‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

10/28/2024

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Pengesnakk-podcasten diskuterer pensjon med Erik Karland fra Storebrand. Pensjon er et komplekst tema med tre pilarer: folketrygd, arbeidsgiverpensjon og egensparing. Karland forklarer betydningen av å starte tidlig med sparing, og at selv om man jobber i offentlig sektor, bør man fortsatt spare selv. Han fremhever at rentesrente-effekten er viktig, og at å investere i aksjemarkedet er en god strategi for langsiktig pensjonssparing. Karland deler sine egne erfaringer med pensjonssparing og understreker viktigheten av å finne ut hva man trenger, skaffe oversikt over hva man har og starte sparing.

01:52

Pensjonssystemet er delt i tre pilarer; statlig, arbeidsgiver og individuell sparing, som krever tilpasninger for bærekraftig utbetaling.

13:24

Tidlig pensjonssparing og valg av risikoprofil er avgjørende for bedre økonomisk sikring i fremtiden.

25:29

Begynn tidlig med pensjonssparing for å dra nytte av rentes rente-effekten, og vurder selvvalgt pensjonskonto for enklere håndtering.

31:14

I denne podcasten diskuteres viktigheten av å balansere mellom nedbetaling av lån og pensjonssparing, samt hva som skjer med pensjonen ved død.

38:26

Mange lurer på pensjonssparing og hvordan man kan sikre økonomisk frihet før pensjonsalder, selv om reglene endres.

Transkript

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Navnet på podcasten

Storebrand

Et pensjonsselskap som Erik Karland jobber for

Kron

Storebrands investeringsapp

Folketrygden

Statens pensjonsordning

IPS (Individuell Pensjonssparing)

Et pensjonsprodukt med bindingstid og skattefordeler

Aksjesparekonto

En konto for sparing i aksjer

Bolig

Eiendom som kan brukes til sparing

Norsk Pensjon

En nettside for å få oversikt over pensjon

Warren Buffet

En av verdens rikeste personer som startet å investere tidlig

Aksjefond

Investeringsfond som investerer i aksjer

Rentefond

Investeringsfond som investerer i renter

Fripolise

Et pensjonsbevis som man får hvis man har hatt en ytelsesordning

PKB (Pensjonskapitalbevis)

Et pensjonsbevis som man får hvis man har hatt en innskuddsordning

Egen pensjonskonto

En konto hvor arbeidsgiver sparer for deg

DNB

Et bankselskap

Forbrukslån

Et lån som er dyrt og bør betales ned først

Boliglån

Et lån for å kjøpe bolig

FIRE (Financial Independence, Retire Early)

En livsstil som fokuserer på å bli økonomisk uavhengig tidlig

Globalt indeksfond

Et fond som investerer i et bredt spekter av aksjer og obligasjoner

Kina

Et land som kan være en attraktiv investeringsdestinasjon

SmartPensjon

En tjeneste fra Storebrand for å få oversikt over pensjon og starte sparing

Studentersamfunnet

En organisasjon for studenter i Trondheim

Deltakere

Host

Lise

Guest

Erik Karland

Sponsorer

Storebrand

Kron

Lignende

Laster

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise og jeg snakker om penger. I dag om de siste pengene du skal bruke i livet ditt og til å gjøre pensjon forståelig har jeg med meg Erik Karland som jobber med nettopp pensjon og sparing i Storebrand. Velkommen hit. Takk for det.

Og du som hører på ser at denne episoden er merket med annonse, og det er fordi jeg har et pågående samarbeid med Storebrand og Kron, som er Storebrand sin investeringsapp, i år, og kan derfor bruke ekspertisen som finnes på Storebrandhuset, noe jeg er veldig glad for.

Du har lovet, Erik, å gjøre pensjon forståelig for oss, men kan vi først kanskje snakke litt om hvorfor det er så vanskelig å forstå pensjon? Er det fordi at det er så langt frem at vi egentlig ikke har prøvd å forstå det, eller er det faktisk en del kunnskap som må til for å skjønne dette her? Ja, jeg tror det er en del av det. Det kommer litt an på hvilken alder du er selvfølgelig. Det blir jo mer interessant når du er nærmere pensjonsalder, men for mange vil det nok være ikke høyinteresse-temaet.

Men så tror jeg også det er et element her at det faktisk er litt komplekst. Så er jo det min jobb, og de andre som jobber med pensjon, er å få bort den kompleksiteten og forklare det på en god måte, og ha løsninger, ikke minst, som kan vise på visuell og god måte hvordan pensjonen din vil bli. Men vi er jo... Jeg tror det handler om at man startet med noe som var veldig enkelt. Pensjon handlet jo egentlig om at...

vi skal ta vare på deg når du er ferdig å jobbe. Og da begynte man, hvis vi går 100 år tilbake, så begynte man jo med løsninger som var

satt opp på en veldig enkel måte for de som mottok pensjonen. Du skal få kanskje to tredjedeler av sluttlønnen din liv ut. Trenger ikke å tenke på det, ingenting du trenger å bry deg om, det ordner seg. Og det var fra staten eller fra arbeidsgiver? Fra staten i starten, ikke sant? Og så er jo problemet med det systemet at når vi lever lenger og lenger, så blir det dyrere og dyrere.

Det er en garanti om en livsvarig utbetaling, og det er jo egentlig ikke bærekraftig. Og så begynner man da å reformere dette systemet. Og så begynner man å dele byrdene mellom staten og arbeidsgiver, og du må gjøre litt selv. Og så er det jo også sånn at du kan ikke si til noen som har jobbet i 40 år, og som har basert seg på å få en pensjon, at nå har vi endret den, så nå får du noe helt annet. Og dermed så må man ha sånne overgangsordninger, ikke sant? Så du

hvilket år du er født, hvor gammel du er, jobber du i staten eller i private, betyr plutselig noe. Og så blir det en veldig individuell sak, hvor hver enkelt har en ulik pensjon, avhengig av hvilket år du er født, hvor du har jobbet, hvor lenge du har jobbet, og så videre. Og da blir det litt komplisert.

Men det trenger ikke å være så komplisert, for det er jo vår jobb som jobber med dette, å lage løsninger som viser deg hva du kommer til å få i pensjon, og hvilke grep du trenger å gjøre. Men er det sånn for alle som lever i dag at pensjon består av tre deler? Ja, det kan du si. Vi snakker jo ofte om tre pilarer. Jeg får litt kjeft av at jeg bruker det ordet, for det er litt sånn...

Det er komplisert allerede der, men det første er jo staten, ikke sant? Folketrygden, det får alle. Og det er en livsvarig dytelse som du får når du går av med pensjon. Og så er det jo den andre pillaren som er da arbeidsgiver. Det er litt forskjeller om du jobber i offentlig eller privat, men har du en jobb, så er arbeidsgiver pliktig til å ha en pensjonsordning for deg.

og da vil du få en, hvis du jobber i det private, så vil arbeidsgiver skyte inn penger inni pensjonsavtalen din hver måned, så vil det få en avkasting, og så vil de pengene komme til utbetaling når du går av med pensjon, sammen med folketrygden. Og så er det da den tredje pilaren, som er mye mer forskjellig ting, det er egentlig din egen sparing, som du legger på toppen av disse to, og der er det jo egentlig den her kjennelse av at hvis du vil ha en

god pensjon da, og så er det jo litt sånn individuelt hva man regner som en god pensjon, så kan det godt hende at de to første delene ikke er tilstrekkelig. Og da sier vi at ok, da er det smart å spare litt selv i tillegg, slik at du når opp til den pensjonen du ønsker å ha for å leve på en behagelig og god måte i pensjonstilværelsen. Så man må egentlig begynne i andre enden og tenke hvor mye vil jeg ha når jeg blir pensjonist? Ja, jeg tenker det er en god måte å gjøre det på. Og vi

Vi gjør litt undersøkelser med egne kunder og får litt feedback på hva det er folk føler de trenger. Det feedbacken vi får er at det er et eller annet sted mellom 65 og 85 prosent av lønnen du har når du har arbeidslivet som folk tenker de trenger i hermetegn. Ja.

Og det er jo litt lavere enn 100%, og det er jo fordi du gjerne har nedbetalt lån, barna har flyttet ut og sånne ting, kostnadene er litt lavere. Så det kan være en god start, en bevissthet rundt hva du ønsker, og så må du begynne å strukturere sparingen din for å nå det målet. Hvis vi går på den første pilaren, som er folketrygden, må jeg noen gang gjøre noe, melde meg inn, eller er det noe jeg kan gjøre? Eller bør jeg gjøre med den delen?

Nei, egentlig ikke. Det er veldig lite du kan gjøre med den delen. Ja, men bra. Da har vi de to andre delene, og den i midten var arbeidsgiver. Og så sa du at det er forskjell om du jobber privat eller offentlig. Så hvordan skjer det hvis jeg jobber i staten?

Ja, så der var det mye større forskjeller før, og så er det jo det som jeg var inne på tidligere, så er det litt sånn at er du født i 1960 for eksempel, og hatt den gamle offentlige tjenestepensjonen, så mister du jo ikke den, men de som begynner i offentlig sektor nå, de har en pensjonsordning som er ganske lik den som er i privat sektor da. Den er basert på at du får en opptjening av pensjonskapital, og så reguleres det en årlig, og så er kanskje den største forskjellen at du

Har livsvarig utbetaling i offentlig tjenestepensjon, mens den private tjenestepensjonen er egentlig bare en pengesekk som bygger seg opp, og som du velger hvor lang tidsperiode du skal smøre utover. Ja, så den kan gå tom? Den vil komme til å gå tom. Så det vi vanligvis foreslår er at du har en 15 års utbetalingstid. Så går du av med pensjonen når du er 65, så har du jo da den utbetalingen frem til du er 80.

Mens folketrygden, som vi nettopp snakket om, har du hele livet. Og så den tredje delen, som er egensparing. Hvor skal jeg spare? Eller hva er alternativene mine her?

Må jeg spare i noe som heter noe med pensjon, eller kan jeg spare på en vanlig konto? Du kan spare på veldig, veldig mange måter. Og her er det jo den jungelen man må navigere i, som kanskje mange tenker er vanskelig også. Men det finnes jo noen produkter som er laget for pensjon, og som har noen fordeler knyttet til å spare i det produktet.

Det mest aktuelle nå er det som heter IPS, eller individuell pensjonssparing. Alle disse produktene, for å begynne med det, er jo egentlig mer eller mindre like innmaten av de. Det er noe aksjefond og noe rentefond, og så er det en innpakning rundt det som typisk har noe med bindingstid og skatt å gjøre.

Så IPS, det har jo en bindingstid som er veldig lang, i hvert fall hvis du er ung, for du får ikke de pengene ut før du går av med pensjon. Det kan både være bra og dårlig. Jeg tenker jo det egentlig er bra, fordi skal du spare til pensjon, så låser du nøkkelen til den skattekista og kaster den, så du vil aldri falle for frittelsen og få det ut igjen.

Og så er det en skatteinretning rundt det. Og på IPS så har du jo da en sånn utsatt skattefordel, så du får 22 prosent trukket fra skatten av det du skyter inn i den kontoen hvert år. Det skjønte jeg ikke.

Nei, det betyr at hvis du sparer 10 000 IPS, da får du på selvanneivelsen, dette skal skje automatisk, så det trenger du ikke tenke på, så vil du ta 22 prosent av det innskuttet beløpet, så det du sparte, det blir trukket fra på skatten på selvannevelsen år etter. Så det er jo noen sånne fordeler man putter inn i de produktene for at man skal insentivere folk til å spare til pensjonen.

Og så kan du jo spare til pensjon på alle mulige andre måter også. Ja, fordi den IPS-en har en grense. Ja, den har en grense. Det glemte jeg å si, men du kan ikke spare mer enn 15 000 i året. Og så er dette dessverre litt sånn at det endrer seg.

litt sånn fra regjering til regjering og innretning og disse summene hopper litt opp og ned og sånn nå høres det ut som den skal økes igjen i 2026 og håper også at den da forblir på den nivåen som man har forutsigbarhet rundt det men da er det taket

Men så har du jo andre spareprodukter, som aksjesparekonto, eller du kan også spare i bolig. Det finnes jo veldig mange måter å spare på. Og der har du jo mye mer frihetsgrader, ikke sant? Du kan selge og kjøpe når du ønsker. Men da har du jo også den kalte ulempen i hermetegn, at du...

Du har alltid mulighet til å realisere det her og ombestemme deg, ikke sant? Skal du pusse opp av det, eller dra opp til siden, eller gjøre noe annet, så kan du selge deg og vente litt til med den pensjonssparingen. Og hvordan kan en som er i arbeid nå, og som begynner å tenke «Jeg må få finne ut litt av det med pensjon da». Hvor mye har folketrygden og arbeidsgivere spart for meg, eller hva ligger han til å få? Hvor finner jeg ut det?

Du kan gå inn på norsk pensjon, og da vil du få en oversikt over det. Og så kan du også gå inn på pensjonsselskapet til arbeidsgiveren din, altså der du har pensjonen din. For eksempel Storebrand, hvis arbeidsgiveren din har pensjonen din der. Og der er det, om jeg selv skal si det, ganske gode løsninger for å få oversikt over dette her. Men får jeg da oversikt over alle tre? Ja.

Du får i hvert fall oversikt over de første to. Den tredje kan på en måte være hva som helst, så det vil ikke norsk pensjon eller arbeidsgiveren din nødvendigvis vite at du har et fond i et eller annet fondselskap. Men det er mitt ansvar. Det er ditt ansvar. Men en stor del av det, den viktigste delen av det, vil du få oversikt over.

Det er masse pensjonskalkulator, så de vil se hvilket år du er født, hvor lenge du har jobbet, hvilken inntekt du har, vil du typisk skrive inn. Da får du en prognose på hva folketrygden vil gi deg.

Og basert på din arbeidsgivers ordning, hvor mye som innbetales der, så får du en prognose på hva den gir på toppen av det. Så da får du en ganske god følelse på hva det kommer til å bli. Men så er det jo viktig å si at, jeg bruker ordet prognose flere ganger her, for det er jo ingen som vet 100% sikkert hva du vil få i pensjon. Sånn er det jo med alt annet, og jeg vet jo heller ikke hva jeg vil ha i lønnen om ti år, ikke sant? Så dette er prognoser basert på...

avkastningen du har på disse investeringene du har i de forskjellige kontoene det kan komme nye reformer som gjør noe med folketrygden, ikke sant? Så du vet ikke 100% hva du får men du får en god prognose som vil være rimelig innenfor et sannsynlighetsbånd av hva du kommer til å få. Og hvordan vet jeg hvor mye jeg bør spare selv?

Ja, og da er vi jo litt tilbake til hvor mye du tenker du trenger da. Men det du vil se hvis du går inn på en sånn pensjonskalkulator, er at du vil få et synliggjørelse gap, ikke sant? Mellom det jeg tjener i dag og det jeg kommer til å få som pensjoner. Ja, ikke sant? Så du sier at du tjener 750 000, og så plotter du inn i denne kalkulatoren, eller den henter frem avtalen av dine,

og så plotter den ut en prognose på hva slags utbetaling du får fra de, og så ser du at det jeg vil få i pensjon er kanskje 400 000. Jeg har 750 000 i dag. Det hørtes litt lite ut. Jeg vil jo gjøre noe gøy som pensjonist da. Ikke sant?

Og da kan du jo starte en spareavtale, og så vil den komme inn i prognosen, så vil du da si at nå er jeg oppe på 500 000, gitt at jeg sparer 500 kroner i måneden i den avtalen, for eksempel. Og så kan du på en måte drive og bygge på å justere opp det. Og det kan jeg legge inn på storebrannsindexider i den? Ja, da kan du gå til ... Ja, så er det jo ...

Du kan velge hvilke av disse produktene du vil investere i, men IPS for eksempel, som vi nettopp snakket om, er jo et alternativ. Så kan du trykke på en knapp, kjøpe IPS, sette inn en sum, og så vil den komme inn i prognosen din etterpå. Da blir det litt tydeligere. En av grunnene til at du er så opptatt av å formidle informasjon om pensjon, er jo at du selv gjorde en, skal vi kalle det tabbe, eller dårlig valg, i starten av din arbeidskarriere. Vil du dele med oss? Ja.

Ja, jeg tror jeg har gjort mer enn én tabbe, tror jeg. Jeg tror egentlig jeg har gjort alle tabbene i boka. Men det er sånn man lærer da. Så nei, jeg røper i alderen min her, men jeg begynte å jobbe før det som heter loven om obligatorisk tjenestepensjon kom. Det kom i 2006, så jeg begynte å jobbe noen år før det, og da var det ikke sånn at arbeidsgivere trengte å ha en pensjonsordning. Ingenting?

Ingenting. Og jeg hadde jo aldri, jeg var liksom 4-25 år, hadde aldri tenkt på pensjon et sekund, tror jeg, hele mitt liv. Og så begynner jeg da, dette er et konsulensselskap, og så sier de da at her er det ikke noe pensjonsordning, og det er ingen uføredekninger og sånne ting. Så det med å ordne selv. Og så tenkte jeg, ja, det...

interessant forslag, men jeg har andre planer for de pengene. Og så var det sånn at man måtte ha en obligatorisk rådgivningssamtale, hvor de på en måte skulle fortelle konsekvensen av det valget. Og da husker jeg fikk det ganske mange ganger at...

Det er litt sånn som når du går inn på en sånn nettside og skal gjøre et eller annet litt sånn dramatisk, slette alt eller sånn, og så får du tre sånne, er du sikker på at du vil gjøre dette? Jeg fikk liksom to-tre sånne, er du sikker på at du... Ja, det er jeg sikker på. Så jeg gikk jo da i en 6-7 år uten noen form for pensjons oppsparing, og...

Det har jeg jo tenkt litt på etterpå. Fordi jeg tjente jo ikke så, hadde jo ikke så høy lønn da, så innskuddene ville ikke vært så store, men...

Dette var jo helt i starten av karrieren. Jeg var 25 år. Og rentesrenteffekten gjør jo at det du sparer så tidlig får jo enormt mye mer å si enn det du sparer senere. Så det er jo antagelig en av de dårligste finansielle beslutningene jeg har tatt. Og det går det faktisk ikke an å gjøre nå, for nå må arbeidsgiver spare for deg. Ja.

Men du var inne på noe annet interessant, fordi det er jo lett å tenke sånn at pensjon, det begynner man å tenke på kanskje når man er rundt 50, at det liksom nærmer seg på et eller annet vis. Men det lønner seg jo så mye mer å begynne tidlig, og egentlig av to grunner. Fordi hvis du begynner å spare når du er 25, og skal ha en månedlig sparing, så får du jo veldig mange flere måneder å spare til du blir 67, eller hvor gammel du skal være. Også det med rentesrente. Ja.

Kan du si at vi bør investere pensjonspengene, eller kan vi ha det utenfor aksjemarkedet hvis vi synes det høres skummelt ut? Ja, du tenker å ha det utenfor aksjemarkedet som å ha det i banken, type? Ja, sikkert som banken. Der tror jeg jeg skal være litt direkte og si at det synes jeg er en utrolig dårlig idé, hvis du er ung da. En av de fordelene med pensjonssparing er

Fordi det er låst i så lang tid, dette er penger som kan stå i 40 år, å få rente seg eller få en rente-rent-effekt i et aksjefond, så er det jo nesten umulig å komme dårlig ut av det. Det kan bli tredje verdenskrig, og det kan skje dramatiske ting, men da tenker jeg at da har vi større problemer. Hvis du ser på historikken tilbake 100 år i tid, så har man jo i hvert fall det amerikanske aksjemarkedet, som vi typisk er tungt investert i,

Hvis du er i globale fond, så har du jo en 10% årlig avkastning. Og det får du da noe fall i aksjemarkedet i starten av denne perioden. Hvis du er 25-30 år, synes det er litt skummelt, føler det er mye penger du setter av, det er bare fint det aksjemarkedet faller i starten. For det som skjer da er at du kjøper på lavere kurser, og så vil dette vokse enda mer over tid da.

Det blir jo veldig annerledes hvis du er 60 år og har en oppspart pensjonskapital på flere millioner. Hvis aksjemarkedet er da, så mister du 30 prosent av kapitalen din. Det er ikke en god idé. Men er du 25, så er det bare full gass inn i aksjemarkedet. For det er jo noe som heter risikoprofil. Og hvis jeg går inn på der arbeidsgiver, nå har ikke jeg noen arbeidsgiver akkurat nå, men hvis jeg går inn der arbeidsgiver sparer pensjon for meg,

Så kan jeg velge noen greier. Kan du gi noen tips, eller hva er det jeg må velge? Disse risikoprofilene er jo forskjellige sammensetninger av aksjefond og rentefond.

Det er det alltid. Sånn typisk høy risiko, kanskje 80% aksjefond eller 100% aksjefond. Sånn moderat så er det 50% aksje, 50% rentefond og lav risiko kanskje 80% rentefond da. Og de risikoprofilene er veldig tett, eller bør være veldig tett knistet opp mot tidshorisonten din. Sånn som jeg egentlig akkurat var inne på. Fordi renter eller obligasjoner

masse ulike navn på det, men de investeringsinstrumentene har jo en sånn karakteristikk at de svinger mindre. Så hvis du har, det er litt som å ha penger i banken, ikke helt, men det ligner litt på det, så hvis du får en eller annen veldig turbulens, en eller annen sånn hendelse i finansmarkedene, så vil ikke de falle så mye. Ulempen med det er at forventet avkastning også er lavere.

Så derfor er de risikoprofilene skrudd sammen sånn at hvis du har en kort tidshorisont, for eksempel to år sparing, så er det smart å ha ganske mye renter, slik at du ikke risikerer at pengene forsvinner rett før du skal ta dem ut. Har du en lang tidshorisont, så bør du ha en høy risiko, eller mye aksjer.

Hvis man er ung eller ny i arbeidslivet, og hører på dette om pensjon, og at vi bør begynne å spare tidlig, men man sparer jo også til bolig og det er andre ting, så er jo det et grep man kan gjøre uten at man må begynne å spare. Altså justere opp den risikoprofilen. Ja. Så da kan du sørge for å få høyere pensjon uten å begynne sparingen selv. Ja, ikke sant. Det er helt riktig at du kan...

gå inn på arbeidsgivers ordning, og så kan du justere opp risikoprofilen. Og så er det jo greit å nevne i den konteksten at vi som pensjonsleverandører er veldig bevisst på at folk ikke er veldig interessert i pensjon. Så vi prøver å lage løsninger som gjør dette automatisk. Vi har sånne løsninger som tilpasser den risikoprofilen basert på alderen din da.

Vi snakker gjerne om noe vi kaller nedtrapping. Det er at du har en høy aksjeandel når du er ung, og så tar vi en sånn automatisk nedtrapping når du blir eldre, sånn at vi skal unngå at du sitter med 100% i aksjer rett før du skal ta ut pengene. Ja, smart. Så det...

Men det er jo mange som ønsker en enda mer aggressiv risikoprofil, ikke sant? Sånn som jeg for eksempel har gjort det. Jeg er jo en alder hvor jeg kanskje skulle hatt 80 eller 70 prosent aksjer, og så velger jeg 100 da. Det ordet minstepansjonist, hva betyr det, og hvor mye har en minstepansjonist å rutte med i 2024?

Ja, minstepensjonist er jo det, eller garantipensjon er jo det som du får fra folketrygden, det minimumspørløpet da, som du minst får. Og så er det jo sånn, liksom som jeg var inne på i sted, at når du skal svare på sånne ting, så er det alltid et par sånne det kommer an på. Det kommer an på hvilket år du er født, man har hatt noen reformer av folketrygden, og det kommer an på om du er gift, eller samboer, eller enslig, men...

Sånn røffelig så er det rundt 250 000, og så er det pluss minus litt avhengig om hvilket år du er født, og om du er enslig eller ikke, og så videre. Så det er ikke veldig mye. Jeg lurer på, hvis man har jobbet i staten, og jeg har hørt mange si at jeg jobber i staten, så jeg trenger ikke å tenke på pensjon. Stemmer det? Nei, det tenker jeg er litt optimistisk. Av flere grunner da. Det ene som jeg var litt inn på i sted er jo at

Den offentlige tjenestepensjonen er ikke sånn som den en gang var. Den er god, altså. Det er en god pensjonsordning du har når du jobber i offentlig sektor, men det er ikke en sånn garantert andel av sluttlønn som det en gang var. Og så er det jo også sånn at, ja, du jobber i offentlig sektor nå, men skal du gjøre det de neste 40 årene? Det er jo veldig få som gjør. Vi ser jo også på...

mobiliteten i arbeidsmarkedet øker, og den er veldig mye høyere når du er ung enn når du er gammel. Så vi ser jo at det er så mye som 25 prosent av vår medlemsmasse i de yngre årskullene som bytter jobb hvert år. Så det er en ganske stor mobilitet der. Så jeg tenker jo at

Det er smart å ha noe egen sparing helt fra starten. Så har du i hvert fall kontroll på det, for hvordan karrieren din vil være de neste 40 årene, det er det veldig få som egentlig vet, i hvert fall når du er ung. Og så er jo det andre poenget, at det med å vente med å begynne å spare, det er egentlig veldig dyrt. Fordi jo lengre du venter, jo større innskudd må du ha for å få samme resultatet.

Så det kan være mye mer verdt å spare et par hundre lapper i måneden når du er 25, enn å spare et par tusen lapper i måneden når du er 50. For da mister du 25 år med rentesjenteffekt,

Og 25 år med innskudd. Og 25 år med innskudd også, men det har mye mer å si enn de rente-sjente-effektene. Og det er denne eksponensielle veksten som alle har hørt om, men som er vanskelig å visualisere og vanskelig å forstå. Vi er ikke skrudd sammen til å forstå eksponensiell vekst, så det er jo veldig mange gode eksempler på det. Det eksempelet jeg pleier å bruke, som jeg synes er veldig godt, og som jeg

hver gang jeg tenker på det, det kan ikke stemme. Warren Buffett er jo en av verdens rikeste personer. Han begynte å investere når han var 11 år, og har gjort det hele livet. Det er jo nå par og 90, tror jeg. Jeg så en statistikk på, eller spørsmål da, hvor mye av hans formue ble skapt etter han fylte 65, altså egentlig når han var i pensjonsalder. Og svaret på det spørsmålet er 99%.

Så han brukte jo da over 50 år på å få 1% av kapitalen, og han hadde bedre avkastning i første delen av karrieren sin.

Og så vil jo dette da eksplodere på slutten, ikke sant? Fordi den rentesrente-effekten begynner å virke på slutten. Så det meste parten av økningen, ikke i prosent, men i absolutte tall, kommer på slutten. Så begynn tidlig, det er det smarteste du kan gjøre da.

Hva hvis jeg driver og bytter jobb mellom offentlig og privat, og kanskje litt selvstendig næringsdrivende innimellom der? Da blir det vel et kaos? Det blir litt mer komplisert, det gjør det. Men det er jo igjen der vi må prøve å lage løsninger som aggregerer opp hvilken pensjon du får, basert på all den litt fragmenterte ansettelseshistorikken. Det som skjer når du skifter jobb, er at du får sånne...

forskjellige pensjonsbevis med kryptiske navn fripoliser eller pensjonskapitalbevis ikke sant? Og hva er forskjellen på en fripolise og en PKB? PKB, ja, riktig jeg prøver å unngå sånn samme språk her men en fripolise er et det får du hvis du har hatt en såkalt ytelsesordning det er en sånn garantert ordning hvor du får en garantert utbetaling i livsvarien når du går over pensjonen

Og pensjonskapitalbevis er litt det samme, men det er når du har en privat innskuddsordning, eller vi kaller det en egen pensjonskonto. Slutter du en jobb, eller går over fra privat til offentlig, så får du da en sånn PKB-konto.

Men alle disse forskjellige instrumentene med kryptiske navn, de vil jo samles, og så vil de suges opp i disse pensjonskalkulatorene, og når du da går inn der, så vil du se masse linjer med rare navn på disse forskjellige instrumentene, men det er ikke så viktig. Der tenker jeg, gå inn og forstå alt hva disse tingene betyr, og hva som ligger inn i disse instrumentene, er ikke så viktig. Men hva du får utbetalt ut av de, det er ikke så vanskelig å forstå, og det er viktig da.

Og for noen år siden så kom det en slags ny pensjonskonto, sånn at neste arbeidsgiver sparer videre i, eller snakker jeg helt feil nå? Nei, du tenker på egen pensjonskonto? Ja, egen pensjonskonto. Så var det som et innskuddspensjon før, og det er jo, det har kalt man det fordi det er arbeidsgiver som gjør et innskudd på vegne av deg.

Og så sa man at nå kaller vi det egen pensjonskonto, for det er det det egentlig er. Det er en konto du har, hvor i stedet for at du skyter inn penger, så er arbeidsgiver det for deg. Men det er ekte penger, og det er dine penger. Og det nye var jo også at man fikk lov til å flytte denne pensjonskontoen dit man ville. For tidligere så var du egentlig bunnet inn til arbeidsgiversordning. Så hvis din arbeidsgiver hadde store brand som pensjonsleverandør, så var det der du hadde

Nå kan du flytte de dit du vil. Hvorfor har jeg lyst til å flytte det? Det er forskjellige grunner. En grunn til å flytte, eller velge det man kaller egenpersonskonto selvvalgt, at du velger selv, det er at du slipper å flytte rundt hver gang du bytter arbeidsgiver. Sånn sett, ja. Så jeg ikke har en i forskjellige banker? Du vil alltid bare ha en, men hvis du jobber, si at du jobber i bedrift A, så har de en

ordning, og så får du en egen pensjonskonto hos DS pensjonsleverandør. For eksempel DNB. Og så bytter du jobb, da meldes du inn i den nye arbeidsgiveren din som pensjonsordning, som kanskje er en annen pensjonsleverandør. De har store begynnelser.

Da blir du tvangsflyttet over til en ny pensjonsleverandør. Og så er det litt andre fondsvalg, disse risikoprofilene ser litt annerledes ut. Du kommer til å mest sannsynlig få et annet innskudd fra arbeidsgiver som bestemmer hvor mye de vil

inn i ordningen. Og da må du liksom ta stilling til dette her litt hver gang du skifter jobb. Så det kan være en grunn til å velge leverandøren selv, at da blir du der. Da har du liksom valgt, velger du storbrann selvvalgt, så er du der. Ja, så med en gang jeg har blitt en selvvelger, så følger jeg ikke nye arbeidsgiveres... Riktig. Ja, ok. Da har du på en måte låst den faste der du selv har valgt. Ja.

En annen grunn kan jo være at du er veldig opptatt av forskjellige fondstyper, og det er en leverandør som har et eller annet litt spesielt fond du har lyst til å investere i, og det er bare de som har det, så da flytter du dit. Eller du kan være veldig opptatt av andre ting som den leverandøren har. Jeg er veldig opptatt av kostnader. Er det også forskjell fra leverandør til leverandør? Det er det, men her blir det litt komplisert da.

Fordi hvis du har en arbeidsgiver, eller hvis du har en egen personskonto hos en arbeidsgiver, så er det jo arbeidsgiveren som betaler alle kostnadene for deg. Så det er ingen gebyrer, forvaltningsunderare, er det arbeidsgiver som betaler, så du velger bare det fondet du vil, og det er ingen kostnad for deg. Men, og her kjenner jeg at jeg får litt vondt inni meg når jeg begynner å komplisere ting her, men når du da skifter jobb, så

får du noe man kaller en aktiv del og en passiv del. Den aktive delen er det den nye arbeidsgiveren betaler inn for deg, og den passive delen er det du tar med deg fra den gamle. Og den passive delen betaler du selv.

Forvaltningshonorare for. Ja, forvaltningshonorare. Sånn som ta meg som eksempel, jeg har jobbet i Storbrann veldig lenge, så Storbrann betaler hele min ordning. Jeg har bare en aktiv del, nesten bare en aktiv del, men hvis jeg nå skifter jobb i morgen, så bør jeg kanskje da være litt mer bevisst kostnader, for da betaler jeg dette selv. Det selv, ja. Jeg skjønner.

Jeg har spurt lytterne mine om de kan sende inn sine pensjonsspørsmål, og de lurte på veldig mye. Noe som gikk igjen var, hva skal jeg fokusere på da? Bør jeg betale ned boligjeld, eller spare til pensjon? Det er et dilemma mange sitter med. Har du noen tanker om det? Ja, det har jeg også noen tanker om. Jeg

synes jo det er et litt sånt, hva kaller falsk dilemma egentlig. Jeg tror det er noe som ligger litt sånn grunnleggende i oss alle, at vi tenker at vi skal betale ned gjelden vår, og så kan vi liksom bruke penger etterpå. Og så er det jo noen, det er noen type gjeld du absolutt bør betale ned. Har du forbrukslån, eller du har et dyrt topplån på boligen eller noe sånt, så betal det først. Uansett situasjonen.

Men har du et vanlig boliglån med en lang løpetid og en fornuftig rente, så vil du jo få veldig mye igjen, gitt at du har en lang tidshorisont, på å bruke dette til å investere i pensjonssparing eller aksjefond, som vil gi over tid den forventet høyere avkastning enn den renten du betaler på lånet. Og så er det jo også noen sånne skatte...

Ting som man ofte ikke tenker på, men som kan bety veldig mye. Har du et boliglån, så har du et boliglån som du betaler rente på, så får du også 22% fradrag på skatten for de rentene. Mens de pengene du plasserer i pensjonssparing, den avkastningen du får der, betaler du ingen skatt på.

Så dermed kan det være veldig lurt å bruke noen av pengene til å plassere i aksjefond med høy forventet avkastning, i stedet for å bare betale ned på lånet. Men det er klart at dette er et individuelt valg, og noen er ikke komfortabel med å gjøre det. Det viktigste er at du får sove om natten og at du ikke får masse stress på grunn av dette.

Men er du trygg på at du tåler litt svingninger, og du kan sitte stille i båten og ikke miste hodet når det blåser litt, så tenker jeg det er en veldig god idé å kombinere de to tingene. Jeg tenker ofte på det sånn at privatekonomien, og spesielt hvis du er en familie også, så tenker du i en større kontekst,

Bør man egentlig styre litt sånn som en bedrift styrer sin økonomi? Det er ingen bedrifter som sier at nå skal vi investere i noe greier, vi må betale ned all gjelden først, så kan vi begynne å investere. For de gjør hele tiden en avveining av en fornuftig risk-reward mellom investeringer og lån. Og det tenker jeg også man bør gjøre i private økonomier nå.

Og helt til å begynne med, så trenger man jo ikke å spare like mye i aksjefond som man betaler ned på huslånet. Man kan jo begynne med 200-300 kroner i måneden, for da blir man både vant til å investere, og det merker man jo ikke så mye på familieøkonomien at man må justere ned lånet for de aller fleste. Ikke sant? Absolutt. Så det tror jeg det gjelder for de aller fleste, at man har jo betydelig større avdrag på lånene enn man har i spareavtaler.

Ja, og hvis det er et par hundre kroner i måneden, så kan du kanskje sove godt selv om børsene raser også. Ja, det ble man jo kun da. Det er flere som har lurt på hva skjer når jeg dør da, med pensjonen. Og kan du gå gjennom de tre delene, altså folketryngden, det arbeidsgiveret har spart, og egensparing. Ja, så...

Det er jo to typer, veldig grått innleggende, så er det to typer pensjonsavtaler der, sånne kollektive ting, som folketrygden er et eksempel på det. Der har du egentlig bare en rettighet på en utbetaling. Hvis du dør, så går det rettigheten bort. Du får ikke noe igjen for folketrygden hvis du dør.

Det du har i private pensjonsordninger, både bedriftsbetalt og de du eventuelt sparer inn til selv, er jo dine penger. Det er dine eiendeler, og det vil jo arves av dine etterlatte. Og så er det jo offentlig tjenestepensjon, så er det jo en kollektiv ordning igjen.

Ja, så da er det ingenting igjen? Da er det ingenting igjen. Og så er det også, det må jeg også legge til at de fleste pensjonsordninger har jo også en forsikringsdel. Hva betyr det? Det betyr at for eksempel hvis du dør, eller hvis du blir ufør, eller hvis det skjer deg noe, så er det et forsikringselement som sørger for en utbetaling, typisk til din etterlatte da. Så...

Og det kan også være forskjellig fra forskjellige ordninger, men hvis jeg da dør nå, så kan de pengene jeg har enten da arves eller ikke, avhengig av om det er en kollektiv eller individuell ordning. Og så vil det være en eventuell forsikringsutbetaling til etterlattet hvis ordningen har det. Hva bør jeg gjøre om jeg jobber redusert?

For eksempel, hvis jeg jobber 80 prosent, hva bør jeg tenke på? Ja, og hvis du har...

En privat, eller en egen pensjonskonto. Det som skjer da er at du jobber til 80%, så vil jo da innbetalingen i pensjonsordningen bli redusert med 20% også. Ja, fordi arbeidsgiver sparer en prosentandel av lønnen. Ikke sant? De sparer 2, eller 5, eller 7% av lønnen din. Og får du da 20% mindre lønn, så får du også 20% mindre pensjonsutbetalinger.

Så da er det en langsiktig plan, så er det kanskje en tanke å se på hva du bør gjøre for å kompensere for det da. Og hva hvis man har noen år der man ikke jobber? Hvordan kan jeg vite hvor mye jeg bør spare for å kompensere for det tapt pensjonssparingen fra arbeidsgiver? Mhm.

Eller tenker man ikke sånn på det? Jo, men det er et godt spørsmål. Jeg tror nesten da må du litt tilbake til pensjonskalkulatorer og se. Hvis du har en veldig tydelig plan da, nå skal jeg ha to år hvor jeg ikke skal jobbe, og så skal jeg jobbe resten av karrieren, så er det jo egentlig bare å ta to års innskudd ut av miksen, og så ser du hva resultatet blir.

Ja, fordi hvis arbeidsgiver pleide å spare 2% fra meg, så vet jeg jo akkurat det tallet. Så du kunne i prinsippet satt opp en spareavtale med akkurat den summen, så ville du fått akkurat samme pensjon fra arbeidsgiver da. For det er flere som lurer på at de er hjemme i permisjon med baby-

Men er det ikke noe som også er at hvis man er i sånn omsorgs, så mister man ikke pensjonsrettighetene fra jobben? Nei, hvis du er lønnødt permisjon, så er det ingen endring. Da får du pensjonsbetalinger akkurat sånn som du var i jobb. Så det er når du går over til ulønna at vi må tenke på det. Det er en her som lurer på. Jeg er 46 år og har ikke gjort noe. Hva skal jeg gjøre nå? Hahaha.

Ja, det kommer jo an på situasjonen selvfølgelig. Det kan jo hende at denne personen har en kjempegod bedriftsbetalt ordning, som gjør at dette egentlig ikke er noe stort problem. Og det kan være helt i andre enden av skalaen. Så jeg tenker jo det første, og det blir jo litt kjedelig i samme svar hver gang her, men det første er jo å gå inn og se hva er det du egentlig har.

gå inn på min pensjon eller pensjonsleverandøren din og få opp avtalen og se hva du har og hvilken prognose du har for pensjonsutbetaling og så kan du agere på det basert på hvor god eller dårlig den prognosen ser ut og så tenker jeg jo at uansett så er det jo ikke dumt å starte sparaftalet uansett så 46 er jo ikke for sent

Her er det også en 33-åring som ønsker å pensjonere seg når hun fyller 60. Er det mulig å få utbetalt pensjon før jeg fyller 65? Nå er jeg 33. Da er det nok mest sannsynlig ikke det. Nå er vi jo litt i en endring her igjen, hvor man skal...

ha en justering på når du kan begynne å ta ut pensjon, og det vil bli sånn at jo yngre du er, jo mer må du skyve uttakstidspunktet da. Sånn det er i dag, så kan du jo starte pensjonsbetaling når du er 62. Ja. Og

Skal du gjøre det før det, så er det jo egentlig basert på din egen sparing. Ikke sant, så folketrygden får du ikke noe fra, arbeidsgiverordningene får du ikke noe fra, men din egen sparing? Den kan du alltid bruke. Bortsett fra den IPS-en da? Ja, den gjelder akkurat samme regler for som folketrygden og bedriftens pensjonssparing. Den kan du ta ut når du går av med pensjon. Men jeg var kanskje litt sånn uklar på det, men vi er jo en...

Dette er jo ikke endelig vedtatt, men man har en endring som er på vei som gjør at basert på hvilket årstall du er født, så vil du skyve pensjonsoppstart med cirka en måned per år. Ja, vi må jobbe lenger. Vi må jobbe lenger. Så jeg som er 48 nå, kan antagelig begynne å ta ut pensjon rundt 64 år.

Hvis du er 10 år eldre enn meg, så kan du starte når du er et år tidligere. Og er du 30 år, så må du enda vente litt lenger. Så derfor er det nok vanskelig for den personen å ta ut pensjonen, i hvert fall disse offentlige og bedriftsbetalte ordningene, før 65. Ja.

Hvis hun ikke da har så mye egensparing. For det er jo ganske mange år her. Hun kan jo rekke å spare seg til to, tre, fire, fem år. Absolutt. Og det er jo egentlig et litt annet tema, fordi det med å ta ut pensjon og slutte å jobbe er to forskjellige ting, egentlig. Det er jo litt den fire bevegelsen. Kan man kalle seg pensjonist hvis man ikke får pensjon fra Folketryg? Ja, det er begrepsbruken her, men

Men det er jo mange som er opptatt av å ha som mål å ha så mye penger at de ikke trenger å jobbe. Og det er jo absolutt et realiserbart mål som du kan sette deg til hvilket som helst alder egentlig. Og det blir jo litt sånn samme dynamikken da, ikke sant? Du må finne ut hvor mye penger er det jeg trenger egentlig, og hvor mye penger ønsker jeg. Hvor mye må jeg spare, og når er det jeg skal...

slutt å jobbe. Som ikke er en sånn pensjon i en sånn kontekst jeg snakker om det, men å ha økonomisk frihet og uavhengighet fra en arbeidsgiver, det er jo mulig når du er 40, hvis du er flink å spare. Så er det noen som lurer på, vi har vært litt inne på det da, men de sparer i et globalt indeksfond, men ikke i en IPS. Burde de gjøre det i tillegg? Eller i stedet for?

Hvis du sparer til pensjon, hvis det er formålet ditt, så vil jeg tenke at det er en god idé. For da får du jo disse fordelene jeg var inne på i sted, med utsatsskatt. En ting jeg heller ikke nevnte, som er litt interessant også, er at beskattningen, når du tar ut penger,

er jo forskjellig på aksjer og renter. Når du har en aksjesparekonto eller en IPS, eller en pensjonsordning, så betaler du ingen skatt fortløpende av avkastningen, men du betaler skatt når du realiserer, når du tar pengene ut. Og så er det litt forskjellige varianter på de forskjellige produktene. Men IPS har en sånn innretning at det er bare 22% skatt.

Så du betaler egentlig lavere skatt på avkastningen av aksjefond enn du gjør i andre produkter. Så IPS har egentlig ganske mange fordeler. Så er det noen begrensninger som er inne på i sted. Det er et maktspilløp. Du binder pengene frem til pensjonsalder. Det er helt umulig å få det ut igjen. Men hvis du er sikker på at det er det du ønsker, så er det et veldig bra produkt. Men du gir jo fra deg noen frihetsgrader også.

Er det også noe med at den IPS-en er personlig? Så hvis man er i et ekteskap, har spart i IPS, så er ikke den en del av boet? Riktig, det er også et viktig poeng. Den er jo ikke en del av arveoppgjør eller skilsmisseoppgjør og sånne ting. Det er dine penger. Og en annen ting også, for så vidt, det er ikke så mange det gjelder for, men den er også unntatt formueskatt. Så betaler du formueskatt, og du betaler inn i en IPS, så

faller vi ut av grunnlaget for vår muskatt. Det visste jeg ikke. En spør, hvordan kan jeg få bedre avkastning på pensjonen min? Og hvis vi tenker på de tre delene igjen, i folketrygden får vi gjort ingenting, men arbeidsgiver? Arbeidsgiver, du får jo ikke gjort noe med innskuddet, det er arbeidsgiver som styrer, men du kan jo gjøre noe med investeringsvalget.

Og da er det jo sånn at høyere risiko betyr vanligvis høyere avkastning. Så velger du en investeringsprofil med mer aksjefond, eller høyere risiko, så skal du også kunne forvente en høyere avkastning. Og med den egne sparingen så kan vi jo både justere risikoprofilen og spare mer. Ja, ja.

Og så tenker jeg også i den konteksten du er inne på, mine tidligere feil i tidligere livet. En av feilene jeg gjorde var jo ikke å begynne å spare, men den andre feilen jeg gjorde var jo at jeg var veldig kreativ med hvordan disse pengene skulle plasseres, og skiftet veldig mye. For både i bedriftens pensjonsordning og din egen sparing, så kan du jo bytte fond, ikke sant? Og tenker at...

Kina hørtes interessant ut nå, så la meg putte alle pengene der, og så neste måned får du ny det. Og hvis du holder på sånn, så har vi jo veldig mye imperi for at det går veldig dårlig. Vi har en tendens til å være etter kurven, og gjøre dumme ting, og overgjelte beslutninger, og få panikk når det går dårlig. Så det er også et viktig moment her, at en av de aller beste...

Men tiltakene du kan gjøre for å få god langsiktig avkastning, er å ikke drive og bytte masse frem og tilbake med fondsvalgene dine. Det er jo egentlig et behagelig råd. Ikke gjør så mye. Ja, ja. Nei, det er jo, aksjemarkedet er jo egentlig det eneste stedet hvor du blir belønnet for kaldet latskap. Så det er jo en fin ting å ta med seg. Det er ikke sånn at jo mer du jobber, jo mer du endrer og tviker på dette her, jo bedre blir det. Det er stort sett motsatt da.

Så er det et par spørsmål til som er litt imot FIRE-retningen da. Hvis jeg pensjonerer meg når jeg er 35, må jeg si fra til noen for å kunne kalle meg pensjonist? Eh...

Du får jo ikke tak i de pengene fra Folketrygden eller pensjonsordningen uansett. Nei, du er jo ikke pensjonist i den ordets betydning vi snakker om her. Det er kanskje ikke noe beskyttet titel? Nei, nei da. Jeg husker når jeg studerte i Trondheim på studentersamfunnet der, og da var det sånn at vi hadde to år...

tid som funksjonær hvor du jobbet der, og så ble du pensjonist etterpå. Og det betydde at du fikk da nyte alle fordelene uten å jobbe lenger. Så da husker jeg at jeg var pensjonist første gang da jeg var 1 eller 2 i 23. Det var veldig fint. Og så er det en som spør, hvis jeg pensjonerer meg mens jeg er ung, kan jeg da begynne å jobbe igjen?

Absolutt, ja. Du kan jo ikke pensjonere deg i den forstanden at du kan begynne å ta ut av folkedrygden og bedisperate pensjonsordninger når du er ung. Så jeg tror egentlig det flere snakker om her er å ikke jobbe. Og du kan alltid begynne å jobbe igjen. Men hva med eldre som gjerne vil jobbe, og så sier de at det lønner seg ikke på grunn av pensjon?

Eller er det ikke sånn lenger? Nei, sånn er det egentlig ikke lenger. Men det var sånn før? Det var sånn før. Det var jo en mye mer binær endring før at du jobbet, og så ble du pensjonist. Og så var det jo ikke noen sterke insentiver for å gjøre noe mer. Nei.

Og så ser man jo at det blir et problem i en verden med knappet på arbeidskraft, og at vi begynner å jobbe senere, vi går av med pensjontidligere, så går ikke det å trense ikke opp. Så nå er jo både de offentlige og de private tjenestepensjonsordningene innrettet sånn at du ikke taper noen ting på jobbet da. Så det betyr at når du er 62 nå, så kan du starte pensjonsutbetalinger, og du kan fortsette å jobbe, og du får begge deler.

Så da kan du jo få veldig høy inntekt, da, Calle. Det er veldig få som gjør det, for da får du jo en skatteeffekt, at du får veldig høy inntekt. Så da er det egentlig smartere å bare fortsette å jobbe og la de pengene, pensjonsmidlene, fortsette i avkastning. Ja, men hvorfor er det sånn? For det var neste spørsmål her, faktisk. Hvorfor kan man jobbe fullt og ta ut pensjon samtidig?

Det er fordi vi ønsker at folk skal ha insentiv til å jobbe lenger. Pensionsordningene er jo laget for at folk skal ha et sikkerhetsnett når de blir gamle, for gamle til å jobbe eller ikke ønsker å jobbe lenger. Men det er jo ikke sånn at vi ønsker at folk skal jobbe, og da ønsker vi også å gi den muligheten og gi et økonomisk insentiv til at man kan jobbe lengre.

For det er en annen her som spør, hvordan kan jeg sjekke om det lønner seg å gå av ved 62, 65 eller 67? Ja, det blir jo igjen disse pensjonskalkulatorne, men det vil jo lønne seg, sånn rent økonomisk, så vil det jo alltid lønne seg å jobbe lenger. Du vil jo få mer penger på den måten, både fordi du får lønn lengre, og fordi pensjonskapitalene vil fortsette å vokse.

Ja, og ikke bare fordi jeg begynner å ta ut av den, men fordi det fortsatt spyttes inn i årentet. Ja, begge de to tingene. Du fortsetter med innskuddene, det kan holde på helt til du er 75, og når du da ikke tar penger ut av det, så vil jo den avkastningen bli enda høyere. Så det vil alltid lønne seg å, sånn rent økonomisk, å jobbe lenger, men det er klart det er et verdivalg man gjør da.

Man vet jo ikke hvor mange år man lever, og kanskje ikke hvor mange år man lever og er frisk, og kan gjøre og realisere de drømmene man har planlagt, så det er klart at de tingene må det jo være i oppmåte. Er det sant at tjenestepensjon blir utbetalt i ti år, og etter det er det kun folketrygd?

Ja, med noen modifikasjoner. Du kan velge hvor lang utbetalingsperiode du vil ha. Tidligere så var det sånn, i hvert fall vi, så hadde vi ti år som kallet default-valg. Nå har vi endret det til 15, for vi ser at det er mer... Ja, folk er pensjonister lengre. Ja, men det kan du endre selv. Du kan ikke ta kortere enn ti år, men du kan ta lengre tid. Men det du gjør da er jo bare å smøre de utbetalingene ut over lengre tid.

Men det er helt riktig at den tjenestepensjonsordningen, som vi vel var inne på litt i sted også, den tar slutt. Og det er fordi de pengene tar slutt. Fordi en innskuddsordning eller en egen pensjonskonto i privat sektor

Det er akkurat som en vanlig spareavtale. Eneste forskjellen er at det er arbeidsgiver som skyter inn pengene for deg, og så får de en avkastning, og så begynner du å ta ut de pengene, og til slutt er det ikke mer penger igjen. Og det du sitter igjen med da, er jo folketrygden. Den går aldri bort da. Men det betyr jo at du får en sånn typisk...

karakteristikk på pensjonsutbetalingene, hvor du går av med pensjon, og så har du da 10 eller 15 år, eller hvor mange år du ønsker å spre den utbetalingen utover, som er ganske høy, og så vil det falle ned og bli mye lavere etter det. Men kan jeg gjøre det sånn at jeg da, når jeg pensjonerer meg, så har jeg da folketrygden og jobben sin pensjon, og venter med å begynne å ta ut av den egne sparingen, og så når jeg ikke får noe fra jobbgreia, så kan jeg bruke mine egne

Skjønte du hva jeg mente? Ja, jeg skjønte hva du mente. At du kan på en måte bruke den egne sparingen i siste delen av perioden. Ja, hvis ikke så blir det sånn at jeg lever livets glade dager de første ti årene, og så plutselig er det slutt på både de private midlene og de som arbeidsgiver har spart samtidig. Ja, så det er mye man kan detaljeplanlegge rundt det. Og så er det jo litt sånn at du...

Du må jo også tenke på når du får mest verdi ut av de pengene. Så jeg synes jo det er en god tanke egentlig at du bruker de første 15 årene av pensjonstilværelsen til å få de største utbetalingene. For det er jo mye mer sannsynlig at du vil ha...

et høyere forbruk, tenker jeg, reiser mer sikkert enn den siste delen. Ikke sant, frisk nok til å dra på krus. Ikke sant, hvis du går av med en person som 65 da, og du har 15 års utbetalinger, du er jo 80 da, når du sitter igjen bare i folketrygden, så det er jo kjempefint hvis du er oppegående og har mye aktivitet og et høyt forbruk da også, men for de aller fleste så er kanskje folketrygden nok da. Ja, ikke sant, det er alt her naturlig.

Nå har vi vært gjennom mye, og noen sitter kloke, og noen sitter forvirra. Kan du oppsummere hva er det viktigste å tenke på eller gjøre med pensjonen sin nå? Ja, jeg tenker hvis jeg prøver å oppsummere de tre punktene, så er det finne ut hva du trenger, skaffe deg oversikt over hva du har, og starte sparing.

Ja. Og der har vi vært innom disse pensjonskalkulatoren og sånne ting mange ganger. Så i storbrann har vi en løsning som heter SmartPensjon. Der får du dekket alle disse tre behovene. Da kan du logge deg inn der, og så vil du få oversikt over avtalen dine. Du vil se prognoser for hvordan utbetalingen vil være, og da kan du ta stilling til om dette er

det nivået du ønsker deg. Og der ligger også folketrygden inne? Der ligger folketrygden, der ligger de bedriftsbetalte pensjonsordningene, og der ligger de private pensjonsavtalen du legger inn også. Og hvis du da ser at du har et gap, så kan du direkte starte sparing for å dekke det gapet. Ok, og det heter smart sparing? Smart pensjon. Smart pensjon. Der legger jeg en link til det i episodebeskrivelsen. Takk for besøket.