‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
11/4/2022
Filosofi Med Einar Øverenget | S01E03 | Lykke

Denne episoden av Wolfgang Wee Uncut handler om filosofiske perspektiver på lykke. Einar Øverenget, filosof, diskuterer ulike fortellinger om lykke og hvordan de kan gjøre oss ulykkelige. Han tar for seg materielle ressurser, opplevelser, å lykkes med mål og viktigheten av å kjede seg. Øverenget argumenterer for at lykke ikke er noe vi oppnår gjennom å ha mer, men gjennom å ha kontroll over eget liv og være til stede i nået.
Transkript

Det kommer vi sikkert inn i det kapittlet her nå, som vi snakket om før vi gikk på her, den enorme lykkebusinessen. Hva tror du det er? Lykkemaskineriet med mat og sånne der... Ja, vi har jo glede i alle sånne ting. Ja, fordi mat og ernæring er jo sånne der... Det er blitt en ny trend nå, til det gode da, hvis man...

kommer til riktige tingene, at man kan bli... Det er en måte å ta makt tilbake på. Ja, hvorfor bli lykkelig gjennom alt? Og så kan man bli ideologisk, ikke sant? At det er noen som er...

Det er helt gære det da. Det er morsomt, for man blir jo lykkelig av alt type mat, for hvis man spiser sunt, så blir man jo på en måte en slags, den lykke rundt det å bli sunner og se på kroppen, og si at nå ser det mye bedre ut, og nå føler jeg meg bedre, og så er det veldig mye lykke å spise trash food også. Du sitter fyllesjuk og spiser en kebab, eller en grandios, og smaker jævlig godt, og tenker, å faen så godt livet her ligger, og hva er det frem til? Vegger? Nei, vegg...

Vegger i sofaen? Vegeter. Vegeterer i sofaen? Nei, altså. En gressløk, ikke sant? Ja. Ok, men dette er et veldig gøy kapittel, veldig gøy episode. Så vi skal til noe som da er...

Lykke. Det er en stor sekk. Så hva skal vi begynne med det vanskeligste og det enkleste? Hva er lykke? Jeg skrev en bok for mange, mange år siden som heter Lykkens filosofi, og da var det noen som sa at det går det jo ikke an å skrive noe om, for det er jo alt og ingenting.

Men da tok jeg, som man vanligvis gjør når man driver med filosofi, går man litt tilbake i tid, og forankrer seg i en eller annen tradisjon. Men vi bruker jo dette begrepet. Det er jo et plussord, men det er samtidig et provocerende ord. Lykke, jeg hadde opptatt av det. Det er litt sånn ego og sånt nå. Men det er det greske ordet vi ofte oversetter.

til lykke, det er ordet eudaimonia, men det kan også oversettes til det gode liv. Hva er et godt liv? Og i forrige episode så diskuterte vi, hva er et godt samfunn? Jo, det er et sted hvor mennesker kan leve gode liv.

Det var litt av forankringen. Hva er et godt liv? Vi lever i samarbeid med våre mennesker i natur. Hva er det? Det er å anerkjenne sin egen selvbestemmelse eller autonomi. Vi er oppe i dette området, har med vårt selvforhold, vi kan gjøre en distinsjon en gang. Når i antikken man diskuterte dette begrepet, så var det knyttet opp til eudaimonia, det å

levde godt ligget som menneske, som ikke handlet om nødvendigvis å gjette for alle innfall og søke nytelse og sånt noe. Og så kan vi se det opp mot et mer moderne begrepp som vi kaller hedonisme. Det er en nytelse av rus, ikke sant? En umiddelbare. Men når grekene snakket om det, i hvert fall noen av de som så det, så var det mer sånn stabil greie, sånn

stabil innstilling eller holdning til seg selv. Men moderne er jo sånn rus. Lykkerus. Og toleransutvikling, du har mer eller noe sånt for å oppnå det. Og så kanskje i den mer antikke så er det jo forenlig for eksempel med å være syk. Ja, men ok, jeg er syk, men jeg

Jeg lever med det på en bestemt måte. Jeg har makt i mitt liv, ikke sant? Jeg tar mine, altså, ikke sant? Mens jeg tror noe kulturelt sett, om vi sier i vår verden i dag, så er det noen folk som jakter på å hele tiden ha mer av noe, tror jeg, til vi skal. Så det er et begrep jeg skal ikke insistere på at alle må forstå det sånn som jeg forstår det. Samtidig så kan vi peke på at

dette bryllupet har en slags historie da, og da knytter den opp til, så hvis det gode samfunnet er å se hvor mennesker lever gode liv, og det gode liv er et sted hvor det handler om å leve i samsamling med vår menneske natur, og det handler om å få leve ut sin autonomi, så er det gode liv det å få lov til bedriv å bestemme i eget liv, altså da er vi litt over der, det er det gode liv, men

Det betyr ikke at du nødvendigvis alltid er glad, eller har et kick, eller bruser seg noe, for det må du jo absolutt ikke. Men så typisk tenker vi når vi snakker om noe sånt,

moderne begrep om lykke, da er vi over mer av den rusmessige, det kikke, den tilfedsstillelsen, det mer voldsomme, deilig, flott, behagelig, alt sånt. - Jeg synes det er lykke å ha fått noen slags nye rare fetter, synonymer som ofte bruker dopamin, serotonin, som også gir en slags lykkefølelse. - Skjemifisert. - Ja, faktisk. - Ja, at lykke også er

Da kan vi si at det er lykke som ikke kjenner på noe som er vondt. Lykke som fraværer alt vondt. Men er det mulig å kjenne på lykke og nærvær? For livet er jo vondt også. Ubehagelig. Men da blir det mer lykke som fraværer følelser, fraværer opplevelser. Det er ikke noe helt flatlined, men en flat linje. Det er altså fraværet av alt vondt.

WHO er en sånn definisjon av helse som er tilsvarende altså fraværet et hvert form for fysisk ubehandling det er en tilstand du opplever mellom en og en og en halv flaske rødvin et eller annet sted der så er du der en liten men den forsvinner fort igjen og slår negativt ut en stund etterpå så

Men så tror jeg nok det er riktig å si at moderne mennesker, når vi filosofer sier moderne, så tenker vi altså ofte vanligvis perioden etter 30-årskrigen, 1650 og fremover, typisk, altså det moderne mennesket, som ble mer og mer selvfølgelig dyttet inn i seg selv, altså mer innvendiggjort, mer opptatt av seg selv og så videre. Og

Da kanskje mer opptatt av nettopp ens egen opplevelse av situasjonen, ens egen kikk, ens beruselse, nytelse, alt sånt. Det tror jeg nok. Men siden gresk antikken vil han kanskje si at det gode liv kunne handle også om å sette seg selv til side.

ikke bare være selvfokusert. Er det ikke veldig mange ting som skal være på plass i livet før man hele tiden begynner å tenke på, og det å jage og søke lykke? Hvis du er i en miserabel situasjon, er i en krise, du er i krig, det er elendighet, det er fattigdom, så er det sånn ...

det lykkespektet kikker vel først i når du har visse ting på plass, gjør det ikke det? Ja, det kan du si når var det en gresk tenker som sa at ikke et menneske må kalles lykkelig før etter sin død. For først da kan vi være sikre på at det ikke skjer noe jævlig. Håkken party. Ja, ikke sant? Så

Så vi må vente til det før vi begynner å snakke om å leve et lykkelig liv. Jo, men så kan vi si, ja, det er like forstått som det berusende, det gode, det deilige, det behagelige og sånt nå. Men man kan samtidig for eksempel knytte opp til opplevelser av mening. Kan en person som jobber i motstandsbevegelsen i et okkupert land,

Med de farer det måtte være, oppleve lykke. Vel, antageligvis ikke i hedonistisk forstand av rus og nytelse og mer mulig av sånt nå, men kanskje i det vi kan kalle en eudaimonistisk forstand, at jeg

Gjør noe jeg mener er riktig her. Jeg bruker mine talenter. Jeg kan få til dette her og her. Jeg står i det. Jeg greier å mestre det. Det har en mening og sånt noe. Så problemet er at hvis du skal vente til alt er på plass, så blir du aldri ferdig. Men jeg har tatt for meg noen sånne

moderne oppskrifter på lykke som jeg tror ligger på lur hos oss, uten at vi er klare over det, det har vi prøvd å diskutere. For tanken min er at jeg tror de gjør oss mer ulykkelig enn lykkelig. Jeg har tatt utgangspunkt i fire slags fortellinger som ligger i lykken. En som ligger der hele tiden er at de som har det best er de som har gravsatt i seg mest. At livet er en konkurranse, at man har tjent mest penger når man dør, har vunnet.

Den ligger på lur, tror jeg. Jeg tenker at folk som er veldig, veldig rike, at det er godt å være det. Men det var en interessant, når jeg lanserte den boken, og det er mange år siden nå, var det 2, 8 eller 7, eller hva er det, det var en tankeveksel, jeg var med på et TV-program, hvor jeg satt sammen med en annen person. Han lever ikke lenger. Men han var kjent i norsk offentlighet under navnet Vaskebakke. Det er mange som ikke husker. Men han var en veldig rik person.

Han var veldig, veldig rik og var flink til å tjene penger. Han var god på det, han var jo infinans da. Men han hadde også slitt veldig mye da, psykisk. Og da sa han at på det tidspunktet i sitt liv hvor han tjente mest penger, hadde han vært på sitt mest deprimerte. Ja. Og ikke lenge etter det programmet så tok han sitt eget liv.

Og da tenker vi, jøss, er det mulig? Og så tenker vi, selvfølgelig er det mulig det. Og han var ordentlig, ordentlig rik, ikke sant? Som jeg tror de fleste kanskje drømmer om å være veldig, veldig, tror du ikke det? Ikke det at...

Det er så viktig, men det hadde vært deilig å ha hatt 15, 20, 30, 40 millioner ekstra på konto. Jeg tror det er to drømmesnare. Det er det ene at du slipper å jobbe, at du kan leve uten å gjøre det du har lyst til, og B, kjøpe

ting som får deg ut av alt det du har lyst på akkurat nå, sånn som et større hus, et større bil, og de tingene der. De to tingene tror jeg kikker i meg en gang. Hvor mye penger trenger man for å få til det omtrent? Det har vært en naiv tanke jeg hadde i 20-årene. Jeg tror jeg ikke har tatt...

300 000 i året gang av det måntallet år jeg tror jeg lever, så så mye penger jeg har trengt for å ikke gjøre noen ting. Men hvem er i helvete jeg har lyst til å ikke gjøre noen ting? Problemet er jo at noen ganger når jeg hører, det er en oppslag om tippegevinster, eller du vet at jeg har vunnet vanvittig penger på løpet av 130 millioner, ikke sant? Ok, om jeg hadde vunnet det, ja da kunne jeg gjort sånn, så kunne jeg gjort sånn, og da

Når jeg da regner igjennom i hodet mitt, så har jeg fortsatt for lite med den gevinsten. På helvete! Så blir det bare sånn, da må jeg begynne å prioritere. Men

Det har vært forsket på det, men man har funnet ut at den riktige mengden penger å vinne er 18 millioner. 18 millioner, ok. Ja, for blir det mer, så blir det bare rot. Det blir bare tøs, fordi 18 millioner, da går det litt til gjeld og litt til forbruk, og så har man det gøy i tid. Ja, jeg vet det. Men det er de fleste som vinner penger,

er jo i utgangspunktet mennesker som ikke håndterer så godt å ha penger, og de bruker opp pengene veldig fort. Ja, så egentlig er det de mennesker som er veldig rike fra før som bør vinne veldig store sømmer, for de kan håndtere det. De går mye mer rettferdig. De bukker ikke under på det. Men i hvert fall, likevel så tror jeg vi som kultur tenker at, oi, han har så mye penger, det må være deilig.

Ja, at de er. Samtidig så kan jo disse folkene her begynne å snakke om hva er det som gjør dem glad. Begynner jo å snakke om Bishjafjellene og Haggene og sånt nå, og så lever litt og tenker at de koketerer, men det er ikke sikkert de gjør det.

Pengene kan gjøre mye, men problemet selvfølgelig med å få alt, det er jo et badekar uten plugg, åpent sluk, uansett hvor mye du heller oppsarrener ut av det. Tømme båt med en sil, det blir aldri nok. Det var en gang jeg husker at han gikk rundt og bar på en drøm, at han skulle ringe kontofonen sin en dag, og at kontofonen svarte, det er fullt. Hahaha.

Det hadde vært veldig kult om de lagde sånne konti med forskjellig størrelse, hvor det ikke er plass til mer penger. På denne konta har det bare plass til så mye penger. Fokk inn mer. Har du mer, så...

Det er jo en merkelig mekanisme at det går fra 10-20 millioner har veldig lite å si, går fra 50 millioner til 100 millioner har veldig lite å si for hvordan du lever livet ditt, sannsynligvis. Men det er en ting som penger gjør når du er veldig fattig, er jo at du kan få deg, ikke nødvendigvis at det gjør deg lykkelig, men det kan få deg ut av ulykke. Ja, det er nettopp det at du slipper å tenke på det, for eksempel. Du bruker mye tankekraft på å tenke, fette ord,

mye annen ulykke i livet som at du, og det er mennesker om Norge er et land hvor de fleste er for å si det godt i det, så er det jo desto verre på en måte. En del som ikke gjør det, det er enda mer synlig. For noen sa at, ja vi var fattige på 50-tallet, men det var alle andre også, så det var ikke noe problem. Men nå blir det veldig synlig gjort. Ja.

Alt koster veldig mye. Hvis man kan kjøpe seg forbi køen i tusenfritt eier for eksempel. Tusenfritt er jo allerede ganske dyrt. Men i hvert fall, så den tanken på at hvis vi blir spurt, så sier vi nei, det er selvfølgelig penger, det er ikke alt. Men jeg tror nok at tankene at

Det hadde vært deilig å ha så mye penger som da hadde det vært. Hvis du snakker om mennesker som utgangspunkt er veldig dårlig, så er det ganske forståelig. For da er det en del ting du slipper å bekymre deg over, for bekymring er ikke bra. Nei, det er jo å skape ulykke. Eller ulykkelig menneske. Men det å ha så du greier deg, og da har jeg spørsmål om

Jeg tror det var en eller annen milliardær som sa at den første milliarden var morsommere å tjene enn den andre og den tredje. Det skal han få meg til å tro. Det er litt som med bokstaven. Nei, altså, for eksempel Hanna Arendt vil jo si at

Visse grunnleggende materielle ting må være på plass. Du må ha klær på kroppen. Takk over hodet. Litt takk over hodet, høy kveld er feil i stort. Beskyttelse mot vind og vei. Du må kunne faktisk ha nok til å ikke gå rundt og være veldig sulten hele tiden. Det er en del sånne ting som er på plass. Men mer av det samme gjør ikke, og det vil da gjøre at, heve deg veldig opp. Men mer av det samme gjør ikke det samme. Det er ikke linært. Nei.

og det er litt av problemstillingen, mens vi har hatt en utvikling i Norge hvor vi tror at mer av det samme er like virkningsfullt. Og det er klart at når vi hadde en ordentlig arbeiderklasse i Norge, og når arbeideregelsene hadde en betydning, og man sloss for bedre kår, så hadde den verdi. Problemet nå er jo, hva betyr det i praksis nå?

Samtidig må vi ikke glemme at det er fartøstende folk som sliter. Det som jeg synes er utrolig vondt der, er spesielt når det gjør at deres barn blir ekskludert. Det er en utrolig ubehagelig tanke. Jeg tror det var det som var tusenfryd utslaget, som tok tak i folk og tenkte, vent litt. Jeg tenkte på en måte å finne ...

Noen gode beviser i den lykkediskusjonen er unøkkelig fra de døende milliardærene. De synes alltid det er interessant å se historiene. Også intervjuer har jeg sett på YouTube med millionære og milliardærer. Hva er det du angrer på? Og det er

Ingen som angrer på noen ting, når det kommer til business og alt de har gjort og sånt. Det eneste jeg angrer på er at de ikke har lært seg salg tidligere. Det er noe som går igjen da. Men det som er det typiske milliardærenes anger når de ligger på dødsleie, er jo at de ønsker å være med med barna eller familien. Ikke det at de skulle solgt det og det selskapet, eller gitt seg der. Det går nesten alltid på denne her...

- Savittighetsfulle relasjoner. - Er det fordi det er den riktige tingen å si, tror du? - Er du døende, så tror jeg ikke du er så veldig... Du bryr deg så veldig om hva det riktige er. Jeg tror kanskje at det er bare å få det ut av hjertet, forlastet av det. Jeg har hatt ganske rike folk som har vært innom dette, som har sagt: "Jeg har alt for litt med barna." Det kan jeg si med en gang. Det angrer jeg på. Den tiden forsvinner, og det er borte. Alt annet kan oppnå seg.

oppleves til og med på en måte den vildeste livsstil kan du oppleve til 80, men det der med barn og oppvekst og sånn, den tiden får du ikke tilbake. Og det er det som er så pussig, jeg har jo tre barn nå, de begynner å vokse til, og man blir noen ganger plutselig så opptatt, oi, hører du der nå? Det går ikke sånn jevnt, plutselig så, oi, oi, oi.

Er du den personen? Men jeg tror i hvert fall, likevel så knytter vi i den moderne verden lykke til ressurser, og samle opp det. Og det er jo forståelig, opp til et visst nivå, så vil det faktisk også en sånn eudaimonistisk forstand, altså gjøre noe for deg. Og så knytter vi det til bare mer...

bare mer av det samme etter hvert, og det er det som er problemet. Jeg er ikke noe antikapitalist og sånt, men det er begrenset hva de pengene kan gjøre for deg likevel. Og så er det, som man sier, ikke lommer i lik skjorta, som man sier, det er vanskelig å få det med seg videre. Det er litt av problemstillingen. Så vi har en sånn type greie på lykke, som er å samle opp store materielle ressurser, som ligger på lurs med sånn moderne fortelling om lykke, som ikke stemmer helt, tror jeg. Så det var nummer en. Nummer to.

og det er altså ganske moderne, det er jo at livet skal ikke bare leves, det skal oppleves. Det vil si at du skal fylle livet med oppleve mest mulig. Er det Sokrates som sa det? Nei.

Ingen av de sa det, de ville ha sagt det motsatt antageligvis. Var det ikke det som sa at et uutforsket liv er ikke... Jo, men det går nok mer på det indre. Jeg tenker mer på det ytre enn tanken om at vi i det moderne, vi må reise steder, vi må være på fart, vi må være underveis, vi må oppleve, vi må ha smakt på, ikke sant? Altså...

Den tanken der da. Jeg skal møte en dame en gang som hadde dårlig samvittighet for hun ikke hadde vært i India. Det har vært mange steder. Ja, jeg tenker at det er mange måter å få dårlig samvittighet på. Og hvorfor har du noe av det da? Hun hadde alltid lyst til å reise litt. Så hun hadde unnatt å gjøre noe hun hadde lyst til å gjøre, og dessuten hadde alle venninne hennes gjort det. Så hun hadde dårlig samvittighet for hun hadde unnatt å gjøre noe hun hadde lyst til. Ja.

I gamle dager hadde folk dårlig samvittighet for det de hadde gjort, og nå har vi i økende grad dårlig samvittighet for det vi ikke har gjort. Det finnes mennesker som har dårlig samvittighet på grunn av bøker de ikke har lest. Da kan du ha dårlig samvittighet lenger. Da er det mye dårlig samvittighet du kan ha. Men den tanken på et rikt liv, tenker vi i dag,

Hvis du sier drikt, så er det jo fart hvert på farten, ikke sant? Hvert overalt, prøvd, smakt på, sett, opplevd, ikke sant? Så hvis du sier til noen, hva skal vi gjøre i sommerferien? Nei, vi skal ligge på plenen og se maling tørke. Så vil folk si, ja, men det er jo å sløse bort ferien, er det ikke det da? Ja.

Det må vi bruke den til nå. Det tror jeg kanskje ligger der muligens en av de store filosofene i moderne tradisjoner, som jeg henviser, Immanuel Kant. Han levde i Nordprøysen, Kønigsgrad, samme by som han har et pløfføtt i, fra 1724 til 1804. Han hadde ekstremt rutinebasert liv.

Han var vel aldri lenger borte fra hjemmet sitt enn 20 kilometer i sitt liv. - Det høres nesten ut som min livsstil akkurat nå. - Jeg har en problem, jeg er ikke så glad i å dra til steder jeg ikke har vært før. - Å, ok. - Det begrenser jeg litt. - Likte du det bedre da du var ung? - Nei, egentlig ikke. Jeg liker å gjøre det samme hver dag egentlig.

Det er litt uenighet i heimen der altså. Men er det liksom at du bruker mindre energi og tid på å orientere deg på det nye stedet? Jeg tror egentlig det er. Og så liker jeg å komme tilbake til steder. Jeg er veldig glad i å komme tilbake til steder.

Jeg må si det om lykke, at det er ikke ting vi gjør, men ting vi husker, eller ting vi erfarer. Jeg er ikke sikker på hvem som har sagt det. Kanskje. Det kan være det. Her er det. Lykke er ikke noe du opplever, det er noe du husker. Da tenkte jeg, ja, det er presist. Eller er det det? Jeg kan jo oppleve lykke i det det skjer. Det er noen som sier at det er aldri for sent å oppleve en lykkelig barndom.

i den forstand at det knyttes til minnet, ikke sant? Vi kan til viss grad styre det også. Det er bare den floran av enormt mange gode sitater som du også har med i boka di, den der lykkens filosofi, og det finnes det ute på nett og sånt også. Det er helt åpenbart at det med lykke er et sånt spørsmål som forfatter og filosofer har badet i århundre. Ja, selvfølgelig, og det er ikke så rart. En ting er om vi knytter det opp til hva vi mener er et godt liv.

Det er jo noe et eller annet vi opplever der som er godt. Altså livet kan være vondt, og det kan være sånn midt på treet, eller det kan være veldig, ikke sant? Og så tenker vi at det, hva er det som står på russekortet Jonas Garstører, det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig. Stod det? Ja.

Men jeg tror han gikk litt tilbake på det nå. Men i hvert fall... Men i hvert fall, så det er klart det er ikke rart at det er ikke gitt hvordan livet skal være, og vi vet hva det vil si å ha gode stunder, og vi vet hva det vil si å ikke ha gode stunder, og så er det disse mellomstundene som er litt sånn diffuse, og at vi da jakter på å ha det bra. Det er vel kanskje noen som jakter på å ha det dårlig også, og jeg vet det, det er et vanskelig spørsmål. Men

Det er en ganske interessant periode vi har som spebarn, når vi nettopp har lært å krabbe, så har vi en liten periode som er ganske ond. Det er når vi har satt oss et mål, så krabber vi feil vei bakover. Det er noe med beina barn gjør, at de setter seg veldig dit, og så bruker de beina også, så det går bakover. Noen blir det resten av livet. De har satt seg et mål, og så går de motsatt vei. Men det er nok veldig mye jeg har snakket om, men samtidig er det veldig mange som ...

Hvis vi ser hele lykkeindustrien i dag, går det nødt til at du må oppleve, du må være, du må gjøre. Det er ganske masete, ikke sant? Du må se ut, og alt dette kjenner vi til. Vi ser at andre er lykkelige, det trigger jo et lykke i oss. Ja, og det er jo rått parti, ikke sant? Fordi vi måler jo så selv. Vi ser jo andre på utsiden, og der ser ting ut til å være helt på stell. Det kjenner vi jo selv på innsiden, og da vet vi at det er ikke helt på stell.

Det er rått parti når vi sammenligner oss med andre mennesker også. Ja, det er helt fint. Jeg kjenner jo også på det sånn,

Jeg kan unektelig bare se en Stena Line-reklame, så er det sånn at faen så lykkelig de er på det dekket. Da er det mulig å bli så lykkelig. Jeg har et annet eksempel, jeg er litt tilbake, men jeg liker det sånn arkitekturblar, jeg kan ikke så mye om det, men jeg liker egentlig å se hus bebygget og sånn at man tar et ikke-rom og gjør det til et rom. Sånn interiør-arkitekt? Nei, ikke det, men det dukker jo opp i sånne blar. Men da ser jeg på det, og så tenker jeg i min stille sinne,

Håkker så ryddig folk har. Ja. Se, ikke sant? Hvit skinnsofa, eller noe sånt. Ikke sant? Helt strøkent. Da kan jeg si til min kjære også, se så ryddig folk har. Og så fant vi en, vi har jo gått gjennom noen salg av leiligheter og hus og sånn, så fant jeg en gammel prospekt som jeg viste, en sånn

så ryddig vi hadde det før i tiden. Så jeg sier at vi har det nå. Men jeg vet jo hvorfor jeg hadde ryddig, fordi Søpler lå bak fotografen. Det skubber alt enn en. Men da falt vi gjennom selv når vi sammenligner ting med oss selv. En ting er å falle gjennom når du sammenligner deg med andre, men en annen ting er å falle gjennom når du sammenligner deg med deg selv. Så alle sammenligninger er egentlig ganske brutalt. Vi faller gjennom. Men det er nok denne å kjenne seg selv på innsiden, hvor du ser at ting er kanskje ikke så

og tenke at mens andre gir veldig inntrykk at her er ting veldig på stell. Effekten av å sammenligne det motsatte, hvis du blir handikappet og ser tilbake sammenligningene med deg selv før, så er det sånn at det er

- Det er mulig å snu på den, den er veldig enbeist. At du ser tilbake og bare, "Å faen, nå kjenner jeg at jeg er mye mer lykkelig enn jeg var på det bildet her." Du ser mye mer lykkelig ut på alle de gamle bildene du har nesten. Kanskje fordi du kaster dem i bilder du ikke liker. - Ja, eller jeg tror også når vi ser på bildet oss selv, så jo eldre og mindre sitter vi og fortolker om det var et bra eller dårlig bilde av meg, men vi tar inn bildet mer, og setter hvordan er det.

Men i hvert fall så tror jeg nok at det er en vise til at det er så moderne samtidig. Det er liksom ukebladlykken. Før jul er det kakeoppskrifter, og etter jul er det slankoppskrifter. Du er aldri nok. Før jul er det for lite kake, og etter jul er det for mye kake.

Du har et utrolig bra, helt i starten av denne lykkensfilosofi, så snakker du om en liten jente, som jeg vet ikke om hun snakket engelsk, eller om hun bare skrev det på engelsk, men hun stilte et genialt spørsmål. Hun hadde lært seg det på engelsk. Hun hadde lært seg det på engelsk, ja. Det var første ordene på engelsk hun kunne, og så gikk hun bare bort til fremmede mennesker og spurte. Are you happy? Det er jo helt, altså det er et genialt spørsmål. Og det jeg tenkte på da, jeg fikk nesten frysning på det, for det er sånn,

for et ubehagelig spørsmål. Hvorfor er det så utrolig ubehagelig, det direkte spørsmålet? Det er kanskje et slags krav, eller har jeg noe å vise til? Jeg reflekterte litt over det. Jeg tror det er den lille jenta, du svarer jo, barn skal svares, du stiller direkte ærlige spørsmål, og du tvinger meg selv til å

se inn i meg selv. Liksom du sa, det er veldig sjelden vi ser inn i oss selv, og når hun kommer bort da, er du lykkelig? Så er det sånn, oi shit, man går faktisk inn i meg selv og kjenner etter, er jeg faktisk lykkelig nå? Det har jeg ikke spurt for lenge. Jeg ser for meg en voksen flott her i Dessarskip som bare setter seg på fortsatt kastet min og gråter. Ja, det er jo litt en sånn filmstede. Jeg opplevde en sånn bilde, jeg har prøvd å feire det, men jeg husker så nettopp en en

En voksen mann med dress og slips og veldig pent kledd på alle møter, som kom ut med en stor is, kuleis, og så falt kulen av i bakket. Og i det han så opp, så så jeg en femåring. Ja, det var skifte. Det var en femåring der, altså. Han tok seg i det veldig fort, men sånn umiddelbare. Herregud.

Visste iskrem i sin. Han kunne sikkert gå inn og kjøpe 100 til, men det var den der første reaksjonen. Det er brutalt, og det er klart at vi er kanskje redd for det spørsmålet. Det ligger et krav i det spørsmålet der. Tror du ikke at vi må gå inn i oss selv og kikke litt inn i oss selv med en gang? Jo, det er klart. Det var det som var så morsomt med historien. Det er faktisk sant, selv om jeg har...

ikke sagt mye annet med det, men historien stemmer, for det var foreldrene som fortalte det til meg. Men jeg tror det er nødt til at barn skal på en måte svares litt ærlig, tenker vi da. Hadde det vært en voksen person, så kunne vi ha sagt noe rart. Lykkelig nok, det hadde vært morsomt. Lykkelig nok, ja, ja. Men når barn er sånn type in your face, ikke sant? Ja.

Det var litt sånn, man kan nødvendigvis rystende ting. Men jeg tror igjen, vi har nok en slags oppskrift på det. Hva har jeg å vise til? Har jeg reist nok? Har jeg gjort nok? Har jeg opplevd nok? Så det er en slags oppskrift på lykke. Men både den første, har jeg nok penger? Begge disse baserer seg på noe som egentlig ligger utenfor din makt da.

Mens den tredje, det er kanskje en av de sterkeste greiene vi har som vi forventer å lykke, og det er at vi blander sammen to ord, og nemlig ordene «lykke» og «lykkes».

Ja, det er veldig like. Det var en liten S som holder i frarandet, det å lykke og det å lykkes. Det å lykkes handler om å nå sin mål. Da lykkes du. Noen ganger når vi våre mål, andre ganger ikke. Ingen når alle mål de har satt seg, og alle når vel noen mål. Men vi er litt forskjellige. Noen når flere mål enn andre. Lykke derimot, det ...

Er det det det handler om? Er det den riktige sammenhengen? Betyr jorden det samme? Fordi det vil si at vi hele tiden når våre mål, at lykken har, og det som setter seg. Det er fint å nå mål, det er ikke det, men hva den dagen når du ikke, altså, er du da misslykke? Hva er det for noe? Og hvis alt handler om å nå mål, da dukker det opp en sånn typisk spørsmål. Da dukker det opp en meningsspørsmål. Hva er meningen med det? Og det hadde jeg noen opplevelser av. Da var jeg seks år gammel, og det husker jeg. Og jeg...

Det var 17. mai, og det var et arrangement for barn rundt en barnehage. Og det var sekkeløp. Aldri vært min greie. Sekkeløp var fortsatt ikke det. Men det var snakk om at alle skulle få premie hvis de hoppet en bestemt runde rundt den der huset. Det husker jeg. Og det tenkte jeg var ganske interessant. Premie. Så jeg hoppet den runden da. Basket med den sekken opp. Gjennomførte runden. Gikk opp til sekketariatet, hvor det stod noen supervoksne mennesker rundt 19 år.

og skal hente premien min. Og premien var at jeg kunne få hoppe en gang til. Og det var mitt første møte med meningsløshet, ikke sant? Og jeg tenkte, hva er vitsen med å hoppe første gang da? Hva er meningen her? Hva er vitsen? Det er brutalt, ikke sant? Så det var liksom møte med meningsløsheten på en måte da, ikke sant? Definitivt.

Hva som helst egentlig, bortsett fra det, hadde vært gitt mening. Og det jeg hadde da var en sånn Sisyphos-opplevelse. En Sisyphos-opplevelse. Sisyphos er en mytisk figur fra den greske antikken. Han har lagt seg ut med den øverste sevs, guden, og blir straffet. Og straffen er at han skal tilbygge evigheten i en grotte. Og der har han en oppgave. Det er å rulle en stein opp, en liten feltopp eller topp. Og hver gang han er nesten på toppen, så ruller steinen ned igjen.

til evig tid, og det er kjent lenge. Og det er nettopp den opplevelsen, ikke sant? Altså den type meningsløsheten der, møte med det, og Camus, en ekstensialist-femolog som levde for 100 år siden, han sa at i den myten her ligger det eneste interessante spørsmålet å stille for oss mennesker, hvorfor gidder vi egentlig? For er det ikke sånn at det er jo livet, du bare gjør ting igjen og igjen og igjen,

blir aldri ferdig med det spiser så må du jo det ene vaske hus igjen hva som skjer når du vasker bilen jo den blir møkket med en gang du kjører alt skal du bare gjøre igjen og igjen ikke en gang for alle jeg husker moren til en venninne av meg på ungdomsskolen hun sa en gang at jeg er så lei av å drive og kjøpe mat og pålegg og dra det inn i huset og ungene bare spiser opp og det er jo riktig jeg kjenner på det samme så blir vi aldri ferdige med å kjøpe melk liksom altså ikke sant

Er det noe som ikke bare må gjentas og gjentas og gjentas og gjentas? Det er nettopp den type opplevelsen der. Hvordan greier vi? Hvis livet handler om å hele tiden lykkes, jeg tenker alltid på OL 5-mila, en eller annen stakkarskiløper har

vinner, kommer i mål først, ikke sant? Det er mer død enn levende, og så stabler han på beina igjen, og så gir han på en ski og staver som han skal reklamere for, og så får han en mikrofon oppe i ansiktet, og hva føler du nå? Og da sier han, nå må vi se frem mot neste renn. Og da tenker jeg, hva vits med det du gikk da? Nei, da må vi se fremover også. Det er det neste som er viktig nå. Jeg tenkte på det der med, jeg prøver å gjøre en øvelse for meg selv, liksom sånn der,

- Refte er et måte, la oss huske å skjønne med kroppen at du ikke kan gjøre det du har gjort tidligere og sånt. Det er jo en litt sånn sunn øvelse, det er ikke så lett å gjøre det heller, men det er den der hvorfor man må gjøre de samme tingene om igjen hele tiden. Hvis du ikke hadde hatt muligheten til å gjøre de samme tingene om igjen, så ville du dødsfint i det samme. Hvis du ikke kunne kjøpt melk i morgen, eller kjøpt påleggene, da hadde du virkelig... - Ja, og det er faktisk et grep som tas igjen av en romersk filosof, hvis du føler deg litt utenfor i dag,

Ja, det stemmer. Se for deg at du mister noe du er glad i,

Og at du finner igjen. Lykken av å miste alt man har for så å finne tilbake igjen rett etterpå. Se for deg hva for en følelse. En veldig slitsom ting å miste, det er mobilen. Vi snakket litt om teknologi, men det er en veldig slitsom ting å miste. Det er ganske kjip. Så hvis du føler utenfor deg, så har mobilen sitt å se på, men først og fremst utenfor, la oss si at jeg har mistet den mobilen nå. Og så finner jeg den. Tenk så glad jeg blir da. Og da har jeg ikke noe annet enn det jeg har nå.

- Det kan også gå over på nestenulykker, at jeg ikke setter mer pris på nestenulykker, for hvis det skjer en ulykke så blir jeg jævlig sånn, du bult i bilen for eksempel, du skal rygge deg en gang, og så var jeg snakk om centimeter fra å gå inn i en sånn type gammel mur, på nabotomta, og tenkte, den så jeg ikke,

Fy faen, så mye pes jeg hadde fått hvis jeg hadde bare rygget et par centimeter bort dit nå. Dyrt. Da hadde det blitt så dyrt. Fyre budsjetter hadde det gått. Ja, penger og tid og verste og sånn. Bare fy faen, det var deilig å slippe det. Jeg gleder seg over det. Men den gleden der, den var jo ikke i nærheten på en måte sånn, jeg tror ikke jeg er en ekvivalent av på en måte skuffelsen av å ha gjort den feilen. Så den gleden går veldig fort over. Den går veldig fort over, ja. Men så kan du si at det kan gjelde kontinuerlig på veien da. Sånn at du kan holde deg en sånn ekstremt sånn øppet.

bit. Det var det en til som ikke kjørte på meg. Jeg tenkte jeg var så glad, bare unngå ulykker hver dag, det var fantastisk. Men det er bra å sette seg mål og nå sine mål, men hvis det er alt, så fører det igjen til ganske stert meningstap. Og det er selvfølgelig, hva er målet?

med å gjøre dette her. Og det tror jeg er sånn, igjen, og i den grad man når sine mål, så er det jo ikke på grunn av, det er vanligvis ikke noe man har totalt makt over selv. Det er ganske mange faktorer der som går på tilfeldigheter, ting som er utfordringer, du baserer livet ditt på en del ting du ikke selv kan mestre. Men det er definitivt, tenk ved en sånn oppskrift vi har på at lykke handler om det, ikke sant? Det handler om

mest mulig penger, eller være mest mulig på farten, eller nå sine mål. Men hvor kommer den ideen? For jeg er fryktelig mot det der tankegangen om å sette seg mål, og nå målene sine, med mindre du er en topphistoristhøver. Eller en eller annen sånn bedrift. Ja, ja.

Jeg liker det, men jeg liker å ha sånne lapper besent i dag. Skal jeg få gjort det, det og det, så liker jeg å krysse det av og sånn. Det er mer som en gjøreliste, men da tenker jeg kanskje litt mer på mål som en slags milepel, at dere gjerne skal ha tallfesta. Jeg hadde en opplevelse av det, en helt klar opplevelse av det. Jeg tok min doktorat ved et universitet i USA, og den jeg disputerte, tror jeg det var 1. mars 1996, disputerte jeg.

Litt annerledes disputasjer i USA, egentlig litt mindre formelt på en måte, men det var en stor hendelse den kvelden, og da hadde jeg bodd i USA i tre år, og ikke hatt noen familier, så det jeg hadde gjort var i stort sett å skrive doktorat i tre år. Alt handlet om det.

Og da husker jeg at når jeg kom hjem den kvelden, og da hadde jeg sett på det at når det skjer så har jeg nådd et mål. Men det som ble mest tydelig for meg når jeg kom hjem den kvelden der, var opplevelsen av tomhet. Nettopp. Altså ikke sant? Hva nå? Ja, nettopp. Og vi slipper jo aldri unna det spørsmålet, hva nå? Mm.

Det er jo det som er poenget, uansett hvor mange mål du når, så blir det også det der som skiløperen var nå. Vi tenker noen ganger at hvis jeg forhåpentlig gjør det, det og det, da blir livet i orden, men det blir det jo selvfølgelig ikke. Det er et styrskapspoeng på akkurat det der tankene om å sette seg mål, spesielt rundt prosjektet her og sånt, eller

hva enn i livet, så er det sånn, for det første, når du oppnår målet, så må du umiddelbart sette deg et nytt mål, for at du ikke skal bli fyllt med tommet, for hva nå, nå fikk jeg det til. Og hvis du ikke når det målet, så drar du deg kontinuerlig ned i misnøye på at du... Men der er vi tilbake til Schopenhauer, svingdøren mellom lidelse og kjedsomhet. Jo da, men så spørsmålet er, er det noe annet i tillegg? Men jeg kommer frem til at

Vi har en fjerde ting der. Nå har jeg sett sånne populære oppskrifter på lykke, og så har vi en fjerde ting vi egentlig underhånden har fått på skjerm at vi må unngå om vi skal leve gode liv. Og det er å kjede oss. Ja, helt enig. Så det må unngås. Er det for å i rett og slett bare sånn i form av dynamikk at vi må ha topper og bunner? Nei, jeg mener at vi bør kjede oss, men poenget er at det ligger i det vi hører at det kjedese er ikke forenlig. Ja.

Vi må unngå kjedsomhet, er det noen som mener. Det ligger i en sånn populær fortelling, da har man det ikke bra. Og så tenker jeg, den fyren jeg skrev min dokser, Martin Heidegger, han hadde forresten en lang forelesning om betydningen av kjedsomhet. For øvrigt, veldig kjedelig å lese. Det skal sies. Men det var mye av det han skrev, ganske kjedelig å lese, men

Men i den forstand at vi tenker at et godt liv var fylt. Altså det du gjør når du kjeder deg er at du får øye på tom tid. Du får øye på selve tiden. Og det tenker vi er ganske ubehagelig. Den presser seg på deg som noe som ligger der.

Det skjer ingenting, så det er bare ren tid du får øye på, og det er ganske ubehagelig. Men jeg har en sånn tilværelse at vi tolererer det i mindre og mindre grad, tom tid. Nå har vi en dings med oss til hvert tid som sørger for at det ikke finnes tom tid. I førtiden kunne man i hvert fall sitte og glane på venterom eller tog, altså i sånne steder hvor det ...

Ikke skjedde noe. Bare sitte og oppleve tomheten. Men det gjør vi ikke lenger. Nå har vi fått den perfekte digsen som sørger for at vi ikke gjør det. Og hva er det som skjer når vi ikke gjør det? Det Martin Heidegger pekte på, at i kjedsomheten får vi øye på livets innerste ingrediens. Det er nemlig tid.

Så kjedsomhet gjør noe med oss, den kan skape refleksjon. Men vi unngår det for det er ubehagelig å kjede oss. Så derfor har vi nå sørget for at det skal vi aldri mer gjøre. Så vi har ikke å drive med den refleksjonen. Det er noe som forstyrrer oss. Vi vil ikke være der når vi kjeder oss. Så det betyr at kjedsomheten kan ta oss inn

i refleksjon, men hvis noen spør, har du hatt det bra i helgen? Jeg har hatt det kjempe kjede av meg hele helgen. Det høres ut som en rar setning. Så

Det med kjedsomhet som jeg liker med at den kraften, at vi kjenner at dette her, nå kjeder jeg meg, så er jo det et sånt evolutionært signal på at nå bruker du ikke tiden din riktig. Nå må du gjøre noe med tiden din, for du må finne på noe. Det er den følelsen av kjedsomhet, tror jeg. Det er en helt grei ting også, for man setter i gang med noe som gir mening

Når mine barn var små, vi var på fjellet, og det var jo sånn mobildekning, og det var ikke så mye som funket. Hvis det skjedde for eksempel, så kjedet de seg helt til de begynte å leke med en kongle. Og begynte å skape noe. Så ofte det å bruke kreativitet, være skapende, gjøre noe sånt, det er en god ting.

Men hvis vi ikke får kjede oss, så kommer vi ikke i gang. Man kjeder seg så mye at man begynner å lese en bok, eller man kjeder seg så mye at man begynner å skrive en bok. Man kjeder seg mye at det kommer noe inni fra. Men nå fyller vi på så mye utenifra, at det kommer ikke noe inni fra. Tenk sikkert.

Altså, hjernen belønnes alt for lett. Dopamin kommer til oss alt for enkelt, ikke sant? I stedet for å si at jeg kjeder meg, så begynte jeg med noe, det ga mening, jeg fikk det nå, og da blir du belønnet, så kan du nå bare se på et eller annet.

Jeg håper og tror at det kommer en eksplosjon i form av dumtelefonsalg. Det er noen sånne marginale grupper som har begynt på det. Jeg så en her, han er filosofen Einar Dueng Bøhn, han hadde gått over til den dumtelefonen faktisk. Som man bruker til å ringe med. Ja.

Han brukte den mobilt, og så hadde han en som stod i støpsle med en sånn iPhone som på en måte var praktisk i hensyn, som sånn dual løsning. Og han der viking-fyr, han Bushcraft og YouTube-stjernen, han Bjørn Bullhansen var også her. Veldig kjent i hele verden for å gjøre YouTube-grensene. Han har også gått over til en dum telefon, og han synes jo det var ekstremt lykkelig med det. Og det er jo en sånn

Vi husker våre første mobiltelefoner, de Nokia og alt mulig sånt. Vi tok jo ikke de opp i kjedsomhetens navn, når jeg sånn

og begynte å lete gjennom adresselister eller se på gamle meldinger. Det var ingenting å gjøre på den. Den ble forble i lomma, og den ble heller ikke liggende oppe på møtebordet. Når du møtte andre mennesker, så hadde du ikke nok igjen den liggende og prangende oppe på bordet. Det er litt spesielt å tenke tilbake på den gode mobilkjøret. Jeg og min kjære, vi har jo en greie nå, vi har ikke fått gjort så mange ganger, men vi har inngått en avtale om at når vi går lange ture med hunden, skal vi ikke ha hans telefon.

Ja, det var helt nydelig. Det er en helt annen opplevelse å ha det og ikke ha det med. Ikke ta bildet heller? Nei, eller tre barn, men vi tenker at de greier seg selv. Du er ikke tilgjengelig? Nei, ikke tilgjengelig også. Fordi du får mange sånne henvendelser. Det er mye bedre erfaring for dem å si at de kan ikke ringe noen og spørre om åpenbare ting. Men

Men man skulle ikke tro at det var en veldig stor opplevelse, men det var faktisk en ganske spesiell opplevelse. Kjempedærlig. Jeg lar den alltid ligge igjen, selv når jeg går tur. Ja, men det er en litt interessant...

Det er litt rart at det skal kunne være en spesiell opplevelse egentlig. Det er jo bare en ting som ikke er med, men den tar mye plass da. Det sier jo mye hvor ille det er blitt. At vi faktisk vet at den ligger i lomma, at vi kan hente den opp når som helst. Vi kjenner faktisk på at nå er jeg helt utilgjengelig. Nå er det ikke mulig for takket. Ja, men det er også dette med å tåle kjedsomheten og hva den gjør med oss. En fantastisk historie jeg hadde om min bestefar. Han...

Lenge siden han gikk bort da, men han, når jeg var sånn 10, han ble enkemann da jeg var sånn 10-11 og sånt og bodde på Østerhavn også, og så tror jeg besøkte han i helgen og sånt, det var hyggelig det også. Og så skal jeg dra hjem igjen med toget og sånt og så ville han følge meg til toget og synes det var hyggelig å gjøre det, og det var ikke nødvendig, det var jo halvannen kilometer og sånt, det var ikke noe langt. Men han var glad i å ha god tid, og god tid for meg det var jo å rekke toget da, det er god tid. Ja.

Men det var ikke god tid for han, så når han skulle følge meg på toget, så gikk han i forveien. Han gikk før meg, han. Så han satt og ventet på toget for meg. Og det tenkte jeg, en ting er å vente, og dette var på 70-tallet, ikke sant? Da var det ikke noe sånn mobilgreier.

En ting er at det er kjedelig nok å vente på toget, men tenk å vente på toget du ikke selv skal ta. Det må være kjedelig det. Og jeg spurte, dette her må da være veldig kjedelig å sitte der, det skjer ingen verdens ting her. Du kan ikke engang på toget, men det skjer ingenting til andre steder heller. Og det var slik at han hadde en slags toleranse for det å leve uten å oppleve. Og greie det, og i dag tror jeg, det er ikke at jeg mener det var bedre før i tiden, men

Vi har en mindre toleranse for å leve uten å oppleve at vi bare møter den tomme tiden. Og jeg tenker at det gjør noe med oss, det at vi hele tiden kan fylle den med noe, tror jeg gjør noe med vår evne til å

Reflektere, stille oss viktige spørsmål, kanskje finne ut om dette er sant, bør det være sånn? Selv når du ikke vet hva du tenker, så sitter du og tenker gjennom ting, slik at det dukker opp et interessant perspektiv. Det blir borte for oss, vi sederes fullstendig. Jeg tror også det der med å puste, yoga ...

og så fokuserer ekstremt mye på, som jeg synes er et godt poeng, det der å være til stede i nå, ikke at tankene dine drifter bort i det du nettopp har sett på telefonen din, eller at du venter på en mail, eller en tekstmelding, eller sosiale medier, så at du er til stede i nå, på der du ser rett foran deg. Dette tror jeg var typisk når vi hadde lockdowns og sånt nå, da tror jeg folk sjekket avisene hvert tredje minutt, når det så farlig.

Når det er sommeren, ikke sant? Hele tiden. Og det ble ikke noen kontinuitet i noen ting. Folk ble bare stående og spinne i

Og man sitter med følelsen av at det har skjedd veldig mye, det har ikke skjedd noen ting. Det er bare at du har plukket opp mobilen veldig mange ganger, og så sett på et eller annet som er helt tvangsmessig, ikke sant? Så i hvert fall disse, det var sånne fire sånne fortellinger som følger oss, ja, mest mulig materielle ting, opplevd mest mulig, lyktes med mest mulig, og for all del ikke kjedelignet særlig, så har du et godt liv. Og mitt poeng er at alle disse her gjør oss mer ulykkelig enn lykkelig. Altså, i den skal

skal vi si, eudaimonistiske forstand, betydningen av å ha makt og autoritet i sitt liv, så tenker jeg at vi må tilbake til, da tenker jeg ikke at vi kan gå tilbake til nettopp det som knyttet seg til frihet, på den måten vi diskuterte det, nettopp å greie å bestemme over livet sitt, og ikke bare hele tiden basere livet sitt på krefter

som er utenfor en. Så der er vi i nærheten av noe av dette eudaimonistiske, som ikke handler om, det er ikke uforredelig med å tjene penger, det er ikke det jeg sier, men det er ikke det det handler om, det handler om noe annet, og det handler ikke minst om noe som er utforsket i andre boker, altså hvordan vi driver og forholder oss til oss selv, hva slags selvforhold vi har. Du skriver en del om så mange ganger man sikkert har prøvd på, har man greid å finne en lykkeformel?

Ja, det er mange forslag til lykkeformel, og problemet med alle av dem er at det kan være at det stemmer for noen og ikke andre, tror jeg. At det må være sånn eller sånn. Nå er hovedbudskapet i ukepressen, den kulørte ukepressen, er dette her. Dette her gjør deg lykkelig. Det er det de skriver om hele tiden. Det skal være sånn, og sånn, og sånn, og sånn, og sånn. Og kraven er jo ...

grenseløse også er det vel noen som kan si at det handler om kjemi i kroppen din vi hadde jo noe vi kalte lykkepiller for eksempel de begynte å hete lykkepiller ble man lykkelig av de? fikk man makt i eget liv av de? tvilsomt

Kanskje det er motsatt da? Var det mer sånn at det flater ut? Ja, eller ja. Det blir mindre ulykkelig? Ja, og er det det som er det gode liv? Eller er det situasjoner i livet hvor den rimelige reaksjonen er å være ulykkelig? Eller er det situasjoner hvor den rimelige reaksjonen er å være trist? Eller er det situasjoner hvor den rimelige reaksjonen er å være sint? Det er plass til det spektret.

reaksjoner for eksempel. Så det er mange sånne lykkeformler, og mye går på at du ikke skal oppleve ubehaget for det. Tror du det er en god idé generelt å tenke mindre på lykke? Ja, det spørs hva vi ligger i det på en måte. Jo mer du fokuserer på det, jo mer ... Det var det du sa, ingenting får deg til å føle deg mer ulykkelig enn å spørre deg selv om du er lykkelig. Ja.

Eller eventuelt blir du spurt av noen. Ja, altså, for det ligger kanskje i den moderne verden som et slags noe tvangsmessig og krav. Jeg tror ikke sånn at vi skal så mange generasjoner tilbake i Norge, for det er ikke så lenge siden vi var i et uland, hvor hvis du greide å overleve...

Spørsmålet var ikke hva blir det til middag i morgen, spørsmålet var blir det middag i morgen? Du greide faktisk å overleve, ungene overlevde, dere har klær på kroppen, dere greide å få det til. Så han tar det til en ganske dyp tilfredsstillelse, som det ikke er mulig å få når det der er helt selvfølgelig. Det er jo litt av problemet. Jeg tror nok det er mange psykiske problemstillinger som var ikke eksisterende

når vi materiellt sett hadde det mye dårligere, for det var på en sett hvis det ikke gikk plass til det, det var ikke tid til det, man drev ikke å stille seg spørsmål, men det kunne være en slags tilfredshet knyttet opp til at vi mestrer dette her. Ja, vi får det til. Det var en god høst, dette var en god høst. God høst, vi får det til, vi mestrer det. Og problemet er selvfølgelig

Er det mulig å få noe mer enn det, egentlig, når det kommer til alt? Anten at du da kan kjemisk ruse deg, eller noe sånt, noe sånn voldsomme blaff av et eller annet. Jeg tror noen naturopplevelser kan være litt noen sånne... Lykkebringende? Ja, eller mer sånn, ikke hedonistisk, men en slags ganske voldsom naturopplevelse, som ikke bør være voldsomt på utsiden, men du har en intens...

opplevelse av noe som jeg tror du kan ha ute i naturen noen ganger. Vi har som sagt det der et sted ute på Ringsaker, og en av de mest fantastiske tingene jeg gjør der, som er helt rituelt, er når jeg står faktisk opp for å synes tidlig om morgenen, selv om jeg ikke må, ikke vel tidlig med litt, og når det er litt fint vær og fuglekvitter, da koker jeg meg en kokt kaffe, går ut og setter meg ut, og ser i en bestemt retning, og hører på fuglekvitter.

- Det er nydelig. - Og det er alt. Og det har en intensitet ved seg da, som veldig lite annet matcher, pussy nok, siden det ikke skjer noen ting. Og det kan man nok sikkert, det er en rus, det er noe som er akkurat da, det er ikke noe som varer ved, men man kan ha en dypere tilfredsstillelse i et liv hvis man sier at, ok, men jeg er mesterliv, fortelting, det går, ikke sant, og så videre.

som er da i mer retning av det der, aristoteliske, eudaimonistiske, men som jeg forener med å være alvorlig syk til og med. Snakker vi om det, er det egentlig det der med lykken å overleve

noe som kunne vært en dødsyrlykke eller på en måte sånn eller er det glede? er det glede? vi har tenkt at glede du må nesten være glad for å oppleve glede, tenker jeg lykke bør du kanskje ikke være glad for å ha

man sier vel lykkelig å være i livet, men det er kanskje litt missvisende. Ja, for jeg tror lykkelig, for meg da går det litt dypere, det er en slags annen type innstilling, det er det jeg har forsøkt å fange opp når jeg har diskutert det, og si at vi kanskje går tilbake til det, slik at

Det kan være en ressurs, det er noe i livet å ha med seg selv når livet er vanskelig. Mens glede, ja, man kan jo selvfølgelig oppleve blaff av glede midt oppi en veldig vanskelig tilværelse, ikke sant? Det kan man nok. Skal vi ta og avslutte dette kapittlet her med to liksom ...

God ting, så du kan jo ta oss med ut her som en utgang på dette lykkekapittlet. Det er de to siste kapitlene du skriver i boka her. Det handler om å få øye på sin lykke og å få øye på seg selv. Vi har sikkert vært innom masse av dette i praten til nå, men du kan jo prøve å konkludere litt med... Nei, men det handler jo om at for det meste...

Det var, jeg tror, Ludwig Wittgenstein var en filosof som hadde levd for 100 år siden også, som sa at livets hemmeligheter gjemmer seg på overflaten, og ikke på dypet. Det gjemmer seg i det selvfølgelig, i det...

vaner og rutiner og ting vi har sluttet å se og sånt, ikke sant? Det som vi sluttet å stille spørsmål ved, alt sånt nå, det er der det ligger i det vi gjør på autopilot og alt sånt nå. For meg er det evnen noen ganger å ta et skritt til siden og endre perspektiv. Også å ta tak i seg selv litt, og la oss si at du er bestemt en som endrer perspektiv på, ikke sant, når du...

Vi kan innimellom føle veldig synd på oss i forskjellige sammenhenger, og så kan vi endre litt perspektiv og si at kanskje ikke det er så veldig synd på meg når det kommer til psykiatri. Det er greit å ta tak i livene våre, men da må vi på en måte få øye på det.

Og at vi da til og med greier oss å ikke bare være et offer for ytteromstendigheter som virker på oss, men at vi kan påvirke oss mer innifra. Og det gir en opplevelse av makt i eget liv som er ganske god. Det går faktisk an. Det er ikke fullstendig et resultat av hva andre mener og tenker, og hva jeg tror de mener og tenker, og det som skjer rundt meg, tilfelligheter og alt sånt. Det greier å holde fast i noe. Verden blir mer og mer kompleks, og det er vanskelig å anskrive seg for.

Jeg vet ikke om unge mennesker i dag får med seg en rett og ballast for å kunne være noe annet enn et offer for omstendigheter. Ja, interessant. Kommer vi til å snakke noe mer om lykk i de andre temaene vi skal innom etter hvert, eller? I morgen skal vi snakke om angst. Vi skal snakke om

om hemmeligheter, vi skal snakke om toleranse. Når du sier i morgen, så betyr det for de som hører på, neste episode. Så dere slipper å vente til morgen. Ja, neste episode. Det begrepet ligger jo egentlig på lur hele veien. Vi står i en bestemt type tradisjon, hvor vi tenker at det ligger som en grunnlag, akkurat som med frihet, autonomi, dette eudaimonistiske, som vi prøver å korrigere, eller

eller forstå de opplevelsene vi har i dag, altså finne et annet ståsted for å se på det. Kanskje jeg forsøker. - Spennende. Da pakker vi sammen lykkekapittlet på faktisk nøyaktig en time, hvis jeg ikke ser helt feil på tidsduret her. - Lykke på en time, det må jo være en eller annen rekord. - Det høres ut som en sånn catchphrase. Lykke på timen med ...

med Einar og Wolf. Vi skal over på noe mindre hyggelig og lykkelig, men det kan også være en viktig ting i delen av livet vårt, nemlig akst.
Nevnt i episoden

Lykke
Dette er et viktig tema for filosofi, og det er et ord som er både positivt og provoserende.
Eudaimonia
Dette er det greske ordet for lykke, men det kan også oversettes til et godt liv.
Hedonistisk
Denne teorien handler om å finne nytelse og glede i øyeblikket, ofte gjennom rus.
Moderne
Dette begrepet refererer til tiden etter 30-årskrigen, der mennesker ble mer selvfokusert og opptatt av sin egen opplevelse.
Dopamin
Dette er et kjemikalie i hjernen som gir en følelse av lykke og belønning.
Serotonin
Dette er et annet kjemikalie i hjernen som er knyttet til følelser av lykke og velvære.
WHO
Verdens helseorganisasjon, som definerer helse som fravær av sykdom.
Lykkens filosofi
Dette er en bok skrevet av Einar Øverenget om temaet lykke.
Vaskebakke
Dette var en rik mann i Norge som ble kjent for sin suksess innen finans.
Motstandsbevegelsen
Dette er en gruppe mennesker som kjemper mot et okkupert land.
Sisyphos
Dette er en mytisk figur som blir straffet til å rulle en stein opp en bakke for evig tid.
Camus
Dette er en ekstensialist filosof som levde for 100 år siden.
Hanna Arendt
Denne filosofen mente at grunnleggende materielle behov må være dekket for at et menneske skal kunne leve et godt liv.
Tusenfryd
Dette er en fornøyelsespark i Norge som ble brukt som eksempel på at penger ikke alltid gjør folk lykkelige.
Bishjafjellene
Dette er et fjellområde i Norge som ble nevnt som et eksempel på at rike folk ikke nødvendigvis er lykkelige.
Immanuel Kant
Dette er en filosof som levde på 1700-tallet og var kjent for sitt rutinebaserte liv.
Sokrates
Dette er en filosof som levde i antikken og var kjent for sin filosofiske metode.
India
Dette er et land som ble nevnt som et eksempel på at folk kan få dårlig samvittighet for ting de ikke har gjort.
Jonas Garstøy
Dette er en norsk komiker som sa at det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig.
Martin Heidegger
Dette er en filosof som skrev om betydningen av kjedsomhet.
Einar Dueng Bøhn
Dette er en filosof som bruker en dumtelefon.
Bushcraft
Dette er en hobby som involverer å overleve i naturen.
Bjørn Bullhansen
Dette er en YouTube-stjerne som er kjent for sin bushcraft.
Nokia
Dette er et merke av mobiltelefoner som var populære på 1990-tallet.
Stena Line
Dette er et ferjeselskap som ble brukt som eksempel på at reklame kan gi en falsk følelse av lykke.
Østerhavn
Dette er et sted i Norge hvor Einar Øverengets bestefar bodde.
Ludwig Wittgenstein
Dette er en filosof som sa at livets hemmeligheter gjemmer seg på overflaten.
Lykkepiller
Dette er medisiner som er ment å øke humøret og lykkefølelsen.
Deltakere

Host
Wolfgang Wee
Guest
WWU Presenterer: Filosofi med Einar Øverenget - Sesong 3: De Store -ismene. Einar Øverenget er filosof, forfatter og foredragsholder. 0:00 Debatten under pandemien 2:54 Moraliserende politikk...
Se mer
Laster