- Nicovins, dere reiste fra Norge i april. Siden den gangen har liksom ting eksplodert. Hvordan har det vært der borte i USA? - Det har jeg syntes gøy. Så det føles riktig, det føles som om vi er på rett vei, og vi koser oss veldig for hverandre. - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere styrer Rådestrasse! - Dere st
Velkommen til syvtrettig.no
Am I Wrong var en kulturell reset, og den handler om uligheter, og det var nettopp det disse fikk. For ukens gjester tok over verden med denne låten, spilte foran Barack Obama, og har i dag en av veldig få norske låter som har havnet på Billboard. Hjertelig velkommen til Nico og Vince! Tusen takk, Mathilde. Da kan vi ta av disse. Kjente dere igjen noen av disse stemmene? Ja, ja. Be sure. Jeg får alltid sånn skikkelig nostalgisk følelse når jeg hører akkurat det klippet der. Eller sånne type klipp.
Jeg blir litt stolt, altså. Ja, det skjønner jeg. Kjæreste min spurte meg for to dager siden, tror jeg faktisk. Jeg var på do, og så tror jeg Emma Wrong, eller en eller annen låt, spilte i stua av oss. Hun spurte meg, tar du deg noen gang tid til å tenke over hva som skjedde med den låten? Så tenkte jeg på en måte, ikke ofte nok kanskje.
Men når jeg hører det introen som du spilte nå, så tenker jeg at jeg får litt gåshud. Jeg blir stolt, og jeg blir glad på den låtens vegne. Altså, den låten har fått reise. Vi snakker jo noe om at når man lager låter og lager musikk, så er det som om
De blir som barn. Det er som om barn som bare "graduatet" ganske kjapt. De flyttet hjemme ganske kjapt, men også hatt kontakt med oss jævnlig. Det er sånn jeg føler forholdet med den sangen er. Sånn at barn som bare ble noe veldig stort i verden, og har kunnet gi mye til veldig mange, inkludert oss selv.
Det er et veldig unikt forhold. Vi har et unikt forhold til all musikken vår, men det er et barn som har åpnet mye for oss. Jeg kaller den også suggerdæringen vår. Vi har alle grep på den. Det må ha gitt litt spenn. Ja, den har det.
Den ble en verdenshit. Ja, den ble det. Vi skal snakke litt mer om det etter hvert. Smash. Jeg vil vite hvordan dere ble kjent med hverandre. Ok, jeg er fra Holmlia. Vincent er fra Lambertseter. Vi pleide å rappe før, og vi var liksom...
Det ble sagt at vi var de beste fra de områdene på vår alder. Garantert. Så hadde vi en god venn av oss som heter Amanel, som også ble mannrederen vår senere. Han var han som fikk oss sammen. Jeg vet ikke om du husker det, men Vince gjorde en rysselåt på mange år tilbake, «Turister i Norge».
Nei, det husker jeg ikke. I hvert fall, Aman var også med på det showet, på den låta. Og da bodde jeg i Elfmønstresen, jeg bodde i Afrika et år. Jeg pleide å lage musikk med Amanuel, men det året jeg var borte, så begynte Amanuel å lage musikk litt med Vincent. På grunn av russebussen? På grunn av russebussen. Når jeg kom tilbake igjen, så var det han spleiset oss sammen nå.
og mente at vi kunne, først startet det bare som gøy, gå i studio og prøve ut, teste ut hva som skjer, så var det en kunstnerisk synergi der, som fungerte ganske tidlig, og siden da, når var dette? Jeg føler det har vært sånn 2008-2009. Ja, du er god på å huske årstall og sånt, siden da har det bare vært oss to.
Jeg tenkte på det nå, det er jo faktisk 15 år. Det er 15 år, altså. That's crazy, man. Og da startet dere sammen, og da kalte dere N-V. Nei, helt i begynnelsen var vi Nico Sereba og Vinci Vi. Åh! Og så byttet dere til N-V? Så ble det N-V. Hvorfor det?
Envy? Det var litt langfattet. Men jeg tror at når det ble Envy, så ble det liksom, ok, da gjør vi... Riktig. Da går vi for real. Og så var det liksom N, Nico, Vi, Envy. Åja. Anyways. Når vi signet til USA, så var det sånn, nei, vi må bytte navn. Fordi det var så mye som het Envy. Band og datamaskiner og ditt og datten. Så det var liksom...
Men det var egentlig enda en sånn blessing in the sky, sånn Nico, Vince, det ble mer ekte da. Det ble oss. Det ble oss. Vi vurderte også å kalle oss etter ennvi, så vi vurderte å kalle oss etter Frozen Palms. Fordi vi liksom tenkte vi er...
Afrikansk opphav Men vi er fra Norge Jeg følte du og menneskene var på den der Og jeg var bare sånn Frozen palms Det er litt mer som en indie band
band. Ja, faktisk. Det slår ikke Nico vins. Og så ga du ut låta One Song, som du også vant med på Emergenza. Ja, Emergenza, det var en sånn band konkurranse som vi vant i Tyskland. Som var en kul greie. Men One Song, jeg tenker sånn, all you need is one song. Det er jo manifestasjon. Skikt er ikke det. For alt dere. Vi har snakket om det mye, egentlig sånn
Det er det som er greia med musikken min som jeg liker. Gjerne at andre folk kan bruke den, men vi har brukt den her mye. Og vi gjør det fortsatt. Manifesterer? Ja. Hvor mektig medium det er. En, du skal skrive den og lage låta. Så antall ganger du synger det,
og repetere det. Og så gjerne skal du, hvis du er heldig, så kanskje, enda så kommer han ut, og hvis han kommer ut, så kan han spilles live. Mhm.
Og så skal du stå og synge for full. Jeg vet ikke hvor folk er på den manifesteringen, men vi har vært på den. Alle føler jeg er på den. Og også når man spiller live, så kan du ha massevis av mennesker foran deg som synger den samme tingen. Så musikken er ganske mektig når det kommer til det. Det var litt av det som vi skjønte etter hvert. Eller egentlig ganske tidlig, men
Hva er sånn, jo, det musikkerne her, det er mektig liksom. Og særlig, vi tenkte at hvis du har en hitlåte som MRO. Jeg husker vi var i Miami en gang, når den sangen var papen gjorde promo. Altså, det må, jeg kan ikke tro hvor mange de spilte den låta. Liksom, hver gang vi gikk inn av et bygg, så var det en sang. Så hvis du la oss si at den spilles fem-ti ganger om dagen da, og du hører på radio. Så det budskapet som kommer i den låta der, hva enn det er,
Det kan være med på å programmere hjernen litt sånn uten at du egentlig er bevisst på det. Så det er et ansvar som vi har. Og vi kan faktisk bruke det her nå til å plugge noen ting som kan komme noe positivt til folk. Det er litt sånn, det er jeg føler Nico minster her nå. Ikke alltid, men noen ganger så er det det vi tenker på, eller det vi snakker om, oss imellom, og så kommer det i låten.
Når vi skriver så er vi bevisst på det. Vi skriver om ting som selvfølgelig er ekte for oss. Men når du kommer til Nico Wynn så får du på en måte du kommer ikke til å få de store kontroversielle stundene. Du får litt det dagligdakse. Du får livet.
Ikke sant? Alt fra familieliv til forhold til kjærester, til venner, til alle de tingene vi opplever. Karriere, drømmer, de tingene vi opplever, det er det som er ekte for oss. Vi prøver å bygge oss selv opp. Og nært, når vi synger det for andre folk, så ønsker vi at de skal ha den samme effekten av musikken. Så det er sånn at
Noen ganger tenker jeg at det ikke er kontroversielt nok. Det er ikke nok WAP og banning og dytten. Det er verdier. Hva er det som virkelig veier tungt her? Hva er det som man kan føle at man har nytte av?
i livet til å komme seg dit man ønsker å komme seg. Og også komme seg et eller annet sted, kanskje. Og ikke minst, man kan også ha eierskap til selv. Man må føles ekte. Vi har jo vært litt rundt og prøvd ut litt forskjellige sjanger også på reisen vår. Men jeg har funnet ut at man må gjøre det som kommer naturlig fra en selv. For noen, som du sa, er det «wap».
Jeg tror liksom Vi har sittet og sett på mange ulike artister Og tenkt at det er dem Det er de de er Og derfor funker det Og derfor er det bra Men Nico Wins er ikke det
Men tror du det er vanskelig å finne ut hvem man er når ting går så fort tidlig i karrieren? Ja, absolutt. Du dikker veldig mye. Ja, absolutt. Emma Long, den skjøyte oss skyhøyt, veldig fort. Veldig fort. Jeg føler at mange artister, spesielt kommet fra Norge, så hadde vi One Song i Norge, men så var det bare BOOM! Verden. Det var ikke liksom...
Sverige, litt, litt, litt, litt. Det var bare helt oppe veldig fort. Vi skjønte det ikke da, men nå ser vi at vi endte opp med å løpe etter den snøbanen som rullet veldig fort. Og det var riktig, det var det vi skulle. Fordi den sangen ble bare adoptert av hele verden. Det var den nummer en mest Shazam-låten av det årene det kom ut. Folk hørte den og var sånn «hva er det her? Jeg må ha det, jeg må høre det».
Så vi kunne være i fem land på en uke. Flere uker på rad, liksom. Ja, det var mye. Så når vi kom hjem igjen, da tror jeg det begynte å gå for oss. Ok, hva er det vi har gjort? Hvor mye er det vi har holdt på nå de siste årene? Om man kunne se det litt objektivt, litt utenifra.
Å forstå at, som du sa, det var vanskelig å vite hvor man var oppi alt det der. Det skjedde veldig, veldig fort. Herregud, er det en ting jeg er litt sånn nysgjerrig på i popkulturens verden, så er det egentlig den promorunden deres og hvordan det har vært. Å gå fra å bo i Oslo til å plutselig ta ved hele verden med en låt. Det er jo helt insane.
Vi var et par og 20 år, men vi var sånn, vi var young, skjønner du? Vi var young i den persoen at vi var veldig sånn, hva skal jeg si, veldig godtroende og veldig
- Litt naive? - Ja, litt naive. "Just wanted to..." Du vet, bare var der da. Så da tenkte jeg på den fantastiske læringen vi har hatt på veien. Så møtte vi verden litt da. Det var trygt i Oslo. Det var å komme ut til virkelig junglen av musikkbransjen, penger, tår, lite søvn, underskudd og stress.
Nei, det var et temposkifte som det tok litt tid å ajuste til, men alt annet som kom på veien, og forhold, og mennesker som kom inn og ut av livet, liksom, it's crazy. Men, fantastisk reise, sånn at. Og så liksom, man har kunnet få gjort, gjøre stille, det man elsker å gjøre hver morgen, du vet.
Og nå er det jo gått ti år siden dere slapp Am I Wrong? Og det har sikkert gjort at dere begynte å tenke litt over den tiden. Og nå har det kanskje litt avstand til det, for nå er det godt litt tid, og man ser på det på nytt, og så bare herregud alt man har fått oppleve som det snakket om. Absolutt. Når pandemien traff, så bodde vi i Los Angeles. Og når den kom, så tenkte vi at la oss komme oss
Da vi kom hjem til Norge, var jeg litt nærmere familien under den tiden. Ingen visste hvor lenge dette kom til å vare. Så vi tenkte, ja, vi er sikkert tre-fire måneder vi, og så kommer vi tilbake. Noen måneder senere var jeg forlovet, og han hadde fått barn. Plutselig var vi i en familiesituasjon hjemme. Men poenget mitt var at den tiden, det å komme hjem, være med gamle venner igjen, familie,
fordi LA er jo et sted som er tidssoner er jo helt forskjellige så det var lite kommunikasjon med folk som står oss nærmest under den tiden og mye jobb selvfølgelig så når vi kom tilbake så forstod jeg hvor viktig det er med disse menneskene og det tenker jeg at jeg kunne kanskje tatt det for gitt om jeg ikke hadde gått den reisen om vi ikke hadde gått den reisen som du sa, den reisen har vært med på å lære oss så mye og apropos hva som skal skje videre også nå så har vi funnet ut at
Det som skjedde under den tiden med Am I Wrong var en ting, og nå skal vi lage vår drøm på samme måte som vi gjorde med Am I Wrong, men på våre premisser. Hvordan ser denne drømmen ut når vi får det som vi vil? Ikke sant?
Er det en familiesituasjon? Er familien der med på turnéen? Når man er i studio, har man en veldig ekte mor, en family tour, en family situation for oss når vi lager musikk og når vi gjør jobben videre. Og da tror jeg at livet handler om å
å lære av det man opplever på veien, og forbedre for sin egen situasjon. Og det er helt tydelig at dere har et unikt perspektiv, fordi dere har opplevd noe veldig få gjør. Men jeg tror nå, sånn som TikTok er, og hvordan musikkbransjen har blitt, så tror jeg det er mange som skal oppleve å få en låt tidlig i karrieren, så gjør det veldig bra. Og så...
streve med å prøve å få til det samme og kanskje ikke klare det mens dere har jo selvfølgelig gjort det her i en helt sinnessyk skala men jeg tror det er veldig mange som kan lære noe av det dere har opplevd også
og hvordan man skal takle den oppmerksomheten som plutselig kommer og hvem man skal stole på og hva det gjør hvis du har et forhold som kanskje ikke er så bra og så plutselig får du masse oppmerksomhet og penger på det så kan jo de problemene kanskje bli mye større absolutt grunnen til at vi gjør det vi gjør nå fortsatt er egentlig bare for at vi har lyst til å gjøre det og spesielt når vi snakker om 15 år og jeg tror vi har pågått 15 år og aldri vært
Vi har aldri vært bedre venner, og aldri vært bedre artister og performer. Og det er fordi vi er på et sted nå hvor vi gjør det her, fordi vi har lyst til å gjøre det sammen. Og jeg tror det er fordi vi føler oss at vi har mer å gi. Og det vi har lyst til å gi er det du snakker om nå. Det vi vet er ikke fasiden på noe som helst. Ikke sant?
Vi kaster det til deg, kanskje du kan plukke biter av det, kanskje du liker hele det, men kanskje du kan bruke ditt liv. At vi kan ta med litt av det du sier, den lærenommen. Og det er litt den tankegangen vi hadde når vi, når den ideen om å lage Emma Rung på norsk, den først kom inn, så var det sånn her, what? Lage Emma Rung på norsk? Hvordan blir det? Hvordan gjør man det uten at det blir...
krisekleint. Jeg var litt skriftlig. Hvordan gjør man det? Men så var det litt sånn nysgjerrighet. Og så gikk vi litt frem og tilbake på det. Og gjorde litt versjoner på det. Og når vi også da hadde fått et utkast eller to, så skjønte vi at dette er en type sang som du snakker om. Nå kan vi egentlig ikke bare oversette den på norsk, men vi kan lage en norsk versjon som
de neste generasjonene som kommer fra Norge og som ønsker å gjøre ting som tenker stort har lyst til å gjøre ting globalt eller gjør det i hva en skala de ønsker vi kan liksom hva er det for en sånn trails hva heter det? trail sånn er det spor da spor ja, spor da hvordan vi måtte ha tenkt og hvordan vi
oppfordrer og encourager andre til å liksom, man kan gjøre det liksom, og hvis du gjør det, hvis du tenker stort, du er ikke alene. Så poenget mitt er at vi prøver å liksom, hva enn vi har lært på vår vei, bare dele det. For the sake of, dele det liksom. Og så blir vi, jeg elsker den utviklingen Norge har hatt i forhold til det vi snakker om nå, de siste årene. Begge vi to er ekstremt inspirert av Haaland og Ødegård og Magnus Carlsen og
Du bare ser så mange nordmenn som gjør ting på veldig høyt nivå. For meg så trenger ikke noe å gjøre ting på, når folk snakker om suksess. For meg handler det ikke nødvendigvis om å gjøre ting på det høyeste nivået av hva enn du gjør. Det handler om hva er suksess for deg selv. Og det er kanskje litt unorsk å tenke at man kan oppnå det beste for seg selv.
Og det er noe som jeg har vært litt sånn rebelsk imot ganske lenge. Vi har drømmet veldig stort. For oss, vår drøm var jo, det var Billboard. Ikke sant? Og vi turte å drømme offentlig av og til for better and worse. Men for meg, og i hvert fall nå i livet der man er nå, nå er vi på et veldig annet sted som mennesker, så handler det om å finne ut hva som, å gjøre det som er riktig for deg, og tørre å gi deg selv, eller å gi deg selv, og tillate deg selv å uttrykke deg som du er.
Så når jeg ser Ødegård og disse gutta og damene som også gjør utrolig ting, så er det sånn jeg ser det. Jeg ser bare at de har turt bare å tenke det. Og så nå er det ikke alltid, vi kommer fra en generasjon der det ikke var mange å se opp til som gjorde ting på et visst nivå.
Så jeg føler liksom at den stafettpinnen der har kommet. Jeg husker vi så på Madcon. Det var helt sykt at Madcon hadde begginn. Og jeg husker du Glow. Det var bare sånn, det er internasjonalt. Og vi har født 1990. Så før det var det jo, aha, og så er det sikkert mange jeg glemmer også. Men jeg tenker på noen av de største stundene da. Så følte vi også at i forhold til Emma Wrong på norsk, at
Den låten kan, som Vincent sa, være med på å motivere en ny generasjon nå igjen. Fordi jeg følte litt at den låten ble så stor, den ble så stort internasjonalt, at den kanskje ikke opplevde som norsk etterhvert. Folk visste at Nico Vins var norske, men det ble også en litt sånn internasjonal ting. Og vi tenkte at, ok, hvordan kan vi gjøre noe kult nå, ti år senere etter låta? Og den låta kommer til å treffe en milliard streams, veldig sannsynlig det året her, som er helt...
-Hinnsynes? -Nei.
Men da tenkte vi, hva kan vi gjøre nå? Det å gjøre det på norsk kan kanskje
Få låten til å føles litt mer intim for folk Den kan kanskje ligge litt nærmere deg Kanskje, jeg vet ikke, vi får se hvordan det går Men det er i hvert fall de tankene vi har hatt når vi skrev den Men det er jo helt riktig å gjøre noe også Algoritmene jobber jo mer og mer lokalt Ikke sant? Så de fleste synger jo på morsmålet til Eller på norsk og I svenske Sverige og Så det er jo absolutt smart å gjøre Tanken er i hvert fall at vi Har gjort den låten så godt vi kan Vi er fornøyde med den og så
Gi den til folk, og så får den leve som den gjør. Men vi har på en måte puttet all den kjærligheten som vi kan putte, og all den intusjonen bak det som vi kan putte. Så får vi se hva som skjer. Det ble bra! Det ble bra video. Så vi hadde laget et par utkast, og så var vi sånn, it's cool, det funker liksom, men det er dette eller annet som ikke er helt... Det er mange etterdager. Keep in mind, det er...
Det var den andre gangen vi har skrevet på norsk på kanskje 7-8 år. Så det var litt nervepirrende. Så fikk vi tips om at Ramon kan være en person som kan være god til å hjelpe dere med å få dette til å gå. Så vi investerte og satt en melding til Ramon, og så var han veldig sånn: "Ja, Gracious må komme inn og se på det."
Og så gikk vi gjennom linje for linje. Så var det litt... Hva synes du om det settinget der? Hva synes du om det linje der? Hvorfor glemmer du det? Helt sånn, og så var han sånn... Ja, jeg vet ikke... Jo, fordi vi tenker at... Vi tenker sånn drømme... Neste generasjon! Så hørte han på det, så var han sånn... Ja, ok, cool...
Og så var det ganske bra, men det var et par ting som vi twikket på. Og de to, de par tingene liksom, det var alt sånn, det åpnet opp ganske mye da. Vi ble litt overrasket over at så mange av linjene ble igjen på sangen. Vi var ikke så ille allikevel. Og så kom han inn og hjalp oss litt. Vi bare så på sånn, var det bra? Var det funket det eller hva?
Åh Ja, det var så kult Og så ga det litt mer smak også Det kan fort komme flere låter på norsk etter det Ja, det er kult Det er gøy at Nico Vinsøker anerkjennes Men det er ikke bra for egoet hans
Kjære Tramon var veldig hjelpsom og veldig kul. Og veldig dyktig låtskriver. Utrolig. Det var veldig kul hva vi pratet om. Delt ut erfaringer. Begge vi to digger musikkbransjen i Norge om dagen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal putte ordet på det, men det er bra musikk. Jeg husker før når vi var yngre så var det liksom sånn, ja, engelsk var tingen og alt som lokalt føltes ikke så bra. I hvert fall sånn man opplevde det. Det var...
Å synge på norsk hørte litt kleint ut da. Folk har blitt gode til å synge på norsk. Produksjonen er bra. Det er internasjonalt nivå på veldig mye av det.
Men på norsk, og det digger jeg Så jeg har begynt å høre på, de siste fem-seks årene har jeg hørt på masse norsk musikk Oi, det er kult Jeg har også med en liten hilsen til dere Apropos å drømme stort Det liker vi Hei boys Nico Vins Dette er kanskje en side av historien dere ikke er fullt så klar over Men for ti år siden, cirka ti år siden
Så satt jeg på kontoret i Karl Johans gate. Var jeg på jakt etter en hit. Da var det en manager, Aman, som sendte meg en hel haug med demoer. Som jeg selvfølgelig satt meg ned og hørte på. Og da trollet jeg meg gjennom en god del demoer, så kom jeg til en låt som skilte seg kraftig ut fra alle de andre demoene i den mappa.
Og det var "Am I Wrong". Jeg tror ikke jeg kødder når jeg sier at 10-15 sekunder ut i låta, så bare tenkte jeg: "Ja, endelig!" Ja, reiste meg opp i rommet og tenkte bare: "Yes, nå har jeg. It's a hit. Nå kan vi ta over verden." Heldigvis var både dere og jeg, vi, på samme mission. Vi satt oss ned, lagde en plan.
Og relativt kort tid etterpå så smalte den inn topp 5 på Billboard chart og ble en av, ja hva skal man si,
verdens største hits det året. Tusen takk for at jeg har vært med på den reisen, gitt meg troen på at vi kan skape store, store, store ting også fra Norge, så tusen takk. Råkarer, arbeidsomme, talentfulle, og noen av de få artisterne jeg har møtt som er villige til å gjøre det som må gjøres for å oppnå de drømmene som dere har. Så tusen takk for det, ti år siden. Hei!
Shoutout til Bjørn da Bjørn da Bjørn Takk for at du var Han var en av de første, eller den første kanskje i Norge som plukket det opp Og The rest was history Jeg er veldig sikker på at nå samarbeider vi med han igjen Gjør dere? Så det har gått full circle Det er full circle moment Skikkelig
Ja, jeg snakket litt med han hvordan den reisen var og han sa at da han hørte den låten så var han bare sånn han hadde lett veldig lenge etter en stor hit og da han hørte den så var han sånn åh, her er den! Og bare ringte Sverige, til Danmark til Finland, alle sammen bare nå plugger vi dette! Og så
For da var det jo sånn at folk kalte Spotify for en window of opportunity. Og hvis man klarer å liksom samle alle tallene fra Norden, så klarer man å skape såpass store synergier at man kommer til USA. Og da, når du først kom til USA, så klikket det. Ja.
Og alle elsket jo låten At dere hadde spilt på noen showcaser Og da hadde du aldri vært med på noe lignende Du har gjort heftig research Det er godt på det her Vi har ikke snakket med han For lenge Om det fra hans point of view Riktig Og det er også en ting som vi faktisk Vi har snakket en del om det Å se den suksessen på den sangen Fra et annet perspektiv enn bare oss
låta var bra vi gjorde en god jobb på den fronten men det hadde aldri skjedd hadde ikke vært for veldig mange veldig mange andre også det at han championet den låta gjennom inn til Sverige inn til Danmark ikke sant man kan sitte og si ja den hadde blitt hytt uansett men nei Bjørn var med på å gjøre den låta det er noen ganger sånn fans, folk som hører du har sånn helter som er med på å gjøre det og det har vi også blitt veldig, veldig bevisst på jo eldre vi har blitt da at man trenger flere enn bare seg selv du vet
Du vet, man kan gjøre ting selv, og så er det litt det der med flaks. Man kan kalle det mye forskjellig da, men jeg kan bruke ordet flaks i den sammenhengen her. Det er visst ting som bare aligner akkurat da...
Noen ganger er det sånn, til og med med Bjørn, du trenger ikke noen gang i hele verden at hele verden skjønner hva du prøver å gjøre og få til. Du trenger bare at én person bare, jeg skjønner det, jeg hører det. Og så kan veldig mye skje derfra som du ikke egentlig har noen kontroll over, eller ikke vet om en gang. Men så er det egentlig nok. Og noen ganger kan man på den veien man har, hvis man har masse drømmer om ting man ønsker å gjøre,
Så er det sånn at ingen skjønner meg, ingen forstår meg, ingen ser hva jeg ser. Jeg ser noe her. Jeg spør deg, men bare fortsett. Det er ikke bare én. Det er én person, skjønner du, som er alene med deg, som kan være med å pushe hva enn du ønsker å få til ut i verden, hjelpe deg da. Så det er liksom så mange sånne forhold som har vært med i Nico Vins fra starten av, som
Fra grassroot-level til record label-level til booking. Det er folk som har vært med å bygge det her. Og Emma Rang og Nico Vince generelt til det der. Det er en sånn type ting som man må ta det med i betraktningen. Fordi man er kanskje great, men man er ikke great uten de tilfellighetene og menneskene og situasjonene som har blitt skapt. Ja.
Men dere kunne komme til akkurat møterommet hadde dere ikke hatt en god låta, så hadde det jo ikke skjedd. Ja, det er sant også. Det er sant også. Så det var jo det han hørte, og bare endelig. Riktig. Men det var faktisk noen som hørte den, faktisk i Norge også.
Som hørte den og var liksom sånn, det her er ikke noe, det er helt tatt. Så ikke outen ham på en situasjon. Og så passet han på den låten. Det var ikke det første møtet med Bjørn. Nei, det var ikke det første møtet vi hadde med den låten, men det var liksom, Bjørn var, jeg hørte bare at liksom, å, de liker det på EM i kontoret. Det er kult. Hva poenget var på at...
Kjære at du blir den Takk for meldingen Det var så gøy Det var morsomt hvordan Vi har jo fulgt med hele veien Og jeg typer alle som hører dette her Har et forhold til denne låta Og da er det jo gøy å høre hvordan ting har vært på innsiden
Men jeg er jo veldig nysgjerrig på denne promo-runden, og liksom hvordan ser alt dette ut? Og man har jo liksom hørt kanskje noen historier fra noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som er Nico Vins da. Og så vet jeg ikke helt. Ja, det var godt.
Det var en annen tid. Nå i dag tror jeg promo er litt enklere. Fordi sosiale medier, ting kan skje over internett og så videre. Man gjør mye på plattformen sin selv. TikTok, Instagram. Da
var det radiostasjon til radiostasjon fra land til land akustisk versjon til akustisk versjon og det verste landet å gjøre promo i var Tyskland og det er også det største europeiske markedet men de gjør fortsatt radio tror jeg de gjør fortsatt radio på samme måte for de har sånn provinser der du må det er ikke nasjonal radio, det er områder så du må til alle disse ulike områdene bare lokale kanaler riktig
Jeg tror, hvis jeg får lov å fortelle en historie, det er om å mikse albumet vårt, samtidig som vi gjorde promo, var det i Tyskland? Det var i Paris. Og vi var på tour? Nei, det var promotorene. Vi var utslitt. Vince er veldig...
Vi var utslitt. Vi gråt i heisen, du. Vi gråt seriøst, vi gråt. Vi gråt i den heisen der. Det var ferdig, men jeg vet ikke, du vet, man kan ikke forklare meg liksom. Utmatthet. Fordi i dag, med den bevisstheten jeg har over liksom hvordan man på en måte skal kunne, hvordan jeg best tar vare på meg selv, så var det, hva enn jeg har bestemt at det er i dag, så var det på en måte det totalt motsatte. Men vi hadde ikke noe,
Jeg hadde ikke den kjennskapen til meg selv, eller hvordan ting... Alt var nytt, you know? Så du bare gjorde det. Og så var vi litt sånn der... Vi var litt sånn der... We were the hardest working people in the show business. Det var aldri noe nei. Og vi liksom... Så alt var bare sånn... Dette der, ok, cool. Ok, cool.
Og så skjønner man jo at man har jo egentlig et misslebb for, you know. Man blir jo sliten. Det går jo en grense. Ja, det går jo en grense på en eller annen tidspunkt. I dag vet vi at vi skal ha det og det. Vi skal gjøre den og den promoen. Ja, vi må passe på stemmen der. Ja. Og vi må drikke mye vann der. Og vi må gjøre det. Men da var det bare, ja, vil du være med på det? Ja, jeg blir med på den turen. Ja, ta en shot her. Ja, ja, kult. Ikke sant? Og ikke bare det, også kunnskapen og skillsa på å mikse for eksempel. Ja.
få tilbake mix, vite hva man skal høre etter og så videre og så videre. Det går mye kjappere for oss nå fordi man har gjort det så lenge da. Husker du den første festen dere var på i Hollywood? Jeg kaller det Hollywood. Du skjønner liksom. Kan godt ha vært i New York eller noe. Åja, den festen vi var på? Jeg husker den godt. Hva var det som var den nio som var fest? Det var nio og hadde en hjemmefest. Nio hadde en hjemmefest. Så er det jo litt sånn
Hva sier man da? Du vet, artistkollegaer har litt kode om hva man skal si og ikke skal si. Men jeg tror dette var en megaartikkel på artist.no. Ok, da kjører vi på det. Jeg tror vi fortalte noe som ble out av nio da. Skal vi gjøre det igjen? Han hadde hjemmefest. Han hadde en sånn...
Det var et leilighetskompleks. Det var ikke et hus, det så ut som et leilighetskompleks. Men alt var b