Denne ukas annonsør er HelloFresh, og la meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?
Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker.
Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.
Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det.
Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden.
Elin, du er foreleser på BEIs videreutdanning. Hvor kommer motivasjonen på jobben fra? En viktig kilde til motivasjonen på jobben ligger i å mestre arbeidsoppgavene og utfordringene man står overfor. Den mestringsfølelsen opplever du i møte med forelesere og medstudenter i klasserommet på BEI. Lær mer på bei.no-muligheter.
Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Tricky. Men dette her har jeg opplevd selv, faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Ja, hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor ennå, da. Yes!
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag er det en ny bokklubb-episode. Det er jo noe nytt. Jeg har startet med i 2024, så dette er bok nummer tre. Tanken min er jo at jeg forteller i starten av måneden hva som er månedsbok, og så snakker jeg om den på slutten. Jeg er fullt klar over at vi er over i april nå, men påskeferien også.
Litt forskjellig. Noen har yttret ønsket om å få hele årets leseliste allerede, så de kan planlegge lesingen. For å være ærlig, jeg har ikke planlagt alle årets bøker, og tenker også at jeg vil jo litt at vi skal lese det i samme tempo, men så kan det jo ta litt tid å skaffe seg boka og sånt, så jeg skal...
tenke nøye over saken. Vi har en Facebook-gruppe som jeg gjerne vil at du blir med inn i, hvis du er glad i å lese, vil være med på disse månedlige bokklubben.
Jeg stiller jo også deres spørsmål der inne. Hva synes dere om måntens bok? Sånn at når jeg skal sitte her og fortelle hva jeg synes om måntens bok, hva slags verdifulle innsikter den hadde og sånn, så kommer det også litt fra dere. Så det har jeg gjort med denne boka også. Så dere som er lesehester, men ikke er med der, eller lesehest trenger du heller ikke å være. Det er en bok i månten, og hvis det er en bok du allerede har lest eller ikke er interessert i, så er det jo ikke noe forpliktende dette her. Det er bare for
Morskyld at jeg har lyst til å dele min leseglede og de bøkene jeg velger meg. Så det er en miks av bøker jeg har lest før som jeg likte veldig godt, og bøker som jeg har lyst til å lese. Og denne måneden er det første boket jeg har lest før. Jeg kan legge link i episodebeskrivelsen til...
Men først av alt så begynte jo dette med at jeg snakket om en bok i høst en gang. Og da var det flere av dere som sa, ja, snakk mer om bøker som du lærte noe av og synes var interessant. Så jeg kan legge den episoden som var forløperen til hele bokklubben. Da var det en bok om...
hvordan oppnå økonomisk uavhengighet gjennom sparing, tjening, investering og disse tingene her. Vi hadde januarboka som var liksom om å finne ut sin vei i livet. Hvorfor er jeg her? En litt sånn
skal vi kalle det svevende bok. Denne måneden er det om minimalisme, og hva var det vi leste i februar da? Jo, Die with Zero. Så det er episode linket til. Ja, la oss komme i gang. Denne boken heter Goodbye Things on Minimalist Living, skrevet av Fumio Sasaki, en japansk
ekstrem minimalist. Og det kan vi jo snakke om en gang, at det er jo ikke noe regelverk for hva er minimalisme, eller hvor lite eller mye ting må du ha for å kunne kalle deg en minimalist, eller si at du er interessert i minimalisme. Det står bakpå boka her at han eier tre skjorter, fire bukser,
For det første, jeg ville valgt helt annerledes rekkefølge på det. Jeg ville ha mye flere overdeler enn bukser. Han har fire par med sokker, og ikke mye annet. Finnes det glede i det å ha mindre? Jeg har den engelske versjonen, så den oversettelsen er kanskje litt annerledes hvis du leser den på norsk. Den finnes på norsk og heter da Farvel Ting. Den er en
god introduksjon til minimalisme som konsept. Og den første setningen i introduksjonen i boka er «There is happiness in having less». Så han svarer jo allerede der på det det står på baksiden at han spør om. Og så lurer jeg litt på sånn, hvor forskjellige er vi? Hvor universelt er det at det gir oss glede å ha mindre? Fordi jeg er jo veldig enig. Jeg blir overveldet av ting
men så er det litt sånn til et visst punkt for når han viser bilder av leiligheten hans som har virkelig ingenting veggene er helt hvite han har ikke engang en seng det er ikke livet for meg virkelig ikke så jeg er jo et eller annet sted på den skala og derfor tenker jeg jo at det er viktig å ikke tenke at alle sånne bevegelser er for alle, kaller man en bevegelse ja
Men det er ikke til å komme bort fra at vi blir overveldet av ting. Og en ting han skriver der inne som ikke handler om de fysiske eiendelene, boka handler allermest om de fysiske eiendeler og reduseringen av de. Jeg skal dele mange tips med deg i løpet av episoden som kommer fra den boka. Noe han skrev om inntoget av smarttelefon, og denne boka er over ti år gammel, eller kanskje akkurat ti år gammel.
og i dag er vi jo enda mer på telefonen. Vi har enda mer informasjon som vi bare blir bombardert med. Prøv å ta bussen, og så ser du hva alle på bussen gjør. Nesten alle er på telefonen og mottar informasjon, mottar informasjon. Han sa det var vel i 2014,
Hver dag så får vi like mye informasjon, og det er ikke bare fra smarttelefonen, det er jo også fra alle andre kilter, like mye som man fikk i løpet av et helt år i, en lang gang i gamle dager, altså skikkelig gamle dager, men hjernen vår har jo ikke utviklet seg. Hjernen er den samme som var vant til å få litt informasjon her og der. Men nå får vi altså
enorme mengder hver eneste dag, og det er helt klart at vi blir overveldet. Så hans konsept, eller minimalismens konsept, er jo å tenke i stedet for å legge til ting i livet for å bli lykkeligere, hva med å trekke fra? Og det er jo interessant, hvorfor er det så mye enklere for oss å tenke på
Hva mer kan jeg skaffe? Hvis jeg har det, skal jeg bli gladere da? At vi driver og tenker på hvilke ting vi skal samle sammen, skaffe oss, akkumulere. Ikke nødvendigvis en gang kvitte oss med det vi har, men være fornøyd med det vi har. Og være takknemlig. Min takknemlighetspraksis gir meg så mye.
Det handler om minimalisme, det handler om økonomisk bevissthet, ikke sløse vekk penger, og det handler om bærekraft. Bruk det vi har, ikke skaffe nytt, nytt, nytt, nytt. Og mer enn noen ting, så har dette med takknemlighet, nå snakker jeg fra min erfaring, ikke fra hva boka sier, men takknemligheten har en enorm påvirkning på humøret. Jeg er ganske glad. Og å huske på å sette pris på det du allerede har,
kan gjøre deg glad. Den venninna som ringer deg på bursdagen, når de fleste til og med har sluttet å gratulere deg på Facebook, vær takknemlig. Husk på det. Ikke bare tenk, ja, men så fint, men tenk på det enda en ekstra gang. Fy søren, så fint. Så heldig jeg er. Alt jeg har hjemme i stua mi,
Det kan gå helt sånn basic, for noen ganger så tenker du at det jeg har er ikke så fint. Det er veldig fort å ha det der, men så kan du tenke at jeg har faktisk en seng å sove i. Jeg har mat i kjøleskapet. Jeg er ikke redd for jordskjelv eller andre naturkatastrofer eller bomber hver kveld når jeg legger meg. Det er noe å være takknemlig for.
Å tenke sånne tanker gjør det veldig mye enklere for meg å ikke tenke. Jeg trenger en sånn jakke, jeg trenger en ny sofa, jeg trenger nye sko nå når det begynner å bli vår, mer klær, alt mulig. Mer av alt. For er vi i den tanken om at mer av alt er så positivt, så havner vi ... Hvilken gjest hadde jeg som sa at
Du aldri blir ferdig lykkelig. Så den strebingen, du kommer aldri i mål. Så da kan vi kanskje roe det ned helt fra start. Nå har jeg skrevet at jeg skulle lese opp noe fra side 57, men hva var det da? 57. «I never realized before that I already had everything I needed to live a decent life.»
«I kept wanting more and never felt satisfied», sier forfatteren. «Jeg skjønte aldri at jeg allerede hadde alt jeg trengte for å leve et bra liv. Jeg ønsket meg stadig mer og følte meg aldri fornøyd.» Hvem kjenner seg igjen? Eller kjenner du deg igjen? Da er det på tide å plukke opp denne boka, eller bare se på hvordan minimering og minimalisme-tankegangen kan hjelpe deg også.
Det han skriver videre, nå begynner han å snakke om takknemlighet. Du har så mye å være takknemlig for, som du glemmer hver eneste dag. Tenk på jobben din. Du fikk den jobben. En gang var det jo sånn at du søkte på den jobben. Du ble kalt inn på jobbintervju, kanskje. Du lurte på hva jeg skal skrive i søknaden for at de skal velge meg. Og de valgte deg. Nå er du på den jobben som du en gang hadde så lyst på. Og med hvor du bor.
Jeg regner med at du flyttet ditt frivillig og var glad for å bli akseptert som leietager, eller du la inn bud for å kjøpe, den spenningen med en budrunde. Gratulerer, sa vennene dine, og så sitter du kanskje der og drømmer om større og bedre igjen. Kan du heller huske på følelsen av å flytte inn, følelsen av overtagelsen, her er den nye nøkkeren din. Vi var også inne om klær.
Du har valgt klærne dine selv, regner jeg med. Så hvorfor tenker du stadig at, nå skal ikke jeg si hva du driver og tenker stadig, men jeg vet at mange tenker, jeg har ingenting å ha på meg. Det er noe med hjernen. Egentlig noe smart. Og dere vet jo at jeg er ikke noe ekspert på hjernen. Jeg er jo ikke ekspert på penger heller, for den saks skyld, men dere hører jo på meg. Dette har jeg lest om hjernen. Hjernen er opptatt av å spare på energien sin.
Og det er jo lurt at den ikke bruker opp masse energi på å tenke på alt hele tiden. Så alt som er vanlig, dagligdags, gidder den ikke å tenke på eller legge så mye merke til. Det er liksom et normalt nivå. Så egentlig en smart greie med hjernen vår, men det gjør jo at vi blir fort vant til de tingene vi skaffer oss. Og hvis vi skal kjenne sånn, «Oh, ny kjole, nå føler jeg meg så fin», så må vi kjøpe enda en ny kjole. Eller...
Passe ekstra godt på å huske på det selv, minne oss på det selv, denne takknemligheten. Jeg gikk sammen med ei på torsdag, 4. april, og det snødde masse over nesten hele Norge, så jeg ender med det snødde der du var også. 4. april, vi ville jo ikke ha snø 4. april, vi hadde fått en forsmak på våren noen dager før, og vi drev jo som sikkert resten av landet sånn negativt snakk. Og så sa hun noe som var så fint, hun sa
tenk hvor mye vi hadde satt pris på dette her, om dette var noen dager før jul. Og det var liksom som å trykke på en bryter for meg, for det var jo fint. Det lavet ned, det blåste ikke, det var ikke kaldt, det var bare sånn vakkert snøvær. Denne boka, jeg synes den hadde veldig mye smart å si. En ting jeg kanskje var litt uenig i,
Det var hvordan han snakker om dyre og billige ting. Eller enige og uenige da. Han sier for eksempel om en bil. Om bilen din koster 100 000 dollar eller 500 000 dollar. Nei, det ble litt mye kroner da. La oss si kroner. Du kommer deg fra A til B. Det er ikke sånn at du kommer deg fem ganger raskere fra dit du ville til dit du skulle. Nei.
Jo, om bilen din er fem ganger så dyr, eller at du sover fem ganger så godt i en fem ganger så dyr seng. Han snakker om en klokke. Du får se hvor mye klokke er, uansett om du har en dyr eller billig klokke, sammen med en ring, om den er dyr eller billig, du får liksom ikke. Og da vet jeg ikke om jeg er helt enig.
i at bare den utfyller sin funksjon, så er det toppverdi. Fordi jeg tror at ting, i hvert fall synes jeg det, at ting har muligheten til å løfte hverdagen litt. Sånn som jeg som alltid driver med neglelakk. Når jeg ser ned på hendene mine, og det er en farge der som gjør meg glad,
så er jo det verdt noe for meg og hvordan jeg føler meg og har det, og det er sånn litt blaff av lykke, mot at det har jo ingen praktisk funksjon. Disse neglene er ikke sterkere, eller jeg kan bruke dem som en skrutrekker, eller jeg kan ikke bruke dem til noe annet enn jeg hadde kunnet om de ikke var lakerte.
og et smykke eller en klokke som er, nå skal jeg ikke si sånn at en billig klokke er stygg og en dyr klokke er fin, men la oss gjøre det litt enkelt og si det sånn da. Hvis jeg hver gang skal se på klokka, jeg liker ikke den klokka, den er stygg, den gir meg ikke følelsen av å være den jeg er eller har lyst til å være, mot at jeg hadde en fin klokke, kanskje en litt dyrere klokke, en klokke jeg er fornøyd av, stolt av, har lyst til å representere meg til både meg selv og til andre.
så tror jeg det har en verdi, selv om tiden er lik på begge. Og når man tenker på minimalisme og økonomi og bærekraft i stegene, så har vi nok, håper jeg i hvert fall, en tendens til å... Eller, håper jeg... Samme hva jeg håper. Vi har en tendens til å ta bedre vare på dyre ting.
Hvis det er en dyre klokke, hvis batteriet går, så tenker vi ikke «da kjøper jeg en ny klokke», fordi bare å bytte batteriet koster jo like mye som en ny klokke. Hadde jeg en flott klokke som jeg setter pris på, så er det jo ikke engang et spørsmål til, så klarer jeg å reparere den hvis noe skjer, eller bytte batteri. Mens billigere ting har vi lettere for å bare erstatte, noe som ikke er bra.
En ting han snakker mye om i boka er det om vi kjøper og eier ting for oss selv eller for andre. Er det sånn at en del av dine eiendeler, eller hvilket område du bor, eller hvordan du bruker penger og akkumulerer ting, handler om hvordan du vil bli oppfattet av andre?
eller hva du er opptatt av å ha selv. Og det liker jeg å tenke på, og sånn,
Det er vanskelig å se for oss at vi er alene i verden, for da hadde vi jo ikke hatt noen til å lage denne klokka eller jakka eller leiligheten eller hva det skulle vært. Men hvis du bare tenker på det for noen sekunder, at det er ingen som noen gang kom til å få se at du hadde den klokka, den jakka, den leiligheten. Så det var bare du som kom til å få vite at du eide denne tingen. Ville du da kjøpt den?
Og så går han inn på 55 praktiske ting. Det er listet opp en side per ting. Råd, tips til deg som nå i løpet av innledningen har skjønt «Åh, jeg vil minimere tingene mine». For han snakker jo om denne friheten det gir og hva som er så bra med det. Og noe av det første traff meg. Fordi han sier at det er ikke noe som heter at du er dårlig til å kvitte deg med ting.
Det er veldig lett å kvitte seg med ting. Du kan ta det ut fra der du bor, og så kan du kaste det i søpla, og så har du gjort det, og det går det ikke an å være dårlig på. Men det er jo den følelsesmessige prosessen. Skal jeg gjøre det? Skal jeg ikke? Det er veldig mange spørsmål vi stiller oss, og hver gang man tenker at «jeg er dårlig på noe»,
så går det an å øve på det. Og grunnen til at du ikke er god på å kvitte deg med ting, er fordi du ikke har gjort det nok til å kunne si at det her er du god på. Så det er det bare å begynne å øve. Det er ikke lov å si at du er dårlig på å kvitte deg med ting, for det er egentlig veldig enkelt. Det praktiske siden av det. Og så er det jo det vanskelige tankesiden av det. Så han anbefaler...
Det er egentlig akkurat samme som i mitt minimeringskurs, at du begynner med søppel. Altså ting som er helt tydelige. Det er ikke sånn at du må vurdere en gang om dette skal beholdes eller kastes. Det er faktisk søppel. Og da får du trent opp denne kvittelen med ting uten at det har noen sterke følelser. Så da er det enda lettere når du kommer til de tingene som er litt mer sånn, vet ikke jeg. Og så anbefaler jeg deg å gå rett på det du har flere av.
Det tror jeg vi har snakket om før, kanskje var det på en YouTube-video, hvor jeg rydde kjøkkenet. Hvor mange sakser og ostehøvler skal man ha? For jeg skjønner jo at han sier du trenger bare en ostehøvel, men så føler jeg ikke at jeg trenger bare en ostehøvel. Har man en brunost og en gulost, så er det jo fint å ha en til hver, og ikke vaske opp mellom hver brødskive.
Og så er det jo, i hvert fall i en ostespisende familie som min, så er jo den ostehøvelen gjerne i vaskmaskin, oppvaskmaskin, av og til. Og da er det jo fint å ha en til. Så i mitt liv, så vil jeg gjerne ha tre ostehøveler. Og det høres jo ikke veldig minimalistisk ut, men jeg tenker at minimalisme handler mer om å ta vekk de tingene man ikke trenger å bruke.
Fordi alle disse tre ostøvelene er i bruk hver eneste uke. Mens for eksempel en egen riskoker, som i en annen familie er en daglig ting, det er det ikke hos meg. Så jeg vil heller ha tre ostøveler enn å ha riskoker, eggkoker, en del andre ting på kjøkkenet. Så husk å ta utgangspunkt i deg selv når du driver med minimering, og ikke det samme.
En i Japan sier at det holder med tre skjorter, fire bukser og fire par sokker. Jeg er enig i at det ligger masse lykke i å ha mindre, men kanskje ikke så lite. Han går også videre og sier at det er en lur ting å kvitte seg med, eller en enkel ting. Det neste du skal gå løs på er ting du ikke har brukt på ett år. Og her er jeg igjen både enig og uenig.
Ja, men det mener jeg også. Først så tenkte jeg, nei, her har jeg et eksempel på at man ikke kan tenke sånn. Og eksempelet er mine skjøyter. De fikk jeg kanskje når jeg gikk i 6. eller 7. klasse. Det er de skjøytene jeg har hatt. Jeg har ikke gått mye på skjøyter, så fra jeg flyttet hjemmefra...
Jeg gikk kanskje på skjøyter en gang rundt år 2000, og så har jeg ikke gått på skjøyter. Så dette er jo skjøyter som har blitt flyttet med meg til der jeg studerte, så har jeg flyttet dem med meg til Oslo i kanskje tre leiligheter, flyttet dem med meg til Stabek, og så bang. Der får jeg barn som går på skjøyter. Vi er her i Isalen mange ganger i uka. Jeg går ikke på skjøyter hver gang, men...
Bare i vinter har jeg sikkert gått på skjøyter 20 ganger. Så jeg tenkte, ha, der har vi svaret på at det var riktig å beholde skjøytene og flytte dem med meg fra bod til bod. Men, hva var sannsynligheten for at jeg kom til å ende opp i en skjøytefamilie i 2023-2024? La oss si at det var 20 prosent, en femtedel.
skal man ta vare på alt som det er en sjanse for at man kanskje skal begynne med en eller annen gang senere i livet? Og spesielt en ting som skjøyter, som det er latterlig enkelt å skaffe seg. Altså det er ingenting spesielt med de skjøytene der. Jeg har ikke noen følelser knyttet til de skjøytene der. Jeg kunne sikkert fått tilsvarende på loppmarked for 150 kroner.
Så det har ikke gjort meg noe å flytte med meg de skøytene, men er ikke et eksempel eller svar på at jo, jo, flytt med deg skøyter fra bod til bod, bare fordi det kanskje er en sjans for at du får barn å gå på skøyter med. Jeg har jo for eksempel gjort det samme med snowboardet mitt, som jeg har eid siden jeg var 15 år. Brukte en del i starten av ungdomsårene mine litt,
Nå har det flyttet seg fra bod til bod, sikkert sammen med skjøytene, og så merker jeg at mine barn vil gå på ski. Det går ikke an å være en snowboard-mamma med skibarn, så jeg nå låner eller leier ski, og hadde virkelig ikke trengt å ta vare på snowboardet, og flytte det fra hus til hus. Skulle jeg ha trengt det, så kunne det også vært noe som jeg kunne kjøpt meg veldig enkelt.
Så, jeg tenker at vi alle har eksempler der kanskje at, å jeg er glad jeg ikke kvittet meg med dette beltet, eller sånn. Hvis du ikke brukte det på ti år, og så bruker du det daglig igjen. Men, her er en regel fra noen andre minimalister, de to som kaller seg The Minimalists. De hadde jo en veldig populær film på Netflix, en dokumentar, som jeg...
Den imponerte ikke meg. Ideene, tankene, minimalisme, er kjempegreie, men den filmen var jo litt rotete, synes du ikke det? Og så har det kommet en ny film på Netflix, den har ikke jeg sett, men de har en podcast, de har veldig mye bra å si. Og de har blant annet en regel som de kaller for 20-20-regelen.
Tror jeg. Jeg tror jeg refererer dette riktig nå. Og den handler om at hvis det er en ting som du kan skaffe deg på 20 minutter for under 20 dollar, så er ikke det noe du trenger å ta vare på. Så der fikk jeg jo svaret det med skjøytene. Neste poenget er at organisering er ikke minimering.
Det er så lett å tenke at vi har det rotete, fordi vi er dårlige på system og orden, og hvis vi kunne trengt noen gjennomsiktige plastbokser som var stablebare og som gjorde dette i et fint system, vi kunne sortert det etter farger, alt det der med organisering, og jeg elsker det selv. Når det kommer sånne videoer opp på Instagram eller YouTube at noen organiserer noe, det er jo veldig tilfredsstillende å se på.
Men det er ikke minimering. Og hvis man først tar jobben med å minimere, så er det mye mindre igjen som må organiseres. Og kanskje trenger du ikke å kjøpe noen ting for å organisere, fordi det er oversiktlig bare ved at det er få ting. Det som er hans punkt nummer 21, jeg bare tar med meg noen av hans 55, jeg skal ikke referere hele boka, men det handler om å tørre
Han sier, si ha det til den du var før. Og hva betyr det? Det betyr alle de hobbyene du ikke driver med lenger. Du trenger ikke alt utstyr til alt, fordi noen ting ligger faktisk i fortiden.
Jeg var en som likte scrapbooking og kortlaging og stempler og klipp og lim og klistremerker og tusjer i alle farger. Ja, altså tusjer i alle farger liker jeg fortsatt, men alt det utstyret med å klippe ut fine former som skal limes inn i et album. Nå er jeg typen som bestiller et digitalt album. Ikke et der hvor man fremkaller bilder og klipper og limer. Og det er jo helt greit. Og det tilsier at
Jeg kan kvitte meg med alt som har med scrapbooking å gjøre. Hva er ditt eksempel? Hva er det som opptar plass hjemme hos deg, fordi det var noe du drev med, eller en person du var før? Det kan handle om klær også. Før gikk jeg med sånn og sånn type klær. Nå gjør du ikke det. Hvorfor har du det fortsatt? Er dette noe som det kan faktisk føles bedre å kvitte seg med, enn å samle på?
En annen fin regel han har er, hvis du hadde glemt at du eier den, så kan du kvitte deg med den. Men sånn føles det ikke når vi driver og rydder. Hvis du er i boden din og går gjennom ting, og så bare, åh, den her hadde jeg glemt, så gjør det oss litt sånn glad. Men total mengden av ting vi har, det gjør oss jo ikke glad. Så jeg er enig med han at hvis du ikke husker en gang at du hadde det, så er det en kastekandidat, for å kalle det det.
En annen ting han sier at vi kan gi slipp på, som jeg er helt enig i, er dette med at noe vi har kjøpt koster så mye penger, så vi kan derfor ikke kvitte oss med det. Da er det jo faktisk sånn at tape har skjedd. Slutt å minne deg selv på at det du tenkte skulle passe så fint eller være så bra, du har brukt de pengene. Ta ansvar, legg det bak deg, kvitt deg med det i stedet for å minne deg selv på det.
unødvendig kjøpe du gjorde. Jeg tenker også litt at hvis det er vanskelig, hvis det er akkurat den der du sliter med, jeg har jo brukt penger på det, jeg må få verdien min ut av det før jeg kan kvitte meg med det, så trenger du ikke å starte der heller. Det var en som stilte meg spørsmålet, jeg har jo arrangert et rydde kurs, vi er i gang der nå med uke to,
Og når jeg hadde en sånn Q&A-session på det for noen uker siden på Instagram, så var det en som stilte spørsmålet, hvordan ender egentlig pengesparere opp med så mange ting at de må minimere? Og det synes jeg var et artig spørsmål, fordi jeg skjønner jo hva han mener. Hvis man bruker lite penger, så akkumulerer man vel ikke mye ting. Men der skal jeg si det, at pengesparere kan være de aller verste når det gjelder
både å skaffe seg mye ting og å være dårlig på å kvitte seg med de, fordi de ser verdi i alt jeg kjenner meg veldig igjen i det og tenk på bare sånne gratis eller billige ting hvis du går en tur og det er sånn markedsdag i byen
Ja takk til en penn fra KrF, en kopp fra Arbeiderpartiet, en paraply fra FRP. Ja takk, sier en som vil spare penger, som ser verdier i alt. En paraply har jo en verdi, ikke sant? Får den helt gratis, så klart sier vi ja takk. Enda en penn fra Bygdekvinnelaget. Vi kan jo alltid få bruk for en penn, ikke sant? En sånn tier til handlevogna fra golfklubben. Helt gratis. Man kan fylle opp hjemmet sitt med så mye gratis.
Jeg kaller det søppel med en gang. En kopp er jo ikke søppel, men en samling av 53 kopper fra forskjellige ting, kanskje det er søppel. Og så er vi som driver å spare penger, vi kan jo rast tenke at en klespakke med 46 plagg på finn er en veldig smart ting å få sendt hjem når vi egentlig var ute etter et regntøysett.
Sånn driver vi på. Og da kan det fort bli fullt hjemme, uten at vi har brukt så mye penger. Så en stor del av minimalisme for meg nå, det handler om å stoppe inflowen, altså tingene som kommer inn. Tenk på hver gang du takker ja til noe. Trenger jeg det her? Hvor hjemme hos meg skal jeg oppvare det? Har jeg allerede noe annet som funker til samme formål?
Jeg skal feire bursdagen min i morgen, og jeg ville feire med veninner. Og det føltes litt sånn strengt og rart å si, men jeg sendte ut med invitasjonen at jeg vil ikke ha gaver. Jeg vet mange av dem synes det er hyggelig å gi gaver også, men så blir det for mye for meg da. Og av og til så kan jeg synes det er hyggelig å få gaver også. For eksempel, i løpet av den siste måneden så har jeg fått to ting av to veninner.
Ting som de hadde. En som ga meg en kjole som hun ikke brukte, fordi hun tenkte at den passer bedre til Lise.
Og så fikk jeg en lue av en annen venninne, som jeg egentlig bare skulle låne den dagen, for vi skulle gå tur, og det var litt kaldt, og jeg spurte om å få låne en lue. Jeg har glemt, hvis du følger meg på Instagram, uansett om du følger meg på Instagram eller ikke, jeg har en sånn blå favorittlue som jeg har brukt innen år, og jeg har reparert den. Mamma har sydd den, fordi den ble kjørt over av en gravemaskin hjemme hos oss. Men den måtte jeg reparere, for det var favorittlua mi. Og så har jeg glemt den igjen på en buss, så jeg har ikke den lenger.
Men hun som jeg lånte en lue av for en dag, synes den klødde, så jeg fikk arve den. Så nå har jeg en grønn favorittlue. Så jeg har fått to nye ting som jeg setter veldig stor pris på, men jeg vil ikke ha gaver på bursdagen min. Ok, hvor var vi? Boka. Farvel ting, deltakerne i bokklubben min, som sagt, det er en egen Facebook-side, jeg legger link
Hva sier dere om denne boka? En som sier den er ekstrem, men inspirerende, og neste mann sier at den er inspirerende, men ekstrem. Så vi er vel ganske enige alle sammen at det er mye inspirerende å ta med seg her, men han skal flytte fra 20 kvm til 12 kvm. Han eier virkelig ingenting, og da er det
En livsstil på en sånn måte som jeg i hvert fall ikke tenker at minimalisme må være. Det kan være en del av hvordan man tenker og er, og ikke noe vondt mot de som er ekstremt minimalister heller, men det er ikke målet. En av de som skrev inn sa også at det fokuset på å ta bilder av alt.
var omvendt for henne. Og der er jeg helt enig. For det han sier er at det var vanskelig for han å kvitte seg med for eksempel boksamlingen hans. Så da tok han et bilde av hver bok, så han hadde det på harddisken sin. Og jeg og hun som skrev det er tydeligvis helt enige om at vi vil jo heller inn og slette bilder. Jeg har ingen bruk for å ha bilder av 200 bøker inne på min harddisk. Men...
Vi er oss selv, så det er forskjellige ting som fungerer for oss. En annen som sier at det var ingen revolusjonerende tanker i denne boka, når det kommer til minimalismens sammenheng. Hun har allerede lest mye om minimalisme, men hun synes det var en fin oppsummering og en samling av kloke tankevekkere.
Hun var ikke enig i det at man eier ting for hvordan andre ser på deg. Det er tydelig at forfatteren selv har tenkt mye på det. Altså at han har skaffet seg ting for hvordan det ser ut. Og derfor beskriver det som en sannhet for alle. Men det var ikke hun enig i at det er.
Jeg har lyst til å beskrive to ideer selv, før episoden blir for lang her. Den første ideen handler om at du ikke trenger å bruke hjemmet ditt som et lager. Fordi, som de fleste av oss bor, så er det veldig enkelt å kjøpe ting på butikken når vi trenger det. Så vi trenger ikke å ha masse av alt.
Ide nummer to, du kan også bruke nabolaget som stue. Og hva mener han med det? Jo, han som bor så lite, han kan ikke invitere til et middagsselskap for eksempel. Han har ikke en deilig sofa å sitte i, men han har kaféer, han har restauranter, han har biblioteket, han har masse fasiliteter. Han har ikke haget, men han har parker. Så å bruke ute og ikke ha alt hjemme og eie ting selv.
Noe av det første man kan si som motargument da, er jo at det blir jo dyrt. Hvis man skal kjøpe mat ute i stedet for å lage det hjemme. Men så kan man jo tenke litt større på det. Hvis man da bor på 20 kvadrat i stedet for på 120 kvadrat, hvis man bruker så mye mindre penger på å bo, og bor da mindre, kan man ikke da bruke mer penger på spising og kaféer og alt det der.
Min kaffemaskin var innbygd i kjøkkenet da jeg kjøpte huset, men det er jo en kaffemaskin til 35 000 kroner. Hvis en kaffe ute koster 50 kroner, så tilsvarer den kaffemaskinen 700 kopper kaffe ute. Selv til de kaffekoppen hjemme må jeg kjøpe kaffebønner og melk, så enda flere. Det er jo alltid et regnestykke. Skal jeg eie disse tingene selv?
eller trenger jeg ikke å ha det? Kan jeg leie ting, låne ting, bytte på ting? Og i den lista, det var en ting til han skrev, som jeg ikke skrev opp her, men som jeg tenker på. Når du går gjennom tingene dine, og lurer på, skal jeg kaste eller kvitte meg med denne, eller skal jeg beholde den? Da er en ting du kan tenke, hvis jeg mistet denne her, eller hvis den ble ødelagt,
ville jeg da erstatte den med en gang? Vil jeg kjøpe den igjen? Og hvis du da ikke ville det, så er ikke denne tingen viktig nok for deg til at du trenger å beholde den heller. Da kan du faktisk kvitte deg med den. Han snakker også litt om gaver og arveting. Og et synspunkt jeg er veldig enig i, sett deg i synspunktet til giveren. Altså du har gitt en gave,
Og så ble den kanskje ikke helt riktig. Du har ikke lik stil som venninna din. La oss si at dette er en vase det jeg snakker om. Vil du at hun skal ha en vase fremme i sin stue som hun synes er stygg? Eller synes du det er bedre eller at du ikke bryr deg om den blir kastet, solgt, byttet, gitt videre til noen som faktisk liker den?
Samme med arveting. Hvis jeg dør, er det noe av mitt arvegodt som jeg tenker at mine sønner, den her må dere for all del aldri kvitte dere med. Den skal jeg tvinge dere til å flytte med dere uansett hvor dere... Jeg ville jo aldri tenkt sånn om mine eiendeler, men allikevel så kan vi tenke sånn om ting vi har arvet eller fått i gave. Jeg kan ikke kvitte meg med den, for jeg har fått den av dem. Eller...
Og så klart er det jo minner i ting også. Den sto alltid hjemme hos oldemor. Men selv om du var glad i oldemor, og hvis du synes den tingen er stygg, da, la oss si at det er storyen. Du er glad i oldemor, men tingen var stygg. Det er jo ikke oldemor, eller minnene med oldemor du kaster ved å ikke beholde den tingen. Mye å tenke på når man går gjennom ting, og det er...
En prosess som tar mye energi. Så ikke tenk at «Oi, jeg er inspirert av minimalisme, jeg vil minimere hjemme, det må skje i helgen». Det kan være en prosess som tar litt tid. La det ta tid. Og noen ganger så har vi jo litt skyldfølelse for å kvitte oss med ting, og kanskje det nettopp er riktig følelse for at det er riktig å faktisk kvitte seg med ting.
Hva mener jeg med det? Hvis minimalisme gjør oss lykkelige. Og det er kanskje for enkelt å si at minimalisme gjør oss lykkelige, men at det er noe lykke i å minimere. Når vi har skyldfølelse for å kvitte oss med noe, kanskje det likevel gir oss skyldfølelse å ha den tingen der. Altså at det tynger oss ned å ha den der. Men når vi faktisk tar valget, kvitter oss med det, så er vi ferdige med å tenke på den tingen, og da kan vi føle oss
lettere. Som forfatteren sier, minimalisme er frihet, og jo raskere du opplever den friheten, jo bedre er det. Men som jeg tenker, hva er målet? Minimalisme er jo ikke målet i seg selv,
På samme måte som sparing av penger er jo ikke grunnen til at vi sparer penger. Det er jo fordi vi vil et eller annet med de pengene. Vi vil ha den friheten, den tryggheten, de mulighetene. Samme med minimalismen. Hva vil vi med å gjøre den jobben det er å minimere? Det er jo for å få det bedre. Og selv om du har mindre, så betyr ikke det at du er mindre verdt.
Jeg kan heller tenke at selvfølelsen din kan få det bedre når det er mer plass til deg, dine tanker, mer tid til deg og det du liker å gjøre. Hvordan er det han oppsummerer det i boka? Du får mer tid fordi, og det er mange grunner til at man får mer tid, ikke bare fordi. En ting er jo at det tar tid å skaffe ting.
Du skal vurdere, du skal handle det, du tenker på neste kjøp, hva er det som jeg trenger til den tingen jeg kjøpte forrige gang. Og så er det jo mindre husarbeid. Se for deg å tørke støv et sted, og så har du 40 små porslenskaniner. Det tar lengre tid da, enn om det hadde vært én fin pynteting der. Han skriver i boka at han kan flytte ut på 30 minutter,
Det kan ikke jeg, og det tenker jeg det trenger ikke å være målet heller. Men man får mer tid når man har mindre tid og ting å flytte på, mindre ting å vaske, drive mindre med handling, drive mindre og leitretter ting. Ja, hvor var disse skøytene da? Ikke sant? Det er ikke noe vits å ha ting hvis du ikke engang vet hvor vi finner det.
Han sier han nyter livet, fordi det er fint å ha det luftig, ryddig og rent, går rast å vaske, og har mer frihet, fordi det kan du få allerede nå. Bare du liksom flipper den switchen, som det heter på godt norsk, tingene eier meg ikke. Og så får vi jo mer frihet bare i det å bruke mindre penger. For penger er frihet, sånn definerer jeg det i hvert fall. Og så merker man når man
bli mer i disse minimalistiske tankegreiene, at man blir mindre grådig. Det er i hvert fall det han hevder. Og så er han inne på dette med sammenligningen, det snakker jeg jo mye om innledningsvis, jeg skal ikke si så mye, men han spør, «How to become instantly unhappy?» Altså, hvordan kan du bli ulykkelig med en gang? Og det er ved å begynne å sammenligne deg med noen. Så finn heller deg selv, slutt å bry deg om hvordan andre ser på deg, og
Og det siste poenget hans er at man blir mer involvert i verden. Og det er jo lett å tenke sånn at minimalisme er enda en sånn selvrealisering, så nå driver vi bare og er opptatt av oss selv, og hvordan vi skal få det bedre. Jeg tenker jo veldig sånn at hvis jeg er en bedre person, så er det jo også bedre for de rundt meg, og verden som helhet. Men han sier at han er mer involvert i andre ting, fordi han slipper å sitte der i sitt eget rot og tenke på sine ting.
Så det var litt om den boka. Nå i april er jeg allerede gått i gang, så jeg skal si hva månedens bok er. Mange som har hørt om den, mange som har lest den allerede, jeg vil gjerne at du går inn i bokklubben på Facebook og sier dine tanker om du allerede har lest den. Boka jeg snakker om er Mikrovaner, heter den på norsk, Atomic Habits på engelsk. Hva heter forfatteren? James Clare?
Jeg legger link i episodebeskrivelsen til der du finner den boka. Altså en bok om vaner. Hvordan vi kan forme vaner, og hvordan bitte, bitte små endringer i hvordan vi gjør ting i livet vårt, kan ha en veldig stor effekt. Og det kan jo handle om sparevaner, vaner med penger og forbruk, eller helt andre ting. Så den gleder jeg meg til å lese på nytt. Det er også en bok jeg har lest før.
Vi høres igjen neste uke. Da er det et intervju med en forfatter du skal få her i podcasten. Hvis du liker Pengestank podcast, gidder du å trykke på stjerner eller rating og reviews. Det blir jeg veldig takknemlig for. Ha en god uke.
Hei, jeg lurte på hva er egenkapital for deg? Det er jo den kapitalen som eier selv spyttet inn i selskapet sitt. Egenkapital, det vet jeg godt, for det er de 15 prosentene som jeg må ha for å få lån til å kjøpe bolig. For meg er egenkapital de ferdighetene, kunnskapen og den tryggheten som jeg har fått gjennom studiene på BEI. Det er jo en egenkapital jeg får brukt for hver eneste dag.
Egenkapital handler ikke bare om økonomiske midler, men også om verdien av det du har lært deg. På BEI.no finner du kurs og programmer som tar deg videre. BEI. Make it your business.