I denne episoden av Sløseprat diskuterer programleder og Vegard Nøtnæs den nye valgloven, som gjør det nesten umulig for småpartier å delta i valg. Nøtnæs, tidligere nestleder i Liberalistene, forklarer de nye, strenge kravene til underskriftsinnhenting og hvordan dette vil påvirke småpartier. De diskuterer også mangelen på offentlig debatt rundt lovendringen, og hvordan den favoriserer etablerte partier.
00:01
Vegard Nøtnes diskuterer utfordringene små partier møter med den nye valgloven som trer i kraft fra 2025.
04:44
Ny valglov har gjort det nesten umulig for nye partier å samle nødvendige underskrifter og stille til valg.
13:40
Store partier prioriterer egne interesser, noe som svekker demokratiet og utsetter småpartier for urettferdige konkurransevilkår.
17:37
Partiet valgte å legge seg ned for å skape oppmerksomhet rundt en problematisk valglov som hindrer småpartier.
23:14
Taleren kritiserer endringer i valgloven som hindrer små partier, og understreker viktigheten av å senke barrierer for deltakelse.
Transkript
Nevnt i episoden
Vegard Nøtnæs
Tidligere nestleder i Liberalistene, hovedgjest i podcasten
Ny valglov
Hovedtema for episoden; endrer spilleregler for småpartier
Liberalistene
Lite parti som påvirkes negativt av valgloven
Valglovutvalget
Utvalget som foreslo den nye valgloven
Ørnulf Rønebekk
Leder av valglovutvalget
Stortinget
Vedtok den nye valgloven
Sperregrense
Diskutert i sammenheng med småpartiers mulighet til å stille til valg
NKP (Norges Kommunistiske Parti)
Nevnt som et eksempel på et småparti som har samlet underskrifter i mange år
Feministisk Initiativ
Nevnt som et eksempel på et småparti
MDG (Miljøpartiet De Grønne)
Nevnt som et eksempel på et parti som startet som et småparti
Rødt
Nevnt som et eksempel på et parti som startet som et småparti
FrP (Fremskrittspartiet)
Nevnt som et eksempel på et parti som startet som et småparti
Venezia-kommisjonen
Nevnt i sammenheng med begrunnelsen for valgloven
Svein Harberg
Saksordfører i Stortinget for valgloven
Høyre
Nevnt som et etableret parti
Klassekampen
Avis som gjorde en innsats for å belyse saken
Gida Oddegald
Nevnt i forbindelse med generasjonspartiet i Bergen
Elsekåts Furesett
Nevnt i forbindelse med ensomhetspartiet
Rune Evensen
Leder i NKP
Mikael Tetschner
En av få stortingsrepresentanter med innvendinger mot valgloven
Carl I. Hagen
Hadde innvendinger mot valgloven
Botsfjordlista
Bygdeliste i Båtsfjord
Venstre
Nevnt som et etableret parti
Jan Tore Sanner
Nevnt i sammenheng med debatten om statsbudsjettet
Fredrik Solvang
Nevnt i sammenheng med debatten om statsbudsjettet
Elon Musk
Nevnt i sammenheng med desperasjon og handling
Obama
Nevnt i sammenheng med desperasjon og handling
Erna Solberg
Nevnt i sammenheng med økonomisk opp- og nedgang
Signal
Nevnt som et eksempel på en sikker applikasjon
Messenger
Nevnt som et eksempel på en usikker applikasjon
ProtonMail
Nevnt som et eksempel på en sikker e-postleverandør
OECD
Nevnt i sammenheng med tillit til politikere
Deltakere
host
Programleder
guest
Vegard Nøtnæs
Poeng
Den nye valgloven gjør det nesten umulig for mikropartier å fortsette å delta i valg.
Dette skyldes strengere krav til underskriftsinnhenting og nasjonal oppslutning.
Det har ikke vært noen offentlig debatt om den nye valgloven.
Dette fører til manglende åpenhet og transparens i beslutningsprosessen.
De etablerte partiene har melet sin egen kake ved å innføre regler som gagner dem selv.
Dette viser en mangel på samfunnsansvar og tillit til politikere.
Den nye valgloven kan føre til et mer polarisert politisk landskap, med færre valgmuligheter for velgerne.
Småpartier, som ofte representerer nisjeperspektiver, vil ha vanskeligheter med å overleve.
Statens andel av BNP i Norge har økt betydelig de siste årene.
Dette reiser spørsmål om ansvarlig pengebruk og statens rolle i økonomien.
Påstander
Den nye valgloven er et demokratiproblem.
Den begrenser valgmulighetene for velgerne og gjør det nesten umulig for småpartier å delta i valg.
De etablerte partiene har prioritert sine egne interesser fremfor velgernes.
Innføringen av den nye valgloven uten offentlig debatt tyder på dette.
Norge har et problem med økende statlig pengebruk.
Sammenlignet med andre land bruker Norge uforholdsmessig mye penger, og det reises spørsmål om effektivitet og prioritering.
Tilliten til politikere i Norge er fallende.
Dette skyldes blant annet valgloven, diverse skandaler og manglende transparens.
Lignende
Laster
Velkommen, Vegard Nøtnes. Vi har møttes en del ganger nå, og du har noe på hjertet som vi snakket om sist vi møttes i Oslo.
Du har vært nestleder i Liberalistene, stemmer ikke det? Jo. Som er jo et lite parti som har prøvd å komme seg opp. Men nå er det kanskje ikke så lett å starte sånne små partier lenger. Vil du fortelle hva som har skjedd rundt det? Ja, den store tingen som har skjedd er at det har kommet en ny valglov.
som ble gjaldt fra i fjor av, fra 2024. Så første valget blir jo da 2025. Så nå til høsten er det valg med ny valglov. Og der er jo liksom vårt problem, er jo at det har ikke vært noen debatt om denne valgloven. Og den endrer spillreglene ganske fundamentalt. Så ja, veldig kort fortalt, så er det jo slik at alle disse mikropartiene, som de liberalistene var og en del andre,
blir nesten umulig å tripe videre. Rett og slett fordi det er så strenge krav til hvordan du må drifte det. For det har noe å gjøre med underskrifter som må samles, blant annet. Hvordan har det vært før i forhold til hvordan det blir fremover? Ja, så jeg kan jo si at alle kjenner jo til den store sperregrensen, ikke sant? Den som Venstre og KrF slås med.
Det handler jo om at du må oppnå 4 prosent i stortingsvalget, og da får du tilgang til disse såkalte utjevningsmandatene. Og så er det en grense som mange færre kjenner til, som er kalt for den lille sperregrensen. Og det handler om at når du stiller til valg som et sånt mikroparti, så må du vinne en viss oppslutning for å få lov til å stille et såkalt forenklet regelverk.
Det forenklede regelverket går egentlig bare ut på at du som parti får lov til å stille lister bare ved å signere dem selv. Så to representanter fra partiet kan levere inn lister til valgstyret, og så får du lov til å stille til valg. Hvis du ikke kvalifiserer til dette forenklede regelverket, da må du ut og samle underskrifter. Etter den gamle valgloven var det slik at dersom du fikk...
5000 stemmer nasjonalt i et stortingsvalg, eller 500 stemmer i ett distrikt, altså et fylke i praksis, så konfiserte du at dette forenklet regelverket. Og hvis du ikke gjorde det, så måtte du ut og samle underskrifter, og da var det et tak på 500 underskrifter i hvert fylke.
Og det er liksom for å vise at du har en viss oppslutning da, at folk er interessert i at du skal stille. Poenget er at ikke du og jeg finner på et tulleparti i fylla, og så blir valglokalet helt fullt av tøys. Så 500 signaturer, det er en del jobb, men det lar seg vel stort sett gjøre, hvis man har en liten organisasjon da.
Ja, det er akkurat det, ikke sant? Det går an. Hvis du tar sånne lite partier som NKP, de har jo holdt på i 100 år, men de har jo bare hatt noen hundre stemmer, og de har gått og samlet underskrifter av hvert valg. Men det har liksom vært med denne grensen på 500. Og så kommer denne nye valgloven nå, og da tar de bort den sikkerhetsventilen som de 500 stemmene var, altså i ett distrikt. Og når du sier stemme,
Ja, i valg. Så når du stiller til valg, sånn som for oss i Liberalistene, hvis vi fikk over 500 stemmer i Oslo, så kvalifiserte vi automatisk helt uavhengig av hva det nasjonale resultatet var. Og hvis vi fikk 5000 nasjonalt, så var det også kvalifiseringen, så du hadde på en måte to veier inn. Så du kan si at hvis du var et parti med litt regional oppslutning, litt skjev oppslutning i landet, så kunne du redde deg på at du kanskje hadde stor støtte på Sørlandet, eller Vestlandet, eller et eller annet sånt nå.
Det er tatt bort. Nå er det bare den nasjonale grensen på 5 000 som gjelder. Så det er den ene siden av det. Og så er det den andre siden av det, er da at når du skal ut og samle underskrifter, så var det da et tak på 500 tidligere, og nå er det 1 prosent av de stemmerettiga. Så det betyr at hvis du skal ut og stille nasjonalt, og du ikke har kvalifisert et forenklet regelverke, så må du ut og samle 40 000 underskrifter.
Og det er helt koko. Det er ingen som kan holde på med det. Vi sjekket for morors skyld med noen sånne profesjonelle innsamlere. Og en, de ville ikke påta seg oppdraget fordi de mente det var umulig. Men hvis vi skulle betalt for det, så ville det vært flere millioner for å få samlet inn de underskriftene. Ja, 40 000 stemmer, ja. Det er ganske mange underskrifter.
Så en underskrift trenger ikke å bety at man forplikter seg til noen ting, forplikter seg ikke til å stemme på partiet, men det er jo likevel en type støtte da, som ikke absolutt alle på gata har lyst til å gi fra seg. Ja, ikke sant? Så det regnestykket vi gjorde, bare basert på vår egen erfaring da vi er ute og samler sånt, er jo at kanskje hver tiende gidder å skrive under. Og det den underskriften sier er jo bare at jeg signerer på at jeg synes disse skal få lov til å stille til valg.
Så jeg har jo selv signert for NKP for eksempel i år, og for Feministisk Initiativ tidligere. Og det er jo ikke partier jeg vil at skal vinne valget, men jeg synes at de bør få stille til valg. Så det er jo i praksis helt umulig da, å nå det målet. Det er jo ganske åpenbart, eller? Ja, det er helt... Vi har jo kranglet litt internt i partiet, ikke sant? For det er noen som ikke har lyst til å legge ned, og vi har jo vedtatt å legge ned.
Og det typiske internt i partiet er at jo mer du har gjort for partiet tidligere, altså jo mer innsats du har lagt inn, jo mindre aktuelt oppleves det å være å skulle samle inn disse underskriftene. Og husk at det ikke er en sånn engangsgreie heller. Det er hvert valg, så det er annet hvert år. Det er stortingsvalg, kommunevalg, stortingsvalg, kommunevalg, hvis du skal stille nasjonalt. Og da gjør du ikke noe annet enn å samle underskrifter.
Men hvis jeg forstår det riktig, med en gang partiet er stiftet ved første valg, så slipper man litt lettere unna? Er det riktig forstått? Ja, ikke sant? Så det er to regelverk. Så en ting er å bli registrert som parti første gang, og en annen er å fortsette som parti etter at du har stilt til valg første gang. Så den registreringen, det har i mange år vært slik at da må du samle 5000 underskrifter for å vise at du har støtte og livetsrett.
Og når du har samlet de 5000 underskriftene, første gang du stiller til stortingsvalg, da får du stille i alle valgdistrikter, så da får du stille nasjonalt. Så hvis du tar et eksempel som den der generasjonspartiet i Bergen, hun er Gida Oddegald, hun har samlet inn de 5000 underskriftene. Og det samme har Elsekåts Furesett med dette ensomhetspartiet. Og fordi de er nye partier, så får de da lov til å stille nasjonalt.
Men det som er interessant med denne nye valgloven, det er da at den er innrettet slik at du holder på å si det er dødsstraff for å mislykkes i ett valg. Så du har på en måte ingen slingringsmål. Og da kan man jo spekulere i hva det kommer til å føre til, ikke sant? Fordi det å bygge opp et parti er jo en sånn
For veldig mange er det organisasjonsbygging over tid, bygge kultur i partiet, bygge en politikk og en sammenheng i ting, og ta en del interne kamper og sånne ting. Ta MDG som eksempel. De begynte i 1989, og det var ikke mange som hadde hørt om dem før de begynte å bryte gjennom godt ut på 2000-tallet.
Og hadde disse reglene her eksistert da NDG bygde seg opp, så hadde de hatt i hvert fall tre valg på veien som de ikke hadde nådd opp, og hadde måttet være ute og samle underskrifter. Og min teori er at de ikke ville gidde det. Ja, for det var det jeg tenkte å spørre om. Hvilke partier, altså ville dagens partier sett ut som de gjør i dag, hvis det hadde vært...
reglene tilbake i tid, men ja, jeg husker jo også MDG som et sånn der mikroparti. Ja. Jeg kan ikke tenke meg at de ville lykkes med disse reglene som er nå, og det hadde ikke Rødt gjort heller, og det hadde ikke FRP gjort. Og egentlig så kan du argumentere for at absolutt alle partier var små til å begynne med. Og det er jo det du gjør nå. Enten så må du lykkes på første forsøk, eller så dør du. Det er på en måte konsekvensene av valgloven.
Den nye. Og hvis du skal spekulere litt om hva det kommer til å føre til, så er det jo allerede mange som ser på disse mikropartiene som veldig useriøse, ikke sant? At det er sånn bråkepartier som har en eller annen ideologisk agenda eller et eller annet. Men nå har du laget et system som egentlig helt eksplosivt sier at det eneste du kan gjøre, det er å søke oppmerksomhet med store overskrifter, enkle budskap,
Finn noe som er i tiden å ri på den bølgen, ikke sant? Fordi hvis du kommer rundt med 5000 stemmer i valget, så dør du. Da er du borte. Så du må komme over, og du må virkelig kjøre på, og da blir det sånn bråkete populistpartier som kommer, i stedet for folk som prøver å bygge en organisasjon. Ja, du må jo absolutt ha en kjendis som helst hos Furesett, og et voldsomt oppfangsgift budskap, gå all in, i motsetning til...
bygge opp et parti litt etter litt, som du snakker om. Men har du fått snakket med noen? Først av hvem var det som foreslo dette egentlig? Jeg kan ta litt om prosessen, fordi som jeg nevnte så har det vært veldig lite dekning i pressen på dette.
og jeg skal jo idrømme på vegne av mitt eget parti at vi har heller ikke fulgt med seg godt, så dette kommer jo litt overraskende på oss alt for sent med det gata, men jeg kan si litt om hvordan prosessen er. Så ble oppnådd et valglovutvalg for mange år siden, ledet av Ørnulf Rønebekk, som er lagmannsdommer. Og da er det valglovutvalget, det består av akademikere og jurister og ganske mange politikere fra de etablerte partiene. Så de jobber seg gjennom materialet, setter opp et forslag,
Og den innretningen som de laget, som munnet ut i en norsk offentlig utretning, en sånn NOU, det var jo at de strammet inn kravene til oss mikropartiene. Det var forslaget fra valgelovutvalget, men de ønsket samtidig også å blant annet senke sperregrensen.
å gi velgerne mer makt over hvem som står på lister, for eksempel å innføre stryking og kumulering på stortingsvalgslister også. Årsla Engre og det grenene er sånn. Og så ble dette sendt ut på en høring i 2020, midt i pandemien.
Så da kom det en e-post til oss som vi har sjekket i ettertid. Den så vi ikke da den kom, men ettertid har vi sett at den kom som et vedlegg som ikke var så godt å se at var denne høringen. Mens man var opptatt av ganske andre ting. Og det eneste småpartiet som svarte på det, tror jeg, var NKP. Så de følger med bedre enn oss, men så de skal ha kredit for det. Men så er høringsrunden over. De vurderer høringssvarene, og så går de inn på Stortinget. Og da går du til en kommittébehandling.
Og da er det en kommitté på Stortinget som har behandlet dette og jobbet gjennom det, og endret en del på det. Og ikke overraskende så er det Stortinget har gjort, er jo da fra å ha fått et forslag fra et valglovutvalg som er fulgt av politikere, så tenker de at ja, men her er det jo flere ting som ikke gavner våre partiorganisasjoner, så det har de strøket. Så nå som velger så har du mistet makt. Nå må du finne deg i de listene som partiene presenterer,
Du får ikke lov til å endre noe på det, så det partiene har sagt er det som gjelder, og så må du velge mellom disse ferdigpakkene som partiene stiler med. Og så er det da slik i tillegg, det var jo et forslag om å senke sperregrensen fra 4 til 3 prosent. Det tok de bort.
Og det hadde jo vært til fordel for de små partiene, kanskje ikke de aller mikropartiene, men det hadde jo vært litt lettere å ha fått hodet over vannet i hvert fall. Nettopp. Og så kan du jo si at med en gang du ryker under en av disse grensene, enten det er den store eller den lille sperregrensen, så er motpakken din mye tøffere, ikke sant? Og da kan det jo godt være en sånn snøball som begynner å rulle i gjerndretning.
Så i vårt tilfelle, hvis vi hadde gått ut og samlet underskrifter, så hadde vi neppe klart alle fylkene, og da er sjansen lavere for å få de 5000 stemmene neste gang. Og så skal du gjøre det for andre gang, og da er du enda mer lei, ikke sant? Og så får du 12 fylker i stedet for 14, og så er det bare en sånn sakte kvellingstøvda. Men det som er problemet mitt er at det har ikke vært noen offentlig debatt om dette.
Og fra mitt ståsted så fremstår det som de store, de etablerte partiorganisasjonene, de har egentlig bare meldet sin egen kake her, sånn. Og det handler jo litt om tilliten til politikere også, i mitt hodet, ikke sant? At man, spesielt når det foregår uten offentlig debatt, så har liksom folk bare tillit til at de gjør vel det som er best for oss. Men nei, de har gjort det som er best for seg selv og sine egne partiorganisasjoner. Og det er liksom...
Hvis du skal ekstrapolere dette litt inn i fremtiden, så vil jo veldig mange av småpartiene dø. De nye som kommer til, hvis de ikke lykkes på første blanke, så dør de også. Så det betyr at det blir mindre og mindre å velge i. Og hvis noen av de store partiene, altså ta NDG som er på litt i fritt fall for tida, hvis de fortsetter nedover, så er de plutselig i samme problemstilling, ikke sant? Sånn som ledingsmangene er nå, så har de sjans på noe sperregrense. De kunne hatt sjans på 3%.
Og ja, det virker som... Mikael Tetschner var en av veldig få som hadde innvendinger på Stortinget da alle politikerne klappte hverandre på ryggen for hvor demokratisk og folkelig og bra denne nye valgloven var. Og så er det Mikael Tetschner og Carli Hagen som hadde innvendinger. Litt mer statsmannsaktig enn resten.
Carli Hagen hakket på dette med kumulering og strykking og slenger og sånn. At han ønsket å få mer innflytelse til velgerne, så det ble mer av et personvalg og mindre av et partivalg. Og Michael Tesler påpekte at denne valgloven gikk i retning av å lage et sånn litt sånn franskisesystem for politikken i Norge. Og det er jo, la oss si, en sånn McDonalds-løsning da, ikke sant?
Og mekanismen i det er jo at nå må du nesten være en nasjonal partiorganisasjon for å ha tilgang til det som du kaller for forenklet regelverk, altså anledningen til å levere lister uten å gjøre en sånn kjempestor sisyfusjobb. Jeg har et eksempel på det som bare illustrerer hvor gærent det er. Så i Botsfjord oppe i nord så er det en bygdeliste som heter Botsfjordlista. De har ordfører nå rundt en tredjedel av stemmene.
Så det burde være ganske godt etablert at de har støtte i befolkningen. Men de er jo bare en liste i Båtsfjord, så fordi de ikke er del av noen nasjonalparti, så må de ut og samle underskrifter for å få lov til å stille til valg neste gang. Mens Venstre, som for eksempel, jeg sjekket fylkestingsvalget fra Båtsfjord for Venstre, og de fikk tre stemmer. De kan bare signere med to underskrifter fra sitt eget parti, og så kan de stille liste i Båtsfjord.
Mens de som har 30% oppslutning, får ikke lov. De må ut og dokumentere at de har tilstrekkelig oppslutning. Og du kan jo gjette om det er bygdelister eller stortingspartier som har laget de reglene, ikke sant? Det virker jo ganske tydelig som at det er bare rett og slett her trekker vi opp stigen, og vi prøver å sabotere for de som prøver å komme seg opp. Da vil jeg kanskje forvente samtidig at de som står for det synspunktet forklarte seg selv,
Er det noen som har stått opp og sagt «Hei, dette er kjemperadikalt, men det er slik vi vil ha det», og begrunnet valget sitt? Ja, vi har jo lurt fælt på det, for vi har ikke hørt noen fornuftig begrunnelse fra noen. Det hadde jo ikke vært noen debatt om dette, ikke sant? Som jeg nevnte, så hadde jo ikke vi fått med oss dette selv da høringen gikk. Og det var etter vårt forrige landsmøte at det var bare et våkent medlem hos oss som rakk opp hånda og spurte «Hva gjør vi med den nye valgloven? For det ser ikke ut som vi kan stille».
Og så ble det en sånn scrambling internt i partiet. Ingenting å finne i avisene, ikke et ord noen sted. Eneste som hadde sagt noe om det var noen lokale representanter fra NKP som hadde skrevet i noen lokale aviser her og der. Men det var alt. Og så bestedte vi liberalistene oss for at det de må gjøre for å få noe oppmerksomhet rundt dette, det er jo å gjøre en litt sånn dramatisk beslutning fort.
Så vi bestemte oss i sentralstyret for å ta initiativ til å legge ned partiet, så liksom skulle vi skape noen overskrifter. Og det fikk vi overskrifter på. Men bare som sånne nyhetssaker, ikke sant? Sånn NTB-melding som går ut, og så er det noen store overskrifter med bilder av Per Sandberg eller et eller annet. Og så liberalistene vet å legge seg ned. Ingen diskusjon av valgloven, ingen diskusjon av innretningen, ikke noe sånt. Bare nyhetssaker.
Men det var to aviser som gjorde en innsats på dette. Det var Klassekampen, som jeg vil berømme. De tok kontakt. Jeg gjorde et intervju med dem, og de fulgte opp journalistisk og begynte å snakke med han som var saksordfører i Stortinget, Svein Harberg fra Høyre. Og Svein Harberg, da Klassekampen spurte, svarte jo at «Nei, dette er en av de mest demokratiske valglovene i hele verden. Vi er kjempestolt av den. Det er så bra».
Og i tillegg så henviste den til Venezia-kommisjonen, som er en sånn demokrativaktbisje som ble opprettet på 90-tallet, sånn om 30-tallet Østblokka falt. Og tanken var å ha litt sånne retningslinjer og rammer for hva sunne demokratier var, for å hjelpe disse nye østeuropeske landene til å etablere levdyktige demokratier. Og de setter en del sånne rammer for hva som er sunt og fornuftig.
Hans Harberg kunne jo fortelle at denne valglånen fulgte jo anbefalingene i Venesiakommisjonen. Vi snakket om dette med 1% av velgerne. Det er altså nevnt flere ganger hos Venesiakommisjonen som en absolutt maksgrense. Hvis du går utover dette, så er du utenfor god skikk og standard. Norge har lagt seg på absolutt maks med vilje. Så har de gjort en ting til som gjør det verre.
Og det har ikke vært vurdert engang, det er bare en sånn overlevning fra 100 år tilbake som alltid har vært i valgloven i Norge, at når du signerer for et parti, så må det være, du kan bare signere for et parti, så det må være en unik underskrift. Så jeg nevntes da at hvis vi skal ut og samle underskrifter, og vi skal ha 40 000 underskrifter, og vi får positivt svar fra hver tiende, så må vi spørre 400 000 mennesker, hvert valg. Og hvis både vi og NKP gjør det, så skal jo de treffe 40 000 nye mennesker,
Så det betyr at da må du ha spurt 800 000 mennesker, ikke sant? For du må jo anta at de samme menneskene sier nei til omtrent de samme. Og det er jo helt sprøtt, så regnestykket dette er koko. Og det er virkelig en sånn, man vil legge ned disse småpartiene. Og så når man leser tilbake i dokumentene fra valglovutvalget, så finner man røffelig to sånne cirka-begrunnelser for å legge ned småpartiene.
Den ene er at de bare vil legge ned småpartiene, uten noen nærmere begrunnelse. Og den andre er at det koster penger å ha disse småpartiene flyende rundt, og de får ikke noen fly til seg likevel. Fordi du får stemmestøtte, når du har fått stemmer i valg, så får du noen hundreaper per stemme i partistøtte. Det morsomme med det er at hvis du legger ned alle småpartiene, så er potten den samme, og så går den bare til de store partiene i stedet.
Altså, det føles slik, men det er ikke sant. Så det er jo helt meningsløst å bruke sånne argumenter. Så betyr det at det er ingen begrunnelse noen sted som forteller hvorfor. Man kunne jo sagt at kanskje disse småpartiene er for useriøse, eller de skaper støy, eller gjør det jo skikkelig for velgerne, eller et eller annet sånt nå. Eller at de har oppført seg dårlig, eller den type ting. Ikke noe sånt. Det er bare, nei, vi vil ikke ha det. Og det er jo flott. Ja, det høres jo demokratisk ut.
Ellers så hørte jeg fra, snakket med Rune Evensen som er leder i NKP, og så nevnte hun en annen ting, fordi det de har brukt som litt sånn fikenblad ryggdekning for å ha gjort dette her sånn, er at ja, det er mange underskrifter, men de har gjort det enklere å samle inn underskrifter, for nå kan du gjøre det med bank i det på nett.
Og så nevner hun Rune Evesen at ja, det er jo lett å si, men husk på at våre støttespillere har vært ulovlig overvåket siden 2. verdenskrig, og ikke er så veldig giret på å fortelle myndighetene hvilke politiske sympatier de har. Ja, for hvis det er en regel om at det kun er en endorsement per parti, så må jo...
Da må jo det bank-ID-personnummeret ditt knyttes da, det må jo lages en liste opp mot partier som man ikke har hatt før. Og du kan ikke slette den heller, ikke sant? Nei, altså det er jo bare tøys. Det er jo ganske åpent at dette er jo bare bestemt at man skal ikke ha de vanskelige partiene, for det kan vi. Og så er det jo et annet moment da, når man leser i disse dokumentene til Venezia-kommisjonen,
Og vi måtte jo lese ganske mye for å få grep om hva dette var, fordi det ikke har vært noen pressebevegning. Og det som går igjen gang etter gang etter gang etter gang i de dokumentene er at det viktigste er å tilrettelegge for at flest mulig skal kunne delta. Det skal ikke være unødvendig høye hindre for å kunne delta. Poenget er at flest mulig, hvis de ønsker å stille til valg, skal kunne stille til valg.
Og det å ha en substansiell begrunnelse fra norske stortingspolitikere og valglovet for hvorfor man har vurdert at det var nødvendig å gjøre det av med småpartiene på den måten de har gjort, det må jeg innrømme at jeg satte ned. Det hadde vært morsomt å høre fra noen MDG-politikere, siden det er de som har i størst grad kommet seg inn gjennom det litt mer liberale regelverket. Ja, jeg har ikke hørt noe fra de hele tiden.
Har hørt litt, ikke sant, sånn mimer i Rødt. Har jo svart på noen tweets her og der, og vært overrasket over at dette var vedtatt på den måten. Og visste at han var ikke Stortinget den dagen, og det var vikaren som var der, og et eller annet sånt. Men jeg skal gi en liten håndør til MDG, Venstre og Rødt. For det er de tre partiene som i hvert fall forsøkte i Stortingsavstemningen å milde kravet fra 1% til en halv prosent.
Det hadde fortsatt vært et dødelig krav for mange småpartier, men det hadde i hvert fall gjort halvparten så ille. Men de tatt den avstemningen, og så stemte jo hele Stortinget for totaliteten i valgloven. Ja, nei, men da har de vel sikret seg fra valget?
De har jo det, og hvis noen av de partiene som er på Stortinget nå på en måte dør i fremtiden, så skal det jammen godt gjøres å bygge opp noen nytt igjen med de vilkårene som gjelder nå. For det er ikke mulig å bare slette org-nummer og lage et liberalistene 2, da. Så kommer man som er ditt parti. Er det mulighet til det? Ja, det måtte jo ha vært løsningen, ikke sant? Så slipper du unna med å samle 5000 underskrifter. Men problemet er todelt.
Det ene er at det er en del orging og adming og styr med å få til, men det er lettere å få til enn å drifte et gammelt parti videre hvis du ikke har nådd de 5000. Men du får et problem med landegjenskjending. Du får ikke bygd en merkevare, du blir ikke gjenkjennelig for velger, ikke sant? Så det bare popper opp et nytt parti hvert valg, og det blir ganske vanskelig å forholde seg til. Det er den ene siden av det. Den andre er at du
Du skal egentlig ha litt tid til å bygge organisasjon og seriøsitet og programmer som skal utvikle seg over tid, og du skal treffe den blanken som jeg nevnte. MDG har holdt på siden 89 og knolta med i ulike retninger, og så fant de retningen sin sånn 2009-2013 et eller annet rundt der. Men det hadde de fått holde på i 20 år, og det er liksom den muligheten du tar bort.
Og så skal det sies også at det krav om 5.000 underskrifter for å stifte et nytt parti, det blir endret ganske snart til 10.000. Det er nå fortsatt mildere enn 40.000, men det blir litt her for å gjøre det. En annen ting som gjør det lettere å stifte et nytt parti er at når du skal velikeholde et gammelt parti, altså hvis vi skulle fortsette med liberalistene, så skulle du ha 1% i hvert valgdistrikt. Så det betyr at det er en geografisk avgrensning på hva du kan samle inn for hver liste, ikke sant?
Mens hvis du stifter et nytt parti, så er det 5.000 eller i fremtiden 10.000 underskrifter fra hvor som helst. Så i prinsippet så begynner du å stå opp på Karl Johan og samle inn alle sammen. Ja, det er riktig. Ja, det hjelper jo litt i det. Vi er jo stolt av demokratiet vårt i Norge. Vi tenker jo at vi er best, men det har vært noe flere av andre. Litt interessant i diskusjoner det siste. Ja, Mimiela, som du nevnte, gikk jo veldig hardt i angrep på et sånt Høyre Arbeiderparti-forslag.
Med revidering av regler for statsbudsjettet? Ja, det var morsomt. Skulle du ha gjort den saken godt, eller? Ja, fordi ideen var, de syntes det var så slitsomt at de måtte liksom ha statsbudsjettet godkjent i Stortinget, budsjettforslaget.
Og det kan man jo forstå at det er veldig irriterende når absolutt alle partier skal uttale seg om det. Så Høyre Arbeiderpartiet var giret på at kanskje egentlig det hadde vært greiest hvis vi bare vetok deres forslag. Og mekanismen for det var jo å si at la oss slutte med dette flertallskravet. La oss bare legge frem sitt forslag til budsjett, og så tar vi bare det som for flest stemmer. Som selvfølgelig hver gang vi værer Høyre eller Arbeiderpartiets, fordi vi har stortingsfulltall per deputasjon hvis de sitter med regjeringspartiet.
Og det er jo en veldig bekvem måte å gjøre det på hvis du er såkalt styringsparti. Og jeg merkte begrunnelsen, for det var en debatt om det hos Fredrik Solvang, hvor han Jan Tore Sander var med, og så har han begrunnet det med at de små partiene, de har ikke prioriteringsmål.
Hva var det ordet? Ja, de er uansvarlige, det er vel poenget. De ser ikke helheten i ting på samme måte som Høyre og Arbeiderpartiet gjør. Hva er tallet? Jeg husker at under Erna's åtte år så gikk statens andel av BNP fra 55 til 66 prosent eller noe sånt.
Så det er jo virkelig de mest ansvarlige menneskene i verden, de høyre folka. Ja, Jan Tore Sander har ment at de småpartiene er litt sånn plagsomme å forholde seg til. Vi har jo hørt noen historier hvor, ja, altså jeg vet jo at høyre FRP, de synes jo det var mest overlegt å bare forhandle seg imellom, og så kom de her fra venstre, og KRF har liksom plagsomme småkrav. Har jo hørt noen sånne historier.
Og så har jo regjeringen som vi har til nå, har jo på en måte SV-vert det der lille plagsomme partiet. Så i utgangspunktet så kunne jeg nesten liksom likt den, jeg kunne forstått den historien da. Men hvis jeg skulle gått inn i en debatt med den, så ville jeg vært veldig trygg på at jeg hadde mitt på det rene. Men Hans-Anders møtte jo opp i debatten med...
Altså Høyre hadde lagt frem et alternativt statsbudsjett hvor de brukte mer penger enn regjeringen. Og han møtte da en representant fra SV som hadde vært med på å støtte det forslaget. Så han som da klagde på at SV ikke klarte å prioritere, han hadde lagt frem et statsbudsjett hvor han hadde brukt mer penger enn de som...
Ja, det er jo veldig artig, ikke sant? Vi i småpartiene har jo moro av å peke på at de store partiene, når de legger frem budsjettene sine, så er det så lite forskjell mellom dem. Det er bare bittelitt innretning, ikke sant? Og dette illustrerer jo at Høyre bruker mer penger enn SV. Sitt alternativbudsjett er bare en vits.
Prioriteringskompetanse, det var ordet. Høyre har prioriteringskompetanse, selv om de brukte mer penger enn SV da. Så riktig nok da, så må det sies for ordens skyld at først hadde regjeringen lagt frem en forslag, og så kort tid etter det så kom den bølgen hvor alle partiene ønsket å gi mer penger til Ukraina, så Høyre sitt forslag var inkludert det da.
De ønsket da i 30 milliarder til Ukraina, og så endte de opp med å bruke 25 milliarder mer totalt. Så de hadde klart å liksom tatt 5 milliarder av de, men uansett da, de brukte mer penger. For å bruke et annet høyere begrepp, så var dette penger under streken. Ja, det er det.
Hvordan det regnes opp mot oljefondet, det vet jeg ikke. Jeg bryr meg ikke så veldig om den streken eller ikke. Jeg er egentlig litt sånn forkjemper at vi burde snakke litt mindre om bruk av oljepenger og litt mer om bruk av penger generelt, bare forholdsvis.
Som er en sak som jeg ville... For ofte så ser du et parti som skryter av at ja, men vi bruker mindre oljepenger. Men det er jo bare for at de har gasset opp skattene nå enormt. Man kan jo doble statens størrelse uten å bruke mer oljepenger hvis du bare akselererer skattene til svarene. Så jeg synes ikke det er så veldig bra mål på statens vekst, egentlig. Nei, og så er det en sånn der...
Det er en sånn der, vi snakket litt om det tidligere, en sånn Motten-Bailey fallacy, du bruker litt vikarierende argumenter for å begrunne den store staten vi har, og det er jo sånn som vi møter på hele tiden som et parti som ønsker å kutte i staten. At hver gang du skal kutte et eller annet, så er det kreftsyke barn og essensielle tjenester som skal kuttes, ikke sant?
Og så kommer vi til alle de sakene du tar opp, som er sånne kjempestore, ikke sant, de der 20 milliardene til å redde regnskog i Brasil som rikshempersonen er usikker på om har hatt noen effekt over hodet. Og det er jo det man snakker om å ta først, ikke sant? Men likevel så får du kreftsyke barn i trynet, og du vil kutte i bevilgningen til dem, da.
den gang du snakker om kutt. Og det er jo noe hvis man har hatt prioriteringskompetanse så har man klart å tenke på de tingene der. Men det velger man ikke å gjøre. Du bare løfter opp de der gråpne barna foran deg og lager en sånn stråmann at det er det kutterne vil kutte.
Det er akkurat det som er problemet, ikke sant? Og så flyr du rundt, og du skal ikke se mer på en enkel statistikk over hva Norge bruker per innbygger i skattepenger og hva Sverige gjør. Sverige er dobbelt så stort og har omtrent samme størrelse på statsbudsjettet sitt. Finland bruker omtrent halvparten av oss, som totalt sett. Så det er nesten utrolig at man må argumentere for at det er noe galt i Norge i det hele tatt. Fordi det burde jo være helt åpenbart.
Altså så mye økonomiprofessorer vi har rundt omkring, og det kan hende noe har glippet, men jeg har ikke sett en eneste som har gjort en sånn grunnig analyse av norsk i forhold til svensk eller finsk økonomi, hvordan de klarer seg i forhold til oss.
Og så vet jeg at det er ikke bare bare å se helt på tallene, for det er noen, for eksempel i Sverige, så er det sykehusene driftes mer av regionene, så det er ikke alt som går gjennom statsbudsjettet, så man må sette seg litt inn i det for å kunne si noen ting, men jeg har i alle fall ikke fått med meg noen som har gjort en god analyse på det, og jeg tenkte det burde være en no-brainer, i hvert fall prøve å lære av naboene våre, da.
Og så er det jo kommet opp noen sånne forslag som jeg må si jeg synes er meningsfulle. Det kom opp i Samfunnsøkonomen for et år eller to siden, den gamle vise sentralbanksjef Kvikstad, som foreslår en alternativ handlingsregel. Og det er det jo flere og flere som snakker om nå, ikke sant? At den handlingsregelen vi har ikke funker, fordi det er så store beløp som ruller seg meg tømne på dekk. Og da snakker du om en handlingsregel som i stedet for å si hvor mye oljefond du får lov å bruke,
så er det en handlingsregel som sier hvor mye staten får lov til å vokse i forhold til resten av økonomien. Og en kvikkstatspoeng er jo at den regelen bør være at staten må vokse saktere enn økonomien for øvrig. Og det hadde gått langt for å løse mange av de problemer vi har, i hvert fall på lang sikt.
Ja, helt klart. Det kunne fungert. Det går jo litt imot Keynes tankegang hos mye politikere, for da kunne man jo i teorien blitt tvunget til å kutte massistaten akkurat i en økonomisk nedtur.
Så jeg skjønner at det er litt politisk vanskelig, men en annen variant som Martin Becholta har snakket om, det er noe som egentlig allerede er en regel, man bryr seg bare ikke helt om det, og det er at handlingsregelen, det står nedfelt at oljepengene skal på en måte fordeles mellom staten og skattebetalerne, det skal ikke kun gå til å gi økt statlig forbruk,
Det skal også gå til å avlaste skattebetalere. Det skaper et handlingsrom, og la oss si at det burde være fordelt 50-50, medan man reduserer skattene og bruker mer penger. Men i stedet så går vi 100% til å bruke mer penger. Og så går det stort sett til forbruk. Det var en Stoltenberg-greie for 20-25 år siden da man innførte denne handlingsregelen.
at dette handlingsrommet skulle brukes på infrastruktur og investeringer, ikke sant? Ikke på bare forbrukskontoen til staten. Men det er jo det man har endt opp med, at det er milde løfter til velgere hvert valg for å bli valgt inn igjen, og så renner pengene ut da. Og det er jo så trist å bruke opp alt det handlingsrommet på bare luksus og en kreditkort virksomhet. Ja, og det...
igjen et eksempel på noen som setter noen regler, hvor noen av reglene er veldig liberale og åpne for mye pengerbruk, andre reglene prøver å holde litt tilbake, og så bryr man politikerne, bryr seg jo bare om de som gir mest mulig spillerom, og ikke holder tilbake noe pengerbruk. Og så er det jo noe med det du nevnte med Keynes i sted, at det er
Jeg har ikke kjempesans for Keynes, må jeg innrømme. Men det er klart, selv hans poeng var jo at du skulle holde tilbake pengebruken i oppgangstider. Ikke sant? Som at du hadde noe å gå på når du kom til nedgangstiden og kunne pøse penger inn for å være motsyklisk.
Men det er klart, det har jo bare vært fullgass hele tiden. Husker finanskrisen i 2008, ikke sant? Så ble det jo trykt opp penger som om det gikk av moten i hele verden. Og man var jo trygt og trygt og trygt og trygt, og kalte det for rare eufemismer som quantitative easing og hva det nå var for noe. Og så har man bare fortsatt siden.
Det er bare mer og mer og mer og mer, og det spillrommet, det handlingsrommet du kunne hatt, det er bare borte. Sammen med covid-tida, masse penger ut, og så fortsetter man. Ja, altså pengebrukene økes jo ofte ved en krise, det var finanskrisen i 2008, da måtte vi bruke mer penger. Men krisene er jo over på et tidspunkt, men det går jo ikke ned igjen.
Og så er det flyktningekrise, og da gir det jo mening at da må vi jo ta litt for å gjøre noe med alle flyktningene. Pengbrukene går opp, går ikke ned rett på. Ja, og sånn går det da. Ja, de holder på noe så gærlig, og det er liksom, det er bare en vei det går. Se på den der amerikanske statsgjelda.
Jeg bare så et regnestykke på det her om dagen. Vet du hva det er per innbygger, per dag? Jeg mener det at de betaler... Jeg så et tall at det er tilsvarende 90 000 kroner. Nå husker jeg ikke om det var per innbygger eller skattebetaler. Per år da. Jeg så tallet. Det er 9 dollar om dagen per innbygger i renter.
Det er jo helt brutalt. Det er jo helt uoverkommelig. Det er helt sprøtt. Egentlig helt uoverkommelig allerede. Så det jeg føler rundt det er at folk må jo... Folk kan jo si at Elon Musk og det han gjør nå er alt for brutalt, men det er jo klart at
I desperasjon så gjør man brutale ting, og de føler jo på en desperasjon. Det er jo fornuftig å føle seg desperat når du ser det her. Ja, for det som hadde vært helt koko var å fortsette fire år til uten å prøve å gjøre noe med det. Man kan jo gjerne diskutere om møsk gjør dette på riktig måte, eller hva de gjør, men Gud hjelper så mye bedre det er at man forsøker å heller gjøre det feil, men får til noe, enn at man bare latter som ingenting i fire år til. Og det, ja...
Og det er ganske fascinerende, det kommer frem en del videoer av Obama, han var jo nærmest en sløseriombudsmann da han satt i gang, og han sa nesten nøyaktig samme ting som Møsk sier, han sier at dette er et kjempeproblem, det må vi gjøre noe med nå, vi må offre mye for å ridde opp, for å gjøre stor ukutt.
fordi skal vi ha det bra i fremtiden, så må vi bare gjøre det. Men det gikk jo ikke. Og da er det litt sånn at når de voksne i rommet ikke klarer å gjøre jobben, så da blir man desperat. Sånn er det bare. Og man har jo snakket om dette siden 80-tallet, at man må få dette under kontroll. Clinton hadde vel et budsjett eller noe sånt hvor de gikk i balanse, men det var jo bare at du stoppet blødningen
midlertidig, og så fortsetter man igjen. Og det var jo, som du sier, disse krisene, kommer 9-11, og dotcom-bøsten, og finanskrisen, og hver gang så er det bare mer pengebruk, mer pengetrykking, mer forbruk. Og så legger du deg på et høyere nivå, og så blir du vant til det, og så fortsetter du, og så har du det der tåplige gjeldstaket som du holder på med, og krangler om hvert år. Og så fortsetter det.
Kan vi bare avslutte det her med en, det får meg til å tenke på, en meme. Jeg føler at, og du har hørt diskusjonen, det er noen som tenker visuelt, andre som tenker bare i form av tekst. Jeg føler at jeg visuelt tenker, og jeg hadde nesten den diskusjonen her med noen for mange år siden, og da klarte jeg visuelt å se for meg en meme som jeg synes ble så bra. Det var da, da klarte jeg å finne et sånt,
Et sånn smilende bilde av Erna, og et sånn trist bilde av Erna, så satte vi det over. Det skulle da illustrere økonomisk opp- og nedtur. Så da, i det gråtebildet, så sier Erna at nå er det dårlige tider, nå må vi bruke mer penger, ikke sant, Keynes? På det smilende bildet sier Erna, nå har vi mye penger, da kan vi bruke mye penger. Og det er jo helt presist, det var akkurat det de holdt på med.
Nå er det litt patetisk å forklare en mime muntlig, men jeg får jo bare legge den opp på bildet her. Men det er jo også illustrerende. Vi snakket om valglovene i sted, ikke sant? Og det der at er det ikke mange nok partier å velge mellom de ni som er på Stortinget eller kanskje et par til? Men det er jo ikke noe ideologisk spektrum. Hadde du stemt så blått, så høyreorientert du kunne...
I de åtte årene til ærna så hadde du fortsatt fått høyere offentlig forbruk, med det du kalte for en mørkeblå regjering, eller blåblå regjering. Og det er liksom poenget da. Det er jo ikke en høyreside her.
Demokratiet da, det mest banale er jo bare tilgangen til å kunne stemme og ytre seg, men det er jo, politikerne har jo slags noen forpliktelser tilbake, altså hvis politikerne lover og lover, og velgere stemmer på disse politikerne med en forventning, og så blir ikke det følt opp i det hele tatt, så er jo det også en svakhet, for jeg tror de som stemte på Høyre og FRP i 2013,
2013 og 2017, de hadde nok ikke nødvendigvis forventet det at denne regjeringen skal eskalere offentlig pengebruk. Det ble det i seg selv, vil jeg tro. Men jeg vet ikke hvor mange ganger velgere må lure seg for å gå på det der. Jeg har ikke stemt på de folkene på 25 år. Fordi de ljuger. Ja, det er mange som sier det, og da er det litt vanskelig å... Det begynner å bli vanskelig å finne noen, hvis man har...
Men jeg vet liksom ikke helt hvilke virkemidler har man da. Vi har jo drevet parti selv da, fordi vi mener at Høyre og FAP ikke er bra nok, ikke sant? Og så kan du godt si at vi ikke var bra nok, men vi blir jo lagt med nå av Høyre og FAP, og resten av folka på Stortinget. Og vi bar noe i hvert fall et reelt alternativ til Oslo, som vi drev. Og så sitter du igjen med disse partiene som litt saktere eller litt fortere vil gjøre staten større. Men valget ditt er å gjøre staten større. Ja vel? Ja.
Du har sikkert også sett i kommentarfeltet mitt hvor mange ganger noen sier at vi skulle så gjerne hatt et parti som vil rydde opp. Og så har du jo, jeg har jo tenkt mine tanker da, her er Vegard, se på ham på en måte. Men så ville man ikke ha det heller da, det er noen merkelige paradokser der.
Det er litt av det samme som mesk, kanskje. Man vil gjerne ha noen som skal kutte, men det blir på feil måte. Ja, ikke sant? Når du får det, så vil du ikke ha det likevel, og så er det mye morsommere å få masse goodies fra staten i støtte hit og dit. Når det er sagt, så er jeg jo litt enig i at det kan jo være mye med mesk som gjør ting på feil måte, så jeg er fortsatt enig i det. Men ja, det er noen paradokser her likevel.
Jeg tenkte til slutt med det her, altså tillit. Vi er jo et tillitssamfunn, og det er det jo veldig fint å være, ikke sant? Det er litt mindre, vi trenger ikke å bygge store murer og gjærer og legge opp pigtråd rundt huset vårt. Det er bra på veldig mange måter. Vi kan stole på hverandre uten å
uten så voldsomt kompliserte kontrakter. Men jeg skrev en artikkel her for et år siden, hvor det var en undersøkelse blant land i OECD, og der var det et land som skilte seg ut med veldig fallende tillit til både politikere generelt og regjeringen, og det var Norge. Og det var ikke det at det folks tillit til hverandre falt, fordi...
folks tillit til naboen og familie og venner og nabolaget, det var som før det, altså. Men det var veldig sånn skarpt skille. Hva tenker du rundt det? Nei, altså, en ting er at...
Vi snakket jo om valgloven, og jeg oppfatter jo det som et veldig tydelig normbrudd. Og snakk om tillit, du har en tillit til at de som er på Stortinget har et eller annet større samfunnsansvar, og har en idé om at vi skal gjøre det som er best for alle, ikke bare for oss selv. Og det opplever jeg at nå har de bare melet sine egen kaker, så det oppfatter jeg som et veldig tydelig normbrudd på det du skulle forvente. Men det er det jo nesten ingen som vet om, for det har jo ikke vært noen pressedekning av det.
Så da kan du jo si, begynner man da å miste tillit til mediene også? Jeg kan fortelle at jeg gjør det, fordi pressen har bare snakket om at de selv mistet tilgang til å få valgresultatene litt før alle andre på valgnatta, sånn at de skulle kunne lage bedre nyhetssaker. Det er alt de har fokusert på når det kommer til den nye valgloven.
Og så har du hatt alle disse sakene med politikere i oks, med pendleboliger og pendlereiser og alt det der. Det er klart det bryter ned tilliten, og så får du disse MeToo-skandalene, så du ser at politikere er bare vanlige mennesker, men de er kanskje enda vanligere enn andre, fordi det er så mange skandalene.
skandaler som kommer, og så er prosjektstyringen alltid talt seg til, enten det er stortingsgarasje eller regjeringsbygg, eller vanvittige ting som havvinn eller Nord-Norge-bane, eller andre ting som bare er sånn samfunnsøkonomisk gade, Mathias. Og da eroderer du rett og slett en del tillit, ikke sant? Du bruker opp en sånn akkumulert samfunnskapital, som er at vi stoler på hverandre, og vi stoler på at
selv om jeg ikke er enig med deg politisk, så tror jeg du vil det beste for alle. Og så begynner de å falle litt bort, ikke sant? For du ser at de meler seg en egen kake, bok og havresek, deler ut penger til kompiser, deler ut posisjoner til kompiser. Jeg synes de har et ganske stort ansvar for å rette opp igjen i det, og det synes jeg ikke de har skjøttet på godt vis de siste 10-15 årene i hvert fall.
Tillit, det går jo litt begge veier, og jeg føler at politikerne ikke nødvendigvis har så veldig tillit til oss nå. Nå var det jo nylig en sak hvor de har fått igjennom masse overvåkning. Det var et forslag som ble lagt frem for et par år siden, hvor det er stiftelsen Tinius som eier VEGO Aftenpostenvel, som har gått i sak mot...
mot myndighetene på det, men nå har Oslo Tingrett sagt at det går helt fint da, nå måske overvåke oss, så det har noe med tillit, det har noe med tillit, og du nevnte investeringer, havvinn, altså staten har ikke tillit til at vi kan investere i det vi vil, staten har ikke tillit til at vi kan drive en frivillig sektor som vi vil, altså
Det er jo... Hva heter det for noe? Det var jo et av poengene du gjorde i artiklen også, dette med at når frivillig sektor er så avhengig av statsstøtte, så er det ikke en frivillig sektor lenger. Det er ikke en frivillighet, det er...
Du er bunnen til de som deler ut penger til deg, og du må følge deres regler. Og det gjelder jo stadig flere områder i samfunnet. Er du en religiøs gruppe, så er du plutselig avhengig av statsstøtte, og da er det likestillingsregler og mye greier som kommer inn. Driver du med idrett, så er du avhengig av statsstøtte, og da må du plutselig følge en masse statlige regler for hvordan dette skal driftes. Og er du et politisk parti, så får du plutselig statsstøtte, som jeg tror vi er det eneste politiske partiet som har konsekvent vært imot.
Vi blir sånn klientifisert alle steder, og det er det der at alle ordninger skal være universelle og gjelde alle og trett for alle. Og det er jo mesteparten av middelklassen i Norge hadde jo klart seg selv la oss si med en karensdag, eller at du kjøpte dine egne forsikringer for vesentlige ting. Men nå kommer de til å rekne med at du skal ha statsstøtte for tannleggeregning, og du skal ha statsstøtte for ditt og statsstøtte for datt, og plutselig så
Alle penger blir innrett, og så skal staten bestemme hva du skal bruke dem på. Det er en sånn infantilisering av befolkningen som er veldig problematisk. Det forskyr jo nesten alle eier som har gruppe som trenger hjelp. Det er jo litt så selvforsvarende profeti, for det blir man jo hvis alle bidrere skal tas fra oss.
for å finansiere de svake grupperne. Da blir det flere og flere svake grupper da. Så ja. Ja, og så er det liksom, når du skjønner at du trenger hjelp til et eller annet, så skal du da møte opp med lua i hånda og bukke pent og hoppe gjennom noen sånne hups og over noen stokker og hindre som de setter opp for deg, for å liksom få tilbake de penger du har gitt fra deg, bare for å få ut arbeidsledes trygg, eller hva det er du nå trenger da.
Det er litt sånn, det er litt uverdig. Ja, nei, skal vi oppsummere det da? Vi vil jo gjerne ha et tillitssamfunn, men politikerne har ikke helt tillit til at vi kan starte nye partier, og ikke hvilke frivillige organisasjoner vi skal støtte, det skal de ha en finger med i spillet på. Det ville vært gærent hvis hvem som helst skulle få holde på med politikk, vet du, det er en sånn profesjonell business det nå. Ja, riktig, ja.
Nei, men da er jeg jo litt redd for at det kan gjøre noe med tilliten til politikerne tilbake. Ja, det skal jeg love deg. En ting jeg frykter litt da, er jo at hvis vi går en del år tilbake, så hadde vi ikke samme teknologi som vi har nå, så man kunne ikke overvåke folk på samme måte som før.
Og pengesystemet var ikke heller digitalt som det er nå, så jeg vet ikke, kan det hende at politikerne tenker at nå trenger vi kanskje ikke den tilliten, for nå har vi kontrollen? Ja, litt sånn Stalin-tilhøring.
Ja, for hvis man ikke har teknologi nok til å holde kontroll, så må man kanskje prøve å ha tillit. Men nå er kanskje ikke den tilliten noe politikerne føler de trenger å ha lenger. Det er litt konspiratorisk, men jeg...
Føler jeg ikke på noe altså. Ja, visst. Og det kan du si, og det er jo virkelig faren og nedsiden her sånn. Og da kan vi jo være konstruktive og oppfordre til, det er en del ting man kan gjøre for å sikre seg mot denne typen masseovervåkning. Og det er å bruke sikre applikasjoner som bruker Signal og ikke bruker Messenger liksom. Ha en e-post i et land som ikke er overblokka, Schweiz.
Jeg bruker ProtonMail, anbefaler det til alle, som det er en bra ting å gjøre, og det er egentlig en bra ting å betale for e-posten din også, så du sikrer deg at du er kunden og ikke produkten, og bruker VPN på internettforbindelsen din. Ikke nødvendigvis fordi at du skal skjule noe, men det er bare fint at mer av internettrafikken er kryptert.
Og det handler jo bare om å lage et større hav av kryptert informasjon, så det er vanskeligere å finne de som har behov for beskyttelse. Og det er jo, ikke sant, en ting er at ja, ja, kanskje man ikke føler det er så kjempeviktig i Norge, fordi vi fortsatt har et tillitssamfunn, ikke sant? Men for opposisjonelle i Kina, eller Hongkong, eller Iran, eller hva det nå er for noe, så er det skikkelig viktig at disse tingene fungerer, og at det eksisterer, og at det er mange som bruker det.
Jeg ville sagt at for hver enkelt så påligger det oss et ansvar for å bruke internett ansvarlig og gjøre det vanskelig for myndighetene å faktisk drive med denne masseovervåkningen som de veldig bekvemmelig bare har tilatt seg selv å gjøre nå. Og nå, dette er jo egentlig en sånn form for signalbordetsretning, at man samler altså opp all informasjon som går på internett, i hvert fall som krysser rundt landegrense, bare for sikkerhetsskyld i tilfelle vi trenger det senere.
Og så er jo begrunnelsen alltid at vi skal bare ta pedoene, eller massedrapsmenn, eller terrorister, eller de verste folka, og så samler du inn all denne informasjonen, og så tar det ti år, og så har du blitt vant til at vi samler inn alt dette, og så hadde det vært jævlig kjekt å bruke det i bare en vanlig drapsak også, og kanskje til noe som fartssyndere som ljuger i retten. Og så er du der at de har kontroll hele veien, ikke sant? Og det er jo bare en sånn utvandring som går år for år, ettersom du vender deg til det.
Hadde jo akkurat det samme med Patriot Act i USA, terrorangrep 9-11, og da fikk du gjennom en masse greier, som selvfølgelig var planlagt mange år før dette. Man hadde jo sittet på disse planene siden midt på 90-tallet, og ønsket å gjennomføre, og så kommer anledningen som man kan gjennomføre, og så glemmer du det ut.
Og så juger du om det når du stiller til valg, sånn som Obama gjorde. Han skulle rulle tilbake denne overvåkningsstaten. Og så er det ikke før Edvard Snowden lekker at han har gjort akkurat det motsatte, og alt er hemmeligstemplet, at det kommer ut at Obama hadde faktisk gjort det nøyaktige motsatte. Det var til og med før valget i 2012 at han ble gjenvalgt til MNK8. For det var en ganske stor del av kampanjen hans i 2008. Men han var jo så charmerende, så jeg skjønner jo at... Change we can believe in. Ja, ikke sant? Ja.
Ja, det var veldig interessant det her. Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har løftet opp det temaet før, men er det helt for sent nå, eller med tanke på valgloven? Det tror jeg har gått for lenge siden. Formelt så legger vi ned 26. april på et sånt endelig siste landsmøte. Det skal vetes, men jeg forskutterer at jeg tror kanskje det går den veien.
Og så er jo problemet at hvis lydene slår ned og det kommer en eller annen dom som sier at dette var en ulovlig valglov og alt det der sånn, så for det første så går fristen ut for å levere lister i morgen, altså 1. april.
Og i den grad du hadde fått noe tilhøring på det, så skulle du jo fortsatt organisert opp. Du skulle skrevet programmer, du skulle laget en strategi, du skal ut og sette opp valgboder, planlegge ting. Det er for sent til å få gjennomført noe som helst. Så jeg tror effektivt de småpartiene som er rammet av dette er ut av valgkampen uansett hva som skjer.
Hvis jeg noen gang får lyst, og jeg har ikke sånn umiddelbart lyst, hvis jeg noen gang får lyst å lage sløseripartiet, så får vi snakkes om det. Da vil jeg gjerne bli medlem nummer en. Eller to blir det kanskje. Nei, men bra. Da har vi en plan. Da får vi si god kveld, så snakkes vi senere, vi. Det gjør vi. God aften. Ha det bra. Ha det.