Ola Svenneby snakker om ulike temaer som fødselstall, statens innflytelse, Gretas Thunbergs uttalelser, ytringsfrihet og ungdomspolitikere. Han nevner også nødvendigheten av lokale bestemmelser som påvirker hverdagslivet, og diskuterer utfordringene ved pensjonssystemet i Norge. Høyres og FRPs oppslutning blant ungdom tas også opp.
Snakker om betydningen av autentisitet i politisk tale og hvordan lederegenskaper påvirker folks oppfatning av politikere.
Frihet til å kle seg ned, selv som politiker, med stor autonomi og respekt i ungdomspartiet, uten å være begrenset av partiledelsen.
Ungdomspartiet bør være en selvstendig politisk kraft som også påvirker voksenpartiet, med fokus på å være autentisk.
Direkte demokrati bør kun brukes på saker folk tydelig forstår, som søndagsåpne butikker, mens større politikk overlates til Stortinget.
Pensjonssystemet i Norge kan bli utfordret av færre arbeidende i forhold til antall pensjonister, og en mulig løsning kan være mer sentralisering.
Jeg har ADHD, så jeg har hatt medisin i tre dager, fordi jeg får ikke ta kritalin. Så fikk jeg det i dag, og da kan jeg bli litt sånn... - Du har... - Jeg har ADHD, jeg går på kritalin. Og så har jeg hatt medisinmangel. Så jeg har ikke fått tak i, og da har jeg vært ut med det siden de siste tre dager, og så har jeg fått til noe, og da blir jeg litt sånn rastløs. Burde du snakke ut om det, eller? Jeg er hvit mann, og så er jeg homo, men det er liksom ikke nok til å lenger. Vi er på en måte privilegierte vi også. Det er kjedelig for å høre om ADHD er litt for mainstream det også. Det er litt sånn... Er ikke det veldig din generasjon også, at det er noe med alle? Litt. Men så er det jo litt... - Det er jo når man snakker om ADHD, så kommer alt den der, særlig menn på 50 som sier sånn: "Jeg hadde garantert fått en ADHD-diagnose i førsteplass i dag, og det gikk fint for meg." Så er det ganske mange de ikke går bra med da, faktisk. Og for helt ærlig, jeg vet ikke hvor bra det hadde gått for meg hvis jeg ikke hadde fått diagnosen liksom. Jeg merker jeg har fått et veldig annerledes forhold til alkohol. Det er litt skummelt å vite at det påvirker hvordan rusmiddel fungerer. - Hvordan var forholdsalkoholen, og hvordan er det nå? - Jeg har merket at det er lettere å stoppe å drikke. - Lettere å stoppe å drikke? - At man er mer impulsiv uten, og da bare fortsatt å drikke. - Er du livredd for å gjøre noe jævlig dumt? - Som vi sa, så tror jeg man har forskning på kvinnelige rusavhengige, hvor veldig, veldig mange av dem hadde en underliggende ADHD-diagnose. Så de ruset seg jo ikke, fordi det er lettest lesa, men det er faktisk en litt mer alvorlig diagnose enn vi omtaler sånn, på en måte. Nå drakk du både det meste av, begynnelsen av 20-årene? Ja, jeg drakk aldri mye i antall dager, men det var bare mer den der... Med det jeg vet nå, så skjønner jeg hvordan folk kan bli alkoholiker. Det er en veldig ubehagelig følelse, men den følelsen kjenner jeg igjen. Jeg skjønner hvordan det er å ville drikke. For du craver den tilstand hvor du er på et glass til nivå. Ja, litt liksom. Og så betaler man tilbake med renter, for da blir man veldig nervøs dagen etterpå. Jeg har det hvertfall, jeg fikk veldig nerver. - Gjorde du? - Ja, skikkelig. - Hva du sa, eller hvordan du ble oppfattet? - Har jeg sagt for mye? Har jeg tatt for mye plass? Gjorde jeg noe dumt? Det er veldig slitsomt. - Så hvis du kan krysse ja på alle de, så kan du tenke sånn, ja, bra, da gjør jeg en god dag. Men hva begynner det? Alle podcastprater og sånn i media, så virker det veldig som at du har god selvtillit, Men er det mer usikker på et selvbildet, siden du overtenker dine egne handlinger så mye? Jeg har akkurat gått innom en sånn ... Jeg har akkurat innsett at jeg oppfatter meg selv veldig annerledes enn hvordan andre oppfatter meg, tror jeg. Det er veldig rart å bli beskrevet sånn at jeg oppfatter noen av meg selv litt, for det er ikke sånn jeg ser på meg selv. Jeg har hatt den usikkerheten der, som jeg tror henger sammen med det også. Da bryr man seg veldig selvkritisk. Jeg har tenkt mye på hvordan andre oppfatter meg, hvordan ... Det er veldig slitsomt, slik. Jeg tror med selvtillit, jeg skal bare gjette meg til hvordan folk legger selvtillit, så er det sånn, hvis du kan oppdre på TV eller en scene, eller uten å stamme, at ordet bare kommer til deg naturlig, at du virker ikke preget av situasjonen, tror jeg mange legger sånn, ok, det er en god selvtillit, mens jeg hadde blitt kjempenervøs, hvis jeg hadde vært i den og den settingen, så jeg tror kanskje mange legger Det er selvtillit, spesielt i det offentlige rom. Så choker man ikke. Ja, det er enig. Men det rare for min del er at det å stå på scenen og snakke foran folk, eller på TV og sånn, det går helt fint. Men når jeg går på en fest hvor jeg ikke kjenner noen, så synes jeg det er pain. Så jeg er alltid en som setter meg en stol, og så bare går samtalen frem og tilbake basert på hvem som setter seg ved siden av meg. Og så blir jeg helst sittende rolig i samme stol hele tiden. Men hva er det smalltalken som setter deg helt ut av? Veldig dårlig på smalltalken. Er det det? Kjempe. Jeg synes ikke det er så spennende heller, men jeg kjøpte over det. Jeg synes det er veldig gøy å snakke med folk om hva de gjør, høre på andres suksess, høre hva de kan, hva de har lært, at jeg kan få meg fra samtalen. Men vanlig spoltok synes jeg er litt sånn... - En liten lidelse, helt ærlig. - Det er døden for å snakke med en kvinne på en fest, er å begynne å snakke om hva de gjør, snakke om jobb. Da kan du bare telle ned til den samtalen. - Jeg har ikke så mye ambisjon om å snakke med kvinner på fest. - Men menn er kanskje mer opptatt av, jeg vet ikke hva du finner som det beste samtale icebreakerne. Det er lettere å snakke med menn, det er ikke som å gå ned i fotball, eller politikk, bare nørde på en ting. Vet ikke jeg. Jeg prøver hvertfall å få det å handle om hva de gjør og ting, liksom, i stedet for. Da er du på gli på den festen. Ja, litt. Men det er jo interessant da, hvordan de fleste har vært veldig komfortabel i den lille settingen på festen og bare slapp av mens de som den folkemengden. Det er også rart, jeg har også tenkt mange ganger hvor det alltid er litt høyere stressnivå å stå på en scene foran 100 mennesker enn å prate til 100 000 mennesker på radio eller podcast. - Det er en veldig rar følelse, for Dagsnytt 18 flytter jo ned studiet sitt til Arendal under Arendals uka, så da har du en slags flytende glassbur nesten, som står i havnen av Arendal, og det er jo live publikum som ser på. Det er antageligvis færre som ser på den Dagsnytt 18-sendingen enn den i januar, fordi det er mange sommerferie der i helgen osv., Men jeg merker jeg blir så sjukt mye mer nervøs av å delta i Dagensundtatten der enn i NRK. Fordi det er noe med å se reaksjonene til publikum som sitter rett foran deg, som bare gjør hele debatten annerledes. Det var en merkelig følelse, hvor tett opp du får folk på. Det er jævlig selvbevisst at folk står og ser på deg. Men er det sånn at de ser på deg og dømmer deg litt? Ja, jeg tror det. Hvem faen er du til å tro og mene disse tingene her? Ja. Jeg tror også det kan handle om et kontrollbehov, hvis du står på en talestol og skriver et tekst inn på forhånd. Så i hvert fall med litt erfaring, så kan du tilpasse underveis, du kan se på reaksjonen på publikum, du klarer å påvirke reaksjonen. Det er umulig hvis man er på en fest. Hva tenker du om det, hvordan politikere snakker og forbereder seg og taler? Min teori på det er jo mer forberedt og jo mer... jo mer du har skrevet klart for deg hva du skal si, eller kanskje på toppen av hele fått beskjed om hva du skal si, og blir drillet på det. Vi senser at det er veldig usexy, vi senser at det er politikere uten noen særlig integritet, som jeg har sagt mange ganger, det er politikere som er partiprogrammet sitt, og det er bare en hulsikkelse, det er ingen egne meninger der. Jeg tror det aller større problemet i dag er at det er ganske mange som ikke skriver særlig kronikker og talene sine selv, men som får veldig mange råd, og da blir det litt upersonlig. Og så tror jeg også man har en kultur hvor politikere legger mer bånd på seg selv enn det det egentlig er rom for. Jeg opplever hvertfall at jeg har stått i en del innvandringsdiskusjoner i Greta Thunberg og sånn, hvor rommet for å være mer direkte og tydelig har vært mye større enn det jeg tror politikere tenker. Og en av de tilbakemeldingene jeg får oftest av vanlige folk er jo at jeg er ikke nødvendigvis enig i det der, men jeg setter pris på at jeg forstår hva du mener. Så jeg tror det er helt rett om et rom der jeg tror politikere overlevder eller undervurderer da, hva det kan si. Er det kanskje bare det at alt er så strømlinjeformat, når du først er en politiker eller noen som går litt off-piste, litt utenfor manus, så er det bare sånn, å i helvete, bare sånn sjokkerende, kan du si noe utenfor, at at det skulle egentlig bare vært hverdagskost for en politiker å kunne mene noe som utover partiprogrammet, men så bare når det skjer så er det sånn, wow, dette her. Og jeg synes det er et større problem egentlig, det snakkes jo alltid veldig mye om hvis noen politikere sier noe dumt, og at de må be om unnskyldning, de må ta avstand, i noen tilfeller er det helt riktig, men jeg synes det er et større problem at politikere ikke sier det de tenker, enn at de sier ting de ikke burde. Og at jeg merker spesielt i mitt eget parti at innvandringsdiskusjonen for eksempel er veldig annerledes internt enn den er eksternt. Og jeg tror det er det samarbeiderpartiet også, men på en eller annen måte overbeviser seg på veien om at vi kan ikke snakke på den måten eller vi kan ikke snakke om det for det er upopulært. Og så glemmer man litt at ok, men hvis vi er en hel gjeng da i et parti som mener akkurat det samme, så kan det jo hende at vi er litt representative for målgruppen også. At det er flere som er enige med oss enn det man oppviser seg om. Det er jo sånn at folk er de samme gutta eller jentegjengen, så snakker de helt annerledes enn de gjør, for eksempel på jobben. Eller en gang de blir sett på utenfra. Jeg har jo mistenkt at... spesielt å henge på kjendiser, også de politiske skribenter eller kommentatorer som har veldig mye drøyere mening i privat, og så har de, altså de er veldig langt fra sin offentlige profil til private profil, og der er det ofte en sånn der innre diskurs som jeg merker at de legger bånd på seg selv, og så oppfattes liksom ikke autentisk og ikke så ærlig, mens du ser liksom de uavhengige sjelene, litt sånn som, hva for å ta fra toppen og hodet, Ola Asbjørnes, Asle Tøye, bare som er inne med, det er veldig kort vei fra personlig mening, privat mening, til den offentlige meningen, og da blir det ofte veldig, du kjenner at det er veldig gjennomgående, veldig gjennomtenkt, og at det er veldig autentisk, selv om du kan være helt uenig i det du sier, og der er det litt sånn, det var interessant det du sa, at samtalen på Kammerset er ganske langt unna den i offentligheten. Ja, men jeg tror kanskje at det er det som gjør politikere populære også, hvis det er forskjell mellom Jonas Garsdør og Erna Solberg da for eksempel jeg tror det som delvis er det som gjør Jonas litt upopulær er at man oppfatter at han egentlig er annerledes enn det man ser ikke noen politiske meninger men han oppfattes ikke så genuin mens Erna oppfattes mer hun er uenig med det hun kan mene hun er flink eller ikke men hun oppfattes liksom som det hun faktisk er da øhm Så jeg tror det er det som gjør en politiker populær. - Jeg tror du er inne på noe der. Vi kan nesten se for oss at Erna Solberg er enda mer kjedelig og vanlig på privaten. Hun blir nesten litt for kjedelig. Var det en som sa det, så er det tversnittet av en nordmann. Er det? Ja, men mer kanskje med, altså når det først legges press da, du må ta de ansklavegjørelsen og holde et parti og liksom, så kikker det inn et sånt ekstra, noen ekstra evner med at de oppfattes, tror jeg er veldig som en sånn, ekstremt norsk person. Ja, kanskje. Men jeg tror at jeg har en tri om henne. For det er jo noen som er like henne. Jeg har jo snakket om de monelige... egenskapene hennes. At hun er ikke landsmoder, men blir fremstått som en modlig figur. Jeg vil egentlig si at hun er litt mer fadlig, hvis du skjønner. At en av de tingene som gjorde henne populær under korona var at hun ga veldig tydelig beskjed, hun hadde myndighet, egentlig maskline egenskaper, paradoksalt, sånn at man forbinder med henne som en solblag. Og så glemmer man jo litt nå, når hun ble populær, litt knekket med aksjesakene og sånt, men ble populær veldig, veldig lenge, hvor sykt upopulær hun var i starten da hun kom inn i partiet liksom. Hun ble partileder i 2004, og da hadde hun meningsmålinger under 10% nesten. Så jeg tror, min teori er at hun nordmenn har mer enn sånn, hun er mer som en landsfader enn en landsmoder. Jeg tror det var med der, sånn i personligheten hennes liksom. Jeg snakket med henne om at hvis hun hadde blitt en Jeg hadde gått på litt sånn Adele-kjøret, blitt tynn og trent, så hadde du vært en helt annen person. Kanskje. Men det er rart, for vi ser veldig på, så utseendet har veldig mye å si. Det var det der kamerangeksperimentet, eller teoriene med presidentansikter i USA, hvem er det som har et president... Looks, liksom. Ja, hvem er det som kan ta oss gjennom krig, hvem er det som kan ta oss gjennom fred. Så det er litt sånn der, vi legger veldig mye av sånn type... Hva er tanken der at når du ikke bryr deg selv om den biten der i det hele tatt, så er du veldig trygg på deg selv. Som heter jo de lange tynnene, var de onde og slemme. Ja, men vi liker egentlig litt ledere som gir oss beskjed om hva vi skal, og hvordan vi skal oppføre oss og sånt, tror jeg. I USA er jo gjennomsnittshøyden på presidenter kjempe mye høyere enn befolkningen for øvrig. Er det det? Ja, jeg tror det. Det handler jo om autoritet. Så det er en liten kjerne i oss, tror jeg, som er at vi liker at lederne våre - Har litt den tradisjonelle lederegenskapen. - Hvor høy er du da? - 182. - 182? - Ganske sånn snitt. - Vet du hva Stoltenberg er? - Jeg tipper jo at Stoltenberg er litt høyere. - Skal vi sjekke. I Stoltenberg står det høyde her. 187. - 187, ser du. Jonas tror jeg også er ganske høy. - Ja, det kan du se. Men han er tynn, så kanskje det blir litt Jonas-gar. La oss se her. Det kom ikke høyde opp, kanskje han er hjemte. - Jeg tror han er høyere enn meg i hvert fall. - Skal vi se. Hvorfor har ikke han høyde her da? Han har gått inn og redigert artikkelene særlig særlig. - Han er nok høy også nå, men hva tenker du sånn at du er for lav til å bli statsminister selv? - Det har jeg ikke tenkt så mye på, jeg tror ikke det er det største hindret. Men i Norge tror jeg fortsatt at man har en bedre politisk kultur enn man har utlandet. Hvertfall i Europa, selv om du er i Sverige i valgkampen der, så ser du hvor sykt pene partilederne er. Og hvor sminket de er, hvor dolla opp de er, og på alle plakater så er bildet av partilederne sminket opp. Med unntak av de som kanskje er partiledere som ikke er overnøyd til penne. De har ikke bilder av dem. Så det er som om man fremmer skjønnhet blant politikerne i utlandet mye mer enn man gjør i Norge, tror jeg. Interessant. Har du sett den Ebba Burs Thor, leneren av KrF i Sverige? Nei. Kjempepen, liksom. Modellpen. Og hun finsker eks-statsministeren. Ja, sånn han har inn. Men for den tror jeg det ble et problem også, for det blir litt objektifisert. Ja, men det er sånn at det er et eller annet... Men jeg tror ikke folk også bare sånn... bevisst eller unbevisst bare like folk som tar vare på seg selv. Jo, kanskje. Men det er jo interessant, det er bare sånn det var, for det har noe å si. Tror du? Jeg tror det blir veldig vanskelig hvis du som politiker skal drive og gå og tenke på liksom hvordan man skal se ut hele tiden. Men det må jo ikke være politikere da. Hvis vi ser forskjellen på Erna Solberg i 2005 og 2009, dette ligger faktisk i en dokumentar om på NRK, så var en av liksom, hvordan man bygde hennes figur på en måte, eller statsmystikeren da, at det handlet jo om hvordan hun kledde seg, hvordan hun hadde håret sitt, hvordan hun framstod rent estetisk da. Surveylistikk har vært gjennom samme runde nå siste året faktisk. Jeg vet ikke om man har lagt merke til det. Så det er jo liksom, man må jo tenke på det. Enten man liker det eller ikke det. - Ja, det finner du til å si, men jeg tror uansett at det ikke kan gå feil Det er en eneste jeg kan komme på. Hvis Mimir hadde streitet seg opp, hadde han mistet sin islenderskjarm. Men hvis du kommer fra partiet Høyre, og så klær deg skjusket. Jeg er egentlig kjent for å gjøre det. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg tar meg ut. Jeg får alltid kjeft til å møte opp underkledde. Mitt forsvar har alltid vært at når man er leder av Ungere, og når man oppfatter seg som ganske konservativ, Så slipper man egentlig å gå kledd hvordan som helst, fordi folk bare antar at du kan bedre, på en måte. At du bare dresser deg ned, liksom. Ja, jeg slipper litt unna, tror jeg. Du er liksom sånn milliardæren som bare går med olabokser. På en måte sammen, bare i politiske dynamikk, selvfølgelig. Men hvor lojal må du være til Modeparti og Ærna og sånn? Ikke veldig. Jeg har jo egentlig full frihet. Ungehøret er jo en helt økonomisk organisasjon. Og det tror jeg er litt sånn, for å glemme litt med ungdomspartiene i Norge, den største forskjellen når jeg drar... Vi samlet et utett med Ungdospartien, altså Unge Høyre i Tyskland og hele Europa egentlig. Største forskjellen der og her er jo at der så veldig ofte Ungdospartiet et slags underbruk. Og så er det en viss autonomi liksom. Det kan være det kritiske der det passer seg for partiet, men ellers så slutter de rekten da. Jeg har en ganske stor autonomi, og jeg ble valgt som leder av Ungdospartiet i 2020. Jeg har aldri fått korreks fra partiledelsen for noe jeg har ment. Det kan være det uenige, men det har vært en ensidig respekt her da. - Hva er det så lurt med ... Det er mange som er problematiserte med å ha ungdomspartier også, både i å abble opp broiler og sånt der selv. - Jeg er jo broiler, men jeg er ikke så åpen om det. Hvis man tar det med broiler-greia først, jeg tror ikke det er et problem at ... Alle broiler er ikke et problem. Corillavilloch var bøler. Erna Solberg hadde hele sin yrkeskarriere i politikken. Jens Stoltenberg hadde hele sin yrkeskarriere i politikken. Det er blant de politikerne i Norge som har med høyst tillit, som folk oppfatter som kompetente og som folk har respekt for. Jeg tror det er nummer én handler om at veldig mange innerstynner vet at de kunne gjort noe annet hvis de ville, men de har i engasjement for samfunnet sitt valgt å bli Men på samme måte som det ikke er et problem at alle, eller det er ikke et problem, alle broilere er ikke et problem, så er det et veldig stort problem hvis alle politikere er broilere. Det er kanskje den største utfordringen her i dag, at du har flere og flere som har akkurat den bakgrunnen jeg har, eller så mye mer Kristiansand har, som ikke har fullført et studium, vært i et ungdomsparti, og så får man muligheter i enten pressen, politikken eller PR-bransjen. Hvis hele den politiske spektra er der, så blir det et problem, og det er først og fremst fordi man ikke har tillit til sine egne statsledere. Og så tror jeg det er enkelt å bare skylde på ungdomspartiene på en måte. Jeg tror jo... For å snu om på det, jeg tror kritikken mot Høyre og internt i Høyre hadde vært mindre utenom Høyre. Hvis det er din mening. Og så vil jeg mene at Ungdomspartiet største oppdrag er... å være i opposisjon, å være en stemme for de unge, og hvis man ikke er det, så gjør man heller ikke jobben sin. Så hvis det er sånn at ungdomspartiene blir en brøljefabrikk, så er det først og fremst det som er problemet, ikke ungdomspartiene i seg selv. Ja, men det er jo sånn der, jeg tenker hvis man først branner seg som unge høyre, så må det jo være en slags... en grunnmur av voksenhøyre i hele pakka. Hvorfor skal ungdomspartiet som mener så veldig mye utover voksenpartiet stinner? Jo, men er ikke det bra da? Hvis man skal ha en ungdomsparti som bare skal mene om ting som handler om høyre, så ville det i hvert fall bare blitt en brødlig fabrikk. For da ville man jo bare belønnet de som... ble satt pris på i partisystemet over. I dag så vil jeg mene at Ungdomspartiet på sitt beste er jo... Altså jeg sto alene, selvskritt, jeg sto alene 24. februar 2022 i debatten og forsvarte å sende våpen til Ukraina. Høyre var imot, Arbeiderpartiet var imot, Venstre var imot, det var bare unge høyre som var for. Når man klarer å være en selvstendig politisk kraft, så vil jeg kanskje mene at det er bra å... Og så kan man jo lage en politisk organisasjon som ikke er tilknyttet uten noen partier. Men jeg tror at da vil man jo miste det, og da blir man bare noen som roper i media. Men det å klare å være en selvstendig politisk kraft som også påvirker partiet, synes jeg i hvert fall er bra. Jeg er jo enig i at hvis Ungdomspartien reduserer seg selv til å være broilerfabrikker, hvor man ikke tør å si noe upopulært, og hvor man først og fremst er en Vi skal være litt stygge da. Så oppfatter vi at AVF for eksempel har som selvstendig poeng å være til venstre for Arbeiderpartiet. Uavhengig av om det er riktig eller ikke. Og da oppfatter vi kanskje det litt som at Da er man bare et slags bein av en slags stol, som i sum skal tiltekkes flest mulig velgere, mens unge høyre på sitt beste er der vi er i opposisjonen til høyre, uavhengig om det er til venstre eller til høyre, men fordi vi mener at det er riktig. Men hvor mye av unge høyres partiprogram, fellespolitikk, samsvarer med den egne? Hvor mye korrelerer? Ganske mye, men vi går jo ofte lenger motstående. Og så tror jeg vi plukker opp litt sånn historiske strømninger, eller endringer i politiske, ikke endringer, men endringer i befolkningen litt fortere, så vi påvirkes noe lettere av... de strømningene som er da, som gjør at ungehøret er ganske volatilt. Fra 2015 til 2019 så var det klima som stod veldig, veldig høyt på agendaen, fordi det stod høyt på agendaen i befolkningen for øvrig. Mens nå har det jo kommet en litt mer konservativ motreaksjon, som treffer ungehøret mye raskere enn det treffer høyre, fordi at meningsmassen byttes jo ut hele tiden. Vi har jo 15, 16, 17-åringer hele tiden, så de blir jo fort - Hva var det med Unge Høyre hvor du kanskje går lengre eller ikke lenger, som du måtte si "OK, her må jeg bare være med på partilinjaen, men jeg mener jo egentlig at..." Vi kan jo gå gjennom det partiprogrammet du setter på, men på noen punkter bør det forhåpentligvis være at "OK, her er linja i Unge Høyre", men jeg kunne tenkt meg, personlig mener jeg jo enda lengre. - I Unge Høyre altså? - Ja. - Nå har jeg vært ansvarlig for det programutkastet vi har laget. Nå føler jeg jeg har fått gjennomslag for mye egentlig. - Det høres ut som du har fått gjennomslag for alt da. - Ja, nå er jeg ganske fornøyd. En ting som er veldig ... Dette har jeg aldri sagt nå. Jeg tror jeg har kommet ned at jeg er mot søndagsåpne butikker. Faktisk, og det er kanskje litt sånn ulogisk fra den politiske siden jeg har valgt meg, men akkurat det tror jeg er mot. Ikke fordi jeg er opptatt av... annerledes dagene eller sånt, men jeg er bare veldig bekymret for den utviklingen hvor samfunnet vårt mister flere og flere av de der felles dagene, felles identitetene, de felles opplevelsene vi har som samfunn. Jeg tror det er en dårlig idé å fortsette å fjerne dem. Du får bedrivet at man kan godt åle seg på jokerne i stedet for å boltre seg på menyen. Jeg vet det er ikke prinsipielt, og jeg vet det er teit, og jeg hadde sikkert stemt for sånne dags åpenbutikker i Stortinget, men den sak er kanskje det jeg... mest upopulære sakerne jeg har. Det er litt sånn ungdomsvibe over, for søndagsbutikker tenker jeg kommer ganske langt ned på listene, det er sånn i viktigheten av det, men det er jo sånn, det blir ofte sånn samtaleemne, og sånn hvorfor kan du ikke bare... Og så er det noe som irriterer veldig mange ved sånn da, Jeg tror mange står i kø på jokkene og tenker, kan man ikke bare fikse dette? Det blir til en slags kampsak. Hvis KRF skal vinne et eller annet, eller trade, eller et eller annet med et annet parti, så er det ofte det lett å kommunisere hva vi fikk til. Vi har beholdt søndagstid, nei, vi fikk søndagsåtene, så det er alltid alle disse her... Hestehandlene ofte handler om sånne helt... Rare ting? Ja, litt sånn marginale ting, sånn åpningstider, kjol og sånn der. Det er jo egentlig fylesaker. Ja, enig. Men jeg synes det er den største, kanskje den største kritikken mot politikken akkurat nå da, er jo at jeg synes vi har ikke en ærlig diskusjon om den politiske... som står overfor oss. Og så får ekstremt små ting veldig, veldig stor oppmerksomhet, mens de store, enorme tingene, som er veldig avgjørende, får lite oppmerksomhet. Men jeg vet ikke hvorfor. Av og til går du sportlig ting, og for hver efter jeg gikk sportlig i søndagsåpnebutikker, og da ble det viktigere enn alt annet. Her er det mye sånn demokratiske problemer du kommer til, sånn mangler direkte demokrati, for du stemmer jo ofte på makrosakene. Men hvordan helvete ender du opp med søndags... Hvordan skal du påvirke søndagsputikken? Hvorfor vi ikke har mer direkte demokrati i kommunene? La Asker styre søndagsputikken. De kan finne ut av det der. Vesterål kan fikse sitt, og Os kommune kan gjøre det på sin måte. Direkte demokrati i saker hvor befolkningen skjønner hva saken er. Søndagsputikk, ganske enkelt spørsmål. Så tar vi oljeboring, våpen til Ukraina og det tar vi ikke folkeavstemning på. Det er gjerne det man går til valg på, klimapolitikk og den type ting. Så det er direkte demokrati på saker hvor folk helt åpenbart forstår hva det innebærer. Så hadde man sluppet å bruke tid på det der. Ja, kanskje. - Jeg kan ikke så mye om det, men det er greit for meg. I dag har man det nesten lokalt. Du kan søke om en turistkommune, og så får du søndagsåpent butikker. Det er derfor Trysø, alle kommuner i Hallingdalen, og turistkommuner, så er det alltid søndagsåpent. Men den kommunen i Norge med flest turister, Oslo har ikke søndagsåpent likevel. Så systemet funker jo ikke, og det må bare endres på. - Aske kommune vurderer å fjerne formueskatten. - Jeg så det. Jeg skjønner hvorfor de gjør det, og jeg er også mot formskatten like mye som de andre. Jeg er litt skeptisk til at kommunene i Norge skal drive og internt konkurrere på skatteregelverket. Det bryter litt på den samfunnsmodellen man har bygd i Norge, på et vis. Det er et skattgrat skatt som jeg kanskje skal overlate til Stortinget, selv om jeg skjønner hvorfor jeg skriver det. Du skjønner hva som har foregått her. Det er den gjengen på Kongelungen der som var sånn... Går og tar et par på kaffemøter og bare, kan vi ikke få sett på den formue-skattgreina? Det er ikke helt tilfellig at Asker... Nei, og det var jo Asker som mistet Kjell Inger Røkke også. Jeg tror det kostet nesten 200 millioner kroner i år, tror jeg, i tapte formue-skattsinntekter til Asker kommune. Da ryker det sykehjemsplasser og eldre, det er skolen å gå ut over. Det er litt sånn, hva synes du om det der med... Are Søberg har jo sagt det gjentatt i gangen, denne her... med en gang man begynner å snakke litt om offentlig sløsing, eller hvorfor helst skal vi skatte enda mer sett opp mot andre land, andre statsbudsjetter og sånt, så er det motargumentet da, gjerne da fra venstre siden med en gang, ok, men da kutter vi i skole da, da lukker vi noen sykehus, og så får vi litt dårlig eldreomsorg, er det bra alternativt? Det er en veldig fordommende politisk diskusjon. Jeg tror det norske statsbudsjettet er på 1900 milliarder kroner. Det svenske statsbudsjettet er mindre i antall kroner. Og i Sverige er det dobbelt så mange mennesker. Det er mange utfordringer i Sverige, men det er ikke akkurat et uland. Så det er helt åpenbart muligheter for å kunne prioritere bedre i Norge. Men da må man være villig til å gjøre det. Og det er kanskje det jeg tror det skorter litt. Og så tror jeg også at høyresiden liker ofte å gjøre nar av venstresiden. på akkurat dette. Men høyresiden er ikke akkurat gode på det selv heller. Man har ikke vært tøff nok på å ta de rundene. Jeg husker ikke helt tallene her, men når man sammenligner det norske statsbudsjettet med det svenske, hvis man bryter ned ikke hver budsjettpost, men det som går til pensjon, det som går til skole, det som går til helseomsorg og så videre, så er det spesielt to forskjeller mellom det norske og det svenske. Det første handler om distriktspolitikk i Norge. Norge er jævlig dyrt å drive, fordi vi skal opprettholde å opprettholde tjenester i hele landet, og fordi infrastrukturen, det er kjempedyrt å bygge vei i Norge, målt mot her å bygge i Sverige. Det andre handler om pensjoner, rett og slett. Så det er primært de to tingene man kanskje må begynne, men jeg er ikke sikker på hvor gjennomvalgt man blir hvis det er de to tingene man starter på. Men det er jo ingen som har gått til valg gjennom på, og jeg tror det kommer til å skje at det kommer, og hvem blir det første partiet til å gå til valg på vi skal slanke staten? Jeg tror ingen kommer til å gå til valg på det, men nå må man gjøre det da. Og jeg synes på fredag så blir jo langtidsplanen for forsvaret lagt frem. Vi skal jo doble forsvarsbudsjettene våre. Og tilbake i 2019, så la davarende forsvarssjefen, altså øverste forsvarssjefen i Norge, frem et alternativ til regjeringen. Fire alternativer for hvordan man kunne styrke forsvaret mest mulig. A, B, C, D. A var det som kostet mest. Det skulle koste 28 milliarder kroner mer per år. Rødt foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke skattene med 26 milliarder per år. Så bare økningen som vi skal bruke på forsvaret er mer enn det Rødt har foreslått å øke skattene med. Og det er samtidig som vi vet at det er flere og flere som blir ufrudrygda, vi vet at det er flere og flere pensjonister, og vi vet at de eldre trenger mer og mer helsehjelp. Samtidig som vi får færre som står i arbeid. Og likevel så sto Jonas Karstør og Raksal Vedum på fredag og la fram planen og sa at dette går fint, norske statsfinansere er trygge. Så poenget er at jeg tror ikke noen eneste kommer til å gå til valg på dette, men hvis man hadde hatt en ærlig politisk diskusjon i Norge i dag, det har vi ikke, men hvis vi hadde hatt det, så er det ikke et spørsmål om ville, det er et spørsmål om hvordan skal vi få dette til. Og det er det rett og slett ingen som har svar på, jeg synes man undervurderer hvor store summer det er snakk om. Og hvis man ser på den summen som brukes på forsvar, altså 26 milliarder er jo ikke egentlig mye i et statsprosjekt som består på 1900, men det illustrerer jo hvor da smalen politiske diskusjonen i Norge har vært når de siste 50 milliardene har fått så mye oppmerksomhet. Det har vært så mye kranglet om, det har vært så mye diskusjon, det har vært så mye forskjell mellom Rødt og FRP. Nå skal vi gjøre det bare til forsvaret. Så later man som at det går fint. Hvor er de pengene å ta av? Nå må vi gjøre det. Jeg vet ikke om vi liker det eller ikke. Men bare den automatikken i at da må vi øke skattene. Det er det første som blir varslet, skatteneskapen. Hvor i budsjettene skal vi hente disse pengene et annet sted? Da er det med en gang det som vi sa, sykehusskole, helreomsorg, bla bla. Du har jo vært inn på det, bistand for eksempel. Og det grønne skiftet for eksempel. Hvorfor er budsjett skattene, sektoren er så låst, og første innsikelse er øk skattene, og så dekker vi inn forsvaret. - Jeg tror delen av det handler om, hvis vi ser de siste 30 årene, så har lønningen i Norge vokst ganske jevnt og trutt, og det har vokst for alle. Enten de rike har vokst mer, men også de nederste tre delen av Norge har opplevd å få bedre råd de siste 30 årene. Og så har man hatt veldig lav rente, og så har det vært lav inflasjon. Så det har gjort at jeg tror det har vært umulig å gjøre noen av de store strukturelle grepene og slanke staten, fordi folk har ikke oppfattet at hverdagen deres har blitt verre. Den har tvert mot blitt bedre og bedre. Jeg tror det er forklaringen på, hvis man skal forstå Høyre også de siste 20 årene, hvorfor Høyre delvis har lagt seg inn mot sentrum, og det har rett og slett ikke vært noe politisk rom for noe annet. Og så kan man også innvende at, men norske velgere har jo heller ikke blitt gitt et alternativ. Det er ingen som har forsøkt å selge inn ideen om at annen type stat er mulig heller, og det er nok riktig, men jeg tror bare det første er liksom, det er liksom forklaringen på hvorfor vi har havnet i den situasjonen vi har havnet i. Og det jeg er veldig bekymret for nå er at, Vi har overbevist oss selv om modellen vår er så god. Det har blitt identitetsmessig veldig viktig for oss at vi er verdens beste land å bo i. At vi lider i en norsk eksepsjonalisme nesten. At det gjør at vi er ut av stand til å se de utfordringene som kommer. For eldrebølgen er ikke noe som, det kommer nå. Og det er heller ikke en bølge, for en bølge går over. Men det er en permanent økning i mennesker som står utenfor arbeid, som skal finansieres av de som står i arbeid. Og så er det en myte i Norge, man snakker jo alltid om pensjonsdiskusjoner, jeg blir alltid upopulær fordi folk sier alltid at jeg har jobbet for pensjonen min. Det er klart at folk opplever det sånn, men pensjonssystemet i Norge fungerer på måten at de som står i arbeid finansierer pensjonen til de som er utenfor. Så vi som jobber nå finansierer de som er pensjonister nå. Det betyr at hvis vi blir veldig mange flere pensjonister og færre i arbeid, så blir det et regnstykke som blir ganske vanskelig å vedlikeholde. - Det er ikke ganske gitt at man må jobbe lenger. Det er det ene. Men ... - Vi kan jo gå mange veier her nå, og det er sånn at vi blir færre og færre, altså disse fødselstallene, da har du snakket med flere, og da har vi snakket masse mer, men hva tenker du der da? - Jeg tror det var 1-4 var det vel, altså uten innvandring. Så så jeg en fremskrivning for den danske befolkningen, som også har en fødselsdag på 1.4, og den befolkningen er ikke stor. Så vil jo norske befolkningen halveres på 100 år, tror jeg. Så da vil det være 2,5 millioner mennesker i 2021-2025. Så det er ganske dramatiske endringer. Og vi må i hvert fall ta inn over oss at det skjer. Vi trenger ikke like det. Men jeg kan ta flere barn etterpå, men hvordan vi håndterer det. Og da er mitt utgangspunkt, hvis man ser på sentraliseringsdiskusjonen i Norge nå, Så argumentet ved at man skal, det var jo en sånn rapport som foreslår leggende sykehus i Nord-Norge for eksempel. Det var ikke fordi vi ikke hadde penger, det var ikke fordi vi ikke visste hvordan vi skulle drive det, det var ikke fordi det var umulig å drive det her, men det var fordi de har ikke nok folk. Vi har ikke nok folk i Nord-Norge med riktig kompetanse til å opprettholde sykehusene. På samme måte som vi ikke hadde nok kompetanse til å opprettholde en fødeavdeling i Nordmøre, og at den derfor blir nedlagt selv om politikere vet ikke hva de skal ha med det. Og dette vil jo bare fortsette. Og jeg tror kanskje at vi må dimensjonere samfunnet vårt bedre, for dette kommer ikke til å stoppe. Og for distriktene i Norge er det ekstra ille, fordi at nummer én, fødselsratene er lav, nummer to, innvandrere vil jo heller ikke bo der. og nummer tre, fraflyttingen tiltar. Så jeg tror at, jeg mener at et av svaret på dette er å si mer sentralisering. Ikke at alle skal til Oslo og Trondheim-Bergen, men at vi i større grad må tilrettelegge for at hvis du skal bo i Nord-Norge, så er det kun i Tromsø, Alta, Kirkenes, Både et par steder til ved muligheten til å opprettholde et sykehus tilbud for eksempel. Og så skal vi ikke straffe de som er utenfor der, men jeg mener at det er den eneste ærlige diskusjonen, fordi at skriften er på veggen liksom. Den utviklingen kommer enten man liker det eller ikke. Og så skal vi også gjøre det vi kan for at flere skal få flere barn. Vi har jo lagt frem nytt programutkast som skal behandles på landsmøte i juni. Vi har gått inn for det tiltaket som jeg tror Chase og Alexander Jolald har vært og snakket om her, som handler om å gi skattelett i inntektsskatten til kvinner per barn som føder. Første reaksjonen på det i samfunnet var jo at det var en som sa at dette mente Stalin også, og derfor var det et dårlig forslag. Det var en vondom politisk diskusjon hvis utgangspunktet er at man ikke skal havne et sted hvor andre man ikke liker kanskje mener det samme, i stedet for er det et godt forslag eller ikke. Og jeg tror det kan være et godt forslag, fordi for det første så vet vi at kvinner har jo større kostnader ved å få barn enn menn har, og det andre er at lønnsforskjell mellom kvinner og menn oppstår jo gjerne når kvinner er hjemme med barn, så at det kunne virket som et insentiv for de som diskuterer om de skal gå fra to til tre barn, som er den letteste måten for samfunnet vårt å få flere barn, at den kanskje fremtidig negative lønnsutviklingen for kvinner ikke er til stede på en måte, at det ender litt på regnskapet. Men så tror også jeg, og dette tror jeg forskningen min også, vi hadde besøkt en fruktbarhetsforsker fra FOI, som sa at vi vet egentlig ikke lenger hvorfor vi får få barn. Fordi i starten, Norge hadde ganske høy fødselsdragte ganske lenge, målt mot landet i Sør-Europa. Da kunne man peke på at selvfølgelig får nordmenn flere barn i tallen enere, fordi vi har barnehage, vi har barntrykk, vi har fjederperm. Nå er det like lavt her som der. Da er man tilbake antageligvis på at det handler om kultur. Kulturen for å få barn er viktig. Det er vanskelig å gjøre noe politisk. Bidraget som du gjorde her var det med å slage knoret. Du hadde snakket om at du ville ha fått barn tidligere, gleden ved å ha barn, det å fremsnakke det. Harald og jeg har snakket om at det ikke er så større å ha barn. Det er i hvert fall den siste plussible løsningen for å... Jeg er jo veldig på on board med de økonomiske insentivene, men det er jo sånn at det skal være lønnsomt å få barn. Det er jo bare et svar på hvorfor vi ikke... Norden, Europa, Vesten, det er alle land bortsett fra kanskje de fattigste landene. Midtøsten Afrika tror jeg unntaket fremdeles. Midtøsten Afrika. Og det er jo sånn, tilbake til hvorfor man fikk mange barn før, man fikk jo barn fordi man trengte barn, for å ta vare på sin egen fremtid, og nå trenger vi ikke å få flere barn, og jeg er jo veldig sånn, Jeg er veldig snar med opp i mitt hodet, og så må jeg korrigere meg etterpå. Vi har fått en kultur hvor kvinner ikke gidder å lage barn. De ser ikke hver dag. Det er bare sånn, hvorfor skal jeg gidde? Men det er jo like mange menn som er... Jeg tror det er ganske mange menn som sier nei også. Ja, helt åpenbart. Du som bare går til det nærmeste i Norge og sånt. Så er det sånn, å fy faen, to barn. Det er helt utslett og hele pakka. Så det er sånn der, i og med at kulturen er, at vi har bare kommet på et punkt hvor vi ikke trenger disse barna for å overlegge lenger. Og da... Du ser jo på de landene som også har hatt helt sinnssykt høye fødselsdater, altså de afrikanske landene som har høyt, Palestina har lovet på sånn 7 barn for et par år siden, nå er det nede på 3-4 synker som en stein der også, ikke sant? Og det er sånn, det er bare sånn symptomatisk over hele verden, og da kan man liksom, er det da kultur, er det kvinne, er det familiekonstellasjon, men det er sånn, Poenget er hvordan man skal få det i gang igjen, og da er det kanskje økonomien som blir ... Selv om det er en veldig lysbetont løsning, man vil jo at folk skal få barn fordi de har lyst til å få barn. Men det er jo spennende. - Det er jo avhengig av det på en måte. Men det kan jo være et riktig ... Parallelt som man har fruktbarhetsdiskusjonen, så har man også hvor mange jobber kommer kunstintilligens til å erstatte? Så det er mulig at det på et vis løser seg selv, og det kan jo et riktig løp er at vi skal gjøre mer for at flere får barn, men at riktig løp er å dimensjonere samfunnet vårt på en måte som gjør at vi klarer oss med færre barn. Og det handler jo ikke noe om arbeid og sånn, men da må jo en kostnad av at en generasjon i fellesskap velger å få færre barn, må jo få konsekvenser i andre enden. Hvor høy pensjon får du? Når kan du gå av med pensjon? Den diskusjonen er jo ikke like populær, fordi at Selv om det er et personlig valg å få barn og så videre, så er jo samfunnet vårt avhengig av det. Da må det jo få konsekvenser, for akkurat nå er det jo det som er problemet. Vi prøver å opprettholde den samme velstanden, og det er ikke sikkert at det blir mulig på sikt. Jeg lurer på hva som er individets, veldig makroglobalt, hva som er individets brems for å få flere barn, om det er denne her deilige friheten til å gjøre hva du vil, når du vil, hvor du vil, at du ikke trenger å ta ansvar for noe lenger, for det er jo det der å sette noen foran seg selv, det er jo hele nøkkelen for å få det til å funke, sånn som foreldre, men er det det, eller er det, jeg blir ikke helt klok på hvorfor. Jeg lurer på om det kanskje har litt med fraværet av religion å gjøre også? Det er noen religioner som ønsker at det er et religiøst oppdrag nesten å få barn, og som kanskje i tillegg har et religiøst forbund mot å ikke bruke prevensjon. Så det har jeg i hvert fall sett på som en, for hvis du ser på Se på hvor fruktbarhetstallene faller mest, så er det gjerne i stedet hvor religionen også er, eller hvor befolkningen blir mest sekulær. Ja, men ta den ortodoxe delen av kristendommen, som virker som å ha en av den eneste kristendomgrenen som faktisk vokser. Det er ikke noe høyere... Det er veldig lavhøst Europa. I Russland 1,5, og i Ukraina har det vært 1 over lengre tid. Og det er sånn... Det er det samme der også. Det er mange som har pekt på religion. Det er den største, og det er vel Elon Musk som sa, det er den største utfordringen vi kommer til å møte, som vi ikke helt forstår konsekvensene av, enn om vi får det her omvendte pyramiden. - Problemet her er at vi ikke vet, og det gjør det vanskelig å gjøre noe med det også. Hvis jeg tenker på mitt eget liv, så handler mye om infrastruktur. Så det er jo litt mer omstendelig eventuelt sett egne barn til verden. Men det eventuelt CF med akkurat nå handler helt konkret om boligpris. Jo, men det å bo i by i en liten nærlighet er et hinder for... og i hvert fall gå fra ett barn til to, da har man også det å få barnet en tillegg, for det er infrastrukturen ikke tilrettelagt for det hele tatt. Det er der paradokset ligger, for det har aldri vært tryggere, enklere og mer økonomisk romslett å få barn, men det er jo i krisetider, når ting er på bar bakke, at man gjerne produserer seg barn for å sikre sin egen fremtid, det er et eller annet der som mangler, at vi har At det er kommet inn velferdsstater, eller at det er et sikkerhetsnett der som ligger, at vi trenger ikke ha en flokk med barn, så hvor en kan lykkes å ta vare på familien, så er det jo sånn det er. Jeg tror det er noe som ligger der. Ja, og så tror jeg også noe med liksom, - Jeg er ganske sikker på at min, og dette er jeg som folk holder meg sur for, jeg er bare unnskyld for at jeg mener ikke at dette er et mål eller en ambisjon, men hvis man ser på min besteforeldregenerasjon da, som er født sånn rundt 19, mellom 1930 og 1950, så tror jeg at det for veldig mange der var å anse for Barn var en forutsetning for å leve et fullkomment og lykkelig liv. Da ville virkelig fødselsalene holde seg høye, men så hadde det en del andre kostnader også, for å si det forsiktig. Men likevel, den pliktsfølelsen for samfunnet sitt handler litt om. Det var Jasir Arafat, som grunnen av PLO, som fikk fredsprisen for Oslo, eller en av de som fikk fredsprisen i forhold til Oslo av talen 1994, tror jeg sa det at «I have the power of the Arab womb», Fordi at mellom israelere og palestinere, så har begge to har interesse av å holde fødselsdaten veldig høy. Og der har det forblitt høy også. Som er nesten fascinerende at vi faktisk, det ligger et eller annet i menneskeheten å få mange barn, hvis man opplever at det er nødvendig for en konkurranse rett og slett mot et annet folk. Jeg kjøper ikke det der, jeg tror ikke de er ærlige med seg selv, nå kommer jeg sikkert på å peppe for det, og slipper en rap i samme fart. Men der... Kvinner og menn som sier at de vil ikke ta barn, de vil ikke bringe barn inn i denne verden som vi har nå og kommer til å få på grunn av klima og krig, så er det sånn, ok, - Det er noe sånn uoppriktighet i det. Naivt eller ikke. - Jeg er sikker på at du kan overbevise deg selv om at det er det rette, men jeg synes det er en veldig merkelig måte å tenke på. - Jeg trenger ikke barn, bare si det. Jeg trenger ikke barn for å være hyggelig. - Jeg har oppriktig kommet til, jeg har skikkelig lyst på barn. Og jeg synes det er rart å se, hvis jeg hadde vært i et settfullt forhold, så ville jeg hatt barn nå liksom. Men det kan jeg ikke, og det synes jeg er sånn, Jeg tror det påvirker litt synet mitt på å se de i mitt eget nettverk som snakker med den største selvfølgeligheten om hvordan de kan utsette å få barn, hvordan de kan vente alt det vi gjør først. Det er veldig rart fra mitt perspektiv, for jeg vet jo hvordan det er å, altså det er jo mulig, men jeg vet jo hvordan det er å stå utenfor den vanligste måten å få barn på, og hvor stort de ønsker er. Er det veldig rart å se folk som bare tar på det som om det kan vente til de er 35 år? Ja, ja, ja, men hva skal du gjøre med det da? - Jeg vet ikke det. Problemet er jo at det er veldig mange som tror det er mye lettere for homofile å få barn enn det det faktisk er. Fordi det er jo alltid i diskusjoner om surrogati og sånn, så kommer det alltid beskyldninger at jo, man kan jo bare adoptere. Det er jo nesten ingen land i verden som, for det ene er det jo færre og færre land som adopterer bort barna sine, for det andre så er det nesten ingen land i verden som adopterer til like kjønne par. Og da kan det være fosterforeldre i Norge, men det er jo ganske, fort kan være ganske hevig, det er jo ikke nødvendigvis en forpliktelse som var liv i utstil etter barn i hvert fall. Og da er det mange som havner på surrogati da. Og det har jo også noen etiske nedsider for noen av oss hvertfall. Men det er jo flere freds som drar til USA da, særlig. For der er det jo godt regulert og sånt, og man bruker det som en metode for barn. Ja, en platonisk forhold med en kvinne. Ja, veldig. Og det er jo et eller annet sånn... Er det mange som gjør det? Det er en del altså. Som har benektet sin indre natur og bare fuck it nå, - ...å lage den familien her også for å leve dobbeltid? - Jeg har vært for flere i mitt nettverk som er homofile menn, som bruker surrogatitt som en måte. Lesbiske kvinner er litt annerledes, for de kan få kunstig befuktning. De bruker det som en måte å få barn. Jeg er ikke noe mot det. Hvis jeg skal ha egne barn, eller skal ha barn, så er det antagelig den eneste måten å gjøre det på. Så kan man godt si at det ikke er en menneskelighet å få barn, og det er det ikke. Men det er jo ikke noe mer basalt menneskelig behov heller. Så jeg skjønner jo at folk har den driven da. Men det er jo et eller annet veldig kaldt med det, for når du skal velge eggnoner, så sitter du og blar i en katalog. For høy, for lav, for blond, for mørk. Så kan man godt si at sånn har jo sjekkemarkedet og tinder blitt uansett. Men det er jo litt... Jeg synes det er litt sånn ubehagelig. Det finnes jo, det er jo hele den tilfeldighetsaspekten med menneskeheten vi borter når du sitter og cherrypikker. En forsker fra FOI i fruktbarhet sa også at hun tror det er en av årsakene hvorfor fruktbarhetsbetalene faller nå, fordi man har vært så god på å jobbe med prevensjon, og så god på å jobbe med reproduktiv helser, at det er færre uheldbarn, nettopp slett da. som en faderbegrivelse, ja, vi er jo stabilt nok, vi prøver liksom, at de barna blir ikke unnfanget lenger. Ja, interessant. Nei, dette kan man fordype seg i evigheter, men jeg vet ikke om det er noen konsensus over at det er et problem. Jeg tror ikke folk får tenkt på at det er et problem mye det som går igjen, hvis du bare tar det som spørre. tror jeg, altså legemål på det her, så er det sånn, vi er jo nok mennesker på planeten fra før, og så videre og så videre, og vi utsurter planeten og ødeleggeren og bla bla bla. Så det er mye av den Det er takkegodset der. - For en del er denne diskusjonen nesten umulig å ta uansett, for den går rett inn i det. Den går rett i forsvar på, er du imot kvinnelikstilling? Er du imot frigjøring av kvinner? At de ser på hvert spørsmålstegn ved fruktbarhetsstaten, er også et spørsmålstegn ved kvinners valg. Og det er jo ikke veldig fruktbart bokstavlig talt, men diskusjonsmålet er så mye skarpt. Jeg synes det er kjaut at alle kvinner er ute med flere enn tre barn. Det ble jo også beskyldt for det i forbindelse med forslaget for Putin og sånn. De har jo sånne helte-medaljer for kvinner som får mer enn fem barn, tror jeg. Da er du en helte i det russiske samfunnet. Jeg sier alltid det, når vi snakker om hva som er, ja, de har seks barn, så sier jeg, ja, respekt. Respekt. Respekt hvor den helt har alle eier med. Det er fullt vanlig respekt. Jeg har ikke barn og har innrømt på meg som en barn, så jeg vet ikke hvor mye jobb det er. Jeg får bare input fra alle andre. Det er jo ingen annelse. Nei, det er det sikkert. Vi skal ikke gå ned den veien der. Vi kan heller gå over til ditt talent for å skape overskrifter. Takk. Du stod på veien der og sa at du skrabbel seg ferdig. Dette formatet her er litt spent på. Jeg har ikke lyst til å si noe igjen, så det blir ikke jævlig mye styr. Jeg mener jo oppriktet. Jeg skal ikke gjøre meg dumre enn jeg er. Men jeg har bare av og til... Av og til blir politikere beskyldt for å gjennomtenke alt de sier, og for å tenke hva strategien bak dette, og for å veie opp og ned hva er ulempen eller hva er fordelen, må si det. Veldig ofte hender det seg at jeg får en television-journalist, og så bare sier jeg akkurat det jeg tenker. Og jeg mener det er en fordel, men av og til blir man fremstilt som noen som oppsøker oppmerksomheten for oppmerksomhetens skyld, og det er ikke akkurat en god egenskap som politiker. Ikke alltid i hvert fall. Man må jo være litt prostituert, men det er ikke bare å være det. Jeg er litt kjedelig da. Jeg tror den Dan Bytjoy-taktikken, om å stille opp på fryktelig mye, og vise at man er... hva heter det, sånn... Genuin? Ja, du er gjennomgående. Du gjentar deg selv på en positiv måte. Du får fram, og da er det mye vanskeligere å ta det ut av kontekst når du først slerver med det, så vet folk litt hvem du er. Og så er det jo summen av alle gangene du er i offentligheten som påvirker hva slags inntrykk folk har av deg. Det er veldig lett å bli opphengt en ene gang du føler at du ble sitert feil, eller som har en dårlig sak, eller noe dumt, men det er faktisk summen som er den viktigste. Ja, men det er sånn at kanskje de fleste visste ikke hvem du var før plutselig... Greta Thunberg var ofte en sånn benchmark for når en del av makten... Ja, det er det som er før og etter Greta Thunberg for deg. Men hva var det som... Der var det bare kom det som lyn fra klare himmel for deg? Nei, det gjorde det egentlig ikke. Greia var at - Det var egentlig en frustrasjon over tid, var at ungehøyre og FPU visste hva som kom. Vi sa det er en måte unge blir fremstilt på, er ikke sånn de faktisk er. fordi det var en periode hvor særlig NRK framstyrte alle unge som Greta Thunberg emigrere. - Ja, stemmer det. - Så jeg har blitt sitert på i podcaster at jeg tror ikke det er umulig at unge hører FPU blir to største partiene i skolevalget før selve skolevalget. Så jeg fortalte at vi skulle prøve å sette ord på det, og så tenkte jeg i hodet mitt at jeg skal skrive en kronikk når skolevalgresultatet kommer, og dette sendte jeg til Simen Veljan, det var før resultatet kom, og så skal jeg sånn, jeg fortsatte å skrive en kronikk som heter "Generasjon Greta Thunberg er død", I Aftenposten, hvor man kan utrede i brede og lange lag, og en saklig måte. Og så fikk jeg matfifting rett før skolevalget, og så var jeg bare dritsliten, og så ble jeg helt sånn hybris nesten, ble så lykkelig av å vinne skolevalget. Det er andre gang i historien unge her vinner en skolevalg. Og så bare satt den setningen limt i jorden mitt, og så sa jeg det. Og så tenkte jeg egentlig, jeg hadde null, altså, hvis jeg hadde gått tilbake samme dag, jeg hadde, aldri forutsett hvor mye oppmerksomhet de fikk. Jeg vet det var populistisk sagt, jeg vet det bare rant ut av meg, men det var helt enormt for mye sinne det rett og slett skapte. Det var veldig overraskende. Det var de som var i Eivind Tredal-generasjonen, de emnergjerne som var i natur og ungdom på 90-tallet. For det var det påfallende. Ungehøres målgruppe, altså velgere under 30 år, De var ikke sure, de skjønte hva jeg mente. Men jeg tror jeg gjorde et eller annet med de som hadde overvist seg selv med at dagens ungdomsgenerasjon, de skal gjøre opp for sine egne synder. Det er de som skal løse klimagrisen. Så tror jeg jeg bare ølet det verdensbildet for dem, og det gjorde de. Det er polariserende. Jeg angrer ikke på at jeg sa det, men jeg tok selvkritikk på det, for jeg fremstod skikkelig drittsekke, som verdens mest arrogante fyr, og det er Nei, det er jo ikke. Da er det dumt å fremstå sånn. - Men er det gutta som går for Høyre og FRP i skolevalget, eller er det begge kjønn som trekker Høyre over? - Altså, FRP har en veldig stor forskjell i oppslutning mellom gutter og jenter. De har, jeg tror det var, for når skolevalget er, så har man ettervalgsundersøkelse, hvor man gjennomgår, hvor man bryter ned tallene. Og der tror jeg FRP hadde rundt 23% blant gutta, og 7% blant jenter eller noe sånt. Unge og høyre er ganske likt. Vi er ca 22-23% blant guttene og ca 22-23% blant jentene. Så høyresiden vant jo skolevalget også blant jentene, og i kommunevalget for øvrig. Men det er kanskje litt underkommunisert etterpå. Men den bevegelsen har vært størst blant gutter. Eller gutter er størst i FRP, er egentlig hovedforskjellen mellom oppfløtting mellom gutter og jenter. Har du sett det der... Kvinner liker jo ikke, sånn generelt sett virker det som om hvis du er konservativ, eller av en eller annen grunn, en som ikke er veldig konservativ, Joe Rogan og sånt, men det er noe USA som er at Hvis du hører på Joe Rogan, så er det sånn 90% av kvinner synes det er på at de ikke vil date en sånn fyr. Og apropos å få barn, fordi man har jo sett noen politiske identifikasjoner på høyre og venstre siden. Forskjellen mellom jenter og gutter vokser i hele verden. Men, og det viser også amerikansk forskning at man er mindre villig til å få barn med noen som det er politisk uenig med. Så det kan også bli et fruktbarhetsproblem hvis alle gutter går til høyre og jentene går til venstre. Og så er det noen forbål ved den forskningen, fordi verdiene identifiserer seg med ofte like. Men det jeg synes er irriterende er at etter skolebattrunden og Simen Veldes tilgang på jenter og alt det, så diskuterte man veldig mye gutter. Og det er bra. Og det er en diskusjon som er, altså du har jo hatt den her mange ganger, jeg har deltatt den i mange diskusjoner selv, men det var første gang diskusjonen om gutters utfordringer møtte offentligheten på en måte. Og så snakker man jo om at jenter går jo lenger til venstre enn gutter går til høyre. Så i den grad man snakker om en polarisering eller noe som blir radikalisert, så gjelder det jo større grad egentlig jentene enn guttene. Men at jenter stemmer langt til venstre, det er naturlov. Men at guttene stemmer til høyre, det er et problem. Det kan hende at det er like interessant å se hvorfor jenter stemmer til venstre som guttene stemmer til høyre. - Det er jo at man må være politisk enig for å være et par også. Det er interessant. Jeg har en kompis, Han fantaserer så mye om å være med lan. Han er veldig konservativ. Han er en gammel høyrevelger. Det er et eller annet tiltrekning med den politiske motsetningen. Det er så uenig med mye, men det hadde blitt et bra forhold. Jeg tror det er en mørk som flere har en historie om at drømmeforeldrene er mor som stemmer S ved far som stemmer høyre. Ja. Men jeg tror det kan gå. Jeg har jo en ekskjerste som har vært i, hvor vi begge var medlem av samme parti. Det var nesten verre, tror jeg, enn noen som har vært motsatsen. Fordi vi skal egentlig være enige, så da blir uenigheten mer smertefull nesten. - Interessant, men tilbake til skolevalg-biten. Man gikk ut ifra i og med at det var mange unge som var i høyresta, tok så mye plass i media, så gikk man automatisk ut fra at unge, og det har jeg sagt i podcastene 2019-2020 også, nå er det veldig mange unge som er opptatt av klima og disse tingene, så bare blir man så jævlig farget av det. Og så sitter tenåringen og er liksom bare sånn, hei, det er ikke det som foregår. Det er helt riktig. Jeg tror det er veldig vanskelig å snakke om et valg som har vært, for jeg ble veldig preget av at jeg vet resultatet. Men hvis man skal prøve å analysere skolevalget, så synes jeg det er For å se på det som utgangspunktet, at unge er jo alltid i opposisjon. Unge i Høyre fikk et latterlig mye drahjelp av at de norske karsene er ekstremt upopulære. Det er veldig mange som stemte til Høyre fordi det er alternativet til venstre siden. Det er utgangspunktet. Men jeg tror likevel det har vært en slags ideologisk bevegelse der. For hvis du ser på skolevalget i Finland, så ble samfunnet størst. Det er et nasjonalistisk parti som enda lenger til Høyre enn FRP. i skolevalget der. Hvis vi ser på skolevalgene og forslaget valgresultater blant unge velgere i Sverige, så er Sverigedemokratene, altså Univansk Kritiske Parti til å gjøre det, veldig godt. Største parti blant unge menn. I Danmark så er det en sånn liberal-aktig fyr som heter Alexander van Opslacht. Han burde prøve for meg. Superkult fyr. Han lagde identiteten sin og lagde et politisk prosjekt om hvordan dansker skal ta mer ansvar for eget liv. Typisk sånn borgerlig fyr. Største parti blant unge. Og så er det som er litt ubehagelig, at i Nederland og sånn, Gert Wilders, ytterhøyre der, størst blant unge. Marine Le Pen i Frankrike, størst blant unge. Så det er jo også en slags ideologisk dragning til høyre blant den hele ungen. Og så er det vanskelig å si hva det handler om, men jeg tror delvis at det handler om en sånn motstand mot at de rett og slett ikke følte seg representert blant den forrige generasjonen. De er veldig opptatt av ytringsfrihet. Det er en av de viktigste politiske sakene for unge gutter. Og så tror jeg også at kanskje høyresiden treffer litt Det er veldig vanskelig. Man har prøvd at de skal være opptatt av miljøvern og klima, og så har man en generasjon som opplever at de ikke kommer inn på bordmarkedet, som opplever at det er vanskeligere å få jobb, og som opplever at skatten er høy, da ser man kanskje høyresiden automatisk. Kan det være at den... tenåringsgenerasjonen, også de som har blitt 20-åringer, de ser at verden deres er helt annerledes enn det forklares. De har vokst opp med kriminalitet, de har sett hva innvandringen faktisk har gjort, for de har vokst opp med innvandring, og de har sett typen som kommer ut av skolen der ingen jobber, Det er vanskelig i boligmarkedet. Og så prakkes det på overfra hva som er viktig for unge mennesker, så stemmer det ikke. - Det er veldig rart, for den 90-tallsgenerasjonen av politikere, de som har styrt nå, var de som gjorde Norge mer mangfoldig. Som introduserte innvandring, i hvert fall storskalig innvandring. Det er jo siste 30-året Norge virkelig har blitt forandret. Mens det er min generasjon som er den første som har oppvokst med det, i hvert fall sånn at alle er oppvokst med et mangfoldig samfunn. Så er det drart at man har tenkt at disse er oppvokst med høy innvandring, de er oppvokst med et veldig mangfoldig samfunn, de må være veldig liberale. Kan jo hende at det har hatt motsatt konsekvens også. Nettopp at man har sett fordelene, men også at man har sett utfordringene ved høybehandling. Man har opplevd hvordan kanskje kulturdiskusjonen har blitt snevret inn litt. Det gir seg et utslag. Det jeg er veldig redd for nå er at vi opplever i ungehøret at folk kommer inn i organisasjonen vår Og det er første gang de tør å diskutere innvandringspolitikk. Fordi at det er liksom ikke rom for deg i de klasserommene de banker i. Og det skal vi vokte oss for hvis folk går og holder kjeft. Ja, for det virker som det er mer rom for å snakke om noe. Det er mer rom for å snakke om innvandringspolitikk. Jeg tror vi kommer dit med klimadebatten etter hvert. Men det er også litt sånn der... Jeg husker også under covid, så er det sånn at det er bare å snakke om covid nå. Vaksiner, bare glem det. Du må vente, for du blir for... det blir for mye scenenekt, det blir for mye kanslering hvis du går inn i debattene for hardt, for tidlig. Og jeg tror klimadebattene kommer dit på et tidspunkt. Jeg tror også veldig mange unge bare ser at hva er det som egentlig foregår her? At det er for mye stolpolitikk og for mye penger i forhold til resultater. Men med innvandring så er det så på at det Jeg vil gjette meg frem til at det er mer legitimt å diskutere, du også snakker om skal vi gjøre noe med flykting og asylordning. Jeg tror du er rett til det, men jeg tror også det handler om at både det å ha en høy innvandring til landet for eksempel, men også å føre en veldig offensiv klimapolitikk, er på et vis et overskuddsprosjekt. Det er noe du kan gjøre hvis økonomiske veksten er høy, hvis alle opplever at de får det bedre hver dag, så kan du ta kostnadene. Det tror jeg alle er enige om, det har en viss kostnad. Når da samfunnet vårt går i retning av, dette gjelder hele Europa, lav økonomisk vekst, større utenforskap, så tror jeg viljen til å betale kostene er mye lavere. Og der tror jeg at innvandring er den største saken i mange europeiske land nå, det kommer til å fortsette å være viktig i Norge. Men jeg tror kanskje det kommer til å være hvordan du kommer til å få innflytelse på klimapolitikken. Og man ser jo nå at i særlig Tyskland og Europa, så vokser de partiene som er motstandere av klimapolitikken. Det er jo ikke fordi velgerne der har blitt, tror mindre på klimaendringene. Jeg tror hvert fikk det. Men det er fordi at de... Etter gjennom det, hvis du opplever at du får dårligere råd, så blir det viktigere for deg. Hvis du opplever at årsaken til at du har dårligere råd er klimapolitikken, så kommer du til å offre den. Det er det største klimapolitiske dilemma for oss nå. Det handler ikke om hvilken politikk vi skal gjennomføre, det er hvordan det skal være en slags bærevn i befolkningen, tror jeg. Jeg tror du er inne på noe viktig der, det er også den følelsen av at politiske prioriteringer utenfor landet er viktigere, med tanke på klimaargumentene, som at vi må være med i Parisavtalen, vi må passe på klimamålene, for ellers vil de fattigste landene få enorme konsekvenser i sine land, vi bruker enorme ressurser på ting vi ikke vet, rundt bistand for eksempel, og så er ikke ting på stell hjemlandet. Det er som du sier, hvis du bare har Ting på sted i hjemlandet, og så ser du utover. Gjør deg klar for å redde verden når du er på topp. Det går bra hjemme. Akkurat det er jeg enig i. Jeg er jo for riklig med politikken på en måte. Men jeg tror at spesielt på utrikspolitikken egentlig, så har man ikke klart å ta innover seg at verden har forandret seg. Dette er jo veldig politisk kontrasjelt å snakke om. Men Norge nå har et veldig stort engasjement på Gaza. Espen Bård-Heide er mye der og har engasjert seg veldig mye der. Det er det samme som Norge gjorde på 90-tallet også. Poenget er at jeg tror at Norges engasjement i en konflikt langt ute som ikke påvirker oss helt direkte, er avhengig av at du har kontroll på hjemmebane. Samtidig som vi hadde veldig sterkt engasjement i Palestina og Israel, så avgjøres kanskje Norges sikkerhet i Ukraina. Men det reflekteres på en måte ikke de valgene man tar. For det er litt som at man er så vant til at alt ordner seg på hjernen, at man kan holde på der ute som man pleier å gjøre. Jeg har vært i Malawi, jeg besøkte å se for norske vaksiner og sånn, det er et kjempefattig afrikansk land, uten noen slags relevans, utenfor at de trenger hjelp. Der har Norge en ganske stor diplomatisk tilstedeværelse. Samtidig som vi legger ned amasaden vår i... Slovakia, Slovenia, vi legger ned generalkonsulatet vårt i USA. Så utrikspolitikken spesielt bærer preg av et overskudd som vi ikke har. Så jeg tror vi må... må legge om, men det kommer til å være kjempevanskelig, for igjen, identiteten til Norge er å være fredsnasjon, bistandsnasjon, de som gjør det humane, og det er fint det, men du kan ikke fortsette som før. Hvis det er sånn at krigen i Ukraina avgjør hvor trygt det er i Boland, eller ikke da? Men alt det du ramser opp der, det tror jeg også blir en politisk skapt... altså vi er en fredsnasjon, at vi er X, Y, Z, men vi har ikke vært med på å bestemme noen av disse tingene her, du får tredd over en nasjonalfølelse som ikke er der, og da er det et sånt typ, så tilbake til demokratiske krefter, altså hvordan Hvordan kan jeg som velger påvirke noe som helst når det kommer til denne bistandspolitikken? Det er jo ikke mulig. Nei, og bistanden er veldig fascinerende, for der har bistandsnæringen, organisasjonene, har nok veldig stor innflytelse på partiene, og at det selvbildet som politikere har laget av Norge er veldig sterkt blant partiene. blant de som jobber i bistand, men også nok blant journalister og kultureliten, som gjør at du får enorm motstand av å forsøke å gjøre endringer der, fra de som du nok opplever at er representative for Norge, selv om de kanskje ikke er det, hvis det er meningen. Så jeg tror hvertfall det er en del av forklaringen på det, og det er jo helt absurd å se på reaksjonene i programmet vårt, så foreslår vi å gå fra 1% av det som heter bruttonasjonal inntekt, til 0,7%. De mellomleggene der er 15 milliarder. Det vi har sagt, vi tar de 15 milliardene, gir det til forsvaret, fordi at forsvaret vårt må styrkes. Med 0,7 prosent så vil Norge fremdeles være den sjette største bistandsgiveren i verden, både per innbygger og per brutt nasjonal inntekt. Likevel gikk Unge Venstre ut og kalte det forslaget nasjonalkonservativt. Det viser hvor totalt ute å sykle den norske politiske diskusjonen er. Det finnes mange grunner. Norge får også politisk utbytte for den utviklingspolitikken vi har hatt. Men hvis vi mener at Norges sikkerhet avgjøres i Ukraina. Hvis vi mener at det er avgjørende at USA holder seg i Europa og klarer å trygge Europa, så må det få konsekvenser. Det er helt åpenbart at da må du lenge om politikken da. Det er bare det at vi ikke, at ikke et fingerklipp skal greie å oppfylle NATO-oppliktelsene våre. Altså, får ikke jeg til å stemme. Det er litt flaut. Og det virker som hvis et pennestrøk, at det skal være så binært, altså sånn at man sier bare på et eller annet tidspunkt, gitt at alle statsbudsjettene kommer til å være like fram i tid, så hadde jeg nesten skjønt det med sånn at typen 1% av budsjettet skal gå til dette. Sånn bare sånn, hvorfor kan man ikke bare si... dette her tar hver og enkelt regjering seg av etter hva folket har stemt på. Hvis de har stemt på et parti som sier vi skal bli jævlig god på bistand, vi skal gå enda mer, og vi gjør det i en kampsak, ok, vinner det partiet da, så er det det vi gjør. Men hvis det er noen som går til en kampsak på vi skal slanke bistandssystemet vårt, ok, så er det det vi gjør. Ikke ha den her rigide 1% som virker som å være untouchable også, for det er en sånn her... Det oppstår en omdømmefrykt på at du kan ha en perfekt politisk plan, men en gang du begynner å touche inne på at det skal gjøre det verre for verdens fattigdom, så er du et fælt menneske. Den nåværende regjeringen la frem statsbudsjettet sitt, jeg lurer på om det var i 2022, altså for 2023, så oppfyllte de ikke 1%. Men det var fordi Norge fikk veldig mange inntekter, Så man ga fortsatt mer penger i antall milliarder til verdensfattige, men man ga mindre prosent av inntekten. Da var jo mediediskusjonen regjeringen kutter i bistand. Det er så jævlig manipulativt. Ja, det er det. Det er ikke bra. Det der burde folk som tar sånne... manipulative retoriske grep i media burde slepes etter metodikken. - Jeg skal bare si at det er alle partier skyldige oss, som jeg tenker det også. Bare sånn at man ikke tror det er noe venstresidig grei. Men det er uredelig. - Det burde slepes. - Det er også tegn på den der, da er man veldig vant til å leve i et samfunn med ganske få politiske utfordringer, og så klarer du ikke helt å innse at, vi har faktisk noen viktige ting vi skal diskutere, kanskje vi skal Det er noe jeg sliter med, at det ikke er noe omdømmetap på å manipulere og slurve med sånne ting. Det tenkte jeg senest på når jeg kjørte bil i går. Alt rundt arkitekturdebatten tror jeg man også kan dra over på dette her. Hvorfor ender man opp med, vi må kjøre forbi, hvor enn, liksom i Oslo Akershus her, så er det enda flere kassebygge. Jeg bare sånn, kan vi ikke bare... I og med at utbyggere og de som tar beslutningen her, sitter ikke på, altså dette er det berømte skin in the game begreppet, og soldater har nå sett det soul in the game, de legger sjelen sin på, de legger sin egen risiko, sitt eget liv for oss, mens skin in the game handler jo om at du ikke, jeg skal dytte min risiko på deg, at vi ikke skal dytte risiko på skattebetaleren for eksempel, men vi burde hatt et tredje begrep, som er omdømme in the game. Du burde ha omdømme i spill, de som tar beslutningene, eller om det er boliger. Så er det... Det du egentlig snakker om er konsekvenser for valgene man tar. Det er konsekvenser, men det er ikke konsekvenser at du mister ikke jobben din, men... På dette bygget her står det hvem som har besluttet å bygge det, hvordan det skal se ut, og det er montert på bygget til spott og spe. Har du gjort en fantastisk beslutning med å skape en legendarisk tidløst arkitektur, så kommer navnet ditt å stå på den plakaten her, på det bygget for alltid. Men har du vært med om laget et av de helvete stygge Selvbog-Oboz-drite her ute på Fornebu, så står navnet til Oboz-sjefen der til Skansa, eller hva faen som har vært med å beslutte det her, står der til det byggebyret uten at. Men jeg tror arkitekturdebatten er litt samme eksempel, bare lokalt på det man ser i bystandsdiskusjonen, at politikerne som vet av dette, ofte planutvalgene i kommunene, omgis av... folk i byggnæringen, omgis av arkitekter, og får da veldig mye input fra dem. Og da oppleves det nok som om de representerer alle, fordi at den motstemmen mangler. Og så tror jeg at arkitekturdiskusjonen er et veldig godt eksempel på å se hvor viktig kultur er inn i politikken. Fordi at det hegemoniet, som kalles modernisme eller postmodernisme, har vært at en læresetning er at vi ikke kan kopiere tidligere stiler. Det bare kommer automatisk fra politikere. Også er det et godt argument. Også har det ingen som før nå begynt å stille spørsmålet: "Hvorfor ikke?" Kulturelle hegemonier har blitt så stort at de ikke har opplevd at det er rom der. Det er veldig rart at Jeg har ikke vært engasjert lokalt, men hadde jeg vært det, så mener jeg helt åpenbart at det er et større rom for å ta eierskap til en diskusjon enn det er noe naturlig å gjøre. Men da må du bare akseptere at du blir kanskje upopulær i kultureliten, helt opplagt av at folk flest er enige at man burde bygge, ikke sånn som på Frogner, overalt, men mer tradisjonelt. Men det er det sånn at ... bare kan sette i en slags sånn blokkjede, i hvert fall en slags signatur på hvem som har tatt disse beslutningene som vi må leve med i 10, 20, 30 år frem i tid, og du får bare høre hva er det som lever videre av sånne det er suksesshistoriene, Dagfinn Høybrotten liksom lever på at han fjerner, at han innførte røyke over ham, og det blir hans liksom legacy, altså der funker jo den omdømme greia på de positive tingene, mens alt mulig annet som har negativ art, hvem er det som øh hvem kan vi klistre etter veggen med Libya og Bonbøy for eksempel? Er det bare politikere? Er det noe annet der? Hvorfor har alle riking forsvant ut? Her er disse menneskene ansvarlige for at vi har at Røkke ikke skatter til Aske kommune lenger. Så det er bare et... at det står igjen de beslutningene som du politiker eller som beslutningstager, byråkrat, kommune, what fucking is, er det, står det igjen at du har, det er et ettermelde der som du etterlater deg som legger deg litt press på at du faktisk gjør den rette beslutningen. Ja, nei, men - Det du egentlig ber om er bare mer konsekvenser, rett og slett. Og der kan jeg helt fint være enig. Og så tror jeg også at særlig byggesaker i arkitekturdiskusjonen. Jeg bor jo på Tøyen, og der skal man jo renovere fengslet og bygge litt noe nytt og sånt, så jeg har sendt inn et høringsutspill, så jeg innabilier den saken. Jeg sendte inn et høringsutspill om at jeg foretrekker litt, men tradisjonelt, og dere må endre på tegning og så videre. Det var helt tilfeldig at vi kom over den behandlingssaken, og veldig ofte når folk flest da blir klarere hva som er ferdig med å skje i nabolaget deres, så har jo utbyggerne, arkitektene allerede vært på politikerne lenge, de har lagt frem planer, og det er veldig vanskelig å få oversikt når er det egentlig de beslutningene tas, og det er jo selv for meg som leder et liv i politikken, så er det vanskelig å se, så jeg tror man kan utlite litt mer transparant Det man kunne gjort ganske enkelt, ofte i store byggeprosjekter, så er det en jury som innstiller på hvilken modell man skal gå inn for. Den juryen består stort sett av folk i de andre byggeselskapene. Hvis man for eksempel hadde sagt, jury byggesaker, så skal det være en representant som er valgt av kommunestyret, en i kommunestyret, en... en i nabolagsvelforeningen og satt inn den type juryer, så ville du fått en helt annen eierskap til det. Og det er jo spesielt den der arkitekten virker jo først og fremst da som motivasjonen deres er å få satt opp bygg som skal bære deres ettermele mer enn å faktisk tegne og sette opp et bygg som er til glede for de som bor der. Jeg synes det er en bra push and pull at du har utbyggere som kanskje drar på at de vil effektivisere, de vil tjene mest mulig penger, og du kan være åpen på at disse her pusher i en retning som er i favor av dem selv, og så er det da en motkrev, hvordan skal vi regulere den dragen de har måttet ha? Jeg tror det er helt åpenbart sånn at det er å gi folk mer eller i hvert fall mer innflytelse over sine egne nabolag, så tror jeg ganske opplagt at da ville du fått, ville blitt bygd annerledes etter slett da. Så da taler du for direkte demokrati da, Norder? Ja, ikke noe enn folkavstemning. Jeg tror faktisk jeg kunne vært, hvis du sier at du skal bygge ut Philips-stakka i Oslo da, jeg er veldig redd for det på barcode, men at du kunne lagt ut tre alternativer da, med hver stilart for eksempel, til folkeavstemning på oslo.no. Eller at du kunne involvert befolkningen i juryen der, det tror jeg er kjempesmart. Og den... noen på høyresiden i hvert fall, forviller seg en diskusjon om privat eiendomsrett. Ja, det er viktig, men hvordan byen vår fremstår, hvordan vi bruker den, er jo mer enn bare privat eiendomsrett. Det er et slags fellesskap her også. I paradokset med hvor overvåka, hvor digitalisert og hvor invaderende myndighetene muligheter er på økonomien vår og vårt, skal vi si... vår private sfære med bank-ID og hele den drakene. Det er paradokset der at nå har vi faktisk den demokratiske muligheten at vi kan starte type demokratiske prosesser i kommuner, altså direkte demokrati gjennom denne bank-ID-ordningen hvor alle har en identitet og vi ikke trenger å sette opp urner og alt mulig sånn. Og vi får så mye lokalpresse og nyheter kunne koste seg. Direkte demokratisk avgjørelse, at nå skal vi avgjøre for eksempel dette her Jeg var helt sikker på, husker du Røkke Pitscheine her i sinnssyke kukforlengeren sin? - Det er Røkkes fallos som skulle stå der ute. - Det blå tårnet, eller hva heter det for noe? - Det var et havforskningsinstitutt eller noe. - Jeg tenkte bare sånn, og det var Erna her, og jeg tenkte bare, fy faen nå har han smurt det høyre godt der og trure med et eller annet. Dette tårnet kommer til å bli noe av, bare litt lavere enn han sikkert setter for seg. Og så blir det sånn, det skulle stå, Den skulle stå 100 meter her hvor vi er nå. Nemlig, og det skulle være drithøyt, skal jeg si det? Ja, det skulle være Norges høyeste, selvfølgelig. Det var jo et ordentlig signal kukforlengebygg. Det virket som om han bare skulle teste. Det er sånn der et direkte demokratisk valg. Der skal vi tillate den store blå på Fornebuen. involvere alle i kommunene og omegne et eller annet med den bankide direkte demokratiløsningen der. Du har fått konstant nei, ikke sant? - Jeg er enig i at man burde involvere mer utforminger i en by. Og så er jeg veldig skeptisk til høye bygg generelt, fordi de tar livet av alt rundt seg. Steller på Utenforslå S ved SAS-bygget der, over Postkjørerbygget, og så er det hyggelig der på gateplanen. Det suger solenergi. Men jeg tror det er også veldig skeptisk alltid skal ha folkeavstemminger på om noe skal bygges særlig i Oslo-Bærum, så tror jeg det vil få en sånn not in my backyard-foldning. Apropos boligpriser, det tror jeg er litt det man ser. Vi skal ikke bygge Nordmarka, og så skal vi ikke bygge Epplehagene, og så skal vi ikke bygge Høyt, og så skal vi ikke fortette for mye heller, og så skal vi ikke bygge eneboliger, og så skal vi bygge i nærheten av kollektivtrykk, så er konsekvensen at det ikke bygges noe helt tatt. Politikere har jo også et visst ansvar for de som sørger for at noe blir gjort også, selv om det kanskje er... Ja, det er skrekkeksempler her ute. Det er manglen på politikk, rett og slett. Manglen på at noen har stilt utbyggerne et ansvar og sagt at man har noen forventninger. Men er det ikke beslutningstageren til syvende og sist... - Jeg gjorde også noe med det, for når jeg sitter her med Are Søberg og vi snakker om disse kunstnerne og kulturgreiene, så får jeg støtte hele tiden. Så er det sånn, ok, men de pusher jo i en retning hvor de søker penger, og det er det de håper på, men det er jo ikke den søkeren eller utbyggeren eller kunstneren som egentlig er problemet, det er jo de som bevilger pengene. - Det er et politisk ansvar. - Det er 100% et politisk ansvar. Det er ikke et politisk ansvar for hva slags kunst kunsten ender opp å lage, men det er et politisk ansvar at potten er der i utgangspunktet. Og det er et politisk ansvar om man velger å regulere et sted eller ikke. Og så som Forneby, jeg tror det er et ganske godt eksempel på at man bare har hatt muligheten til å bygge, og så har man sagt til utbyggerne, vær så god, gjør som du vil, og så har ingen tatt kontroll på hvordan det best mulig kan utvikle seg. Det sykeste eksempelet som kommer til å stå igjen, og der burde man satt nesten alle som har vært på Stortinget, bare klistret navnene til det jævla bygget som heter regjeringskvartalet. Bare at det ikke er én politiker som bare har gått litt utenfor partirekken og bare sånn der, hva i helvete er det vi driver med her? Trond Giske? Trond Giske er mot det begrepet. Ja, selvfølgelig var det uten at tinget skulle låre. Han hadde greid å prate seg gjennom det. Det er et viktig... et mottrekk mot terrorisme og bla bla bla. Tenk deg hvor lett det er å slå politisk mynt over for å bli en populær politiker bare, hvis det er målet ditt. Si bare, dette her er det sykeste vi har fått innom, og som har blitt bygd i Oslo sentrum noen gang til 53 milliarder kroner. Det burde aldri vært bygd, og dette er en skamplett for norsk politikk og Oslo by. Ja. Jeg kan ingenting om den saken, men... Litt. Si etterpå. Nei, men... Si, men bare si det. Problemet er av og til, når jeg får opp den type mediesaker, så bare jeg ølker ikke å klikke meg inn og engasjere meg, for jeg vet at jeg kommer til å bli irritert. Jeg er sikkert enig, og det fremstår jo vanskelig å forsvare. Men jeg har liksom... av og til så bare velger jeg noen saker som den orker jeg ikke å gå inn i, fordi da blir jeg engasjert, og så blir jeg irritert, og da sparer jeg engasjementet mitt. Det er morsomt du sier, for det var på hytteturen nå helgen, og kompisene sine er akkurat samme rundt ting som er sånn der ... et oppslag med, nå er det et havvindsprosjekt som har gått til helvete, ikke lønnsomt. Så sier de bare sånn, jeg gidder ikke å gå ned klikken, for jeg vet hva som står der, og jeg visste at det kom til å skje, og jeg bare gidder ikke å gå inn og gnide enda mer inn i min egen irritasjon. Og det blir en sånn der... tilbake til den store statsbudsjettet for den sløsingen, fordi vi ikke trenger å prioritere, og noe som jeg tror, som kanskje ligger i unbevisstheten, at det kommer ikke til å skje noe som helst før vi får kniven på strupen og må gjøre de harde prioriteringene. Vi kommer til å krasje, og da kommer vi til å gjøre en fantastisk opprytningsaksjon. Jeg håper vi gjør det. Du håper at vi krasjer? Nei, nei, nei. Jeg håper at når man i en sånn koalisjon klarer å gjøre det som er riktig, Men det er ingen garanti for det heller da. Altså se på Tyskland da, som la ned kjernekraftverkene sine, og som innførte disse, altså Nord Stream 1 og Nord Stream 2 kjøpte gassett fra Russland, mot advarsler fra blant annet USA, og det var et politisk valg de tok, fordi de mente at sikkerhetsrisikoen skulle bli bedre, fordi at da ville den russiske økonomien være så sammenkoblet. Og jeg tror på det russiske statsbudsjettet så sto tyskerne for 20% til eller noe. Det gjorde også at gassledningen i Ukraina ble overflødig. De var i den situasjonen. Så kom krigen, gassledningen ble stengt. De har jo fortsatt å legge ned kjernkraftverkene sine, og de har fortsatt å fyre opp igjen kuldkraftverkene sine. Så det er jo noen ganger at man blir så forvildet i sitt eget verdenssyn, at man selv i en krisesituasjon klarer å omstille seg. Og det er jeg litt redd for, for det har blitt så stor del av identiteten vår. Egentlig Europa, men også Norge, en slags europeisk ekssepsjonalisme. Så det er sånn måten vi ser ned på amerikanere der for eksempel da. At man ler litt av det, så dum det er. Når sannheten er at amerikanerne betaler for norsk sikkerhet. Det er amerikanske soldater som dør på øvelse i Norge. Og uavhengig av hvem som blir presidentkandidat eller ikke, så burde Norge oppfølge sine forpliktelser. Vi har bare overbevist oss selv om vi er litt bedre enn dem, hvis du skjønner. I 2013 var den eurozonen, altså landene som bruker euro, og den amerikanske økonomien like store. I dag er den amerikanske dobbelt så stor. - Dobbelt så stor, sant? Men vi har liksom forvillet oss inn i en ... Exsepsjonalisme er den riktige måten. Vi er så overbevist, nesten religiøst, med at vår modell er riktig. Og da er jeg veldig spent på at hvis den da krasjer, klarer vi da å ... - Ja, men jeg tror det er sånn der, vi gjør jo alle de dårlige vurderingene, beslutningene og oppvartene når det ikke er press, når det ikke er kniv på strupen. Så jeg vil ikke si at Tyskland hadde vel ikke kniven på strupen når de gjorde disse dårlige beslutningene om å ta ned kraftverkene sine. Når vi åpner disse utlandskablene og sånt, vi hadde hovedkniv på strupen eller noe press på å gjøre noen tøffe prioriteringer. Og ser alle disse dårlige beslutningene virker det som at politikere alt fra kjøper seg posisjoner gjennom sine ting til at vi lar staten og kraftbransjen drive og sette opp dette systemet her. Jeg tror delen av det handler om at Den politiske generasjonen som har vært gjennom de siste 30 årene har blitt alltid irritert når man kaller dem naive, for det har vært en av de beste periodene i Norges historie. Men jeg tror bare at man har vært litt naiv, fordi at når muren falt, så var det jo ikke bare sånn at den amerikanske økonomien og vestens økonomi vant. Det var jo egentlig hele vårt system. Kulturen vant, musikken vant, McDonalds kom til alle de andre land, og det gjorde at man fikk en overvisning om at vår... Modellen er riktig, og den kommer til å være riktig på alle slags områder. Det er bare et spørsmål om tid fiske alle i den retningen. Hvis man har den overvisningen, så tror jeg når det kommer til disse spørsmålene at Poenget er egentlig ikke fravær av krise, poenget er fravær av å kunne se at ting utvikler seg annerledes enn det man hadde forutsett. Og fravær av å kunne se at det kan gå i en veldig gal retning. Og det tror jeg nok norsk politikk har manglet litt. Hvis man ser hva man har gjort med forsvaret og gjør noen endringer der tilbake for 20 år siden, så ga det jo meningen sin samtid, men at man ti år før Russland invaderte Ukraina, altså første gangen av 2014, nedskalerte størrelsen på hern for eksempel. Men det var så utenkelig å se for seg at det kunne skje. Men det er jo den der skalmann- skal nasjonens prioriteringer endre seg dynamisk etter hva som skjer med omstendighetene, eller skal man ha prissipelting, skal man ha et sterkt forsvar hele tiden? Det er så vanskelig å argumentere for at du skal ha skyhøye forsvarsbudsjetter, for eksempel i 2001 eller i 2011. Da er det sikkerhetspolitisk, kniven på strupen situasjonen nesten at vi ser at Russland plutselig er en trussel. Så gjør vi. Derfor jeg bare miste troen på at vi kan gå og snakke om det, prognosere og alt noe, men det kommer ikke til å skje noe tror jeg før man havner i ulykken eller at man kjenner at fanden står på døra. Jeg tror det bare er sesong vi er skrudd sammen. Jeg frykter at du har rett, men jeg føler i hvert fall at jeg har forsøkt å gi deg et forsøk å motbevise. Så jeg frykter at du har rett, men det er noe vi har et politisk handlingsrom. - Handlingsrommet for å, hvis man mener da at Russland kan bli mer aggressivt og imperialistisk og at det går mot en konfrontasjon mellom Europa og Russland, ikke nødvendigvis invasjon, men mer liksom, Wagner slater slager opprør eller mer disinformasjon og sånt. Så er jo rommet vi har nå til å gjøre forsvaret bedre, det er nå. Så vi har jo i hvert fall politisk vilje og tid akkurat nå med da vi kunne brukt den. Så jeg har ikke gitt opp, i hvert fall. - Nei, men det er også sånn, det kom ut punktvis, Hvor svak skal krona bli? Hvor lav interesse skal utlandet ha til å investere i Norge? Og hvor mange... grunnere, entreprenører, risikovillige, smarte, kapitalsterke folk skal forsvinne fra landet. Da kommer de på et kniven på strupen type sted. Vi har ingen til å innovere. Det er ingen lyst. Det er ikke noe vinst. Bare det det var selvstendig næringsdrivende er jo jævlig lite innbydende i Norge. Du kommer til et punkt der det er ingenting igjen. Da må et eller annet Da kommer det til å ta noen krisegrep der og bare åpne opp en inventer i en alle milliardærene og komme til å fjerne formskatten helt og bare masse insentiver for å få det inn i gang igjen. Og da er det kanskje for sent, eller så tar det bare fryktelang tid å starte opp på nytt igjen. Jeg tror jo at Du burde se en serie på Netflix som handler om den kalle krigen. Når nyene setter kalle krigen i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina. Det er ganske bra, for de første episoden handler om hvor håpløst fortvilet man følte seg på 40-50-60-tallet også. Det ga meg litt tro. Det har vært krise før, man har tenkt at man hadde vært ute og kjøre før, men det har gått fint. Løsningen de gangene har vært politisk lederskap. Det er kanskje det som er hovedmangelen i Europa nå. Du har noen lyspunkter. Macron har vært et sånt i Frankrike, som har vært villig til å ta noen reformer, villig til å gjøre noe som har vært politisk upopulært i sin samtid, men som etterpå har vist seg å være helt riktig. Der tror jeg kanskje at Norge har vært veldig privilegierte, eller norsk politiker har vært veldig privilegierte, fordi man har sluppet å vise det lederskapet. Men det er det som først og fremst mangler. Vi bor fortsatt i Vesten, vi bor fortsatt i en bra region, og historien har vist at vi har klart å gjøre det, men da må vi ha det politiske lederskapet. Du snakket om det i en annen podcast, vi trenger åpenbart en regjeringsperiode, en konstellasjon som bare kan ta den oppvasken, den dørte jobben, må ta de vanskelige prioriteringsbeslutningene, og kanskje slanke staten litt, gjøre de harde prioriteringene, bare gjøre jævlig mye upopulære endringer. Det er bare et kroneksempel på det der, når Høyre og Erna vant valget i 2017. - Andre gang. - Andre gang, ja. Man sa da, var det Rød-Isaksen eller folk på innsiden og høyre, så var det sånn, dette er valget her, vinner vi aldri. Vi er på vei til å pakke ut. Det er bare dritig, vi hinner ikke bruke noe tid og kreft. Så vinner Høyresiden valget allikevel. Og det er jo sånn gitt at når man sitter i to sånne stortingsperioder med makten, så er det sjeldent at man får en tredje runde. Og da kunne man liksom, i den andre runden, så kunne man jo liksom, og så da bare virkelig tatt de upopulære greiene, og gått ut med flagg. Men hva er det som skjer? Erna bruker jo mer penger enn noen regjeringer før seg. Problemet der har jo vært at det har ikke vært et reelt vilje eller ønske om det i Høyre heller på en måte. Litt på grunn av det jeg snakket om i stedet at utgangspunktet for å drive Høyre politikk har vært ganske vanskelig, for det har vært lave rente, lave infrasjon og høy inntekt og sånn. Også er jeg en av de største kritikkpunktene mot den regjeringsperioden. Men i den graden regjeringen man skal inspirere seg av, så er det Stoltenberg en regjeringen. Fordi folk har jo ofte glemt at Jens Holtenberg hadde vært statsminister før han ble statsminister i 2005. Han tok jo over etter at Høyre Arbeiderpartiet felte Kjell Magne Bonnvik på den gasskraftsaken og bygget en gasskraftsak på Kårstøy i 2000. Og så gikk han av og tappte valget i 2001, det dårligste valget for Arbeiderpartiets stortingsvalg noensinne, tror jeg. Nei, på 100 år eller noe sånt. På halvandet år han var statsminister så hadde du momsreform, du hadde reform i helsevesene, du hadde mange reformer som han gjorde. Han var ekstremt upopulær, men som på sikt viste seg å være riktig. Jeg tror også at av og til glemmer politikere i Norge at de politikerne som på sikt har fått respekt, er de som har stått i noe, som har gjort noe, som har vist lederskap, og så har de blitt populære etterpå. Gro Harlem Brundtland var ganske upopulær da hun på 90-tallet innførte det som et solidaritetsalternativet, som var at Arbeiderpartiet skulle holde tilbake på pengebruken. Veldig upopulært. Det var ikke sånn at alle var enige med Kåre Villiok om at man skulle gjøre de reformene som var nødvendige, og det var i hvert fall ikke sånn at alle var enige med Jens Stoltenberg om at han skulle ha momsreform og pensjonsreform, men på sikt så har det gjort det populære. Så det bør jo også være en slags motivasjon for politikere også, å vite at det er mulig, sant? Det er mulig ved å vise lederskap og bli en populær politiker samtidig. Men hva er det ærene har greid å få til av sånne typer reformer og upopulære? For det virker jo... stikke i strid med at kanskje det venstre, det rødgrønne regjeringen har fått gjennomslag for å ha gjort, er kanskje ikke spesielt overraskende eller noe uventet. Det ble det man forventet. Men jeg vil si det er veldig mye mer uventet av hva som har kommet ut av åtte år med Ærna, med tanke på både parti og retningen og hele pakka, hva man skulle forvente av et gammelt konservativ parti. For det første så tror jeg veldig mange blir veldig påvirket av ærnatiden med det som skjedde under covid-19. hvor pengebruken på Stortinget var helt ellervild, og hvor du hadde en minoritet, og dette er ikke noe forsvar for det jeg gjør da, men hvor man hadde et stortingsflertall som jo tvang regjeringen til å bruke mer penger på holdepakket, alt var mer og mer penger, og hvor Høyre kanskje klarte eller turte å stå imot. Men jeg husker tilbake, da jeg var i Unger fra 2013 til 2017, at der hadde du faktisk en reformperiode som nok var litt før sin tid, og som ikke gikk langt nok, men som gikk på reform i det offentlige. Kommunereform for eksempel. Fylkesreformen ble ødelagt av at du fikk en rar greie som et viken, men utover det kunne vært viktig. Du hadde politireform, du hadde reform i sektoren for utdanning. Så i det offentlige var det en del reformer der, men det var kanskje på pengebruken totalt sett at man ser at man ikke... ikke gjorde nok da. - Men hva liker du som utviklingen og Høyre har hatt de siste ti årene? Helt ærlig. - Det er vanskelig å si. - Helt ærlig. - Jo, men jeg kan svare helt ærlig på. Da man vokste opp i Unghøyre da, hvert fall da Høyre satt i regjering, så for å ta æren her først, så er man litt oppvokst med at du skal være kritisk til partilederne og jævla statsministeriets kontor som ødelegger alle de gode ideene og sånt. Og jeg kom nok litt inn med den holdningen For oss som lederunger sitter vi også i Høyres arbeidsutvalg, altså ledelsen i Høyre, sammen med Erna. Det som er irriterende med henne er jo at hun ofte har rett. Det er egentlig de tingene som jeg har forandret syn på mest før og etter jeg ble lederungere, er syn på henne. Hun er mer dyktig til å kunne endre seg når samfunnet rundt endrer seg. Hun er en god politisk strateg. Jeg har mer positivt syn på det enn jeg hadde før. For før mente jeg nok at hun var bare en sentrist og sånt. Og det som Erna har skjønt, og uavhengig av hvilken kritikk du har mot henne, så vinner hun valg. Høyre hadde ikke statsministeren i Norge mellom 1990 og 2013. Og så skal man ikke vinne et valg for enhver pris, men det er faktisk det unntaket i historien har vært at man har kunnet bli statsminister som Høyre-leder. Og det har hvertfall vært et unntak at man blir gjenvalgt. Det har bare skjedd to ganger i historien, Kåre Villok i 85 og Erna Solberg i 2017. Så mener jeg samtidig at, du kan kritisere meg for mye, noe med dette, men hun er valg. Hvis man ser høyre de siste tiderne, jeg synes alltid kritikken er litt rar, fordi at, jeg tror det kommer litt an på hva slags utgangspunkt man har på en måte. Det er jo en del som savner et høyre som aldri har eksistert. Høyre har vært mer sentrumsorientert tradisjonelt sett enn det typiske europeiske eller amerikanske konservativpartiet. Og den tradisjonen har jo på en måte blitt videreført. Hvis jeg skal kritisere Høyre de siste ti årene, så har det vært at man ikke har vært endringsvillig nok. At man ikke har turt å ta de store grepene som vi kanskje nå har. betaler prisen for. Altså man burde ha gjort noe med kostnads- og offentlig sektor, helt åpenbart. Man burde ha gjort noe med mange oppgaver det offentlig påtar seg. Man burde kanskje turt å være mer høyere, rett og slett. Men det er veldig lett å si etter til. Nå merker jeg at jeg bare babler, men jeg ble meldt med en unger i 2013. Men da tenker du ikke... - Hvis jeg bare hiver ut at Høyre er et mye mindre konservativt parti enn det noen gang har vært, så tenker du at Høyre var aldri helt konservativt? - Det kom litt an på. Man hadde en periode på 90-tallet særlig, hvor man var ganske langt til høyre på den økonomiske politikken. Og det var fordi at Gro Harlem Brundtland gikk jo noen tilfeller lenger til høyre enn hvor de ville. Så rommet til høyre, det var jo da Jan Persise sa at Arbeiderpartiet hadde tatt høyres klare mens de var ute og badet, var jo liksom bare å være ute til høyre. Så jeg skjønner at noen som husker den perioden savner kanskje litt mer sånn klassisk sånn, det var egentlig to ting høyre snakket om, det var skattepolitikk og skolepolitikk, og så skulle resten liksom ordne seg selv. Noen savner det, og jeg kan også på en måte kjenne på at jeg savner impulser av det, men de vant aldri valg da. Det ble i stortingsepoken 1997 til 2001, var det vel, fjerne største parti i antall mandatter bak Arbeiderpartisenspartiet og KrF. Og så hadde du etterpå et høyre som er veldig liberalt, kulturelt, for høy innvandringsport. Det samme perioden, for høy innvandring til landet. Så er det vanskelig å si hvilke høyre man savner, på en måte. Selv om jeg skjønner at man nå helt åpenbart har... Unnskyld, jeg må ha bablet. Jo, man har gått lenger til venstre, og man har gått lenger til sentrum, men politikken generelt sett har også beveget seg litt. Arbeiderpartiet har også gått lenger til venstre, som har gjort at rommet til høyre og å få bredde seg ut til sentrum har også vært større, tror jeg. Så gitt hvis man er enig eller bygger videre på det, så er det åpenbart, og jeg synes det skal si med unge mennesker, med tanke på skolevalg den typen, så er det et... et konservativt vakuum, fordi FRP er, jeg tenker ofte sånn at, skulle de hatt en gulltid nå, så er det FRP som kunne gjort det, hvis de hadde hatt en hybrid av FRP og INP for eksempel, det burde jo vært et av landets største partier nå, men det er ikke tilfellet. Jeg er mer bekymret enn mange for at FRP kan ta et rom til høyre for høyre nå, fordi at man har lagt seg, man har jo i hvert fall retorisk lagt seg inn mot sentrum, man har breddet ut partiet, Samtidig som at flere av de konfliktområdene som kan komme inn mot valget 2025, gjerne er Høyre Arbeiderpartiet enige. For eksempel energipolitikken. Eller klima- og miljøpolitikken. Som gjør at du kan få en opposisjon til Høyre for oss. Jeg synes Høyre og Erna har slått alt for billig unna at det i det... Det er en slags folkelig konsensus over at gav større regjeringen håndtert strømkrisen så jævlig dårlig, så er det bare sånn å se på mengdsmålene rett opp på høyre. Jeg er helt sikker på at vi hadde hatt nok så lik situasjon, nok så lik håndtering, kanskje litt bedre kommunisert, kanskje litt smartere lagt frem, uansett. Jeg tror ikke det hadde vært så veldig annerledes om Erna hadde håndtert dette her, og det er bare den dynamikken at alle bare strømmer over til høyre, fordi det er litt vanskelige tider, høy strømpriser, og det er trangt, og det er mye som faller i fanget på garstøringen samtidig, som bare gjør det jævlig, jævlig vanskelig å regjere. Også er det bare den automatikken at det er straff, det er ingenting med... 8 år så straffes, og den politiske utkommelsen er jævlig kort. På en måte, jeg kan skjønne hva du mener, men jeg tror for eksempel at INP er et resultat av at folk har oppfattet Arbeiderpartiet og Høyre som like i et system som de er mot. Så da er alternativet deres verdt å gå til INP. Delvis også kan du ikke si at oppfusjonen... Jeg tror det er ikke bare strømmesituasjonen som INP har. Det har vært der Høyre og Arbeiderpartiet nettopp, at de ikke har gått tilbake til ERNA, men har gått tilbake til INP-stedet. Men Strømpolitikken i Norge hadde antageligvis vært helt lik i hovedstrekk om det hadde vært høyere arbeiderparti som hadde styrt. Men jeg tror jo ofte da, når man selv er mot et system, hvis man er mot kraftkabler eller mot energisystem, så tror jeg det er veldig enkelt å tenke at når det kommer på dagsordenen at alle andre er også mot systemet, derfor er det ene med meg at vi skal stemme på et parti som vil noe nytt. Jeg tror at, sier 40 prosent av norske velgere, gir litt fan i hvilken løsning de blir tilbudt. De gir litt fan i å sette seg inn i et system. De stemmer på parti på, hvem har jeg tillit til at kommer til å løse et problem jeg oppfatter i hverdagen? Jeg tror først og fremst du ser derfor at Erna Solberg delret det, eller Erna Solberg ble mer populær enn Jonas og Høyre ble større enn Arbeiderpartiet, fordi man fikk mer tillit til at vi hadde løst den søvnkrisen på sikt. Og der også abetiserte jo litt den sittende regjeringen ved at det var klink umulig å skjønne hvorfor det har oppstått, hvor lenge skal det være, og hva er veien ut av dette. Hvis man hadde kommunisert det, så tror jeg det hadde vært mulig i hvert fall i større grad å forhindre den velgelekkasjen som man har sett da. Men hva er det, det er litt en sånn miljøsjuke, klimasjuke over Høyre, som Are Søberg og jeg har diskutert, som han har ekstabilisert ved å gjøre i gang med Oslo Høyre. Så det er et sånt grelt eksempel på at... Det er et fly fra Kristiansand til Oslo. Ja, det er jo bare sånn, det bare topper jo hele, den bare forklarer alt, dette hydrogenflyprosjektet, sånn at Oslo Høyre er så konkret på liksom, Som du også brukte ord i sted, som jeg bare skjønner at det er bare politisk retorisk eufori å si offensiv klimapolitikk. Offensiv forskjell, det må være offensiv. Men det faktum at Oslo Høyre skulle ha en mer offensiv klimapolitikk enn MDG. Hvilke faens Oslo-velgere er det som stemte på Høyre for å få en mer offensiv klimapolitikk? Det er jo helt sjukt, og så er det så jævlig mye fokus på det. Og det skjønner jeg ikke, hva er det, skjønner ikke Oslo Høyre hvorfor de har blitt valgt, fordi man er misfornøyd med det forrige, så går man mer oppvaktig inn på det som faktisk har vært, for meg blir det sånn der, snakk om populisme, bare på å nesten, bare misforstå velgerne sine. Jeg tror når det gjelder akkurat Oslo Høyre da, så tror jeg bare at MDG ble så sinnssykt dominerende fra 2015 til egentlig sånn 2020 kanskje, at det så veldig lenge ut som at det er klinkumulig å komme til makten i Oslo uten å ha med seg MDG. Ja. Og da skjønte man at man kan like det eller ikke, men i valget mellom et rødgrønt byråd med avhengig av rødt, som ingen private barnehager, private utav helsevest, det er dårlig skolepolitikk, dårlig utjevning mellom øst og vest og så videre, så ville jo jeg heller hatt høyre-venstrevninger. Og så tror jeg bare man fikk en situasjon hvor, oi, det er skitt, det er borgerlig flertall. Da kan man kanskje få litt gjennomslag for litt andre saker som man tenkte at det ikke ville vært mulig. Ja. Nei, et minutt stillhet for Oslo Høyre. Jeg bor ikke i Oslo, jeg bor i Bærum. Det er litt som med fartstid, der Bærum Høyre har sittet her ute siden 49, tror jeg. Det er veldig forutsigbart. Men Til noe helt annet da, altså ytringsfrihet. Er det noe som du er opptatt av, eller? Som Dan Butchoy er opptatt av, liksom? Ikke Dan Butchoy er opptatt av det, men det er det ikke så mange som er, kanskje. Men jeg merker det jo på, jeg merker det jo på, det er egentlig to løp da, jeg merker det jo veldig godt på de unge nå. Jeg tror halvparten av unge gutter sier at de er redde for å bruke utryggsretten sin. Og så er det alltid noen som mener at, jeg har hatt en diskusjon på Twitter mange ganger, noen beskyller meg for å prøve å imøtekomme den halvparten, at nå bidrar du til utryggsretten, at de har et inntrykk av at de ikke har ytringsfrihet, for det har de jo. Men det er meningsløst å se på ytringsfriheten bare som om man har lov etter loven eller ikke. Den største utfordringen i dag er jo hvorvidt vi som samfunn legger lokk på oss selv, og legger lokk på ubehagelige diskusjoner. Og der er jo korona-eksempelet et ganske grelt eksempel. Fordi etter korona har det vært veldig mange diskusjoner om hva myndighetene gjorde og hva myndighetene ikke gjorde. Det er en spennende diskusjon, det er en viktig diskusjon. Jeg synes kanskje den mest avgjørende er hvordan vi som fellesskap reagerte i en krisesituasjon. Fordi de største sanksjonene, hvis du ikke gikk med munnbind, hvis du satte spørsmålstegn ved tiltakene, kommer jo ikke fra myndighetene. De kommer jo fra det norske fellesskapet som kvalte enhver form for indre opposisjon. Det sier noe viktig om oss som samfunn, hvordan dette vil oppstå i Eventuelt andre tilfeller, så er den sosiale dimensjonen av ytringsfrihet det jeg synes er mest spennende. Det er litt det samme som de som nå opplever at de ikke kan snakke fritt i klasserommet sitt. Kan jo antageligvis gjøre det, men de opplever at det er en stille utfrysning av noen meninger. Så er det rart at høyresiden er de som måtte ilegges, ikke ansvaret for dette, men at man forbinder denne saken med høyresiden. innvandring, mange som ikke vil delta i diskusjoner om det. Det er også ganske vanskelig som kvinne med minoritetsbakgrunn og med hijab for eksempel, så det gjelder jo begge sider at det kan være vanskelig å delta i diskusjoner om. Men det sensur og sånt da, jeg tenkte mer på det siste, at vi driver jo, det er jo en pågående aktiv sensur av av offentlige stemmer, sånn som sosiale medier, altså samspillet sosiale medier, og tenker jeg spesielt på Facebook, hvor flere, skal vi si, alternative medier, skribenter, alt mulig, blir trafikknebla, fordi de samarbeider med faktisk NO. Det er faktisk NO, ikke sant? Ja, faktisk NO. Jeg kan ikke så mye om det, men ja. Faktisk NO er finansiert av de største avisene, som spytter i en mil hver i året, VG, Aftenposten, Dagbladet vel, kanskje, jeg vet ikke, et par av dem også. Jeg tror NRK er med mulig å, ja. Det er så kjøtt. Jeg vet ikke, altså, dette er bare... NRK spytter, vi får lisenspenger, vi får penger til å lage inn, og så spytter NRK e-miljonen inn i noe som skal... Ja, ok, whatever. Jeg vet ikke. Med ditt forbål der da. Og så er det fra staten kommer det vel 4-5 mil. Og da sitter en konstellasjon med blandring av researchjournalister og sikkert et par gode mellomledere og enda flere direktører. Sikkert ikke sånn kjempesvær. Men det her er jo da en sensurinstans som da skal faktasjekke. Og dette her er da som... et altvitende panel som virkelig kan korrigere og i ytterste konsekvens, altså kneble trafikk. I og med at hvis denne konstellasjonen med disse journalisten og researcherne finner noe de er uenige i, eller vurderer noe til en eller annen retning, så vil det få konsekvens for avsenderen, som da kanskje er avhengig av Facebook, avhengig av YouTube, et eller annet sånt. Det er en sånn en sensur som spiller i beste velgående, og som også de store avisene er med på, fordi så lenge man er med på å finansiere faktisk .no, så er det også sånn typ, da er du, du er med på å sensurere konkurrentene. Jeg kan ingenting om hvordan faktisk .no fungerer, helt ærlig, men det er jo, går jo rett inn i en veldig skummel diskusjon om hvem som på en måte eier hvilken informasjon du får opp i fienden din, på en måte da. Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre, fordi på den siden kunne du sagt at vi må ha reguleringer for algoritmene. At EU da for eksempel er så godt underregulert at man skal forhindre den og den bruken av det og sånt. Men det i seg selv er jo på en måte også en form for sensur, sant? Og da dytter jo egentlig diskusjonen bare et steg videre, for at på et eller annet tidspunkt der så nærmer jo også den egentlige diskusjonen som er hva er sannhet? Så jeg synes det der er kjempevanskelig, og det mest påfannet er egentlig med TikTok. - Ja, tenker du det da? - Jeg får et forbud, så lenge det er kinesisk eid. - Hvorfor det? - For ByteDance som eier TikTok, de har hovedkontoret i Kina, og Kina har en sikkerhetslovgivning som sier at selskaper som opererer i eller er eid av kinesiske selskaper kan bli tvunget til å oppgi sensitiv personlig informasjon uten at noen andre får vite det hemmelige av den prosessen skjer. Det betyr at når TikTok i Norge da sier at vi oppgir ikke informasjon til kinesiske myndigheter eller gir ikke fra oss det vi har hentet inn, Så nummer en, så vet vi jo ikke om det er sant. Det kan vi ikke stole på. Og så er jo spørsmålet, når vi er så opptatt av hvem som eier havna i Norge, vil alle tillate å selge norsk havn til kinesiske myndigheter. Vi tillater ikke kinesiske selskaper å bygge ut 5G-nett i Norge. Hvorfor skal vi tillate at et selskap som har bånd til Kina skal eie den viktigste infrastrukturen for den fremtidige generasjonen? Og så kommer alt i sammenheng med Facebook, Google, YouTube og sånt. Nummer én, jeg er enig at det er et problem. Men nummer to, TikTok har også vist en mindre vilje til å være i møtekommende myndighetene, de vestlige myndighetene, enn det de andre har vært. Et eksempel, du hadde den terroraksjonen i Christ Church i New Zealand, hvor det var en terrorist som ikke noe skjøt, henrettet flere muslimer som var i bønn i en moské. Så ble det filmet. som gjorde at under Sinda Arden, som var statsmester i New Zealand, gikk ut og sa, vi har Christchurch Call for Action. Vi skal samle tekstselskapene som skal skrive under på at de skal forhindre spredningen av terroraksjoner, radikalisering og ekstremisme. De skrev Google under, Facebook under, YouTube under, TikTok nektet å skrive under, fordi de mente at dette er en forretningshemmelighet. Og så er jo dette en del av en større diskusjon. Jeg synes det er veldig rart hvor mange som ukritisk kjører kinesisk bil, for helt ærlig. Av og til skal vi kanskje se litt hva vår fiende gjør, målt mot hva de gjør muligheten til å gjøres mot oss. TikTok er jo gjennomregulert i Kina, det er noe helt annet. De tilhater jo ikke Teslaer inne i nærheten av kritisk infrastruktur. Så det er jo en litt større diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til dem. Det må man egentlig bare... definere og si høyt at ja, Kina er fienden vår. USA ikke det, vi vet jo at Google og Facebook spiller på lag med myndighetene, helt åpenbart. Men man kan jo si, Ellen Musk, hvem er det han spiller på lag med? Sannsynligvis ingen, for han fører seg ikke tilvisst for noen da. på myndighetsnivå da, i hvert fall. Men så da er det sånn, Kina er et fiende, men de er også en handelspartner. Ja, det er det. Men Forbes har jo bevist at TikTok ble brukt til å overvåke dere journalister, og så vet man at TikTok brukte... TikTok ble brukt av kinesiske myndigheter for å overvåke demonstrasjoner i Hongkong, det var demonstrasjoner der, og TikTok har jo selv innrømmet at data som hentes i Europa også kan brukes, eller det kan sendes til Kina. Så vi har jo litt sluppet, og måten dette er fascinerende, for måten algoritmene fungerer inni det kinesiske internettet, for det er mye mer lukket, ting er forbudt og sånt, hvis du skriver noe kritisk der da, mot myndighetene, det er ikke at det nødvendigvis blir slettet, men det er at du får pushet veldig mange videoer eller tweets som er uenige med deg, så du overdøver kritikken. Jeg var ute i S24 og snakket om et forbud mot TikTok. Det var på kvelden, vokste dagen etter, gikk inn om TikTok-feeden min. 40 første videoene var hvorfor det var en dårlig idé. Det var sånn, ok, du kunne prøve, latsom, men det var helt absurd. Og Kongressen i USA vet at det er et forbud, så lenge, eller jeg har ikke blitt innfortatt, men vet at det er så lenge ByteDance eier TikTok. Da gikk jo TikTok-sjefen ut og liksom kalte på alle brukerne om å gjøre motstand mot det. er det ikke noe prinsipielt betenkelig i seg selv egentlig, at en eier av en sånn plattform kan bruke sin egen plattform for å pushe narrativet sitt mot et demokratisk kvartavetak? Hvordan hadde vi reagert hvis Mark Zuckerberg stilte som presidentkandidat i USA, og brukte algoritmene på meta til å... Det er mange... Det jeg ikke skjønner der er jo at hvis vi bare tar det systemet vi forstår da, så er jo Apple med sitt operativsystem som da liksom TikTok er jo en app på platt, altså på universet til Apple. Og der er det jo sånn at der har jo så Apple fullstendig kontroll på hvordan appen oppfører seg, hva de tillater av trafikk og alt mulig sånn, og at ikke det er sånn Det høres for meg som en veldig enkel, hvis man skal tillate TikTok, så er det bare sånn, reguler det gjennom, altså de amerikanske, gjennom Google, Facebook og Apple. Så er det bare sånn, vi kan jo regulere dette her. Så hvis du har en kinesisk telefon med kinesisk operativsystem med TikTok, ok, du får ikke stoppe det. Men da løper du den risikoen selv for at de tar alt det der. Men jeg skjønner ikke at det ikke går an å regulere det der hvis man vet at... kineserne tapper å finne informasjon, så må det bety at det er noen svakheter i systemene til ... - Det er langt utenfor min kompetanse, men jeg tror ... Jeg har noen på siden. For det første er det ingen som vet hvordan disse algoritmene fungerer. Du mater bare inn informasjon til du får det resultatet du vil. Det andre er at jeg vet ikke hvor mye Apple har med selve systemet inne på appen, selv om du har det gjennom Apples operativsystem. Men måten de skulle innføre forbudet i USA var jo nettopp ved å forby plattformene og tilby appen. Så det var ikke å forby appen i seg selv, men det var å forby Google Play og App Store og tilby appen i sine systemer. Sånn helt sprøtt ting som du kanskje ikke tenker på, som jeg tror flere av de største appene, Snapchat, Insta, TikTok ... Vi ser jo bare den dumme appen, og så tenker vi at når vi er inne der, så legger vi en masse spor og så videre. Men det er alt sånn, hvis du skriver en tekst, og så klipper du ut, så er det på et klippbord i bakgrunnen, i minnet. Alt det fides inn til de appene som har fått tilatelse til å fide på det. Alt du skriver inn i den notat-appen din, for eksempel, fides inn i det. Det er helt sånn sjukt hvordan du tenker at det er tryggheten selv inne der. Alle har jo opplevd at når du bare har en samtale med et eller annet, og så går det en dag og så får du opp en video om det du snakket om. Men det mest creepy er jo når rytmene er så gode at jeg Jeg får opp videre om noe jeg ikke har sagt høyt, men det jeg har tenkt. At de vet at det er på en måte... Du bare så det før det kommer. Det var en periode her i vinter, hvor jeg plutselig fikk masse videre opp om hvor skadelig det var med tarmkreft. Det var sånn, ok, er det et eller annet nå med mine oppførseler som tilstrer at jeg har fått det? Du hadde tenkt å kjøpe biff, og nå bare renner kreftfaren din her? Jeg vet ikke om det er sant, men det er jo samme med den der vandrehistorien om en jenta som var under 18 som ble gravid i USA. Før hun visste det, fikk hun tilbud av Walmart, basert på handlemønstret hennes om... bleier og så videre, fordi hun handlet som om noen som var gravide, selv om hun enda ikke var klar over det selv. – Ja, faen, de er sprøtte og sånt. Blir det TikTok-forbud i Norge, tror du? – Ikke uten at det er europeer, tror jeg. Kinesiske myndigheter sier jo at de ikke har noe med selskapet å gjøre, men det er også veldig tydelig på at hvis du tukler med kinesiske, det vil jo få møtesanksjoner. Dette er et problem med å stå utenfor EU, men i NATO, er at man vil få flere sikkerhetspolitiske dilemmaer hvor vi er veldig utsatt fordi vi ikke er helt med på de diskusjonene og ikke helt anses som et land utenfor. Så Norge kommer nok annerledes aldri i møte med Kina til å føre en selvstendig politikk, fordi at kostnaderne kommer til å bli mye høyere for oss, siden vi står alene. Unge høyere, veldig liberale, eller? På det allermeste? - Trekker en liberal retning i forhold til Mode-partiet? - Jeg er Ungehøyres programutkastende for en mer konservativ både kultur- og innvandringspolitikk enn jeg hører her. - La meg gjette at når det kommer til porno, så er Ungehøyre ganske liberale. - Absolutt. - Jeg tror det er vel noen som, vi har vet at på et tidspunkt at vi er for norsk porno tror jeg. - For norsk porno? Det er dratt. - Bedre her enn der liksom, kontroll og reguleringer og ja. - Vi trenger en sånn, hva heter den der filmordningen som, støtteordningen, hva heter det for noe? - Jeg skjønner hvilken du mener det er staten. - Intensjons... - Det er da staten går inn for å tiltrekke seg TV-næringen inn i det. - Ja, ja, ja. En intensjonsordning eller et eller annet, ja, folk skjønner det. - Jeg tror ikke den var det. - Så Unge Høyre er sånn, vi burde stimulere til norsk pornoproduksjon. Det var ikke mitt forslag, det jeg stemte for, men det er ikke mitt eksplisjområde. Men er det ikke sånn, hva tenker du? Jeg har jo sagt flere ganger i poddene, for meg blir det nesten en viktigere sak, jeg synes det er verdt å gjøre et nummer av å trekke ikke bare unge, men alle, jeg mener jo, jeg går rett inn i KRFs og kvinnegruppa åtta på åtta. Ikke, men de vil jo på en måte, de skamlegger både produksjonen og vil forby det. Jeg er mer sånn typ, vi må trekke folk ut av porno, for jeg mener det har enorme negativ konsekvenser. Ja. Porno er faktisk en av de tingene som forbindes med både yttre og høyre og yttre og venstre. Men det er helt forskjellig motivasjon, for yttre og høyre mener at det ødelegger for mannens iboende maskulinitet, mens yttre og venstre mener at det bidrar til en voldskultur som forherliger og overgrepner kvinner. Men de møtes likevel i tiltak. Jeg er enig med deg i hvilken effekt Det kan ha, og at vi har vært veldig naive i møte med det, og at det helt åpenbart er for mange som har et usynt forhold til pornografi, uten at det defineres som pornoavhengighet. Men at det som kanskje i hvert fall en del miljøer omtaler som normal bruk, også er skadelig. Og så er spørsmålet hvordan man skal håndtere det. Jeg tror at man har fått en slags motbevegelse mot porno, som er litt kulturell. Så det er bra hvis man klarer å gjøre det uten å gå inn med tiltak. For det er veldig vanskelig hvordan man skal klare å sånn nettfilter mot pornografi, så er det spørsmålet. Jeg vet at man prøvde i Storbritannia på en periode, og det endte med at det slo ut på ting som helt åpenbart ikke var porno, samtidig som at hvis du ville oppsøke det, så fant du frem veldig lett. Så jeg tror at hvis man klarer å gjøre en kulturell endring, så tror jeg det er det beste. Ja, det tror jeg også. Forbudstid gjør det bare enda mer. Hvis du forbyr deg, Da blir det enda hottere. Da skal du ha poroblader også, da er det tilbake i tiden hvor man pakket de skavene, og så gjemte de unna. Jeg vet ikke på hvordan det kulturelle er, bare å gjøre det til en tapergreie å se på porno, eller skal man gå rett og slett på et mer... informerende, innførende biologisk, sånn typ, dette her skjer med hodet ditt og kroppen din. Skal man gå i utdanningssystemet og si dette er porno, dette gjør det med hodet ditt og kroppen din, har du lyst til å bli en sånn avhengighets... Å få en sånn type avhengighet? Jeg vet ikke, jeg synes det er morsomt at jeg er 100%... på samme side som kvinnegruppe 8-år og KRF når du kommer til syne på porno. Yttre og høyre også. Denne historien har jeg, jeg tror den står i en bok av han som driver filternyheter, som fulgte nazimiljøet i Sverige, hvor det er et eksempel på en som satt seg som måtte han skulle slutte å se på porno, som straffet seg selv og kapt altså to fingre, som straffer at han ikke klarte å slutte å se på deg. Så det er mange forskjellige allierte i den graden. Jeg tror det kulturelle er at du har sånn som din podcast, som har god spredning i særlig en hel gudsmiljøer, at man snakker om effekten av det, at man blir informasjonsarbeid i tillegg til å indirekte gjøre det litt nerd å se mye på porno, tror jeg er riktig måte å gjøre det på. Og så er det vanskelig å se for seg hvordan bruken skal gå helt ned, men jeg har grunnleggende troen på det egentlig. Jeg tenker tilbake til en veldig liberal instans i narkosystemet som heter Petra. Det var lenge. Og der vet jeg at gamle kollegaer av henne blir sure og sånt. Men det er den forherligelsen av seksologer, kanskje også gynekologer, som forstår seg på sekseksperter, som har forherliget denne onani-pornogreia som Der mener jeg man kunne kjørt litt hardere, for jeg kjøper ikke den biten der helt, at det skal være ok uten noe som helst motargumenter på at dette her skal man oppfordre til å gjøre, men det er bare sånn, er det noe som skaper sånn enorm tristhet og avhengighet Og så fremer man til at man skal bli seksuelt trygg på seg selv, og sitte og nirunke til noen sånne syke kategorier på pornhub, som bare er for fanikt å stemme. Jeg tror det er helt rett. Men med en gang der er det alltid rett til den kulturdiskusjonen, for det som mangler da er seksologer som understreker at alt er ikke greit. Vi er veldig lite vant til en diskusjon om disse temaene, hvor utgangspunktet ikke er at alt er greit og alt er ønsket. Så det må være en kulturendring. Jeg tror det er rett at de fleste seksologene som jobber utadrettet mot unge, Tror jeg snakker positivt om pornografi. Det er ingen kilder, men det er inntrykk. Er unge høyre og venstre gode venner? Ikke noe. De kalte jo mitt program, Ane Breivik, leder av unge venstre, mente jo at jeg med mitt programutkast importerte tankesettet til Gert Wilders og Marine Le Pen. Intet annet, fordi vi går fra en strengere innvandringspolitikk og en litt mer konservativ kulturpolitikk. Vi gikk rett og hentet noen postetlapper og bare merket... Og ikke interessert i å diskutere, bare kjørt noen merkelapper. Og det er en så fordommende diskusjon hvis utgangspunktet er hvem er du enig med og hvem er du ikke med, i stedet for hva er det rett å gjøre da? Tradisjonelt sett, ungehøyre legger seg bak ti år nå hvor man har vært ganske... og følt nok et viktig sliktskap mellom venstre og høyre på en måte. Men unge høyre nå har jo gått, det er en del som mener at det er bra at unge høyre er mer konservative og sånn. Jeg mener at unge høyre først og fremst har satt seg som formål å finne nye svar som er nødvendige på utfordringen som kommer. Og så har en bieffekt av det vært at en del av de svarene har vært konservative. Det har aldri vært et selvstendig poeng å sette seg ned hvordan skal vi skrive konservativ politikk. Det har vært et selvstendig poeng å sette seg ned hvordan kan vi svare ut utfordringene som vi opplever at alle andre ikke svarer ut av. Altså innvandring, integrering, ikke klimamiljø, hvordan vi skal bære evne for det, kulturpolitikk og så videre. Så jeg tror jo, hvis du spør unge venstre nå, så vil nok de svare at avstanden til meg i hvert fall er ganske stor. - Unge Venstre, unge KrF. Er det liv laget for sånne ting? Partien er så små. Tenkte jeg unge INP for eksempel? Er det en gjeng også? - Ja, de heter INP Ung. Men når man leser det så står det bare... - Er det partisetter INPO? - Det gjør det. Men jeg leser det hver gang som INPung. For det er stor i, ja. Nei, men det er jo tungest parti. Det holder seg i livet, tror jeg. Unge Venstre gjør det jo ganske bra i skolevalg og sånn. Gjør det det? Ja, på grunn av harsje, du. De har fått den der harsjgaven. Vi har vært pro-helvete. Krypto-harsj, ikke sant? Bare snakk om å kjile mannlig velgjør. Gutter velger på krypto-harsj. Men det er rart de ikke vant valget på det. Men er inntrykket ditt at unge er veldig sånn libertard, liksom? Jeg må helt erliggjøre på det. Jeg tenker at sånn der... Hvis jeg ser som ungdomspolitiker går heads up et eller annet sånn, så får du litt sånn der... Du tenker bare sånn brålige... Det er litt gøy å se U16-VM i fotball, liksom bare se nivået. Det blir så gøy å se, få de til passningsspill og få de til å skyte og sånn. Det er jo litt... Det er litt sånn patronizing. Jeg skjønner hvor du kommer fra, men jeg synes jo i hvert fall da, altså igjen, jeg er håpløst innan bil, men nestlederne i AUF, Gauter Skjerve, han og jeg er uenige om alt, Men jeg har ekstremt spennende diskusjoner med ham om sikkerhetspolitikken for eksempel. Og ungdomspolitikken sin beste, så oppfatter jeg også at man har en ærligere diskusjon enn man har i politikken for øvrig. Ungdomspolitikken sin beste, så har man også en ideologisk diskusjon. Så det er hvis man, det er ikke at alt holder den kvaliteten som du kanskje er vant til i dag, det er heller ikke meningen, men jeg håper det er litt håp der også. Og jeg er noe programutkastet unge, og jeg har fått ganske mye oppmerksomhet. Og det viser jo at det er mulig å liksom... som et ungdomsparti også setter dagsversen? Jeg har ingen sterke meninger. Jeg bare skulle bli problematisert. Hva skal vi med disse ungdomspartiene og sånt? Jeg tar ikke stilling til det, men når du spør, så blir det litt sånn som å se U16-VM. Men er det? Hvis ungdomsopprøret til folk er en meldesegn til ungdomspartiet, er ikke det ganske bra da? Det er 16-åringer som bruker fritåten sin på å høre et foredrag om valget i USA, eller hvordan helsesystemet fungerer. Jeg er mega nerd, men det er jo kjempefint at det er liksom... Jeg skal ikke snakke det ned, men jeg tror vi kommer til å se mer sånne politiske... Vi har vel ingen norske ungdoms... Kanskje under 23 som er politisk interesserte, som har blitt svært på YouTube eller podcast eller noe som er en sånn... Simen Veller blir jo veldig stor på TikTok da. Ok. TikTok, det skjer jo. Han er jo litt sånn kjendis når han går rundt på... videregående skole, folk skal bort og ha selfie med han og sånt. Han var jo først på TikTok, så det var veldig mye før noen andre av oss fikk reaveger. Pluss at han er en veldig bra figur der på også. Så han har jo på en måte tatt det rommet. Så er det mange som har prøvd med podcast, men det er ikke helt godt. Han er nærmest på TikTok da, men det er ikke politisk på samme måte som dette, for det er en video på et minutt hvor du snakker om akkurat det du vil, og så er det ikke en diskusjon frem og tilbake, eller... Ikke så spørrende, på en måte. Er Tinder, skal vi si, den heterofile Tinder-kulturen blitt som den homofile sekskulturen gjennom 20 år, eller? Altså, i homofile sekskulturen så mangler det ikke på tilgang, i hvert fall, hvis det er... Nei, det er jo ikke det den heterofile er. Nei, vet du hva faen jeg... Men det forskjellene er jo at det er sånn... - Er du homoseksuell? - Homoseksuell? Det er jo veldig gammelt. - Hva er forskjellen på homofil? - I Sverige er det utrolig politisk lite korrekt å si homofil, for det ligner på pedofil, så det er ikke homoseksuell. I Norge er det jo ... Jeg vet jo ikke hva man ... En liten irritasjon. På 1970-tallet, da homsebevegelsen begynte å samle seg, eller LH, Landsforeningen for lesbisk og homofile, så vetok man politisk hva vi skal kalle oss. Jo, vi skal kalle oss det alle andre kaller oss. Så hvis du møter åpne homofile kvinner og menn på 50, så bruker de homse og lesbe. Jeg synes det har vært, til sammenligning med en eller andre bevegelser, bestestrategien, for du har tatt makten i de som eventuelt kan såre deg, ufarlig gjort det. Hvis noen av dem kaller deg en homse, så er det sånn, Det er jeg faktisk. Nå har vi begynt å påvirke de unge. Jeg har egentlig ikke lov til å si lespe, da skal jeg si lesbisk. Men det er ikke lov til å si lespe. Lespebar, homosebar, homobar. Jeg synes bare ideologien der har vært veldig bra ved at man på en måte har tatt makt over det andre har lyst til å stå der med. Men homoseksuelt, jeg bare forbinder meg. Det høres veldig gammelmodig ut. Jeg så bare på hele tiden at jeg sa homoseksuelt. Så sa du homoseksuelt? altså det er ikke den nedleggingen men det er sånn det er det til forskjellen fra det er jo snakk om at hele det der utgangspunktet for den der Simen Vellerund bunnslamma diskusjonen her som har liksom jeg vet ikke, tatt opp det mainstreamen kanskje først nå da det er at det er en forsmådd majoritet av menn som ikke får seg noen ting som resultat av digitalisering og kulturen mens blant homofile menn kan vi konstatere at det er for alle seg noe - Det er hundre prosent uttelling hvis man går inn. - Det er jo av og til noen som gjør... Det er et friluftsmiljø. Så er det alltid noen som ikke kjenner seg enda, alltid noen som kjenner seg mer enn andre, men i snitt tror jeg man kan si det er et friluftsmiljø. Og så er poenget, handler det om homofili? Nei. Det handler om menn. Når man er menn som ligger med menn, så er spillet rent faktisk annerledes enn det er når menn ligger med kvinner. Det er et seksualisert miljø den gang du har behov for å være i det miljøet. Også finnes det like mange forskjellige homofile menn som det finnes alle andre. - Jeg vet ikke om det er sant, men jeg har sett en podcast en gang, jeg tror jeg bare fikk opp Jordan Peterson på TikTok, som sa at skilsmissgraden er høyest blant kvinner som er gift med kvinner, og så er den mellomste kvinner som er gift med menn, og menn som er gift med kvinner, og så er det lave skilsmissgraden av menn som er gift med menn. Det er også litt fascinerende at i den likkyndighetsparen får du kanskje forsterket det som er særtrekkende ved kjønnene. - Jeg ser for meg sånn ut i vår hagesketsj hvor hvor det er en homofil fyr som ikke får seg noen ting. - Det finnes en ny mann. - Tror du ikke? - Selvfølgelig gjør det det. - Det er en innselskultur blant homofile. - Det gjør det. - Det er jeg garantert til. Og så tror jeg at presset på penere størrelse, jeg er veldig klein å snakke om som politiker, men jeg tipper det er større i homosemiljøet enn i miljøet for øvrig. Fordi det er en du kan sammenligne med. Altid. Så det er valutaen, ja. Antall partner er ikke imponerende lenger, det er størrelsen. Antall partner har jeg vel i grunnen aldri opplevd det har vært et diskusjonsstema. Jeg er ikke noe i noen miljø, men i liksom... Jeg har ikke opplevd at det har vært at det hverken ses ned eller oppå. Nei, for min hønsj er jo at menn ser jo ned på kvinner med veldig mange seksualpartnere og blir usikre. Det er liksom en wifey material, men... Gjelder det alle menn? Jeg tror de fleste menn. Hvis de ikke sier det høyt, så tror jeg de sier det på gutteklubben, holdt jeg på å si. Noen tror jeg bare giforstendig faen ikke reflekterer over, men jeg tror det er et eller annet sånt der. Hvis menn kunne velge om partneren skal ha ligget med 50 eller ha ligget med 5... Ja, det tror jeg definitivt. Det er fett at de har mye erfaring og sånn drit. Jeg tror ikke de har lyst til å være mann med 51. Jeg synes det er veldig rart hvordan man snakker om at den der playeren blir snakket opp. Jeg tror du så spurt kvinner, vil du ligge med en mann som har ligget med 50 kvinner eller med 5 kvinner? Så tipper jeg deg at de aller fleste ville sagt at de ville hatt en mann som har ligget med 5 kvinner. Tror du ikke det? - At et eller annet sted går den grensen. - Jeg tror kvinner vil heller, i stille siden, ville hatt han som har blitt bekreftet av veldig mange andre kvinner. - Ligget med fem, tror du det? Det er ikke så spass. - Jeg tror det som kvinner er veldig mye mer opptatt av enn menn på kvinner, er at mann må ha en høy seksuell markedsverdi. og det er ikke menn opptatt av motsatt vei. Hvordan kan kvinnen finne ut om du som heterofull mann har en høy seksuell markedsverdi, så er det at andre kvinner vil ha deg, som de allerede har forhåndsvakt deg. Og hvis 50 stykker har funnet veien til deg tidligere, så ok, her er det et eller annet. Her er det verdi. Men tror du ikke en av de tingene, hvertfall skal vi snakke om biologisk, en av de tingene som antageligvis er veldig attraktivt for kvinner, er jo menn som har evnen til å forplikte seg. Sånn at du ikke løper risikoen med å finne en mann som gjør deg gravid, og så stikker av. Jeg tror ikke også at det kan spille inn at på et eller annet så er det liksom evolusjonert en ulempe for kvinner å være sammen med en mann som har ligget veldig mye rundt. Men jeg tror at det en kvinne finner ut om mannen har lyst til å forplikte seg, så stikker de. Der tror jeg det blir mindre. Det er den forpliktelsesløse mannen som... Jeg tror det er motsatt. Dette vet du garantert bedre enn meg. Jeg har bare tenkt til å stille seg. Dette er en ting som er tabu å snakke om. Jeg tror dette gjelder begge kjønn, at menn sier... dette liker vi, dette vil vi ha, og så gjør vi det motsatte. Det samme med kvinner. Bare et eksempel som jeg diskuterte senest med en kompis i går, Kvinner vil at menn skal være åpne til å snakke om følelsene sine. Jeg tror de mener det, men jeg tror det er en unektelig biologisk effekt av at i det mannen gjør det, og legger ut, bretter seg ut, kanskje fell noen tårer og sånt, så blir de litt turned off av hele greia. Automatisk. Men de vil at man skal gjøre det, men jeg vil anbefale deg å ikke gjøre det. Her er det mange fallgruver å gå i. Ja. Jeg tror, en av fordelene med å være homofil mann er at man får tilgang til den kvinnelige sfæren, fordi man på en måte ikke er en trussel. Jeg har vært i en del samtaler de har med veninner og sånn, Og jeg tror du hvertfall delvis kan ha rett ved at en del kvinner som snakker om at de ikke ønsker at mannen snakket mer om følelser, først når de snakket om at de ikke ønsker at mannen deltok mer i samtalen om deres følelser. Det er hvertfall litt inntrykk jeg har av kvinner på makrom. Ja, gjør det smart. Jeg tror også det. Men det er interessant. Skal vi kanskje kjøre et impul på, vil du være... - Jeg tror vi får et asymmetri der på at mannen vil ikke være den 51. mannen til kvinnen, mens kvinnen i større grad har ikke noe imot å være den 51. kvinnen. - Det kan gå til at terskelen for å være det er forskjellig, men jeg tror hvis du kan spørre kvinner La oss si at alle parametrene er like. Det er en forutsetning, og det er mulig. Du kan ha hatt en som har vært i et langvarig forhold lenge, som har gjort at han ikke har kunnet ligge med de mange andre. Det handler ikke om mangelen på tilgang, det handler bare om at han har vært i et forhold. 55 kanskje får et stort sprang, men vil du helst gifte deg med en som har ligget med 25? Jeg er ikke helt sikker på om alle kvinner svarer at det er... 1 eller 11. Ja, men spørsmålet er i hvilken grad man veksler inn mange seksualpartnere som aktør aktivitet. Det er jo ikke mulig å ha noen med få seksualpartnere som er veldig attraktive, fordi de enten ikke liker det, eller at andre har lyst for utsetninger. Er det noen sånne lignende diskusjoner i homofilmiljøet? Hvem er det som drar flest menn? Hvilke menn er det som drar mest menn? Altså, man har jo i homofilmiljøet forskjellige undergrupper, ikke sant? Så det er noen som bare tenner på karer, liksom. Og så er det noen som bare tenner på twinks, altså små hårløse... Ofte unge gutter. Twinks? Twinks, jeg tror jeg. Man har forskjellige raser nesten. Du har en twink, det er en ung gutt. Det er også en rollespill i skogen. Men så har du det som heter bear. Det er en kraftig håret mann. I London, altså i byen, har du egne klubber for dem. Men hvis du legger det bort, så tror jeg det er ganske stereotypisk. Hva er en attraktiv mann i homofilemiljøet? Hvordan er en attraktiv mann i planteter og filmeren? Du er en gang på det veldig overfladiske. Er du godt trent? I hvert fall for å være en seksualpartner. Det er en kompis som sa at han gjorde sportig og ligger med heterofilmen. Men det er skremmende hvor mye miljøer av folk som er gift på si og som har en eller annen sånn... Som har valgt det livet som vi snakket om i svis. Som er homofilmen, bare kjører A4-livet. Ja. - Skremmende? - Ikke skremmende mange, men hver gang man hører en sånn historie, så tenker man litt sånn: "Kanskje du overdriver litt?" Men du skal ikke lete veldig lenge. Nå er det jo det en nyeste som har skjedd. Hvor leste jeg dette? - Er det en app? - Appengrinder heter det. Det kan være anonymt. Det har vært særlig heterofile menn som ligger med trans. - Kvinner. - Nå må jeg stokke om hodet her. - Heterofile menn? - Som er lenge med transkvinner. - Du må tenke deg om det du også. - Ja, ja. - Sånn kvinner som har blitt mann? - Nei, motsatt mann som har blitt kvinne. - Mann som har blitt kvinne. - Sånn som biologisk da er mann-menn identitetsmessig er kvinne, det er et eget sjekkmarked. - Ja, ikke skimail. - Ja, ok, påpå noen språk er skimail, ja. - Det er ikke lov å si det. - Det vet jeg faen, altså, jeg har jo begynt meg på den første. - Det er jo en kompis jeg som er glad i skimails. - Ja, det er sant, men det er jo, ja. - Men jeg tror den forskjellen, homofilemenn hadde et visst rykt på seg, dels med retta for å være mer frilunt enn andre. Det var dels fordi at på den tiden var heterofili veldig konformt, men også fordi du hadde ikke muligheten til å inngå en langvarig relasjon. Fordi det var ikke mulig, samfunnet tilot ikke det. Men nå har det heterofile seksuallivet antageligvis blitt mer frilunt også, så forskjellen er på en måte mindre, selv om kanskje fordommene forblir. Ja, det er stønn. Dette kan være del to av praten som du kommer tilbake til en gang. Vi må snart faktisk runde av, for jeg må til byen og møte din eks-partikollega. Tenk at jeg har vært her hele tiden uten å snakke om innvandring. Jeg blir jo alltid invitert til å snakke om det. Det er imponerende. Jeg har ikke snakket om innvandring. Skjønner du det? - Skal vi ta... - Det var det folk forventet at jeg skulle snakke om. - Det var faktisk hardt. - Jeg var ute med innvandringsstopp i sommer. - Vi var inne, jeg nevnte jo her med flyktning og innvandrings... - Ja. - La oss ta runde av det da. - Kort runde? - Ja. - Du vil ikke ha flere innvandrere? Takk skal du ha for at du kom til ... - Det er egentlig to utviklingspunkter. Det første handler om: Er dagens system bærekraftig eller ikke? Og det mener jeg ganske instendig at det ikke er. For det er asylretten, altså at man søker beskyttelse, avhengig av at det skjer innenfor et gitt geografisk område. Altså du kan ikke søke asyl i Norge hvis du bor i Syria, du må fysisk komme til Norge. Det gjør at så lenge Europa vet at man må holde folk ute, så nekter du folk å fly inn. Du har transporten over Middelhavet, så asylsystemet bidrar til å opprettholde ulovelige migrasjoner inn i Europa. Men det gjør også at vi ikke kan ha kontroll. Det er derfor i 2015 at Russland sendte inn, og det omtalte vi ikke i sin samtid, sendte inn flyktinger mot Storskog, for den beste måten å skape kaos i Europa er å... for innvandringspolitikk høyt på dagsordenen. Belarus, altså Alexander Lukashenko, chartet jo fly fra Midtøsten, hentet flyktinger, satt inn mot grensen mot Polen, for å skape kaos i Polen. Og nå har det vært en russisk støttende kupp i hele Sahel-beltet, altså nederst i Sahara-verket, som har gjort å få russisk-vennlige regimer som kontrollerer migrasjonen inn i Europa. Og det Det er spesielt viktig for Europa i en situasjon hvor yttre og høyre styrker seg. AfD i Tyskland ligger på 20 prosent nå. Europa tåler ikke en flyktingkrisi til. Så er det også det interne i landet vårt. Hvor jeg mener at det er et selvstendig poeng at alle nordmenn kjenner seg enn hverandre uavhengig av hvilken bakgrunn de har. At det er et mål at man skal ha en slags majoritetskultur som på en måte rammer, som treffer alle. Det er et ganske lang tid. Og så tror jeg det er så selvsagt for oss. I Norge så glemmer vi av og til at vi har verneplikt. Det betyr at alle mellom 18 og 44 skal potensielt sett dø for landet. Og at system som avhenger av det er veldig, veldig, står egentlig på da, at du må ta en forlager rett og slett. Norge også er en velferdsstat og så videre, avhengig av at man må kunne ha en høy skattebetalervilje, og du betaler ikke skatt for noen du føler at ikke er en del av deg selv. Og av og til når man hører noen på yttre venstre, særlig de skriver problem i USA, så sier de ofte at USA har blitt det landet de har blitt, fordi de ikke har et arbeiderparti. Og så er spørsmålet, men kunne et arbeiderparti oppstått i USA? Hadde det vært mulig i et samfunn i USA, som er så mangfoldig, som er så flerfoldig, å ha et parti som klarer å snakke til evnen folk har, og viljen folk har til å betale skatt for noen andre, i en annen stat, med en annen farge, med en annen religion, med en annen kultur? Svaret på det er antagelig nei. Så jeg mener at innvandring har vært et gode for Norge, men at vi må rett og slett ha litt samling i bånd. Det er også et problem for oss hvis forskjellige grupper i landet opplever å bo i forskjellige samfunn. - Innvandring har kommet Norge til gode. Det føles som veldig må politikere si at man er programforpliktet til å si det for ikke fremstå som på en måte en fullstendig... - Det er alltid når man sier mangfold er et gode, og så spør man hvorfor det, og så sier man "Jeg har fått mye spennende mat". Den siste 30 årene har vært den rikeste perioden Norge har hatt. Det er flere mennesker som har fått lov til å ta del i norske fellesskapet. Mange folk kan også være gode. Vi kan bli tryggere i oss selv og vite hva mange folk er. Veldig mye med innvandring har gått veldig bra, men jeg mener bare at det er noen utfordringer som vi kanskje står overfor som vi må ta kontroll på. Hvis man ser i Sverige nå, så er det veldig vanlig å knytte opprørende der, og den bombingen og skyttingen og alt mulig, til innvandringen som var de siste ti årene. Men det er jo veldig, veldig i stor grad drevet av innvandringen som var for 15 år siden. Ergo, vi kjenner ikke konsekvensene av innvandringen før det har gått litt tid. Om man har først kommet dit at du har en gruppe som står på utenom samfunnet, så tror jeg det er for sent, rett og slett. Og da må vi tørre å føre en politikk hvor man ønsker å inkludere folk inn i fellesskapet. Og det har man jo ikke gjort til nå. Men det er det som folk aldri tror har blitt særlig, noe som ikke har blitt belyst, at det er så forskjellen på, jeg tror ikke folk flest av seg greier å skille med å være en asylant, være en flyktning, være en migrant. Og spesielt dette aspektet med at det er ikke noen beinharde premisser for å komme inn som flyktning, for det er jo... I dette her skal det jo egentlig være slik at flyktninger drar tilbake igjen til landet sitt når det er mer eller mindre trygt. Og det skjer jo ikke, fordi det er åpenbart store fine fordeler med å bli der man blir. Og der tror jeg ganske europeiske land håndterer sånne ting litt forskjellig, men det er jo det at flyktninger blir mot et premiss som vi ikke håndhever, er vel et problem. Jeg er også for at vi skal få gi folk beskyttelse. Spørsmålet er, må den gis i Norge? Jeg tror man kan gi beskyttelse andre steder. Og så tror jeg at det systemet vi har, som gjør at vi er avhengig av at folk faktisk setter beina sine på europeisk jord, bidrar til... bidrar til migrasjonsstrømmingen. Folk vet at det er et håp hvis de bare kommer seg til Europa. Hvis man ser på tallene i Italia, så tror jeg at 80% av de som kommer som våtflyktninger ikke har rett på asyl. Behovet deres for beskyttelse er ikke stort nok til at de har rett på å oppholde Italia. De 80% må gjøre hva man kan for at de ikke reiser. De bidrar til å oppråde alle menneskesmuglinger, det er farlig å dra i Middelhavet, det bør være i landet sitt. Siste poeng, apropos at folk blir midlertidige og sånn, Det er veldig rart at man snakket om at det var så urutferdig med forskjellsspanningen mellom ukrainske flyktinger og andre flyktinger. Ukrainske flyktinger fikk gratis buss og så videre. Det er ingen annen flyktinggruppe i Norge i modern tid har vært så tydelig overfor ukrainene på samme måte som vi er mot dem. For der er hele den politiske skalaen enige om, inkludert regjeringen, er beskjeden dere skal hjem når det er fred. Dere skal bygge opp Ukraina, og dette er bare en midlertidig. Det er litt påfallende at det burde vi kanskje gjort med flere grupper. For da ville man jo hele tiden hatt muligheten til å ta inn store folkegrupper, og så returnerte det rett og slett. Da er det jo rasistministeren 2024, da var det du som ble den. Marine Le Pen. Du har jo ikke lyst, det er jo mange politikere som veger seg for å få det ettermelde der. Men der har politikere, jeg har sympati for politikere, jeg har ikke sympati for stortingspolitikere. Vi betaler en million kroner i året, det er 169 av dem, for å representere oss. Hvis man ikke tør å stå i disse diskusjonene, så bør man finne seg en annen jobb. Og så er poenget at du må bare stå i det. Mitt utgangspunkt er helt liberalt. Jeg er helt sikker på at min innvandringspolitikk er den viktigste du kan gjøre for å beholde et liberalt samfunn. De som er såkalt liberale partier, for apropos forskjellen mellom venstre og unge venstre, deres innvandringspolitikk vil føre til et mer polarisert Europa. Det vil føre til at yttre og høyre vil vokse voldsomt, og det vil bare føre til flere og flere konflikter, rett og slett. Det vil føre til et mer, ikke konservativt, men reaksjonært samfunn nesten. Min intensjon er jo liberale, men det er ikke alltid at løsningen er det. Det kan vi jo ta foran. Nei, det er så lenge til neste stortingsvalg. Halvannet år? Halvannet år, ja, det er litt lenge til, men vi møtes sikkert igjen før det, tenker jeg. Nå skal vi kunne gå tålt på mye lengre, det må jeg bare si, folkens. Det er ikke noe fortbyr i en fire timers prat, tror jeg. Men jeg har lovet å komme på den podden til han Torbjørn Rød Isaksnøtt, du. din eks, eller skal vi si, kaller vi han fortsatt din partikollega? Han har meldet seg ut, han har meldet seg ut av partiet, faktisk. Ja, men det er jo pressetisk årsaker. Men han var jo leder av Unger før meg, så jeg er jo en av hans etterfølgere, faktisk. Er han fan av deg? Det er for å spørre om, det vet jeg ikke. Har du god connection? Ja, så jeg går godt for det, som tur er. Ja, du, vi tar ringeren. - Nei, skal vi? - Jeg sier ikke at du er her, så spør vi hvem er partiets største politisk alliant. - Det er veldig dårlig gjort. - Så hører vi om han nevner deg. - Det synes jeg er utrolig billig. - Vi bare gjør det. - Du kan ikke sette av med den. - Tenk om han sier sånn. - Tenk om han sier noe annet, bare sånn det var med... - Han skjønner sikkert at du er her da. - Stakkars. - Dette minner meg litt om den der runden mellom Abid Raja og Trine Feigrande. - Jeg må si at vi er på. Halla. Halla. Er sjapannflasken klar? Den er i hvert fall snart klar. Jeg sitter på podcasten her, du er på podden her nå, på opptak. Så jeg tenkte bare, jeg har et kjapt spørsmål. Vi driver og diskuterer en ting her. Få høre. Hvem er partiet Høyres største politiske talent, tenker du? I dag? Ja, i dag, ja. Vet du hva, nå skal jeg ta et utradisjonell valg. Han er Frølik i konsolkommentaren. Han er din nummer én? Kanskje Mathilde Tybring Jedde. Hva med Ola Svedby? Han imponerer ikke meg. Han imponerer bare Harald. Nå skjønner jeg at det er han du har i studio. Han imponerer Harald Eia. Men jeg har ikke behov for å google på to. Han er åpenbart... Hvis vi skal gå til ungdomsforløp, han er en av de... en av de beste unge høyrelederne som har vært på lenge, lenge, lenge. Så er det en bra nestleder etter Frølys da? Ikke sant. Hvis man vil seg selv den skjeden, så kanskje. Jeg tror ikke det blir så mye lilla velger av deg da, i hvert fall. Nei, han er, men jeg skal si om Ola, som også er Det som ofte skiller en ungdomspolitiker som er god fra bare en ungdomspolitiker, det er jo de som klarer å ta steget over i voksenverdenen, at du diskuterer ordentlige ting, store spørsmål, ikke bare sånn, ikke legge ned fritidsklubben vår eller nynorsk og sprit og... Det går litt mellom hver gang man får det. Søndagsåpne butikker og sånt, det var det vi startet å prate med i dag. Det er fint og flott det, men det er ikke det som gir deg format. Det er gode tips, sier du, Ola. Takk for hyggelig skryt. Vi ses snart, Ørbjørn. Ha det. - Ja, det var hyggelig da. - Det føltes ut som du var nummer tre på lista. - Det går helt fint faktisk, å være bak MPS'er og Mathilde. - Det er kjempe slik falsering. - Fotballreferanser tar jeg ikke. - Ok, de som vet, de vet. - Men det var jo en fin avslutning på podden det da. - Ja, svært hyggelig. - Jævlig gøy å ha deg her. Jeg har lyst til å, nå har du litt sånn reservert forhold til alkohol da, men vi kunne jo tatt noen øl her neste gang. - Bedre nå, fordi nå går jeg på medisiner. - Hæ? Det har blitt bedre forhold til alkoholen, så nå kan jeg drikke. Da tar vi en update på medisinfronten. Hva synes du selv har gått? Det har gått fint, men jeg husker aldri hva jeg har sagt. Det blir spennende å høre om det, for jeg må svare ut noe i Aftenposten for at jeg har gått skikkelig på snøra. Jeg tror alle politikere som har vært her har kommet veldig godt ut, fordi man blir veldig godt kjent med politikerne utenfor manus og talepunkter. Det er litt sånn sånn... Jeg tror det er den store... for å se hvilke politikere er det som egentlig har noe med deg. Ja, som på en måte ikke har lastet ned partiprogrammet i frontal cortex, og bare spyr det ut som en vitaliøse, men som bare har egne meninger og egne tanker. Det er det jeg tror man liker best med politikere, og da kan det være for enkelt for hvilken som helst parti. Enig. - Det er ikke alle politiske roller, det er noen man setter pris på som opprørere, men det er ikke alltid man setter pris på opprørere som statsminister. Så det er ikke alltid at en rolle passer til alt. - Vi får vist si tatt slutt. Kom til å komme opp i bilderram med gåsegjen og sånt. Vi må få med en comfyballs. Dette er sikkert mange som lurer på, hvilken bokserstørrelse bruker du? - Medium tror jeg. - Skal ha en medium? - Ja, eller en large. Jeg har begge dere der. - Jeg er ganske smal. Da takker vi for to og en halv time podcast. Lykke til videre. Takk. Ta med en koffe på oss ut, og så holder vi det varmt. Takk.
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #522: Mimir Kristjansson er en norsk journalist, forfatter og politiker i Rødt. #wolfgangweeuncut 0:00 Arendalsuka 2:19 Reklamerer for seg selv 9:30 Ungdomspolitikere...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #25: Øystein Stene er forfatter, regissør og samfunnsdebattant fra Trondheim. Han er også utdannet cand.philol med hovedfag i litteraturvitenskap fra UiB. Wolfgang Wee...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
#politikk #rusreformen #bolig #Oslo #narkotika #liberalistene Wolfgang Wee Uncut #106 - Arnt Rune Flekstad er politiker og forhenværende partileder for Liberalistene. Link til deres Youtube-kanal...
Se mer
Bitcoinsnakk
Vi begynner episoden med å annonsere en ny miniserie. I den forbindelse vil vi veldig gjerne ha Sats som du kan avse. Hvis du vil støtte miniserien bruker du lightningadressen: [email protected]. alle donasjoner går uavkortet til å gjøre serien bedre. Midtveis i episoden får Bitcoinsnakk en ny venn; Haakon kommer for å gi oss innblikk i prosessen bak det Nicolai rangerer som årets tweet. Episoden og miniserien vi lager er sponset av Bare Bitcoin; spareappen vi selv bruker til å skaffe oss Sats. Gå inn på Barebitcoin.no eller last ned Bare Bitcoin appen om du vil vite mer.
Se mer