Arnt Rune Flekstad | Liberalistene, Rusreformen, Borgerlønn, EU, Boligmarkedet, MDG Oslo, Narkotika

Transkript

Det er så mye følelser og nostalgi. Vi drømmer oss tilbake til barndom. Jeg merker jo sånn som vi begynte å snakke om nå her i stedet. Du sitter spesielt på sånne forspill-norspill-greier og finner ut at vi sitter en hel gjeng som har cirka samme opplevelse fra et eller annet, typisk fra barndom. Så begynner man å snakke om det her, og så bare fosse det ut av emosjonene og minnet og ...

Det er en liten felle det der med å mimre. Det er en liten felle det der, og når du først kommer inn i mimrekarusellen, da kommer du faen ikke ut igjen. Det er så mye av det. Ja, men det blir sånn at når du først begynner å mimre, så går bare hjulet i gang, og det er så mye historier og alt mulig, så er det kanskje to stykker rundt bord som ikke har vært med på de tingene du snakker om. Problemet med mimring er jo at

Det er Tone Soprano som sier det best. Mimring og å snakke om fortiden er laveste form for samtale. Det er jo et godt poeng. Det er høy grad av underholdning. Det er veldig gøy underholdning. Det er kanskje derfor på narspill at man ikke er klar for den tunge politiske samtalen på narspill. Det blir ikke gjerne folk har blitt hiss igjen. Da blir det dårlig stemning. Det er ganske dum ide. Da blir det jo forslått. Har du diskutert mye på fylla? Nei.

Da er det ikke jeg som har initiert det. Og da ser man jo igjen litt annet. Totalt ansvarsframskrivelse. Ja, ja, totalt. Da har det jo vært gjerne... Min opplevelse er stort sett at hvis folk fremmede mennesker begynner å komme bort, da skal man jo diskutere politikk av en eller annen grunn. Fordi de tilfellesskjøtt trynet ditt på javiser eller fangaloppa av en eller annen grunn. Det er jo ikke noe man forventer. Noen sånn kjennelige status har jeg overhovedet ikke. Men...

Da tar man nesten på seg en rustning. Du er sånn, ok, han skal klinke meg til nå, han hater meg og det jeg står for og mitt parti og alt dette her. Men så stort sett blir man positivt overrasket. For da er det jo gjerne en hyggelig grunn til hvorfor de vil snakke. Men jeg prøver på en måte å skille det litt privat og

Ja, politikere... Kan man det glemme? Det går ikke, da. Ja, det går litt i noen år, i andre år, uansett. Ja, det er den balansgangen der journalister og politikere... Det er så morsomt å se på Twitter-profiler og sånt, og skriver dette her for egen regning. Det er jo fortsatt... Selv om du har en haug med bindinger, så skriver du for egen regning, så føler du at du blir forbundet med politisk partiet ditt eller arbeidsgiver din uansett. Så det er jo bare sånn...

et lendig forbehold, helt meningsløst å si det. Hvis du skal fremstå som en fritenker uavhengig, så for faen bli en uavhengig fritenker da. Enkelt og greit. Ikke bare så skrytete du her, ja jeg er fast ansatt her, men driver og er fritenkere. Alt hva man gjør, det er jo helt umulig å havde seg på en måte adskilt fra det, på både fritid og familie og jobb og hva det måtte være for noe. Når det kommer til politikk da, for hvis du er ærlig,

og

- Nei, jeg synes det er litt sånn snedende når folk skal prøve sånt du er inne på, og hevde at det her har ikke noe med det andre å gjøre. Det var jo en, jeg husker ikke hva den heter, men det heter "medieundersøkelsen", hvor de spør norske journalister. Norsk journalistforbund, eller hva det heter, som gjennomfører denne rolig. Og da var det jo også en undersøkelse anonymt som spurte: "Hvor mye tror du det har å si ditt eget politiske ståsted for påvirkning av din egen vinkling og det du da publiserer?" Det var jo over 30% som var forverdelig nok til å si det da, at jo.

Det har nok noe å si. Det var jo, jeg tror, Ole Aspernes som sa det. Nei, jeg husker ikke hvem som var her. Som sa det, at det som er så deilig med noen aviser, er at de legger ikke noe imellom på en måte at det er politisk slagside som avis, og at journalisten står der. For da slipper du å spekulere i hvor enten avisen eller journalisten står, og kan ta utgangspunkt. Ok, dette her er en...

en høyre eller venstre velger som skriver på den måten. Det er veldig greit forholdsvis at når det kommer til en nøytral journalist, så begynner mistanken med en gang. Her vet vi tallene. Hvor mange var det undersøkelser? Det var en eller to journalister som var FRP og noen høyre. Resten var en haug med SV og Venstre og sikkert en haug med andre partier under sperregrensen, jeg vet ikke. Da begynner mistanken med en gang å si at det var journalistens motiver her. For det er

Det å skrive objektivt, det er jo bare datamaskiner som trenger det. Det er et kryssningspunkt, mitt inntrykk, mellom det og

oppnå suksess i form av å skrive godt, bra salgstall, eller klikktall, som det ofte har blitt nå i dag, og den der er hva man står for selv. Så hvis du selger inn en sak som er juicy nok til at de kan vinne på det, enten økonomisk eller hvordan det måtte være, så kan det gjerne da vippe overfor

tippe over at de sier seg interessert og da velger å gjøre den saken, selv om den er kanskje negativ for deres eget politiske ståsted eller vinklinget de normalt sett ville ha gjort. Det er jo alltid en utfordring jo lengre unna du står til de journalisterne du skal jobbe opp mot. Så i hvert fall som en utfordring totalt på utsida, sånn som jeg selv og mitt eget parti naturlig nok er.

Men man lærer jo av det, og så er det jo en prosess. Rom er ikke bygd på en dag. Man må rett og slett bare prøve. Og jeg synes jo det er ganske artig, men likevel ikke helt overraskende at klassekampen er en av de aviserne hvor det slipper til mest. Og Dagsavisen også, som jo historisk har en ganske venstre, eller norsk tradisjonell venstreside, slagside da. Så all hon hør til de for akkurat det. Hvem har du fått...

Få døren i fleisten av flest ganger, ja. Adresseavisen. Adresseavisen? Og så på ditt egen avis, holdt du på å si? Ja, jeg bodde jo da i Trondheim, meg og Fødselskjøndelag og alle sånne ting. Du er på norsk film med noen der, vet du. Ja, det var kommet inn der. Det er noe gammelt groms der som du sannsynligvis ikke...

Jeg vil sjekke litt i rekken der. Nå er jeg jo forbygget på skjøddaren utenfor, eller egentlig er det en plass som heter Øfsti utenfor skjøddaren igjen. Trond, dette lukte seg ned i aksjonen der. Skal aldri banke han i poker den gangen der, vet du. Giske, ja. Giske. Nei, men...

Nei, jeg hadde en samtale med en av dem som lista i år i en og en halv time, hvor jeg følte at det var egentlig en grilling for å prøve å ta meg på et eller annet. Jeg synes for så vidt jeg gjorde en ganske grei rolle, og endte opp med at det var ingenting. Hva var det han prøvde å ta deg på? Når du merker at spørsmålstillingen er veldig ladet, det er stort sett det retoriske spørsmålet. Jeg var ikke helt akkurat der, men det begynner sånn hardt ut.

Men jeg tenker jo at det må jo være mer nysgjerrighet at folk kommer bort til deg med at folk gir liberalistene. Hva er best å begynne på? Det er jo en veldig spennende reise der på hvordan dere har lagd et parti. Med folk som kommer bort til deg, så tenkte jeg når du snakket i sted at

Det kan jo ikke være folk som kommer bort og skal konfrontere dere. Jeg tenker det er mye mer sånn, kanskje Arbeiderpartiet og Høyre og kanskje de etablerte partiene, de får mye mer juling, tror jeg, av folk på gata, men folk må være mye mer nysgjerrig på deres parti. For de fleste har vel kanskje ikke hørt om dere. Ja, jeg husker vi stod på sted i første valgkampen, 2015, på Karl Johan. Da dro jeg nedover til Oslo for å se hvem vi stod der. Ja.

Og da var det jo folk som stoppet, for der står man jo ikke på rekker av. Og vi stod jo nederst, for de har jo en sånn trektning, og stort sett er det jo nytt lite parti, så får du dårligste plassen. Og da var det jo nærmest folk som spurte, drir dere å stå i celler eller krilltabletter og sånne ting? De hadde jo åpenbart ikke hørt om oss, og var ikke fått med seg at vi var et politisk parti engang. Tror du det var kiosk? Ja, ja. Så det er på en måte utgangspunktet.

Men skal du starte et politisk parti, så bør du jagge ... Det er ikke noe jeg anbefaler folk. For du må nærmest komme til en holdning om at det finnes ikke noe der ute, og du er drittelig av alle tilbudene som finnes. Og så må du i tillegg ha så sterk tro på at det er mulig å få fram det her på en annen måte, at du er villig til å brette opp armene og jobbe som en gal. Hvordan lager man et politisk parti?

Rent sånn formelt. Var det du som startet partiet sammen med Parti 14? Det var ikke jeg som initiert prosjektet, men jeg ble hentet inn i hele den etableringsfasen flere måneder før partiet åpnet døren for medlemskap. Da kan vi begynne der. Hva skjedde i etableringsfasen for å lage et norsk parti?

Jeg tror nesten vi må gå enda lenger tilbake fordi de av oss som gjorde den jobben først, vi måtte jo være motivert til det her på en eller annen måte. Og min ferd startet egentlig med at jeg har vært veldig irritert og aktiv på diverse diskusjonsfora og kommentarfiltene på aviserne den gangen de var veldig aktiv.

Og jeg satt ganske mye hjemme på grunn av at jeg hadde en sønn på ett år den gangen, og datta over valgkampen til en kar som heter Ron Paul i USA. For de som ikke vet hvem han er, han prøvde å bli presidentkandidat for Republikanske Partiet, blant annet for 2012. Og det jeg så der var at du hadde en hel...

med mange unge folk. Og de som ikke vet hvem Ron Paul er, han er veldig gammel. Han er liksom i 80-årene. Og

Det var det yngste som han virkelig fikk i gang, og han presenterte et, vil jeg si, ganske rent liberalistisk budskap, som er den retningen hvor jeg selv følte at jeg hørte mer hjemme også. La meg få gjøre det jeg vil og leve i fred, og så skal jeg gjøre det samme for andre. Hvorfor skal politikerne prakke på meg? Alle de løsningene som egentlig bare gjør livet mitt og andres kjipere og vanskeligere. Når du da så videoen og innspillet for det, at Republikanske Partiet ville jo ikke ha han,

Det var ganske åpenbart. Media ga han ikke særlig mye oppmerksomhet. Han var en outsider, og han satt i Kongressen for de andre partiene. Han satt der ganske lenge.

Han hadde også kallenavnet Dr. Noe, for veldig ofte når det var avstemning i kongressen, så hadde du sånn 420 ja, en nei. Og da var det stort sett han, han er da lege som av utdannelse, så derav det kallenavnet. Men når du da ser det at det står tusenvis av studenter, unge og andre som står i kø rundt kvartalet for å være med på utdannelsen,

når han reiste rundt og snakket til folk i denne perioden. For i USA er det jo slik at kandidatene for de forskjellige partiene kan si det er ønske å stille for republikanske parti, eller demokratiske parti, eller libertarianske parti, eller hva det måtte være for noe. Og så kjører man i valgkampen seg imellom.

Og det var ingen andre som klarte å engasjere like mange til å stille opp på de arrangementene. Det stod fullstappet lokaler, svære fotballbaner, fullt med folk.

Det var folk som samlet inn penger, kjørte såkalte money bombs løsninger. Folk donerte enorme summer, ikke per person, men på grunn av at det var så mange som ga litt, så fikk de til utrolig mye. Folk begynte å lage videokanaler, de laget podcaster, de laget nettaviser, det var en hel sånn grasrotsbevegelse opp mot dette her. - Veldig tidlig crowdfunding liksom? - Ja, absolutt.

ikke misa innenfor politisk sett. Han var vel også den som fikk mest pengestøtte fra vanlige soldater i amerikanske forsvarsgrenene.

Han hadde et budskap i utgangspunktet om å redusere det amerikanske forsvarets involvering i spesielt andre nasjonals konflikter. Ganske markant, som skiller seg litt ut fra det som mange andre republikanske kandidater har gjort og stått for. Men det gjorde at jeg tenkte, daven, klarer de å få til dette her? Det er ikke noen store multimiljardærer som står bak. De har ikke noen kjendiser som står og reklamerer for dette her.

Media dekker det nesten ikke i det hele tatt. Men de brukte sosiale medier, de brukte egne kanaler, de hadde masse unge, engasjerte folk med kunnskap og egenskaper som brukte dette for å fremme og stå på og vise hva det stod for. Og det virker ekte. Da tenkte jeg, kanskje det er mulig å gjøre noe sånt her i Norge også. At man kan få til noe.

Det var på en måte veien min, og andre har jo selvfølgelig sine egne individuelle årsaker, men det var grunnen til at jeg sa ja når jeg ble spurt om jeg ville starte et nytt konsekvent liberalistisk parti i Norge. Da ble jeg satt til å håndtere sånne ting som sosiale medier og digital markedsføring og ting knyttet opp mot dette. Det ble som en jobb, liksom.

Du jobber i et sånt digitalt firma, eller skal vi si et... Ikke godt betalt da, hvertfall. Nei, uten lønnsbetingelsene, men at man har, også som i politisk parti-etableringsprosessen, så har man en stilling og visse arbeidsoppgaver. Det bør du i hvert fall kunne ha. Man kan få til mye med tro og kjærlighet, men å starte et politisk parti, det får du ikke til. Ja.

Du har ingen ansatte, så du sitter med et styre. I begynnelsen er det selvfølgelig et interimstyre. Du sitter midlertidig frem til det første årsmøtet. Da må man gjøre alt det pro forma. Man registrerer seg i Brønnshuset, sier at man er politisk parti og organisasjon. Du må ha det formelle stiftelsespapiret, alt dette signerer i Altinn. Så har man alt på papiret. Da har man et parti.

Det er jo for så vidt greit. Det kan jo hvem som helst gjøre. Det er jo det å stille til valg i Norge som er litt mer komplisert. Er det der det kommer inn med disse signaturene som dere samler inn? Eller var det i forkant av det her? Det er noe som kommer etterkant. Det er det som er knyttet opp mot å kunne stille til valg. For de etablerte partiene, de var allerede på plass. Så de fant jo da selvfølgelig ut, jeg mener å huske det, en signaturkrave kommer det på en digitalt. Alt.

Skal du stille etter valg, så må du levere 5000 signaturer fra personer som har stemmerett i Norge. Hvis du ikke klarer dette, så får du utgangspunkt til å ikke stille. Det andre alternativet som en del lokallister kan gjøre, er å levere 500 for et fylke. Hva er en signatur det innebærer da?

personopplysninger, telefonnummer, signatur? Ja, du skal ha identifiserbar informasjon, fordi hvis de setter seg på bakbenet av Brønnesundsregistret, så kan de finne på å bruke ganske mye ressurser for å drive og ringe opp og kontakte folk per brev og spørre, hei, du har skrevet under her, er det riktig? Ja, nei, gi oss tilbakemelding, og hvis ikke du gir tilbakemelding, så stryk de den. Så du kan være uheldig, så vi hentet jo ikke inn bare 5 000, vi hentet inn 6 200, bare for å være helt sikker.

I tilfelle de da har alt å forkaste nå. Ja, dere kjørte ikke sånn AUF-

- Sånn medlemstriks da? - Nei, vi gjorde ikke det. Jeg skal ikke si hva alle andre har gjort, men vi kjørte en helt ærlig greie der. Vi stod der rundt på skoler og universiteter og litt forskjellig, og så bare sa vi det. Du støtter ikke partiet med dette. Du bare sier at jeg vil at dere skal kunne delta i de demokratiske prosessene i valgkamp i Norge.

Og det kan jeg jo si at jeg har signert å samle for kommunistiske partier i Norge, NKP. For jeg synes selvfølgelig, hvorfor ikke? Jeg synes egentlig den sperra er helt uhørt.

det er vanskelig nok å drive og starte et parti. At man trenger å stoppe det på den måten her, bare fordi at de som allerede er der de er, ikke vil ha noen konkurranse. Men hva synes du terskeren bør være da? Det bør jo være et visst på en måte en effort for å kunne stille til valg, så det ikke blir for mye papirarbeid for

for de som skal holde styret med det? - Det tror jeg ikke. Bare det papiret av BM, og sjekke alle de signaturerne, håndtere alle den biten der. Du har jo noe slags partilån dem da, og partiregistret. Det her er jo ikke gratis, det er jo ikke mangel på folk som sitter der heller. Så jeg tror ikke akkurat det vil ha noe særlig å si. Men jeg mener jo det at klarer du også å stille en liste med et ekstra antall personer som jo er godkjent, og de har verifisert da at de ønsker å stå der,

For jeg synes jo ingenting om den ordningen i dag som gjør det at du kan faktisk føre opp hvem som helst så lenge de ikke står oppført på en annen politisk liste. Og så må de eventuelt trekke seg selv, for det har jo også vært ganske mye raballer rundt, for det er jo noen partier som har brukt for å få oppmerksomhet og mediedekning. Sånn som man...

Golden og flere andre som har ført opp på partiliste til et visst parti her i Norge. Det var et stemmeforlik. Det var et parti i deres ene. Var det partiet? Her snakker jeg jo nå om han lysglimte, han Trump-supporteren. Han har jo startet sitt eget parti. Og der førte han opp blant annet han, Johan Golden og flere andre her i Oslo. Ja, jeg stemmer det.

Jeg tenkte jo først på det der partiet som går noe annet enn det politiske partiet. Det politiske partiet som var at hvis medlemmerne deres var 20% for en sak, så skulle de jobbe 20% for å få den saken gjennom. Det er riktig. Men det stemmer det lysklimt, Krenge. Det må du gjerne ta en recap på. Det var jo kanskje ikke så mye mer å si enn det du sa nå. Nei, det er jo det der at jeg synes han har fått, og de har fått så mye oppmerksomhet på grunn av at de bare provoserer. Ja.

at jeg har ikke lyst til å bidra til noe mer i retning av de, fordi det åpenlyst flørte med nasjonal-sosialisme og den type budskap. Du bruker plakater fra NS i 1940 og putter på ting og sånn. Da begynner det å bli såpass mye gromsomt, men samtidig ser jeg ikke poenget å drive og gi de masse gratis PR, som enkelte gjorde i knyttet opp mot Arndalsuka og sånn.

La dem bare være, la dem bare drive med sitt. Kritisere det hvis de kommer til ordet, men ikke gi dem noe gratis. - Se Tore Tvett gå forbi deg og si: "Å fy faen, dette var litt røyt altså." Selv han begynner å heve øynemruen, hva faen er det som foregår her? Men det må jo være mye, sånne bevegelser må vel man regne med, og det er jo godt å hermetegne hvite

omfang og at man ser eksistensen av det enn at det foregår i kjellelokaler og undergrunns ting. Ja, det er jeg helt enig i. Jeg mener jo det at dårlige tanker og ideer, de gror jo best under bakken. Du har uttrykket trollene sprekke sola. Ta noe heller

det budskapet de eventuelt har. De har jo ikke noe vanskelig å argumentere mot mye av det yttergående fascister og den slags står for. Det forsvinner jo ikke av den grunnen. Men det som jeg synes er et problem, det er at hvis du har en gruppe folk som står for et sånt type budskap, og de sier jo at den beste løgnet er den du blander med sannhet,

Og hvis du da også samtidig sier det at vi, vårt budskap er så sant og så skummelt for alle andre, media, politikere, etc. At de gjør alt for å skjule det. Fordi de vet det er sant. Og

Og så er det jo ingenting av budskapet deres som egentlig er noe problematisk å plukke fillegbit av, egentlig. Men så har du da folk som aktivt jobber med å utøve boykott og diskutere det og nekte det og sleppe til å egentlig diskutere eksistensen av ytringsfrihet som resultat av de budskapene de fremmer. Da selvfølgelig kan jo de si til sine egne da, som kanskje ikke er så kritiske nødvendigvis heller, og så sier de «Ja, så, de har nektet oss å delta».

Så åpenbart så er det jo sant. Ikke gi de det, ikke hjelpe de, men også faktisk nå fram til flere mennesker. For det er det de egentlig gjør. Om intensjonene er å måte motarbeide, så hjelper det jo ikke det hvis resultatet er at det er stadig flere som velger å sjekke ut hva det er og faktisk kan finne på støtte. Nå tar det budskapet de da fremme. Har dere møtt noen motstandere fra de etablerte partiene, eller sånn type som ...

ikke vil ønske dere velkommen i det politiske selskapet? - Ja, man må jo si det sånn. Mye av det kommer i form av at de vil ikke anerkjenne vår eksistens. Det er jo det første. - Hvem snakker vi om da? - Det er bare generelt. Du får ikke lov å være med i debatter. De driver å endre reglene. For eksempel, noe av det vi har erfart mest problemer med er skolevalgene.

Der er det jo helt utrolig hvor kreativ enkelt det har vært for å prøve å finne på noen nye regler for at vi ikke skulle kunne delta der. Da synes jeg det er litt trist når ...

De etablerte partiene og ungdomspartiene ikke velger da å stå opp mot det. Lokalt har vi erfart noen, ære de, som har rett og slett sagt at, men herregud, vi har plass her i debattpanelet. Hvorfor skal han eller hun som har kommet da fra Litt Plattistisk Ungdom som er vårt ungdomsparti, nektes å delta i denne debatten her på bakgrunnen av at dere sier at det er ikke plass hvis vi skulle ha sluppet til absolutt alle parti. For de andre er jo ikke her. De har jo ikke kapasiteten.

Det sier seg selv at et parti som stiller liste, men som ikke har noen ungdomsparti engang, de vil jo slite. Men vi har ungdomsparti med folk i hele landet. Så la oss da få lov til å slippe til. For det er ganske frustrerende for folk. Jeg kan forstå det. Sånn som jeg er i Oslo, og vi drar ut en skole. Han som skal ta den debatten har gjort seg klar og jobbet med det her, og så får du beskjed rett før ham. Nei, du får ikke lov å være med du.

Er det sånn at de forsikrer seg på en måte, at de vet veldig lite om dere, at det ikke skal komme noen overraskelser på dem underveis? Hva er det det går i? Hva er det det dreier seg om? Jeg tror det er en blanding av litt forskjellige. Vi har erfart mer problemer fra medlemmer, tror jeg.

i enkelte av de etablerte partiene. Fordi når for eksempel en rektor ved en skole, som vi ganske enkelt kan finne ut hvordan står politisk sett, velger å stå og diskutere og krangle om at «Nei, dere var invitert, og vi har en god kjenning her fra Oslo kommune, at vi skal få lov til å delta». Og så finner de bare på et eller annet hull, og så spør vi «Kan vi få lov å dokumentere det på video?» Og så pusser de vakter på oss, ikke sant?

Det er en sånn nivå du noen ganger har opplevd. Det må være litt intenst. Men det er jo sånne ting man rett og slett må bare innfinne seg med. Det er en utmattelseskamp i enkelte situasjoner. Vi har måttet tatt noen fighter bare det å få dra inn på en videregående skole.

og sette opp en stand, det er ganske vanlig blant ungdomspartiet. Da står du der, det går ikke å oppsøke elevene heller. Du bare setter opp et banner og viser her er vi, her har vi noen innmeldelsesinformasjon fra vårt ungdomsparti, kom gjerne og prate hvis du har lyst til det. Det er ganske hyggelig for de at de unge er veldig interessert. De er mer åpne, er inntrykket mitt, til nye ideer. De er ikke så fastkjørt som de som kanskje har kjøpt seg en stor bolig på et eller annet sted og er opptatt av at reguleringene skal være slik de er, slik at de ikke mister noe på investeringene sine.

Men da har vi for eksempel oppe i den enkelte skolen som plutselig bare sier at "Nei, dere er ikke på Stortinget, så dere får ikke lov til å komme og stå her."

Og så sjekker man, og så har de stått og skryttet av og lagt ut bilder av at andre parti, som den gangen ikke var på Stortinget for ikke mange år siden, som for eksempel Grønn Ungdom, de har vært på den samme skolen. Så stiller man spørsmål om det her, og så får man ikke svar. Og da er det veldig ofte sånn, hvor skal man gå hen, og hva skal man på en måte gjøre

Så det beste hadde jo vært hvis alle ungdomspartiene for eksempel hadde gått ut fellesskap og sagt at vi mener at så lenge det ikke er plass, nei, så lenge det er plass, og det er det stort sett alltid, om man har et ungdomsparti, og det er folk som stiller der, så kan folk få lov til å stille da. Det vil jo alltid være de største partiene som får prate mest likevel, for det er jo de som får flest spørsmål.

Men hva er problemet? Når noen sier at vi trenger ikke flere partier i Norge, vi har så mange partier, da bruker jeg å slå en floskel om at hvis du kommer til en matbuffet, av de 14 rekekabaret som står der, så blir du ikke muken for at noen kommer og setter frem en burger. Det er jo et alternativ. Det er ikke 14 partier som står og snakker om det samme. Hvor står du, det er kanskje litt gitt det svaret her, i spørsmålet om å heve sperregrensen?

Det er jo en ting som for meg fremstår som en måte å holde andre utenfor. Hvis det sprikes så fælt hva folk mener, og stemmen går så bredt og vidt, så er det kanskje et signal i seg selv til de sittende politikere og regjering, om at man må begynne å tenke litt annerledes, man må tenke noe nytt. Det er ikke samlende det dere står for.

Det som er litt irriterende, er at visse partier som alltid ligger og vaker for sperregrensen, så snakker de om at nå ligger du under sperregrensen, hvor mange ganger har vi ikke hørt det, men det er aldri noen partier som havner under sperregrensen nesten ved valget. Så det er jo sånn, det må jo, på en eller annen magisk måte, så ordner det seg alltid at de lirker seg over der, om de kanaliserer stemmer, jeg vet ikke, men det er jo

Det som jeg tror er et litt demokratisk problem, er at folk ikke skjønner og forstår helt hvordan sånne marginalpartier som så vidt kommer seg av å sperre grensen, kan få så enormt mye makt etter valget, fordi at de blir et støtteparti og kjører hardt på kanskje en en eller andre store saken sin, og lar samarbeidspartner i regjering gjøre som de vil. Den største eksempelet der er jo, jeg bor jo i Oslo, Oslo.

og som de fleste andre som bor i Oslo har merket, vi har jo da et støtteparti i bystyret, som heter MDG. De liker å skryte av hva de fikk ved forrige valg, om det var sånn 8-9%, men det var jo 8-9% av de 60 et eller annet som stemte, så egentlig er jo

for så vidt langt færre i Oslo som faktisk har gitt de sin stemme. Men Arbeiderpartiet har jo da inngått en hestehandel med de, og sagt at dere får ture frem med alt som har med park og vei og transport og kollektiv og kultur.

Det har de tatt med hud og hår i egenskap til. Alle ære til de å få kjørt gjennom sin politikk. Men saken er at 94% av Oslo oppstår ikke har lyst til å ha den politikken. Men det blir overkjørt. Det har de fått lov til å holde på med, så frem til Arbeiderpartiet følte at de ikke tapt sikkert nok

nok for det. Og det er jo først da velgerne demmer seg og begynner å si at det her godtar vi ikke. Og så plutselig får Senterpartiet den oppslutningen de da gjør oppe i Grorudalen og enkelte andre steder som har vært bastioner for Arbeiderpartiet. Nå kan du spørre seg på hvor hardt går det ut over Arbeiderpartiet når det

Det er en helt sånn tydelig kommunikasjon om hvem som står bak de forskjellige endringene. Når vi skal gjøre disse tingene i Oslo, så er det MDG som presenterer det, står for det, tar alle debattene, men som er jo bare sånn

De er jo helt avhengig av støtten til Arbeiderpartiet på det. Men de får liksom... De får ta den her akkurat som en promopakke eller kommunikasjonspakke. For de har jo alt å vinne på det. De får jo gjennom saken sin. De er jo veldig... Dem er velgere, sikkert veldig fornøyd. Men de 96% og 100% er kanskje ikke like happy. Ja.

- Egentlig vil man ikke skjønne mye av politiske valg før man unnsker at politikere, i hvert fall karrierepolitikere flest, er ikke opptatt av å løse våre og velgerens problemer. Det er først og fremst opptatt av å bli valgt, og to, å bli gjenvalgt. Så kan man si at hva er nummer tre er så langt bak at det blir uvesentlig.

For å igjen se her i Oslo, så har Arbeiderpartiets ledelse tatt et konkret valg hvor de sier at vi mener det å sikre makten der er viktigere enn å verne våre velgere fra konsekvensene av politikken til MDK. For det krasjer brutalt på mange områder. Det var helt til velgerne sluttet å stemme på dem. For da står plutselig valg og gjenvalg i fare.

For det har vært litt diskusjoner om hvem som sa det først, men noen påpekte at definisjonen av galskap er å gjøre det samme om og om igjen. Men nå forventer jeg et annet resultat. Noe av det mest morsomme jeg har sett nå, kjente politikk, for så vidt, og programmer. Hvor lite forskjell er blant en del av de etablerte partiene i Norge. Satiriks på NRK stilte opp, var det her nå siste i 2019.

og stiller da spørsmål på stand til Arbeiderpartiet på Karl Johan. Hvor de jo står ganske bra bemannet med toppfolk. Og sier det, hei vi kommer fra NRK Nyheterne og vi vil si noen spørsmål til deres program. Så de henter jo fram en kar, forstå det som en ganske høyt opp på strå i systemet i Arbeiderpartiet i Oslo. Og begynner da å spørre, hei jeg skal lese for programmet deres nå, kan du argumentere litt for og mot, og hvorfor og så videre. Og så står det å lese programmet til høyre.

Og fyren som er ansatt i Arbeiderpartiet merker ikke dette, og står og argumenterer hvorfor man skal gjennomføre Høyres program. - Det er helt hysterisk. - Det der er jeg ganske sikker på at hvis du har gjort det, det er ikke noe unikt hos Arbeiderpartiet. Men det sier noen ting om at det er veldig små forskjeller mellom dem.

Og nummer to, hva er egentlig da vi står her og tror at de her representerer kan du si noen polare motsetninger? Vi får den samme utviklingen stort sett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som står på toppen som statsminister. Ja, helt klart. Så SV sitt alternative statsbudsjett sammenlignet med FRP sitt, det var en 15 prosents forskjell.

Er det noe ting å si at det er sånn, kan man da hevde det at alt går under hvis en andre tar over makten da? 15% forskjell? Ja, man mister jo litt i lysten på ikke politikk, altså mister jo litt interesse, eller hva skal jeg si, man mister litt trua på systemet når man kommer over de der, og så glemmer man det litt, og så

er man inne i valgkampen igjen med de tre kjernesaken og stemmer på TV. - Det blir ikke mer som folk stemmer på sitt lag. - Ja, det er også min følelse. Det er litt som radiosasjoner, at du har en radiosasjon nummer to du hopper over til hvis du ikke er helt fornøyd med første radiosasjonen. - Det er jo interessant å se på meningsmålingene, fordi du har et lite fjell som har flyttet fram og tilbake mellom enkelte partier.

Det er jo ikke tilfeldig, tidligere var det veldig ofte når ABD-partiet plutselig gikk ned, mistet 15% av sin oppslutning, ikke poeng, men prosent, så gikk jo Fremskrittpartiet gjerne opp tilsvarende. Sånn gikk det frem og tilbake, og så har jo noen Senterpartier tatt over den rollen. Så det snakkes jo om hvem som har kapret velgere fra Fremskrittpartiet, men jeg vil si at det er Senterpartiet som har gjort det, hvis man bare ser på tallene i seg selv.

For jeg tror de fleste partene der, de bryr seg ikke om ideologiske merkelapper. Det går på hvem er det som virker, som på en måte snakker opp mot makten, og hva man opplever som man får en fordel ut av selv.

Og for min del, så har jeg et lang runde fra min egen barndom, ungdomstid og oppvekst og individuelle erfaringer gjort, både som liten grunner og student og vokst opp under fattigdomsgrensen, man skal si det sånn. Så vil jeg bare leve mitt liv i fred. Det er det som har blitt den grunntanken for min egen del. Jeg synes intensjonene kan være bra.

veldig mange politikere har mener godt, men det er det veldig mange andre som har gjort, og som har gjent opp med at man har gjort katastrofale ting.

Det er jo tross alt resultatet som betyr noe. Hvis jeg trenger en stor hjernekirurgisk operasjon, så bryr jeg meg ikke om den kirurgen er snill og grei, og om jeg vil ha trivdes med den på fest. Jeg er jo opptatt av at den kan jobben sin, og er den flinkeste personen jeg kan få til å gjennomføre det. - Du må også huske å plukke den styggeste kirurgen, for det er sannsynligvis den dyktigste.

Det er viktig det, nasjentale besøking. Du skal ha en dyktig person som plukker den styggeste som virkelig har jobbet seg gjennom systemet. Jeg har ikke fått noe gratis. Ingenting gratis. Nei. Hold øynene av de pene. Hot tips. Ja, det høres ikke dumt ut det, men...

- For meg fremstår veldig mye av den politiske debatten i dag absurd. For når du ser om det er debatten med Fredrik Solvang som for så vidt har sett veldig stor pris på å ha fått en debattleder i Norge som fremstår med litt rygger av å stille litt tøffe spørsmål. Så alle er etter han der. Men der og mange andre steder står det representanter fra de store etablerte politiske partiene og de står og sier

i overført betydning. Stem på min skostørrelse. Jeg står for størrelse 44, den passer til nesten alle. Alle klarer å få benaskelemmer i en 44. Så sier en annen at 39 er den beste fordi det er gjennomsnittet for alle skoparer, og da vil det være bedre.

Så for meg fremstår det like absurd mye av det som det er, for de står og sier at den A4-løsningen, de representerer skal på en måte påtvinges andre, og alle sammen i hele landet, og det er den beste løsningen. Men så jeg ser at jeg liksom rimer i håret da, og tenker at hvorfor kan ikke folk i større grad få lov til å bestemme det selv? Hvorfor kan vi ikke ha et stort utvalg av skostrylser, sånn som vi jo egentlig har? Men på andre områder, jeg har jo selv erfart hvordan det er å gå på en liten barneskole,

hvor læreren kanskje ikke følte at de hadde så mye tilbud å gi hvis man faller litt utenfor normen. Det er det som i praksis er at jo mer sær spesiell sykdom du har, jo mer spesielle behov du har ved at du enten er særdeles flink for noen enkelte fag eller at du henger etter på et eller annet, jo vanskeligere er det for å finne seg til rette med de A4-løsningene dine for den såkalte enhetsskolen og det offentlige helsesystemet.

Har du en helt vanlig standard kreftsykdom i Norge, så får du kjempehjelp. Fordi det er det de har bygget opp rundt. Men sliter du med noe annet, så er det ganske tøft.

Da er det veldig avhengig av hvilke ressurser du enten har, du sitter med selv, eller hvem andre mennesker rundt deg som kan hjelpe til med. Det synes jeg er litt synd at det skal på en måte være avhengig, at man fratast muligheten til å kunne finne andre løsninger, ikke minst kunne ha de prioriteringene som passer seg selv. Det tar ikke hensyn til at vi er forskjellige, vi er vel like på veldig mange måter, men alle sammen er vi unike, alle sammen er individuer.

Til og med broren min, som jo hadde delt det som idéen av at du kan ha oppvekst og så videre, uten å være enegat tvilling. Vi er jo veldig forskjellige. Den skolen som har vært bra for han, har sikkert vært katastrofal for meg, og vice versa. Så denne diskusjonen om bra og dårlig skole, bra og dårlig helsevesen, de snakkes aldri om de individuelle tilpassningene. Noen har behov for å gå til en lege for å snakke, og det er viktig for demmers helse.

Andre vil ha en lege som bare er effektiv, kjapp og gir konkrete svar på det man er ute etter.

Det der igren til å ikke ha private barnehager, synes jeg er litt spesiell. Jeg kan jo skjønne argumentene, hvis man har for mange private skoler, så er de redde for at det skal bli lite skoler. Jeg skjønner argumentasjonen og tankene rundt det, uten at jeg er dypt inn i den debatten. Men private barnehager, jeg tenker på Fornebø her, så har det vært barnehagemangel. Her er det nesten bare private barnehager, og en eller to offentlige, jeg husker ikke helt.

Jeg skjønner ikke hva er problemet med en privat barnehage, så lenge man har en viss cap på at man tar ut så mye profit, og at man slipper å gjøre dugnad i private barnehager.

Det er min ganske sak da. Det som er interessant i denne diskusjonen, viser jo hvor absurd det blir når ideologi skal på en måte tromfe alt. Ideologien tromfer hva folk faktisk egentlig velger å gjøre. For det er jo det jeg synes er interessant, og det at

hvis du setter ned, spesielt i store byer hvor du har en del folk å kikke på, og så sjekker du ut de områdene hvor de deler inn for barnehagene, for bor du et sted så kan du velge mellom de barnehagene dine for den kretsen.

Så hvis du sjekker på de områdene som typisk stemmer politisk parti, som er veldig antiprivate barnehager, som for eksempel i Oslo, kampen der det er rødt og SV, det skårer veldig høyt. Men det ironiske er jo at de offentlige, de kommunale barnehagene, skårer dårligst.

Det er alltid kø og vanskelig å komme inn på de private. Der snakker vi ikke om at det er dobbelt så mange som stemmer Rødt og SVD i sammenligning med resten av befolkningen nasjonalt. Vi snakker om at det nærmest er flertall i enkelte kretser, men likevel velger jeg åpenbart et veldig stort antall av dem, og de er misfornøyde med den løsningen de vil påtvinge alle andre til å sitte igjen med.

Det jeg gjerne skulle ha sett meg mer av, for jeg vil ikke kalle det helt privat når det fremdeles er styrt av politiske granns vedtak. De bestemmer hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres, bemanninger, prioriteringer og budsjetteringer, etc. Om noen kjenner penger på å levere noe som folk velger og synes er bedre enn alternativet, det må jo bare være bra. Klarer de å drive noe bedre og kjenne penger på det i tillegg? Vær så god, her er pengene mine altså.

Og så er det jo så skin in the game det å drive privat barnehage, og så fucker du opp der og ikke gjør jobben din, eller ansetter feil folk, og ikke gjør bakgrunnssjekker, og at alt er på stell. Så er du jo så mistrolig i den statusen, eller i den løyve å drive barnehage. Det er ekstremt mye som står på spill for de som driver det her.

deretter også enda mye viktigere å være streng på at ting er på stell i barnehagen kontra en offentlig barnehage som ikke har den stressfaktoren. Og det her er jo sånn gjennomgående alt i offentlig versus privat, er jo denne stressfaktoren i det offentlige, i NAV, i NRK, alt går litt saktere, du har liksom ikke måte dekket sammen med presse, og så er det sånne til det ekstremt private som følger ekstreme stressfaktorer, og så er kanskje sweet spoten et sted i midten der, hvor liksom

Den stressfaktoren er essensiell. Det er derfor offentlige systemer ofte ikke fungerer, det er de manglende stressfaktorene som gjør at man

kan bli stilt ansvar for det man gjør i shoppa. - Og ikke minst det at man kanskje, jeg har jo selv jobbet i butikk, ikke jeg det? Den gangen Power heter Expert Norge. - Oi, oi, oi, det er skole. - Ja, ja. Den største, viktigste sjefen du hadde, var jo kunden.

For nå er det det om du gjorde en dårlig jobb deg, fordi da så du ikke din kunde lenger. Da gikk jo den til Elkjøp eller Lifta, eller hva det nå heter for noe, de andre alternativene, og Komplett og sånn. Og det visste vi jo, det var vi fullstendig klare over, det var eierne veldig, veldig klare over også. Og det forsvinner jo litt når ...

de ansatte og ledelsen i en barnehage ikke ser på foreldrene og barna, som da er viktig i forbindelse med at det er politikerne. Det er de som skal være fornøyd. Alt andre er på en måte uvesentlige.

og hvor budsjettene du bygger opp, det blir en planøkonomisk sak, hvor det er ledelsen. Det er litt sånn som de historiene man hadde fra Kina i sin tid, hvor folk løy om hvor mye de produsert, for da ble ledelsen glad. Det spilte ingen rolle om du ikke hadde produktene, så fikk du ungersnød som resultat. Fabrikker i Sovjetunionen som produserte et tonn tungespike, fordi alt skulle produseres ut fra vekt og mål.

Ikke nok hvor fornøyd kunden var, for kunden var helt uvesentlig. Det merker man stor forskjell når man går inn. Jeg var på tannlege her for, når blir det da? Tre-fire år siden. Fikk tannpine, måtte hurtig inn.

og sjekket det ut og har flere tilbydere, fikk beskjed, vi kan tilby da, da, da, da fra de forskjellige. Det var en som kunne ta meg på to timer, drar nedover, fikk en oppfølging som var en helt annen nivå enn det som man hadde som å huske, fra militær og skole og sånne type ting, hvor de prøvde å forklare ting, og det var så effektivt, og det var så greit, og det var ...

Hva måtte jeg vente på for å gå til fastlegen min? Det tar jo en uke eller to å bare komme inn her. - Nå er vi i kjernen av mye av det,

liberalistene står for, ikke det? Vi kan jo godt gå litt og hoppe inn tilbake nå, hvordan dere lagde partiprogrammet deres, når dere har fått inn alle disse signaturene her. Vi må gjerne også ta, før vi tar partiprogrammet, at dere kjørte jo opp med alle disse signaturene til, i hvert fall det stort ikke på postsystemet, det må du fortelle. Vi er klokere å skade, så ingen av oss tar noe for gitt. Når vi da finner ut at alle disse signaturene,

De 5000 signaturerne, eller vi har 6200 i vårt tilfelle, de skulle da leveres inn fysisk. Det måtte være originalene. De skulle leveres inn til Brønnesundsregistret, som ligger i Brønnesund, i Nordland kommune. Nei, i fylket. Vi sjekker da om hvordan man kan overlevere dette her, og det viser seg at det er ingen som ... De kan forsikre ting, så får du penger. Men hvordan kan du sette verdien på noe som du har brukt flere måneder på å samle inn over hele Norge?

Det de da sier hos Brønnøysundsregisteret er at hvis dere mister dette, så må dere begynne på nytt. Så vi velger å kjøre bil oppover fra Oslo og oppover til Brønnøysund for å levere dette fysisk.

Det glise fra oss som dro opp vårdighet og anbefalt det, for da var det meg og en annen vi får styre, og daværende, det heter ikke leder, det heter president for ungdomspartiet vårt, Libong, står der og overlever dette her, og vi står alene i mørket på bryggekanten i Brønnesund etterpå, for dette er jo da desember, og spretter champagne og har sånn fyrverk vi hadde kjøpt.

når han la butikk, sånn pang, smil, bong, bong. Og jeg er så glad for dette, for da har man endelig fått inn det som kreves for å faktisk stille liste. For uten den godkjenningen så kan det være parti som mye du bare vil, men du får ikke lov til å stille slik at noen kan stemme på deg ved valg. Du nevnte det med program, og da vi hadde jo faktisk et program, det brukte vi i hvert fall et lite år på. Så det hadde vi faktisk publisert tidligere,

før vi fikk da levert inn de listen. Og så laget man partiprogrammer, og så var det sånn, ringte rundt i andre partiene og hørte hvordan de gjorde det, eller kjørte en god BE-workshop med postetapper og fullpakke? Det var daværende partisekretær Egil, og daværende hovedgrunne Vegard, som hadde

Hadde allerede et rammeverk, og så satt jeg og jobbet og skrev på dette her. Og vi sitter med et utkast på 120 sider. Er det en mal, eller? Eller må man opp? Altså, må du inneholde dette og dette? Nei, det må du ikke. Du kan gjøre akkurat hva du vil. Akkurat. Du kan noen ønske skrive partiprogram. Vi har inntitt, hvis du ønsker det. Du kunne hatt en tegneserie, liksom, hvis man har lyst til det. Ja, ja.

- Det er bare et dokument som sier noen ting. Du skal fortelle hva det er vi jobber mot, utenfor enkelte saker.

Det er mest et verktøy for partiets engasjerte. Når Satirix kommer bort, så vet dere hva de skal svare. Ja, men det er det som er fordelene. Vi har noe som heter prinsipprogrammet, som jeg mener er mye viktigere. Et prinsipprogram har de fleste politiske partier. Problemet er at hvis du leser, så får du bare en inntrykk av at vi ønsker en flott og god skole og bra helsevesen. Jeg synes ikke det er et prinsipp.

Det er mer enn hva du ønsker å oppnå. Men prinsippet vårt er jo mer enn at vi ønsker å gå i retning av økt såkalt individuell frihet. Altså hvert menneske som lever i frihet, altså ikke utover vold mot et annet menneske, skal få lov til å bestemme stadig mer over sitt eget liv og det man skaper utenfor sin egen kropp og sin. Ja.

Og det vil jo i praksis si at vi støtter jo alt som går i den retningen, uansett om det er et bittelite skritt, slik som den såkalte rusreformen som har nå blitt satt i verk, til lengre skritt, som for eksempel å fjerne hele inntektsskatten om det hadde vært oppe til avstemning, og vi har hatt folk som kun deltatt i avstemningen på det, for eksempel. Dette er et heldig, til alle partiene, skal vi si...

deres hellige punkt da, som dere ikke viker fra. Det er grunnloven. Ja, det er grunnloven. Alt skal måles opp mot den. Og vi har også da i våre vedtekter, som er den vanlige, kan vi si, med lovgivninga internt, sier jo det altså at et medlem må godta og akseptere og støtte opp rundt prinsippet.

Det betyr ikke at du må være enig og gå hele veien fra der vi er i dag, altså status quo helt frem til den endelige stasjonen, som den fører imot.

For eksempel rent hypotetisk, så kunne man jo si at en eller annen gang langt, langt, langt i fremtiden, hvis man har klart å bygge ned slik at det frivillige finansieringen av staten for eksempel, så hadde det vært en naturlig endepunkt. Men det er så langt fram, og det er sikkert veldig mange partier også som ikke ser for seg som noen mulighet til å tenke at det er noe de støtter, men de er et sted mellom der.

Da kan du selvfølgelig være med. Du må bare akseptere at det er ruta vi går i. Men skulle du velge å gå i motsatt retning, slik at i dag har vi en viss grad av for eksempel ytringsfrihet, en viss grad av skattelegging, eller hva det måtte være for noe, og så sitter du som representant eller ...

eller leder for eksempel et fylkeslag, og så går du aktivt ut og promoterer det motsatte. Du ønsker å øke skatter, du ønsker å redusere ytringsfriheten, så du går i motsatt retning av prinsipprogrammet. Da vet jeg at det er enkel og greit, da skal du ut. Det spiller ingen rolle om du er kjempekjent og er på talltid på Stortinget. Da har du ingen rolle her, da er du egentlig i praksis en negativ påvirkning av samfunnsutviklingen. Du går mot det vi ønsker.

ønsker å oppnå. Hvis man kan argumentere for det, altså hvis du sier at vi skal øke skattene for at da kan vi få i gang det her, hva heter det der når du åh, det er det der

at vi åh gud bedre nå står det stille her som vi har snakket om flere ganger som borgerlønn jeg sier sånn la oss øke skatten litt så får vi en borgerlønn og folk får jævla mye frihet til å lille med sine ting de får liksom i minste lønn og så får de den mest største friheten til å utvikle livet sitt videre den retningen de vil vil det altså vært et brudd liksom med

I utgangspunktet ja. Da måtte du ikke økt skatten i hvert fall. Vi har hatt en diskusjon hvor enkelte partier fremma en tanke om å erstatte hele NAV-systemet for eksempel, med en såkalt borgerlønn, eller borger trygd.

for lønn er jo noe du får i frivillig bytte mot at du gjør noen ting, det er jo en trygdeordning. Men det blir jo borgerlønn, for nå er jo alle konsulenter, og det er linjeassistenter, og det er jo ingen dårlig titler lenger, så det er jo klart det må være borgerformuer. Olsminking. Borger royalties, kanskje det blir det. Men det er det som er så vanskelig med alt dette, for intensjonene er jo der, men så må man jo også lære å se av historien.

igjen det finnes nesten ingenting mer permanent enn et midlertidig statlig tiltak, og innfører man en skattelønn avgift så vil den alltid vekse. Noe av problemet som kommer til denne borgerlønn-borgetrygg-debatten er også det at de som omfamner og støtter den, altså de som utgjør den største velgegruppa som kunne finne på og synes det var en greie i det, de vil ha en utbetaling som er så stor,

at den har slått hele nasjonsøkonomikonkurs. Det vil i hvert fall velferdsstaten bare få legge ned. Det vil jeg erstatte velferdsstaten. Ja, og hvis du skulle ha fordelt den summen utover, så har folk fornyet seg. Det har ikke vært nok. De vil jo ha nok til å betale husleie, og de vil nok betale mat og alt det greiene her, og da blir utbetalingen så stor.

at det lar seg på en måte ikke gjennomføre. Og den summen som ble diskutert hos oss også da, i forbindelse med stortingsprogrammet nå i år og fire år fremover, så var jo da argumentet det at man skulle erstatte det sånn at man gikk i pluss, altså at man brukte mindre penger på det her.

Men igjen, hva med alle da de som sitter med mindre? De som plutselig da ikke har råd til å betale den husleie som de da har fordi den utbetalingen, for den skal jo da erstatte pensjonen, den skal jo erstatte trygge utbetaling av alle mulige typer som finnes i dag. Og da begynner vi å snakke ganske mye penger. Jeg mener jo det at

Frihet er jo i så ganske mange fall frihet fra, privilegiet av det at du på en måte får noen ting som gir deg rettighet til å gjøre et eller annet rart nå. Det blir en annen diskusjon i en annen retning igjen. Men bare for å ta et tankeeksperiment da.

I dag er det ca 14,1 % arbeidsgiveravgift. De fleste har det, med unntak av området i Finnmark. Hver eneste person som mottar lønn, må arbeidsgiver betale 14,1 % på toppen av dette i den såkalte arbeidsgiveravgiften. Så betaler folk alt ifra, hvis du i hvert fall har normal inntekt, rundt 22-40 % inntektsskatt.

- Og så kikker man på den inntektsskatteskirten, og så har man for eksempel tatt den bort. Da har man redusert statsbudsjettet ned på nivå til det det var for eksempel i 2011, størrelsesmessig. Så det er ikke noe sånn dramatisk endring. - På inntektsskatten? - Ja. Da bruker vi fremdeles mer penger opp her i snuttet enn det man gjør i Sverige å finne noen for eksempel.

Så hvis man kan tenke radikalt, om noe som virkelig på en måte kunne ha påvirket folks liv dramatisk, til å kunne åpne for muligheter til mye ting som andre partier snakker om da. For eksempel seks timers dagen snakker vi veldig mange om. Det er jo ikke alle sammen som ønsker å jobbe mindre. Men en del som selvfølgelig kunne tenkt seg, eller for å ha muligheten til å gjøre det. Og grunnen til at ikke folk gjør det i dag, er jo stort sett fordi de er avhengige av å tjene nok penger, altså de må jobbe åtte, eller i mange tilfeller mer også. Ja.

Hvis du har redusert 20-30 prosent

av den delen som blir tatt bort, den 20-30% av inntektene deres som i dag forsvinner i inntektsskatten, så ville de kunne jobbe 20-30% mindre. Da kunne de oppnå den 6-timers dag og ha den samme økonomien og kjøpekraften som de har i dag for eksempel. Eller de kunne ha valgt å jobbe med like mye som før, og da hadde 20-30% mer å rutte med. Andre ting er jo diskusjonen knyttet opp mot bolig, komst her på boligmarkedet,

Hvis et ungt par som sliter med å komme seg inn der, plutselig kan legge av et par hundre tusen kroner mer i året enn det de gjør ellers, fordi de kan legge av hundre tusen kroner mer på grunn av inntektsskattene borte.

så vil det være en mer effektiv løsning enn alle de tiltakene som er foreslått fra de etablerte partiene, for eksempel. Så kan man fortsette. Om du skal starte som gründer, det at du kan ta ut mye mindre inntekt for å klare å få denne ballen til å rulle, starte en bedrift og selge ting. Det er veldig, veldig mye av sånne typiske områder som plutselig har blitt mye mer oppnåelig.

Er det her noe dere har i programmet dere som dere har lyst til å leke litt med? Vi har diskutert det mye internt. Litt av problemstillingen er jo mer hva konkret ville dette resultert i? Så vi har jo et ønske om å gjennomføre en større samfunnsanalyse. En seriøs samfunnsanalyse, hvor du på en måte kan si at dette er ikke noe bare vi tror, men her er resultatene fra de samme som kalkulerer for eksempel effekten av statsbudsjettet.

Så hvordan vil det påvirke at de som i dag er syke med å mottake forskjellige trygdeordninger, de får ikke noe mindre, men de som jobber og står på å skape de verdiene som de annerledes mottaker av, de får beholde mer.

vil det ha en påvirkning av sannsynligheten for at du er sykemeldt? For vi har jo den høyeste sykemeldingsgraden i Europa, mer eller mindre. Mye mer enn for eksempel i Sverige, som er litt merkelig. Den går ikke ned rett og slett som folk har mindre tunge jobber. Alt dette vil på en måte slå til veldig mye. Vil det for eksempel medføre at folk bruker mer penger?

som igjen gjør at økonomien med tanke på omsetning, næringsliv, vil det gå opp, vil det gjøre at folk ansetter flere. Hvis totalen av dette regnskapet kommer ut positivt, så vil det være noe du kan slå bordet med. Det er ingen andre som har kikket på det. Hva ville effekten vært hvis vi tok bort inntektsskatten i Norge til alle ansatte? Sist men ikke minst, alle som snakker om utjevning og forskjeller,

I dag er det ikke lønnen de mottar, de som har den største inntekten i Norge, de såkalt rikeste. Det er avkastning og uttak fra næring, aksjer,

eiendom, et cetera. Så dette her går jo på vanlige inntektsmottakere. Så de vil jo sitte igjen med mye mer. Mens de som har alle inntektene fra alle andre områder, det vil jo på en måte stå der de er. Så du får jo en mindre forskjell mellom de som har minst og mest også. De meste begynner å lønne seg selv da. Men igjen, da må du ta ut penger på en annen måte igjen, ikke sant? Ja.

Hvorfor gjør du ikke det regnskapet her selv? Hvorfor gjør du ikke denne analysen og sier at hvis vi tar vekk så mye inntektsskatt fra de som tjener under 600 000 i året, så betyr det at vi må kutte dette?

- Det går mye på at vi har gjort estimater, sånn som dette her. Vi kan sitte og gjette, og vi kan estimere, og vi kan anslå, vi kan hente inn erfaring fra andre land, men det er fremdeles vi som forsvarer vårt eget forslag. Hvis vi får en kalkyle, en samfunnsavgjørende kalkyle til par 300 000 kroner, for det koster faktisk så mye å ansette de her tallpusherene, så sitter de med enorme data.

og det er selvfølgelig ikke alt som er helt riktig

Men jeg vil jo tro at media også i langt større grad, og ikke minst velgere, og andre politiske partier, vil ta det mer seriøst om det kommer i form av en blekke, med en konklusjon, men også en gjennomgang som sier at antallet av personer som er sykemeldt vil utvikle seg denne og denne retningen, antallet av etableringen i næringslivet vil utvikle seg denne og denne, vi vil se en økning eller nedgang i BNP, og så videre. Alle de her faktorene som man velger å se nærmere på. Men den der crowdfund du og dere på i et par dager, gjør du ikke det?

Så er jo de pengene inne. Litt bitcoin og litt kroner og litt Paypal, så er det det. Det som har vært en utfordring i hele partiets historie, og den er jo ikke så lang, vi startet jo i 2014, har jo vært det at man har masse gode ideer, det er masse flinke folk som kommer med veldig mye god innspill,

Og så må man hele tiden gjøre en vurderingssak. Du må velge bort gode ideer for å rett og slett ha tid og muligheten til de andre gode ideene. Og så må alt dette vurderes opp mot har vi folk, har vi penger, har vi...

hva er det vi ønsker å oppnå? Så for meg for eksempel, og for andre i partiet som har diskutert dette her også, så er jo det en mulighet. Og det er noen ting vi i hvert fall er kjempest og jobber videre for å få oss nærmere på. Og jeg tror det hadde vært en konkret, flott valgkampsak å kunne pushe. Og ikke minst altså påvirke de andre partiene, for det som er

hovedmålet, å skape de endringene. Ikke at jeg og andre skal sitte på Stortinget, eller smykke seg med en titel, eller bli kjørt rundt i en svart limousin, og alt den slags. Bare så det sagt, vi ønsker jo å legge ned alle politikkelønninger også, for vi synes at det får partiene dekke selv. Og

- Er det lønnet til stortingspolitikerne? - Ja. - Og regjeringsmedlemmer, og kommune og fylke og alt. - Som et prinsipp, for det er jo ikke den vildeste utgiftsposten. - ABD-partiet kalkulerte at demmers folk og partistøtte og så videre, mottar 800 millioner sikkerhåret.

Hvis du kalkulerer sammen alle ordfører, varordfører, bystyremedlemmer, kommunes styregreier og partistøtte og stortingspolitikere og alt dette her, så blir det en del penger. Men det er jo ikke størrelsen på summen som er det viktigste. Men det er prinsippet om at

La oss da si at jeg plutselig er satt på Stortinget, og så er det en KFØ Rødt som skal jobbe og streve og som skal dele av han deres inntekt, gå til meg som lønn. Det synes jeg er uting. På samme måte som det går jo alle andre veier. Hvis du virkelig ønsker å bestemme over hvordan folks liv skal være, så bør det jo være du og dine egne støttespillere som finansierer det. Ikke alle andre som er nødt til å forholde seg til det du da vet og det du gjør. Interessant.

- Det kan alle se for meg at det her kommer til å skje. Du ser sånn der, skal vi stortingspolitikere miste gratis parkering? - Nei, nei, nei. - Skal vi senke noe av de her trygde, eller de her bonus, ikke bonus, men de fordelene her? - Nei, nei, jeg tror ikke vi gjør det. Ikke i år, i år har det vært et litt spesielt år. Det er alltid det der, det er forbausende mye enighet, bortsett fra ofte sånn rødt, som var sånn,

Vi ønsker ikke økninger, lønninger eller disse fordelene her. Resten er sånn, det har vært et drøft år, så kanskje vi kan koste på oss det minste vi kan fortjent. Det er det så viktig det er inne på i steg, at det er valg og gjenvalg som er viktigst. Ikke lønna. Lønna er nok viktig for den individuelle, men hvis de må velge mellom sannsynligheten for å bli valgt og gjenvalgt, og den lønna, så velger de det første. Hvis de føler et presstein,

og det blir et stort nok fokus på det, for dessverre har det vært litt antydninger til det, og så bare daffet av. Så nå har jo Marianne Borgen gikk ut i går, og sikkert følt på det, tenkt på å kjøpe en mulighet for å stille seg selv litt positivt lys. Hun foreslår da å halvere sin egen lønn og de andre sin inntekt.

Det er jo en markant endring. Det er rimelig markant, ja. Da skynder du deg for fort videre i møtet der. Møtepunkt. Men det som er, er det kraften nok push på det? Mange nok som synes det er en god idé å kritisere de faktisk. For det som er første trinn, første steg,

Hvorfor skal norske karrierepolitikere tjene mer enn gjennomsnittlig nordmann for eksempel? Hvorfor kan man ikke bare si at gjennomsnittlig inntekt er det dere får nå? Jeg ønsker jo selvfølgelig å fjerne det helt. Nå begynnes det. Det har vært en kraftig forbedring. Hvilke insentiver har en politiker for å gjøre noe med de tingene som den er valgt inn for å fikse?

Hvis den også da får kastet millionlønn og sjåfør og kjøring og taxi og flyturer og ekstra leilighet i hovedstaden og mobiltelefon og PC og internett og aviserabonnement og hva faen sålde mor etter seg.

For hvis de da fikser det de egentlig var stemte inn for, så er det på en måte jobben gjort. Da må du da ut. Hvis du startet allerede som en 14-åring ved å gå inn i elevrådet, og så plutselig gikk du inn i ungdomspartiet som var 16, og så satt du plutselig leder der, og så endte du opp som trainee på Stortinget, og så har du gått statsvitenskap i fem år, og så har du satt en master innenfor det her, og det er liksom hele karrieren din.

Alt du noensinne har sikt deg imot er å jobbe med politikk. Og kjenne penger via det systemet der. Hva tar du tilbilde av når du er ute over det? Sånn som for eksempel Haga fra Senterpartiet, vi har noen ansatte i en lobbyistorganisasjon for vindkraft og vindmøller.

Gjett hvorfor hun har blitt ansatt der. Selvfølgelig på grunn av at hun har en direkte kontakt inn mot alle de som donerer penger, eller våre penger, subsidiere hele den æringen som hun skal representere.

Det er jo det de ender opp med, en eller annen EU, NATO, FN, fylkesmann, eller i en lobbyistorganisasjon. Ekstra ille når det er lobby-NGO-helvete. Det burde nesten vært karantentid. I private næringsklæringer er det masse karantentid for å bytte mellom jobb og stillinger, og habilitet. Da får de ventepenger, så de har sikkerhet. Sikkert det, ja, men det er jo hva er verst. Det er sånn der.

Det er jo det der å gå rett over en sånn NGO-lobby-greie, rett fra tinget. Det lukter dritt, lang vei. Men er det noen steder i Europa hvor de har testet ut disse ideene? Sånn som de to tingene vi har nevnt nå. Det man kan si er jo at det er jo land som er mer i retning av det

det vi ønsker å oppnå, og som har lavere skatter, mindre avgifter, mindre politisk makt. Hvis det er noe politisk makt, så er det nærmere individet. Vi synes det er bedre at det er kommunen som bestemmer om ting og tang skal kunne gjøres eller ikke, enn at det gjøres på Stortinget. For bestemmer det seg på Stortinget, så må alle rammes av det. - Desentralisering. - Ja, for eksempel hvis en kommune velger å være helt dust og sier at det ikke er lov å selge alkohol her, og så sier nabokommunen at jo, det er helt fint det.

Selvfølgelig hvis du da synes det er greit å kjøpe seg en flaske vin innimellom, så bosetter du deg heller i den nabokommunen og handler der. Så da går det jo utover noen konkret, men du har i hvert fall en viss valg da. Selv om vi selvfølgelig skulle sett at politikere ikke kan være sammen der i det hele tatt. Sveits er jo det landet i Europa som troen er absolutt høyest. - Ja, og det er regnet med den forskjelligheten for Sveits er jo sett flere steder også. Nassim Thale bruker det som eksempel flere ganger med det.

fra oppstyrt. Det er jo mye av det der spesielle problemet med EU som folk begynner å få øye opp for nå, er hvor topp ned det er styrt. Og det er jo, er det noe folk misliker, så er det jo topp ned i alt. Jeg har jo nesten inntrykk av, for jeg må jo si at EU-prosjektet

det som står på papiret når det ble startet, at man skulle sikre en mulighet for at folk kunne reise på tvers av landegrenser ut, masse byråkrati, og at man skulle kunne selge og tilby sine varer og tjenester på tvers av de landene. Det er jeg jo helt inne for. Men det er jo ikke det EU er blitt.

De klarte jo fanden ikke å bli enige om hvor de skulle ha hovedkvarteret sitt en gang, så de driver og pendler frem og tilbake til flere milliarder kroner i år mellom to byer. Da sier jeg litt om at da kanskje ikke de riktige folkene sitter og styrer noe som helst. Men de burde jo ikke styrt noe, det burde vært en frihandelsavtale, og den kan du skrive på en av fire sider. Men i stedet så får vi reguleringer for kanelmengder og agurkekurve og masse

krav om penger som skal betales hit og dit, så får du ikke lov til å være med og handle her, og så er det tolmurer mot resten av verden. Det er jo ikke noe frihandelsavtale det. Det er jo mer eller mindre en sånn mafia som kommer og sier at enten jeg er med på dette her, så tar vi vedlegget butikken din, og så får du betale oss. Var det her i overgangen fra EF til EU at det her skjedde? Det skjedde vel egentlig ganske tidlig, ved at jeg tror at en del politikere i den gangen da vesteuropeiske land var dritlige velgere.

Fordi at i... Det er min teori, min hypotese, om man kan si det sånn. For hvis du må forholde deg til velgere hvert jævla år, hvert valg, så må du jo bry deg, i hvert fall late som du bryr deg. For hvis ikke, så kan det gjøre at du mister muligheten til å jobbe videre med de prosjektene du har sett ut at du skal få gjennom. Men hvis du klarer å komme deg opp i EU-systemet,

Og du klarer å få bestemt at de områdene du bryr deg om skal ikke styres lenger av regjering og storting, kongress. Men det skal bestemmes i en EU. Og i EU så sitter du mer på en måte å bli ansatt da. Og så sitter du bare å styre, så du slipper å bry deg lenger om å bli gjenvalgt. Så kan du bare ture på. Eller?

- Har du sett Game of Thrones? - Ja, ja, ja. - Hva heter det stedet med "The Thousand Faces"? Det er litt sånn som i EU, er det ikke det? Det er en haug med folk som driver med mystikk og trekker ut rådene, men du vet faen ikke hvem de er. - Nei. Det er ikke noen konsekvenser i noe særlig stor grad heller. Han er en drit av karen som driver og vaser rundt. Han har aldri blitt valgt, hvis han måtte ha stått til valg.

Det er nettopp det der å stå til ansvar for beslutningene. Det er det som jeg liker godt med den Sveits-Nassim Taleb-argumentasjonen, at hvis du gjør noe gæren som lokalpolitiker, så har du ditt eget renommé, eget rykte, din egen jobb stå på spill. Hvis du setter opp en fontene til en million utenfor kjøpsenteret,

og den ikke fungerer og ser et helvete ut, og ingen vil ha den, så må du stå til ansvar for den greiene her. Det der er så vanskelig å si på kunstprosjekter, hvordan faen havna vi med den bygningen her, eller det kunstverket her? Det er ingen som stiller til ansvar, for alt er sentralisert, og

Og i enkelte tilfeller så er jo politikerne også bare sånn, de har sagt at de ikke skal blande seg inn i kuratering. Det er en fin måte å ha ansvarsforskrivelse. Det er ikke mitt område. Vi politikere skal ikke blande oss i hvordan dette utvalget her gjør, eller disse rådene her gjør, sine prioriteringer. De må være uavhengige. Men det er jo de som har bestemt hvordan systemet er lagt opp. Så da er det jo ikke uavhengig. Det er bare en måte å si at du ikke skal ha noe skyld eller ansvar for det som de da, som du har vært med og bestemt, skal ha den kontrollen.

har valgt å gjøre ting. Kulturrådet er vel kanskje best eksempel der? Ja, du har jo, hva det heter jeg nå, det veldig mange ikke klarer over er jo at Kuro,

er jo at en viss andel, en viss prosent av alle offentlige prosjekt skal jo gå til kunstnerisk utsmykking. Det har jo gitt en del interessante situasjoner, fordi hvis du da sitter som kommunepolitiker et eller annet sted, og rådmann, og så har du da fikset opp den nye naturstien et eller annet sted,

til 16 millioner. Og så finner du et farsken, vi må jo bruke 350 000 kroner på en eller annen sånn jævla kunstprosjekt på det greiene her, ikke sant? Så har de da på speeddia en eller annen lokal kunstner eller noe sånt som de har brukt mange ganger før, og så sier de bare, hei, jeg trenger noe til 350 000 her i tidsfristen. Fordi de har jo ikke noe, de bryr seg jo ikke om resultatet de har gjort sitt. Det er det ansvaret mitt.

Jeg har ikke hatt noe med prosessen eller noen ting. Jeg har blitt bare pålagt at det skal gjøres.

- Dette var et tankeeksperiment. Jeg vet at det skjer rundt omkring, og jeg tror nok det skjer i lang større grad også enn det man er klar over. De fleste av norske lokalpolitikere bryr seg om samtidskunst

og rare ting, og hadde du vist i en søppelhaug og noe av det andre som har vært produsert, som de selv har bidratt til å kjøpe inn, så tror jeg de hadde vanskelig med å finne ut hva som er kunst og hva som ikke er kunst. Og for all del, hvis det er noen som ser verdiene i noen ting og betaler noe for det selv,

Vær så god, good for you. Det jeg har et problem med, det eneste jeg har et problem med innenfor kunst og kultur, når det er så subjektivt som det er, for det ene er gullet, det andre er gråsten, og vice versa, det er at alle tvinges til å betale for noen ting som bare en liten andel synes er bra.

Det er så elitisme som du kan få det. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Vi er så glad i demokratiet, og vi er redde for at demokratiet står på spill, og det er ting som truer deg, og mørke krefter og så videre. Men vi bruker jo demokratiet ytterst sjelden til noen ting når det kommer til å gjøre

og stemme over ting for eksempel. Hvor vanskelig er det å organisere en avstemning her på Fornebu? Hva slags greier skal vi ha i den rundkjøringen ut på Hunsund her? Skal vi ha en sånn ...

jernfigurer som kaster papirfly, eller skal vi velge mellom disse prosjektene, vil dere ha grønt, vil dere ha trær, vil dere ha, altså på en måte, det er så mange, det var det eneste vi hadde folkeavstemning over, tror jeg, over som stemmesedderne, er vel OL, tror jeg var det eneste, jeg vet ikke hvordan vi endte opp med det, men det er jo ytterst sjelden at folk er med på å bestemme enkeltsaker,

Skal vi, regjeringskvartalet, kunne folk hatt noe å si der? Hva de ønsker på en måte, ramene, hvor skal de ligge? Noen alternativer da. Jeg vet ikke, hva tenker du om det? For meg er det den beste formen for folkeavstemning, å la folk stemme med sin egen lommebok. For det er en ting hva du synes høres gritt ut, så lenge du slipper å ta regninger for det, og hva du faktisk synes hvis du må betale for det. Der ser man jo dramatiske forskjeller da.

Nå er det den revige debatten når det gjelder boliger, utbygging, boligpriser og den slags.

Veldig mange vil beholde markagrenser, de vil beholde store eplehager og parker, og det skal ikke bygges noen høye bygninger, for det skal dekke utsikten. Det er veldig mye sånn der, alle sammen synes det høres flott ut. Hver gang en lokalavis i Oslo skriver noe sånt, så er folk sint ved noen som plutselig har fått lov til å bygge en sånn tretars sak med 16 leiligheter i. Det er jo bare fysj.

Men samtidig er alle sammen så pitt over at folk har ikke roa til å kjøpe seg inn med en egen bolig. Du må nesten velge her. Du kan ikke få i posse og sekk. Enten så må du åpne for høybygg og fortetning og byggepås.

bygge i marka. Ellers må du akseptere at du da er en av de som driver prisen. Så enkelt er det. Man kan ikke få i post og sekk. Er du pro det her med fortetting og høye bygg og bygge i marka? Jeg er ikke pro det. Jeg mener at det bør folk få lov til å bestemme selv, som jeg snakket om i egen lommebok. Hvis jeg bor sånn til at jeg har kjempefin utsikt fordi naboen tilfeldigvis ikke har bygget tomta si ved siden av.

så har jeg en verdi på grunn av at han har latt være gjort det. Det er jo ikke noe jeg har gjort som har gitt meg dette her. Da har jeg et enkelt valg. Hvis jeg vil sikre den utsikten min, da får jeg kjøpe den tomtallet, eventuelt sammen med noen andre, og lavere å bygge ut

For på samme måte tilsvarende vis, folk må rett og slett bare gjøre det de verdset mest, og velge noen å bygge ut, da var det det som var mer verdifullt for dem. Og hvis de andre som klager ikke er villige til å åpne lommeboka si for å sikre at den ikke skal, ja, da var det jo åpenbart ikke så viktig for deg likevel. Da var det jo mer verdipengene som du da lot vær å bruke for å forhindre den utbyggingen.

Det er egentlig ganske logisk sånn sett, men jeg mener jo at mye av dette kunne vært fikset hvis man hadde åpnet mer for mer utbygging. For sånn som i dag, selvfølgelig blir det jo fortetning hvis man bare sier at du får lov til å bygge i de lille områdene her, og det er bare store utbyggere som får lov, for de andre har ikke råd.

For eksempel høybygd, man har hatt et område og sagt at her kan dere bygge hva pokker dere vil, bare kjø på, så lenge dere er sikre at det må jo være på en måte, du gir et tilbud og det må jo selvfølgelig være kvalitetssikret på samme måte som du selger en leilighet ellers også.

Men da har du ansvaret for kloåken og bygge vei og alt det greiene her oppe i den. Så kunne man sett mer konkret hvilket resultat. Til og med kommunistkina har gjort sånne ting i enkelte byområder. Tilfelligvis er det også de områdene som har de beste boligene og minst kriminalitet og best velstandsvekst og alle de faktorene der.

Litt tilbake til det du snakket om demokratiske prosesser, fordi veldig mange henter fram hos oss på bakgrunnen av den såkalte direkte demokratimodellen som de har.

Det jeg synes er viktig å trekke fram der er at Schweiz er ikke den posisjonen de er i nå på grunn av at de stemmer over enkeltsaker. De er i den posisjonen som de er nå på grunn av at politikeren har ikke fått noe særlig mye makt, fordi at folk har stemt mot å gi dem makt. Det har ikke hjulpet oss i Norge noe særlig å introdusere den avstandingsmodellen i dag, fordi at politikeren allerede har fått all den makten.

og de suger dere ned i folks lommebøker. Så da har vi ikke fått reversert den prosessen. For det gjør man ikke i Svedsler. De har også gått i feil retning. De har økt og gitt politikerne mer makt og mer kontroll, og det har bare gått veldig mye saktere.

Og de har da dermed noe så enkelt som at de har en skiltløsning på bil for eksempel som gjør at du kan ha ett skilt og så har du to biler. Så har du en som er mer for vinter og en for sommer, så kan du flytte skiltene frem og tilbake mellom de to bilene for eksempel. Sånne små ting som det der. Neingslivet er mye friere stil til etablering og

og folk behelmer av sin egen inntekt. Helsesystemet er mye bedre, de har et offentlig helsesystem, men det er mer sånn at du da er pålagt at du skal ha en løsning, og hvilken løsning du velger, det er opp til deg. Sånn sett er det litt likt det som også skjer for eksempel i Singapore, Hong Kong og flere andre steder som tilfeldigvis også scorer høyere enn Norge når det gjelder kort behandlingstid, lavere kostnader per helsetilbud,

bedre behandlingsresultat, høyere gjensikt til elevalder, og så videre. Alle de typiske kriteriene vi kikker på for å se om et helsetilbud er bra eller dårlig. Så når det kommer til det her med statens inngripende folks liv, eller hvor stor rolle staten skal spille, hva

hvor liten rolle vi mener at staten skal spille. Jeg husker han der, Dave Rubin var hos Joe Rogan, han sa bare sånn, staten trenger ikke ha dritt med noe å gjøre. Og så begynner du å grave litt i materien. Ok, staten må ha en liten rolle i disse tingene, regulere sånn at folk ikke utnytter entreprenører, bryter regler, at vi har visse sikkerhets- og noen rammeverk og sånt. Så det er jo...

Det er ikke et spørsmål om stat, ikke stat, men er det et mål om å gjøre staten så liten og effektiv som mulig? Vi er jo klassiske, såkalt konsekvente liberalister i liberalisene. Vi er jo da ikke enige i at man ikke skal være noen stat eller nasjonsgrense eller noe som helst. Liten, men sterk liberalisme.

veldig definert hva man skal jobbe med. Statens oppgave skal være å beskytte

mine og dine og alle andres frihet, om man skal si det sånn. Politiet for eksempel skal jo fakke og forhindre at voldelige overgriper angriper vår fritt til å leve i fred. Forsvaret skal tilsvarende jobbe for å forsvare det mot ytre trusler. Man har domstoler, man har fengselt.

igjen for å behandle eventuelle spørsmål hvis det er noen som er mistenkt for å ha gjort noen ting. Slik at du har en konsekvens av de handlingene du også gjør. Og fengsler som da rett og slett kan beskytte oss mot de som beviselig har gjort et overgrep mot et annet fredelig menneske og sitte der bak mur, låse og slå.

- Den modellen abonnerer vel de aller fleste på, regner jeg med. - Det er det som er at begrensningene ligger innen der, og at man gjør det skikkelig. I dag er lovverket for hva som er kriminellt i Norge så omfattende at selv de som skal administrere det klarer ikke å ha noe oversikt på det en gang. Det er ikke så enkelt som det å pusse opp en bolig i dag.

er jo så innfløkt at det er en murstein mens det på 50-tallet var en liten lefse på tolv sida. Det er jo en grunn til at for eksempel min bestefar og bestemor kunne bygge seg en enebolig med full kjeller og to etasjer på en inntekt og betale ned på fire år. Det er jo ikke sjans i dag. Han var snekker, han gjorde jo en del selv, men det er det jo veldig mange andre i Norge som gjør i dag også av enkelte ting.

Og det er jo derfor alt har blitt så vanvittig mye dyrere også, fordi at

Hvis du må ha så mange centimeter isolasjon, uavhengig av om du prioriterer det eller ikke, du må ha snuradius for en stor elektronisk rullestol, både i gangen og på soverommet og på badet for eksempel, så vil det selvfølgelig påvirke ikke bare prisen, men hvordan ledeligheten og boligen din også da blir. Alt dette her i småtingen, dytter prisen bare opp og opp og opp, og så blir det dyrere og dyrere og dyrere.

Og så rammer det jo selvfølgelig ikke de gamle boligene, altså jeg kan liksom kjøpe meg renner fra 1930, hvor det blees rett gjennom, og det vinduet og vegga og det ene og det andre. Men hvis jeg skal bygge meg noe nytt, så skal det liksom være passivhus og tech i 20, og hva det ikke heter for noen, 8 støpsel på soverommet, som jeg aldri har brukt for halvparten engang. Og det tror jeg nok ikke gjør oss noe tjeneste mot igjen. Tanken er sikkert god.

Men problemet er at det fratar muligheten, og folk da får skaffe seg bare en helt enkel greie bolig. Alternativet blir jo å være på leiemarkedet, eller klare seg med noe som er mye dårligere enn det man kunne ha fått tak i seg ellers. Hva synes du om det her, jeg kaller det mevvinga fra unge mennesker som skal bo i ring 1, og ikke har råd til å kjøpe der inne. Det er endeløst med sånn, det blir aldri slutt på de sånne her

Thea og Simen drømmer om bolig i Oslo. Vi har ikke sjanssystemet jobber mot oss. Nå krever vi endringer i reglene. Det er banken, det er politikere, alt mulig sånn. Hva faen? Skal 25-åringen kunne kjøpe bolig i Oslo? Jeg synes det virker helt absurd i seg selv. Det å bare bo...

ekstremt sentralt i en fase av livet hvor du faktisk skal prøve å spare opp mest mulig penger til å kunne kjøpe deg en bolig når du blir eldre. Det er så mye absurditeter der, og det virker som at

at unge mennesker som både stiller opp og som er enige i det her med at det er alt for vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet, det er jo ikke det. Det er jo bare et spørsmål på hvor du har lyst til å bo hen. Så frem til at du har egenkapital og greier å faktisk betjene et lån og så videre, så er det bare et spørsmål hvor er du villig til å bo for å eie en bolig? Jeg synes det er litt absurd hele det der

På en side synes jeg det er trist at vi, sånn som de tingene jeg nevnte nå nettopp, og mye mer der også, som rett og slett politikerne har innført og gjort, som pressopprisen, unaturlig. Men det sier seg selv at etterspørselen er langt større i Oslo, og jo mer sentrumsnært det også går. Det vil jo være uavhengig om man har gjort noen ting med alle kravene og reguleringene som pusher opp priserne.

Så det vil jo alltid være noen som ikke har roa til å kjøpe et eller annet. Og det å slutte å klage over at du ikke da kjemmer deg inn der. Hvis jeg skulle gjort det for alt i hele livet som jeg gjerne skulle hatt, så hadde jeg jo ikke hatt tid til å ha gjort noe annet en gang. Det blir litt sånn... Man roper etter et privilegium i stedet for en rettighet.

Jeg ville heller sagt at vi vil åpne for at det skal være færre kostnadsøkende reguleringer og ting som dere må ta hensyn til, som gjør det vanskeligere å få tak i en bolig igjen. Men det vil jo ikke bli gratis. Jo mer dyrt området du ønsker å bo i, jo mindre sannsynlig vil den drømmen såkalt bli.

Det som blir interessant, jeg synes nå, etter denne koronasituasjonen og lockdownen der, er jo at man har sett prisendringer som tyder på at folk flytter litt mer lengre unna. For man hadde en prisvekst i enkelte områder, mer sånn Dramantby og lengre utenfor, som tidligere ikke var prisvinnere, såkalt.

Og det kan jo hende at folk ikke har det samme behovet for å reise rundt like mye. De har ikke samme behov for å være på kontoret. Folk har lagt til seg litt andre vaner. Det igjen kan jo forplante seg litt mer at folk kanskje er litt mer villige til å bo enda lengre unna de store byene også, men hvem vet. Mye ting foregår mer digitalt, kommunikasjon etc.,

Men hele den der greia med at alle skal ha rett til bolig innenfor Ring 3 og sånn, det blir så på en måte absurd. Det virker som at noen har blitt fortelt det, at de har rett på alt mulig rart, sånn som participation awards, og bare du vil det, så skal du få det, og hvis du ikke får det, så er det noen som har skylda for det. Det er jo ikke sånn det fungerer. Det er mye vi vil ha her i livet, men det er ikke noe med at du får det, det kalles virkeligheten.

Men hvordan stiller du deg som liberaler, og når du kommer til strandsonen, for du sa i stedet det der med...

jeg mener at Strandsson bør være fri at man kunne gå rundt teknisk sett, kunne gå rundt Norge helt opp til Vardø eller Vatsø langs kystlinjen hvis det hadde vært teknisk mulig, hypotetisk. Men så er det jo det også, det å være liberalverdier handler jo mye om privat eiendomsrett også. Så hvor står det i forhold til

Liker du det systemet er nå, at myndighetene har sagt at folk skal bygge ned strandsonen uten disse reguleringene her, og folk skal kunne ferdes og så videre? Synes du det er en bra statlig regulering? Jeg synes det er alt for mye innblanding akkurat nå. Jeg tror jeg tok en utregning av det. Det gikk i underkant av en kilometer strandsoner per innbygg i Norge, hvis man fordeler det utover. Det er selvfølgelig noen områder som er langt mer belastet,

Men så bruker man det som et argument for å si at en person i en småkommune utenfor Bodø ikke skal få lov til å sette opp et bryggehus der. Et lite ett. Du ser ikke naboen din med kikkert en gang. Det føles ekstremt absurd. Der igjen ligger vi litt i at vi vil føre mer over til kommunene om at det ikke er en statlig overkontroll som sier at alle skal ha det likt der. Det blir ikke det samme med Kjømø og

og Brønnesund for eksempel. Ellers, vi mener jo, eller jeg er jo det jeg er forståelig til å gjennomgi, men du har jo friluftsloven og muligheten til å kunne bevege deg ut i natur. Og der har man en basis, fordi egnomsretten gir deg jo ikke rett til å på en måte forhindre folk fra å gjøre hva som helst. Folk har gått rundt i norsk skog og langs kyst og sånne ting i generasjoner.

Da kan man si også at man har opparbeidet en bruksrett. Mine forfeder og alle, det er det samme som hvis en vei som går over til tomta, de er gjennom en gård, og den veien har lukket der alltid, så kan ikke eierne av den gården bare plutselig sperre den veien og forhindre deg fra å komme deg ut dit. Fordi det er opprettet en bruksrett der. Da burde han ha stoppet det allerede i begynnelsen og sagt at, sorry, du får ikke lov å bruke denne veien her i etteropplegningsfasen. Ikke 50 år etterpå.

det er for sent. Og på samme måte det å kunne gå rundt i skogen og komme seg til hytta si og tursle rundt og besøke kjernen eller plassen og gå langs kysten og så videre. Men samtidig så bør ikke det være et hinder når folk rett og slett ikke får lov til å gjøre noen ting med sin egen eiendom. Det bør være et brytningspunkt der da, hvor man finner en balansegang

At folk skal ikke sperre ute folk, men samtidig skal heller ikke folk drive og tusle rundt og stirre inn vinduene til folks hus. Ok, da du må gå en liten runde rundt da, for å komme deg tilbake igjen der. 300 meter eller noe sånt. Hva har du tapt på det? For eksempel. Så det blir mer min holdning til å ta til akkurat det spørsmålet.

Så da ivaretarer man en rett til å kunne bruke sin egen eiendom, samtidig som man ikke skal drive og sabotere for at folk skal få lov til å bruke den retten sin til å bevege seg ut i naturen. Samtidig som at folk skal kunne gå rundt, men de igjen skal ikke gå rundt og kunne rett og slett stoppe viktige prosjekter for de som faktisk eier den tomta.

La oss hoppe noen steg tilbake nå, så et litt artig spørsmål til sånn, for å prøve å forklare litt sånn veldig det enkle og det vanskelige. Du sitter i middag med svegemoren din, og så spør hun, hva betyr det å være liberal? Hva er det som, jeg har ikke skjønt det greiene der, hva er det som å være en liberaler? For det hele politiske aksen befinner seg jo i liberale kampsaker, liberale...

Du hører ordet kommer overalt, men hva legger du i det begrepet? For meg betyr det at hvis man er en liberalt menneske, så er den friheten til det enkelte det viktigste. Det er det som tromfer alt, uavhengig av hva jeg personlig måtte ha nytte av eller ønske i en enkelstående situasjon. For eksempel ...

at man har den ytringsfriheten. Det er en liberal verdi såkalt. Men det betyr jo at hvis du er en liberaler, så må du også omfamne den for drittsekka. Det er det som ofte er utfordringen. Fordi angrepene kommer alltid mot drittsekka. Så om det er en ny nazist som har stått og gaulet et eller annet og hyllet Hitler,

- Ja, ytringsfriheten må gjelde for den personen også. For det er veldig lett å la den for miste sin, da har du ikke noe ytringsfrihet, da har du på en måte kuttet ned litt, så går det trinn for trinn, nedover og nedover, så plutselig så hamner du der selv også. Så man må alltid mene det konsekvent og prinsipielt. For alle får frihet til å gjøre det de selv vil.

Det vil jo alle sammen være. Det vil jo Stalin og Hitler og Mussolini og absolutt alle tyranner oppi gjennomvegens historien vil ha ment. Mens for meg da, det å være liberal er at du skal få lov til å gjøre det som er idiotisk og skadelig.

så lenge de ikke utøver vold mot et annet menneske. Du skal respektere og tolerere den friheten. Enkelt og greit. - Med på ytringsfriheten, er det for at man kan si absolutt alt? - Ikke absolutt alt. For eksempel å gå inn i en bank og si: "Dette er etter annet enn å være, gi meg pengene dine." Det er en voldelig ytring. Ikke en fri ytring, ikke en fredelig ytring.

En handling som er voldelig kontra en handling som er fredelig, fri. Men er det en ytring? Er det ikke det en trussel da? Mer en fysisk trussel med en konsekvens enn å si at nå holder du kjeften din, eller så kommer jeg og rane banken din. Du hadde sagt det på telefon. Jeg tok lykke til at det var et ytringsfrihets eksempel. Det er et typisk eksempel som kan trekkes fram som en ytterste konsekvens. Ja.

Fordi man får jo alltid, som liberaler, slengt gjerne de mest ekstreme livbålssituasjonene i sin retning, og så må man på en måte forsvare de.

Og det kan jo være interessant, men det er jo en ytring, et budskap som du fremmer enten vokalt eller skriftlig, eller via tegn, eller hva det måtte være for noe. Jeg har jo ikke gått bort og slått det, eller skutt det, eller noe sånt. Det er jo gjerne noe som går hånd i handske i en sånn situasjon, i den banken for eksempel. Og da vil man jo også ha en ytring kombinert med en fysisk handling også. For det er jo noen som er så

ikke klarer å skille det også, mener jeg at absolutt alt er vittryg. Fordi jeg har ikke gjort noe. Men den trusselen, det er noe som går innpå, det er voldelig. Det er et overgrep. Du velger med viten og vilje å utsette et annet menneske for akkurat det der. - Et bedre eksempel synes jeg, det er jo klassiske eksempler som alltid kommer opp, det er jo som en holocaust-fornektelse.

- Burde det være lov å fornekte ting som er veldig bred publikk sannhet skal alltid at dette er historisk korrekt. - Absolutt. - Så det burde man få lov til å si. - Absolutt, alternativet da. Man trekker jo alltid fram de verste sakene som alle er enige om at det er helt på bærtur.

Men det er jo nettopp på grunn av at de er så idiotiske, at man bør tenke på hvorfor ikke? Hva tjener vi på å late som om de ikke eksisterer? Det forsvinner jo ikke. Det er jo det fremdeles.

for å dra det enda lengre, noe som også er typisk senest i dag. Så den som sier at hvis man er tilhenger av liberalisme, så mener man at man skal gå tilbake til slik det var i Sør-Staten i USA før 1960-tallet, med segregerte zoner og så videre.

- Hva er det som er liberalistisk med det? - De drar jo det ytterpunktet, at du har en frihet til å kunne bestemme hvilke mennesker du har noe å gjøre. Så spørsmålet er hvem er det helt det huleste som ville ha gjort noe sånt, det er nummer én. Og sekundært, hvordan ville folk reagert på det? Og nummer tre, jeg tror jeg ville ha visst og foretrukket om en rasist

Rekt og slett sa det at jeg vil ikke ekspedere mennesker på bakgrunn av hudfarge for eksempel. For da ville jeg sagt adios, jeg vil ikke ha noe med meg å gjøre. Og så ville jeg støtte de som har gått uten måte og sagt at vi vil heller ikke ha noe med hverandre å gjøre. Risikoen ellers for å si det at man skal ha et forbud mot at det er en person som kunne gjøre det, er jo at da kan jeg bli lurt til at jeg gir pengene mine til en person som er et svinn.

Hva vinner jeg på det? Haha, jeg er tvanget til å ta imot pengene mine. Jei, det vant du mye på. Gratulerer. Men det er jo ikke sånn der...

Har du vært borte i det at dere kaller det liberalistene? Det er jo et ekstremt bindende ord for veldig mange saker. Er det sånn at det er noen steder at du må gjøre et unntak at her kan vi ikke være liberale, fordi det stemmer ikke helt overens med det vi egentlig tenkte? Er det en grunninstring til å være liberal

mot det aller aller meste som, jeg vet ikke om vi skal ta punkt for punkt, altså narkotika, prostituerte, krimipolitikk, innvandringspolitikk, alkohol, abort. Er man liberal i forhold til nesten alt? - Hos oss er det. Noe av det som vi var veldig bevisst på, var det at man så av historien. Det har vært gjort flere forsøk, ikke bare i Norge, men mange andre land, på å ha et liberalistisk parti, en liberalistisk bevegelse. Og de har stort sett feilet.

fordi de begynte å bry seg mer om, altså de var uklar, sånn at de kunne ikke bli arrestert, hverken av sine egne eller av velgerne. De la oppslutning over resultat, slik at det var viktigere med en fin titel å kunne smyke seg med, enn å faktisk oppnå noen ting.

Det var mange som heller syntes det var helt greit å inngå hestehandel, og så sier de at saken er viktig. Vi stemmer mot det vi har sagt at vi er for og motsatt, fordi det tror vi gir større oppslutning. Men hvis du holder på sånn hele tiden, hva er da poenget? Hvorfor ikke gå inn i et av de etablerte partiene, hvis det er absolutt det du er ute etter?

Så partiets etablering av det dokumentet, den prinsipprogrammet, er jo etablert nettopp, fordi vi vet at det alltid vil være en god idé. Det vil alltid være en god intensjon, en tanke om et eller annet, hvor noen sier at hvis vi gjør det her, så får vi til å gjøre mer senere. Men på den kursen du stiller deg mot, så glemmer du hvor du egentlig var på vei.

og så snur du 180 grader, og så er du plutselig på samme retning som resten, som de andre. Det er en ting man på en måte var veldig klar over, og det er derfor vi har et såpass konkret prinsipprogram, og at vi også har i vedtektene at det spiller ingen rolle hvem du er. Du må forholde deg til denne her, og det har vi også kommunisert aktivt. Ikke bare internt, men også utad. Og så si det til potensielle velgere og støttespillere og medlemmer at

Vi har det her med vitne vilje, nettopp fordi at du skal slippe å gi vår støtte, og så plutselig snuver ryggen til deg, og så kaster vi deg under bussen, og så stemmer vi motsatt av det vi egentlig har sagt at vi skulle gjøre. Og vi skal ikke sitte, eller jeg skal ikke sitte med en holdning og bestemme hva du skal bruke din frihet på. Jeg kan være uenig, jeg kan synes du er dårlig,

som velger å gjøre det på den måten her, men så lenge du gjør det med ditt liv, og det er ditt valg, og du ikke utøver en aktiv voldelig handling mot andre mennesker, så kan du få lov til det. For resultatet som vi har, er så feilbart på mange områder, det har så mye negative konsekvenser, at vi kan ikke sitte og prøve å tro at man skal komme til en annen vei, hvor alle sammen tar identiske flotte og gode valg på absolutt alle områder, for det finnes ikke.

- Skulle vi gått gjennom et par saker, det var interessant å høre hva... En ting er å operere som dere for eksempel for 20 år siden, og så kommer man, hvis man hopper inn i en tidskapsel, og så hopper man nå, så må man plutselig, noe som liberalisme handler om nå også, bare ta kjønnsdebatten. Det var jo en debatt som kanskje ikke var, i hvert fall ikke opp og fremme sånn som den er nå, i form av at

Man kan velge sitt eget kjønn, og det er kjønnet spektrum. Skal det bli juridisk, skal det bare være personlig? Hvor har du diskutert det? Kjønnsspørsmål som kommer veldig fram de siste årene. Hvor står det der?

Vi er jo, eller igjen jeg kan si jeg da, siden det er jeg som sitter her, er jo veldig opptatt av å skille mellom det som er politisk og det som ikke er politisk, hva som er politisk i dag og hva som egentlig ikke burde ha vært det. Når det kommer til identitet, så er jo det 100% subjektivt. Jeg identifiserer meg som den jeg er, og det er ikke noe som i utgangspunktet kan måles på noen måter, og det synes jeg også selvfølgelig enhver menneske skal ha en rett til å kunne gjøre.

Uansett om det er det at jeg identifiserer meg som en lansens kar fra en bøgget trøndelag, som kanskje ikke fant meg helt rett der og endte opp i hovedstaden. Eller om det er om jeg ikke kjenner meg hjemme i de kjønnsrammen som jeg er født innenfor. Det er en subjektiv sak. Identitet.

Når det kommer til det med det objektive, altså det som er målbart, det som eksisterer uavhengig av om noen tror på det eller ikke, så er jo det noe helt annet. Og det er jo det som i utgangspunktet staten, om den skal blande seg inn i noe av dette regjeringen her,

er det eneste de bør forholde seg til. I dag har vi, selv om det ikke er optimalt og ikke noe som jeg ønsker å jobbe med å få bygget ned, har vi et offentlig helsetilbud som de fleste av oss er nødt til å bruke, fordi vi har betalt så mye for det alle sammen, at vi har ikke roa til noe annet ved siden av. Så er det jo, legerne har jo behov for å vite enkelte ting som er avgjørende for vår helse.

Da spiller det ingen rolle hva jeg identifiserer meg som. Hvis de skal gjennomføre en operasjon, eller de vil vite noen ting om enkelte typiske sykdommer, for eksempel, som er knyttet opp mot, for eksempel biologisk kjønn, såkalt. Det tredje feltet, det blir jo det som vi er nødt til å forholde oss til, uavhengig av hva vi velger å gjøre i Norge. Det er sånne ting som passfølgelig,

Skal vi reise til veldig mange land rundt om i verden, så er vi nødt til å ha et pass. Det er ikke på grunn av norske krav, det er på grunn av kravene i de landene. Og selv om vi i Norge har mulighet en eller annen år å få en modell som går mer i retning av det jeg helst ønsker å se også, så er det jo fremdeles sånn at vi kommer ikke til å skje i resten og hele resten av verden, i hvert fall ikke med samme tempo. Og da er jo spørsmålet, hvilke kraver er det de setter?

Hvis jeg dør i et fly, og det er brenn på en flyplass i Italia, og de skal identifisere meg på en eller annen måte, hva er det da de kan bruke for å finne ut hvem som er meg gjennom målinget hvor jeg dør, og vidensitet har absolutt ingenting med sakene der å gjøre.

Så jeg mener jo da at den staten skal eventuelt forholde seg til de tingene som er objektivt. Så hele den kjønnsidentitetsdebatten er jo en debatt som helst ikke har eksistert i noe annet enn i det sivile. Så for eksempel hvis jeg ønsker at mine venner skal se på meg på en eller annen måte, så vil jeg fortært og forklart vise dem hvem jeg er, og så vil de antakeligvis forholde seg til det.

slik vi faktisk ser at folk gjør. Problemet oppstår når folk begynner å kreve det at domstolene og politiet skal inn, og sitter og bestemmer hva andre folk skal identifisere meg som, som ikke kjenner meg engang, som ikke vet hva jeg er. Det er hverken høflig, hyggelig, eller starter noe særlig godt utgangspunkt for noe debatt, eller noe inntrykk av meg.

Og jeg husker jo, det var jo Jordan Peterson som jo ble veldig kjent i Canada mye på grunn av debatten her, fordi at han gikk jo da ut mot å identifisere, mener jeg er riktig, at hele den diskusjonen hvor de da skulle innføre en lov som sa det at du risikerer å bli kriminell hvis du velger et pronomen om en annen person enn det den personen selv har identifisert seg som.

Så det er straffetrettslig, ansvarlig, og du kan bli dømt til fengsel på grunn av det. Så gikk han og Gud ut av at de røsken er uenige i dette, og la et godt juridisk og moralsk argument for det, mener jeg. Men så begynner man å snakke med en, fordi overskriftene var jo sånn professor i Kanada nekter å tiltale folk som det kjenner de identifiserer seg som. Så snakker man jo med han, og så sier han jo det, i de tilfellene hvor det har vært aktuelt, så har jeg gjort det.

Men det er det at jeg vil ikke bli kastet i fengsel, eller at det skal være på grunn av at jeg er pålagt det. Det er et valg jeg tar på grunn av at jeg respekterer den personen, og den personen respekterer meg. Jeg er helt enig akkurat den, og det er jo spennende å se hvor langt det der går. For de fleste av dere som hadde hoppet et par år tilbake, så er det sånn, nei, det her kommer jo ikke, det er jo en klassisk greit. Det er bare noe som foregår på en universitet borte i USA, og så plutselig er det oppe i fanget, og

Det er jo også som flere gjester her har påpekt også, hvem i huleste ønsker å være den personen som ofte bare skal være den som tar ordet mot dette her, som ikke har noen egen interesse i det her, men som bare

gjerne debatterer det, men det koster så jævla mye. For du får både opinion mot deg, og du må velge ordene dine med omhud, og det skal så utrolig lite for å bli avskilt, eller på en måte ekskludert fra et eller annet...

miljø, arbeidsplass, for deg som ikke er uavhengig. - Over 30% av Norges forholdning jobber offentlig. Og spesielt hvis du er innenfor det systemet der og du får dine penger overført via politikere, så er det å uttale seg om noen ting som helst som er politisk ladet og aktuelt, er jo et stort problem. Og så har du alle de firmaene som leverer inn til dette.

Og det er jo det jeg synes er en sånn ueting at... Det er ikke bare det offentlige, det er jo firmaer også, det er jo ganske litt strengere å ta bare sånn som DNB, alle de store norske aktørene er jo nesten strengere enn det offentlige nå. Altså det er jo endelig... Det er jo så halvstatelige aktører da, til liksom på en måte hele private aktører, så er det jo det er det der renommé og omdømme har blitt sånn, den kapitalen er så ekstremt

viktig da. At ingen vil ha det rykte på seg at de er en sånn, plutselig skulle det vært en homofintlig organisasjon, eller at Pride går mot det, eller noe sånt. Det tror jeg er noe av det bedriftene er aller, aller mest livredde for nå da. Altså det blir litt sånn, for det er at, du har en kombinasjon av det der, squeaky wheel gets the oil, ikke sant? De fleste av menneskene i verden, vil jeg anta, er opptatt med å

Gå på jobb, kjenne penger, betale huslån, sikre mat på bordet, ha tid med familien, gjøre litt ting med venner og ha noe å håpe i av og siden av. Det er det som er det absolutt viktigste i deres liv. Alt annet blir sekundært. Så har du noen som har alt for mye tid og bryr seg alt for mye om alt mulig rart og har vokst opp i en slags boble hvor de tror at alt som betyr noe for dem betyr også himla mye for alle andre.

De bruker vanvittig mye tid på å få det her fram via Twitter, Instagram, Facebook, avisinnlegg, journalister og alt mulig. De driver å hose opp hverandre helt vanvittig. De sitter også med mye bedrifter som har ansatt mye folk innenfor kommunikasjonsavdelingen, som har akkurat samme bakgrunn, og går i akkurat det samme kretsene.

Da får du gjerne masse hysteri, men at de går rundt og tror at noe er så ekstremt viktig, og så er det flesteparten tror jeg egentlig ikke bryr seg katta. De er opptatt med sine liv og sitt, men siden de ikke sier noe,

så får de ikke noe oppmerksomhet, og så legger man ikke merke til det. Og så får de her veldig mye reaksjoner. For det som jeg synes er kjedelig når du har bedrifter som legger så mye vekt på hva for dukk mener som egentlig ikke er i kundegruppa i det hele tatt. Det er TV-serier og filmer og tegneserier, hva det måtte være for noe, så er det folk som har skreket seg til endringer,

hvor de da argumenterer for at dette vil vår kundemasse ha, for det er jo det som er normalsettholdningen i et bedrift som skal tjene penger. Du skal tjene ditt kundegrunnlag, dine kunder. Og så viser det seg at det flopper jo helt, fordi at de som skreker og hyler om det her, organiserer protester og innspill og et cetera, de var jo ikke kundegruppa i det hele tatt.

Mens de som var, som våget å si noen ting, de ble jo stemplet helt hjemme. "Goalsbusters 3", for å ta et eksempel. - Det var det med bare damer? - Ja. Mange gode, talentfulle folk som var involvert i det prosjektet der, men hele basisen og premissen var at vi skal produsere noe på bakgrunn av en suksess, som mange har et veldig godt forhold til.

Men så skal vi ikke gjøre det med verken noen anerkjennelse til det som var gjort, snarere tvertimot. Så var det en sånn seksistisk greie hvor det skal bare være kvinner, vi skal ha noen mannlig sekretær, og han skal bare utsettes for å være sånn kommentarer på kroppen hans og alle sånne ting. Og så skal det være så veldig i det retningen. Det er sånn nærmeste hevn har blitt kvinnes hevn i Hollywood nesten sånn.

skal tas hjem på et eller annet nivå. Det jeg ikke skjønner, hvorfor er det noe alle, begge kjønn, for å si det sånn, like godt så er det jo gjennomførte gode kvinnekarakterer som er konstruert fra bunnen av, og som vi kjøper. Du nevnte Game of Thrones for eksempel. Masse gode kvinnekarakterer. Og av superhelter er det så mye kønn.

fordi det eneste gode eksemplet kan komme på som har funket er for eksempel Wonder Woman, så har de fått til et eller annet. Men den nye filmen, der har de tydeligvis gått rett i fella. Men det var ikke sånn Wonder Man som har eksistert i 40 år, og så laget de Wonder Woman. Nei, det er noe eget. Det er akkurat noe eget. Jeg synes alltid Erin Bronkowitsch, det er ikke noe superhelt, men det er jo bare sånn ...

superfilm, superkarakter, og bare sånn, lag originale nye ting av kvinnelige forbilder og helter, i stedet for at de skal bygge det på skuldrene til gamle mannehelter. Det gir jo et signal om at det er ikke mulig å bygge noe. Det er jo nedverdigende. Det som skulle speile av det, bare sånn, vi skal bygge en mannlig helt ut av en

vi skal lage det mannlige Erin Bronkowitsch her nå, så kan vi ikke bare lage en annen mannlig advokat da, som er liksom sin egen historie, for så skal vi bygge det på skuldrene av noe som har vært da. Og det er jo ganske patetisk å si at vi har kjent det. Se for deg, seks og singleliv med fire 40-årige oververketige mannfolk som sitter og spiller spill i kjelleren og snakker dritt om damer liksom. Vi snakket jo om at entourage var jo på en måte gutta seks og singleliv, men det var jo et helt fresh take på det, med liksom, du kunne minne

mye av det samme da, liksom storby, veldig amerikansk fire stykker liksom i rollene men så var det jo basert da på han er Mark Wahlberg sin bakgrunn men det føltes jo også, der er det jo originale karakterer og sånt, og det synes jeg er så rart liksom når du ser Ocean's 8, var ikke det også på en måte at de skal, det er liksom en sånn implicit forventning av at hvis vi bare tar dette franchiseen her, dundrer inn noen damer

i noe som på en måte har blitt blåst opp i form av manneroller, så skal det funke. Og det feiler jo hver eneste gang

Og hvis du kjenner noen kritikk på deg, da er du rasist og du er seksist, og det er liksom ikke måten på hvilke menkelapper du skulle bli utsatt for. Og så sinnssykt mye sånn der, jeg vet ikke hvem alle disse gutta her er, men det er veldig mye menn i 30-40-årene litt for aktiv på Twitter og litt for glad på fylla, som plutselig bare mister rolle for at de har enten sagt noe litt sånn småkontroversielt, og var det han som skulle lede, Oscar, han der Kevin... Kevin Smith.

Nei, han kom ikke. Ja, ikke Kevin Smith han. Kevin Hart. Ja, Kevin Hart. Jeg hentet opp noen gamle twitterer som var seksistiske rett til at jeg husker ikke hva det var, eller om det var en homovits eller noe sånt. Og så er det på en måte han avskilta. Og det er liksom ingen ende på hvor... Altså komikere er jo heldigvis, kan du si, den kulturelle yrkesgruppa som har begynt å stå litt mot det.

Jeg har inntrykk av at det er stadig flere som går med tilbake til andre jaktmarker, kjører litt mer egne show og sånn, og bare driter litt i det. Det gjelder ikke alle, og det er nok små trekk på det, men det er flere som er advare mot det. En av de beste er jo Rowan Atkinson. Han har jo John Cleese. Ja.

Det er sånne gamle gutter som tar ansvaret. Sean Connery var jo ganske frisk i sparken etter siste spark. Men det her så jeg en YouTube-video på, som bare er en påpekning som jeg synes var veldig god der og da. Jeg har jo ikke tenkt så nøye over det, men har det egentlig blitt produsert så veldig mange gode, la oss ta Hollywood-komedier, etter som type hangover, så har det blitt...

veldig seife, kjedelige, tannløse komeder, hvor det er, hvis du går og ser tilbake på første hangover-filmen, og masse sånne ganske skittig, dårlige komeder, men så er det sånn type, du er fullesjuk, se på den komeden her. Vi skal bare bevake slutten av 2000-tallet, så er det liksom kødding med lesbiske homofi, og

og det er etnisiteter, det er jo hele fjøla. Det er jo fordommer. Alt virker som å være lov, og det er mye dårlig humor, men som jeg tenkte, det er veldig stor takhøyde for å lage disse tingene her, og den humor som råder med det. Du ser ingenting av det nå. Nå er det helt noe som er sånn...

actionfilmer med selvironi er litt en ny komedie nesten da. Fast and Furious med litt sånn her med de to karene der i muskelbunten. Det er det morsomme vi ser på nå, for de sier så mye rart av hverandre, sånn over macho. Det er skjedd noe med

komeder tror jeg da. Jeg har jo gått mer og mer over til mye sånn animerte. Saltpark er det eneste, de har jo holdt stram linje da. Jeg har jo fått med Rick and Morty.

Har du det? Hva er det igjen? Det er en sånn animasjonsserie hvor egentlig inspirasjonen er at du lager en sånn crazy versjon av en Doc Brown fra Back to the Future. Og så er det jo han Marty som gjør spilt av Michael J. Fox. Og så putter du i en sånn crazy tegneserieverden hvor han, doktoren er da bestefaren hans.

som er drita full alkoholiker og supergeni og har en portalpistol og alt mulig rart og gjør masse crazy shit. Det er sånn at du må se hver episode to-tre ganger for å få med deg alt som foregår.

Så det vil jeg absolutt anbefale, hvis ikke du har tatt en titt på det. Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg sitter og venter på at noen skal lage en norsk South Park. Jeg hadde lyst til å gjøre det selv, men det virker som et ganske ansvar å få. Jeg husker når den kom ut på slutten av 90-tallet, vi hørte det var vel Kanal Plus som hadde den en gangen der, hadde søskebarn som hadde fortalt hva de sa i den serien, og vi bare tullet med. De kan ikke gi, de kan ikke ane. Ja, ja, ja.

De har jo hatt sin opp- og nødture, så jeg har jo følt veldig mye på det. Jeg har kanskje ikke sett på de tre-fire siste sesongene så nøye, men de har hatt en konsistent levering av å være kompromissløse mot det de alltid har vært. Og utfordre alt fra islam og Mohammed-karikaturer og tøyd grenser i alle mulige retninger og tar ting så jævlig på kornet.

- Jeg tror det er noe av det farligste hvis du begynner en redaksjonell holdning som sier at vi skal ikke ta i den saken, det går litt politisk igjen, vi skal ikke ta i en sak selv om det er noe man har snakket om og noe man har vekt på, fordi det er feil person som tilfeldigvis er i media knyttet til det området.

da sitter du plutselig med et redaksjonelt ansvar. Da er det sånn, den gangen sa dere ikke ingenting, fordi da var det den personen, og nå sier dere noe. For da blir du plutselig klistret til hvem er det du egentlig da på en måte støtter og ikke støtter, i stedet for å være konsekvent. For da kan vi jo si det da, at vi står for det alltid, hele tiden. Vi har aldri skilt

noe mellom det. Det her er hvem det nå eventuelt står i. Ok, greit, det er noen tosk som mener at holocaust ikke skjedde, som du var inne på i sted. Man må få lov til å mene det. Det har vært en debatt i media rundt akkurat dette her. Men ytringsfriheten står uansett om det er for det her eller en person som har lyst til å fremme sitt eget politiske budskap av mer fornuftig natur. Det må være konsekvent. Det villeste er vel at noen har startet en holocaust fornekter podcast.

Og sett hva på en måte de plattformene, eller distributørene gjør da. Vil de ta det av? Acast, YouTube, jeg vet ikke hva alle de andre heter. Ting hvor man legger ut ting da. Vil de på en måte sånn

Nei, dette her skal ikke vi ha hos oss. Dette her strid måtte gjøres. Skal du få lov til å være der? Jeg synes det er bedre at eventuelt kjører en sånn demonetisering løsning, hvor de sier bare at våre annonsører viser ikke noe annonser på dette her. Fordi det er jo en handel de har gjennomført med noen andre, og de vil antageligvis ikke være interessert i det. Selvsagt. Mens det er å fjerne ting på bakgrunn av at man er uenig nå, selv om det ikke er noe voldelig budskap i det i hele tatt. Det synes jeg ble helt feil, fordi

Hvis du har retten til det, så fremt du ikke kan sies at du har promotert det her. For kontrakten står jo veldig essensielt i en liberalisme sin ideologiske veiden.

Har vi inngått den fredelige frivillige avtalen oss mellom, så er det veldig viktig at den overholdes. Og hvis Facebook og Twitter og YouTube og annet har fremstilt seg selv som ytringsfrihetsplattformer, som de i praksis har gjort i stor grad,

De har i hvert fall ikke prøvd å skjule det inntrykket på noen som helst vis, eller prøvd å irette seg til at folk sier nei, vi tilater ikke alt opp igjennom deres eksistens. Så er jo da spørsmålet, hvis man avorterer noe, folk investerer i det for å bruke tid, bruke tusenvis av tid med å produsere innhold og legge ut den greia, nei, det er penger av tid, penger av penger av tid.

og så skal du plutselig bli perlet ut, fordi det tilfeldigvis er noen som misliker vinklingen din, eller hva du snakker om, eller temaet du tar opp, eller hva det måtte være for noe. Da bør jo da for eksempel YouTube eller Facebook, eller hva det nå står, økonomisk erstatningspliktig for det tape, som de som har jobbet med å legge ut noe her.

For jeg er ikke noen tillenger av de som mener at man skal påtvinge tilbydere av plattformer, at de må ta alt eller ingen, eller hva det måtte være for noe. Men jeg mener også at man skal holde folk opp til de løftene de har gitt. Reklamerer jeg og sier at det produktet her har de her egenskapene, så står jeg faktisk ansvarlig for å opprettholde de påstandene.

Du kan ikke nekte det etterpå. På samme måte kan man argumentere at YouTube har sagt at dette er en plattform åpen for alle å gi et budskap på, så lenge de ikke er voldelige. Da er det i praksis en avtale som er inngått med de som har tatt i bruk, skriftlig som muntlig. Jeg får slik dårlig feeling av den cherrypickingen når man twitterer YouTube, når det er tatt vekk.

Ja, ytterkantene, som vi ikke har vært inn på flere ganger nå, jeg vil se det. Jeg vil se hva de sier, og hvor de står, og hvor ille det er blitt på en måte. Jeg vil jo være informert om hva ytterkantene står for, enn at jeg må oppsøke det.

Og la oss si, hva er det som på en måte, når vi var i veldig unge tenårene da, når internett kom husker jeg, hva var det vi oppsøkte? Det var jo ikke sol.no og koselige saker der, vi gikk inn på rotten.com. Vi går jo inn på de drøyeste tider med ulov og snøffmord og drap og blod, og den drøyeste, villeste, ulovlige pornoen, og det var sånn,

Det er det som på en måte, det får i blodet å koke til en ung person som er nysgjerrig på verden der ute, og internett bare ligger der med all verdens fanskap. Og så skal de liksom

selv finne frem til det her og lage fornuft ut av det, enn at det ligger på en åpen plattform hvor hele kommentarfeltet er bare, som bare avskilter hele denne holocaust-benektende podcasten vi snakker om her. Ser du responsen? Det er tusen tommeler ned og én tommel opp på den videoen, og det er responser du ser. Her kan jeg jo orientere meg litt etter hva debatten rundt disse drøye

Produktene var liksom Det er mye lettere for unge folk å se og bli påvirket av det enn også, enn at det ligger der som en sånn spennende, attraktiv, forbudt greie, så det er klart at da Alex Jones og sånn at du gjemmer det bak, det blir bare enda mer spennende, og jeg får jo lyst til alle de episoderne av Joe Rogan som nå ikke er på Spotify, hvis jeg skal gå i arkiven nå så vil jeg selvfølgelig de jeg har lyst til å høre på for å høre hva er det som hva er det som betalt kontra? Det er jo en helt mot

Jeg husker jo når det kom sånne videoer, noen i klassen hadde alltid en bror eller noe sånt som var i tjeneste i Libanon, så fikk de ikke sånne VHS-piratkopier av Instagram, og så stod det sånn, «Scenes were not allowed», og greier og alt sånt. Da ville du alltid se den, selvfølgelig. Og high five og frem med popcornet. Ja.

Så det er jo sånn som du sier, det å skjule ting, vil jo bare gjøre at folk oppsøker det. Du kjenner kanskje til Barbra Streisands effekten. Ja, hva er det igjen? Det skyldes en story som gikk ut på at det var et firma som gikk og tok kystbilder

Og tilfeldigvis på et av de bildene som hun la ut på tjenestesiden, så var det bilder av hele det svære palasset til Barbra Streisand. Og det likte ikke hun, for da mente hun at dette var bare avstand, det var ikke noen nærbilder eller noen ting. Så hun var muggen, for hun mente at det kunne gjøre at folk drev å titte på huset hennes. Så hun går til å ha sak mot firmaet, og vet at de skal ta det bort.

Effekten vil jo da være at denne siden som nesten ikke hadde noe trafikk, fikk jo plutselig millioner av mennesker som alle sammen oppstod for å se bilder av Barmøysveien sitt hus. Så det er blitt en sånn...

Navnet på det å gjøre noe hvor resultatet egentlig blir totalt motsatt. Du får mer oppmerksomhet om det du egentlig har forsøkt å få mindre oppmerksomhet på. - Yes. Og et veldig typisk eksempel på det nå er jo kjendiser sine nakenbilder. Og så når jeg tenker, først jeg tenker på hva hende Nora Mørk, var det ikke den håndballspilleren? Som da begynte å saksøke folk som hadde spredd, at de gikk etter de sprederne av bildene da.

Og det er jo bare publisering på publisering på publisering. Jeg tenker bare sånn, fy faen, så mange mennesker som sikkert har gått inn og sett på de bildene, fordi det er... Det er masse folk som ellers ikke ville hatt noe interesse av det, som bare, hva er greia? Jeg må jo inn for å kunne diskutere det her. Og folk begynner å snakke om arbeidsplassene, og hvor ligger de bildene? Og så går hele den der pressa der, som folk blir interessert. Fordi det blir akkurat det samme som Barbra Streisand-effekten. Du...

At det er kanskje den beste ideen å bare let it slide, altså bare la det forsvinne ut i periferiene. Og det er jo, jeg vet ikke hvor mange kjendiser som har fått nakebill på vei, det er jo sikkert hundrevis, tusenvis, men det er jo veldig få som gjør noe stort nummer ut av det. Det er jo de mannmengene som gjør det. Det er jo den beste oppskriften.

Jeg har tenkt på hvis det hadde lekket ut et eller annet, la oss si det er noen som har filmet det, eller en nud eller sexvideo fra 10-årene til 20-årene,

av deg selv og en ex eller hva som helst da. Plutselig dukker det opp en pornotjeneste. Du går ganske rolig frem da hvis du skal fjerne den eller på en måte sånn. Du lager ikke sånn der. Gå ikke til VG bare sånn, jeg er på Pornhub. Oppslag jobber for å få fjernet filmen på. Pornhub er en dårlig firma og så videre. Da

Nå har du lang vei foran deg. Det er det som er problemet. Det er så mange som ser på intensjonen av resultatet. Det må være en sammenheng der. Jeg føler det samme innenfor politikk på veldig mange områder. Det er veldig mange som vil noe, men resultatet av det de gjør er akkurat det motsatte.

Jeg har hørt den episoden hvor Mimir var her, som representerer Rødt. Jeg liker jo fyren. Han har veldig mye fornuft i hans si. Han fanger jo opp, i likhet med partiet og flere andre i Rødt også, veldig mange viktige symptomer. Problemet er bare at de forskriver gjerne mer av sykdommen i trua på at det skal fikse problemet.

Hvis man, tilbake til det med egenom og boligen, hvis en ønsker lavere priser og mer bolig tilgjengelig, så må du åpne for mer boligbygging. Da hjelper det ikke å si at vi skal ha staten mer innblandet i dette, for det er nettopp det som har skapet problemet.

En historie som mange ikke kjenner til er hvordan klart Tyskland etter Heine-Weinerskrig å bli en kjempe i det internasjonale markedet med masse arbeidsplasser og produksjon. Det var jo bomba sønder og sammen. Det fanns nesten ikke noe infrastruktur for næring i Tyskland etter 1945.

Det var at to år etterpå hadde de drevet hele greia med sånn nikkedukker-regime for Vest-Tyskland, som egentlig var under kontroll av de allierte. Han lederen der så seg lei av at det fantes nesten ikke produkter i butikker.

Det fantes nesten ingen produksjon, siden det ikke fantes noen ting i butikkerne, og folk gikk nå rundt, og det var ganske mye israbelsk på veldig mange områder. De russerne skrudde jo i stykker alle fabrikkene i Østeuropa, og spredde det utover hele Østeuropa. Det finnes masse tyske fabrikker rundt omkring i Ukraina. Helt riktig. Kasaks.

Derfor var det jo litt sånn Lada og sånne ting, såg ut som BMW og sånne ting fra den tiden også. Men det som var interessant var jo at det var priskontroll. De allierte hadde bestemt at skulle du selge en flaske champagne, skulle du selge en bukse, skulle du selge sko og så videre, da snakker vi skikkelig planøkonomi, kommunisme på fullt nivå, nå innenfor næring da, så skulle det koste en viss pris, og du fikk ikke lov til å gå over.

Det som da skjer er at lederen for da Vesttyskland var utvalgt av de allierte går på radioen og sier at fra morgen av finnes det ingen priskontroll, dere må annerledes selge produkt for akkurat den prisen dere eventuelt ønsker. Neste dag var det produkter som ikke folk hadde sett på to år i butikk, fordi ingen hadde ville ha solgt det fordi de fikk ikke nok.

Men det medførte jo da at da var det plutselig et tydelig sett marked. Da var det folk som begynte å investere i produksjon. For er det noen som skal kjøpe noe og har beviser for det, da er det åpenbart et marked der de kan produsere noe og tjene penger og kan kalkulere dette. Da begynte priserne å gå ned igjen. I løpet av veldig kort tid, så først dukket varene opp, som var ganske dyr, men så kom det plutselig langt med vare og svarte konkurrans, og så gikk priserne ned. Sånn er det med boliger også. Det bygges færre boliger enn etterspørsel. Da går prisen selvfølgelig opp.

I tillegg har vi lagt på masse reguleringer som sier at boliger skal bygges på en stadig dyrere måte. Da går prisen opp. Vi har en stat som Norge Bank sier at vi trykker opp et visst antall prosent mer penger, norske kroner, hvert eneste år, så bankene får låne gratis, så de kan låne ut til folk, så de kan låne stadig mer penger på boligene sine, for priserne vekser hele tiden. Da går priserne opp.

Alt dette gjør at vi har et boligmarked som til og med Verdensbanken, som er en stor setterspiller av denne typen systemer, sier det er å advare mot at norske boligmarkeder er 40% overprist av kunstig. Kanskje en bobla plutselig sprekker og alle som har investert nesten alltid har penger i den eiendommen sin.

Jeg tipper at Fornebu er Skåne for det der. Det går helt fint. Det er så fint her på Fornebu. Vi er i nærhet av sjø, og det er flott og flott, og det er ikke høye bygninger. Så det bekymrer jeg meg ikke over helt. Kanskje 15 prosent her ute, vet jeg ikke. Men det er interessant det der. Det er jo absurd hvor mye penger... Bare snakk... Dama er fra Nord-Norge, og for sånn der...

Man har eid en bolig der oppe, vi har eid en bolig her i Oslo, og hvor mye penger vi har generert på bolig i forhold til...

et par som har levd nøyaktig samme livet samme tiden. Det er en absurd verdigøkning. Også i forhold til arbeidsinntekt. Hvor mye vi måtte ha jobbet i vanlige jobber for å tjene den mengden med penger. Det er helt vilt. - Så spørsmålet er hvor mange som har kommet seg inn der, som egentlig er villige til å gå over til et system hvor plutselig priserne på boliger, det blir bygd mye mer boliger, at priserne kommer til å gå ned.

hvor mange har vært villige til å oppriktig stemme for å støtte sånne systemer. Og der er det litt sånne problemer med såkalt flertallsavstemningsløsninger også. Så må man jo spørre seg hva som er viktigst. Fordi det er ganske unikt det at vi i Norge bruker bolig som nærmest et investeringsobjekt. Det er jo et bruksgjenstand. Du må bruke penger på å vedikeholde den og pusse den opp, og den kan brenne og sånn der type.

Det er ikke aksjer, det er ikke næringsstyr, den produserer jo egentlig på en måte ingenting. Den bare går opp i hver tid på grunn av mangel. Det er liksom å kjøpe seg en gammel veteranbil som tilfelligvis blir mer og mer verdt, fordi det er færre og færre av de som finnes rundt omkring i verden. Det er jo merkelig at måten vi snakker om boligmarkedet er en pengemaskin. At med en gang du kommer inn på markedet, så går det bare en vei. Vi ser ikke på det som et boligmarked, vi ser bare på det som en boligmarked

som bare ligger, kanskje mer boligrentemaskin, at det ligger bare der og akkumulerer penger i stedet, for det har det alltid gjort, og den pilen går slakt oppover. Kan du ikke det gjennom IC da? Nei, men det er sånn på en måte mentalt, jeg tror folk har til bolig, at man må bare inn i dette markedet, så er det bare der du gutter går, da sitter du bare og stiger verdiet, fordi det har det alltid gjort. Det er sånn holdning vi har til at boligprisen skal jo ikke ned. Ja.

Det er ikke en mulighet at det skal ned. Det er litt som å investere i en aksje i et firma som i 30-40 år har bare økt og økt og økt og økt. De som gikk inn tidligere har selvfølgelig fått vanvittig avkastning på dette. Men alt har jo et tak av spørsmålet om hva som er den utløsende faktoren her. Nå vil jo folk som bor

i de store områdene som for eksempel Oslo og nærområdet der, de vil jo være vernet litt selv om det blir en korreks og eventuelle prisfall og en eventuell boblesprekker. Fordi her er det veldig mange som bor, og det er mye mer begrenset og tomtet, og da har tomtet i seg selv veldig mye større verdi. Men hvis du bor for eksempel på bygda, en eller annen plass rundt omkring i Norge som har opplevd en viss ganske stor prisvekst,

så spørsmålet er hvor mye får man til DM til sitt hjemme da så jeg håper jo at folk har ikke sett den nøyaktige på tallene der men jeg håper jo at det ikke er så mange som har lånt opp til pipa som det gjorde i 91 for de som ikke fikk med seg det så var det jo den store boligsprekken og finanskrise så ut av en annen verden etter store jappetider på 80-tallet

Nå skal vi bekymre oss om at nordmenn har ikke så mye lån på boliginstituttet. Det er bare på en liten porsjon det boligen. Det tror de fleste er i 80-90 prosent. I hvert fall nordmenn er de i Vest- og Noreuropa som har høyest låneandel mot inntekt. Ja, vi er det. Det har vært gøy å se en undersøkelse på. Jeg tror det at de som har...

mest lån i boligen sin i forhold til egenkapitalen, har gjerne også et par gode laken på kreditkortet, tror jeg. Jeg tror det er sånn kreditkortmentaliteten i Norge, altså jeg er ganske spinnevild. Ja, det var jo, jeg husker ikke hvem som snakket om det, men det var overraskende mange som ikke hadde en gang to måneders lønn på konto som backup. Ja, det synes jeg jo helt sykt ut.

- Det er jo det som er litt av problemstillingen da, når du på en måte sylter alt inn ett sted da. Det er jo litt sånn som en vær aksjespekulant ville jo forklart deg da, du putter ikke alle pengene inn i en aksje. For da stiller du ganske dårlig, du divergerer eller hva de kaller det så fint. Men i egenom så gjør man på en måte ikke det da. - Hvorfor er vi sånn? Jeg prøvde å diskutere, jeg vil høre hva du tenker om det, det er kanskje ikke noe du har reflektert over,

Dette konseptet med månedslønn, er ikke det en bidragsyter til at vi bare bruker pengene fra måned til måned, at det kommer en ny pott med penger også? Er det liksom en...

en grunn til at vi er så dårlige til å spare, at vi ikke har, vi sier at man skal ha to måneds lønner, liksom som en buffer, men likevel så er det sånn, jeg snakker med folk flest, det er sånn, jeg er tom for penger denne måneden, jeg venter på lønning, vi har brukt alt på møbel, vi har brukt alt på ferie, vi har brukt alt, og så venter man på en ny pott med penger, og at man har en slags måneds til måneds blikk på det her, fordi vi er,

Var det Nasentallet sier at ting mennesker er avhengige av er månedslønn, karbohydrater og heroin? Lønnen er ekstremt avhengighetsstande. Det at det blir porsjonert ut i måneder er...

kanskje en grunn til at vi gjør sånn som vi gjør med pengene våre. Jeg hører aldri økonomer som skal fikse folk sin økonomi snakke om de tingene der. Det er bare mikrosparing. Bruk first price taco-pulver og kjøp billig dopapir og sett inn 10 kroner hver gang du handler på den. Det er bare sånn bullshit-sparingsgreier. Jeg vet ikke om du gjør noen tanker ut av hvorfor vi bruker opp pengene våre hver eneste måned og ikke har den der bøffelen da.

Du har jo det uttrykket brent barnsjurylden. Hvis du ikke lærer, hvis du ikke har lært på den harde måten, de negative konsekvensene nå, så blir det kanskje vanskeligere å planlegge for det, eller handle i henhold til at det er en situasjon som kan skje. Jeg tror kanskje at bak etterfeltet der, så har ting vært så stabilt, og det er ingen som har lyst til å snakke noe negativt og advare mot det, for da blir det stempet som sånn,

- Da er du på en måte negativ. Innenfor politikk i Norge, de driver og krangler stort sett om de samme tingene, og hvem som har de beste løsningene. Det er ingen som vil stå og si at det går til helsike med norsk økonomi, og at vi må kutte kraftig. Eller jo, det er noen som gjør det. Jeg er en av de som er med på å gjøre nettopp akkurat det der.

Men på grunn av blant annet den holdningen som du nevner der, så er det jo litt vanskelig å nå inn. Fordi det stikker noe samsvar mellom det budskapet vi gir og det de har inntrykk av, og det budskapet de får andre steder. Nei, men vi bor jo i verdensrik.

og vi kårer på FNs bla bla bla det er liksom det mantra der da som kommer til stadighet og så ser vi liksom nærmere på tallene og så er det folk har ikke noen bøffer alt er investert i boligen

Det er jo en vanvittig høy andel folk i Norge som eier bolig i sammenligning med hva som er vanlig i verden. Folk har ikke på en måte spredt ting rundt. Det er veldig lite investeringer. Folk kjøper jo ikke og bygger opp sånn som var vanlig før hele denne bolig

Eskaleringen tok av på 70-80-tallet. Den gangen, spesielt på 1910-1930, så investerte mye folk sammen og etablerte bedrifter og sånne type ting. De tok avkastning ut av det her. Jeg tror rett og slett man har kommet til det punktet at folk husker ikke hvordan det var i 91, de som til og med levde den gangen. Det er jo ikke så fjernt at noen skal...

At vi skal kunne se en rente over 4.1, det virker som helt ekstremt fjernt. - Så bare så EU den krakke i Hellas, ikke sant? I 2007-2008. Folk ble tatt helt på senga. Media hadde ikke skrevet noe om det, økonomene hadde ikke skrevet noe om det, politikerne hadde ikke skrevet noe om det. Ingen hadde så tydeligvis noen poeng å skrive om det, eller ta det opp, eller snakke kritisk om det. Ingen ville ha vitt noe om det.

Du var bare en kjip fyr som kom og partypooperen, som ødela gode stemninger. Jeg hadde en kompis som ringte meg i dag, og så sa han at jeg skulle snakke med deg i dag. Jeg vet ikke hva de driver med, men jeg vet en ting, og det at de skal kutte i offentlig forbruk, det støtter jeg. De har min stemme. Men det er jo...

Det er jo ingen, og det har jeg spurt veldig mange gjester om, hvorfor er det ingen partier som har kutt som sin kampsak? Og det er sikkert en grunn til det også. Det er ikke populært, vet du. Nei, det er ikke populært. Da kommer vi tilbake igjen til denne oljeproblemet. Den veldsmurte oljenasjonen, at vi slipper å ta de vanskelige valgene når vi har så mye olje og så mye på sparekonto, at vi slipper å bekymre oss for det. Og da er det liksom...

Det å kutte i statsbudsjettet, er det virkelig så kontraintuitivt at det er bare sånn «hæ, hvorfor skal vi gjøre det?»

Fordi det er jo ingen som kutter. Selv en borgerlig regjering, man kan jo håpe på sånn, her skal vi få litt, kanskje det blir mindre økning i offentlige utgifter, eller offentlig forbruk med en borgerlig regjering. Nei. Det er lovnadene, når de skal legge frem sine forslag, så er det den ene topper den andre.

uten å måtte bære noen konsekvenser av det, for det er bare den som lover mest, vinner uansett. Og det her er jo bare et helt sykt spill. Jeg kan si deg et spørsmål, og dette er nesten ingen som var riktig på. Jeg satt meg ned og gikk gjennom alle statsbudsjettet fra 1982 frem til 2018.

Og så tok jeg og delte på år, og hvilken statsministerregjering som da satt ved makten. Og så kalkulerte jeg om med hensyn til prisveksten. Og så så jeg hvor mye økte skatte- og avgiftsnivået. Altså, øker du jo forbruket, så må jo folk betale inn her på en eller annen måte. Da per år, per skattebetaler. Hvilken statsministerregjering i løpet av den perioden tror du som økte minst?

- I hvilken tidsperiode? - 1982 og fram til 2018. - Jeg ville gjette en av de på 80-tallet. - Det var Jagland. - 1996. - Ja, midten av 90-tallet. - Akkurat. - Vet du hvem som har økt mest? - Det er sikkert de borgerlige. - Erna Solberg. - Det husker jeg leste nå. - Det er før korona? - Ja, det var fram til 2018.

Det var da med Fremskrittspartiet i regjering, som på en måte har vært de som har frontet litt grann at de skulle på en måte kutte. Er det rart å miste litt trua på hvis ikke de får det til, evner å få det til, eller vil få det til, eller er interessert å få det til? Hvem skal sette det på agendaen? Det spinner jo helt ut av kontrollen.

- Jeg tror det hjelper veldig å slutte å tenke at vi skal alltid gå mot den midten. I politiske landskapet snakker man om høyre, venstre og sentrum. Arbeiderpartiet går litt inn mot sentrum, høyre går litt inn mot sentrum, fordi det er velgerne som er spredt rundt en aksje. Du vil alltid ha flest velgere i midten.

I praksis tror jeg at det er noen strategi som gjør noe annet enn at du bare ender opp med at du fortsetter på den kursen du har vært.

kanskje er saktere enn det du ville ha gjort ellers, men du får jo ikke noen særlig endring. Statsbudsjettet vekser jo i rekordfart. Det er jo dobbelt så mye skattepenger per innbygger i Norge som det er i Finland, for eksempel. Det er jo ingen som kan si at hverken forsvar, politi, rettsvesen, helsevesen og skole er dårligere i Finland. Det er jo bedre på enkelte områder enn i Norge. Jeg trodde du skulle si at du kan ikke se at det er politi. Jeg tror hvis det ble noen av disse...

viktige pilarne innenfor av lærere, politi, forsvaret, det er der økningene har vært saftigst. Jeg vet ikke om det er det en gang, det tviler jeg på da. Det er vel ikke der, hvor er det økningene liksom? Det er

Det er ikke på de folkene som jobber med de viktige yrkene? Nei, det vi ser er jo at de fleste partiene har jo sin gruppe, et eller annet kjepphest som de trekker med seg. MDG skal bruke penger på busser, trikk og sykkelveier og den slags. Samfunnsførsel.

SV har klart i stor grad å trekke til seg mye kulturfolk. Da ser jeg det litt i hermetegn. Alt dette har noen de representerer, og ofte er det personer som selv sitter i politikken som tilhører, og selv har noen ideer om eller ønsker om at det skal brukes mer penger på dette. Det er der det ofte øker utenfor.

Og vi ser det jo for eksempel den kultursektoren. Jeg husker ikke hvem som sa det, kanskje Jan Ove Thu som sa det, alt det du på en måte ser av kunst som har overlevd i hundrevis av år, er jo ikke resultatet av statlig subsidiering. Det var jo hard konkurranse mellom aktører som ble plukket på bakgrunn av det at de var flinke. Og de fikk da oppdrag basert på det her. Da Vinci og

og Donatello og alle de her de driver ikke og gikk til kulturrådet og fikk penger, ikke munk eller for så vidt

Den politiske innblandingen man snakker om, at vi skal ha penger inn i dette, milliarder kroner inn i dette, fordi det skal sikre fri kunst og kultur,

Jeg vil si at det er så bullshit som du kan få det. Det er greit at du kan prøve å skjule og si at politikerne sitter ikke inne og bestemmer de enkelte tingene. Det er det jo da sånn som Kulturrådet som gjør. Men de er jo igjen valgt ut av de samme politikerne, så selvfølgelig har det noe å si. De er jo opptatt av å holde på sine stillinger. Det betyr at de må holde seg inne med de samme politikerne som sitter med de pengene. Du biter ikke handen av de som fôrer deg, for å si det sånn.

Og så ser man da sånne tildelinger som det blir viktigere å presentere og representere den riktige kunsten.

slik at du da får de tildelingene. Du bruker tiden din på å gå på kurs og seminare for hvordan leveres søknader til offentlige tiltak, i stedet for å stå og produsere noen ting. Og så sitter jeg og blir provosert, fordi sånn som i seneste dag så leste jeg et forsvar, ja, men herlighet, de samtidskunstnere og sånne ting, de har jo mindre gjennomsnittsinntekt og gjennomsnittslønner i Norge, jeg var vel på litt over 500 000, eller hva det måtte være for noen ting.

Og derfor var det liksom helt forferdelig at man skulle stille kritiske spørsmål rundt sånn type pengebruk. Du forpokker ikke det som er viktig.

De fleste av oss i Norge har jo en hobby. De fleste av oss er engasjert i et eller annet. Om det er å spille gitar, eller spille fotball, bli old boys, eller drive på med karate, eller de skruer på bil, eller motorsykkel, eller fotballlag, de heier på, eller hva pokker det måtte være for noen ting. Folk bruker jo tusenst av kroner og tusenst av timer på dette her. Men de gjør det av egen lommebok.

Det er ingen menneskerett å ha sin hobby finansiert av absolutt alle andre. I hvert fall ikke når de ikke engang får noe valg i spørsmålet. Når du da står og sier at dette er så fantastisk viktig, det er viktig for demokratiet til og med. Jeg skjønner ikke helt hvordan du har klart å komme frem til den konklusjonen, men det får du prøve å forklare selv. Men hvis det er så viktig, hvorfor vil de ikke betale for det selv? Hvorfor er de ikke villige til å gjøre det gratis?

For det er jo det de sier, det her forsvinner, jeg gidder ikke å gjøre det her hvis ikke jeg får penger for det. Og jeg vil i hvert fall ikke finansiere det for noen andre selv. Da har du vel egentlig sagt klart og tydelig at det var ikke så viktig likevel.

Vi bruker mer på for eksempel bistandsmidler. Nå høres jeg sikkert helt forferdelig kald og jævlig ut når jeg står og sier at jeg ønsker å legge ned hele bistandsbudsjettet. Men vi bruker mer penger der enn vi bruker til alt som er av politi og rettsvesen for eksempel, bare for å sette det litt i perspektiv. Stadig mer av tilbakemeldingene er at det funker ikke.

Fordi pengene går jo stort sett via statlige regimer, ofte styrt av diktatorer og karrierepolitikere, som er mer ute etter å kjøpe seg fordeler både for egen del og familie og klan, og hva det måtte være for noen ting i de landene man skal gå inn på.

Det andre er at det går til NGO løsninger og greier som egentlig bruker bare masse penger til seg selv og champagnefester og hva det måtte være for noe. Så er det jo opp med å kjøpe inn noen greier og det gir jo ikke. Sånn som det ene tilfellet som ekstremt som var det var på 60-70-tallet hvor det ble sendt norske trollbåter til et eller annet land i Øst-Afrika. Så endte det på at de fisket opp alle fiskene i hele innsjøen og så...

Det er sånn, vi skal komme her og så skal vi redde folk. Du skal ikke lære folk å fiske, nei, vi skal fiske for dem. Og så driter vi det etterpå, så forsvinner vi. Bistandspolitikken er en superlim, hvor avtalene aldri liksom, det skal veldig mye til å komme seg ut av dem, når det først er etablert. Det er sånn at vi har pengeroverfører til Kina, og vi har pengeroverfører til masse. Får jeg bli sånn smil da? Ja.

Det er et land hvor man bare sier, hvorfor gir vi penger dit? Så er det noen gamle avtaler som sikkert også er forankret at da får vi en handelsfordel eller et fortiden eller et eller annet tilbake av de som også er litt sånn innarbeidet greier som er helt umulig å løse opp i. Og så har du den fastlåste midlertidige overføringen. Norge vil absolutt inn i FNs sikkerhetsråd.

Da skaffet de seg en leilighet til flertallet av millioner i New York på Manhattan, fordi at den gamle de også hadde på Manhattan var ikke nært nok, så de mente at de byråkratene og utsendingene i FNs hovedkvarter ikke gidda å dra turen bortover dit.

Kjenne byråkratene godt, altså. Ja, krompen stod og stekt vafler på taket på Penthausen og greier, og de hadde laget... De brukte i hvert fall ekstra millioner på pakka de drev å gi ut, og så har de reist verden rundt og besøkt en humediktatur.

som da har stemt på norsk representasjonsskap der, og så er det hemmelige de vil ikke si hva de har lov tilbake. Og man må jo stille spørsmålene når man ser at i menneskerettsutvalget i FN så sitter en hel haug med land der du nesten begynner å lure på, er det reelt liksom?

Det er de verste landene i verden som står på topp på emnet sin, Nasjonal, sine torturoversikter, som skal sitte og kritisere andre for å ikke behandle innbyggerne riktig. Det burde være påbud til å ha med seg dokumentarteam når man er på sånne utenrikspolitiske oppdrag. Det blir ikke like mye champagne og gøy da, vet du. Nei, det er umulig å få innsyn i noen ting.

- Det er ikke et vittne engang som er villig, det er et uavhengig vittne som er med som kan prate om det. Alle er bunnet til systemet. - Det verste er å sette seg ned, og det vil jeg anbefale alle sammen å gjøre. Det legges ut på grunn av krav, gjennomsiktighet såkalt. Det er ikke alle sammen som dokumenteres, men Norad for eksempel, som i mange år har administrert mye av de pengene som går til bistandstiltak.

Der kan man søke årlig på hva alt mulig rart har gitt penger til rare festivaler for Per Gynt i India og Bangladesh. Du kan virkelig riste på hodet og enten velge å flire eller grine av det, alt ettersom. Jeg tror det er enkelt og greit at man kunne bare tatt på alt sammen der. Noe som jeg synes er viktig er at

Når det er noen som endelig snakker om å kutte, så snakker de hele tiden om at de skal ha pengene brukes et annet sted. Da ender vi opp med samme bøtteballetten igjen. Problemet er jo ikke at det brukes for lite penger, det er jo stort sett at det brukes for mye, så det beste hadde vært hvis folk da har fått beholde mer av de pengene sine slik at de kunne bygget opp en større buffer og kunne kanskje fått roa til å investere til et eller annet eller redde en familiebedrift som går over enden nå på grunn av alle nedstengningene som er i samfunnet osv. osv.

Vi trenger å redusere det totale forbruket. Ikke kutte et sted, og så øke på et annet. For alle historier viser oss at da får du bare samme problemer. Problemet ligger rett og slett at politikerne kontrollerer alt for mye av folks penger. Altså mellom 55 og 60 prosent cirka av alt vi skattebetalere i Norge genererer, forbrukes av norske politikere.

Hvis du hadde konfiskert all pengene fra alle de rikeste i hele Norge, så hadde du ikke klart å dreve staten engang, noe mer enn et par tre måneder. Så når de står og roper om spis de rike og skatte ditten og datten, for eksempel Rødt og MDG og SV og til dels Arbeiderpartiet, så kan man ganske godt si at de rike er staten. Det er en grunn til at Robin Hood stjarte tilbake skattepengene fra staten og ville ha gitt tilbake skattebetalerne. Da er det ganske ironisk at du har røde ungdommer som kaller seg for Robin Hood-partiet.

De er jo egentlig skjermen av Nottingham-partiet. Ja, det er vel kanskje nærmere det. Jeg har jo tenkt på flere ganger at jeg skulle ønske jeg kunne...

Jeg har lyst til å spare etter pensjon selv, ja. Og jeg har lyst til å... Jeg trenger ikke at staten samler feriepenger til meg. Jeg har full kontroll på feriepenger. Så forturer jo vi få betalt ferie. De vet ikke at vi blir tvunget til å spare til egen ferie. Og det tror jeg sånn, ja, men folk vet det. Nei, jeg tror ikke folk vet det. Spør, gå på Karl Johan og sjekk det der. Jeg er sikker på at folk... Det er halvskatt i desember også. Det er altså halvskatt. Kan ikke jeg bare få lønna?

Ferdig snakka liksom. Kan ikke jeg få til å spare ut pensjon selv, og så la meg styre med det her? Jeg vil jo forvalte disse pengene her nå. Kanskje jeg planer om å ta livet mitt når jeg er 60, så jeg får ikke brukt det der. Det er jo...

Jeg vet ikke hva. Vil ikke du gjort det samme? - Det er jo det jeg mener. Vi får ikke støtte til å gjøre dette over natta. Det er man ikke klar over. Alle som stemmer på meg og andre i mitt parti,

skal være klar over at dette er en prosess som måtte skje gradvis. - Tenk deg å kommunisere det sånn: "Vi skal fjerne pensjonen, du skal fikse det selv." - For eksempel hvis man er opptatt av at de som har jobbet et langt liv skal være sikre av den pensjonen.

så vil jeg jo si til at det er jo ingen stemme som er bedre enn å gi den faktisk til liberalisterne, fordi vi ønsker jo å fjerne alle de andre idiotiske utgifterne som er, som gir at det faktisk er en viss sannsynlighet for å få utbetalt en person. For vi går ikke inn for å kutte til de som ikke har noe mulighet til å skaffe seg noe annet. Vi vil åpne for at folk kan...

gå ut av det systemet, og det er jo de som selvfølgelig da er yngre og er i jobb og sånne ting som har større grad mulighet til det, så sparer de mer privat, og så betaler de mindre inn til den offentlige. Men det betyr jo også at da tapper jo de enda mindre av det systemet som går inn, slik at det er mer at jeg betaler et verdt som jeg går, mens systemet hittil har jo vært nærmest et pyramidespill, hvor noen betaler inn, og så brukes de pengene for å betale til dem som har vært før seg, og så har de satt sine barn og barnebarn ihjel

for å dekke inn sine egne kostnader i fremtiden. Det er et ganske tosket system på sikt, og det er derfor de skriker så gærlig i ærna og roper om at kvinner i Norge skal føde flere barn.

Det er jo nettopp på grunn av at de trenger flere som skal betale inn. Og det er jo perspektivmeldingen som ble kommet ut her i forrige uke og viste at dagens system, de sier jo rett ut, den er ikke beikraftig. Den funker ikke, den kan stå og knekke sånn. Og så kommer det bare sånn, den debatten som kommer i kjølvannet, det er sånn der, nei, vet du hva? Skal vi få press på oss på dette her også nå? Å få tre barn og sånn. Ja, det er...

Det er jo ganske begredelig å se de første salene, og den grafen peker bare mer og mer nedover. Det er jo ikke rart, jeg kan jo forstå det. Før i tida var det jo såpass enkelt at du trengte ikke to fulle inntekter for å finansiere en bolig og få barn.

I dag så må du det. Begge foreldre er full på jobb hele tiden, og du må løpe rundt, og ikke får du kjøre bil lenger. Du må bruke en og en halv time på buss og trikk og T-bane hvis du bor i Oslo, for å komme deg fram og tilbake. Og MDG står og sier at de kan bare sykle, det går så fint. Du er så sliten når du kommer hjem, og du får ikke tid til ungene dine. Hvem pakker det som planlegger å skaffe seg flere barn? Ja.

- Det er så enkelt som at hvis du lar folk få beholde mer av egen inntekt og du pålegger de mindre utgiftene slik at velstand og kjøpekraften nærmest blir større, så vil flere kunne ta det valget å kutte ned mer på jobbing, prioritere barn, familie og ikke minst også skaffe seg en bolig som er mer tilpasset til å ha plass til flere.

Det er et stort spørsmål. Det handler jo også om å få barn, og så å få øke insentivene for å få barn tidligere. Du ser veldig mange som venter helt til slutten av 30-årene om å få barn, og da er det sånn kanskje rekker presset til en, kanskje to. Rett sånn rundt 40-årene, da begynner det å bli risikabelt å få barn også, men det er jo

Det er så mange fysiske og mange fordeler med å få barn tidlig. Spesielt når du har fått barn i 30-årene, så er det ganske smart å få barn i 27-28-årene. For barnet kjapper ut, du er sprekere, og du kan lage fler. Du kan også se en situasjon når du skal få barn. Så det er jo en del av det.

Det er jo det insentivet med å kanskje begynne å føde tidligere, det kunne vært noe å se på. Jeg tror nok det også har litt med det budskapet som man har bygd opp til rundt igjen, både politisk og i media og det meste egentlig. Hvis du er 20 år og sier at jeg er gravid og skal få barn nå, så tror jeg nok at det er veldig mange som blir nærmest kjett ned på.

Er du dum, var det uheld, hva som feilet deg, skal du ikke ta utdannelse, skal du ikke få ordentlig jobb, skal du ikke gjøre ditten, skal du ikke gjøre datten. Og så har man jo forsøvet hele den der utdannelsespresset også. Før så var det, jeg sier før, 30-40 år siden, så var det jo på en måte ungdomsskolen. Og så er det på en måte videregående. Og så har du fått høyskole og universitet.

Problemet er når du pusher opp det hele tiden, og alle sammen får noe, så er det jo akkurat som ingen har det. Hvis alle sammen har arbeidet videregående, så er det egentlig praksis som ingen har det, hvis du tenker jobbmessig. For da er det jo ikke noe forskjell uansett. Så da må man bruke enda lengre tid. Så vi ble sittende fast i et utdanningsløp, og spørsmålet er hvor mange som har behov for det her? Ja, det er det jeg skulle si. Hva er det vi driver å utdanne oss til? Er det virkelig...

er alle nødt til å utdanne seg. Det er sånn mastersjuke enkelte som bruker uttrykk. Og det er forfriskende å se sånn som Elon Musk, han orker ikke sånne MBA-er. Alle skal ha master, alle skal ha noen grader, og folk utdanner seg ikke minst til ting som på en måte ikke finnes jobber engang. Det er insentiver i utdanningssystemet til å utdanne seg til ting som på en måte, det er ikke...

Det er ikke et eneste yrke som makes sense i den retningen der omtrent, som er en ekte jobb i og for seg at den ikke har noe statlig innblanding. Der er det sånn der, både å gå inn i det, da vet du at du skal ende opp som professor, eller en sånn første ammunensis, og så sats på det med statlig lønn resten av livet. Det er det målet, liksom. Du skal jo utdannet få komme ut i samfunnet nå.

skaper verdier? Et av de største eksemplene jeg tenker på når det kommer til styring og påvirkning, og ikke minst lobbyister, har påvirket både arbeids- og utdannelsesmiljø, er jo det å være heisereparatør for eksempel. De var jo ganske tidlig ute med å etablere fagforeninger,

og fikk da presset gjennom via lobbyisme at politikerne skulle vite at du må ha de her godkjente kravene, og det var jo når de hadde bestemt selvfølgelig hvordan du skulle klare å oppnå det for godkjenning, for å kunne reparere en heis. Og de her kravene har blitt høyere og høyere i takt med at de og deres bedrift og deres medlemmer hele tiden selvfølgelig klarte å komme seg opp dit før de trakk opp stigen etter seg.

Men det betyr at det tar lengre og lengre tid for å kunne bli en heisereportør, og det blir dyrere og dyrere å bli en heisereportør, og det blir dyrere og dyrere å gjennomføre en heisereportasjon. Vi vet jo det, det er mange som verken har interesse av, eller som passer inn i en skoleform, hvor du skal sitte og jobbe stadig mer teoretisk,

Du kunne vært verdens beste mekaniker, men du får ikke muligheten, fordi at mens man på 60-70-tallet ofte hadde en jævlig bil stående, så du kom inn og spurte, kan jeg få lære å bli mekaniker? Så sa du det, at hvis du klarer å skifte bremser på en ene, så får du lov.

Og så gjorde man det, og da var man på en måte innenfor, så gikk du i lære der helt til du på en måte fikk jobb. Mens nå i dag er det en hel rekke med godkjenninger du må gjennom, og du må stå på de og de, og du må ha diktanalyse for først, og så alle sertifiseringene, ikke sant? Ja.

Hvem er det som tjener på dette? Vi trekker stigen opp etter de svakeste, og så lar vi de stå. Med svakeste mener jeg ikke at de er svake, men innenfor de kravene og de endringene, så når ikke de opp, for det passer ikke til dem. Så blir de sittende utenfor, og så føler de at det ikke er noe bruk for dem. De har ikke noe å tilby.

Man snakker mye om økningsdepresjoner og mye problemer blant mange. Så lurer man også hvorfor det er stadig flere som blir uføretrygge. Veldig mange av det vet man jo. Folk som kommer rett utenfor, de finner seg ikke til rette. De kommer ikke inn, hverken i arbeidsplass eller noe sånt. Jeg tror du har rett i det. Nå kjenner jeg at jeg må pisse nå, så inn i helvete. Så vi tar en pissepause her, og så kan vi poppe den siste...

Siste gjerning? Ja. Men veldig hyggelig at du tok med øl da. Ja, det må jo bare sies at jeg sier jo alltid at jeg har en sånn fin minibar her med masse drikke og det er bare å komme og så synes jeg at du tok med øl tenkte jeg, det var jo hyggelig da. Det er jo ingen gjester som tar med øl hit. Så åpnet jeg kjøleskapet og skulle bare se hvor mye øl jeg hadde så hadde jeg jo faen meg ingen øl i kjøleskapet før det kom. Altså det...

Det var litt flaut, kjente jeg. Ja, men det var bra time, da. Fy faen, at den ene gangen gjesten har med seg øl, så er jeg faktisk helt tom i kjøleskapet. Altså, jeg hadde ingenting å by på. Så skål for det. Skål for det. Så må vi sende en liten shoutout til Stolt Serping. Sa du ikke riktig det der, tror jeg? Stolt Serping.

- Som den siste pilsen her nå. Vi må jo gi lite rop til, ser ut som en meget indie ølle her. Har du kjent den heller? Sant Halvars Bryggeri? - Jeg har kjent den til bryggeriet, men jeg har ikke smakt på den ennå. Det var nå jeg tok med meg kjøleskapet. Altid artig å ha litt variasjon. - Jeg kan ikke dritt om øllene. Det står Session I på under her.

Det var det vel det da. Jeg kjenner at det smaker litt blomstereng. Blomstereng, ja. Den var fin, ja. Jeg er ikke noen stor fan av gipa og pils, egentlig, men nå ...

Nå var det en IPA her, og så driver damen og kjøper juicy IPA. Det er jo ordentlig jentefavoritt blitt det nå. Den er ikke så gærne, men det er mer sånn sommer for meg. Det er litt fruktig. Men ikke den mango-IPAen, det var vel Hansa sin helt enorme suksess nå i koronasommeren, tror jeg. Ja, men det er vel litt til samme retning. Bare at det er konkurrent. De så vel suksessen nå, tenker jeg. Juicy IPA, ja. Fikk du ut der.

Altså faen, jeg bare drikker da. Jeg kan ikke drikke den der første vi har drakt, den der Bayern. 5-6 av de, det er heavy for meg. Det blir tung i magen. Ja, det er litt som med mørkt øl. Det må alltid være på den første, og så må jeg bare ha lysere og lysere lenger utover kvelden. Ja, ja. Avslutte med en Corona liksom. Ja, kanskje du må avslutte med en sånn tynt, sånn lett øl. Ja.

bare trapper ned. Men det blir jo en meget faglig sterk overgang til rusdebatten, eller? Ja. Gjør det ikke det? Det er jo... Hvor står dere der, og kanskje vi skal...

- Snakke om rusreformen og sånt? - Ja, vi har også alltid vært opptatt av at man skal selvfølgelig anerkjenne de endringene uansett om det er et lite skritt eller et stort skritt. Nå vil jeg jo personlig si at rusreformen er kanskje et veldig lite skritt, men den er uansett i riktig retning.

Den sier jo ikke at noen ting er på en måte ikke lenger kriminellt. Det er på en måte måten straffen skal utdeles, som er litt annerledes. At man har mer en botløsning i stedet for mer den overhengende at du kan oppleve fengselsstraff også da.

- Kan du rekape rusreformen veldig kort hvis du har den inne? - Jeg har ikke absolutt alle detaljer, men kort og godt er det mer det at hvis du i dag blir tatt på gata med en liten, eller det som de har kvantifisert som brukerdose innenfor enkelte typer produkt, så kan ikke politiet på samme måte behandle deg likt som før.

Men du skal fremdeles kunne registreres, og du skal kunne få en bot, og du må komme inn og få et tilbud om behandling. Så må man feile deg noen ting. Hvis du tilfeldigvis liker å ta deg en blås, eller noe i stedet for en øl for eksempel, hvis det er det du får i trekket. Så det strafferætslige fokuset er litt annerledes enn før.

Men det er ikke noen sånn dramatiske endringer skjedd opp mot hvordan det har vært tidligere. Så nå kan ikke politiet kjøre velkjente planter litt narko i handskerommet og så ...

få litt ekstra straff på det? Det som har vært problemet i Norge, jeg vet ikke om akkurat det du nevner der, jeg skal ikke drive å si at norsk politi har vært så aktiv der, men en ting vi vet har vært et problem har jo vært det at politiet også karrieremessig

er det oppklaring prosent. Det står. Så hvis du da søker deg inn i et område og du vet at det er veldig lett å vite hvem er de kriminelle, det er veldig lett å få bevis. Fysisk bevis er selvfølgelig mye enklere enn å kjempe mot noen påstår et eller annet. Og du kan nesten vite hvor de samler seg nå. Du kan jo ha en 100 prosent oppklaring. Du bare går rundt.

drar ned til en park eller en gate der du vet det er massevis av de, henter inn en høyge av de, finner opp alle sammen, registrerer alle de, og så har du en kjempehøy oppgangsposent, og så får du forfremmelse og bedre lønn og bedre forhold og vilkår og så videre. Kontra en som jobber for eksempel med voldtekts- og sedelighetsforbrytelser, hvor det er lav oppgangsposent selvfølgelig, fordi det er veldig lite beviser.

- Og vinningskriminalitet også sikkert. - Nasking. - Det er ordentlig Nøbbelts game, ordentlig The Wire-materiale.

Jeg mener jo at det er et helt feil måte å behandle ting på. Man burde egentlig sett mer på hva kunden, som er den norske fjellige befolkningen, har mest glede ut av. Jeg tror nok at de fleste vil ha sett mer at pengene deres gikk til å lønne politiet som jobbet med sånne ting som nasking, tyveri, ran, overfall, voldtekt. Ikke drive å plage en stakkars kar og noen løse fugler på gata.

Det er helt bortkastet, bare for å vise hva som kan skje hvis du bruker ressursene riktig. For det hjelper heller ikke å bare kaste penger etter politi, fordi det tar lang tid å utdanne folk. Og hvis du setter ned grenser for kravene for hvem som kommer inn, så får du jo lavere kvalitet ofte også. Bergen var jo berykt for at de brukte alt for mye tid og hadde litt stygg behandling av byens løse fugler.

De fikk klare beskjed om at nå skal dere slutte å holde på med den type ting. Dere får ikke lov til å drive og registrere narkotika, konfiskering og den slags. Dere får gjøre noe fornuftig. Det endte jo opp i den såkalte darkroom-saken, hvis du har noen kjennskap til den og dere som hører på. Det var den store saken hvor de avslørte et nettverk

av flere tittalspersoner som var involvert i finansiering og distribusjon og produksjon av overgrepsvideoer mot barn, småbarn. Det rullet opp masse folk og fikk satt en stopper for en del av det. Ikke bare i Norge, men i andre land også. Det var et direkte resultat av at de plutselig fikk mer ressurser i flere politibekjente og andre som kunne fokusere på det.

Det her er et nullsumspill. Du har en viss begrenset kapasitet og ressurser, og bruker du da mindre på noe som er, jeg vil personlig si, mindre vesentlig, så får du mer til du kan bruke på noe annet. Å ta ifra en stakkars jævel, en brukerdose av et eller annet, synes jeg er mye mindre viktig enn å stoppe at en treåring blir voldtatt på kamera. Ja.

dessverre er det mye av denne debatten har vært styrt av folk som er det jeg vil si hardcore avholdsmennesker. Det blir litt sånn som vi inviterer jo ikke han Tvetti fra Vigrid for å diskutere innvandringspolitikk. Vi inviterer ikke noen av for å diskutere seksualpolitikk, og vi burde heller ikke involvere

avholdsfolk for å diskutere rusmiddelspolitikk, eller spør du meg. Fordi vi vet hva de mener. Og hva de da eventuelt sier og argumenterer vil alltid ligge til grunn for at de egentlig er mot alt. Jeg burde være å bli avholdsskjærlig. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli mot alt. Jeg liker jo oppsjonen at jeg kan drikke litt innimellom, men det er et sidespor, så jeg var ikke i mening å dras ned dit. Men hva er motargumentene? For jeg har sett...

Jeg har lagt ut et par YouTube-klipp fra et par episoder, og da starter jeg enten med narkotika, rus, MDMA, og de klippene går alltid veldig, veldig bra. Masse kommentarer, krangling i kommentarfeltene, og jeg har sett veldig mye rundt rusreformen nå på Facebook. Veldig mye diskusjon og debatter med folk som jeg ikke trodde var så inne i det en gang. Men det er virkelig hot topic, både blant unge og blant samfunnsdebatanter, det er greiene her nå virker som da.

Det som er litt artig for min del er jo at jeg er jo som sagt da fra bygda, selv om jeg da har vært andre steder og bodd i Trondheim mange år og sånne ting, så har jeg vært ganske avskjært fra hele det miljøet der. Så min umiddelbare reaksjon for noen år tilbake var sånn at jeg ikke var en sånn tent på røkelse på T-banen liksom. Og ble fortelt at du vet ikke hva det her er for noe. Men det gjør det jo selvfølgelig litt vanskelig for meg å da egenhendig ha meg erfaringen

med hverken en eller andre. Så jeg trodde jo ikke at det temaet var så viktig for mange som det da visste at det var. For jeg husker veldig godt når jeg deltok i skoledebatterne og hjalp til i 2015-valget, da besøkte jeg 20 videregående skoler her i Oslo,

Det som var gjennomgående var at det var ikke masse elever som var så opptatt av at de selv skulle få røyke og gjøre innta ymste ting. De var mest opptatt av det kriminalitetsaspektet knyttet til det, og den stigmatiseringen de selv hadde opplevd, enten for seg selv eller venner eller andre i skolemiljøet. For det sier seg selv at hvis, rent hypotetisk, plutselig kjenner jeg en politipatruller inn med hund, og den markerer på skapet til en av eleverne.

og gjett om det rykte da går. Plutselig merker jo den eleven det, selv om han ikke fant noen ting der, at kanskje flere av vennene ikke svarer lenger, kommer med unnskyldninger hele tiden for å være med på noen ting. For foreldrene har sagt at du får ikke lov å være med han, for han er kriminell.

og jobben du har hatt på kiosken på hjørnet plutselig får du ikke noen vakter lenger for de vil jo ikke ha en kriminell og den hybelen du har leid i ett år plutselig skal han utleieren puste den opp så du får oppsikrelse med en måned med å finne noe annet og sånn går det

Det ble positivt overrasket at mange var opptatt av akkurat den biten der, den hele stigmatiseringen som ligger inn. Ikke minst også det fraværet av å skille mellom bruk, rekreasjonelt eller medisinsk, og misbruk. Nå sitter vi og koser oss med en øl her,

kontra det å være alkoholiker. Alle vil forstå forskjellen der, men når det kommer til andre politiske ukorrekte rusmidler, så er det veldig få som snakker noe særlig om det skilder deg. Alle skal hjelpe den rusmissbrukeren, men det er ingen eller... Det er veldig få som prater om det andre aspektet der, som jeg vil tro er langt, langt større.

Jeg tror jo det at vi er i en tid hvor det er langt, altså vi er på overtid på en måte å gjøre noe med dette her.

Det er alt for mange som har fått for mye å si i det spørsmålet her, som egentlig ikke er involvert i det helt, at de rammes ikke av noe. Men hvis vi går tilbake til å se på det med misbruk, da. La oss si at du er en som av en eller annen grunn hadde en helt kjip oppvekst, hadde helt forferdelig mobbing på skolen og alt mulig rart. Den rusen ga meg en flykt fra den effekten av den oppveksten jeg hadde,

Og så innser jeg det at jeg har et problem fordi at den har tatt overhånd. Jeg bruker det alt for mye, jeg har ikke kontroll over mitt eget liv lenger, jeg har et rusmisbruksproblem. Så hva skal jeg gjøre da? Skal jeg gå ut og si det? Hei, jeg har et problem. Kan noen hjelpe meg? Kan noen fortelle meg hva jeg bør gjøre for noen ting?

- Da burde du si du også samtidig, "Hei, jeg er kriminell." Med alle effektene og resultatene det gjør. For det hjelper ikke noe om arbeidslivet vi ikke har lov til å si det. Det finnes veldig mye ting som kan skje i livet ditt, og folk tar avstand fra det. Det å være kriminell er et ganske sterkt stempel. Hele det miljøet vi hører, før var det Plata, så var det Brugata, det er det man forbinder med det.

Og mye av de der avholdsforeningene har veldig mye ansvar der. De har ødelagt vanvittig mange liv som resultat. Intensjonene var sikkert gode, resultatene var grusom. Og jeg blir rett og slett direkte forbannet når jeg hører om hvordan enkelte behandles som resultat av de holdningene som også har fått feste seg på grunn av de budskapene og propagandaen som har gjert i ti år.

knyttet til alt det der er her. Jeg mener det, det er virkelig på tide å gjøre noe, for de effektene vi ser i dag, det blir som om Nobelprinsen vinner, økonomen Milton Friedman sa,

Forbudslinja vi har i dag, den er i praksis og fungerer for å forsvare gjengene og kartellene i sitt marked. Vi fører både de svake misbrukere og andre i hendene på de grusomste kriminelle, for de har ingen plass å gå. Og mesteparten av de som dør og blir alvorlig skadet, de gjør det fordi de vet ikke hva de får for noen ting.

Overdosedødsfallene i Lisboa, som er en mye større by i Oslo, var 13 mot 250 i Oslo.

Det er ganske drastisk. Det å ha med lovgivning og tilgang, og du vet hva du får. - I Lisboa er det veldig ... - Portugal og Sveitsa er de to landene i Europa som har gått lengst mer i den legaliserings- og avkriminaliseringslinja. - Ikke Nederland? - Nei, de har hatt mer det med byene og sånne ting, og så er de veldig spesifikke på enkelte typer ting.

Men ja, de ligger jo over, kan vi si, Norge da. Det gjør de jo. Og

- Alle kjenner jo den historien om hvordan mafian fikk sitt fotfeste i USA. Det var jo forbudslinja mot alkoholen. Da begynte de å importere og produsere, og det dødde flere personer av farlig alkohol også i Norge på den tiden, i løpet av en kortetid, enn det det gjorde av alt lovlig salg før og etter. - Var det Thor Gotthaus da han var her at det var aldri omsatt å drukket så mye alkohol under forbudstiden noen ganger?

Så igjen, intensjoner, resultater, man må evne oss og se det her separat. Fordi det er jo blitt et uttrykk, ja, men han hadde i hvert fall de beste intensjonene. Han mente jo godt. Det er jo litt sånn uttrykk. Vi liker folk på bakgrunnen av om de mener godt eller ikke. Men vi må være evne oss og si det, vet du hva? Han mente sikkert godt, men det han gjorde, det var helt forjævlig. Ødelaget var en vittig masse, og det tjener noe å høre.

Det burde vi snakke litt mer åpent om. Det jeg liker er at, jeg har ikke noe siden, jeg har aldri brukt noen sånne type produkter, men jeg har fått en forståelse for at det er mange som har glede av det, og nytte av det på forskjellige områder også. Folk er jo forskjellige.

Men samtidig er det kanskje enklere for meg å stå sammen med mange andre partier som har den samme typen bakgrunn. For vi gjør det ikke for vår egen del. Jeg mener at folk skal ha den friheten de kan gjøre det her, for du vil ha mange flere mer positive effekter enn de negative vi ser i dag. Vi kan ikke avfeie noe bare på grunn av at det kan ha negative konsekvenser. Da må vi avfeie dagens system, for det er åpenbart feilbart, så det er hell.

En ting som jeg synes er interessant i hele denne debatten rundt, for jeg vokser jo opp hvor du hadde sånne der som har funnet Jesus tidligere kriminelle og rusmissbrukere som kommer rundt på ungdomsskolen og skal fortelle det at

"Harsen hadde ført deg til heroin, og det var ikke målt dem på." "Tok du en joint, så var du rusmissbruker med den eneste gang." Da kan jeg tenke meg at når ungdommer ser det, at det stemmer jo ikke, han er kompisen min, han tar seg en blåsanne hver helg, og han er jo overhodet ikke som det du illustrerer der. Så slutter jo folk å høre etter det i det hele tatt. Jeg synes jo at enkelte organisasjoner har skutt seg selv litt i foten.

når du står med en stereotyp person på stand som står og snakker, som virker som et reklamevindu for hvorfor du egentlig ikke skal vurdere noe annet, så blir det et problem. Men jeg får oppsummere veldig kort. Vi har masse folk i norske fengsel som er inne for omsetning og bruk av narkotika.

De sitter ene alene på grunn av det, de har ikke gjort noe voldelig mot noen andre. De har solgt, kjøpt og brukt et produkt helt fredelig. Vi vet jo at sånn som Noca-soralene for eksempel, blir finansiert av ulovlig rusmiddelsalg. Det er et gigantmarked. Det hadde ikke eksistert hvis folk kunne gått på en slags form for apotek og kjøpt dette direkte derifra.

Vi vet også at ulovlig marked genererer og produserer vanvittig mye farlige stoffer, kunstige substitutter som markedet kjøper fordi det er vanskelig å få det inn. Du har ikke ville kjøpt noe som er transportert opp i rumpa på en eller annen dud, produsert i en eller annen shady fabrikk et eller annet sted i Romania, hvis du hadde mulighet til å kjøpe noen ting som er produsert av noen som står ansvarlig for det produktet her.

Det er der det kommer inn alle overlåse dødsfall også. De har fått i seg et eller annet annet enn det de trodde de tok. Politiet ville ha hatt mye mer ressurser. Vi hadde mindre kø i fengsel for folk som faktisk bør være baklås å slå.

Den kriminaliseringen, stigmatiseringen har på en måte vært borte. Vi kunne hatt fokus på behandling og hjelp og omsorg for de som trenger det. Det er andre mennesker som sliter med cerebral parese, angst og andre ting som bruker enkelte av disse stoffene for behandling, men som også sliter på grunn av stigmatiseringen som finnes nytta til rundt det. Det er veldig mange effekter som kunne blitt

blitt bedre. Hva er motargumentene her da? Det er jo det at folk kan velge å gjøre feil, og det er jo alltid med frihets... Ja, du har jo det, det at folk kan ta overhånd, men så er spørsmålet, hvis du forhindrer det her, forsvinner problemet da? Eller vil de bare gå til noe annet?

Vi vet jo at misbruk er jo stort sett alltid et symptom og ikke sykdommen som er underliggende. En av de største undersøkelsene har kuttet opp mot avhengighet, som er veldig interessant for de som har lyst til å sette seg inn og lese litt mer om det. I Vietnamkrigen i USA så var det en uhorvelig høy andel som brukte narkotika når de var i Vietnam.

Det var mange tusen soldater som ble sendt hit, og de var der gjerne minst ett år i slengen. De var i et miljø som var veldig forferdelig, for mange måneder. De opplevde mye grusomme ting.

måtte være med på mye grusomme ting. Og du da har en hel hug med folk som har brukt både kokain og heroin og alt mulig rart, som da plutselig alle sammen reiser tilbake til USA. Men i USA så har du jo noe som heter Veterans Service med hele helsetilbudet og psykologer og alt mulig rart, som plukker opp og på en måte skal hjelpe folk, og der går folk for det som oftest.

Så de har tusenvis av folk som alle sammen har en ganske lik bakgrunn, som alle sammen har brukt sånne type midler, og de har tall på hvem det er som videreutvikler, har misbruk, som dette ut av arbeidslivet, hvem som ender opp som trygg, som dør, som tar selvmord, og så videre. Det man så var at ca. 90% sluttet på dagen, og det kom tilbake. For da hadde ikke det behovet lenger, det ferdige var da borte.

Så de var åpenbart ikke misbrukere, sånn som de brukte der og da for det forholdet. Men heroin er det ikke sånn du bare hopper av vogna på ...

På en uke. Nei, men det er vel det også igjen, bruken av hangover, det er vel mange som har teorisert rundt det der også, at det blir den virkelighetsflukten. Hvor mye behov har du for den virkelighetsflukten? Kjenner du tilbake til familien din? Kjenner du tilbake til jobben din? Kjenner du tilbake til vennene dine, hobbyene dine? Du har et miljø rundt deg, du er trygg.

Du har alt på en måte der til stede. Mens det er personer som kommer tilbake som har opplevd misbruk i barndommen, mobbing, problemer, voldelige overgrep osv. Hadde noe annet med seg fra før av i tillegg og klarer ikke å komme seg ut av det og fortsette ned i en form for spiral, om man kan si det sånn.

Det hadde vært bedre hvis man kunne fokusert på å bistå, om det er en 10% som i dette tilfellet får ta tall. I stedet for at man skal si at alle her er for kriminell masse, og så skyver de over til gjenga og karteller, og så driver politiet og renner rundt etter det i tillegg og skal hjelpe dem.

Det var ikke så mye djevelseavokat. Det var djevelseavokat i 15 sekunder nøyaktig, og så var det rett opp på argumentasjonen igjen. Det er ikke så lett å... Men hvem er meningsmotstanderne? Hvem er det KrF Høyre som er mot? KrF veldig. Arbeiderpartiet tildels. Ja.

Problemstillingen det virker som er at på midt- og høyresiden er det veldig mye moralisering.

Det at rusbruk er fyfy, og vi kan drikke kaffe og drikke alkohol, men narkotika er fysj. På venstre siden er det mer gjengsholdning om at det er ødeleggende for samfunnet, og så skal du hjelpe noen av dem, men det er fysj på grunn av at det er ødeleggende på den måten igjen.

- Jeg savner noen som virkelig tør å ta et standpunkt, blant de andre også. Det er det jeg håper at vi kan være med å pushe de litt, og vise og synliggjøre det at hvis vi får større oppslutning, så vil de andre partiene nødvendigvis begynne å kikke på oss og stille seg spørsmål. Hva er det de gjør som vi kan stjele, som ikke er så langt unna hva vi står for, som ikke er så dramatisk? - La oss prøve å tiltrekke.

Det var en strategi vi har hatt siden etableringen. Det er ikke viktig for oss at det er vi som skriver de nye endringene, det er at det blir gjennomført. Det kan vi gjøre ved å synliggjøre at det er velgere der ute som er opptatt av disse sakene. Hvor langt unna er det å bli et markant parti med innflytelser?

Nå er det jo stortingsvalg i år. Jeg vil jo si det her, det å bygge opp og få en erfaring, det er jo ikke noe som skjer over natta, for å si det sånn. Men her er det året vi igjen, som i andre valg også. Vi har mer penger, vi har mer folk, vi har flere aktive lokallag, og vi har også profesjonalisert mer på den måten at vi får til å følge opp litt mer, ikke sånn til å gjøre ting skikkelig.

markedsføring og annonsering og sånn, alt i hovedsak baserer seg på donasjoner og sånne type ting. Men det er alltid enklere å planlegge godt når man har mer, både folk som kan gjennomføre og planlegge, og ikke minst også fange opp hva vi faktisk oppnådde av resultatet.

For det hjelper veldig lite å gjøre noe hvis du ikke klarer å se om det var en suksess eller ikke. Så har vi vært heldige når det gjelder PR da. At P. Sandberg, tidligere regjeringsmedlem og nestleder i Fremskrittspartiet, gikk over til oss i fjor. - Det er en signering. - Ja, vi sa jo kort og godt at han er hjertelig velkommen, som alle andre for så vidt også er, som har lyst til å være med.

forholde seg til akkurat det samme kravet han har noe som andre medlemmer i partiet. Så lenge han gjør det, så er det ingenting som er bedre, for han bringer jo åpenbart med seg ganske mye oppmerksomhet. Det er vel den største overgangen med tanke på hvilke posisjoner og roller han hadde i et nyere politisk historie i hvert fall. Han har fått ekstremt mange tips på at jeg burde invitere hit også.

Så han har vel vært med på ganske mange podcaster rundt omkring, så han virker jo veldig på tilbudssida der da. Det jeg likte med P.S. Ameg og jeg, og det har jeg alltid gjort, og det virker som folk også som er veldig uenige med en, mener at han er jo en fyr, han er jo for begge de trøndelagene også, snakker rett fra leveren, prater rett ut. Det er ikke sånn typisk politikerprat. Det var vel Stoltenberg som sa det at det underfundige med å være en politiker var at du skulle si minst mulig med flest mulig ord.

Det føler jeg i hvert fall ikke at han følger innenfor. Så jeg er ganske sikker på at hvis du spør han om han har lyst til å ha den med, så sier han sikkert ja. Det som er det mest motiverende med å jobbe for partiet, eller bruke tid på partiet, har jo vært at du klarer virkelig å se hvor mye et enkelt menneske kan gjøre og bidra med.

Fordi det er nesten viktigere å ha en som virkelig bretter opp armene og setter her foran alt annet. Og det er utrolig hva du kan få til, enn å ha 100 personer som bare gjør litt innimellom. Fordi du må jo hele tiden bruke masse ressurser på å fortelle dem hva de eventuelt skal gjøre.

Og så er det et eller annet med at da er det viktig å motivere deg selv, også må du ha evne å motivere andre. Jeg har gått tilbake igjen til en valgkamp jeg hadde i 2015, for det var ganske sjelsettende. Vi skulle egentlig ikke stille et valg, vi hadde jo tross alt eksistert i under ett år. Men vi fikk et tilbud fra Davein i Lourdes og Bokhandelen, som krevde at vi stillte valg, så vi gjorde det. Og tenkte at det kan vi lære av, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Jeg fikk muligheten, jeg tok meg fri i tre uker, jeg var i Oslo, for da bodde jeg i Trondheim fremdeles. Vi fikk opp 12 ungdomspolitikere fra Danmark som hjalp oss. Det kom folk fra hele landet som dro nedover, for vi hadde bestilt på AI til valg i Oslo. Det var lokalvalg der.

og første dagen var fint vei på Karl Johan og jeg går nedover i full sånn lilla skjorte med logoen og dingsegreier rundt halsen og alt mulig så alle så jo at her er det en ført politisk parti så ingen snakket til meg borte over hele rekka for vanligvis så står de og prakker på det og helt øverst oppe på Stortinget så står venstre så kommer det en kar bort til meg så tenker jeg, faen er du blind liksom og så går den helt opp med en sånn siden jævlig bra jobba i noen år til så kommer jeg også

Det var en boost. Det var kjempeartig. Du kjente han? Nei, jeg aner ikke hvem han er. Han står da på den viktigste stand for Venstre og for Stortinget. Og sånne ting. Det er historiene her. Folk som senest for en uke siden, en som i partiet som forteller, han har satt i flere år og snakket med folk på jobben sin, som er veldig fagforeningsorganisert jobb, og de er jo veldig ofte knyttet til Arbeiderpartiet.

og argumentert for sine syv og sånne ting der. Og så var det en kollega som kom og sa at «Vet dere, jeg stemmer på dere i år».

Så hvor mye på en måte sånne ting kan bety for folk. For det her er ikke partiet som består av mennesker som har partierfaring. Det er både en fordel og en ulempe. Fordelen er jo selvfølgelig at vi ikke er fastkjørt i måten de andre gjør ting på. Det er ikke noen karrierefolk som står på sentralt her. Ulempen er jo selvfølgelig at da må du lære. Du må gå gangen. Ikke lære hvordan de andre gjør ting, men lære hvordan ting fungerer og hvordan vi må forholde oss til det.

Å spille med media og sånt, det må jo være litt slitsomt å komme seg inn i også, for der er det sånn eget spill. Hvis man er så heldig å få en eller annen journalist i en forholdsvis stor nettavis, så byr du fast kilde der, så får du så ekstremt mye eksponering gjennom det, eller at

at du blir en go-to-guy når det kommer til de og de diskusjonene i radio-debatten og sånne ting. Du tar tid å komme seg inn i rommene der også. Det er ikke det man kan føle når man er ny og uavhengig. Man føler at man er stengt ute fra de rommene.

helt om man skjønner på en måte mekanismen i det at det handler veldig så mye om at de i rommene må være klare over at du finnes der ute også, for det er jo ikke det er jo klart alltid noen som vil prøve å stenge deg ute sikkert, som på en måte har en politisk agenda eller slagsider eller noe sånt, men det er jo like mange som på en måte har lyst til å gjøre sin egen arbeidshverdag enkel og bare sånn nei, han plukker vi inn han er kjempebra på det, han er bra på det, har jeg brukt han før han er dødsbra, og da blir det sånn at når man åpner medieporten tror jeg liksom den

når den åpner seg, så åpner det seg veldig mange muligheter. Det tror jeg sikkert mange ser når man gir det litt tid og jobber ekstremt hardt for å

blir kanskje lagt merke til, som jo er kanskje mest ubehagelig oppgave å være politiker, vil jeg gjette. Jeg vil påstå det at vi har den største gruppa introverter i hele landet når det gjelder medlemsmasse og representanter, eller tidsvalgte da, i organisasjonen. Det hadde vi faktisk en del interne undersøkelser om, det er noe den står i seg selv.

Nei, altså det med å nå etter media, media må anna, altså vi har sosiale medier, vi har vært jævlig gode der i all beskjedenhet. Jeg husker spesielt i 2017 og siste stortingsvalg, så hadde nettavisen en oversikt hvor de hele tiden sjekket toppliste politiske parti uke for uke, og

og halvparten av tiden lå vi på topp 5. - Det er Espen Theigen, eller? - Nei, han var ikke inne der den gangen. Da jobbet jo han for Listaugen. - Listaugen, ja. Apropos gjest som har vært fett å få inn her. Det er kanskje litt mer longshot. - Men i alle fall, så det har vi vært veldig stolte over, men etablerte medier må man ikke kjimse av. Og det er også veldig viktig at den ikke inntar en holdning om at

- "Buhu, de overser." Det kan være noe sannhet i akkurat det, men det er ikke noe poeng i å legge seg ned og grine og ta en offerrolle. Ingen har lyst til å ha noen som kjemper for seg, som bare synes synd på seg selv.

Og det er noe en gang sånn at er du etablert, så kommer du inn, og er du ikke det, så er du på utsida. Og da må du gjøre deg relevant, og det er ikke så enkelt. Hvis du er en sånn tulling som står og slenger med sverd og gjør syke ting, så ja, da kommer du kanskje i media. Men det er ikke den oppmerksomheten du ønsker. Så da må man jo være på hugget. Det som er litt av utfordringen er jo

Hvis du har et visst antall personer, la oss si det er 200 som har tatt på seg verv i et parti som vi driver å bygge opp, og så er det kanskje 10-20 stykk som er veldig aktive av de igjen, så har man jo begrenset antall timer i døgnet. Og da er spørsmålet, hva skal man bruke mest tid på? Skal man lage en video? Skal man lage et post på sosiale medier? Skal man lage en plakat, en avstemning? Skal man lage en livesending? Skal man lage et leserinnlegg? Skal man prøve å få inn en kronikk? Skal man ringe noen journalister?

Alt dette her må tas fra den samme tiden. Så er det noen som føler at de er bedre på noe av det enn andre, og så får man mest respons på også. Så det er jo hele tiden en vurdering, og noen prioriterer det ennå blant andre. Når det gjelder å nå et etablert media, så har jeg jo vært og snakket med, satt hjemme og drukket øl med enkelt høytstående journalister og sånne ting. De

De kan jo selv synes at vi har noe som er interessant å skrive om, men så er det jo stort sett tilbakemeldingen at per dags status er ikke dere aktuelle. Dere må på en måte være enten inne på Stortinget fysisk, eller så må dere være på meningsmålingene over flere målinger hvor dere faktisk er inne i et fylke. Det er på en måte kriteriet. Og så innimellom så har man jo sånne saker hvor man rett og slett treffer på

Vi har sendt inn en pressmelding, eller en kontakt, eller ringt, eller sendt en tekstmelding, eller et eller annet. Så er det jo litt heldig. Så er det et rom, og så tenker jeg, det kan jeg prøve å selge inn til redaktøren. Det kan jo gi noen utfall, og det har det gjort. Jeg glemmer ikke første gangen vi klarte å få, det var vel Tua Feldman på P3. Jeg blir jo da sendt på studio i Trondheim på Tygholdt.

Jeg har aldri vært på sånn radio før, og skjønner etter hvert at hun sitter jo ikke der. Hun sitter jo i Oslo. Så jeg ble puttet i et svart mørkt rom, et stort rom med en mikrofon og et lys, og så får jeg beskjed når det er en lyse så er du live. Da gikk hjertepoppen ganske heftig, for det hadde ikke jeg noe mye erfaring med fra før. Det er jo ubehagelig, det er live radio og sånt, og så er det et eller annet NRK-

- Du kjenner blodpumpa går litt ekstra, og det er ekstra ille når du ikke møter eller kjenner programlederen. Så da kan jeg kjenne meg igjen i det greiene der. - Det har vært en ... Det å også skape seg erfaring, det har vært en utfordring for oss også, mange av de som er med på oss. Snakker du med dem direkte, så er det jo folk som har vanvittig mye bra på hjertet. De har egne historier for sitt eget liv, de kjenner på ting, de brenner for det. Og så putter du et kamera opp i trynet på dem, eller mikrofon, og så plutselig bare helt svart.

Så det er jo en prosess som vi har jobbet mye med og prøvd å ha litt kursing og få litt erfaring med også. Så

og det er sånn man gjør noen ganger, man sender folk i debatter, og så plutselig fryser de helt, og så blir det ikke noe bra, men da har man i hvert fall prøvd. Ja, det er mengdetrening med alt, sånn som å være gjest. Du har jo null problem med å prate, og har sikkert en god erfaring med det, å la kakla gå, holdt på å si. Jeg er ikke en av de introverte i partiet. Så det er jo det å være i skolebatter, hvis jeg skulle for eksempel,

Jeg bare blir svett inn i hendene og tenker på at jeg skulle stå og snakke for en masse ungdommer. Det hadde jeg synes vært ekstremt ubehagelig på alle måter. Jeg vet ikke hva det er, men det er et eller annet. Det hjelper veldig hvis du klarer å få til en ting du får en god reaksjon på. Jeg husker spesielt min første skoledebatt var for først ikke alene videregående her i Oslo, og da underveis i debatten, fordi de vil jo alltid prøve å pense deg inn i det.

det er alltid unge høyre og AUF da, som får mest tid. Så spør jeg, hvem av dere oppe der har partiet som går inn for legalisering av harsj? Det er den eneste som rekker handa og full oppløs i hele salen, ikke sant? Så det er litt kanskje enkelt på den måten her, men ja. Da går du som Leonardo DiCaprio i Wolf of Wall Street og bare surfer opp her. Ja.

Nattliving! Da er det veldig mye enklere etterpå, ikke sant? Du føler at du har en seier der, så da er det ikke så mye å tape. Det er veldig spennende. Jeg har jo ikke så mye... Jeg har jo litt sånn regelform, jeg tar jo bare folk inn her som jeg er litt interessert i, og det er politikere. Jeg er ikke så mange politikere jeg er interessert i. Og det som er så slitsomt med...

yrkespolitere kanskje det spesielle, at det er jeg tror de går i en sånn forlengelse av å være politiker inne i studio. I stedet for å prate som det person, så tror jeg de kommer til å komme inn her og prate som politikere, og skal selge og snakke litt med politikersjargong, eller på en måte tonefall. Så jeg vil på en måte snakke med dem, som jeg vil snakke med dem i en bar. Og jeg tror nå har jeg ikke hatt så mange politikere inne her, men

Jeg føler du er litt annerledes der, og du er uavhengig i

i større grad i forhold til partiet ditt, og at du kan det er mer sånn, jeg synes det var interessant da også de tingene jeg har hørt av deg, du har vært i andre podcaster og sånt, så jeg håper du holder det stilen, at du ikke blir en sånn av fire politikere med tida da, som skal spille spillet men som hvis du sier at partiet mener kanskje det her, dette er min mening, og så

Ja, det liker jeg veldig godt, og det tror jeg folk også synes, også med Mimmer, jeg har fått ekstremt mye feedback på Mimmer-episoden, fra Høyre-folk og FRP-folk, og i sentrum bare, ja, det der partiet der kommer å dra til helvete, men Mimmer er faen meg rå fyr, ikke sant? De digger han, selv om på en måte de er uenige med partien og partiet, og

hele pakka der, så det er styrke med politiker da, synes jeg. - Jeg synes det har vært veldig gøy, og jeg er jo litt for gammel til å egentlig drippe om en sånn skolepolitikk og sånn, men jeg synes det er noen ganger jeg har vært med, enten som assistent eller også vært med i debatter da.

og lærerikt, og snakke med de unge også ikke minst, og lytte til. For det synes jeg mange kanskje trenger også å høre, at du starter med å høre på hva faktisk problemstillingene de har, og ikke bare på en måte fosse ut med det du mener er løsningene til de. Og det som jeg merket meg, som jeg synes var interessant, å stå på stand også, det er at vi fikk veldig mye positivt tilbakemeldinger, kanskje fra de ungdomspartiene som man automatisk tenker står lengst vekk fra oss,

sånn rød ungdom og grønn ungdom og de her. Titt ofte så kommer de og slår av en prat og forteller at dere er jo like dust i huet når det kommer til løsningene, men jeg liker dere, og hvorfor dere står for det. For det har vært veldig viktig for oss også, ikke sant, at

Jeg sier jo ikke at Høyre mener det, men de fremstår veldig ofte som at vi ønsker fokus på økonomiske løsninger for de største bedriftene, fordi vi mener de er de som driver økonomien i Norge.

Da fremstår du egentlig kun opptatt av de eksisterende store bedriftene, og så driter du på en måte i det andre. Men vårt fokus er jo mer at vi melder det over hele linja. Det kan gå til at den store bedriftene egentlig er en masse av den som fortjener å gå konkurs,

for den har blitt vernet fra konkurranse fra mindre aktører som ikke har fått lov til å bli etablert, for de har ikke hatt råd eller mulighet til å gjøre noen ting. Det er ikke det som ligger i fokus. Det går på en måte for hele linjen. Hvert eneste individ, ditt liv, ditt valg, som motto å si. Det virker som det går litt mer inn selv fra de som

på ytterste sosialistisk fløy, om man skal si det på den måten. Jeg tror folk er veldig opptatt av og veldig gode på å skille politikere som er partiprogrammet sitt og politikere som er

representant for partiet. Det er to veldig forskjellige ting, synes jeg. Hvis du er partiprogrammet ditt, så er du sånn du krysser deg på alle boksen som du er. Du er sånn 100% partiloyal. Du er nesten som en hybrid av AI og menneske. Du er helt krystallklar. Du er ikke på avvik fra partiet på noen ting. Mens når du er mer som et menneske som er representeret parti og har

og føles ut som en fritenker, så jeg tror folk fanger opp det. Og det er derfor jeg tror Mimir er en folk som har veldig mange følgere og folk liker å lytte til, for han er en fritenker. Han er ikke en partiplakat, han er en menneske som representerer partiet, men fyren er interessant. Så det er det sånn.

litt håndør til deg også, at du er i den samme skikten her, tenker jeg. Tusen takk, det var hyggelig å høre. Nei, det verste jeg ser, og det er jeg syntes jeg var lite barn skulle si, at når jeg ser politikere som egentlig prøver å unngå å snakke om det de egentlig står for,

Det blir sånn tåkeprat, ulent, som jeg var inne på, si minst mulig med flest mulig ord. Da blir jeg sånn provosert. Og det er derfor jeg liker Fredrik Solvang såpass godt også. For han er den første ordentlige debattlederen i et større TV-sendt program, som jeg føler rett og slett bare sier, ja, men du svarte ikke spørsmålet, kan du være så snill og svare på spørsmålet? Og så han ikke klarer å få fram det svaret, ja.

Nei, men du har jo ikke tenkt å si det, nei. Så gjør du et poeng ut av det, sånn at den faktisk straffes for å stå og gjøre det der, i stedet for å belønne sånn som har vært gjort tidligere. For du bør jo egentlig kunne stå inne for det du faktisk

representere, i stedet for å skjule det. Jeg var jo inne med et annet etablert parti veldig kort tid, noen år før jeg da ble med og startet liberalista, og noe av det verste jeg visste jeg stod og hjalp til på et valg der ene året, det var sånn, det her skal vi ikke snakke om.

Nei. Og det her har vi ikke helt bestemt oss for hva vi mener innenfor. Det er sånn det. Det tenkte jeg. Og det er sånn gud forbi at man faktisk sier det. Bare tenk om man kunne sagt det høyt da. Her er vi litt agnostiske og åpne på retningen, for dette er liksom en ny ting. Og det er kanskje folk også. Så synes jeg bare det at man...

At man kan være uenig i at partiet må jo være en styrke, men jeg tror man tenker det som en bedrift som omdømmer brand. Man må være samkjørt. Man skal snakke gjennom lederen og kanalisere alt. Pass på at vi ikke har noen gjerninger som...

Men det har vært veldig interessant, ja. Veldig gøy å høre hvem liberalisten er. Ja, og for min egen del har jeg vært med siden starten av, og så gikk jeg av som partileder her i fjor høst på landsmøte som ble utsatt i mange, mange måneder på grunn av koronanestengning og den slags, i september i fjor. Og jeg håper jo å kunne være med og fremme de ideene og det programmet som vi representerer for valget her nå i Oslo.

Så det blir spennende. Vi skal ha årsmøte i fylkeslaget i 14. mars. Det blir deilig å se deg på stand når du bryter løs igjen med Karl Johan og iskrem uten masker og folk har glemt korona og det er god stemning. Kanskje jeg skal trykke opp flere milliarder med falske sedler og så stå og brenne som en symbol.

for all den pengebruken som er her. Her har vi kulturfondet, eller kulturbudsjettet, som bare tenner på hele greia. Eller teller som går, senterpresset som går. Det er mye mer du kan finne på der. Det er faktisk ...

Det føles verdt det også da, når man ser faktisk mennesker som sier det, vet du hva, det var jeg ikke klar over. Jeg trodde du tullet. Jeg trodde det var fake news, og så sjekket jeg det ved kildene. For vi prøver alltid å bruke, i hvert fall når det kommer til tall fra staten, så er det Stortinget og statsbudsjettet og Finansdepartementet og den slags. Mye av det er så hårøysende at folk tror rett og slett ikke det er sant. Å få på en TV-serie eller gjøre en slags sånn der...

I Aftenposten har vært her han Henning og avslutningsbløse saker og

- All ære til de journalistene som han, Carol, og de andre som faktisk har satt enda mer fokus, og ikke minst medier som har valgt å bruke mer ressurser også på å avsløre den type pengebruk. Fordi det er lenge merket til at folk er mer provosert av det som skjer nært de, enn det som skjer lengre opp. Regjeringsfortallet, ja, det provoserer mange, det er vanvittig mange milliarder det er snakk om. Det er vel sånn femte eller sjette dyreste bygg i verden.

Sleng på den garasjen også er det bygd. Altså, jeg kan ikke hente for noen ting nede i Durskhalifa. Koster 30% mindre enn regnskvartalet. Jesus! Ja, verdens høyeste bygg. Men,

Nei, at folk har gjort det er litt sånn der også. Fordi jo mer som avsløres der, jo mer tror jeg folk stiller litt spørsmål, og jo mer kritisk blir folk. Her skjer jo til og med lokalpolitikere, og det synes jeg er så utrolig barnslig, går og søtter over at det har blitt så vanskelig å være lokalpolitiker, for det er så mange som har begynt å se de kortene og komme bort til de på butikken og kjefte på de, fordi det er jo ikke noe gøy å være politiker lenger. Det er jo et jævla godt tegn. Det er jo tenkt at...

Vi får bare sende en shout-out til sløseriombudsmannen, så lenge han klorer seg fast i annen muteten sin. Jeg lurer på når det sprekker, men det funker bra ennå. Det er den coverageen der. Jeg synes det er bra der også, at alt av kilda er jo media og offentlige

offentlige websider og sånne type ting. Jeg skulle gjerne sett noe tilsvarende for eksempel innenfor andre områder. Jeg tenker hvis vi hadde en helseombudsmann som hadde avslørt alt mulig av feil og horrible ting innenfor helsevesen og tilsvarende på alle mulige andre områder. Det er bra, koronapakkeombudsmannen, det er mye å ta tak i her. Det er mange dattersider man kan etablere her.

- Tenk om også Slesvig-Omulsmann plutselig har fått ansatt et helt team med regnskapsfører, revisorer og folk som gransker. Du sitter i en eller annen kommune som har kastet bort masse penger på designlamper og masse fjas og tull og bygd badeland til gudene vet hvor mange hundre millioner. Og så ringer en telefon: "Hei, det er her fra Slesvig-Omulsmann, vi vil gjerne ha oversendt det og det og det og det."

Hvorfor skal du ha det? Det trenger ikke du å vite, for vi har rett til å henholde til, og så får man sendt over, så tar de en full gjennomgang, kontakter alt av media, publiserer det på nett, lager livesendinger for rådhuset. Vi må flytte ressursene fra faktasjekkerne over til sløserepåsene, som gjør litt ordentlige saker. Det hadde vært gøy hvis noen kunne tatt tak i, og så startet en sånn...

Nei, men en sånn stiftelse, og så kjørte den crowdfunding, og så samlet han penger til ansatt folk for å bare... Men jeg tror det er fullt mulig. Det er faen meg 50 000 mennesker som følger SIA, eller litt under... Jeg husker ikke hvor mange det er. Det er 67 000. Er det 60? Det nærmer seg 100 000. Det er jo å snakke om at

Alle har gitt en tier hver der, så er det en mill og så videre. Det er jo fullt duobål å crowdfunde ting fra den gjengen der. Det er jo den ting å følge et eierskap nå. Du vet at jeg har vært med å finansiere av at den der dustene på rådhuset hos meg ble endelig avslørt for den her pengebruken han har holdt på med i åretvis. Det er for å finansiere for at de kan lage eget innhold, for nå er det jo basert på hva mediene selv greier å

og avsløre, men hatt en sånn 3-4 freelance sløseriombudsmann-reportøy, så det hadde vært det vi ble etter. Og så har han laget en sånn Jesuis sløseriombudsmann, alle sammen går rundt og er sløseriombudsmann. Ja, vi får se. Kanskje vi...

- Kan sette i gang en crowdfunding-greie der, eller et event eller noe sånt? - Vi på Facebook laget jo en sånn julekalender, hvor vi eksemplifiserte hva man kunne kutte ganske fort. Da var det ingen skole, ingen helse, ingen omsorg, ingen vei eller noe sånt, det som får folk å tenke på når det skjer skattetrekker på lønnsslippen sin.

Det var sånne ting som kulturelle budsjetter, bistandsbudsjett, etc. Jeg tror vi kom frem til over 200 milliarder i dag, bare via der. Det kunne ha vært en start, det. Ja, det kunne ha vært en start, det. Derfor gleder jeg meg til å se ...

Kjernepunktene ruller ut her etter hvert. Får det være tilgjengelig å prate med deg og bli kjent med deg. Takk sammen. Det må jo være rekord på podcastfronten for din del her. Nærmere noen fire timer her, for faen. Oi, shit. Jeg var kjeft av damene da jeg kom hjem, så jeg må bare skynde meg hjem igjen. Takk for praten da. Takk sammen. Takk skal du ha snart. Det gjør vi, vet du. Hei, hei. Helvete.
Lignende

12/5/2022
Wolfgang Wee Uncut
Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Wolfgang Wee Uncut #324: Henrik Fladseth er standupkomiker og skuespiller. PS! Spilt inn før Atle Antonsen-hendelsen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang...
Se mer
3/2/2021
Wolfgang Wee Uncut
Er Liberalistene Liberale Til Absolutt Alt? (Som Narkotika, Abort, Kjønn og Innvandring?)

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #106 - Arnt Rune Flekstad er politiker og forhenværende partileder for Liberalistene. Se hele episoden her: https://youtu.be/cNdlmv2-oAg #politikk #narkotika...
Se mer
3/12/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Wolfgang Wee Uncut #241: Sturla Haugsgjerd er samfunnsdebattant, skribent og podcastvert. 00:00 Start 08:55 Johann Hari 13:00 Rusreformen 16:50 Disse rammest hardest 17:42 Khat 20:30 Hva...
Se mer
3/8/2021
Wolfgang Wee Uncut
Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

Laster
Arnt Rune Flekstad | Liberalistene, Rusreformen, Borgerlønn, EU, Boligmarkedet, MDG Oslo, Narkotika

Transkript

Lignende

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Er Liberalistene Liberale Til Absolutt Alt? (Som Narkotika, Abort, Kjønn og Innvandring?)

Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Er Liberalistene Liberale Til Absolutt Alt? (Som Narkotika, Abort, Kjønn og Innvandring?)

Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

Mimir Kristjansson | Formuesskatt, Offentlig Sløsing, Byråkrati, Nei Til EU, EØS, Ut Av NATO

Aksel Fridstrøm | Fornebubanen, Offentlig Sløsing, Kjønnsdebatten, Pride, Rusdebatten, Lablekkasjen

Torbjørn Røe Isaksen | Valget, Stortingsskandalene, Globalisme, Høyre, Arendalsuka, INP, "Lobbynews"

Danby Choi | Sløseriombudsmannen, Subjekt, Werner Jensen, Woke, Kunst, Mangfold, Arkitekturopprøret
