‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
9/1/2023
Valg Spesial: Svikter NRK De Små Partiene i Valgdekningen? | Med Erik Hexeberg

Erik Hexeberg, tidligere involvert i Helsepartiet, diskuterer NRKs valgdekning og hevder at småpartier blir ignorert. Han mener NRK favoriserer stortingspartiene for å sikre sin økonomi og politisk innflytelse. Hexeberg bruker eksempler fra valg i Norge og Danmark for å vise forskjeller i dekning og synlighet. Han kritiserer NRKs valgomater, dekning av debatter og kildestrategi. Hexeberg argumenterer for at velgerne har rett til å bli informert om alle partier, og at NRKs prioriteringer kan undergrave demokratiet.
Transkript

Vil du ha vår headset, eller vil du kjøre uten, eller? Det er opp til deg. Jeg brukte headset forrige gang, Jokke, er det? Ja, du må bare bruke for min del. Jeg har kommet rett fra bastunen, så jeg har jo så... Ser jeg? Det er jo veldig så bra. Så den sveisen min, den tåler ikke... Jeg gjemmer sveisproblematikken bak headsetet her. Ja, det hadde vært godt, tenker jeg. Snakket vi om bastus sist, forresten?

Nei, det gjorde vi ikke. Tar du mye baster? Ja, når jeg er på beit og støl. På det som...

Tidligere var boligen, men som nå er hytten. Du har kun bastu på beitestøy? Nei, men nå har vi akkurat fått oss en infrarød bastu hjemme. Så nå har vi begynt å ha vanlig bastu på fjellet og infrarød bastu hjemme. Perfekt. Den er ganske ny, men vi må gjøre oss litt mer erfaringer, men det fungerer jo.

Er du interessert i den forskningen og den utviklingen med varmeeksponering, kulleksponering, som det er veldig mye snakk om nå fra ferie, altså internasjonalt og nasjonalt, at det er en bevegelse at

Så det er veldig mye i Oslo-regionen, spesielt bastur du kan leie deg inn i, og kulleksponering også blir det veldig populært, gjennom isbaden for eksempel, som er sesong snart for. Ja, altså jeg, la meg si det sånn, der er jeg ikke noen sånn ekspert på, jeg har ikke gått inn i dybde litteraturen på det, det er bare lytter jeg til podcaster og andre som har gjort seg sine erfaringer, og synes at det er spennende, og jeg kan godt skjønne at det

noe som kan være gunstig for helsen, så jeg har ikke noe problem med det. Men det er ikke sånn som jeg har et veldig sånn, altså jeg har ikke et forhold til det på den måten at jeg har et forskningsmessig forhold til det. Det har jeg ikke. Nei.

Det har vært et flott punkt å få inn i helsepartiets partiprogram, at vi oppfordrer å skal støtte Bastur over hele landet for å få folkehelsen gjennom den type ting. Ja da, men du vet, helsepartiet er jo egentlig i øyeblikket...

integrert i INP. - Er den transformasjonen? - Jeg tror ikke den er fullstendig gjennomført. Men fordi at INP hadde laget så mye materiell som INP, at jeg tror det ligger en mulighet for at det kan skje litt mer integrasjon

nå etter valget. - Det var veldig kort, helsepartiet, det var litt skriverier om dette her 2021-stortingsvalget da, så en ting vi skal snakke om i dag angående kommunevalget nå, helsepartiet, hva slags parti er det her og hvor kommer det fra, hva var din rolle oppi dette her for to år tilbake? - Ja, vi kan begynne med hvor helsepartiet statet, for helsepartiet ble statet av Lisa Askvik, som

var journalist i P4. Hun opplevde etter en kreftoperasjon at hun ikke... Hun hadde jo da tenkt at da fikk hun rekonstruert ny pupp og så videre. Og så at i andre land i Europa så fikk man jo ny pupp. Så hun startet jo da med...

en slags sånn puppeaksjon, som puppeaktivist. Og da hun tok opp det, så var det veldig mange andre som kom til henne med andre saker i helsevesenet. Så hun så at dette helsevesenet her skottet jo både på det ene og det andre. Og hun ble oppmuntret til å starte et politisk parti fordi at

Hun var jo flink i media, hun var flink til å... Hun fikk plass i media, hun fikk lov til å komme til med denne her puppeaksjonen sin. Men det hun opplevde da var at så ble jo da helsepartiet statet på slutten av 2016, tror jeg, og var klar for stortingsvalget i 2017. Da hadde de jo en slags nyhetens interesse, men

Hun fikk jo ingen oppmerksomhet. Hun trodde jo at når hun startet et politisk parti og gjorde ting på alle måter som skulle til for å bli registrert som dette, så ville det være en måte å få lov til å ha en plattform å bli synlig på med et helsepolitisk budskap. Og et politisk budskap generelt som et parti. Men det opplevde hun da plutselig at hun ikke ble. Ja.

Jeg tror hun tenkte godt nok over mekanismene som var rundt det ved valget i 2017. Jeg kom inn i partiet først etter fylkes- og kommunevalget i 2019, og ble etter hvert nestleder og leder

Senere, i forkant av valget i 2021, så ønsket Lisa Oskvik at jeg skulle være leder. Da ble det slik at vi byttet roller.

Det jeg da opplevde, jeg hadde jo en trodd at fordi jeg før hadde egentlig kunnet greit få tilgang til media og at media var interessert i det jeg hadde å berette og mene og kunne skrive innlegg og så videre at jeg trodde at hvis jeg da jobbet litt hardt og intenst så skulle jeg kunne greie å bli synlig. Men det oppdaget jeg jo at det var en hard motbakke. Det var nesten umulig.

Det er den erfaringen som gjorde meg i dette, som er kanskje litt av bakgrunnen for at vi snakker her sammen. Lise Oskvik gjorde seg en smertelig erfaring med at hun ikke fikk tilgang i det hun ble partileder, og i det det ble partipolitikk. Jeg gjorde akkurat den samme erfaringen, at i det det ble partileder,

partipolitikk, så hadde vi plutselig ikke tilgang til media. Og det var en merkelig opplevelse. - Hva legger du da, i det det ble partipolitikk, hva betyr det? - Det betyr at i det du er identifisert med et politisk parti, at de synspunktene du har ikke er ufarlige i forhold til partipolitikk.

I det det blir partipolitikk ut av det, og du kommer fra et parti som er et lite parti, så er det tydelig at da eksisterer det en slags form for no-platforming.

- I nådplattformen at du da ikke får tilgang til scenen, til manesjen hvor de politiske debattene foregår, fortrinsvis på TV da, eller? - Ja, i det hele tatt. Og jeg skal komme til detaljen i det, fordi at dette begynte da å bli ide valgkampens stater. Vi kan si at noe av det første i den valgkampen er jo at det lages jo slike valgomater.

Vi ble kontaktet i helsepartiet fra NRK, som da sa at nå skulle de lage valgomat, og de ville gjerne at vi svarte på spørsmål. Jeg håpet jo da at det betydde at da skulle vi få lov til å være med i denne valgomaten.

Men det viste seg jo da at, ja, ikke ordentlig. Bare at hvis velgerne hadde scrollet lengre ned i svaret som de fikk på valgomaten, så kunne de få vite at det var noen partier, at de var også enige med visse partier utenfor de vanlige partiene. Men da måtte de scrolle lengre ned.

Slik at det var jo, da måtte du lese mye lengre ned i rapporten, som selvfølgelig ingen gjør. Så vi var jo godt skjult. Og det var jo bare at vi skulle svare på tre spørsmål som var viktige i forhold til om de andre hadde svart på 16 eller 20 eller et eller annet. Så det var liksom sånn halveis.

Det er store spørsmål. Vi har hatt lignende samtaler med andre småpartier, ikke bare podcastene, men ellers. Hvis vi tar NRKs både oppdrag og rolle, men også egenmodering internt til NRK, hvor skal de sette, la oss si, hvor mye ressurser, tid og risiko skal NRK ta for nyetablerte partier som de kanskje ikke vet så mye om? Og hvor mye...

Hvor skal det være en terskel, en grense et sted for hvor mye tid dette lille partiet har vært i...

i aktivitet, hvem som er delaktig. Det er vel det som er frykten til mediene spesielt, medieaktørene, er jo å ta inn småpartier som kan forkludre en TV-debatt, eller som kan vise frem å være useriøst, at de vil helst unngå det, enn at det er nødvendigvis en politisk agenda bak det.

La oss vente litt her. Da jeg begynte å gå inn i dette, det var en spesiell episode som gjorde at jeg tente på alle pluggene. Jeg skal komme tilbake igjen til den saken. Da kommer vi også over til, hvis du snakket om at vi eventuelt skulle inn på helsepolitikken. Da kommer vi tilbake igjen til det. Men

Etter den episoden som jeg kommer tilbake igjen til, så skrev jeg et innlegg til NRK Ytring. Fordi at NRK hadde jo opplysning til seerne om demokratiet. Det var med Harald Eia.

Jeg vet ikke om det er en tilfeldighet at de egentlig hadde valgt en komiker til å drive med valgundervisningen. Men... Vi må jo så si sosiolog og komiker da. Så vi må jo fryte han litt rettferdighet her. Ja da. Men det er klart at det skal absolutt, det skal han få. Men det er klart at vi kjenner han jo veldig godt som komiker. Og så jeg lurer jo på om han også har denne rollen fordi...

Litt provokativt sagt er det fordi han rett og slett at det nærmest blir å holde normer i befolkningen. Så litt provokativt sagt. Fordi han definerer jo da demokratiet med at det er fri valg. At hvem som helst kan stille til valg. Og begge de to tingene sa han at det gjelder jo også diktaturer.

Det tredje punktet som var en forutsetning for demokratiet, det var at alle partier slipper til i nasjonale medier. Og så som et eksempel på hvordan det ikke fungerte, så sier jeg som så at slipper du til i nasjonale medier hvis du er imot Putin? Nei. Og da er jo spørsmålet, slipper da...

alle partier i Norge til i mediene. Det er jo litt av det som da ligger som NRK prøver å fortelle oss at alle partier slipper til i mediene. Og i de nasjonale mediene. Det største nasjonale mediet, det er NRK, uten tvil. Det har vel egentlig to tredjedeler av alle journalister i dette landet er vel ansatte i NRK. Summa summarum i ulike filialer, etc.,

Og det vi da gjorde i helsepartiet var å be om, eller fikk retriver, som da driver med registrering av i media, til å lage en rapport eller lage data, gi oss data på hvor mange ganger de ulike partiene var nevnt i sendinger i NRK. Og da fikk vi...

Først en... Jeg satte sammen disse dataene og summerte dem opp. Og laget en graf. Det er vel ikke så lett å vise noen grafer her. Hvilket årstall er det? Dette her er 2021. Vi har registrert fra januar, 1.1. og til og med valget. Det er en veldig klar sammenheng mellom

Hvor mye oppmerksomhet man har fått i NRK, altså antall ganger, det er egentlig antall programmer hvor partinavnet er blitt nevnt. Eksponeringen heter vel reklambransjen, tror jeg. Ja, du kan kalle det eksponering, men det er jo forskjell på om du nevner helsepartiet i en bisetning, eller om hele programmet handler om helsepartiet, for å si det slik.

Hvis du har et debattprogram som handler om synspunkter mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og helsepartiet nevnes i en bisetning, så er alle tre nevnt. Men eksponeringen er jo ikke lik. Men likevel ser du en kjempeforskjell. Det er slik at 98 prosent av...

av oppmerksomheten i denne registreringen er til de ni stortingspartiene og dermed dominerende Høyre og Arbeiderpartiet. Og de 2% er til de 16 partiene som også stilte til stortingsvalget, men som ikke var på stortings, som var utenfor stortinget. Poenget mitt er at det er en klar sammenheng mellom eksponering og valgresultat, og

Hvis man ser på såkalt korrelasjonskoeffisient som er statistisk koeffisient for hvor god samvariasjon det er, så er den på 0,96. Hvis det er perfekt, så er den på 1. Det betyr at du kan i prinsippet statistisk forklare valgresultatet med hvilken eksponering man hadde i NRK.

Det er ikke så dominerende at det veier så tungt sett opp mot alle de andre tilbudene, alle de andre kanalene, sosiale medier. Ja, men så er det jo slik at dette er ikke kausalt. Det er ikke årsak, men det er en samvariasjon. Så kan man si at det var fordi at Høyre og Arbeiderpartiet hadde så mange gode saker som gjorde at det var høy aktualitet og at de derfor fikk så mye oppmerksomhet. Men

Samtidig er det klart at man kan stille spørsmål om hvorvidt velgerne har fått informasjon om alle partiene. Jeg vil jo tro at svært mange ikke vet noen ting om de 16 andre partiene som stilte til valg. Og hvilket ansvar har nasjonale medier for at velgerne skal bli opplyst?

Så det er jo litt av utgangspunktet. Og da jeg skrev min ytring til NRK, så trakk jeg også frem at dette har vært annerledes før. Fordi at hvis vi går tilbake igjen, jeg er jo en gammel mann, så da husker jeg hvordan slike debatter var ganske langt tilbake i tid. Og i 1981...

Da fikk jo alle partiene lov å være med i partilederdebatt. I beste sendetid. I beste sendetid. Og alle partiene, da var det den gangen var det seks partier som hadde sittet på Stortinget, men alle de ti partiene som stilte til til Stortingsvalg fikk lov til å være med i debatten. Og

Av de partiene så var jo da, det var Fremskrittspartiet som var utenfor den gangen, det var det liberale folkepartiet som eksisterte etter splittelsen i Venstre i 1972, hvor det var Rødvalgallianset og Norges kommunistiske parti.

Ved valget fikk de partiene henholdsvis 4,5%, 0,5%, 0,7% og 0,3% av stemmene. Men de fikk fortsatt... Dette var partiet som fikk lov til å være med i debatten på like linje med de andre. Og det var også slik at den gangen så hadde man utspørringsprogrammer med partiene. Så velgerne ble opplyst om hva de forskjellige partiene sto for. Det var vel...

Hvis jeg husker riktig, så var det vel i et av disse debattprogrammene at den daværende nestleder i Rød Valg Allianse uttalte at sauer er også all right to do. Men jeg mener å huske at jeg hørte hjemme der. Jeg vet ikke om det var en respons på at hun hadde sagt at kanskje folk var...

sammenlignet folk med Sauer og måtte ta seg inn igjen med å si at Sauer var all right, det er dyrt. Det husker jeg ikke godt nok, men assosiasjonen min er vel noe sånt. Men da ble velgerne informert om hva partiene sto for. Og det mener jeg at det...

Ha velgerne rett til. Velgerne skal i nasjonale medier bli informert om hva de ulike partiene som stiller til valg står for. Partiene har vært igjennom en prosess med å bli godkjent som et registrert parti. Men så skal man jo altså knebles. Og det var det både Lisa Askvik og jeg opplevde, at i det vi hadde gått inn og plutselig blitt et politisk parti,

så skulle vi knebles der hvor vi før hadde fått lov til å ytre oss.

- Er det knebles da et hardt verb da? Kan man si også, det er jo ignoreres. - Det er egentlig bedre å si ignoreres, men indirekte sett så oppleves det jo som en knebling. Fordi du blir ignorert, du får en slags form for no platforming. Og det er

Det er jo ikke sånn vi tenker oss at vi har et demokrati. Når vi ser på andre land hvor vi er kritiske til hvordan maktapparatet utøver sin innflydelse for å hemme opposisjonen, så tenker vi at vi i Norge har det veldig åpent og fritt og at alle kan få lov til å komme frem med sine synspunkter og at velgerne blir informerte.

Men slik er det ikke i Norge. Forskjellen fra 80-tallet som du bruker som eksempel til nå er at det er en bråte med flere partier nå enn tidligere. Det er kanskje et type nasjonale medien sin utfordring er hvem skal med og hvordan skal man hvis man har 20-30 partier. Man kan jo ikke ha alle i en partilederdebatt samtidig. Man kan ikke flokke alle rundt i en

på ett og samme type arena. Der er det vel en vanskelighet. Jeg ser det som en utfordring, men det var jo også syv andre partier som stilte lister i alle fylker. Da har du 16 stykker som er landsdekkende. Og hvis du da... Det som...

Fikk meg også til å bli enda mer interessert i denne saken, er jo at jeg så på i ettertid nå, så har jeg også fulgt for ett år siden så hadde de valg i Danmark. Ja, snart ett år siden. Og i forkant av det så viste

Aftenposten, et partibarometer, som plutselig fanget min store interesse. For det var helt annerledes enn hvordan partibarometeren i Norge fremstilles. For i Norge så har du Stortingspartiene, og så har du en kolonne som heter Andre, som du har støtt ut i det ukjente rom. Men i Danmark så var det ingen kolonne for Andre.

Da var de derimot mange partier, og med en oppslutning på 0,3 og 0,2 prosent. Men de ble synlige. Og da ble jeg opptatt av å følge valget i Danmark litt nærmere. Og partilederdebattene i Danmarks Radio, det bestod av alle 14 partiene som stilte til valg. Så der gøyde det å ta med 14 partier sammen.

Så hvorfor de da ikke for eksempel i NRK hadde gitt 16 partier som var landstekende, det synes jo jeg da var litt rart. Og da skal vi, man kan jo da begynne å lure på hvorfor. Hvorfor gjennomføres valget annerledes, eller hvorfor gjennomføres dekningen av valg annerledes i Danmark enn i Norge? Vi tror jo at vi er ganske like, men det fremstår som at partiene som

såkalt små partier, blir mer synlige både på partibarometeren i Danmark og også i en valgdebatt, i partilederdebatter i Danmark.

- Hva tror du dette handler om da? At det er bare beinhardet prioriteringer for å lage et godt program og seere og en begrenset sendetid hvor det ikke blir riktig å gi et partileder for et småparti samme taletid som for eksempel statsministeren Støre?

Ja, kan jeg vente litt med å komme med mine spekulasjoner? Jeg skal komme med facts først, og så skal vi ta spekulasjonene etterpå. Men jeg har noen. Så bare slapp av. Men hvis vi tar... Da har vi tatt med oss Danmark. Det som var interessant også var jo at NRK hadde jo en...

Vi hadde data fra Retriver som viste hvordan sammenhengen var. Vi så den samme sammenhengen om vi så bare for august og september forut for valget, eller om vi så til og med bare september. Men den beste sammenhengen så vi, den aller beste, er jo da egentlig hele året.

Den er jo trend, men de andre de har korrelasjonskoeffisienter på 0,92 og 93. Så det er jo en veldig stor sammenheng. Og det spiller ikke noen rolle om jeg tar vekk alle småpartiene og bare kjører stortingspartiene. Samme sammenhengen har du i forhold til valg. Men dette er jo noe som jeg tenker at egentlig burde jo være av interesse for samfunnsvitene. Men

Det ser ikke ut som at de tenker så veldig hardt over det. Deremot, det var jo da en undersøkelse som NRK hadde bedt om, som er kanskje litt interessant. Fordi at NRK presenterte i NRK presenterte i kringkastingsrådets møte i november, tror jeg det var, i 2021, så presenterte de en evaluering av valget. Hvordan av valgdekningen.

til kringkastingsrådet. Og da var det en forsker fra Universitetet i Stavanger som hadde gjort registrering av hvem NRK brukte som kjelder de siste fire ukene før valget. Og det er ofte det som regnes for den perioden som er viktig å være synlig og opplyse velgerne om alternativene.

Og i den perioden så var det også de datene nærmest identiske med de datene vi har fra Retriver. Ikke så helt rart. Men der har vi også en sammenheng på 0,96 på korrelasjonskoeffisienten mellom hvor mye oppmerksomhet som kildebruken NRK har hatt og valgresultatet. Og småpartiene de fikk vel omtrent 2% i dagsnytt 18-20

og politisk kvarter og på nett samlet sett. Og resten var stortingspartiene. Kan man våge seg frem på å si at det kan være at NRK har truffet

på valgresultatet i hvor mye oppmerksomhet du har lyst til i de forskjellige partiene? Det kan man selvfølgelig gjøre. Hvis vi har også tatt og snuddet og sett på hva var det forrige valgresultatet, og så korrelert det med at NRKs oppmerksomhet er en funksjon av det forrige valgresultatet, så vil jeg helt sikkert finne en sammenheng der også. Du kan si at det er en del underliggende ting, så man kan si at det er en slik sammenheng.

Samtidig så er det slik at vi vet at oppmerksomhet i media har stor betydning for valgresultatet. Og når da de 16 partiene som også stiller til stortingsvalg, men ikke er representert på Stortinget,

Blitt godisert med vel 2% av oppmerksomheten. Knappt nok det, for hvis du har nevnt navnet, så er det oppmerksomhet. Men de har jo ikke blitt presentert som dess politikk er ikke presentert. De har egentlig blitt ignorert og parkert som andre. Som noen sånne utenfor, noen sånne vi ikke skal bry oss om. Og får ikke lov å presentere sin politikk for velgerne.

Det er det samme NRK viser i sine egne data. Det er veldig interessant å se den sendingen. Opptaket fra det møtet i kringkastingsrådet kan alle finne hvis de søker det opp. Det ligger tilgjengelig. Det er veldig interessant å se hvordan NRK oppsummerer

De er veldig fornøyde med dekningen, for de har gitt omtrent like mye til den rødgrønne siden som den borgerlige siden. Da har det i grunnen vært tilfredsstillende for deres måte å dekke valget på. Det er ikke kommentert hvordan de har dekket de små partiene, og om det skulle være et problem.

Det er ikke et problem, det er et såkalt ikke-problem. Sett med mine øyne så burde det jo være et problem. For det har noen ting med hvordan vi tenker oss at demokratiet skal være. Demokrati det er ikke NRK som skal avgjøre

hva som er interessant for velgerne. Det er velgerne som skal avgjøre hvilken politikk de synes er interessant utenfor at de er blitt informerte. Men NRK tar på seg oppgaven å forhindre at velgerne blir informert.

- Jeg tror det er en slags mentalitet eller agenda at de små partiene må på sett og vis gjøre seg fortjent eller vise til noe før de får lov til å få sin plass i manesjen. - Ja, og nå er du inne i litt av det som jeg møtte da jeg snakket med Håvard Grønli, som da hører hjemme i politisk kvarter. De hadde samtale med han i forbindelse med denne valgomaten.

Da spurte jeg hva som skulle til for at dere viser oss interesse. Da sa han at det dreier seg om aktualitet. Hvis dere skaper saker som er aktuelle og vi vil dekke, så vil man jo få synlighet. Men det var ikke sant. For den saken kom den.

Det var et oppslag i tingene som for meg var et av de viktigste tingene i valgkampen som dreier seg om, rett og slett kosthold. Hvor det var, Bergens Tidene hadde et oppslag om karbohydrater. Hvorvidt vi burde spise mindre karbohydrater eller ikke, hvor viktig det var å spise karbohydrater.

Jeg gikk ganske klart på banen og sa at vi spiser alt for mye karbohydrater. Det øker blodsukkeret, det gjør at vi legger på oss. Så et høyt inntak av karbohydrater er årsak til overvekt, fedme, diabetes type 2, med mer. Dette ble slått opp i Bergenstidene, og jeg var der hovedkilden til dette.

Og helsedirektoratet svarte på dette og sa at de var jo selvfølgelig ikke enige. Så tar Dagsnytt 18 denne saken og tar den til en debattsak. I utgangspunktet er det min uttalelse som er det som andre kommenterer.

De blir kommentert av helsedirektoratet, og de blir også kommentert av Begge Svihus, som har vært her hos deg. I sendingen velger jeg også ...

programleder i Dagsnytt 18 og sier at for denne kommer som siste siste sending i Dagsnytt 18-sendingen og midtveis så sier hun at legen som uttaler seg mot helsedirektoratet vil komme i studio og snakke diskutere dette med helsedirektoratet og den legen kommer jo ikke

Den som kommer, legen er aldri invitert. Legen som da var leder av helsepartiet og som uttalte dette ble ikke invitert. Og som er basis for den artikkelen i Bergenstidene. Så aktualiteten til Håvard Grønli, det var ikke sant. I det man var aktuelle, så ble man ikke invitert.

De valgte å invitere Birger Svihus i stedet for. Og Birger hadde i denne sammenhengen kommentert mine uttalelser og satt seg enig i mine uttalelser. Og jeg sto i Bergens Tidene med at jeg også var leder av helsepartiet. Dette var en politikk som vår helsepartiet har en politikk som var annerledes enn alle andre partier. Og det var jo der vi ønsket å få lov til å være synlige.

Så hvorfor vi ikke kunne få lov til å være synlige i denne debatten, det var det som virkelig trigget meg, fordi da så jeg at dette dreide seg ikke lenger om det de påstod aktualitet. Jeg ble rett og slett ignorert selv om det var jeg som var årsaken til debatten.

Og det var stikk i strid med det Håvard Grønlig presenterte. Var det kontakt med redaksjonen, noe dialog der? Jeg ble aldri invitert, men etterpå sendte jeg inn en ytring til NRK-ytring. Den ytringen ble avslått, for den ville de ikke ha.

Så jeg sendte inn den neste ytringen min var jo da om NRK undergraver NRK-demokratiet. Og den valgte de da tydeligvis å ta inn. Da synes de vel at nå hvis de ikke tok inn den så ville de undergrave demokratiet ekstra mye. Så

Men det var da min erfaring, og det var vel litt av den som gjorde at jeg virkelig tente på alle pluggene i forhold til demokratiet. For da tok jeg også kontakt med OSSE, som er organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Og jeg begynte å sjekke hva slags valgrapporter som var laget fra ulike land i forhold til Norge. Og da var det jo gjort en vurdering fra OSSE i forkant av stortingsvalget.

om at alt var så det vel og at demokrati i Norge var så nydelig. Da hadde de snakket med en stortingsrepresentant som sa at opposisjonen hadde det så bra i Norge. Men de har jo ikke kontaktet eller blitt anbefalt å kontakte opposisjonen utenfor Stortinget. Så den eksisterte jo ikke i Norge. Mens hvis du ser på Assessment Report for valget til Duman i Russland,

så vil du se at der er man jo veldig interessert i hvordan forholdene er for opposisjonen utenfor Duman, mens det er man ikke i Norge, uten sammenligning for øvrig. Dette her blir jo et eksempel på hvor du har tennepallet pluggene, hvor du føler at her var anledningen hvor helsepartiet kunne

vise seg frem og snakke ut sin sak og snakke ut politikk. Men kan det også ha vært, altså dette blir jo også bare en av spekulasjoner i og med at dette her er et isolert tilfelle, sånn

Er det da en vaktsjef som ikke er våken på jobben, som ikke gjør de rette vurderingene? Er det programleder som ... Hva er de bakomliggende årsakene til at det ble sånn at ... Så de fortsatt Birger ville være en bedre debattan? Er det alle disse tingene her ...

Så helt åpenbart kritikk for at du ikke vil bli vittert inn, men at det som var årsakene kan være så utrolig mange at vi jo forturkssitt. Det kan det. Det er helt riktig. Men du skal også huske på at dette er et par dager før valget. Det er et kjernepunkt for helsepartiet. Det er et område hvor helsepartiet skiller seg fra de andre partiene.

Så hvorfor skal ikke da helsepartiet få lov til å være synlige? Så jeg tenker jo som så at det og den saken, de mener jo selv at de står i sin fulle rett til å få lov til å velge hvem som skal være debattanter.

Det jeg kritiserer er jo at de forteller at her kommer legen som skal debattere. Birgit Svihus er ikke legen. Den som hadde dratt opp dette var meg. Så sånn sett så mener jeg jo at de gjør jo en annonseringsfeil også, men

Jeg synes jo at det ville vært naturlig å få lov til å synliggjøre sin politikk når de mener at det er aktualitet som skal drive hvilke innslag som skal komme, og at du ikke skal informere velgerne mer generelt. Så dette her er...

et godt symptom på hvordan de små partiene blir neglisjert i nasjonale mediene. Vi kan ikke vite hva som har vært prosessen i akkurat denne arbeidsdagen her til dagsatten, men dette her er et godt eksempel, et symptom på at det å starte fra bunnen av med et nytt parti i Norge, det er en fryktelang vei for å komme inn i de viktigste arenene for å diskutere politikk, og spesielt hvis man har et helseparti som da er

har en veldig tydelig agenda, så er det en veldig lang vei for å... Og det er jo litt interessant, og som skal det være en tøff, hard vei for å komme oss og fram til de riktige arenene, for at partiet skal bryne seg nok på

at det ikke skal være for lett å komme frem til de store arenaene også, det er jo noe som kanskje vil hente det da. Ja, men da vil du jo, hvis du får lov til å komme til, hvis du har en utspørring av partiet, så vil du jo også få lov til å, så vil man jo kunne synliggjøre om partiet har politikk på andre områder enn for eksempel bare helse. Det har det vi jo. Og sånn som det du ser på en del av de partiene som

såkalt nye partier, som du så bompengepartiet, som selvfølgelig blir forsøkt marginalisert med at dette er en ensaksparti.

og fikk jo da ingen oppmerksomhet i Stortingsvalget. De heller. De hadde fått oppmerksomhet ved Fylkestings- og kommunevalget i 2019. Det var da de gjorde det så utrolig godt. Da gjorde de veldig godt. Men så kommer de til Stortingsvalget, og de blir jo også da neglisjert. Og

Du ser at alle partiene utenfor Stortinget, de har svært vanskelig for å komme, for å bli synlige. Det eneste NRK elsker å ta opp, det er hvis det er interne, hvis det er motsetninger i partiet, hvis det er konflikter i de mindre partiene, så er det det som blir dratt opp. Men aldri politikken. Skal vi gå til spekulasjon, hva tenker du er grunnen til dette? Er det agenda, eller er det et...

Kan det være nyhetsverdi at dette her vurderer vi som ikke er interessant nok for allmennheten, at vi har lyst til å bruke så mye båndbredde og spalteplass på det? Eller hva tenker du? Ja, nå har jo NRK enormt båndbredde og spalteplass. De har veldig mange kanaler. De har store ressurser som de kan bruke. Så jeg...

Og så er spørsmålet, er det bare nyhetsinteressene som skal drive det, eller skal det også være et samfunnsansvar, har NRK et slags samfunnsansvar som en statskanal, for å si det slik, for å opplyse velgerne? Det er, hvis du ser på regelverket i OSSE, som altså denne organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som driver med å

følger valg, ser på den demokratiske utviklingen, så har de klare krav til at media skal gi en likeverdig behandling, statlig eide media skal gi en likeverdig behandling av partiene og så små partier.

- Nå vet jeg jo litt sånn fra at man jobbet litt i NRK, uten at jeg har jobbet noe som helst med nye short stick og den type ting, men det å kunne vise til at man har gjort noe er jo ofte veldig verdifullt, husker jeg fra min egen tid at man også kan referere til, og det er jo kanskje også, for meg nå har jeg bare gjort et kjapt Google-søk på små partier NRK, og det er jo også en,

De gjorde en sak i juli 2021 på de ti partiene som stod utenfor Stortinget som stilte etter valg. Da fikk alle to-tre paragrafer hver, og du er representert med helsepartiet. Det er jo ikke total negligering fra...

men at er det det her når det kommer til den store scenen du reagerer på, og åpenbart et eksempel du hadde at NRK burde bli bedre, burde de små partiene bli mer synlige enn bare gjennom nettsaker, valgomater, at kunne man hatt en egen partilederdebatt med bare småpartiene, stå utenfor tinget for eksempel? Eller hvorfor ikke, sånn som de hadde i Danmark, partilederdebatt med partileder,

16 partier. Hvordan fungerte det egentlig? Det lille jeg så, synes jeg det så helt greit ut. Ikke noe stor, du vil sikkert ha at det må gjennomføres på en litt annen måte, eventuelt kunne du velge å gjøre ting på en annen måte, men poenget er jo da at de 14 partiene blir presentert på en likeverdig måte. Det at du lager et A og et B lag er også negativt.

Men uansett så mener jeg at velgerne har en rett til å bli informert. Og det er grunnlaget som også sier at velgerne skal være informert. Forutsetningen for et demokrati er informerte velgere. Og i Norge så vil jeg påstå at velgerne ikke er informert.

Fordi at de får egentlig knapt nok høre om de partiene i Stortingsvalget 2021, så ble de ikke opplyst om hvilken politikk partiene utenfor Stortinget hadde som stilte til valg. Det er også bemerkelsesferdig at Stortinget selv på sine hjemmesider kun presenterte de nye Stortingspartiene. De ekskluderte også Stortinget.

alle andre partier i sin informasjon til norske folk om Stortingsvalget. Vi kan også ta den tredje området hvor det er mangel på informasjon, det er også i skoledebattene. Der sendte undervisningsdirektoratet ut

melding til de videregående skolene om at det var kun stortingspartiene som burde få lov til å delta i skoledebattene. Da begynner du å få et mønster som jeg synes er ganske påtagelig og som jeg synes er

etter min mening, udemokratisk. Kanskje det er en tankegang på det, at vi ser jo hele tiden disse partiene som da hele tiden vaker på sperregrensen, som hele tiden alltid greier å komme seg inn på ting med en eller annen representant, at det har vært veldig, jeg må bare stemme hvis jeg husker feil her, men at er det noen partier som hele tiden har falt utenfor Stortinget i noen perioder av de partiene som er inne nå, at det har vært en veldig jevn

representasjon av de faste partiene over en ganske lang periode nå, at da

tenker man at for eksempel hvis Venstre eller Rødt eller KrF skulle falt utenfor Stortinget et år, så ville de sannsynligvis kanskje blitt ekskludert fra den samme debatten. Men vi har aldri hatt den problemstillingen oppe at for eksempel en av de tre partiene der har vært ute en periode fra Stortinget, så det har vært den samme usual suspects. Du har hatt at Rødt

var inne med Erling Folkvod fra Oslo og så falt ut. Før Bjørnar Moxnes kom inn. Jeg husker ikke om hvordan det var i det mellomrommet der, men

Før da Rødt ikke var... Altså i tiden etter 1981, så er det partier som ikke... Altså de partiene som ikke da var representert på Stortinget, fikk i hovedsak ikke lov til å være med. Det er vel egentlig mønstret etter 1981.

Hvis vi skal gå over fra fakta til spekulasjon, for nå har jeg jo egentlig vært på faktagjørnet, på hvordan det var, så kan man selvfølgelig ha en formening om tolkning og mening og synsing om hva det bør være. Men de faktiske forholdene ...

Det er jo klart at det er en klar sammenheng med hvilken oppmerksomhet man får i media og valgresultat. Og det er jo kjent fra andre land også, det er ikke noe spesielt i det. Spørsmålet er om det er noe som er akseptabelt eller ikke.

og i hvilken grad man skal ha spesielle regler i forkant av valg. Og det er det vanlige å si at i forkant av et valg, så er ikke det bare nyhetsinteressen, men også en informasjonsansvar som tillegger offentlige medier. Og hvis jeg da skal gå til spekulasjonene, og nå går vi over i, for det som slo meg her,

Jeg har liksom ikke skjønt, hva var det egentlig som skjedde? Hvorfor var det sånn at i hele min barndom og tidlig voksentid, så ble alle presentert, men plutselig så skjedde det en forandring. Hva var det for noe? Hvorfor skjedde det? Hva er det som skjer samtidig? Hva er parallelliteten? Og så stod det meg plutselig at det som skjer parallelt, det er at NRK sitt monopol blir brutt.

Frem til valget i 1981 har NRK et monopol i etteren. I 1981 kommer regjeringen ved lokk, og da begynner man å åpne medier.

Først med ulike lokal radioer og ulike lokal fjernsynssendinger og så videre, men det fører jo frem over et tiår til etableringen blant annet av TV2.

Hvis man da ser på det første vedtaket eller det første endringen kommer i slutten av 1981. Hvis man da tenker seg at man sitter i ledelsen av NRK og ser at her begynner vi å få en vått monopol, er i ferd med å bli utfordret.

Hva er det som er det mest kritiske for ledelsen i NRK? Det som er kritisk for ledelsen i NRK, og jeg har lært av journalistene, følg pengene. Det mest kritiske er å sørge for at du har tilstrekkelig inntekter. Hvor kommer inntektene dine fra i NRK?

De kom fra lisenser vedtatt av, altså at alle betalte inn sin kringkastingslisens, og nå er det på statsbudsjettet. Men det vil si at det er politikerne på Stortinget som bestemmer inntektssiden til NRK. Så hva blir det da viktig for, hva er det da som blir viktig for NRK for å sikre inntektene sine? Jeg mener jo det at

Da ser du at det er faktisk hvilket Storting du får valgt som er viktig for hvilke inntekter du har. Altså hvis du tar premisse om å følge pengene. Og da spørs det, hva er viktig for Stortingspolitikerne? For de Stortingspolitikerne som sitter på Stortinget. Det viktigste for en Stortingspolitiker hvor politikerne etter hvert er blitt forvalt

blitt et yrke, for å si det slik, det er å bli gjenvalgt. Og hvis NRK kan bidra til å sørge for et stor grad av gjenvalg, så sikrer de også sin egen økonomi.

Det er i hvert fall en stor sannsynlighet for det. Spørsmålet er, og jeg synes jo at mønstret blir det jo når selve Stortinget også kun informerer om Stortingspartiene til velgerne. Da har du fått et mønster hvor man holder de andre ute. Bare måten å vise partibarometrene på med de andre

er en måte som skiller seg helt klart fra måten partibarometret vises i Danmark. Så min spekulasjon ligger jo i at ledelsen i NRK i 1990,

1981 så at her måtte de velge en annen strategi. De måtte velge en strategi som sikret deres økonomi fremover, og det ville være å ha et godt forhold til de stortingspolitikerne som satt, og holde eventuelle nye kandidater ute.

Jeg tenker også sånn da at i lange baner at Arbeiderpartiet, regjeringer, Venstre, sentrumregjeringer har da utnevnt sine kringkastingssjefer som da befolker kanalen med sine også sentrumvenstre ansatte nedover i systemene som da gjensperrer over på journalistene som da blir en

en selvforsterkende effekt av at partier som er pro-pressestøtte, pro-lisensen og pro-et veldig sterkt NRK vil alltid være en prioritet for statskanalen.

Det skal ikke jeg påstå. Det skal ikke jeg påstå, men jeg tror at det ligger, jeg tror at intuitivt så tenker jeg som så at hvis du sitter som ledelse i det du får disse omveltningene, så vil du prøve å tenke hva skal til for å sikre økonomien. Og

I en sånn sammenheng vil man jo se at det å støtte det bestående er kanskje det sikreste. Men hvilke trussel skal de små partiene ha? For da er det to partier som har utfordret spesielt ...

NRK-lisensen som det var den gang, så var det jo først og fremst FRP, og kanskje den dag i dag også, og til det så høyre kanskje også sånn typ vil bremse mens Arbeiderpartiet SV vil gire på, så er det sånn da vil det vært mer, hvis man skal følge den gangen, at det da vil vært viktigere å kunne begrense

og FRP's framgang med tanke på lisensverdien framfor de små partiene, er jo ikke helt mening for meg på hvorfor det skulle være effektivt å holde de små partiene unna. Nei, det har jo med at jo mer du fordeler oppmerksomheten på flere, jo mindre sjanse har de andre for gjenvalg. Så

Det vi har var vel i 2021 ikke et stortingsvalg, men et stortingsgjenvalg i veldig stor grad. Hvis du ser på hvordan representantene i stor grad blir gjenvalgt. Så

Du får ikke nødvendigvis den dynamikken og at du får nye tanker inn som kanskje hadde vært nødvendig for de andre å bryne seg på. Så tenker du at det blir en for stor spredning av oppmerksomheten og eksponeringen? Da er det gjentatt at da blir det for lite til de partiene som da er

bli NRKs alliert i forhold til lisensen, eller? Ja, sånn tenker vi er det. Og det er klart at dette er jo en spekulasjon, helt klart. Men det passer i tid, det passer i logikk med å følge pengene, og at det er en gjensidighet, altså at det er til gjensidig glede til de politikerne som sitter i dag på Stortinget.

Og sånn sett så kan man jo si at spørsmålet blir jo da, i hvilken grad er våre politikere oppmerksomme på dette? Er det noe de reflekterer over? Er det noe de rett og slett bare synes er veldig greit? Når da undervisningsdirektoratet går ut og sier det at politikere

debattet på videregående skole skal kun dreies om debatter mellom Stortingspartiene. Når Stortinget selv kun informerer velgerne om eksistensen av Stortingspartiene, og ikke synliggjør på en likeverdig måte de andre partiene.

Synes du det bør være en jevn fordeling at Høyre og Arbeiderpartiet burde ha like mye eksponering som for eksempel, helt ned til småpartiene, at det burde være helt jevn distribusjon av politisk eksponering i statskanalen? Eller at det gir litt mening at de to styringspartiene over veldig mange tider tilbake får mer oppmerksomhet for det er der statsministeren

som ofte ligger. Tenker du at det burde være en helt jevn distribusjon? Nei, jeg tenker ikke nødvendigvis at det skal være helt jevn. Men det jeg tenker, det er at velgerne skal være informert på en anstendig måte og en synlig måte om de alternativene de har utenfor Stortingspartiene.

I øyeblikket er ikke de alternativene synlige. Og hva de politisk står for er heller ikke synlig. Og det bør velgerne få lov til å vite. Og det er et ansvar som statseide medier har. Og hvis de er så opptatt av å sørge for å beholde statsstøtten, at de unnlater å informere om det,

alternativer, så begynner vi å nærme oss en stat som jeg ikke liker å tenke på. Jeg synes mønstret er faretruende. Da får vi se hvordan svaret med vi gjør. Masse nettsaker, vi har innslag, vi har ting om de små partiene, så det er ting som blir gjort der. Det er ingenting som blir ignorert, men at vi har en vekt av

av hva vi mener er viktig. Vi kan ikke gi alle småpartiene like mye, og så videre og så videre. NRK kan jo også argumentere for at det gjør noe

for dette oppdraget med å informere, men at det er litt opp til folket selv også å oppsøke denne informasjonen. Men etterlyser du at dette her bør være, nå har ikke noen valgbarometer, noen valgstoff kom på NRK ennå, på toppen er det ennå, men at når du kommer inn der, så er det ikke bare Stortingspartiene, men det er en rekke andre småpartier hvor du egentlig bare

uten alt for mye anstrengelser, får den informasjonen du trenger om de partiene, uten at du må gå inn i det og sette deg inn i politikken selv? - Ja, for det første så synes jeg jo at

Et partibarometer bør inneholde alle, punktum. For det andre så synes jeg nok at i de siste fire ukene før valget, så bør man ha et ansvar for å informere velgerne i beste sendetid om alle alternativene. Det betyr ikke at det skal være likeverdig i forhold til aktualitet, men man har et informasjonsansvar. Og det informasjonsansvaret må man ta.

Det vil si at man skal synliggjøre

Sånn som man gjorde i gamle dager, 1981, så hadde man utspørring av partiene. Og man kunne absolutt ha synliggjort å ha et utspørring av alle partiene. Det hadde vært naturlig å gjøre. Tror du at NRK kan lene seg litt mer på i disse dager at nå er det litt opp til, nå er NRK ikke så dominerende som det en gang var, at det er veldig opp til småpartiene selv å

få fram budskapet sitt gjennom sosiale medier og andre kanaler, sånn som INP har vel sikkert ikke hatt en... Jeg vet faktisk ikke hvordan medieeksponeringen og tilgangen har vært for INP, men så har vi fått veldig interessante tall med 4-5 prosent såvel sist. Ja da, men INP får...

litt oppmerksomhet, men oppmerksomheten kommer jo nesten mer på grunn av at man får oppslutning enn for politikken. Ikke sant? Og mer om at man prøver å, og media prøver å

marginalisere INP som et protestparti, og på samme måten som man hadde bompengepartiet for fire år siden, og vel vel helst hvis de kunne plassert INP som et ensaksparti, hvilket det jo ikke er, sammenlignet med bompengepartiet slik det var. Likevel så ser jeg for meg at

I fylkestingskommunevalget er det ufarlig for NRK å gi mer oppmerksomhet til de mindre partiene. Men INP løper den store risikoen at når vi kommer to år frem, så vil NRK ikke gi samme oppmerksomhet. Det er bare å legge merke til at bompengepartiet fikk ingen oppmerksomhet i 2021.

Kan det ha noe med at meningsmålingen ikke stod i stil med at de skulle få sin egen spott på aksjene? Det kan du godt si. Det skal ikke jeg si helt sikkert, men uansett, da var de jo representert i byer og fylker, slik at på det tidspunktet så var det jo...

Hadde de jo en slags innflydelse på den måten, men de ble ignorert også i en stortingsvalgkamp fordi de ikke hadde noen som da var på Stortinget.

Så jeg tenker jo som så at hvorvidt det bare er et spørsmål om aktualitet, det tror jeg ikke. Jeg tror det også eksisterer et spørsmål, eller et ønske om å negligere de som er de andre, de som er utenfor. Det er jo interessant det merker opp en protestparti, for det er jo nesten ...

Det er jo nesten fødselen og reisen til et hvert nytt parti vil jo være en protest på gjeldende politikk og gjeldende makt, det sittende makt. Men det er jo også en sånn

Det er vel, det kan jeg hene med, som journalistikken rundt det, som kan huske riktig at det er det først kommer opp saker fra VG og NRK, først og fremst på småpartier, så er det jo når de er i ferd med å implodere, når det er intern uro, det er kaos, og at man også sånn, ja dette her skjer alltid med de småpartiene, da her kommer sjokkotall, og så er det bare et maktkaos og utrensninger, og så er det

litt sånn politisk pornografi. Det er det du sier. De ønsker ikke å presentere politikken fra de nye partiene. De ønsker å presentere det administrerte. Hvis det er uro i partiet eller noe de kan lage som en nyhetssak. Så konflikter i partiet er mye bedre nyhetsstoff enn

Hva partiet står for? Jeg merker at, jeg har ikke snakket med så mange politikere, men det er nok til å merke at jeg har spurt litt om INP, for eksempel, som jeg synes har blitt veldig vesentlig til å kunne diskutere og få noen synspunkter av. De få politikerne jeg har snakket med da, som er sånn,

Nei, jeg har ikke satt meg så veldig inn i det, jeg vet ikke hvem de er og så videre. Det er en veldig interessant taktikkeri også innenfor politikken at man skal unødig gi noe som helst oppmerksomhet, eller i hvert fall ikke gå i feil av å kritisere et lite parti, noen som er under seg, for å gi dem en litt ekstra glans og eksponering. Så det er

Det er mange krefter som på en måte jobber mot deg i lyset av å være et nyetablert eller et fremadstormende småparti. Jeg trenger det. Det er virkelig det. Nå var det Gyda Oddkall som sa at nå må det 10 000 signaturer til mot 5 000 signaturer for å etablere nye partier i Norge. Kan det stemme at det blir vanskelig å etablere nye partier i Norge i tiden som kommer?

Det har jeg ikke vært oppmerksom på. Skal jeg sjekke det, kanskje? Ja, det skal komme en ny valglov. Det interessante var jo også at helsepartiet er klaget på vegne av helsepartiet på valget. Og det kan vi jo også komme til som en liten digresjon. Fordi at ettersom jeg synes jo dette var urimelig, så sendte jeg jo inn en klage.

Og med da bakgrunnen i båret, hvordan Stortinget har representert kandidatene, og hvordan undervisningsdirektoratet har gått ut og diskriminert kandidatene ved debatter.

og hvordan NRK hadde dekket valgkampen, så var det hovedpunktene i forhold til den klagen. Den klagen ble selvfølgelig ikke tatt til etterretning, med begynnelse av at valgloven sa ingenting om det.

Så du kan si at vi har en valglov i Norge som ikke sier noen ting om at det er et ansvar for statseide medier å synliggjøre kandidatene. Det har du derimot i enkelte andre land. Så ligger det inne at i et tidsrom, type fire uker før valget, så er det et ansvar.

for mediene å synliggjøre på en tilstrekkelig likeverdig måte kandidatene. Så den ble selvfølgelig avvist. Det interessante hvis vi går også til vår klage til Osse, så påpeker jo Osse at det andre punktet som EIA trakk frem, at hvem som helst kan stille til valg i Norge, det gjelder ikke.

også har klaget Stor i sin evalueringsrapport om valget i Norge, eller i sin...

i sin rapport om det kommende valget, så skriver de at de er meget betenkt over at ikke hvem som helst kan stille til valg i Norge. Hva ligger med det? Er det kanskje poenget du kom til nå, men er det det at man krever 10 000 signaturer for å kunne stille til valg? Er det det som er problemet? Nei, da er det ikke det som er problemet. Da er problemet det at det som er vanlig og som er anbefalt i OSE er at

En enkelt person, hvis du har lyst til å stille til valg, så skal du kunne stille til valg. Gert Wilders i Nederland, for eksempel? For eksempel, han stiller som uavhengig enkeltkandidat. Og i Danmark også. I Danmark kan du stille som uavhengig kandidat. Har du 200 underskrifter,

så kan du stilles som uavhengig kandidat. Men det forutsetter at du har kretser som er enkeltmannskretser. Altså single mandatory et eller annet. Det vil si at du har organisert valgkretsene slik at i en valgkrets så velges det inn én person.

Men du kan ha en struktur som ligger i Danmark, så har du at det er enkeltmannskretser. Du stemmer egentlig på en person når du stemmer i Danmark.

Så ser du, den personen behøver ikke ha partitilknytning, men som regel så har de jo det. Men du kan også stemme på, det kan være forskjell, hvis du gikk inn i valgomaten i Danmark, så ville du få opp at det var forskjell på kandidatene fra samme parti.

De hadde litt ulike synspunkter, så du kunne komme til å stemme på en av kandidatene, og ikke en annen av kandidatene, i den valgkretsen. I Danmark var det en som ble innvalgt på direkte, men da må du ha ganske mange stemmer, så jeg tror du trenger omtrent 20 000 stemmer for å bli innvalgt på direkten. Ja.

Det er du og Boll. Det er jo 40 000 som hører på den podcasten her nå. Ja, nå fikk du noe å tenke på. Det er jo ikke helt utenkelig da. Men må man være...

Hva er kanskje det du sa? Jeg ble så usikker, men må man være tilknyttet av et parti i Norge for å stille et valg? Ja, i realiteten må du det. Ellers må du stille på en egen liste, slik som Pasientfokus laget en liste for bare Finnmark. Og bli innvalgt med 5000 stemmer på et direkte mandat. Men

I Norge, men det er også en liste. Men pasientfokus, det høres jo ut som et parti det også. Ja, ikke sant? Det er jo en såkalt liste, eller det er jo i prinsippet det samme. Om du har da en...

om det er formelt sett, hvis du bare stiller i et fylke, så er det vel slik at du har mindre antall stemmer du må, eller underskrifter du må ha for å få lov til å starte opp det partiet i prinsippet. Men

I Norge kan ikke du stille som uavhengig kandidat. Du er nødt til å stille som en del av enten en såkalt fellesliste eller liste, eller som et parti. Det er det Osse kritiserer Norge for, og sier at dere har ikke en ordning som gjør at hvem som helst kan stille til valg. I strid med det Eia hadde som punkt to. Hvis du går til punkt en hos Eia, frie valg,

så påpekte vi at det var mange som rapporterte tilbake til oss at de ikke fant stemmesedlene til helsepartiet når de skulle velge. Og det var også fra de andre partiene så kom det også at det var flere som rapporterte tilbake til dem at de ikke fant stemmesedlene til disse andre partiene. Og

Det er jo ikke et fritt valg hvis du skal gå ut og si at jeg mangler stemmesedlene for helsepartiet eller IMP. Da har du ikke lenger et fritt valg. For da har du jo egentlig sagt hva du mangler. Så i Danmark så har du det på en annen måte. Så vet jeg skjønner, så har de en liste hvor alle navnene er ført opp. Så hvis du først mangler listen, hvis du først mangler den listen, så mangler du listen for alle. Så

Det er ikke organisert på en slik måte at du har fritt valg. Du kan altså ved at du ikke har hvis du mangler valgsedlene så så har du ikke noen mulighet. Det er ikke fordi at jeg tror at det avgjorde valget på noen som helst måte, men det er et prinsipp. Du skal ikke måtte gå ut og måtte be om å få valgsedlene for det partiet. Hmm.

Tror du det kommer til å bli endringer på dette her da? Tror du OSSC kan komme til å

legge såpass mye trykk eller press på at dette blir endret, eller at et EU-medlemskap vil forandre dette her, eller er det bare Stortinget som må faktisk endre dette her? Nei, jeg tror ikke at Stortinget vil komme til å endre det. Stortinget er lykkelig over å kunne bli gjenvalgt. Så jeg tror at det er opinionen. Og jeg vil jo si at tilliten til stortingspolitikerne er ikke akkurat så veldig høy for tiden. Så den går jo

Den har jo fått seg mange skjer i sjøen. Men du skal også legge merke til at det ikke er NRK som drar opp kritikken, hverken mot bruk av boligene deres eller utbetalingene til...

til reiseregninger. NRK som har vært de som driver disse sakene, det har vært andre medier. Så selv om NRK sitter med de største ressursene, så kommenterer de dette først når det har blitt en sak fra andre. Hva tror du det er? Er det kvaliteten på journalisten og vaktsjefen, eller er det at man er avhengig av å få inn alle disse...

politikerne til debatter og programmer i øvnlig at det er litt kjedelig å brenne noen bruer? Ikke vet jeg. Jeg tror at de bruene som de har vanskeligst for å brenne er de økonomiske brorene. Så jeg tror at det viktigste er å sørge for at NRK får sine 6 milliarder i statsstøtte.

hvert år. Skal vi gjøre forsøk på å oppsummere episoden med det vi har vært igjennom nå? Ja. Oppsummeringen er jo min erfaring som leder av et lite parti som heter Helsepartiet, som nå har slått seg sammen med INP, og som er en del av INP, og som er virkelig...

tror at INP vil ha god nytte av for å kunne rett og slett synliggjøre at det ikke er et ensaksparti. Men erfaringen var jo at det var skrekkelig vanskelig å bli synlig og få synliggjort politikken. Min opplevelse var at media og i særdeleshet NRK ignorerte partiene som ikke var

på Stortinget. Og det fremstod etter hvert for meg som en bevisst politikk. Det er en veldig stor sammenheng mellom hvor mye eksponering man fikk i NRK og valgresultatet. Og det samme ser man med NRKs egne data registrerte fra Universitetet i Stavanger. Akkurat samme mønster at eksponering i NRK

viste klar sammenheng med valgresultat. Ingen stor overraskelse. Spørsmålet er, er det opp til NRK, er det NRKs pressefrihet som tromfer alt, eller har NRK en forpliktelse til å informere velgerne om de kandidatene som stiller til valg når NRK mottar 6,5

4 milliarder i 2021 fra fellesskapet for å drive som statskanal. Min mening er jo at NRK har et slikt ansvar og at NRK skal synliggjøre alle partiene i den perioden forut for et valg

Ikke nødvendigvis at det er absolutt likt, men tilstrekkelig slik at velgerne er informert på en tilstrekkelig likeverdig måte. Det er bare å se til Danmark hvor partilederdebattene ble gjennomført med alle 14 partiene som stilte til valg. Vi er ikke i nærheten av dette i Norge. Vi har noe å tenke på. Vi har noe å forbedre oss på. Vi ønsker å fremstå som et demokratisk land

Etter min mening er ikke stortingsvalget fra 2021 noe vi kan være stolte av i forhold til det som er en demokratisk standard. Husk også at NRK og utenriksdepartementet og Norge er veldig flinke til å kritisere mangel på demokrati i andre land. Vi får kanskje feil litt på egen dør.

Ja, det får bli siste ord i denne spesialen. Ja, valgspesial. Det blir en slags valgspesial med litt sånn skrottsyn. Jeg synes det var interessant. Dette er jo ikke det man vanligvis tar opp eller snakker så mye om i ...

i noen podcaster eller valgstoff. Da er det gjerne meningsmål man sitter og knar litt, og det er noen partilederbatter man evaluerer og kaster litt herningkast på. Dette er jo interessant, tankevekkende, og at det er mange ting med vårt helge, skinnhelge, demokrati, som faktisk kan bli veldig mye bedre, både her med etablering og...

få på plass mer synlighet, og kanskje også gjøre det enklere for både nye partier og også enkelpersoner til å stille til valg. Det synes jeg er en takke. Jeg visste ikke det. Jeg har hørt det. Jeg har jo hatt liberalistene her med Arndt Rune Flekstad for en stund tilbake. Det var jo veldig interessant hvordan de etablerte liberalistene og den reisen der. Hun Gyda som også er en ny episode nå med generasjonspartiet og interessant å høre om.

Ja, hvis det går an å stille til valg uten parti og liste, så er jeg med i 2029. Hvis det er reglementet der, da kliner jeg til på stortingsvalget i 2029. Det får vært løftet. Ja, men det er bra. Vi trenger nye stemmer, vet du. Det må det. Så jeg må bare lære meg opp på enda mer politikk og taktikkeri og det politiske håndverket til jeg blir 47. Det er vel en fin alder å gå inn i politikken på, ikke det? Jo da, det bør det være.

Men strålende, skal du... Din rolle i politikken da, på tampen her, hva er dine tanker og ambisjoner og sånt da? Ja, det var jo et spørsmål som jeg ikke hadde tenkt på, men til valget nå så er jeg på INP sin liste for...

på fylkeslisten i Vestfold og på Tønsberg-listen som på siste plass. Jeg har forbeholdt meg retten til å stå på siste plass på listen. Og så...

Jeg regner jo med at jeg ikke blir innvalgt. Det eneste som ville for å sake det måtte være at skrekkelig mange fant på å kumulere meg. Om det da skulle skje, så skal jeg heller ta imot ...

å gjøre jobben. Men om jeg kommer til å være involvert siden, jeg gikk jo ut av politikken som leder av helsepartiet. Nå er helsepartiet en del av INP. Jeg ser at helsepartiet kan trenge å styrke det helsepolitiske aspektet. Jeg vurderer om jeg skal...

gå inn i større grad på det. Det går jo også på hvor mye tid jeg har. Jeg driver jo på Dr. Heksebergs klinikk og skal gøye å få tid til både pasienter og annet, skriverier og så videre.

Og hvis jeg da skal involvere meg i politikk, så må jeg gjøre det på en måte som er overkommelig og begrenset, i hvert fall i første omgang. Men jeg skulle gjerne gå på Stortinget. Det er helt klart et mål. Målet mitt ville jo egentlig vært å være helseminister. Det hadde vært fascinerende. Jeg må jo innrømme at er det noe jeg virkelig har hatt lyst til å gjøre, så var det det.

- Da får vi se hva INP gjør etter stortingsvalget, og så trenger de en baut av en helseminister, som aldri sier aldri. - Nei, vi får se. - Da får du satt helsedirektoratet ordentlig på plass, sikkert for en gang for alle. - Vi får se hva som er mulighetene. - Strålende, men tusen takk for praten igjen. - Takk like mye. Veldig hyggelig å være her. - Takk selv på vegne av alle som har hørt på og sett på, og så er du selvfølgelig hjertelig å komme tilbake med serien anledning.

Takk, takk. Da blir det sikkert noe kost til å holde næringen, og for de som satt og ventet på noe kost til å holde næringsprat, ikke noe denne gangen, dette var bare kun politikk, men kanskje neste gang, vi får se. Ha med det på hjertet. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfyballs, verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist

samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå sol og sånn forretningseventyr skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt i at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.

som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på boksershortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.
Nemnt i episoden

NRK
NRKs valgdekning blir kritisert for å favorisere stortingspartiene og ignorere småpartier.
Helsepartiet
Et lite parti som Hexeberg tidligere ledet. De ble tilsynelatende ignorert av NRK i valgkampen.
INP
Et politisk parti som Helsepartiet har slått seg sammen med.
Valgomater
NRKs valgomater kritiseres for å plassere småpartier på en måte som gjør dem vanskelig å finne.
Dagsnytt 18
Hexeberg hevder Dagsnytt 18 ignorerte ham og inviterte Birger Svihus i stedet for en debatt om kosthold.
Birger Svihus
En lege som ble invitert til en debatt om kosthold i Dagsnytt 18, selv om Hexeberg var kilden til debatten.
Harald Eia
En sosiolog og komiker som var med i NRKs valgundervisning, men som ble kritisert for sin definisjon av demokratiet.
OSSE
En organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa som kritiserer NRKs dekning av valg.
Retriver
Et selskap som driver med mediaovervåking og leverer data om partienes medieksponering til Hexeberg.
Bergens Tidene
En avis som publiserte en artikkel om kosthold der Hexeberg var hovedkilden.
Helsedirektoratet
En etat som er uenig i Hexebergs syn på kosthold.
Danmark
Hexeberg bruker Danmark som et eksempel på en mer inkluderende valgdekning.
Danmarks Radio
Danmarks nasjonale kringkaster, som gir mer oppmerksomhet til småpartier enn NRK.
Aftenposten
En norsk avis som publiserte et partibarometer som Hexeberg mener var mer inkluderende enn de norske.
Bompengepartiet
Et parti som ble forsøkt marginalisert som et ensaksparti av NRK.
Gyda Oddkall
En person som hevder det blir vanskeligere å etablere nye partier i Norge.
Liberalistene
Et parti som Hexeberg mener er et eksempel på hvordan nye partier kan bli etablert.
Generasjonspartiet
Et parti som Hexeberg mener er et eksempel på hvordan nye partier kan bli etablert.
Pasientfokus
En liste som stilte til valg i Finnmark, men ble ikke nevnt av NRK.
Gert Wilders
En nederlandsk politiker som stiller som uavhengig kandidat.
En norsk avis som dekker småpartier, men ofte når de er i ferd med å implodere.
Comfyballs
En norsk boksershortsprodusent som sponser podcasten.
Vestfold
Et fylke i Norge der Hexeberg står på INPs liste.
Tønsberg
En by i Vestfold der Hexeberg står på INPs liste.
Dr. Heksebergs klinikk
Hexebergs klinikk i Tønsberg og Bærum.
Finnmark
Et fylke i Norge der Pasientfokus stilte til valg.
Stortinget har vedtatt en ny valglov som på sikt vil gjøre det ekstremt vanskelig - nærmest mulig? - å starte nye partier. Er dette et udemokratisk vedtak hvor partiene som allerede er...
Sjå mer
Lastar