Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Både menn og damer, i dag er det jo kvinnedagen. Så hva passer vel bedre enn å snakke om økonomisk likestilling i denne podcasten i dag? Jeg har vært inne på Statistisk sentralbyrå og sett, og det er ikke mye nytt. Dette er ting vi vet. Flere menn jobber enn kvinner.
Menn tjener mer enn kvinner. Menn jobber sjeldnere deltid enn kvinner, selv om det nå øker i småbarnsfamilier at flere småbarnsfedre jobber deltid. Men de fleste ledere er menn, spesielt på toppledernivå. Der er forskjellen stor. Vi vet jo også at det er menn som eier mest, blant annet på børsen.
Det mangler kvinner i styrer, som toppledere, som gründere. Skal vi gjøre noe med det? Jeg har alltid vært glad for å være jente. Og i løpet av min oppvekst, eller utdanning, eller arbeidsdriv, jeg har aldri opplevd noen ulemper på grunn av at jeg er dame. Og det skjønner jeg jo at jeg kan takke damer i generasjonene før meg for.
For det har aldri vært noen spørsmål om at jeg kan ta utdannelse, at jeg kan jobbe, at jeg kan gjøre hva jeg vil, både da jeg var single og nå som jeg er gift. Og at jeg kan gifte meg, ikke på grunn av økonomi, men fordi jeg vil gifte meg. Som sagt, jeg skjønner at jeg har mange å takke for at mitt liv som kvinne, jeg føler meg ikke begrenset på noen måte av å være kvinne.
Når det gjelder økonomisk likestilling, så er det jo flere arener for det. Vi kan tenke på politiske initiativ, solidaritet, det som er en selvfølge for oss her i Norge, sånn som det jeg snakket om at jeg kan ta utdannelse, det er ikke en selvfølge i andre deler av verden. Vi kan også tenke på økonomisk likestilling på jobben.
Der kanskje du kan ta litt ansvar, enten du er leder eller du er ansatt. Kanskje spesielt i privat sektor der det forhandles individuelt om lønn. Hvordan ser det ut blant deg og dine kollegaer? For det handler ikke, altså den lønnsforskjellen handler ikke bare om at menn er så mye flinkere til å forhandle enn kvinner. Det skal vi snakke om faktisk i en episode så snart det blir lønn.
Litt enklere å ha gjester i studio, for da skal jeg ha to gjester og snakke om det. Men jeg vil begynne i dag der jeg som regel begynner med økonomiske temaer, og det er hjemme. Hvordan ser den økonomiske likestillingen ut hjemme? Og er det sånn at hvis vi klarer å oppnå en økonomisk likestilling hjemme,
så er vi kanskje mer bevisst på det på jobb også, kanskje? At vi legger merke til ting som vi synes er litt off. Eller vi ser hvilke politiske initiativ vi er enige i, og hvilke vi er uenige i. For eksempel om det er riktig sånn som reglene for barselspermisjonen er nå, den tredelingen, eller hva med kvotering av kvinner inn i styrer, eller kjønnskvotering. Synes vi det er gode ideer. Men først hjemme.
Hos meg i min familie, jeg kjenner meg veldig økonomisk likestilt her hjemme. Selv om vi faktisk har ganske, på noen ting da, så har vi ganske gammeldagse kjønnsroller. For eksempel at jeg gjør mer inne, og han gjør mer ute. Og selv der vi gjør kanskje like mye, så er det litt sånn, jeg føler meg ansvarlig for klesvask og mye av det der, mens han har for eksempel 100% ansvar for bil.
Men samtidig så føler vi oss likestilte, fordi likestilling for oss handler ikke om at begge gjør alt, og vi deler alt på 50-50. Det er ganske deilig å kunne fordele ansvar for ting, selv om vi da ofte handler i typiske kjønnsrollemønstre. Og når det gjelder økonomi, for mange så er det jo en typisk manneting. Og derfor tilfaller oppgaver med huslån, nettbank og alt sånt pengegreier,
Det kan fort havne i fange på mannen, hvis man blir et par eller når man får felles økonomi. Og det er jo ikke fordi mannen er smart nok til å ta det ansvaret, eller at han nødvendigvis er flinkest på det en gang. Jeg tror heller ikke det handler om at dette er noe damer ikke har muligheten til å mestre. Det vet jeg at det ikke handler om. Det bare ble sånn, sier de av dere jeg har snakket med om dette her.
Så samme er med det man kaller for kvinnefella. Det må vi jo snakke litt om. Det passer jo på kvinnedagen å passe seg for den kvinnefella. Egentlig er det flere kvinnefeller.
Typiske kvinnefella er at man i et parforhold ender opp med at man kjøper hus og andre verdier, kone eller enda verre samboer, kjøper puter og mat, klær til barn, andre sånn forbruksvarer.
Og det er jo ikke alltid at det er mannen som er mannen og kvinnen som havner i kvinnefella, men det er jo en statistikk som er i den favøren at det er kvinner som typisk havner i denne kvinnefella. Og mange av dere er der. Eller dere er cirka der. Og det er jo ikke fordi dere menn er ute etter å lure dame deres,
Og damer, dere er ikke noe offer. Og dere er heller ikke dumme som ikke har gjort noe annerledes. I de tilfellene jeg vet om, så var altså utgangspunktet at det bare ble sånn. Og jeg tenker at hovedgrunnen til det er at de fleste kvinner bor sammen med en mann som er i alle fall to år eldre. Akkurat nok eldre til å ha jobbet litt mer, spart litt mer, kanskje kjøpt seg en bolig.
Og er dere enda eldre når dere treffes, så har dere kanskje vært deres bolig, men da er hans kanskje størst. Jeg tror ikke det er sånn at de av dere som ble sammen på videregående, flyttet hjemme fra sammen, startet i arbeidslivet samtidig, at dere avtalte at mannen kjøper bolig som vil vokse i verdi, dama kjøper sofaen, eller andre ting som i de aller fleste tilfeller taper seg i verdi.
Jeg tror det bare skjer. Og at fordelen med at dette ikke er så bevisst at det har blitt sånn, det betyr jo at det går an å rette opp i det nå. Det høres jo veldig enkelt ut når sånne eksperter sier at da man må kjøpe seg inn, det er en no-brainer. Det gjelder så klart mannen også, om det er andre veien, det er jo ikke helt uvanlig det.
Men siden vi nå snakker om kvinnefella, og det er kvinnedagen, og som sagt, statistikken er den veien, så kommer det til å bli litt generaliserende, denne podcasten, at det er den ene veien. Men du vet jo selv hvordan ting ser ut i ditt konkrete tilfelle. Er du single, så er det ikke så mye å få gjort på hjemmebane med økonomisk likestilling. Men prøv å ta litt ansvar i vennjengen, for eksempel. Hvis dere er på restaurant,
Legg merke til de vennene dine som er par. Er det hun eller han som drar kortet? Eller har de et felles kort? Kanskje du kan spørre, har dere felles kort? Eller hvordan gjør dere det? Hvordan fordeler dere det med mat? Bare sånn av interesse. For et av mine mål med pengesnakk og pengesnakk podcast og alt jeg formidler til dere, det er at vi på alle arenaer, at vi skal snakke mer om penger. Og bare det å få den praten i gang, at penger...
Ikke er det et tabu tema, det vil også hjelpe på veien mot økonomisk likestilling. Da kan det også være lettere for, hvis det er noen i vennigjengen som lurer på om det blir helt rettferdig, sånn som det er hjemme hos henne, så er det enklere å snakke med andre om det, hvis penger er et tema dere har vært inne på før. Og samme som på jobb, eller alle sammenhenger. Finner du en mulighet til å spørre om lønnsnivå, eller hva andre har gjort for å kunne forhandle seg bedre lønn, har de noe smart å dele.
Mange synes jo dette er skikkelig tabu, og andre, sånn som meg, skjønner ikke hvorfor det skal være tabu. Jeg og mannen min gikk en tur for noen uker siden, og da møtte vi noen som hadde solgt en gård. Dette var perifere bekjente, og de sa de hadde først solgt en del av jordet, og så hadde de solgt huset.
Eller omvendt, men det var i hvert fall solgt i to deler. Og jeg er jo ikke alltid så interessert i summer på ting, men det er jo Tom, mannen min, så han spurte «hva får man for noe sånt? Fikk dere mest for jorda eller fikk dere mest for gården?» Det går an å spørre sånne spørsmål på en måte som gjør det litt opp til den som blir spurt om de har lyst til å snakke om temaer eller ikke.
Og jeg synes jo alltid det er interessant. Man lærer nesten alltid noe, eller får noe å tenke på, hvis man har pengesamtaler med andre. Og i dette tilfellet så var det, hun kona sa at noen av de millionene de hadde tjent på å selge gården og jorda og sånn, de skulle hun overføre til sønnen sin. Og så fortalte hun meg at i nettbanken så går det ikke an å overføre mer enn en million om gangen. Det er grensa. Så skal du overføre mer, så må du gjøre det i flere om gangen.
Det var nytt for meg. Jeg har aldri prøvd å overføre mer enn en million. Men så sa de noe annet som jeg også har tenkt på flere ganger etter vi møtte dem. Og det var det at hun kona, hun sa at hun overførte disse millionene i nettbanken. Og så skulle mannen på butikken, og så sier hun «Husk lotton da!» Altså, med så mange nye millioner at de kan overføre til neste generasjon allerede og fortsatt ha nok selv.
Hva spiller man lotto for? Dette er liksom jeg lurer opp riktig mye for. Er det den følelsen av å vinne viktigere enn de pengene? For disse folka her trenger jo med alle sannsynlighet ikke mer penger i sitt liv. Kan man bli glad for liksom å vinne 30 000 eller 300 000 hvis man nettopp har solgt eiendom på liksom 30 millioner eller 15 millioner eller noen sånne store summer? Er det sånn at hvis man først har mye så vil man ha enda mer? Altid?
Eller er man sånn rutinemenneske? At det ville vært så rart å ikke gjøre det man alltid har gjort? Tippekupongen har alltid vært levert, sånn skal det være. Jeg vil være med når lottotrekningen går. Jeg vet ikke. Men jeg synes det var interessant å høre om det. Jeg har tenkt på det flere ganger. Husk lotto midt i alle de millionene overføringene. De har i hvert fall råd til å spille lotto. Men hvorfor gjør de det? Økonomisk likestilling.
Bare ved å prate om penger med hvem som helst. Så det, tenker jeg, er faktisk et skritt mot økonomisk likstilling, mindre tabubelagt tema penger, og en større åpning for at kvinner også skal ta sin del av ansvaret. Men om du nå sitter der i denne kvinnefella, eller at du tenker at, hvis du er mann og tenker at jeg bor sammen med noen som har havnet i kvinnefella,
Hva kan vi gjøre? Det starter jo også med å snakke sammen. Hvis du har en partner, tenk høyt sammen. Er det økonomisk likestilling hjemme hos dere? I dag på kvinnedagen er det en kjempefin dag å starte den praten. For hva kan dere gjøre for å bli mer likestilte? Fra og med i dag. Hvis dere er sambore, så er jo samborkontrakt noe å se på. Det er ikke så vanskelig som man skulle tro.
Og jo tidligere i forholdet man gjør sånne ting, jo enklere. Fordi da husker man jo alt, og det er ikke sånn masse historikk, både følelsesmessig og praktisk pengemessig. Min første samboer, han eide TV-en. Så da det forholdet ble slutt, så måtte jeg da velge mellom å skru ned TV-en, eller å betale han det TV-en kostet.
Og det visste vi jo begge hva den kostet et år tidligere. Men jo mer tid som går, og jo mer felles og delt ting blir, og man ikke husker hverken hvem som kjøpte, hva det kostet, da blir det jo mye vanskeligere å ordne opp ved et brudd, eller hvis den ene dør.
Jeg har en episode her i podcasten som heter Arverett og just snakk. Og der har jeg med meg en ekte advokat, Derja Inse Dørsund. Hun forklarer mye om det her med samboravtale og testamentet, så den anbefaler jeg deg å høre på. Og når det gjelder selve boligen, hvordan kan man gjøre det? For det er jo klassisk at mannen eier boligen og kvinnen flytter inn. Ja, så nå skal jeg lese opp en kommentar fra et online-forum.
Kvinnefella, det er når kvinner flytter inn i en manns sin bolig, bor billig til langt under halvparten av markedsleia, men likevel ikke har disiplin nok til å spare på egenhånd. Der var det en som var litt tøff i trynet, dere kan jo gjette selv om det var en kvinne eller en mann. Jeg tror på ingen måte at det handler om disiplin. Jeg tror det handler om, igjen, at det bare ble så. For et alternativ er jo å spare.
Hvis det er sånn at mannen er i bolig og har den investeringen, kvinnen har ikke... Det er jo den investeringen også som... Mannens investering i boligmarkedet har jo gitt han mer og mer egenkapital. Og om boligmarkedet fortsetter å vokse, så vil jo det fortsette å gi han mer og mer egenkapital. Og det er jo ikke noe hun får spart opp like enkelt ved siden av.
Og jeg tenker som både praktisk og motivasjonsmessig så er det mye enklere å få en regning, eller at lånet på huset er en regning som forfaller hver måned. Mens hun, kvinnefelle kvinnen da, hun må jo finne ut hvordan skal hun investere? Når skal hun investere? Hvor mye skal hun investere? Hvordan skal hun få brukt sine penger på en måte som er smartere enn å bare kjøpe forbruksting som blir borte?
For det er jo supersmart om hun også gjør noe smart med sine penger. Og et veldig fint alternativ er jo å kjøpe seg inn i boligen. Men kan hun kreve det? Jeg mener nei. Hvis de to er samboere, og hun har flyttet inn, hun vil kjøpe seg inn, det kan hun ikke kreve. Og på andre siden, kan han kreve at hun kjøper seg inn? Nei.
Jeg mener nei. Men jeg mener også at hvis de her to skal ha et sjans som par, så bør de jo finne på noe lurt sammen. Enten det blir å kjøpe seg inn eller ikke. Fordi fra hans side, hvis han nå eier 100% av boligen, og fremover skal eie 80% eller 60% eller 50% hvis det deler det likt, så blir jo den investeringen hans i boligmarkedet mindre. Kanskje blir han jo gjeldsfri hvis hun betaler han for halve boligen plutselig.
Så da må han finne på noe annet smart med pengene. For eksempel i aksjemarkedet. Hvis ikke disse her to skal da kjøpe seg noe dyrere sammen. Og for hennes del, noen har jo da bodd gratis i noen år. Noen har brukt penger på felleskostnader, som mat og så videre. Mens andre par setter jo opp en husleie. Og det typiske man tar utgangspunkt i er det han betaler i renter på huslånet, deles på to.
Og så etter man har trukket fra rentefradrag også. Og så er det hvor mye han betaler i kommunale avgifter, husleie til boreslag, eller om det er sammeie som har et fellesutgift. Og den retningslinja synes jeg også er fin som en retningslinje.
Avdrag på boliglånet, det er jo sparing. Hans sparing. Så hun som da skal betale leie, trenger jo ikke å betale for at han skal betale ned på lånet sitt, den sparingen. Men samtidig, hvis den man flytter inn hos har jobbet veldig med det boliglånet og har betalt ned masse på lån, så er det jo færre renter å spleise på. Og verdien av å bo der for den som leier, den er jo lik.
Så jeg tenker også at man kan se litt på hvordan det beløpet ender opp etter det regnstykket, altså halvparten av strøm, internett, kommunale avgifter, eventuelle fellesutgifter i samme eie, og halvparten av rente. Er det langt under det som man ville betalt på det frie markedet, eller hvis man skulle hatt et rom hos noen, eller er det langt over det?
Da jeg hadde min første samboer, eller leibor, da hadde vi jo i utgangspunktet tenkt til å leie noe sammen. Så da hadde vi satt en pris, nå er jo dette lengst igjen, men la oss si det var 6000 kroner. Når jeg da kjøpte leilighet, og det ble sånn at han ble leier hos meg, så satt vi husleier til 3000 kroner for han. Uten å lage noe regnestykke på mitt lån, og så videre.
Så snakk sammen om hva som blir rettferdig akkurat i deres tilfelle, og ta en ordentlig prat om du skal inn i noe sånt nå. Sikre den økonomiske likestillingen. Både om hvordan det skal gjøres nå, det neste året, og husk på at det som føles rettferdig for deg, det kan føles litt kjipt for den andre, og omvendt. Rettferdighet er jo en følelse. Det er ikke noe fasit på mange av disse tingene her.
Så ta en ordentlig prat, en god prat. Ikke ta og slenge ut noen kommentarer, eller ta den praten når dere er sultne, eller står midt oppe i flyttinga. For dere kan også, eller bør også, ta en prat om hva som skal skje på lang sikt. Er det planen at her skal vi bo resten av livet, så er det kanskje annerledes enn at her skal vi bo til vi er ferdig å studere, eller her skal vi bo til vi har råd til å kjøpe noe større. Det er jo en fremtid her.
En løsning jeg hørte at noen hadde, som jeg synes var, nå vet jeg ikke alle detaljer, men det hørtes genialt ut. Og der var det sånn at hun leide hos ham, til markedspris tror jeg. Og så ble de enige om at hvis de fortsatt var sammen etter en viss tid, så skulle de regne at de pengene hun hadde leid hos ham for, da ble gjort om til penger hun hadde kjøpt seg en del av boligen for. Minus renter og sånn da, eller så hadde det blitt en veldig god deal for den som flyttet inn.
Så det er jo veldig mange måter å gjøre det på. Og som sagt, ingen fasit, men sørg for å finne en ordning som passer for dere, og som føles riktig og blir rettferdig på sikt. For jo lenger tid det går med en sånn skjevdeling, eller at en er i kvinnefella, jo verre blir det. Altså jo større blir ulikhetene i økonomien, og hvordan kan man etter hvert kjøpe seg inn hvis alle pengene brukes utenfor,
På forbruk for hennes del, og alle pengene brukes på boligen for hans del. Han opparbeider seg i en større og større formue, mens hun kommer lenger og lenger unna muligheten å kjøpe seg. Og så er det den daglige økonomien. Hvem er nettbanksjefen? Er det noen felles kontor som det skal holdes styr på? Tenker dere at det jevner seg ut på sikt? Det er ikke sikkert det gjør det.
Det er ganske deilig å ha et fast beløp som spyttes inn på felleskontoen fra begge. Her er det også flere varianter. Begge slenger inn 3000 kroner hver, og det er kun til mat. Eller begge slenger inn 5000 kroner hver, og det kan også kjøpes bensin, gaver, ting til barna, eller litt sånn andre. Altså beløpene, for det første må dere finne frem til selv, og også hva det skal brukes til.
Det er jo ganske store variasjoner her, både med familiestøvelse og hvilke vaner man har og sånn. Vi har jo sånn at vi har et kreditkort til felles utgifter, og det deler vi 50-50 på når regningen kommer. Eller helt nøyaktig, jeg betaler regningen, Tom betaler barnehaget og en del andre ting, og så betaler jeg forsikring fra min konto. Så vi har et oppgjør to ganger i året, hvor vi ser hvem som skylder hvem.
Og vi er jo gift med felleseie, så dette er ikke noe vi trenger å gjøre. Men vi synes det føles rettferdig og fint for oss, så da gjør vi det sånn. Da slipper jeg å tenke på at når jeg investerer, om det gikk utover tom på en måte, eller jeg gjør det jeg vil med det jeg får inn.
Og så lenge vi to har vært sammen, så har vi tjent ganske det samme. Så derfor er det så naturlig for oss å ha en 50-50 deling av det som er felles. Men, det er også flere måter å fordele utgiftene på, på en måte som ikke er tilfeldig. Og med tilfeldig så mener jeg at man handler inn med hvert sitt kort, og det er kanskje underforstått at den som tjener mest skal betale mest, men man vet ikke hvor mye mer. Sånn at,
For eksempel, hvordan blir det da om den som tjener minst kjøper seg en ny alpinski, mens den som tjener mest ikke har nok penger på sin konto til å gjøre det samme? Fordi den har betalt så mye til fellesting. Da er det jo fint om dere heller har bestemt en brøk på forhånd. For eksempel, vi trenger 10 000 kroner til fellesting i måneden,
Jeg betaler 6000, og du 4000. Eller man betaler begge inn det man tjener over en viss sum, for eksempel 15 000 kroner. Begge har eksakt like mye lommepenger, la oss kalle det det, og så er resten felles. Det med lønnsforskjeller, da er vi jo inne på neste kvinnefelle.
La oss kalle det at kvinner eier ikke noe i boligen, det er kvinnefelle 1, og så blir kvinnefelle 2 at hun jobber redusert, eller ikke jobber i det hele tatt en periode. Så skal vi komme til kvinnefelle 3 til slutt, og det er at hun ikke sparer på en smart måte. Hvis vi tenker overordnet på likestilling, lønn, arbeidslivet, kanskje hjemme også,
så er det utrolig dumt å jobbe frivillig deltid, eller stå helt uten arbeid en tid. Du taper pensjonspoeng. Du taper kanskje muligheter på jobb i karrieren din. Noen som har vært utenfor jobb og kommer tilbake, de føler at de har veldig mye å bevise, og de blir kanskje helt utslitt av det. De føler også at de ikke har noe å komme med i en lønnsforhandling.
Selv om det å bli småbarnsmor, da lærer du litt om produktivitet. Å klare å jonglere så mange oppgaver, rekke alt til tiden og til og med få det til å se lett ut. Det er jo ting som burde være veldig mye verdt for en arbeidsgiver. Så er det jo også sånn at når mamma jobber mindre, legger hun til rette for at pappa kan jobbe mer. Og da rykker han jo enda mer fra arbeidsgiveren.
Karrieremessig, lønnsmessig. Så du taper på det. Likestillingsmessig og økonomisk, blant annet med tanke på pensjon. Men, kanskje dette er en brandfakkel, eller kanskje du synes det var mer tropiserende det jeg nettopp sa, men lever du ditt liv for å sikre likestillingen i arbeidslivet? Eller for å få utnyttet inntjeningspotensialet ditt best mulig?
Er det liksom din plikt som kvinne å jobbe det du kan for at de generasjonene som kommer etter skal kunne si at damer jobber like mye som menn? Eller lever du ditt liv for at du skal ha det best mulig? Og om de løsningene din familie finner er
det som er ønsket, likestillingsmessig. En perfekt fordeling av fødselspermisjonene, ingen ekstra permisjon, hvertfall ikke på damer, ikke noe frivillig deltid. Eller er det tilfeldigvis en litt mer tradisjonell familiegreie som skjer? Mor tar mest permisjonen,
Så lenge dere trenger, får amming og så videre. Far tar sin tredjedel, men ikke noe mer. Mor tar det som eventuelt er ekstra, frem til barnehagestart. Kanskje er det det som lønner seg økonomisk der og da, fordi far tjener mest, og om han er hjemme, så taper dere jo på det. Skal du tenke på at du hindrer likestilling, om du er hjemme med barn? Jeg har ikke noen fasit her, men tenker at det er noe å tenke på. Altså at
Hva du gjør i ditt liv, skal du tenke på hva som er best for deg og dere? Eller skal du tenke større? Hva hvis du er hjemme så lenge at barna dine begynner i barnehage? Hva om du får tid til å tenke og plutselig har laget din egen bedrift? En ny kvinnelig gründer. Akkurat det regjeringen ønsker seg. Tid til å sitte i styret for det også.
Eller om det går til en fast jobb etter et par år hjemme, og siden dette var noe dere ble enige om, at du skulle være et par år hjemme med barn. Parer var enige, og da bør man jo se på en slags kompensasjonsordning når det gjelder pensjon for eksempel. Han setter inn penger på hennes IPS for eksempel, det er jo en individuell pensjonssparing, og den vil også tilhøre henne selv om de er gift og om de skal gå fra hverandre i fremtiden.
Ja, du har mistet litt lønn, men hvis dette var noe dere var enige om, så fordeler dere jo også pengene, tenker jeg da. Men kanskje du har hatt det bra. Kanskje har du følt på at tidsklemmer er ikke noe tidsklemme hvis man jobber 80%. Eller at det er enklere å leve for mindre penger når man ikke har full jobb. Og ikke minst at tiden med barn ikke kan måles i kroner.
Du har rett og slett tatt et informert valg, og har det bra med det. Kvinnefelle tre, som jeg valgte å kalle det, det er at når vi damer skal spare, så er vi gjerne flinke til det. Vi er superflinke til å spare inn på ting. Det vi ikke er så flinke på, nå snakker jeg jo generelt igjen, det er jo så klart massevis av unntak også, det vi ikke er så flinke på er å plassere penger.
Så en ting du kan gjøre for den økonomiske likestillingen, det er faktisk å putte sparepengene dine noe annet sted enn på en sparekonto til 0% rente. Og det er flere ting som er kult med det. For det første så viser undersøkelser at når damer først investerer, så gjør de det gjerne bedre enn menn. Og som sagt, du gjør noe godt for den økonomiske likestillingen nå. Og for det tredje,
Du er med på verdiskapning, du får kvinnelig kapital ut på børs. Det var kanskje det samme som å sikre den økonomiske likestillingen. Det tredje da, du kommer til å få godt betalt hvis du velger å la pengene jobbe for deg i stedet for å bare la de stå og vente på deg. Nå er det jo sånn at når man ser bakover på børsen, så har det alltid lønt seg på sikt. Og så her snakker jeg om investering, ikke spekulering.
Kjøper du aksjer i dag og selger dem neste fredag, det kan ha gått bra, det kan ha gått dårlig. Kjøper du, altså investerer du bredt massevis av selskaper i et fond for eksempel, har dem i flere år, så begynner det å mangle på eksempler at det ikke lønner seg å være investert på børsen.
Samtidig, alt vi vet om børsen er jo ting som har skjedd. Hva som skjer fremover vet vi ikke, men så lang historikk og at det alltid lønner seg så lenge man har en god horisont, det kan du lese masse om på internett. Jeg har også flere podcastepisoder som gir deg litt mer info om det å bli en investor.
Blant annet episode 28, der har jeg Beate Engelsjøen som gjest, og hun forklarer på en fin måte hvordan man går glipp av å ikke være investert. Jeg tenker det er nok for i dag, hvis jeg skal oppsummere det. Gjør deg opp noen tanker om du er økonomisk likestilt. Er det økonomisk likestilling hjemme hos deg? Og hvis ikke, hva kan du gjøre?
Stå som eier på boligen hvis det er mulig. Eller invester mer. Du kan investere selv i noe helt annet hvis det ikke er noe alternativ å kjøpe seg inn. Men ta informerte valg og tenk på pensjon hvis du i noen år står utenfor arbeidslivet. Og husk på at penger og økonomi det er ikke noe mannesak. Det er nesten så jeg synes litt synd på dere menn, fordi
Men dere skal liksom kunne dette her, dere. Og så får dere gjerne ansvaret. Men hvem har liksom lært dere alt dere trenger å vite om penger og økonomi? Det finnes jo ikke noen egne mannekurs som damer ikke får lov å være med på. Og når det er lagt opp til at dette er ting du skal vite, så er det ikke så enkelt å spørre.
For det er jo ting du burde ha visst. Så er det sånn, jeg elsker jo dumme spørsmål. Såkalte dumme spørsmål. Ingen spørsmål er jo dumme. Men vet dere hvem som tør å stille dumme spørsmål? Det er jo damer. Og kanskje har jo det med en uheldig historik å gjøre, men det er ikke forventet at alle damer skal kunne alt det her fra før. Så derfor er det lettere for damer å aktivt søke informasjon.
Sånn føler jeg det. Så menn, en oppfordring til dere menn kan vi slutte med på kvinnedagen i dag. Still et spørsmål om noe med penger eller økonomi til en dame i dag. Ikke sånn for å se om hun kan svare, men fordi du oppriktig vil lære av henne, og du tør å vise at du ikke kan alt. Er det en fin oppgave? Uansett, ha en fin dag!
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrecos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreco har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreco.no. Ja, det er alt. Lyreco.