‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

10/29/2023

Pia Seeberg | Motivasjon, Treningsglede, Alkohol, Kosthold, Barndommen, Bulking, Pimp-Lotion

Pia Seeberg, fysisk og mental trener, influencer, forfatter og mentaltrener, snakker med Wolfgang Wee om helse, trening, sosial media, balanse og mer. De diskuterer viktigheten av å finne sin egen helsefasit, være bevisst på bruk av teknologi og sosiale medier, og utfordringer med å motivere andre til å endre livsstil. Pia deler også sin personlige reise med å ta vare på sin egen helse, inkludert hennes erfaringer med kaloritelling og styrketrening.

Transkript

- Jeg prøver å si det. - Ja, jeg vet at du gjør det. Jeg har ikke hørt alt, men jeg har hørt mye av det. Vi må høre på Pimp Lotion. Han er en artig skrue. Det ble jo preget av interessen min, så er det Inge Lindstedt jeg har hørt litt om. Når jeg testet en sånn liten fidd, som fastimiterende diet, fem dager med superlite mat. Det er jo gøy at du tar deg tid til å gå litt i dybden i en medieverden hvor alt går - Linnkjapt. - Ja, jeg har god tid. - Jeg har ikke så god tid, men til klokka 12. - Du er i fiden min hele tiden. - Er jeg det? - I min, ja. - Omg, da ble jeg... - Herregud, for du er produktiv altså. - Ja. - Eller avslørt av at jeg føler meg på alt du gjør nå. - Kanskje det er egentlig du som er mest creep? Det er det jeg spør. - Det er sånn alvorlig sånn, hva skjønte du? Nei, det er jo litt sånn med sosiale medier. Ikke kvantitet foran kvalitet, men kvantiteten er viktig for å kunne være synlig og for å være on top of mind. Så jeg har jobbet hardt for å få opp den kvantiteten, så jeg får litt hjelp. Da vet du at du har blitt influensermestor i når du har folk som redigerer for deg. Men sånn har det blitt. Ja, det er sånn samme her også. Det er livet blir litt enklere da, enn å sitte fredagskveld og tekste Instagram-videoer. Ja, og før gjorde jeg jo alt selv, redigerte videoer, og jeg elsket det, elsker det fortsatt. Men når du får liksom barn, og den familielogistikken setter litt større krav til deg, så hjelper det å få hjelp fra andre. Det gjør det. Det er top of mindre enn det. Samme tankegangen jeg har. Jeg skyter bare med haggler. Jeg aner ikke hva som treffer. Jeg spemmer jævlig mye. Jeg skedulerer til klokka 20 om morgenen, så noen har hatt seg til å stå opp, og så har jeg en rett før lunsj. Så har jeg en som vipper opp mobilen rett før man kjører hjem fra jobb, og så har jeg en på kvelden. Jeg føler bare sånn, er det mye liksom? Og så er det og det varierer, jeg vet ikke jeg blir ikke klok på det. Man må bare skyte fra hofta og tenke at du treffer rett her og der, og noe funker dritbra, andre ting er sånn Men da fikk du i hvert fall sagt "Hallo, her er jeg" og så drar personene videre i livet sitt. Men apropos gjester, så Torkel Fære, har du satt deg inn i sånn heart rate-verdialytik-greiene? Ja, altså vi har jo en egen podcast om trening sammen med Siri Torstjensen, som da heter "Treningspodden". Og da hadde vi jo han som gjest. Og i forkant av det så leste jeg den boka, ble jo superkjarmert av budskapet der, og kjøpte Garmin-klokka og var sånn, hva er det som er best? Så da kjøpte jeg den han sa var best, fordi jeg ønsket virkelig å teste det ut. Så ja, vært på det kjøret der. Du har vært på det, men du er av HRV-kjører, det sier. Nei, altså jeg bare føler at nummer en... Det er bare min personlige mening, men jeg føler at den HRV-verdien isolert sett ikke har sånn kjempe stor verdi fra dag til dag. Trenden over tid vil jo ha litt å si, men jeg ble litt for oppengt i den daglige verdien når jeg... Jeg føler at for sånne som meg som gjør veldig mye riktig fra før, synes jeg selv i hvert fall, og er veldig opptatt av helse, så handler det nesten i like stor grad om å klare å holde litt igjen. Ta sikkert et glass vin, sitte sent oppe med vennene, og da er ikke den HRV-verdien så veldig til hjelp for meg. For du fikk jo se svart på hvitt at ja, det glasset med vin, det straffet seg. Det var ikke så mye helse i det for meg, men det som var positivt var at det ble litt lettere å ta seg en hviledag. Hvis man så svart på hvitt, at den HRV-verdien bekreftet at nå er du sliten. Men igjen, når du har småbarn og du er oppe på gangen av natta, så er du sliten uansett. Skal du droppe og trene? Han mente jo det at... Ha trening sent på kvelden, sa han i podcasten. Det kan for veldig mange være såpass ødeleggende for HRV-en at da burde man heller droppe å trene. Det blir komplisert her, for jeg hadde jo lunsj med Mark Holby og hun Annette Dragland her om dagen, som har podcasten Leger om livet. Dere bare lunsjet hadde det hyggelig liksom? Ja, vi skulle egentlig lage podcast, men så sklei lunsjen ut, og så droppet vi podcasten. Det er ikke så koselig, jeg elsker det. Så da satt vi og snakket litt, og de hadde begge på seg garmeklokk og satt og snakket om... De var veldig opptatt av det, og de er jo veldig sånn, som meg da, Torkel Færø-fan, veldig opptatt av det. Men jeg har jo bevisst, altså det er mange som har spurt på, kan ikke du bare kjøpe sånn klokke, så kan vi snakke om det, så kan vi sammenligne seg. Jeg vet jo med meg selv at jeg er jo manisk når det kommer til tall, hvis jeg først liksom blir bitt av det greiene der. Jeg har jo som sagt, jeg må jo ikke prøve å se på podcast-tall og tabeller, og liksom sånn hele den biten der, for jeg blir så jævlig hektet. Og jeg vet med meg selv, Hadde jeg gått med en sånn klokke og begynt å monitorere det greiene der, av alt annet jeg føler jeg, prøver ikke å monitorere, så hadde jeg blitt obsesst med det. Og litt det som du sier, for det er interessant, for jeg vet med meg selv at det har gått en periode, og så bare sånn, skal jeg stroppe de glasvinene med han eller henne i dag, bare for å få en god stresskår i morgen? Ja, og det blir jo litt feil det også, og du slår meg som en type som er veldig opptatt av å gjøre en god jobb, og er veldig selvdriven, Så du trenger ikke nødvendigvis de verdiene der for å gjøre den gode jobben. Sammen med å se på statistikk på podden din, ville det gjort at du la ned mer innsats på noen måte? Ja, du blir jo desp, ikke sant? Hvis du ser det går nedover. Så begynner du å konkurrere med andre podcaster, og når du da gjør det veldig bra, så får du hybris igjen. Nå går det bare seg selv her, nå kan jeg bare slappe helt av. Så det er straff begge veier, føler jeg. Men det er mye vondere når det går dårlig, hvis du følger på tal, enn det aldri er en fiel gud at det går opp. nettopp, ikke sant? Men hvis du har din egen fasit, jeg føler at du er ganske bevisst på hva det er du ønsker å skape her, har litt sånn kanskje din egen fasit på hva du vil være i Norge, og jeg opplever at du har vært og er veldig tro mot den, og hvis man klarer å manøvrerer litt etter den fasiten, framfor alt som er utenfor hele tiden, så tror jeg man i mye større grad vil oppleve suksess, både på innsida og etter hvert på utsida, men på dine premisser, både i helse, business, alt mulig. Ja, det er det. Det er jo sånn at det er oppdagelse med trening, og det krever noe å holde på baken og skjønne at God trening er prosess og ikke det utbytte. Det er ikke strandkroppen 2024 som er målet. Det er bare å være sterk, ha en god helse, som er biproduktet. Kanskje du får en overrett kropp, kanskje du blir disse andre tingene som er mer overfladiske. Det gjelder også med podcasten. Jeg trodde at det de bygget av 10 000 lytter, at da er det champagnefeiring, og da er det en sånn der ... yes, nå er vi i gang her. Det ga meg null, ikke sant? Og det som ga meg noe hver eneste gang, var jo hver gang jeg nailet en episode med en gjest, jeg var dritnervøs for å møte. Og så gikk jeg med fra bar fløy, gjemte storier på forholdet her, og bare tenkte sånn, fy faen, det nailer jeg liksom. Den følelsen her er jo sinnssykt mye bedre enn 10 000 følelser. Det er en god følelse, og det er jo en krevende jobb du har. Lange samtaler, være på ballen fremoverlent, og gjerne litt i forkant, samtidig som du er veldig involvert i samtalen. Jeg har veldig respekt for den jobben du gjør da. I like måte. I like måte. Så du, det er jo sånn der mange, jeg tror mange tenker med en gang også at man er helvetes PR-kåt og kjim på eksponering. Som du og jeg er veldig, vi selv eksponerer selv, og det er åpenbart det første tanket som kikker inn, her er det en mild eller sterk grad av narsisisme som bare får fullt utløp. Jeg tror man tenker det om alle som er influensere, ja. Men det er jo litt sånn der, jeg... for min egen del, og det kan sikkert høres ut som ugo, men det livet jeg lever nå, hvor jeg kan styre dagen selv med den økonomien og friheten jeg har, så er prislappen at jeg må eksponere meg litt. Og den kostnaden, den tar jeg. Den ser jeg verdt. Jeg ser på det som ... målet helger midlet på den måten at for å spre det budskapet jeg vil så må du også tørre å stikke nesa fram og ta litt plass da så hver gang jeg får litt sånn nøye av å tenke på herregud hva synes folk om dette og hva er det jeg driver med så minner jeg meg selv på hva det store målet er og det er jo å hjelpe folk til å ja få de verktøyene de trenger for å om ikke bli sin egen pete, det er slagordet mitt, men bli litt mer selvstendig i sin egen helsereise. Da må man bude på å være til stede og dritte litt i hva andre mener. Det er førstebud, men man kjenner tilbøyelighet og fristelse ofte, går litt inn i private sveren også på noen ting, men så må man være litt streng på det. Jeg vet ikke hvordan du balanserer det, eller sånn For eksempel barn er ikke helt uaktuelt, jeg nevner aldri med navn eller ting vi gjør på fritiden, men jeg kan ikke nevne det, at jeg har barn, eller et eller annet med familie-type relatert, men jeg liker jo ikke å være privat. Nei, og den grensa der ble jeg veldig bevisst på så fort jeg fikk barn. Jeg husker jeg hadde helt angst første året for hvor den grensa gikk, fordi Du kunne legge ut et bilde som du alltid la ut før, men så fort barna var involvert så ble det veldig vanskelig, og der er jo, jeg skal ikke si mammapolitiet, men generelt sosiale medier, politiet veldig på i forhold til hva som er riktig og galt med barn. Men for meg så ble det riktig å eksponere meg selv i mamma-rollen, for der trenger veldig mange, om ikke hjelp, så trenger vi å drodle rundt de utfordringene som kommer med det, og pappa-rollen for den slags skyld. Jeg føler det er en slags form for, om ikke identitetskrise, så en overgang når du går fra bare å være deg og kjæresten til å bli en familiebedrift. Du må finne deg selv litt oppi det. Så det vil jeg synliggjøre. Jeg skrev en bok om trening etter fødsel og sånn, men skjønte jo fort at det Jeg hadde ikke noe lyst til å legge ut bilder av min sønn og la folk følge hans reise. Men litt som du nevner han med navnet dine mellom å stå i at jeg har et barn, det gjør jeg. Og utover det så bruker jeg mye av meg selv personlig til å ta med folk på min egen reise for å vise at I practice what I preach. Og det står jeg veldig godt i. Men man bare får en sånn magefølelse når man har gått over en grense og så lærer man av det og så løser man det på en annen måte neste gang. Men jeg tror man må tørre å være litt personlig. Men mindre man har gjester inne hver uke som du kan spille på. Ja. Jeg har ikke noen gjester, jeg er min egen gjest hver eneste uke. Men det er forskjell å være personlig og privat. Ja, det er det. Og det synes jeg er det når man byr så utrolig på seg selv privat, og nesten ikke har... Jeg synes det er litt trist, litt sturslig når, skal vi si, unge mennesker som kanskje kommer til å skjønne omfanget når de blir 30 og 40, der er livet blir annerledes. Du ser tilbake på 20-årene på en helt annen måte. Hvor mye du har tatt med offentligheten inn i privatlivet ditt. Ja. Og det er bare sånn... vanskelig å skjønne når det er så gøy og du får så mye oppmerksomhet og energi av det. Men når du ikke har noen private hemmeligheter, du har nesten ingenting av hemmeligheter som ingen andre vet om, eller som følgerne vet om, så er det sånn, hva er det som er deg i ennå? Du har ingenting som bare er ditt. Ja, absolutt. Og så tror jeg man kan gå i den... Det er jo ikke like... Skaper ikke like mye oppmerksomhet å dyrke det positive som det negative. Så jeg tror man fort som... influenser kan ende opp med å dyrke de negative følelsene og gå veldig inn i seg selv med mål om å bruke det som inneholder. Det er en litt innover fokusert måte å være på, men det er jo ikke alltid der lykken og tilfredsheten sitter, så jeg tror ikke man skal leite seg alt for mye innover egentlig. Det tenker jeg jo. Jeg merker jo at jo eldre blir, jo mer introvert blir jeg. Ikke innadvent. Jeg mener det er forskjell mellom utadvent og innadvent. Jeg føler jeg fortsatt er ganske utadvent, men så vidt jeg har skjønt ekstravert-introvert-definisjonen, så er det sånn at du henter energi hvis du er introvert. Hvis du er ekstrovert, så må du hente energi fra andre mennesker, samfunnet, miljøet eller jobben. Du får energi av mennesker. Det fikk jeg veldig før, men nå finner jeg... Jeg blir bare mer og mer ulv. Ja, Gud. Kjæresten min sier at jeg er en 90-årig gammel dame. Fordi jeg er en gammel sjel, introvert, og er veldig glad i å være inni mitt eget hodet. Men hvis jeg i tillegg skulle drykke av de negative... konstruktive refleksjoner og brukte det som content uti tusenvis, så tror jeg det kunne blitt veldig forsterket. Men for all del, jeg er jo utrolig glad i å være på eget selskap og være alene, og det er da jeg skaper energi. Jeg liker jo å være med mennesker også, men det er så feil å si, men det krever mer på en måte. Men så blir man mest, det er jo lov å si, og jeg synes det er helt innenfor også, at man blir veldig mye mer selektiv. Jeg er jo over 40 nå, og Og jeg er superselektiv på vennekrets, hvem jeg bruker tid med på møter, podcast, alt mulig. Det må være et lystbetont, umiddelbart ja. Yes, den personen skal jeg møte nå. For du klarer å følge den regelen 100%? Ja, men det er jo ikke noe gøy å ha en perifervenn, eller noen som du har vært mye med i 20 år, som bare sånn, kjenner at du har ikke lyst til å bruke to timer av den torsdagen på det der. Du har ikke lyst til å gå ut og bruke opp den kvelden. Og til alkohol da, spesielt. Hvis jeg skal drikke alkohol, det er min fane. Det må være... vært å offre morgendagen for den personen. Så det er litt sånn, hvis jeg spør deg vil du være med ut og klare å ta klassevin, da faller dommen på hvor viktig jeg er eller ikke. Da går den ligningen der, hvis du får nei da, så har du ikke vært å offre morgendagen. Men altså, for her kan det jo være litt forskjell på menn og kvinner, hvordan står du da godt i, hvis jeg er den perifere vennen som du er litt sånn, vi var kompiser for 20 år siden, men nå er du ikke like fett lenger, så ender jeg meldingen og spør sånn, hei, nå er det så lenge siden jeg har så lyst til å møte deg, står du godt i å være sånn, nei, snakkes! Jeg skal ikke si at jeg er rett på etter nei, men det er vel kanskje litt mer utydelig. Jeg innser ikke, og jeg setter ikke så mye i en dato, kanskje at vi skyver litt i fremtiden, kanskje vi møtes ved en samling av flere mennesker, men det er sånn, Jeg har sånn at vennene våre har sittet i 40, 60, 90 minutter og bare sånn «Faen, jeg har jo bare sittet og stilt spørsmål til denne personen her med problemene deres og hva faen er det som foregår i livet deres». Det er ikke en setning andre veien. Ikke at det er så jævla viktig å snakke om det, men bare den balansen det. Det er null interesse andre veien. Bare sånn «hmm». såpass asymmetrisk at dette her, og ikke så mye, hvorfor vil jeg det her? Nei, det er jo sånne refleksjoner man gjør seg, og spesielt ettersom tida er så dyrbar, spesielt som grunder, når man driver 100% for seg selv, så er jo, jeg skal ikke si at tid er penger, men det er jo det også, men det er liksom, du må virkelig telle minuttene dine, sånn, ok, da må jeg gjøre det, da. Så for meg så er det ikke jobb og fritid, alt er bare sånn sammensurium, og for å prøve å balansere det, så må jeg prøve å være litt hard med prioriteringene mine, Det har gjort at jeg ikke er så sosial som kanskje mange andre er, men nå står jeg veldig godt i det. Litt sånn som det er sørget for at når man først er det, så skal det bli. betyr mest mulig, så jeg blir flink til å ta initiativ selv. Være litt sånn, skal vi dra og ta bastu sammen da og da? Fordi jeg ser at det passer for meg, og det er en betydningsfull aktivitet da, heller enn å sitte og drikke kaffe liksom. Bastu er faen meg så genialt. Det er nye gåteplassen for oss gutter. Vi er ikke på noe pub eller ubar eller Det er bare bastu. - Og noe av det elsker vi, jeg er veldig glad i å dra dit helt alene, det er kjempehyggelig med vennigjengen, men også alene, fordi da er du med folk som er like sinne, og det er et av de få rommene vi har nå, der ingen har telefon, eller avis, eller for den saks skyld, men folk sitter faktisk og ser ut i lufta, og er involvert på en annen måte enn de er ellers, fordi, ok, kanskje de ikke sitter og scroller på telefonen, men den er alltid der. Men i Bastø bare sitter man og bare er. Og det er veldig, veldig fint. - Det er jo noe kjøttur bortpå, selvfølgelig i det området her, så er det noen som greier å ta med seg noe sånt der, hva heter det her jævla øredobben ut her? - Airpods. - Airpods-a. - Å ja, de er der ja! - Inn i Bastøen. Jeg skjønner ikke at det greiene smelter, men det er gjerne sånn når det er, og det er den største turn-offen kanskje i løpet av uka, hvis du kommer inn i en Bastø som er sånn 70 grader, 75, fy faen da merker jeg at det bare, da dør jeg bittelitt sånn. - Ja. - Ja, ok, da må vi bare gjøre bestutt av det, men. faen altså, det er så tørn av det. Det er litt spesielt, og det er sikkert en grunn til det, man har lyst til å logge av og være inne i sin egen vobble, og det er helse, og det er meg, og nå skal jeg koble av og sånn, men... For meg handler helse veldig mye om de gode relasjonene og de gode pratene, og tørre å løfte blikket mellom å være involvert i andre. Jeg synes at vi har et ansvar når vi er i sånne sosiale settinger for å løfte blikket og være litt involvert. Det er sikkert mange som vil være uenige i det, men jeg tror det blir stadig viktigere at man er litt påskrudd, andre mennesker, tar den smalltalken, tør å se folk i øya, tør å stoppe opp litt, hvis ikke så kommer vi til å miste det helt. Da er vi bare sånne brikker som går rundt i vår egen verden. Jeg er helt enig. Det som du sa, i stedet for å ta en kaffe, jeg har også venner som alltid må ha mobilen fremme på bordet, og jeg gidder ikke å si noe, de får finne ut av det selv. For det er jo liksom han der, jeg tror han er Simon Sinek, sier at du har liksom, nå har jeg faktisk mobilen framme på gutta i bordet. Ja, jeg har jo det, vi er jo hykklere, vi gjør jo alt gærent vi også, men vi vil i hvert fall endre oss. Nå snudder du den rundt, så nå er det i hvert fall bedre, og så skiver du den en armlengde ud av. Men til mitt forsvar, nummer en, jeg er på jobb, nummer to, det kommer til å bli noen timelapse og noen filming underveis, så det er derfor han ligger der. Oi, timelapse og filmingen er spennende. Ja, altså man kan alltid finne på et eller annet og lage noe content. Jeg tror du kommer kamera personen inn her og sånt fullpakke igjen da. Ja, vanligvis, men jeg vet jo aldri helt når det er akseptert. Men i jobbsettinger, da er jeg på mobilen, og da kan jeg stå og holde på mens jeg snakker med noen, fordi multitasking og bla bla bla. Men hvis vi er ute og tar i klassvin, det skjønner jeg aldri kommer til å skje, for da må jeg klatre langt opp på stigen din. Men hvis det skjer, så tenker jeg at jeg synes det er nesten frekt å ha mobilen liggende ved seg når man sitter og har den samtalen. Men jeg er veldig bevisst på at andre tenker ikke sånn, for det er så naturlig at den bare er der, og man sjekker Snapchat innimellom og sånt. Men et av de fineste komplimentene, eller en veldig fin ting som jeg kan legge merke til hvis jeg er i den settingen, er hvis jeg går på toalettet, og jeg kommer tilbake og personen ikke sitter på telefonen sin. Da blir jeg sånn, åh, det synes jeg er hyggelig. Helt det samme, men det skjer veldig sjelden. Ja, det skjer veldig sjelden, og jeg også tar jo opp telefonen når jeg går på do. Det er jo litt sånn at hvis du ikke sitter mobilen, sitter alene på en kafé eller bussen, så er du fullstendig psykopat. Ja, da tenker jeg sånn, du må være filosof eller noe sånt. Du tenker litt positivt, men jeg tror unge med sånn der, sitter og bare ser ut av lufta, faen gjerne jævel liksom. Men til bastubiten, jeg synes det er veldig, for det er også det, man skal ikke se helt bort fra at de gutta sitter i badeskjort, man er veldig nedstrippet, man sitter jo nesten skulder til skulder, hvor ofte man gjør det, det er også en sånn merkelig intime greier med bastu. Mobiltelefonen er borte, men det er bare samtalen. Og det er helseeffekter på det også. Det er så jævlig mange plusser med å bare ta bastu framfor alle de andre, skal vi si, tradisjonelle sosiale arenene. Ja, virkelig. Det er ikke så mye å gjemme seg bak. Det er bare den gode praten og halvnakne kropper. Nei, nå kommer jeg på at jeg må slippe bastugamen mitt igjen. Hvor har du tatt bastu da? Elvebastua i Drammen. Elvebastua i Drammen, ja. Er det der du drar ut? Ja, håperbart. Men der er det ganske kaldt å bade der hele året da. Ja, det er ikke sånn på sommeren, det er ikke isbading der, men det er jo kaldt for all del. Så det er jo den fantastiske følelsen av å sitte i bastuaen. 10-15 minutter til du svetter, ut i isvannet og være der et par minutter og inn igjen. Det er jo bare den beste følelsen. - Ja, det er helt sinnssykt. Men for elvevann, da holder du jo nesten på 2 grader på vinteren og så litt mer på sommeren da, kanskje? - Ja, ja, det vil jeg tro. - Ja? Fordi sjøene er jo litt mer sånn at det blir veldig varmt. - Ja, for det er ikke det i dine busstur. Nei, det ligger jo ved Lysakerhjelva. Nå har jeg sagt så mange ganger om det. Jeg føler det er som Bastur og begynte å bli fiskeplasser nå. Du må ikke snakke for mye om det. Det er så begrenset kapasitet i det. Det er bare helt godt å ta de i Oslo. Men du har vel en... Bor du i leilighet eller hus nå? Leilighet. Du skulle ha fullt sett opp, liksom. Jeg har vært i kontakt med custom-made bastuefolk, og jeg får mailer og tilbud rett som det er. Det er helvete styrt, da. Og så vet man jo ikke hvor lenge man bor i en leilighet heller. Så det er sånn, pluss at man bor i et samme eget. Så det å smelle opp en sånn svær, jeg bor i Førstehars, så jeg har en platting der, men bare smelle opp en bastu der, jeg vet ikke helt, skal man ta rundt med sammei, og det rå, hva heter det der, styre og hele pakka der, og så koster jo, de priserne jeg har fått er sånn 150-200 000, for en fin VF-fyrt, veldig smal, hvor det har plass til kanskje to liter. Jeg tenkte sånn, hva setter seg inn der, klokka åtte ny på kvelden, på høsten og vinteren, bare sånn on demand, Nydelig. Nydelig. Men i det vi snakker... Nei, men jeg har bare tenkt at hvis jeg skal flytte i et større hus, altså jeg skjønner 100% at det kanskje ikke passer seg med... Passer du der du bor nå? Og jeg bor i rekkehus, så litt samme greie hos meg. Men hvis jeg skulle hatt et hus, så ville jeg lagt til rette for å ha det. Men bare i det vi snakket om det, så tenkte jeg på det at det er jo noe fint med at man... oppsøker de møteplassene og at det tvinger en litt ut av huset. Jeg driver for meg selv og jobber mest hjemme og jobber mye alene, så jeg trenger jo jeg må minne meg selv på at jeg trenger den menneskelige kontakten. Så sånn sett kanskje jeg ikke skal ha det. Jeg merker at jeg har tidet for mye fritid, at jeg søler vekk litt den tiden, men på På sommeren og høsten har det vært så fint nå, så da sitter jeg bare ute og soler meg og slapper av. Så det kalles restitusjon. Dette er interessant. Du har for mye fritid? Jeg har aldri jobbet så lite i hele mitt liv. Det er veldig pussy, for du får litt dårlig samvittighet da. Fordi jeg spiller ofte inn for mange podcaster i løpet av uka, enn jeg kan fide publikummet. At de er redde for at de skal bli mettet, at de ikke får med seg alt, at det blir en sånn flødding av innhold. Og da må jeg holde en episode, og så kan det bli en uke hvor det ikke skjer noen ting. Åh! De kreative hobbene jeg har, de er veldig sånn, da må du være på rett sted i huet og ha litt sånn musikk. Jeg liker å lage musikk og skrive litt, og da må du også være litt sånn. Jeg har ikke greid å disiplinere meg som en typ krimforfatter som bare sitter og skriver to sider hver dag. Nei. Prøver, men det er litt sånn. Ja, så du er en forfatterspir også? Jeg håper det. Ja? Jeg sitter og skriver på noen greier for å se hva det blir etter hvert. Det kan jo bli min første... og beste forsøk på å bli selvkanslert, for å si det sånn. Det er så drøye greier. We are out here trying. Nei, men altså, jeg bare, det er jo så vakkert, fordi jeg kjenner at jeg hele tiden streber etter mer, og ikke nødvendigvis da penger, det har aldri vært noen motivasjon, men Det er veldig viktig for meg å være produktiv og flink, og hvis jeg ikke har mye å gjøre, så er jeg litt sånn, ok, nå er det noe gærent her, nå makser vi ikke kapasiteten. Riktig. Så det at du har klart å starte for deg selv før, skjønte at du hadde et fast jobb før lenge i radio og... Ja, da var det jo NRK, og det med de timene som innebar der, også var det podcast på kvelden kanskje, også satt jeg og redigerte på den episoden i to-tre dager, også det var... thumbnails og klipp inn der hvor jeg, jeg klippet jo bort hvor jeg dreit meg ut og var skikkelig sånn veldig super narsist på det skulle se ut, altså, men det la jeg fra meg, det her må jeg sånn, jeg må, det er litt sånn som du sa i stedet, du må ta smerten når du fucker opp og lære av det, det skjønte jeg liksom etter jeg brukte så mye tid på det. Så det, da var det liksom dobbelt opp, men så er det sånn, så får man kanskje litt inntekter fra diverse ting som man kan vinne av så mange ting da, som man synes er litt sånn traurig og tar mye tid, og da blir det masse fri over mye tid. Jeg lar meg inspirere, for jeg er jo litt der nå, ting ruller og går, jeg er veldig tilfreds med hvor jeg er jobbmessig, men det er hele tiden noe å gjøre, og jeg kjenner at min neste utfordring nå er å rigge meg til sånn at jeg har Ja, litt for mye fritid, for det er jo den virkelige rikdommen. Vi tenker, det er veldig klisjé å si, men det er jo hele tiden et mål å tjene mer, og man ser jo det å ha overskudd i firma som suksess, og for all del det er det jo. Men tenk deg de som bare kan gå rundt på dagtid uten å skulle et sted, det tenker jeg bare på når jeg er ute og gjør ærner på dagtid, det kan jeg jo fordi jeg flekser altså det er så luksus å kunne gå og fikse ting på dagtid og at ingen henger kjapp i hvor er du nå, eller går rundt og har dårlig samvittighet for noe, så det at du da har klart å være gründer og starte opp for deg selv og at du klarer å akseptere og nyte at du har ekstra tid, det liker jeg veldig godt Ja, det er liksom, det var ikke litt sånn rar samvittighet over det, bare sånn, kommer det her til å vare? Ja. For dette her er veldig sånn, jeg går rundt og handler med pensjonistene klokka ett, tabastu klokka ti med en kompis som har gått ut av sitt selskap, han har jo sin egen arbeidsgiver nå, så han har jo tid, det er en av de få som har tid til å gjøre noe på dagen da. Og så er det jo, men stort sett så funker det jo, som jeg gjør veldig mye av nå, jeg har blitt flinkere til å stikke ut litt sånn, å bukke meg veldig opp på lunsjer og kaffer da når jeg ikke har podcaster for eksempel bare for å holde med folk jeg har lyst til å møte det er også en fordel med å innsje at du treffer de menneskene som du liksom med podcaster og inviterer på mennesker jeg har lyst til å bli bedre kjent med som jeg synes driver med interessante ting har interessante liv som jeg har lyst til å pirke i og gå i dybden av Det er en gyllen rolle å ha. Du har en så sinnssykt god unnskyldning til å snakke om det du ønsker. Men nå som du har startet for deg selv, ting går bra, ballen ruller virkelig. Er det ingenting i deg som har lyst til å tenke hva mer kan jeg gjøre for å bygge videre? Jo, nå ble det veldig mye av meg her. Jeg er journalist, jeg tenkte på det før jeg kom på at nå må jeg ikke spørre han. Jeg skal svare kort på det. Jeg er litt redd for å bli lei av dette her. Jeg tror ikke jeg blir det, men jeg har ikke lyst til å brenne meg ut på å sitte og kåle helt i sur for meg. Så jeg begynte å lage litt YouTube-ting. Reportasjer, dokumentarer. Så det kommer veldig mye moro der utover høsten og våren og sånt. Der er jeg utenfor min komfortzonen. Her er jeg superkomfortabel, makselt litt, helt skånet for kritikk. Jeg har jo veldig hyggelige fans også, det skal sies, men hvis det er noe kritikk der ute, så får jeg enten ikke med meg, eller så bare har jeg ikke tid til å ta stilling til det. Men har du noen gang fått kritikk på at Da tar jeg den nå, som jeg er nysgjerrig på. Pim Plowsen for eksempel, han sier jo mye som er veldig kontroversielt, og i den podcasten her så får de jo lite motmæle. Men det er vel et valg fra deg, at gjestene skal få lov til å bare spinne på? Ja, men jeg er jo aldri, veldig sjelden i posisjon til å med det Pimple Ocean Thomas har researchet og eksperimentert med å lese opp på, er jo aldri i nærheten til å forstå det, og utfordre dem på sånn type, ok, men hva mente du om mitokondrien? For der har jeg lest den, jeg lar han prøve å komme så langt ned i materien det går han å komme, med de spørsmålene som jeg bare intuitivt kommer med i huet, som kanskje er de som hører på også ville stille seg i samme øyeblikk. Så det er egentlig det. - Ja, og det tenker jeg er kjempefint, for det gjør jo at Calle, sånn som han blomstrer, Men det man også tenker på, sikkert også fordi jeg driver innen helse, hadde jo vært utrolig spennende hvis han møtte en som tørte å møte han i gåsøyene. At han kunne blitt utfordret på noen ting da. Ikke for at noen skal tas, men bare for liksom... Han var jo i denne podcasten til, nå har jeg ikke hørt den da, også den der Annette Drangland nevntes det. Hun er jo lege og driver denne leger om livet, tror jeg, podcasten. Mhm. Og hun er jo ganske nøye på at det ikke skal bli for alternativt eller for udokumentert i hennes univers. Men det som er morsomt er at han tas inn i varmen mer og mer, som en mer seriøs person. Første gang han var her, så hadde han på seg solbriller og gul hettegenser og kjørte full karakter. Og nå er det som i dag, folk som er heltidsforskere begynner å... begynner å skrive kronikker for å debattere eller mottake. Det er sånn at det begynner å skje ting at det er, skal vi si, de uavhengige, litt farlige tankene og kreftene blir, ikke tatt inn i varmen, så det er vanskelig å unngå dem. Og de blir diskutert. Jeg digger det som bare er interessant når man hører så, noe av det er jo ikke så ekstremt, noe er veldig ekstremt, men samtidig var ekstremt. Det hadde vært fint å, Så ja, bare utfordre han litt på noen ting og snakke litt mer rundt de tingene han tar for seg. Men jeg digger han, både på scenen, men også når han er her. Og synes det er så kult at han er seg selv. Han gjør seg ikke til, han er en helt ved og ekte og spennende type. Det er morsomt når du møter folk ute på byen eller i sosiale settinger, så er det sånn, damer, de sier alt sånn, Hvis du hører på podcasten, så sier jeg: "Det er Mari Kolby, eller?" "Ja, det er selvfølgelig Mari Kolby." Hvis det er gutta, så er det som regel nesten alltid pimple lotion eller asle tøye. - Å ja, sier du det? - Og da sier de sånn: Og hvis det er Pimple Årsene sånn, jeg har hørt alle episoderne, jeg har hørt det helt ut. Så skryter jeg at du har hørt 20,5 timer podcast. Ja, det er jo faktisk noe å skryte av i dagens... Det er jo ganske sjukt, tenker jeg, at både at man sitter her i 20,5 timer, men at folk også hører på det fra start til slutt. Jeg digger jo det. Jeg kjøper og tror på mye av det han sier, så det jeg er interessert i er hvor skal min grense gå? Skal jeg virkelig teipe munnen min? Skal jeg Jeg vet at jeg ikke skal spise kun kjøtt hver eneste dag hele uka, men hvor går grensene? Prøver man jo hele tiden å finne ut av inn alt når det kommer til helse egentlig. Man har jo ikke mulighet til å være like ekstrem som han åpenbart, men... Det er jo liksom både han og jeg har til felles da, at vi preacher jo ingenting. Vi sier ikke sånn prøvet dette her, testet det. Vi sier sånn, nå har han tørrfasta i en uke, sånn var det. Nå har jeg begynt å sove med teip på munnen, sov et par dager på gulvet, og testet hvordan var det. Sånn der, sånn der. Det er jo bare sånne anekdotiske beretninger om ting vi tester ut, som er sånn, dette funker jo jævlig bra. Så er det liksom helt opp til hver på en måte å kjøpe det eller prøve det ut. Ja, og det er jo helt nydelig, og så er det jo også det at det er ikke ut... produkt i slutten av linja som man ønsker å selge, det er bare å dele erfaringer, og da stiller man jo, altså det er en god posisjon å være i da. Så, nei, altså mer av Pim Plorsen, jeg digger den. Ja, kom tilbake, det er så bra at noen begynner å lytte her nå, vi har snakket om at vi skal lage en episode om salt, så det kommer sånn daglig en episode, når skal du ha saltepisode med. Var det salt liksom med Pimblåsen? Ja, for det er jo sånn, når dere snakket om det, så tenkte jeg sånn, for da rakter ikke salt, og da var den deppa, for han hadde med seg en pose med blåsalt eller noe sånt. Det står jo der. Der står det selvfølgelig. Vil du smake? Altså, det er jo to typer salter da, det er ganske digg faktisk. Ok. Ja, det er sånn, det er sånn skikkelig. Ja, men det er jo artig da at folk etterspør det og... Du kan drysse det litt opp i den fargisene og så får du ekstra salt til fargis. Det var noe sånn Himalaya og et eller annet sjukt salt han hadde med seg. Vi får se hva det er neste gang da. Er det de dråpene der? Nei, det er oppi den der treboksen der, under den bronseringen til Magnus og Annebo der. Det er sånn fancy... Du må skli den til siden, tror jeg. Oi, dette er saltet pimplotion? Yes. Oh my god. Med Starstrike og saltet pimplotion. Ja, litt faktisk, men jeg synes jo at Oral-B skal komme på banen snart også da. Herregud, så du den der som Oral-B la ut hvor han løp med bind for øya? Ja, ja, ja. Å, hallo. Jeg har tenkt lenge, det er sånne helt åpenbare gjester som jeg ikke har invitert enda. Hva tenker Oral B om at Pimp nå har gått en annen vei? Henger Oral B med på helsereisen, eller fordømmer han? Det er det vi må finne ut av. Dette er din... Der skal kultursjournalisten meg virkelig fileriste. Men jo, vi snakket jo på en måte om, ja, synes det er næringsdrivende og dagen, mye å gjøre. Nå må vi høre om din dag. Din uke, din dag. Som sagt, det er flere av oss. Du har sinnssykt mange følgere som følger med på deg, heier på deg, interesserer seg. Jeg vet ikke hvor mye kritikk du får. Får du mye juling? Nei. Nei, veldig lite. Jeg er ikke den største, men ikke den minste heller. Jeg vokste sakte, men sikkert. Og alltid vært relativt trygg i innholdet jeg deler. Jeg er aldri ut foran noen grenser i veldig stor grad. Og har jo også en faglig forankring, både journalistbakgrunn og PT-forskning. Så nei, egentlig ikke. Jeg har det ganske bra å få lite negative innspill og negative vibes. Og det er jeg veldig takknemlig for. Men det er også fordi jeg spiller litt med trygge kort da. Gjør du det? Kjenner du liksom at du ikke går dit, du kjører ikke med håndbrikket på, ikke noe kontroversielt, ikke noe provocerende? Nei. Og så er jeg, jeg vil ikke påvirke noe negativt, så selv om jeg kanskje kan prøve litt ekstreme ting hjemme, så tar jeg veldig hensyn til hvordan det å kommunisere dette ut kan påvirke andre som ikke er i mitt hodet. Og så kan man jo kanskje argumentere for at jeg tar litt veldig mye hensyn, og at det gjør at jeg legger bånd på meg selv, men det er litt den rollen jeg har valgt å ta da. Så jeg er ikke bare en person som kan snakke om personlige erfaringer og si sånn, test dette, fordi det er ikke den rollen jeg ønsker å ha. Så for eksempel nå så driver jeg jo jobbe med en ernæringscoach. Det er hvor målet er å gane. Jeg er på en bulk. Ja, det må jeg forklare for de som ikke vet hva det er. Det vil enkelt og greit bare si at man ligger i et litt kalorioverskudd. Så målet er å bygge styrke og muskulatur. Og det er helt nytt for meg, både det, men også det å samarbeide med en ernæringscoach. Og det innebærer også at man liksom går på vekta, tar bilder en gang i måneden, ja, ja, teller kalorier, hele det kjøret der. Og det er Grunnen til at jeg gjør det er jo personlig fordi jeg synes det er spennende, men også for å finne ut av trenger vi det? Er det helse i det? Må det til for å bygge muskulatur? Det er veldig enkelt å si sånn bare sjekk FOI så finner du all informasjon du trenger om sunn kosthold. Spis brød og drikk melk så er all good. Det er det tryggeste å si. Men nå ser jeg at vi trenger mer. Jeg må kunne gå ut og si andre ting enn det, for det funker ikke for folk da når det kommer til å ha et kosthold som underbygger det man gjør på trening. Så derfor gjør jeg det. Og så synes jeg det er litt skummelt å snakke om, men jeg valgte å gjøre det, fordi jeg deler min personlig reise. Men det her å snakke om å telle kalorier og alt dette her, det synes jeg er litt sånn... Jeg vet ikke helt om det er innenfor eller ikke. Det er jo motivasjon bak, tenker jeg. Formålet er jo det som definerer, hvis du sier sånn, nå skal jeg bare bli jævlig muskuløs og bare telle kalorier, har du en typ av det prosjektet, men hvis det er et eksperiment, ikke nødvendigvis at du skal dit, du vil bare se... Se hva det gjør med deg, hvordan det er å leve med det. Det er jo at du har familie. Hvordan er det å telle kalorier, stille seg på vekta til bildet av seg selv? Alle de refleksjonene der, det er litt sånn som en fastning også. Jeg synes jo reisen ... av å faste, var mer interessant enn skal vi si vitenskapen og helseutbytte. Jeg driter litt i det greiene, for jeg synes det er bare mer interessant med reisen, hvordan man savner mat, psykologisk blir påvirket av det. Det er kanskje det jeg hører dere si. Ja, absolutt. Det er de, altså prosessen, hva funker, hva funker ikke, og selvfølgelig også det faktiske utfallet, fordi Jeg var jo overvektig som ung, men jeg var ikke noe idrettsbarn for å si det sånn. Barn eller tenåring? Barn og overig ung tenåring. Det var da jeg tok min første løpetur med pappa, og så ballet det på seg, og det var overtjening på videregående, og PT-utdannelse, og spinninginstruktør, og det holdt seg bæng. Men så var faren din tok deg med på en løpetur. Det tok jeg veldig kort versjon. Ja, jeg tok meg sånn, vosh, var jeg på videregående. Hei, hei, vent litt nå. Jeg har to jenter som er sånn der, og de er i fin form å gjøre mye aktiviteter og sånt, men å få de på joggesko og jogge rundt Fornebø her, Jeg vet ikke helt hva jeg må lokke meg med nå, men det tror jeg måtte ha vært fri flyt av sjokolade og valgfri Lego i en måte, tror jeg. Jeg aner ikke hva som gjorde at jeg en gang takket ja når pappa spurte. Han løper jo jevnlig, og jeg tror at selv om man som foreldre tror at barn ikke tenker noe over det, så registrerer de det i aller høyeste grad. Han spurte alltid om jeg ville være med, så jeg var sikkert litt sånn, Bort med der vi har satt med osteopoppen og kostet meg fælt med Fresh Prince i Bel Air på TV-en. Men så tror jeg da som ung tenåring at det vokste fram et behov for å... bli slankere rett og slett, altså se ut som de andre. Litt trist, men samtidig litt sant også. Så det var nok det som motiverte meg til å takke ja, og når jeg var i gang med selve opplevelsen, så var det vel at det for første gang i livet mitt opplevdes trygt, og at jeg fikk noe mestring da, når jeg kunne gjøre noe sammen med pappa, kontra liksom i gymmen, hvor jeg sjeldent hadde noe god opplevelse. Men jeg og pappa har jo... gang på gang prøvde å finne ut hva var det egentlig som gjorde at han fikk det til i gåshøyene. Men vi har ikke noe godt svar. Men var det mastan for eksempel? Nei. Nei, han sa, har du lyst å bli med på joggetur? Ja, det var mer sånn, jeg vet ikke om han spurte en gang. Han bare, løp, og en gang så var jeg med. Ja. Det var sånn, og da fikk du... Men det må jo ha vært noe med den første løpeturen, eller det å komme... Så det er jo en ting, når far og datter har et sånt godt forhold, det har jeg til mine barn også, at når vi gjør noe sammen, så er det liksom det er... en, hva heter det sånn, intrinsically, hva heter det på norsk? Fy faen, altså. Jeg har lyst til å være den som gjør det så var det. Intriging, liksom? Nei, faen, hører jeg hver gang jeg snakker med engelske ord, så bare ser jeg Sanne og Sarumas stål nede i hjørnet der, med hendene i krysset, bare, fonsk, fonsk. Ja, men beskriv hva ordet betyr. Altså, det er jo i seg selv, da. At det i seg selv er en glede når far og datter som har det spesielle båndet gjør denne tingen her sammen, så er det en sånn kvalitetstid. Og så er det da en sånn, at kanskje treningen blir en biprodukt eller noe sånt. At det er noe lystbetont og fint med det. Ja, jeg tror nok det var, og kanskje man i den fasen i livet begynner å ikke fjernes litt fra pappaen sin, men Man gjør ikke så mange aktiviteter som bare far og datter, at det var det som trigget noe i meg. Nå bare tenker jeg høyt, men det var nok også helt ærlig det at jeg var tenåring, jeg ville bli tynnere for å passe inn i de og de buksene, og likte ikke hvordan jeg følte meg og hvor jeg var på vei. Og altså... Jeg kan jo bare gjette, men så liksom dreven og opptatt jeg er nå av å være flink i gåsøyene, det var jo noe jeg var også da. Så det var nok at jeg overførte det over til trening da, så fort jeg fikk litt smaken på det. Men det var ikke noen elementer av mobbing eller utfrysing, det var bare at det handlet om klær, bukser, hvordan de andre så ut, basically? Ja, jeg kan ikke huske at jeg liksom hadde, men det var jo sånne småbemerkninger innimellom, for eksempel når jeg hører ordet flesk, Det er så fælt ord. Jeg må ha hatt en dramatisk opplevelse knyttet til det, for det var det verste ordet jeg vet om. Det er de små kommentarene i gymteamen, som jeg ikke kan huske spesifikt, men det setter seg så sykt i et barns hodet. Vi alle er jo bare voksne barn som går rundt, så hver gang jeg skal prøve en ny aktivitet, Møter mye idrettsfolk, så tenker jeg bare sånn, hva har jeg her? Jeg har hele tiden med meg det barnet. Men det tenker jeg også er en styrke, fordi det hjelper meg til å være ydmyk og ha veldig respekt for de som ikke trener jævnlig og som er så inne i det som jeg nå er. Men ja, jeg ble ikke direkte mobba eller noe, men småkommentarer her og der gjorde nok at jeg hadde et ønske om å endre meg på en eller annen måte. Tror du det er verre for jenter enn for gutter? At gutter kan ha litt mer køddet til greiene med det? Jeg var jo sånn, aktiv spillet fotball, var lang, tynn, hengslette fotballfyr, og alltid i sånn god form der, men jeg kunne jo knapt svømme, på ungdomsskolen og sånt, og da var det alltid mye kødding, og jeg var den dårligste, jeg var alltid en sistiden, kunne bare brystsvømming, jeg hadde 25 meters knapp, det var det jeg fikk, og det sitter jo i meg, jeg husker jo det ennå, jeg husker jo ingenting av de andre tingene vi gjorde av idrett, men jeg husker svømmebiten, hvor jeg var sånn, Alle er ferdige å svømme, og jeg bare sånn, yes! Og svømmetrærne forvirrer meg. Det er jo forut til liksom. Det er ikke noe fett liksom. Nei, det er ikke noe gøy, men det er litt sånn. Så det første spørsmålet er det, mer stille trykkende med jenter enn gutter på det akkurat området, kanskje? Det kan nok absolutt hende. Og så tror jeg det kommer litt an på hva slags type person du er. Men jeg tror jo miljøet blant gutter er mer verbalt. Og så tenker man at gutta tåler det, men jeg tror det er mange gutter i ulike gjenger og miljøer som kjenner på all den tullen som er, som man tenker at dette er akseptert og innenfor, men som jeg tenker kan potensielt sette ganske dype sår da. Ja, det tror jeg absolutt. Jeg ser jo sånn de som ikke var i sirkeler og hadde det kjipt hjemme. Som jeg skjønte etter tid, de hadde kanskje fotballag her på, men de ble kjempebolere i sånn 19-20-21 og da møtte de bare: "Helvete, hva skjedde her for noe?" Det var sånn der: "Ok, det var så kjipt på skolen." Det er liksom første tanken som kicker inn. Det er jo sånn det var. Hva er det som er naturlig? Er det en del av oppveksten også? Jeg sier ikke sånn forhjuling, tung mobbing, utfrysning, men det er det her. Det er svømmingen min for eksempel. Er det en del av det å vokse opp, å kjenne på det ubehaget, at det er noe du ikke mestrer, og som bare setter seg i kroppen? Det er jo veldig naturlig, vi er jo flokdyr, og du kan jo ikke alltid være lederen og den kuleste i flokken. Og man snakker veldig mye om at vi som foreldre skal være også gode på å ikke hjelpe barna til å ikke ta bort de vonde følelsene, men heller hjelpe dem å stå i det. Så jeg tenker sånn i din setting, Kanskje man som foreldre nå i dagens tid skal være flinkere til å snakke med barna om det at svømming er en vond opplevelse, og hjelpe oss til å bearbeide de følelsene i større grad, og hjelpe barna til å forstå at det er helt naturlig, du kan ikke være god i alt, sånn er det. Og det tror jeg kanskje at vi er bedre på nå enn man var for 60 år siden. Jeg føler for at det er mer naturlig nå å snakke om følelser og tørre å dykke litt inn i det da. Jeg håper i hvert fall at jeg kan være god på det med min sønn, å snakke og hjelpe han til å utforske sitt følelsesliv, også de vonde opplevelsene. Men det er lett å si, så er det det å gjøre. Jeg hørte en jævlig interessant greie som jeg vel ikke har hørt en gang før. Det blir litt sånn tilbøyelig når det dukker opp noen nye spennende ideer. Så blir jeg litt sånn, ok, dette høres spennende ut, jeg vil utforske det. Men dette er bare, nå har jeg kommet til å tenke noe topp av meg nå, men det var en som mente at, du er jo foreldre, så vi vet jo at vi tenker jo at det som foregår hjemme, er alfa og omega på hvordan barna har det. Så hvordan de vokser opp, hvem de blir, er de i godt humør, hvordan de former seg, du tenker at alt starter hjemme. Denne personen her mente jo at det er en sånn marginalt påvirkning av hva du gjør hjemme, med mindre du ser bort fra mishandling, skilsmisser, krangling, alkohol, alle disse tingene her, så ser du bort fra de verste tingene, så er det veldig lite å si hva som foregår hjemme. Det som spiller en rolle er Hvor vokser du opp? Hvilken skole går du på? Hvordan er de andre barna? Hva slags sosioøkonomiske forhold er det rundt der? Er det ressurssterke, godt oppdradde barn, eller er det masse små drittjonger fra Snarja? Nei, det var ikke det. Sånn bortskjemte greier. Det er de vennene du får i det området. Det er et jævla godt poeng. Hvis du bare ser for deg tre steder her i Oslo, vokser du opp der, A, B eller C, så er det, du får en viss type venner her, du får en viss type venner her, og du får en viss type venner her, som da er definert en av foreldrenes status, hvordan man bor, og så videre, og hvilken kommune du bor i, altså bydel. Og det er også hva slags lærer du får, hvem er de beste lærerne, hvem er de beste skolene, hvem er de beste fritidstilbudet, og alle disse tingene her, er det som er i stor grad definerende på hvordan barna egentlig blir, mens vi har kanskje en liten illusion om at det vi gjør hjemme, som absolutt er viktig, har kanskje mye, mye større betydning for barnas utvikling. Ja, er det han der Gabor Mathé? Nei, det her var en jeg vet ikke hvordan det var, det var en random Men jeg tror jo absolutt på det og så det føles jo ofte litt som å svømme motstrømst det å være forelder for selv om du etablerer det ene og det andre hjemme så er det sterkere krefter utenfor husets fire vegger, så det er jo Det du sier der er litt trist å høre, men samtidig litt deilig også. Da vet man at du kan gjøre så godt du kan, men det er veldig mange andre krefter i sving. Det gjelder også når det kommer til helse. Nå føler jeg at vi er et sted hvor vi pålegger individet veldig mye i forhold til valgene du tar med kost og hold, trening, hvordan du bruker tiden din. Men sannheten er at vi er på mange måter fanget i det livet vi lever, den kulturen vi er i, den jobben vi har. Det er ikke sånn at du har all kraften til å endre ditt liv. Du har jo for all del det, men det er mye vanskeligere enn det kunne vært hvis samfunnet var rigget til litt annerledes og hjalp individer til å ta sundere og bedre valg og ta vare på helsa si. Det er utfordrende å være en som ... spiser bra og beveger seg og lever sunt. Så kan vi jo diskutere hva sunt er for noe. Og samme gjelder, har du lest en bok av Stolen Fokus av Johan Hari? Jeg har snakket om den med en annen veldig mye. Fikk referert, jeg har ikke lest den selv, men den er veldig spesiell med sosiale medier og den biten her. Ja, og det er samme konsept igjen. Vi går rundt som individer med veldig skyldfølelse over hvordan denne teknologien tar over livet vårt og skjermbruk og all den biten her, men sannheten er at at det er ikke så veldig mye kraft som ligger i hvert enkelt individ, med mindre vi slår oss sammen og står opp mot de kreftene som er i sving. Så det er igjen både litt trist å tenke på, men også litt frigjørende å vite at det er ikke bare din skyld for all del, fortsett å gjøre så godt du kan, men det er utfordrende da. Ja, det er det. Men det er også den der, jeg synes det er vanskelig som man skal snakke utenfor seg selv på det, for det er så lett, for det første er det veldig lett å se andres feil, hva de gjør feil, men du kan ikke råde i dem, og du kan ikke egentlig få ditt å forandre kurs, for det må komme innenfra. Så det er sånn der, du kan ha en god venn, en bekjent, eller noen i familien din, foreldrene dine, du bare ser akkurat hva de faktisk må gjøre for å fikse ting, men det er nytt. du har ikke å si det til dem. Det er en av de største utfordringene mine som trener, og kanskje spesielt mentaltrener. Jeg er jo utdannet mentaltrener. Jeg er sånn en coach. Jeg vil nesten ikke si mentaltrener eller coach, for det er så mye... Ting knyttet til det da. - Jeg trodde dere tenkte at det var sånn inflasjon i at alle på Instagram er coacher og petter og kan ta seg spakk. - Ja, og når jeg ser en som kaller seg coach så får jeg det sånn. Men det dømmer ikke, bare at jeg står ikke så godt i det, men de verktøyene jeg har lært fra mentaltrening er jo enormt viktige i jobbene jeg gjør, både i sosiale medier, som trener og alle de tingene der. Men jeg har jo også måttet innrømme at Det er ikke mulig nærmest å motivere noen andre. Nei, det er ikke det. Altså, jeg kan ikke motivere deg til å gjøre noe. Og spesielt det her med å få folk til å slutte å røyke, for eksempel. Altså, det må komme innifra, da. Det er en hard pille å svelge, men jeg har virkelig måttet lære meg å bare shut my mouth. Jeg klarer det ikke alltid, spesielt ikke på hjemmebane. Men folk må få ta sin egne valg. Det er utfordrende når man jobber med helse og føler at man vet veldig mye om hva som skal til, for at de man er glad i lever et best mulig liv. Så ser man at de tar andre valg enn en selv. Det er god trening i selvbeherrskelse. Men til gjengjeld så ser jo de meg og føler kanskje at de valgene jeg tar påvirker mitt liv på en unn6-messig måte. Så ja, man må vel bare stay in your own lane. I din rolle må det være sykt vanskelig. Jeg er mye mer frittalende på dem, og jeg er ferdig med å råde folk: "Prøv Pilates." For mange karer har jeg ikke sagt: "Prøv Pilates i to-tre uker, bare se hva som skjer." "Ja, ja." Så gjør de en og to økter. Uansett hva jeg kan friste meg eller by på av egen erfaring. Det spiller ingen rolle. Det er noe du må komme inn fra. Det som er så trist, er at du, og det kan jeg godt skrive inn på skjæret, at du må kanskje skrape litt på bunnen, enten i en eller annen form, fysisk, psykisk, sosialt, familært, et eller annet jobb. Du må touche litt nede om illen i helvete, for det er bare sånn, å faen helvete. Eller at legen din sier at, det synes jeg også er det kjipeste, at folk må gå til legen, og at legen er den personen du hører på omsider, og det kan være alle rundt deg som bare sier, kanskje du skal slutte å snuse, røyke, drikke så mye, og leve sånn og sånn, så er det legen som sier sånn, kanskje akkurat det samme, sånn, ah faen, nå er jeg sånn legen, jeg kommer til å dø om 15 år til hvis jeg ikke gjør det, så nå gjør jeg det. Ja, det er litt trist, men samtidig heller legen enn datteren, kjæresten, mammaen. Ofte når jeg har da gått for langt, så kjenner jeg sånn, Hvorfor er det jeg som må ta denne praten? Jeg synes jo, det er bare en subjektiv mening som jeg har, men jeg synes at leger kan være mye mer fremålente med tanke på forebygging og tørre å kalle en spade for en spade før man kommer og er syk og må opereres. Ja, men han torker færre og snakker jo om det. Jeg vet ikke om han snakker om det, Astrid, men han sa at det er så vanskelig fordi pasientene blir så helvete sure på han. Og de lager trøbbel for han. At han har sagt og foreslått ting som psykisk går... negativ spiral for dem. Så han synes det er dritvanskelig, og han skjønner veldig godt leger som bare prøver dette, eller kommer med generelle, veldig vage råd, og kanskje i worst case medisinere, ikke sant? Bare for å døve litt på det vonde. Ja, jeg skjønner det, så jeg tror kanskje at det her med forebygging, altså hele tankegangen rundt helse må endres, at det er ikke sånn at du må fikse det når det er ødelagt, det er noe du må ta ansvar for fra starten av. Mitt barn er jo i barnehagen nå, og jeg prøver jo jeg er den personen som prøver å få inn de tingene i barnehagen allerede nå, for jeg tror den delen med forebygging er så viktig at vi etablerer de gode vanene allerede nå. Men så prøver jeg ikke å tenke så mye på det, fordi det blir veldig slitsomt å gå og tenke på det hele tiden. Hva er det du tenker om barnehage makro da? Nei, altså på generelt grunnlag så tenker jeg jo at man vil ha, og dette varierer jo veldig fra barnehage til barnehage, men på generelt grunnlag så tenker jeg at det er hensiktsmessig å ha en felles prat om verdier rundt mat og trening og kosthold. Hvilke gode forebyggende helsevaner skal vi etablere tidlig i et barns liv som kan styrkes videre gjennom skolegangen da? Det snakkes jo ikke særlig mye om, og det er ikke noensinns skyld, det er bare sånn samfunnet er. Og så er det sikkert noen barnehager som er kjempeflinke på det, andre ikke. Men jeg tror det hadde vært fint å brukt barnehagen som en møteplass for foreldre, ansatte, barna, til å starte den prosessen allerede der. Av og til savner jeg litt å bo på et lokalt, lite tett sted. Både av takt på at Jeg har ikke vært noe flink til å sosialisere meg ute her på Forlund. Dette er et veldig nytt sted, veldig multikulturelt, med alle mulige slags nasjonaliteter, og det er veldig mange som holder seg for seg selv. Stort sett veldig mye ressurser er ikke mennesker her ute, men det er også såpass nytt at alle har flyttet inn samtidig, at det er ikke noe arv, det er ikke noen kultur her. Så det er ikke noen sånn type, dette har vi gjort i 50 år, så samles vi her og gjør denne tingen her. Alle vet jo at han og hun har bort bodde i huset der i 25-25 år, og det er en familie som, så det er veldig litt sånn, det er nok kanskje litt mer av det på Snarøya som har eksistert lengre, men det er et eller annet sånt litt nytt, og da merker jeg også at jeg tar meg selv i en måte at min egen innsats har vært på en måte helt elendig der, jeg vet jo knapt hva foreldre i klasser og sånt heter, det er full selvkritikk, men det er den der også at det er litt sånn innbyr med at den arvene i de kulturelle rammene på små steder er mye strømligende for meg. At du bare søker din... Alle går i kirken på dette stedet her. Det er sånn type ting. Eller torget, jul. Det er de tingene der som bare er sånn... Det er det jeg var med på. Fotballkampe, for eksempel idrettsarrangementer. Det er litt sånn... Ja, vi er nok mye mer polarisert nå enn det vi var før, og nå er det ikke noe sånn forkjempe for for eksempel religion, men jeg ser jo at det er veldig hensiktsmessig den samlende effekten som det har på folkegrupper. At det er ikke så mye spørsmål hele tiden ved hva og når og hvor og hurra mer rundt. Det er sånn, dette gjør vi, fordi det er det vi gjør, og det er det vi tror på. Ja. og noe av det viktigste på helse er jo det å kjenne tilhørighet og ha gode relasjoner. Nå er det kanskje litt vanskeligere å samles over ting, fordi alle er så sprikende og gjør forskjellige ting og tror på forskjellige ting. Også det med å skape gode møtepunkter er noe jeg kjenner på i hvert fall. Det er ikke nødvendigvis det at vi har så sinnssykt dårlig tid alle sammen, men det er det at det er mye vanskeligere å samkjøre. Hvis jeg skal finne på noen venninner mine, så driver vi og planlegger en uke frem og tilbake, og kan du da? Ja, tre måneder frem i tid, det kan passe for alle. Og så er det 90% sannsynlig at det er en av oss som avlyser, fordi det dukker opp et eller annet. Ikke sant? Så ja, vi er litt sånn all over the place som samfunn, som også jeg tror gjør at vi, ja, kommer litt ifra hverandre. Men du som da ser viktigheten, eller ikke viktigheten, men du har lagt merke til dette her, hvorfor har ikke du tatt det sosiale ansvaret og Spurt om han pappaen til en på skolen skal finne på noe, eller? Ja, det er et godt spørsmål. Jeg skal være helt ærlig. Det jeg sliter hardt med er havne i sosiale settinger og bare kjenne at det blir sånn kvarter samtaler altså jeg er jo åpenbart bare det formatet her avslører at jeg er veldig selektiv med hvem jeg orker å bruke tid på og at jeg får veldig lite ut av enten må det være super overfladiske samtaler på en hagefest eller så må det være dybde samtaler som går i 2-3 timer altså jeg greier ikke det mellom jeg greier ikke 15-20 minutters vaffelsamtale med å bli altså der er jeg kanskje litt dårligere til liksom men det er jo også på en måte det er jo min min egen hemsko da så det er at ikke men det er veldig fascinerende du slår meg som en type som er du er jo god på småtalken hvis du vil og du er flink med mennesker det må man jo være for å ha den rollen du har og jeg liker jo å tro at jeg også klarer å slå en prat liksom men det er overfløyende Det er overraskende vanskelig å havne in between småprant på butikken og de dype samtalene. For eksempel en dugnad i barnehagen. Det er utfordrende, altså. Uten at jeg klarer å si hvorfor. Ja, det er vanskelig, ja. Alle er litt reserverte. Man vil, men man er reservert. Det er... Jeg har skrevet en litt morsom tekst på at ting som man ikke gjør lystbetont, versus det som er en forventning at man gjør det av andre årsaker, som et veldig godt eksempel, og dette er sikkert mange uenige med meg, men det er rett før jul så skjer det noe veldig spesielt på alle arbeidsplasser i hele Norge. Da skal man samles og avsluttes, og vennigjenger også. Av en eller annen grunn, så prøvde jeg å si at vi nærmer oss slutten av et kalenderår, Vi nærmer oss jul, så er det en slags, da må vi skynde oss å finne på noe før det nye året sparker inn. Av en eller annen grunn så stresser vi noe helvete, for vi må ha en avslutning. Man vet ikke helt hva man skal avslutte. Er det året, eller er det arbeidsåret? Jeg vet ikke. Men da er det kalenderdikterte sammenkomster. Jeg sier ikke at julebord kan være hyggelig idé, men det er ikke sånn lystbetont at skal vi bare stikke ut på en torsdag, skal vi ta en bastu. Jeg synes at de møtene der, hvor du også kan plukke de folk du har lyst til å være med, har sinnssykt høyere verdi enn de kalenderdikterte sammen... sammenkomstene. Ja, men vi er så styrt av den kalenderen og tida og klokka og avtalene at det er veldig lite rom kanskje for de lystbetonte spontane aktivitetene som vi vet jo at det er jo alltid de beste. Vi har jobbet mye med blant annet i ferier å bare ha tom kalender slik at vi kan bare gjøre litt som vi vil og det som faller oss inn der og da. Men det koster jo litt fordi man er veldig vant til å ha ting planlagt og satt og at man hele tiden skal ting. Så jeg er jo helt enig i det du sier der. Men det er bare ikke alltid, det må jo planlegges, så må følge en kalender, fordi klokka går og ting skal gjøres. Men vi kan jo ta en overgang tilbake til treninga, for det er noe jeg er nysgjerrig på, i og med at du har så mange som kommer til deg, følger deg, ser på deg. Hva er problemet med at folk ikke greier å få til trening over lengre tid? Denne kontinuitetsbiten virker for meg å være... Eller er det kosthold? Er det treningsglede det står på? Jeg mister ikke bare sånn anekdotisk å se folk rundt meg, at de er i treningszoner, at de vil gønne på i en-to måneder, og så skjer det noe. Det er en påske, sykdom, og så er det forfall. Den kontinuitetsbiten virker å være fryktelig vanskelig for folk. Ja. Nei, altså hvis jeg hadde fasitsvaret på det, så hadde det vært helt konge. Men det er jo noe jeg jobber mye med med mine medlemmer og kunder, det her å ikke se... tenke på det som en kortvarig prosess på for eksempel tre måneder, der hvor du gjør dette nå og så, og heller ikke se på for eksempel forkjølelsen eller bare stress på jobb eller krangel med kjæresten som liksom å nei, dette var en failure det er heller bare en del av livet sånn er det, og treninger må bestå på den ene eller den andre måten Det skal være litt som å pusse tenner, og noen ganger har du en skikkelig bra tannpuss og en streak på en uke, to uker, tre uker, flere år. Andre ganger rekker du bare ene sidantrent før du må løpe videre, og det er greit det også, men du skal aldri sløyfe den tannpussen. Og det frister jo ikke alltid heller, men det må til da. Så det er jo noe jeg prøver å preache, men akkurat hvorfor noen går inn så hardt, faller av lasse, kommer på igjen og ikke klarer å holde den kontinuiteten, det... Det varierer, og jeg er ikke akkurat helt sikker på hvorfor. Kan det være treningsglede? For jeg kan også problematisere det sammensetning egentlig for min egen del også. Er det så lett som bare finner du noe du liker da? Nei. Vil du få kontentet av det? Jeg er litt usikker. Ja, jeg tror jo absolutt det. Om det ikke er så sinnssykt moro, så i hvert fall at du finner en form for mening. Jeg tror jo at du med den pilatesen din kjenner, det er vel ikke sånn at du ligger og er lettest ved å gjøre pilates, men det kjennes veldig riktig ut for deg. Det er en eller annen form for mening i hvordan du bruker kroppen din i den treningsformen. Og du klarer å knytte deg opp til hvor du er nå i livet, og hvilke verdier du har som menneske, og spesielt knyttet til din helseidentitet. At det er et eller annet der. Det tror jeg jo på. Men da må man jo være litt fremoverlent og på selv, og man må se hvorfor det å ta vare på helsa er viktig for deg. Og i en hverdag hvor veldig mange trekker seg av alle mulige andre krefter, så må du være litt fremoverlent og ta ansvar for deg selv for å få det til over tid og prioritere det. Og det ser jeg jo spesielt med de jentene som jeg hjelper, at det akkurat sånn det koster litt å velge å prioritere seg selv når veldig mange andre vil ha din tid. Det gir på en måte... en kortvarig glede å plise andre framfor en selv. Men da får du aldri realisert deg selv sånn som du ønsker. Det prøver jeg å drille jentene mine på, at det er deg selv først. Du må ta på deg din egen maske før du hjelper alle andre. Det føles litt fucka, jeg kan kjenne på det selv. Nå skal jeg ha min egotripp og jeg skal trene, så familien må vente en time. Men sånn er det, det skal være plass til meg i mitt liv. Og det må man hele tiden trene på. Ikke sant? Men altså plise andre, det er jo sånn at hvis man drar på den, tar, offrer den der morgendagen, eller stikker ut, bruker tid med venner, men gjør det for å plise andre, da er jo inngangen helt åpenbart feil. Man skal jo aldri gå inn inn i det nesten som en arbeidsgivergreie. Da selger du timene dine for en lønn, og så Og så pleiser du arbeidsgiveren for å få litt penger tilbake igjen. Det er litt sånn transaksjonelt. Men det er den godfølelsen av å vite at ja, da gjorde jeg i hvert fall det. Da gjorde jeg det. Det er mange som skedulerer møter og sammenkomster, fordi nå er det lenge siden vi har sett hverandre. Det er sånn at nå har vi gjort det. Ja, ja, ja. Og det er en sånn merkelig greie av å holde fast på relasjoner og det man hadde før. Men det har jo en verdi det også. Vi kan jo ikke bare fordi vi har mye å gjøre, så kan vi jo ikke... forlate det heller, så det er jo verdt å bruke tid på. Men jeg kjemper hele tiden med det versus det å være her og nå og bare go with the flow med det jeg har gående av jobb og relasjoner. Det er en sånn evig balanse. Treningsglede da? Har du treningsglede hele tiden? - Nei, absolutt ikke. - Så du må slåss mot din inner bitch ofte? - Jeg føler jeg har den indre samtalen før hver eneste økt omtrent. Jeg får jo veldig mye hjelp av at det nå er jobben min. Jeg programmerer og styrker trening og føler veldig på ansvaret om at jeg skal gjøre min egen trening og være forrest i flokken på en måte. Så i så måte får jeg jo nå betalt for å trene. Så jeg er jo veldig drevet av den personen jeg blir og er av å trene jevnlig. Så det er en del av min treningsglede. Og selvfølgelig så er det jo den følelsen man får. Vi vet jo at, nå var det akkurat verdensdagen for psykisk helse, og vi vet jo at fysisk trening påvirker hodet positivt, så det er jo en sånn avhengighetsskapende greie. Så jeg er jo uten tvil treningsavhengig. Jeg trenger mitt hit. flere ganger i uka så det er jo min treningsglede men det er aldri sånn at jeg synes det er moro på samme måte som om man drar og spiller fotball eller padel så den har jeg vel ikke helt men crossfit med folk sosialt det synes jeg jo er givende Men jeg ser jo ofte, nå er jeg jo veldig som sagt inn i styrketreningspobla, trener liksom tung styrketrening fire ganger i uka, og jeg tenker jo noen ganger sånn, ja, her står du og løfter den tunge stangen for åttende uke på rad, hva er det som driver deg? Og det skjønner jeg jo at folk kan klø seg litt i huover. Det er et fascinerende konsept, men veldig, veldig givende. Men skal jeg være 100% ærlig med deg selv, Når du trener så hardt som du gjør med den styrkebiten, og du merker at rumpa blir enda litt velformet, og lårene blir enda litt mer trimmet, leggene ser enda litt mer trimmet, og den fysiske forandringen du ser av den knallare treningen, er det litt dopamin i det også? Man kikker seg i speil og bare sier at nå er det enda litt trimmere. enda litt bedre enn det var. Jeg tror jo absolutt det. Det er jo veldig politisk korrekt å si at man ikke er opptatt av utseende delen av det her med trening, men det ville jo vært veldig hyggelig, skal man jo si, også med tanke på min inngang til trening da jeg var yngre. Så absolutt, det er jo en del av det, men jeg må helt ærlig for meg si at det er En av mine viktigste verdier er at dette må være i utvikling, både personlig på jobb og med kropp og trening. Det å være i en prosess der jeg får ting til å skje, det er veldig viktig for meg, for at jeg skal gidde å møte opp. Jeg må ha et eller annet mål, jeg må være i en eller annen prosess. og det å da se at man klarer å løfte mer på stangen, at vekta går opp eller ned, og at man klarer å manipulere disse verdiene selv, også fordi det har en enorm overføringsverdi til mine kunder og hvordan jeg kan hjelpe dem, det er veldig givende. Men for all del, man vil jo se ut sånn som man føler seg. Jeg vil se trent ut, og vil nok alltid være preget av den jeg var som barn, at man måtte vil bort fra det da også kan man diskutere om det er positivt eller negativt det er også noe jeg før så var jeg veldig sånn skal ikke tenke på utseendet ditt når du kommer til trening lave skuldre, ikke veie deg Men det er nesten litt sånn ignorant å si til de som virkelig, jeg ønsker å gå ned i vekt, jeg ønsker å se ut på en annen måte. Vi må anerkjenne de da, og tørre å snakke om det. Så det er jo også en del av det prosjektet mitt nå, å vite litt hvor grenser går i forhold til å se på disse verdiene, men samtidig skape en bærekraftig endring, og hjelpe folk helt uavhengig av de utseende endringene som kommer da. Men vi kan heller ikke se... Se bort fra at det er jo inngangen for mange inn i trening. Og en stor motivasjonsfaktor vet vi er at vi får de endringene til å skje relativt kjapt. Så før var jeg jo helt imot sånne ekstremt konsepter. Og når TV-programmet 16 ukers helvete kom, så var jo hele treningsbransjen i harnisk, for det var så grusomt å fælt. Og den første sesongen var jo litt sånn, det er jo ting man kunne ta det på, men de klarte å få skape endringer kjapt. Og det er jo verdifullt. Og så har vi ikke snakket, og de har ikke snakket så mye om hvordan det gikk med disse menneskene i etterkant, men... Det er litt sånn prisene, alle disse slanke tingene. Og jeg synes det er en hyperslanking, så vidt jeg har skjønt på de som er langt mer inne i dette enn meg, at det er en erfaring med at hvis du går for fort ned i vekt og og det ikke er en langsom prosess, så går det også på at du kan gå på en del muskelmasse ned da. Og når du da på en måte spretter opp igjen til den vekten du har i, så har du mindre muskler og mer fett. Og da er det enda mer sånn beinskjør, du bærer på mer og enda dårligere form enn du faktisk var i utgangspunktet da. Ja, musklene er jo... veldig verdifullt, og det er jo også blitt en av mine største interesseområder, for jeg tror det er så mye helse i muskler som vi ikke snakker om. Vi snakker veldig mye om oksygenopptak og helset i hjertet, og det er superviktig. Men du har jo også mange som mener at vi er undermuskulære, at vi har for lite muskler, og det er mye av grunnen til at også negative helsekonsekvenser kommer. Så vi må hjelpe folk til å bygge muskler og ivareta muskler i større grad, blant annet ved å spise tilstrekkelig med protein, trene styrketrening, og ikke snakke så mye om å gå ned i vekt, men gå ned i fettprosent. Det er jo en vesentlig forskjell. Og veldig mange jenter og kvinner og sikkert menn, løper seg jo gjerne på mølla når de skal gjøre en endring. Det er som løping og kondisjonstrening som er go-toen. Ofte fordi jeg tror det regnestykket ligger i bakhodet om at du må bruke mer enn det du spiser. Men for veldig mange så blir det en negativ spiral som jeg selv har vært i lenge. Og som jeg nå prøver å møte i større grad ved å spise litt mer enn jeg trenger for å nullstille kroppen litt og virkelig fortelle at her er det nok av næring. Jeg har lyst til å være i en periode der jeg som kvinne går inn for å bli større og sterkere og klare mer, framfor hele tiden tenke at jeg skal bli mindre større. Mindre, mindre, mindre, mindre. Fordi det trenger ikke alltid å være noe mål, heller ikke for å bli mer atletisk og se mer atletisk ut. Det er en typisk felle det, denne joggemøllekjøret. Veldig. Kondisjonstrening er helt fantastisk, men jeg tror at vi må endre litt på tankegangen vår rundt mat og trening, og ikke se på det som dette regnestykket alltid. Jeg tror kost og spidene er jo også, alt henger jo sammen her med den der, hvordan du snakker om at du er opptatt av å spise proteiner og sånt, hvordan forholder deg til den rikeste proteinkjelen rødt kjøtt da? Nei, jeg ser jo helseeffektene av proteiner og tenker at det bør ha sin plass i et kosthold, i større eller mindre grad. Animalske proteiner generelt sett også. Men samtidig så ser jeg jo miljøaspekter ved det, som gjør at jeg nesten synes det er, altså kan du i dag gå ut og si spis mer kylling og svin, det synes jeg også blir veldig feil, i og med at Produksjonen er sånn som den er. Så jeg synes det er vanskelig og nærmest litt hykkelysk fordi jeg spiser selv mye animalsk protein og føler det er avgjørende for å få den fremgangen og ha den helseeffekten jeg har. Men samtidig hvis alle hadde gjort det, det går ikke. Fordi det er ikke bærekraftig sånn som produksjonslinja er nå. Ikke at jeg kan alt for mye om dette her, men det er det jeg sitter igjen med da. Så jeg synes akkurat det er litt vanskelig. - Men du spiser jo egenproduserte biffer, og det er heller du får det fra en gård oppe i gata her, eller hva? - Jeg har egenproduserte, altså det kunne jeg, altså det er mitt elevator pitch for Fornebyområdet her, altså akkurat, og det er ikke i køddingang, i en sånn 500 meters radius nå, så har vi sauer, hester, kuer, og hva faen er det siste? Jo, rådyr. - Det er helt sjukt. - Men de er ikke så lett å få tak på da, og vilt, og vilt fugl. Så det er ganske... Så du er ute og jakter flere ganger i uka? Her ute er det gode biffer å hente. Jeg skal... Jeg lurer på om det kommer en episode med han. Jeg har bare kalt han under dekkene for kjøttpimpen min. Ok! Så jeg har jo snakket mye om biffene og lagt ut bilder og sånt, men de biffene jeg får fra jæren er jo da... Jeg er jo veldig pro på det å finne gårder hvor de da lager kjøtt som er helt som... at man går via direkte til bonden, og hele opplegg og ordninger der, jeg digger det. Men dette er jo en fyr som faktisk går på toppen av det, at han går og henter de beste kjøttstykkene for de forskjellige gode gårdene i jern. Han har brukt veldig mange år på å spesialisere seg, reist rundt i Argentina og Brasil for å se på kjøttstykket, hvilken del av kjøttet han skal ha, han skal ha en liten del der, han skal ha det, han skal ha det, han skal ha det, ikke det. Og i noen sesonger er det veldig lite, og da tar han bare absolutt de beste stykkene, og resten går til Gilde Sørensen, Andre restauranter og et sånt. Og den lille gullgruben der har jeg fått å tappe inn i. Så det er noen restauranter i Oslo som får det kjøttet. Det er helt rått da. Ja, det er helt sinnssykt. Og Pimp Lotion, eller? Pimp Lotion får en del av, altså som jeg sier til han, jeg spør ham, hvor mange kilo trenger du den måten her? Det blir en sånn narkotika igjen. Så sier jeg, jeg tar det jeg får. Ikke prioritere meg hvis det er lite. Det er ikke så mye nå, men vi må jo dele på godene. Så man må jo være brodelig på det med folk som setter pris på det. Han setter veldig, veldig pris på det. Vi kan nesten sitte og snakke. om det er kjøttet. Og en annen som også får en del av den bestillingen der. Det er så mange som driver og spør, og jeg skjønner jo det, for man har ikke lyst, man har lyst å steppe opp fra det biff-game i butikken, som kan være bra, men det er bare det som butikkbiffen er jævlig bingo. Ja, den er det, og man prøver jo å ta gode valg, selv om det er jo dyrere igjen, så kan du forvente at folk skal drive og betale såpass mye ekstra for å få tak i det gode kjøttet, og dermed støtte den gode produksjonen. Det er litt for mye å be om. Ja. Så fra et helsemessig perspektiv så tenker jeg at animalsk protein er bra, og jo bedre kvalitet, jo bedre er det. Men fra et miljømessig perspektiv, sånn som produksjonstiden er nå, så synes jeg samtidig det er litt sånn ignorant, og hyggelig å si akkurat det jeg sier nå. Så jeg synes det er kjempevanskelig, og jeg er også veldig farget av at min kollega i treningspodden, Silli Torsjensen, er jo vegetarianer og snakker mye om dette her, og hun Har jo en eller annen hage her på Fornebu, bor på Fornebu. De høster sine egne grønnsaker, og veldig inspirerende dame, hun må du ha her. Og vi snakker mye om dette her da, og jeg synes det er vanskelig. Det var en veganer som sa til meg, at hvis du har, og han mente at klimaaspektet med kjøtt var sånn, nei. Han mente det bare var bogus, at med tanke på den forurensningen, India og Kina, så det var ikke noe å snakke om. Hvis du likevel har en klimasamvittighet på dette her, så var hans egentlig bare sånn, hvis du er jævlig kjent på å spise masse rødt kjøtt, som du da klimaproblematiserer, så kjøp en hel haug med CO2-kvoter, så er du home free. Ja, ja. For da er det sånn at du er med på tankegangen og problematiseringen, da er også CO2-kvotene der for at du faktisk skal tilrette deg selv å gjøre det. Så da synes han det var innenfor? Da er det på en måte, da kan du egentlig med god samvittighet spise det kjøttet du vil ha hvis du da CO2-kvotifiserer det. Men han mente at det er reelt hvordan kjøttproduksjon påvirker miljøet, eller ikke? Han tok ikke stilling til på en måte om hva med rødt kjøtt, hvilken påvirkning og avtrykk det har på miljøet med det som... Det diskuteres. Hvis du er overbevist om at det har et klimaavtrykk som du ikke kan akseptere, det er kosthold, så kjøp CO2-kvoter, så utligner du den biten. Skjønner, skjønner. Litt sånn som man gjør med flyving, for eksempel. Ja, ikke sant? Ja, det blir jævlig dyrt da. Ja. Jeg tror ikke det er så dyrt, men jeg har aldri gjort det selv. Men det kan jo bli en ny julegave nå, CO2-kvote. Gavekortet, CO2-kvote. Det er mange som sier at det å være veganer og holde på med det heller ikke er bærekraftig, så jeg kan ikke nok om det til at jeg kan... Har du testet det? Hva da? Har du testet å være vegetarianer eller veganer? Nei, ikke jævlig. Jeg burde egentlig bare teste veganer, men jeg tenker sånn, det er så god treningsflyt nå. Ja, det har jeg ikke gjort. Det kreves mye regning for å få i seg det proteinet man trenger. Og du må spise veldig selektivt for å dekke proteinbehovet ditt og sammensetninga på en god måte. Så det er jo en science i seg selv. Så da tar du den, og så hører jeg på den episoden. Yes. Jeg får ta den. Men fortell litt om sånn, du sa i den perioden her nå som er spesiell, hvor du virkelig skal bygge deg opp til å bli superpia. Hvordan teller du, hvordan går du gjennom, hvordan beregner du måltiden din og kaloriene dine, hvordan monterer du dette her fra dag til dag? Ja. Jeg devrer at jeg er den personen som snakker om det, men jeg gjør det, for det er det jeg holder på med nå. Du må eie det, og så er det det det er. Ja, ja, men kaloritelling er jo et... et omdiskutert begrep, men I'm owning it. Det man gjør da er at man veier maten de gangene man ikke klarer å ta det på litt øyemål. Etter hvert så lærer man seg hva, altså hvis du tar en halv, svær boks med cottage cheese, så er jo det 200 gram, bla bla bla. Og så fører du det inn i en app, og da får du en god oversikt over både makro- og mikroinnehold i maten du spiser på daglig basis. Så da får man den oversikten. Og det er jo ekstremt lærerikt, og så mye mat som jeg spiser nå, så mye karbohydrater jeg spiser nå, har jeg jo aldri gjort før. Og jeg sover bedre enn jeg noensinne har gjort, så det har utelukkende vært positivt. Med unntak av det, nå er det helg, vi er familie på tur, skal sove på hytta og så en natt på hotell. Når jeg er i den situasjonen så møter jeg meg selv litt med tanke på er dette bærekraftig med tanke på å være med familie, hvordan påvirker det min tilstedeværelse og familiedynamikken, alle disse tingene. Men det er jo det jeg ønsker å utforske litt også. Så ja, få det inn i en app. Du har aldri gjort noe sånt? Mange tror at jeg bare spiser kjøtt, at jeg har helt villig diet, men jeg har aldri fulgt en diet i hele mitt liv. Jeg har bare et veldig, og jeg reflekterte hver dag, alt det jeg spiser nå tar veldig kort tid å lage, så jeg må mistenke at det egentlig bare er jævlig latt. Å kjøre høyt fettinnhold, kort tid, kort tilberedning, spiser mye alene, så er det sånn der gresk yoghurt, det er egg, det er kanskje en liten frukt oppi den greske yoghurten, og så er det biff, kanskje ut på dagen, eller fisk med ungene og sånne type ting. Jeg får være med familiemiddagene, kosene i helgene. Da er det bare sånn, med familiemiddager, da er det bare sånn, da kjører vi bare det alle de andre spiser. Det er poteter, ris, men stort sett så er det veldig sunne middager, og hvis det er taco, så dropper jeg den lumpa. Ok, hvorfor gjør du det? Den gir jo egentlig ikke, den er jo bare full. Den har jo veldig lite næring. Men sånn smaks, men du kan ikke si at en digg tortilla ikke gir deg noe. Det er digg, men et eller annet jeg synes med pasta, for eksempel er mye cleanere, et eller annet jeg synes er litt mer tidløst og litt mer classy, mens den der tortillompa, den driter jeg i, så kjører jeg bare kjøttet. Men da er det jo et eller annet, det er ikke noe diet, men du har jo en veldig bevissthet rundt hva du putter i munnen din. Ja, det styrer unna det ultraprosesserte. I stor grad. Og det tror jeg er umgåelig etter ekstant å ha pratet med Marit, for eksempel. Jeg må bli påvirket av henne positivt, men det er jo sånn at jeg spiser en pizza flere ganger i måten, det synes jeg er dritig. Og det er kanskje noe av det verste du kan spise en sånn typ pizza. Men jeg tror kanskje restaurantpizza, det har vært litt gøy. Er restaurantpizza så mye bedre enn frostpizza egentlig? Ja, for man tenker at den er laget på den italienske restauranten og rett fra ovnen, men hvor mye bedre er den egentlig enn frostpizza? Men jeg tror jo samtidig på, for selv om en tortillalefse er sykt digg, hvis man er veldig i det å lese seg på for eksempel ultraprosessert mat, jeg husker når jeg leste den boka til Marit, og han var litt på det kjøret, Da blir den lefsa noe litt annet. Den er ikke like fristende, for du ser på en måte alle de kjelimekalene og hva som skal til for å lage den lefsa. Men nå er jeg veldig inne i polarbrød, tortilla, lefse era. Så nå er jeg ikke der i det hele tatt. - Ok, men polarbrød, er ikke det liksom det største driverne? - Jo jo. - Det er satan selv? - Men jeg er bløkker den faktisk, så da er det bare... - Og du spiser polarbrød, for det er mange som gir polarbrød til ungene sine og sånt? - Ja nei, jeg prøver jo bakebrød og sånt til han, men han er jo kresen nå da, så det går med noe polarbrød og noe greier der også. Så jeg er ikke noe helgen jeg i det hele tatt. Man gjør så godt man kan. Men ja, sånn treningsmessig med tanke på hva jeg spiser nå, så er det nok ganske ulikt fra deg. Så du abonnerer på Mari Kolby sine tanker? Jeg har jo alltid Absolutt les boka. Vi har jo faktisk ikke hatt den i podcasten, for vi ønsket å gjøre en podcast om trening og faste, men da anbefalte hun å ha en Inge Lindstedt i stedet. Hun er ikke den som popper opp mest i algoritmen min akkurat nå, men kjenner jo godt til prinsippene hennes. Jeg har lest nok til at jeg vet hva hun tenker og mener. Ja. - Jeg hadde noe på tunga her, så jeg glemte helt ut. Men et punkt som er morsomt, vi snakker jo, det er alltid sånn å snakke med Torkel Færø, Mari Kolby, Pimple Ocean, deg, eller alle sånne typer som er, trener mye, mye helse, Fokus er sånn, man er så opptatt av å skru på detaljer som egentlig er så utrolig snevere. Alle fleste jeg har snakket med har jo en god helse i utgangspunktet. At de tingene man er obsessivt og veldig interessert i er jo noe som hadde egentlig kommet den usunnel, den som man faktisk Og det trengte du til gode, men der er det veldig liten. De som interesserer seg for disse tingene her, er allerede ved en god helse. Det er det som er så paradoksalt her. Ja, det er nettopp det. Og det er jo det vi satt igjen med etter å ha snakket med Torkel om HRV og sånne ting. Vår podcast er jo for treningsfolk. Vi er treningsfolk, vi som lager den. Kanskje ikke hans budskap er aller viktigst for oss, men kanskje heller de som er litt ute og kjører og trenger et måleparameter og et opplegg å følge, da er jo oppskriften i boka hans helt supert. Jeg sier ikke at det ikke er en viktig verdi med tanke på restitusjon og å få utøver og hele den biten der, men vi må passe oss litt for å, altså helse kan bli veldig alt oppslukkende, og det kan bli en egotripp uten like. Jeg tror veldig mange endrer opp med å sitte i bastua med Airpods og se ned og meditere og tenke på sine egne mål og se for seg selv om ti år. At man blir så opphengt i det det er fremme at man glemmer å være her og nå. Og det her med mat, altså mat for eksempel, det er kjempekulturelt og sosialt. og jeg tror mange som ikke tenker over de negative effektene ved å være på middag hos svigermor og takke nei fordi man faster det er på en måte jeg synes ikke det er en fornærmelse men det er en veldig sånn avgrensning at jeg avviser det dere holder på med her nå du sier ikke at det gjør noe gærent men det er den følelsen man sitter igjen med så er det alltid vanskelig å vite Når skal man sette ned foten og sette grenser for seg selv? Når skal man si ja til den kaka eller dra på den middagen selv om du er utover faste vinduet ditt? Men jeg tror det er veldig viktig for helse- og treningsfolk at man er litt bevisst på de tingene der. Det er derfor de jeg ser opp til er de som klarer å ha et balansert forhold til dette her og og liksom ha funnet sin helsefasit litt av alt. Det her med balansen, ikke sant? Det er jo også klusjé, men det er mye lettere å kaste seg på enten eller-toget enn å prøve å dyrke den balansen. Men det er jo det vi må gjøre. Og så er det vanskelig fordi vi blir hele tiden skytt på med ulike sånn, nå skal du bare spise kjøtt og nå skal du faste, og nei, du skal spise ofte. hva er det som fungerer for meg, det er jo viktig. Og det synes jeg Marit og Torkild og alle er flinke til å understreke. Helt enig, men det er for å komme dit, så må du ofte kanskje kaste deg ut i de her skal vi si litt nye boblene og nye utfordringer som jeg merker akademikere nekter å gå inn i før det ligger håndfaste bevis for at dette funker. For å finne nettopp de der, for min del også, å spise veldig mye kjøtt, eller trene på den måten, eller sove på den måten, finne ut på hva som faktisk funker, og da må du inn der og prøve det ut med din kropp, og så Kaster du bort noe, så beholder du noe, og så er det sånn du liksom tweaker systemet, de sakte med sikkert da, enn å sitte og vente på forskning hele tiden. Det er jo de som bare følger barselav i stedet som på et paradigme liksom. Ja, absolutt. Og det er jo litt av bakgrunnen for at det jeg holder på med nå, altså for å prøve utforske. Jeg kommer jo på ingen måte til å verket telle kalorier, eller ha coach, eller heller opplegge det her for resten av livet, men jeg er nødt til å ha vært innom det for å bli klokere selv, men også for å kunne hjelpe andre da. Så jeg er helt enig med deg. Men jeg er jo veldig glad for at vi har disse kreftene som holder litt igjen, og som ikke kan komme med noen anbefalinger før vi vet at stødig forskning foreligger. For hvis vi driver og gir råd basert på enkeltvise forskningsrapporter, jeg følte at dette funket for meg, så er jo i hvert fall folk ute og kjøre. Så selv om det er sykt irriterende med disse folkene med briller som er sånne, dette kan vi ikke si at funker, så tenker jeg at det er en veldig viktig kraft for å holde ting litt sånn... men det går jo litt tregt innimellom. Forskning på spesielt mat, kost og næring, det er så å se på historisk på det, hva man sa for et par ti år siden, man gjør forskning til sannheter, til fakta, og så plutselig endrer det seg, nå mener vi ikke det mer, nå er vi ikke så sikre på om det her, kanskje vi ikke skal spise så mye sukker, kanskje vi skal ha mer fett, er det ting vi har beregnet feil, også er det noen dogmer som står veldig lenge, for eksempel i kostholdsrådene, ting endrer seg hele tiden, og det er nærmere å låse seg fast til enten gammel kunnskap, men også bli nyforelsket i alle forskningene som renner inn i det, som er veldig mye støy, det er veldig mye sånn man leser bare at forskning sier dette og dette, så tar man det for god fist. Ja, og den kan være sponset av både den ene og den andre. Det er jo veldig mange store markedsaktører, historisk sett, som har sponset opp og frem det vi kjøpte som sannheter, før vi først nå finner ut at det stemte kanskje ikke. Og så vet vi at menneskekroppen, den kan fjule på veldig mye, så er det noe som er mer optimalt enn annet. Men om du tenker om du skal ha mest fett eller mest karbohydrater, så er det individuelle forskjeller, og så vet vi også at det meste funker hvis du gjør det lenge nok og kroppen får tilpasset seg det. Og så tenker jeg bare det er viktig at man spiser mest mulig naturlig. Det er ikke sånn at jeg går og knasker polarbrød 24-7, jeg ryker på et par polarbrød nesten. på daglig basis nå for tida, men jeg kan ikke sitte og spise poteter hvis jeg skal legge overskudd, altså jeg må ha noe lettere, men selvfølgelig basen i kostholdet utgjør jo, utgjøres av relativt naturlig mat da. Men igjen, hva er naturlig? Det er havregryn, det er prosessert, kosteskis, det er jo prosessert, og hvis den er magisk, er den ultraprosessert, altså, ja. Man kan jo bli litt svett i luggen. Man må ta fastfooden over alle fastfooder, nemlig biffen. Det er godt maten uansett. Ja, jeg kommer sikkert til å kaste meg på det kjøret der og når jeg er ferdig med dette her. Det er reisen og utviklingen og lære underveis som er viktig for meg. Vi må høre om han der kjøttpimpen kan levere til drammen nå. Herregud, det hadde vært helt sjukt. Det hadde vært helt sjukt. Vi hadde biff i går faktisk. Jeg skal hente et nytt parti på fredag, så det er... Men det må jo være sinnssykt. Du kan få en sånn gateway-biff, en liten smak på drøggen. Men da blir jeg jo hektet. Ja, det er garantert. Men det må jo være veldig dyrt. Det er ikke så gærent. Det er jo... Det er ikke noe fordyrende mellomledd. Nei, det er ikke det. Det er samme pris som butikken, om ikke billigere da. Det er sykt. Det er sykt. Det er jo... Men altså, du får jo jævlig bra ting på sånn marsmans. Hvis du går i ferskvalg på disk på meny, men det er fortsatt en bingo-greie. Og så betaler du svindyrt for det mellomledde da. Ja. Men jeg ble litt satt ut, for du er jo oppriktig sånn, når jeg sa polarbrød for andre gang, så ble det sånn, oi, oi! Hva er det som er problemet med polarbrød igjen? Det er vel at det er, er det ikke ganske fin korn, det er veldig lite fullkorn i det, at det er veldig sånn, og mye, at det blir veldig mye sukker ut av det, det er et system til slutt, og at det er veldig lett prosessert, at det ikke er noen mettighetsfølelser, det er ting jeg vil gjette meg frem til da, at det er liksom energi rett i åra, liksom. Litt Ja, og det er jo helt riktig. Men det er også noe med polarbrødderne, innholdene og greiene som ikke er noe bra å høre meg rundt, men samme det. Ja, for det holder jo evigheter i greiene der. Det er som en McDonalds-burger, du kan jo sette deg på benken i to år, tror jeg. Ja, det er litt weird faktisk. Men når man trener mye og har et høyt aktivitetsnivå, så skal man jo heller ikke undervurdere de kildene der til... rask og god energi, litt avhengig av hva målet er selvfølgelig da. Og jeg kunne jo også ligge til kalorioverskudd med andre kilder til energi, for eksempel hvis jeg hadde spist feit biff, for en gang om dagen, så hadde jeg kunnet spise mindre, men får meg like stor mengde med energi. Så kunne funka det også. Men det er jo liksom, man må passe på at du er jo på en måte i en uvanlig fase nå, og det samme toppidrettsutøvere, som jeg synes er de mest meningsløse tingene, de vil sammenligne ting med hva de gjør og hva de driver med, for de har sånne ekstreme mål, de skal et sted, men de fleste av oss går bare driftet, holder ting i gang og liksom passer på at ting går holder seg i sjakk. Så akkurat det kostholdet du har nå er kanskje ikke sånn representativ for det som kommer til å være for deg neste år, ti år frem i tid. Nei, absolutt ikke, og jeg har aldri vært i en fase der jeg har kunnet fædre mye polarbrød snakke til bedre, men det har aldri vært en staple i mitt kosthold, men han har jo Så lenge basen er på plass, og det handler om å få til et overskudd, så kan du gjøre det med enten å spise masse fett, masse karburater fra den ene eller den andre kilden. Jeg kunne like gjerne spist 600 gram potet, men fordi det er enklere å ta mindre plass med polarbrød, så kan man velge det. Vi henger oss veldig mye opp i disse detaljene, og for all del, grunnmulig skal være naturlig og bra ekte mat. Men det er jo en grunn til at toppersutøver også, ikke at jeg er noe toppersutøver på nært, noe som helst måte, men de kan jo ikke fjule seg selv langreisutøvere med liksom bare poteter og kyllingpiller liksom. Nei, du vet hva som skjer nå etter denne podcasten her? Hva da? Det ringer jo Turid fra Orkla, og så sier hun, hallo Pia, vi har lyst til å lage en kampanje med deg, hvor du er polarbrød, svar på funkigiene på grovprøy. Ja, det blir nytt. Da blir det Pias polarbrød i butikken. Ja, det hadde vært noe. Da må jeg i hvert fall lese meg på hva Polarbrød inneholder. Ja, og så må du også lage din Polarbrød 2.0. Ja. Som er helt fullstendig kickass. Ja. Pias Polarbrød featuring Marit Kolby. Ja, få Marit Kolby på Polarbrød. Det blir dritbra. Det blir dritbra. Det er jævlig god. Men hvordan er det på bananene? Nei, jeg spiser masse bananer, ja. Fikk du med bananen-gaten i podcasten her med Birgisvis, eller? Ja, startet det her? Ja. Det er sjukt, det er litt kredd til deg da. Det er jo morsomt. Men jeg husker at vi hadde akkurat den samme debatten når hun heller... Ja, ikke den tidligere greia, det var en annen banan-diskusjon. Ja. For det er lenge siden. Da hadde Martin Norum, en ganske kjent trener, og hun en kjempediskusjon om bananen. Så satte jeg meg ikke så veldig inn i den som var nå, for jeg tenkte at det var vel samme greia. Men kameraten Birger mente vel at hvis du spiser en banan, så gir det samme sukkerhitt som en cola, eller? Ja, det er dobbelt så mye sukker. Men hva tenkte han om at næringsinnholdet i bananen er noe helt annet enn for eksempel sukker og at det er en naturlig matvare? Ja, det var viktig for han å presisere at det er ikke det samme som cola. Han sier at det nede i systemet, in the bitter end, så blir det til, altså det er dobbelt så mye sukker som det er i cola, og at det til slutt blir sukker, selv om det tar litt lengre tid med den konsistensen og strukturen. Og at det er veldig lite, vi liker å tenke på selvmord, I og med at det er en råvare, så er det masse andre fine tingene der også. Kalium ble jo trukket fram veldig mye. Kalium, det får vi så mye av fra andre steder, det trenger vi ikke. Og alle de andre tingene er det såpass lite at det har ingen... ingen sånn vesentlig endring, sånne helsegevinster ut av det. Det er ikke noe oppsider, det er ikke noe berikelse av kostholdet vårt å spise bananer, men vi spiser så mye bananer at det har tatt over. Vi spiser mer bananer enn poteter da. Så det er helt sinnssykt, og det er jo en langreist, hvis man tenker på klima på biff, så skal man i hvert fall tenke på bananer som ligger på kjølet og reiser jævlig langt. Biffen får du fra her i Norge, mens den bananen har reist jævlig langt. Så det er også en tilliksaspekt man bare overser litt. Jeg kjøper det 100%, og det er jo helt riktig det han sier, uten at jeg har regnet på eksakt sukkerinnhold i banan versus cola. Men det er jo en klassisk ting som får treningsbransjen til å steile, og da legge ut selfies med bananen oppi munnen. Det synes jeg er det mest interessante. Jeg driter. i hele denne her, hva har mest sukker enn cola og banan? Så jeg bare, hallo? Jeg kunne ikke gitt meg en faen. Hvis noen hadde begynt å kritisere hva jeg spiser, så hadde jeg sagt, ja, ok, vær så god. At jeg er professor, mener delen. Men det var et eller annet som jeg syntes var mest interessant, var den triggeren av banan, framfor noe annet vi har pratet om. Så banan, og da fikk jeg bare sånn, hvorfor? Hva ble det så mye temperatur på banan? For da jeg tror at man endelig har funnet en råvare, noe som ikke er prosessert, som er søtt, og gir på en måte, jeg mistenker at det er blitt en liten sånn sukkersubstitutt, at det er et alibi, at det er noe som er sunt å spise, som faktisk smaker som en sjokolade eller en cola, at det gir den den samme effekten, og at noen begynner å pirke bort i datum at du er faktisk usunn med å spise banan, da går det rullegardinen ned. Ja, det kan nok stemme. Men jeg tviler på at han sa at folk er usunne som spiser en banan i ny og ned. Nei. Og han mener jo ikke at vi skal bytte ut colaen med banan. Nei, nei, nei. Han bare påpeker at det er sukker i kola. Han bare tydeliggjorde det at vær bevisst på at denne bananen inneholder mer sukker enn en cola. Og det tas opp i kroppen litt tregere, men... Og poenget er at hvis du skal spise frukt, så er det på en måte bare å ta et lang tid det tar å spise et epple en apelsin versus banan og druer da, som går i rett system og du spiser liksom på ti sekunder mens det andre tar liksom tid og har litt andre type fordeler, altså men da, det er et eller annet med den der det sukker og det søte og det er et eller annet med følelser og mat altså banan har blitt en viktig som jeg tror også er litt et lite sunnhetsalibi, at du har banan ved siden av de andre tingene, og så pirker noen borti det, og da går det helvete løst. Ja, men du, jeg kjøper den 100%, men det sier jo også, jeg kjøper 100% det han, og så la du sikkert ut en post som isolert sett, ja, Jeg har outsourcet hele det Instagram-TikTok-gjementet. -Og det er noen andre som poster det for deg? -Jeg legger det ut, men jeg ser nesten aldri gjennom klippene. Det er noen som hører gjennom episoden og finner at dette er de gode klippene å legge ut. Jeg skedulerer det opp. Det var sikkert fire bananklipp der, men det var ett som tok av. Jeg skjønner ikke hva som funker og ikke funker, så jeg bare sprøyer det ut og lar det leve. Og så er det bare en ting som plutselig bare smeller mer enn andre, og det er jævlig rart å stå og se på det fra sidelinjen. Men altså, i sosiale medier så mister vi all kontekst, og det er det som blir problemet. Men det er jo kult at sånne ting blusser opp også, men det er jo helt riktig, sånn som man sier med bananen, og du må se i hvilket sammenheng kommer bananen inn. Hvis det er i stedet for en cola, så er det jo kjempebra, men vite at du holder deg ikke like mett som for eksempel gresk yoghurt med bær, inneholder kanskje mer kalorier og litt raske kalorier. Det skorter kanskje litt på kunnskapen hos folk rundt dette med mat og næring. Da får man litt sånne reaksjoner, men jeg tror absolutt definitivt, jeg også tenker sånn, ikke ta fra meg bananen min. Eller på laurbrød. Eller på laurbrød, herregud. Nei, jeg føler det er 100%, men jeg var ikke en av de som kastet meg inn i diskusjonen, bare fordi jeg føler at... Apropos tid, det er noen som må prioritere litt annet. Hva er oppsiden da? Du må stikke om ti minutter, da. Ja. Skal du ha videre lunsj? Podd? Med Silje? Ja, jeg skal podde med Silje, så i dag er det fra den ene innspillingen til den andre. Silje... Torsjensen. Torsjensen, ja. Og podden deres, ja. Ja, så hun bor her på Fornebu, er yogi og superinspirerende dame, som du absolutt bør... All right. Her på Fornebu? Mm. Jesus Christ. Og hun er jo nålt til på å begå den fatale feilen og mikse sammen yoga og pilates, men det er jo to vitt forskjellige ting. Å, gjør det, gjør det. Du gjorde det, da. Men hun driver jo i hvert fall med yoga. Er du noen sånn yogi? Jeg er hypp på å gjøre mer. Jeg liker jo den styrkebiten av det, men jeg har jo gjort mest pilates. Ja, og det holder du på med fortsatt? Ja, ja, ja. Mitt sånn lifehack er at når ungene lager matpakke sin klokka syv om morgenen, så gjør jeg det mellom syv og halv åtte. Det gjør jeg hver dag. Det er fantastisk. Så det er for ungene til å lage matpakke. Jeg har noen spørsmål på tampen som jeg kom på nå. Nå er det ganske fort gjort. Nummer en, hva slags Pilates gjør du da? For jeg husker jeg var på hytta i sommer og tenkte, nå skal jeg gjøre det i Pilates. Går du på YouTube og finner en random video? Jeg har jo en favoritt av meg, Nicole. Er hun ok? Jeg har begynt med Nicole, jeg har bare blitt med henne. Nå begynner det å bli bra nivå på Pilates, at nå er det de mest avanserte, de går akkurat. Så jeg lurer på den dagen jeg må gå over til noe røffere på Pilatesfronten. Jeg har ikke lyst til å forlate Nicole, vi har et godt forhold. - Dere funker bra disse? - Ja, vi funker kjempebra sammen. - Er det hun som har sånn veldig visuelt fine videoer med voice over? - Ja, det ligger i badbasseng hjemme eller på en strand. - Vi snakker fortsatt om Pilatesen. - Yes, Pilatesen som er i fokus. - Og så lurte jeg på, hvis du skal ha noe mer prat om nesbust, Det jeg føler er skorter er for oss som er til dels avhengig av nesespray og eller sliter med at nesa ikke funker optimalt. Burde vi da ty til å trevi en jævnlig for å nesepuste? Og i så fall hvordan påvirker den å trevi en alle disse tingene som han kameraten prater om? Jeg har skjønt på den James Nestepoka at jo mer du nesepuster, jo lettere blir det å nesepuste, og du åpner opp mer, at du åpner opp avstengte korridorer, litt som en mumikjeller som er støva ned, at du bare må få åpnet disse her grottene igjen. Du fjerner ikke nesehår, gjør du? Nei. Det er sånn jeg hadde en... En kompis fra Iran på gamle Arbeiderplassen. Jeg heter deg, du vet hvem du er. Han var en herlig type, men litt sånn, faktisk var han ikke mer forfengelig enn meg til og med. Da var det sånn at han fjerte nesehårene. Han gikk alltid og snufset. Jeg tenkte, var det en sammenheng? Så spurte jeg, har du vurdert å beholde nesehårene litt lengre og litt mer? Kanskje de fanger opp det her støvet og partiklene som går rett opp i systemet ditt, som gjør at du bare renner snør, og at du bare snufset det hele tiden da. Så jeg lurer på om det er et eller annet, i hvert fall de som fjerner nesehår av estetiske årsaker, det tror jeg er en kjempe, kjempe tabbe, og det tror jeg blir kjempefort syk. Ja, for de har en funksjon. Ja, helt åpenbart. Og så er det det med nesespray, Jeg vil jo bare slutte med det. Ja, det er så lett for dere å si. Jeg brukte masse nesespray i tenårene, kjørner. Min mamma sa til dette, her må du bare åpne opp nesa med den dritten her. Da var det saltvann, og det var reseptbelagt, og det var liksom spray. Jeg kjenner jo enda den smaken av når nesesprayen trekker seg opp i nesa og kommer inn i munnen, at jeg brukte den så mye at den nesten ble god. Oi, oi, oi, du var der, ja. Ja, det var såpass mye. Og så bare, men så ... Jeg vet ikke. Bare på 20-30 årene så var det ikke noen mamma der lenger til å kjøpe nesebrei for meg, så da var det at jeg bare pustet, jeg tror ikke jeg pustet, jeg pustet mye med munnen gjennom hele livet, men når du blir visst på den nespustingen, så er det å sove med nese. Jeg tror det bare går i automatikken etter hvert, at det blir bare, jeg sliter veldig lite med sønder og tett nese nå. Jeg har litt sånn kronisk tett nese, men jeg har funnet en liten lett ikke løsning på det nå, men jeg bare synes at det har manglet i den praten, for det er jo mange som ikke har helt åpne, flotte, fantastiske neseganger hvor pusten reiser fritt. Men så vet jeg også at det kommer med at man puster mer med nesa, at man tvinger det litt fram, men jeg har ikke opplevd det hittil, og føler at jeg har jobbet ganske herdig med å puste gjennom nesa. Kulleterapi, eller sånn kullebad, det får du med den bastubiten. Jeg tror det er bare en kombinasjon av mange ting som gjør at greiene forsvinner sakte, men sikkert. Ja, kanskje. Det siste jeg lurer på er, skal du leie deg møssel opp sånn? Ja. Jeg synes det er så mange av kompiserne mine som skal gjøre møssløp, så jeg lar de flotte få det til først. Så jeg fant en andre særlig greie som jeg skal prøve å få til i stedet. Det er den der calisthenics-greia, synes jeg er veldig artig, for det er en forlengelse av hele Pilates-universet, at du bruker bare kroppsvekt. Jeg sluttet jo treningsstudio rundt før korona-ish, og tenkte bare nå skal jeg Jeg var lei av å trene opp hver gang, og så skulle jeg ta markløft, og så ble jeg vondt i ryggen hver gang. Jeg ble alltid litt skadet og blitt ivrig på den styrketreningen. Nå gikk jeg heller over til å trene litt hver dag med Pilates. Nå er den her pull-up-Khalistenics-bytten. Jeg vil prøve å få til det som jeg har sett en del YouTube-folk bruker 200-300 dager på å få til dette, eller dette, eller en front lever som ligger helt flatt og draser opp, som ser helt sykehus ut. Ja. Og der er jeg langt unna da, for å si det sånn. - Oi, men det er spennende. Jeg skal starte et treningssenter i Drammen som heter Adrenalin. - Ja, spennende. - Og det gjør jeg sammen med blant annet Lasse Tufte som er kalistenisk king i Norge. - Oh my god, det høres ut som det ikke er så lang kjøretur herfra til Drammen da. - Nei, så der kan du... både podde med Lasse, han kan gi deg noen tips, og så kan du teste ut, altså halve senteret skal jo være en sånn Ninja Warrior inspirert type avdeling, og så er andre senteret er klassisk styrkekondisjon da. Spennende. Så da kan du komme og leke apokat og podde og kose deg. Men dere må jo ha en bastu der også. Det må dere ha. Da kommer jeg jo en gang i uka. Litt av sånn spaavdeling. Ja, men det kan jo være sånn, hvis det er vanskelig å gjøre det indoors med sånn ventilasjon og sånt også, så kan du kjøre disse tønne med VF-fyrt og så har en sånn kulekult ved siden av, da renner det inn. Da renner det inn. Ja, det skal jeg spille inn til deg, faktisk. Ja, men det mener jeg helst essisielt. Jeg kan montere opp den mens du driver og henger i sånn human flag. Human får du til det, eller? Nei, nei, nei. Jeg har aldri vært noen sånn egenvekts-calisthenics-type, men jeg har one caveat, og det er musselhøpsringer, som jeg skal lære meg, men gang på gang må jeg innse at jeg ikke er der at jeg kan dedikere nok tid og krefter til det. Men jeg føler som til at det er ikke så langt unna, men det er bare den overgangen. Men enn så lenge, kanskje når adrenalin åpner, for da har jeg de ringene tilgjengelige litt oftere, men enn så lenge er det den ene øvelsen som jeg ikke får til enda, men som jeg har veldig lyst til å få til. Det er veldig interessant, for det er det kalisteniksverden, for jeg har kopus som er jævlig godt trent. Sånn styrkemessig, benk, benpress, hva heter alt det? Markløft, alt det her. Men disse tingene her som går på kroppsvekt, som turner og behersker så sinnssykt, De har ikke noe byjans. De er så ... Du er dritsterk og sliter. Det ser så enkelt ut når du går opp i stangen. Det går jo ikke. Det er helt vilt. Det er en helt annen type styrke og skills som spiller inn. Jeg er kjempesterk. Jeg er ikke den sterkeste, men jeg tenker ofte på - - om jeg skulle vært med i TV-program, eller har en drøm om å være på 71 og Nord. Og jeg er da litt redd for at jeg er hun PT'en, som er skikkelig fint å trene på senter, men når vi skal ut i felten så går alt galt. Så det er en sånn hypotese som jeg har lyst til å få testet ut, eller lyst og lyst. For du har jo de som er godt trent innenfor husets fire vegger, men så er det alltid fiskeren fra nord som vinner. De har en annen mindset, de gir seg ikke, de har bare sånn... De er sånne hjernhjerne. Ja, så det jeg holder på med nå er veldig spesifikt opp mot mitt mål. Og så kommer jeg til å henge og gjøre calisthenics. Jeg skal gjennomføre noen løp en gang i livet mitt. Men det jeg har også lært er at hvis du skal merke tydelig fremgang og ha et mål med det du holder på med, spesielt når du har trent noen år, så må du kanskje tørre å velge litt og dedikere deg til en ting. Og det er det jeg holder på med nå. Så avslutningsvis... Så er ikke denne episoden kanskje nødvendigvis representativ av meg som helhet, som en treningsperson, men det er det jeg holder på med akkurat nå da. Så jeg håper at det også kommer tydelig fram. Herregud, jeg tok så feil av pia. Det er polarbrød og kaloritelling. Har du fått med deg? Hun skal stille fikkene i siste hand for å åpne nå. No, that is not me. Og det er egentlig veldig langt fra hvem jeg er, men jeg har lært meg å stå tryggere. Man må tørre å prøve ut noe og snakke om det, fordi det er moro, og jeg vil ha det likt å høre det selv. Og da står vi i det. Man må eie det. Og det er akkurat som man må eie denne delen her også av podcasten, som er den siste delen av podcasten. Og hva gjør vi i dritt med da? Herregud. Du har ikke hørt slutten av podcastene, du vet det. Nei, kanskje jeg aldri kommer så langt. Det er så morsomt, jeg kan bare fyre løst med det som høres ut som et ekstremt intimt privat spørsmål. Hva er truselsstørrelsen din? Åja, er det den faste? Ja, fordi podcasten er sponset av Comfy Boss, vet du. Ja, stemmer det. Å, men da får jeg lyst til å si kjæresten min sin størrelse. Ja, han kan få med han også. Men har du damer også? Ja, ja, ja. Det heter jo Comfy. Det er jo comfy. De ser sånn ut da. Jeg har det i rosa også. Det er svært og rosa. Nei, da gjør jeg nok en M. Jeg liker å ha litt å gå på, alt oppsett. Og mannen er L, eller? Ja, eller hvordan er de størrelsene? To XL er han ikke da. Det er beiste der. Stødig to XL. Men kanskje en XL faktisk. Skal vi ta en XL på den, ja? Da må vi grave litt i arkivet her. Ja, det er ikke noe stress. Men du, herregud, så utrolig hyggelig. Nå skal jeg tenke på deg hver gang jeg har med denne. Så hyggelig da. Ja. Vi kunne gjort en sånn YouTube-greie også sammen, med det kalistheniske når det senter litt opp og går. Det hadde vært kjempegøy. Vi er jo up for anything like that. Ja, så det er bare å komme anytime. Du har jo masse fritid, din heldige jævel. Ja, jeg har så mye fritid, så da kan jeg dra ut og dra med og henge der litt og drikke litt vin og sitte i bastu der. Du kan bli maskotten vår. Ja, det skal jeg absolutt gjøre. Kanskje dere kan sponse podcasten når det går jævlig bra, så har vi så fyret tilbake igjen der. Han der er Magnus Midtbøte, han klatrer den. Han er også en av meddelerne. - Han er med i det, selvfølgelig er han det. Han er på hugget, og han har åpnet her på Lysaker også, jeg har ikke rukket ut å være med på den da. - Nei? - Klatring er sånne ting jeg har på lista å gjøre, men jeg har så mye å gjøre, så jeg har ikke tid til det. - Du har mye å gjøre. Ja, det er også på lista min, men ganske langt ned egentlig. - Ja, faen så mye man skal rekne om å bli gammel også. - Ja, hvor gammel er vi? Hvilken årsmodell er du? - Jeg er 41, du er 89-modell, så da er du 34. - Helt riktig. - Ja. - Føler du at du begynner å bli gammel? Nei, overhovedet ikke. Følger du han der, er det Brian Johnson han heter? Han som driver og reverserer alderen sin? Er det han, Rikingen? Ja. Jeg har bare lest veldig kort om det. Ok, for han er veldig spennende å følge på YouTube. Ja. Han er jo helt syk i uø, men det er gøy. Du har lyst til å reversere og bli 22 igjen, eller? Nei, jeg har mest lyst bare til å se på folk som gjør det, og så skal jeg leve livet mitt og akseptere at kanskje jeg dør fem år tidligere, men jeg har i hvert fall hatt en skoleid. Ja. Det jeg synes er interessant, til å ha spilt fotball og bare spist brødskive og karbohydrater før, aldri vært så god form som jeg er nå. Jeg tror at kroppen er ganske tilpassningsdyktig, og de positive endringene skjer fort. Så alt det du gjør nå, som er godt for helsa di, at det... - Har avre og liksom fasilitert seg allerede. Du ser jo, du har en veldig fin glød i huden din. - I like måte. - Ja, takk. - Det er nærmest trivende, jeg kan sitte ut og sole seg hele dagen. Nå begynner brunnfargene å forsvinne, så da må jeg finne på noe annet. - Solarium. - Solarium, ja. Det er veldig lite 22-23. - Ja, jeg gjør det hver uke. - Gjør du det? - Nei, ikke det. Men det hadde vært veldig gøy hvis jeg gjorde det. Så det kommer også solarium og bastu og kullekrupp nå. Ja, det holder så beng. Ja, med strålene, det var en ting til, men det glemte jeg helt ut i... i comfyballs-rusen her. Jeg bare sitter og drikker litt av saltet til pimplåsjen, ja. Spennende. Det skal vi snakke om da kommer det snart saltepisoden med pimplåsjen, og så må du komme tilbake her en eller annen gang neste år. Ja, det her var veldig hyggelig. Jeg var jo livredd fordi jeg ikke fikk forberedt meg, men du er jo faktisk en skolehet. Faktisk en skolehet. Det er bra at du gikk inn med et sånt skeptisk Jeg har en dårlig podcast opplevelse. Jeg er veldig vant til at man blir spilt god. Og så var det, jeg hadde akkurat gitt ut bok, og så ble jeg skikkelig utfordret og nærmest liksom sånn. Av en dame eller en mann? Det var en dame. Skal vi ta det litt da? Ja, du skulle faktisk det. Jeg var sånn, dette trodde jeg ikke at gikk an. Men jeg ser den, jeg er på spesielt journalister som har lyst til å gjøre saker, portretter og også som podcast-tutor. Jeg må bare se på typen, er dette en person jeg kan få god kjemi med veldig fort? Ja. Ellers gidder jeg ikke. Jeg er litt naiv, så jeg tenker at hvis du har en gjest inne, det er jo en sårbar posisjon å være i, så vil du naturligvis hjelpe den personen. Kanskje sende dem ut på dyppvann, men hjelpe dem og rode dem inn igjen. Men det er ikke alltid jeg har lært. Men du var snill da. Jeg var snill, det var godt å høre at det var en veldig god podcast. Jeg tror alle som har hørt på oss har koset seg i og med at du har hørt hele veien ut her nå. Så vi får dra på med en ordentlig 3-4 timer neste gang da. Og så ta på oss RV-klokken og ta noen glass vin og sånn. Høres bra ut. Og da gjør vi det stående. Stående faktisk. Stående podcast. Blir ikke du litt sånn kokkelig munka og sitte to timer sammenhengende? Vet du hva, det har jeg aldri tenkt. - På prøvdringen? Jeg synes det er ganske digg. Jeg begynner å legge meg bak her i en flymode stilling, når vi kommer her til en og en halv time. - Ja, kanskje. - Så nå har du stiv ryggen også? - Ja, men det var gode stoler for så vidt. Men jeg er bare veldig for å gjøre alt man kan gjøre stående og gående i en arbeidshverdag, tenker jeg er bra. - Ja, men da tar den utfordringen da. Gående stående podcast neste gang. - Og fylla. - Og fylla. Er vi med på å fylla også? - Altså vin. - Å herregud, dette blir for bra. Lykke til med det senteret da. Når åpner det forresten? Det åpner i midten av november, så da skal vi faktisk ha en åpningsfest, så der kan jeg kanskje få deg en. Kanskje. Og så er det åpent for alle i desember og januar ish. For de dødelige får ikke komme inn før i desember, det er bare vi i peace. Jo, de dødelige får komme inn etter åpningsfesten. Da vet vi det, og så sier vi takk for praten. Kosta med comfy trusler. Takk for meg.

Nevnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut

Podcasten der samtalen går

Pia Seeberg

Gjesten i podcasten

Pimp Lotion

En podcaster som er kjent for sine kontroversielle uttalelser, og som ofte blir nevnt i podcasten

Inge Lindstedt

En ekspert på kosthold og fasting, som Pia har lest om

Garmin

Et merke av smartklokker

HRV

Et målemetode for å vurdere hjerterytmevariabilitet

Mark Holby

En lege som har podcasten Leger om livet

Annette Dragland

En lege som har podcasten Leger om livet

Leger om livet

En podcast med fokus på helse og medisin

Instagram

Sosialt medieplattform som Pia bruker

YouTube

Plattform for videodeling

Torkel Fære

En ekspert på trening og helse

Siri Torstjensen

Co-host på Treningspodden

Treningspodden

En podcast med fokus på trening

Oral-B

Et merke av tannbørster

Simon Sinek

En forfatter og foredragsholder som er kjent for sine tanker om motivasjon

Calle

En podcaster som Pia nevner

Mari Kolby

En ekspert på kosthold og ernæring

Fresh Prince i Bel Air

En TV-serie som Pia nevner

Lego

Et leketøymerke

Osteopoppen

En type potetgull

Gabor Mathé

En psykolog som Pia nevner

Snarøya

En bydel i Bærum, som Pia nevner som et eksempel på et område med ressurssterke barn

Forneby

Et område i Bærum, hvor Pia bor

Stolen Fokus

En bok av Johan Hari, som Pia nevner

Johan Hari

En forfatter og journalist

Orkla

Et norsk konsern

Polarbrød

Et merke av brød

Himalaya salt

En type salt

Starstrike

En type salt

Comfy Boss

Sponsor for podcasten

Elvebastua

En bastu i Drammen

Drammen

En by i Norge

Lysakerhjelva

En elv i Bærum

Førstehars

En type bolig

Adrenalin

Et treningssenter

Lasse Tufte

En kalistenisk ekspert

Ninja Warrior

En TV-serie med hinderløype

Magnus Midtbøte

En klatrer

Brian Johnson

En person som er kjent for å reversere aldringsprosessen

71 grader nord

En TV-serie med overlevelseseventyr

Birger

En venn av Pia

Martin Norum

En trener

Silje Torsjensen

Co-host på en podcast med Pia

Nicole

En Pilates-instruktør

James Nestepoka

En ekspert på nesepusting

Mumikjeller

En kjeller i Mummitrollet

Calisthenics

En type trening som bruker kroppsvekt

Human flag

En calisthenics-øvelse

Musselhøpsringer

Utstyr for calisthenics

Turid

En person som jobber i Orkla

Marit

En ekspert på kosthold

Gildet Sørensen

Et norsk kjøttprodusent

Jæren

Et område i Rogaland

Argentina

Et land i Sør-Amerika

Brasil

Et land i Sør-Amerika

CO2-kvoter

En kvote som kan kjøpes for å kompensere for klimautslipp

Meny

En matvarekjede

McDonald's

En restaurantkjede

Comfy

Et merke av undertøy

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Laster