Amanuel Kidane, en fotballagent og tidligere manager for Nico & Vinz, snakker om det vanskelige bruddet med duoen. Han beskriver det som en smertefull opplevelse, spesielt med Vince som han så på som en bror. Han mener at bruddet ble håndtert dårlig, med manglende kommunikasjon og at Nico & Vinz søkte etter en hvit manager for å navigere i popverdenen. Kidane er fortsatt såret og føler at vennskapet er over, men han er åpen for en samtale hvis Nico & Vinz når ut til ham.
Transkript
Nemnt i episoden
Nico & Vinz
Popduoen som Amanuel Kidane var manager for
Vince
En av medlemmene i Nico & Vinz, som Kidane hadde et nært vennskap med
Nico
En av medlemmene i Nico & Vinz, som Kidane føler seg skuffet over
Nephew
En produsent som jobbet med Nico & Vinz
Michael Jackson
Musikkikon som Nephew var produsent for
Holmlea
En referanse til Amanuel Kidanes opprinnelse
First Access Sports
Fotballagentbyrået som Kidane jobber for
Popverdenen
Musikkindustrien, fokus på popmusikk
Bruddet
Avslutningen av samarbeidet mellom Kidane og Nico & Vinz
Advokater
Juridiske representanter som Kidane måtte bruke for å få pengene sine
Regnskapsførere
Profesjonelle som håndterer finansene
Samlingsbrudd
En metafor for bruddet med Nico & Vinz
Skiten bransje
En beskrivelse av musikkindustrien
Gratis terapi
En metafor for å snakke om bruddet på podcasten
God studerende
Amanuel Kidanes humoristiske beskrivelse av seg selv
Deltakarar
Guest
Amanuel Kidane
Host
Wolfgang Wee
Lignende
Lastar
Har dere hatt noen kontakt nå? Nei, vi snakker ikke sammen. Tror du du kommer til å gjøre det en gang i fremtiden? Det er et godt spørsmål. Du vet, måten ting ble håndtert på, måten ting ble avsluttet på, det var ikke i beste hånd. Snakker du gjennom advokater? Ja, jeg måtte gå rett og slett veien for å få pengene jeg hadde krav på. Jeg tror jeg føler meg litt kjørt på en måte.
At de gjorde ting feil, at de mye rydde ting på en bra måte. Så det er nok mer det. Når var det du skjønte at nå er det noe som skjer her? Det som var var at det kom helt uventet. Det var det, ja. Det er som brud med en dame, liksom. Ja, ja. Bruddet mitt med gutta var tøft. Spesielt, du vet...
meg og Vince var som brødre. Vi var virkelig tight. Så jeg liksom så ikke det komme. Mens med Nico, vi vokste fra hverandre når suksessen kom, fordi vi var litt sånn på forskjellige planeter. Mens meg og Vince liksom holdt skipet gående fra 2014 til 2016. Ikke sant? Og så tror jeg bare at den fikk kanskje sånne der, du vet, vi jobbet med en produsent som heter Nephew. Og Nephew var høyrehånda til Michael Jackson.
Det var produsenten til Michael Jackson Så de følte, hei vi sitter på Michael Jackson materialet Vi er store, hvordan skal han her Kanskje fra Holmlea klare å håndtere det her Det er det jeg spekulerer i, men jeg vet ikke Til den dagen i dag, vi har ikke fått snakke sammen Jeg ville snakke med dem, hei La oss finne ut av det her Vi løser det her uansett Så jeg tror kanskje de fikk sånn, hei Og jeg hørte jo Nico si, vi trenger en hvit mann som kan liksom Ta seg av det her og få oss inn i den popverdenen På ordentlig
så det er der vi liksom det kan jo være en kombinasjon av mange ting for eksempel at det kommer noen som sier dere har ikke vurdert å ta et steg opp og så bare så den tanken der og så bare dere har kommet så langt nå, fantastisk reise er det hyppelig å komme helt opp der
Og det er fair sak. Det kan hende at mine evner ikke hadde strukket til å få dem til neste nivå. Men det jeg mener er, ok, la oss sette oss ned og snakke om det. La oss finne ut av en bra måte å avslutte prosjektet. Ikke gjør det på en sånn der amerikansk uhyggelig måte. Og prøve å gjemme dere bak advokater og regnskafførere. Det har vært liksom...
slitsomt da ikke det er rart da, hvis man kommer så langt og så har man det der fundamentet i bunn jeg har fått pusse utenforstående sikkerhet som jeg sier, Vince var broren min jeg kan ikke stole på folk nå uansett det er umulig som jeg sier, det er noe Vince som var min best man jeg kunne gjøre det der med meg da tenkte jeg bare, wow, ok, shit så som du sa i sted, du vet det er som et samlingsbrudd det satt dypt i meg
Det er litt sånn åpensår enda, for jeg har ikke fått satt meg ned og snakket med de. Nei. Ikke sant? Og de har unngått meg. Når jeg møter de på gata, liksom, Nico prøver å hilse, men jeg føler ikke det er riktig tid. Det er ikke riktig tid nå. Altså, den samtalen kan jo ikke gå på gata heller. Nei, nei, nei. Er det noen som sier det sånn dypt inne at det der vennskapet som liksom ligger i bånd der, det er liksom... Om du har snakket om tid, da? Om tiden greier å lege det, liksom? Eller tenker du...
Ligger det på en måte at en må reach out her? Jeg vet ikke. Jeg er familiefar nå, jeg har to barn. Uansett hva jeg har vært igjennom, send en melding og si hei, gratulerer med barn, hei, gratulerer, eller noe. Når du ikke gjør det, da har vi ikke noe å snakke om på en måte. Da er du død for meg. Fy faen, jeg får kose det. Det er første gang jeg snakker om det. Jeg har aldri snakket om det med noen før. Skjønner du?
Så det blir litt sånn terapi for meg også. Det er gratis da. Inntil videre. Jeg er forskikkelig god studerende. Det er så viktig å avslutte ting riktig med folk, fordi den verden her er liten. De du møter på vei opp, møter du på vei ned. Når vi hadde suksess, jeg hadde kontakt med alle. Jeg var kanskje for snill med mennesker. Jeg var gavmild, jeg hjalp folk. Og så nå...
Så tenker man, hva er det verdt at jeg har hjulpet så mange mennesker? Når du ikke får noe tilbake, ingen hjelper deg, alle venner er skuld. Det er en skiten bransje. Så jeg har lært å bli flinkere. Jeg har blitt flinkere nå til å bare prioritere det som er viktig.