‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/8/2026

Wolfgang Wee Uncut #750 - Espen Haug: - Dette Er Bare Toppen Av Isjellet

Espen Haug og Wolfgang Wee diskuterer korrupsjon, mangel på transparens, og økonomiske utfordringer i Norge. Haug mener vi kun har sett "toppen av isfjellet" for korrupsjon, spesielt i det offentlige, og kritiserer regjeringens håndtering av inflasjon, valutakurs, strømpriser og formueskatt. Han etterlyser mer uavhengighet, transparens og kompetanse i politikken.

00:00

Taleren diskuterer korrupsjonsspenningene i politiske og finansielle systemer, og behovet for mer transparens og ansvarlighet.

14:52

Podcasten diskuterer korrupsjon i politikken, Jeffrey Epsteins tilknytninger og mulige konspirasjonsteorier rundt hans død.

20:09

I dette segmentet kritiseres politikere for manglende praktisk erfaring og fokus på karriere framfor å representere velgerne.

25:16

Inflasjonen i Norge påvirkes av strømpriser, valutakurs og regjeringens finanspolitikk, men disse faktorene diskuteres sjeldent.

42:26

Infrastruktur og beredskap er kritisk, med behov for bedre kommunikasjon og lagerkapasitet i Norge, spesielt i lys av kriser.

Transkript

Nevnt i episoden

Espen Gaarder Haug

Gjest i podcasten, professor i finans, trader og forfatter. Diskuterer korrupsjon, økonomi og transparens.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten Wolfgang Wee Uncut. Intervjuer Espen Haug om aktuelle økonomiske og politiske temaer.

Wall Street

Finansdistriktet i New York. Nevnes i forbindelse med grådighet, men også med transparente systemer som avdekker korrupsjon.

Jeffrey Epstein

Omstridt finansmann. Nevnes i forbindelse med filene som har avdekket korrupsjon og mistanke om forbrytelser.

Utenriksdepartementet (UD)

Norsk statlig departement. Kritiseres for manglende transparens og mulig korrupsjon i forvaltning av bistandsmidler.

Økokrim

Norsk politiorgan for økonomisk kriminalitet. Sjefen nevnes som inabil i granskningen av Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet

Norsk politisk parti. Nevnes i forbindelse med korrupsjonssaker, meningsmålinger og politikkens rolle i inflasjon.

Norges Bank

Norges sentralbank. Kritiseres for manglende fokus på valutakursens innvirkning på inflasjon og evne til å påvirke kronekursen.

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland)

Norges statlige investeringsfond. Diskuteres i forbindelse med valutakurs, investeringer i Norge og pensjonsutbetalinger.

Sveits

Land. Nevnes som tilfluktssted for rike nordmenn på grunn av gunstige skatteregler og som lokasjon for tenketanker med uklare pengebruk.

Nazim Taleb

Forfatter og trader. Nevnes positivt for sin skepsis og evne til å gjenkjenne "fraud" tidlig, spesielt rundt Jeffrey Epstein.

Harald Harodde

Historisk norsk konge. Nevnes som et tidlig eksempel på utvanning av penger og skjult beskatning av befolkningen.

Alan Greenspan

Tidligere sentralbanksjef i USA. Uttalte skepsis til dagens fiatpengesystem og dets langsiktige bærekraft.

Donald Trump

Tidligere president i USA. Nevnes i forbindelse med tariffer og mulige endringer i USAs økonomiske politikk.

Joe Biden

President i USA. Kritiseres for å ha brukt dollaren som et våpen, noe som svekker tilliten til dollaren internasjonalt.

BRICS-landene

Økonomisk samarbeidsgruppe (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika). Nevnes som land som reduserer sine dollarbeholdninger.

Nobelkomiteen

Komiteen som deler ut Nobels fredspris. Kritiseres for manglende transparens rundt mottatte gaver og midler.

NRK

Norsk rikskringkasting. Nevnes i forbindelse med påstander om sensur av klimaskeptikere og tap av tillit.

Comfyballs

Norsk produsent av boksere. Sponsor av podcasten.

Folio Bank

Norsk tech-selskap og bank. Sponsor av podcasten.

Kina

Land. Nevnes i forbindelse med økende CO2-utslipp og som en alliert av BRICS-landene som reduserer dollarholdings.

Ukraina

Land. Nevnes i forbindelse med krigen og som årsak til økt fokus på matvareberedskap.

Russland

Land. Nevnes som en nasjon som har mistet tillit til USA og redusert sine dollarbeholdninger.

Handelshøyskolen ved NMBU

Utdanningsinstitusjon. Espen Haug er professor der.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Espen Haug har doktorgrad derfra.

Oslo

Norges hovedstad. Nevnes i forbindelse med høye eiendomspriser og sentralisering av penger og makt.

Sverige

Land. Nevnes som et alternativ for gründere som ønsker å unngå norsk formueskatt.

NASA

USAs romfartsorganisasjon. Nevnes i forbindelse med solstormer og antimateriepriser.

Dagens Næringsliv (DN)

Norsk avis. Espen Haug har skrevet artikler der, og avisen nevnes i forbindelse med kritikk mot tenketanker.

AI (Kunstig intelligens)

Teknologi. Nevnes som et verktøy som kan bidra til økt transparens i offentlige arkiver.

Deltakere

Vert

Wolfgang Wee

Gjest

Espen Gaarder Haug

Sponsorer

Comfyballs

Folio Bank

Poeng

In greed we trust.

Et Wall Street-ordtak som feiltolkes; menneskets natur er grådig, og transparens er nøkkelen til å kontrollere den.

Toppene og vennene som skal undersøke seg selv?

Et retorisk spørsmål om inhabilitet i granskning av korrupsjon, spesielt når lederen har bånd til dem som skal granskes.

Man føler seg jo alltid litt lojal mot de man har jobbet for, og det skal man jo være også, etter min mening.

En observasjon om den iboende lojaliteten som kan skape inhabilitet i granskningsprosesser.

70 prosent [av bilførere] tror at de er bedre enn i snittet. Og det er ikke mulig.

Illustrerer menneskets tendens til overvurdering av egen kompetanse, som også kan gjelde politikere og diplomater som føler de fortjener privilegier.

Dagens penger er gjeld.

En fundamental innsikt i det moderne pengesystemet, der brorparten av pengene skapes som lån og representerer gjeld.

Påstander

Jeg tror at vi bare har sett toppen av isfjellet her.

Angående korrupsjon i offentlig sektor, spesielt UD.

UD... virker som det er veldig dårlig transparens.

En kritikk av mangelen på åpenhet i Utenriksdepartementets pengebruk.

Det er litt unngåelig at vi ender opp med korrupsjon i mangel av transparans, uansett system, offentlig eller privat.

En refleksjon over at korrupsjon er en naturlig konsekvens av manglende åpenhet, uavhengig av om systemet er statlig eller privat.

Tilliten til politikere nå har vel aldri vært så lav.

En refleksjon over fallende tillit til den politiske eliten i Norge.

I dag er jo politikken en karrierevei.

Kritikk av at politikk har blitt en profesjonell karriere snarere enn et kall, noe som kan føre til manglende praktisk erfaring.

Den norske regjeringen har jo løst, prøvd å løse, eller de har en fokus på veldig mye... Både på klima, for å løse klima så har de gitt veldig mye penger til det jeg kaller tilkarrings... industri.

Påstand om at regjeringen subsidierer ineffektive, "rent-seeking" industrier under dekke av klimapolitikk.

Inflasjonen er nok høy betydelig høyere enn konsumprisindeksen gir inntrykk av.

Argumentet er at KPI ikke fanger opp inflasjon i formuespriser (eiendom, aksjer), som primært gagner de rike og skaper "skjult inflasjon."

Samfunnet generelt, ikke bare i Norge, men spesielt i Norge kanskje, har blitt mer og mer fragilt, altså mer og mer ikke robust.

En bekymring for samfunnets økende sårbarhet på grunn av overdreven spesialisering og manglende beredskap for uventede hendelser.

Man burde jo satse på grunnleggende fysikkforskning. Skal man virkelig løse dette i stedet for å kaste penger på masse tilkarringsindustri?

Argumenterer for at ekte løsninger på energiproblemer ligger i fundamental forskning (f.eks. utnyttelse av masse-energi), ikke i kortsiktige, ineffektive subsidier.

Ingen av dem [statsråder/toppolitikere] har en dypere forståelse eller kunnskap rundt økonomi.

En sterk påstand fra podcasteren basert på egne erfaringer med å intervjue politikere.

Jeg tror det stikker mye, mye dypere enn pressestøtte. Jeg tror det skal ha virkelig mye til å miste den pressestøtten. For det blir et sånt type kneblingssignal som ingen politiker tør.

En kritikk av at mediene ikke er aggressive nok, og at det ikke skyldes frykt for å miste pressestøtte, men snarere en dypere kulturell og ideologisk påvirkning.

Mange av de dommedagsprofeten som sier, nei, det er jo ikke nok energi på jord, vi går tomme. Men altså, ser du på fysikken, så stemmer det ikke det helt. Vi er i begynnelsen av energirevolusjonen.

En optimistisk, men kontroversiell, påstand om at jorden har tilnærmet ubegrenset energi hvis man fokuserer på mer effektive metoder enn fossil energi eller tradisjonell kjernekraft.

Nå har vi kanskje gått litt for langt, for høye skatter og for stor skatt, som har medført at vi har fått for stor byråkratisk, altså for mange i sted, altså rett og slett for mye byråkrati...

En påstand om at dagens skattenivå i Norge fører til overdrevent byråkrati og ineffektiv bruk av midler.

Lignende

Laster

Det gikk jo veldig bra sist. Det gikk bra, det er stort sett. Tre timer. Fikk du noen feedback på det, eller? Ja, det var usålig. Jeg fikk jo feedback fra noen kamerater, og flere jeg har pratet med som jeg tilfelligvis har hørt om det, synes det var mye bra. Jeg har bare fått bra feedback, stort sett. Ta litt nærmere mikken bare, og dra den til deg. Så har kompisen hatt en måte å dra på litt med, eller?

Nei, egentlig ikke. For vi har mer historier. Mer røvre historier. Ja, det er det. Men vi har jo hatt en liten prat på Kammers for ordens skyld. De som har lyst til å høre litt inngående Wall Street-prat, så kanskje hopp tilbake en episode som vi gjorde i fjor. Så i dag skal vi kjøre en del to. Og...

Det er litt sånn unngåelig å begynne litt. Jeg har et par nysgjerre spørsmål rundt, ikke nødvendigvis, det har vært mye masse om Epstein-filen og avsløringen siste, men det er jo litt interessant å høre hva du tenker rundt korrupsjonsbiten her. Du skrev jo til meg litt i forkant at du tror at vi bare har sett toppen av isfjellet her. Ja, jeg tror det, og grunnen er litt sånn... Det er litt tilbake til Wall Street, for der er det jo et sånn ordtak som sier...

In greed we trust. Altså, stoler på grådighet. Det er egentlig litt feiltolkning. Man skal ikke stole på grådighet. Det er nesten det motsatte. Men man skal stole på, altså i menneskets natur, så er mennesket, vi tenker på oss selv, vi er grådige. Selv om du ikke tenker det selv. Det er noe med overlevelsesinstinkter og litt sånt, at du skal ta vare på deg selv og familie og

Så folk har lett for å bli grådige, det ligger kanskje der i genåret, og da, og altså i finans er det jo mye penger, der er det jo lett å bli grådige, og dermed, og de som investerer, for eksempel investeringsfond, profesjonelle, du må ha en kontroll på grådigheten, og det er jo transparans.

Så på Wall Street er det jo, altså det har jo utviklet seg over tid, så er det jo, det er sikkert masse grådigheter, og det skjer ting der, det har jo skrevet litt om boka mi blant annet, så det er en del grådige skjeler der, og det er noen som er overgrådige, men der har man veldig transparente systemer, derfor avdekkes det jo mye av, altså at det avdekkes mye, det betyr ikke noe, det er mye mer korrupsjon enn andre steder, det betyr at det faktisk er transparente systemer. Så de fleste store investerere, de krever jo

hvor mye av dette fondet skal gå til for eksempel management fees. Er det 1%, er det 0,6%, er det 0,2%, er det 2%? Og så er det å få innsikt i regnskaper. Mens vi ser i UD her og så videre, så er det jo, det virker som det er veldig dårlig transparens. De har jo pratet om at det er bare en eller et par prosent som de ettergår etter å måle effekten av. Vi ser flere av disse tenketankene som de gir penger til. Vi vet ikke, altså vi...

UD gir altså penger, det var 8900 millioner til, som de hadde gitt over mange år til den ene, tenker noen i Sveits vel, med forhold om å feil på, nå husker jeg ikke tallene eksakt, Larsen hadde gitt noen hundre millioner og så videre. Og nå i ettertid så finner vi ut at for eksempel mye av pengene til det Røde Larsen Peace Institute har jo gått til han, personlig, altså at lederne har tatt ut...

Hvor mange, altså, er det noe, det burde jo kanskje vært, og hvem er investor her, det er jo skattebetalerne. Så vi som investor i norske stat, og man sier at dette går til gode formål og så videre, bistand, hvor mye ender opp faktisk i bistand? Hjelper fattige løse konflikter? Så jeg tror man, altså...

Ja, litt sånn basert på, altså man vet at hvis man ikke har transparante systemer, altså de gangene folk prøver å liksom ikke ha transparante systemer i voldsrytt, så er det ofte, det er liksom en sånn rødt flagg da. Da har det ofte vært

Du hadde jo for eksempel, det var en sånn stor svindelskart i Wall Street i sin tid, og det var jo en matematikkprofessor i, man kommer ikke på navnet akkurat, på Østhysten som drev også et hedgefund. Han fikk liksom ikke full innsikt der, og da var det et rødt flagg med han, med en gang han ville ikke investere der. Men han klarte å lure mange andre, men altså,

De som har jobbet på Vålsruta i finansmangåret, de er veldig opptatt av transparans da. Så det burde være en minimum en nå, at de legger alle kortene på bordet. Jeg tror vi bare har sett toppen av isfilet, jeg tror det er mye mer utbrett, jeg tror det lett kan være en kultur i deler av UD. Og ikke bare i UD, jeg tror ikke UD, det kan være i miljødepartementet og så videre. Mhm.

Så jeg tror vi bare har sett toppen i isfyllet og blir spennende over hvor mye som kommer fram. Og så er det jo andre problemer, at det er de som skal undersøke. For eksempel sjefen for ØKKrim, han er tidligere Arbeiderparti-mann. Han er ansendt som innabil. Nei, han blir liksom godkjent for å gjøre denne jobben.

Man kan jo stille spørsmål da, ikke sant? Hvis jeg hadde jobbet i en stor bank og en tidligere eksans satt i den banken skulle undersøke den banken, det er jo litt sånn lojalitet. Man føler seg jo alltid litt lojal mot de man har jobbet for, og det skal man jo være også, etter min mening. Har Norge rett og slett nok sånne uavhengige granskningskommisjoner når det er på så høyt nivå, ikke sant? Eller blir det toppene og vennene som skal undersøke seg selv? Ja.

Da er det mulig vi aldri kommer til bunns på dette her da. Er det litt unngåelig at vi ender opp med korrupsjon i mangel av transparans, uansett system, offentlig eller privat? Jeg tror det. Så lenge du ikke har transparans, så tror jeg det. Så jeg tror ikke dette er noe spesielt med Arbeiderparti-folk, for å si det sånn. Du ser jo flere høyre har vært tilknyttet som det er mistanke om mulig korrupsjon og så videre.

Så jeg tror det er nesten alle som kommer i maktposisjoner, og ikke alle, det finnes jo enkelte personer som har veldig høye, om det har med oppdragelse eller genetikk, det er umiddel å si, det er sikkert eget forskningsfelt. Men vi ser, der det er makt og penger, så er det veldig ofte at det kommer noen korrupte personer, det er ikke sikkert de tenker på seg selv, du har jo også noe psykologisk, ikke sant, blant

De som kjører bil, nå husker jeg ikke tallene, så tror 70 prosent at de er bedre enn i snittet. Og det er ikke mulig. Og samme er det jo, hvis du prater med masse Wall Street-redere, så tror nesten alle at de er best. Og samme er det jo sikkert i politikken. Mange av disse politikere og diplomaten, de tror de er best. De har vært med å løse litt konflikter og så videre. De tror de er best. De tror jo de virkelig fortjener dette her. Spesielt når de da sammenligner seg kanskje med...

I finans da, det er mange spesielt utdannet tjener vanvittig summer. Du kan lese om bankdirektøren i New York som får mange hundre millioner dollar i bonus. Så tenker de liksom, ja, 20 millioner er jo bare, jeg er jo så god, jeg driver i et annet felt. De tenker ikke på seg selv som korrupt at de driver. Jeg tror det er det, men da er det jo egentlig investorene som skal kunne vurdere, og investorene her er jo skattebetaleren.

burde kunne gå inn og se transparent, er det dette vi har stemt for? Er det dette vi ønsker? Ønsker vi at så stor prosentandel av bistandsmyndigheten, nå vet vi ikke engang hvor mye, som går faktisk til disse folkene som skal drive med bistand? Jeg tror de fleste synes at de er ikke verdt, altså hvor mye er det, nå husker jeg ikke hvor mye statsministeren har i lønn, burde man ha en cap på at etter at du er politiker og jobber for en sånn

Sånn organisasjon som er støttet av norske skattebetalerspenger, at det for eksempel er maks at du kan ta ut lønn som en statsminister for eksempel. Det er interessant. Det er rammeverket for denne viljen, eller er det selvsagt evnen til å kunne gå og se seg selv i kortene med alle disse små maktmiljøene og inhabiliteten som går på kryss og tvers, så er det sånn optimalt sett om vi skulle begynt helt på nytt.

så hadde det vært nødvendig å sette opp et rammeverk hvor politikerne kan operere uten at de blir fristet til å ta tolk i en ring. De vet at det ikke er mulig. Her er rammeverk, og det er ikke noe... Det er satt opp på en sånn måte som finans...

På sett og vis da, hvis vi bruker det som eksempel, at det vil ikke gå med mindre du forholder deg til det transparanse systemet da. Ja, så jeg tror det er det man må virkelig se på nå i Stortinget, hvordan man skal få til transparante systemer og kontrollargonomer som er uavhengige. Ja, det også.

Det kan jo endre seg litt over tid også. I finans så fikk jeg inntrykk at når jeg begynte i finans tidlig på 90-tallet, så var det litt sånn, da fikk jeg høre litt røvre historier fra 80-tallet, altså i appetiden før krasjen, at det hadde vært litt løsloppet med midler for å si det sånn. Det var ikke så nøye med regnskapene. Etter det så ble det en kraftig innstramming, og så har det vært flere sånne runder i finans da. Så når jeg begynte i finans så var det jo...

Da var det jo litt sånn ting som, altså hvis du gjorde store handel, da kunne du kanskje få noen billetter til et arrangement eller noe, og så var det, ikke sant, så begynte det å bli diskusjonert. Og etter min mening så påverket ikke det, altså fordi du fikk tilbud av det, og middager selvfølgelig, altså jeg personlig for eksempel likte ikke å gå på veldig dyre middager, ikke sant, og

Det kan jo gå for langt, og så kom innstrammingen, så var det, jeg husker til og med folk ble sparket, de hadde fått en junior-trader som hadde fått et par billetter til en konsert av en meglir, han fikk sparken, for det var totalt forbudt. Så det har blitt veldig strengt, spesielt i USA-finans, amerikanske markedet, og ganske strengt i Norge vil jeg tro.

Det kan gå for langt også. Skal du kunne gå og ta en businesslunch med en annen bank? Det er jo enkelte folk som aldri godtar å få spandert på seg en lunsj, for eksempel. De vil aldri at noen skal kunne si...

at du nå gjør du en deal på grunn av at du liksom men da synes jeg nesten går litt for langt jeg da det skal altså man kan gå for langt da men det vi ser i UD altså nå der er det langt overstreket ikke min mening men også er det om det er brytt loven da en er det etiske og det er velgerne det er tilliten til velgerne

Så der ser det ut som Arbeiderpartiet får en knekk nå. De har jo falt på en meningsmåling, men det har kanskje glemt i neste valg da. Typisk. Ja, men det bør nok ryddes opp igjen. Hvis jeg skjønte riktig på Are Søberg, så sa han at det fantes jo tusenvis av forskjellige bistandsprosjekter hvis du går og henter ut av liste fra Norad og judaer.

Så spørsmålet, skal man da gå inn med et kontrollapparat, som jo opp og til tar ganske lang tid å få uavhengig på toppen av det hele? Skal det gå inn i alle disse tusenvis av sakene og undersøke, eller skal man rett og slett bare sette en strek over alt og begynne på nytt igjen fra scratch? Er ikke det mye mer enklere? Ja, da er du nesten over på det der som man hadde i USA, Dodge, er du ikke det? Department of Economic Efficiency, altså

Det er jo et spørsmål man... Hvorfor ikke? Målet søker på nytt. Det kunne kanskje vært det, at man burde søke på nytt for å få ryddet opp i det der. For hva vet man? Spesielt når pengene har gått i en som ikke er under norsk stat lenger, så er det jo veldig vanskelig en organisasjon i Schweiz, eller om det ikke er en New Yorker, hvor det er. Hva vet vi? Selvfølgelig kan UD da kreve regnskaper, men også sender de det videre til velgerne, og så...

Men med dagens digitale verden så burde det vært mulig da. Da burde man kunne lagt inn alt. Man kunne jo nesten hatt at velgerne kunne gå inn og se på alt. Og da i begynnelsen blir det kanskje masse støy. Folk som diskuterer om det er for mye. Men altså, og så roer det seg litt. Og så blir det... Så får man... Ja, da har velgerne mulighet til å se. Og da kan man stemme på partier som...

holder seg innenfor det velgerne faktisk går til valg på. Har du noen som vil tro på at dette kommer til å bli ryddet opp i dag? Nei, det tror jeg ikke. Jeg er redd for at det blir, jeg håper selvfølgelig at det blir ryddet opp, men jeg er redd for at det blir noen lange utredningsutvalg der man velger, ikke nødvendigvis at det er noe korrupt eller noe, men at man velger folk som er biased, som er en del av systemet, som ser litt lett på dette her.

Og så blir det noen rapporter om at man skal endre noen etniske retningslinjer og så videre, og store beklagelser, og kanskje man kaster en mann eller to under bussen. Og så tror jeg det blir business as usual. Men jeg håper at det kan bli en skikkelig opprydning, da. Altså, det er tilliten til politikere nå har vel aldri vært så lav. Det kan bli umulig. Tror du det er inne på noe der? Jeg tror tilliten har falt kraftig, og det er... Det er jo helt sprøtt bare å se på oppslutningen til Rødt og FRP. Altså, på hver sin side. Ja, ja.

to partier som jo hvis sentrum hadde vært på ballen og holdt alt ryddig og faktisk stått for en politikk og ikke prøvd å signalisere så mye, så hadde jo de partiene vært marginale. Ja. Altså, optimalt sett. Ja, så det hjelper jo veldig de ytterkantpartiene som og de har jo antagelig mindre, siden de ikke har vært for makten da, så har de jo mye mindre grad av

Jeg har vært involvert i dette her, men spesielt i to store partier, Arbeiderpartiet og Høyre, vil man tro at de... Altså Høyre burde jo også vite, hvis det har skjedd mye der, så må de også ha vitt i at de har hatt masse utenriksministere og så videre, og Senterpartiet har vært involvert, og flere av de, men ikke sant Rødt og FRP har vært noe med, så...

Jeg tror det ligger, og sjefen for Rødt Stad har jo solbriller, det er jo en bagatell nå når vi ser i forhold til millionene som har vært i UD, men jeg tror det ligger når du ikke blir sett, og tror du slipper unna, så er det mange, og kanskje man angrer i ettertid til og med, men det er lett å gripe til seg litt, tror jeg. Tilbake til bare for å spørre, var Jeffrey Epstein veldig kjent navn i finansverden da du holdt på?

Nei, jeg hadde, altså jeg husker, det eneste jeg husker er at jeg leste om han, det er veldig sånn vagt ukommer, så jeg husker at jeg leste om han en gang, at han var en

jeg tror det var valutahandel, og så at han var veldig interessert i vitenskap. Det var det eneste jeg... Så jeg tenkte positivt det første. Jeg husker bare at det er det første gang jeg så en artikkel om han, og jeg tror det var den eneste artikkel jeg så, for jeg følte ikke med på han. Så fikk jeg et positivt inntrykk av han. Men... Og Nazim Taleb, han skriver jo

Så han ble jo kontaktet flere ganger, men han skriver jo at han skjønte rast, altså han undersøkte litt, han ble liksom bedt av han, altså han er jo en trader, så han fant jo ut at han kunne, da var det rykt om at han var opsjonstrader, han var ikke kjent i opsjonstrading miljøet i det hele tatt, så han fikk dette, her er det noe som skurrer, så han bare takket nei til innbydelsene, så...

Så det virker som det er veldig få fra finans, altså noen omtaler han som en finansmann, men det jeg ser så er det jo få kjente navn i finans, men han har vært i kontakt med en del banker, han drever jo stort, han var liksom ikke kjent i tradingmiljøet for å si det sånn. Nei.

Men så du noen navn du kjente fra før på listene som har dukket opp nå? Eneste var Nazim, han gikk jo raps ut og forklarte at han hadde aldri, han takket nei med en gang og skjønte at han var en, altså han visste at han var en fraud da, som han skriver. Ellers så er det vel, men det var jo noen Harvard professor og sånt der som jeg så hadde vært, han ene måtte jo gå av nå, var det...

Jeg skriker navnet nå. Det stod i nyten i ny. Han prøvde vel også. Det blir spennende å se. Var han en nettverksbygger som solgte og kjøpte informasjon og drev for seg selv? Eller jobbet han for en eller annen etterretning? Det vil kanskje tiden vise. Eller kanskje vi aldri får svaret. Sannsynligvis ikke. Er han død? Det er jo et stort spørsmål. Det er jo sånne teorier også. Hvem vet? Altså...

Mye vilt skjer, så... Jeg så Jimmy Dahl la ut en video i går at det er blitt vi... I avhør så har Jeffrey Epstein sagt at han fjernet prostatene. Ok. Og i obduksjonen av Jeffrey Epstein så forklares da denne prostatene hans, som ikke finnes. Oi, stopp da. Og man kan ikke erstatte prostatene heller. Så han mente jo at det er et solidt eksempel på at Jeffrey Epstein lever da. Altså man kan jo...

Noen vil jo si at det er... Så er det liksom... Hvor begynner konspirasjonsteorien? Men ettertid har det vist seg at en del av disse... Ja, at det var kanskje mye korrupsjon som Eva Jolly har påpekt for mange år siden. Hun sa vel også at det var toppen av isfil vi har sett i Norge, at det var mye mer korrupsjon. Kanskje en annen type korrupsjon enn det vi ser i mange andre land. Ja.

Ikke sant, og nå viser det seg at det er sannsynligvis sant da, og så er det ikke nødvendigvis at det er brutt loven, kanskje det ikke er noe brutt på loven, men etisk er det klart korrupsjon etter min mening, så det blir vel en knekk i velgerne, men så er det om velgerne husker det til neste valg da.

Det er litt merkelig. Det skjer ofte veldig mye mellom disse stortingsvalgene. De store partiene ofte har en dupp, og så kommer de krypende opp rett før valgdagen. Det er mulig folk er for redd for. De har det stort sett veldig bra i Norge. Selv om man er misfornøyd, så tenker man at hvis man stemmer sentrum her, så blir det ikke for stor gjennomgjeng.

Det kan jo være det som ligger bak, jeg vet ikke. Men det er gang på gang før vi valg, så går vi denne her overlevelsesmodusen du snakker om da. Vi finner den ene kampsaken av de fem som media og politikerne setter opp. Og så hvilken av de fem er det som trykker mest i vår verden? Er det lommeboka? Handler det om skole eller om sorg?

Og så investerer vi fullt inn i den ene saken da. Hvem er det som er best på skole? Ok, da plukker jeg det. Eller EU-valgkampen, hvis det er viktig for deg. Da er det det partiet som resonerer mest med den ene tingen.

Ja, så Støre fokuserte mye på renter og inflasjon nå før valget vel? Fokuserte var jo ganske... Ja, det var jo flere artikler der det sto faktisk at han lovet lavere renter og lavere inflasjon, og han gikk jo ikke, og det var i VG eller Dagblad, så han gikk jo ikke og sa at dette var feilsitteringer eller noe, så man kan jo vel... Men ettertid har han jo sagt at han ikke har lov til det, men så det er... Hvor mye tror du han kan om økonomi og finans egentlig?

Jeg vil jo tro han kan ganske lite i dybden hvertfall, men han burde jo ha masse rådgivere rundt seg. Men altså, man kan jo. Hvor mye kan de som jobber i staten om disse, selv om mange av dem har jo god utdannelse for blindene og så videre, men det er jo litt forskjell på det å virkelig ha vært ute i... Generelt på politikere, spesielt i dag, så er det jo...

Og det øker kanskje til og med far for korrupsjon. I dag er jo politikken en karrierevei. Jeg har til og med hørt fra tidligere studenter at de har ønsket å gå inn i et parti nettopp med tanke på... De har liksom spurt om dette er en karrierevei, og jeg har bare sagt...

Hvis du vil stemme på det, så meld deg inn og bli aktiv i politikk. Men å se på det som karrierevei synes jeg er litt feil. For da blir jo nesten partiene en bedrift. Og du begynner der i et ungdomsparti og blir suksessfull. Du lærer å prate mye bullshit og...

og bli god på å prate, men du har jo aldri kanskje vært ute i feltet. Sier at du blir næringsminister, så har du jo aldri jobbet med bedrifter i praksis, eller helseminister, og du har aldri jobbet med helse, ikke sant? Det blir, altså, og det...

Ofte har de til, de har hverken god utdannelse, mange av dem, og jeg sier ikke at du trenger god utdannelse, selv om jeg har god utdannelse selv, for du kan lære veldig så mye praksis. De har hverken praksiserfaring, eller ikke er de topputdannet i det området, og ikke har de masse praktiske erfaringer. Så de har bare vært i politikken. Og det tyder på at de ser på dette som en karrierevei.

Og da er det jo sannsynligvis enda større sjanse for at de fristes til, altså de ønsker, de er kanskje ikke så gode på skolen, de er kanskje ikke så gode i praksis, så de føler at dette er en måte jeg kan, jeg er god på å prate for eksempel, så jeg kan bli god på dette og tilkare meg mest mulig på veien oppover her da.

Det er et stigespill på mange måter. Du ser jo også hva lønningene kommer på hvis du greier å nå ut i Europa. Det er jo nesten som en fotballverden. Hvis du er god i den hjemlige ligaen, så kan det være at det kommer en kontrakt der ute. Ja, det tror jeg er nesten sånn noen av de tenker. De bryr seg egentlig ikke så mye om politikken. De tenker at her må vi ha et partiprogram som tiltrekker seg velgere. Vi må skille oss

hvis vi er Arbeiderparti så må vi skille oss fra Høyre så vi trekker velgere og så videre fra dem og så er jeg egentlig ikke så opptatt om det er sånn eller sånn da tiltrykker vi velgere, dermed får vi makt dermed kommer vi i, ja, og så sitter vi der og er stortingspolitiker og i regjeringen noen år og så endelig ferdig der så får jeg en jobb i en bistandsorganisasjon eller FN eller et eller annet Ja

Det skjedde et retorisk skille her nå. Ytterst få partier som du hører bruker disse ordene her representerer velgerne sine. Det er igjen da, nesten kanskje bare fra toppen av huet, så tenker jeg Rødt og FRP. De kanskje sier sånn, vi skal representere velgerne våre og stå for de løftene vi ga før valget.

Mens du hører nesten aldri Arbeiderpartiet eller Høyre snakker om at vi representerer velgerne. Her skal vi lytte til velgerne våre. Og dette er det velgerne våre vil ha. Det er jo mer sånn statsministeren går på TV og sier, denne versjonen av Norge vil ikke jeg lede. Ja, det er mer at de har en agenda som...

Og den agendan er jo ofte en fordel for dem når de går av som politikere. Ved å være veldig EU-vennlig, for eksempel. Det er jo sånn med bistandsmiddel. Hvis du har fått 100 millioner som du kan forvalte av UD, skal du gi alt det til fattige, sultne barn i Afrika? Ingen av dem kommer ut og hjelper deg tilbake, mest sannsynlig. Fordi de...

Det blir jo bare mat, og det er fantastisk, de overlever og så videre. Men hvorfor ikke da, i stedet gi 50 millioner til en riking eller en organisasjon i USA, som kanskje gir deg en pris, altså Stoltenberg fikk jo en pris etter at han som UD-sjef vel ga 100 millioner til, jeg skriker hvilken organisasjon det var, det stod jo flere artikler i avisen, og så fikk han en pris etterpå, ikke sant, av...

Jeg sier ikke at han tenkte på det, men det er litt sånn det funker da, at du gir til de som har makt og innflytelse, så får du det tilbake. Men litt tilbake til det... Med renteinflasjon? Ja. Så før valget så lovte jo Støre lav inflasjon og lav rente egentlig. Som regjering så har det etter min mening en veldig stor innflytelse på inflasjonen.

Og der kommer vi tilbake, altså Norges Bank setter renten og det skal være uavhengig. Men regjeringen bestemmer veldig mye av finanspolitikk og næringslivspolitikk. Og hvis du leser, altså det er flere økonomer som har påpekt, og det er ganske innlysende, tenk hva, doktorat Fransjøn, det er at i dagens moderne samfunn

så er energi en av hovedbærebjelkene. Du bruker energi til å produsere varer, du bruker energi til å varme opp alle næringslokaler, eller har du matvarer, kjøledisker, så energi er virkelig bærebjelken. Og i Norge er det jo spesielt strøm. Vi er strømbasert, både mye av produksjon, alt av næringslokaler og så videre.

Så når du øker strømprisen dramatisk, for det er jo tilbake til det vi pratet om litt i forrige gang vi pratet, så man kan gå tilbake der og høre mer om strømpolitikk der, men det er det med mange av partiene som var feil. Man gir fra seg en opsjon. Altså, hva vil du si? Man hadde rett. Man hadde altså kabler til utlandet, man hadde rett, men ikke plikt til å eksportere strøm. Men så signerer man avtaler,

Så lenge du har rett, men ikke plikt, så kan du holde tilbake strømmen. Hvis du trenger strøm og vil fylle opp magasinet, så kan du holde tilbake strømmen, da må du ikke eksportere. Men så inngår man avtale med EU og England om at nå skal man ha plikt å eksportere, avhengig av prisforskjeller, og man får veldig prismitte her.

Så utredningen viste at man bare skulle få et par ører. Man glemte å utrede hele opsjonsbiten. Det er et spesialfelt jeg har jobbet veldig mye med. Opsjonskontrakter. Man hadde ikke engang et utvalg med noen eksperter på opsjoner til å utrede dette her. Så strømprisen har gått i taket. Det vet vi jo. For å beholde velger har man gitt til privatfolk. For det er det som er den store velgemassen. Så har man gitt den Norgesprisen og så videre.

som etter min mening er det ikke en støtte fra staten, det er en du gir tilbake noe av det du har tatt i ågepris, for kostnaden er jo 12 øre cirka å produsere, og nå selger du på 50 øre pluss, altså det blir nesten en krone selv med den Norgespris per kilowatt. Men hele saken er at du har økt, og spesielt for næringsliv, de får jo ikke dette her, så du har økt kostnadene med energi på alt fra oppvarming i butikklokaler næringslokaler, kjøling av matvarer produksjon

Det andre er at du har fått enorme svingninger i strømprisen, som også skyldes det grønne skiftet. Altså vindmøller som... Altså all teori og praksis sier at hvis du får store svingninger, så er det vanskelig å planlegge. Det må bedrifter, altså da må de ha en større buffer, de må ha mer penger. Du vet ikke om, altså vil neste parti gi oss i næringslivet litt støtte, eller vil de kjøre på med enda mer eksport til utlandet og drive prisen enda høyere? Det vet vi ikke.

Så der må bedriftene bygge seg opp en større buffer. Og for å få gjort det, så må de ta høyere marginer. Dette blir skyvet der de i hvert fall kan det, så skyves jo dette over på forbruker. Så det er jo en av grunnene til inflasjon, som regjeringen ikke fokuserer på i det hele tatt. Det andre er et annet viktig punkt. Det er mange ting som påvirker inflasjon. Et annet viktig punkt som nesten ikke diskuteres i Norge er valutakursen.

For altså i Norge spesielt, og det er veldig spesielt i Norge og noen få andre land, i Norge vi produserer veldig lite ferdige, vi er jo en råvarenasjon, selger olje og fisk og så videre, og strøm. Så nesten alt vi importerer, hvitvarer, elektronikk, og selv mye matvarer, biler, alt er jo importert. Så de som sitter med importbedrifter, jeg kjenner mange små importbedrifter,

Når krona svekker seg med 20%, så er det stort sett det de må legge på prisen omtrent, for da går importkosten opp med 20%. Så man har jo sett over flere år her at krona svekker seg dramatisk. Og der er det både Norges Bank og regjeringen som er skyldige, vil jeg si, og selvfølgelig verdensøkonomien og så videre. Det er mange faktorer her.

Men han er skyldig delvis også som regjeringen, for hvis folk ikke er interessert i å kjøpe kroner, så får du svakere kronekurs. Du har jaget ut rikingene ved å sette formudskatt og høye lite konkurransedyktige skatteregler, så er mange rømt i Sveit. Kapital går ut. Du har også at oljefondene, altså den største, alt staten ikke har som er i kroner,

Det kan ses på som en internasjonal valutareserve. Alt Norge eier i dollar og så videre, så mesteparten av norske reserver er jo i utenlandske verdipapirer. Har de mye av det? Valutareserver? Ja. Nå husker jeg ikke tallene eksakt, men Norges Bank har en del valutareserver som er en del dollar og så videre, som de kan bruke direkte, men hoveddelen av valutareserver er i oljefondet, som er nesten alt.

Og der har politikerne frivillig igjen, altså der vi er inne på, oppsjoner er jo en fleksibilitet, og det har en stor verdi ifølge både forskning og praksis. Så politikerne, de har sagt at oljefondene kan ikke investere i Norge, bortsett fra handlingsreglene der man tar ut noe overskudd hvert år, men bortsett fra det så har de ikke noe fleksibilitet til å investere i Norge.

Altså man har gitt, altså i finansverdenen så er det ingen som vil gi fra seg en opsjon uten å få betalt for den. Men her har politikerne, og de har ikke gitt den bort til noen, de har tatt den bort fra seg selv. Uten engang å ha et ekspertutvalg eller noen som kan noe særlig om dette og utrede det. Altså de har hatt økonomen, de har ikke skrevet om den delen. Så jeg har jo skrevet om det i avisen flere ganger, så en annen måte å styrke norske kroner på ville vært, for du har mange utenlandske spekulanter her, altså store hedgefond og banker og så videre som

Hvis de synes at nå flytter rikingen ut av Norge, nå prater jeg ikke akkurat om nå, nå prater jeg om litt lengre perspektiv de siste par årene, så har de sett at rikingen flytter ut, og skattenivået har økt, det er mindre næringsvennlig, plutselig setter de stor skatt på laksebedrifter og så videre. Så dette er lite næringsvennlig politikk. Så utlendingen er mindre interessert i å investere i Norge, så man får svekket kronekurs.

Og de vet i tillegg at Norges Bank har ikke noen særlig muskler. For hele oljefondet kan ikke plutselig annonsere i morgen, nå synes vi kronene er for svak. Nå skal vi sørge for at den blir 10% sterkere over en kort tid eller en annen tidshorisont. Det kan ikke Norges Bank gå ut og si, for de har ikke tilgang på den valutareserven. Den største valutareserven.

Så jeg foreslår en gang, altså Stortinget burde jo, nummer en så burde de diskutert dette her, andre økonomer burde diskutert det, det virker ikke som de er interessert i å diskutere det til avisen knapt noen. Tror du de skjønner det da?

Jeg vet ikke om de skjønner det engang. Jeg var en av de største aktørene faktisk i norske kroner for mange år siden jeg satt i New York der. Norske kroner er kjent som en illikvid, det vil si at det er dyrt å gå inn og ut, for det er dyre store spredder. Og så er det en liten likvid, men du kan... Ved relativt små beløp, da prater vi om mange milliarder, så kan du påvirke kronekursen. Norges Bank kunne sånn sett...

kronekursen hvis det hadde tilgang til en stor valutareserve. Men de utlendingene vet at det er sannsynlig for at Norges Bank gjør noe stort her er minimalt, og de har altså sagt at de ikke vil, det er altså i klart signal med at de ikke vil røre valutakursen. Men hvis det hadde gått, så hvis man da hadde ønsket en sterk valutakurs, men det er kanskje man ikke ønsker det, så kunne politikerne, stortingspolitikerne kunne rett og slett sagt at nå

Gi vi fullmakter til rollefondene, de kan, om nødvendig, og det kunne være at politikere også måtte samarbeide. Dette gjelder bare hvis kronene er for svake, at dette rett og slett blir for høy inflasjon i Norge. De fleste private folk taper på svak kroner, og så er det eksportbedriftene som tjener på det, for det blir billig å kjøpe fra Norge. Hvis vi selger strøm, da får vi en valutagevinst på toppen av det?

Ja, den påvirkes av valutakursen. Strømmarkedet er jo euro, så hvis euron er dyr, så blir det egentlig dyrere for nordmenn å kjøpe strøm. For da blir det dyrere i kroner. Ja.

Men nå tenker jeg på mer enn brei inflasjon på alt av varer og tjenester. Jeg tenkte bare på eksporten av strøm. Og på eksporten, ja. Den selger det euro, det marker det. Hvis krona er svak, så må vi jo tjene mer på eksporten av strøm også.

Ja, det er riktig. Jeg tenkte på fra de som kjøpte strømmen. Det er riktig. Men holde på med inflasjonen, jeg skal ikke opppiste deg. Så det var en av strømprisen, andre av valutagursen. Så jeg mener de to tingene er ikke diskutert. Hverken av regjeringen, hvorfor er ikke Finansdepartementet inne her?

Hvorfor er ikke Norges Bank og andre, og alle disse samfunnsøkonomene, jeg ser veldig få av dem som tar tak i både strøm og valutakurs. For valutakursen var veldig aktivt. Frem til 1990 og cirka, så var valutakurs veldig viktig for Norges Bank. Man har gått fra at dette var veldig viktig for alle eksportbedrifter og så videre, og så var det en devaluering, og man gikk bort fra å fokusere på det. Så man går liksom fra, oi, nå skal vi ha all fokus på A-kursen,

Og så funker ikke det helt. Og nei, det er ikke det bra, da skal vi alle fokusere på B. Mens løsningen sannsynligvis, en bedre løsning er jo noen ganger må vi bruke litt B, og noen ganger må vi bruke litt A. Noen ganger må vi fokusere litt på valutakurs, og andre ganger må vi fokusere bare på renten. Hva med denne konspirasjonen at myndighetene, altså det er en villig politikk å holde kronen svak, så man kan bruke mer ålderpenger. Er du med på den? Det har jeg ikke satt meg så veldig nøy inn i, så jeg må litt forbeholde det, men det kan være noe der, selvfølgelig.

For altså, i kroner så blir jo verdien av oljefondet høyere, altså ved svak kronekurs. Så du får jo flere kroner. Altså hvis du tar, handlingstrengen, nå husker jeg ikke prosenten der, men hvis du tar den prosentanelen av 4% eller hva det er, maksa gevinsten eller hva det var, så blir jo det mer hvis det er svak kronekurs. Det kan være noe der at politikerne rett og slett blir avhengig av, altså hvis det plutselig...

Men det skal jeg ikke si for bestandte ting om, men det kan være ting der også. For det er merkelig. Hvorfor diskutere sikkerheten min? Hvorfor ønsker man ikke? Det er veldig merkelig, synes jeg. Og så er det en tredje ting. Det er etter min mening tre store faktorer som er viktige her. En er strømprisen, energipriser. Og ikke bare strøm, det er også olje og diesel. Men da er vi over på klimapolitikk også. Ja.

For altså, Norge er jo en nasjon full av energi, og ikke sant, hvorfor skal, altså hvor skal, nå er jo dieselprisen, nå husker jeg ikke hvor stor andel er avgifte, men både diesel og bensin er jo en enorm andel, er jo avgiftet til staten. Og dette, mesteparten av varetransport går jo på diesel, lastebiler og så videre. Så det er en annen måte å få en inflasjon på, er jo faktisk å senke avgiftene der.

Men det er det selvfølgelig, det vil man ikke, for da er man over på klimapolitikk.

Men hvorfor finner vi oss i det? Fordi er det det at vi er så velferdsdopa at vi finner oss... I alle andre land, hvis du øker bensinen eller dieselprisene der, så er helvete løs med gule vester, skytevåpen i gatene. Det er jo ingen politiker som tør å røre det. I de fleste andre land. I Norge er vi så velferdsdopa at vi tåler litt høybesid. Det er irriterende, men vi har sykehus, vi har skole, vi har politi og brandvesen.

og så videre og så videre. Alle disse tingene her som gjør at vi er i det store hele ganske fornøyd. Ja, og så er vi også dopet på at vi er liksom, kanskje det er politikere som er gjernevaskere, som er gjernevaskere selv, at vi skal liksom redde verden. Vi er en bitteliten nasjon, og dette er kanskje litt opp mot fredsprisen og sånn, ikke sant? Vi skal ha et bilde ut av det. At vi skal, ikke sant? Vi er virkelig de som er rettferdige. Vi er de som hjelper

Vi er en rik nasjon, men så ser vi virkeligheten, så er det jo veldig mye av dette pengene som går til ledelse og ansatte. Så nå begynner jo det glansbildet å slå litt sprekker her. Nå sporer jeg jo litt av nærmest. Men det var Øyvind Torsheim som skrev noe om dette her bare.

Ganske bra lang sak, så jeg kan lese opp hele med han avsluttet med «Jeg sitter igjen med en grunnleggende mistanke at norsk utenrikspolitikk i for stor grad styres av ønske om å være noe. En mekler, en brobygger, en moralsk aktør, snarere enn å ivareta Norges sikkerhet og norske interesser.»

Ja, jeg må si meg enig i mye av det. Det er jo...

Det er nok veldig mye av disse midlene som brukes for at man skal rett og slett, altså at vi er en liten nasjon, hvorfor skal nordmenn sleppe til som selv viktige personer i disse store internasjonale organisasjonene, ikke sant? Vi må jo kanskje betale litt for det. Men spørsmålet er, er det klokt for Norge? Eller tjener det mest de som sitter i UD og som da får masse, ikke sant? De har blitt plutselig invitert til alle disse viktige klubbene. Ja.

For på toppen er det ofte, ja det er jo makten som råer mye, vi ser jo det, altså det, ja de store landene kan jo gjøre som de vil, så det er begrenset, men litt tilbake på inflasjonen der, så det var, det er tredje ting som jeg tenkte litt på der, det er pengetrykking, altså det ene var energi, og det var altså strøm og olje og gass og så videre,

Som Norge ligger helt på toppen, om vi kunne egentlig hatt kjempelave energipriser, som ville fått inflasjonen kraftig ned. Andre er valuta, der man etter min mening kunne veldig raskt fått mye svakere valutakurs. Bare å gi oljefondet den oppsjonen til å kunne investere i Norge, og da er det mange som sier, å nei, nei, nei, hvis de begynner å investere i Norge, da er du helt idiot, da får vi jo kjempeinflasjon, for da tar vi enda mer kroner inn i økonomien.

Men det trenger ikke å stemme, for det er bare signal om at de kan gjøre det. Det vil skremme en del investerer for å ikke skjorte kroner, altså selge kroner de ikke har, altså låne kroner. Så bare muligheten. Men hva er andre konsekvenser av at oljefondet investerer i Norge? Blir det en slags aktiv næringspolitikk igjen da, at da sitter staten og velger vinnerne? Ja, så man kan jo om staten skal... Men altså, jeg tenker at

Så staten ville ha, altså burde man kunne bygd mer infrastruktur? Jeg skrev en artikkel om det for mange år siden.

Etter min mening burde man kunne bruke mer av oljefondet, men ikke bare til det jeg kaller for forbruk, eller penger som går rett ut og brukes bort, men bygge langsiktige ting. Burde vi ha bedre kommunikasjon mellom de store byene, om det skal være hurtigtog eller veier, er et politisk spørsmål. Det får man diskutere om miljøet og så videre. Vi har ganske dårlig kommunikasjon mellom Trondheim og Oslo.

Bergen, Oslo og så videre. I forhold til hvis du sammenligner med mange andre land, et så moderne land som er veldig... Forsvaret vårt ligger ganske langt nede. Vi har matvareberedskap. Norge hadde en veldig bra matvareberedskap. Nå husker jeg ikke, vi hadde en kornlov. Etter 2. verdenskrig var det påbudt at vi skulle ha kornlagere. Jeg husker ikke om det var for opp til et år for befolkningen, i hvert fall veldig mange måneder.

Og så ble det, altså så var den kalle krigen over, og så reiver man jo alle disse kornlagene stort sett, det er bygd om en del til leiligheter. Og nå som det har vært krig i Ukraina igjen, så er det jo blitt litt fokus på dette igjen. Jeg har skrevet om dette for mange år siden i Nasjonen blant annet. Og det er ikke bare, så ikke sant, det kan komme krig nærmere oss, det kan være, det var en geologiprofessor i Bergen, han skrev om det for mange år siden nå, at det kan komme et stort vulkanutbrudd på Island. Ja.

Som gjør at du plutselig får svikt i, altså du hadde jo, var du på 1500-tallet eller noe sånt, så fikk du en sånn plutselig nedkjøling, global nedkjøling, hvertfall storere av kloden. Derfor husker jeg at du mars. Ja, så da fikk du nedkjøling, og da kan du plutselig få avlingsvikt.

Det er jo rykte om Finnbullvinter, at du hadde flere sommer uten skikkelig sol. Ja, tenk hvor digg det er å strømme da, og kan kjøre opp noen enorme drivhus. Ja, ja.

Det kan hjelpe litt, men også selvfølgelig å ha kolen på lager. Kolen kan lagres i flere år. Norge har nå, først nå etter at mange professorer med ulike bakgrunner har pratet om dette i avisen i årvis, at vi må bygge opp dette her. Og etter at vi har hatt ukreinekrig nå i snart fire år, jeg husker ikke, eller tre eller fire år, så har Arbeiderpartiet vært nå en periode, altså vært i regjering over fire år,

Så først nå liksom, altså det siste året så har de pratet om at nå skal vi bygge opp til å ha tre måneders lagre. Altså Sveis for eksempel har jo allerede fire måneder lagre med korn og ris. Det er flere andre land som har mye lengre allerede. Og vi har ikke tre måneder nå, vi skal bygge oss opp over tid.

Så kunne man ikke da tatt for eksempel litt av oljefondet og si, nå skal vi bare ha og få litt fortgang i løpet av et halvt år nå, så skal vi ha disse lagene på plass. Kanskje det sentraliserte hos mange bønder, pluss noen sentraliserte, og det er selvfølgelig en ekstremt liten del av å bygge infrastruktur.

Er det krig eller naturkatastrofer, så forsvinner disse tingene jo ikke. De er beskyttelse for flere scenarier. Nå har vi jo kommet over på beredskap. Der er vi også over på klimapolitikk. Mye av dagens klimapolitikk er så ... Man prater om bærekraft hele tiden, spesielt på universitetet mitt, så er det jo prate om bærekraft, bærekraftsfag, bærekraft og bærekraft.

Det er nesten ikke noen som holder en tale uten å prate om bærekraft først. Og bærekraft er jo fint, det betyr jo bare at samfunnet skal... Men man er jo enside fokus på klima nesten. Så bærekraft, nå må alle komme seg opp på elektrisk bil, det er bærekraftig, for det er mindre CO2. Men så glemmer man plutselig et krigsscenario, så er det jo...

Det er mulig, det kan hende det fungerer bra med elektrisk, men kanskje det fungerer veldig dårlig hvis det er bare sabotasje av strømmen. Eller en solstorm som NASA beskrev, som kan slå ut en kraftig solstorm til sånn som man hadde i 1800-tallet, som slo ut telegrafen en gang, men nå er det så mye finere elektronikk, at dette vil kunne slå ut biler og strømnettet veldig mye.

Jeg hadde en artikkel om det. Hvorfor sier man ikke for eksempel at vi skal minimum ha 30% fossilbiler inntil vi får et mye mer robust system, for eksempel? Og samme på veldig mye annet. Er det lurt å elektrifisere alle disse oljeplattformene? Hvor går jeg backupen hvis det falder bort?

Og på alt i samfunnet. Det var jo til og med en periode man til og med ikke skulle helst ha VOM-er, det har man jo gått bort fra nå da. Man skulle liksom bygge leiligheter uten VOM, for det var jo forurensende, ikke sant? Men nå skjønner man jo at hvis strømmen går, og spesielt i et kaldt land som Norge, så bør du jo ha en VOM da. Mm.

eller et eller annet som funker når strømmen går. Et annet aspekt også, vi lever i et veldig tynn hinne mot anarkiet. Skulle strømmen gå, det blir unntakstillstand, eller bare det at vi ikke får tak i for eksempel politiet som har voldsmonopolet. La oss si at alt skjøtter ned, det er strøm, alt stopper opp, ingen mobiltelefoner funker, ingen oppvarmingsting funker.

Og så begynner små bander å karre til seg små fordeler av å rane. De tar vann, de tar drivstoff, smykker, alt mulig slags ting. Man får ikke tak i politiet, fordi alt er nett, alt av enheter er dødt.

Og vi skal ikke lenger til 70-80-2000-tallet, så funket jo alltid fast telefon, selv om strømmen gikk. Det var jo veldig sånn der, du kunne alltid ringe til slektingen din og «Hei, har dere mistet strømmen?» «Ja, ja, her også!» Du synes jo altid det var fascinerende at telefonen alltid funket, selv om strømmen gikk. Men nå er det mer sånn at vi gjør oss totalavhengig av strømmen på alle mulige ting som du sier. Hvordan skal vi kunne...

All den tid de fleste av oss ikke har egne våpen eller mulighet til å beskytte oss selv. Når alt kommer til alt, og denne lille hinna mot anarkiet og midlertidig kollaps hele tiden er der og plutselig skjer. Hvordan skal vi forsvare oss så vi ikke får tak i et politi som er den lille bøfferen vi har for at noen ikke kommer og tar tingene våre? Samfunnet generelt, ikke bare i Norge, men spesielt i Norge kanskje, har blitt mer og mer fragilt, altså mer og mer ikke robust.

Dette er jo et komedieparadox. Man prater her uendelig om bærekraft hele tiden, politikere, akademikere. Men så er det ensidig fokus mot den klimagassen omtrent.

Så når man prater om at, og det er så viktig for, og man prater om, dette gjør vi for barnebarna våre og barna våre, men liksom, tenk litt utenfor boksen da, vi må tenke på, altså rett og slett, mellom på et scenario, det er mange, mange scenarioer, mange som vi vet er inntroffet i historien, vi vet kriger kommer og går, altså lange fredsperioder er jo nesten unntaket. Mhm.

Så å tro at vi kan få kriger igjen er jo litt naivt. Selvfølgelig håper jeg at det aldri skal skje, men det er naivt. Og sammen med naturkatastrofer, uavhengig av klima og uavhengig av menneskeskapt påvirkning, så vet man historisk at

Vulkaner eksploderer veldig sjelden, så det er veldig lange perioder med rolig, og så skjer det plutselig noe. Samme med jordskjelv og så videre. Norge er litt utsatt for jordskjelv. Det er jo bøker om store meteoritter som kan treffe havet, flodbølger og så videre. Så det er masse sånn beredskap. Det dekker mange forskjellige scenarier. Man bygger flomsikring,

Matvarberedskap, ikke minst. Jeg har lest en historie, men nå husker jeg den litt svagt, for mange år siden, om at det var at Norge hadde klart seg veldig bra, det var kanskje når den vulkanen blåste på øen, nei, det var enda lengre før. Norge hadde også i gamle vikingtider, hadde de matvarelagere for ganske lang tid, hvis nok.

Det var en artikkel av en eller annen forsker i Norge som skrev om det for en eller annen år siden. Om at Norge hadde klart seg. Det virket som om de hadde klart seg veldig bra i en sånn plutselig klimaendring som ikke var menneskeskapt den gangen. Kanskje av en vulkan eller et eller annet. Og det skyldes at man hadde... Nå bruker man enorme ressurser på å prøve å påvirke klima. Og så langt ser det ut som man har...

Omtrent null innflytelse, for Kina har jo økt CO2-utslippene så vanvittig i forhold til det Europa og Norge er. Som jeg har vært inne på tidligere, så må man jo egentlig over på, hvis man skal løse det, så må man over på sannsynligvis mye mer effektive energiskilder, men det blir kanskje en annen debatt som vi får ta en annen gang, men altså...

Jeg kan ta litt om det. Hvis du ser på hva du får ut av energi fra olje, naturgass og så videre, så er det... Hvis du tar Einsteins formel, der har du E er like MC i annen, det er verdens mest kjente formel. Så hva sier den formelen egentlig? Du har masse ganger lyshastigheten i annen, den sier hvor mye energi det finnes i masse. Så tar du en kilo med hva som helst, så er det enormt energi lagret i det.

Men hva får du ut? Det er hva som teoretisk sett er i den, og man tror det er veldig mye som tyder på at dette stemmer. Men hva får man faktisk ut i praksis? Hvis du tar en kilo olje og brenner den i en veldig effektiv bil, så får du ut, det er liksom 0, nå husker jeg ikke engang hvor mange nuller det er til å komme av, 0,0004 prosent, det er så ekstremt lite. Mhm.

På flytende hydrogen er det litt mer, men du må til og med bruke energi på å produsere hydrogen, og sammen med naturgass. Alt av fossilt brennstoff får du ut ekstremt lite energi. Hvis du går over på kjernekraft, så får du ... Det meste du kan få ut av kjernekraft er ca. 0,9 %. Dette er basert på ... Nå er jeg i fundamental fysikk, altså.

Det er enormt mye mer. 0,9 i stedet for 0,0004 eller hva det er for noe. Så du får ut enormt mye mer energi av kjernekraft. Men fortsatt er det 0,9 prosent. Max. Hvis du sprenger en atomvåpe, så får du bare, du har en uraniumklump og så videre på en kilo, så får du ut bare 1 prosent av den energien. Så jeg har skrevet en artikkel. Det eneste stedet man vet at man får ut 100 prosent av energien er, jeg skrev litt om det nå,

og det er flere fysikkprofessorer som har skrevet om det, så det eneste stedet man vet som man har fått i eksperimentet, fått ut 100% av energien, er såkalt materie og antimaterie. Men problemet der, da får du ut 100% omtrent, eller 99, kanskje 100%. Problemet der, hvis du søker på Google price on antimatter, så får du ut at det er verdens, ifølge NASA, verdens dyreste materiale, som koster trillioner eller noe per gram. Ok.

Ja, det er veldig effektivt, men vi finner ikke noe annet til å montere det her på jorda, så vi må lage det i kjernekraftreaktorer, det er så dyrt. Men veldig mye av forskningen er fokusert på, det vi prøver på er å fokusere på det jeg kaller for 1% pool, så veldig mye av forskningen, og det er ikke diskusjon om det engang, bortsett fra noen få fagartikler og så videre, så alle politikere som prater om hvordan vi kan få ut mer energi av veldig ineffektive energier,

Og så har du mange av de dommedagsprofeten som sier, nei, det er jo ikke nok energi på jord, vi går tomme. Men altså, ser du på fysikken, så stemmer det ikke det helt. Vi er i begynnelsen av energirevolusjonen. For får du tilgang til denne 99%-energipulen, som jeg kaller det, så vil du ha nærmest ubegrenset, eller omtrent ubegrenset med energi. Så jeg tror det er, jeg skrev i en artikkel om det i DN, så jeg sa, løsning, altså hvis det er

Vi vet jo ikke engang hvor stort... Det er jo veldig stor diskusjon om hvor stort hele tatt problemet er hvis du får økt temperatur. Det er jo forskjellige meninger om det også. Spesielt i Norge, vi har jo et ganske kaldt land. Og plutselig ser du en vulkan... Plutselig stiger det med en grad, men så kommer en vulkan på Island som jo senker temperatur med fem grader i fem år. Så, ikke sant? Ting kan skje fort, men altså...

Men hadde du fått tilgang til den 99%-energin, og det er få selskaper som forsker på det og så videre, hvorfor satser ikke politikerne mer på det? Man burde jo satse på grunnleggende fysikkforskning. Skal man virkelig løse dette i stedet for å kaste penger på masse tilkarringsindustri? For det er tilbake på inflasjon igjen. Den norske regjeringen har jo løst, prøvd å løse, eller de har en fokus på veldig mye...

Både på klima, for å løse klima så har de gitt veldig mye penger til det jeg kaller tilkarrings, og det andre kaller tilkarringsindustri. Det er altså ganske dårlig gjennomtenkte prosjekter, der man liksom bare på, man skriker bærekraft igjen og klima, så sier man, oi, batterier er kult, det er mange som prater om batterier nå, nå skal Norge bli ledende på batterier. Og hva er fortsinnet? Du må ha et konkurransefortsinn. Vi har litt billig strøm,

Men er vi ledende på batteriforskning? Har vi kjent fra fabrikker som produserer billigst alt mulig rart? Nei.

Man har kastet penger etter et par store batterifabrikker med hundrevis av millioner, eller om det kanskje er milliarder i lån og så videre. Siste mai og moro, som nå er, og energi som eier en del av det, har satt verdien til null. Skal det utelukke en bedrift, kan det vel alltid komme opp igjen, men mest sannsynlig så går jo den bedriften på dunken, for å si det sånn. Eller må begynne med noe helt annet. Og det er også inflasjonsdrevende. Altså, for...

Hvis du øker produksjonen og pengemengden er konstant, så vil prisen på varer falle, eller i hvert fall ikke gå opp.

Men hvis du bruker å øke pengemengden og putter den inn i noe som faktisk ikke gir noe produksjon, kortsiktig så ser det ut som du skaper arbeidsplastikk, sånn at du ansetter 500 mennesker til å sette opp et stort tomt bygg og sette inn masse og kanskje ha noen forskere og så videre som skal lage et superbatteri, men du egentlig, hvis du virkelig hadde fått inn en del spesialister, så ville de fleste sagt at nei, Norge kan ikke få til dette her. Eller det er veldig lite sannsynlighet. Vi har ikke noen fortrinn, vi har ikke de beste batteriforskerne, vi har...

så burde du, og hvis privat næringsliv tror på det, la dem gjerne investere, for de får gjøre sine egne analyser. Men dette er skattebetalernes penger. Så i Norge har vi masse, på grunn av klimaskiftet, har vi masse ting som staten må gi tilskudd til, som sannsynligvis ikke er lønnsomt. Man reduserer produksjonen, eller ikke får til produksjonen helt tatt, skaper kanskje kortsiktig noen arbeidsplasser som ser bra ut på papiret på kortsikt. Dette er også inflasjonstrivende.

Og så har man skremt ut rikingene, det var inne på dette med valutakurs og så videre. Og så er det et tredje punkt, det var pengetrykking, som jeg var litt inne på sist. Jeg er så historisk, hvis du ser, når alle samfunnsøkonomer og Norges Bank og så videre prater om inflasjon, så prater de om konsumprisindeksen.

Og den er viktig selvfølgelig, det er alle hvitvarer, alle matvarer, alt det vi, jeg tror strømmen er inkludert der, alt av vanlige varefelser, sånn som vi kjøper. Og hvor god er den? Ja, hvor god er den? For å, altså, selv, altså penger, altså hvis du øker, hvis jeg går tilbake til, jeg liker å gå ofte tilbake til veldig enkle eksempler. Så hvis vi går tilbake til et veldig enkelt eksempel,

Det er tilbake på pengetrykking, så skal vi trekke det over mot konsumprisindeksen og så videre. Hvis du har et par høner, du produserer to egg om dagen, jeg produserer to brød om dagen, og så har vi startet et nytt land, vi har en liten økonomi, vi har 200 kroner i vårt land nå, men ikke norske kroner. Så vi har 100 kroner hver. Vi bestemmer oss for å starte et eget land uavhengig av fornebåd.

Og så du prøver å lage deg, jeg kjøper et egg av deg, så la oss si at jeg til og med betaler 100 for det, og du betaler 100 for brødet. Og hver dag så bare veksler vi sånn. Pengene går i sirkulasjon, og jeg får et egg av deg om dagen, og du får et brød av meg om dagen. Vi har både brød og egg begge to. Og så sier jeg nå dobler jeg pengemengden til 400 kroner, og så gir jeg 100 til deg og 100 til meg, vi har 200 hver. Da vil prisen stige. For da har du plutselig...

200 kroner hver, så det blir 200 på hver. Men altså, vi har akkurat det samme mengden råvarer. Og hvis du hadde fått noen kyllinger av de hønnene i mellomtiden, hvis produksjonen hadde økt, hvis jeg hadde klart å bake mer brød nå, hvis jeg hadde økt brødmengden til fem brød, og du hadde økt egg til seks egg om dagen, så ville til og med prisen ha falt, og du hadde økt pengen, men produksjonen hadde økt enda mer. Men som Keynes var inne på her i ulempen, er jo...

Når jeg lager nye penger så deler jeg ikke de pengene likt. De pengene ender ofte opp i, det er jo de som har mer makt og mye penger fra før som får de nye pengene. Først. Nå sier jeg nå øker vi pengemengden, hvis du går tilbake til første eksempelet der. Du produserte to egg om dagen, jeg to brød om dagen. Så sier jeg nå øker jeg pengemengden. Jeg er også sentralbanker, siden jeg driver med finansmess, så har du overlatt tilliten til meg, ikke sant? Ja.

Nå har jeg blitt en korrupt sentralbank. Jeg øker pengemengden til 400 eller 200 til, og så tar jeg de pengene selv. Nå er jeg plutselig trener, og du følger ikke med så mye. Du vet nesten ikke at dette har skjedd en gang. Så plutselig kommer jeg en dag og sier at du selger egg for 100 kroner stykke. Gjør du ikke det? Ja, ja, ja. Jeg kjøper begge eggene dine i Ørland.

Og så plutselig, så kjøper jeg begge, altså jeg får mer av varen da, jeg kjøper kanskje til og med en av høna dine, så sier jeg, ja, men vil du ikke selge en av hønen også? Jeg kan få plutselig 200 for en høne, det hadde jo aldri jeg råd til før, for jeg måtte jo kjøpe et egg av det, jeg hadde bare 100 kroner, nå kjøper jeg plutselig en høne av deg også. Så plutselig sitter jeg med mer av, jeg produserer høner og brød, altså jeg har fått mer av hele kaka da, som var der.

Det som skjer i virkeligheten er at både stat øker pengemengden, og privat. Nå skal jeg ta litt forbold, for det er mange måneder siden jeg så på det, men så gikk jeg inn og tok historikk, og det er mange forskjellige taler, så du kan få litt, det er forskjellige tal på hvordan du måler pengemengden nå. Men jeg fikk at den røffelig var, jeg tror det var 6% i året.

Så pengemengden i Norge har økt, men det er snitt, det kan man gjøre ganske mye fra år til år. Men la oss si 6... Hvis du ser på økningen i pengemengden, så er det en mye høyere enn økning i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen ligger rundt 1-3%. De har jo mål på 2%. Så den... Og konsumprisindeksen har ikke med assets, den har ikke med egnomspriser.

Den har ikke mye aksjer, obligasjoner. De rike, som jeg sier, har du en milliard, så skulle du tro at du hadde mer enn nok penger. Men nei, de fleste milliardærer tar jo opp lån. Milliardærer er ofte de som har mest lån i tiden. Har du en milliard i formue, så har du ofte flere milliarder også i gjeld. Kanskje fem milliarder til og med. Ja.

Enten har de skjønt det direkte ved at de har skjønt dette med pengesystem, eller så har de skjønt det rett og slett, jeg tror flest kanskje bare har skjønt det indirekte. De skjønner at aksjet har en tendens til å gå opp i pris, eiendom investerer i pris. Hvis jeg kan få et stort lån og kjøpe mye eiendom og regne litt, så tjener du penger på skikt. Så det er fordel å ta store lån og kjøpe mye, men ikke hvis du bruker det til forbruk.

tar opp lån og kjøper Porsche som går ut går ned 200 000 kroner i verdi bare du har tatt den ut av butikken så det er til investeringer så de som får tilgang til pengene først de får jo både øke velferdsskapet det pratet jeg om sist gang men hele poenget her når vi prater om inflasjon da inflasjonen er nok høy betydelig høyere enn konsumprisindeksen gir inntrykk av for altså hvis du er nyutdannet og så videre så trenger du også en bolig på sikt da

Du trenger jo ikke bare penger til vaskemaskiner og PC og matvarer. Så hvis egnåndsinflasjonen for eksempel er 6% i år i snitt...

Hvis egnomsprisen reflekterer mer pengetrykkingen, den mer brede inflasjonen, så vil du komme mer og mer etter deg. Du tenker det er kanskje lurt å spare at du vil ha stor egenkapital for å kjøpe bolig, men hvis du ikke gjør det veldig suksessfullt og får en veldig bra jobb, så føler du at det bare blir dyrere og dyrere for deg å kjøpe bolig. Ja.

Det er en skjult inflasjon da. Ja, det er en skjult inflasjon. Så det er masse diskusjon, så det er jo, blant annet også spesielt i USA har det vært mye diskusjon om hvordan vi skal måle inflasjonen. Og det var en gammel bok jeg leste fra 1800-tallet om pengesystemer, den sa også at når du hadde dagens pengesystem, det er ikke noe fysisk, bare pengene i fiatpengesystemen,

så ville ofte, så mente han, og det er flere andre som mener, så ville ofte også, ikke bare det, kapitalen vil ofte, altså de nye pengene kommer ofte rundt, si hoved, maktsenterne. De som har mye penger og så videre, de er jo ofte, de bor ofte rundt hovedstader og de største byene. Så de nye pengene kommer jo ofte, så derfor ser du også, dette har også en tendens, det er en grunn, det er selvfølgelig også populært å bo i en hovedstad på grunn av alle tilbud og så videre, men

Det kan også være at dagens pengesystem gjør at pristigningen i Oslo har vært enorm. Det er jo en del studenter, eller du leser jo, ikke noen studenter, men du leser en del noen unge folk i avisen som sier, nå må politikerne gjøre noe, for det er jo så dyrt i Oslo. Jeg kommer jo aldri inn i eilandsmarkedet, men du trenger jo ikke å dra opp i Hedemarkedet, så får du et kjempebra hus for 1,5-2 millioner. Så må du kanskje puste opp litt, men jeg har gått inn og sett på Finn der mange ganger.

Skal det være en folkerett å bo i Oslo? Dette skyldes også jobben hos oss i Oslo. Det er jo også politisk man med denne pengetrykken medfører, som flere økonomer historisk har påpekt.

Det medfører at du får, de kalte det at nærmest hovedstaden er hjertet, at du får all blodansamlingen, altså pengeansamlingen blir rundt hovedstaden. Politikerne har penger, de bevilger til seg selv, de sitter ofte i hovedstader og jobber med alle disse politikere og businessmenn, for å si det sånn. Det er jo en litt annen tema enn hvordan du skal få mer fart i distriktene. Norge har jo vært...

Med utgangspunkt i dagens pengesystem så har jo man gjort en del for at det skal være fart i distrikten, men det er et litt annet tema kanskje. Det er kanskje mange som sitter og spør seg nå når du snakker om nye penger, og det har vi egentlig ikke forklart, vi har kanskje gjort det tidligere. Hva mener du med nye penger? Fordi forhistorisk så kan vi jo tenke at det var pengetrykking fysisk, som du ser i pengemaskinen og sedlene kommer ut og du klipper de ut og gjør de klarer.

Men det er jo ikke det vi snakker om her, slik det fungerer nå. Og det er jo flere måter pengetrykkingen foregår på. Hvis jeg går til DNB og trenger 10 mil for å kjøpe et hus, så trykker de det inn på datamaskinen sin, så er de 10 millionene skapt. Og så er det en annen form for pengetrykking, at USA skylder jo enormt med penger utover i verden, trykker de penger,

Taster inn på en datamaskin, og betaler ned gjeld til det landet du skylder penger. Ja, det er egentlig så... Altså man kan gå...

Dager og uker inn i detaljer her, men det er riktig som du sier. Der privat kan skape penger, og du skaper penger når du tar opp et lån, faktisk. Så dannes de pengene. Fordi det er det alle, hvis forståelsen selv, folk som jobber i bank, tror jo at banken har de pengene. Ja, det kan jo gå inn til og med fra dokumentet fra sentralbankene som Fed har, og det er samme system i Norge. Altså,

Det er bare en liten sikkerhetsbuffer bankene må ha bak utlånskapitalen. Det er ikke en til en. Det er ikke en til en. Det var for eksempel regler, det var for eksempel 10% og så videre en gang. Nå vet jeg ikke akkurat reglene i Norge, men dette har blitt mer og mer mot uendelig faktisk. At det er en veldig liten sikkerhetsmargin. Og pluss at den, pluss

Hvertfall hvis du ser det litt videre i et perspektiv. Når du sier at mange akkører nå tror at endesmarkedet skal videre opp, mange personer går og tar på 1 million, 5 millioner, 10 millioner, avhengig av hva du skal kjøpe og lønne av dem. Så mange, mange tar opp lån. De kjøper nå allerede bygningsmål, og det er relativt lite byggevirksomhet, la oss si det er nye bygg. De kjøper allerede eksisterende leiligheter og hus der, og driver prisen videre opp.

Og nå, og så kommer det en neste runde, og så kommer det enda en bølge, og så kjøper du opp de, og da, altså han som kjøpte nå for tre år siden, og si at det har vært 20% pristigning i mellomtiden, han har nå i forhold til banken en enda større kapitalbuffer, altså har vi større verdi i huset sitt, så han kan få enda større lån. Så det blir en sånn, altså du gir lån som driver verdien opp, altså du skaper penger gjennom lån, det driver huspriser og aksjepriser opp,

Disse tingene øker verdi, du kan få enda høyere lån på de. Så pengetrykking skaper mer pengetrykking på en måte. Det kan også gå tilbake ved en børskrakk eller egnomskrakk. Når veldig mange vil betale tilbake gjeld, så reduserer du kortsiktig pengemengden på privat sektor. Så hvis alle kvitt seg med en kortsiktig gjeld i Norge, så vil vi nesten kunne få deflasjon?

Ja, og det kan du få etter en finanskrise, så kan du få deflasjon, og det kan være på sektor. Du kan selvfølgelig få deflasjon i egnomsmarkedet, det vil jo være farlig i egnomsmarkedet. Og det kan også være på konsum, altså børskrakk, og folk føler at de har mindre buffer, altså egnomsprisene faller, du føler at du har mindre buffer, du er redd for at du til og med ikke klarer rente og avdrag, så da kutter du til og med kjøpe klær, så da får du deflasjon

Men i Norge er vi mer avhengig av import siden vi produserer litt. Men det er helt riktig. Staten vil da ofte prøve å mot... Dagens pengesystem tåler egentlig ikke for mye fall i pengemengden.

Oi, så vi skal ha masse gjeld alle sammen? Dagens penger er gjeld, bortsett fra akkurat de fysiske papirselene, det er en ødeliten del som ikke er gjeld, og man kan diskutere om det er gjeld også. Hovedkonklusjonen er at dagens penger er gjeld.

Det å si at et land som har veldig stor gjeld, og dette kan jo ikke gå for det er stor gjeld, nei, er det en god, alle gode økonomier i dag, du ser ikke et land uten en solid, oppegående vestlig land med solid økonomi som ikke har mye gjeld. Norge har så, Norge er jo, men vi har så betydelig gjeld, Norge, nå skal jeg ikke ta det, men Norge har så betydelig gjeld, spesielt hvis du tar med privat gjeld selvfølgelig. Ja.

Så det gjelder, pengene skaper seg ingenting, gullstandarden forsvant i 1970, før da hadde man gullstandard i USA, som disse europeiske landene, som Norge også var bunnet opp mot. Men da trykket man for mye penger på grunn av Vietnam- og Koreakrigen i USA, man trykket mer penger enn det var gull bak, og dermed skjønte både investor og Frankrike blant annet, skjønte at det var ikke nok gull bak pengene. Så man...

Så man krevde gullet, det var bare sentralbankene, sentralbankene kunne kreve gull mot dollar de hadde, så Frankrike for eksempel krevde å få gull mot, de ga dollar og så videre. Så USA skjønte at dette ville kollapse. De kunne ikke holde på gullstandarden, så de valgte å gå bort fra den 1971 vel Nixon. Og Greenspan, han har jo sagt, uttalt, han var jo en av de mest sendte sentralbanksjefene i USA,

sentralbanken i USA er fedd i mange år, spesielt når jeg var i USA. Han har jo uttalt både før han ble sentralbankminister og helt til slutten at han er ikke sikker på at dagens pengesystem vil vedvare. Hva mener du med det? Altså at det vil kollapse? Ja, det trenger ikke å kollapse. Altså dagens pengesystem er, altså det er jo dette fiatpengesystemet, så...

Dagens pengesystem krever jo tillit, pluss at vi er jo under den vestlige, USA har jo ledetrøya i Vesten, både på grunn av at de har den største militærmakten og største økonomien. Så Norge og Europa er på samme team under USA-paraplyen, både militært og NATO og så videre. Og hvis du går inn på for eksempel Fed sin side, så kan du gå inn og lese, de rapporterer hvert kvartal eller om det er hver måned, så kan du lese hvem som...

Altså de utsteder jo gjeld blant annet, hvem eier den gjelden? Det er blant annet Japan er en av de største, det er jo en alliert med USA. Kina pleide å være veldig store, er fortsatt store, men de har redusert, og Norge er ganske, altså i forhold til hvor lite land vi er, så er vi veldig store, men altså ganske langt hen på lista siden vi er et lite land. Så USA har, de har kunnet øke pengemengden, men så er det altså masse utlendinger, nasjoner har kjøpt denne gjelden.

Så USA har en unik mulighet der, den som har verdensflut, den kan beskatte resten av verden. Altså vi sitter med amerikanske statsobligasjoner, samme gjør Japan og så videre. Eneste vi har garantert å få tilbake om for eksempel 10-20 år, er det vi ga kjøpte for, altså hvis vi ga kjøpte for 10 milliarder, vi har kjøpt for mye mer, men 10 milliarder dollar, vi har vekslet kroner til dollar og så videre, og kjøpte de amerikanske statsbibliotekene, så er vi lov til å få de pengene tilbake,

pluss renter i mellomtiden, kanskje 4% eller 3% eller hva det er. Kupongen heter årlig kupong, eller halvårlig. Det er vi lov til å få tilbake. Vil vi få det tilbake? Ja, med 99,9% sannsynlighet, for USA kan alltid få, de har ikke mangel på penger, de kan alltid trykke opp de pengene elektronisk. Men det vi ikke er garantert å få tilbake er jo kjøpekraft.

Så de pengene vi har i amerikanske statsproduksjoner nå, som vi får igjennom over mange år, kanskje nå kunne vi bygge så mange oljeplattformer og hurtigtog til Bergen og så videre, og hit og dit og dit, og vi kunne regne ut hva vi kunne få fysisk for de pengene nå. Men når vi får tilbake de pengene, kanskje vi bare kan kjøpe halvparten av det vi vil. Hvis...

Nå som tilliten til USA har falt blant en del land, spesielt Russland, de har jo null tillit til USA selvfølgelig, fordi de er jo i konflikt. De har jo trukket seg ut av amerikanske statsopplisjoner. Kina har jo trukket seg redusert. Det er litt usikkert om det er... Altså, statistikken viser klart at det er redusert. Ikke noe voldsomt, men det er redusert...

Også er det noen land, Luxemburg og så videre, som har også veldig mye. Vi vet at Luxemburg ikke har de, og jeg tror det er Belgia kanskje, som ikke har, ser du på statistikken, så har de også veldig mye amerikanske statsepilasjoner. Vi vet hvertfall at det er de, de eier ikke selv.

De kjøper for noen andre. Biden, som vi sier, han weaponized, han gjorde om dollaren til et våpen. For at du skal være verdensluteren, så må du ha enorm tillit.

Når Biden og sammen med NATO og beslaglag, det er jo konflikt, det er selvfølgelig politisk uenighet og forferdelig krig og så videre, men tidligere tider har man holdt økonomien utenfor, for å si det sånn. Men nå har man gått inn og sagt, vi beslaglegger og fryser russiske assets. Det gjør at alle land som tror at det kanskje kan komme på ...

Som egentlig er kanskje gode venner med... Kina er jo ganske gode venner med... Man kan diskutere det. De har jo masse å handle sammen. Men det er jo økt sjanse for at det blir konflikt. Starkere handelskrig og så videre. Så alle som er redde for det nå, de vil jo da ønske å redusere sin beholdning i amerikanske statspapirer. Så det gjør at USA mister...

Så USA har kunnet eksportere inflasjon, den som har verdensforløten, siden alle disse landene har holdt på amerikanske statsopplasjoner. Ved å øke pengene enda mer, så får de mindre kjøpekraft. Det er en måte å beskatte.

Og vi som er allierte, vi er kanskje fornøyde med det. Vi har også blitt beskattet Norge, men vi synes det er kanskje en medlemskontingent. Vi kan se på det, det er en medlemskontingent Norge og Europa betaler for at USA har tatt mesteparten av forsvarskostnadene. Men vi har blitt avlastet av Kina, vi har blitt avlastet av Russland, vi har blitt avlastet av India, vi har blitt avlastet av Brasil. Disse såkalte blikklandene, altså den del landene her, som er Russland, Kina, India, Brasil og så videre,

De har gitt signaler om at de vil redusere sine dollarholdings. De har kjøpt blant annet veldig mye gull, mange av disse landene. Så det gjør at hele den vestlige polarflyen nå ikke kan beskatte. Altså vi kan ikke beskatte, og det er gjennom, man gir ikke noe skatt, man overfører, altså dette er en skjult skatt gjennom inflasjon. Så USA, sammen med Europa på en måte, har kunnet eksportere en del av den inflasjonen over på andre, at de tar en del av kostnaderne.

Den ser ut som det kan bli verre og verre å få til nå, siden disse blikkene og pluss, det er jo til og med nesten en liten konflikt mellom euro. Det er mange politikere i Norge som

Det er jo litt komisk, for vi har altså flere, du ser jo ut til med flere politikere og arbeider på det, ikke sant? NATO er jo det viktigste militæraladerte, og både NATO og Norge, ikke sant, de er jo offisielt, og vi støtter Ukraina og så videre, og det er bra, etter min mening, det er forskjellige meninger om det også, men etter bra etter min mening. Men

Nå mister jeg poenget faktisk, men... Jeg kan komme en morsom anekdote her, lærte av Rune Østgaard. Harald Harodde var jo en av de første som utvannet det norske pengene i sin tid, som gjorde det ble en skjult beskattning på befolkningen. Om det var sølv eller gull, de var i myntene da, men han vannet jo de ut sånn at de ble mindre og mindre edelt betalt i det.

Og da endte jo folk opp med å sitte faktisk med mindre og mindre saktene sikkert til det ble opprør at de skjønte hva som foregikk. Ja, altså dette går jo langt tilbake. Jeg har lest boka hans, vi skulle gå innom boka hans, så han har mye gode poenger der. Så dette med utvandring av penger begynte jo med at man la inn litt andre metaller, altså man gikk blandet gul med litt andre metaller, eller reduserte myndstørrelsen og så videre og så videre. Ja.

Men hovedpenger, altså, Vesten har nå redusert muligheten til å beskate resten av verden. Så tilbake til, veldig sannsynligvis nå så får vi økt inflasjonspress. Altså, noe som kan motvirke det er jo plutselig en restriksjon, altså børskrakk og da, da, da. Men generelt så er det økt inflasjonspress.

Også at Europa må ha siden Russland og India og så videre, og Kina prøver å frigjøre seg fra dette, eller jeg vil ikke si frigjøre seg, eller Russland har jo mer eller mindre frigjort seg, men de prøver å redusere avhengigheten av dollar. For at de skal opprettholde det systemet, så blir det jo nå Europa som må ta større del av den regningen.

Mange tror kanskje mange skylder på at Trump nå er så forferdelig for han øker tariffer. Jeg tror nesten uansett på sikt, det er godt mulig man kunne hatt en fireårsperiode nå uten en president som gjør sånne ting. Men på sikt så må USA få mer penger i kassa. De er i ferd med å sakte miste denne

denne muligheten til å eksportere inflasjon i så stor grad til andre land som ikke er i alliansen. Derfor må Europa ta større del av kostnadene. Og det har det jo allerede begynt å gjøre. Vi må ta større del av NATO-kostnadene. Og så er det spørsmålet, her er Europa råd til dette her?

Skal vi samtidig redde Europa og Norge, redde verden, må kutte alt av, vi skal sette i gang masse ting som vi ikke engang vet om, og mange av de ikke fikk tilkvaringsindustri og så videre.

og vindmøller som er veldig lite effektive og så videre. Skal vi redde verden samtidig som vi skal ha en kraftig militærallianse? Klarer vi det? Eller blir befolkningen... Da må du skatte befolkningen enda hardere da. Enten gjennom økt skatter eller at du får økt inflasjon.

Da blir det jo skrik på grasrota, for å si det sånn. Kanskje enda verre endrer den enn Norge, for Norge har ... Selv i Norge ser vi jo nå ... Økonomien til mange er jo dårligere.

På sikt kan dette rakne, men hovedpoenget mitt var at pengetrykket er veldig viktig for inflasjon, og jeg synes det er veldig rart at dette ikke diskuteres. Hvorfor diskuteres ikke dette på Stortinget i åpne høringer? Ikke at jeg følger meg på av, men jeg kan ikke tro at jeg har sett noen sitater i avisen og sånn.

Dette diskuteres jo ikke. Hvem vet hva som diskuteres på lukket rom, men vi ser jo ikke noe debatt på dette her. I USA har jo dette vært debatter i mange år, både i kongressen. Er det for det... Altså i USA, du kan... I Norge får man liksom inntrykk av at en del folk av amerikanerne liksom ikke er så smart. Min erfaring er jo at, nei, amerikaner er et stort land. Det er veldig mange smart ting, og det er kanskje mange som ikke er så smart også, men de har stort land med veldig mange beleste folk.

og har veldig mange forskjellige synspunkt. Og der er det jo lov, både innen det demokratiske og republikanske partiet,

Så er jo til og med folk ute i offentligheten og skjelder hverandre ut. Altså republikaner som skjelder ut Trump, og så videre, og Trump som skjelder dem ut tilbake, og i demokraterne så er det jo ulike fraksjoner som skjelder hverandre ut. Du ser jo veldig sjelden ulike fraksjoner i Høyre, eller Arbeiderpartiet som skjelder hverandre ut i media. Jeg tror man er i Norge, men jeg tror svaret dessverre på, nå har jeg vel hatt gleden av å ha

Kanskje 20 stortingspolitikere her, alt i alt, siden 2020, gjennom 5-6 år. Jeg kan med hånd og hjerte si at ingen av dem har en dypere forståelse eller kunnskap rundt økonomi. Og da har jeg hatt finansminister, jeg har hatt toppolitikere, statsråder. Ingen av dem har en spesielt mer...

peiling på økonomien enn det de har blitt fortalt om hvordan ting fungerer og hva skal til for det ene og det andre. Så det er mitt take på at du merker veldig fort med den, skal vi si, min sosiale økonomi 2 fra videregående og kunnskap jeg har lært til en av meg selv gjennom årene,

med intervjuer og bøker, så er det et utrolig blindsone blant norske politikere. Det er jeg helt sikker på, og det er min erfaring med de jeg har møtt og pratet med til nå. Jeg tror det er både den karrierepolitikken som vi har fått, og gården oss. Jeg tror du nesten må ha jobb. Du sa det innledningsvis, jeg tror ikke det hjelper å ha en bachelor, master, en økonom-

Du må ha noen som faktisk har vært der ute og sett hvordan penger beveger seg frem og tilbake, annet enn bare sitte på den teoretiske. Det er som å skrive reisebøker fra skrivbordet. Det er det økonomen gjør. Jeg mener det. Nå er det mulig jeg er bias, siden jeg har masse... Nå sitter jeg og skryter litt, men altså...

Jeg har jobbet mange år i Wall Street og så videre for verdens største banken der og store hedgefond og så videre. Pluss at jeg har jobbet mye i akademia også i Norge og så videre. Jeg tenker jo, hvorfor har man ikke folk som har masse praktisk erfaring og teoretisk erfaring? Tangen er jo kanskje en av de, han har jo i hvert fall mye praktisk erfaring. Definitivt. Ja.

Hvem gidder? En er det plass til de. Skal de karre seg opp over en politisk karrierestig i det partiet, begynne litt sånn midt på, med noen kjipe verv og sitte og sulle. Du har hatt et ganske innholdsrikt liv på høyt nivå. Så skal du sitte og spise lunsj med noen sånn mediokere politikere, for du kommer inn i partiet og må jobbe deg opp. Det tror ikke jeg mange gidder. Og så er det bare sånn,

lønnsnivået. Det fokuseres veldig mye på lønn. Jeg tror det er litt sånn hvis du har gjort det godt i livet og tjent mye penger og økonomisk uavhengig eller en pakke av det her, så tror jeg ikke det er noe problem å gå ned til en milliard med prosjekt om at disse fire årene her så offrer jeg min inntekt og min velstand på sett og vis for Norge. Jeg gjør en service for nasjonen her nå.

Det er mulig man burde slåppe til lettere sånne politikere, for nå virker det som du sier, at du er ferdigutdannet bachelorgrad, eller ikke det engang, og ikke noe ferdig med utdannelse. Jeg synes det er masse smarte folk uten å utdanne seg i det hele tatt. Sjefen for Apple slutter på universitet. Poenget mitt er at

Her har du en del som har ganske svak utdannelse, og ikke noe galt med det i utgangspunktet, men de føler kanskje at de ikke engang kan gjøre bra i næringslivet, så de går rett inn på politikken hele tiden. Og som du sier, hvorfor gjør de det? Kanskje det er de type menneskene som blir tulltrukket i politikken, de føler at de ikke kan gjøre det så bra i næringslivet.

Og da er det å bruke mange år på å karre seg opp i det politiske systemet og til slutt kanskje få en veldig bra lønn i en sånn organisasjon etter at du har gitt deg som politiker som er sponset av UD. Eller som byråkrat at du blir en økonomisk rådgiver i et eller annet sted i systemet. Men kanskje man burde vært bedre på å slepe til de som har for eksempel både veldig mye praktisk og eller, vil jeg si. Du kan være...

fra næringslivet og så videre, og sløppetidene med en fireperiode, som har spart seg penger. Jeg må bare tenke, spetalen for eksempel, kanskje han burde gått inn, og du hadde jo den dodgy i USA, kanskje du burde sløppet til spetalen. Ja.

og det er bare noe som burde gått innom å se på effektiviteten. Hvem vet, kanskje en person som han eller mange av de andre i næringslåpen er villige til å ta seg et par år og jobbe i politikken, men da måtte det være en kanal for å sleppe til der. Antagelig måtte de da begynt i et parti, jobbet seg opp noen år, og så er det styrepartiet, for å sleppe til så må du kanskje bruke masse, masse år i politikken.

Min store overraskelse av å møte statsråder og stortingsrepresentanter var å se entourage deres, som det så fint heter. I mitt hodet da, så tenkte jeg, i det øyeblikket du blir statsråd, hvis jeg hadde blitt kulturminister, eller finansminister, så hadde jeg koblet på de tre elementene.

absolutt beste hodene rundt omkring i Norge for å hjelpe meg til å bake den beste politikken, de skarpeste analytikerne med mest erfaring og tyngde. Det vil jeg kalle rådgiverne mine. Jeg vet hvordan jeg skal bake politikk og få innflytelse, jeg har kontaktnetverket, men jeg trenger deres ekspertise på å bygge økonomisk Norge.

Det var min idé av det å være rådgiver, og så har man jo statssekretæren i tillegg, som også er høyrehånda, jeg har skjønt, til mange av disse statsrådene. Så viser det seg at det apparatet rundt statsrådene er noe helt annet. Du har jo da en statssekretær som tydeligvis er gjerne en broiler, eller en partiloyal person som har vært i systemet hele tiden og tar beslutninger og er...

fungerende for statsråden og ting og tang, greit nok. Men disse rådgiverne som jeg har møtt nå, det er jo ikke noe vondt om de, det er sikkert veldig lovende mennesker, de er superunge, de er i 20-årene, de er...

For meg virker det som veldig allmennvitende. Kan lite og mye, men er stort sett, det er det mange sier, de er veskebærere stort sett. De følger, de tar telefoner, setter opp kalendere, organiserer det travle statsrådlivet.

mer på en slags logistisk plan. Det er min, og det var sånn, jeg trodde rådgiverne var de som, og du hadde et kobbel med 10-20 år eldre personer enn deg selv som var driterfaren. Jeg vil jo tro at Mel for eksempel ville hatt Elden som sin rådgiver i Uenbastadsrådet. For meg tenker jeg, det er robust. Ok, der har du en som virkelig har stått noen stormer og kan...

kan fag og nasjon. Men det, da ville jo man hatt politikere som kan godt være broilere, men de støtter seg på ekstremt dyktige personer rundt seg. Ja, det er nok alt for lite av det. Pluss at jeg tror det er jo

Det er mulig, derfor er vi såpass lite land, litt kraftig flokk-mentalitet. Jeg har vært på mange konferanser siden jeg har vært både i akademia og praksis. Så hvis du drar for eksempel på en finanskonferans i New York og legger fram et forskningsarbeid mot praksis, så kan det være flere i salen som reiser opp handa og

angriper det kraftig. Altså de sier, dette er her mener jeg det er feil, og så får du en skikkelig diskusjon. Men siden Norge har jeg flere, jeg har vært på konferanser, det var på Ake Brygge for mange år siden, så tok jeg opp et punkt, og da var det en forsker fra et norsk universitet for eksempel, som nå skal jeg ikke nevne noe annet, som sa noe, og

Og så kommer jeg og sier, ja, men Nazim Taleb, han hadde artiklet en artikkel som mener at her er det en stor svakhet med den. Og nei, da skulle de ikke omtrent tilse på deg i lunsjen etterpå. Og det er min litt erfaring. I USA er man litt, man kan...

Står selv hverandre litt ut og får diabet, og så etterpå er man kjempe... Altså, dette er ikke noe personlig. For det ser jo litt i politikken der borte, og du kan sjelle hverandre ut, og to måneder etterpå så er det jo i samme... Du ser jo både i Republikansk og Demokratisk Parti, de sjeller hverandre ut fullstendig, og så er man... Det er litt mer kultur... Jeg vet om det er for det... Ikke sant? I Norge, om det har noe historisk... Det får psykologer og historikere kanskje studere, men...

Har dette noe med at i Norge kommer de fleste fra en bygd, eller en mindre sted? Seriøst, det er et mindre sted internasjonalt. Tilhører. I Norge er man ofte, man bor jo ofte i samme stedet kanskje hele livet. Men i USA er det veldig vanlig å flytte fra stat til stat, og du er mye mer...

med fordeler og ulemper. Som i Norge så føler du mye mer tilhørighet, ja. Og du er mer redd for å, du skal ikke stikke ut av flokken. Du skal ikke gjøre flokken, du skal liksom ikke si noe negativt mot flokken, ikke sant? Så dermed får du kanskje mindre debatt også. Altså mindre krass debatt. Jeg tror det, ja.

det virker som om akademia i Norge synes jeg det er mye, altså det er veldig mange ledere som de ønsker ja-mennesker rundt seg, altså flere de har jobbet med sjefer i USA, de ønsker jo også nei, altså de ønsker jo folk som hadde det mot, for da fikk du jo hvis du ikke får motargumenter spesielt når du skal investere, så vil du da vil du jo ikke tenke på de svakhetene som du, det er ikke nødvendigvis at du sier at jeg er enig med deg men altså da tenker du dem kanskje tre ganger da, før du implementerer det ja

Så jeg tror det kanskje er en del der også. Om det er med et lite land eller hva det er, det vet jeg ikke. Jeg tror det er interessant om det er noen gode filosofi-teorier på sosial og kulturell grådighet. For vi tenker på grådighet, så tenk på en gang på Gordon Gekko og på økonomi, finans og penger. Men det er morsomt når pengene er ut av bildet og du har sikret deg ved å være i det miljøet du er i og det er en

den sveren og det nettverket du har, så er du allerede sikret en inntekt på godt og vondt, skal veldig mye til for å fjerne. Da er jo grådigheten din vil være på stadig mer anerkjennelse, stadig mer priser, stadig mer sosial status, og den type ting. Jeg tror grådigheten kan strekke seg veldig langt i nettopp de sirklerne hvor det virker som disse menneskene her har jo bare

god moral, de har jo ingen økonomisk grådighet, de skal ikke grafse til seg noe, de bare mener dette er det rett å gjøre, så er det sånn, ok, men dette vil jo bringe deg enda høyere opp i et sånt

anerkjennelsesystem da, med høyere moralsk status? Ja, jeg tror det, til og med i akademi, jeg tror jeg ser det at det er... Moralsk grådighet? Ja, moralsk grådighet, ja. Man er ute etter titler, man er ute etter, ikke sant, sitte i de rette rådene, man er og sirkelen og nettverket der da. Så...

Men på voldsitt var det også, altså ene var jo at man hadde en greed with trust, som var på at man egentlig ikke skulle trøste i grådighet, man måtte ha transparente systemer. Det andre var jo long term greed i forhold til kort, altså

Long term greed er ansett som mye bedre, for da tenker du langsiktig både for deg og investorer. Man skal gjøre det bra, man skal være sulten på å gjøre det bra, men du skal ikke tenke kortsiktig for å gå over noe og kutte hjørner, for det slår tilbake på deg. På kortsiktig kan du...

Det er jo en del firmaer, det finnes jo noen småfirmaer som nærmest, de lurer pensjonister til å investere i et bra produkt. Så får de bra profit nå, men så går det til i år, så blir jo dette ettersøkt at dette var jo enkel brudd på, altså du lå alltid i gråsånden, altså du slår tilbake på det. Altså småfirmaer, vi heter ikke banker, er det ikke det det er best kjent så, som lurer pensjonister inn i sånne produkter? Ja, det har jo vært saker om det i Norge til og med, så...

Min erfaring er jo at i finansverdenen er det... I hvert fall innenfor loven. Innenfor loven er de fleste seriøse finansfremdeler veldig opptatt, både transponant og at man skal holde seg innenfor loven. Men så kan du gå inn på det etiske. Er loven og systemet lagt opp for at...

at de store alltid vinner ikke sant spesielt i finanskriser de store reddes ut i stedet for å gå konkurs for eksempel det vi kaller sosialisering av tapene, altså når det går bra så tar de ikke vinsten, og når det går dårlig så skal skattebetalene velge ut banker og så videre det er et annet punkt og

Jeg tenkte litt på å kanskje prate om... Jeg synes det er morsomt med sånne banker som jeg hører ringer, 70-åringer oppover for å spørre hvorfor har du så mye penger på bok? Det er jo en jævla dårlig idé da. Skal vi ikke ta og se litt på noen fond her? Vi har noen kjempegode fond som har gjort det godt de siste tre månedene. Og lurer jo gamlinger inn i det ene og det andre til alt fra laverisiko til...

Ganske mye høyere saker. Det har nok vært en del av det, ikke minst i Norge, tror jeg. Jeg personlig hører nesten aldri på finansrådgivere. De som sitter på finansrådgivning, ikke alle, nå skal jeg ikke si at alle mener jeg kan, men hvis du er så veldig dyktig på å gi råd på hva du skal investere i, hvorfor sitter du da ikke på det vi kaller på buy side, investeringssiden? Hvorfor sitter ikke du da for banken å investere penger? Hvis du er så, vi vet liksom, hvorfor sitter ikke du da...

Så det var jo min erfaring, man hørte og svært, ofte er det jo litt sånn juniorer på, det er mange unntak, det er ikke det, men jeg er veldig skeptisk til finansrådgivere, hvis de har ringt opp på meg, og jeg sier ofte, jeg kjører mine egen investeringer, altså du må være forsiktig da, det finnes selvfølgelig gode finansrådgivere som kan gi deg god råd, men det er en...

Man må være redd for grådigheten. Det å vise meg hvor du har pengene dine selv, det er en god start. Ja, det finnes mange historier der, og søker man på nettet, så har det vært flere. Det har vært rettsaker mot norske banker og så videre på det også. Ikke stort på finansrådgivere, folkens. Nei, så jeg tenkte jeg kunne gi et råd om formueutskatt.

Ja, det høres bra ut. Jeg nærmer meg. Skal vi prate litt om det? Jeg trenger det. Det lukter på noen formueskatt om noen år nå. Jeg tenkte siden det var mye diskusjoner om det i avisen og så videre. Mange av de som har dratt til Schweiz skylder på formueskatt. En måte å unngå formueskatt er å dra til Schweiz. Norge må ha konkurransedyktige betingelser.

Nå er det jo diskusjon om hva man skal ha formuebeskatt på. Det er jo formueskatt på, hvis boligverdien er under 10 millioner, eller hvis det er under 10 millioner nå, så er det vel 25 prosent av markedsverdien, eller cirka, som skal... Stemmer. Hvis du eier en bolig til 10 millioner, så blir den lignende til 2,5. Ja.

Hvis det er over 10 millioner, så er det vel 70 prosent. Det tror jeg det er dagens regel. Fra første krone over 10 millioner? Ja, nettopp. Er dette rettferdig? Jeg mener at for å kjøpe deg en bolig, så først jobber du. Hvis du jobber for en bedrift, de betaler deg arbeidsgivergift, som er vel 14 prosent et eller annet. Så betaler du lønnsskatt.

40-50% avhengig av hva du tjener. Og så kjøper du den tomt, og så bygger du et hus, da betaler du 25% moms på alle byggevarer og byggetjenester. Du har betalt 16%, pluss, det er spørsmålet litt hvordan du regner på det, men du har fort betalt veldig mye skatt her. Ja.

Og så gjør du kanskje en del selv, du putter inn egenarbeid for å, du klarer å male selv, du klarer ikke å sette opp konstruksjon, du er ikke byggemester, og du gjør ikke det elektrisk, for da skal du ha spesialkompetanse, men du maler kanskje selv, du legger inn parkert selv, du står på som bare det er fritida di. Og så jobber du videre, men så plutselig faller ektefellen bort når du blir litt eldre, eller du blir syk, eller et eller annet. Ja.

Og så skal du da, altså, da skal du ikke ha lov, altså da må du kanskje, hvis du har lov, så bor du tilfelligvis i Oslo, eller du kjøpte, slektingene mine kjøpte, de hadde ikke råd til å bo i Oslo i gamle dager, de kjøpte seg et hus på Snarøya. Ja. Ikke sant, for det var jo så dyrt i Oslo, og nå er jo, altså det er blitt, ikke sant, så det er en enormt verdifullt med sjøen der, ikke sant, så det har blitt veldig verdifullt. Ja. Og så sier jeg at du sitter der som en gammel, enslig tante da, for å si det sånn. Ja.

Mannen din har dødd og så videre, og du har kanskje minstepensjonen din, så skal du da skattes bort fra din bolig. Så jeg mener, det burde være fritatt, primærboligen mener jeg burde være helt fritatt for å få det egnomskattet.

og formueskatt, for det er litt med det at vi skal ha et trygt sted, etter at du har slitt å jobbe og sparte opp, der du kan tåle at du blir syk, der du kan tåle at du får dårligere økonomi. Tilfelligvis at du kjøpte der og at det ble veldig dyrt over de neste 30 år, skal du da måtte flytte til Hedemarken, for der er det billigere nå, akkurat nå, ikke sant? Ja.

Det tenker jeg da. At du har et sted som ikke skal berøres. For du har alt betalt masse skatt på det. Så det irriterer meg litt at man skal få en formue-skatt der. Og eiendomsskatt. Altså ser vi både i USA, og det er mange aspekter her. Altså ser du i USA, så så jeg veldig klart

Nå har jeg ikke sett store studier på det, men jeg så ganske klart, jeg bodde der i ti år og kjørte mye rundt i forskjellige byer og steder og hadde mange venner etter hvert og nettverk der borte. De byene og stedene som hadde omtrent null egnomskatt, som hadde hatt det i veldig mange år, der var det store, fine hus...

Og selv om det var lav eiendomsskatt, så hadde byen god råd. For der var det riking. Altså har du folk som legger inn, da har de penger. Da legger de inn penger i butikker. De kanskje til og med donerte litt penger til byen, og så videre. Der hadde du bra politi, bra helse, alt mulig var bra. Idrett, og så videre. Idrett, og så videre, alt mulig rart. Det var til og med fri... Folk prater om dårlig helsevesen i USA. Det var til og med noen av de byene hadde masse frie... For eksempel blodprøver kunne du få gratis, for det var en riking som hadde gitt penger, og så videre. Mm.

Altså, så rikdommen kom jo dit, det var lave skatter selvfølgelig. Og dette skjer over tid. Altså, si at du starter med to like byer da, to tettsteder. La oss ta, jeg bor i Ås og Drøbak, for å si det sånn, nå vet jeg, altså i Ås er det eiendomsskatt, og jeg tror det er i Drøbak, men kanskje litt mindre, vet jeg ikke. Men la oss si at en av de sier, nå har vi en uleiendomsskatt.

På sikt, altså er du rik og har du en del penger og har vokst opp der, så skal det mye til at du flytter kanskje. Men altså, så kommer en tid fra Oslo som får seg jobb på Universitetet i Oslo, han har vært mange år i næringslivet da, så tenker han, skal jeg nå kjøpe meg hus i, for de liker og liker hverandre, ikke sant, skal jeg kjøpe meg hus i Åsle i Drøbak, eller bygge et nytt hus? Ja, Drøbak, altså hvis det var noe leienomskatt der da.

Så tenker han, jeg går ut til Drøpbakk, det er en løgnomskatt, så kjøper han hus der og bygger seg et hus der. Og han bruker da mer av pengene sine i Drøpbakk. Så på sikt over, altså dette skjer jo over 30 år, så får du de som kommer med penger, de da ut til der, der lar du en løgnomskatt, så du får over sikt, og på sikt så blir det da...

Kanskje til og med noen av de rikingene fra det andre. For sikkert så ser du i USA, så ser du der at det har vært høy eiendomsskatt i lang tid, så får du altså dårlig service. Og kommunen blir enda mer desperat etter penger, fordi rikingen flytter jo ut, eller ikke kommer dit. Så de må jo ha enda mer penger, så de får enda høyere eiendomsskatt. Så det blir sånn dum... Og samme er det på landsbasis. Dette er jo på kommunebasis og sånn. Samme er det på landbasis. Så Norge legger opp et ikke-konkurrente...

skattesystem for internasjonalt gjør at rikingene nå flytter til Schweiz og så videre. Dubai, nå vet jeg ikke hvor lurt det er å bo i Dubai akkurat i dag, men under denne Iran-konflikten. Men uansett, del riking flytter ut, og få riking vil flytte inn til Norge nå og komme med kapital.

De vil kanskje bygge et datacenter i Norge. Nå prater man om at nå skal Norge satse på datacenteret. Da får du kanskje et stort amerikansk selskap, eller engelsk selskap, de bygger et datacenter i Norge. Datatjenestene selges jo i utlandet. De registrerer jo det selskapet som selger datatjenestene, det registrerer de for eksempel i Ireland, der det er masse skattefordel, skatteparadis nærmest for...

eller Luxemburg og så videre. Så de regisserer selskapet der, selger tjenestene der, får nesten null skatt. Ok, vi fikk 50 arbeidsplasser der på datacenteret, vaktmester og så videre, og litt service. Så du får nesten ikke, du får veldig lite skattegrunner. Og så hvis du ser på, de har beregnet så var det en datacenter som kommer nede på Telemark eller der, det skal jo ta 5-10% av norsk strømmen. Så du, ja...

Så jeg spinner litt over fra forskjellige temaer her, men tilbake til formueskatten, så du får heller ikke inn kapital, bortsett fra kapital som Norge legger opp til kapital som ikke vil betale skatt. De kommer til Norge for å tappe strømmen.

Om du skal noe for med skatt, og de fleste rikinger, du spiser jo ikke tre biff om dagen. Selv om du har etter en stor biff, så er du ganske mett. Kanskje to. Kanskje to for deg, du som er så aktiv. Kanskje du har en litt dyrere bil, kanskje litt større hus, men...

Men generelt, hvis du er en milliardær, de fleste pengene er jo i arbeidende kapital i bedriften, så hvis du gjør det lite lønnsomt, så flytter det hele rup, for å si det sånn. Og det som er lite fokus på Norge, som jeg ikke har sett noe debatt på en dag, jeg tenkte kanskje å skrive en avisartikkel en dag, er jo, så en måte å unngå formudskatt, flyttet til utlandet,

Men Norge taper på det sannsynlig, for da legger de en mindre, altså de slutter å kjøpe varer i Norge, de kjøper ikke bilen sin i Norge, en rikings som kjøper en bil til, jeg er jo bonde selv i tillegg, så kjøper du en ny pickup nå, hvis du har baksetter da, så må du jo betale 500 000 for baksetter, du har kjøpt baksetter og alt, så du fikk jo...

Så han rikingen, han kjører kanskje en børstraktor, så han har kanskje betalt 2 millioner for den bilen, og 1,5 eller 1,3 millioner er gått i skatt. Så de flytter ut, og totalen viser vel at Norge får mindre skatteintekter. Da må de skatte den vanlige befolkningen enda hardere. Men så er det arbeiderpersoner som kjører jo blant annet på at disse rikene må jo... Men altså, så har jeg tenkt på hvem... Det er jo noen der som får...

Det er en annen måte å få null formudskatt på. Og det er faktisk, hva er oljefondet? Det står ofte i oljefondet, vi har så mange millioner per nå, vi er så rike, vi har, jeg husker ikke hvor mange millioner det er per innbygger. Men er det per innbygger? Hva er realiteten her? Oljefondet er jo bygd opp av norske oljeintekter og gassintekter. Det eier seg Norge, og Norge eier seg hele befolkningen.

Men dette er pensjonsfond utlandet som det er galt. Hvem er det som kommer til å få mye av det? Si at du nå er en, la oss ta to eksempler. En er at du driver som karrierepolitiker, eller du jobber som direktør i staten. Si at du får to millioner i staten, eller tre millioner, noen får til og med seks millioner. Eller du jobber som toppolitiker, og får et par millioner, eller diplomat og får skattefri... Altså, du får mange millioner i entekt i året. Ja.

Og du får en veldig god pensjon. Og den pensjonen ligger jo i ålderfondene. Vi har jo også et norsk internt pensjonsfond. Det ligger i statskassa som er skattefri. De betaler ikke skatt på aksjegevinster og sånt. Så helt frem til du er pensjonist, hvis du har en fet jobb, det gjør også privat hvis du betaler... Hvis du jobber for andre spesielt, hvis du jobber for andre og er direktør eller på høyt nivå og sikrer deg en veldig god pensjon,

så er du sikker, det er du, så det er jo alderfondet vil ikke deles for likt på alle nordmenn, da er du sikker på at det er en veldig stor andel av det, og det er skattefritt helt til du får ut pengene. Det er null formueskatt. Ja.

Hvis du regner ut at du har 30 millioner som du skal få i pensjon over, eller 20 millioner, da er du jo klart til å få det formue uten formueskatt. Og så har du grunndaren på den andre siden, som veldig mange synes er litt uglisett i Norge. Da er det en som kanskje har jobbet ti år i norsk næringsliv, spart seg opp noen få millioner, og så tar han opp lån på huset til det og satser alt på en bedrift.

Og så går det bra noen år, og alle drømmer om å bli den nye Spetalen eller Tesla. Men for de fleste grunner det, så viser det at det er jo hardt å drive. De fleste går det ikke så bra, og spesielt når du blir eldre, så mange ender opp som enmannsbedrifter. Så for å holde den bedriften i gang og for å gjøre det bra, så tar du et minimalt med lønn. Så du betaler lite til statskassa, det er riktig.

Og så er det jo, du klarte ikke å bygge den suksessbedriften, så du ble i et enmannsbedrift, og når du endelig ble gammel og sliten, så måtte du legge inn i den bedriften. Du trodde at du bygde opp pensjonen i firmaet ditt, og du fikk veldig lite igjen for den firmaen. Du fikk kanskje solgt firma for noen litt på slutten da. Ja.

Du fikk veldig lite igjen, så du står på, og du måtte betale formueskatt i mellomtiden. Når du var på høyden, når firmaet ditt var ganske mye verdt, og du kanskje var 40 år, og det så veldig bra ut, eller 50 år for den saks skyld, og det så veldig bra ut, så var jo skattemyndigheten her og sa, dette firmaet er jo verdt 50 millioner. Nå skal du betale 1% i formueskatt, og dette er ikke på grunn av inntekter. Du hadde kanskje til og med, hvem vet, kanskje du til og med hadde børsnotert, så det skulle ha vært 200 millioner uten at du hadde inntekter

Så du skal betale masse formue-skatt, men så går det dårlig til slutt, som du gjør med veldig mange grunnere. Da får du en minstepensjon. Det er heller ikke diskutert. Her har du en stor gruppe i Norge, både på privat og offentlig sektor, som tar den sikre veien. Det er de som får oljefondene. Det deles jo ikke likt på alle...

masse folk i privat sektor, de kommer til å få minstepensjon, og i mellomtiden har de betalt, til og med mange av dem har betalt mye formudskatt. De som tar risikoen sitter igjen med minst pensjon da? Riktig mange av dem, for det er veldig få, langt mellom de virkelig suksessbedriftene. Så det synes jeg også man kunne diskutert litt. Skal man skattlegge de som har disse gullpensjonene da? Eller skal man bare gjøre det likt?

Ja, det kunne man gjøre. Det ene ville vært nå, burde man innført skatt på forventet pensjon, da tror jeg det blir dramaskrik, for da ville mange i statlig sektor, hvis du sa nå...

«Ok, ja, vi skal ha formueskatt, det er jo veldig bra, men nå har du jobbet 20 år i staten, din fremtidige formue, du har jo formuen der, den er jo garantert. Du skal jo få forventet 20 millioner, nå skal du betale før du pensjonerer, skal du betale 1% på den?» Da vil det jo bli et dramaskrikk, ikke sant? Det synes folk er «Nei, det går jo ikke an, det er helt forferdelig, jeg har ikke fått det». Så det vil være... Eller kanskje man skal redusere formueskatten på de som har formueskatt, da? – Mhm.

Det er mye som tyder på at Norge taper på dette. Ideelt sett, det høres jo veldig fint ut, nå skal vi ta rikingene og så videre, men hvis de bare kan flytte ut, og de gjør det, og grunner du nå, jeg vil jo nesten anbefale en grunner til, er du 25-30 år nå og skal starte med drift, og du virker å tro på at dette kan vokse mye, hvorfor ikke dra til USA eller Schweiz eller... Sverige. Sverige? Ja.

Og det er det jo en del som gjør. Så man burde få en, ja, det er jo debatt om da, jeg mener man burde komme ut med debatten på denne, det mangler på denne debatten er altså, ja, masse, og spesielt da, de som tjener fett i staten, de har altså egentlig en veldig stor, altså i snitt da, de har blant, i snitt, si 20 millioner i formue, altså selv om de har null i formue på papiret, så er det forventet pensjon. Så hvor, altså, jeg synes det er litt dobbelt moral da. Mm.

Du sitter der og sier at de som har hus over 10 millioner, nå skal vi ta de og de og de, og alle skal bidra. Men så sitter du der faktisk med en veldig solid pensjon som du betaler null, og du har alle muligheter. De har forvaltere som sitter i holdefondet og forvalter, og de har jo penger i skatteparadis og så videre. Det er ikke noe å lure dem, men det er sånn det fungerer.

Jeg tok opp det på litteraturrusingen, det var en gang jeg var innom der tilfelligvis, jeg satt og skrev en bok der en gang, og så var det et sånn stort seminar eller noe om skatteparadiser.

De var veldig imot skatteparadisene. Dette var forferdelige saker. På slutten, er det noen som har spørsmål, så rakk jeg opp hånden og sa, hva med oljefondene? De har jo også mye penger i skatteparadisene. Det vil de ikke prate om. Mye av disse skatteparadisene er bare for å unngå dobbeltbeskattning. Hvis du investerer i et investeringsfond...

Altså, europeiske investorer investerer i et amerikansk investeringsfond, så vil de ikke investere i den amerikanske registrerte delen, for da må, altså da, kanskje ikke Norge da, men en del andre ord, da vil de få dobbelt beskattning. Så da flytter de det, for de registrerer firma i Bermuda eller Bahamas. Og der er det null skatt, men så skal du da selvfølgelig opp i dette til, hvis du bor i

så skal du opp i dette til Nederland, og skatte til Nederland da. Men altså, men hele oljefondet er jo skattefritt. Altså, det er en annen debatt da, skulle det oljefondet vært fordelt på alle normene, altså burde det vært, altså dette har jo ikke egentlig, oljefondet, altså hvor mye penger som kommer inn, det har jo ikke noe med hvor hardt du jobber som politiker, altså jobber som direktør i kommunen, eller, dette er jo

oljepenger som har kommet inn. Det er nasjonens. Burde dette vært fordelt? Det har det også vært litt i debatt om. Burde alle hatt en konto med sitt navn på? De kunne ikke ta ut penger, for da ville kanskje hvis alle tok ut penger og brukte, da ville det vært syk inflasjon. Men at dette var låst inn, at for eksempel alle nordmenn har så mange millioner der,

eller en del av fondene at det så så mye var for da ville jo ikke er dette rettferdig sånn som det er nå i avisene får man ofte inntrykk av det står det at alle normene har så så mye vær men det stemmer jo ikke helt at det er praksis det er jo de som har fete pensjoner

Men kunne vi ikke brukt fondet til nettopp det infrastruktur og ta vekk inntektsskatten, som jo var, i hvert fall senke skattene, var jo det opprinnelige målet, sitat Stoltenberg. Det var det, ja. Ja.

Primært skal jo overskuddet og pengene fra alle fondene skal jo brukes på å senke skatter og på infrastruktur. De vil jo kanskje påstå at de gjør det, siden de vil jo si sikkert at hvis vi ikke hadde tatt de pengene fra alle fondene som gjør hvert år, så måtte vi beskatte befolkningen mye mer for å holde dagens velferdssamfunn. Men det er jo litt sånn...

Hvis du går tilbake og ser på skattesystemet, altså momsen, det var ikke kalt moms før, jeg lurer på om det var etter 2. verdenskrig den ble innført, altså den var jo kalt en sånn omsetningsavgift, den var på noen par prosent, og den var jo midlertidig. Det skulle være midlertidig, etter krigen så måtte vi bygge opp litt ting, og da skulle du ha en midlertidig skatt.

Jeg skriver ikke om det var første eller andre, jeg tror det var etter 2. verdenskrig. Det var en kriseperiode, så var det 2%, 3%, og så er det 25%. Der er du litt inn på dette med diskusjon. Jeg har noen venner som er helt mot alt av sosialisme, og så er det andre som er mot alt av kapitalisme. Jeg tenker litt sånn, skal du ikke se litt først hvor du er i terrenget?

Altså, mange av de som var veldig for sosialisme, si på 1940-tallet, hvis du ble arbeidsledig da, eller enda tidligere i 1920-tallet, så var det jo ikke noen penger å få i det hele tatt. Hvis du ble syk og dårlig, da ble det jo omtrent å legge deg i skaven i en hytte, eller gå og tigge. Så mange av de...

Jeg tror de fleste i dag, selv kapitalister, vil være helt enige. Ja, ok, selvfølgelig skal de fattigste og syke få noe. Du er for sosialistiske tiltak da. Så jeg mener man må se litt, det samme med skatt, noen skriker jo alltid høyere og høyere skatt. Så du må se, hvor er vi nå i terrenget? Jeg mener nå har vi kanskje gått litt for langt, for høye skatter og for stor skatt.

som har medført at vi har fått for stor byråkratisk, altså for mange i sted, altså rett og slett for mye byråkrati, og for fett, altså det som rulles opp i UDN nå tyder på at det er litt for mye skattepenger som man ikke har, altså det går ikke bare til fattig og politi og helseveseninger, det går jo i lommen etter mange, det er jo, det ser ut som det er en,

Det er vanskelig å gjøre skatt en valgkampssak. Det er litt utrolig. Det er nesten at det å senke skattene, jeg skulle tenke at det var et populistisk vinnerargument, men det virker jo nesten ikke å være det i samme grad, fordi en tredjedel jobber i staten nå. Og tenk på alle de som jobber for seg selv eller privat, men som har staten som kunde da.

Så dette nettverket av hvem som jobber direkte for staten og indirekte med staten er jo helt enormt. Og tilbake til insentivet da. Du er jo veldig fornøyd med slik ordningen er nå. Det er ikke skatt som plager deg, det er kanskje du vil ha litt mer ferie eller mer fritid, kortere arbeidsdag. Det er det som er fokuset.

eller du klatrer i en sosial stige, og da er ikke det skattepolitikken eller skattesenkingen plutselig kanskje så viktig lenger? Nei, det er vel litt i grann diskusjonen. Det er jo Høyre som prater om redusjon av formudskatt og FFP, men det er lite fokus på det. Egentlig er det jo veldig liten forskjell på disse partiene. Det er jo litt som om man skal ha litt høyere formudskatt eller egnomskatt eller ikke.

Det ville jo vært interessant å få en bredere, å se på mer scenarier, hvis du gjør dramatiske skatteendringer, og dette også, ikke bare skatteendring, men transparant, se hva skattepengene faktisk går til. Det var kjekt. I denne IT-digitale tidsalderen, skulle det være veldig enkel sak å kunne for oss å bare se hvor pengene går inn.

Ja, det er det jeg mener. Man burde kunne bygge systemer der. Du hadde jo Nobelkomiteen, de ville ikke opp i hva de hadde fått av gaver. Og de har jo støttet veldig av staten med penger. Hvorfor skal ikke folket få vite hva de har fått av gaver? Når jeg jobbet i bank, så var det jo liksom, i hvert fall etter 90-tallet, så ble det jo liksom at du kunne godta en flaske vin til jul.

Det ble sånne regler da, at du kunne ikke... Jeg synes det er pusse at hvis du tar Nobelkomiteen eller hvilken som helst offentlig instans, at de bare kan stille seg på bakbeina. At det hele tatt kan gjøre at de har den selgeråderetten. Nei, vi kommer ikke til å frie. Det er ikke noe spørsmål. Jeg skjønner ikke, kan ikke departementet og statsrådet bare si at vi respekterer at dere har lyst til å ha selgeråderett, men

det er vi som bestemmer her, kom med listene og hvis dere har brent de, så mister dere jobben jeg forstår ikke, kan det være så mye vanskeligere enn det? Nei, jeg skjønner det, det virker som de hadde en lovhjemmel eller noe til å, altså de skulle forstå som om det var så kunne ingen men altså jeg tenker, du må kunne ha innsikt på de pengene som er gitt fra norsk stat og samt hva de har fått til gaver, det må du jo

Det burde være en selvfølgelig at det skulle listes opp. Selvfølgelig ikke en viss... Det skal ikke være sånn småtter at du må liksom... Hvis noen har gitt deg en pakke... Gist deg en eske med sjokolade. Det skal ikke være sånn... Du skal også passe på at det ikke blir så smålig. Det er ikke det man er ute etter. Så ikke sant...

Men sånn var det. Når jeg var i bank, så var det opp til en viss grense. Det var helt greit. Du trenger jo ikke rapportere om du får en eske med sjokolade, eller en flaske vin til 100 kroner til jul. Det er jo...

Helt vanlig. Som privatperson og avgjørs, du må jo legge inn det minste kvittering på 10 kroner på en avis. På måltider og sånn er det jo maksgrenser. Se hva du kan be med noen ut på en middag i dag, og det er jo helt greit. At man da i staten ikke kan... Skatter er fordeler og alt mulig, og hvis skattetaten vil ha innsyn, så får de det.

Nei, så det er veldig mange som har fått transparens i staten. Vi ser det på Nobelfredsinstituttet nå, og jeg tror ikke dette er noe spesielt i UD, jeg tror dette er...

veldig mange departementer, om ikke alle. Jeg kan jo skjønne ryggmargefleksene og bare sånn, nei, jeg er sjef her, jeg har lyst til å skåne mine ansatte, dette er ikke det de har signet opp av her, å få fullt innsyn i jobben som er en del av livet deres, og de gir jo så mye inn, de har så mye kraft og ære, og de har offret livet sitt for jobben her, så kommer du her, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig.

Og bare at fra toppen å si sånn, nå er det endringer i tiden her, nå skal vi vite alt, og vi trenger oss bakover i tiden. Ja, det var vel prat om at de kanskje skulle endre en lov så de kunne få... Det var vel en som skrev i avisen, en av stortingspolitikerne, at de skulle få...

Men det vil si mye da, at du må endre loven for at du skal få innsyn i hva man har fått. Det er jo... Det blir si bare sånn at ryggmargefleksen er nei, i stedet for sånn, selvfølgelig skal vi være med på å vise transparans. Vi har jo lyst til å være spill med å åpne kort her, vi har ingenting å skjule. Ja, så jeg tror det er mange som har fått en wake-up call her. Altså, man trodde, det var en selvfølgelig, at jeg trodde selvfølgelig har de...

maks hva de kan motta, gaver og alt annet må de bare si nei takk til eller liste dem en gang som offentlig nå har vi fått en gave så de ikke har noen påvirkningskraft og på sikt så burde jo om man lager et hierarki om jurister, advokater og journalister får komme først, jeg vet ikke, men det burde jo være en smal sak

AI og digitale tjenester og kunne få meg å kunne gå inn og bare se i arkiver til Nobelkomiteen, til UD, til NORAD, og bare surfe rundt der og finne ut ting selv. Det er godt mulig at det finnes ganske gode systemer på mange ting allerede, men det burde være en veldig smal sak for å gjennomprette tilliten til alle disse offentlige institusjonene. Helt enig, man burde skape enkle, transparante elektroniske systemer der.

Jeg mener jo, hva burde stemme blankt til det kommer noen endring, eller at det tvinger fram en eller annen politiker som bare har lyst til å snu alt opp ned? Jeg vet ikke, jeg synes det ikke er lurt å smitte det med blankt, for da blir det jo bare de som er igjen som bestemmer en som får makten. Men det er jo flere, men det har gjort det vanskeligere for folk å starte opp nye partier, at de har økt antall underskrifter.

Det kunne jo bare økt sperregrensene, i stedet for å gjøre det veldig enkelt å starte et parti, kjør på, lykke til, men det tar ganske mye tid og ressurser for å komme inn forbi sperregrensa. Vi har fått litt færre partier og mindre tuttifryttig. Og så er det jo pressen. Meld deg det som er rullet opp nå, er jo på grunn av den Epstein-saken, som er frigjort dokumenter.

Hvorfor har ikke... Og det var jo mange som hadde ropt varske om flere av disse tenketankene i både DN og flere aviser og så videre. Så hvorfor var det ikke... Men man kan jo også... Hvorfor er ikke avisene mer aggressive? Det kan jo ha noe med... Det er flere som har antydet at det er litt med... Og det kan være underbevist, altså pressestøtte.

Jeg tror det stikker mye, mye dypere enn pressestøtte. Jeg tror det skal ha virkelig mye til å miste den pressestøtten. For det blir et sånt type kneblingssignal som ingen politiker tør. Og jeg tror ikke redaksjonen er spesielt redd for den pressestøtten. Det var vel en politiker fra MDG som mente at i nyheter skulle miste pressestøtte. Ja.

Og det vil jo si hva er halvt ett årsverk for nyheten. Jeg tror ikke det er sånn kjempeplastisk. Men jeg tror ikke de andre redaksjonene heller er noe bekymret. Det er mer den kulturen stikker dypt ned. Jeg tror det er kulturen mer, ja. Ja, ja, ja, og ideologi. Det var jo diskusjoner nå i avisen at det ikke var noe pålegg om at man... Jeg tror ikke det er noe direkte pålegg, men det har jo vært sånn...

Jeg har hørt fra flere kilder selv at for eksempel NRK vedtok på et eller annet tidspunkt at såkalt klimaskeptikere ikke skulle slippe til. De var ikke sånn at de prøvde å være skjule. De mener at her er det så mye god vitenskap som sier at dette er menneskeskap til klimaendringer, så nå skal ikke vi slippe til disse skrullingene.

Men jeg har jo vært opptatt av det. Det er jo veldig mange forskere som er skeptiske til ting her. Det ene er jo hvor mye er menneskeskap. Det kan diskuteres opp og ned. Jeg husker det var en solforsker som jeg... Først var jeg på den Al Gore-filmen på premieren omtrent i New York. Mhm.

Og da syntes jeg jo at dette var veldig skummelt, med klimaendringer selvfølgelig. Og da begynte jeg å google mer og så videre med, og da kom jeg over en forsker som hadde skrevet, publisert 200 artikler om sola for eksempel. Det ble lurt på hva høyt han het. Og en bok. Og han mente jo for eksempel at det var...

50% sannsynlig for at vi hadde hatt en liten oppvarming som skyldte endring i solaktivitet. Men han var veldig nøkter, han sa selv vi topp solforskere er veldig uenige her. Så han var veldig åpen på at her er det uenighet blant forskere. Og så er det selvfølgelig konsekvensene, altså, så det er det ene, det er fortsatt debatt der. Det er ikke, altså, det er betydelig antall forskere som er

Som er usikre på det. For det er veldig mange usikre faktorer. Og det får man lite debatt på. Og det andre er selvfølgelig påvirkning, og hvor mye vi kan påvirke ved å bygge batterifabriker og så videre. I Norge ville man jo ikke ha kjernekraftig batter en gang, hvis du går tilbake et par år. Er det ikke det nå heller, virker det som nesten? Ja, det virker som det er mye mer debatt om det nå da. Ja.

Man blir vel låst. Man omgås jo ofte sine folk. Selv om man ikke tror det selv, så blir man ofte litt sånn ekokammer. Jeg har alltid følt, men det er mulighet til å feile meg selv, at jeg prater med...

kanskje det er fordi jeg er utdannet gartner jeg har jobbet med jorda jeg har jobbet med å lese på lastebiler kjørt lastebil stått i hagesenter

Og så har jeg jobbet på Wall Street. Jeg føler at jeg er om... Og jeg liker det. Jeg føler at du nesten uansett hvilken person du omgås... Hvis du sitter og prater med en person, så lærer du nesten alltid noe. De har et eller annet spesialkunnskap. Og i hvert fall får du også inntrykk av hva ulike grupper mener om ting. Ja.

Mens jeg tror at for eksempel en del i akademia, de har kanskje tatt bachelor og master på samme universitet til og med, og så er de endt opp på samme universitet. Og så går de på det universitetet. Men du blir kanskje mer gruppetenkning da, Ekokammer. Ikke med vilje, men du tror du ... Jeg vet ikke.

Det er mulig jeg er ekokammer fra. Mange av mine venner har jobbet i finans og sånt. Jeg vet ikke, men... Jeg tror det er viktig å omgås et brett. Og ikke være for redd. Nei, mennesker. Sånn at du...

I hvert fall på Twitter for eksempel, så jeg blokkerer ekstremt få. Altså jeg har flere som kommer med noen som er litt irriterende. Noen ganger ser jeg at de tar meg noe, de som er veldig irriterende, de kan ha tatt meg noe jeg har skrevet feil, og da må man jo bare enten, altså da har jeg i hvert fall stått og tenkt meg, å her var det kanskje, altså det er de som bare vil høre sitt eget ekko da. Du må tåle litt debatt. Jeg er enig, ja.

Du må også finne en partner som kan call out bullshitten din. Ja. Men ikke blokkere meningsmotstandere. Jeg har ikke noe heller. Jeg har aldri gjort det. Men uten at jeg prøver å gå så mye i sosiale medier heller. Jeg prøver å bruke det som er litt mer effektivt og positivt. Sosiale medier er et veldig bra filter.

Jeg kan tippe sikkert at Taleb har skrevet et eller annet kapittel om det. Et superbra filter for nyhetssaker. Så gjennom de kontaktene du har, både velsignet og forsovet ikke velsignet kontakter innenfor den interessesverden du opererer i, så vil du jo få kun det mest interessante via sosiale medier.

Så det er jo et jævla bra filter å slippe å gå inn på nettavisen og få all støyen, du slipper å få dildoreklamer, du slipper å få kjendistoff, og sosiale medier, og så skrudd både sunt og usunt til at du får mer av det du interesserer deg for, så ved å bruke da, skru sosiale medier til et interessefilter, så vil du da slippe å oppsøke ting, og hele tiden bare få ting fra de du stoler mest på da.

Ja, og så får du ofte mange meninger der da, for du har jo denne debatten om redaksjonsstyrte medier, og det er flere som sier at nå må vi få mer, det er redaksjonsstyrte medier vi skal stole på, hvis du har tatt journalisthøyskole, og du er god på å skrive, og du er redaktør, og kanskje har blitt i en stor norsk avis,

Og så er det en artikkel om vitenskap, eller det er en artikkel om klima, altså hvilken kunnskap har du der for å egentlig, altså du har jo ikke noe dybde kunnskap, du har jo ikke noe forsker på klima, altså de sier selvfølgelig at de prater med noen forskere, men det er jo mange ulike syn blant forskere, eller på annen vitenskap da, eller finans for å si det sånn. Ja.

Jeg tenker det er ganske sterkt overdrevet at redaksjons, og du har jo den faktisk i .no, ikke sant? Hvis du går inn og ser på bakgrunnen deres på faktisk .no, så er det jo veldig begrenset hva de kan kanskje om statistikk, og så videre. Jeg synes det er noe feil når du helt enkelt har en

Bare det å kalle seg fakta, det at ennå, altså svært få saker er det jo, en del saker er det jo fakta eller ikke fakta, men mange saker er det jo ikke fakta, altså du er jo en viss sannsynlighet her. Ja, jeg føler dette her går litt av seg selv for min del, altså jeg tror dette her, altså

Både redaktørstyret i medier og disse faktahusene, de gjennomskues sakte men sikkert, både hvordan de er finansiert, hvem som mater dem, hele det pakket der. Jeg gir litt fan i hele den der redaktørstyrte debatten, og jeg tenkte litt sånn, la den her Monte Carlo-maskinen bare rulle og gå nå. Nå ser vi bare sånn sub-stack-skribenter, fri-journalister-

som slutter i, som har kanskje jobbet i 20-30 år for TV2 eller for Aftenposten, går for seg selv, begynner å gjøre sin egen journalistikk og begynner å skrive bøker og saker. Du var jo lenge i NRK, var det ikke det? Ja, ja, ja, men kan vi ikke bare se hvordan disse tingene, for nå går det så fort, og folk vet om plattformene, det er enormt, man kan med AI så kan man jo lage sin egen, kan du lage en egen VG-plattform i morgen hvis du vil det, altså alle kan lage software, altså det er bare sånn, la oss se hvordan denne Monte Carlo-maskinen går, hvis redaktørt styret medier er

er ønsket og jævlig viktig, så vil det vise seg også at da finnes de om 10-20 år, tror jeg, med eller uten pressestøtte. Jeg tror det er rom for begge deler. Det tror jeg også. Som du sier, de fleste oppegående folk, selv om du kaller deg faktisk stått enda, selvfølgelig har de også interessante artikler, men de har også mye svakartikler og ting de kanskje til og med er biased på. Så folk får...

På harde livets rett så tror jeg vi kommer til å... Jeg tror ingen... Det er vanskelig å finansiere ting med offentlige penger selv når lesetallet nærmer seg null. Og da blir det ofte sånn, som jeg husker NRK, når interessen og målgruppene nærmer seg nulltallet, så går det en panikk i offentlige systemer på hvordan vi kan snu denne trenden. Man legger inn enorme ressurser for å snu det, og det blir en slags påtatt...

et påtatt entreprenørskap hvor du skal finne vinnerformelen for å få 17 år gamle jenter til å bruke nettstedet ditt eller gutter 21, hvordan får vi tak i de? Og da ser du litt sånn som NRK nå, panisk prøver gjennom underholdning

som jo er liksom, hva er det NRK faktisk er kjempegode på, er jo sportsarrangementer og underholdning. Der er de fortsatt i en øverstitusjon, har de beste folka, beste utstyret, mest erfaring. På nyheter så ser vi at de er jo akterutseilt, de intervjuer sine egne, masse slagsider, har mistet kjempe mye tillit.

Så dette her, livets rett og denne Monte Carlo-maskinen, tror jeg sakte med sikkert kommer bare til å fungere av seg selv. Folk kommer til å oppsøke det de vil ha med, mindre de stenger ned hele internettet, som vi kjenner det i dag. Ja, mye av dette skyldes også teknologi. Absolutt. Det er ikke så mange år siden du ikke kunne, hvordan skulle du fått distribuert, før YouTube og alle disse tingene, hvordan skulle du fått distribuert dette? Og pluss at kameraer, de har jo blitt...

Nå får du et kamera til 15-20 000 som kanskje er like godt som et kamera som kostet 150 000 for 20 år siden. Hvor skulle man i rettesatt Sissel Voll sine stadige kromspring på NRK på 90- og 80-tallet? Da var det jo å sende inn en sint kronikk til en avis.

som kommer til å avvise deg, eller ringe inn til NRK og få notert ned saken din, og så blir du gjemt i en papirbunke. Så var du glemt. Men nå er det jo 40 000 forumer og fans sosiale medier, kanaler, og du kan legge ut video, og du kan gå viralt. Feilene og overtrampene og alle...

Udyktigheten til historiemediene siler ut i større grad og er veldig eksponert nå. Det var det ikke før. Jeg har diskutert dette litt på universitetet og internt. Det er en del som er motstandere av for eksempel plattformen X, Twitter. De sier at det er for mye misinformasjon. Men min mening er at hvis du skal få også kritiske stemmer inn til historiemediene,

standard, det som er standard, altså, og ettertid så kan du, så må du også tilta til en del konspirasjonsteorier, altså, og kanskje en av de, en av 20 konspirasjonsteorier, til og med viser seg å være mye sannhet om fem år, ikke sant? Du må tilta til det. Du kan ikke sitte bare og si at, nei, vi skal ha, her må vi ha en redaktør som går innom alt og siler alt.

Da blir du kanskje kvitt veldig mye av konspirasjon og en del propaganda, men på den andre siden mister du de viktige, kritiske stemmene, både innen forskning og alt mulig rart. Du må tilatte en del søppel for å også... Du får vire spenn på fordelingen. Det har man jo fått klart de siste årene. Folk får mye mer impulser med forskjellige tankesett og...

på alt mulig rart, fra pengesystemer til politikk. Du, vi må sikkert gå inn for landing her. Du sa at vi kommer sikkert til å ha en litt kortere episode i dag, sa du i forkant nå. Vi snart holder på i to og en halv time, så det var en dårlig prognose. Håper du klipper en del, for det ble mye rart. Nei, det skal vi ikke gjøre. Da blir folk rasende. Da begynner folk å lure på hva de prater om siden jeg har klippet bort. Er det sensurert? Du har klippet bort det vi har prater om. Nei...

At vi skal begynne å jobbe for de folka, ja. Ja, ja, det må du ikke ha med, da. Ja, nei, men den informasjonen skal vi holde litt på. Den der kontrakten vi fikk med UD. Ja, aff. Den kan du holde utenfor. Ja, den var... Den der NGO-tenketanken vi skulle...

Tenk, det er sluttet med podd, og som professor skal jeg inn i UD. Ja, nei, tenketank i Schweiz med skattefrihet. Jeg har alltid drømt om å bli en del av enten en tenketank eller en tankesmie. Jeg lurer på hva som er forskjellen. Tankesmie høres litt fetere ut. Ja, det er kanskje det UD begynner med nå. Det er mye bra tenketanker, selvfølgelig. Det er bare...

Hvor pengene kommer fra? Nettopp. Sånne ting. Takk så mye. I like måte. Det er alltid morsomt å prate med deg. Håper du kommer tilbake ved anledning. Kjempeflott. Takk så mye. Denne podden her er jo sponset av...

En norsk bokserprodusent. Et eventyr. Et industrieventyr, vil jeg kalle det. Hvor du legger ut det, da vet vi akkurat hva jeg har fått i gave. Det må vi si. Podcasten er sponset av Comfyballs. Du skal få med deg en bokser herfra. Og en annen norsk tech-sukkes, nemlig Folio Bank. Ok.

Kjenner du til det? Nei. Det er jo en bank på toppen av Sparebank Nord. Sparebank Norge, hva heter det? Sparebank Vest, jeg husker ikke. Så det ligner litt på gamle Skandia-banken. Så det er min bank nå. Det er bra med litt forskjellige banker. Rest in peace, Skandia-banken. Og med det så takker vi for podden, og velkommen tilbake igjen når som helst. Takk for det.