SmS# #50 Jon Gulbrandsen om politisert og korrupt forskning
I denne episoden av Snakk med Silje intervjuer Silje Skjevik Jon Gulbrandsen, en marinbiolog, om hans erfaringer med politisert og korrupt forskning i Norge. Gulbrandsen deler historier om hvordan forskningsmidler påvirker forskningsresultater og hvordan presset for å få finansiering fører til uredelighet. Han kritiserer også den manglende åpenheten rundt klimaforskning og hvordan alternative synspunkter blir undertrykt.
00:00
Forskere påvirker politikere til å bevilge penger til forskningsprosjekter som kanskje ikke er helt basert på fakta.
06:05
Denne podcast-segmentet diskuterer utfordringene med forskningsfinansiering og hvordan politiske krav kan påvirke vitenskapelig integritet.
23:06
Debatten om klimaendringer er preget av konsensusmyter og sensur, til tross for vitenskapelige uenigheter og varierende forskningsresultater.
29:35
Diskusjonen dreier seg om menneskeskapte klimaendringer og hvordan politiske beslutninger kan påvirke økonomisk ulikhet globalt.
37:55
Podcasten diskuterer hvordan penger påvirker klimadebatten og behovet for å gi rom til alternative perspektiver.
Transkript
Nevnt i episoden
Jon Gulbrandsen
En marinbiolog og doktor i filosofi som deler sine erfaringer med politisert forskning.
Politisert forskning
Forskning som påvirkes av politiske interesser og forskningsmidler.
Korrupt forskning
Forskning hvor resultater manipuleres for å oppnå finansiering.
Forskningsrådet
Norsk institusjon som bevilger forskningsmidler, kritisert for å påvirke forskningsresultater.
EU
Europeisk Union, nevnt som en kilde til forskningsmidler.
Kveite
En fiskeart som var gjenstand for forskning, hvor resultater ble manipulert for å oppnå finansiering.
Makrelstørje
En alternativ fiskeart nevnt som et mer lovende oppdrettsalternativ.
Nofima
Tidligere Akvaforsk, forskningsinstitutt nevnt i forbindelse med kveiteforskning.
Universitetet i Bergen
Universitetet hvor Gulbrandsen tok sin utdannelse.
Institutt for fiskeri og marinbiologi
Tidligere navn på Institutt for biologi i Bergen.
Humboldt Universitet i Berlin
Universitet nevnt i forbindelse med doktorgrad i filosofi.
Morgenbladet
Norsk magasin hvor Gulbrandsen publiserte artikler om politisert forskning.
Runar Døving
Sosiologiprofessor som kritiserte Gulbrandsen.
NME (Norske Marine Eksportører)
Organisasjon hvor Gulbrandsen holdt et foredrag.
SAS-hotellet i Ålesund
Sted hvor Gulbrandsen holdt et foredrag.
Cook et al.
Forfattere av en studie om enighet blant klimaforskere.
IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change)
FNs klimapanel, kritisert for å manipulere data.
Gro Harlem Brundtland
Tidligere statsminister, kritisert for å erklære klima-debatten for avsluttet.
Al Gore
Tidligere visepresident i USA, nevnt i forbindelse med klimaforskning.
Barack Obama
Tidligere president i USA, nevnt i forbindelse med klimaforskning.
Maurice Strong
Organisator av Rio-konferansen, nevnt for sitat om industrialisert sivilisasjons sammenbrudd.
Klaus Schwab
Leder av World Economic Forum, nevnt for sitat om The Great Reset.
Ole Humlum
Klimaforsker som påpekte endringer i klimadata fra IPCC.
Ole Østløe
Klimaforsker som påpekte endringer i klimadata fra IPCC.
Judith Curry
Klimaforsker som kritiserte IPCC.
Greta Thunberg
Klimaaktivist nevnt i kontrast til Judith Curry.
Vips
Betalingstjeneste nevnt i forbindelse med støtte til podcasten.
Snakk med Silje
Podcastens navn.
NRK
Norsk rikskringkasting, kritisert for ensidig dekning av klima og politikk.
Deltakere
Host
Silje Skjevik
Guest
Jon Gulbrandsen
Sponsorer
Vips
Poeng
Det er så lett for forskere å skremme lett skremte og delvis uvitende politikere om å si at det kan være farlig, og kriser, kriser, etterhvert.
Illustrerer hvordan frykt kan brukes til å skaffe forskningsmidler
Norsk forskningspolitikk er på ville veier.
En sterk kritikk av norsk forskningspolitikk
Det er ikke mulig å få et surere hav.
En påstand som utfordrer vanlige oppfatninger om klimaendringer
Fri forskning bør få bedre betingelser.
Et viktig poeng om betydningen av uavhengig forskning
Debatten er over. Det er ikke noe å diskutere lenger.
Illustrerer hvordan debatten om klimaendringer blir avvist
Det er umoralsk å tvile.
En påstand som viser hvordan tvil blir framstilt som umoralsk
Den industrialiserte sivilisasjonens sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på.
Et sitat som illustrerer en radikal tilnærming til klimaproblemet
Vi skal ikke eie noe, men likevel være lykkelig.
Et sitat som illustrerer et kontroversielt synspunkt på bærekraft
Hvis du bare følger pengene, så finner du også årsaken.
Et gammelt råd som brukes i konteksten av klimaforskning
Shit in, shit out.
Illustrerer hvordan feilaktige forutsetninger i modeller kan føre til feilaktige resultater
Påstander
97 prosent av verdensforskere er enige om at vi er i en klimakrise og at det skyldes menneskeskapte CO2-utslipp.
Denne påstanden blir utfordret i intervjuet, og det vises at den ikke er korrekt
CO2 har i hvert fall ikke noe med klimakrisen å gjøre.
En kontroversiell påstand som utfordrer den rådende oppfatningen
IPCC går inn og endrer rådataene, måledatene. Kaller seg administrative endringer.
En påstand om manipulering av klimadata
Norske medier gir et skjevt bilde av den amerikanske valgkampen.
En påstand om skjevhet i medienes dekning
Norge har verdens dårligste utdannede politikere.
En sterk påstand om kvaliteten på norske politikere
Det er så lett for forskere å skremme lett skremte og delvis uvitende politikere om å si at det kan være farlig, og kriser, kriser, etterhvert. Når en forsker sier det, og politikere ikke skjønner fylla hva de holder på med, så kaster de penger på det. Og det er litt sånn typisk norske politikere der, å kaste penger på problemer. Og det er en del forskere som har forstått det. Hvis vi sier surere hav, og all liv i hav kommer til å dø, surere hav.
Jeg tok et kurs i marienkjemi etter å være ferdig med alle kjemi-kursene mine. Vi regnet på det, og det er ikke mulig å få et sur eller hav. Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik, og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer, men mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Jon Gullbrandsen. Takk.
Jeg har invitert deg fordi du har mye erfaring med forskermiljøet i Norge, og har uttalt deg litt om hvor politisert forskningen er, og hvor mye som blir påvirket av forskningsmidler, og hva det blir bevilget penger til, og sånn.
Men aller først vil jeg gjerne vite litt om bakgrunnen din. Du er marienbiolog og doktorfilos, men jeg vet ikke helt hva det betyr. Det betyr at jeg tok doktorgraden min ved Institutt for fiskeri og marienbiologi i Bergen. I dag heter det Institutt for biologi. Så jeg pleier å forenkle meg selv og bare kalle meg biolog, for det er så mange fasetter innenfor biologi. Men når det gjelder doktorfilos, så er det ikke mange som tar den i dag.
Jeg tror det er knapt det er noen som tar den. I Bergen var det i hvert fall to som tok til det året som jeg tok til. Det er den gamle mammutgraden som man hadde før, som kom fra Humboldt Universitet i Berlin i 1824. Det er i dag en fri doktorgrad. Du kan ta den innenfor hvilket felt du vil, og du har ingen veileder. Du er din egen...
det kan du lykkes med, og du støtter deg, eller har ingen andre å støtte deg på. Men det tar veldig lang tid. Så du har ikke kursing og sånt, men du har et veldig omfattende forskningsarbeid som krever mer, så det tar veldig lang tid å ta den graden her, så det er ikke så veldig mange som
Gjør det. Jeg har hørt noen som tar en PhD først, og så tar du en filosofi etterpå, men det er ikke mange. Nei. Det fine med den er at du kan jobbe, mens du jobber med doktorand, så kan du ha en vanlig jobb ved siden av, for eksempel som forsker, som jeg var. Ja. Ja.
Men hva er det du har forsket med, og hva er det du har oppdaget underveis? Jeg vet ikke, du kan kanskje ikke ta hele karrieren, men det du tenker er litt sånn relevant. Når du begynner å studere, så begynner man med alle sånne basisfag. Og så begynner du med selvbiologi, og så spesialiserer du deg mer og mer, og jeg gikk i retning, zoologisk retning, og så begynner jeg med
Så jeg tok hovedfag som det heter i gamle dager. Jeg har alle de gamle gradene, du kan mag og hovedfag og dortful. Ingen som har det nå. Det er bachelor og master og PhD. Så jeg begynte på Universitetet i Bergen. Og så tok jeg hovedfag ved Zoologisk museum. Økologisk avdeling. Ferskvannsgruppa. Så der fikk jeg jobbe med dyreplankton i innskjær.
Så foreløpet var ikke veldig marin. Men så hadde jeg et par års jobb når jeg var ferdig med det som konsulent for rådmann oppe i Bø i Vesterålen. Og så søkte jeg på en jobb som forsker ved Akvaforsk, som i dag heter Nofima, på Sundhalsøra. Så fikk jeg den, og så ble jeg med på maringruppe da da.
Der var det kveite som skulle utvikles til ny oppdrettsart, så vi skulle undersøke mulighetene for det. Så jeg gjorde da masse arbeid på kveiterlarver, altså babyer av kveiter.
og hvordan de blir fora med levende byttedyr. Først fora vi byttedyrene med det larven skulle ha, med fettsyre og alt mulig rart som var viktig for den. Så fora vi de ut til
De spistrømte fikk de i seg via byttedyr, da de trengte næringsstoff. Jeg hadde studert dyreplankton tidligere, og jeg kjente ikke dyreplankton som organismer som ville lote seg by frem som fôrpartikler, for de gjorde alt mulig rart.
For å unngå å bli spist. De svermer, unnskyld meg, jeg kom bort i mikrofonen. De lager svermer akkurat som byttedyr går i flokk, fisker, stimer og sånne ting, og fugler flyr i flokk av samme grunn. Det er en sånn antipredator-strategi. Eller de vertikalvandrer i vannsøla. Altså opp når det er mørkt og ned når det er dag. Så er det ingen som ser dem så lett. Så jeg undersøkte litt rundt de her antipredator-strategiene hos to arter.
dyreplankton pluss noen alger, hvordan de her samarbeidet eller ikke samarbeidet med de her kveite babyene. Og da selvfølgelig ville jeg bruke den kunnskapen til å optimalisere foringsregimen rundt de her kveite babyene, sånn at de fikk forhold som de kunne spise best under. Selvfølgelig tok jeg da parti med dem, så jeg forsøkte å utvikle et regime, og det klarte jeg. Det klarte jeg, ja. Men
Hvordan tenker du det med kveite? Dere skulle finne ut om de var mulig å ha oppdrett på? Ja, egentlig. Ja, det var det da. Men her begynner jo denne litt morsomme historien med forskning og sånt. Du må jo skrive søknadet til forskningsrådet.
eller til EU etter hvert, men i min tid var det stort sett forskningsrådet. Du kan skrive til private også, men du må søke om penger hvert år til forskningsmidler. Da må du si til en eller annen at jeg trenger penger til å forske på det og det og det og det. Fordi det og det og det er veldig viktig altså, og da håper du får penger. Så det her begynte jo da med at en kollega av meg sa,
Den første søknaden han skrev, den sa noe sånn som at Kveita er kanskje en lovende fremtidig oppdragsart, derfor søker han penger til et eller annet, noe han kunne. Og så fikk han pengene, og fisken overlevde. Og så neste år,
Så gikk han opp i takk og sa at kveite er en lovende fremtidig oppdragsatt for den. Den hadde i hvert fall overlevd denne fisken han hadde. Så det er det første betingelse, at den overlever. Så der forsøker Miller til å... Så fikk han mer penger. Og så var det noen som tittet over skuldrene hans og sa hva det var han hadde holdt på med. Han får penger, ja. Kanskje jeg skal skrive det samme. De skrev også.
Kveite er en lovende fremtidig oppdragsart, derfor søker vi om penger til dem. Så fikk de opp penger, og så var det andre institutter som så hva vi gjorde, så gjorde de det samme, og til slutt var det et helt samlet norsk forskningsmiljø, som alle sa, at Kveite er en lovende fremtidig oppdragsart, derfor søker vi om penger til dem, et eller annet som vi kunne. Og når et helt samlet norsk forskningsmiljø sier at det er en lovende fremtidig oppdragsart, da er det ingen som tviler. Så politikere og forskningsbyråkrater
i forskningsrådet, de gjorde det her til et satsingsområde, og da blir det et program innenfor forskningsrådet. Og derfra er det ustoppelig. Da er det en supertanker på autopilot, og da går hele greia seg selv. Ja, men utgangspunktet var vel egentlig bare det at man ønsket midler, og ikke nødvendigvis at det kanskje var en lovende...
Oppdrettsart? Du kan ikke si det ikke er lovende, for da får du ikke penger. Nei. Men var det det da? Nei. Jeg synes ikke det. Men altså, jeg sa det også til min forskningschef, og han sa, det kan du godt si, men la det bli mellom meg og deg, for hvis du går ut og skriver det her, for eksempel, eller sier det til andre, og det lekker ut, så vil vi kanskje ikke få forskningsmidler neste år. Hvis vi er kritiske, det er det vi holder på med. Så jeg sa vel noe sånt som at
Jeg ser jo andre lovende arter, det var flere som var i bildet da, men jeg tenkte på tunfisk, eller det vi kaller makrelstørje her. Den er jo varmblodig faktisk, og den lever helt opp til Finnmarkshusten, og returnerer da fra november, så den lever egentlig mellom.
Litt lenger sånn, men den klarer å holde kroppstemperaturen sin høyere enn omgivelsene i vannet, opp til 20 grader verden, så den lever godt her i Norge, vokser opp her i Norge. Passert 10 kilo så kommer den hit. Når du titter litt på tallet for den, som larver, så vokste den 10 ganger raskere enn kveitlarvene, og den var 20 ganger bedre betalt som overdisk. Det er en faktor på 200. Ja.
Så hvorfor satset man ikke på det? Var det bare tilfelligheter da, at det var en som begynte å forske på det? Nei, men han var jo enig med meg da. Men for gudselig ikke si det her. Og samtidig med det her da, så ble jeg bedt om å skrive noe om muligheten for å utvikle torsk. Og så gjorde jeg noen regnstykker sammen med en kollega, og så kom jeg frem til at dette ikke lønte seg med torskopptrett.
Og så først fikk jeg klatt på skuldra, og de sa at, ah, fantastisk, ok, ja, det var interessant. Og så sa jeg, jeg vet ikke hvor glad forskningsrådet blir for å høre det, for vi har også en søknad inne for stamfiskfortorskning, det hadde vi da.
Åja, det har du rett til. Og så var det fremmeviske, og så var det viske ut i tallene mine. Og så var det justere litt opp og litt ned til at det lønte seg da. Og jeg var ikke glad for det, for så sier det pent. Og kollegaen min, han følger jo i flint. Men sånn er det altså. Ja, hva tenker du om det da? Hva jeg tenker om det? Det er feil da. Jeg mener altså vi må tilbake til fri forskning. Grunnforskning, fri forskning bør få bedre betingelser.
Hvis vi er interessert i å finne ut ting, så må vi forsvingende få lov til å tenke. Ja, ikke bare... Ja, men det fungerer sånn fordi politikerne har bestemt seg at de vil styre alt politisk. Også i gamle dager når jeg var barn eller tenåring, så var det ikke sånn, så vidt jeg kan huske. Politikere detaljstyrte alt. Men de prøvde å formulere ideer om hvilken retning samfunnet burde gå i og hvilke konsekvenser det hadde.
Men så ble allerede hersensdirektoraten opprettet nå til. De skulle avlaste politikerne for arbeid, så dukket opp politidirektorat og forskningsbyråkratier overalt. Og dermed fikk politikerne mindre å gjøre, tror jeg. Jeg tror det er årsaken. Så dermed begynte politikerne å detaljstyre mer og legge seg opp i ting. Og så under dem sitter forskningsbyråkratene i forskningsrådet.
Og så får de tilbakemelding fra oss, ja, men her er det en hel gjeng forskere som sier at dette ser lovende ut. Ja, ok, da må vi gå videre med dette da. Og når flere ser det, så lager de et program, og alt ser riktig ut fra politikere sin side.
Det ser helt riktig ut, ikke sant? Men de forstår ikke hvorfor vi frier til dem for å få penger med deres egne ord. Vi kaller det til og med honørord. Vi bruker de ordene de selv bruker. Du må bruke visse ord for å få penger. Bærekraft, for eksempel. I dag er det klima. Du må si klima. Ikke si klima i en eller annen forskningssøknad. Det dropper sjansen dine.
Har vi erfart da, for å få penger? I min tid som forsker så måtte det også skrives etter om kvinner, for kvinner er veldig viktige. Og som mann synes jeg selvfølgelig kvinner er viktige, men jeg synes, nei, i et sånt sammenheng, nei. Nei, det blir forsøkt. Det var en Brian Calder, han var redaktør for Science, tror jeg han var. Han sa det sånn at hvis du skal skrive en søknad for eksempel om
Han var briter av hans not gathering behavior of squirrels in Wittemwood. Altså nøttes innsamlingsadferd hos ekorn i Wittemwood, som er en skog i England. Så kan du godt si det, men du må si at jeg ønsker penger til å undersøke nøttes innsamlingsbehavior hos ekorn i Wittemwood i et klimaperspektiv. Hvis du kan si noe sånn.
å si at det her avhenger av klima, kanskje det tipper en eller annen retning, så øker sjansene. Har man erfart, og jeg har erfart også at det var sånn. Det lønte seg også for meg å skryte opp kveite, for du får ikke penger ved å si at det her går sannsynligvis ikke bra. Hvis du er ung forsker med familieansvar, så må du hente inn penger til neste år, eller så har du ikke inntekter. Og når du vet at dette er hva du må gjøre, så gjør du det altså.
Men jeg valgte jo å kritisere det regimen. Hvordan gikk det da? Det gikk ikke så veldig bra. Nei, for du ville være ærlig. Jeg ble bedt om å holde et foredrag for NME, Norske Marine og Eksportører på SAS-hotellet i Ålesund. Fritt og alt emnet.
Og alle mine kolleger var bortreist, så jeg var liksom bare, ok, greit, jeg kan snakke om det jeg vil. Kan jeg virkelig? Ja, yes. Så jeg sa da at norsk forskningspolitikk er på ville veier. Kritikk da, egentlig, til hvordan dette fungerte og hvordan vi tente penger på det. Og så fikk jeg da et halvt års tid etterpå høre at jeg var min forskningspolitikk,
Min bakgrunn da passet ikke inn i forskningsbedriftens forskningspolitiske profil lenger. Og det endte jo da opp med at jeg ikke passet inn i det helt tatt. Og det kunne han kanskje ha grunnlag for, jeg vet ikke, men man sa det her. Jeg synes det var tynt, men uansett da. Jeg presterte å bli sagt opp og si opp samme dag. Så jeg forlot forskning, men det sammenfalt med at jeg fikk alene ansvar for mine to barn, så
Og da ble det veldig travlt på en annen front, så for meg var det helt greit. Derfor begynte jeg å skrive og holde foredrag i stedet. Og da kritiserte du egentlig hvor politisert forskningen har blitt? Ja, så da skrev jeg en artikkel i, det ble flere artikler i Morgenbladet,
Det skapte litt furore da. Jeg ble jo skjelt utover det hele siden morgenbladet av en sosiologiprofessor fra Oslo som kalte meg padde. Så det gikk rimelig høyt for seg. Det gjorde det da. Ja,
Ja, for jeg synes jo det er ganske urovekkende hvis det faktisk er sånn at man endrer på tall i rapporter fordi man er redd for å ikke få forskningsmidler videre. Det er jo faktisk fabrikering av resultater for å få mulighet til å få mer midler, og da har jo forskningen blitt korrupt da. Ja, selvfølgelig. Jeg skrev en lengre sak om det her i Morgenblad, hvor jeg snakket om norsk forskning generelt.
Og da var det spesielt samfunnsforskning jeg tok for meg. Jeg er ikke samfunnsforsker, men jeg klarte å erte på meg veldig mange. Hvis man googler det her da, Morgenbladet og noe annet mitt, så finner man det der. Men jeg merket at kolleger, og spesielt eldre kolleger, likte veldig godt det jeg sa.
Eldre var jo bedre likte det. Ja, for kanskje da var det på slutten av karrieren, så da var det litt mindre skummelt. Det er typisk at jeg har fått veldig mye støtte av eldre og personer som er på vei ut av systemet. Det samme gjelder når vi snakker om klima, for eksempel. Så fikk jeg kontakt med tre tyske forskere. Lydekke, Hempelmann og Weiss. Også en brittisk matematiker som heter Valentina Sarko. Også
Og de lurte litt på det her med klima, for de så masse klimakurver som viser stigning av temperatur og sånne ting. Greit. Ikke så rart. Vi kommer ut av den lille istiden og det er forventet at temperaturen vil stige. Det var jo tre grader varmere i bronsalderen. Tre grenser gikk 300 meter høyere og
Jeg har hatt Eva-Marie Brekstø på Brekstø, som har gått gjennom klimahistorien, og det er jo ganske interessant at det er jo i de varme periodene hvor livet på jorden har blomstret, og hvor sivilisasjoner har blomstret. Og gjerne med høy CO2-nivå i atmosfæren også, for da får plantene bedre vekst. Muligheten til at de produserer mer oksygen, så i atmosfæren i forrige stor tid var det oppi en 35 prosent oksygen, i dag er det 21 prosent.
Men uansett da, Lydekke, Hempelmann og Weiss, som stod for der bare til å begynne med, de her er fysiskere, og de jobber med optikk, og de jobber med ligninger som beskrever svingninger av fenomener, hva det nå måtte være.
Så først de spurte seg, er det ingen som har undersøkt om de her temperaturvariasjonene er sykliske? Så de undersøkte da, men det var jo, og så fant de ut at her hadde vi da, dette er jo ti år siden nå, så hadde vi da for ti år siden brukt 15 milliarder dollar på klimaforskning uten å undersøke om klimavariasjonene var sykliske.
Og jeg mener, det er mange fenomener i naturen som er psykiske, så de gjorde en... De ventet til de ble pensjonerte, for da kunne de trygt gjøre det. Og så gjorde de det som i matematikken kalles en Fourier-transformasjon. Da kan man se da, hvis en kurve består av flere sinuskurver som ligger oppover hverandre, og skaper litt uro til en litt sånn uleselig kurve, så kan du
plukke ut de individuelle sinuskurvene hvis de er der. Og det gjorde de da, og det fant de, tre klokkeklare sinuskurver, som sammenfalt med solsyklusene. 288 årsykluser, 489 årsykluser, og 900 etter annet år. Ja. Ja.
Og da har vi et fenomen som går ut sånn, som er psykologisk. Og så har vi et annet fenomen som er CO2-utvikling i det siste. For i historien har tid også gått opp og ned. Men nå for tiden er den monotont voksen av.
Da har du et psykisk fenomen, og så er det et monotont voksende fenomen. Matematisk er det to hvitt forskjellige. Det har ikke den med hverandre å gjøre. Så det sa de da, og de ble også skjelt ut. Ingen angrep, det er det de har sagt, men de ble skjelt ut for å være kjente, kontrære personer i miljøet. De hadde vært for kritiske eller noe sånt.
Men så kom jo Sarkova sine tall, og hun studerte jo bare solsyklusene, og så tall hun fikk ut av å titte på sola. Og det viste det samme. Og hun fikk også masse kritikk, og i finleste den kritikken så var det egentlig bare at hun i en av sine ligninger hadde beskrevet planeten i Jupiters posisjon litt unøyaktig, og det hadde ikke noe å si for tallene hennes. Men det ble det da. Hun ble slaktet for det, og så måtte hun trekke en artikkel, tror jeg.
Ja, så det... Og Lydia Kempelmann og meg skrev til FN og sa at unnskyld meg, men de kan ikke se at det er noen klimakrise her, for at det her, CO2 har i hvert fall ikke noe med det å gjøre. Men de fikk jo ikke noe svar da, av FN. Og sånn er det gjerne, hvis du sier noe kontrært, så blir du titigjært, eller...
Sensurert ofte i dag. Du kan jo prøve å skrive noe sånt på Facebook, så får du gjerne en melding om at dette samsvarer ikke med et eller annet, eller hva det sier. Jeg husker ikke hva det er meldingen sier. Ja, for det virker jo som at man da... Men det man hører da, egentlig overalt, er jo at alle...
klimaforskere er enige om at CO2 bidrar til at det blir varmere, og at vi mennesker bidrar til økt CO2. Så hva tenker du om det da? Jeg tenker rett og slett det jeg har lest om det der, det er jo en, hva heter han da, det var en...
Ok, det var en fyr som publiserte en artikkel, nå har jeg glemt hvem det var. Jeg har det skrevet på et notat der etterhånds. Du kan legge det til i beskrivelsen. Jeg kan legge det til etterhånd, ja. Og han hadde undersøkt 22 000 artikler som alle hadde uttalt seg om klima. Og så sier...
Barack Obama og Al Gore og Gro Harlem Brundtland og flere andre størrelser sier at han har konkludert med at 97 prosent av verdensforskere er enige om at vi er i en klimakrise og at det skyldes menneskeskapte CO2-utslipp. Men så...
Var det andre som gikk gjennom de artiklene igjen, og det de fant ut var at av de artiklene, så var 66% av artiklene hadde ikke uttalt seg om klima overhovedet, så de ble bare kastet rett ut av vinduet. Og så hadde 3% av artiklene sagt at det ikke hadde vært noen oppvarming. Overhovedet, 24% sa det hadde vært en oppvarming, men at om det hadde noe med menneskerød, det var usikkert. 8%
Ja, nå husker jeg ikke hva alle sa lenger, men så kom til slutt da 0,5 prosent, 0,5 prosent av alle de 22 000 artiklene hadde sagt det samme som IPCC, the Intergovernmental Panel for Climate Change, sa. Så det var ikke 97 prosent som hadde støttet IPCC, men 0,5 prosent. Hvem er det som har kommet frem til det da?
Ja, det var jo navnet på denne fyren da. Men nå må vi prøve å finne det også. Cook et al. Cook og medarbeidere skrev det her. Den artiklen her. Ja, og hvorfor har ikke det fått mer oppmerksomhet, tror du? Jeg forstår det ikke. Altså det vi spør om hvorfor, så da spør du egentlig om sjelslivet til politikerne våre. Og det kan kanskje du som psykolog si noe mer om enn jeg kan. For jeg forstår det rett og slett ikke.
Nei, for det virker jo som at det da er en illusjon da at alle klimaforskere er enige om at menneskeskapt CO2 er årsak til at det blir varmere på jorda. Og ikke andre fenomener som er mer sykliske. Du har ikke sjans, for det her begynte med at Gro Harlem Brundtland erklarte jo i, når var det da? I
2007 var det, ja, i FN. Hun sa rett og slett at debatten er over. Det er ikke noe å diskutere lenger. Erklarte debatten for over. Ja, og jeg vet jo at NRK også er ikke... NRK opplevde en egen klimaredaksjon, og der sitter, jeg vet ikke, 20 ansatte som bare skriver klima, klima, klima. Og så sa hun i Dagbladet sammenløpende litt senere at det er umoralsk å tvile. For meg har ikke det her noe med vitenskap å gjøre.
Moral. Hun snakker om moralsk riktige konklusjoner. Ja, det er jo litt rart. Vitenskap arbeider etter malen observasjon, hypotese, test. Det er det vi gjør. Du kan ikke bevise en hypotese selv om du får resultater som ikke avkrefter hypotesen. Du kan bare avkrefte den.
For alt du trenger egentlig da for å torpedere en hypotese er en annen hypotese som har samme konsekvens, så er den første hypotesen død.
Men hun vil ikke ha noen alternative hypoteser med, for debatten var over, erklært over, og det her spredte jo seg til aviseredaksjoner også, jeg husker Bergens Tidene, da gikk det ikke an å få inn noen artikler som var kritiske, for det redaksjonelle linjen var at vi tar ikke inn kritiske artikler om klima. Det gjør heller ikke NRK også.
Hele ikke TV2, ikke Dagbladet, ikke Aftpassen, VG, hele rykkelet, alle disse pressestøttemediene, de tør ikke gjøre det. Så en gang, nå har jeg sluttet å se på NRK for lenge siden, men jeg så en gang, det er ikke så mange år siden, tre år siden, en forsøk på en slags klimadebatt i NRK. Det var fire eller fem deltakere, hvor deltakerne var enten
De var i stort sett enige. Men det som skilte deltakerne var om de syntes det var en kjempesvår kris, og veldig kritisk, eller litt mindre kritisk, eller middelkritisk. Det var det de diskuterte. Ikke om hypotesen var riktig, for den var jo erklært riktig. Hvem er lille jeg som skriver i noe dokument? Når jeg sier at Barack Obama, Al Gore, Groenland Brundtland tar feil,
Men de har litt mer vekt enn meg, og jeg har mange som er enige med meg.
Nå, men vi har ikke sjans. Men vi gønner på, så vi håper at vi er oppe et gjennombrud snart. Ja, men hva var det som gjorde at, det var de tre forskerne du snakket om da, som så på at disse endringene var sykliske, og det var det som gjorde at du innså at, oi, shit, kanskje vi har tatt feil om det her. Ja, jeg mente at her er jo debatten over egentlig, mente jeg altså, sånn at,
Men nei, den dura videre. Men hva tror du er grunnen til det da? Hvorfor skulle så mange nekte for at klimaendringene ikke er menneskeskapte da? Jeg forstår ikke, for da er vi inne på hele det der grønne skiftet, og hvorfor man holder på med det her. Fordi det er jo så godt dokumentert nå, det er jo bare veldig ødeleggende.
for oss, ødeleggende for økonomien vår, og denne miljømessige fordelene, de ser ikke jeg. Og det er mange, mange, mange med meg som ikke ser det i det hele tatt. Så hvorfor holder vi på med det her? Hvis vi leter etter årsakene til årsakene, så har jeg plukket opp noe her som kanskje
kan peke i retning av hva de egentlig holder på med. Det er Maurice Strong, han var organisator og er og generalsekretær for Rio-konferansen. Han har sagt at den industrialiserte sivilisasjonens sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på. La det der synke inn litt.
Nei, jeg skjønte det ikke. Nei, altså, det de holder på med, det er jo å overføre kapital fra den industrialiserte verden over til den tredje verden. Vi flytter jo CO2-utslippene våre til Asia og Afrika, sånn at vi legger ned stålverk, for eksempel i England og i Tyskland, og så flytter vi det til Kina i stedet, for eksempel, sånn at
Men det man gjør er å flytte velstand fra et land til et annet. Det er hva han sier, jeg bare gjentar det. Den industrialiserte sivilisasjonen, det er oss.
sitt sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på. Det er jo det de politikere sier de skal redde verden. Nå sier Støre at han skal redde verdens klima. Og det andre er at Klaus Schwab sier at i forbindelse med The Great Reset, sier at vi skal ikke eie noe, men likevel være lykkelig. Den har du sikkert fått med deg. Ja, det har jeg fått med meg. Og det er jo det samme han sier egentlig. Det er det nærmeste jeg kommer av
årsaken til årsaken også, i den grad politikere slipper sånne ting ut da. Jeg forstår det ikke, uansett hvordan du snur den på deg. Nei, jeg forstår det heller ikke, og det er derfor det er vanskelig for meg å forstå at det er så mange som tror at
disse klimaendringene er på grunn av oss mennesker, hvis det ikke er sant. Ikke sant? Jeg vil jo tro at alle faktisk, at politikere og sikkert også en del forskere tror at disse klimaendringene er menneskeskapt. Hvis ikke så er det jo
en sånn ideologisk overbevisning, mer religiøs nesten, enn det er basert på vitenskap og forskning. Men jeg skjønner ikke hvordan det kan ha funnet sted, da. Som ung forsker, da, så jeg opplevde jo det der, og så hvis jeg gikk til min forskningschef og sa, du, jeg tror det er en sammenheng mellom faktor A og B, og jeg hadde lyst til å undersøke det, så sier han, ok, men da må du gå ut og skaffe en korrelasjon.
Korrelasjon, det er en matematisk analyse som viser at disse to variablene korrelerer. De er gjensidig avhengige av hverandre. Men det er nummer én, du må ha en korrelasjon. Men å ha en korrelasjon, det betyr ikke nødvendigvis at det er en reell sammenheng, for du finner korrelasjon på alt mulig rart.
For eksempel, det er en veldig god korrelasjon på antall haieangrep på østkysten av USA og salget av iskrem på østkysten av USA. Det korrelerer. Hvis du har mye haieangrep,
På badene så er det også et veldig høyt iskremsalg, omvendt. Men da er det en felles årsak da, vet du, sånn at det er godt vær, ikke sant? Da kjøper du is, men det går også å bade, ikke sant? Så da er det en sammenheng, men ikke en reell sammenheng. Så det første du må gjøre, det er ...
Og skaffe deg en korrelasjon. Uten en korrelasjon så kan du ikke si noe for noe. Skal du si det er en sammenheng, så må du i hvert fall ha en korrelasjon. Har du den ikke, og det har de jo søren ikke her, de sier de klarer å produsere den hvis de bruker modelldata. Ja, og modelldata, da er det... Ja, de kan ikke måle temperaturen overalt på hele jorda. Så de, på visse svære områder, tre fjerde, det er jo dekta vann, så må de ekstrapolere og modellere det hele, sånn at
Men de modellene inneholder masse forutsetninger, sånn at vi vet at temperaturen avhenger av vanndamp i lufta, for eksempel. Så må du legge inn tall for det da, i modellen. Om 15 år, eller 10, eller 20 år fra nå, så er vanndampkonsentrasjonen så og så høy. Hvis du bruker de modellene da,
så kan du finne en korrelasjon. Men hvis du ikke bruker måledata, så finner vi ingen korrelasjon. Og nå er det jo sånn at de her klimamodellene, de funker jo ikke spesielt godt. Den eneste som funker noenlunde, det er den russiske klimamodellen, men den legger ikke CO2 til grunn, den legger vanndamp til grunn. Så du får jo det du ber om da, egentlig. Shit in, shit out, liksom. Shit in, shit out, ja. Nå ble det.
Og så finnes det korrelasjoner. Som jeg sa, det ene var Lydekke-Hempelmann og Weiss, som jeg nevnte nå, og det sammenfaller med solsykluser. Men vi har også en korrelasjon til Milankovits syklusene. Det er formen på jordas bane rundt sola, det er hellinga av jordas aksje forhold til sola, og det er hvordan hellingsvinkelen også endrer seg. Det er de tre faktorene. Det korrelerer med klima overrønt.
100 000 år ned til 10 000 år, cirka så langt jeg kan huske av faen. Så har vi korrelasjon. Men det lyder ikke helt på noe. Faen var jo også en korrelasjon, men den var ikke linjær. Den var syklesk. Men det er jo også en korrelasjon. Det samvarierer.
Men narrativet er jo at dette er antropogen CO2, altså menneskeskaps CO2 som gjør dette, og debatten er over, og det er umoralske tviler, og man oppretter redaksjoner, og forskningsrådet sier det samme.
Når du snakker om at jeg er livredd for å si at kveite ikke er noen lov, fremtidig oppstarts, kan du bare prøve deg og si til forskningsrådet at du tror ikke den CO2-hypotesen har noe skade for seg. Men hva tror du det handler om? Jeg tror det egentlig handler om det jeg sa her, altså hva Maurice Strong sa, og hva Klaus Schwab sa. Du spør meg hva årsaken til dette igjen er.
Så vet jeg ikke, men noen tjener penger på det her. Så det er det eneste jeg kan si. Og det har jo vært et gammelt råd fra langt tilbake, at du faller det, Marie, og hvis du bare følger pengene, så finner du også årsaken.
Ja, det høres jo logisk ut, men noen mener jo da at det er oljeindustrien som driver og finansierer alle klimaskeptikere, og at det er klimaskeptikerne. Bare det begrepet er jo litt tullete da, men at det er de som stiller kritiske spørsmål til CO2-hypotesen, at det er de som er drevet av penger. Jeg ble jo kalt rasist fordi jeg var klimaskeptiker, eller klimafornekter, som de sa. Ja.
Og så spurte jeg, dette var til og med på nrk-meninger.no, og så spurte jeg, for de skal jo liksom drive å røkte kommentarfeltene sin nrk, men at jeg var rasist, det ble stående imod vannsvis. Men jeg spurte jo hva fyren mente med det, hva vet han om jeg er rasist? Nei, du er klimafornekter, og klimafornekter er som regel også rasist. Det skal ikke mye til.
Altså, noe ren vitenskapelig diskusjon har vi ikke lenger, for den ballen er lagt død av Gro Harlem Brundtland, av Al Gore, av Barack Obama. Nå har jeg hatt 50 gjester i podcasten min som har toårsjubileum. La oss ha et gjensyn med alle gjestene mine, mens jeg forteller litt om planene videre.
Jeg ønsker å fortsette å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. I tillegg ønsker jeg å spre kunnskap om og bidra til å redusere stigma knyttet til viktige temaer innen samfunnspsykologi og psykisk helse.
I løpet av høsten kom jeg også til å snakke med representanter fra de ulike småpartiene, som i liten grad slipper til i konsernmediene. Frem til nå har jeg jobbet fullt som psykolog og spilt inn podcasten på fritiden. For å kunne doble antall episoder det kommende året, trenger jeg deres støtte. Jeg har derfor opprettet en spleis hvor du kan gi en valgfri pengegave frem til 22. mai. Takk for all støtte. Ja, men de har jo den i...
Den FNs klimapanels rapport, de konkluderer jo med utenfor all forskning at de endringene vi ser nå mest sannsynlig er menneskeskapt fordi vi slipper ut så mye CO2. Hva tenker du om det da? Jeg tenker det er ikke en riktig måte å si det på fordi at
Klimapanelet, de tar imot masse forskningsrapporter, og jeg vet ikke hvor mange det er. Jeg husker ikke hvor mange tusen sider. Det er en rapport de leverer på mange tusen, fem tusen sider, la oss si det da. Jeg tror ikke det er noen politikere som sitter og leser de fem tusen sidene. Men så sitter da forskere og politikere, legger merke til at IPCC står for, mange tror da at IN står for international eller noe sånt, men det står for intergovernmental
Aha, det er regjeringer som styrer det her, så det er politikere som sitter der. Og sammen med forskere så sitter de da og plukker ut det de kaller a summary for policy makers. Og der blir de 5000 sider, la oss si det er 5000 sider, jeg husker hvor mange sider det er, det blir kokt ned til 50 sider.
Og det er også tungt for de fleste politikere å lese, tror jeg. Så den som summerer opp til slutt, det er jo han, Guterres, sjefen selv for FN. Og han sier jo da, der, Eva han sier for det, helvetes dører er åpnet. Ja, det er det han sier. Men igjen, altså, de mangler korrelasjon, og uten korrelasjon så har de ikke noe historie å fortelle. Og ved å få tid til
forskere som Lydek, Heimblemann og Weiss og Sarkov og andre, så bidrar man ikke til levedyktige forhold for vitenskapen, for naturvitenskapen. Man kan gjøre det her i de her samfunnsvitenskapene, med en alt mulig rart, men i naturvitenskapene synes jeg man bør generelt ikke gjøre det, men i naturvitenskapet synes jeg man bør holde sin styr igjen
Og i tillegg så er det jo flere nå som rapporterer at det var han, Ole Østløe, og Ole Humlum, danske klimaforsker, som har oppdaget at, Ole Humlum oppdaget jo at IPCC går jo inn og endrer rådatene, måledatene. Kaller seg administrative endringer.
Så deres oppsummering er ikke i tråd med den faktiske klimaforskningen da? Det er verden som sa, de går rett inn og litt som min forskningschef som brukte viskelar på mine beregninger.
Altså, det de gjør er at de går inn, de sier klimamålinger før kanskje var termometre. Altså, vi har faktisk målinger fra 1690-tallet.
av temperaturer. Så var ikke termometer like gode som i dag, og de stod ikke plassert riktig, og byer har utvidet seg forbi de områdene hvor de stod, og så videre, og så videre. Og så gjør man da administrative endringer. Men man kan jo forsvare noe av det her, men det rare er at det går alltid i samme retning. Det går alltid med at man justerer ned i begynnelsen av fasen, så justerer man opp her. Og så fjerner man jo det. Jeg gjorde det i IPCC også,
for det IPCC sa i sine første to hovedrapporter, var jo at de så ikke noe tegn til menneskeskapte kremaendringer for å ta CO2. Men etter press fra Clinton-administrasjonen, så endret de det i sin tredje hovedrapport, og da fjernet de middalderns varmeperiode og den lille is-tiden.
Og da fremstod den nyere tids varmeperiode som helt unik. Og da fikk vi jo denne hockeykurva til mann. Og i sin neste hovedrapport så fjernet de like godt alle klimavariasjoner i mellomistiden. Så det her er jo juks da. Det er jo ikke noe annet. Så fra min forskningschef som brukte viskeleier når det var noe vi ikke kunne skrive, for det her passer ikke med hva
forskningsrådet vil se hvis vi skal få penger. Så det er sannheten som står på spill her i dypeste forstand. Så det er historieforfalskning og det er fordi man skal komme seg på sausetoget?
The Gravy Train? Ja, du fikk med meg den. Vi kaller det The Gravy Train. Men det er i korridorene. Vi sikrer det er utad. Men sausetoget som det heter, jeg oversatte med en gang. Det blir jo det da. Så nei, det går et sånt tog rundt med saus, altså du må få det forsynet av saus, så må du bare være med på...
Du må være med på narrativet. Ja, du må være med på det. Fordi det har blitt så politisk, da. Det har blitt politisert i filbiter, og vi har politikere som... Norge har jo verdens dårligste utdannede politikere, leste jeg her, bare for en måneds tid siden. Så de skjønner kanskje ikke forskningen, da? Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det. Jeg har... Og det er selvfølgelig alle... Til synlatten er jo alle forskere enige hvis alle som...
Ikke er det. Blir sensurert, hånet, lattelig gjort, stemplet. For jeg leste jo også om, var det Curry eller noe sånt nå? Det var i hvert fall en tidligere klimaforsker som har vært med i... Oh, Judith Curry, ja. Judith Curry, ja. Som har tidligere vært med i FNs klimapanel. Og hun anklaget jo egentlig
De som oppsummerte forskningen for å drive med gruppetenkning. At det var en for stor press på å være enig. Jeg tror hun jobbet for NOA, der jeg jobbet før i USA. Ja, for du har jobbet i USA tidligere. Ja, og det var NOA. National Oceanic and Atmospheric Administration. Hvor jeg tror hun jobbet, men det var...
Hun, uansett, ja for jeg hadde en kollega der som skrev en sak om isbjørn, at isbjørnpopulasjonen hadde økt. Det er flere isbjørn enn før, men det du skal skrive er at, å nei, isbjørn dør og det blir varm og sånn. Så hun sa at det var 5000 isbjørn når Al Gore ble født, og nå er det 25 000, sånn at det var bare et tall innad av det da.
Men hun fikk jo sparken. Men de sa, nei, det skyldes ikke det han hadde sagt, det var andre årsaker. Og når det gjelder Judith Curry, så sa jo hun først at det er klimakrisen. Ja, og det trodde jo du også. Du har jo sagt det. Jeg trodde det også, fordi alle sa det, og nå FN sier det, vi har med lille Jon som kan si det. De er forskere, jeg vet hva de holder på med. De har masse forskere, de må da vite hva de holder på med.
De kan ikke drive jukse, kan de det? Men det begynte å streike for meg, for jeg så alle de her fremskrivingene de ute ble. Så det var sånn du begynte å... Det begynte sånn for meg. Og for Judith Curry, så ble hun korrigert av en kollega. Først ble hun båret frem som heltinn, og flyttet rundt med privatfly, og vist frem for mediene, og hurra, hurra. For hun sa at det er menneskeskaps CO2-endringer som driver klimaet.
Så fikk hun kritikk, og så er hun ærlig nok til å si, å pokker, han har et poeng. Og så gikk hun tilbake på det hun hadde sagt, og så ble hun dyttet ut i det ytterste mørket, så det var Judith Curry. Så kom vi til Greta Thunberg i stedet, som hadde mye mer fornuftige ting å si. Ja, sånn er det i forskningsverdenen i dag også. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, men...
Ja, jeg blir matt. Ja, for det høres jo ut som det er viktig for deg å være ærlig. Det var noe min gamle fader lærte meg. Det var ikke så mye han lærte meg, han lagt seg veldig mye opp i oppdragelsen, men en ting ble drillet inn i meg, banket inn i meg, og det var snakk sant. Stå for det du har sagt. Forklar deg. Server et oppegående argument, jeg skal høre på deg. Det var vel den oppdragelsen jeg fikk av min far.
Og jeg synes det var en god ting, egentlig. Ja. Man burde jo alle snakke sant, synes jeg da. Ja, men jeg skjønner jo at det kan være vanskelig hvis... Når man er ung forsker og har familieansvar, så er det ikke så mange som tør å legge seg ut med narrativer som det heter. Gud, hvor lei er det her begrepet narrativ? Men det er et narrativ. Og man vet hva det er. Det er mange narrativer i dag. Det er ikke bare klima.
Det er Ukraina, det er Gaza, det er Trump, det er narrativt. Du må si de riktige tingene nå. Du ser størsteavisene våre, de skriver bare en versjon av alt dette. Det er klimakrise, Donald Trump er en idiot, vi må beskytte Ukraina mot Russland. Gaza lider under Israel, så...
hva er det for noe, folkemord eller hva det er det de kaller det nå jeg skal love deg det er flere sider av det her
Ja, for det er noe med det å få frem kompleksiteten i ting, og være åpen for at ting ikke er så svart-hvitt da, i hvert fall. Og så sitter jo ikke noen med alle svarene, men det som er litt skummelt, det er jo når man ikke kan få lov til å diskutere ting, og når man ikke som forsker har noe akademisk frihet lenger da, fordi det har blitt så politisert og så påvirket av penger da.
Ja, det er det jeg tror er, for du spør om årsaken til årsaken til årsaken, og da, jeg finner det her, de sitatene her som jeg har lest for deg, men hva som ligger bak det her, det eneste jeg vet er at det er noen som tjener penger på det her. Ja, som regel når ting ikke gir mening, så handler det vel om enten makt, penger, eller kanskje frykt eller ideologi, jeg vet ikke. Ja.
Ja, jeg vet ikke om det er noen som sier 6, men ja. Pengene man ikke definitivt, ja. Men det er jo... Men jeg tror ikke norske politikere tjener seg, søker ikke på å si de riktige tingene. Nei, det er nettopp det. De holder seg inne med den riktige personen, og de får navn sitt i avisen, og de kan søke ut det beste av det. Får så gjerne en jobb i FN eller noe sånt. Ja. Eller VEF.
Det er mest i USA hvor man tjener penger på... Har du jobbet i VEF? Nei, nei, nei. Jeg jobber for NOA i USA, og NOA er regjeringsorgan, så jeg jobber for den amerikanske regjeringen. Det er US Department of Commerce, det er
Handelsdepartementet i USA da. Ok. Av en eller annen merkelig grunn. Ja, for noe er det jo ikke det noe som virker. Vi jobber med hav og atmosfære og sånt. Ok. Ikke sant? Ja. Stillehavet. Vi jobber av stillehavsavdelingen da. Ok. Men det var Handelsdepartementet som styrte oss. Ja.
Ja, fordi nå vil jo kanskje mange si at du er ikke en klimaforsker, så du kan vel ikke uttale deg om klimaforskning. Hva tenker du om det? Jo, det er greit det. Jeg har ikke sendt opp verballanger og satellitter og tatt dataene ned, men jeg har jo sett dataene. Ja, du forstår det du leser. Ja, da skjønner du hva du leser. Jeg har vært forsker mange år,
Meritert forsker heter det faktisk i dag også, så jeg kan litt om forskning. Og da kan jeg si noe om forskningsmetodikk. Altså, statistikken må jo være... Matematikken må jo være regn, da. Og når den ikke er det, når du finner groms der, så... Jeg ser nå også... Ole Østlige sa jo at de har noe... Jeg sa at Ole Humlem sa jo at de holder på med administrative endringer.
Men Ole Østløy sier jo også at de har nå begynt å mikse modelldata med måledata. De bare rister det sammen. Og da får du et problem når du begynner å endre rådata. Da har vi ingen muligheter i fremtiden til å undersøke hva er det egentlig som har skjedd. Vi får håpe noen sitter på rådata nå. For det er noe alle forskere skal gjøre. De skal sitte på rådata. Du skal ikke hive dem opp.
Legger seg i skuffer og kasser og gjemmes bort sånn at man kan undersøke det senere. Så jeg håper det er gjort da. At det her bare har skjedd på en computer eller noe sånt. Jeg håper det. Nei, men det var veldig interessant å høre på deg da og dine refleksjoner rundt det her. Jeg
har jo ikke den kompetansen til å kunne forstå det, på en måte. Jeg er jo som folk flest sånn at jeg vil lene meg på det som de ekspertene sier. Men det er jo skummelt når man da
ser at forskningen har blitt så politisert at du egentlig ikke kan stole på det heller, fordi det blir en illusion om enighet. Hva kan man stole på da? Ikke politikere i hvert fall, men kanskje forskere, når du ikke kan gjøre det heller.
Hva har du da? Du er jo psykolog, er det ikke det? Jo, jo. Men kanskje du kunne sagt et eller annet om gjentagelseskraft og sånne ting, sånn som vi blir bombardert. Bare ta en ting. Jeg synes det er underlig. Nå skal jeg ikke si hvor jeg hører hjemme politisk. Jeg hører ikke hjemme noen sted, egentlig. Spredd utover hele...
Men, hvis du så, før forrige valg, presidentvalget i USA, så var fordelingen, altså, meningsmålinger i USA da, visste at det var cirka 50-50 mellom Biden og Trump. Meningsmålinger i Norge visste at fordelingen var 94 mot 6.
Altså, i Norge spurte nordmenn om valget i USA, for nordmenn vet jo mye mer om USA enn amerikanere selv, ikke sant? Så sa jo nordmenn at, nei, 94 prosent vil ha støttet Joe Biden, og bare 6 prosent vil ha støttet Trump. Hvorfor det? Hvor er det nordmenn får sin informasjon fra? De har fåtallet vært der, og opplevde USA fra innsida, og jobbet der, slik som jeg har gjort. De får det fra NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet VG, Skipsted-gruppen, A-media.
Resultat, 94 prosent støtte av barn. Kan det tenkes at norske medier kanskje gir et skjevt bilde av i dette tilfellet her den amerikanske valgkampen? NRK salgte jo rett ut på en presskonferanse med Kokkvold og han forrige sjefen i NRK, hva er det han da?
De sa at det er ikke vår oppgave å gi et balansert bilde av amerikanske valgkampen, fordi vi har vurdert Donald Trump det tenne, at han er en vulgarianer og er et dårlig menneske, så derfor så skildrer vi den amerikanske valgkampen fra Joe Bidens side og ikke Donald Trump sin side, og det gjør vi med god samvittighet, for at
Vi gjør det som er riktig. Jeg har lurt på om det var i 2016, så det var før Joe Biden, men det var i hvert fall... Det gjorde de i 2016. Men så kom det det her meningsmålingene. Det var nå sist, tror jeg. Men det var like skjevt da. Men altså, der sier jo NRK da at det er ikke vår oppgave å være balanserte, ikke når det gjelder Donald Trump. Tydeligvis ikke når det gjelder Israel og Gaza. For eksempel, jeg kan ikke tenke meg noe mer komplisert, man stikker nesa ned i det her.
Men det er jo sånn der oppavgjort bare. Men du får bare en versjon av alt det her da. Klima, Ukraina, feminisme var det en gang i tiden. Det skulle ikke være noe debatt. Bare sånn er det bare. Ja, hvis du får gjentatt en ting nok ganger,
så begynner du å tro på det. Er det ikke psykologisk forskning som beviser det der? Jo, jo. Gjentagelseffekten er jo en kjent effekt, at hvis du får bare deservert gang på gang på gang på gang, så er det sånn at du tror det er mer sant. Sånn at det er jo vanlige menneskelige mekanismer, og det er jo derfor også propaganda er så effektivt. Og spesielt når du spiller på følelser, når du spiller på frykt for eksempel,
når vi blir redde, at hvis dette viser seg å være sant, så er dette veldig farlig, og da må alle være enige om dette, og da tør man kanskje ikke være noe annet, eller man tør kanskje ikke utforske det, jeg vet ikke. Det er så lett for forskere å skremme lett skremte og delvis uvitende politikere om, og si at, å, dette kan være farlig, å, krise, krise, etterhvert, og når en forsker sier det, og politikere skjønner fylla av det de holder på med, så kaster de penger på det, og det er litt sånn typisk
typisk norske politikere der, å kaste penger på problemer. Og det er en del forskere som har forstått den. Hvis vi sier surere hav og liv i hav og kommer til å dø. Surere hav? Altså, jeg tok et kurs i marien kjemi etter å være ferdig med alle kjemikursene mine. Vi regnet på det der.
Og det er ikke mulig å få et surere hav. Det er så mange bufferioner i havet som bufferer for pH-variasjoner. I den var karbonsyre, CO2 pluss H2O går til H2CO3, karbonsyre i hva. Blir det surere med CO2? Du kan i høyden få et litt mindre alkalisk hav, men du vil aldri få et surere hav. Det er ikke mulig.
Vi brukte til og med sjøvann for å buffre med brakkvann eller ferskvann, som da hadde blitt surt for en eller annen grunn. Sånn fungerer det. Men dette var også et tausetog som gikk i flere år. Som forskerne kanskje visste selv, men de ville bare ha... Jeg mistenker enkelte forskere for å spille på frykt hos politikere. Jeg kan ikke bevise det her, men jeg har bare en...
For enkeltes velkommen, for det er en begrunnet mistak om alt. De har funnet ut at det kan være lettere vei til penger da, forskningspenger, hvis du sier at her kan det være en krise på gang, og sånt. Det er jo flere kriser, og så skaper det litt panikk i politiske læren, så drysser pengene over deg. Fordi politikerne vet ofte, sjelden noen annen
rå, eller løsning på problemer, enn å gi penger til problemer. Ok, her har du noen penger, løs problemet. Det er sånn det er i hver. Men tror du ikke at... Men kan det være at noen av de forskerne som...
går imot og sier at nei, men dette blir fabrikert og at kritikerne, at det er de som er korrupte, at det er de som får penger fra for eksempel oljeindustrien eller noe sånt. Jeg har ikke fått fem år. Nei, du har ikke fått noe. Og Ivar Gjæver sa jo det samme som meg. Jeg var en av de aller første som signerte det der
Klintell-rapporten, altså oppropa, hvor vi protesterte mot det her politiske narrativet. Ivar Jaur var jo nummer én, jeg kommer sånn nummer jeg husker ikke. Rett etter han, tror jeg. Han ble også beskyldt for å ha tatt imot penger fra tobaksindustrien. Hva nå det skulle ha, for 30-40 år siden, noe sånt. Hva nå det hadde med svart ned, vet ikke jeg. Men jeg snakker med andre, Erik By for eksempel, i Klima-Røst, det er ingen av oss som har fått penger. Nei.
Kona mi har irritert meg. For du skriver og skriver og skriver, og nå får du ikke noen penger, for du tjener ikke noen penger. Nei, gjør ikke det, sa han. Ja, det er dumt, sier han. Ja.
Hun er afrikaner, så hun forventer at når jeg gjør noe, så blir det cash sluttet av det med henne. Så hvis jeg ikke gjør det, så skjønner jeg ingenting. Nei, så skjønner du ikke at du faktisk bare ønsker å få frem informasjon, da? Ikke sant? Jo, det er bra med sannhet, Jon, men hva med penger, da? Er ikke det bra? Jo, det er det. Det hadde vært hyggelig. Sånn er det nå, da. Dessverre. Men nå har vi prøvd å rispe litt i fernisser og finne ut hva som er årsaken, og
Jeg mener jo da at man bør begynne å stille formelle krav til aspirerende rikspolitikere, med hensyn til kunnskap, intelligens, personlige egenskaper. Sånn ting lar seg måle, det vet jo du. I stedet for noe man gjør som politiker i dag, man melder seg inn i et lokaldag, og så begynner man å manipulere nominasjonskomiteen, og så bygger man et vennennettverk. De som er flinkest, de havner på topp.
Det er ikke nødvendigvis de beste. Jeg tror faktisk vi kan risikere å ha et system som selekterer for de verst tenkelige menneskelige egenskapene som er å oppdrive. Og det er de politikerne vi sitter med i dag, det er hva jeg tror. Du ser den bøtteballetten som vi sitter med i dag, Stortinget og regjering, det er ikke mye å skryte om. Uansett hvilken leie du hører til, det er ikke mange genier der. Det er ikke mange varme hjerter. Det er ikke mye sannhet.
sannhetssøken en gang. Men politikere generelt, de søker jo ikke sannhet, de vet av sannheten, og så utreder de det etterpå.
Hvor lærer de det nå? Det har jeg ikke skjønt. Det virker som at det kanskje er et litt politisk spill som foregår, og at det er allianser. Det er jo det det er, da. At det er noe hestehandel på bakrommet der, og folk som påvirker. Fordi partiene går til valg på et sett premisser, og så styrer de etter et helt annet sett med premisser.
og det er fordi etter valget så inngår de allianser ok, og da må de renonsere på noe av det de hadde i partiprogrammet sitt og over det igjen så kommer de på et internasjonalt nivå så begynner de å snakke med kolleger i utlandet så former de allianser der også gjennom FN gjennom VF, og da er det jo ikke til å kjenne igjen det vi en gang gikk og stemte på så de bedrar oss, vi blir bedratt vi gjør det
De går til valg på et sett betingelser og styrer etter et helt annet sett betingelser. Så vi blir bedratt. Du kan si at jo, jo, men sånn er systemet, men da er systemet modent for utskiftning. Ja, det er jo det Gide Adekalv sier, at vi må kanskje endre det politiske systemet litt. Ikke bare kanskje, men det er eneste sjansen vi har. Ja, nei, men...
Er det noe mer vi burde snakke om nå? Jeg føler at vi kunne pratet sola gikk ned, men jeg har fått sagt det viktigste, synes jeg. Ja, du har fått frem litt hvor politisert forskningen er, og hvor korrupt forskningen har blitt. Og så tenker jeg at det er vanskelig for meg å vurdere
forskningen i og med at jeg ikke har kompetanse nok til å forstå alt dette, og sånn er det nok veldig mange som føler det. Men jeg ønsker jo hvertfall at de som har peiling skal kunne diskutere dette litt fritt, og kunne få mulighet til å uttrykke sine bekymringer
kunne formidle de tingene de har funnet uten å bli kneblet og uten å bli latteliggjort, stemplet hva er det man kaller det når de blir sånn smeared i altså at man finner hele tiden noe å demonisere dem med da da tenker jeg at kanskje ikke argumenten helt er til stede fordi
Når du begynner å kalle deg padde, sånn som du gjorde med meg da, i stedet for å argumentere mot meg, så kalte du meg padde.
Jeg kan godt si hvem det er, han heter sosiologiprofessor Runar Døving, her i Froslo. Ser han tittet ofte på Dagsnyttet, han sa det der, paddet. Jeg synes da har man kanskje ikke så mye å si da. Men det er jo det du gjør nå da, du gjør noe med det her, for du driver den her podcasten din, og andre gjør det, det er også sånn som Ola Spjernes gjør da, og andre, og dermed så går det litt opp i liming av det her narrativet som
pressestøtte medierne holder på da. Sånn at det sprekker opp i sømmene nå. For det er noe du har gjort, det er du jeg går ut ifra. Ja, det kan jo være, men det kan jo være at man også da bare avfeir hele podcasten min fordi man slipper til kritiske stemmer da, som prøver å få frem et problem og sette søkelyset på ting som man kanskje tenker at...
er farlig på et eller annet vis. For det er jo en del som tenker at ja, men hva tenk hvis da? Tenk hvis det faktisk er menneskeskapte klimaendringer.
så må vi jo være på den sikre siden. Det var litt sånn som under covid-pandemien også, ikke sant? At vi må være på den sikre siden for i tilfelle dette her er veldig farlig for befolkningen, så må vi være førevar. Bedre førevar. Nei, altså, selvfølgelig har menneskekapasitet til å påvirke klimaet i noen grad. Det kan du bare se på store byer.
med masse, masse betong og asfalt som akkumulerer solvarmen, hvordan lokale klima endrer seg. CO2 er jo også et molekyl som er i stand til å ta imot, i eilig så vibrerer og lager det som vibrasjonsenergi og dunker bort de andre molekylene og sender det videre. Men det er en effekt som fortar seg rimelig fort. Men problemet er at vi kan ikke måle det.
Og da er det ikke så fryktelig mye å bry seg om, for over geologisk tid har det vært kjempesvære variasjoner av både CO2 og temperatur. Men de samvarierer ikke. Hvis du ser på sentrene av kurven, du kan legge ut det hvis du vil, men du ser at ofte går det motsatt vei. Temperaturen går opp, så er CO2 ned, og så videre.
Noen ganger føler de hverandre at det er gjerne det politikerne fokuserer på. Men over tid, nei. Og så lever vi nå i en periode hvor det er kritisk lave konsentrasjoner av CO2. Og ikke kritisk høye. Når du tenker på plantelivet har vært veldig godt av og fått litt mer CO2. Da kunne plantene produsert mer oksygen. Og det vil ikke ha hatt noe å si for klimaet. Vi lever også i en relativt kald tidsperiode.
Geologisk overgjør det. Jeg sa til bronsalderen, det var ikke mange SUV-er ute og kjørte da, men temperaturen var tre grader høyere. Forrestoristisk var den opp til syv grader høyere. Nå har vi 400 ppm, altså 0,04 prosent CO2. Forrestoristisk var det mellom 2000 og 7000 ppm, og det var perioder hvor liv på jorda blomstret, og i havet.
Som da etter de her nye modellene skulle ha blitt så surt at ingenting kunne leve. Det er jo så mye tull vi hører som henger ikke på greip. Som normalt ville ha falt etter første runde, men så er det politikerne som tar tak i det, og så fører de det videre. Og når det nivået er, så er det
dessverre veldig lite vi gamle forskere, eksforskere, kan gjøre, sånn at vi kan skrive artikler og sånt, og krempet tar oss, og så kan vi håpe at noen leser oss, lærer oss intervjuer i denne vann, når anledningen byr seg, det gjør i hvert fall jeg. Så håper vi på å forandre verden, men jeg tror det må være skikkelig opprydning til.
i den politiske læren før noe kan skje. For kvaliteten på de politikere vi har i dag er så elendig at jeg tror ikke noe kan skje med den staben av politikere vi har i dag. Det er rett og slett for dårlig. Vi stiller da overhovedet ingen formelle krav heller. Man kan jo spørre seg, hvis du skal ha en vanskelig jobb som kreves veldig mye av deg, la oss si marinejeger eller jagerflyver,
Viktig jobb. Det er sånn, å dumme seg ut som jageflyver, det er, da kom på første sida i VGM en gang. Du mister et fly, så har du første sida stått. Så, de har en strykprosent på, jeg vet ikke, 95 prosent stryk antagelig. Så flyet vil ha det beste av det beste av det beste, ikke sant? Men politikere har en mye viktigere jobb. Mye viktigere jobb. Stiller vi krav der? Nei. Strykprosenten blant politikere? Null.
Ja, men det er jo litt sånn det er da å ha et demokrati, for det er vi som stemmer frem disse politikerne, men kanskje man burde hatt en sånn utvelgelsesprosess før de får lov til å sette seg på valglistene? Hvis du hadde spurt velgerne, bør vi stille strengere krav til politikere, så tror jeg vi kanskje kunne fått en endring på det.
Og så oppnevnte jeg en eller annen kommisjon som så på hvordan man kunne gjøre det. Kunne folk som deg være med og vurdere det. Ja, det er jo sånn som dere som kan det der da. Ja, ja. Skal dere sitte og sile det der da? Så skal det bli jagerflyver. Ja, da har du jo psykologiske tester. En psykolog, det må snakke med psykologen. Ja, ja.
Hvordan er det dere gjør det da, da? Jeg vet ikke. Jeg har testet yrkessjåfører, da. Men da var det... Da testet vi oppmerksomhet og sånne ting, ikke sant? Reaksjonsevne og de tingene der, og så...
Og så tok man noen urintester og blodprøver for å sjekke om de hadde tatt noen rusmidler og litt sånne ting. For å luke ut de som kanskje ikke er så gode yrkessjåfører. Men det er jo noe helt annet å skulle kjøre et tog. Å være politiker er etter min mening kanskje den vanskeligste jobben du kan ha. Det mener jeg. Og så stiller vi ingen formelle krav? Er det lurt?
Skal de få lov til å avgjøre alt mellom himmel og jord uten å fatte lengden og bredden av hva de holder på med? Jeg mener nei. Og det synes jeg er helt apolitisk ting å si. Så det her må gå an å kreve, det her må gå an å få en slags tverrpolitisk enhet om. Men jeg vet jo at politikere, de som sitter her i dag, de vil motsette det her med en eller annen grunn. Men det her er hva man bør presse frem, men jeg er ikke tjent med...
De politikene vi har i dag. Men de har jo... Vi kan være heldige å få en eller annen slenger som er flink. Det har skjedd. Men de har jo folk som er ansatt til å gjøre utredninger for de, som skal ha fagkunnskap. Du har ulike direktorater som skal hjelpe de.
Men det høres ut som at du ikke har så tro på det. Akkurat, nei. Jeg har en god venn som har vært 40 år i Oslo politiet, 14 år i beredskapstroppen. Spør han hva politidirektoratet har gjort for å hjelpe han, da får det bare et oppgitt ansiktsutrykk tilbake. Helsedirektoratet, de kan jo hjelpe til. Ja, politiet mangler jo folk da.
Så det var jo noen politifolk som jeg kjenner som sa at du får sende noen til oss fra politidirektoratet. De har noen folk. Ja, så det er liksom feil bruk av ressurser kanskje? Ja, det er kanskje liksom feil bruk av ressurser da. Du har bare flere og flere og flere byråkrater. Fordi byråkratiet vokser og vokser og vokser. Elstedatteren min er lege, og opplever kanskje samme som deg, altså det er mer med papirarbeid. Mindre og mindre direkte pasientarbeid.
Sitte timesvis etter jobb og bare fylle papiret. Skrive rapporter. Det der politidirektoratet, det ble jo... Hvis jeg ikke husker feil, husker du han Vili Haugle? Han var politisjef i Oslo. Han var en brisk kar, tromsøvering. Etter min mening, rasende flink politimann. Han var jurist egentlig da. Men han ble litt sånn politisk ukorrekt. Så gikk han ut da, og så fikk de inn Ingelind Killengren igjen.
fra erstatten henne, og så satt hun i åtte år, jeg tror det er to perioder. Da skulle hun egentlig gå. Hvorhen? Nei, så da opprettet de politidirektoratet, sånn at hun kunne lede det da. Det var grunnen så vidt jeg har blitt fortalt, som det var. Ja. Ja, Inge-Lin Killingren. Jeg vet ikke om jeg tråkker i salaten når jeg sier det her, men... Ja, det kan hende. Jeg vet det i hvert fall ikke. Men det sier jo noe om
at hvis man først har fått en ledeposisjon et sted, så skal man ikke ned i gradene, kanskje? Ja, så må det være partimennesk og alt det her. Får du ikke det her jobbene, da? Nei. Det har jeg sikkert helt klare indikasjoner på. Nei, det...
Vi får virkelig løst disse tingene her, men det er jo kanskje interessant for folk å høre på vår prat om akkurat dette. Det er jo veldig interessant å høre på deg som forstår disse modellene og har litt mer eller betydelig mer kunnskap om
grunnforskning og disse analysene og forstår disse dataene på et helt annet nivå enn det folk flest gjør. Og så får vi nå se om det blir noen endring i dette her. Om flere begynner å se hvor politisert forskningen egentlig har blitt. Så
Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje og fortelle om hva du har erfart. Takk skal du ha. Gleden er på min side, må jeg få si. Veldig hyggelig å være her.