Jeg har bare sett på fighting på film og på UFC. Det er forholdet jeg har til fighting. Da har du litt å glede deg til. Da kan jeg begynne med å si at den første gangen jeg møtte... Min sport er jo kickboxing. Hvis jeg er bare rett på, eller? Ja, kjør på. Min sport er jo kickboxing. Jeg drev med det på 90-tallet. Da var det jo sånn at...
I Horten som jeg kommer fra var det et ganske stort karate-miljø, kukushinkai. Og det alle lurte på, det er hvem vinner en ordentlig kamp mellom karate og kickboxing. Så jeg hadde en kamerat som fant ut at... Hva tenkte du på? Er du bra på volym? Ja, helt strøllende. Jeg har ikke noe å si på det. Så vi fant ut at dette må vi finne ut av. Og det jeg fant ut av var at i kickboxing så sparket vi over. Altså vi hadde ikke low kick.
Det gjorde de i kursen, Kai. Og det gjorde de veldig, veldig hardt. Jeg har sett det gjøres, og han Emil Mek gjorde det på en av de Ylves-brødrene. Han gikk jo rett på sykehuset. Så det må trenes rett og slett. Det er flinkt med å kalle seg sjekke. Hvis ikke du tar ut kneet litt, eller gir litt etter, så er det ikke mer enn to-tre som du tåler før det er hele natta. Men hva trener man seg opp for å...
- Å være robust mot det der, må du bare unngå det? - Nei, det er vel å være robust, men det handler også om, i MMA så handler det veldig ofte om at du må, litt i vektklassen, det er så tyngre du er, det er så harde det smelter jo i tungvekst, du får ikke trent med det, altså mannfolk på to meter som banker til alt, de kan trent smyde bare vidt, det beinet det går i støkkel liksom.
- Det var litt møte med MMA og da begynte UFC 1. Alle som har vært fan eller har likt UFC som havna på MMA-bølgen til å begynne med, da var det UFC 1. Ingen vektklasser. - Ja, stemmer. Det har jeg sett videoer på YouTube. - Alle stilarter. Vi skulle finne ut en gang for alle hvem kampsport er best og alt er lov.
Det er noen sånne gentleman's agreements. Vi skal ha UFC 1, som var også lov til å slå i balla. Å, det er det. Beating drev vi ikke med, men de fleste hadde tannbeskytter. Lugginga. Der ble jeg lugget, og det ble slått i balla, og det ble ordentlig hva fungerer. Så det var jo helt oppskjønt egentlig, men det var jo for alle som hadde drivet med kampsport, så fikk vi endelig svaret. Hva var best, liksom? Ja.
Det er bare å ta seg en liten tur på YouTube, så ser man noen eiendommelige klipp hvor du rett og slett ser at karate fungerer på karate, judo fungerer på judo, boxing fungerer på boxing.
Mens brasilianske jiu-jitsu, det fungerer på alt. For når du får tak i deg, og dratt deg ned i bakken, og holdt deg fast, og kvert deg sånn sakte, men sikkert, så er det ikke noe mer oksygen til hjernen. Da er det slett. Da er kampen over. Så UFC 1 fant da ut at brasilianske jiu-jitsu var det skitt. Så det er bare å surfe på det. Det er helt starten. Og så fant man ut at...
Vi må jo regulere det på noen måte. Vi må jo lage en idrett ut av det. Det der var jo rett og slett en gateslaksmål uten handsker. Veldig morsomt øyeblikk hadde jeg når jeg så en som kom med en boksehandske og en uten. Da slo vi hverandre hva vi skulle holde på. Det var veldig mye rart som skjedde da. Da fikk de jo ikke helt til, for det ble jo for rart. Ja.
En lang historie kort så kom det videre til at UFC hvor Dana White og noe som heter Fertitta-brødrene kjøpte UFC.
Det var to brødre og gamle skolekompiser av Dana White, som var Fertitta-brødrene. De eide da noen hoteller i Las Vegas. Det var da en annen generasjon etter Rat Pack. Det var ordentlig. Jeg husker, jeg kan komme til det, så er det første gang jeg møtte Dana White og de Fertitta-brødrene, så skjønte jeg at det var en sånn eima. "OK, dette tuller du ikke til, for da blir dette vanskelig."
Og dem tok over og bygde jo det til å bli en kjempesport der den er i dag. Og solgte vel alt sammen for en milliard dollar til investorer som har brakt det nå opp til ISPN, som er en av de største sportene som er. Men ja...
Hvordan kom du inn i alt dette selv da? Og så begynte folk kickboxing? Litt tilfellig, fordi alle som dreier med kampsport på 90-tallet, de lurte jo på dette her. Hva er det som var der jeg begynte? Hva er det som fungerer? Og når UFC 1 kom da, så var det helt sånn alle mann på dekk. Helt stille, dette går ikke an. Og så var det noe som heter Rio Heroes, som var enda verre enn omtrent. Det var oss inne på et gym hvor de blandet sammen brasilianske jutsu og litt stand-up fighting.
Som de holde en stil her som kaltes Vale Tudo. Det er akkurat det samme. Det er bare noe. Braslanske jytsud, det er litt sånn hardcore greier. Men så ble jo... Så var ikke det noe sånn for nordmenn. Det ble litt for hardt. Så da la jeg det litt fra meg. Men når jeg på en måte kom tilbake igjen til det, var det når vi skulle begynne å lage TV.
For på 2010-2011 så fikk jeg med meg Christopher Schaub, og vi skulle lage den der berømte folk som slåss-serien som var på Discovery Channel. Da ble vi for alvor byttet av Basilen igjen, for da hadde jeg jo en del venner som holdt på litt med MMA og kampsport og sånn, og vi skulle verden rundt da, og møte UFC, Dana White, vi skulle ha bare knokkelfighting med Sigge Øyndre i Wales, og jeg hadde rigget til Ann Hildes.
Av sindig tur. Vi er så mye spekka gærninger at vi skal komme inn på en del føtter. Men det var sånn det begynte med meg tilbake igjen. Og da skulle jeg ha med en som heter Rafael Nowak. Han var trener på Berserker Team, en ordentlig fighter, en polak som bor i Norge. Og han sa det at, ok, hvis du skal...
går rundt og leker journalist og programleder og være research på MMA, så kan du ikke drive med kickboxing-greiene, da får du være med å trene ordentlig.
Og da var jeg fullt ut å kjøre igjen i Bæsjerker-teamet i Norge. Sånn som det gikk ut å holde på, det er jo fullt slagsmål tre ganger i uka. Så da fikk jeg liksom ildprøven, da måtte du tilbake igjen. Da må du bare holde hendene oppe til det er mørkt. For kickboxing, det er jo anerkjent å innanfor og hele pakka med hjelm og i Norge, men det er
MMA og den type ting, det er ikke lov. Nei, og det er jo det som er veldig vanskelig for alle som driver med MMA. For det er en heftig, brutalt sport. Det er Formel 1 innenfor kampsport. Det er det de tøffeste jentene og guttene driver med. Av en eller annen grunn, som MMA-sporten og alle som driver med det i Norge synes er veldig rart, så er det noen som sitter i nok avnemta, som sammen med Nordkorea har sagt at Norge skal vi ikke drive med MMA. Men folk er lov. Nei.
Og jeg som driver med research og litt journalistikk og sånt nå, har jo prøvd å få tak i disse. Folk har jo nokkatt Nemda, og de må jo hyre ut idrettsforbundet som har den, som har noen advokater og sånt som jeg prøver å få tak i. De takker telefonen. Nå kalte du det nokkatt Nemda. Nokkatt Nemda, ja. Er det et reelt titel på Nemda? Ja. Det er en Nemd som sitter og bestemmer hva som er lov og ikke lov. De har bestemt seg for at MMA er ikke lov i Norge.
- Ja, og det er en sånn ting som er oppe til høring i jævne mellområder? - Det er ikke oppe for høringen i det hele tatt. Det er ingen som vil svare på noen som helst. - Men hva med sånn profesjonell boxing, er det heller ikke ...? - Nei, det var jo helt det Cecilia Brekkhus slo gjennom. Så tok vel, det var vel Erna Solberg sin regjering som til slutt bare tok tak og gjorde ett eller annet noen grep gjennom noen minister og sånt nå. Så plutselig så ble det proffboxing lov.
- Hvis det er lov nå? - Det er lov, ja. - Sånn uten hjelm og hele bakken? - Ja, det er fullt ut å kjøre. Det er liksom Kevin Melius og Havna og Co som holder på og banker og slåss innimellom på stevner og sånn her. Så det er fullt om. - Så det er egentlig bare sånn der, så lenge noen kan slå politisk mynt på dette her, at vi har en eller annen stjerne som ikke får gjort idretten sin her til lands, så inntil da vil det ikke skje noe med at MMA blir lovlig i Norge.
- Jeg tror ikke det. Og hvis du skal bruke litt store bokstaver da, som siden jeg har fått mikrofonstativet der, så vet jeg at alle dere MMA-fans der nede vet at dette må jeg jo snakke om. Og det handler jo om at i dette mangfoldssamfunnet som vi er i Norge, så er det en ting du ikke får lov til, det er MMA. - Ja.
Og hvorfor det er sånn? Jeg har ikke fylla peiling. Fordi at det ikke vil de snakke med meg som journalist eller som noe som helst. Det er med lege på røret. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg vet noen argumenter med det norske MMA-forbundet som sier at de synes det er litt fælt med slag på bakken og kverling og sånn. For meg så virker det litt vikarierende.
- Veldig følelsesstyrt hvis alle andre land har sagt ja til dette. - Overalt er det lov. - Det er noen få mennesker som sitter i en gruppe og bestemmer det her. - Å si at nei, det får dere ikke lov til. Jeg tenker at ...
Det er mange tanker jeg har rundt det, men spesielt så tenker jeg det at hvordan har vi klart å stille oss sånn i Norge at det sitter en nemnd som holder en hel hevd med folk utenfor? Fordi MMA er jo ikke bare en heftig sport. Det betyr veldig mye for veldig mange. Og det er en sport som tiltekker seg de tøffeste guttene i klassen og jentene.
Det er ekstremt viktig at folk får lov til å utfolde seg i idretten sin. Som jeg sier, det er Formel 1 for all kapsport.
Du begynner gjerne med bryting og karate og kickboxing og noen ganger boxing og sånn, men det ender i MMA. Det er der det er det ordentlig shit hits the fan liksom. Det er det som drar de store massene. Og vi som er vikinger, vi er enormene oppi her, vi er beinharde. Bare vent når det er... Jeg trodde vi skulle komme av gårde med Emil Mekk.
som på en måte har et show game som er kjempebra, kjempefint forbilde, knallhardt å trene og selger inn den emosjonelle ballasten du kommer inn med hva ser jeg ned med matkamp da. For blir du kjent med Emil Mek, og han begynner å selge kampene sine og begynner å kjøre på, så da begynner det å slåss skikkelig, liksom når det er ordentlig hvem er det som er tøffest av oss to, da blir det en spenning og et
Ja, det hadde vi ordentlig fortjent her i Norge altså. Det hadde tatt helt av i det ulike det ble lovlig. Men hva er det som er spesifikt ulovlig? Er det å sette opp kampe? For det er jo ikke ulovlig å trene dette heller. Ikke ulovlig å trene, ikke ulovlig å holde på med MMA-klubber og sånt. For det finnes jo masse proffe MMA-folk som driver med, altså Jakk Hermansson som vi var inne på som er
som bor i Norge nå er jo superproff går i UFC, lever av det frontline her i Oslo er jo oppe og går, men der var det å ikke arrangere profesjonelle kamper som er lov for du får ikke, jeg er ikke helt sikker på hvordan de mekanismene fungerer, men
Knockout-nemnda er jo skrydd sammen sånn i Norge at den nemnda bestemmer hvorvidt du har lov til å gjøre det eller ikke. Jeg tror faktisk politiet kommer og stopper eventet, så får du da ikke sponsor, du får ikke noe som helst, du får ikke leid noe, du får ikke forsikring. - Men skjer det da sånn type undergrunns MMA-fighter setter seg opp? - Nei, det trenger jo egentlig ikke det, for vi kjører jo bare til Sverige. - Ja.
Det kjører bare rett over grensa til Sverige, for der er jo MMA-forbundet og landslag og alt sammen og fighting hver eneste helg og sånn, så det er ikke noe... Ja, så det foregår ikke i Norge en sånn mørk virksomhet? Jo, det gjør det helt sikkert. Eller det vet jeg jo at det gjør, men da er det... Altså etter mitt skjønn så tror jeg det var mer av det før, når det var litt sånn undergrunn og alt sammen. Men det er jo, du leser jo i det avisen at russen flyr på hverandre. Ja.
- Og så med sånn typ MMA-stav? - Ja, det er jo det som funker. Men de kan jo ikke slåss, og det er jo helt skammelig. Hvis vi ser noe av sånt nå, som for eksempel i Larvik da, med Team Valhall som sønnen min er, og som jeg har en tilknytning til, er det noe som helst sånn der, så er det bare rett ut med en gang.
- Hva mener du da? - Nei, som begynner å slåss på gata eller på sånn verken. - Det er jo det som er den store misforståelsen, eller som kanskje folk ikke skjønner, er jo den risikoen av å slåss på gata utenfor kebabsjappa, alle tilfeldighetene og de fatale konsekvensene det kan være. - Men disse gutta har ingenting å bevise i pølsehåkken.
De har ingenting å bevise for noen. De er så rolig og fine og avbalanserte alle sammen. Jeg vet at hvis de først kommer i gang og begynner å trene MMA, så har vi hatt noen bråkebøtter som jeg har tatt noen ordentlig prat med.
Til slutt kjenner de at de ikke har noen beviser for noen. De går ut med en stolthet allikevel. Hvis du er en litt urolig sjel, som kanskje var en gammel bråkebøtte, som hadde kanskje blitt en som hadde slått litt og måtte vise seg litt, han har jo fått en arena som han kan vise seg på.
Er det litt sånn det nøkker, for de bråkekutene som slåss mye på byen, på fylla, bråkmakere, at de hadde hatt jævlig godt av å komme inn i et sted hvor du faktisk blir, sånn som vi snakket om i møtet sist, at du må kjenne på følelsen av å bli ydmyka. Du blir fortsatt på plass hvis du er kjepphøy. Ja. Det er ikke noe å tenke på. Og det kan hende, det er en bold statement, men jeg tenker at
Hvis du er en sånn type som liker å vise deg, og liker å bråke og herje litt og være litt voldsom, så vil du kunne få ut noe av dette her i en MMA-klubb eller i en kampsportklubb. Det du må lære med en gang er å takle aggressjon. For hvis jeg tar tak i deg og vrenger deg i bakken og du blir desperat, så går du å sinne. Så går det over før eller siden. Før eller siden må du begynne å tenke på hvordan kommer jeg ut av det?
Men som sinne gjør man dårlige beslutninger. Sinne fungerer ikke i det hele tatt. Men du kan bli det du hører for eksempel med Tommy Rasmussen som er trener i Larvik. Når gutta for eksempel ligger under og kjiler og hører sinne ut, så er det for å få aggressjonen inn for å mobilisere noen som skal komme seg opp for eksempel. Da må du bli sint. Så jeg er helt sikker på at gutta blir sinne, men ukontrollert sinne, det er...
- Du blir ikke farlig av det, og sånn tippet at du ...
Jeg har blitt sinnet, ja, men det kommer ingen vei. Og hvis du gjør det, hvis du blir sinnet på trening for eksempel, så kommer det andre bare stopper og sier hva er det du driver med? Og vi snakker sammen. Nei, hold på meg, vi har jo ikke sinnet på hverandre. Hvor hardt går du ut på, hvor røff er treningen og sånt? Med Bæsj-Helker-team når jeg begynte, så var det det var heftig, det var slagsmål hver gang. Ja.
det er ordentlig liksom en slags mål sånn at det gikk forbi hva man blir enig om hva man skal trene om du er enig om at vi går hardt ok det skal du, ja ok da og så er det veldig ofte sånn det er jo veldig ofte sånn at du begynner på et visst nivå og så eskalerer det litt og så treffer du litt og så eskalerer det litt
Altså så er du litt hardere, for jeg vil jo ikke ha han, han er jo, vi er jo ikke nede på bakken, så jeg blir litt hardere og litt hardere og litt hardere og litt hardere. Og det prøver man jo selvfølgelig å unngå. Unngå, men det skjer veldig fort at det liksom eskalerer mer og mer og mer. Og til slutt så blir det ganske heftig, men man er jo enig om det. Det er jo ikke noe viss å slå ut partneren sin eller kameraten sin, det er ikke noe poeng. Men det blir godt ganske hardt uansett, altså det er...
Det er litt avhengig av, det er litt forskjellige stiler. Det finnes også topp UFC-fightere som ikke sparer artil helt tatt, som venter til kampen. Og det finnes en som heter Strickland nå, som er en av de topp-dogsene i UFC. Han sparer hele tiden. Så ja, jeg vet ikke. Det sunneste for mennesket er jo å få mindre harde slag til hodet. Det er jo uten tvil. I profesjonaliseringen av sporten,
Sånn som vi holdt på i gamle dager på treninger, det er ikke forenlig med noe som helst. Det går ikke, det kan ikke holde på sånn.
- Det er boksedelen med ma-biten som ironisk nok er litt problematisk her? - Nei, fornemt og sånt tenkte du på? - Slag mot hodet. - Jeg vil si en skinnlegg rett over tidningen er av et skikkelig mer problematisk. Eller en albu for eksempel. Nei, det er det som er. Du har vel lov til å bruke alt.
- Bare knuckle fights og sånt, er det noe organisert, eller er det mer en bygdegrei hvor man avtaler at det er ...? - Det finnes de bygdegreiene som man avtaler, og Snapchat er fullt av det. - Er det det? - Ja, det er det jeg ser den braker sammen. Men jeg vil si at, nummer én, ikke gjør det. Fordi hvis du skulle være så heldig eller uheldig å slå ned et annet menneske,
samtykke eller ikke, og det blir skader, eventuelt lammelser, dødsfall har vi også sett. Det finnes mennesker som sitter inne, fordi de har slått ned noen, og bakhudet er deisa ned i asfalten. Da dør du. Ikke ta den risikoen. Så gjør det ordentlig, men dommer,
Og hvis du skal gjøre det, så er det det. Og det finnes, hvis du er så gærne til å løse til å gå bare nockle, så finnes det. Finnes bare nocklefightere i Norge, så er det bare å ta seg en tur over øya til England, så får du kamp. Men hvor vanlig er det? Ja, det begynner jo å komme litt. Så vanlig, uvanlig. Jeg tror det er flere golfturneringer rundt forbi, for å si det sånn. For det er bare nockle...
Jeg kjenner en som heter Shimon som driver med det, som er en gammel MMA-fighter som driver med bare knuckle fighting, organisert ordentlig.
Han er en av de tøffeste jeg vet om. Du må være helt spesielt skrudd sammen skal du klare det. - Hvordan skiller det seg fra boksing, sånn teknisk, når de møter hverandre? Går man løs på bakken? - Bare bare boksing, som de gutta vil si, uten handsker. - Det er ikke noe som foregår på bakken? - Nei, da er det vale tuddo.
Det er sånn som er i Brasil, når vi lagde Folk som slåss, hadde vi valg av Tudor, da er det bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare bare rare
Da kan jeg se for meg, er det liksom den der undergrunns gategreia hvor betting på siden av det alt er liksom helt snart? Det er helt ganske. Jeg kan jo si det, når vi begynte å gjøre research på det, for å hoppe på noen historier, så skulle vi til Brasil og se på Vale Tudo. Og jeg hadde rigget til, for da hadde jeg finnet disse gamle gutta som laget Rio Heroes i gamle dager, i Sao Paulo og Brasil og Rio. Og vi dro ned og skulle se på dette her da.
Jeg fikk rigget til to fightere og skulle ha slagsmål, og vi ender opp igjen med Ernsten i Sao Paulo. Jeg vet ikke, det var råflott, kjempedyrt. Han sa han drev med... Det er nesten litt skummelt å snakke om, for dette var en styrtrykk mann med veldig onde øyne. Så han rigget til den fight-scenen.
Og plutselig så sto vi der i en skvorshall, i hans skvorshall hjemme hos han, og disse to gutta barka løs på hverandre, og dette var jo i valet Tudor ånd da. Veldig, veldig bra kamp, alt var rigget ordentlig, det var dommer og alt mulig, men det var på en måte det som...
Hva skal jeg si for noe? Det var MMAs barndom. Det var det som jeg hadde lyst til å vise. Det var heftig. Da var vi slitne når vi var ferdige med det. Det er så brutalt, fordi det der med bare noe, enten om det er boksing eller om det er noe med alt er lov, så blir det så hardt og ekstra vondt at du på en måte håper at det går over dritfort. Hahaha.
Men det er klart, når du plutselig ser at de bare lå til å skalle, når de skaller til hverandre og slår hverandre med bare nok, så skjønner du at jeg er glad for at MMA-sporten er et helt annet sted enn Valle Tudo i Rios bakgater. Men det er jo der det på mange måter kommer fra, og så har vi gjort det litt mer regnslig videre gjennom UFC. Men det var heftig. Det var altså så heftig at...
- Men blir det sånn at du blir uvel? - Ikke uvel, det som er at du er da, jeg hadde jo et team, ikke sant? Skaff og en lydmann fra Brasil, han var nervøs. Da hadde du vet at når det er locals, så begynner de å si at "I don't think this is a good idea".
Og de braker sammen Du er bare så nervøs Og så i det Og jeg viste at vi måtte fange det på tape Vi hadde med en halvgrim hauget kameramann Dritflink kameramann Vi måtte bare filme alt hele tiden Prøve å få det med oss Kristoffer Skjau er en fantastisk formidler Som bare er Han er en råtøffing Han klarer å være i det hele tiden Og så
Etterpå så kjente jeg at det der var litt overkill, og jeg hadde ikke så god erfaring på TV. Jeg elsker jo sånne ting, kamp, fjellkamp, det var jo ikke noe gærent, det var kjempespennende, det var sikkert noen ordentlige gangstre rundt der, og det var betting, og det var våpen og mye greier, og det kokte helt innvendig ut.
Hvorfor var det så gjort det kokt innvendig sånn? Skal det være på skjermen og sånn? Nei, ikke når det skal være på skjermen, men når du er der og skruer av kamera, så er det på en måte, ok, nå er du her, hvordan klarte du det? Kom vi oss ut herfra? Da var vi på en takterrasse, og da sier han som eier hele greia, dette var veldig bra, så det var fint, Norge er bra, vi har bare et problem.
Jeg tenkte bare, nå har du drit i deg lodd rett ut. Hva skjer nå liksom? For jeg hadde jo ansvar for de samme folk her. Han er underrikingen som snakker til dere. Han sier bare, ok, men you have to fight me. Da rekker hjernen min. Da lurte han meg, ikke sant? Da rekker hjernen min og tenker, ok, greit, jeg skal gå ned i teia. Hvis du skal du får lov til å slå meg ut liksom. For jeg tenkte, jeg kan ikke ta han. For det går jo ikke. Nei.
Så da tenkte jeg: "Let's do it." "I'm a little bit tired." "Just kidding, son." Slunnet meg på ryggen og så slapp jeg ut. - Fy faen. - Han ville bare se om du tålte presset? Jeg vet ikke. Det har jeg tenkt veldig mye på. Men han som var den lokale guiden, han ble med ut med én gang han var. Det var herlig.
Så det der var heftig og fighterne var bra. Det som var litt rart, det var høyt nivå på kampen og alt sammen. Det ble veldig bra. Det var en veldig snål, rar stemning. Jeg merker det nå når jeg skal gjenfortelle det, så er det enkelting jeg ikke kan si. Det samme på TV, det er enkelting vi ikke kan si. Du kan ikke si hva du tror det er for noe.
Men... De hører jo på, verden er liten. Ja. Men hvorfor kan du ikke si det nå så mange år senere da? Nei, jeg sier jo det nå at jeg tror det var litt skumle folk som redda penger på kampen. Men du kunne jo ikke si det på tape når du er der. Du kan jo ikke stå og fortelle det i Sao Paolo. Det er masse kriminelle folk her. Det er masse kriminelle folk, og kamera, film, det og ikke det, og ikke sant? Det er sånn, nei...
Men det var jo kjempesnillet, det var jo følge av tillit og stortid på meg at ting gikk ordentlig for seg og sånn, og vi fikk det til, vi kom til oss hjem igjen. Men hvordan rigget du til, og hvem kontakter du? Nei, det er jo gjennom kampsportmiljøet, når vi begynte på den serien, som alltid jeg gjør når jeg lager TV, det er jo research, du begynner et eller annet sted, og så begynner du å tenke at nå har jeg lyst til å vise nordmenn folk som slåss.
Og da har jeg lyst til å vise det skikkelig. Så da egentlig begynte det med Rio Heroes, var at jeg begynte å snakke med noen nordmenn som kunne brasianske jitsu. Og da kom vi til en som heter Pereira, som da bodde i Los Angeles, men var født og oppvokst i Rios bakgater. Så han tok med oss og var guide da. Så han var ivrig, han løste på alt. Jeg husker spesielt godt når vi var oppe i favelene,
Å fy faen, men sånn tjukt inne i favela? Langt inne i favela, og da var det sånn at han som kjørte bilen, han måtte parkere bilen, for det var en politisperring, for det er, jeg husker opp til en fighter som hadde beltet i Rio Heroes, han bodde jo midt inne i favela. Når han parkerte bilen foran politisperringen, så tenkte jeg at, hva er det for en politisperring her? Det er fordi folk ikke skal forvilde seg innenfor.
- Akkurat det, og det var langt inn i favela. - Og da måtte vi parkere der, og så måtte vi gå inn og bli med den lokale heltene opp. Og da kom det jo selvfølgelig han fighteren, og så noen andre karer som jeg bare skjønte med en gang, "Ok, greit, her har du ingenting å frykte." Ingenting å frykte, jeg husker han så på meg og hva han var, egentlig han sier milde, "Don't be afraid, this is ok." Men når du går opp smale gater i favela,
Jeg hadde liksom Skive og Halgrim og han lokale lydmann for meg som bare sier «This is not a good idea». Hadde jeg nappet tak i en av oss i ryggen nå, bare inn på et smug der, så hadde vi aldri finnet en igjen. Nei.
- Fy faen deres. - Og da er det sånn at Skjev tullet litt og sa sånn: "Livers for sale, livers for sale." Nei, kidneys for sale var det han sa. Men det tryggeste stedet kan være er i Favela når du er med de som bor der og har kontroll på det. Og han som hadde titelbelt i Rio Heroes og var fighter, han var jo en av heltene der, så det var jo bare fint alt sammen.
- Dere var i Rio og... - Vi var i Rio og på Valle Tuddo. I Wales var det veldig spennende, for da fikk jeg kontakt med noen ordentlige sygønere, engelske sygønere, Gypsy Fights. - Og så følte du sånn snatch der? - Åh, det var også et sinnssykt kaos, for de driver med bare knokkelfighting for å gjøre opp seg imellom. - Ok.
Det er sånn familiene? Ja, gjør det det. Ja, da arrangerer de bjørnene. Dette hadde jeg sett på nettet. Neve for en neve? Neve for en neve. En som heter Ian Palmer, som hadde laget dokumentarer og bygget hele livet sitt på å nærme seg disse folka og fått tillit hos dem. Så sier Ian Palmer at du skal få møte McDonald-klanen. Oi. Vi dro dit og fikk møte McDonald-klanen, og dem rigget oss til, for det var to stykker som hadde
sjekke opp samme dame. Oi. Det er glad og feit. Og dem slåss bare nok i en heste i denne gjæring for å bli enige om for å legge den fjuden bak seg. Og så husker jeg Kristoffer spørte han etter de hadde banket hverandre gul og blå bare nok i olabokse og det var et heftig opplegg det der også. Om
Ja, han som vant fikk dama da. Nei, nei, nei. Det var ingen som ville ha dama. De ville bare ha det ut av verden liksom. Og da var en, han som da var da Sigøyner-høvding liksom, McDonald heter han, han rigget den kampen hele tiden. Og så spørte vi han, hva skjer hvis vi som er venner fortsetter, eller hvis vi som er uvenner fortsetter med det? Nei, da kommer jeg inn i bildet, så da blir det ikke hyggelig. Ja.
Og de gutta der, altså disse britiske cigøynerne. Du kan se på alle filmer og alt, så blir det portrettert som superhissige bananasfolk. Men de har et kjempehøyt æresbegrep, så du er trygg når du er der, men du skal ikke tråkke gærent der før det fyrer helt av. Ja, da merket du det at du...
gikk på grensa der? Nei, på en måte ja, men på en annen måte ikke, for at han han hadde så jeg hadde snakket litt med han og sånt, så jeg tilbrakte jo noen tid sammen med han og sånt, og da var det alltid sånn at han måtte finne ut av hvordan henger du sammen, og kan du noen slossing og sånt, og da hadde jeg jo heldigvis, jeg hadde begynt med litt MMA med Berserker-teamet, så jeg
Jeg husker vi stod på stranda der, så sier jeg: "Hvorfor slås det ikke? Hvorfor slår du ikke til kroppen?" "Try to hit me in the body!" Da tenkte jeg: "Hvorfor bare slå?" Så jeg kliket til det jeg kunne i kroppen på han, og hva skjer da? Du får veldig, veldig vondt i knoklene, vet du. For jeg traff henne rett over hoftebeinene, så jeg bare: "Ow!" "Kiessi!"
Og da husker jeg at han skulle fortsette å vise meg litt teknikker og litt sånn hva som gjaldt for bedre nok på boksing. Og da tenkte jeg at ok, hvis dette... For du ser det i øya til folk. Ikke sant? At det er et eller annet at han begynte å tenne litt. Og da må jeg jo passe meg så ikke...
Det er en sånn hårfin balanse da, for hvis du slår til litt hardt da, eller tøffer deg litt for mye, så kan ikke Ydmyk og han heller, selv om han hadde banka gøy ut av meg, så var jo ikke det noe mål i seg selv. En liten analogi med å få fotballen i nesa, at du bare kjenner at det bare eskalerer,
- På den måten. - Og det gjør det fort med de gutta der, for det skjønte jeg med en gang, du kan jo ikke drikke med dem. Det må du bare, det husker han Ian Palmer som hadde brukt livet sitt hvor de kjente med dem, han sa: "What do you do? Don't drink!" Da sporer det meg helt av, for der tror jeg det var, ja...
Sprit og kokain på Gypsy Kings, da skal du løpe fort. - Når du har sett så mye av miljøet av disse folkene, kan du se de i øynene på folk? Aggresjonsnivå, potensial, kapasitet eller farlighet? - Med en gang. - I øynene? - Ja, det ser du med en gang.
Hva ser du? Nei, du ser om det viker unna, om det er litt respekt, om det er litt anerkjennelse. Hvis du møter for eksempel, når jeg var i Polen, første gang jeg møtte beskjerker-teamet i Polen, i Polen er MMA kjempe stort, og beskjerker-teamet der er noe av de beste. Det er noe som heter KSV der.
Og da husker jeg at de gutta kjente at, og de er jo da født opp på gata, ordentlig tøffinger, ikke sant, som trente seg på vår. Og det du legger merke til er at ingen ser deg i øya. Ta å begynne med så ser den deg ikke i øya i det hele tatt. For da var det bare, det var en ting de ventet på, for da hadde de sagt at du må jo være med å trene. Da var alt greit etterpå. Da var det en av dem, og da er alt helt fint. Men før det, det er ikke vennskapelig i det hele tatt, ser jeg ikke. Du kan tenke deg, hvis jeg holder på med deg nå, prater med deg, så ikke ser jeg deg i øya.
- Du måtte bli en av dem. - Du må komme deg innpå, for de er sløpt litt annerledes. Selv om jeg kjente dem godt. Nå er det bare gøy og moro. Det må finnes ut av hvor du er i hierarkiet. Du har møtt både Emil Meik og Jack Hermansson da de har vært her. Du merker at det er en aura rundt dem som er litt annerledes. - Absolutt.
Det samme er det. Det er vanskelig å si hva det er, men du bare kjenner at det er et eller annet som gjør at du... Jeg merker kanskje mer på Mek at det var noe sånn intenst med fyren. Jakk hadde en helt annen ro i sjelen, og så ga mening med hele det fiskehobby. Han virket som om han var sånn
ikke for å sette de opp mot hverandre, men det var sånn, av de to når jeg møtte de i studio her, så var jeg mye roligere, og mer sånn...
Livet er som det er. Jeg liker å fiske og ta det med ro. Jeg liker ikke folk og hele det oppstyret. Hvem tror du er farligst? Det er jo sikkert jakt. Begge to er sikkert like farlige. Hvis du hadde smelt deg i en bure, så er de helt annerledes. Folk er jo forskjellige uansett. Emil er en veldig showman som selger kamper og sånn. Nei.
Han er en beist altså. Jeg har vært med å rigge en kamp den i Polen, og han ble stående bare og bank og slå på en polakk hele tiden. Den ble jo underkjent til slutt den kampen, for han spyttet ut tannbeskytteren så mange ganger, så han var litt feig. Da startet det på nytta igjen hele tiden.
- Og hvem hadde gjort det? - Motstanderen til Emil. Men da husker jeg at han også sto i en litt sliten gymsal med publikum og polakker som hylla og skrek og slåss mot en polakk og bare sto der og dunka og løsa hverandre. Så Emil var da et beist. - Var det før litt? - Det er før. - Før, ja. - Jakk Hermansson er jo en litt annen type, men han vant vel en kamp med Brecht Ribbein for eksempel?
- Ja. - Jeg og deg hadde bare lykke til å pipe og gjøre opp på mamma, ikke sant? Han sloss med blekte i bein. - Jeg husker jeg hadde en fra Magnat som drev og trente med mek, tror jeg. Blake Schaefering. Vi snakket om smertetoleranse. Han ga et ganske godt bilde på det, der vi vrir armen et eller annet sånn, så er det sånn, der stopper jeg. Ikke sant? Mens de bare sånn, de har en... Altså smertetoleransen går så sykt mye lengre med de som er i sporten da.
Det er det som skiller oss. Det er en litt annen avstøpning. Det som jeg merket spesielt, vi hadde, for å hoppe litt, da vi kom til UFC, første gang jeg møtte dem, så var det, og da var vi i Nottingham, og da møtte vi fighterne for første gang, og da husker jeg at jeg så den der, den første, den
Hva er han helt for? Outlaw heter han. Det er første gang jeg så bevegelsene når vi møtte fighteren i forkant, og når jeg møtte han i garderoben etterpå, og når han gikk inn, Dan Hardy heter han. Det var helt utrolig. I Nottingham, hvis du ikke tenkte det, det var sikkert
7-8000 gærne fotballfans på tribunnen. Og Dan Hardy kom inn i den gryta der og skulle slåss mot han. Jeg husker ikke hvem motstanderen var da, men det var et kok og kaos av en annen verden. Det er første gang jeg kjente at dette her er en helt annen idrett. Dette er noe helt annet. Men da var første gang jeg så hvordan
En fighter faktisk, Dan Hardy, er jo en toppidrettsutøver som har UFC, stor helt i England, veldig hyggelig og avbalansert, litt sånn rotet av vanskelig å intervjue i forkant. Så var vi med litt nærmere kampen, så begynte det å bli mørkere og mørkere, og når jeg skulle snakke med ham i garderoben, så tenkte jeg at han er like fint fiker til meg.
Det hadde vi en, Keb Swanson heter han annen, som vi også var sammen med. Han fightet vel i UFC ennå. Han sa "get the fuck out" sånn. Og det jeg så i øya på han da, det var sånn "ok nå". Du skulle snakke med han? Ja, vi skulle gjøre litt mer intervju og så dro jeg litt mer "how do you feel, I can see, have you kids in the... get the fuck out" sånn.
Og han, for det siste han sa var, I will unleash my pain on my opponent. Ja, riktig. Jeg var ikke hans opponent, så get the fuck out. Men det spørsmålet ditt er hvordan du kan se det. Det vanlige, ja, litt. Men etter hvert, jeg skal ta deg med oss på en matur, så skal du få se hva som skjer, og forskjellen på oss to da. Som sikkert hvert enn på litt har vært, til de gutta som alene går uten et bur.
og skal finne ut da med en annen som har trent knallhardt hvem er som er tøffest av oss to. Da er det en sånn mental renselse og det er en fryd å se på og når du da sitter blant publikum du har blitt følelsesmessig engasjert i fyren. Wow, og det får vi oss ikke lov til å være med på i Norge det er en skandale. Men ja, så det er det som gjør min passion for sporten. Er det sånn
- Det er jo en veldig mannedominert greie, også er det kvinner som fascinerer å rive med og utøvre eller pakke, men er det noe, selv med den mest urbaniserte, moderne, feminine mannen, som dypt inni oss alle sammen, så er det en jeg mot deg type kraft, for jeg var også sånn type,
som jeg sa til en sånn type, det var vel gjennom Warrior eller UFC på TV, på YouTube, at jeg bare sånn satt og tok tak i armlenene og vridde meg i stolen etter på en måte fighten, og bare sånn, fy faen, jeg har aldri vært borte og sett på sport på den måten hvor jeg ble så...
ekstremt revet med uten at jeg hadde en sånn dyp kjærlighet eller engasjement til noen av de partene. Jeg bare sånn, faen, dette her er så jeg tror det var så ekte og intenst da. Det ligger i vår DNA sier Dana White, han som er i UFC og det tror jeg han er veldig rett i. Når vi ser en ordentlig fight mellom to mennesker som skal finne ut av hvem som er best da blir det stille i fødsel. Da vil vi stå helt da, oi køy, shit hvem vinner her liksom?
Og det er jo det som gjør at sporten har blitt så stor at den fascinerer hvertfall meg som har prøvd litt og har en sønn som driver med det, så blir du så følelsesmessig engasjert at det gjør et eller annet ned hos at det er, og om det er to kvinnefolk som braker løs på hverandre, vi har jo en som heter Ivana som er i UFC nå som trener på Orian i Tønsberg blant annet, og
Det er så tøffe, kjempetøft da, men du ser bare det skjer et eller annet da når hun slåss, og så blir det som du sier, du blir sittende og bare, kom da opp da, kom da, og så blir det litt lett da, så får du noen hjuling på bakken, og så blir det litt sånn, oi, oi, oi, kom da opp, ja. Ja, det er veldig intenst å se på. Ja, det er det. Så det er, jeg håper vi får til det, vi får se. Jeg hadde jo da, som du sa, den der første rønne med folk som slåss da, det programmet gikk kjempebra, var mange,
Det var bra med serier og sånt. Jeg trodde vi skulle løsne på Emil Meek med i en av episodene. Thomas Formo og Emil Meek møtte vi i Trondheim først, og så var vi til Danmark for å se på hvor begge to skulle slåss. Det var heftig det.
Fikk vi faktisk studioplass i TV2 etterpå? MMA-studio ble født på TV2 Zebra med han... Hva heter han igjen da? Morten Langli som programleder, jeg som utegående reporter, og alle i hele Norge med MMA-hjertet stilte opp. Ja.
Og det ble ramaskrik av en annen verden. Og jeg fartet rundt og var da på alle UFC-fightene og var en del av UFC-familien. Det var da jeg møtte Dana White og disse fortittede brødrene og skjønte at dette her var... Det kan jeg kjenne på at jeg savner. Det er noe du skal tenke på. Vi er et veldig lite land med fem millioner innbyggere.
Det virker som hvis du tar disse idrettene som ikke har noe fotfest, eller som ikke har en lang historie eller en kultur, og så tar sjakk da. Hadde det ikke vært for mange skarsene, ville det vært helt absurd å sette opp sjakk på TV for eksempel. Absolutt. Så jeg tror det er sånn nøkkeren for MMA og UFC. Jeg tror faktisk det ikke hjelper å ha to gode fighter i gang også. Det er litt sånn det som er langere nå. Hvem
hvor mye interesse som droppes fra langrenn nå, bare på grunn av at Nordtug ikke er i sirkuset der lenger, som var en sånn ekstrem trekkplass til sånn turbulent bråkmaker showman oppi det hele der, og Magnus Carlsen, nummer én, og er denne og denne her, så skaper så mye interesse, men så fort disse personene er borte, så forsvinner også interessen for disse spesifikke idrettene ganske fort bort. Ja, det er helt riktig, og det er som jeg sier at det,
Hver gang så tenker jeg at når de kjøper rettigheter og vi håper på TV 2 også, så er det sånn, du må bli følelsesmessig engasjert. Hvis ikke du gjør det i utøveren, så er det ikke noe. Da blir det rett bare en sånn, som enkelte vil kalle en sånn volds-origin på deg, hvor det ikke hører noen sted hjemme, ikke sant?
Da kan det fort bli det, men hvis du blir følelsesmessig investert, så er det det. Og vi var jo liksom, da vi var så på gang da, liksom jeg sier med Emil, med jeg kan så ikke hva, kom liksom Kenneth Berg da, som du kjenner litt, jeg kom an etterpå, så ble han litt plaget av skader, og så holdt han og dro litt da. Mm.
Men nå sier jo TV-kanalen at "Anders, du får ikke mer penger til enn fightingen du har prøvd nå."
Det går ikke mer. De ser det sikkert veldig fort. Det er jo brutalt. Se på fotball og tippeliga, hvor mye det er det alt. Det var en blanding av at det både forsvant fra de brede kanalene, men også tippeliga-profilen befærde og færre og alt for samt utlandet. Det er jo ingen idretter nesten som er skånet for det der i det hele tatt. Det følger jo et mediebilde. Når du da, som du sier, når
Selve dokumentaren som vi lager, Folk som slåss, så lager jeg sikkert kjempebra, reita bra. MMA-studioet er reita bra til å begynne med. Det ble masse kaos, og jeg husker jeg var i noen sånne debatter og sånn. Det ble kalt voldsforherligende svin, og jeg tenkte at nå er vi på rett spor. Men da får du forklart hva det er da. Også til at det på mange måter...
Det er veldig rart, for det tok helt av med Alexander Gustavsson i Sverige. Superhelt. Jeg satt i Globen klokka fem om morgenen. Globen var stappfull, og Alexander Gustavsson skulle gå kamp. Zlatan Ibrahimovic hadde syngt en sang til Alexander Gustavsson, en walk-in-sang, du gamle av du frie. Det var koset ut faktor gang i elve, liksom. Men hvorfor klarer vi ikke å få til det i Norge? Det er veldig rart.
Men ok, så... - Hva tror du da? For det er jo ikke en sånn... Det er jo ikke akkurat en sånn folkelig aksjon for å få det gjennom hellepottet. Så hva er det... - Nei, jeg vet ikke. Jeg tror normalt sett hvis du spør dine kompiser om MMA er ulovlig i Norge, så skjønner de ikke. Er det liksom? Er det ikke lov? Eller hva? Det er ingen som har fått med seg at det faktisk er ulovlig å sette opp kamper.
Det tror jeg er nummer én. Nummer to tror jeg er at vi ikke har klart å reise den folkedypen på at dette skal være lov.
Og det handler jo om at det er en spesiell sport. Til de som ikke liker det og synes det er voldsomt, så må vi også huske på at det er visuelt krevende å se på. Det er ikke for alle. Og da blir det vanskelig å trøkke det gjennom, for det er ikke sikkert det er en politisk vinnersak å si at nå skal vi til at kvinner og menn i Norge skal få lov til å banke og slå på hverandre inni et bur. Det er jo litt slik i strid med mye den ...
moderne samfunnet og skal vi si det ikke voldelige er jo et sånn viktig poeng nesten i alle typer sammenhenger og så bare sånn at vold er siste utvei vold
og da man skal da voldsforherlige, som blir jo da et sånt adjektiv som jeg tror sitter veldig dypt i all type, at du blir kontra i stykker med den der voldsaspekten med en gang, at hvis vi slipper dette inn i heimene våre, la barna våre liksom forelske seg i dette, hva er det neste da?
Ja, og det kan jeg anerkjenne, og jeg kan se det, men det er derfor man trenger forklaring, du trenger forbilder som Jakk Hermansson og Emil Mek, som du fort, det er ikke lange tider du trenger å bruke med dem, for det er ikke noe volds utøvere det. De er voldsomme, men i det blir ikke noen si klar for det går og burer går igjennom. Da er det voldsomt. Det er ekstremt voldsomt, men utenfor det så er det jo ikke det.
Det er jo selvbeherrskelse, det er jo det å være en marselartist, det er jo respekt, anerkjennelse. Jeg er helt sikker på at hvis noen hadde flyttet på noen av disse toppguttene, uansett på sånt amatør plussnivå, så hadde det eneste man hadde gjort, det hadde lagt deg i bakken og latt deg bli ferdig, så hadde du...
Ikke noe mer enn det. De har ingenting å bevise, men jeg ser at det er visuelt krevende. Det ser jeg. Ja, fordi det er der judo, karate, kickboxing, det stopper før det blir for ille og for blodig. Det er der et eller annet sånn
- Altså for debatten og sikkert de beslutningstageren, de som sitter med makten for dårlig mage når blodet kommer, så er det godt for langt. - Det er nok helt riktig, og hvis du da blir slått igjen til gangen mens du blør. For det de fleste ikke skjønner er at hvis du har fått et kutt over øyet, så er jo ikke det, nei det er bare et kutt over øyet, du er ikke blød, du er ikke gjerd.
- Det er jo sånn... - Du får litt dårlig syn. - Ja, du får litt dårlig syn. Og så er jeg litt selvmotsig nå. Noen ganger har jeg møtt i debatter og snakket om det, selv om det er noen år siden, og så pleier jeg å si at Henning og Petter Solberg, de forgudet vi liksom. De satte jo livet på spill og kjørte i flere hundre kilometer i timen inn i skadden.
Den nyser feil, så er det over. Ja, alpint. Utfor. Ja, eller Aksel Lund Svindal som kjører så fort han kan rett ned bakken. Hva tenker ungene da? Vi tenker ikke at alle ungene bare skal kjøre rett ned da. Jeg tror ikke det handler om den dødsrisikoen. Det må være den der...
aggressjonsoverføringen, eller utløpet. Det er noe ubehagelig, noe med det dyriske, som man synes er ubehagelig. Møte med det ekte mennesket, og så på en måte kan man si, hvorfor har vi så jævlig, ja, ikke det, men hvorfor har dagens nordmann ofte problematisk forhold til vikingene, og vikinghistorien, og den type ting. Det er også sånn,
Et eller annet voldsforherring som ligger i bunnen der, som jeg tror er litt sånn tabu. Ja, det har jeg ikke tenkt sånn på, men jeg visste at det kan godt være at vi skal skamme oss over at vi ønsker å se på at det
Sånn som jeg tenker at vår store helt Emil Mek skal banke opp en svenske MMA-bur, det skal vi skamme oss litt over nå. Helt klart så burde de spilt sjakk da. Men til den vikingparallellen så er det sånn alle andre...
land i verden, altså virkelig alle landene i verden, gå på YouTube og alt mulig, er det noe som de forbinder med Skandinaviet, så er det vikinger. Vikinghistorie, helt fascinert av det. Filmer, også finnes det flere bøker og filmer om vikingtiden fra alle andre steder enn Skandinaviet, hvor vi har et veldig ansegd forhold til det, på grunn av liksom det her
skal vi si den klassiske myten at vikingen var en barbarisk voldtekstmann ikke sofistikert handelsmann som var intelligent bereist, belært og bare sånn hele pakka, det hører ikke med det er bare liksom det rene voldsaspekta, og der tror jeg det er et eller annet sånn dyptgående, som i at liksom kampsport også sitter langt inne i et lite land og
Jeg kan være. Jeg gir jo research når jeg får noe program i det, og da var jeg på Midtgardsblot i Horten. Der er jeg apropos stolt av vikinger. Der er de stolt av vikingarven, altså. Der er det viking og vikingsanger og
folk kler seg ut, og det er fullt trøkt her. Masse italienere som kommer, og det er jeg kjempestolt til. Det er en norrøn tilbedelse. Ja, og da fikk jeg jo komme inn der, det var jo litt morsomt det også, for jeg stod i køen og skulle få sånn pressepass. Synes jeg at alle kikket sånn på meg, så ble jeg sånn tenkt,
Jeg er vel blod og øyne og ser ut som en viking Det er vel kanskje litt tøft mens jeg flyr der på Borehavane Så begynte jeg å kikke rundt meg og tenkte Du er jo helt idiot, du er den eneste med hvit t-skjorte Hahaha
For det er jo blant annet litt sånn mørk death metal-greier. Hva gjør han, er Oslo mest fyr? Ja, hva er det der for en tulling? Så da fant jeg ut at, ok, vi er der, ja. Finansdudes med snektet. Ja, et eller annet som var rart. Nei, så der var jeg veldig stolt av det, og det kom med valfart til mennesket til Norge for å høre på Mari Bøyne på Vikingene på...
i horten på gamle gravehavene, det er det optimale festivalen for vikinger. Det er mange som synes det er veldig gøy og stort. - Ja, det er merkelig det. Det er bare sånn i akademia, og når det kommer til museer og de kulturportvokterne, så har jeg snakket med folk der, så er det at viking og vikinghistorien skal ta sin plass i den norske historien og på museer, det er langt inne, vi har jo et eget vikingmuseum, men alt det andre er sånn,
Det er noe som ligger der litt latent, at det er noe sånn alt som har med den tiden det er å gjøre. Og machokultur er et stikkår oppi det her. Dette er ting som tilhører historien som bare er fremkallet gruffs. Groms og gruffs, tror jeg er det til machokulturaktig. Og når da hele MMA-kommunitet og jeg står og hamrer på døra og sier vi er viking i landsloss, så er det kanskje det verste argumentet vi kunne ha brukt da.
Det må sikkert inn i first. Det får noen sånn sleipe jævler til first house eller PR greier til å snakke det her gjennom på et eller annet absurd nivå. For jeg tror den ærlige approachen på det åpenbart funker ikke. Nei, det går ikke. Jeg har jo ikke gitt opp, men jeg ser at de holder på hele tiden. Jeg prøver jo å støtte dem så mye jeg kan. Jeg bruker jo liksom
talletiden min hos deg, og til de som kommer med det budskapet, fordi det jeg vet det betyr så mye, og det er for mange, mange mennesker så er MMA, fighting og martial arts, og det som ligger i det jeg driver med kampsport, med respekt, anerkjennelse,
ikke ta noen som er svakere enn deg det å være litt sånn at du skal møte opp til trening du skal oppføre deg og te deg ordentlig da noen regler og noen roller som er veldig, veldig viktige du skal holde kjeft når treneren prater du skal slutte når du har beseiret motstanderen du skal ikke hovere du skal være venner etterpå uansett om Conor McGregor akkurat han da men noen andre banker løs på hverandre da
Så er en venner etterpå. Er respekt etterpå. Takk for kampen. Du var bedre enn meg.
Så du Champions League-finalen da? Nei. Han norsker på det, Boris har i Dortmund. Han tok av seg medaljen. De tappte da, mot Ramadins. Så vrengte han av seg medaljen så fort han hadde fått den. Fordi han hadde tapt, han var sur. Jeg tenkte bare sånn, det er en idrettsutøver, fotballspiller, litt umoden, som ikke...
tar andreplass til etterretning, var ikke gode nok, dette er min, altså det er jo uansett, du tappte det slagsmålet, men likevel det er en æresoverrekkelse fra rasjeren. Du ble beseiret. Erkjenn deg, og ta minnet liksom. I MMA så får du, du skal anerkjenne motstanderen etterpå, alt har vært fælt, og begge to har møtt opp til kampen, og det er takk for kampen og alt mulig, så kan vi grine og hyle og
hjemme hos i garderoben og synes at det er forferdelig at ting er vanskelig å ta smerten etterpå, men sånn som det der, det er ikke gangbart. Det er noe man legger merke til ekstremt fort, som blir ofte automatisk, minst likt idrettsprofilen, det er en sånn automatikk i det, det er dårlig tapere. Det er helt utrolig hvordan folk bare blir helt sånn uphold, og så frastøtene av dårlig tape. Ja.
Det er noe i oss, det er den umodne gutten eller jenta som ikke greier å håndtere nederlaget. - Det er tap, det er jeg helt enig. Men det slo meg nå uten at vi skal være nordtugere, han var jo en dårlig tapere eller var han ikke det?
- Han er kjent, han var vi veldig glad i. - Sa han ikke at han bare, når han tappte, at han sugde maks da? At han bare var ravva, og i dag går det helt håp. - Han skal vel aldri skylde til noen andre enn seg selv, det er kanskje sant det? - Det er litt den der skylde på bindinga, skylde på smørerne, skylde på rekkerten. Han er en jævla god danske tennisspiller.
Men det er jo så ute at det er gøy. Ja, det er så ute. Han er på toppen av en sånn playboy-aktig type, som bare suttrer så inn i helvete. Det er bare sånn der, hadde bare hans 20 år eldre versjon av han sett seg selv, så hadde han kjempet
Han har blitt skjemt, ikke sant? Han kommer til å skjemmes. For det er så flaut å se på når du får litt mer år på baken og bare ser, å fy faen, dette var... Kanskje han er skamløs? Du vet jo hva jeg mener med skamløs og vennskhet. Når du har med dem å gjøre, så blir du helt sånn satt ut. Men vi elsker jo hver ulanter, sånn som han der McEnroe som på en sånn kjefte på dommeren er jævlig engasjert, ikke sant? Men det der med den sutringen, den der dårlig taperen,
Det liker vi ikke. Nei, det er sant det. Det liker vi ikke. Det er noe med det mennesket. Det er kanskje derfor vi tilbakegår til det med at vi liker det. For det er egentlig spikt å lure på hvem som har tapt det. Jeg tror ikke Nordtøk driver så søyt og klagget opp i ekte fingre. Og Karlsen også blir sånn der helt oppgitt over seg selv og feiler og
- Ja, du kjenner jo han bedre, men han er vel en dårlig taper, men han gir vel aldri skyld til noen andre? - Ja, det er det som kanskje skiller, så du kan jo si at du er egentlig godtoppende deg, sånn at tar du bare ansvaret selv, eller er det nettopp den der
Alpineutøvere som skylder på forholdene, eller bindingene, eller utstyret, eller apparatet. Det er så utrolig. Når du peker på folk rundt deg, for at ting ikke har gått din vei,
Det er vel der det skilles, tenker jeg. Ja, nå fikk jeg ikke med meg denne kjempeslaget. Det liker vi ikke, og det er jo riktig å oute han litt. Du river ikke av den medaljen og sytter det fordi du ikke vant. Nei, men det kan godt være han har takket for kampen med de andre spillere han valgte. Han var sånn taktfull. Jeg skal gjøre det foran kamera. Nei, fy faen, det her er ikke meg verdig!
For fansen. Jeg må jo si at jeg er jo ikke noe, jeg synes alle idetter finner, men akkurat sånn fotballen, det at det sitter noen i Norge og heier på Manchester United når du bor i Moss, det har jeg liksom aldri helt skjønt. Det klarer jeg liksom ikke helt å fatte. Jeg heier jo på Haaland fordi han er norsk. Ja.
Jeg følger et lag med interesse. Når folk kommer på jobben og spiller bra i helgen. Det er vi greiene. Hvem er vi? Du har familien der fra Manchester? Nei, nei. Jeg har ikke vært der en gang.
Det er vi, vi har aldri vært på fotballkamp, han har aldri vært i England og sett noe Liverpool, så det er sånn at vi var gode i helgen. Og det gjelder overalt, for jeg husker jeg laget en sånn ulvedokumentar her, som er på Viaplay, så det var derfor jeg kom på det, så var det sånn, veldig ofte så er innsalget til noen, er det den der fotballgreiene? Og da var det noen som var på Øresundsbåde, var vernerne som var veldig opptatt av fotball, snakket om vi hele tiden, da husker jeg blei...
Da ble den ordentlig irritert med meg. "Er du fra England, eller hvordan er det der?" Det vet jeg ikke hva jeg skal si, for da blir det dårlig stemning ganske fort. - Da jeg var litt yngre var det sosiale krykker og "get out of" - det frikortet for å komme seg inn i en samtale. For å reddes på et sosialt arrangement var det å snakke om fotball.
Det var jo den enkleste måten å unngå sosial kleines på, men det sitter legger. Hvis du blir drepet da? Sex? Det blir jo alltid en gang. Men hvis du ikke skal...
Jeg synes jeg så deg i et dårlig familieselskap nå. Begynner å debattere sex. Ja, det er jeg enig i. Det er faktisk kleinere og verre. Det er helt krise. Jeg skulle si ulv, men det er litt sånn at det er tatt litt som an. Ja, det skal du ikke gjøre. Ulv, Gaza. Ja, ulv og Gaza. Ulv og Palestina, da er du oppe og touch på noen gode greier. Ja, det er helt det der som jeg sier. Men det er jo noe i det der som er...
som på mange måter deler oss. Da jeg først var innpettet av ulven, som jeg merket da jeg laget denne ulvedokumentaren, så er jo ikke ulven som er interessant, det er menneskene, hvordan vi deler oss. Jeg vet at det var jo diskutert litt med Asle Tøyer og hvordan på en måte
Du har en gruppe mennesker som er jegere og som skal skyte julven, og så en annen gruppe mennesker som er vernere, men de har også en hel hev andre ting til felles. Politiske ståsted, hvordan de ser på innvandring, hvordan de ser på politikere, hvordan de ser på journalister,
hvilke TV-programmer de ser på, de er veldig, veldig, veldig forskjellige. Og det synes jeg var kjempeinteressant, for det er jo to grupper som bare finner noen saker til å kjempes imot.
Det har vært veldig interessant å se at med krigen i Gaza og Ukraina, så tror jeg nok at den ene parten der er mer opptatt av Ukraina, og den andre parten er mer opptatt av Gaza. Det kan man tenke på en sånn sosialantropologisk stilstudie, er jo ofreres sånn. Det hadde vært litt interessant å sette litt nærmere på.
Det er noe rare i greia der vi er i ferd med å bli en ganske delt befolkning. - Når det kommer til, ofte jeg får følelsen av den Palestina-Israel-debatten også, som med Ulf også, kan jeg se for meg sammen at det er gjerne ofte en side som har meningene sine
og tankegodset sitt fra et eller annet sted. De har lastet et eller annet sted ned. Jeg tenker sånn ulvemotstander, ofte mennesker som har vokst opp med dette her, som driver bondegård, driver dyreopptrett og så videre, og lever tett på det, og er drittlei hele den naturlige dynamikken der, mens ulvemotstandere på en måte har standpunktene fra et sted hvor de har funnet konsensus, dyrevelferd eller et eller annet sånt. Så det er ofte den
Det er mennesker som lever med dette tett på kroppen, som det er personlig for, mens motparten kanskje har det mer som en del av en politisk pakke. Ja, det er helt riktig. Jeg merket det når vi laget dokumentaren, at det drev seg mindre og mindre mulig for mer og mer mennesker og følelser. Det var utrolig følelsesstyrt. Det interessante, for vi ikke tråkket noen på tærne, er at værnærene var utrolig følelsesstyrt.
- Vernerne. - Vernerne, ja. De som ville ha ulv var utrolig følelsesmessig investert i naturen. Mente at de var en del av naturen. Ulven er en del av kretsløpet, hvor de er en del av kretsløpet. Mens jegerne og bønnene som de ofte var medstad av, de mente at vi høster av naturen. Hvis jeg vil ha en elg, så skyter jeg en elg i å spise den. Jeg skyter ikke to hvis jeg er mett.
Mens Halvor Sveen som er med i den serien, han sa jo det at ulven er skogens terrorist. Hvorfor skal alle andre dyr lide når ulven er ute? Så han var liksom sånn kategorisk på at det er naturen, og den er jeg som styrer, jeg er sjefen i naturen. Mens Verneren var det så mye mer følelsesmessig investert, jeg husker
Hvor de sa blant annet: "Jeg så det var en hel hev med hokst, masse tømmer." Så kjente jeg den deilige lukten, for det lukter godt av feltet trær og sånn. Kikker jeg ved siden av meg, og hun begynner å grine. "Hva er dette her? Hva handler dette om?" "Det er masse døde trær, Anders." "Det var døde trær?"
Det er klart, da blir det vanskelig. Det skjønner jo ikke han bonden som lever av tømmer noen ting av. Men dette var hogsskog? Dette var hogs, ja. Ja, det var ikke urskog liksom? Nei, nei, nei. Da forteller jo litt om at for da spør jeg jo han som eider skogen der, så spør jeg jo han om det at ja, men
Folk reagerer litt på at du hogger jo det hele skapen. Så sier de, den her, det her er jo åkeren min. Det er jo jeg som har planta de trærne. For å hogge dem, liksom. Hva er det du tenker på? Hva var spørsmålet? Det er jo en fjerde generasjon skogsboen. Her er alt planta her. Det er ikke noe urskog her.
Så tenkte jeg, i all verdens rike, og det var for øvrig litt av mangelvaret til Bård Tøftes inn på NRK, den serien om oppsynsmannen. Det kom ikke klart nok fram der. Det er ikke noen skog som skal være der, det er bonden som har planta det for å hogge det ned igjen. Ja, det må være en viktig distriksjon da. Jeg tror ingen som har lyst til å hogge ned masse urskog. Det er jo ingen som gjør det. Det er jo planta.
- Det er derfor hvis du ser når du kjører oppover, hvis du skal på hytta eller hvor det er en, så ser du veldig ofte at furur er ettertrakt av vare. Derfor ser du ofte at de hogger ned skaven rundt furunene, så lar de furunene vokse. Det er fordi at de ser ikke skog og dyreliv og alt mulig, det er åkeren deres, det ble vi av det der. Da når det kommer vernere med politisk innflytelse som får mikrofonstativ som sier "Nei, det er masse død skog",
- Så du hadde mer sympati for den bondesiden av det? - Nei, jeg hadde ikke sympati for noen av dem. Det jeg hadde sympati for, som kom fram etter hvert, og som var veldig viktig at vi balanserte når vi laget dette her, det handlet om at
De som får mest tid på nyheter og som får mening og som kommer uten budskapet sitt, det er vernerne. De som veldig ofte ikke kommer uten budskapet sitt, det er bønnene og jegerne. De som lever tett på både dyra og naturen, bondene liksom.
De er litt mer kjeite, de er ikke så flinke til å forklare seg, blir ofte lei og sier «Bare hold kjeft, gidder vi ikke å snakke mer om det?» Mens disse vernerne er veldig flinke politikere, MDG, som er flinke til å olegge seg, får det til å se bra ut, og gråter og alt mulig, mens du står enn siden av eget og sier «Det er min skog!»
Han er så lei, han skjønner ingenting av det greiene som verneierne driver med. Det var det jeg fikk sympati for da, som jeg kjente. Det er klart du får sympati for mennesker som tror at verden går under også. Verneierne tror at verden går under. - Men det ulvespørsmålet, vet du, er det ulven? Fant du noe ute i research som gjør at det er ulvens plass i den norske naturen?
Det jeg fant ut av, og det er jo ikke noe sjokkemelding det, det er jo at hvis vi skal ha ulv så må vi ha mye større areal. Det vi har er jo en stort sett innavla flokk, som vi passer på litt på svenske grenser for en eller annen politisk mening. Det gjør ingen sens. Hvor mange ulv er det i Norge? Det er jeg ikke helt sikker på hvor mange som er nå, men det som er poenget er at ulven på verdensbasis er jo ikke utredningstrua.
Nei. Vi har skrevet under på en konvensjon gjennom EU som gjør at vi er forpliktet av et visst antall ulv. Det er det som jeg tror.
- 43 til 44 ulver med helnorsk tilhold, og 46 til 48 med tilhold på begge sider av grensen. - Ja, det er riktig. - Så ca 90 ulver. Det var jævla lite. - Det var en forsker som sa til meg, hvis du hadde drivet hundnavl på samme måte som du holdt på med ynglinger av ulv her oppe, så hadde du fått fratatt lisensen med en gang, hadde ikke fått lov til å selge en eneste valp, for det hadde vært innavl alt sammen. - Det er så få at de driver med innavl, praktisk.
Så det er bare politikk. Det uroer meg litt. Det er jo så mye ulv i Sibir og i Kanada, det er jo ikke utredningsrua, det er jo ikke sånn som du får følelsen av at de driver og skyter bengalske tiger i, at det siste nyesolene dør et eller annet sted på finskogen. Sånn er det ikke.
Nei, så det er et argument at det ikke hører til i norsk natur? Det er jo da en diskusjon som jeg ikke skal gi meg ut på, men at hvis vi skal ha den, så må vi ha mer plass til den. Og så må du vite at Jakk Hermansson er veldig glad i ulv, så du må være litt drann og forsiktig. Han er dyrevernet? Han er dyrevernet.
Neida. Han spiser vel kjøtt redan da? Han spiser kjøtt, ja. Er det noen veganske kampsportutøvere her ute? Nei. Vegetarianere? Nei. Det kan sikkert finnes en og annen, har jeg hørt om noen. Nei.
Jeg tror det er noe som heter Diaz-brødrene, og de er veldig spesielle. De røyker stort sett marihuana og spiser sikkert vegetarkost mest av dem. De er to veldig spesielle individer, men nei, det tror jeg faktisk ikke. Vi får se, vi er jo litt sånn...
Hva skal jeg si for noe i Norge? Her spiser vel alle kjøtt. Det er jo sånn... Det er også en annen ting du kan være helt 100% sikker på hvis du tar opp den diskusjonen med de to grupperne. Ja, ikke sant? Det er liksom påfallende at...
vernerne er vegadere, vet du. - Ja, der får du en pakkeløsningsrett. Hvis jeg kan gjette de ti andre politiske standpunktene, så tror jeg ikke helt på at du har egentlig noen egne meninger. Hvis du er veganer, hater israelere, og vil beskytte ulven,
Hvor går lista da? Få opp noen vindmøller? Det er så fristende, vet du. Da kan jeg ta den lille historien der, for jeg sitter jo med noen vernere, svenske vernere, som er anonyme, sånn ekstremvernere, inne i en liten bil på svenske grenser, for de skulle sabotere ulvejaktet. Da begynte vi å diskutere dette veganer-greiene. Jeg så på kameramannen, jeg så at han tenkte at dette her bærer ikke noe godt til seg, for han kjenner igjen det på øya mine, at dette her er ikke noe bra. Så diskuterer vi det ned til, men du slår gjerdet en mygg.
Og da ble det dårlig stemning i bilen. Skikkelig dårlig stemning. Og da var det sånn at jeg bare kjente "Ok, greit." Det er meg ganske harde, for disse her var så harde veganer og dyrehelskere at de hadde musefeller som gjorde at de slapp ut muset. - Oi, wow.
- Hvor stygge skal dyrene bli før det blir greit? Eller betydningsløse? For det er en verdihierarki virker det som. Delfiner og isbjørn på toppen,
og mykk og rotter nederst liksom. Ja, så det er jo... Har vi et rotteproblem, eller har vi en overbefolkning? Men det som veldig ofte det går på her, er jo at de klemmer at vi har så mye rotter fordi vi mennesker har gjort det feil. Og veganerne og disse ekstremvernene, de mener jo at vi er for mange mennesker.
Ja, det er jo ganske stygge, det er jo sånn stygg saying rundt det, hvis et menneske sier at det er for mange mennesker på jorda her, så er det bare en ting å gjøre, begynne med deg selv. Ja, men ingen av dem hadde unger, de hadde faktisk ikke unger. De hadde ikke unger da? Nei, det var litt av det.
Ja, nei. Og det var beslutninger som de tok. Det er jo sånn, for å si litt av det som følte meg litt videre på det da, som jeg kan jo tease litt med litt research som neste jobb, men det handler jo om litt av de verdiene der da. Hvor de setter, vernerne veldig ofte setter liksom helt perspektivet helt på hodet. Jeg har snakket med en, det var jo på debatt nå, det var en verner som sa at terror ikke var utelukket.
Jeg har hørt meninger. Jeg har møtt mennesker som sier at, du vet hva, jeg føler at selv om jeg er lege, så kan jeg redde flere liv og stoppe oljeboringa i Norsjøen. Da blir det sånn, ok,
Så jeg håper TV-kanalen ikke er så feige nå at de ikke lar meg komme med dette her nå, så jeg får gitt ut den, for det kan bli et rabalder av en annen verden, for der er det ordentlig, ordentlig hardt klima, og det kommer ikke ordentlig fram. Men var det sånn at det du holder på å lage nå? Ja, holde på med risøste nå, er en sånn, ja, vi er ganske naive i møte med ganske sterke krefter.
Ja, nå har du kjelt oss litt på ballene her. Hvordan må du gi oss litt til da? Nei, det er jo en sånn videreføring som jeg ønsker å vise etter ulvekrigen. Si at vi har, hvordan er vi forberedt i Norge? Hvordan takler vi ekstremværende? Det er jo en helt ny form for aktivitet. Har du sett de videoene hvor aksjonister setter seg ned i veien og blokkerer biler og sånt? Hva hadde du gjort da? Hadde du bært det bort? Det er veldig...
Det kommer litt an på. Fordi at nå har jeg gjort noen intervjuer og snakket med noen av disse folkene, og de sier at vi slipper igjen om det kommer en sykebil. Hvis sykebilen er bakerst, så ser du ikke sykebilen. Nei, nei, men det er bedre å redde mange livet enn bare ett. Du kommer ganske fort inn i ekstreme uttalser. Ja. Som jeg bare tenker, er du klar over hva du sier? Ja.
Hvis det hadde vært en av dine kjære mennesker, eller en av dine venner, eller en av din familie. Hadde vi kjørt over vernerne, vi hadde bare tutet kjørt. Hvis ikke de flyttet seg, vi hadde på en måte noen hjerteinfarkt, jeg skjønner ingenting av det. Jeg hadde løftet.
- Ja, det er jo et trykk. - Noen limer seg fast så lenge. - Ja, det er det nye. Men de mener, det er derfor jeg kan kilde litt mer, de mener de er så oppriktige, skjønner du? I det at de tror at verden går under. Og ut av den type oppriktighet er det nesten sekteriske holdninger som gjør at dems handlinger kommer bare til å bli drøyere og drøyere og drøyere. For dem tror jo de skal redde verden.
Men det er en sånn sivil ulydighet som
et stemme om å sette grensene på hvordan det er lov til å demonstrere. Det er visse regler på dette her, men drive å hindre trafikk, menigmann. Ja, men de ekstremvernene som jeg traff i Sverige, Antifa, som mente at det skulle knuse verden, skape så mye kaos, at det ble ut av det kaoset, og når alt gikk gærent, så skulle det bygges opp et bedre samfunn. Med Hamas. Ja. Ja.
Hamas og Pride-flagg. Det er litt sånn, ja nei, vi skal jo ikke gå inn på den. Jeg har en datter som er kommunikasjonsredgiver. Jeg har en så liten liste som jeg sier, dette skal du ikke snakke om, pappa. Det må vi få se da. Se litt da. Der var vi inne på noe av det. Vi har Pride Month, det skal vi ikke snakke om.
Ikke Hamas, ikke Palestina og ikke Ukraina. Vi skal holde oss inn av de politiske betente temaene. Jeg er jo en fyr som driver med research og lager TV-programmer, og jeg kan jo liksom ikke ha noe politisk ståsted. Det er veldig, veldig viktig når jeg lager ting da. Ja, jo, ja. Hvis ikke så får jeg ikke tilgang til de miljøene som jeg har lyst til å portrette. Og da blir det ikke ærent liksom. Ja, men jeg tror det de...
Hvis du har et politisk standpunkt eller ståsted, så er jo ikke det... Det er jo på en måte... Skal det stå i veien for å møte visse mennesker? Det kan være at du diskvalifiserer deg i møte med noen veldig intolerante mennesker. Så det er sånn utaktisk, men det er det å...
Folk på VØ synes det er bra at du har et standpunkt. Jo da, det er det. Men jeg var veldig i ulvedebatten, så jeg skylder jo ikke standpunktene mine i den forstand. Men jeg sier at det er viktigere for meg å få ut hva du mener, enn at du får ut av meg hva jeg mener. Jeg ville vært som hvis jeg hadde gått på laksindustrien, så ville jeg vært oppriktig. Jeg er skeptisk, eller jeg har ikke troa på dette her, men jeg har lyst til å lage en sanferdig og oppriktig dokumentar på det.
Det er jo en innfallsvinkel, det er jo en arbeidsmetode å gjøre det på. Min arbeidsmetode er heller å få de mest ekstreme laksindustrigigiantene til å fortelle hvordan dette egentlig foregår, så at du sitter hjemme på TV og ser på at, ok, hva er dette her for noe?
Så jeg ønsker jo det som jeg laget dopserien blant annet, som var Norge på dop, så var jo det noe greia å vise. Ikke vakerskater og alt det tragiske som var med sprøytenarkomaner, men at faktisk flyvere bruker amfetamin som klarer å fly.
Men hvor mye har man avdekket litt tidligere? Eller er det et pågående problem at politikere, ikke politikere, jo de også, men piloter ruser seg? Nei, altså det har vært avdekt hele tiden. Det kommer gjennom arbeidsmiljøundersøkelser, men det det viste seg når vi begynte å grave det for 6-7 år siden, var at den ble jo aldri testet.
Som du sa, de blir testet gjennom selvrapportering. Ja, det funker jo ikke. Det var da vi begynte å snakke med dem, og så fant vi ut at det var en hel hev av piloter på avrusning på norske rusklinikker. Men jeg så viska meg i øret her at alt
Alt det som finnes her av østeuropesk arbeidskraft, spesielt på anleggsarbeid, hvor det er litt annerledes timer på mange prosjekter, masse rus kjører seg for å holde dampen oppe. - Det er jo som vi sa, et av de klippene som jeg mest har sett da jeg var forrige gang, det var jo når jeg nevnte dette med legestudenten og puggedo, blant annet.
- Ja, det var jo flere hundre tusen views, og de som kommenterer der må jo huske på at dette er noen år siden den gikk den dokumentarserien, altså se den før man begynner å hamre løs på testnaturet. Men der også var det helt opplagt at puggepiller, altså ADHD-piller gjør jo at du husker at du kan pugge mer, og det er jo rein amfetamin.
Så det vil jo ikke forundre meg om bygningsarbeidere bruker avansert form for koffein for å holde seg våken? Ja, og prestere bedre og få flere jobber å gå på. Ja, det er jo...
Alle idrettsutøverne våre brukte EPO helt til det ble forbudt. Jeg sluttet med å bruke det. Herregud, har du noe innsider? Det kunne jeg kommet med så mye rart, men der er det... Står på lista? Ja, det er som om jeg har... Er det til datteren din, mente jeg? Nei, det står på lista til TV-produsenten som sa at det sier at kanalene er... Ikke vær feige nå, la meg slippe til å komme til med en ny dopserie. Vi pitchet jo det. Mm.
Og der fikk vi ikke noe napp hos TV-kanalene, fordi at det er en virkelighet som er helt annerledes enn for 7-8 år siden da vi lagde Norge på do den gangen. Det er den virkeligheten vi sitter i nå med narkotika, er helt, helt annerledes.
Den er ikke blitt presentert, jeg kan presentere den, og jeg hadde håpet de hadde ikke vært feige, men at de hadde tørt å la meg slippe til på det. - Ta kortversjonen, hvordan så narkotika Norge ut i 90-tallet versus nå? - Når vi vokste opp på 90-tallet, du er vel litt yngre enn meg, men når vi vokste opp, hvis du røyka harsj, så var du rebell. Da var du litt utenfor.
Og så hadde vi noen som gikk på heroin. Da var du helt ute, og det var på en måte ikke en del av det vi anser som vi. Røyka du harsj, så var du utenfor. Det var ikke normalt. Var du på en fest og du går opp til harsj, så var du skikkelig gærent. Det var ikke det som var normalen. Sånn yttervenstre du, liksom? Nei, det var kanskje litt mer hippie og rasta og litt trashmusikk. Da var du gæren.
Det var utenfor normalen. Nå? Nå forteller datterne mine at de studerer på NTNU, det er jo ferdig der nå, men folk forteller at det er masse marihuana der. Man går på cigarskjappa her, så får du kjøpt rullepapir og grinder, det er masse av det. Så det har gjort at vi har gått fra å
Ha narkotika som har vært for noen veldig få, litt skummelt og for litt banditter hvis du setter litt på spisen. Nå er det for allmennheten. Nå driver de aller fleste ungdomskulturer med narkotika på en eller annen måte.
Nå kjører altså biler etter russebussene med kokain. Tidligere så solgte de dem gammel, dårlig kokain. Nå er det top notch, business as usual, og de fore på. Det flyter over av kokain på alle russebussene. Alle vet det. Vi snakket om, det er jo ikke noe hemmelighet til, Petter Nordtug, han fortalte jo selv at han ble avhengig av kokain. Mm.
- Det er helt fint. - Altså landskjerdedagen, og da vet du at det er som råtteproblemet når du ser råttene på gata, da er det mye. Det samme er med kokain, det er enormt mye. - Utelivet i Oslo også er helt insane. - Og så er vi avhymnaliserte.
Men det gjør jo at det er jo de store multinasjonale kartellene som driver hele kokain-businessen og driver narkotikahandel nå. Det er jo ikke noe tvil om alle vet jo det. Hva tenker du om den rusreform-greien og sånt da?
Vet du hva, jeg tenker at dette blir min personlige mening Jeg tror at politiet er blitt fratatt en måte å huke inn det man kaller stukere, altså disse amfetamin gutta som liker å use seg på amfetamin som går og stærner og samler på alt mulig Før så kunne de huke inn dem og stoppe dem for at det var bare å stoppe dem og så hadde de en brukerdose et eller annet på seg som var inne i varetekt for det var ikke lov Det tror jeg politiet har mistet Fordi du blir jo ikke tatt for brukerdose lenger
Det gjør at som en følge av det, så er det ikke så farlig lenger. Når du sier til 18, 19, 15-åringer, ungdom nå, så blir du ikke tatt for brukerdose lenger. Ingen politijurist bruker tid på det. Nei, nei, nei. Det er jo ingenting. Du skal vel ha mer enn 10 gram på deg. Du skal ha mye kokain og drive business.
For at det skal bli noe på det. Du får ingenting på deg. Det er på mange måter avkriminalisert. Ingen som har fortalt det til meg. Herregud, det var kjekt. Sånn er det jo blitt. Det er jo en baktanke. Vi skal ikke straffe mer rusmissbrukere. Det er en fin tanke. Det er en veldig fin tanke. Det er ikke noe fasit på det. Jeg tenker at
Hvis vi skal gå den veien så må du legalisere det helt. - Jeg synes det er jævlig vanskelig. Jeg skjønner hele argumentasjonen rundt det der gjør det enklere for rusmissbrukere å senke terskeren osv.
åpne opp, ok, samling med alkohol, ageret, altså hele pakken der, men det er et eller annet den der, en nasjon, eller en by, eller et samfunn i rus. Jeg er ikke helt med på ballen hvor godt rus passer inn i et sivilisert samfunn. Det der er jeg jævlig usikker. Jeg jobbet, når jeg var litt lei i TV, så rett før pandemien, så fikk jeg jobbe på mestringshusene som miljøarbeider. Mhm.
og jobbet der i nesten to og et halvt år. Og der fikk jeg møte rysen og medaljens bakside på den klassiske måten. Men det jeg også møtte der, det er på en måte hvordan den rusehverdagen nå er blitt. Og det er veldig mye mer mennesker som mister livet sitt, fordi nettopp som du sier, at rysen passer ikke inn. Og det som veldig ofte var gjentagende, var blant annet når jeg vet hvor slem du blir på kokain.
Jeg tenkte, det har ingen som har fortalt. Og det er jo det som ligger i en ny runde med dop. Hvor slem du blir på det. Vi må jo lære opp folk til hva er det som skjer med kroppen. Du blir kjempeslem.
Du gjør ting, du presser deg med alkohol så får du mindre motstand og sånn, du gjør en del dumme ting. Det er jo ingenting om hva du klarer å gjøre hvis du går på kokain. - Jeg tror det er ganske konsensus rundt at kokain er en sånn bad one oppi det hele. Det er mer den her MDMA-terapi-biten, weed for rekreasjonsbruk, for å slappe av, for angst.
Alt mulig sånn, men det som slår meg som småbarnsfar for to jenter og andre personer i samfunnet som har i oppgave å ta vare på andre mennesker enn seg selv, det er veldig mye, jeg har en følelse at det er sånn, ok, nå blir det sikkert drit jeg meg ut her, men det er veldig mye unge mennesker og mennesker som ofte har med seg selv å bale mest med, som er størst pådrivere for
og brukere av rus, men det der med å fungere som en foreldre, fungere i en rolle hvor du skal sette andre foran deg selv. Jeg vet ikke hvor forelig det er med rus, og så er det den her, ja, men hva med alkohol? Jo, der er mitt syn at den kulturelle historiske komponenten alkohol er et helt annet sjanger enn at man må skille dette her, for mat og alkohol er liksom en
antikkomponent, liksom. Det er to ting som hører sammen fra veldig, veldig gammelt da, som er et helt annet aspekt, en helt annen debatt. Det er den der, hvilken plass har den harsjen, marihuanene, MDMA-en og disse tingene her i et samfunn i hverdagen, liksom, for
Jeg er jævlig usikker. Jeg er helt enig i det. Vi er jo pappaer begge to. Mine er jo kommet litt lenger enn dine. Du blir jo selvfølgelig bekymret og du ønsker å være til stede. Når du har små jenter som du har, så ønsker du jo ikke å ta deg en konjakk. Hvis jentene skader seg, så kan du ikke kjøre dem på legevakta fordi du har drekke. Jeg kan ikke kjøre fordi jeg har røyka. Vi ønsker jo ikke å ha det sånn.
Jeg tror at rus er bare en kort vei til lykke. Du stjerner lykke som du egentlig ikke har fortjent. - Eller døver også, døver over det vonde. - Døver smerte. Når jeg jobbet med mennesker med rusproblematikk, så visste det seg at majoriteten hadde traumer som de døva. Det var så vonde ting at noen gang tenkte jeg at jeg skal kjøpe til det.
Men tilbake igjen til den debatten og der vi har kommet til samfunnet nå, vi har kjørt oss dit at ingen er klar over hvor stort problemet faktisk er. Ingen er klar over hvor enorme pengestrømmer det er. Og det er jo en gang, det er jo galt å bagatellisere, ja, men hokkaien er ikke så farlig. Det er rådig, sikkert helt kypekult, vi hadde sikkert tatt det heftig, men hva er det du finansierer da?
Hva er det som ligger i kjølevannet? Det er jo hele Latinamerika, det er jo gått helt åt skogen. Vi tar ikke, vi tar ikke, og det er det jeg hadde lyst til å vise da. Og jeg håper jeg får til litt av det der, hva er det som ligger bak her? Hva er det vi finansierer for en ting? Ja, det blir sikkert superkreativ og røyke marihuana. Ja, ok, jeg kan skjønne at du lager noen fete låter ut av det, det er helt mulig, men hva finansierer du? Mhm.
Og hva også den her langsiktige konsekvensen av at jeg er helt med på den medisin biten for eksempel hvor en lang man har kommet med det på en type behandlinger, mer effektivt enn alt mulig psykologterapi og alt det. Jeg er helt med på det. Men det jeg tror kanskje er lurt å skille mellom
den medisinske biten og avrusningsbiten av folk som på heroin kan få tilgang til litt mildere saker og komme seg ut av det drittet der, til den her livsstilsrusen, der den jeg tenker ligger der som en slags, ok, men skal vi normalisere dette her litt sånn som en konjakk? Da er det dit vi skal, skal vi lukte weed på alle gatehjørner? Jeg tror det. Der har vi kommet alt, Wolfgang, så det trenger vi ikke å tenke på. Hvis du drar noe til Berlin, fordi jeg har jo legalisert det. Ja, og den livsstilsbiten er sånn, ok...
Jeg er veldig usikker. - Jeg er veldig usikker, og dette er en kjempelang debatt, og dette må alle på en måte ta oss til inn til.
oppfordret til å på en måte sette seg godt inn i, og de som er foreldre nå i hvert fall gjør det. Fordi at det kan være litt sånn gærent av sted, men det kan være godt av sted. For det er som jeg sier, hvis man lager dokumentarer som jeg har lyst til å gjøre, så er det at hvis du drar til Kanada, så gikk ikke Kanada til skogen fordi de legaliserte marihuana. Nei. Det gjorde ikke det. Det gikk ganske bra.
Men de ble jo ikke kvitt kriminaliteten. Ser du på Vice? Nei. Vice på YouTube er kjempekult. Så går de og intervjuer gjengene i Kanada og spør, ok, det er noe som dere mistet marihuanene, hva driver dere med nå? Now we're back to violence, robbery and homilations.
Da blir jeg sånn, ja selvfølgelig. Og menneskehandel. Ja, det er jo ikke sånn at de da begynte å betale skatt og gjøre dette ordentlig. De har jo utsett å kjøpe penger uansett. Så er det tilleggs, jeg tror at når man først åpner opp og legaliserer det, så er det mer eller mindre umulig å reversere det.
Jeg tenker jo at uten å snakke for mye så er det reversert. Det er umulig å reversere. Jens Stoltenberg har sagt at han er øyka harsj. Hva skal du si til døtteren din hvis hun kommer med lukterharsj? Jeg tror ikke det er noe verre det å ta seg et blås enn å ta seg et glass. Men det er bare sånn, hvor går nasjonen og kulturen? Hvis vi havner i sånn...
Rus-spiral, da. Hva greier vi å utrette? Hva gjør vi med oss selv? Hva gjør vi med vår egen fremtid? Hva greier vi å produsere annet enn kunst? Kanskje, ja, det er bra med kunst. Det er...
Jeg er usikker på hvor god samfunnsmessig investeringen er, men jeg kan også se alle de medisinske og avrustningsaspektene. Det skjønner jeg. - Det er et veldig vanskelig tema, og som jeg tenker at vi burde ha breddet litt mer ut av, for hva skjedde i Kina under opiumepidemien der? Kina var jo ferdig med å gå helt mot skogen, det hadde vel gått mot skogen nå. De satt og røyka opium hele gjengen.
- Ja, du får ikke akkurat opp BNP-en der. - Nope. Det der er en viktig debatt, det er en litt tung debatt, men det er jo sånn jeg tror alle sammen må se seg litt til spørsmålet og se hva du er med på å finansiere, det tror jeg er den viktigste signalet, og så tenker jeg at du
Vi må tørre å ta tak i det, vi må tørre å snakke om det. Vi må ikke være så redde. Kom igjen, vi må få dette opp, sånn at vi vet hvordan vi skal forholde oss til ruskulturen. For den er jo her allerede. Skal vi la ungene våre finne ut av det selv plutselig, fordi vi ikke tør å snakke om det? Dette blir veldig anekdotisk fra mitt eget liv, men jeg kan bare se for meg at de menneskene jeg kjenner, som er nærmest i mitt liv,
Da snakker jeg ikke om de mest suksessfulle. Du har Bård Lein, det er de som ikke får til i samfunnet til de som er hypersuksessfulle. Det er problemer i begge ender der. Den hypersuksessfulle, den knasker sovepiller og er i tredje skilsmisse og alt er bare på turbo hele tiden. Full Peter Stordalen-stil. Men de menneskene jeg, som er mine beste venner, kollegaer i sirkel to og tre,
De menneskene driver ikke å ruse seg. De drikker to flaske vin til en eller annen middag, en gang i måneden, de driver ikke å ruse seg på regelmessig takk. Det er ikke et glass vin hver dag, det er ikke en øl her og der, det er lysbetont drikking, og aldri noe sånt rus. Det er de menneskene som jeg kjenner som er på de beste stedene rent psykisk, karrieremessig og hele pakka. Det er bare observasjoner fra mitt liv.
Ja, det kan jeg skrive under på. Jeg har jo venner som er alt fra advokater til suksessrike, forretningsfolk og bønder og alt mulig. Det er ikke noe rus, det er ikke narkotika i de lærene der. Det er ikke sånn det skal være. Jeg vet jo av å sette at rus ødelegger. Hvis rus ikke hadde ødelagt, så hadde det jo ikke hatt avrusning og folk som sleit liksom.
- Så jeg tenker at mye av det som hadde vært fint å fått vist frem, det var nettopp det at hva er det vi offrer i den legaliseringsbiten? Hva er det vi er i feil med å ta inn over oss? For den får vi ikke snudd nå, som du sier med MDMA, behandling, marihuana. Husk at nå er det jo ikke de store legemiddelindustrien, du vet hva de driver med nå? - Det er vel akkurat det. - Det er jo marihuana.
For nå kan vi jo Vi røyker jo ikke sigl lenger nå, ikke sant? Nå skal vi røyke marihuana Det er jo en kjempeindustri Prøv å stoppe den Nei, det klarer vi ikke
- Det er bare å se hva de driver med, så får du egentlig svarene. Legemiddelindustrien, fy faen tenkte jeg. Det er det sjukt der, alle sånne spionromaner og sånne trillere, så skal ikke fuck med myndigheten og statshemmeligheten, bare glem det, fuck med legemiddelindustrien, så får du faen meg da rykere og lemmere og kjeledyr og... - Vet ikke hva er det? Kjeledyr? Hva er det du har lest nå? - Nei, det er de syv flinke midler der da.
Nei, det er ikke mye om å gjøre det. Det er pengedrevet og alt som er. Nei, jeg tror med legemiddelindustrien er det som... De satt jo hele USA på huet med Oxycontin-saken. Disse pillene som de ga et smertestillende, som alle ble grisehekta på en gang. Og så ble det heroin etterpå. Så kom de meksikanske kartellene med fetanyl løpende setter på.
Så det er jo kokt helt over. Vi ligger alltid ti år bak USA. Det kommer hit da. Ja, det gjør det. Ja, herregud. Vi rakk ikke å ligge bak på koronavaksinen. Det var vel også nok en grei milliardbutikk. Det er det vi skal holde på med, så vi skal holde på med underholdningsindustrien. Vi skal være til legemiddelindustrien.
Det kunne vært i underholdningsindustrien, men bare putte alle pengene inn i aksjer på legemiddelindustrien sånn fortløpende. Ja, og så driver vi avta litt av det. Så bare finansiert fannskapen med...
Altså at vi har hatt underholdningen som en drivkraft. Ja, det er klart det. Men det finnes jo, du kan jo begynne du da, med å stokke opp, det er jo stor nok du nå Tatt, du kan stokke opp en aksje, tror du ikke? Jeg kan stokke opp litt, men jeg må jo stokke ned mitt egen gjeld da. Jo, jo, men du kan jo snakke opp en aksje, kan du ikke det? Å snakke opp, ja. Altså få folk...
å kjøpe eller ikke kjøpe. Det er det vakreste komplimentet jeg har fått i hele året. Ja, det tror jeg nok. Altså en bjellesau liksom. Ja, det tror jeg nok. Bjellesau også. Skal vi teste den med... Tror ikke han... Kameraten med høsttape, han Pimp Lonsen. Ja, herregud, vi skal få... Vet du hva? Jeg skal si en ting. Du påvirker så mye at den er i vennjengen min, og det er en kul liten flokk altså. Der er det diskutert teip.
deodorant, vann, soving, alle de tingene som du drar opp, det blir heftig diskutert blant oss mannfolk på lønnsrom og i kameratingen på hva det er for noe vi driver med. Sånn som for eksempel Asle Toye som har fått en stemme hos deg, som er kommet med
litt annen approach og jeg er jo veldig glad i det for da får du ikke være den som du sier at du tør også stå imot den der NRK stemmen og den der redaktørstyrte meningene som vi hele tiden blir påklistret for jeg slåss jo også med det når jeg lager dokumentarene mine jeg slipper jo ikke til på NRK nei
Tror du det? Har du noen erfaringer som på en måte tilsier at de er ikke interessert i den tematikken du har å komme? Jeg har jo fått noen svar. De mener jo at ulvetematikken var tatt ut i sin bredde. Tatt ut i sin bredde? At det var ikke noe mer å lage, det var de hadde vart dekt liksom. Ja, ok. Vi er ferdig snakket. Men det er jo litt sånn, MMA er bare sånn, nei.
- Det er jo også sånn man sier NRK, det er jo du møter som regel på en eller to portvokstre da, som kanskje har jobbet der i fryktelig mange år. Jeg vet ikke om dere vet hvem dere er. Så det er jo der det strander da, ofte. - Og det er alt for få mennesker i Norge som er med å ha, i hvert fall sånn for meg, så er det sånn, som lager disse dokumentarene, jeg er veldig, veldig heldig som har godt forhold og at det finnes frie kanaler som Discovery, Viaplay,
Prime, Amazon og sånn, hvor det sitter mennesker som faktisk gidder å høre på, og når jeg kommer med noe bra så kommer det på lufta. Men det er samtidig alt for alt for få mennesker som bestemmer hva som er gangbart. Det er litt skummelt, og derfor er det sånn at vi må heie veldig på Wolfgang. Nei, men det er sant, det er kjempeviktig.
For det er jo ikke sånn, hvis du ser på debatten på NRK som er noe av de få tingene jeg ser på på NRK som er bra, så ser du at det kommer seg litt der også, men det er jo veldig stressende. Hos deg så får jo mennesket prate ferdig. Han Dan Choi som jeg har hørt her hos deg, han får jo lov til å brette ut alle sine meninger hos deg. Jeg forandrer jo syn på han i forhold til hva jeg hadde sett på NRK.
Det jeg hadde sett av NRK og spill Og alt det små drøppa som nådde meg Så hører jeg noe større Så jeg sier ok Det er jo en særdeles fornuftig mann Jeg er jo ikke enig med alt Men han er jo høyst oppgående Og en kjempeviktig stemmer
Jeg har møtt gjester her, jeg sitter med akkurat samme fordommene som man har, som leserne eller serne der ute på mainstream media, bare setter på VG eller NRK, så kommer en som bare sånn, fy faen, for en rå fyr, eller en dame, bare sånn, herregud, dette her var jo for en episode. Og det er sånn, de inntrykkene, det er så utrolig gøy når du får
ja, mismotbevist, den fordommen. Ja, og det er fordi at det er jo dette mediumet da som er podcast, og sånn er det når du kommer opp i den størrelsen som du har blitt, at man blir faktisk hørt og lagt merke til, og da spinner det seg videre, og det er jo ikke...
Så det tror jeg er viktig. Det er ikke store noklaner. Vi må ha ut alle meningene, og vi må ha ut alt, og det er for få som passer på. Og så tørmer vi jo ikke, men jeg vet at jeg skal være forsiktig for å mene for mye, for det er jo store bedrifter, medieselskapene som skal tjene penger og sånn. Det er en viktig forutsetning. Det har reddet arbeidsplassen, og ikke at hvis jeg kom ut med meningene, så var det bestandig, men...
Men nå skal jeg jo både lage litt kjendis og litt dokumentar fremover, tenker jeg, så det blir bra. Jeg må vel krype dit jeg også. Jeg herjer litt mye kjendis nå. - Du koser deg med kjendis nå? Hvem er det du liker med nå? - Nei, nå skal vi se om vi kan få noen morromende reality-deltakere, for å se på min måte om kanalene synes det er gøy. Jeg håper de synes det er gøy. - Det er jo litt trist også at det er jo det som er gangbar mynt nå, er i reality-shows, har virkelig... Altså det er Golden...
Era of reality, jeg trodde det toppet var nå for lenge siden, men det er jo det som er valuta nå. Det selger som hakka bøkkenet. Det er helt spinnvilt, TV-serien har gått litt av moten. Husk at Viaplay prøvde å lage Paradise Hotel, litt mindre Paradise Hotel. Det gikk kjempedårlig. Litt mindre Paradise Hotel. Det blir mindre alkohol med vanlige folk og ikke sånn som det var. Men det gikk kjempedårlig, så nå er jeg tilbake igjen til fullt trøkk igjen. Så det er det folk vi har, så da kjører vi på det.
Love Island og alt dette der går jo som en kule. Du kan ikke skylle på programmiljonen heller, fordi det er du lager det du får betalt for av C-ernene og C-ernene. Det er den dynamikken der. Det er de tider jeg tenker at da er det rom for, hvis du
Hvis du bare nailer et eller annet som er helt radikalt annerledes enn de royalty-greiene, så får du så utrolig payoff. Ja, og det er jo det som jeg sier, ære være vi har play som da tar Ulf i krigen, eller TV3 i sin tid som tok Norge på dop, eller Discovery som tar litt slossing og sånn innimellom, og
og legger det på, det er veldig bra, det er fint, men vi får jo selvfølgelig det vi klikker på. Hva er det reality tilbudet, hvis du ser bort fra gjerninger, det er den der å kunne føle seg litt bedre enn reality-deltageren, tror jeg ligger veldig dypt nede der, men også den der, det er kanskje litt interessant det der, kanskje at det er noe ufiltrert, er det et av de få steder hvor du får noen ufiltrerte meninger og mennesker som ikke
øvd på hva de skal si, som ikke er... Men samtidig er det veldig skript av hele reality-greiene nå, men det er kanskje en feeling av noe som er litt mer ekte enn nyhetene ellers? - Jeg sier at en hemmelighet er jo at når du sitter med en reality-deltaker, når de tar intervjuer etterpå, når det har skjedd noe, så setter man seg ned og skal si noe. - Skrifting. - Ja.
- Så skal det begynne. Hva skal skje hvis du vinner konkurransen? Nei, skal kjøpe meg bil. Hvis du har kjøpt deg bil, da skal jeg kjøpe bil til mamma. Skal betale ned huslån og holde på sånn helt og slett. Hva skal du gjøre hvis du vinner premien? Kjøp meg større pupper, takk. Det er jo sånn nå. Hva tror du klipperen tar med? Større pupper.
Så det er jo, jeg liker jo litt der også. Men det er klart, dette vet jo deltakerne nå. Det er jo derfor jeg synes det er litt morsomt. Altså, du vet jo hvordan det blir portrettert.
Ja, så man har vokst opp med det alltid. Ja, det er jo ingen som lurer på det. Hvis du nå skal være med Paradise Hotel, så vet du hva du må by på. Så jeg må arrestere meg selv og si at det minst ekte som finnes der ute, er det alltid dere? Nei, nå er det faktisk kanskje mer ekte enn noen gang. Ok, jeg får virke. Det er jo ingen skjult agenda nå. Ok, nå er det fri tallet.
- Hvis du melder deg på Paradise Hotel nå, så blir du ikke over... Du hører jo ingen i lenge som føler seg klippt bort. - Nei. - Hvis de er på farmen kjendis, når Wolfgang og jeg skal være på farmen kjendis, så kan det ikke komme til meg etterpå å si at de klippte meg bort. Nei, du vet jo hva det er.
Jeg tror bare sånne veldig gamle folk som har sagt at de klippte meg i stykker på denne realiteten. Det er det du må regne med da. Hva hadde du gjort da? Hadde du blitt med på Far min kjendes? Nei, jeg hadde ikke sagt ja til noe. Ingenting. Hva hadde du sagt ja til da?
Jeg tror ikke jeg har sagt ja til noen. Ikke i reality-ting, så det er sånn klassiske halvkjendis-svaret. Jeg tror alle sier sånn, 71 grader nord, for da hadde det vært en så fin opplevelse. Men fy faen, jeg skulle heller gått akkurat i samme løype rundt den der med kjæresten eller noen mennesker jeg går da i, enn med kamera på slep, liksom. Det er en konkurranse. Det er jo en helt egen type mennesker som nå har blitt
reality kjendiser som er på reality kjendisprogrammer da. Veldig ofte, men du hadde jo han... - Du blir i en industri og så blir du liksom... - Hva kan han, Dagen redaktoren, hva kan han med på noe her da? - Selbekk, Emil Selbekk, ja. - Hva kan han med på far med en kjendis? - Jo, jeg tror det, og så ble han så... Vi fikk så hjemlengsel eller konelelengsel et eller annet ro, jeg vet ikke hva det var. Det snakket vi ikke noe om.
Jeg var ikke opptatt av det. Det er egentlig ikke noe poeng. Men det er jo noe av det som bekrefter reglene som ikke er. Da tenkte jeg, ja, verden, hva skjer der nå? Jeg tror det er noen sånne offentlige personer, da. Ja.
kjenner at de har lyst å by på seg selv litt mer enn det du ser gjennom det jeg skriver og gjør og intervjuene. Jeg har lyst til at folk skal se hele meg. Så tror jeg når det rettere reality-programmet dukker opp da, og de kan gjøre noe annerledes som virker litt gøy,
så er de veldig lett å få med. Jeg tror ikke det handler om pengene, det er noe for noen, det er å holde seg relevant, tror jeg. Det er nok det viktigste, tenker jeg. Men samtidig så er jo, verden er jo blitt helt annerledes. Det å holde seg relevant, det gjøres gjennom mennesker som deg, ikke sant? Gjennom podcaster, hvor hvis du har litt medietrening, så klarer du å holde deg relevant gjennom det. Man skal ikke være på skavidanse, jeg tror at det,
Det er en fin underholdningsbit, men du kan fort ødelegge mye. Jeg hørte at Ann-Ossla Tøye herja ferdig med deg for at du stilte opp litt for kort skjorte i en eie shorts i Aftenposten. Det er jo en start, det vet jeg. Det er en annen type eksponering. Det er den reality-bobla, og det der å søke den...
Det eventyr og det konseptet for meg, var hele den der pilatesgreia, var jo at jeg synes jo, det var min sånn eureka, litt sånn der, jeg fikk den der, hva heter det når du får sånn der, ikke misjonær, men sånn der, å Gud be deg, nå står du helt stille for meg. Nå må de som driver med parodering notere, for nå er vi midt inne i kjernen. Messias kompleks.
Det var det jeg skrev fra, messias-komplekset, hvis du oppdager noe nytt, så har du lyst til å forkynne det til, på en måte, hvis du oppdager fasting da, på jobben, så skal du gå og snakke til alle på jobben om fasting. Eller sånn som jeg hadde gjort i sånn type Pilates, jeg mener alle menn burde trene Pilates, liksom for å åpne opp de jævla hoftene sine, og liksom gjøre seg klar for alderdom da. Så det var liksom litt av baktanken, bare sånn, ok, det her funker helt bra for meg, og det er gøy liksom at en
en heterofyll fyr stiller opp i Pilates-reportasje. Og jeg var nysigel. Er det det? For der kom det på en liten bit. Da skjønner man jo hele greia vi mannfolk i hverandre når du kommer på den prosjekten. Med slutnings...
skal vi si, det hadde ikke noe å si det, det var mer sånn der når jeg faktisk kom inn i den type livsfasen, så var jeg mye lett med å gjøre litt og gjøre nye ting. Jeg har et sånt prinsipp når det kommer til reality at jeg har ikke noe lyst, og jeg har havnet i andres regi, det liker jeg ikke. Som jeg sa, den med puppene, det er litt for, og så er det kanskje jeg er heldig av ofte personer jeg trenger det ikke.
trenger ikke den eksponeringen. Nei, det gjør ikke du nå. Og jeg tror kanskje for ditt rekommende, så tror jeg at denne eksponeringen kanskje hadde blitt litt feil i forhold til de gjestene som du er avhengig av at du kom på programmet ditt og leverer også. Det tror du det kunne blitt litt sånn...
- Ja, det kunne nok blitt litt feil, men det er rart hvordan disse mediene styrer seg. Jeg vet ikke om jeg sa det forrige gang, men jeg husker da jeg traff UFC og Joe Rogan var... Han er jo den beste kommentatoren på UFC og holdt på med det i 2011, første gang jeg var der. - Du møtte Joe Rogan? - Jeg møtte hele bøtteballetten, og da husker jeg at han ene satt, en som heter John Anik, han satt og lo av Joe Rogan for han hadde startet en podcast.
Jeg selvfølgelig lo og tenkte, dummest jeg har hørt, tøffer meg litt for de andre etterpå. Nå er det bare det største som er noen gang. - Vi begynte på slutten av 90-tallet, gjorde vi ikke det?
Han hadde holdt på litt da, han var ganske stor på podcast da, allerede i 2010-2011, frem til 2015, da jeg følte YLC med kameraten, så var han stor. Stor, stor stjerne, men det var, folk var veldig skeptiske til det, og trodde ikke det skulle være noe særlig, men det ble stort, det altså. Men han har jo en sånn,
Han hadde en sånn, og en del av de menneskene, de amerikanerne som jeg har traft her, hadde en sånn aura rundt seg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, du bare følte at du var i nærheten av store stjerner. Han hadde den skikkelig
ordentlig liksom, og da var jeg enskild et kjøkkel i del som stod ved siden av en stor fighter og jeg var som har vært i litt filmer og sånt noen siden også som jeg skulle intervjue, jeg husker jeg ble helt satt ut stamma og var helt rar, for det følt liksom det er mennesker som bare har sånn aura rundt seg, for jeg har ofte tenkt på hvorfor hadde han så suksess og jeg tenkte at
Og de som jeg møtte rundt om hele den, de folkene, at du hadde lyst å få dem fornøyd. Så det prøvde jeg å ta med meg litt videre. Du følte at du hadde veldig lyst å overbevise dem, liksom. At ditt syn var riktig. En historisk person som kan beskrives nøyaktig med det du sa nå, og nesten beskrivelsen var helt identisk, var Stalin. Ja.
Han hadde en sånn type aura som var helt uten sittstykke. Han var karismatisk, mye mer enn han var som den kjente presidenten og tyrannen. Men det var en helt enorm kraft. Det var Robert Greene som skrev om det her. Han hadde en enorm kraft at omgivelsene strevde etter å imponere ham. De ville imponere ham og få hans anerkjennelse bare sånn
bli anerkjent for å bare være rundt. De vil alle ville tett på han og få en eller annen approval, rett og slett. - Er det noen mennesker som er sånn? Det var veldig rart. Han og Joe Rogan og Dana White var sånn, for jeg husker jeg bare sånn, jeg tenkte meg flere ganger, og jeg kan kjenne det ennå, at jeg hadde savnet etter når det var slutt. Jeg fikk ekstra pressepass, og vi dro til Las Vegas og sa, nei, nei, nei, du...
Du skal ikke bo på det hotellet lenger du nå. Du skal bo her. Og der var det ingen kasino, ingen slottmaskiner, ingenting. Alt var rolig, maten var bedre, alt var på stell. Du ble fraktet inn til arenan og presset. De var så flinke med pressen, ikke sant? De var sånn, koset med dem helt. Altså, du bare skal være positivt. Bare snakke positivt sånn helt. Produktet deres ble helt strålende.
Det er noen mennesker som bare har den der, og de hadde det. Jeg tror det kan være noe av fasiten. Du har jo litt av det du har, at du får mennesker til å sitte og prate og åpne seg til at man har lyst til å være det samme med deg. Du må jo ha den musikk, så funker det ikke helt. Ja.
- Jeg husker det, folk åpnet seg veldig opp når jeg var på byen i 20-årene. Da sådde dere et eller annet frø, jeg tror jeg bare så, faen, så du prater her, forteller du meg de greiene her? Det er jo sjukt. - Ja, og da har du den egenskapen da, at du ønsker jo, det er sånn når jeg kommer til deg nå, så har jeg jo kommet med mitt religiøse MMA-greier, for det var litt sånn, det er min mission, jeg skal få det til. Takk for at jeg fikk om på, nå skal du høre over det da.
Det er jo på en måte det viktigste egenskapet når man intervjuer, å ha det at du får folk til å komme på. Har du noen sånne, hvis du tenker sånn, når du har kommet der du er nå, du lever greit her, har du noen sånne gjester som du tenker er det optimale? Er det noen sånne?
Som jeg har hatt. Nei, som du trenger fremover liksom? Har du noen som døpt en sånn liste liksom? Nei, aldri sånn trenger liste. Nei, men ønsker, ikke trenger. For du trenger ingen nå. Folk trenger deg, du er jo kommet til den situasjonen. Jeg synes det kunne vært helt rått her, men det er jo sånn der, det er ikke...
- Nei, det er ingen jeg trenger, men det er mange jeg kunne tenkt meg å få som jeg sannsynligvis ikke vil få, for eksempel utlandske, norske, lyskjø folk, folk som ikke vil prate. Men det er jo nok gjester og stemmer å ta. Jeg tenkte sånn, nå skal jeg holde på med dette faktisk et par år allerede, så tenkte jeg sånn, hva er det som er viktig nå sånn der? Det var 2024, jeg tenkte det var litt annerledes enn jeg hadde gjort før, var jeg bare å ta gjester og stemmer.
Jeg er litt opptatt av norske stemninger, strøm, energi, demokrati, ordskifte. Kanskje jeg skal ha det som en kjernegreier, ha litt flere gjester av den typen der, for det synes jeg er viktig for min egen del, å skjønne mer og vite mer. Så litt mer sånne typer, kanskje mer temaer. For det er hvite begjæret ditt som styrer
når du tenker at for det du hadde lyst til å kjenne på når jeg begynte å gi deg SPMMA så hadde du mer et større hvite begjær på det, ikke sant? Ja, absolutt. Det er der det begynner. Det kan være at gjesten har gjort noe ekssepsjonelt spennende idrettskarriere, så det er ikke nødvendigvis. Når det er Magnus Carlsen så er det jo Magnus Carlsen som jeg vil vite mer om, ikke Schack.
Jeg vil inn i hans hode. Ellers er det gjerne tematisert internasjonal politikk. Men jeg vil ha synet til den personen. Eller hvorfor tenker du disse tingene? Eller hvordan er det å være pårørende til en dement mor gjennom 14 år, som jeg lagde episode på her om dagen. Det er så enkle spørsmål du vil ha svar på. Hvorfor banker folk livskiten ut til hverandre?
i en oktagon liksom. - Jeg gleder meg så til å vise deg det. Det skal bli så himla gøy. Altså du skal få lov til å prøve det litt også. Jeg tenkte at vi skulle grapple litt. - Ja, spennende. - Jeg er jo en sånn amatør minus grappler som kan litt sånn det. Og så skal Tommy Rasmussen leie deg litt sånn så skal du få kjenne på litt hvordan det er. Det er kjempegøy. Du var derfor sånn, med sjakk så er jo det er human chess.
Det er ordentlig gøy. Og sånn, ja, humor chest. Vi har jo snakket om, vi kan jo lettelig på sløv, vi skal jo gjøre litt gøy ting sammen. Vi skal bli med dere på tur og sånt, og filme litt, og så ser vi om vi får skvist ut av det. Så nå er det jo gledelig melding at nå har jeg endelig fått fikset ryggen min og sånt, og da er det på tide kanskje å få fuck up den nå på en matte, da. Det skal vi love deg for å fuck up den. Nei, vi skal være forsiktige. Det som er min mission, vet du, er jo å få deg skikkelig MMA-frelst, sånn at vi kan...
Da løfter det litt videre. Så min drøm er at når det er et kjempekort, så skal vi sitte her og ha en MMA-greie. Se på kamp og lage en sånn som Rogan har hatt suksess med, en fight companion. Han sitter der og ser UFC og fester og har det gøy og moro. Det er morsomt at jeg plutselig blir tidens mest maltplasserte MMA-kommentator. Jeg skal jo være Joe Rogan i Norge, så jeg må sitte
- Ringstein har ikke peiling på noe. - Da tar du meg, vet du. Da skal vi få deg så godt opp i dette som overhodet mulig. Så skal vi kose oss mye. Kampsport er jo det som tar mest. Du har jo Mike Tyson og Jake Paul, som er kanskje den største kampen ever som skal gå på Netflix. Nå sa jeg han ble utsatt fordi Mike Tyson hadde noen helseutfordringer. - Hvordan går det nå, tror du?
Nei, altså her skal jeg være veldig forsiktig, for her er det noe som får kommentarfeltene til å bli blålilla, og du kan bli banket sønder og sammen, er jo på en måte på dette her. På den ene siden så er det
Galskap at en mann på 58-59 år skal møte en ungdom i sin beste alder full av kunstig testosteron. Det skal i utgangspunktet være en dårlig deal, fordi at Mike Tysons sitt hode ikke tåler så harde slag for han har blitt så gammel. Det er jo det medisinske fyfy. Når det er sagt, så har jo han pålklart
Han er jo en sånn fyr som er en sånn nevemagnet ut av milde himmelen, ikke sant? Så du har bare løst at Mike Tyson skal klistre ned i god gammel Tyson-stil, ikke sant? Og bare sånn at vi er ferdig med det udyret på en gang for alle. Ja.
Men det jeg er livredd for er at det ikke kommer til å skje. - Men hadde han Floyd? - Det var broren hans som hadde Floyd Mayweather. - Var det det? - Ja. Og Conor McGregor hadde Floyd Mayweather. Så det er ikke noe... Showkamper som det er bare gøy og moro. Hvis du har to på en måte... Fit for fight, han har jo møtt noen MMA-motstandere, og det er masse som har tjent masse gode penger på det. Og YouTuberne skal jo ha sitt for å klare å bli så relevante for hele verden.
Vi må jo anerkjenne den jobben og klare å skape det. Å klare å skape så mye drittslenging at du får Mike Tyson til å stumpe marihuanarøyken sin og begynne å trene igjen for å slå deg ned. Da er du en evermagnet som ingen har sett før.
Så, ja, jeg tenker det er litt gøy, ja da. Akkurat som Emil Mek nå prøver å få Kevin Melius, han har lyst til å gå boksekamp mot ham. Ja, det skal du få med deg, litt av det der. Emil Mek prøver nå å terge på seg Kevin Melius, som er en av de beste bokserne, med ordentlig drittprat. Og Melius biter litt på. Og det skal i husgangsbruk ikke være, det er sånn, en proffbokser av de beste som han, Melius, er, det er
skal i utgangspunktet ikke Emil med kard nublesjans på, så er det jo litt spennende da, når Emil sier at det slåss jo bare mot gamle dørvakter og tullball og møte en ordentlig fighter som er liksom, så vi får se. Det der skal bli gøy, de er jo ferdige med å få til et eller annet, de to gutta der nå. Husker du, altså er det kanskje noe å lære av hvordan sportsrevyen
- Er det de som skal ha æren for at de bygget opp Ole Klemetsen, Ole Lukkøy back in the days? - Ja, ja, ja. Lukkøy, hans folk var... - Jeg tror det er dagsrevyen, sportsrevyen skal ha en del av æren for det. Jeg husker veldig godt, og har jo forhold til karrieren til Ole Klemetsen gjennom sportsendingene. - Absolutt, og det som er litt sånn for oss MMA-fightere, eller MMA-fans da, som...
som ønsker så gjerne at det skal bli lovlig i Norge,
Ole Lukke og Thomas Hansvold klarte å bli landskjendiser og toppidrettsutøvere. Etter traktet av varet var ikke boksing lov. - Ikke amatørboksing? - Nei, amatørboksing var lov, men proffboksing var ikke lov da. De møttes jo i Danmark og sånn. Jeg husker jeg så en dokumentar mange år etterpå hvor de to møttes.
I ringen? Nei, sånn vennskapelig etterpå. Det var veldig lite som skulle til før det var litt temperaturer i lufta. Jeg har møtt Hansvold noen ganger, og han er altså... Det er aldri...
Den venstre slegget hans var så hard. Han slår altså så hardt og han gjør ennå at det er noe helt nifst over den boksen her. Han hadde nok mer å gi seg. Jeg husker ikke om det var noen skader eller hva som var med Hansvold. Han var noe av det beste vi hadde. Lukke var jo en showmann nå da. Men det var jo Thomas Hansvold som sa at nå er hit går karrieren din, Ole Rukke, ikke lenger. Hvorfor sa han det? Han nok kan ut. Ja.
De hadde jo en sånn bif da, men lenge. Jeg er ikke helt overmange. De hadde vel bare en kamp, og Hans Vål smalte den rett ned i Lukkøy. Det var et eller annet svårt med Lukkøy og det farsforholdet, som jeg tror var en del av historien der. Jeg husker Lukkøy mye bedre enn Hans Vål. Hans Vål var en sånn profesjonell bokser-typen
Hans hold er toppidrettsutøveren. Og det er jo det som er, ikke sant? Mens Lukke og faren, det var jo en emosjonell pakke. Hvor du var investert i. Så det er ikke noe...
hvor de var de utstøtte som skulle ta hevn på en eller annen måte, og fikk folk til å heie på seg og gå i tog bak seg og litt sånt. Så det er helt riktig det. Og det er jo det som er hemmeligheten i kampsport. Kanskje all sport også, bli følelsesmessig engasjert. Det er jo kanskje derfor folk heier på Manchester United og Manchester City, for de er jo så glad i... Jeg vet ikke hva de er glad i.
- Nei, jeg tror det. Vi kan vel si det så enkelt at de fleste unge gutter, veldig mange unge gutter i Norge spiller fotball når de er små. De synes det er gøy å følge med på fotball, det er en naturlig ting å se på fotball på TV, det er underholdende og gøy. Vi har norske stjerner overalt og alt mulig sånn, så det er kort vei til de favorittklubbene og sånt.
Der må jo bare fotballforbundet og fotballpampen og det jævla norske byråkratiet ta ansvaret for at norsk fotball ikke er i nærheten av svensk og dansk, som jo både har internasjonalt suksess og det griner etter, og de fyller stadionet senest, så det griner etter, ikke sant?
Mens i Norge er det ingen ung norske som er så spesielt interessert i norsk fotball. Det er jo helt størselig. Det er veldig, veldig størselig. Horten, så er vi i Ørn. Det kan jeg skjønne. Jeg har sagt at jeg skal begynne å gå på litt fotballkamp hjemme, for det er noe mye jeg har støttet opp når jeg har lyttet av byen. Forsvare noe på en måte. Det kan jeg litt forstå, men det å dra på Ulvålstadion ...
Hva sier Norge spiller privatlandskamp mot Kosovo? Kom igjen. Nei, Norge. Jeg tenker det er like vondt fordi norske er ferdige med sesongen, har vært på litt fester og skal gjøre seg klar, har en liten pause nå, skal se fotball-EM på TV, så det er ikke litt smertefullt her, så det er forstått.
Dere må innom her og spille privatlandskamp mot Kosovo før dere kan ha samme idé. Men den kommer jo. Solvaken sa, jeg fikk jo med den på TV2-sporten hvor han sier at vi skal være litt stolte av at den faktisk kommer. Kosovo? Nei, de norske stjernene. Også det? Å spille privatlandskamp. Og så tenkte jeg, det ble jeg først, så tenkte jeg, det er jeg litt solgt av. Nei, egentlig ikke. De er jo superhelte for en hel hev av kids i Norge, så de...
- Såpass forventer jeg vel av dem at de skal komme? - Representere landslaget? - Ja, eller? - Jeg skjønner ikke at landslaget driver med å tyne der, ja, men ja.
- Det er vanskelig. Det der skjedde ikke at jeg ikke skal vinne å rote meg opp i, for det er her på listen at datteren min gjør at det der er fotball. - Fy faen. Norske fotballforbundet, der er det vel akkurat nasjons beste menn som gjør det.
- Hei da. - Nei, vi får gjøre det om til en MMA arena. - Der ble jeg kanselert på Låstadionet før. - Der kommer du aldri en... - Det er ikke noe vip-tweet. - Det er det vi skal avslutte med. Vi får heie på kvinnefotballen i stedet. - Hvis du skulle si kvinnefotball, ja.
Ja, det vet jeg ingenting om faktisk. Hvorfor er kvinnehåndball så mye mer gøy å se på en kvinnefotball? De vant jo. Det var jo spennende kamper, det er jo så enkelt. Et eller annet med tempo. Et eller annet med sånn dypt tempo og TV-vennligheten i det, og jeg vet ikke, sånn nivået. Jeg tenker jo at jeg var det så en håndballkamp for en god kompis av meg, en sønn, som spilte på, eller spiller på høyt nivå på...
på Falkhjorten, og han, og det synes jeg var ganske, det gikk mye fortere og var mye mer fysisk enn jeg hadde trodd. Det var litt kult å se live. Så derfor kan jeg skjønne at håndball er litt sånn, men akkurat hvorfor vi så håndballjentene på TV, liksom når det var OL og sånn, var jo fordi det
Det var en erkerival i Danmark. Det var en gal russisk trener. Du har jo hele historiefortellingen der, ikke sant? Og vi hadde liksom en kvinnelig trener som var en av de få. Alle de andre hadde jo morske menn, ikke sant? Som var litt gjerne. Så kunne vi jo vinne. Vi heide jo på dem, liksom. Mm.
- Jeg har ingen ide om hvordan man skal markedsføre eller få kvinnefotball populært, men jeg vet veldig godt hva man ikke bør gjøre for å prøve å få det populært. Det kan jeg komme på i råd. For eksempel sånn, nå må alle se på kvinnefotball. Sånne type nettsaker og beta mail-journalister som skriver noe og greier for å lokke oss.
Og sånne jævla saker hvor det står sånn, Champions League-finalen utsettes, eller sånn norsk spiller i Champions League-finalen. Og kvinnefotball, ja. De brander ikke hvilken, om det er med eller kvinner. Men det er jo en del av, alle skjønner jo hva de holder på med. Ja.
Men de kjøper jo ikke produkter. For jeg synes det ikke er spennende. Bare la det organisk gro av seg selv. La profilet komme fram. Ikke oppford, eller skam. Shame folk inn til å se på. Ikke prakte på folk. Det er vel kanskje sånn der ...
Ikke prakte på hovedflat og alt, la folk finne det selv, la folk interessere seg for det, og la unge jenter bygge det opp som sin greie organisk, enn å drive og prakke på befolkningen på et produkt de ikke vil ha, som bare gjør det enda verre. Gjør det bare mye, mye verre.
Det kan jeg ikke nå, men jeg tenker jeg tar inne på noe. Ja, den lattergjøringen blir bare verre da, at de lager highlight reels med tabbevideoer fra kvinnefotball, fordi de går for hardt ut. Du vet når tabbereelser har mer views enn highlights? Da er det liksom sånn, har de gjort noe galt eller riktig da? Ja.
Men vet du hva, det minefeltet som er feil å bevege deg ut på nå, det er jo også noe med det at vi selvfølgelig trenger jo kvinneidretten litt hjelp, men du ser jo sånn som for eksempel Marit Bjørgen, som stod der som en landsmoder og vant og tappte sammen med oss.
Det er jo den følelsen som man på en måte ønsker å få tilbake. Det kommer neden ifra opp, ikke sant? Du må facilitere for all mulig idretter som sliter i utgangspunktet, du må få baner, utstyr, hele pakka der, men la folk finne ut av det selv, ikke sant? Og den konstante suttringen. Hvis du ser for utøvere, det er uredferdig på ekstra sett,
Hvis det er en kommunikasjonsrådgiver i fotballforbundet som hører på, få vekk det drittet der. Altså suttre til kvinnelige fotballspillere som går i mediene, funker veldig dårlig.
Det er mitt budskap. - Det er bamsje, altså, tenker jeg at denne podcasten beveger seg over i en sånn walk of shame, som gjør at jeg begynner å farlig nærme meg lista til datteren min. Jeg tenker at der tror jeg hun skal gi oss. - Nå skjønner alle at du sendte meg den lista før det begynte. Kan ikke du bare ta den bort? - Prøve å lede meg ut i det? Nei da.
Nei, det er noe med det at vi er tilbake igjen til der vi startet å begynne med. Du må bli følelsesmessig engasjert. Hvis ikke vi blir følelsesmessig engasjert, om det gjelder cast i en TV-dokumentar, om det gjelder en MMA-fighter, eller om det gjelder kvinnefotball, hvis ikke det blir det, så gidder vi ikke å kjøpe billetter. Da blir det bare tatt ved liksom, nei, hva er dette her for noe tøys? Og med kvinnefotballen så handler det jo om at
Jeg blir ikke følelsesmessig engasjert i at nå er alle verdensstjernerne på plass. Ja vel, det er jo det du sier. Verdensstjerner? Hun spiller på Chelsea. Ja, det er sikkert veldig bra, men jeg har ikke vært med på noen oppbygging her. Jeg er ikke investert i dette. Jeg heier på det og alt er bra, men jeg er jo ikke investert i det. Og så er det jo på en måte med
Men det som jeg tror, hvis jeg går av den verden, så er det den som var med kvinnehåndballen på sitt beste, var at jeg følte at dem var en del av oss. Det var noen som kunne vært veninner og mammer, det var en del av norske folk, og de trenet beinhardt og alt dette der. Når jeg ser det kvinnelandslaget i fotball, så føler jeg ikke at dem er en del av oss. Jeg vet ikke hva det er, men det er et eller annet der. Jeg føler at det er...
kanskje jeg ble for gammel jeg føler at ikke prøv å rekruttere meg eller Anders her prøv å rekruttere unge jenter unge kvinner som er som innenfor idretten og fotballen og så begynn derfra og så bruk 10-20 år på å bygge det opp og få unge fans det hjelper ikke å ha en sånn menn i 50-60-70-årene skal sitte og se på kvinnefotball snakk om å begynne feil ennå da
Da tror jeg vi også. Amen. Da er det siste punkt på menyen her. Du må vel ha kanskje den største størrelsen, Confiballs. Confiballs, ja. Da tar vi største størrelsen, ja. Absolutt. Så det er valgfri, valgfritt mønster da. Jeg har ikke noe MMA-veld.
- Nei, for jeg må passe meg litt for de få gangene jeg er i garderoben her så må du passe litt på hva du har i bokser. - Ja, jeg skulle spørre om det er en comfy boss, er det litt for gay i det eller i kamp- og sportmiljøet? - Det kan vi jo prøve å sjekke ut, det skal jeg jo sjekke ut nå. Jeg skal love deg å lansere det på Instagram så får vi se.
Jeg tror ikke det. Er det en sport som har mangfold, så er det MMA. Der er det aldri noe tull. Der er det lesbiske, homofile og alt, og alle i forskjellige farger og religioner og alt. Aldri vært noe tull. Er det noen transer som ikke inviterer, men som gjør seg gjeldende? Det står på lista.
Ja, men det er det. Det er helt galskap. Du kan ikke vite med det nå. Menn som banker opp kvinner. Nei, det går ikke. Nei, jeg svarer på det. Nei, det går ikke. Det går andre veien. Det går en vei, men ikke andre veien.
Det er ikke noe mer å si om det. Det er ferdig. Ingen vil se det. Det er jo urettferdig. Det er strid mot alt av Marshall Arshis, alt det vi står for. Noen veldig få mennesker, inkludert psykotiske statsledere, vil se det.
Jeg tar den gule. Du har godt å se deg, jeg gleder meg på å dra på tur med deg. Ja, dette blir heftig. Og få litt juling. Dette blir heftig, den skal du få, det skal jeg love deg.