt ville du begynt med da? For det kan jo virke overveldende. Hvis man ikke vet hva man tjener eller bruker, hvor skal man begynne da? Ja, altså det er jo en grunnig museskritt, men det er jo å gå inn i nettbanken og sjekke hva er det? Hva kom egentlig inn den 25. Hvis jeg har lønn 25. eller den 1. eller den 12. eller den 20. Hva er det egentlig som kommer inn? Og der står det veldig tydelig sum. Lønn.
og så står det en sum ja, ok, det er det jeg tjener da og så kan man tenke, har jeg noen andre inntektskilder barnebidrag eller barnetrygt for eksempel, og så bare plusse de, ja da vet du hva du har og så er det jo ofte for mange da en større stri å få oversikt over alt forbruket, men det er det kan være mange linjer det kan være veldig mange linjer men det er veldig nyttig hvis du aldri har gjort det før å gå inn i nettbanken og se på hele første
hele forrige måned som er tilbakelagt da, og se hva er det egentlig vi bruker penger på der vi er bor jeg ble veldig overrasket, herlig at så mye jeg var i butikken matbutikken? i matbutikken jeg gikk jo tre måneder tilbake og kikket og da den måneden jeg hadde vært mest på eller den uka jeg hadde vært mest på butikken hadde vært åtte ganger i dagligvarerbutikken for oss lille familien på tre personer da
Så da orket jeg ikke, jeg visste jo ikke hva vi hadde kjøpt. Jeg tror ikke det er så sjeldent heller, nordmenn går ofte på butikken. Vi gjør det. Punkt fem som du har sendt meg er å skaffe deg oversikt over økonomien din. Det høres jo deilig ut, men hvor skal vi begynne her da?
Ja, det er jo det å gå inn i nettbanken da, og så se på... Du vet ingen som er så glad i nettbanken som deg. Nei, jeg elsker nettbanken. Jeg føler at det er virkeligheten og sannheten. Alt er i nettbanken. Og så var det for deg å bytte nettbank da? Jeg bytte til en bedre nettbank, så det funket veldig godt for meg. Jeg måtte bruke litt tid da, for å følge meg hjemme i ny nettbanken. Men ja, jeg tror nok det ville vært sikkert en nedtur hvis jeg hadde byttet til en dårligere nettbank, eller en dårligere mobilbank.
Men nei, i nettbanken kan du kategorisere hvilke utgifter det er som er de store faste utgiftene. Hvis man har boliglån for eksempel, og strømmen og forsikring, og husleie for de som har det. Alle sånne store ting som er faste utgifter. For faste utgifter er jo bare sånn passefaste.
De kan jo faktisk manipuleres. Du kan få lavere rente, du kan få billigere forsikring, du kan være overforsikret. Så det er mange måter å hacke det faste utgiftetallet ditt på. Men samtidig er det kanskje det som smerter mest, det å se på resten forbruket, det variable forbruket. Det som ikke er en regning i måneden? Ja, som er alle de gangene vi drar kortet. Enten i butikken eller...
Eller på nett. Og få oversikt over det, for jeg tror det er der det er den store øyeåpneren for mange, hvor mange ganger du faktisk drar det kortet. Vi er jo begge opptatt av alle de små tingene man kan gjøre, men så er det jo noen store ting. Hva er det største sparegrepet man kan ta, tenker du? Eh...
største enkeltsummen er nok boliglån. Det å passe på at du har at ikke du har en halv prosent rente mer enn du trenger. Så det å gå inn på finansportalen.no og sjekke hvor
hvor i landskapet er din bank, og så få en liste for å bruke forbrukerrådet over alle banker i Norge som har bedre rente enn din bank, og så prøve å bytte, eller prøve å utfordre din egen bank først da, på kan jeg få lavere rente, og eventuelt bytte bank. Det er jo for mange...
store summer. Jeg får meldinger fra folk som har gjort det, og sier at det er 22 000 i året, eller 15 000 kroner ned i året. Og det er store penger. Men jeg tror at generelt sett så er det viktigste å være bevisst på forbruket sitt, og faktisk følge med på det vi bruker. Og tenke, skal jeg eller skal jeg ikke kjøpe det her? Må jeg kjøpe det her? Trenger jeg det? Og ta...
Så det er derfor den nyeste boka heter Jakten på tusenlappene. Fordi alle de småkjøpet, 49 kroner og 19 kroner og 100 kroner og 149 kroner, er jo utrolig fort til å bli en tusenlapp.
Å legge de tusenlappene oppover hverandre og tenke herlig at jeg er jo en sånn som investerer penger, som jeg kommer til i slutten av boka. Det finnes tusenlapper rundt oss. Det er som de flyr i lufta på en måte, for de bare flyr ut av kortet da. Når vi legger de sammen, så blir det veldig fort tusenlapper. Så det å være bevisst på hvert enkelt bitte lille forbruk, eller hvert bitte lille kjøp,
Det er vel kanskje egentlig det viktigste sparetipset. Men når du var i ditt forrige liv, hadde du ingen kontrollspørsmål før du brukte kortet? Nei. Ingen tanke om at nå bruker jeg penger, og da går det ut for noe annet? Veldig lenge så tror jeg ikke jeg gjorde det. Jeg kan ikke huske at jeg hadde noe bevissthet rundt det, men jeg hadde ikke noe ellevilt forbruk heller. Det var ikke sånn...
Jeg handlet brukte klær, og jeg handlet nye klær, og vi handlet jo, det var jo ikke sånn biff og camembert og rødvin hele tiden. Vi hadde jo veldig mye fiskekaker og pasta, liksom. Men det var mest det at det var bare sånn hodeløst forbruk, da.
Så jeg tror ikke egentlig at jeg hadde det, men etter hvert så ble jeg jo veldig bevisst på at nå er jeg redd for at det ikke er penger på konto. Nå er jeg veldig redd for at det ikke er penger på konto. Så da ble det jo... Så da, liksom etter hvert, så tenker jeg jo at jeg sikkert ikke drev fortsatt å bare kjøpe, kjøpe, kjøpe, kjøpe, kjøpe. Men samtidig så var det liksom...
to måneder før denne aha-opplevelsen som jeg hadde i januar 2019, så var vi på tur i Liseberg, på en måte, og jeg tror ikke jeg egentlig hadde råd til det. Så da bare var vi der, og det var koselig å feire og være på restauranter og på kreditkort sikkert, da. For en ting du ikke gjorde i ditt forrige liv, som vi nå kaller det, det var sparing. Ja, jeg sparte ikke noe selv, nei. Men nå har du en slags sparestrategi, eller hvordan sparer du? Ja,
Nå sparer jeg jo kortsiktig og langsiktig. Så jeg sparer til jul, for eksempel nå. Hver måned har jeg en konto som heter Jul og gaver, og der går det fasttrekk hver måned. Så når det blir jul, så har jeg penger til å feire jul. Og det er jo sånn at jeg har jo egentlig det på halvskatt.
i desember. Men samtidig så føler jeg at da er jula gratis da. Når jeg har liksom spart litt hver måned. Og så kan jeg bruke halvskattpengene til noe annet da. Så da oppleves det som en skikkelig gavepakke å få sånn veldig stor lønn da. I den siste uka i november jeg får halvskatt. Så det er det. Og så sparer jeg til...
Jeg har en sparekonto til kjærestetur, som også er sånn kortsiktig, for når vi har spart opp nok, så drar vi på den kjæresteturen. Så det er noen sånne småbuffere, jeg kan kanskje kalle det. Og resten går til, så har jeg et feriespar, sånn at vi skal klare å komme oss på ferie, og i år skal vi være hjemme, eller vi skal på hytte. Og så har jeg en hyttekonto som jeg sparer til, for der ser jeg at jeg trenger et nytt rekkeverk.
Men det viktigste sparet mitt er jo det langtidssparinga, som er investering. Så da investerer jeg, nå har jeg gjekket det opp til 4000 kroner i måneden til global indexfond. Men all den sparinga her gjør du på faste trekk? Ja, jeg sparer aldri noe utenom. Jeg sparer den dagen jeg får lønn. Jeg er ikke så veldig opptatt av at folk skal gå og tenke på pengene sine hele tiden.
Så jeg er veldig glad i automatiseringer. Så det er liksom, alt skal betales helst automatisk, gjerne den 25. Og så går sparetrekka den 25. Og resten er til resten, liksom, til livet.
Livet her og nå. Jeg er helt enig med deg. Det er så deilig at den sparingen skjer av seg selv. Men så får jeg noen som sier at, nei, jeg ville jo ikke gitt fra meg den gleden. At de har en sånn glede av å overføre til sparing manuelt. Så vi er jo forskjellige. Men jeg er enig med deg. Det er viktig å spare på en måte som gjør at du blir inspirert. Så det er jo helt supert. Og så er det dette med planlegging. Og du har skrevet til meg, handle maten hjemme hos deg selv. Hva mener du med det?
Jeg mener at veldig mange av oss kan lage middag denne uka og neste uke med mat vi allerede har. Så jeg tenker at det å først ha kontroll på den maten vi har hjemme, og så ikke gå på butikken hvis du faktisk ikke trenger det. Første gang jeg gjorde det, så tok vi en full gjennomgang. Det var i februar 2019. Skrev opp all maten vi hadde i skuffene og i kjøleskapet og i fryseren. Og så...
Og så...
Og så lagde jeg handleliste. Og på den handleliste hadde jeg planlagt alle middagene neste uke, og lunsj og alt. Veldig sånn planleggingsninja helt i begynnelsen der. Og da sto det på handleliste melk, brød og torsk. Det var det eneste jeg trengte. Og resten hadde jeg fra før. Og jeg tror veldig mange av oss har mye mat fra før. Så vi kan jo spise den risen vi har, i stedet for å gå og kjøpe pasta. Hva er det som gjør, tror du, at man ikke gjør det?
Det er jo veldig behagelig å ikke planlegge. Men samtidig så sparer vi veldig mye tid, og veldig mye penger, og veldig mye mentalt brevbånd på å gjøre det. Det er jo derfor vi ikke trener de som ikke trener. Det er derfor vi ser en episode til på Netflix i stedet for å gå og legge oss. Så det er på en måte den late gamle hjernen vår, som synes det er deilig å bare hvile.
Og jeg er ganske dårlig på planlegging. Jeg kan jo stå på morgenen og reise på jobb, og så skulle jeg vært på et møte andre veien, så har jeg ikke sjekket kalenderen. Så jeg har veldig mye, jeg skal ikke påberope meg noen voldsomme planleggingsskills, men akkurat det med maten har jeg fått litt kontroll på da. Det siste tipset du ville dele med oss, det handler om å være snill med seg selv.
Hva er det med penger, Marie? Det har alt å si. Fordi det er så lett å feile, og så er det så lett å bli sånn syndet på seg selv, og så snakke stygt med seg selv, enten høyt, snakke til seg selv høyt, snakke seg ned, eller bruke mye negativ tankekraft på at da fikk jeg ikke det til. Da er ikke jeg en sånn som sparer
men hvis du er litt snill med deg selv og tenker at ok, jeg fikk det ikke til i dag men i morgen da skal jeg prøve på nytt da er liksom ikke fallhøyden så stor og det å tenke at ok, men jeg er jo på det museskritt kjører jeg da jeg skal gå ett museskritt av gangen ja vel, så hvis jeg kjøpte en sjokolade da på vei hjem fra jobb ja, det var jo dumt hvis ikke jeg hadde planlagt det men i morgen så er det jo ny sjanse så da kanskje jeg klarer å ikke gjøre det hvis jeg ikke har planlagt det
Og da kan det jo være sånn at, ok, men hvordan må jeg gjøre det da for å være litt grei med meg selv? Nei, da må jeg ikke dra på butikken i morgen da. Ikke sant? Så da må jeg planlegge at jeg skal handle for en uke av gangen, og så være litt grei med seg selv da, og legge til rette for å klare det. Da blir det suksess, tror jeg.
Så bra. Før jeg slipper å utdøre her, vi er jo midt i frossenfebruar nå, så jeg vil spørre deg om du har noen sparetips som er litt mer av den ekstreme sorten? Jeg tror på å kjøre det helt til beinet. Jeg synes det er veldig gøy med frossenfebruar, men det å
Det å stoppe alle unødvendige kjøp, jeg tror at folk får kjempestore aha-opplevelser. Det er bevisstgjøring. Men ellers er det sånn, som jeg tror faktisk flere burde vurdere nå, er det bor jeg for dyrt, har jeg for dyr bil? De to store tingene, fordi nå skal prisene ha gått i været på alt vi kjøper og alle tjenester vi forbruker.
Og er det sånn at du bor så dyrt at du er ferdig med å begynne å spise i huset ditt? Det går ikke. Så det å tenke seg om, er det nå vi skal gjøre store verdivalg med hvor vi bor og hvordan vi bor? Ja, det er tøft, men det er noen store sparetips der. Takk for det, Marie. Takk for at du kom og var på besøk og delte så mange av sparetipsene dine. Takk for at jeg fikk komme. Takk.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.