‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #631 - Annette Dragland | Helsevesenet, Leger, Søvn, Drittmat og Stress

Annette Dragland, lege og podkastvert, diskuterer helse, livsstil og systemkritikk med Wolfgang Wee. De dekker emner som matens påvirkning på helsen, viktigheten av søvn, stressmestring og relasjoner. Dragland fremhever sin helsereise og behovet for en mer helhetlig tilnærming innen helsevesenet.

00:00

Vennskapets opprinnelse og den positive energien fra forbindelser i nabolaget diskuteres i denne entusiastiske samtalen.

02:59

Podkasten tar opp nødvendigheten av å utfordre helsevesenet for å forbedre folkehelsen, basert på personlig erfaring og bekymringer.

13:38

Talen beskriver en persons kamp med helseproblemer og hvordan de fant sammenhenger mellom fysiske og psykiske lidelser gjennom egen forskning.

18:47

Mange kan forbedre sin helse ved helhetlige tilnærminger, selv om ikke alle kan bli friske.

31:56

Relasjoner er avgjørende for god helse, mer enn søvn, kosthold og trening, som vist av studien om Roseto-folket.

Transkript

Nevnt i episoden

Annette Dragland

Lege, podkastvert ("Leger om livet"), forfatter ("Hele Deg"). Intervjues i episoden.

Wolfgang Wee

Podkastvert for "Wolfgang Wee Uncut". Intervjuer Annette Dragland.

Helsevesenet

Kritikk av systemets manglende tilrettelegging for helse, fokus på behandling fremfor forebygging.

"Leger om livet"

Annette Draglands podkast, nevnt som en kilde til informasjon og perspektiver.

"Hele Deg"

Annette Draglands bok, nevnt som en kilde til kunnskap om helhetlig helse.

Norli

Bokhandel hvor Annette Draglands bok selges.

Ultraprosessert mat

Diskutert som en negativ faktor for helse, bidrar til ubalanse i tarmflora og immunforsvar.

Inge Lindset

Nevnt som en pioner innenfor forståelsen av tilsetningsstoffers negative helseeffekter.

Marit Kolby

Nevnt som en pioner innenfor forståelsen av tilsetningsstoffers negative helseeffekter.

Kammers

Et sted hvor Annette og Wolfgang har diskutert helsevesenet tidligere.

Roseto-folket

Et eksempel på en befolkningsgruppe med lang levetid og god helse på grunn av sterke sosiale relasjoner.

Ragnhild Pagnes

Forsker ved Folkehelseinstituttet, nevnt i forbindelse med betydningen av fellesområder i boligbygg.

Joey Dispenza

Nevnt som en pioner innenfor tankekraft og helbredelse.

Elisa Pell

Forsker ved UCLA, nevnt i forbindelse med stressmodeller.

UCLA

Universitet hvor Elisa Pell jobber.

Lightphone 3

En "dumtelefon" nevnt som et alternativ til smarttelefoner for å redusere stress og skjermtid.

Folio

Sponsor for Wolfgang Wee Uncut, nevnt i forbindelse med en termokopp.

Comfy

Nevnt som sponsor, selger produkter.

Sven Bisko

Nevnt i forbindelse med en podcast-episode om "dumtelefoner".

Sunne

Nevnt i forbindelse med en podcast-episode om "dumtelefoner".

Himalaya-salt

Nevnt som noe Wolfgang Wee spiser på.

Jeff Rediger

Forfatter av boken "Cured", nevnt som lesestoff for å fremme rolig søvn.

Cured

Boken av Jeff Rediger.

Torkel

Nevnt som en som gir råd om søvn.

Bruce Mosley

Ortopedisk kirurg som forsket på placebo-effekten.

Erna Solberg

Nevnt som et eksempel på en situasjon der koffein kan være nyttig.

Deltakere

guest

Annette Dragland

host

Wolfgang Wee

Sponsorer

Folio

Comfy

Poeng

60% av alle kvinner og 54% av menn har en kronisk lidelse.

Et sjokkerende tall som illustrerer omfanget av kroniske lidelser i befolkningen.

Samfunnet vårt er bygget opp på en måte som tilrettelegger for uhelse, ikke helse.

En kontroversiell påstand som utfordrer det etablerte.

Man kan reversere veldig mange lidelser, ikke alle, men veldig mange.

Et håpefullt budskap som gir en optimistisk tilnærming til helse.

Relasjoner er den viktigste faktoren for å få en god helse og leve lenge.

Basert på en Harvard-studie som har fulgt 700 menn over flere generasjoner.

Kraften av ord og forventninger (placebo- og noceboeffekten) kan ha en betydelig innflytelse på helbredelse.

Et fascinerende fenomen som viser at tankene våre kan påvirke kroppen.

Vi trenger mellom syv og ni timer søvn per natt for å fungere optimalt.

En universell regel som ofte overses.

Koffein kan redusere dyp søvn med opptil 20%.

Viktig å være bevisst på koffeininntaket, spesielt på kvelden.

Det å bevege seg er viktigere enn trening for helsen.

Fokus på hverdagsbevegelse og mobilitet, ikke bare intens trening.

Moderne trening fokuserer for mye på utseende, ikke helse.

En kritisk refleksjon over dagens treningskultur.

Fertiliteten synker globalt, og seddkvaliteten hos menn er i fritt fall.

Et bekymringsfullt tegn på ubalanse i befolkningens helse.

Påstander

Kroniske lidelser er ikke alltid irreversible.

Basert på legens erfaringer og forskning.

Matindustrien produserer mat som gjør oss syke.

En sterk påstand som krever videre utredning, men som reflekterer legens bekymringer.

Helsevesenet er ikke tilrettelagt for god helse.

En kritisk vurdering av helsevesenet og dets fokus på behandling fremfor forebygging.

Tankekraft og vilje kan påvirke helbredelse, men ikke erstatte medisinsk behandling.

En balansert tilnærming til placeboeffekten.

Stress er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom.

Basert på forskning fra Danmark.

Sovemedisin forringer søvnkvaliteten.

Basert på legens erfaringer og forskning.

Livsstilsfaktorer har større betydning enn gener for mange sykdommer.

En viktig påminnelse om at vi kan påvirke vår egen helse.

Miljøgifter påvirker fertiliteten.

En hypotese som krever videre forskning, men som er en relevant bekymring.

Muggoppbygging i oppvaskmaskiner kan være en betydelig kilde til bakterier.

Basert på en anekdotisk observasjon, men et viktig punkt å være oppmerksom på.

Lignende

Laster

Jeg kan ikke si at du er tilbake på Fornbø, vi bor jo fucking 20 meter fra hverandre. Altså, det er så fint! Husker du hvordan vi ble vennene, Wolfgang? Oi! Ja, jo, nå husker jeg det. Du inviterte deg selv hjem til meg, tok med kaffebrenneri-kopper, jeg satt ute og solte meg, og så kom du med to kaffebrenneri-kopper.

og med det sedvanlige smilet ditt og den utstrålingen og bare sånn der, du bare lyste opp hele plassen her, bare hei

Jeg bare, shit, dette her er bare positiviserte. Her kom det liksom et tonn med positiv energi inn i backyarden min. Ja, ok, hei, hva skal vi? Jeg skulle hjelpe deg med noen podcastgreier og et eller annet sånt. Har du noe? Hva er det du gjør? Jeg vil vite alt! Jeg vil vite alt om hva du gjør! Ja, jeg podcaster bare litt her og har litt gjester og hva er det du lurer på? Så du bare, du skimte jo opp denne plattingen på forhånd til deg.

Det ble veldig hyggelig da. Jeg fikk først en lunke når jeg sendte den meldingen. Hei, Valukang. Du kjenner ikke meg, men vi skal bli venner. Den er rett på. Og så er det jo historiesiden. Nå bor vi jo rettet med hverandre. Det er sånn at hvis man vil oppnå kontakt eller få til noe, så må man være på ballen. Der var du på ballen. Du visste du manifesterte det vennskapet.

og kjøpte det hele veien tilbake. Å, men det var veldig hyggelig, og det er så hyggelig å komme i studio med deg. Ja, to år siden du var her første gang, tror jeg. Ja. Og da var du litt sånn, litt sånn, skal vi si,

utforskende kontroversiell, men mest snill og safe lege, men touchet innpå solkrem og liksom, oi, oi, oi her er en lege sitt og snakker solkrem så det var en starten på det jeg skjønte, Annette er en litt annen type lege enn de andre type legene jeg kjenner da ja

Jeg føler at jeg balanserer på en sånn hårfin balanse der jeg hele tiden må, for jeg ønsker å få med meg helsevesenet. Det som vi har snakket litt om på Kammersa er jo

at man kan også bli kanslert som lege, og du har jo din egen podcast, som veldig mange av de som hører på kjenner til, og der må du liksom balansere det å være lege, og liksom ha riktige folk inne, som mener de riktige tingene, du kan liksom, du skal ha pimp Loversen her inne med Bro Science, da går det over i et landskap, hvor dine kollegaer da, og dine peers begynner sånn, hei, hva er det du driver med liksom? Da får jeg kjeft. Ja, du gjør det? Ja, ja, ja, ja, ja. Hva sier du da?

Nei, jeg får veldig mye... Det synes jeg er artig, for det er veldig masse leger og andre helsepersoner, veldig masse leger, psykologer, sykepleiere som hører på. Så de... De...

De gir tilbakemeldinger hvis de synes at dette må du forklare bedre, eller hvorfor tok du inn den personen, og så forklarer de det. Og jeg har jo ikke fjernet noen episoder, jeg står for alle episoderne jeg har laget, men vi er nødt til å tørre å utfordre det etablerte. Fordi at sånn som vi lever i dag, sånn som samfunnet vårt er bygget opp i dag, det tilrettelegger ikke for helse, det tilrettelegger for uhelse.

Så vi er nødt til å endre på ting, og derfor er jeg nødt til å utfordre hele tiden. Men hvordan gjør du det? Du er jo så snilt godt menneske som bare vil alle vel, og så er det liksom en knallhard systemkritiker inni deg der bak dette vakre ytteret.

Ja, det er nok en systemkritiker, men jeg tror jo at de fleste vil være vel. Man jobber med sine ting og er satt inn i et system og ønsker å gjøre det beste der man er. Så jeg tror ikke at samfunnet har utviklet seg sånn her fordi at menneskeheten eller at vi prøver å gjøre vonde ting.

Men jeg tror at det har skjedd gradvis, og så snikernes, at plutselig så står vi her da, der 60% av alle kvinner har en kronisk lidelse, 54% av menn har det, der det har vært en 79% økning av krafttilfeller blant personer under 50 år de siste 20 årene. Der en av fire kvinner har migrene. Der en av...

Akkurat det. En av seks kvinner har endometriose, der en av seks har PSOS, der infertiliteten reduseres dramatisk. Altså, vi er jo, vi har jo aldri vært sykere enn vi er nå, og det er vi nødt til å gjøre noe med, og det har stått.

For dette går utover våre barn. Før vi går inn på personlig historie, vi må innom det. Vi skal innom boka der selvfølgelig. La oss ta bare et legeyrke først. Du har vært fastlege, ikke sant? Ja. Gått en vanlig løype, utdanningsløype, vært fastlege, møtt mange pasienter, og sett mye av det samme som veldig mange andre leger. Men er det der ting begynte å se det hos andre, eller begynte du mest med deg selv?

Jeg var jo først fastlege, og så gikk jeg over til å spesialisere meg til å bli hudlege. Fullførte ikke, har to år igjen. Kjedelig. Jeg elsker å jobbe som fastlege, jeg elsker å jobbe som hudlege, men...

Jeg så at jeg kunne bruke kunnskapen min bredere og enda flere. Så det er derfor jeg startet podcasten. Men det har jo begynt med min egen helsereise. Grunnen til at jeg har blitt så opptatt av helse og bruket all min ledige tid på å lese studier og lese om hvordan vi kan få bedre helse, er jo for at jeg selv fikk veldig dårlig helse under medisinstudiet. Det gikk over mange år da, men

Det begynte med en heftig antibiotikkakur, to antibiotikkakurer samtidig, på grunn av at jeg reiste til USA som 16-åring, bodde der et år, og så kom jeg tilbake og tålte plutselig ingen mat. Fordi jeg hadde jo spist bare ultraprocessert mat i et helt år. Jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg spiste ferske grønnsaker. Altså på skolen der jeg gikk,

der spiste jeg friterte ostepinner til lunsj hver dag, for det var det beste jeg visste. Det var det vi ble servert av. Det er mye som mikromat og sånt også, eller er det fast food? Ja, og så vertsmoren min, hun ga oss microwave dinner hver kveld, og da er det sånn, det er jo et interessant konsept, der du får en tallersken i plast, med maten på, tar av plasten som er rundt, setter i mikrobølgloven, i plast,

to minutter så kommer det ut rykende varme plass til å være full av mat. Det er jo en sånn cocktail av en miljøgiftbombe, spør det meg. Og det spiser jeg jo hver dag.

Jeg hadde min mikroperiode i vilsen av 20-årene. Det var holdtids. Herregud! Det var gutta boys-matten. Det var 90-tallet. Det var sånn 1000 grader varm på utsida, og så var den fryst inni. Sånn det brant der på tuppen. Og så måtte jeg

knask i indre kjerne. Den mikrobølgetrenden som kom da, alle produktene som kom, piroger og alt mulig sånt. Fy faen så mye drit de har vært der. Vi er jo generasjonen som har vokst opp ultraplassert mat. Det var meksikansk ryte, og det var de der andre. Det var løvbiff og du vet...

Det var mye rart når vi vokste opp, og da var det jo ikke noe snakk om dette. Heldigvis har vi fått om å ha et kolby på banen, og masse andre dyktige ernæringsfysiologer og ernæringsbiologer som

utfordret dette. Nå forstår vi at kanskje den maten vi har spist i 30-40 år ikke er bra for oss. Men det var jo ikke veldig mye snakk om det da. Hvorfor gikk det ikke noen sånn der, typ dette her, det at all mat tok lang tid å kultivere og dyrke, og lang tid å lage og koke, og så plutselig tar ting ett minutt, to minutter, og så ringer det ingen bjeller. Det var ingen som tenkte...

Nesten det at dette her er det så bra å spise ut av plastboller, mikrobølgemat. Her er det produkter med masse vann og tilsetningsstoffer og solsikkerhet og så plantoljer. Var det ingen som koblet dette her? Det var jo noen sterke stemmer der, men de ble kanselert. De ble sett på som alternative. Jeg husker når jeg gikk på medisinstudiet, så begynte jeg å bli ganske opptatt av dette med tilsetningsstoffer.

og e-stoffet, som vi kalte det på den tiden. Og det var veldig alternativt å tenke at det var skadelig. Og det er jo bare 15 år siden. Så jeg husker veldig, veldig godt...

Når jeg fant noen i Norge som tenkte sånn som meg, og da var det en Inge Lindset og Marit Kolby som hadde skrevet i tidsskriften, dette måtte være, det er sikkert 12 år siden eller 10 år siden, de har holdt på lenge altså, for å jobbe med den saken. Og da leste jeg den i det mesinske tidsskriften som er forlegget, og bare tenkte, herregud, altså disse folkene må jeg bli kjent med, de er inne på noe. Men de fikk jo masse kritikk. Akkurat som det var alternativt å tenke at disse tilsetningsstoffene var farlige for oss.

Nå er det jo heldigvis begynt å snu, men ja. Hvor mye har det egentlig snudd da? Skal man tro kostråd og mainstream-eksperter, så er det jo ikke noe stress med dette her. Jeg tror at det er ganske mange som får øynene opp, men det er jo som veldig mange andre ting, det endrer seg fra grasrota, det må skje fra grasrota. Det skjer ikke ovenfra ned, det skjer nedenfra og opp.

Hvem er det du sikter mot når du lager podcasten og skriver bok?

en gjest, når du mener ting og vil forbedre ting. Hva er det du, er det maten, matvarieindustrien, er det tilsetningsstoffer som du var inne på her, er det helsevesenet, er det legeyrket, hva er det som er misjonen din her? Ja, når jeg startet podcasten så hadde jeg en liten tanke i hodet min om at jeg skulle bidra til å endre helsevesenet. Heldigvis så er det jo ikke bare jeg som har de tankene, så vi er veldig mange. Men

Jeg har skrevet boka «Hele deg» nå, og den handler om nettopp hele deg. Den handler om hvordan fungerer hele du, og fra den kunnskapen, når du vet hvordan akkurat du fungerer, så klarer du å ta bedre valg. Og jeg tror at når vi får mer kunnskap om oss selv, så kommer vi også til å ønske endring i samfunnet, for vi skjønner jo at da samfunnet ikke er tilrettelagt for god helse.

Så jeg tenker at jo flere når, just fortere får vi til denne endringen. Og du er jo også en kjempe stor bidragsyter her, Wolfgang. Du har masse dyktige gjester, og du selv kommer med mye god kunnskap som er kjempeviktig. Vi må få det ut til flest mulig for at det er da vi får til endring. Men så hva er det med legeutdannelsen, medisin og helsevestene som ...

som gjør at, for det er jo en veldig sånn holistisk, det er vel liksom det ordet som går igjennom, at hvis du kan tenke helt litt til stedet for bare se på hånda, eller hjerte, eller på magen, eller på spesifikke regioner i kroppen, er det det som er veldig den

medisinlegeutdannelsen at man fokuserer på hva heter musklerne, benene man går på veldig detaljnivå og fikser man finner problemene og fikser det når det først er blitt et problem og man vet nøyaktig hva det latinske ordet er og hva den bitte lille funksjonen er for noe i kroppen, men

Er det det som er blitt blindeveien for den moderne medisinen, at man ser alt ned på mikronivå, når man burde heller sett på samspillet i kroppen? Jeg er veldig glad for den medisinutdannelsen min, fordi det har gjort at det er mye enklere for meg å se helheten. Når man har sett cellene ned på det nivået, så blir det lettere å zoome ut. Men dessverre har vi...

satt kroppen vår i ulike greiner, og så spesialiserer man seg innenfor de ulike greinene og blir hyperspesialister. Man kan bli spesialist på å operere bare hender. Og det er jo jeg er kjempeglad for at det finnes sånne spesialister. Men vi må også få en spesialistgren som er en helhetlig, en livsstilsmedisinsk gren. Fordi at

La oss ta mitt eksempel da. Jeg spiste veldig dårlig mat i et år. Kom hjem, masse vondt i magen. Vi vet nå mekanismen bak. Sannsynligvis har det gått ut over både tarmflora min og immunforsvaret mitt. Så ble jeg satt på en dobbelt antibiotika-ku, fordi jeg trodde det var en bakterie i magen min som gjorde at jeg fikk så vondt i magen. Det slo ut enda flere av disse gode bakteriene, som gjorde at jeg ble syker og syker.

Jeg trodde jeg skulle bli frisk etter den kuren, ble bare dårligere. Og etter hvert så var immunforsvaret mitt helt ulage. Og vi vet at tarmbakteriene våre har en sterk innvirkning på immunforsvaret vårt.

Så jeg fikk jo urinveisinfeksjoner, nyrebekkenbetennelser, lungebetennelser. Hvis jeg fikk et sår, så grodde det ikke. Jeg fikk veldig mange infeksjoner som gjorde at jeg trengte enda mer antibiotika, som forverret problemet ytterligere. Og etter hvert så utviklet jeg flere utenimmunelidelser, jeg utviklet migrene, leddplager,

Før det hyggelsesplaget fikk jeg irritabel tarmsyndromdiagnosen som veldig mange, 20 prosent av befolkningen nå får. Jeg hadde jo fatig, søvnplag, og etter hvert så... Du hadde alt det? Ja, ja, ja. Jeg bruker å si det til pasientene mine. Vet du hva? Jeg forstår ikke hvordan jeg hadde det, for jeg har nesten hatt det samme. Etter hvert så, jeg trodde at under min sinstudie

så kom jeg til å bli frisk. At jeg kom til å finne en kur. Men det gjorde jeg ikke. Så femte året på medisinstudiet skjønte jeg at nå har jeg lært nesten alt jeg trenger å vite, og det er ingen kur for meg. Det finnes ingen tabletter, det finnes ingen behandling som kommer til å hjelpe meg mot alle de sånn 10-15 symptomerne jeg hadde. Så da mistet jeg håpet, og så ble jeg gradvis defektiv.

Og jeg ble alvorlig deprimert. Jeg utviklet også angst og sosial angst, så jeg vet hvordan det er. Det er sykt å tenke på måten du bare gikk inn i det sammei mitt og bare satte deg ned på den varannene der. Du var så sproppfull av selvtillit da. Det er rart at du sier at du har sånn sosial angst. Ja, men der ser du hvordan helheten, hvordan det spiller inn på

hele kroppen vår, det er jo sånn at vi har delt opp kropp og sinn for seg. Det er det fysiske, og så har vi det psykiatriske. De to, mental helse og fysisk helse, ikke er eng sammen. Og det er bare tull på det.

Blodstrømmer overalt, selv om det blir påvirket hvis du ikke har det bra på en eller annen måte. Så jeg ble jo, jeg var jo veldig langt nede og klarte jo heldigvis å snu det. Og begynte på mitt femte år så det var min far som klarte å snu det. Han så på meg at jeg ikke hadde det bra. Jeg hadde jo skjult alle disse lidelsene for alle. Men det var ikke en eneste levende sjel som visste at jeg hadde en eneste diagnose. Og så...

Og så hadde vi en prat, og jeg forstod at dette kan ikke være etter 25 år. Jeg burde jo være i min beste helse. Og så burde jeg jo være lykkelig. Jeg hadde sagt fra jeg var 6 år at jeg skulle bli lege. Og nå var jeg snart ferdig. Ja.

Men det var jeg jo ikke. Så jeg begynte å lese studier og kom inn på forskjellige felt innenfor medisin som jeg så hadde en sammenheng med mine plager. Den kvelden jeg hadde en prate med pappa, så satte jeg meg ned og skrev ned alle symptomer mine, og det var nesten 15 symptomer.

Og så så jeg at det var innenfor gynekologi, det var innenfor psykiatri, det var innenfor nevrologi, rheumatologi, hud, fordøyelse. Altså jeg hadde så mange symptomer innenfor forskjellige greiene. Og jeg skjønte at det må jo være en fellesnevner her. Det må være et eller annet her som i hvert fall kan vise en viss sammenheng. Tenkte du på noe som jeg siste spåkta, at dette var genetisk?

Ja, ja, det tenkte jeg jo også. For jeg har jo mange i min familie som har utenom under lidelser, som jeg fikk. Og jeg fikk jo tre forskjellige utenom under lidelser. Jeg mistet jo del av håret mitt, alopecia og alt. Jeg fikk en sånn veldig rar lidelse som heter helonevus, som er benign, altså god hårt, men

Jeg fikk en hvit flekk rundt hver eneste føflekk på kroppen, for immunforsvaret gikk løs på føflekkene mine og trodde det var noe farlig. Så de spiste jo opp føflekkene mine. Jeg hadde mange i familien med utominolydelse, så jeg tenkte jo, før jeg klarte å snu tankegangen min, så tenkte jeg at det er bare uflaks. Det er en kombinasjon av uflaks og genetikk.

Men da jeg begynte å lese meg opp om disse ulike faktorene som påvirker oss, laggradig informasjon, tarmflora, mitokondria og selvehelse, så begynte jeg å si at «Oi, her er det jo en sammenheng. Det må være en sammenheng». Og så begynte jeg å lese mer og mer om det, og ble veldig interessert i det. Jeg ble jo kanskje helt oppslukt i det, etter hva det eneste jeg gjorde på fritida, ved siden av min sinstudie, var å lese om helhetlig helse på siden av.

Og så ble jeg friskere og friskere. Og i dag er jeg jo frisk. Noe vi har fortalt at det ikke er mulig. Vi har jo fortalt at har du fått en kronisk lidelse, så er den kronisk. Hvem sier det? Det er jo helsevesenet som sier det. Og hvis du sier helsevesenet, hva mener du? Da mener jeg vi leger og helsepersonell. Vi har lært opp til at kronisk lidelse er kronisk. Men det er ikke sånn det er.

Man kan reversere veldig mange lidelser. Ikke alle lidelser, men veldig mange. Hvilke er det du ikke kan reversere da? Det som jeg synes er så interessant også, er jo at det finnes historier, det finnes artikler på masse mennesker som har blitt friske fra alle mulige lidelser. Så det finnes også de som vi kaller mirakel remissions. Men det er jo...

Vanskeligere. Enkelte typer lidelse er det vanskeligere å reversere. Så jeg sier ikke at alle kan bli friske, men jeg sier at nesten alle kan få det bedre. Om de ikke kan få det bedre fra den lidelsen de har, så kan de få det bedre ellers. De kan få bedre cellehelser, som igjen gir, vi er jo bygd opp av 40 trillioner celler. Og hvis vi gir cellene våre optimale forhold, så vil vi få det bedre. Sånn er det bare.

Så jeg tok med denne kunnskapen inn når jeg ble i lege, og så gjorde jeg et sånt veldig uavsjelt forskningsprosjekt med ti av mine pasienter over seks måneder, der de kom inn for mange ulike lidelser, men jeg tenkte at nå skal jeg se om denne helhetlige tilnærmingen som jeg har gjort på meg selv funker for de også. Så det kom en bonde inn med knesmerter, det kom en nøydamme med overvekt, det kom en med ryggplager, en med kronisk sinusitt, altså bioligbetennelse, det

Det kom inn en mann med depresjon. Jeg valgte veldig ulike lydelser, for jeg ville se om den kunne fungere hos mange av disse. Det viste seg at 9 av 10 som jeg følte de 6 månedene, ble veldig mye bedre. Den ene sluttet å komme til meg. Han blir sikkert ligget av masen mitt. Men de andre 9 ble jo så friske, og så ble de så mentalt...

De fikk det så mye bedre med sin mentale helse. Og det motiverte meg til å fortsette med dette. Men som du kjenner meg, Volgang, så blir jeg veldig entusiastisk. Så jeg brukte all min ledige tid på pasientene mine og ringte dem på søndager. Bak meg på slegemontoret hadde jeg bestilt inn

altså tittals med bøker som jeg leverte ut til pasientene utifra hva jeg tenkte som de trengte mer kunnskap om. Så jeg hoppet over til hud, for jeg tenkte ok, hvis jeg bare kan spesialisere meg på en gren av medisin, så trenger jeg ikke bruke all min ledige tid på dette. Men det som skjedde var jo at jeg så at akkurat de samme

faktorene som påvirker generell helse også påvirker huden. Så da fortsetter jeg med det på hud, og så etter hvert blir det til podcasten. Men tilbake til spørsmålet, grunnen til at jeg er så opptatt av dette, har jo sannsynligvis mye med min egen helse å gjøre, men det har også med at jeg ser at

særlig etter å ha vært lege i så mange år som jeg har vært, ser jeg at det er så mange som blir unødvendige, og som vi er nødt til å endre. Vi er nødt til å gjøre endringer, og jeg føler et ansvar når jeg har fått denne kunnskapen. Jeg er jo ikke den typiske personen som liker å stå i bresjen, jeg liker helst å jobbe stille og rolig i bakgrunnen, men

Men hvordan håndterer du det? For når jeg legger meg om kvelden, så tenker jeg sånn, det er ikke noen mennesker jeg skal hjelpe. Jeg står til ansvar for to små, og det er liksom, that's it. Og så lager jeg en podcast, og så skal jeg få livet til å gå rundt, og så videre. Men når du sitter med så mye erfaring og kunnskap, og en ganske sterk personlig overbevisning, med ganske faglig tyngde, og at du kan hjelpe fryktelig mange mennesker,

Det må jo fuck med hodet ditt når du skal for eksempel sove. Det er nesten sånn Oscar Schindler-stil, bare så jeg kunne gjort bedre. Du har gjort dritmye bra. Jeg kunne solgt denne ringen, jeg kunne brukt enda mer tid. Du kan gjøre uendelig mye mer hvis du bare dedikerer tid. Men hvordan rydder du hodet ditt til at du skal kunne hjelpe flest mulig med det du mener er et slags livets oppskrift nå da?

Ja, det var et godt spørsmål jeg aldri tenkte på, faktisk. Jeg tror at for min del så har to gutter som betyr alt for meg. Og all den ledige tid jeg har utenom de så jobber jeg jo, som regel. Og det gir meg veldig, veldig, veldig mye glede. Jeg får hver eneste dag tilbakemeldinger fra lyttere og

eller følgere som har fått en bedre helse. Og det gir meg en form for ro også å vite at det jeg sitter på, kunnskap faktisk bidrar til å hjelpe andre. Men når du sier det sånn så har jeg også en del uro rundt det. Fordi jeg føler at vi virkelig er nødt til å få til endring. Nå føler jeg at jeg har hastet. For jeg ser at det er så mange som lider unødvendig. Og systemet er ikke tilrettelagt for noen.

de som har lidelse akkurat nå. Og så ser jeg også at det har blitt et stort sosialt skille. Sånn som sosiale ulikheter har gjort at enkelte deler av befolkningen har det vanskeligere. Men det samme vil kunnskap gjøre nå. De som får kunnskapen får bedre helse, men de som ikke får den kunnskapen får dårligere helse. Og derfor føler jeg et ansvar for å nå de som ikke automatisk tar opp en podcast og vil høre om selve helse.

Dette er interessant, for jeg tenkte her, bare for å si det rett ut med en gang, vi er jo enige veldig mye. Ting vi snakker om, både når det kommer til helse, og jeg går sikkert litt lenger også, og jeg er jo mye mer, jeg er jo åpen for, jeg prøver å bli så agnostisk jeg kan på alt, så hvis noen kommer med en farfetch-teori, så er jeg sånn, ja, ja, få høre, jeg er med. Helt langt ut i det spirituelle landet. Så jeg tenkte sånn, i og med at vi er enige veldig mye,

Så tenkte jeg kunne være en slags litt rød antagonistisk tråd i dette her, er jo at du snakker med meg om at vi har dårlig tid, vi må gjøre noe nå, og vi må fikse systemet. Så jeg tenkte at min motvekt i praten her kunne vært at jeg er enig i alt det, men jeg slår meg veldig til rome at mat og helse er et personlig ansvar.

Så der kan vi jo utforske litt sånn, fordi hvordan skal systemet, hvordan skal vi endre systemet, og er det mulig, og hvilken tidsperspektiv snakker vi om her? For det er jo optimalt at hvis vi får systemet til å forebygge alt det som folk kommer til legen sin med, og som sykehusene må bale med, fordi man kunne forebygget det med den kunnskapen og kanskje litt mer

ideer om hvordan kroppen fungerer. Så jeg har jo på en måte et mye mer egoistisk sinne der, at jeg er sånn, ok, folk får faen av å gjøre hva de vil. Jeg tenker at det er et personlig ansvar. Men jeg tenker at hvis alle hadde hatt kunnskapen, unnskyld meg, hvis alle hadde hatt kunnskapen om hva maten gjorde med dem, og at de hadde den kunnskapen, da kan man ta sine egne valg. Jeg mener også at vi har

Vi skal velge selv hva vi skal spise. Og vi skal ha frihet til å leve sånn som vi ønsker. Men ikke alle har den kunnskapen som jeg og du sitter med, Wolfgang. Og da får jo ikke de tatt informerte valg. For vi har faktisk ikke... Vi har et organ som heter matindustrien, som ikke jobber helt på lag med oss veldig ofte. Som prøver å få oss til å spise mat som gjør oss syk. Og

Det er veldig få som egentlig er klar over hvor vanvittig stort trykk og hvor mye vi blir påvirket av. Vi alle blir påvirket av det. Du ser jo våre barn, ikke sant? En gang det kommer ut en ny sjokolade som har vært på TikTok eller YouTube, så skal alle ha den. Så vi blir jo påvirket i stor grad. Så jeg er helt enig med deg at det er personlige valg, men det er også, jeg føler et ansvar da, vi som har kunnskapen om at alle

Alle må hvertfall få kunnskapen før vi kan si at det er personlig valg. Hvordan skal man skille for det? Dette her er noe jeg tenker mye på, er jo det, hvis vi bare prøver makrovanlige folk som ikke har innsikt eller interesse i alle disse tingene vi prater om her, så er det jo, skal vi si, en generell oppfatning av hva som er sunn og usunn mat, tror jeg de aller fleste oppegående mennesker har et visst forhold til. Du vet at

disse tingene her gjør meg fetere, jeg har ikke godt av det, men jeg greier ikke å la være, eller jeg fortjener å kose meg, og så videre. Så det er jo en viss skille av alt det man kjøper av mat og tar i seg, og vanligvis, hvis du spør bare sånn sjokolade, godteri, hvertfall, og kanskje frostmat og fastfood,

Og det at man skal trene og være aktiv, det vet jeg. Det er en allmenn kunnskap som ligger der, tror jeg. For de aller fleste vil jeg tro det. Og så kommer det til den usynlige delen, så er det sånn, er ikke den frostmaten jeg kjøper bra, og hvorfor skal jeg ikke kjøpe de produktene? Det er kanskje den mer usynlige, vanskelige verden som matvarieindustrien, og så lager folk hekta på at de spiser feil type utvannet mat, og kaster ikke masse penger på

som bare inneholder masse drit. Så den biten der, jeg er veldig enig i at den er jo, den er de færreste på en måte som kanskje har interesse eller vet noe særlig om. Så hvordan, hvor mye er liksom

tilførsel av den nye kunnskapen og få vite hva som foregår med matvarieindustrien og hvordan kroppen egentlig fungerer til den synden de aller fleste moderne mennesker lever med med veldig dårlig tid som spiser velviten om at det de putter i seg er ræva og at de velviten om at de ikke burde ligge på sofaen men burde løpe eller ta seg en gåtur

der er liksom et skillehøysk og en interessant utforske. Men alt henger sammen, for spiser du en dårlig mat, så er det mye vanskeligere å komme ut på den treningsøkta, du har mye mindre energi, cellene dine har ikke fått de næringsstoffene de trenger, rett og slett. Du blir kjempesliten, du kommer hjem fra jobb og orker ikke å løfte en finger, fordi at du har ikke de mikronæringsstoffene som cellene trenger for å bygge seg frisk, ikke sant? Og

det jeg bare tenker, vi vet jo alle generelt at det er bra å spise gullrøtter og rene råvarer men det er jo også veldig, veldig mye trykk der ute som sier at du skal spise vegetarisk du skal spise carnivore, du skal spise altså det er så mange ulike greiner innenfor mat som det er veldig lett å henge seg opp i, men

Hvis vi spiser ren, hel mat, så får vi som regel i oss det vi trenger.

Så det er det første rådet jeg gir til mine pasienter, er velg de matvarer som ikke skriker etter din oppmerksomhet. De som sitter rolig i sine hyller, for eksempel guldrota, eller en biffen, eller et viskestykke, eller en brokkoli igjen. De skriker ikke etter, de har ikke en ballasje som sier masse fiber, eller kjøp meg, jeg er sunn og frisk.

Mens den maten som er i pakka med masse farge og som skriker mot barn om at spis meg, spis meg, jeg er kjempesunn, den er som regel ikke sunn. Og bare det å gå tilbake til det vil jo ha en enorm effekt hos mennesker. Og jeg merker det jo veldig godt på egenhelsen. Hvis du spiser veldig dårlig mat i to-tre dager, så får du plutselig mye dårligere energi. Hvor vil du begynne da? Hvor ...

Hvor begynner man med å skru om til et bedre liv, hvor man unngår disse tingene her? Ja, det er jo... Det er forsket masse på dette, og når jeg satt meg ned for å finne ut av hvordan skulle jeg få bedre helse? Det var jo ti tusen eksperter som fortalte hvordan man kunne leve gode, friske liv. Så jeg måtte jo...

grev veldig mye og lenge for å finne ut av hva er det egentlig kjern her? Hva er de kjerneprinsippene som må være i orden for at jeg skal ha en god helse eller få det bedre? Og da så jeg at det var fem faktorer særlig. Det er maten vi spiser, og det påvirker tarmfloraen som mat og mikrobiom. Det er bevegelse,

Det er søvnet våres, det er balansen mellom ro og stress, vi trenger litt stress, men ikke for mye, og relasjonene våre. De fem. Har man de fem, har man litt fokus på de fem, og er veldig opptatt av at vi ikke skal leve perfekt, for det går ikke. Jeg tror jeg er veldig heldig for jeg er pragmatisk av meg. Jeg tenker, ja, men dette er godt nok. Men hvis man har litt fokus på de fem,

så vil det med stor sannsynlighet få bedre helse og bedre selvehelse. Er det hierarki med disse fem faktorene, eller? Ja, egentlig er det litt vanskelig å obdømme, men det har vært gjort en studie siden 1930 ved Harvard, der de tok 700 menn i 30-tallet,

Og så så de, følte de de. Og nå har de følt barna deres og barnebarna deres. Og så har de sett på hva er det som påvirker deres helse? Hva er det som er aller viktigst for at de har en god helse? Og de fant jo ut at

Søvn er selvfølgelig viktig, maten er viktig, bevegelse er viktig. Men det aller viktigste for å få en god helse og leve lenge, var relasjonene våre. Og det er så underkommunisert. Jeg tror vi snakket om det litt når du var her sist. Når du sier relasjoner, må man ha familie, må man ha en partner, må man ha barn, må man ha besteforeldre, foreldre. Hva er gode relasjoner da? Eller holder du å være kompis med noen på jobben? Jeg synes at en...

Den studien som han Stuart Wolfe gjorde på 60-tallet i USA, sier mye. Har du hørt om Roseto-folket? Det er så spennende det her. Det var en lege som var professor ved universitetet i Oklahoma, og så kjøpte han seg hytter i Pennsylvania.

Og så holdt han et foredrag ved denne hytta for de andre legerne i området i Pennsylvania om helse, og hvor viktig det er forskjellige faktorer hva for helse var deres. Og så kom det opp en lege til han som sa, du som er så interessert i dette, du burde jo forske på folk som bor i Roseto.

Så han, åh, hva er det som skjer der? Nei, de har halvparten, altså de har 50% mindre risiko for å få hjerteinfarkt enn resten av USA. Så han, nei, det tror jeg ingenting på det, ok. Og så gikk han inn i Roseto og begynte å utforske litt, så fant han ut at, ja, det stemmer. De har 50% mindre risiko for infarkt, men ikke bare det. De lever mye lenger, de har mye bedre helse ellers. Så fikk han en annen kollega med seg, og de begynte å, de...

De hadde intervju med to tredjedeler av befolkningen og prøvde å finne ut hva er det som gjør at denne befolkningen lever så lenge og er så friske. Denne befolkningen var en gruppe tilflyttere fra Italia, som hadde kommet fra Italia på 1800-tallet. Og de hadde kommet dit for å skape bedre levevilkår for seg og sine etterkommere. Men de hadde jo kjempetøffe jobber. De jobbet i gruver, de jobbet lenge.

De hadde ikke de forutsetningene som han trodde man skulle ha for å ha gode og friske elever. Så han fant ut at det må jo være genene som gjør at de her er så friske. Men så så han på de som hadde flyttet ut fra Roseto, og de hadde like høy risiko for å få alle typer sykdommer som resten av befolkningen. Så det var ikke genene. Så han sa, ok, men da må det være maten. Så vi kan elver næringsfysiologer til å gå gjennom maten de spiste i denne byen,

Men de som folk spiser ikke sunt, de har ikke råd til olivenolje lenger, så de spiser spekk og fett og pepperoni, og de drikker og de røyker. Ingenting av det han tenkte var bra for helsa.

Så sa han, ok, det kan ikke være maten hvertfall. Og så tenkte jeg, ja, men da må det være luft da, eller vannet de drikker, det må være noe spesielt med denne byen. Men så så han på nabobyen Bangor, som hadde akkurat samme vanntilførsel, samme helsevesenet og samme luft. Og de hadde like stor sannsynlig forfølgelse for hjertepunkt som resten av befolkningen. Så sa han, ok, det er ikke det heller. Hva er det som gjør at disse er så friske?

Og så så han på relasjonene. Så så han at denne gruppa hadde jo dårlig råd. Så det bodde mange generasjoner i samme hus. Etter jobb tok de seg gjerne et glass vin hos naboen. De var ute og danset og sang på kveldene. De tok vare på hverandre. De så at det var ingen rusmissbrukere der. Det var jo ingen som var fattig og helt for seg selv. De inkluderte alle i samfunnet.

Så konkluderte de til slutt med at det var relasjonene som var en så stor beskyttelsesfaktor for deres helse, at de kunne tåle mye av det såkalte vi sier usund livsstil. Det de så da, utover 70-80-tallet, så kom de som barna som hadde gått på universitet, ikke sant? De hadde jobbet for å få de på universitet, kom tilbake til byen.

så flyttet de for seg med sin hus da Kitty-Æra rundt og begynte å ringe Helle for å komme på besøk og sånn. Og etter hvert så fikk de like høy sannsynlighet for å få hjerteinfarkt og andre sykdommer som resten av befolkningen. Så var det dette samholdet som var så beskyttende. Faen, altså, denne tenke på...

Du snakker veldig mye mer positivt om Fornebu enn det jeg gjør egentlig. Jeg synes jo Fornebu er veldig fint fra siste hus ned mot vannet. Naturreservatet, liker det veldig godt. Men Fornebu, det er jo ikke akkurat en liten søt landsby hvor folk tar vare på hverandre. Det er ikke mange mennesker jeg med hånd på hjertet kan si at jeg kjenner eller har. Det er veldig lite nærhet her, og dette her tror jeg er en veldig typisk moderne

sted, sånn veldig toppmoderne sted, kjempestygg arkitektur, det er ingenting koselig her, det er ingenting på en måte, det er ingen sånn vakre, fine samlingspunkter, det er ingen restauranger, ingenting på Fornebu kanskje jeg er oppriktig stolt av. Eller som, nå snakker Fornebu veldig ned, og jeg tror det er sånn gitt det her med relasjonen, at man kan tenke at

at mye av det med relasjoner er også det miljøet man bor i. Er det et miljø hvor man av nødvendighet tar vare på hverandre, deler på ting, lever oppover hverandre, generasjonsboliger, den type ting. At det er

Det er nøkkelen for den relasjonsbiten som du snakker om her, fordi jeg føler liksom de fjerner relasjonene jeg har rundt på Fornebu her, og det er veldig mange mennesker her, det er mye tett på, du er aldri alene, men det er noe kaldere, et mye kaldere samfunn dette her enn det du ser til her nede. Ja.

Jeg intervjuet en som heter Ragnhild Pagnes, som er forsker ved Folkehelseinstituttet, og hun sa jo at man burde ha langbord og plasser der alle møtes i et verdt nå-bolag, fordi det har så mye å si for helsa våres. Så jeg er helt enig, det burde vært tilrettelagt mer for det.

Når det er sagt så tror jeg vi kan på en måte gjøre noe med det, sånn som jeg flyttet jo i fjor. Og da har jeg liksom banka på oss folk og bare, hei, jeg har en gutt på fem år, jeg ser at deres gutt må være i samme alder. Og prøve å komme inn under huden for folk da. Men det er dessverre ikke sånn som i Roseto, det er det ikke.

Jeg har et litt anekdotisk eksempel. Det er interessant at noen har opplevd det samme, eller kunne gjøre en liten personlig undersøkelse på det her. Men jeg låste meg selv ut av boden, og da også låste meg selv ut av leiligheten, for det nøkker til leiligheten. Jeg låste leiligheten, glemte nøkken i boden, som har en egen... Dette har du også gjort. Ja, så jeg står egentlig inndørs i sammeidsbygg, i...

Jeg er ikke ute for det, men jeg står inne der ved den første slussag, på vei inn i leiligheten, men jeg har ikke nøkler til noen av delene til å komme inn. Så jeg ringer på da hos alle naboene, og jeg får ikke svar før jeg kommer opp i tredje eller fjerde etasje. Så jeg følger første etasje, ringer, igjen er jeg på ferie, for da svarer ingen, hører at det er noen på innsiden.

av den andre, de åpner ikke. Og så går jeg opp i et etasje, ringer på der, ganske stille, i en leilighet, jeg hører at det er liv, som om de kikker på meg eller noe, så bare sånn, de åpner ikke. Og jeg tenker sånn, fy, mine naboer, nå kaster jeg jo hele nabolaget mitt under bussen her. Det er jo sånn, jeg lurer på om

Den lille opplevelsen der er litt sånn representativ for å bo i en storby, i en blokk i Oslo eller Bergen eller Trondheim, eller Fornebu, hvor du nikker og hilser og kjenner i ansiktet på folk, men du aner ikke hva det heter eller hvem de er, og de åpner ikke for hverandre. Det er jo frykt drevet det der da. Det er jo frykt. Vi er redde for at noen skal komme og skade oss. Vi er redde for at det skal være noe farlig her, og det er jo samfunnet også som hele tiden forteller oss at ting er farlige.

Det er jo det. Så vi lever jo under en sånn... Jeg føler at vi blir bombardert med frykt til enhver tid, og det påvirker oss, og det påvirker også våre relasjoner til hverandre. For vi trenger... Det er jo en som heter Fredriksen som har forsket på dette i USA,

Og så er det jo ikke de nære relasjonene, du trenger ikke ha fire nære fra god helse. Hold å ha de løse, gode relasjonene med han over naboen, som klipper gresset for deg når du har brekt foten, eller hun som sitter på kiwi og du alltid handler om. Du har sånne gode tilknytningspunkter da.

og det tror jeg vi mangler litt så har jeg jo lært meg navnene på de som jobber der jeg kjøper mat og jeg hilser alltid på de jeg vet at kona er i Australia for jeg tror at det er så bra for meg og det er bra for de at vi kommer litt nærmere inn på hverandre så kanskje vi kan oppmuntre folk til å prøve å komme litt nærmere hverandre jeg må bli mer lik deg, jeg vet det

Jeg innser det. Nei, nei, nei. Vi skal være sånn som vi er. Men med den kunnskapen jeg har fått, så ser jeg jo at vi kan faktisk gjøre sånne små endringer, og det er bra for oss. Så relasjoner, vet vi ganske sikkert, er en av de tingene som ikke bare får oss til å leve litt lengre, men også får oss til å være friskere. Tror du det kan være en sånn type, alt fra bakterieutveksling til at jo mer sosial vi er, jo mindre tenker vi på problemene våre?

Alle de tingene der. Når man ser at de som har gode relasjoner, de spiser bedre, de...

De beveger seg bedre, de stresser mindre, har mindre stresshormoner i kroppen, de søv bedre. En veldig morsom studie som jeg henviste noen ganger forrige dag, for jeg synes det er så herlig. De tok 29 ekteparer, og så så de på søvnkvaliteten deres. Og så skulle de ekteparene i noen uker skrive ned sine personlige opplevelser og forholdet sitt da.

Så mann og kone skrev ned hva de følte, hvordan forholdet var den dagen. Og så viste det seg at kone sov mye bedre når hun hadde en god opplevelse av deres parforhold. Men mann, han sov ikke noe bedre eller verre uansett hvordan han opplevde forholdet, men han sov bedre når kone følte at det var bedre. Oi, heisa!

faen, gutta, ta notes så alt blir jo påvirket de henger sammen disse faktorene også det jeg synes er litt motiverende er jo at

Det handler ikke om at du blir frisk i 80 år, det handler om her og nå. Vår kropp er alltid i bevegelse. Våre celler fornyer seg hele tiden. Vi har hver eneste dag muligheten til å få en bedre helse. Hver dag kan vi enten ta valg som gir oss bedre helse eller dårligere helse.

Så vår kropp er ikke noe statisk. Jeg ser det hvert sekund av døgnet. Så det motiverer meg. Og så synes jeg det er interessant. De har gjort en studie som ble publisert i fjor, der de så på 719 000 veteraner. Og så så de

hva som ga dem bedre helse de har følt i over tid. Og så visste de at det var åtte parametre som hadde kjempe stor innvirkning på deres helse. Og hvis de hadde innarbeidet gode vaner på alle disse åtte faktorene, så kunne de leve opp til 24 år lengre. Og selv om de gjorde disse endringene etter fylte 60 år, så kunne de leve 18 år lengre. Og vet du hva disse parametrene var?

Det er de fem som jeg snakker om. Mat, bevegelse, søvn, stress og relasjoner, men også unngå røyk, opioider, altså sterke smertestillende, og tobakk. Nei, røyk, opioider og alkohol. I boka min går det innom matkapittelet. Så stor effekt har det at du kan få over 20 år lengre levetid.

Jeg kan godt ta 19 hvis jeg bare må ha noen glass rødvin i det der. Ja, men du ser jo folk i Rosetto. De drakk jo alkohol. Oi, ja, og spiser sikkert baguette også.

Nå sier jeg ikke at man skal drikke alkohol, for jeg har ingen studie avvist at det er bra for oss. Men jeg tror alt med måte. Jeg tror at vi ikke må ha et så veldig hardt syn på hva som er bra og hva som er dårlig, for vi gir hverandre en buffer. Ja, det er sånn det her. Det har jeg diskutert så mange ganger, for det er...

Jeg føler at med en gang man snakker om alkohol, som er en viktig historisk-kulturell komponent, så går man fort i den der, jeg kaller det research-fella, eller at man skal ha det som en evidensfella. Det er ingen forskning som tyder på at det og det er bra for oss. Men en sånn...

prisen av, og her kommer den relasjonsbiten dine, hvis du drikker et glass rødvin med noen som står deg nær, eller som på en måte gir deg en sosial binding, eller som gir deg en positiv opplevelse, så er dette sånne

medmenneskelige ikke målbare ting som ikke lar seg forske på og som da faller utenfor hele denne logiske tankegangen på hva som gjør er bra for helsa vår og det er der jeg mener forskningen og vitenskapen kommer til kort det er ok, alkohol, du ser bare på dataen ja ok, dette er helsa, det betyr at du blir fullesjuk det ødelegger progresjonen din, du kan ødelegge søvnen din masse av de tingene men alle de tingene du ikke kan måle

Jeg vil tippe at røyken også på et eller annet sånt fuckanivå har noen oppsider som ikke lar seg måle eller gjenspeile noe som man faktisk ikke kanskje tilsier at det er positivt å røyke, men at det finnes også positive ting, bieffekter av å gjøre de tingene som da man har gjort opp gjennom ti år og hundre år som ikke lar seg måle. Med røyk, jeg vet ikke, med alkohol så er det åpenbart en eller annen sånn sosialkomponent og en sånn

Også i mindre volym så er det noe som skjer med sinnet der, som ikke heller er målbart i form av hvordan du senker skuldrene, bare fokuserer på noe annet om en annen person, et eller annet. Det er jo noe utrolig alkohol gjør med hjernen vår i små volym, vel å merke. Også i stor volym. Men som jeg synes er interessant, og som ikke skal negligeres bare fordi at dataene sier dette. Ja.

Forskningen kommer til kort i å forklare hele mennesket. Vi er veldig gode til å forklare hvordan enkelte komponenter fungerer, men å se sammenhengen og se hvordan samhold og kjærlighet og ro gir oss, det er det veldig vanskelig å måle. Så det er jeg også veldig opptatt av å formidle, at

Vær nøye med hvordan du leser studier og forskning. Fordi at man kan finne en studie som vil alltid bekrefte det du mener, eller avkrefte det, men

Vi er nødt til å se alt i en sammenheng for å forstå helheten. Men nikotin, er det ikke noe i nikotin som finnes i kroppen vår som faktisk er bra, som man bruker til andre, som man ikke puster inn? Jo da, men det er en lang digresjon som ikke jeg kan godt nok til for å invitere Thomas til å fortelle om det. Oi, nikotintabletter er det her. Men jeg anbefaler ingen å bruke nikotin.

Verkelig ikke. Ikke på tærne engang, eller? Som nikotinkrem, hvis det finnes noe sånt. Ja, det er jo noen som sverger at det kan for lite om det der. Ja, det er jo greit. Det var et bra og gartert svar fra legen der, altså.

Vi hopper tilbake. Vi tar søvn hvert øyeblikk. Kan jeg fortelle noe annet som jeg synes er sykt? Ja, jeg ser det. Som også er vanskelig å måle. Og det er kraften av placebo-nosebo. Når jeg leste om placebo-nosebo, jeg tror jeg leste om det i sjette året på mesinstudiet,

Så ble jeg sånn supergir, jeg leste alt jeg kunne om det, for det er så fascinerende. Så jeg lagde til og med et foredrag som jeg ikke torde å holde, fordi jeg hadde veldig taleskrekk på den tiden der. Men, altså, kraften av ordene vi sier er veldig, veldig viktig. Nå, sebo er jo latinsk for «jeg skal behage», mens sebo

sa jeg placebo nå? Du sa nocebo. Ok, jeg mente placebo. Placebo er latinsk for jeg skal bage. Nocebo er jeg skal skade, betyr jeg skal skade. Og kraften i dette er at du tror at du får en behandling, la oss si placebobehandling, så tror du du blir bedre, så blir du faktisk bedre.

Og noe jeg ser på er motsatt. Hvis jeg for eksempel sier til deg, du kommer inn på legekontoret mitt, du har ondt i kneet, så sier jeg, du har mest sannsynlig en meniskskade, det er alvorlig, du kommer til å ha det resten av livet, og nå må du ta vare på deg selv og det er kneet, og være veldig forsiktig. Så kan jeg skape en forventning hos deg som gjør at ditt kne blir verre. Kjenns det? Kraften av ordene vi bruker er kjempe, kjempe viktig.

Og jeg synes det er så artig med studier. Men en som har forsket mye på dette, for vi har ikke forsket nok på placebo og nusebo innenfor medisin, men det har skjedd en endring de siste årene. Og Bruce Mosley, han var en ortopedisk kirurg.

som hadde lest seg opp om placeboeffekten, og så tenkte han, ja, men vet du hva? Dette skal jeg studere. Ikke snakk om at det finnes noe placebo i mine operasjoner. Og han var kjent av en dritflink kirurg, så han tok 180 veteraner som hadde invalidiserende slitagegikt i knærne,

Og så tenkte han, jeg skal operere de under tre forskjellige forhold. Og så skal jeg se hva betyr placebo innen det jeg gjør. Så en i gruppa fikk den vanlige operasjonen, der du skraper ut i kneet, skyller deg ut, det er en ganske heftig operasjon.

Og lukka det og sendte hjem. Andre grupper fikk nesten det samme. Det eneste han gjorde da var at han skrapet ikke hans skyltebære i kneet. Og en tredje gruppe ble behandlet på akkurat samme måte, under akkurat samme forhold, men de fikk ingen operasjon. De ble sendt inn i operasjonshallen. Han leste opp da han fikk vite der og da om de skulle få placebo-operasjon eller ikke.

Og så når han fikk beskjed om at det var en placebo-kirurgi, så tok han og lagde snitt som om han hadde operert. Og han lagde masse lyd og sånne vannlyder og tok opp en skjerm der det så ut som at de så på sin egen operasjon. Og de ble jo bedøvde. Alt var likt, bortsett fra at han rørte ikke inn i kneet.

Og det som viste seg da, var at den gruppa som ikke hadde fått noen behandling, fikk like god effekt av operasjonen som de andre to gruppene. Under alle de årene, de forsket på det i mange år etterpå, mange av dem ble helt frisk fra invalidiserende slitagegikt ved å ikke gjøre en ting. Og det viser bare hvor viktige ordene vi sier til hverandre er. Og

Og det er jeg veldig på med tanke på vi som er i helsevesenet. Vi må snakke ord som gir håp, ikke ord som gjør at våre pasienter mister håpet. Dette er en veldig farlig tankegang. Impliserer man ikke her at, når jeg sier farlig så mener jeg ikke for deg og meg, men for medisinen og den etablerte vitenskapen.

impliserer man her at tankekraften og viljen kan helbrede på en sett og vis? Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk. Hvorfor ikke det? Du går jo nettopp eksempelet på folk som gjør det. Jeg må justere det svaret. Jeg tror at måten vi tenker på, helsevårets, har en kjempe stor påvirkning på helsevårets. Men jeg tror ikke man skal

prøv å få personer, og råde personer om å prøve å tenke seg frisk. Det er farlig. Så

Så det skal vi ikke gjøre. Hvorfor er det farlig? Fordi at det er mange eksempler på personer med kreft som hører om placebo, og så går de rundt og sier de er friske, friske, friske, friske, tar ikke imot behandling, og så dør de jo. Så det kan være farlig. Når det er sagt, hvis man har en kreftlidelse for eksempel, så er det kjempeviktig at du snakker til deg selv i positiv lag hele veien, slik at

For eksempel, bare det at vi bruker ordet cellegift i stedet for cellemedisin, er jo vanvittig. Fordi det høres ut som du gir kroppen din gift, og det gjør du på en måte. Men hvis vi hadde sagt, nå får du cellemedisin, så er det jo mye mer positivt. Vi vet at hvis vi beskriver noe i positiv lag, så er det mye større sannsynlig at det kommer til å skje. Ja.

Så jeg tror ikke på det der med at ok, nå skal jeg tenke meg frisk. Det prøvde jeg forresten selv når jeg leste om placebo og var kjempesjuk. Det hjelper jo ingenting. Så jeg tror ikke at det i seg selv kan gjøre mange frisk. Men jeg tror at vi må bruke ordene våre som er omhørt og så tror jeg det å være oppviktig og være ærlig i konsultasjonen med pasientene våre er jo kjempeviktig. De skal alltid vite hvordan det står til med helseadmessing

Men når det er sagt, så skal man også legge vekt på hva som kan gi de håp. Sånn som når jeg er pasient her inne, hvis jeg sier «Jeg har ikke fått denne og denne lidelsen», men husk på det, det meste i kroppen din er friskt. Det meste i deg er friskt. Så vil det være en helt annen beskjed enn å si «Nu har du fått den kroniske lidelsen, den må du løpe med resten av ditt liv».

Så jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det er. Og så er det kraften av noe sebo da. Vi har en hendelse som skjedde her i Norge. Jeg tror det var 6. juni 2016, så var det en postterminal i Stokke som fikk et brev

Som lakk hvitt pulver ut av. Og han som jobber på postmottaket der, blir jo redd. For dette er jo rett etter en tida med antraks og milkbrann og hele pakken. Så han blir redd. Gaber sier til sjefen. Sjefen tok denne pakken, la den rett i en safe. De begynte å få rødhet i huden. De begynte å få pusteproblemer, kluet. Og så ble flere og flere inne på postmottaket, ble sykere og sykere.

Til slutt ble jo, jeg tror det var 30 mennesker som jobbet der, sendt til sykehuset. 11 av de ble sendt på intensiv, for de hadde såpass alvorlige plager at de måtte bli overvaket enn hvert tid. Mange av de så man jo hadde mindre oksygen i blodet, de hadde rød hud, du kunne se det med det blotte øyet, måle det på blodtrykk og

Og så gjennom den natta så visste de jo ikke hva det var, men alle var ganske overbeviste om at det var noe skikkelig farlig. Og på morgenkvisten så fikk de svar, og viste seg det at det som var i den pakken var mel. Det er kraften av Nocebo. Men hvorfor er det legeforpliktelsen din som sier at det med tanker og emisjoner

ikke kan gjøre deg frisk? Nei, det føles veldig ansvar for at hvis jeg setter meg ned her og sier at du kan tenke deg frisk, så kommer vi veldig fort til et farlig sted. For det er mange mennesker som ikke har nok kunnskap om hvordan kroppen fungerer, som vil tenke at da avbryter jeg all behandling, og så prøver jeg heller å tenke meg frisk. Og det er veldig, veldig viktig at man ikke gjør, fordi ofte så trenger man jo en behandling. Men samtidig som man får den behandlingen,

så er det viktig å tenke på ordene man bruker. Men kan man da som lege si at jeg kan ikke anbefale deg å prøve å tenke deg frisk, men det er åpenbart mulig? Fordi her har du alle de anekdotiske eksemplene her, på en måte hvordan folk greier å dra på seg utslett på kroppen, som du eksempliserte her nå med vetemel i en konflikt. Og man kan også...

Så forskjellene her nå, for å ta det du sa, du sa at jeg har prøvd å tenke meg selv frisk, det funker ikke. Åpenbare store forskjell mellom de tingene du nevnte her nettopp nå, er jo at det var en enorm overbevisning i de som åpnet den konfolutten, og de som fiksa det knea sitt, var fullstendig overbevist at jeg har fått operert kne, dette er gift, kroppen min reagerer. Du hadde jo ikke det. Når du prøver å tenke deg frisk, så er det litt sånn,

jeg skal prøve å tenke meg bort fra kjærlighetssorg. Hva faen skal du da få bort? Du er ikke grei å overbevise deg selv om at du ikke er lei deg fra kjærlighetssorg, eller at noe er vondt, eller smerte. Så det er jo helt åpenbart en nøkkeleier med denne overbevisningen. Og her kommer vi da ut i et landskap som jo ansvarlig

alle akademikere skyr som pesten, er jo det åndelige, spirituelle, emosjonelle, tankekraften, kvantefelt, og hele pakka her som er labelet som det alternative. Det er jo bare å ta...

En av de største stjerne innenfor det feltet er han Joey Dispenza, som jeg begynte å se på videoer av. Veldig fascinerende opplegg. Som snakker mye om tankekraft, vilje, manifestering, disse tingene her. Og hans historie er jo også, hans historie er jo, han gjorde egentlig det samme som deg, han var i en veldig alvorlig trafikkeulykke. Bilelykke, ja.

hvor hele ryggraden, hele føkingskroppen hans var kollapset. Han brekte mange bein i ryggen. Ja, han var vel i hermetegn en grønnsak på papir, eller hva skal vi si. Men da hadde han en mental reise. Det som er interessant her, som jeg synes er mest interessant med det, er at han på en eller annen måte, uten at det blir...

i termer mulig å si noe om at den er et anekdotisk historie og et anekdotisk tilfelle og et mirakel og så videre. Men likevel har han da på en måte med den situasjonen han var i med helt åpenbare fysiske skavanker fra en trafikkeulykke greier da å helbrede seg selv med det han mener er tankekraft og en overbevisning om at han så for seg

en fremtid hvor han skulle se slik ut, han skulle kunne gjøre disse og disse tingene, og hans hypotese da er at den overbevisningen at han kommer til å få den fremtiden setter i gang i prosesser, helingsprosesser i sin egen kropp, fordi han er overbevist at dette her skal skje.

Men den overbevisningen som du prøvde å gjøre på deg selv, jeg vet ikke hvilken sammenheng det var, den fungerte tydeligvis ikke. Men hvis dette faktisk er noe her, og nå virker det for meg at eksemplene og tilfellene begynner å bli så mange på så mange felter med alternative historier og mennesker som opplever disse tingene, at her er det et eller annet

som vi mennesker ikke er kapable til å forstå enda. Vi kan ikke forske på det, vi kan ikke regne på det, vi har ikke data på det, vi kan ikke kvantifisere det, vi kan ikke forklare det. Og da blir det ekskludert fra det som dessverre også er de skarpeste menneskene på papiret. Leger, akademikere, folk med høyt snitt, som er veldig intelligente og høy IQ, vil ikke røre dette her middeltanget. Og da mister man den kunnskapen min når man får en sånn Joe Dispenza som

Vi må ta det innpå nå da. Det var langt til resten av mangen. Hva tenker du? Jeg synes det er skikkelig interessant. Jeg elsker å snakke sånn om sånne her ting, for det er så utrolig spennende, så vi har ikke nok svar. Når det er sagt, jeg bruker jo det på meg selv og på mine barn hele tiden. Jeg er veldig opptatt av hvordan jeg snakker til meg selv. Fordi jeg må heller bruke ordene mine som en ressurs enn en hindring mot å ha det bra i livet og ha en god helse.

Sånn som med mine barn. Min eldste sliter med voksesmerter for tiden. Våkner på natta, kjempevondt. Så da tenkte jeg, ok, placebo, her er det jo, det kjører vi på med. Så jeg har kjøpt noen sånne store multivitaminer som ikke inneholder dårlige ståpå. Og så gir jeg ham de på natta. Jeg gir ham en sånn på natta. Så sutter han på den. Og 9-10 ganger så forsvinner smerten, og så sovner han.

Og det tenker jeg er etisk greit. Men det er veldig store etiske skiller her, som jeg tror ikke jeg har lyst til å gå inn på en gang, for det er så mye her, og det er så mye diskusjoner, og jeg har lest masse om dette, for jeg synes det er så interessant. Men

I den forstand kan jeg gjøre det uten, da er det bare godt for min sønn. Vi har også et mantra når de er syke, så har vi et mantra vi sier, kroppen min er sterk, den kan gjøre meg frisk. Og så sier vi det mange, mange, mange ganger. Og det tror jeg virkelig hjelper. Jeg tror det er kjempebra. I stedet for å si, nå er jeg syk, og ofte hører jeg vondt. Vi reagerer på et eller annet vis utenfor

uforklarligvis på ordene vi bruker. Så jeg tror at vi helsevesenet også må være nøye med hvordan vi bruker disse ordene mot våre pasienter, men også de som er rundt, som er pårørende og selvsfølgelig. Jeg er ikke fremme for så lenge det er barn, fordi det er for å få

rask endring på gammel, og det er jo interessant at det funker også. Når du da sier at dette er et etisk minefelt, så aner jeg at da snakker vi om å gjøre det samme på voksne. Hvorfor er ikke det greit da? Nei, for det er ikke greit, fordi jeg har trua på at

Jeg sier jo ikke til min sønn, dette er en medisin som gjør deg frisk. Jeg sier, dette kommer til å hjelpe deg å få det bedre. For det stemmer jo. Jeg er også veldig opptatt av at jeg aldri skal lyke. Jeg har lest en bok, anbefaling for alle, den heter Lying of Sam Harris, skrevet i 2017, tror jeg det var. Det har også endret livet mitt. Jeg tror jeg

Jeg er veldig nøye med ordene jeg bruker, også med at de skal være sanne. Mine barn fra de var liten, når de har spurt om julenissen finnes, så har jeg sagt, nei, jeg tror ikke på den, men du kan vel tro på den. Så har vi jo latet som julenissen kommer, men de vet alltid at hvis de stiller meg spørsmål om julenissen finnes eller tannfein finnes, så vil de få et ærlig svar hos meg. Men når det er sagt... De bare, mamma er skikkelig traumatisk for julenissen. Hahaha

Vi må være litt stille med mamma rundt juletider. Nei, men altså, hvis jeg driver å fortelle de ting som ikke er sant, når skal de vite når jeg sier sånn? Men det er ikke sant, da møter du deg litt kjærlig i døren med den tabletten da. Vi fikk jo en sånn mirakeltablett av mamma da vi var små, som alltid gjorde oss på en måte, hvis jeg hadde litt feber eller litt vondt i hodet, så tok vi den. Men hva skal vi gjøre da, når vi blir voksne, som trenger den samme tabletten? Hvor er den tabletten min da?

Jeg trenger den tabletten. Hvis samme situasjon dukker opp når du er 13, 15, 17, så har du på en måte blitt vant med at den tabletten fungerer. Men oi, shit, det var bare kødd. Men det er ikke kødd, for den virker jo. Og de har jo faktisk gjort studier der de forteller pasientene, dette er placebo. Dette er placebo, det har ingen medisinsk effekt. Også veldig mange som har det medisinsk effekt allikevel.

Og man vet ikke hvorfor. Og i disse studiene så kommer jo pasientene etter studien ferdig og spør, kan det være så snill å få disse placebo-tablettene, for det gjorde meg så mye bedre. Så jeg tror at det...

Det er vanskelig å skille her. Jeg synes det er veldig interessant å snakke om, men jeg synes i mitt møte med pasienter så er jeg veldig opptatt av alltid å si sannheter om deres lidelser og om jeg bruker positive ord. Det gjør jeg. Dette er veldig morsomt, fordi jeg fikk prolaps i 2008. Ja.

Og da var det sånn, da prøver man alt. Og jeg var vel 26 da, og var sånn der, ja, jeg driter i om det er akupunktur, osteopati, jeg bare sånn, ja, ja, ja, hvis også folk, moren min som betalte, så bare sånn, prøv det, prøv det, prøv dette, prøv dette, og sånn, ja, ja, ja. Hvorfor skal ikke jeg være kjip? For jeg hadde jo skjønt såpass at dette er,

etter alle solmerkene, og så tar den i til 12 måneder. Det må man bare leve med. Man må bare grine seg gjennom det. Og så var det ene ting, apropos det vi snakker om nå, som var litt interessant, er jo akupunktur var en av de tingene jeg var inne om. For til forskjell til andre ting, osteopater og litt forskjellige ting, så var det kiropraktor og sånt, sånn en knekking, og så er det ut, ikke sant? Så kan du føle deg litt bedre. Men det er ikke noe mer humbug annet enn den...

muskulære øvelsen. Det er ikke noe joks der. Det er en transaksjon, og det funker og funker ikke. Men på akupunktur var det mer først en behandling. Og det kan jeg forstå også, at her kommer akkurat denne

pillen tilbake nå, for de hadde bak resepsjonen på akupunkturcentret der, det var i Trondheim, jeg skal ikke avtale hvem det var, sikkert en helt vanlig praksis dette her, så var det masse sånne små pillebokser med en liten lapp på, med en eller annen kjemisk kode, det kunne stå N2O14P8. Det var ikke noe navn, det var ikke noe sånn rosemarikur, det var ikke noe sånn et eller annet du kunne

pinpoint på at dette her var en urte eller noe sånt. Det var bare en kode. Så etter akupunkturen så var det sånn der, ok, vil du ta med disse pillene hjem? De følte med liksom. Akupunktur merker ikke så mye forskjell til det. Hva er disse tingene her da? Nei, bare ta det. Det er liksom en del av behandlingen. Oi, aldri hørt om det.

Dette her tror jeg er veldig vanlig. Jeg er såpass oppegående selv da jeg var 26, da jeg var et stort kjøttue. Jeg tar jo ikke noen piller, ikke vet hva er. 2006, interett var jo ganske utbrett, men det var ikke så lett å finne ting da som nå. Google opp disse kodene, det kom ingenting opp. Jeg hadde jo hørt om begrepet sukkerpiller, så jeg bare sånn, skal jeg gidde å ta i hivet med dette her?

Det gir jo veldig mening hvis du tar okkupunktur

på behandlingen, føler deg bedre, får disse pillene som er en tilleggsgrens som skal få det. Så er vi ikke så langt unna den situasjonen med barnet ditt som du snakket om nå, at hvis du drar for akutusentra og de pillene og du føler deg bedre og du faktisk får en placebo opplevelse av det, så har de en funksjon. Ble du bedre? Nei, nei, nei. Du tok ikke det? Prolapsen min var absolutt... Jeg tok ikke tablettene heller. Kanskje jeg burde gjort det. Ja, du skulle jo tatt tablettene. Prolapsen var så utrolig absolutt at den tok ni måneder. Ja.

For det var det du hadde fortalt, at den kom til å ta et nye noen måneder. Ja, det var det jeg fysisk fortalte, at den vesken trekker seg ikke tilbake. Det er en fysisk tid at den vesken skal trekke seg tilbake, for den trykker på nerven, så da...

Jeg hadde kanskje en fullstendig no-sebo-reaksjon på det. Jeg vet ikke. Men det var interessant, for der har de disse pillene, og det er jo nesten det samme ekvivalentet av det vi snakker om med barn. Her kommer det voksne folk inn og tar sannsynligvis det som var sukkerpiller med en eller annen kode på. Velviten må dette her komme til å hjelpe meg. Interessant. Så det er jo, og i den verden her så er det kanskje disse etiske overtrampene, der gjør man kanskje litt mer sånne type ting, som at man tror ting fungerer.

Ja, man må si at det er faktisk en god del studier på akupunktur som viser at det faktisk fungerer for enkelt også. Men det som har skjedd med helsevesenet er at siden vi som er i helsevesenet har tatt så veldig stor avstand til alt som ikke er blitt forsket på og bevist at funker, så har det blitt veldig skille mellom oss og de som

ikke jobber inn for helsevesenet, som prøver å finne andre måter å hjelpe pasientene sine på. Og i det feltet der så er det også mye humbøg og mye alvorlige ting som skjer som ikke er bra, men det finnes også veldig flinke behandlere der som tar pasienten på stort andel vår, og som faktisk gjør alt de kan for å hjelpe pasienten. Og vi vet jo at stress er en av de største risikofaktorene for sykdom.

Det er ikke gjort studier på stress i befolkningen i Norge, men det er gjort i Danmark. Det viser at en av tre har mye stress hver eneste dag. Det kom ut en gallup-

for en rapport for 2022, som viste at 41 prosent, dette var en rapport som hadde undersøkt veldig mange land i hele verden, som viste at 41 prosent av oss hadde hatt alvorlig stress, mye stress dagen før. Som gjør at stress er den vanligste følelsen vi voksne går rundt med. Og stress er ikke en følelse, det er jo en fysisk

og biokemisk og biologisk endring i oss mennesker. Så stress er kanskje den viktigste faktoren vi bør se på når vi ser på hvordan vi skal få bedre helse.

Og det var en av de faktorene jeg måtte se på før at jeg skulle få bedre helse. Fordi det er en kjempedyktig forsker som heter Elisa Pell, som jobber ved UCLA i Kalifornien. Og hun deler opp stress i en stressakse der vi har rød-stressmodus, oransje-stressmodus, grønt-stressmodus og blått-stressmodus.

Rødt stressmodus er akutt stress. For eksempel at du blir påkjørt i trafikken, eller at du har en deadline du plutselig får, og du må bli ferdig med noe i morgen, eller at barnet ditt slår deg, slår seg, eller at du har slått deg. Noe akutt. Men så har vi oransje modus, som jeg tror de fleste av oss er i den hver tid. Og det er

At du har mye å gjøre på jobben, du må hente og bringe i barnehaget, du har sovet for lite, du har en arbeidskonflikt, det er ikke helt greit med kona hjemme, det er en eller annen fare, det er nettaviser. Kronisk langvarig stress. Ja, og det er den belastningen over tid med alle disse samtidige som gjør at

Den oransje modusen er den stressaksen, den modusen vi som regel er i. Men når vi er i oransje eller rødt modus, så er vi i overlevelsesmodus. Da prioriterer kroppen i stor grad hva den velger å bruke energi på når den er i overlevelsesmodus. Og det er ikke reparasjon eller vidlikehold.

For å kunne reparere cellene våre, for å kunne få en bedre helse hvis man er syk, så må vi ned i grønt modus og

forhåpentligvis av og til blått modus. Grønt modus er når du sitter og spiser middag med døtrene dine, og du merker at du er helt rolig, og dere har en god prat, eller når du sitter i solen og bare kjenner at solen varmer, at du er til stede her og nå. Det er grønt modus. Det er reparasjonsmodus. Og blått modus kommer du i

Det er en dyp hvile. Det kommer du i når du søv, i dyp søvn. Men det kan også komme i det når du mediterer, eller hvis du er veldig til stede i naturen, for eksempel at du ser på et blad eller på havet. Da er det jo blått modus. Før at vi skal komme, for jeg mener jo at vi har en enorm evne til å hele, hvis vi tilrettelegger for det. Men før å hele, så må vi også sette oss i en modus før å hele.

Og da må vi inn i grønt eller blått modus. Og da må vi finne metoder, og dette er veldig individuelt, men finne metoder som gjør at vår basismodus er grønt. Og jeg var garantert i oransje modus. Jeg var stresset alltid. Jeg tror jeg har vært stresset siden jeg var liten. Jeg skulle alltid videre og finne ut nye ting og hjelpe alle rundt meg og få til ting hele tiden. Og det var noe jeg måtte se på selv for å komme inn i reparasjonsmodus. Jeg skjønte at det var veldig viktig for helsaen min.

Og for min del så jeg leste studie etter studie. Når jeg leste om stress så jeg jo at her min her er det jo om litt mye forskning. Det var jo ikke veldig mye forskning på tarmflora for eksempel på den tiden. Men stress, det var forsket mye på. Så det er tydeligvis noe som interesserer ikke bare meg.

Og for meg så ble det jo meditasjon. Men jeg tror vi har våre egne måter å komme inn i en lavere basismodus.

Og så er vi forskjellige, vi er bygd opp forskjellig. Noen er som et støtt tre i stormen som nesten ikke beveger røtteren, men så har man andre som er som løve i endene på treet, som skvetter den minste ting. Vi er bygd forskjellig, men vi kan skape en mer robusthet i oss som gjør at vi tåler stress bedre, og det er et veldig godt eksempel på. Jeg tok jo en personlighetstest for noen år siden i forbindelse med en podcast-innspilling,

Og jeg vet at jeg hadde skårt høyt på neurotisisme hadde de tatt den testen på meg på medisinstudiet. Men du skårte veldig lavt på det. Og man ser jo at man ikke egentlig kan endre det, men det kan man. For jeg har blitt mye, mye roligere av å finne metoder som gjør at jeg går ned i grønt eller blått modus ganske kjapt. Det skriver du om i boka? Kjapt. Hva er sånn helt overfladisk topp, de tingene du gjør da som har funket for deg?

For meg så er det sånn, for eksempel når jeg kommer inn hit, så vet jeg, ok, jeg skal være gjest i din podcast. Som når etter mange mennesker, kjenner, oi, nå ble jeg litt stressa. Da tar jeg pustet dypt tre ganger før jeg går inn her. Bare sånn,

Altså å puste mer langsomt ut enn å puste inn. Ellers kan du bruke en sånn 4-7-8-metode. Puste inn på fire, hold i syv sekunder, puste ut på åtte sekunder. Gjør det tre-fire ganger. Det har vist seg å gjøre at vi får mindre utskillelse av kortisolstresshormonet, og vi blir roligere. Pusteøvelser er...

Det virker så søkt og så kjedelig egentlig. Men pustøvelse er noe av det mest effektive du kan gjøre hvis du er i en veldig stressende situasjon. Øv på det helst når du er i en rolig modus, sånn at du har øvd på det i fredstid. For meg så har det vært meditasjon. Jeg vet ikke, har du kommet i gang med meditasjonen?

lovte at jeg skulle gå inn i det siste. Ja, siste gang jeg var her, for to år siden, så sa du at du skulle... Jeg har gjort litt forskjellige ting. Jeg har egentlig funnet kanskje pusting til å være vel så handy og effektivt egentlig. Så det er den der meditasjonsbiten her, hvis jeg hadde sovet lite. Så har jeg brukt noen

Non-sleep deep rest, som har vært en sånn type hybemøngreie, hvor

Hvor man nesten kan kompensere for dårligere søvn og sove uten å sove. Som jeg testet ut litt. Og så har jeg vært inne på Transcendental. Oi, har du vært inne på det? Ja, jeg har slappet det. Det var en av de første som kom inn, som ble sturent. Ja, jeg vet at det var faktisk gjennom... Jeg fikk det bare tilbake igjen, for jeg har prøvd det litt før. Og så så jeg at Gers Heimfeldt var så utrolig...

åpen om det. Han hadde så morsom gang på, bare sånn, jeg vet ikke hvordan det fungerer, jeg vet ikke hvorfor det fungerer, var bare en som fortalte meg, bare gjør det, og jeg gjør det hver dag, og jeg skjønner ikke hvorfor, men det bare fungerer. Og det gjør bare at jeg rydder, så jeg bare gjør det uten å stille noen spørsmål, bare rent fenomen. Og det er sånn, ok, det er en veldig artig

så prøvde jeg det, og tenkte sånn, og jeg er jo, det meste tingene jeg gjør, og det mener jeg bare flere på etterstrebe, er ikke drive og søke forklaringer på alt mulig, du må ikke kunne vite nødvendigvis forskning og data, og du må ikke kunne forklare eller skjønne det, bare gjør noe, kjenn etter, og er det noe en skapelig sensasjon eller et fenomen i deg som

du ikke kan forklare, ok, men er det et positivt? Ok, men fortsett å gjøre det da. Så det er ikke sånn, jeg tror ikke det er sånn, det er ikke sånn man har sex første gang i tenårene, så bare sånn, dette her må jeg finne ut av, dette var jo ganske digg, dette her gjorde jo humøret jævlig bra, sånn liksom, dette her må jeg finne ut av hvorfor, for hvis jeg skal gjøre det igjen, så må jeg liksom, jeg må skjønne på det, så det er sånn veldig mye sånn sensasjoner og øhm,

Og ja, det er litt sånn personlig filosofi og holdning da, som med Bastø, som alle prøver å spørre meg sånn, hva er fordelen med Bastø og kullbad? Hvorfor hopper du i isvann og sitter i Bastø? Det er sånn en dritig oppsider og vitenskapelig ting. Bare liksom ta fenomenet at du er sosial, du er offline, du møter vennene dine oftere, og du har et helt sted i værelset, og det er bare en

en hel sinnssyk stressrelief å komme ut derfra. Så bare bruk det først, og hvis det er noen vitenskapelige oppsider på det, så ta det som en bonus. Du må ikke forklare alt man skal gå inn i.

Og jeg liker veldig godt at du sier det som fungerer for deg, ikke sant? Fordi det som fungerer for deg, fungerer ikke for meg. Studiet tar jo gjennomsnittet, så det vil være noen som ikke opplever bedring av isbad og søvner. Et minutt stille for deg. Ja.

Så det er veldig viktig at vi ser på hva fungerer for oss, og så vet vi at kvinner og menn er jo veldig ulike. Vi har forskjellige muskelkomposisjon, fettkomposisjon, vi har forskjellige hormoner, vi er veldig ulike. Så hvis du merker at du får det bedre av isbading,

Jeg er ikke så sikker på at det er bra for alle, hvis man er allerede stresset. Så tror jeg ikke det å legge på mer stress, selv om det er godt stress, er heldig akkurat da. Man burde heller strebe etter å gjøre det når du ikke har så mye stress. Særlig hos kvinner. Menn tåler isbading mye bedre enn kvinner. Men det er veldig, veldig viktig at du ser på det. For eksempel har jeg jo hatt om kullebading på podcasten min.

Og så kaster man seg ut i det, og så får jeg mailer, og så sier de sånn, jeg finner ikke det, jeg får ikke den effekten. Ja, men da har de testet det, ikke sant? Da har de testet det, men så føler jeg også litt ansvarlig at, oi, men der burde være en enda mer nøye på å si at, dette er ikke for alle, og særlig hvis du er kvinne som er kjempe, kjempe stresset, kanskje du burde vente til du får mindre stress i livet ditt. At jeg får inn de nyansene da, som er så... Ja, jeg mener så lenge det er null risiko, så

tilnærmer noen som null nedside med å gjøre det, så er det ikke noen kostnad, så er det liksom, da er det bare å teste ut og se om det faktisk, og jeg er ikke så sikker på om det er liksom så, om det er for deg eller ikke, jeg tror det er som i denne fasen av livet, eller det menneske du har blitt, eller er, akkurat nå, så passer det ikke. Jeg kan sikkert det er en annen type...

med en annen type oppvekst og en annen type identitet, så kan det godt være at jeg elsker jogging. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal like jogging og ultraløping og sånt, men det er ikke min greie nå. Jeg har spilt fotball, jeg har hatt en helt annen type fokus og filosofi og hva som holder meg i gang, og jeg synes det er gøy. Løping er ikke en av de delene, men hadde jeg hatt en annen type oppvekst,

ved et fjell, eller en annen type familie, eller fridriftskultur rundt meg. Ja, det har kanskje likt løping, men for meg er ikke løping akkurat nå, det er bastu og kulebad. Så det er ikke sikkert at det er personen du er. Hvis ikke kulebad og bastu treffer deg akkurat nå, så er det kanskje fordi du er en del av falsk liv at det ikke fungerer. Kanskje det fungerer senere. Men hvis det koster deg ingenting å teste det ut,

Om det er en joggetur, eller bastu, eller meditasjon, eller swingersparty, I don't know. Så er det liksom, prøv det ut, var det ikke for deg? Ok, kryss av det på lista. Så enkelt er det. Ja, for det er jo fascinerende å se på hva...

Vi er så forskjellig bygd opp, så det jeg er veldig opptatt av å skrive om i boka, er at jeg ikke kan vite hva som er bra for deg. Men jeg kan gi deg kunnskap om hvordan du fungerer, så kan du ta valgene som er bra for deg. Og her er vi alle ulike.

Når det er sagt så er det noen ting som er likt oss alle. Vi har alle mitokondria, altså energifabrikker i cellene våre, vi har alle celler, og cellene bygger seg opp til å bli deg. Å få bedre cellehelse, å få bedre mitokondrien,

funksjon, altså disse energifabrikker som også har stor innvirkning på hormonproduksjon de påvirker immunforsvaret de påvirker selvvekst de har mange, mange ulike funksjoner disse mitokondria, men å finne måter for å få cellene våre til å få bedre helse vil automatisk gi deg bedre helse

Så det er jo noen ting som fungerer for de aller fleste, og så er det noen ting som ikke fungerer for nesten alle. Så det å vite det skille der. For jeg er litt sånn å gå på, jeg husker når jeg prøvde å bli frisk, så følte jeg at jeg gikk på en sånn overgråd sti, der jeg bare fomla i mørket, jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Men med en gang jeg fikk litt mer kunnskap om meg selv, så var det som å gå på en åpen landevei, der jeg hadde utsikt, og jeg visste hvor den retningen jeg skulle gå i.

Og det føler jeg er viktig for å få bedre helse. Er det ikke en idé å tenke, hvis man skal gi noen råd, jeg er jo generelt mot å gi råd, nå trekker jeg alt tilbake en halv. Det skal ikke komme noen råd. Men er det ikke en sunn tanke i stedet for å legge til masse ting i livet? Altså om det er jogging, meditasjon, bastu, kullebad, som på en måte er nok en komponent i livet. Er det ikke bedre på et utgangspunkt hvor du er i en tilstand hvor du ikke ønsker å være, hvor du

under paret for å si det veldig generelt

Er det ikke mye lurer å bare være reduksjonistisk? Ta vekk ting. Er ikke det en mye, mye bedre sted å starte enn å begynne å legge til alle det jeg skal surfe, bastu, ekstreme, ultraløp, teste ut masse nytt du får legge på? Er det ikke bare å være reduksjonistisk og sånn der, kutt ned på mobiltid, kutt ned på jobb, kutt ned på Excel, PowerPoints, ting, sitte i trafikken, sitte i møter, altså fjern ting.

Er et kanskje bedre startsted enn å begynne å legge til ting? Sånn filosofisk sett. Ja, det er jo... Hvis vi tar bære dette med stress, eller bære med mat, så vil jo det være et godt sted å starte. For med mat, ikke sant? Kutte ned på...

Den ultraposerte maten vel heller enkelt. Med stress kutte ned på absolutt alt man skal få til, at det skal alltid være ryddig og alt skal se perfekt ut. Vi har det ikke perfekt. De fleste av oss har sykdommer nå, dessverre. De fleste av oss har vanvittig mye stress. De fleste syns hverdagen er vanskelig i mange tider av perioder av livet.

Så det å renske bort, jeg er jo blitt ganske ny med hva jeg prioriterer i hverdagen min. Fordi at det er viktig både for min mentale og fysiske helse. Så jeg takker meg til veldig, veldig, veldig mye. Fordi at det gir meg ikke noe. Og det gir meg heller bare mer stress. Jeg prioriterer guttene mine, så prioriterer jeg det jeg synes er veldig artig og som er hobbyen og jobben min. Og lære mer om helse, kunnskap,

Men jeg er jo ikke en person som er ute på fest, eller som elsker å være rundt omkring og farte rundt. Jeg liker å ha det fredelig og rolig i hjemmet mitt og sitte og lese. Så jeg har jo kuttet ned på veldig mye. Og før så trodde jeg jo at vi egentlig et godt liv var å være med og være i laget av alle disse menneskene som jeg tenkte var mine venner, men som

Jeg måtte jo ta noen valg da, når jeg var syk. Hvem er det jeg har lyst til å ha rundt meg? Og da må man kutte ned på antall velnån. Ja, ja, ja. Det er jo en del av å bli voksen. Kutte ned på sosiale connections. Og det er jo en liten sorg det også. Men jeg tror det er en viktig... Det er litt sorg, litt. Hahaha!

Det er veldig deilig med mindre venner-sirkeler. Du har jo meg i navbolaget, Wolfgang. Vi har jo aldri sett hverandre så lite, så jo nærmere vi har flyttet hverandre, det er jo paradoksale. Vi må skjerpe oss på det, faktisk. Jeg tror vi liker at det blir så mye, og jeg tror

Jeg tror du får like mange mailer, sikkert mer mailer enn meg, på tilbakemeldinger. Det er så voldsomt trykk rundt, så jeg føler jeg må være noen om den der tryggebobla hjemme. Ja, jeg er sikkert god til å ikke svare. Jeg ber om tilbakemeldinger, og leser det ikke. Det er min evig samvittighet. Det er det du ber om meg. Det verste tilbakemeldingene er latskapsmeldingen.

Det er nesten som en kollega på jobben din hvis du sitter i åpent landskap. Hvilken dato er det i dag? Ja.

Sånne spørsmål. Jeg sa, hvilken dato er det? Så du kan finne ut selv. Det beste måten folk ofte spør om nå, så finner de, bare ikke svar med en gang, de finner ut av det selv. Hvor er det den podcast-episoden ligger? Så bare svarer jeg ikke, så to dager på, jeg fant den. Så er det sånn, hva slags munnteip var det dere snakket om i den episoden? Så svarer jeg ikke, sånn, jeg har hørt noe om det, jeg fant det ut, takk skal du ha.

folk finner ut det er sånn jævlig latskapsgreier at det er så enkelt å gå inn i en inbox og bare hei du har sikkert litt tid til bare takk for en jævlig fett episode men hva heter munntypen du bruker og hva heter en bok av Tanette igjen det er sånn latskapsgreier som som ikke trenger som folk finner ut av selv du får nok mye mer som mennesker som oppriktig trenger din hjelp, søker din hjelp og god råd da det får ikke jeg så mye av heldigvis da

Ja, det synes jeg er kjempevanskelig. For jeg får så lyst. Mitt hjelpebehov bare blinker rødt med en gang jeg ser i innboksen at det er noen som trenger hjelp. Så det jobber jeg med kontinuerlig. For jeg kan ikke svare alle, men jeg har så lyst. Nå kan AI-anettet ta det der. Nei, det har jeg ikke så mye til. Men ja, der har jeg noe å hente faktisk.

Og så er det et tips til alle dere som har lyst til å få tak i veldig travle mennesker som for eksempel Annette eller andre podcaster som har veldig fulle inboxer. Et veldig, veldig godt råd er

Hennebedelsen du skriver bør maks være to linjer. Det er kjempe mye større sjans på å få svar på en eller to linjer, og det kan godt være at du må skrive to-tre sider, men da får du et sånn synssykt svar. Så enkelt er det. For det tar ti minutter av hvert dagen, og tenk hvor mange ...

Hver dag så var det sikkert mellom 50 og 100 meldinger eller mailer. Og hvis jeg skulle ha brukt, det går ikke rundt, da får jeg ikke gjort den jobben jeg skal gjøre. Så helt enig, skriv veldig kort. Ja.

Ja, det er et av dagens store råd. Bra, bra, Wolfgang. Ok, nå skal vi gå på noe vi snakket om i sted her. Dette her anbefaler alle ikke å være reduksjonistisk på, nemlig søvn. Det her burde du egentlig bare legge på så mye som mulig. Ja, det er sant. Det funker ikke like godt her. Nei, det er jo ikke fjern og søvn. Og så har vi, vi vet jo at der har vi jo vært reduksjonistisk, for på 100 år så søver vi ikke 5% mindre. Ja, en gang til. På 100 år så sover vi 25% mindre. Ja.

Hvordan vet du det? Studiet.

De har testet. De ser forskning fra 100 år siden, og så ser man at man søv i snitt det man rapporterer om 25% mindre. Hvordan kunne de sove så mye uten smarttelefon på den tiden? Hva gjorde de i senga før de la seg? De sov jo. De sov? Ja, det er jo det som er så fantastisk. De sov. Folk bruker jo podcaster til å sove, til å sovne og sånt. Det er veldig vanlig. Jeg husker han Torkel...

Han kan med tips ...

Han er så ærlig, jeg elsker han. Men han ga meg tips om at han brukte å lese på mobilen. Han skulle den helt lyse, så det ble helt, helt, helt mørkt. Og så leste han litt kjedelige bøker. Og så ga han meg tips om en bok. Å, nå husker jeg ikke hvilken bok. Jeg tror det var Cured av Jeff Rediger. Og så skulle jeg lese den hvis jeg våkna på natta, så skulle det gjøre meg rolig. Så skulle jeg teste det en gang. Og den boka var jo så spennende at jeg satt og leste i tre timer. Hahaha!

Så ikke løs på skjerm. Men Torkels råd er ofte veldig gode. Men akkurat det funker ikke på meg. Søvn, det er en svær enn det har du vært veldig interessert i veldig lenge. Og det er vel helt implicit at du også har slitt masse med søvn. Ja, ja, ja. Har du noen gang slitt med søvn? Nei.

perioder, men det er vel oftest det å komme for sent i seng er vel et større problem, men jeg har vel hatt noen klokka fire kvernet økter. Ja.

I kanskje voksen alder, men opp til 37-38, ikke hatt noen sånne søvnproblemer. Ja, det er sånn luksus å ha god søvn. Ja. For det er en av de brikene som faller først hvis du har fysiske elementale utfordringer. Ja.

eller stress? Det er så lett når du har sovet godt hele livet, og så skjønner du ikke hvorfor ikke andre sover godt, men så plutselig dukker de her livsproblemene opp, og så tårner seg opp hjernen samtidig. Så kommer disse nattkverningene, og det har vært en interessant øvelse på å fikse det, og greie å faktisk koble av huet. Det har vært ganske vanskelig, men jeg føler at det er både at livet er enklere, men også et par triks for å sovne fort. Hva er det du gjør?

Før så hadde jeg en sånn tenke, det var liksom meditasjons Sam Harris inspirert. At jeg tenkte på ting under huden.

Ikke utenfor huden. Altså, jeg tenker på alt som får rykt inn i kroppen min. Alle prosesser, blod og føk rundt der, pusten går ned der, inn dit. Det skulle kun være aktiviteter som får rykt på innsiden av huden. Og nå er det mer egentlig bare ganske effektivt. Det mest effektive jeg har nå er at det er greit. Hodet plutselig dukker opp et eller annet. Men da er det

inspirert av iPhones i måte på å lukke apper. At du har alle vinduene, du har vært på safari og har 16 vinduer, så kaster du de opp. Nå drar jeg for det som hører på, så er det to fingre, du tar på iPhone-skjermen, så kaster du vekk alle vinduene. Så da jeg tenker på sånn, shit, har Annette vannet blomsten sine før hun dro på ferie? Så er det sånn, nei, det kan ikke jeg bekymre meg for nå, så bare, så går den vekk. Så da er jeg tilbake igjen til

Nå skal jeg bare ligge og dra inn, og så litt som du sa, puste rolig ut, og hvis det kommer en ny tanke, så bare bort. Så det er den der kunsten å ikke tenke på noe, da så vondrer du faen meg med en gang. Eller fokusere på en ting, for eksempel pusten, eller sånn du sier, fokusere på hvordan kroppen er under huden. Ja.

Det er jo på en måte, jeg godtar at alt det der støyet er der, men bort med det, jeg tenker på dette akkurat nå. Jeg aksepterer at det er i bakgrunnen, men jeg tenker på dette. Og det gjør jo det mye roligere. Så det du gjør der har jo vist seg å fungere også i studiet. Ja, ikke sant? Fordi det er alle eksterne tanker setter i gang en annen ekstern tanke, setter i gang en sånn chain reaction av tankekjør. Ja.

Så det er vel det eneste jeg kommer frem til, er tenk innover enn utover, er vel min måte å gjøre det på da.

Søvn er sykt spennende. Det er noe av det mest spennende jeg kan snakke om. Hvordan fikk du bedre søvn? Det var veldig mange faktorer. Det er jo akkurat det da. Når man har et søvnproblem, så er det som regel ikke natta som er problemet ditt. Det er forholdene rundt som har gjort det vanskelig for deg å søve. Det er ikke noe galt med hjernen din. Hjernen din er laget for å søve. Alle kan få god søvn.

Så det er jeg veldig opptatt av å formidle, at vi kan få god søvn. Jeg har hatt pasienter som ikke har sovet godt på 30 år, stått på sovemedisiner like lenge, og som har fått god søvn igjen. Men man finner tiltak som fungerer for akkurat de. Og de tiltakene er litt ulike, men det er noen tiltak som er like for oss alle. Vi kan gå inn på det, men

Det som er veldig viktig å vite er at vi alle trenger mellom syv og ni timer søvn. Det er en universell regel. Tar du en person... Altså, jeg har hørt...

alle mulige unnskyldninger for at man ikke trenger så mye søvn. Som, jeg lærte meg i militæret å søve mindre, eller jeg har aldri trengt mye søvn, eller ja, jeg skal søve når jeg kommer i grava. Men vi trenger det. Tar man de inn i simulatorer og sjekker reaksjonsevnene, så viser det seg at disse også trenger 7-9 timer søvn for å fungere optimalt.

Og vi alle vet at det å søv lite ikke er bra for oss. Vi trenger ikke ha fokus på det. Men jeg bruker å ha fokus på hva som skjer når du faktisk prioriterer søvnet. Og vi er jo den eneste arten på jorda som frivillig frarøver oss for søvn. Mhm.

Vi har til og med fått et syndrom som heter utilstrekkelig søvnssyndrom, som er den gruppe mennesker som frivillig frarøver seg fra søvn. Og mange gjør det jo ikke på grunn av Netflix eller telefon og scrolling. Mange gjør det jo hedelig på grunn av at de har mye å gjøre på jobben, eller at de er småbarnsforeldre, eller at de må...

de føler ikke at tiden rekker, at de må brette klær på kvelden, eller svare på mailen. Så det er mange hedelige grunner til det. Men når man forstår hvor viktig søvn er for vår mental og fysisk helse, så ser jeg at man automatisk prioriterer det noen takk opp. Så

Så jeg vil bare si det. Og så er det sånn at søvnet vårt blir påvirket av alle de andre faktorene. Vi har snakket om mat og tarmflora. Det blir påvirket i stor grad av hva du spiser og hvordan tarmfloraen din fungerer. Som ikke lenger er kontroversielt å høvde, men som veldig få vet om. Det blir også påvirket av hvor mye du beveger deg. Så en person som har søvnplager, det er noe av det første man skal gjøre, er å tenke på hvordan man beveger seg. For bevegelse har et stor effekt på søvnordet ditt.

Og så er det jo stresset. Stress er en av de viktigste faktorene for at folk ikke forsøver, og så er det relasjonen vår. Relasjonen vår er så stor innmukning på søvnene våre. Så alle disse sammen, det er det som jeg synes er så artig med de fem store, som jeg kaller det, for de påvirker hverandre. De kan gi hverandre buffere, eller de kan tappe hverandre. Og hvis man tapper seg for mange av disse faktorene, så kan det føre til uhelse. Men hvis man gir hverandre en buffer, prioriterer det litt, så vil det styrke oss og gi oss en bedre forhold.

et bedre fundament, et bedre helsefundament, så vi blir mer robust. Så det jeg, når jeg har pasienter inne, eller jeg har jo søvnkurs en gang i året,

Så har ikke jeg fokus på søvnene deres i første omgang. Jeg har fokus på hva de gjør ellers som gjør at de ikke får søvn. Da må vi se på stresset deres, se på hva de spiser, hvor ofte de spiser, spiser de sent, blir de eksponert for lyset, blir de eksponert for naturen. Det er sånne små ting som bare kan ta ... Bare det å gå ut, jeg vet at du er interessert i dette, bare det å gå ut 15-20 minutter før klokka 11,

Vi har enormt mye å si for søvnene de, fordi vi har en klokke inni oss som heter suprakyosmatisk nukleus, som er vår indre klokke som forteller alle cellene i kroppen når klokka er egentlig. Den må bli nullstilt hver dag, og den blir nullstilt av blant annet lyset. Det er lyset utendørs, ikke lyset inndørs, og du kan ikke få det gjennom vinduet, du må ut utendørs.

Og bare 15 minutter på en solskinsdag vil nullstille den klokka som vil fortelle deg når du blir trøtt på kvelden. Nullstille det rett og slett. Så sollyset er universelt for oss alle. Vi trenger det. Sol er kjempeviktig. Vi skal selvfølgelig ikke bli brent, men vi trenger sol. Det gir oss også veldig mange andre effekter på helsa vår. Sol er kjempeviktig.

Jeg har ikke snakket om dette mye, men det er å tenke på stresset i hverdagen.

Få det ned, fordi kortisol, vi har noe som heter kortisol, som heter stresshormon. Det skal øke naturlig rundt den tiden du våkner, og så skal det falle gradvis gjennom dagen. Sånn at det er legget til rette før søvnormonene og melatonin skal øke på kvelden. Hvis du er kronisk stresset, så går ikke kortisolet ned som det skal. Det blir ganske høyt, så gjør at det heller ikke blir tilrettelagt for at de andre søvnfrenkallende stoffene i kroppen din får melatonin.

til å få deg til å sovne fort der. Og det kan også gjøre at du får mer fragmentert, sånn at du våkner mye mer i løpet av natta, hvis du er mye stresset. Så det er greit å vite. Men så er det en ting som vi også snakker litt lite om, og det er koffein. Jeg tror jeg snakket om det siste gangen var, men jeg må bare ta det opp, fordi koffein, som er i kaffe, har en leveringstid på 4-6 timer. Så hvis du drikker kaffe klokka 4,

Har så mange som sier, jeg legger meg klokka ti, jeg drikker min siste kaffekopp klokka fem, uten problemer, søv godt. Men det viser seg, et studie viser at du kan få opp til 20% mindre dyp søvn hvis du har koffein sirkulerende i blodet. Så hvis du drikker

Kaffe klokka fire, så er det halvparten av koffeinen sirkulerende i blodet ditt klokka ti når du skal sovne. Så koffein er en stor bidragsyter til at mange har dårlig søvn, eller dårlig søvnkvalitet. De søver jo åtte timer, så våkner de, og så er de utilfreds. Ja, ja, ja. Jeg har akkurat den historien der. Jeg tok jo på Sopranos og drakk to kapsjelkaffer mens vi sov på. Nei! Ja, ja, ja. Og rett i søvn. Og det er nettopp det fellene er at du sover åtte-ni timer

Og så merker du ikke, du våkner ikke, men du merker jo ikke, du har ikke noen formening om kvaliteten på søvn når du står opp på 80 timer, så er du litt trøtt, og føler deg ok. Men kvaliteten på søvn er ganske dårlig, og det er veldig vanskelig å føle, eller skjønne, eller merke på noe vis, for det er jo litt en placebo i seg selv å sove 89 timer. Så det er ting som, søvnkvaliteten blir åpenbart bedre

Og oppsidene er ikke så veldig synlige, de er ikke så merkbare, men de er ganske viktige, for de kobler seg på veldig mange andre typer funksjoner og faktorer. Så det er det å få kvalitetssøvnen, gi så mange andre fordeler som da ikke er så veldig opplagt og lett synlige. Og det er det som gjør at veldig mange drikker på koffer på kvelden, tror jeg, og så sover de åtte timer uten noen problemer. Godt sove i hjertet. Nettopp. Og så er kvaliteten ræva. Nettopp. Så det der er...

noe man bør se på. Koffeinet. Og det er jo koffein i også masse leske, drikket brus og grønn te og mørk sjokolade. Så det finnes koffein i veldig mange produkter. Så tenk på den...

Ja, men jeg prøver ikke å drikke etter klokka 12. For jeg er en av de som... Altså, man har en gruppe enzymer som heter cytochrom P450 som bryter ned koffeinet. Jeg tror det er veldig lite av det leverenzymet. Du bryter ikke det? Du har koffein høy hele dagen? Jeg trenger ikke. Og så prøver jeg ikke å drikke helt i starten av morgenen. Prøver å vente til jeg har spist. Ja.

i hvert fall til i tidtida, fordi vi vet at vi har allerede økt stresshormoner på morgenen. Og hvis man har mye stress i hverdagen, så vil koffein gjøre det enda verre. Koffein kan øke kortisolstresshormonet. Så hvis man venter til det har falt litt kortisol, så er det bedre for oss. Ja, for det er disse adenosin-reseptorene som gjør at hvis du drikker kaffe for tidlig, så blir kaffen...

din funksjon for å våkne, i stedet for den naturlige måten. Så det er gjøre deg selv en bjørnteste og drikke kaffe med en gang på morgenen. Yes. Få det skilt ut før du drikker kaffe. Her er min kaffefilosofi da, og jeg er helt sikker på at dette, jeg er veldig lite skråsikker på alt i livet, men her er jeg helt sikker på at jeg har rett. At dit du vil,

er at du dikterer kaffen ikke omvendt. For det er sånn som det fungerer, sannsynligvis for deg og meg, og for de aller fleste som hører på, så drikker vi kaffe fordi vi tenker det er så deilig, det er godt, jeg er ikke avhengig, jeg kan slutte når som helst. Bullshit! Det er sånn bullshit. De fleste får vondt i huet, de blir helt ute fordi de er så vondt med det. De er sånn neddopa på koffeinet. Så det som man burde snu på, er jo først å prøve en periode uten koffein, se at det faktisk går an å leve uten koffein,

Og det du vil, er litt sånn som ditt forhold for å håpe det er med rødvin, at du drikker rødvin veldig sjelden, i lystbetonte. På eksempel den fredagen, eller den søndagen, eller den kosesettingen. Så da får du på en måte...

av å velge selv når du har lyst på rødvin eller kaffe. Og når du da på en måte har et lysbetont eller et formål med å drikke kaffen, for eksempel hvis jeg ikke drikker kaffe på to uker, og så har jeg et intervju med Erna Solberg da,

så tenker jeg, faen her må jeg være litt ekstra på hugget, så kan jeg koffeinisere meg bittelitt før det, og bare kikke meg opp på et enda litt høyere nivå, mentalt, og være skikkelig på å få den oppturen, i stedet for å være koffeinavhengig og drikke av avhengighetsårsaker. Så jeg vil bruke koffein som en slags oppsider, en slags doping, når du virkelig trenger det. Så ditt, mener jeg, det er det du bør bruke koffein til. Jeg fungerer motsatt, altså, hvis jeg skal noe viktig, sånn som i dag, vi skal ha en god prat, og jeg skal ha

kontakt med alle ressursene mine, så kan jeg ikke drikke kaffe. For det gjør meg litt sånn... Ikke stresset, men litt sånn... Men det er fordi du er avhengig.

Nei, men jeg drikker jo kaffe ikke hver dag. Men jeg blir, jeg får veldig effekt av kaffe, så jeg må være rolig for å få tilgang til alle ressursene mine og huske alle de studiene mine og sånn, så da vil jeg heller ha ro. Fy faen, jeg har lyst til å dytte i det iriske kaffe og se hva vi ender opp med. Alkohol og kaffe. Herregud. Hva er det du spiser på? Fy faen.

Hva er det du spiser på? Å fy faen Er det salt? Jeg driver og knasker på noe Himalaya-salt her, men det gikk rett i pusterøret Spiser du Himalaya-salt? Oi, da kom den opp igjen

Det har kommet opp en for meg. Og det var bra. Glede. Å fy faen, den satt og... Men hvorfor sitter du og spiser meløy og salt for seg? Det er nylig. Jeg har ikke giddet å salte vannet da. Ja, for det er det jeg blei å gjøre. Salt liker vi. Skal vi ta det enn vi første? Nei, nei, vi skal ikke ta det enn. Det er noe vi snakket med Anton og oss om. Du er prosalt, eller? Jeg kan leges si det. Jeg tror at vi trenger salt og alle de mineralene som er i salt.

Jeg tror ikke på at vi skal prøve å unngå salt for enhver pris. Vi må se på helsa våres og se på de tiltakene vi gjør på en helhetlig måte. Og salt er en... Jeg tror den har fått for stor ære for alle disse hjerteinfarktene og hjertekarlidelsene når det egentlig var noen store, stygge, store brødre som heller var årsaken.

Nå blir du kanslert av helseteknologi hvert øyeblikk. Skal vi se, kommer det en telefon her? Når det er sagt så er det jo studiet som viser at man ikke skal spise for mye salt, så alt med måte. Hvis du svetter mye, får jeg deg med salt? Ja, nettopp. Det kommer an på hvem du er, hvor mye bevegelse du har, hvordan helset blir ellers, har du høyt blodtrykk fra før. Alt dette spiller inn på hvordan du bør bevege deg.

tenke på mat og det du putter inn i. Tilbake til søvn. Hva lærer leger om hva gjelder søvn i studietiden? Hva er det i pensum om søvn, tenker du? Ja, det er særlig lite. Men jeg er en sånn pro-lege. Jeg må si det. Jeg er skikkelig, skikkelig imponert

over alle leger og sykepleiere og psykologer og biokemikere, alle som jobber i helsevesenet og står på. Fy flate for en jobb de gjør. Jeg er så imponert. De jobber seg ihjel for å ta unna den vokse

menngden med kroniske syke som vi har i samfunnet gjør en kjempegod jobb. Det er ikke systemet, det er ikke læreren sin feil at vi blir sykere, akkurat som det er ikke læreren sin feil at flere barn mistrives i skolen. Det er systemet det er satt i. Ja.

Så jeg må bare si det, Wolfgang, for det er kjempeviktig for meg. Og så må jeg si at jeg er veldig glad for medisinstudiet, men jeg skulle absolutt ønske at det var mye mer omsøvn. Jeg tror det er en halvtime omsøvn. Ok, det er veldig, veldig lite omsøvn, i hvert fall, under medisinstudiet. Det var mer om fysisk aktivitet, det var mer om maten, om tarmfloraen. Jeg husker så godt jeg...

På femte året så hadde jeg en gastroprofessor, gastroenterologiprofessor, altså de som kan noe om mage- og tarmsystemet våres, som fortalte om hvordan fordøyelsesplager øka i befolkningen. Og så gikk jeg opp til henne etter forelesningen, for det der synes jeg var veldig interessant, og jeg hadde jo selv fått irritabel tarmsyndrom-diagnosen.

Og så sa jeg, hva er grunnen til at så mange har nå magetarmplager? Og så sa hun til meg, Anette, når jeg begynte som lege for 30 år siden, så diagnostiserte jeg ulcerøs kolit og krons kanskje tre ganger i måneden. Nå diagnostiserer jeg det tre ganger om dagen. Vi vet ikke hvorfor det øka, men jeg tror det har en sammenheng med noe vi kaller tarmbakterier. Dette var i 2012.

2011 kanskje. Så det er såpass nytt dette feltet at vi lærte ikke om tarmbakterier på studiet. Så det har vi nødt til som leger og som helsepersonell å søke kunnskap utenfor. Og det som er så fint med oss som har studert seksualmedisin og som har jobbet utallige år som leger er at det er veldig lett for oss å ta til oss den kunnskapen.

Så det er mange ting vi mener medisinstudiet er skikkelig viktig at vi gjør, men alltid alltid medisinstudiet har vært veldig nyttig for meg. Men søvn er jo alle sykdommers mor holdt på å si. Det er jo...

Hvis leger og helsepersonell har så lite kunnskap og lærer så lite om søvn, hvordan håndterer de da søvnproblemet når pasienten kommer inn? Da lukter jo medisinen langt vei. Jeg kan fortelle deg hvordan man håndterer det. 500 000 nordmenn står på sovemedisin årlig. 500.000.

100 000 nordmenn. 10 prosent av befolkningen. Ja, men kan du tenke deg da en voksende befolkning? Det har vært en tredobling i antall barn mellom 0-17 år som bruker sovemedisin de siste 10 årene. Eller var det 20 årene? Det kan være 20 årene, men i hvert fall. Det har vært en tredobling på ganske kort tid.

Vi har blitt et samfunn som i stor grad tyr til medisinering for å bedre våre helseplager, men det lykkes jo ikke å gjøre oss friskere. Det er

I noen tilfeller gjør det også faktisk sykear. Og sovemedisin er en av de. Fordi sovemedisin frarøver deg den dype søvna. Søvna blir mer fragmentert. Søvna kan bli litt lengre. Du kan søve litt lengre, men den er ikke god. Det er ikke god søvnkvalitet. Så det er en av de første tingene jeg tar bort, er sovemedisin. Det skaper hvertfall ikke helse i befolkningen.

Men hvis sovemedicin reduserer dyp søvn og rem, hva er det du egentlig får? Er det en illusion av søvn? Man får den lette søvna. Søvna er delt opp i fire stadier. Fase 1 og 2 er den lette søvna, så man får mer av den.

Men det er ikke der man får ut jusen fra søvna. Det er ikke der det virkelig mirakelig skjer. Det er under dyp søvn, og under remsøvn er det mesteparten av det du henter ut av den viktige delen av søvna foregår. Under dyp søvn styrker du kommelsen, du stimulerer for selvvekst,

du stimulerer reparasjon, det er viktig for å fjerne avfallsstoffer fra hjernen. Remsøvnene de er din indre psykolog, den har du mest på morgenen, det er derfor mange våkner med drømmesøvn. Remsøvn er det man også kaller drømmesøvn. Det

Det er din indre psykolog som er kjempeviktig å ta et møte med hver eneste natt, og som gjør at du får en mer robust mental helse, men det er også viktig for kreativitet, for ukommelse, for at du skal fungere godt sosialt. Begge de to er kjempeviktige, og lett søvn er jo også viktig, men det skal ikke være mest av det lette søvnet.

Men hvem er bad guyen her da? Er det legen som bare skriver uten å sove medisin, eller er det legemiddelindustrien som selger piller som forringer søvnskvalitet? Det er ikke legen, det er systemet. Systemet legger opp til at vi skal ha lite tid med våre pasienter, så vi har ikke tid til ...

Jeg har tid til å formidle masse om søvn med deg her og nå, men er jeg på fastlegekontoret har jeg 20 minutter. Jeg hadde ikke snakket om å ha tid til å lære dem alt jeg skulle lære. Det var derfor jeg brukte fire timer etter jobb på å ringe dem og dele ut bøker og artikler. Fordi vi trenger mer tid med pasientene våre.

Og da når de får kunnskap, FOI sier jo det, det står jo svart på pitt, ikke-medikamentell behandling er mye, mye bedre enn medikamentell behandling av såvel giddelser. Så vi vet jo det. Men både må vi ha kunnskapen, og så må vi ha tid til å formidle den til pasientene. Men hvordan skal systemet fungere da? Så burde vi avvikle denne altvitende fastlegen, at hvis jeg sliter med søvn, så ringer jeg...

legevakten eller en eller annen instans, og så er det sånn ja, men da kan vi besøke vår søvnlege her på Bærum sykehus, så får du svar. Ja, altså jeg tror, for vi trenger spesialister, vi trenger også generelle medisiner, almenmedisiner, vi trenger vi trenger alle de som er i helsevesenet akkurat nå, men vi trenger det som mangler er en livsstilsmedisiner, en

En lege som kan se helheten, se på alle symptomene til pasienten og se hvor er det skortet, hvor er det dominombyrken fall her, hvor er det lekkasjene er. Og så se på det i en større helhet og som er utdannet innfølger.

søvn og fysisk aktivitet og selve helse og inflammasjon, alle disse faktorene her, at de har fått en god forståelse for det, det er kjempe, kjempe viktig at vi får. Og det er land, jeg tror det er litt, eller i hvert fall Latvia som har det stadfestet i regelverket, at på et hvert almenlegekontor skal det også være en lege som kan jobbe sånn. Hvis vi får til det, da får vi til endringer. Men er det sånn med, altså vi har jo en...

sprøyte nå for vektnedgang? Er det en industri bak her og disse helseforetakene som har interesse at folk egentlig forblir syke og så skaper avhengighet av såmedisiner, slanke sprøyter, vi har jo sånn

flere folk som går rundt og snakker positivt om slankesprøyter for eksempel, og så blir sponset av det samme selskapet som leverer det. Det er jo uten noen name drop noen her, det kan folk finne ut av selv, men her er det jo noen bindinger og interesser at både foretakene og industrien vil jo gjerne selge disse produktene her.

Legemiddelindustrien og matindustrien er veldig sterk, og vi er nødt til å rydde opp i dette systemet. De er satan selv, skal jeg si det for deg? Nei, det er jo kjempe masse kjempedyktige, velmenende mennesker som jobber her. Jeg kjenner jo mange som jobber innenfor legemiddelindustrien og matindustrien, som bare ønsker det beste. Men det systemet har fått blitt veldig store organer som har veldig mye makt,

Og dessverre så er det blitt sånn som det blir, og vi er nødt til å rydde opp i det. Ja, og hvordan rydde opp i det? Er det å gi folk den billige gratis versjonen på hvordan fikse det? Hadde jeg hatt svaret på det, Wolfgang, så hadde det vært fantastisk. Det er så mange ledd vi må rydde opp i. Det er derfor jeg tror på å gi hver og en kunnskap om helsa si, om kroppen og sinnet sitt,

slik at vi kan ta informerte valg, for da vil vi naturlig ta bedre valg for oss. Vi vil trenge mindre medikamenter. Altså, medikamentbruken i Norge er helt vanvittig. 1,4 millioner nordmenn får forskrevet sterke smertestillings, reseppelagt smertestillings årlig. Dette har ikke tatt med reseptfrie smertestillings. En av ti tenåringsjente tar parasett nesten daglig.

Jesus! 40% av alle over 65 år står på kolesterol-sankenes. Det har vært en 1900% økning av forstoppelsemedisin hos barn mellom 0-9 år. Det har vært en 60% økning av forskrivning av ADHD-medisin hos barn de siste 5 årene.

Jeg har så mye statistikk på dette, men siden 2012 har det vært en økning av medikamentbruk med 31%. Vi bruker medisiner for å prøve å dekke over alle disse lidelsene. Vi prøver å reparere fra ovenfra, i stedet for å se hva ligger under, hva er årsaken bak disse plagene, og ta det ved rota. Det er kjempeviktig. Akkurat nå føler jeg at helsevesenet fungerer litt som

Hvis du ser en klippe, og så ser du menneske etter menneske falle ned fra den klippen, så står ambulansen klar for å ta dem imot og skippe dem i full fart til sykehuset der de kan bli friske eller friskere. Men det er jo ingen som står der oppe med klipper og setter opp rekkeverk, eller gir personen kunnskap om at hvis du går den veien, så faller du ned og da skjer det dårlige ting. Det er der oppe vi kan få til endring.

Så det er systemet, ikke det personlige ansvaret. Hvordan skal vi få folk til å hoppe ut for klippet? Gi de kunnskap. Gi kunnskap. Nå er det til så mange som mulig mer kunnskap om hvordan vi kan ta bedre valg for oss selv og våre barn, slik at våre barn får en bedre helse, og vi. Hvis vi har en dårlig helse, jeg vet selv hvordan det er å være kronisk syk. Jeg vet selv hvor...

Alt omfattende sted å ha mange sykdommer, det eneste jeg har klart å tenke på i mange, mange år. Og det er en sånn retsel i bunn, hele tiden kommer det til å bli verre. Og det går utover alle aspekter av livet når vi er kronisk syk. Så det å finne en måte sånn at vi kan få det bedre, kanskje kan man ikke bli frisk, men man kan bli friskere. Det har jeg veldig, veldig stor tro på. Og når vi får det bedre, så kan vi lære de rundt oss og hjelpe barna våre å få det bedre.

Fordi barna våre har aldri vært så syke som de er akkurat nå, og aldri før har de stått på sånne medisiner. Siste gang jeg var hos deg, Wolfgang, det var for to år siden, da sa jeg jo det at kvinnelidelse øka. Fikk masse motbør på det. Dette, altså, masse leger som skriver at dette stemmer ikke, og det er bare for at vi diagnostiserer ofte her. Men studier viser at det har ikke, det kan ikke bære rettes mot økt diagnostisering. Det er en økt sykdomsbudde i befolkningen. Mhm.

Men jeg tenker litt sånn, hva er gangen ditt? Den praktiske gangen som gjelder for de aller fleste er jo et eller annet feiler deg eller barnet ditt. Du går til første instans legen. Mm. Legetime. Så vi har jo en helsekultur hvor første møte med å få fiksa noe som er gærent er jo hos legen da. Mm.

Og i mange tilfeller så er det jo sånn, hvordan snur vi den kulturen at man, jeg vet ikke om det er et skifte der også, at mange sånn vil ikke, om det er et skifte at folk begynner å finne ut av ting selv, versus det å gå til legen, for de vet at hos legen er det medisin i andre enden, og de vil ikke ha medisin, de vil fikse det. For å finne ut av det, så fikser de det selv. Mange bruker nettet, finner ut egne ting. Så hvordan skal man...

Er helsekulturen i mange bedre ord i ferd med å endre seg, eller er det fortsatt at, og skal gangen være at, er det noe som ikke stemmer eller er galt med deg, skal du legge inn første sted du skal gå? Nei, jeg kjemper for at man får kunnskapen selv. Men da må man vite at man får kunnskap fra politelige hilder, for det er så utrolig mye svada der ute. Så oppsøk dyktige folk som

Som du vet forteller sannheter, og som ikke prøver å selge deg et produkt, eller har andre utilsikt av

Interesser. Interesser. Det er det første. Få den kunnskapen, for du kan gjøre utrolig mye selv. Og så er det jo viktig å ha en landa som støtter deg på veien, og ofte er jo det fastlegen din, for eksempel. Så finn en du har god kjemi med. Det finnes masse behandlere nå, og med nye generasjoner av leger, så er det mange av de som er kjempeinteressert i helhetlig helse, som du kan ha. For det er viktig å ha støtte på veien. Jeg hadde ikke noe støtte på veien.

Jeg måtte finne ut av alt selv, og det gjør det veldig mye vanskeligere. Så hvis man har en dårlig helse, eller har utfordringer, så les bøker fra dyktige fagfolk. Søk den kunnskapen i podcasten. Nå har vi tilgang til de beste foredragsholdere i verden, gratis, i podcastformat. Finn den kunnskapen, og så finn en lege som kan støtte deg, og som tror på det du tror på. Det finnes mange av de nå. Er det en sånn ...

ennå tommelfingre man kan ha litt for seg selv. Akutte oppsøker man alltid

helsepersonell, da tenker jeg typ brudd. Akutt, ja. Et dypt sår, trenger å sys, eller at det er en operasjon, altså et brudd, skjelett, muskulært, så er det jo alltid sykehus og lege og kirurg som er det første vi tenker på. Men med disse langsiktige tingene, det er jo ikke like opplagt at vi alltid bør oppsøke lege og sykehus med ting som ikke er akutt.

Vi leger har blitt ekstremt gode på å behandle akutte sykdommer og akutte brudd, for eksempel. Kjempebra. Der er vi helt rå. Men når det kommer til kroniske lidelser, så blir det hele mye mer komplisert. Fordi når du har fått en kronisk lidelse, så startet den sannsynligvis for 10-20 år siden med for eksempel lavgradig betennelse i kroppen, som har skapt en...

ikke optimale forhold for cellene dine som har slått seg ut i en sykdom hos deg. Og vi har jo forskjellige genetiske disposisjoner. Hvis jeg går med en laggradig betennelse over mange år, som kan komme av stillesitting, eller maten jeg spiser, ultraprosessert mat, eller at jeg søver for lite, eller at jeg er i masse konflikt, det er mye stress.

Laggradig betennelse kan komme fra mange ulike faktorer. Men hvis jeg går med det over lang tid, så kan det slå seg ut i en utenmunn lidelse, for eksempel hos meg, men det kan slå seg ut i hjerteinfarkt hos deg. For vi har forskjellig genetisk predisposisjon for sykdommer. Og det er på en måte svakhetene våre. Så da må man gå tilbake og se når jeg begynte å kjenne på mindre

energi. Eller hvis du ikke kan huske det, når kjenner jeg at jeg har bedre helse, mer energi, og se hvordan spiser jeg. Vi vet at 50% av all maten vi spiser, eller kjøper i butikkene i Norge er ultraplassert. Hvor ligger jeg der? Jeg liker å jobbe etter Pareto's leveregel, som mange andre gjør. 20% innsats gir 80% resultat.

Gjør du 20% innsats til maten du spiser, så blir det 80% ren, hel mat. Den siste 20% tåler de fleste. Har du en alvorlig lidelse, eller sånn som meg, flere utom min lidelse, så måtte jeg være enda nøyere med maten i perioder, for å bli frisk. Men se på det. Se på søvnene dine. Se på relasjonene dine. Se på stresset, og se på hvordan du beveger deg. Og bevegelse er også en faktor som er veldig lite,

kommunisert, fordi vi snakker veldig om at det er viktig å trene, men det har jo ikke hjelpt oss i den grad at vi er mer aktiv. Norske 15-åringer er mindre aktive enn norske 80-åringer. 75% av alle voksne er definert som inaktive, altså at de ikke når opp til 150 minutter i moderat til hard fysisk aktivitet i uka.

Vi har snakket veldig mye om at det er viktig å trene, men vi har snakket veldig lite om bevegelse. Det å bare bevege kroppen, hvor mye det gjør, bare det å gå hit og få de 5000 skrittene, hva det vil ha å si for kroppen vår. Musklerne våre er organer. Det er et organ som produserer

masse forskjellige stoffer, anti-inflammatoriske stoffer som gjør at man kan få ned den der laggraden betennet spidrattet. Den har påvirkning på testosteron, estrogen, den har påvirkning på selve helsa våres, mitokondrien. Så det er veldig... Den...

Det å bare se på hvordan man beveger seg i løpet av dagen vil ha kjempe mye å si for helsa di. Og jeg skulle ønske at hvis man for eksempel som jeg fikk en utomund lidelse, fikk beskjed om at, ja, men vet du hva? Det er gjort mange studier som viser at hvis du bare trener en 4x4 økt, altså 4x4 er ikke kanskje alle som vet hva, men da trener du hardt i 4 minutter, 3 minutter pause, hardt i 4 minutter, 4 ganger. Intervalltrening. Intervalltrening. Vil hjelpe deg

vil i stor sannsynlighet hjelpe din utenmyndig lidelse så tror jeg mange flere hadde tatt en 4x4 økta men nå blir det så det blir så søkt, det blir sånn du skal trene, ja hva skal jeg trene? jeg er ikke peiling, men bare si du skal bevege deg når du har suttet i en time, bare beveg deg litt i tre minutter så har det viset seg kjempe mye for din helse

Kan vi ikke bare være litt ærlige og si at slik vi selger trening nå, så handler det ikke om helse? Nei, det handler om muskler og kalorier og slanking. Det handler om å få digg ass. Det handler om å bare gjøre seg seksuelt attraktiv. Det er vel kjernen av moderne trening. Det handler jo veldig lite om helse, bevegelighet og mobilitet. Og det gjør meg veldig lite motivert hvertfall. Det er kanskje noen som blir motivert av det, men...

Jeg blir motivert av å vite at, ok, men dette hjelper cellene mine. Når jeg vet at mitokondrien mine får det bedre, så gidder jeg å gjøre det. Jeg tror den pure motivasjonen, den moderne treningsmotivasjonen som er der nå, og jeg kan ikke bli med folk, for det er det moderne samfunnet som bare konsentrerer seg om og setter verdi på, er hvor attraktiv du er. Fordi det å ha en trent kropp,

Det er ikke attraktivt å ha en god helse, men det er et signal i mange med å ha en trent kropp, så viser det at du møter opp på treningsstudio, du er dedikert, du kan sette deg mål, og du bryr deg om kroppen din i hermet her, men du er jo egentlig der bare for å bygge

et visuelt karakter da. Du bygger avatarene, du bygger liksom seksuelle attributter som bare ser digg ut. Og det er jo ikke, hvem er det som går på sats eller på fitnessespress her for å bygge digge mitokondrier? Det finnes jo ikke, folk er jo helt på helt annet.

Det er en stor forskjell mellom de som motionerer i natur og bruker natur og trener med kroppsvekt og har et langsiktig treningsperspektiv. Det tror jeg er to veldig forskjellige verdener. Jeg tror du finner veldig lite av de menneskene i treningsstudiet. Ja, det er interessant. Jeg trener jo på treningsstudiet også, men jeg liker å se til min farfar. Han ble 96 år. Han var naboen min i alle år.

Han trente aldri. Jeg vet han spilte mye fotball når han var ung, men i de 33 årene vi levde på jordkloden samtidig, så kan jeg ikke minnes at han trente noen gang. Men han gikk alltid til Sotland, til byen, tok seg en kaffe, gikk hjem, gikk i naturen når han hadde helse...

til det. Altså en gang når jeg kom på besøk til han, så satt han i sofaen og spennet beina ut i været, så spurte jeg hva han drev med, men han skulle bare holde beina i gang. Ikke sant? Det var sånn hverdagsbevegelse som hadde enormt mye å si for at han kunne bo hjemme helt til han døde i en alder av 96 år. Så vi vet at

når vi fyller mellom 30 og 40 år, så mister vi 1% muskelmasse hvert eneste år. Så når vi er 70 år, så kan vi jobbe med halvparten av den muskelmassen vi hadde når vi var 20. Og det er jo ikke bare det rene fysiske at du klarer å bære den der kofferten oppi på flyet i denne hottehylla, men det handler om at

musklerne våre er et organ vi må ta vare på på lik linje med hjertet og lunga og lever. Musklerne våre produserer mange viktige stoffer, blant annet kan det dempe betennelse, og det er lagringskapasitet for blodsukkeret våre, så vi har ikke snakket om det med blodsukkeret våre, så det har jo stor innflytelse på helsa våre, så det lagrer sukkermolekyler, så det ikke blir for mange sukkermolekyler ute i blodet. Så muskler har mye å si, men

Kondisjoner er jo også en del å si. Ja, ja, ja. Det er jo helt... Hvor obsesst unge mennesker er med å betale inn nok pensjon, men de trener på ekstremt kortsiktige perspektiver. Nettopp den samme kropp-treningen. Og det er jo...

klassiske 40-50-ringen skal jo allerede være ganske sterk for å kunne håndtere. Det er da 60- og 70-årskroppen din bygges, er jo 40-50-årene. De fleste trener jo egentlig bare for de skal nå et eller annet maratonmål for å bevise noe for seg selv og for andre at de har en eller annen sånn

kapasitet, det er et ekstremt, og så poster man bilder av det, man står i treningsstudiet og tar selfie, og liksom tilbake til biceps-rompetrening, alt har et slags et mål om å vise omverdenen at du er, i stedet for den her langsiktige treningen som gjør at du faktisk blir robust og sterk, og finner et system som du liker, og det beste er jo

eller folk som jobber i skogen med fysisk arbeid, får jo dette her gratis, får jo sterke, bjønnsterke kropper, ikke sant? Og sikkert en helt sinnssykt bra helse. Men folk som, altså pensjon, ikke sant, betaler en penger som,

som kanskje blir borte, du aner ikke så mye, du betaler inn, for det gir deg noen fordeler når du blir 70 år gammel. Der er fokuset, men på tanke på at du skal ha en jævlig sterk kropp når du er 70-80 årene, fy faen, det er kjedelig å være 78-åring, og gå med krokerygg, og ha vært feit hele livet, og du har ikke passet på en dritt. Det er kjedelig det. Mye verre det enn å ha minstepensjon, spør du meg. Men jeg tror det, og det er jo...

vært forsker på dette, at vi klarer ikke å se langt frem. Vi vil se her og nå. Vi gjør det med penger da. Altså med personlig betaling. Ja, det gjør vi faktisk. Det er jo frykten for at vi skal ende oss som minstpersonister. Det er ille da. Ja, du har nok rett i den delen på det økonomiske, men det har også mye med standarden i samfunnet. Sparer du ikke til person, så er du ikke en ekte samfunnsborger. Men

Hvis vi, altså helseffekten som vi skal få i 70 år, så alle klarer ikke å motivere oss. Vi må vite hva som gjør oss bedre her og nå. Og det er der jeg synes bevegelse er så interessant, fordi man trener ikke når man har overskudd, man trener for å få overskudd. Så

For å få overskudd så må vi bevege oss. Og vi vet at inni hver skjelle så har vi mellom en handfull til flere tusen mitokondria. Og disse mitokondriaene viser så stor effekt på vår helse. Og vi kan øke antall og hvordan de fungerer ved å bevege oss. Så det motiverer meg. Jeg har aldri vært en atlet, jeg har aldri trent noe

For eksempel, jeg har aldri spilt handball eller fotball. Jeg fikk kjempeangst av ballsport. Jeg gav meg så prestasjonsangst. Men jeg har alltid likt å bevege meg. Den der bevegelsen vil gi middelbar effekt. Du vil merke det på søvnet din den natta, sannsynligvis. Sånn tar det noen dager. Men det å vite at

Hvis du tar det møtet for eksempel, jeg tar veldig mange av mine møter gående, og det synes folk er uhøflig, og hvorfor kan ikke du møtes på Zoom, men hvorfor skal jeg sitte og se på et annet menneske gjennom skjermen når jeg kan gå i naturen, få alle effektene naturen gir oss, og sollys, og stressreducerende tiltak, og bevegde meg.

mens jeg går i møte. Jeg får jo mye mer tilgang til ressursene mine mens jeg tar den på telefon. Så det synes jeg vi skal heie på i alle bedrifter, at hvis man kan ta møtene gående, så gjør det. De er mer effektive, du bruker ikke mer tid på det, og jeg er sikker på du får gjort mer. Corona, fuck off det der Zoom-møtet. Det verste jeg vet. Vi må bare sitte og styre på hverandre. Åh, ja. Ja.

Nå kom det. Hvor var vi? Det var en ting jeg tenkte på tidligere her. Et sted hvor virkelig det er en økende diskrepans, fordi nå begynner tilfellene å bli flere og flere, og flere og flere begynner å mistro. Altså både vitenskap og sykehusen og hele...

Hva kaller man hele det? Samfunnsstrukturen. Nei, jeg tenker vi skal begynne å snakke om kreft. Og her er det jo

Mange som mistenker også at det er en diskrepans mellom hva sykehusene gjør, og hva helsepersonell og leger og eksperter gjør, vet man nok om kreft, og opererer man etter en for gammel bok i forhold til den nye kunnskapen som finnes rundt kreft, der er det et interessant minefelt, for å si det mildt. Ja, til det så har jeg lyst til å si at

Vi har aldri vært sykere enn vi er. Vi har aldri tatt så mange medisiner som vi tar nå. Men vi har heller aldri levd så lenge som vi lever. Så det er jo...

Det er jo mye å si om det, men vi lever lengre fordi vi har enkelte medikamenter som gjør at vi lever lengre. Blant annet antibiotika, kjempeviktig medikament som kanskje ikke jeg eller du hadde suttet ned i dag hadde ikke våre generasjoner før hatt antibiotika. Og så er det jo sånn at veldig mange flere nå får kreft.

også i yngre aldre, så det er ikke bare for at befolkningen blir eldre, men det er for at det er noe som har skjedd i samfunnet. Og kreftbehandlinger gjør at veldig mange overlever kreftene. Så jeg vet at det er mye, det er mye diskusjon om det, det er veldig mye skepsis, men til det vil jeg si at hvis man skulle fått en kreftlidelse,

Så jeg er ikke i tvil om at jeg ville ha prøvd å få behandling på sykehusene, fordi de kreftmedisinerne har blitt mye bedre og mye tilpasset. Men jeg vil også se på kjempe mange andre faktorer i livet mitt som har vært delaktige av at jeg har fått kreft. For at kreft kan være genetikk, det kan være uflaks, det kan være tilfelligheter, men det kan også være livsstil og miljø. Og vi vet at livsstil og miljø har...

mange ganger mer større betydning enn genene våre for hvordan vi får lidelser og sykdommer. Så vi vet nå at kreftlidelse er en lidelse som kanskje har oppstått for mange, mange år siden før du får diagnosen.

hva er det som har ført dit? Det er ikke din skyld, det er aldri din skyld at du får en sykdom, det var ikke min skyld at jeg fikk tre utomhundre lidelser og alle tenkelige sykdommer. Men hva kan jeg gjøre for å optimalisere selve helsen min, slik at jeg kan legge til rette for at jeg kan tilhele? Og ikke alle kan bli bra, det er ikke det jeg sier, men jeg sier at det er mange ting vi kan gjøre som kan hjelpe oss i veien mot å få bedre helse, også når du har kreft.

Og der er jo Øyvind Torpen pioner, han har skrevet mange bøker om dette. Han burde ha inne på podcasten, kjempedyktig lege, som snakker om dette. Hva er det man kan gjøre når man har fått kreft for å bli friskere? Eller frisk? Men er det mer sturent å prate åpent ut av dette her nå, at denne her dogmen med at kreft er uflaks, kreft er genetisk, det er ingenting du kan gjort det, du skal ha...

Det er ingenting som er din skyld her. Er det litt mer åpenhet rundt selv i leger og kirurger og sykehusverden at man kan si dette her er også et personlig ansvar på en sett og vis? Jeg er usikker. Også liker jeg ikke ordet personlig ansvar, for det føles ut som det er din feil, men at det andre, at det livsstil og miljøet påvirker oss, det er det blitt mer aksept for.

Og så må man jo også vite at hvis man har fått kreft, for eksempel, eller en lidelse, så er det mange faktorer man ikke kan ta høyde for. For eksempel miljøgiftene vi blir eksponert for. Vi blir eksponert for sånn 80 000 forskjellige miljøgifter, altså ta det med en klipp i salt, men det er noe sånt. Gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker, luften vi puster inn,

alle kosmetiske greier vi smører oss inn med, reinholdsprodukter. Vi er jo midt i en kjemisk koktel til enhver tid. Så

Og det er jo ikke noen som har skyld i at det er blitt sånn, det er bare samfunnet som har gjort det sånn. Og da må man ta de grepene for å redusere på miljøgifter blant annet. Og det er mange grep man kan gjøre som er veldig effektive, som ikke tar mye tid, og som er sånn engangsting som du er ferdig med når du har gjort det. For eksempel å skifte ut alt av plast i kjøkkenet ditt til tre eller metall, eller glass.

Det er sånne enkelting som du kan gjøre, tar den engangs investering, tar ikke mye tid, og da har du gjort det.

eller for eksempel å tenke over hvordan stoffet du tar inn i huset ditt hva du smørter med sånne ting lett å gjøre noe med bare finn andre produkter som er bedre det finnes masse nå gode produkter som du kan heller bruke sminke for oss kvinner menn alt fra barberskum til bare det parfymet hvor mye hvor mye stoff det er i parfymet altså jeg

Jeg liker godt å lukte godt, og jeg liker også å lukte godt, men jeg er ikke veldig fan av parfyme. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde med kroppslukten, det er jo den beste lukten her ute av alle. Ja, men altså...

Vi trenger ikke parfyme. Jeg ser at barn i 10-årsalderen bruker parfyme, og da må man vite at parfyme, alt som lukter godt hjemme ditt, alle ting du har hjemme, duftlys og alt sånt, det er kjemiske bomber som sender ut kjemiske stoffer som påvirker oss negativt.

Ja, men den lista der er jo helt sinnssykt lang. Man kan nesten bli gjerne av å fikse hjemme bare og se hva som er gjernt. Du kan begynne på soverommet. Hva er sengaen din laget av? Hva er sengetøyet ditt laget av? Hva er overmadrassen din laget av? Jeg brukte ganske lang tid på å finne overmadrasser som ikke hadde et eller annet plass drit i seg. Gå inn i kleskapet ditt og se på... Der er Delta Bedko.

Gå inn i kleskapet da. Gå og se hvor mye som er polyester der. Det er så faen meg et spennende felt hvor mye av plastklær da, for å si det veldig enkelt. Man har ja. Hvor mye man har, og hva...

Og det er på en måte man ikke har tenkt noe særlig på, eller man ikke vet kanskje så veldig mye om ennå, man antar, og man vet jo mer og mer, men trekker disse tingene inn i huden? Ja! Semikaliene, plasten, alt mulig som trekker. 100%! Ja. Det gjør det. Det er sykt. Det er viktig å tenke på. Og jeg

Jeg gjør alt med måte. Jeg er pragmatisk. Jeg bruker av og til treningsbukser som er plastikk. Det er nesten alle de her stoffene som er... Spandex. Det er plast. Yoga-bukser. Jeg prøver å finne...

I andre alternativer finnes økologiske bomullsalternativer, men det er ikke perfekt der. Men jeg prøver hver gang jeg kjøper et nytt plagg å se på hva det inneholder. Sånn at jeg slipper å ha det mot huden min. Jeg tenker også på barna. At man slipper å ta det inn på huden deres, for vi vet at det kan slippe inn. Og så rengjøringsproduktene du har i huset ditt,

Det kan også gå inn i kroppen din, solkremen du smører deg inn med, alle de tingene. Alle som har gått ned i det kaninullet her vet at her er det et enormt ressurs-klasseskilde coming up, fordi jeg har gjort en øvelse der alt er vintertøy, vanter, undertøy, mine egne bokser for eksempel, eller sokker. Skal du ha...

De to tingene som på en måte ikke er plass, forhåpentligvis bomull og ull. Fy faen, det koster, altså du skal ha de produktene der, som ikke har noe sånn ellestan, polyester drit i seg.

Da er det opp i en mye, mye høyere prisklasse på alt. Alt er mye dyrere. Alt fordi det er jævlig bra kvalitet, og det varer mye lengre, og det er helt åpenbart hvorfor det koster så mye mer også. Og du trenger mindre klær da. Altså, virkelig. Du trenger ikke 25 genser da.

Og det tror jeg også har endret seg. Vi har mer aksept for at man bruker den samme genseren hver uke, og at man ikke har trett i buksa, at man heller bruker den om få. Og jeg gjør det jo

mest av alt for min egen helse. Men bieffektene er jo at det er bedre for naturen. Og vi vet jo at naturen er jo en del av det regnestykket jeg ikke hadde tatt med når jeg så på min egen helse. Men naturens helse har jo enormt mye å si for vår helse. Nå skal ikke jeg komme hit med lilla sjef og ørdobber og fortelle om at bærekraft er viktig. Men vi vet at, bare her i Norge da, det har vært en 80% redeksjon av sjøfugler langs norske kysten. Det er

Det som en gang var en kjempefrodig regnskog, tareskogen vår i Oslofjorden, har jo bare dødd helt ut. Vi har jo nesten ikke fisk i fjorden. Og det var så viktig for oss under krigen at vi støpte om sølvene våre til pilker for å fiske av, for det var så viktig kilde til mat.

Vi vet at det har vært en 69% nedgang av dyrebestand av amfibier, reptiler, fugler, fisker på verdensbasis. Og i Norge så er det en 14% nedgang av insektsbestand hvert år. Og det som skjer da når dette skjer samtidig, så skjer det samtidig en endring hos oss. For vi er jo

Vi er jo natur. Vi er jo et dyr. Og vi har masse bakterier som lever inni og på oss. Og når det blir en reduksjon av mangfold der ute, så skjer det samme med oss. Vi får en reduksjon av tarmbakterier og alle disse bakteriene som beskytter oss. Så det er også en viktig faktor. Akkurat som du sa i stavholdkang,

Redusere på ting i stedet for å legge ting. Redusere på antall produkter du kjøper. Bruk mindre. Du trenger ikke buktighetskrem. Du trenger veldig sjelden å smørde deg inn med noe av seg helst. Barn trenger aldri såpe. De trenger ikke shampoo, de trenger ikke såpe på kroppen. Vi blir ren med vann. Fjerne ting. Sånn som du sa, fjerne ting. Det er bra for oss og naturen. Jeg tenker på to ting at det er ...

Det er en ting som på en måte er fellesnevnet på de fødselsdaterne som har gått ned verden over, med unntak om noen få afrikanske land nå i Midtøsten, så er det jo fødselsdaterne stuper, fertilitets særkvalitet, alt stuper også. Så er det sånn, ok,

hypotese A, vi trenger ikke å få barn lenger, jeg kjøper den også, at vi er ikke i en nødvendig posisjon lenger å få en flokk på 10-15 barn per kvinne, fordi at tre av de stryker med på arbeid og tre på sykdom, så har du kanskje fire igjen til slutt. Jo flere barn, jo større sjanse er det for at familien overlever.

Det er en faktor nå jeg er borte. Folk lager ikke barna nødvendighet lenger, det er det ene. Så er det andre, hva er det som er fellesnevnet som er likt over hele verden? Det er jo som ikke er kulturelt. Det er jo plastklær. Spesielt i fattigland vil jeg tro at plastklær er enda mer utbredt enn faktisk i Vesten også, fordi det er så billig å produsere og det flyter overalt.

Så kanskje plast til kroppen, om det er t-skjorte og undertøy og bukser, at alle mennesker går rundt i plastklær nå, også er med på å senke fertilitet. Det kan være. Det er en av faktorene i hvert fall. Og vi vet jo, fertilitet synes jeg er et skikkelig interessant område, for vi vet jo at WHO har kommet ut med nye tall, en av seks par, globalt.

sliter med infertilitet. 1 av 6 par. Det er bare gradvis blitt færre og færre par som klarer å formere seg. Det er vanskelig å vite hva som er årsaken bak infertilitet, men vi kan jo se på noe som er ganske enkelt å forske på, og det er seddkvaliteten til menn. Vi vet at seddkvaliteten til menn er i fritt fall. Under studier som var gjort i 1973 så viste det seg at

Men hadde i snitt 104 millioner sædceller per milliliter. 104 millioner sædceller per milliliter. Nye resultater fra 2019 viste at den gjennomsnittlige mannen har 49 millioner sædceller per milliliter. Altså har det vært en 52% reduksjon her.

Men det er ikke bare det. Vi vet at for å være fertil, for å kunne få barn, så burde du helst ha et sædselavantal på over 40 millioner per milliliter. Så det vil si at den gjennomsnittlige mannen som går i gata, så vidt karrer seg over grenser for det vi sier når det er nok for å få et barn. Ja.

Og det har jo også mye å si for helsevaret, så vi kan nesten betrakte fertilitet som en termometer på den generelle helsetilsammen i befolkningen. Vi vet at menn som er infertile har større risiko for mange ulike sykdommer, og hvis du har fått diagnosen før fylte 30 år, så lever du kortere i snitt. Så det skjer jo noe her med alle aspekter ved helsevaret.

Er det det at mannene har blitt så feminisert og domestisert, eller at de går rundt og gir plast i klær? Det var en som heter Havan, nei, Hanay. Forskerbladet ble en stor meta-analyse som kom ut i 2019, tror jeg. Han sa jo at det var veldig mange årsaker til infertilitet, men han sa ultraprocessert mat, miljøgiften vi omgikk oss med, lufta vi, pusta inn, inaktivitet, overvekt,

stillesitting, det var mange faktorer han og dennes gruppe nevnte som årsaker, og det er jo det igjen hvis du ser på de fem store og ser litt til de og bruker litt tid på de, så er jeg ikke i tvil om at det kan påvirke fertiliteten din også. Mm.

Det hadde vært gøy å starte med veldig lavt seikvalitet og se om man greide å få det opp da. Altså virkelig bare gå på en sånn der fullstendig ultraprosessert kur kanskje, og så bare kjørte sånn Chris van Tulliken style, og så prøvde å liksom komme på det verste tenkelige utgangspunktet. Ja, det er interessant. Og så kom det så opp igjen. Åh, det må forskes mer på dette da.

Jeg vet ikke om det er gjort noen studier på det der. Er det ikke mye som bare ligger i kortene her? Jo da, det er masse som ligger i kortene. Men for å få det inn i helsevesenet så trenger vi studiene. Studiene tar masse tid, masse penger, og det er så mye som er gratis, som vi kan gjøre gratis for oss selv, som ikke blir forsket på, fordi det er ingen penger i det. Mhm.

Så på mikroplast er det spennende området. Og det klasseskilde, det er ekstremt dyrt å erstatte alt du har hjemme med tre og bomull og ull. Det er en ganske heftig prislapp. Ja, det er det. Men gjør det gradvis. Det gjør jeg. Jeg har fremdeles plastklær, jeg har fremdeles plastting, men hver gang jeg kjøper noe nytt, så unngår jeg det. Så vi kan gjøre det på den måten.

Jeg kommer overfor at dette her er jo noe jeg ikke visste. Men har du noen gang vasket opp vaskmaskinen? Nei. Dette er helt sykt. Dette er en av de få gode tingene som har kommet ut av min bortkastet tid på Reels. Så kommer jeg bare innom, og dette her er big thing. Og dette her er ikke sånn god å opplegge det helt tatt. Jeg ser en video bare sånn...

en fyr som vasker oppvaskmaskinen, han går gjennom da, han har en mugg i oppvaskmaskinen sin. Og det er ikke sånn du tenker da, at den oppvaskmaskinen står igjen hele tiden, den er mye fuktig. Så jeg bare sånn, ok, kanskje jeg skal sjekke, fordi den muggen og det som er på en måte den råten som ligger i oppvaskmaskinen din, hvor det er vått og ganske gode groforhold, lager ekstremt dårlig tarmkultur, du får mageproblemer, enormt mye sånne sideeffekter av ting som da oppvasken din

får disse bakteriene på seg når du setter dem tilbake i skapen til synlig at den er rene. Det der er superinteressant. Så tenk deg at du har en oppvaskmaskin som vasker opp for deg hvor oppvaskvannet er mugg, full av sopp og mugg. Det er jo helt avsint å tenke på at du står i en oppvaskkom og så vasker du opp så har du fullt veggen rundt med mugg i oppvaskvannet og sånt. Det er jo helt bullshit. Ingen gjør det. Så kikker jeg i oppvaskmaskinen min og så bare sånn

Ja, her var det jo helt vilt mye mugg. Altså, jeg tok ut alle komponentene som bare den guiden sa at jeg skulle gjøre med. Det er mugg langs hele kanten oppover der hvor den døra smekker inn mot selve apparatet. Der er det jo ganske sånn

helt vilt, og så er det jo i både oppvaskmaskine og vaskemaskine så er det en del sånne gummiringer, ikke sant? For at ting skal være tett, så at de ikke skal lekke ut. Der er det jo helt sinnssykt god bunn. Så det var, jeg brukte to og en halv time på å vaske oppvaskmaskinen min, og det er så fett at da er det ikke liksom, du skal ikke bruke noen sånne her butikkprodukter da. Da lager du selvfølgelig din egen rengjøringsspray på Eddik oppvaskmaskinen

Du kan bruke oppvaskemiddel, og så selvfølgelig litt baking soda. Dette er en potentmiks som du bruker på å skrupe alt dette rent. Disse komponentene du tar ut av oppvaskemaskinen legger du i et dekbad i ganske lenge sånn til å renne av. Og jeg er seriøst,

For å bare forklare hvor tjukt og hvor ekkel den muggen er, og hvor ille denne soppen her er, som da vasker mitt, mine asjetter og bestikk. Jeg dro fingeren over det ene filteret på passmaskinen, og da kommer det en sånn gugge, som da ikke lar seg skylle av med varmt vann. Den lot seg ikke skylle av med såpe. Jeg tok såpe og vasket hendene, og det fortsatte gikk ikke av.

Såpen greier ikke å bryte opp i muggen, så det jeg måtte gjøre var å bare skure fingeren rein. Å fy faen, det er det. Så den muggen biter ikke på uansett om du har en rensetablett inn i oppholdsmaskinen, så det er en helt sinnssyk greie. Det samme med vaskemaskinen min. Jeg gjorde akkurat samme øvelse der, inne i gummiringen der,

så er det enormt mye mugg. Disse tingene har gått i 4-5 år nå, siden jeg flyttet inn. Ikke aldri tenkt på å rengjøre det. Jeg har tenkt på oppvaskom og rør. Men disse to tingene her, som vi bruker så mye. Jeg tenkte oppvaskmaskinen din, vaske klærne dine som du har tett på kroppen, full av kanskje mugg og masse drit fra deg. Å, fy flate! Men oppvaskmaskinen, bare i far den største bakteriebomben jeg har hatt hjemme min om. Nå er den strøken, lekker, helt perfekt. Å, herregud, jeg skal rett hjem og fikse det der. Hva faen er det?

helt sinnssykt å bare søke opp en Instagram-YouTube-guide på det, hva du skal gjøre, og du kommer til å kjenne, bare hvis du ikke har gjort dette her på et par år, du kommer garantert til å finne masse mugg i oppvaskemaskinen din. Å, herregud, så bra tips! For jeg er jo helt sånn veldig nøye med at jeg skyller alle glass før jeg drikker dem, selv om de har vært i oppvaskemaskinen. Så skyller jeg dem godt, og det har jeg lært guttene mine til, for jeg vil ikke ha oppvaskemiddel i resten. Og så bruker jeg ikke kapp

Jeg bruker bare sånn løst, sånn at jeg bare tar bittelitt. Du trenger veldig lite oppvassmiddel, for at det kan komme rest av oppvassmiddelet på disse tingene du skal spise av. Helt klart, altså det er disse kjemikaliene, det er jo en helt annen problemstilling enn også, ikke sant? For det er altså noen kjemikaler som blir en der, men

hvor ille er kjemikaliene kanskje i forhold til at du faktisk har masse mugg på glasset og bestikk og asjettene dine og dem som synes ikke skyldes av med varmt vann Herre min, der lærte jeg noe nytt Jeg vet faktisk ikke om det er veldig interessant å vite noen som kan det her hvor mye av den muggen setter seg i asjetter og bestikk og klær, jeg vet ikke jeg har ikke peiling, men jeg vil i hvert fall ikke vaske opp i en muggpøl

Vi må finne noen som er gode på å formidle om dette. Ja. For det er så viktig at vi får ut denne kunnskapen. Ja, det er ikke sant. Det er forklaringsbehovet. Det er egentlig veldig greit. Bare ikke ha mugg i oppfassningen. Det er bare diggest. Så det er hot tips. Har du noe å gjøre på lørdag og søndag, folkens. Det tar litt tid, altså. Ja, det blir deilig. Få det ut. Ja, fy faen.

Så da har vi gått innom det. Nå er vi på to og en halv time her. Hva er med snacks? Kanskje vi skal begynne å gå inn for landing, eller? Vi har snart pratet oss gjennom hele boka. Ja, nå må vi lande. Jeg skal på IC med noen greier nå. Men hvor skal vi lande dette her da?

Nei, jeg vet ikke. Men jeg er opptatt av å formidle. Finn kunnskap om hvordan du fungerer, fordi det blir så mye lettere å ta valg som er god for deg, og det blir så mye lettere å få en bedre helse, for at veldig, veldig mange av oss har en helse som ikke er god, dessverre. Sånn er det bare. Så finn dine veier til det, og finn politelige hilder, og ja...

Jeg får bruke mine, Wolfgang W. Køte har fått et nytt slogan nå. Alle sånne type institusjoner har jo liksom en eller annen slags slogan, som 14 konsulenter i et eller annet sånn markedsføringsbyrå har jobbet ut. Jeg har jobbet ut dette selv. Det er tenk selv. Nei.

tenk selv, folk gang ved tenk selv, ja den likte jeg den var skikkelig fin skal begynne å quote deg på det folk gang ved sier, tenk selv du kan bare putte på hva som helst i livet, tenk selv og få kunnskap ok, da kan min være, få kunnskap tenk selv, få kunnskap boka vår, finner du i bokaen der jeg glemmer til du og jeg skal skrive bok sammen det blir gøy, på ditt forlag hva vi skal ha om da?

Hvordan...

leve godt på et stygt sted. Nei, vi har det så fint, jeg elsker fordepø. Det var ikke det siste vi skulle si. Nei, det skal ikke være det siste vi skal si. Det siste vi skal si er jo, nå som du hører denne podden, kan det være at den er i forhandssalg, eller kanskje den har kommet ut i bokhandelen, hvis du hører om du leter på. Jeg tror den kommer ut andre maiene, så hele deg. Det er bra at du har ditt eget forlag. Har du skjønt dobbelt betydning av den titelen? Hele deg, og...

Er det dobbelt betydning? Ja, ja, ja, altså hele deg. Ja, ja. Hele deg selv. Det er kanskje jeg ikke får nå. Det er morsomt at du ikke vet når din egen bok kommer ut på ditt eget forelag, men 2. mai går det rykter om.

Det er de siste estimatene fra trykkeriet. Hvis du synes dette hørtes interessant ut med to og en halv time fornebuskvalder, så er denne boka definitivt noe for deg. Tusen mennesker har forhåndskjøpt den allerede. Dette kommer til å bli en fucking hit. Jeg håper at så mange som mulig får denne kunnskapen, i en eller annen form, for vi trenger denne. Vi må få ut denne kunnskapen.

Så sjekk den ut, den er hos alle bokhandlerne. Du kan også sikkert handle den direkte hos deg på en eller annen måte, vil jeg tro. Vi skal bare hive inn det vi har av linker i episodebeskrivelse. Du finner den overalt. Du finner den overalt der du finner bøker. Og så må dere høre på podden ta nettet. Tusen takk for at jeg fikk lov å komme i dag, Wolfgang. Det er alltid veldig hyggelig. Du spiser simulaj og salt og gir meg en sånn pellegrino. Det er så hyggelig å være her. Og så er vi jo på vakre Fornebu.

på vakre formidrikk i Pellegrino også må vi jo jeg vet ikke, alle som har en liten bedrift må jo også, du skal få med deg Folio sin termokopp, dette er faktisk by far den beste termokoppen jeg har og det sier jeg ikke bare fordi jeg er sponsor, den her holder faen meg på, det blir timesivvis et jævla beis og det er uten mikroplast

Ja, jeg tror det. Her er det bæremetall. Veldig bra. Oi, hva er dette for noe? Det er sånn filter som gjør at ikke kaffen renner rett ned i kjeften på deg. Nei, du køter. Ja, det er slow drinking. Herregud, den er genial. Så det er null synergi, tror jeg, mellom en bank for oss som har en liten bedrift, det er jo da Folio, og denne termokoppen. Jeg vet ikke helt hva synergien er der, men Folio kan fortelle meg.

Men du får den i hvert fall med deg her. Og så har jeg fått en ny lading med Comfy-produkter. Å, herre min. Det kan du ta med til kjærester eller unger. Tusen takk. Bare velg å vrakke her. Kos deg den kartongen der. Hva med de sånne kapsene? Hvorfor har du så mye kaps her? Det er fra en kompis min. Jeg har designet den i midten der. Og så er det noen gjester har lagt igjen. Og så er det mine egne bak der.

Ja, ja, ja. Ja, ja, ja. De var fin. Ja, så bare ta med seg der også. Avlogga. Er det de som lagde den serien? Mhm. Åh, den er så fantastisk. Ja, likte du den? Ja. Sven Bisko og Sunne. Har de vært hos deg? Ja, ja, ja. Åh, jeg elsker den serien. Kanskje jeg skal invitere han. Du gjør det. Han er en kjempefin fyr. En dritfin fyr. Og har veldig mange interessante sanger. Det største takeawayen jeg fikk fra episoden der, at han fikk...

bedre hukommelse, han fikk bedre lesestamina, og leste en haug med bøker som han ikke hadde gjort siden 10-årene 20-årene. Så i lyset av denne episoden har jeg bestilt Lightphone 3, som er dumtelefonen. Så jeg skal gå fra iPhone til den amerikanske Lightphone 3 i juli. Ja,

Du kan ha masse spennende dumtelefoner, men den synes jeg virket mest sexy da. En helt vanlig, altså uten skjerm? Det er en dumtelefon med skjerm, bare uten... Hva er en dumtelefon? Jeg vet ikke. Nei?

Nei, noen telefoner. Annette! Vet du ikke hva en dum telefon er? Fortell. Du vet hva en smart telefon er? Ja. Det er det vi har. Vi kaller det en dum telefon. Det er en dum telefon. Ja. En uten apper. Det er en telefon uten apper. Det er en god gammeldags Nokia-versjon. Fantastisk. Skal du gå over til den? Oh yeah. Det fikk jeg også lyst til. Jeg blir inspirert. Tusen takk.

Ja, ja, så nå vet vi hva dumtelefonen er. Og så sier jeg bare, for dere som skal på dumtelefon, den feteste synes jeg ser ut som en Light Phone 3. Den er på tilbud nå i USA. Jeg er ikke sponset. Men det er som pre-sale, så da sparer du 200 dollar på den før den kommer ut. Den er ganske dyr. Den koster 3,99 på pre-sale, tror jeg. Hæ? Koster å være dum ut. Så blir man smart. Ja, men så Sven Biskår, nydelig, han må du invitere. Ja, ja, det skal jeg gjøre. Interessant. Da sier vi takk for praten. Takk, takk.