‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

6/10/2024

219: Økonomiske ungdommer med månedspenger

I denne episoden av Pengesnakk snakker Lise Vermelie med Siv Bjørkås, som er mamma til to tenåringer, lærer og forfatter. De diskuterer hvordan man kan lære barn om penger og økonomisk oppdragelse. De reflekterer over ulike tilnærminger til ukelønn og månedspenger, og fordelene og ulempene med å knytte pengene til oppgaver. De er enige om at det er viktig å gi barna et budsjett og la dem lære av sine egne feil, og at det er bedre å fokusere på relasjoner og mestringsfølelse enn å bruke penger som en motivator for å gjøre oppgaver hjemme.

02:14

En mor deler bekymring om datterens interesse for orientering, mens gjest diskuterer overgang fra høy til lav lønn i læreryrket.

06:08

"Fra sur kjeftemamma til å hjelpe andre mødre gjennom Barnepraten og boken 'Mamma uten mas'."

11:22

En forståelsesfull samtale om økonomisk oppdragelse og viktigheten av å lære barn om penger, med perspektiver fra barndommen til ungdomstiden.

16:20

To ulike tilnærminger til ukelønn versus månedspenger diskuteres, med fokus på økonomisk oppdragelse og familieøkonomi.

23:00

Barn lærer økonomiske verdier gjennom faste regler, sparemetoder og ansvarsfordeling for egenøkonomi fra en tidlig alder.

Transkript

Nevnt i episoden

HelloFresh

En matkasse-tjeneste som sponser episoden

FRESHPENGE

Rabattkoden for HelloFresh

BEI

Lise Vermelie nevner sin utdannelse fra BEI som en viktig investering

Kjemperådet

En podcast som Lise Vermelie nevner

Telenor

Lise Vermelie nevner Telenor som et mobilabonnement

Maps

Lise Vermelie anbefaler Maps-appen for å finne veien

Pengesnakk

Lise Vermelie er vert for Pengesnakk podcast

Siv Bjørkås

Gjester Lise Vermelie i Pengesnakk podcast

Sandnes

Siv Bjørkås bor i Sandnes

Stavanger

Siv Bjørkås bor utenfor Stavanger

Ariel

Siv Bjørkås er gift med Ariel

Trondheim

Siv Bjørkås og Ariel traff hverandre i Trondheim

Barnepraten

Siv Bjørkås sitt selskap

Mamma uten mas

Siv Bjørkås sin bok

Valer

Siv Bjørkås nevner Valer som et sted hun bodde

Skjæralden

Siv Bjørkås nevner Skjæralden som et sted hun bodde

Skjærolden

Siv Bjørkås nevner Skjærolden som et sted hun solgte blomsterbuketter

Nike

Siv Bjørkås sin datter

Storm

Siv Bjørkås sin sønn

McDonald's

En restaurantkjede hvor noen av Siv Bjørkås barn sine venner jobber

Lene Drange

En gjest i episode 214 av Pengesnakk

Monopol

Et brettspill Siv Bjørkås nevner

Adam

Siv Bjørkås sin sønn

Emrik

Siv Bjørkås sin sønn

Luksusfella

Et TV-program Siv Bjørkås nevner

Deltakere

Host

Lise Vermelie

Guest

Siv Bjørkås

Sponsorer

HelloFresh

Lignende

Laster

Denne ukas annonsør er HelloFresh, og la meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?

Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker.

Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.

Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det.

Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden.

Du, jeg lurt på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt min egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BEI. Jeg har fått en kompetanse av noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb.

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Kjemperådet! Vi har fått inn et kjempenytt problem fra en mor. Jeg leser. Hei, jeg har en datter på 11 år som vurderer å slutte med orientering. Hun elsker jo å løpe, men finner aldri veien. Og jeg må sitte så lenge i bilen og vente. Tricky. Men dette her har jeg opplevd selv, faktisk. Og løsningen for meg ble da Maps på mobilen. Ja, hun er jo under 13 år, og da får hun 5 GB data for bare 149 kroner med Telenor. Hun bør jo sjekke ut nye mobilabonnement på Telenor enda da. Yes!

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og i dag er det en ny lytterepisode. Episoder hvor noen av mine lyttere forteller deres pengestorie, perspektiver og sine tips til andre. I dag har jeg besøk av Siv Bjørkås. Velkommen hit. Tusen takk. Hvor lenge har du fulgt med på Pengesnakk podcast? Jeg begynner vel å bli et par år, tror jeg. Kan du fortelle hvor gammel du er, hvor bor du, med hvem?

Jeg er blitt 54, gutt bedre. Bor i Sandnes utenfor Stavanger. Er først og fremst mor til to flotte tenåringer. En gutt på 19 som er rus, og en jente på 16. Gått gift med Ariel som også er østlending, men vi studerte jo sammen. Vi traff jo opp i Trondheim på sivilingeniørstudiet. Og endte opp i oljebyen da, selvfølgelig. Så jeg har jobbet i...

Jeg jobbet i allebransjen i 18 år, til jeg fikk muligheten til å konvertere til lærer. Så du gikk fra høy lønn til lav lønn? Å, yes! Og det merkes jo. Ikke alltid like, det kan ikke være det man ønsker.

Men så sier man jo at penger er jo ikke alt. Haha. Og nå som du har erfart det, hva er fasiten? Hvordan er det å gå ned i land? Ja, jeg har jo ikke noe fasit. Men den følelsen av å være en som bidrar på lik linje med partner til å bli den som snylter, synes ikke jeg var så veldig kult da.

Særlig fordi det var jo mitt valg. Jeg ville ikke jobbe i jollebransjen mer. Og da blir det litt sånn annerledes. Det var ikke sånn veldig positivt, egentlig, men det er jo ikke noe problem. Det er jo ikke det, det er mer hva jeg gjør det til. Man tenker jo på penger,

Eller en lønn, da. Så mye er jeg verdt, på en måte. Så mye verdsettes jeg. Og så nå jobber du i skolen med ekte mennesker og gjør en kjempeviktig jobb. Og så er det verdt mindre. Har du følt på det? Ja. Og det er jo... Det er ikke noe god følelse. Jeg elsker å jobbe som lærer. Jeg synes det er helt fantastisk å jobbe på ungdomsskole. I matte- og naturfag, selvfølgelig. Og det å...

Som har den følelsen av at læreryrket har lav status, på et vis. Det viser jo bare søknaden nå. Det er jo bare lavere og færre og færre som vil bli lærere. Mer og mer sykemeldte. Det er det ikke noe særlig. Og så er det det med å komme inn og ikke kunne bidra til familien på samme måte, fordi jeg har valgt den type jobb, i stedet for den ...

litt sånn kapitalistiske av bransjen jeg jobbet i tidligere. Det er, nei, det er ikke greit, faktisk. Det er jo ikke det. Men det ble noe sånn. Ja, jeg overlever det. Og så jobber du også som foreldreveileder. Hva betyr det? Ja, vet du, det er jo verdens heldigste. Fordi jeg, med da to barn, som da var mindre på et visst tidspunkt, da var jeg en sånn

Ja, kjeftesmelle altså. Jeg var en sur kjeftemamma. Absolutt ikke den mammaen jeg skulle være. Jeg skulle jo være den som alle drømmer om å være. Men det ble jeg jo ikke da. Så oppdaget jeg at dette her var ikke greit. Jeg begynte å bli redd for

Jeg skyver jo barna mine fra meg med sinnet mitt og irritasjonen min. Denne kritiske blikket. Alt for at jeg vokste opp med sammenlignet med en militær far hvor alt skulle være i ordning og redd av. Og da blir det konsekvenser og det blir kjefting og kritikk og eksploderte. Spesielt for en datter av meg hver eneste dag. For vi var så like. Hun hadde jo arvet alle mine dårlige egenskaper. Like...

like sånn ja, hva skal man si sta viljesterk entusiastisk, masse følelser opp og ned det har jeg jo, og det er slitsomt å møte meg selv i døra så det ble mye følelser og mye kjefting og mye negativt

Så jeg fant ut at dette må jeg gjøre noe med, så jeg snublet litt over en bok. Det visste jeg at det var et kurs, og så begynte jeg å holde det kurset. Jeg tok med meg tre veninner, satt dem i kjelleren, og så holdt jeg kurs. Og så ble det så god effekt av det. Vi fikk effekt alle sammen. Jeg tenkte, hør dette her, det her må jo flere høre om. Og så skulle ikke jeg være på sosiale medier. Jeg hadde jo vært på Facebook, men den var jo avsluttet for lenge siden.

Så jeg begynte å kopiere opp noen brosjyrer, og så la jeg det på postkassene rundt omkring i nabolaget. Fikk barna til å hjelpe til med å putte brosjyrer i postkasser, så vi la vi ca. 3000 brosjyrer til postkasser. 3000? Ja. Ble de med på kursene? Ja, de gjorde det. Altså, skal du få til noe, så må du jo yte. Så

Særlig hvis vi ikke skal være på sosiale medier. Ja, nei, det ble med på kurs. Og det var jo helt fantastisk. Vi hadde sånne kveldskurs, altså ti stykker i et klasserom. Sånn fysisk kveldskurs. Og folk fikk sånne effekter. Det var bare helt fantastisk. Det var så gøy. Og så tenkte jeg, ja, men jeg når jo bare de her i Sandnes. Og noen fra Stavanger, liksom.

Dette må jo flere vite om, for jeg vet at det er mange som sliter. Så da ble det til at jeg måtte på sosiale medier. Og så dannet jeg da selskapet mitt, Barnepraten. Og så har jeg etter det jobbet med mødre, stort sett mødre. Litt randre noen forfjedere, men stort sett mødre. Og da er det disse mødrene som har blitt den sure kjeftemammaen som

som de ikke har lyst til å være. Så jeg hjelper dem da til å bygge deres eget selvbilde, for det er det viktigste, at vi bygger vårt bilde for å hjelpe barna våre å bygge deres bilde, selvbildet, for det er selvbildet som styrer oss, og hva vi får til.

Og du har jo også skrevet en bok. Er det det samme temaene det går på? Ja, det er det. Boka «Mamma uten mas». Det er jo drømmen til mange. Det var det for meg. Og den handler jo, og den er til disse mødrene. De samme mødrene som har blitt den mamma de ikke har lyst til å være.

Og så har jeg tre mål med denne boka. Det ene er at de skal få litt trøst i den situasjonen de er i, fordi det er en tøff situasjon. Det er mye skam, mye dårlig samvittighet. Det vet jeg alt om. Og så skal de få litt håp om at det er faktisk mulig å gjøre noe med det.

Og så skal de få masse mestring. For det er så mye verktøy i denne boka. Som er veldig konkrete og enkle og effektive. Så det er veldig... Jeg er så glad. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å skrive denne boka. Og så er jeg så takknemlig for de tilbakemeldingene jeg får. Som bare... Nei, det...

Ja, det er heldig jeg. Og hvis vi tenker på den økonomiske oppdragelsen av barn. Hvordan var det hjemme hos deg når du var liten? Lærte du noe som helst om penger? Var dere rik familie, eller hvordan var det? Nei, vi var jo en sånn middels. Pappa var jo militære, men vi flyttet veldig mye.

Men jeg prøvde å tenke tilbake, jeg kom egentlig ikke på så veldig mye, så jeg måtte snakke med broren min. Jeg har en bror som er tre år yngre. Så han husker det. Vi kom på det at da jeg begynte på ungdomsskolen, så var det vel oppgaven sånn at vi skulle satt på poteter. Han var der, skulle være klar til klokka fem, for da kom mamma og pappa hjem fra jobb.

Og så skulle han støvesuge toppetasjen, og den var litt mindre, ikke så mye jobb, og jeg skulle støvesuge hovedetasjen. For du var litt eldre? Ja, jeg var tre år eldre. Så det var jo fornuftig. Da fikk jeg 100 kroner, og han fikk 50 kroner i uka. Men det jeg husker, det var at vi hadde duk på bordet da vi spiste middag hos oss, og hvis vi sørte på duken, så fikk vi en krone mindre i ukelønnen.

Men så var det jo litt rettferdig, for jeg hører seg litt sånn «Hallo, hva er det for en familie dette her?» Men hvis foreldrene våre sølte, så fikk vi igjen, for hvor skulle det mer? Åja, denne filmen! Ja da, så var det rettferdig å si det.

Og så var det jo selvfølgelig, hvis vi ikke gjorde oppgaver sånn, så dette her var jo lønn for en jobb som skulle gjøres. Så da ble det jo at du ikke fikk lønn. Så det var ikke så ofte det skjedde. Vi gjorde jo stort sett oppgavene våre da, det gjorde vi. Og så var det jo sommerjobber. Mormor, hun bodde på Valer, på Skjæralden, og da hver sommer så bodde jeg der i noen uker.

eller jeg og bror min og da hadde vi en hage med masse blomster og bær og frukt og alt mulig så da lagde vi blomsterbuketter og vi plukket moreller og sånn så satt jeg nede på torget på Skjærolden og så solgte jeg og tjenet for glompenger mens jeg satt og leste boka ble jeg solbrent så det var veldig fint ja

Så var det sånne små jobber etter hvert, selvfølgelig. Sånn som alle gjør. Aviser. Jeg jobber som postbud. Men gjør ungdom nå til dags det? Du som kjenner mange ungdommer gjennom dine bær nå på skolen. Det er en del faktisk. Nå har jeg jo Nike som er 16. Hun har ikke helt fått sommerutsett å få seg jobb, men det er en del av hennes venninner som jobber på McDonalds og jobber litt forskjellige steder.

Og sønnen min også, han har jo kompiser som, mange som har jobbet lenge, ikke sant? Så det er ja da, de gjør det altså. Men ikke alle. Det er mange som ikke gjør det. Jeg skulle nok ønske at flere gjorde det, tenker jeg. Det er viktig å, apropos denne økonomiske oppdragelsen, så er jo det viktig at de får seg en jobb. Ja.

Jeg hadde en prat med Lene Drange i episode 214 av podkasten, og vi snakket om barn og penger. Altså litt yngre barn enn vi skal snakke om i dag. Hun anbefalte bankkort fra første klasse. Og da jeg delte det, så fikk jeg høre fra noen mattelærere at det var veldig dumt, fordi fysiske penger er så fint å lære seg matte med.

Så tenkte jeg først, men man kan vel telle epler også liksom. Men så er det det med at ti enkroner, det er en tiger. Så å forstå det der, kanskje intuitivt for barn, en håndfull enkroner er jo mer enn to tjuekroninger. Og jeg vet jo at du er mattelærer også.

i ungdomsskolen. Hvordan tenker du på det med penger og digitale penger og læring av matematikk? Det er et veldig godt poeng. Og digitale penger er jo ikke penger, tenker jeg. For det er så veldig diffust, det er så uhangriplig. Så det å bruke konkreter, som vi sier i matte,

I hvert fall på barneskole. Det er jo essensielt. Også for foreldre hjemme. At frem med kronestykkene og frem med femtilappen. Det er viktig. Og hvis ikke, så bruk monopolpenger. Bruk noe som er konkret.

for jeg hørte jo selvfølgelig denne episoden og jeg synes det var veldig mange gode innspill der absolutt jeg tenker jo også det med vi skal jo snakke om på en måte for ungdommer men begynn tidlig jeg er helt for det

Og når du sier tidlig, mener du da barnehagealder? Ja, altså du har jo litt yngre barn enn meg. Når er det de regner med at når dere er i butikken, så spør de etter ting? Ja. Når begynte de med det? Tidlig. To-tre år. Ikke sant? Og det de sier, begynn med lompenger, eller ikke penger, sånn ukepenger, når de begynner å spørre om ting i butikken. Så tidlig? Ja.

da har jeg gjort det feil da jeg har sagt det tror du jeg har gjort det? jeg har ikke gjort det først og fremst vi er forskjellige det er ikke alle som er så opptatt av det med økonomi og økonomisk oppdragelse og det har jeg full forståelse for your house, your rules gjør det som er bra for deg tenker jeg

Og så er det greit at du har noen innspill, og du får noen tanker og noen ideer, og muligheter du kan teste ut, eller ikke. Og så ikke grave deg ned for det, tenker jeg, hvis ikke du har lyst til å bruke det. Nei, og så er jo barn ulike, og så hvilke samtaler man kommer opp i. Og jeg merker jo på mine barn, de er veldig ulike. At eldste man er naturlig litt sånn sparsom,

Mens yngste ville jo kjøpe alt på butikken. Vi har ikke den hjemme, da må vi ha den. Vi har jo ikke det hjemme. Og han liker å kjøpe ting. Han kan si liksom, skal vi kjøpe noe i dag? Så blir jeg sånn, hvem er den ungen? Hvem er? Mens eldste, ja, liksom tenker på sparing og bare om de sitter og perler. Så hadde de fått noen perler som var sånn spesielt fine, sånn stripete perler.

Og yngstemann perler jo en svær perleding som er bare de stripet til. Mens eldstemann, vi må jo spare noen av de som er ekstra verdifulle. Altså, det er helt ulike, og det er jo kjempeinteressant å følge med på. Det er jo et morsomt eksempel fra da jeg var liten. For jeg var sånn spart godteri. Jeg sparte jo til det ble helt tørt og ekkelt. Ikke sant?

og jeg hadde en settekasse og der hadde jeg en liten mini marsipanbrød blant annet og så hadde jeg det hadde vært en sånn bla, husker jeg med en sånn strepsil er det det? den lille røde ja, sånn rød håstablett, ikke sant? sånn en streptilpose, den var jo så søt så den sto i settekassa og så kom jeg hver en gang jeg skulle tørke støv den settekassa så jeg på den streptilposen den var åpnet og så tittet jeg oppi og så lå det en rød ludobrik oppi

Da hadde broren min vært og sneket opp i gatteriet mitt. Han stjerte en strepsil. Og lagt igjen. Og lagt igjen en lute blikke. For han svarte jo aldri. Så han drev alltid å sneke og sneie. Så vi er jo veldig forskjellige. Det er det. Og du sendte meg en mail da jeg spurte etter lyttere som ville delta i podcasten og ville snakke om forskjellen på månedslønn og månedspenger.

Da tenkte jeg at det er smart. I starten av å tenke på dette med ukepenger, eller ukelønn, har ikke helt landet på hva som var best. Om det å knytte pengene til oppgaver eller ikke. Du var jo litt inne på det, og nå er jeg spent på å få en fasit. Eller i hvert fall dine tanker da. Ja, for mine tanker er det absolutt ikke noe fasit. Men erfaringsmessig,

Jeg var jo ikke noe sånn veldig strukturert, hadde aldri noen baktanke bak det med barna mine. Jeg hadde jo min erfaring, og da ble det selvfølgelig ukelønn til mine barn også. Så vi begynte vel med femte lapp i uka, og de skulle gjøre litt hjemme, og så øket det litt på.

Oppgavene eller pengene? Oppgavene og litt penger. Det økte litt på penger. Hvor mye skal de få? Det er jo alltid en stor diskusjon. Det kan jeg snakke litt om etterpå. Men det med opplevelse etter hvert. De hadde denne uken lønna og skulle betales for disse arbeidsoppgavene. Og av og til så gjorde de ikke de oppgavene. Da kunne de jo ikke få full lønn. Så da måtte vi begynne å redusere. Og da ble jo...

begynne å forhandle. Så da ble det forhandlinger, og det ble konflikter, og det ble jo så mye mas og kaos, og bare sånn styr. Det likte jeg ikke. Og så opplevde jeg også at hvis jeg spørte om jeg kan hjelpe til med noe som ikke var de der oppleggene, hva tror du de sa da? Hvor mye får jeg for det? Ikke sant.

Jeg bare sånn, hæ? Kødder, eller? Hvorfor er du så uoppdragen? Bortsett dritt, unger, du, liksom. Det vil jeg ikke ha. Nei. Så jeg kjente at her har jeg gjort en feil. Dette er faktisk ikke greit. Og så begynte jeg å tenke litt på, ja, men

Vi får ikke betalt for å vaske opp eller henge opp klær eller lage mat hjemme. Hvorfor skal barna få det? Det er jo en familiebedrift, for å si det sånn. Det er liksom Bjørkos AS. Dette må vi få til å funke, og da må vi bidra.

Og så er det jo liksom Ymsted og det å få barna til å gjøre noe, det er jo en podcast i seg selv. For ikke å snakke om en bok. Men bare den tanken om å bruke ukerlønn for å motivere dem til å gjøre oppgaver hjemme, den la jeg helt vekk. Fordi jeg syntes det ble så negativt. Og det resultatet ble ikke det jeg ville ha.

Og så har jeg jo sett andre som da mener det samme, og har også gode argumenter for det. Så da de begynte på ungdomsskolevel, eller eldstemann da, da Storm begynte på ungdomsskole, så fant vi at ok, nå skal han få et budsjett. Så vi satt oss ned og sa, nå kan du lage deg et budsjett. Hva er det du bruker penger på? Som vi nå betaler allerede da, ikke sant? Men hva er det du kunne tenke deg i over en måneds tid, hva er det du trenger penger til?

Og så kom han da med utkast på et budsjett, og så snakket vi litt rundt det, og så ble vi enige om månedspenger. Ikke månedslønn, men månedspenger. Som han da skulle styre selv. Og hva slags ting hadde han i budsjettet? Nei, da hadde han, da var det jo noen spill selvfølgelig. Det var kanskje tid til å besøke måneden, godteri, altså litt sånne ting da, som er liksom ikke nødvendigheter, men som er kjekke å ha. Som en ungdom gjerne har lyst til å bruke penger på.

Så det fungerte veldig greit, sånn sett. Og da kjente vi også at, ok, da er det det som er poenget med disse pengene, det er økonomisk utdannelse. Eller økonomisk oppdragelse. Og følte på en måte at, ja, dette nå er jeg ganske fornøyd med meg selv. Og så kommer også Nike, så hun også skulle inn på den samme etterhvert, da hun ble litt eldre.

Og så oppdaget vi at vi gjorde noen bommerter. Det ene var at vi ikke var tydelige nok på...

hva var det vi skulle betale, og hva var det de skulle sørge for selv med dette budsjettet. Ok, helt tydelig. Klær for eksempel. Ja, ikke sant? Må du kjøpe, har ikke du, ikke sant? Skal du ha det merket? Du betaler jo så og så mye penger bare for det merket. Er det ikke bra nok med, ja, gud, så mange diskusjoner. Ja.

Og så var det en ting til, jeg er jo en person som tar litt ting som det kommer. Planlegging og struktur er ikke min sterkeste side. Jo, struktur kan jeg være god på, men det med å planlegge og se fremover og være konsekvent og følge opp ting, not so good. Og det er en skikkelig ulempe i barneoppdragelse. Det synes jeg er vanskelig, og det øver jeg på. Jeg har store forbedringspotensialer innenfor det området,

Og det ga jo en del konsekvenser også med den økonomiske oppfølgingen. Du er ikke så konsekvent, du får en vips, akutt bedre enn vi vips.

selv om de fikk sin lønn ja, klart eller hadde du glemt å gi lønna? nei da, det går jo automatisk ja, ok, bra men det er litt det med åja, det der var litt sånn gråområde skitt har vi ikke snakket om så sitter vi i et møte bare sånn ja, vær så god du bare trykker aksept på denne vipsen så ble det en del sånt etterhvert ja, fordi ungdommen sender rett og slett et vipskrav ja, ja, ja

oh yes du er ikke helt der enda du kan glede deg men det anbefaler jeg ok sett noen rammer kan jeg ikke si at jeg godtar aldri et VIP-skrav og så er denne diskusjonen utsendt det går jo også an det er jo det som er så fint vi kan sette til reglene vi vil

Og da er det litt sånn som det er noen familier som har regler hvor du sier at vi kjøper ikke noe til barna utenom høytider, bursdager og endring i sesong. De tre tingene, selvfølgelig skal barnet få det de trenger, men vi kjøper ikke noe ekstra utenom det.

Og da har da barna ansvar for å sørge. Vi gir jo penger til dem, for det hadde vi betalt uansett. Vi betaler jo godt i det, så vi betaler jo hvis de skal ha en liten leke eller noe sånt nå, kanskje, men da må de på en måte spare. Så det er jo det som er læringen. Det og fra de begynner å mase i butikken.

Ok, hvor mye tenker vi at de skal få? 30 kroner i uka? Det må jo du bestemme selv. Hva er behovet deres for ting som vi ikke allerede gir dem? For du ønsket en beløp,

Men det er jo veldig forskjellig fra familie til familie, fra barn til barn, fra aktivitet til aktivitet. Det er jo så mange elementer som spiller inn der. Og også hvilke utgifter man overfører til barna. Nå betaler du din egen telefonregning. Da må beløpet være litt høyere enn nettopp.

Så som en 3-5-åring på en måte, så er det jo snop og kanskje en og annen leke som de ønsker seg når de er i butikken. Og da tenker jeg, når vi snakker litt om det der med konkreter og sånn, ok, så har vi kanskje ikke så mye penger, men det går jo an å lage en slags lapp hvis de da kommer i butikken. Jeg har ikke lyst på den dokka eller den actionfiguren eller noe sånt. Ok, den koster 70 kroner. Ja, men tegne en lapp med 7-10 for eksempel.

Og så sier de, ja, nå har du spart den tieren. Og så krysser jeg over dem. Så ser de at nå begynner de å nærme meg. Nå kan vi snart være i butikken og kjøpe den figuren. Og det som er så gull med det, det er at da lærer du den der

på engelsk det blir delayed gratification og utsette belønningen ja, nettopp og det er en så viktig læring at vi behøver ikke alt mer en gang selv om de kjenner at jo, det vil jeg og det kan jo voksne kjenne på al impulsshopping kommer jo ut fra akkurat det der vi er ikke så veldig gode på det alt det gjelder det er mye som havner hjemme som bare sånn herregud, hvorfor kjøpte jeg det?

Jeg er ikke så god i det, men det skjer. Men hva hvis jeg vil at barna ikke skal bli så opptatt av penger? For jeg merker at hvis vi begynner å snakke om ukelønn og sparing og disse myntene, kan det hende de blir for opptatt av det og skal snakke om at de blir grådige, eller at det blir en for stor ting? Nei, jeg tenker jo motsatt det. For hvis du har kontroll på ting,

og vet hva det handler om, og vet verdien av det, så tenker jeg at da trenger du ikke være så opptatt av det. For da har du kontroll på det. Og det er litt det med ansvaret også, etter hvert som de vokser til. Tre-femåringer, der er det kun det du skal bruke. Men når du da kommer på barneskolen, så kan de begynne å lære å spare. Ja.

Det er jo noen familier som har en fast sparegel, men vi sparer 10 prosent. For eksempel av alt det vi får inn, så sparer vi 10 prosent. Da får jo barna også den regelen. Da vil vi at barna skal spare så og så mye, men da legger vi bare det på, denne ukepengene, og så hjelper vi dem med å spare, og vise hvordan vi sparer.

Så da får du litt mer læring. Og da etter hvert, kanskje de skal, hvis de begynner å ta bussen, så må de jo sørge for å betale det selv, utifra alt det som på en måte er utenom den der necessities. Ja.

Så det kan være, så opp til ti år da, kanskje. Når det kommer fra ti til fjorten, da kan du kanskje, hvis de ønsker litt større ting, så kanskje vi kan bringe en lån.

Fordi at hvis de ønsker seg en litt større ting, og det er lenge til burs da, ikke sant? Og så får jeg denne månedspengene, eller ukepengene, alt ettersom. Når du blir eldre så er det greit med månedspenger. Ukepenger når du er litt så små, tenker jeg da. Ja, for når går det å skille da? Det må nesten du se selv da, ikke sant? For det handler jo om hvor gode har de blitt til å styre pengene sine. Hvis du føler at det

Nei, de har ikke så veldig kontroll. Jeg tror vi holder det på ukepengene. Så slipper de å få såpass mye penger i starten, og så bruker de opp alt på tre dager, og så er det... Nei, det var en mager måned, gutt. Så jeg tenker at det ser du på en måte som forelder. Men så kan det være noe større som de ønsker seg, som vil ta litt lengre tid å spare opp, og så har de veldig lyst på det akkurat nå. Så hvis du da... Ja, men vet du hva? Jeg synes du har vært så god på å styre pengene dine, ja.

Så du har en god sånn credit rating, ikke sant, hos meg. Jeg har tro på deg. Jeg har en sånn høy kreditskår. Så jeg har tro på deg. Ikke sant? Så ja, du skal få lov til å låne de pengene meg. Men, når vi låner penger i banken, hva skjer da? Jo, da har vi renter.

Så vi må ha dagens renter, det er på lånet. Og så vil jeg at barnet kan sette seg ned og lage en betalingsplan. Ja, smart. Tenk på den læringen der. Tenk når de kan dette her før de går ut og flytter for seg selv. Da blir studenter og skal styre økonomien selv. Det å kunne dette her er så gul. Du får ikke noen barn på luksusfella da. Det er jo det som er målet. Vi kan ha unger på luksusfella. Det er målet. Ja.

Og så er det jo spennende å følge med på hvordan de tenker også da. Sånn som på 17. mai, nå har dere fått en hundrelapp hver av hver bestemor, så dere er egentlig kjemperike i dag. Hvordan blir det her brukt? Hva kan jeg kjøpe? Og så var det de ti prosentene på sparingen. Ja, inkludere det. Og så er det jo litt sånn, det er godt å svare med bestemor og sånt, for det er jo ofte at besteforeldrene gir penger til sånne høytider og sånn, litt sånn ekstra i lommeboka. Ja.

Og da, ja, hvordan skal vi bruke de? Ikke sant?

Og da kan det være greit å bare spørre dem. Er det greit? Hvordan tenker dere at de skal bruke disse pengene? Skal de bare bruke dem på snop denne dagen? Er det greit at vi bruker dem og setter 10% i sparing? Sånn at de avklarer litt med forventningene til besteforeldrene også. Så har man de med på lag. Så kan de være med på en økonomisk oppdragelse. Så det kan jo være en idé. Men det er jo alt opp til. Det er ikke alle besteforeldre som er med på det, kanskje.

Du sa at du har ikke gjort alt riktig i den økonomiske oppdragelsen av dine barn. Hva har blitt konsekvensene, eller har det vært noen ting du tenkte, å ja, der, fordi jeg gjorde det, så ble det sånn? Det der med å være en forelder som ikke er konsekvent, da blir det mye konsekvenser også, på alle områder, ikke bare økonomiske. Og det handler jo om, og så er vi to, og så har de jo skjønt at det er noen som er litt mer ettergivende enn andre,

Det spotter de jo ganske kjapt. De vet hvem de sender det vipsgravet til. Jeg får ikke så mye vips. Faktisk. Men pappa er litt ekstra snill. Og så vet vi ikke, har ikke han fått med seg hvilke avtaler jeg og Nike har da, kanskje? Med at jeg lager matpakke hver dag, Nike. Den forventer jeg at du spiser. Den kommer ofte tilbake. Nei, du har spist i dag, ja. Nei! Nei!

for da har de kantinepunktene på videregående ja, det er jo en kilde til fristelser så der har jeg rett og slett feilet litt det må jeg jo innrømme jeg har en jobb å gjøre jeg kjenner nå etter denne podcasten blir jeg veldig motivert nå må jeg hjem og rydde opp i eget hus

Og etter du gikk over fra ukellønn til månedspenger, hva har vært de positive konsekvensene av det? Slippe å mase. Ikke mase, men slippe den der økonomiske...

Det styrer med, har du fått gjort alt det du skulle? Skal du ha noe? Nei, du skal ikke ha full jobb, men hvor mye lønn skal du ha? Den diskusjonen der. Har du sørt på duken? Ja, hvor mange flekker har vi her? Det kjenner jeg, det er deilig. På en annen side, så er jo ukelønn på en måte en drivkraft til å faktisk gjøre ting. Men så har jeg funnet ut nå at mitt hovedansvar nå overfor mine ungdommer,

Det er å ha en god relasjon.

Det der om de rydder eller ikke rydder, det er ikke det viktigste lenger. Og jeg kjenner det jobbet jeg velger med, for jeg blir jo trigget. Rotete rom er min verste trigger. Så jeg må bare lokke nøgnene. Tenk at det er deres rom. Om de har lyst til å leve det kaoset, ok, jeg kan tipse dem litt innimellom. Om at, jøss, har du møkte underbukser der også? Du har en her, så har du en på badet, og så har du vaskerommet da to meter. Ikke sant?

Kunne det vært en idé på en måte? Ja. Ikke enda i hvert fall. Så vi får se om jeg får tips litt mer. Men det jeg jobber med er å ikke la meg irritere.

Det er kanskje det vanskeligste jobben akkurat nå. Men jeg begynner å bli bedre på det. Og så kjenner jeg også det, at bare det å tenke at ok, nå er det relasjoner, jeg kan ikke oppdra dem lenger. Nå er det veileder. Nå er det å være en mentor, på en måte ikke mentor, men en sparringspartner. Det er det min rolle er nå. Nå må de finne sin egen vei. Og så kan vi gi råd,

og så følger de sannsynligvis ikke dem, og så kan det gå til at de etterpå tenker at kanskje jeg skulle hørt på mamma likevel. Hvis jeg er heldig. Men det vet jeg jo ikke. Så det er litt den der med, jeg må innse min egen rolle oppi dette her, selv om jeg synes det er vanskelig å slippe kontrollen. Det synes jeg jo. Det tror jeg de aller fleste syns. Men det handler jo også sammen med, sånn som du sa, hva velger du å bruke de 100-lappene eller de 200-lappene på? La dem feile. Ja.

La dem brenne opp alt første dagen når de får lønnet, og så virkelig kjenne på at dette var skikkelig teit. Jeg har jo ikke noen penger igjen. Og så hadde jeg egentlig ikke lyst på en ting en gang. Men la dem kjenne på det, for det er jo den viktigste læringen. Det er jo det med gjør feil og lær.

Ja, der er jeg så enig med deg. Og at hvis de aldri får oppleve det i barndommen, plutselig er de 22 år på et studiested, har fått tak i et mastercard, har aldri følt på det, og så går det gærent. Ja, skikkelig gærent. Og da er det jo snakk om masse tusenlapper. Da er det ikke lenger den hundrelappen på 17. mai. Nettopp. Så det er så viktig læring. Ja.

Og det tror jeg, det er ikke så mange som tenker på det, tror jeg. Nei, fordi vi tenker jo, hvis du bruker opp sparegrisen din, det er jo kjempenegativt. Men, nei. Egentlig positivt, for det er den læringen som følger med. Nettopp. Er du så dum at du bruker opp alle pengene dine på spørsmålet? Du tenker bare sånn, åh gud, hva slags barna jeg oppdrar, de har jo ikke en fornuftig skalle, liksom.

Men hip hurra, sier jeg da, hvis de gjør det. Det sier jeg jo nå. Jeg var jo ikke der for noen år tilbake. Men nå skjønner jeg det. Det er jo det jeg prøver å fortelle elevene mine nå. Gjør feil! Det er det eneste vi lærer av. Feil er gull. Og det å få det implementert på en måte i livet vårt, da, tenker jeg at... Å, jeg gjorde feil! Juhu! Nå kan jeg lære noe! Man kjenner det sånn, selvfølgelig. Så kjøtt!

Hvordan var det for barna dine da du gikk vekk fra ukelønn? Og hvordan ble forholdet deres til den oppgavelista? Eller hadde de fortsatt en liste med oppgaver? Du måtte spørre om det, ja. Ja.

nei, altså det jeg gjorde da for det var da jeg la det litt vekk og tenkte at nei, nå skal jeg slutte å være denne sure mammaen som hele tiden går i herda på dem og maser dem at nå må du gjøre han har ikke gjort det, han har ikke gjort det for det er jo det jeg har vært hele tiden jeg fikk en sånn stikk av datteren min her hvor hun hadde sagt til mannen min ja, men mamma er inne, du kan jo gå inn nei

Hun driver bare og rømmer og maser. Hun vil bare at jeg skal gjøre et eller annet. Og så når jeg kom inn på rommet til Nike, så kanskje sette man det på og sa «Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, ikke sette den ned, mamma! Det tar så lang tid når du setter den ned!» Jeg var sånn «Ok». Da er du klar for en lang monolog om alt som ikke er riddig. Nettopp. Og det er jo ikke det som er kjekt, da. Det er jo ikke det som er det viktigste i livet. Det er jo ikke det som former dem som mennesker. Ja.

Jeg er veldig enig med deg å ikke koble hva de gjør hjemme til penger og lønn. Og jeg som har små barn, de har jo

De elsker jo følelsen av å være nyttige, å hjelpe til, og ha ansvar for ting. Adam er tre år, men han har ansvar for å sette på plass doruller når vi har kjøpt nye doruller. Han elsker jo den jobben, og han vet at han tar halvparten på nededåen og halvparten på oppedåen, og han stabler to og to i høyden. Han er så stolt når han har gjort det.

Så når jeg kommer hjem med Dorul og glemmer at det er hans jobb å begynne, så blir han helt sånn, det er min jobb! Mens Emrik sorterer sokker og har sine, det skal de, det er Adams sine sokker. Vet du ikke at det er mine sokker? Så driver han med det, det er hans jobb. Fantastisk. Du har jo skjønt det.

jo men seriøst da fortalte jeg deg mange ting før vi begynte å spille som jeg ikke er perfekt som mamma men akkurat her å merke at de elsker faktisk å føle at jeg bidrar i denne familien jeg er topp

Og det er jo det som er gullet. Det er jo det vi tar fra dem, og så gjør de til en jobb. 30 kroner for... Ikke sant? Det er det vi tar fra dem, for da blir det ikke noe motiverende lenger. Fordi det er bare en jobb som du får penger for. Alt sammen blir på en måte en satt penge på, da. Pengeverdi på. Mens det gjør ikke at du får det samholdet, den der følelsen av å bidra inn i fellesskapet, den der følelsen av at du er en viktig rolle i et lag. Ja.

i en familie. Ditt bidrag er kjempeviktig, hvis ikke du gjør det, ja, men da blir det ikke gjort da.

Så der har du virkelig skjønt det, Lise. Det å tenke at vi ikke skal ha barna gjøre. Jo, det er ikke barnearbeid. Det er faktisk mestringsbyggende. Barn, som du sier, at han føler sånn mestring og er så stolt av at han har den jobben. Det er jo det som er så gull. Vi gir dem mestring og vi gir dem følelsen av å være del av noe stort og viktig.

og bygge selvbildet deres. Så det er jo der gullet ligger, og så er jeg helt gåsut. Da skal vi avslutte. Tusen takk for at du kom inn i dag og delte om dine... altså din innsikt, for det mener jeg er så verdifullt, alt det du deler, og at du også byr på at du ikke har gjort alt perfekt, men at du også derfor vet hva det kan utgjøre og endre på ting, og at vi ikke...

overfor barna våre da, når vi har gjort ting på en måte, og så ombestemmer vi oss, nei, nå skal vi heller gjøre det sånn her, at det er ikke noe nederlag i det. Absolutt ikke. Helt tvert imot. Tusen takk, det har vært en stansann glede. Og til du som hører på, hvis du hører på i Spotify eller på iTunes, trykk på abonner, så du ikke går glipp av de neste intervjuene i denne serien, eller andre podcastepisoder jeg lager.

Legg gjerne også igjen noen setninger om hva du synes om podcasten, eller bare trykk på de stjernene, for jo flere reviews, som det heter, jo mer synlig blir podcasten i appene. Og det booster jo også mitt ego og lysten til å fortsette å lage masse podcast til deg som er trofast lytter av pengestakk. Ha en god uke. Vi høres neste mandag, og frem til det er jeg å finne på sosiale medier under navnet Pengestakk. Moderne media.