‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Mr. Pimp-Lotion | Tørrfasting, Salt, Fruktose, Drapstrusler, Fedme, Omega-6, Urinsyre, Deo og Såpe

00:21

I denne episoden diskuteres hvordan forventninger om alder og utseende kan føre til skuffelser og hvordan mentalt velvære påvirker opplevelsen av ungdommelighet.

04:58

Podkasten tar opp hvordan polariserende kostholdstemaer, som nesepust og protein, engasjerer og provoserer sterke reaksjoner blant folk.

10:43

Det diskuteres mistanker om soya og menns helse, med vekt på behovet for mer forskning og personlig ansvar i kosthold.

22:11

Talen diskuterer hvordan folk ofte føler et behov for å påvirke andre etter å ha oppdaget noe nytt, men at det kan skape motstand.

33:40

Hydrering er essensiell for kroppens funksjon, og ketoner kan være hjernens foretrukne energikilde over glukose.

Transkript

Inn i posisjonen. Sitter du bra der? Oi, da må vi stille inn kameraet og se. Så kan du få et interessant utsnitt der da. Jeg sitter litt lavt. Jeg har bare satt den i hele stolen her, for jeg synes den er litt digg. Men jeg ser jo ut som jeg er 1,60 da. Skal vi høre hva det er med min kropps... anatomifigur som folk tror er så jævla lav helt til de møter meg. - Ja, folk tror jeg er høy også til du ser jeg er jævla lav når jeg møter dem. Det er litt sånn som de som legger ut ting på Tinder og forskjellige profilbilder på sosiale medier, og så skryter de seg selv opp veldig. Da legger de opp til skuffelse når du møter folk i "real life". - Hva er det det heter for noe? Er det liksom catfishing? - Jeg vet ikke hva det heter, men det er ikke så lurt. Det er bedre at skuffelsen er satt på forhånd, og så blir man positivt overrasket, tenker jeg. - Ja, det er noe sånt da. Jeg følte meg veldig 41 år gammel, og bare sånn catfishing. Det føltes som et veldig ungnet uttrykk, men jeg tror ikke jeg var så jævlig off. Så nei, det driver vi ikke med. Vi har penere virkeligheten enn på podd. - Men du er på Tinder nå, eller? - Nei. Så, nei, nå blir det unngått. Nå starter vi med unngått. Sånne bemerkninger som det der, det må vi vente litt med til jeg blir... Jeg skal ta noe glasset på da, så du kan jo prøve det da. Ja, vi pleide jo å drikke på disse podcastene i starten da. Det var jo hyggelig da. Det var en annen tid, si. Altså, da var det gutta stemning. Ja, hva skjedde? Nei, jeg er jo på en måte sånn... Altså jeg drikker jo veldig lite da, men det hadde vært gøy å bare satte i gang. Du drikker lite, det vil si at du drikker fortsatt litt, eller? Jeg drikker noen ganger på jobb da. Så det er en slags jobb jeg behover nå, så kunne jeg jo drukket her da. - Ja, og da går du i vodka på spilljobber da? - Ja, for eksempel. Men jeg prøver egentlig, det lille jeg drikker nå er vel først og fremst type champagne, kava, prosecco, grima, den type sprudlevin. - Er det bevisst, eller er det bare at sprayvodka setter litt for mye spor? - Det er mest fordi at nå drikker jeg fordi det skal smake litt godt da. - Ja, du har blitt 50 siden vi møttes sist. - Ja, det skal du klippe bort det, eller? - Nei, det blir verdene. Dessverre er det asymmetrisk makt på klippinga her. - Men jeg synes jo ikke jeg er 50 da. Jeg synes jeg er 24. Du synes heller ikke at du er 50, det må vi jo lov til å si da. Ja, nei, det vet jeg ikke noe om. Nei, det må jeg bare si. Jeg har lagt, jeg passer på at profilbildet er veldig, veldig, ser ungt ut. Ja, ja, ja. Men nei, altså det er jo, det går jo på hva man føler seg. Det er jo faktisk hvert studier på dette her som er litt interessant. Hvor man har tatt en gruppe gamle liser, kanskje i 70-årene, som da var på en måte unge, på la oss si 50-tallet, og så har man plassert dem på en eller annen sånn resort, hvor de bare spiller 50-tallsmusikk, det er 50-tallsklær, det er 50-tallsukeblad og aviser, alt er 50-talls. og da har de, de har blitt friskere og yngre på en måte, sånn aldri suttet av blodprøver og sånt, fordi at de har følt seg yngre, og da har de faktisk, de har følt at de faktisk har blitt bokstavlig talt yngre også, så det sitter i hodet da, så du må ikke tro du er gammel, du må synes du er 24, ja. - Fy faen, men tenk deg hvor mye sånn placebo ting som finnes av kapasitet i oss, det bare føler oss ting sånn at vi tror vi er på medisiner, vi tror vi er yngre og så har det faktisk effekt. - Placebo effekten er knallsterk, den er real. Men det er også sånn at disse grensene har flyttet seg hele tiden, før så var det sånn 40 er det nye 30. Nå er det kanskje 50 er det nye 30. Men det er jo bare sånn, fordi det er en sånn mental greie da, sånn at de som da må forvente at hvis du går en del tiår tilbake i tid, så skulle man gå med frakk og hatt og bare oppføre seg som en olding da, når man var så ble man det også. Det sitter bare i hodet. - Jeg hadde denne aftenpostjournalisten her, vi gjorde en sak her om dagen, han heter Daniel. Jeg husker ikke etternavnet hans. Har ikke han gjort noe med deg også? - Jo, blant annet den carnivoresaken tror jeg. - Det er en journalist jeg liker, det er jo en del journalister som tar kontakt med deg og meg om ymste ting. - Det er mye. - Det er mye, ja. - Det er nesten hver dag. Hvis det ikke er en journalist som du tar kontakt med, så er det en uvanlig dag. - Hva de spør om da? Det er samme greiene. Det er noe interessant som har skjedd den siste, jeg nesten merket det var det siste i år. Når jeg var her, hvis du går tilbake til de første gangene jeg var her, det jeg drev å snakke om da var jo veldig mye Det var et nisje og ganske sært og kanskje ekstremt. Men nå har det skjedd noe det siste året hvor alle snakker om de tingene som jeg drev å holde på med for noen år siden. - Ja, alt for mainstream. - Ja, alt for mainstream. Det er mange som spør: "Er det ikke gøy at det er nesepust eller ditten eller datten?" Det var litt gøy når det ikke var det også. - Jeg gjør ikke dette for å være kontrær og trasse, for det er ikke derfor jeg gjør det. Men det var litt gøy at det var ekstrem også. Men samtidig, folk blir fortsatt hissige, for det jeg også har merket i forbindelse med at det har blitt litt mer, plutselig har det vært på Dagsnytt 18 noen ganger, og diverse artikler i større medier. Det er mye folk som hisser seg opp og skriver noen voldsomt sinne av kommentarer og jeg får meldinger i sosiale medier. Det er sjukt. Det er fortsatt ikke så mainstream at folk er knasende sinne av å ha lyst til å gi meg litt drapstrusler og diverse andre feitristikker. Så det er fortsatt moro. Men til det siste der, vi hadde jo sånn banandebatt her også. Det ble noen voldsom temperatur rundt banan, Birgit Svius begynte å liksom ikke i den indirekte samlingen med Coca-Cola og sånt, og da gikk det jo, jeg driter jo på disse diskusjonene og ernæringsbiten og sånt, det får det bare folk diskutere seg mellom, men jeg synes det var sinnssykt fascinerende å se at det var en banan som skulle få den podcast-serien der til å bare eksplodere. Det samme var jo når jeg snakket om protein i forrige runde med deg, Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så polariserende og provoserende. Fikk du mye tilbake på det? Helt enormt, og det var så mye hissig. Da kommer du litt inn i dette lille konflikten mellom plantebasert og animalsk, og hvor mye følelser og sinne som det faktisk skatte. Jeg er jo til sånne greier. Jeg er jo ikke ute etter å provosere, jeg har ingen interesse av å provosere, jeg har lyst til å engasjere. Og om det gjorde det, om det engasjerte, så det er jo, sånn sett så var det jo verdt det da. Men det synes jeg er så sprøtt med dette her, altså ta deg og meg da. Hvem som helst kunne komme til oss, eller vi kunne kommet over en video, artikkel, whatever da, som... og basicly bare kritisere et eller annet av de tingene som vi synes er jævlig digg. Yoghurt, for eksempel, eller egg, eller kjøtt. Hva sier du bare sånn? Altså bare karakterdrepe kjøttet, eller egget. Og så er det jo veldig lite av oss som tar seg nær av det. Eller om du skal si noe om fasting. Du hisser deg ikke opp. Uansett hva som måtte komme i din retning av en mening, det kan være direkte til deg også, så vil du aldri hisse deg opp. og jeg vil ikke tatt meg nær eller tatt det personlig, men det er det jeg synes er så interessant, og det er akkurat som jeg mistenker det med den bananen, at det trigger, at det har noe med sukker å gjøre, at det har noe med et søtsug å gjøre, og litt sukkeravhengighet, som måtte ha blitt en substitutt for noe annet som man har hatt dårlig samvittighet for tidligere. Jeg kan ikke skjønne noe annet mening i det, at det skal bli så... at folk skal ta seg bry av å gå inn i kommentarfeltet, lage videoer, responsvideoer på noe som er en professor og en løk som jeg sitter og snakker om. Men det er jo litt det der, hvis det går ... kan vi kalle det ideologi, hvis det går ideologi i det, så blir det jo mye mer følelser involvert. Og det er jo blitt litt ideologi i noen sånne kostholdsretninger, blant annet. Jeg har jo en sånn, jeg har ikke snakket om det, jeg hadde veldig lyst til å lage en sånn post på Instagram om det, jeg hadde egentlig tenkt å ikke nevne det her engang, men jeg er veldig fristet å nevne det nå da. For det er jo, når jeg har disse protein- snakkene mine, og hvis det da kommer noen som er motstander av å ha animalske kilder, og er veldig sånn, så i det hele tatt, all denne forskningen, man skal ikke sitte og være skråsikker, for jeg kan jo vise til masse forskning som jeg tror på, for jeg har satt meg inn i den delen av forskningen, og jeg er veldig troen på de forskerne. Jeg har jo liksom masse, mine favoritt proteinforskere, men det er ikke noe vanskelig å finne noen andre studier som sier noe annet. Så jeg skal ikke sitte der og påberåpe meg at de studiene jeg refererer til, det er definisjonen, men det er de jeg tror på. Men det som ofte kommer fram hvis det blir en sånn debatt mellom animalsk versus plante, da er det ofte sånn at de drar frem såjaprotein som en sånn veldig det er så bra Du trenger ikke animalsk, fordi sojaprotein er så knådret. Men jeg kan jo, hvis jeg vil, hoste opp noen studier som blant annet viser at hvis, og det gjelder flere dyr, både fjærkre, men også primater, som er nært beslektet, altså vi er i de nærmeste slektingene, så sjansen for at dette gjelder også mennesker er Jeg kan ikke si at det ikke gjelder den gang. De studiene viser at hvis man får store mengder sojaprotein over lang tid, så blir man aggressiv og mannevond. Det kan jo forklare hvorfor jeg får disse drapsruslene om protein. Fordi det kanskje er noen som rett og slett ... I soya er det isoflavoner, det er noen stoffer som ... blant annet ligner på østrogen, så det påvirker jo kjønnshormonene våre. Helvete. Dette er en bombe. Dette er debattert, det er ikke noe bevist, jeg kan si at det garantert gjør det det, men det er på en måte sånn, Det er en mistanke om at kanskje menn kan få man boobs og bli feminisert av å spise mye soya. Ikke hister opp nå, for jeg sier ikke at det er sånn, jeg sier at det kanskje er en mistanke om det, og det må bare bli mer forskning på det. Du kan gå inn på nettet og finne masse forskning som debunker det, det stemmer ikke og alt mulig sånt, men ok, det er en mistanke om det. Bare det i seg selv gjør at jeg... ikke får så lyst til å basere proteinbehovet mitt på soya. Men man kan jo begynne å lure da når folk blir så sinnssykt aggressive. Nå må du roe ned på sojabønnen din her. Er det såjabønner, eller er det det som er skildene? Ja, så er det proteiner. Om det er tofu, eller om du spiser Beyond Burger, eller de fake meat. Jeg tror Birgit Svijås var ganske positiv til såjabønner. Ja, men Birgit Svijås, - Det er en kjernekar. Han er inne på mye som jeg er enig i. Men jeg er veldig uenig i veldig mye også. Men jeg hisser meg ikke opp. Han er fortsatt en kjernekar, og jeg gjenhåller han i faen når vi møtes, så jeg synes han har mye bra. Men jeg er ikke enig i alt, og akkurat når det kommer til soya, så er jeg kanskje ikke enig med han. Hva var det han sa om bananen, forresten? - Han sa at det var bare sukker. - Ja, det er det. - Det er bare sukker, og da eksploderte det. Så sa han at det er dobbelt så mye sukker som en Coca-Cola. - Da eksploderte det veldig. Når du begynner å sammenligne tingene der, for det er jo i matboksen etter masse unger og folk har det med seg på jobb og tar det før trening og etter trening. Så han var veldig klar, det er veldig mye sukker i det. Vi spiser sannsynligvis for mye banan. Vi spiser mer bananer enn poteter nå. Og han sa at det ... De som bør holde seg til banan er de som er veldig aktive og løper mye og trenger energitilskudd kjapt. Da går det kul og varmt. - Så banan skal man ikke messe med? - Skal vi si oppsiden med, hvis du tar banan mot soya bønner, så blir du ikke mannevond og aggressiv. - Jeg har en mekanisme som kanskje gjør at du blir det også. - Tror du det? - Ja. - Har du det? - Jeg tar det etterpå. - Etterpå? - Ja, en eller annen gang. - Det som er at alle tingene jeg vil snakke om, å drive med, så viser det seg at det er en rød tråd, alt henger sammen. Så det er ikke noe isolerte ting, du må se alt i kontekst. Men du skulle snakke om han Daniel, han journalisten. - Jo, jeg kommer tilbake til det, jeg har faktisk ikke mistet den tråden enda, for vi gikk jo ut på en del ting der, men også drapstrusler må vi også hive på her. Det har ikke jeg fått enda. - Det har vært på min bucket list, og det synes jeg, for å si det sånn, så lenge det, og det tror jeg også, hvis jeg ser sånne drapstatistikker i Norge og sånne ting, så mistenker jeg at det forblir med trusselen. Så så lenge det er bare skriftlig, så synes jeg det er ganske gøy da. Det gjør meg ingenting. Det merker jeg da, at hvis du skal holde på med å stikke deg fram sånn som jeg kanskje har endt opp med å gjøre, det er litt sånn ufrivillig. For det begynte jo egentlig med bare at vi satt og husker ikke hvorfor du ba meg første gang i podcasten der, og hva vi skulle snakke om eller noen ting, men det sklei jo bare ut til å bli om disse tingene. Ja. Så det er litt utilsiktet at jeg plutselig har blitt en offentlig figur rundt sånne ting, for dette er egentlig bare noe jeg har drevet og holdt på med på egen hånd i årevis for min egen kjærlighet. Jeg kan skjønne hvis det er temaer om menneskeverd. Du tar kriger, religioner, kjærligheter, etnisitet, alle disse supersensitive hot topicene her. Jeg kan skjønne at det kommer noen drapstrusler, at det renner over for folk. Vi snakker her om drapstrusler basert på munnteip, ikke sant? Nei, nei, dette var kjøtt da. Det var kjøtt? Ja, ja. Ok, fordi det er kjøtt da, altså drap av dyr, som da kan du like godt... Ja, det er barbarisk, og... - Ok, men tape hadde vært litt drøyt å få drapslusser på. - Det folk har hisset seg på var det også. - Det har de da? Men hvorfor var det hisset seg på at du var poster? - De mener at det bare er fullstendig bullshit. Med en gang noen mener at, og det skal de få lov til å mene, men med en gang noen mener veldig sterkt at noe er tull, så er det nok til at man blir veldig engasjert. - Kompisene mine sa at hvis en lege er uenig eller skeptisk, ikke støtter deg, så har du gått på vei. Det er det spennende med. Du må fortsette ned den veien der. Nå skal det sies at jeg har kontakt med ganske mye leger på privatplan. Du var jo hos Anetto, ikke uten grenser, men leger om livet. Ja, det var jeg. Jeg husker ikke helt hva jeg snakket om, men det var sikkert noe provoserende oppleggende. I hvert fall noe engasjerende. Men det er en del leger som jeg har sånn melde litt med en type på Instagram, altså DM'er hvor det er private meldinger ute og går. selv om jeg har vært litt sånn, kanskje sagt at jeg synes legestanden er litt for konservativ og litt for lite åpne for å tenke nytt og nysgjerrige, så, men hvis du går litt, de finnes, det er bare at mange av dem tror jeg kanskje foretrekker å ikke gjøre det så offentlig da, for det har noe med sånn hvordan de blir ansett av kollegaer, og kanskje at det er litt sånn protokoller de må følge, som gjør at man ikke kan si hva som helst overfor pasientene sine, og at det blir litt sånn, man er litt låst og bunnet da. Så det er ikke det at alle leger, på noen som helst måte, er ikke opptatt av disse tingene. Men er det typisk sånne leger som bare ikke orker å å eksponere seg eller ytre seg så veldig høyt, for at det blir så mye kjass. Det er sånn som man torker færet seg av, at det blir så jævlig mye trøbbel med de pasientene som bare enten lager trøbbel med arbeidsgiver, eller titlen hans, eller offentligheten. Det er jævlig mye mas å følge med. For meg høres det ut som at det er veldig mange legevarter til en, hva heter det når, resept, en medisin, og så bare som prøv dette her, og så er de litt home free på det da. Ja, det er jo mye tryggere. Hvis du bare følger protokoll, og bare skriver ut det som er forventet at du skal skrive ut, så kommer du ikke noe brokk. Men en gang du begynner å være litt sånn, skal gjøre litt opprør og gjøre noe annet, så da, det er litt sånn som at jeg får noe drapsforskjell på Instagram, ikke sant? Da må du stå litt i kampen da, og og skal man ha ork til det? Det er jo hvis man har tre skrikkerunger og masse jobb og alt mulig sånn, orker man å skal være en sånn litt martyr og ta den kampen? Noen gjør det. Og det er jo eksempler, jeg vet ikke om det er i Norge, men jeg vet om eksempler i andre land hvor de har gjennom å for eksempel å kutte karbohydrater og kanskje øke metafett, for eksempel, så har de blitt anmeldt av kollegaer, og så har det blitt rettsak for å eventuelt ikke miste legelicensen. Så det er jo en risiko de utsetter seg for hvis de begynner å gå litt utenfor grensene. Så jeg pleier å, det er litt om flåste sagt, men det er ikke helt hull heller at hvis legene kun skal på en måte følge protokoll og bare hva som akkurat står i læreboka, så er det jo bare å bytte dem ut med AI, og så kan du bare taste inn hva som er problemet, og så får du den perfekte legen, fordi da 100% basert på hva som er det anerkjente og hva som protokollen sier. Jeg tenkte på det er jo ... - Hva faen var det jeg skulle innom nå da? Med fastegger, jo det er jo bare å si direkte, du skal ikke prøve å kutte litt på ultraprosessert og Coca-Cola og chips og ta et litt isbad og sånt, da er det bibrok. For det er med, igjen da, for å slutte den sirkelen her, at det der å tas personlig, akkurat sammen med det der med kosthold og mat, så er så jævlig følsomt og sensitivt, og spesielt med mennesker som kanskje føler at de gjør de rette tingene, men ikke ser resultatet, er det fort å ekstremalisere årsakene, at det er matvarieindustrien, tidspress, familietidsklemmer, alt det pisse der. - Men det er litt det der at hvis, om det er legen eller hvem det nå enn er, sier noe sånt som at kanskje du burde gjøre ditt eller datt, så kan det gå litt på at man føler at man blir beskyldt for at det er sin egen skyld, at man spiser for dårlig eller trener for lite. Det er en slags kritikk. Jeg synes at hvis man skal helt på flåste side, at det finnes to typer eller pasienter som kommer til legen, den ene sier sånn, hva kan jeg gjøre for å bli bedre? Og den andre gruppen sier, hva kan du gi meg? Hva slags medisin kan jeg få for å bli bedre? Det burde jo være, hva kan jeg gjøre? Som er det første man burde spørre om egentlig. Men det har blitt litt sånn at man kanskje i hvert fall ikke skal forvente så mye av og forlange at noen skal gjøre noe. For det er litt det samme som å gi litt skyld i situasjonen du har havnet i, og litt krenking. Så jeg tror man er litt redd for å stille krav. Men jeg føler at det er litt i ferd med å snu noe holdning som det der. For du har den kulturen med litt sånn Jeg har brukt et ord med krenkegreier, men det har kommet en litt ny greie nå hvor folk liker det. Nå skal jeg ta i et tak selv, nå skal jeg stå i det. Nå skal jeg være litt mann eller litt dame og faktisk tåle litt. Nå skal jeg gjøre jobben selv, brette opp armene. Det er kanskje litt av grunnen til at det har snudd så veldig at det siste året at veldig mye av de tingene jeg snakket om, at nå plutselig havner jeg på alle mulige aviser og NRK og alt mulig sånn, det er fordi at da plutselig skjedde en liten sånn slags switch da, hvor folk er litt mer interessert i å gjøre den, ta tak og gjøre den innsatsen selv, være litt sånn kompromissløse og ta tak og ta ansvar selv da, og gjøre noe. Er det ikke noen som sa at det er sånn fire steg fra en idé til å komme på banen til det blir mainstream? At det først blir en latterlig gjort, og så blir den kritisert, så blir den akseptert, og så blir den implementert. - Det er noe sånt som blir redd for det. Det er fire steg, men jeg husker ikke hva de var. Men det er latterliggjort og frykt. Det er noen greier. Så det skal gjennom en sånn prosess. En annen prosess som typisk veldig mange skal gjennom, er jo det der når jeg begynte med det her først. Ikke at jeg var først, men når jeg først begynte med det. oppdaget ting, så går man først gjennom en fase hvor det er sånn at du oppdager en ny ting, du oppdager lavkarbohydrat, du oppdager et eller annet, da får du en veldig behov for å preache det til andre. Og så har du gått litt gjennom den perioden, men så finner du ut at det funker jo ikke. For det dytter jo bare folk bort å være sånn, skal på en måte belære og være best servisser og sånne ting. Og så kommer du ut av den fasen, og så slutter du å ha behov for å drive og skal påvirke folk. Og så begynner de heller å komme til deg og spørre, Da har du kanskje en påvirkningskraft. Men jeg tror alle som oppdager noe nytt, har en startfase hvor de har et enormt behov for å snakke om det hele tiden. Jeg er jo vei beyond det punktet nå, så jeg vil egentlig ikke snakke om det. Kanskje jeg bør bare dra imen av. Det har jo et navn der. Messias-komplekset. Det er en stadig behov for å hjelpe. Det kommer ofte inn for psykedelia miljøet og sånt, så er det sånn at hvis du oppdager, jeg kan kjenne en venner som har nettopp kommet inn i SOP, fire, da skal du snakke om og syke opplevelser det er jo alltid gode historier, det skal du ikke stå på alltid gode historier, men så kommer litt uti deg så er det sånn at du må prøve en gang, du kan ikke forlate en jord her før du har prøvd det er så sjukt, det er så jævlig sjukt altså det, så vi må bare finne tidspunkt du kan prøve så det er sånn, da får du sånn messiaskompleks, men du har jo Det er jo naturlig at du har opplevd noe helt fantastisk ut av deg selv opplevelse, og det kan jo gå helt ned til trening og kosthold. Og bøker er jo litt av det samme, bare som denne boka her er foran meg, den må du lese. Så er det det behovet for å kunne hjelpe andre, og det er en veldig enkel måte for både å kanskje elevere deg selv og din positiv opplevelse, og så vil du gi det bort til noen andre, og kanskje få litt kredit for det. Men det blir... Jeg liker at det kalles messias-komplekser, for det blir litt religiøst over deg. Du skal få kynne det og preache det, og i utgangspunktet så har den effekten det som regler er kanskje å dytte litt folk bort. Så det er jo mye bedre å bare ha en sånn relaxed forhold til det, og så... og så bare leve avslappet, og så er det andre som begynner å heller spørre deg. Men det minner meg også om en annen kurve som kalles Dunning-Kruger-kurven. Den har jeg også opplevd, at i starten lærte jeg litt om noe, så bare, å fy faen, nå kan jeg alt om dette her, og følte meg, jeg skulle bare, jeg var, verdensmester i det da. Og så har jeg gått mye dypere inn i den materien, og så har du en sånn u-shaped kurve da, så da er det sånn, nå synes jeg ikke jeg kan noen ting. For nå har jeg funnet ut alt det jeg ikke kan. Og det er jo så mye at nå har jeg jo ingen selvtillit i det hele tatt, så nå tør jeg ikke å snakke om noe, for jeg kan jo absolutt ingenting. Det synes vi skal gi oss litt klapp på skuldrene her selv da. Så synes jeg vi har vært flinke til å bare si hva vi holder på med. Hva vi synes er spennende og gøy, i hvert fall de første personene. Det er fasting, det er teiping av kjeften, jeg drev å sove på gulvet en periode, hva faen er det vi ikke dreier med da? Og det må vi jo komme til etterpå for eksempel. Og vi sier jo ikke sånn, du som hører på, du bør faktisk prøve ut 100 timers faste, det er jævlig, for det gjør deg mye bedre. Vi har bare sagt sånn her, sånn var det, dette har vi ikke så testet, vi har hørt at det kan gjøre dette og dette med kroppen, sånn er opplevelsen. Hvis du synes det er spennende, så får du gjøre det selv, vi anbefaler ingenting. Vi synes i hvert fall det var interessant. Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg mener at tørrfasting er den eneste formen for fasting. Vannfasting, det er egentlig vanndiett. Det er ikke fasting. Det er kun tørrfasting som er ekte fasting, og det er kun tørrfasting som er den sunne måten å faste på. Men samtidig sier jeg: "Don't try this at home, kids." For jeg vil jo ikke at noen skal gjøre det engang. Men jeg har funnet ut for min egen del, den eneste formen for fasting som er trygg og god, det er tørrfasting. - Men det må du, Det må vi ta før, nå kommer vi snart tilbake til Daniel. Hva skjedde med han Daniel? Daniel sitter og venter, han har han på hold der, men ok, tørrfasting, la oss gå litt i dybden av det. Jeg vet ikke hvor i dybden jeg skal gå, men grunnen til at jeg mener det er at Det som jeg også kommer til å komme tilbake til, kanskje senere i den snakken der, det er jo en sånn switch som skjer i kroppen i forbindelse med en sånn metabolsk switch som skjer i forbindelse med for eksempel hungersnød eller før det blir vinter, for eksempel. Men dette er en motsatt switch. Det er den switchen som du trigger når det er hungersnød. og det er at hvis du faster og har vann i systemet, så opplever ikke kroppen at det er tørkelatastrofe, det er ikke krise nok. Så da er det fort gjort at når du faster, for når du faster så trenger jo kroppen å lage sukker, og det kan den lage enten ved hjelp av brutende fett, eller den kan lage det gjennom å brutende proteiner, altså muskler. Da gjelder det å trigge sånn at under fastingen er det fett som bryter seg ned, og ikke proteiner. Sånn at hvis du vannfaster, altså faster med å ikke være dehydrert, så er det mye som tyder på at kroppen bryter ned i stor grad muskler for å lage dette sukkeret som hjernen trenger under fastet. Men hvis du faster og ikke drikker. Med andre ord, da er du både, altså du er dehydrert, i tillegg til at du ikke har noe næring i blodet, altså du har ikke noe sukker i blodet, da reagerer kroppen annerledes, for da tror kroppen at nå, er det hungersnødd. Nå er det krise, nå må jeg sette i gang de forsvarsmekanismene som jeg har for å overleve dette. Og det er jo to grunner til at vi lagrer fett. Det ene er jo for næring, men det andre er for vann. Altså når bjørnen går i hi for å... og skal ikke spise hele vinteren, så drikker han heller ikke hele vinteren. Sånn at en viktig del til at mennesker trigges, eller dyr da, trigges til å lagre fett, er også fordi det lagrer vann. Jeg tror jeg snakket om det her før i podcasten, at kamelen har en svær pokkel på ryggen som ikke er fylt med vann, men er fylt med fett, fordi den bryter ned det fettet for å få vann. Valen, ikke Kristianvalen, men valen i havet, den har masse masse fett på seg, fordi den kan jo ikke drikke sjøvann, og det er jo et pattedyr. Den får en del, altså mesteparten av vannet sitt får den gjennom å spise krill og sånne ting, men kanskje 30% av vannet får den gjennom å bryte ned fettet sitt. Så det finnes masse eksempler på dyr i naturen, og også mennesker. Poenget er, Hvis du bryter ned fett, så dannes det noe som heter metabolsk vann. Men da når du faster, så må du prøve å trigge denne responsen. Hvis du driver og drikker samtidig, da opplever ikke kroppen at det er krise nok til at den begynner å, for det siste den vil er å brute ned dette fettet, for den skal spare til det virkelig blir tørkelkatastrof, sånn at hvis du begynner å faste og du ikke drikker, så går det et par dager og så er du dehydrert, skikkelig dehydrert, i tillegg til at du ikke har noe næring i blodet, da trigger du den switchen at kroppen begynner å brute ned fett. for å lage sukker og ketoner. For treglycerider består av fettsyrer og glyserol, og det er den glyseroldelen i fettet som brukes til å lage sukker. Derfor mener jeg at tørrfasting er den beste og kanskje eneste ekte måten å faste på, fordi da bryter du ned fett, mens vannfasting er det stor sjanse for at du bryter ned muskler i stedet for. Og alle tørrfaster jo, en tredjedel av livet sitt. Når du sover, så tørfaster du. Men som jeg sier, jeg sier ikke at noen skal gjøre dette her, og jeg vil ikke ha det på min somnittighet eller kappa at noen gjør noe dumt. Men jeg har funnet ut for min egen del, når vi snakker om at nå snakker vi om hva vi gjør, tørrfasting er den eneste trygge, riktige måten å faste på. - Men hva vil du si at vannfaste bare er en mindre effektiv måte å faste på, eller bare en ikke fungerende måte å faste på? - Du får jo veldig mange av de samme effektene. Det er mange ting som skjer når du faster. En av tingene er jo autofagi, som du vil at kroppen skal begynne å bryte ned ikke fungerende proteiner og vev, og begynne å reparere ting. Det skjer. Alt skjer. Det skjer dette med resetting av hormoner, dette med autofagi, kanskje stamcelleøkning, Alt mulig sånne ting. Men poenget er at det kan hende at du bryter ned mye muskelmasse underveis, mens det vil du jo helst ikke. Men nå har du opplevd akkurat dette her, altså om ikke målt, men har du opplevd at når du tør faste, så mister du mindre muskelmasse og trener bedre og føler deg sterkere? Er det der mistanken kommer? Det er vanskelig å si, for det er ikke så mye du mister på en 5-dagers faste. Men det som også er viktig, er at når du faster, Da er det viktig å trene styrke i tillegg. For det er ingenting som bryter ned mer muskelmasse enn å være inaktiv og ikke spise. Da mister du masse. Da tror kroppen at det er sykdom. Men hvis du klarer, skal du faste så må du trene styrke. Så når jeg faster, om det er tørrfasting eller vannfasting, så passer jeg på at jeg trener ekstra hardt styrke i de dagene for å få motvirke muskeltap. Hvordan funker kroppen når du har ... Var det tørr fasting du kjørte nå her forleden? Hvordan funker det ... Hvor sterk føler du deg i fasteperioden, og hvor hardt trener du da? - Jeg trener så hardt som jeg pleier. - Både cardio og styrke? - Jeg gjør det, men cardio er ikke det viktige å gjøre. All litteratur som jeg har lest sier at man ikke skal gjøre det, men det bruker jeg meg om, for jeg vil jo teste ut og prøve alt. Selvfølgelig i starten av faste, For meg er det kanskje litt unntak, for jeg har jo maksimert min fettforbrennings, altså mitokondrienens evne til å forbrenne fett til daglig. Så det er ikke noen stor transition for meg å begynne med faste, for først og fremst spiser jeg fortsatt en gang i døgnet, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde to. Så jeg går jo ikke inn i noe sånn, det som kalles keto-flu, at du får en sjekkerhjelp, en skikkelig dårlig periode i et par døgn før du kommer til ekten igjen. Men i utgangspunktet, hvis du tørrfaster, så er det jo når du da blir dehydrert, for du skal ikke være dehydrert til vanlig, kroppen fungerer jo ikke bra når du er dehydrert, det er kjempeviktig å være riktig hydrert, og hvis vi ender opp med å snakke om salt i dag, så er jo dette det dreier seg om, det er hydrering, men sånn at de to første dagene for eksempel, før du da blir så dehydrert at kroppen switcher om og begynner å bryte fett for å lage vann, så er det jo ikke noe i stor form, da blir det jo ikke... det er ikke da du skal sette rekord i benken. Men på dag tre for eksempel, så kommer du inn i denne ketosen, hvor du lever på i stort sett ketoner, og så litt glukose som kroppen lager. Da har jeg kjempe mye energi. Da er jeg i toppform. Og hjernen, her er det forskjellig hva folk sier, og det er mange eksperter som hevder at det Glukose er hjernens prefererte brønsel, men jeg er uenig i det. Jeg har lest meg opp og hørt på andre forskere som mener soleklart at det er feil. At at hjernens prefererte brensel er ketoner. Det ser man blant annet hvis man, noe som aldri finnes egentlig, for du har ikke ketoner og glukose i stor grad samtidig. Når du får ketoner er det fordi du har lite glukose. Men når man gir hjernen mulighet til å både få glukose og ketoner, så velger hjernen å bruke dobbelt så mye ketoner, kanskje til og med tre ganger så mye ketoner som glukose. Det er helt tydelig at hjernen liker som energi, og man ser også at det er veldig gunstig for hjernen, sånn at det drives blant annet hvis man får en hjernerystelse eller andre sånne hodetraumer, eller om det er slag for eksempel, så er det studier nå på at hvis man da går rett inn i ketose, eller eventuelt får ekstern ketogene, eller ketoner da, du kan kjøpe ketogener og og få den eksternt, at det er gunstig for hjernen, og for at hjernen skal reparere seg. Så egentlig så er, man snakker jo om at det er tre nærings... makro-næringsstoffer, fett, karbohydrater og proteiner. Egentlig er det jo en fjerde, og det er ketoner. Selv om i utgangspunktet er det noe som bare kroppen lager selv, men du kan faktisk, det går an å kjøpe. Det er noe som heter Ketone IQ, som du kan drikke. Jeg har aldri prøvd det. Det koster... Det koster skjorter, og jeg går jo som regel i baris, jeg har ikke noen skjorter å levere fra meg, men det er noen sånn svindyre greier da, som du kan kjøpe og bestille, og som jeg tror, jeg lurer på om det er sånn, jeg tror det er fransk syklister som eksperimenterer med det, men jeg lurer på om også det kanskje har blitt forbudt faktisk, for det er nesten, det er for bra. Det er for bra? Ja. Det hadde vært gøy å prøve da, men da snakker vi da sånn typ 800 kroner for en tre runder liksom. Jeg tror kanskje det er noe sånt, ja. Det er et liten drikkehvit som du må bare shotte. La oss si at den koster 800 kroner. Hvis du shotter hele, så var det 800 spenn der og da. Hvis du deler den i to eller tre, så får du litt mindre. Men jeg har lyst til å teste det en gang. Jeg tror det heter HMV, eller noe sånt. Det er i hvert fall de tre bokstavene i en eller annen rekkefølge. Så heter det Keytone IQ. - Hvordan kan vi stimulere kroppen til å lage ketoner? Hva gjør vi da? - Det er jo da når kroppen ikke har tilgang på sukker, så vil den lage ketoner. Det er enten gjennom å spise, derfor heter det en ketogendiett, Det er fordi du spiser så lite, altså de som driver med det. Så carnivore er jo et eksempel på en ketogendighet. Du spiser så lite karbohydrater at kroppen er nødt til å finne en alternativ kilde. Da trygger du den produksjonen av ketoner. Eller fastning. Ketoner er også veldig bra for mitokondrienet. Så det er også en av grunnene til at fasting er bra for den mitokondrielle helsen. - Tenk deg om to år så begynner det å komme en liten aksept for tørr fasting. Da er Aftenposten på, det er dagens næringsliv og alle topplederne i næringslivet skal ha tørr fast. - Vannfasting er jo ikke fasting, det er vannet. Men det var jo, da jeg var på Dagsnytt 18 sist, så spurte jo han, han som aldri kan navnet mitt, Tarp Tuse og Trap Tuse. Han programleder i Dagsnytt 18. Han spurte jo sånn, ja, har du vært her noen ganger? Hva blir det neste? Og jeg holdt på bare, ja, det blir rumpulsoling. Det var det vi skulle snakke om. Ja, det var det det. Ja, det stemmer det. Du er jo hjemme hos meg i hvert fall en gang i måneden og henter kjøtt. Du er jo på den eksklusive kjøttlista til Uncut her. Det er du og en til. Nei, to til faktisk som jeg har... Jeg har jo møtt han fyr som fikser kjøttet for oss. Jeg tror det blir en podcast med han etter hvert. Jeg var jo med opp på denne restauranten en gang og hentet. Du møtte han fra TT, eller? Ja, jeg møtte han Jørgen, så han sitter sikkert og hører på nå. Han var Jørgen, så vi skal jo lage podcast etter hvert. Han har vært i mye Sør-Amerika, reist rundt og virkelig bare fått lært seg den skillen gjennom å observere, lære, lukte, kjenne på hva er det beste kjøttet, hva slags... hvor på dette stykket her skal jeg, han er sånn som plukker ut en del av et stykke, den biten her skal jeg ha, og jeg skal ha dette, jeg skal ha hele den, jeg skal ha litt av den, 10 cm av den, og så videre. Han er ekstremt pikke på hvordan han velger ut kjøtt i alle mulige former av de beste bøndene på jæren. Ja, for du kan si hva du vil om dette first price kjøttet ditt. Det er hyggelig det ene mellom. Men når jeg steker sånn som jeg liker å steke dette tete kjøttet, så er det ganske digg. - Steker du, men bruker du, for han har faktisk, han har begynt å sende med instruksjoner også, noen anbefalinger. Han mener jo at han kan steke sitt eget fett, de antrakottene vi får da. - Ja, det går helt fint det, jeg bruker litt talg i tillegg, men det er ikke noe problem med å steke steket, det er bare for at jeg skal passe på at det ikke, ikke fester seg i panna. - Du vet, jeg er krise i tid, jeg bruker kokosolje nå. Det er ikke så gærent, men det er tomt. - Du kan jo bruke smør, og smør smaker veldig godt. Det hender jeg bare slenger på litt smør på slutten, bare for smaken sin del. - Ikke i begynnelsen. - Men det som er, sånn som jeg liker å streke den i hvert fall, så er det ganske Ikke knallhardt, for jeg vil ikke ha noe svidd. Hvis man hele tatt skal... Du er ute for kreftene, da? Ja, så ha denne diskusjonen rundt om rødt kjøtt er kreftfremkallende, da. Så er det i hvert fall sånn, jeg holder meg unna prosessert rødt kjøtt. Altså, jeg spiser ikke med nitritt og en del sånne ting. Jeg spiser fresh rødt kjøtt. Og så driver jeg ikke med sånn... steking som gjør at det sviler. Men jeg passer på at jeg får en liten stekskarp på hver sin side. Og så har jeg veldig lav varme lenge. Kanskje til og med skruer der det bare står og hviler i sin egen varme. For da blir det så juicy inni. Du lager skorpe, og så ligger den bare på panna, og godgjør seg litt sånn som om den skal stå i ovnen til den får... Noen ganger kan den kanskje gjøre det i ovnen for den saks skyld. Det kommer an på om jeg gjør det så skal ut. Men jeg vil at det skal få en seksskorpe på, så vil jeg at den skal være juiciest mulig inni, men likevel ha fått opp opp litt temp da. Og så er det bare å la den ligge bare innmari lenge. Jeg blir ikke utålmodig. Jeg må bare passe på at den er lenge nok på lav varme da. Jeg har noen ganger stekt en biff som er som tre ganger høyere enn en stekepanne. Det er ganske vanskelig å beregne tiden på det greiene der. Men nei, de biffene der, det er synd... Det er synd at Norges befolkning ikke får oppfølge. De skal faktisk åpne butikk. Det er liksom break-up. Mer info følger, så jeg håper ikke jeg øler. Men tilbake til dette kjøttet, for på de tete biffene er det jo ganske mye fett. Jeg er ikke noen redd for fett, bare så det er sagt. Jeg har spurt han om det du tenker på nå. Så det er en blanding av kraftfôr og beite. I Norge er det mye beite, for det er sånn det funker. Hvis det er kun kreftfôra, det er litt sånn som mennesker. Hvis vi spiser... kornprodukter og annen drittmat. Nå blir det sikkert noen hissige folk. Så blir vi tjukke også. Sånn at hvis kua da spiser sin artsriktige kosthold, som er en gress, så blir den jo også får mindre fett i muskulaturen. Det er ikke noe bra å ha masse fett i muskulaturen, det er egentlig en usunn Da er du en usynt dyr da. Litt sånn kanskje diabetes 2 eller noe sånt nå. Og jeg vet ikke om du fikk med deg den greia der, for det viser jo bare hvor ekstremt langt noen sånne bønder hadde rett til. For det var en greie hvor en trailer hadde mistet lasten sin på motorveien i USA. Og den var fylt med Skrills. Altså det var et sånt godteri. Det var utover hele, det lå skittels hele veien overalt. Så da måtte du stenge veien og få ryddet opp dette. Det var jo glatt å kjøre på alle disse små sukkertøyene. Så viste det seg at den traileren var på vei til en bonde, Fordi det er ikke utenkelig, eller det hender at hvis de kommer over et parti med godteri som er godt tatt på dato, så er det billigere enn å fore mys og soya og sånn. Så dette var rett og slett ment. Det er en praksis. De fore for eksempel kune med smågodt. Så det er ikke sunt for kua. Det er ikke sunt for mennesker, og det er ikke sunt for kua. Og det er jo ikke rart at de da får mye fett intramuskulært når man holder på på den måten der. Og det er jo sånn man driver med gåselever for å få paté. Det er jo å fore dem med korn, mais og soya, altså de produktene der, for at du skal få fettlever. Det er jo en sykdom. Og det ... Og så spiser mennesker de samme tingene, og så lurer de på hvorfor de får denne sykdommen. Dette er jo en praksis som bønder har brukt for å få feite opp dyrene sine. Det der høres jo virkelig ikke bra ut. Det er jo rimelig antatt at det der er sjelden kost i Norge. Jeg vet ikke, jeg håper det. Jeg tror økonomisk sett så er det jo det billigste hvis du har utmark. Så håper jeg at det bare er et rent økonomisk årsaker at det er billigere å bare la kua gå og gress og kose seg enn å stå inne på en bås og få kraftfôr. Men det er kommer sikkert på størrelsen på hvor fabrikkmessig hele den produksjonen av kyr blir. I kanskje for eksempel USA, hvor det er sånn big business, stor, stor fabrikk-lignende virksomhet som bonden driver med, så står de kanskje bare inne på bås og får kraftfôl, og bare blir feita opp og rett i slaktaren, og vær så god, her er neste. Så det går jo litt på sånn, dyrevelferd da, jeg er opptatt av det. Jeg vil jo ikke at et dyr skal ha det vondt. Både fordi at det er jo dumt. Et dyr har jo følelser, og kan kjenne smerte, og jeg vil at de skal ha livskvalitet, men jeg tror i tillegg at da blir jo ikke kjøttet det sunneste heller. Jeg vil ikke spise syke dyr. Altså, Hvis jeg hadde vært på fjorden og fisket, så hadde jeg fisket opp en halvdød fisk som åpenbart hadde noen sykdommer. Så det er ikke veldig fristende å spise den fisken. Og hvis det er en syk kylling, eller en syk gris, eller en syk storfjosse, så er jo ikke det... Jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt sunt Det er jo sånn det uttrykket you are what you eat. Spiser man sykdom, så blir man kanskje syk da. Så det går både på dyrevelferd og på at det kanskje ikke er sunt heller da. Har du begynt å spise noe mer fisk da? Jeg prøver å spise litt fisk, men det er jo dette problemet med at vi har klart å forurense havene våre så innmari mye da. Og disse tungmetallene som er i hvert fall type fisk. Hva tinger du leste av på det? Jeg spurte Dag og hesten om akkurat det samme, han vet at det ikke er en problem. Jeg er helt uenig, men jeg blir ikke noe sint på noen en grunn. Nei, så det er disse tungmetallene, de akkumulerer seg i kroppen vår og lagres i fettet og lagres i hjernen for eksempel. Så det er et problem. Men hvis noen andre er uenige, så er det samme for meg. - Hvor har du fanget opp det ene? Er det ting du bare leser? - Dette er jo ikke et så veldig ukjent fenomen, så dette er ganske anerkjent. I tillegg så er det jo i vannet så er det jo mikroplast og det er kanskje hormonforstyrrende, altså det er mye, vi har veldig mye fokus på CO2 og veldig lite fokus på kanskje at vi rett og slett dreper havene våre med alt som slippes ut og sånn, det ender i havet. Alle bekker ender i havet. Så det er rett og slett litt tragisk hvordan vi har klart å ødelegge havet da. Så det gjør at jeg da ikke spiser så mye fisk som jeg ellers ville gjort. Og så... Og så er jeg tilbake igjen til dette med skittels på motorveien. Jeg vil jo heller ikke spise fisk, eller oppdrettsfisk, som ikke har spist sitt naturlige føde. Laks som må farges rosa fordi den ikke spiser krillen, eller sjødyrene som den skal spise og som gjør at den får den fargen. Så jeg vil spise... Jeg vil spise ekte mat som har levd ekte. Det er mitt første valg. - Var det i Norge at det var en oppdrettsprodusent som ble ferska til matutstyrene kom og sjekket fisken deres, og da lå det masse døde fisk og fløyt i bassengene deres. Det skulle egentlig rett inn på slakteriet og bli matfisk. Jeg vet ikke om det var i Norge eller Norden eller i Nord-Aerop, - Lurer på noe i Norge, og hvis det tilfellet bare sånn, hvis matrussynet bare ser det tilfeldigvis, hvor mye skitt det skjer i den næringen der som vi ikke vet om. - Jeg tror det gjelder alle næringer. Jeg er jo en carnivore-ish type, men jeg har hørt folk som bekjente som har jobbet på slakteri, og de skrøyter ikke akkurat av dyrevelferden, så jeg tror det er mye å hente der. på hva som egentlig foregår som kanskje ikke kommer helt fram. Det er litt det der man sier om politikk og pølser, man ikke vet hvordan det lages. Og Jeg tror det er... Vi har blitt litt skjermet av befolkningen. Jeg tror barn nå tror at kjøtt kommer fra butikken. Hvis de da får se hvordan dette egentlig fungerer, det er jo å drepe et dyr og masse blod, så ville de kanskje satt... kaffen i rangstruppen hvis de drar kaffe, for det er mer brutalt enn man tenker seg. - Det burde vært en barneskole om pensum, en ekskursjonspensum, å dra ut og besøke på noen ganger og se slakting også i en ung alder. - Og så gjelder det ikke bare den debatten med animalsk mot versus plante, for uansett skal du lage mat, så koster det liv. Og først kan man jo si at planter har liv også. Så jeg synes jo synd på planter, og det er jo faktisk ting som tyder på at kanskje planter har mer liv enn det vi innbilder oss, trær som kommuniserer med hverandre og en del sånne ting. Men det går med mye dyr i planteproduksjon også. Jeg tror jeg så en statistikk fra Sverige hvor mye hjort som gikk rett til skurtreskeren, som ligger i åkeren når skurtreskeren kommer. Det var ganske mye kjøttmat som gikk med bare på å høste inn kornet. I tillegg til alt smågnagere og alt. De dreper man jo også med vilje. For det er jo... Det er ikke sånn at hvis du spiser plantepassert, så drever du ikke dyr. Dyr går med uansett. Planter får jo næring fra dyr igjen, ikke sant? Sånn dødyr. Det er en runddans, det er en syklus. Mat, det krever energi og det krever liv. Melk, fløte og ost også. Du tar jo kalven bort fra morra. Så interessant. - Ja, men nå er disse melkekyrene, de er jo opprettholdt melkeproduksjonen, så de kan holde melkeproduksjonen gående i årvis. Det kan vi mennesker også. Det var en periode hvor et yrke kunne være for en dame å være amme, hvor hun har vært gravid og fått barn, og så lenge du fortsetter å ha noen som suger melk av det, eller du pumper, så opprettholder du den den egenskapen at du lager melk. Sånn at det kan du ha, du trenger ikke å bruke det argumentet at du tar melka fra kalven. Men vi drakk jo litt, du har jo drukket ganske mye av det. Jeg fikk også tak i noe vi og kompis litt upastresert. Syrna eller ikke? Syrna geitemelk var det det? Sansegården eller? Ja, jeg tror det var det. Du også fikk en flaske av det der, tror jeg. Men er du på CCV og kjøper sånn upastorisert? Det er sluttet, det gikk hunk. Men nei, etter at jeg har vært litt sånn offentlig rundt akkurat dette greiene her, så får jeg jo innmari mange tilbud. Så nå er jeg dekket av vels og det gjennom... I nærområdet heller? - Eller må du helt gjern de der? - Nei, det er biltur rundt da. - Ja, ok. - Så hvis du vil ha, så kan jeg ordne deg helt upasteuriserte råmelk da. Fra en gård som er super kvalitet, og leverer til, ikke råmelt, men leverer andre ting til toppnorsk restauranger, så dette er trygge greier. Men hva er fettprosenten her da? På den melka der? Det vet jeg ikke. Det kommer jo litt an på, for på toppen ligger jo... Hvis du vil, på toppen ligger kremfløten, som du kanskje kan gjøre om til kremfløte, eller så kan du blande det, men så er det ikke homogenisert, så det driver å skille seg. Men poenget er jo, eller det man kan spørre seg selv, er jo om det er noe poeng at den er helt ubehandlet, eller om syrene er er vel så sunt da. Det som skjer når du syner er at du tilfører en bakteriekultur som da, for grunnen til at for eksempel melk er en veldig bra sted for bakterier, det er melkesukkeret som de bakteriene kan spise. Hvis du har en helt upasteurisert, ubehandlet melk, så er det en del melkesukker i den melka, som da er skikkelig god grobund for eventuelt pathogene bakterier, altså farlige bakterier, hvis det havner oppi der. Men hvis du syrner melk, så tilsetter du bakterier som ikke er farlige, og så spiser de opp dette sukret. Og da er det på en måte sukret borte. Sånn at da får du en syren av melk har det mindre melkesukker i seg. Og for meg som er litt sånn, eller har minst mulig karbohydrater og sukker, så er jo kanskje til og med det best of both worlds. Fordi at fett og... sukker, eller proteiner og sukker, fett og protein kommer sammen i naturen, og sukker kommer gjerne alene. Den kombinasjonen er egentlig ikke sånn super gunstig, det er egentlig oppskriften for å legge på seg og bli tykk. Men det er jo det man vil til babyer, ikke sant? Så melk er litt sånn unntak i naturen, at der har du sukker, fett og protein blandet i samme produkter. Så melk er litt sånn Det er i hvert fall en oppskrift fra naturen på at man skal legge på seg. Men hvis du spiser syrene av melkeprodukter, så har du kvittet dem en del av dette sukkeret, som gjør kanskje at det er til og med sunnere med syrene. Og så er det syrgera. - Det er jo nesten ingen steder i naturen hvor du får fett og sukker. - Melk er egentlig unntaket. - Nøtter, der får du også sånt som cashewnøtter, tror jeg det er både fett, karbohydrater og protein. - Cashewnøtter har en del karbo. - Vi snakket litt om valnøttkjerner når du var hos meg sist. Jeg har jo det daglig i yoghurten min. - Ikke så mye da. Det er vel en neve som vi snakkes om da. Men det er sånn fordi i mitt huet, du er litt begrenset litt, for du vil ikke ha, fordi nøtter er omega 6 fødtsyrer, så du styrer litt unna nøttemengden. Jeg prøver jo da. Jeg er jo et menneske jeg også. Så hvis jeg vil ha litt snacks, så er det jo nøtter som blir snacksen min. Men jeg har jo... Jeg har en ting som jeg er veldig opptatt av, og som jeg er veldig streng mot meg selv på, eller som er et prosjekt jeg har. Jeg har mange prosjekter, og et av prosjektene er at jeg ønsker å ha lavest mulig omega-6-inntak, eller jeg ønsker å ha 1-1-forhold mellom omega-3 og omega-6. Det er to måter å få det på. Det ene er å spise innmari mye omega-3, som jeg heller ikke helt har troen på at man skal drive omegadoser og omega 3. Jeg har mer troen på at heller å redusere omega 6-inntaket, mest mulig. Når man ser historisk sett også, så har ikke mennesket spist så mye omega 6. Det er ikke så mye kilder til omega 6, det er nøtter som er likt mye. - Fisk da? - Omega 3. - Ikke noe omega 6? - Lite i hvert fall. Også de kildene som er nå, det er jo da disse vegetabilske oljene. Og det er jo helt kunstig. Vi har jo aldri fått i oss så store fettmengder gjennom et eller annet rapsfrø, eller sojafrø, eller sojabønner, eller sols... Altså alle disse tingene er Man har ikke drivet spisstraps. Det er jo noe oppkonstruert for å lage fett. Hvis man ser 100 år tilbake i tid, så så man at kanskje 3% av fettet man fikk i seg var omega 6. Nå er den mengden oppi, jeg vet ikke hva mengden, kanskje 30% av alle kaloriene man får i seg er omega 6-fett. Det har skjedd en eksplosjon. ekstrem økning i inntaket av omega 3. Man tok jo noe sånn, i 1905 tror jeg, så var det en studie, så tok man biopsier av lagret fett på en gruppe mennesker, og så så man at det lå kanskje på 3% omega 6, og så gjorde man en ny biopsi på mennesker for noen år siden, og da hadde det steget, jeg husker ikke hva tallet var, sånn at jeg gidder ikke å name drop et tall hele tiden nå for å være på sikre sida, men det var fryktelig høyt. Og man vet jo at omega 6, grunnen til at man ønsker å få en sånn 1 til 1, 1 til 2, 1 til 3, altså ganske lik forhold mellom omega 3 og omega 6, er at for høyt omega 6, det skaper inflammasjon da. Og da kan man jo lure på hvorfor folk, dette er i hvert fall en teori som veldig mange nå tror på, som første gang jeg hørte om det, så var det helt sjokkerende å skulle si at disse hjertesunne ektevilske oljene var usunne. Men du trenger ikke å lete veldig lenge nå for å finne forskere og andre som er ganske store tro på at denne store mengden omega 6 skaper inflammasjon. Folk har jo kroniske sykdommer og inflammatoriske sykdommer mer enn noensinne. Det er jo veldig lett å se mekanismen i det, for omega 6 er ustabilt. Det har flere doble bonde i seg, som gjør at det er veldig lett for... å reagere med det. Det er derfor det harsker lett. Det samme gjelder omega 3. Omega 3 er kjempereaktivt. Så blir det kjempefort harskt, men fisken lever jo i havet hvor det er kaldt. Sånn at da harsker den ikke så lett. Men en gang du tar det opp i høyere temperatur og får lys på det og sånn, så det harsker veldig lett. Og du vet jo lukter av harsk fisk. Det er jo ikke digg. Men omega 6 harsker veldig lett. Og Harskt fett, altså oksydert fett, det harsker også i kroppen, ikke sant? Og det tåler jo veldig lite høyt temperatur, så når man steker i det, så tåler det, grunnen til at vi steker i talg for eksempel, eller smør, er jo fordi det er mye mer stabilt fett, mens omega-6-fettet er mye mer reaktivt. Og da de stoffene som dannes når omega-6 blir utsatt for høyt temperatur, er sånn, ja, veldig, altså... skal jeg si navnet på det, forhydroxynonenal og nonenol, en del sånne stoffer som er linket opp mot blant annet kreft. Det er veldig, veldig giftige stoffer, og det blir transfett av det. Nå sklei jeg ut på en sidspor her, men jeg... Jo, nøtter. Derfor prøver jeg... begrense nøttinntaket mitt. Fordi at jeg ikke ønsker å ha minst mulig omega 6 for helsa sin del, men også for jeg har en konkurranse mot meg selv at når jeg skal ta neste blodprøve så skal jeg se hvor lav omega 3 til omega 6 rate jeg kan ha. Og så er det jo sånn, hvis man skal snakke om hva som er naturlig og unaturlig, man kan i hvert fall nummer en si at det å spise nøtter året rundt er ikke naturlig, for det finnes ikke nøtter året rundt. Og nummer to, det var garantert ikke første valget, fordi det er masse jobb. Hadde du kjøpt valnøtter med skal på og ikke hatt nøtteknekker, så hadde du ikke giddig å spist enorme mengder valnøtter. Enten om du må da først klotre opp i trærne og fange dem, eller eventuelt at de har falt ned og du må i hvert fall sanke dem, og så skal du sitte og knuse en og en. Hvis du hadde tilgang på noe annet, så tror jeg du valgte noe annet. Det er ikke en type næringsstoff som vi evolusjonært har drivet å frotte seg. Du begrenser det. Jeg begrenser det. Og så er det jo sånn at faktisk en del nøtter er jo Det er jo ikke bare at det ikke var så vanlig å spise det, men det er jo direkte giftig. Cashewnøtter for eksempel, det inneholder et stoff, det er i slekt med brenneslet, det inneholder et stoff som er så etsende at de som da lager, altså jobber med cashewnøttproduksjon, eller hva skal jeg kalle det, de må jo sitte med gummihandsker for å ikke få etseskader på hendene. Sånn at en rå cashewnøtt Du kan faktisk bli alvorlig syk hvis du spiser noen rå cashewnøtter. Mandler, opprinnelig fra naturen sitt, inneholdt jo cyanid. Men de har blitt odlet frem til å være en type som ikke... inneholder så stor mengde av det. Så det er jo, det sier seg selv at da har man ikke rød å spise i naturen når det inneholder disse giftstoffene og er giftig. Det må varmebehandles for at det skal gå an å spise det. Og masse bønner er jo også giftige hvis du spiser det ikke varmebehandlet nok da. Da sier det seg selv at før mennesket kunne begynne med varmebehandling og sånne ting, så har vi ikke rørt engang, for det var jo farlig. - Det er sjukt at vi bare på et eller annet tidspunkt bare sånn, nå har vi døva den her nøtten og den her bønnen her i evigheter, og så tror han nå trygg vi har røykt nå, men så bare vi varmer det litt mer da, skal vi se om vi kan spise den da. - Vi er jo etterkommere etter folk som har slitte seg gjennom sultkatastrofer og tørker og og menneskeheten har jo vært på sånn randende utslettelse, det er i hvert fall to ganger som vi vet om, sånn at er det noe vi mennesker har overlevd på, så er det jo det der å desperat klare å finne alternative kilder til næring. Og konservering, salting av kjøtt og alt mulig sånt for å overleve i helt ekstreme strøk. Så det er sånn at når vi er utsatt for enorm press, så har vi mennesker en helt vill evne til å tilpasse oss, finne Det er sånn det er på et individplan, men også samfunnsplan. Du ser bare at samfunnet settes under press, eller et individ settes under press, så kommer det nye ideer og nye måter å gjøre det på, nye måter å få tak på mat, konservering, løse et eller annet problem. Når vi virkelig må finne en løsning på noe, så har vi en evne til å tilpasse oss. Det er grunnen til at vi har blitt the pinnacle of... sånn dyreverden, det er fordi vi er smarta. Men det er jo en sånn teori eller sånn hypotese som man kaller for the thrifty gene, altså at det thrifty er litt usikker på hvordan det skal oversettes med kanskje gjerrig eller noe sånt, at vi er gjennom alle disse periodene med harde tider og på randen av utslettelse og sånn, så har vi noen gener som gjør at vi er alt hvordan kroppen fungerer går på å legge på seg og bli feit. Fordi vi er nødt til å prøve å konservere og bygge oss opp før det kommer dårlige tider. Sånn at vi er jo på en måte... - Nå i den samfunnet vi lever i nå, hvor plutselig det er ikke noen dårlige tider, så har jo kommet det tilbake og biter oss i rumpa, for at nå, vi er jo lagd for at visse matvarer skal feite oss opp, og alt dreier seg om det egentlig, og så er det plutselig slutt på sultkatastrofene og de dårlige tidene, og så blir vi jo kjempesyke av det i stedet for. - Nå må vi hoppe til Daniel. - Ja, nå blir det Daniel. - Nå er Daniel sin tur endelig. Vi har ikke glemt av Daniel. - Vi snakket faktisk om, da ble ikke Daniel enda, skjønner du. Når jeg ble intervjuet av han. Vi hadde jo en lang sesjon der. Da var det nesten begynte å, vi ble litt sånn homies da. For vi hadde felles interesser og sånn. Det var nesten sånn at vi begynte å, leke med tankene om vi skulle starte en podcast sammen. Ja, Daniel Kjellgren. Ja, det er det. Men nå skal jeg gå deg i næringen. Det er du som egentlig går meg i næringen, for jeg begynte med podcast før deg. Det er sant, ja. Du begynner nå, men du skal jo snart podcast. Jeg kommer til å... Jeg har... Hva skal jeg si? Jeg har blitt kontaktet om å lage podcast. Har du sagt noen deals? Mer eller mindre. Men jeg har jo egentlig hatt planer om dette her en blanding av at jeg hadde planer om dette her, og at veldig mange driver masse på meg at jeg bør gjøre det. Så har jeg hatt planer om det, i alle fall tenkt tanken, men har litt sånn, ja, så mye annet for det, så har jeg tid til dette her egentlig. Jeg har egentlig ikke tid, jeg har så mye annet gående. Men så ble jeg jo... så har jeg blitt overvist, eller overtalt, til å gjøre det. I hvert fall en prøveperiode på ti episoder eller noe sånt. - Det er jo jævlig fett. - Så da blir vi bittre fiender, og jeg kan egentlig ikke snakke så mye mer her nå, for jeg kan ikke bruke opp alle disse temaene. - Å nei, det er ikke sant det er sånn det blir. For det som er at den podcasten som jeg skal begynne, jeg tror den skal hete Pimp Science, altså det spiller litt på sånn bro science, men for å på en måte understreke at det er en pimp da. At det må ta det med en krypesalt, eller ikke med en krypesalt, men i hvert fall at jeg spiller med åpne kort hva jeg er da. Men som blir et helt annet format enn det her, fordi at det formatet her er jo jeg ikke har med noen notater. Jeg tar bare alt ut fra hukommelse, og vi sklir ut på alle mulige slags sidespor, og det blir rotete kanskje, eller kanskje ikke, og det blir det det blir. Mens den podcasten skal være, da skal jeg gå ganske grundig til verks og være forberedt og kanskje til og med ha notater. - Dette er jo veldig gode nyheter synes jeg. Vi har jo snakket om dette tidligere også. Det høres for meg at du blir som en norsk Andrew Huber-mønne her. - Ja, faktisk. Det var en av formatene som jeg drev å lekte litt med tanken. At kanskje i hvert fall noen av episodene blir en ren monolog fra meg, hvor jeg snakker om et tema. Men jeg har også lyst til, og det gjør Hubel meg nå, jeg har også lyst til å ha gjest. For jeg tror det kan bli ganske sånn, både en gjest som eventuelt utfordrer meg, eller en gjest som kan bygge opp under de tingene jeg snakker om. Men jeg tror det kan bli en ganske bra diskusjon da, hvis jeg har gjester på et tema som jeg har satt meg veldig grunnig inn i selv. For da vet jeg jo i hvert fall hvilke spørsmål som bør stilles. og kan på en måte få i gang en god dialog eller debatt, utifra at både hosten og gjesten kan mye om et tema. Jeg synes det har gått litt inflasjon. Nei, vent. Det er nye i godt inflasjon. Det er sånn Freudian slip. Det har gått mye inflasjon. Alle har en podcast nå. Hvis du skal skille deg ut, så må du da ikke ha en podcast. Men veldig mange er like da. Og kanskje, jeg føler at kanskje akkurat det formatet der, at man går supernerdete i dybden, og at både hosten og gjesten er spesialister på et felt, kanskje kan... treffe en sånn nisje som ikke finnes enda i Norge. - Jeg er interessert allerede. Dette synes jeg var veldig gledelig nyheter. Kan du si noe om starttidspunkt og om det blir betalingsmur? - Det blir dessverre betalingsmur, hvis det er dessverre. Starttidspunkt er vel satt i januar. Jeg har liksom telt til på knappene, skal jeg bare gjøre det her og solo ikke ha noe betalingsmør, eller ikke. Det som var greia var at hvis jeg setter i gang med det her, så skal jeg gjøre det så grunnig at det faktisk går ut over andre ting enn jeg gjør, sånn at da er det lettere for meg å sette av tid hvis jeg får... litt igjen for det. Og så får jeg også det sparket bak at jeg faktisk må sette meg ned og begynne å jobbe hardt. Det er jo en grunn til at jeg bare har gått med tanken nå, i noen år. Fordi når du ikke har noe press, så blir det fort bare med tanken. Så nå må jeg. Det gjør også at jeg har tid. Jeg kan da kutte ut noen andre ting, sånn at jeg har tid og ressurser til å fordype meg. Det er jo kjempespennende. Det er gøy å høre. Jeg skal vente med å si gratulerer til alt det er på lufta. Da må vi jo ta en... Kanskje vi skal ta en skål? Kanskje vi skal ta en... Da må vi i hvert fall ta en skål. Det er jo... Da kanskje du skal gjøre en episode, og så har jeg tenkt å gjøre en episode på alkohol og sånt. Det synes jeg er mye spennende. For jeg synes det er så kjedelig å snakke om alkohol binært. Skal man drikke eller ikke drikke? Hva bør man drikke, og hva bør man ikke drikke? Og hva faktisk skjer når du drikker og ikke drikker? Hvor mye bør man drikke? Det er jo liksom korrekt å si det, men holde til dette. Hvis du først skal drikke, så gjør dette. Og så er det jo, det kan jo være gøy å drikke, selvfølgelig. Sier du det? Så noen ganger så er det verdt det å gjøre ting som ikke er sunt. I said it. Jeg sa det her live på Wolfgang. Jeg kan ikke ta tilbake noe. Jeg gjør ikke... Man må ikke alltid gjøre det som er sunt. Eller riktig. Og dessuten tenker jeg sånn, du har det der fenomenet med hormesis, altså hormese. Det utsetter kroppen for litt gift. Kanskje det er litt sunt å bare ta seg en rullpløte. Jeg tror kanskje det. Det er jo... Jeg har vært mye på fylla i det siste, så det er godt bra det. Jeg synes du har tapt deg litt da. Det synes jeg? Ja, ja, ja. Det ser litt sliten ut. Det blir kort podd i dag. Det er blanke panna, men brunfarge begynner å viste meg. Nei, det er bare å ta seg sammen her, det er klart. Men Daniel ... Nå skal vi på Daniel. Daniel Kjellgren. Han var jo her vi snakket om, for vi begynte episoden her å snakke om placebo. Så han var gjest? Han skal faktisk være gjest etter hvert. Vi har ikke funnet noe dato enda. Men det er å tenke seg til, tenke seg friskere, tenke positivt. Vi vet, Kahneman mente at optimister lever lenger enn pessimister. Han er jo løper mye ultraløp, han Daniel. Jeg har snakket med andre ultraløpere om det samme, men jeg har aldri kunnet skjære på For meg som en sånn amatørjogger, fotballspiller, så er det sånn, når er det du bare kan ta på deg skoene og bare løpe? Fordi jeg kommer sånn fem kilometer, en mil, så er det sånn, faen skal jeg gi meg noe? Nei, nå orker jeg ikke mer. Nå gidder jeg ikke mer. Fy faen, nå er jeg sliten. Nå gidder jeg ikke mer. Men når er det du bare kan ta på deg skoene og bare løpe? Uten at du blir sånn, nei, altså for meg så er det bare en konstant kamp hele veien, at han gir opp flere ganger under løpet. Og det er bare sånn, kontinuerlig mindgames hvor lenge greier jeg å holde det gående, hvor lenge greier jeg å lure hjernen min, eller overtale hjernen min til å ta, kom igjen, ta en kilometer til, og så bare bite den smerten i deg, kom igjen, ta litt til, du vet når du kommer opp den bakken der, så kommer det nedover igjen, så bare sånn, det er hele tiden, gir opp, gir opp, og så på den igjen, jeg har overta seg. Og det er sånn at dette mindgamesen da gir mening for meg at det nødvendigvis ikke handler om de fysiske begrensningene, men det stopper som regel i huet. Ja, det er litt allerede. Ja, at det hvor Vi tenker ofte på de fysiske begrensningene, fordi vi gjør mye sånn, i helsestudio, vi er vant med, vi tar seks rep, og da vet du at den stangen går ikke opp. Du kan ikke tenke opp den stangen en sjunde gang, for da er det bare du er badau. Men at det med utholdenhet og mye mer sånn psykologiske idrettsforstånd, hvor du faktisk kan yte mer, men du vet det bare ikke. Det synes jeg er jævlig spennende. Selv i styrketrening er det noen som har evnen til å få opp en ekstra rep eller to, når de egentlig har møtt ... maks da. Jeg har faktisk borte det selv også. Jeg har jo sånn der i natt og hatt pull-ups, så jeg er nærme meg maks-antal, og så er det sånn der, på den siste, så tok jeg en gang bare, nei faen, helvete, så dro jeg meg bare opp. Det sitter i hodet. Jeg har jo både på løping, når jeg løp den der mila under 40, så hadde jeg en sånn dip underveis, for jeg begynte å tenke negativt. Nei, kanskje jeg skal bare gjøre det en annen dag. Prøver å gjøre det en annen dag i stedet for det. Men så gikk det en kilometer eller to til, så begynte jeg å regne litt på det. Hvis jeg ligger på det og det snittet ut nå, så kommer jeg under 40. Og da på en måte løsna det, for det var jo oppi hodet. Når du også er halvveis, da er det plutselig sånn, Hjemturen føles alltid kortere enn til, for eksempel. Nå driver jeg på grunn av, så vi snakket om dette i forrige episode, det der at jeg har en lyskeskade som jeg fortsatt har. Teorien nå er at det er noe som heter Gilmore's groin, som er en lyskeskade som visst nok ... kun kan opereres bort. Men jeg vil jo kanskje tenke den bort, positiv tenking, eller tørre faste den bort, eller et eller annet. Manifestere hele dritten bort. Men i hvert fall, jeg ror på romaskinen. innmari mye. Jeg har vel en sånn regel nå at jeg skal minimum ro en time hver dag. Jeg har vært oppe i 11 timer en uke, så det er jo i snitt over en halv time per dag. De som vet, de vet at romaskin er helt for jævlig. Det er kjempesmertefullt. og det er ekstremt mentalt utfordrende. Det er så inntetssigende og så utrolig døft, og man sitter i en sånn crunched position, hvor det er vanskelig å få fylle lungene også. Så når jeg da sitter med år og år, sitter jeg og nister på dette displayet og regner matte og bare hvor mange prosent det er igjen. Alt dette for å få hjernen til å finne noen sånne positive ting. Nå er jeg en tredjedel igjen. Nå er jeg tittende på datene. Det mentale har så utrolig mye å si på hvor mye du orker å å ta i og hvor mye du orker rett og slett ja det er helt sinnssykt og det er sånn der spesielt den ro-biten Hvordan gjør du det? Du har rodd tidligere, har du ikke det? Jeg har rodd litt på vann nå, ja. Hva er den riktige rodteknikken egentlig? Jeg la ut en post på Instagram tidligere i sommer, og da... Da fikk jeg så hatten passet av Olav Tufte i hvert fall. Som var sånn, ja her må du teknikk først til. Sånn at jeg roer jo, altså det er jo kanskje at den store feilen som mange bruker er at de bruker for mye overkropp og for lite bein, så det er jo på en måte å få brukt beina skikkelig før du lar resten av taket gå med med overkropp og rygg og kanskje minst mulig arm. - Skal du rette ut beina før du begynner å dra armene dine? - Jeg tror kanskje det. Jeg er så stiv at jeg tenker at det naturlig er en sånn flytende overgang, det blir en sånn hakket bevegelse, men jeg tror egentlig at kanskje det ro-tekniske egentlig er å være helt rett i bein før resten kommer. I hvert fall ble ikke Olof Tufte noe særlig imponert over teknikken min. Men det har ikke noe å si for meg, for jeg roer jo, jeg konkurrerer kun mot meg selv, og jeg roer kun på trass. Jeg har jo ingen behov for dette her i det hele tatt, og jeg har satt meg en sånn dustemål at jeg skal ro en 2000 meter på under 7 minutter med en S-pust. Og Jeg gruer meg så sinnssykt. Jeg tror allerede jeg kan gjøre det, men jeg er ikke det mentalt. Du vet at først kommer du og har rodd 500 meter, da begynner du å bli litt sliten. Når du kommer til 1000 meter, da er du halvveis, Da er du helt gone. Da har du de siste 3,5 minutter som er på pur vilje, som er så smertefullt, og du omtrent svimer av. Og det vet jeg at det er greia. Jeg prøver å ro på meg masse karakter nå ved å ha de kjipestøktene, sånn ti ganger 2 000 meter, masse sånn for å bygge karakteren min til å bli så robust at jeg mentalt orker å gjøre et helhjertet forsøk på å ro en 2 000 meter på under 20 minutter. Du kan jo gi opp, ikke sant? Du har valget å stoppe å gi opp. Og hvis du tillater deg det, så vil du alltid ta det valget. Så jeg gjør det her nesten mest for å bygge karakter og bygge viljestyrke. Det synes jeg er fascinerende. Jeg har alltid tenkt på at det er de mindgamesene, fordi man tenker alltid til fysiske begrensninger. Jeg tror man trøster seg litt med det også. Det tror jeg er en fin bare sånn Du ser alltid etter det nærmeste snarveien, hvordan kan jeg komme litt kjappere hjem, kan jeg runde av joggeturen litt tidligere? Det er kanskje klinten skilte seg fra vetene. Det er de som har den smerteterske her, det eneste til å dra det lengre, og som ikke tar de der sjokene. Det går på det mentale, men det er det som også er greia. Alle de tingene, som vi pratet om nordmessig, alle tingene som er sunt for oss, er ubehagelige. Ja. Vi har blitt en sånn befolkning som bare graviterer mot behag, slappe av på sofaen, spise, kose. Men ultraløping er jo ikke spesielt sunt for oss. Nei, det er nok ikke. Altså toppidrett er jo ikke sunt. Da har man dratt det for langt. Så det jeg driver med for eksempel, altså alt den løpingen som jeg driver med, og nå den roingen, det er en slags, altså Kan man kalle det guilty pleasure? For det finnes jo ikke pleasure. Men jeg vet jo selv at jeg trener mer enn hva som er riktig forhelset med. Det er ikke for sunnheten at jeg holder på med dette RO-prosjektet for eksempel. Styrketrening gjør jeg for at det er sunt. Jeg mener at det er veldig viktig, spesielt når du kommer opp i året, sånn 24 og et halvt som jeg er, at man opprettholder muskelmassen. Så styrketrening, det er sunt. Altså opp til et visst punkt da, hvis du begynner med styrkeløft eller bodybuilding eller sånn, så har du jo også tippover der da. Men det å drive alt for mye med med cardio da. Det er ikke sunt. Jeg er et pickover, det jeg driver med er ikke sunt. Jeg vil arrestere meg selv litt her da, før noen andre gjør det. Jeg vil si at på det fysiske planet så virker det for meg som at både ultraløping, maraton og overdrevne kardioidretter, det bryter jo ned kroppen i lengden, men det helt åpenbart at det bygger sinne, det bygger en smerteterskel, det gjør deg mer robust psykisk. Så det er ikke bare nedsiden ved det, men det er den tunge nedsiden at unøktelig anklere, knære og hofter får noe jævlig morsomt. - Og metabolismen og alt mulig. Det å løpe så veldig langt, det skaper mye inflammasjon, mye stresshormoner, Det blir nesten som kronisk stress. Det gir deg inflammasjoner i kroppen, det gir deg visceralt fett, fett som bygger seg opp rundt innvolder og i innvolder, i stedet for under huden. Det er ingen som løper ultraløp fordi det er sunt. Selv det jeg driver med som ikke har ultraløp, jeg løper jo hver eneste dag over en time, eller i alle fall over en mil. Så det var ikke sunt. Og det er ikke sunt jeg driver med nå heller. Men det er trast da. Og jeg er jo sånn der, jeg liker det der, at ting skal være litt vondt. Jeg tror det ligger i folkeskjelen, vi har på en måte vært vikinger, og vi har vært ute i dårlig vær, og vi må ro ut og hente maten, eller liksom ut og gjøre smertefulle ting da. Så jeg er sånn der, og det siste jeg vil godta for meg selv, er jo sånn, unnskyldning for å slippe å gjøre noe. Så hvis jeg skal la seg ut og trene, da, Og det regner ute, og jeg sludder og er skikkelig kjipt. Og jeg begynner å ta meg selv i tankene at kanskje jeg skal droppe i dag, for det er kjipt. Da skal jeg i hvert fall i dag. Skal jeg droppe, så kan det være en fin dag, fordi jeg prøver å slippe unna noe ubehag. Så det er bare en sånn mind state, jeg har bare bestemt meg for at jeg har noen regler, og en av reglene er at hvis jeg begynner å tenke sånn at jeg skal slippe i dag, for det er så kjipt, da skal jeg gjøre det. Så jeg skal spesielt gjøre det, hvis det er dårlig vær. - Jeg er sånn at jeg prøver å ha et bra mindgibs, gjør at jeg får trent hver dag, jeg har pilatesrunden, som jeg gjør nox og slavisk og ikke noe short cuts, så kommer det til styrke-kalistenics-runden og da Kan det være at hvis jeg skal rekke et møte, rekke en podcast eller måtte forberede meg, så kan jeg kutte i antall sets. Jeg får alltid gjort dagens trening, så kan jeg føle meg litt puslet og litt svak en dag. Det ender med at jeg gjør kanskje mindre enn jeg kunne ha gjort, men likevel er det sånn, jeg tror det er det daglige økta, om det er to eller fire sets, Du kunne fått opp optimal trening. Jeg tror det er viktigere å få volyme i antall dager enn at intensiteten, kvaliteten og intensiteten er ikke så essensiell. Jeg tror kontinuitet er det viktigste. Så det tenker jeg også. Nå er jeg helt soleklar. Det er sånn flosk, dørstokkmila. Men de gangene jeg bare ... For det første, man skal egentlig lytte til signalene til kroppen. For hvis man trener innmari mye, trener man hver eneste dag, så kan det jo være at man overdriver, høyst sannsynlig. Og faktisk, hvis kroppen virkelig sier at i dag burde du ta en vild dag, så burde du kanskje gjøre det. Men i utgangspunktet så er det den dørstokke mila, at det er sånn tungt å komme seg ut. Jeg har i hvert fall veldig, veldig ofte opplevd at jeg gruer meg skikkelig til å dra på en eller annen trening. Og så når jeg først kommer i gang, så var det en dritbra trening. - Det er sjeldent noen angre, noen ganger angrer man på at man kommer seg ut. Og så bare blir den redusert økt også, så er det noe med både den psykiske tilfredsstillelsen at du gjorde det, det ble ikke 100% kvalitet, men du holdt kontinuiteten, og det er et karakterstyrke, anti-brist. - Så jeg tenker akkurat lik da. Noen ganger så kom jeg meg ut, mot min vilje, og så bare var jeg skikkelig, når jeg kom hjem så var jeg, å fy faen, nå er jeg dritt dødsbra humør, for dette ble superøkt. Og så er det noen ganger sånn, i dag ble det en dårlig økt. Men jeg kom meg ut likevel, jeg gjorde det likevel, og den kontinuiteten da, hvis jeg Hvis man hver gang, i stedet for å lete etter unnskyldninger, så leter vi etter muligheter. Hvis hver gang jeg hadde en god grunn som jeg synes selv at jeg skulle droppe det, så hadde det akkumulert til å bli ganske mange ganger jeg droppet det. I det lange løpet så månner det en del litt Ikke så fullt så optimale akter, men det bare blir mange av dem. Så blir det kontinuitet. Det er et problem jeg tror veldig mange faller ut av kontinuiteten, er at de undervurderer den dagen hvor de faktisk har muligheten til å trene, men bryter kontinuiteten fordi børsene syns du er litt synd på deg selv, du er litt slapp, det er vær eller noe sånt. Så kommer det en dag etterpå hvor det faktisk er umulig å trene, det skjer noe med unger, familie, jobb, og så bare du kommer i en tidsklemme, så det gjør det faktisk helt umulig å få til Da har du plutselig to dager hvor du ikke har trent. I stedet for at du tar høyde for at det kommer dager og stunder hvor du faktisk, eller kanskje du skader deg eller noe sånt, hvor du faktisk ikke får trent. De dagene du faktisk har muligheten å bitcher ut og skipper deg, så vil du få en dobbelt straff at de dagene kommer rett på deg. Så er det fort gjort å falle ut av en rytme og mønster og komme med flere gode unnskyldninger til seg selv og så videre. Jeg tenker akkurat samme. Det er akkurat det. Hvis jeg er dårlig vær og jeg skal bruke det som unnskyldning, tenker jeg, Nei, det er ikke noen unnskyldning. Jeg får heller droppe treningen den dagen jeg faktisk ikke kan det. Det holder ikke bare at det var ubehagelig, det må være at jeg faktisk ikke kan det. Men det er jo kanskje omgjør at det ikke blir helt obsession. Men jeg er nesten sånn at jeg hadde godtatt å komme for sent til podcasten i dag for å få unnagjort den roekta som jeg hadde i stedet. Jeg prioriterer det ganske høyt. Ikke sant? - Jeg må pisse litt, nå kommer det salt, deo og kalisteniks. - Vi kan starte med kalisteniks, siden vi snakket om musselup og sånn. - Skal jeg bli vannfyr? Skal ikke være der før om tre timer? Det er jo... Begynner rolig. Jeg begynner jo aldri rolig. Da får jeg jo... Får litt karbohydrater her nå da. Litt øl. Over på vin. Det er jo... - Er det noe å byre øl og vin og øl krøll? Er det noe å gi det, eller? - Jeg har faktisk satt meg litt inn i det, men nå husker jeg ikke hva jeg fant ut. Jeg har for mye inn i hodet, men det er en av de tingene noen driver å spørre meg om. Det er jo den blandingen av alkohol og rekkefølgene, om det har noe å si. - Jeg må si at jeg liker best teknefølgene. Vi får jo se hva vi kommer inn på, men ... - Når du kommer til sånn, altså jeg har jo snakket om fruktose tidligere, men etter at jeg så den Instagram-posten med svihus, så hva med deg egentlig som dere har skrevet om det da? - Det var tatt litt ut av kontekst, for jeg skulle være en sånn flink elev og gjenta alt Birger hadde lært meg om sykrose. Så jeg gjenta bare egentlig, jeg var en slags elev. - Sykrose var det, ja. Det er jo 50/50 glukose og fruktose. - Ja, det er bordsukkeret. - Det er bordsukkeret, farin. - Det hvite pulveret er sukrose. Da er det jo glukose og fruktose som er bundt sammen som krystaller. Mens High Fructose Corn Syrup det er at de er bundet sammen, at det er flytende, og da kan man jo styre ratioen selv. På sukkerpulver så er det 50/50, mens når det er flytende så kan de som lager det selv bestemme hva som er ratioen, i tillegg til at det er veldig lett å blande inn i produkter fordi det er flytende, så er det også, man kan justere litt, så har man funnet ut at kanskje 65-45, altså 65% fruktose, 45-glukose, det synes folk er veldig godt. Og kanskje mer, kanskje 75-35, de kan justere det litt. Og så er det jo fruktosen som er det store, store, store, stygge ulven. Alle veier leder til fruktose når det kommer til metabolisk sykdom og fedme. Men jeg vet ikke, jeg var en sviljelse å snakke med deg om, men det har også med salt å gjøre. Og alkohol, siden du var alkoholben. Men kan jeg bare ta det her? For nå er jo faktisk den der nesteipen, er ikke nesteip, munnteipen, Hørsteip, hold kjeft og pust. Nå er den rett rundt hjørnet i å bli i hyllene. - Oi, hvor er det selger du kommer til? - Det blir jo fra nettsiden. Jeg gjør ikke dette her for penger, men jeg synes jo at det er litt gøy likevel. Så får jeg logoen min på teipen og sånn. - Nydelig, tusen takk. Er det flergangsbruk eller engangs? - Altså den er jo utgangspunktet ment som engangs da. Så jeg har jo tynet det noen ganger å bruke den samme teipen over flere dager, men jeg har ikke hatt det mer igjen. Men limet blir jo litt dårligere for hver dag, så det er jo utgangspunktet ment som engangs. Og bare så det er sagt, det funker med å kjøpe en teiprull på apoteket, en medisinsteip, det funker for mange og det blir billigere. Men for de som ikke synes at det funker, enten fordi teipen sitter for hardt, så det er vondt å dra av, sitte igjen med limrester, hva det nå enn er, så finnes det et alternativ. Denne har hullet i midten slik at du kan drikke ut av det. Den er litt stretchy, og den sitter bra på skjegg. Limet sitter ikke i en rester, og den er vond å ta av. Jeg skal bare vise hvordan det ser ut. Jeg har iallfall gjort mitt. - Hadde du en prototype her forrige gang? - Jeg hadde to forskjellige, men den ble... - Sånn. - Det ser ut som en sorromaske, bare for kjeften. - Det er som en sløyfe. Det er gentlemen, det er Chippendale-utgaven. Den ser sånn ut, og siden er det stretchy. - Får du puste deg gjennom det? - Jeg ikke vil, men det er ikke det det er til å drikke gjennom. Poenget er ikke at det ikke skal gående åpne munnen. Poenget er at ikke munnen skal døtte åpen når du sovner. Så her går det an å mumle og snakke selv med typen på, fordi at den er stretchy. Men det likevel forhindrer munnen å åpne seg da, når du sovner. - Plutselig er det der på sånne eksklusive sexklubber nede i Paris og sånn, og i London, så bare sånn: "Fan, har du noe hashtag?" Sånne skikkelig kinky greier. - Det blir en egen fane på Pornhub, det der etter hvert. - For de som synes at vanlig teiprull ikke funker, så er det et alternativ. - Strålende. - Og for de som synes teiprull funker, så kjøp papoteket. - Hva er prisen da? - Det vet jeg ikke helt enda. - Det kommer på en eller annen hørsteip.no eller på dine egne nettsider? - Hørsteip.no. - Hørsteip.no, ja. Dr. Botox hadde ikke tatt det domenet før deg. Det var faktisk en annen som... Takk til Båth, jeg har jo tusen domener. Det var en som kontaktet meg som hadde et domene som var sånn nesepust.no og litt sånt, og jeg ville kjøpe det. Jeg synes jo hele det her fenomenet med sånn, det er jo en fyr som har tatt Håland... .com eller noe sånt. Folk skal sko seg på å bare kjøpe opp masse domener, og så prøve å selge det. Det er jo en business som alle andre, men jeg synes det er en dust-business. Men så mente han at Han hadde vurdert å skulle lage noe på det, men så enten at han ikke skulle gjøre det, så tilbyr han meg å kjøpe det. Da tenker jeg, da bare ikke forny det neste år, så ligger det deg gratis for noen andre å velge. Ikke begynn å selge det til en profit. Det er ikke min type business, så jeg kjøpte det ikke. Du gjorde ikke det? Nei. Jeg er som en nesepust og tenker, ja, så ... Hvor viktig er det? SEO og sånn? Kanskje ikke. - Tingen er at du skal vinne Google-søket, så det er ikke nødvendigvis domene som vinner det søket. Hvis alle tingene på nesepust peker tilbake på deg, så er det jo hvis VG, jeg har skjønt hvordan SEO-søking funker, jeg satte meg alt for mye inn i det her i 2019, jeg skulle jo få den podcasen til å fly jævlig fort, tok alle snarveiene som fantes, Så naboen min skulle hjelpe meg å sette opp en SEO-vennlig, jeg skulle vinne podcast-søk i Norge. Så nå har du søkt med podcast, eller podcast med Google? Nei, med CLK. Det er Google-vennlig å vinne med en sånn AOA, for det er faktisk mulig nå å ha domene... - Med de bokstavene, men jeg tror det er på en måte, da havner du i bånd på sånn søkevennlighet. - Kan jo ikke holde kjeft og puste med nesa, hvis du kan jordnorsk versjon. - Ja, men da var det jo sånn SEO, da skulle jeg vinne podcast-søket, for det er ganske mange som søker på podcast på Google med C, så hvis du da kommer høyt på den lista, så skal folk oppdage podcasten min gjennom på den måten her, som er bare sånn, det er jo en søkkels inngang på å prøve å få kjapp suksess, ikke sant? I stedet for å lage noe av kvalitet skal jeg komme høyt opp og manipulere volymet. Det var jo det når jeg får en kjapp start, men det funket liksom ikke. Så det er jo tingen da for å komme høyt i søkene. Nøkkelen var da at at Google, Norskes etablerte nettsider har en verdi, for eksempel de som har høyest verdi i Norge er NRK, VG, store aktører som har holdt på lenge og som er solide, troverdige nettsider med kjempehøy score. Hvis de refererer deg, altså din nettside i sin nettsak, som hvis du skriver om Wolfgang W. Køtt, så spør jeg, kan du legge inn Wolfgang W. Køtt.no som link, ikke YouTube, for da linker det tilbake til mitt nettsted, og da får du en enda høyere skår, for jeg har fått referanser fra, du får referanser fra de aller største norske nettsidene og avisene, så kommer du jævlig høyt opp på Google-søkene, hva gjelder ditt produkt og din greie. Jeg tenker at akkurat hva domene heter, det er litt sånn med, Men også å ha en telefonnummer som skal være så lett å huske. Det er ingen som husker telefonnummer lenger uansett. Man har det lagret på telefonen. Og hvis man søker et produkt, så søker man jo bare navnet på produktet. Man går ikke og søker et domenenavn. Man har ikke dobbelt, dobbelt, dobbelt, det er ikke sånn man søker. Jeg tenker at domenenavnet har veldig lite å si, i hvert fall tror jeg. Ja. - Det er vel kanskje bare sånn troverdighet på at hvis produktet har en annen nettside enn navnet på nettsiden, så ser det kanskje litt corny ut da. - Jeg tenker noen ganger, det er litt psykisk da, noen ganger hvis det er et eller annet firma, jeg får et eller annet produkt som selges i et firma, og så er e-mailadressen en Gmail, Sånn som jeg har? Jo, alle har det. Da tenker jeg at det er ikke så stort firma, hvis de ikke har sin egen navn på ... bare bruke en Gmail da? Jeg har hatt sånne der med ordentlige poster, men det er bare et eller annet med Gmail som er så jævlig kjekt. Når det er en enkelt person, så har du ikke noe å si. Men hvis du skal late som at du har et stort firma som går skikkelig bra, så kan du ikke ha en Gmail-konto. Customersupport.gmail.com, da virker du ikke spesielt stort firma. Det er hierarkier på det her. Hotmail er kanskje det verste. Det er jo nederst på Rangstien. Hun og Hotmail ligger jo nede der. Og Men online enda får jeg litt vintaget. Der er det en steier. - Jeg hadde jo det i back in the days da jeg hadde Telenor-internet. Jeg tror fortsatt at folk driver å, at jeg driver å prøve å sende meg på den online mailen. Den tror jeg er 15 år siden jeg forsvant det. - Gmail egna for. Men bare det som er sketchy. - Du sier Gmail? Gmail, jeg burde si Gmail. Jeg sier Gmail, ja. Det er det blodfattige. Men sier du sånn, VVV, Alfa krøll, og sånne ting, eller? Krøll Alfa versus Alfa krøll? Ja. Eller ett. Jeg synes det bare er sånn, jeg henger meg opp i masse sånne små, duste ting, for eksempel at i Norge sier vi jo ikke bokstaven W. Vi sier jo WC for WC. Vi sier bilmerket BMW i stedet for BMW. Når man skal ramse opp en nettadresse som er www. Så sier man www. Det er jo en helt annen bokstav. Det er jo to hvitt forskjellige bokstaver. Det er jo trossig da, men jeg sier jo konsekvent BMW om den bilen. Sier du HTTP også? Ja, hvis jeg må slide, sier jeg det. Men jeg sier i hvert fall www. ikke www. alfakrøll.no Ja, jeg skjønner, men jeg tror jeg kanskje sier, jeg vet ikke, det er ofte man skal ha sånn sponsorer, så det er sånn, gå inn på, men det stort sett er sånn, gå inn på ComfyBalls.no. Det er ikke punktet med noe. Det er ikke punktet med noe. KFBoss.no. Man hopper over punktet med faktisk. Slash. En ting er å hoppe over, det er jo helt greit. Men jeg er jo en sånn west coast, ikke sant? Jeg tosser opp døbs hele tiden, og så skal det være en slags diskriminering mot bokstaven W, at man bare kaller den V. Da blir jeg like hissig som en... Men kan vi ta litt kjapt om musikken? Hvordan har eksponeringen og din helse... persona, karakter, påvirket, pimplotion, musikkkarakteren, og merker du all over det på musikken, volymet, konserter, er det noen sånne bieffekter av de tingene du har vært igjennom de siste to årene? I utgangspunktet så har jeg sagt at det har ikke hatt noen synergieffekt i det hele tatt. Det er to vitt forskjellige liv som ikke har påvirket. Det ene har ikke påvirket det andre. Men så har det plutselig skjedd en liten sånn I hvert fall en ting som har skjedd, det er jo at når jeg har konserter og møter folk, så vil de snakke om Wolfgang V-episoder. Det er ikke noe tvil om, så det er sånn uansett hvor jeg kommer i landet, så har folk hørt på Wolfgang V. Og det vil de snakke om, og de vil snakke om de tingene der. Men fortsatt har jeg tenkt at synergieffekten var ikke der. Men nå mistenker jeg faktisk at de to verdenene har begynt å merge litt og skli litt over hverandre, at faktisk noen kommer på konserter eller lytter til musikken. som en bieffekt av at de har oppdaget meg gjennom disse andre tullete greiene som jeg driver med. - Møter du folk etter konsert? Når du har konsert, stikker du bare hjem etterpå, eller henger du med folk etterpå og snakker? - Vi har jo sånt, for å si at vi dodger nærs. Vi har aldri dratt på nærs. Så det er jo helst før da, og kanskje litt etter. Men en annen sånn... uttrykk eller slagord vi har, ingen er så joviale som Pimpo Norale, sånn at vi snakker med fansen da. Når vi har konserter, så stikker vi ikke av. Jeg bruker ofte mye tid på å stå og skravele om disse tingene. Ja. For de vil det, og de har hørt på Oslo Gang V, og de vil snakke mer om de tingene vi har snakket om på Oslo Gang V. Ja, det spiller jeg ikke på. Det har jeg også merket de få ganger ute i Oslo og sånt også, sånn typ, så er det folk kommer bort og sier at jeg hører jævlig mye på Oslo Toy og og eller Pimplåsen. Og jeg har hørt hele episoden, hørt hele den sju timeren. Ellers så er det, hvis det er jenter, så er det stort sett Mark Holby. Det er bare sånn, for det er det som har vært med som sånn dragere inn i. Og godt også sikkert da. - Ja, det er noe særlig, men det er sånn mer sånn type, og Thor, jeg digger Thor, men Thor skiller veiene, altså folk blir enten totalt uinteressert eller er veldig interessert. Så Thor splitter folk litt. - Jeg synes han er veldig gøy å høre på da. Jeg har liksom tatt meg selv i å høre sånne, jeg vet ikke om det var her han hadde episode om det, men sånn, fotballen i Brummunddal. Hvor uinteressant i utgangspunktet for meg er det ikke å høre om den feiden mellom Brummunddal og Mjøndalen, eller hva det var, og noen sånne byoriginaler der og sånn, men bare måten han forteller det på gjør jo at jeg satt og koset meg verre da. Det var da vi hadde 24 timer med podcasting, tror jeg, når vi delte opp i to 12-timere, og da jobbet vi. Den tyngste episoden da var når vi gikk på faste da, vannfaste, vel å merke. Ja, det er ikke faste. Vi gikk på vanndiett. Vi gikk på vanndiett i 12 timer. Og da kjente jeg sånn et 4-5 episoder der. Da begynte liksom igjen det psykiske da. Da begynte liksom hodet å bli litt tomt. Og spesielt da vi fikk opp den tynneste boka han har skrevet, som er sånn 11. Elgammal om lirekasser. Jeg likte den. Da jobber vi. Det ble fint. Jeg husker til og med hvor jeg var da. Jeg løp. Jeg hadde en sånn treningssakt nede i Merradalen, som er sånn bort på Røa, som er en sånn urjungel, den mørke. i skogen, og der hørte jeg på den lyrikasse-episoden. Det fikk meg igjennom den akta, i hvert fall. Men det er faktisk, man husker nesten det bedre enn det sånn typiske, nå er vi i den kommunen, det er sånn nok en skibok, fem mil eller noe sånt. Det kunne jo kanskje hatt... Kanskje jeg skulle gjort en kulturell innsats for smale norske bøker, at jeg bare tar de 24 mest sinnssykt smale rare bøkene som jeg har blitt gitt ut noen gang, og sitter og prater en time om hver av de. Det hadde vært litt morsomt, egentlig. Du har jo allerede gjort det på en måte. Ja, med Tor da. Men så plukker jeg 24 lirikassebøker til. Det finnes sikkert minst 24 lirikassebøker. Sånn container-designer oppi Norrvik, eller et eller annet sånt. Men det er jo sånn, jeg skjønner jo hva du mener med at det splitter, fordi at Det er jo, jeg liker, jeg synes selv jeg er en nerd, jeg liker å gå i dybden på helt dusteting. Og hvis man liker det, så er jo de godtelse-episodene bare helt fantastisk. Hvis man ikke liker det, så er det jo helt sikkert helt grusomt. Eller i hvert fall uinteressant da. Så du må på en måte like det og være litt nysgjerrig, men jeg synes bare måten han forteller det på er litt smittelig til litt over da. Fordi at det er han sitter ikke og leser. Det er ut fra hukommelse, så det blir så muntlig og flyt da. Så det jeg synes det er jeg digger de episodene. Det er fett da, altså 12 timer ganger to uten manus. Det var kanskje en ene gangen etter 11 timer så sa han, den eneste gangen så tror jeg jeg klippet i det der, så sa han Nå, det må jeg ta med igjen. Da var jeg større enn seg bort. Jeg så han begynte å nøle. Det var 17... Nei. Nå tenker jeg at han tog skitten. Da han begynner å større i årstallene, da er han kjørt. Det er jo et... Det er jo en egen greie det her å gjøre disse podcastene uten notater. Det er det som jeg snakket om, at den podcasten som jeg da skal begynne å lage nå, blir jo mer strukturert. Og spesielt hvis ting er litt komplisert, og du ikke har satt opp en disposisjon, så er det så fort gjort å bare... rote seg helt inn i helt feil, det blir lagt frem veldig dårlig. Etter den siste episoden vi hadde med protein, så meldte jeg deg og spurte om vi skulle ta den på nytt, for jeg følte at jeg kunne gjort det så utrolig mye mer effektivt og bedre. Det samme kommer til å skje i dag også. Jeg vurderte om jeg skulle sette opp, tenkte skal jeg forberede meg litt og ha en sånn disposisjon? Så var det "Nei, jeg roer i stedet for" for jeg prioriterte den roekten. Sånn at hvis vi skal ende opp og snakke om salt, vi driver jo bare å tease for dette her, så det kan jo aldri skje. Det komiske er at jeg til og med har fått sånne meldinger fra folk: "Ja, du som er Norges største ekspert på salt." "Ja, alle har ikke snakket noe om salt." Noen steder til noen gang allerede så går det mytomspunnet at jeg er Norges fremste saltekspert. Men hvis vi ender opp med å snakke om salt i dag, det kan skje, så føler jeg at det vil stille krav til deg som som host, og spørre de riktige spørsmålene. - Åja, ok, så jeg burde egentlig ha forberedt meg litt. - Jeg tenkte til og med tanken, ville det vært juks at vi hadde sendt deg på forhånd, husk å spørre om disse tingene her. Men det gjorde jeg ikke da. For poenget er at det går ikke på at jeg ikke kan mye om det. Jeg kan for mye om det. Og at det er utrolig vanskelig å vite hvordan man skal legge det fram på en naturlig måte for det er så mye ting og mye parallelle ting så det kan bli rotet da Ja, men drit i det, altså nå skal du lage podcast på jeg tror hvilken tjeneste jeg tror jeg vet hvilken tjeneste det kommer på som vi gleder oss til, da får du ta den komplette saltguiden der det er så enkelt så det er så her kjører vi bare, hvis vi rekker salt da, nå er vi jo fy faen det går fort med deg altså, derfor er vi to timer inn i podden allerede her, vi har ikke begynt engang Men kan vi ikke ta D.O. først da? Jo. Og Muscle Up, det må vi også huske. Vi skal huske Callisthenics. Vi sa det, så vi gjør alt omvendt her. Nå må vi snakke om Callisthenics. Nå holder vi Callisthenics som en sånn forspill-kiffhanger-tease. Nå er det også teasing. Ikke sikkert vi har tid til det heller. For de som ikke vet hva Callisthenics er, så kan vi si at det er en type olfloka og en del sånne... Bøy og tøy. Det er vel den eneste tingen jeg kan komme på hvor jeg faktisk agerte før deg, og slutta med det, for du tviholdt på biotermen jævlig lenge. Jeg har til og med lagd en låt som heter Bioterminologi, som handler om at, for det var jo sånn, det jeg nevnte i sted, at hvis du først oppdager noe, så får du, i startfasen, enormt lyst til å fortelle om det og om hverandre. Og når jeg først oppdaget Bioterm, Det var sånn game changer, deluxe opp i mente, hvor det bare ... Det lukta aldri svett av, uansett hva jeg drev med. Det var ikke snakk om at det lukta svett av, det var helt legendarisk. Jeg fortalte det til folk, og de prøvde det, og de: "Å ja, fy faen, du har reddet livet mitt." - Messias kompleks på bioterm. - Ja, ja. Studiet mitt het Bioterminalen, og jeg lagde en låt som heter Bioterminologi. Og det er bare sånn, jeg kan jo sitte i en eller annen sosial setting, og så kommer det greina opp, og så bare sitter jeg som en nyfrelst halleluja-stemning, hvor jeg er så fornøyd, og bare sprudler av energi og glede, og bare legger frem om denne biotermen, hvor sinnssykt bra den funker da. At det var bare, Svettelukt, det var saga blått aldri noe problem. Det her var bare å kjøre på med bioterm. Du gikk en lys fremtid i møtet. Det var bare å kunne trene, du trengte ikke dusje engang. Jeg hadde en test i podcasten, en podcast som jeg og Orloby har, hvor jeg da ikke dusja på en uke. Jeg gikk på langrenn hver dag, til og med dro og spiste indisk et par av dagene for å virkelig utfordre og svette ut masse krydder. Og så skulle han lukte meg, og jeg brukte den samme t-skjorta hver dag. Han skulle lukte meg under armene etter en uke, og det lukta sexy. Så jeg har vært en bioterm junkie. Jeg har sluttet med såpe, det har jeg gjort for lengst. Såpe driver jeg ikke med, og det er også en annen ting som ... apropos det der dagsnytt 18, hva blir det neste, om det blir rumpelsvoling eller tørrfasting eller noe sånt, er det en ting som en del folk har reagert på og sendt meg meldinger på, og litt sånn, æsj, så er det det at de hører, bruker du ikke såpe? At det er noe som også har sjokkert ganske mye. Men bæsj, ikke noe da heller? Nei. Jeg bruker vann. Men knikker du ekstra mye da? Jeg knikker og knukker. Så jeg vasker nøye. Men poenget er, hva skal du med såpe? Jo, såpe, det bryter en hinne som er på huden, som kanskje gjør at det kommer litt mer til inn i porer, Men det tørker jo bare ut huden. Det er jo vannet du skal vaske med. Såpen er bare for å ta bort den talgehinden. Eller drepe bakterier da, hvis du har antibak. Men du vil jo ikke drepe bakterier. Du vil jo styrke de naturlige bakterieflorene i kroppen. Og er det en ting som er det nye bitcoinen nå, så er det jo det der at man ser hvor viktig mikrobiomet er. Altså hvor viktig tarmflora, men også floraen som er på huden, i munnen, overalt i kroppen, hvor viktig det er for helsa di, alt fra mental helse til alt. Jeg trodde uvaksinerte sad var nye bitcoin. Ja, det også. Så det er mye bitcoins her nå, mye krypto. Men nei, så jeg og da, faktisk sånn apropos, det var en fyr som sendte meg en sånn sinnssykt hissig kommentar på Instagram nå rett før jeg kom, så var det noe sånn under den posten min om råmelk. Fordi liksom, noe med bakterier, så jeg burde disse meg selv, og bare sånn, han var ankelig sinnet da. Ok. Men råmelk for eksempel, det begynner jo i at jeg vil ha disse bakteriene som lever naturlig, og enzymene og alle de stoffene som er i melka, Jeg vil ha de, jeg vil ikke at de skal bli drept gjennom å varmes opp. Og jeg vil ha de naturlige, den bakteriefloran som bor på kroppen min. Jeg vil ikke drepe den naturlige bakteriefloran. Fordi at du stinker i svettet, det er fordi det er en viss type bakterier som da lever på kroppen din som egentlig ikke burde være der. som lager den lukten. Men hvis du da tillater den naturlige bakteriefloran å bo der, så utkonkurrerer de ut disse bakteriene som ikke bør være der, og så slutter du lukten av svettet. Så jeg bruker jo da, sjokkerende nok for mange tydeligvis, Ikke såpe, men jeg kjørte fortsatt på med denne biotermen. Fordi jeg var på en måte addicted to bioterm, og var så glad i bioterm, og det var så trygt. - Det ble et image også. Du lagde sanger om det og sånt. Det var jo vanskelig å fitse deg med bioterm. - Ja, det føltes litt sånn dårlig gjort. Jeg har hatt et så langt og trofast forhold til bioterm. Men til slutt, så nå har jeg sluttet med det også. Og det funker. Ja, er ikke det sjukt? Fordi jeg husker ikke helt hva min inngang var på, men jeg bare glemte meg ut en periode. Så var det det at det slo meg, også selv i deo-perioder, at jeg kunne spille fotball, komme hjem, og så lukte jeg kona, og så bare sånn, nei, det lukter jo ikke noe svette her, men noen ganger så kunne det lukte helt jævlig svette. Jeg tenkte, faen, så stor variasjon det er i i luktnivå. Sånn som jeg oppfatter nå, at hvis jeg har en periode hvor du har vært på fylla, hyttetur, spist noe nattmat, spist på restaurant, spist litt feit, god annerledes mat, en del rutiner min som jeg jævlig liker nå, det er jo yoghurt, - Valnøtter? - Valnøtter, yoghurt, valnøtter, 6 egg om morgenen, biff, og så har jeg spekeskinkoost, det er min kvelds. Det er ganske klint. Da blir det sjelden noe ... Da blir det aldri svettelukt, men når jeg har hatt disse utsegelsene, så kan det være som om kroppen skal kvitte seg med helgen, som alle har den jævlige mandagssvetten på cageen etter å ha vært på fylle. Den er reell. Det er litt interessant å tenke på hvorfor bruker vi det? Vi tenker bare at det er fordi vi går rundt, og så stresser vi, og så lukter vi svettet, og det er bare sånn mennesker er. Her blir jeg nesten konspiratorisk. Er det oppfunnet som et resultat at vi spiser så jævlig mye dritt som får oss til å lukte? For i og med at du og jeg har den erfaringen at vi trener hardt, vi kan gå lenge uten å dusje. Ukesvis. Ja. Det har ikke jeg. Men sånn, det er jo enda bedre bevis. Å spise klint, og vi begge har vært på et sånt samme sted, og bare sånn, kommer til en konklusjon, bare sånn, det er faktisk ikke noe lukt der. Og det har faktisk også fått, ja, ikke for å skryte her noe, snikks ut, men også kommentar på, det lukter veldig godt. Det er interessant. Og da blir jeg litt sånn der, ok, er det ånd her, bare for å dekke over at vi putter i oss så jævlig mye dritt som får oss trukt i svettet? Spennende nesten ikke konspirasjonstid du er i en gang. Svetten er litt forskjellig, for hvis jeg treningsvetten min, når jeg svetter, når jeg trener, det er jo termoregulering, det er kroppens måte å senke temperaturen på, for det er varm. Så det er jo vann, hovedsakelig, med salt. Så den svetten som kommer ... Den svetten som kommer fra trening, føler jeg den er så clean at det er ikke noe problem i det hele tatt. Men så har du en sånn nervøs svette. Hva kalte du det? Jeg kalte det for eksamenssvette. Du kalte det for selfiesvette. Jeg kalte det for eksamenssvette. Og den er kanskje da, hvis jeg skal liksom, jeg ser på meg, jeg føler at den er litt mer sånn tyktflytende. Og at det er fullt av hormoner da. Ja. Den kan jo selvfølgelig lukte. Om det lukter, kan. Det er så sjukt at det lukter med en gang den kommer ut. Det lukter så intenst. Sånn skikkelig stikkende. Jeg har til og med faktisk hørt fra noen som husker, ikke om det var de som jobbet i psykiatrien, eller om det var politiet, men de kalte det psykiatrisvettet. At de kunne nesten kjenne igjen, altså på lukta i rommet, om det var en... Enten skyldig, eller om det var en som hadde på en måte ordentlig sleit ordentlig mentalt. At det gir fra seg en sånn, som sikkert er noen hormoner. Du har jo visker, kan du lukte seg fram til alt, ikke sant? Kreft og narkotika og alt mulig. Men det å være for eksempel i mental ubalanse, det Det kan jo da være at du også såndrer ut en del hormoner som lukter. Så jeg tror kanskje at hvis du skal bli som oss, og ikke bruke sope og ikke bruke det, så må du være i mental balanse. Du må være helvete, sier du sånn. Og du må på en måte spise klint, for det er også sånn, spise klint og ha riktig bakterieflor og sånn, det påvirker også syken, ikke sant? Og så trene påvirker syken, og bare det også sånn, å få svettet ut, en sånn skikkelig god svettøkt på en eller annen En eller annen aktivitet som er på en måte svettet for å senke kroppstemperaturen. Det renser og det vasker kroppen på en måte. Men har du en stressende jobb, du har høyt stressnivå, høyt kortisol, så er det ikke sikkert det funker rett og slett. Da tror jeg kanskje du blir en fjølstøy. en fyr som stinker da. Så det krever nok, det er nok litt sammensatt både av å ha riktig bakterieflora, men også ha riktig livsstil og ikke være stresset og ha mye... Mye sånne ting. Dette er jo litt interessant også, for du kan bruke svettelokt også som din, skal vi si, organiske garmingklokke. Hvis du på en måte ... Ja, slik HRV. Er jeg inne på et rettspor kostholdsmessig og livsstilsmessig nå? Ja. - Her må jeg rydde opp, hva er det her for noe? Jo, det er jævla kebab og chipsen. - Alkoholen, eller dårlig søvn, eller stresset. - Skutter du det, og så lukter du det nøygt på bare sånn. Det er bedre. Da har vi finnet ut et par ting. Du kan jo bruke en sånn organisk Garmin svetteur. - Jeg føler det er next level, kanskje. Men parfyme og sånn ble jo, jeg tror hvis du hadde googlet det, så hadde du funnet at det har de holdt på med i noen tusen år, men jeg tror den moderne parfymet, produksjonen eller eller businessen da, den tror jeg oppstod sånn Kanskje i Frankrike for noen hundre år siden. Det var for å dekke over dårlig kroppslukt på grunn av sånn elendig sanitærforhold. De lukta jo vondt. Så skal man dekke over det. Alt er jo smak og behag, men jeg synes jo personlig at det parfymelukt blandet med svettelukt, det er ganske vondt. Så det hjelper ikke å dekke over vond lukt med en syntetisk lukt. - Det er jeg helt enig i. Det første steget, hvis du slutter med parfymet selv, og da snakker vi om det, men også om parfymet, så merker du andres parfyme utrolig mye sterkere. Og hvor intenst, altså bare sånn hvordan tenåringer og kjøringer bare sprayer så jævlig mye parfyme. Det er jo kvalmånes. Ja, det er harret. Ja, det er harret og kvalmånes. Men det er jo like barn fin i hverandre også, så hvis begge er bulgære, begge har spray på seg i hver sin... Du må prøve å bli sponset av X da. Nå tenkte jeg på litt mer sånn populære kjendisparfymer da. Så hvis begge parter har sprayet som en spasjent, så vil jo de finne sammen og de synes kanskje hverandre lukter godt. Men det er jo det også når du Men det er jo noe med fermoner da, fermoner, som hvis du driver og vasker og holder på, så kanskje dekker over de naturlige og underbevisste tingene som vil tiltrekke for eksempel to partner. Jeg har hørt studier på at gjennom å bruke for eksempel parfymen, så kan man ende opp med en feil partner, en partner som du egentlig ikke matcher med. Ja, da får du en sånn generisk... Du får den som en digg... X! i stedet for deg. Det er nettopp det. Dette er veldig anekdotisk. Jeg vet ikke om noen har lukta på deg når du har sluttet med det, men det er mye tilbake med at det lukter bra. Det lukter mann. Det lukter mann, og det lukter godt. Det lukter ekte, det lukter natur. Når jeg brukte bioterm, så i grunn av at jeg likte bioterm, var det for den originalt, jeg tror du fortsatt får den, med den som heter 24 timer, den var uten lukt. Den var jo bare sånn antiperspirant, uten tilsatt lukt. Og det var det jeg likte, at den var luktfri. Så det var ikke noe slik at den skulle dekke over et eller annet kvalmende, ekkel, syntetisk blomsterlukt som skulle dekke over svetten. Det var at det lukta ikke noe, og så var det forhindret svettlukt. Men jeg er jo blitt sånn nå, fordi at siden jeg da ikke... Jeg reagerer jo på parfymlukt og synes at hvis det er for mye, så blir jeg uvel. Så når jeg går gjennom tax-free på flyplass, jeg blir kvalm. Jeg blir skikkelig dårlig. For jeg må være presset til å gå gjennom det der området med en ekstremt kraftig syntetisk lukt. Kvinke? Kunne ikke vært sammen med noen som jobbet i tax-free. Nei, jeg finner folk jobber der. Skal du risiko tillegg? Hva heter det? Sånn smuss tillegg. Men jeg har jo fortsatt de der jævla parfyme mine fra 2011 og 2007. Hva brukte du av? Det er et godt spørsmål. Det er et jævlig godt spørsmål. Jeg tror jeg ikke husker hva de forskjellige heter. Kan det vært noe Hugo Boss drit? Ja, det var X. - Selvfølgelig låp vi der. Vaxen var go to greia. - Kjøpte parfymen på det kjente parfymeriet Rema 1000. - Dobbeldusj og Vax, som ble rett på begynnelsen. - Ja, for jeg bruker jo ikke sjampo heller. - Der har jeg faktisk måttet ty til litt greier. - Hva slags greier da? Dobbeldusj? Selvfølgelig dobbeldusj i bunnen, og så kommer psoriasis-produktene på toppen. Har du psoriasis? Jeg har psoriasis, ja. Hvis jeg bare begynner å kløy hodbunnen nå, så blir det rører og rører og rører. Hvis jeg greier å la være å begynne å kløy, men hvis det begynner å bli litt stress, så kan jeg begynne å kløy meg bak. Men det er jo en sånn autoimmun tilstand. Ja. Og... - Det kan bli kvittet, er det du sier? - Jeg vil tro at det er en veldig stor sjanse for at det kan bli kvittet. Alt jeg sier nå må tas som en kryp i salt. - Jeg med. - Jeg tror at det skyldes et eller annet du spiser. - Melk? - Det kan være melk. Det er de tingene det ofte kan være. Enten er det gluten, - Det går det vel lite av? - Ja, men det skal ikke mye til. - Ikke? Nei? - Apropos at jeg pratet om protein i forrige episode, og snakket om sånn... - Av litt gluten? - Snakket om sånn animalsk kontra planteprotein. Gluten er protein, så det er ikke sånn... Det kan man si at det er ganske mange som ikke tåler, det er planteprotein. Men gluten, egg, Det er de tre tingene som er de obvious, the usual suspects. Kutter du de tre, og du fortsatt har det, så er det noe annet. For eksempel nå har jeg ikke psoriasis. - For meg er det ofte i stressperioder at det kommer. Men jeg kan nesten fremprovisere psoriasis da, hvis jeg vil. - Du vil det ofte, eller? - Nei. - Men stress også, for det er jo en autoimmun sykdom, ikke sant? Og en inflammasjon. Og klart, stress er med på å trigge sånne ting. Men det må være noe i bånd som er der som blodet reagerer på. Og det er ... Veldig ofte. Det kan være andre ting også, men kornprodukter, egg og melk. Sannsynligheten er ganske stor for at det er en av de. Da kan du for eksempel bare først slutte med korn, for det er ikke så vanskelig. Du spiser bare litt korn. - Noen sånn korngreier med yoghurten en gang iblant, eller hva er greia? - Jeg skjeier litt ut. - Med brød? - Jeg er så lat ute. Jeg kan spise opp tørt brød for eksempel, for ikke kaste det. Eller hvis jeg skal skynde meg et sted eller skal trene, så kan jeg falle for fristelsen og ta litt kornmix med melk. - Men du spiser før trening? - Nei. Ikke på morgenen, det spiser jeg aldri først. Men hvis jeg trenger ... Det er vektissue, at det er rett og slett gående vekt. - Du har alt for bra mitokondrier, det er det som er greia. Jeg får så mye meldinger fra folk som har sett på disse podcastene, daglig. En av tingene en del spør om er, for jeg har tydeligvis fått med seg, jeg husker ikke hva vi snakket om en gang, spesielt de første episodene hvor vi satt og... Har du gått over til vannet? - Jeg drikker sjakt i dag. - Når vi satt og drakk litt også, jeg husker ikke hva vi snakket om. En regel her er at jeg aldri hører på podcastet jeg er med i. Jeg orker ikke. Jeg er så ferdig med det med en gang jeg er ferdig med det. Jeg får ikke gjort noe med det hvis det er noe jeg synes var dårlig uansett. Men jeg har tydeligvis snakket om mitochondria. Det er en av de tingene som ganske mange spør meg om. at du holder deg så, skal vi si, kan man fortsatt bruke ordet slank? Er det lov å bruke i 2023? - I dette studiet er det jo alltid lov. - Det er nok sannsynligvis fordi at mitokondrene dine er så effektive. Eller det motsatte, de er gode til å lage energi. - Eller at de ikke spiser mye. - Spiser nok. Jeg tror det er mitokondrene dine som gjør at de på en måte lager bra med energi, og de kanskje også lager litt varme, Dårlige mitokondrier gjør ikke det så bra. De lager fett, de produserer fett. Så du har rett og slett bra mitokondrier. Friske mitokondrier. - Jeg tror jeg har ganske bra øreboksproduksjon også. - Det er viktig. Det er for å beskytte øret. - Hvis legen går, bare kjekke meg litt inn i øret, for jeg vet at jeg hadde litt sånn. - Du driver ikke med Q-tips? - Nei, faktisk ikke. Jeg glemmer å vaske ører og passe på ørene og det greia der. Jeg mistenker, jeg har gjort sånn her ganske mye, sånn i siste halvåret eller noe. Kan ikke du bare kikke inn i øret? Jeg mistenker at det kanskje er litt tett inn der. Men bare sånn, inn i første øret, så sier du bare sånn, her ble det tett. Så ser du på det andre øret. "Jeg har blitt tett her altså." Det var helt tett. Så jeg hører ganske dårlig da. Det regner med at du hører jævlig dårlig. - Bortsett fra hvis man skal sitte og mikse en låt, som du kanskje noen ganger gjør, så er det jo bare en forsvarsmekanisme fra kroppen for å beskytte mot høy lyd. Så kanskje du beholder hørselen lenger fordi du har den voksen der da. Jeg synes du skal ha det. Jeg synes du faktisk skal prøve å ta det til å bruke det til talg når du stekker biff. Jeg tror det aller beste stekefettet er øretalg. Det er mye bitcoin, da. Så hvis du bør meg få biff stekt i øretalget ditt, så kommer jeg. - Hva fy faen har du gjort med biffen der? Det er jo helt sint. - Jeg har jo faktisk, jeg skal ikke si at jeg har lagt ut en sånn ang, men jeg har nevnt i noen forbindelser at jeg er veldig giret på å få tak i morsmelk fra mennesker. - Er det så skla? - Du må jo få en gravid dame som er villig til at jeg treer meg på puppen. - Skulle du drikke fra puppen? - Nei, det blir for drøyt da. - Ta deg et glass. - Det blir for sykt. Men vi kan pompe, så jeg kan få det på flaske. Jeg kjenner ingen godt nok som er gravid til at jeg tør å spørre om det, men jeg har nevnt det litt humoristisk i forbyfarten noen ganger. For jeg har lyst til å eksperimentere med å prøve menneske Morsmelk. Å drikke melk. Og spesielt har jeg lyst på råmelk. Altså de første dagene etter fødselen, som var noe som heter kolostrum, som er da ikke bare melk, men det kommer en plasma som kommer direkte fra blodet, som inneholder alt av... Det beste av det beste innen antistoffer og enzymer og alt mulig. Jeg tror det var en Borat-episode, hvor han hadde noen gjester og serverte noe ost, og halvveis ut i måltidet kom det frem at det var lagd ost på bordet. på melka til kona hans. Men det å stekke biff i ørevoksen din, så har vi jo et gall av måltid. Det er jo litt morbid, er det ikke det? Hvis du skal ha så fersk råmelk fra mor, så er det jo ikke et barn i bildet der, sannsynligvis. Jo, det kommer først akkurat når barnet er født. - Ja, så du skal ta det fra spillmannen. - Ja, da blir det det vi snakket om, å ta melken fra kalven, noe som man ikke gjør, men hvis du skal ha råmelk fra, og det er jo sånn, først så solgte man, jeg vet ikke om du gjør det nå, men først så solgte man sånne råmelktabletter, som var for fyllesyke, og hvis du følte deg syk og sånn, for det inneholder jo da alle disse veldig sterke konsentrasjonene av disse antistoffene og alt som du trenger for å få bra for immunforsvaret. Sånn at det er faktisk et marked for råmelk fra Q. Dette har jeg lest masse om og googlet, og det står til og med en sånn disclaimer at det er lovlig å selge, altså også da igjen sånn at det må være tilfeldig salg, fra på en måte Q eller Jeit eller Sau eller noe sånt, men man må passe på at det ikke går på bekostning av kalven. Sånn at det er ny bitcoin. For det er gull da, å få tak i den knalltjukke, litt bittre, vonde melka som er første dagen eller to, når avkommer er født. Det har jeg lyst til å prøve fra mennesker. Men det tror jeg aldri jeg kommer til å få. Men å prøve morsmelk fra mennesket. Det høres jo helt... Når jeg sier det nå, og når folk hører på nå, så tenker de at det er det ekleste de noensinne har hørt. Eller bare sånn, har du noe morsmelk å gi, så er det bare å ta kontakt med deg på Instagram. Men det er jo bare psykisk. For den morsmelken som kommer fra mennesket, den er i hvert fall laget for mennesket. Det er jo utgangspunktet, så skulle man tro at det er mye ekk. å drikke melk fra en ku liksom. Det er jo et eller annet møkkete dyr som skal drikke melk av til den, det er da mye mer naturlig for oss mennesker å drikke det fra puppen til en nybakt mor. - Stiflelse får tak i noe, så tar vi og lager en videoreportasje på det. Også måler vi noen greier før og etter og sånt. - Jeg er litt usikker på om jeg - Jeg må kanskje smake på akkurat hvordan det smaker, men det er litt fristende å blande ut med noe proteinpulver eller sånn, for å få en litt nøytral smak, kanskje få en sjokoladesmak eller noe. - Du må ha en ordentlig smak. Du må jo ha en ordentlig smak, den er jo gæren. - Men da er jeg litt sånn, Hvis jeg først skal gjøre det da? Det blir intenst søtt, tror du ikke det? Jeg vet ikke. Det er jo i hvert fall sukker. Det er det vi pratet om i sted igjen, at melk fra pattedyr er det. Morsmelken er syrende. Melk fra pattedyr er en av de få kildene i naturen hvor du har kombinasjonen sukker og protein. Fordi at det er rett og slett så potent til å trigger vekst, rett og slett. Men igjen så er det dette med sånn grass-fed kontra at hvis jeg skal ha denne menneskemorsmelka, så vil jeg jo helst ikke ha det fra en eller annen som spiser et kosthold som jeg ikke går god for. Jeg er jo litt kresen på det. Jeg vil jo helst at det er en som ikke spiser masse junkfood. Ja, ikke sant? Helst carnivore godtar også ketogent kosthold. Godtar det som er rent, egentlig. Men igjen, ikke sant? Ikke fra det tekniske, Ikke bare for tull, det er ikke tull, for det er jo helt seriøst. Men man bør faktisk, synes jeg, når man ammer eller diger, så er det greit å ha litt i bakhodet at det du spiser, det reflekterer jo hva babyen får i seg. Så hvis man for eksempel ikke ønsker at babyene skal få i seg så mye omega-6 som... som de burde, eller hvis man synes at man ikke burde det. Hvis man vil at de skal få i seg det som babyer fikk i seg for noen hundre år siden, eller som de fikk gjennom hele evolusjonen, så bør man kanskje spise litt sånn evolusjonert. Så vi kan jo ikke bare fasle om at alle veganere som ammer er barnmisshandlere. Nei, da blir det drapsfusler. - Alle veganere, det er hyggelig at dere misbruker spebarnet deres, men det er deres valg og sak, hvis ikke voksne folk ut av det. - Men jeg vil jo, hvis man er veganer og overbeviser at det er det sunneste og beste for mennesket, så må jeg bare respektere det, og da er det jo også den melka babyen får. Men hvis man gjør det av ideologiske grunner, men er enig i at det er bedre for den optimale menneskehelsen, og så får vi se noe av de stoffene som du finner mer av i animalsk mat, så vil jeg kanskje anbefale å legge bort den ideologien akkurat mens man driver rammer. Jeg tror det er kanskje mye anvendt vei i 2030 når Klaver Schwab har fått spredd budskapet sitt tilstrekkelig hvitt og brett, så kommer det å være mer sånn at hvis det er noen mødre her ute som bare spiser kjøtt og karnivår, da blir de meldt til barnevernet for barnemisshandling. Jeg er faktisk litt redd for Nå tror jeg Oslo kommune blir offisielt at de skal slutte å servere kjøtt. Er det bare kjøtt, eller er det animalsk? Det var kjøtt i barnehagen, men nå er det høyere... Nå snur det jo, hvis de klarer å sette sammen noe. Men trenden er litt sånn at... Jeg er på ekte litt bekymret for at det skal bli vanskeligere og vanskeligere å få spist sånn som jeg mener er det optimale for helsa. At det rett og slett skal bli enten gjennom avgifter eller et eller annet, eller direkte ulovlig faktisk. At det skal bli begrensning, at det skal ha politisk styrt, at jeg ikke skal få lov å spise min karnevordighet. Jeg tror det første som kommer til å snu er med etterfettdebatten, for den er litt vanskeligere å kontrollere, for den er veldig... Ja, du tror at det... Jeg tror det er for mye hard science i mettet fett-debatten at den greier å la seg styre eller politisere i særlig grad. Det du sier at du tror at mettet fett kommer til å bli litt mer godtatt. Det er to ting. Du har mettet fett-debatten, og så har du miljøaspekten med rødt kjøtt som problematiseres. Jeg tror mettet fett er det første som kommer til å bli mer akseptert, og mer konsensus over. Kanskje fra at... Mettet tvett er veldig farlig, til og med agnostisk. Kanskje ikke det er så farlig som vi trodde det var likevel. Det tror jeg er det første konsensuset kommer. Men det er den der diskusjonen, og så ser jeg også helt, svært oppegående vitenskap, mens også problematiserer rødt kjøtt i, skal vi si, CO2-miljøspørsmålet, så sentralt som det gjør. Eller metan da. Ja, mens bare rødt kjøttproduksjonen, forbruket, og bruker... problematiserer det som en av de største kildenettproblemer med hele klimautfordringen, global oppvarming og hele pakka. Og der Der er det så mye politisering og så mye vanskeligere materie, og at hard science greier å sette det på plass. Der tror jeg det er en veldig mye lengre reise, og jeg merker at det er sånn folk spiser. Det er ikke mettet fett folk jeg er bekymret for. Det er det miljøaspektet, signaliseringen til medborgere, til andre mennesker i nabolaget. Jeg har blitt beskyldt for å være egoistisk, for eksempel, gjennom at jeg spiser kjøtt. Jeg må jo si at det, Vi lever i et litt bakvendt land når det går noen beitedyr som er, altså nå er jo ikke de kuen og sånt som er nå, det finnes jo ikke i vill tilstand lenger, men det fantes jo bison, det var jo enormt, dette etterkommer etter villedyr da. At villedyr som, å spise gress og lever og bare er et dyr og er en del av naturen, at det er det nye nå innen å bare totalt ødelegge klimaet vårt. Mens det å drive og lage masse mat på på fabrikker og holde på med masse kjemikalier og fabrikker og kunstgjødsel og sprøytemidler og lage noe som bare ikke ligner på mat. Det skal være klimavennlig. Det er det ene, og så import av mat, som egentlig ikke hadde trengt å importere engang, for vi har norske... råvarer av samme type, men også import av type banan. Av disse tropiske fruktene. Det er jo, alle disse som er veldig opptatt av å spise Ikke animalsk. De er jo gjerne veldig forkjempere for smoothie og lage masse fancy ting med tropiske frukter og avokado og mango og alt som er skippet inn fra India og Peru og overalt. Skulle du egentlig hatt et regnestykke på... hva det avtrykket er i forhold til andre ting. - Jeg har sett regnestykk på det, men problemet er at det kommer an på hvem du spør. Dette har jeg nevnt opp av tidligere og noen steder, så beklager for dem som har hørt det før, men jeg liker en sånn ... Det er en kar som heter Richard Horton, som er chief editor i en av de mest prestisjefyllte medisinske tidsskriftene som heter Lancet. Han har uttalt, nå skal jeg bare halvcitere, jeg vet ikke hva det heter på norsk, jeg skal paraphrase hva han har sagt. Og dette er jo da på en måte sjefseeditøren i et av de mest prestigefullte tidsskriftene. Kanskje så mye som halvparten av alle vitenskapelige studier som blir publisert er usanne. vitenskapen er i ferd med å gå inn i en dark age. Det er så mye dårlig forskning som blir publisert. Så hvis halvparten er bullshit, så blir det jo et litt problem hvis man skal drive og sitere og bare liksom, vis meg forskning på det, ja jeg viser deg forskning på det. Jeg kan finne forskning som viser at kaffe er usunt. Men hvis jeg vil, så kan jeg vise deg forskning som viser at kaffe er skikkelig sunt. Og det kan nesten på alt. Det er så mye dårlig forskning, og sikkert også mye bra av det. Men det er en jungel, og det er veldig vanskelig å liksom sånn, ja vis meg noe, jeg kan helt sikkert vise deg tall som er gjort på som gjør at planter kommer helt sinnssykt dårlig ut på grunn av vannforbruk, kunstgjøstel, sprøytemidler, frakt og alt mulig sånn, og svinn. Og at kjøtt, storfev fra en gård i Hurum kommer helt ekstremt bra ut ifølge klimaet. Så kan jeg sikkert finne det motsatt også. Sånn at det er, du kan ikke lenger bare det er ikke så lett å stole på vitenskapen lenger, ifølge Richard Horton. Det gjør det jo fryktelig vanskelig å navigere dette her. Jeg vet ikke om det er en tilleggsaspekt, at hvem er det som har finansiert forskningen, er jo så vesentlig, om det er et formål om et confirmation bias i selve forskningen også. Ja, det er jo veldig mye av forskningen blir jo, du kommer an på hva slags forskning vi har, men veldig mye av forskningen blir jo enten fra noen som har økonomisk interesse, enten om det er legemiddelindustri eller matvarieindustri. Og så er det jo noe... type universiteter og sånne ting, og kanskje noe offentlige som gir grants. Men igjen, det bunner jo i at det i hvert fall krever at de som står for forskningen har et moralsk pass i orden, kompass. Men det er rett og slett, jeg skal ikke si at noen... forskere gjør noe for å være bevisst å gjøre feil, men jeg tror det er ganske lett å ha en eller annen... Altså når du kommer opp med at du har en eller annen hypotese, da har du... Du vil bevise den. Det er jo bare menneskelig, og når du har et eller annet mål med en forskning, så er det jo et svar du er veldig giret av å få. Og du har jo et par eksempler, for eksempel... Det er to sånne store studier. Jeg tror jeg har nevnt tidligere, så jeg sier det veldig raskt. Jeg tipper at Hekseberg og visse andre snakker om dette her, men et sånt Minnesota- Diet Heart Study eller hva den heter, også en sånn Sydney Coronary Study, to sånne store studier, og spesielt den Minnesotaen, hvor det ble, og sånn forskning kommer kanskje aldri mer til å bli, for det var egentlig sånn, det er ikke etisk lenger, men det var en ganske kontrollert næringsstudie, hvor det ble gjort på en institusjon, hvor man hadde full kontroll på hva, det var psykiatri og fengsel tror jeg, så man hadde full kontroll på hva de fikk spise til enhver tid, Og så var det ene halve gruppa fikk vegetabilske oljer, og andre fikk mettafett. Dette var jo da i den perioden som fortsatt eksisterer at man mener at, man skulle bevise at mettafett får du hjertesykdom av, og at fløremetta er sunt. Og så fikk de jo ikke det resultatet. Det ble jo motsatt. Så den ble jo da ikke publisert, fordi det stemte ikke med det de forskerne, de likte ikke svaret, rett og slett. Og så var det da... Den ble først lett opp på 60-tallet, og så ble den først publisert på 80-tallet, men ikke helt fullverdig engang. Så var det en fyr som het Ramston som har gått gjennom å få tilgang på mer data fra masse som lå i kjelleren til sønnen til forskerne, og så gått gjennom grunndyret. Så viser det seg at de som fikk metafett var de som levde lengst. Så det var rak i motsetningen av hva som var hypotesen. - Det til siden om metafett eller umetta er bra eller sunt, det jeg prøver å poengtere her er at forskningen ble rett og slett bare lagt i en skuff fordi de var ikke fornøyde med resultatet. For det stemte ikke med deres ideologi. De som forsket der var super overbeviste om at metafett forårsaket hjerteinfarkt. og da ville jo ikke de publisere noe som var helt motsatt av hva de selv trodde. Så dette er jo sånne ting som da tydeligvis gjør at han Richard Horton sier at kanskje opp mot halvparten av publiserte studier er usanne, er direkte feil. Ja, altså det er den der tilbøyeligheten at studier også blir behandlet som fakta i mediene og sånne typer som sannheter da. At studier er vitenskap og det er fakta og vi må forholde oss til dette her. Det er jo den første... første greia, man får en sånn at det blir presentert også, i mediene, at man skal forholde seg til at dette her må man ta på største alvor. Det er jo også noe som jeg, jeg har sikkert plukket det opp fra noen andre, men vi har oversatt det på norsk, paralyse gjennom analyse, kaller jeg det, at det liksom, spesielt når det kommer til nespust, så er det jo, da er det sånn, ja, vis meg studier på dette, vis meg at det er studier som viser at dette fungerer, så bare sånn, ja, men, Det er ikke så veldig mange bra studier på det. Og det er kanskje, du må på en måte se gjennom hundre studier som er små nisjeting. Det er ikke sånn at det er én studie som viser alt med Nespus. Det er sånn, du kan kanskje lete, hvis du leter gjennom innmari mye, så kan du finne en studie som går akkurat på nitrogenoksid og sånn, og så har du en studie som går på det. Hvis du har fullstendig oversikten, så kan du kanskje danne deg et bilde da. Men i stedet for da bare, men da sier jeg liksom, om det er studie på det eller ikke. Bare gå ut og prøv å prøve selv, og så enten funker det for deg eller så funker det ikke, og så trenger du ikke å sitte der på gjæret og ikke gjøre noe, eller skal du sitte på gjæret og vente på studiet på om det funker eller ikke, så kan du bli sittende der ganske lenge, kanskje resten av livet, så det er ikke sånn at klærbo ventet på at det skulle være et studie som viste at klærboklyvet var effektivt, skal man vente på det? Nei, det funket på trening, det er ikke noe studie på det, det er sikkert ikke noe studie på om EPO funker heller, men de som tester det, de sier at det funker. Og det er litt det der bro science og pimp science også, fordi sånn veldig mye av disse tingene når det kommer til for eksempel treningsfysiologi og proteininntak og en del sånne ting, så har jo de som har vært sånn die hard siden styrkeløft og bodybuilding og sånn, de har jo hatt masse meninger, fordi de er skinnende i det, de gjør dette her, og så har de funnet ut ting gjennom prøving og feiling, som de ikke har noe studie på, og som strider med det som blir på en måte sånn de lærde sier da. Men så viser det seg, så går det 20 år, så ja, nå har vi gjort noe studie, ja det stemmer da. Det de bolerne sa, det er riktig da. Men det fant de ut på egenhånd for mange år siden. Så man finner veldig mye ut av å bare prøve ut ting selv, og så får du kalle det uvitenskapelig, men skal du sitte og vente på studie på alt før du skal prøve noe, så går du glipp av mye. De menneskene som burde prøve det til større grad, det er jo de menneskene som, det er ikke bare skeptikere, men folk som også driver med forskning selv, sånn at hvis du prøver anekdotisk på deg selv, eller på en gruppe mennesker rundt deg, og får den opplevelsen som du snakker om her nå, så er det jo sånn at da får du kanskje tilbudet, kanskje vi, å trekke tråd til, kanskje vi skal forske på det, jeg har prøvd dette her, jeg fikk veldig merkelig resultater av det, dette her er kanskje noe vi burde undersøke nærmere, som kan sette i gang forskning rundt det man snakker om, for det er litt sånn paradoks det der med det koster deg ingen nedsidig å prøve det ut. Tørrfasting er kanskje nærmest du kommer på, som kan være litt sånn... Det er det sunneste. Det er vannfasting som er farlig. Det er å teste de tingene på seg selv. Det viser jo interesse for debatten og aspektet. Jeg har testet på meg selv, ikke at det er veldig viktig her, men jeg merket ingenting på det. Jeg ser heller ikke noen forskning som verker det. Det ville vært sånn at det er gøy at folk har gått inn i det og tatt det på største alvor, enn å bare gå inn og si ... det er egentlig, her er det ikke noen evidens, her finnes det ikke noen forskning, og så har vi bare gått for den, det er noe sånn veldig blodfattig over det, og det er sånn, de menneskene som ikke har den, det er skin in the game, og som ikke gidder å teste det ut, merker at de er ofte de som er mest bakpå på ting også, og det er den her interessen for det nye, og rett og slett interesse for faget, og det merker jeg at at personer som deg og utenfor systemet som tester ut ting, er jo mye mer interessante. Ja, det er hypoteser, det er teorier, treffer på noen ting, plutselig eksploderer noen ting, og så er det noen som har tatt feil på å gå fram og tilbake, men det er mye mer interessant. Og det bringer ting fremover enn å sitte på gjerde og bruke medieteknikk titlen sin til å komme frem i medien og bare si nei, og så sitter en radmager bleik faen, ikke sant, og skal drive og kritisere her, som bare ser overhovedet ikke sunn ut. Så det er litt pussy at man ikke kaster seg litt mer i det, tester ut, og når det er så lite i nedsidere, og så er det spennende å prøve det ut. Nei, så man må være den kjærlig, og man må prøve, og det der når folk kontakter meg Det er jo litt sånn ekokammer noen ganger, ikke sant? Spesielt når jeg bare var her. Så de aller aller aller fleste som kontaktet meg var jo på en måte sånn, det var ikke så kritisk, ja. De kjøpte, de slukte rått alt jeg sa, og det er jo bare å si at ikke gjør det. Ja. både dere som ikke tror på det jeg sier, ikke blir så sinte hvis dere ikke liker det så bare gjør det dere liker og dere som sluker det med liksom helt rått ikke gjør det heller, for det bare, la det trigge litt nysgjerrighet og så prøv å sette det inn i ting selv. Jeg er litt uenig, altså hvis man sluker noe helt rått, så må man også kunne bære ansvaret for at du gjør nettopp det. Altså det er sånn, ok, jeg tar alt han sier, og det mener jeg fra myndigheter, byråkrati, autoritet. Man skal aldri sluke noe rått. Hvis du sluker noe rått, så må du ta ansvaret for at du har nettopp gjort det. Du har slukt det rått. Hvis du hadde bare sånn, jeg skulle kanskje ikke fulgt hva den legen sa med kanskje den legen eller den personen, ok, men da må du ta ansvar for det da. Mm. Men for det gjelder jo alt, ikke sant? Som du sier, om det er råd fra myndighetene, eller noe jeg sier, eller noe andre sier. Man må fortsatt ha kritisk evne til å vurdere ting kritisk, og ta egne valg, da. men det krever at, altså jeg føler at jeg tar en for laget, for jeg er veldig nysgjerrig, så hver gang jeg hører om en ting, som jeg ikke enten forstår mekanismene bak, eller jeg ikke synes det høres logisk ut, eller hva som helst, ja, ok, men da setter jeg meg i gang, og så leser jeg om det, eller prøver det ut, og jo hei, men jeg har veldig respekt for andre folk som, prøver ut ting, for kroppen fungerer ikke helt likt. Det jeg skulle si da var at i starten, når min eneste exposure var at jeg var her, så fikk jeg jo stort sett bare folk som ville bare ha mine råd. Men nå når jeg har vært, du har sikkert fått en økt lyttegruppe, i tillegg til at jeg har vært på på TV og i forskjellige medier, så har jeg nådd ut til en bredere gruppe som jeg også nådd ut til en del som er helt uenige med meg. Og en del av dem sender meg også meldinger. Men jeg er helt sånn, liksom styrkeløfterne og bodybuilderne og sånn, hvis noen har gjort noe og prøvd noe på seg selv, og sier at sånn funker det for meg, da tror jeg det. Da skal ikke jeg si at jeg har rett og du har feil. Jeg forteller bare hvordan ting funker på meg. Det er jo litt påfallende at alle de tingene som jeg driver med, og som jeg har funnet ut, og alt henger sammen, det er i en kontekst. og så tar jeg blodprøver og sjekker og sånn, det viser seg jo at det er litt rart om det er bare meg alt dette skal funke på. For så spesiell er jeg ikke. - Det er samme som Wim Hof, gikk jeg innom akkurat den samme kritikken at han var en freak, så fikk det ting som ingen andre kunne fått til, så han var vitenskapelig uinteressant, for han hadde bare noen greier som ekskluderte han fra det gemene hop. Men du, nå er det tid for salt. - Er det det? - Ja. Og du har åpnet pellegrinoen, da er det party her. - Kanskje vi skal ta hver vår sånn methylin blue eller? Det er faktisk et salt. - Er det det? - Ja. - Så det blir pissende blått i henne da? - Ja. - Det er interessant. Får jeg blå kuk? Får du blått kuk i henne? - Nei. Du kan kanskje få blue balls, men det er helt andre årsaker. Dette er jo, jeg har gått over til en litt sånn, det er sånn, Man bare plasserer den. Det er litt mer proffere nå enn da jeg tok til oss deg forrige gang. - Som en skråtobak, så plasserer du den inn bak... - Nei, så den ligger der? - Der skal den ligge og gå i oppløsning av seg selv. - Dere YouTube-serier der ute, skal vi se om jeg får den her i fokus? - Her er den pakka, hvis du vil fylle den. - Det er vanskelig å få... Jeg er ute og fokus på kameraet her, skal vi se. Vi ser bare på deg bort. - Denne her nå, så tipper jeg kanskje det er etter fokusen våkner opp. Skal vi se her da. Kom igjen nå. Kom igjen. Det nærmer seg. - Jeg putter inn minimum, se. - Ja, gjør det. - Grunnen til at det er lurt å putte den... Grunnen til at jeg lurte å putte den langt bak og inn på siden, det er jo fordi at du blir blå der den er. Det er greit at det ikke er på fortenner du er blå. - Så den heter just blue, her ser du den lille knotten nå. Den er ikke stor. - Jeg skal ut etterpå, da blir jeg blå i kjelten. - Nei, så lenge du er langt bak, så går det greit. Nå ligger den inne bak her, på siden. - Men hvis jeg får blå tenner ... - Du får ikke blå tenner. - Sikkert? - Hvis du lar den ligge der, får du ikke blå tenner. - Ikke blå tenner? - Nei. Ser du som jeg har blå tenner? Jeg bruker det hver dag. - Har du blå tenner? - Vet ikke. Men du må ikke ha spytte, du må holde den bak der. Ikke drive å få spytte rundt omkring i munnen. Når du svelger spytte, må du bare svelge det. Det er ikke munnskyld. - Ok. - Ja. - Kunne du ikke bare dodget den rett ned i fordelsesystemet? - Nei, poenget med at det skal ligge sånn er at dette trekkes lettere inn i blodet. Det er sånn at visse piller skal legges under tunga, så det droper. - Hva er oppsidene med Methylene Blue? - Methylene Blue er et stoff som opprinnelig ble... Dette er jo igjen, "don't try this at home, kids". Dette er kanskje det mest sånn, jeg tror det etablerte vil steile veldig på at jeg tar det. Hva er det det brukes til? Apply or swallow, står det. Ja, men ikke swallow. Det finnes også varianter hvor du stikker den opp rektalt. Da får du blå bæsj. Just blue will penetrate your brain, brighten your focus, decrease inflammation. En jævlig vanskelig ord. Boost your energy and productivity. If swallowed, onset may take up to 90 minutes. Så du vil ha det med en gang. Det er både penetrate your brain, det likte jeg. Brighten your focus. Det er jo for kognitiv, og for mitokondrien. Det er vanlige folk nå, det er helt fint. Vanlige folk nå forbinder med eventuelt med slim blue, det er jo at det brukes for å rense akvarier med. Så hvis man skal kjøpe det, det er det som er problemet nå, er at det er jo ikke godkjent, FDA er godkjent for human consumption, sånn at hvis du går på nett og skal prøve å kjøpe det, så finner du kanskje at du får akvarierens, og det må du ikke ta. Så det er veldig få steder. Du skal være veldig sikker på kjelden, for det kan inneholde tungmetaller også, hvis du får det dårlig, ikke langt fra mennesker. Så denne proskripsjonen er jeg veldig sikker på. Og dette er igjen sånn der, det jeg pratet om leger på DM hvor de tør å si ting som de ikke sier offentlig. Dette er sånn som veldig mange kjente biohackers og leger og sånn, er liksom sånn utad, så vil de på en måte gjøre narra det og si at det er bare tull og det er kanskje til og med farlige. Men innad, innrømmer at de bruker det. - Akkurat det. - Ja. Så Methylene Blue er jo egentlig, det er vel, jeg tror det opprinnelig ble brukt som fargestoff i tekstilindustrien. - Det synes jeg også, ja. - Og så fant man ut at det blant annet var bra, altså det er jo en antibakteriell og antiviral effekt da. Så det ble blant annet brukt mot malaria. Og funket bra. Og så har andre medisiner overtatt, og nå har det fått en boost igjen, fordi først bruker man det som et legemiddel når man har en spesiell type blodsjukdom, hvor hemoglobinene, jeg husker ikke helt akkurat hva som er mekanismen bak sykdommen, men det er en blodsjukdom som har noe med hemoglobin å gjøre, som da får du det intravenøst. Og så er det nå forskning som prøver å forske på det i forbindelse med Alzheimer. Og under covid-19. så var det forskning på methylin blue. Så det er litt spennende stoff, noe av det eldste legemiddelet egentlig, med tanke på den maliaria effekten. - Er dette noe som på en måte innleder saltkapitlet? Er det noe som henger sammen her, eller var det bare en tradisjon? - Det er bare at jeg føler kanskje at jeg får, hvis jeg får det, en liten mental clarity, og det tror jeg kanskje jeg trenger nå. I forbindelse med... For jeg har ingen annen tro når jeg skal begynne med etter saltkredene. Så det er derfor du trenger et godt inngangsspørsmål. Vi kan jo begynne med, hva sier... Vi kan jo ta holdningen til salt da. Er ikke det et fint sted å starte av? Ja, vi kan begynne med det. Holdningen til salt skal vi si fra et type offentlig ståsted, kostholdsrådmessig og hva vi lærer på skolen og så videre gjennom kunnskapen, hva heter det, heimkunnskapen, så er det da salt skal vi være forsiktige med, for mye salt kan fuck opp det ene og andre, og små barn skal i hvert fall ikke ha mye salt. Så det kan man jo sikkert starte med å si, at vi har blitt nå lært opp til at salt det er noe negativt. Salt er farlig. Og det må jeg bare si med en gang, salt er livsviktig. Hvis du ikke får i deg nok salt, så dør du. Å, nå skal det dekkast. Ja, hvis du ikke får i deg nok vin... Det verste er at det er en link mellom vin og salt. Det offisielle rådet fra helsedirektoratet nå, det er at du maks skal få i deg fem gram salt om dagen. Hvor mye er det? Det er en... Blir det en t-sje da? Kvart t-sje, helt t-sje. Jeg er litt usikker akkurat mengden i, for det som også er greia er at salt. Kommer jeg borti? Ja. Men du skal jo ikke sitte sånn i begynnelse. Går du borti? Sitter og jeiper. Går ikke det for å togne nå? Nei, du går borti slutt når du spiser. Se på nå. - Ok, så jeg måtte bare kjenne meg tunga nå. - Du skal ikke drive og jeipe og holde på på begynnelse, har du tenkt deg det? - Jo, det kan være. - Ok, da har du et problem. - Nei. - Du må ikke jeipe. Så det er på en måte sånn salt, Definisjonen på salt er at det er en positiv jone og en negativ jone som kryssaliserer seg. Så det som er salt på folkemunnet er natriumklorid, Na+, Cl-, mens magnesium, du kan finne magnesiumsalt, kaliumsalt, det er masse salter. I natriumklorid er det ofte natriumet som er det som vi skal begrense, og det er 0,38 gram per ett gram salt. Allerede der begynner det å bli en forvirring, for noen steder snakker man om salt som natrium, og noen ganger snakker man om salt som NaCl. Men helseidroktoratet sier at maks fem gram salt Per dag. Mens at optimalt sett 1,5 gram salt om dagen, det er det optimale inntaket for mennesket. For det første er det å snakke om salt som gram, - Du er litt sånn oppsatt av den tunga, det. - Tunga mi ser ut som Braveheart her. Det er jo som å se Mel Gibson i kjeften min. - Jeg tror jo mer du gjør sånn nå, jo blåere kommer den til å bli. Du må bare holde den i ro. - Nå er du blå i hjørnet. - Jeg ler for mye, tror jeg. - Jeg går og hiver den ut. - Da svelger du litt senere. Hvordan svelger man piller? - Jeg skal ha den i hvert fall. - Er jeg blå her nå eller? - Nei, jeg synes ikke jeg er fri. - Jeg tror jeg begynner å bli ganske blå ut på bryllupet. - Jeg skravler for mye. Jeg har aldri hatt det i meg, men jeg har skravlet så mye. Kanskje det er det dumme. Hvor var jeg? 1,5 gram er det da som er det optimale. Og hvorfor er det... Hva er problemet med salt? Eller hvorfor anbefaler ikke... Hvorfor anbefaler myndighetene oss om å begrense saltinntaket, og det bunner egentlig kun i en ting, og det er at man tror eller mener at salt øker blodtrykket. Så det er egentlig bare det. Og før så trodde man at det var saltmengden som avgjorde blodtrykket, men nå har man funnet ut at det er ikke saltmengden, men det er saltkonsentrasjonen i blodet som eventuelt påvirker blodtrykket. Rett og slett er det ikke mengden salt, det er ikke antall saltmolekyler, men det er det osmotiske trykket som blir av at du får økt osmolitet i blodet. Jeg vet ikke om du tenker tilbake på, nå er det kjemi på skolen, så kunne man på en måte ha to vesker skilt av en membran, og hvis du har da høyere osmogalitet på den ene siden, så vil vann trekke gjennom denne verandren for å utligne så det blir likt på begge sider, for det har økt trykt Trygt da. Husker du sånn? Nei, jeg hadde ikke kjemi. Ikke på barneskolen engang? Jeg hadde homovatt, så jeg tok jo ikke kjemi. Jeg burde jo tatt fysikk og kjemi i stedet, mens jeg burde tatt MX, jeg tok MY. Ja, det er videregående da. Men du hadde jo på ungdomsskolen. Nei, jeg hadde ikke så mye kjemi der. Nei, kanskje ikke. Nei, det var mer på videregående. Så bottom line, jeg burde tatt mer fysikk og kjemi. I hvert fall så har man da gjort veldig mye av de tingene som jeg... Altså, jeg er veldig fascinert... av en forsker som heter Richard Johnson, som er en nefrolog. Ikke neurolog, men nefrolog. Det er nyere spesialister som har gjort masse studier på forskjellige ting, og blant annet blodtrykk. Man vet at Blodtrykk henger ofte sammen med nyrene og eventuelt salt. Men nå ser man at man kan gjøre studier som er sånn at hvis du gir en salt suppe til noen personer som er veldig salt, så går det en liten stund, og så går blodtrykket opp fordi de har fått økt mengde salt i blodet. Men hvis du gir vann, hvis de først drikker en god mengde vann, et par glass med vann, før de spiser den suppa, så går blodtrykket ikke opp. Fordi at det utligner, sånn at da blir det ikke så, altså det osmotiske trykket i blodvårene blir da utjevnet av vannet, som gjør at blodtrykket ikke går opp. Sånn at hva er det som gir økt blodtrykk? - Jo, det er da hvis det er mye molekyler per vann i blodet ditt. Så enten spiser du masse salt, så går blodtrykket opp, eller hvis du er dehydrert, så går blodtrykket opp. For det går på hvor mettet av molekyler blodet er. Det som er veldig fint er at spiser du salt, og du får en saltsmak, Hva skjer da? Eller hvorfor blir du tørst? Det kan vi spørre om. Har du noen gang tenkt på hvorfor du blir tørst? Hmm. - Er det nesten som å holde pusten, at man tror det er oksygenmangel, men at det er CO2-overskudd? - Det er et sted i hjernen som heter, så i utgangspunktet er hjernen beskyttet mot substanser som er i blodet, men så har du et par områder i hjernen som ikke er bak denne blod-hjernebarrieren. En av de stedene heter OVLT, jeg vet hva det står for, men det er litt komplisert. Det registrerer blodtrykk og saltkonsentrasjon i blodet. Når den registrerer at du har høyt saltkonsentrasjon i blodet, så blir du tørst. Så drikker du vann, og saltkonsentrasjonen regulerer seg selv. Det samme er hvis du drikker for lite vann, så du er dehydrert. Du er litt skeptisk til det greiene der, ja? - Jeg følger med på hva du sier. - Hvis du drikker for lite vann, så vil også den konsentrasjonen i blodet øke, for da er mengdevann kontra salt, det er ikke fordi du fikk for mye salt, men du fikk for lite vann, da vil du også bli tørst. Så dette her er en mekanisme som kroppen styrer helt selv, så hvis du føler at du har, du har krevet noe salt, så er det sannsynligvis fordi kroppen trenger salt. Hvis du er tørst, så er det fordi hjernen synes du har for mye salt i blodet. Så dette er egentlig utgangspunktet helt uproblematisk. Og nyrene, vi stammer jo fra havet, altså vi er jo opprinnelig fra havdyr, og nyrene ble utviklet i havdyr, sånn at nyrene er kjempe... til å skille ut salt. Det er null problem. Jeg tror at de friske nyrene kan skille ut fem gram salt i minuttet. Det er mer gram enn de anbefaler å spise på et døgn. Så nyrene kan skille ut kjempe mye salt. Faktisk er det mer belastende for nyrene hvis du spiser for lite salt og må begynne å jobbe og reabsorbere og prøve å få salt tilbake i blodet. I utgangspunktet er dette noe som styres helt fint av kroppen selv. Hvis du går historisk tilbake i tid, For nå hevdes det at vi kanskje spiser ti gram, nå får den gjennomsnittlige normen i seg, dette er det de hevder da. Alt dette her er jo epidemiologi, sånn at det er jo veldig vanskelig å tallfeste det. Og jeg synes i det hele tatt at å snakke om sånn gjennomsnitt i befolkningen blir jo bare tull, fordi at noen har jo alt for høyt, og noen kanskje har alt for lite, og så blir gjennomsnittet helt perfekt, og så tror man at det er perfekt. Men gjennomsnittet tror jeg nå, hvis man googler det, så tror jeg det tallet som opplyses er 10 gram da. Hvis du går historisk tilbake i tid, så ser man at romerne for eksempel, de var sykle... Salt har man vært besatt av gjennom hele menneskelig historien, fordi vi er så avhengig av salt. For sjødyr er ikke det noe problem, men for landdyr er det å få tak i salt... Man kan virkelig gjøre en enorm innsats for å få tak i nok salt, for uten salt fungerer ikke kroppen, og i verste fall dør du av det. Det er eksempler på elefanter som beveger seg inn i mørke huler for å slikke salt av veggene. Det er når du ser apekatter som driver og groomer hverandre og som kanskje spiser lus og lopper, så er det mange forskere som hedrer at det er ikke det de gjør. De spiser salt av huden til barnet sitt eller partneren sin. Dyr kan drikke urin for å få tak i nok salt. Det er eksempel på en maur som egentlig er planteter, men som kan bli kanibal og begynne å spise andre maur. for å få tak i nok salt. Så salt er sinnssykt viktig, fordi salt regulerer blodtrykket og væskebalansen, og salt er også sinnssykt viktig for hvordan nervesystemet fungerer. Nervene sender elektriske impulser, og det er egentlig natrium og kalium som er en pumpe som går inn og ut av nervecellene. Det vil si at uten å ha nok det, så slutter nervecellene å fungere, og da dør du. Og eksempelet på det er jo sånn at du hører av og til om at noen dør av å drikke for mye vann. Og det er egentlig fordi at de gjennom å drikke veldig mye vann, så skiller kroppen ut veldig mye urin, og så drar du med deg salt i tillegg, og så vanner du ut salten i kroppen, og så slutter hjernen og muskler og alle signaler slutter å virke. Så det er et eksempel på hvis du får for lite salt. Men hvis du er frisk, så kan nyrene skiller ut skikkelig store mengder salt helt uten noe problem. Det er det de er laget for. Nyrene er helt uproblematisk. Hvis man ser historisk på det, salt har vært så viktig historisk at dynastiene i for eksempel Kina, de finansierte seg selv gjennom å skattlegge salt. De hadde masse, de drev med en sånn helt sinnssyk som det borra ned i bakken og stillaser og alt mulig for å få salt frem. Og fikk det til å sole som evapuere, fordampa. Det var så big business. Det har vært kriger om salt. Tilbake til romerne, romerne var helt besatt av salt. For eksempel ordet soldat, det er litt forskjellig hva folk sier, men noen hevder at det kommer fra soldere, som betyr å gi salt. Fordi soldater kunne nevne at det var ofte at de fikk salt i betaling. Salat, ordet salat kommer fra salt, fordi romerne de elsker å salte salaten sin. Og sånn er det, hvis du ikke salter grønnsakene, så er det helt uinteressant å spise. Det gjør at du får lyst til å spise mat. Så jeg tror gjennomsnittet i romeriket, nå er det ikke det nye nå, hvor mange ganger om dagen tenker du på romeriket? Hver gang jeg spiser salt, tenker jeg på romeriket. Så romerne, de spiste, tror jeg, Jeg tror historiske beregninger var at de spiste 24 gram salt i døgnet. Det er jo enormt mye i forhold til hva vi gjør nå i dag. På 1600-tallet er det beregninger som viser at europæere spiste 40 gram salt om dagen. Shit. På 1800-tallet er det estimert at den gjennomsnittlige saltkonsumen for en europeer var 70 gram salt om dagen. - Er det ingen terskel på hvor salt går over og blir mer problematisk enn oppsida? - Jeg tror ikke at 70 var optimalt. Men kroppen skilter det ut. Blodet må ha en veldig nøye, og derfor har kroppen så mange regulatorer med disse steder i hjernen, og masse hormoner, og du har nyrene, og det er en masse, det er et kaskade av prosesser som setter i gang, for at man hele tiden skal holde saltkonsentrasjonen innenfor en viss ganske snever konsentrasjon. For at hvis du har for mye salt i en celle, så vil vann trekke inn, og da vil de kunne få øde, men at cellen kan bli strukket og kanskje sprekket. Hvis du har for lite salt i en celle, så vil vann trekke ut for å småteskuttrykke, og da vil cellen skrumpe, og det er jo ikke noe gunstig. Så det er det jeg pratet om i stedet med tørrfasting, at poenget med tørrfasting er å bli dehydrert. Men i det daglige livet, så er poenget å være riktig hydrert, altså å være hydrert er viktig. Men da, ikke sant, når man på 1800-tallet kanskje spiste 70 gram salt om dagen, og det ikke var en epidemi av... Hjerteinfarkt. Skal vi måle blodtrykket ditt, forresten? Jeg har lyst å måle midten også, eller vi måler litt først. - Du har med apparat her, etter det som vi hører på nå, så ligger det masse gadgets på bordet her nå. For hvorfor bryr man seg om blodtrykk? Det kan vi jo starte med å spørre deg. Og det er at når man valger blodtrykk, så får man noe som heter systolisk og diastolisk trykk. Systolisk er når hjertet pumper. trekker seg sammen, da blir det ekstra høytrykk. Og diastolisk er når det slapper av seg to forskjellige... Jeg må komme bort og gjøre det for deg. - Ok. - Kanskje den rekker over den kabelen? - Ja. Ta det på... - Kanskje ikke? - Jeg tror det. - Skal vi se, det var en knut der. - Men kan du si noe om hva... Vi er jo vant med å ta blodtrykk. - Ikke opp, bare trekke. - Ikke opp, skal bare tre armen igjen nå. - Så må du slappe av hjernen. - Ok. - Bare litt... - Sånn? - Sånn. Vi begge snakker inn i mikken her, sånn at folk... - Skal den sånn, og så bare le den ned, sånn at du ikke... - Skal jeg gjøre noe videre med hoffet før jeg setter i gang? - Bare passe på at den ikke sklir ned, hold den bare på plass der nå. - Sånn? - Jeg begynner. - Ok, men hva er det... - Hva er det man får svar på ved å ta blodtrykket? - Da får du svar på blodtrykket. - Hva er det det indikerer? - Det er det osmotiske presset i blodårene. Det man kan si er at et trykk på 120 over 80, det vil si 120 er det trykket som er når hjertet pumper, og 80 når det slapper av, det regner man som det optimale blodtrykket man bør ha. Eller kanskje litt under, men man tar utgangspunktet i 120 over 80. Så ser man at hvis man har 134 over 81, - Men poenget er at dette blir litt tullete, for skal man ta blodtrykk, så må man ta mange målinger, for det skal ingenting til før blodtrykket forandrer seg. Hvis du er litt opppisset, blodtrykket går opp av mange ting. Sånn at vi bare hviler litt nå, så tar vi en til igjen. - Nå fikk 134 av ... - Over 81. - Over 81, og er det høyt blodtrykk? Vil du si at det har et faretruende høyt blodtrykk? Altså det systoliske er 100% Nei, det er ikke faretruende. Men hvis du hadde hatt dette som ditt blodtrykk under hvile, hvis du målte det mange, mange ganger i løpet av dagen, og dette er din når det er hvileblodtrykket ditt, så hadde du begynt å nærme deg sånn at det ikke er gunstig. Hvis vi da sier at 120 over 80 er gullstandarden, så kan man se på epidemiologi, jeg klarer aldri å si det ordet, epidemiologi, epidemiologiske studier, at jo høyere blodtrykk du har, Dette er grunnen til at blodtrykk er vondt. Høyt blodtrykk er vondt. Jo høyere blodtrykk du har, jo større viser du har risiko for hjerneslag, hjertesykdom, og eventuelt også andre, for eksempel nyreskade. At det trykket rett og slett som det skaper, det skader hjernen eller blodårene i hjernen, så du risikerer å få hjerneslag. Det kan skade hjertet, for det er tungt å få hjerte når det er høyt trykk, og kan skade blodårene. Og nyrene kan for eksempel, for kroppen har forsvarsmekanismer mot høyt blodtrykk, det er blant annet å trekke blodåret sammen, og da får du mindre blodtilførsel til de stedene hvor du skal ha blodtilførsel. Men det man kan se, hvis man ser på tallene, så er det 120 over 80, det er det som regnes som bra blodtrykk. Hvis du er veldig godt rent, så kan det gå til at du har litt under. Hvis du går opp til, la oss si 140, så begynner du allerede da å være sånn, økt risiko for disse tilstandene som jeg sa, slag, hjertesykdom, sånne ting. Så da kan det hende at du allerede vil få beskjed av legen om å gjøre disse grep da, og som regel er det grepet blant annet å kutte salt. - Ikke sant? - Og kanskje gå ned i vekt, begynne å trene, men kutte salt er en veldig klassisk konkret greie. Hvis du kommer opp til 170 og har det som blodtrykk, Da går den kurven, når det kommer til risiko for tidlig død, den går rett i vers. Da er det bare å opptrent ringe 113, for å i hvert fall ringe legen. Fordi da har du et blodtrykk som er da må du ikke ha det nivået der. Så det er grunnen til at blodtrykk, eller hvorfor man er opptatt av å ikke ha for høyt blodtrykk. Men du får høyt blodtrykk av masse materialt, for trener du, så får du høyt blodtrykk. Ja. eller andre ting, eller du hisser deg opp, eller du gjør ting. Så det å ha høyt blodtrykk i en kort periode, det er faktisk sånn dere, hvis du hadde gått til legen, hvis du hadde tatt en blodprøve, eller en sånn test av kroppen, akkurat under en treningsakt, og ikke sagt til legen at du trente, så hadde du sannsynlig satt beskjed om at du har dårlig helse, for du har høyt blodtrykk, du har gitt stresshormoner, du er kanskje dehydrert, og masse ting som, sånn at det er jo litt risiko akkurat under treningsakta, at at det hender jo folk får hjerteinfarkt under hard trening, men treningen oppveier jo alle disse problemene, som gjør at det er jo gunstig på sikt å trene. Men det er ikke det å ha høyt blodtrykk i en kort periode, det er ikke noe problem. Det er det, hvis du har en kronisk høyt blodtrykk, og da får man beskjed om å kutte sukker. Nei, salt. Jeg har jo stresset sinnssykt mye de siste 48 timene. Jeg har hatt legebesøk, vært TV-progresjon, vært på scene og masse publikum. I dag har det vært møter, styr, tempo, også podcast nå, og så er det greier i kveld. Ja. Jeg merker at jeg har stresset skikkelig de siste to døgnene. Vil det slå ut i blodprøve? Jeg mente blodtrykk. Jeg har tatt fire glass vin også. Det er også verdt å nevne. Det kan kanskje redusere det ennå. Det kommer litt an på, for det er forskjellige mekanismer som virker her. Fordi det tynner ut blodet å drikke, men samtidig er det andre ting med drikking som kanskje øker blodtrykket. Føler du at du kan påvirke blodtrykket, og så tar du noen rolig pustøvelser før du begynner, og så roer skikkelig ned, så kan du tweake resultatet litt? Det er jo en av tingene med nespust, er jo at det roer deg ned. Du har jo dette autonome nervesystemet, det sympatiske, det er det som er sånn fight or flight. Da går blodtrykket opp. Høyt blodtrykk, det er en av tingene som er gunstig hvis du skal slåss eller stikke, da er du fit for fight. Men hvis du trigger det parasympatiske, som for eksempel du kan gjøre gjennom pustøvelser med nesa, puster rolig ut, lange utpust og sånne ting, så kan du påvirke blodtrykket til å gå ned. Så det er også påvirket av sånne ting. Men er du i bevegelse, så går det også opp. Hvis folk kommer til legen sin, og er litt stresset, det er jo ukomfortabelt å gå til legen, og så måler du blodtrykket der, så kan man si helt sikkert at det blodtrykket du måler der, det er høyere enn det du ville hatt hvis du slapp av hjemme. Så skal du virkelig finne ut hva blodtrykket ditt er, så må du settes på en sånn, hvor du går med en sånn blodtryksmaskin, kanskje et hele døgn eller noe sånt, og den tas med jevne mellomrom gjennom hele døgnet. Så det der at vi måler blodtrykket ditt nå er litt sånn kunstig, for dette var ikke en ideell blodtryksmålingssituasjon. Mm. Så det går opp litt bare å sitte på legekontoret. Når du sitter og prater nå, fire glass vin, det har noe å si her, det er åplebart for taleven her, men nå sitter jeg og prater nå, så drar jeg fire sekunder innpust, holder fire sekunder, fire sekunder utpust, holder fire sekunder. Box breathing? Ja. Og jeg bruker den pustegreia der, - Box-breathing? - Blant annet, ja. Men jeg bruker box-breathing. Men jeg bruker også pusting generelt for å roe meg ned. Både når jeg trener, så gjør jeg det bevisst. Hvis jeg har høy puls og skal inn motbakke for eksempel, så tar jeg en del pusteteknikker som jeg kan bruke for å rone pulsen. Mens du løper? Mens jeg løper, ja. Det finnes faktisk pusteteknikker som er den eneste beviselige måten å bli kvitt hold, for eksempel. Og den eneste beviselige måten å bli kvitt hikke. Det er ikke sånn å sitte opp, ned og drikke og alle mulige kjæringeråd. Det finnes noe som heter fysiologisk sukk, som er at du tar et dypt innpust, og så når du på en måte har pustet til det ikke, altså du tar det dyptet, og så presser du ut en til i tillegg, så blir det sånn, kanskje til og med en tredje, men i hvert fall to, og så en lang utpust, og gjør det noen ganger, så kan det resette, det er en nerve som heter nervus, hva heter den da? Nervus, - Frenicus, tror jeg. Det er en nerve som på en måte ... Når du får hicke, så har den gått i en spasme. Det er en pusteteknikk man kan gjøre for å resette nervus frenicus, som gjør at du blir kvitt hicke. Det samme gjelder hold. Det er en trippel fysiologisk sukk som også kan gjøre at du kan bli kvitt hold. - Det er sykt døsig å ha box-breathing. - Skikkelig desempest. - Men igjen, sånn nesepust med dyp, med lange utpust, og kanskje noen sånne fysiologiske sukt, det er også noe jeg bruker hvis jeg skal gjøre noe som kanskje jeg prøver å roe litt ned i nervene. Ikke når jeg skal hit, for det er jo bare chill. Men la oss si før jeg skal på Dagsnytt 18 eller noe sånt, så tar jeg en runde med fysiologiske sukt og passer på at jeg nesepuster, som faktisk da roe meg ned. For eksempel skiskyttere, når de skyter på blink, så er det jo, da har de veldig høy puls, så det er jo ganske vanskelig å skyte med så høy puls. Så de skyter på utpust. Fordi når du puster ut, så går hjertet litt saktere. - Ja, det har jeg sett Huber-menn har sagt. - Så det er masse sånne pusteteknikker. Men tilbake til blodtrykk. - Er det for tidlig å prøve? - Nei, vi kan prøve igjen. - Skal vi se, nå har jeg pustet. - La den vri litt på den. - Hvor høyt skal jeg ha den? Sånn? - Litt mer vridd. Der ja. - Der? Høyt nok? - Ja. - Skal vi se hva du har nå, du hadde i hvert fall 134, men det er ikke noe med tanke på den settingen som er nå, så er det ingenting som tyder på at du har, ut fra den ene isolerte målingen, så er det ingenting som tyder på at du har høyt blodtrykk da. - Vi snakket om med Wasim Sahid å gjøre en sånn der... - Han var forresten veldig skeptisk til nesepust. - Var det? - I en eller annen artikkel jeg var med i, så var han en av de, han var en sånn lege som skulle på en måte representere det offentlige synet da. - Han inviterte til en helseprat og helsesjekk hvor vi tok masse prøver og sjekket ting og tang. - Du har hatt det? - Nei, vi snakket om å gjøre det. - Vi snakket om at jeg egentlig burde vært med på det. For å fullpakke. 112 over 84. Ja, ikke sant? 112, det er bra. Det er jo nesten grensene for lavt igjen. Men altså, ikke sant? Det er bokspridingen som gjorde det, eller? Ikke sikkert den sitter helt under. Jo, jo, det var helt spot on. Ta en tredje, da, så ser du det. Man må ta flere målinger, og så ta et gjennomsnitt. Men det ser bra ut. Men det er i hvert fall grunnen til de offisielle rådene som dreier seg om... salt, det er jo så å si, jeg tror det eneste argumentet er at det er på grunn av blodtrykk. Og det som er litt interessant er at det er kjempevanlig å ha for høyt blodtrykk, altså hypertensjon. Jeg lurer på om jeg har sett tall på at 30% av befolkningen har det. Det vil si 1,5 millioner nordmenn har høyt blodtrykk. Hvis du da tar folk på din alder og oppover, så er det sikkert 130 over 80. Ja. - Så mye svingninger da? - Ja. - 120-ers da, kan vi si. - Det er i hvert fall snittet av det som blir tatt. Men du skal ikke sitte og snakke, det er ikke alt som er helt ideelt nå. Men en veldig stor andel av den voksne befolkningen har høyt blodtrykk, og de har diagnosen primær hypotensjon, eller essensiell hypotensjon, Det høres veldig sånn ut som en interessant sykdom. Men det egentlig betyr at de har høyt blodtrykk uten å vite grunnen. Og det er 90% av de som har høyt blodtrykk, de har da primær hypertension. Så man kan si at man har en epidemi av høyt blodtrykk blant befolkningen, uten å vite grunnen. Det er litt skremmende at det er noen få som har høyt blodtrykk uten å vite hvorfor, så da får de den diagnosen. Men 90% av alle som har høyt blodtrykk, - Kanskje jeg skal ta meg også? - Ja, du tar deg også. - Nytt, da må jeg ta meg. - Det er jo... Jeg synes det er litt sånn dårliggjort at det er bare du og Magnus Midtbø som får kjøre baris. - Har han kjørt baris her? - Jeg håper ikke nesten det er i baris her. Nei, han har ikke kjørt baris her, men på typ YouTube og i media. Det er bare dere som får lov til å kjøre, som er som lege-team som kan kjøre baris. - Jeg tror ikke det er mange som har vært oftere i baris i vegen meg, for å si det sånn. Hvor var jeg? Vi var på blodprøve. Jo, det er hypertension. At 90% av de som har høyt blodtrykk har det uten å vite hvorfor. Og så er det innmari mange. Det er en stor, stor prosent av den voksne befolkningen som har det. Jeg personlig synes det er litt skremmende at så mange har blodtrykk et problem som man ikke vet hvorfor. Og så får man kanskje beskjed om å kutte salt, og så kan man få blodtryksdempende medisin. Og så får man et blodtrykk som er på en måte akseptabelt, og så har man egentlig ikke tatt årsaken. Men jeg har en, han Richard Johnson, han er nefrologen som jeg drev å snakke om i sted. Han har jo da en teori som på hvorfor eller hva som er grunnen til at det er så veldig vanlig med hvit blodtrykk. Det er linket opp mot forsåvidt også salt, men sukker. - Og det er det, jeg har høyt blodtrykk, jeg har aldri hatt så høyt før. Jeg må ta en til, jeg er jo helt oppspilt nå. - Det er jo podcast settingen, du sitter og presterer her og snakker. - Jeg er jo giret. Jeg skal ha et blodtrykk igjen da. Så det man ser da, er at de som har høyt blodtrykk, de har veldig ofte eller kanskje alltid en lavgradig inflammasjon i nyrene. som da gjør at nyrene ikke klarer å kvitte seg med nok salt. Og da er det jo spørsmålet, skal man da slutte med salt, eller skal man finne grunnen til denne lavgradinformasjonen og få bokt med det? For tilbake igjen til det der at på 1800-tallet så kanskje spiste man 70 gram salt om dagen og ikke hadde en epidemi av hjertesykdom. Mens på den tiden så spiste man kanskje Nå snakker vi om salt, så ta med en klippe salt de tallene jeg sier nå, men la oss si at man spiste ett gram sukker om dagen og 70 gram salt, og så ikke hadde hjertesykdom, og nå spiser man ti gram salt om dagen, altså redusert med sju ganger, men spiser 150 gram sukker om dagen og har hjertesykdom. Hva er problemet? Er det salt som er problemet, eller er det sukker? - All logikk tilsier at det ikke er saltet. Men jeg har kjempeblodtrykk jeg da. Det er bare å ringe 113. - Så det beste er å salte bananen din da? - Det er ikke det beste. Det er faktisk det som, tilbake igjen til Richard Johnson, så er det den kombinasjonen, - Saltet og søtet er jo et sånt kokketriks for å få fram søtsmaken. - Det er matvaruindustritriks. Ikke bare for å få fram noe, men også det å kamuflere noe. Fordi at når du, altså som jeg sa, hvis du spiser salt og drikker vann i tillegg fordi du blir tørst av salt, så utlignes det, og så får du ikke høyt blodtrykk av det. Hvis du ikke hadde gjort det, så hadde det kommet seg etter et par timer uansett, fordi kroppen ordner opp. Men hvis du drikker litt, det gamle kjæringrådet, drikk litt vann før middag, så holder du vektet. Det stemmer faktisk. Ikke fordi man fyller magen med vann og spiser mindre, men det... Det gjør at blodtrykket blir utlignet, og så er det en del ting som skjer i blodet som er gunstige for både å holde vekta og å ikke bli metabolisk syk. Sånn kjerringråd, kan det være så bare det er et veldig rart teit navn på noe som egentlig er informasjon som vi har brakt nedover i arv fryktelig lenge, kanskje lenger enn vi kanskje skjønner. - Det er jo litt sånn fascinerende med alle disse tingene som hvis man på en måte setter seg inn i historie og hva folk visste for tusenvis av år siden. Så hvordan visste man at man bare skulle varme disse cashewnøttene eller mandlene, og så var det spiselig? Det er nesten ikke til å tro hvordan folk fant ut, men de fant ut. Så alle disse kjerringrådene, selv om vi ikke klarer å se mekanismen hvorfor de fant ut, så er det likevel også disse bolarene som har funnet ut ting som ikke stemmer med vitenskapen, og så går det 30 år og så viser det seg at bolaren hadde rett og vitenskapen hadde feil. Så det er en grunn til at disse kjerringrådene også oppstår. Man skal ikke bare le av kjæringråd, for mange av dem er det noe i. - Har du tenkt noen gang sånn at hvor radikalt annerledes vi lever livene våre, kostholdsmessig, helsetilbud, alle muligheter vi har, hvordan vi lever livene våre, varmekul og alt mulig fra 60-70-tallet til nå. Hvor kort periode det er, kan du se for deg noen særlig forskjell i levemåte fra 12... La oss ta 1205 til 1280. Sannsynlig nok så likt. Kanskje du synes det går enda lenger tilbake til. Levede de veldig forskjellig fra 250 etter Kristus til 350 etter Kristus? Kanskje ikke sånn kjempestor endring hvis du bare tar et eller annet tilfelle sted. Av og til har det vært noen sånne... oppfinnelser som har gjort at ting har forandret seg helt. Det er for eksempel det med salt. På romertiden var det kanskje 25 gram salt i døgnet, 1600-tallet 40, 1800-tallet 70. Det som skjedde der var at de klarte å raffinere og finne måter å utvinne salt på i store mengder og faktisk også frakte det. Hvis du går tilbake i tid der, så var det ikke kjøleskap og fryser og sånn, så man brukte jo innmari mye salt til å konservere mat, fisk, kjøtt. Alt ble saltet for at det skulle holde seg, så man spiste enorme mengder salt, fordi det var sånn maten ble holdt spisende på. Da ble det for eksempel på ganske kort tid en veldig stor økning i saltinntaket, fordi hvis du går noen urfolk tilbake i tid, så hadde de ikke verken muligheten til å skaffe salt i så enorme mengder. Det ble en big business. Det har vært eksempel på 40 000 kameler som har gått i en kolonne gjennom Sahara og bært på blokken med salt. Og så har du da på en måte portugiserne eller kelterne som har dratt og fisket, og så har du steder hvor det møtes visse havner, og så salter man fisken, og så får man solgt det videre, og så ble salt en handelsvar og en slags valuta, bitcoin. Det hadde vært jævlig interessant å kunne kikke inn i en maskin og se tilbake når er det, men også på den enda større autonomien i at du vokser opp, du ser at faren din i landsbyen henter saltblokker, og det saltes, de vet nesten ikke hvorfor de gjør det selv, det er sånn man bare gjør det for å overleve og få skaffe mat, og så er det bare sånn. De som først kom til Skandinavia, som da var ca. 10 000 år før Kristus, må jo ha lært seg dette her nok så tidlig, og da måtte de ikke ha med seg kunnskapen fra noen kommer fra Steppen i Øst, og noen kommer sør fra Europa, og blander seg opp i Skandinavia. Man ser at det er parallelt, så det har jo... Men for å overleve her oppe, kontra liksom i i sydlig Europa eller i Østen, så må man også ha lært seg teknikker som er på en sånn enda, altså man har hatt mye sånn brattere læringskurve for å overleve i Skandinavia, for å konservere mat, for å overleve enn søru for øst over da. Her har vi jo den årstiden som gjør at du frem til ikke får i deg noe da. Men hvor var jeg? Vi var på salt. Salt var vi i hvert fall på. Vi er på salt og vi var på nyrene. Det er sånn typisk at skal du slutte å ta inn salt hvis du får beskjed om at du har høyt blodtrykk? - I hvert fall, jeg tror jeg mistet litt råd nå, men i hvert fall er det sånn at hvis du har helt friske nyrer, ikke har et nyreproblem, så tåler du store mengder salt. Nå husker jeg en ting jeg skulle si. For eksempel prosessert mat, som inneholder, for det er veldig mange som kontakter meg og mater om dette saltgreiene, fordi de lurer på hvor mye salt kan jeg spise? Og da kan jeg si med en gang at hvis du spiser den vanlige standard vestlige dieten, med masse prosessert mat og suppeposer, kanskje ikke suppe, men halvfabrikater av ferdig mat, så er det ikke noe å lure på om du får i deg nok salt. Du får i deg nok salt. Det er masse salt i det. Problemet med den salten som er i det, er at den er kamuflert med at det også er sukker i det, som gjør at det smaker ikke salt, som da gjør at du blir ikke tørst, som da igjen gjør at sannsynligvis så går stor del av befolkningen rundt og er dehydrert. fordi de drikker ikke nok, fordi hjernen oppdager ikke. Hvis du spiser noe som smaker salt, så blir du automatisk tørst umiddelbart. Hvis du skal vente på at dette hjernesenteret OVLT skal registrere deg, så tar det kanskje et par timer før du eventuelt får tørst av deg. Og innen den tiden har du allerede spist på nytt. Så du henger etter hele tiden med å få i deg nok væske. Så problemet er ikke... at folk spiser for mye salt, problemet er at de drikker for lite vann, fordi de er ikke tørste nok, fordi de spiser mat som ikke smaker salt, men som inneholder mye salt. Men hvis du spiser ekte mat, sånn som jeg driver med, så kan det være et problem at du ikke får i deg nok salt, fordi den inneholder ikke så mye salt. Så da må du passe på å salte maten din. Og igjen, her avhenger helt av kontekst. Hvis du spiser ekte mat, Hvis du spiser lav karbo, da binder kroppen mindre vann, så da skylder det også ut salt. Hvis du trener mye, Alle de tingene der, hvis det er varmt vær for eksempel, da trenger man mye mer salt. Så hvor mye salt du trenger, det avhenger helt av hvor mye salt du har i kroppen selvfølgelig, men også hvor hydrert du er og hva du spiser. Så gi et generelt, for meg blir det tullete, det optimale er å spise 1,5 gram om dagen. Hvis du trener hardt i varmt vær, så kan du miste to gram salt på en time. Det må erstattes. Så en som har en type livsstil, kan trenge kanskje 20 gram salt om dagen for å ta i skikkelig, og nå får jeg mye pepper, når jeg snakker så bra om salt. Mens en som lever en helt annen livsstil og spiser på en helt annen måte, trenger mye mindre, men det det egentlig går på er hvor hydrert du er. Men det jeg kan si, er at jeg kan vise til en studie fra 2011 som viser en kurve over saltinntak, og hjertekarresykdom. Da ser man at det vi anbefaler, det får anbefalt av myndighetene på 1,5 gram, og jeg er til og med litt usikker på den gurven der om det går på natrium eller natriumklorid, men Hvis du følger det 1,5 da, eller 2 gram, så viser det seg at det ikke er farlig. Det er ikke så lavt at det nødvendigvis er farlig. Men hvis du går til høyre på kurven, og du kommer til kanskje 5, 6, 7, 8 grams alt, så går faktisk sjansen for å få hjertekarssykdom går enda mer ned før det begynner å stige igjen. Jeg vil si at det rådet som vi rådes om å spise mengden salt, det er i nedre grenser av hva som egentlig er lurt å få i seg. Men det er ikke noe problem for de som spiser standard vestlig diet med prosessert mat, for de får i seg, de er ikke i nærheten av å følge de rådene på ett og et halvt gram, de får i seg veldig mye mer, men folk som prøver å være sunne, og spiser ekte mat, og er veldig saltrestriktive, de vil havne nederst på den kurven. Og hvis de da trener og svetter ut salt og en del andre ting, så vil de sannsynligvis være under det som er optimalt. Hvis du har lav salt, så gjør det at du blir dehydrert. Det gjør at nervesignaler og ting fungerer rådere. Det også setter i gang en prosess, en kaskade av hormoner i kroppen som er en krisesituasjon, som gjør at for at du skal prøve å å resirkulere og holde på saltet. For dem hadde de fått mye bedre helse om de gikk opp i salt. Et tegn på at du har for lite salt kan være at du blir svimmel når du reiser deg opp, og at du har lavt blodtrykk. Det kan være et tegn på at du har for lite salt. Det viser seg at hvis du har for lite salt, så er det linket opp mot angst. Så hvis du får i deg mer salt, så kan det dempe angst. Det er faktisk sånn, jeg vet ikke om du har hørt om, det er et av hormonene som trigges hvis du, som heter vasopressin. Det regnes som et afrodisiak, faktisk. Sånn at noen tar det i form av nesespray. - For sexlyst. - Hva kalte du det? - Afrodisiak. - Hva kalte du? - Vasopressin. - Vasopressin? - Ja, et hormon. - Så en apotekgreie? - Nei, det tror jeg du må få på resept av legen. Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det. Samme effekt kan du få av å spise mer salt. Det blir også kalt for monogamihormonet. For det viser seg at blant annet i hvert fall noen dyr, og kanskje også mennesker, hvis du har høyt av det hormonet, så føler du en mer trygghet og nærhet til partneren din. Men jeg kan tenke meg at det er litt sånn fra naturens side, at hvis du er dehydrert, og har høyt saltinnhold, som gjerne er egentlig, og høyt saltinnhold i blodet, ikke at du har for mye salt, det er for at du har for lite vann, du er dehydrert hvis du har høyt saltinnhold i blodet. Hvis du er dehydrert, så er det egentlig tegn på bad times, dårlige tider, kanskje ikke da du skal dra ut på sjekkeren, da tror jeg det er bedre å holde seg til partneren sin, og det trygge. Sånn at jeg tror jo egentlig at det å være dehydrert, det forbinder kroppen med med skikkelig dårlige tider, og da holder du deg til klanen din. - Du skulle ta det der og blande det inn i drikkevannet i Vesten, sånn at folk skilte seg mindre, sånn at de blir mer tilhørige til partneren sin. Hvis du bare får det inn i vannverkene, så har vi senket det til... - Problemet med vasepressen sin er at det også er linket opp mot Fedme. - Åja, det blir feit å... monogam. Ja, det er sånn dad-bud. Det er i hvert fall lett å være monogam når du er feit. Hva så, faen, jeg er både feit og monogam. Da trenger jeg ikke gjennom mer av det greiene her. Nei, for det igjen, det var så pressende, ikke sant? Tyder jo da kanskje på at det er dårlige tider, og da vil jo kroppen holde på fettet. Er det en låttitel, eller? Feit og monogam? Det er jo kanskje noe for stadig. Skal ikke jeg si det? Skal ikke si det. Staceman, kanskje? Men han har sikkert blitt syltinn, for han har jo vært på det der, hva er det det heter, 14 ukers helvete, eller et eller annet antall ukers helvete med Sundby. Kan du ikke lage en sånn ond tvillingbror av Pimp Lotion, som bare heter Rim Lotion, som bare har sånn jævlig drøye tekst? Jeg har jo Roy Haritassen. Rim Lotion og Roy Haritassen tar... tar med, hva var det jeg sa, feit og monogam? - Det var jo noen som forsnakket seg en gang på Petra og kalte det sånn "piss lotion". - Piss, altså, var sur jeg. Likte det? - Nei, det var egentlig i forbindelse med en julelåt, så jeg tror det bare var en ren forsnakkelse. - Petra hørte mer sånn pen ut, sånn "piss lotion". - "Piss lotion". Men, nei, så, Det er så mye å si om salt. Hva er klokka forresten? Vi har på 19.14, vi har god tid. Når skulle du være til det? Jeg må dra om tre kvarter. For det som også salt naturlig ville lede deg inn mot, er jo dette med fruktose, som jeg har enda mer lyst til å snakke om, men det er veldig omfattende. Hvordan fruktose... driver ikke bare FEDME, men det driver metabolske sykdom, det driver fettlever, det driver insulinresistens, diabetes, høyt blodtrykk, høye triglycerider, inflammasjon, ADHD, bipolar lidelse. Alt dette bunner i fruktose som igjen er linket veldig opp mot salt. - Vi må nesten inn i dette her. - Jeg tror kanskje vi må gjøre det på neste episode. Vi kan fortsette litt på salt. - Hvis vi cliffhanger den, så er det sånn at hvis du har dårlig saltnivå, eller et lavt saltinntak, så vil fruktoseinntaket være multiplisert mye verre. Er det noe sånt? - Nei, det som er, er at vi mennesker, vi har det som jeg snakket om i stedet med sånn thrifty gene, sånn gjerrig gene, at vi er egentlig lagd for Alt vi er laget for er å legge på oss for å overleve dårlige tider. Du har for eksempel de fem smakene. Det er surt og bittert. De to er sannsynligvis muligheten til å smake for at vi skulle unngå å spise ting, for det er ofte forbundt med noe som er giftig. Og så har du søtt, salt og umami, det tiltrekkes vi mot. Og de matvarene som smaker det, det er matvarer som gjør oss feite. Det er matvarer som gjør at vi legger på oss. Og det som er teorien, det er at det er en sånn switch som skjer i kroppen ved inntak av forskjellige matvarer, som gjør at hvileforbrenningen går ned, Fettlagringen går opp. Fettbruken går ned. Du blir slappere. Du blir mer sulten. Du blir mer tørst. Du vil spise mer, men du får mindre forbrenning. Du endrer adferd til noe som på engelsk kalles foraging, som jeg vet ikke hva det er norsk ord for, men det betyr å være på søken. At At du går ut og begynner å lete etter mat og blir litt sånn, rett og slett ADHD. At du på en måte ikke har tid til å... Rastløs. Du blir rastløs, og du har ikke tid til å stoppe opp og tenke. Du må bare gå videre. Og du mister litt sånn, du blir litt mindre kritisk, så du blir mer eventyrlysten og mindre redd for ting. For du skal kanskje inn i nye territorier som du ikke har vært i før. For du må ut og finne mat. Du må sanke. Du må bare gå på. Du klarer ikke å konsentrere deg om en ting. Du blir rastløs da. Og ta mer risiko. og med risiko. Det trigger denne adferden. Faktisk ser man også at de som har ADHD, man kalte det jo i gamle dager hyperaktiv, man skulle jo tro at de som er hyperaktive i hvert fall ikke legger på seg så lett, for de har jo så mye aktivitet. Det viser at overvekt er forbundet med hyperaktivitet, fordi at de som har ADHD og får den forage-adferden som fruktose gir, den gjør at når du er veldig i gang, så holder på, da er jo forbrenningen litt i gang, men når du hviler, når du ikke gjør noe, så blir du veldig uinteressert, og da går også hvileforbrenningen ned, så du forbrenner ikke mer, selv om du er mer aktiv. Alt dette her trigges av fruktose, Jeg kan fortelle nøyaktig om mekanismene og hvilke enzymer og alt mulig. Det er en utrolig spennende teori som jeg har satt meg i grunn av årevis. Jeg har til og med kommunisert med han Richard Johnson flere ganger, for jeg er så nysgjerrig på det greiene her, og det er ikke så sens. Det er en switch som kroppen switcher seg om til hvis du får i deg nok stor nok konsentrasjon fruktose som setter i gang alt dette, både det at du legger på deg, du blir metabolisk syk, og du skifter adferd. Det høres ut som en sykdom, metabolisk sykdom, å være ADHD og alt det der, men det er egentlig en naturlig overlevelsesmekanisme. som gjorde at vi overlevde som art. Fordi alle disse tingene var veldig gunstige, når det er lite mat, og du skal overleve, og det kommer en skikkelig, skikkelig dårlig periode. Men det er veldig dumt i det overflodsamfunnet som vi lever i nå. Og da har du ikke noe å si om at, selv om det er et 50-50 glukose-fruktosenivå i det man tar inn, det har ikke noe å si. Det er bare desto verre hvis det er et fruktose-nivå. Jo mer fruktose, jo verre. Og da trodde man jo først, for her kommer da linken opp mot salt da. Fordi man trodde jo da at så lenge man da kutta sukker, eller kutta fruktose, Alt sukker inneholder fruktose. Det er 50-50 eller mer hvis det er high fructose corn syrup. Bortsett fra der hvor det er galaktose og glukose, der er det vel ikke noe fruktose. Ja, det er melk da. Men bortsett fra det da. Frukt i naturen, altså naturfrukt, inneholder fruktose. Jeg tror ikke det er noe som... Jo, det kommer du til da. Da trodde de forskerne at hvis du bare kutter fruktose, så har du løst hele problemet. Men så viser det seg at det er ikke bare problemet med å få i seg spise fruktose som er problemet, men at kroppen kan lage fruktose. At det er en like stor driver for denne switchen. Og hva er det som gjør at når kroppen kan lage glukose, det er bare gjennom en pathway som heter polyol-pathwayen. Og det er hvis du har mye sukker i blodet, eller at det er høy osmolitet eller høyt osmotisk press i blodet, så vil jeg si at hvis du har mye salt, så får du det. Hvis du er dehydrert, så får du det. Hvis du er dehydrert, eller har mye salt i blodet, og i tillegg har høyt blodsukker, så vil kroppen lage fruktose av glukosen. Så det vil si at, men for at det skal skje, så må du ha et enzym som heter aldosereduktase. Det gjør om glukose til sorbitol, som igjen da er et anteksym, gjør om til fruktose. Og så viser det seg at det enzymet, det har du innmari lite av når du blir født. Sånn at det er ikke noe sånn, da er ikke det problemet med at kroppen lager fruktose spesielt stort. Så det vil si at når du er ung, så kan du spise innmari mye glukose uten at det gjøres om til fruktose. Og hva er det som for eksempel inneholder innmari mye glukose? Jo, det er jo stivelsesrike produkter, potet, korn, ris, sånne ting. Sånne unge mennesker, De kan spise potetgull og pommes frites og kjøre på, og det blir ikke gjort om til fruktose. Så lenge det ikke blir gjort om til fruktose, så er det bare å kjøre på. Men hvis du da utsettes for mye sukker over tid, så begynner kroppen å produsere mer av dette enzymet. Så når du da har først kommet over den kneika til dette enzymet, er mye både, du får det masse i leveren og du får det i resten av kroppen, så plutselig blir det sånn at hvis du spiser pomfrit, så blir mye av den stivelse er bare glukosemolekyler bunnet i hverandre. mens sukrose er fruktose og glukose, så er stivelse bare glukose. Så når du er ung, så kan du spise sånne ting uten at det trigger den switchen, du blir ikke metabolisk syk av det, du legger ikke på det, og så kommer du til det punktet hvor du da fordi du har blitt utsatt for sukker lenge nok. - Et vippepunkt. - Et vippepunkt, ja. Hvor du da har mye mer av det. Det man kan se er at folk som er overvektige, de absorberer sukker mye raskere enn tunne folk. Så det vil si at en tesje sukker for deg kontra en annen som er ikke like slank, vil sannsynligvis gå mye raskere. Det som styrer dette er jo da konsentrasjonen av sukker i blodet. Det der polyol-pathwayen hvor du gjør om glukose først til sorbitol. Sorbitol finnes i tygges og sånn, så holder det unna sorbitol egentlig. Det har man visst om lenge, for det ser man på diabetikere, at de har mye fruktose i blodet, fordi at de har høyt blodsukker, og så omdannes det til sorbitol. Sorbitol blant annet, det kan gi noe som heter kateraks, som er en øyesykdom. Apropos det vi pratet om i stedet med omega 6, høy omega 6, det kan gi noe som heter macular degeneration, altså makular degenerasjon, som er en annen øyesykdom, som er en av de største årsakene til blindhet i verden, som skyldes at man kan se linka opp mot høyt inntak av omega 6. Altså de veldig sunne hjertesunne oljene som vi anbefales å bøtte ned på. Altså, vi ringer Rone Brede også her nå. Har han det? Ja, han har jo, men han er født med et sånt. Ja, det er noe annet. Det er kanskje mer født, men det er kanskje et annet tilstand. Ja, sånn synes vi. Men tilbake igjen da til dette med for eksempel hvorfor er da på pommes frites, soffetene eller potetgull? Jo, fordi nr. 1, det inneholder karbohydrater, og raske karbohydrater, så høyglykemiske karbohydrater, selv om det da bare er glukose. Fordi glukose er ikke noe problem i utgangspunktet. Det er fruktosen. Men hvis du da spiser, la oss si pomfret, så får du i deg masse karbohydrater. I tillegg så får du masse fett da. Hvis du trigger denne switchen som jeg pratet om, så har jo da fett også ført til at du legger på deg. Men så inneholder det salt. Og salt, hvis du ikke drikker vann, gjør jo at du blir dehydrert. og da får du enda høyere osmotisk trykk i blodet, og det trigger enda mer produksjonen av fruktose fra glukose. Så hvis du kombinerer søtt og salt, så trigger du mer fruktoseproduksjonen. Jo mer du er dehydrert og får i deg sukker, enten det er gjennom å drikke for lite vann, eller det er gjennom å spise for mye salt, så trigger du fruktose. Når du er ung så har du ikke dette enzymet, Da kan du kose deg masse med... - Med små barn, bare sånn rundt på anekdotes på Fornebø her, det er jo et stort fettenproblem hos barn. - Da har de allerede trigget dette. - I en veldig ung alder, det kan være 5-7 år gamle, så kan du se feite barn på 5-7 år gamle, det er noe av det tristeste jeg ser. - Det skyldes i hvert fall denne teorien. Fruktosen. Fordi det er en switch som trigges. Hvis du er ung og ikke sliter med å legge på deg, så tenker du at du er invincible, uovervinnelig, og så bare bøtter ned på sukker, men det betaler du for senere. Jo mer sukker du holder på å spise, gjør at du blir mer sensitiv til sukker, og disse enzymene blir produsert i større grad. Det gjør at du på et eller annet tidspunkt vil slutte å tåle det. Da vil du legge på deg ikke bare av å spise sukker, men også av å spise vanlige karbohydrater eller stivelser som ikke inneholder fruktose. Så det er linken til salt, at du faktisk blir tjukk av salt. Du blir ikke tjukk av salt, men hvis du får i deg mye salt uten å kompensere med å drikke, som gjør at du får et høyere blodtrykk, så vil du trygge den switchen. Og det som også skjer, er at det som skjer hvis du får i deg litt fruktose, det er ikke noe problem, kanskje til og med sunt, men hvis du får i deg nok så du går over en terskel, det som skjer da, for det vanlige med når du spiser mat, det er at du spiser næringsstoffer eller mat for at kroppen skal få energi. Du får i deg sukker eller fett, og så lager vitokondrene ATP, og så får du ATP, det er da energien som kroppen skal bruke. Og så er det alltid litt sånn som å gjøre spend money to make money, sånn at for å bryte ned så bruker du litt ATP, men her er det en sånn mekanisme som gjør at hvis du bryter litt ATP så venter du på å bryte ned sånn at du får bygget opp igjen, så det ATP... Arbitrasje. ATP-nivået i cellene, det blir ikke lavt da. Og så får du et positivt, du får ATP- ekstra sånn, så det bygger seg på at du får energi. Men, for at glukose og fruktose er jo C6H12O6, det er det samme, de ligner litt på hverandre, men selve fordøyelsen er helt annerledes. Fruktose brytes ned av et enzym som heter fruktokinase. Hvis du har høy nok konsentrasjon av fruktose, så setter det i gang bare en uhemmet nedbryting av fruktose. Det gjør at ATP, adenosintrifosfat, er tre fosfater, så går det ned til ADP, adenosindifosfat, og så brytes det enda videre ned til noe som heter AMP, adenosinmonofosfat, Så bruttes det ned og bieffekten er urinsyre. Den urinsyren, jeg vet ikke om du har hørt om noe som heter podagra eller podagra, jeg vet ikke hvordan folk utsatte det, det er en urinsyregikt. Det er et stoff som hvis du har for mye av det, så kan det krusialisere seg og ende opp i for eksempel gjerne stortåer, folk har innmari vondt i stortåer, og så skyldes det urinsyregikt, kalles det da. Ikke kramper, bare ... Nei, det er inni leddet, urinsyregikt. Akkurat. Og det skyldes dette som heter urinsyre. Og hvis du spør legen din, så vil han si at det eneste problemet med urinsyre er at hvis du får for mye, så får du den urinsyregikten. Hvis du ikke har urinsyregikt, så er ikke urinsyre noe problem. Man har faktisk til og med tenkt at det var et antioxidant, at det til og med var positivt. Men den urinsyren er egentlig roten til alt ondt. Den kan krusialisere seg ikke bare i stortåa, men overalt i kroppen. I hjernen, i blodvårene, i andre ledd, i andre organer. Men det den også gjør, er at den trigger et enzym som lager et oksidativt stress. i mitokondrien, som gjør at mitokondrien funker dårlig, det er det som er triggeren på den switchen her, som fruktosen på en måte skaper. For du spiser ikke urinsyret, så det er fruktosen som skaper den urinsyren indirekte gjennom nedbrytning av fruktosen. og den gjør at mitokondrene funker dårligere. Mitokondrene slutter å lage så mye ATP. Mitokondrene vil heller lagre fett og ikke bruke fett. Så det er switchen da. Så switchen skjer med denne urinsyren. Så poenget er, du bør ikke få høyt nivå av urinsyre. Og hva er det som gir høyt nivå av urinsyre? Jo, i veldig, veldig, veldig stor grad så er det fruktose. Det er andre ting også. Alkohol. Nå viser det seg at egentlig så er linken mellom alkohol og urinsyre er fruktosen, for man ser at alkohol trigger denne effekten i blodet, at glukose blir gjort om til fruktose, som igjen danner urinsyret. Så hvis du i tillegg kombinerer alkohol med sukker, så har du en dobbelt hver med. Og det aller verste, det er da øl. Fordi at øl har da, nummer en, øl har karbohydrater, så det er sukker. Nummer to, Øl har noe som heter puriner. Det er egentlig DNA og RNA, for det er veldig mye øl i øl. Når du bryter ned puriner, så dannes det også urinsyre. Og så har øl umami. Det er den tredje smaken som også er med på å trigge denne urinsyreswitchen. fordi at det har noe med at det også dannes urinsyre og den nedbrytingen av fruktose. Så er det altså alkohol som gjør det, og så har du karbohydratene som da øker at du har mer glukose som kan gjøre samtidig fruktose, og så har du umami smaken, eller så er det glutamat da egentlig som er umami. Og så har du, ja det er en ting til, kommer jeg ikke på. - I øl da. - Det er puriner, umami, sukker og alkohol. Det er de fire. Alle de tingene er med på å danne urinsyret. Og så på toppen av alt, de som drikker øl, de sitter gjerne og gaffler seg noen nøtter eller noe salt, kanskje gjerne chips som er salt og sukker. Så det er en sånn ... oppskrift, det er en sånn perfect storm, det er oppskrift på at denne bryteren skal vrise om til å da gjøre, og hva som skjer når den bryteren vriser om? Jo, mitokondriene slutter å produsere så mye ATP, de vil heller lagre fett, de vil ikke bruke fett, du blir mer sulten, du blir mer tørst, du får lavere hvileforbrenning, og du får en endret adferd som minner om, eller kanskje på en måte er ADHD. Også ser man at den urinsyren er forbundet med bipolar lidelse og Alzheimer. Alt dette er egentlig, du kan velge om du skal skylle på fruktose eller urinsyre, men det er fruktosen som er triggeren for at den tar en sånn pathway i nedbrytning av fruktose som ender i urinsyre. Hvis vi hopper helt tilbake til starten her, så begynner det mye med, de fleste drikker ikke øl hver dag. Det er en fåtal som drikker ganske mye øl. Hvordan ser det ut? Det skal vi komme tilbake til. La oss si med det daglige, hverdagslige, normale norske kostholdet, mye ultraprocessert mat. Hvis jeg forstår det riktig, at der er det ikke noen bekymrelse for at du får nok salt. - Nei, da får du nok salt. - Da får du også på en måte i deg veldig mye sukker. Det som da dekker over for det som normalt hvis du ville hatt et saltmengde som tilsvarte med råvarer og kjøtt, så hadde du blitt jævlig tørst. - Og drukket masse vann. - Drukket masse vann. Men sukkeret dekker da over for væskebehovet som gjør at du da blir litt mer deodorert enn du var i gang. - Mye mer deodorert. - Mye mer deodorert enn du var i gang. - Folk som er overvektige, - Veldig, eller så si alle, hvis man kommer an på hvordan man måler dehydrering, men de er dehydrerte. - De er jævlig ølterste folk. - Men en annen ting også, er at den salt og sukker kombinasjonen, som er sånn salt and caramel, den har blitt veldig populært med å blande salt og søtt. Det er jo også at, en ting er at hvis det er godteri, da er det søtt, men Når du spiser en middagsrett som de har blandet sukker og salt i, sånn at du er ikke bevisst at du kjenner at det er søtt. Det som skjer er at, for det kan man se at vi har søthetssmak, altså vi har jo, det er jo en sak i seg selv, det tunge-diagrammet som du lærer om på skolen, hvor det er salt der og søtt der, det var en kjær som heter Dr. Boring da, som fant opp det, og det er jo debunket for lengst, men det læres fortsatt bort i skolen, så det er ikke sånn at et sted på tunge er saltet, det er hele greia. Men i hvert fall, nå mistet jeg tråden, hvorfor? Jeg tenkte bare sånn, mens du tenker på hvor du mistet tråden, bare sånn, hvor - Det sier litt sånn på at skolen til barna våre er det stedet hvor ting tar lengst tid før endringene kommer helt fram. - Sannsynligvis. - Sannsynligvis. - Men jeg skal klare å nøste meg tilbake, vi pratet om salt og søtt. Vi har disse smakene, vi kan kjenne smaken av salt og søtt og alt mulig sånn, og spiser du søtt, så får du en sånn, det lyser opp i pressure-senterne i hjernen, og du får en dopaminrørst. Så det er åpenbart, hvis noe smaker søtt, så vil vi ha mer. Men så har man gjort tester på, jeg elsker jo dyrestudier, for da får man faktisk gjort ting, hvor man har da nokka ut. Jeg elsker menneskestudier. Hvor man har nokka ut noen gener, sånn at de har mistet evnen til å smake søtt. Likevel, hvis man da gir for eksempel vann med sukker i til mus som man har fått nok av et søtsmak, altså de ikke kjenner at det smaker søtt, så ender de opp med å overspise og vil ha mer søtt. Det ser man at det er smaksreseptorer rundt mange steder i kroppen, til og med til stiklene. Det er masse smaksreseptorer rundt i kroppen, slik at hjernen får vite om dette søtegreiene, uansett om du selv smaker om det er søte eller ikke. Det vil si at når du spiser denne prosesserte maten, som er da sukkeret kamuflert, og du ikke kjenner at det er søtt, så gir det likevel en dopaminrush, og du vil ha mer. Så det fører også til overspising, ubevisst. Men så er det også sånn, tilbake til fruktosen, du har jo sikkert hørt om det, for du har jo så mye om disse sakene, så er det jo et hormon som produseres i fettet, som heter leptin, og det er et hormon som er metthetshormon. Så ser man at i starten når man gir mus, da gir de dem vann med sukker i, altså sukker som er fruktose og glukose. Og så drikker de det, da regulerer de selv sånn at de spiser litt mindre mat, sånn at de ender opp med riktig antall kalorier. Og så får de det over en viss periode, og så plutselig begynner de å overspise. Og det man ser da, det er at de har blitt leptinresistent, og det er igjen da man tror fruktosen eller urinsyren, det er ikke i fettet det skjer, men det skjer i hjernen, som gjør at de slutter å få mettetsfølelse. Så spiser du nok sukker over en periode, så blir du leptinresistent, og så slutter du å være mett. Og måten man sjekker det på da, det er jo hvis man tar mus, du har en kontrollgruppe, og den gruppen som man da tror har blitt leptinresistent, hvis man Hvis man sprøyter inn hormonet leptin i den kontrollgruppa som ikke er det, så slutter du å spise et helt døgn etter å ha fått en ... Da er det ikke interessert. Sprøyter du inn leptin i den gruppa som har fått fruktose over tid, så fortsetter du å spise som aldri før. Lepsin har ingen effekt. Så det også skjer. Hvis du får nok sukker over tid, så blir du resistent mot dette metthetshormonet, og så overspiser du. Hvorfor? Jo, men dette er jo en perfekt forsvarsmekanisme fra kroppen, fordi hele poenget her er jo at du skal overspise. Metabolismen skal gå ned, du skal få mindre hvileforbrenning, du skal være mer sulten, du skal fortsette å spise selv om du i utgangspunktet burde vært mett. Fettlagring skal være det som kroppen prefererer. - Og du får høyt blodtrykk, det er bra for når du skal være ute og drive med den forage, den sankingen, hva var det du kalte det? Hva jeg kalte det? Jeg sa at du hadde et bra ord for denne... Det var i alle fall å være utålmodig og gå rundt... Rastløs. Rastløs, ja. Den rastløsheten. Du skal gå ut og sanke mat. Alle disse tingene som skjer, som gjør at du blir mer sulten, legger på deg lettere... Alt dette her er jo for at vi skal overleve. Det er helt genialt, det er kjempebra. Problemet er bare at vi trenger det ikke lenger. Tenker du dette her er en guide og en forklaring på, hvis jeg hadde vært overvektig, hadde født meg, kunne vi sagt at dette her er årsaken til at du har feit? Ja. Og hva er det, denne switchen da, når den trygges, Poenget er at hvis du gjør det lenge nok, så er den kronisk trigget. Da kommer jo fasting og en del sånne ting inn, for da kan du snu den trenden. Men hva er det som denne switchen skjer? Jo, du får lavere forbrenning, Du blir mer sulten, du blir slappere og mer sulten. Og hva er det de overvektige blir beskyldt for å være? Jo, de blir beskyldt for å spise for mye og bevege seg for lite. Men det er jo ikke så lett når hjernen din roper ut at det er akkurat det du skal gjøre. Det er en switch, du har trigget kroppen til å ville spise mer, ville lagre mer fett og få lavere forbrenning. Og så får du beskjed om å spise mindre og bevege deg mer. Det er akkurat motsatt av det kroppen driver og forteller deg. Det er jo ikke så lett. Og det går an med ekstrem viljestyrke. Så kan du selvfølgelig slanke deg inn i en dress før du skal i brullepelden, men det går ikke an å leve sånn. Og det er jo det, gjennom det kostholdet som vi anbefales, at det er så høy karbo. Og en ting er at det anbefales ikke sukker, så hvis du bare hadde spist høy karbo uten Hvis du bare hadde gjort det med stivelse, så hadde du sannsynligvis aldri trigget denne aldosreduktasenzymen som gjør at glukosen blir gjort om til fruktose. Da hadde du ikke trigget switchen, men siden vi får så mye sukker i barndommen på alle mulige ting, og at det tilsettes i alt av ferdigmat og sånn, så kommer du over den knekka, du har fått disse enzymene, da går det ikke an å leve etter de kostholdsrådene vi har. For de kostholdsrådene vil gjøre at det produseres masse fruktose i blodet ditt og i leveren, og du blir ekstra sulten og ekstra slapp. Fordi det er overlevdhetsmekanisme. Vi har snakket om switchen den ene veien. - Har du lest opp eller gjort noen tanker om, kan vi switche det tilbake igjen? - Ja. - Ja, ok. - Nummer en er jo fastning. For da switcher du det motsatt igjen. Da må du begynne å bruke. Og det også resetter disse tingene. - Ikke vanlighet, men fastning. - Helt større fastning. Men en annen ting er jo trening. Fordi at en av tingene som styrer dette her er jo at det er et oksidativt stress på mitokondriene som gjør at de da ikke produserer nok ATP, og at de prefererer fettlagring og ikke fettbruking. Sånn at hvis du har veldig gode mitokondrier, så vil jo dette her bli bedre. Det som også skjer i forbindelse med dette stresset som urinsyren skaper, er at du får noe som heter mitokondrielfisjon, altså de deler seg og blir mindre, som gjør at du får bare flere men dårlig mitokondrier. Men trening er kanskje den viktigste tingen man kan gjøre for å få nye mitokondrier og bedre mitokondrier. Man sier at trening har ikke noe med vektreduksjon å gjøre. Nei, det har egentlig ikke noe med selve kaloriforbruk å gjøre, men det har noe med hvordan mitokondriene kommer seg til hektene og faktisk ikke, altså en ting er at du alltid kan switche til at du går inn i den fettlagringsmodusen, men hvis du har gjort det over for lang tid, så blir på en måte mitokondriene kronisk dårlige og helper ikke å gå ut av det heller. Sånn at du må være nødt til å få snudd, hvis du har gjort det lenge nok, så må du prøve å fikse mitt og Conradene dine. Og trening er kanskje det aller beste, sånn zone 2 trening, altså raske gåturer eller veldig rolig joggeturer. Vi kan gå tilbake til det vi var helt til starten, det er jo motion og trening er jo en stor sjekk, men det er nøkkeren til hele den biten der igjen som vi var inne på tidligere, er jo den kontinuitetsbiten. Men det er så rød tråd vet du, for det er treninger, Det er isbadinger, sauna, fasting, altså alle de tingene som vi har hørt er sunt. Så ser man mekanismen, hvorfor er det sunt? Jo, det er fordi det er sunt for mitokondriene. Hvis du da har ødelagte mitokondrier, så er du støkk i den switchen der. - Synes du ødelagt mitt og Connors, så vil du nesten være umulig å switche tilbake igjen? - Nei, jeg synes ingenting er umulig. Men skal du switche tilbake igjen, så må du gjøre de grepene. Du må trene, og gjerne lange gåturer på tom mage, eller rolig jogging og sånn. Og du må kutte carbs. få bort det oxidative stresset, for hvis du har fått så mye av aldus reduktase og sånn, og fruktokinase, altså det som bryter ned urinsyret, og aldus reduktase som kan gjøre glukose om til fruktose, da holder det ikke å bare kutte sukker. Da må du også kutte høyglykemisk mat, altså da kan du ikke ha høyt blodsukker. For har du høyt blodsukker, så vil det gjøres om til fruktose. Og er du dehydrert, altså enten gjennom å spise for mye salt eller for lite vann, så vil også det trigge fruktoseproduksjonen internt. Og igjen dette med tørrfasting, hvorfor er det så viktig for kroppen å lagre dette fettet? Jo, det er fordi det også er en kilde til metabolisk vann. Sånn at når du virkelig kommer dårlige tider, da er det, du må ha masse fett på kroppen. Så kroppen vil bli feit, naturen vil at du skal være feit. Det er helt, det må du for å overleve dårlige tider. Men nå er det ikke dårlige tider. Det er bare gode tider. Fy faen, dette er interessant. Jeg synes det er sinnssykt interessant. Det er så mye mer detaljer rundt det, men det blir for teknisk nivå. Jeg tror kanskje det blir det. Men det vil jo... Det vil jo bare gi mer dybde i det vi allerede pratet om nå. Det er ikke noen nye aspekter. Nei, det er bare enzymer og ditten og datten, og mekanismene bak. Riktig. Og så er det jo da, hva er det som trigger? En ting er, hva trigger fruktose? Jo, nummer en, å spise fruktose. Så det er jo... Smågodt. Så det må du på en måte sånn... Men å spise litt frukt, det er ikke nok. Men å drikke frukt, for eksempel, ljus, eller drikke sukker, da er det plutselig nok. Fordi da går det så fort? Ja, det går så fort. Du må over en viss konsentrasjon før du trigger disse kaskadene. Så det er konsentrasjonen det går på. Så hvis du spiser en eller to frukt, og det er masse fiber, og det tar litt tid, og dessuten det er jo noen ting som virker mot dette, og C-vitamin virker også mot denne... oksidative stresser på mitokondrien. Og det er jo en del C-vitaminer i frukt også, ikke sant? Sånn at det å spise litt frukt er i utgangspunktet, så lenge du på en måte ikke har kronisk trigget dette systemet, så er det å spise frukt helt, det er bare sunt. Men det å drikke frukt, det må du ikke gjøre. Eller drikke, du må ikke drikke Sukker, ikke driktige karbohydrater. Er det verdt å nevne da Birgit Svihus sitt poeng? Dette er ikke mitt poeng, men at det er veldig stor forskjell mellom fruktene. Det er veldig stor forskjell mellom en banan, apelsin og, hva er den sunneste av de alle? Altså jordbær, kanskje? Bær og jordbær og sånn har veldig lite sukker i seg. Men igjen... - Bjørnen, altså bjørnen når det ikke er høst, den spiser Hvis den er heldig, så klarer den å fange noe bytte, eller så spiser den døde, så åtsl ting. - Spiser bjørn mye bjørnebær, tror du? - Jeg vet ikke, siden det heter det. Men det er førsten får tilgang på frotsi bær at den feiters opp før vinteren. Så det er bare naturens gang. Men tilbake til frukt da. Mine dypdyk har også ledet meg til dette. Tar du et dyr, så faster det mot sin vilje, og så lar det få fri tilgang til mat igjen, så kommer det automatisk tilbake til sin naturlige vekt. Fordi i naturen, dyr som ikke spiser menneskemat, de graviterer mot den vekten som er riktig for det dyret, bortsett fra i den ene fasen i året hvor du får fruktose og du kan legge på deg masse. Men det vi ser er at den graviterer til den vekten som er riktig for årstiden den er i. Så hvis du hadde fastet et dyr og så gitt det, som på en måte var i et bur, så ikke egentlig sånn var ute i naturen, og så ga det tilgang på mat igjen i sensommeren, så hadde det sannsynligvis funnet tilbake til en vekt som var gunstig for sensommeren. Det er en syklus i naturen. Så jeg tror vi har ment å spise sesongbasert. Så det å spise en banan for eksempel i januar, Det tror jeg lurer systemet ditt helt på hvilken sesong det er. Jeg tror at det er studier som kan tyde på det, at man bør kanskje også tenke på tenk litt over om man bør spise sesongbasert. - Kanskje vi skal importere sesongbasert, at vi bare ikke skal gjøre det hele... - Ja, men man burde ikke importere. Man burde ikke få disse avokadoene og mangoene og pineappelsene og alt mulig i den året rundt i Norge. Hvis vi er laget for å spise frukt, så er det en periode på svensommar/høst, og ikke i januar. Da lurer du kroppen til at det er en helt annen tid på året. - Det som er kjipt da, hvis du tar vekk det fra hyllene, så er du rett bort i smågathylla og jævse på. Alternativet er sannsynligvis dårligere. Kanskje, men hvis du ikke klarer å få kontroll på søtsuget, og det er fruktosen som skaper dette søtsuget, for det ser man at hvis man gir kun glukose til dyr, altså mus i bur, så de liker det litt og de spiser litt mer, men det er først når de får fruktose inn i bildet at de virkelig begynner å frotse. Og så er det også sånn at det finnes også mennesker som ikke har det enzymet fruktokinase, som gjør at de kan metabolisere fruktose. Og de som ikke har det enzymet, de... har ikke lyst på søtt, og det har heller ikke lyst på alkohol, altså får mye mindre lyst på alkohol, og mye mindre lyst på søtsaker. Sånn at det er rett og slett den metabolismen av fruktose som skaper denne cravingen til søtt. Og hvis du da på en måte kommer deg ut av det, hvis du kutter deg lenge nok, så har du ikke lenger den cravingen. Og jeg er jo der nå, at jeg kan sitte og se på en godteskål, Jeg er like interessert i det som jeg er i sigaretter. Det vil si null. - Jeg har ofte tenkt at jeg må spise litt godteri, så det skal bli mindre godteri inn i magen til ungene. Jeg har tatt den for laget, tenkte jeg. - Det er funnet meg å gjøre. - Det er raust. - Ja, det er raust. Det er så høyverdig. - Jeg er imponert. - Hjem til kastet i søpla da. Men til deg som har barn, og jeg som har barn, og de andre som hører på som har barn, så er det sånn at en ting er at man tenker at de tåler det nå, for de legger ikke på seg, men det du gjør er at du gjør at kroppen blir mer sensitiv til sukker, og kan ta det opp lettere og raskere. som gjør at også i tillegg da økt produksjon av disse enzymene, fruktokinase og aldos reduktase, som gjør at de vil, det du serverer av sukkerne av, det vil bite dem i rumpa om noen år. Da tåler de plutselig ikke poteter engang. Så kan du velge om du vil kjøre livets glade dager med sukker og god stemning nå, og så få blåmandagen litt senere, eller faktisk være litt restriktiv på sukker nå, og så kanskje de kan få en leve med en god metabolisme resten av livet. - Masse saksøkinger, at barna saksøker foreldrene for å få til for mye sukker. - Men foreldrene vet jo ikke. - De må søke staten i stedet. - Jeg hører ikke de vet en gang. Men i hvert fall det med ferdig mat, for matindustrien vet at det er godt, hvis de klarer å, selv om det ikke smaker søtt en gang, bare får inn både salt og søtt. Og kanskje også umami da. Et sånt triks er jo MSG, ikke sant? Som er kjent for sånn kinamat-syndromet. At de bruker en del av det krydderet. Altså gastromat da. Det er rett og slett appetitt. Det gjør at du vil spise mer. I tillegg til at det også trigger denne fruktokinase, eller denne produksjonen av urinsyre. Så... sjekk urinsyren din. Du burde ha lav urinsyre. Hvordan sjekker man det? Blodprøve. Så det kan hende, hvis denne her teorien, det er ikke noe tvil om, synes jeg, at den stemmer, men det er ikke sikkert den eneste måten å få disse sykdommene på. Men man har jo tidligere måtte trodde at det hadde vært insulin- som forhøyet insulin og glukose, som har vært det som har ført til metabolisk sykdom og overvekt. Men hvis dette stemmer, som jeg har veldig tro på, dette har jeg satt meg inn i flere år nå, så jeg er litt sånn... Jeg har fortsatt sterk tro på at på disse mekanismene her, så kan det virke som at det ikke er insulin som er hovedrymmeren for overvekt, men fruktose og urinsyre. - Jeg føler vi har gått rimelig dybne av dette nå. Har du tenkt å gå enda mer dybne, når du i din podcast ser det, går du enda dypere? Jeg kanskje legger det frem på en litt mer strukturert måte. Men jeg synes ikke det ble så ille. Jeg synes ikke det ble ille helt enkelt, for jeg som sitter og drikker her, og du er jo helt i edderhus, det er jo kanskje det som er oppskriften på en god episode her. Men det som er sjukt er at vi kunne holdt på å gjævlig mye lenger. Jeg har masse mer å snakke om. Har du det? Skal vi fortsette da? Nei, hvis du skal ikke du på noen greier. Jeg skal jo på noen greier nå. Hva mer skal vi snakke om da? Hva har vi i topics nå? Nei, jeg kunne jo egentlig snakket mer om salt. Hva føler du er cliffhangeren på salt? Hva er dybden på det, tenker du på? Salt er jo så mye at du nesten ikke vet hvor du skal begynne en gang. Men det er jo en del sånne hacks, idrettshacks, på hvordan brukes salt for prestasjon. Det ene er jo hvis du skal... før du skal prestere veldig bra på idrett. Hvis du spiser salt, så går det mer salt inn i blodet. Men hvis du også drikker vann, så går det også mer vann inn i blodet. Så hvis du tar deg en tesje salt, 20 minutter før du skal sette rekord på mila, og drikker 5-7 dl vann i tillegg, så kan du øke blodvolumen med kanskje opp mot 15%. Da har du skikkelig hydrert, og du har mer blodvolum som er prestasjonsfremmende. Samtidig, hvis du ikke gjør det, eller du har problemer når du svetter og du trener, så kan på slutten av en treningsøkt kanskje blodvolumen være redusert med 15% på grunn av saltmangler. Så hvis du skal sette rekord på et eller annet fysisk krevende, så er det en hack å ta seg en tesasalt og ganske mye vann. Så starter du makshydrert og høyt blodvolum før du begynner. Og så er det det motsatte. Hva er det sånne... De som driver med boksing eller kampsport, og driver med vektklasser, så skal de veie seg inn. De vil gjerne, la oss si at innveien er på fredag, så er kampen på lørdag. De vil jo, ofte er det en kamp mot vekten, for å gå ned i vekt. Og hvordan er det de går ned i vekt? Først så kutter de karbohydrater, som da flasjer ut litt vann, og så spiser de null salt. De eneste kanskje, de går på null salt-diett. Kanskje koker kyllingbrust og spiser det, sånn at det er så smakeløst. Det er null salt. Da får du veldig lite salt i blodet. Da prøver kroppen desperat å jevne ut så den får riktig saltkonsentrasjon i blodet. Hvordan gjør den det? Jo, den må jo kvitte seg med vannet, for at det skal bli mer salt i forhold til vann. Da kan du på noen få timer, jeg vet om folk som har gått ned kanskje 7 kilo i væske på noen få timer. Og så går de på denne innveien, for det bare viser hvor mye salt tar oss i. Hvis du har for lite salt, så blir du megadehydrert. Hvis du har for mye, så er du nødt til å drikke ellers så blir du også dehydrert. Så da går de kanskje 7 kilo i væsken, og så veier det seg inn, og så går de og drikker saltvann, og så er det rett opp igjen. - Det er ikke helt ufarlig det der akkurat? - Det er ikke sunt hvertfall, men det gjøres hele tiden. Men det går an å få for mye salt også, for hvis du drikker - Dricker du saltvann, det har alt for høyt osmallitet, sånn at da får du så mye salt. - Brekker det. - Ja, men da må kroppen aktivt begynne å kritise aggressivt med salt, men når du kvitter deg med salt, det er urin, ikke sant? Så da kvitter du deg med veldig mye vann, så da kan du risikere å bli ekstremt dehydrert, fordi du kvitter deg med masse vann i tillegg til dette saltet. Men å drikke saltvann er ikke noe problem hvis du i tillegg drikker fersk vann. Så det er ikke antall gram salt som er problemet med å drikke saltvann, det er den osmotiske delen med det, hvis du da ikke har tilgang på ferskvann. Og så når du ser for eksempel sånn, nå prater jeg veldig fort her fordi du skal rekke dette her, når du ser sånn, du kan gå inn på YouTube og så ser du sånne kjempemorsomme videoer, det er noen sånne klassiske snutter hvor det er noe sånn, på enten om det er maraton eller kapkangel, så går det om å sjangle og kravle bortover. Har du sett det noen gang? Det som skjer er at hvis du får for lite salt, og det kan skje når du driver med idrett, fordi hvis du svetter ut salt, og det du gjør da er å bare drikke rent vann, ikke drikke en eller annen drikk hvor det i tillegg er tilsatt salt, så både skyller du ut mer, så du svetter ut salt, og så skyller du også ut med jern, i blæra med urinen, og så erstatter du ikke saltet, men bare kommer med nytt rent vann som ikke inneholder salt, så får du rett og slett for lite natriumioner og kalium, slik at nervesystemet slutter å fungere. Da blir du desillusjonert, du blir svimmel, sånn som du ikke fant mållinjen. Det er på grunn av for lavt saltinnhold. Og det er også en av de diskuterte teoriene rundt det der med sånn overtreningssyndrom, altså det er jo en del mennesker som er overtrent, og så kommer de seg ikke. Det er ikke liksom bare, nå ble jeg veldig sliten, og så hviler du en uke og så er du bra igjen, men du på en måte har en sånn sykdom da, som gjør at du bare responderer ikke lenger til trening og du har havnet inn i en karrieresluttende tilstand, der er det også visse som forsker på og diskuterer om det kan skyldes utarming av natriumioner, altså salt. For idrettsfolk er det veldig viktig å få i seg nok salt. Nå har jeg pratet med salt, så har jeg pratet om - Natriumklorid. Men det er jo andre salter også, ikke sant? Kalium og magnesium og en del sånne ting. Og magnesium er også kjempeviktig. Alle disse saltene påvirker hverandre og styrer hverandre. Du må ha en riktig sammensetning av de forskjellige saltene. Jeg kunne snakket om forskjellige typer, om det er Himalaya-salt eller Celtic-salt. Vi har jo saltet ditt her, så vi har glemt helt å gi vel løs på dette. Dette er jo Himalaya-salt. Ja, du må holde litt lenger opp da. - Du kan jo holde det, ta med litt. - Dette er jo ditt potetgull. - Dette er snacks. Nå må jeg passe på å drikke, ellers blir det deidrært. - Det er jeg som har drukket mest her. Det saltet her, det himmelare-salta øvrigt, hva var det nederst da? - Jeg husker ikke, hva var det? Er det blått? Det er et salt fra Iran som inneholder, jeg husker ikke hvilket mineral det er. - Men som har litt... - Det er noe med selin oppi, eller? Det er litt lyseblått. - Det er ikke selin, det er et annet mineral som gjør at det får den blå fargen. - Smaker det forskjellig? - Litt. En annen ting når man snakker om salt er jo også jodd. Det burde man også egentlig snakke om, for det er også viktig å få i seg. Det har noe med stoffskift å gjøre og skjoldbruksskjertelen og sånne ting. I sjømat er det mye jodd. Hvis du ikke spiser noe sjømat, så er det lurt å få i seg salt som er tilsatt jodd. Da må man egentlig bare ty til klassisk oso-salt. pakke med salt fra butikken, for der kan du få kjøpt med tilsatt jodd. - Havsalt tror jeg vi bruker. - Ja, men hvis man er bevisst i joddmengden sin, så bør man, jeg bruker havsalt med jodd, fordi jeg sannsynligvis ikke spiser nok sjømat. Hvis du ikke får nok jodd, så kan du få noe som heter struma, som er en forstørret sjøholdbrukskjertel. Og grunnen til at man trenger jodd blant annet er at disse hormonene som produseres i skjoldbruksherteren, tyroksin, det er T3 og T4, og det 3- og 4-tallet står egentlig for hvor mange jodd-atomer som trengs. Så jodd er viktig, magnesium er viktig. Det finnes mange forskjellige typer magnesium, så noen for eksempel, magnesium er bra for og unngå størrelse og sånt etter trening. Andre typer er bra for søvn, og kanskje kognitivt kan det vise seg. - Flere typer magnesium? - Ja, det er forskjellige typer salter. Du har magnesium malate, der ser man at det er bra for trening og restitusjon og størrelighet og sånne ting. Og så har du noe som heter magnesium streonat eller bisglycinat, to forskjellige magnesiumer. De er bra for søvn, kanskje også kognitivt, i hvert fall bisglycinat. - Nei, trivende hatt. Og så har du noe som heter magnesiumsitrat, og det er bra for fordøyelsen, og hvis du tar mye av det, så er det lakserende. Så hvis du er forstoppet, så kan magnesiumsitrat være det som er løsningen. - Men bastu, burde man ta med seg litt salt i bastun? - Akkurat det som skjer der inne, what happens in the sauna stays in the sauna. Men bastu er bra for ... Er det ikke øl du bør ta med deg i bastun? - Kanskje det, men jeg synes man skal styre ølen. Vi har hørt at ølen er bad guy, så skal man ta litt vann og ha en liten tesje salt oppi vannet. - Akkurat hva som skjer når du jakter der inne, du blir sannsynligvis ... - Til etterpå, det du drikker der inne er for etterpå. - Du svetter mye, så du blir i utgangspunktet dehydrert av væske også. Men hvis du svetter mye, så bør du egentlig få i deg væske med elektrolytter. - Jeg sitter og drikker noe helvete mye i bastun, og da drikker jeg bare vann. - Hvis du drikker rent vann, da vil du bli dehydrert på en måte. Fordi du vil skille ut i svette og urin, vil du skille ut saltene dine. Så det er ikke så dumme ideer å ha litt salt med seg hvis du ikke drikker mye vann underveis i bastuen? Nei, men du kan godt gjøre det etterpå. Men de der MMA-utdavlerne og bokserne og bryterne som skal gå ned massiv vekt, de sitter jo da blant annet i bastu med ikke salt. - For at det skal deidere seg mest mulig. - Ikke sant? Du blir sånn go to guy og idrettsutøver som kommer til deg snart og begynner å ha Hva heter det da? Konsulent? - Er det sånn guru? - Ja, konsulentoppdrag. - I gangster-rap-miljøet driver man jo ikke med snitching, så jeg snitcher jo hverken på de bønnene som selger meg råmelk og andre ulovlige ting, og jeg snitcher heller ikke på at det er en del relativt høyt oppe idrettsutøvere som - Som jeg har direkte kontakt med, og som lurer på masse rart, og sender meg blodprøvene sine og holder på liksom. - Har du det? Har du kontakt med dem? Det er fett. Det kommer jeg til å spørre om etterpå. - Jeg kommer ikke til å si hvem det er. - Det er bra. - Det må jeg bare si. Og det er ikke sant, de som spør meg om ting, det er jo fordi at de er uenige, eller misfornøyd med hva det er legende til, enten om det er Olympiatoppen, eller om, som de bruker da, eller om det er laget, eller hva det nå enn er, som at de at de vil ha et annet syn på det. - Kan det være sånn at om et par år, så er det som Norges positive svar på Dr. Ferrari, at det bare er sånn, "Pippe Larsen har fire Ole-medaljer, han har seks VM-guld, og han står bak i mye kvaldeligste VM i fotballen." Han var inne og rådgivet deg. Kanskje er det allerede. Jeg snitser ikke. Jeg driver ikke med snitsing. Du må skrive det ned til deg når du blir gammel. Da kan du friere deg. Det må jo være en foreldres greie her. Vi må få vite om det et eller annet gang frem i tidslinjen her. Men det er ikke bare vanlige... av firelyttere som har blitt inspirert og fascinert av både nesepust og de forskjellige kostholdsretningene som jeg får effekter av. Næringsreliten vet jeg jo om, er gira. Men idrettsreliten, det visste jeg ikke. Hvor nytt er det da? - Kanskje siste året. Jeg tror det blir en sak nå i Finansavisen om akkurat at det er en del sånne finanselite som bruker meg som rådgiver når det kommer til sine forsøk på biohacking og longevity og få bedre helse og leve lenge da. Pimp Science kommer til å bli den nye standarden, gullstandarden. Jeg håper det. Men jeg påstår ingenting. Jeg bare sier hva jeg gjør. Det går bra for meg i hvert fall. - Så bra, nå er det konsulentoppdrag, det er podcast som kommer nå i januar. - Jeg har blitt kontaktet av et forlag også, forresten det har vi snakket litt om. - Det regner jeg med, det blir du kontaktet av jævnlig, tenker jeg. - Jeg skal ha et møte nå med et forlag veldig til i uka. Så får se om det blir en bok også, kanskje titlen blir Pimp Science på denne boka også. - Nå er det bare høste. - Og det som er at en sånn bok er faktisk Jeg har veldig både troen og ideen til boka. For det som er greia er at nesten alt av de greiene jeg holder på med å ha satt meg inn i og tester ut og forfekter henger sammen. Så det er på en måte en pakke. Så det blir ikke det å skrive om et felt Det blir å skrive om hele pakka og hvorfor de påvirker hverandre. Man må leve full pakke. - Jeg digger det her. Så dette 2024 kommer til å bli et knallår her. - Jeg tror det. Det har skjedd noe i samfunnet nå hvor det har blitt mye større bevissthet rundt å ta tak i egen helse. - Men betyr det at vi kommer ikke til å se deg mer her? For nå blir du så busy du, nå har du ditt egen plattform og sånt. - Det er alltid tid for Wolfgang Wey, vet du. - Det var det vi måtte høre. Det er det vi måtte høre. Nå ble vi berolige av hele gjengen her. - Og jeg har mer enn noe spennende ting å lese om. Jeg driver med sånn seks bøker samtidig nå, så... Er det kommet noe tørrfastingslitteratur? Det glemte jeg å spørre om i sted, for der var det en russisk bok for to år siden, der kanskje det kommer mer og mer, men der er det jo fortsatt... Jeg har en, men hvis jeg skal arrangere alle bøkene jeg har på hvor på en måte sånn... og troverdig og bra de er, så er den på sisteplass. Men der er det virkelig sånn at hver ting som står i denne boka må jeg gå inn og researche for å dobbeltsjekke at det faktisk stemmer. For jeg solgriper på noen ting Det er skrevet av en NASA-ingeniør. Men faktisk, dette med ingeniører, det er flere eksempler på folk som jeg følger litt og hører på en del intervjuer med og sånn, som har på en måte satt seg grunnig inn i hvordan kroppen fungerer og med alt fra kolesterol til for å mette deg fett og alt mulig sånn ting som bakgrunnen til de personene er ikke fra helse- og legevitenskap, men de er rett og slett ingeniører da. Fordi at hvis du skal begynne å sette den og analysere tall og og grafer, og forstå helheten, så er faktisk den matematiske tilnærmingen, da kan det godt være at det å rett og slett være ingeniør gjør at du får en forståelse og en sånn bird's eye view, som ikke nødvendigvis du må være lege for å få. Så man skal ikke kjimse noen som har kommet med den bakgrunnen. Selv folk med gangstrap-bakgrunn kan jo sette seg inn dette her. Det er jo bare å ha vilje over nysgjerrigheten og på en måte gidde å gjøre jobben da. Amen altså, amen. Vi er på fire og en halv timer nå. Det er bra da. Det som er litt dust her nå... Og så snakker jeg dobbelt så fort, så det er egentlig åtte. Det som er litt dumt her nå, det jeg føler, og vi er alltid enige om at vi setter oss ikke ned her for å sette noen rekorder, men jeg kjenner at vi hadde nådd seks timers merke i dag hvis vi var ikke inn. Hadde jeg bare snakket i vanlig tempo, så hadde det blitt 6, bare det vi har sagt nå. Men det er jo greit å bare få det litt sånn... Jeg hører jo om folk som driver å høre på podcast i dobbelt hastighet. Ja, men det er veldig vanlig, tror jeg. Da slipper du på denne, da. 1.25, 1.50. Her må man bremse litt. Nå gikk det litt fort i svingene. 0.75, må man kjøre her. Faktisk saktere. Må ta faktisk og slå det ned, for det var så jævlig bra tempo her. Det er jo mange som melder meg og sier at de har hørt podcastene flere ganger, for det er så mye informasjon. Også er det mange som kontakter meg og spør vil at jeg skal bare servere dem links til alle disse studiene jeg refererer til og sånn. Først og fremst har jeg ikke det liggende, men min go-to reaksjon er jo at min oppgave, føler jeg, er å trigge litt nysgjerrighet for at folk skal sette seg inn i det selv. Det blir forlatskap om de ikke engang skal gidde å og det blir cherrypicking om du skal bare velge mine studier som jeg linker til. - Med podcasten gjør det liksom at da tar du, der er det fyldige show notes og linker da? - Jeg tipper det, men i hvert fall så blir det kun, det jeg tenker da er at, jeg har ikke kommet i gang ennå så jeg vet ikke helt, men i hvert fall jeg tenker at det er, man har ett, tema per episode. Så hvis det er sånn, jeg er veldig interessert i å høre om salt, da har du en egen saltepisode. At det ikke går til masse forskjellige, så trenger det ikke bli så lange, men det kan bli litt lange. Men at det i hvert fall er sånn, hvis det er et spesielt tema man er interessert i, så slipper man å lete seg fram og spole inn i en episode for å finne at man tilfeldigvis snakket om det i en halvtime. - Vi må jo snakke om, nå har vi Cliffhanger av Callisthenics. - Stemmer det? - Så den fikk vi aldri gjort. - Olfloka? - Olfloka må vi ta neste gang. Jeg driver og lager litt videodagbok, for å holde på å tøfte parkene her og ta med sløp og front lever og hele den dritten der. Så det her kan kanskje komme til litt lenger da, når vi møtes neste gang. - Jeg er jo litt keen på å bli med og teste da. Så vi får vel ta en sånn... - Kan vi ikke gjøre en sånn YouTube-greie på det? - Ja, en liten sånn tuftepark og rumpullsholing, så blir det bra med views der. - Altså rumpullsholing skal vi gjøre når UV-meteren begynner å få litt sånn kraft i seg. I april, er vel det, april-mai, da begynner vi å snakke. - En annen ting vi kunne snakke om da, er jo sånn grounding. - Ja, det er sånne fotballspillere som Haaland og de driver med, og mye sånn, jeg har sett mye spirituelle folk driver med mye grounding. Joring. - Ja, på godt norsk. Earthing. Men nei, det er jo litt sånn, det er jo et sånt tema som kan kan bevege seg over i ... Er det borderline? Ja, ja, ja. Vi liker jo det. La meg ikke skremme av noen borderline-greier, men jeg liker å ... Det er på en måte forklaringsmekanismene som jeg er interessert i. Sånn at hvis det ... Det må være det i bunn. Ja. da er jeg åpen. Litt med en liten blu og litt grounding. Det er mye vi kan gjøre på YouTube her da, faktisk. Det må ikke glemme det formatet der når du skal begynne på podcasten din. Du er visuelt sterk. Jeg er jo egentlig ikke noen, jeg hater jo sosiale medier. Ja, det er det beste. Så jeg må jo passe meg så jeg ikke blir en influencer. Det hadde gjort seg. Det er for sent. For her har vi hørsteipen Den kommer ute i nettbutikk. Du lager vel en story og styrer på det her, det skal jeg bare repost når den tid kommer da. Comfy balls. Large fortsatt, eller? Medium. Jeg har ikke medium. Nei, men det er ikke medium. Det her har du large på. Du har ikke medium. Det kan være dritig. Er ikke så well hung. Jo. Ja, men det er hofte vi går på. Det er pikken. Det er ikke ballsene. Ballen og pikken passer uansett. Det er hoftebredden, vet du. Det viktigste er at ballsene har det comfy. Det har de oppi der. Så da, faen altså, vi kunne holdt på til 6-7, men det... - Det hadde blitt en ny legendary, men jeg tror, jeg synes jeg fikk kommet med en jeg har mer ting, men vi tar det en gang. - Vi gjør det. Og det er ikke om å lage lengst, det er om å lage... - Best. Og lengst. Det er ikke lengden det kommer an på, jo det er det. - Metet per sekund, si.

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Mr. Pimp-Lotion | Trening, vodka, tørrfasting, Wim Hof, Røkke, Tiger King, anti-shampoo & solkrem ++

Wolfgang Wee Uncut #42: Thomas Thrap Huse, aka Mr. Pimp-Lotion, er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Oslo. Han lager også podcasten "Lotion & Smestad", med sin makker Oral Bee...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Mr. Pimp-Lotion | Trening, vodka, tørrfasting, Wim Hof, Røkke, Tiger King, anti-shampoo & solkrem ++

Wolfgang Wee Uncut #42: Thomas Thrap Huse, aka Mr. Pimp-Lotion, er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Oslo. Han lager også podcasten "Lotion & Smestad", med sin makker Oral Bee...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Mr. Pimp-Lotion | Kosthold, Nesepust, Søvn, Farlige Planteoljer, Carnivore, Tørrfasting, Mettet Fett

Wolfgang Wee Uncut #254: Mr. Pimp-Lotion er artist, produsent og podcaster. Link til Pimp-Lotions nye podcast "Hva om": https://open.spotify.com/episode/0NsTwGw009Ae72fxSvEg5E?si=beef7e893d1b4417...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Mr. Pimp-Lotion | Kosthold, Nesepust, Søvn, Farlige Planteoljer, Carnivore, Tørrfasting, Mettet Fett

Wolfgang Wee Uncut #254: Mr. Pimp-Lotion er artist, produsent og podcaster. Link til Pimp-Lotions nye podcast "Hva om": https://open.spotify.com/episode/0NsTwGw009Ae72fxSvEg5E?si=beef7e893d1b4417...

Se mer

Laster