- Der ja, nå er de i fokus. Dette her har velgjort seg han, hvor lang tid brukte han på å male dette her? - Det vet jeg ikke, for vi satt jo lenge og pratet sammen, han er jo ute etter å få fram noen linjer i
- Ansiktet mitt og kroppen mitt. - Møttes dere flere ganger? - Den seansen var en lang ettermiddag. - Gjorde han alt det på én dag? - Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror han bare fikk noen ideer og så jobbet han videre. - Det er jo en stor ære å bli malt.
- Jeg synes det var fantastisk gøy å se resultatet. Jeg var veldig imponert. Han fått fram linjer i fjeset som han var ansiktet. Han sa "i kroppen min", men han kunne jo ikke male kroppen her, den skal være portrett, men han var ute etter de markerte linjene. - Ja, skulle tatt i bare overkropp. - Kunne vært gøy det også. - "Viburn, kan du male meg mens jeg driver og tar pull-ups?" Det hadde vært noe.
Så apropos pull-ups, hvordan går det med treninga? Det går, jeg vil si, enda bedre. Det er jo sånn at jeg har litt mer rom til å legge inn noen flere økter nå, så det drar på. Jeg har liksom sånn at jeg skal heller øke litt. Jeg skal greie litt mer hvert år da. Jeg har det som mål enda, og det er veldig deilig å...
- Ta i å få kjenne at nå er jeg i gang hver dag. Det går unna hver dag. Jeg føler egentlig at jeg er enda mer klar for innsats nå enn jeg var da jeg hadde litt så mye stress på Stortinget og sånn. Mye møte dagen lang. - Da måtte du presse inn. - Jeg måtte ikke sitte så lenge stille, jeg måtte presse mer inn i øktene. Nå greier jeg å ... Jeg har mye å gjøre nå, men ...
Jeg synes det er deilig å få tatt i litt hver dag. Men litt mer hvert år snakker vi da volym, eller intensitet, eller styrke? Jeg snakker om antall rapper på hver øvelse, og så snakker jeg om hvor mange serier jeg tar, og sånn da, av forskjellige ting.
- Hvor gammel er du nå? - 71. - Det blir mer kampinnstilt. Jeg har lest at hvis du ikke trener når du blir eldre, så forsvinner det noen muskler. Det går gjerne på det. - Jeg har ikke greie på det, men jeg har lest det et sted. Det gjør meg innstillt på
innsats, at det skal ikke skje. Det gir en ekstra motivasjon for å bli eldre og trene og holde trykket. - Det er jo litt interessant, hvis en 30-åring slutter å trene, eller en 40-åring som meg selv, så blir man jo, man merker et visst forfall, men det kan være at man kan komme tilbake igjen inn i det med en viss innsats, men
- Når du faller ut av de 70 årene, da er det mer som en trussel at hvis du slutter å holde deg aktiv, ikke nødvendigvis trene hardt, men holde deg aktiv, så er det mer en trussel at da degener kroppen seg fryktelig fort. - Jeg har lest det uten å studere det, men det gir meg veldig ...
inspirasjon til hva jeg skal vise dem. Det synes jeg er ordentlig. - Det verste som kan skje da er at du blir skadet eller noe sånt. - Det godtar jeg ikke altså. Det er jo ennå jeg har et eller annet, men enten så bare fortsetter jeg å bare
Når det blir varm i kroppen så forsvinner det liksom. Ellers så tar jeg alternative øvelser da. Men det skjer ikke at jeg ikke trener hver dag, selv om jeg har noe influensa eller noe sånt. Det er så lett å finne unnskyldninger. Nå er det dårlig vær ute og nå er det mye å gjøre. Det går ikke da.
Jeg finner en løsning på det i løpet av dagen. Hvordan overtaler du deg selv de dagene hvor du ser uvære, kroppen kjennes litt tung? Hvordan overtaler du deg selv til at er det bare å si, jeg tar deg sammen, kom igjen, du må ta det i dag også? Jeg tenker på noe som ...
folk har sagt om meg, eller folk har kommentert som ofte kan inspirere. Jeg hørte på tilfellig en podcast du hadde, så jeg bare gikk rundt og koste meg og hørte på podcaster av deg som jeg gjør innimellom. Så var det en med han egne av overhengige, der du begynte å snakke om meg, og så sa du noe sånn: "Jan Bøhle har en styrke og karakter."
som gir en veldig kraft. Du brukte det ordet kraft. Når jeg skal brife noe, når folk sier sånne hyggelige ting, så merker jeg at det skal jeg leve opp til. Da skal jeg vise den kraften her og nå, når jeg tar antall pushups. Da blir det noe ekstra. Det blir nesten som en forpliktelse. Ja, det blir det. Jeg har jo merket at folk...
Jeg kommer også ungdom, ikke sant? Kanskje allermest de unge sier at Jan, du er jo seig og sterk, vi vil bli som deg og sånt. Da kan ikke jeg komme der plutselig og være
ut av det, og ikke leve opp til det. Det skal bli spennende når jeg blir sånn 80 år. Dette kan jo også dra seg en parallell over til det vi kom til å prate om mye om i dag, altså få unge mennesker som har havnet i feil miljøer, i feil sirkler, dårlige spiraler. Hvordan skal...
spesielt unge mennesker komme seg ut av et for eksempel dårlig miljø, eller en veldig dårlig livsstil, farlig livsstil, dårlig omgangskrets, familie og så videre. Det er litt sånn som treningsbiten er interessant, for det er ofte mange som finner sin exit, sin løsning, sin retning i livet, og det handler ikke om å få
store biceps eller en strandkropp eller noe som visuelt ser flott ut. Det er det med treninger som handler om to ting. Når du lykkes med det, så er det jo at du på et eller annet måte har greid å gjøre det til en livsstil. Sånn som med deg, så gjør du det hver dag. Det kan være forskjellig intensitet. Det trenger ikke være knallhardt. En dag kan være hardt, en dag kan være rolig. Men bare man har gjort det til en livsstil at man
og holder seg aktiv, og at det unntaket er ikke å trene. Og det andre er jo også at man på en eller annen måte har funnet en indre motivasjon for det. For det er jo noe som du har erfart, at du kan snakke med unge mennesker så mye du vil, men hvis ikke du greier å få hjelpe dem, eller få dem til å skjønne at hvis ikke du vil dette selv, så kommer du aldri til å lykkes med dette her. Nei, det er veldig forskjellig for hver enkelt. Så ...
en ungdom som skal begynne å trene, han kan få en annen glede av kroppen, altså rytmen i kroppen, kjenne at han kan utvikle seg, greie masse som han ikke visste om. Det gjør ikke noe for meg om det vil se bra ut for jentene, eller om de vil...
være fine på stranda. Det er bare de har en motivasjon. Men ofte er det å bli god i fotball, eller bli god i en idrett, annen idrett. Det er like mange grunner til å trene som det er grunner til å være menneske. Det er forskjellige historier. Men for meg er det det å
Nå er det blitt kampen for å vise at jeg skal holde styrken sann over hvor mange år jeg blir. Og så inspirerer andre. Det får jeg ofte kommentarer fra, fra mennesker på min alder eller oppover.
eller en litt yngre som sier at de blir inspirert av. Og det setter jeg pris på å høre. - Ja, det er hyggelig. - Det er et verk det å ta vare på kroppen sin. Og du er jo et forbilde på det du også, for du har jo fortalt en del om hvordan du trener. - Jeg trener ikke så mye, men det er jo mye ... - Jeg hørte du hadde en rutine hver morgen og sånn? - Ja, det har jeg.
- Som regel. Det er å trene hver dag, og så kan jeg gi meg selv frie helger og den type ting. For meg er det ikke så viktig om jeg trener hardt, eller om jeg har en hard økt eller en helt rolig økt. Det viktigste er å ha fått gjort det den dagen, intensiteten er.
for meg ikke så veldig viktig. Du skal ha et bra treningsutbytte, men det viktigste er å holde en progresjon og kontinuitet. Kjenne at kroppen er i bevegelse. Det er bare sånn forresten å bare komme i gang. Jeg tror det er sånn, hvis man skal begynne å
gjøre seg selv en tjeneste inn i 60-70-årene, så må man begynne senest i slutten av 40-50-årene, begynne å virkelig bare forberede seg på alderommet. Fordi de vanene du lager deg der, tar du deg med inn i, og det er fryktelig vanskelig å begynne å trene og bli aktiv, og bli det i 60-årene. For da er kroppen mye tyngre, og du har kanskje ikke mindset. Det er i hvert fall en helt annen greie. Men unge mennesker du møter, har vi kommet til å
snakke om en del i det i dag og sånt, og det er jo ...
- Du har jo fulgt nøye med, det har vært en del TV-debatter, jævnlige kronikker, vi snakket mye om det forrige gang du var her. Du følger mye med på både voldsutviklingen, voldssatistikken, kriminalitet i Oslo. Og har også, må ta oss hatten for at det innsatsen du lagt ned i, bare ikke sitte bak tastaturet, men er der ute og snakke med folk, møte folk, konfrontere folk,
og sier det i mange la bedre ord rett ut sånn, sånn her er det. Dette er problemet. Hvor står vi i Oslo by nå med unge gjenger, voldsmiljøer, planer, den type ting? Hvor ille er det? Den største bekymringen min er at unge blir, det er en gangster-tent som sprer seg i noen miljøer.
hvor målet ikke er å bli en fotballstjerne eller en kjent artist eller få høy utdanning og sånn, men målet er å bli en gangster og kunne tjene masse på det å brife med alle mulige ting som koster 10 000 kroner som skaffer seg på den måten. Så ser de på noen som er gjengleder eller har holdt på å
lenge og fått en posisjon i en miljø da, som har alle disse tingene som de ønsker seg da, så blir de kanskje tatt med på ting med disse som har mye å vise frem, mye verdier og det er liksom, altså det er sånn politi som jeg snakker mye med politiet om hvordan de jobber og de viser meg jo liksom
De hadde gjort noen beslag, og de påstod at det var en t-skjorte som kostet 19 000 kroner. Altså en t-skjorte bare. Og en klokke som kostet 2,5 millioner. Hvis du skal være ung og ha mål å skaffe deg sånne ting, vi kjenner jo jakker til 10-20 000, velter til 5 000, altså alle disse tingene som er... Og jeg blir så...
Jeg prøver å diskutere med dem, for jeg blir så frustrert og lei meg fordi at vi som var ... Jeg vokste opp i samme miljø som de, bare for flere ti år siden, i drabantbyer, dårlig råd. Familien hadde dårlig råd. Vi hadde én krone i ukepengene til slutt.
Men da hadde vi et annet svar på det. Og det svaret var til og på, for jeg har jobbet med ungdom i fritidsklubber på 80-tallet og fulgte med videre på 90-tallet, at det svaret om at vi på Østkanten skapte vår egen stil, skulle ikke være sossete.
skulle bare gå i de klær som vi hadde råd til, og som var vår måte. Vi så forskjellig ut da, fra de som kom fra Vestkanten. Og det var vi stolte av.
Vi fant opp å gå med HURL i Olaboksa før det ble mot det. Det var utslitt Olabokser som ble stoppet. Det ble mot 30 år etterpå. Klær gikk i arv, men vi skulle ikke se ut som de som hadde masse penger og hadde god råd.
selvtillit da, på å være arbeiderklass og være oss selv da. Og liksom stå opp for det. Og vise at her er vi. Vi har vår stil. Og det blir jeg veldig lei meg når det er liksom viska ut. Og når da disse gutta som, de kommer jo sånn som, altså de kommer fra det er trange kår. Det er familier som ikke har god råd. Men det er ikke noen som sulter i hel. Det er ikke noen som du må liksom gå ut og stjerne fordi du sulter i hel. Det er ikke, men de
Egentlig har ikke familien råd til å kjøpe seg jakke på noen måte til 10-20.000 kr, men det gjør jo ikke jeg heller. Jeg kunne jo hvis jeg gikk i banken og tok ut penger, kunne gjort det, men jeg blir veldig fornøyd hvis jeg finner en jakke som er fin til 400 kr på et eller annet senter hvor det selges ut ting som er bra. Og det...
Jeg blir så veldig lei meg for at ikke noen forebilder i ungdomsmiljøen tar et ordet for at nå må vi slutte med dette, og være stolte av sånne kunstige greier, og kunstige verdier, som må skaffe seg masse av disse dyreste tingene. For jeg har jo fulgt med å...
spurt ungdom hvorfor. Nei, det er jo sånn, de hadde jo sånn, B-gjengen begynte med det, B-gjengen på første sett, de begynte med å dra og rane, de dro til gymsaler på vestkanten og sånn, før de hadde begynt å bli mer proffekriminelle, som rane av butikker og sånn, så dro de til gymsaler og strale jakker og sånn. Og senere ble det jo slå ned noen, og sånn det er blitt mer nå for å ta jakknemse og mobiltelefoner og det ene og andre, men
Men B-gjenglederen skriver om det i boka sin, at da politiet gjorde beslag hjemme hos han, så hadde han merkeklær hjemme for en million kroner. Ja.
som han hadde etter hvert råd til, og de dro til Paris og København og sånn, når de hadde masse penger i de dyreste butikkene og kjøpt inn dette. Men hva skal en gutt fra Østkanten med det? Jeg skjønner jo litt. Du skjønner det? Jeg blir så jævla lei av det, jeg er frustrert. Jeg vil jo ikke tenke at dette har ingenting med estetikk å gjøre. Det har ingenting med mot å gjøre.
- Det er ikke noen finere jakker enn jeg, synes jeg. - Men de som vet, vet hvor mye ting koster. Det er halve poenget her også, hvilke markører du har for omgivelsene dine i et kriminelt miljø eller en gjeng. Hvilke markører er det du kan vise? Når du ikke har de tradisjonelle, du kan ikke vise at du har en bra jobb,
at du tar vare på de rundt deg. Altså masse sånne klassiske verdier som bare viser at du er på et godt sted i livet, men markørene er at du har opparbeidet en del rikdom gjennom kriminell auktoritet eller et eller annet, som har gitt deg veldig store og synlige verdier. Det er jo litt sånn, vi gjør det jo alle mann med dyre biler, vi gjør det med
forskjellige typer ting for å signalisere at vi ligger høyt opp i et samfunns- sosialt hierarki. Det samme tenker jeg gjelder i de kretsene og de gjengmiljøene og kriminelle miljøene, at hvordan vise kjappest mulighet til omgivelsen at du er en å passe på, en du skal respektere, det er jo ok, hvis du har en klokke til 2 millioner og en t-shirt til 19 000 kroner, så har du gjort en
ganske mye arbeid i hermetegn for å komme dit, for å få de pengene. At du har gått opp mange nivåer innenfor den kriminelle stigen.
Her må du passe litt på, jeg er ikke hvem som helst. Jeg tror gjennom klær og biler også, som kanskje er litt farligere med tanke på at biler har mye mer elektroniske spor, lettere, kanskje litt vanskeligere å få omsatt den type ting. Klær da kanskje blir klokker, det er jo en mye klokere måte å
signalisere hvor du står i disse kriminelle hierarkiene. - Du har virkelig gått inn i tankegangen. - Jeg vil gjette meg at det er noe i de mekanisene der. - Du forklarer det bedre enn dem selv. Jeg sier til dem at jeg synes det er jævlig teit.
Fordi jeg synes det er det dummeste å brife med sånne ting. For det viser hvor lite du har i deg selv. Hvis du skal komme med den jakka til 20 000 for å tro at det er noe. Du ser jo noen av de...
rikeste som jeg synes det står mest respekt av, som ikke har behov for å bli for meg sånn. Ser liksom Olav Thorn kommer i en rød toppløs i og kommer litt så slengende. Jeg vet ikke, jeg har ikke spurt, jeg har ikke finnet ut hva slags jakker han går med, men jeg tror ikke det er jakker til de verdiene eller den prisen som gjengmedlemene går med. De rike, de der ordentlige
Også de ordentlige samfunnsbyggerne, jeg har jo møtt noen av dem, de som jeg synes er nøkterne personer, for de verdiene som skapes, og de har blitt rike fordi noen skaper de verdiene, de vil investere dem og vise at de ikke er sånne som tar av og blir livskjørn og lever...
et liv som ikke er det livet vi andre lever, fordi de har råd til noe. Jeg synes også at en del av de som er forbilder, hvis de er enten fotballspiller eller musiker eller hva som helst, særlig dem synes jeg gjerne kunne ha et ansvar for ikke å drive og brife med at de har kjøpt seg en dress til 200 000 kroner. Det er så mange unge som tenker at det er det viktigste for meg å skaffe meg.
Jeg er helt sikker på at det kommer til å komme noen forbilder som er så sterke og overbevisende. Det må komme blant de unge. Jeg prøver å prate og si det og synge om det, men det kommer blant de unge som kommer til å snu den tjenen.
Jeg tror det kommer til å, for den trenden går i bølger når det er det ene og andre som er viktig. Men det er jo stort sett på unge mennesker, det er jo mest kanskje uerfaren, kanskje de også ikke de skarpeste, også som det du byer, du gjør deg selv til en måleskive. Altså både det er jo veldig lett å se hvem, altså hvis du er 16 år da, eller 20 år nå også, og har en veldig prangende livsstil, veldig lett for politiet å...
å finne ut av ting. Du gjør det selv veldig. Det er teit sånn sett. Og det er jo, og det er vel tro også, mer harbarket, eldre, erfarne, kriminelle, høyrappig system, også synes jo det der er fryktelig. De går ikke rundt med prangene der. De er jo veldig forsiktige og nøkterne, tror jeg. Ja, nettopp. De roer ned det, ikke sant? For at de har ikke behov for, og de er...
De er kriminelle gudfeder i seg selv, hunkler og har blitt 40, 50, 60 år. De trenger ikke å gå rundt på gata og vise seg i de dyreste jakkene for å bli respektert. Det sporet der tror jeg kommer til å bli...
utslitt. Jeg kan jo se når jeg går ute, hvem det er som er den typen. Når man går i et miljø hvor det ikke er lovlige penger til å kjøpe en jakke til 20 000. Dette er jo det vi ser på overflaten. Det stikker jo veldig mye dypere inn. Hvor er det disse verdiene kommer fra? Det er jo psykologisk interessant hvor det aspekt med at
pengene brenner i lomma, at de har lyst til å vise det fram, og den statusgreia, men det er jo også det problemet hvis vi går inn og dyper at
Hvor er det pengene kommer fra, og hvordan er det mulig å tjene så mye penger på dette her? Hvor er det pengene ligger? Hva er det som gjør at vi har et større og større problem med ungdomskriminalitet og kanskje generelt også bare kriminalitet i Oslo som da, jeg vet ikke, men bunner ned i narkotikamarkedet, vil jeg gjette meg til da. Ja, ja.
Nå er det blant de yngste som jeg er mest bekymret for nå, så er det noe som skjer som gjelder æreskultur og holdninger til å skulle hevne seg. Bare fordi du blikker dem, som det heter, altså ser på dem, så kan du bli banket opp, overfalt og ødelagt nesten da.
Eller i lagt en bot at du skal betale 20 000. Det er mange måter å tjene penger på. De driver og ilegger bøter. For hvis du kommer til feil bydel, så skal du betale så og så mye. Hvis du har fornærmet noen, så kan du komme ut av det. For eksempel med en bot. Den boten kan øke med 100% i uka. Jeg har møtt en far som ...
som var veldig fortvilet, en ordentlig lovlydig, ordentlig far da, som hadde det hadde begynt med at sønnen hans hadde skyldt jeg tror det var 10 000, altså et mindre beløp da, og så hadde det og så hadde det balla på seg, altså det med masse sånn prosent i renter og noe
forskjellige ting som hadde skjedd. Og når han, han, når sønnen, altså han faren var jo lovlig å nekta å betale da, for sønnen måtte ha hjelpt til å betale det der, og nekta å betale, men når sønnen kom hjem med en avkappet finger, og ikke sant, hvis du hadde hatt far da,
Så begynner du å bare finne ut at vi må kanskje betale. Han meldte jo til politiet, dette er en ordentlig mann, og jeg pratet med ham flere ganger underveis, han meldte til politiet, men de har ikke noe mulighet til å beskytte døgnet rundt. Det endte med at han, neste omgang ble han stikk i hans sønn,
Han ble med knivstikker, rumpa og den fingeren og så videre. Flere unnunder da. Og gjelden balla på seg. Og det endte med at faren til slutt tok opp et forbrukslån på flere hundre tusen kroner for å betale utsøndet sin av det kriminelle miljøet. Og
og fikk også en enorm rente, fordi det er på sånne forbrukslån. Og dette kan høres ut som en eventyrhistorie, men det er ikke det. Han var hos meg, og det ble laget en reportasje om den saken med det anonymiserte i media. Men jeg har også hørt om diverse andre historier, om foreldre som har gått det ganske...
drastisk skritt for å skaffe penger og for å redde gutten sin ut av sånne gjeldsgreier. De pengene du snakker om, det er klart narkotika er veldig sentralt, men det er også mange andre måter de skal få seg penger på, helt ned til dette med å ilegge bøter. Da trenger man ikke importere noe. Pengeinnkreving av den typen er jo gratis, det er ikke noe de skal betale for i andre enden.
Men de unge, disse gjengmiljøene jeg snakker om, de skaper konflikter som kan oppstå ut fra ganske lite. Men det handler om å vise at de er farlige og har makt og forsvarer sitt område. De bruker et begripp, jeg snakker om gangsterskjent, men hudd skal forsvare sin hudd. Riktig.
Og den kampen mot de andre huddene, den lager ofte sånn postnummernavn på gjengene, hvilket postnummer de hører til. Men er dette her til forskjell fra hva vi husker eller hørte om gjenger og kriminalitet på 90-tallet, 2000-tallet, hvor det var som A-gjengen og B-gjengen og alt dette her, er det annerledes strukturert nå med kriminalitet? Er det altså...
Er det typ klaner, storfamilier, altså ren og skjær mafia virksomhet? Altså vi har østeuropæer, vi har Midtøsten, vi har Østafrika. Og så er det veldig mye basert på etnisitet og kultur og nasjoner her, at de grupperer seg sammen mot hverandre og lager jævlig mye krig, og står i krig med hverandre, i vel så mye som resten av samfunnet. Du kan si altså på...
80- og 90-tallet, det begynte jo på 80-tallet. Jeg fulgte med på det, for jeg var leder i fritidsklubb i Grunalen på Trosterud og så disse trendene, og vi så noen gjenger begynte å vokse frem. Men de begynte, både A-gjengen eller Young Guns, som begynte på 80-tallet, og B-gjengen som var med på slutten av 80-tallet, på 90-tallet. Alle de begynte i ungdomsskolealder, sånn som disse gjengene gjør nå.
Men forskjellen var at det var mer begrenset miljøer, som jeg oppfattet det. Da var det knyttet til at begge gjengene hadde pakistansk bakgrunn, den sørøstasia delen.
De hadde bestemte områder, men det var ikke en sånn oppblomstring av mange grupper som vi ser nå. De hadde også en slags anforstein moral, at når de ble eldre, så skulle de ikke trekke inn barn. De drev ikke og brukte barn. De brukte ikke 13-14-åringer og sånt.
De skjøyte på hverandre og gjorde det mye skikkelig ille utover på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men de gikk ikke på familiemedlemmer. Det spredde seg ikke på samme måte. Politiet hadde veldig klare oversikt over hvem de var. Jeg var med på å starte en gjeng prosjekt som kunne gå etter de
det antallet personer da. Og de hadde jo oppholdsvis bilder av dem og fulgte dem hver dag. - Så de bærte litt sin egen risiko versus nå hvor man gjerne setter inn 13-14-åringer til å ta risiko? - Ja, det er det de gjør. Og de ligger langt bak de de egentlig burde ta. Og de, så det er blitt mer utspekulert og mer kynisk og jævlig synes jeg da. Og de,
Noen av de som vokste fra Beingen og Jongensås holder på ennå. Den største bekymringen min nå er at rundt i byen ser jeg, hvis jeg skulle telle, kanskje 11-12 ungdomskriminelle grupper, minst, som er grupper som er nedi 13-14 år og 15-16-17 år.
Og hvis de fortsetter sånn som A-gjengen og B-gjengen gjorde på 80- og 90-tallet, så kan vi om fem-ti år sitte med, ikke med fem gjenger i Oslo som det kanskje er nå, altså voksne gjenger, men vi kan sitte med 15, ikke sant? Og det, da har vi et mye røffere miljø, og de inngår allianser med hverandre på kryss og tvers. Men
Nå er det disse yngste som er de verste voldsutøverne. Vi har sett statistikker som viser at de som nå har blitt tatt til flest voldsaker er 14-åringer. De er under kriminell avalder, de blir ikke stoppet av politiet. Det er jo blant de opp til 17 år, da du blir behandlet som voksenkriminell for 18 år, det har vært 70% økning av kriminaliteten nå i Oslo, første halvår.
Det samme skjer i hele landet. Det er andre politidistrikter med enda høyere økning, så 30 prosent, 75 prosent. Dette er ikke bare et Oslo-fenomen. Hva skal man gjøre med dette her? Du sa politiet tar dem ikke. De tar det vel, men de kan vel ikke gjøre så mye med det i etterkant som de kan gjøre med en myndig person.
Nei, det er jo diskusjon om dette med forebygging kontra grensesetting, ikke sant? Og jeg mener jo begge deler. At du må ha en sterk grensesetting også. Og det som...
- Alle synes det er veldig ordentlig å snakke om forebygging, for det er ingen som blir sinnet på det. Hvis du snakker om at du skal bygge flere fritidsklubber, flere inn i idretten og flere, og jeg er veldig for det, jeg jobber med det også. Men det er dessverre sånn at et antall som ikke er, altså flertallet kan du nå med forebygging, og gode skoler og alt, men så er det et antall som
ikke vil høre på det, ikke gir blanke i det. Det er ofte ikke fordi det ikke er et tilbud, men de gidder ikke være med på det. De har blitt inspirert til at de kan skaffe seg svære verdier av å bli beryktet av å banke opp folk og så videre. Det er et økende antall
Da må du ha effektiv grensesetting. I Norge er vi like milde i grensesettingen som det var i Sverige, og som det prøver å rette opp nå. Så jeg har gått for en del ting som vi må sette inn her i Norge, for at samfunnet må ha autoritet.
og må kunne si nå, her går grensa. Og den grensa er utydelig for unge nå. Grensesetting og klare reaksjoner, det betyr jo også at vi, et ord som heter konsekvenser, det må være noen konsekvenser, en form for straff, og type...
Jeg kommer ikke på noen bedre ord. Konsekvenser er det samme som sanksjoner. Et eller annet må komme noe ut av at noe har skjedd, og at det faktisk blir en endring. Man kan jo forebygge til du endelig, og vi kan jo begynne med konsekvensaspekter først. Det er jo en nullvisjonsfeeling med dette forebyggingsaspektet.
aspektet som er viktig. Men man kommer alltid til å ha kriminalitet i et samfunn, man kommer alltid til å ha noen som havner ut på den ene eller andre veien, å ha nullvisjoner er egentlig ganske farlig greie. Og da er det jo denne her utopiske inngang på at vi skal forebygge dette her.
til at problemet er løst. Men helt åpenbart er det en kombinasjon som må gjøres, men det er ingen som er villig til å gå på den konsekvensbiten, for den er mye hardere og tøffere. Det er veldig som å gi fri bane for de som har bestemt seg for å være kriminelle, hvis vi bare satser på forberedning, ingen grensesetting.
Jeg har vært til å si at disse unge blir bare lei av, de bryr seg ikke om sanksjoner og reaksjoner, de blir bare lei av det. Jeg tror at også unge trenger voksenpersoner som tar ansvar, som setter ned foten. Og du kan si, sånn som vi har det i samfunnet nå, så er det jo helt opp til 18 år, så er det veldig milde reaksjoner.
Jeg har jo vært for eksempel full med på drapsforsøk med kniv. Det var en som ble bedømt for drapsforsøk med kniv på Sanktanshaven, som for ikke så veldig lenge siden. Og han fikk ungdomsstraff. Du skal delta i et program med noen møter og sånn. Men
men ikke noe ubetinget straff, man skal ikke sitte inne. Det blir ikke noen reaksjoner som jeg tror ... - Som svir? - Jeg tror ikke det blir noe særlig om det. Du har kanskje ikke vært på så mange møter som jeg, men jeg skulle blitt dømt for å være på noen møter. Jeg ville ikke tenkt at det var det verste. De får møte med politi i barnevernet som skal følge dem opp. Det er positivt, men hvis du har kommet til et visst nivå,
Altså generelle kriminaliteten, og er så røff at for eksempel knivstikker en person som ikke har gjort noe som helst, bare fordi du skal stjerne noen. Eller også at det går rykter om at du er så gjerne at du har faktisk gjort det. Det vil jo skape en viss respekt. Ja, at du er livredd. Så jeg har jo opplevd dommer på...
samfunnsstraff og ungdomsstraff og sånn til og med for drapsforsøk. Og da mener jeg vi er alt for der vi er ute og kjører når det gjelder at vi ikke setter ned foten. Og det går utover disse ungdommene nå. Fordi hvis du har opplevd, jeg har jo noen unge som faktisk bor nært meg nå som har allerede når de var 13-14 år, han ene var 14 år og hadde 70 saker på seg.
Mesteparten av det var voldsaker. Jeg gikk på byen og fulgte med på han sammen med gatepatruljen, han og broren. Du kunne bare gå den kvelden og være i nærheten av dem, så var det nye voldsaker og nye hendelser. De hadde samlet et miljø rundt seg flere, så de som er mest aktive får 10-20-30 rundt seg som følger deres fotspore og som er med på greiene.
Sånn som dem, samfunnet satt ikke ned foten når de var 13-14 år. Det har vært prøvd institusjoner, og det er noen jeg har fulgt med på Oslo, og ofte er det brødre fra noen familier, hvor også foreldrene til og med støtter ungene i kriminaliteten. Ikke er med på å sette ned foten i det helt tatt.
Men jeg har fulgt med på de, og der mener jeg at samfunnet også, og dem selv, ville vært svært tent med at samfunnet greide å gripe inn når de var 13-14 år, og at det ikke skjer noe før de blir 18. Og det har jo bare vært en voldskarriere hele veien. Og de blir jo langt fra alt som registreres, men bare det som er registrert viser jo det. Så jeg mener vi har, og det er jo det som
Det har skjedd i Sverige også, at miljøet bare har fått utviklet seg av utvikling. Vi har hatt mindre omfang i Norge, men vi er nå, når vi har så mange ungdomskriminelle grupper, og ikke har sterke nok mekanismer for å sette ned foten, så er det farlig for at disse...
hvis jeg snakker om 12 grupperne, men det er jo mange flere rundt dem, at de bare kan fortsette. For dette er liksom, de kaller det våre sårbare barn, kaller de som politimesteren i Oslo og sånn, ikke sant? Det tidligere byrådet og sånn, det blir for mye dulling da.
Jeg snakker jo med kriminelle som sier at de liker politi som ikke står i hjertet med noen om fotballkamper, men som er politi og snakker tydelig og klart. For det er det som er politis oppgave. De skjønner at nå skal bare politi prøve å smiske med oss. De liker ikke voksne som smisker. De liker voksne som er ordentlig voksne.
Så et annet aspekt som jeg var inne om nå, men foreldrerollen da, er jo når foreldre forsvarer ungene sine som har begått kriminalitet. Det er jo ikke flertallet, men det er dessverre for mange som er passive og ikke følger med.
og ikke griper inn, og ikke møter opp på foreldremøter, ikke møter opp i rettssalene. Jeg følger jo rettssaker mot disse unge, jeg prøver å følge med på det som kommer opp i Oslo Tingrett, av saker som er i disse miljøene, og det er igjentatt ganger, veldig vanlig rett og slett, at selv om de er under 18 år, og er mindreårige, og foreldrene absolutt skal være der, så er de ikke der.
og ikke følge med. - Disse grupperne, disse unge kriminelle miljøene, er det i hovedsak unge med innvandrerbakgrunn? - Ja, det er det. - I hovedsak? Nesten bortimot 100%? - Når jeg er i Oslo Tingrett, og så leser tiltaler, jeg følger med på hvilke tiltaler som kommer i disse miljøene,
Jeg må bare si det uten noe som helst, det betyr ikke at jeg er mot de med innvandrerbakgrunn, jeg er like glad i dem som alle andre, det er mine naboer det, men i disse tiltalen og de sakene i retten, så er det unntaksvis at det er noen med norsk navn, norsk bakgrunn.
I disse miljøene er det unntaksvis. Jeg husker Nettavisen har hatt, for ikke så veldig lenge siden, en opptelling av navn og bakgrunn. Det er ikke noe tvil om det. Jeg har også i den boka mi som kom for et par år siden, som et østkant folk, så sjekket jeg med Statistisk sentralbyrå som hadde noen tall på siktelser etter bakgrunn. Det er jo noen grupper som er...
- Overrepresentert? - Ikke bare overrepresentert, men det var jo noen grupper før man gjør sånne ting som statistikere gjør med utjevne for alders og sånn, så var det jo fem ganger så mange siktelser i bestemte grupper i forhold til gjennomsnittet. Jeg mener at vi må snakke om det. De som bare sier dette har ikke noe med sakene å gjøre, vi skal snakke om forebygging og så videre, det er...
Også vanskelig å forebygge hvis du ikke vet hvem du skal forebygge overfor. Hvem er de målgruppene du må nå ut til for å stoppe dette? - Stigmatiseringskortet kommer ganske fort. - Det kommer opp som et skutt. Jeg har opplevd det siden første stund jeg begynte å jobbe med gjengprosjekt i 2006.
- For det er sårbare grupper og så skal du stigmatisere en kultur eller en innvandrer. - Da var det fordi B-gjengen hadde pakistansk bakgrunn, så var det stigmatiserende å skulle ha gjengprosjekt mot gjengene. Det de misforstår er at jeg kjenner mange, har mange gode naboer og mange gode venner i innvandrermiljøene, og mange fine voksne,
og som også unge, som sier til meg at Jan, det er vår gruppe, det er våre bomiljøer, våre familier, våre venner som er mest utsatt for kriminaliteten, som rammes mest. Det er her det er mest trusler og folk som presses inn i dette her, og som får ødelagt livet sine.
Så det at du jobber med det, det er vi veldig glad for. Vi støtter det du snakker om. Jeg opplevde det når jeg var lokal og stilte etter valg på Fureset, hvor dette var sentrum for noe av det som skjedde og jeg jobbet med. Støtten til meg økte veldig ved de valgene. Så det er ikke sånn at ikke innvandrermiljøene ønsker å rydde opp i kriminaliteten.
Så det må man ikke misforstå. Det er de politisk korrekte med norsk bakgrunn, og noen av disse fanatiske som stemper alt som rasisme, som går i front for dette her, og som ødelegger egentlig den innsatsen vi kunne ha bygd opp. Jeg har...
hatt en sterk følelse at det er noe gærent med den konsekvenskulturen, eller straffekulturen. Det handler ikke om etnisitet eller bakutentyptikk, men på jevnt ord at vi vegrer oss. Vi elsker å snakke om å forebygge, og null visjoner, men vi synes det er veldig behagelig når det kommer til en konsekvens straffebiten, for det er noe som ikke, jeg vet ikke, historisk sett har noe som falt oss naturlig, at vi har ikke et knallhardt politi, vi har ikke et hardt rettsvesen, vi har ikke et hardt fengelsesystem.
Og jeg tenkte over dette her, jeg hadde eksempel her ute på Fornebu, på en barneskole her ute, hvor det var en jævlig stygg mobbesak, med andre klassinger her ute, hvor...
En gutt blir lagt i bakken, og dette er sikkert et veldig klassisk typisk eksempel hvor som helst i Norge. En gutt blir lagt i bakken, en hel flokk med andre klassinger banker han opp, sparker, han får ribbeinsbrudd og hele pakka. Det som er at det går gjennom hele systemet, han blir redd av noen femteklassinger som bryter inn, hvis nok. Dette blir helt vanlig foreldre, det blir kontakt og alt mulig sånt, men det ender jo med at
Han gutten som blir banket opp, han får en voksen som passer på at han har det bra. Han har en slags vakt som følger med at ikke dette skal skje igjen. Mens de som har begått dette, der er det ingen konsekvenser. Nei.
- Det har vi hørt så mange støy om tidligere, at mobberne får bli, mobbeofferne får bytte mellom skoler. Her er det en konsekvensstraffevegring på nesten på norsk kulturelt nivå. Jeg mistenker, jeg har en sterk følelse av det, og jeg vet ikke om det er systemet eller bare oss som mennesker og folk som bare ikke liker denne
gå på en harde konsultasjon og si at disse mobberne her blir utvist en uke. Vi må statuere et eksempel. De må kjenne på kroppen. De må overfor andre elevers vis at det de har gjort her har gitt disse og disse konsekvensene. Det svir. Det er ubehagelig. Foreldrene tar stor del av straffen her også. På alle måter. Det er sånn man burde løste. Det skjer jo ikke. Vi diskuterte dette med
hjemmedag, og det var jo litt sånn, og jeg kan også prøve å sette meg inn i byråkratiet, inne i det systemet med rektor og lærere skal forholdes etter her. Ikke vet jeg, men jeg kan sikkert se for meg at det er en viss utfordring med byråkratiet og systemet, at du må kunne være veldig sikker på før du går til foreldre og sanksjonerer, og kommer inn med straffetiltak, og for eksempel barn skal du utvise at det er sikkert veldig mye
delikate regler rundt dette her som gjør det kanskje vanskelig for en rektor å være knallhard på og tydelig på den type ting. At det ofte blir med veldig vage forebyggende ting. For eksempel det som endte med her ute er jo at
det er for lite vakthold. Det er det diskusjonen drev seg rundt. Det er for lite voksne som går der ute og passer på. Det er for lite som forhindrer at det skjer. Og det er bare sånn, ok, men du kommer alltid til foregående mobbing, du kommer alltid til foregående krangling og noe dritt som skjer på skolen. Du kan ikke vaktholde dette her i stykker. Du må ha noe i andre enden også at det
Det ligger en output av at hvis du gjør disse tingene, så er det ganske harde konsekvenser, både for foreldrene og for barna. Og der er det sånn at det er fint med det vaktholdet, det er fint med forebyggingen, men du må også angripe den andre enden, og der er vi et eller annet sånt, kulturelt så jeg mistenker at vi er litt vegrende på det. Helt enig. Det er en krise i skolen på dette her med å holde orden og oppførsel, og at det skal være...
sentralt i utdanning. Det er for å bli et gang som menneske. Det er å oppføre seg tålentlig, ta innsyn til andre, være respektfull og vise at du skjønner hvordan du skal
omgås med andre mennesker, det er det viktigste å lære i skolen, det er egentlig viktigere enn noe fag. - Jeg må legge til også, bare for å glemme det, hva er det man egentlig forteller en 20-åring, eller en 10-åring, eller en ungdomskriminell, at du er inne til et par samtaler, så er du home free, og for den 7-åringen som har vært med å banke opp i en skolegård, for det ribbe en sprudd,
Det skjer ingenting. Du kan fortsette bare å herje rundt. Det er ingenting som har skjedd. Hva er det som signaliserer overfor de som faktisk har gjort det? At det er ingen harde konsekvensjer. Det er kanskje en kjip samtale med en lærer eller en foreldre. That's it. Vi husker jo alle som barn. Ja.
de mest sånn ydmykende stundene, blir kalt det direkte, eller et eller annet sånt type, blir strammet opp. Du kjente det på kroppen. Ja, ja. Skal det. Og når det er så alvorlige ting, som den typen vold, og rybbeinsprudd, sånn så er det jo, da bør også barnevernet være inne i bildet, ikke sant? Når det er den aldersgruppa. Og
foreldrene, jeg synes jo det tas alt for lett på foreldreansvaret. På mange måter da. Og
så lenge de er mindre og under 18 år, og samfunnet sier at de ikke har et ansvar på samme måte for hva de gjør som voksne mennesker, så må foreldrenes ansvar bli desto større. Det må være noe som kompenserer, det må være noe som går opp i summen. Når foreldrene, som jeg fortalte om tilfelle, ikke bryr seg da,
og er fraværende og til og med kan backe kriminalitet, kanskje ta imot penger hjemme til og med, fra det disse tene på kriminaliteten, så er det jo ødeleggende. Dette går gjennom fra skolen til alt som foregår ute i gata. Men det å ha en sånn konsekvenskultur, ofte så kan det være ting som
kan være når man ser enkelte guttene som har gjort ting. Jeg var borte i noe lignende med vold på en skole, og så hendelser det på en skole. Da var det en gutt som var veldig god i fotball, og glad i å spille fotball. Han spilte for klubben vår, som jeg var i styret av, så gror du.
Og da husker jeg at en av reaksjonene han fikk, det var å måtte... Han fikk rødt kort internt i klubben, så han fikk ikke spille kamper på så og så lenge. Det var noe av det som betydde mest for ham. - Indre justisene. - Ja, ja. Man kan også tenke konsekvenser som går litt langs i flere dimensjoner. Hva er en måte å markere veldig tydelig at her
Her følger vi alle med. Også vi i idrettslaget er en del av hva som skjer på skolen. Det er ikke noe som er vær for seg. Det er mye nå som har gliddet ut med at læreren nærmest ikke får lov til å
nærme seg et barn uten at det er en eller annen paragraf som trer inn, og da kan elevene begynne å kjefte på dem i klasserommet, og det blir en sak med advokater, og det ene og andre har jeg hørt om diverse konflikter på skolen rundt det der også. Så det er veldig farlig hvis ikke lærerne har sterk autoritet, og skolene har det, og det som foregår i skolegården og som får konsekvenser som virkelig er...
- Det er jævlig den kjevheten som oppstår i klasserommet. Det er ikke det at jeg lengter tilbake til gamle dager hvor det var stokk og at det er en veldig asymmetri at læreren hadde alle makt å kunne gjøre nesten hva den vil med det. Men mer den der at noen elever kan gå opp i ansiktet på en lærer og tru og kaste ting på læreren, og læreren bare sånn er helt, hva heter det, løs.
- Hvor ordet jeg lette etter, handlingsløst. - Handlingslamma. - Handlingslamma. Det eneste du kan gjøre er å rapportere din, stikke med halen mellom beina. Du kan ikke ta på elevene for Guds skyld, og gjør du det også kan du virkelig få juling av veldig store elever som er i tenårene.
Det er nettopp det at elevene faktisk kan tilatte seg å vite at det er helt sanksjonsfritt å gå opp de trynet på læreren. Vi har kommet dit, og at vi da beskytter lærerne. Lærerne har det ytterste verden av vold, av ting som bare får dem til å bytte yrke eller sende dem ut i sykemelding. De burde hatt det sterkeste stillingsverdenen vi har, nesten, på lærerstanden. Jeg er så...
Når de unge som opplever det i klasserommet, det er jo en sammenheng mellom det og de som er ute i gata i disse kriminelle ungdomsmiljøene.
For de lærer jo... Skolen er jo læringsarenen deres. Og når de lærer at sånn kan de oppføre seg, så forplanter jo det seg ut på gata. Så det er jo de samme elevene som kanskje finner hverandre der på ting de holder på med på skolen, og så tar de med seg det ut på gata. Og når det ikke er... Heller ikke skolen er det korrektiv, da. Så er det liksom full pups, som de sier. Og det er...
Vi er ute og kjører på grensesetting, enten det er i skolen, eller på gata, eller over hele linje. Eller hjemme. Dette her, er det ikke noen skal si? Nei, det er bare...
- 96% av ungdommen i Oslo har ikke anmeldt, eller har kommet med et eller annet sånt tal. Så nå må vi ikke overdrive, vi må ikke prate. Det er den stigmatiseringen. Med en gang du tar opp tingene, så blir det slått i hodet, vi skal ikke snakke ned ungdommen vår og så videre. Så ikke prate om dette her, det er alt for mye, prate om det som det er.
Problemet er at det som skaper mer, altså folk tenker selv, folk ser hva som skjer, og det som gjør at dette her sprer seg er jo at vi ikke snakker om det, og ikke får alle med på at dette her må vi ta på alvor. Og at det hele tiden diskusjonen blir i stedet om at vi ikke må prate om det.
Så det er godt å komme til deg og kunne gjøre det. I like måte. Det er jo det her, også som det er gjentatt i gang, det blir faktisk gjentatt så mye at det fremstår som en sannhet også. Dette her unge...
unge i Norge, unge blir kriminelle på grunn av fattigdom, trangboddhet og rasisme. Det er årsaken til at det blir sånn, så da må vi forebygge det. Det har blitt sagt så mange ganger, og nesten opplest og veta type ting. Hva er dine tanker om det? Jeg blir så sliten at det går an å være i det sporet ennå, fordi at jeg er, altså jeg har jo
drive med politikk og sånn i alle år for å bekjempe forskjeller, sosiale forskjeller. Det er jeg veldig opptatt av, av veldig mange grunner. Men det å si at jeg forstår at du er kriminell fordi at du bor trangt, fordi at familien din ikke har like god råd som de som
ligger litt under gjennomsnittet inntekter. Jeg forstår det, mener jeg da gjør du de ungdommene en veldig bjørntjeneste, gir dem et veldig feil signal. Den delen av Venstre sier "Jeg holder på med det der", men jeg ødelegger veldig mye, det nesten legitimerer det, her er det greit å være kriminell fordi du bor her og bor trangt, og foreldrene dårlig ro. Det som var den kulturen som, jeg mener det er noen verdier det er viktig å ta vare på i Norge, og det som var den
Kulturen til de som bygde velferdsstaten og velferdssamfunnet og var foreldre av vår igjen og videre, var at vi skal ikke la oss ødelegge. Vi skal ikke la holdningene våre rives ned fordi vi har dårlig råd eller fordi vi er...
ikke har samme ressurser økonomisk og sånn som andre. Vi skal rett og ryggen være stolte, kunne bli til noe, få oss utdanning, ikke begynne med rus og sånn. Historien i Norge handla jo på 1920-tallet, 1930-tallet, 1940-tallet, 1950-tallet, veldig mye om at arbeiderklassen ble...
og ikke greide å samle seg og gjøre noen innsats, fordi rus og kriminalitet var så...
Det spredde seg sånn. Det er jo det samme jeg er veldig redd for nå. Etter at vi har hatt noen tiår hvor det har vært sterke holdninger, gjør din plikt, krever din rett etterpå, og viser at du er gangsmenneske, viser at du retter ryggen selv om du kommer fra fattige kår, det har vært idealet. Så skal man nå si at vi forstår at du blir kriminell fordi du kommer fra trangkår.
Jeg har lest noe sånn, jeg har lest folk som reagerer på det, men det som ga meg sterkest inntrykk var faktisk bare for noen dager siden nå, hvor det var en ung gutt som kom og sa til meg at han høyst glede hadde innvandret bak henne, vokste opp i et hjem hvor han døde tidlig, mora ble enslig, hadde fire-fem barn, og veldig trangkår, og han sa, Jan, jeg
Jeg jobber samtidig som jeg tar utdanning. Jeg har det, jeg har det stramt og tøft. Men jeg er dritt lei av dem som prater om at her er det greit å være kriminell fordi du har et trange kår og kommer fra sånn og sånn. Her kan man liksom forstå at du begynner å selge narkotika og tjene penger på den måten. Fordi ødelegget for oss, hadde jeg hørt på dem, og jeg ble jo fristet mange ganger siden, så hadde jeg gått ned noe hjem. Ikke kunne bli et godt menneske. Fått ødelagt livet mitt. Og
Så den kulturen der, at du blir gangster og har de forbildene, det er forståelig fordi du har den bakgrunnen, har tanken vår. Det burde være motsatt, det er vi som skal vise dem, det er vi som skal stå opp og vise at vi kan ta makt av vår eget liv og også i samfunnet.
Det er så jævlig enerverende at ikke den stoltheten finnes lenger over å være et menneske som står for verdier som bærer. Og den ...
Så gutten der som pratet med meg, ung gutt, men hadde tenkt over dette og han ba meg om en kaffe for han ville prate om det, om noe som skjer i sitt miljø om dette her. Det er jeg veldig glad for, for jeg blir ofte kontaktet fordi jeg prater om det. Jeg kan ikke si så mye om det til dem her, men jeg vil snakke med deg og fortelle det. Sånn opplever jeg mye, både av unge og voksne. Da blir jeg overbevist. Det der har jeg tenkt.
i alle år, hver gang det dukker opp. Jeg får å bekjempe sosiale forskjeller, men av helt andre grunner enn at jeg sier at jeg forstår at dere er kriminelle fordi dere har trangkor. - Det er stigmatisering, rasismekortet som spiller over en på at
at man lager den der offerrollen til at du har hamnet i et gangst-miljø, du har hamnet i et narkotikasaksmiljø, altså sånn type disse tingene her, fordi du er et offer. Du er et offer for stedet hvor du bor, og for at du har innvandret bakgrunn og alt mulig, det er egentlig ikke din feil. Og det er jo også bare for de som faktisk
De aller fleste som holder seg selv i nakken, som kjemper for tilværelsen, som utdanner seg, som jobber, to-tre jobber for å strø på og hjelpe familien. Å høre på det greiene der, må jo være jævlig provosert. Det er jævlig... Det er så... Jeg tror ikke de skjønner hva de gjør. Jeg blir så...
- Hvis det er noe som irriterer meg, jeg prøver å være en rolig person, så er det å komme med det argumentet hver gang. Det handler om fattigdom, det handler om trangkår. Det er ingen som ligger på gata i Oslo og sulter i helg. Vi har andre helves- og andre vedferdsordninger.
Vi skal bekjempe forskjeller, men kriminalitet og det å gå og slå ned folk og rane folk for å kjøpe seg en jakke til 20 000, det har ikke noe med kampen mot fattigdom å gjøre. Det andre kortet som dras er at det er på grunn av rasisme at det er blitt kriminell fordi vi diskriminerer oss. - Det er strukturell rasisme i samfunnet.
Jeg hører sjeldent at disse barna eller unge som jeg møter som er oppe i det selv sier, det er ofte disse politisk korrekte som skal forklare det på deres vegne, som kommer med den teorien at det er på grunn av rasisme og sånn. For de er jo ute etter å finne argumenter, ikke sant? Men i disse miljøene hvor de kriminelle ungdomsgruppene jeg snakker om opererer, så er det jo...
blant barn og unge kan det være opp til over 90% med innvandrerbakgrunn. Og på skolen i disse områdene, så er det jo skoler som også har over 90% med annet morsmål og innvandrerbakgrunn. Og nesten alle skoler i disse områdene har fra 60-70% oppover med innvandrerbakgrunn. Og problemet i en skolegård, hvis det er...
noen av 90 som har innvandrerbakgrunn. Det er jo mer for de med etnisk-norsk bakgrunn, som ønsker å bli gående, bli værende på skolen. Det er kanskje foreldre som forstår verdien av å bli boende der, sånn som jeg gjør. Ønsker å bo i Groedalen, være der, være med å skape et miljø med flere, hvor vi har mange bakgrunner, og hjelpe hverandre frem. Men på sånne skoler, så er det jo
Ikke de som er, hvis du da kommer og sier jeg ble gjengmedlem eller ungdomskriminal fordi det er rasisme i skolegården der, eller i det utemiljøet der, så er det mer de unge med norsk bakgrunn, som hvis de skal greise det miljøet, prøver å begynne å snakke litt sånn kebab-norsk og tilpasse seg, og gå med samme type klær og tilpasse den kulturen og høre seg helt rar ut, når de prøver på det, for meg da. Det blir litt sånn han fra Havgenstua, ikke sant, i den der...
i den komiserien. Men altså... Jeg har liksom inntrykk av at det er den strukturelle rasismen, og skal vi si sånn storsamfunnets rasistiske iboende struktur, som gjør at det forhindrer at folk med innvandrerbakgrunn skal ha de samme mulighetene til å kunne utvikle seg og lykkes, og få suksess i samfunnet med livene sine, for det er så mange strukturelle rasistiske hindringer. Det er jo den...
makroperspektivet der, så jeg føler i mediene er det litt oppløst ved at det er veldig mye vanskelig å lykkes når du, og da er det ikke så rart at mange havner i kriminelle miljøer fordi vi har et samfunn som ikke fungerer på dette planet her. Det er det jeg leser fra utsiden. - For det første, blant disse 13, 14, 15, 16-åringene som jeg snakker om, så er det ikke, de har ikke opplevd å søke på en sjefstilling
i et stort selskap, ikke sant? Og følte at de ikke hadde fått jobben fordi de hadde et innvandrernavn. De har ikke opplevd det. Og det i Norge så tror jeg faktisk er motsatt. At det
mange intervjuprosesser i bedriften og særlig i offentlige etater, så blir man prioritert, altså blir innkallt til intervjuer fordi man skal innkalle noen med innvandrerbakgrunn og sånn. Og at det er en politikk da, at vi skal være opps på å ha forskjellige, ha folk med innvandrerbakgrunn også i alle mulige stillinger, og det er bra. Men det jeg snakker om på gata, det som skjer blant disse ungdommene, er jo mer at...
Altså barn og unge med norsk bakgrunn, det er de som blir stemplet da. Altså i en skolegård for eksempel er det et ord som poteter. Altså de med innvandrerbakgrunn kaller etnisk norske med poteter da, er et ord som jeg ofte. Og det er ingen som reagerer på. Det er liksom helt greit, det kan gjengis i anmeldelser av
bøker og filmer og poteter er et ord som ingen da, det er ingen som sier, hvis noen har sagt, brukt et ennord eller andre ord om de andre, så vil det være et helt krise, ikke sant? Mens du kan si hva de vil om de norske. Jeg så en sånn debatt nå som var noe mellom influensere, så var det en sånn influenser som kalte ei som ikke ville mene noe om Midtøsten. Det var sånn i Midtøsten var det noe med Joe White
Et eller annet sånt "fuck up little bitch", eller "you white little", et eller annet sånt skilsord, "little bitch". Og det "stuck up little bitch". - Var det en podcast? - Nei, det var vel noe sånt på Instagram eller noe, tror jeg. - For å ta det fra toppen av akkurat den der, det var vel ...
- Er det hun fetisja? - Ja. - Fetisja Williams? - Ja. - For da husker jeg bare, dette har ikke jeg fulgt så jævlig nøye for å si det sånn. - For meg er det dette med at du er hvit. - Hun kritiserte en annen jente, eller en annen influenser, for at hun ikke ville ta stilling i
Israel-Palestina-konflikten, for det er jo helt åpenbart, for kultursektoren spesielt, så er det jo helt, hvis du ikke aksepterer på gasset av Palestina-biten der, så er du en fiende, enten er du med oss eller mot oss, typisk klassisk inntålere i biten der. Da var det vel en, som du sa, Petitjsa Williams, som sa, white pressures stuck up,
- Little bitch, var det det? - Ja. - For å få ordet til å bli ordet her. Det er jo interessant, Kosta, for hadde jeg sagt det, så hadde det vært jævlig bra. - Det hadde vært klokt å kjøre. Hvis du hadde byttet ordet med svart, ikke sant? Og så sagt det om andre, du hadde vært helt ute å kjøre. - Det hadde vært stemning. - I veldig mange måneder fremover.
Det kan liksom sies, og det er sånn, man bare bruker sånn ord, blenda hvite. Kan man bare si om norske, her er det bare blenda hvite. Jeg tror folk ser det, men det er et eller annet med det der stigmatiseringen, rasismekort, man lar det bare ligge, man orker ikke bruke det, for det er så sensasjonelt.
og brennbart materie med rasisme i media, havner du på feil side der, så er det, du er så kjørt at det er et sånn voldsomt trykk, og når det skjer sånne ting som det der, man ser at hvis noen kaller det blenda hvitt, eller hvite folk gjør ditt og datt,
så er det litt sånn, ok, man sier innsett, man vet nøyaktig, ok, det her kommer fra en person som åpenbart er veldig opptatt av hudfarge. Det er det første, ikke sant? Hvis du er veldig opptatt, så bruker ordet blendet ditt, ok, men da er du veldig opptatt av hudfarge da, mer enn gjennomsnittlig, og folk får det med seg. Jeg tror de får det med seg, og legger det på mente, men gjør ingenting med det. Det er liksom fordi...
støyen, potensielt støy, og det å bry seg med det, er det derfor mye nedsider? Jeg mener at hvis du skal være enig om at du ikke skal stemple noen, snakke nedsettende om noen på grunn av hudfarge, så må det gjelde fallet i alle retninger. Selvstakt. Det som jeg opplever er jo at også internt mellom de forskjellige grupperne, for eksempel afghanere,
som snakker om somalier, så kan de snakke med ord som ellers ville vært stemplet som rasistiske. Hvis vi hadde brukt ordet om somalier som de bruker, så hadde vi blitt stemplet som rasister. Men de gjør det seg imellom. Fordi det er i innvandremiljøene, og der er det liksom...
Da går det. Jeg hører jo tilrop, også med N-ord og sånn, dem i mellom, henger ut på gata. Ikke noen reaksjoner, ikke noen greier. Hadde jeg gjort det, ville det vært helt ute. Jeg husker det. Jeg spilte fotball på Bergen Sports Club, og det var jo ganske mange, vi hadde veldig mange pakistanere, iranere,
også noen fra Irak, Tyrkia, og det er jo også sånn, akkurat det du beskriver der, det er vanlig at det var helt ok å snakke om omtale hverandre, og somaler også var på laget der, og omtale hverandre, eller andre, på en måte med disse tingene som, så lenge de ikke kommer fra en etnisk hvit nordmann, så er det, og det har hengt til flere, sånn som innvandrermiljøer, hvor det liksom der,
den dobbeltsstandarden der er så påfallende. At ikke man tar det med rot, altså bare ikke ser det selv, eller ikke bare arresterer seg på det, synes jeg er jo veldig puss. Nå kaller man det kultur da. Det er fordi det som de skikkelig teoretiske antirasistene forklarer, er at det er maktubalanse.
De kan bruke de ordene, men ikke vi, for det er vi som har makten. Men de to elevene på en skole hvor det er 90% med innvandrerbakgrunn, da er maktubalansen ... Det er ikke de to som har makten i skolegården. Det er de noen av 90% andre. Det samme gjelder i mange bomiljøer. Jeg var leder for noe som heter Groledals ting, for ...
Vi prøvde allerede i 2018 å lage en debatt om dette her, som heter, vi kalte det omvendt rasisme. Altså at rasisme kan gå begge veier. Eller alle veier, kan man si. Ja, alle veier. Og at vi må reagere like mye alle veier. Og særlig fordi at i noen bomiljøer og skolemiljøer og deler av Oslo, så er maktbalansen snudd. At det er et stort flertall andre, blant barn og unge og sånt, som har...
innvandrerbakgrunn. Da må vi greie å, for hvis vi skal inkludere dem med norsk bakgrunn i de miljøene, så må vi forstå at ikke de kan bare drites ut, og hvis ikke de snakker kebab norsk og sånn, så er de poteter og det ene og andre, ikke sant?
Så det prøvde vi på, men jeg husker blant annet en som selv hadde afrikansk bakgrunn som skulle være med å arrangere det møtet. Han måtte bare trekke seg, for det ble sånn hets i sosiale medier før møtet. Alt handlet om at vi ikke skulle, det var ikke lov å diskutere det, fordi rasisme går bare en vei. Det er ikke lov å snakke om at det er et problem at man prater nedsettende om de med norsk bakgrunn.
og at det har noe med å lære. Det har noe med å lære også de med innvandrerbakgrunn, respekt for andre, ikke sant? Omgås andre. Og det har noe med å få, som jeg er opptatt av, få alle som er etniskt norske til å bli boende i disse områdene. Det er ikke enkelt. Alt for mange som flytter fra disse skolene og fra disse bomiljøene. Og det ser vi som en veldig tydelig flyttemønstre.
Det er jo kalt av de som vil sette på spisen for hvit flukt. Det er jo noe som får stemme beina. Det foregår hele tiden også i disse områdene i Oslo. Skal du stoppe det, så er det nødt til å snakke om sånne ting. Jeg så også i den diskusjonen om hun som kalte henne for white bitch, da var det også andre influensere som heldigvis sa at det må gå begge veier. Vi kan ikke bruke rasistiske betegnelser om noen. Hvor?
og basere oss på hudfarge om noen. Og så det ble voldsomt styr. Jeg tror hun måtte unnskylde seg litt etter hvert, men hvertfall så er det der, altså det med å dra og påstå at du blir kriminell på grunn av rasisme i disse bomiljøene, hvor det er et stort flertall med innvandrerbakgrunn, og hvor de har, kan du si, de har opplevelser
- Det er på alle måter overtak og enda mer ute på gata, fordi norske blir ofte kjørt til treninger og til kamper og henger veldig lite ute, og det er noe som bekymrer meg, at barn og unge som ikke er en del av disse miljøene ikke henger ute lenger.
Men de dominerer veldig mye uten miljø, og da kan man ikke påstå at de er blitt kriminelle på grunn av rasisme. Det er akkurat samme story. Har du hørt den episoden med Asle Tøye? Jeg lurer på om det er fra Jernbur eller Rødt, Hvitt og Blått. Jeg husker ikke. Hvordan snakker du om Gøteborg?
Jeg hørte på om jeg husker noe, jeg har vært på besøk i Gøteborg. - Det er en episode eller kapittel, jeg husker fra en av de to bøkene, jeg husker ikke fra Gudblikkespillet, men en av de to siste seriene vi har spilt inn, og der er det akkurat sånn et kapittel setter hvit flukt fra Gøteborg, hvor akkurat sånne ting, det er jo samme mekanisme som skjer i hele Norden, og det er veldig rasistisk, de som flytter er rasistiske, og blir kalt rasistiske,
rasister av de som bor helt motsatt siden av byen på et veldig hvitt sted. Det er så gjennomgående, og det er jo venstresiden som får mest skyld for å være de som uttaler seg at de som flytter fra for eksempel østkanten til vestkanten, det er veldig rasistisk ting, de burde bli være boende, så bor de på et sted selv hvor det er veldig lite representasjon. Ja, og hvis de bor i disse områdene, så bor de ofte i villar og rekkehus
- Ikke i blokkområdene, hvis jeg skjønner. - Ja, det er veldig lett å dømme de som flytter derfra, som ikke orker mer. - Det er veldig lett for de som ikke har det på dørslokken sin, i oppgangen sin. Jeg har valgt å bli boende i et sånt område fordi jeg vil være en del av den virkeligheten. Men jeg ser hvorfor de flytter. Det flyttemønstret fra ...
fra de tre bydelene i Grovedalen, altså Gro, Ru, Alna og Stovner, når jeg skrev om det i den siste bokkamen i forløpet, som kom i 2020. Nei, den kom 2021. Så på åtte år da, det var den siste tilgjengelige statistikken, altså de åtte årene lå litt tilbake, men det jeg ser rundt meg er at den trenden fortsetter. Men da var det i hvert fall...
Netto 10 000 med norsk bakgrunn som hadde flyttet ut av de områdene, og så var det netto 8 500 med innvandrerbakgrunn som hadde flyttet inn. Så den endringen var, hvis du legger sammen 10 000 og 18 500, ikke sant? Nei, 8 500 var den 18 500 hvor balansen endres. Det er jeg veldig opptatt av, for vi ser det på skolene særlig, og ser det at særlig barnefamilier flytter ut
Det går utover språkmiljøet i barnehaget og på skoler, hvor det ikke snakkes norsk i skolegården, ikke lekes sammen på norsk, og hvor muligheten til disse barna går helt... Det blir mye dårligere på de skolene enn andre steder. Jeg var i Århus, det var aldri 2009, og så på hva danskene gjorde der i Århus.
og det var faktisk sosialdemokratisk styrt, men danskene har vært litt hardere i klippet. Da hadde de en sånn grense på at det var bare, jeg tror de var helt nede i 25 prosent, men i hvert fall en viss prosent som kunne være svake i dansk når de begynte på skolen. Altså måtte ha støtteundervisning eller annet for å, hvis ikke så måtte de flyttes til andre skoler. Og med et sånt stigmatiserende såkalt ord så blir det kalt bussing da.
Og jeg mener det også i Oslo, at det burde være en grense på skolene hvor stor andel som trenger støtteundervisning i norsk, altså har norsk som anspråk og sånn på hver skole. Fordi hvis skolene har et stort flertall som trenger støtteundervisning i norsk, og som har andre morsmål, og som ikke da er med å skape et norskspråklig miljø i skolegården og i klasserommet og i leken, så
så får de barna veldig mye dårligere muligheter. Så det går utover, særlig utover de som har innvandrerbakgrunn. De ønsker jo at det skal være mange flere med norsk bakgrunn der, det ønsker jo foreldrene, men nå går det, dessverre du kan se år for år, så kan du se at den utviklingen, den går i retning av at det blir mindre sammensatt miljø som jeg ønsker, med mange bakgrunner. Jeg er veldig for at vi greier å liksom,
være sammen da, i stedet for å flytte fra hverandre. Og jeg prøver å stå for det selv, men det hjelper ikke om jeg blir vond der. Jeg har aleneholdt det på siden. Det er ikke sånn enda, altså, men det er... Men det er den trenden som virker som en sånn europeisk sammenheng, helt umulig å snu. Den trenden når du først blir fraflyttet av de som... Skal jeg bare skyte inn der? En sånn veldig oppmuntret ting som gjorde meg optimist, mens jeg har ikke liksom...
Den har ikke manifestert seg så veldig videre, men det var i Gamlebyen skole. Fordi på 90-tallet, da jeg var leder for byrådsektoratet i Oslo, så hadde vi kontakt med rektor på Gamlebyen skole, for den hadde vi pusset opp. Den var forfallen, og det var den skolen som da hadde størst andel med innvandrer bakgrunnen av barneskolene, eller en veldig høy andel da, til å være sluttende 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet.
og rehabiliterte skolen for å gjøre den fin. Og så var det en rektor der som var
bestemt på, altså hun, enn jeg var på besøk der, så tror jeg det hang plakater i korridoren og i trappen og sånn, her skal det snakkes norsk på skolen. Og hun sto og hilste på alle elevene når de kom på skolen hver morgen, håndhilste, altså rektor, og var veldig på det at her skal vi ha norsk språk, norsk kultur på skolen, og hun var også en sånn rektortype som var, altså det skulle være orden i sysakene,
På den skolen, og jeg så også på antallet nå, så gikk andelen med norsk bakgrunn, og det skyldte sikkert også noe, og det hører sammen med dette, at man også bygde om nå boligmassen i området, så det ble mer attraktive boliger i deler av området, men det er ikke hele gamlebyen som er bygd opp, men det ble mulighet for flere å flytte inn med litt andre...
ønsker om størrelse på boliger og sånn. Men i hvert fall så gikk da utover, etter at hun satt inn i politikken da, utover mot slutten av 90-tallet og videre, så gikk andelen med norsk bakgrunn opp da på den skolen. Og jeg sjekket den skolen nylig, jeg husker ikke tallet nøyaktig nå, men den tendensen var fortsatt sånn at den lå bra an da, bra an i forhold til et samfunns- og skolemiljø da. Mens på andre skoler,
For eksempel der hvor gutten vår gikk, han er syv og tjue år nå, han gikk jo på en skole hvor det var 25-30% med norsk bakgrunn, men de andre hadde forskjellig innvandrerbakgrunn, altså fra forskjellige kulturer, det gikk bare en gruppe. Da synes jeg det fungerte ganske godt. Men på den skolen nå så er det blitt
blitt veldig få med norsk bakgrunn, bare i løpet av de årene siden han sluttet der. Men gamle min skole, det viser at det er faktisk mulig, men da var en rektor som hadde bein i nesa, her skal det snakkes norsk,
Hadde foreldremøter, foreldresamtaler, veldig sterk politikk, og kombinert med en utvikling av bomiljø som henger sammen. Men det er jo også en oppskrift. Da var det bare på naboskoler i nærheten av Gamlebyen skole, så var det en helt annen politikk som rektoren hadde. At her var det greit å snakke, her stod liksom din pakistansk bakgrunn i en del av skolegården, din somalisk bakgrunn i en annen del, og de få med etnisk norsk bakgrunn som ikke var noen et annet sted.
Og så da forsvinner jo de der om det er en eller to igjen til slutt, ikke sant? Og så Oslo skolen hadde da ingen politikk på da, som var ordentlig sånn sterk og klar. Det er det som er så trist med et så prisverdig eksempel, hvor det faktisk fungerer at det da man er
Det viser jo så tydelig at man er prisgitt, at det er faktisk en tydelig sterk rektor som faktisk greier å snu trenden her, men det er ikke et system der i bunn til å faktisk fikse dette her. Man er prisgitt av å ha en sånn prisverdig person, eller nøkkelpersoner som skal
kunne fikse dette her. Det var en helt. Jeg har hatt kontakt med henne ikke for så mange år siden. Hun er pensjonist nå. Det er jo nettopp så superprisverdig. Men systemet, det er jo helt åpenbart at det er jo et veldig tilfelle, et enkelt tilfelle i et system som ikke fungerer. Det er det som er litt trist, men samtidig oppsiden av det
Nå kan vi optimistes på at det faktisk er mulig å snuttrende, og det er mulig å få til skoler som faktisk gjør dette her mye bedre. Det er det, ja. Det mindre du blir kastet ut av, for det er for mye norsk fokus. Ja, dessverre har jeg hatt kontakt med mange skoler i Oslo om dette her, men hun er det ikke...
Det er veldig få andre eksempler på noen som har ført en så klar linje som hun som rektor gjorde. Det var ingen som hindret henne i det, og hun fikk jo kjempe støtte av meg og andre som satt seg inn i det. Da drev jo Rune Gerhardsen og jeg med noe som heter antisnillisme i Oslo, så vi var jo veldig på å støtte henne. Men Rune Gerhardsen var byrådsleder den gangen. Men det spilte seg ikke dessverre, og det gjorde ikke det
med skiftende byråder og enda mindre med det siste byrådet du hadde i Oslo inntil valget nå. La oss snakke litt om politiet, for det har også vært en del av temaet, og er jo også et... Det er mange temaer med politiet, det er både bemanningsbiten, synlighet, det er jo også et...
De kriminelle miljøene og innvandremiljøene som får syn på politiet, med føkte polisaspekter, og hvor skal man begynne der? Både holdningene til politiet er et problem, og politiets egen som peker på egne ressurser.
hvor mye kan politiet få til å gjøre, og hva evner de å gjøre, og hvor tynt er den politibeskyttelsen som egentlig skaper den sivilisasjonsrammen vi har. Jeg har veldig sans for mange politifolk som jeg kjenner i Oslo, også rundt i landet. De som jobber lokalt med politifolk,
kriminelle gjenger, barn og unge, organiseret kriminalitet, og kjenner virkeligheten, er ute i det, vet hvordan tingene er, der er det mange fine og realistiske personer i politiet som vil ta tak i ting og sånn. Men det er vanskelig for dem. Det er jo både fordi autoriteten deres, den brytes ned da.
Både av disse kriminelle gjenger, det er jo ofte den der gangstekulturen, gangstetrenden med føkte polis, den går jo helt opp til gangsterepp og de stemningene som bygges opp, at det er status å stå opp mot politiet. Og det forplanter seg da ned på gata at det har vært
Mange tilfeller når politiet kommer til et sted, så kalles det flokking. Da sendes det ut en SMS, nå kommer snuten eller pulken og kaller det "bausch" på sine språk. Og så står det plutselig 20-40 ungdommer der rundt bilen, eller når de kommer ut og skal inn et sted, og driver og kommer med skjeldsord.
og nesten stenger veien for politiet for å komme fram. Hvis politiet skal hente ut noen, eller det er noe de skal gjøre. Og hvis politiet da gir seg, så mister de autoritetens helsata. Og det er jo en sånn vanskelig situasjon som politiet kan være oppi, og så står de og filmer med video. Og hvis politiet da, etter at det, og de filmer jo ikke at de har spyttet på dem, eller kommet med alle de sjelsordene,
Men de filmer i det politiet begynner å reagere, og tar den til side, eller til og med legger noen i bakken, eller noe sånt. Altså, politiet kan gjøre feil på de tingene, men det er ofte at ikke den forhistorien og bakgrunnen som kommer fra med disse TikTok-videoene, eller hva de tar av politiet som skal være, som de påstår er brutalt mot det. Og, altså, jeg...
holde veldig med politiet. Det kommer to politifolk i en patrull, og så står det 40 ungdommene, de vet ikke hva det er av kniver og hva som er i det miljøet, og skal ut der og skal vise autoritet. De tilkaller jo da andre biler og sånn, men vi har hatt tilfelle på at de
velte biler, bokser inn biler, som de sier. De stenger bilene hvis de kjører i en trangvei, stenger bilen på begge sider. Og at politifolk har blitt banket opp. Det der begynte allerede med B-gjengen i 2006-2008. De skøyt jo, B-gjenglederen skriver om det i boka si, hvordan de banket opp politiet og var...
Politiet måtte kjøre inn med flere biler på furesett og sånn. Det opplevde jeg på nært hold, for jeg var jo i det miljøet da også. Men det har bare utviklet seg, at det gir status i oss. Jeg har klart det, men det er jo helt åpenbart. Hvilken seier det er for et miljø å overvinne politiet og skremme direkte. Det er jo få ting som slår det, at da er det jo...
mer eller mindre på toppen av næringskjeden hvis du kommer unna med noe sånt. Og det sprer seg, vet du. Og det sprer seg, og det lager jo en viss hybris, en kriminell hybris på et vis. Hvis det er en som måtte kunne, fra toppen av, man må jo møte flokking da med bare en voldsom mobilisering. Det er jo ikke noe annet å gjøre enn, hvis det ikke er mulig, så må man jo trekke seg tilbake. Men det skjønner jeg. Jeg har jo aldri vært i disse situasjonene, men altså, eneste måten å håndtere
En mobb eller en flokkbå må jo være å møte med enda hardere, og nå sier jeg ikke at det skal komme inn med special forces og penke til, men at styrkeforholdet må være det samme. Så hvis man møter på 40 ungdommer og gjør det gang etter gang og må trekke seg ut med halvmel av beina, så må man jo kunne mobilisere til at man faktisk går inn og knuser et sånt opprør. Det er jo sånn...
et sånt type flokkopperør mot politiet er jo helt uakseptabelt. Det er jo å bryte ned en veldig viktig jobb for å beskytte samfunnet vårt. Hvis vi ikke kan være trygge på at politiet evner å faktisk stå imot 40 ungdommer, hva annet er det vi kan forvente at de ikke greier å beskytte oss mot? Det har spredt seg hendelser oppå på Romeriket også, altså Lørenskog, Romeriket.
av den typen, og hvor politiet
De må jo, for det er ressursproblemet, at det er kanskje en bil til i nærheten, og så står de der, og dette skjer jo på sekunder. Den bilen kan ikke rekke ditt. Noen ganger så må de trekke seg tilbake. Det er jo et forferdelig nedlag for samfunnet, kan man si. Det sprer seg jo. Politiet har vært flinke til å... De har...
ofte ganske god oversikt over miljøene, vet hvem som har vært nøkkepersone, hvem som har vært til stede, og kan gå i samtale med dem, oppsøke dem etterpå, senere sette inn reaksjoner som kommer i neste omgang. Men det er veldig vanskelig, for når det er så mange, så er det veldig vanskelig å ta ut noen og få dem dømt og sånn. Men i andre, altså hvis noen tas for
for eksempel en annen voldshandling, så er det ofte med i tiltalene at de ropte selvsort til politiet der og der, eller spyttet på politiet der, eller sparket en politi der og sånt. Så jeg ser jo at politiet ofte har merket seg, eller det er blitt registrert, hva de har gjort der eller der. Så politiet har en, altså de gjør en
jobb med det, som jeg... De gjør sitt beste, vil jeg si, men de har jo også...
Veldig ressursmangel da. Og jeg mener jo at i Norge nå har vi to politi per tusen innbyggere. Og når du sier ressursmangel da, mener du på bemanningsside? Antall politifolk ute på gata. Ikke biler nødvendigvis? Nei, men folk som kan ta tak i dette her. Og det er jo at politiet, det var i 2008 at det ble laget et mål om at vi skulle få to politifolk per tusen i Norge.
Og så nådde man det målet i 2021, eller sa man at man nådde. Men da hadde vi også gitt politiet alle mulige andre oppgaver. Terror var blitt mye større tema, beredskap.
Altså arbeidslivskriminalitet, negativ sosial kontroll, alt vold i nærrelasjoner, altså alle områder som vi vil at politiet skal ta seg, og som vi har problemer med politisk, det må politiet gjøre. Så det omfanget av hva politiet skal handle om, og hva politiarbeidet skal handle om, har jo vokst enormt da, bare siden 2008, mens målet fortsatt var to per tusen.
Og jeg ser jo det at i Sverige så hadde de to per tusen før den situasjonen de nå har kommet opp i er der. Og nå utdanner de flere tusen politifolk i hu og hast, de kan gjøre alt de kan for å øke kapasiteten. Mens Norge har bygd ned utdanningskapasiteten, vi har økt den rundt 720, og nå er den ned på
var ned på 400. Hvorfor er det bare politisk brusjering? Man vet at man har nådd målet på 2 per 1000. Nå har man nådd det målet, så kan man ta det ned og bare erstatte de som blir pensjonister. Men det 400 erstatter ikke det engang. Jeg mener at vi må innse, og i europeiske land sier justismerksene andre at de teller på litt andre måter. Sånne ting kommer alltid som argument til, men i andre land ligger det rundt 3 per 1000.
Vi må være så opptitt, og jeg tror Politis fellesforbund sa at det betydde ca. 6000 flere politifolk i Norge. Det er sånn at hvis ikke politi kan være flere steder, for eksempel på østkanten i Oslo nå, Østled og Blantby, disse ungdomskriminelle miljøene jeg prater om, som henger rundt, det skjer mye forskjellige steder i byen på samme tid.
og samme kvelder, samme helger. Politiet må også være der til stede for å hindre at noe skjer. De må ha en synlighet, og må kunne jobbe med disse også utenom når det stikkes med kniv og sånn. Så vi trenger mye ...
mye sterkere politideltagelse, som har tid til å dra og snakke med foreldre, tid til å gjøre alt det arbeidet de ikke får gjort nå. Oppklaringsprosenten av kriminalitet i Oslo ligger overkant av 30 prosent.
Så det er jo veldig mange folk i Oslo har grunn til å være misfornøyd med at saken deres har blitt henlagt. Ofte henlagt på grunn av kapasitet, står det. Det betyr at man ikke har folk. Og det gjelder jo mer og mer i landet rundt at det står henlagt på grunn av kapasitet. Det er interessant. Jeg tror bare sånn, hvis du har spurt...
norske innbyggere, altså velgere. Så nettopp det at vi har en oppklarelseprosent som er dette, vi har politiet som sier at de greier ikke å følge, altså å monitorere og handskes med den kriminelle problemen som skjer i Oslo og Bergen, kanskje spesielt ved Skiftronheim. Men
Og så har du spurt velgerne, men kunne du tenkt deg å betale, at flere av sursene skal bli tatt fra noe over til politiet, at vi skal ha mer politi og en høyere saks... Hvem er det som blir stemt mot det? Men det gjør jo det i Stortinget, vi i regjeringen. Det kommer ikke, det blir ikke... Altså jeg mener at vi snakker om å forsvare Norge. Så nå bruker vi... Altså det er bare... Folk bare...
bøyer seg i støvet for å velge så og så mange titels, eller hvor mange, det er mange milliarder i hvert fall til å forsvare, ikke sant, å øke investeringen der og være, og det forslår jeg ut fra situasjonen nå, så diskuterer jeg ikke det. Men hvorfor ikke den samme innsatsen i forsvaret av land når det gjelder politi? Fordi at det er organisert kriminalitet, gjenger, barne- og ungdomskriminalitet, disse tingene som vokser opp nå, og mye av det som rammer folk flest nå, altså
Jeg tror i landet ligger opplagingsprosenten med på 50 prosent eller rundt der, mens i Oslo er det langt ned på 30 prosenttallet. Og noen politidistrikter ligger høyere enn i gjennomsnitt i landet. Men i hvert fall mange folk opplever at politiet ikke får gjort den jobben de burde gjøre. Også mange utenom oss som bor i disse områdene.
Jeg tror at hvis et parti nå hadde tørt å ha sagt, nå skal vi bevilge så og så mange milliarder for hvertfall tre politifolk per tusen, altså seks tusen flere politifolk så snart som mulig, tror jeg det ville vært stor applaus for å gjøre det. Det har noe med den forståelsen at dette er forsvar av landet, i det små, altså i det daglige. Du kan ikke bare forsvare deg mot en mulig endelse,
en eller annen gang som du ikke aner når det kan komme, du må faktisk forsvare det her og nå, mot det som truer hverdag i morgen. Bare så i forrige uke kom tall, jeg kjente de tallene, hvor mange penger som
kriminelle penger som går ut av landet, og så når det kommer inn og skal brukes igjen, altså er hvitvasket og skal inn i norske systemet, så blir det registrert, ikke sant? Og det var 35 milliarder da, som ØKKrim gikk ut med, eller 36 milliarder i forrige uke, som kom inn i landet de siste tre årene, så de ikke hadde noen forklaring på hvor det kom fra. Og
- Jeg har jo fortalt om det på en ØkoKrim-konferanse for flere år siden, at det jeg visste var at fordi man kan kjøre ut av Norge og gjennom Schengen, så stoppet de biler full av penger for å kunne veksle i land hvor bankene godtok at de fikk pengene inn. Nå så vi at det var norske penger helt nedi vekstekontoret, nedi Syria, ikke sant? I den Dagsrevy-reportasjen som var på lørdag.
Jeg vet om andre land langt sør i Østeuropa hvor dette går greit, at det kan komme massevis av penger. Nå er det blitt også ... Politiet er ikke i stand til å følge med når det gjelder kryptovaluta. Penge kan hvitvaskes på helt nye måter. Det er utrolig hvor mange i et lokalt kriminelt miljø, hvor god tilgang de har til personer som vet hvordan de skal veksle inn på kryptobørsen.
når man har penger, det må bare få hvitvaska og få inn i et system. Dette blir så vanskelig. Hvis vi bare isolert ser på dette aspektet her, så er det sånn, mer politi, skal vi kanskje overvåke gatene mer, overvåke ting mye mer? Ja, det høres jo ut som en god idé å forhandskes med disse problemene her. Og så er det jo da at det blir også bieffektene, at det blir også enormt inngripet i alt fra personvern til
For vi får et overvåkningssamfunn og et politisamfunn som virkelig skal bare følge oss veldig nøye i sømmene, fordi vi har kriminalitet vi må hanskes med i den enden her, så går det også utover veldig mye av de 99 prosent...
pliktoppfyllende borgerne, som også må ta konsekvensen av å leve i et veldig politihart overvåkningssamfunn. Nei, det synes jeg er feil. Det er ikke noen forslag her som handler om...
å bryte de personvernreglene som vi har i Norge. Vi er utrolig lojale mot datatilsyn og alle de reglene. Det er jo politiet også, det er veldig nøye på alle disse reglene for registrering. Det har blitt mye strengere i designrådet, så det er heller godt
motsatt vei, at politiregister og sånt er blitt veldig nøye i forhold til personvern og utveksling av personopplysninger og sånn, og det er jo litt strenge prosedyrer for for eksempel å installere
overvåkningskamera, overvåkning bare i en garasje, hvor det foregår ting. Absolutt, absolutt. Jeg tenkte bare sånn, hvis du først kjører noen ressurser inn i politiet, sånn at du faktisk havner på de stedene hvor det er... Det handler om tilstedeværelse og jobbing med dette. Ja, ja, hvis du faktisk havner der da, at du ikke havner i at det er en haug med folk som blir satt i, at du oppgraderer utrytningspolitiet for at det er masse fartsbøter, at du har noen nye sånn
skattejegere som skal drive og ta folk, og sånn. Plutselig at det bare distribueres jevnt utover hele politiet. De ekstra mannskapene går der hvor skoen trykker mest, oppklæringsprosent, kriminalitet, den type ting. Det er jo ofte sånn, det er mildt sagt irriterende når du møter politiet
at du blir tatt av politiet for noe som bare er helt trivielt, det irriterer folk grenseløst. Når vi har ting som er uoppklart, viktige ting som skal løses, og så møter du politiet på feil dag, i dårlig humør, har gjort noe som får en bot for det, som får trivielle ting, det er jo ikke de trivielle situasjonene man vil ha økte tilfeller av, tror jeg. Ja.
Men jeg tror det er veldig unntaksvis et politifolk som jeg kjenner som ... Mindre fartskontroller, ikke sant? Ja, ok. Fane eller? Pass på det. Men det er jo ... Nei, jeg opplever politifolk i Norge som veldig trivelige folk som ikke har ...
- Da har du ikke spilt bedriftsfotball mot politiet, fy faen. De største rassørene du møter på fotballmålene er jo partiet. - Det skal vi, det må vi vinne når det er politi. - Nå snakker vi politi ved lopp her, men jeg tror psykopat-andelen innenfor politiet er høy. En bedriftsmatch med politiet, nei, det skal jeg gjøre.
- Nei, jeg var slangen ut der. Det var ikke slarvete, men det er mye gjerne folk som jobber i politiet, men vi trenger kanskje litt gjerne folk som jobber der. Det er jo folk som setter livet på spill. Det er jo, ordet i rett forstand, det er jo skin in the game, virkelig å jobbe i politiet. Du setter jo ditt eget liv og helse og din egen tid for å beskytte samfunnet. Da må du ha noen ekstraordinære sjeler inne der. - Det er jo...
Jeg tror jeg kjenner flere politifolk enn deg, Oka. Jeg kjenner ingen psykopater. Det er egentlig gjerninger. Det har blitt mer og mer silingsmekanisme på å ta ut at de ikke får noe med.
Hvor noen plass til utfallelse. Halvparten av de politifolkene jeg kjenner, de er alkoholiserte. Det er ikke så veldig... Du kjenner to da. Jeg kjenner fire sikkert. Så det er klinhakkegærne. Det er litt småtalslov. Det er ikke representativt. Du burde ikke hilse på dem på en stund da.
Ikke sikkert du jobber i politi engang, kanskje kastet deg på lenge siden. Men det er jo det her med politiet, det har kanskje hatt noen fra politiet selv, kanskje noen som har vært i systemet der, det er jo
Jeg mistenker jo det er akkurat sånn med politiet, som i helsevese, som i det offentlige, at det er en økende andel av administrasjon og mellomledere og budsjettjobber, kontor, papirflyttere, framfor operative folk. Helsevesen er jo ganske godt diskutert her med politiet. Politiet er mye mer en hermetisk lukka system, hvor det er mye mindre...
offentlig debatt om hva som foregår internt i politiet i forhold til helsevesenet, er det mye tøffere stemmer som kritiserer systemet i større grad, mens i politiet virker det som at det er en feeling at det er mye mer et hermetisk lukket system, hierarkisk og hele pakka med dette her med administrative versus operative. Og sikkert andre ting. Nei, de har de hadde jo noen som
et nærpolitireformen for noen år siden. Ja, hva var det? Det var et totalt misvisende navn, for du skulle jo oppfatte at det er flere politifolk som skal komme ut og være nært folk. Men reformen handler jo om å sentralisere og slå sammen og lage et større byråkrati. Selvfølgelig, ordkløver i Vestendals. De som jobber med for eksempel gjenger i Oslo,
noe som et spesielt innsats, antallet der ble halvert. Og de ble lagt sammen inn i en stor organisasjon som handler om ikke bare organisert kriminalitet, men alle former for alvorlig kriminalitet. Det ble slått sammen i en boks. Og da blir det mange ledernivåer og mange ledestillinger. Og det er veldig vekt på politiet at det skal være kunnskapsbasert, sånn at man lager...
store enheter som sitter inne og analyserer etterretning og sånn, og det er nok bra å kunne bygge på felles analyser, men
med alle de data, altså alle mulighetene du har til å legge inn informasjon, hente ut selv om du kjører ut i en bil og sånn nå, så er det veldig feil i går retningen av å bygge opp flere og flere stillinger på kontorer. Er det hierarkisk det, sånn type politi at de har jobbet på kontor? Det har, den reformen der gikk i retning av flere, altså store systemer med flere ledernivåer og mer administrasjon for å håndtere de store systemene.
Politiet har mye å hente der, men det er ikke et stort antall stillinger i forhold til det jeg mener trenger i norsk politi. Du kjenner så utrolig mange politifolk. Hva er det hierarkisk der? Er det det vi etterlyser og trenger
og snakker om her. Også flere operative, er det liksom det å patrullere i bil, kjøre rundt i bil,
være til stede, være synlig, er det liksom, være på gulvet, er det liksom den, det nederste nivået i politiet, at alle vil opp på liksom kontorarbeid, og ta opp seg en frakk, og bli draps etter forsker, og hele den pakka, er det liksom lavstatus innen politiet, eller er det liksom startnivå, å potrille bil, og gjøre disse tingene her, som er det farligste oppgavene? Nei, det er det som er, synes jeg, et stort problem, altså. Er det det? Jeg vet ikke, er det sånn? Ja, altså, de,
De tjener jo mer når de får forskjellige stillinger oppover, altså lederholder og systemer i administrasjonen. Og de er mange politifolk
sier til meg at det burde være omvendt, at det å stå der ute i gata, møte for eksempel de flokkene jeg snakket om, og gå, du vet, hvis du skal jobbe i sentrum i Oslo i helgen, lørdag kveld eller natt søndag, alt som kan skje da,
Det er, og du må bare være der. Politiet skal ikke stikke av, ikke sant? Du må stille opp og feise det. Og det skal disse gjøre. Og de er da de som er, altså de er ikke, i forhold til andre enn de som sitter inne på kontoret, så har disse her ikke samme lønnsbetingelser. Og så jeg mener den pyramiden burde vært snudd da. At de som er ute og tar liksom de tøffeste, vanskeligste jobbene i praksis, burde være, bli honorert på en annen måte da. For eksempel hvis du har jobbet
fem år, ti år, og så videre på gata, så burde du rast kunne få en sånn gå oppover i lønnspiralen, på grunn av at du har stått, står det i løpet og er der, for det blir veldig ofte at målet liksom er å
komme videre i realitet når det har vært noen dager der ute, noen år der ute. Så de beste politifolkene jeg snakker om er de der stervitte som leder og lærer i ordensavdelingen og som bare har vært der siden de begynte etter politiskolen, eller vært operative. Det er ikke mange nå som bare har vært operative hele tiden. Og
Den pyramiden, belønningspyramiden i politiet burde vært snudd, sånn at det å være ute og ta støyten burde premieres mye mer. Jeg ser det er veldig mye politifolk her ute på Tinnord Arena når det er konserter. Da er det privat innleid, og da får du noe klekk. Da tror jeg politifolkene får klekk, har de godt betalt. De betaler de private for at politiet skal være der. Jeg vet ikke, går det sånne ting ut over...
innsatsen i politiet, hvordan blir det med
med HMS, hva heter det? - Antall arbeidsteamer. - Arbeidsteamer som går på løs hvis man har veldig mye privat i med. Jeg vet ikke, men det er åpenbart at det hadde vært
- Det er sånn at politiet skal gjøre en sånn jobb med å styre trafikken rundt i konsert og tenker sånn, er det kamera vekter? Man har jo kanskje snakket om å ha en slags mellomlagspoliti som kan ta seg fartsbøter og heller pakka der. Det er veldig stort spekter av oppgaver som man skal, i ene øyeblikket skal man ta
Nokas ranere, og det andre øyeblikket skal man stå og dirigere trafikk. Det er ganske to rimelig forskjellige arbeidsoppgaver for en politimann og kvinne. Du har litt ulike, blant de operative så har du de som får spesielle kurs i våbenbruk og trening på...
rutiner når det gjelder å ta tunge kriminelle og sånt, da går de inn i disse miljøene. Det kalles, de har forskjellige gradering da. Så de mannskapene sendes inn i en sånn, når det er for eksempel, man skal gjøre et draid inn mot et gjengmiljø, så er det liksom bestemte
deler av de operativmannskapene som har de kursene og den utdanningen, ballasten som gjør at de kan takle det best. Så det er litt forskjell på de som brukes til ulike oppgaver. I siste instans er det noe som heter berettskapsdroppen som kommer inn når det er tunge miljøer man skal gå inn i. Så det er litt forskjell her på hvem som tar hva. Men mitt poeng er, som du ...
Begynte på er det med at vi må gi de høyere status, de som er der ute og tar den belastningen på vegne av samfunnet. De som sitter på kontoret gjør ikke det på samme måte. - Men høyere status, da snakker du om penger. - Ja, viktig. Det er den måten vi viser. Det er ikke noe høytløn til grupper, de som jobber ute på gata i politiet.
Det er langt ifra. Så de må ofte ta seg ekstra jobber og slite med familieøkonomien. Og de har jo tillegg at det er jo nå blitt sånn at de kan oppleve forskjellige
type trusler mot familien sin. At de vet at det er barna, de skal i den barnehagen, eller et eller annet som ligger i postkassa, eller noe som kommer med digitale verktøyer. Altså forskjellige beskjed om at de kriminelle vet at det var de som tok dem, eller vet at de jobber med det, eller sånt.
Og det kommer i tillegg. Og politiet, når de skal vittne i en rettsak, så står de frem med navn og ansikt, og sånn og vittner mot disse tungkriminelle. Og det er ikke, disse her, de husker, og de går på person. Så jeg vet jo om dessverre også en del som har sluttet å jobbe med disse miljøene, fordi på grunn av hvor tøft det blir i forhold til...
blir bekymret for hva som skjer med familien og sånn, ikke så mye for seg selv, men hva som skjer med, og det som er så stygt med de nye generasjonene, altså kriminelle gjenger, er at de skiller ikke på familie og person lenger, de kan gå etter andre i familien, eller hvertfall true familien og sånn. Og det var jo som tabu tidligere, sier i hvertfall de eldre kriminelle til meg. Det er mer hensynsløst. Nesten som sånne narko
nivå med sånn, det er jo sånn der i disse narkobaronene opp, altså gjengene i typ Sør-Amerika, det finnes ikke grenser på hvor det er ingen kotyme eller noe æreskode på vold. Nei, men husk på at disse her lærer av dem, altså de sitter og ser på
Det er mye sosiale medier, også på kanaler som vi ikke har tilgang til, hvor de hele tiden ser på de verste episodene fra de farligste gjengene i Sør-Amerika eller i landskapet.
eller i New York, altså hvor som helst, så ser de på hva som skjer, og skal matche det. Så jeg bare nylig fikk beskrive en voldshendelse som var noe nylig, den er jo en etterforskning, og sånn har jeg ikke...
Jeg har ikke omtalt enda, men hvor det er så jævlig det som gjøres mot veldig unge personer. Det er så bestialsk og så jævlig at vi orker ikke å se på det en gang, og selv eldre enkriminelle tar avstand. For det er ikke sånn man skal gjøre. Og det som har utløst diverse, også drap i Oslo, som jeg kjenner til, men ofte så kommer en blikk i bakgrunnen
For det er ingen vi sier noe, det er jo den tausetskulturen, så de man tar er liksom gjerningspersonen, men man får ikke tatt opp hele forhistorien og hvem som kan være...
driver det bak igjen, men det kan ha begynt med sånne hvor man for å ydmyke noen har stått og pisset på dem, eller gjort sånne helt og mye mer jævlig ting i forhold til seksuelle greier og sånt som gjør at det er tatt video av det, og liksom ydmyker og legger ut, ikke sant? Hvor det fører til henspiraler og hvor man liksom, og du kan jo
Det er nesten sånn som vi kan forstå vi også. Når noen gjør noe så jævlig, så ikke si at det ikke gjøres jævlige ting i Norge. Det er jo lite av dette som kommer frem. De som utsettes for noe av dette er jo ofte livredde for å prate. Så ingenting sies i rettssaler, eller ofte lite om dette her.
Både fordi man vil ta hensyn til offrene og sånn, men også fordi at de som snakker er livredde for at det samme vil skje med dem, hvis de prater.
Så den tausetskulturen er jo noe av hovedproblemet her. Den tausetskulturen, Muereta heter den i Sør-Amerika, og i Italia, altså mafian der, den tausetskulturen, den vil jeg si er blitt mye sterkere i Norge nå, i de senere årene. Og det er kanskje den som...
gjør det vanskeligst å ta tak i dette her, er den tausetskulturen som veldig mange bidrar til den. Alt fra det til at det ikke skal snakkes om, til de som truer. Det er jo sånn,
- Se fra andre siden, så er det en helt nødvendighet for å bevare lojalitet og tillit i den kriminelle gruppa at man ikke har noe som tyster. - Snitch er det verste ordet, ikke sant? Og hvis det er en snitch, det er en skam og da er du helt æreløs og kan liksom, da kan du bare bankes og gjøre hva du vil med den som er stemplet som snitch. Og hvis, for meg så er jo,
det å ta ansvar og fortelle hvis du har sett at noen er blitt skutt eller blitt et drapsforsøk i ditt nærmelåde. At du da ikke tør å snakke med politiet, vitne om det. Det verste er at selv om man ikke tør å stille opp i rettssalen
Du kan jo liksom forstå at hvis det sitter 20 gjengmedlemmer på tilhørbenker der, og skal stå og vittne at folk kan kvie seg for det. Det er jo liksom for dem, hva skjer etterpå? Og skal man ta belastning om å være for vittnebeskyttet, så flyttet et annet sted en gang med meg, bare for å få en jævel dømt. Skal det ødelegge familieliv og barna, skolegang og alt for å
gjør det, kan du skjønne at folk står og lurer. Men det verste er at selv om de forklarer seg, altså hvis du har sett det, og så ønsker du å fortelle politiet om det, og forklarer deg bare anonymt, du vil forsikre dem at det ikke spres, og det er sånn, det er klausulerte papirer som kan ligge til grunn av en inngang til en sak, altså at de, for eksempel, politiet har fått den inngangen til saken, du har sett det, du snakker om det,
Politiet har fått inngang til en sak, og du mener at du har sett hvem det var, sier det tilfelle. Og så kan det gi politiet, selv om du da ikke vittner offentlig, eller står frem og sier at du har sett det, så kan det gi politiet grunnlag for å starte nettforskning, for de har en retning hvor de skal se, og de kan også gå til retten med forskjellige
Argumentet for å da kunne bruke, få lov til å ta ut telefonovervåking, romovervåking, og dette er hvis det er saker med gode strafferammer, så kan de få lov til å bruke overvåkingsredskaper mot personer som det er skjeldig grunn til mistanke at de har gjort det. Det skal man kunne, da hjelper man politiet selv om man ikke vittner, hvis man da vil gi informasjon på den måten.
Men selv det kan være opplevd som farlig, fordi klausulerte dokumenter, det er veldig vanskelig å komme under dokumenterte anklager, men det er så mange som snakker om i kriminelle miljøer og i politiet at det finnes forsvarsadvokater som da har tausesplikt, de får tilgang til klausulerte dokumenter.
fordi de er med i den prosessen inn mot, ikke sant? Men de skal ikke si noe om det til klientene sine, men at klientene får på en eller annen måte vite om det. Og da blir det steinkasting mot de husene, til deg eller den som har gitt de tipsene eller informasjonen til politiet, og andre representanter som kan være mye verre. Så det er den tausetskulturen da,
Alle som bidrar til den da. Det er nesten blitt et system som gjør at folk ikke snakker, og det er jo eksempelet på at noen har blitt banket opp med jernstenger og så videre, fordi at de har snakket, for eksempel, det har vært noen som bare har, noen som er på gata og har bare sett noe, så kommer det noen politifolk kjørende som går bort og snakker med politiet og forteller at de har sett det og det, og hvis noen har sett at den
stod og snakket med politiet og sa det og det, så kan det skje jævlig ting. Og det tenker kanskje ikke en voksen person på en gang, som ikke er vant til disse miljøene, at jeg stod bare der og snakket med politiet. Og sånn at de, den der, du skal ikke snitche, skal ikke snakke med politiet. Altså jeg mener, jeg prøver å si, jeg bruker egentlig ikke ordet snitch, jeg setter det i anførstein.
Og jeg mener at de som er modige, tør å fortelle hva som skjer, tør å snakke med politiet, tør å vitne, tør å være med og ta tak i dette her, de er helter, og ikke snitter seg.
Så jeg mener det ordet er jævlig at det sprer seg da. Og det blir noe godtatt som en del av det. Folk sier jeg vil ikke være en snitch, selv om de absolutt burde skjønne at en snitch kan være en helt da. Hvis du ender opp deg, Lam, så føler jeg ikke så veldig helt...
Det er jo ingen som kommer til å tørre å gjøre det, i hvert fall hvis systemet er rigget nå. Jeg ser dessverre, og så ringer de til meg fra oppganger. Nå var det en skyting utover en oppgang ute i Sønderåsland by. Det er folk som kontakter meg og forteller at de har sett det og det har skjedd.
og håper at de kan få fram informasjon på den måten. - For å oppsummere, vi må faktisk begynne å runde opp episoden her snart. Du har mange år i politikken, lang erfaring. Hva skal vi politisk, på et politisk ståsted, hva skal vi gjøre for å fikse dette her? Alle de tingene vi har snakket om i dag,
rekruttering av kriminelle, konsekvenser, straff, forebygging. Hva konkret tenker du at vi bør gjøre? For å begynne med det siste, så mener jeg at vi må ta oss sammen og ta et oppgjør med den terselskulturen.
Det må alle som har ressurser og et stålsted, og har en mulighet til å gjøre det, uten at det står noen med jernstenger utenfor blokka di og venter på deg. Du skal jo ikke ødelegge livet ditt, men alle som har mulighet til å ta tak i det, må være med på det.
Og det handler om alle de som nå, hver gang noen sier at det har skjedd når det skjedde de og de hendelsene hos oss, de som da rykker ut og sier dette er stigmatisering, nei, Oslo er en trygg by, ikke prate om det, hold det unna, de er med på den telseskulturen. For de får folk til å holde kjeft. Det var en fotballkamp ute på Mortensru, som skulle være mellom Holmlia og Mortensru.
og politiet hadde ønsket at den kampen skulle flyttes, fordi det har jo pågått en splittelse i gjengmiljøet i den bydelen, som heter Youngbloods, og så ble det splittet i en fraksjon som holdt på å halmle en på Mortensru. Nå er det jo blitt et tungkriminellt miljø også på Mortensru.
De er i strid med hverandre, og det har vært to drap blant annet som er knyttet til motsetninger mellom de miljøene og mange andre hendelser. Og så ønsket politiet for å unngå noe alvorlig hendelse, kunne ta den fotballkampen og flytte den til et annet sted, men så var det protesterer i nærmiljøet at dette skal vi greie og sånn. Og så hadde de den fotballkampen,
Og så i pausen der så oppstod jo en... Plutselig så lå det mange var slått ned og det var fullt kaos. Altså hvor det var det miljøet fra den ene gruppa som var liksom fra Olmelia da, og det andre fra Mortensru som barka sammen og politiet hadde fire biler der og sånn, men ikke nok ressurser. De prøvde og noen andre der prøvde å hjelpe politiet, men de måtte til slutt geleide ut den...
og holde de andre borte. Veldig ekstremt til å være en fotballkamp på tilskur og skulle ha det gøy å vise. Det var godt tenkt at man skulle vise at man kan ha fredelig opplevelse av idrett sammen, men det var jo ikke realistisk med de som tørna sammen der.
Men likevel etterpå, det er for dette andre om terroristisk kultur, så er det folk som står frem, dette gikk bare fint. Dette gikk fort over, og jeg har nesten ikke noe vil ha merket det, mens politiet, hvis du skjønner, det er fullt kaos. Folk blir slått ned, det er livsfarlige situasjoner som kunne utvikle seg enda mer hvis ikke politiet hadde vært nok på alerten.
Og så etterpå sier man bare, dette var fint, dette greide vi og sånn. Altså, den kulturen, man skal for all del si at her er det ikke noe problem. Og hvis du sier det hele tiden, så kommer det til å bli svære problemer. Og derfor er den telseskulturen ikke bare de kriminelle som truer, men det er også de politikerne og de som driver og sier, ikke snakk om dette. Fordi her er det så trygt, her er det så fint, her er det så stolte området vårt. Jeg mener at ekte stolthet,
er å være ærlig, er å snakke om ting, ta tak i ting, for det er bare da vi kan virkelig bidra og hjelpe til å få kommet videre. Så det ene er den tausetskulturen, og der mener jeg også at media også har et ansvar, fordi det står for eksempel i
Alle dommer fra Oslo Tingrett, og så står det nederst, utenom i det som angår barn og spesielle saker, så står det at det er ingen begrensning på opplysningen i denne dommen. Står det nederst på de sakene. Men likevel er det ingen, stort sett ingen av media, utenom når det er noen profilerte, og det er ofte politikere eller noen andre, da blir navnene tatt frem og de blir hengt ut. Men hvis det er noen
Det er kjente gjengledere, kjente gjengpersoner gjennom årevis, men navnene blir ikke nevnt i dommen og sånt. Og det mener jeg også er en del av denne taushetskulturen, for hvorfor skal tung kriminalitet være en privatsak, hvor det ikke blir kjent, altså blir...
at ikke disse personene også får oppleve at andre vet at de er tunge kriminelle og gjør stor skade. - Er det frykten for repressaler, eller at det kan være religiøse miljøer, eller at man er redd for den type? - Jeg vet ikke hva som går av de journalistene, men jeg har lurt på det i mange saker, særlig når det er tunge velkjente kriminelle.
Men nei, enten det er en politisk korrekthet at her er det innvandrerbakgrunn og mange ting som kommer inn, eller så er det noen sånn misforstått personvern. For her står det jo fra retten at dette er, det er ingen begrensninger på offentlighet i denne dommen. Og da har retten bestemt det, og da er det ikke noen hindringer med datatilsyn eller sånn offentliggjør de navnene. Men likevel gjør man det ikke. Jeg kan forstå det med barn og noen som har første dom og sånn, men ikke med disse tunge kriminelle miljøene.
Det er en eller annen politisk korrekthet og et eller annet oversensitivitet i media på det punktet. Men det kan også være andre motiver, enda mer enn at det er noe som angår...
Men den taushetskulturen, den må alle være med på å tenke gjennom, hvordan vi opprettholder, at folk ikke får vite om hva som skjer, og at vi ikke skal snakke om det. Så det er det ene. Når du spør meg om hva vi kan gjøre, så blir det litt mye, men hvis jeg kan ta et par ting til. Selvfølgelig. Og så er det det med grensesetting som vi snakker om i stedet.
Der mener jeg at vi må ha mye større mulighet til å ta unge som er de sentrale i forskjellige av disse ungdomskriminelle grupperne, ta de ungdommen som er sentrale og som begår drapsforsøk og andre ting, som er svært alvorlig kriminalitet,
få tatt dem ut av de miljøene, slik at de ikke kan fortsette å trekke med seg flere og flere hendelser og veldig milde reaksjoner, slik at de er ute på gata med en gang, eller ikke blir tatt ut i det helt tatt. For å få til det har vi noe som heter Ungdomsenhet, som er ungdomsfengsel i Norge. Det er åtte plasser på hele landet, og det er fire i Bergen og fire på Østlandet, på Eidsvoll.
Og Oslo politi sa bare i 2018 at de har 30 kandidater til å komme dit, og det er fire. Og det er en av grunnene til at domstolen ikke dømmer ubetinget fengselsstraffe for ungdom, fordi de vil ikke at unge skal sitte sammen med garvakriminelle. Og når det da ikke er ledige plasser i de stedene, for det er fire plasser på Østlandet, så dømmer de dem til ungdomsstraff og samfunnsstraff og sånne ting, at de ikke setts inn.
Også i svært alvorlige saker. Det kan være en av grunnene at domstolene velger det. Jeg vet at det er en av grunnene. Så jeg mener at den kapasiteten i de ungdomsenhetene eller ungdomsfengselene, jeg har vært oppe på besøk der og møtte en ungdom som
ba meg å komme på besøk, for han var fra Grudalen og satt der og sa at han ville snakke med meg, for nå hadde han tenkt å bryte ut av miljøet. Han ville fortelle meg hvordan han diskuterer med meg. Og han hadde vært rasende og aggressiv når han kom dit, men hadde endret seg i løpet av noen måneder. For der er det en til en lærer, trener, psykolog, pedagoger, altså det er...
gode ressurser og det, er kanskje nødvendig da, når du skal jobbe med ungdommer som trenger å komme ut av noe. Men han sa, det jeg trenger er å komme helt bort fra mitt miljø, som jeg har gjort her, komme langt bort fra den trabantpinn hvor han bodde og opererte, hvis han bare skulle fortsatt være med en ungdomstraff og gått rundt på noen møter der, hadde det bare vært samme greia. Hvor gammel var han? Han var vel 16. Reflektert da. Ja.
16-17, og så han, ja, jeg ble liksom, jeg dro i full fart opp der når jeg fikk henne med som han ville prate med, og da fikk jeg kontakt med de tre andre som satt der også, pratet med dem. Men hvertfall så var det, så jeg mener at den kapasiteten der, nå kom det to nye plasser nå i statsprosjektet, så det er ti, men det er også fremdeles...
litt nesten en parodi i forhold til hva vi trenger. Så jeg mener, minst de første gangene 30 plasser i de ungdomsfengsel og ungdomsenheten, for å kunne ta ut disse nøkkepersonene. Det er ikke så mange, men de gjør veldig stor skade på nærmiljøet sitt og på alle de andre unge de trekker med. Så det er en grensesetting som jeg mener vi trenger. Og så er det mange andre ting med de forskjellige straffeformene som jeg ikke skal gå inn på nå, men under 15 år,
så må vi også gjøre noe, som jeg sa i sted, så er det jo liksom 14-åringer som har begått mest hendelser nå, altså vold og andre ting da, siste år i Oslo. Og der må barnevernsinstitusjonene ha mulighet til å stenge dørene,
og at de må være der, de ikke bare kan dra ut igjen og bli kjørt ut til dem, og ha barnevernsinsatt til sine miljøer på dagen, og så komme tilbake på kvelden og sånn. Altså det er helt, de institusjonene der i Oslo har ikke hatt noen institusjoner som har fungert, hvor de har kunnet si at her skal du være i 12 måneder.
Det finnes et sånt gjemmel i barnevernsloven som heter paragraf 4.4 av 20, jeg har satt meg inn det der, for de som begår alvorlig kriminalitet, har rusproblemer og sånne ting, kan man bestemme i fylkesnemnda å bare fremme forslaget fra kommunen, og det har Oslo kommune i veldig lite grad brukt i det hele tatt.
fremme forslag, så er det som regel, sier de som kan det, det blir vedtatt der. Og der er det da mulighet til 12 måneder av gangen. Og det kan forlenge så da. Og det kan skje mot foreldres samtykke, og mot samtykke til det barnet som, fordi det er begått alvorlig kriminalitet, og så er jo begrunnelsen når man er under 15 år, som barnets beste. Men det er åpenbart barnets beste å komme ut av disse miljøene, og få andre til å da,
ta seg av seg da. - Absolutt. - Og ikke bare kunne reise ut igjen og ha knivet på rommet, narkotika på rommet, alt dette her. Det må kunne være lukka institusjoner i barnevernet. Og noen, det er en paragraf som noen fylker og noen kommuner har brukt det mye mer enn Oslo. Vært flinke til å bygge opp, for der må man da bruke ressurser på å lage sånne institusjoner som kan ha lukka dører på en god måte da.
Restriksjoner som fungerer for de hardeste under 15 år, som er mest der, og de hardeste under 18 år, da har du gått et godt skritt, for alle de andre unge som henger rundt dem vil se at det nå skjer noe med disse, og da skjønner de at det vil skje med dem også, hvis de fortsetter på den galeien. Så da kan du kanskje gjøre litt andre ting for de andre som ikke har kommet så langt, for å få dem ut av det.
Så grensesetting, det er mye mer av det, men også er det foreldrerollen, hvor jeg mener vi har veldig problemer nå med å etablere et klart foreldreansvar. Jeg føler at foreldrene, enda så er det mange foreldre som tar det tungt ansvar med disse miljøene her, er det ofte at det ikke skjer, at de ikke møter opp i rettssaker, ikke bryr seg, ikke stiller opp.
er fraværende, og det er altså hvordan... Der er jeg på tenkestad egentlig. Jeg mener vi trenger restriksjoner, reaksjoner også overfor de foreldrene. Så lenge det er barn. Det må få konsekvenser at de ikke tar seg av ungene sine, og barna har ikke... Og ikke stiller opp. Ja, og når de er under 15, da er jo ikke barna under strafferettselig lavalder, ikke sant? Da har jo foreldrene et stort ansvar. Da må de ta det ansvaret som da samfunnet ikke kan ta, da.
Hvorfor kan vi ikke gjøre det obligatorisk på et eller annet vis? Jo, vi må det. Vi må finne måter å forplikte foreldrene. Noen har sagt, reduserer barnsryggen, gjør det og det. Og så kommer det et argument at dette er ofte familier med dårlig råd og gjør det vondt verre og sånn. Men hvis vi ikke finner reaksjoner som de tar på alvor, så er vi ille ute. Og for de foreldregruppene der. Og de foreldrene der. Så det er foreldreansvaret som jeg mener vi er...
Mangler mye, og så er det jo politiet som jeg snakket om, hvor jeg mener vi må opp 6.000 politifolk, tre per tusen innbyggere, og en mye mer kapasitet til å ta tak i disse tingene. Politiet har dessverre mange hull, de vet at mye skjer, men får ikke gjort noe med det å gjøre.
Du kan si "Jobb 24 timer i døgnet, men det har du heller ikke lov til." Det er for mye som flyter i dette. Vi har et godt samfunn, og det kan sies veldig mye positivt, men jeg er opptatt av at hvis ikke noen sier noe, så kan det gå gjerne veien også.
Vi er så veldig god til å si «Nei, her er det ikke sånn som i Sverige, vi har ikke svenske tilstander, vi har ikke gjort disse feilene». Vel, vi har de samme problemene når det gjelder politikkapasitet, når det gjelder straffereaksjoner og saksjoner for barn og unge.
Vi har tilløp til det samme med absolutte gangstertrenden, voldskulturen. Bare ikke i en så stor skala enda. Nei, og vi sier ofte at Norge ligger ti år etter Sverige i utviklingen.
Og vi har klaner, vi har storfamilier, vi har noen områder, selv om man kan si forskjellen på Norge og Sverige er at de har flere utsatt områder med store konsentrasjoner av mange med innvandrerbakgrunn, og kanskje samme bakgrunn også hvis du kommer alle der fra Syria, eller alle fra et bakgrunn på Akersland, mange bor sammen med samme bakgrunn, så får klanene enda mye større makt.
Sånn at det er forskjellig, men i Sverige, når jeg var der, så sa de det var vel
ca. 60 utsatte områder de hadde, og de pekte jo på hvor de utsatte områdene var, de 60 utsatte områdene i Sverige. Men her i Norge, så sier politiet, altså bare i Oslo, så har vi ni utsatte områder, det sier de i noe som heter Salto-rapporten for 2022, som er en sånn rapport politiet lager sammen med kommunen. Men ni utsatte områder, hvis man da begynner å tenke, hvor mange områder er det i Drammen, i Bergen, i Trondheim, i...
andre områder du kanskje kan begynne å snakke om, skje igjen. Altså hvor det er områder du kan snakke om på den måten. Ja, i forhold til Sverige som har vel over, i hvert fall dobbelt det vel av Norges befolkning, så da skal vi opp i 30 utsatte områder for å komme på samme nivå som dem. Det er ikke sikkert vi er så langt derfra. Hvis du begynner å se på at det er ni i Oslo og andre. Men i Norge da, så er forskjellen liksom at, ja, bestemmer Oslo kommune og politiet seg for at nå, for vi har jo da,
noen forskjeller på de der politifolkene mine på Graserota, de på toppen. Så nå har de bestemt seg for at de skal ikke bruke ordet utsatt område lenger, det skal hete prioriterte områder. For det skal være positivt ladet. Så da skal ikke noen vite at det er utsatt her. Og så når vi spør hvor er de utsatte områdene? Nei, det står det heller ikke, og det vil jeg heller ikke si. Hvor er de? Jeg vet jo hvor de er. Og alle folk som bor der vet jo at dette er et sånt område. Men vi skal ikke snakke om det.
Det er den samme termoseskulpturen. - Du stigmatiserer områdene der. - Ja, for da må vi ikke bruke de. Derfor er det ikke lett å samle samfunnet om en god innsats i de områdene, når vi skal holde oss hemmelig hvor de er. De er bare prioriterte.
Det er greit å prioritere innsatser der, men vi må faktisk vite at det er problemer der, og hvor det er. Jeg må bare berømme deg for at du fortsatt står på dette her, og du har holdt til dette her, ikke at du holder deg til dette alene, men at du pusher på, du skriver om det, du bryr deg om det, du er ute blant folk, snakker om dette her, du er her i podcasten, du er andre steder, du er veldig eksponert og synlig på disse tingene her. Er det mulig som ...
å dra med seg flere politikere som deg selv, som stikker ut og mener litt mer om det her, enn med den her litt overfladiske, ja, vi ser at det er et problem, og så snakker vi mye mer overfladiske termer, altså rett og slett få flere med på din side, rett og slett, og så nappe det her opp med rota. Ja, altså jeg ...
Håper jo det, men sånn som politikken er, som jeg kjenner den, så er det veldig avhengig av hva tror de forskjellige partiene at de får flere velgere på. Hva er det som er mest salbart å framstå som en hyggelig person, en person som lanserer positive saker, så mange vi stemmer på og sånt. Så det er veldig, veldig...
lite oppmerksomhet i politikken om det, og så kjører jo FAP noen gang fram noen forslag, som dels ofte er gode forslag, og så har de liksom en annen retorikk, og ofte så
har de ikke det fotfester disse områdene, sånn at jeg samler noen som bor der i de blokkene jeg bor, eller i de områdene, og når de snakker, også de med innvandrerblokken, hører at vi snakker ut fra deres beste, hører at vi snakker ut fra at dette er noe som er nær til oss, er vår virkelighet, og ikke er noe vi bare skal tenne stemme på å snakke om. Så vi må liksom ha politikere som ikke...
at det ikke lyder i folks øre som om her er man ute på stemmefiske, og der lanserer man noen knallharde forslag når det er noen oppslag i media og sånn. Og så at man fisker der, og så glemmer man det i noen år eller måneder, og så kommer det noen knallharde forslag igjen, for nå er det skjedd noe i den og den stedet. Men noen som jobber med det hele tiden, og som er en del av vår virkelighet, vår verden. Og det er så få politikere, selv om noen bor i østlige byer, så bor de ofte i rekkehus, villaer som koster mye og er skjermet for disse problemene.
Så det er ikke... Det jeg savner er politikere som har mer nærhet til at det er deres virkelighet, og som jobber med det hele tiden, ikke bare lanserer noe når det er en mulighet til å score på det. Og som...
Ikke bare tenke på når velgeren er opptatt av dette, når forteller meningsmålingen at nå sier meningsmålingen at kriminalitet eller ungdomskriminalitet blir like viktig som sykehus. Hvis meningsmålingen hadde sagt det, at det var like viktig som folk som eldre omsorger i sykehus, da ville de rikket ut med masse greier. Så det er så mye sånn...
Og opportunisme som er knyttet til hva er vi tjent med, og det må bort hvis man skal gjøre en god jobb for folk. Man må jobbe utenfor hva vi ser og hva som må gjøres noe med, ikke utenfor hva vi er tjent med som politikere.
Så jeg er mer meg selv nå, og jeg ønsker ikke å være politiker sånn. Det står det veldig respekt av. Jeg vil si tusen takk for noen veldig, veldig god prat om dette her, og dette her må vi jo følge opp. Det er flere ting vi ikke har fått kommet gjennom, men jeg tenker det er bra å ha til neste gang også. Da kan vi jo kunne gå til kanskje enda mer inn i tilstandene, altså de kriminelle miljøene, både hva som foregår i Sverige,
og litt andre ting som foregår i ditt liv som vi ikke har rukket i dag. - Jeg sitter med mye som jeg vil prate med deg. Det kommer i gang, så det har mye på lager. - Vi må sette flere to timer her framover. På vegne av at alle har hørt på og sett på, takk for praten, meningene og arbeidet ikke minst. Vi håper at det skjer ting på den fronten her framover, av det positive laget.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.