‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/30/2022

Anders Aukland | Beinhard Trening Som 49-åring, Treningsråd, 700 Km På Ski (!), Nils van der Poel

Anders Aukland, en langrennsløper med OL- og VM-gull, diskuterer trening, alder og motivasjon i Wolfgang Wee Uncut. Han snakker om å finne balanse mellom trening og familie, og hvordan treningsfilosofien til Nils van der Poel har inspirert ham. Aukland har satt en ny rekord på 700 km på ski, men understreker at det ikke er for alle. Han deler sine tanker om kosthold, alkohol og viktigheten av å finne en treningsform som er morsom og bærekraftig.

02:05

Thor deler sin entusiasme for trening og effektive, kreative måter å kombinere trening med hverdagens transport og aktiviteter.

05:25

I denne podkastsegmentet diskuterer de hvordan trening utvikler seg med alder, mentale faktorer, og viktigheten av tilpasning i treningsrutiner.

12:19

En lang reise fra drømmen om Vasaloppet til å vinne verdenscupen og mestre lange skirenn.

17:47

Langrenn har utviklet seg med fokus på kondisjon og mentale ferdigheter, noe som skaper høyere prestasjonsnivåer blant utøvere.

22:05

Foreldres involvering og ambisjoner påvirker barnas idrettsvalg, men balanse mellom støtte og frihet er essensielt for deres utvikling.

Transkript

Nevnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut

Podcast-serien der Anders Aukland er gjest

Anders Aukland

Langrennsløper med OL- og VM-gull, gjest i podcasten

OL-gull

Anders Aukland har vunnet OL-gull i langrenn

VM-gull

Anders Aukland har vunnet VM-gull i langrenn

Vasaloppet

Et langt skirenn Anders Aukland har vunnet

Tore Gått

En skiløper som er i god form, Anders Aukland sammenligner seg med

Nils van der Poel

En svensk skøyteløper med en ekstrem treningsfilosofi som har inspirert Anders Aukland

Olympisk gullmedalje

Nils van der Poel har vunnet flere olympiske gullmedaljer

Fanderpol

En treningsmetode Anders Aukland har adoptert, inspirert av Nils van der Poel

Hans Kristians Mestrø

En ultraløper som har snakket om Nils van der Poels treningsfilosofi

Sven Kramer

En skøyteløper som var kritisk til Nils van der Poels treningsfilosofi

Olympiatoppen

Et norsk institutt for toppidrett, de er skeptiske til Nils van der Poels treningsfilosofi, men er åpne for inspirasjon

Ski Classic

En serie med langrenn, NRK sender dette

Birken

Et kjent skirenn i Norge

Marselonga

Et kjent skirenn i Italia, Anders Aukland har vunnet dette

Oslo Marathon

Et kjent maratonløp i Oslo

Petter Nordtug

En langrennsløper som var populær og bidro til økt interesse for langrenn

Marit

En langrennsløper som var populær og bidro til økt interesse for langrenn

Therese

En langrennsløper som var populær og bidro til økt interesse for langrenn

Ski forbundet

Norsk organisasjon for langrenn

FIS

Den internasjonale skiforbundet

Trullestrøm

En restaurant der Anders Aukland spiste middag med Nils van der Poel

NTG

Norsk Toppidrettsgymnas, en skole for unge idrettsutøvere

Barcelona

Fotballklubb i Spania, elever ved NTG har store ambisjoner

Kasper Rudd

En tennisspiller som har hatt suksess med foreldrenes støtte

Henrik Kristoffersen

En alpinist som har hatt suksess med foreldrenes støtte

Ingebrigtsen-brødrene

Løpere som har hatt suksess med Gjert Ingebrigtsens støtte

Gjert Ingebrigtsen

Trener for Ingebrigtsen-brødrene

Strava

En app for idrettsutøvere, brukes for å sammenligne resultater og treningsplaner

Instagram

En sosial plattform, brukes for å dele treningsplaner og resultater

Albert Will

En skiløper som inspirerte Anders Aukland

Falun

En by i Sverige, Anders Aukland nevner dette i forbindelse med Albert Will

Stur Siver

En skiløper som var god på både korte og lange distanser

Ullevang

En skiløper som var god på både korte og lange distanser

Livo Niskan

En finsk skiløper Anders Aukland har snakket med om trening

Alexander Kristoff

En syklist som har trent med lange økter og intervaller

McDonald's

En hurtigmatkjede, Anders Aukland spiste en skisburger her

Mylla

En innsjø i Norge, Anders Aukland satte en ny rekord her på ski

Gjerdingen

En innsjø i Norge, Anders Aukland har gått på ski her

Juno-VM

En konkurranse Nils van der Poel har vunnet

Sjakk

Et brettspill, Anders Aukland nevner NRK og sjakk

Magnus Karlsen

En norsk sjakkspiller, Anders Aukland nevner han

VG

En norsk avis, de har sjakk-sendinger

TV 2

En norsk TV-kanal, de har sjakk-sendinger

Tortefjells

Et sykkelritt Oliver Aukland skal delta i

Beitestølen

Et sted i Norge, Anders Aukland skal til dette

Premier League

En fotballliga i England

Thor Hushovd

En norsk syklist som har hatt stor innflytelse på sykkelsporten i Norge

Tord Lien

En norsk syklist som har hatt suksess på TV 2

SVT

Svensk TV-kanal som sender langrenn

Harlangvidd

Et sted i Norge, Anders Aukland gikk på ski her som barn

Lommedalen

En dal i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Løvelia

Et sted i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Kikkut

Et sted i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Mulla

Et sted i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Hans-Krister Holund

En skiløper Anders Aukland gikk på ski med

Joar Tele

En skiløper Anders Aukland gikk på ski med

Sørkedalen

En dal i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Nordmarka

Et skogområde i Norge, Anders Aukland gikk på ski her

Simen Østensen

En skiløper Anders Aukland gikk på ski med

Grønland

En øy i Arktis, Anders Aukland har gått på ski her

Jørgen

Anders Auklands bror, han var med ham på rekordforsøk

Marius Bakken

En løper som inspirerte Ingebrigtsen-brødrene

Blindern

En bydel i Oslo, Anders Aukland nevner dette i forbindelse med studier

Beitehåstølen

Et sted i Norge, Anders Aukland skal til dette

Oliver

Anders Auklands sønn, han skal sykle Tørtefjells

Tørtefjells

Et sykkelritt Oliver Aukland skal delta i

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Anders Aukland

Sponsorer

► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT!

Nå som jeg satser for fullt...

Lignende

Laster

Han har gjort en del intervjuer i forhold til de bøkene han har skrevet. Han skal ha mye bakgrunnsstoff i forhold til inside fra landslaget og gamle virken. Så jeg snakker en del med han. Vi må jo snakke litt om formen. Jeg har bare satt på rekke her, så prater vi oss inn av det.

- Ja. - Men vi må snakke litt om formen til Tore Gått også. Han har jo sine egne regimer på mat og livsstil og trening ikke minst, og han holder seg jævlig bra. Han er i utrolig god form. - Ja, han er i god form. Han er i veldig god form. Det er som du sier, han har litt sånne old school regimer da, som han tror på, og jeg tror det funker bra, ja. - Hva er old school regimer er det, ja?

Nei, han er ikke så opptatt av mange av de tingene de moderne menneskene er opptatt av, i forhold til pulsklokker og telle, telle sånne ting, men han er opptatt av mer sånn rytme og harmoni og balans, og så liker jeg de gamle tankene, tror jeg, i forhold til at du skal faste litt når kroppen trenger det, og du skal trene hardt når kroppen kan det, og hvile når du kan, og han har litt sånn filosofi, og så

Og så liker han å slite litt. Og hvis du skal gå på ski, så må du like det. Ja, ja, ja. Så har han også sånn like mye kroppsarbeid. Bruker kroppen. Alt er sånn på en måte det gamle gir mening. Hvor gamle er Tor nå egentlig? Husker du det?

Jeg er ikke sikker, ja. Han er litt eldre enn meg, men ikke så mye. Kommerse min er jo den strake motsetningen til hans. Han er 56 år, han har bursdag...

siden han er veldig sprek ja så han blir 57 veldig snart da han er mye mye bedre form enn meg ikke at det er noe målstokk det er jo det er jo liksom jeg synes det er kult og noe sånn inspirerende å strekke seg til også at han nærmer seg 60 år han ser jo ikke ut som en 60-årig han ser jo veldig ung ut ja han gjør det ja, veldig må bare finne ut hvordan han greier å huske så jævlig godt for å håpe at det bare er gener da

Jeg tror han har hatt det hele tiden. Jeg vet det. Han har fortalt når han var yngre, og han pløyde gjennom masse bøker, tror jeg. Han har lest noen bøker opp igjennom, og har voldsom interesse for mange ting, så det er gøy å prate med Thor. Interesse kan være så nøkkelig, for hvis man er ekstremt oppsett interessert i noe, så husker man ting bedre. Ja, det tror jeg. Ja.

Men han har nok anlegg for å huske godt. Det tror jeg nok, altså. Det er gøy å høre på Thor.

- Men så på treningstiden, for jeg tenkte på, min første spørsmål, jeg trenger alltid å lage spørsmål opp i hodet hvert, første spørsmål jeg skal stille for å få i gang ting. Jeg tenkte kanskje at du kom til å trene på vei hit, for Tor er jo alltid det, han pleier alltid å ta en joggetur hit. - Ja, jeg pleier også å gjøre det, og nå prøver jeg å trene ganske mye den sesongen der, siste året mitt det skal gå, jeg har lagt opp en regim at jeg skal trene

Jeg vet ikke om du har hørt om Fanderpol? Jeg har det som et stort punkt her etterpå. Jeg skal trene litt mye i sommer. Nå har ikke jeg klart det den siste uka, for nå har jeg hatt alle ungene hjemme hos meg.

Men jeg har gjort det før også, altså jeg prøver å være effektiv i treninga mi, så jeg går på rulleskittet til anleggen, og så ligger jeg der i stolen, og så går jeg på rulleskiet hjem, eller på et møte så har jeg en liten sekk med meg skjorte og parandre sko, og så har jeg møte, og så går jeg hjem igjen. Jeg må gjøre det litt på den måten, så det er en god følelse å være effektiv, og så er det liksom...

gjort det jeg skal ellers i hverdagen med trening. For det er det kreative å tenke litt nytt rundt trening. For jeg tenker også at når man gjør sosiale ting, i stedet for å ta bussen inn til byen, eller ta bilen til kompisen, så tar det en gåtur, eller en sykkeltur, eller en joggetur, med podcast på et eller annet sånn, så får du noe ut av transportetappen også. Ja, det der er jeg veldig sansen for. Før tenkte jeg jo trening, hvile, er sånn som man gjør, men

Egentlig mange år nå med en hverdag med unger og litt andre ting jeg må gjøre, så har jeg merket at den type trening, først så begynte jeg å trene sammen med ungene. At jeg løp mens jeg dyttet dem på en sykkel, eller etter hvert så gikk jeg på rullerski, men hadde de med på sykkel, og så gjorde jeg sånne ting da. Det var de beste treningstidene jeg hadde, for jeg var jo sammen med ungene og gjorde ting sammen med dem, og jeg fikk trent. Ja.

Og så begynte jeg jo, alt jeg måtte bevege meg om jeg skulle et eller annet sted, om familien skulle et sted, så hoppet jeg ut av bilen før jeg kom frem til hytta, eller gikk på rulleskjøy siste biten, eller om jeg har et møte i Oslo, så går jeg på rulleskjøy inn, eller sykler, eller løper. Da får jeg lagt inn trening som transportetoppe, og det er både en god følelse, og det føles godt og effektivt, og det er jo trening, og det er i stedet for å kaste porti på siden av bilen.

Ja, det er jeg helt enig i. Også aktiviteten med ungen og sånt, både sånn at man holder seg selv i form, det er viktig. Jeg er jo 40-årene nå, og det må vi jo snakke mer om. Jeg må jo jobbe selvfølgelig mye mer nå for å holde meg i form, og på en måte ryggen er litt mer sensitiv og alt mulig sånt. Ja, det er det. Når du...

Det er det, når du blir eldre, når du bikker en viss alder, så går du og liksom, du blir dårligere og dårligere, vet du, for hva er det da du står opp. Så det er litt annerledes enn det var. Det er pessimistisk tanke om å våkne opp, det var litt svak igjen i år i går. Jeg har Oliver, han sønnen min som er 18 år, han er jo veldig ivrig til å sykle, men jeg husker veldig godt, han var ikke gammel, han var vel...

8-9 år. Jeg har jo styrkerommet nede i kjelleren, så da stod jeg der og løfte av vekter på jordene og øvelser, og så stod det og så på meg, og sa, «Pappa, du blir bare svakere og svakere, mens jeg blir sterkere og sterkere for hver dag.» Oi, smarting. Og det er smart, for han kan bare stå på morgenen, og så blir han sterkere uten å løfte så mye vekter, men for oss så går det nedover, så da må man på en måte...

gjøre noe med trening da, og det funker, og det som er fascinerende med trening, at det er så, det er jo ferskvaret, og det funker å gjøre noe fysisk da, trening. Det er interessant at han har greid å koble det allerede i 9 års alder. Ja, han koblet det der, så det var bra tanke. Når var det du merket sånn, for jeg har også hørt intervjuer med deg før, jeg gikk på deg i forskjellige steder og sånt, og det er,

Jeg tenkte på meg selv når jeg spiller fotball to ganger i uka med en gjeng oppe i Nydalen, sånn indørsfotball. Jeg tenker ofte at den formen jeg har vært i, kondis, styrke spesielt, muskler i bein og sånne ting,

Og spillesforståelse som fotballspiller på amatørnivå, den er mye, mye bedre enn da jeg var i 20-årene. At jeg hadde bedre trent og alt mulig sånt. Men et eller annet sted på slutten av 30-årene ført til, så merket jeg at nå greier jeg ikke å holde det nivået lenger. Hadde du også et eller annet sted der? Ja, jeg har jo bikket det punktet for en stund siden nå. Og nå er jeg 49. Men... Det blir 50 år, du. Ja, i september. Det er mye. Men jeg skal jo gå på ski til vinteren og konkurrere. Og har...

har vært skiløper for så vidt i mange år på det høyeste nivået jeg klarer. Jeg har holdt på med en gren av langrens som passer for høyere alder, altså lange distanser. Det er litt større muligheter og kan gjøre mye på

på erfaring og mye trening som legger bak, men det jeg har merket der det stopper opp, det er jo turboen i kroppen, altså kapasitet, altså otopptak. Der er jeg litt dårligere enn jeg har vært på det beste, eller en del dårligere enn jeg har vært på. Det gjør at jeg er blåstet av tetfeltet, når jeg får en lang nok motbakke, eller i startfarten. Mens det som går på styrke og teknikk,

gjort det på en del staking, så er jeg der jeg var før. Men det er den der turbonen i kroppen som er litt dårligere. Så det er ting, og jeg fant ut at det er rundt 2-3-43 var på en måte sånn brytning hvor det begynte å gå ordentlig nedover. Men nå har jeg prøvd å tilpasse treningene mine veldig, og vært veldig

Jeg kunne få til trening etter å være over 40 år for å prøve å gå fortest mulig på ski, og klarte det for så vidt helt til jeg var 43. Så har det gått litt og litt nedover etter det. Hvordan monitorerte du at 42-43 var et skifte? Skulle du tro at det skjedde mye før? Ja, det trodde jeg jo. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle konkurrere på ski nå for 15 år siden, men det har vært utrolig gøy. En ting er det mentale. Du må jo ha...

lyst og vilje til å orke treningen, men kanskje ikke bare orke å trene, for det er mange som liker å trene, men du må orke å pushe deg ekstra hardt de gangene det ikke er så behagelig, og i skiren, det er jo vondt, og du må kjenne at du har lyst til det. Så det mentale er jo viktig, og da har jeg vært en del av et lag som har vært med på en utvikling langere enn som har vært spennende. Så det har vært gøy, det har vært utvikling, og så

Men jeg har jo merket det på resultater og på tall, og på hvor fort jeg drar på en skierg, eller hvor fort jeg løper på en mølle. Jeg har sett at jeg trener økt av hjemme, og jeg kan egentlig forutsi hvilken plass jeg blir på i det skirendet etterpå, for jeg har så mye erfaring med det. Så jeg vet jo hvor jeg står, og det har jeg merket at det har gått nedover fra jeg var 43 år. Ja, det gjør det. Det er jo litt sånn til det mentale at

- Du kan se på veldig mange kjente idrettsutøvere i alle mulige grener at det den dagen de legger opp og år og to etterpå, så er det litt sånn runde og feite, eller de har gått helt inn i hverdagslig, ikke treningsliv i det hele tatt. Jeg tenker ofte, tror du mange idrettsutøvere er sånn, når de er ferdig med karrieren, så er det mettningspunkt, mens du og noen folk har den der, det er fortsatt en glede der med treningen og utviklingen seg selv.

Ja, altså for mange girrestøvere så er jo, man må legge ned et enormt arbeid da, for å få til ting man ønsker, resultater, altså det er mye jobb, og for mange så

Kan den veien fram til de... Altså konkurransen er jo høydepunktet for en idrettsløver. Man elsker å konkurrere og har veldig lyst å stå forberedt på startstreken eller på en konkurranse. Men det er mange dager før det som kan være tunge, er tunge. Når man kanskje kjenner at man nå er mett, at man har ikke den lysten lenger, at man synes det blir slitsomt, så

så er du egentlig litt ferdig. Når man legger opp at man er ferdig, tror jeg mange blir litt lei. Du er litt mett. Så kan jeg lyst til å trene å komme litt tilbake, og gjerne litt andre treningsformer og gjøre litt annet. Men konkurransen, det er ikke så gøy å konkurrere på et så veldig mye lavere nå enn man har vært. Da finner man kanskje noen andre ting å være med på, eller konkurrere på, eller ha det gøy med.

For min del har jeg holdt på lenger enn jeg trodde, og grunnen til det har vært utviklingen av langrenn, staking, hvordan vi har bygd et lag som har gått i lange skirer, altså Marslonga og Vaseloppet. Jeg har vært med på den utviklingen og hatt det utrolig gøy. Jeg hadde tenkt å slutte for noen år siden, men jeg synes det var gøy å være en del av laget. Jeg synes det var gøy å være med på å utvikle det, og

Jeg måtte på en måte godta at jeg er litt dårligere enn jeg var før, men jeg har det gøy med å gå skilsene likevel, og så har jeg på en måte tatt en litt annen rolle i laget. Jeg har blitt en sånn litt mentor i laget, jeg har blitt litt trener, mine ambisjoner er på vegne av de andre på laget, og så har jeg det litt gøy selv. Så jeg har tatt en annen rolle, og det har gjort at jeg har kunnet fortsette noen år til.

Men det er det som skjer med liv og utvikling og hvordan man forandrer seg. For dette var ikke noe du tenkte på i 20-årene, at faen, nå er jeg i slutten av 40-årene, da skal jeg virkelig... Nei, ikke helt. Når jeg var noen år 20, så tenkte jeg kanskje jeg skulle gå på ski to-tre år til. Det var så kort etterpå. Ja, det hadde jeg også, for jeg hadde drømmer om å gjøre andre ting. Da jeg var 20 år, så ville jeg seile seilbåt over Atlanteren, eller jeg ville dra til...

- Jeg ville jo gjøre det som om jeg var på eventyr. Jeg var veldig eventyrlisten, men jeg hadde jo veldig lyst til å gå fort på ski, og var heldig å være på et rekruttlag i Norges Skiforbund med veldig mange andre gode løpere. Og den gangen så var jo langrenn var, altså jeg kom i et miljø hvor det var mange som presterte bra da,

Men det tok noen år før jeg tok det siste steget inn på å kunne være på pallen og vinne verdenscup-rennen og få lov å gå VM og OL og sånn. Men jeg ble nok mer og mer seriøs på den veien. Det tok nesten ti år da, for jeg var 20 til jeg var 30 år, for jeg var på mitt beste. Men jeg hadde ikke noe langsiktig perspektiv. Jeg hadde ikke det, men jeg hadde en drøm om å gå vaselopp og gjøre det, men...

Så det har egentlig blitt bare sånn utvikling for meg underveis. - Hva er magien med Vasaloppet da? For når man er aktiv utøver og er med på det som man skal tro er drømmen til de fleste utøvere som er konkurrerer i OL eller VM, så er Vasaloppet ligger også der. - Ja, det har nok gjort det for meg hele veien. En ting var at jeg var åtte, ni, ti år, så hadde jeg SVT på TV hjemme og så på starten i Vasaloppet klokka åtte på morgenen, første søndagen i mars, så det var han

Plex Pettersson, eller hva han heter, han er den legendariske kommentatoren som kommenterte, og jeg husker faderen gikk en gang, han var jo ikke noe god skilhøper, men han gikk som turhøper, og vasloppet, det var 90 kilometer, det var noe spesielt med det, og så

har jo femmel alltid vært en øvelsedistans i langrenn som jeg har satt høyest, og kanskje mange skiløpere har satt høyest. Femmel av kollen har vært veldig, veldig stort, og vaseloppet har på en måte vært en forlenging av det. Vaseloppet har vært et langt skirenn, og det er det jeg synes er det mest fascinerende med langrenn. Å gå fra A til B, å gå til folk sprekker, altså det der slitet, og der er vaseloppet, men...

Så det drømte jeg om ganske tidlig, men jeg skjønte jo at dette måtte det er spesialtrening til, for det var vanskelig å... Du måtte bli god til å stake da, og det er der den utviklingen kom inn.

Når jeg gikk fra å være landslag og World Cup-løper til å satse på lange skirenn og staking, så begynte jeg på noe nytt og spennende å prøve å utvikle nå. Hvor gammel var du da du vant fastelappet? Var du 32? Ja, jeg vant i 2004. Da skulle jeg bli 34, og jeg var 33 år.

Da var du litt ferdig med, eller nei, det var ikke det. Nei, det var... Var du litt blumelig i langrens? Ja, jeg var det. Jeg var tidlig ute som junior og var ganske bra, og var på et rekrutlag i mange år, men jeg var rundt nummer 30 og 20 i verdensgruppen, og 1,5 minutt bak Bjørn Derdy som vant, og skjønte overhodet ikke hvordan jeg kunne bli 1,5 minutt bedre. Og det var en sånn barriere, men plutselig så hadde jeg han som er sportsjef nå, Espen Bjærvik, han var jo da...

romkamerat og barndomsvenn, også fra Tønsberg. I 1999 eller 2000 vant han verdenscup-rennen og fikk en gul ledertrøy. Han tok steget. Da skjønte jeg at det går an. Det var mentalt. Året etter eller to år etter tok jeg steget, og da var jeg plutselig der oppe. Det var ting som måtte falle på plass. Jeg måtte ha noen år med utviklingen for å klare det.

Men det med Vasaloppet, det kom senere, det var 2004-sesongen jeg vant, det var en sånn mellomsesong mellom to mesterskap, mellom to VM da, og da fikk jeg muligheten til å satse på Marselonga og Vasaloppet, og så gikk jeg tilbake til verdenskøpet i et par år, og så ble det langløp for alle penger etter det. Men så ta steget, hva innebærer det da? Når du ser tilbake på det, hva slags oppdagelser, er det tilfelligheter, eller så er ting...

sykdomsfri? Ja, det er vanskelig. Jeg skulle gjerne vært 15-åring nå og begynt på nytt. Jeg vet akkurat hva jeg skulle gjort. Det er mange feil man gjør underveis, men

Men samtidig så er jo det her en sånn reise at jeg var glad i å løpe. Så jeg konkurrerte mye løping og frirett og på brukbart nivå nasjonalt. Og det gjorde at jeg kanskje ikke spesialiserte meg. Jeg kanskje trente litt blandet da. Og så, jeg syntes det var gøy. Og jeg angrer jo ikke på det. Og så skjønte jeg vel underveis hvordan jeg skulle legge opp treningene mine for å ta det siste steget, for å bli gjennom bedre da. Og

Jeg trengte noen år med erfaring. Hadde forskjellige trenere på veien, og plutselig fikk jeg noen trenere som jeg løste de tingene for å få det siste ut. Jeg tror fysisk at jeg var i stand til å gå fortere tidligere, men ting måtte på plass. Jeg husker bare min langrensinteresse i begynnelsen av 90-årene. Jeg så på Albert Will, Falun vel, 1993, OL 1994,

Nei, for alle var det 95. Og så bare husker jeg at det var jo, du sa noe at det var ikke så mye sånn typisk å spesialisere seg på den tiden, så vidt jeg kan huske. Det var sånn Stur Siver som kunne være god på kort og lang, og det er jo Ullevang og alle var liksom på en måte, de kunne like godt vinne et langt løp som et kort løp, og det var liksom idealer. Ja, langrenn har utviklet seg ganske mye. Altså den gangen jeg kom inn på landslaget, så var jo langrenn en sånn,

ordentlig kondisjons... Det var kondisjon, og det var å løpe med staver i fem minutter i motbakke, harde drag, og det var veldig mange individuelle distanser. Og så har jo... Mens jeg var på en del lag, så kom jo sprint inn. Da fikk du en utvikling i treningene. Det ble mer fart, det ble mer styrke, det ble mer tette dueller, det ble mer spurter, og du fikk en del...

skiløpere som hadde de egenskapene kanskje naturlig, som ble gode til å trene kondisjontrening, som fikk begge deler. Så det ble egentlig et høyere nivå på en del skiløpere, og så fikk du nye grener, du fikk jakkstarter, du fikk med spurter, du fikk fellestarter. Så det var en veldig utvikling av langrenn. Jeg tror nok at

Kondisjonsnivået før var vel så bra, kanskje bedre på snitt av et landslag. Mens nå har du andre egenskaper som spiller mer rolle. Det med fart, taktomslag, kraft, som gjør at det går fort i lettering og i spurter. Så langrenn har vært gjennom en utvikling, men så har langløp vært på siden hele tiden. Det har jo vært å gå langt og gjerne staking. Ut tilbake til alder og det å bli eldre og sånt også.

Blir du stadig overrasket selv, og bare sånn, faen så mye kroppen min tåler, allerede fra slutten av 30-årene til helt til nå, bare sånn, dette her er jo for et maskineri, liksom. Nei, men jeg...

Inne mellom jeg har gode treningsøkter, eller fått noen gode skirenner, jeg hadde to gode skirenner i fjor, i Vasaen var et av de, da blir jeg litt overrasket at jeg klarer å få det til, men jeg kjenner jo ofte at jeg ønsker å bli bedre. Når jeg trener for meg selv, og ikke har noe forhold med det, da føler jeg meg ganske bra. Men når jeg kommer i skiren og ser at jeg er kneppe bak de andre, da er det tungt, og da blir det veldig fort mentalt at du

jeg er ferdig med det her, jeg er ikke god nok, og da slår det litt av en bryter. Så i en konkurranse er det veldig viktig å ha den bryteren på. Du må ha troen på det du gjør, du må kjenne at du er god nok. Og når du mister den, da detter ting litt sammen. Men ja, i trening så er det sånn, noen ting føler jeg er klare bra, andre ting kjenner jeg meg dårlig på. Når du begynner å kjenne deg dårlig, da

er det lett å miste litt ro, da. Er det nesten i alle idretter hvor du må slite, svette og tåle mye? Jeg snakket med en som driver for en kampsporttrener for en stund tilbake, og han sa at forskjellen mellom oss og dem er at de har en smertetoleranse som er uten sidestykke. Når vi påtår at nå er det nok, så fortsetter de en halvtime eller en time til, da.

Ja, mange idretter har jo et stort innslag av det mentale der, at du må ha en vilje, og du må ha lyst til å slite litt. Og mange idretter er jo ubehagelig, vondt, altså du må tåle litt smerte. Men det er på en måte godt når du takler det, og når du er god på det, og når du kjenner at du mestrer det.

Det blir litt på en måte som noen ønsker å oppsøke spenning og ubehagelige situasjoner og hoppe fra høye høyder. Noen elsker det, det kikker de for av det, mens andre ser overhovedet ingen mening med det. Så det er flere mennesker, det er litt forskjellig. Det er ikke lagt for alle å bli skiløpere, for du kan se ganske tidlig på en guttelig jente fra 10-13 års alder, om de har de mentale kanskje som skal til. Du må ha litt lyst til å

Du må ha litt lyst til å bli sliten. Du kan øve litt på det, men noen har det mer enn andre. Det må til for å orke treningen. Det må til for å ha det du skal gjøre i skiren. Ser du på ungen din, eller snakker du med ungen din om de tingene der? Sånn der ...

Og kan du allerede se på at her er det en idrettskarriere, kanskje, men må man jobbe veldig mye med mentale tingene som det fysiske? Ja, det er litt vanskelig, og det har vært vanskelig for meg. Jeg har tre barn. En gutt, han er 18 nå, Oliver, og en jente på 15, og en gutt som er 12. De er veldig forskjellige, og

Jeg synes det er kjempegøy om de hadde bytt med idrett. Det er en av dem som holder på med ski og sykkel. Nå er det bare sykkel. Oliver er veldig ivrig og trener like mye som meg, og han elsker det. Han har egentlig gjort det hele tiden. De andre har prøvd seg litt og fant ut at det var ikke så mye for dem. Det startnummer var ikke gøy i det hele tatt. Det kan gå til henne ...

Jeg tror det har mye å si hva man liker. Også litt det miljøet du havner i når du er liten, om du har venner som synes det er gøy, om du blir dratt inn i det. Men de har forskjellige egenskaper og lyst og hva de liker å gjøre. Jeg har sett veldig mange idrettsforeldre som har ambisjoner på vegne av barna.

og nå finnes det mange veldig gode utøvere i Norge som har veldig ivrige foreldre, og jeg ser jo at veldig mange utøvere er veldig tidlige til å være veldig proffe, og de får toppresultater i tidlig 20-årene, og er veldig tidligere ute enn kanskje før, og det kanskje må til, men ...

For meg var det viktig å i hvert fall ikke pushe det for mye, men jeg har ganske tidlig lagt lister på det er det det handler om, så de har skjønt hva det handler om, og så må de velge litt hva de har lyst til å gjøre. Fordi jeg vet jo godt hva som skal til av trening, og hvordan

hva som kan de forvente, så jeg har vært ærlig på det. Det er veldig viktig å leke og ha det veldig gøy, men skal man ha ambisjonen i en idrett, så er det greit å smake litt på den konkurransen og det det handler om ganske tidlig, og tror jeg da. Henger medaljene dine sånn synlig frem, eller? Nei, jeg og hoderen og faderen har dem i huset sitt i Tønsberg, så jeg har ikke så mange medaljer hjemme. Når jeg er hjemme i kjellerstua i huset der, så henger jeg...

meter på meter på meter med sånne medaller fra frirestevneren da jeg var 14 år. Det er veldig mange fine minner, men jeg kan ikke pynt opp huset med det. Det er jo veldig masse minner, for jeg har jo nå 50 år, og jeg har jo konkurrert siden jeg var 8-9 år da, og friret siden jeg var 11, så det er jo

Det har vært utrolig mange konkurranser. Livet mitt har egentlig vært en lang reise i idrettsverden. Det har vært spennende og morsomt å ha sett veldig mange gode idrettsøvere. Jeg tenkte mer på sånn ungene kanskje gikk forbi medallien og så sånn

"Skitt, her er litt av noen skoene til å fylle av." - Jeg tror ikke det er noe fordel. Det er en fordel at jeg vet litt hva det handler om, men det er en bakdeler for at vi i hvert fall ikke gjør det pappaen gjør. De to yngste har tatt tidlig avstand fra å drive med det. Det er synd, for jeg skulle gjerne at de gikk litt mer på ski og sånn,

Det vil jo Rode ikke gjøre nå, for det er det jeg gjør. Men han eldste likte det, så det ble litt forskjellig. Man skal være forsiktig. Det er en sånn balansgang. Hva tror du ...

- Jeg innbør meg at hvis man skal komme noe som helst vei i idrettsverdenen, i alle fall på sånn, de fleste ting, kanskje bortsett fra fotball og noen andre ting, men spesielt solhydretter, så er du avhengig av at du har foreldre som kanskje backer deg, kanskje både med transport og økonomi, for at du skal ha sjans til å hevde deg, men foreldre som går den overstreken med å bli helt obsesst på dine vegne, da kan det fort bli utbrenthet. - Jeg tror det også, men det gjøres på mange forskjellige måter.

Jeg har jo hatt foreldre som var super opptatt av å følge opp. De drev jo skiklubben hjemme. De var lærere begge to, pedagoger og gymmelærere. Vi ble tatt med både på fjellturer og kajakturer. Vi var veldig små og ble glad i friluftsliv og trening og idrett og fikk konkurrere i alt mulig. Det var egentlig sånn jeg vokste opp og fikk leden i det.

Når jeg har vært forelder selv, så har jeg jo sett andre idrettsforeldre, og sett forskjellige måter å løse det på. Men jeg tror jo at å ha foreldre som involverer seg i barna, er med dem på trening, er med dem på turer, er sammen med dem på ting, er jo flott. Og jeg ser jo de idrettsarrangementene jeg er på, hvor man har foreldre og ungdommer sammen og har gøy. Det er jo kjempefint å oppleve det.

Og så må man jo når man blir litt eldre finne ut om det er noe man har lyst å velge og legge mer tid og energi på. For man er 14, 15, 16 år kanskje. Men frem til det så er det mye for eldre å følge opp. For det er jo gjerne far da. De fleste tilfeller vet også om det. Det er jo litt sånn interessant sånn

ikke bare i idretten også, men det å ha mentorer i livet, det forandrer seg. Du har jo gjerne din far, kanskje mye sønner og døtter hvis det kommer til idrett, så er det en mentor for deg i mange år, så skal det naturligvis også skifte til et annet, om det da blir en arbeidsgiver, et prosjekt, eller om det er idrett, eller et lag, eller en annen trener som skal

Du skal gi deg noen nye henter opp til nye mentorer, og har forbygått din foreldres kunnskapsnivå, så skal du løfte enda høyere, og da er det kanskje litt sånn noen forblir med foreldrene sine hele livet, nesten redd for å skilles og sånt. Jeg ser det veldig i idretten. Nå jobber jeg litt på en videregående skoleføddervang, og jeg har en gutt som heter Oliver som går på NTG, så jeg har sett litt

Og der er det jo sånn, foreldre, det er jo når de elever som begynner i første klasse der, de tror de skal, fotballspillere skal spille på Barcelona, eller de tror de skal bli kompilanslaget på ski. Og så går det der igjennom første klasse, og igjennom det år i andre klasse, så er det kanskje en igjen i hver klasse som fortsatt tror det. For de har skjønt egentlig hva som skal til da.

Men du har da på veien hele tiden foreldre som har voldsomme ambisjoner og vil back opp, og de har meninger om trening, de har meninger om sykdom, de har meninger om skader, de har meninger om at du har astma, de har meninger om mange ting.

Når du da er en trener for elevene, så er det veldig viktig å klare å løse den alderen, at de blir løsrevet fra foreldrene. At de kanskje klarer å forholde seg til at de er en trener, at foreldrene stepper tilbake litt. Det er ofte en fordel, og da vil den utøveren, eller barn, eller ungdommen bygge opp litt selv til litt selv. Men det merket jeg veldig når jeg var pappa selv, for Oliver, når han var liten, så hørte han på hva jeg sa i forhold til trening, og så...

Da jeg var 13 år var det plutselig en dag han overhodet ikke ville høre på noen ting jeg sa. Da var det vanskelig å få det vanskelige trenet. Han spilte basket og gjorde andre ting enn å sykle og gå på ski. Så fant han ut av det. Nå har han en annen trener, så jeg backer det på andre måter. Nå hører han mer på meg enn han har skjønt det. I denne ungdomstida tror jeg det kan være vanskelig med foreldre og idrett.

Jeg tror det. Vi har jo noen eksempler på rake motsetninger, men det kan også være at foreldrene kanskje har også på et tidspunkt bare satt seg til side og blitt mer sånn manager-rolle for barna, sånn Kasper Rudd, Henrik Kristoffersen, Ingebrigtsen-brødrene, men Gjert har vel kanskje vært mye tettere på som trener hele veien for de gutta enn kanskje de andre foreldrene har steppet og hyret enn brukt.

pengene sine til å hyre en trenere, jeg vet ikke. Jo, jeg tror de som har, jeg hadde litt sånn forhold med mine foreldre også, at de har hjulpet meg veldig lenge, jeg har klart å få dette å funke, og de eksemplene du nevner, det er jo de beste ydelsedøverne vi har i Norge, og de har jo virkelig fått det til, og jeg tror det, hvis man klarer å få en sånn familieteam da,

Så funker det, er det et team som har veldig lojalitet, og de har veldig tillit, og de kjenner hverandre veldig godt, og hvis man klarer å få det til å funke, så kan det være veldig, veldig bra. Men for, det funker ikke for alle, men for de som får det til, så

Kan det være bra? Det som jeg ser kan være en utfordring fra du går fra å være en god barneidrestøver til å bli en idrestøver som er mer mot voksen, så er det at det er så mange som har meninger om hva man skal gjøre, både om trening og sykdom og skaler og utdanning og veien videre. Der tror jeg mange ...

Kan ha gått av å ikke ha for mange å høre på. At de klarer å rydde litt opp på den veien og ha noen som kan gi god råd. Når du setter bakpå din egen ting, måtte man finne ut mye mer skjærl på 90-tallet? Ja, det tror jeg. Jeg tror nok det er litt mer...

kunnskap veldig åpent da. Du kan bare gå på Strava eller Instagram og så kan du se hva verdens beste trener. Kunnskapen er veldig lett tilgjengelig. Den gangen så måtte man finne ut mer selv. Ting var litt mer hemmelig på sånne ting. Hvordan gjorde du det da?

Nei, jeg måtte prøve å oppsøke andre gode løpere eller skiløpere. Så hvis man klarte å gå fort nok til å komme på en samling, en treningssamling med andre utøvere, så sugde man til seg informasjon. Og det ga jo voldsom inspirasjon. Og det synes jeg nesten kunne være en fordel, for det ble ekstra morsomt å få høre hva andre trente og gjorde, og hvordan de tenkte. Så det var veldig inspirasjon. Nå er alt litt mer åpent og litt mer...

Kanskje det ligger litt mer forventninger enn før i forhold til skal du velge idrett, skal du velge utdannelse, sånne ting. Men har man lyst til å drive med idrett, så skal man ikke la stoppe med det når du er 18-19 år, fordi du må studere 100%.

Du er ikke sikkert du vet hva du gjør når du er 30-35, livet er ganske langt fremover, så har man lyst til å drive med idrett, så gi det en god sjanse, gjerne flere sjanser, fordi det er så mange fordeler med å drive med idrett som du kommer til å ha nytte av senere i livet. Hvis man har vært innom idrett på et ganske bra nivå, så lærer man seg så mange ting som jeg tror du kan dra nytte av senere i livet. Så klarer man å kombinere det med

noe utdannelsesundervis som du kan heller bygge på senere, så ville jeg ikke tatt den avgjørelsen for tidlig, men holdt på å glede meg idrett lenge. Ja, det er jeg 100% enig i. Da jeg spilte fotball da jeg var ung og litt bandy, jeg hatet jo bandy, men det ga jo meg likevel mye i form av vennskap og turer, og de tingene husker jeg veldig godt. Ja, det er masse vennskap, det er masse bånd, det er masse...

det må være del av et lag, om du driver med innveilederett eller lagidrett, så det å være en del av et lag, det å jobbe mot et mål, det å faktisk ha en sånn, du har en sånn vilje til å gjennomføre noe, du må faktisk opp og trene om morgenen, du må gjennomføre en plan, du har lyst til å nå et mål, og du gjør det gjerne sammen med noen på laget ditt, det er noe du lærer veldig mye av, som gjør at du står veldig godt rustet på andre ting senere i livet, tror jeg da.

Og så er det ikke sikkert at du må velge helt tydelig utdannelse når du er 20 år. Du kan gi den idretten en god sjans, for det er masse fine ting der. Ok, la oss hoppe tilbake til det med trening. Hvor forskjellig er det, den treningen du gjorde på 2000-tallet, som aktiv versus den du gjør nå, nå er selvfølgelig målene forskjellige og sånt, men hvor forskjellig er det?

Det viktigste i langrenn er jo kondisjon, det å ha brukbart autooppdrag, og det å kunne løpe bra i motpakker, det å kunne ha høyt autooppdrag. Så det er grunnen, og så har jo det som har forandret seg for meg, at nå staker jeg mer. Før gikk jeg diagonal eller skjøyting, nå staker jeg veldig mye. Så det vil si at mer av treningen er spesifikt staketrening. Og så har det utviklet seg med at jeg har nok...

Når jeg har blitt eldre, så har jeg lagt på mer styrke. Det har jeg gjort bevisst, fordi jeg har blitt eldre, så mener jeg det er viktig. Sånn i forhold til ...

Tidligere så trente jeg nok sånn som de fleste andre beste på landslaget gjorde, ut fra det kanskje Bjørn Derle gjorde. Man hadde en miks av langturer, du hadde hardintervaller, du hadde mellomhardintervaller, det var kanskje 90-100 timer på en måned. Solid trening. Og så har jeg, når jeg har blitt langløper og hatt mange år med trening, kanskje tørt å trene enda mer hardt. Jeg har kanskje...

litt mer. Jeg har til tide trent veldig mye hardt, litt sånn inspirert av frirett og man har kanskje harde øyne hver dag og hatt perioder med det. Også har jeg hatt perioder med veldig mye lengre turer, fire- og femtimers turer.

Det hadde jeg ikke så mye av på 2000-tallet. Det var tre timer en langtur. Jeg hadde mye mer to økte hver dag, tre timer, eller tre hardøkte i uka. Nå har jeg periodisert mer. Jeg har hatt mer ekstreme langturer og ekstreme perioder med mer hardt. Det har jeg forandret på. Hvor lang er de periodene?

Akkurat nå da, så holder jeg på med sånn Fander Pole-prosjekt for å lære litt. Nå er perioden ganske lang. Nå er jo hele sommer at jeg skal trene mye mengde. Men før det året her, så har de periodene kanskje vært sånn en til to uker, hvor jeg har fokus på mye mer mengde, og en uke hvor jeg har fokus på mer hardt igjen, og bytta litt på det. Og så har jo jeg de siste, egentlig de siste 7-8 årene, siden jeg sa, siden 43 da jeg begynte å gå nedover, så har jeg jo

ikke levd som en topperestøver. Jeg er mer som en supersonist. Jeg har tilpasset min trening til tre barn, en jobb vi har i laget vårt, og det har gjort at jeg har

måtte tilpasse treningen også. Det har gjort at jeg har trent kanskje litt mindre volym og litt mer hardt. Litt av nøkkelen til å finne sitt treningsnivå som supermosjonist, som amatør, er det viktig å trene helt tett opp til hva kroppen tåler, og prøve å holde seg der, ikke gå over. Det er bra. Det er en veldig god skiljøper som heter Livo Niskan, han finsker skiljøperen. Han

Jeg snakket mye med han om trening. Han har vært med oss på noen samlinger tidligere, og han mener at du kan samle inn kroppen med en svamp. Hvis du har en svamp, og du tør en svamp, så dypper du den ned i vann som trening, så suger den til seg treningen. Når den er klissevått, så er det ikke noe vits å dyppe den svampen ned i. Du må vrine opp. Sånn må du tenke med kroppen også. Du må gi kroppen masse trening til du er ...

Da trener du noe man kaller open body. Da tåler kroppen trening. Når det er closed body, da er den treningen du gjør meningsløs. Da må du hvile til du er klar igjen for ny trening. Det å finne den balansen, det er nøkkelen for å bli ordentlig god. Der sliter mange ...

fordi de har en stor jobb ved siden av det, og de trener litt på samvittighet. De føler at de må trene når de egentlig ikke orker, og så trener man seg kanskje sliten noen ganger. Så det å klare å balansere det, det er vanskelig. Og mitt tips da er jo å

Trene mye når du har tid. Legg inn store treningsperioder når du har tid til det, også når du har mye av jobb, andre prosjekter, så må du trene mindre og kanskje hardt. Så vil jeg brukt trene på vei til jobb. Jeg ville trent, hvis man ville trene på arbeidsplass, altså har du en time da, og kan gjøre en intervall på en mølle eller på en skierg eller en...

styrkeøkt, en time, det er så utrolig effektivt i forhold til å tenke at nei, jeg har ikke tid den ene timen, men jeg har tredd en time i dag, nå skulle jeg hit og så skal jeg på beitestølen og skal på noe sykehus etterpå, så

Jeg hadde en time trening til morgenen, jeg bare sto opp klokka syv, gikk jeg rett ned på skiergen uten å spise noe, tok en flaske saft og varmet opp i ti minutter, så kjørte jeg seks ganger seks minutter hardt med to minutter pause. Det tar en time. Og det er en sinnssykt bra treningsøkt. Det har egentlig mange tider. Det å legge inn sånne økter når man kan, det er viktig. Og så må man heller ta de her to- og tre timers lange turene i helgen eller på andre ganger da.

Det å balansere det, det er jo nøkkerne for en motionist, så ikke bli for opphengt i at man skal hele tiden ha lange turer hele tiden, men innimellom. For min egen del er det bare en oppdagelse på at den gamle treningsopplyvelsen, kanskje å trene hardt, og så ta to-tre hvildager, og så hadde jeg kanskje to-tre-fire økter i uka, litt sånn randomisert. Da fant jeg ut egentlig sånn der ...

holdt meg mer i gang og som at hvis jeg heller trente litt hver dag så var det ikke et spørsmål om hvis du har en trening mandag så kan du kanskje droppe om seg ta det på torsdag du kan skli litt på dagen men bare sånn

den forpliktelsen å gjøre litt hver dag, om det er på morgenen, på ettermiddagen, eller rett før du legger deg, eller på en måte, det er det måtte passe inn, så er det på en måte, da gjør du den lille økta der, og det er veldig mye lettere å forholde seg til, synes jeg, på en måte, i et ravert liv. Ja, det kan være veldig bra, for jeg mener at kontinuitet er viktig. Kontinuitet er det viktigste i trening, og trening er litt ferskvare, sånn at hvis du

Hvis du detter ut av det, og har mange dager uten trening, så er det tungt å begynne å trene igjen. Jeg har jo nå trent siden 1. mai fem timer hver dag, sånn Fanderpol-opplegg, og det gikk overraskende bra. Første seks ukene.

Da hadde jeg litt mindre å gjøre sammen med ungene, og de var jo mye på skolen og hadde ikke ferie, og kona mi hun var på jobb hver dag, så jeg dro ut og trente når hun dro på jobb, og kom inn på ettermiddagen. Det gikk kjempebra. Nå de siste to ukene så har det vært sommerferie. Ungene er hjemme, de skal gjøre aktiviteter. Gina er hjemme, som jeg er gift med, og

Jeg har ikke trent det jeg skal, og jeg har aldri vært så sliten heller. Jeg er helt våknet i morgenen og er trøtt. Jeg er sliten. Jeg er helt utdannet. Så det som er med trening, har man kognitet og har du struktur, så er det mye lettere å trene. Derfor har jeg et opplevelse som du nevner, skal du ha en halvtime hver dag, eller om du

på morgenen eller på kvelden eller lunsj som du tar 100 sit-ups, 100 push-ups, fordelt på noen pauser. Det er så veldig mye bedre enn å ikke gjøre noe. Så jeg har tro på det, og da må alle lage sitt eget opplegg, og det funker. Jeg tror det er litt sånn som folk som har skritt på å slanke seg, og sånn typ at det går fort så utrolig sånn savit i et spill. Jeg kan se på at du er på det treningstvalget som du er på, og mange som kanskje har lyst til å være på et sånt over-trenningsnivå til med en gang.

man ikke får gjort det nøkt, så går det på savittigheten løst. Det er liksom hvordan håndterer det. Ja, det gjør det. Jeg kjenner det selv. Jeg blir sur. Når jeg har hatt denne uka, jeg har trent dårlig. Og det er fordi jeg

Jeg vil jo gjerne spise frokost sammen med ungene, og de får jeg jo aldri opp på morgenen. Så jeg ligger der og skal jeg dra til å trene, eller skal jeg ikke dra til å trene, tenker jeg på morgenen. Jeg kunne jo egentlig stått opp før syv, stikk ut og tred, så hadde jeg kommet inn så hadde de våknet. Men så håper jeg de skal stå opp før ni, så jeg kan spise frokost med de. Og så kan vi bli enige om å gjøre noe sammen. Kanskje jeg får med en av de på sykkelen mens jeg går på rulleskjel nå, men nei. Og da er jeg ettermiddagen, og så må jeg ut og trene. Det er kjempetungt.

Så blir hele dagen tull. Det å ha en struktur på treninga og vite hva man skal, det er ikke så mye som skal til, så føles det så mye bedre. Det går på humør og alt det. - Kanskje Thor har et godt råd med å bare droppe, eller er det frokosten å bare ta en svær en til lunsj i stedet? - Altså frokost er oppskritt, så du får til trening, så det er egentlig bare å komme seg ut og trene. Det er helt sikkert. Hvis du spiser en bra kveldsmat,

sove godt, da kan du trene. Hvis du da har med deg en liten sjokolade eller litt å drikke, hvis du skal holde på over halvannen til to timer, så det går helt fint.

Det er mye bedre å bare stå opp og komme seg til å trene, og da blir den frokosten eller lunsjen så mye bedre. Du liker å trene på tom mage, eller? Det går helt fint. Du liker ikke? Jo, jeg liker å trene. Jeg er på morgenen uten frokost, men skal jeg holde på lenge, så vil jeg gjerne ha med meg litt mat. Det er greit, men det er fint å komme i gang uten å spise. Det er noen som blir helt sjokkert av at man skal trene, gjøre noe fysisk på tom mage, og så gjør de det, så er det sånn der, wow!

Ja, det funker kjempebra. Det må man bare prøve. For først og fremst spiser, så tar det litt tid før du føler deg klart å trene. Før vi hoppet til Nils van der Poel, tenkte jeg bare gå gjennom litt andre type ting, og så kanskje krasse litt over det. Men jeg tenkte vi kunne ta det i en egen bolk, for det er jo helt fascinerende det oppleggene som du også har adaptert. Men tenk sånn, først bare sånn,

Jeg hørte du snakket mye mer i andre podcaster om at det er veldig viktig at du trener mye mer kvalitet nå enn før. Men du fikk ikke helt forklart hva du mente med det. Jeg vil tro at når du trente i 20-årene, så var det en viss kvalitet på treningen der også. Hva legger du i det? Jeg tenker at når jeg var litt yngre, så hadde jeg en ganske grei fordeling på treningen. Jeg hadde kanskje i snitt tre hardøyktere uker. Jeg trente...

sånn som de fleste andre som trente veldig mye, 90-100 timer som skiløpere. Og så hadde jeg litt styrke, litt hurtighet. Men når jeg har blitt eldre, så har jeg funnet ut at det er to ting som har vært viktige for meg, for å opprettholde nivå. Det har vært at jeg må ha mer styrke, så jeg har doblet, jeg har trett mer styrke.

Og kanskje mer sånn tung styrke med tyngre vekter og mer sånn maktstyrke og sånn har jeg lagt mer vekt på og det har vært positivt for meg. - Typ to ganger i uka liksom? - To ganger i uka har jeg en times ordentlig hard styrkeøkt. - Og da trener du rygg? - Ja det er mye først litt sånn mage, rygg da og situps og sånn. Ikke noe sling og tau. Det er mer sånn noe med vekter og mage også har jeg.

Kanskje to beinøvelser, det kan være knebøy og markløft, sånne basisbeinøvelser. Og så kjører jeg spesifikke skiøvelser, det kan være opptrekk og nedtrekk for armer, det kan være pullover for triceps, det kan være...

Hangups. Da kjører jeg det tungt. Det har jeg synes har vært bra. Det er kvalitet. Jeg har vært mer bevisst på den styrkebiden. Så har jeg trent mye mer hardt. Intervalløkten har blitt både flere og lengre enn jeg hadde tidligere.

og det når du blir eldre og otopptaket ikke er det det var så har jeg gjort det for å trigge otopptaket og jeg har sett at jeg tåler mer hardøykte enn jeg trodde og

Og kanskje blitt litt inspirert av type løpetredinger som Ingebrigtsen har drevet med, hvor de tenker at de skal gjøre for mest mulig tid i den konkurransefarten, eller sånn hard terskelfart, eller høy intervallfart. Så jeg har lagt litt vekt på det, og synes det ble bra, men

Det har gått utover at jeg har trent mindre volym, og det er litt tilbake til at jeg i år har prøvd å gjøre litt nytt igjen, og periodisere med å ha veldig mye volym nå i sommer, og se hvordan det er. For jeg hadde jo før, jeg hadde stabilt mye trening hele tiden. Det er Ingebrisen, gutter. Jeg har jo ikke satt meg inn i det helt, men så prøver de å gjøre som

da simulere konkurransetempo, konkurranssituasjonen oftest mulig? Ikke konkurransefart, for de løper jo 1500, og det går veldig fort, men...

Man må skille litt på løpetrening, skitrening og sykkeltrening. Når du løper er muskulære belastninger mye tyngre. Når du har løpt en time er du ganske sliten. Å sitte og sykle kan du fort gjøre i fem timer. Du tåler mer trening som skiløper og syklist enn som løper. Men de løperne som løper fort, både i Norge og i verden, de har ganske mye tid i ...

Det kalles terskelfart. Det er veldig høy fart, men de er ikke veldig stive. Ikke mye melksyre, men det går fort. Det kan være 10 000 meter, eller det kan være 400 meter på banen. Det kan være bakkerløp på 300-400 meter. Men det kan være andre hverdag. Det er snakk om hele tiden. Det er flest mulig sånne økter i

mulig fart uten å bli veldig stiv. Det er oppskriften for god kondisjonstrening. Det mener jeg jo, at du skal ha høyest mulig fart uten å være spivstiv. Det er god intervalløkt. Men du tåler ikke så mye tid som løper, men som skiløper kan du holde på lengre. Så

Ja, litt inspirert av det jeg har blitt, og litt inspirert av det syklister har drevet meg, har jeg blitt. De har gjerne en 4-5 timersøkt, hvor de legger inn en intervalløkt underveis, og så fortsetter de med rolig trening etterpå. Sånn som Alexander Kristoff har gjort mye av det. Han kan varme opp, og så kan han kjøre 6-10 minutter for eksempel, hardt, eller kjøre en intervalløkt, og så sykler han i 3 timer. Og så spurte han på slutten,

Det er å simulere det han møter i flanneren. Jeg har dratt inn det litt i treningene våre. Når det går vasen som er fire timer, så har jeg også hatt økter hvor jeg går, og som er hardt enten i starten eller på slutten. - Jeg husker du sa at du hadde et motto som egentlig var det du sa nå: "Mest mulig puls, minst mulig syre." - Ja, det er en god intervalløkt. Man kan bruke laktatmåler og gjøre det vanskelig, og det er bra det, og man kan bruke pulsklokke,

du kan gjøre det enkelt også, det er at du skal pushe det ganske hardt, du skal gjerne få hjertet til å slå så mye som mulig høy som mulig puls, uten å være veldig stiv. Du sa det i sted, men fordelingen mellom rolig og hard trening, hvordan ser den ut? Nå har ikke jeg skrevet så veldig detaljerte treningsavbøker siste året, så jeg husker ikke noe sånn helt tall på prosent, men det er klart det er mye mer rolig trening enn hard trening. Men

Tidligere vil jeg si at jeg i snitt har tre harde økter uka, og de harde øktene kanskje er en til en halv time hver gang. Nå kan jeg variere mellom en harde økte uka til å ha fire-fem harde økte uka. Så det bytter jeg veldig på. Så snittet er kanskje tre. Disse tingene du gjør akkurat nå, kontra ti år siden, 20 år siden, er det ...

en akkumulasjon av erfaringer og at du har prøvd å feil utrolig mye og funnet din ting? Ja, det er en blanding av erfaringer som jeg har gjort og tilpassning til den hverdagen jeg ellers har. Hvis jeg ser på det jeg trener, så ser jeg at dette ikke er optimalt, men det er bra, men

det er ikke noe optimalt verden hvor jeg, kollegaene mine på laget mitt, så André Asten Ygor for eksempel, som vant Vasan i år, han har et sånn enklere liv i forhold til å tilpasse trening, og da blir treningen litt bedre, for da

da er treningen det som kommer først. Men for meg denne uka har vært viktigere for meg å spise frokost sammen med Hampus da, som har to år og gjort sim og hann, og vært på vann og dykket med han eller noe, for jeg paddler ut i en øye og paddler hjem igjen eller noe, for å få trent. Og helst skulle jeg kanskje trent litt annerledes. Så derfor er treningene mine nå en blanding av tilpassning og erfaring jeg har. Det er drøyt å snakke og omgå slikesindet som gjør den samme ...

Har de samme treningslysten som deg, men de har ikke de forpliktelsene de er. Det er jo veldig mange i det miljøet her som ikke er sånne som deg og meg, som setter familien veldig høyt og være med barn og er ikke interessert i det livet i det hele tatt. Det er veldig gøy. Det er godt å komme på samling når jeg er sammen med de andre, for de lever jo i en enkel verden. Noen ganger så drømmer jeg tilbake til en verden hvor det var sånn, stod opp, dro og trente i tre timer, spiste litt, la meg i senga og slapp hatet neste økt.

Det er veldig enkelt. Men nå ser verden annerledes ut. For meg har det vært spennende å prøve å tilpasse treninga. Men jeg ser at det er der det skorter for meg. Det er den restitusjonen. Når jeg får hvilt nok, da går jeg fortest på ski. Hvert år, de siste fem årene, så har jeg gått desidert fortest

På vaseloppet, den ene dagen i året hvor det er viktigst, og det er fordi at det er litt mentalt, men det er fordi de siste seks ukene så har jeg liksom prøvd å lage et opplegg da, og prøvd å tilpasse det, og prøvd å hvile nok og ikke gjort så mye annet, og da har det funket bra. Og så etter det så blir det mye annet som skjer, andre ting da. Men hva er nok hvile da?

Nok hvile er litt i forhold til hvor mye man trener, men du bør ha åtte timer sjøen pluss. Når du er ferdig med treningsøkt, så må du spise med en gang. Så bør du ligge nesten to timer på sofaen og slakke inn og ta det med ro for å restituere den økta. Det gjør jeg bare når jeg er på samling med laget, eller de fire-fem ukene for vasene.

Ellers må jeg bare kaste meg i en telefon, eller i bilen, eller til et møte, eller på noe annet jeg skal gjøre. Da får du ikke alt igjen for den økten du har gjort. - Det er ikke bare det å ligge og ta alt ut med kroppen, men hodet skal også hvile. Det er derfor mange som spiller TV-serier. - Jeg tror det er litt sånn umiddelbart. Det å vite at hvis du tar en time eller to etter trening og bare slapper av,

For de som har tid til det, så er det bra. Men for alle motionister, for alle som ikke er verdens beste girustøvere, så er jo trening ikke bare prestasjon. Det er jo ikke bare at du skal bli kjempegod i idretten, det er det at det er gøy å være i god form, det er deilig å presse seg, det er deilig å bli sliten, det er deilig å ha god helse, det er deilig å ha god fysikk, og da ...

Da må man tenke på trening på en annen måte. Da kan du trene, og så kan du hive deg rundt med familien eller på jobben etterpå. Og det er jo veldig bra. Det er mange som tror det er toppresultatøvere som kanskje ikke er det. Så man må tenke på hva er målsettinga med trening.

ok, jeg blir ikke værets beste på det her, men jeg vil prøve å bli i god form, og jeg må trene det jeg kan i min hverdag. Jeg har jo sagt mange ganger at jeg har ingen mål. Jeg skyr litt og setter konkrete mål, og det har sikkert gitt meg noen hendekapere i livet, men jeg har veldig evighetsbaserte mål. Jeg er et

en del, ikke kjempe mye, og ikke så disiplinert som det er det har vel alle på en måte en savitthet å tygge på, men det er sånn, jeg trener for å unngå

dumme skader av å bli eldre, og så trener jeg for fremtiden. Jeg trener for at jeg skal kunne håndtere 50-årene, så kanskje etter hvert 60-årene, og at jeg også skal bli en hyggelig person hjemme. Ja, det er bra. Det er mange som spør meg om treningsråd i den situasjonen, og jeg tenker at hvis du har et veldig konkret mål, at jeg skal ta merke i birken, eller jeg skal klare å stake birken, eller jeg skal gå fort,

i Marselonga, eller jeg skal løpe maraton på under tre timer for eksempel da må du tenke litt spesifikt da da vil du løpe maraton så må du ut og løpe halvhare turer på asfalt flest mulig ganger, skal du stake Birken så må du ut og gå på rullers og stake, stake, stake så hvis målet er veldig konkret så må man bruke tiden sin spesifikt men for de fleste så er jo faktisk målet rett og slett å ha det gøy, å være i god form og trene sammen med kompiser

og da bør man kanskje ha noen mål, melde seg på noen skiren eller noen løp, for å ha noen utfordringer du må pushe deg på. Og så skal du gjøre litt varierte ting. Du skal sykle, du skal løpe, du skal gå på rulleski, eller plutselig blir du glad i pallekajak, eller finne deg noen nye ting som er morsomt og gøy og litt utfordrende. Det tror jeg er viktig, å ikke henge seg for mye opp i

det man leser på Strava om de løperne som er best, for da må man tenke litt annerledes. Det er et eller annet med den ekstreme målsetningen som lukter oss til midtlivskriser lang vei når det kommer fra en ikke-treningssituasjon overhovedet til at du skal ...

Jeg tenker ofte at det at du skal løpe et maraton om seks måneder, som er en fin målsetting i og for seg, men jeg tenker det er mye sunnere å tenke på at jeg skal heller finne noe jeg liker som jeg skal holde på med i fem-ti år. Å finne et miljø eller noe som gir meg glede, og at det har mye større gevinst enn

Ofte tenker folk som når målene sine, hva faen gjør du etterpå? Hvis du ikke når målet ditt, så blir du deprimert av det. Å sette seg mål er ganske giftig. Jeg er helt enig. Jeg ser mange som har noen kortsiktige mål, at de plutselig skal slå en kollega, eller plutselig løpe et maraton, eller gjøre noe. Det er jo kortsiktige mål, og man kanskje blir lei av det man holder på med. Men

Jeg tror man må kanskje stikke fingeren i jorda og se at man ikke er en toppelstøver. Man er en motionist som har lyst til å ha det gøy og bruke startnummer eller konkurranse som en opplevelse og en liten motivasjon. Og så kanskje være med på litt forskjellige ting og trene litt variert.

det gir mer glede over tid, det vil jeg tro. Ja, å trene variert, det er en viktig en. Jeg tror folk kan fort grave seg ned i at man kun trener styrke, kun trener sykkel, at man blir veldig ensidig, men det er jo den der å gjøre veldig mye forskjellige ting, gjør også at du gleder deg litt til å dra på den sykkelturen igjen, at det ikke blir hver eneste dag, eller at det er styrketrening hver eneste dag. Det blir jo kjedelig, men det er utrolig mye du kan gjøre for å... Ja, rådet mitt er egentlig å...

Bruk andre muligheter enn du har trodd til trening. Bruk transport til trening, tren hjemme, tren med ungene, tren på jobben, og se leit etter andre kreative muligheter til å legge inn litt trening. Tren hele kort og ofte, enn sjeldent og mye. Tren, ha kontinuitet. Hvis det er sånn at det er pulsklokker og gir deg motivasjon, så er det vel og bra, men

Ikke heng deg oppi akkurat i zonen og farten av pulsen. Hvis ikke det trigger deg, så da er det ikke så nøye, men du kan bare gønne på litt på de øktene du er ute på. Det er ikke så farlig. Jeg backer litt ting der. Vi var jo inne på restitusjon her et sted, så det er jo helt åpenbart at man må vel restituere mer jo eldre man blir, ikke sant?

Ja, jeg har hørt det. Jeg gjør ikke det, men jeg tror nok det stemmer. Man tåler nok litt mindre trening. Jeg hviler mye mindre nå enn før, men man tåler nok litt mindre trening når du blir eldre, og så tror jeg at styrketrening er viktigere enn det var når du var yngre, for da er du naturlig ganske sterk. Det ligger veldig latent, men den styrketreningen du gjør fra du er ...

fra du er 40, og videre, den vil du ha nytte av resten av livet. Det er veldig viktig. Søvn og sånt, du var inne på at du sover åtte timer, da legger du deg i elvetiden? Ja, cirka. Du er nøye på at det må være åtte? Nei, jeg er ikke nøye på det, men jeg kjenner jo at jeg er alt for trøtt på morgenen, noen ganger da, når jeg må forlake meg for sent, eller må opp veldig tidlig i lange perioder. Så du sover godt?

Jeg sover ganske bra, ja. Jeg gjør det. Det kommer litt an på henne. Kona min og hun har jo ofte tidligere på jobb noen ganger, og da må jeg opp samtidig. Da kjenner jeg at jeg blir liggende lenger, så får jeg en dårlig... Det er godt å komme seg opp samtidig. Jeg tror søvn er ganske viktig, men...

Jeg tror kanskje like viktig det er for mange at de lever en ganske stressende hverdag. Jeg kjenner på det selv at det går helt i ett. Jeg kjenner at jeg har så mange ting jeg skal ha gjort. Jeg skal trene, det er jobb, og så er det

gjør masse ting med ungene, og så føler jeg meg litt som på herda gjennom en dag. Når du har det hele tiden, det er jo også restitusjon. Hvis man klarer å rydde opp litt i hverdagen sin, det går litt på andre ting, men hvis man klarer det, da tror jeg det er like viktig som om du har 7-8 timer søvn. At man har en hverdag som du klarer å puste ut litt, og ikke er alt for stresset.

Vi er, hvis vi ser litt mer makro og større på det, så er det sånn at vi har gjort oss ekstremt tilgjengelige for endringer i hverdagen vår nå. Vi er jo begge født på en, du er 72 og jeg er 82, vi har jo husket begge i den tiden uten mobiltelefoner og internett. Og faktisk datamaskinen bare var en rart ting i rommet som man brukte til et eller annet. Og det er jo sånn, man må jo ha lagt opp dagen sine mye mer Excel-aktig, sånn type at...

Du kan ikke bare ringe noen og forandre en avtale, mindre du har fasttelefontilgang. Avtale var kanskje det det var. Jeg husker ikke, men kanskje du ... Dagene var ryddigere. Man visste hva man skulle gjøre gjennom dagene. Det var mindre overraskelser. Kan du gjøre det, kan du gjøre det, skal du være med på det? Nå er mobiltelefonen ... Det gjør at vi endrer planen vår hele tiden. Det tror jeg også. Jeg ser det på unge nå. De er sånn ...

Jeg kjenner at når jeg drar på hytta for eksempel, jeg drar opp på beitestølen noen ganger for å trene til et viktig skiren, og da er det litt mer ro. Det er ikke så mye som skjer, men jeg har jo veldig bra når jeg er der og får gjort de viktige tingene. Det funker bra i forhold til det å komme i form. Det er helt sikkert.

Min utfordring er at jeg sier ja til mange ting. Jeg sier ja til mange ting, og så: "Ja, det går bra, to-tre uker frem i tid." Så begynner jeg å se på kalenderen, så skal jeg trene og reise hit, og så ser jeg at dette blir litt kluss i opplegget mitt. Jeg får ikke trent det jeg skal nå, det blir stilsomt. Det jeg merker når jeg blir fokusert på vinteren og når konkurransesongen, er at jeg sier nei til mange ting.

Og så prøver jeg å rydde litt opp i den der kalenderen, eller hva man kaller det. Det gjør noe med min form i hvert fall. Og det tror jeg vil gjelde veldig mange andre også, at mens man har en sånn litt ryddere, eller enk, ta bort en del stressfaktorer, så da kommer det bedre form. Ja, har du vurdert å droppe mobilen, eller gå helt opp? Nei, jeg har ikke klart det altså, men...

Der er nok Thor god til oss bedre enn oss. Vi gjør jo avtaler med mail i forkant, da møter du meg utenfor døren klokka ni på tirsdag. Da må jeg huske det. Ja, det er...

Man er nok tilgjengelig, så jeg tror for meg er det en utfordring å få til det bedre. Det virker som Thor har et veldig underlandet liv, at han har mailen, og han er ikke tilgjengelig, han har fasttelefonen. Jeg har vært hjemme hos Thor, han snakker i fasttelefonen, og sitter der og snakker veldig høyt, og ser ut rom, og høres som han koser seg veldig i samtalen. Ja, det er jeg helt enig i. Han gjør faktisk det. Nei.

Det er bra. Hviledager, er det noe du legger inn aktivt i visse perioder? I vanlig treningsplanlegging er det det. Sånn som jeg tenkte om trening før, for mange år siden la jeg en hviledager. Da hadde jeg en treningsplan, jeg hadde periodisert, jeg hadde mye trening, jeg hadde hardøyter, jeg hadde kanskje

veldig hardt en periode, og så er det hviledag. Og så hadde jeg en ny treningsperiode og hviledag. På samlinger som jeg setter opp treningsplaner for, for laget mitt, da er det hviledager noen ganger. Så jeg lever kanskje sånn de siste fem-seks ukene før vaseloppet nå, en hviledag der eller der. Resten av året så kommer de hviledagene når jeg ikke har tid til å trene, eller når det er en

Plutselig skal jeg kjøre bil til Danmark for Oliver skal sykle dritt i morgen, og så er det sånn, da får jeg ikke trent. Så hvildagene kommer jo stadig vekk, de, men uønsket egentlig, på grunn av at det er andre ting jeg må gjøre. Du må jo mye bedre, hvis man sier at det er en hvildag, så er man med sånn, jeg tenker sånn psykisk, da er det på en måte en dag hvor man ikke skal trene, og da går man ikke glipp av noe trening, men hvis det blir en ufrivillig hvildag, så blir det mer sånn savittig, ja faen jeg skulle trene. Ja, helt riktig det, du skulle bare visst hvor godt mange girustøvere har det på sånne treningssamlinger, de bare

Det er flott å ligge i Seisteralen for eksempel i høyden eller i Livigno. Man står opp, spiser, trener, slapper av, trener til man er sliten, og så har man kanskje en hvile. Det er et veldig enkelt liv. Det er selvfølgelig hardt å trene sånn, men de hviledagene brukes som nyttig for en utøver. For meg nå og for sikkert deg, så blir det andre ting som skjer når man ikke trener. Har du noen erfaring med isbad og sauna og sånt, eller?

Der har nok Thor gott oss mer meninger og kunnskaper enn meg. Det er sånn old fashion igjen, men nei, jeg liker å bade. Jeg bader så mye jeg kan i sommeren, men nei, jeg bruker ikke isbad eller sauna aktivt på noen som helst måte i forhold til trening. Det gjør jeg ikke, men

Men jeg er glad i å bade generelt. Hva med kostholdsbitene? Legger du inn mye rutiner og energi? Er det en viktig komponent i treningsverdenen din? Jeg gjør kostholdet veldig enkelt. Det er ikke noe nøye, føler jeg. Jeg spiser ganske normal mat.

Det gjør jeg. Jeg føler ikke at det er noe annerledes, så jeg er ikke nøye på det. Og mange vil bli veldig overrasket og se hvor avslappet forholdet jeg har til det med å spise godteri eller vanlig pizza eller burger eller helt vanlig mat. Det jeg er nøyere med enn kanskje andre uten at jeg tenker på det, det er at når jeg skal trene så vet jeg hva jeg må spise før og under og etter for at det skal funke.

Sånn at hvis jeg skal ut på en fire timers langtur, så vet jeg at jeg bør enten spise litt på forhånd, eller ha med meg sjokolade, eller ha med meg en gell, eller ha med meg noe mat, eller ha noe sportstrikk, eller hvordan jeg skal løse det.

Og så er jeg ganske nøye med at etter jeg har trent, så putter jeg meg en næring, og gjerne noe med litt proteiner i. Som for eksempel? Det kan være, noen bruker proteinshake, det kan jeg bruke, eller så spiser jeg to brødskiver med ost og skinke. To bare? Ja, med en gang da. Og så spiser jeg kanskje noen omlett, eller noen egg, eller pasta, eller noe etterpå da. Men det at man putter i seg næring ganske kort tid etter trening, det er jeg nøye med. Og så...

Også kommer det som går under konkurransesituasjon, det er jo annerledes igjen, det er jo da når du skal gå vaselopp for eksempel, som er fire timer hardt, så er det karbohydrater du går på, det er høy energi, det er sukker, og frokosten min for vasene er to lovforsyre med sjokkade eller syltedøy,

Og så er det en gel før start og lite sportsdrikk kanskje, og så drikker du sportsdrikk underveis og geller. Hva er geller for noe? Gel er jo sånn konsentrert sukker da. Det er jo liksom så tjukt at det er ikke væske, men det er sånn halvtjukt, så du klemmer i det. Kanskje fire-fem stykker. Smaker som glassmannhet, i sånn form, og så er det suksøtt da.

nedkokt... Sukkelake, får jeg si. Rett i blodet. Mange vil jo tro at før et langt løp er det kruskakli og biff og tungmat, men det funker dårlig. Det er lett mat.

Det er ikke snakk om mye kjøtt og ikke noe salat. Det er ren energi. Man spiser før og under en konkurranse. Ellers er det ganske vanlig kosthold. Dette er sikkert kanskje veldig sånn at den nye generasjonen virker som 10-åringer og 20-åringer er helt obsesst med dette. Kanskje også 30-åringer. Men det her med at

kosthold, og dette med isbad, sauna, meditasjon, alt dette her er veldig nye ting innenfor treningsverdenen som virker som området, det minst utforskede området som kanskje har størst potensial for forbedring.

- Ja, jeg tror potensialet er jo i alt. Jeg er jo gammeldags, jeg liker å gjøre det på en gammeldags måte og er skeptisk til mange ting, men jeg kjenner jo hva som funker for meg. Jeg tror på enkle ting og gjør de viktige tingene bra.

ikke henge seg opp i ting, bruke for mye tanker og energi på ting som ikke er viktige. Men jeg tror jo det å finne en sånn balans i alt, det handler egentlig om å klare å tåle mye trening og restituere kroppen og være i balanse da, og bruke litt forskjellige ting på det, men

Kosttol tror jeg er noe enda viktigere i idretter som går på å bygge mye muskler. Du skal gå opp og ned i vekt, for eksempel. Noen idretter vil både opp i vekt og ned i vekt. Da er kosttol veldig viktig, en del av det. For meg er det ikke så viktig. Nå alkohol da?

Nå drikker jeg ikke alkohol i det hele tatt. Prøver det, synes det er kjempedeilig. Men før har jeg hatt et veldig normalt forhold til det, og drukket alkohol på våren og sommeren når det har vært middag eller fester med gutta fra Tønsberg. Men ikke at det har vært veldig ofte det har skjedd. Og så har det egentlig ikke vært noe alkohol i løpet av, fra sesongen begynner igjennom hele sesongen. Men nå har du sluttet helt? Jeg har sluttet helt med det. Når gjorde du det?

Halvannet år siden eller noe. - Ja? - Ja. - Savner du liksom pilsen i solsterken når du liksom... - Nei, noen ganger har jeg gjort det, men nå har det gått så lang tid, så nå gjør jeg ikke det altså. Jeg gjorde egentlig bare som et forsøk på meg selv, altså bare kjenne hvordan kjennes det ut og litt sånn,

Jeg vil bare kjenne hvordan det er. Det er lettere å si nei til masse sosiale ting når det er mye alkohol i bortet. Det er lettere, ja. Nå har jeg en kone som er ganske glad i å drikke vin og sånn. Ikke hjemme, men jeg synes ikke det er noe problem. Jeg synes det er litt deilig å bare ha tatt valg i forhold til det. For hvis det er ute...

og i stedet for å drikke litt, så kan du kjøre bil. Så det er litt deilig. - Men tenker du sånn, for du sa at dette er et siste harde året ditt? - Ja, det er det siste året jeg konkurrerer, og det siste året jeg trener mye for å prøve å gå fort i alle fall. - Ser du for deg allerede nå neste år at da kommer kostholdet ditt til, eller så på en måte, da kommer alkoholen tilbake igjen? Hva gjør du neste år i forhold til det du gjør nå?

Det blir veldig spennende. Jeg vet egentlig ikke, for jeg har jo levd sånn her siden jeg var ti år. Så det blir veldig spennende å leve et liv uten å ha drømme og ønske og tanker hver eneste dag om å prøve å gå fort på ski. For det har jeg jo hatt siden jeg var så liten. Og hver eneste dag har jeg jo tenkt trening. Nå blir det borte. Jeg vet at jeg ikke kommer til å ha lyst til å konkurrere så mye. Jeg tror det blir helt greit å være ferdig med det. Og så blir det kjempedeilig å ikke føle på den

stress da i forhold til å ikke føle at jeg har gjort den jobben god nok. Jeg føler ofte på det nå, at jeg føler jeg får ikke trent det jeg bør. Det blir deilig å slippe det. Men jeg kjenner jo det at jeg blir litt sur hvis jeg ikke får trent, så jeg tror jeg kommer til å trene litt, men litt andre ting. Kanskje sykle litt mer, palle mer kajak, surfskritt på vannet, øh,

like jeg trener, så jeg kommer nok til å trene, men på en helt annen måte. Det er jo ikke forberedt på at du kan oppstå i et ganske stort tomrom, det er jo folk som blir deprimert av mindre. Ja, det skjønner jeg. Jeg blir deprimert på vårene, det er jo ...

når sesongen er over og du ikke helt har noen klare mål å glede deg til, og konkurransen er på en måte sånn ordentlig, sånn kick liksom, det er jo sånn, jeg er kjempenervøs før noen skir en, og det der adrenalinkicken du får, når det blir borte så blir det litt sånn tomt.

Det er jo en sånn veldig kjent, det er noe som heter vasadepresjon. For vasaloppet er jo, det er som VM for oss, så når du lader og lader og tenker på det løpet hver dag frem mot vasaloppet og optimaliserer alt, så er du ferdig, så er du veldig sliden. Om det har gått bra eller dårlig, enten er du skuffet, eller så er du veldig glad. Den uka som kommer etterpå, da har du en sånn vasadepresjon. Vasadepan, som det kalles i Sverige, og da er man litt sånn tom da. Har ikke helt mål og mening med livet i noen dager.

Den håper ikke den blir så veldig sterk neste år, fordi jeg føler vel egentlig at jeg har dratt strikken langt i forhold til det med å være heldig å kunne drive med idrett i et langt liv, sånn at jeg har egentlig fått gjort ting jeg har hatt lyst til å gjøre. Jeg begynner å kjenne at jeg er jo egentlig mett på det, men jeg har...

lyst og glede meg til å gå noen ren til til vinteren. Og jeg tror jeg blir egentlig veldig fornøyd da jeg er ferdig med det og kose meg med andre ting. - Hvis du blir sånn slatan på deg, sånn at du bare forlenger med ett år av gangen, så er det ett år til, ett år til. - Det er kjedelig å gå dårlig i skyrønn, men jeg begynner å holde det der nå, at jeg er litt for dårlig, men jeg tror jeg må finne på noe annet som gir meg litt spenning, fordi det er jo viktig for meg.

Jeg er jo glad i ekstremturer og finne på litt eventyr, men jeg får se hva jeg bruker tid og krefter på. Ser du deg i nyhetene hvor du har kastet ut en flagg i musdrakt utenfor en fjellknaus? Jeg vet ikke helt hva det blir, men jeg finner nok på noe. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en helt vanlig hverdag, men jeg må nok finne på noe som blir litt spennende å drive med.

litt annerledes enn det er nå. Slippe å trene så mye.

Nå har jeg holdt deg som en cliffhanger i en time og tolv minutter her, men vi må jo snakke om Nils van der Poel. Jeg mistenker at alle vet ikke hvem han er, så først skal vi bare zoome ut og se på hvem han er, og hva er dette treningsopplegg og filosofien hans? Kunne du sagt litt om det? Nils van der Poel er jo en svensk skjøtløper. Han har jo et belgisk eller nederlandskt navn, han er svensk.

olympisk gullmedaljer, har man hatt? To? Tre? Han tok i verdensøkår og vant ordelig vinter. Han har vært veldig god i en del år. Han trener ekstremt, vil jeg si. Det han gjorde var at han

ga ut et manifest etter Ole i år, hvor han la ut treningsdagboka sin de siste to årene. Den sjokkerte hele Ires-verdenen, for han trener ekstremt mye. Han har en egen filosofi, og det er at han trener gjennom en oppbyggingsperiode. Han trener 5-6 timer opp til 7, snittet på 5-6, hver eneste dag.

5-7 timer hver dag. Hver dag, og det er hovedsakelig, han sykler, selv om han er skjøtløper. Det er jo bein, men han trener ikke helt rolig, men ikke hardøykt. Så trener han det. Det nærmer seg konkurransesong, og så går han over til å kjøre...

fortsatt mye mengde, så kjører han to typer intervaller, en i verdensrekordfart på 5000, en i verdensrekordfart på 10 000. Han trener veldig mye konkurransefart, mye hardt, og så trener han perioder med veldig mye sånn ototrening, sånne masseintervaller, og så trener han mengde igjen, så han har en sånn, ja, han trener veldig periodisert, men han, for å tåle det da, så

så måler han noen deler underveis, og hvor han ligger og hvor han står, så det er jo ekstremt. Det er det. Mye mengde. Jeg traff han i augusti i fjor i Trollhättan, hvor han er fra i Sverige. Jeg var på Trullestrøm der og mettet inn på middag, så jeg spiste middag sammen med han og noen andre. Jeg satt og pratet med han i to timer, og da fortalte han om dette. Jeg var jo fascinert. Så jeg ble egentlig inspirert, og så visste jeg at jeg skulle gå ett år til i år.

Så jeg har aldri lest det dokumentet, så jeg er ikke sånn som har kopiert det treningen hans, men jeg har egentlig blitt inspirert av filosofien hans, med hva han tenker om trening. Så jeg snakket med han om det,

Også har jeg snakket med andre som har finlest treningen hans og fått litt innspill, men min tanke i år for å orke å trene et år til, så måtte jeg ha noe som motiverte meg. Og da vet jeg at jeg vinner ikke noe skiren til vinteren. Jeg er for gammel og går for sakte til det, men jeg trengte en motivasjon til å gjøre noe nytt. Jeg har lyst til å gjøre det som et forsøk på meg selv. Kanskje jeg skal hjelpe andre med trening senere, så i stedet for å lese om det her, så vil jeg teste det på min egen kropp, og det er jo...

Prøve hans treningsfilosofi, så begynte jeg med første mar, og da har jeg trent mye. Kjøre fem timer, om det er enten en rulleskjøkt, eller om det er en kombiøkt med løping og padling, løping og rulleskjøkt.

Kjører jeg det nå? Men jeg har ikke klart de siste to ukene, på grunn av at nå har jeg hatt ungene og gjort hvert på vann og hvert på sommerferie, så da er det en mellomløsning. Da har jeg finnet en mellomuke med litt mer hardt og litt mindre trening. Så kommer jeg nok tilbake til det, og planen er å gjøre det helt ut i august.

Og så legge inn mer hardt igjen. Jeg kommer nok til å trene mer det året her enn jeg har gjort noen gang. Og det er jo gøy. Over tusen timer. For meg er det litt motivasjon og litt prosjekt, men jeg kjenner jo at det funker når jeg er alene, eller det funker dårlig når jeg er sammen med ungene. Hans Kristians Mestrø, en ultraløper som jeg har hatt her på besøk flere ganger, jeg tekste litt med han før praten her. Han skriver også om det her manifestet, at han hadde satt seg ned og skrev

for han var helt sikker på at han skulle vinne OL og sette verdensrekord. Så han hadde dokumentet helt ferdig og printet klart til han faktisk vant OL, og så ga han dokumentet til konkurrenten sin etter målgang. Det var fascinerende å prate med han, Fanny Pohl, for han mener jo at dette er en oppskrift, hvis du tåler dette, så blir du god. Ja.

Hvor kunne han være så sikker på det? Hadde han resultater fra det tidligere? Han var god, han vant Juno-VM, han har trent sånn en del år, men han orker sånn i bare et par år, og så har han jo to ganger sluttet, og så gjort comeback igjen. Så han går til det, han kommer tilbake om et år, men han blir så sliten og blir så lei av å trene at han må ha en hvilår.

Han er 26 år i år og har lagt opp sikkert for NT-gang med skøyter. Men det er interessant, Sven Kramer og sånt, han var veldig kjapt ut med å fnyse av dette opplegget. Sånn er jo idrett, det er mange sånne konge på haven at man har veldig mye synsing og meninger, og så kommer det noen som

har noen meninger, men jeg tror nok at alle ser at dette er noe som var bra. Jeg tror nok de færreste tåler det. Det er ikke noe man skal kopiere, men å bli inspirert av det, tror jeg helt sikkert er bra. Jeg ser jo at en del i den sykkelverdenen, som jeg kjenner litt der, trenes det ganske mye på den måten, at man har store volymer trening.

også i triathlon så trenes det jo veldig mye, de norske triathletene trener ekstremt mye. Jeg tror jo at en del skiløpere i Norge hadde tålt enda mer trening også, men jeg liker jo ikke å sammenligne forskjellige idretter, fordi alle idretter har litt forskjellige egenskaper, jeg liker heller å bli motivert og inspirert av det man gjør, og i stedet for å

tenke at man vet best selv, at det er de beste uteverdene som utvikler sporten, og sånn er det både på trening og på teknikk og alt, så er det de som går fortest eller løper fortest som utvikler, og det er jo det som er spennende med idrett, at det

Det er ikke noe oppskrift eller mal som er en sånn sannhet, og det er ikke noe forsker som vet akkurat hva man skal gjøre, men det er vel egentlig en blanding av vitenskap og utøvere som pusher og utvikler. Hvis du er skjøytløpere, kanskje også vanlige løpere, så kan det være ide å kanskje følge opplegget ganske tett, men hvis du da skal prøve å

gjøre deg kompatibel med andre idretter, så er det kanskje å ta ideen og filosofien og bygge videre på det. Ja, det tenker jeg også. Så jeg har tatt ideen og filosofien og prøver å tilpasse det mitt liv, og se hvordan det vil funke. Jeg har gjort det for min egen motivasjon. Jeg vet at jeg ikke løfter meg så mye til vinteren, men jeg tror jeg kommer til å gå litt fortere i vinter enn jeg gjorde i fjor. Hans mestre har også spørsmål til deg. Han lurte på ...

Har du like mye trua som Nils da han holdt på med opplegget her, eller er du mer på nøleren og føler deg litt fram? Nei, jeg har troen på at det funker. Det har jeg. Men jeg vet at jeg blir ikke verdensmester på skitvinteren, for jeg er for gammel, og jeg ser jo på... Sånn er det. Men jeg tror at... For min erfaring er at jeg har respondert bra på mengde før. Mye mengde.

Men det man ikke vet er hvor mye man tåler. Det er veldig lett å bare trene for å trene, og trene fem timer hver dag, men du kan jo trene deg ned i kjelleren. Så det å finne ut hvor mye tåler jeg, det er vanskelig. Der er jeg med å være litt nøye og se hva... Sånn som for halvpå seks uker, og så kom det mange andre ting inn i livet mitt,

Da kan ikke jeg trene fem timer og gjøre alt annet. Da måtte jeg bare gå litt, vike litt bort fra det for å tilpasse det. Så får jeg dette tilbake til det i neste uke eller om to uker igjen. Det å være fornuftig nok til det, det tror jeg er viktig. Men stemmer det at du fikk en ganske pushback og litt kritikk? Det var en stor NRK-sak det her hvor du snakket om det. Nei, jeg har egentlig opplevd at

mange har plukket det opp og synes det er kjempespennende. De synes det er spennende fordi jeg tør å prøve. Og jeg er kanskje i en posisjon hvor jeg kan ta den sjansen, fordi jeg har ikke så mye å tape. Men jeg kan lære litt. Mens de som er de beste, både i lange skiren og i vølkepløpere, de føler det de gjør er bra nok, siden de har vunnet på det. Så de tør nok ikke å gjøre det. Men jeg er kanskje i en situasjon hvor jeg har ikke noe å tape. Så jeg kan prøve å lære litt i hvert fall.

- Det er jo fascinerende da, altså hvordan man skulle tro at en fyr som han der som virker som en ganske sånn smart, belest, oppegående fyr, litt annerledes type idrettsutøver med litt sånn forståelse for å lære mer og akademi og alt mulig sånt, kontra andre idrettsutøvere er jo på en måte litt mer sånn, skal vi si, lydige maskiner på en sett og vis. - Ja, mitt inntrykk var at han var veldig spennende å prate med, han hadde jo

Han så på trening på en veldig spennende måte. Han hadde jo veldig tro på det her. Hvilken måte var det han så på det? Han var veldig sikker på at dette var riktig måte å gjøre det på. Han visste at dette funket for ham. Han visste at hadde de andre konkurrentene gjort det her, så hadde de blitt bedre. Han hadde jo psykisk overtak ført nå. Han er veldig høyskjørt litt. Ja.

Men jeg vil jo si at han hadde et fysisk talent også som antakeligvis var veldig stort, så man tåler det her. Men mitt inntrykk var at han hadde skjørt litt og visste at det her var bra, og han var flink til å styre det.

Og så var han jo veldig avslappet. Han virket ikke som en maskin. Han var ikke sånn superseriøs. Han satt og spiste burger og drakk en øl på den middagen jeg hadde med han. Han hadde jo fintåttet når han trente fra mandag til fredag og skulle ha hvile lørdag og søndag, så måtte han finne seg en hobby. Da han begynte å hoppe fallskjerm,

Så han hadde mye energi og var veldig avslappet som virusdøver, vil jeg si. Men hva var det som skilte opplegget hans, så folk som ikke er inne i treningsverdenen forstår, hva var det som skilte filosofien hans fra, kan vi kalle det vanlig toppidrettsmetodikk, eller det som andre skøyteløper eller langdistansløper gjør? Hva er forskjellen her? Sånn enkelt sett vil jeg si at han trener mer, og han trener mer periodisert,

Han legger inn en lang periode, for han trener veldig mye volym uten å gå på skjøyter. Han sykler veldig mye og løper litt, men sykler veldig mye. Han trener veldig mye volym i brukbar fart. Når han først går på skjøyter, så går han i konkurransefart. Så han ...

- Han gikk veldig lite på rulleskjøyter, og han var ikke så opptatt av å gå på is på sommeren kanskje. Da bare han fikk de seks timene på sykkelen i ganske bra fart,

så var det fysisk trening for hjerte, lunger og bein, og så gikk den på skjøyter på høsten. Er det noe som Olympiatoppen synes er veldig interessant å bake inn i sitt opplegg, eller er det veldig sånn, jeg kan se litt for meg at Olympiatoppen er en sånn type kunnskapsbasert trenings-

er veldig innbytt på det de har funnet ut og forsket på, er det som funker. Det er det vi satser på. Jeg er litt både og, tror jeg. Jeg tror nok mange er skeptiske, men jeg synes det er kjempespennende når du kommer fram noen sånne ting. Så skal man være litt forsiktig med å sluke alt og kopiere, men man bør absolutt la seg inspirere.

Jeg mener man bør se til de miljøene som lykkes, det er de som ofte treffer bra på tredje gangen sin. I Norge i dag vil jeg si at det løpemiljøet som Ingebretsen har stått for, som kanskje er litt basert på han Marius Bakken, som løp ganske fort tidligere, det er jo, hvis du ser hvor nivået på løping i Norge, hvor mange som løper fort, de har jo

på den måten Ingebrigtsen har sagt. Det er jo ekstrem trening, men de har løpt fort. Hvis du ser på triatletene i Norge, hvordan de trener, så har de gjort ting riktig. Når du ser at Fannerpol får til det han gjør med den treningen, så er det helt sikkert ting som er riktig. Å se til utøvere som lykkes, det er alltid bra. Og så må jo forskere, eller sportsjefer, eller trenere også trene.

kanskje ikke bare blindt kopiere, men tilpasse på fornuftig måte. Dette skjedde jo før du tok disse rekordene,

700 km, 70 mil på ski i rekordene. Kan du ta oss gjennom det her? Du konkurrerte jo også med noen andre som tangerte din rekord etterpå. Kan du ta oss gjennom den reisen her? Det var litt spennende det der. Jeg har jo alltid likt å gå langt på ski. Når jeg var liten så var jeg mye på Harlangvidd eller på fjell med moderne fader og noen andre familier. Da

Jeg vil nok si vi hadde noen tøffe skitorer, og det var kanskje bakgrunnen til at jeg likte å bli langrennsløper og likte femmil. Jeg gikk langt på ski på fjellet da jeg var liten, og ble litt glad i det. Det gjorde jeg. Det var vel første året med covid, det må ha vært to og et halvt år siden. 2020. Da gikk vi vaseloppet, og så kom covid, og så ble Birken avlyst. Ja.

Det var jo fantastiske forhold i marka, og vi mange gode skiløpere satt her hjemme i god form, og ingen skiren. Da måtte vi bruke det på noe, da gikk jeg en del langturer, kanskje to-tre stykker på en uke, på sånn 100-130 kilometer. Lange, fine turer i marka, fra Lommedalen og innenfor til Løvelia og Kikkut, opp til Mulla kanskje hjemme. På en av de turene hadde vi med Hans-Krister Holund, og når vi var inne etter 140 kilometer eller noe,

Så lurte han oss litt, da gikk han ut igjen og bikket 200 kilometer. Og det så vi bare på meldingen han sendte oss på kvelden. Og da...

Da gikk da, da, Joar Tele da, som er lagkompis av meg, da sendte jeg melding til en dagen etter at hold deg klar i morgen, det var to dager etter da, nå må du gjøre deg klar. Vi møtes klokka seks inne i Sørkedalen. Hvis jeg går langt. Jeg er med, det er jo Joar. Da møtes vi klokka seks da, og så begynte vi å gå, da gikk vi liksom alle de fine stene i Nordmarka, på kryss og tvers, og bysslingen var vi over, og vi gikk mange høydemeter da.

Da gikk vi 320 kilometer, som var en lang tur i Nordmarka, og slo han Holund. Det var en kjempetur, det var innen klokka 12 på kvelden.

ganske sliten, men da fikk jeg litt blod på tann og tenkte at det er jo faktisk en verdensrekord på 500 og etter annet da, fant jeg ut. Hvornår ble den tatt? Den var tatt i slutten av 80-tallet, en fra Nittedal, som hadde gått en liten runde i en lysløpe, en sånn ekstrem ultrafyr da, og det var jo, vi tar den, så uka etter,

så dro vi opp på et vann, vi fant ut at vi må gå på et vann, og da fant vi ut at det var to vann som var fine, det var Mylla og Gjerdingen, og da bestemte vi oss for å gå på Gjerdingen, og så gikk vi vel 520 kilometer eller noe, da gikk vi fra en ettermiddag til ...

gjennom en natt og ut på kvelden dagen etterfra. Men hvor mye pauser og matinntak og sånn tar du da? Da hadde vi bål, det var vel enkelt. Hadde bål og hadde med oss noen. Da gikk vi tre runder fra deg, og så stoppet vi og satt oss ned, kanskje i ti minutter. Og spiste etter kanskje halvannen time. Og da spiste kanskje en...

sjokolade og drakk litt saft og sportsdrikk. På natta hadde vi pølseruske og hadde noe rett i koppen eller noen sånne nudler og sånne ting. Vi hadde jo med to yngre karer også som holdt gjennom natta før de sprakk. Så det ble mye greier rundt den turen. Jeg synes det var en rå følelse å gå gjennom natta og ut til solen og komme opp igjen. Det var helt spesielt. Litt annen følelse enn å gå

enn å gå langs skiren. - Men hvordan la dere opp til tempo og alt mulig? For du sa at de sprakk, var det bare fordi det var så mange timer? - Ja, de ble muskulært slitne og sultne, de klarte ikke å spise på slutten, så de var ferdige da. Men det her var jo forfjor, og i fjor fant vi ut at det går noe enda lenger. Da rigget vi oss det på mylla med en plan om å gå enda lenger, og da gikk jeg 700.

Da gikk vi rundt og rundt mylla, og da hadde vi litt mer strategi. Egentlig var de første 500 mye verre, fordi det var litt mye vind. Det var kaldt. Så vi gikk tre runder på mylla, stoppet, satt oss ned ti minutter, spiste filter på drikkebelt og gikk videre. Så holdt vi det å gå nå. Natta var tung, sent på natta, tidlig moraske. Kroppen er i hvilemodus. Du fryser, du er kald.

Tok på seg dunejakka i de 7-8 minutter vi satt stille, og litt uggen i kroppen, og når sola kommer opp. Det var en fantastisk opplevelse. Kroppen kommer inn i en helt annen modus, litt i alarmberedskap. Du er litt i krisetilstand, men det gir adrenalinkikk på en måte. Så jeg fikk en kjempe boost. Det var spennende.

Jeg gjorde det for å teste hvor går grensa i forhold til sult, søvn, når du blir sliten. Vi begynte å merke på den. Joar Tele ga seg på 600, og han Simen Østensen ga seg på litt over 500. Jeg gikk til 700, men siste 9-mila gikk jeg i snøvær. Da ble vi stoppet. Jeg tror jeg kunne gått litt lenger, men jeg var fornøyd da jeg var på 700.

Og da var jeg sliten, men ikke sånn kritisk sliten, men jeg leste jo med en i år som prøvde å gå 24 timer som måtte på sykehus med vann i lungene og var kritisk, var farlig. Jeg tror ikke det er... Det er ikke det jeg kan anbefale. Det er ikke det jeg kan anbefale, det er ikke for alle. Men jeg følte jeg hadde kontroll på det jeg gjorde, og jeg har ikke noen store planer om å gjøre det nå må det første, men jeg tror jeg kommer til å prøve en gang til. Jeg har jo vært på Grønland og gått en tur også, men det er sånn...

Jeg kjenner på litt grenser. Det er derfor jeg gjorde det. - Du må ta oss ned med det mentale. Det mentale reisningen her må være helt spesiell. Hva sier man til seg selv? Snakker du med de andre forresten? Hva går man å tenke på? Hvordan holder du deg i gang? - Jeg er litt blandet. Vi var tre stykker stort sett som gikk, og så var det noen som var med oss underveis. Vi hadde med på turen, som hang med underveis og vi pratet med.

Det blir sånn rutine, du bare må gå og stoppe, gå og stoppe, gå og stoppe på faste rutiner. Og så går tida, vi hadde ganske høy fart, vi gikk jo i 20 i snitt lenge, og det er ganske fort. Sånn at...

Det var en god følelse å kjenne at vi bare slukte miler. Klokka gikk, og kilometeren gikk. Jeg fikk en rå følelse, men vi pratet alle hyggelig underveis. Men på natten ble det sagt ganske lite. Vi var litt i kjelleren. Jeg har sett bildene etterpå. Det føltes så bra, kan jeg si nå, men jeg ser bilder av meg selv og ser videoen, så ser jeg at jeg er i kjelleren. Det var litt det vi ville kjenne på da.

Han Johar sleit lenge med beina, fikk litt betennelse i beina, for det stod stabilisert så lenge. Han var ute i 35-40 timer. - Hva var temperaturen hans da? - Det var ikke så ille, minus 4-5-6 på natta, men det var mye vind som gjorde at det... Vi frøs jo ikke, men du blir sliten. Største utfordringen er å få seg bra mat, for når vi går så fort klarer vi ikke å spise så mye.

Så du blir kvald med uggen, og rett og slett vanskelig å få i næring. Så jeg hadde en skisburger fra McDonalds på natta der, som noen kom opp med. Den smakte bra, men ellers så var det...

rett i koppen og sånn, eller så var det på slutten, så eneste jeg klarte å spise, det var geller og sjokolademelk og sporsterikk. Det var mer mørkt enn lyst når det hadde gått, eller? Nei, vi gikk jo og startet den siste turen på 700, så begynte jeg klokka 6-7 på morgenen. 6 på morgenen. Det var i april. I april.

Ja, det var fint. Du må gå på våren hvor du har litt skarp blanding av skarp snø og litt is og skare. Så vi gikk blanding av staking og skjøyting. Så vi gikk...

- En dag og en hel natt, og så gikk jeg til det, det var 11 på kvelden dagen etter. - Så du skjøyter litt for å løse opp litt i muskulaturen og hoften, så det ikke blir for statisk? - Ja, og det er jo den beste måten å bevege seg på å ski, det er jo en kombinasjon av staking og skjøyting. Hvis jeg går i Nordmarka, det er at du går med skjøytesko, litt duatelandsko, så har du litt høye staver,

og så har du skjøyteski, og så staker du der det er to spor, og inne i skauen, og grannabar i sporet slipper klister og grannabar, og så staker du, og så skjøyter du der i motbakkene, og skjøyter på vannet. Det er en veldig fin måte å gå på ski på. Men hvor var det du merket det, eller når i reisen, og hvor på kroppen merket du det først?

Du blir bare gradvis matta mer og mer, og så var det tyngst på natta, for da var kroppen slåtta, så du var både uggen og sliten og trøtt. Og så blir man nesten litt sånn, ikke sur, men du er sliten på slutten.

Jeg merket det bare at jeg var generelt ordentlig sliten. Betennelser, det kommer jo i alle fingre og knoker og litt i alber og sånt. Så får jeg akutte betennelser. Men det var ikke verre enn at det gikk, men på sluttet klarte jeg ikke å holde i staven. Jeg bare holdt handa åpen, fordi det var så hoven i fingra. Så jeg holder opp i hendene og fingrene, så det som er egentlig begrensning ...

Sånn som gjør at du må stoppe før søvnstoppere, det er betennelser og at magen ikke klarer å ta i seg næring. Så betennelser, det kan vel fikses? Ja, du må jo finne gode, det tror jeg ikke er så bra å hive seg for mye av det, eller at det fungerer så fort. Ibruksgjel er ikke det som betennelsesdemper? Ja, men du får betennelse, det kommer fort, og du blir hoven, så bare gå så lenge på ski, og det gjør litt vondt, men ...

Jeg tror å ha gode løsninger på å bytte litt på staver, holde løst i stavene, ha sko som er gode å ha på seg. Sånne ting er viktige. Og så er det viktig å tidlig ha drikk- og spiseregime, som gjør at du ikke går på en smell. Det er viktig. Hvor mange sånne der skal jeg gi meg nå, tanker, kom etter hvert da?

- Det er viktig å ha et mål du må nå, for hvis du når det målet du er fornøyd med, da stopper du. For det er jo ubehagelig etter hvert, og det blir mer og mer ubehagelig. Så har du noen sånne "downs", jeg husker veldig godt når Johar ga seg på 600, da var det fryktelig tungt den perioden. For da var jeg egentlig litt ferdig, og da var jeg kjempeslitten. Så kom broderen Jørgen og var med meg litt, og da bestemte vi oss for å prøve å gå til 700.

men på slutten når snøværet kom, og det var helt mørkt, så vi gikk og labba, vi gikk og skjøyta i paddling på flata, for det gikk så tungt,

Da var jeg siste kilometeren, da skulle jeg bare ha de kilometerene på klokka. Det var også gøy, men det var deilig å bli ferdig. Er det noen andre som har meldt sin interesse fra internasjonalt hold, at her skal det settes nye rekorder? Det farlige er at det kommer en 27-åring eller en 30-åring som bare skal gruse dette her. Ja, det er bare å prøve. Jeg håper jo at alle rekorder slås, så det er jo gøy, men det er...

Jeg liker jo at, så langrenn er jo blitt en stadionidrett, og det er jo veldig bra det, men jeg liker jo at langrenn fortsatt har elementer av det ekstreme da, og lange skiren liker jeg, og femmela elsker jeg, og

Jeg tror jo at hovedinteressen for at langrenn er så stort i Norge, det er jo Nansen gikk på ski over Grønland, og den identiteten vi som nordmenn har til langrenn. Og det å gå lange skitur, om det er i Nordmarka eller på Mylla, eller om det er over Grønland eller på en fjelltur, det er noe som stikker litt dypt i mange nordmenn, og det gjør at langrenn har en spesiell status da.

Jeg liker jo den delen av langrenn, og bare kjenne litt på det innmellom, det er bra. Vi snakket litt på veien her til sånn langrenn som sport, altså nå har vi veldig mange andre verdenssport vi plutselig hevder oss i, og det kommer veldig mange unge nye syklister, sa du på veien her. Merker du litt langrenn som nasjonalsport? Har du mistet litt sånn hegemoniet her til lands? Langrenn har jo en veldig god og stor solid posisjon i Norge, fordi den identiteten vi nordmenn har til langrenn, men

Den har nok vært sterkere før, og de siste årene har det vært en del ting som har kommet som har gjort at det kanskje har...

svikt dempet seg litt. Det er mange ting. Det kan være... - Mada for eksempel? - Det kan være de sakene i forhold til doping, det kan være hvordan Skiforbundet kanskje har løst noen av de sakene, det kan være fluer og smøretrailer, at Norge er så dominerende at det bare er noen russere som kan konkurrere med oss.

Det kan bli litt kjedelig å se på. Det kan være hvordan FIS har løst World Cup-arrangementene, at det har blitt kjedelig sport. Kanskje de skal ha flere langeskirer. Jeg tror det er flere ting. Jeg husker fellestartene. Det var en fed dødpunkt. Jeg synes fellestartene ble så utrolig kjedelige. Jeg vokste opp med bare på klokket. Jeg tror det er viktig å ha begge deler. Jeg tror at ...

Fisk kan gjøre ting bedre i forhold til å få langeren spennende igjen, for det er jo en fantastisk idrett, og klarer man å kombinere både de fine sprintene og individuelle startene med ordentlig lange skiren, så tror jeg langeren har mye å gi, og så tror jeg faktisk at NRK har mistet

av verdensgruppen kan ha noe å si, for de som ser på TV er jo de som ser på NRK, i hvert fall eldre generasjon. Men langrenn har potensialet til å komme sterkere tilbake, men jeg synes det er veldig gøy å se at sykkel, løping, triathlon,

andre kondisjonsretter har fått en større posisjon i Norge? Jeg synes jo at langrenn er veldig, jeg elsker jo sakte TV, i all sin form, på en måte om det er fra en båt eller et tog, men langrenn er på en måte sakte TV, hvertfall hvis du ser på sånn 3-mila og 5-mila og sånne ting, og husker jo veldig godt at jeg synes det er veldig god, rolig TV, men det er jo bare det at NRK har mistet det. Tenkte jeg sånn, med en gang idrettet forsvinner fra NRK, og det er etter TV 2, så tror jeg med mindre det er liksom

Premier League eller noe helt ekstremt, så tror jeg den idretten kommer til å tape veldig på det. Norsk fotball tror jeg har tapt masse på det. Jeg er helt enig i det. De som sitter og ser på TV, hoveddelen av dem liker å se sport på NRK. Nå kan andre kanaler være veldig dyktige, men NRK har betytt mye for langrenn og sport.

Jeg tror jo at sakte TV som du sier, at lange konkurranser, vi ser jo Tordi Frans har jo hatt suksess på TV 2 og sikkerhetsinteresse i Norge har jo

kan takke veldig mye at du har hatt Thor Husov, noen andre rytter i trøyer og tappeseire, men også at TV2 har gjort en veldig god jobb, som har påvirket en generasjon med syklister som nå har blitt 20 år og selv får sykle store toritt. Ja, helt klart. Jeg tror at når det kommer til norske ting, med norske utøvere, så tror jeg at vi har bare en stor samlende kanal som fortsatt er den store ...

nasjonale samlingspunktet som er NRK1, tror jeg, med tanke på å se på sånne store eventene hvor familien setter seg ned, så tror jeg fortsatt at der har man tapt, men jeg tror ikke NRK1 eller det linære er over for den saks skyld. Jeg tror man fortsatt kan samle folket til de store, store ID-sanledningene hvis man

fra politisk hold presser mot NRK1. Ja, jeg tror det. Nå er jeg på langløpsarenaen i det som heter Ski Classic. Der er det NRK som sender. Vi har merket en veldig oppsving i langløp og interessen på grunn av NRK har sendingene. Kanskje de lange skiren har tatt over litt av det World Cupen har mistet i form av lange skiren. Så ser jeg at SVT i Sverige som har den samme posisjonen som NRK

NRK er i Norge, de sender jo også lange skiren i Sverige, mens det er andre kanaler som sender World Cup, så det har gjort at i Sverige så har langløp blitt den viktigste delen av langrenn der nå. Så det har en innvirkning.

Vi tenkte også på sjakk, for eksempel. De andre kan jo også gjøre det. VG har jo sjakk-sendinger, TV 2 har det. Det er et eller annet, om det bare er det gammeldagse meg, men det er noe annet enn NRK gjør det.

når NRK har sjakksendinger så er det sånn at de har skapt sjakkinteressen i Norge at ikke sjakkinteresserte synes det er spennende å følge med på Karlsen og disse kampene og turneringene og at de har greid å skape en interesse rundt og det er liksom ikke helt det samme når det ligger i en rute på VG eller på betalt innhold på TV2 og sånt så jeg tror det er bare å se hvordan NRK kan gjøre sjakk interessant så tror jeg det er også veldig viktig for andre idretter å se på det da

Når vi kommer tilbake til langrenn, så tror jeg at jeg merker det i forhold til deltakelsen i motionsrenn som Birken og Marselonga og Vasa. I Norge var den kanskje på sitt høydepunkt i 2012, 2013, 2014, og så har den vært dalende. Da hadde du VM i Oslo, du hadde Petter Nordtug, både Marit og Therese. Men nå er den...

Er den ikke helt der oppe den var? Den kan komme opp igjen, men det blir ikke noen sånne arrangementer. De er ikke der de var for ti år siden. Vaseloppet er det fortsatt. Men så ser du kanskje andre ting som

- Løping, Oslo Marathon har jo hatt voldsom stigning, så det er litt sånn mote i hva man skal være emosjonist på. Der har nok langrenn vært mye høyere for en del år siden enn det er, men jeg tror det kan komme tilbake, og det er veldig høyt opp i Sverige, men jeg tror det har en påvirkning i forhold til hvordan langrenn ser ut på TV også. - Løping og triathlon er veldig trendy. - Det er trendy nå. - Det virker sånn.

Jeg har hatt stor framgang da. La oss oppsummere med, før vi runder her, så tenkte jeg vi kan oppsørre et litt artig spørsmål her. Hva vil du fortalt 20 år gamle Anders Haukland med alt du vet nå? Det er jo mange ting, men hvis du holder seg til idrett da, så tenker jeg at... Ville du sagt slutt med langrenn? Det er jo det du tenkte på. Nei, jeg ville nok sagt at...

Jeg ville nok kommet med en liten plan over treninger som var litt mer ryddig. Jeg ville sagt at det her kan du få til. Du må ikke trene så mye på alt som jeg gjorde. Jeg prøvde å bli god på alt. Jeg må finne en sånn plan som gjør at, og ha tro på det, så går han å bli god på ski. For det hadde jeg jo lyst til. Og så kanskje løpe litt mindre og gå litt mer på ski.

Og så gjorde jeg veldig mye studier den perioden der. Jeg drev å holde på med å hoppe litt fra det ene til det andre, og studerte litt, og egentlig ganske stresset i forhold til ... Jeg vokste opp med en viktig minuttdannelse,

Så begynte jeg på blindnæren og skulle studere biologi, tror jeg, og så skjønte jeg fort at det krevde litt. Jeg skulle trene, så da hoppet jeg til de letteste studiene, og så begynte jeg på grunnfagidrett og mellomfagidrett og litt historie og sånn, så jeg slapp å møte opp på andre eksamen. Så jeg ville nok sagt at ta det med ro, det løser seg, og finne noen studier som ikke er stresset over det. Studer litt ved siden av og være fornøyd med å holde på med den idretten du gjør.

- Skal vi gi noen råd til eldre morsjonister? Det er kanskje mye av det vi har snakket om i dag, det å bli eldre, hvordan viktigheten av trening, gevinsten av det, men også passe på hva du legger i det osv. Hva, kan vi generalisere noen råd til eldre morsjonister fra 45 og oppover? - Jeg vil si,

Ikke vær alt for målbevist i forhold til at du skal prestere voldsomt bra, og ikke bli stresset over det. Finn deg noen mål som du har lyst til å gjøre, fordi det er gøy. Noen idretter som du har lyst til å være med på. Meld deg gjerne på noen arrangementer. Og så vil jeg lagt vekt på kontinuitet i treninga. At du trener nesten hver dag, eller trener så ofte som mulig. Gjør treninga ganske enkelt.

Og så ville jeg prøvd å trene variert etter lyst og årstid. At du bruker forskjellige treningsformer. Å være effektiv i treningen, altså tren til fra jobb, eller tren med unger eller venner. Bra. Har du tenkt over det? Dette var litt på et annet ting jeg kom på å tenke på nå. Hvorfor vi legger så mye...

Vi har så mye psykisk ballast i 10-årene. Alderne er jo det det er. Men med titalsystemet, når vi kommer i 20-årene, så er vi den personen, og så 30-årene, så blir vi den personen. Skjønner du? 40-årene, om en gang vi bikker 40-årene, så akkurat som vi aksepterer at vi har kommet inn i en ny livsfase, mens vi egentlig bare går gjennom et vanlig talsystem, og så 50-årene er en egen fase. Vi følger liksom...

titalsystemet veldig slavisk etter hvordan vi skal føle oss og hva vi skal gjøre. Ja, det tror jeg. Jeg

Jeg blir jo sjokka når jeg ser alderen min, for jeg omgås jo med andre skiløpere som jeg kunne vært pappaen til. Så jeg føler meg jo mye yngre enn det tallet som står bak navnet min, så jeg blir nesten sånn, skammer meg nesten når jeg ser alderen. Jeg har blitt så gammel, jeg kan ikke holde på med det her, dette er tull. Men jeg tror at man skal ikke tenke så mye på den alderen eller tallet, men hva man kjenner man har lyst til å gjøre.

Fordi sånn er jo verden blitt i da, at de som er 40 eller 50 i dag, de er kanskje ikke sånn som du så foreldrene dine var når du var 50 år. Jeg tror kanskje vi lever på en litt annen måte enn de gjorde, i forhold til forventninger, i forhold til hvordan du lever livet ditt. Men det er klart alder påvirker jo fysisk form. Og med smart og god trening, så vil du kunne holde deg i god form veldig lenge.

Både for å føle deg i god form, men nå har jeg fått et helseperspektiv på lengre sikt. Men jeg tror at det er veldig bra med noen mål å trene mot, men man må innse at man er ikke en topperestøver. Man må leve på en litt annen måte, så må du ikke være så redd for å trene hverken hardt, langt eller kort. Ikke være så detaljert, men ha heller en sånn ...

Tre enn heller ofte. Det tror jeg er det viktigste. Jeg er enig. Det er så rart å se på bilder av familiealbumer av 50-60-70-åringer. 50-60-åringer, åldreforeldre og sånt, de ser jo eldgamle ut. Med hatt og grå og morsk. Det er helt utrolig. Det er også sett gjester som kan være her i

i 50-årene, som på en måte virker veldig mye eldre for alderen. De har drukket mye, de har røyket mye, hatt røffelig mye stress, til deg og Thor for eksempel, som er på en måte, du er 49 og Thor er 56, som virker som nesten 30-åringer. Det er utrolig hva trening, livsklede, å ta vare på seg selv, og sånt har å si for

hvordan man også fremstår. Ja, det tror jeg jo. Og så kjenner jeg jo det at du må ta... Selv om du blir eldre og er glad i å trene, så må du ta vare på den der spenningen, nysgjerrigheten og gleden. Fordi at...

Du skal ikke tenke på trening som et ork at du må ut og trene fordi du har en sånn samvittigheten, men du skal synes det er litt gøy det du holder på med, du skal synes det er litt spennende, det skal gi deg en opplevelse. Derfor må du finne noe du liker. For meg er en viktig del av treningen rett og slett den der

spenninger og utviklinger med å se hvordan det kjennes ut på kroppen, hva jeg kan påvirke kroppen. Den tror jeg er viktig å ta vare på, om du skal vinne skiren eller om du bare skal holde deg i god form, at du faktisk finner en glede der og da på den treningsturen. - Er det noe som har kommet med årene, at du liker åpenbart det, er nysgjerrig og liker å fornye deg og sånt, og utvikle deg videre, kommer det med årene, eller har det alltid vært der?

Jeg tror jeg nok har blitt mer bevisst på det. Jeg var nok veldig åpent for det da jeg var yngre, men uten å være så bevisst på at det var viktig for meg. Jeg var veldig eventuellisten og trodde at jeg hadde lyst til å prøve veldig mye forskjellig, og trodde ikke jeg skulle holde på med det så lenge. Jeg ville gjøre andre ting. Men så har jeg sett at jeg er veldig glad i det. Og så ser jeg jo det at med å være, vil jeg se på utvikling og være nysgjerrig, så får man en veldig sånn...

glede og optimistisk syn på den treningen, i stedet for å se på det som et sånt PS. Definitivt. Nå er vi jo snart på to timers merke her. Du skal jo videre i løpet. Hvor du skulle hen? Nå skal jeg opp til Beitehåstølen. Jeg har en gutt på Oliver, han skal sykle det som et tortefjells-

Så han skal sykle fire dager etaperitt. Så spørs hvordan det går, for han crasha her om dagen på sykkelen og var litt... - Sjekker. - Ja, han var det, men han er på beina og skal sykle, og jeg skal sitte i følgebilen og mekke sykkel og hjelpe han, så det er spørsmålet om jeg får trent veldig mye, for sykkel tar tid, men jeg gleder meg veldig, og jeg blir kjempenervøs når jeg er på sykkel med han og opplever liksom

og konkurranseglede uten å bli sliten selv. Når jeg pep-talker inn fra bilen, er det litt god klassisk norsk backing, eller er det litt italiensk kjefting? Det er en blanding kanskje. Jeg er entusiastisk, men jeg får høre det hvis jeg...

bli for ivrig, men han liker å peppe litt. Nå funker det veldig bra, når han har blitt 18 år. For to år siden så funket det dårlig med en tilbakemelding, men nå er han blitt voksen. Tenåringer, de liker så dårlig når foreldrene skal drive. Det er veldig gøy å idrettelig engasjere meg og

Jeg kjenner jo at det er faktisk mye viktigere for meg, min egen skirenn. Det å følge med han på sykerhetsløpet, det gir meg masse kjempegøy. Så det blir altså reisende videre, mentor, trener for kanskje sønnen, og så kanskje noen andre folk? Ja, nå er jo rollen videre, blir å drifte det laget med de løperne jeg har som går på ski i noen år. Jeg har veldig lyst til å

og bli mer involvert i sykkel. Hvis Oliver fortsatt har lyst til å holde på, så har det vært kjempegøy å ha vært med på sykkelrit. Det er veldig gøy. En fascinerende sport. - Og så kan vi også glede oss til et nytt rekordforsøk neste år, kanskje?

Jeg kommer til å prøve å gå ordentlig langt på ski i april neste år. Hvis jeg får forhold som gjør det mulig, så skal jeg gå så langt jeg orker. I forsvarlig måte. Til du stuper? Ja, på en forsvarlig måte så får jeg se hva det blir, men forholdet betyr jo veldig mye. Hvor langt er det mulig å gå? Jeg har sagt at det er mulig å gå opp mot 100 mil,

Men altså her er det jo sånn, det er ingen som har gjort det, og hva er reglene? Så det må bli jeg som definerer det, hvis jeg er som første som gjør det, men jeg mener jo det at man må ha sånne korte stopp på ti minutter, hver halvannen time for å bare fylle drikk og sånn, men

Men vi får se. Det er ikke rekorden jeg tenker på, men det er mer opplevelsen av å bare teste det. Definitivt. Lykke til med det, og så må jeg si på vegne av de som har hørt på oss disse to timene, tusen takk for at du smatt inn en podcast-session mellom alt styret her. Takk, veldig hyggelig å være her. I like måte.