‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Lars Dehli | Sigma Male og Toksisk Maskulinitet | Psykologi S01E02

Wolfgang Wee og Lars Dehli diskuterer Sigma Male og toksisk maskulinitet. De diskuterer om Sigma Male er et positivt eller negativt ideal og om det er en reaksjon på den økte feminiseringen i samfunnet. De snakker om Andrew Tate og Patrick Bateman som representanter for toksisk maskulinitet og hvordan de blir sett på av kvinner og menn. De diskuterer også om det er en økt fokus på mannhelse, spesielt hos unge menn, og om det er en tendens til at menn lider i stillhet og ikke søker hjelp når de trenger det.

Transkript

Nå blir det moro her. Nå skal vi inn i... Har du lest den bokaen din, American Psycho? Jeg har faktisk sett filmen, men jeg har ikke lest bokaen. Vi hadde jo forfatteren av bokaen i studio her. Brett. Stemmer det. Det var en veldig bra episode. Ja, hyggelig. Det var veldig gøy det å dype dyke ned i American Psycho og Patrick Bateman-karakteren. Jeg møtte han den samme dagen som han var her, for han holdt forelag på litteraturhuset. Ja, ja. Men det med Sigma-mail kjente han ikke noe til. Han brydde seg ikke om det. Alt som har skjedd med boka og fenomenet, at det er et fenomen ennå, at det er en meme og alt det, at han forholder seg ikke til universet og karakteren sitt etter mail- og leggelser. Han gir fullstendig faen av det. Og jeg tror det har også litt med at når du selger rettighetene og eierskapet til det, så forsvinner også kjærligheten ditt til det, og det er ikke ditt lenger, og du bare ... - Han sa "Sigma" med "It's from the movie, not the book". Så det bryr han seg ikke noe om. Han kjente ikke noe til det med den toksiske muskuliniteten. - Jeg satt en stor del til å prate om det, men det var helt totalt uinteressert. - Men noe han var interessert i var de røra rørlegeproblemene han hadde hjemme på badet. Det var han sykt interessert i. - Det var litt Michelle Welbeck-aktig. Han var så jævlig opptatt av Av sånn triviel ... Det er det vi har pratet om på litteraturhuset. Hvem der er det som er ... Men alle mennesker er seg selv nærest, ikke sant? Så klart burde man kanskje skjønt hva er vi interessert i når vi møter han? Jo, American Psycho, Less Than Zero, vi vil høre om hvor mye av boka er i deg, hvor mye er fra faren din, Lunar Park og sånt, ikke sant? Det er ingen der som er interessert i ... rørlegger problemene du har pågående hjemme i huset ditt nå. Det er jo ingen som er interessert i det. Men det prater han noe voldsomt om da. Helt pussig. Men hva tenker du om Patrick Bateman? Hvorfor har menn lyst til å være han, og hvorfor har kvinner lyst til å ligge med han? Jeg tror det er litt sånn, pendelen svinger alltid, ikke sant? Det kommer alltid en motreaksjon på en reaksjon, for eksempel veganisme. Det har vært veldig mye de siste ti årene folk blir veganer, ikke sant? Og så kom vi et skifte. Nei, da går folk motsatt vei. Jeg skal bare spise kjøtt. Jeg går full karnivåret, Jordan Peterson-mål. Du er vel litt sånn forgangsfigur i Norge på det? Jeg gjør det jo bare av lyst og tro på at det er enkelt, det er deilig. Det vil meg vel, men Jordan Petersen i den gangen var jo en for å bekjempe autoimmune problemer. Eller det var datteren, det. Det var datteren som hadde autoimmune sykdommer som fikk behandlet med karnivore. Men han brukte også karnivore for å komme seg på beina med et eller annet han slep med. Spiser ikke Jordan Petersen, han spiser det samme som en løve? Nei. - Man har løvediet. - Har den det, ja. - Det er bare kjøtt og lunkent vann. Og ikke noe annet. For løver har jo ikke en spring der de får kaldt vann eller vannkoker eller noe. - Torgodt også er veldig opptatt av å drikke lunket vann. - Er den det? - Ja, ja, ja. Det skal ikke ha kaldt eller varmt vann, for da bruker kroppen masse energi på å jevne det ut. - Jeg synes det er så deilig med kaldt vann. - Ja, det er helt nydelig. - Selv om jeg har vært i land der man ikke får ordentlig kaldt vann i springen, så kommer jeg hjem til Norge bare "ååå, så deilig kaldt vann". - Jeg synes alt som ikke er tuklet med er digg. Kaldt vann, te, kaffe. Men jeg tror det er en kulturell reaksjon nå, mot litt sånn veganism og sånt. Jeg tror på samme måte de siste 10-20 årene har det vært mange som føler kanskje at samfunnet har blitt veldig feminisert. Feminisert, jeg skrev det nede. Feminisert, feminisert. Sjukt ord. Feminisert, og så kommer det en motreaksjon. Da skal menn gå helt andre veien. Da skal vi ha mannsyndialer som Andrew Tate, Patrick Bateman er helt, helt, helt på den andre siden da Pennen svinger tilbake. Jeg tror det var poengen der, men når det kommer til kjøttspisingen, så er det jo veldig spennende helseaspekt med det. Altså sånn typ fra anekdotisk selvopplevde nivå til forskning og at man kan leve godt og lenge kun på kjøtt, i motsatt retning, hvor man må lite til mye vitamintilskudd, og man må legge til veldig mye i kosten for at det skal gå rundt. Jeg synes det er veldig spennende, men det er bare hvordan kroppen fungerer på kjøtt, det er bare fascinerende. Men jeg vet som veganer, da spiste jeg jo langtiden nesten bare vegansk mat. Og dro på litt veganske restauranter som ikke jeg visste om. Det var jo fantastisk god mat da. Så smakfølte jeg meg veldig bra da. Ja, mye belgfrukter og god stemning. Ja, ja, ja. Men tror du ikke man har kulturelle strømninger uten å se det helt selv? Spør en hipster hvorfor har du skjegg, så sier han ikke: "Jo, fordi andre har det, fordi jeg er hipster." Nei, fordi sånn og sånn, han har egentlig en personlig grunn. Akkurat som vi snakket om når folk kjøper seg en hund som er like seg selv i utseendet, så sier ikke folk: "Jeg har kjøpt meg en hund for den ligner meg." De sier: "Det er på grunn av aktivitetsnivå eller bra lynne." Eller de andre årsaker som man finner seg. Det er mye skjeggetrenden også, at noen menn blir litt kjekkere når de får det skjegget. At de faktisk ser litt, det er litt sånn tatueringer. Det er et sånt fake signal på at du er røff og tøff. Men det er du når du egentlig ikke er det. Jeg håper ikke, jeg har ikke barbert meg på en uke. Har du ikke mer skjeggene etter en uke? Nei. Helvete. En uke? Men faren min hadde full skjegg. Jeg har barbert meg i går, ja. Gjorde du det? Ja, det er ikke ofte jeg ser sånn her ut. Jeg ser veldig, og jeg ser med kamera nå, jeg ser veldig ung ut. Ja, det blir trekker av, det føler jeg ned på 30-tallet utsendmessig. På 30-tallet? Ja, men hvis du tar bort det, hvis ikke du sier at det er tynn i håret da, da rykker det fort opp. Jeg sjekket på teknisk museum, så kan du gå opp mot en skjerm, og så skal den gjette hvor gammel du er. Åja. Ja, ja, ja, og da tok jeg... Den hadde briller på, så skjøyte den opp i 40. Og når jeg ikke hadde briller, så var den på 20-tallet. Så den er hyggelig? Den er veldig hyggelig. Men er den stilt inn til å ha litt bias, til å gå litt laft? Nei, jeg tror den skal prøve å gjette seg. AI skal prøve å gjette seg frem til hvor gammel den er. Så den hadde fin hud, til og med. Det var et studie med folk på gamlehjem, for det er jo ikke noe biologisk markør på hvor gammel man er, hvis du får en person. - Og så kan du ikke vite hvor gamle den er. Det er litt problemet med illegale innvandrere for eksempel da, som påstår de er så og så gamle. Du kan ikke vite det. Tre kan du kutte ned, så kan du telle åringene, det var 87 år gammelt. Men mennesker, du kan ikke ta DNA-test, du kan ikke måle hvor gamle folk er. - Jeg tror vi finner en eller annen metode for det på et eller annet tidspunkt. Det må kanskje være noe med mitokondrin i cellen, eller på et eller annet sånn molekylert nivå at man gjør det. Men et fascinerende studie, nå er jeg ikke på toksisk maskulinitet, men jeg har kommet på en studie. Gamlehjem, og så får man se bilder av de som er der, og så skal folk rangere hvor gamle de er. Ok, jeg tror han er 81 i alle fall. Og så blir de fraktet i det som heter tidsmaskinstudiet. De skal leve, for på gamlehjem lever du som om du er gammel. Du får servert mat, det er bingo, det er middag klokka 12. Du lever på en veldig gammel måte. Og så skal de i en uke leve som da de var unge. Så de blir fraktet til et kloster, og så får de leve som når de var i 20-årene. Og så er det der en uke, og så kommer de tilbake. - Og så skal folk bedømme hvor gammel tror denne personen er. Han ble bedømt i 1981, nå bedømmer folk han, jeg tror han er 76. Så det har helt klare effekter på hvordan man lever. - Ja, definitivt. Så, men maskulinitet da, hva ligger du i det isolert sett? Jeg vil si klare, veldig tydelige definisjoner på å søke maskulinitet, men så er det jo, ja, hva er det egentlig? Jeg tenker på at det kan være en positiv ting, for eksempel som fare, være en god, trygg, sterk havn for noen. Det er maskulinitet, man er jo det som kvinne også. Havnene sine maskuline sider, hva vil de si? Og så er det da ta vare på seg selv, andre rundt seg, lokale miljø, ta vare på barn, sørge for å Trygghet, varme, husovertakel, ressurser. - Men alt det gjelder vel egentlig kvinner også? - Ja, det gjør jo egentlig det. - Så det er nok litt forskjellig i vår kultur som er så likestilt da. I andre kulturer, det er nok mye, mye større forskjeller der. Så jeg synes også det er kult å omfavne litt sånn maskulinitet, macho ting. Det er damesmøter da, men jeg tar med barna mine på klatring, skating, ting som jeg driver med da. Og så når de morgenligvis tar de med på andre ting, så føler jeg vi kan omfange det litt. Men jeg googlet bare et forslag som kom opp her nå. Først så kom jeg på å skrive hva skiller maskulinitet og feminitet. Et forslag som bare kom opp var at maskulinitet er sett på... som type ambisjon, akkumulering av rikdom. Det er vel kanskje noe som... Det tipper jeg kanskje litt... Det er veldig få kvinner som er opptatt av å akkumulere rikdom, penger og ressurser på samme måte. Og så feminitet er caring and nurturing. Seksuell likestilling, miljø, bevisst. - Jeg har vært referanse for mange psykologer som har søkt jobb. Så ble jeg ringt opp, referanse, så spør jeg dem, så sier de at jeg enten fikk ikke tilbudet noe, det ble ikke så mye mer samtale om det. Jeg fikk tilbudet om jobben, og så spør jeg, da må jeg forhandle lønn. Hva tilbudet jeg? Det er til meg 620. Ja, ok, da må jeg forhandle. Men jeg bare sa ja, ja. Åja. - Men sier damene. Jeg har ikke møtt en kvinne som har sagt, også har jeg vært referanse for noen menn, og de sier jeg ble tilbudt 620, så da var mitt forslag 660 pluss fri telefon, og så landet vi på 645. De forhandler. Kvinner, jeg fikk jobben så jeg ble så glad, så det sa jeg. Så det er kanskje en mer maskulin Pengeorienteringen? Ja, det at det ligger et forhandlergen i større grad, og at man kan hele tiden pushe avtalen litt lengre, uten at det går på bekostning av ubehag, at man kanskje ikke er så stor konfliktsky på det. Det er sånn i arbeidslivet at kvinner er veldig sjeldent veldig pushige, eller så steinhare når det kommer til forhandlinger på den type ting at de... Jeg blir gjetta meg fram til at forskere på kvinner og menn liker at det er mer gemyttelig stemning, og at det tromfer mye av egeninteressen. Jeg trenger ikke dette ekstra kneppet opp for at vi skal ha litt rar stemning eller ubehageligheter her. De tenker kanskje mer på omgivelsene og atmosfæren. Det er viktigere at atmosfæren og omgivelsene samarbeider godt enn at de får... viljen sin? Jeg har jo psykologpraksis privat da må folk betale selv så jeg setter jo min egen lønn egentlig jeg bestemmer jo timprisen og så har jeg hjulpet diverse psykologer med å lage sin egen psykologpraksis, hva burde de ha på hjemmesiden hva burde de ha for ting og ting og så kommer jeg til hva skal de ta i timen menn og kvinner jeg har hatt de veiledningene så jeg vet jo hvor flinke de er da, hvor gode behandlere de er Og så sier jeg, du kan ta samme timpris som meg da. Det er ingen som steiler når jeg får nypasent, så sier jeg det koster det og det er timen. 1950. Ingen sier, det er for mye. Da kommer folk da. Du kan jo ta det. Tydeligvis kan man ta det hvis man er kognitiv terapeut i dag da. Så sier menn, ja, det er kjempefint. Mens damene sier, nei, nei, nei, nei, nei, nei. Jeg kan ikke ta så mye i timen. Jeg greier ikke å leve med det og si det face to face til noen. Så sier jeg, var du komfortabel med å ta da? 1300 kanskje. Så sier jeg, men jeg vet, du er like flink, eller flinkere enn de mennene. De er helt komfortabel med å ta samme pris som meg. Jeg vet at du har i hvert fall like god behandlingsrum. Jeg vil si, egentlig flinkere. Og så skal du ta 1300? Ja. For de orker ikke det ubehaget. Så nå må jeg coache de og sparke de ganske hardt av meg for at de skal steppe opp. Kanskje det er noe med pengeorientering, at det er noe veldig sentralt maskulint, at det er forskjell der. Men det som også jeg synes er så missvisende og feil å blande inn i alt av kjønnsdebatter, er når man tar eliten av de sykeste mannfolka Om det er idrett, eller i hvert fall næringslivet, business, de som kommer høyest opp i toppledeposisjoner, som er ofte de som genererer mest rikdom, som jobber døgnet rundt, er ekstremt organiserte og målbevisste, og har enorme ambisjoner, og er en promille av ... av den mannlige befolkningen som bare tar det til det ekstreme, virkelig ekstreme, for å bli best, størst, og oppnå makt og rikdom, de passer veldig lite inn i det vanlige maskulinitetsbegrepet, men blir da veldig ofte representantene for toxic masculinity, som da også man bare dytter over på resten av den normale medianen av menn. Ja. - Ofte er det vel det med toksisk maskulinitet at det er motsatsen til de mennene som ofte identifiserer seg med det, men som ikke er i forhold, som ikke får det til i karrieren. Kanskje er litt innsel-aktig, som identifiserer seg med Andrew Tate, Patrick Bateman osv. Sigma male er vel en betegnelse som går litt igjen Til forskjell fra alfamail, alfamail vet jo alle hvem, hva er det da? En dominerende, sosialt dominerende mann, tar alt i rommet, får alle damer og så videre. Sigmamail er liksom den introverte varianten av alfamail. Han er ikke så veldig opptatt av å være dominant, sånn sosialt i et møte eller noe, men dominerer i livet sitt. Vinner Jeg har karriere, men jeg er kanskje den introverte varianten av Alfa Male. Jeg så Fifty Shades-filmen. Har du sett den? Jeg så den i fjor. Jeg har bare sett første. Må vel se hverandre også. Jeg synes ikke det var så spennende og juicy som kondomer synes det var. Eller damer synes det var. Det er noe interessant. Er det lett på kondomeri.no etterpå da? Jeg tente ikke så veldig på det greiene der, men det er noe kvinner definitivt tenner på med dette her med å bli dominert og bind for øynene og den spenningen og den ... ut av trygghetsbobla sin, men jeg tror ikke du greier å emulere det med partneren din, hvis du kjenner partneren din med 10-15 år, så skal plutselig Simen dra på seg et kostyme, og så skal du bli beltet opp her, og så er det fremme. Jeg tror det er med nye fremmede partnere, eller at det er noe skummelt og spennende, og litt risiko med det, som også er veldig gjennomgående med det 50 shades-greiene. Men han fyren da er jo sånn, Den karakteren i Fifty Shades er jo så veldig sigma male, sånn rolig introvert, men utrolig dominerende, intelligent, lavmelt og vet akkurat hva han vil, ikke sant? Så det er sånn typisk lite anti-Wall Street brautende fyr da, men er veldig, veldig rik og veldig tydelig på hva han vil. Ja. Jeg tror det er en sånn Sigma male karakter som egentlig har gått forbi godt litt, for det er veldig kvinnelitteratur, kvinnefilm, men den skiller seg ikke så veldig. Den skiller seg veldig lite fra Patrick Bateman for så vidt. Hva skjer med scenen filmen da? Det er faktisk litt interessant. Det slipper du å lese boka da, men det er... Jeg tror ikke det er så gærent, for det er ikke så langt unna. Jeg tror forfatteren pirker ganske nærme sannheten på hvordan kvinner tiltrekkes av den type mann og den type underdannhet. Men den mannen er ikke så veldig representativ i det store, for de fleste. Nei, men kvinner er jo for likestilling, men de vil at menn skal holde opp døra for dem likevel. - Det er noe med den, jeg tror aller fleste kvinner liker at mann er dominant. At de selektivt kan være dominerende selv. - Jeg var på et utsted når jeg var single, og så satt vi på bord, jeg og en kompis, og så var det et bord ved siden av meg og noen damer, så ble jeg liksom utover hele den, integrert litt i bordet deres, og så ble det veldig opphetet diskusjon om hvite menn, cis, male, som de mente vi var. ganske sånn nesten litt fin veldig opphetet diskusjon da da er jeg sismel igjen, altså du må bare ta det før du fortsetter her jeg husker aldri ja de... Det som skjedde var at "Ja, dere er så siss" og så sa jeg "Siss? Unnskyld meg, vet ikke hva det er." "Fy faen, dere er så siss og ikke vite hva siss er!" Jeg bare "What? Er det som alkoholiker at dette kriteriet er at du benekter å være alkoholiker?" "Åh, dere er så siss å si." Det er en person som er assigned, altså tilegnet, er tillagt å være mann ved fødsel, og som identifiserer seg som en gutt eller mann, og som har sex med kvinner som er født, som har blitt assigned female at birth, og som identifiserer seg som kvinne eller mann. Så det er mange ting her. Du skal bli tildelt mannlig kjønn, du skal også identifisere deg som mann, du skal ligge deg, det er et heteroseks, det er egentlig bare å være hetero da. Det er det fleste menn. Det er bare hetero menn. Det er det fleste menn. Og de var litt sånn, ja det er hvite mann, ødelagt jord og kolonialism og alt mulig da. Ja. Og så litt utover kvelden så går den der spesittende sinne en ene dama, sånn søt, som egentlig har vært med mest opphetet diskusjon, og så sier hun til meg, så sier hun, vil du kjøpe en drink til meg eller? Jeg bare, what the hell? Nå vil du at jeg skal være mann og du skal være kvinne, og vi skal ha sånn kjødssrollmønster når vi kanskje går over en litt annen stemning, så det er litt forskjell på teori og praksis da. Hva skjedde med denne debatten i stedet? Men det der Sigma male, kan det være toksisk eller ikke? Det som er tegnet med toksisk maskulinitet, da bruker man ofte kanskje det der moselovende, Andrew Tate da. Hvis du kjenner til de. Nei. - Det er noen strenge regler. En ekte mann, han lider i stillhet. Det gjelder både fysisk og emosjonell smerte. Hvis du klager, eller som de kaller det syting, eller er en crybaby, eller du er en bitch eller noe, så er det ikke visst at det er svakhet. En mann søker ikke varme, følsomhet, komfort og nærhet. Også en mann skal bare ha to emosjoner, sinne og taperhet. Alle andre emosjoner vil jeg tegne på svakhet, og svakhet er jo uakseptabelt. Man skal ikke være avhengig av noen, man skal være helt uavhengig. Hvis du spør andre om hjelp, det er et tegn på svakhet. En mann skal alltid vinne. Du skal alltid vinne, enten er det sport, på jobb, i relasjoner, seksuelle forhold, du skal alltid vinne. Så dette er jo... Men er det et toksisk mannsideal, eller er det sigma male-idealet dette her vi snakker om nå? Dette er det toksiske mannsidealet, mer sånn Andrew Tate-eksemplifisert. Sånn definert? Jeg tenker det der... Vi skal ta punkt for punkt bare med oss to da. Det å lide litt i stillhet, fysisk og emosjonell smerte, ikke syte, jeg synes jo det gjelder egentlig begge kjønner kanskje i større grad. Jeg synes jo jo ta det moderne samfunnet og hva som faktisk er våre problemer her nå, hva vi faktisk syter og klager på, er jo helt spinnvilt hva vi faktisk burde klage på av hvordan samfunnet er organisert og alt mulig. Men vi syter og klager jævlig mye om små ting. Og det er sånn uting. Og det er de menneskene jeg liker aller best som bare syter, gjennomgående syter og klager jævlig lite. Enten om de har mye, eller om de har lite, store problemer, små problemer. Der kan det være litt tilbøyelig, bare sånn der «bitche» seg litt ned På Svalbard er det ikke lov å klage, vet du. Nei. Kjenner du det? Jeg bare kjenner til det her tur, vi har en turreglerfamilie, at det er ikke lov til å syte eller klage på tur, for det sprer seg i gruppa. Det sprer seg? Ja, så det er veldig smittsomt. Ja, veldig, veldig smittsomt. Så du kan ikke være et sted, det er mørkt og kaldt i Norge, men på Svalbard, der er det mørkt og kaldt. Så du kan ikke klage, for da sprer det seg, så blir det dårlig. Så det er en regel, kulturelle regler. Ja. Så er det ikke lov å klage, og så var jeg der og holdt fordrag på en konferanse, og så var jeg ute på byen og sånn. Det er jo det stedet, Longebyen er det stedet med flest skjenkeseder per innbygger i verden. Har du vært der eller? Nei, jeg skal faktisk opp dit nå i juni, tror jeg. Åh, fy faen, et av de fineste stedene jeg har vært, herregud. Og så tenkte jeg, nå skal jeg være litt kulturpsykolog, så skal jeg gjøre litt analys om folk klager seg ute på bar. CB, som er en classic bar i loggen min, det er jo litt funny for det er så vilvest for folk kommer inn, du har masse klær der, det er kaldt hele tiden, henger av svære parkas og sånn, og så har de riffle, som er våpenskap, eller revolver, så tar du ut det og så går man opp i barna. Så det er det som er vilvesten da. Og så er det så billig, for det er jo ikke skatt der. Jeg skulle ut hele kvelden og bare drakk dritentonikk til vi ble blå i trynet. Skal jeg betale regningen? Jeg har fått feil regning. Det må jeg mye mer. De bare, nei da, søring. Vi kunne ta den prisen i vilje, det er dårlig å kjøpe med dem andre ord. Og så er jeg ute og tar meg sig og prater med folk, så skal jeg undersøke om jeg får noen til å klage. En som jobber i denne kullgruene. 12 timer slakt inn i grunnen. Så sier jeg, er ikke det kjel eller monton? Nei da, jeg er immuniteret, og så tenker jeg på ting. Er det ikke et problem her? For det er veldig mye høy alkoholisme der. Ja, det er det, men jeg fikk ingen til å glage. Hvis du går rundt i Oslo, det er ikke vanskelig å få folk til å klage over noe. Fy faen, men til dette punktet der, når det kommer til de store, største tingene, hvis det er traumer, depresjoner, angst, og sånne tunge, jævlig greier som har langt tilbake tid, som er hevige greier, Da er jeg jo helt klart på å si at da må du gjøre noe med det, og da må du enten åpne opp til venner eller oppsøke hjelp hvis du ikke greier å få håndtert det. Da kommer du til å grave deg sakten. Du kommer bare til å gå inn i en negativ sykle som kommer til å spise deg opp. Det jeg tenker på med syting og som skal vi si, lider i stillhet, både ved fysisk og emosjonell smerte, da tenker jeg sånn, det meste er jo denne hverdagstingen at vi har opplevd, vi har blitt ubehagelig krangel på jobb, eller blitt litt nedverdige i et sånt lønnssamtale, eller at det har vært noen sånne kjipe ting som du bare har lyst til å, som du har misfornøyd med, forholdet ditt, eller hva enn det er da. Så er det der en sånn, klage syte-tendens på mange mennesker, det bare skyrer så jævlig. Og som en god kompis av meg sa, egentlig i de meste sammenhengene i livet, som han også gikk rundt og sturet og syntes litt synd på seg selv, det å syne synd på seg selv, jeg synes det er litt giftig da. Og tenke heller sånn at, kanskje sånn generelt i livet, sørg for, hvis du ikke føler at du er lykkelig, så må du jo få sørge for og skape din egen lykke. Ikke vent på at kona, barna, vennene, jobben eller samfunnet skal bare de fikser å komme på stell. Så kommer lykken. Lykken er fullt og helt i eget ansvar. Jeg synes det er et godt sted å starte. Den syting og klagingen legger man ofte på grunnen til at man ikke er fornøyd med noe, at man ikke er lykkelig. Det er eksistens, det er kona, det er jobben, det er samfunnet, det er slit. Da ekstranalyserer man skyldspørsmålet litt ut, og blir mer sykting og klaging. Jeg tror det første punktet misser ut, det er litt for lite nyansert. Hvis folk har vært på... uten å ikke ølge med kompiser og sånn, så sitter han en og bare klager hvor teite medarbeiderne sine på jobben, som du ikke kjenner og ikke møtte med en gang, hvor teite de er og sånn. Ja, størst. Eller Brett Disson Ellis. sitter og bitcher over rødleggerne i LE og sånn. Folk er ikke interessert i det. Men samtidig som vi snakket om under episoden med selvmord, hvis du brekker armen, det er alvorlig, da går ikke du hjem og legger deg på rommet og gråter alene og trekker den gardinen. Du vil jo dra på legevåkta. Hvis man faktisk er deprimert, har det vanskelig, har det vondt inni seg, så vet vi jo særlig blant unge menn, som det her ofte gjelder, som vi snakker om nå, med maskulinitet, lider alene, er deprimert, sier det ikke til noen, prater ikke engang med kjæresten sin om det, forteller det ikke til foreldrene, og i ytterste konsekvens tar livet av seg, på grunn av mangel på å reach out til andre. Så det er jo litt nyansert av det som er med toksisk maskulinitetsideal, at det blir så veldig enten eller, at du skal ikke være åpent til andre om noen ting. Ok, men da... kjære litt over en litt bred kam da. Ja. Det er jo også sånn at hvis du har disse tunge diagnosen, eller også angst, depresjon, eller PTSD, som vi snakker etter hvert her, så er det jo sånn, det er jo sånn det skaper sin egen lykke der også, at hvis du bare brenner inne med disse tingene her, Ja. og venter på at det skal ordne seg eksternt, så kommer det ikke til å skje. Det må begynne innenfor et sted at du tar grep og bare sånn, vet du hva, nå skal jeg åpne opp dette her, om det er å skrive på sosiale medier eller oppsøke hjelp eller whatever. Så er det jo da, da gjør du jo grepet selv for å komme på bedre track. Og da er det ikke sånn den der... Det er ikke noe vennlig type av syn og sympa, men det er bare et forsøk på at nå må jeg bare komme meg fra punkt D til FGH her. Dette er sånn jeg begynner, og det synes jeg er riktig måte å gjøre det på, men den der sytting og klagingen at du ikke er på et bra sted i livet, karrieremessig, eller ikke lykkelig i forholdet ditt, og de klager og biter om det, fordi det er et eller annet utenfor deg selv som er problemet, det er faktisk, er det toksisk? Ja, det er toksisk. Det er toksisk, jeg mener jo, vi skal snakke litt om personlighetsforstyrrelser, men Jeg mener kanskje vi burde tenkt noe som heter klagete personlighetsforskjellelse. For folk som er sånn, klager og alt. Man skyver jo folk veldig vekk fra seg. Det er ingen som har lyst til å høre om hvor kjipe sjefen din er som jeg aldri har møtt. Det er ingen som har lyst til å høre om det. Det er ikke noe interessant, det er ikke noe berikende, det er ikke noe stimulerende. Du gjør ikke noe med det, du bare... - Det er morsomt at vi burde innføre makroklaging og mikroklaging. Makroklaging er ikke å stønne seg for at samfunnet er sånn. Men mikroklaging, det hadde en kompis som jeg bodde med var rådighet til så han klagde sånn hvis neilen han sto litt ut da så fikk jeg for faen meg bane på at til 15-20 minutter så gikk han og pratet og stønna og okka og ba åååå faen jeg neil meg altså au faen igjen altså og gikk liksom og det var sånn mikro klaging av liksom den minste ondt og vondt han hadde det skulle liksom rommet få vite om da Sånn mikroklaging og folk som klager på egen kropp, det er sånn, jeg digger de som har skikkelig vondt, knær, rygg, et eller annet, men kriger seg gjennom det. Det har jeg sanset for, at man ikke går rundt og klager og syter på det. Det er sånn jeg har skrudd sammen. Jeg er litt delaktig i to ulike kulturer. Klatremiljøet. Hvis du møter folk, faktisk da jeg klatret i går, så møter jeg en type, "Hallo, hvordan går det?" Så veldig ofte det første jeg sier, for klatring har en ganske hard impact på kroppen, man har alltid vondt et eller annet sted. Jeg har kjørt en scene som jeg rykker på den fingeren, det er alltid et eller annet. Så er det noen folk, ja fy faen, dere var ute på kolsos i går, det var helt episk. Jeg bare, skitt, vi ikke er utviktige. Jeg bare, åh, kantinga er fett. Og så er det noen du møter og sier, nei, jeg har, hvor går det? Nei, nå har jeg fått tennemutdannelse. Nei, jeg har vondt i kneet. Jeg er ikke så interessert i din umiddelbare helse. Jeg har også noen greier med kroppen min akkurat nå. At jeg er litt lov i det miljøet. Og så nå var jeg i Marokko en uke akkurat nå, og surfa. Har vært i Marokko en uke. Nei, vi snakket om det i sted. Jeg har vært i Sharm el-Sheikh. Det er mitt Afrika-besøk. Jeg er ikke så mye inne i Afrika. Jeg har vært mye i Marokko, så jeg har vært mye i Sør-Afrika. For det er bra bølger. Men i surfmiljøet er det ikke klaging. Det er litt som svalbard. Jeg har ikke hørt noen si, og folk har jo vondt der, fått en finne kjørt inn i brystkassen. Det er jo også litt high impact sport. Men det er ikke klaging. Det er som svalbard. Det er ikke, jeg føler meg litt sore her og der. Så det er litt kulturelt på tingene. Ja. - Men med den første dogmeregelen på toksisk maskulinitet, tenker jeg de drar litt for langt da. Det stenger jo for åpenhet. Og så er det nummer to, hva tenker du om den da? - Hvis du er en mann som ikke søker nærhet eller varme, hos en partner, om det er mann eller kvinne, da tenker jeg det er et menneske jeg ville holdt meg langt unna. Jeg kan vanskelig forestille meg at ikke ... Det snakker vi ikke om at du må ha det konstant hver eneste dag, flere ganger i uka, at du har behov for nærhet og kos og hele pakka der. Folk er forskjellige, at noen trenger litt, men det behovet for å være i nærheten av et annet menneske, leve med et annet menneske, eller andre mennesker, ha en familie, eller være en del av noe, tror jeg ligger så dypt forankret i. Hvis du er en person som skyr nærhet og varme sammen, med andre mennesker, så da tenker jeg at det er en liten flagg for meg da. Litt rød. For deg da? Ja, det er ikke en idealpart for deg. Nei, men for noen? Andrew Tate mener jo det. Kvinner er jo objekter for sex. Skal vi tro han på det? Han er så ekstremt eksempel også. Han er så utrolig karakter på mange måter. Han har jo et... unektelig. Når du maler deg litt opp i hjørnet også, med et image også, la oss si hvis han faktisk skulle, som de fleste mennesker, endre seg hvert femte år, eller hvert tiende år, han kommer til å endre seg han også, han kommer til å bli mer reflektert, han kommer til å lære alt, alle de blunderne han gjør nå, beholde noe ting som faktisk funker, og noen ting som måtte ha skjønt at dette her, dette står jeg ikke for lenger. Folk ender seg hele tiden. Man har jo et image i vare til oss også, at det blir liksom, ok, hvis det er ekstrem image som server han veldig godt med damer, penger og fame, akkurat den livsfasten er nå, så gir det jo mening at på dette må han jo full kjøre på med image også, så at han ikke ligger og stryker på en dame etter at han har sex, eller at han har litt på en søndag kveld, litt kosebehov, liten armkrok, og kanskje liksom... Han har også vært en liten gutt, han er også bare en liten gutt som har oppstått. Selvfølgelig, han har jo akkurat, med mindre han er, clean, hakkegal, og mangler et eller annet sånt som de fleste av de menneskene har, - Men jeg har fjerndiagnostisert han litt da. - Er det lov? - Jeg får fjerndiagnostisering. - Jeg har hørt så mye om at nå driver det noe med å fjerndiagnostisere Putin og Trump og sånn. - Jeg får det. Fordi hvis det er berettiget, for eksempel hvis det kommer en pasient på kontoret mitt og vi har fem timer og jeg gjør noen skid, noen kartleggingsverktøy, utredning og sånn. Så kan jeg si, ja han har narsisistisk personlighetsforskjellelse, ja du har gått til psykolog og blitt utredet, du har fått en egen dose. Sånn som han viser seg. Nå har ikke jeg møtt Donald Trump for eksempel, eller Karl-Ove Knausgaard, eller han har jeg møtt på leistrening faktisk. Så jeg har ikke hatt de inne på kontoret, jeg har ikke gjort noe verktøy på de, men jeg vet enormt mye om de. Mye mer enn hvis jeg hadde hatt 50 på psykologkontoret. Jeg har enormt mye kunnskap om de, og er jo psykolog. Så jeg tenker at man da kan stille diagnosen ganske korrekt på folk. Jeg har null prosent tvil om at Donald Trump for eksempel er en narsisistisk personlighetsforskjellelse. Det er vel opplest å vite at. Med Andrew Tate så har vi han noe som heter Dark Triad. Det er en mørke triade. Det er en personlighetskløstre. Det er det. Det er så mørkt ut. Det er mørkt. Det er en triade. Det er... Den første er psykopati. Nei, vent da. Den første er narsisisme. Ja. De er selvsentrerte, egoistiske, setter egen tilfredsstillelse foran andres behov. De er narsisister, alt handler om de. Andro-tet, check på den. Jeg blir så irritert når man gjør sånne her ting som binære, for jeg tenker narsisismen grader narsisismen i annen aksel, at vi er jo narsisister alle sammen, men Det er 0-100 nivå her, hvor han sannsynligvis ligger mellom 90 og 100. Som veldig mange kjendiser gjør, ligger veldig høyt på narkosisme. Åpenbart. Jeg tror alle mennesker som tar bilder av seg selv, så snur mobilen den veien på seg selv. Det er altså sånn litt sånn knep opp med narkosisme enn de som tar bilder andre veien. - Du må jo per def være litt narkosisist for å drive din egen podcast. - Ja, jeg kjøper den. - Eller møte opp i podcast. Ja, jeg tror at folk er veldig interessert i alt det her som jeg har tenkt på. Du må per def være litt narkosisistisk. Så det er jo et, men det er vel nok ikke binært, men for Erlend Tveit er det nesten binært, for han har seg høyt opp på skala. Han er jo helt per def narsisist da. Uten at jeg har møtt han, så vet jeg at det er det. Det er ikke noe mindre gyldig enn at jeg skal ha han på psykologkontoret. Vi kjenner han jo bare gjennom den offentlige personen da. Hvis man da skal si sånn, ok, det er så mye volym av den offentlige personen at vi kan gå ut fra at det er... At vi kjenner han? Ja, og vi vet jo ikke. Jeg har ofte hatt pasienter, altså jeg hentet det på venterommet, og så er det litt sånn som han. Veldig bryske, breitling klokke til 70 000, sharp armane dress, er advokat, liksom... utstår bare sånn ultra-maskulinitet da. Og håndtrykken nesten knuser hånda meg liksom. Ja, hei, hei, hei. Så ser jeg, jeg kommer inn på kontoret, og så lukker jeg døra på kontoret, så setter de seg ned. Jeg er så redd for at... Og så er det en liten gutt som sitter der. Så legger jeg meg ikke alt det der fasadegreiene da. Så det er nok en liten gutt inne i en ruteite også. Men uttalt skårer man har hørt på. Så Dark Stride nummer en, narsisisme. Ja. Nummer to, Machiavelliansk stil. Du manipulerer folk, du lyver, du lurer folk, du fører folk bak lyset. Med et formål om å oppnå noe annet. Du skal oppnå noe selv. Machiavelli fra Fyrsten, den boka. For eksempel så snakket han litt om checking Neil Strauss, The Game. Du går bort til den fineste damen på barn og sier til henne, hei, du er blant de 20 finste der. Hva? Fader! du gjør det bare for å manipulere henne din intensjon er å få henne til sengs så du har makiaveliansk stil i omgang med andre mennesker det er sånn trafficking hvor makiaveliansk kan man bli? Anne Ruth Tate er jo helt på toppen her hva skal han? så det er nummer to nummer en, rasisme nummer to, makiaveliansk stil nummer tre, psykopati For folk blir ofte bremset av det, hvis de har et moralsk kompass og bryr seg og er empatiske, så er det en sånn brems mot å utnytte andre. Hvis du er litt psykopatisk, du har lite empati, du har lite moral, regler og lover, det er for suckers, det er for andre mennesker. Det er ikke for meg. Du er litt psykopatisk, så har du dark triad. Den tror jeg han har. Så psykopatiet er ikke sånn at du ... Det må jo være grader av psykopati også. Tror du det er binært, eller? Jeg kan snakke om psykopati i fem timer, så er det farlig å begynne med det. At det er binært. Det er både binært. Kan du ha litt empati til mennesker og mye? Det er ganske komplisert, for det er både binært, og så kan det være ganske situasjonsbetinget. For eksempel kan en mann være forretningsadvokat, nå karakterer jeg det litt da, Gå på jobben, være beinhard i forhandlinger, være en haj i møter og skruppeløs og nesten gå over like og sånn. Og så kommer han hjem, og så hjelper han barna med mattelekset og er kjempekjærlig, snill, lager vafler, er en varm og tenk som mann. Så det er ikke bare å bli nært, det kan være situasjonsbetinget. Er det empati det du beskriver nå, egentlig? Hva? Det du beskrev når du kom hjem og var en kjærlig... Lagoffler? Ja, å bry deg om barna dine og sette deg ned med de og... Jeg vet ikke om det er empati da. Nei, men også at du kanskje har en high på jobben... - Det advokat, jobber i militæret, du går litt over lik, men så er det en kompis som har et dødsfall i familien, eller han har gått med et vanskelig brydd, så er det kjempegod støtte for han. Ja, da må du komme bort til meg, skal vi prate, skal vi gå en tur og faktisk lytte på han og hjelpe han da. Så du kan være empatisk på noen områder, ikke på andre. - Men det er jo evne til å sette seg inn i hva andre måtte tenke og føle. Det er vel det som er, at hvis du er overarbeidet og du sliter som faen, så kan man tenke sånn, Hvordan er det som ... Skal jeg prøve å sette meg i hvordan din verden er, og hvordan det er å overbeide, og hva det faktisk medfører? Kan jeg kjenne igjen ... Eller har jeg noen eksempler i livet mitt som kan minne om det du lever i nå? Det er som prøver å finne noen referanser, og prøver å forstå hva andre mennesker gjør sitt beste til å forstå hvor den andre er, og hva de strider med, og hvor de står i livet. Noen form for autisme, så mangler det jo den evnen til å sette ting fra en annen perspektiv. Ja. De kan det ikke, de liksom har ikke den kapasiteten. Psykobater kan se ting fra et annet perspektiv, men de driter i det. De bryr seg ikke om det. Det er jo... En barnesykolog, Piacé, som har en metafor som jeg tenker er ganske fin om fjelltopper. Det vil si at når man blir født, når du blir født, eller jeg, eller alle, så er man veldig egocentrert. Barn er det. For eksempel barn er fire år, vokser opp fra en drøm, og så forteller de mor og faren sin at de tror at mor og faren vet hva som har skjedd i drømmen. eller barn snakker i telefon, så sier de, se på den der, se på det bildet vi har med piano, så skjønner de ikke at de har en telefon, så er ikke det bildet. De er bare på sin egen fjelltopp. Da tenker jeg at det er en sånn alpefjelltopp da. Og så blir barnet litt eldre, hvis de ikke har autisme, så utvikler det evnen til å skjønne at andre er på en annen feltopp. Jeg kom hjem og så har jeg vært i barnevagen, mamma vet ikke hva som har skjedd i barnevagen. Hun har vært på noe som heter jobben i dag, og hun liker ikke spagetti med jordbærsyltetøy som det beste. Da begynner du å skjønne andre folks liv fra et annet perspektiv enn seg. Hvis jeg er på min feltopp for eksempel, jeg er psykolog, jeg har opplevd det og det, jeg drømmer om det og det, jeg føler for noe sånt og sånt, Og så kan jeg, sånn at jeg er grunnlaget for empati, har en kompis han har opplevd kjærlighetssorg, da kan jeg midlertidig gå ned fra min feltopp, og så kan jeg gå opp på hans feltopp og sette meg litt inn i hans sted da. Dessverre så går kanskje folk opp andres feltopper av litt feil motivasjon, psykologisk sett. Mange grunner da, for eksempel sosial angst, så går folk på jobben, og så er de på andres feltopper, for å prøve å tenke hva andre folk tenker, for å oppføre seg ut fra det, for å bli likt. Eller mest for å ikke bli mislikt. En pasient jeg hadde nå, hun har lyst til å studere sosial antropologi og dra på feltarbeid på en øy. Hun sier litt roligere. Hun er genererende. Mamma og pappa vil at hun skal begynne på Jys, for det er en trygg, solid utdanning. Og du kan jobbe i onkels advokatfirma når du blir stor. Det er mamma og pappas feltlåper kan være en veldig sterk faktor. Så man kan være på andres feltopper av empatiske grunner, eller av litt usunne grunner, men det som er med andre tete og toksisk maskulinitet er, jeg er ikke på andres feltopper. Jeg er bare på min egen. Som også er litt sånn dark tried greie da. Ja, men det er interessant. Er han blitt sånn? Er han født sånn? Eller bare utspiller han sånn? Jeg vet ikke. Psykopati er jo ganske arvelig. Jeg vet ikke om han er det genuint. Hvis du driver med trafficking, så må du være litt psykopatisk. Det jeg liker er at hvis man greier med sånne personer som byr så utrolig stor i offentligheten og utskilt, at hvis man greier å finne faktisk noe de har sagt som de er enige, eller synes er positivt, eller som faktisk de har et poeng. Jeg synes at de menneskene lytter jeg mye større grad til enn de som lager sånne antiglorieffekter på mennesker. Sånn som bare at alle sider med en rotøyt er negative. Absolutt alle. Alle sider. Jeg tror som jeg har sagt flere ganger i podkassen her, alle de drøyeste menneskene oppi historien, fra til presidenter, krigsledere, massemordere. Du kommer til å finne mange ting i livene deres som du har til felles med deg. Ja. Sannsynligvis. Så er det ganske mange ting som skiller deg fra dem, men også det er mange, mange ting som faktisk vil like hunder. Veldig glad i hunder, du og han, massemorderen der for eksempel. Det er veldig ubehagelig at det finnes mange felles berøringspunkter. Og kanskje også enigheter for eksempel, at det er sånn Ta en masse morder som sitter i fengselen nå i Norge, som kanskje har noen tanker og ideer om EU, som du faktisk er enig. Oi, faen, det var litt ubehagelig. Jeg er enig med han om EU-spørsmål. Da må jeg tenke meg et om. Beguilt by association, ikke sant? Eller du spiller sjakk med han, og så var han veldig morsom å spille sjakk med. Jeg har tenkt på det mange ganger. Han er pedofil. Ja. Jeg tenker du sitter med en av verdens drøyeste pedofile mennesker, og så plutselig finner du et felles samtaleemne som får dere begge til å le av den samme tingen. At dere er på felles sted og begynner bare sånn å finne en god tone med et menneske med et verdig grunnlag som du bare avskir. Jeg har lest en min kamp seks, for jeg har lest i Knaus. Jeg er først da. Har dere lest den andre? Nei. Sextellen er den beste, synes jeg. Hvorfor det? Veldig interessant om Adolf Hitler, som jeg alltid har tenkt på som en 100% ond person. Hitler. - For du tenker at mennesker er onde, at de ikke gjør onde ting? - Nei, ikke etter at jeg har lest den boka, for da synes jeg det er litt synd på han. Dårlig, vanskelig oppvekst, det var ikke det ungene prøvde å gjøre, kom inn på kunnskole. Og så til og med i begynnelsen av 20-årene så vet man ikke, det er jo en få mennesker som er så biografisk dekket som Hitler, Men da er det et par år man ikke vet helt hva han gjorde. For han levde på gata, og han ble observert for eksempel i suppekjøkken, sånn hjemmeløs som står ved suppekjøkken. Der sto Hitler og bodde på gata alene. - Tenkte jeg. Vil du reise tilbake i tid og drepte han der? - Ja, eller ville drepte han som baby hvis du kunne? Litt søt baby? - Jeg har sagt det flere ganger, jeg hadde adoptert han, og så har jeg brukt intellektet hans til noe som verden ikke kunne ha fått brukt for. Du kan jo snakke med Hitler nå. Har du fått med deg det på AI? Ja, det kan du sikkert. Men hvor genuint er det? Jeg hørte en samtale om, det er noe som heter Historical Figures GPT. Der er det matet av en all personale. Vi har enormt mye personlig informasjon om Hitler. Og John Lennon, og Jesus, og Napoleon. Det er 10 000 figurer du kan snakke med da. Ja. Du fikk litt feeling av at du snakket med Hitler. Det er ganske litt. Ja, men jeg skjønner hva du mener. Og når du snakket med John Wayne, så var det litt sånn yes, han er... Det blir for meg så tørnoffende at det er 100% maskinlært. At det er akkumulasjon og informasjon og historie og personlighet. Det er deres personlighet. Det er sånn de ville svart. Det er ikke sånn A1 tenker et steg videre bare med det jeg vet. Hva antar jeg at denne personen ville... ment om disse tingene som er usikkert. Disse kreative antakelser om Hitler, for eksempel, som ville overraske deg. Jeg tror det er veldig lite av de samtalene som vil overraske deg. Jeg ble litt overrasket over den samtalen med Hitler, for han var så kald. Han var liksom så rasjonell. Det var en slags kjølighet der, som tok meg litt på senga. Vi har alltid sett i talene mann, han er så flammende, rasende, ragende, karismatisk. Han var så kald og rasjonel. Det er jo maskinlæringen har absorbert og akkumulert den informasjonen, det er det som er poenget. Men jeg har jo, den hardcore history 1 begynner jo hvordan den første verdenskrig skjedde. utspiller seg da, fra forspillet til utløsende franskferd i en annen drape, så er det jo en ung østerriksk student som skriver en tekst som han leser høyt fra, som er en veldig bekymret tekst om hvordan Europa i ferd med å eksplodere, at det er en høyantennelig situasjon politisk i Europa, som er veldig sånn spot on, og veldig god analyse av den politiske situasjonen i Europa. Det var jo Hitler i sine yngre dager, som var bare sånn der, oi! Og så ser man på den teksten, den var skrevet av Hitler. Og det er litt ubehagelig å kjenne på at man er helt enig med det han skriver der. Det er ganske reflektert, ikke sant? Det er litt sånn pussy, jeg tror vi bare fungerer med at mennesker som har gjort onde ting, er veldig mye behagelig å kategorisere som onde, sånn at vi bare kan dytte til bort, og så har de den båsen her, og så bare lever vi livet videre uten at vi kompliserer for mye, sånn som vi gjør i filmer. 100% onde antagonister. - Ja, men det er jo litt sånn ting er å, det passer liksom ikke inn, det blir inkongruens da. Hvis du har et hår på hodet, så har jeg et hår, ok fint. Hvis jeg har det samme håret i suppa, det er et problem. Identifiserer seg med noen beste kompisemener, det er jo helt fint. Identifiserer seg med noen hitler, vet du. Og da var det helt gærent da. Tenk om du skulle tillagt liksom terroristene i Die Hard-filmen liksom noen litt sånn empatiske sider, at de plutselig bare liksom føles som at de bare sånn... Jeremy Irons? Ja, at man plutselig bare gjør noe helt out of, eller som ikke er ondt, som faktisk har et veldig flott humant aspekt. Men de har noe godt i seg, det. For det er ikke 100% folk kan være høyt opp på skalaen på Darktide nå. Det er ikke 100%, jeg tror ikke Android Tate er det heller. Så alle folk har noe godt i seg. Alle folk har noe ondt i seg. De hadde sannsynlig løpt inn i det brennende huset, kanskje reddet... Et eller annet, et barn. Jeg har litt rar opplevelse med, apropos Frans Ferdinand, du vet han som skjøyt han, Gavrilo Princip, jeg var konstruksjonslærer i Tresenstad, som var kjent konstruksjonslærer i 2. verdenskrig, så på hele forferdelighetene der da, og så var det en celle som var helt annerledes enn de andre, og så spurte jeg han, det var en guy der, nei her satt han som skjøyt Frans Ferdinand, Gavrilo Princip, - Åja. - Så han ble bura inn. - Så han ble bura inn i et eget fengsel. Det var bare han som satt der. Det var en høyrisikofange. Så det var et eget fengsel til han. Bare han. Og så ble det brukt i en unnavnvernskrig som konstitusjonsleder. - Jeg er bekjent av at han var en del av en gruppe soldater som planla dette attentatet mot Frans Feidinand. Det drapet på Frans Feidinand, historien bak det, hvor tilfeldig det er. Han misset muligheten til å drepe ham. Han skulle jo trodde han skulle dra hjem, men så greier det at sjåføren kjører feil, og så skal de snu i gata, og vi står ned på tvers i den veien. Tilfeldigvis der hvor han står. Han har egentlig gitt opp og skal på vei hjem, og da ser han som en sånn, hva er det faen de driver med? Det bilen står på tvers, og de er på rett posisjon, og løper bort og plaff plaff. Hvor sykt, altså det er sånn, Det som antenner første verdenskrig er bare en helt utrolig tilfeldighet av at Ferdinand kjører seg fast i gatene i Sarajevo. Ok, men er vi på punkt to? Ja, nå gikk vi på veldig... Du var på Dark Triad. Jeg var på Dark Triad, ja. Men vi gjorde oss ferdig med den, gjorde vi ikke det da? Vi kan jo hoppe tilbake til et sånt toksisk mannsideal, at man skal bare ha emosjonene sinne og tapperhet. Jeg synes jo at man skal ha både sinne, aggresjon og tapperhet. Det er jo kvaliteten med mann, at man bare skal ha det, at det utelukker alle mulige andre ting. Med den olyden der så gjør man da sinne og taperhet til noe litt negativt. Hva heter det negativt? Ikke kontekst, men hva er det ordet? Konnotasjon. Men i hvert fall taperhet er jo noe vi alle burde etterstremme. - Det er vel bra begge deler, og du trenger begge deler i livet. Det er ikke bra å bli for servile og underladende og la deg bli overkjørt for at du ikke har greie å ha noe trøkk og kunne bli forbanna innimellom. For å forsvare deg selv eller andre du går av i. Problemet er vel bare, du skal bare ha de emisjonene. Du skal være sånn tøff mann, slåss, MMA, tapper et sinne, men du skal aldri vise tristhet? At du er redd? Alle som driver med kampsport har vel mestret dette med å vise svakhet og forbedre svakheten sin. Det er en veldig ydmykende prosess å komme inn i kampsport, er det ikke det? Sånn at du må akseptere tap med sindighet og bygge på deg selv. Det er et utrolig... selvbyggende prosjekt å være i kampsport, for det er så utrolig ydmykende å bli fysisk dominert av en annen mann eller kvinne. - Ja, men problemet er nok bare, man skal bare ha de emisjonene. Andre emisjoner er tegn på svakhet, og svakhet er uakseptabelt. Det blir jo et problem for alle, Andrew Tate er også litt redd innimellom, han er litt usikker, men han kan vise det. Det er å vise svakhet i de avgjørende situasjonene. Der kan det være et ene i at du vil ikke ha en leder eller en far eller en skikkelse som tviler eller nøler i det viktigste når den viktigste avfølgelsen skal tas, er det en beslutning eller du skal agere, men at du skal vise svakhet ellers. At det er ting du ikke mestrer, at dette her kan jeg bli bedre på, dette her er ikke mitt felt, dette kan jeg ingenting om. Det mener jeg jo at det styrker jo folks tillit til det, at du er åpen på hvilke ting du ikke mestrer i livet. Har du sett nye successjoner? Jeg holder på. Det er litt typisk de... hengehune, jeg vet ikke, barna da, de skal lage et nytt medium, eller skal de ikke det, eller skal vi gjøre det, eller skal vi ikke gjøre det, og fram og tilbake og skifte mening, og så mener en det, og så mener en dame det, og så... De greier ikke å koke ned til noen ting da. Og så er det klipp over til han Logan Roy, han faren. Fuck this shit, we're doing this. Og bare går rett på spøkken lokomotiv da. Fuck this business. Sånn er han da. Så skjønner du hvordan han har laget et imperium da. Og hvordan de aldri hadde greid å lage det fra scratch da. Nei. For han har de styrkene. Jeg miste ikke ofte folk som er kommet opp, som ikke har arvet da. Som er self-made milliardærer. Det er nesten gjennomgående. clean, hakkegale, kynisk, og ut av en annen verden. Du kommer ikke opp på den nivåen uten å få deg noen uvenner på veien. - Jeg vet i hvert fall om noen, jeg vet ikke om jeg blir saksøkt hvis jeg fjernediagnosterer kjente norske forretningsmenn, men... - Godt spørsmål. - Hvis du tenker på i hvert fall et par redere eller folk som har gjort seg veldig rike, som har gått ganske over lik, - Jeg tror ikke jeg sier hvem det er, men det er hvertfall et par stykker som er ganske dark tried. - Ja, det vil jeg tro. - Det er nazister for sør, de er veldig makkige og vildhandske. De er også psykopatiske. Flere av de er uten tvil de altså. - Det er jo helt klart veldig... - Satt andre menneskers liv og helse i fare for at de skal tjene penger. - Men det er jo nyttige evner, holdt jeg på å si. Nyttige sider å være på den måten der når du skal ta disse avgjørelsene som vanlige mennesker, normale mennesker vil vege seg for. de føles moralsk feil eller etisk feil av rette årsaker, mens disse personene vet liksom, hvis jeg skal få formunen eller denne bedriften her til å fungere, eller hvis vi skal lande en avtale her, så er det dette som må gjøres. Det er ikke noe annet å tenke på. Og da tar jeg en beslutning, da gjør jeg det. 50 000 mennesker oppsagt, ferdig med det. Han Logan Roy er nok ganske dark-tried da. Og de menneskene der tror jeg det er de menneskene vi egentlig vil ha i føreskjete når vi kommer i krigssituasjon. Vi vil ikke ha Chamberlain, men vi vil ha han godeste Churchill. Når alt står på spill, så vil vi ha de som kan faktisk Har ballene til å ta de avgjørelsene som kan være de vanskeligste å ta, at ok, jeg offrer 50 000 mennesker her for å redde 60 000 der. Det tar jeg, det er på min kapp også, dette ligger på meg. Men du vil ha den lederen som har ballene til å ta de avgjørelsene. I mange situasjoner så tror jeg det er sant at folk som er litt sånn dark ride vil triumfere da. Som han i Succession eller Andretate har jo blitt en suksess på en måte, men i veldig mange yrkelige situasjoner så vil de samme personlighetskløster bare skape problemer. Hvis for eksempel man skal være barneskolelærer og være veldig høy på Dark Triad, så vil de jo falle gjennom en gang da. Hva vil Jordan Peterson og Andretate vært uten media som deres motspiller? Det er jo å tenke på, i hvert fall med Andretate, jeg hadde ikke fått med meg før langt ut på sensommeren i fjor, at dette var noe alle snakket om, og jeg har ikke gått mer. Så begynte media å plukke det opp på høsten, og bare pumpe på. Og da hjelper disse personene her utrolig fram, bare Jordan Peterson også, hvor mye han har vunnet på å herje med meningsmotstandere som prøver å eksponere han negativt, konstant gjengsatte ganger. Så det er sånn hvor... Tenk hvor mange personer som ikke har havnet i det største eksponeringslyset av den grunnen at media ignorerer eller ikke vet om det, eller ikke bryr seg. Nei, for de spiller veldig på det. Det er jo nok av disse menneskene der ute. Selv om nå med den pågående saken med Trump, med disse pengene han har til en porno-skuespiller, det får så stor oppmerksomhet at Joe Biden, alle vet at han skal gå ut nå og si at han, når det her blir sluppet, så har han kanskje gått ut og sagt det, men at han skal... stille til gjenvalg. Men han kan ikke gjøre det nå, for hele nyhetssyklusen handler bare om Trump. Så selv en sånn enorm nyhet som vanligvis hadde vært førstesidig overalt, han skal stille til gjenvalg, det kan ikke han gå ut med. Så han må bare holde til den saken er ferdig. Så Jordan Peterson, Joe Rogan, alle disse... Joe Rogan er jo en helt vanlig... amerikansk fyr, jakter, så er han nysgjerrig på informasjon, men bare har en evne til å kunne snakke med hvem som helst, og få folk til å åpne seg opp. Folk elsker å prate med han, og folk elsker å høre på han. Det er ikke noe veldig unikt med geologen som person, tenker jeg. Han har ikke noen ekstreme kvaliteter. Det er bare en match i tida hvor innholdet og hans interesser er veldig sammenfallende med med hva som er populært av andre. Og han er nok ikke noen dark-tried fyr heller. På Big Five så er han nok ganske høyt og gjennomsetter på åpnest experience. Han er veldig åpen på å ta inn av alle ting, og det synes folk er det morsomt. Og så er han sånn, han har 127 IQ. Oi, har han sagt det? Ja, han har testet det seg. Har du tatt IQ-test, eller? Det er lenge siden jeg hadde en sånn mens-app som jeg tok alltid på flyet før. Men det ble jo høyere og høyere med opptre tokken. Jeg har ikke tatt en legit Ikke den ordentlige testen. Vice-testen? Nei, jeg tror jeg trener på den appen. Det blir litt som sjakk da. Du skal bare egentlig ta Vice. Du kan gå til en neuropsykolog. Det tar to-tre timer. Ta Vice, Vexler Adult Intelligence. Jeg vet ikke helt om jeg har lyst. Så får du et tall. Alt det som tenker seg at du får svar på at du er litt dummere enn du egentlig trodde. Det er sånn... Men Taleb mener jo at IQ er den største skammen vi har gående i psykologiens verden. Hvem mener det? Nassim Taleb. Taleb, ja. Han har nakka på at IQ er bare en enorm bullshit-undersøkelse. Jeg har jo samme personlighetsstruktur som han, Taleb, i NTJ, så jeg kjenner meg veldig inn i bøkene hans, hvordan han skriver. Jeg tenker litt likt som han. Sånn bare helt kaotisk? Jeg synes sikkert det er kaotisk. Altså, det er det i første bøkene hans, Full by Randomness og Black Swan og sånt, der han har jo skrevet det, provocerende kaotisk. Men sjekke greie, her er det noen PowerPoint slides. Men i hvert fall... Hvem har vi vært til på med? Rogan. 127 IQ. Det tror jeg er bra. Hvis du er litt smartere enn folk flest, så liker folk å høre på deg. Det hadde ikke jeg tenkt over. Gjennomsnittet er 100, ikke sant? Det spørsmålet jeg tenkte over, det er innenfor rangen av hva du kunne tenkt ut selv. Hvis han hadde sånn som Benjamin Netanyahu som er 180, ikke? - Han så mye. - Ja. Da henger det ikke med. Jeg skjønner ikke hva han prater om. Jeg tror han er ganske optimal med både personlig struktur, intelligens og verdimessig og ting i tiden, mange ting som har slått til for han. - Det er mange problemer til mange norske podcaster hvor det er de intellektuelle fritenkere eller folk fra akademien. Sånn lager egne podcaster og inviterer ofte, det har jeg sagt til mange av disse personene, du er. du er dessverre smartere, i alle tilfeller, smartere enn gjesten din, og jeg vil ofte høre på deg i stedet for gjesten din, og det er litt av hovedproblemet med ofte en podcast, at hosten er smartere enn, i mitt tilfelle, så føler jeg jo alltid at gjesten er mye smartere enn meg, og spesielt på de temaene vi skal snakke om, så er det jo, jeg har lyst til å bli lært opp, bli fortalt, og få ny innsikt og kunnskap om noe vi ikke vet om. Så det er min gjennomgang på en sånn booking-strategi, at ok, det her er en smart person som kan noe jeg ikke vet, ok, det blir bra. Men Men når programlederen eller verden blir for intelligent og for smart i forhold til intervjubjektet, så er det vanskelig å få magien til å sprute. Det er nok en kutoff. Du må ikke være for ekspert hvis du skal ha podcast. - Det er som Magnus Carlsen skal vi intervjue, litt sånn middelmodig sjaksspiller. - Magnus Carlsen skal intervjue noen? - Det var noen som helst. Skal Magnus Carlsen intervjue norske sjaksspillere? Det tror ikke jeg han gidder å høre på. Du vil jo bare høre på Magnus Carlsen. - Du hører også etter gamen når han spiller mot Nepomniachtchi, - Jeg er ikke informatør, men du skjønner ikke hva jeg prater om. Vi snakker på sånn avansert nivå da. Det er sånn de prater sammen når de prater om sjakk. Hvis de to skulle hatt en podcast sammen, så hadde de ikke skjønt noen ting. Vi vil jo høre om at han sitter og drikker visk og vodka på hotellrommet, er litt drit av Carlsen, han spiller sånn, at han har litt menneskelige sider da. Det bringer oss til punkt fem, som idrettsutøvere er helt notorisk spinnemil på, og som er helt, hvis du skal bli en profesjonell idrettsutøver, så må du ha dette punktet på plass, som jeg gjør, det er faktisk et toksisk manns ideal, ifølge den listen vi har her. Men likevel, så hyller vi det idrett og sport, men ikke i sosiale verden og business verden. Men når det kommer til gyresport, så er det her at du skal alltid vinne, du skal dyrke i eneren, og du skal vinne for enhver pris nesten. Det dyrker vi, og det elsker vi, og det hyller vi. Og disse menneskene ... De av dere som er så heldige å ha møtt eller kjenner noen som er en ener i sin sport, jeg har jo møtt noen av disse opp gjennom livet. Det er ikke de menneskene du har lyst til å dra på en ferie med eller ha en hyggelig middag med. Altså det er fy faen, det er, altså ener er, det er veldig. Hvis du skulle valgt én ener, hadde du ikke sånn dratt på fremøya? Du skulle til Las Vegas en uke. Hvem hadde du dratt med da? Las Vegas? Med en ener? Ja, i Norge. I Norge? Ja. Oi, ja. Jeg kjenner jo ikke så mange enere. Jeg kjenner bare Karlsen. Jeg må tenke litt. Jeg har ikke oversikt over alle enere i Norge. En uke i vei som en nordtug, det hadde klart kjedelig det. Det hadde ikke blitt kjedelig, men jeg kjenner jo ikke nordtug om det hadde vært en god match for meg. Hvis det hadde blitt fest, sprit hore og litt hvitt pulver, så vet jeg faen jeg. Jeg aner ikke. Det hadde vært min... Min farse da. Jeg tror det var sånn gjennomgående at de som liker de idrettsutøverne som er en av deg, som skal vinne for å være prist, jeg tror de også er litt skrudd sammen at det gjelder på andre steder også når de er ferdig med idretten, at det gjelder jobb, kanskje relasjoner, den type ting at det er vinnerinstinkt. Det har jeg sett at mange andre har et vinnerinstinkt og kommer til å jatte seg eller fotballtrening eller noe sånt. Det er litt spesielt. Jeg har vært der litt selv faktisk. - Jeg tror det er et problem med toksisk maskulinitetsideal, om at man alltid skal vinne på alle arenaer, blir problemet. For eksempel som jeg snakket om, hvis jeg er forretningsadvokat, så er det veldig kompetitivt på jobb og går over lik og sånn, men du kommer hjem og så er du, du er ikke sånn mot barna dine. Du er en varm og snill og grei forlåret pappa liksom. Problemet med toksisk maskulinitet, du skal vinne i alle arenaer på jobb hele tiden. Eller at ungene dine skal også vinne, hva faen det er om de stiller opp om det er innebandy, fotball eller svømming, så skal de ungene komme først. For å drive litt fjernøygnetisering da, så så jeg et TV-program som er anonymiseret, men det handler om tidligere indredes utøvere som konkurrerer om å bli best. Mesternes et eller annet, mener du? Mesternes middagsselskap? Ja, riktig. Og der var det en fyr som var med, jeg ser det på min tattlarme, har du sett den nye sesongen? Nei. Der var det en fyr som var med, jeg trenger ikke si hvem det var, men det var en ganske svær fyr, driver med noe på vannene. Ola Tufte? Nei, cirka hvem det er da. Ok, på vannene, ok, lett, kjøl. Stor fyr på vannene, men kan det være hva han tror? Det er lurt å være kompetitiv. når du er i OL og sånn hvis du er det på alle arenaer med alle folk hele tiden så blir det liksom du tar med deg spillereglene fra Ludo inn i Jatze det funker ikke helt det blir bare slitsomt du trer det ned over alt i livet så blir det bare slitsomt for deg jeg er jo opptatt av det jeg var veldig likt å vinne i alt barn og yngre. Vi hadde på skolen, at det var først man hadde, hvis vi hadde diksjon, husker du det vi hadde på skolen? Vi vet ikke om det finnes på skolen ennå, men da læreren leste opp en tekst, og så skulle man skrive det som ble sagt, ned i boka si, og så da hadde vi sånn, det drev jo læreren til vannevid, at den første som var ferdig å skrive den setningen, sa ferdig, ferdig. Så hørte man ferdig, ferdig, ferdig, ferdig. Det var konkurranse med gutta, men så greide de å skrive setningen fortest. Åja. Og det gjør det sånn der, da gjaldt det å vinne. Og i frilutten skulle man vinne, og i spill så kunne jeg kaste brettet og hive brikker og kunne klikke i vinkel og bli jævlig dårlig taper. Og det bare tenkte jeg sånn der, det var Nassim Taleb som skrev det i en av bøkene sine, bare sånn, det er meningsløst, mest meningsløst aspektet Du finner er mennesker som skal vinne nesten uansett hva det gjelder i livet. Det er fullstendig meningsløst. Bare vinne en debatt, eller vinne et argument, eller vinne det ene eller andre, det er ikke det det handler om. Men har du vinn i podcastet i verden nå? Jeg har ikke vinn i noen ting. Har du ikke det? Jeg har ikke vinn i en dritt. Kan du leve av det her? Ja, men jeg har ikke vunnet. Hvis jeg hadde gått hjem med et vinnerinstinkt, så hadde jeg sagt sånn, denne podcasten skal bli nummer én i Norge. Og når jeg har gjort det, så er jeg på en måte kongen. Det er den inngangen der. Det har aldri vært inngangen eller tanken til den podcasten. Jeg har hatt møte med sånne der folk som har lyst til å samarbeide og skal tjene penger på det her. Vi skal gjøre deg til nummer én, Wolfgang. Du skal faen meg bli nummer én podcasten. Det er ikke et mål for meg. Dette er ikke en konkurranse hvor jeg skal vinne deg. Nei, for det er yttre motivasjon, vet du. Det er ingenting som blir bra nok hvis du ikke har yttre motivasjon. Det går ikke. Det er ikke mulig. Det vinner jeg spesielt. Jeg fant det så meningsløst jo eldre jeg ble, det der med å ta tapet så tungt, det irriterte meg over at tapt på fotballtreninger, tappte det i jazzy-partiet mot pappa. Men har du merket forskjelligheten til at du fikk barn? Veldig. Hvordan da? - Nei, bare konkurranse for meg, jeg legger ikke sjelen ned i et spill eller en konkurranse lenger. Man kan si at man blir litt tjenere person når man ikke greier liksom, det kan være det gøye med familiestridigheter rundt kortspill og den type ting, men det er bare så utrolig energisparende og mye mer bliss og mye deiligere liv og ikke bare trivet å konkurrere i alt mulig. Det er som kompiser også, så skal de jo konkurrere. Plutselig har de begynt å trene. Hvor mange push-ups tar du nå? Jeg er drit. Jeg tar ti. Jeg er på 14 igjen nå. Så det konkurranseaspektet er så totalt meningsløst. Når du oppdager gleden av å konkurrere med deg selv, så forandrer alt seg. Hva gjorde det for meg da? Jeg synes han slater Ibrahimovic, han er ganske kompetitiv. Jeg tror ikke han er dark-tried. Jeg tror ikke han er psykopatisk. Jeg tror han er narsisistisk. Han synes det var så deilig for barn, for tidligere hvis han gjorde noe feil på fotballbanen, han skjøyte og så traff han tverrliggeren, så gikk banen ut, så kunne han ligge tre dager og bare agge på det. Men etter han fikk barn, da var han irritert av kampen, og så kom han hjem, og så møtte han barna sine, og så var det bort. Det betydde ingenting. Deilig. Kan vi dra så langt det betyr barn alt? Tromfer det alt? Jeg er så heldig til å ha to barn som elsker, så jeg synes det egentlig. Men hard science-forskningen, en jeg kjenner, det er greia jeg kan ikke missere, fader, men han fortår det. En jeg kjenner som er psykolog, som forsker på barn, barnløshet og livskvalitet fant ut nei det å få barn folk som har fått barn jeg er jo så ambassadør for å få barn og du må få barn du kan glede deg til å få barn se inn i barnas øyne og se litt deg selv det er en fantastisk gave du skjønner ikke hvor fint livet er du skjønner ikke hva kjærlighet er før du får barn barn, barn, barn det er livet til skaveliv er meningsløst uten det skjønner ikke hva jeg gjorde før jeg fikk barn barn, barn, barn og så har han faktisk forsket på det Er det sånn at de som går inn i livet uten å få barn er mindre lykkelig? Nei, faktisk litt lykkeligere. Det er en myte. Det er litt høyere livskvalitet enn folk som får barn. For når du får barn så underdriver du de negative aspektene. Ja, det er koselig å ha en baby og føle kjærlighet, men liksom søvndeprivasjon, problemer på skolen, mobbing, arvestrid, sender livet og bærer også med seg ganske mye negative potensielle effekter. - Ja, det er mye stress. - Så han er forsker. Jeg vet ikke om han forsker på grunn av det her, men de kan ikke få barn. Hun kan ikke få barn. Han er psykolog og surfer. Så alltid møtte jeg han og så sier jeg: "Fans brun du er ja." "Jeg var på konferanse på Hawaii, fikk høre om deg." "Jeg var her en uke etterpå og surfet." "Jeg surfet i Brea." "Hva var det da?" "Jeg var på pipeline." Så møtte jeg henne neste gang, og så spurte jeg hvordan det var. Jeg har vært på konferanse i Lis på Haralds surf, og ble der en uke før. Og så kom det litt opp i tævåret, og så sier hun, kanskje skal adoptere, ha et barn. Ok, så går han i datene sine, et barn, livskvalitet, sjekke. Ja, livskvaliteten går litt, men ikke så mye. Ok, ja, fikk han å adoptere, adopterer et barn. Og så går det et par år, og så liksom, hmmm. at barn er litt eneste, men det er jo sånn at man kan, den ordningen de har, man kan adoptere faktisk biologiske søsken til den du har adoptert da. Ok, jeg går i datene sine, to barn, skal vi se, livskvalitet, ja, ja, ja, adopterte, så det er to barn da. Og så møter jeg ham på gata, og så, hei, hallo, for at han har så god tid og alltid prater om surfis, så spør jeg, hva blir det med surfing? Ja, kanskje neste høst, høstferien, så kanskje vi drar til Trennif og sånn. Hva er det med Hawaii og alle de ting? Nei, jeg må hente i barnehagene. Jeg har fått to barn da. Og så gikk det en liten stund. Og så blir kona hans gravid. Hun som ikke kunne få barn. Og da må han gå ut av tannene sine. Tre barn livs... Nei, ultralyd. Det er tvillinger. - Å hei. - Så nå har han fire barn. Siden jeg har ikke sett han. Jeg har ikke sett han. Jeg så han på gata, han bare: "Hallo, hva skjer?" For en livsklede. Fire barn, jeg digger det. Jeg var så satt på to barn, men hvis jeg kunne fått flere barn, overtalt kona, så tror jeg det hadde blitt fire. - Jeg har lyst på en flokk, skikkelig lyst på en. Det hadde vært gøy å få en flokk, men det burde begynt tidligere. Det er ganske røft. - Samme her. - Det burde begynt mye tidligere. Jeg skulle gjort alt om igjen, og jeg er tilbake. - Jeg er 7-11 da, men hvis jeg skulle ha tre barn, det hadde vært fint altså. - Du skulle begynt når du var 26. - Bare en liten sånn variant til. - Fire barn fra 26 er perfekt. Ferdigprodusert når du er 36, så har du fått siste ungen ut før du er 60. Perfekt. - Fordi veldig mange av de årene, 20-30 årene, så gjorde man bare det samme som man gjorde i hvert foregående år. Så det var liksom ikke så mye liksom... - Men det der lykke, jeg må bare si, med all respekt og melde til forskeren, forskervennen din her. For meg er det sånn bullshit forskning da. Sånn lykkefølelse etter... etter antall barn, på hvilket stadie i livet, vi snakker et spekter på 40-50 år, du lever 40-50 år til etter å ha fått barn igjen, hvor i livet er det du måler lykkefølelsen, er det rett etter fødsel, er det på femårsalderen, er det på tiårsalderen, jeg kjøper liksom... Ja, dette var snitt da. Ja, men jeg kjøper jo liksom, jeg synes ikke man kan sammenligne det helt tatt, fordi det er litt sånn sånn, Jeg synes det er vanskelig å regne på det, eller helt til at forske på det. For det er sånn som Asle Tøy sa, det er mye slit, det er mye jobb. Du investerer veldig mye i barna dine, og får det igjen da med renter jo eldre du blir. Det snakket vi om før podcasten her også. Hva er det vi bryr oss om, sannsynligvis kommer til å bry oss om når vi blir gamle, Det er ikke at jeg har lagd tusen podkastepisoder etter du har psykologiskjøpet deg og gått til himmelskjøpet og tjent masse penger og ting har gått jævlig bra. Du bryr deg om hvordan barna har det. Jeg vet ikke om Logan Roy er hele tiden en av dem. Nei, vi har sånn ufordragelig sultne psykopatbarn, så er det kanskje litt annerledes. Men det er jo sånn ... for annet er det å glede seg over. Hva skal du gjøre når du blir 60, 70, 80? Skal du bare bry deg om deg selv? Skal du bare ha partneren din? Så kommer den partneren til å dø før deg. Hvem skal begrave deg? Hvem skal holde deg i hånden når du blir gammel? For meg er det bare sånn at den investeringen du gjør for å få barn, jeg kjøper den 100%. Det får du igjen med så utrolig rente når du blir eldre, og det gir så mening. Jeg subscriber også på den. Amen. Amen. - Så det var antitoksiske mannsidealene. - Antitoksiske mannsideal, ja veldig fint. Jeg har prøvd å liste opp, vi hadde Patrick Bateman. - Ja, nå er vi på en og en halv time igjen der ute. - Du kødder. - Nei, det går fort, Solskang vet du, tida flyr i godt selskap. - Ok, men jeg prøvde å finne litt oppskjapt da. - Ikke stress med tida altså. - Jeg bare, hvorfor det har blitt så populært lurte jeg på da. Og så tror jeg det er litt med den pendelen som svinger, at hvis veldig mange blir veganere og det er veldig miljøfokus, ja, da kjøper folk seg bensinbiler og begynner å spise bare biff. Ja, en sånn motreaksjon. Motreaksjon, anti-walkness, anti-feminisme. Ting har blitt for feminisert, det blir en motkultur. Og så tror jeg litt at det er sånn white man's burden, at unge hvite menn føler... alle andre kulturer og kjønn og trans og homofile og kvinner og innvandrere og immigranter. Alt skal løftes opp utenom den hvite mannen. Han har vært så dum tidligere i livet. Og så tenker de, faen er ikke min feil at menn på 1800-tallet dreier med slaveri? Jeg har jo ikke gjort det. Eller opprettet kolonier. Det er jo ikke jeg. Så skal jeg sitte igjen og få... White man's burden sitter igjen og får straffen for det? Hallo? Hvis noen plomper ut med at slaveri er en hvit manns oppfinnelse, og at hvite mann, europeer, var dominerende i slavhandelen, så må man virkelig bare gå inn i materien og virkelig ta til motmeldet, for det er den største bullshitten og det største... løgn du hører hele tiden om slaveri, er at hvis man går inn på det afrikanske slaveriet, alt fra muslimene til hvordan afrikanerne selv har såkt slaver til hverandre, det er totalt mess. Fullstendig mess. Så det er sånn at den hvite patsen bryder arbeidssynda, det er den største bullshitten. At unge menn skal kjenne på forfedres mørke historier. - Jeg skal sitte igjen og ta regninger for det? - Det er så absurd. Men det er litt sånn, hvis man da aksepterer det også, det synes jeg er det triste at man som aksepterer går inn i den rollen og aksepterer at jeg skal bøte, jeg skal backe ideologien og tankene og sånt. Det synes jeg bare er enda tristere og farligere. - Har du sett Atlanta, den TV-serien din? - Nei. - Fy faen, det er bra. - Jeg har hørt det, det er jævlig bra. - Det er syndssykt bra. Eller den episoden der hvite i dag må bøte for slaveri for FNM-surder. Det er sånn morsomt. Og tragisk komisk, den episoden. Så jeg tror Pennel Svinger, hvitemann, spurte at de ville ha et mann. Jo, Patrick Bateman, det er en ung hvit mann, det er kult. Det er kult. - Det er kult, hva tenker du på? - Han er sterk, han er tøff, han bryr seg ikke om noe annet, han er selvstendig. Jeg adopterer det som et ideal. Og så vil de ikke identifisere seg som incels, selv om veldig mange av dem er det. Det er ikke noe kult å være incel. - Mange spør meg, hva faen er det i incel-greiene, Olofgang? Så blir jeg svarseldig da. Jeg tenker jo, Litt sånn sekkebetegnelse for unge, seksuelt frustrerte gutter som har mista trua på samfunnets fordelingsevner når det kommer til sex. Involuntere det selv å si. Ja, er det det som er definisjonen? Det er ufrivillig sølibat for unge menn? Er det det som er innsellet kjernen? Jeg hadde en voksen mann i 40-årene som pasient som kommer til meg for angst for noe annet. Aldri hatt det med. Så kom apps, og så sier folk at du må laste ned Tinder. Så var han på Tinder, betalte sånn at man kan se om andre liker deg og sånn. Tre måneder. Jeg tror det kostet 1200, ca. 1200 kanskje. Han fikk null hits, null likes på tre måneder. Han har også kontaktet Tinder. Han er jo også et driftig fyr. Så han kontaktet Tinder og forklarte saken, så han fikk tilbakebetalt de pengene. Men det tenker jeg er jo innseld prøver, å komme deg ut på kjønnsmarkedet. Han fikk null likes, det var veldig trist da. - Det er jo som liv og naturen, det er jævlig brutalt. Da må man igjen til starten av episoden bestemme seg for, er det den eksterne verdenen der noe gjerne er, og som skal hjelpe meg på rett og slett, eller skal jeg skape min egen lykke, og hva det faktisk kan gjøre selv for å forbedre situasjonen. Og derfor identifiserer jeg meg mer med Sigma male. Være en sånn sterk, drevet mann som ikke trenger noen andre. I stedet for å være inself, det høres jo ikke så bra ut. Sigma male, Patrick Bateman. Joe Rogan, jeg er litt Rogan. Jeg er litt Jordan Peterson. Det kan jeg identifisere meg med. Andrew Tate, ja. Blant mine studenter, høyskolestudenter. Hvis man spør dem hvor mange prosent synes Andrew Tate er litt kul, er litt bra ideal, så er det 45 prosent av menn svarer ja. Det er ganske mange. Ja, det er mye. Blant kvinner, så er det, hvor mange prosent synes at det er et bra ideal, tror du det er, blant kvinner? - To. - Ett, en. Det er snyggt det. Så det er enormt mye kjønnsforskjeller da. 45 prosent versus én. - Jeg er så overrasket at folk vet så mye om alt at de greier å svare på det, for jeg har bare fått liksom bits and pieces. Det er det jeg baserer mine få inntrykkene på. - Jeg har laget, jeg har en psykologipodcast som heter Synapsen, vet du? Hvis folk er interessert i psykologi. Hypnose, drømmetydning, personlige forskjelligheter. Og så spørte studentene mine: "Hva har du lyst til å høre en episode om?" "Annotate, annotate." Og jeg bare: "Who the fuck, hvem er det?" "Det her var jo i fjor da." - Ja, samme her. - "Hæ, vet du ikke hvem det er?" Akkurat som jeg ikke visste hvem Jon Skarsgård Støre var. Jeg bare: "Nei, ok." "Men vet du hvem Reiser er da?" "Hæ, hvem da?" "Nei, ok, glem det." Men... Og så har jeg laget en episode som jeg ikke har spilt inn enda, og så snakket jeg med deg om det, så oi, det er jo enormt mye inform han fyller på nettet og intervjuer, så jeg har liksom gått inn i det, og tatt... Så det er veldig kjønnsforskjellig der. Jeg tror ikke i moda er moren min, jeg vet ikke hvem Andrew Tate er. - Altså jeg skulle i podcasten til Oscar Vestelin i fjor sommer, og da var det sånn at han sa: "Faen vi må snakke om Andrew Tate!" Jeg bare sånn: "Ja, ja, ja, ja, Andrew Tate, det må gjøre seg på bussen inn til byen." Jeg bare: "Faen med Andrew Tate, måtte høre en podcast og lese meg ut opp." Og sånn: "Faen er det her da?" - Men er ikke han Oscar Vestelin litt Norges Andrew Tate? Selv om han ironiserer litt over det? Nei, altså, jeg kjenner ikke Oscar personlig veldig godt. Jeg har møtt han de gangene vi har spilt inn podcast og tekster og styret på litt. Jeg er jo veldig, veldig mye yngre enn meg. På et helt annet sted. Men jeg kjenner meg mye igjen i 20-årslivet mitt, som de gutta der, men det er på litt annet nivå de gutta der har holdt på da. Men Oscar, altså... mine øyne, altså det er vel så langt unna en rotator kan komme, altså det er en snill, rolig han er ikke veldig snill han er en karakter, altså kamera går på så har han en sånn entertainer-gen som veldig få har og kan liksom være litt morsom å rope og være litt gæren og være litt drøy det er første gang jeg hadde han i studio her nå, det var bare så sjekket det første podcasten jeg hadde Oscar her før jeg virkelig breaket gjennom nesten litt på kanten beskjeden, superhyggelig, ydmyk gutt. Absolutt. Som er nysgjerrig, er uavhengig, veldig, veldig uredd til å bare bygge ting og ta masse, masse risiko. For meg er det han... Hvis jeg hadde vært en dame på 50-60 år, så hadde jeg tenkt sånn, ja, men hva en kjekk, ung, knakende, fin svigersønn. Det hadde jeg tenkt på. Men når du får den feimen som han har gjort på et og et halvt år, så kommer det ikke uten reaksjoner heller. At det er reklam mot barn, og det er kritikk i en eller annen vei. Men altså... Ja, hva skal jeg si? En superenkel, hyggelig, ydmykk fyr i mine øyne. Ja, jeg synes han er morsom. Det er noe litt unorskt over stilen han har. Jeg synes han er en helt vanlig gutt i den alderen der som mennesker som jeg... Når jeg går til å bli vakk med min egen i 20 år, han er jo tversnittet av en gutt som har lyst til å feste og ligge rundt og ha det gøy og tjene penger. Det kunne vært hvem som helst. Sitte punktet da. Hvorfor er det blitt så populært i dag? Jeg tror en viktig spørsmål jeg har, vi snakket litt om en selvmord, Er det manglende fokus på mannhelse? Spesielt unge menn? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke mer. Men jeg synes spørsmålet blir kanskje litt vagt. Jeg synes kvinnhelse faktisk er viktigere enn mannhelse. Hvis vi skal... Man skal ikke veie det opp mot hverandre. Jo, fordi mannhelse har vært så jævla dominerende i medisin alltid. Hvis det er noen menn lider av... Hjerteinfarkt, da skal vi sette penger på det. Menopaus, menstruasjon, det er ikke så viktig. PP, prevensjon, det er for damer. PP er for menn, det er det forsker ikke noe på. Så det har vært så skjevt så lenge, så det at det er økt fokus på kvinnelse, synes jeg er helt betimelig. Men særlig med psykiske plager, så tror jeg... Jeg vet jo det er så mange unge menn som går og sliter og har det helt jævlig å være på randen av selvmordet og bare gå med en inneseserie. Det er ikke bra, altså. Nei, det er jeg helt enig i. Det er jo den... Det er ikke dogme, men skal vi si den... den evnen til å gå ut mens du virkelig har de dypeste problemene som da ikke skal i nærhet kategorisere som syting eller klaging, den typen ting at da ligger det også et ansvar hos mann å ta det steget ut av og oppsøke hjelp da men han må vite at man kan gjøre det, det må være akseptabelt om man vet at man kan gå til fastlegen sin. Men jeg tror vi er skrudd sammen sånn, jeg tror ikke dette her bare er noe sånt som er i modern tid, men jeg tror det er et eller annet med mannen som liker å trekke seg unna flokken og dø i stillhet da. Altså bare sånn, nå er jeg vel behansket med sin egne ting og ikke har for mye styr, og jeg tror også det der var en av dem som sa at Alle andre mennesker har jo så utrolig mye greier å styre i livene sine, og laster og problemer. Jeg skal for faen ikke legge mine problemer over på barna mine og kona mi og venner. De har jo nok å styre med. Sånn tror jeg veldig mange menn tenker, som er en liten rasjonell tanke. Ja. - Ja, jeg tror det er en rasjonell tanke, men så tar de livet av seg, så det er ikke bedre for kone og barna. - Definitivt ikke. - Så grunntanken var god da. - Jeg sier ikke det er bra at man skal begrave det greiene inni seg, men jeg tror bare at vi har det inni oss at vi har ikke lyst å legge våre problemer over på andre mennesker. Jeg tror menn i stor grad er skrudd sammen på den måten der, fordi vi har Vi har lyst til bare å ikke... Jeg tror det er sant, men jeg tror mange menn trekker det alt for langt, at det er for lite å åpne om ting. Definitivt. Definitivt. Og det er det selvmordstraten sier. Det er en nyfronisert bilde. Men altså kvinnehelse, da, når du nevnte det der, så er det jo mye vanskeligere og mye mer å forske på når det kommer til, for det er alle disse hormonsvingningene og alle aspekter. Jeg tror det er mannene, å forske på mannene, syke og kropp og... anatomi og alt det greiene her, så er det mye mer linær forskning, eller at du får mye mer like resultater, mens kvinner har så utrolig mange faser, at det er mye mer komplisert, og kanskje mye mer å utrede det forskningsmessig, at kvinnekroppen er kanskje mye mer komplisert enn mannekroppen. Veldig mye mer hormondrevet. Ja, som gjør at det er vanskelig å samlingene... I løpet av en måned er vi ganske likt hormonnivå, hvert av treene så går litt opp og så litt ned. Kvinner synger veldig, jeg har en kompis Nei, det kan man kanskje ikke si. En kompis av en kompis, han er litt røyfyr altså, men han er ikke sammen med dama sin når hun har PMS. Nei, akkurat. Stikker på hytta. Ja, det er det. Så spør jeg henne, så skriver jeg den i kalenderen sin. 29.30 til 30.40, ok da stikker jeg på hytta, alene. Jeg orker ikke være sammen med henne. Ok, så ille. Da må du jo snakke med henne om det, sant? Hvis hun er så ille, så må hun gjøre noen endringer. Hvis menn hadde hatt PMS, så hadde vi hatt veldig bra medisiner for det, og opplegg for det. Kanskje? Nei, det er jeg helt sikker på. Tror du det? Ja. Det er mange som mener at mann, jeg har ikke noe sterk mening rundt det, men at mannhelsen er så kraftig underprioritert, sånn Espen Goffeng og Kjell Rolnes, stadhjul, påpekkeri, sosiale medier og sånt. Det er jo sånn, Øye så ser også da, gutter sliter i skolen, selvmord, må man sette seg utrolig opp mot hverandre da? Nei, absolutt ikke, man burde ha menneskehelse, man skal ha mannhelse, eller At det skal være umaskeligint å være en god far, eller å gi seg svaket til å være åpen, det er bare helt fiktiv diktomi. Det har ikke noe med naturen å gjøre i det hele tatt. Sugg litt på denne, denne overdiagnosiseringen av folk, som jeg snakker med Mette Karl Lager om, som vi skal gjøre en episode på også, at vi oppsøker lege for mye om de problemene vi har. At du da kan havne i en sykehusloop når du egentlig ikke feiler deg nå. Som også måtte man si at man skal tilgå, dette er kanskje litt på siden av psykologi og psykologen, men i hvert fall det å gå og sjekke seg en gang for mye for å bare forsikre skyld, er Veldig mange leger som jeg snakker med anbefaler ikke det helt tatt. Ikke sjekk det hvis det ikke er noe hjelp med det. - Det er veldig mange. Jeg har masse pasienter som er på en slags behandlingsodyssee hele året, fordi de har vidt karrierene, de er redd for hjernesvuls, og så neste måned har de redd for ALS, og så bøler de masse, masse penger på allergisk vold på å ta neurologiske sjekker og ting og tak. Det er litt sånn karikert med menn da, de oppsøker hjelp når de egentlig ikke trenger det. Nå har jeg vært med på en podd med Arsha Kaltberg som har lyttet ut en bok om panikkangst. Kjempebra bok som jeg kan anbefale. Mens menn når de har panikkangstanfall så tror de at det er noe galt med hjertet deres. - Tror de har hjertetakk? - Tror de har hjertetakk. Så 39% av de som er på legeakten akkurat nå, eller på hjerteintensiv på sykehus akkurat nå, det er ikke noe galt med hjertedøms. Det er menn som er redde for at det er noe galt med hjertedøms. Og så får de kjempedyr med oppfølging, behandling, døgn, EKG, koster kjempe mye i sykehusplassene. Det er ikke noe galt med hjertedøms i det hele tatt. Men oppleves det helt likt? Nei, for de vet jo ikke om hva symptom på hjerteinfarkt er. Det er ikke trykk i bryst og hjertebank som er symptom på hjerteinfarkt. Det er feil. Hva er det for noe? Det er jo stråling i arm og andre symptomer. Men når de mennene kommer inn der og hjelper, så er det jo så hjelpetrengende, så de får behandling. De trenger det ikke. Men når menn er deprimerte, og egentlig trenger hjelp, da oppsøker de ikke hjelpeapparatet. Når de burde gjort det. Så det er litt opplysningsarbeid å drive med der. Kroniske lidelser oppsøker man ikke hjelp for, mens... Særlig psykiske. Også ofte med kreft at jeg har gått med en del. Når jeg har hatt vondt i ryggen, ja, du har lungekreft, du har kjempesulst. Hvor lenge har du hatt vondt i ryggen da? Nei, jeg vet ikke. Det er kjempelenge, årevis. Det kunne vært oppdaget lenge før. Hvis det er noe gærent med kroppen, da bør man sjekke det opp. Hvertfall hvis det er kronisk. Men det er disse akutt tilfellene som jeg tror man må komme til livs. Og der er det kanskje kvinner litt mer stressende enn menn, at hvis det er akutte tilfeller, at det er vondt i kroppen et eller annet sted, så oppsøker man legevakten eller lege umiddelbart, når det egentlig bare går over seg selv. Du kan jo bruke regelen til Kong Harald for eksempel, jeg tenker han har en bra regel. Ja vel? Fordi han hadde jo blærekreft, var det ikke det? Akkepeiling. For et par år siden. Og så var han og holdt tale på kreftdagen. En veldig fin tale, som jeg tror han har skrevet selv. Ofte er noen av talene hans litt stiliserte. Han er ganske befunny da. - Han glipter til han altså. Absolutt, han glipter til. - Men det var en veldig fin tale. Og så kom en journalist jeg tror fra VG etterpå og spurte han: "Hvordan går det med kreft? Nå er du mye bekymret for å få kreft igjen?" "Nei, jeg tenker ikke noe på det." "Men burde du ikke det? Hvis du har hatt kreft en gang, så er det en større sjanse for å få det igjen." Litt døft spørsmål da. Så sa Kangara, det var ikke sånn jeg fant ut at jeg hadde kreft, det er en bekymring. Jeg sto opp en dag, og så tisset jeg blod. Så tenkte jeg, det er et dårlig tegn. Så jeg ringte lege min, han er egentlig livlege. Hva heter han? Jeg ringte lege min. Så han hadde det som regel, hvis det kommer mye blod ut av kroppen, på et eller annet sted, oppsøk hjelp. Eller hvis det er veldig, veldig vondt over lang tid, oppsøk hjelp. Ellers, ikke gjør det. Ja. Kiskloss Ja Det er veldig god rygge Hvis du har en veldig rar føflekk Den gjør kanskje ikke vondt Eller det kommer ikke blod Så blir det Hvis det er noe veldig rart Men Ja Ja, men jeg er enig Amen til High five til Harald High five til Harald Ja Hører han på den eller? Vet du det? Jeg er jo lurt på Ganske fet gjest da - Jeg har vært en fett gjest. Jeg kunne tatt hele bønsjen. Durek, Merta, Håkon, Mette Marit. Kunne hatt Houseparty og Rosevinn med Mette Marit. Kunne vært gøy. Håkon er veldig interessert i fransk disco og funk og sånt. Daft punk musikk og sånt. Harald kunne vi snakke om. Seiling og livet. - Livsfilosofi. bli født inn i en rolle man ikke har bedt om. Det er mye interessant å snakke om. Det er som ingen har tørt seg innom. Ja, veldig. Lille Marius. Lille Marius, ja. Det er noe større der. Det er jo mer et selebert liv kanskje enn noe annet. Selebert liv er veldig gøy når du er 20-årene. Men å være en seleberperson når du er 40-50-årene, når du ikke har bruk for de celebre fortellene, da er det bare dritt. - Gripende historier med de barna, døttene, tarrebena. Det er mye å ta av den her. - Ja, det er det. Durek tror jeg kunne byttet fyrverkeri av podcasten, hvis han hadde fått den til å åpne. - Han hadde vel kanskje stilt den på? - Nei. - Han får vel ikke lov av Kong Husse nå? - Nei, jeg tror han har lært av mange blundere, hvis han skal flytte dit og sånt. Men jeg tror jeg hadde... - Vi skal jo ha om Durek neste gang når jeg skal fjernorganisere folk med personlighetsforskjellelser. Jeg synes han har det ballere. Han virker totalt fryktløs. Han har en markedsføringsidé til house-låten sin som skal ut på Spotify. Nei, bare gjør det. Tenk ikke. Bare kjøre på. Få masse kritikk. Jeg tror han leser ikke medier og sosiale medier så mye, så jeg tror han skåner seg selv for den massive eksponeringen som han viser. Jeg tror det er et preller av han ganske greit. Ja, så er han noe litt som man kaller skitsotipal ifølge meg da. Så han lever faktisk en litt annen verden. Han lever ikke i samverden. Nei, det tror jeg du har rett i. Han lever i en litt sånn magisk verden da. I gamle dager så var han vært trollmannen eller medisinemannen i stammen eller sånt, fått den rollen. Så han bryr seg ikke om det, for det er jo ikke i hans verden. Du ser på det, han har en sånn aura i karakteren, han virker veldig overbevisende. I enhver tidsperiode ville han vært en veldig overbevisende person. Ja, det er det. I nesten enhver jobb også. Være sånn baptist preacher. Ja, whatever. Få folk til å besvime, eller bilselger. Ja, det er nettopp det. Eller hva som helst. Sånn mellomleder på McDonalds også. Han er fet mellomleder. Laglig stemning. Hvert diplom. Samme person. Og spirituell, ikke sant? Og spirituelle. Det liker jo damene i disse dager. Spirituelle mennesker. Da går jo sklir de av bare krakken. Ja, nå skjer det ut her. Jeg hører ikke deg. Jo, jeg skal opp... Nei, jeg fikk vel oppsummert det, gjorde du ikke det? Jeg vet da faen da. Hvor vi endte opp her nå. På kongehuset. Jo, men Kong Harald, det hadde jo vært en... Unødvendig å si en ære, men det hadde vært oppriktig, spennende og stille. Kanskje vi skal løfte frem han som bra mannsideal da? Kanskje jeg vet for lite om Harald til å si... Jeg vet alt. Jeg vil ikke fjerne noe av denne serien, for Donald Trump har jeg ekstremt mye inform. Er du teit også? Da synes jeg man kan gjøre det. Ok. Kong Harald, jeg vet ikke etterfor lite hvordan han egentlig er. Jeg har hørt han har mye sosiale lag, så er han veldig morsom, veldig mye stor. Og ganske drøy. Jeg har hørt han er jævlig drøy. Jeg har hørt han er jævlig drøy. Og så virker han som en snill far og klok mann. Samtidig er han litt macho. Han er ute på havet og seiler i gata og lar seg ikke pille på nese. Kanskje han er bra, jeg tror han er mye bedre mannsid enn Anders Tate. Og jeg tenker om Kong Olav da, han var jo sånn råtas, han ga jo litt, det var jo en annen tid også, men han kunne være ganske skarp i kjeften da. Han var jo rad, han var jo mer rad enn Karl, han var jo en rad type, hoppet kjempe langt i Holmenkåbakken og - Hadde du tørt å sette ut for håndbåken eller? Har du stått på toppen der? - Jeg er for gammel nå. Da blir det å legge et fotballkni. - Hoppe av 70 meter, han var rå. - Han var rå, jeg kan ikke si noe annet. Han var elsket, for folket elsket jo Kong Olav. Det er litt sånn som Einar før, jeg tror ikke mye av de utsangen og kanskje de tingene som ble sagt og gjort kan tåle dagens lys. - Tenkte du all den utroskapen som har vært i kongefamilien? - Jeg var på en fest på en kjønnet Travelers Club. - Ja, er det det South Park driver i å gjøre nå da? - Nei, det er et selskap i Oslo. - Er det det? Jeg var alene. - Det er et lukket selskap som Kong Ola var med i. - Norsk-norsk eller internasjonalt? - Norsk, men det er nok internasjonalt. Polfarer har en sånn society. - Er det eventyrer og milliardærerklubb? - Helge Ingstad og... Ja. Hvis du skal være med deg, må du holde et esse eller en tale om en slags bragd. - Ja, kult. - For å være der. - Så får det seg ut. - Men du får heller ikke snakke om noe som er snakk om der. - Men kun for menn, eller? - Ja. Det er ikke åpen for damer. - Perfekt. - Det er ganske drøyt i vårdager, altså. - Ja, men at det bare er for menn, tenker du? Jeg synes ikke det er så drøyt. Menn må jo få ha sine klubber, og kvinner må få ha sine... - Det er kjempefine lokaler, helt plutselig i Oscarskjate. serverer bare gin tonic. Sign me up, hvor mange episoder og... - Du må ha gjort en slags bragd for å være med der. Jeg måtte fordelle en historie om... - Har du vært her? Er du medlem? - Nei, jeg er kvinne. Jeg var der. Jeg fortalte en historie om en reiseskilder... Jeg skal ikke ta det enda. Kom du inn? Nei, jeg bare var der på en fest. Holdt en slags forelager. Men det er jo lov å røyke der. Det er ikke stedet der det er lov å røyke lenger i vår lager. Og da har vi noen bilder på veggen av sånn Kong Olav og Nansen på fylla og sånn. Fordi de drev å ture på i den klubben da. Så der lever de som det er... - Da går jeg med bilde av med Kong Olav og annonsen på fylla, som jeg så på det der. - Det er mye med kongen som er interessant her. Men jeg synes klubben der er helt topp, men røykingen kunne jeg spart meg for. - Jeg røyker om. - Du er så jævlig mye mas med, jeg har ikke lesevask i noe. Jeg synes det er fint at de henger skjortene opp igjen og bruker igjen et støyk. - Ja, ja. - Uten at du vasker. - Fy faen, det var drøyt i gamle gang, det hadde blitt blæst i hele kvelden. - Jeg tenker det kunne vært ord som helst, men det lukta dritt av det. - Men skal vi si hva moralen er med oskulinitet? Jeg forstår mekanismen overfor det har blitt såpass... Nå hylles jo maskulitet. Jeg har bare følelsen at maskuliteten gjør comeback nå, at nå er det veldig sånn at også kvinner står mer og mer, ikke frem, men at de hyller maskulitet, at menn må få lov til å være menn, de må få lov til å være aggressive og vise sinnefølelser, og stikke ut og gjøre fysiske ting, og jakte, og drive idrett, og brøle, og være litt sånn guttunger, og være dominerende, og liksom være sånn gode gamle mannfolk, tror jeg, som virker som det gjør litt sånn comeback nå, at den her beta-mailen er veldig ut da. Ja, jeg tror det. Jeg tror det. Let's go! Let's go! Vi skal jo prøve å holde det på en time, det ble ikke en time. Nei, altså vi kan prate om det utertil hvis du vil, hva tenker du? Vi hopper videre til neste tema. Vi kan neste tema bli vel personlighetsforskjellelser? Det var vi på plan det. Litt mørkere saker, men vi greier vel å få litt latter ut av det også. Personlighetsforskjellelser er et av mine favorittfelt i en psykologi. Da skal vi lukke da. Da kommer folk på å kjenne, 13% av befolkningen i Oslo har jo personlighetsforskyldelse. Så enten kjenner folk seg igjen i den personlighetsforskyldelse vi snakker om, eller så kjenner de noen som har en. Så i et klasserom er det da, med 20 elever, er det to stykker som ikke har riktig far, og så er det... 1,3 personer i klassen som har personens fortid. Det er bare å fylle seg opp med gjerning. 1% blir utviklingsdistinfoni, også endestør og gos. Det er noen greier. Morsomt. Da skal vi lukke Sigma Male Toxic Masculinity-kapitlet. Er det fint? Jeg kommer til å bli hyllet av denne episoden her. Tror du det er litt med folk om å reagere litt på ting også? Ja, det får vi håpe på. Det er gøy da. Så klipper vi ting ut. Hvis det er noe folk syns som ikke er synd på fjernleggende dissering, så er jeg inne for det. Jeg backer alltid av initiativ og ideer her. Da hopper vi videre.

Nevnt i episoden

American Psycho

En bok og film om Patrick Bateman, en karakter som representerer toksisk maskulinitet

Brett Easton Ellis

Forfatteren av American Psycho, var gjest i podcasten

Patrick Bateman

En karakter i American Psycho, som representerer toksisk maskulinitet

Sigma Male

Et ideal som ofte blir forbundet med introverte, men likevel dominerende menn

Toksisk Maskulinitet

Et ideal om maskulinitet som kan være skadelig for menn og samfunnet

Veganisme

En livsstil som er populær de siste ti årene

Jordan Peterson

En forgangsfigur i Norge for karnivore diett

Karnivore diett

En diett som utelukkende består av kjøtt

Løvedietten

En diett som består av kjøtt og lunkent vann

Andrew Tate

En kontroversiell person som ofte blir forbundet med toksisk maskulinitet

Alfa Male

Et ideal om en dominerende, sosialt dominerende mann

Fifty Shades

En film og bok om en dominerende mann og en kvinne som blir dominert

Incels

En gruppe menn som er frustrerte over manglende seksuell suksess

Tinder

En dating-app som brukes for å finne partnere

Dark Triad

En personlighetskløstre som består av narsisisme, machiavellisme og psykopati

Narsisisme

En personlighetsforstyrrelse som er preget av selvsentrering og egoisme

Machiavellisme

En personlighetsforstyrrelse som er preget av manipulasjon og strategisk tenkning

Psykopati

En personlighetsforstyrrelse som er preget av mangel på empati og moral

The Game

En bok om å manipulere kvinner for å få dem i seng

Erlend Tveit

En person som blir diskutert som en mulig narsissist

Donald Trump

En kontroversiell person som blir diskutert som en mulig narsissist

Karl-Ove Knausgård

En forfatter som blir diskutert som en mulig narsissist

Joe Rogan

En podcast-vert som blir diskutert som et eksempel på en åpen og intellektuell person

Nassim Taleb

En forfatter som er kritisk til IQ-tester

Benjamin Netanyahu

En politiker med en høy IQ

Magnus Carlsen

En sjakkspiller som blir diskutert som en mulig ekspert

Nepomniachtchi

En sjakkspiller som blir diskutert som en mulig ekspert

Zlatan Ibrahimovic

En fotballspiller som blir diskutert som et eksempel på en kompetitiv person

Mesternes Middag

Et TV-program der tidligere idrettsutøvere konkurrerer om å bli best

Ola Tufte

En norsk roer

Logan Roy

En karakter i TV-serien Succession, som representerer et eksempel på en person med Dark Triad personlighetskløstre

Winston Churchill

En britisk statsminister som blir diskutert som et eksempel på en person som kan ta vanskelige avgjørelser

Neville Chamberlain

En britisk statsminister som blir diskutert som et eksempel på en person som ikke kan ta vanskelige avgjørelser

Synapsen

En psykologipodcast

Oscar Vestelin

En podcast-vert som blir diskutert som en mulig norsk Andrew Tate

Atlanta

En TV-serie som blir diskutert som et eksempel på humor og satire

Durek Verrett

En sjaman som blir diskutert som en mulig gjest i podcasten

Mette Marit

En norsk prinsesse

Kong Harald

Den norske kongen

Kong Olav

Den norske kongen

Lille Marius

Den norske prinsens sønn

South Park

En animert TV-serie

Travelers Club

En klubb i Oslo for menn

Helge Ingstad

En norsk polfarer

Nansen

En norsk polfarer

Frans Ferdinand

En østerriksk erkehertug som ble drept

Gavrilo Princip

En serbisk nasjonalist som drepte Frans Ferdinand

Espen Goffeng

En person som er opptatt av mannhelse

Kjell Rolnes

En person som er opptatt av mannhelse

Mette Karl Lager

En person som blir diskutert i podcasten

Arsha Kaltberg

En forfatter som har skrevet en bok om panikkangst

Asle Tøy

En person som blir sitert i podcasten

Jeremy Irons

En skuespiller

Die Hard

En film

White man's burden

En følelse av at hvite menn må bære byrden av forfedrenes handlinger

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Lars Dehli

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Lars Dehli | Psykologi S01E05 | Gråsoner i Psykologien | Manipulasjon, Selvhjelp, Sosial Angst

Wolfgang Wee Uncut presenter Psykologi med Lars Dehli. Lars Dehli er klinisk psykolog, og er spesialist i kognitiv terapi. I denne serien tar vi for oss en rekke både aktuelle og tidløse...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Lars Dehli | Sexologi | Flørting, Utroskap, Sjalusi, Alder, ONS, Kegel-Øvelser | Psykologi S01E01

Wolfgang Wee Uncut presenter Psykologi med Lars Dehli. Lars Dehli er klinisk psykolog, og er spesialist i kognitiv terapi. I denne serien tar vi for oss en rekke både aktuelle og tidløse...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Lars Dehli S02E07 | Personlighetsforstyrrelser 3: Sadistisk, Masochistisk, Passiv-Aggressiv

Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Sadisme 3:28 Sadistene har det best 5:00 Seriemordere...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Lars Dehli S02E06 | Personlighetsforstyrrelser 2: Narsissistisk, Tvangspreget, Unnvikende

Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Narsissisme 0:47 Sminke 2:35 Narsissismetesten ...

Se mer

Laster