Hva sa du? Jeg kan bare vite som kanskje er bedre enn den der jegervitsen. Ok, jeg skal prøve å le på det rette stedet den gangen her da. Det er litt pressure. Hvordan går det med klatringa, by the way, før vitsen kommer? Klatringa? Ja. Bra. Var ute på kolsås her om dagen, helt nydelig. Ja.
Høsten er den beste sesongen for klatring, for om sommeren er litt for varmt. For du vil ha god friksjon på taket liksom. Så det er for mye sol og sånt. Så det er egentlig høsten, september, oktober. Den beste klatresesongen er nå. Får du fine bilder som du kan legge ut på story på Instagram? Det blir masse baris bilder fremover da. Ja. Hahaha.
Flamme emoji. Flamme emojis. Ja, det er kort vei fra Instagram. Jeg har lagt ut for å bare spille en gang. Men jeg får høre det her da. Jeg synes du gjør det hele tiden, ja. Jeg har gjort det en gang. Du har nevnt det 15 ganger. Plus, jeg tror samme uka som jeg la det ut en gang på Instagram-kontoen min, som har sju følgere, så var du i Aftenposten under buksa. Du hadde... I shorts. I shorts.
Så det er mer en underboksende, Sjors. Du hadde en reel, så du hadde sagt pull-ups utenfor her. Og du hadde noen YouTube-greier, så du hadde sagt bastubaris. Ja. Det er projisering, heter det på psykologi. Du tar indre ting og til... Og så tror du du har så mye baris på sosiale medier. Snakk om å kaste steinen i glasshus. Hvis du går inn på Wikipedia og søker begrepet kaste steinen i glasshus, så er det bilder av deg
Du er nesten drit av pull-ups i deg, det er greia. I rest my case, du fyrte veldig på pluggene her nå. Det var et øm punkt det der. Jeg legger ut en story, bare motivasjon bak den storyen der. Oi, da kom det inn noen nye følgere, vi ikke kjenner det. Men du vet hva for noen at, eller hvor lenge har du vært i forhold nå? En god sønn? Noen måneder. Noen måneder? Noen måneder.
Det nye dating-plattformen flytter seg fra Tinder, og når morra det er på Facebook, så er ikke Facebook så kult lenger, da flytter man seg til en ny plattform. Når folk på 60 er på Tinder, så flytter folk seg til Happn. Og så blir det litt tradd, og så flytter folk seg til Hinge. Og så var det greia, men det som er nå, at Instagram er den sjekke-appen som jeg giller. Ja, jeg hører det. Du vet det? Ja, alle sier jo det at Instagram er en sjekke-app.
Det er jo, hvis folk begynner, det er mye annet der også, det er mye du kan lære i ting, det er klipp, det er en fet app å følge med på andre, men sånn, ok, alt det er greit, men det er en kjekk app, og så er det masse ting i tillegg. Det er bare blitt det, og jeg tror ikke Instagram, det er alt på accident. Det er alt på accident. Instagram, kanskje, eller det er de smarteste folk i verden jobber jo med. Hvis det er noen der ute som vil være next level, så vil jeg tenke sånn, finn.no, eller Vips. Ja, Vips er det nye da. Da er det god.
Ja, da er det rad hvis du skjekker på VIPs. VIPs-meldinger. Ja. Det er underground, da. Ja, det er veldig. Andre steder da, som er helt rått. Signal. Er det mail? Mail, ja. Ja. Da er du ram. Egentlig, jeg kjenner en dame, hun...
Skrive brev. Når et forhold er ferdig, så sende et brev om hvordan man lærte av forholdet hva en syns som person. Skriftlig, i posten. Oi. Frankerer det og bare hele pakka. Det er litt sånn... Men du har en ny vits, da. Jeg tror den er litt morsommere enn den der jegervitsen. Jeg er spent. Ok, det er en hverdag. En fyr. Hjemmefra jobben. Drittjobben. Sitter hjemme og ser på TV. Kjeder seg. Ikke noe...
Ikke noe fett som jeg ikke har sett på Netflix. Sitter der. Og så ringer det på døra. Det gjør det aldri sånn da. Ding dong. Fan. Helvete hvem er det her da? Åh. Går det noe å lokke opp døra? Det er ingen der. Hva faen har det her for noe da?
Er det ringstikk eller? Og så bare ser han det. Hæ? Asj! En sneile. Og så bare tar han sneilen. F*** deg til helvete! Kast den til helvete, sneilen. F*** off! F*** off den sneilen! Og så går han og setter seg i sofaen. Og så går det to år. Sitter han hjemme igjen, ser på TV. Dårlig høyhøyhøy. Muggen. Og så ringer han på døra igjen. Har ikke ringt på døra på to år. Ja, men i helvete. Hva faen er det her da? Åh! Ja vel. Og går og åpner opp da.
Og så døra. Så er det ingen der. Hva faen er det for noe? Og så ser han ned. Og så er det den samme sneila. Og så sier sneila. Hva faen er problemet ditt da? Han bruker to år på å gå opp til døra. Sneila. Det var bra det. Det var sterk. Var det bedre enn jeg visste det?
Jeg synes det er rart at degevitsen er for å ta verdens morsomste, men kanskje hvis det er Chapelle eller noe sånn, så har det kanskje vært morsomere. Men hvordan funker, kjører du vitser på når du dater? Er det på døgn, første døgn? Tar du en vits da? Det vet jeg ikke. Høytærsklass? Jo, kanskje hvis jeg har en ny joke, at jeg tester ut den. Oslo Spektrum-joken min for eksempel. Den tok jeg for en gang. Og timing?
Hva som er viktig? Taming! Nei, nå blir det bare teit. Jeg ble ventert på årsskala for norsk autismeforening. Hvor tror du den er? Skal folk gjette? Nei, det er i Oslo Spektrum.
Når du smiler og ler sånn etterpå, det er ikke så nøye. Jeg tror det er liksom selvtilliten. Jeg har en mekkert skjerm. Hva? Jeg har en mekkert skjerm, så det nærmer det meg. Poenget mitt er at det er som en sjekkereplikk, en vits altså på en date eller en sånn situasjon, setting, så tror jeg den selvtilliten og leveransen og smilet etterpå tromfer selvvinneholdet. Særlig psykologer skårer på den, synes den orskespektrum er morsom. Ja.
Men nå skal vi prate om noe... Det er motsatt av selvtillit og vitsing på... Ikke nødvendigvis selvtillit. Man kan ha høy selvtillit, men også ha sosial angst. Hva er forskjellen på sosial angst og sosial fobi? Det er det samme. Det heter social anxiety, sosial angst før. I dag kaller vi det sosial fobi.
Å behandle mer som en fobi. Når folk har fobi for heis eller edderkopper, tenker de at det er en fobi for mennesker. Først da, definisjonen på fobi, det er en irrasjonell frykt for noe som egentlig ikke er farlig. Hvis du i Norge ikke tar heis,
Så det er ikke noe heiselykke, det er ingen som dør av heise i Norge. Hvis jeg er veldig redd for edderkopper i Norge, så er det en fobi. Du har fryktreaksjon for noe som egentlig ikke er farlig. Hvis du bor i Amazonas, så er det 17 døde edderkopper rundt der du bor. Det er litt lurt og adaptivt for å være redd for edderkopper. Hvis jeg ikke kan gå lunsjen, for jeg er veldig redd for kollegaene dine, som egentlig er veldig greie, det er en fobi. Jeg må sitte på kontoret mitt og spise lunsj. Ellers kan jeg drite meg ut. Ja.
Jeg kan ikke holde opp presentasjonen, jeg kan ikke si noe i møter. Man har et fobisk forhold til noe som egentlig ikke er farlig. Angst eller frykt er jo adaptivt hvis man er en fare, men problemet med angst er at kroppen din vet ikke om du er en fare, eller om at du tenker at den er en fare, den reagerer likt uansett. Så når du tenker, nei, holde opp presentasjonen, det er kjempefarlig, så kjører kroppen i gang veldig beredskap, fight or flight reaksjon, og så føles det farlig. Ja.
Så det er en fobi. Sosial fobi er en fobi for mennesker, eller for interaksjon med andre mennesker. Spesifikt er det en frykt for å bli negativt evoluert av andre på et eller annet. For eksempel, hvis jeg skjelver på stemmen, eller skjelver på hendene, hvis jeg rødmer, hvis jeg glemmer hva jeg skal si, så kommer jeg til å bli ekstremt negativt evoluert av de som er utenfor meg.
Så er det en slags ekstrem selvbevissthet som kikker inn? Man kaller det på engelsk spotlight-effekten, som er overdriven selvbevissthet. Man kaller det på fagspråk på norsk selvhenføring. Folk kommer inn på trikken eller i kantina, så føler de at alle ser på seg. For eksempel hadde jeg en, dette var faktisk før iPhone, for jeg vet ikke om noen eksempel her hadde gitt mening i dag.
Han står og venter på bussen, samme sted hver dag, står alltid en 7-8 stykker der. Han føler at de ser på han, og på en negativ måte. Så han bare driver fikkler og driver sånn her, og ser ikke opp. Og så er øvelsen min til han, til neste gang, utføre et eksperiment, sjekk hvor mange som faktisk ser på deg. For det føles at mange ser på deg, og da begynner man med unngåelse, se ned. Og så kommer han tilbake, da er han så på bussen, og så har jeg instruert han, du må ikke se opp sånn her.
Da kanskje det vekker reaktivt den reaksjonen hos andre, hvis du ser som deg selv, ikke sant? Hvis du ser skummel ut. Så du skal bare rette deg opp, og så står du rundt der. Nei, ingen så på han, eller det var en dame som så på ham, men det var litt hyggelig. Så jeg bare, ja, jeg har satt der i et år, ventet på bussen, bare sett ned, for jeg har følt at han hadde sett meg, og så har det ikke vært sant.
Så det er ekstremt overdreven selvbevissthet. Men har du hatt noe sosial fobi noen ganger, hvis du kan huske? Man kan skille mellom genertet og sosial fobi. Så sosial fobi er den frykten for å bli negativt evoluert av andre. Genertet er kanskje noe mer sånn neurobiologisk, at det er veldig reaktivt. Så folk som er raskt røddemør, raskt blir veldig aktiverte, kan bli generte hvis de rekker hånda
I timen eller i stakken i møtet blir man veldig aktivert, og så føles det ubehagelig. Derfor gjør jeg det ikke. Hvis man ikke føler seg verdig til å åpne kjeften, for eksempel. Ikke at man er redd for å bli evaluert, men kanskje er det to sider av samme sak? Sånn typen, jeg kan ikke si noe her, fordi jeg er med meg jeg. Det er to forskjellige ting. Jeg kan huske fra barneskolen at læreren spørte hele klassen, når var det slaget på Stiklestad? Så tenkte jeg, tusen takk.
Og så vet jeg at det er det. Jeg har ikke noen tvil om at det er riktig eller galt. Men jeg vet at hvis jeg rekker opp hånda, så blir jeg så fysiologisk aktuert. For jeg pleide å rødde meg mye før. Så rødde jeg meg, og så synes jeg det er flert, så svarer jeg ikke. Og så sier læreren, er det ingen som husker det? Så er det litt vondt for jeg sitter inne i meg. Tusen takk, tusen takk, tusen takk, tusen takk.
Så jeg hadde det ganske langt opp i studieforløpet, at jeg også, når jeg gikk på psykologi, syntes det var veldig ubehagelig, for da måtte jeg heller legge frem på seminar og sånn. Og så skjedde det meg noe litt rart, for når jeg studerte i Kalko Forla, så ble jeg veldig frels på surfing. Så jeg begynte å reise rundt i verden, særlig om vinteren, og surfe. Det var i Meksiko.
Vi har vært til sammen et år i Mexico, for jeg pleide å dra de to-tre månedene av vinter. Da er det februar, så kommer jeg tilbake til Torslog. I februar er alle clean bleike, og det er tungt vinter. Da møter jeg en ente på videoene min som jobber for Gateway College, som har college rundt om i verden, blant annet Bali. «Hvorfor er du så brun nå?» Så flere «Jeg har begynt med surfing!» «Hva er sånn religiøs?» «Men Lars, har ikke du blitt psykolog?» «Jo, akkurat blitt det.» «Du kan jo undervise på psykologi for oss på Bali.»
Jeg var rød for Bali. Jeg visste ikke hvor det var. Jeg måtte gjøre masse googler hvor Bali var. Og Indonesia. Og så husker jeg veldig godt at jeg googlet litt way back, når man pleide å gå på Google Images. Man ønsker ikke det så mye nå lenger, kanskje? Nei, det er et par dager siden jeg har gjort det. Så søker jeg Bali surfing, enter, og så kommer det bildene jeg bare... Holy shit! Får den noen bølger? Uluwatu, Canggu, bare...
Så jeg ringer henne. Kan du skaffe meg jobbintervju? Ja, vi trenger noen semester her. Jeg kommer ned. Jeg har jobbintervju. Går kjempebra. Ja, du kan reise ned. Du kan være der til slutt av semesteren nå. Yes! Kom med, forteller kona mi. Jeg får jobb på baler. Du må komme ned. Vi skal til baler. Og så kommer jeg på. Oi, jeg må jo ha forelesninger hver dag. For 60 stykker. Det går jo ikke. Jeg er jo genert. Faen!
Jeg skal ha to timer hver eneste dag i to måneder skal jeg ha forelesninger. Det er ganske masse fmi da. Da vokste jeg på natta nesten i panikkgang, så jeg bare, jeg må avlyse det. Og så hele tiden så fikk jeg det bildet av de bølgene. Jeg bare, nei, jeg må gjøre det. Jeg må gjøre det. Fuck it, jeg gjør det, jeg gjør det. Jeg kan litt om sosial fobibehandling, for eksempel.
Noe som er veldig essensielt er at man får veldig innovervendt oppmerksomhet. Det er noe jeg rydder med, og noen ser færre folk med, men man får veldig innovervendt oppmerksomhet. Og sosial interaksjon fordeler jo litt på at man er koblet på omgivelsene. Så det å se på, og folk med sosial angst ser på farger for eksempel. Du har brune øyne, hvit t-skjorte, blå fargesfeske, da blir man vendt utover.
Da synker angsten. Jeg kan noe sånt. Jeg kan drive litt terapi på meg selv. Jeg stikker det ut. Jeg prøver. Hvis det går til helvete, så kan jeg dra hjem. Første forelesning. Kom igjen. Det er 60 stykker. Jeg blir veldig inn i meg selv. Jeg må gå og prate med folk. Så er det en stund til. Jeg gleder meg så mye til kultursykkel. Det er et kult fag. Det her er veldig hyggelig. Nå skal jeg gå opp og begynne. Hei, jeg heter Lars. Jeg må vende fokus utover.
Og så hadde jeg forelesning to timer hver dag i to måneder. Jeg tror man kan trene seg til hva som helst der nå. Så for å være genert, sitte 1030 etøyriker i kapanna. Nå digg. Jeg hadde forelesning i går for 200 stykker. Jeg gleder meg bare til det. Så obviously finnes det håp da. For å være ganske grovt genert. Eller sitte her og sånn. Det kommer bare til deg. Jeg synes det bare er hyggelig da. Hvor mange som hører på dette? Ja.
Med deg? Kanskje 50 000 da? 50 000? Er det det? Ja, på serien tror jeg det er 50 000. Kaffeteorien har fått 500 000 hits. Var det noen som sa til meg på TikTok? Nei, så er det sant. 500 000? 500 000? Fy faen. For det er det folk kommer til og sier, hei, er ikke det noen psykologer med kaffeteorien? Det er så random at akkurat det klippet skulle gå. Ja, for det var bare det jeg sa i forbifarten. Og så er det noen som sier, jeg tror, trodde folk at det var ekte empirisk forskning?
Det er veldig mange som har spurt, hvor er kildene? Hvor er greia? Jeg sa jo, jeg har gjort et studie. Bro signs. Pluss du hadde klippet også litt til. Så det var litt ut av kontekst også. Pluss jeg sa at jeg har gjort et studie på kaffebrenner selv. Tror folk at jeg er ekte i en peri? Ja. Det er for å skylde seg selv, ass. Alt på TikTok er ekte. Hvor du tror på det. I hvert fall, sosialfobi, det vanligste symptomet, eller skal jeg si...
greia med sosialfobi er at folk vil begynne med unngåelse. Jeg rekker ikke opp hånda i timen. Det kan også være litt trist at folk er veldig overkvalifiserte på en arbeidsplass, for de tør ikke å søke på jobb, for da er man på jobbintervju. Jeg har hatt flere pasienter som ikke har satt PhD, som er egentlig forskningsstjerner, på skjermen når du skal ha PhD. Jo, du må ha en disputas. Ofte er det å stå og få en avslutningsforelesning om forskningen din, for kanskje 100 stykker. Nei,
Nei, det går ikke. Jeg har så stor sosial angst, så jeg kan ikke ta pirslig. Så jeg kan være veldig ødelikende for lite folk, og det er i overkant av 10% som har det i løpet av livet. Mange psykiske lidelser som vi har vært innom, det er 3% av oss som dreier, men 10%!
Jeg kjenner lærere i kultursektoren og sånt, der sier jeg at det er veldig nytt, og her snakker vi helt fra ungdommer og ned til barn, til det her med, også på barneskolen også, jeg har hørt flere tilfeller av det her, hvor det er melding med hjemmefra at barnet mitt liker ikke å stå og snakke foran de andre barna, altså det blir skånet veldig tidlig, og at det er en sånn der...
kultur blant unge at det å snakke for andre mennesker det kan man unngå hvis man bare vil og ikke synes det er ubehagelig så kan man droppe det. I stedet for før måtte man jo bare gjøre det på skolen. Mitt inntrykk på høyskolen Kristian har legatestet på tikk skoldepresentasjon. Men jeg og også blant fra 2010 til i dag de siste 15 årene har det vært en fordobling i sosiale angst blant unge. Det er mye da. Men jeg har jo
På Kristian og jeg, de må jo utsettes for eksponeringsterapi. Så jeg sier, du kan lege deg klent med det, men vi skal holde fodder. For en mindfuck, vi har alle kommunikasjonsmidlene, og det er vel også statistikk på at unge, eller generasjonshet, eller hvem det er, tar ikke telefonen hvis den ringer. Nei. Hva faen slags psycho er det som ringer? Et anrop, kan ikke være en melding, da.
Eller hvis de ringer på døra, så er det sånn, hva skjer nå? Akkurat som en sneil. Du vet, faen, det er ikke noe som kan skje.
Det er unngåelse, folk begynner å unngå ting. Jeg holder kurs fordi da, flytte oppmerksomheten utover, hva er det verste som kan skje? Basic kognitiv terapi da. Hva hadde du tenkt hvis en annen person rødde meg, eller var litt sjelven på stemmen av en presentasjon? Jeg ville tenkt det var helt naturlig. Mange synes det er litt guftet å ha presentasjoner. Hva tror du andre tenker hvis du gjør det? Det har jeg tenkt på, for man får litt tunnelsyn når man har angst. Så den teknikken, råd til en venn, hva har du sagt til en venn som er i samme situasjon som deg? Da gir folk mye bedre råd. Nei, om du skjærer deg litt på hånden når du
Tenk på han her, Seltzer, han har jo veldig skjelving på han da. Han tuller med det sitt å hjelpe på bassspillingen hans. Han får gratis. Så tydeligvis kan han være programleder på en av de største TV-programmene i Norge og skjelve på han da. Folk tenker jo ikke noe negativt om han. Men han blir nervøs før han skal på scenetype og prestere? Er det derfor han skjelver på han da? Nei, han har det genetisk. Og så får folk sånn flyttelig fokus, og så lager vi ofte...
En eksponeringshierarki, jeg tok med et her. Det er tveien som skal holde disputas. Så rager 0 til 100, hva er angsttriggende situasjoner for deg? 100 var holde disputas eller forelesning. Det er maksangst. Så var det litt nedover. Går på kafé, går i kantina, han spiser alltid lunsj på kontoret sitt. Og så kommer jeg ned til 30, snakker med noen i gangen på instituttet. Fy faen, han går ofte...
gjennom gangen, og så er folk sånn hei, hei, og ofte stopper folk litt opp ja, hva har du gjort i helgen? og prater litt sånn, men han bare hei, jeg må videre, så sier han alltid en unnskyldning så stopper han alltid på atmenen og så var det helt nederst, da var det snakke med en fremmed og så begynner vi nederst med eksponeringsterapien så kaster vi ikke folk rett ut i foredraget for det kan kanskje være litt traumatiserende ja, fortsett
Nei, sorry. Du var i midt i det. Modning når menn tar seg selv i å bryte inn med andre, og så trekker seg tilbake. Det er modning. Jeg tenkte det var veldig sånn, så jævla viktig det var at jeg skulle prate nå, men du var i midt i en setning.
Jeg ble ikke særlig på det, skal jeg si. Nei, fortsett. Snakker med en fremmed, så stikker vi ut. Der er kontoret bussestopp rett utenfor. Og så sier jeg, han skal gå bort og snakke med noen. Vente på bussen, og så prate med noen. Hva skal jeg snakke om da? Er du smalltalker? Jeg vet ikke hva smalltalk er. Nei, så sier det noen danske forskere som har cracket koden på det nå, hva smalltalk er. Så spør jeg, hva er det folk prater om? Jeg er vær og ingebritsen, han løper. Folk snakker om det som er til felles, her og nå.
Hvis du er på en fest for eksempel, så snakker folk om «Ja, hvordan kjenner du hans sommerfesten?» Det er det som er til felles her og nå. Plutselig finner du ut. Og er begge her på vårdhengen, da vet du hva de kommer til å prate om neste kveld. Det er noe felles. Derfor snakker folk så mye om været. Det er ikke fordi de er interessert i meteorologi per se, men det er jo felles for alle. Å ja! Hva tror du folk på instituttet de prater om nå? Jo, de har akkurat kommet til fra sommerferien, så alle prater om hva de har gjort i sommer. Så de prater om det som er felles nå. Hvis du prater om hva de gjorde i forrige sommer nå, så er det litt weird. Ja.
Så du går bort til bussen, og så bare prater du om et eller annet. Det kan være å få en dobbelt tankegang, for det snakk om været synes jeg bare blir mer og mer behagelig. Men hvis jeg sitter på bussen med en periferbekjent eller venn, og føler at jeg må sette i gang samtalen der, så er det sånn, hva gjør du på jobben? Hvis man er også i en sammenkomst hvor du vet at det eneste felles
samtalen med deg er fotball. Så føler jeg bare sånn, mens dere snakker om fotball, at dette er så krykk. Jeg vet at dette her er den eneste krykka vi har å lene oss på. Vi er sånn desp på å finne noe å prate om for å unngå å spille. Har dere sjekket alfabetmetoden? Da kan det spørre over på noe annet. Hva er det for noe? Skriftsøvelse 40. Sier det til en onkel liksom? Ja. Han er interessert i ord og alt, ikke sant? Så klart. Onkeren din? Skjæret til onkeren din. Hvem er det da? Onkel...
Reimann? Min familie er mye lettere å prate med. Om oralseks? Blant annet. Jeg har fortalt til en som hadde seksualundervisning på skolen min. Onkeren din? Moderen. Herregud. Jeg tror det var regler for at man ikke kunne ha foreldre som lærere. Ikke på Harstad på Tidale. Der var det ikke noen regler. Han går ut og snakker med en fremvendt på bussen. Så merker han at han ikke ble så engstelig som han trodde. Altid har folk mer anticipatory...
De får ikke så mye angst i situasjonen som de trodde de skulle få. Det er veldig typisk for angst. Nei, han fant ut. Jeg fikk ikke så mye angst som jeg trodde. Og gamle dame som satt der, hun tydeligvis var veldig hyggelig til å snakke med henne. Hun viste ham fra bilder av barna hennes. Så jeg bare yes, og så går jeg tilbake til kontoret. Og så får han lekse. Til neste gang stopper du alle i gangen når du går til kontoret ditt. Det er neste på lista. Så vi går oppover på lista. Etterhvert begynner han å gå i kantina. Det er midt på lista.
Og så begynner han å holde et foredrag, bare samle venner og kjente, øve på å presentere, for det er også en skill. Så du må lære deg det som en skill. Det er ikke bare anspilling, det er også å lære deg en skill, presentere ting. Og så til slutt holder han disputas, og hoi og hei, og i dag er han postdoktor. Så det finnes jo kjempebra behandling for det. Men det må gå frem riktig. Problemet til folk med sosial angst er at de driver med tre...
Men prosesser som ikke funker, det er, la oss si jeg skal holde en tale i et femteslag om tre måneder. Jeg synes det hadde vært gøy, men la oss si at jeg har satt forbi. Ok, da går folk på forhånd, bekymrer seg veldig om tre måneder. Nei, jeg gruer meg til det, jeg får tenke på det på kvelden, jeg skal sove, jeg gruer meg, kanskje ikke skal holde den talen, jeg må jo holde den talen. Bekymring på forhånd.
Det er negativt. Og så kommer selve dagen, reiser seg, ja, jeg er veldig inne i meg selv, jeg skal ikke holde noe langt av det, for jeg er ikke noe å ta. Og så ser jeg at folk ser litt forferdelig på meg. Nei, jeg tror ikke jeg, jeg skal bare egentlig si, hei, skål, gratulerer med dagen. Og så ble det dumt der og da. Ja.
Og så driver man med det man kaller post-mortemgrubling etterpå. Sånn som skjer det i ettertid, for alt blir så dumt. Så bruker veldig lang tid på bekymring. Det blir dumt når man presterer litt aller, eller hva det er for noe.
Og så blir det dumt etterpå. Hvis man holder på med det, så blir man ikke frisk. For folk sier sånn, hold taler, bare kast deg ut av det så kommer det til å gå bra. Hvis du gjør det der hver gang, så blir det nesten bare verre for hver gang. Det er ikke eksponeringsterapi. Eksponeringsterapi er, vi kutter ut bekymringen. Jeg lærer meg noen metakognitive teknikker. Ref-episoden jeg har om metakognitive teknikker på psykologipodcasten min, Synapsen, egen episode om metakognitiv terapi. Lærer seg ikke bruke så mye bekymring på forhånden.
lære seg å vende fokuset utover hva vil jeg ha sagt til en venn, fokusere på det du skal si, ikke fokusere på andre folk, lære seg litt skills for å presentere, og så kutte ut grublinget på. Da blir folk friske. Ja.
Jeg lurer på meg, det der med den vanlige reisen er jo at du går for å være genert til, eller har litt fobi, og så kutter du med det, og så blir det bare fullstendig... Har du hatt noe av det? Jeg tenkte på det sånn, jeg har nesten hatt en omvendt reise i NRK, fra å være...
superekstravert eksponeringskåt i begynnelsen av 20-årene roet seg litt ned, ble litt mer prosjektleder type i NRK holdt litt foredrag ble litt leder, bla bla bla men så bare er det liksom, jeg blir for lenge i den sjappa da jeg stivner litt jeg sier nei til flere og flere muligheter som dukker opp, for jeg bare orker ikke nye ting
og tenker sånn her nei, jeg vil vente på andre muligheter, det er ikke dette jeg vil og så bare sier jeg nei, og nei, jeg lukker meg mer og mer inne, og blir liksom går det en sånn omvendt løype at når det kommer da sånn, typ stå foran mennesker eller holde et møte eller noe sånn, så bare sånn jeg kjenner meg mer med stress og jeg liker det mindre og mindre
Er det RK nå? Så på slutten av RK, jeg dro det i en retning, jeg hadde en omvendt utvikling, ikke sosial fobi, men mer sånn at jeg styrte unna alt det som på en måte ble sånne type ting. Og det ble en sånn selvforsterkende effekt av å være støkk på et sted, som er en vanlig stor for mange menn som ikke...
utvikler seg selv, slutter å ta risiko, slutter å ta sjanser og prøve noe nytt, men bare ruger på en liten lønn og på komforten. Så det er som å bare sitte og kose seg av komforten og ruger på egga sine og ikke gjør noe, takker noe risiko og gjør ikke noe nytt. Litt en reis ned av det, og da stivner det også
Sånn sosialt sett da. At du tar færre og færre ting, blir litt mer nervøs, synes det er ubehagelig å snakke på møter. Så det er en sånn der, det kan gå omvendt vei også. Det er min erfaring, egen yrkeserfaring. Så kommer jeg ut av dette, blir kastet ut av dette, bare sånn, hva, shit, nå må jeg bare... Du ble kastet ut av det? Du mekka deg selv? Ja, jo, jeg gjorde det. Men en ting jeg ble kastet ut i, som en forlengelse av det nå, sånn type når du har vært
i et forhold veldig lenge, litt samme type mekanisme, du er sånn single, 20-årene, ute student, ute mye, sammen med noen i 10-15 år, familie. Du får færre og færre venner, sånn er det for spesielt menn da, færre og færre venner, du er mindre og mindre ute, du bare vil slappe av, minst mulig stress i livet ditt. Bum, skilsmissen er der, du kaster deg ut igjen på byen, single livet. Tror du det er livet mitt? Ja, med mitt altså. Og jeg tenkte sånn, i fullt alvor, dette er ikke lenge siden, men faen, det er som gidder.
hvem er det som gidder å henge med en far da? Med to barn og 40 år liksom, og så bare har jeg liksom... Hvem er det som gidder å henge med Norges største podcaster? Ja, men jeg hadde liksom en comeback sosial forbi å tenke sånn der, ok, dette er bare... Jeg tenkte det var patetisk, og bare sånn, faen...
Og så bare går det et par dager og uker, og så er det bare sånn, shit, man er jo inne i det, pang, fort. Og så må man bare utsette seg for et par ubehagelige episoder, selvfølgelig. Så er man liksom veldig fort inne i det. Ja, det er en ultimalt livsstil skilsmisse. Sittet har slutt. Hæ? Sittet har slutt. Sånn er det.
Men Erik Eriksson, hvis jeg kjenner han psykoanalytikeren, han har en teori om livsfaser gjennom hele livet. Og da står man alltid overfor en konflikt, så kan det enten gå bra, eller rørt dårlig. For eksempel i 20-årene, intimitet versus isolasjon. I 20-årene er det jo vanlig, det har forsøvet seg litt i vår tid, men innledet forhold, få barn, skape familie, intimitet. Eller isolasjon, innsett ikke finne seg noen damer eller mann,
Så ved hvert skille i livet så kan det gå enten bra eller dårlig. Ved vårt, i vår alder, nei du er ikke generation X. Er du akkurat millennial? Jeg husker ikke, 1982. Ja, det er 1982 til 97 er millennial. Da er det helt i grensland. Ja. Du er litt X. X. Boom. X. X-y bit. X-y bit. X. Nå mistet vi tråden.
Da har jeg mistet tråden, ja. Fy faen, det var lovnt. Jo, Erik Eriksson, hvis du er ferdig med familie, enten du er gift eller ikke, så er neste sted stagnasjon versus generativitet. Enten stagnerer du, du har en jobb, du bare stagnerer, ruster...
Jeg har jo barn, hvis du har barn som du ofte, det vet du at du henger ut med andre voksne bare fordi du har felles barn, du har ikke egentlig noe felles. Noen av de er helt stagnerte, bare sitter og prater. Han har pusset opp, skal flytte, hevet taket, team i centimeter. Eiendomspriser ut på Fornebjørn, det er en sånn... Det er stagnasjon da. Og så er det noen som er sånn...
Nei, jeg startet et nytt band, men kompiser har de på høyre. De fortsetter å regenere seg. Og noen ganger, for å gjøre det, så må man kanskje gjøre noen ganske store life changes, sånn som du. Jeg jobber i NRK. De fleste som jobber i NRK tenker jo...
Som jeg kjenner da, jeg skal jobbe der forever. Ikke sant? Som vi kjenner også. Og det var en som sa til meg, hun sa, jeg skal aldri slutte NRK om de så slepe meg ut herfra. Jeg tror det er veldig vanlig. Men når man står overfor stagnasjon versus generativitet, så må man kanskje gjøre noen litt hardere valg. For eksempel, bryte med arbeidsplassen, bryte med konen av noen, så må man gjøre sånne valg for å komme ut av den konflikten.
Men det er noe med det moderne livet som, nå tenker jeg spesielt på menn, jeg vet ikke om kvinner også gjelder i samme grad, men i hvert fall menn som stagnerer. Litt sånn som meg selv og den historien mine 30 år, man søker så utrolig det komfortable og det trygge, fordi du har barn, du vil ikke ta risiko, du vil ha inntekt, og tenker at det er det smarteste å gjøre.
Og at du tenker at hvis det er veldig mye hjemmehold som ikke tar så mye risiko, og ikke er der ute og flørter på byen, så får kona også sette pris på det. For da er det som om du er til stede og det er en pakke av det. Men du ser kanskje ikke at du stagnerer og visner både intellektuelt, kanskje du også på en måte fremstår som en litt størselig type, klær deg litt kjipere. Du tror...
og det skinner på en måte litt gjennom, men du ser det ikke i speilet, for du ser ikke den endringen, for det går så sakte. Det går veldig sakte. Men jeg følte på litt samme som deg, at jeg hadde privatpraksis, og hadde veldig mange år, og så går det veldig bra, og så er det veldig forutsigbart, og så tjener jeg veldig bra, men så følte jeg at jeg hadde vært til 15 år. Hver dag er helt lik. Jeg digger av på senter og sånn, men
Så da fikk jeg meg en jobb som egentlig er dårligere betalt på høyskolen. Jeg møtte studenter, har kollegaer, driver med forskning, skriver en roman, generative ting. Hvis jeg hadde sittet på et privatprinses hverdag, jeg hadde tatt dobbelt så mye sikkert. Men jeg har nok penger, jeg bruker ikke så mye penger. Generativitet er bare en bedre løsning, selv om noen ganger har folk sånn oljebro om håndenkrukket. For eksempel, jeg kan ikke gå ut og jobbe med en finansjokk bra betalt.
Og så hvis du går ned til en tusenlønn, du er ikke noe fattig, du sliter ikke med økonomien, men du kan være mye mer happy. Jeg har kompiser som sitter helt sinnssykt bra i det. I store, store finansbedrifter for eksempel. Mange millioner i lønn. Halvere lønna, kanskje enda mer. På et sted hvor de faktisk kan ta, hvor de får lov til å ta risiko. Hvor de kan også drite seg ut. Ting står på spill. De kan også ta beslutninger og få ansvar. Og de blomster. De er bare sånn, fy faen jeg elsker dem. Totalt.
Og det er penger, ikke sant? For du lager deg. Når du er støkk, og du er komfortabel, og skyr risiko, så lager du deg utrolig mange argumenter for hvorfor du ikke skal gå ut av den jobben, eller det du er i. Sånn som er sånn,
Jeg sa i NRK, jeg har kjempegod time. Jeg sa det til meg selv etter det, og til andre. Jeg har ikke noe høy årslønn, men jeg har veldig god timelønn. Jeg trives i jobben. Jeg jobber litt med musikk og what's not to like. Jeg har program på radioen. Jeg har lagd meg masse grunner for å ikke gjøre noen endringer med hånden klokka. Det er så kult på den tiden til du er en sånn finansmann. Jeg skal nå lese det.
Som sa på jobben og ble togfører. Åja, spennende. Han synes det er så meditativt og fint å være på tog. Petter Pilgaard som var reelt kjent. Han jobbet på Hadeland Anlegg. Han gikk ned sinnssykt mye lønn. Han bor fortsatt i Holmenkollossen. De er den eneste familien der nå som bare har en bil. For alle har to Tesla og en gelendemagen. Han har følt litt på skammen. Han har ikke lenger kjøpt røven til 1100 kroner. Men han er mye mer happy.
Men lærdom i dette, det er så vanskelig, ikke sant? Vi sitter jo begge med erfaringen her nå. Skolen og å møte unge mennesker, det ble en ny, interessant vei som ga deg mange nye veier igjen. Samme måte som dette her ble. Men det er sjukt hvor fort tiden går. Jeg har jo drevet med dette her nå i fem år. Oi, shit, er det det? Dette her er jo blitt...
Det er en hobby som har blitt en levevei, tjener penger på det. Men dette her er jo en håndingkrokke for meg nå. Plutselig blir jeg støkket i dette. Folk lurer på hva du tjener. Det står jo på subjekt og det er jo bare å søke opp. Det er jo AS, det er jo bare å gunne på det. Hva heter det? Åja, du kan søke på prof, ja. Hvis du synes sånne ting er spennende. Det var noen som spørte meg hva tjener han på den podkassen, så jeg har ikke peilinger.
Men jeg var også, dette er en dårlig historie, men jeg kan ikke streve så stor. Jeg gikk over sånt sammen, så er det Hadeland Anlegg. Det er en av de største entreprenørene i Oslo, ikke sant? Gule dresser, fellet trær og bær og ting. Og så viser jeg alle de her fra Hadeland, de har lunsj på høyeste da. Så jeg best begynner med, for den min er fra Graan. Og så, ja, han er fra Graan, prater jeg med alle. Og så, ja, han er fra Bleikin. Og så, ja, han er fra Graan. Ja, han er fra Harustø. Jeg bare, hva faen er det her for alle fra? Og så bare, siste mann. Og jeg bare, what the fuck?
Peter Pilgård? Er det deg? Ja, men du er ikke fra Holland. Nei, nei, jeg jobber her, ja. Jeg visste ikke at han gjorde det. Men han virket så jævla happy. Så kult. Han har kjøpt en reversert Daddy Issues med Vendela Kirsebom. Reversert Daddy Issues? Jeg har laget en episode forresten. Om reversert Daddy Issues? Nei, om Daddy Issues. På snapsen.
Vent, det er for deg? Ja, vi skal jo ha det i sesong 3. Oi, det er nå vi har avslørt det. Lars Delia blir fornyet av VVU. Det blir sesong 3.
Det er en bygjende med Dead Issues faktisk, den siste søsangen. Fy faen, det er stert. Klikker det fast. Kanskje vi skal lage dokumentar? Det er faktisk veldig viktig, litt tunge episoder her, om ensomhet, sosial isolasjon. Stemmer det? Skal vi ikke gå ut på gata og lage sånn der, har du Dead Issues? Det er veldig mange damer som sier det. Ja, det har jeg.
Ja, vi stikker på BA3 eller Somro på en fredagskveld, og så sjekker det, ja. Det kan vi gjøre. Det blir helt tilfeldig på BA3 eller Somro. Det blir gjerne med på det. Ja, det blir gjerne med på det. Du, vi må ha telefonnummeret ditt for å klarere opptak og sånt. Kan Lars få notere det, eller? Ja.
Han har sendt deg meldingen, så kan du få se opptaket før vi publiserer. Det er muligheter. Men en annen ting som folk synes er litt fascinerende med... Skal vi gjøre sånn Karl Johan, sånn at vi setter oss på Karl Johan og stoler, og så kan folk komme og ha en drive-by psykolog-team med deg? Da er det om det er med de vipps-mellene da. At vi sitter bare der? Er ikke det en sånn public service da?
Jeg kan gjøre det som public service. Pro bono. Jeg kan si det pro bono. Pro deli. Vi gjør litt noe. Pro deli. Men det som er litt spesifikt med sosial forbi som er viktig da, er de har forstyrrelse i øyekontakt. Ja, fortell. Nå skal jeg fortelle litt genialt, men det er det vi hører på her nå. Jeg trekker meg.
Men dette er en honningkrukke for deg, Blitja. Nei, nei, ta fortsatt bøykontakt. Jeg har det bakhodet. Men du skriver jo på romanene dine likevel. Ja, altså det er sånn der, jeg har heldigvis en sånn strek. Skulle du sende den til meg? Jo, det skulle jeg. Du kommer til å elske det. Men...
Fordelen da å drive privat praksis som du gjør, har du ganske trygt stabilt. Det sannsynligvis kommer til å komme masse og mer folk som trenger psykologer, men det er ikke gitt at dette podcast-eventyret her varer. Så jeg tenker litt sånn stressfaktor for meg en del. Ok, kanskje dette bare varer to år til, tre år til. Så jeg er hele tiden sånn, hva annet er det jeg kan gjøre som er gøy, så mye man kan tjene penger på? Skrive bøker, kan man lage dokumentarer, reportasjer,
YouTube. Ja, da begynte jeg å kjøpe ut det med dokumentarer. Sånn er det jo veldig gøy. Og så utfordrer det seg litt sånn foran kamera. Jeg er jo en generasjon som ikke synes det er så digg å filme seg selv, for eksempel. Eller bli filmet. Jeg synes ikke det er sånn direkte behagelig. Ikke bra den Arndals-UK-greia. Ja, da. Se alle feil-takesene jeg har på Arndals-UK. Så det tror jeg alle som har med litt kameraskrekket har fått god selvfølgelig. Ja, ja.
Jeg fucker opp hele tiden. Jeg tror den podcasten her, du vet jo litt hvordan du kan forutse det litt, for du kan også se de som har lignende konsept, Joe Rogan, Heberman, de har veldig longevity. Det går ikke noe dårlig for dem. Vi tre, vi holder ut, du. Dere tre? Vi tre, vi er ganske... I hvert fall de med øye, sosialfobi, med øyekontakt. Ja, øyekontakt. De kommer på kontoret, og så sitter de enten sånn her. Jeg skal jo ha...
Jeg skal holde en tale for pappa, for han fyller 80 nå. Nå ser du ned i fanget mens du prater. Jeg ser ned, og jeg ser ikke på deg, så du merker kanskje at det blir litt uvalende. Så ser jeg på deg et sekund, og så er de også litt bekymret. De har enten for lite øyekontakt, for det som er vanlig øyekontakt er, når jeg snakker, så ser ikke jeg på deg hele tiden.
Men du ser på meg hele tiden. Hvis du hadde snakket med meg, så satte jeg sånn her, og du prater. Veldig rart. Jeg har to gjester som har gjort det. Ja, så da vet du den underliggende patologien som stemmer nå. Du kan si hvem det er etterpå, så kan jeg psykoanalysere dem. Men enten er det for lite øyekontakt, eller selvfølgelig for mye, fordi jeg tenker, jeg har sosial angst, jeg er redd for øyekontakt, jeg må ha øyekontakt hele tiden. Ja, det er helt seik på. Ja.
"Volksgang, jeg skal ha disiputasen" og så blir alt for stert. Ofte sier folk at han har så skitsomt han stirrer hele tiden. Det er noen personer som egentlig har angst og kompenserer. Da må jeg lære dem hva er normal øyekontakt? De bare: "Nei, det vet jeg ikke." Så forklarer jeg: "Jeg prater, jeg ser på deg hele tiden, jeg ser på deg på slutten av en setning,
Eller jeg ser på deg når jeg skal gi ordet over til deg. Og du bare, åja, jøss, det må du trene deg på. Og så kan du observere andre folk i kantine, hvordan øyekontakt har det inn når de prater. Åja, faen, det visste jeg ikke. Så veldig mange av de der, jeg møter folk som er sånn her hele tiden, og så virker det jævlig skitsomt med, for det er to menneskelige situasjoner der det er naturlig å ha kontinuerlig øyekontakt. Det er
To situasjoner? To typer scenarier som er naturlige? Ja, det er jo samtalen da. Altså man ser på date eller et møte. Er det ikke kontinuerlig øyekontakt hele tiden sånn her? Ta spørsmålet en gang til. Vanligvis er øyekontakt litt sånn turn-thinking. Jeg ser ikke på deg hele tiden, jeg ser på deg innimellom. Når er det man har kontinuerlig bare stirre på hverandre? Eller ikke stirre, jeg husker helt plass. Kontinuerlig se på hverandre. Stirre hverandre inn i øynene.
Er det noe romantisk? Er det det? Ja, sex? Ja, da er det naturlig. Hvis man har sex, så er det sånn. Det blir veldig rart. Da er det naturlig, og hvis folk skal slåss i slåsskap, da ser man på hverandre. Men ellers, sex, slåss, da kan du gjøre det. Ellers er det ofte basert på angst. Alle gleden i livet. Sexing og slåssing.
Det er da man skal stirre. Men jo, jeg så også det du sa nå, det så jeg en eller annen blikk-influencer-kiss på Instagram, sa sånn type stirring. Blikkveikhet.
De to liksom ytterpunktene. Og nøkkelen var da sånn, se på den du snakker med, 6-7 sekunder av gangen, se til siden, se bort, og så fest blikk igjen. Altså hele tiden, du er hele tiden litt flow på det. Ikke se for lenge, men 6-7 sekunder, lytt, og så... Nei, det er for lenge. 6-7 sekunder er for lenge. Det er ikke vanlig tølltecking. 1001, 1002, 1003, 1004, det er lenge. Nå blir det snart enten klining eller slussning. Merker du? Nei, det er for lenge. Vanligvis, jeg sitter og prater, ja.
Og så... Skal jeg fortelle deg noe? Jeg ser på deg, jeg ser på deg. Mest parten av tiden ser jeg ikke på deg. Jeg bare ser på deg inni mellom. Og så... Jo, hadde jeg en ny vits... Jeg er ikke sparlert. Jeg hadde aldri tatt en joke, ok? Kjør. Nei. Da sitter jeg sånn og prater ut, så forteller jeg vits. Og så... Og så ser jeg på deg. Så 6-7 sekunder er ikke...
Det er unødvendig. Men hva skulle du si for han glemte? Men sosialfobi, det som er viktig er at folk bruker veldig trygghetsstrategier. For eksempel, redd for å rødme. Ja, da går jeg med genser som er høyhalsa. Og så hadde en dame, hun hadde sveis sånn. Hun pleide å gå med hår i høystaller, men hun kunne ta det med sånn før styremøtet, sånn en turtleneck-genser.
Hun trengte ikke briller, men hun hadde briller som var med tjukk innramming. Fordi hvis hun er i møte og rødmer, nå ser ikke du at jeg rødmer. Ser du at jeg rødmer nå? Ja, du har lyshud. Det funker jo. Nå er det ingen som ser at jeg rødmer. Problemet er at du blir mer påfallende av trygghetsstrategiene. Ellers er det folk som skal møte deg. Jeg må drikke. Jeg må ta to valium. Jeg tror alltid på de 20 første episodene på podcasten her så tok jeg en halv liter før gjesten går.
Gjorde det? I trygghetsstrategi da? Bare for sånn der, ok, jeg bare visste at det ble litt finere å prate med da. Vi har ikke tatt noen drikkeepisoder enn det var. Det er jo sykt, vi begynte med... Da kan jeg sikre, ikke sant? Ja, ja. Går det noe å lukke opp til vinduene? Går det noe å lukke opp til vinduene? Nei, det har du spurt om før. Men vi begynte jo med selvmordsspesial, så det var ikke så helt naturlig for oss å ta en øl første gang vi... Ja, stemmer det var det vi startet med. Ja, tenkte jeg. For et eventyr.
Sosial fobiditet med trygghetsstrategier. Det er en veldig, veldig bra bok som heter Se deg rundt av Asle Hoffart, som har et terapiforløp som man kan bruke selv, eller sammen med noen, eller sammen med en psykolog. Da følger man behandlingen som jeg har skissert nå. Kutte ut trygghetsstrategier. For eksempel, hvis det er møte, må jeg sette meg helt ytterst, jeg setter meg helt bakerst, jeg riker ikke opp hånda. Hvis jeg må si noe på et møte, så overforbereder jeg meg. For eksempel, han forberedte seg fem timer etter uke til møtet.
Så spør jeg, hva tror du de andre forbereder seg da? Jeg kan spørre, jeg har spurt neste gang. Det er 20 minutter, 30 minutter. Du bruker fem timer. Det er trygghetsstrategi, det er kompensatorisk strategi da. Så jeg kan ikke du prøve å forberede deg en halvtime, så ser jeg hvordan det går da. Det ble han ikke med på. Jeg kan gjøre det en time. Så tenker jeg, det er jo litt forhandling. Det er bedre enn fem timer. Ok, gjør det da. Skal vi rande tilbake? Jeg får med meg en time. Ja, det kjemper da. Hva, hva skal jeg fortsette med de fem timene da? Ja, da finner vi en ny regel. Så overforberedelse til ting.
Eller unngåelse. «Jeg er kjempeglad og følger år. Jeg har veldig lyst til å holde tale, men jeg tør ikke.»
Så det får regjere veldig mye livene til folk da? Absolutt. Sosialfobi. Er det en eller annen kurve på at sosial angst og sosial fobi daler jo eldre du blir? Nei, det går heller andre veien. Altså i 70-80 har du sosial angst? Nei, kanskje indirekte. For ekstroversjon daler, så folk blir mer og mer introverte med det der. Nei, kanskje ikke sosial angst øker, men...
For nevrotisisme i seg selv synker også. Så det kan obviously være, som meg, en veldig genert 7-åring, være en 48-åring som digger å ha forelesning for 200 stykker, synes det bare er kjempegøy. Nei, det er nok ikke sant det øker mannene. Det var jo ikke noen research på det. Nei, kanskje det blir heller vel synke. Tror du ikke det? Jeg kan sjekke det.
Hva er de sykesthistoriene du har hørt av sosial fobi med klienter? Mye. Som hun som hadde håret og den tørtning. Det er jo sant da. Det er ganske spesial da. Folk bruker jo veldig mye sånne strategier. Alt skal skjule at de har angst. Og så gjør det ting som er mye mer påfallende. Folk blir litt oppspåret. Men for det som er litt trist der, det var et studie som jeg synes er veldig beskrivende interessant.
Hvis du hadde vært sammen med på det, så er du på et universitet eller noe, og så går du inn på et seminarium, der sitter et menneske. Du skal snakke med den personen i ti minutter om sport eller politikk eller hva som helst. Og så går du inn i mange rom, og du snakker med mange folk i løpet av en dag. Ti minutter om et eller annet tema. Etter hver samtale skal du bedømme hvordan du synes samtalen gikk, hva du synes om den andre personen, og så videre. Uten at du vet det, så har halvparten av de du prater med har sosial fobi. Halvparten har det ikke. Og så blir spørsmålet,
Siden de med sosialfobi er så redde for hvordan de blir oppfattet av andre, blir de oppfattet annerledes av andre, eller ikke? Nei. Det som er spennende er at ingen sier at en person har annerledes sosial angst, for de dekker seg mye over, men de blir kalt, det tar et amerikansk studie, aloof. Aloof, litt uinteressert, litt arrogant. For de holder kortet seg tett til brystet, sier lite, gir lite av seg selv, så de blir oppfattet som litt arrogante. Og det er jo litt trist, fordi
De er veldig redde for å bli oppfattet som svake eller rare, og så gjør det så mye som trygghetsstrategi blir faktisk oppfattet som litt uinteresserte av andre folk. Jeg tror ganske mange folk i samfunnet, både som går og styrer veldig på folk, og virker uinteresserte av andre, egentlig har sosial angst. De er ikke livredde for hvordan de blir oppfattet av folk, og så blir det litt selvoppfyllende profeti.
sosial interaksjon blir litt kjeit til seg. Man sier også, det er så merkelig at den møtedynamikken i et sånn møterom, eller at man skal alltid snakke sist i en forsamling, eller i en prat eller diskusjon, at det er den klokeste snakker til slutt. Du skal holde kjeft og høre på hva andre sier, og så kan du lagre opp masse gode argumenter, mens de mest uerfarende og de minst gjennomtenkte, de prater alltid først.
Ja, det kan nok være litt lurt. Jeg pleier også kanskje å gjøre det i møter. Nå skal jeg på en møte med et litt spennende prosjekt. Jeg vet ikke om jeg kan si den da. Jeg kan kanskje si den neste gang. Men da pleier jeg å møte, og så har han en idé, og så er jeg en idé, og så er så klart min intensjon å komme litt
eller intensjon, men hans liksom, jeg har det min, jeg har lyst til å komme med det, men jeg vet, jeg lar han fortelle det til henne først, og så venter jeg til han spør, har du noen tanker? Ja. Og så... Fortall liksom, eller... Det høres jo ut som TV dette her. Ja, noe i den gata. Men det er jo det samme med i møter, største regel er, snakker først, sist, etter knasjen øye, men hvis du blir sint, da taper du diskusjonen.
Hvis du blir sint i bokskamp, da taper du kampen. Så det er vel kanskje det viktigste prinsippet der. Men hva kan man gjøre selv da, før man oppsøker psykolog og liksom har... Med sosialfobi? Ja. Du kan lage deg en gradert liste i den der, se der rundt boka, som er en veldig god investering. Det kan du bestille på Nordleiler. Så er det opplegg, det er tester, hvilke trygghetsstrategier driver du med, blir veldig
bli bevisst det, og så følge hvert kapittel, lære seg å fokusere utover, snakke til seg selv, råd til en venn, hvordan driver eksponering, det er veldig oppskriftsmessig behandling, så følger den boka, skriver en liste, hvilke situasjoner har jeg lyst til å bli bedre på, jo, holde presentasjoner, si noe i timen, spør spørsmål på forelesning, tørre å gå på date, ha en disputas, lage en liste, hvilke områder er viktig for deg å ta tak i som du har lyst til å lære deg mestre,
Og så gjør det fra bunnen av, som jeg forklarte, gradvis. Så det er jo superbra behandling. Folk er jo egentlig ikke farlige.
Jeg kjenner folk som rødmer, jeg kjenner en psykolog, hun rødmer ganske mye. Men hun holder masse presentasjoner, og folk synes hun er dritdyktig. Det er ingen som tenker, hun rødmer, hun er svakt menneske. Ganske urettferdig. Det er noen mennesker som får så utrolig fort rødmet ansikt, og de kan få rødme i halsen og brystet. Selv om jeg rødmer, så får ikke jeg noe farge i halsen.
Du kan ikke se det på meg. Jeg kan begynne å svette litt, faktisk, i panna. The curse av å være blond. Det er ikke så mange afroamerikanere som er redde for å rydde med. Men jeg kan være sånn der, hvis jeg merker at jeg er på tynn is her, overfor en gjest som bare sier, hva faen er det du spør om, eller har du ikke gjort researchen din, så merker jeg at jeg kan pipple litt svett i panna. Da kan jeg bli varm. Nixon tapte en president... At han svettet?
I 1960 TV sendte debatten med JFK. Fordi han begynte å svette. Og da syntes folk at han var svak. Så de mente John F. Kennedy vant på grunn av at han begynte å svette i den TV-debatten. Hva med kunsten og smalltalka? Jo, det er viktig. Ja.
Jo, så skal han gå ned i kantina, og så sier han, jeg har ikke pepling på hva folk prater om i lunsjen, så jeg følger meg helt utenfor. Det er som et språk, jeg har ikke fått nøkkelen. Jeg greier ikke å deskifrere det, liksom. Og så forteller jeg han om det. Jo, folks måltakere, det som er til felles akkurat her og nå. Og siden dette var etter sommerferien, så sier jeg, da kan du spørre folk, hva har du gjort i sommer? Men så må du være klar over at du må være litt fleksibel sosialt. Hvis noen sitter, du kommer og setter deg ned,
Og så sitter de og prater om Jakob Ingenbrigtsen, for eksempel. Så kan du si, hva har du gjort til sammen da? Da blir det rart. Ja, ok. Bare ha et par knippede spørsmål.
Det kan godt være helt obvious ting, sånn hva skal du gjøre i helgen for eksempel? Åja, er det det folk prater om liksom? Ja, det som er til felles. På mandag snakker folk om hva har du gjort i helgen? På ferdagen snakker folk om hva skal du gjøre i helgen? Mer komplisert er det ikke. Åja, for han har ikke vært i kantina på seks år. Så man tenker det er small talk, og det er et hemmelspråk ikke han har nøkker til. Det har han så klart. Man må øve på det selv da. Det er en sånn sketch det der.
Comeback i kantina. Folk synes han er en stjerleforsker. Når han kommer i kantina, og han er ganske funnig, folk med sosial alfobi har haft det veldig ressurs. De har egentlig masse å bjude på. Når han kommer i kantina, synes folk det er litt tydelig, så klart. Det er kunsten med småttok. Kanskje jeg gir han en vits. Jeg har et repertoire med vitser. Jeg har en ny vits, du kan få den av meg.
Hva med... Nå så du at du hadde en vits på sånne her. Hva da? Jeg er i forhold til grov. Hva er det for grov? Jeg har ikke så veldig mange grove... Jo, jeg er på en grov siden, men... Det var en sånn type triks, det var å få den andre til å snakke. For det kan funke og ikke funke. Det er sånn at noen mennesker synes det er sånn der... Hva har du jobbet med for tida? Er det noe spennende på gang? Spiller folk sånn her? Nei, samme vanlige...
Du kan få et veldig passivt svar da. Men hvis man er... Det er kanskje lettere med to proseccoer innan bors, og si noe litt frekt, litt morsomt. Det er litt overraskende. Hvis man greier det, da er du godt i gang. Da kan du brekke isen på ti sekunder med hvem som helst, tror jeg. Ja, jeg kan nesten ha litt sånn omvendt sosial fobi på det. Hvis folk prøver på det, så får du sånn, nei, fuck off. Nei, nei, men at folk spør...
Hvis jeg spør dem hvordan det går, hva skjer i livet og sånn. Derfor er det med å dele med deg, for du har masse ting på gang. Nå skal vi kanskje noe neste torsdag, eller? Skal du huske på det? Ja, kanskje. Men
Hvis jeg spør hva skjer i dagene, så sier folk "Nei, ikke noe særlig, samme som gamle." Så spør de meg "Hva skjer med deg?" Så sier jeg "Jeg har masse prosjekter og sitt, og jeg driver på roman 2 og jeg driver på omslag." Så jeg må holde litt tilbake på det, for det blir litt for kontrastfullt. "Se mål, se mål. Hva skjer med deg, Lars?" Så forteller jeg kanskje bare én ting jeg driver med.
Det var lurt å speile litt da. Du skal jo se an på at det er noen på jobb og hvis de er litt tunge og trenger en liten kaffe og en litt rolig start, så legger det litt på deres nivå. Ikke gå inn i kokain-modus. Nei, ikke. Kokain-modus, faktisk. Ja, det er det. Smalltalk blir bare... Jeg synes det var veldig gøy i 20-30-årene. Nesten som sport, men det blir bare døvere og døvere fordi du føler at den andre også bare... Dette er en samtale vi ikke kommer til å huske om
Jeg føler jeg driver veldig lite med småtak, ja. Ja, men det er sånn kunsten, og det er sånn fælt med å være på sånne minglefester, er kunsten å runde av en uinteressant samtale og gå videre. Ja. For du vil jo heller snakke med noen som er mer interessant. Ja. Det er en brutal øvelse. Ja, hvis det ikke er litt, så kan vi øve på det. Jeg tror en av fire er introverte. Tre av fire er ekstraverte.
De som er introverte har ofte litt annen neurobiologisk terskelig for aktivering enn extroverte. Det vil si de blir raskere fysiologisk aktiverte og sterkere. Jeg blir også det. Men jeg tolker det på en bra måte da. Natural coke liksom. Men så sitter jeg i forelesningssalen. Jeg har 200 stykker, så vet jeg en fjerde av de er introverte.
Hvis de rekker opp hånda, så blir de for aktiverte. Så blir det ubehagelig. For det går over en terskel, er det litt aktivering er ubehagelig. Hvis det er alt for mye, så blir det ubehagelig. Så de rekker ikke opp hånda, stiller ikke oppfølgingsspørsmål. Mens folk som er ekstra artig, ofte får lav aktivering. Så de rekker noen gang opp hånda. Egentlig, for de har ikke noe spennende å si nå. De bare får aktivere seg selv. Eller så dabler de helt av. Eller folk som sitter i møter, prater veldig mye,
Det har ikke noe å si egentlig, sier jeg. Det er en ekstravert person som egentlig bare sitter og regulerer sitt eget spenningsnivå ved å prate. Så vet jeg, kjenner jeg alle i det som er i møtet, han har jo mye mer brain jeg kommer med, men han sier ikke noe. Han vet jeg er ekstravert, siden jeg har så klart personlig testet alle kollegaene mine på jobben som jeg har. Hva slags tester har du? Er det noen online greier? Mybriggs type indicator. De fire bukstavene. 1TP, 1TJ.
Jeg kan sende til deg. Den ligger på humanmetrics.com. Humanmetrics.com, så der heter den humanmetrics.com. Der heter den Jungtypologytest på grunn av copyright reasons. Men det er den samme testen. Jungtypologytest. Det tar ti minutter. Du får fire bokstaver.
Ikke ta et skilsmisse innen 24 timer etter at hun har tatt testen. Vi skal teste damene i, og det blir spennende. Hun har en FIOD, eller? Jeg har møtt henne litt. Nei, vent, er hun litt introvert? Nei, hun er lærer. Hun er litt introvert, eller? Litt sånn som meg. Vi liker roen. Vi liker roen. Kanskje en FIOD, eller?
Sosialfobi er veldig utbredt. Mer enn 10% har det i løpet av livet. Det finnes superbra hjelp som folk ikke verket om. Folk kommer til meg. Ofte kan det være at jeg er utløst av en faktor. At jeg er trigget. For eksempel, mange har hatt sosial angst lenge.
Og så kommer det et eller annet. Mamma fyller 70, jeg må holde en tale. Når jeg skal gifte meg, jeg må holde en tale. Når jeg skal ta pirski, jeg må holde en tale. Det har hatt kanskje en gangstid 10-20 år til jeg var, men det kommer et eller annet livshendelse. Jeg kan ikke ha bryllup og ikke holde tale til kona mi. Det går ikke. Derfor må jeg ta tak i det her. Da er det folk bra med toasjon da. Og så forteller jeg herre,
Ja, det kognitive eksponeringsterapi-delen av biten, at vi gjør det gradvis, at du tar vekk trygghetsstrategier, det metakognitive, at du styrer oppmerksomheten din utover mens du snakker og sånn. Det var ikke bare, hæ, aldri hørt om. Det er behandlingsopplegget. Det var ikke så mye også det, da. Jeg kjøpte en bok av å se der rundt, og så leser jeg den, og bare, fy faen, den boka skal jeg kjøpe for 20 år siden, og det forandrer livet mitt, da. Jeg synes det er helt mentalt. Det finnes en lidelse,
som 10% av nordmenn har i løpet av livet sitt, det finnes superbra behandling. Nesten ingen har hørt om det. What the fuck, liksom? Hvordan er det helt at mulig? Hvorfor lærer ikke folk det på videregående? Jeg satte opp et eget fag som heter mental helse. Det kunne vært bare to timer i uka, kunne folk lært basic. Sånne ting, for eksempel. Ja, eller psykologi. En psykologi-time.
Du har kanskje fått litt færre... Nå har alle skal bli psykologer, du har kanskje fått litt færre som bare har fått de svarene du trengte på ungdomsskolen og videregående, så slipper du å bli psykologer i helgen. Boom. Takk for deg. Takk for at du kom hit, Lars. Var det etter meg? Neida. Boom. Ja, at jeg er boomer. Nå har folk begynt å kalle deg grenasjonen exoboomers, hva skjer med det? Nei, jeg vet ikke.
Kan ikke generasjons... Nei, jeg er jo dritig i det. Boomer er de som er... Det er foreldrene mine. Ja, det er de som fødte etter rettet til krigen. Åh, jævla boomer. Nei, det er feil. Nei, jeg hadde ikke mer å melde deg til. Nei, hva skulle du si? Det er etterpå tunga, men det er boomer... Hva har vi snakket om før da? Boomerang?
Nei, da glemte jeg det. Det var helt kokig. Men det passer bra, jeg må gjemme til ungen igjen. Jeg skal hente på fri og igjen. Det er en ikke-skål her, men snart-skålen har vi gjort ferdig i sesong to.
Når vi skal spille Dead Issues, så tar jeg bolt, og så tar jeg meg flaskevinn. Det høres jævlig bra ut. Og så ringer vi rundt til alle de du kjenner med Dead Issues, så kjører vi litt intervjuer på telefon. Du kjenner masse damer med Dead Issues, hører du ikke det? Jeg? Jeg er på senter. Ok, da ringer vi de da. Jeg vet ikke om jeg har hatt noen damer som jeg har hatt med Dead Issues.
Nå har vi jo gjort ferdig to sesonger da. Sesong 1 er ferdig. Da kan du, hvis du ikke har fått med deg den, og du som hører på og ser på, så stikk inn og sjekk ut masse bra episoder der. Selvmordsspesialen, veldig bra. Hvis det høres interessant ut. Porno-spesial? Porno, ja, det var kjempebra. Det ble en spesial. Ja, veldig bra. Også dette var sesong 2. Masse gøy temaer. Også kjører vi på med sesong 3. Personlighetsforskjellelser. Finn ut om du er en rasist. Finn ut om vi er det. Hahaha.
Det er Cliffhanger. Ja. Mitt sånn histrionisk personsforstørrelse, det tror jeg kanskje var en øyeåpne for mange. Ja, for den har ikke folk hørt om. Men alle når jeg har forelesninger, så sier jeg at han er naboen. Og det gir mening for noen jeg kjenner. Jeg fikk også melding på det. Sånn der histrionisk, hva er det for noe? Eller har du episoden? For det hørtes ut som jeg kjenner. Ja.
Så jeg må også lære om et fag som er høyt diskutabelt, kan kalles et faglig vitenskap i disiplin. Det er i hvert fall veldig gøy innholdning da. Fy faen. Hva var siden? Siden er til Daniel Kahneman, Herbert Simon, alle de psykologene som vinner Nobelprisen. Det er jo noe humaniora. Vi er litt ungt fag i dette her. Det er ikke akkurat robust forskning.
eller vitenskap, men det er inne på noe å si. Noen deler av psykologien er veldig evidensbasert. For eksempel når du ser hvor mange prosent vil gi en annen person dødelig støt? Har du lest om det studiet, Milgram? Ja.
Fordi de blir beordret til det. 62,5% gir en annen person dødelig støtt. Vi tar det i studiet en gang til. Det ble på studenter. Hva med industriarbeidere? Samme tall. Hva hvis det gjorde det i Frankrike? Samme tall nesten.
ca. 60% er villige til å gi en annen person dødeløs. Det er helt klart science på det. Eller neurobiologi. Hvis vi gir folk et preparat som øker serotonin, så blir de mindre deprimerte. Det er jo science. Så veldig mye av psykologien, hvis folk tror de får parasett,
så får de gjennomsnitt 55% av effekten av parasett når de får placebo. Hvis folk tror de får morfin, så får de gjennomsnitt 55% av effekten av morfin. Så er det mye sterkere enn parasett. Men du har jo fortsatt fått ingenting. Det er ganske robuste tall. Hvis du tar deler av psykologien som grenser mer opp mot psykologi, og særlig gammel behandlingspsykoanalys og sånn, da er jeg enig i at det er et ganske wishy-washy fag. Det er deres...
Freud satt på kontoret sitt og snårta coke og fant på id-ego og superego og du har forelsket mor og han, det er ganske shaky empirisk. Men noen deler spør seg, man må nyansere hvilke deler av psykologien er det man snakker om. Ja.
Noe er bare helt nonsens, synes jeg også. Men mye av det er jo veldig vitenskapelig funnert. For eksempel, han berømte psykologen som tok det her, noe veldig berømte psykologiske eksperimenter på den kaffebarn, at jo mer avansert kaffebestillingen du hadde, jo enklere person var du. Ja, men jeg står litt innenfor det også. Jeg står innenfor det personlig. Jeg skjønner at folk synes evidensgrunnlaget var ganske sjekere,
Men veldig mange har kommet til meg og sagt at jeg synes det stemmer med svart kaffe. Sånn face value validitet må det vel være hvis mange kjenner seg i det. Men det er så klart masse haters. Jeg leser ikke kommentarer på TikTok, men det er sikkert masse haters på det. Særlig de der cappuccino drikkende kvadruple geitemelk folk. Så føler jeg at det er støtt.
Men det var en kommentar vi tok opp her, som du hadde fikk i første sesong eller noe på YouTube. Ja, da var det dumt å lese kommentarene. Ja, det var sånn det var det ene der som du hangde oppi, som var en dame som skrev, husker du det? Det var blant annet noen som skrev at jeg var insel. Det, folkens, kan jeg bekrefte at det er han ikke. Du er det motsatte av insel. Ja, det høres ikke helt bra ut av. Du er rasell. Du er rasell i
Men jeg må kanskje slutte å lese det kommentaret. Det blir spennende neste sesong. Ja, spennende. Vi gleder meg. Takk for nå. Takk for alle som har hørt på. Lars Deli gjør også private arrangementer for en høysum. Kan også komme på utrykningslag, forespill, den type ting. Gjør du ikke det? Nei. Eller hvis det er foredrag, så holder jeg det. Hvis det er utrykningslag, jeg kan komme med stand-up min.
Jokes, høna i legget, totomatervitsen, sneilen som ringer på døra, jeg kan ta... Du kan ta PF-testing, psykopattest på hans som skal drikke sutt. Uggommen? Ja, det kan være. Det er en bra business i det da. Det er Lars på Instagram, det er alle dere single jenter der ute som har også de riktige bokstavene. Det er Instagram som gjelder.
Ja, det er ikke så mye. Og så gå inn og følg Lars på Instagram, han trenger flere følgere som kan følge han på klatrevideoer og sånt, så han er veldig keen på å vise hvor fin kroppen han har i 48. Nei, nå snakker jeg for mye her. Ok, takk for nå! Takk for nå, ha det!