Det oppdager jeg. Jeg har satt mobilen på flymodus, men alarmen gikk. Den går selv i flymodus. Du kan ha flymodus med... Vil du ha headset forresten? Ja... Kan vi ta en prøve? Jeg husker ikke hva vi hadde siste.
Nei, jeg tror det var uten. Er det lydmessig? Jeg synes det er digg. Hvis gjesten synes det er udigg, så tar vi det av. Nei, det funker fint. Det er min modus operandi nå. Jeg er jo flymodus med brevbånd eller wifi. Så det er ingen innkomne samtaler. Så det er bare å kunne sitte og spille sjakk og få en viktig ting. Så det er min stil. Jeg tok...
Jeg tok på fly mot skulderetteren, så plutselig ringte jeg en eller annen alarm, for jeg skulle booke spinning i januar. Så jeg får plass på noe som helst på treningsstudio, så må det være en alarm når jeg åpner. - Du trener på sats, eller? - Nei, jeg trener på noe som heter Active 365, som er Bergen Center. Det ligger rett borti gata, det er det som er nærmest.
Så spinning er din greie? Det er pyto da. Det er der du stimmer ut? Spining er helt grusomt. Det ser ganske hardt ut. Men jeg har dårlig knær, så jeg kan ikke løpe. Så noe må jeg gjøre for å holde kondisen i gang. Romaskin og sånt? Ja, det synes jeg er enda verre.
Jeg sykler om sommeren. Jeg liker å sykle ute i fint vær. Så det er litt sykkel som jeg... Jeg er ikke en loco-sykler. - Du er ikke full kit-vanker? - Jeg er ikke på sykkeltwitter og har GoPro. Jeg liker å sykle litt om sommeren.
Og da ble spinning den enkleste treningen av vinteren, bare for å holde en eller annen minimumsform. Jeg husker at jeg trente på NRK-trening, så var spinningen ved siden av styrkerommet, det var et veldig lite treningsrom, jeg husker det var så jævlig intenst. Med spinningen, det hele konseptuelle med spinningen, at det skal være jævlig stemning,
Kanskje en crossfit bare sittende? Og så ACDC, alle mulige soundtracks. Kondisjonstrening har vært et marer til siden jeg var...
- 10 år. Jeg løp her ute langs sjøen her da jeg spilte fotball i Stabæk i sin tid. - Hvor høyt kom du da? - Jeg var junior. - Da var du det. - Jeg pleier å si at jeg var akkurat ikke god nok. Jeg var akkurat langt unna god nok til at jeg heldigvis ikke kastet bort alt for mye av ung voksentid på å spille fotball. - Sweet spot.
Men det var gøy å være i Stabbeke. Jeg begynte jo i Stabbeke, det var sånn 2. divisjon, så var jeg med i junioravdelingen til å komme i Elitserien. Det var mye trøkk rundt Stabbeke den gangen. Ingebrig Sten Jensen og disse divisjonene. I og med at vi sitter i Telenor Arena. Blue Dream Arena, tror jeg Ingebrig Sten Jensen kalte den. Det var veldig gøy. Morsom perioder, på 90-tallet, å være med i Stabbeke-eventyret. Fy faen, det var optimisme. Og 2000-tallet også var det ganske mye optimisme da, da de vant Ligan og Hellpakka. Ja.
Den blå drømmen her ute, det er jo helt sinnssykt til Nord Arena at det er her vi sitter her nå. Opphavet til dette arenaet, alle tror det er en konsertarena nå, men glemmer jo at det faktisk skulle være en fotballarena. - Jeg husker første gang jeg kom inn her og skulle se fotballgammel, så synes jeg det lukta sånn gymsal.
- Det er alltid sur svettelukk i hele lokalen. - Vi ble på Kalt Gymsalen, tror jeg. Jeg var borte og så på match i gymsalen. Det var ingenting annet der ute. Det var både jord og noen gamle hangarer og stabvekkmatcher. Jeg tror ikke det... Jeg tror ikke det var inn så fort at det var et tabu. - Jeg har vært på idrettsregjeringer i USA. Når det er på de innarenene, domene der borte. Det er jo fantastiske arener. De koster jo...
bøttevis av milliarder. Jeg fikk ikke hele den følelsen her inne, men jeg har fått på kamp. Det er ikke akkurat sånn dome-feeling når du kjører inn Snareveien inn til Fornebu her med...
skal vi si Norges versjon av Palmer i midtrabatten der, så jeg kommer til en arena opp, så er det sånn, fuck den dome-feelingen. De har ikke påkastet dem en kuppel og gjør det veldig stemnings... Det ser ut som et stort varehus. Det er jo basically det dette her er, et varehus, og med noen kontorer på siden her, hvor jeg sitter, så det er ganske billig leie. Ja.
- Ja, det skulle bli Stabæk i Europa, Norges ledende fotballklubb. Det var gøy med visjonen. - Det er en del at du har vært en del av det. Jeg husker at Stabæk tok å kapre alle de beste juniorspillerne. Jeg spilte på Bærum. De tok å sope opp alle andre enn meg. Opp talentene der.
Vare inne i Stabek-rekka Så det var sånn rivalisering der Så Bærum kom seg liksom aldri helt opp Det ble fint forutøya på dette tatt Jeg husker det fordi da jeg begynte Vi var i Stabek så var liksom Bærum det var toppklubben Lokalt Og så gikk vi liksom forbi de ganske kjapt Da Stabek kom opp i første divisjon Asker gikk forbi også
Det tar dårlige tider. Det rakna for Bærum. Gamle, gode junior-integrateslaget til Bærum som var blant de beste på hele Østlandet. Så bare forsvant alt i Stabæk. Det var akkurat i min tid. Når vi er inne på Bærum, så er det jo... Vi skal snakke om politi i dag. Det eneste gangen jeg har hatt noe særlig med Bærums politi, to ganger!
Det er jo selvfølgelig når du var på West Point, det legendariske utstedet på Samika Storsenter, som ble erstatt av med Klaus Olsson akkurat i tide, når vi hadde fått festet fra oss der. Var du der, eller? Ja, der har jeg vært. Fy faen, det har vært episk. Det var en tieste å slo igjennom der, et eller annet sånt. Det var DJ der. Det visste jeg hva jeg sier. DJ der i sånn 97-98, et eller annet sånt. Det er mye...
mye kulturhistorie i samvikas men da husker jeg jeg fikk kveldtak av politifolk utenfor det er det eneste møtet jeg har hatt med politi i Børum og jeg visste lappen
bort i samvekstveien. - Ja, ja, det er det. - Mine møter med politiet. - Det er ikke bare hyggelig. - Det er en sånn rar ting med følelsen av politiet at hvis jeg ser politiet så blir jeg med en gang litt redd. Bekymret, hva faen skal de ta meg på nå? De kommer og tar meg for et eller annet. Det er ikke beskyttelsefølelse. - Hvor skjedde det liksom? Det er ofte det jeg tenker at når du er barn så er politiet heltene. Kommer de i barnehagen så er alle bare "Ooo, politiet er her".
Noen sier: "Martinus, du er jo politihater." Nei, ikke det. Defender polis-typer? Det er veldig forslengt. Det kan vi ikke snakke om hvilken oppgave politiet bør ha. Politiet er en helt essensiell samfunnsfunksjon. Det jeg ønsker meg er et politi jeg kan stole på. Politifolk som er de heltene du hadde i barnehagen. De som er "the good guys".
ringe til når du trenger hjelp, eller du blir utsatt for noe, ta kontakt med politiet. Så egentlig noe av mitt engasjement er jo å tenke, hvis vi hadde hatt en sånn ideelt politi, hvor bra det hadde vært. Så skjønner jeg jo at politiet har mange krevende oppgaver, møter folk i kriser, og vi er jo en verden i endring, fra at politiet har vært litt sånn
tøft og hare og straff og prevensjon. Og da endrer verden seg til at vi skal være litt mer... Trenden er jo nå at man skal være litt mykere, man må ta bedre vare på folk, og så...
det tar tid å endre kultur da. Men jeg synes jo, jeg som er jurist, og som kjenner ganske mange ok folk i politiet, jeg har masse folk jeg har studert med, som jobber i politiet, eller har jobbet i politiet, mye folk jeg synes er bra, men likevel så hadde jeg da en regel da, da ungene mine var yngre, for nå har jeg fått voksne barn etter hvert. Ja.
Men jeg sa at hvis politiet dukker opp, så skal dere si at dere ikke har lov til å snakke med politiet uten verget i stedet. Det var min grunnregel for mine barn. For jo lenger jeg har vært som jurist, jo mer jeg har sett, jo mer jeg forstår om politiet, hvordan det opererer, jo mindre tillit har jeg fått til det. Så det har gått virkelig i en gal retning. Så jeg sa til ungene mine, jeg vil ikke at dere skal snakke med politiet uten at jeg er med. Fordi jeg stoler dere ikke på at de vil dere velg.
- Hva ligger i hypotesen der? Hvorfor kan de utnytte barna for å få tilgang til deg? - Jeg tenker mer at hvis politiet hadde truffet på mine barn 15-16 år gamle, så stole jeg ikke på at de behandler dem skikkelig, at de ikke prøver å lure dem til å havne gjennom en type felle eller innrømme noe de har gjort, eller at de får noe på dem. - Akkurat.
Det tenker jeg liksom er sånn, jeg har havnet etter mange år, men stadig mer. Jeg har blitt mer interessert i politi underveis. Jeg får jo ofte den, jeg vet ikke, det var jeg sist, det tror jeg jeg nevnte, men jeg er ikke helt sikker, men medisinske fagsjefen i Bergen kommune kalte meg, han er finansjuristen. Ofte så får jeg, når jeg blir spurt om ting, så får jeg sånne kommentarer om at, ja, men du driver jo med formuerett, liksom.
Hvordan kan du si noe om politiet? Er det sånn misbruk i justprofessor-titlen din? Men det som er veldig fint med å jobbe i akademi er at du kan faglig reorientere deg litt. En av Norges mest kjente straffrødtsprofessorer, Alf Petter Høgberg i Oslo, har doktorgraden sin i kontraktsrett. Nå driver han med straffrød. Jeg har også litt holdt på med justfølger lenge og driver fortsatt. Bare en uke siden fikk jeg
Nei, det var ikke en uke siden engang. For i fredag så hadde vi boklansering, fikk en bok i hånda om panterett i Europa. Finansiering av boliglån og hele greia. Det er det som nerder seg, det driver meg med. Jeg driver mer og mer med politi, fordi jeg har en sånn
vond følelse av at norsk politi er selvfølgelig litt sånn av de beste i verden. Alle er enige om det. Men det er så mye mer vi kunne gjort. Det er litt sånn i kriminalomsorgen også. Ja, ja, ok, norske kriminalomsorgen er veldig bra. Sånn i internasjonal sammenheng. Men det er litt sånn blant de blinde er den ene i det konge. Det er ikke så ræva som det er andre steder. Men det er så mye som kunne vært bedre.
Derfor har jeg etter hvert jobbet mer og skrevet og publisert vitenskapelig om politiet, spesielt narkotikahund har jeg interessert meg mye for. Jeg har endt med å skrive en lang sak om narkotikahunder, sett på forskning på hvordan de utdanner disse hundene og feilkilder. Så jeg har holdt på med det ganske mye etter hvert, og det er en sånn
Vond følelse at jo mer jeg lærer om norsk politikk, jo mindre tillit får jeg til det, i det store og det hele, på at det fungerer sånn som det skal, og at de er på vei i riktig retning. Jeg tenker nok at norsk politi er på vei i riktig retning, men det går veldig sakte. Det er frustrerende hvor lang tid det tar å gå fra da vi vokste opp amerikansk politi på TV, med den hare, tøffe...
Rambo-politimann er det å ta litt hardt i. Det er nok ikke så mange av de i Norge heller. Men de som får den boosten av å utøve makt. Og det er sånn jeg har holdt på mye med ruspolitikk, og så ser vi på nattpatrullen-episoden på Max fra sånn 2015. Det er ikke så lenge siden. Og det er sånn,
Det er en holdning om at her er det folk som har et rusproblem, så de kan vi plage. Vi bare stopper dem på gata. Ja, han der er en kjenning. Sånn, han stopper vi. Så sjekker vi lommen hans, og så plager vi dem til de innrømmer rett og slett om at ja, nei, jeg har nok røyka litt harsj. Skikkelig sånn her...
- Intimiderende? - Ja, og det er maktmisbruk liksom. Og jeg som er jurist vet at dette er ikke lov, for skal du ransake noen så må du ha skjeld i grunn til mistanke. At du vet at noen har et rusproblem, og går på gata og ser sliten ut, det er liksom ikke nok til å begynne å plukke de lommene og spørre hva de har, om de har røykt noe.
opp med noen fingre, se på den, følg fingeren, følg lyset. Sånn er det tegnet symptomertest, som de kaller det. Og det krever jo egentlig, når du skal be folk gjøre en eller annen test, så krever det også et rettsgrunnlag. Du kan ikke bare gjøre det på gata og stoppe folk og si at du skal ta en test på deg. For alle sånne inngrep må ha et lovlig grunnlag. Ja, det er litt utgangspunkt for denne episoden også, at det er ...
Nå blir det jo litt førende for hva du også interesserer deg for. Vi snakket om at du kjenner til hvordan de har organisert og den type ting. Vi kommer til å holde oss litt unna det, med mer de interessefeltene du har rundt politiet. Litt snasen innsidig informasjon vil du lokke ut med her også, kanskje. Men det med utgangspunktet her er jo også min egen interesse for hvor lite jeg vet om norsk politi. Altså, lå i sengene og tenkte sånn, jeg vet jo ganske...
Selvfølgelig ikke presist å se på amerikanske tv-serier og vite hvordan amerikansk politi er, men du har en feeling av både dokumentarer og ganske mye kulturelt innhold for å si at du har kjennskap på hvordan politiet har fungert fra 70-tallet opp til 2000-tallet i USA, men...
Norske politier er sånn, hvordan fungerer det? Hvor effektivt er det? Hva er reglene? Hva kan egentlig politifolk gjøre i Norge? Jeg tror vi har spurt mediemann på gata, hva er det som er lov til å gjøre i USA? Da må du ha en ransakelsesordning til å komme inn der. Jeg tror vi har sagt veldig mye ting som er ganske nærme sannheten, men når det kommer til norske forhold, så er det sånn, nei, det vet jeg faktisk ikke. Det er ikke så godt å si. Så det er litt spennende med personer som synes, for eksempel hvordan...
din erfaring som jurist, vi blir litt sånn fra et justperspektiv der da, inn mot norsk politi, dine erfaringer og dine tanker og teorier og kanskje forslag til hvordan dette systemet er og kan bli. Så jeg synes det er spennende å lære litt, burde kanskje også selvfølgelig, for å ha vært litt proff, tatt noe fra det motsatte hold også, til politiet til å snakke om det selv, men det kan vi jo selvfølgelig gå ned og
den veien der senere, men skal vi bare begynne, som jurist da, hvordan forholder du deg til politiet og sånt da? - Jeg bare sier at jeg skal prøve å være nyansert. - Du var jo ganske nyansert, får du kritikk for at du ikke er nyansert? - Ja, noen ganger på politiet, men det er litt sånn jeg tenker noen ganger at politiet er makt, og politiet er faktisk statens voldsmonopol. Så det er noen ganger jeg sier liksom at
Her får vi utgangspunktet. Dette ser ikke bra ut. Og så får det være politiet som får forklare at vi hadde sånn og det var slik. Så får de heller gå ut og fortelle hvorfor den, når jeg reagerer på noe for eksempel, at hvorfor de mener at de hadde et grunnlag for å gjøre det sånn som de gjorde det likevel. Jeg tenker at
Noen sier at de ikke kan vite akkurat hva som skjedde, og at de ikke har alle detaljene. Men dette ser ikke bra ut. Helt politiet forteller oss detaljene, og hvorfor det likevel var innenfor. Noen ganger tar jeg et kritisk utgangspunkt, for jeg sier at vi må få en forklaring, ellers holder det ikke. Det er litt som å ta den aller nyeste...
gode eksempler på. Nå hadde jo nå nettopp så ble jo Sian nektet å brenne Koran utenfor den tyrkiske ambassaden. Det er egentlig et veldig bra godt inngang på det vi snakker om just da. Fordi å brenne Koran er jo helt grunnleggende ytringsfrihetsspørsmål. Og
Mange mener at det er ikke så veldig hensiktsmessig, og det krenker mange mennesker, og mange blir sinte. Så vil noen av, for eksempel meg, mene at da er det kanskje ekstra viktig. Blasfemi har en helt
ekstremt sentral posisjon i å begrense religiøset sin makt. Kyrken sin enorme makt og enorme overgrep i over 2000 år. Life of Brian som ble forbudt. Vi kan godt debattere om det å brenne Koranen er en
unødvendig provokasjon, men noen ganger tenker jeg at religiøsen bør egentlig provosere så mye at de på et eller annet tidspunkt bare tenker at de får beholde på med dette, jeg har noen min religion, og vi i vårt samfunn respekterer våre religiøse symboler, men at man på et eller annet tidspunkt greier å bli provosert nok til at man ikke orker å drive terror mot folk som brenner de religiøse symbolene dine.
Sian er en organisasjon de har feilet seg til i årsfor. Men nå har de lenge fått lov til å holde disse demonstrasjonene sine, og brenne Koranen, og komme med dels hatefulle uttrykker som de har blitt straffet for i etterkant. Men grunnloven forbyr absolutt i Norge forhåndssensur. Så du får lov til å si ting først, og så kan du i verste fall risikere straff hvis du går over grensen for hva ytringsfriheten tillater.
Det har vi gjort lenger, vi har hatt alle disse C&A-demonstrasjonene, og så nå plutselig utenfor den tyrkiske ambassaden, så sier politiet nei. Da tenkte jeg, men i alle dager, hva har dere endret på nå? Det var sikkerhetssituasjonen, og det er litt sånn,
De kan beskytte siden av alle andre, men ikke utenfor den tyrkiske ambassaden. Og akkurat på et tidspunkt hvor det å brenne koran utenfor den tyrkiske ambassaden har en stor politisk side. Fordi dette gjorde man jo i Sverige. Og så har Finland brukt en eller annen sånn her luguber hjemmel. Jeg er ikke så god på finskrett, men Finland har jo bunnet den europeiske menneskelighetskonvensjonen, men Finland har da nektet å brenne koranen der.
Norge nekter å brenne koranen utenfor den tyrkiske ambassaden, i et tidspunkt hvor Sverige har sagt at vi kan ikke nekte folk å brenne koraner, for det er dektet av ytringsfriheten.
Så sitter vi her nå i nabolandet og henger Sverige ut i tørk i en periode hvor Tyrkia skal blokkere NATO-behandlingskapet. Det har enorme globale implikasjoner. Og så sitter det norsk politi og sier at «Nei, dere får ikke lov». Og da tenker jeg sånn, det er åpenbart lovstridig, du kan ikke bare gjøre det med mindre veldig, veldig, veldig spesifikt trusselinformasjon knyttet til, la oss si at noen av oss planlagde et stort terrorangrepp akkurat der, fordi
Men det er litt sånn de sa under Pride også, at de sa vi kan ikke beskytte dere. De nektet ikke folk, de straffet jo ikke de folkene som likevel møtte på rådhusplassen og holdt Pride-arrangement. Og da er mitt utgangspunkt å si at dette ser ikke bra ut, dette er brudd på grunnloven, vi må få en ordentlig begrunnelse, og så viser det seg jo sannsynligvis at det finnes ingen ordentlig sikkerhetsmessig bekymring knyttet til akkurat dette arrangementet,
Det har bare vært store politiske implikasjoner. Statsministerens kontor har blitt varslet. Dette går helt opp til toppen. Man hindrer en sånn grunnleggende ytringsfrihetsaksjon. Det er et politi som er litt på ville veier, fra en juridisk synsynkel. Men er det ikke et veldig sånn geo...
hva ordet jeg skal bruke etterpå, det er jo veldig geografisk begrenset til, de nekter vel ikke siden å gjøre det annet enn innenfor denne lille radiusen her, for de mener at det kan skape såpass mye sosial uro da, at det vil de ikke ta sjans på, er ikke det en
en decent vurdering med tanke på at det er ikke en nekt annet enn at akkurat her sier vi nei, for det er vår vurdering ikke klokt. Men akkurat foran den tyrkiske ambassaden i den geopolitiske situasjonen vi er nå, er et veldig sentralt sted å ytre seg. Det er litt sånn, du skulle nekte folk å protestere foran den amerikanske ambassaden, fordi man har sagt at amerikanerne blir litt sure og de liker det ikke, så dere kan få lov til å demonstrere på Aker Brygge.
Det blir ikke det samme. Hvis vi demonstrerer utenfor en ambassade for å markere deg, så tenker jeg at du kan ikke bare si at dere får demonstrere på eit sols plass i stedet. Det blir ikke det samme. Utgangspunktet tenker jeg er at man har ytringsfrihet, og man har den overalt. Det er ikke sånn at man bare kan si at det passer ikke så godt at du ytrer deg akkurat her, så du får ytre deg et annet sted. Så lenge du har det i offentlig rom, så kan du demonstrere hvor som helst? Ja, sånn i utgangspunktet. Og så finnes det jo ...
så finnes det noen rammer at man skal ivareta sikkerhet og kanskje hvis det er store arrangementer med veldig mange mennesker og noen som kan provosere, da er det kanskje motdemonstrasjoner altså politiet har jo ansvar for sikkerhet for veldig mye, sånn at
Det finnes en del klare rammer for at man kan nok, spesielt store demonstrasjoner, så kan det kreve en del. Altså politiet setter ned vilkår og sier at vi må gjøre sånn, og vi må gjøre sånn. Og dere får ikke lov til å ta en motdemonstrasjon rett ved siden av, for det vet vi har erfaring at det kommer til å bli bråk. Det er en del sånne vanlige rammer som man kan sette for en demonstrasjon, men å nekte noen og yttere
ytre seg utenfor den tyrkiske ambassaden, der tyrket åpenbart er et mål for ytringen. Da tenker jeg at man har veldig gode grunner. Det blir ikke det samme å demonstrere mot tyrket på Aker Brygge som det er utenfor den tyrkiske ambassaden. Det virker litt sånn som om dere bare får aldri lov til å demonstrere utenfor den tyrkiske ambassaden. Da er man
egentlig nektet muligheten til å få en sånn direkte ytring overfor de tyrkiske myndighetene sine representanter i Oslo og Norge. Det tenker jeg
Jeg har ikke sett noen ting fra politiet som ligner på en akseptabel begrunnelse. Da er det ofte litt sånn at da får vi si at dette er grunnlovstridig, ulovlig, uakseptabelt. Så får politiet eventuelt komme på bordet med noe bedre. Det er åpenbart storpolitikk i dette, at det kommer fra toppen. Kunne politiet internt sagt at vi nekter å gå ut med ...
Å si nei til dette, med mindre det er at vi sier at vi har blitt overstyrt, at det kommer fra
fra de som styrer politien? Ville det vært mer redelig, eller ville politikerne... Noen må ta kostnaden for å si at dette skal ikke skje, fordi dette er større enn en vanlig demonstrasjon på Spikerskipet. - Til syvende og sist er dette justisministerens ansvar. Denne delen av politiet, forvaltningsmessig delen av politiet, er underlagt justisdepartementet.
Så dette er Emilie Miel, som til syvende og siste sitter med ansvaret for den beslutningen. Da tenker jeg at enten har noen tabba seg ut på et lavere nivå, da burde justisministeren grept inn og sagt at den demonstrasjonen kan dere ikke stanse, eller så har hun godkjent det. Så enten eller, dette er... Jeg tenker at til syvende og siste er dette Miels ansvar, og hun har gode jurister i Justisdepartementet, så det er litt sånn...
at ingen reagerte på dette på et eller annet nivå, det er rart. Og i hvert fall når vi vet at det har vært varslet helt opp til statsministerens kontor, så tenker jeg at det er medelsitt ansvar, så mye annet problem med politiet om dagen. - Så burde pressen gå rett til justitsministeren og greve det fått svar da, eller? - Jeg synes det hadde vært et naturlig sted å spørre, ja. Men så får vi, det er jo politiets triks i veldig mange sammenhenger som sier at
Ja, det var litt sånn med Pride også, at vi har informasjon som vi ikke kan dele. Etterretningsinformasjon. Da trekker du den der tromfkortet og sier at vi kan ikke fortelle dere, men vi sitter på opplysninger som gjør at vi har ment at det er noen sikkerhetsmessige årsaker. Men det burde vært en slags offentlighetsklausul, klistret til en sånn uttale at innen da
at det er et datastempel på at den informasjonen skal ut, så det er pliktelig å si det, at den informasjonen skal ut om x antall måneder, eller hvis det er helt supersensitivt prekært år, så vil jo den beslutningen være, ok, det her er det noe reelt, så får vi se da med tider hva politiet faktisk mente og hvem som står bak det, men bare slenge det ut og ikke måtte begrunne det senere, det er jo
ikke spesielt tillitsvekkende. Så det hadde jo egentlig vært et bra triks, hadde ikke det? Jo, samtidig som om fem år så er det ingen som bryr seg. Det er litt sånn her og nå. Her og nå spørsmål, enten eller så er vi... Gleder deg ikke til den koronarapporten som kommer om 100 år? Jo, men altså...
- Koronarapportene kommer heldigvis ganske tett opp til korona. Vi har jo koronakommisjonen. - Hva var det som ble hemmeligstemplet for 100 år da? - Da husker jeg ikke hva det var. Poenget er at selv de koronarapportene er ganske kritiske. Det blir jo en del skrevet i pressen når de kommer. Som første koronakommisjonen var vi fortsatt midt i pandemien, som sier at grunnloven ble ikke fulgt.
Grunnleggende rettigheter ble ikke respektert. Det blir en notis i avisen. Det var i fjor. Det er allerede glemt. Koronakommisjonen del 2 var litt sånn. Det står ganske mye der som er ganske kritisk, men det får ikke konsekvenser for noen. Det er triks da. Hvis du ønsker å få ting til å skje, så gir det en begrunnelse som sier at vi har noe sikkerhetsmessig...
hensyn her som vi har tatt og vi kan ikke fortelle dere hvorfor fordi det er hemmelig informasjon og så må folk bare gå til deg og da er det sånn, det er twitter om at dette går ikke, dette er grunnlovsbrudd så sier folk, du vet ikke hva politiet egentlig har tenkt så sier jeg, nei, men hvis du skal forbi den demonstrasjonen utenfor den tyrkiske ambassaden
så må du ha veldig, veldig, veldig gode grunner. Og det er ingenting som tyder på at de har det. Jeg tenker at jeg hadde gått inn på en spørreundsøkelse. Krever du at politiet er mer åpen på helt konkrete spørsmål? Det vil aldri skje med en hypotetisk spørreundsøkelse. Det viser seg at 60-70% av befolkningen er helt pro-
på at dette bør vi få vite, og dette bør vi kunne påvirke. Dette skal vi være med å bestemme, hva som skal hemmeligvis holde, ikke. Du skjønner at noen sånn spjonsensitive, relaterte ting, det er ikke menig manns game eller interesse, og helst ikke vite så mye om, men det er mye som foregår inriks i våre egne kommuner, våre egne byer, våre egne tettsteder, hvor vi virkelig vil vite hva politiet egentlig holder på med.
Ja, nå kommer jeg litt til grensene for min naturlige kompetanse. Jeg blir veldig synstøtt, men jeg tenker hvis de virkelig mente at her har vi en konkret trussel mot det arrangementet, kunne man ikke sagt det? Altså sånn, ja, her har vi en konkret trussel. Jeg tenker at, ja...
- Er det mer sånn, her kan det komme til å skje noe i og med at det skjedde i Nødegård? - Ja, det er litt sånn, det er jo det. Det er de spørsmålene man sitter med, for eksempel etter Pride-avlysningen, som var veldig kontroversielle, og som føyer seg inn i, det kan vi snakke mye om i dag sikkert, litt sånn ytringsfrihet og politiets rolle som forsvarer demokratiet. Der har de mye på
gjort mye dårlig de siste årene. Jeg skjønner at de ikke kan gå ut med hva slags informasjon de hadde i forbindelse med terrorangrepet. Men de sa at vi ikke har kontroll på hele miljøet. Og så sier de at vi ikke kan garantere sikkerheten. Men politiet kan jo aldri garantere sikkerheten. En stor demonstrasjon
Så spør du politiet egentlig, kan dere garantere sikkerheten? Selvfølgelig kan de det. Politiet kan aldri garantere sikkerhet, men de kan si at vi gjør vårt beste ut fra den informasjonen vi sitter med. Og så kan det da hende at noen ganger sier at nå har vi informasjon som gjør at her er det dette bør dere virkelig ikke gjøre, fordi her kan det skje ting. Men det fikk ikke inntrykk av under Pride at det var bare liksom...
De ble litt engstelige, og følte ikke at de helt visste hvem var hvor, og så bare i realiteten avlyste de, for det er jo ingen arrangør av et stort arrangement, og politiet sier at dette bør du ikke gjennomføre. Vi kan ikke fortelle dere hvorfor, men vi sitter ved informasjon som gjør at dette er farlig. Da avlyser man jo. Er det frykten for å gjøre gale beslutninger, at det skal bli klistret til en etat eller ansvarlig, at du visste at det formodelig skulle skje noe, og det er godkjente, og at da ...
ruller du noen hoder, eller du vet kjempe. Altså nedsiden er så enorm at det er mye lettere å bare lobbe litt for systemet at, nei, da skal vi bare droppe det. Altså er det egentlig verdt det? Kan vi ikke fokusere på tragedien? Og så videre og så videre. At det er mye lettere å jobbe for det motsatte enn å faktisk stå i det og
og ta konsekvensene av det for eventuelle feilvurderinger, eller ting man ikke kan komme med? - Konkret i Pride tenker jeg at hvis politiet hadde sagt at vi stiller med det vi har av mannskap. Dette er jo en situasjon der vi åpenbart ikke kan være helt trygge på alt, men vi stiller med det vi har av mannskap, vi gjør det vi kan for å beskytte demonstrasjonsfriheten, som er helt grunnleggende i en demokrati.
Man hadde jo rosetogene etter 22. juli, og samme, så hadde det et massivt politioppbud, og gjør ditt beste, sier vi, vi kan aldri garantere 100% at det ikke finnes en eller annen der ute, som har onde hensikter. Men det kan jo være på Pride neste år, eller året etter,
- Ja da, nærmer det ikke den. Jeg tror at politiet, og da kommer vi nærmest hovedtemaet for i dag, politiet sitter i veldig mange settinger, tror jeg, og gjør beslutninger uten den tilstrekkelige respekten og kunnskapen om regelverket og de konstitusjonelle rammene. Jeg tror politiet har en altfor lav terskel for å tenke at
her kan vi forby noe fordi det er en søknadsplikt, eller fordi du må melde fra, så tenker du at der ligger det implicit at vi også kan si at dette går ikke. Som jo er helt feil for utgangspunktet, at man skal melde fra om demonstrasjoner, for eksempel, for at politiet skal kunne gjøre det som er forberedt, og kunne gjøre det som er nødvendig for å gi vare til ro, orden og sikkerhet. Men det betyr ikke at man kan nekte folk å demonstrere. Og helt generelt, det var noe
Vi hadde i familien som jeg er velkjent til Riksadvokaten sine nye retningslinger for tvangsmiddelbruk i rusaker. Så var det en god del undersøkelser med statsadvokat-ombetende. Politimesteren i Oslo, Beate Gangstås, skrev et brev til politidirektoratet. Han sa at vi har nok i politiet hatt for lite fokus på gjemmelspørsmål. Og det...
- Da hopper vi en halv time tilbake. Jeg vet ikke om vi har holdt på så lenge. - Akkurat en halv time. - Men hvis vi hopper tilbake i starten, så er jo at utgangspunktet tror jeg har vært litt sånn i norsk politi, akkurat som vi ser på amerikanske tv-serier, at politi gjør det som er nødvendig for å opprettholde ro og orden, for å ivareta sikkerhet og for å ta kriminelle.
Vi har fortsatt den såkalte generalfullmakten, så det hadde vi før. Politiet hadde en alminnelig fullmakt til å gjøre sånne ting. Også lovregulerte vi det i politiloven på et tidspunkt. Og utgangspunktet, han ralde opp her, er at
Politilov 1, som er hovedrammen for politiets virksomhet, er at de skal gjennom forebyggende håndnevn og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og almindelig velferd for øvrig. Det er egentlig en veldig fin beskrivelse av hva politiet skal gjøre. De gjør det for oss.
Og så har de ganske hvide rammer i paragraf 7 blant annet for hva de kan gjøre. Men primært for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Det er veldig hvide fullmakter. Mens i det øyeblikket du skal etterforske begått kriminalitet, da er vi inne i det vi juristisk kaller straffprosessen. Og det er rettssikkerhet for den som er mistenkt eller som skal utsettes for et eller annet etterforskningstiltak, kommer inn som et mye sterkere element.
Der tror jeg at politiet veldig lenge har tenkt at vi gjør det som er nødvendig, og det vi trenger å gjøre for å gjøre jobben vår. Så har man da, som politimesteren har skrevet i denne sammenhengen, ikke vært tilstrekkelig oppmerksom på at politiets virksomhet krever lovhjemler. Det er jo...
Det vi kallte konstitusjonell stedvann som vi har fått inn i grunnloven, at inngrep overfor borgerne i vårt liberale demokrati, det krever hjemlige lov. Staten kan ikke tvinge deg til noe som helst, med mindre de kan vise deg en lovhjemmel. Det er grunnkravet for at de skal pålegge oss å gjøre noe, eller pålegge å avstå fra å gjøre noe.
Og der har, tenker jeg, politiet veldig lenge ikke hatt en tilstrekkelig god opplæring og kultur. Hvis dere skal gjøre noe for enkeltpersoner, så må dere faktisk være bevisst på at det krever et hjemmelsk grunnlag. Og der tenker jeg norsk politi er i utvikling, og at det kommer seg, men at det har på en måte vært underkommunisert og ikke vært gitt nok fokus veldig lenge. Og det gjør jo at vi havner i en situasjon, i hvert fall i dag, hvor veldig mange jurister, meg inkludert,
har vært kritisk til en rekke ulike operasjoner og kulturer og praksiser i politiet, fordi de ikke har gått noen hjemmelskrundlag. Da er vi tilbake til bruk av narkotikahund, som jeg har brukt mye tid på. Man kan si at det har vel lederen av Norsk narkotika- og politiforening sagt. Nei, det er litt usikkert på om det var Bresel eller noen annen som sa at vi går politibetjenter. Vi kan jo lukte og se og høre. Så det må jo hundene kunne gjøre.
Det er et interessant grunnlag. Politiet, hvor er deres alminnelige handlefrihet? Du og jeg kan jo gå rundt på gata og observere. Det kan politiet også gjøre. Så tenker man, ja, men...
Hvis politiet over lang tid observerer en enkeltperson, kartlegger den vedkommende, følger med på det, for de tenker at her er det et eller annet kriminelt eller noe rart som foregår. Når er du da over en situasjon hvor du må ha et eller annet grunnlag for å drive spaning? Ja.
Er du over i det? Det finnes en grense for hvor mye du og jeg kan følge med på folk, og det er stalking-bestemmelser. Er det straffbart hvis jeg går og følger deg for en nøye opp? Ja, på et eller annet tidspunkt vil du havne i en plag som hensynslød, skremmende adferd. Den klassiske stalkingen. Sånn at kjæresten som...
følge med på alt ekskjæresten gjør. Eller for så vidt en kjæreste som er veldig kontrollerende, da kan du havne i straffbare forhold. Men det er litt sånn sånn, politiet kan løfte hunden, men det er jo ikke det begynner å gå og lukte på folk med hunden for å finne narkotika. Da må folk stoppe, og du zoomer inn på dem, og du går direkte på dem og sjekker dem med et
etterforskningsformål egentlig, å avdekke kriminalitet. Og da har i hvert fall Riksadvokaten allerede på 90-tallet sagt at det krever lovhjemmel. Og da må man ha liksom ransakingsgrunnlag. Det er noe politiet tror ikke jeg har vært nok bevisst på, at vi krever et hjemmelsk grunnlag. Vi må ha en forankring i loven for det vi driver med. Og det har det ikke gjort. Og der
er nok kravene i Norge til å ha vært mye strengere enn andre steder, og kanskje utvikler det seg i USA også, selv om vi ser tv-serier hvor politiet stort sett får ut det som de ønsker å gjøre. Men den andre forskjellen er at i USA så har de jo veldig mange saker
knyttet til at politiet ikke følger reglene, fordi det fører ut til at beviset ikke blir ført. - Ja, og da faller det bort. - Ja, sånn at i USA er det litt sånn at hvis du har drept noen, og så har politiet ved en ulovlig ransaking funnet drapsvåpenet, så blir hele beviset forkastet. Det har vi i Norge tenkt at det er dumt hvis en drapsmann, som alle skjønner er drapsmann, eller kvinne,
Det er politisk korrekt. Men 95% av innsatte i norske fengsel er menn. Men hvis en drapsmann går fri fordi politiet teknisk sett har gjort noe feil, det har i norsk tradisjon alltid vært ansett som en veldig dårlig regel. Som jurist er jeg langt på enig. Det er lite gunstig hvis folk som åpenbart er skyldige på grunn av en liten teknisk feil hos politiet, går fri.
Men det er en balanse på det, opp mot at i Norge i dag kan politiet nesten gjøre hva de vil. Og så bli beviseført i retten, selv om det er ulovlig å anskaffe. Jeg var nettopp oppe i Høystrett i sånne små rusaker, og sier at det er politiet det var en ulovlig ransaking, alle domstolen. Fortsatt er det en del narkotikapolitiforening, politifolk, som sier at
Ja, ja, Riksadvokaten endret ting, og Riksadvokaten sin lovtakning er ikke riktig. Nå har han jo vært oppe i flere lagmannsreddsaker, og alle har sagt at dette var ulovlige rannsakinger.
selv om det var før Riksavokaten sitt rundskriv, som vi er nøye på å kalle en presisering. For det var jo sånn at det var Stortingets høring for husreformen, så kom det jo klart frem at deler av politiet drev en radsakingspraksis som var i strid med det Riksavokaten sa var reglene. Og så kom det en presisering, og så sier han at det ble skjelpt inn, og det var nye regler. Men det var Riksavokaten sin tolkning av de eksisterende reglene,
Så er det selvfølgelig sånn at Riksadvokaten er øverste ledde i påtalemyndigheten, så han bestemmer hvordan disse reglene skal tolkes for de som er underlagt av det systemet. - Det var litt interessant, men skal vi ta det veldig kjapt for de som ikke kjenner til de forskjellige rollene og underliggende, altså påtalemyndighet, politi, hva er hva? Hva skiller det? Kan vi ta en liten lykkurs på det? - Ja, det er veldig fint at du stopper med, fordi politiet har jo to deler.
Vi har påtalemyndigheten, etterforskningsseksjonen og de som fører straffesaker.
Og der er Riksavokaten på toppen, og Riksavokaten er uavhengig. Så politiet, etterforskerne og tar noen kriminelle samlingbevis, gir dette til en gjeng i påtalemyndigheten som bygger sjak, og skal da prøve etter beste evne, eller etter bevisene de har, til å finne en god straff for det som har skjedd. Egentlig, politiet i etterforskningsfasen er jo en del av påtalemyndigheten.
Det er på en måte etterforskningen og oppklaringen av kriminalitet, det er et spor. Og så er det andre sporet som er med ordensvirksomheten, altså den som vi har snakket om før i dag, for eksempel å beskytte noen under en demonstrasjon. Vi varetar, altså jeg har en knivaksjon for eksempel, fordi du mener at her er det mye kniv, så det finnes en hjemmel for det i politiloven for å ha sånne knivaksjoner, der det er erfaringsmessig, jeg bruker mye kniv.
Det er ordensvirksomheten og den vanlige patrullervirksomheten. Det er en del av politiet. Det er underlagt justisministeren om politisk kontroll. Det er for å si at det er justisministeren sitt ansvar når politier nekter noen å ha en demonstrasjon. Det er ordensvirksomheten. Det å forebygge kriminalitet, det å ivareta vår sikkerhet i det daglige.
stanse, avverge lovbrudd som når de ser de, mens etterforskningsbiten, den ligger under påtale. Og da er det sånn grunnleggende rettssikkerhetskrav egentlig, at de skal være uavhengig av det politiske. Nettopp fordi ikke
Vi husker jo den gangen for eksempel Bergens ordfører, Trude Drevland, ble tiltalt for korrupsjon. Så kunne man jo tenkes at hun hadde politiske venner høyt oppe som sa at den saken skal dere legge vekk. Så det er regnet som en viktig rettssikkerhetsfunksjon at påtalemyndigheten ikke er underlagt politisk instruksjon. Så all etterforskning og i retteføring, altså når vi kommer inn for domstolene, ligger under riksadvokaten og
er da uavhengig. Der er Riksadvokaten på toppen. Justisministeren kan ikke si til Riksadvokaten at din tolkning av disse reglene er gal. Hvis justisministeren mener at Riksadvokatens tolkning er gal, så må jeg egentlig lovendring til. Akkurat. Hvor absolutt er Riksadvokatens ord?
Hvis han sier at denne praksisen skal vi følge i forvaltningen, så er det noen instruks. Det er bindende. Det er akkurat som om noen sitter på toppen av NAV og sier at denne praksisen skal vi følge. Da følger alle utgangspunktene, helt til en domstol sier at den er feil.
Og det kunne man jo fått hvis Riksadvokaten hadde tolket disse reglene galt. Nå er ikke Riksadvokaten sin tolkning så veldig kontroversiell i juristmiljøet, men kontroversiell i en del politimiljøer primært. Og noen jurister som er tilknyttet til Norsk Narkotikapolitiforening. Men nå har den vært oppe i domstolen en rekke ganger, og domstolen har sagt at Riksadvokaten sin tolkning er riktig. Sånn at...
Jeg tror det toget er godt for de som vil påbruke å si at Riksadvokaten sin tolkning er altfor streng. Nå har vi hatt Borgarting og Hologaland og flere lagmannsetter som har sagt at dette var riktig, og de sakene var fra før Riksadvokaten har skjerpet inn, og de som har sagt at dette var en ulovlig ansaking.
Vil du ta det veldig kjapt? Jeg tror kanskje vi snakker litt over hodet med noen her som ikke vet hva Norsk narkotikapolitiporening er. Er det noe som ligger under politiet, noen stillinger der? Og hva er denne
Hva er denne konflikten og hva er det som har vært oppe i rettssystemet med, vi ser jo mye, men det er veldig forvirrende hva som har vært her, jurister, politifolk, og hva denne organisasjonen eller foreningen eller hva teknologien er. Ja, det er jo deilig at vi kan snakke litt om Nasjonalkotka-politiforening, for det er jo en av de tingene jeg bryr meg mye om, men
Det høres ut som politi, men det er jo problemet. Norsk narkotikapolitiforening høres ut som om man er en del av politiet. Men det er det ikke. Det er en privat organisasjon som opprinnelig profilerte seg som en fagorganisasjon, kanskje primært, men som jo er en politisk organisasjon, og som søker tilskudd som politisk organisasjon, og som jobber for en restriktiv, gammeldags uvitenskapelig narkotikapolitikk.
Veldig konservativ, altså så strengt som mulig. Er det noen politifolk som bare setter seg lei på hvordan politiet begrenser ressurser, og hvordan som snar ildsjeler i narkotikarbeidet fra sitt perspektiv står sted? Og så er det sånn, hvis vi tar en forening, så får vi friere fullmaktetrykkende som driver lobbyvirksomhet til å påvirke oss videre, og ha et forum for å samle disse ideene her. Jeg tror inspirasjonen kommer fra at svenskene gjorde det først,
Men det handlet jo om at narkotika var jo samfunnsonde nummer en på 80- og 90-tallet. Det var der samfunnet gikk over enden, det var der alt gikk i tass. Så man har egentlig hatt narkotika som øverste prioritet i politiet i en lang periode. Og så har man da hatt denne foreningen som sikkert dels har vært som en vanlig sånn
De har hentet folk som jobbet mye med narkotika, som brydde seg mye om narkotika, til å fortelle andre hvordan ting må være, hva som må gjøres. Og så har man samtidig brukt det som en politisk lobbyorganisasjon, for å si at vi må ha større virkemidler. Her får vi ikke tatt folk fordi vi har disse begrensningene, så dette må gjøres med mer. Jeg tenker at det har vært ildsjeler som har ment at
Vi jobber med narkotika i daglig, vi ser narkotika om det, vi ser hvordan narkotika spiser samfunnet. Så vi trenger flere virkemidler og vi jobber politisk for at vi skal kunne løse det og få et narkotikafritt samfunn. Det er jo fortsatt det man hører. Svenske snakker fortsatt om det narkotikafri samfunnet, så det er en reell mulighet. - Det er et nullvisjonsprosjekt.
Det har i hvert fall vært det. Du hører fortsatt svenske politikere og politifolk snakke om det narkotikafrie samhellet. Det er sånn pristipielt mot alt som er nullvisjoner. Når mennesker og nullvisjoner, det er dårlig, det er lite gangbar mynt med tanke på vår historie og skal vi oppnå ting, så da blir jeg automatisk veldig skeptisk. Ja, ja.
Men det har i hvert fall vært en visjon om å redusere narkotikabruk mest mulig. Da har man tenkt seg nok at det har vært også at det vil innebære å redusere skadene av narkotikabruk. En del av oss som er omtalt oss selv som rusreformister, som ønsker en annen ruspolitikk, så er jo tanken at bruk i seg selv
er noe en ting, og det er selvfølgelig skader av den mest, altså husbruk er skade. Vi drikker alkohol, det er en lovlig vare, og vi har masse regulering av alkoholbruk fordi vi vet at det er farlig. Det er ikke bra for oss å drikke alkohol, underregnet helsemessig. Med alkohol kan vi snakke om at det er en positiv side med det, det skaper samhold og gode opplevelser.
Og så tillater vi alkohol selv om noen mennesker ikke håndterer alkohol og får problemer. Mens på andre husmidler er det bare dårlig, og alt bruk er misbruk, og alt er farlig. Men noe av det som er farligst med alkohol
narkotika er det, hvis vi skal kalle det. Narkotika kommer fra gresk narkosis, det er stoffer som i store mengder kan legge deg i narkose, narkotika er det mye mer. Men det er de stoffene som havner på narkotikalisten, og sånn det er ulovlig narkotika. Med de stoffene er en del av den største faktoren for skader er nettopp at det er forbudt.
at det er en kriminell omsetning, at man ikke vet hva man får, det finnes ikke aldersgrenser, det finnes ikke kvalitetskontroll, og ofte så er det sånn at den straffen som folk får fordi de blir tatt, gjør liven deres mye verre. Du kan tenke deg,
Ung, familiefar som sliter litt med angst og søvnproblemer, røyker cannabis fordi han vil rose seg ned om kvelden og sove, så blir han tatt. Så en ting er å forelegge det, så blir han kanskje fratatt førekortet sitt, så mister han jobben, så får han barnevernet på døra.
og så blir livet hans veldig mye vanskeligere, så jo fort det kan ende med at han røyker mer cannabis, så blir vondt bare verre. Det er litt den der spiralen av straffskader som er et viktig punkt for rusreformbevegelsen, at selve intervensjonen fra politiet er ofte mye mer skadelig enn det at man røyker seg en joint et par ganger i uka for å slappe av og ta angsten og få sove.
som de fleste akkurat som alkohol kan kontrollere. Det er ikke sånn at flesteparten av rusbrukerne har et misbruksmønster. Det er mye av nullvisjonsfilosofien, det er så mye annet. Det kommer jo fra et godt sted. Det høres for meg ut sånn at filosofien i store grad er om vi kjører på den strengeste linja, på den hardeste tangenten, som gjør at
alle andre ting, altså alle middelvei, alle ting i midten bør bli borte, at man kjører på det absolutt strengeste, så vil det da i det store og hele, i et makroperspektiv, senke narkotikabruken mest mulig, og det er kanskje ikke rett og rimelig i forhold til, eller med tanke på folk som bruker cannabis, mildere ting som LSD, sopp, og disse tingene her som har på et helt annet nivå enn heroin og kokain og så videre. Men likevel så er det den filosofien at
at kanskje det store makroperspektivet, at hvis vi kan få ned totale narkotikaforbruke i samfunnet, så er det en bra ting, og da blir det for kålet å gå inn i nyanser og småting, og da er det bedre å holde på det store, knallhardt, anti, for å få ned totalforbruket. Det er jo også en forståelig filosofi for målet om at det skal være minst mulig narkotika i samfunnet,
- Rus er et folkehelseproblem, først og fremst alkohol. Til viss grad er det mer et folkehelseproblem, men det er et ordensproblem og et voldsproblem knyttet til alkohol. Så det er litt sånn, man sier at vi vil redusere ulovlig rusbruk mest mulig, så da vil vi at folk skal drikke alkohol. Det påfører faktisk samfunnets større skader enn de fleste andre rusmidlene, hvis de hadde vært regulerte og omsatt på samme måte som alkohol.
Og så kan jo noen da ha mål om det rusfrie samfunnet, men det høres jo for meg ut, det er jo livredd for det rusfrie samfunnet, hvor mange det hadde vi alle vært ute her i tights og bare løpt rundt og prøvd å få ordentlig å finne vår på en annen måte, vet du ikke det? Altså det er jo bare, med en gang du forbyr ting, så kommer jo, vi snakket faktisk om det i den andre episode her med en jævla fet fyr, han vokalisten i Krakk med adefakka, at hvis de begynner en dag å forby kjøtt, rødt kjøtt,
så kan du banne på at det kjøttet finner veien til tallerkener på en eller annen måte. Det er med rus som det er med ting som folk vil ha. Det finner veien, akkurat som alkoholforbudet i USA. Ting finner veien til de menneskene som vil ha det uansett. Da er det det kriminelle, det er det undergrunnsnettverk og alt mulig sånt. Med tanke på hvor lang historie alkohol har i Vesten,
den sosiale og kulturelle komponenten det er i vår historie, hvor sentral den er i alt fra jobbsammenheng til kjærlighetsrelasjoner til kos og alt mulig. Det tror jeg er en sånn ... Jeg synes kanskje det er litt sånn å sammenligne de ...
ikke nyere rustyper, man har jo ruset seg på sopp siden antikken og lenge før det, man har gått rått av ut i skogen, men det er klart at alkoholen har en veldig sentral plass i vår kultur. Jeg synes det kanskje er litt sånn lite fruktbart å sammenligne sopp og cannabis med alkohol, selv om for et juridisk ståsted er det jo interessant at alkoholen er jo det store slemme beiste som koster oss enormt med penger og som får folk til å gjøre de verste tingene.
men kanskje man burde bare skilte de debattene fra hverandre da, uten å gå i den sammenligningsfølgen. - Ja, jeg tenker bare at, ta meg personlig, for eksempel som er opptatt av helse. Nå har jeg jo passert 40, så jeg begynte å bli litt sånn panisk, tenker sånn, jeg bør helst drikke litt mindre alkohol, og så bør jeg helst ikke spise mye rødt kjøtt. Og så driver jeg med litt periodisk fasting og andre ting, for jeg tenker at jeg lovner resultatet på det.
Så sier staten til meg at hvis jeg vil ha meg en fest og ta noe, så må jeg ta alkohol, som er veldig farlig. Men det er forbudt hvis jeg skal gå ut i skogen og plukke en viltvoksende sopp i norsk fauna, som er helt ufarlig. Men det er det minst farlige rusmidler vi kan finne omtrent. Det finnes ikke rusmidler som har snillere skadeprofil enn flyensopp. Det er så ulovlig. Det er
Det i seg selv er ganske vilt, spør du meg. Vi kan plukke rød fluesopp, for den har litt mer dårligere rykte, den er litt skummel. Der kan den bli skikkelig dårlig hvis man ikke behandler den på riktig måte. Jeg er ikke veldig god på denne amenita-fluesen, jeg vet ikke akkurat hvordan den skal være, men den kan tilbredes på en måte som gjør at du kan ruse deg på den. Men det er lov, for den er farlig nok til at folk flest holder seg unna, mens fleinsuppen er såpass...
såpass ufarlig og såpass mye brukt som rusmiddel at det er blitt forbudt å plukke den. I stedet for at folk kunne gjort det, nå er vi i et punkt hvor du overlater det markedet til kriminelle. Vi putter enorme midler i en global, rotten kriminell industri som påfører folk så mye lidelse og smerte og død. Det har alltid vært mitt argument for en eller annen form for
regulert omsetning, at det er enorme lidelser i det kriminelle markedet. Og at det burde vi overta, og så burde vi regulere i hvert fall lettere, mindre skadelige rusmidler, selge dem, ha aldersgrenser. Vi ser jo på Canada nå, det har jo vært en debatt i Aftenposten mellom Willi Pedersen og Seira Fandre, og vi ser at det legges frem tall på Canada som at det kriminelle markedet der på Canada, hvis det stuper, litt flere voksne røyker litt mer. Men jeg er sånn,
Det er et forbudsargument. Hvis du har en jevn økning over tid, og så fortsetter den jevne økningen etter en legalisering, for eksempel, så påstår man at legaliseringen har ført til en økning. Men den kurven har ikke gjerne gått helt jevnt lenge før legalisering. Da er spørsmålet, hadde du sannsynlig sett den økningen likevel? Det er en sånn...
jævlig sleip argumentasjonsteknikk. Når du har en jevn økning i bruk, så har du et legaliseringspunkt, og så fortsetter den sånn som den gjorde før, og så skylder du at det er økt bruk blant voksne på legalisering. Men jeg tenker at selv om en legalisering skal føre til en viss økt bruk blant voksne mennesker, så viser det seg at det er jo jevnt over ikke problembruken, og det er ikke misbruket øker det ikke, og så viser det seg at unge
I mindre grad, faktisk, røyker cannabis i Canada etter legaliseringen. Det kan enten skyldes at det ikke er så kult, det er det vi kaller forbudt frukt-effekt på fagspråket, at det å gjøre noe som er kriminelt, det er tøft. Og for en del, særlig de som ikke ønsker å russe seg, så vil det være ekstra lakkende. Det å gjøre noe kriminelt og ulovlig, det skaper deg en identitet og en posisjon i en vennlig gjeng.
Det kan være det, det andre er at det kan være vanskelig å få tak i. Det sier man ofte med forbud at det er lettere å få tak i harsjen og alkohol. Her ligger det veldig mye under, tenker jeg, jeg mener personlig ut fra de forskningsresultatene vi har i dag, at samfunnet vårt kunne blitt veldig mye bedre hvis vi hadde tatt det markere ut av kriminelle hender og regulert det.
- Men da mener man da spesifikke ting, ikke alt? - Jeg ser ikke for meg heroin på Rema 1000, som jo en gang... - Du ser for deg cannabis på Rema 1000? - Ja, så lenge vi selger øl på Rema 1000, så tenker jeg at vi burde egentlig kunne selge cannabis på Rema 1000. Det er noen som sier at vi bør regulere det veldig strengt, og det bør være på vinmonopol og alt sånt, men alkohol er jo et ganske tungt rusmiddel, og det selger vi på butikken. Men altså...
- Jeg er åpen for at vi kanskje i en startfase måtte ha gjort det litt annerledes. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal ha cannabis på vinmonopolet heller. Jeg tror kanskje ikke at når du handler vin at du også skal få tilbud om cannabis. Vi tenker at vi kunne etablert helt egne cannabis utsalg. Sånn som man har gjort andre steder i verden. Det blir spennende å se hvordan Tyskland regulerer det nå, alle tallene. - Så en hybrid av apotek og vinmonopol da? - Ja, men...
Jeg ser for meg at hvis vi regulerer en del lettere rusmidler, så kanskje vi tar mye av markedet fra de kriminelle. Man så jo det en periode i
England etter stoffet som heter mefedron, kom på markedet som er en stimulant som kan minne litt om kokain og amfetamin. Det var lovlig, og det kom på markedet. Så var det ganske mange som kjøpte det, og kokain og amfetamin bruken gikk ned. Så ble det forbudt, og så gikk folk tilbake til kokain og amfetamin igjen, som er farligere utspiller. Så det finnes nok et rom der for å kunne regulere fornuftig
på en måte som gjør at de mest skadelige rusmidlene ikke blir brukt av så mange, mens de litt lettere er tilgjengelige og lovlige og kan kjøpes over disk. Men dette er jo veldig, veldig store spørsmål, som vi vet forløpig ganske lite om, men det er det jeg sier.
straff og forbud er den enkleste reguleringen. Det er bare forbudt. Så overlater du markedet til kriminelle, og så er det politiet som kontrollerer det. Men hvis du først sier at vi skal legalisere, så finnes det faktisk et enormt spekter. Se bare på alkoholovergivningen. Hvor store forskjeller det er på Norge og USA. Så der...
Da må jo juristen inn og gjøre en jobb, og finne en modell som fungerer. Der sier jeg ofte at vi i Norden er ganske gode på å regulere hus. Det har vi langt erfaren med. Typisk sånn
markedsføringsforbud. Jeg tror ikke at det skal være lov til, jeg tenker at det er fornuftig at vi hadde tatt markedsføringsforbud for cannabis hvis vi hadde legalisert. Det har man jo ikke i USA. Så når noen sier det er så mye av, men i Colorado så går det jo ikke så bra, så sier jeg, ja nei, dels så er det jo fri markedsføring, så har det ikke så mye produktkontroll for det er amerikanere, så når du først legaliserer noe så er det veldig liberalt. Og så er jo problemet at det er lov i noen delstater, og så er det ulovlig i andre, så da får du selvfølgelig en industri som flytter
produkter fra den ene delstaten til den andre, for det er ikke grensekontroll og toll og sjekk, så da kan du selvfølgelig, det var en veldig uheldig
effekter av USA på måten det er legalisert i enkelstater på. Derfor er for eksempel Kanada et mye bedre og mer interessant eksempel for regulering. Så blir det veldig spennende. Nå får vi jo Tyskland, det er rett der nede. Noen som tuller, kunne vi hatt en sånn cannabis-skjøppe som åpnet når kylfergen passerte ferder? Tax-fri internasjonal zone-cannabis. Jeg tenkte på
Hvis man legaliserer, vil det da kun være legaliserte produktene som er lov til å bruke? Eller vil det innebære at hvis jeg kjøper cannabis på svarte børsel av kriminelle, vil det fortsatt være kriminelt? Eller vil det være innenfor å bruke? - Igjen er det noe man kan regulere. Du kan få en full akriminalisering, men i dag vil det være
- Jeg kan ikke alle detaljene i alkohol-loven faktisk. Det er jo ulovlig å selge alkohol, smugleralkohol. Jeg tror også at det er ulovlig å kjøpe smugglersprit, men jeg er ikke 100% sikker på det. - Ikke ulovlig å drikke det?
- Nei, altså sånn, der finnes det jo mange måter å gjøre det på. Og det er litt sånn, som man en dag sier, hvordan skal vi fortelle unge at rusmidler er farlige hvis de ikke er forbudt? Vel, vi har jo aldersgrense på alkohol. Det er et veldig tydelig signal for samfunnet på at dere under 18 ønsker vi ikke skal drikke alkohol. Vi mener at det er en aldersgrense, dels fordi det er vanskelig for dere unge å håndtere det, dere har ikke risikoforståelse, og kanskje kan det være mer skadelig for unge enn for voksne å drikke alkohol.
Men det er jo ikke sånn at vi straffer 16-åringer for å drikke. Der ligger det jo alltid et valg. Det er det som er fint når vi begynner å regulere, så kan vi velge, skal det være straffbart for en 16-åring å drikke alkohol? Nei, det er en dårlig regel. Det skal være straffbart å selge til under 18, men vi straffer ikke de 16-åringer som drikker, for da tenker vi at vi bruker andre virkemidler for å begrense rusbruket deres. Og det er jo overfødbart i cannabis for eksempel også. Vi kunne sagt at ja, ja,
Det er lite produktivt å straffe 16-åringer for å røyke hash. Vi bør egentlig ha andre virkemidler og andre måter å prøve å begrense deres husbruk på. - En ting vi må ta før jeg glemmer det, det er dette jeg diskuterte med en kompis, på hvilket tidspunkt, må du bare tenke høyt her, men på hvilket tidspunkt er det at du og jeg går ut i skogen, finner dette flensoppet i stedet, så plukker vi opp en flensopp og har den i hånda vår.
På hvilket tidspunkt blir det kriminelt? Er det det du putter i kurven, eller tar den med hjem, eller gjør noe med den? Nå er det krav om fortsettet i strafferetten. Vi straffer det du gjør bevisst. Det er utgangspunktet. Du kan bli straffet uakt som drap, men normalt er det at vi straffer bevisste handlinger i den kriminelle vilje. Hvis du ikke vet deg flyens opp, så er det ikke straffbart å plukke noen.
Hvis du tar feil, så er det greit. Du bommer, du trodde du plukket en matsopp, du plukket en fleinsopp. Det er ikke straffbart. Men hvis du er ute og ser at det er en fleinsopp, og så plukker du den, så er det i de øyeblikker du har den i hånda, så er det jo besittelse av et stoff på narkotikalisten.
Det er straffbart. Besittende narkotika er straffbart, og da har du soppen i hånda, det er straffbart. - Ja, så enkelt som det er. - Du kan selvfølgelig prøve å si at "Nei, jeg ante ikke, jeg visste ikke", men det er klart at hvis du har langt rulleblad, og så har du en stor feit papirpose bare med flent sopp, så skal den nok slite. - Det var greit å vite til alle dere sopplokker her ute, da vet dere på hvilket meldtidspunkt, for det er sikkert ganske mye
artige soppssamtaler rundt det der når det er kriminelt, når du hiver på vekta eller opp i koppen eller når det er system. - Det er allerede når du plukker det. Hvis vi ser litt tilbake til politiet også, så har det vært sånn at vi har sett at politiet, i alle fall ute hos meg på Sotra, så sto det en notis i lokalavisen at politiet hadde rykket ut fordi noen hadde ringt inn og sagt at det var noen som plukket sopp på et kjent fleinsoppsted. Da har politiet rykt blålyst da. - Åja, gjorde det.
Det er litt av den gamle vitsen om at hvis du har tyveri hjemme, så ringer politiet og sier at det er noen i huset, og de stjeler ting. Så bare, ja, vi har ikke tid. Ja, men de røker harsj. Så kommer det. Hahaha.
Ja, ikke sant? Og det er der, nå har vi snakket veldig mye om rusreform, og det kan vi gjerne gjøre, men hvis vi skal pensle tilbake på politiet, så er det nettopp det som er en av de virkelig, virkelig store bekymringene. Det er to hovedbekymringer, da. Når vi snakker om politiet og rusmidler, og norsk narkotikapolitiforening og rolleblanding. Det handler jo dels om at politiet...
har prioritert narkotika veldig høyt i lang tid. Og så har det ganske lenge vært klare signaler på at det skal de slutte med. Vi skal ikke løpe etter brukere og smådoser. Men hvorfor har det vært en prioritet hos politiet? Jeg regner med under drapsaker selvfølgelig, som vil være noe som har...
antar er høyest prioritet, det er bare noe jeg antar, men er det noe politiet finner ut selv? Er det noen over? Hvordan blir det en prioritet? Der er det en påtalemyndigheten, det er Riksavokaten som ofte har et ansvar for disse prioritetskategoriene, men det er jo også der man tar politiske signaler.
Det er litt sånn alvorlig kriminalitet. Hvor alvorlig kriminalitet er, det defineres jo litt ut fra strafferammer og hva Stortinget bestemmer. Sånn drapsak er jo maksimalt straff. Så derfor er drap en viktig kategori. Og så har vi da sedlighetssaker som jo har høy strafferamme, regnes som alvorlig, og regnes som alvorlig i domstolene, og da må det også prioriteres høyt.
Der er det en sånn at vi har en lang tradisjon i Norge at riksadvokaten har noen prioriteringsskriv som er demokratisk akseptert. Stortinget har ikke gått inn og regulert ved lov hva politiet skal prioritere, men der har man en rollefordeling hvor man da riksadvokaten sier hva som er mest alvorlig kriminalitet og hvordan dette skal prioriteres oppklart.
Og veldig lenge, helt tilbake til Riksadvokat Thor Axel Busch, som jo er æresmedlem i Norsk narkotikapartifredning, så ga han på et tidspunkt, og det er 20 år siden, beskjed om at vi skal ikke løpe rundt og jage. Ordet man brukte den gang, slitende narkomane. Vi har kommet et stykke unna å bruke den type begreper. Jeg pleier å si mennesker med rusproblemer. Det er ganske mye forskning på hvordan vi omtaler folk, og ganske mye å si hvordan de blir behandlet.
Men likevel har politiet fortsatt å ta brukere, og så har det ført til at på et tidspunkt ble brukersaker, narkotikabrukersaker, tatt ut av den offisielle statistikken, fordi man ville ikke at politiet skulle bruke disse enkle sakene til å booste oppklaringsprosenten sin. Ja.
- Likevel har dette vært utrolig seit at politiet har prioritert narkotika. En ting du kan forstå historisk er at når narkotika ble sett på samfunnstrussel nummer en, så var det høyt prioritert særlig å ta
- Bakmenn da? - Ja, liksom. Jeg har en kompis som har jobbet i politiet lenge og som er statsadvokat da, og så er det sånn at vi har aldri tatt noen bakmenn. De sitter i Albania et eller annet sted. I utlandet, et eller annet trygt sted der de har betalt lokalt politi. Det nærmeste vi kommer en bakmann i Norge er vel Kappel. - Ja, skytte å si det. - Når vi tar en eller annen fyr
i en lastebil på grønsa, så er det liksom det er jo det er bønder liksom i narkotikasjakkspillet. Vi tar jo aldri dronninga
Det gjør vi ikke. Kappelen hans springer, hvis vi skal bruke sjak-termiologien. - Han var så langt ned i systemet. - Jeg tenker sånn... Mitt inntrykk er at de store narkotikapengene på toppen... Vi hører jo ikke ofte om de sakene der du har tatt han som styrte hele det europeiske nettverket. Det skjer en sjelden gang at man tar folk ganske høyt opp. Vi hadde den der...
NRO-cryptchat-saken etterhvert, der politiene greide å hacke seg inn på nettverk av krypterte telefoner. Der tok folk ganske høyt opp i systemet. Det skjer fra tid til annet, men i Norge har vi liksom... Kappelen er den største bakmannsaken. Så vi tar jo små, men du kan jo se at smuggling og omsetningsledde har vært prioritert den gangen man trodde at det var helt nødvendig for at ikke samfunnet skulle gå i stykker.
Men i dag vet vi jo bedre. Ta cannabis, hvor lenge har de solgt cannabis over disk i Amsterdam nå? Det er 50 år. Det går ganske bra med Nederland i det store og det hele. Folk ligger ikke på gata i ruset bare. Nederland er jo et moderne, europeisk, liberalt demokrati der det går stort sett ganske bra, og som får til mye bra. Og cannabis har ikke knekket det nederlandske samfunnet på noen måte.
- Vi kan sikkert hoppe inn på narkotika når det måtte passe seg, for det kommer sikkert tilbake igjen her. Vi hadde en fin liten løype vi la opp i forkant her, så vi holder oss opp tilbake til det som vi kanskje ikke snakket helt ut, nemlig det her med når politifolk gjør feil eller bryter reglene, så får det, som oftest har vi erfart, kanskje mest gjennom samferdselsprojekter og også politikerflauser, at det er sjeldent eller aldri noen konsekvenser
for de som jobber i gjerne offentlige systemer, og det gjelder også i politiet, hvor jeg vil tro at det er dusinenvis med årsaker til at kanskje politifolk og etater beskytter hverandre, rett og slett fra en slags tillitslojalitetsperspektiv, som er forståelig, at man må kunne stole på hverandre og ikke tyste på hverandre internt, men også at
at det handler om omdømme. Ser vi overalt i samfunnet at omdømme er jo blitt en sånn kapital som tromfer nesten alt. Så det var litt sånn tanker om, for det var det i og med at det sjelden får konsekvenser for politifolk som bryter reglene. Hvis vi hører tilbake, det var den hjemmelsdiskusjonen
- Og disse narkotikasakene som var oppe for Høystrett, og der Høystrett sier at "Ja, men i Norge så fører vi de ulovlige bevisene. Det var en ulovlig ansaking, men vi fører beviset likevel." Så det at politiet bryter reglene får ingen konsekvens for adgangen til å straffe folk. Der skiller vi oss fundamentalt fra USA. Hvis politiet hadde funnet narkotika ved en ulovlig ansaking, så hadde beviset blitt underkjent, og så hadde det ikke blitt noen sak, for det hadde ikke noen bevis.
- I Norge ønsker vi ikke at drapsmennesker går fri på grunn av en teknisk feil hos politiet. Derfor har vi en grunnregel om at ulovlig bevis blir ført. Det har vi selv i små saker. Selv i sånne små, du sjekker lommene til en fyr uten å ha lov til det, og så finner du en liten harsklopp, så ender det med at han får straff. Det har Høystred sagt at nei, i Norge har vi en sånn regel at vi
Vi driver ikke politiopplæring gjennom å la folk slippe unna når de har bevis for at det er gjort straffbare handlinger. Sånn at det får ingen konsekvenser for oppklaringen av sakene på den ene siden, og så tenker man at i stedet for så er det tankene at vi skal drive disiplinær reaksjoner mot politifolk i Norge og si at hvis politiet gjør noe feil, så må det få en eller annen konsekvens. Så viser det seg at vi heller ikke har det i Norge stort sett. Fordi det skjer jo...
igjen nå skal jeg være nyansert spesialenheten henlegger 97% av saker mot politifolk men det tallet høres fryktelig høyt ut men det er helt åpenbart at det er masse anmeldelser av politifolk som er
ugrunnet, usaklige og som skal henlegges. Så det er ikke sånn at dette er helt skandale og at de tallene i seg selv er et bevis på at spesialiteten henlegger alt for mye. Jeg tenker det er ingen tvil om at det er en del som anmelder politiet uten at man har noe godt grunnlag for det. Man skal ikke si seg blind på det å si at 97% av sakene henlegges.
Hvis vi ser på de siste årene, debatten rundt spesialenheten, så har det vært ganske mange saker i media der alle er enige om at politiet gjør noe galt, og spesialenheten stort sett konkluderer med at dette var ulovlig. Men hvor man sier at det ikke er kvalifisert klandeverdig nok til at vi åpner straffesak. Så de sier at her er loven brutt, men ingen blir straffet. Det er veldig, veldig vanlig. Det er ikke nødvendigvis hakkende galt
Fordi hvis enhver ulovlighet fra politiet skulle lede til at noen ble straffet, så ville jo politifolk blitt veldig redd for å gjøre jobben sin. Du mener at dette er lov, så viser det seg at du tråkker litt feil, og så får du straff. Og hvis du blir straffet som politimann, så kan du risikere å miste jobben. Fordi det er et vandelskrav. Det er basically sånn lærere har det nå. Det er ikke sånn på spissen. Det er jo som når du blir fratast, mye av den feil...
feilratjon av ting som alle gjør, så blir det også at du blir mer forsiktig og konservativ, og hvor mange politifolk skal du sparke eller omplassere før det blir helt kaos i rekken også. Det er jo et vippepunkt der. Samtidig tenker jeg at du vil jo ikke heller ha politifolk som bevisst hele tiden beveger seg på grensen.
Det er noen som sier, da er vi tilbake til disse ransakingssakene, det er så vanskelig. Fordi reglene er litt sånn, hvis det er tegnet etter rusavhengig, så skal vi ikke gjøre noen ting. Du har lov til å ransake lomme. Hvis du og jeg hadde stått utenfor her og sett helt
wasted ruset ut, så kunne nok politiet sjekke lommene våre, hvis vi hadde noen narkotika på kroppen. Så ta på, eller gå ned i? Gå ned i. Riksavokaten har sagt at ved skjeldig grunn til mistanke om narkotikabruk, så er skånsom personlandsaking i orden. Sånn, og da typisk sånn, du klekker folk naken på gata, men du kan kikke i lommen i sekken, eller kanskje. Hva er skånsom? Overpanser? Nei, det betyr sånn forsiktig overfladisk sjekk, typisk sånn lommer. Du begynner ikke å rote i
i undertøyet til folk. Det er ikke skånsomt. Det betyr at den enkle sjekken kan de gjøre,
Men ikke noe mer. Men hvis det er tegn på at det er husavhengig, skal man ikke gjøre det heller? For der har Høystred sagt at de skal ikke straffes, og det er ikke hensiktsmessig. Så sier politiet noen ganger at dette er så vanskelig, så nye retningsvingene er det. Det er veldig lett at du ikke skal ransake noens hus. Det er veldig lett at du ikke har lov til å sjekke noens mobil, fordi disse tingene er uforholdsmessige, og det har Riksadvokaten sittet ikke lov til. Så er det en personeransaking, og så skal det ikke være tegn på at det er husavhengig, for da skal du uansett la det være.
så sier de at dette er vanskelig, vanskelige avgjørelser de må gjøre i felten. Og da tenker jeg litt sånn, ja, men hvis du er usikker, så la være da. Det er snakk om, det er et foreleggsforhold, veldig lav strafframme, eller nå er det stort sett enda mer påtaleundatelse, første eller andre gangen du blir tatt med små mengder narkotika. Det er litt sånn, ja, det er et lite alvorlig forhold. Hvis politiet er usikker, så bør de bare la saken gå. Det er ikke noen stor skade for samfunnet hvis de gjør det. Og der er jeg litt sånn,
Vi ønsker å ha en regulering som gjør at politiet holder seg innenfor loven, og at de ikke pusher grensene i grensesonen. Det jeg bekymrer meg litt for nå er at vi havner i en situasjon hvor politiet ikke bare kan pushe grensen, men der de egentlig kan gå ganske langt over uten å trenge å bekymre seg for at det får konsekvenser. Og det er egentlig spesialenheten for veldig mye kritikk.
- Hva er spesialenheten i politiet? - Spesialenheten for politisaker er den egen enhet som skal etterforske lovbrudd av politifolk i tjenesten. Fordi før var det en del av politiet, så hadde man gjerne en egen enhet.
- Nå er det utenfor politiets budsjetter og... - Man tok det ut og underlagte det direkte til justisdepartementet, for det har alltid vært mye kritikk. Det er litt sånn, det amerikanske filmet, "Internal Affairs" eller hva de kaller det, det er etterforsket politifolk, og så har det alltid vært en
en frykt for at det skal være denne interne lojaliteten, at det skal være mye til før politifolk møter konsekvenser. For å styrke tilliten til politiet laget man spesialenheten utenfor politiet, som skal være uavhengig etterforsket politifolk.
- Lederen for den spesialiteten er Terje Nybe, og han er politi. Så det er sånn, ja så lager du en enhet, og så setter du en tidligere delta.
- Hva vil du si? - Delta er litt sånn "swat" på inni. Delta er beredskapsdroppen. Da setter du en klassisk, i mine... Jeg kjenner ikke Terran Ybe. Jeg har ikke grunnlag for å si at han ikke er en flink fyr og kan det han driver med. Han er jo den klassiske operative mannen med våpen. Og så har han gjort karriere. Han har gått derfor og blitt politimester. Han var politimester her faktisk, Asger og Bærum. Jeg ser ikke om jeg husker feil, mener jeg. Og så har han blitt sjef i spesialheten. Men han har en veldig sånn...
Du løfter noe ut for at det skal være uavhengig, og så besetter du det med politifolk. Og så tenker jeg at ja ...
Du må nok ha en del etterforskningskompetanse i en spesialenhet som du ikke utenvidere får uten å være politi. Men da kanskje juristene og lederne ikke burde være folk med politibakgrunn. Da er det ikke kommet så mye lenger. Men vi har da i prinsippet uavhengig spesialenhet som da etterforsker politiet, men der det er veldig, veldig mye politifolk. De fleste er politifolk, har politibakgrunn, og kjenner etaten og har en forståelse. Og det som er i min ene er at
Spesialenheten har en vanskelig rolle. Det er helt klart. Fordi det er mange anmeldelser mot politiet som er i grunnen. Og så er det andre at de få gangene spesialenheten faktisk velger å ta ut tiltallet, så blir folk frikjent ganske ofte. Vi hadde en sak nå, jeg vet ikke om du har fått med deg den, det var sånn på Sørlandet, så var det en politiansats som hadde anmeldt vaskehjelpen sin for tyveri.
- Det var ganske mye støy. Mens folk flest hadde kanskje ikke gjort det, så hadde de slått til å ransake til å sjekke det. Det var full utriktning. En politimann som hadde anmeldt vaskehjelpen for at det var savnet noe hjemme, fullført. Så viste det seg at de fant ingenting hos henne, så tror jeg at ting dukket opp et annet sted. Det var helt klart at vaskehjelpen var uskyldig.
og vi hadde liksom satt i gang full rulle og vi hadde ikke fulgt reglene det var en ulovlig ransaking det hadde ikke liksom det skulle ikke prioriteres det var helt klart at fordi det var en politimann som hadde sagt at vaskehjelpene stjeler fra meg så hadde det ført til full
Fullt rulle. Og så tok spesialenheten ut tiltallet for det vi har kalt grov tjenestefeil. Det glemte jeg å si i sted at vi har en regel hvor lovbrud i seg selv, fordi politifolk som synes det er krevende er en forskjell mellom legalisering og akriminalisering. Lovbrud i politiet er akriminalisert. Det er ikke straffbart å bryte straffprosessloven, for eksempel. Men hvis det er veldig grove brudd, i gamle dager så het det
- Grov uforstand i tjenesten. I dag kaller vi det tjenestefeil, men det er klart det er en høy terskel. Politifolk blir ikke straffet for lovbrudd, men der det er grovt nok, kan de få straff. - Gjelder det sivilt også hvis du banker opp noen folk på gata på fylle av politimann? - Nei. - Det er i underform? - Det er som en del av tjenesten, ja. Det er tjenestefeil, det er en utøvelse av tjeneste. Hvis du for eksempel bruker vold under tjenesten,
Det kan vi kanskje komme tilbake til, for der har jeg noen gode eksempler. Så hvis du overskrider grensen for maktutøvelse i tjenesten som politimann, så vil det være en skade, det må være grovt nok hvis du skal straffes for tjenestefeil.
Og igjen, de skal jo av og til så må de gripe inn med makt, og vi ønsker jo gjerne at de da skal beskytte og gjøre ting riktig, men hvis en vær overskridelse hadde ført til straff, så hadde det kanskje vært problematisk, for da hadde politiet kanskje ikke brukt nødvendig makt. Jeg vet ikke om du husker, i Bergen da Sian hadde demonstrasjon, så greide noen å få tak i han der Torsen, og slå han ned, og det var masse bilder av den blodige fyren. Ja, det var det, ja.
Sånn at det har jo ofte konsekvenser hvis politiet er redd for å bruke makt, da kan jo ting eskalere. Men i tjenesten så er det også sånn at politiet har en høyre terskel for å bli straffet, og
I den saken, på Sørlandet, sa tingretten at dette er over alle grenser, og så ble de frikjent i lagmannsretten. Vi har noen andre... Vi har en del saker... Når jeg ser på spesiale netten-saker, tenker jeg: Hvorfor i alle dager ble ikke dette en sak? Vi hjalp elevorganisasjonene å anmelde en hundeaksjon på en skole i Førde en gang, som var helt åpenbart ulovlig. Alt var feil.
Og så ble saken henlagt med begrunsel som at de hadde nok hatt med seg hund på skolen og skulle demonstrere den, men at den markerte på enkeltelever, det var et uheld. Det var aldri meningen. Sånne avgjørelser får man. Vi hadde en sak i Dagbladet hvor de hadde video av noen som sparket en... Politifolk sparket en fyr som satt på knærne på bakken. Som ble...
Den tror jeg ble henlagt. Så den Snapchat-saken, som kanskje mange husker, der var det noen som hadde tatt en video av en politimann som ransaket en ung gutt på åpen gate. Han måtte kle seg naken når de var i bokseren, og der ble det tatt ut tiltallet. Og der ble de frikjent. Selv i de sakene der spesialheten tar ut tiltallet, som jo etter min mening er alt for sjelden,
så ender det litt for ofte med at jeg blir frikjent i domstolen, og da sitter jo spesialenheten i en litt sånn vanskelig skvis, ved at det er en forventning fra befolkningen om at vi skal ta tiltalen når politifolk tråkker ordentlig over streken. Samtidig så viser det seg at vi har domstoler som ganske ofte frikjenner disse politifolkene. Hva sier du egentlig her sånn mellom linjene, at er det da A, ikke dykt nok folk som jobber i spesialenheten som greier å få dette her helt gjennom, eller er det domstoler som...
bevisst favoriserer politifolk? - Ja, nå er det vi inne på noe, for nå kommer de til det jeg mener er den store totalproblemet med norsk politi og oppfølging av ulovlige handlinger av norsk politi. Og det er jo dels at i utgangspunktet er spesialenheten besatt med alt for mye politifolk, som jeg mener sannsynligvis gjør at de er fortilbakeholdende med å ta ut tiltaler. Så er det neste at
Hvor tror du dommerne våre kommer fra? De kommer fra politiet. Veldig mange norske dommere har politibakgrunn. Det er jo ganske spesielt i Norge. I veldig mange land har man straffedomstoler og forvaltningsdomstoler. I Norge har vi det vi kaller generalistdomstoler, domstoler til alle typer saker. Men det er mange straffesaker, og effektivitet er viktigere enn å ansette folk, og det viser seg at veldig mange politiadvokatbakgrunn havner også i domstolene.
Det er et problem at vi har såpass mange i domstolene som har forståelse for politiet, så har vi generelt høy tillit. Vi har hatt det, men det er fortsatt høy tillit til norsk politi, men høy tillit til befolkningen. Vi har meddommere som er litt tilbakeholdende med å straffe dem med politifolk i enkeltsaker.
Det er litt som når man snakker om systemisk rasisme. Det er ikke enkeltpersoner som nødvendigvis vil vondt, men vi har skrudd sammen et system der det er vanskelig, og alt for vanskelig, å få politifolk
straffedømt for de grove overtrampene.
Det er jeg opptatt av, det synes jeg er dumt, og det er et problem, og jeg tror at vi trenger både en reform av spesialenheten, der vi slutter å ha så veldig mange, vi bør ha mer politifolk enn nødvendig i spesialenheten. Men hvis problemet også ligger i domstolene, så vil jo ikke en verdens beste spesialenhet, vil jo ikke ha så mye større gjennomslagskraft. Nei, så vi bør ikke ansette like mye folk med politibakgrunn heller i domstolen. For det tenker jeg sånn, hvis jeg forteller deg, veldig mange av dommerne våre har politibakgrunn,
Så tenker du ikke sånn, ja, er ikke det et rettssikkerhetsproblem da? De ser på en måte kriminalitetsverden fra politiet sin side. Og det fører jo til en del av de andre tingene som jeg mener er veldig tydelige tillitsproblemer om dagen. Ta...
- Jeg vet ikke om du husker Kamelen-saken. Kamelen hadde vist finger til politiet angivelig under en konsert i Kristiansand. Det er jo sinnssykt nok at det å vise fingeren til politiet er straffbart. - Er det ikke nok vittner til at man kan stadfeste det om det blir gjort eller ikke? - Nei, de var ikke interessert. - Hvem var ikke interessert? - Politiet og domstolen. Altså i tingretten,
så sa politibetjentene at kamelen så på oss, vi fikk øyekontakt, og så viste de han fingeren til oss. Og så ble han dømt for det.
- Han ble dømt, ja, ok. - Ja, i tingeretten. Han ble frikjent i lagmannsretten, men i tingeretten, det var nok for domstolen. Kravet for å bli straffet er jo at det er bevist utover hver hjemmelig tvil. Kamelen sa: "Jeg så ikke politifolka. Jeg viste ikke fingre til de." Nei, han sa vel: "Fuck politi." Sånn var det. Han sa: "Fuck politi." Han sa: "Det er jo en del av Mixed Show."
Men de sa han så rett på oss og sa fuck politi. Det var til oss. Alle som står på en scene vet jo, nå skal jeg ikke gå inn og forsvare Kamel på noe som helst måte, men alle som står på en scene vet jo det er jævlig mye lys der. Det er ikke så veldig lett å... Han crowdsurfet, så han hadde vært ute i publikum. Men uansett, vise fingeren til hvilken som helst autoritet. Om det så er kongen da,
Er det straffbart? Det er helt sjukt at det er det i Norge. Er det det? Fingeren? Ja, altså. Det er en kulturell gammel greie der. Høyestrett har sagt at det å vise fingeren alene som en sånn misshagsytring til at politiet i det hele tatt er til stede, det er ikke straffbart.
Sånn at hvis du er litt sånn, hvis man forklarer seg riktig, og sier at jeg bare viste fingeren, fordi jeg mente at her politiet måtte bare dra sin vei, de hadde ingenting her å gjøre, så er det ikke straffbart. Men vi har veldig mange dommer, der folk blir dømt for å vise fingeren, fordi det er en eller annen form for kontekst, som sier at, ja, ok, men her var det noe mer, eller noen sto liksom foran politibilen og gjorde det flere ganger og sånn. Og det som er helt drøyt i norsk,
rettspraksis er jo at det skal nærmest ingenting til før du blir dømt for å forelempe politiet. Det var en advokat i Bergen som skulle inn i en straffesak og som hadde tausetsbelagte papirer i en veske, og det var ganske høy sikkerhetsnivå på den saken. Og så nekter hun å åpne vesken for politifolka, og sier nei, jeg har dokumenter her som jeg ikke skal se. Og så insisterer de på å få se vesken, og så kaller hun dem
I følge politifolka så kalte hun dem for tullinger. Hun sier selv at dette er tullete, er det hun sier at hun sa, men politifolka sier nei, hun sa at vi var tullinger. Det ble hun dømt for. Semantikk da. Ja. Folk blir dømt for å kalle politiet idioter, for forulempelig. Det er en bestemmelse som beskytter offentlige tjenestemenn
Og så ser du de sakene her, det er jo alltid politifolk som anmelder. Hvis du kaller barnevernet for idioter i en opphetet situasjon, så anmelder ikke de deg. Andre offentlige etater, de anmelder deg ikke når du er i en stresset situasjon og kommer med en misshavsytring. Politiet, de anmelder konsekvent sånne småsaker med misshavsytringer og skjeldsord, som de burde bare snu det andre kjenne til. Og det tenker jeg er et tillitsproblem. Men kan man også, hvis man...
prøver å tenke litt motsatt. Er det for å statuere eksempler da? At du skal, altså, vi har et mykt politivesen her i Norge, men et sted, her går grensa folkens. Bare tenk dere litt om. Vis oss litt respekt her. Jeg tenker at det er gammelt, er respekt noe du får, eller er det noe du har? Må ikke du fortjene respekt? Hvis du anmelder en advokat som blir litt oppjaga fordi hun kaller deg for tulling, tenker jeg sånn,
Da har det ingenting i politiet å gjøre. Men forulempende. Jeg måtte begugle det, for det er jo å trenge seg inn på å plage, mener ordboka her. Det er jo veldig frist, sikkert hvis du bevist fingeren til, så er det sånn at det var veldig forulempende for meg at det skjedde, men det er jo mye
forstår man jo det er forskjell mellom forulemp og fornærme det er jo en fornærmelse først og fremst men hvis du forulemper å stå foran en politibil og kjøre på fylla sånn her så stopper du jo du går inn i på en måte skiftet og jobben deres og gjør det
vanskelig for dem å gjøre det de skal gjøre, men også den. Jeg fortalte om, han som gikk forbi kaffebrenneriet på Fornebu S her, der jeg satt i en telefon og bare gikk, han kjørte en slow fuck you gjennom vinduet der i ti sekunder mens han gikk videre. Det er det sykeste jeg har vært med på i hele året. Og det var fornærmende. Ikke spesielt forulempende, men det var fornærmende, men ok. Jeg tror nok at han i denne forulempe politiet så betyr nok at de
Det er tilstrekkelig at de føler seg
eller ubehagelig. Det føles ubehagelig for politifolkene. De skal ikke møte ubehag når de utfører en tjeneste som er viktig for samfunnet. Det er tanken. Politiet skal slippe å føle at den jobben de gjør blir vanskelig gjort, og at det er kjipt å gå på jobb fordi de får så mye mishagstytringer etter seg. Men de møter jo folk i krise, de legger folk i jern, de tar dem inn i bilen, og så tenker de sånn,
Hvis de sier at de er jævla idioter, skal du anmelde dem for det? Skal det være straffbart der du føler deg i en situasjon hvor du føler deg å bli håndtert alt for hardt? Det er sånn hårsøvret. Dette har jo faktisk denne ytringsfrihetskommisjonen, det var en av de tingene de tok opp da. Konkret at terskelen for å bli straffet for misshagsutringer til politiet var alt for høy.
Det synes jeg er riktig, og det er jeg med på, tenker jeg. Det totale bildet, nå er jo dette uncut, så vi snakker jo veldig mye om veldig mange ting, men det totale bildet av tillitsproblemer i politiet, så bygger dette opp som en del av det. Det at, vi skal se,
At man ikke straffer politifolk når det gjør galt. At politifolk har et ekstremt verden som gjør at folk blir straffet for å kalle dem idioter. At de driver med den der rolleblandingen hvor vi ikke helt vet hvem som er politi og hvem som er en privat forening. At politiet til stadighet blir tatt i å lyve. Jeg vet ikke om du fikk med deg en sak, han som døde nå var det i Ålesund. Det var for Sundmørsposten som hadde sagt at det oppstod et basketak og så hadde man omkommet en uke siden eller noe.
Og så hadde politiet tatt kontakt med Sundbørnsposten og sa at det var ikke noe basketak. Og så dukket det opp en video. Det var åpenbart et basketak. Og da, ja nei, de beklaget det jeg hadde. De lyver frem til de får videobevis på det motsatte. Og da er det liksom, det er litt det samme, vi hadde en sak på Kontraskjæret som var et sian-demonstrasjon.
der en ung kvinne ble lagt i bakken, brakk noe ribbein. Og politifolk har sagt at de hadde dannet sånn kringvern rundt en person. Politiet ville ha tak i en person, men folk har stilt seg i veien. Så ser man video, og det er ikke det som skjer. Hun står der og roper til politiet, og hun skriker, det er oppmattet et sinne. Og så ganske, altså, det er ikke noen stor og skummel dame vi snakker om. Og så kommer det her en politimann, og så slenger han henne ganske brutalt i bakken.
Og så blir hun da anmeldt for vold mot offentlig tjenestefann. Når jeg har sett på videoen, så tenker jeg bare i alle dager, hva skjer her? Og så blir hun frikjent i retten, og så skriver domstolen at ut fra videoen er det unødvendig og overtrevende maktbruk, og at det politibetjentene forklarer i retten, det stemmer ikke med det som står på videoen.
Da tenker jeg at det å forklare seg falskt i retten er en ganske alvorlig straffbar handling. Men jeg har ikke hørt at det har fått noen konsekvenser etter tid, eller at det er etterforskning eller noe som helst. Jeg vil tilbake til min generelle bekymring, at politiet slipper unna med alt for mye. Vi i tillegg har en sånn, nå sier jo politiets fellesforbund at politifolk anbefales ikke å varsle, fordi det er en intern justis.
Så vi har fått en politi, hvor det er en sånn, det er den gamle amerikanske, vi snakker om blue code of silence, politi, folk dekker hverandre. Og man anbefales ikke å varsle, man anbefales ikke å ta ut problemer, man må innrette seg, fordi politiet har en sånn kultur, der du skal innrøyde deg, der man er kollega, der man skal være lojale.
Det er en veldig skummelt sak da. Tenk hvis det var sånn at noen politifolk trådte over streken, kanskje ikke gjorde noe straffbart, men fikk beskjed av kollegaene sine at det her er ikke greit. Tenk hvor mye den type internjustis kunne betydd å ha hatt et politi hvor folk hadde sagt at det du gjorde nå, det er ikke innenfor.
Voksne politifolk som ga hverandre korrigeringer. Vi kan ikke gjøre sånn. Selv om det ikke ble straffbart og spesialitet og domstol. Jeg tenker at det er litt der, den kulturen i politiet på at vi backer hverandre, vi støtter hverandre, og det er fint på alle arbeidsplasser. Men det burde også innebære å si fra til en kollega som tråkker over streken. Og så er det store problemer som ligger rundt med at politifolk ikke blir tiltalt. At man
helst ikke vi sladrer på en kollega, at når man kommer i domstolen blir han trodd nesten uansett hva man sier. Og så sitter det da folk med politibakgrunn i domstolen som han tror på. Det er litt sånn, det var en fyr i Finnmark som faktisk ble straffedømt for å vise fingeren til politiet da, da han anket til lagmannsretten. Det viste seg jo at han har vist, og jeg tenker egentlig sånn, ja, han har ikke gjort noe mer enn å vise fingeren, og så har de en litt sånn, de nevner ikke den høyestressdommen en gang, som sier at det å vise fingeren i seg selv er ikke nok, det må være noe mer til.
Så sjekket jeg og viste seg at dommeren var tidligere politiavokat i det distriktet som hadde tatt ut tiltalen for denne fingeren. Han hadde vært politiavokat mesteparten av karrieren sin i Finnmark politidistrikt. Det var Østre Finnmark eller Indre eller etterhvert. Så havnet han som dommer i denne domstolen her, og så dømte han fyren som hadde vist fingeren til ekskollegene sine. Det er en del strukturelle forhold i Norge som bekymrer meg om totalen på at
Vi har ingen god måte å sette ned foten og få politikulturen til å bli endret. Det er som politimesteren i Oslo, Beate Gangstås, skrev til politidirektoratet i forbindelse med russakene: Det er for lite fokus på Yemmel, hvor grensene går for hva politiet har lovlig adgang til å gjøre. Når de først bryter den, får det nesten aldre konsekvenser.
- Politiet er veldig opptatt av straff og prevensjon. Men når det kommer til hva politiet gjør, så er det nesten ingen rammer, ingen grenser. De kan gjøre nesten hva som helst uten at det får konsekvenser. Når noen sier "Dette er ulovlig, de gjorde feil", så må jeg si "Ja, hva har du tenkt å gjøre med det?" Så anmelder de spesialenheten. Jeg har en meme jeg bruker på Twitter, to politifolk som ler, hva skal de gjøre med denne agenten min? Anmelde til spesialenheten kanskje. Så ser du at de ler godt.
- Det er jo å avslutte karrieren sin internt også på mange måter, vil jeg tro. Det er jo å gå til det skrittet. - Ja, Politiforbundet anbefaler ingen av sine medlemmer å varsle, så det behelst ikke si fra heller internt. Vi har skrudd sammen et system der politifolk kan gjøre veldig, veldig mye og gå langt utover de lovlige rammene uten at det får noen konsekvenser for de som blir utsatt for det. Det ser vi nå i disse
Ransakingssaken er at bevisene blir ført, de får straff, de får ikke noe særlig godvilje for at de ble utsatt. Da sier domstolen at nå har vi konstatert at det er en menneskerettighetskrenkelse her, og det er på en måte reparasjon. Altså menneskerettighetene dine ble brutt, men nå sier vi i dommen at menneskerettighetene ble brutt, og da har vi gjort vårt. Da har du fått det svart på hvitt, da har du ikke noe å klage på.
Nå er det en utredning at vi skal få en egen bestemmelse om erstatning for menneskerettighetsbrudd. I dag får du ingen økonomisk kompensasjon. Du har ikke noen krav på det. Det er menneskerettigheten din som blir brutt. Det sier noe om hvor vi er. I de sakene sier de ja, men greit, politiet krenket menneskerettigheten din, men du hadde noe harsj på deg.
Det beviset fører vi, og det blir straff på deg. Fordi politiet brøt menneskerettighetene dine, så skal du i hvert fall få et papir på at de har brøtt menneskerettighetene dine. Hilsen Norsk Høyestrett. Da føler man seg virkelig varetatt gjennom det. Hva er det for noen bøter og sånt da? Eller er det...
Kan man velge mellom betinget eller ubetinget og bøter, hvis man blir tatt med en liten dose narkotika? Jeg tror dagens praksis er at du får påtalebettelse i starten, som i praksis er mest en sånn klaps på lanken. Men det kan jo få betydning for, det kommer jo på politietest og andre ting, så får du kanskje ikke trene barna dine når du skal være fotballtrener, fordi du blir tatt for å rike harsj. Så det har en del konsekvenser, og kanskje etter hvert så får du et forelegg,
Men hvis det blir tatt flere ganger, da er jo folk med for at de mister lappen og andre ting. Bota i seg selv er ikke så stor, men det er andre konsekvenser, fordi narkotika har vært så ... Politiet har ønsket å bruke mest mulig virkemidler mot narkotika, fordi de har oppfattet det som et veldig stort samfunnsproblem. Derfor bruker de alle mulige andre ting for å straffe hardere. Folk flest som blir tatt med narkotika er ikke redde for bota.
Det er litt sånn at folk kjører litt for fort og kjører på rødt lys, og så er de redde for å prikke deg.
Jeg er blitt utrolig lovlydig de årene, så jeg ligger i kruskontroll på fartsgrensen. Fy faen, de der bøtene nå er jo så sinnssykt høye. Nå er de justert opp igjen da. Ja, men veldig mange, så er jeg jo, i hvert fall da jeg var yngre, så var det sånn, du kjørte liksom 10 over, eller sånn maks 20 over, og så er det sånn, du visste hvor lappengrensen gikk, ikke sant? Og så kom
Kommer prikkene, blir folk sånn: "Nå har jeg fire prikker, så nå må jeg ro meg ned." Det er ofte ikke bota i seg selv som er det aller skummeleste, men det er de andre konsekvensene. Sånn har det vært med narkotika, at politiet har brukt alle virkemidlene de har tilgjengelig. Det er ikke bare brukt, men misbrukt. Hvis du ble tatt fra Rekars, tok de førerkortet ditt også. Ikke nødvendigvis fordi det var en trafikkfare, men for å skremme folk fra Rekars.
Og så kanskje varslet barnevernet. Det er jo ingen som ville tatt barna til folk som drikker to glass rødvin hver lørdag.
Men hvis du tok deg en joint hver lørdag, så risikerte du i hvert fall. Det ble sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Jeg tror nok at barnevernet er litt mer jevnt over, litt mer nøkter enn at de drar i gang veldig store tiltak på harsløyking alene. Men det finnes en rettsak om en sånn barnefordeling mellom to personer hvor mor røyket hars i frihelgene sine.
Altså de helgene hun ikke hadde ungene, så roet hun seg ned med en joint. Og så sier det at domstolen, etter at far hadde oppdaget dette og krevd full omsorg for barna, at
jo da, det var jo ikke til skade for ungene, men i en møte når det ikke tars, så var det en risiko for at de kunne få politiet på døra med rass, ja, det kunne være veldig traumatisk for ungene, så ga de ungene til far. Sånn ruspanikken i Norge, jeg kjenner nesten ingen grunnsak. Det kan være belastende for barna, så vi lar barna ikke se mor. Det er det, for det er ikke så spesielt belastende. De bytter vel hovedomsorgsperson, så de fikk jo fortsatt vanlig samverdskitt. Da kommer vi tilbake til en del av det andre...
alltid draende tråd tilbake. Tilbake til den norske politiet og ha hatt en helt ekstrem prioritering av rus, som gjør at vi har hatt denne private organisasjonen, som det sier i hvert fall dette utvalget som satt ned rolleforståelseutvalget, at de har fått en alt for stor innflytelse på politiet, en privat organisasjon som ikke nok består av mye politifolk, ikke bare, men mye. De har blitt etat i etaten, som da har gjort at norsk politi har
ransaket i strid med regelverket i stor utstrekning. De sier at dette har vært opplæring i hvilke verkemidler man skal bruke, som er i strid med straffprosessloven. Politiet har betalt denne private organisasjonen for å drive opplæring da doping blant annet ble gjort straffbart i 2014-2015.
Og det har også ført til, altså de har vært involvert i hele saker. Min inngang egentlig til Norsk narkotikapolitiforening var da jeg oppdaget jeg ble involvert da de arresterte to forskere, eller de arresterte en kvinnelig norsk forsker som holdt appell på marihuanamarsjen i Oslo i 2015, fordi de mente hun så ruset ut. Ok.
Rene rusprøver.
Ja, det var det. Ja, ransaket huset hennes, tok barna av barnevernsvakten, de fant en bitte liten dose flainsopp som tilhørte mannen hennes, og lederen, han som besluttet pågripelse, urinprøvetaking, ransaking, det var lederen for Norsk narkotikapolitikkforening, sin Osloforening, som i dag er topplederen, Jan-Erik Bressil. Han var den som styrte den, og det er litt sånn,
Ja, der har du faktisk etat i etaten som ender med at folk som ytrer seg i en demonstrasjon blir pågrepet på glattselle. Barna deres blir tatt en natt av barnevernet. Og da tenker jeg sånn, ja da får du fort den effekten at folk blir redde for å delta i den offentlige debatten. Jeg vet ikke om du husker Hege Grostad-saken, da hun ble gravid. Hun er jo en kjent norsk rusdebatant. Ble gravid så fikk hun...
helsevesenet på døren med krav om urinprøver og at hvis ikke hun avgav det så ble hun tvangsinlagt fordi politiet noen i politiet med medlemskap i den narkotikapolitiforeningen hadde tipset helsevesenet om at hun ruset seg
Hun var en rusdebatant, så de mente at her burde man følge med. Så hun fikk trussel om tvangsinlegging, fordi hun hadde vært aktiv i rusdebatten. Det er der politiet har kommet mest ut, aller skjevest ut. Nå har vi fått en veldig hardt slående rapport
som sier at det er et ytringsfrihetsproblem, at det er misbruk av offentlige midler, for de har jo betalt. Politifolk har fått fri i arbeidstiden for å kurse andre politifolk, og så har man betalt denne private foreningen for den tjenesten.
i stedet for å si at du er god på doping, og du er ansatt i politiet, da kan du kurse andre politifolk i arbeidstiden. Hvis jeg holder et kurs for mine kolleger, så gjør jeg ikke det via min private forening og får fri arbeidstiden med lønn, og så betaler staten private foreningen i tillegg. Det er misbruk av offentlige midler. Det har de drevet med.
Og i tillegg så er det jo liksom, du ser det jo igjen, jeg vet ikke om du så den der plakatsaken forrige uke? Ja, hvor det er. En eks-advokat i Oslo som hengte opp sånne plokater av to ledere og neste leder i Norsk narkotikapolitisk regjering. Ja, det stemmer det. Og ettersøkt han ene for å utise for å være politi. Det er veldig morsomt. Og han andre har han ettersøkt for å spre masse narkotika på gata. Fordi politi i sin tid ble jo av...
I den sult-saken så kom de ganske skjevt ut. De hadde 50 kilo harsj og ganske mye MDMA ute på gata i Oslo, i et forsøk på avsløren om bakmenn.
Det endte jo at disse bakmennene ble frikjent for det var en ulovlig politiprovokasjon. - En skjermpunt. - Ja. Så han har hengt opp disse plakatene og etterlyst dem for disse forholdene. Den ene for å utgi seg for å være i politi, den rolleblandingen, og den andre for å ha satt masse narkotika på gata. For det er ganske paradoksalt at de politiene som er mest opptatt av narkotika hadde latt masse narkotika komme på gata bare fordi de skulle ta noen bakmenn.
- Åpenbart politiske ytringer av satirisk karakter. Det endte med at en statsavokat, fordi dette var folk tilknyttet Oslo, så hadde det vært en statsavokat i Hedemark som hadde sett det statsavokat som hadde tatt beslutningen om å ta ut tiltallet for plagsom opptreden. En hensynsløs opptreden som stalking, som vi snakket om i sted. Hun var jo NNPF-medlem, så hele saken ble avvist fra tingretten. Da ser du også sånn,
Den totale inntrykket er at de begrenser ytringsfriheten på rusfeltet ganske mye. Det er ikke rart det er mange anonyme debattanter på Twitter i rusdebattene, når man ser hvordan politiet har gått etter meningsmotstandere. Hvordan har de gått etter deg?
Jeg tror ikke at de er så veldig interessert i meg, for de lar meg ikke skremme så lett. Personlig har jeg veldig få grunner til å klage på politiet. Jeg har møtt dem i debatt, og de er stort sett hyggelige og skikkelig når jeg møter dem i debatt. For min egen del har jeg aldri opplevd noe ubehagelig som følge av mitt rusengasjement. Men andre har det, og det er nok en chilling-effekt. Det er nok vanskeligere å...
og veldig lite taktisk og skulle plage meg for mitt rusengasjement. Jeg er en ganske offentlig person og jeg er ganske god på gissen. Men andre har da opplevd ganske grove krenkelser som følge av at politiet bryter loven og går utover de fullmaktene de har. Og det er stort sett fordi de har engasjert seg i rusdebatten. Og det er liksom den totale rammen her gjør jo. Hvis jeg legger til er det
Bøtesoningssakene som er nydelige, det er politi ulovlig har innkallt folk til soning av bøter. Som du sa i sted, man kan ikke velge mellom å sitte i fengsel eller betale bot. Hvis du får en bot på 10 000 kroner og er subsidiert to uker i fengsel, så kan ikke du bare la være å betale boten av han i fengselsstaten, siden krevingssentralen kommer og trekker de pengene av lønnen din. - Ok. - Sorry, du kan ikke velge. Du kan ikke si at du hadde gått en uke i fengsel. Det skjer ikke. Men folk som ikke har penger,
Sånn at statens innkrevingsinntall ikke greier å få tak i pengene. Det er jo derfor vi har subsidier zoning, for at folk skal slippe unna bare fordi de er fattige. I stedet for så har vi en ordning med gjeldsfengsel. Det er folk som er fattige og som ikke greier å betale bøtene sine, ender med å gå i fengsel fordi vi andre betaler en liten økonomisk sum for. Det skjønte politikerne våre på et tidspunkt at det er ikke så veldig gunstig at vi hiver fattige folk i fengsel mens rike folk betaler en bot på 10 000. Så man laget en regel som sa at
Det var bare der det var allmenne hensyn, der folk ikke kunne betale. Nei, det var der de ikke ville betale. Så der man mente at de egentlig kunne betale, men at de lot være. Eller at det var veldig andre sterke hensyn som gjøtte mot å sone. De gjorde sånn at det skulle ikke være automatikk gjøtte mot å sone i fengsel, fordi de ikke greide å betale boten. Men så fortsatte politiet å bare innkalle folk til soning.
rutinemessig, og det skal egentlig besluttes av en jurist, og det gjorde det heller ikke. Det går stort sett utover folk som ruser seg, narkotikabøter. De skal ikke i fengsel. Det er litt av greia med at fordi du blir tatt med noe heroin, og du er rusavhengig og ikke har midler til å betale bota, så skal ikke du enda bli fengsel for det. Arbeiderpartiet satt og sa på debatten, at ingen sitter i fengsel i Norge for narkotikabruk. Det sitter hevdevis i fengsel.
Det har gjort det på bøtesoning. Som også koster samfunnet mye penger også. Totalen her er jo egentlig på rusfeltet, politi helt ut av kontroll og uten styring. Det er der jeg sier at det er fordi de har latt en privat forening påvirke så ekstremt mye av politiets retning. Det har vært så mange som har vært medlem. Å ha vært medlem der har vært viktig for å gjøre karriere i politiet. Vi har fått et
etat i etaten, så det er utrolig spesielt. Og rolleforståelsesutvalget i sin rapport er jo ekstremt kritisk. Det bygger opp til en totalbilde. Jeg tenker at det er kanskje et godt tidspunkt nå å sette seg ned for politikere. Jeg har ikke så mye tro på det, men vi har virkelig sett på hva vi kan gjøre for å styrke tilliten til norsk politi. Hvilke lovendringer, organisatoriske endringer, hvilke ting må vi gjøre, ta grep for, for at norsk politi kan bli...
enn det er mye bedre. Vi er jo heldige. Vi har et politi som er mye bedre enn hva folk stort sett rundt omkring vet. De er redde for politiet med god grunn.
I Norge er vi heldige. Vi lever i et godt land, og vi har et politi som stort sett, mindre har truseproblem, så går det stort sett bra. Og politiet gjør stort sett sånn det skal. Og når jeg sitter her og drar sak på sak, og hvor politiet dommer seg ut til å gjøre feil og ikke bli straffet, så er det stort sett norsk politi som er ganske bra. Vi er heldige.
Men det betyr ikke at det ikke er veldig mye å gå på. Dette er jo sånn at både den podcasten og samtalen, og deg som person som er engasjert i dette her, er jo hvordan alle ting i samfunnet blir bedre på sikt. At det er stressfaktorer som pusher på og stresser med at disse tingene her kan bli bedre. Og uten de så, jeg tenkte også at folk er jo veldig tjent med at spesialenhetene er så godt rustet og så uavhengig som overhodet mulig, rett og slett for å være en stressfaktor overfor
Alle systemer burde jo ha det. Systemer med mennesker i som ikke har noen stressfaktorer utenfra, som passer på, eller som kan korrigere at det er konsekvenser, det er systemer som får lov til å holde på i skjul, og som blir korrumperte, og som smuldrer opp og befinner i verste siden av maktsjukkefolk her nede.
- Det varslerombudet i politiet som har vært mye diskutert til sist, er et viktig skritt. Vi trenger en eller annen måte for politifolk å si fra på internt om ting som ikke er bra. Og så trenger vi en reform av spesialenheten. Og så trenger vi å se på hvordan vi utdanner dommeret. Jeg tror ikke vi får gjort alt dette, men i hvert fall dette varslingsombudet tror jeg kommer på plass om ikke altfor lenge.
Og så har vi jo et stort fokus på politiet nå og denne rolleblandingen. Det tror jeg kommer til å bedre seg. Og så tenker jeg at vi bør få, vi har litt denne debatten om å skille politi og påtalemyndighet.
Det handler om at i dag sitter juristen som treffer beslutninger, Sjorhavn juristen som sitter på politikamera, er en del av politiet, og omgås de samme folka. Det er sånn du ser på amerikanske tv-serier, de skal ha en rannsaking, så da må de finne en dommer. De kommer til dommeren på kvelden, de må ha signatur på rannsakingsbeslutningen, ikke sant? Ja.
I Norge er det jo det. For det første er det ulovlig i stor utstrekning bare å foreta transakringen uten å sjekke med noen. Og nå har Riksadvokaten sagt at hei, stopp en halv. Dere skal ringe juristen, med mindre det haster så mye at dere kan ha en leding til å ringe juristen. Nå er de sannsynligvis blitt flinkere til å ringe juristen etter å ha fått masse tilbakemelding på masse tid på at det ikke går, og det må dere gjøre. Men selv da så ringer de bare en kollega. De sitter i den samme kantina. De møtes på det samme julebordet.
Jeg tror at vi når et punkt der i hvert fall politijuristene, fagforeningen for politijuristene og han som i dag er leder for juristforbundet sentralt, Bromander, Sverre Bromander, han har veldig lenge vært en forkjempe for at vi skal dele politi og påtalemyndighet. Man sier at noen ganger er det effektivt at politiet og
juristen i politiet jobber tett sammen. Og at juristen gjerne er etterforskningsleder og sier vi gjør sånn og sånn, og så utfører politiet det. Men det er et stort rettssikkerhetsproblem at der kan det bli såpass tett, og det tenker jeg er sånn typisk på rusfeltet. Hvordan kan politiet i så lang tid ha drevet en ulovlig praksis? Jo, for da kommer det en eller annen jurist inn som har noen tanker om hvordan ting skal være,
"Jeg er en typisk ung, har noen års erfaring." Møter 20 år eldre politifolk som sier at vi skal ha sånn og vi skal gjøre det. "Ja, men er det lov da?" "Ja, sånn har vi alltid gjort det." Du kan spørre den eldre juristen, så sier den eldre juristen: "Ja, sånn har vi alltid gjort det." Så når den andre unge juristen blir den eldre juristen, så sier han: "Ja, sånn har vi alltid gjort det." Ikke sant? I stedet for at du kommer inn der og setter grenser, så blir du sosialisert inn i en kultur. "Dette er lov, dette har vært praksis, dette har vi alltid gjort." Du kan ikke sette ned foten for det, men hvis du løfter påtalen ut av politiet,
og si at her er det godt de sitter på hvert sitt hus, de har hver sin kantine, de har en mer tydelig objektiv rolle, så tror jeg at det vil være gunstig for at de beslutningene er juridisk riktigere. Og det er en diskusjon som er gående, og som jeg håper at vi i hvert fall fjort med intern varsling,
Skille av politiet påtale er ting som er realistiske å få til på kort tid. Jeg tror det er ikke så realistisk å få noen særlig reformer av spesialenheten. Det virker ikke som om det er en prioritert politisk sak på noen punkt. Og jeg tror vi er enda lenger unna å ha færre ekspolitifolk som dommere.
Ok, men det var en veldig bra oppsummering av rettssystemet, politiet og potomødder. Det var veldig interessant, og hvis det skjer noe nytt der, så er det veldig interessant å følge utviklingen av det også. Men dette her er vel som en eller annen forklarte NRK til meg, bare sånn endringer i NRK, eller sånn store...
Et hater er å se på det som et krusskip. Det tar fryktelig lang tid å snu det krusskipet, men når det første krusskipet får snudd, da er det jævla mye kraft i det. Men noen ganger gidder jeg ikke å snu det krusskipet, da er det bare å seilfittre. Men altså, jeg tror vi har...
- Noen ganger fremstår jeg kanskje for noen som er veldig destruktive og negative, men jeg tror faktisk at høy tillit til politiet er viktig.
Gode samfunn der man har tillit til politiet vil få øye til at kriminalitet blir oppklart, fordi man forklarer seg til politiet, man hjelper politiet. Hvis politiet spør hvor løp han, så peker du der hvor han løp. Et samfunn uten tillit, hvor løp han? Der du vet at politiet er korrupte jævler og du ikke stoler på dem, så peker du andre veien. Det er et veldig enkelt bilde.
Sånn at tillit til politiet vil gjøre det lettere for de å løse oppgavene sine, og vil gjøre det i stort sett samfunnet bedre. Vi bidrar til å redusere kriminalitet, og særlig utsatt ungdom og sånt, hvis de har tillit til politiet, så kan politiet komme langt. Hvis de ikke har tillit til det, så er det veldig vanskelig for politiet å få gjort noe som helst.
Så det er bra med høyt tillit til politiet, men jeg tror vi har hatt godt av å ha en periode med veldig mange saker der politiet har vist at de ikke fortjener den tilliten. Det er ikke sånn at vi ikke skal stole på politiet i det hele tatt, at alt gjør deg feil, men det har vist seg at politiet har en høyere tillit enn det vi egentlig burde ha til det. Det tror jeg er sunt, for det kan skape en selvransakelse og prosesser, sånn som dette rolleforståelsesvalget, og at vi kanskje får noen
organisatoriske endringer, at ting skjer litt etter litt, og at politiet som vi hadde gang og sa, eller skrev etter brevet, at vi må ha mer fokus i politiet på hjemmel, på grensene for vår kompetanse. Og det er litt sånn, det skjer jo feil i ransakingssaker i narkotikafeltet fortsatt, men mye færre. Så det er blitt mye bedre. Og det er jo sånn at
I det minste, største delen av politiet, prøver vi å innrette seg og akseptere at her har vi fått krav, her har vi fått en påpekning av at det vi har gjort ikke har vært riktig, og ikke har vært bra, og så prøver vi å tilpasse seg. Vi har jo ikke en sånn korrupt, rotten politietat som bare er opptatt av sine egne mål og sine egne interesser. Til en viss grad, jeg kan ikke si korrupt på lufta, men jeg mener ikke det. Til en viss grad har politietatene
narkotikadelen i politiet fått lov til over tid å undergrave de store målene, å undergrave politiets virksomhet fordi de har hatt den entaten i etatet. Så narkotika har fått alt for stor plass, og man har brukt alt for strenge virkemidler. Det tror jeg vi får satt en strek for med dette rolleforståelsesutvalget, den rapporten som har kommet nå. Tror du du skulle si denne podcasten her? Ja, så store tanker har jeg ikke om meg selv.
Men jeg tror det er sunt for politiet å kjenne litt på at nå er tilliten redusert, nå må de gjøre en innsats for å jobbe seg opp. Og da kommer vi til et siste punkt som jeg vil ta opp, som er veldig viktig, og det er pressen. - Ja, det var det jeg tenkte. Vi tar et par minutter om det, for politiets forhold til pressen. Det har jo vært elden her inne for lenge siden.
snakket om det her, og han brukte det ordet, noe som også irriterte han over lengre tid, denne symbiosen mellom politi og presten, som kanskje ikke vi vanlige folk ser så mye til, eller ser samspillet av, eller skjønner konturen av, men advokater, jurister, politifolk, dette er et kjent trianglespill som
så mange må forholde seg til straffesaker, sånn som jeg vil fortelle litt om. Ja, for grunnproblemet er jo at i veldig mange felt i samfunnet så har vi innsynsrett. Og pressen har innsyn, og pressen kan skrive kritisk, men ikke straffesaker. Det kommer etter hvert på plan, men man har ikke krav på innsyn i sakens dokumenter, man har ikke innsyn i bøteforhold, sånn at journalistene for å skrive gode saker, så er de avhengig av hva som skjer fra politiet.
Og det skaper jo en sånn... Det er et fint ord på det. Lekasjer. Det lekker fra en takrenner. Det burde egentlig være et annet ord enn lekasjer, for det er jo en bevisst... Ja, politiet gir ting til journalistene. Og det kan være sørgelig med de beste hensikter, å si at de gir informasjon som de tenker at denne informasjonen bør ut, og denne bør alle ha, og det er helt legitimt.
Og i noen tilfeller kan man tenke seg at det er styrtelekkasjer for å påvirke saken. Journalisten har vært avhengig av å få informasjon fra politiet, fordi veldig mye av sakens dokumenter og det andre rundt saken er unntatt offentlighet. Vi fikk faktisk en ganske kontroversiell utredning for ikke så lenge siden, det var i fjor, av en kollega av meg som heter Ragnar Åli,
som er professor på juristfakultetet i Stedtebergen, som er min kollega, og som foreslår at det skulle gis mye større innsyn i straffesaker. Nettopp fordi politiet får et avhengighetsforhold til pressen. Da har jeg også kollegaer som er
har stor respekt for og som er dyktige, som mener noe annet. Jeg vet blant annet at Cathrine Holter som driver denne podcasten rett og slett. Jeg vet ikke om jeg får lov til å reklamere for andre podcaster. Det er noe av det beste jeg vet, at podcaster backer podcaster. Det er litt sånn som politiet holder på. Hun har en fantastisk podcast om just, rett og slett. Som
er veldig bra både for jurister og veldig mange som ikke er jurister, og som sier at de har lært veldig mye av den. Hun er jo bakgrunnen som forsvarer, er nå på politihøyskolen, og var veldig kritisk da denne kom ut, for hun mente at hun var opptatt av de tiltalte sitt personvern. Det er ofte vanskelig, den balansen mellom personvern og offentlighet. Den er kontroversiell, og det er mange ulike meninger. Men litt av problemet i dag er at fordi
så mye informasjon er unntatt pressen, så får politien veldig makt til å gi pressen den informasjonen de ønsker å gi dem. Det gjør at hvis da pressen er vanskelig, er kritisk og skriver stygt om politiet, så kan man risikere at politiinformanten med kontakt med mannene i politiet ikke blir like interessert i å snakke. Det tenker jeg er et kjempeproblem. Vi ser jo også
Hvis vi tar denne rolleforståelsesutvalgsrapporten, så er det vedlegg, det er en historiker på politihøyskolen som har gått igjennom hvordan politiet bruker pressen i narkotikasaker. Og har virkelig, trykker til, sier her er det et mønster. Politiet er bekymret for narkotika, og
og da er det alltid medlemmer av norsk narkotikapolitiforening egentlig, snakker om at de er bekymret, at her er det en økning i narkotikabryk, og så kommer det en NNPF-valg i et folkemøte, og så får de etterpå en reportasje om bekymrete foreldre som endelig har fått åpnet øynene av politifolka. Så viser det seg jo som regel at det finnes ikke noen statistikk som underbygger, altså ungdatatallene for eksempel viser ofte helt andre ting enn det politiet sier. Kokaineksplosjon, jeg tullet mye med, en sannefyr videregående skole,
Jeg lurer på hvor de får alle pengene der. Det må snø av kokain der. Med alle de oppslagene vi fikk i en periode. Men det gjør at politiet både påvirker pressen, planter historier. Vi har jo en kritisk press i Norge. Og det er ikke sånn at pressen ikke skriver kritisk om politiet. Men det skaper en viss avhengighet mellom journalister og...
Og jeg tenker sånn personlig, så tenker jeg at det ikke, jeg tror ikke det er tilfeldig at den avisen i Norge som har hatt minst kritisk journalistikk mot politiet i disse rusakene, det er VG. Minst kritisk? Ja, det er veldig lite om sånne kritiske rusaker i VG, og de er en av få aviser som ikke på lederplass har gått inn for rusreform og skrevet store kritiske meningssvarer.
om problematikken med Norsk narkotikapolitikaforening og samrør i politiet, det er jo i VG kjent som den avisen som har best kilder i politiet. Det kan hende at noen vil si at jeg er overkant konspiratorisk, men jeg har i hvert fall gjort meg den observasjonen at det synes å være en sammenheng mellom gode politikontakter og evnen til å skrive godt og kritisk om politiet. Så der er det...
Der har vi en viktig debatt i årene fremover om hvor mye innsyn pressen skal ha i straffesaker. Det tror jeg er mest på ordentlige siden, at det må vi utvide, og vi må gi bedre tilgang, slik at politiet ikke får den makten over pressen som de har i mange straffesaker i dag. Det tror jeg er veldig viktig. Dette kan vi bare se på pressens forhold til politikere. Her bunner alt ned i sånn som
politikere og etater, og politiet også, hvor verdifulle de er informasjonsmessig for mediene. Det er snudd på et tidspunkt at man ser at man kan bygge omdømme, bruke pressen på en helt annen måte enn man gjorde før, hvor man ble sånn at pressen sto der klar for å slakte deg i enhver setting. Men nå er det rett og slett dette med, det handler om for mediene, så handler det så mye om å få adgang
og fortrolighet med disse
viktige, viktige personene. Det gjelder også idrettsutøvere. Det er ikke noe annerledes der. Det er masse mektige idrettstopper, idrettsstjerner. Hvis det er en sportsjournalist som jobber i TV2 eller VG, så får ikke de huset en adgang til den Premier League-proffen, for de hadde en greie for ti år siden hvor de kranglet om noe. Det er adgangsnivået som tromfer en veldig kritisk sak. Ja.
Sånn i pandemien også. Det viktigste var å få Naksdal sine oppdateringer. Kom du innenfor og kunne få Gullvåg og Naksdal sine kommentarer på tekstmelding, så ble redaksjonssjefen jævlig fornøyd med det. Men det åpner ikke opp for at du bare kan slakte Naksdal og Gullvåg i neste sak, for da sletter du de nummeret ditt fra den listen der. Da må jeg nevne noe helt annet siden vi er en køtt her. Verdens beste
sportsjournalistikk-redaksjon, tenker jeg er det lille norske fotballbladet Josimar. Det viser hvor mye rom det er for å gjøre kritisk journalistikk. Men jeg tror ikke de har god tilgang på Ole Gunnar Solskjær og Jim Solbakken. - Det er litt slapp der. - Fotballforbundet har det, men ekstremt mange banebrytende, viktige saker.
som de kan ta, fordi de har ikke noen rettigheter, de er ikke avhengig av å snakke med stjernene etter kampen. At vi har en fri kritisk presse er jo så viktig, og særlig for å sette et kritisk søkelys på politiet og maktmisbruk, og
politiet har en veldig uheldig rolle innimot. Jeg tror det er en veldig tette bånd mellom en god del journalister og politifolk. - Definitivt, det er så mange ting det er det på. Så lenge det er maktpersoner og det er viktig stoff, og en viktig tilgang, så kommer det alltid til å være en symbiose der. - Der har vi denne Sundmørsposten-saken som var et par uker gammel, hvor avisa hadde vittner som sa at det var basketak,
politiet ringer operasjonssjefen, eller jeg vet ikke akkurat hva som er stillingen, men han er sånn
Han som var ansvarlig for dette ringer avisen og sier at det er feil det dere har trykket. Det var ikke noe basketak. Og avisen sletter og beklager. Og så kommer det en video som viser to politifolk med hjelp av en sivil. Det var helst et spinnvilt som skal få kontroll på denne fyren som krabbet ute i en gate i t-skjorte og shorts. Så vi vet enda ikke dødsorsaken. Han var allerede blodig. Så skal ikke...
prøve her i podcasten og foreløpig liksom legge ansvaret for dødsfallet på politiet, men det fremstår jo helt vilt at ikke de bare ventet på helsepersonell, liksom. Og så at nei, vi måtte få kontroll på situasjonen fordi han trengte åpenbart hjelp, og så ender det med at han dør. Og da har da politiet underveis da sagt at nei, det var ikke noe basketak. Og så måtte de jo innrømme det da videoen kom. Men jeg er sånn...
Jeg er jo fristet til å si hvor ligger egentlig problemet her. Det er jo å si, ok, politiet burde ikke ha dette forholdet til presten og så videre. Politiker burde ikke ha det. Jeg er veldig snurlig på at dette her er
Disse relasjonene, denne symbiosen er pressen og mediefolk og journalister sitt eget skapeverk. Rett og slett måten de tidligere pusher og intervjuobjekter til å forsnakke seg gjennom å ta ut ting av kontekst som jo politikere lærte en gang på 90-tallet. Ok, at vi driller av kommunikasjonsfolk og hele den pakka der. Det er jo å
Det journalisten igjen får bestilling for er en høyproduksjon, mange saker, klikkvennlige ting, ta ting ut av kontekst, putte i overskrifter, skylle på desken, og det er sånn klassisk. Hvis jeg intervjuer deg, og så nevner du noe privat de siste fem minutterne, sender jeg saken til de som skal sette dette på NRK, N-nålen og sånt, så velger de sin egen overskrift, og journalisten har ingenting med det å gjøre. Det er sånn klassisk ting som
som pressen driver med, og det inviterer også at pressen gjør seg så avhengig av disse maktpersonene, og tilgangen og adgangen til disse rommene, og mikstsoner og presseintervjuer gjør at vi ...
at pressen svikter jo sin jobb her. Jeg vil si at politiet, politikere, idrettsutøvere, de utnytter jo de kanalene de kan for å fremme sitt arbeid og sine meninger, og det de mener er det beste for å åpne av resultatene de vil. Så dette er jo åpenbart i mitt hodet et presseproblem at det har blitt sånn. Men vi har også et rettslig rammeverk, det er lovgivningen rundt.
gjør at det blir problematisk, fordi pressen har i utgangspunktet ikke nok tilgang til opplysninger, samtidig de blir litt sånn på politiets nåde, og så har vi også kanskje en kultur i politiet, hvor man egentlig lekker ting, det er ikke lov å drive å lekke ting til pressen utenvidere,
Vi må bruke et nytt verb, og lekke. Det er jo gjerne lekkasje. Ja, det er jo også, men lekkasje er jo ingen som vil ha lekkasje i huset sitt. Det er jo det hele begrepet lekkasje, det er noe som...
går ut av systemet, så vi må fikse en lekkasje. Vi må lage ikke en lekkasje. Ja, men vi har i hvert fall et rammeverk i dag som gjør at både politiet og pressen ser seg tjent med å ha tett kontakt på et felt hvor vi egentlig burde sørget for at politiet ikke hadde noen stor interesse av å prøve å manipulere pressen, og at pressen ikke hadde en stor interesse i å holde seg inne med politifolk. For det er liksom...
pressens rolle, det skal vi kontrollere. Særlig politiet er en av de viktigste statene for pressen å kontrollere. - Du hadde en presse som passet på pressen. Nå har TV2 og politiet samarbeidet, bare se på dette her, kritikkferdig via intervju av journalisten og politifolket. Hva er det som foregår her? - Det er doktorgradstittelen til hun som presenterte denne rapporten, Ragna Auli, "Hvem skal vokte vokterne?" - Å, jeg liker det, Watchmen. Det er rett inn i Superhelteuniverset, vi trenger noen Watchmen i presseverdenen.
Ja. - Ja, har vi det? Er det medie 24 eller? - Ja, det er en viss... Jeg vet ikke, hva slags ville det er for aviser til å skrive om andre medier som tråkker skjevt. Men norsk presse, jeg har jo utgangspunktet, stort sett et godt inntrykk av norsk presse. Jeg er mye med journalister å gjøre, og opplever de som er bryddige og interesserte.
og ut etter å lage gode saker og få fakta på bordet. Det er jo sånn råttenepler overalt. Da kan man si at politiet er jevnt over bra folk som ønsker å gjøre godt, og det er noen råttenepler som ødelegger veldig for mange andre. Men da er det i hvert fall viktig at vi ikke har regler som gir dårlige insentiver. Det er jo det jeg mener. Vi har snakket om det med pressen nå, men vi har en del regler
rammeverk for politiet som gir dårlige insentiver, som gjør at folk ikke trenger å ta reglene ordentlig på alvor, og som gjør at det er for lett å slippe unna med ting, og der man ender med at «ja, jo, dette var ulovlig, og dette må vi skjerpe oss på, her må vi ha en prosess». Læringspunkter, kaller man det, og så går man videre, og så fortsetter man ofte mye som før, ikke sant? – Ja.
Jeg mener ikke at vi skal begynne i voldsomt stor utstrekning å straffe politifolk som gjør unnskyldelige feil. Men de grove feilene, der tenker jeg sånn, her må du vite bedre. Da må vi på et eller annet tidspunkt si at sånn kan vi ikke ha det. Det må få en eller annen konsekvens, og det trenger nødvendigvis alltid heller å være straff. Fordi det kan gå til at det holder at du blir degradert, eller får en skriftlig advarsel, og at hvis du gjør dette tre ganger, så mister du jobben. Det trenger ikke alltid være...
store statens straffehånd som kommer deisende, men at vi har et disiplinær system, at vi har en måte å fange opp feil, lære av feilene, hindre at de skjer igjen, og ha gode insentiver for at man ikke skal gjøre feil. Det er en mangelvare, tenker jeg, i politi i dag. Og noen bonusordninger, hvis du unngår for mange interne...
spesialenheten påpå prikker, så mister du bonusen. - Ingen ulovlig ransakeringssaker i år, da blir det bonus på hele tiden. - Ja, ja, ja. - Gullrøtter er jo allement anerkjent som bedre enn pisk. - Vi må kanskje beifisere politiet i noen hakk her med noen bonusordninger, er det kanskje det som må til.
Men jeg kom til å tenke på, det er ikke så lenge siden du var her sist, for de som har hatt kjønning på podcasten her de siste halve årene og oppdaget dette, så har kanskje ikke hørt
Den første episoden vi gjorde, episode 290, da snakker vi om, da har vi en tre timers kritisk gjennomgang av den norske koronahanteringen fra 2020-2022. Så det er verdt å få med seg. Hvis dere ikke fikk nok av denne episoden her, så er det bare å kaste seg over tre timer med koronahantering. Så der sitter vi og skravler og koser oss der også. Men det er litt... Det er veldig hyggelig. Det er helt supert. Jeg synes jeg lærer masse av det. Og jeg tror de som hører på synes dette er superinteressant og har lært veldig mye om
politi og fra et just perspektiv. Så det synes jeg er
For min egen del, veldig glad vi fikk til det her. Og at jeg gjerne vil ha deg på besøk igjen, selvfølgelig, og snakke andre sannhedsaker. Kan jeg også avslutte med, sånn som det er i dag, så er det aller største at det er et demokratisk problem. Dette med ytringsfrihet er kanskje det viktigste. Og jeg tror, personlig, så tror jeg kanskje at den norske rusreformen, som virkelig var liksom, vi fikk skryt i FN, og det var... Det var...
best practice example, det var liksom virkelig, her gjorde Norge noe nytt og banebrytende i tråd med internasjonal forskning, tror jeg med dekning i rolleforståelsesrapport ble stoppet av politiet på falske premisser. Det er folk med bestemt politisk holdning i politiet, fikk lov til i norsk offentlighet å representere politiet uten å egentlig være en del av politiet, og
fikk stor innvikning på de politikerne som til syvende og sist stemte ned rusreformen. Hvem, hvis vi kunne lekt litt med tanke med en heads-up eller et lite panel her, hvem har det vært gøy å ta denne husreformen
- Selvfølgelig kom ikke politiet til å ta kontakt med meg. Dette var en kjempebra podcast, dette har jeg lyst til å diskutere med Hans-Fredrik i en egen episode her. Hvis noen fra politiet har lyst til å gjøre det, så hadde det vært kjempegøy, men hvem fra politiet kunne du tenkt deg å ta, hvis du skulle tatt denne samtalen inn til en mer debattform? - Jeg kunne tenkt meg politiavokat Kajs Brutland. Fordi han er en veldig dyktig jurist, han er veldig nyansert, han jobber med dette daglig, kan mye,
og er en del i media. Så han skrev jo blant annet, han siterte i forrige podcasten vår om korona, skrev en del om hvordan politiet skulle håndtere koronarestriksjoner,
En mann i politiet som jeg har stor respekt for, både faglig og... Jeg kjenner han ikke, men han virker som en fin fyr. Men som også har innsideperspektivet. Han sitter på helt annen erfaring og innsikt og forståelse for politiet og deres jobb enn det jeg gjør. Samtidig som vi kunne hatt en god diskusjon. Det kunne jeg ikke hatt med Jan-Erik Bresil, tror jeg. Det tror jeg var liksom...
Toget er godt for at jeg kan ha en god diskusjon med Benedicte Bjørnland, selv om jeg allerede skulle hatt det. Nå har jeg bedt om hennes avgang i snart tre år. Det er en bra inngang det da. Det starter, det trenger ikke noe hord i den episoden der til deg. Der er det nok energi fra første skjerm. Ellers er det jo alltid... Jeg har folk som... Jeg vet ikke om han er den store Twitter-politiavokaten Hans Wang. Som jo også er...
dyktig, har mye innspill og av og til mener at jeg går alt for langt og at det her med å være litt mer nyansert at jeg ikke har nok forståelse for politiets indre mekanismer, men samtidig har jeg en nøkteren og juridisk tilnærming og er helt enig med meg på veldig mange av disse rannsaking og narkotikaspørsmålene han har vært morsom til å være, men hvis vi skulle hatt en ordentlig debatt og lært mer, både du og jeg og fått folk der ute til å lære mer, så tror jeg kanskje at Spurkland hadde vært første valget
Altså hvis noen av nevnte personer skulle bli tipset om den podcasten her, eller faktisk sitter og hører på nå, hei på deg. Så jeg har litt sånn filosofi overfor meg selv som jeg har lært når jeg bukker gjester og får få episoder til å bli bra og få podcast til å bli bra, så har jeg sluttet å slepe mennesker inn i studio. Jeg har slept noen kjendiser inn her og noen eksperter, og det har vært helt jævlig og noe kjedelig. Ingen skal selvfølgelig nevnes for det, for jeg har satt av tid å lage innhold her sammen med meg, men folk
Når det skal til podcaster, så hvis jeg merker at folk bruker mellomfolk for eksempel, assistenter etter og sånt, det gidder jeg ikke. Altså folk må ha lyst til å komme, altså ren og sær lyst til å komme og snakke, diskutere eller lære eller skravle. Så hvis noen av de nemte personene har lyst til det, å sitte og snakke eller skravle med meg og Hans Fredrik her,
Så jeg er helt åpen for det. Det hadde vært veldig morsomt å få til å bygge ut denne podcasten på en litt annen måte. Jeg har jo aldri vært debattleder i denne podcasten før, men så jeg er jo glad i å bare stille dumme spørsmål og sende ordet videre, så det er sikkert for meg at det skulle vært så vanskelig. Så hvis noen av de nevnte menneskene kunne tenkt seg det, så aldri sier aldri. Jeg er åpen for å få til noe sånt. All right, skal vi avslutte med det aller viktigste og helligste? Nei.
- Det er en låtesponsor på saken. - Ja, først jeg spør Hans Fredrik når han kommer inn her, så ser han ikke bare dum på meg og spør: "Har du på deg Comfy Balls-bokseren din i dag?" Han bare: "Hæ?"
Så kom jeg på, ja faen, var det så lenge siden vi gjorde podcast? Det var seks måneder siden jeg publiserte den, så den ble kanskje spilt inn for syv måneder siden. Og det var rett før Comfy Balls ble sponsor for podcasten her, og alle gjester stikker jo hjem med en Comfy Balls bokser, og du er jo inntilt unntak, så dette blir din første da. Du har ikke det med narkolomme. På bokser selvsagt med narkolomme? Jeg har sett at det finnes en Comfy Balls bokser med lomme, altså på bokseren. Er det det? Det er det nye trikset, for jeg husker vi snakket om skånsom rannsaking. Kan ikke gå i hundretøyet.
Så trikset er jo å ha narken din i underbuksa. Så en ekstra lomme i komfyball? Det fikk jeg ikke det med lomme på. Jeg har fått med meg at komfyball skal ha en med lomme, men jeg
Den er utenpå bokseren, men jeg vil egentlig normalt mene at det å ta noen bukser, selv om det er lomme utenpå bokseren og det ikke er oppi, så når du begynner å ta folk bukser, så er det utenfor skånsomt. Det får man få kjøpe, siden vi er på reklamebitene, så de som bruker narkotika og skal på festival og har med seg noe, de får kjøpe den comfy balls-varianten med lomme på.
Vi er sikkert sponset med en kjempeglad for den pluggen der. Hva skal jeg høre med komfiskaperen Anders etterpå? Vi hadde en kjempefin, og vi oppfordret narkomanen til å si, nei, narkomanen, det var feil. Det må vi ikke si. Rusbrukere, her lærte jeg. Rusbrukere er riktig i teknologi. I hvert fall de som har problemer, så sier jeg alltid mennesker med rusutfordringer.
eller rusproblemer, fordi vi er jo alle mennesker. Jeg er jo altså som alkoholiker, det at du blir problemet ditt, det viser seg at det gir stigma over tid. Så ikke bare når noen sier jeg er rusavhengig, eller
- Ja, rusmissbrukere er et veldig nasty ord. - Det skjønner vi også. - Jeg har gått så langt og det er å mene at det er viktig at vi ser mennesker med rusproblemer eller rusutfordringer. - Det er bare å arrestere det. Når man sier sånne ting så er det bare systemet en som plumper ut med det første ordet som kommer opp. Så ha meg unnskyldt. For en bær ting jeg sier i denne podcasten, så ha meg på forhold. - Jeg finner det ikke noe ærlig å være litt våk på podcasten din. - Herregud, jeg er ikke for våk i denne podcasten. Vi tåler litt våknest på slutten.
All right, men du, igjen da, tusen takk for besøket og nok en sterk, full episode. Takk, det var veldig gøy. Ja, i like måte. Så vi får se om det blir noen stemning og reaksjon på det her, eller om du blir dødsen stille. Ja, i hvert fall blir det solgt masse comfy ballsbokser med lomme. Hvorfor du tar den sammen her nå? Jeg mister sponsoren din her nå. Oi, oi, oi. Ok, snakk av oss. Yes, ha det godt.