Det er første podcasten, eller? Første podcast. Jeg fant faen ingen podcast med Spotify. Da friker jeg jo helt ut. Hvor skal jeg finne researchen min? Når man gjør ordentlig research. Faen, det er jævlig mye jobb. Velkommen da. Takk skal du ha. Veldig hyggelig. Det er hyggelig å bli invitert. Det er...
Første podcast kjenner jeg litt nervøs. Nå får jeg håpe at nervene slipper etter hvert her. Det ligger en liten kjørepils i kjøleskapet her, og ikke bare hvis du skal jobbe bestemmer. Hvis det blir for sterilt og for kjedelig, så får vi åpne litt alkohol her. Ja, da får vi bare la bilen stå. Sette giss i parken på 24 timer, så vi kommer tilbake i morgen eller noe. Det gjør seg så Herman, han bare slo seg laus her.
Han gjorde det. Ja, det var fordi jeg lurer på om Herman er, det er jo da mannen til litt mer kjente kone av Nina Løshet. Nå er det Nina Haver Løshet. Nina Haver Løshet. Haver, ja. Haver, ja. Det er i hvert fall sånn jeg lagret det på telefonen. Ikke Løshet Haver, Haver Løshet. Haver.
Haveløstet, ja. Jeg tror det er riktig. De tok jo hverandres navn, fordi hun vant et verdenskøp-renn eller noe så hvis hun vant det rennet, så skulle hun ta det navnet, tror jeg han sa. Ja, var det det han sa? Det var historien i podcasten her. Kanskje han var smørte på etter den femte hølen her, jeg vet ikke.
Jeg vet ikke, jeg trodde bare det var sånn det ble naturlig. Men det er kult at det er en story bak det, at det ikke blir sånn at det blir tvanget at man må kone seg etter navn. Du tenkte sånn bare, jeg vet hvor sterk hun damen er, så han er pussy whipped rett før. No chance.
Reften da, man var jo her... Herregud, det er faen meg lenge siden. Det var jo helt i starten av podcasten. Jeg lurer på faen meg 2019. Og da var det den sommeren, det var så jævlig varmt også. Så vi kokte jo her, og vi holdt der fem timer, drakk alkohol, ble så varme at han tok av seg buksa.
Stod der nede og tok av seg buksa, jeg tror ingen har fått med seg det veldig få som har hørt denne episoden, for det var jo helt til starten. Ja, så var den jo fire-fem timer lang, så de som begynte, de ga seg etter halvtime. Det villeste er at jeg måtte ta vekk jævlig mye, for da ble jeg så jævlig mye fyllepreik i denne episoden. Han hadde jo fullstendig fylleangst da, den dagen etterpå, og måtte høre gjennom hele pokka. Jeg forberedte ikke å skli helt ut med meg, men også skal jeg prøve å beholde buksene på.
- Det er helveste ikke den verste sommeren her nå. Jeg begynte å gå med shorts i studio. - På grunn av at du pleier å ta buksene du også? - Ja, nettopp det. Men du og Herman, dere var jo alpinister sånn omtrent samme tid. Han er jo litt eldre enn deg da, men dere sto vel samtidig før han ga seg? - Ja. - På grunn av den skaden han ga seg på, ikke sant? - Ja, riktig. Så Herman er jo fem år yre meg. Jeg er like gammel som Nina, så vi har samme årgang. - Ja.
Jeg og Herman, vi hadde mye moro sammen. Nå begynner man å kjøre fiss i en alder av 15. Nå er det 16, men da jeg var fiss første år, så var det 15. Så da har vi kjørt sammen. Så kjørte vi sammen i fem år, var det vel? Og så var vi på Europa Cup-laget, Juno Landslaget, sammen to år. For å bare rekape det, så er det norsk nivå, og så er det fiss, og så er det Europa Cup, og så World Cup?
Eller noe mellom der også? Ja, altså det er jo liksom sånn, nå er jeg ikke helt med på om de har endret de barneklassene, men sånn, når jeg vokste opp, så var det da liksom...
Under ti år, og så var det 11-12 års alderen, og så kjørte du landsfinalen 11-12, og så kjørte du i de forskjellige fylkene, eller skikretsene, og så møttes du til en finale, om det var på Bjoli, eller om det var i Bard, eller rundt omkring i landet, i distriktene. Og så var det 13-14, så var det Hordlands, og så 15, så kommer du inn i Fis, og så er det Fis, og så er det...
Så er det Continental Cup, som er Europa Cup, også er det nordamerikanske Cup, også er det Australian New Zealand Cup,
Far East Cup, som er Asia, og så er det verdenscup. Sånn er systemet. - Den europacup for europæere er portalen mot World Cup, det er der du presterer, og så er inngangsbletten til World Cup der igjen. - Ja, kort forklart. I hvert fall som Norge og europæere konkurrerer vi i europacupen.
siden det er her vi er, og så presterer man bra der. Nå tror jeg de har en forbundavlende regel, eller en uskreven regel, at hvis du er topp fem, så får du lov til å kjøre World Cup.
Så lenge det er ledige plasser. Hvis du er topp 10, tror jeg, så skal det opp til diskusjon. Så nå har de en kriterie på. Og i Europacupen, så hvis du presterer der og vinner cuppene, blir topp 3 i cuppene, 1, 2, 3, i slalom, storslam eller supergutfor, så får du din personlige verdenscupplass neste sesong. Og vinner du Europacupen totalt,
så får du personlig plass i alle disipliner i World Cupen. Så hvis du er en slamkjører og du vinner Europacupen totalt, så får du din personlig plass. Da kan du stille opp utfor uten at du tar plassene fra noen andre.
- Det er som en europeer, men hvis du da kjører Nord-American Cup og vinner plassen der, så får du det ikke fordi du er europeer. Så du får bare i den regionen, eller hva du soner til. - Jeg sogner til nesten. - Sogner til, ja. Du er 31 nå, ikke sant? - Riktig.
Og nå har du lagt opp. Og det er jo faktisk ikke lenge siden du la opp heller. Det er jo ganske random. Så jeg snakket med Herman, så skal jeg bruke å prøve å få Nordbåten inn her. Siste vi snakket, så er det kanskje litt til å få den med senere. Så tenkte jeg, ja, da venter vi et år da.
Og så nå er det jo, fra jeg tenkte på det, da var du jo, jeg var inne og så på merittlista eller resultatlista, så var det sånn at du kjørte din siste renn nå i april, eller noe sånt. Ja, det stemmer. Ja, du vant ditt fisrenn. Vant min siste renn. Du vant ditt aller siste renn. Ja, ja. Og så la det opp. Og så la jeg meg opp. Ja, så ... Hvordan føles det å være ute i den virkelige verdenen?
å være idrettspensionist. Idrettsutøvere er såpass heldige at de får dø to ganger i livet. Og første gang de dør, det er etter en tidligere karriere, og den får de gjenoppstå fra. Den andre gangen er det jo ingen som har gjenoppstått fra. Du får jo biografien til Klaus Lundekvam når du legger opp der, eller? Første boka du skal lese. Ja.
Nei, det føles greit. Det var jo sånn som for min del så var det veldig vanskelig å ta det valget. Fordi at jeg elsker alpint, jeg elsker sporten, jeg kjempet der fortsatt, var veldig motivert, hadde lyst. Det var liksom ikke at jeg hadde...
Hva skal jeg si? At jeg var idrettsinvalid. Måtte legge opp på grunn av en skade. Heldigvis har jeg rygg og knær i behold. Det har vært kanskje mer enn en olympisk medalle i disse dager. Og så var jeg motivert. Jeg hadde ikke idretten opp etter halsen. Hvis ikke så hadde det vært på en måte enkelt, for da kunne du bare sagt ...
Jeg gidder ikke mer. Men jeg måtte virkelig ta en rund med meg selv. Jeg brukte litt tid på det. Det var en lang fase. Det var vanskelig å sette to streker under svaret og komme seg videre. Men da jeg først gjorde det og begynte å ta telefonen, og hadde intervju med NRK på den tirsdagen, hvor det ble offisielt, da var det veldig modig og veldig...
Veldig mye følelse på spill, og de tre-fire dagene ettertid var veldig tøft. Tenker du sånn, faen, skal jeg gå tilbake til eksten igjen? Nei, nå kjennes det veldig bra ut. Det verste starten, ja. Ja, det var det. Og nå er det jo veldig alpint. Nå er den kjipeste tiden å være på NIST, på en måte. Fordi at du har hatt en veldig lang sesong, og nå har det vært litt spesielt med covid, men man har som regel en veldig lang sesong.
Og så kaster man seg inn i oppkjøring til ny sesong, mye ski og den biten der. Og så i april, og så er det veldig lite pause i mai, og så er det bare rett inn på Olympiatoppen og kjører fellestrening der fra 8 til 3, 2 til 3 økter om dagen. I juni liksom? Ja, fra 18. mai med fysiske tester og rett inn. Og så er det i et kjør frem til 1. juli, og så er det litt pause.
Ikke at det er det verste, jeg synes det er kjempegøy og jeg elsker å trene og sånne ting, men det er en ganske bra overgang fra å ha hatt den friheten til å trene når du vil og lage dagen din. Jeg er veldig strukturert av meg, jeg liker å trene og jeg begynner å kjenne kroppen min såpass godt så jeg vet hva jeg trenger. Da er det ofte litt sånn at av og til er det deilig å styre dagen sin selv og øktene sine selv, men når du blir tvunget inn i et sånt regid system, så er det bare en bra overgang
Når du først er inne, er det dritkult og gøy å samles og trene. Det blir veldig trøkk på de øktene. Det er utrolig morsomt. Den tiden går fort, men det er tungt. Det er kanskje litt av vår suksessfaktor i Norge. Det er mest trøkk i mai-juni, sånn styrke- og intensitetshardt trening? Ja, sånn som det har vært de siste årene, så har vi...
Jeg sier at World Cup-sesongen slutter rundt 20. mars, og så kommer det litt an på hvordan påsken og sånn er. Så har vi prøvd å stått veldig mye på ski i april, under et normalt år uten covid, men stått veldig mye på ski i april og tatt nytte av norske vinterforhold. Og vært på Kvitfjell, Ål, Hemsedal, vært rundt omkring, og det har vært variert litt hvor vi har vært. Og testet et nytt utstyr for den nye kulturverdenen,
sesongen, prøvd støvler på relevante forhold, for det er fordel så er det veldig viktig.
Da har vi stått mye på ski, hatt mye mengde og sånt, og så har vi kjørt vårunden og vært med på noen fissrenn, hjulpet litt på grunnlaget, slik at skigunas utøvere, Europacup utøvere, kan få bedret verdensrankingen sin. Og så fra 1. mai til 18. mai har vi hatt fri egentrening.
Og så begynner vi 18. mai med 18. og 19. mai med fysiketester og sånne ting, og så begynner vi felleskytttrening på Olympiatoppen. Og da går det, det kommer litt an på da, men da går det som regel til 1. juli. Og da er det liksom trening i mandag til fredag, og så er det lørdag
lørdag egentrening og så søndag fri. Det er en dag fri altså. Da skal man i kirken. Da skal man i kirken, ja. Guds hviledag. Men rekker man de der tre ukene du har fra 1. mai til 18. mai, så rekker du å komme og leves og være såpass last på egentreningen at du synes på testen når du kommer tilbake til Olympiatoppenalderen?
- Nei, og den perioden der er det at du skal komme i gang med treningen, hvor du da skal bli vant til styrketrening, vant til utholdenhetstrening, sånn at når du ikke kommer og skal ha fysiske tester eller skal begynne å trene, så har du gangspær i to uker og ikke greia å gå, så du liksom skal komme over det. Sånn er det lagt opp, og så har vi frem til 1. juli, og så har det vært som regel
tre uker egentrening fri i juli. Fellesferie som alle andre. Så det er det meste en World Cup utøver å ha fri, er tre uker på sommeren? Ja, som regel. Ja, det vil jeg si. Under et
Var det en sjokk overgang når du kom inn i World Cup-sirkuset fra å jobbe deg opp i nivåene? Jeg vet ikke hvilket år du begynte med World Cup og hvor gammel du var, men så var det sånn, faen er det så mye treninger. Det er sånn, jeg synes jeg kommer på et A-lag i fotball, så er det sånn, jeg skal trene hver dag, hva faen er det for noe? Nei, jeg synes jo alltid det er kjempegøy å trene, og jeg elsker jo det. Så jeg var ikke sånn, jeg synes ikke det. Var ikke det så sjokk liksom? Nei, overhovedet ikke. Så jeg synes det er veldig morsomt å trene og
Så jeg synes det var utrolig gøy. Forskjellen var at man hadde tre måneder fra ski, sånn som det har vært nå de siste årene. Hvor du har hatt fri i mai, juni, juli, og skifri. Det har fortsatt vært greit. Og så har man dratt på ski i begynnelsen av august,
her i Norge. Folkefondet, Juvas, kommer litt an på hvor det har et bra forhold. Og så har man da dratt til New Zealand, dratt til Chile, Argentina, på sånne lengre samlinger. Det ligger ut av jævlig mye reising da. Det er jo for å sette mye av verden. Veldig mye reising. Det er kanskje det som mange ikke savner med det først. Fordi at du blir plassert på...
- Blir det sånn at du reiser så mye at du slutter å gå ut og utforske de stedene du er på? - Ja, man ser sikkert tilbake på at man skulle utforske ting enda mer. Og så er det sånn under forsesongen. - Ta den litt nærmere bare. - Under forsesongen er man jo mer sentralisert på ett sted over lengre tid, og da er det greit. Men sånn som under endesesongen, og når det begynner å bli
hektisk da. Så spesielt sånn som januar da, for oss slankjører så er det ekstremt hektisk. Da er det jo liksom inn og ut av hotellrom, og det er veldig slitsomt, fordi du er kanskje på et, i løpet av en uke så er du på tre forskjellige hoteller. Og
Og de fleste stedene, etter noen år så har du begynt å være der, og de fleste renner kjører man kalenderen, det er ganske sett da. De endrer ikke mye på det. Så resepsjonisten begynner å komme på hils etter et eller annet? Ja, men det er jo sånn hotelleier da. Og noen steder servitører og sånne ting, så det er naturlig.
Så det er sånne perks man får håpe at man får benytte seg av fremover da, at man skal ringe på ferie og sende disse autografkortene i avkastning? Herregud, altså sånn hotellnettverk og sånt, får noen rolig upgrades og sånt, det må jo bare ta etter bestemmene da. Men når er det sånn, det første spørsmålet er sånn, er det
Det er vanlig at kanskje utover slutten av 20-årene, og i hvert fall i 30-årene, at de etter hver sesong gjør opp litt regnskap. Ok, jeg er klar for en seseong, har jeg sulten, rådfører seg med folk, kanskje folk har begynt å få familie og sånt. Er det vanlig å gjøre seg den tanken hver sesong?
- For mange utøvere? - Ja, det er jo det. Og så er det jo ... Det kommer litt an på hvor man er i livet og hvor gammel man er. Det er veldig stor forskjell på 20, 25 og 30. - Ja, det er det faktisk. - Sånn som hvis du er ...
Så for min del, så var det sånn at jeg tok jo ofte, sånn som når du var på Skigenas, sånn som jeg gikk på NTG hele år, og når vi var der, så var det jo liksom, der skulle du være i tre år, for du skulle bli ferdig med videreåndet, og mange bruker jo tre eller fire år på videreåndet, kommer jo litt an på hvordan løpte i går på idrettslinje, og det er jo noen forskjellige fra Skigenas, hvordan det er lagt opp, og da er det jo veldig sånn,
Når mai kommer vet du hva du skal gjøre neste år. Da begynner du 2. klasse, så begynner du 3. klasse. Men så er det spørsmål etter det, når du er ferdig på videregående, om du skal ta et fjerde år, hvor du kanskje skal ta opp fag eller studere litt mer, og satse videre og prøve å kjøre deg inn på et landslag som kanskje kan være målet. Eller å kjøre deg inn til USA, som er veldig populært, som jeg gjorde, og dro til staten og kjørte college der og var fire år der borte.
Og da er det igjen, da får du det tidsaspektet at da skal du være der fire år. Hvordan er det konkurransehemmende? Har det noe å si på utviklingen om du drar til USA og fortsetter den utdanning, det profesjonelle løpet, kontra å satse, ikke studere og bare gønne på, for eksempel i det landet du måtte bo, her i Europa, og satse mot et landslag, er det
Er det mange historier på begge sider at det ikke er noe fasisk svar på det, eller er det sånn at med en gang du drar til USA for eksempel, så er det vanskelig å komme inn på et norsk landslag senere? Er det noen tendenser rundt det? Ja, nå er det jo sånn som jeg dro ut til USA, så jeg var jo først, når jeg var i Norge, så var jeg fem år på juniorlandslag og europagruppelag.
Så kom forbundet inn i en tøff økonomisk situasjon, og de hadde dårlig råd. Det var våren 2010, så vant jeg senere enn dem i slalom. Jeg hadde en grei sesong, men jeg hadde også ikke resultater i Europacupen. Ikke kjempebra, men jeg vant enda. Så kvalifiserte jeg ikke meg på landslag etter det året. Da dro jeg til statene. Så da dro jeg vel...
Skolen begynte i august 2010 og var der borte fire år. Da hadde jeg et mål for øyet, det var å kvalifisere meg til OL i 2014 i Sochi. Så er det forskjellig, noen bruker USA-varianten for å ha det jævlig moro å feste, få en utdannelse og plise skolen med å kjøre college-renn og den biten der og ha det gøy. Men sånn som for meg, og så var det et par andre, sånn som Leif-Krista Haugen,
Espen Lysdal, Kristina Ries Johansen, og så er det et par andre utenlandske, både amerikanske og kanadiske utøvere, som brukte systemet for å prøve å utvikle seg. Og så er det jo sånn, i USA så er det jo, du får mindre skidøgn,
på grunn av at reglementet med tanke på college-regler, og det er veldig strengt med NCAA og hvordan det er. Så du må ta noen grep selv, hvis du skal...
Hvis du skal bli best, så er det kanskje en tøffere vei å gå gjennom USA. Da er det nok lettere å gå, ikke lettere, men da er det kanskje, da er det større sannsynlighet for å lykkes gjennom et norsk eller europeisk system. Så lenge du har et system som ivaretar deg. Men når jeg var der borte, så er det enorme barmarksfasiliteter. Olympiatoppen blir som et lite bomberom i forhold. Når de har bygd opp til å ha
noen steder skal de ha 40-50 opp mot 80 toppidrettsledere, men trenere samtidig. Syrkerommene er enorme, de har svømmehaller, inndørs og utendørs fritidsarenaer, hevevis med tennisarenaer, skjøytebane for hockey. Baremaksfasiliteten er sinnssykt store. Det er sånn som jeg gjorde da, når jeg dro der borte, så sto jeg veldig mye på ski på våren i Norge,
Og så dro jeg til New Zealand alltid og var der en måneds tid.
Så dro jeg på skolen, og da prøvde jeg å utvikle meg fysisk, bruke de månedene der. Så dro man på ski tidlig til Colorado, eller kom litt an på hvor det var snø. Var det slagetrynet at du ikke kom inn på landslaget, og du fant ut at da drar jeg til USA? Som ung var du det barnet og den ungdommen som vant jævlig mye. Stemmer ikke det at du var sånn ...
Jeg vet ikke om du var seier, du kan jo forklare det selv om det er bare det jeg har lest og hørt. Du var en sånn tidlig ener da, og da så er det jo ofte man har hørt sånne her historier om fotballspillere og sånne ekstreme barne- og ungdomstalenter og sånn.
kompliserer seg når stemmeskiftet og puberteten og skolen og alt sånt. Så fra å ha vært et naturtalent og en ung ene til å ikke komme på noen slag, var det et slag i trynet da? Eller var det forventet? Nei, det var jo...
Det var selvfølgelig et slag i trynet, men til ettertid var det kanskje når de tok ut et veldig snevert lag på den tiden. - Hva vil det si? - De tok ut fire utøvere på Europa Cup-lag. De hadde ikke noe juniorlag, så tok de ut fire løpere på Europa Cup-lag. Og så hadde de et veldig lite World Cup-lag. For det var dårlig økonomi, det var trange tider.
Så sett i ettertid, så fortjente jeg ikke den plassen. Jeg følte ikke at det var et slag i trynet, men jeg vokste veldig på å ta det tunge valget å dra til USA, og ta et sånn ukomfortabelt valg. Jeg husker, du blir kontaktet av veldig mange skoler,
Jeg tror jeg ble kontaktet av seks, syv forskjellige skoler. Og så siler man litt ned til hvem man får best tilbud av, og hvor det er best lag og sånne ting. Og så har man noen kriterier, og så blir det færre og færre ned.
Så stod jeg igjen med to forskjellige skoler. Det ene var at der var det veldig mange nordmenn. Det føltes jo veldig komfortabelt ut. Det andre var at da jeg begynte på University of Vermont på Østkysten, var det ikke en eneste nordmann. Det føltes jo veldig ukomfortabelt ut. Så var det sånn, skal du dra helt til USA for å henge med nordmenn?
Så jeg dro dit, og så var det mange andre grunner, men jeg dro dit blant annet fordi da kunne jeg være alene, og jeg kjente færrest norske, jeg kjente bare en eller annen amerikaner der. Og en annen god grunn for at jeg dro til Vermont var på grunn av at det var på østkysten,
Det var veldig mye mer relevante europeiske forhold. Det kunne regne i januar, også dagen etterpå kunne være 20 minus, så det ble is- og vølkøplike forhold. Det var noe som var veldig relevant for meg. Men for min del var jeg sånn, jeg var jo, jeg kaller det en barnestjerne. Jeg var veldig god, jeg husker spesielt når jeg var 11 år,
så kvalifiserte jeg meg ikke for den landsfinalen. Da hadde jeg vært litt syk og sånne ting, men til syn og sikt var jeg for dårlig. Jeg presterte ikke det året. Det var første gang jeg var litt forbanna når alle kompisene og vennene dro. Så ser man noe til etter det. Det var første gang du fikk den lille sparken bak deg, at du måtte trene litt. Da begynte jeg å trene. Da var det enda mer. Da spilte jeg golf og fotball og sånne ting, men da var det alpint jeg ville drive med.
og så var det mer barmarkstrening, mer skitrening, jeg spurte om å dra mer på ski og sånne ting, og så kom jeg tilbake etter som Elsa i den landsdagen da jeg var 12 år,
Da var det tre disipliner, Super-G, Storslam og Slalen. Da ble jeg to i Super-G og Storslam, og så vant jeg Slalen min. Etter det hadde jeg en vanvittig kurve å fortsette å utvikle meg, og hadde en veldig god progresjon. Når jeg var 17-18,
18 år, så begynte jeg å dale litt. Da hadde jeg slått igjen inn i det fissnivået ganske tidlig og ganske kjapt, og blitt god. Og fått ned verdensrankingen min, jeg var god på, jeg var ranket topp fem i mitt årskull i verden, i tre-fire forskjellige grener og sånne ting. Og så begynte jeg å dale på grunn av at jeg ikke greide å ta det steget inn i verdenskøppen, nei, inn i Europakøppen, som var det neste naturlige steget.
Og så slet jeg veldig lenge med det, og det var veldig tungt, og greide ikke det helt. Og så hadde jeg en dalende kurve, og da...
Da kom jeg på lag, og som sagt, i etterhid var det selvfølgelig en slag i trynet, men jeg fortjente ikke den plassen noe mer enn de fire andre, så det var kanskje greit. I etterhid er jeg superhappy, for da hadde jeg ikke vært i USA, og ikke hatt en utdannelse, så det var superbra. Har dere sikkert sett og opplevd ekstremt mange historier hvor
veldig mange som er helt på bunn, eller treffer bunn, eller får jævlig hard motgang, at det ikke er sånn type at det stagnerer og bare går litt sakte ned, at du får en sånn, kan være en sånn smell i trynet, mangelig bedre ord, at det ofte er en sånn kickstarter for mange på en opptur igjen, at de må virkelig liksom
gå inn i kjelleren for at det skal komme opp igjen. Det er utrolig mange sånne historier i alle mulige slags bransjer og idretter. Ja, og jeg har opplevd det mange ganger selv. Og det er sånne banale ting som hardt arbeid over tid gir resultater. Det ser kjempekjedelig ut, det er ikke noe glory over det, men det er det som egentlig, for min del, har vært av suksessfaktor. Hver gang jeg har kommet tilbake fra en tung...
Vi har hatt en tung periode. Jo mer utomodet man blir, i stedet for å ha fokus på de rette tingene, så har det driftet vekk fra det målet. Men du har helt rett i det. Det er noe som man...
I hvert fall som idrettsutøver, han ble kjent igjen med mange. Og så er det skader også, å treffe bunn, hvor du virkelig både trener opp og psykisk, og ser på alderen din og økonomi, eller pakker litt sånn, skal jeg gidde det her? Og så er det jo hvordan folk kommer tilbake fra skade, ikke bare alpintelle, men fotball og idrett, altså alle andre idrettsgrener, og så ser du at dere kommer tilbake til skade, så er det liksom...
Om de ikke er 100% der de var, så er det fortsatt en sånn utrolig opptur som de får et på. Jeg tror du lærer veldig mye av å være skadet. Du kan ha hvilket som helst støtteapparat og team rundt deg, men til synes vi er det du som gjør jobben.
Det lærer man fort når man er skadet, eller at man blir nysgjerrig på å bli bedre. "Er han fysisk? Det er bra nok, han legger meg an." Så prøver du hele tiden å finne optimalisering av programmer, og prøve å komme tilbake kjappest mulig, og det er akkurat det der.
Så lenge man ikke går glipp av, for det som er farlig med å ha mye skade, er at man går glipp av en utvikling, og at man stopper opp utviklingskurven sin. Men jeg tror så lenge man greier å, så lenge det ikke blir for mye av det, for at
ideelt sett som en ytterstøver, så er jo målet nummer en å være skadefri og trenbar. Tror du det hindret din egen utvikling at du var så jævlig god da du var ung? Jeg vil ikke kalle det, det er jo ikke, talentdiskusjon synes jeg alltid er interessant, om det er noe som heter talent, om det finnes eller helt tatt, eller om det bare er hva som gjør unge gode, og hvem som virkelig må jobbe for det, og så kommer man opp på et visst nivå, og så videre. Jeg vet ikke, men har du reflektert noe om det,
om det der med å være god tidlig, ble det hinder for deg å utvikle deg i samme grad? - Jeg tror ikke det ordet talent, jeg hadde i hvert fall ikke talent. - Ikke? - Nei, fordi jeg er sånn udugelig av alle idretter. - Hva mener du med det? - Jeg har tre fot i fotball, hvis jeg skal bli god på noe må jeg bruke veldig mye tid. Så du kan si at jeg har treningstalent, for jeg synes det er utrolig moro å trene
ofte den som kjører flest turer på ski og den biten der, så du kan si at det er treningstalent. Ellers har jeg hatt jævlig flaks malpint, at det er der jeg har hatt masse talent, men jeg tror bare når jeg ser tilbake, så er det mer at jeg har brukt veldig mye tid på det. Men jeg tror for min del, så var det litt sånn det som stoppet litt i utviklingen min, var at når jeg var
Fra ung alder hadde jeg et veldig bra trenerapparat i klubbemiljøet. Og så kom jeg på skifbundet, hadde en ungdomslagssatsing. Så kom jeg inn i et veldig bra trenemiljø der. Og så hadde jeg veldig bra kontinuitet på trenersiden fra jeg var 12 til 15. Og så kom jeg på landslag. Og var på juniorlandslag, Europa Cup landslag. Og hadde kjempebra trenere der. Men problemet var at...
eller jeg hadde null kontinuitet, fordi at de årene der, fra jeg var 16 til jeg var 19, så hadde jeg forskjellige trenere hvert år. Så da tror jeg det er sånn, i ettertid, så ser jeg at kanskje det var en av grunnene for kanskje at min ...
min progresjon og utvikling stoppet litt opp da. Fordi at man ikke fikk den røde tråden og den kontinuiteten med en trener da. Fordi at du kom til meg, og så sluttet han, eller noe som skjedde, og så fikk du den nye, så var det sånn bli kjent fest det første halvåret, og så når du først ble kjent med han, så sluttet han. Ja, det var frustrerende. Ja, men det var jo sånn, det var jo, så det tror jeg var litt sånn hemmende for meg da. Ja.
sett i ettertid, fordi jeg tror det er utrolig viktig å ha noen som kaller deg den progresjonsbæreren din, og hjelper deg og har rød tråd på teknikk, taktikk, fysikk og den biten der. Men når du har hele tiden utskiftninger, så er det ... Det er ikke sånn som i fotball, hvor man får inn en sånn ... Det er statistikk på det i fotball, hver gang man får inn en ny manager, så er det kjemperesultater i statssertene, og så daler de.
Og så er kanskje de kjappe replikkene og de garderobe-snakkene der har gått litt tomt. - Tom Nohle-effektene? - Ja, Tom Nohle-effektene. Du har sett det på mange av dem. Mange som har vært supermanager i starten, og så skulle de spille. Det har vært litt morsomt å se på fotball. - Det er langsiktig. - På Solskjær også i starten hadde vi enorme resultater. - Ja, det var helt vilt. - Helt vilt.
- Det var det eneste som var mulig, det var stjernen det neste. - Det var ganske sprøtt, for han holdt på, og det er folk som har glemt nå, det er nesten en kopi av Ferguson-historien også, at han har holdt på å få sparken mange ganger, og jeg sitter i podcastet der med fotballgjester, og er sånn: "Ja, nå er det vel kanskje andre gangen vi snakker om at Solskjær snart får sparken, da er det vel kanskje like før det fyker her, for da var det så utrolig bølgetall da." Men ja, det er...
- Det var imponerende i januar i fjor, Karaset til en tredjeplass. Nå er det finalen i Europa-liget, det er vel sikkert at det blir to? - Ja, det er jo ingenting å si på resultatene her. - Det har vært enormt. - Det er jo ingenting å si på det der. Jeg tenkte på tilbake til ungdomstida. Jeg vet ikke om du har reflektert for deg selv, nå er du jo tredjebarn.
Man skjønner ikke at man kommer i 30-årene, så kommer man til å være en litt annen person enn man var i 20-årene. Man tenker aldri at man i de neste ti årene er en annen person. Når jeg ser tilbake til mine 20 år, så kjenner jeg faen ikke igjen. Jeg kjenner ikke igjen hva som drev meg, hva jeg tenkte med, hva var det jeg prioriterte.
Hadde veldig lite prosjekter å gå ned, og veldig lite interessert i intellektuell stimuli. Det var liksom bare livets fristelser, eller det grekerne kallte for hybris. Bare hovmod og nytelse i livet. Det var jo gøy da, ikke sant? Men jeg vet ikke, hvordan var du som tenåring som utøver? Jeg har hørt historier om fedre og sånt. Var du en sånn kokki-
drittung omtrent da, da han var veldig ung tennisspiller, og det er helt annen person. Han hadde jo den svenske treneren som tok tak i han, og hvor han endret helt. Nettopp. Ja.
Ja, det er virkelig. Det er bare sånn det image vi har av Federer i en mer moden alder. Merkjøklig, hele tatt med den der drittungen. Du ser på han som det som er mest true sportsmanship, og tar på din med samme sinne. Og så ser du til videoer med langt hår og hestal og kaster rekker til og brekker rekker til. Du ser det litt på i det han breaker, så han har det hår og det blikket, at han har en litt sånn der...
litt sånn rasshørde, litt sånn borskjent rasshørde lukt i starten. Litt sånn nevemagnet, men så forsvinner det litt med alderen. Men hvordan var du når du var tenoring? Var du veldig kokkig? Nei, jeg tror ikke jeg var så kokkig. Jeg tror jeg bare hadde veldig mye energi. Og jeg tror det var vanskelig å...
Ja, det er litt som Mark i Reva, vanskelig å sitte stille på skolen og sånne ting. Og alltid problemer av rektor og alltid noe... Ja, men det var alltid et eller annet da. Var det det de kallte hårdere som, eller? Ja, jeg har aldri fått konstatert det. Ikke at jeg tror at jeg har det, men det var veldig mye energi da. Og jeg tror at idretten da hjalp meg veldig med å få ut det, og jeg var mye i bakken. Jeg er jo født opp på Kolbotten, og
Jeg kunne jo se Inger Kolden i lokalet og sa "Slandbakken fra vinduet". Hvis bakken åpnet klokken fem på hverdagen, så var jeg der fem halv seks, og så var jeg der til ti, og så hadde vi trening fra seks til åtte. Så var jeg der før trening og etter trening. Og så var jeg der i helgene, jeg var der på fredager, var det alltid. Det var naturlig for meg, om det var trening eller om jeg bare lekte rundt. Det tror jeg var positivt.
Da gikk det jo bedre på skolen og det gikk bedre. Man er jo et barn da. Folk er jo forskjellige som barn. Det er masse energi. Hvis man er spesielt... Hvis man blir sånn innelåst og du blir tvunget til å være i et sånn rigid system at man sitter på skolen og det er kjedelige ting og du har dårlig lærer som bare ikke...
Da får ikke du lov til å dra til skole, gå inn og leke. Da blir det for mye energi. Jeg tror ikke det blir noe ut av det. Det går ut over alle sosiale arenaer. Når en gutt med alt for mye energi må sitte stille og ikke få det ute. Da blir det et helvete hjemme. Det beste er at det er så jævlig fint med idretten å få barn inn i det tidlige. Det er å få seg venner og sosiale, men det er også å tømme lagerne og få ut frustrasjon. Bli sur og suttrette og få ut de her...
altså stime ut rett og slett gjennom idretten enn å måtte stime ut hjemme av en eller annen årsak. Da er du trøtt og sliten og fornøyd, så er det et annet lynne. Det er, tror jeg, lurt å lære kroppen ganske tidlig hos barn, og få i gang den ventilasjonen der. Spesielt kanskje også sånne gutter som veldig misdrives på skolen. Jenter har kanskje en tendens til å
passe bedre inn i det moderne skolesystemet enn gutter, mange gutter. Så det må jo ha vært jævlig røft for mange småbarnsforeldre med energirike gutter det siste året nå. Satan. De har ikke fått spilt fotball eller noe sånt barnidrett det siste året nå. Det har sikkert vært... Det har vært veldig vanskelig. Jeg har snakket mye med de som har drept malpint. Det har vært veldig rart. Det har vært mye...
- Jeg synes det er helt hårreisen at man ikke kan ha litt mer skjønn på korona. - Alt pssst. - Det er ikke det, det er det mest smittige opp i bakken. Du har hatt det som er U16, som det heter nå. U16 utover som er Sopp og Ski i Oslo og Sigrid Hets.
ikke har kjørt et skiren. Og så har du folk som er i Bærumskiklubb, som er da Viken, som var Akershuset, som har fått kjørt masse skiren. Så Raimon har liksom hatt jernhånden over Viller og Oslo Vinterpark. Så jeg synes jo bare at der har jo Abid Raja, det er jo en helt annen diskusjon enn Alpint, men der har han gjort en horribel jobb. På grunn av at Alpint, de har jo veldig forskjellighet for det. Og jeg skjønner liksom ikke hvordan, men det er vanskelig da. For at du...
Men man kunne gjort det, men det er fortid, så vi kan ikke si det er operat om det. Men der hadde man hatt muligheten til å kjørt jentene først på morgenen, og så kom gutten inn, og så skal man ha avstand i kafeteria, bruke munnbind, sånne ting. Det er ikke noe smitt i skibakken. Det er ikke tid for å differensiere. Nei, det er akkurat det.
Det blir for mye arbeid. Ja, det blir for mye kuking og opplegg. Ja, så skal man jo være med på kulturarrangementer i tillegg, og klippe snore på det, så da kan man jo ikke tenke på idretten da. Jeg tror også at hvis de sier ja til de, så er de livredd for at da kommer den beslekt av hva er det nærmeste som kommer alpint, om det er langrennerhopp eller noe sånt, så kommer de og banker på døra. Ja, men de her får jo lov til å stå med tripp
maske i bakken og sånt, og få kvillov og sånt. Nei, det er jo en vanskelig jobb. Det er mye lettere for meg å sitte her og si hvordan de skal gjøre jobben sin. Men det har bare vært synd når jeg ser bare at ...
- Det er både treninger har blitt avlyst og renn og sånne ting har blitt, det har vært utfordrende i år. - Men å differensiere mellom utendørs og inndørs, et sted kunne man begynt der liksom. - Helt klart. Det er litt forskjellig å spille håndball i en inndørsal enn å stå på ski i en skibakke. - Skjønner jo det når vi kjører cageball bort i Nydalen der og står og pester over hverandre og spytter hverandre i trynet omtent. Det er en litt annen intimitet det er enn å stå nede i en svær alpinbakke liksom og leene i heisen.
Vi skal ikke gå ned det hullet der. Da blir det lang podcast. Det er et mørkt hull også. Men hvor var vi nå? Hva kjenner du deg igjen i ditt unge jeg? Har du vært ganske konsistent? Har du forandret deg mye? Jeg har kanskje blitt litt roligere. Og så har jeg blitt mer intellektuell læring og
Lese bøker og sånn er jo mye morsommere nå. Sånn at da jeg var yngre så leste jeg ikke en bok. Jeg kom først da jeg var 16-17 så begynte jeg å lese bøker. Og nå prøver jeg å lese mye bøker. Jeg leser sikkert
15-20 bøker i året. Og det er jo litt på grunn av at man kan reise mye, men jeg prøver å lese bøker i stedet for å se mye på filmer og Netflix og sånne ting. Hva er det du leser for nå? Er det mye faglitteratur og kroppsautomalisering og biohacking og hele pakka der, eller? Ja, det er alt fra det til Stig Larsson, Millennium, men jeg leser jo alt mye mulig. Og så hører jeg på podcaster og får tips og sånne ting. Så det er alt mulig. Ja.
Men nå har det jo blitt veldig mye, hører jeg mye på podcast og den biten der. Det er jævla mye tid nå da. Ja, nå er det mye tid. Men er det uvant? Det er jo tilbake til det der med at du er ute, tilbake til starten. Du har lagt opp, og det var nå i april. Var det i mai? Nei, det var... Var det i april? Mars? Jeg tror det var 24. april. Så det er...
Så det er jo snart en måned siden. - Men når var du innsatt, det nærmet seg slutten og sånn, når var det den første tanken, "Faen nei, vet du hva, er det faktisk over, nå skal jeg gi meg?" - Ja, det første gang var jo egentlig, slik som slankjøret, som jeg var, så er jo januar moneymakeren vår, da har vi 57 renn på fem uker.
Og så hadde jeg en skikkelig dårlig sesong i år, og jeg hadde manglende resultater. Og januar hadde gått skikkelig dårlig. Og det var ett Vølkerbrenn igjen, og så var det VM. Og da jeg fikk telefonen fra før VM, og fra Steve Skavik som var landslagschef da, Vølkerbrenn.
om at jeg mest sannsynlig ikke kom til VM. Da begynte lyset å gå opp, at nå er det kanskje mot slutten her. Man lever litt i sin egen boble, og så skjønner du at man hadde det. Men jeg har aldri puttet mer, det er ingen andre som har puttet press på meg, jeg er den som har puttet mest press på meg selv utover. Men det var først da bare sånn, ja faen, kanskje det er over. Det var i april, nei ikke april, i slutten av januar, begynnelsen av februar.
Og så da gikk jeg sånn, skal jeg gi meg nå? Det er masse igjennom sesongen. Det har gått dårlig nå, men nå er det fortsatt tid til å snu kjæringa. Og så fikk man litt dårlig feedback fra han og fra forbundet. Jeg måtte nesten gå på pallene i siste rennen. Så jeg sa, ikke greit, får bare kjøre på. Og da i februar tok jeg litt pause.
og var hjemme her, og første gang trente i barmark og var litt, for jeg har nesten vært i karantene i et år, så flere av dem jeg har kommet hjem, så har jeg hatt innreiskarantene. Og da var det første gang jeg kom ut av den, så var det litt sånn sosial, og så bestemte jeg for, da skal jeg dra ned og være med i Europacup-laget, og dra ned der og kjøre Europacup-renn, og så prøve å vinne Europacup-en, og bli topp tre i den køppen der. Hadde gått glipp av mange renn, fordi jeg hadde kollideret med verdenskøp i renn og sånne ting. Og da går liksom all in på det da.
Da begynte skigleden å komme tilbake litt. Jeg synes det var jævlig gøy. Fikk litt miljøforandring, nye trenere, nye utøvere. Det var kanskje...
Jeg fikk en annen perspektiv på det. Da skrev jeg ned et par ting som var sånn, dette skal være målet for turen. Skal være gøy, skal gjøre ting enkelt. Det som er lett, hvertfall som du ser i ettertid, er at når det går dårlig, så er det lett at man kompliserer ting og gjør ting vanskelig og blir litt detaljstyrt. Det tok jeg meg selv i januar. Men det er ikke så lett å se det der og da.
Men i ettertid ser man at da blir alt for detaljefokusert, og på de små tingene, alpint og mye annet. Det skal skje på automatikk, det skal skje på en følelse. Du kan ikke stå på start og bare "Åh, vi skymper ut der, høyre, blå." De omgangene som er beste er de du ikke husker noe fra. Du har ikke tid til å tenke.
Men når man tenker, og så husker man alt, og da vet man at det er her. Jeg har ikke lyst til å se på den klokka her engang. Det er flere sekunder bak. Da jeg dro ned dit, så var det sånn at du skal ha tekniske og taktiske mål, men du skulle gjøre det enkelt. Du skulle ha det gøy. Da begynte jeg å få den gleden igjen, og synes det var jævlig moro å stå på skya. Jeg synes det var gøy. Så vant jeg etter Europa Cup-rennen der, begynte å gjøre det bedre og bedre. Så var det et renn som ble avlyst.
Og så kom jeg i Europa Cup finalen, så måtte jeg nesten prøve å hente etter en blad avlyst. Og jeg hadde ikke vært med på så mange, så måtte jeg basically vinne der. Så da prøvde jeg å gåle inn, og så vant jeg ikke der. Og så gjorde jeg det ikke så bra på det siste rennet i Kraska Gora, for det var helt sinnssyke forhold. Det var kanskje det mest urettferdige forholdet jeg har vært borte i. Det var det jeg snedrev, og det var så mye lysten.
Så da var det, og da etter jeg kom hjem fra det, så begynte jeg å skjønne at kanskje det er over. Og så blir man da i tanke, og så får man litt tid, og så blir det sånn, slapper man av litt, får litt energi, overskudd og litt sånne ting, og så er det sånn, ja, men neste dager er det OL. Det er alltid et mål liksom. Ja, man kan alltid finne en sånn, ja, neste dager er det OL.
Jeg er ikke langt ifra. For jeg tror jo fortsatt at jeg har noe der å gjøre. Og det mener jeg oppriktig fortsatt, at jeg har et høyt nivå inne. Det var derfor jeg var virkelig slet mot å ta den avgjørelsen. Men føler du at du har fått ut hele potensialet ditt? Som bare du vet? Ja, jeg er kjempefornøyd med de resultatene jeg har fått. Jeg har jo
Topp 5, topp 6 plasseringer, flere topp 10. Jeg var på det beste å være renket 16 i verden. Jeg har vært virkelig god da. Når jeg vokste opp i Inge Kolden i Slanbakken der, og bare kom på landslaget, hadde det vært stort. Men når du ser hva jeg har fått oppnådd, vært med i tre VM, ha OL-bransje fra Pyeongchang i lagkonkurransen der,
har mange gode vølkeplasseringer, så har man jo oppnådd veldig mye og er utrolig fornøyd med den karrieren jeg har hatt. Men så er det liksom sånn at man mye vil ha mer. Det er bare den siste prosenten man ikke har fått virkelig ut. Pallplasser, vinne verdenskøper igjen, ta inn de mesterskapsmedaller. Det sitter man jo fortsatt inne med at faen altså, til neste år så hadde det kommet. Hva består den prosenten av, hvis vi skal dykke ned i det da?
Du sa at det mangler en siste prosent. Det er den siste checken. På alle plasser, vinner verdenskøperen,
Og så selvfølgelig vinner jeg køpper. Men jeg føler at jeg har oppnådd veldig mye og kommet veldig langt. Men det er liksom den man føler at det er den man... Det er derfor man også har gitt ekstra motivasjon til neste. Da skal vi kjøre om pallplasser, kjøre om oren med alle det og den biten her. Ser vi litt annerledes mellom sportene? For eksempel ta...
Kasper Rudnå i tennis er jo hverdagen 16. Han var på rankingen og nettopp. Han slo jo han kanadierne i går på den ATP 250-turneringen i Genève. Han var ranket 15. Det er andre turneringene han vunnet. Sist var det i februar i fjor. Så han er blant de 20 beste i verden nå. Det er helt avsintig å tenke på i tennis. Bare se hva Victor Hovland og Kristoffer Ventura holder på med i golf, og hva Susanne Pettersen har drevet med i golf. Det er liksom...
- Og så får de så vidt av avispalten, nå har det blitt litt mer skriverier om både Kasper og Victor. Og Susanne, hun fikk jo litt heder og ære på idrettsgalene på slutten av karrieren. Men man glemmer det litt i Norge, at det er mer enn langrenn som foregår i verden.
og de har liksom det de holder på med, det er verdensidrett da. Det er jo ekstremt imponerende. Men det tror jeg langrensutøverne sier også, eller Nordtøy sa vel også at dette her er jo liksom, dette er jo bare sånn lokal renn i forhold til det som den utøveren driver med. Jeg tror ikke langrennsporten er sånn veldig, de skjønner sin plass i idrettsverdenen på en måte, men det er jo hele systemet med i verden. Norske idretts, altså langrennshistorien har jo så ekstremt mye å si med det. Ja, og så er det en kultur da, i sånn som
Du ser jo bare sånn som på NRK, så har de hatt sports lørdag og søndag, så har folk stått opp om morgenen på lørdag og søndag og skrudd på TV-en, og så har de bare turt og gått til andre gang og hoppet henne i sekstiden, og så har de spist middag, og så har hele vinteren gått, det har vært naturlig. Og så har man liksom hatt det, nordmenn har hatt mye, det er en ordentlig kultur, og det har vært en del av vår historie.
Men føler du at prestasjoner i alpint ikke blir sammenlignet rettferdig med, for eksempel, det var derfor jeg tok opp tennis. Jeg tror en hver sportsidiot, det å være nummer 16 i tennisverdenen, det er jo helt avsindig å tenke på. Men så la oss si hvis man er den top 20 av slalomkjører i verden, eller top 10,
ti av alpinister i verden, så er det jo en kombinasjon at både vi har hatt så ekstremt mange vinnere av alpinister opp gjennom de siste ti årene, samtidig som at det er en forskjell at det er ikke det samme. Jeg vet ikke hvorfor det oppfattes om det faktisk gjør det, men det å være det
16. beste tennisspilleren i verden og den 16. beste alpinisten i verden, det er ikke helt, skal vi si, likestilling på en måte, hvis du skjønner hvor jeg vil igjen. Det at man får ikke den samme statusen eller at det er den samme impacten å for eksempel komme på 16. plass i et renn som å være den 16. beste tennisspilleren i verden. Så du skjønner den sammenligningen mellom de to grenene der da.
- Jeg tror at det er fordi at tennis er ganske fjernt for nordmenn. Det er så få som driver med det. Alpint har vært såpass mye større enn tennis, hvis man skal si det. Og vi har ikke den samme historikken for å fostre opp gode tennisspillere. Det var Kasper Rudd og Kristian Rudd, og Jan Frode Andersen som har vært de beste tennisspilleren i Norge.
Og de har vært kjempegode, og det har vært enormt. Men det er kanskje ikke like, jeg vet ikke om det er vanskelig, men det er lettere kanskje å selge vinteridretter. Du kan også si det samme med fotball. Vi ser på Arlands lag i fotball, hva de har prestert de siste årene, og hvor mye medieoppmerksomhet de får. Da burde Kasper Rud fått enda mer. Eller Tippeligan for eksempel, som får så mye penger, og TV-rettigheter blir solgt for enorme summer. Og så er det jo...
kan man jo diskutere hvor høyt nivå det er i tippelig gang. Så det er en vanskelig diskusjon og en debatt, det er jo ikke noe som jeg har svar på. Men synes du at tennis burde fått mer anerkjennelse av for eksempel å gjøre en sterk plass i verdenscup? Fordi det er jo litt sånn at hvis en tennisspiller nå vinner en underturnering i tennisverden som ikke er en av de store som ikke er nødvendigvis vi skal sammenligne med. Nei, men det her var jo oppkjøring til Roland Garros da. Roger Federer var jo med i den turneringen, så det var en
Det er jo ikke en stor turnering, men det er jo en oppkjøringsturnering. Ja, men det er jo akkurat som i alpinturneringen, som i tennisvernet, så det er jo forskjellige nivåer på turneringen. Men det er jo gjerne... Det var interessant hvordan jeg tror det der å være i toppen av alpinsporten ikke oppfattes eller verdisettes på samme måte som å være i toppen på for eksempel tennis. Jeg vet ikke...
Om det bare er sånn sporten her at det er en mot en, framfor alt mot alle, jeg vet ikke. Jeg tror det er vanskelig. Sporten vår er jo kjempestor, og det er jo først i...
i mellom Europa, du skjønner hvor stor den er. Både med tanke på tilskurtall og trekk og sånne ting. Det er som å kjøre kitspil og sladming med 50-60 tusen tilskure. Det er som en gryt i bunnen, det er en enorm atmosfære. Det er liksom Superbowl for aponisten. Det er da du skjønner hvor stort det er.
Så det er jo en idrett som er veldig stor og sentralisert i Mellom-Europa. Hvordan er det med den der, som vi har sett litt senere i tid, at Norge snakker mye om den der lagfølelsen og team-spiriten og sånt, men det er jo til syvende og siste handler det om deg selv, og det eneste som kan ta ansvar for hvordan du lykkes eller ikke, det er jo din egen opplegg og din egen innsats og prestasjoner. Hvor er det ...
Kan det være tidligvis veldig vanskelig å glede seg på sine lagkammeraters vegne når man selv har en dårlig periode, som bare sånn «Faen, dette går faen ikke veien», og så er det folk du kjører har vært bedre enn kanskje i mange år, som du er like god med på trening, og så er det helt andre utslag i konkurransene. Er det da vanskelig å av og til glede seg på lagkammeratene sine vegne når de gjør det bra, eller?
- Jeg har aldri hatt noen problemer med det, men selvfølgelig, det er litt tøffere i perioder. Hvis man har hatt en tøff periode, eller hvis man føler at han der er mye bedre, hvorfor skal han plutselig slå meg? Og så er det at folk reagerer annerledes. Du kan være forbanna etter en, men så går det over etter hvert. Tid legger sår, og da er det jo ...
Da er det fortjent å gi han lagkammeraten som kjører sin karriere best, eller backe opp han, eller komme på pallen, eller sånne ting. Jeg tror det er sånn som i Norge, det har vært veldig suksessfullt
kriteriene våres, at det har vært en skikkelig, det begynte på slutten av 80-tallet, begynte i 90-tallet, med en ordentlig bra lagkultur, og så har det blitt veldig bra skolert oppover. Du startet med Furuset, Finken, Kjetil og Lasse, ikke minst, og så skolerte de Aksel og Kjetil, og så Skolerte vi oss, og så prøver vi å skolere. Og det er jo liksom at,
Det handler om at hvis jeg pusher lagkameratene mine til å være raskere på trening eller bli raskere, så blir de fort raskere enn meg, og så kan vi knive om å bli bedre. Det er det som er prinsippet. Det ser veldig mange utenlandske
nasjoner, mellom-europeiske nasjoner, og dere med så små budsjetter, små trenerteam, og så plutselig kommer det opp en ny enn de aldri har hørt om over etterfra, om til Europacup. Og det går fra skigenas-nivå til landsverksnivå i Norge. Men
- Også kan man individualisere og tilpasse innholdet i lagen, og det er det åpningen for. Selvfølgelig er det vanskelig å unne seg over alle til enhver tid, men det er deilig å få klapp på skulderen når du gjør det bra, men det er også deilig at en lagkammerat kommer og backer deg opp hvis det har gått dårlig. Så er det lettere å takle medgang og motgang når du har et
- En kompis gjeng rundt da? - Det er ganske individuelt hvem som er flink på det der og ikke, kanskje, er det ikke? - På laget? - Ja. - Ja, selvfølgelig. Folk er forskjellige, og det er jo stor forskjell.
Men hvordan var det, altså fra den lange tradisjonen her, som du har vært jævlig mye bråk om i media og sånt, hvordan opplevde du å gjenge når den Henrik Kristoffersen greien blomstret? For det var jo et nytt kapittel at han skulle gå ut på et eget lag, men jeg forklarer det for de som ikke er helt inne i hoppingsporten, hva som var mekanismene der, for han ville jo da stå utenfor landslaget, som jo da var litt sånn uhørt i vår sammenheng da.
Henrik har vært en fantastisk idrettsutøver, og det han har fått til på idrettsbanen er helt enormt i den alderen han har vært i. Han har tatt medaljer i både OL og VM, og vunnet slankøper, storslankøper, og vunnet masse slamer. Han kommer til å bli en av Norges mest vunnet alpinister. Han kommer til å få en fantastisk karriere. Han var jo en del av landslaget, og var en del av det. Så begynte han kanskje å
nå vet ikke jeg nok om den saken. Men så blir det litt sånn, og jeg tror det var mer en kommersiell
sak da, enn at han ville splittes ut av landslag eller sånne ting, men det er en vanskelig debatt da, og jeg skjønner han ville kanskje prøve å tjene mest penger og få Red Bull på hjelmen, og prøve med å bidra, for det er jo veldig sånn, man er veldig låst i et system da, og jeg vet ikke nok om den saken, og sånn rent, jeg satt jo, det var jo en rettsak som gikk sikkert, gikk vel live på TV på VG eller noe sånt, som hvis folk vil
Kan du jo se på den i stedet for. Jeg så ikke noe på det.
Jeg kan ikke nok om den kommersielle delen, men det er jo det som det i bunn og grunn kanskje faller litt på. Også er jo folk forskjellige, og han skal vinne for enhver pris. Det må det stå i respekt, og det er derfor han har kommet så langt. Men da går man kanskje og tråkker noen på noe her, og da er det kanskje vanskelig å opp...
Da er det ganske vanskelig, eller ikke vanskelig, det blir utfordrende å tilrettelegge seg kriteriene og retningslinjene på et landslag. Du har noen plikter du må gjøre, anfor våre sponsorer, overfor forbundet, overfor utøvere og sånne ting. Da blir det kanskje litt vanskelig hvis man skal utfordre systemet på den måten.
Det virker som han har trivets der hvor han er nå. Han hadde kjempebra resultater i fjor, og i år hadde han kanskje en litt tøffere sesong. Men for all del vant han to verdenskøper igjen i Slalom,
- Han ble sølv i, nei, bronsjol var det. Så han er i VM i slamen. Han hadde jo sett overrett, så hadde han en bra sesong, men det var jo utfordringen. Han var kanskje ikke like dominerende som han har vært tidligere. Og i storslam har han jo vært langt unneparet. - Er det noe du selv ser innenfor sporten og i miljøet, at mange av enerne har også desto større egoer?
- Nei, det tror jeg du vil finne i alle miljøer. Det er vanskelig å si, men jeg tror du finner egor og folk som kanskje er litt mer egocentriske i alle miljøer. Det er ikke bare i alpineter eller alle idretter, men du finner det i samfunnet generelt også.
Jeg kan se for meg at det er jo uten tvil at det er jo, jeg tror det kan se det litt utenfor hvilke type idrettsutøvere som har store egoer. Eller så kan det antaget spille for galleriet da.
At de er tøffe ut av det, og så er de kanskje annerledes innad. Når jeg tenker på et stort ego, så tenker jeg at for å få frem seg selv på best mulig måte, hvordan man kan forvalte sitt eget talent, hvis du ser at Marcel Ischer har tilgang på helikopter,
og flertemassører, så vil du også ha greiene. Da er det sånn på en måte, ok, jeg liker den norske modellen og tradisjonen, men jeg trenger faktisk dette her. Og da er det et... Men det er det jo ingen som har. Det er ingen som nekter folk å fly helikopteret, hvis det er det som er. Da må du både ta for deg selv, og gjøre det selv. Eller ha en... Men sånn som Marcel, jeg kjenner han veldig godt. Vi er jo like gamle, og samme årgang. Vi har konkurrert sammen siden vi var 12 år. Og han er jo en...
Jeg tror mye av det som blir fremstilt i media er mer som en sånn, de kan ikke hele historien til han. Han vant jo World Cupen sammenlagt. Han var på landslaget Østeriske teknikklaget i fem år og vant World Cupen sammenlagt i fire eller fem år med å være på landslaget. Da var han i New Zealand, følte å opplegge fullt og helt. Men så er han egentlig en ganske konservativ, ganske sånn,
Ikke kjedelig, men han trives best hjemme i Annaberg i Østerrike, en liten by utenfor Salzburg, og vil være mest mulig der. Og når han fikk seg kjæreste, og spesielt når han fikk seg barn, vel i slutten av karrieren, så vil han være mest mulig der. Og han har en gård, han har dyr, han vil jo være der. Det er sånn morsomt da. Og da når han lagde sitt eget lag, et privat lag som du kaller det, men et lag innen de det østerriske forbundet, men Østerrike hadde ingen kjærlighet.
som var i nærheten som kunne vinne verdenskuppen sammenlagt. De hadde Marcel Hirscher, så han kunne gjøre det han ville. Ikke det han ville, men han kunne i hvert fall få mye av hvordan han ville ha det. Og så hadde han faren sin som var med å støtte det opp, som har vært med han i hele karrieren, som var en skiinstruktør i det lokale skianlegget i Annaberg. Og så hadde han trenere og servicefolk fra Atomic-fabrikken og sånne ting som hjalp. Så hadde han Red Bull som ga mye support. Og da var det jo sånn at han,
Kan du prøve å si det sånn? Han ville jo prøve å optimalisere at han var mest mulig hjemme, og være minst mulig på hotell. Og da var det jo da de kom inn med disse mulighetene å fly privatfly, fly helikopter og sånne ting. Og da var det jo sånn som han da...
droppet og dratt New Zealand, sto ikke mye på ski på våren og på sommerhalvåret, dro på lokale breder i Østerrike som var kjempebra, det hadde gitt kjemperesultater, men sto nesten bare på ski i anleggene nærme Annaberg i Reitram,
Det er der han kom fra. Sånn som vi, som Skivy skulle kjøre renn i Vengen, så trente vi i Schweiz for eksempel. Så kjørte vi renn i Vengen, og så dro vi til et sted i Østrik og trente i Hinterheit, før Kitzbühel for eksempel. Da var det...
Mens han da, før Vengen, så lå han hjemme og trente, og trente i Reitram, og så fløy han helikopter til Vengen, og kjørte den, og så fløy han helikopter og privatfly hjem, og så var han hjemme, og så trente han der, og så dro han da til... Sånn var det liksom han, og han var ikke noe.
Han kan jo se ut som en egoist, men han var en ordentlig sportsmann, ordentlig idrettsutøver. Nå kjente jeg han godt, og han var alltid sånn som gratulerte meg, han gratulerte seg alle. Og han hadde et veldig sterkt management team rundt seg. Han hadde sine intriger og sine utfordringer med sitt forbund, men han styrte aldri det. Det var det jo manager og agenter og sånn som gjorde. Så han var aldri en aktiv part av det. Jeg skjønner det.
Det er sånn at Akselen Svindal er jo utvilsom en mann med et enormt ego, som jo også vet kristallklart hva han vil, og som jeg skjønner på en måte er helt nådeløs overfor seg selv og målene sine og så videre.
Men det er veldig forskjellig å se hvordan fra utsiden at, jeg tenker at den egofaktoren til Henrik Kristoffersen og Aksel Unnsvindal, den er ikke så veldig ulik, men oppfattelsen av disse personene som offentlige personer eller utøvere er ganske ulik, hvor Aksel i mye større grad oppfattes som en del av laget og systemet i mye større grad enn Henrik Kristoffersen, men så har jo da, hva er det som forklarte meg, hva du tenker om det da?
Da Åmøtt og 20 skadet seg, så var det jo stort sett bare nesten Aksel som var en av de store som vi hadde, som var gode løpere på den tiden der. Og da var det hele forbundet og hele systemet som snodde seg rundt Aksel for å bygge han best mulig. Og da var det ikke så mye, kanskje, kapping om ressurser og sånne ting. Da var det ikke noe behov for han å lage sitt eget lag for å nå de målene. Da fikk han det han trengte, men etter hvert som laget utvider seg, så
så ble det liksom at han hele veien hadde forbundet og systemet skrudd til seg på sin måte, mens Henrik Kristoffersen kommer til systemet som på en måte, hvor det ikke er mulig da. Og at det er jo egentlig to veldig like vinnetyper, tenker jeg da, uten at jeg kjenner disse personlighetene her, eller typen eller miljø, så er det jo en veldig forskjellig oppfattelse av hva
hvor de står i forhold til hverandre. Det ene er tromossystemet, mens det andre har gått utenfor. Nei, det er jo vanskelig, og jeg kan jo ikke nok om det. Men Aksel var jo, det er jo viktig å si, når han var god, når han slo gjennom etter Lasse Kjetil og sånn, så var han den beste. Du hadde noen utøvere under, men han var liksom...
Han vant Super-G-cupen, og så vant han Totalkupen, og så ble han skadet i Beale Creek til styggefallet. Så han hadde jo ... Men han var jo liksom ... Og da hadde de et lag, og det var Fartslaget eller et all-around-lag. Og så begynte man etter hvert, da, når Henry kom opp, og når Leif Christian, Lars Myhre og sånn kom opp, så begynte man å lage et teknikklag, og så begynte det å bli mer og mer separert.
Men det er vanskelige spørsmål, og jeg kan ikke, det blir bare synsing fra min side, men det er vanskelig å uttale meg for mye om det der, på en måte er det jo
- Jeg synes det er vanskelig, for det er kamerater og tidligere kollegaer, og dere har så mange år på bakgrunnen. Synes du det er vanskelig å sette dette som å prate om de på en profesjonell måte? - Nei, overhovedet ikke, men jeg synes det er vanskelig, for jeg kan godt si min mening, men det er jo ikke sikkert at det er riktig. Jeg føler ikke at jeg har noen grunn til å utgi andre, men...
- Ikke at jeg gjør det, men jeg føler bare at både Aksel og Henrik, de er to forskjellige personligheter. Men de er vinnerskaller. Aksel har lagt det opp, men han har hatt en enorm karriere og vunnet World-guld og Totalkøppen to ganger.
Den i Norge med flest verdenscup-seire, så han har jo hatt, det har vært sinnssykt bra. Men er det sånn at norske utøvere, da prøver man å adaptere, når du kommer som ung utøver, så Kjetil kommer du etter det igjen, og de som er aktive nå, prøver man å se på hva Aamodt, Kjus og Aksel gjorde for at de ble best? Prøver man å adaptere det utøveret
- Eller prøver man å finne sin egen ting? - Man må finne sin egen ting, men det som er unikt i Norge er at fordeling av informasjon er et veldig transparant system. Det har jeg følt både Maxel og Kjetil Hansrud, at hvis man har spurt dem om et eller annet, om det er skiutstyr, trening, teknikk, video, så har man alltid fått et konstruktivt svar.
Og hvis de ikke vet det, eller de ikke kan det, så har de ikke sagt at de kan det. Da har de bare sagt det på en ydmyk måte. Det tror jeg er nøkkelen litt i Norge, at man har fått opp mange gode utøvere. Og spesielt på fart, hvor det er så viktig med erfaring. Og det krever mye.
Og da hvis de kan skolere yngre utøvere som kommer inn og kjører like Louise eller Beale Creek for første gang, ikke at de tar en mentorrolle og følger dem, men at de liksom kan, du Aksel, hva tror du om hvordan skal jeg kjøre over Golden Eagle her, hvordan skal jeg inn i
partiet er og hvordan kommer hastigheten til å være på det før her, når har det blitt enda raskere før, hvordan tror du, sånne ting da. Og det er veldig på detaljnivå, men som en ung utøver og en som ikke har mye erfaring og ikke har kjørt det, så er det jo helt
sinnssykt å ha en utøver som Aksel og Kjetil her, som har kjørt det her mange ganger, og har mye erfaring. Og der er de, nå kan ikke jeg si hvordan det er på andre nasjoner, men der er vi i Norge veldig flinke. Har du noen eksempler på sånne der, hvor du får nettopp de der, for å gå på detaljnivå, hvor du rett og slett bare spør om enkelte trasser, eller vanskelige steder, at du får noen utslagsgivende råd? Ja, det blir jo sånn, hvis man sånn som,
- I fart og slalommen kan man velge å få løyperapport fra trenere og utøvere. Det som gir mest informasjon er å få fra utøvere som allerede er i mår. De trenere som står på kulen er kanskje mer nervøse enn deg. Ganske mange år siden siste gang de kjørte en slalomsving. Med alle respekt til alle trenere. Ofte vet man ikke hva man kan få, da må man være veldig konkret.
Men sånn som hvis jeg kan spørre Leif Kristian eller Sebastian om hvordan er hastigheten inn i det partiet der, hvordan er grepet, hvordan føles det, så vet man hvordan det er, det utøver seg at man trener sammen hver dag og man er sammen hele tiden. Så lenge man vet, og det vet man jo ofte, at man
får et ordentlig svare. Og så er det sånn at man må ta de valgene selv, for hvis man får mye informasjon, så hva skal man gjøre med den informasjonen? Mens i fart så tror jeg det er enda større, for det er jo liksom sånn, hvis Kjetil har kjørt, og så skal han lede han, og så kan han gi Aksel
en enda fordel, fordi at han har kjørt løpet og vet hvordan ting er, så kan han beskrive akkurat hva han gjorde feil, som Aksel kan gjøre bedre. Og så kan egentlig Aksel være en utfordrer på å ta Kjetil bort fra førsteplassen. Men der i Norge så tror jeg både med Aksel og Kjetil og Kilde og Adrian og sånn på fartslaget, så har de vært veldig flinke på å dra, og det er det i hvert fall det. Den...
Det er det inndrykket jeg har fått. At de har vært veldig åpne og transparante på det. Men kritiserer man hverandre og sånn? Ja, det er det jo. Og det tror jeg er viktig også. Sånn at det ikke er sånn at det er bra kjøring, og så er det bra, og så bare sånn at du vet innerskilt at det der var utrolig dårlig kjøring. Hvordan foregår en sånn samtale? Nei, men det blir jo liksom sånn at du sier sånn at jeg synes du...
Det er forskjellig hva slags utøver det er. Når du har vært på lag med dem i så mange år, så vet du hvordan det er, og hvordan du skal si det til dem. Det er forskjellig fra utøver til utøver, men det er der man bygger troverdighet.
Fordi du må tørre å gi dem kritikk også, hvis det er noe du mener er for dårlig. Jeg er en veldig ærlig person, og direkte, kanskje folk synes at jeg er for direkte, det er ofte ukomfortabelt hvis man sier ting rett ut og sier hvordan det er. I hvert fall mange trenere som har opp... Som har kanskje syntes det. Men da vet de i hvert fall hvor de har meg. Det gjelder også utøvere, hvis du sier dem og gir dem feedback, så er det viktig at det er ærlighet rundt det, og at det er noe hold i.
Ikke at det er bra, kjempebra kjøring, og så er det tre sekunder bak. - Det må jo være døden. - Ja, det må være døden. Du må ha noe som holder deg litt i nakken og tørr å si fra. "Det der er faen ikke bra, nå må jeg ta det sammen." Eller du tror du kjører bra, du må mer ovitsjon. Nå blir det veldig teknisk. Det er forskjellig fra utøver til utøver. Noen må kanskje være enda mer positive i starten, og så bake det inn. Mens andre kan man bare gå rett på det. "Det der er for dårlig, du må bare skjerpe det."
Du kan ikke holde på med det, du må bare... Jeg kan ikke sitte så bakpå, eller noe opp og frem, eller slutt ut og klage på utstyret, det er mer enn bra nok, eller sånne ting. Det høres ut som noen fra gamle skolen som prater der nå. Ja, men det er så lett, og det er sånn som jeg også synes det er viktig å få noen wake-up calls.
Er det noe som er sånn eksepsjonelt, den personen her, den hører du på, som har en veldig god autoritet, som er både jævlig streng, men som regel også ofte har rett? Vi hadde jo han treneren Kristian Mitter, han var jo ikke så god mange år, men han var mange år i Norge, jeg tror han var sånn 8-10 år. Han var jo striker, og han var jo veldig autoritær, men han var liksom dønn ærlig, og han gjorde alt for løperne sine, og var liksom bare sånn,
- Men han var sånn at du stolte veldig på det han sa, for at du trodde på det, for det var såpass energi og passion og engasjement bak det. Og da var det sånn sånn der,
og bare skjelte oss ut hvis det var for dårlig, og sa fra hvis det var bra, og bare sånn, fy faen, jeg vet du har den raskeste svingen nå, bare jeg vet du ikke har fått de riktige resultatene enda, men bare stå på, det her kommer til å bli bra, du kjører så bra på ski nå, jeg har så troen på at du kommer til å lykkes, og så bare neste renn er resultatet der for eksempel.
Eller så at man bare blir skjeltet fordi det ikke er bra, eller man må ikke tro du er noe mer enn hva du er. Du har en topp 10-plassering, og så gir du deg etter fire turer. Hva faen er det jeg må trene med? Eller du skylder på utstyret. Han var veldig sånn. Men så er det forskjellig hva folk liker også. Han ble trent. Men han var veldig, som en person, han var ikke redd for å si fra. Så han var jo ikke...
Han var ikke veldig norsk. - Han var østrisk. - Han var østrisk og var liksom bare, ja men om det var en lege eller om det var en fysioterapeut eller om det var en hjelptrener eller noe så var han ikke redd for å skjelle ut i det, for han trodde at det ga positivitet for utdørene. Han tenkte bare på utdørene til enhver tid. - Men det kan motsatt være skje også sånn, som du sier spesielt i all for stor grad i fotballen, at man kan også treneren miste garderoben i alpint lag også, at det nå er bare sånn, nå ... - Ja, det tror jeg.
Dere opplevde det liksom, men det er samme ting. Det kan jeg jo gå inn på nå. Neida. Du er fri og frank du nå, det er jo bare å få det ut her. Husker vi snakket om ventilering? Neida, men jeg tror selvfølgelig, og så er det jo litt sånn at man er på et lag med forskjellige utøvere og forskjellige individer. Så hvis jeg synes at en trener eller en person er helt håpløs, så kan det gå til at du synes at han er den beste personen. Fordi at han ikke er noe streng.
og du får gjøre som du vil. Men så synes jeg at han er helt håpløs. Han har jo null kontroll. - Men det der med å miste garderobet må være helt jævlig, for å kjenne på som en trener. Og så merker du at når du snakker til utøverne og ser dem i øynene, så hører de ikke etter at de føler det ikke. - Men jeg tror det er ekstremt sånn i lagidretter, sånn som i fotball, hockey og sånne ting, for da når treneren går ut, og så bare begynner du å bable og snakke, og bare sånn, fy faen, han er helt håpløs.
Han her må jo bare bli kvitt. Sånne ting da. Det er lett at da liksom, hvis han mister troverdigheten og den autoriteten, så er det jo, da tror jeg det er vanskelig å snu skuta. Ja, det tror jeg også. Da må du kvitte deg med alle spillere og inn med noe nytt, men jeg tror jeg er størst til å kvitte deg med treet der. Kvitte deg med alle alpintutøverne. Den er jævla moder.
- Møter du mye sånne ting som vi snakker om nå, diskuterer du, eller kommer du ofte i snakk, eller har du mye dialog med andre norske toppirisutøvere som du diskuterer med? - Nei, OL så møter man en del andre utøvere, og så er det jo på Olympiatoppen da, så man møter mye forskjellige utøvere, og da snakker man og kantinepraten, men da snakker man om alt mulig. - Går Andreas Torkelsen rundt med kaffekoppen på Olympiatoppen også? - Nei, nå gjør han ikke det, men han gjorde det en periode. - Han er glad i kaffe?
- Glad i kaffe. Jeg tror han ble trener, og så tror jeg han er personlig trener eller noe sånt. Tror han det er noe med friidrettsmiljøet, så jeg er litt usikker. - Sikkert. Siste gang han var borte på Magnat på Skøyene. - Ja, jeg tror han er trener der. - Han stod og lo av meg fordi jeg tok knebøy. For jeg var så skjev. Skod bare og flirte i bakgrunnen. Det ble sykehavet kjent til, altså.
Han er jo enormt god i benkpress. Ja, det tverker på. Men jeg har hørt at han også har noe sånn der... Det var Lars som sa det her, at han...
- Det er et sånt spenstapparat på lukket oppi noe. Vil du forklare det? - Nei, jeg kan. - Jeg vet det, jeg bare refererer. Det var en sånn test hvor du kan måle spensten eller trykket i avsparket, og der er det jo gjerne alpinister som ligger i et hesthode foran alle andre, men der hadde Andreas tolkelsen vært det beste resultatet. - Nei, han er helt enormt spenst. Han er god der. Det er en sånn Bosco-test. Det er bare en trykkplate, og så går du ned og så spenster du opp, så kalkulerer den ut høyden.
Jeg vet ikke om han har rekorden, men han er jo liksom... Og så det samme hvis han har fallhopp over hekk, så er han jo helt... Han er jo sinnssykt spenns. Så det er ikke noe tvil om at han var en...
God atlet. Men alt fint utover det. Jeg husker at du er litt yngre med. Da var det på NRK før mesterens mester. Det var best av de beste. Ti år før det, kanskje 15 år før det. Kjetel og Ante. Ja, det husker jeg. Du så på det. Både Emilie og Ante i USA. Ja.
- Han gjorde det, ja. - Alain Baxter vant i Storbritannia. Så det er ofte alpinister, vet du. - Ja, det var det jeg skulle si. Alpinister er ofte de mest allsidige og de sterkeste vinner i greiene der. Og mesternes mester nå, ref det da. - Alpinistene vinner jo alltid mesternes mester. - Og så Magnus Miste, han kastet seg bort bare. - Fallhøyden er stor hvis alpinister ikke vinner mesternes mester.
Men det tror jeg er på grunn av at allsidighet er så ekstremt viktig i alpin. Det er liksom jack of all trades, master of none, som de sier. Og det er jo det som er at du har ikke en spisskomplans, du har ikke ekstremt sterke knebøy. Du må også kunne løpe 3000 meter, eller du må ha en bra utholdenhet, du må greie å få flyttet deg, du må behendighet, og så er det en veldig annen ropidrett. Hvis vi går bort fra skibaken, hva er det alpinister trener på?
- Bare maktsmessig? - Ja, jeg tenker på styrketrening. Det er kanskje de mai-juni-montene som du snakket om i sted. - Da går man litt på individnivå. Det er litt hva man egentlig trenger å forbedre. Om du vil forbedre styrke, maktstyrke, utholdningsstyrke. Og utholdenhet og den biten.
Så har vi da for eksempel, startet man nå med mye i starten av perioden, med høy volym og mange repetisjoner, og så spisser man mer og mer inn mot sesongen, så det blir mer og mer rettet inn mot eksplosivitet, og inn mot maks og power, og den biten her, inn mot høsten. Hva slags øvelser er det du gjør da?
- Sånn, så er knebøy spesielt da. Og så er det litt sånn, hvis folk har problemer med rygg eller knær, så kjører man andre måter da. Så kjører man for eksempel sånn, Pitchhark som det heter, hvor det er en knebøy bare at du ikke har vekt på skuldrene, du har belter rundt livet og så blir du trekt ned, sånn at du ikke får vekt på ryggen.
for folk som har ryggproblemer, men knebøy, step-up, du kjører frivenning, markløft, alt av forskjellige styrkeøvelser. For eksempel kjører du styrke tre ganger i uken, løper intervaller to ganger i uken, da kan man løpe fire ganger fire intervaller, kjører seks ganger seks variasjon på intervaller, og så har du kanskje en langkjøringsøkt.
hvor du sykler eller løper. Og så har man da egne stabiliserings- mage-rygge øvelser, for det er utrolig viktig i alpintaket å stå imot kreftene, slik at du ikke kollapser. Mag-rygge-regionen er jo liksom, du skal stå imot krefter, for at du får deg med kreften ut av svingen.
og at du ikke minst får ryggskader, eller skadeforbyggende. Så det er veldig viktig med det, og så kjører man mage-rygg-stabilitet i bevegelse, og så har vi mye koordinasjon.
mobilitetsøkter også, og spennsturtighet. Så det er en fin mix. Men det er mye forskjellig, så det er det som er viktig. Det er en dialog mellom utøver og barmakstrener, fysiotrener, og de fagene
personene på Olympiatoppen, hvor er det Wolfgang har mest forberedingspotensialet? Det er den skjeve knebøyen på Magnat. Han må rettes opp, trene mer mobilitet. - Helt riktig. Og biceps. - Ja, mer biceps. - By og biceps. - Og så trene mer knebøy, få styrken, få grunn. Mens du har noen fine legger, og du har et bra løpsteg, og du har en bra kapasitet, så du må kanskje ta ned på det, og vektlegge styrke mer.
- Hva faen er det sånn programmet ble lagt inn før cage-sesongen? - Ja, bare si fra. Jeg er ganske dyr i drift, men jævlig bra kvalitet på det som blir produsert fra min side. Så du får si fra. - Jeg hører det er en coachkarriere før man blir født her. - Ja, det er bare å si fra. Kom med treningsopplegg. - Men jeg gjør det. Jeg synes det er gøy å diskutere og rådføre andre folk og sånt. - Ja, jeg synes det er kjempegøy. For det er noe jeg har drevet meg veldig mye, og jeg føler jeg har mye kompetanse og erfaring.
fra hva som har fungert og ikke fungert for meg. Både på trening og ikke trening. Man har gjort mye på styrke, utholdenhet, alt sånt. Nå har ikke jeg tatt noen PT-kurs eller noen utdannelse, men jeg har hatt en livets lære med at man har trent fysisk trening siden man var ti år. Det er uvurderlig. Du har fått opparbeidet mye kunnskap rundt det. Ja.
Og så liker man å bli utfordret av andre, hvis du er uenig med det jeg sier. - Hvem er forbildet på trening, og/eller det verste treningsbeistet? - Det er vanskelig å si, for man har jo liksom ... Det er sånn som Kjetil André var helt rå. Han var helt sinnssykt bra. - Hvordan da? At han bare la så mange timer i det? - Nei, han var så komplett. Han var så bra i knebøy, bra i styrke.
Kan vi ta en pause? - Ja, selvfølgelig. - Du har bedass? - Ja. - Det er bra du spør. Har du knipt lenge, eller? - Nei, litt. Men hva er klokken blitt det? - Hva tenker du du har lyst til å fortsette på? - Trening? Du spurte om hvem som var bra trener. I alpin får man oppleve mye på olympiatoppen. Torkylusen som vi var inne på, han hadde enorm spenst og fysikk der.
Kilde er jo helt vild. Alexander, han må ha falt og grytet som en unge utover alt jeg får se. Han er jo bare helt vild. Han er jo sånn, på styrkebiten, så er han jo også bra på alt. Men på styrke så er det irriterende. Hvis jeg skal bli like sterk som han, så må jeg bare legge ned så mye timer og offre så mye annet. Så for min del har jeg hverken tid eller, jeg tror ikke det er noe, det er ikke der det ligger da.
Men det er jo interessant, for folk er forskjellige av natur og anatomi. Jeg synes det er interessant å se på andre idrettsutøver, sånn som han Kipchoge på Marathon var første. Man kan diskutere frem og tilbake om det er et lovlig...
verdensrekordforsøk, men når du løper under to timer på maraton, så er det jo ganske imponerende. Det er jo det det er liksom. Det er jo det det er, og det er jo kult, de lagde et skikkelig show rundt det, men han har jo også verdensrekorden på et reelt maraton også. Sånn som i Alpine så har det jo også mange som har vært bra, sånn som Bode Miller var jo en enorm fysikk. Så det er liksom...
Men også er det jo gøy, nå begynner man å se på crossfit utover, og det er jo litt som det de gjør også er jo sinnssykt når du ser på crossfit games. - Jeg kom til å tenke på Herman Meyer nå, er det en sånn fyr man snakker om som var sånn han var blant de villeste eller? - Ja, han var jo det. Han var jo liksom du har... - Bamse liksom. Han var en bamse. - Ja, han var bamse, han var sterk, han var brutal, han var liksom en... Og så var han liksom The Herminator da. Han var jo, nei så han var selvfølgelig, han er jo, det er jo det som han ble kjent for da.
og hadde stykt fall i Naga nå i 98, og kom tilbake og vant to ølgull etter det, så er det liksom... Det er ganske vilt, ass. Ja, han var jo vilt. Men det med treningsfeltet, så er det jo sånn at det er...
Det er ikke skjedd kanskje like, det er mer sånn treningsmetodikken er sikkert ikke så ulik som det var fra 90-tallet, og så forbedres det og finner ut nye ting og sånt, men et felt som du anser sannsynligvis også er ganske interessert i, vil jeg gjette meg frem til, er vel kosthold, og der har det vel skjedd ganske mye mer fra 80-90-tallet til nå, spesielt i idrettsverdenen vil jeg tro, for der er det jo sikkert mye å hente også. Ja, jeg synes jo kosthold er veldig interessant og spennende, og jeg kan jo ikke mye om det, men bare lese litt og litt podcast og liksom...
Men jeg er ikke noen kostholdekspert, jeg har ikke noe tak i det, jeg må ikke ta alle rådene mine for god fisk. Men du ser bare nå hvor mye idretter hvor det er mye penger, sånn som i sykling for eksempel, hvor mye de legger inn i
ha kokker, riktig timing på måltider, hvor store måltider. Du hører på Chris Froome når han sykler kongeetappen i Skiloditalia for to år siden og vinner den rosa trøya der, hvordan han har liksom
hvordan man har hydrert og fått i seg næring før ritte og etappen. Og så har du i fotball, amerikansk fotball, hvor du ser mer og mer kost, og det er ikke sånn ...
Det er det samme med hva du spiser, bare du spiser mye. Det ordtaket der lever ikke på like måte lenger. Og en kalori er ikke den samme kalorien bare for at det er en kalori. Der tror jeg vi alpinister kan bli enda bedre, enda mer profesjonelle. Men det utfordringen for oss litt er jo, vi ...
Vi bor jo på hoteller, og vi har ikke tilgang på kjøkken på samme måte som andre områder. Så da blir det sånn, du får det du får på middagen, og så kan man supplere med å ha andre ting ved siden av, og ha med ekstra mat. Det som er viktig er kanskje å prøve å få vår del av å lage mellommåltider med smuder, og ha med barer, og ha med havregryn, og lage ekstra ting på veien. Er det bare å få i seg nok karbohydrater, eller?
mellom slagene, for det trener så helvets mye. Jeg tror det kommer litt an på når man trener, og hvor mye man trener, og hva man gjør da.
Så jeg tror det er viktig å få i seg bra med næring. Og så kommer det litt an på hva slags konkurranse. Om det er konkurranse, så skal man bare få i seg masse energi. Men da må man prøve å time det også, sånn at man ikke har for mye. Og ikke spise for mye. Så jeg på konkurranse ofte spiser litt lite, for jeg glemmer det litt, og så må du ha litt den sulten også. Og så tror jeg det er viktig å spise...
En god næring. Ikke bare spise noe for å spise noe. At det er kvalitetsmat. - Får du noen biffer på hotellene? - Ja, det er veldig mye kjøtt og mye... - Bra. - Ja. Så er det mye frityr i Mellom-Europa.
Det er snittsel og pommes og den biten her, så det er jeg glad i. Du må ta med noen biffer da. Ta med noen biffer. For å sørge for at du får... Ja, du er glad i biffer. Jeg elsker biffer. Jeg spiser biffer flere ganger i uka. Biffer er godt, ja. Men jeg har ikke hatt med et kjøllager med noen biffer. Jeg har prøvd å leke litt med å prøve å spise plantebasert og
Det var det? Vegetar? Jeg har blitt enda greier. Jeg kjørte vegan. Du gjorde det, ja? I idrettsperiodene? Nei, tidligvis. Så når jeg er hjemme og har muligheten til å lage mat selv, da blir det ofte vegetar og vegansk. Hvordan opplevde du den hare veganperioden? Hvor du kjørte strikt vegan? Jeg synes det var kjempebra. Hvor lenge gjorde du det da?
Det lengste jeg har gjort det er tre-fire uker. Problemet er når du begynner å reise. - Det er komplisert, det er mye planlegging. - Ja, det blir mye planlegging, og det gidder jeg ikke. Jeg er ikke noen sær. Hvis du inviterer meg på middag og har laget den biffen, så kommer jeg med kikkerhærtene mine og mine sorte bønner. - Du må jo være knallhardt på det der. Det er sånn enkelt å gjøre det. - Det er bare sånne enkle ting. Hvis du skal lage pasta,
Så i stedet for å ha kjøttet eller karbonatet der, så lager du med kikkerter og bunner og gullerøtter og den biten der. Så jeg har bare lekt litt med det. Jeg synes det er kjempegøy. Når du er så mye ute og reiser, så får du så mye kjøtt og så mye naturlig. Så jeg føler at hvis jeg kjører plantbasert og spiser mye av det, så er det...
Det er sunt, og da får jeg meg mye, og det skjerper meg litt når jeg drar i butikken, når du spiser og kjøper litt grønnsaker og sånt. Men jeg tror i de vinduene du snakker om der, eller noen ukevis av gangen, så tror jeg det er ganske interessant og lurt, og så varierer veldig fra kanskje kjøre mye kjøtt en periode til mye grønt, blande mye. Ja, man har ikke kjørt sånn
Hva er det etter? Karnivor. Karnivor, det har jeg ikke gjort enda. Nå kan du gjøre det uten, nå kan du dundre på. Jeg har ikke så troen på det, for helt ærlig. Hvis jeg skal prøve det, må jeg ha troen på ting. Ja, er du gæren? Gå på trass, det er litt verre. Ja, og bare gå flimpe. Det høres jo godt av å spise 50 minutter frokost, men jeg vet ikke. Ja, jeg gjør det. Det er helt klart det. Det sitter sånn bare faen i magen. Kanskje det er det som er problemet.
Jeg har ikke gått vegetarian eller vegan veien i det hele. Jeg har ikke eksperimentert noe med det, men jeg har hatt noen i podcasten her som kanskje ikke akkurat har vært ... De aller fleste jeg har hatt er pro- og omnivåer. Være på alt, en god mix. Jeg vil jo si at jeg er det. Jeg er ikke noe sånt. Men det er mer bare sånn at du prøver å vektlegge mer plantbasert. Og så prøver jeg å kutte ut mer i produkter. Mer sånn melk og ...
Og yoghurt og den biten her. - Melkeprodukter, altså den type melkefett og alt. Du kjører liksom olivenolje og? - Jeg kjører havremelk da. - Det har funket for deg eller? - Ja, det synes jeg er bedre. Der merker jeg størst forskjell på kroppen min. For å si at ofte spiste jeg mye yoghurt og
og havregryn eller med granola eller sånne ting. Det merket jeg da jeg fikk oppstøtt. Men når jeg kuttet ut det, havremelk og sånn, så har jeg ikke fått noe av det. - Jeg har hørt at idrettsutøvelser er av det ekstreme slaget, ultraløpere og sånt. Når de kjører lenger veganeperioder, så er det sånn, de får en veldig god
interessant effekt av det, sånn umiddelbart, litt sånn som de akkurat samme kjøttspiserne sier, og når de kjører fire uker kjøtt, så er det sånn, wow, oi, dette var jo veldig annerledes. Det blir den manager-effekten da, når du får ny manager på laget. Det blir en ny følelse som blir positiv uansett, men så er det sånn der, som jeg har hørt veldig mange som var veganer og har testet det ut over veldig lang tid, så de sliter med å få i seg nok
nok næring til å holde det nivået de er på, sånn som ultraløpere er. De trenger jo gjerne mye energi de også. Hvis man ser rundt på folk rundt om i verden, så ser det ikke ut som folk sliter med å få seg nok mat. Nei, det gjør de ikke. Det er jo sånn der ultraprosesserte maten, det prøver du å styre litt unna det, eller? Det prøver jeg å styre ut. Ja.
- Da har du Birgers virus i bakhuvet også. - Det er derfor også da blir man litt mer tvunget til, når man spiser litt plantbasert og lager ting fra skvarts. Jeg synes det er gøy å lage mat, jeg synes det er spennende. Det er bare hva som har fungert for meg.
Nå som jeg har lagt opp, så er jeg ganske strikt på fasting. - Det du sa nå, hva funker for deg individuelt, og det livet du lever, og den døgnrytmen du har, og det arbeidet du gjør, det er ikke noe one size fits all. - Det er helt riktig. Det som er vanskelig, det som er lett, er hvis du har en rutine, og du står opp til samme tid, legger deg til samme tid, spiser til samme tid.
Mens du bryter det, at du reiser eller skal et utrykningslag, eller du sitter lang kveld på jobben, eller du trener sent, da er det vanskelig. Det er det som er utfordrende. Men det er det som søvnforsker sier.
Det beste man kan gjøre er å ha samme rutiner og legge seg og stå opp til samme tidspunkt hver dag. Det er interessant det der, for jeg vil også tro det om å ha en variasjon både i søvn og mat. Du varierer alt mest mulig og gjør minst mulig mønstre, og så blir det også mer robust for endringer. For eksempel jetlag, eller du mister et måltid, at det er rev av mat på flyet, så du håndterer det mye bedre fordi du er vant til variasjonene. Ja, det tror jeg. Men også er det litt sånn at nå har vi vært mye ut og reist,
- Og da legger du opp erfaring og rutiner på det.
Kanskje det er bedre at jeg ikke spiser den maten her, og så heller bare gå sulten, og så heller få et ordentlig måltid på flyplassen her i Singapore, enn å spise den dårlige maten her på det flyet. Sånne ting, det tror jeg, og det er ting som jeg har erfart. Eller at du tar med deg, jeg har laget mye bananbrød som jeg har hatt med på tur, som er liksom bare masse energi og masse nøtter og godsaker. Du blir fort mettet, men det er mye, det er sunt. Det er som en sånn murstenskloss.
Og det er mye bedre å spise enn å spise flymat. Det er forferdelig. Ha en egen smak. Ja, ha den smak. Jeg tror det har noe med høyden i det også, at du får en sånn aroma som du bare får på flyet. Jeg har hørt det er sånn gammel, ikke skrikkehistorie, men det er mange som mener at det er forstoppelse som middel i flymat nå.
forstoppelse, at du ikke skal løpe rett på dassen. Ja, sånn at du ikke gjør det. Som motsatt da. Ja, selvfølgelig at du ikke skal løpe på dassen, for da blir du et helvete. Ja, hvis jeg er et helt syv-tre-syv skal på toalettet fordi jeg har blitt matforgiftet, den er lei. Så er det en sånn long haul-reise over Atlanteren. Så du sier nå at det er litt konspirasjonstid med kvart ved imodium i flymaten. Ja.
Ja, kanskje. Det gir jo mening på en måte. Jeg synes det høres logisk ut. Hadde jeg drevet et flyselskap, så hadde jeg vurdert det. Det er jo noe å tipse kjoserne om. Spare kostnader på toalettbesøk. Toalettpåveri.
- Altså, folk holder seg mer i sete og bestiller mer. Men hva har ... - Men nå synes jeg denne podcasten driftet veldig på feil temaer. - På flydasser, synes du? Jeg skulle ut og spørre, hva har Aksel og Kjetil når det kommer til kosthold og fasting, har de noen spesielle greier som er sine unike rare spesindietter? - Nei, egentlig ikke. De er veldig normale.
Spise mye, spise sunt, spise mye salat. Det er det man håper man alltid ... Det er en kjedelig trausesvar. I beste idrettsutøverne håper man alltid å drive med et eller annet sykt.
- Ja, det var sånn som når Usain Bolt vant i Beijing OL. Han skulle ha Chick-Man-nuggets. Det var større overskrifter om det enn at han vant OL-guld og sånn i verdensjonen. - Hva var det som sa det at av de 30 raskeste 100-meter-tidene registrert noen gang, så er bare 6 av de ikke assosiert med doping?
Ja, det kan jeg nok stemme. Og de seks er Usain Bolts tider. Så alle de andre er associert med doping. Og Usain Bolts tider er associert med Chick-fil-A og McDonalds. Ja. Men det er jo sånn der, vi hadde jo en veldig fin samtale med, er du kjent med Børge Fagelig? Nei.
- Han har masse erfaring selv med testosteron, steroider, og mange tanker rundt doping og sånn. Det er det med at du tar steroider veldig tidlig, for eksempel i tenårene, så får du en maskineri i kroppen og muskulaturen som gjør at du kan utnytte av det senere i karrieren. Hvis du tar mye anabolisk steroid når du er 16, så kan du kapitalisere på det når du er 26.
Så det er jo sånn der, man vet det er vanskelig å finne ut av de tingene der, og doping ligger jo alltid som hesthode foran de som skal prøve å finne ut av det her. Ja, det er jo...
- Det blir spennende. Nå blir det CRISPR og genteknologi og genmanipulere barnet fra Kina. Det blir det neste. At man skal fostre opp en turner eller en idrettsutøver. Man tar muskeltest og ser hva slags muskelvev eller muskelstrukturer det er.
om det er eksplosivt eller om det er langt, om han skal bli utholden utover alt. Jeg er ikke sikker vi forstår kroppen godt nok til at vi greier å tjene det til å bli. Det er noen som mener at hvis du gir mer av det ene, så mister du av det andre. Så det er et slags nullsumspill. Det er nesten som du powerer opp heltene dine på Nintendo. Du kan ikke fylle alle barna opp. Tar du opp noe, så går det ned på den tingen der kanskje.
Det har vært lite dopingskanaler i alpinten. Det har vært veldig lite, eller ikke fordel, men det som er fordelen med alpint er at det er en veldig teknisk idrett. Hvis du tar masse på masse steroider og blir bare helt enormt stor, da.
The Mountain, hvis han hadde stått på ski, så hadde han ikke vunnet like mye, for at du skal greie å være atletisk, du skal få flytte deg, og den biten her. Så du får ikke like... Det er ikke like målbart som i langrenn, eller som i sykling, eller en sånn utholdningsidrett, hvor du får en...
Sier du får en 5-10% signifikant forskjell, det har enormt mye å si. Men alpint er det sånn, ok, det kan ha noe å si, men du skal fortsatt greie å bevege deg teknisk og utføre øvelsen riktig. Utfor er vel der du føler du har fått mest ut av eventuell doping, mens slalom er der du får, der er det mye mer teknikk inn i bildet.
- Det er også en måte å se på. Selvfølgelig, doping hvis man har blitt skadet kan hjelpe i opptreningsfaser. Hvis det er tett rennprogram, mye reise, restituere raskere. Selvfølgelig, det hjelper jo. Men det er ikke på samme måte som i en utdannet idrett.
eller en eksplosiv idrett som 100 meter. Men sier det noe om alpinsporten at ingen er tatt i doping? Eller veldig få? Jeg vet jo ikke tallet her en gang i det hele tatt, men at det er så lite doping-caser, sier ikke det litt om... Altså sier jeg dopa? Hæ? Du sier at jeg sitter og doper? Jeg ser jo at du har kjøpt noen gode steroider i 10-årene, så jeg bare skal ikke si det, for da ser jeg hva du brevskurer deg.
Men da tenker du, hvorfor skulle atinssporten være noe bedre enn noen andre sporter? Det virker som om alle idretter er åstid. Det er et godt spørsmål å stille seg. Jeg tror at alle idretter hvor det er penger involvert, og det er store summer, så er det også doping involvert. Men jeg vet ikke, det er vanskelig. Jeg har ikke noe svar på det. Det er kanskje vanskelig å teste og ...
- Er det tabu å prate om det i miljøet og sånt? Eller blant lagkamrater bare sånn, hva tror du om det og det landet? Tror det dere som bare ... - Nei, vi snakker ikke mye om det. Det er kanskje også litt sånn at siden det ikke er så stor forskjell, så er det ikke sånn at han der har kommet tilbake og er 30 kilo større og har skjedd det.
Den bulgarske dieten ga utdeling over sommeren. Så det er ikke de nærhetene av det samme. - Hvordan fungerer kontrollene for alpinister? - Det er det samme som alt annet. Vi må opprettholde som alle andre idretter. Det er jo antidoping i Norge også, så er det VADA. De gjør en kjempegod jobb, antidoping i Norge. De prøver jo VADA og har jo under ...
- Du må være tilgjengelig en time i løpet av døgnet til enhver tid til en uanmeldt dopingtest. Da er det jo Anti-Doping Norge eller Fis som kan komme og teste, og da er det jo blod eller urin, eller begge deler. Og så er det testing under konkurranse, varierende, topp tre kan være topp fem, og så kan det være randomisert etter de andre.
Kun på World Cup, eller? Alle disse store tingene hvor de legger inn ressurser på det? Ja, jeg kan ikke huske at det har blitt testet i Europa Cup. Men det har vært testing på NM og sånne ting. Det har det, ja. Det er kanskje for å få litt praktisk øvelse også. Ja, og så er det kanskje for å sette en standard, og sette en sånn kultur for at... Og så er det jo... Det er jo ikke veldig mye... Så det er jo...
Men det er vanskelig å si. Under korona har det vært verdt å gjennomføre dopingkontroll på grunn av smittevern. Ikke sant? Det er jævlig mye som er vanskelig under korona. Ja, det er det. På grunn av smittevern. Ja, men det er ikke så lett å da...
og så sitter du i karantene. Så det hadde sikkert vært, uten at jeg hadde sett noen tal på det, det hadde vært en nedgang av tester, fordi det hadde vært vanskelig å gjennomføre. Jeg har hørt en som fortalte meg at av en eller annen grunn han hadde trakk fram olje i Atlanta i 1996, som det verste, og da snakker vi inkludert 80-tallet, som det verste dopingolje noen gang. Hvor det var et helt sinnssykt rør og
og da var det innsidig oppretninger, og fra liksom... Fra Ørstål, fra IOC og... Nei, innsiden er fra personell som jobber med utøverne, som er med, følger med inn, som kan være på en måte alt fra fysioterapeuter, massører og sånne ting, som er med inn i doping. Ja,
kontrollen, og der ser du også andre utøvere som skulle bli testet og sånt, og de beretningene jeg hørte der var noen amerikanske superstjerner som bare nekta å ta noen dopingprøver, og det kom en gjeng med suits inn, og det var helt galskap sånn. Det har jo alle sikkert sett Ikaros på Netflix. Ja, ja, helt sinnssykt. Og det er jo liksom, og da
Og det er jo Russland. Men da kan man jo tenke seg andre land også. Og man hadde jo bare en tanke, eller var suspekt på at de drev med det. Men nå har han, hva heter han? Jeg husker ikke. Men han som er i sånn...
- Vittnesprotektsjon borte i USA nå. Det er jo helt vilt hvordan de holder på. - Det er ikke bare russer nå, bare se hvor mange amerikanere som har blitt tatt og likevel levd. - Bare se på sykling, hva som skjedde fra midten av 90-tallet til nåtid. Hvor mye doping det har vært. - Du var jo sjansløs hvis du ikke gjorde det. - Det er som Lance Aronson sa, vi hadde ikke sjans, men den vi decided to go to the gun store.
Og da blir det sånn... Friheteretten og sånt, det er bare sånn at... Hvis...
Hvis jeg funnet en sånn ratio på hvor mange som har blitt tatt i forhold til hvor mange tilfeller det er, er det som et isfjell, akkurat som en av ti blir tatt. Så tenkte jeg de mørketallene. Fy faen, det må jo være helt sinnssykt. Ja, det må. Var det ikke sånn når de tok bort de seierne til lands at det var så vanskelig å gå, du måtte gå så langt ned på listene for folk som ikke hadde blitt tatt i doping før de skulle få seierne? Jeg tror det står at det er ingen som har fått tildelt...
de syv årene han vant. Det var ingen resultatliste. De tenkte, går ned så finnes det en norsk utøver ingen har hørt om. Det er trist, men det er jo sånn det er. Men sånn som i syklingen, i Toulou-France, så jukset de jo med tog i gamle dager. Og så har de jukset med alkohol, og så er det doping, og så er det litt snarveier. Så det har alltid vært prøve å ta et shortcut mot...
Det er jo mot å vinne konkurransen. Det er jo det du må ha minst å si. Det var vel kanskje fra hoppsporten eller noe sånt. Det er doping. Joks, kan du få i alle mulige former. Du kan jo konsentrere deg med konsentrasjonsdop. I sjakk har du jo blitt tatt for det. Konsentrasjonsdop? Altså afetamin eller noe sånt? Ja, og så sånn Ritalin og sånt. Og så at de har jukset på, når de har spilt mot datamaskiner, at det ikke har vært dem. Og sånn...
Men det er jo en helt annen diskusjon, og det er jo vanskelig. Men har det versert noen større prater eller rykter? Er det sånn som går i bølgetaler, at det er tema som er oppe med jevne mellomrom? Ja, at man tror han der utdager det. Ja, i alpitmiljøet som du kjenner til, da.
- Man snakker om ting, men det er ikke sånn at man ... Og så blir det litt sånn for vår del, det er mer at det går som en prat. Men ikke sånn at man har ikke noen spor av det, eller man har ikke noen konkrete ting. Men det blir jo bare ... Det blir vanskelig, for det er ikke prestasjonsfremmende på samme måte. - Nei. - Så da er det ikke ...
Jeg vet ikke. Jeg kan ikke svare for langrennsløpere, eller løpere, men om det er verdt det. Det sier seg selv. Det er å se på skandalene. Men det er også sånn som jeg har diskutert med flere gjester her, at igjen, Norge er eneste nasjon som ikke har fått doping. Vi har jo to saker nå på kort tid. Ja, Johau og... Sundby? Ja.
Ja, jeg synes Zumbisaken, den investerte aldri noe tid i. Hva var caseen der da? Det var astma-medisin. Astma-medisin, ja. Og så joa hvordan levestiften. Det var jo bra timing å få den joa, for da dusset jo Zumbisaken det.
Men det er sånn det er. Det er jo, man kan si så mangt om den jo er saken, men det er en ting hvor det blir tatt med sprøytespissen inn i blodåren som han der syklisten ble. Ja, eller Max Hauke i VM i C-felten i Ljor. Det legendariske bildet der. Og så til liksom... Man tar det bra med buksa ned da. Fy faen.
- Det er vanskelig å snakke deg ut av den. - Tenk deg bare hvor verden er barakt når du ser den der telelinsa oppe i trynet der. Men det er jo ...
Det er et stort spekter da, mellom for eksempel den jordøy-saken til sprøytespissen i blodårene der, og casen her, tyngden av det er sikkert utrolig forskjellig, men det er jo at det er så lite, egentlig av norske utøvere, så er det en tankebekker da. Man kan greie ikke å slippe den tanken der heller, så er det det dyrsholdsøtspeks da. Ja, du tror at de har en egen dør på Olympiadoppet? Ja.
Er det doping-testing på Olympiatoppen? Ja, det kan jo være det. Det er ikke Olympiatoppen som kjører det. Det er jo antidoping-Norge. Men de kommer jo ofte på trening der.
Og så følger de deg til du har avlagt prøven. Da har de en stor sannsynlighet for å treffe utøvere. Ja, ikke sant? Men hva er reglene for at, hvordan kan de oppsøke iresutøvere? Er det i treningssituasjon og konkurranssituasjon, men ikke på ytterligere? Jo, det kommer an på hva slags utøver du er. Men du har noe som heter addams. Så det er et system som hvis du er utøver,
så og så god da, så er det sånn at du må si til en hvert tid hvor du er, egentlig et kvartal fremme i tid, men så kan du endre det opp til 24 timer. Og så må du si da en timeslott da, at du er tilgjengelig da og da på dopingkontroll, og så er det jo sånn, så kan de komme da inn og si du er ledig fra 6 til 7, og da er du i leiligheten din hjemme.
og så kan de komme på en uanmeldt dopingprøve. Men da, hvis du ikke er hjemme da, og de kommer, så får du et gult flagg, eller du får noe sånt. Så tror jeg i løpet av tre år kan du få fire sånne advarsler. For det var det med han Mikael Rasmussen, han gamle danske syklisten,
Han var jo og trente i Italia, nei i Meksiko, til Tore Frans. Da var det gjerne vanskelig å få tak i han, men så ble han jo observert i Italia å trene. Så da brøt han jo den meldeplikten, og da var det det begynte å rulle seg opp. Men da er det sånn at hvis de kommer utenfor den tiden, så får du ikke et gult flagg. Hvis du er...
Du er på butikken og så er de hjemme, og så bare sånn, ja, så ringer vi fra FIS, vi skal avlegge dopilene. Ja, men jeg er ikke hjemme. Ja, men du må komme. Når du kommer, så bare sånn, nei. Du er utenfor slotten din da. Interessant. Og så er det jo litt med sånne,
personvern og noe med datasporing og den biten der også, og hvordan man skal tracke det og sånne ting, men det er jo alltid en utfordring det, men man vil jo egentlig ha det så fair som mulig. Jeg synes jo bare det er bra med dopingtester, og jeg synes jo alltid doping i Norge prøver å gjøre en god sak som mulig, og det er vanskelig da.
Det er utfordrende fordi det er så mye penger på andre siden. - Og sånn stemning når du tar dopenprøver, er det lett og ledig litt tøysete joking? - Nei, du prøver bare å bli ferdig med det. Så medan man ser de komme, så er det om å drikke mest mulig, så får du avlagt den urinprøven så kjapt som mulig. Så det er jo ikke sånn ...
Det er jo bare at det er ikke bare å bli ferdig med det. Vi blir rutinert på å levere fra det urinprøver. Det er noe flaust det faen med folk gjør. Det kommer et varmt glass med... Ja, det er en morsom opplevelse. Det var ganske flau. Jeg tror hun var ganske ny hun som var med på sånn doping. Skulle avlegge dopingprøve. Og så tar man opp i to forskjellige beger.
For A og B-prøven. Og så tar de en liten prøve av det for å se pH-verdien. Så ser de opp i lyset. Og så tok hun feil. Så den rant urin rett i øynene. Så...
Jeg synes jo det var ganske morsomt, men jeg tror ikke hun synes det var like morsomt. Og du skrattler og du er ved siden av urin i øyet sitt. Min urin i øyet sitt. Da måtte du pisse på nytt igjen da, sikkert. Nei, det var jo bare sånn en liten droppe for å se PA-verdier og for å se om jeg klarer etter urin. For hvis jeg forklarer urin, så må det avlegge en ny prøve. Vi skal bare ha seg en golden shower. Vi skal. Ja, ja. Hun begynner å lure. Jeg vet jo faen meg aldri, ass. Men
Men det blir ikke apropos Golden Shower, men apropos skandaler, medieskandaler og sånt. Og en som visket meg å høre er at du har bytt intervju av Line Andersen et par ganger. Fordi det har jo Chakra som har vært den store NRK-bifen nå, men hun har jo vært i jævlig mye alpint miljø også. Ja, Line hun har vært mye med, og hun var jo hvertfall ofte i kidspill. Så var hun i VM i Samoritz, og i Åre, husker jeg det.
Nå har ikke jeg satt meg inn i den saken, og mange som har sendt meldinger og spurt og sånt. Har de spurt deg? Ja, men jeg har et godt forhold til henne. Jeg synes at hun er en fin reporter. Hun har gjort en god jobb når hun har vært i Alpinte og vært i bakken der. Jeg synes hun har vært kjempebra. Så jeg har ikke noe vondt å si om henne. Men jeg har ikke satt meg inn i saken. Det har vært veldig mye skriverier og mye om det her. Ja.
Hva tenkte du på? Er det sånn i Alpint med TV-reporter og sportsjournalister, så kommer man tett på hverandre for at man henger mye på det? Ja, man har jo noen reporterer. Tommy Barstein er jo mye med Alpint på INRK. Han er jo sånn
Og så er jo, man kan snakke med de, man har jo et profesjonellt samarbeid med de. Men det er liksom sånn, jeg tror, og han for eksempel da, han har jo vært med så mye erfaring, så jeg tror han skjønner at jo bedre jobb han gjør, jo lettere er det for å komme inn på oss da, ikke på, men liksom å få tilgang og kanskje, blant annet er det jo litt sånn,
Men hvis du gjør en dårlig jobb og er en kjip kommentator, eller du alltid spør etter for mye, og du ikke helt kjenner din besøkelsestid, så er det lettere å si nei til de. Vi har hatt mange profesjonelle, og så har det vært noen som har vært litt spesielle. Det var en som var fra NRK, husker ikke helt hva han heter. I Sladming. Du merker veldig fort på journalister at de har kunnskap om idretten din.
Eller de som bare, jeg fikk bare flybiletten her av NRK, jeg skulle bare ned hit og, du hva synes du om liksom, jeg er sånn bare som merker at han her har null greier på alpint og liksom ikke skjønner lite da. Og det synes jeg er irriterende, for hvis du spør meg om deg, så kan du jo liksom intervjue deg. Du skal spørre meg om meg eller liksom sånne ting da, det er bare sånn der det er.
Så jeg synes det er jo interessant, men de fleste har jo vært veldig profesjonelle og har mye kunnskap, så det er jo gøy å snakke med dem. Ja, for Andreas Toft, han jobber jeg med, husker jeg. Ja, han var jo også veldig dyktig. Nå er han på Nent, er det det du heter? Ja, jeg tror det er jo litt familieliv å steppe litt ned fra. Ja, Nent har jo kjøpt masse rettigheter til Alpint. De har det, ja. Så han er back in business, han, eller? Han er back in business, så Nent, jeg tror det er Nent det heter, Nent Group.
De skal ta flere og flere verdenskriper. Jeg tror i løpet av de neste to årene så går det mer og mer over dit. Neste år tror jeg at noe skal gå på TV2, noe skal gå på NRK, noe skal gå på Nent, og så skal OL gå på Discovery.
- Altså, helvete, det er faen. - Så du må ha tunga rett i munnen, og det kan jo bli en utfordring. - Du skal ikke bare ha tunga rett i munnen, du skal få med kreditkortet klart også, du skal få med innpål i tjenesten her også. Jeg vet ikke hva du har nevnt, det er vel betalingsdøvene kanskje? - Jeg tror ikke alt er betaling, uansett hvor du kommer inn, selv om du har abonnement, så må du sikkert legge på et tilleggsabonnement for å få sett. Skal du se fotball hjem nå, så går du på haret på sumo for eksempel.
Har du satt deg inn i det? Nei. Jeg tror det er bare TV2 som sender det nå. Eller kanskje NRK har noen matcher, jeg er litt usikker. Nei, jeg ser ikke så mye på fotball. Jeg liker jo ikke å...
i mesterskap og se litt, men jeg er sportsinteressert generelt, men fotball ser jeg ikke så mye på. Det må være en kul kamp da, 90 møter med fotball, kjedelig null, det er ikke så gøy. Og så tippliggene, det synes jeg ikke er så spennende. Nei, det er helt hektar, så er jeg så mye på det da jeg var liten. Men fotballinteressen er blitt litt sånn som din, og som en Champions League-kamper innimellom, hvis det går på TV-en, på gasskanalen, så er det mesterskapene da. Men det tar så jævlig mye tid.
Jeg synes det er veldig gøy å se på golf. Jeg synes det er kult med Victor Hovland og Ventura og den ene. Du spiller selv? Jeg spiller litt selv. Det har vært så utrolig dårlig i vår. Det har vært så vått og kaldt. Det har vært sen start. Jeg har ikke spilt noe særlig i år. Jeg er ikke så fristen å spille golf i striregn og 8 grader. Jeg leste at det har vært skikkelig golf oppsving nå under korona. Stemmer det? Ja, det har vært kjempeoppsving. Det har vært rekord, sånn som i fjor.
Når alle tok hjemmekontor og ble permittert, så ble de permittert på golfbanen, eller så tok de hjemmekontor på golfbanen, så det har vært umulig å få tee-off. Det har vært mye, så det har vært kjempebra for golfforbundet og sånne ting. Men i år har det vært en tøff åpning, for det har vært så mye dårlig vær her på Østlandsområdet. Det har vært en sen åpning. Hvem har du pleidet å spille med? Nei, vi har noen kompensasjoner vi spiller, så det rullerer litt.
Så det har vært litt forskjellig. - Kompetitiv gjeng. - Kompetitiv gjeng, ja. Så det er det. Så vi spiller jo en del også i New Zealand og sånn, vi spiller jo mye golf. - Ja, men hva gjør du? Har du ikke noe business i New Zealand du nå, eller? - Nei. - Vil ikke du med New Zealand på deg på en stund? - Nei, du må jo karantenehotellet, fortsatt. - Må du, ja. Vet du hva, Færøyene, der er stedet å dra.
Da trenger du ikke karantene når du kommer hjem igjen. Så er det bare en uke eller to på ferdighetene. Det er jævla fint her. Aldri vært det. Aldri vært det. Nei, men det skrytes. Kanskje det er. Sjekk ut golfmulighetene på ferdighetene. Jeg har ikke pleier lenger. Jeg er jo slags person som sier jeg kan ikke begynne å spille golf. Jeg kommer til å bli så jævla sur på hvor dårlig jeg er. Og det tar for lang tid å bli god. Så vidt jeg har skjønt da. Og da...
orker jeg ikke den ekstremt lange reisen. Det er rart med det. Det man bruker tid på, blir man god på. Er det ikke så med golfen at du må spille jævla mye for å komme på et visst decent nivå? Det er det jeg synes er veldig... Jeg er en stresset fyr. Ting må skje hele tiden. Det må være aktivitet. Det som er deilig, synes jeg, når jeg kommer på golfbanen, så er det sånn, skal jeg ha fire timer?
Da slapper det for å gjøre noe annet til. For meg er det sunt da. Det er litt som meditasjon. Vi snakket jo ikke det på veien inn, at du driver med Vim Hof og litt sånt, eller var det bare introdusert for deg? Jeg har bare vært introdusert for det, så jeg har ikke gjort så mye av det. Du har ikke blitt forelsket i pusting og meditasjon enda? Nei, jeg har kjørt litt meditasjon og sånt. Hvis jeg har mye tanker i hodet, og jeg ikke får sove på netten og sånt, så kjører jeg meditasjon på YouTube. Hva er tankerene dine da?
- Det er jo sånn med alt. Hvis det er mye som har skjedd, hvis det er dårlig resultat på ski, eller du skal legge opp lik, det kverner og går i hodet. Du greier ikke å slappe av. Da har jeg ofte kjørt sånn. Jeg har hatt meditasjoner
Headspace er ikke det ene appen heter. Så har jeg gjort litt av det. Hvis man er oppesnell, det er mye stress før man skal legge seg, ofte har jeg null problem med å sove. Hvis det er mye som skjer og mange tanker i hodet, så sliter man med å sove.
og da hjelper det ofte for meg da har det gitt en effekt av meditasjon bruker du sånne der guide av meditasjon og sånt eller? ja, bare på youtube eller sånn headspace og litt forskjellige apper det er jo bare headspace appen jeg har og på youtube så har jeg bare søkt på det så har jeg funnet videoer trenger så mye tid til å gjøre alle de her jeg liker å ta sånne korte da sånn 5-10 minutter så korte ja, og det får effekt av det også ja, ja
Meditasjon er det jeg utforsker aller minst av alle mulige bio-hacking-greier, hvis man skal i mange grad bedre ord. Det er så jævlig mye jeg har lyst til å gjøre. Det er liksom hackesøvn, kosthold, Pilates-drivet, jeg er litt jævlig forelsket av Pilates. Har du gjort det den gang? Pilates har jeg aldri gjort.
Nei, jeg tror ikke jeg har gjort det. Vi får gay i det utenfor. Nei, jeg har gjort yoga sånn mye. Har du gjort yoga? Ja, det er bra. Pilates er sikkert bra det også, men yoga har jeg gjort en del av. Jeg tror ikke du trenger det. Det er treninger der oppe på en påling på toppen, så har du kanskje pilates litt sånn. Men for meg har jeg følt det bra, for igjen så har det vært noen pust, slappet av litt, og så har det vært også med yoga, fordi vi ofte blir stiv. Så er du myk, eller? Nei.
Men det har derfor vært bra, for du har fått mer mobilitet. Jeg begynner å greie å ta i bakken igjen med en strak i bein. Jeg ble fornøyd med det. Det skjer litt ting på fysikkfronten her. Hva klokken ble det? Jeg må bare få en parkering. Det er fire. Vi kan jo begynne å runde da. Skal vi si takk for laget, Jontan? Det var hyggelig å bli bedre kjent med deg. Hva bringer livet videre nå?
- Jeg har jobbet for en venn av meg som heter Magnus Halvorsen, som er administrerende direktør i 2020 Bulkers, tørrelastrederi. Jeg har hjulpet han på privatsiden og laget noen finansielle modeller på forskjellige shippingselskaper. Det har vært litt deilig. Jeg har jobbet der i bare fire-fem uker nå. Det var litt tilfeldig. Jeg kjenner han godt, så jeg spurte han om jeg skulle hjelpe han litt. Det har vært litt sånn ...
Det har hjulpet litt da, når du har lagt opp at du har hatt noe å gå til. Og da blir kastet litt på dypt vann og du må lære deg å svømme for å holde hodet over vann. Og så har du i stedet for å stå på morgenen og bare: "Hva skal jeg gjøre nå?" Tvinne tomtotter, sende noen mailer, ringe noen. Men så har du faktisk hatt noe å gå til, hatt en jobb, hatt noe fast.
Og så har jeg trent mye og fortsatt opprettet alt det. Jeg er livredd for å bli dårlig i form. Redd for å bli feit? Ja, det også. Ekstremt redd for å bli feit. Har du vært feit noen gang? Helt sikkert. Jeg fikk noen barnebilder med noen bollekinn. Det er ikke noe feit, vel? Nei, jeg vet ikke. Men jeg har i hvert fall vært ganske mye tyngre enn det jeg er nå. Jeg tror jeg har vært 10 kilo tyngre. Hvor mye veier du nå?
82. Og du er 1,82 høy? Jeg er 1,80. Hva står i passet? Jeg står 1,82. Det blir noe du snakker med etter ekstra. Det var andre klasse på college. Da var jeg tyngste. Da var jeg 90, tror jeg. Og da var jeg det sterkeste, styrkemessig. Men da var jeg ikke atletisk nok. Da var jeg for stor og tung.
Så de ga meg ingenting. Så jeg tror matchvekten min som en alpinist har vært mellom 81-83. Så jeg prøvde å opprettholde gjennom sesongen. Jeg kan godt bli litt tyngre før sesongen, for jeg har ofte gått ned gjennom sesongen. Men der erfarte jeg at hvis du
Hvis du blir for tung og for stor, så gir det ikke noe effekt. I hvert fall for meg som er teknikkutøver.
Kommer du til å få utløp for den konkurranseaspekten som du har levd? Du har levd et helt liv gjennom konkurranse og trening, og så forsvinner det. Vi tøyser litt med Klaus Lundekammer, men det er jo helt reelt den smelten fra et profesjonelt idrettsliv til å gå til å leve til det virkelige liv i hermetegn, hvor du skal ha arbeidsdager. Jeg må bare ta med meg den energien og den kunnskapen og den gløden der inne i arbeidslivet.
og bare finne noe som jeg har passion for og noe jeg brenner for. - Men shipping og finans, er det noe du har studert? - Jeg studerte økonomi i USA da jeg var på college der borte. Så det har jeg syntes har vært gøy, å jobbe med shipping. Det har vært tilfeldig, jeg har aldri hatt noe kunnskap og noe interesse av det tidligere, men det har bare vært gøy nå de siste fem ukene. - Aksel i næringen blir investor og fullpakket du snart.
Han er jo litt mer på VC-fronten, men ja, han har jo, men han sa jo, når jeg ringte han og sa jeg la opp, så sa jo han liksom de siste to årene i hans idrettskarriere, så har han liksom hatt et parallelt liv ved siden av, hvor han har liksom hatt en full jobb ved siden av.
Fordi han var så mye skadet, så brukte han mye tid ved siden av idretten, på jobb og den andre tiden. Når han la opp, så ble det veldig naturlig å trene i den verden. Han satt i gang det løpet mens han var skadet, og så pleia det. Nå vet ikke jeg nøyaktig akkurat hvordan han gikk, men jeg tror han har alltid hatt veldig interesse av det. Når han ble skadet...
og hadde de lengre periodene hvor han var skadet og var ute, så jobbet han og satt på investeringer, var delaktig i prosesser og lærte seg faget. - Hvor lenge tror du Jansrud holder på? - Jeg vet ikke. Jansrud er ringregen. Han sa vel på TV at det var kanskje siste VM?
siste VM, ja. Så da blir det OL og så er den ferdig. Men du vet det aldri. Så det blir spennende å se. Det er gøy. Det er veldig få som gjør comeback. Når du først legger opp med Alpine, så er kanskje veien for comeback ganske lang. Den er jo det. Ja, den er jo det. Det er jo vann. Jeg vet ikke om det er noen sånn suksesshistorie.
Kanskje det skal du nå? Du blir kongen av shipping og finans, også er det comeback, parallelt med å gjøre det, og så lager du IDS-historie der. Ja. Nå tenker jeg på. Vi får se. Spennende, det har vært gøy å høre mer om alpinsporten og din karriere og
Og dine tanker og dine filosofier, hva vil du si? Det er hyggelig å høre. Forhåpentlig at det ikke bare ble vås. At det ble noen som hører på deg. Vi må alltid sende ut en liten shoutout til dere som fortsatt nå etter to timer sitter og hører på og koser dere. Skal ønske at det var mer. Jeg vet, jeg pleier å få kjeft da når det går under to timer. Da er folk misfornøyd for at det er for kort.
Men kanskje jeg kommer tilbake, så kan vi ta en ny to timer. Da tar vi, vi samler, vi samler, skal vi si, ex-alpinist-eliten. Det blir bak oss. Det blir armer og ben overalt. Europa-cup-heltene Lars Løshet, Herman Haver og
deg selv. Ja, vi får se. Det var tydelig det. Så, nei, det var gøy det. Det er Herman som pleier å bli som er glad i å si flasker og snakker, så det er han som går ut med mye fylleangst, som regel. Tusen takk for å prate med deg. Veldig hyggelig. Vi snakkes. Hei.