Lyrereko.no
Hei og velkommen til episode 71 av Peggesnakk podcast. Jeg er på hjemmekontor, men jeg har med meg en gjest. Mange kjenner henne fra luksusfellen. Ikke som deltaker, men som programleder. Lene Drange, velkommen! Jo, takk skal du ha!
Så hyggelig at vi fikk dette til, selv om det var ikke sånn vi hadde planlagt å møtes. Nei, men det er jo fint å være litt hipp og ta det over internettet. Ja, ikke sant? Og at vi fikk det til, ja. Det var ikke dårlig. Kan du starte med å fortelle litt om bakgrunnen din? Hva jobber du med?
Du, jeg er jo så heldig å få lov til å jobbe i luksusfell. Der har jeg jo egentlig nå vært i fem år. Det blir nesten seks, blir det faktisk.
Så jeg begynte jo der rett etter jeg var ferdig å studere på BEI. Så man kan jo si det som at jeg aldri hadde hatt en vanlig jobb da, egentlig. Nei, du var rett fra skolebenken til TV. Yes, hvem skulle trodde det skulle egentlig bli revisor og sitte og holde på og bose en regnskap og alt dette her, og så plutselig havnet TV-verdenen. Så det var jo mye tilfelligheter da.
Også at luksusfølg har jo da ballet på seg, kan man si, for å bruke det ekte luksusfølget uttrykk, til at det da har startet en Snapchat for unge, som heter Snaponomi, og der har jeg vel nesten 250 000 følgere nå da. Så det er jo nesten det jeg gjør mest, egentlig. Ja, ikke sant. Og så har du nylig kommet med en bok.
Yes, boken som også heter Sneponomi er jo egentlig basert på denne snetsheten, og det er jo en bok for unge 18-25 år, litt grunnleggende personlig økonomi, alt fra
Hva står egentlig på lønnslippen til hva er styringsrenten, hvordan kan jeg kjøpe meg egen bolig, hvordan får jeg mest mulig ut av pengene når jeg er på ferie, altså det er alt mulig da. Tips og triks, alt som basic du trenger å kunne da.
Ja, veldig bra. Og det er jo derfor du er her i dag, ikke på grunn av luksusvellenrollen din, men for alt det du gjør for de unge. For det er de vi skal snakke om, ikke de aller, aller yngste, men ungdommer. Hva bør vi vite, eller må vite, om penger og økonomi? Og på den Snapchat-kontoen din, hva er det du får aller mest spørsmål om?
Det er et godt spørsmål. Det er jo veldig sesongbetont, kan man si. Så nå i det siste har det vært veldig mye permitteringer og hva skjer med økonomien og hva skjer i klimaverdenen. Men hvis man ser borti fra de som er sesongbetont, som jeg liker å kalle det, så er det veldig mye BSU.
Det er mye i forhold til jobb og lønn, og lønnslipper og disse tingene her. Også er det mye sånn, hvordan kan jeg kjøpe meg bolig? Er det lurt? Hvordan er det i forhold til å leie? Også er det da ulike kreditter, altså kreditkort og forbrukslån og kjøpe med avbetaling og sånn. Det er egentlig hovedtemaene.
Da har vi mye å snakke om. Nå kommer jo skattemeldingen i disse dager, og noen får det kanskje for aller første gang. Er det vanskelig å vite hva man skal gjøre med skattemeldingen for de unge?
Eller for alle? Nei, altså det som jeg tenker, sånn i utgangspunktet så er jo det med skattemeldingen ikke så vanskelig, men det byter opp en sånn frykt nesten, som er litt sånn allmenn. Altså skattemeldingen, da tenker alle med en gang å nei, eller å shit, det er ikke så mye jeg går over tallet der, jeg har ikke kontroll på, og det er bare å styre og
Så det smitter litt over på de unge, så det er veldig mange som har frykt på det, og det har vi snakket litt om på min Snapchat nå i det siste. Men altså, det eneste du skal gjøre er jo å logge inn og sjekke at de talene som står der stemmer. Altså sånn, der står det jo din inntekt. Stemmer det med det du fikk på siste lønnsklippen i desember, eller stemmer det med årsmeldingen du fikk? Du skal bare sjekke opp de tingene der, og
Også i tillegg, hvis man da tar en tur innom skatteavtalen sin, har dragsveileder, og går gjennom den og sjekker hva de freder innlegg til, så er du ferdig. Så enkelt er det egentlig. For vi unge er det jo veldig få som har veldig mange tall og kompliserte...
Så det er kanskje en fin tid å få et godt forhold til dette med skattemelding? Ja, de fleste unge har jo bare litt inntekt, som kanskje ikke er så høy, så har de kanskje begynt å spare på en BSU-konto eller noen andre innskudd, og så kanskje et lite lån fra lånekassen. Men det er det.
Det er ganske lett, eller ganske enkelt. Nå i år har jo til og med Skatteetaten laget skattemeldingen, som de kaller litt enklere og litt mer oversiktlig. Det kan jo diskuteres, men det er hvertfall enklere å endre der inne, så det har de hvertfall fått til da.
Ja, så bra. For det er jo ikke alltid, jeg kan være enig at den er litt komplisert, eller den som var før. Og når man trykker på det spørsmålsteinene for å få hjelp hvis man ikke skjønner et ord, så kommer du bare opp enda mer kompliserte forklaringer. Så det har vært behov for en litt forenkling av den, det kan jeg være enig i.
Ja, og det som er veldig fint med den i år er jo nå at den regner ut fortløpende. Hvis du for eksempel legger inn et radrag, la oss si BSU, for du har fyllt den, så får du 5000 i skattetag. Så legger du det inn, hvis ikke det er lagt inn fra før. Og så oppdaterer det tallet seg om hva du eventuelt skal betale, eller hva du får igjen fortløpende. Og det er jo litt fint, i stedet for at du leverer skattet. Så det går fremover, men det går ikke igjen.
Og samme er det vel med utbetalingen, at man ikke må vente like lenge som tidligere hvis man får hjem på skatten? Ja, hvis du er litt heldig og har et enkelt forhold og får hjem på skatten, så kan du få det. Det er vel to uker, skjønner de sier det, etter at du har levert. Så det er jo rekordkjapt for å være skatt i skatten. Så det er bra, det går rett vei. Det går rett vei. Men du sier at mange unge har inntekt. Hvor tidlig kan man egentlig begynne å jobbe?
Det er jo ganske... Ja, det er jo det. Jeg er jo også med i et prosjekt som jeg kone har som heter Økonomileder. Og der reiser vi rundt på ungdomsskoler og har en dobbelt time i økonomi. Og da er jo det sånn... Ja, det er veldig gøy. Vi er veldig brede elever, så da koser vi oss på det.
Men da er jo den lølegrensen egentlig 14 år at du kan begynne å jobbe. Du kan begynne før, men da er det litt mer sånn da må dine foreldre godkjenne arbeidskontrakten.
også når du blir 16 år så kan du signere på egne vegne det er liksom de to hovedreglene på jobb men selvfølgelig så er det jo mange som begynner før med litt lomme penger og kanskje de har litt sånn små oppdrag alt fra en reklamefilm til noe idretts at du kan vinne noe i idrett eller sånne ting da det er litt egne regler men
Men akkurat den der bli fotballtrener, eller ha ryddet i en butikk, eller ha leveret aviser, det er mer ordinære jobb enn tre, det er mellom 14 og 15. Og hva skal man gjøre for å få seg en jobb? Er det masse jobb for ungdommen? Kanskje ikke nå?
Nei, og det som jeg merker da, etter at jeg har vært på tur og snakket med de i den aldersgruppen der, som går på ungdomsskole, så viser det seg at det er mye mer jobb utenfor de store byene, faktisk. Ja. At hvis du bor i en litt mindre by da, så kan du faktisk få jobb i butikken med å stable varer, eller du kan bli hjelpetrener på et fotballag, altså for litt yngre spillere og litt sånne ting da. Så det er
Så det er egentlig bedre der enn i Oslo og Bergen, for eksempel. For her har man vel tilgang på mer arbeidskraft. Ja, ikke sant? Det er mange eldre som vil ha de samme type jobbene. Så da ser vi foran i køen. Men vi har jo, når vi er rundt og snakker med dem, så brainstormer vi alltid litt på hva de kan jobbe med. Og da kommer vi ofte frem til at det er veldig mange forskjellige jobber i nabolaget. Altså alt fra å løfte høyen til å
passe huden til naboen og videre rom og de der mer klassiske jobbene da. Ja, malet gjerdet og sånn noe. Og så gjør jeg litt sånn mokk i snø og klipper gress til litt sånn eldre naboer.
Ja da, så det går fint i klaren. Overraskende nok å stå for så mye penger fort. Ja. Hva skal man gjøre med disse pengene? Skal vi snakke litt om effekten av å spare? Eller er det til for å brukes? Det har vi alle litt ulik filosofi. Men jeg tenker jo det at hvis man er... Da tenker du på de som er 14-16 år. Ja.
Ja, altså da tenker jeg det er veldig lurt at foreldrene er litt sånn, at de er litt på, at det er lurt å spare litt av de pengene, men litt for å lære hva ting koster, og at når man jobber så kan man få kose seg med litt av pengene etterpå, er litt lurt da. Det er en trygg filosofi, den tror jeg kan vare litt da. Og jo mer du jobber, jo mer kan du bruke, men også samtidig spare litt da.
Ja, for man har jo egentlig ingen utgifter. Kjortene og baksnæringer bor jo hjemme. Ja, ja, ja. Og så tenker jeg det der at det er viktig å passe på at, for da tror jeg faktisk mange foreldre gjør litt, altså jeg skal ikke si feil, men de tenker ikke så godt. For det at ofte med en gang barnet får jobb, så tenker de ok, men da må vi opprette en besøk.
og begynner å spare der, slik at vedkommende kan spare til egenskap til bolig, selv om det er veldig langt frem i tid. Det er for så vidt en veldig god tanke, men det man må tenke på er at hvis barna tjener under friportet, eller hvis du har sånne små jobber som du ikke skaper så mye, eller ikke skaper i det hele tatt, så får ikke du utnytte av denne skatteletten på 5.000 kroner, så du får hvis du fyller hele byen på 25.000 kroner.
Og hvis du ikke får den skatteletten, så er ikke den sparingen så lønnsom. Og det er ikke det så mange som tenker på. Og da bør man jo heller enten ta en sånn base-usda, eller å sette pengene i fond. Ja, så du anbefaler fondsparing for så unge?
Ja, det tenker jeg jo før heller, og hvis man først går og sparer, så kan man jo få litt avkastning. Kanskje feil å si i disse tiderne, men det er jo ikke en dum tid å gå inn i heller. Nei, sant. Så det er det. Og hvis man begynner å spare i aksjefond når man er rundt 30 år, da jeg snakker med mange som er i den aldersgruppa, så ser jo de at den effekten som er over tid, tenk hvis jeg hadde begynt med dette her enda tidligere. Ja,
Ja, det er rett. Hvis man skal spare i fond, så sier man jo egentlig at da må de pengene være satt der i 5-8 år for å få ordentlig avkastning. Men for de fleste så har jo man egentlig mye lengre horisont. Jeg sparer jo i aksjefond, men jeg tenker jo kanskje det blir bra om 20-30 år da. At de pengene bare styrer for å gå. Og den effekten av rentesrente da blir jo i flere år mer blir det igjen.
Forhåpentligvis blir han veldig god da. Boligsparing for ungdom, det anbefaler du ikke nødvendigvis til alle?
Nei, altså det som er betingelsen skal du begynne med BSU og skal det lønnes deg så må du tjene over flikoppe som er på 55 000. Fordi det som er greien er jo at BSU-sparing er jo den absolutt mest lønnsomme sparingen og da tenker man utifra den avkastningen man får du sparer 25 000 du får 5 000 kroner i kapslet og en rente på rundt 3% eller opp mot 3% det varierer jo litt fra ulike banker
Men du får ikke like god avkastning på noe som helst annet for sparing. Eller da skal du være ganske god da. Ja, for da blir det jo i hvert fall med årets innskudd 23 prosent avkastning. Da skal du være god for det på en måte, ja.
Ja, og så er den garantert, det får du ikke noen andre steder. Helt uten risiko. Ja, så det er jo greien da. Og så tenker jeg jo, for det er det som mange foreldre tenker, det er jo en grense på 300 000, det er jo masse penger, og ingen kommer til å spare så mye, men hvis du ser litt ordentlig på det, og det er 25 000 som skal spares, så er det ikke så mange år fra man faktisk begynner å jobbe, la oss si man er
22 før man får en ordentlig inntekt der man kan faktisk sette av de nye pengene så er det ganske kjapt til du er 34 for å fylle BSUF når du har den maksgrensen og det er jo også grenser som kan endre seg vel det har du jo gjort før
Ja, men gulene det skjer ikke ofte. De har tatt tid, og nå er det så mye snakk om at BSU-en lager forskjeller i stempene, at det bare er de som har velstående foreldre som klarer å fylle BSU-en. Det er ikke jeg enig i da, men det er mye snakk om det, og den løsningen er jo veldig lukrativ, så det spørs hvor lenge det varer seg. Jeg tror heller at de kanskje ikke fjerner dem, men gjør dem mindre lukrative.
fremover da, i stedet for å øke grensene. Men altså, hva vet jeg? Men du tenker ikke at den er med på å øke forskjellen mellom fattig og rik? Nei, altså jeg tenker en student som har en deltidsjobb i tillegg, klarer helt fint å spare 25 000 litt om han bare vil. Det handler om prioritering av måten.
Ja, sant, og så får du litt mer hvis du får litt igjen på skatten, eller du får fjerre penger, eller du får halvskatt i desember. Hvis du på en måte har et fast trekk på 1000 kroner, og så fyller du opp på de andre anledningene, da du får litt mer, så tror jeg det skal gå helt fint. Og da er ikke du avhengig av noen velstående foreldre. Det handler om hva du velger å bruke penger på. Tenker jeg. Så det man kanskje er avhengig av, det er ikke nødvendigvis velstående foreldre, men foreldre eller andre som har fortalt deg om hva som er lurt.
Yes. Og det er jo det som er det jeg tenker er veldig viktig og blir en stor forskjell av hvem, hvilke foreldre som har snakket om penger hjemme og hvem som ikke har fått med seg den kunnskapen hjemmefra. Det er helt ærmelig. Det er helt essensielt for å
For å unngå en del blemmeter her i livet, da. Altså, det er jo sånn, i luksusfell så ser jo vi veldig tydelig, altså, alle vi i hjemmeholdet, de har ikke lært om økonomi hjemme. Altså, det er kanskje et skrekke eksempel, da. Men da kan du bare se hvor ille det går, da. Du begynner kanskje når du er 18, da får du et kreditkort i posten, og så får du tilgang til ulike bilån og handlekontoer og forbrukslån og alt det der. Og så begynner du i det små, og så plutselig så er det 500 000, da.
Nå sier jeg ikke at det kan skjeme mange, og det gjør jo det. Men det er en strekken på hvordan det kan gå når man ikke forstår konsekvensen av å kreditte, for eksempel. Ja, ikke sant? Så det må vi også snakke om. For jeg fikk, som du sa, et mastercard i posten da jeg var 18. Og jeg...
Jeg var jo litt redd for kreditkort, eller hadde en sånn naturlig skeptisk. Men hvis jeg ikke hadde hatt det, så hadde det jo virket som om jeg nå plutselig hadde 10 000 eller 25 000 kroner å bruke.
Ja, det er jo gøy. For det som ofte skjer, det er jo akkurat det der. Og så er jo det litt sånn, du har bodd hjemme, veldig mange får jo nei fra sine foreldre når de ønsker noen ting. For eksempel når de rikler eller mobiler eller noe sånt. Så
Så du sånn, nei, det går ikke. Og det er jo veldig sunt, men det sier jo ofte de foreldre. Men så liksom når du er fast på 18 da, så er det sånn, åh, nå kan jeg jo kjøpe det selv. Det årene seg, det er jo sant, altså 10 000 kroner, det går fint, det går fint. For det er jo mange unge som har en, som ikke helt har reflektert over hvor så velstående de er med å bo hjemme og få kjøleskapet fylt opp. De forstår ikke helt kostnadene av det da.
eller verdien av det for eksempel så er jo nesten det å ha en iPhone en menneskerett det er jo å dra det litt litt på siden der, men alle har jo en iPhone for det koster jo ja, og fra det er det ganske unge også
Ja, og det koster jo 10-12.000 kroner hvis du skal kjøpe en ny. Da tenker du at denne unge personen som nærmer seg 18 år, som skal med en ny iPhone, får den dagen etterpå fordi du kan ta det på kredit. Selvfølgelig frister det. Når du er i den alderen er ikke impulskontrollen helt kontrollert, kan man si.
Så hvorfor ikke? Og så er det jo gøy, og så tar man konsekvensene litt når man faktisk må ta de da. Og så ser man jo da hvor mye man skal betale i måneden, og per måneden hvis det er strekt utover tre år eller noe sånt, så ser jo ikke det veldig avstrekende ut. Nei, altså du har jo alltid 300 kroner til året, så det er jo ikke noe problem.
Nei, men det er skummelt. Vi har regnet på totalsummen. Ja, det er det. Og det er det som er litt farlig hvis man ikke har hatt fokus på økonomi hjemmefra. Man gjør sånne dyrebare feil som lett kunne vært unngått hvis man bare hadde lært det hjemme, eller på skolen selvfølgelig. Men hvor farlig er det å handle på kredit når man er 18-19 år? Nei.
det kan jo fort bli ganske gale og det spørs jo hvilken nett du har rundt deg hvilken sitte nett du har rundt deg for det synes jeg heller skiller på de som har velstående foreldre eller ikke, om man kan bli kjøpt ut av ting
For det er jo veldig mange unge som bruker litt hjernetar på sin første utlandstur med venner, bruker litt for mye penger der og kommer hjem igjen, har tatt det på et kreditkort, ikke får betalt tilbake, ser da først at rentene begynner å løse og finner ut at dette kan kanskje bli dyrt. Og da er det jo det, har du foreldre du kan låne de pengene av, og så betaler du ned kreditkortet og heller tar et rentefritt lån da.
der er jo den store forskjellen for det å skylde 10-20.000 og du går på videregående og kanskje har en deltid det er jo så mye penger ja, det er det og kanskje det er forskjellen med at når du skylder det til foreldrene om å snakke om det muntlig i stedet for at ja, du får noen brev og noen regninger og det er ikke like håndfast eller skummelt eller virker som så ekte da det er bare brev og noe annet
Ja, for det jeg tror er en annen viktig ting der som man må tenke på, er jo at penger i dag er jo mye mer abstrakt enn tidligere.
Før var det jo sedler og mynt, og når man hadde bursdag fikk man kanskje noe kontant som man kunne spare eller bruke. Når du betalte i butikken med 300 kroner, så fikk du 250 tilbake, og du så at det automatisk ble mindre. Men vi som har vokst opp der det er mer abstrakt, og der det er tall, så er det vanskeligere å holde seg til. Ja.
Og det gjør jo at veldig mange sliter med å forstå verdiene av penger. Det er det veldig mange unge som sier da, og det snakker vi om på Snapchatten. Fordi at du vokser opp med at foreldre bare drar kortet. Og det virker jo sånn at kortet er helt uendelig. Det tømmes jo aldri. Sånn at man ser aldri at det er mindre. Og det er det de mener da, at
Når de får et eget kreditkort så kan de dra og dra det helt. Ja, de kan dra det ganske lenge før det blir tomt. Ja, og med kontanter så stopper de jo når det er null igjen. Men med kort så gjør de jo ikke det.
Nei, nå går du fint over på min hus. Og så er det det med følelsene. Jeg merker jo selv, hvis jeg har fått en 500-lappe av bestemor til bursdagen, og så skal jeg betale med den, så virker det jo mye mer som om jeg gir bort noe, som om jeg drar kortet, selv om det er akkurat samme sum. Så det er mye mer håndfast med kontanter som...
Nei, altså det er jo grusomt det når du har en 500-lapp og liksom splitter den. Har jeg alltid følt så veldig på. Det er sånn de er veldig starse å ha en 500-lapp. Det føler meg til litt rik. Men hvis du går i butikken og bruker 100 av de, så blir det veldig styrt det. Det er bedre å ha 500-lappen, så da kan man ha en droppe og gå inn i butikken. Det er litt mer motiverende med de kontantene.
Men vi kan jo ikke gå tilbake til kontanter. Vi kommer jo til å være mer og mer kontantløs fremover. Så hvordan får vi vist verdien av penger, eller snakket med
barna våre og ungdommene våre om verdien av det som bare er et tall på en skjerm? Det som jeg tenker er veldig viktig er å ta med de unge. For det første så må man som foreldre innstille seg på at økonomi og penger ikke er sedler mye lenger, og at
Nå kan alt kjøpes på avbetaling. Man tepper, og du bruker bank i det, og du kan få utbetalt utforbrukslån på et par minutter. Foreldre må komme inn i den tangegangen.
for det er det barna opplever da, eller de unge og det er det du skal lære dem mot og så tror jeg det er veldig viktig å ta med unge inn i økonomien altså både det å snakke om det fortelle at vann ikke er gratis og vi bor ikke i dette huset vi må betale leie eller vi må betale boliglån
alle de store tingene, men også ta de med inn i nettbanken, både sin egen, men også i barna sine, for å få dette tallet til å henge ihop. Her går det penger inn, så har jeg gjort disse og disse kjøpene, da synker det, her er kanskje en sparekonto, altså litt hvordan det fungerer. Ja, og nå tenker du, eller hvor gamle skal barna være før man viser dem alt om sin økonomi?
Helt fra start? Ja, men du må jo begrense det selvfølgelig fra starten da. Men altså jeg tenker at når barna begynner på skolen, da er det allerede fint å begynne da. De liker det små når de kan få eget bankkort. Og så må du utby det etter hvert da. Og så er det viktig å ikke skremme eller overvelde, men å bare ha en veldig lav kreftspill på det.
Så kan man jo begynne med eventuelt i måte til en liten ulike økonomileker. Altså at du får barna til å si vi nå skal bruke 300 kroner her og skal handle til helgen eller til noen dager. Og så omgjøre å komme nærmest mulig eller holde sekunder eller de skal lage en plan. Altså bare involvere dem på lavterskel ting. Det høres jo ut litt med litt konkurranseinstinkt og finne ut smart ting.
Ja, sant. Du kan to søsken konkurrere, eller de kan samarbeide, eller hvert slags sånn. Men det er mange lure, vriger man kan gjøre, som faktisk lærer deg litt om økonomi og hva det koster i tillegg til at det er ganske lærerisk på sikt. Og så er det jo fint å snakke om alt man kjøper opp mot timer man arbeider. Og det er jo når de begynner å jobbe og får en eller annen lønn, og så tar de en iPhone inn i regnestykket, så ser de jo fort hvor dyr den iPhone er.
Ja, vi var på en ungdomsskole her i Oslo for veldig lenge siden, og da har vi akkurat det eksempelet. Du kjøper en iPhone til 12 000 kroner, hvor mange timer du faktisk må jobbe da. Og da, hun jobbet som ammavisbud, og så fant hun ut at hun måtte jobbe i tre og en halv måned før hun hadde gått til denne iPhoneen, og da kunne hun ikke kjøpe noen ting annet. Da måtte jo alle pengene hun tjente gå til denne iPhoneen.
Så da var hun sånn, nei, det er ikke noe iPhone. Det var helt uaktuelt. Nei, så regne på litt ting og sette det opp svart på hvitt. Det er da man ser. Ja, og så tror jeg også det der med at det er jo en del foreldre. Barn ønsker seg noe da. Og liksom lærer de det der å sette et sparemål at man trenger
Ja, 5000 kroner for å kjøpe noe da. At man faktisk av og til kan hjelpe dem litt i den sparingen hvis de er flinke da. Altså at man kan motivere dem litt. Eller at man kan lage en sånn avtale. Hvis du klarer å skaffe halvparten, kan jeg betale halvparten. Bare for å få i gang det litt. For å forsterke den følelsen av å faktisk få råd til noe og glede seg til noe fordi man har startet.
verdien av sparing for jeg vet det jeg snakker med mange voksne som ja det er ikke noe vits å spare for jeg kan spare så lite det blir ikke noe ut av det men hvis du faktisk begynner å spare så ser du jo at det blir noe ut av det over tid ja og så viser du at når man har fokus på dette så er det veldig mange litt eldre som sier at jeg ligger litt ned i bar så plutselig er det noen penger for å spare alt ja
Det er veldig mange av våre luksusfælle deltaker som har barn. Vi er jo der en uke når vi er på opptak, og da blir man jo godt kjent på godt og vondt. Vi har jo aldri med barn i programmet, men de er jo også hjemme hvis de har barn, så vi blir jo litt kjent med dem da.
Så da lærer vi alltid barna litt om økonomi og litt sånn i tillegg. Og da blir også disse barna veldig myte etter hvert, hvis jeg vil si. Så det er litt fint da. Da passer du på foreldrene. Ja, bein har kontroll. De er strengere enn oss. Så gøy. Men mens du snakker om luksusfellen, hvordan unngår man å ha det i luksusfellen? Er det noen helt konkrete...
Ting som du vet at nå er på vei. Et sted jeg ikke vil havne i min økonomi.
Ja, altså den største grønnen til at du havner i luksusfellet er jo at det skjer et eller annet uforutsett med din økonomi. Og da er det typisk sannhedsbrudd, eller at man mister jobben, at du mister inntekt i en periode. Og så får du kompensere med den inntekten som forsvinner, enten med at du samarbeider og flytter ut, eller at du mister jobben, så tar man opp kreditkortet for å beslå.
Og det er jo veldig enkelt å bli vant til å bruke penger, for da får du plutselig mer penger enn de pengene du i utgangspunktet trengte for å dekke opp og ta opp inntekter. Og hvis det er en ting man kan bli vant til, så er det jo det. Leve i sus og dus den perioden. Og så er jo bankene veldig på da. Hvis du først har blitt forbruksmann, eller kreditpartner, så tilbyr deg de gjerne høyere...
grenser, mer penger, fort og enkelt. Ikke tenk på det vi utsetter betaling og listingene her, og da er det veldig lett å bli fristet. Så det er den kjappeste og mest klassiske måten å ha en ny luksusfell på.
For det er jo sånn, nå i disse koronatidene der veldig mange blir permittert og mister jobben, så er det jo veldig stor fare for å ta et typisk lyksusfelle valg av
at man får litt panikk, skal redde situasjonen og dekker opp for tapt inntekt for å da få betalt vanlige utgifter som søvn og bolig og disse tingene. Da tyr til kredit og tenker at jeg får snart flere penger, det er bare et par måneder til, eller så er jeg hjemme på skatten, da kan jeg betale det tilbake igjen. Det er en livsfarlig tankegang hvis ikke man er veldig konsekvent.
Fordi at når man da kommer frem til at man får hjem på skatten, så var det kanskje ikke nok. Du får ikke betalt ned hele, og så blir du hengt etter. Og så bare baller det på seg.
Og jeg forstår jo nå at det er vanskelig, men bare vær så snill, ikke ta sånne kjappe, lettvinte løsninger, der du sitter litt sent på kveld uten å ha snakket med familien eller noen rundt deg, eller et eller annet, og bare prøver å fikse det på egen hånd. Da går det fort veldig galt. Hva skal man gjøre i stedet da, hvis man nå har blitt permittert og ser at nå får jeg mye mindre inn i månedene fremover, og det kan vare lenge?
Ja, da må man lage en plan, sette seg ned, hva kommer faktisk inn, og der er jo NAV sin dagpengekalkulator ganske fin å ha, for da får du hvertfall et tall på noenlunde hva du kommer til å få inn fremover i forhold til hva du har fått før.
Og så er det å gå gjennom hva som faktisk må ut. Og da er det fint å sette opp en liste på det som er fast utgifter, og det som er mer variable, eller som du kan velge vekk. Og så er det å se litt på, har jeg noe på konto som jeg kan bruke? Har jeg en buffer? Har jeg noe fond? Har jeg et eller annet? Hva er planen? Og hva er scenarioet her?
Og så er det jo også dette med at man kan jo prøve å redusere kostnadene man har med å...
få avdrettsfri og boliglåne, kanskje utsette lånekassen og disse tingene her. Men så er det jo samtidig det, for det er et spørsmål jeg får ofte. Hva hvis man da ikke eier bolig, men leier? Og særlig da hvis man er selvstendig leiefri, og nå står uten noe inntekt fordi myndighetene har stengt frisørslånene man jobbet i, eller
noe sånt. Hvis du ikke har noen penger inn, du har ingen buffer, og må betale husleien, så går det faktisk an å låne fra depositumet i en periode. Den muligheten har jeg aldri hørt om. Det er jo gitt at du har et depositum. Du har jo ofte to eller tre måneder i depositumet, og hvis det er krise, du har snakket med husleieren, prøvde å utsette husleien, det ikke går.
For det er jo også mange husleiere som nå sliter. Det er jo jo gjemt over, men at man faktisk kan låne en månesleie derfra da, i håp om at man til neste måned har anledning til å betale husleien da. Det kan være en god løsning. Hvis man, der bedriften man jobber i, går konkurs i disse tider, og man trenger en ny jobb, er det noe jobbmarked nå, spesielt for unge folk som kanskje ikke har noe utdannelse?
Altså, ja, det vil jeg jo si. Det er jo da mange dagligvarer søker jo folk ganske kjapt som tiltredelse. Altså alt fra å fylle på med varer til kasser og medarbeidere og sånn. Der kan man jobbe litt kveld eller litt helg og kjenne litt ekstra, så det er jo lurt. Og så er det jo veldig mange sykehjem og sykehus som trenger pleieassistenter, og det trenger ikke masse voldsom bakgrunn. Og
Og da vil de ofte ha unge folk, og der er det jo egentlig man kan kjenne mest som unge ufaglærere. Ja, for der kan man jobbe med nattvakter og helg og kveld. Så akkurat for unge ufaglærere, nå er det ganske konkurrent som de jobber med, men der har de jo vist seg at det er gode muligheter i disse dager. Bra. Du har fortalt meg at BankID, må vi snakke litt om,
Særlig for de helt yngste å ha fått denne bank-ID-en som egentlig gir veldig mange tilganger.
Ja, det er jo en del av den utviklingen vi er i, er at hvis du får tak i noen sin bank i det, så kan du gjøre ganske mye. Altså man kan jo endre navnet til personen til å ta opp kredit. Det er ganske stort spenn man har i det. Og nå er det sånn at du kan få bank i det nedi 10-12 års alderen, samme som med bankkortet.
Og hvis du gir det til en 10-åring og du må ha en 4-settrede kode, så blir det ofte bursdagen. Har du bursdag 1. januar, så blir det 0101, typisk, for at vedkommende skal huske den. Det var ikke så smart.
Nei, men det er sånn typisk. Så når man da nærmer seg 18 år, så har man ofte samme pinkode overalt, altså på mobilen, på bank-ID-en, og på alt fra printeren på jobben, men man har ofte en kode. Og da er det veldig lett for at man gir den koden til andre, til venner og til bekjente og til kjærester og ekskjærester og alt mulig. Og når man da først bikker 18, så er det jo
mange andre som har funnet ut av dette, og som prøver å lure til seg andre sine bankidder. Enten kjøper de en iPhone i deres navn, som de får tilsendt til seg selv, som de bruker, eller som de selger videre, og så tar de opp kreditkort eller forbrukslåner. Det som jeg merker, det skjer jo med mange av mine følgere stadig, og
og der er det litt sånn, oi shit, hva skal vi gjøre? Noen har tatt opp 20 000 i mitt kreditkort i mitt navn. Nå er det gått til en kasse. Og da er jo det, måten man gjør det på er jo, først må man konfrontere vedkommende, og så må man anmelde vedkommende for banktyveri. Men man vet vel ikke alltid hvem det er? Når det er tatt opp i ditt navn, så står det jo bare ditt navn.
Ja, men du får jo vite når da. Så de fleste klarer å tenke seg tilbake igjen til, og så får de ofte hvis det er en iPhone, så vet de hvor den er sendt til. Den er jo ikke sendt til din adresse, men til vedkommende sin adresse. Ofte. Så man klarer, stort sett klarer man å finne ut hvem det var som gjorde det da. Men det er jo flaut. Det er veldig mange som ikke tør å si det til sine foreldre. De tør ikke si det til venner. De tør ikke si det til noen. Og så blir det plutselig sånn at man ender opp med å betale for de
man ikke vil tenke mer på det da, ikke ta stilling til det helt. Så det er veldig skink i det der, og det kunne veldig lett vært unngått, for det som er viktig med tanke på all økonomi og hvordan økonomien fungerer i dag, er at man har en opplæring
i det, forbruk og utgifter inntekter og alle ting der, men også bankedeler det er utrolig viktig for å unngå disse tingene her og få inn den rutinen med at når du har bankede, så må du jævnlig skifte passord, du må passe på å ha ulike koder på mobil, bankede og bankkort og alle tingene her, og så kanskje du deler det med noen
at det er din personlighet. Man har jo hatt noen saker i media i det siste der det er massivt med bank-ID-sving i hverandres navn og hvor galt det kan gå. For det som er problemet er jo at hvis du har vært uforsiktig med din bank-ID, så må jo du dekke opp for det kravet. Altså du kan da gå til...
eller en sak mot han eller hun som har gjort det. Men du må også betale det som er utestående til banken der det ble tatt opp. Så det er to ulike saker. Så det kan fort bli ganske dyrt.
Så det er viktig å være forsiktig. Så bankideen, hold den hemmelig og bytt den en gang i året. Er det det du råder til? Jeg ville bytte den hver måned, hver tre måned. Så ofte, ja. Ja, da har jeg noe å gjøre.
Men det kommer jo an på hvem du er som person. Hvis du absolutt ikke sier noen ting i noen, og er helt sikker på at ingen kan det, så går det jo fint å gjøre det sjeldnere. Men jeg tenker at annen vei tre hver måned er... Da har du godt innført. Og så ikke ha det samme på mobilen. Det var lurt, for det er jo den koden man ofte gir bort. Jeg gir jo ikke bort bankkortkoden min, men den åpne mobilen, det kan jo fortsette.
Ja, sant. Og så kanskje du har samme kode i Vips. For eksempel unge der, hvis du har vært og kjøpt sushi, skal du Vips tilbake en stund? Ja, men det er bare å bruke Vipsen min og Vips tilbake til deg selv, fordi man egentlig skulle bytte sang. At man bytter mobil og sånt, det må man passe på. At det er ulike koder på alt. Det var en bra påminnelse. Ikke bare fordi...
avslutningsvis tenkte jeg å spørre deg hva er det du nå vet om penger og økonomi som du kunne ønske du visste da du var 15 er det noe du ikke har sagt annet til nå?
Det var et godt trøstmål. Hjemme hos oss hadde vi veldig fokus på dette med økonomi, og jeg begynte å jobbe tidlig og skjønte litt som folk at vi skulle mye penger til for å få det man ønsket seg. Men jeg skulle nok
visst litt mer om sparing egentlig altså ulike former for sparing men nå er jeg veldig oppsatt av økonomi det er ikke alles min sted i det men at man i tillegg til tilgjeng til BSU kunne lært litt mer om fond og aksjer og litt sånne ting men da må jo foreldre være oppsatt på det også da
Det er det samme jeg tenker. Det er den tingen jeg kunne ønske jeg visste mer om. Alt jeg visste om fond og aksjer da jeg var 15 var at det var kjempeskummelt og høy risiko og det var gambling omtrent.
Nei, det er det. For jeg husker da jeg begynte å jobbe på et sykehjem da jeg var 16, og det var sånn at med en gang jeg fikk den jobben og begynte å tjene litt penger, så var mamma sånn, nå skal vi bankene opp til BSU. Nå skal du begynne å spare til bolig. Og det var flott det, men at man kunne fått litt mer da. Ikke sant? Investert litt. Da hadde du ikke det alene. Ja.
Ja, men jeg hadde sikkert brukt mye av de pengene. Tusen takk for at du kom og delte så mye kunnskap. Jeg tenker at mange av lytterne i Pengsnakk podcast er jo i den alderen at de har barn som trenger å lære mye av dette. Det var hyggelig å starte dette.
Vi snakkes. Ha det bra. Ha det.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.