Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Thomas Helser, skulle du satt av mer tid? Det er det første jeg ville si. Det er en video som er 15 sekunder på YouTube. Thomas Helser i gang med podcast-gjemaet, du blir giftig der altså. Det er grunnen til at jeg startet på det her. For jeg ville jo lage dette her med han. Ja, faktisk. Så tenkte jeg sånn, er det realistisk at jeg får med meg Thomas Helser til å lage liksom norske drawlogen? Ja, det skal han med. Ja, jeg tenkte jo med han. Hvis det er noen som skal ha nailerformat i Norge, så er det han da. Det var det jeg tenkte. Ja, det er det. Med den knirkestemmen der i tre timer? Jeg er jo Thomas Helsing, den første produsent i Tryggekontoret. Jeg er den første... På TV? Nei, på radio. På radio? Ja, ja. Første sesong i Tryggekontoret gikk på radio. Da ble det jeg. Jeg var en slags... Ikke Joe Rogan var etter produsenten. Jamie? Ja. Så du måtte fylle opp 100% i en vilde bats, så du måtte gjøre litt ved siden av M-Ball live og sånt? Ja, jeg tror ikke jeg hadde noe da, ja. Jeg husker ikke hva jeg gjorde, men ble satt til det, som en slags verge, vil jeg si. En slags turboverge. Har du vært innsett første Trygdige Kontor-episoden? Det må du se på nyttjegenten. Han har langt hår, og så henger han opp i et sånt si-asem med innlevelse hele tiden. Asem! Det er et sånn absurdt format i sånne prøveutland. Det er nesten som en sånn Samfunnshumorprogram. Jævlig fett. Veldig bra. For å si det, det er jo jævlig bra at han har klart å holdt de, for eksempel Trygde Beiste, har jo vært med til det bitterende som er nå også. Har dere noen karakterer som har vært med dere hele veien? Så lenge dere har vært duo, tenker jeg. Karakterer? - Vi har ikke noe karakter. - Nei? Ikke? - Karakteren Lars har jo vært med oss fra start. - Jeg har vært med hele veien. - Jeg tenker på TV-show sånn, så var det jo på at du hadde et par karakterer som gikk igjen der. - Åja, altså sånn, men ikke hele min karriere, nei. - Nei, jeg tenker med dere to som duo, sånn type, dere har laget sammen. Ja, privat er det noen karakterer som går. Den der Calle Larsson, den svenske vise sanger, den har jeg egentlig gått gjennom. Men det har også vært veldig privat. Det har vært en greie man går til noen ganger og ler seg gjerd i, for en sånn jassing på en måte. Den har jeg gått gjennom. Men vi har jo aldri, vi har jo ikke fått gjort, vi har ikke... Det er ikke Ylvis brødre du snakker med her. Vi har ikke holdt på som en duo. Annet enn som venner har vi holdt på jævlig lenge. Men vi har ikke lagd, skapt... Vi har ikke skapt og skapt karakterer og skapt nye ting. Sånn har jo egentlig jeg og Martin holdt på. Det er følelsen min. Jeg må ikke sette intenst på det, men så blir det hele tiden TV-showene, radio, podcast nå. Det er jo min feeling av det. Men det er jo... Men det er som venner da, så når du legger på podcast inne der, og... Et sceneshow Som vi har gjort duo I tillegg til de tingene vi har gjort i utlandet Da har vi gjort duo ting Men i Norge så er det et sceneshow Og to egentlig Med alternativ fødsel Sånn helt i begynnelsen Men det var igjen ikke duo, men det ble en slags duo Motvillig duo Ufrivillig bio-rønning En uheldig bio-rønning En beleilig Ylvis En beleilig Ylvis Men hva skjer med Oslo Spektrum? Det er jo helt sinnssykt. Det er helt sinnssykt. Det er helt sinnssykt. Og det er vi veldig klar over, at det vi har fått der er utelukkende. Vi har jo noe med det å gjøre, men at alle de som har kjøpt bilett gjorde det, det er faktisk helt sinnssykt. Hvor mange biletter er det? Er det 6, 8, 7? Ja, 7, 5 er det det. Da kan dere bare flytte det utover til 10, hvis dere vil. Nei, altså jeg har jo holdt litt til det der. Og det skal jeg for meg si deg, Offgang, at det er ikke bare å gjøre, altså Jeg skjønte aldri noe av det greiene, fordi jeg tenkte, vi legger ut hva er så mange som mulig, for vi skal jo promotere dette etter år frem i tid da. Og da fikk vi beskjed fra Spektrum at det tror jeg er 8000 når du skal sitte sånn som du gjør når det er stand-up. Det er liksom en full sal, men så kan du også gjøre en sånn klubbspektrum, at det er fullt bare med - 4 000, 3,5 eller noe sånt. Jeg tror det er noen som fyller spektrum faktisk. For da er det fullt, men du har en annen rigg. Dette visste ikke jeg var mulighet. Så jeg fyllte bare på, sa vi skal prøve å fylle det. Så ble det den store fyllingen. Som jeg ble sagt, 8 000. Jeg tenkte at vi måtte lage litt serier og promotere dette i et års tid. Men så solgte det ut jævlig kjapt. Og så får meldingen: "Da kan vi slippe opp de andre billetter hvis dere flytter litt på scenografien." Så bare sånn: "Ja, men hva slags scenografi er det vi har?" Så bare sånn: "Nei, du sa du skulle ha en buss inn." Så sier jeg: "Ja, jeg snakket jo bare litt sånn..." Det hadde vært gøy med en politisk buss inn der. Ja, for det har vi holdt da. Åja, hvis du fjerner den tentative bussen som ikke jeg har tenkt på noe siden, jeg husker ikke at jeg har sagt det en gang. Ja, da får du inn de på flankene. Da har vi alt ute, og det var da den lille slumpen på slutten. Så det er liksom maks. Jeg tror ikke man får gjort noe annet hvis folk skal se og få en opplevelse der inne. Ja. - Det er helt ærlig sprøtt. Hvor mange, altså var det bare, dette er dårlig parallell, men som jeg meldte meg på på byladeren på Kødd, sendte inn en demo, tenkte at dette blir aldri noe. Var det sånn det samme typen greier, vi bare ser mye fullere spektrum, går det ikke, fuck it. Jeg hadde hengt meg litt opp i det Martin hadde veldig lyst til å stå i Spektrum. Han snakket mye om det etter vi fikk være med Morten i RAM der, så har vi alltid hatt det sånn det å ta en sånn... Det er sånn Spektrum som er Champions League på scener i Norge, eller? Det er sånn... Ja, det er det jo. Nå sitter du jo på Telenor Arena, men det er bare vulgært hvis du er så svær. Så jeg er enig at Spektrum er det fortsatt det største. Hvis du er Telenor Arena, da trenger du det. Ja, trenger du det? For da tenker jeg sånn at det er like greit å slappe. Seinfeld var vel her? Var det ingen som hørte en dritt? Nei. Jeg kjøpte jo gode billetter, så jeg hørte. Du hørte? Ja, ja. Du var liksom glad for det. Golden shower circle. Jeg kjøpte golden shower billetter, fordi jeg tenkte han kommer en gang til Norge, det er første gang serien, så jeg kjøpte, og da var det 1250 kroner, noe som sikkert er å gi bort. billetter i dag. Men da husker jeg jeg gikk liksom sånn 30 meter bakover for å hilse på noen venner som kjøpte noen helt vanlige billetter til bare 800-900 kroner. Så jeg synes jeg... Jeg har nærmest ikke tenkt på hva ting går for nå. Det tror jeg, så han hadde vært på Per Osmunds bok, tror jeg, som fortalte meg hvordan de fikk tak. Det var de som, forstår du, han og Atomic som bukket seg, føler du? Ja, det tipper jeg. Jeg føler at Per er alltid involvert hvis det er noen sånne bukkinger. Ja, ja, Bjerke Travane skal fylles med Gwen Stefani, som er kødder og kommer hund, så ser du Per Osmund som løper siksak rundt på det eventet der, så er det han som har ordnet det. Han er jo litt sånn fyr. Helt sist han sa til meg at det er så store summer, at de hadde tjent nesten like mye på valutasvingninger. Ja. Skjønner du? Det var sånn det her å få penger som er fyrst. For jeg også prøvde å booke i Seinfeldt sammen med en amerikansk venn av meg, som bodde i Norge, lenge før han var i Norge. Og da var det, vi kom jo i kontakt, og selvfølgelig hadde ikke vi de likvidene som vi trengte til det, for det er jo liksom noe, om det var en, og det var ikke egentlig så gærent heller, jeg tror det var sånn en million dollar i i en garanti-greie, og privatfly som kostet 400 000 kroner. Det er ikke så mye. Nei, men det er jo sånn 1 million dollar. Jeg tror det var sånn absurd. Per Ossesok Team ringte til Team Seinfeld, så de er ikke interessert i lite drittopplegg i Norge, det er etterbakehødd. De var sånn, vi kan garantere 1 million dollar. Da var det sånn, hang on, vi ringer tilbake igjen. Så det var sånn, og da ville de møte disse nordmennene hvem som er så gæren å bruke en million dollar på et show. Jeg vet ikke når det var, et 20... Ja, det var et 20... 12... 11-12. Og nå er det liksom på en måte helt, jeg vet ikke, langt under standard. Det er det vi skal ha når vi skal... Til Nordarena. Til Nordarena. Etter Spektrum. Da må de ringe fra USA, eller Philadelphia Arena. Vi skal ha betalt i dollar. Vi skal ha betalt i dollar. Men er det høyere ut å plotte det Spektrum-showet, eller hvor faen angriper man noen sånne oppgaver? - Har du en viss idé som du ønsker å gjøre? - Ja, vi har begynt å tenke på det. Jeg vet ikke om det er litt naivt av meg, men jeg tenker at det er det jeg er minst bekymret for, og har vært minst bekymret for gjennom hele den spektrum ideen, er jo å sjove. For det er noe jeg og Martin har gjort så jævlig mye av, og det føler jeg vi alltid har vært jævlig gode på. Å lage show, vi har stått så mye på scenen, det er jo det vi driver med, og han, Det vi har vært dårligst på er å trekke publikum opp igjennom. Det er jo det vi har vært dårligst på. - Eller markedsføring. - Markedsføring, trekke publikum, være populære, har jeg og Martin som duo vært litt mindre gode på. Men nå gikk jo det, og det var det jeg var bekymret for. Det jeg syntes var slitsomt, hvor mye monitor må man trøkke dette spektrumgreiene? Så når det gikk i bok, så var jeg bare sånn, ja, helt rolig. Jeg tør å si at garanterisk er det en bra opplevelse av det showet. Hvis ikke det er noe sånn teknisk at... Hans Spektrum-film har regnet med en tredje buss, og det står noen busser foran der. Det er ikke godt å si det. Nå er alle bussene her. NRK-bussene kommer alltid. Vi har den OB-bussen i... Det er det jeg tenkte på. Det er mye gode spørsmål. Så glemmer jeg det for tidlig på morgenen. Hvor bra du kom da, klokka 11.00. Ja, jeg synes det var veldig sprekt at dere hadde avtalt om etter ti. Ja, det er tidlig for deg. Men det er fordi jeg skal, for det første så skal jeg på et show i Fredrikstad i kveld, og det er en lydprøve klokka fire. Jeg må dra, og det tar jo et par timer å komme meg til, før det må jeg levere et bilde i Gressvik. Så jeg er jo på en salesmans... Tor? Tor, ja. - Nørre og Østfold? - Østfoldregionen. - Jeg er jo omreisende handelsmann. Og i dag så er jeg Østfold. - Handelsreisende død, er det greiene. - Vi leverer bildet, det er litt sånn, får en svarte penger feeling. Finansielle diversjon som vi... - Dette er min kunst som jeg leverer. - Din egen kunst? - Og så var dette da, for jeg sender ikke bilder i posten som er rammet inn med glass. - Nei. og siden det var nede ved Røstfold så gjorde jeg et unntak og sa at dette kan jeg levere for jeg skal ha en show. Hvorfor sender du? På grunn av at det skal bli ødelagt? Ja, alt på grunn av det. Du kunne også vært sånn, på grunn av miljøet. Jeg føler at det er sånne type ting som blir sagt på grunn av miljøet, og så blir jeg alltid sånn, ja, hva faen, hvordan sparer jeg det? Jo, men glass, vet du, Lars? Glass i posten, du vet hva som skjer med det? Nei, ja. Nei, jo da. Det skal man ikke gjøre. Det er mikroglass i luften. Det er mikroglass, det vet du, Lars. Og så var jeg alltid bare sånn, ja, ok, ja. Ja, faen, altså, glass. For det kommer jo fra olje, det. Så er det et eller annet jeg ikke henger med på. Det kunne vært en sånn miljøsitat. Men la oss si det da. At jeg kjører selv for å spare miljø. Med elbilen. Det er en sånn anti-klimaks i poddevist, det er en god stemning, og gjerne litt yngre gjester. Jeg synes yngre gjester er veldig opptatt av miljøspørsmålene og aktivismen, eller fremstår som at de er veldig opptatt av det. Har du hatt én ung gjester? Én? En boe, tenker du på? Ja, det er en boe, ja. Jeg tenker på, er det ikke en andre enn boe? Hvem er det, tenker man nå? Ja. - Vi følger jo med på podkasten din. - Jeg tenkte det var top of mind der, ja. Vi må se til at du også har fått seg kjæreste da. - Ja, det sto i dag, det. - Trygt over alle norske medier. - Det er deilig. Det er deilig liv det. - Stakkars eksen som bare sånn: "Fy faen, det er ikke mulig å lese nettavis." Eksen har fått seg en ny kjæreste og det var Instagram reels i huet og ræva overalt. - Jeg er helt enig, det tenkte jeg var sånn, jeg synes det pika når det var noe sånn Sofie Elise, når hun har flørt, at det er også oppslag. Men du også uttaler det, det er ikke bare kjærester som er sånn, dette blir jo hvertfall, det er et forsøk på en par måneder da, når man blir kjærester, at dette skal holde litt. Men hvis jeg skulle begynt å uttale meg i min singleperiode i media, "Ja, stemmer det langs at du har en flørt gående?" "Ja." Og så er det en som jeg har traff så vidt i helgen, som bare: "Du, hun er ... ja." - Anne Mare, tror jeg. - Anne Mare, tror jeg. Jeg tror jeg var rundt 68 på sokkelhelsa. Jeg er ikke sikker, må jeg ta en tid til? Vi tror at kanskje det blir neste helg, vi får se. Jeg har litt stand-up, men hvis jeg får presse seg en, så ta en øl, ligg litt, jeg vet ikke. Det er fett hvis du faktisk må kjøre full, full no disk, fortelle alt du har. Sender en skjerm. Faen, dette er kjempedal. Du ringer opp journalisten og sånn, da er det litt update her, da er det litt usikkert om vi kommer på søndag. Du har jo vært en sånn kommentator i fotballverdenen, eller sportsverdenen. Du kommer på for å si hva som skjer nå. Nå er det flørt. bare få siste update, så hadde det burde vært en sånn post. - Ja, men det hadde VG satt opp med en gang. - Ja, men altså på utsida av VG-huset, så er det mulig å komme mellom 11 og ett, så er det kjendisboothen. - Lovebooth? - Ja, så kommer du inn, så bare hvem er du med her nå? Nei, der er en, vi har hengt et par ut nå. Vi kommer til å kjøre en hyttetur, så ser vi liksom. - Hvorfor får jeg, hvis de alltid boost, hvorfor sånn DJ booth? Det er så vanskelig å si booth. - Om ja. - Hvis de ikke boss. Er det på D.J. Bås? Det er ikke på Bås. For hva heter det? Det vanskeligste for meg er jo når hver gang, og du har jo jobbet i NRK også, og hver gang det er sånne julebord i Petra og sånn opp igjennom, så var det jo, altså de tror jeg er den arbeidsplassen som for første gang, og fortsatt, jeg tror de skal ha julebord nå snart, men jeg kan tippe at det er fotobus. - Fotobus, ja. - Ja, for det er jo sånn konsept som kommer inn i sånne julebordsgreier. At det er alltid: "Gå inn, ta et bilde." Det er jeg ikke sikker på, men jeg tror jeg f*nnen Peter fortsatt har. - Fotobus. - Alt annet sånt. Programmer, alt mulig skal være på norsk. Men på julebord er det fotobus. - Fotobus. - Fotobås. - Fotobås er jo mye lettere å si, ja. Mye lettere. Jeg trodde du skulle si bare, enda så sitter den kokainskandalen i ryggmargen til Petra. Tror du du skulle si? Hvem var dere der da? 20... Jeg var jo der. Vi snakket om dette i vår podcast forrige uke faktisk. Gjorde det? Med DJ... Olapstrakt. Han jobbet jo der på den tiden. Ja, det var så vidt det var. Han gjorde vel det? Var han på det julebordet også? - Nei, jeg tror ikke det. - Det var kanalsamling der. - Jeg tror jeg kom inn i P3. - Du var der du var. - Kanalsamling, jeg forveksler det med kanalsamling, julebord, det er greien der jeg sklir helt ut på hverandre. - Jeg hørte bare rykter om dette her da jeg startet her, men jeg tror det var før jeg begynte i P3. - Ja, det var året før. - Ja, året før. - Når vi har sluttet NRK, jeg husker vi ble tatt inn på et møterom med, jeg tenker å nevne noe annet, med en sjef som skulle sette meg til vekst, som egentlig var en god venn. Det var sånn der, sånn hardt, det var sånn rolle greie som var sånn ekstremt, jeg greide ikke å slutte å le da. Så det var sånn bare, for du sier at du tror jeg har tatt kokain, liksom. Nei, men vet om noe som gjort det. Det var sånn, For du har sett det og sånt. For det første, jeg har dårlig kokain i denne. Null perling. Jeg regnet med masse mennesker som trodde det var kokain i kanalen her. Hvem bryr seg? Det kom til noen varsler og litt sånt. Det var ganske hiss-intern prosess det der. Du jobbet der? - Ja. - Det spurte jeg vel en gang Olav straks om når vi hadde podcast og snakket om det. Var dette en mediesak også? - Ja, ja, ja. - Det var en masse trøkk liksom. Jeg vet ikke hvem som tyst til Dagbladet er, holdt på å si det. La oss anta det da, hvis du vet. For det er det som er, altså en varsler er tyster, ikke sant? Sånn at vi er enige her, på alle mulige fler. Da kommer en varsler, du mener en tyster å snakke? Det er for så naturlig å si tyster. Jeg må bare skjønne at vi alle rundt bordet er enige. Det er ikke lov å si noe lenger. Endelig kan jeg være meg selv her. Ja, tyster, ja, fy faen meg dritt. Det er så mye tysting på tiden. Hvis noen koser seg med narko på julebord eller på jobbfest, er det da varsling eller er det tysting? Det er jo egentlig interessant. Alt innen narko er tysting, sånn jeg har hørt. Snitsing. Det er snitsing, rent, kjært snitsing, og ikke kald eller noe annet. Det er jo varsling da, det blir jo varsling. Hvis jeg skal skjønne, jeg hadde vel aldri... Det spørs jo litt på om jeg har et eieransvar eller et lederansvar i en bedrift medium stor eller grandios. Så hadde jeg nok tatt ansvaret for det der, men jeg ville jo prøvd å tenke, og jeg tror at jeg hadde vært litt mer street smart i prosessen på den, altså ta det helt sånn en sånn akademisk sjeftilnærming, sånn som du sier da, at jeg kjenner det fra før, Wolfgang, vi er gode venner privat også, men akkurat nå så er det... Ja, øh... og så bare sånn, du, vi satt og drakk i går og... Du kunne kokain i år. Hva var det som stresset meg nå? Du må skjønne litt hva jeg mener. Jeg ville jo tatt, jeg tror jeg hadde tatt et sånt annet ansvar hvis jeg hadde det ansvaret, på en måte. Tror du ikke det? Det er jo lett å være i sånn fri rolle hvis man er på en arbeidsplass og ikke har noe lederansvar, og det er masse du håper på, så bare døf, er det noe å lage big deal av hva folk gjør privat så lenge det ikke går utover... arbeidsliv og den typen ting. Jeg var litt lausere mellomleder i perioden jeg var der. Jeg tenker på litt sånn som fotballspillere som intervjuer i mixed zone. De bare drar på litt. Du dro på det. Så hun gikk med Ronaldo og satt seg ned. Litt overlovt. Det var ikke mixed zone engang. Det var langt forbi. Who is the best player? Fordi han kritiserer alle Premier League-spillere. Sett meg opp nå, for jeg er ikke inn i fotball. Ronaldo har et skandalintervju i anførselshem der han egentlig presser seg selv ut av Manchester United og sånn, men i det så sier han liksom sånn, hvem er liksom... Ja, han kritiserer de unge spillerne fordi vi ikke lærer lenger og sånn, så det er liksom ingen der ute som kommer til å holde like lenge som deres, hans generasjon og sånn. Ja, men er det noen? Det er noen der liksom. Ja, hvem av alle? Da har du Braut Haaland, han kan si om en pappe. Det er så mange, altså det er så mange store spillere der ute som kan det da, nå langt da. Men Ronaldo tenker seg, ja det er jo noen. Dallå! som er da en Beck-spiller i Manchester United, som faen aldri har greid å spille seg en fast på det laget der, og hvor som helst, han er så revv for å si det sånn. Han er liksom der jeg tror, der lå en portugisisk kompis av Ronaldo, så alt faller jo hele påstanden hans, at den ikke kan nevne noen etterfølgere annet enn da lå på Beck-plass. - Det er helt forferdelig. - Selv hiphoppere reiste i øynemøyene og "Fy faen, han er narsisist, han fikk seg nailer det der." Max liksom. - Hvordan kom du inn på det? - Jo, det der pratet. At jeg ikke dro på litt mer som leder. Jeg ble veldig stiv. Jeg følte bare de periodene jeg var litt musikksjef, litt prosjektleder. Det ble en helt annen person. Jeg skulle gjøre jobben ordentlig. Jeg husker det veldig godt. Da var det et rassør, rett og slett. For jeg jobbet da som produsent i Peterborn. Og da har du som jobb å guide musikken, den lista som jeg har fått av Wolfgang W. Som han ganske nazi har satt opp. Den skal spilles. Så tok jeg, husker jeg, en U2-låt, som er ræva selvfølgelig. Da er det Telefon fra Wolfgang B Nå mistet vi tusenvis Tidtusenvis Takk for det Jeg var ganske fersk i jobben da Som noen og tjue år Gratulerer med å ødelegge morgenen For en del hundre tusen Som hadde gledet seg til noe YouTube Beautiful day Velkommen til kanalen. Velkommen. Hva heter du? Å, du er ny, ja? Hei, jeg heter Wolfgang. Ja, jeg husker også deg som, du var en sånn, du var en jævlig finurlig figur i NRK for meg, fordi at du var jo også plassert ganske hardt i vegga der når jeg begynte. Ja. Det var en sånn fri rolle. Du satt og hadde så mye egne prosjekter og styrte på. Jeg kjente aldri hva rollen din var. Altså Frank Underwood inni der kommer et. Ja, du hadde en sånn rar rolle, og jeg og Olli holdt på litt der, og vi erstatte radioresepsjonen når de hadde en pause tidlig og ble jo hatet. verre enn verst liksom men det gikk faktisk overraskende bra for vi tok det litt sånn med yndlingsrett og da var Wolfgang inne og liksom det pst vi gikk forbi en sånn kontor pst pst stopp jeg sånn hva faen er det her kom inn her kom inn her på kontoret her og så inn med Wolfgang så bare du jeg hørte at dere hadde kilt på å lage en låt da jeg kan mikse den, og så gjør vi det, så bare sånn, ja, men må vi høre med sjefen? Nei, nei, nei, det skal ikke høres ut. Dette bare pøser vi ut der, og så gjør det her, og så ordner... Og du hadde liksom sånn frirolle, hadde mye greier gående, men du var jo veldig narkosk for meg da. Ja, ja. Egentlig hele veien så var det en veldig sånn... Du var jo en høyt elsket NRK-person. Det var den eneste høyre velgerne i hele Raddisfetra, tror jeg. Det husker jeg også, den valg. Vi hadde jo en intern valg. Ikke valg, men at man sa hva man stemte på i Petra. Det var en god arbeidsplass. Det var aldri tvunget å si hva det var. - Nei, nei, det var reiket. - Du tar bare en liten runde, Mads Borg på Ugeborg. Vi tar en liten runde inn, alle kan samles inn på kontoret her. - Hva stemmer du? - Vi starter en parti. - Hvilke parti stemmer du? - Er du i boka? - Så er du først ute og sier sånn: "Nei, hvis jeg må inn, så er det høyre." Så er det bare SV som sitter der og sier: "Ja, så da dreper jeg ut." - Ja. - Ut og leke videre. Det er veldig gøy. Det kom frem at det er en som har sett den tøyere, så går det en mann i blåskjorte også gjennom gangene der. Det er så mange ganger jeg har holdt kjeft på sånne fellesmøter. Og en gang jeg er veldig glad at jeg har holdt kjeft, var når Ludvig drev med det der skjult kameraprosjektet sitt. Da kjente jeg at det klødder bare sånn, hva er det som foregår her? Er det ingen annen som synes det er sjukt? Det er som om han postet en kjedelig rollenes kronikk og gikk og gjemte seg nede i korridorene nede i NRK. Ja, den synes jeg var litt rar en gang, at han hadde skrevet en kronikk som var litt... - Innvandrerkritisk. - Ja, var det det det var? - Ja, innvandring, det handler om innvandring, tror jeg. - Ja, det var det, ja. Det skulle bli mer og mer ekstrem å se konsekvensene av det. - Han ble jo ganske lite ekstrem, var det ikke det som var... - Han skal kvalifisere seg selv. - Men det var jo når noen sier ifra, og det gjorde jo folk etter hvert. Jeg synes det var underhånd. - Og Grethe var den eneste som sa: "Går det bra med deg?" Det var ikke det Tino gjorde, det var et eller annet odd mann. Gjemmer seg ned og filmer seg selv ned. Jeg er jo veldig... Jeg digger jo Ludvig. Så jeg vil respekt alle tingene han har gjort, men det der synes jeg var en underlig greie. Jeg har aldri snakket om det. Jeg tror det trengs en ølt å gjøre det. Hvis du trekker frem en som har jobbet så lenge i NRK, sånn som han har gjort, og alt det han har gjort, jeg synes alt for lite på verksmett. Det er nybrottsarbeid å sende seg selv i posten. I en eske liksom I jordene? Ja, ja Nettpå noe sentralt Så må jeg bare ha noen finne Det er gjort mye sykt opp igjen Det er som er meget kreativt Så en sånn type yngreplass Var det hvertfall Veldig bra Båli er jo også en høyere Niklas Båli var jo P3 Han er vel også en høyremann? Ja, er han så politisk engasjert? Han er bare grisk, holdt på å si det. Han må ha penger. Han har glad penger, ja. Men han er vel politisk engasjert, da. Men det spørs jo, er du jævla politisk engasjert, da? Jeg er jo interessert. Er du interessert, ja. Interessert, men ikke engasjert. Men jeg tror sånn, Niklas ble jo motsvaret til han nyledende, som var på en måte erken-NRK-venstre-dud. Han måtte være litt sånn, lavere skatter, pusher. Er ikke det greit, da? Litt sånn tøysete... høyre type. Det er kanskje derfor du tenker på Niklas. En slags gunstrøm-karakter. Politisk gunstrøm. Jeg kjenner Niklas. Jeg føler vi ligger, og litt sånn i vennskapet, så ligger det liksom, vi er Vi steiler mot hverandre på mye, men på en sånn morsom måte. Vi har i hvert fall laget vårt interne vennskap på at jeg tilhører Rødt og han alliansen. Nei, jeg er ikke Rødt engang, jeg er kommunistpartiet. Hver gang vi skal diskutere noe, så tar vi bevisst... steg rett ut, sånn at vi får den hesteskoen, og at vi koser oss som en øl sammen, for vi er like ekstreme bare på vei og side. Så det er ganske gøy vennskap å bygge på. Og det er redaksjonslederen som bare synes det er sånn musikk i øret, det er som om vi får i bennene her noen rollefordelinger. Å, det er polariserte roller. Perfekt. Og vi gjør dette alene på pub. Vi burde jo ringe noen. Vi må ringe bransjen. Ser du hva som skjer nede på puben der? Det var det som, tilbake til Ludvig, når han hadde en sånn rant, som var sånn, her var det menelig, dere var så mye snakket om innvandring, og Trond og Trond liksom, Jeg tror han prøvde å få noen til å bite på hver ene med han. Jeg tenkte sånn der, det er et eller annet som ikke stemmer her, så da holdt jeg helt kjeft. Det gjorde også det ene gang jeg husker veldig godt, det var grining i nesten lokal, for vi skulle ikke ha noe med flyktningstrømmen å gjøre. Da var det på en måte rivenes gode intensjoner, godt engasjement om å gjøre noe selv. Det var en måte på hvor mye man skulle gønne på med det. Da fikk jeg litt spørsmål, er det her liksom på en måte ... Skal vi så politisk, slagestider og alt mulig her, sånn at om jeg bare visste at hvis jeg åpner kjeften her, så må jeg ha en enorm forklaringsbyrde, så jeg må følge opp en politisk standpunkt. Hva er det du mener med det? Vil du ikke ha flyktninger til Norge? Du må ta en kjempebøy, hvis du skal gå inn i det der. Så sitter du bare sånn, «Faen, fuck it!» Jeg tenker det er det beste. Det er jo det du ikke må komme seg inn og arbeide av. La dem holde på. Ja, men du skal jo dukke nakken. Ja, det er det vi har ting å gjøre. Det er det jeg tenkte på i alle alle møter. Det var helt faen. ikke rive meg ut fra min sketch som jeg driver og skriver så jeg må jobbe. Ja, så du følte det litt sånn politisk at det var et problem for deg å være i NRK liksom? Det var en sånn ekko stemning jeg var jo ikke engasjert eller interessert eller smart nok politisk til å si noe som helst på tikt bare jeg synes det var sånn utrolig ensidig veldig mange sånn øh Det var alltid sånn irriterende. Folk sa noe, så sa de «gøy!» «Gøy!» Da var ting i gang da. «Gøy!» Da gjør vi det. Jeg stemmer høyre. «Gøy!» Så ikke smil igjen. «Gøy!» «Gøy!» «Gøy!» Men det er vel... Jeg føler det er litt forskjellig. Det er vel mange som var på den tiden i NRK og P3-systemet rundt deg, og det er som vi antar stemmer mer mot høyresiden generelt også. De lederne? Ja, lederne og masse. Jeg tror det var flere rundt deg som satte de samme tankene som deg. Ja, det gjorde det. Det var det lille blunke du ikke sa. Jeg ser det, ja. Og han med langt hår i nett. Jeg husker jo sånn, da jeg var 27 år, og var musikksjef i tre måneder. Det er litt så ungt da. Da følte jeg sånn der... Da var jeg så nasi. Da hadde jeg forstått radio. Da hadde jeg sånn, skal vi ikke spille en dritt utenfor den range? Og så spurte jeg på Peter, var han dum nok til å spørre det før Ronny Brede var en ordentlig skyldig? Det var da jeg jobbet der. Det var da du jobbet der. Det var haug med legender. Det var før meg, ja. Tredjeåringer, ja. Når du er 20-årig, så er tredjeåringer de erfarne, da. Da sa jeg sånn: "David Bowie, det skal vi ikke ha på Petra." Det var helt glemme. Han hadde et bursdag etter. Kunstfung spilte en David Bowie-låt, men jeg bare blånektet. Full veto. Troppa hele gjengen ned, omringa meg nede på lederesken der. Og så bare sånn: "Vet du hvem David Bowie er?" Bare skulle liksom leks meg på David Bowie. Jeg bare: "Skjer ikke." Hva er logikken i sånne musikere? For jeg husker jeg jobbet i Radio 1. - Tre uker, en morgenflate. - Det er det mest optimistiske valget jeg noen gang har tatt for å prøve å få livet mitt på rett selv. Snakk om å ta tak i... Ikke ta tak i problemet, men tenk at morgenflat er løsningen for at jeg skal komme på rett selv. Nå kommer jeg tidlig opp og være i system igjen. Jeg får ikke sove, hva er løsningen? Jeg får ikke sove, jeg er bare på turné, det drekkes for mye, jeg er bare usyn. Når var det her i 20... Skal jeg stoppe å dreke, skal jeg stoppe å spise, skal jeg begynne å trene, skal jeg gjøre noe? Nei, jeg skal ta en morgenflat jobb, det er løsningen. 2017 eller noe. Ja, kanskje rundt der. Jeg ble spurt om å være ettermiddags DJ på den nye radioen. Det var en gøy satsing. De hadde talk radio på kommers som var veldig uvanlig. Så fikk Bauer nye eiere nede i hjemlandet. Da lærte de en par ting om kommersgreier. Selv om de sjefene ville alt dette ha fått gå. Så ble det sånn trenebytte nede i Stortkatt eller hvor faen de holder til Og så er det bare beskjed Men i Red Numbers Oppe i Norge der Det er bare å kenne hele driten Da hadde jeg sluttet da Men det var ikke lenge etter Så det var veldig uheldig Men da husker jeg det var en musikkprofil Også som bare har forsket på hva som skal treffe, sånn som deg da, bare i radio og i Bowers systemet, som bare dette spiller, så tenker jeg, men jeg kan ikke skjønne at disse låtene og den repetitive sjansen, jo, men det er forskning, Lars, og det var litt sånn hyggelig jeg fikk snakke, liksom stilt spørsmål, men jeg tror jo, nå som denne Sestinando-låta er kul, eller det at man har de litt sånn inn og får inn litt sånn sånn vibb, at vi kan ha noe ønske, nei, nei, men denne pakka, Det er suksess. Så hvis det ikke blir suksess med denne morgenflaten, så er det dere. Dette er forsket på. Det dere driver med er ikke forsket på. Vi har tatt noen like-test der og sånn. Det koker ikke der ute. Jeg fatter til i dag, og jeg er jo ikke noen musikekspert, men hvordan fungerer det systemet der? Det er verdt. Men mange undersøkelser, det er jævlig moro egentlig. Jeg er jo sånn tallmerd av stikknerd. Vi tar jo et representativt... Før så tok de... 500 mennesker på Ullevål stadion og da var det sånn det satt i en sånn svær sal en sånn der metometer knapp 0 til 100 så dro du bare den om du likte låta elsket den dro den til 100 hatet 0 og så et sted mellom der da så satt vi på bakgrunnen og så sånn kurve hørte sånn 5-10 sekunder hver låt jævlig moro så bare så liksom ting U2 gikk opp og så kom en eller annen sånn hiphop låt rett ned For hiphop, det skulle vi ikke spille mye av i Radio 1. Det var forsket på at det kom ikke bra ut. Hiphop splittet for mye, var det det? Men jeg tenkte sånn, i 2018, eller når det var, så var det, folk hører jo på hiphop, det fylles jo... - Spektrumet? - I byene har de alltid hørt hiphop, men det har alltid bare ikke funnet. Soul og hiphop og sånn funk musikk, det har ikke funket. Det har alltid testet dårlig, og alle har beholdt seg unna. NRK har gjort en blandingsgreie. Så det er grunnen til at vi neglisjerte så mye. Jeg har ikke noen sjøkelser. Jeg tror også, eller trur og tror, jeg vet selvfølgelig ingenting, jeg håper litt da, fordi det er jo, når det alt formateres sånn, så ser du at låtene skal være 3-10, refrengen kommer etter ett minutt sharp, altså sånn, det er veldig mange, du kan, det er jo bare et regnstykke, en låt er jo bare et regnstykke, men man må jo nå, med Spotify, alt er så komprimert og sånne ting, også sette pris på at det kommer motbelge som bryter med det greiene der. Det som pusser etter at jeg sluttet NRK i juni, så er jeg helt ute på ny musikk. Jeg er helt ute. Og den radio stasjonen jeg hører på nå, som jeg oppsøker mest, er Radio Norge. Jeg hører på Radio Norge, og så er det en 80-tallsklassiker, en 90-tallsklassiker, det er så fett å høre det igjen, på den kjøreturen, enn å sitte og høre som jeg, jeg har prøvd å høre på Petre et par ganger, der er det enten noe helt sinnssykt mye skravling, og så er det noen låter, jeg skjønner det veldig godt, det har alltid vært kritikk på dette, det spiller masse musikk som du aldri har hørt, det er ikke noen introduksjon, det er noe nytt som bare trenger en eller annen på en måte inngang, sånn at du får se på, ok, dette er noe nytt for norskband eller et eller annet og sånt da. Men det er sånn, du får liksom ikke grep på det mens du sitter i sånne bråk i baksetet og du skal følge med på veien og så er det sånn to minutter med noe skranglegreie eller noe sånn jævlig rolig. Så sånger du rett over til den der Radio Norge-knappen hvor det er sånn på en måte, faen, det er jo liksom en god gammel 70-tallsklassiker. Så begynner du å være med det. Til reklamen kommer det da. Det var merkelig bare sånn. Ja, fra den reklamen, det synes jeg jeg liksom tenkte på når jeg jobbet litt det lille i radioen da. Jeg har litt respekt for at de greier å få det til, som P4 Radio Norge og sånn. Jeg har enorm respekt for at de greier å få... For faen så mye vanskelig det er å starte et kreativt prosjekt, og få folk inn når du er pålagt, og du er avhengig av å kjøre reklame. Det er jo sånn man finansierer disse kanalene. Der har jo NRK... et kjempe privilegium, ikke sant? Mange, noen oppe i ledelsen i NRK tenker jo liksom sånn at vi velger selv å ikke ha reklame i NRK, men det er jo et privilegium vi har som er statlig forankret, så det er ikke noe de har jobbet for. Det er ikke et valg de tar. De har ikke noe annerledes, men de er på en måte i Norge og jobber i den bygget som vi har bestemt skal slippe reklame. Å bare ta innover seg litt det når man jobber i NRK, hvor heldig man er ved det, det tror jeg er en sånn kultur på en sånn arbeidsplass, det tenker jeg ofte på når jeg selv er i NRK nå, faen så heldig. Man er å slippe de type tingene ved for eksempel sånn som Chipstead nå gjør, og prøver å få opp en internasjonal måltid og høre lyd på at det må bak en betalingsmur. De prøver å trekke store profiler og bygge den plattformen. på en måte som jeg på det generelle og det store bildet synes er veldig positivt at vi prøver de tingene og det må til på den veien og hvor pes det var da å starte morgenprogrammet og hvor liksom sånn du følte liksom sånn vi har det så bra nå smelter og så er det i syv minutter reklame på en måte og så sitter jeg bare og hører meg selv høre på dette programmet nå switcher jeg Hvis man hadde den samme greia kunne få gjøre dette i NRK, så vet jeg at det hadde vært lettere å bare fått folk inn. Men jeg synes det står skikkelig respekt. Jeg har hatt til og med sånne små radstasjoner, eller jeg prøver å få til å gå rundt med reklame, men du bare, til hvor mye du penger du bruker, og sånn, jeg sier bare sånn, finne hvor skal reklamespotten være? Se på hva konkurrentene driver med, det står mest på spill igjen. Og ringe det. Men samtidig da så er jeg jo ekstremt glad, jeg da, for at vi har et sted som er da, kan være reklamefritt, Jeg er veldig glad i NRK som en rolle i norske samfunn og som mediehus. Men samtidig synes jeg at i stedet for å pole, har jeg ekstremt respekt for de som må bygge opp noe. Jeg fikk en litt sånn følelse når jeg var der og så på de andre programmene og hvordan ting fungerer. hva de må forholde seg til på en helt annen måte. Jeg tror at det er ekstremt sunt. Du har jo vært ute der i NRK og alt mulig, og bare kjenne hvordan det er faktisk å lage noe hvor penger er viktig. Penger er jo ikke viktig i NRK. Enten så finnes de plutselig ikke, for da liker de ikke prosjektet ditt, eller så er det sånn at det er bare bruk det du trenger for å lage det her. Jeg er enig i det. Og så er det den lille aspekten ved kommersiell, både TV og radio, som er ganske uttalt, og det er at Innhold er bare fyll mellom reklamepausene. Så når den økonomiske modellen er vi må dra inn folk og annonsører for å tjene penger, hva skal vi ha imellom der? Det spiller ikke så stor rolle, bare det holder skuta oppe lenge nok til at de hører reklamen. Og med det perspektivet inn, så har ikke jeg så stor respekt for det. For da vil jeg fylte, jeg vil si hvorfor gjør du det her da? Hvis du finansierer reklamfinansiert ting for å få til det du vil, har jeg stor respekt for, men det spørsmålet er hva er målet? Hva er målet? Og når du sier at vi må ha... Det gjelder jo også sånn... - All mulig TV da, altså "Shiny Floor", "Hjerne dør", "Shiny Floor TV" liksom, er jo... - Er det reality-type liksom? - Og reality, jo men nå er det reality da. Og så trekker jo masse, masse, det er jo influencerbasert og sånne ting, det er jo det, og ja, veldig mange liker det. Men målet er, ja men faen, det er moro for unga nå, ja ja, da gjør du det. Da koser de det, da er det det du bruker tiden din på. - Det er jeg enig, det er det negative med det. Det er sånn som NRK, hvis de gjør noe på sin side, så på sikt sparker det beina under deg selv. Det vil jeg si med de kommersielle aktørene, hvis de lager noe for at, jeg tenker sånn da, lager noe for at det skal holde bare inn til reklame, vi bare putter to sammen som på en måte er kjempeliked og store kjendiser, dere bare får dette til å gli sømløst og ikke tro på noe her, og så skal vi holde oss inn til reklamen. elskjeparereklamet, så vil jo det sparke, jeg føler jo at i det store av det hele så sparker det beina under deg selv, og det tror jeg, men bare det når Radio 1 velger å si, faen vi har lyst til å sette av tid til en ny gjeng, lage en morgenflate, en ny kanal, få inn Wolfgang i begynnelsen på noe DJ, kanskje han kan utbrodere, for de var jo interesserte i å få inn personlighet, så kan han da utbrodere den flata, og ha tid, og de hadde satt av tid, Da krever det enda mer gutts for dem å gjøre en sånn nysatsing på en litt kul måte. - De har satt sikkert 100-200 millioner på det. - Ja, og det krever enda mer gutts å gjøre det fordi det er det presse. De har egentlig ikke den tiden de har satt oss. Det var tydelig når det ble byttet ned i Stortgart at de hadde ikke tid til. Det er mye mer brutalt sånn sett. Det er jeg helt enig i. Men jeg føler jo de som TV 2 oppgjennom har jo hatt mange humorprogrammer. Kanskje de kommer til å ha glemt litt det. Det kan jeg være enig i, den kritikken. Husk hva som på en måte er de store suksessene back in days, er jo egentlig litt vågalt. At de har turt å faktisk trøkke litt nyskapene, som da har gitt enorme... Det er jo de viktigste posisjonene i TV og radio, er jo de vågale mellomlederne, som faktisk kjemper for nye konsepter. De har jeg stor respekt for. De som tropper opp i ledelsen og kjemper for, jo, jo, men hør, ja, de er - Det er rart, men vi prøver. - Jeg vil jo si at det er... - Særlig når det funker. - Å ta med litt nye fjes og tørre, sånn som Kongen Befaler, Olli Wernskog, han har jo vært her før, en veldig god venn av meg, men han kommer fra siden som veldig ukjent, ekstremt ukjent for norske folk, inn på en veldig viktig sidekick-rolle, og egentlig bæren i et helt Kongen Befaler-program. Det synes jeg er kult av Discovery å tørre å bare ta hand. Der sitter Calle Hellevang Larsen i en sånn typisk rolle. Det er så mange sidekick-roller som de kunne fundert på. Men tar inn en ny og satser på det, og det blir en kjempesuksess. Det er mye tøffere av Discovery å ta inn en Ollie fra siden der enn hvis det hadde vært... Det er lettere å gjøre i NRK, så da fortjener det litt skryt. - Jeg vil si at dere følger veldig med i denne underholdningssegmenten, at det har vært en liten periode hvor det kommersielt har vært litt mer vågale å satse på nye navn, mens NRK har på en merkelig måte begynt å dra kjente mennesker inn til NRK, i forhold til å bygge opp fra scratch som har vært NRK-modellen i halvår. Jeg vil si noe umiddelbart litt sånn Det har jo vært litt sånn Det har jo vært en sånn diskusjon Hva gjelder humorprofilen i Norge da Nei, i NRK Gjennom Morgenbladet har jeg jo snakket mye om det Og i avisene Nei, det er vel litt sånn sånn i samfunnet, jeg tror det startskuddet var jo det at 50-80 Nyhetskanalen ikke fikk fornyet tillit eller valgte å trekke seg selv eller hvordan faen det var. Så var det litt sånn sånn, og satire trengs i NRK, hva skjer med humor i NRK som er viktig, og spesielt satire da. Hvor kommer de nye talentene? Da kommer hele den... vante kritikken til NRK, som jeg synes er veldig fin. Det viser igjen at folk rundt har et tiltråd, et ønske og en kjærlighet for NRK. Jeg elsker at de alltid har pistolen til tinningen. Folk følger med. Vi vil ha humor, og det skal være kvalitet, og det skal ikke bare være... den enkle løsningen som er sikker mainstream for å si det, dere skal også våge og det synes jeg er en veldig kul form for pistol som er til tinningen til NRK til enhver tid, og det tror jeg gjør NRK bedre, men så vil jeg jo ikke jeg vil i den debatten om som du sier da, er det kommersiet som er vågale og NRK ikke det er store bilder, sånn som jeg tenkte for jeg svarte på noen spørsmål angående så tenkte jeg liksom sånn Jeg kan mest uttale meg om humor da. I dette feltet så synes jeg liksom på grunn av nettplattformene som Discovery er avhengig av, som TV2, altså alle begynner å bli avhengig av, så har det jo gitt en mye større rom for å være komiker og for å skape humor på disse flatene, som jeg synes at Discovery har skapt jævlig mye kule humor-serier med i anførselstegn nye folk og det samme... har delvis TV2 gjort over de siste periodene og kommer til å gjøre mer nå fremover, tror jeg. Og så synes jeg også i den I det store bildet så synes jeg man har liksom spredning av greit nok NRK også, men at de kan bli flinkere, og at de har en tanke om hvis Satirix da, eller 5080 nyhetskanalen forsvinner, at de har en tanke om bevissthet om at vi må ha en kvalitetssatire som også produseres hyppig. Det håper jeg og tror de har da. Og så ellers så synes jeg det kommer opp en del, altså hvor mange var det før da? Altså det kan jeg ikke nok om, men jeg synes jo Det kommer opp en del unge humorprofiler i NRK gjennom systemet der, som er sånn typisk NRK-system, som får lov til å gradvis bygge seg litt, og noen fra siden får lov til å komme inn og lage en liten serie. Jeg synes de er flinke nok til å knytte seg til ting, hvis jeg skal tenke helt overfladisk uten å legge mine følelser og preferanser på hva som er viktig. bra humor inn i bildet. Det var det jeg tenkte på. Det var min følelse av store prosjekter, små prosjekter, ting skulle relaseres. Det var ofte sånn jævlig målgruppefokus som ble verre og verre uten at jeg var tjukt inn i det. Jeg så det fra sidelinjen at i stedet for disse personene liker vi og har noe å fare med og passer inn i NRK-profilen, la oss se hva de kan lage inn i vår pengebinge. Da er det sånn Oi faen, nå gjør du jævlig dårlig på jenter 19. Faen, dette har vi hørt. Hvorfor treffer vi ikke her? Da er det sånn der, nå skal vi ikke snakke inn i podcasten til Sofie Lise som er NRK og alt, men det var ikke sånn, det var sånn, ok, hvordan skal vi tette igjen det hører der? Ok, den huden treffer godt i den målgruppa der, da tar vi den podcasten inn der. Problem Solved, det er litt sånn The Wire numbers game greie. Å finne virkemidlet, programmet som kan løse dette problemet uten NRK-tankegangen i bunn. Er disse profilene noe som kan gi NRK-lisensbetalere som passer inn her og sånt? Og dere bare henter inn på en litt annen type Min hønsj da, sånn at Katinka hentet dere inn podcasten deres, var ganske stor. Men at det hentet på at dere to er rette for NRK, ikke at det kanskje var så utrolig målgruppe-basert at dere skulle få podcasten sin i NRK. Det var ikke min feeling av det, men hva vet jeg da? Ja, det vet vi jo. Kanskje vi treffer jentenissen vi også. Hvem vet? Hvem vet hvem vi treffer? Men der er det noe som er bevist at funket, den podcasten. Vi klarte fra scratch å bygge noe, og så var det interessant for de. Jeg er enig i det. Jeg liker også tanken på: "Vi liker dere eller deg som komiker/underholder. Hva kan du bidra med?" I stedet for "Vi skal fylle det". Så vet man mer og mer hvordan NRK-systemet funker og hvilken rolle det har i samfunnet. Det har Harald Eia snakket veldig bra om, synes jeg, når man skjønte det. da blir man ikke så mye sinnet på systemet man jobber i. Og det kjenner jeg meg veldig igjen i, for jeg har slåss mot det systemet så lenge jeg har jobbet i NRK. Men slå meg mer og mer til ro med at om jeg fyller en rolle her, det er ikke her, det er ikke dette prosjektet som er det mest effektive, edgy og absurde, selv om jeg er en surrealist og absurd komiker, og det er liksom min komiske retning, så skjønner jeg at, åja, det programmet får jeg ikke her. Da finnes det jo nå YouTube, Instagram, altså på grunn av det finnes så mange plattformer, heldigvis da. Så jeg tenker at de gjør så godt de kan på det, og så kan de selvfølgelig bli flinkere. Altså sånn alltid. Det kan alle vi som holder på med, bli flinkere til det vi gjør, og være smartere og bedre. Og så er jeg helt enig med Lars at de burde ha en plan på satire når deres ikke helt flaggskip, som kanskje er nytt på nytt da, Men satiriks, som er neste generasjonen, hvordan trakterer vi satiren? Fordi det er jo en jævlig viktig retning. Ja, sånn humor på samfunnsstoff, satire, det er jo... Er det vanskelig, eller hva er det som gjør at ... Ja, for det første er det vanskelig, og så er jo den formen det gjøres i nå, og nytt på nytt, det er jo faen meg hva det er i 30 år, føler jeg. Og samfunnet har jo selvfølgelig gått videre, og nå er det mye mer personlighetsstyrt, det er jo derfor vi har alle realities, og vi vil bare se hvem er denne personligheten. Og hvis ikke den personligheten har et fnugg av samfunns ... kritikk i seg, da er du så veldig tydelig da, da er du meningsbærer, så derfor mange komikere tenker jeg da er, nei jeg er enten feminist eller klimaforkjemper, eller hva faen, ikke sant? Du blir så tydelig, for det er personligheten din vi vil ha. Og derfor er kanskje en god satire nå å finne de personlighetene som, jeg vet ikke hva det er, som setter at sliter litt, ikke nødvendigvis. Eller gir et bilde på folk som sliter, som kanskje er et... Jeg kan kommentere samfunnet på en annen måte enn man gjorde før. Det er ikke en one-liner lenger, men det er mer en følelse. Simpsons er jo en veldig god satire på middelklasse, arbeiderklasse USA. South Park også, selvfølgelig. Ja, selvfølgelig. Alt det der, det er jo en smart satire. Men det er uhorvelig vanskelig å... Og da må du ha satser på folk. Begge de storyene der er jo ganske kule, vil jeg si, hvordan de ble store animerteserier. Det begynner som nesten ingenting. Simpsons begynte vel som en julekort, eller var det South Park, kanskje? En slags julekort. Som bare er sånn, ja, dette var jo rart. Ja, det er rart å gi ta syre, liksom. Ja, det skal vi satse på. Så er de også... Ja, fy faen. Det er vel veldig gøy, men ja, det er et godt poeng. Ja, jeg synes også. Og liksom sånn om Sofie og Lise, Sofie og Lise, Sofie og Lise, Sofie og Lise og Fetisja har en egen podcast, at jeg tenker jo liksom sånn, - Jeg velger å ha tiltro litt til NRK-systemet, så jeg har fort gjort å steile for en sånn booking. Det er jo en gave til folk som har lyst til å steile litt inn til NRK, og kanskje til deg også, det var en gave å lese det. - Mye content. - Ja, det er mye content der. - Hvor er tøyet? - I din chatgruppe der, det er mye content der. - Nå får vi holdt den, den er faktisk. Så det skjønner jeg også, og kanskje det skal være om det er riktig valg eller galt valg, det får jo tiden vise, og hvor konkret dette her fyller de skal gjøre til en målgruppe, vet jeg om NRK i det store lydkabalen og lydkampen, sånn som jeg ser det utenfor, som foregår nå litt i Norge, Der jeg føler liksom Skipsted prøver å skape den kommersieplassen blant lyd i forkant at Spotify kommer. Ikke sant? Du samarbeider med Spotify, gjør du ikke det nå? Det er det alle tror, men jeg gjør ikke det. Vi alle samarbeider litt. med Spotify. Ikke vi noe lenger. Jeg gir dem RSS-fiden min, så får de lov til å tappe den. Men når Spotify kommer inn, og andre store aktører kommer inn, så prøver vi, nå er det liksom sånn en sånn, vi er jo midt oppi en sånn, ok, hvordan lander vi i et lydbilde som blir mer og mer populært som form da? og at NRK gjør den bookingen, så vi er å regne med at ikke hun får, og de får det som tilsvarer en kommerslønn, og at samfunnet utvikler seg litt, og at alle vet hvem Sofie Lise er, og at hun legger ut reklame på sin Instagram samtidig. Det kan jo ikke være sånn at du går inn i NRK, og så var det sånn, nå har du... "Ja, nå skal du være en del av... Det er jo ikke en annen nasjon." - Men det er mange som har de... Jeg tror spillreglene er litt forskjellige der. Både hvordan du forhandler frem til det. - Det er det jo. - Ja, og det er litt myk å oppnatte. Ronny har en lydkontrakt med NRK, så han kan ikke gjøre noe lyd for noen andre, men han kan gjøre TV. Det er så wishy-washy hele greia. Videopod, vlogg, hva er det for noe? Lyd, er det TV, eller er det video, eller er det nett? Jo, men det er jo kjempeinteressant, for de må jo også, for det første, de må henge med i den utviklingen, og de må få lov til å henge med også da. Så det er jo regler som da er, jeg vet ikke hva det er, det er sikkert fra 60-tallet, ikke sant? Alle regler fra 60-tallet burde vi ta en kikk. Jeg tror det står i arbeidskontraktet. Ja, og det merker vi, og det er jo det vi slåss mot litt. Det bitte lille vi slåss, så er det jo irriterende for eksempel at vi ikke kan si hvor billettene kjøpes til Spektrum. Nei, at vi må si... Hvis du vil kjøpe biletter, så prøv å finne der du vanligvis kjøper biletter, kan vi si. Det er jo noe som er drit i akkurat den lille der. Det er litt sånn Bård Hoksrud-tankegang. Dette er toskete. Få den vannskutteren ut på vannet. Og da er det bare sånn, si ticketmaster, ferdig. Men igjen da, på det store systemet må det ikke være sånn. For ellers så vil jo, hvis vi sitter og sier ticketmaster der, og så en eller annen... Ja, statens billettservice da. Da må vi ha postens billettservice. Ja, men det er jeg enig med. Noe må det jo være for at... Ja, men da må staten ha alle kanaler, for hvis du skal kjøpe billetter på statlig offentlig arrangement, da vet alle at det er på publitikk. - Det er nettopp det, men det er den etikk-håndboka som ligger og ruger over alle NRK-produksjoner. At man er redd for å få en PFU-sake på seg, det er det største nedlaget for NRK mellomleder og toppsjef, tror jeg. Det blir målt i. Det er tall og PFU-saker. Det er vel det som devaluerer tilliten og denne Hva er det som er så viktig for NRK? Omdømme. Omdømme kapitalen. Jeg er helt enig i alt som blir sagt her, men jeg må bare undersøke det. Jeg snakker som aktør, jøggler i det bygget der. Og jeg har blitt kastet på hua-reva ut før jeg, av NRK. Har du det? Ja, ja. Ja, det har jeg. Vil du snakke ut om det? Nei, det var ikke noe brutalt. Det var på bursdagen min. Vi har... Gratulerer med dagen, forresten. Vi har ingenting verdt. Jeg er sånn, du, Lars, nå er det ingenting, altså. Og så kommer annen søf bare sånn, du må bare... ut, og det er så mye spennende der ute. Så det er jo liksom sånn, men jeg har alltid tenkt liksom, og Martin får fortsette videre da, og lager etter hvert programmer sammen med Mikkelsen, altså sånne type ting som jeg tuller litt med også da, synes er gøy, for Mikkelsen er min største nemesis. Og da er det jo, men det jeg synes er interessant med, siden jeg snakker sånn utover seg, er det jo liksom sånn, Som komiker, hvis du er fullstendig avhengig, jeg skjønner at en som hadde en sånn jobb som du hadde i NRK for eksempel, eller andre type vanlige stillinger som en vanlig person i gata, må ha rettigheter i et sånt bygg i et statlig kontor, eller om det er i Discovery eller den type ting. Men vi som aktører og sånn, føler jeg jeg i hvert fall aldri tenkt på Det som på en måte noe jeg kan skjønne logikken i, hvordan tenker, For du kan si en ting om at det er målgruppemass i NRK og sånn, men i Discovery 2 er det bare sånn, det er liksom sånn, nå ringer de, nå er jeg populær igjen. Og så møter du på byen et par måneder etter, og bare sånn, ja Lars, du holder på med det du driver med, du. Og da har jeg fått et hernekast igjen en gang, så da er jeg helt ute. Det er bare en sånn kunstig form for Som er reelt for de, og sånn de må tenke i de forskjellige husene, fordi de skal putte folk, presse folk og tryner ut til det norske folk, uansett om det er kommersiell eller statlig. Så de forholder seg til noe helt annet. Og hvordan en sjef som har sittet og trøkket inn på et ledekontor som kommer rett fra BI inn i Discovery, eller rett fra Steiner-skolen og har gått trappegangen i NRK, at jeg skal da stå og irritere meg over den personen etter min mening, ikke skjønne humor. Det er et tøft liv, det. Det livet orker jeg ikke å ha for meg selv. Jeg sitter med komikerfolk hele tiden og snakker humor, jeg snakker jo ikke annet enn humor. Da skal jeg irritere meg ved at mamma i en eller annen kontorstilling ikke forstår hva jeg mener, eller er enig med meg hva gjelder humor og hva de bør ha på. Det sier seg selv. Så at man blir litt kastet ut og nå er man populær og gjør det, så er det jo opp til meg om jeg vil bite på Agne hver gang jeg har litt opptid, eller bite på det prosjektet, eller være med i det reality, eller gjøre det. Det er jo opp til meg da. Og det er hele tiden opp til meg, er jeg ønsker å drive med humor? Liksom, ønsker jeg det? Da kan jeg velge selv hva jeg vil gjøre som komiker, og stå for mine valg, og så er man i en sirkus og tar noe feil valg her og der og sånn, men det er hele tiden en mulighet for meg å jobbe med et eller annet. Det er ikke en sånn avhengighet der, og der tenker jeg også på NRK som et sted. De skal ikke kunne matche lønnene til andre folk, sånn er systemet. Og det er en del drit og konservative logikkregler fra 60-tallet. Jeg skjønner at det er irriterende for dere å ikke kunne si... Men sier man det der, så åpner det for det. Det er en dominoeffekt som skjer, så jeg skjønner at det må være noe sånn rigidhet. Og mange av de profilene som er inne der, som blir eldre, som vokser og blir store og populære, har jo alt å takke for den plattformen NRK er. At du bare kan... Nei, nå har jeg gjort det TV-programmet, og jeg har lang tid til å utvikle det, og vi gjør det trygt og godt, og så gjør vi litt radio opp der. De har fått alt det de vil, så er det opp til dem. Skal du bare tenke plutselig, "Jeg har skapt alt dette selv uten å hjelpe fra noe av dette huset her, og nå ser jeg at den kompisen min som jobber i TV 2 tjener så mye mer å få lov til å gjøre det." Ja, ja, men da får du gå over til TV 2 da. Nå har du blitt så populær, men ikke glem hvorfor du er så populær. Det er jo talentet ditt og det, men også jævlig mange deler i det systemet, og hvordan det systemet er bygd som har gjort deg så populær på en helt annen måte, og med en helt annen trygghet enn det du får i kommersiet. For de aktørene som er i kommersiet, det synes jeg også er mye tøffere. De kanskje tjener bedre på like profil, men jeg føler jeg har mye mer i kniven på strupen og mindre de skulle sagt på hva som skal lages og den type ting. Jeg tror kampene er vel så store i de byggene. Det er en sånn suttring på... på lønnen din, det er at man glemmer den tryggheten og det rammeverket man er i, og blir løftet fra et internt arbeidsmarked som er helt sinnssykt. Om du ikke trives et eller annet sted, så kan du få mulighet til et annet sted, eller at du faktisk kan hoppe mellom prosjekter og kanaler. Det er et internt arbeidsmarked som er ekstremt trygt, og du glemmer den lønnen, og da begynner det å bli sjalu på de som er utenfor. Da har du mistet hele ideen på å være på innsiden der. Det er jo mange eksempler på noen som kommer inn til NRK for en liten periode for å lage det de nettopp har lyst til å lage. Du kan ikke lage noen andre steder. Du gjør jo ikke det for pengene da. Du holder på med lidenskapen din. Kanskje det greien du har lyst til å lage her, det eneste stedet du kan lage det, er NRK. Det er ikke noen andre enn kommersiell løsning som tar i det der. Da får du en decent lønn til å lage det der. Du burde være veldig happy med det, men så ... Jeg er helt enig i det du sier der. Da snakker jeg ut fra aktørs side, altså vi som skal foran og ønsker å være foran og presse fremme hele tiden. Det er fort gjort, for jeg har også masse agg der i enkelsituasjoner i NRK eller i Discovery eller i TV2, altså på masse jeg har opplevd opp igjennom. Men så er jo det liksom sånn, da må jeg også forholde meg til andre, for det er ikke jeg. Jeg kan gjøre bare mitt, ja. Og det Det gjør jeg også. Jeg skriver det jeg vil, går på en scene, gjør det jeg ønsker, det publikummet kommer til meg, de som ønsker det. Så velger jeg å ønske å ha en podcast i NRK, eller ønsker å ha et program i TV 2, eller være med i noe, så må jeg forholde meg til en annen arbeidsgiver på det punktet. Eller så kan jeg være helt fri, lage noe, komme til kanaler, si «Vil dere ha dette? Det skal være sånn». Ja eller nei. Ja eller nei, vi har lyst til å fikse litt sånn. Nei, men da blir det ikke. Arrivederci. Man kan gjøre det, men hvis man velger å gjøre det med andre, så skal man jo kjempe altså, men må likevel forholde meg til noe annet der ute. Også om jeg er enig i det. 100% ikke. Hver gang. Jeg tror jeg aldri har vært enig i det noen på et kontor har sagt til meg, på hvordan et prosjekt skal bli utenfor det. Men Da får jeg egentlig bare drite det i den, som jeg har gjort i en periode. - Det er ofte, det snakket med Stian Blipp nå, han var her nettopp, at det er mange steder, og det kan være så kommersielt også, at man kommer med en idé, og så er de du gjerne pitcher til, eller bare nevner ideen og snakker med ideen om, de evner ikke enten å ta ideen, eller at de faktisk tørrer å si sånn, fy faen, dette her var jo helt sinnsykt kult, dette her skal jeg ta med videre og bare gønne på det med en der. Det er litt sånn beslutningsvegringsgreie, at sånn, kul idé, kan du lage en pitch på det? Bare sånn, herregud, du har hørt hele greia her nå, er du interessert i å gå videre med det? Så lager du en enorm pitch på det, og så er det sånn, nei, vi er ikke interessert i den type innhold. Og så er det sånn at du har gjort masse mer arbeid, fordi bare at det er veldig mye vegring for å vurdere ting, eller faktisk ta eierskap til gode ideer, fordi at du vil se oppover i systemet at lederen din backer deg, før du virkelig står der. Det er litt så kjedelig, jeg vet ikke om du har erfaring med det, men å pitche til folk som ikke har noen punch eller noen drive på å dra det videre. Ja, det er jo det giftigste innen kreativt arbeid. Hvis det er null respons der, så er det bare, ok, enten så dør ideen, eller så skjønner ikke den personen en dritt. Og det er jo så, eller sånn, jeg har ikke noen konkrete historier til deg fra akkurat det, men det er jo selvfølgelig dritt. Men Men pitching er jo en egen kunstform. Du må ikke glemme det. Men burde skaperne ikke pitche selv, tenker du? Skaperne absolutt må pitche selv. Det synes jeg. Jeg vet da faen, jeg blir alltid spurt om å pitche. Så har jeg pitchet noe, så har de sagt ja eller nei. Men den ene gangen jeg har kommet med mitt hjerteprosjekt, her, dette vil jeg la, vil dere ha det? Nei. Den er vond. Og den hverdagen vil jeg ikke ha. Så da er det sånn, åja, dette systemet skjønner ikke meg. Men jeg er her, og jeg gjør det du vil. Og jeg gjør mitt beste. Har du vært fast ansatt i NRK? Nei, aldri. Nei, aldri? Nei. Du har aldri vært, ikke noe, bare sånne kontrakter og, åja, jeg tror du var fast ansatt før i dag. Ja. Men det var ute. Vi har sånn felleskontrakt, så Martin slipper å luftes, det er jeg som luftes. Mm. Det som var din arvidereligste sted, var det luftinga. Det er for de som lurer på det. Lufting NRK er en fyrbegrep. Det er ikke lov å si det. Jeg kan ikke ta det ordet i min munn. Du er ikke lov til å si lufting. Alle vet at det er lufting og hva det er. Men det er bare det at du får ikke fornyet kontrakten din. Alle skjønner at det kommer en sånn... Hvordan skal vi si, NJ-sak, hvordan skal vi forklare det? - Det er en fagforening som kan slåss for deg og dine rettigheter som ordentlige sager i NRK. Eller da tilkallingsvikar. Å, du er 100% som tilkallingsvikar? Da har vi jo behov for deg. - Ja, sånn ja. - Det trenger ikke å kalle deg inn, for du er her hver dag fra 9 til 4. Så det er vel noe sånt som jo er bra, og som NRK også har ryddet veldig oppi. Men det forekommer sikkert... - Jeg blir ikke lufta. Det var ikke noe tanke om det. Det var ikke sånn at fagforbundet kunne komme inn og se på hvor mye har blitt brukt etter jeg ble kastet på døra. Det var ikke sånn at de kunne si sånn, men dere har jo behov for Lars. Dere ønsker Lars. Det var det ikke. Det var ikke noe lufting jeg var inne i bildet på. Du var i lufta. Det er ganske, hvis du ser tilbake på det å bygge opp en podcast fra bunn, det tar jævlig lang tid. Jeg husker ikke når dere begynte med deres. 2018. 2018, ja. Ja. - Når var det dere begynte å sette traksjon på den? Dere gjorde alt selv? Brukte moderne medier? - Ja, vi var på Rubicon i studio der. - Ja, det var attraction da. Jeg synes jo vi økte jo hele veien på en måte. Men det er jo milepeler hele veien. Bare å få 5000 og 10 000 er jo helt vilt. Jeg husker 20 var jo et mål. - 20 000 var et mål? - Det var et mål. - I uka? - Ja, jo var det ikke det. 20 unike uker. I måneden, er det det? I et par program. Husker du, vi møtte hverandre på en fest, det var en Bårli eller Ronny fest, eller noe sånt, sånn, faen, vi har 40 000 i måneden, jeg skjønner ikke, altså, jeg får ikke det regnestykket å gå opp, hvor er det så mange mennesker som hører på podcast i Norge, og ser med disse tallene her. Ja, for jeg var veldig, og det er jo egentlig litt sånn en av, Jeg er egentlig veldig... Er det nok lyttere der ute? Jeg har opptatt å ikke forholde meg til det der i lyttetalen, for jeg synes det er vanskelig. Og det synes jeg i hvert fall når vi startet med podcast før den poddtoppen, og at et system kunne... Altså det var jo ikke en som ikke hadde under to millioner lyttere. Jeg skjønner, folk la ut om det var, da var jo da Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne toppet veldig, Harmo Hegseth, og de kastet ut på Instagramene sine. Jeg skjønte bare sånn, vi har fem millioner lytter, og så bare sånn, jeg begynte å regne på liksom, Hvis ikke alle hører på alle podcastene, så er vi en nasjon på 20 millioner innbyggere. Ellers går ikke dette tallet opp. Og hvis noen, altså da konspirasjonspodden, som også var dritstor, 800 000 litt. Det var så sinnssykt tall. Og det var ingen som gjorde noe gærent av de som postet det, for det var bare sånn man forholdt seg til sånne rare ting. Så jeg husker jeg bare skjønte faen ikke hva som... Så jeg var veldig glad for når... Det kom et system som faktisk teltet det, selv om jeg ikke skjønner systemet enda. Men nå er jo da selvfølgelig ingen med i poddetoppen. Og da er alle med unntatt chipset. - Moderne media har dratt ut sine de også, tror jeg. De kjører hver fjerde åpen, og veldig mange kjører mer bak mul. Så har de sin egen greie og sånt. - Men da er jo det kun på grunn av, jeg synes det er jo, de kaller det "birth sensitive" informasjon, men igjen, det er hvordan lure annonsjører til å betale for et produkt som du ikke har helt kontroll på hvor stor reach er. For da kan du si, vi har 800 000 i reach. Men har du det? De dro penger på den tiden der. Det var mye reklamepenger inn på bok og wishy-washy tall. Ja, det tror jeg også. Det var sikkert noen som skjønte at det var wishy-washy tall og skjønte hvordan de bruker det. Det tviler jeg ikke på. Det som er godseller, og det har jeg stor respekt for. Altså, en godseller? Hva faen har jeg respekt for? Og det er en slange og en gud samtidig. Det er brytningsmåttet. Jeg skjønner det ikke. Jeg har egentlig alltid tenkt sånn, og det gjør meg stand-up og komikk også, at det bare prøver å blokke ut alt det, fordi det er jo ledere eller folk rundt, eller annonsører hvis jeg er på det markedet, der man må forholde seg til disse tallene liksom, og jeg synes alt det er sånn ubehagelig som for eksempel en stand-up-forestilling som jeg har hatt nå som heter Amofatig som har blitt en suksess, og det å liksom mate på videre på det å ta et større scenelokale med en gang og så kjøre en annen plan enn det jeg har tenkt, det byr meg litt imot. Jeg var sånn, dette er laget for en liten scene, Man gjør det på den måten. Og så bare stå i det, så er det lettere å ha fokus. Da blir man mindre inn i den karusellen der man begynner å forholde seg til de andre tingene. For da kan jeg lage neste show, og det blir terningkast 1, og det kommer ikke publikum uten at jeg føler at det er en For jeg gjør fortsatt det jeg vil, og på det premisset jeg skal gjøre det. Det tenker jeg litt med podcasten også, som fra starten, når vi startet, som vi snakket om i sted, var et mål om å få 20 000 lyttere. Men siden det er det egentlig bare fokus på at det må være... - Det må være det vi... - Denne episoden må være jævlig bra. Ja, og det vi, jeg og Martin, hadde lyst til å lage fra starten, da hadde jeg fått et siste nei av en pitch igjen til NRK. Og satt og tok en øl, det var helt ekte, og liksom tutt i frytter, han er i Soloshow, jeg har lyst til å lage podcast med Martin. For vi må ha et forum på en måte. Og det skal være det forumet, og det skal være det det skal være, det prosjektet. Og så kan andre ting være andre ting, men det med meg og Martin skal være det det skal være. Og så... Er det nå populært? Men det er ikke sikkert det er om fire år, så hvis jeg begynner nå å bli forelsket i populariteten med podcasten, så er det igjen bare å sparke beina under oss selv. Vi må være glad i det produktet vi gjør, og verdien hver mandag når vi samles og spiller mot hverandre. Det her er jo verdien. Prøve å holde fokuset der. Jeg tror det er det viktigste, og da blir det best mulig å da i det store og det hele hvis du har en podd. Det er sånn jeg tenker, og det vet jeg du også Martin tenker, vi tenker liksom altså 200 000 seere eller lyttere som er på noe som er bare deg i noen greier, har en liten verdi i forhold til 5000 unike lyttere eller seere til det du gjør, til det du driver med, og de 5000 bare fuck yeah, vi digger det du gjør. Så ser jeg sånn popularitetsmessig 5000 unike folk som digger det du gjør. Det fyller scener på ditt show, rundt omkring, og du kan leve fint av det, og de respekterer deg på en helt annen måte og digger det du gjør. kontra de 200 000 som bare er litt sånn byttende, litt sånn ok, nei, nå er vi lei av de trynet, for de har ikke det forholdet til deg. Og nå når vi har vært litt mer populære, man er litt mer og er med i ting, så er det jo akkurat det som skjer. Man får mer... mer attraction, men mer attraction med folk som i en liten periode, "yey", og så er det en ny. De har ikke noe forhold til det, det er ikke noe eierskap, det er ikke noe støtte på den måten som de 5000 i den lille gruppa. Det tror jeg er ekstremt viktig, Det tenker jeg fra aktørs side at det er fort gjort å glemme. - Det poenget der, prøvde jeg å få fram i en stor ledersamling, å snakke om mye musikk og radio, jeg husker ikke hva det var. Så sa jeg sånn, "men må du huske", så prøvde jeg å si sånn, det er mye mer verdifullt med en, da var det bare å snakke om on demand radio, klikke på et radio program eller høre linært, det var det som stod i debatten. Og da er det mye, mye mer verdifullt at en hører på, velger å høre på dette her, enn at du har ti passive billyttere. Fordi alt er større på linært, det er mye større tall på linært, TV, radio fortsatt, men verdien av det er jo noe helt annet. Det er ikke investerte lyttere, det er passive lyttere som kanskje er der for noe helt annet. For fredagskosen, for god musikk, for at de bare skal se på profilene, whatever da. Men det der at du skruer inn på ett program, en profil, altså en ting som blir lagd, er så verdifullt, og de er gjerne lojale og trofaste og kan bli med videre i reisen med andre ting. Så det er to veldig forskjellige verdener å Jeg tror det er en kjempeverdi for de utøvende. Men jeg tror ikke det er noe stor verdi for... Verdiene er annerledes for et NRK, TV2 eller Discovery. På akkurat det. Og det må jeg bare forstå, selv om jeg ikke forstår det det store, men at det er et skille der. At de... For NRK er det viktig å ha alle disse passive lytterne, eller for TV2 er de fornøyd med det, for det holder med oss. Med større programmer eller riktige programmer å få denne mengden. Men for oss som utdannet har det ekstrem verdi. Morten Ramm i sin tid på Man Show, Når han var sidekick der, og ble jævlig populær på det. Jeg vet da faen hvor stor verdi man show har i ettertid eller i der og da for TV 2. Det aner jeg ingenting om, men jeg er jo såpass ung der, så jeg kunne i hvert fall ikke noe om det er et viktig program for TV 2. Men for Morten var det helt ekstremt viktig å ha de 50 000 blodfansene fra start som følte de oppdaget han, som har blitt med han inn i ny, da han blitt med der og bygde på. Så den kjernen der, er jo ekstremt viktig for han da. Men hvor viktig det er for TV2, vet da faen, ja. Men Harald Eierbård Tufte, det er jo riktig du sier at det er sånn sendeskjema porteføljen som er viktig for kringkasterne. Altså du har en sterk fredag, du har en sterk morgenshow. Ja. Det er det som er suksesskriteriet. Det er ikke så mange som husker enkeltprogrammet til Harald Eia og Bård Tøftopp, men de blir også lojale profiler i systemet. Man kan jo si at kringkasteren kan benefitte av at de har, selv om det gavner aktøren veldig, så hvis aktøren liker å være i det hos den kringkasteren, så blir de veldig lojale og fortsetter å lage ting der og stikker ikke til skippsted når så det kommer noen masse penger på bordet da. Men hadde Harald og Bård fått fortsatt å hatt den NRK-historien som alltid dras opp med suksess på, det er ikke sånn som før når Bård og Harald fikk holde på. Liksom hadde de hatt det hvis ikke det ble suksess? For det var jo ganske suksessfullt De gikk jo grader i det systemet, men det ble jo en suksess dette de lagde. Det er så vanskelig med NRKs suksess, for det er ingenting som nesten ikke er ikke-suksess, eller sånn type linært, så alle får jo tall. Jo, men også var det jo det, som også de sier, det var det eneste da, og det var det eneste rare unge-program, det vil jo alle unge se, så det var medium, hvertfall på Lille Lørdal, sånn medium antall i et NRK som vanligvis... forventet millionen på alle programmene der var det 300 000 og så med en Tim Anton som var på 800 000 liksom, nå hiver jeg det kan gå til dette er helt feil, men det er litt inntrykk av det, og da piker de jo virkelig da Og så etter det, kanskje det er piken, at det er 800 millioner på nytt på nytt og sånne ting, og så etter det, jeg husker alle teleprogram jeg har vært med å lage, det var sånn, jo, men dette er ikke så gærent i dagens mediebilde. Og det begynte på 450 000, og så sist laget jeg 180 000. Nei, men det er ikke så gærent, altså. Det er ganske greit, faktisk. Men var det så typisk? Ja, men det er jo så tallet er jo liksom sånn, før du har sagt takk for i dag, så er jo kampanjen ute med å skrive en sånn, altså jeg var jo på det Peter Gull nå og ledet det, altså jeg har ikke fått blitt edre før VG har bildet meg og Annika som var programleder her, med bare serfall! Og så er det bare sånn, det er det sånn at Altså, folk har jo faen ikke fått klikket seg inn på programmet enda. Altså, å sette det sånn som man konsumerer ting. Og det elsker jeg. Og så er det bare sånn bittelite fall i forhold til sist gang da det var korona. Altså, det er ikke noe sak egentlig i det tallet. Jeg hadde skjønt det hvis det var bare sånn, dette er et... fast sesong som nå er på grunn av noe har gått ned fra 500 000 til 100 000, det er jo en sak det er jo kultur i journalistikken til VG det er ikke helt på høyde med gravejournalistikken i samfunnsavdelingen der det er jo sånn der hver gang Kugo har det sånn strima litt mindre, så er det sak på det Kugo, Sigrid Aurora eller sånn der, eller spesielt Petra. Jeg tror VG elsker å ikke dekke Petra til. Og hvis det er noe falsk, det er skipsen sadismen. De elsker å sitte der. Sikkert motsatt da, sikkert med morgenprogrammet på NRK, hvis de har noe tall fra noe VG-satsing eller noe diskord, så er det sånn oi, oi. Jeg tror de er mer arrogante og egentlig jævligere at vi kommenterer ikke de gangene. Det er dårlig, men hvem faen er det, tror du meg? Har du noen insight på hva Skipsted og VGTV-podcasten, om de gjør noe bra? Altså, man vet Er det noen som har fått viskende volym? De har en lytterskala på... Nei, bare kjønn. Inget skal. Siste papaya er på 800 lytter. Og så er et minustall i Kipsted nå på 1,2, tror jeg. Siste gang jeg snakket med sjefen i VG. Jeg har ikke peiling. Jeg fikk et sånt cirka-tall en gang på hvor mye fall det var på. Litt sånn at det gikk ned til en fjerdedel eller en femtel av det det var. Ja, det må det jo. Men det er jo helt naturlig også. Så synes jeg at det er kjedelig at chipset må trekke. Og det skjønner jeg også at de tar det bort fra poddtoppen, at det ikke skal være synlig gjort. For da kommer det jo bare sånne negative saker som gjør det. Men det er litt sånn synd, for det er jo... at jeg er litt den der som jeg aldri skjønner at vi ikke kan bare være med på sånn som jeg snakket tidlig om i min podcast, bare sånn, nå russerne driver og manipulerer nyheter og den type ting, og så bare sånn, men når vi alle vet det, hvordan kan vi gå på Litt det samme, bare sånn, vi alle vet at nå VG prøver på noe, får laget sånn, som ikke er noe nybråtens, men vi har i Netflix, vi har det der sånn, det kommer til å bli i fremtiden sannsynligvis, med lytting og den type ting. NRK slipper fordi de har sin greie, men må holde seg til å få alt inn i app. for de kan ikke fyre alt ut i de andre kommersielle store aktørene. Dette er jo veldig enkelt for alle å sette seg inn i. Og da er det sånn, i begynnelsen at disse podkastene som har ligget fritt ute går ned. Ja, selvfølgelig. Appen er jo ikke oppe å gå igjen nå. Selvfølgelig, de er på null, lytter det. Så skal vi se om det går å bygge det og få det til. Ja. - Har dere tatt den vurderingen der? Blir det spurt noen, altså om ikke Skipsted mener de andre bare sånn, vil dere gjøre et lignende samarbeid hjemmere bak mur og få fettet godt betalt? Eller har dere hatt dilemmaer opp mot når dere skulle inn i NRK og sånt? - Vi har ikke hatt dilemmaer, vi har hatt muligheter. Så valgte vi... - Det er kanskje det riktige måttetid på. - Der ja. - Glasset er halvfullt. - Glasset er halvfullt også. - I vår duo er det alltid glasset halvfullt, det er ikke halvtomt. - Vi hadde tre halvfulle glass å velge mellom. Men tok vi det ene. - Jeg synes dere har gjort det riktig. Gått og fått eksponeringsmaskinen til NRK på toppen av det publikum dere hadde. Hva sier kollegaene der som er i Chipsted og VGTV? De har jo like mye indelighet i de programmene de lager, tror jeg. De har tatt penger og kuttet lyttemassen med 80%. Synes ikke det er litt kjipt? Når dere ligger topp 3, topp 1 på poddetoppen og har makseksponering på det kuleste tingene dere gjør gjennom uka. - Jeg føler at for vår del hvorfor vi valgte NRK er på grunnlag av at jeg tenker, og Martin da, vi er veldig nøye på at dette er, å se dette prosjektet for det det er, og det er kjernen til meg og Martin i vår humor, elsk og vennskap. Der har vi fortsatt dette potensialet til å nå folk. Vi er en voksne podcast. Det startet litt sånn internt, kanskje litt sånn Oslo Ring-miljø rundt i kultur, som begynte å like det litt, kanskje. Så merket vi at den blir litt større, at det er et potensiale til at flere kan oppdage denne podcasten. Det var veldig enkelt for vårt, det er for tidlig uansett tilbud, uansett sted vi er. til å gå bak noe betalingsmur nå. Det vil skade det prosjektet vi har. Og så strider jeg litt imot hvordan det prosjektet er, og det er litt mer autentisk mellom meg og Martin i vår tankegang. Da hadde det føltes veldig feil å gå inn i et litt, i anførsel til en ekskluderende prosjekt, prosjekt der vi på en måte plutselig da fra bevisst aldri ha reklame som er et valg vi tok, vi gikk og gripet masse penger da også. Aldri reklame og ikke ville det til at det liksom, for dette skulle være et oversjudsprosjekt dette skal ikke handle om å få til noe som skulle være noe annet enn det det skal være, og hører du på dette, så er du med i noe som er autentisk mellom oss. Da føles det veldig rart, og for å bli med i den autentiske opplevelsen, å høre på to folk som sitter på en kafé eller et sted, og bli med inn der. Før det, så smelte over disse pengene og kom der bak denne lukkede verden. Føles litt rart i forhold til det prosjektet. Så det var det, og... Ja, riktigheten og ønsket om å gå til NRK på den måten. Det sto mellom å fortsette sånn som vi gjør, og bare ha det som et overskudd, ikke tjene penger, eller tjene noe penger, men gjøre det i NRK som riktig alternativ. Det var veldig riktig for oss. Litt som med faglig også, at vi synes det er gøy Lyden har jo en veldig faglig bra miljø på Skipsted også, men det er noen i det faglige miljøet NRK som vi liker og ønsker å utvikle oss litt på det, og kanskje gjøre andre lydting også. Det er en bra faglig miljø her på Tinnårer igjen også. Det er meg, og så er det han ved siden her. Og hver helg er det jævlig store faglige artister i sidebygget her. Prøver å bukke de alle sammen, men det er ingen som gidder å ta turen opp hit. Da var det nesten Hans Zimmer fikk opp her igjen. Da prøvde jeg å få han. Gjorde du det? Ja, jeg var jævlig close. Med å få Hans Zimmer hit? Ja. Det gikk jo via en viss anerkjent Grammy-nominert produsent, som da kjente han selvfølgelig personlig. Bernhoff? Jarle Bernhoff. Nei, produsent. Han produserer jo live. Han produserer musikk, ja. Han lurer på ting. Vi kan godt si at du har riktig, Lars. Ingen har riktig til noe. Ikke da med Eriksen. Jeg gjorde en introduksjon på mail, og da kjente jeg at nå nærmer det seg. Da var det en liten Det var tre ledd til den personlige assistenten som skulle sjekke kalenderen. Og så måtte du bare, ok, hva skal du gjøre? Hva er det du snakker om? Jeg var veldig vag, 10-30 minutter, I'm happy for everything. Det burde kanskje vært litt råere pitch. Men du sitter der bare sånn, faen dette her, dette er jo faen. Og så kommer han og simmer opp i kopifeltet etter hvert, sånn der ut i tråden der. og sitter og biter negler, og så bare sånn, faen, dette må jo skje, han skal jo være der nede, og det er heisen opp hit, og så bare se på litt bilder av seg selv, og prate litt skit i 20 minutter, det må jo gå. Og så bare sånn der, nei han har dessverre ikke tid til det oppe i det travle turnéprogrammet. Og så bare sånn, ok, jeg skjønner jo det 100% når jeg er på turné, ikke sant, i 40 land. Siste du gidder å dra på sånne små lokale podcaster og hive vekk en halvtime-timer og gå tur i skreven, ja. Jeg bare gikk meg inn i det der, bare med sånn forhåpninger, ja. Og så bare sånn, ah faen, altså, herregud. Der var det nære da Ja, det var nære Nå har jeg mailen hans da Men du må jo prøve å få backstage-en opp her At det tilfeldigvis er i studioet ditt Ja, sånn ja Få The Weeknd opp her Bare sitte og henge litt Ja, potensialet her er stort Ja, det er jo tilsig her Beste konserten jeg har sett i mitt liv er her - Beste? Hva er det for noen? - Kanye og Jay Z. - Var det? Ja, det var da du kjørte så mange runder med den der "Niggers in Paris". Kan jeg si "Niggers in Paris"? - Nei. Det må blippes ut. Det må blippes ut. Kan du få inn et bilde av blipp? Det har ikke blitt gjort før. Jeg hørte at jeg sa det veldig fort. For å snøvle meg gjennom en ingenting helst. Nei, det tror jeg ikke du kan si. Den låta er vel bløra ut også, enn in Paris. I titler, ja. De spilte vel en ny gang i parad på sluttningen jeg var også der på den konserten. Det var det, ja. Det beste jeg har vært på her, det er Adele. Det kan jeg se på meg. Hun var jævlig morsom da, hva? Hvem? Adele. Åja, jeg har hørt masse på Adele. Er det Englands Jan Egum, er det du sier? Nei, Englands Dolly Parton. Ja, men Jan Egum er også morsom. Dolly Parton er også morsom. Ja, jeg har vært på konsert med Dolly Parton i Spektrum en gang, ja. I Spektrum, ja? Ja, hun var også jævla morsom. Første konserten jeg var på ever i mitt liv var James Brown i Oslo Spektrum. 12 år gammel. - Fy faen, det er rått. - Ja, det er kult da. - Pappa tog opp meg med. - Åh, han var gammel da. Men han var en stiv i hoftene, men jeg husker jo fortsatt noe, bare 12 år. - Ja, det er kult. - Første jeg har vært på Spectrum, Beastie Boys. - Nei, helse ikke. - Og det beste jeg har vært på Spectrum, bestekonserten jeg har hatt, det henger på veggen her i studioet ditt. - Prodigy? - Prodigy i Spectrum. - Var de i Spectrum? - Mm. - Vi var mange ganger på sentrumscenen og sånt først. Jeg følte at det var liksom Invaders Must Die-albumeturnéen. Ja, det var det. Det var kjent. Folk ble kvalme fordi den bassen, de hadde så mye bass. Jeg stod på første da, det. Ja, men da står du for nærme. Det var helt unnt. Det og Green Day, da husker jeg folk kom ut og holdt kast av på sånt, for det var så mye bass i spektrum. Så det bare øde av mennesker innvender. Og det er sånn ny historie, for jeg føler alltid at vi er sånn Nisseland oppe her, og det er sånn når musikken kommer til Norge, altså sånn Njordhallen og Nåtis Redd, de spiller Njordhallen, og alle bare, å fy faen, dette ble litt svimmel, jeg var litt lenge. Det er så veldig norsk, og så kommer bassen til Norge, så alle bare... Spyr utover. Vi er så jævla nisse. Det er litt sånn South Park-greie. Ja, men vi er sånn. Jævlig bra konsert. Ja, men alt det kommer etter begynnelsen, det er sikkert sånn med sushi og hva det er. Det var litt rart, og så blir det trend etter hvert. Vi er en rar gjeng. Vi er en fin gjeng, er vi ikke det? Vi liker jo å snakke oss selv litt. Men vi har hatt så mye asletøy her i studio, at vi må snakke oss selv opp. - Ja, men jeg synes det er noe fint da. At hele den greia med at vi ligger på utsida er en reell effekt i nasjonen. At vi henger ikke helt med på ting. Og det synes jeg er det charmerende med Norge da. - Det charmerende med Norge er at vi kan få til hits, alle hopper som en brattvurst. Kan gå én mil i Spotify. Det var jo en tidlig humorhitt Var det en liten sånn på en måte Banavei for de kommende artistene, kan vi si det sånn? Jo, jo, jo På Ylvis blant annet Det var en hevdri fling Uten brattvurst, ingen foks Nei, det er Du hadde den beste dealen der Du kom med ideen og så lagde jeg låta Så dro Olli Wermskog ut og turnerte med låta På begge lister Ja, det er fantastisk Han tok jobben der Og hadde på seg det pølsekostymet Ja, det gikk ikke Ja, det var veldig gøy. Det var mange som ropte til han og hadde stand-up på en måte. Kan du gjøre det en bratforslåte etter? Hårdt som en brat. Men du har gjort jævlig mye bra humorhits da. Ikke så mange hits. På YouTube er det jo streamet som et helvete. Jeg har det. Jeg mener jo å ha sett det. Jo, takk. Hva er din egen favoritt av humorhits? Det er jævla perfekt hår, som jeg og Lars lagde. Var det Adele? Nei, det var Pre-Alt. Det er meg i en plastparykk og rosa trikåaktig, eller baderakt på trikken, synger «Jeg har så jævla perfekt hår». «Jeg har så jævla perfekt hår». På den slags Mr. Oysau-aktig beat. Ja, altså, den synes jeg står seg. Ja, tidløs. Den er tidløs, men sikkert ikke nok lyttet på, nei. Nei. Nei, jeg har ikke noen favoritter. Jo, altså, Adelen Hella, den ble jo... Det ble den største. Det er faktisk, og det vil jeg si, er min eneste sånn tilnærmelike en viral hit. Du kan få gullplate på den, kan du ikke det? Tre, fire, fem, eller noe sånt. Ja, hvis det er mulig å få noen anerkjennelse i hardware på den, en gullplate, det vil jeg gjerne ha hjemme, ja. Det er en bra bursdagssang, Jeg vet ikke hvem som ordner med sånt. Er det Tono? Hvis du har kontakt med Tono? Ja, jeg driver og snakker med dem nå. Det er plasseskapene. Det er noen som lager det greiene der. Du kan ringe de som lager det og bare bestille det fake. Jeg tar imot fake, jeg tar imot hva som helst. Men det var virkelig gøy, for da husker jeg at jeg var på en jobb i Fredrikstad, første døgnet, og da var det sånn 100 000 som hadde hørt den første døgnet, og så dagen etter var det 100 000 nye, og det var det også, det kom opp i 300 000, og jeg bare sånn, åja, dette er jo, det går så fort, når det først er noe som folk liker. Var det din Truls Vensen? Det var min Truls Vensen, ja. Fikk du gjort en, hva heter det sånn... utnyttet han i julebordssamling? Ja, litt, men jeg sa ofte nei til det, fordi den er så nepp på at For å ha en følelse av ville at Jo, jo, om du kommer bak fra Lokalet, starter låta Så synger du bare Sånn, som i utgangspunktet Jeg skjønner akkurat det der, men du vet ikke at det er tre minutter Med rolig stemning til Så det funker aldri, jeg tror jeg prøvde det en gang Kunne du dubstep på fanskapene Kjør noen jungle beats Skal det faktisk gjøre Kjenner du det? Kommer tidlig 2023 Men det var veldig gøy. Og det er ikke min idé, det skal jeg også ha sagt. Det er ikke min idé heller. Det var noen andre Fredrikstad-folk som jeg jobbet med. Martha heter hun. Martha, shoutout til Martha. Var det en jobber ikke hun i Petra? Jo. Ja, i NRK. Hun og Frans Jørsten som var regissøren min. Hun driver på Pitcher, en sånn jævlig grov låte. Måtte lage en sånn der et eller annet. Nei, det kan ikke være det samme med Martha. Ikke Leivestad. Nei, var det en annen? Er det ikke Leivestad du snakker om? Nei, jeg skjønner hvem du mener, tror jeg. Men jeg tenkte på det, det var en ting jeg glemte i sted, det som jeg snakket med Henrik om, flatsett, var jo, jeg har hatt en følelse av at komikere har, spesielt komikere, har et litt anstrengt forhold til penger. Er du enig eller uenig i hypotesen? Ansikt, jeg føler jo alle komikere... Hvor pengene kommer fra? Vi snakket om reklame, hvem er arbeidsgiveren? Det har det, men jeg føler det som jeg er sjokkert av, jeg føler at alle komikere er høyutdannet gründere med NHH-bakgrunn. Alle sammen er jo faen uten aksjespekulanter. Ja, men sånn faen til helvete kunnskap folk har på penger. Så jeg synes at det er... Men det tror jeg alltid kom i befolkningen under covid. For plutselig startet alle med aksjesparing. Ja, men vi snakker jo faen... Hvis jeg sitter backstage og snakker med komikere, så er det nesten sånn uansett om det er nykommer eller alders, så er det faen meg Det er som å sitte backstage på BI. Folk plasserer der krypto, men den er der nå. Når du får litt slant der, så investerer du og gjør det showet. Jeg er overrasket over hvor gode folk er på sånne type ting. Men anstrengt forhold går litt mer på... - Hva er et anstreng forhold til penger? - Pureheten. Kanskje hvor pengene kommer fra. Det er ikke anstreng til å ha mye penger, men at for eksempel gjøre reklamejobb. Ta inn en sponsor. Feste sitt brand, sitt altryne til reklame og sånt. Du har gjort reklame tidligere. Er det kanskje noe man helst vil unngå? Spesielt som komiker? - For fader, jeg var 20 år og studerte da jeg gjorde de fleste reklamene. - Det var så lenge siden. Det er fattelig morsomt å være på et set. Det er noe av det aller morsomste jeg har gjort. Bare det å komme som helt fersk på et ... For reklamesettene er jo faen meg større enn TV- og filmsettene, sånn jeg har opplevd i hvert fall. Nå har ikke jeg vært på de største filmene enda, men det kommer. Jeg virkelig synes det var fantastisk gøy. Som statist, jeg husker først jeg gjorde det, bare sitte og se på en sånn lottoreklame, og da hadde jeg leidet en fyr som het Magic, fra Polen og sånn, som var liksom Lottos ansikt ut da jeg husker jeg lente, jeg følte med på han og jeg gikk inn i campingvogna som var hans, og der lå han og sov og jeg beklaget meg, og så det synes jeg var helt nydelig elsket å være på et sett da, og så, men jeg skjønte jo ganske fort at, å jeg kan ikke holde på med det Hvis jeg skal leve av humor. Og dette var jo lenge før det. Og man får jo et tilbud. Og jeg mulig har gjort noe sånn. Men jeg tror jo fortsatt ikke at jeg lever av humor, på en måte. Selv om man er ganske langt inn i det. Man må jo ta penger der man kommer fra. Men jeg synes også det er litt hvor hardt inn i kunsten du selv tenker at du er. og hvor glad du er i materielle ting. Er det frykten for at man skal forpørre sine egne ideer og sin egen kunst? Eller er det at man er litt redd for at publikum bare associerer deg med når du er sjokoladet? Ja, jeg synes jo det. For min del har det jo vært det, og jeg kommer også fra den generasjonen hvor det ikke var særlig fett. Så det skjønner jeg. Og jeg ser jo... for eksempel, som er i reklamefilm som ble store, og nå er jo reklamebransjen en fortelling. Det er jo ingen som ser på noen reklam lenger. Men når du for eksempel... Er det ikke det? Ja, det vil jeg si. Jeg ser hvertfall ikke så mye på... Jeg ser ikke så mye på reklame. Så det er ikke sånn at... Den der... Litt nær til å være nede for den, men reklamebransjen er veldig oppholdsfri. Nei, det jeg mener er... Norge er kanskje et av verdens beste land på humorreklame. Fire in the sky-reklamen. Fire in the sky. Lotto blir det der. Ja, du-du-du-du-du-du. Jo, men det er jo tunge skuespillere. Det er jo Eidsvoll, Eidride eller hvem det er, som er de figurene. Og ikke minst Stig Henrik Hoff, som er vår helt nå. Hver gang han liksom sånn... ikke gjør skuespilling, eller skuespiller ikke gjør skuespilling, så mister de kredibilitet for meg. Fordi de skal få meg til å ikke si, ah, Stig Henrik Hoff, men Mr. Carnaby, portretterer han, som var veldig bra, for eksempel. Så jeg synes det er noe sånn, men jeg skjønner jo nå, det er jo helt nyttider. Virkelig, og folk gir jo flatt faen. Så det betyr jo ingenting i det store bildet, - Der er jeg enig at det går jo sånn at komikere har et anstrengt forhold til hvor penger kommer fra, går liksom bare på egen selvhøytidelighet, integritet, ønske om kredibilitet, og fordi at stand-up er en veldig pur form, det begynner å vaskes ut det også. Nå er det ikke et stand-up-show som ikke har regi og tekstforfatter og den type ting, det står fortsatt av og med den og den på plakaten. Det irriterer vett av meg. For eksempel, jeg går jo sånn, for jeg bare tenker, for det har ikke noe å si for meg at det er et tekstforfatter eller det, men det har noe å si for meg hvis man skriver av og med. Da skal det være av og med da. Da er det av den personen med den personen. Det er jo det. Da skal det ikke være en tekstforfatter der. Det skal ikke være en regi egentlig. Da må det stå regi, og tekstforfattere synes jeg kan man begynne å ha på plakatene. Fordi at den, det er en da litt sånn som NRK, det er ikke lov å gjøre et ticketmaster, men det skjer sånn gradvis, altså gradvis, og Det er min lidenskap som absolutt kan debatteres, men som ikke er til hvert tilpunkt med frykt for stand-up-sjangeren som er noe annet enn en monologforestilling på teaterscenen. Som er noe annet ved den pureheten at jeg går og ser Martin Beier Olsen sitt show. Dette har han lagd. på godt og vondt. Det er stand-up-magien. Dette er vitser på godt og vondt. Han har testet, han har prøvd, han har gjort alt dette. Han mener at dette her skal gå. Og vi går og ser, og den... Er den personen god, så har den greide, og så er det litt edgy å sitte der også. Hvis vi går inn og stender blir mer og mer helstøpt for hele familien, så er det for faen bare å gå, da er det plutti-plutti-plott der du kan ta med hele familien, hvor som helst du går og ser stendep, og da mister du sjangeren sin viktighet og andeledighet. Det blir ikke dårlig, det er ikke det jeg sier, det blir noe bedre. Men det mister den lille... risikoen da. Og der gjennom stand-up så kommer jo alt det med litt at man føler man er som komiker, at han eller hun føler seg veldig pure, ikke sant? Det er det man gjør som komiker på stand-up-scenen i hvert fall. Så da blir det jo veldig sånn, og du gjør reklame, det blir dissa. Du gjør det, det blir dissa og sånn, og så er det en annen tid av andre personer som kommer oppover, så det har ikke noe å si lenger. Så Så man gjør reklamen på Instagram, man gjør samarbeid der, man bygger plattingen med hjelp av sånne plattingfolk, og så legger man ut det, og så får man gratis ting og gratis ting, og så er det reklame, og så er det bare sammensur i mal sammen. Og jeg er helt enig, det har ikke noe å si i det konkrete bildet, men det store så kan man jo bare, jeg tenker alltid sånn, For jeg har diskutert litt med Olli mange ganger opp igjennom. Kan du bare være med på det programmet? Det har ikke noe å si. Det er ingen som bryr seg. Nei, jeg er jo enig i det. Han sier det til deg? Ja, vi har hatt mange sånne samtaler opp igjennom. Og det er jo ikke noe logikk i forhold til meg, hva jeg sier nei til og er med på. Og det er ikke noe logikk i forhold til at Olli gjør noe annet, eller at Martin gjør noe annet enn meg. Jeg tror ikke på det generelle bildet av folkets oppfatning at det er så stor... oppdagelse av at vi er noe forskjellig eller unik i valgene. Men det har jo noe å si for meg, hvordan personlighet jeg kan tørre å tillate meg selv når jeg skal være på en stand-up-scene og være pure i meg og hvilken holdning jeg skal ha til ting, snakke om, så er det litt rart å For meg for eksempel, hvis jeg skulle ha hårdekkemonen med noe pluggs i håret, og kjøre Poseidon ut der, eller reklamere for noe annet, og så skal jeg stå og ha den komikeren jeg trives med å være på scenen, da blir det noe feil der. Så jeg tror det er et individuelt plan. Det gjelder litt reality-ting også, for det virker som skikter, og kanskje også generasjonsting, at unge, tenk oss sånn som Oscar Westelin, og unge på en måte sånn YouTube podcaster pøser på reklame, tar alle oppdrag, kjører på, høy omsetning, og det blir nesten sånn i feeden deres er det sånn at innholdet deres er ofte nesten reklame som de gjør sin greie ut av. og reality-konkurranser og sånt, og sånne reality-serier, så er det jo sånn, kjendiser jeg er med, så er det liksom det samme, skal vi si, skiktene av kjent folk. Det kan være artister, det kan være youtuber, whatever da. Sånn at det kan være de unge som kommer opp og har litt mindre anstreng forhold til å stille opp på ting, mens du ser sånn dere, Morten Ram, og flere etablerte. Og man kan også si at mange har såpass god økonomi at de ikke trenger å stille opp, de trenger ikke eksponeringen, men det er mange også som som beholder seg helt unna alt det der, fordi at det ikke forpurrer, eller at det bare vil ikke være en del av det. Jeg ville bare ha det sagt at jeg har en pris, så det er bare å komme med et bud. Ja. Jeg har blitt kastet ut og blitt upopulær fra populær før jeg, så jeg sier ikke at jeg aldri skal gjøre reklam med deg. All reality og absolutt alt, altså jeg... Men det er jo den logikken du sier da, at du får plutselig når komikere begynner å få penger, og da blir de attraktive for en reklamemerke, og reklamerer for å få gratis, og så med penger så kommer også behov for å ha ting gratis. Det er jo helt sånn ulogikk i hodet. Så er vi også snulert på det, så det er litt sånn kritisk da, på de unge som kommer opp helt annet bilder på de type tingene. Og sånn er det bare, det har jo ikke noe å si. Og jeg synes ikke en komiker som er ung, jeg ser på stand-up-scenen bare, fy faen, det er råd. Og så ser jeg den gjøre masse reklame på Instagram. Det ødelegger ikke for meg. Jeg vil fortsatt elske den komikeren, så lenge jeg føler den komikeren. Hvilke komikere er det som du har sett som har reklamert for noe som helst, som du liker? Jeg tenker å nevne navn, jo jo jo. Det er reklamert for noe jeg liker. Nei, som liksom sånn... Jo, det er flere som jeg har, som har unge som kommer opp som kjører reklame. Kjør navn. Ikke Norge da, jeg tenkte å si et forbilde da. Nei, Norge. Jeg tenker Norge, altså på... på komiseren her. Og det er jo en annen generasjon, men jeg synes jo også at også unge i dag er mye mer opptatt av penger og rettigheter enn bare det jeg er 35, altså det jeg var da jeg var ung. Så jeg hadde jo... Artister også, faktisk. Ja, først nå har jeg en rettighet. Og så de er mye mer... Og det tror jeg er positivt på det store bildet, men det er en bevisst forhold til... Hva får jeg for det? Hva får jeg... vet da faen, vil du være med? Du skal bare gjøre en fem minutter, jeg vet da faen, jeg har ikke spurt hva jeg får en gang. Så det blir sånn at jeg er veldig opptatt av penger, så jeg synes det er mye mer bevisst forhold til det, og da snakket jeg med en som var far til noen barn som var i den 18-19 års alderen. Og de var sånn, det som var kult er å være, bli gründer, bli sin egen sjef, ha penger. Det er jo litt det du ser på de youtuberne, det er kult å si hvor mye penger... Det er fett, altså det er suksess, nå er det en sånn periode igjen. Før var det flaut å tjene penger, ikke sant? Nå er det bare, faen, jeg tjener masse penger, og andre unger synes, det er faen, han eller hun tjener jævlig mye, det er jo kjempesmart, bra business, er sin egen boss, trenger ikke å bli hersa av noen, det er jo en veldig... føler jeg, hvis ikke jeg er helt off på min observasjon av det, men det er litt kult igjen da. Og inni der så ligger det jo mye kult da, at man gjør ting for å få opp sin egen business- med hjelp av reklamepenger, hjelp av spons, den type ting. Det er jo en helt annen greie ved den fullverdig TikTok, Instagram, internett-generasjonen der. Ja, det tenker vi jo aldri på. Husker du når Madcon begynte å reklamere for is? Stratos hvertfall Var det Stratos? Hadde ikke de Stratos? Var det Stratos? Eller var det kanskje det det var? Hadde ikke en sang til Stratos? Ja, det var også det og gjorde veldig for å være rappere som aldri fikk det til til å få en cover hit være med i Grand Prix Glove-grenene Og Duape-albumet, altså Duape, det er et album der, det heter vel Duape? Duape fra 2004. Ja, men det er et album der de rapper på norsk også, som er helt rå, som heter... Hva faen heter det? Det er et jævlig godt album. Det holder seg. Etter 2004? Det vet jeg ikke. Jeg kan ikke ta. For du rapp, husker jeg den veldig. Var den på norsk? Nei, det var på engelsk. Ja, for de hadde et album der det vinner, og sånn. Det er norsk mest. De rappet plutselig på norsk. Jævlig kult album. Da var det jo sånn... det var litt nytt og det var liksom det var litt sånn tid for at ting kunne være sell out og det kunne liksom være også Karpa hadde jo den pante hadde en låt i panta flasker også ja, ja, ja Nå er det hver gang vi møtes, og nå er det stille opp i alle sine favoritt-reality-serier. Det er null sperre lenger for å delta på ting. Det er sånn det, og det er til det gode og det dårlige. Jeg vil si det til det gode og det dårlige, så lenge den attitude de har i seg selv fungerer fortsatt på scenen. Det tror jeg du aldri kommer deg ut for uten av. innkom ikke å være en utøvende, så er jeg veldig for de nyansene som på en måte er lett å si: "Det har ikke noe å si." Og da snakker jeg om deg selv. Du merker selv hvis du gjør noe eller er med på noe som bare: "Det har jeg gjort, og det er vondt å få mye av det." Og et miljø der du bare gjør de tingene, føler du deg ikke noe til slutt. Men hvis du er en person som bare vil være overalt, jeg er det, jeg har den, dette er min eritud på scenen, som allerede er min komikk og mitt linne, så har du ikke noe å si for den personen. Så jeg tror det er litt individuelt på det, at du må gjøre det for din greie. Så hvilke reality-konkurranser kunne du tenkt å være med på? Fangne på Forte. Jeg ble dessverre ikke spurt. Ikke spurt? Nei, det er jo noe salg gi da. Vi vet at sømmen din er for høy, vet du. Nei, der hadde jeg stilt opp gratis. Gratis? Du fangde på, der tror jeg du får en teller. Jo, jo, altså gi meg, si en uke da, gi meg en uke på Fort Boyard etter Stengetid. Det kunne jeg vært med på. Jesus Christ. En felles venn hos fikk tilbud om én million for å stille opp på Forte. Fanger på fortet? Ikke fanger på fortet, men et visst utelivsprogram. Utelivsprogram? Utelivsprogram. Ikke for liksom bare narrow å søke. Det var det. - Altså uteliv? - Ja, ute i naturen. - Ute i naturen, ja. - Ute i friluftsliv. - Friluftsliv var det kanskje det. - Ja, det var et utelivsprogram. - Jeg ble også liksom sånn barskolen, hva lenge siden det gikk, var det så høy som... - Veldig dårlig ordforråd for meg her, og jeg har drakk to øl i går, så det henger litt etter her. Jeg er faktisk ganske fullsyk. - To øl? - To jævla øl! - To, jeg hadde litt flere dagen før, men jeg merket at den, ja, det sitter for lenge i nå. Altså det er for mye... - Finlig. - Hva heter det? Straff. Det er alderen, sikkert. For mye straff, for for lite moro. Jeg prøver å vekte drikkingen min, at det skal være verdt å bli fullsyk dagen etterpå. Da må selskapet være verdt det. Ja, det synes jeg er en god regel. En god regel. Så er jeg fullsyk hele tiden. Sammen med jævlig mye hyggelig folk, vet du. Sitter alene her. Ja, det er det hver gang. Jævlig hyggelig folk, vet du. Men en million, det er da begynner å snakke en sum da. Ikke om fem år, så da er det ganske lite. Standardisert. Har du blitt spurt om å være med i mange av dem? - Ja, det blir spurt. Det går i perioder. Det er bare sånn gøy når man har vært i den emulansen. Du får noen sveifer der du på en måte... Man holder på på den stand-up-scenen og vi styrer, går i og har holdt på å styre med det samme greiene og prøvd å utvikle og gjort det siden de faen var 20 og drev med impro. Å, styre og ordne og sånn, og i løpet av den perioden så er det noen ganger du titter innom og blir litt sånn populær, og at folk vet hva det er, og da ringer, telefonene ringer og de skal være med på det, og vi har alltid det, det dør, og så stiller det litt, og så styrer du på og fortsetter å styre, og så kommer disse telefonene tilbake, så det går sånne perioder, og da får man tilbud. Jeg er ikke noe høyt anslått. Hvis jeg er med i et program nå, og får tilbud om et program, og det er jeg med, så er ikke jeg den som på en måte fra kanalens side der ute blir sett på som virkelig trekkpass denne. Jeg føler ikke at det er en posisjon der jeg bare sånn, ok, da tar vi 3 millioner, eller i og i for meg, så tror jeg litt sånn, kanalen bare sånn, å jeg tenkte at det hadde vært hyggelig for deg å være med her, så det får du ikke. Noen er i en sånn posisjon at de kan bare kaste en sum og så vil kanalen bare, du det er den personen vi skal ha med og så kan vi fylle rundt. Vil du bli millionær? - Det er fint. - Nei, da ville jeg sitte i stolen. Fordi Lars tvang meg med et sånt gameshow. Nei, hva heter det? - Å fy faen, det verste jeg har vært i. - Lars trengte penger. - Men Anders McCauley-greiene? - Nei, nei, nei. - Nei. - Hva heter det? - Gameshow? Med Sturla Berg Johansen, når det var sånne quizmaster. - Quizmaster, jeg tror det. - Pengene gikk de vel ded i formål. Jeg tror vi fikk 10 000 for å være med. - Hva heter det for noe? - Å, hva var det igjen? Vi var på lag med Felber, var det ikke det? Nei, det er vi to og... Ja, Tørnquist var også med i den gruppa, var det ikke det? Du skulle liksom kjempe deg oppover. Ikke de det nå til. Men du kjempet mot... Det var Quizmaster, het det. Ja, Quizmaster. Og du spilte mot da vi var i lag, mot en av Norges aller beste quizere. Så var det sånn spørsmål, så kom du... Lyset kom nærmere dem, eller nærmere oss, og så måtte det ikke gå i bånd da. Ja. Det var jævlig gøy å huske. Men da var det kun med fordi Lars trengte penger. Når han trengte penger så var det sånn ok, nå må vi ha sånn og sånn deal som er en rabva deal tror vi, men det ender alltid opp å bli en bra deal. Så det er jo det bra med Lars. Han er jo en katt opp ned hele veien ned på bakken, men klarer å snuse i sekunder før han skal lande liksom men det viste seg da å være jævlig gøy men jeg har jo spurt om du vil være med jeg har spurt om du vil være med i alle mot en er det ikke det programmet heter? quizprogram? ja Sett deg inn i bua med meg. Du er jo god på quiz. Jeg har ikke sett på det programmet. Det er kjempegøy. Ja, vi får se. Vi får se på det. Vi er jo gode for det. Ja, vi gjør det. Men det er jævlig gøy. Det er jo gøy å bare sitte og se. Det er sånn perfekt TV-program. Du bare sitter og lener deg tilbake, og så er det litt sånn... Men quiz er alltid gøy, ikke sant? Fordi du kan være med litt selv. De sekunder du kan være med selv, det er en sikker vinner. Jeg synes det er gøy å bare sitte og se på, og i hvert fall binge. Men er det i bua det er spørsmål, eller er det ut og gjøre oppgave på gulvet? Nei, det er en gang det er sånn, nå skal vi til, og så kommer det noen under pressure. For da er det under presse, nei under pressure. Så da må du sitte i en rød stol, og da kan du få mye poeng. Da blir det bare... Da kommer Almos eller Solveig Kloppen og sier at alle svarene er I forbindelse med et navn, og så er det liksom sånn, kommer det spørsmål da, så må du svare på 30 sekunder så mye du kan. Det er det eneste du skal gjøre. Men det var i den kompismaster også, en sånn 30 sekunds greie, da husker jeg ikke, altså Byris i Østfold, hvor er Sarsborg-aktig? Det er klart, jeg ble frøys helt, så det er noe med det pressure der, så jeg skjønner pressure. Og jeg greide jo ting, hvilken forfatter har denne romankarakteren, så det er bare rett på anholdt. 100% riktig. Aldri lest en Anne Holt-bok i mitt liv. Jeg har aldri hørt den navnet før. Så det var den uante kreft som kom opp når man var sånn quiz-folk. Men bli med i den bøya, det er kjempegøy. Men gleden av da, for jeg svarte jo da riktig, altså jeg slo den quiz-masteren. Og så det siste spørsmålet der, når jeg svarte, altså det er ekte idrettsglede som jeg ikke har kjent på kanskje noen gang. Hvor det er sånn ekte sånn yes og lage, jubler og sånne ting, det har jeg ikke kjent på før. La meg komme på Cajun. Jeg spiller fotball. Det er det du gjør i to ganger uka. Nå får du den følelsen der. Er det lagfølelse? Det er ikke kødde, altså. Nei, det er faktisk veldig sant den følelsen der. Og irritasjon. Jeg kastet en ball i trynet på en lagkammerat. Det er for mange som brekker beinene. Han søte, snille som jeg rasser ut på banen der. Som pirker og litt sånn frekk. Som en pen fyr som kjeldsåssspiller. Jeg husker ikke. Stigian? Nei. Ja, jeg vet ikke. Han fortjente ikke ballen i trynet i hvert fall. En ting jeg tenkte på, hva var det du snakket om før det? - Hva han kunne vært med på? - Det var foreldrene våre godte å gå på NRK1. Nå har jeg bare sett veldig, jeg har lovt Markus Neby å se på julekalenderen, så jeg har ikke kommet i gang med det enda. Jeg tenker alltid sånn, hva synes mamma og pappa av de klippene jeg har sett hvor folk står og gnur seg mellom skritt, og at det er sånn ekstremt Markus Neby pubertal humor. Jeg lurer på hvordan alle mine slektinger på Vestlandet, 60-70-ring, sitter de? Hva sier de? Synes de det er gøy? Er det gøy? Eller er det sånn, bytter over til en annen kanal, NRK 2? Jeg tror de fleste synes det er artig nok. Fordi vi har blitt så vant til disse kjendisene som konkurrerer litt. Jeg har sett alle episoden igjen. Synes det er artig og fint. Ikke spurt, nå begynner jeg. Det kan hende at jeg har fått en mail, jeg var på Bali. Jo, men jeg synes å huske, når det kom på, så synes jeg å huske at jeg har fått en mail om det greiene der. Men jeg synes at det er fint og artig å ha en sånn type julekalender som er da. Det er vel ikke noe sånn, er det noen julekalender? - Altså julekalender som er i sånn psycho kvalitet og sånn, det er jo de til barna, de Blåfjellet og... - Det er sikkert bra faktisk. - Hva heter det med Vidar Magnusen og Iselin Zumba og sånn? - Jeg sitter og ser på det og tenker sånn, det gidder jeg ikke. sånn dramamessig, men det er jævlig bra håndverk. Du ser at det har splasht så mye penger i de her julesseriene, det kommer vel bare annet hvert år. Jeg har litt lyst til å være skuespiller i barnfilm. Litt lyst, for det er så jævlig mye dårlige skuespillere. Ja. Så skal du inn og redde da? Ja, jeg skal inn og redde det. Vi tøyser alt med datteren min. Hør på hvordan de sa replikken der. De må leve seg inn i det. Hvis det er helt ustere, så gjør vi det sånn. Sett på pause. Det er noen litt stive C-skuespillere som er med der og bare leverer manusreplikken. Da kjenner jeg kicket for å gjøre en cameo og kommer. Slygene sine. Ja. - Visere målene der? - Ja, innom å vise litt. Jeg kokker nå, og så står jeg på setet, og så bare choker fullstendig med lysgaster i trynet, og regissør og kjefting. Jeg kunne choket der, altså. - Ja, det er det flauste, liksom å gå inn med litt sånn attitude, at man skal inn og rette opp, og så choke, liksom. - Jeg tror jeg måtte ha vært fullsyk, eller drukket bitterlitt, hvis jeg skulle vært på film. Altså, helt seriøst, jeg tror ikke jeg kunne levert... Men meg som litt fullsyk, med litt reparering, det... Ja, jeg har store tanker om meg selv. Men hvordan går det med, sa du opp i NRK for å lage denne podkasten? Er dette jobben din nå, podkasten? Det er sånn fordi dere gikk inn i NRK litt før jeg, eller jeg visste jo at jeg skulle ut i NRK. Jeg visste litt mindre sted at dette her kommer ikke til å gå veien. - For vi gikk jo til NRK fordi at du var der. Vi vil tilbake til Wolfgang. - Jeg vil si det, Stine, at han skal ut. - Må du frigjort noen midler her. - Vi fikk garanti i kontrakten, så jeg så at Wolfgang er her når dere kommer. Så hadde de lurt oss da, fordi han skal ut litt etterpå. - Nei, det var sluttet av juni, men jeg skjønte vel, altså jeg skjønte helt siden starten jeg startet utenfor at det kommer til å bli et problem et eller annet tidspunkt. Og så bare sånn, jeg tror covid gjorde at mange glemte det, og så var det ganske usynlig. Jeg drev liksom, jeg snakket ikke mer, altså jeg gikk jo rundt på NRK uten, altså visse veier, altså det var ganske ekstremt, altså fordi jeg ville ikke ha noe som jeg snakket. om podcasten på NRK-huset. For jeg var redd for at det var sånn, du setter podden til Wolfgang, og så snakker han med henne, og så går du til en sjef, så gjør han det utenfor NRK, og så setter de i gang en smørje. Så jeg var sånn, hver gang noen nevnte eller snakket om det, så bare byttet jeg til meg en gang. Jeg ville ikke ha noe å snakke om det, og så gikk jeg, egentlig for meg selv i NRK, nesten et helt år. Jeg gikk i visse trappoppganger, hvilket jeg møtte folk, Jeg satt meg aldri i kantina. Jeg bare styrte under alt av NRK-folk og mellomledere. - Du ble paranoid? - Det er helt faktisk. Jeg visste at det var et slags tidsspørsmål før det grep meg. Det var en gang som det ble litt trøbbel, spesielt når jeg drakk meg full med Martin Daniel i CLMD. Tømte en cognac her, så få bra uten å liste CLMD-låter uka etter. Det var ikke så spesielt lur. - Det er det klassiske NRK-stil egentlig. - Aldri vært spilt med i CLMD. Det var faktisk jævlig mye selv om det er det året der. Og så var det masse nye ledere om strukturering, og så ble det sånn, den saken døde litt ut, og så kom covid, og så var det en veldig vag forståelse at Du kunne holde på litt, men jeg måtte miste radioprogrammene mine. Da tenkte kanskje de som jeg forhandlet med, for jeg visste at den kunne komme opp som et slags alternativ, så jeg tenkte at hvis den kommer opp, så bare tar jeg bort radioprogrammene. Så la som det er kjempe kjipt. Jeg tenkte sånn, det var kjipt å miste radioprogrammene, det var jeg veldig glad i. Men det var sånn, dette her, tilbake til vi snakket om i sted, lager dette her, hvor mange år har du hørt på dette i starten? 400-500 stykker eller noe. Ga så mye mer Glede og selvfølelse Og selvtillit Enn å sitte og lage fredagshow Jeg hater meg selv Jeg synes jo dette På et generelt grunnlag At hvis man At du Fikk muligheten til det Men også tok steget Er jo veldig bra Og flere burde tenke gjøre det Altså sånn For det er jo passion det handler om, og lidenskap, så det synes jeg, og et leap of faith, som vi kaller det i skuespillerbransjen, der jeg jobber 40%, at man må faen meg gjøre det. Så det er jo... - Det var aldri sånn at jeg gikk aldri ut i det. Det var en artikkel som kritiserte at jeg hadde strings inn i NRK. Jeg var fast ansatt til å gjøre det her. Det var en liten nisjeavis. Dagen, tror jeg det var. Dagen, jeg husker ikke. Og da begynte etikkredaktørene å spinne, og da skjønte jeg at nå kommer det en runde til, fordi dette har bare ligget litt om døtt en stund, og da hadde jeg gønnet litt på for å tøye strikken og se hvor mye jeg kan holde på å eksponere dette her mens jeg jobber i NRK. Og da tok jeg bare regna, kommer det her til å gå rundt hvis jeg slutter nå? Og da... På det tidspunktet sa jeg at dette kan faktisk gå. Dette kan gå, så sjekker jeg litt rundt, tror det er sånn YouTube gikk bra, jeg kan putte på reklame. Da snakker jeg bare med NRK, så vet jeg at hvis det ikke blir noe i potten der, så er det ikke noe problem for meg å slutte. Så det var ikke det at jeg sa opp ikke tjente penger i ett år, det hadde vært jævlig guttsig. Jeg skulle ønske at det kanskje var storyen, at jeg bare sånn, fuck NRK, det gidder jeg ikke. Og så bare lage podcast som ingen hører på, det hadde vært gøy, men jeg visste det tidspunktet at jeg skulle slutte, at da kunne det her fly. Men likevel, det var det der ikke å ha NRK.no-mailadressen lenger, det var en som sa det til meg for mange år siden, hvem er du uten mailadressen din? Dere er jo på en måte profiler og aktører og kjente, men for folk flest er det enormt mye, meg også måtte jeg innse at identiteten min lå ekstremt i NRK. Så var jeg en møtemenneske hvor jeg jobber, jeg jobber i NRK. Jeg jobber i musikk og klokkelister og DJ, wow, kult, har du samtaleemnet der. Og så er det på at når du ikke har NRK-no-adressen din lenger, hvem er du da? Du er liksom en arbeidsløs DJ som lager en liten podcast på siden av Gmail. Så det er veldig sånn... Folk legger jo veldig stolthet i hvor de jobber. Og så er du også helt alene der ute. Hvis oppe fikk noen inntekter her, bare helt kaos igjen. Så det var en voksenreise... - Absolutt, det er jo nettopp det det er, og det er jo noe med alle de unge som kommer opp nå og blir sin egen sjef fordi de bare får til ting, det er jo nettopp tilrettelagt for det da, med alle disse plattformene, spesielt i vår verden. Skal du være sykepleier så må du fortsatt jobbe på et sykehus, det kan ikke være YouTube, vi kan ha én helsesiste, men vi kan ikke ha 90. - Hvis jeg hadde vært sykepleier og hatt det som min hovedjobb, så ville jeg aldri hatt noe problem med å lage en podcast på si. - Hva slags sykepleier du har vært lege? - Det hadde vært kirurg. - Det hadde vært hjernekirurg. - Nei, ikke hjerne. - Nei, ikke bare kirurg. - Halebenkirurg. - Ja, Volvat-kirurg. - Det hadde blitt Volvat V. - Det hadde vært Volvat V-podkasten, der du skryter om bragder. Der du bare sånn, "I dag får jeg gjerne ha en polyp." - Tre timer om polyp-fjøring. - Privat praksis, ja. Ja, det er jo veldig kult. Det er jo liksom som vi snakket om, de unge har en sånn ny generasjon som kommer og breier av det helt til, og uansett om du er erfaren eller er skadet av å ikke vil lære og ikke vil være med og lære å ha ydmyghet på det og den der. Men faen, det er mye i den der «Du, jeg lager det, vi får det til, vi gjør tingene selv». Og sånn som du gjør denne podcasten her, uavhengig, fri, har et stort litterantafor på en måte. Du er ikke ekskludert. Du må bli tatt på alvor på grunn av mange som hører på. Og uavhengig av noe hus. Litt sånn som når jeg og Martin også var utenfor noe hus, en mediestasjon. Og det er jo igjen da, når du ser unge folk som kommer opp, og så vil jo da, om det er Chipstats vi hadde i NRK, vi hadde i Discovery, men de greier seg på egen hånd, så presser jo da hele den strukturen og den satte bransjen der ting ligger. De må tilpasse seg mer aktørene på en helt annen måte enn da jeg startet med komikkene, som bare igjen gavner vil jeg si folket der ute, ganner stilmangfoldet som får plass i norsk offentlighet, da hva gjelder humor, hva gjelder pratepodcaster, meninger, debatter, alt det at ikke alt er styrt gjennom husene, det tror jeg på det store bildet er jævlig positivt. Det som var den store leksen i det, at jeg trodde jo at det skulle gå mye fortere, fordi jeg hadde i hodet meg at jeg hadde kanskje en viss halvgreit navn som noen visste hvem var, var litt sånn p3-relasjon, DJ-ting, men det var nullverdi. I sosiale mediekontoene mine var jeg på en måte sånn, jeg skulle ikke drive med sånt, Instagram og Twitter, og jeg var ikke den typen da. Så jeg stilte det helt blankt der, og det tok så jævlig lang tid å bygge det opp, liksom bare å... få det til å bli noe som helst. Har du sånne insta du kan hvilke formler som fungerer for å nå flest mulig? Nei, jeg har ikke tatt noen kurs. Jeg brukte veldig mye tid på å hacke sosiale medieverden, algoritmer, SEO, searching i Google, alt det greiene der, så skal jeg gå den veien, finne alle snareveiene på hvordan dette kunne breake fort nok. Jeg lagde jo, jeg tok domene podd-cast.no. - For tilfellet så laget jeg SEO-oppsøk og SEO-eksperter, hvis folk bare søker på podcast, det er veldig mange som søker på podcast bare i Google, og da skulle jeg komme på topp 10 der, og da skulle podcasten bli stor på den måten, og så skulle jeg finne hvordan lage thumbnails og Instagram, hvordan somnale det, så går det opp som sagt, det greiene der er jo bare bortkastet av tid, så må vi bare lage bra episoder, og egentlig ha gode gjester. - Det er for meg, som har gode gjester, så går ting. Jungeltelegrafen er sinnssykt mye mer effektiv. Og Facebook Ads, fy faen jeg har bare istet mye penger på Facebook Ads. - Ja, akkurat å si. Jeg kan ingenting av det grønne. - Det er det jeg liker. - Det er jo det folk man tror går, at jo eldre man blir, at det kommer en hel generasjon som kan alt det der. Men jeg tror det er som du sier, la godt innhold, hold kjeft. Det er det viktigste, at du liker det, og lager godt innhold, og så er det bare å hacke alt det du får til ved siden av det, og finne ut av ting og sånt. Men det er ikke der du, hvis du har tekken i orden, men er drevet av innhold, så er det på en måte ikke noe... Og det ser man jo på de litt sånn yngre, at når du da har den greia at du vil... være der du er for eksempel eller ha den podcasten med en following eller stå på scenen og det kommer masse folk og stå mye hyppigere på scenen, så er det jo sånn har det alltid vært litt grader da gjennom humor og sånn men det er jo enda mer nå at Man føler selv at man har krav om å stå mye på en stand-up-scene, bli populær fortest mulig. Mindsetet er allerede at du er en populær komiker. Mindsetet er, hva er populært da? Jo, jeg er en av Norges beste komikere. Mindsetet er, jeg fyller ut sentrum-scene. Mindsetet er, du er allerede på turné med et anerkjent stand-up-show. Og så har du faen egentlig ikke servert er en god vits ennå. Ikke sant? Så med mindsetet for de presse for de yngre og sånn, er der, du er god med penger, du er ting skyr og går. Noen vil jo da i den ansamlet hoppe over noen ledd og kanskje få en liten popularitet og tenke, I'm there. Og så vil det uansett hva slags... generasjon som kommer opp nå eller i fremtiden, alltid vil være kvalitet og de som jobber hardest på en måte. Det ser du på min generasjon stand-up-komikere, hvor mange som har vært jævlig populære tidlig når vi startet som en gruppe som har seilet som er TV-folk og alt sånt. Og så er det en gjeng som ikke ble den suksessen fra starten, som har jobbet og jobbet hardt, eller blitt enda bedre som nå får det. Det er de som står på å jobbe mest og har en størst elsk til det de driver med. Det er ferdig snakket uansett, morsom helst. Det er den der grunnevolumen også, at folk ikke ser hvor mange år du har jobbet på bånd, eller fra scratch, eller små scener, eller bare på revyr. Sånn er det for eksempel, som vi snakket med Stian Blipp om, færreste vet hvor mye tid og hvor mange uker og år han har stått på scenen og testet ting, og forbedret seg, og bare holdt på siden 10-årene. Det arbeidet gjør at han ser ekstremt Han har bare talenten. Du kan se på TV at Stian Blipp har talent. Han er bare ferdig rett på TV. Det ser ut som om han er helt uanstrengt for han. Men så er du årevis bak med den jobbingen som gjør at du blir ekstremt komfortabel med det som første gang du ser deg på NRK 1 eller på den store scenen. Sånn, faen, for et naturtalent. Det går jo bare helt automatisk. Så ser man jo ikke den ekstremt lange veien som ligger bak. Det er det som er med shortcuts, som jeg tenkte med podcast. Hvor vanskelig kan det være å lage en pratepodcast og få den til besvær? Så ser du på alle shortcutsene, hvordan kommer de fortest mulig? Da blir du, tror jeg, fort utbrent og lei. Så ser du at det ikke går, og så bare sånn, fuck det her. Det går jo ikke. Og så gir du opp. Tror jeg. Amen. Amen. Skal vi ta avslutte med mange av dere som vi har sikkert mange felles lytter og sånt, og mange som lurer på, jeg vet ikke om dere snakker om det her innenfor det programmet, men håndverket deres, og så hvordan lager dere episoden deres, er det virkelig sånn som vi gjør når vi bare setter oss ned og bare tar det som kommer, eller er det liksom en viss struktur og noen rutiner bak å lage podcasten deres? Nei, det er jo stort sett sånn her, ja. Vi kommer jo med våre greier, som er jo en idé om at her er det noe som har skjedd den siste uka, utenom det nødvendigvis er veldig gjennomtenkt. Jeg setter seg når jeg også har den fripraten i en time, og så klippes det ikke. Nei, altså det er liksom det, men det er jo da igjen ti år med samarbeid som ligger bak. Så det er der arbeidet på en måte har blitt... lagt ned da. Du bare plukker eple hver dag det nå? Jo, men vi jobber jo fortsatt med det, så vi diskuterer jo kontinuerlig, så den jobben blir aldri ferdig. Og det er jo sånn, eller det er fortsatt gøy da. Men det er det, det er opparbeidet kjemi. Er det sånn at hvis du har hatt en jævlig bra prat et eller annet sted på jobb, backstage eller på meldinger i telefon, så må du gjenskape den praten i podden. Jeg har vel prøvd noen ideer. Dette må vi snakke om faen og gøy, men det vi vet er at det er bedre å blåse ting på podden. For det er reaksjonen, for eksempel en episode hvor Lars... Jeg har jo kjøpt hytte og fått beskjed om at det skal bli Norges største hyttebyggefelt de neste fem årene der. Det kunne ikke jeg vite om på forhånd. Det skjønner jo Lars også, at det kan ikke sies, selv om vi har vært sammen og han vet vi kunne ha snakket om det. Da vet han at han sitter på gul. Så det er ikke alt vi kan snakke om heller. Nei, det er sjukt imponerende. Det er blitt den største humorpodden i Norge på såpass kort tid. 2018 er jo ett år før jeg begynte. Jeg føler på at dere har holdt på i evighet når jeg begynte. Ja. Men det er jo som du sier, vi har jo holdt på evighet i en duo, et vennskapsduo, og gjort så mye greier, om vi har reist, alle de månedene vi har hatt i England med stand-up, og ting med stand-up, vi har vært sammen hver dag, pratet humor, pratet det, det er jo ganske sånn nødderi rundt en felles elsk, som da går inn i livet vårt også, men vi er jo ekstreme kvinner, Der er det jo den der utvekslingen hele veien og stått opp og ned på scener, så man kjenner hverandre ut og inn, så man vet. Så det er jo, igjen da, det er jo arbeidet som er lagt til grunnlag for at man kan prate sånn i den podcasten. Men jeg liker sånn, jeg vet da faen, jeg har ikke noe sånn Ja, fordi da vi startet den podcasten, så var det virkelig bare sånn, vi trenger den ventilen for å ha den praten. Der er det noe verdi for oss, og garantert også for noen andre. Men at to mennesker setter seg ned igjen og har en pratepodcast på det tidspunktet vi startet, for fire år siden. Ja, ja. Det var mer sånn flaut. Vi var sent. Det var ikke noe sånn der, nå trenger de oss. Vi er såpass selvbevisste. Jeg synes det var litt sånn, jeg tonet det veldig ned. Dette er bare noe vi... Senging. Ja, dette er noe som vi skal gjøre... Fordi vi trenger det. Vi vet at dette er ikke det Norge ser etter akkurat nå. Så jeg synes det er veldig rart at det skulle få en visshet som er noe annerledes enn alt det andre som var der ute. Hva slags bokser har du på deg i dag? Calvin Klein. Jeg tror jeg har Devold. Devold? Ull Calvin Klein? Jeg har det. Jeg har ikke sponsorens innbokse på i dag. Er det Comfy Balls? Er det Comfy Balls? Er det det? Jeg tok av feil, tok av dametrusere da. Men er det Comfy Balls? Det er Comfy Balls, ja. De har jeg etter å ha sett på Premier League på Viaplay en halvsesong nå som har spilt. - Faen den reklamen har truffet meg. Jeg er jævlig keen på å prøve det på Comfy Balls-grønne. For det er jo bare reklame, de sponser jo hele programmet i lig. - Det er helt vilt. Vi snakket et år mens jeg jobbet i NRK, så jeg må bare komme meg ut i NRK, så håper jeg vi kan få til noe. Er det noe som er uanstrengt for meg, pushe boksershorts i en podcast, det synes jeg bare er funnet. Så helgen som at det er andre ting jeg har sagt nei til, som også innfor mat og sånt, som jeg synes er ganske vanskelig i forhold til mine verdier. Boksershorts, men så bare gikk det så lang tid, så hørte jeg ikke noe mer, og så er det en som gjaldt meg om å sette opp avtalen. Det er moderne media som tok kontakt med de igjen, og da var det sånn, nå har de nettopp inngått en stor kontrakt med Premier League. Jeg bare, off. faen altså, nå har det røykt den dealen her. Men de synes det er morsomt, de har lyst til å bli litt kulere brand, så de er med på deg også, det er deg og Premier League. De skal sponse det store. Det er helt klart. Det er en viktig navn å gå for. Ja, men er det et del av et større selskap? De begynte med Comfiballs. Ja, for hvordan kan Comfiballs, Hvor mye penger er det i en boksefir? Da begynner jeg å tenke sånn, faen det er jo det. Jeg føler at de som sponser sånn Premier League, eller sponser sånn fotball-VM, det er det sånn Samsung, altså de store merkene. Og så bare, bam, Comfy Balls på noen vannskuter før Manchester City skal spille. Så kommer en legende på vannskuter der, og vinner i håret og kjører med Comfy Balls. Jeg tror det er noe av det dyreste du kan kjøpe i Norge, er Premier League-sponsing. Det tror jeg er det dyreste på hele markedet. Men de har jo gått jævlig bra. De holder til i Sandvika. Det er en jævlig morsom historie. Det er to gutter som gikk på B i Sandvika. Det er bare en skiss. Det må være det. Som har vært i USA. Studerte der varsity. Men han vet jo historien. Jeg bare gjetter historien først, så kan du si alt. Jeg digger å høre deg riffle, Martin. Det er en fyr, ikke to. Det er en jævlig vakk, og så er det bare sånn finne. et bra stoff å reise rundt i sånn type Bangladesh, Kina, og så skal du være sånn riktig sted, arbeidskraft, endte opp med det beste kvaliteten og ordentlig opplegg, det var Tyrkia da. Det er der vi produserer vår merch. Ja, vi har et klesmerke. Det er samme. Comfy chest. Comfy chest. Er det de her BH-ene som fotballspilleren trener? Sekse greiene. Med skipp i skrittene. Comfy buttplugg. Til tyrkene. Og så er det sånn med strikker. Det er så mye greier du skal huske på når du har klær. Og bare sånne her kommunikasjon med andre land og hvordan de har bygget opp. De har jo holdt på i mange år før de kom til Premier League-regjeringen. Han som startet det, har jo solgt mesteparten til netthandel, så han har jo cashet greit inn. Så det er ganske mye penger i boksen. - Penger i pung, som jeg sier. - Ja, penger i pung, ja. - Og så har de prøvd å få det inn i USA og sånt, og det var sånn Comfy Balls, de sleipte med registrert navn da. Så det var et eller annet sånn der, derfor det heter Comfy, og dameprodukten heter Comfy og sånn da. - Ja, men det skjønner jeg, for var det ikke det sånn kolonial måtte skifte navnet til Oda fordi de skulle bli store i utlandet? For det var det sånn kolonist... - Jo, stemmer det. Ja, ja, ja. Det er også en del av sånne der kommersbransjer som når du skal huske på. Jeg hadde aldri tenkt på at hvis jeg skulle inn i et marked, det gjorde jeg sikkert ikke ideelt. Jeg hadde bare sånn "It's called kolonial." Så bare "ok, so you support colonists?" Nei, det norske merket vi var liksom... Vi er i Europa, så vi er ikke mest sånn kolonist-nasjonal. Så bare sånn "we don't know". Og så bare måtte skifte til... Har jeg bare et O da liksom? Ja, han skal jo bare kjøre på oss Norge har aldri vært kolonialister Vi har ryggen fri Har du noen mer problemer her? Nei, det tror jeg er feil størrelse på der Vi får bytte det off-air Ekstra large er ikke helt Er svær, men ikke så svær Confid balls Svære baller - Jeg har fått ganske lange baller. Jeg har fått kommentarer på at jeg har lange baller. - Du har svære baller? - Lange. Jeg sa dette i min egen podcast, men jeg bøyde meg ned, for da bandet jeg nakene i sommeren opp på, tror jeg det var Johan Goldens båt, jeg som ble med borti Tønsberg. Morten Ram og kona til Ram og veldig mye sånn folk da. Og så var det en sånn sjokktilstander når jeg skulle bøye meg opp naken og hente en sånn anker eller en sånn trapp. Så sto jeg jo liksom på alle fire så hadde det liksom blitt stille i båten bak meg. Fordi at de var så fascinerte av Jeg tror jeg, ja, det var da jeg, og da ble jeg veldig selvkritisk, så jeg tror jeg har veldig lang, lang kund. Selvbevisst, ikke selvkritisk. Selvkritisk i det langne ballet. Ja, og selvbevisst da. Selvbevisst. Det var sikkert varmt den dagen, for når det er varmt, så blir jo distansen mellom ballene og roten veldig mye lengre, for da skal blod kjøle seg på vei ned til ballene. Stemmer. Så når det er kaldt, så trekker ballene seg tett opp til... - Det var et grønnsvård til vannet vår. Det kom rett opp fra vakenbading. - Du på sauna da, det henger på knæene. - Det de reagerte på som ekstremt unormalt langt hengende baller, var da min pansepung. Og det er jo skremmende. - Man blir jo hypp å se det. Jeg kjenner ikke at jeg har lyst til å se det, det er som å ha deg med liten pikk i Trondheim, som jeg drev å hange med. Alle ville se pikken oss. Kålfjell sa en jævlig bra reklame som vår venn Bombo registrerte. De ballene som veiva foran TV-reklame. Det var det eneste, det var en punkt helt i toppen av bildet som bare veiva over. Da hadde han en kompis som han visste hadde laget baller Som man bare typekastet til, du er comfyboss pungen liksom. Så det kan være kommersielt samarbeid. - Men jeg trenger det her da. - Det trenger jeg også. - De sitter som et skudd i der også. - Vær så glad. - Bare hyggelig. Men jeg skal takke dere som har kastet bort to og en halv time av livene deres på fornøydhet. - Det har vært veldig hyggelig. - Det har vært veldig kult at, som sagt, uavhengighet. - Er fett. Og at ting går er jo bare positivt for alt som er. - Ja. - Ok, skal vi bare runde av og komme oss og hente unger og legge oss til å sove litt igjen for noen også? - Jeg har tre i natt, Jesus. - Det er derfor jeg sitter og gjør det. - Ja, bare våkna. - Jeg skal lage video nå via norsk luftambulansegreier. Det er jo at nordmenn skal bli bedre og ikke være så redd for å ta i bruk hjertestarter. Så det skal jeg lage som en, i forhold til reklame, det blir jo mer en sånn ukommersiell reklame, men den skal ut der og informere sånn som deg, at når du er på fotballballen med barna dine, hvor er hjertestarten når du får den, og så bare, ja faen, det skal vi bruke. Det er jo godt betalt, ikke sant? Hva sa du? Det er jo klekkelig godt betalt. Nei, det var ikke så bra betalt det. Men det er jo for en god sak da. Ja, det er viktig det. All right, men ja, tusen takk for praten. Takk. Ha det bra.