SmS #42 Ole Østlid om værstatistikk og feilaktige klimarekorder
Podkasten "Snakk med Silje" intervjuer Ole Østlid, som kritiserer manglende åpenhet og feilinformasjon i klima-rapporteringen. Østlid publiserer værstatistikk på værstat.no, og avdekker feil i NRKs og andre mediers rapportering. Han diskuterer problemer med datafiltrering, definisjoner av "ekstremt vær", og bruken av estimater som fakta.
00:00
Podcasten diskuterer dobbeltstandards i mediedekning, kritisk tenkning om klimafaktuelt, og viktigheten av å forstå tall og statistikk.
08:35
Talerens budskap understreker viktigheten av informasjonsfrihet og åpenhet i en tid hvor vær og klima blir politisk utnyttet.
15:54
Det ble diskutert manglende innsyn i beslutningsprosesser mellom Meteorologisk Institutt og NRK angående publikasjon av statistikk.
22:33
Kritikk av medias håndtering av klimaforskning og feilaktige påstander basert på manglende statistisk dekning.
30:31
Podcasten diskuterer økningen av styrtregn i Norge som følge av klimaendringer, samt utfordringer med nøyaktigheten i nedbørstatistikk.
Transkript
Nevnt i episoden
Ole Østlid
Siviløkonom som jobber med dataanalyser og publiserer værstatistikk på værstat.no. Han er kritisk til klima-rapporteringen i media.
NRK
Norsk rikskringkasting, anklages for feilrapportering og manglende åpenhet i klima-saker.
Yr.no
Værmeldingstjeneste eid av NRK og Meteorologisk institutt, anklages for å fjerne langsiktig værstatistikk.
Meteorologisk institutt
Anklages for manglende åpenhet og samarbeid med NRK i forbindelse med fjerning av værdata.
Faktisk.no
Faktasjekkeside anklages for å ikke gå hardt nok til verks mot etablerte narrativer.
Carlo Aal
Klimaforsker nevnt i NRK-artikkel om tørke, hvor påstandene hans ikke stemmer med statistikken.
Vestlandsforskning
Aals arbeidsgiver, nevnt i forbindelse med kritikk av hans klimaforskning.
NTB
Norsk Telegrambyrå, anklages for å videreformidle feilinformasjon fra Meteorologisk institutt.
IPCC-rapporten
Anklages for å ha en for dramatisk oppsummering av klimasituasjonen.
Antonio Guterres
FNs generalsekretær, sitat om "gates of hell" kritiseres for å være for dramatisk.
Vips
Betalingstjeneste nevnt som støttemåte for podkasten.
Eva-Marie Brekkestø
Tidligere gjest i podkasten, nevnt i forbindelse med klimahistorie og istid.
Hadley Central England temperaturserie
Verdens lengste temperaturserie basert på termometer, nevnt som kilde.
HadCrut
Britisk statistikk som forsøker å estimere global temperatur, nevnt som eksempel på estimater.
Carbon Brief
Nettsted som publiserer artikler om klima, nevnt som kilde.
ERA5
EUs klimabyrås modell, nevnt i forbindelse med global temperatur.
Bjerknesenteret
Nevnt i forbindelse med kvalitetssikring av artikler på Faktisk.no.
World Resource Institute
NGO som har arbeidet for Facebook i forbindelse med klima-statistikk.
Joe Rogan
Podcast-vert nevnt i forbindelse med intervju med Mark Zuckerberg.
Mark Zuckerberg
Facebook-grunnlegger nevnt i forbindelse med sensur og faktasjekk.
Twitter/X
Sosiale medieplattformer nevnt i forbindelse med sensur og shadowbanning.
Elon Musk
Twitter/X-eier nevnt i forbindelse med sensur og shadowbanning.
Neil Ferguson
Historiker nevnt i forbindelse med informasjonsrevolusjon og reformasjonen.
Arctic Program
Organisasjon som publiserte rapport om havis, nevnt i forbindelse med NRK-artikkel.
Rasmus Benestad
Nevnt i forbindelse med definisjon av ekstremvær.
George Orwell
Forfatter av 1984, nevnt i forbindelse med sensur og manipulering av informasjon.
Kringkastingsrådet
Nevnt i forbindelse med klage på NRKs rapportering.
Al Gore
Nevnt i forbindelse med filmen "An Inconvenient Truth".
Parisavtalen
Nevnt i forbindelse med internasjonal klimapolitikk.
Serbia
Nevnt i forbindelse med feilaktig rapportering om temperaturrekord.
Reuters
Nyhetsbyrå nevnt i forbindelse med feilrapportering.
Blindern
Målestasjon for vær i Oslo nevnt i forbindelse med høydeforskjeller.
Tryvann
Målestasjon for vær i Oslo nevnt i forbindelse med høydeforskjeller.
Deltakere
Host
Silje Sjevik
Guest
Ole Østlid
Sponsorer
Vips
Poeng
Så lenge ting er politisk korrekt, så er det kanskje ikke så nøye at det var feil i den ene saken.
Et utsagn som reflekterer en bekymring for dobbeltmoral i medienes rapportering.
De som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden, og de som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden.
Et sitat fra Orwell som illustrerer viktigheten av korrekt informasjonsflyt.
Humanity has opened the gates to hell.
Et sterkt utsagn fra FN-sjefen Guterres om klimasituasjonen.
Påstander
NRK fjernet langsiktig værstatistikk fra yr.no i 2019.
En påstand som støttes av intervjuet, men årsaken er omstridt.
En klimaforsker i NRK-artikkel om tørke på Vestlandet kom med en påstand som ikke hadde dekning i statistisk data.
En påstand som støttes av intervjuet, der NRK ikke korrigerte artikkelen.
Det er usikkerhet knyttet til globale temperaturmålinger, særlig historisk sett.
En påstand som støttes av intervjuet, der forskjellige modeller gir forskjellige resultater.
Lignende
Laster
Så lenge ting er politisk korrekt, så er det kanskje ikke så nøye at det var feil i den ene saken. Det var sånn jeg oppfattet kringkastingsrådet, at det var den holdningen, rett og slett. Ja, er det så nøye da? Det blir bare det, liksom. Alle vet jo at det er sånn, så til type. Er det så farlig at vi driver og feilinformerer? Mens på den andre siden, når det er på en måte narrativer som går mot rådene, så er det veldig farlig, da.
Ja, det er det. Da blir man faktorsøkket opp og i mente. Det blir på en måte en sånn dobbeltstandard. Faktisk.no er jo et eksempel. Jeg har i hvert fall inntrykk av at de går ikke veldig hardt på de rådne narrativene som er etablert sannhet. De går jo gjerne på de som utfordrer. Du lytter til Snakk med Silje.
Jeg heter Silje Sjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen Ole Østli! Takk, takk for at du ville ha invitert meg. Jeg har jo tidligere hatt Eva-Marie Brekkestø på besøk, hvor vi har gått gjennom klimahistorien, altså fram til nyere tid. Du har jo oversikt over hvordan været er i dag, altså ny værstatistikk, som du publiserer på værstat.no. Ja.
Jeg synes det er interessant å høre litt om det, hvordan det står til i dag, og ikke minst, vi får jo inntrykk gjennom mediene at det er masse katastrofer, og at vi egentlig skal være veldig engstelige for utviklingen av klima, at vi mennesker har ansvar for egentlig ganske store klimautfordringer som vi vil se fremover. Ja, så det er
Det var egentlig det jeg ville snakke litt med deg om, for du har ganske god oversikt, og jeg synes det er ganske interessant å se litt hva du publiserer, for det er ikke alltid helt i tråd med det man tenker. Jeg stiler jo litt kritiske spørsmål også. Det begynte jo en tid tilbake hvor yr.no publiserte hver statistikk som var enkelt tilgjengelig.
Og så for noen år tilbake i 2019 så fjernet de den statistikken som var langsiktig statistikk hvor du så en graf fra 1900 til i dag og så så du på en måte utviklingen for eksempel i januar så kunne du klikke der rett inn
enkelt inn for alle enn hver, og den forsvant jo. Jeg brukte jo den statistikken på en måte som et bilde for å få oversikt selv. Når jeg hører ganske oppsiktssøkende påstander i medien, så hadde jeg på en måte den statistikken, og så kunne jeg på en måte ettergå for et nyansert bilde. Så det gjorde meg litt mindre bekymret enn de mest alarmistiske påstandene. Ja, for du er god på statistikk.
Ja, jeg kan jo ta det. Jeg er jo siviløkonom, så jeg jobber jo mye med tall og tallbehandling. Jeg har jobbet med det en god del år. Og der jobber jeg jo med bedriftsdata. Og der er det jo...
Det er jo sånne datasystemer hvor du henter inn ERP-systemer, Enterprise Resource Planning, hvor du har veldig mye data som går inn, og så er det jo på en måte å behandle den dataen og videreformidle den til forskjellige personer i en organisasjon. Hvordan går det i bedriften, og kanskje til budsjettering, hvordan skal det gå fremover, og analyser og den biten. Så jeg jobber jo mye med det. Ja, for folk flest.
Forstå kanskje ikke helt hvordan man skal forstå tall og grafer, og hvordan man skal tolke ting, sånn at det blir forståelig. Men det hjelper du egentlig litt med da? Ja, det er jo på en måte en rolle da, som en økonom i en bedrift, å videreformidle og prøve å forklare økonomiske sammenhenger, hvordan tallene beveger seg, og skal ha et stort datagrunnlag, og prøve å formidle det på en forståelig måte til folk som ikke er økonomer da.
Og så den kompetansen har jeg brukt på en annen type data, som er værstatistikk, og temperaturer og den biten. Så mye av det er jo behandlingen av tallene, og hvordan du skal visualisere det, er jo mye av det samme. Bra. For det du nevnte litt her nå, er at du blir ikke så redd når du egentlig ser på hva tallene faktisk viser. For jeg blir jo litt bekymret for...
dystopiske spådommene som vi ser og det blir jo fremlagt veldig sånn det er jo monster-sykloner og det er liksom de bruker begreper til å forklare ting og
å tegne et dystert bilde, som at veldig mange barn får klimaangst, og det har jeg skrevet litt om tidligere, at jo, men dere legger det frem på en måte som kanskje ikke er helt redelig i forhold til hvordan ting egentlig ser ut. Så det er jo de tingene du har avslørt litt også. Jeg kan jo ta litt sånn overhånd om hvordan jeg tenker rundt det, for vi lever i en veldig spesiell tid nå, hvor
Det er mye mer data enn før. Jeg så et foredrag fra en historiker som heter Neil Ferguson, som så på tiden vi lever i nå, sammenlignet den med reformasjonen, at etter boktrykkerkunsten så kom det på en måte, kostnadene ved å skrive bøker ble så mye mindre på grunn av boktrykkerkunsten, at det ble en eksponensiell økning av bøker. Og da var det jo en tid i Europa hvor
Hvor det var vanskelig å navigere i den informasjonstrømmen. Og det reddet jo til reformasjonen, at kirken fikk jo problemer. Den eksisterende status quo ble jo oppmattet ødelagt for de. Og så endte de opp i krig i Europa i over 100 år. Så man klarte ikke å navigere seg i den samme informasjonstrømmen da.
I sammenligning med den tiden nå hvor datamaskiner har blitt så mye billigere, og folk kan jo generere og lage informasjon nesten gratis. Vi har jo en eksponensiell økning av informasjon, og det burde flere reflektere rundt. Hvordan tolker vi denne informasjonen da?
Sånn jeg tenker er jo at tolkningen av informasjon, det er jo noen som filtrerer den informasjonen for oss. At det er noen som sitter på et veldig stort informasjonsgrunnlag, og så, ok, hvordan skal vi videreformidle det? Så må vi jo redusere informasjonen og skape et budskap folk kan forstå. Så
Så for temperatur og meteorologi så blir det på en måte laget gjennomsnitt da, enkelt forklart. Du kan ta målinger gjennom hele året, men det er bare en verdi du forteller, det er årsgjennomsnittet kanskje da. Men temperaturen varierer jo hele året, fra dag til dag, time til time, så det blir en filtrering.
Ja, og så kan det bli ekstra kaldt på vinteren og ekstra kaldt på sommeren, eller det kan være ekstra kaldt på sommeren og ekstra varmt på vinteren. Når det er et gjennomsnitt, så sier jo ikke det så mye egentlig. Nei, du kan ta 2020 da. Det var den høyeste årsmiddelverdien, årsgjennomsnittet for Norge i den langsiktige.
langsiktig statistikk da, så ble det høyeste temperaturen, varmeste jeg har vært noensinne, det ble det som ble kommunisert, men hvordan var det varmt da? Ja. Så på min nettstede så kan du jo se hvorfor var Norge så varmt det året, og det var en mild vinter, det var jevnt, mildt gjennom hele vinteren. Og på en måte
Det budskapet kan jo også, man kan jo si at, ja, var det varmt om sommeren, eller var det varmt om vinteren, ikke sant? Ofte hører du det budskapet om at det er hete bølger, og det er kjempevarmt om vinteren, ikke sant? Nei, sommeren, mener jeg. Som det er kommunisert mye rundt, da. Men det året så var det ikke spesielt varmt om sommeren, da. Så det er et eksempel på den filtreringen av informasjonen på en annen tidspunkt. Da får du bare ett punkt, en verdi, som du får alle deg til. Så sånn jeg tenker da, den filtreringsprosessen gir jo makt
den som gir budskapet. For den kan se på alle disse dataene, har informasjon om at det var i vinteren som var mildt, men kan velge hvilken story den har lyst til å fortelle. Og den makten, den ser vi jo mange steder i samfunnet, for eksempel medier, de får masse informasjon til seg, og de kan velge hvilke deler av den informasjonen de ønsker å bringe videre. Politikere bruker
bruker å filtrere ut hvis det er et politisk parti, så vil jo ikke den på en måte, de vil jo velge den informasjonen som passer til det partiet, ikke sant? Ja, ja, MDG vil jo ikke ha lagt store oppslag om hva kalte var om intern nødvendigvis. Nei, ikke sant? Og så kanskje FRP ville vært motsatt, ikke sant? Så det skjønner jo de fleste da, ikke sant? At når politikere snakker, så tror jeg de fleste har oppfattet at du må være litt forsiktig med å ta til deg det de sier da.
Men det gjelder jo mange områder, en foreleser til studenter har jo den makten på en måte, hva man formidler. Litt sånn som prestene hadde før alle kunne lese hver sin bibel da? De hadde jo veldig stor makt over, bibelen var ikke oversatt, så de kunne velge det budskapet de hadde lyst til å fortelle, og så kunne peke på den bibelen, men ingen kunne forstå hva de fortalte, eller hva den bibelen faktisk sa da.
Når statistikk blir fjernet fra NRK eller Yr, når den informasjonen blir fjernet, så kan jo ikke vi virkelig sjekke det vi blir fortalt. Ja, det skjedde jo da rundt 2019. Jeg så jo på den statistikken, og plutselig en dag så stod det at den siden var fjernet. Da fikk jeg et litt støkk. Hva skjer det her? Plutselig over natten kan de bare slette det.
statistikk som utgangspunktet vi har finansiert, det er skattefinansiert hele greia. Vi kan jo bare avpublisere den. Så det ga meg et litt slags rundt og så tenkte jeg for min del så var det ikke så vanskelig å få ut den statistikken for de viste etter en annen nettside som heter cklima.net og der kan du
utgangspunktet for samme data, men du får ikke samme bilde. Nei, så folk flest skjønner kanskje ikke de tallene da, hvis ikke de er gode på statistikk og lager egne... Nei, altså, der for å få den samme statistikken for å se utviklingen, for eksempel i januar da, så må jeg trekke ut dataen i Excel, i et regnark, og så må jeg gjøre en del, eller trekke ut dataen og behandle den for å få samme graf. Så det gir en ganske...
høytarske leger, alle som er så gode på å
Excel da, for eksempel. Nei, jeg hadde sikkert slitet litt med det, eller i hvert fall ikke, altså hadde jeg fått servert disse grafene ferdig, så ville jo det vært noe helt annet enn å bruke masse tid på å generere den grafen selv da. Ja, og det er mange som ikke har tilgang til den type verktøy, og ikke har kompetanse til faktisk å behandle den type verktøy. Så da tenkte jeg liksom,
Og så kom korona, så fikk jeg ikke bli permittert sånn 50%, så jeg hadde litt mer tid. Så da lagde jeg en nettside. Da tenkte jeg at jeg kan jo publisere dette og gi det. Egentlig erstatte det Meteorologisk Institutt og NRK, Yr da, de to som driver Yr, som fjernet da, så kan jeg erstatte det selv.
Det er litt sånn sannvært at det begynte da. Ja, at du rett og slett bare tenker at denne informasjonen fortjener folk å ha tilgang til, rett og slett. Fordi den er ikke like tilgjengelig når det bare er tall som folk er nødt til å analysere selv for å forstå. Så er vi i en tid hvor været har blitt veldig politisk. Det brukes jo politisk for å rettferdiggjøre politikk i ganske
drastiske politiske vedtak man har gjort på endring av samfunnet vårt. Man skal jo liksom kutte stor prosentandel av utslippet veldig få år gjennom ganske det blir, man må gjennom ganske drastiske tiltak på endring av samfunnet vårt. Og barn er jo hadde jo klimangst. Jeg har ikke hørt så mye om det nå kanskje, men
Men i 2019-2020 ble det jo veldig mye klimaangst blant unge, hørte jeg, og jeg har barn, så jeg har lyst til å forstå litt mer av de mekanismene. Så det lå jo litt bak det også. Så tenker jeg i hvert fall i den situasjonen hvor politikken går så langt, så er det et, hva skal jeg si, et demokrati da. Så må det være ytringsfrihet, men det må også være informasjonsfrihet. Du må forstå, eller
Du må ha de verktøyene du trenger for å gjøre opp din egen mening. Du har tilgang til informasjon, ikke sant? Ikke sant? Det nytter ikke å ha ytringsfrihet hvis du ikke har noen informasjon, hvis du ikke får tilgang til informasjon som er relevant til forskjellige områder. Sånn prinsipielt sett så burde vi søke å gi mest mulig informasjon om de områdene som er, hva skal jeg si, utsatte.
er såpass politiske da. Ja, som er relevante for å forstå hva som skjer i verden også geopolitisk. Så hører man ene siden fra mediene, de store mediene og politikerne, så hører man jo en story som er veldig dramatisk.
Men man får ikke en nyansering eller en motpol til det. Det kommer ikke så godt frem i dag. Men vet du hvorfor de fjernet den statistikken da? Jeg ba jo om at de hadde jo den forklaringen de kom med var at de skulle tilgjengeliggjøre den nettsiden for alle.
De måtte bygge noe om for at det skulle synes hemmet og alt skulle være mer tilgjengelig på den gamle nettsiden var litt klønet eller noe sånt. Ja, men kunne de ventet med å avpublisere den gamle til den nye var klar da? Ja, så skulle de lansere den nye nettsiden så skrev de vel at ikke alle funksjonalitetene hadde blitt med videre i den nye løsningen så de skulle jobbe med å få det
Det lenge de har gjort igjen da. Det var en del funksjoner som ble borte. Så har de jo publisert statistikk, men den er ikke... Jeg tror det er maks 13 måneder tilbake du kan se. Og du ser den ikke på en måte hvor du får det samme bildet som før da. Så det er en ganske begrenset, i hvert fall langsiktig, statistikk du får der. Ja.
Og jeg ba jo om innsyn i beslutningene, for jeg følte den forklaringen var litt tynn. Jeg ønsket å vite litt mer om beslutningsgrunnlaget og hvilke beslutninger som er tatt. Og det var en ganske spesiell prosess. Dette er jo samarbeid mellom Meteorologisk Institutt og NRK, så det er på en måte en statsvirksomhet og et...
Ja, statsmedie da, men det er en medie som måtte skal være en vaktbysje for staten, så det er et samarbeid. En spesielt samarbeid. Så når jeg ba om innsyn, så ble det en veldig spesiell prosess, fordi hva organene var, var ikke helt klart hva yr er. Og de nektet jo innsyn i det, i første hånd.
med forklaring om å være interne dokumenter og litt sånne ting. Så til slutt da, hele prosessen ble at den tok vel 450 dager, cirka, fra jeg ba minst rundt, til jeg fikk endelig avslag fra
sivilombudet. At de ikke prioriterte å behandle den mot NRK da. Så jeg fikk ikke innsyn i NRK sine dokumenter til det. Men jeg fikk presset gjennom at jeg fikk innsyn i Meteorologisk institutt sine dokumenter. Så da har jeg et sett med dokumenter hvor det er sensurert alt som er NRK relatert som de har kommet med. Så fikk jeg tvunget frem innsyn i Meteorologisk institutt sine notater da. Hva stod det der da?
Det sto lite om prosessen fra Metrologisk institutt sin side. Det sto mer det praktiske. Jeg ba jo om alle styredokumentene, så det var mye som ikke var relatert til den avpubliseringen. Som kanskje de ikke ønsket at jeg skulle få inn sin ny. Det var litt samarbeidsproblemer og litt sånne ting. Så jeg vet jo bare...
indirekte narkosinne, hva skal jeg si, overskrifter og sånn rundt det da. Og begrunnelsen for at du ikke fikk innsyn, hva var det egentlig da? For meteorologisk institutt så var det vel interne dokumenter at det var, hva var det det skrev? Jeg tror jeg noterte det her, ja.
Så målet var å få frem frimodige vurdering og meningsbrytninger, på den måten vi sikrer best mulig redaksjonelt resultat. I situasjonen der slike interne redaksjonelle diskusjoner innad i styregruppe, blant øvrige ansatte på begge sider, ikke blir ansett som intern i offentlighetens forstand, vil føre til langsiktige skadevirkninger. Så det var liksom at de skulle få lov til å si ting fritt.
Og da må det være hemmelig da. Ja, sånn ja. Mens NRK, det er bare mer at det er en medieselskap, ikke sant? Så de vil ikke ha noe innsyn i hvordan de driver internt på redaksjonelle vurderinger da. Så de har jo et eget NRK-unntak for innsyn. Så vi kan ikke be om innsyn i hvordan NRK, hva skal jeg si, lager journalistikk da. Og det er kanskje naturlig.
Men i og med at de samarbeider med det meteorologiske instituttet, så samarbeider de med et eksternt organ. Så da falt det argumentet. Så det endte med at NRK viste til forvaltningsloven at det er tausetsplikt. At det er meteorologiske instituttet som har tausetsplikt dersom det vil kunne skade NRK om opplysningen kommer ut.
Så det var ikke offentlighetsloven, men forvaltningsloven. Ja, så det kan være skadelig for NRK at det kommer ut hvorfor de valgte å ikke fortsette å publisere hver statistikk da? Ja, så det er sånn man kan tolke det. Og så vil ikke sivilombudet behandle det, for de har jo sagt at de har for mange saker, de må prioritere saker, så det er en sak de ikke vil prioritere da. Som jeg tenker er en ganske prinsipiell sak, hvordan man...
skal få innsyn i NRK når de samarbeider med staten. Ja. På den måten da. Ja. Men det er jo sånn indirekte, når jeg fikk innsyn, så var det en del dokumenter der rundt for eksempel samarbeiden med Sverige, for eksempel. Yr-Sverige. Åja. Og det ville jeg ikke at jeg skulle få innsyn i da. Og det er jo forretninger da. Ja. Ja.
Ja, men det er jo interessant at de tenker at det kan skade det å bare offentliggjøre hvorfor de har valgt å ikke publisere den statistikken. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Da kunne du jo sensurert alt rundt Yr-Sverige, og så kunne du heller publisert det som bare beslutningen og diskusjoner rundt hvorfor de avpubliserte det. Men hva er det du ved å se den statistikken
har lagt merke til det? Er det noen saker i mediene som du har funnet ut av at har vært feil? Jeg begynte jo med å bare publisere statistikken, så har jeg jo fått en del. Jeg får jo ofte henvendelser fra folk som sier at det var ikke planen min å begynne å
begynne med kritiske innlegg og grave i medienes rapportering, men folk tok kontakt og det er mye frustrasjon der ute
har jeg oppfattet, at de sender til meg, og så er det en eller annen oppslag i en eller annen avis, og så sender de den til meg, og så bare, jeg får ikke helt lett å se med, kan du sjekke det opp? Ja, så de ser at det som står i avisen ikke er i tråd med de dataene du har publisert? Nei, eller bare generelt, at de er kritiske til det som blir rapportert, da. Kanskje mange eldre har taget kontakt, for de har kanskje en litt annen oppfattelse av
hvordan det var før da. Men kanskje de ikke har verktøyene til å undersøke det selv. Men når jeg har publisert statistikk, så har jeg på en måte et bredere grunnlag for å vurdere sånt da. Hvis det kommer en litt litt hva skal jeg si, bastand påstand, så kan jeg også sjekke det opp mot statistikk. Og så gir jeg en
så har jeg fått kanskje mer evne til å sette meg inn i forskning, eller kildene de oppgir, eller sånn. Har du noen eksempler på noen saker i mediene hvor du har funnet at det ikke har stemt? Ja, vi kan ta en sak i august, 11. august 2021, som publiserte NRK en artikkel om tørke på Vestlandet.
hva skal jeg si, hårskriften var. Det er ikke en dråpe her, jeg har aldri opplevd noe slikt. Ekstremt tørke vest gjør husstander med private vannverk, tomme for vann. Elve og tørker inn, situasjonen er svært alvorlig. Det var i Gressen da. Svært alvorlig, sier en klimaforsker. Ikke sant, så
Så det jeg gjorde da, var jo bare å se på statistikk. Det de viste jo til Jølster da, i Vestlandet. Og da gikk jeg inn på seeklima.no, og så tok jeg ut litt nedbørstatistikk da. Og der så jeg ingen trend i nedbør. At den tørre sommeren som...
eller juli måned, som han hadde i 2021. Den var ikke noe uvanlig. Nei, den var egentlig ikke noe tørrere enn vanlig. Så da begynte jeg å grave litt og spørre NRK. Hvem var det en av klimaforskene? Hvordan kunne han si noe sånt når statistikken ikke gir det samme bildet? Han hadde jo et sitat i NRK. Skal jeg lese? Han heter Carlo Aal, da.
klimaforsker og professor ved Vestlandsforskning, skrev NRK. Klimaendringen er her nå, det er ikke snakk om naturlige variasjoner, sier han. Og viser til en ny rapport fra FN, sier Klimapanel. Så det var veldig bastant også, ja. Og så graver jeg litt, så han var jo da utdannet naturforvalter. Og så var han tilkjent professor, kompetanse i en bærekraftig utvikling. Så...
Hva er det, klimaforsker? Ja, altså klimaforsker, det er jo egentlig... Det er det jeg synes er så fascinerende, for folk kan jo ha masse kompetanse innen sitt felt, men så får du beskjed om at de kan være geologer, de kan være marinbiologer, de kan ha masse kompetanse, og så får du beskjed om at du er jo ikke klimaforsker, så du kan jo ikke uttale deg.
Men hva skal til for å få titlen klimaforsker? Det blir brukt som en hersketeknikk. Du forsker ikke på klima, så du vet ingenting. Selv om du har masse kompetanse. Klima er jo så mye. Det er jo så mange fagfelt inni det da.
Så jeg tenker det er jo... Nei, jeg synes det var hørt til det du har sagt. Da spurte jeg jo NRK da. Så jeg skrev en artikkel, den heter Hva skal til for å kalles klimafolker i NRK? Ja. Så da spurte jeg jo NRK. Og de visste jo da til Vestlandsforskningen at han omtaler seg selv som klimafolker. Så da har NRK valgt å gjøre det samme da. Så han har jo på en måte definert seg som en klimaforsker med den bakgrunnen sin.
Så jeg spørte han nå hvorfor kaller du deg klimaforsker når du er naturforvalter? For min oppfattelse var jeg et av de som ikke var klimaforsker. Men han viste til en rapport fra 2000 fra Norges forskningsråd
Hvor de faktisk definerer klimaforskning. Det blir jo da statens eller Norsk forskningsråds oppfattelse av hva en klimaforsker er for noe. Så de deler da inn i naturvitenskapelig forskning. Det er kanskje den de fleste oppfatter at klimaforskning er. At du forsker på klima, forståelsen av hva klima er og hvordan, ikke sant?
Men de har også en annen som er samfunnsvitenskapelig og økonomisk forskning på klima. Så det var kanskje det han falt inn under, en samfunnsforsker på klima. For det er hvordan virkemidler for å begrense klimaslipp, for eksempel. Og så potensielle effekter ved tilpassning av klimaendringer.
Og så har du den tredje, som er teknologisk forskning og utvikling. Det er forskning på å redusere, fjerne klimautslippene fra eksisterende kilder. Det er den teknologiske karbonfangst, for eksempel. Som også er klimaforskning i en del norsk forskningsråd.
Og så sa du da 1998, så gikk da 33% av midlene deres til naturvitenskapelig klimaforskning. Da gikk jo da
Den største parten gikk jo da ikke til naturvitenskapelig klimaforskning. Så det var en litt sånn avplevelse for min del, for min oppfattelse av klimaforskning er jo at du forsker på klima, og forståelse av klima. Ja, og ikke forståelse av klimatiltak, eller økonomiske konsekvenser av tiltak, eller... For da kan du jo være en økonom som er klimaforsker.
Ja, hvis du forsker på det økonomiske rundt klima. Og i den NRK-saken, det graverende for meg var at de fikk en samfunnsvitenskapelig klimaforsker til å konkludere rundt tørken i Ølster, og omtalte han som klimaforsker for å gi en autoritet rundt den påstanden.
Ja, for man antar jo da at når det er en klimaforsker som sier det, så er det den som har kompetanse på akkurat det og ikke andre ting. Ja, det kommer jo ikke fram da, ikke sant? Hvis NRK hadde sagt at det var en samfunnsforsker, så ville jo det kanskje gitt et annet bilde av den påstanden da. Og spesielt da når påstanden ikke hadde dekning i tallgrunnlaget på en måte. Nei, påstanden var jo ikke sann engang.
Men det er jo så bra at du får avdekket sånne ting, og sjekket litt opp i feil informasjon som blir servert. Jeg ville jo tenkt at det er journalistens oppgave, når du har en kilde, og er den av skildene, har den dekning for det han sier i bakgrunnen sin. Så jeg er opplevd at en del medier ...
ikke gjør jobben sin på det området. Men hva gjorde de da, når du gjorde dem oppmerksom på den feilen? I den saken så var det det skrevet. Det kunne nok hjulpet med litt flere kilder eller noe sånt i saken. Det var vel erkjennelsen. Det var ikke noen erkjennelser rundt. Det var ikke noen korrigering av den saken. Den står som den er i dag. Det som er litt da, er jo at hvis du søker på nettet rundt tørkegjørelse for eksempel, så vil den dukke opp
uten noen forbehold om det som er avdekket etterpå. Men har du flere sånne eksempler da, på saker hvor du har funnet ut at det de fremstiller ting som, eller det de formidler, ikke er i tråd med faktisk statistikk? Ja, det har blitt en god del sånne saker på nettsiden min da.
Ja, i en. Men den gikk jo mot Metrologisk institutt, hvor det var nedbørstatistikk. Styrtregn, det har jo vært mye i mediene. Det er jo en del forskning på det, og de sier jo da at styrtregn skal øke. Det er jo en av de negative konsekvenserne i Norge ved klimaendringer. At det skal bli mer flom og styrtregn. Og i
29. juli 2021, så sendte Meteorologisk Institutt på Twitter om en ny Norges rekord i de største regnene i Kjømme. Og den ble jo da videreformidlet i mediene. Da kom de ut med en melding, og så dukker jo det opp kanskje NTB, og så sprer NTB det ut i mange saker. Så ble jo det på en måte formidlet til alle en verden. Og NTB er det en sånn... Norsk Televisa.
Telegram-byråen og sånn. Ja, så de er nyhetsformidler eller sånn? Så tilbake til den filtreringen, det er en nyhetsformidler at de tar inn mange saker i Norge og utlandet, og så på en måte filtrerer jo de den informasjonen, og så lager de en melding, og så går den ut til norske redaksjoner, og så viderepubliserer de forskjellige medier det da. Ja, så egentlig mange av de norske mediene har den samme
Ja, da publiserer de egentlig den samme saken. Og så er forfattene der rent til be egentlig. Og det ga jo litt sånn opplevelse for meg, for man tror jo at vi har veldig mange forskjellige nyhetsmedier som gjør sin egen research og sin egen take på ting. Når vi har så mange redaksjoner, så blir det et mangfold av meninger og sånt. Men veldig mange saker er rett og slett klipp og lim fra sånne byråer, norske og utlandske.
Ja, Reuters er jo et ganske stort internasjonalt byrå som ikke virker å være helt økonomisk uavhengig
En del investorer har jo... Ja, det gjelder jo på en måte alle medier egentlig. NRK er jo statsfinansiert, og de forskjellige norske mediene har jo forskjellige eier. Ja, ikke sant? Og da er det jo interessekonflikter som kan være der, da. Det var jo en liten poeng. Men tilbake til den saken. Ja, til den saken da, så begynte jeg å grave litt. Jeg synes jo det var oppsiktsøkende, så da begynte jeg å grave litt.
Stilte spørsmål til dem, det var jo på Twitter da, så jeg bare svarte på Twitter. En av tingene er jo, da var det jo i Kjømme da, i løpet av 90 minutter, så var det målt 82,4 millimeter, så var det en ny Norges rekord da. Altså en ting, når sånne rekorder omtales, så tenker jeg, ja, hvor lang statistikk har dere på det? På den målstasjonen for eksempel, for det er jo veldig lokale fenomener dette her.
Der spørte jeg på Twitter, når begynte dere å måle styrtrein i Kjømme? Det begynte denne 20. juni 2016.
Ja, så en rekord som... På den målestasjonen da, så hadde du jo da, det var 2021 da, så hadde du jo da fem år med statistikk. Ja, så... Ok. Isolert da. Men det var en Norges rekord, for det var det høyeste... Høyeste målt da, siden 2016 egentlig? Ja, i Kjømme. Ja. Men det var jo da for Norge som helhet også den høyeste. Og så begynte jeg å grave litt til da, så jeg hadde begynt det med styrtreinmålinger.
For det er jo litt tilbake i historien. Det er uansett en utfordring, desto lenger tilbake i tid det går, desto mer primitiv er jo måleinstrumentene og styrtreinen. Det er jo hvordan skal du måle det, si det var på 1800-tallet da, skulle du måle styrtreinen, hvordan skulle du gjøre det? Du har jo ikke noen automatiserte målinger eller noen sånne ting. Så da spørte jeg litt om det, altså.
på starten der, så måtte vi bare frem med en bøtte da. Ja. Når vi så styrteleiene komme for dette, det kom jo veldig kjapt, ikke sant? Så vi har jo en tidligere da, så hadde vi en Norgesrapport. Jeg søkte jo litt Norgesrekord, jeg søkte jo litt på nettet rundt dette. Så VG hadde en artikkel da 4. november 2013, hvor de ga litt statistikk.
Den våte Norgestoppen ble jeg enig i da. Så i Foldal da, Hedmark, 27. juni 1935, så hadde de malt 100 millimeter på 90 meter. Så da er det betydelig høyere enn den nye rekorden. Så det var ikke Norges rekord en gang? Nei, hvis du tar med den, så ble det jo ikke Norges rekord. Men det er kanskje litt frustrerende med de eldre som tar kontakt, som kanskje opp
som kanskje hadde lest det før da nå husker jeg ikke hvordan jeg kom frem til den om det var noen som tok kontakt og sa at den er jo ikke høyst, jeg har jo lest om den jeg tror vi skrev det om det i 2013 hvis det var noen som leste den og husket den da så ville du kanskje blitt litt overrasket, så da tok jeg jo kontakt med meteorologisk institutt da
Og da sa de at de refererte til at på den tiden satte de gjerne ut en ekstra bøtte og tok manuelt tida. Så det blir jo en litt primitiv måte å gjøre det på, og det er mange usikkerheter når du løper ut med en bøtte og så sitter du med stoppeklokke for å se nesten. Så da viste de til at det var snakk om ganske store tilfeldigheter og unøyaktigheter rundt verdier på den tiden.
Så kan du egentlig ikke si så veldig mye om styrteveien historisk sett da? Ja, ikke sant? Så de har jo da fjernet den som en rekord, for de sier at det er såpass stor usikkerhet rundt den. Så da er det en rekord som var før, men som ikke er lenger. Og så kommer det med en ny rekord da i kjømmet.
Så da kan de egentlig ikke si noe om styrteleien lenger tilbake enn kanskje 2016, da, hvor de har bedre målinger? Jeg tror på 60-tallet så fikk man nye måleinstrumenter som var bedre, da gikk de fra bøtte til litt mer systematiserte måter å gjøre det på, da. Men det begynte jo da i blinderen, tror jeg, og så ble det flere og flere rundt. Så
Når det blir flere og flere målere, så fanger det opp flere og flere styrteegnhøyelser. Så det er jo noe man må tenke på da, når man får en ny rekord. Nå er kanskje den tiden vi måler mest, vi har flest målere som fanger opp styrteegna. Så da er det ikke unaturlig at det kommer rekorder.
Nei, det er jo veldig naturlig at da vil det jo komme en del rekorder fremover, fordi det kan jo ha vært ganske mye styrtet enn tilbake i historien, og det er kanskje derfor det er så mange eldre som tar kontakt med det også, fordi de husker milde vintre og varme somre. De husker også kjempekalle vintre og kalle somre, bare gjennom sin levetid, ikke sant? Ja.
De som opplevde kanskje, jeg tror det var 30-tallet, så var det en del milde år, eller varme år. Så de som kanskje har opplevd det, ville kanskje ha en annen oppfattelse av statistikken. Ja, de vil kanskje ikke bli så engstelige, sånn som en del barn kanskje blir, fordi de ikke har opplevd at klima faktisk har endret seg ganske mye. Fordi de har jo ikke levd lenge nok til at man kan snakke om klima, da snakker man jo egentlig bare om vær, når det er snakk om få år man ser gjennomsnittet av, da. Ja.
For Norges del, det var ganske kaldt på 1800-tallet, og så ble det en oppvarming opp mot 30-tallet, så ble det jo nedkjøling frem til 60-tallet, og så ble det en oppvarming igjen, som man ofte ser på nå, nå ser man det fra 60-tallet nå da.
Ja, og det er det jeg synes er så fascinerende. Det var jo de tingene som Eva-Marie Breksted også gjorde meg litt oppmerksom på, at det har vokst barter på Hardangervinda, det har jo på en måte vært mye mildere og varmere, og det er jo da også sivilisasjonen har blomstret, sånn rent historisk.
Men når du snakker eller ser på hvordan klimaforskere formidler ting i mediene nå, så er det jo veldig ofte, gir man et inntrykk av at været har omtrent alltid vært stabilt, og det er vi mennesker som alene egentlig har en stor innflytelse på været gjennom våre CO2-utslipp. Det er det jeg synes er litt interessant å se på, at var det så stabilt før, og
Det kan godt være at vi har en stor innflytelse, men det er jo ikke nødvendigvis helt enighet mellom klimaforskere, eller hvor stor den innflytelsen egentlig er, og hvor mange andre ting som også påvirker været, og også klima egentlig. I den der...
de legger veldig mye vekt på 1750-tallet, at fra da begynte det å bli varmere. Men da var vi på vei ut av en liten istid, ifølge Eva-Marie Brekkestø. Men det sammenfaller jo med at vi begynte å slippe ut mer CO2, for det var en industriell revolusjon og sånne ting.
Det er en veldig spennende tid. Det er ikke så mye statistikk, i hvert fall. Jeg tar utgangspunkt i statistikk som er basert på temperaturmålinger direkte. Det hun har vist før man fikk termometret, så må man gjøre en indirekte beregning av temperaturer.
Kanskje åringer fra trær, for eksempel. Det er større avstand mellom åringene når det er varmt. Ja, og iskjernedata og sånne ting. Proxy heter det. Proxy data. Jeg har jo publisert verdens lengste temperaturserie som er basert på termometer. Den er fra det de kaller sentrale England.
Den er jo da rekonstruert, for de har forskjellige målesteder. Og så har de estimert eller rekonstruert en måleserie, eller en temperatur for sentrale England, mellom London, Manchester og Bristol, tror jeg det er. Som heter Hadley Central England temperaturserie. Den har da
temperaturdata fra 1659 og til i dag. Det er ganske utrolig. Det er jo fra da teknologien kom så langt at de fant opp termometer. Det var de pionerende rundt det. Den er ganske interessant å se på, for den fanger en ganske
en ganske dramatisk temperaturhistorie fra 1659 til 1750, som du nevnte. For da hadde man en, ja, vi kan jo vise den på skjermen for de som ser på, men fra 1659 til rundt 1700 hadde det en ganske drastisk nedgang i temperaturer.
Og det, jeg tok litt undersøkelser rundt og fant forskningsrapport som så på, jeg tror det er tre ringer som også så den samme nedgangen. Og de pekte på vulkanutbrudd i den tiden, så fikk en dramatisk kortvarig nedgang da, nå tenker vi ti år da. Ja, så det ble kaldere på grunn av disse vulkanutbruddene mest sannsynlig da, ja.
Og det er en ganske interessant historie, så jeg skrev en artikkel om det, for det sammenfalt da med at Skottland opphørte å eksistere som et fritt land da.
De ble jo en del av Storbritannia, og det ble jo mye hungersnød og sånn i Skottland på den tiden. De håndterte ikke det klimasjokket som det vulkanutbrudd bidra til. Veldig mange sultnere klarte å ta seg tjent med å bli en del av Storbritannia som England.
Og det er det Eva og Marie brekste også vektlegger da, i denne episoden, at det er jo når det har vært kaldt, at det har vært mest dramatisk for oss mennesker. For da fryser folk i hjerd, de sulter i hjerd, og de blir syke, for du får ikke... Du får ikke nok næring. Ja, du får ikke nok næring, og virusinfeksjoner og alt sånt sprer seg jo mye mer når det er kaldt, i kalle perioder, så...
Og krig, ikke minst. Ja, krig følger jo gjerne den når folk blir desperate. Det som også er veldig interessant med den statistikken er jo at rundt 1700 var det en dramatisk økning i temperatur fram til rundt 1750. Så den kortvære sjokket på rundt 1690, den fikk en tilbakesilling. Da fikk de med en
sterk oppvarming i sentrale England. Og det var jo da den industrielle revolusjonen også begynte å komme da. Så det kom jo egentlig etter det ble varmere da. Ja, altså, når du ser på ti års gjennomsnitt på den gratis fremtiden, så gikk det jo litt ned igjen rundt 1750, og så var det relativt stabilt frem til 1900. Det var ikke noen store sjokk på den statistikken, ingen retninger egentlig.
Så da er jo, ser man statistikken under et, så er det kanskje relativt stabilt frem til rundt 90-tallet, hvor det har økt igjen. Og så beskriver de da, i den statistikken, at de har justert for urban oppvarming. Det har vært en del utbygging på 1900-tallet, ikke sant?
Så det tar de hensyn til da, men er det noe de tar hensyn til nå? For det samme skjer jo nå, at området blir mer urbane, og da blir det varmere på grunn av det. Så de skriver at de reduserer statistikken med 0,2 grader i de årene som gjelder.
nå da, til å tillate for en sånn oppvarming i statistikken. Så jeg har også publisert en temperaturstatistikk fra Uppsala i Sverige. Og der har de identifisert at i 2010 så var den tilsvarende oppvarmingen som en effekt av urbaniseringen, at det er mye nybygg rundt den målestasjonen som gjør at det absorberer varme.
Og da har de estimert den til å være 0,6 grader. Ok, såpass mye. Ja, så en temperaturverdi i den statistikken, det har de ikke korrigert for nå. Å nei? Så en temperaturårsmiddel i den statistikken for de siste årene vil være 0,6 grader fra høy, som de har identifisert. Ja.
Vi kan kanskje ikke stole helt på når de måler høyere temperaturer nå, for da kan det også være den urbaniseringen som har en innvirkning hvis de ikke tar høyde for det. Det er jo et eget forskningsfelt for meteorologer å undersøke. Det man kan gjøre er at hvis man har to parallelle målestasjoner litt fra hverandre, en inne i byen, som Blindern for eksempel, så har du en annen i Tryvann.
Men den ligger jo en god del høyere, så temperaturen vil alltid være lavere på grunn av høyden. Men da kan du sammenligne utviklingen av de to. Hvis blinderen har en større økning, trenden øker mer enn tryvvann for eksempel, så indikerer det at det kan være en urbaniseringseffekt. Det er et eget forskningsfelt.
Så hvis vi kommer tilbake igjen til den fra England, den statistikken der, så viser det egentlig at temperaturen har økt mer drastisk før i menneskets levetid. Så du hadde den drastiske nedgangen fra 1659 til 1690 på grunn av den, og så hadde du den vulkanutbruddet. Men det som skjedde etter det, da hadde du en sterk oppvarming fra 1690 til 1680.
midten av 1700-tallet. Og den, hvertfall når jeg ser det på saltstikken, så er den hvertfall tilsvarende den oppvarmingen jeg har sett i de senere årene. Ja, for det bruker du jo som argument for at nå må det være menneskeskapt, for tidligere har det aldri skjedd så fort før. Argumentet der er kanskje globalt sett
Ja. Så ser du på det, men går du tilbake, temperaturmålinger med termometer, du har ikke så mye statistikk så langt tilbake da. Det er jo derfor de kanskje, det er vel...
fra 1850 eller noe sånt, de viser globale temperaturer, eller estimater på globale temperaturer. Ja, for det er jo en viktig forskjell at noe er estimater, og noe er faktisk målt. Noe er beregnet. Så det er mange hensyn å ta her, og det er mange måter man kan jukse med statistikk på da, egentlig, ved å sammenligne estimater med faktiske målinger, og høydeforskjeller som du snakket om har jeg også litt å si. Jeg har hatt litt fokus på estimater da,
For det er akkurat som du sier, det er forskjell på målte temperaturer. Jeg har et instrument hvor du kan måle det, og jeg tenker det er en ganske relativt precis gjengjørelse av temperaturen når du har en termometer.
Men du kan jo ikke... En ting er jo at gjennom et eldt år, før i tida da, så målte de kanskje tre eller to ganger om dagen i døgnet. Og da måtte de jo... I dag så...
måler du gjerne 24 timer i døgnet, så tar du jo summen av 24 og deler på 24, så får du et gjennomsnitt på dagen. Mens på 1700-tallet hadde du ikke ressurser til å ansette folk til å... I dag er det jo automatisk med datasystemer og sånt, så det koster jo ikke så mye å ta mål lenger nå. På 1700-tallet måtte du da ut...
å se på termometer og skrive det ned i bok. Så jeg tror i England så tror jeg de baserer det gjerne på to på den tiden, og ikke ganske nylig, på to observasjoner i døgnet. Makstemperatur og minimumtemperatur. Og da tar du jo summen av de to del på to.
Så desto lenger tilbake, desto mer usikker blir det jo. Desto færre observasjoner ligger til grunn for temperaturen, eller de gjennomsnittene man gjengir. Og det er jo derfor man da ser på proksidata, men også sånne historiske beretninger og fortellinger om hvordan ting var. Så det synes jeg er veldig interessant at det har vært.
Ja, spesielt når du snakker om globale temperaturer da, så du har jo ikke temperaturmålere, å si på 1800-tallet, 1850, så hadde du ikke termometer rundt over hele kloden, du hadde jo ikke det på Antarktis, ikke sant? Så går det så lang tid, så blir usikkerheten større og større, fordi du har mindre dekning da.
Ja, også nå er det jo vanskelig å vite hvordan temperaturen er globalt. Det kan jo bare være et estimat og rett utregning. Jeg har jo publisert en annen britisk statistikk som heter Hadcrut. Det er en statistikk de har publisert i Storbritannia, som da forsøker å estimere en global temperatur.
Og det som er interessant med den, det er at man har tilgang til forskjellige versjoner av den også. Det vil si at når ny kunnskap kommer til, og ny forskning kommer til, så har man justert på modellen. Så det er på versjon 5 nå. Det som er interessant der, er at den en verdisi for 2009, den temperaturen de estimerte der, den har da endret seg mellom versjonene.
Det vil si at nå har vi en ny versjon, og så har du kanskje oppjustert den med 0,1 grad. Og poenget med det er jo, eller i hvert fall mitt, det er at du kan ikke kalle det for en måling. Det er et estimat på en global temperatur som har en del usikkerhet ved seg. Det er også viktig å merke seg, som jeg var inne på, at desto lenger tilbake i stedet det går, desto høyere byr denne usikkerheten.
De peker på at før industriell tid var det en gjennomsnittstemperatur som de måler opp mot. Så er det jo en del usikkerhet ved den. De har faktisk publisert et usikkerhetsspenn også rundt det. Det er litt sånn. Nå har vi et politisk vedtak rundt 1,5 grad siden før industriell tid. Så er det jo faktisk usikkerhet for den å måle.
og den temperaturen var på den tiden. Så vi har på en måte et mål mot noe som er litt usikkert. Ja, det er veldig mye usikkerhet knyttet til alt dette her, hører jeg. Når jeg hører i media at det sier at nå har vi målt temperaturen dette året til det, så blir jeg litt matt, for da ignorerer man all den usikkerheten rundt det. Så publiserte jeg en sak for ikke så lenge siden, for det var jo et ny rekord i ...
hva skal jeg si, global temperatur for 2024. Og så sa de vel at man hadde krysset 1,5 grad. Men så leste jeg litt rundt det, og det er jo et usikkerhetsspenn rundt
rundt det. Så det er jo forskjellige sånne estimeringsmodeller. Så jeg leste en artikkel fra Carbon Breeze, som jeg gjengav på min nettside, som de viste jo til 1, 2, 3, 4, 5 forskjellige modeller, og to av de hadde estimert under 1,5 grad. Åja. Og kan vi se, ja, to av de hadde usikkerhetsspenn da.
som er over og under 1,5 grad. Så det er jo en del usikkerhet rundt det. Men den informasjonen vi får da fra medier er at ja, nå krysset vi det. Og de pekte jo da på ERA 5, som er EU sitt klimabyrå sin modell. Den hadde da krysset.
Så NRK viste til RFM at det har krysset. Eller, de sa jo ikke det. De sier at vi har krysset gjennom A-grad. Og så får man ikke med at det er et politisk organ som har vært med å...
regne ut det da. Ja, EU finansierer jo den. Men det viktige poenget er jo at det er flere modeller og det er ikke 100% sikker på at vi krysser den 1,5 grad. Nei, ikke sant? Det er den usikkerheten som ikke kommer frem. Og når man sier vi målte det også, så gir man et inntrykk at vi har teknologisk mulighet til å måle temperaturen for hele jordkloden for 2024. Det hadde vi jo ikke.
Nei, men er det flere ganger hvor journalister har misoppfattet det, at de ikke skiller på estimater og faktiske målinger? Jeg har ikke lest en artikkel eller hørt de største mediene referere til det som et estimat. Jeg tror disse store nyhetsprøvene kaller det vel...
et record da. Et record er en statistikk eller noe sånt. Vi omtaler ikke som et estimat da. Mens når jeg gikk inn på forskning eller på Hotgrid sin nettside og sånt, så omtaler jeg det som et estimat. Mhm.
Ja, for det er det som kan bli litt problemet da, for da kan jo folk få inntrykk av at det faktisk er målt og ikke estimert. Og det samme gjelder jo fremtiden også, at det er masse estimater, og de tar jo feil hele tiden. Men det du sitter igjen med i fryktsenteret i kroppen din er jo at det kommer til å bli så mye verre, og det kommer til å bli så farlig, og det kommer til å bli mer ekstremvær, ikke sant? Ja.
Alt av værfenomene er mer ekstremt nå enn det historisk sett har vært. Du får jo litt en inntrykk av det. Jeg publiserer jo ekstremværstatistikk på nettsida. Hva tenker du når du hører ekstremt? Hva er ekstremt?
Det er jo at det er fare for liv og helse, da. Sånn skikkelig, liksom. At det er mange mennesker som sulter eller dør, eller at det blir en tsunami eller orkaner som kan gjøre store ødeleggelser. Ja. NRK, da, de publiserte en melding 2. juni 2022. Det skrev det var ekstremt tørt, ekstremt tørr vår i øst. Mhm.
Og da tenkte jeg liksom, ja, hva er ekstremt tørt? Så da gjorde jeg litt undersøkelser, for da vittret det seg at Meteorologisk institutt, det var basert på, det viste jo da til en rapport fra, Meteorologisk institutt sender jo gjerne ut en månedlig eller årlig rapport om hvordan været hadde vært, så det var en sånn månedlig. Fordi da hadde antalt vårsesongen som ekstremt tørr.
Så tenkte jeg, hva er ekstremt tørt? Så da undersøkte jeg litt, så fant jeg ut at de hadde satt opp en ny definisjon på ekstremt i januar 2022, som var relativt fersk i de rapportene. Så da, ja, litt sånn
De er forskjellige klasser for hvordan været har vært, om det har vært svært kaldt, kaldt, normalt, varmt eller svært varmt, for eksempel sammen med tørke. Og ekstremt, om observasjonen er utenfor det som er observert i normalperioden, 1991-2020, så benyttes klassen for ekstremt.
Det vil si at hvis det har vært tørt, så tørt, tørrere enn det man har på en måte observert i den 30-årsperioden, som man kaller en klimanormal da, 1991 til 2020. Hvis det har vært tørrere enn den perioden, så kaller de det ekstremt. Ok, så da trenger det jo egentlig ikke være så veldig ekstremt da?
Det er i hvert fall over 30 år siden man har observert noen tilsvarende. Og så tok jeg ut en statistikk på nedbørstmengden i Oslo. Det har jo blitt våtere i Oslo, men den observasjonen vi hadde i juli 2022, eller vårmånene sammenlagt i 2022, så var ikke det noe unormalt før 1979.
Da var det ganske mange sånne vår hvor det var såpass tørt. Og spesielt på 1800-tallet så var det ganske tørt. Så det som vi kaller ekstremt nå, det var relativt normalt på den tiden. Så det er jo litt sånn hva er ekstremt? I januar 2022 så kom en ny definisjon på hva som er det ekstremte. Men du har litt rett også, for det
Jeg har jo publisert ekstremvær-statistikken, og ekstremvær følger jo meteorologisk institutt. Det er når vi navngir en storm, for eksempel, hans, og ekstremvær, og det hadde en del konsekvenser. Så jeg besjekket å lytte opp hva definisjonen deres på ekstremt er, og da har Rasmus Benestad, leste jeg, den har jeg omtalt i en artikkel på forskningen.no,
Det er forskjellige definisjoner på hva som er ekstremt vær. Det avhenger av hvem du spør, sier han. Meteorologene har gjerne en streng definisjon for hva ekstremt vær er, mens klimaforskene har en litt annen perspektiv. Siden meteorologiske institutter har publisert i Hans, for eksempel, da har de en konsekvensbasert ekstremt vær-definisjon. Det må jo være konsekvenser for liv og helse og sånt, ikke sant?
Skade på infrastruktur og den biten. Når de publiserer ekstrem rødt varsel, så er det en konsekvens basert. Det var en stor orkan nyttårsaften 1991 som ga veldig store ødeleggelser i Norge. Etter det bestemte man seg for å varsle bedre.
og faktisk gi sånn navnnytte ekstremvær, sånn at noen dager i forveien så sier de at nå er et ekstremvær varslet på vei, og liksom opps, og det er jo veldig lurt. Og så har de begynt å føre statistikk på en måte, fordi alle de varslene har rapporter bak seg og er navnnytt. Så jeg har jo publisert den statistikken grafisk på nettsiden min. Og det som er oppsiktsvekkende, synes jeg, med den, det er jo at det er jo ikke noen
i antall som de har navnnyttet. Og de siste årene så har det vært relativt lite navnnyttet ekstrem hver episode siden 2018 eller noe sånt. Så har det vært ganske få i forhold til tidligere da. Mhm.
Så jeg snakket med Meteorologisk institutt om det, om de har gjort noen vurderinger rundt det, og det tror jeg ikke... Det er ikke noen offisielle statistikk rundt det, det er bare basert på rapporter, men han nevnte jo at det er en skjønnsvurdering på hva som er en ekstrem, og det kan jo endre seg over tid. Så man kan ikke konkludere på den statistikken, sånn som man forelegger, men det er jo...
Det er jo færre nå da, som blir rapportert. For meg så var det litt overraskende, for jeg trodde kanskje det var motsatt, at nå har vi lavere terskel for å melde ekstremvær.
Ja, jeg har jo inntrykk av det, at det er ganske lav terskel for å legge ut sånn farevarsel i hvert fall, da kaller det kanskje ikke ekstremvær, men nå er det sånn at når det er glatt ute, så får du opp farevarsel. Jeg kan ikke huske at man har kanskje sagt det da på værmeldingene på TV, at nå blir det glatt, så nå er det lurt å ta på brodden, liksom, men nå er det jo sånn at du nesten får beskjed fra jobben om at nå kanskje du bør holde deg hjemme fordi det er glatt ute, ikke sant? Ja.
har jeg fått beskjed om det, at nei, nå kan du ta hjemmekontor, fordi nå blir det sikkert forsinkelser i kollektivtrafikken og man må kjøre forsiktig og sånt. Det er jo gjerne sånn gult farevarsel, tror jeg, som er sånn, nå snør det litt mer enn vanlig, og da er det gult da. Men den ekstreme farevarselen, det er vel de som markeres som rødt da. De har litt kommunikasjonsutfordring der, tror jeg, fordi folk når de hører et farevarsel, så
antar jo det er faringovert. Ja, altså det blir litt sånn ulvul kanskje for noen, at det blir litt sånn hvor mange dager skal jeg være hjemme fra jobb da, på grunn av været, og sånn.
Da jeg var liten husker jeg at det var noen ganger vi måtte være hjemme fra skolen, men da var det grisekalt. Da gikk vi til skolen, og det å gå da når det var så kaldt, det var kanskje ikke helt hensiktsmessig for småbarn. Jeg tenker det er tilbake til...
Jeg snakket om den informasjonstrømmen, nå blir det veldig mye. Så i 1991, jeg tror ikke den ble varslet, folk fikk jo ikke informasjon om på samme måte om farevarsler. Nå bombarderes vi jo med farevarsler. Ja, det er jo ikke rart barn blir redde da, at man tenker at alt blir mer ekstremt, og det er også litt sånn fascinerende, jeg kan jo ikke så mye om klima, men
det jeg synes er litt interessant, det er at det blir både tørrere og våtere. Det er alt på en gang. For det gikk jo fra å si at nå har vi en
Nå er det drivhuseffekten, og det blir varmere. Men nå er det ikke det at det blir varmere, nå er det at det blir mer ekstremt. Så når det også er kaldere, så er det et tegn på menneskeskap til klimaendringer. Og når det blir både våtere og tørrere, og at alt blir mer ekstremt fordi...
Vi mennesker ødelegger klima og jorda. Så det blir jo en veldig dystopisk fremtidsspåing hele tiden, som jeg tror ikke er så hensiktsmessig for oss mennesker. Jeg kan ta et eksempel med informasjonstrømmen rundt klimaforskning. Du har IPCC-rapporten. Den gir en god illustrasjon på den filtreringen jeg snakker om. Der er det en rapport på
Over 2000 sider, tror jeg. Som er veldig omfattende. Jeg tror det er veldig, veldig få som har lest hele den. Det tror jeg også. Og så har du en sånn summary for policymaker som er mer for politikere. De må da ha en oppsummering.
Og der sitter jo mest politikere og ikke så mange klimaforskere, eller de som lager den... Jeg er ikke sikker på den prosessen. Jeg tror de politikere er involvert i utarbeidelsen og litt sånn sammen med klimaforskere. Jeg lurer på om det er noe sånt. Og den tror jeg er på 50 sider, så da er det liksom filtrert bort. 1950 sider er det på en måte borte, ikke sant? Og så begynner det, og så er det gjerne han...
Han Guterres, han er generalsekretær i FN, han oppsummerer jo gjerne en setning da. Han tar jo all den forskningen, og så er han en autoritet, og så oppsummerer han det. Så jeg har i dag, i september, 20. september 2023, så ga han noen oppsiktsvekkende påstander, ikke sant? Og da sa han, «Humanity has opened the gates to hell». Det var hans oppsummering, ikke sant?
Du går fra 2000 sider, og det er oppsummeringen din. Humanity is going to hell. Humanity has opened the gates to hell. Det er hans oppsummering av klimasituasjonen. Det er hans oppsummering.
oppsummering. Ja, og da er det jo det som blir formidlet da, i alle mediene overalt, at nå går alt til helvete, og det er vi menneskenes skyld at... Så jeg tenker jo på det, det er misbruk av makt på en måte. Han har jo en veldig høy maktposisjon, er jo på en måte toppen av det hierarkiet til IPCC og FN, og så...
Og så misbruker du den maskeren på den måten, til å skremme folk rett og slett. Ja, det får meg til å tenke på et sitat fra Orwell 1984. Fordi det vi snakker om nå, jeg tenker det er veldig viktig, fordi her står det «Those who control the present, control the past, and those who control the past, control the future».
Og det er jo litt sånn at de som filtrerer ut informasjonen for oss, de både melder jo om hvordan ting har vært, de melder om tingenes tilstand nå, og også da spår om fremtiden. Så det er jo veldig viktig at vi får riktig informasjon, og at den filtreringen også blir riktig, at vi blir fortalt sannheten da, i mediene.
Og det er jo ikke bare snakk om faktafeil, det er jo også snakk om hvordan man formidler ting, hva slags ord man bruker, hva slags skrivetekniske virkemidler man gjør for å fremme sin virkelighet. For eksempel når man bruker så store ord, så er det ganske store konsekvenser for hvordan hver enkelt person forstår den klimarapporten. Fordi
Det er jo klimaforskere som har vært med i klimapanelet, som i ettertid har også sagt at det var en gruppetenkning på gang. Det var mer opptatt av at alle skulle være enige, og at de skulle finne en felles forståelse, enn å få frem usikkerheten knyttet til all den forskningen. Og så har du andre som har også sagt at
at den oppsummeringen egentlig ikke står helt i stil med den faktiske rapporten på alle disse sidene. At konklusjonen ikke er helt i tråd med det. Og det er jo litt sånn som vi ser når det kommer til forskning på kosthold også. At kostholdsrådene er ikke i tråd med selve kunnskapsgrunnlaget, og at konklusjonene i ...
den oppsummeringen for policy makers av klimarapporten ikke er i tråd med kunnskapsgrunnlaget egentlig, at man ikke kan være så sikre på hvor stor innflytelse mennesket egentlig har på klima da. Jeg tenker i hvert fall når det er så oppsiktssikrende påstander, så da hviler jo et sterkt ansvar på mediene på en måte, og stiller kritiske spørsmål i hvert fall da.
Hvilke grunner hadde han for å si det? Det var ikke sant å begynne å grave. Men det virker som kanskje de store rapportene er veldig kompliserte. Det er høyt terskel for å gå inn i det. Så er det kanskje en gruppetenkning også. Ja, og journalister, de må jo bare forholde seg til det de blir fortalt om.
Og det som kanskje også er litt problematisk her, er at tidligere så hadde man jo egne fagjournalister som hadde ganske god kompetanse på akkurat det de skrev om. Men nå så vet jeg jo ikke om det er helt tilfelle, for det er jo folk som egentlig ikke har så stor kompetanse på statistikk, på klimaforskning, som skal melde om disse tingene. Og så er det jo også det at det er jo...
vedtatt, for eksempel NRK har jo vedtatt at deres nullpunkt for klimajournalistikken er at vi skal ta utgangspunkt i at klimaendringene er menneskeskapt.
Sånn at røster som har noen innvendinger til det, de slipper rett og slett ikke til fordi de har en redaksjonell linje om at det er sånn at vi har en klimakrise. Da bryter du på en måte etikken rundt journalistikk, tenker jeg da.
Du definerer områder hvor vi ikke skal kunne stille kritiske spørsmål, og hvor kritiske røster vi ikke skal nå frem. Ja, for dette er jo ganske ung vitenskap på en måte. Det er jo ikke én enkel vitenskap heller. Det er jo veldig mange ting som spiller inn, og veldig mye ulik kompetanse og ulike fagpersoner. Jeg tenker på vitenskap, det er jo en måte du ...
Du bygger jo opp en teori ved å prøve å motsitte den, og hvis du ikke når frem med dine kritiske innvendinger, så styrker du den teorien. Det er en sånn jeg oppfatter forskning, og hvis du tar bort de kritiske røstene, så styrker du ikke hele teorien, tenker jeg. Da kan du gå i de fellene som du sier med gruppetenkning og den biten.
Men jeg er jo ikke noen klimaforsker, så jeg stiller jo som alle andre på det området. Ja, jeg også, men jeg synes jo det er interessant at du hele tiden oppdager nye faktafeil, som journalistene gir oss. Men har du flere eksempler på ting du har oppdaget? Du har vel mange eksempler? Jeg har egentlig veldig mange eksempler. Det blir jo litt gjentagelse på en måte. Jeg føler jo kanskje at mediene ikke er
Jeg ser ikke noen stor forbedring i hvordan de håndterer den informasjonsstrømmen. Jeg kan gi noen eksempler. Jeg skal ta litt morsomt eksempel. 1. mai 2024 var det ganske milde i Norge. Da har jeg en overskrift som jeg har tatt bilder av, hvor NRK skriver rekordvarmt i Norge 1. mai.
Ok. Hva tenker du? Når noen er rekordvarmt, ja da tenker jeg jo at det aldri har vært varmere før, 1. mai. Så tidlig? Ja. Ja, i artiklen da, det var jo overskriften, så sto det jo da, det er ikke uvanlig at du får slike temperaturer på den tiden. Det var en sitat fra meteorologisk institutt. Så det er ikke uvanlig, men det er en rekord? Ja.
Men jeg tror den meteorologen molet seg litt feil, eller litt klønnet det, for hun sa at det var varmt i Agder, Vestlandet, Mør- og Romsdal, og på Østlandet, for å nevne noen steder. Det var varmerekord i Norge i dag, legger hun til, for det var fra Meteorologisk Institutt. Så jeg hørte jo da, altså var det NTB, tror jeg, som skrev en melding basert på de sitatene, da.
Så jeg tok kontakt med dem og la til en korreksjon i den meldingen på etterhånd, hvor de skriver rett og slett noe missevisende titel. Ingen historisk varmerekord i dag, men det var første nordiske sommerdag og temperaturrekord for året hittil.
Ok, så det har ikke vært varmere hittil i år? Nei, og det er jo litt naturlig da at gjennom året, eller gjennom våren, så vil det jo bli varmere og varmere. Så fra januar til, si, juli, så har du varmerekord for det året. Ganske ofte. Det er jo helt sykt! Og folk får jo ikke med seg innholdet i disse... Nei, mange leser jo bare overskrifter, og du scroller gjennom, og så ser du, ja, ny varmerekord i 1. mai. Ja, sånn.
Så det er varmerekord i år, første sommerdag da egentlig, eller hva skal jeg si? Så jeg følte jo at våren mot sommeren 2024 gikk til ganske hett for seg i redaksjonen. Ja, det blir jo missvisende det. Jeg har en sak til da, det var 27. mai, så skrev NRK at det var rekordmye lyn de siste døgnene. Et formidabelt antall lyn.
Da kan jeg tenke deg hva som rekordet det var. Formidabelt antall lyn. Rekordet mye lyn de siste døgnene. De siste døgnene.
Ja, jeg vet ikke, når det er en rekord, så tenker man jo... Det var en rekord for det året, så det var... Ja, det var også for det året, ja. Ja, hvis man skal gjøre det hvert år, så blir det... Da har du i hvert fall et stort antall potensialer for å skrive artikler, da. Gjennom våren, da. Ja. Ja, ikke sant? Og nå, ikke sant? Nå har vi satt litt til å registrere lyn, ikke sant? Så vi registrerer jo alt som er, ikke sant? Det er lyn. Så det er klart det blir et voldsomt antall.
Nei, fordi vi målte jo ikke lyn på den måten tilbake i tid, nødvendigvis. Så det var en sak.
Det er jo litt morsomt da. Men de vil jo ha overskrifter, ikke sant? Og det er jo det som er litt sånn problematisk. Fordi når du får beskjed hele tiden om nyrekorder, nyrekorder, nyrekorder, mer ekstremt, mer ekstremt, mer ekstremt, så er jo det noe som setter seg i frykt, altså i kroppen, ikke sant? Du blir redd, du blir hele tiden servert.
farevarsler, emosjonelt da. For du går jo ikke inn og leser alle disse sakene nødvendigvis. De bare kommer opp rekord, rekord, rekord. Og så hvert år da, så er det jo rekorder for det ene året. Og da klarer man kanskje ikke å skille ut hva er det som er rekorder sånn globalt, hva er det som er rekorder knyttet til historisk da, tilbake alle år frem til nå. Ja, det var rundt samme tid da, så meldte de...
en ny temperaturrekord i Nydeli i India på 52,3 grader. Så tenkte jeg å få sjekke da, hva skjer her? Så det som skjedde der var jo at Meteorologisk institutt i India hadde jo sendt en pressemelding litt senere på dagen og sa at det mest sannsynlige var en feil måling.
Men da hadde jo, jeg tror medier rundt om i hele verden hadde jo rapportert om en ny temperaturrekord i India da. Og det kom jo fra en av de store writers, AP eller en av de store telegamberene som hadde spredt det ut.
Men den pressemeldingen om at den målvingen kanskje var feil, den skilte seg så mye ut fra de omliggende hverstats-temperaturmålerne, at de trodde at det var en feil måling, at instrumentet var noe galt med. Men den presiseringen på at det kanskje var feil, den kom ikke godt fram ettertid. Så alle de nyhetssakene som da rullet ut, de blir ikke korrigert? Jeg skrev en sak på det,
på det, og så sjekket jeg det forskjellige jeg fant til sak fra NRK Aftenposten, Dagsavisen, TV2 VG, ABC Nyheter, Adresseavisen som meldte om den rekorden så jeg kan gå inn på de samme lenkene i dag og de er ikke korrigert så de har da en feil informasjon som fortsatt er til stede så hvis du søker på Google da, så er det jo på det etter temperaturrekord India så vil du mest sannsynligvis få fram de sakene
som ikke er korrigert. Ja, så det er egentlig, da blir det jo misinformasjon da, når man vet at det er feil og ikke korrigerer det etter tid. Og jeg tror at i de tilfellene så er det liksom, da er det en autoritet, en stort telegrambyrå, som da er et sitat fra en eller annen person, kanskje,
og så bare sprer det seg ut, og så blir det en vedtatt sannhet. Den har ikke blitt korrigert. Så du sitter der og vet at det var mest antydelig en feil måling? Og temperaturrekord i utgangspunktet, hvis du skal sette en ny temperaturrekord, så skal det, spesielt når det er en nasjonal ny temperaturrekord, så bør du forske inn og
kvalitetssikre, at alt er som det skal, at målingene er gjort korrekt, at målutstyret er riktig, at vegetasjonen rundt den målestasjonen ikke er... Det er mange krav som stilles til om en rekord skal være rekord. Det er mange ytre faktorer som kan påvirke
Ja, det er jo som du sier, er det blitt mer urbanisert akkurat der, så vil det kanskje ikke være så overraskende at det blir en ny rekord akkurat der. Fordi det er jo sånn at, og det også er jo litt interessant, at det aldri har blitt målt så høy temperatur akkurat på det stedet, på det tidspunktet av året. Da er det jo naturlig at det alltid vil være en eller annen plass i verden hvor det aldri er målt varmere. Jeg kaller det sånn aldri før journalistikk.
Du har mye informasjon, og så finner du et eller annet som du kan si aldri før, så er det jo oppsiktsøkende. Det er jo på en måte for å, ja, det er jo sånn, da blir det klikk kanskje, eller sånn, da blir det en oppsiktsøkende nyhet da. Og det er jo veldig mye. Jeg har jo et annet litt morsomt eksempel, det er fra Serbia, fra Beograd. Juli 2024 var det ganske vant. Så da TV2 da publiserte en artikkel om noen som ferierte da i nærheten.
Da ferierer det i 46 grader, helt grusomt. Nordmenn kjemper mot den utholdelige varmen i Sør-Europa. Kjenner det ekstra godt, sier gravide personer. Og der siterte de da en meteorolog som sa at det var registrert varmeste juledag noensinne med temperatur over 40 grader. Det er den høyeste temperaturen vi har målt på 150 år.
Og da søkte jeg litt rundt. Jeg tror jeg fikk en melding fra noen som stusset litt på den. Så jeg kikket litt rundt, og det var ikke riktig. Det var jo målt høyre før i juli i måned. Så da tok jeg kontakt med TV2, og det illustrerer jo litt utfordringen
i den informasjonstrømmen, for TV2 kjøper da tjenester fra Reuters, og de får på en måte intervjuer og sånn i den tjenesten, slik at de kan lage saker ut fra saker de har ikke vært i Serbien så å intervjue han før. De har jo da fått et transkript fra et intervju og en video og den biten. Og det sitatet er jo da...
Riktig for så vidt. Men det det ikke fanget opp i det sitatet, det var at han så på 16. juli-statistikk. Åja, bare den dagen har det aldri vært så varmt. Det har aldri vært så varmt i Serbia, i Beograd, 16. juli noensinne. 16. juli. Ja, ikke sant? 16. juli-statistikken hadde en ny rekord.
Men ikke juli-statistikken. Nei, det er jo ganske tullete at den dagen hvert år har det aldri vært varmere. Ja, og det er jo ofte litt sånn jeg får litt sånne assosiasjoner til bibeltolkning. Ikke sant? Du har en bibel, det er jo en litt sånn
greie hvor du tolker ting ut fra Bibelen, og Bibelen er stor, og du kan ta tallsammenhenger og sånn i sitater og alt mulig, det er sånn Bibeltolkning tror jeg heter. Det kan du også på samme måte gjøre i temperaturstatistikk, da du har så mye data, at du kan gjøre sånne. Du kan se på 16-julig statistikk, du kan ta 23-julig statistikk, for å finne rekorder
Så jeg har sett litt tendenser på meteorologisk innstøtt, hvor de sier det er den høyeste temperaturen målt i første halvdel av august måned noensinne. For eksempel, du kan plukke sånne avgrensninger i statistikken som kan skape rekorder.
Det fikk jo ikke de med seg når det gikk sikkert fort i redaksjonen, og du så bare den delen av det intervjuet, og så bare, oi, her var det noe vi kunne viderefamilie. Jeg tenker det er en stor utfordring når disse nyhetsbyråene kommer ut med sånne type saker, fordi det blir jo tatt som en
virkelighet, og det skal jo være seriøst også. Reuters skal jo liksom være seriøst med digitaliseringen, så går ting mye fortere. Du har jo klikkbasert nyheter, du har disse her tablidavisene som Dagbladet publiserer jo sånn sjokknigheter hver time nesten, ikke sant? Så det har blitt et på en måte, jeg tenker det har blitt et
en ukultur hvor man bare jager sånne sensasjonelle nyheter uten å bruke noen særlig tid på det og det er kanskje en konsekvens at økonomien har sikkert blitt presset i disse nyhetsbranene av medieselskapene at de har mindre og mindre tid til å gjøre kvalitetsjournalistikk kanskje sette samtlige inn i ting og så bare publisere, publisere uten å bruke ordentlig tid på ting da ja
Ja, man vil liksom være først ute også med å melde om sånne ting da. At når Reuters kommer ut med noe sånt, så tenker man at de er seriøse, og da bare copy-paste. Hvis de publiserer nyhet om rekord, det er ikke så oppsiktsvekkende heller når du hører at det skal være rekorder. Du hører jo det overalt. Så det har kanskje blitt en gruppetenkning at du stiller ikke så mye spørsmål ved det da, om det er en ny rekord.
Nei, og så er det jo litt sånn, når det er politisk korrekt, sånn som det er, å si at det blir varmere, så kanskje man ikke tenker at det er så viktig å dobbeltsjekke det, for det er sikkert sant, fordi man tenker at ja, men det blir jo varmere, og det gjør det sikkert også, men det kan jo også i periode bli kaldere, og noen steder en eller annen dag, det er jo det som er så fascinerende, at det er så enkelt å bare smukk, smukk.
Jeg har jo hatt en sak som var i kringkastingsrådet, faktisk. Ja. Om havvis. Vi kan jo ta den. Den er litt relatert til hvordan de tenker. Der, kan vi se, i 24. desember 2022, så publiserte NRK en rapport om utviklingen av havisen i Arktis. Hva tenker du om utviklingen av havisen, etter det du har hatt?
Nei, den skal jo både, altså den spilte vel. Det blir vel sikkert både mindre arealmessig, men også dybdemessig. Og da skal jo havene stige, er det noen som sier. Så de skrev en artikkel om en rapport som var publisert, Arctic Program.
hadde publisert en rapport, og så skrev NRK noen sitater fra den konklusjonen der. En av sitatene der var «havisen blir stadig tynnere». Og det går jo litt som du sier. Det er kanskje den oppfattelsen vi har. Og jeg har jo publisert havistatistikk, så jeg kjenner jo til utviklingen. Og den har jeg da vært ned av gangene siden 70-årene, frem til ca. 2007.
Litt sånn tilfeldig rundt en Al Gore på stand om at isen skulle bli borte. Inconvenient truth og alt det der. Men etter 2007 så har det vært relativt stabilt. Det har ikke vært noen særlig endring. Den har gått ned til et lavt nivå, og så har den på en måte nivået har stabilisert seg. Så fra år til år så er det ikke noen stærlig stor variasjon.
Så det er jo en litt oppsiktsøkende observasjon man har gjort. Og da sjekket jeg jo selvsagt den rapporten, hvordan kunne NRK påstå at det blir stadig tynnere når jeg ser at noe er annet. Så da gikk jeg ned i rapporten, og det var jo feil sitat da.
fra rapporten. Men hva gjør NRK når du opplyser? Ja, den var jo veldig klar, så de endret da artikkelen, dagen etter eller noe sånt, så
Så skrev de at havvinsten er på samme nivå som i fjor, men godt under gjennomsnittet. Og det var et sitat fra rapporten. Så da korrigerte de artiklerne. Men det som var overhovedet med den saken, det var at NRK ikke opplyste om den endringen. Så de endret artiklerne uten å skrive i artiklerne at den var korrigert.
Ja, så de bare gikk inn og redigerte uten å lage noe sak på at ok, dette her var feltsittert. Det har jeg sett noen tilfeller av. Det synes jeg er litt skremmende, for det går litt tilbake til Orwell, hvor du rett og slett redigerer litt av temaet rundt George Orwell, og 1984 var jo at han...
Han hadde som jobb å redigere avisartikler tilbake i tid. Nå har det ikke passet med narrativene nå. Det som makthaverne synes skulle være riktig, så gikk han tilbake i filmrullen og redigerte gjesartikler.
Og nå har vi digitalisert på en måte nyhetsformidlingen. Så jeg ser jo det. Nå har jeg lagd en nettside og redigerer og publiserer den, så det er ikke noe som hindrer meg å gå tilbake til artiklet og bare endre på den artiklen. Og nyhetsartikler, de sendes jo ut og leses, og så blir det jo ikke lest noe særlig
Så uavhengig om du gjør det, så oppfatter jo folk og leser de feilopplysningene, så får du jo ikke med seg korrigeringene. Det er det som er dumt da, fordi det er jo ikke nyhet lenger hvis de redigerer flere dager etterpå. Og når du heller ikke opplyser dem at du har gjort denningen, så er det jo, vil jeg si, et ganske grovt etisk brudd og et tillitsbrudd på en måte mot dine...
Denne leseren da. Så jeg ga meg opp på den saken, så jeg følte jo den opp videre. Og jeg tror et par dager etterpå så la de til en korreksjon.
Ja, så da la det til at de hadde korrigert den, men de skrev ikke noen ny sak om at vi innrømmer har gjort en feil i en tidligere sak. For før så var det vel litt sånn de gjorde, at de hadde en liten notis i neste avis. Ja, det er jo den vanlige notisen. Når du hadde papiraviser så måtte du da publisere. Det var jo eneste måten.
Ja, ja. Men da ble jo folk opplyst om det. De som leste avisen dagen før, fikk da dagen etter beskjed om at det var en feil i den forrige artiklen. Og da la man liksom merke til det i litt større grad da, fordi man går jo ikke tilbake og leser en sak man allerede har lest. Men det som er viktig da, jeg prøver jo å presse litt på at de faktisk korrigerer sakene og opplyser om det, for det
Si du søker om havisen på Google, så får du opp nyhetsartikler. Og de ikke korrigerer den, så vil jo det være feil informasjon der. Ja, ja, ja. Det er jo viktig. Og det er jo også en relevant opplysning om at den er korrigert. Så hvis du klikker inn på den da, så vil du jo da opplyse om at den var først. Ikke sant? Så det er jo for ettertiden da. Det er jo bra at de gjør det. Og det er viktig at de faktisk sier at den er korrigert da. Ja.
Jeg skrev en sak om dette, og det ble jo litt større sak. Jeg tror jeg klagde til kringkastingsrådet, eller hvordan det gikk til, men det ble i hvert fall en sak i kringkastingsrådet, hvor de diskuterte det. Og der var det vel nestlederen der, som nesten kritiserte meg for å... Jeg vet ikke helt hvordan hun ordet seg, men det var i hvert fall...
diskutert at du satt ikke helt pris på det da. Nei, ikke sant? Og så var det vel henvis til at ja, dette er et viktig område og hvor høy krav skal du stille til journalisten på presisjon da, ikke sant? Åja, jeg var noen, ja selvfølgelig skal det være riktig det de opplyser da. Jeg tenkte jo det var en ganske klar sak da. Og så var det jo en til opplysning i den nyhetssaken som ikke ble korrigert.
De henviste da til, ja, jeg kan jo lese sitatet da. De omtaler da havvisen. Men noen skikkelig forklaring på hvorfor isen forsvinner noen steder og vokser andre steder har man ikke. Men totalt sett vil havvisen rundt Nordpolen fortsette å krympe, gjemt og trutt. Nordpolen vil være isfri så snart som i 2040. Ja, men det har de sagt hele tiden. Og så har de en referanse der, så dette er jo...
De har en kilde der da, som de refererer til. Når jeg klikker på den, så kommer det en NRK-artikkel fra 2018, som omtaler utviklingen i Barentshavet. Avisen i Barentshavet kan forsynne. Så de tar en konklusjon fra en artikkel om Barentshavet, og så omtaler de Nordpolen. Det er jo to forskjellige områder. Så det opplyst jeg jo til de av det
Det nekta de å korrigere. De nekta å korrigere? Eller, den er ikke korrigert da. Hvis jeg går igjen på den artikkelen i dag, så er det samme feil her.
Det sier jo litt om de journalistenes forståelse, de har ikke geografikunnskap nok til å si at dette er et annet område en gang. Men det er så bra at du sjekker opp disse tingene, at du faktisk tar det på deg, for hvis ingen gjør det, så kan du jo bare fortsette å feilinformere hele tiden.
Ja, det er litt av den som du var inne på når jeg spørte deg hva tenker du om avisen så sa jo du at du trodde jo den du sa egentlig det samme, at den krymper det er en pågående prosess så jeg tror de fleste vil tenke den samme tanken, og jeg tror bare journalistene bare tok
tok den antakelsen, at det var sånn? Ja, for det er jo ikke så rart det, at de tenker at ja, ja, men den krymper jo, det vet vi jo, det har vi jo hørt mange ganger, og det blir gjentatt og gjentatt og gjentatt til det skjedde sommerlig, og så er ikke det sant, ikke sant? Det er det som er så urovekkende, synes jeg, fordi alle tror jo det. Og hvis du sier at nei, sånn er det ikke, så er det sånn, ja, er du klimafornekter? Eller klimaskeptiker? Eller tror du på konspirasjonsteorier? Altså, tror du på...
Jeg vet ikke hva de tror at vi tror på når vi sier vi korrigerer ting. Det er en av de flate jordteorier. Ja, ikke sant? Du er helt gæren, du. Du er bare gal, du, som ikke tror på det som er fakta. For det har vi hørt gang på gang. Sånn er det. Og det er jo det, hvis du blir servert en løgn veldig mange ganger, det har jo forskning vist. Ja, det var jo ikke, frem til 2007 så var det jo ikke en løgn. Da var det sånn. Ja, ikke sant? Men utviklingen etterpå har ikke kommet frem.
Nei. Og det er jo ganske lenge siden. Ja, det begynner å bli noen år da. 2007 da. For de spodde jo at den skulle være borte nesten 2007. Ja, i alle fall 2015 eller 2007, eller hva de sa. Det skjedde jo ikke. Nei, men det blir ikke korrigert da. Men...
Hvordan synes du det er da? Hva er det du tenker selv? Jeg tenker vi har store problemer nå. Vi er tilbake til den informasjonsrevolusjonen, den eksponensielle økningen i informasjonen. Vi har store problemer med å navigere oss i den strømmen da.
Det blir en sånn informasjonskrig hvor noen sitter på veldig mye makt med tanke på at disse nyhetsbyråene kan bare sende ut til alle over hele verden en nyhet, og den blir da spredt for alle. Og når den er feil, så blir det ikke korrigert. Og da styrer jo de
informasjonen som alle får, da har jo de veldig stor makt, disse internasjonale nyhetsbyråene. Ja, det er min konklusjon. Informasjon, tilgang til informasjon, er makt. Fordi de som ikke har tilgang til informasjon, du styrer jo da informasjonstrømmen til dem. Og det kan jo forme deres opplevelser av virkeligheten. Ja, folk kan bli kjemperedde for ting de egentlig ikke trenger å være så voldsomt redde for.
Og det er jo noe jeg jobber med som siviløkonom og jobber i bedrifter. Så er det jo et tillitsforhold, for jeg presenterer jo data for den bedriften. Det er jo det jeg lever av, på en måte, den tilliten til å gi et korrekt bilde av hvordan ting foregår. Og geopolitisk så har det også ganske store konsekvenser, for politikere leser jo de samme mediene som alle andre og skal jo beslutte.
hva som er riktig og viktig for Norge fremover. Og internasjonal samarbeid via for eksempel Parisavtalen, hvor vi ble forespeilet at det var vel over 170 land som var med på å skulle redusere utslipp
Men i praksis er det veldig få land som faktisk reduserer utslipp. Det er vel en del som har unntak. Jeg tror Kina har unntak frem til et visst år, er det ikke det? Jo. Et visst årtal. Ja. Og så går vel USA ut. Ja, for i praksis nå er det jo bare Europa, Kanada og Australia som reduserer utslipp.
og Kina, India, Russland og 130 andre land gjør jo ikke det. Så konsekvensen av det er jo ganske store økonomiske tap i Europa for at vi følger Parisavtalen, og resten av verden nesten ikke gjør det. Sånn at den informasjonen som vi får om hvor farlig det er for menneskeheten å ikke senke CO2-oppslipp, den er jo...
Ja, hva skal jeg si? Det har jo ganske store konsekvenser. Informasjonen har konsekvenser. Målet mitt med i hvert fall Værstad er å tilføye og gi et bidrag til å navigere den informasjonstrømmen her. Men det er jo så omfattende. Klimarapportene er så store. Men det kan jo hende, og det er jo min personlige...
men kanskje de har overdrevet for mye. Tilbake til Guterres, hvor det er gates of hell og alt det der. Kanskje det slår tilbake. Kanskje mange land ikke tar det seriøst. Ja, at det blir for voldsomt, så forholder det seg ikke til. Det er ikke godt å si. Og så er det jo det at når...
det bare er Europa da som skal redde hele verden, eller Vesten da, Vesten mot resten, da kanskje det lurer også å endre litt på strategien
Kanskje det ikke er mulig å senke seg globalt, og kanskje vi heller bare skal forberede oss på at det kan komme mer ekstremvær. At det kan bli kaldere og varmere, slik at vi har god infrastruktur, slik at vi klarer å måke når det blir mye snø, og slik at folk har mulighet til å avkjøle seg om det blir veldig varmt og varmt.
Ja, at du har muligheter for å hjelpe hverandre om det blir veldig tørket et sted, og at de kan hjelpe hverandre på andre måter da. Men ja. Det blir jo politikken rundt det, hvor vi navigerer oss. Jeg tenker i hvert fall at den tiden nå er ganske...
Det er mye som er i spill for tiden. Ja, og energipolitikk er jo veldig viktig. De som faktisk har da
ressurser de har også mye makt i hvert fall når det går så kraftig ut med så kraftig påstander og hvis ikke det gjenspeiler seg etter hvert i på en måte hva folk observerer og ser så vil det jo kanskje slå tilbake da ja, at folk ikke tar det seriøst på en måte det kan jo være utfordringen da med farevarsler når de overdriver da sender de farevarsler
For veldig små ting, og folk blir på en måte vant til det. Så når det plutselig kommer et virkelig uvær, og ikke tar det seriøst, så kan jo det ha store konsekvenser. Det kan det også. Så forskningen rundt det, hvis det kommer mye forskning som gir dramatikk, eller som faktisk har umiddelbare konsekvenser, kanskje ikke det tar seriøst for alle de som på en måte føler at tilliten er brutt.
Ja, det gjør jo at vi mister tillit både til politikere og til nyhetsmedier, og det er jo ikke hensynsvisende for noen. For min del så tenker jeg liksom, når jeg har gått kritisk mot nyhetsmedier i Norge, så er det jo kanskje et håp på at det skal bli bedre, eller at det skal skjerpe seg. Fordi jeg føler i hvert fall at tilliten brytes med de eksemplene jeg har vist til. Så...
Hvis jeg ser nyhetsartikler med oppsiktsvekkende påstander, så sjekker jeg ofte det selv. Ja, du dobbeltsjekker. Det jeg blir litt skremt av, er at jeg bare skraper litt i overflaten. Hvor mange nyhetsartikler er det som blir endret ettertid uten at vi blir informert om det? Hvor mye feilinformasjon er det faktisk i overflaten?
disse større nyhetsbyråene og selskapene. Ja. For i hvert fall i utgangspunktet så gjør alle feil. Sånn tenker jeg på en måte hvis det er en journalist som har lest feil. Jeg tenker jo ikke at det nødvendigvis trenger å være noe ondsinn av bakt, eller at det er en konspirasjon, men at det er menneskelig. Men det er jo hvordan du håndterer den situasjonen.
Å være ydmykt, tenker jeg, er en viktig egenskap når du er i den informasjonstrømmen som er så voldsom og vanskelig å navigere seg i. Hvis du blir arrogant da, og du bare tar på god fisk ting, så snubler man jo gjerne. Ja, for det er jo noe med den der faglige integriteten til journalister da, at når de først gjør noe feil, da må man jo innrømme det, og så må man rette det opp på en
redelig måte. Det er jo den uredeligheten som blir urovekkende. Men du er jo ikke journalist, en beskyttet titel heller. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at du
kanskje at alle journalister er like bevisste dem hva som plakaten og de tingene der, at så lenge ting er politisk korrekt, så er det kanskje ikke så nøye at det var feil i den ene saken. Det var sånn jeg oppfattet kringkastingsrådet, at det var den holdningen rett og slett.
Ja, er det så nøye da? Det blir jo bare det liksom. Alle vet jo at det er sånn, så til type. Er det så farlig at vi driver og feilinformerer? Mens på den andre siden, når det er på en måte narrativer som går mot rådene, så er det veldig farlig da. Ja, det er det. Da blir man faktisk ikke oppe i mente. Det blir på en måte en sånn dobbeltstandard. Faktisk, at NO er jo et eksempel av de...
Jeg har i hvert fall inntrykk av at de går jo ikke veldig hardt på de rådne narrativene, som er etablert sannhet. De går jo gjerne på de som utfordrer. Ja, for du hadde vel en sak, du skrev jo om det her fra... Jeg gikk jo, de hadde jo en del rundt klima, når var det, om det var i fjor eller forrige fjor, hvor de da, de gikk vel faktasjekka vel påstande for alternative medier rundt klima da.
Og så leste jeg de, og så så jeg at de refererer jo til global temperatur som målt. Ja, så du sa at de globale temperaturerne var målte temperaturer. Så det er jo journalister, så de har jo ikke den, men de bør jo lese seg litt opp, tenkte jeg da. Så jeg tok jo ikke kontakt med faktisk det nå, så de har jo korrigert saker. Og ikke bare en, det er jo korrigert jenter til ganger også.
Ja, fordi de sier at globale estimater er målt til temperaturer. Ja, og det er jo ganske alvorlig. Jeg tenker i hvert fall, da har du ikke reflektert rundt problemstillingene da, rundt usikkerhet rundt globale temperaturer, i hvert fall. Ja, og jeg tenker det burde man jo, hvis man faktisk skal faktasjekke, så bør jo den faktasjekken være riktig da. Så, ja. Og så tok jeg faktisk, jeg hadde en sak til på faktisk.no, for det er
Jeg stusset litt over disse sakene, og de skrev at det hadde vært gjennom en godkjenning, eller en kvalitetssikring hos Bjerknesenteret. Så jeg lurte litt hvordan var den kvalitetssikringen, når ikke det var jeg fanget opp. Bjerknesenteret er jo en del av et universitet, og det er offentlig virksomhet, så der er det innsynsrett. Alle i Norge har innsynsrett til den kommunikasjonen. Så jeg bare la om innsyn.
i kommunikasjonen mellom faktisk.no og Berknesenteret. Og den synes jeg var litt oppsvekkende i det at da får man innblikk i hvordan faktisk.no og Berknesenteret kommuniserte og arbeidet med artiklene. For det er faktisk sånn at jeg nå sa jo da at
De hadde lagd sakene, og rett før publiseringen var det bare en kvalitetssjekk. Men når jeg fikk innsyn i kommunikasjonen, så viste det seg at det ikke var helt riktig. De samarbeidet om utarbeidelsen av i hvert fall en artikkel. Og det var en ganske lang tid mellom publiseringen og publiseringen.
at de sendte over publisering på tilfeller. Så der ga jo, og faktisk at denne hadde jo en tekst hvor de forklarte det, og det var jo usannheter i den teksten. De sa at det var rett for publisering, så var det en kjapt kvalitetssjekk. Ja.
Så det er løyde rett og slett da, i artiklet, om den prosessen? Om den prosessen, ja. Så det skrev jeg en artikkel om. Ja, det er jo også veldig alvorlig, tenker jeg, når man faktisk ikke er ærlig om utarbeidelsen av faktasjekken. Så ja, det går litt igjen på den informasjonstrømmen og hvordan vi behandler den, når vi har fått et sånt sanhetsministerie.
Gjennom faktisk DTN. Hva er etikken rundt det, og hvordan jobber de? Da kan man tenke at det samme gjelder flere faktasjekking. Det er jo faktasjekking på sosiale medier, for eksempel Facebook. Når du legger ut noe, så er det i hvert fall når du kommer til politiske ting, som for eksempel
vaksiner, eller da er det jo link til WHO, hvor her kan du lese om smittetall, eller det var i hvert fall sånn under covid, og så er det jo samme som skjer når du poster noe om klima, spesielt hvis det kanskje ikke er helt i tråd med at det er så ekstremt som man egentlig skal ha det til, da. Så får du opp en sånn, ja, les her om
Du hadde en sak i les her om hvordan temperaturen er der du bor, eller noe sånt. På Facebook, det kommer jo frem nå, Mark Zuckerberg hadde jo en annonsering at de skulle slutte å bruke faktasjekkere for sannhetskontroll, egentlig, på Facebook. Så Facebook hadde jo en sånn, rundt 2022-påsjon,
2021-2022 begynte de med at når du postet noe om klima, så var det en algoritmer som fanget opp det, og så ble det en sånn «disclaim» eller sånn tekst som kom under som de nevnte.
med lenke til et eller annet. Jo, jeg tror de hadde et eget sånt, har det kanskje fortsatt, et sånt klimasenter Facebook, hvor de har samlet informasjon på en måte, at hvis du leser et innlegg om omvandlet klima, så kan du klikke deg inn der for å få en autoritet, autoritativ informasjon rundt det da, fra anerkjente kilder.
Og så har det vel vært litt diskusjon om de driver å begrense spredningen rundt innhold som ble faktasjekket, som fikk en sånn fake news eller sånn misinformasjon.
eller sånn konklusjoner rundt det da. Da ble jo spredning hva skal jeg si, redusert. Ja, det ble litt sånn shed og banna. Ja, shed og banna kaller de kanskje. Da går ikke de innleggene går ikke viralt, selv om det kanskje er ganske oppsiktsvekkende ting da. Vi har jo ikke innsyn i hvordan denne mekanismen har vært eller er da. Så jeg gikk inn på det der i senteret deres og kikket litt. Ja.
Så der hadde de også en statistikk over temperaturen i Norge, og
og jeg tror det var sånn at den var geo, eller noe sånt, at de fanget opp hvor du var enn, sånn at når jeg klikket inn på den, så kom jeg inn på buskerud da, fordi jeg satt jo i buskerud når jeg leste den saken, ikke sant? Ja. Så de vet jo hvor du er enn. Så da kunne jeg se temperaturutviklingen i buskerud. Ja, og det er jo litt sånn morsom ting da, at man kan det. Ja, det er sikkert en god tanke liksom, her skal vi spre litt, litt som kanskje nettsidig mye da, så her kan du se hvordan faktisk er. Ja.
Utfaringen var at det var en veldig dramatisk temperaturøkning i den statistikken. Jeg husker ikke hvor mange grader, men mange graders økning.
på relativt kort tid. Jeg stusser jo veldig, for jeg har jo publisert temperaturstatistikk i Norge, så jeg ble liksom... Du har litt oversikt over hvordan det er. Det er ikke helt sammen med det jeg har publisert, som kommer fra Metrologisk Institutt, da. Ja, og som er faktisk i målinger. Ja, som er basert på det, da. Eller det er jo... Når du tar geografisk... På målestasjoner så er det ganske nærme målinger, men hvis du ser busker som helhet, da, så må du jo estimere det på en vis, da. Ja. Ja.
Men den statistikken var jo oppsiktsverkende, og stemte ikke med meteorologisk institutt. Så jeg tok jo kontakt med Meta da, eller Facebook, som videreformidlet til det. Hva heter det? World Resource Institute, som har en sånn resource watch, som er en NGO som har gjort arbeidet for dem. For Facebook gjør jo ikke noe selv, på en måte. De videreformidler jo. Så jeg begynte å ta kontakt med de, og det viste seg at ...
at det innrømmer feilen, at den statistikken fra meteorologisk innstøtt er riktig, og den modellen de har brukt,
gir feil resultater under visse forhold. Det sliter spesielt med å gjengi temperatur i Norge på grunn av geografien vår. Fordi de bruker estimeringsmodeller for hele kloden. Når du tar hele kloden, du kan kort sagt dele opp kloden i firkanter på to ganger to kilometer. Så beregner du en estimert
verdi for den firkanten. Og da sliter man spesielt i Norge hvor vi har så kuperte regn. Ja, så det blir egentlig feil med tanke på høydeforskjeller da? Ja.
Så har jeg et sitat fra dem, som jeg har oversatt. Vårt mål med visualiseringen var å vise temperatur med oppvarming i Facebook-grupperens egne områder. Men dette er faren ved å bruke globale datasett med grov oppløsning, for å se at firkantene er store, når man analyserer mindre og komplekse geometrier, som på en måte er vår geografi. Så de innrømte at det var feil.
Og da svarte jeg tilbake, da må dere enten korrigere, eller så må dere fjerne statistikken, eller du må gjøre noe tiltak da. Det kan ikke bare spre. Det de gjorde var å sprede feil informasjon til et massivt antall brukere gjennom Facebook. Det tenkte jeg var ganske alvorlig da. Det er jo det. For da kan det jo komme, det er jo ikke alle som har oversikt over statistikken, til klikkskjøen der og blir redd på en måte, for det ser en så dramatisk utvikling av.
Så der ble det jo ganske mye frem og tilbake. Og sånn jeg tenkte da, når du har blitt gjort oppmerksom på det, og du fortsetter å publisere det, så er det jo desinformasjon på en måte, for da vet du om feilen når du fortsetter. Ja, det blir jo det da. Ja, da sprer du jo det med vilje. Ikke sant?
Så det de endte med, og det var mye frem og tilbake, det var jo at de la en liten forklaring i forklaringsteksten der, på at det kan bli feilberegninger eller sånn. Men det du må gjøre da, det er at du klikker deg inn på den statistikken, så er det en liten i på informasjonen, du må klikke den,
Og inni den så står det forklart svakheter ved den modellen. Ja, ikke sant? Så det er jo veldig liten ting, men det er jo veldig bra da at du fikk det til å faktisk få den inn da. Så jeg har jo fått meta da, til å endre. Så det er jo en fjerde hatten. Ja, det er jo bra da. Men samtidig, ja, det er jo det folk får jo mest sannsynlig ikke med seg den informasjonen hvis de ikke er like interessert da, sånn som du er. Nei, nei, jeg tror veldig få som får det med seg, men...
Men det var en kjellelse. Det er jo bra det da, at du får korrigert sånne ting. Og det er kanskje derfor Facebook går tilbake på det. De har kanskje opplevd at mange av de faktasjekkene og den har vist seg å være feil da.
Ja, det er jo egentlig ganske alvorlig. Mark Zuckerberg, som er grunnleggjeren av Facebook, han har jo vært på Joe Rogan, hvor de har snakket om måten de har sensurert informasjonen, som de også vet er riktig. Etter at myndighetene i USA har da bedt dem om å sensurere den. For eksempel da,
når det kommer til bivirkninger av vaksinen, så selv om alt som handlet om disse bivirkningene ble tatt vekk, og det er jo ganske alvorlig at de har holdt på sånn, og da kan man jo tenke at det kan være andre politiske ting. Jeg har ikke sett hele denne episoden selv, men jeg har sett utklipp fra den, men jeg tenker jo at det er
Det er ganske alvorlig da, når han innrømmer at de faktisk ble presset til å sensurere fakta. Sånn at de visste om at det var bivirkninger knyttet til vaksinen for eksempel. I Norge så har jo heldigvis norske nyhetsmedier hatt noe informasjon om bivirkningsbehandlinger.
hvordan legemiddelverket i Norge har holdt øye med disse bivirkningene, og skrevet litt om noen av de mest alvorlige. Men jeg tenker jo det at veldig mange får jo mye av sin informasjon fra sosiale medier. Så da blir jo hvordan de sosiale mediene holder på ganske viktig. Jeg synes det er interessant å tenke fremover hvordan skal vi navigere oss i det, og så får du kanskje et
en backlash nå hvor det er mindre faktasjekking, men hvordan skal en vanlig person som er på sosiale medier og får masse informasjon, hvordan skal han navigere i dette her? Ja, ikke sant? Tanken med faktasjekk er jo god. Det er jo for å faktisk da få bort ting som er direkte misinformasjon eller feil informasjon. Det som er faren er jo at man da også
sensurerer en del informasjon som er riktig. Og shadowbanner informasjon som er riktig, og det så man jo på Twitter-files før det ble X med han Elon Musk. Og da var det jo masse som ble shadowbannet som var fakta, ikke sant? Hvor man så på bare det med alderstratifiseringen for hvor dødelig covid var, for eksempel. Hvor fagpersoner ble
faktasjekka om noe som det ikke var konsensus om, fordi det var jo helt nytt. Og da er det jo veldig farlig at når man faktisk da gjør noe med informasjon som det ikke er en konsensus om enda, fordi det er helt nye ting, om jeg må si, fordi det er politisk ukorrekt å mene. Men igjen, ikke sant, når
Vi kan jo ikke vite nå hvordan om Møsk, uten at vi vet det, kan... Det kan jo slå liksom helt motsatt, altså kan det jo fortsette som før, bare med et annet politisk forklaring. Nettopp, ikke sant? Da kan det jo være at det motsatte skjer, at man sensurerer da de tingene han personlig ikke har lyst til at skal bli spredt da på hans plattform, ikke sant? Så det...
Men det er jo litt sånn, jeg synes jo det er interessant at først nå blir folk veldig opptatt av det. Ikke sant? Det har jo vært sånn med Mark Zuckerberg som sitter på andre siden og blir påvirket og pushet av amerikanske myndigheter til å sensurere ting som
hvor han egentlig ønsker å ha en åpen plattform hvor alle perspektiver kommer frem. Og så er det jo økonomisk, ja, hvem er det som eier faktisk.no for eksempel? Det kan jo ha noe å si for hva de velger å faktasjekke og hva de ikke velger å faktasjekke, og det ligger jo mye makt i det også. Jeg tror hovedandelen av inntektene til faktisk.no er vel fra statskassa. Ja.
Det kan jo påvirke den journalistikken. Men mennesker er jo uanspannet ganske enkle når det er penger. Det er jo insentiver om du tenker på det eller ikke. Ja. For det er noe med den der uavhengigheten da, som egentlig er krevd av nyhetsmedier, at de skal helst være åpne, i hvert fall om det er noen
Jeg tenker at før så hadde vi partiaviser, hadde man ikke det? Finansiert av partiene, arbeidet, bevegelsen og den biten. Men da visste man i hvert fall hvor de sto.
Ja, og det er jo litt sånn du sa også, at du forstår jo at når du ser på Fox News, så er det noe annet enn hvis du ser på... Det er i hvert fall sånn jeg tenker, at ser jeg på Fox News, så vet jeg, har jeg det bak hodet? Ja, ja, ser du på BBC eller CNN, så har jeg det bak hodet, så kanskje sannheten er et sted mellom, da. Så jeg tenker jo sånn, skal man navigere seg den informasjonstrømmen, så bør du ta til deg informasjon fra flere sider og flere perspektiver før du på en måte...
gjør en bastant konklusjon, og så bør du kanskje være åpen for at dine antakelser kanskje ikke er riktige. Men i Norge så opplever jeg at det er så stor enighet blant pressestøttemediene, at det er et narrativ du blir servert. For eksempel når det kommer til Trump. Det er ikke noen Trump til lenger, men samtidig så blir han jo veldig svartmalt, og hver gang han gjør noe bra og fint, så kommer jo ikke det frem. Så det er jo litt sånn
en slake, tenker jeg da, i norske nyhetsmedier, at det er litt sånn
et narrativ som når det kommer til noen ting selvfølgelig ikke alt og de kritiske stemmerskipper jo til litt innemellom men det er jo liksom summen av alt som har litt å si for hva slags helhetsbilder vi som befolkning får da og alternative medier som de blir kalt som jeg tenker at nei det er uavhengige medier selvfølgelig så kan jo de også gjøre feil og ting kan bli fremstilt da
feil i motsatt retning, men jeg tenker jo at det er bra at vi har de, sånn at de kan utfordre litt, ja. Og så er det bra at vi har sånne sider som din, da, som er helt uavhengig, hvor du bare er opptatt av å få frem statistikken objektivt, egentlig. At du får frem fakta. Jeg begynte jo på en måte, eller når jeg begynte, så var det jo, det var to...
narrativet på en måte som jeg fikk med meg. Det var enten den globale oppvarming og krise den veien, og så var det liksom nå kommer istiden, husker jeg. Det var en mini-istid som skulle være rett rundt hjørnet. Når var det? Kanskje rundt 2019.
før jeg begynte med nettsiden da. Enten så blir det is til, eller så blir det kjempevarmt. Ja, det importerer på det der, og hvor er vi? En er på en måte helt, eller utfordrer det narrativet da. Så jeg tenkte litt sånn også, hvis jeg publiserer statistikk, og den statistikken jeg publiserer, den prøver jeg å være sånn nøytral som mulig. Jeg prøver ikke å gjøre
prøver ikke å gjøre noe. Hvertfall hvis du går inn i temperatursidene, så skal de bare helt faste og helt like mellom hver temperaturlokasjon. Og så oppdateres det jo automatisk, så den trekker data fra meteorologisk institutt hvert natt. Så jeg behandler ikke dataen direkte der. Så den går av seg selv. Så hva som dukker opp der, det er opp til dataen aviser på en måte. Ja.
Og det er jo det som er bra. Det prøver jeg å få tilføret, at du har et sted hvor du slipper å få den filtreringen på samme måte. Så det er jo kjempebra. Hvis folk er interessert i å se det, litt mer sånn objektiv fremstilling av hvordan det faktisk står til, så kan du gå inn på værstat.no og se på din statistikk, og så
kan man jo gjøre seg på en egen mening om hva man tenker når det kommer til hvordan ting blir formidlet i mediene. Da har jeg jo statistikken, og så har jeg på en måte de innleggene. Du har noen nye saker du også da. Ja, sånn innleggene, og jeg får jo henvendelser av folk som lurer på ting og sånn, og...
Ja, når du legger merke til faktafeil i de andre mediene, så opplyser du om det i egne saker da. Og har jo også da alt det du har snakket om her i dag, alle de eksemplene du har kommet med, kan man jo også gå inn der og lese, så kan man få se på bevisene selv, ikke bare ta ditt ord for det. Så bør man jo tenke, sånn utgangspunktet, så bør det være like kritisk til alle kilder. Alle kan gjøre feil, og alle...
Det er ingen som er perfekte når de navigerer den informasjonstrømmen. Nei, det er nettopp det. Sånn at journalister generelt har jo ikke nødvendigvis den fagkompetansen til å forstå alt de blir formidlet. Så det er jo helt sikkert ærlige feil som skjer hele tiden. Og så er det jo sikkert også noen, tenker jeg, som synes er veldig viktige.
og få frem hvor redde vi faktisk skal være, fordi det er hensiktsmessig å være redd. Du har jo psykologer som mener at barn burde være redde for klimaendringene, fordi de må forstå alvoret, fordi vi må gjøre noe. Som om vi har en voldsom stor innflytelse her i Norge på å faktisk endre på klimaet. Ja.
Så det påvirker sikkert også fordi folk er redde. Hvis du er journalist og du er redd, så er det kanskje ikke så lett å utfordre det.
Den oppfattelsen? Nei, da blir man kanskje sint om det blir utfødet. Fordi dette her, ja, det kan være vi tar feil, men konsekvensene av at vi har rett er så store at her er det viktig å handle. Så jeg forstår jo den tankegangen også. Men personlig så tenker jeg litt sånn at når vi har sett på klimahistorien opp igjennom, så kunne vi ha hatt litt mer fokus på
det å forberede oss på at klima alltid kommer til å endre seg, og det kan bli mer ekstremt i den ene eller andre retningen, og det kan bli veldig mye varmere å kalle det. Det kan jo bli et stort ulkanbrudd, kanskje? Hvordan har vi forberedt oss på den muligheten? Ja, Eva-Marie Brekkestø fortalte jo masse om hvor store konsekvenser sånne utbrudd kan ha, og det er jo ikke noe vi
kan påvirke. Altså, om det kommer et vulkanutbrudd, så kommer det et vulkanutbrudd. Og solaktivitet også kan jo ha ganske mye å si for varmen her på jorda, og det har det jo ikke vært så mye fokus på, men det er jo også noe vi ikke kan påvirke, ikke sant? Vi kan jo ikke påvirke aktiviteten på sola. Det er jo kanskje der det går inn, at når mennesker er i mye overhjert, så blir det et annet fokus på det. Ja, så ...
Det har jo sikkert litt å si, men vi må jo forberede oss på det meste, og det å være litt mer selvforsynt er kanskje ikke så dumt, tenker jeg. Det er mange ting som kan skje. Jeg tenker jo kanskje hvis vi går tilbake til Skottland, så var jo ikke de, de var jo i en situasjon hvor de ikke var forberedt, eller det var ikke robuste nok som samfunn. Nei, så de måtte ha hjelp fra... Ja, da opphørte jo på en måte selvstendigheten, som en konsekvens av det sjokket. Ja.
Nei, men jeg vet ikke. Nå har vi snakket lenge her, så kanskje vi skal begynne å runde av. To og en halv time eller sånt, tror jeg. Vi begynner å nærme oss det, så jeg tenker at det er på tide å runde av. Men er det noe mer du vil si nå før vi runder av? Nei, ja.
Vær kritisk til alle kilder, egentlig. Prøv å ta inn flere perspektiver, kanskje, før man blir bare sant. Ja, og det er det jeg prøver med denne podcasten, å utvide ytringsrommet litt, slippe til stemmer som kanskje ikke er så politisk korrekte, eller som har perspektiver som kanskje ikke folk flest er så bevisste på at det eksisterer, sånn at man forstår hverandre bedre.
Jeg håper jo på en måte at vi ikke går i den kanskje fella som man gjorde i reformasjonen, at det ble så polarisert at man ikke klarte å prate sammen, og at
Der var jo løsningen krig, ikke sant? Ja, ja. At man klarte ikke å samarbeide, rett og slett. Og det er jo faren med sosiale medier også, for da blir du mata med mer av det du i utgangspunktet, ditt syn da, så da er det kanskje vanskelig å forstå hverandre også, møte hverandre på halvveien og sette seg inn i en annen persons perspektiv, fordi du har bare blitt servert et narrativ, den andre har blitt servert et annet,
og da å skulle samarbeide og komme til en enighet, det kan jo da bli veldig, veldig vanskelig. Det så man jo på med ex-Twitter, og så plutselig når Trump vant, så skulle en del over til den blue sky, hvor kanskje man etter hvert får et sosialt medieperspektiv, og da låser det fast i en boble.
hvor du bare får gjentatt det du allerede vet. Ja, ikke sant? Så på X har du et narrativ kanskje da. Altså jeg opplever jo at det er mye forskjellig der også, men en del mener jo at det har blitt mer høyre vridd da. Og så har du bluskeier som kanskje da blir mer venstrevidd, fordi det er en motvekt mot at de mente at den lente seg mer mot høyre den på X. Jeg tenker kanskje det er bare mindre venstrevidd
Ikke nødvendigvis blitt så høyreverid, men for de som er på venstre, som identifiserer seg veldig med de perspektivene på venstresiden, kan du kanskje oppleve at nå blir det høyere ekstremt, fordi det er mindre venstreekstremt. Det vet ikke jeg, men jeg er jo ikke, jeg opplever at jeg liksom, hverken høyre eller venstre, jeg er liberal, og
Har egentlig ikke... Ja, jeg mener ting på høyre siden er riktig, og jeg mener ting på venstre siden er riktig, og opplever jo ikke at jeg har noen sted hvor alle disse perspektivene kommer... Altså, jeg opplever jo at det er egentlig ganske åpent vekk, at du får mange ulike perspektiver, men det kan jo være at det bare er min opplevelse. Nei, vi har jo alle vår egen opplevelse, måtte jeg si.
Og så møter du en person som da er på en annen plattform og begynner å prate, og begge har helt forskjellige virkelighetsoppfattelser etter hvert. Hvordan skal man i det hele tatt samarbeide? Ja, det er det som blir vanskelig, den polariseringen som kommer som konsekvens. Dere burde kanskje reflektere litt rundt historikken, historien. Hvor har vi vært? Vi har vært i samme situasjon før, tenker jeg. Det er den nyttige...
Lærdommen som han Neil Ferguson pekte på, at det er ikke noe nytt den revolusjonen vi er i, og kanskje vi skal lære litt mer av historien enn det mange gjør i dag.
Ja, og les ting som du er uenig med. For å forstå det bedre, det er det jeg har begynt å gjøre i større grad. Jeg tenker liksom at det verste konsekvensen ved å sette deg inn i en motparts argumenter og stålsted, det er jo at du lærer noe mer. Det er den verste konsekvensen. Kanskje du styrker dine egne oppfattelser, og kanskje personen er rett, da. Men det er jo kanskje litt skummelt å tenke. Ja,
Ja, det er kanskje skummelt å utfordre det, og tenke at kanskje ikke alt det jeg mener er riktig, er det som faktisk er det. Jeg har endret masse på min forståelse av mange ting, og jeg opplever jo selv at jeg er mye mindre bastant i en del ting, og jeg identifiserer meg jo ikke så hardt med meningene mine. Det er det som jeg også tror har blitt litt
at folk identifiserer seg med mening. Ja, det er vel sånn putinist, hvis du sier det, eller trumpist, eller hva det er. Ja.
eller kommunist, hvis du sier noe på den andre siden. Du på en måte setter folk i båser på basis av hva de sier. Og så setter man seg selv litt i en bås også, ikke sant? At jeg er en sånn person, for jeg er en god person, jeg skjønner det. Derfor mener jeg dette, og alle som ikke mener det er lurt av et eller annet konspirasjonsteorier, eller propaganda, eller et eller annet sånt, ikke sant? Men jeg selv er ikke påvirket av det. Ja.
Jeg opplever at... Det er den unike sjelen som har den riktige moralen og rett oppfattelsen av alt. Og det tenker jeg skjer på begge sider, ikke sant? Det er jo ingen som sitter med den fulle og hele sannhet. Det jeg er opptatt av er at alle sammen skal kanskje åpne perspektivene sine litt og se det at ingen sitter på hele sannheten. Vi har ulike perspektiver på det samme fenomenet. Og det jeg synes er skummelt er når...
man da bare har ett perspektiv på et fenomen i hovedstrømsmediene. Ikke sant? Det synes jeg er skummelt. For det er farlig. Jeg synes det er mye mer farlig enn at det kan være noen ting som blir fremstilt litt feil. Så lenge du har alle synspunkter inn. Og det er jo informasjonsfriheten.
Som er da grunnlaget sammen med utrykkelseforretning for demokratiet, ikke sant? Det er nettopp det, fordi trusselen for demokratiet er ikke feil informasjon. Trusselen for et demokrati er jo at man faktasjekker, shadowbanner, og gir bare folk tilgang til en virkelighetsoppfatning. Det er hvertfall hvordan jeg tenker det. Men av en eller annen merkelig grunn så virker det som at folk tenker at jeg...
ved å slippe ulike stemmer til, er en trussel for demokratiet. Fordi en del av mine gjester kan være litt diskretive. Da kan feilinformasjon spres. Da gir jeg talerør til folk som har litt sånne
ikke så politisk korrekte meninger da, og så har jo mange som har masse politisk korrekte meninger, og vi snakker om ting som er ikke kontroversielt i det hele tatt, fordi jeg ønsker å gi plass til alle på min plattform, men det er jo en del som da ser at, åh, du har hatt den gjesten da, ja, men da kan jeg køpe på noe av det du sier i noen sammenhenger. Det er litt sånn, ok, ja, og det er sånn det har blitt da, det er det som er skummelt. Men det er kanskje podcastene er en reaksjon kanskje på det, hvertfall de langt
lange podcastene hvor du faktisk snakker ut om ting, i stedet for å bare ha sånn ti sekunder klipp. Det er den følgesannheten på ti sekunder. Ja, ja, ja. Og jeg har noen sånne klipp også da. Eller et minutt til to minutter. Men det er jo bare for å få folk til å kanskje bli litt nysgjerrig på det temaet, sånn at de kanskje ønsker å se hele episoden. Og også få litt sånn diskusjon rundt en del ting da. For å se at, ja, men dette er et perspektiv. Så kan...
kan det provosere, og det tenker jeg også er helt greit. Ja, forhåpentligvis den trenden fortsetter. Ja, så forhåpentligvis at lytterne mine nå, og seerne mine, har fått noen nye perspektiver i dag med deg som forteller om Værstad. Så tusen takk for at du ville komme til. Takk for at jeg fikk komme.