Jeg håper jeg hørte en litt sånn diagnostisk vits nå. Ok. På dugnad. Diagnostisk vits? Ja, hvis det er en sjanger. Tydeligvis. Han er amerikaner, en annen foreldre på skolen. Kanskje han er litt drøy å ta. Eller nei, for drøy her. Kom igjen. Det han fortalte på engelsk da, så jeg fortalte han på litt sånn norsk-engelsk da.
It's a man who goes to the doctor's office with his wife and mother. Jeg tar den. With his wife and mother. For the annual check-up. Kona og mor skal gjøre en årlig test hos legen. Han kjører litt ut da. En veldig grei type. Og så drar han tilbake en uke på, and his wife and mother, de kunne ikke være der, så han drar tilbake for å få testresultatene deres da.
Og så kommer han og legger inn og sier: "Ja, vi har testresultat for din mor og din kjøkken, men vi har et problem, for vi vet ikke hvem som er hvem. Mrs. Johnson og Mrs. Johnson. Vi har ikke første navn. Så jeg har testresultat, men jeg vet ikke hvilket resultat som er hvem." "Ja, men en av dem har Alzheimer, og den andre har AIDS." "Ja, wow!" "Men jeg vet ikke hvem som er hvem."
Ok, nå ble jeg fortumlet omført. Better have a solution. Åja, ok. You drive your wife into town, leave her there. If she finds the way back home, don't fuck her. Dette var vits på vårdøgnaten for Ila skole. Den var kvass. Den var kvass. Ja, den var fin. Det er som bryllupsmateriale der.
Hvordan da? Det kan du kjøre som bryllupstall. Jeg skal bare avslutte med en vits her. Morsom vits. Vet at det er litt Alzheimer i familien her og sånn, så det her går sikkert rett gjennom. Men til the juicy stuff. Dette her er jo kanskje noe av det mest myteomspunnede, spennende og med enorm høy underholdningsverdi på toppen av det hele, nemlig hypnose innenfor psykologiens verden. Dette her er jo liksom...
fornøyelsesparkattraksjon nummer én innenfor psykologi nesten. Ja, og alle vet jo litt om det, ikke sant? Hvis jeg snakker om en episode om projisering, det har jeg ikke hørt om, hva er det for noe sentralt begrepet i psykologisen da? Overføringsteknikken, hva er det for noe? Men hypnose, alle har en eller annen antakelse om det. Antakelsene er ganske forskjellige.
Noen er sånn: "Er det ikke klokke foran ansiktet som jeg leser om du dukker?" Ellers kan folk ha ganske kvalifisert innblikk i det. Jeg hadde en fetter skjel som greide å slutte å røyke med hypnose. Wow, det så det. Vet litt om den kliniske effekten. Eller noen som... Jeg så på hypnoseshow... Har du sett den der på sportsklubben? - Ja, ja, ja. - Han er det Follestad. - Follestad? Fy faen, det er morsomt. - Ja, og jævlig funny.
Det er et av de morsomste klippene som jeg har gjort i Norge. Ja, med han fyren også, med hele hans personlighet. Ja, det var ganske morsomt. Hvis folk ikke har sett det klippet, søk på sportsklubben Hypnose. Det har jeg sett mange. For alle studentene mine til å se det også. Mange sitter jo med veldig dyp skepsis til hypnose også. At liksom...
lar det seg egentlig gjøre, jeg kan aldri se for meg at jeg blir hypnotisert, jeg kan ikke, hvor mye spiller man med på dette her, er det et spill for galleriet hvor man må bidra litt selv for at det skal bli morsomt, og så videre. Det er veldig mange, det tror jeg er veldig vanlige tanker rundt hypnose da. Det tror jeg. Det er masse forskning på det, grad av hypnotiserbarhet er ganske sånn gauskurva i samfunnet, det vil si det er en normalfordeling, sånn som det er på IQ for eksempel, 100 er snittet på IQ,
halvparten over, halvparten under. Samme hypnotiserbarhet. Så i enden, de fleste er til en viss grad hypnotiserbare, 10% er veldig, veldig hypnotiserbare, sånn som man Folestad for eksempel,
Så når du har sånn show-hypnose, på TV-show og sånn, så henter du typisk fram kanskje 50 stykker eller noe sånt nå, og så gjør man en test på de, som jeg dette kanskje skal ta på deg etterpå, for å måle hypnotiserbarhet. By chance, siden 10% er veldig hypnotiserbare, så vil en del av de 50 være veldig hypnotiserbare, så bruker man de og tar de videre i TV-show da. Så 10%, det vil si...
det er mange folk, en halv million i Norge da, er veldig hypnotiserbare, og vel sannsynligvis få veldig utbytte av hypnotherapi. 10% er på andre enden av skalaen, så de vil ikke bli hypnotisert i det hele tatt. Og så måler man, ok, sjekker man grad av hypnotiserbarhet, har det sammenheng med noe annet? Nei. Har det sammenheng med IQ, eller har det sammenheng med ditt natt? Det er heller ikke sammenheng med
Hvor mye tror man på at man kommer til å bli hypnotisert og ikke? Det er heller ikke noe sammenheng. Ikke denne. Jeg tenker at det ligger en viss velvilje i bunnen at man har lyst å bli hypnotisert, og at man også tror på det. Tror det var en helt essensiell ting for å få dette til å funke. Det er sant, Taviska. Du må bli med på det. Som jeg snakket om litt tidligere,
Eksponeringsterapi funker, men det funker ikke hvis du ikke blir inn på det. Hvis du er sånn: "Nei, jeg blir ikke med å kjøre heis, jeg nekter." Da blir du ikke kvitt heller. Hvis folk sitter: "Nei, jeg vil ikke bli hypnotisert, jeg hører ikke på hva du sier." Da blir du heller ikke hypnotisert. Du kan ikke bli hypnotisert mot det villige. Det går ikke. Men det har ikke sammenheng med noe. Det eneste det har sammenheng med er litt et personlighetstext som heter "absorbasjon" på engelsk, som er
hvor mye man lever seg inn i ting. Så folk som ofte ser på film, leser en bok, glemmer tid og sted, de blir helt absorbert i aktiviteten, de er litt mer hypnotiserebare ofte. Der er jeg veldig...
for så vidt, kan leve meg veldig inn i tv-serier, filmer, gå og tenke på dette på, gråter veldig fort, tilater meg selv å le av veldig dumme ting i dramating, og bøker kan leve meg ganske inn i
Ok, det blir spennende å se på deg etterpå da. Samtidig er jeg på en måte overrasjonel også, så jeg føler at jeg både er på den siden som er skeptisk, halvakademisk, beregnet kontroll, har veldig mye kontrollbehov, samtidig som jeg også ...
kan switche helt om. Jeg kan tillate meg å drømme de søteste fantasier og se for meg masse ting fordi jeg vil at karakterer skal gå dit og dit og skrive og bare slippe sinne helt fritt samtidig som jeg har et veldig kontrollbehov. - Skal vi teste det først og sist eller skal vi si litt mer om hypnose først? - Vi kan ta det på slutten.
- Så hypnose, særlig fra midten av 1800-tallet, det ble populært. Både klinisk hypnose, et problem før var operasjoner, så det er viktig medisinske prosedyrer. Man hadde jo ikke narkose, det er kommet senere. Så hvis du skal operere folk, så hadde du ikke noen smertelindring. Så prøvde forskjellige ting, drikke folk drita fulle, eller alt mulig. Men det var jo, tenk å bli operert, du trengte en leveroperasjon,
Du har ikke bedøvelse. Så ser for deg hvor vondt det er. Det var jo realiteten i gamle dager. Så man var jo på veldig leting etter det. Tannleik og sånn. Og tannleik, tenkte jeg. Det var uten smertestillende. Ja, det var det. Så fant man ut at hypnose funker veldig bra for smertelindring for de aller fleste. Det vet man fortsatt. Det er fortsatt den dag i dag.
er det bruksområdet der hypnose kan man si, det er flere bruksområder som det er veldig anvendbart på, men særlig på smertelindring, særlig på barn. Jeg jobber på BUP, på barne- og ungdomspsykiatrisk på Rikshospitalet, der mange barn, de tåler jo ikke så mye smertestillende, på grunn av at de har ikke så utviklet nyre og lever og sånn. Så der bruker man veldig mye hypnose, lærer de selv hypnose, for det er veldig smertelindrende. For eksempel ser du hvis du gjør studier,
Det er å påføre folk eller smerte. Det kan du gjøre. For eksempel, du tar hånda i en bøtte med isvann. Da skal du holde den der så lenge som mulig. Har du prøvd det? Det blir ekstremt vondt. Men det blir ikke noe skade. Du får ikke noe vevskade. Det blir ikke skade, så du kan påføre folk smerte i et eksperiment. Og så ser du hvor lenge du holder hånda der. Ikke særlig lenge. Etter 15 sekunder er det flest som har tatt opp hånda. Og så hypnotiserer du folk. Da holder du hånda der mye, mye, mye, mye lenger. Og det rapporterer veldig mye lavere grad av smerte.
- Så hypnose funker veldig bra på smertelindring, det har man visst helt siden midten av 1800-tallet.
Samtidig sånn at det er sånn at det er fullest av sportsklubben for folk til å dritse ut og sånn. Det har man også drevet på siden da. Som jeg var litt inne på i en annen episode, det var Jean-Martin Charcot i Paris og sånn, hadde jo hypnoseshow der en særlig drev og fikk unge damer til å kle av seg og sånn. Selvfølgelig. Som Bjørnstjerne Bjørn, sånn at August Strindberg var nede og så på og sånn. Hadde show da, hypnoseshow. Det var menn utenfor, hva er det vi ikke hadde laget show med? Var det vel første uten å bruke hypnose til? Selvfølgelig. Fy faen.
Få av de klærne. Herregud. Det er det jeg drar i meg. Både show- og klinisk hypnos har opprinnelse på samme tid. Det er omtrent like stort i dag.
- Det er litt morsomt at kanskje alt vi menn foretar oss, har bunner ned i et behov om imponere damer, eller sex, eller rus eller noe sånt. Alt gjør, altså artister, psykologer, kjendisene. - Ja, menn er jo veldig primitiv art. Kvinner er jo en veldig komplisert art.
Hvordan skal vi greie å borre olje opp av denne havbunnen her? Hvis vi gjør det, så kan vi i alle fall da få dra kommentarer. Det er jævlig mye damer i hvert fall. Ligger sånn subtilt nivå fire nede i koldringen. Hvis jeg blir rik på dette her, da kan jeg ta dra mye damer. Hvis jeg blir artist og slår inn dem, så kan jeg ha like mye damer.
Hvis jeg har podcast og blir den norske Joe Rogan, da skal vi se. Da skal det aldri si aldri, da kan det virkelig løsne her. En late bloomer under nummer to. Det ligger noen ubevisste motiv hos deg også. 41 år gammel mann som plutselig går i full Leonardo DiCaprio der ute. Bare 21 år gamle modeller og røde løper. Det blir morsomt med memes, jokes med de damene hans.
Det morsomme er at folk er så opptatt av det også. Han gir fullstendig faen. Han deiter vel ingen som er over 20? Det var en joke at daten hans som han hadde med på Oscar ble for gammel for han i løpet av Oscaren. Ja, jeg vet det.
- Nei, men hypnose er nok mye mer utbredt i bruk enn det folk tror. Har jeg inntrykk av når jeg er student eller sånn da. Litt morsomt, jeg måler hypnotiserbarhet på 200 stykker. Det er alltid noen som er sykt, sykt hypnotiserbare da. Bare fordi 10% av folk er det da. Så blir det brukt med en smertelindring, det funker veldig bra. Og så har man lurt på hvordan funker det? Hvorfor er det her så utrolig effektivt på smerte?
Er det et slags placebo effekt som er målt til? Prøv å gjøre placebo studier med hypnose. Nei, det er ikke det. Er det kanskje at det skiller ut noen sånne oppi... naturlige enkefali, endogene oppioider i hjernen som spørstiller en soff?
Nei, da gir man altekson og så hemmer de smertestillende reseptorene. Dette blir litt sånn neurobiologisk. Nei, det funker ikke sånn heller. Så må man funne ut med hjerneskanner. Det funker på to måter. Det hemmer koblingen mellom vår bevissthet. Vi har en bevissthet hele tiden, jeg, person, meg. Min opplevelse av akkurat her nå. Fikk jeg granatlepel nå? Ja, rød ramløs her nå.
Og så har jeg opplevelse, det var deilig. Primære somatosensoriske senter blitt koblet av når du er hypnotisert,
Så smertesignalene når ikke frem til min selvopplevelse. Er det akkurat samme som med sånn sopprus og LSD-rus, at du får sånn ego-død? Det er riktig, helt riktig, for da får du koblet av prefrontal cortex. Så ego-død, at ikke den selvopplevelsen din blir koblet av. En disosiasjon, som man kaller det. Det er vanligvis associert. Man tar
Man tar det fint, for det er en kobling der, og så blir den disossiert. Så det kobler fra det primære somatosensoriske systemet, og så kobler det av en annen hjernedel, som er anteriosingulate cortex. Alle har hørt litt om akamygdala, og det kan alle litt om, men det er noen hjernedeler som kanskje ikke er så gjengs. Anteriosingulate cortex er en veldig viktig hjernedel, for det er subjektiv lidelse.
Så når du føler smerte, så føler du både en sensorisk smerte, men du føler også en subjektiv lidelse. Det området blir også koblet av. Det er det området som, hvis du har kjærlighetssorg, så er det det området som blir aktivert, den subjektive lidelsen. Derfor er det sånn at for eksempel fentanyl, oksykontin, opiater og sånn, folk kommer til legen, vondt i ryggen eller noe annet,
Også hjelper det på smerte, kobler ut somatosensorske systemet, men oppgiver det, kobler også ut anterior synklazio cortex. Så hvis folk har livssmerte, de er arbeidslede, bor i Rust Belt i USA, kona har gått fra de, det er også en livssubjektiv lidelse, det hjelper også å oppgive det på.
Ikke bare sensorisk smerte i ryggplagene, det hjelper også på en slags livssmerte. Derfor blir jo folk så sykt avhengig av det. Så det er to litt forskjellige ting, sensorisk smerte og subjektiv lidelse, begge blir koblet av, spolta vekk fra bevisstheten vår når man er hypnotisert. Så det er to litt forskjellige ting. Du ser for eksempel, det er litt sånn kulturelt hvor mye folk tåler smerte da. Hvilke folk i Europa tåler mest smerte? Slavere.
Er det ganske høyt oppi? Ja, altså du blir så østeuropære. Det er jo sånn morsomt med Østeuropa og Østeuropære at du får en sånn feeling at det her er kvinner med stor K og menn med stor M. Det er kjønnsroller og det er mye konservativt. Slatene og så videre? Ja, det er bare sånn det er ikke feminiserte, moderne samfunn. Kjønnsrollen er mye mer sånn som det har vært tidligere og det er liksom...
mer konservativt. - Det er ganske høyt oppe, men hvis du tar smertestudiet da. - Smerte? - For eksempel isbøtte, som er vanlig på smertestudier. Ha hånda i en isbøtte hvor alle føler den samme sensoriske smerten, den subjektive lidelsen, hvor stor er den? - Jeg tipper skandinavere, russere og østeuropaere kommer ganske godt ut av det. - Irer er på topp. - Irer? - Ja. - De er irish. - Ja, selvfølgelig.
- Jeg er med på det. - Hvem tror du er på bånd?
Dette er jo pyr på menn da. Italiener da? Riktig! Au, mamma mia! Oi, oi, oi, oi, oi! Riktig. De har lavest smerteterskel. De har det, ja. Og jeg ser på franskmennene som kommer... Litt overlyst, ja. Ja, men det er sånn at franskmennene dyrker opp som noen av de største og beste herrene gjennom tidene. Å ha disse elite-soldatene, og de actionfilmer som er så...
jævlig beinharde med disse franskmennene og sånt, men det er altså noe veldig mykt med språket, kultur, tur, mat. Café latte. Og spanjolen også er litt sånn, tror jeg kommer det også opp ganske høyt der. Du ser på fotballbanen, de som hiver seg mest, hva er kulturen for deg? Det er litt, det er noe der. Du hiver deg, iskeligene, du filmer ikke der ass. Du ser en helt annen sånn...
Jeg får hørt sånn, dette er ikke mangel, som en 16 år gammel versjon, det er litt mer kjeltringaktig når du kommer til Hellas, Tyrkia, når du ser på fotballspiller og aggresjon der, og hvor fort de klikker og hvor hissig de er. Så det er der kan man finne på både filmet og klikke og gå i slåsk. Og det er noe med balkene også, spesielt serber, krigshistorie og krigslisten og
krigsmoral hos serbere er jo helt unik. Fy faen for et harført krigersk folk. Men i tallet er det vel filming på, eller å filme seg til straffespark og jeg vet ikke. Det er sånn funne klipp, han har det kjelline på Juventus, han som Suarez beit i VM. Han kastet seg i en kamp mot Bayern München.
Og så helt tydelig, han filmer da. Og så går han opp til dommeren og sånn: "Eeeh, bare eeh, eeh, eeh!" Så står han sånn, og så kommer han Thomas Miller bortan da. Og så gjør han sånn da, killinny. Og da ser det ut som rekommisjon i øya til killinny. "Oi, jeg blir avforskjelt." "Oi, jeg blir..." "Oi, shit." Men i hvert fall hypnose, disosiasjon,
kobler av smertesenterne i hjernen. Så det er helt klart bruksområdet. Ellers så funker det veldig bra på røykeslutt. Apropos koblet, det filmen jeg ikke har sett på drit lenge, den skal jeg faen meg se om igjen. Husker du...
Altså faen, hvilken Piers Blossner James Bond-filmer jeg skal fram til nå. Enten er det Goldeneye, hvor han da møter 006, mener jeg husker. Eller så er det World is not enough. Eller så er det Tomorrow never dies. Det er en eller annen bad guy i de filmene der, hvor det er en som har fått en kule et eller annet sted i ryggraden eller i nakken. Så han har mistet, han kjenner ikke smerte, så han blir en sånn sinnssyk soldat da. Faen, hvilken film er det da?
Litt sånn som det er oppe i Jukkmokk i Nordsverige at folk ikke føler smerte. Hvem var det? Det er folk oppe i Nordsverige som har en genetisk mutasjon som at de ikke føler nesten noe smerte. Blant annet hun der som har verdens beste armbryting. Men han har fått en kule inn i rygg.
Det var det lystende at det var en terrorist som ikke kan kjenne smerte. Så det var ikke Goldenei, det var World Easten Air Enough. Det er en type dissociasjon da. Hvis jeg påfører meg smerte, kan du påføre meg litt smerte nå? Psykisk. Emosjonelt. Jeg gjør det fysisk da. Jeg stikker meg med kulebenen. Hei. Au, det var litt hardt da. Shit.
- Hva skjer? Jo, det er noen reseptorer her, og så må den utvendigvis til smertesignalet gå opp nerver her til ryggraden. Hadde det kommet fra beinet, så hadde det gått opp beinet til ryggraden, og så går det fra ryggraden, opp hele ryggraden, til hjernen, som også er sensorisk korteks og antørresimulatorkorteks. Men på veien opp ryggraden, mellom ryggraden, nervesystemet i ryggraden og hjernen, så er det noe som heter PAG-porten, Peri-Aqueductal Gray Matter,
Den kan man lære seg å stenge av. For eksempel fakirer lærer seg å stenge av den porten. De ligger på spikermatte, går på glødende kull, mens smertesignalene, du får smerte her og under beina, og det blir brent, men smertesignalet stopper opp her, så du når aldri hjernen. Da kan du tåle utrolig mye. Så det høres ut som om James Bond, det høres litt plausibelt ut, trolig det, hvis man har en kule, og du får kuttet av den, så føler du ikke smerte.
Hva er det som skjer? Er det noe av samme type ting som skjer når, skal vi bare si det rett ut, både menn og kvinner som elsker å få et helvetes bra fik på rumpa,
Det er jo litt smerte, men den smerten går veldig fort over til å bli, hva heter det på norska? Arousal. Så der er det jo sånn at det er jo egentlig et slag, så er det jo da blir til noe sånt gledesenter, aktiverer en sånn dopamin eller serotonin, jeg vet da faen jeg, noe som føles digg da.
Ja, for det er konteksten, den fysisk-fysiologiske
spenningen og du føler deg trygg og sånn, så kan det, hvis noen kommer og spørre fiker til deg på gata eller sånn, så er det jo vold. Det vil jo føles veldig galt. Mens noen gjør det samme midt i, mens du har sex, så kan det føles veldig bra. Jeg tror du må ha prima for det. Det kan være nøyaktig samme slag. Det må kanskje være litt prima for det, for at det skal være digg. Jeg vet ikke. Eller kan det være? Hvis du slår daske i kjæresten din,
på klesbutikken, og står og ler seg over et eller annet sånn, så bare smekk! Så kan man enten bli sur, eller bare slutt, eller bare neutral til det, eller bli kanskje litt kåt. Kommer an på konteksten. Ja, kanskje. Hvis du har et hår på hodet, så synes jo folk at håret er veldig fint. Snusete hår er flott, men hvis du tar håret og putter i en suppe, eller tar håret og putter i vasken, så er det helt jævlig.
Så det å daske til noen er veldig kontekstavhengig. Ansiktet også? Ja da. Billions, har du sett den? Nei. Har du ikke det? Nei, jeg har ikke sett den. Det er my bondage da. Når de er trygge, er seksuelt opppissa, og gjør sånn her mot hverandre, så er det en veldig, hele mesolimbiske systemet som reagerer på kokain og benønnelse og sånn, bare blir superaktivert da.
Hvis jeg hadde gjort samme handling utenfor konteksten, så hadde det bare vært kjipt. Kan jeg spørre, har du noen privat erfaring med ...
Med rompedasking eller ansiktsfiking? Om jeg har det privat? Jeg burde jo hatt noen enigheter før vi snakket om det, kanskje. Dette får vi ta på julebord, kanskje? Kanskje vi skal gjøre det. Jo eldre jeg har blitt, jo mer føler jeg at jeg har utviklet en ganske god evne til å daske rompe. Og da mener jeg at det er en liten kunstform.
Så jeg mener at hvis man skal bli flink til å slå på rumpa, så må man gjøre et vekt av slag. Litt sånn som å skyte en fotball med vrista. Hvis du har gjort et perfekt skudd på fotballbanen noen gang,
så er det akkurat som du skyter. Kan du ikke det? Nei. Skal jeg forklare magien med et vristskudd? Det er at du går med full fart og planter stambeinet ditt og spenner vristen med den som skal treffe ballen. Du skyter ikke ballen gjennom. Du prøver ikke å sparke ballen fremover. Du trekker foten. Akkurat da du treffer ballen, så trekker du foten litt tilbake igjen, så du får en slags momentum der. Akkurat sånn er det med klapsing også. Hvis du bare klapser sånn her ...
Så gjør det mye vondere enn at hvis du har et slags moment hvor du trekker hånda di tilbake, at det blir mer som en slags snap. Riktig. Der er det en... Pimp slap. Ja. Så der er det mye man kan... Jeg lurer på... Jeg har aldri sånn ansiktsgreier. Det hadde vært min greie, men jeg lurer på om det gjelder det samme teknikkene der, at man kan fikevandre ansiktet med et snap enn...
- Jeg synes et slag... - Det må jo... Det kan jo bli... - Dette kommer til å bli klippet ut og misbrukt i huet. Wolfgang snakker litt om rådbetasking. - Hvor lenge har du vært gift, sa du?
Hvor lenge har det vært? Hvor jævla privat du skal bli nå? Det kommer jo etter hvert i greiene der at folk finner fram utover retteskapet, når barna mellom blir store sånn, da finner de fram SM-utstyr og ting og ting. Det er ikke bare SM-utstyr. Jeg har jo holdt på å lage, eller jeg har vært og spilt i en dokumentar med svingersmiljø. Ja, stemmer det? Hvordan gikk det av? Det gikk kjempefint. Og det er jo som jeg skjønte, svingersmiljø er jo som rake motsetningen av BDSM-miljø da.
Svingersmiljøet er mye mer et veldig åpent, trygt sted hvor man er veldig inkluderende. Det er veldig, veldig mye sosialt. Veldig mye sosialt. Og vennskap, relasjoner, mye hygge. Jeg driter i det. Jeg må ha det.
Hvis vi skal si BDSM-drevet. Vi hadde sex mens du var der? Ja, det var det. Men det var ikke sånn fullstendig. Eyes wide shut liksom? Nettopp. Det var ikke sånn. Vi kom inn i en resepsjon på hotellet der, så jeg tenkte sånn, ok, det er liksom klulling i kroker og korridorer og overalt, men det var veldig mye roligere enn jeg trodde. Det var stort sett bare action på kvelden og natta. Og da var det ganske mye action. Men...
Og litt på dagtid, de hadde poolparty og sånt. De sitter bare, det er helt vanlige mennesker, kanskje soler seg litt ute og tar en øl, og så plutselig er det poolparty, og så er det bare alle nakne, full orge og deling og swinging. Så det var ganske spesielt å se hvor seksuelt frigjorte og komfortable de var med. Og jeg synes det var super,
super ukomfortabelt og følte jeg skilte meg. Følte jeg var en sånn fremmedelement
- Satt du deg med klær på? - Nei, jeg så ikke på noe. Men det foregikk jo rundt meg hele tiden. - Hva gjorde du da? Intervjuet deg? - Det var veldig strengt med å filme og sånt. Folk er jo der på ferie og privat. Det er jo noe de liker veldig godt og finner veldig mye mening med og som har reddet relasjonen. Det var det så mye poenget at det er veldig mange som har kommet i fase med barn.
Og redda forholdet, og det er liksom livsstil, og det er det her de liker å drive med, da det kommer et kamera opp under når de koser seg, er jo bare toppen av en... Det blir jo bare en polefilm. Nettopp tillitsbrudøllpakka, men vi snakket mye intervjuer da, også litt sånn type vise...
viste i forskjellige rommene hvor ting skjer. Vi fikk lov til å se lekerommet hvor de har lagt ut matter og kondomer og glidekrem og massasjebenker og så. Det er litt innblikk i den svingersverdenen. Ble du inspirert? Det var gjerne mange som spurte meg om det. Det var akkurat som jeg snakket om rus tidligere. Det er litt interessant det der, fordi
Sånne grupper som driver med noe som er litt på kanten av samfunnet, om det er swingerskultur, BDSM, eller type sopp og LSD og sånne ting, så føler jeg at de som er inne i dette her prøver å dra meg litt inn i det. Inne i universet. Hva synes du? Ble du tent på det? Gjorde du det i psykedelik? Ja, ja. Og så venner som driver med det, og alle som jeg snakker med, de er veldig pro på, skal ikke prøve det? Jeg kan hjelpe deg, og jeg kan sette deg, jeg kan bare få deg inn, og det er ikke farlig. Hva synes du? Synes det virker interessant? Det er veldig sånn der...
det er drakkraft for å få dem inn i deres univers, som jeg lurer på er litt sånn at de som er i disse grupperingene og driver med ting som er litt på kanten av samfunnet, også trenger bekreftelse på å få andre inn i sitt univers,
en god følelse av at de driver med noe som er bra. Jeg skjønner jo at de vil rekruttere nye mennesker inn. Det er flere å leke med og ha det gøy. Det er jo deres egeninteresse. Ja, så det er litt egeninteresse i det. En gang spurte jeg hva jeg synes, er du fremmed for det her, eller synes det virker interessant, og kunne du vært med på det her? Ikke akkurat per dagstato, men jeg er ikke så dogmatisk og sier at dette skal jeg aldri gjøre, dette er helt sjukt. Jeg synes det virker veldig hyggelig å gjøre.
Ikke interessant, men jeg er ikke bare stand på. Skal aldri gjøre det, men det er ikke noe som frister meg i denne livsfasen her. Men hva tror du den effekten er av at det er slags bekreftelser, for eksempel psykedelika da? De vil at du skal være med, eller at andre folk, de er ambassadører, eller at andre også skal gjøre det? De damene jeg hadde her sist, som vi snakket om psykedelika, de hadde jo et begrep som heter messiah-
syndrom, messia, kompleks, et eller annet sånt, at du får en sånn der, du har lyst til å, du har lyst til å proklamere det fantastiske du har oppdaget. Altså, man kommer inn i her, merker på hvor seksuelt frigjort du blir, hvor trygg du blir, hvor god du får relasjon til din partner, alt mulig sånt, for da
Mens i rusens verden er det sånn, kom og bli med å åpne opp her, så skal du få se hvor fantastisk de tingene jeg har oppdaget, som har beriket livet mitt. Jeg vil at du skal bli med inn og se hvor fantastisk jeg har det. Og der ligger det et par ting da. Men du har ikke prøvd noen psykedelika? Men jeg er veldig åpen for det. Jeg har gjort det. Jeg har prøvd, nå må jeg ikke inkriminalisere meg helt da,
Men som du sa, for å være psykolog, så må ofte jeg sette meg inn i ting for å forstå. Hvis folk for eksempel har lest The Secret, den boka, så leser jeg den. «12 Rules of Life»
litt av det jeg elsker, som er vanlig for å skjønne litt av det. Jeg tror jeg har prøvd kanskje det meste en gang, av ting og ting. Svingers har jeg ikke prøvd. En heteroman som elsker homoseks på mørke klubber i utlandet, så er det sånn, ja da må jeg jo prøve det, så jeg kan relatere, ha en referanse på det. Jeg hadde en pasient som var redd for at han var homofil, han hadde tvangstanker om det.
- Så eksponeringsterapi dro faktisk på London, på det med homo-barn. - Oi, hvordan gikk det? - Han fikk veldig eksponering. - Ble han tent?
Neida, han er ikke på pill. Han har OCD, han er tvangssnaker. Han har ikke noe å eksponere for. Det var litt morsomt, for han er så pen, han er en kjekk fyr. Så han skal henge i barnet, og så kommer noen bort, han med en gang, vet du. Hei, hei, jeg har ikke sett deg før, kan jeg spennere noe på deg? Så vi fikk jo kjempe eksponering.
Så det gjorde jeg. Jeg tror ikke jeg hadde... Det er noen grenser her, jeg har ikke prøvd heroin. Men psykedelika er ikke helt unormalt i hverdagen å prøve. Nei, nei, nei.
Bare apropos, før du går inn på det, han gikk inn på homobar der, og en gang kom folk bort til han og skulle spondere på han. Helt motsatt effekt hadde du når jeg og kameramannen min gikk inn og skulle være på kveldsfesten på det Svingers opplegget. Så var det lakk-og-lær-party da. Vi hadde ikke noe lakk, vi tok bare på Ola-boks og skjorte. Det var det.
Vi følte oss så jævlig utenfor. Det var ingen som kom bort og snakket med oss. Vi var så utrolig utenpå den festen der. - Og du hadde med kameramann også? - Ja, jeg hadde med en kameramann. Jeg gjorde det ikke alene. - Så det blir dokumentar? - Ja, det er det som jeg håper. - Åja. - Vi greier å snekre sammen. Så skal vi snakke med litt fagfolk om psykologien i det. - Åja, så kult.
Vi følte oss veldig lite velkomne fordi vi skilte oss ut og vi hadde på oss vanlige klær. Vi hadde lyst til å være en liten del av dette universet deres, men vi gikk med på deres premisser. Det ble helt feil. Jeg husker på ungdomsskolen så kom undervisningsinnspektøren inn
Hei, jeg skal bare sitte i klassen her bak oss og notere litt. Bare ha en helt vanlig time der. Alle blir helt oppengt. Så han tror at han sitter og observerer en vanlig time. Men fortell om psykedelika-opplevelsen din. Kan jeg gjøre det? Var det gøy? Var det digg? Jeg ventet. Jeg gikk og ventet litt på at jeg skulle se ting. At jeg skulle få noen hallucinasjoner og sånn.
en hoppe oppe gnome eller troll eller noe sånt. Gjorde ikke det. Men jeg følte meg så jævlig glad. Jeg husker aldri hatt den følelsen før eller enda. Jeg kjente det, jeg sa det til Foucault, jeg kjente som om det var en peis inni meg. Jeg var så varm. Sånn gløden inni meg. Jeg bare hadde det veldig, veldig morsomt. Jeg ble ganske energisk. Vi festet hele natta.
Jeg husker vi tikk 37-bussen hjem over Sankt-Savnsk hjem. Da var det klokka åtte om morgenen. Vi var fortsatt våkne, og så sa jeg, har du sett noe? Jeg vet ikke, jeg fikk så mye effekt av det. Så sa han, Lars, har ikke vi vært helt usannsynlig glade i ti timer nå? Jo, stemmer det. Og jeg har det fortsatt. Jeg føler meg så varm i minne. Det var en veldig deilig følelse, men jeg har ikke gjort det. Jeg er 15 års etterfavet, liksom.
Før jeg fikk barn. Jeg har ikke gjort så mye sånt etter jeg fikk barn. Kan man emulere SOP eller MDMA-rus gjennom hypnose? Kan man triggere noe av de samme prosessen og komme til den samme tilstanden på en sett og vis? Veldig interessant. Jeg tror det er et område som det er forsket, det er veldig mye forskning å gjøre på hypnose. Men det er veldig få, nå kjenner jeg to...
- Det er stykker i Norge som driver med psykologer, men det er ikke mange det. Med psykedelika, det er mange som driver med noe. Så hypnose er veldig, utenfor radaren er det litt sånn... - Hva kallte du det, psyknose?
Nei, hypnose. Hypnose er nok ikke sånn hybrid. Psykodelika og hypnose. Det er bevegelser også innen psykologien, hva som er populært. For 20 år siden var det kanskje veldig jalom selv-kohut-terapi, og så er det skiftinger som blir psykodelika-populært, og så om 10 år er det sikkert noe annet populært. Men hypnose er veldig ufattelig.
mye uoppdaget tror jeg, for eksempel det du sier, kan man fremstille rusopplevelser, og så vet man jo, hypnose funker på subjektiv lidelse av tørr eller singlete korteks, der er også kjærlighetssorg, livssmerte og sånn, ikke noe forskning på det vet jeg, som man har gjort, 10% av alle folk, det er jo kjempe mange folk, en halv million i Norge kunne hatt enorm profit kanskje av det, det er ingen bivirkning med hypnose, helt...
Så det er veldig, jeg vet ikke. - Nei. - Jeg håper det får sin oppsving en hypnose, at det skjer litt mer forskning på det altså. - Men er du husker, jeg så på Paul McKenna på NRK da jeg var yngre, som var stor hypnose underholdning på NRK, husker du det? - Ja, ja, ja. - Og det var sånn da, og det er alt sånn på TV sånn, nå skal vi skru av kameraene, for vi kan ikke ta sjansen på at folk blir hypnosert der hjemme, så det er sikkert litt årsaker, så nå bare kommer det litt musikk, og så blir det sånn,
masse bevegelser og litt sånn, det er veldig mye mystikk rundt det da. Men er det sånn, hvis vi gjør dette etterpå, du gjør det på meg, er det sånn at noen der som hører deg hjemme kan falle inn i samme transe? Ja. Er det det? Ja. Skal vi skru av mikrofonen mens du varmer meg opp da, eller skal vi klippe det bort etterpå? Nei, bare gjør det.
Det er ikke farlig. Jeg skal ikke hypnose deg til, det er liksom typer av hypnose sånn. Kan du ikke prøve å hypnose meg ganske sånn grunnig? Det er noe som heter posthypnotisk amnesi da. Det er å sette folk i transe. Posthypnotisk amnesi betyr hukommelsetapp. Det er typisk som man gjør i TV-show og sånn. For eksempel han Torgrim Holte. Hypnose ser han Folestad, og så sier han, når jeg vekker deg etterpå, så kommer du til å være ekstremt sint.
Men du kommer ikke til å huske at jeg har gitt deg denne beskjeden. Så han får både en beskjed, og så får han en beskjed om å glemme beskjeden. Posthypnotisk amnesti. Riktig. Og så våkner han opp, og så tror han forholdsvis at han har fortsatt litt hypnose, men det vet ikke han. Så han bare sitter der, og så sier han bare, hva heter han? Matts Hansen. Eller han bare, faen, hva faen! Og så husker ikke han at han har fått den beskjeden.
Det er morsomt når han er rasende. Det er farlig at det blir voldelig eller noe. Hun ble genuint superridd. Hun er i Ida-flaggen. Hun løper ut. Jeg tør ikke mer. Jeg skal ikke hypnotisere deg til å gjøre noe sånt, for det tar flere timer. Det har du gjort på det showet sikkert et par timer før vi kom inn på sendingen. Et par timer? Ja, for å sette i så dypt transe. Hva er det vi kan håpe å få ut av det hvis det funker? Med deg? Ja.
- Vi får testet genuint hvor hypnotiserbar du er. - Ok, så du skal ikke gå for en full hypnos, så tar det så lang tid? - Ja. - Ok. - Så da kan også folk hjemme få testet seg. - Altså den murstein-greia? - Murstein, ja. Så 10% kommer til å oppdage at de var veldig hypnotiserbare. Jeg gjorde det for alle kollegaene mine nå, 40 stykker, og da er alle litt spent. Vi skal ha lunsjseminar i gangen i uka. Da kommer folk og legger fram forskning.
Har du hatt Tine Sundførel, ernæringsfysiologen? Nei. Det er masse interessante folk. De kommer og legger frem seriøs forskning. Jeg hadde om hypnose, så er de veldig spente. Jeg er så spent på hypnose. Jeg tror jeg er veldig hypnosebar. Sånn at de sier, jeg er ikke det. Men så testet jeg det. Det hadde ikke noe sammenheng med hva de trodde på forhånd. Nei, ikke sant? Nei.
Han som mente han ikke var hypnotiserbar, var helt topp 2% av hypnotiserbarheten. - Hvis du skulle gått all in og gjort, hvis vi ser at jeg er hypnotiserbar, da trenger det en time på å få meg inn i, time og to for å få meg inn i transer. - Ja. - Ja, såpass ja.
- Skal vi gjøre test nå eller? Så kan folk teste hjemme. Det er ikke noe farlig. - Er det noen andre ting vi burde snakke om før vi går inn i det? - Masse. - Kanskje vi skal ta det først da. - Røykeslutt. Obama er kjent for å slutte å røyke med hypnose. - Ja. - Husker du noen bilder av han? Han drev tjuvrøyka ute på Hvitehus. - Det var bildet av han? - Nei. - Ute på Oval Office? - Ok. - For det er paparazzi det her. Drev tjuvrøyka. - Så gøy. - Nei.
Så jeg har en psykiater som har garantert penger tilbake, hypnose ved røykskytt. Det er ganske boldt til, penger tilbake. Ellers så brukes det mye sportspsykologi. Veldig mye. Michael Jordan, Kobe Bryant, Tiger Woods, alle de har egne hypnotisører. For å sette de i veldig sånn fokus. Det mest kjente kanskje er Kosti Mato, han bokstelegendetreneren, som har trent det, Floyd Patterson og Mike Tyson. Ja.
Han hypnotiserte bokserne sine hvis de var hypnotiserbare. Mike Tyson var ekstremt hypnotiserbar. Så han ble hypnotisert tre ganger om dagen. Han hadde en egen hypnotisør. Hvis du ser de tidligere kampene til Tyson, så ser du også at han ikke er til stede. Han er i transe. Han er bare kill, kill, kill. Han var i dyp hypnose i alle kampene sine.
Så det man kan definitivt bruke det hvis man er hypnotiserbar til sin fordel. - Ja, fotball og sånn da, at man blir mer fokusert. - Ja, de bruker jo noen teknikker, sånn som Billy Rayl, du kjente han idrettspsykologen, han var et team opp med Sven-Eriksson, den svenske fotballteneren. De var et team, han var idrettspsykologen. Billy Rayl var faktisk ikke psykolog, men han kalte seg psykolog. Idrettspsykolog, han var litt av en type.
Han kunne jo hypnologiske teknikker, så for eksempel lærte han opp David Beckham i visualiseringsteknikk. Når han skulle slå frispark, gjør det om og om igjen i hjernen, bare setter seg i en modus. Så når tiden kom, og han skulle slå frispark, Beckham,
60 000 tilskuddet deres, så kunne han bare sett seg en sånn... For hvis du har kunnet hypnose, hvis du har blitt hypnotisert, så kan du lære autohypnose, at du setter deg selv i transe, så bare går han totalt inn i det, ingenting annet eksisterer. Og jeg vet jo, han ble jo veldig god til å skytte frispøk. Så i idrettspsykologi brukes det mye da. Helt klart. Men sånn klinisk så bruker ikke jeg det noe særlig, for det er
Hvis folk har angst, lidelser og ting og ting, så er det, det funker til viss grad, men en del folk er ikke hypnotiserbare, og så er det andre terapier som har kommet senere som funker bedre. Jeg brukte det faktisk for ikke så lenge siden på en fyr som ikke hadde tisse. For det funker bra på noe som heter en avrese sengeveting for barn. Barn som disperer seg om natta. De lærer seg hypnose, og så lærer de om...
kunnskap, koblingen mellom det psykologiske og blæra og sånn. Lær deg hypnose, så slutter du det senge, vet jeg. Det er kjempebra tall på det. Og så kommer han, gleder ikke å tisse. Og han var artist. Jeg må anonymisere litt da. Han var mye, mye ute og reiste. Jævlig bra anonymisering. Freud hadde anonymiserings kodenett til dette. Hvis folk het...
forebokstav LD, så tok han og skiftet til bokstaven før i alfabetet. Anna O, den mest kjente pasienten hans, Bertha Pappenheimer, han ble flyttet av bokstaven. Så jeg burde kanskje ha et system for anonymisering, men ingen skjønner hvem det er da. En artist som ingen vet hva er mer. Eller jo, så får ikke jeg hvem det er, men ikke skjønner hvem det er. Greide ikke å tisse. Så hvis han sto på pissevaret,
så greier han ikke å tisse, hvis det var andre menn der. Eller hvis han var på fly, som han har ofte, så greier han heller ikke å tisse, for da følte han press. Nå så folk at jeg gikk på do, og så står han her, så får han ikke tisse. Og nå har det gått syv minutter, og jeg er ikke på do, nå blir det helt rart, for alle så at jeg gikk på do. Nå må jeg tisse, så greier han ikke. Han så greier det ikke, enten det var folk til stede, ved pissoaret, eller at folk skjønte på fly at han var på do. Så greier han ikke det.
Og så prøvde jeg en test på han, så tenkte jeg at han var ganske hypnotiserbar. Så tenkte jeg, han kan prøve det. Så lærte han celliptose, og så gikk det veldig bra. Eller kanskje det er større, kanskje det er mer. Så helt klart noen bruksområder, altså. Jeg bruker ikke mye i praksis. Jeg tror du aldri har hatt sånn der. Jeg tror du kan ha stått en gang med pissoare, og tenkt deg sånn der,
Jeg husker ikke hvorfor ikke jeg fikk pisse, men jeg tenkte sånn, det er sånn ja, nå er det et eller annet sånn, jeg tror alt jeg har tenkt på, folk som ikke står og pisser og greier det, så har jeg aldri skjønt det helt, men jeg hadde en gang hvor jeg ikke greide å pisse, var det som stod en haug med andre folk rundt, så jeg husker ikke hvorfor, men jeg tenkte sånn, gøy, nå har jeg opplevd det. Jeg hadde en gang, skikkelig, det var en kiss hadde du i junien.
Var det 1998 første gangen de hadde Lillian, nå spiller de hele tiden. Men da var det super super big deal da, med Pitty Criss og AIDS Failure og sånn. I Oslo Spektrum var det, jeg tror det var 1998. Og så har det vært av Forsa på Plattstudio som ligger rett ved siden der. Også drikke en del øl og så... Ja, nå håndter jeg nesten på en annen historie. Der. Det var turbonengen var i studio der.
Ikke for å snikkeskryte meg, men så kom jeg. Da var det kiss om fem minutter. Jeg bare: "Fy faen, jeg må pisse." Så jeg løp på do, pisse hår, kjente Borsøs Spektrum, kjempebra pisse hår, og sto der. "Faen, nå må jeg pisse. Kiss. Jeg må ha meg det." "Jeg må ha meg det." "Jeg må pisse nå. Jeg må pisse nå."
to minutter og stod der, og så greide jeg det ikke. Så jeg sa: "Nei, bare gi opp, da begynner du." Så jeg stod hele kisskonserten og var sykt tissetreng. Så det er helt klart det er psykologiske faktorer. Så da kan jo psykologiske intervensjoner, teknikker, sånn som hypnose, funke da. Nei, men skal jeg ta den testen på deg, så kan jeg heller forklare den litt nøyere etterpå, eller? - Ja, det kan godt det. Vi kunne jo gått for en fullverdig ennå da. - Vi må teste det først da. - Må det? - Ja.
Da må du sette deg tilbake i stolen, så får folk være med på det. Finn en stol. Kan ikke du ta denne mikrofonen her? Så får vi... Kan ikke du ha mikrofonen? Ok, da setter jeg meg... Det er altså plant begge føttene i gulvet, så jeg hører litt lyd. Gjør sånn her. Og så setter jeg meg tilbake, prøver å ha 90 grader i knærne. 90 grader i knærne, så lener jeg meg tilbake.
med ryggen mot armlene, len ryggen mot armlene, og så lukker du øynene. Dette er ikke noe farlig også. Hvis det er noen som har lyst til å gjøre det, så bare gjør det. Det er null prosent for det. Og så tar du et dypt pust inn med nesa, fyller magen med luft, og så puster du ut med munnen. Og så puster du inn med nesa, puster ut med munnen, kjenner føttene i gulvet, kjenner rumpa og ryggen mot stolen, pass på å ta 90 grader i ryggen,
Puster inn med nesa, fyller vangen med luft, puster ut med munnen. Hvis du begynner å tenke på noe annet, bare la tanken passere inn i ene øre, ut i andre øre. La tanken lukke opp, og så vender du tilbake til å puste inn med nesa, fyller vangen med luft, puster ut med munnen. Så strekker du begge armene rett foran deg i skuldrehøyde, med håndflaten opp mot taket.
Sånn da, kjempebra. Og så er det rett, pass på at det er rett i albunnet. Og så puster du inn med nesa, ut på munnen, kjenner rygglene bak deg, man kjenner ryggen bak deg, rumpa mot stolen, tramper litt med føttene. Og så ser du i høyre hånd nå, så er det en murstein. En svær, rødbrun murstein i høyre hånd. Typisk sånn ryggløtte murstein i høyre hånd, den er ganske tung.
Og så ser dere rundt venstre hånd, så er det en strikk, det er en hyssing rundt håndleddet ditt på venstre hånd, det er en svær helhjems på lang, jøss, opp i taket. Så trekker venstre hånd oppover, svær helhjems på lang. Og så puster du inn med nesa, følger magen med luft, puster ut med munnen, kjenner at det er rett i ryggen, og så ser du, jøss, nå har det kommet en murstein til i høyre hånd, oppå den andre, svær brunrød murstein.
Den er ganske tung. Jeg visste ikke at mursteinerne så tung inn. Ganske tung murstein. Og så ser du venstre hånd. Oi, det er en hysing til rundt venstre hånd. Det er en svær helumsballong til som trekker. Det var en svær helumsballong der. To stykker som trekker venstre hånd oppover. Og så puster de inn med nesa. Fyller magen med luft. Puster ut munnen. Og så ser du. Oi, nå har det kommet en murstein til. Nå er det tre mursteiner i høyre hånd. Det begynner å bli ganske tungt da. Tre svære mursteiner i høyre hånd.
Pass på å ta rett i albuen. Rett i albuene. Tre svære murstegn, jeg kan se fra deg der nå. Nå kommer en hysting til. Nå er det tre hystinger som strammer til og trekker venstre hånd oppover. Tre svære heliumsballonger. Puster inn med nesa. Puster ut med munnen. Tramper litt i gulvet. Kjenner ryggen bak deg.
og så ser dere, oi, nå er det fire mursteiner stablet oppå hverandre i høyre hånd fire svære rødbrune mursteiner som ligger oppå hverandre og da kommer en hissing til, nå er det fire hissinger rundt som strammer ganske bra nå trekker venstre hånd oppover det er fire svære helmusballonger som trekker venstre hånd oppover og så, nei, just, da kommer en murstein til nå er det fem mursteiner i høyre hånd
Fem mursteiner stablet på hverandre, rød-brune, typiske mursteiner. Og så har det kommet en hysting til. Nå er det fem hystinger, fem som strammer til rundt venstre hånd og trekker oppover. Og så kan du lukke opp øynene igjen. Det er veldig lite utslag. Du er ikke noen særlig interessert. Noen der hjemme nå? Ja, ta mikken.
noen der hjemme som gjorde det der nå sitter garantert sånn her. Sånn folk gjør på forelesning. Hvis jeg har 200, nå gjorde jeg det for 200 stykker nå, den ene hånda er, mursegene er så tunge at den
er her, og den andre hånden er strekket rett opp. - Jeg ble jævlig sliten. Mer sliten i høyre enn venstre da. - Jeg er flere ikke nå der. - Men du merket at det ble tyngre? - Jeg så at du brukte krefter, som om det var noe der.
Så hvis man skal teste folk på firmafester eller noe så gjør han tårgrym for eksempel den testen der lønner opp 40 stykker og så gjør han testen og så er det to-tre stykker som er her nå de fleste er sånn her du er nok lavere du er nok liksom blant de mindre hypnotiserbare altså Ja
Jeg brukte mye krefter for å holde armene oppe. Jeg slapp egentlig ikke. Jeg greide ikke å slappe sånn av, for det var så tungt. Det var tungt med å holde murstein oppe. Du vil nok ikke få så mye utbyttet hypno. Det er ikke din go-to-terapi, det. Faen! Da blir det av jaska. Det blir av jaska i stedet. Det er litt skrevet. Det er folk som tok LSD på 60-tallet som fortsatt er lagt inn.
Som bad tripper, som ligger på dikemarka og sånn fortsatt. Oi, med Oscar? Nei, med LST. Så folk skal være forsiktige også. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med... Så det bare skjer en kortslutning der oppe i det man tar LST. Bad trip, som man kaller det. Så blir det støkket. Så kommer man ikke ut av det? Nei, det er sjukt. Det er noen som røyker...
Marianne en gang og blir helt psykotisk og utvikler skisfreni en eneste gang. Mens andre folk har det ikke hver dag å gå på jobb liksom. Men de unge er mer utsatt for å bære konsekvenser av det, fordi at de har ikke ferdigutviklet hjernet. Det er veldig genetisk predisponert. Hvis du har skisfreni i familien, så vil jeg holde på å holde deg unna det. Det er jo, cannabis er jo det mest...
individuelt, ja størst individuelle variasjoner i doserespons i effekt da. Så for eksempel hvis du og jeg tar litt forskjellig, la oss si vi tar en flaske rødvin, du drikker en flaske rødvin og jeg drikker en flaske rødvin, så vil vi få ganske like effekt. Vi begynner å prate litt søt, og så husker jeg den gangen, å jeg glemte mikrofonen, og så blir det litt fløret til tal, begge vil få ganske like effekt.
Eller vi tar et gram kokain, så vil vi også... Å fy faen, det ble jævlig intenst, så vi begynte å prate jævlig fort. Hvorfor kan... Nei, nei, nei, jeg har brukt meg. Nå skal jeg si noe. Nå skal jeg si noe. Ja, ja, ja, men hør på da. Vi blir ganske like. Folk tar heroin, morfin, folk får ganske like effekt. Men ikke med cannabis.
For det funker ikke på ett system i hjernen. Det er kanabinole reseptorer i hele hjernen. Så veldig, veldig individuelt. Noen kan røyke. Jeg blir veldig rolig, chill. Alt blir morsomt. Jeg kan røyke meg litt før jeg drar på jobb. Jeg synes det er litt deilig. Andre kan røyke litt. Det er edderkopper som krabler ut av veggene. Jeg får fullt FBI, og det er fullt helvete. Så kanabinole er nesten min største variasjoneffekt.
Andre ting har mye mer likere effekt fra person til person. Hvordan kommer vi bort? Hvordan håndter vi på dette nå? Hypnose, jeg vet ikke. Du spurte om mange hypnotiserer folk til å emulere rus, det vet jeg ikke. Sannsynligvis hvis man er veldig hypnotiseret. Det er et spennende felt. Det er mer terapimessig, MDMA-terapi og sånt.
Det er veldig mye som skjer på den fronten der, som jeg tipper kommer til å bli normalisert ganske snart og ganske fort, tror jeg. Ja, det sier de alltid. Fordi etterrefereng som jeg synes er litt kjedelig med psykedeliaassistert terapi, er nummer en, for eksempel med traumebehandling,
Ja, vi må bruke det, for vi har ikke noe bra terapi for traumahånding. Jo, det finnes veldig bra terapi for traumahånding. Kanskje jeg skal sette deg inn i det? Det er for eksempel EMDR, Eye Moment Distance Reprocessing, folk som ser på en lys, har du kjent den terapifaen min? Ser på lys, går gjennom traume gang på gang på gang, ser på et lys som går frem og tilbake, skaper et sånt prosesseringseffekt i hjernen, så folk
ikke ha PTSD lenger. Vi kan bruke kognitiv terapi som vi var inne på i episode, eksponens terapi. Det finnes bra terapiformer, selv om ikke du kan de. Det er ikke sikkert vi trenger et rusmiddel for det kan ønskes at hva som er tilgjengelig terapimetoder. - Ja, det tror jeg. - Så det er en faktor. En annen faktor er, nå har jeg følte med debatten i veldig mange år, 20 år.
Og de sier alltid, ja, men det er veldig mye spennende forskning på gang akkurat nå. Så om to-tre år, det er masse in the making. Det er alltid in the making. Om to-tre år, eller om fem år, er dette helt normalt. Og så bare, ja, nå sier jeg at du sa det i 2014, men jeg har ikke sett noe til det enda. Og så sa du det i 2017, og så sier du det nå. Det er masse in the making. Om to-tre år, da har vi alle funnet. Så det bare skiver bevisbyrden foran seg inn i fremtiden da.
Jeg håper det, hvis jeg finner ut om det i tre år, at jeg skal være helt oppe for det, men jeg har ikke sett det enda. Men det er alltid rett rundt neste hjørne. Det er litt kagge å snakke om at en kompis han som var langt nede, var inne i MDMA-terapi og hadde fått veldig mye resultater ut av det. Det er et eller annet sånt, også som han hadde veldig godt poeng med, at det er noe som skurrer litt med alle snarveierte mål. Det er ikke det at jeg sier at MDMA-en underviser en
en short cut for å løse noe som helst, men det er litt sånn der snarveier eller ting, nye ting som da skal kunne fikse problemer mye fortere og mer effektivt enn tidligere, er det så litt sånn der
fikser man da bare de problemer man har i hverdagen, for eksempel hvis man har et traume som driver plager her, så kanskje MDMA får hverdagen til å bli enklere, men at det fortsatt kommer til å ligge der, så man hadde et godt poeng med at skal man virkelig bekvitte traume, så må man jo prosessere det, og få det ut av systemet og finne ut hvor er det dette her stammer fra, for man må gå langt nok ned i seg selv til å finne ut hva er det
Hva er roten i dette her? Hvor er det opphavet dette traumet? Hvorfor kommer det igjen og igjen og igjen? Så det er jo litt sånn der, man kan godt behandle sånn at man fungerer i hverdagen og alt mulig sånt, og bare trykke det litt lengre ned til det kommer tilbake, men det er et eller annet å håndtere det, prosessere det. Det er det som er sånn, utrolig mange forfattere sier at de har skrevet ut alle traumene sine, alle...
de dårlige relasjonene og tilgir og blir ferdig med ting for at de får det ned på papir og bare får det ut av verden, distanserer seg fra det på den måten her. Det er sant, fordi de har fått det prosessert. Og jeg tror det, MDMA-terapi, altså snakk om folk som har gjort godt til traumaterapi fordi de har fått effekt av det, men det som er nytt med MDMA-terapi er ikke det effektive. Og det effektive er ikke noe nytt, fordi
EMDR er sånn som å se på en lys, du har vært i et traume, sånn som jeg har snakket om med hun som har vært i trafikkel, eller har vært i et annet traume, så forteller du om traume, du ser på et lys, går frem og tilbake, hvor mye angst hadde du nå? 90, du forteller traume en gang til, men så ser du på det lyse, EMDR da,
kunne snakket to timer om EMDR, men så går angsten ned fordi man har fått prosessert det. Tankefeltterapi, det sitter en terapeut og banker på deg på ulike felter på kroppen, forteller om traume, forteller om det en gang til, forteller om det en gang til,
Det er ikke det lyset eller bankringa som gjør det, det er prosesseringen. At du eksponerer deg for det repetivt, det er bra. Enten du skriver en bok, du tar MDMA og forteller om det om og om til pasienten, nei til terapeuten. Det er ikke MDMA-en eller boka eller lyslampene, det er eksponeringen. Det er det som er effekten. Du må få prosessert det. Har du hørt, dette her stemmer jo veldig godt med det funnet som blir gjort, hvorfor vi har låter på hjernen. Har du hørt om det?
Hvorfor gjør du låt på hjernen? Jeg har ofte det. Vi synger kanskje en del av verset, eller vi synger en del av refrenget, og gjør det om igjen, om igjen, om igjen. Det er visst nok en hang-up på at vi greier ikke å fortsettelsen.
Så det er et eller annet med verset som vi ikke er fullføre, så derfor bare luper vi den biten vi kjenner, og vi får aldri closure på å synge låta fullt ut. Vi får ikke tilfredsstillelsen av låtens magi. Så vi er liksom på at det er hakk i plata. Så hvis du bare synger refrenget om og om igjen, og du kommer aldri helt til mål, så er det da å høre på låta, synge med sånn at du får closure, og synge helt til låta er slutt.
så får du den ut av systemet. Det er litt det samme på en måte, du må få prosessert låta som da blir en slags hiccup i systemet ditt, helt til du får høre låta, sunget den, og får det prosessert på en måte, og da er du ferdig med å ha den på hjernen. Nettopp dette snakker jeg med, jeg hørte på radioen professor i neurocykling som snakket om det, låta på hjernen, Nils Inge Landre, som forresten forlatt meg en joke, eller det var på Middagsselskap, som sa var,
I'd rather have a drink in front of me than a frontal lobectomy. Det er en intern psykologi-vits. Det var nettopp det. Du må høre på låta for å bli ferdig med den. Det er noe sånn den henger på. Det er noe man må høre fortsett til slutten for å få ut av systemet.
Så det er noen felles evnere der, virker det som. Ja, prosessering er key. Gå og holde ting nede. Men jeg husker da jeg studerte og var i USA, så var det en intervju i avisen med en professor der, jeg tror han var professor kunsthistorien på Berkeley, og så sier han hun var så deprimert, hun har prøvd alt mulig terapi, antidepressiv, ingenting hjalp. Og så var det en venn av henne som døde, og så...
Arvet hun en flaske veldig høypotent LSD med en lapp fra den vennen og sånn, hun burde prøve det. Og så tenkte hun, jeg kan microdose det da. Så hun kjøpte en pipette på apoteket. Tok en en droppe. Hølte seg rolig. Ikke innre uro. Sånn varm, glad, oppstemt. Ikke grublete. De mørke skyene var borte. Ikke ruset, ikke halusinerende eller veldig animert. For hun tok veldig, veldig liten dose.
Og dro på jobben, og folk spurte liksom, hva er det med deg? Er du forelsket eller noe sånt da? Jeg bare, nei, jeg føler meg bare så mild. Så jeg hadde gått på denne flaska i ti år, for jeg tok så liten dose. Plutselig ble dette en ganske bra flaska også. Jeg bodde faktisk borte i gata fra Bear, Francisco Street i Berkeley, han som lagde LSD til Grateful Dead. Ok. Både bjørnene der. Så det var litt mye... I alle fall, så gikk det ti år, og så gikk en tom...
Også fikk hun ikke tak i LSD, for det var jo illegalt. Så artiklerne handlet om det. Professor som måtte ut og deale med kriminelle folk for å få tak i LSD. Men hun mente hun hadde prøvd, apropos det du sa med han kagga, hun hadde prøvd alt, mente hun da. Men så fikk hun endret livet igjen med LSD.
Jeg anbefaler ikke å prøve det. Jeg har heller ikke prøvd LSD. Da kanskje jeg skrøyter på meg litt mye. Litt forskjellig. Det er jo en ting det er gøy å få referanse på. Både forskjellen på sopp eller LSD. Det skal være interessant. Det er en tid, det er en glede. Jeg hørte om en freder av klatrer da var der. Det var en klatrer som hadde tatt LSD. Han hadde gått inn på fryseren.
Til en kompis, for han hadde fått noen beskjed om at han måtte holde hånda i fryseren. Og så hadde han funnet det der, og så hadde han holdt hånda i åtte timer i fryseren. Jesus Christ. Og så endte han med at han måtte amputere tre fingre. En ung klatrefyr. Og klatring var jo alt for han, så han fikk bare livet sitt etter en elsebolidert, da.
Kan man gå inn i så kokovrangforstillinger? Jeg vil ikke risikere det da. Øler det ikke meg selv? Nei, det er nettopp det. Det er mye nedsider der. Jeg har vært veldig sånn der, jeg vil at...
spesielt når det kommer til å ha ansvar for unger, og at de også har så utrolig mye glede av foreldrene sine til de blir litt opp i tenårene, så det er ikke sånn at de skal messe opp noe der. Om de er i midten av 20-årene, og jeg hopper ut i en flaggmustrakt fra prekestolen, så er det noe annet da. Da har de...
Har du prøvd eller? Falskjerm? Nei, jeg har ikke vært på falskjerm. Strikk opp høyder, nei. Det har vært ganske feig, altså. Jeg har vært på falskjerm, det var helt... Har du sinnssykt? Det var kanskje drøyere enn jeg trodde. Jeg trodde det skulle være drøyt, da. Men det er det jeg ser for meg, når du hopper ned fra noe ned på bakken, at du aldri lander, at du hele tiden var den fallende følelsen hele veien. Jeg var ikke forberedt på...
Det faller så fort. Det faller 200 kilometer i timen. Det er så fort. Det er helt umenneskelig. Det var i Sør-Afrika. Det var ganske rad for det var afrikanske kontinenter, indiske hav, surroundingsene, hva så dreier. Tandem, eller? Ja, ja. Hoppet ut, bare... Jeg ropte, jeg var helt ukontrollert. Jeg bare... Og så jeg så bakken bare... Det kom fort mot oss. Så jeg bare... Vi fallet jo... Jeg var ikke klar for det. Vi fallet så fort. Her nå.
- Ja, det var helt... - Det var sinnssykt. - Det er motsatt til trauma. Det var en dritfett minne. - Posttraumatisk vekst da. - Posttraumatisk vekst. Var det motsatt til trauma?
- Burde ikke det hatt et ord? - Jeg spurte om traumer var negativt ladet ord, om det kan finnes positive traumer også. For det er jo sånn posttraumatisk vekst. - Folk har opplevd noe kjipt, og så vokste på det. Hatt kreft, og så finnet en ny vei i livet. Det var bare at det var fett. - Ja, ikke sant? Men du vokser på noe som ... Det er jo et sjokk på kroppen.
Hvis du hadde blitt fryktelig angstfull og redd av dette her, så går det an at du slår motsatt vei, at du ikke har noe vekst på det. At du hopper i farsjøen, så blir du bare skikkelig gærn og redd. Det var så høyt, faktisk. Vi var på et restaurant, og en fyr som kjenner som jobber der, han spurte, er det ruset, eller? Han var så euforisk. Jeg har møtt noen av de der som er bare sånn, er han på cola, eller er han bare sånn? Ja, ja.
- Jeg føler ikke jeg trenger cola egentlig. - Aldri spurt. - Det er litt sånn som med døde mennesker, jeg har aldri sett cola med øynene mine engang. For min del kan det her være en konspirasjon som sammensvarlig er at det egentlig ikke finnes kokain i verden, for jeg har aldri sett det. - Har du bare 18 år uten å sett cola? - Ja, vi snakket om det sist, ja. Det er kokainraderen, folk som driver med kokain.
ser hvem som driver med kokain mens de ikke gjør det. Og så bare tror det er en sånn dynamikk der. Men nei, jeg skal ut og kan nå snart da. Det blir mye kokain. Ikke på meg da. Men hadde du vært villig til å prøve det? Ikke i sosial setting. Da blir det rett og slett skaffe seg en referanse og være litt selvfølgelig.
selvundersøkelse finne ut jeg ville vært veldig analytisk inngang på det og jeg ville sikkert dokumentert det på et eller annet vis for at det hadde vært gøy å se i etterkant så nei, det hadde vært litt gøy hvis du hadde en episode på hvordan jeg er ikke fremmed for noen form for rus egentlig, men hvis det er en veldig stor nedsida at det som typ
Det er en klipp havne på Blakstad for dikemark for alltid nede i siden. Ja, men død og sånn, hvis det er veldig store nedsider psykologisk godt, det er ikke noe god statistikk å lene seg på, og i forhold til hva man får igjen for det, så er det ikke noe spesielt viktig for meg å teste ut, men det virker som både soppe eller sted, MDMA, kokain, virker det som at de kan ha de voldsomt store risikable nedsidene. Det er vel en grunn til at kokain er så dyrt,
Ja, fordi det er så skal vi si hermetegntrykt. Ja, i forhold til speed-amfetamin er det mye billigere, for det er mye mer nedsiden. Mest tror jeg aldri kommer til å kunne gjøre. Jo mer et rus har ønsket euforisk effekt, og mangel på byrkninger, jo dyrere er det da. Ja, akkurat. Så det er en greit at det er, jeg vet ikke hva det koster, det koster rolig å slå til av. Men jeg har ikke peiling, jeg spør ferdig fyr, men det er som sagt, det skal klaffe og passe inn i livet, for det er sånn det er ikke...
Det er ikke noen poeng å kjøre risiko ned siden når du har en del forpliktelser og ansvar. For min egen del, andre lever sine liv og ser risiko annerledes, og har kanskje gjort det her siden i tenåring, og har et helt annet erfaringsnivå, men for min del er det sånn, det er ikke noe hast. Jeg har noen bekjennskapskressende detaljer om det,
Jeg er mye ute og klatrer. Hvis jeg er ute på Kolsås og klatrer i Storleien gangen, og så stikker jeg med oss og gunner litt mass og drar ut på byen, så er jeg fortsatt sykt høy på adrenalin, og livet er bare "yeah". Og så er det litt sånn "hva har han fått tak i den kokkepengen?"
Panalysias, for du gidder ikke sikkert å gjøre noe for å få noe bra følelse i kroppen du skal bare dra de stoffene for du gidder ikke å gjøre noe som gjør at du føler deg bra jeg synes det er litt latskap men det virker som du varer så kort tid at du hele tiden må fylle på for å jeg får klippe på do hele tiden jeg tenker hva er intervallene her faen, vi spenner oss i en kanna hva slags kokainnivå det er der nede
Skal vi ikke spille inn en episode på ulike rusbilder? Du tar coke og spiller inn en episode? Det skulle jeg gjerne gjort, faktisk. Det hadde vært et veldig gøy prosjekt, men det er den inkrimineringsbiten at det samme faen hvilket land du befinner deg i, så sitter du og spiller inn en kriminelt bevismateriale. Så det er jo liksom, skal jeg gidde å zone? Hvis det kommer... Hva hvis jeg gir deg placebo, du får to striper, og så vet du ikke om det er kokain eller noe annet? Så du vet ikke om du er rusa eller ikke egentlig? Ja.
- Det må ikke ha lattes om. Det er den krimineringsbiten som er vanskelig. - Få ta en sending fra Jan Mayen eller et sånt i Svalbard eller noe. - Hvis man tar kokain i Nederland eller Sør-Afrika eller Japan, så er det norske lover og regler som gjelder for deg i utlandet også. Det synes jeg er litt spesielt. Er det to sett med lover og regler som gjelder? - Er det det? - Ja, det sier det. At du kan straffes for det når du kommer hjem.
- Åja. - I noen land er det seksuelle avvalg, det er 12, så hvis du har kommet hjem, har du vært kriminell. - 12? Ja, fy faen. - Det er noen som er 12-13. Hvis du ligger med 15-åring, så kommer du hjem til Norge, så blir du da kriminell, blir du kriminalisert. Så skal de kanskje senke i Norge etter 15. Det er jo diskusjon, det er jo til høring og sånt nå. De skal senke det etter 15 år i Norge. Det er 14 på Island. - Er det det? - Jeg tror det.
- Det høres ikke bra ut. - Jeg vet ikke hva som er argumentene. - Det er ikke bra. Cola er heller ikke bra. Fuck det. - Fuck det, og fuck det andre også. Men jeg tror så lenge... Det er ikke kriminelt hvis det er to 15-åringer eller 14-åringer som gjør det. - Det gir litt mer mening da. Men det blir litt grenseoppgang også. Er det en 17-åring eller en 14-åring? Er det ok? - Det er det som er vanskelig. Per loven er du kriminelt. - Ok.
- Ja, nei, men det har jo ikke noe med hypnose å gjøre dette her. - Men interessant da. - Du sa jo det ene av stod at hypnose har jo en kraft å mystikke seg som også gjør det farlig til at man kan hypnotisere for eksempel kvinnefolk og mannfolk til å ligge med seg. - Nei, man får ikke folk til å gjøre noe mot sin vilje. - Ikke? - Men jeg tror nok hvis du hadde en mann eller dame som var veldig hypnotiserbar,
- Jo, får du kåp til de opp, kan du ikke da? - Jo, du... Jeg tror faktisk det. Jeg tror faktisk det. Sånn som Torgrim holdt det, han får jo folk til å gjøre helt, helt vilde ting. Og han der som Martin Charcot, de har hypnosesjoven i Paris, det var jo stort sett å få damer til strippe liksom.
Så klart, foot under door, door in the face, misattribution, arousal, hypnose. Det er mye ting vi vet om fra psykologien som er veldig virksomme teknikker, som kan brukes for å hjelpe folk i terapi, blikkvitt, angst, la-di-da-di.
- Eller at folk bruker lite egenvinning, har sex med pasienter, forfører noen, begynner å nå ut på date i korketrekeren. Det er grenseoppganger der da. Når er det ok, når er det ikke ok, når var det bevisst med intensjoner og ikke? Jeg vet ikke. - Alle psykologiske oppdagelser har hatt seksuelle intensjoner. Hypotese der. - Sigmund Freud 1901.
Skal vi begynne til bortsettende par, så vet jeg. Ja, men du er jo litt freudianer, er det ikke det? Jeg kan ikke min freud godt nok til å si svar på det. Ja, men du faller jo ofte på den forklaringen. Også på seksuell drevet? Alt er liksom libido drifter opp. Finner olje i Norsund, kjøper meg en Lamborghini.
Jeg tenker mye på noen holdningstidens syn. Alle menn som blir artister, av en eller annen nyanse, så er det for å få damer. Det er så mange ting menn gjør for å score hos damer, at det er flaut. Av så mye ting vi gjør,
Det er så mye ting vi gjør. Men tror du Kanye West gjorde det for å ha fått damer? Kanye West? Selvfølgelig. Det er jo en blanding. Det er jo en nyans. Det er jo en mix av passion, men også det er jo
Det er en grunn til at veldig mange menn søker seg til underholdningsindustrien enn å jobbe hjemme med Merklin, Togestedt eller frimerkesamling. Du kan jo nerde og spesialisere deg på de rareste ting, men det er noe en gang sånn at filmbransjen, musikkbransjen, underholdningskultur drar kvinnefolk.
- Pluss, da har du lov til da, så hvis du heter til damer og er et 60 år gammel psykolog eller psykiater, så driter jeg ut. Da burde du blitt rockstjerne. Eller podcaststjerne. - Politikken da. Jeg kommer å si at mens jeg går inn i politikken er jeg bare for å... Mange søker makt, mange har lyst til å gjøre landet et bedre sted, eller kanskje regionen sin, eller tettstedet, eller lokalmiljøet bedre, men oss der, alltid. Jeg vil si en nyans, et snev av du vet at du kommer til å
bli en opphevet person og kunne dra dame på det. Så det er så mange mennesker som har gått inn i politikken, damer, helt klart. Garantert. Garantert. Mener du at Gareth Støre kunne dratt noen damer hvis han var single? Om han kunne, ja. Ja, det tror jeg. Helt klart. Det er ikke sånn han var single, at han var skikkelig swinger. Men så var han ellers som seg selv. Det er helt vanlige folk er swinger, vet du. Det er det som er at du hadde ikke greid å...
- Jette, det er frem til det ene og det andre. Det er lærere, det er advokater, det var kjendiser der, det var... - Har du tausesplikt eller? - Ja. - Jeg har det også, du kan fortelle det til meg. - Jeg har tauseteklæring.
- Men du kan fortelle til meg, vet du. Jeg er jo tassasplikt. - Men du blir jo ikke nysgjerrig, vet du. - Ja. - Så kunne du fortelle om... - Det var parkometervakter, det var folk som jobbet på kontor... - De liker litt sånn passiv-aggressiv sex, parkometervaktene. De på kontor, de liker bondage. Og så de direktørene, de liker underkastelse. Det er noen sånne profiler.
Det er det helt sikkert. Men det som var tingen, at svingersmiljøet er jo, det var jo noe av det mer monogame jeg har vært borte i noen gang. For alle der var jo monogame by heart, det var det jeg synes var pussy, men de har seksuelle preferanser, at de har lyst til å ligge med flere, dele, bli opphissa av andre seksuelle ting, men...
nesten utelukkende alle som var der, var jo i en parrelasjon med partneren sin, og de var monogame, og de hadde kommet til et sted i forholdet hvor dette her var veldig bra for dem. Så det var emosjonelt monogame, men seksuelt polygame. Så det var min oppdagelse av sminkspirat. Men er ikke det veldig forskjellig for menn og kvinner da?
At det er mer ok for mannene i forhold til for damer? Jeg snakket med noen der, så jeg fikk litt sånn følelse av at den ene drar inn den andre. Det var veldig mytevis nok, men jeg merket i samtaler og intervjuer med at det var sånn, ok, hun var utro, så tente jeg litt på det, men var veldig skuffet, og så fant vi ut at det kanskje var en ting vi kan bygge videre på, og så gjorde vi det, og så funket det greit. Og motsatt var at mannen var veldig sånn alltid verdt
ligge rundt med damer og være fri og ikke bli låst et forhold. Det var en viss asymmetri i lufta hele tiden førtiden. Ja, for damer var det enten åpne forhold eller at han gikk...
At det kunne være litt sånn? Det var veldig forskjellig fra par til par da. Hvem som var driveren, men det var gjensidig at dette her var bra for relasjonen. Vi har funnet noe som funker for oss, og vi elsker hverandre, men vi utforsker med andre, og vi er komfortable med det. Og så at alle var veldig, veldig trygge på hverandre. Det var ikke noe sjalossi, det var ikke noe grunn til å være utro, fordi de var bare helt åpne på det seksuelle planet. Så det var en ting jeg satt meg sånn, i hvert fall de som har fått til dette her,
Det var veldig lite jalousipreg, veldig lite utrådskapvis nok. Men jeg møter jo alle vinnerne i swingersmarkedet som har fått til dette her. Jeg tror en gravlun med de som ikke har fått det til med partenebytte, trekanter, firkanter og eksperimentert, de er det fryktelig mange av. Det er et ganske høyrisikospill. Det er nok litt svinn der. Det tror jeg definitivt. Skal vi runde av hypnose? Ja.
- Jeg har lurt på om det var noen som ble hypnotisert. Da får de si fra. - Skal de si fra? - Da kan de gå i hypnotherapi. Da kan de slutte å røyke eller slutte med smerte. Har potensialet, hvis de har noe å jobbe med. - Hvis de har noe terapi... - Terapimat. - Alle har vel noe? - Ja, det tror jeg.