‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Alexander Sandtorv | Oppveksten, Vold & Mobbing, Legningen, Norsk Liggekultur, Kosmetikk, Akademia

Alexander Sandtorv, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, deltok i podcasten Wolfgang Wee Uncut for å diskutere sin oppvekst preget av vold, mobbing og rus, sin legning og hans syn på vitenskap, akademia og kosmetikk. Han snakket om sin frustrasjon med systemet og formidling av kunnskap, og hevdet at det å være forsker i Norge ofte føles som en dobbeltbagasje med en verden hjemme og en verden utenfor.

Transkript

Vi må få åpnet de gode sakene da. Jeg tar den bare med. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så pimp. Å, så Gjekkinga i dag. Hva fornemmer du der? Se, Alexander er fin på året. Jeg er i alle fall nyklippt. Jeg er litt herregjert av å ha vært en lang dag på jobb, men skål da. Takk for siste årsjubileumet her, tror jeg. Er det det? Akkurat? Er det et år siden du var her? Hva stemmer september i fjol eller noe? - Cirka akkurat på. - Føles ikke så lenge siden, et år siden har det gått så fort. Jeg husker jo ikke hva vi snakket om engang. - Nei, det jeg husker... - Jo, antibac, sadceller og mye sånn sexprat. - Åh, ja, ja, ja, ja. Ja, ja, ja. Det jeg husker er at jeg kom inn, og så trodde jeg vi bare hadde snakket ti minutter, mens vi snakket i tre timer. - Drakk vi siste? - Jeg drakk litt. Jeg blevde ikke å drikke så mye, men... Jeg hadde en øl i alle fall, som så noe. Den gikk veldig lett nedpå. Vi går fort i flasken her, ass. Den er blå. Jeg mistenker at det ikke blir fyllersjøkene på ølene her, men jeg tror det er litt sånn bedrag. Jeg tror det er. Ja, du ... Har vi struktur? Jeg husker aldri hvordan dette funker. Vi har ikke noen struktur i hele tatt. Det blir spennende å se om vi kommer til alt vi har tenkt å snakke om. Men du kommer rett fra labben nå, eller? Nå er jeg på jobb i hele dag, så jeg er litt sånn å bare lande litt, kjenner jeg. Ja. - Men du jobber på labben da, så er det reagensrør og beskyttelsesbriller og sånt, eller er det søknader og kjedelig grener? - Det er mye det. Men jeg har jo en forskningsgruppe som er de som står mest på labb fysisk selv, og så er det koordinering og veileder og sånn da. Men jeg jobber på labb, jeg går av og til, men det var liksom noe som hadde gått galt da vi var innom en tur og sjekket og sånt. Så jeg jobber på med labbbriller og gravdekjemikaliskap og... - Hva jobber du med nå? Er det noen store gåter du skal løse? I går fikk vi vite at en av artiklene våre var akseptert, så det er nice. Det er jo som fagfølgevurderingshelvete utenlike. Reviewer 2, er du kjent med det? Hva for noe? Reviewer 2, altså meme. Sånn som det funker med fagfølgevurdering, så sender vi inn til en journal, og så sendes det ut til... 1, 2, 3 fra kvelda da, som er anonyme. Og den prosessen der, på papiret bør funke bra, i realiteten så er det en hodepine uten like, fordi revyrene gjør seg opp en mening da, og hvis den meningen er teit, eller dust, så er det fint at du kan gjøre med det. - Det får du tilbake med sånn skriftlig, dette var teit, kanskje også litt dust. - Ja, det er sånn, fint, men har dere gjort alle disse andre tingene som ingenting med saken gjør, som tar et ekstra år å gjøre? Altså sånn, nei, det har ikke vi tenkt i, nei, men det må dere ha. Og så kan vi si nei, fuck off. Men vanligvis, dette er sånne lite journaler, så da må vi liksom bite det store epplet da. Så da er det en sånn meme med Reviewer 2, som er liksom, for det står jo bare 1, 2 og 3, som er sånn bitch for helvete her. Så det har vi hatt gjennom nå. Hei Reviewer 2, håper du hører på. Gjørs den. Det er mye gatekeeper da, men det er jo av god gammel klokskap og... vitenskapelig erfaring, at det må såpass mange led til for å godkjenne ting? Ja, det er jo en kjempeviktig prosess. Det er jo den som er kvalitetssikker, det er jo derfor forskning er forskning på en måte. Men den er jo, som alle prosesser, menneskedrevet, og derfor ikke perfekt. Også er det litt av en journal, spesielt når du går på sånne lite journaler, sånn internasjonale kjempeøytnivå, som vi prøver oss på, så er det terrangene å løye, altså. Du må ha verdensledende forskning og sånn. Så nå har vi jo ansett kranglig masse med revy og tog, Men i går kveld så ble jeg vedkommende fornøyd, så nå er det plankeskjøring. Åja, så du påvirket reure nummer to verbalt? Nei, jeg vet ikke hvem det er, men vi må jo, så for eksempel du er forsker, Dr. Wolfgang er du. Det er kledde. Det kjente jeg kledde. Ja, du er jo en slags doktor podcast. Ja, doktor podcast. Og så har du får du en eller annen ting som du får tilbakemelding på, så skal du skrive tilsvar da. Så da gjør du rede for hva standpunkten er. Sånn får du kommunisert med det via editor, altså den redaktøren. Og så måtte vi til slutt bare gjøre det vi fikk beskjed om. Vi prøvde å si sånn, nei, men det er ikke så lurt, nei, det er kjedelig, vi gidder ikke det. Så var det sånn, jo, gjør det. Og sånn, ok. Livet er en forsker. Ja, det er hardt. Dette er et arbeid som er Tatt det til året. Så var det nedsiden der at det faktisk ikke kommer på trykk noen steder Inge vil ha noe med det å gjøre at det er etterhåret bortkastet? Det er det verste scenarioet da. Men da har du på en måte gjort noe feil med arbeidet, ellers er det så kontroversielt at... For det kan jo faktisk være at det bare er så... Kontroversielt, hva mener du da? Nei, at det på en måte ikke passer inn i rammeverkene for forskningen da. Politisk korrekt eller sånn da? Det er ikke så mye mitt fagområde, men... Da sitter du og tenker en tanke som er så ny, så ny, at ingen vet hvordan de skal forholde seg til den. Kan være at det skaper kontroverser. Det er jo ofte sånn i forskning at de nyeste tankene er utfordrende på en eller annen måte. For det finnes ikke noe rammeverk rundt så vi kan forstå det opp mot. Så det kan jo skje, men nå er jeg ikke original da, jeg er ikke noe smart, så mine ideer er sånn, ja, greit. Skal det være sånn at hvis du har sex med regnstyr, det gir deg en testosteron boost? Er det grenseland? Nå er jeg ikke verken regnstyrsforsker eller sexforsker, men jeg tenker at da må du bevise det da. Og så er det noe i etikkene der som kanskje er litt til som... Spennende da. Jeg så at du falt litt inn i sånn, jeg hadde aldri tenkt om det hadde vært sant. Det har jo gått en liten greie podcasten her nå med regnstyrspurling. Jeg må ikke strekke det for langt, men jeg kjenner at hvis det blir flere øl her nå, så kommer vi til å høse mye mer av. Hva faen er det jeg har gått inn i nå? Det er de som vet, de vet. Jeg lurer på å printe opp noen t-skjorter, for å se hva vi finner på her. Regnstyr er kanskje interessant å forske på da. Det er jo i hvert fall mye sånn kunstprosjekter. Det er mye i Fredrikstad kommune, og han sløser rynbøtsmannen var jo her sist. Og da var det jo, Fredrikstad kommune har jo sponset en sånn her kunstner som skal lage regnstyrssymfoni. Med disse klovene som går rundt i mønster og alt mulig sånt. Så forskningen må følge etter det her. Kunstverden kan ikke gå først. Ja, nei, jeg skal følge opp i morgen. Ny storsatsning hos meg. Reinstyrspuling. Tiotidsprosjekt. Si det i en leddsetning når du er inne i neste sånn ideflow-idemøte. Det blir fint. Jeg kan jo spørre forskningsrådet om det her. Det går sikkert veldig bra. Skriv det til Gunnarsen om hva han synes om det. Ja. Ja, han har vært der, skjønner jeg. Ja, ja. Jeg vil liksom, når det kommer til alt sånt der som handler med universitetet i Oslo, eller med vitenskap, så er det alt sånn, hva mener Christian Kunnersen? Det er det jeg vil vite. Jeg har han på Twitter. Vi er nok litt ulike, tror jeg. Jeg kan se på at dere kranger litt, eller på en måte... Nei, jeg gir ikke krangler, men jeg får jo med meg det han sier og sånn. Men jeg ser jo at vi står jo på to ulike, hva skal man kalle det, tradisjoner da. Ja. Det var en tradisjon. Hva gjør det ulike for de som lurer på? Siden det er en konkret person, så er det ikke så kult å henge noen ut. Men jeg tenker at jeg representerer noen litt nyere akademikere. Jeg er ikke noe autoritær, for eksempel. Jeg har ikke en sånn... hører på meg, jeg vet best holdning, mens mange andre professorer som er litt oppgjørende kan jo ha det, spesielt i naturfag da, som er min fagdisciplin. Det er ofte ikke at Christer Gunnarsen har en sånn type bastant greie. Nei. For rasist, han er veldig tydelig og klar da. Ja, det er jo fint. Han er jo ofte, men han er veldig sånn skal vi si agnostiske diskusjoner opplever jeg da uten at jeg føler det så jævla nøye da. Dette er jo bare besett altså Twitter er kanskje ikke det beste måten å gjøre jeg har aldri møtt Kristian så Kristian hvis du hører på det er bare basert på Twitter som popper opp hos meg. Har du møtt Daga? Dago Hesten? Han var jo her nettopp også. Ja han er jo en av mine idoler. Ja. Han er jo dødskul. Vi har ikke møtt oss, men vi gjør jo litt det samme på mange måter. Men han er jo, synes jeg, kjempefink. Du ser inni ting, han ser ut i hverdagens romme. Han ser jo også inni ting med kroppen også, men han er vel mer biolog og du er kjemiker, for å si det veldig enkelt. Ja, det er riktig det. Ikke samme fagdisciplin, men... Men ja, i alle fall en naturvite som synes at det er viktig å formidle utover, for det er jo V&E. Ja, for det er en greie, du har ikke viklet deg inn i det, du har startet opp, mer eller mindre, et ordentlig opprop på Baluba og styr, og nå er det... ikke forveksles med noen klimaopproper eller sånne ting her. Dette her er et formidlingsopproper. Og når man en gang gjør opprop og får med seg litt kule folk på det greiene her, så blir det jo bråk da. Og Aftenposten tilbyr litt kronikkplass og god stemning, så blir det litt temperatur da. Men hva er det som er gjernt da? Hva er det? Så får ikke forskere lov til å formidle ting? Er ikke det litt av rollen da? Jo, altså det som er liksom bakgrunnen er jo at jeg er jo frustrert på en måte med systemer, og systemfrustrasjon er veldig sånn vagt og diffust for hva du egentlig er sint på, men jeg opplever jo at de tingene som jeg bryr meg veldig om, som for eksempel å muliggjøre å åpne opp for mitt fagområde for alle, er noe som jeg må gjøre fullstendig på min fritid. Når du sier systemer, mener du da universitetet, arbeidsplassen din, eller en større forskningskultur, eller hva mener du med systemet? Begge to på en måte, fordi universitetet er jo der jeg jobber, så det er klart at det blir min nærmeste proxy, men det er jo en sektor ting, det gjelder ikke bare meg. Så derfor blir det litt diffust, hvem er det egentlig som ansvarlig da? Men uansett, jeg synes Dette kan bli et sitat. Jeg synes det er viktig at forskere er synlige i offentligheten. Jeg synes det er viktig at forskere muliggjør at den kunnskapen de har, at folk kan forstå det da. At ikke alt skjer i fag, føler vi dette artiklet som du hørte. Hvis jeg hadde tatt det med å lese høyt for den, så hadde alle bare sagt «Jeg skjønner ikke bedre». Så det synes jeg er viktig. Men det er jo et problem, synes jeg, at dette er noe som skal skje bare av godheten i mitt hjerte og overskudd, for jeg har ingen overskudd noen gang. Så det synes jeg er et problem. Og da startet jeg opp med at jeg gikk ut mot min arbeidsgiver i Aftenposten og sa at jeg synes at Universitetet i Oslo gjør alt for lite for formidling og alt for lave ambisjoner. Og så var jeg covergirl på et eller annet blad. Og så ble det dette oppropet da, hvor jeg fikk med meg tolv andre formidlere. Og nå har jeg vært i Krono i dag. Så det er god temperatur. Men jeg vil jo ha en debatt, tåler jo det at folk... Men er ikke det sånn at man ikke tar det internt på kammer så først? Føkte. Føkte. Hahahaha! Vi har anklaget Kristian Gunnarsen for å være uniansert, så nå hører du Kristian at jeg går representant for nyansene. Det er klart at vi har tatt ymse diskusjoner på kammer seg. Men når ikke det leder frem, eller når det på en måte er ansvarsforskrivelse, så må jo dette opp på siden. Det er oppe å bevise jo viktigheten av at dette er noe som ikke bare gjelder meg. Altså at det er fem institusjoner og det er tretten formidlere totalt. Så det er et sektoproblem. Og sånne ting, å ta det offentlig debatt, i hvert fall akademiet, er ofte veldig fruktbart, fordi da drives det videre da. Men det er klart at det Ja, nei, vi har gått av en debatt, synes jeg. Ja, men da blir det jo også en offentlig debatt. Da går man liksom og hilser på hverandre i korridoren, sånn hei, hei, ja, så er det opp med kronikken, jeg skal svare på den snart. Og da er debatten der ute. Og så, det må jeg jo si også, jeg er jo ikke spesielt fan av sånne tilsvar som er Det ser ut som det er skreddersydd av kommunikasjonsrådgivere. Jeg leste jo kjapt det der tilsvaret til han, rektoren din, og det var jo ikke akkurat rå lesning. Det går godt å være at han har skrevet det selv. Jeg får veldig inntrykk at jeg ikke har gjort det, for jeg har sett litt ledere i NRK gjøre det samme, at når de får kritikk, som bare rister opp alt de har gjort og alt de har satt seg på og alt det er strategier og alt det de gjør og så er det case closed de tar liksom ingenting av kritikken som kommer punkt for punkt det er en typisk kommunikasjonstriks dritt, for det begraver liksom bare, da har jeg gjort mitt og så må den andre bare repetere enkelte saker sin, kan du svare på disse tingene og så kommer det til noe det blir på en måte strategien blir, hvis du bare gjør ting litt sånn diffust nok, altså for min kritikk er veldig konkret, og i det oppropet så har vi tre forslag, altså veldig konkrete forslag. Og da blir det sånn, hvis du er leder, spesielt rektor, for rektor har en veldig vanskelig posisjon, for han skal, han eller hun skal på en måte være alle, hele sektoren, hele universitetet liksom. Så du må ha, du må være moderat hele tiden da, og det moderat er jo kjedelig. Det er ikke oppvaskevann liksom. Så jeg synes jo også at rektorer typisk er diffuse, litt sånn vil ikke svare ordentlig for seg, ruller og går. Vi har et bibliotek, så derfor er det greit. Klapp, klapp. Men hva skjer videre der da? Hva gjør dere som har det oppropet da? Føler dere at det er parkert, eller må dere bare kjøre en ny runde på det? Eller blir det liksom en... en debatt på en eller annen auditori eller en scening i universitetet? Jeg har vært på debattmøte om dette på fredag i Bergen. Jeg har snakket med Margit Hagen som er UIB-rektor. UIB-rektor? U i B, ja. Du hørte som om du var assisterende rektor. B-rektor? Nei, hun er A-rektor. Jeg holder jo dette gående, og de andre oppe. Nå får jeg jo veldig mye tilslutning. Nå kommer det noen historier som er sånn, ja, jeg forlot faktisk akademia på grunn av dette, for eksempel. Så det synes jeg er veldig fint. Men så er det jo motsvar. Et av de største motsvarene er at vi får betalt for å skrive bøker, for det er jo en ting som jeg gjør veldig mye, som du vet, jeg har skrevet 10 eller 11 bøker her. Og da er det sånn, ja, men fy faen, her vet du, du får betalt for å skrive de bøkene. Skal du skrive bøker for å betale til arbeidstiden, eller? Hvem er det som snakker sånn? Dette er en fiktiv person, men det er liksom... Det er stråmannen din. Nei, men dette er genuint, men det er bare veldig mange som sier det. Ja. Om en sur strålmann. Ja, litt sånn, ja. Og det argumentet står seg jo ikke, synes jeg. I det hele tatt. La meg prøve å forstå på enklest mulig vis at det å formidle er en, skal vi si, ikke obligatorisk del av jobben ved siden av forskningen og søkene og alt det greiene her. Det er på en måte litt sånn Har du lyst? Er det lyst betont? Du kan skrive litt bøker på siden, du kan gjøre foredrag, du kan gjøre de tingene. Det er bare en bonus, det kjemper jeg, det setter vi kjempepris på, men det er ingenting som insentiverer formidlingspliten at det fort blir sånn, man kan kose seg ved kontorpulten sin og dra hjem klokka halv tre og dra på hytta på torsdag og så videre. Herregud, hva et liv det hadde vært. Mye sånt at... Det er ikke noe krav eller forventning om at utover å gjøre det rent faglig, så skal du ikke trenge å kunne presentere til allmenheten eller til offentligheten de tingene du jobber med eller funn. De tingene dere vil gjøre er at i stedet for å bruke jævlig mye fritid på bøker, altså de tingene her, så vil dere ha det inn i jobben, på en settvis. Forstår jeg det riktig da? Det er kjempebra forklart. For det er to ting som er viktig for å forstå at akademia er et spesielt sted. Jeg vet ikke helt om jeg har skjønt Det stedet jeg jobber selv enda. Men to ting som er veldig godt forsvart i akademia er undervisning og forskning, som er to av de hovedtingene vi skal gjøre. Og så er det noen formidlinger, en sånn ting som på sektornivå, altså overordnet, så synes alle det er viktig, for selvfølgelig synes vi det er viktig at forskerne er synlige. Det gir jo kjempe stor kredd bak til universitetene. Det er viktig for at folk får ansikt på hvordan disse forskerne ser ut, og det at vi kan bare opplyste med informasjon som er relevant, det er veldig fint. Men det er ingen måte, det er sånn, gjør det hvis du vil, men det er viktig, det er kjempeviktig. Men helst så får du aldri noe tid til det på jobb, men det er kjempeviktig. Skjønner du, det blir som paradoks der på en måte. Det er ikke lov å kalle noe kjempeviktig, med mindre det er viktig. Takk. Ja, men det er jo absolutt. På hvilken måte er det viktig? Fordi de andre tingene er veldig forsvart. Og så sa du på en måte at holdningen er sånn, ja, klapp, klapp, klapp, hvis det er veldig pris på deg. Det er ikke nødvendigvis sånn heller. Det kan være i enkelte miljøer at det å formidle å bli ansett som en klovne ting å gjøre, en teit, dustig ting å gjøre, det er ikke seriøst. Er det en antakelse, eller er det noe som mange snakker om? Det er noe jeg snakker om. Er det en følelse du har hatt fra dagen, eller er det en gjengs syn at det er splittet i akademikere, at de der var formidle å fly rundt og tjene penger på foredrag og være helt rå på det og cashe inn, eller gjøre veldig mye andre ting utenfor labben, det er litt klovnet og useriøst. Jeg tror vi snakket om det sist også. Men er det en følelse du har, eller er det noe som på en måte er som diskuteres i visse kretser? Det diskuteres, fordi at det vi ser, spesielt når det er opp bope da, det er at det er blant de 13 som signerte, så det er helt forskjellig hvordan dette er. Noen har kjempegod kultur, det må vi få med det et viktig nyansepunkt. Det er noen som har fantastisk kultur som får støtte til rettelegging for denne type ting. Og så er det noen som får null, pluss at holdningen er sånn ja, nå må du dette er useriøst, dette er liksom uverdig for deg, og så klovner deg ute på TV. Du bør heller skrive forskning som du ikke har. Er det en type som stiller opp i Newton liksom, eller? Ja. Hva er det med klovning? Ja, det er en slags foririder på en måte. Newton er på en måte... Ja, det er det eneste som er lovet på Abels tord, for det har en viss kredibilitet for NRK. Ja, men NRK1-programmet var et forskerprogram, hvor jeg tror hele gjengen var med. Det var Dag Hessen, Christian Gunnarsen og Andreas Wahl. Jeg husker vi satt på en panel borte, og det var populærvitenskap i Lundsbrad. På det Big Bang eller noe sånt. Jeg tror det var litt sånn, men hvor vi menes, er det... enda lengre vekk fra sånne billig underholdningskonsepter, eller sånn at du stiller opp på TV2 hjelper deg, Gud forbi. Gud forbi, det er et godt eksempel. Det er jo så sleskt som det kan bli. Men det er jo ikke en logisk holdning heller, fordi hvem er det som bestemmer dette? Hvem er det som har retten til å bestemme hva som er oreri og hva som er på en måte ordentlig formidling? For min plattform har jo alltid vært at jeg har lyst til å være der det er brett, for det er der jeg tenker jeg har mest å tilby. i sånne sferer, så arbeidstårn er jo med på det også, og det er et kjempefint program, men de som lytter der er jo da allerede innenfor, altså er allerede interessert og vil ta del i det, mens jeg har jo alltid ville treffe mye bredere for folk som ikke har peiling om hva som gjør, for da tenker jeg at jeg har mest å tilby. Men horehore, horehorei er vel kanskje noe mer som stå på den siden som er på din side, vil jeg tro at du gjetter deg til at de andre tenker at dette her må se ut som horeri. Jeg kan se for meg at jeg har vært en litt eldre professor og satt på den litt konservative siden, så jeg tenker sånn, dette er seriøst, dette er useriøst. Jeg vil kanskje bare gjette meg sånn at det er en sånn distinsjon, ikke vel tenkt på noe horeri nødvendigvis, men at man skal ha visse standarder og visse... Det høres jo mer med hovedet ut. Jeg vil gjette meg frem til det, at det er mer en skillinje som kanskje de... Det vi snakker om nå er jo også noe som er litt diffust, for det er jo ingen som har skrevet ned dette. Jeg synes at formidling er. Så det er jo litt holdningsbasert og sånn, men jeg er jo ofte mottaker av e-poster og sånn fra IMSA. Og da er det ofte en sånn holdning, synes jeg, det er bare mine følelser da. At jeg får ofte en følelse på at det er noe jeg ikke burde gjøre, og at det er under min verdighet som forsker på internasjonalt nivå å stille opp at det ikke er noe som jeg bør bruke tid på. Ved å stille opp i dette begredelige bærmeprogrammet, så mister jeg kredibiliteten. Hvis jeg var med på Farmen, for eksempel. Ja, interessant. Kunne du tenkt deg det, for øvrig? Øh, Ja, hvorfor ikke? Jeg synes det virker gøy. Ja, søknad leverte. Jeg hadde sugt jævlig da. Jeg hadde vært dritdårlig på det. Men uansett, hvis jeg hadde gjort det, hvis jeg hadde vært med på reality-konsept, så hadde det på en måte vært, da hadde jeg, tror jeg, fått kald skulder av samtlige mine fagfeller. For det er ikke sånn som akademikere skal gjøre. Men jeg tror jo ikke på det. Det bryr meg jo ikke. Du får komme tilbake her. Her får til og med reality-deltakere låte komme, under tvil. - Du nærmest satte lista der. - Jeg har ikke rett av flere ganger. - Flere ganger? Har du vært flere ganger på farmen? - Nei, hos deg. - Jo, jo, jo, sånn ja. Jeg har vært en gang på farmen bare, og flere ganger her. Det er sånn det skal være. - Ja, så du åpner opp døren til og med for bærmenn? - For blant de tjager, ja. De går i en sånn bunke for ekstra vurderinger. - Hvilke vurderinger gjør du da? jeg gjør veldig enkle vurderinger på gjester det er sånn det er ja eller nei det er veldig deilig litt sånn litt sånn som om du skulle dra på date du du du sier jeg tror faktisk folk kompliserer kanskje dates mer enn mye enn det men jeg er sånn er jeg interessert i gjesten ja da vil jeg gjøre det. Så enkelt som det. Ja, det var deilig. Så det kompliserer ikke meg enn det. Det er litt sånn på en måte å møte venner og dates og alt mulig sånt. Hvorfor dra og møte folk når du ikke er interessert? Noen ganger må man, selvfølgelig. Men det beste er å bare si nei. Hvis du har balte, si bare nei, det har jeg ikke lyst til. Da slipper du jævla mye trøbbel. Det er ubehagelig å bare gi den beskjeden til kanskje den vennen som er i den sirkelen utenfor sirkelen utenfor sirkelen, som du henger litt med på videregående, men ikke har tid til å møte nå. Så si nei. Det går ikke. Er det folk som du gikk på videoene med som vil være gjester her? Nei. Jeg har ikke hatt veldig lite gamle venner på podcastene, faktisk. Ja, men det er litt bra, ikke det da? Ja, det er ikke så mange av de som har lyst til å være med. Nei, det er horrid dette her også da. Ja, for dette er et godt eksempel, nemlig. Dette er horrid, ja. Her har det vært mange fete folk, så... Det kan jo ikke være rolig. Jeg synes jo ikke det. Men det var jo når jeg var første gangen her. Fy faen så mye dritt det snakker da. Ja, det gjorde det også. Fy faen. Jeg fikk ikke innboksen full, ja. Gjorde du det? Neida. Nei, du har jo litt forskjellige gjester. Jeg redder med at jeg ikke er blant de mest kontroversielle gjestene du har hatt. Men uansett, da var det noen som hadde hørt på det faktisk. Så var det sånn, ja nei. En eldre fagfelle? Nei, det var noen kollegaer som hadde hørt på deg som syntes det var dødsskult. Men det var ikke professorer. Shoutout til dere alle sammen. Ja, ja, ja. Elina og IT-terje. Hva for noe? IT-terje. IT-terje? Nei, ikke IT-terje. IT-Morten, sorry. Og IT-Morten må ikke få veksle IT-terje og IT-Morten. Nei, for vi har to IT-folk på... Jeg vet ikke om dette er greit, men... Vi har ikke noe datasupport på deg på tre måneder. Men takk for support, folkens. Sitt et pris på deg. Og da hadde så Yte Morten sa at han syntes det var jævlig dårlig at vi... For vi snakket om den romgreiene, husker du det? Rom-ekstrakt. Ja, ja, ja, ja, ja. Det der i butikken. Ja. Og så hadde vi liksom rotet jævlig med et eller annet, og så kom han og sa liksom hva løsningen var. Dette er ikke en fin historie, jeg husker ikke hva løsningen var. Så jeg bare, sorry igjen, Morten. Hahaha. at det gjør samme fell igjen. Det blir litt internbeklager. Vi snakket om at man kunne kjøpe alkohol i butikken etter stenge tid via vodka og spritekstrakter. Hva heter det? Vodkaessens heter det. Vodkaessens, diverse ginessens og sånt, og de er 20% alkoholig. Man kan til og til bli ganske fin av det. - Hva var problemet der? - Det var et problem med at han ville kåle meg, så skulle du søkt. Dere får gå tilbake og høre på det, det er et år siden. - Det er et insentiv for å gå og høre på den forrige episoden. Den er bare 4,5 timer lang. - For å finne noe uten et poeng egentlig. Men da hadde IT-Morten forklart meg hva greien var, og så hadde jeg lovet meg selv å si det når jeg kom tilbake igjen, og nå har jeg feilet. - Ja, du feilet helt. Men du skal ha tatt IT-Morten også. Det er morsomt at det høres ut som IT-Morten Det er det morsomme på sånne arbeidsplasser våre, IT-Morten er den smarteste fyren på Sjappa. Smartere enn forskerne og de her andre. Og det er faktisk 10 000 prosent riktig her. IT-Morten ruler. Han har andre kunnskap, mens de andre har sånn, kan biologi, kjemi, kan faen ikke gjøre det. Og så er han flink med folk. Altså, det er kjempeviktig. Akademikere er generelt veldig dårlige med folk. For det er litt sosiale, liksom? Er det sånn dårlige sosiale skils? Det er ikke på en måte viktig når du har blitt ansatt. Alt så viktig det faglige er. Og så er det jo sånn at akademia er et sted fullt av, la oss kalle det store personligheter, som også med alder begynner blir bare verre og verre og verre, og får lov å holde på sånn som de vil. Så det finnes en veldig vanskelig personlighetstype i akademia. Men hva betyr det at de kan gjøre som de vil ved å regne med at det ikke er full MeToo-stemning, men at det er mer som at de kan... slenge litt med leppa og litt sånn old school style. Jeg liker jo det litt da. Du er duktig Wolfgang igjen, du passer inn. Vet du hva jeg hadde blitt? Jeg hadde blitt han der house. Han er i hvert fall dyktig da. Er det ikke det da, de gamle, de eldste? Det jeg misliker er den der sure gamle hvite menn, da faller jeg av. Hvis den der greia der kom på bordet, så er det ikke Det gidder jeg ikke å gjøre mer. Nei, for det er sånn at man blander inn det der med undervedende hudfarge, gammel mann, og så må man på en måte diskreditere før det er i gang. Det styrker også ganske mange surige gamle kvinnefolk som også sitter og ruger på diverse stillinger. Ja, det er kanskje ikke så saklig. Så det er sånn at det er Sånn aldersdiskriminering, drittlei. Nå blir det mye gammelt ut, så jeg gjør meg klar for å ta det i kamp. Jeg føler det er et forsa her. Jeg synes vi burde respektere alle litt mer enn vi gjør. Jeg tror kanskje min generasjon, og i hvert fall de to under, føler jeg er sånn ekstremt... Dette blir veldig fra mitt ståsted, litt hjemmekokt, men litt lite respekt for de eldre. Det er kanskje en ting jeg liker med andre deler av verden, at man har veldig mye større respekt for de eldre og hva de har levd igjennom og kunnskapen deres, mens nå er det litt sånn i tid å se litt ned på de eldre og gi dem kallendamner, boomer-greiene og alt noe sånt. Jeg liker det du drar det. Jeg tror nesten alle gamle mennesker har veldig mye å lære oss unge da. Og så unge. Og da heter jeg Merol. Nei, altså... Jeg tenker jo at... Jeg tenker jo at... Fordi at man er gammel kan det betyre... Vi er jo unge. Hvor gammel er du? Hvis vi hadde vært i 60-årene, sittet her i 60-årene og dratt ut litt tøffere lønn enn det vi gjør nå, så hadde vi jo tenkt at 30-40-åringer er unge, fortsatt. Har hele livet foran seg. Men jeg tenker jo at det med... For her er det jo mange ting. Det der boomer-greiene er jo også noe annet igjen. Det er jo også en sånn Det har blitt brukt som en... Hva har det blitt brukt som en gang? Jeg vet ikke hva jeg kommer fra. Jeg har bare sett det dukke opp de siste ett til to årene. Ja, men altså, det at nevonen er gammel betyr for meg verken det ene eller det andre. Det finnes gamle mennesker som er helt blåst, og det finnes gamle mennesker som har kjempe mye å tilby. Det finnes unge mennesker som er helt blåst, og det finnes unge mennesker som har masse tilby. Så for meg så får du ikke automatisk respekt mer eller mindre fordi at du har en viss alder. Så jeg tenker at det er ikke så viktig for meg hvor gammel du er. Men det er flere unge som er blåst. Ration der må jo være ganske skjevre med gamle. Men ikke det også litt med åpenheten til mottakeren da? Hvis du går inn i en forhåndsintatt idé om at alle eldre mennesker har noe å lære deg, mens alle unge mennesker har noe å bevise, så sier du litt om hva som filter du ser verden gjennom også. Si at du skal ta toget fra Oslo til Bode. Hvem vil du helst ta ved siden av det? En gutt som er 20 år gammel? Nei, ok, de treffer land. En jente som er 20 år gammel? Ja. Eller en eldre kvinne som er 67-68? Ingen av delene, for jeg vil sitte alene. Du må velge. Jeg må velge? Hvem tror du får den mest interessante reisen med? I dette scenarioet så snakker jeg med de, så det er ikke realistisk. Jeg har hatt å snakke med folk, som du hører. Du ønsker formidling, var det sånn? Jo, men jeg har ikke lyst til å snakke med folk sånn... Og du elsker å stå på scenen, du. Og formidle, og podcaste, stå på TV-er. Og med en gang du kommer til utdannelse, så er den sosiale arenaen viktig. Ja, men jeg tror vi må skille mellom, for det er jo en karakter. Har du en karakter? En scenekarakter? Ja, jeg har en person jeg går inn i, og så har jeg den personen jeg er på privaten. På privaten er jeg fryktelig mye samlet med hvem jeg bruker tid på, og jeg vil ikke snakke med folk generelt. Hvem er du nå? Nå er jeg jo scenepersonlighet. Kan vi få litt av en privatår, eller? Han er bekmørkt. Bekmørk. Litt deprimert og litt sånn... Hvis den ringer på ST her, da er det litt bekymret her. Men for eksempel, det som jeg må huske er at folk hører på denne podcasten, så må jeg være litt forsiktig med hva jeg sier. Men jeg har hatt naboer før som har vært ekstremt kontaktsøkende. Og som jeg er null prosent interessert i å snakke om. Det kan du relatere til. Men det er et eksempel på, hvis jeg hører at de er ute i gangen, så vil jeg heller vente Fem minutter for å slippe å måtte ha sånn småtak. Jeg blir hatet småtak. Du kan bli god på det. Det er ikke det som er problemet. Det er liksom suget livet ut av sjelen min. Ja, det er fint å være der. Ja, nei, det er så koselig. Ja, nei, vi har fått ny bil. Ungene mine, ditt og ungene mine, fuck my life, hater det. Ja, men du må bare vri det opp med noe annet da. Så de har lyst til å snakke med deg, så du styrer smalltalken, ikke sant? Det her krever det du snakker om, noe slags sjakkspilling. Du må jo putte energi. Jeg har ikke overskuttet det her. Jeg bruker overskutt på andre ting. Jeg vil ikke snakke med sånn random folk. Og så sånn lappe folk, vet du. Sånn der, jeg har et spørsmål som skal stoppe deg, og så skal du liksom signere noe, eller gi noen penger, eller noe annet. Hater det. Tenk deg på sosial situasjoner litt sånn som mailboksen din. Altså i det øyeblikket du åpner mailboksen din, og sånn at og ikke har lyst til å lese mailen på at du vet at mailen er bare stress. Litt som den sosiale samtalen i gangen som du helst unnviker. Da burde du snu om på det. Da burde du få mailboksen din. Da har du feil jobb. Hvis du ikke liker mailboksen din og det som kommer inn der, så har du sannsynligvis feil jobb. Du skal helst ha en mailboks for det som kommer inn er veldig positivt. Det gir deg arbeidsglede eller noe å gjøre. Men hvis du da ut i sosiale gangen din, eller du faktisk har lyst til å gå ut i gangen, å snakke med folk, det må jo være mye bedre for din mentale helse og livslyst at du faktisk begynner å snu på det eller noen måte. Er du ikke enig at du faktisk bare sånn, du hører naboen ute så bare sånn, ja faen jeg har lyst til å gå ut og snakke med naboen. Det må jo være mye bedre for deg enn at du unnviker ting, for da kommer du opp i kippsituasjoner hele tiden. Jeg tenker, for det du sier nå, det må være litt annerledes, men jeg har tenkt dette, og det er at jeg er 100% komfortabel med sånn som jeg er. Det er ikke noe galt med meg. Det er lov å ikke ha lyst til å snakke med random folk, og det går helt fint. Og jeg er jo omgitt av masse folk som jeg liker å snakke med. Ja, det er godt å høre. Jeg sitter jo her og tyter med deg. Vi snakker jo mye. Men det er noe med det tilfeldige aspektet. Jeg har ikke energi. Du vet, noen mennesker... Jeg elsker å tyte med alle disse her, om bare sånn småtak. Jeg vil mye heller snakke om noe som jeg er engasjert i, med noen som engasjerer meg. Og fordi jeg er så opptatt hele tiden, og fordi jeg har så tett timeplaner, og så mye jeg skal gjøre, så blir jeg veldig selektiv på der jeg velger å putte den energien. Jeg kan jo relatere til 100%, jeg prøver å problematisere litt for både deg og meg her nå, men det er jo i det at du faktisk hvis det skulle skje noe vilkårlig i hverdagen, at det gavner deg positivt, at man hele tiden må dodge ting, det er ganske slitsomt. Skjønner du hva jeg mener? Det er bedre at man har plussverdier. Men det er bedre å være lykkelig hele tiden, men ikke livet. Men er du lykkelig hele tiden da? Nei! Nei, men altså, du kan se på hvilket som helst oppførsel og finne et problem ved det, og så kan du optimalisere det, men vi må jo på en måte, vi må jo akseptere at vi er mennesker sånn som vi er, og jeg tenker at dette her har for meg aldri vært et problem. Jeg ser ikke selv på det et problem, men helt enig. Hvis jeg bare kunne gå inn i en sånn sand mindfulness state, der jeg bare glidde gjennom livet uten fiksjon og ingenting liksom påvirket meg negativt, så hadde det vært sykt nice. Men det er ikke greit, jeg skriver om dette jeg skriver en spalt om det, så blir det sykt morsomt du kompenserer litt i den skriftlige digitale verdenen, det høres ut som Det er jo derfor jeg skriver. Det å skrive for meg er en måte å forstå verden på, og en måte å forstå meg selv på. Nå høres det litt ut som hun i Queen's Gambit. Hun elsket jo sjakk fordi det var et forutsigbart spill, hvor det ikke kunne være noen overraskelser. Hun visste på en måte at hvis hun gjorde noe feil på sjakkbrettet, så visste hun at det var hennes feil. Men i den virkelige verden skjønte hun ikke om det var sin egen eller andres feil at ting gikk som det gikk. Ja. Du er veldig psykoanalytisk i dag. Var du sånn sist? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvor mange øl jeg har drakk i dag. Jeg tenker at det å forstå verden, for dette handler jo på en eller annen måte om å gi mening i noe kaotisk, for verden er kaotisk og livene var kaotisk. De har ikke fått cyber og vi er ikke maskiner og roboter. Så til og med jeg som er meg, er ikke alltid logisk for meg selv. Altså jeg gjør ting av og til som jeg ikke helt forstår hvorfor jeg gjør. Som for eksempel? Ja, nå spør du godt. Hva er det siste jeg gjorde som var ulogisk for meg? Nei, for eksempel så har jeg da bare snakket med noen tilfeldig, bare sånn i en eller annen setting. Og så har jeg på en måte bare funnet på noe. Skjønner du? Det er en slags løgn på en eller annen måte. Det er helt ulogisk hvorfor. Det er ingen stakesettet. Og det jeg finner på er ikke noe sånn spesielt engang. Men her på en måte bare for å gjøre samtalen mer interessant for meg selv begynte jeg å dikte rundt det liksom. Lystløgner? Eller snakker vi hvite løgner nå? Nei, det er bare hvite løgner. Det er sånn helt ubetydelig. Og så forskjellen er jo at jeg tenker at en lystløgner finner på sier de har gjort noe i helgen som de ikke har gjort mens en hvite løgner mer sånn «Ja, den skjorta var fin den». Jeg vet ikke om jeg tør å karakterisere det, men det er helt ulogisk for meg hvorfor jeg gjør det, eller hvorfor jeg har gjort det før. Det er for å unngå ubehagelige situasjoner, tror du det? Tror du det? Ja. Eller bare for å gjøre meg selv mer interessert i samtalen, hva hvis det var sånn at, og så bare forfølger jeg det. Men uansett, det å få lov å leve et liv hvor du overrasker deg selv, det synes jeg er fint. Å leve et liv hvor man overrasker seg selv. Ja. For det som er med Queen's Gambit er jo at det finnes et spill med regler, men så nødvendigvis ikke livet. Men det er jo ganske analogi til ditt liv. I kjemien er det et sted hvor det finnes regler. Akkurat som i sjakken er det jo kjemien. Det skulle du trodd. Men det er jo en av de tingene som jeg synes er veldig spennende med kjemi som folk ikke tror, for man tenker jo at det er veldig logisk på en eller annen måte, men som forsker som jobber aktivt i dette feltet, så blir jeg overrasket hver eneste jævla dag. Å, ja. Hva var det han sa, for eksempel? Nei, at ting ikke er som de skal, at vi ser for oss at dette kommer til å skje, og så gjør vi det, så blir det sånn, å nei, det skjedde noe helt annet. Helt uforutsigbart, ut av det blå. Eller, denne teorien her er jo så solid at den står. Så gjør vi et eksperiment, så blir det sånn, å nei, det var Det var ikke sånn i det hele tatt, nei. Og det er jo en del, det viktige delen av meg når jeg forteller at jeg har lyst til å bli overrasket med meg selv, jeg har jo lyst til å bli overrasket på jobb. Men forskjellen er at der jeg ser inn i meg selv som person, så ser jeg utover som forsker. For det jeg lærer er noe om verden, universet på en måte. Og det å bli overrasket av universet er jo enda større. synes jeg. Men jeg tror det er ganske klærkøtt analogi mellom sjakk og kjemi, for at det er jo, kjemi er jo hard science, altså det er jo, med sjakk også så blir du overrasket over nye ting, du vet jo på en måte grunnpremissene hele tiden, men utfallene blir jo helt sånn, skjedde det via det og det, du kjenner det alleregen også, du får ikke noe overraskende, altså oksygen og oksygen og hydrogen og hydrogen på en måte, det er jo Men utfallene av å komplisere det, blir alltid annerledes enn man tror, og det er jo veldig likt med kjemi og sjakk da. Det er en sted der sjakk er på en måte et spill med en person, så kjemi er et spill med Gud. What the hell? Med Gud? Ja, eller en eller annen kraft, eller hva enn det er. Er du religiøs? Nei. Nei, du slår meg ikke så veldig religiøs. Nei, ikke det. Kommer du fra et religiøst sted da? Jeg har sotret der jeg er fra, har jo en veldig sterke bibelbelte. Det er jo sånn, hva heter det igjen? Gledehus, nei, bedehus. To veldig forskjellige ting, Alexander. Gledehus, la oss ta det først. De føler glede de også med det. Jeg skal ha en tur på gledehus, nei, bedehus, men faen. Jeg er med på begge dere, altså. Men jeg har jo alltid hatt en... Det er så farlig å begynne å snakke om sånne ting, men jeg er ikke religiøs, jeg identifiserer meg ikke som religiøs, men en del av det som hvis jeg skulle hatt en Gud, er jo for meg naturen. Og da mener jeg ikke bare fjelltopper og skoger og sånn, men det som jeg forteller om når du på en måte skal se inn i virkeligheten på en eller annen måte, og få innsikt da i noe som er større enn deg selv. Det føles av og til andaktsfullt. Jeg får godhast ut av og til når vi lærer noe som ingen har lært før, og når vi innser noe som er helt ny kunnskap, og det høres litt religiøst ut på en måte. Ja, jeg skjønner det. Ja. Men har du tenkt over det her, jeg problematiserer dette ordet naturen. Har du tenkt på den gangen sånn der, hva er det vi egentlig legger i naturen? Fordi vi persifoniserer det på et eller annet vis også, som noe allmektig og noe sånn overstyrende, at vi sier, jeg er ute i naturen, dette er naturlige ting, naturlige matvarer, altså naturlig ditt, men altså ... Men finnes egentlig naturen? Finnes naturen? Åh, fy faen, dette er en museum. Naturen finnes jo ikke. Det gjør jeg egentlig ikke da. Åh, gud. Det er jo vår å finne seg her, er det ikke? Jo, altså jeg driter mye om siden her. Den første tingen jeg med en gang tenkte på, det er det med naturlige ting. For du vet jo at jeg har jobbet mye med det. Jeg var litt redd for å dytte deg over på den banen der allerede. Kan vi ta det filosofiske først? Ok, men nå lover meg at vi skal snakke om naturlige ting. Jeg har kosmetikk og sånt på menyen her. Ok, fint. Ja, ok. Hva er naturen? Nei, si det. La oss snakke om kosmetikk. Det er jo et interessant spørsmål. Hvorfor naturvitere? Hvis vi tar ti mennesker med ulik bakgrunn og spør dem hva naturen er, så får vi ulike svar. For naturvitere er naturen det som er beskrevet. Det er et slags skaperverk som ikke er skapt av noen. Det er reglene for hvordan universet utspiller seg, hvordan ting henger sammen. Så da er naturen per definisjon alt? Ja, det tenker jeg også. Bortsett fra statlige systemer og alt det passer. Bortsett fra navn, liksom? Ja, men det er ikke sånn at hvis du går rundt i en storbil, for eksempel, alt er jo bygd opp av naturens lover og regler med alt fra betong til... Det finnes, det er så enkelt som det er at det finnes over 110 kunststoffer, alt er det, bortsett fra ting som ikke er det. Altså, ut i universet da. Så alt på vår planet er det, og... - Og da er det veldig liten forskjell mellom om det er en plastpose eller om det er en delfin, for begge to består egentlig av nesten de samme atomene. - Kan man si at hard science er der ute, er der inne? Du vet hva jeg mener med soft science. Ja, nei, fordi det er jo en del av det som skjer inni oss som er kjemi også. Ja. Følelsesdrivende våre, det er veldig mye forskning på mikrobiomer, altså de bakteriene som bor i magen. Ja, ja, ja. Måten de lever på. For meg er det litt sånn, det ene er jo at... Men litteraturvitenskap for eksempel, det er jo det er ikke noen natur vibes av det akkurat det finnes et sitat av meg som er noen av mine beste venner er humanister og det synes jeg er et så bra sitat noen av mine beste venner er humanister fordi at noen av mine beste venner er humanister, og det jeg misunner dem sånn for, det at de kan bare synse ting det er så deilig hva er definisjonen av å være humanist egentlig? nei, definisjonen vi skiller jo på en måte fagdisciplinen inn i to eller tre greiene da Så dette er jo språkfag, estetisk fag, kunst, litteratur. Skal vi se hva ordboka sier? Person som er tilhenger av humanisme. Kom igjen da. Søk opp humanisme da. Humanist. Kom opp her da. Humanisme. Hvilken ordbok er det? Det blir da språkråd, du sier. Bra. Det er først å komme opp. Kulturstrømning i renesansen som hadde som mål om å skape en verdslig og menneskelig kultur med den klassiske oldtidskulturen som forbilde. Den kulturstrømmingen tror vi skal styre av den. Vi tar hele livssynet, da. Humanisme som livssyn legger vekt på menneskets egenverdi og verdier som frihet, rett og sannhet. Veldig liberalistisk greie, da. Ja, menneskesentrum. Menneskesentrum, det er litt ekkelt, er det ikke da? Menneskesentrum, kom an da. - Det ser jo litt sånn ut som resten er bare noe dritt. - Ja, det er altså alt krets rundt oss. Er det så simplifiseret til noe sånt? - Når jeg sier humanisme, så mener jeg på en måte fag, altså bestemte fagdiscipliner, tror jeg. Ja, språkestetiske fag og sånne ting. Hvorfor har vi? Jo, det som er så deilig, det er at humanistene, fordi at de på en måte, altså de forsker jo, de gjør jo absolutt, det er datainsamlinger, og det er ikke det at forskningen er noe dårlig eller noe mindre, men det er mye mer tolkningsmål, det er mye mer, når du skal på en måte tolke hvordan Paradise Hotel sier noe om samtiden, så er det så mye rom for synsing og mening og sånn. Det er jo et rammeverk der også, men det er så deilig å få lov å gjøre det. Jeg synes det er så slitsomt som naturviter at jeg hele tiden må ha fakta. Jævla slitsomt. Ja, jeg liker jo best å forholde meg til den siste biten, for en gang folk begynner å fortolke og sånt, da blir det sånn, ja, ja, ja. Da tenker jeg det er ikke vitenskap lenger. - Nei, du om det, men jeg synes det hadde vært for friskende å få lov å være en naturvite som kan menesynse ting. - Kan du ikke være en sånn multiforsker da? Må du klistre deg til kjemi? - Jeg må jo det når jeg skal publisere ting og være en aktiv forsker i fagdisiplinen. - Men du er hard science dude, det er jo de mest robuste folkene, synes jeg. Men du kan jo da med den tyngden gå inn i det andre med solid tyngde. En motsatt vei. Ja, men det tror jeg, hvis du hadde hatt en humanist her nå, så hadde de blitt dritsyre på det. Ja, det er bare gøy. Jeg har ikke lyst til at en biolog eller kjemik skal kjøre på meg. Det er sånn, faen, de... Ja, vi har jo... Men det humanistene synes, de føler jo det, at folk flest tenker... Nei, det føles jo... Dette er ofte en ting som kommer opp i akademia da. At det er liksom realistene de har det som forsker på ordentlig, mens humanistene er bare sånn tulle folk i jokaklær som bare syns noe. Sånn er det jo ikke. De har jo ordentlige fagdiscipliner de også. Men ligger sosiologen inn i denne ene rollen? Ja, sosiologen er også på en måte modellerer menneskelig... Og økonomi også, for eksempel. Hver gang det er økonomi Nobelpriset sier alle, det er ikke en pris. Nei, men altså... Hvis jeg hadde vært deg, så er det sånn, de folkene der, de kan egentlig ikke noe, men det kan jeg. Det sa du sist da, men jeg har samme mening som jeg hadde for et år siden, at alle skal med. Men det er litt sånn, du er jo et paradoks, Wolfgang, for du er sånn, eldre folk skal ha respekt, mens alle de andre fagdisciplinene, de kan ingenting. Det er tøyslitt. Det er jo gøy å hisse opp. Jeg tror aldri jeg kunne hisse opp en biolog, eller en kjemiker, eller en fysiker på samme måte som jeg kunne hisse opp en sosiolog, eller en historiker, en økonom, eller noe sånt som driver med fortolkningsarbeid. Noen som er interessert i miljø, det er jo de man kan hisse opp. Vi blir jo fly for bøndene vi var i. Ok. Men det er jo, jeg blir jo fy faen hele tiden, men det er jo på sånn når fakta bestyrres. Du klikker jo på vei ut i ørene på bussen og sånn barnevogn, det er det du klikker på. Å fy faen barnevogn. Ikke på reagensrøret ditt liksom. Nei, men jeg klikker jo på influenser, jeg klikker jo på Gunnit Paltrow, jeg klikker jo på veldig mange ting. Men det er jo en litt annen type ting jeg klikker på da, det er jo den her pseudovitenskapelige tulle greiene. Ja. Hvor langt unna ligger pseudovitenskap og bro-science, synes du? Overlappet er ganske stort. Bro-science er kulere. - Det er du enig i? - Nei, det er ikke jeg enig i. - Ok, så du ikke er kulere engang enn Saudo? - Nei, det synes jeg er en greie enig i. - Jeg skal spørre deg igjennom to timer og høre hva du mener da. - Nå har jeg dritt av deg. - Men nå laget du en fin overgang til kosmetikken da. Skal vi ta den? - Skal vi ta den? - Jeg får ikke mer ut av det enn det der. - La meg se, jeg må bare tenke om det er noe mer jeg vil si om det her. Kanskje det er en ting jeg vil si, og det at skille natur og menneske er kunstig uansett, det kan vi være enige om. Menneske er et produkt av naturen. Så det å skille mellom de to, synes jeg, uansett hvordan du definerer det, er kunstig. Det var gøy med Dag i Hestenvara å snakke om det. Vi tar jo en kliv for gitt at liv er en primær del av naturen. Men det er jo, nå brukte jeg naturen som en sånn større ting, men at menneske er en naturlig del av universet. Men hvis nok så er det jo eller liv er en del av universet, er jo ganske usannsynlig i seg selv. Vi er en veldig rar komponent oppi det som egentlig er alt annet i universet. Vi er bitte, bitte små, men vi er, skal ta å gå humanistene, vi er jo sentrum av alt. Men det er jo det som er så fint og besnærende med livs og konsept, at det oppstår mest sannsynlig, så vidt vi vet, bare her, og hvis vi tar inn over det hvor stort universet er, med alle våre beregninger, så er det altså unntaket Så egentlig burde vi ha vært gass og noen tyngre grunnstoff i en skjerne. Jeg liker å tenke på det ekstreme og det mest lokale. Jeg liker å tenke på døttere mine, og at vi er bare sånn ekstremt mange planeter og soler og galakser. Det er liksom de to som bare sånn Ok, men det er jo nydelig. Dette bryr jeg meg om, og det der er interessant. Alt mellom er bare informasjon. Men det er jo det som er for meg en av de... en av de beste tingene, og verste tingene med å være et menneske. Hva er det å være et menneske? La meg fortelle deg. Fordi det menneskelige melodramaet er jo at vi tror og føler hele tiden at alt er så fryktelig viktig i de bittesmå, ubetydelige livene våre, men vi er bare støvfnygg i en evighet og betyr ingenting. Og det er for meg så deilig menneske. Dette er meg selv. Jeg brenner pasten min og begynner å grine. fordi jeg er sliten og lei deg av en hard dag, betyr nada og null mot universets helhet. Likevel er det så ekte for meg. Jeg liker også at den tingen der har to sider, at for universet har det ingenting å si, men hvis jeg skulle dø, av å drikke for mye øl på denne podcasten her, så ville det være veldig trist for meg. Trist for, jeg tenkte på barna mine da. For dem ville jo være, for Universia ville jo ikke spille KDM-skip, men for dem ville jo være forferdelig. Og det er jo liksom det, Så det er så mange svar på det samme spørsmålet, at man er både ubetydelig, men du er veldig betydelig for visse typer mennesker som er ekstremt glad, og vil få begredelig hvis du ikke er der. Og begge to er like sammen. Det er liksom Schrødingers menneskelig situasjon, fordi det er like sant at du betyr noe for noen på en veldig sterk og ekte måte, og det har verdi, samtidig som de forholdene og relasjonene er ingenting piss i havet. Og så deilig det er at de to tingene er like sanne. Det er noe å tenke på når du hører på noe. Jeg vet ikke hvor du er henne, person som lytter, men det som har skjedd i dag har ingenting å si, samtidig som det er alt å si. Ikke det er litt sånn rart og fint og vondt? Det er deilig. Det er vakkert. de gir mening. Men hva tenker du når folk okleneter det helt enkelt at det livet andre som er å formere seg og bringe avkommet videre? Jeg har jo ikke barn, så da har jeg feilet. Sånn som Dag Hesen sa da, du er et produkt av 3,5 milliarder år med ubrutt kjede av liv. Hva gjør deg noen tanker om barn og dette? På tid å ende det. Det der er James Bond-villende verdig. It's time to end it. Det er jo litt sånn interessant, hva er det, på hvilken måte er det et ansvar å reprodusere? For det er jo litt det, er det på en måte vårt ansvar? På hvilken måte styrer vi det selv? Og jeg vil jo ikke ha barn. Jeg har gjort det valget selv. Det er veldig kontroversielt faktisk. Men hvorfor velger du? En kvinne må jo velge nødvendigvis før de blir 40, men du er mann, du trenger jo ikke å velge. Du kan bare ha et standpunkt. Du trenger ikke å velge definitivt å snitte hele dritten og fjerne køllehåltet på siden med det du gjør. Jeg har lyst til å beholde pissen min. Du kan jo bare si sånn, jeg vil ikke ha barn nå. For du kjenner jo ikke deg selv om ti år. Ja, for det er ofte det jeg får høre da. Det inntar jo på en måte en sånn slags standpunkt om at jeg kommer til å skifte mening, eller at jeg kan det. Men hvorfor tror du at du kjenner deg selv om ti år? Fordi tanken på å ha barn er så fryktelig jævlig at jeg tror det vil være helt like for meg om ti år. Jeg vet at du har barn. Bare sånn at det er helt tydelig. Det er ikke et universalt standpunkt. Jeg tenker ikke å disklimle deg med den der. Jeg bare føler at folk blir så jævla hissige. Men det er bare et personlig valg for meg. Når jeg går rundt og ser sånne her barn... Så det er sånn, det er sånn, de ungene, de foreldrene er hele tiden kronisk utmatte og sliten. De har aldri noe av å skudde tid til noen ting. Ah, pisspreik. Da gjør du det feil, da. Da gjør du det feil. Og pluss at jeg ser ikke verdien, altså. Men det er jo også litt sånn utenfor... blir kanskje for personlig. Så er det jo også fordi at jeg har hatt en vanskelig barndom selv, og da blir det på en måte noe med at jeg tar det ansvaret så seriøst, for det å få barn er et kjempestort ansvar. Det er faktisk et av de største ansvarene i hele verden. Og det ansvaret er jeg ikke komfortabel med å ta, fordi at min egen barndom ble så fucka. Så da har jeg liksom en sånn frykt opp etter en nivå om at jeg har ikke lyst til å videreføre det. Pluss at det er faktisk veldig mange barn på denne planeten allerede. Men hva vil du si nå om din egen barndom i grove trekk? Vi kan jo snakke litt om det. Jeg har jo snakket litt om det offentlig før, men det er jo litt greit å... Jeg vet ikke noe om det. Nei, ok. Så jeg har jo... Åh, Gud, nå blir det jaffa psykoterapi her. En køtt psykoterapi. Så jeg er jo altså oppvokst, på sotter da, som vi vet. Oppvokst er egentlig et veldig ressurssvagt hjem. Ja. med veldig lite penger. Sånn fattigdom? Ja, jeg vil si det selv. Og har opplevd blant annet vold i hjemmet, og avhengighet av ulike russtoff og sånne ting, som har vært veldig traumatisk selvfølgelig for meg. Nå har jeg fått masse god hjelp i terapi. Bare pro tip, gå i terapi, det hjelper. Men det har jo selvfølgelig trottet sine spor. Og så har jeg blitt veldig mobba gjennom hele ungdomsskolen. Og det var jo helt jævlig, om jeg får helt ærlig å si. Det siste under noen er mobbing. Så jeg kom ut av barndommen og ungdomsårene med fryktelig mye skjus. Og brukte da... De tidlige sju årene mine på egentlig bare å være på randen rett før sammenbrudd. Dypt deprimert, og ja, dere skjønner sikkert hvordan det går her nede. Og så fikk jeg meg selv i terapi når jeg var 24-25. Fikk deg selv i terapi, og så kom du til et punkt hvor du bare skjønte det, eller var det noen som ordnet det for deg? Jeg kom til et punkt hvor det var det jeg la av slutt. hvor jeg måtte bare ta et valg og da hadde jeg en kjæreste på det tidspunktet som var veldig støttende og dro meg i den retningen og det er jeg veldig takknemlig for Men det er det verste jeg har gjort. Det var så felt. Jeg husker jeg satt og grein på legekontoret. Og det å gå over den kneiken var fryktelig vondt. Men så fikk jeg begynt å få hjelp og begynte å jobbe med ting. Og så gjennom fem, seks, syv år, så var jeg egentlig bare i terapi. Og nå går det så mye bedre. Men jeg tror liksom... Dette gjør jo også noe med mitt verdenssyn selvfølgelig, så dette barnegreiene har nok litt farge av vonde ting i min egen barndom. Og det at jeg kanskje føler av og til at jeg ikke egentlig har hatt så mye barndom, at jeg har vært alt for tidlig voksen, og sett ting som på en måte har ting som jeg egentlig skulle ha ønsket at jeg ikke hadde opplevd. Har du kontakt med foreldrene dine nå? Ja, så jeg har veldig god relasjon med mamma, og jeg har tre søstre som jeg har god relasjon med også. Så vi har jo alle klart å stå på et vis, og det er jo litt fint også. Og far da? Han har jeg ikke så mye kontakt med, men han har ikke vært del av dette, han har bare ikke vært til stede. Så det er jo liksom bak historien. Så mørkt dette ble. Jeg synes det er veldig interessant. Jeg liker å høre om folks bakgrunn og hvem de har blitt, og hvordan man går fra 10-20 årene til 30-årene. Jeg reflekterer mye over det selv uten å ha noe særlig dramatikk i livet mitt, men hvordan livet svinger så forferdelig fra... fra 10-årene til 20-årene til 30-årene, sånn som fascinerer meg med alle mennesker egentlig, og det som fascinerer meg mest her er jo den dobbelbagasjen du kommer ut med, både fra liksom, man har jo en verden utenfor hjemme, og en verden hjemme, hvor begge verdener tydeligvis var helt forjævlige. Du har ikke gått til ingen sted hvor du kunne hente noe energi eller inspirasjon eller noen ting, men Men altså, hva... Men det er jo, altså, det er riktig, og det føltes sånn, det føltes som om det var kaos og vondt alle steder hele tiden. Men noen ting som var veldig fint med det, og det er sånn som jeg reflekterer tilbake på, det er at under disse betingelsene, så er det veldig lett å knekke selvfølgelig, og det gjorde jeg jo også i perioder. Men det gjorde også noe med meg i min tro på livet da. I tenårene nå, eller hvor er du? Nå er jeg i tenårene. Ja. Fordi det jeg opplever hele tiden at folk spytter på deg og tokker på deg både fysisk og mentalt spesielt i tenårene hvor du er så lite satt som menneske og ting er vanskelig nok for før med pubertet og sånne ting så gjør det noe med at mennesket blir godt og vondt og en av de tingene som var godt med det det er at de ble fryktelig stødig i coming-out For jeg måtte det. Jeg måtte på en måte skape en motstemme som på en eller annen måte er sånn at, nei, men dette er sånn du er, og det er greit nok. Og det sto jeg i. Har jeg fortalt deg noe om sminkegreien? Nei. Nei, jeg forteller deg om det. Så nå er vi altså på Sotra... Nei, hva heter det? Ungdomsskole. Og jeg er... Jeg husker ikke hvor gammel jeg er. Det er vel... 14 kanskje. Og så er jeg jo homo. Men det visste jeg ikke da. Men alle andre visste det. Og det er det som er så rart med å være homo, at alle andre liksom angriper deg for noe som du ikke helt har forstått selv enda. Men antar du, eller hvordan vet du at de andre visste det, men ikke du selv? Fordi så er jeg jo homo. Av fakta, av hvordan du var. Ja, bare sånne ting som jeg ikke vet. Vi skulle gjerne ha intervjuet deg nå og spurt, men alle var veldig sikre på det. Og da ble det jo sånn at hvis de slemme gjør, så er jeg det motsatte. Du vil ikke på en måte erkjenne noe som er de som vil ha vondt. Ja, altså i en periode så er det jo sånn. Og det som er liksom... Jeg tenker det er viktig å snakke om når vi tenker på seksualitet. Jeg har nok alltid vært homo. Du er ikke sikker? Det er vanskelig å vite. Før, når du er barn, hvordan vet du det? Det er jo typisk i puberteten at man begynner å føle på tiltrekning til andre mennesker. Men jeg føler meg ganske sikker på at jeg alltid har vært det. Og det er greit liksom. Men uansett, i den tiden der, i den perioden der, så var jeg jo egentlig aseksuell på mange måter. Jeg hadde følt aldri tiltrekning til noen, for folk var så stygge med meg, at det å være tiltrukket føltes helt umulig. Men da hadde samtidig jeg da innsett noe om meg selv som jeg ikke visste om selv. Og det er veldig vanskelig, fordi definisjonsmakten ligger hos de andre. De forteller deg hvordan du er, dette er sånn du er, dette er... de verdiene du har, og det å være homo på sutra på 90-tallet, var ikke spesielt kult, for å si det sånn. Jeg kjente ingen som var homo, jeg visste ikke hva det betydde engang. Og det betydde at i den opplevelsen, så ble det hamret inn i meg, alle disse tingene om meg selv, som kom fra andre da, som var negative. Alle trodde jeg hadde AIDS, liksom. Det er jo kjempeteit, men jeg fikk en følelse av å være syk, og ødelagt og liksom fucka på en eller annen måte og det var veldig tungt å bære på oppe og alt annet da, fordi Hvis jeg ikke klarer å tro at jeg er normal eller frisk, eller grei sånn som jeg er, så da er det gjort liksom. Men uansett, da er det en strategi som jeg selvfølgelig bare kjemper imot. Men det gjorde jeg helt motsatt. Og dette er en av de øyeblikkene jeg er mest stolt av i hele mitt liv. Så det som skjedde, det var at... Jeg husker ikke hvordan det begynte, men det var et eller annet veddemål på en eller annen måte, hvor noen i klassen var sånn «Ja, denne hongsen Alexander kan jo sminke seg». Og så var det noen jenter som sa «Ja, det var gøy hvis du gjør det». Og så sa jeg «Gjør det». Full drag! Ja! Sånn skikkelig støgg 90-tall sminke, liksom. Brun krem, og fy faen. Og så gikk jeg ut i Storfri, sånn. Og det jeg husker, minnet mitt er veldig sånn, for jeg ble banket etterpå da, så jeg husker ikke detaljene så godt, men jeg husker at det føles som om hele skoleplassen liksom bare, alt bare stivner opp. Det føles som tiden stopper opp, at dette er liksom det verste og mest sjokkerende som noen gang har skjedd. og jeg står liksom i det og innser jo at dette var kanskje ikke så lurt men jeg står i det selv om og så skjer det to ting, den ene tingen er at jeg blir banket etterpå og så bare sånn, du flokker rundt og bare ja det var bak skolen og jeg tror det var etter, jeg tror det var ferdig den dagen så skal du gå langs skoleveien på en måte, og da stod det en gjeng der klar med en kvist Og så den andre tingen som skjer, det er at jeg får en e-post noen dager etterpå av en person i en anonym konto som sier det synes jeg var kjempemodig. Og i den ene e-posten så lå det så mye, fordi det er den eneste gangen jeg hadde opplevd at noen sa det. Det var fryktelig sterkt for meg faktisk. Jeg fortsatte å bli litt gråtkvalt nesten når jeg snakket om det. Og det fant jeg så mye i det. Og fortsatt en dag i dag så er jeg veldig stolt av at jeg gjorde det. Jeg vet hvem den personen er da. En jente jeg var litt forelsket i. Var det det? Dette fikk jeg vite 15 år etterpå. Så kom og sa det til deg? Jeg var med i en annen podcast faktisk, som heter Usagt, der jeg snakket om det. Og så hadde vi en kampanje for å prøve å finne den personen som jeg skrev opp hos den. Nei, er det sant? Så fant de faktisk den personen? Jeg fikk en melding av henne. Det er ikke så lett å få inntrykk av det på kamera alltid, hvor stort et menneske er, men du er jo høyere enn meg, du er 1,90 og noe vil jeg tro. 1,93-4, ja. Svær breiskultrafyr, altså var du svær som liten også? Var du fysisk? Kunne du liksom en mot en gjøre opp? Jeg er kjempe sterk. Jeg har alltid vært sterk, jeg har jo... jeg har jo løpt maraton i mange år, jeg er jo veldig aktiv og sånn, så jeg kunne jo banket alle disse, men jeg var så nedbødt psykisk at det var ikke mulighet en gang. Og det er jo det som det er det mobbing gjør. At du mister troen på deg selv. Det var en gang jeg banket opp en fyr. Det greide jeg nærmere på. For jeg synes det var så vondt å gjøre vondt mot andre. Men Så kommer det liksom i sånne mørke stunder tilbake til at du skulle ønske at du gjorde mer fysisk tilbake igjen? At du ikke bare mokka til han? Altså, jeg har gått så mange runder på dette, for det er en del av meg som liksom som du sa i stemme, dette med hadde det ikke vært bedre hvis du bare du ikke liksom bare aksepterte det og snakket med naboen så dette er jo en sånn snakke med naboen ting men jeg har jeg har tenkt at jeg har gjort så godt jeg kan for å være så ung med så lite ressurser og stått i dette og gått på skole hver eneste dag bare det i seg selv var nok å komme ut av det med æren i behold synes jeg jeg skulle gjerne ha som voksen nå, med innsikten som jeg har om meg selv, gå tilbake igjen og håndtere det på en helt annen måte selvfølgelig. Men sånn kanskje man gjør det. Og så tenker jeg at det er faktisk en verdighet at jeg ikke slår tilbake. Mm. At jeg ikke er en voldelig person. Det er en gang jeg slo ham fyren, og det greiene jeg av, for jeg synes det var så felt. Så det synes jeg også er noe litt fint at jeg holdt ved det. Men det er ganger i mørke stunder der jeg... Men jeg tar det ut på trening da. Bencher jeg masse, og så blir jeg så stiv og støl etterpå at det digger. Men da bruker jeg det som fjul rett og slett for å ventilere. Men det er et sinn i meg fortsatt. Det er fortsatt... Jeg er fortsatt ikke ok med det her. Har du oppsøkt noen etikander, eller? Nei, men jeg har jo fått en del meldinger da. Har du det? Altså etter du ble kjent og sånn? Ja, etter at trynet mitt ble å se mer på TV og folk ble oppmerksom på meg, så har jeg fått meldinger, og da har jeg fått noen meldinger av veldig fine folk, som er sånn, jeg beklager, jeg visste ikke dette her, som gikk i klassen eller på alle klassen og sånn, eller faktisk noen som har sagt at jeg ble mobbet også, som jeg ikke visste om, som sier noe om hvordan synlig det er. Og det har vært veldig fint. Jeg har ikke fått noen som helst kontakt av de to som mobbet meg mest. Jeg vet at de finnes, for jeg har vært inne på Facebook og snuket litt. Ja, ja. Vil du outedele? Nei. Nei, det vil jeg ikke. Og jeg har jo vurdert å gjøre det. Bare for å være ekstra jævlig. Men jeg tenker at det er liksom litt å hente der. Noen av de er barn nå. Mm. tenkte jeg. Jeg håper de gjør en god jobb. Ja, men hva skal man si? Folk forandrer seg jo igjen. Plutselig så møter du noen som har blitt så konvertert igjen til en ekstremt konservativ tro. Ja, for faen. Det er ikke at det er noe bra for barna sin del, tvert imot, men folk forandrer seg jo. Men hva tenker du om volda? Tenker du at noen ganger i våre primale rettsstemmer at det er greit. Det er så vanskelig å si. Jeg liker ikke å utlukke vold. Altså jeg har jo selv, som du sier, vært voldelig i den ene situasjonen. Og det er så langt unna meg som du kan komme. Og liksom helt utenkelig for meg den dag i dag å være voldelig på noe sånn måte. For jeg har tilbakt hele livet mitt og vært så sterk at jeg ikke har visst det selv. Så jeg har skadet folk uten å mene det og synes det er vondt. Jeg er en ganske god person synes jeg selv. Men jeg har gjort det. Jeg har vært voldelig i den situasjonen for jeg var så presset. Så langt ekstremt. Ytterst, ytterst, ytterst som jeg aldri har vært før. Og da skjedde det. Så jeg har ikke lyst til å dømme noen eller si hva som er riktig og galt, men jeg vet selv at det skulle jeg aldri trodd om meg selv. Det er helt utenkelig for meg. Og til og med nå når jeg sitter her og forteller deg om det og tenker tilbake på det, så er det akkurat som om verden ble helt hvit. Alt bare brant vekk. og jeg tok det hodet til den firen og smadret mot betong. Det er ganske galt, da. Ja, men alle har jo sinnsvake tankerekker. Det er jo en del av oss. Sinnet er jo en del av oss. Men jeg tenker jo at jeg har ikke lyst til å dømme noen, og jeg har lyst til å prøve å ikke dømme meg selv. Fordi det er som sagt... Fortsatt synes jeg ikke det er ok, og dette skjedde for 15 år siden. Og jeg var så presset, og fortsatt synes jeg det er litt vondt å innrømme at jeg gjorde det. Men ekstreme betingelser altså, mennesker under press, over langt press og stort press. Og det er jo en del av meg som gjerne skulle ønske at jeg kunne tilgi, men jeg har ikke klart det. Nei? Nei. Jeg har prøvd, men jeg er bare fortsatt sint. Hva skal til for deg? Det er jo også den ultimate manøveren å gjøre og kunne tilgi det utilgivelige, for da har du kommet på et sånn ekstremt sendnivå i livet hvor du faktisk bare nå betyr det ingenting, du betyr ingenting for meg, jeg tilgir deg. Uansett hva det er. Hva skal til for å komme dit da, tror du? Nei, jeg vet ikke. Det som jeg har landet på da, og her kan det være at jeg i 60 år klarer å tilgi dette. Jeg jobber og fortsetter med det. Men jeg har liksom funnet ut at hvis jeg ikke klarer å tilgi det, så er det greit, for denne her tilgivelsesløgnen, det presenteres for oss at den eneste verdige muligheten er å tilgi. Alt annet er liksom suboptimalt på en eller annen måte. Jeg tror så lenge du ikke blir spist opp av det, så er det lov å være sint for ferdige ting som har skjedd med deg. Har du opplevd trauma for eksempel, av at mennesker har vært skikkelig, skikkelig ekle mot deg? Ja. og ferdig mot deg så tror jeg det er lov vi må tillate det tabuet der at det er lov å ha sinne det er ikke vilje å bli bitter og jeg har ikke lyst til at du skal spise meg opp men det gjør det ikke heller men nå når jeg sitter og forteller deg om det og føler på det så er det en ill i meg jeg er fortsatt sint men jeg synes det er ok faktisk også for hvis jeg kanskje kommer dit en gang at jeg kan tilgi men hvis ikke så skal jeg være sint på de resten av livet tenk på Fordi det er sikkert noen som er flinkere på bevissthet og det mentale enn meg. Det er sikkert sånn at i noen stunder på en måte... Tenker du også, dette er jo litt direkte spørsmål, men er det litt beleilig og betimelig å ha noe å være sint på når det er motgang du kan skylle på et par ting? Skjønner du hva jeg mener? Ja, jeg skjønner. Ja. Jeg tenker at det er sikkert, det kan jo være destruktivt, tror jeg. At man liksom begynner å hente det fram hele tiden, som bevis på et eller annet ting. Og jeg har jo, på den måten er jeg ferdig med det, fordi at jeg tenker at jeg kan se hvordan det former meg, på godt og vondt. Jeg kan tilgi meg selv. Det er det som er viktig for meg, jeg må leve med meg selv, for at jeg var voldelig den ene gangen. Men, Og så lenge dette ikke blir en unnskyldning for meg, for det er jo litt med det også, jeg kan jo for eksempel bruke dette som et eksempel når jeg har mine dårlige øyeblikk, sånn, det er bare fordi dette var et mobb og for kjempe lenger, det vil jeg ikke. Så jeg tror at hvis du kan se det for deg som en ting som dette er jeg sint på, at denne tingen som blir gjort mot meg, disse folkene som gjorde det er jeg sint på, og så er det sin egen lille brand, og så får den lov å brenne kontrollert, sånn tenker jeg på det. Det er ikke lært, det tok lang tid for jeg havna der. En ting som er litt viktig for meg å få fram når vi snakker om livet mitt, er at jeg er fortsatt deprimert hertil. En ting som jeg trodde når jeg begynte i terapi, det var at jeg skulle bli fiksa. Ja, at det er en ting du ikke har... - At det er en secret recipe i det eller noe annet. - Og at så lenge jeg gjorde den jobben og grein i terapi, for det er faktisk veldig hardt å være i terapi over lang tid, så kommer jeg til å komme ut som et ok menneske igjen. Ikke at jeg ikke er et ok menneske, men at alle disse problemene mine kommer til å forsvinne. Men det som er realiteten i mitt liv i alle fall, og som jeg synes vi snakker litt for lite om når mennesker går gjennom vanskelige ting, det er at du lærer deg å leve med det. Ja, interessant. Men det tenker jeg på, og dette blir jo veldig på sånn apropos da, det er bare en film som er bare sånn, for det er mitt verste mareritt, det kan du gjette deg til, miste de to jeg har da. Og så så vi en film sitt, en sånn film jeg aldri har hørt om, som ligger sånn ganske høyt på skåret, og da blir det en skjære som heter Wind River, som er sånn Det lå bare som en veldig bra Hollywoodfilm som foregår i søde, hvor en fyr skal drive og etterforske en jente som har blitt drept i ekstremt kalde omgivelser. Han bærer selv på at han har mistet sin egen datter eller døttere tidligere i livet, og det er liksom hans flow som karakter. Og så diskuterer de veldig mye senere, og så er det et punkt jeg bare tenkte sånn, for det har jeg alltid tenkt, du vet jo folk som har opplevd ekstreme ting du leser om, som har mistet noen gjerne barn, eller sånn at jeg så leser om de historier, og så tenker jeg så, fy faen hadde jeg greid å komme liksom leve meg gjennom det der, altså fordi jeg tenker, hvordan blir de frisk, eller hvordan greier de å leve med liksom det tape, eller den bakre, eller det traume da, alt fra å ha vært i krig, din oppvekst, sånne ting, sånn, men jeg tror det er en liten replikk inn i filmen der, jeg tror det er ganske gjeldende for alle de tingene at det sånn, det er ønsketenkning og tro at det skal forsvinne du kommer alltid til å være der du må bare leve med det, det handler om hvordan du håndterer det, hvordan håndterer du å leve livet ditt, velviten om at faktisk datteren din er, sønnen din er død du kommer alltid til å være der, du kommer aldri til å forsvinne og det er er det en viktig erkjennelse på det hele vil jeg gjette meg frem til? - Det var det for meg, men jeg tror det har litt med... Du har jo klart at vi er kommet ut lenger som kultur også, fordi vi ser kanskje, det er ikke populærkulturelt, men mye av bildene våre om dette er jo sånn som vi ser på film og TV og leser om og sånn. Så jeg hadde jo fått en sånn forståelse på en eller annen diffus måte om at det å gå i terapi er en fikseprosess. og det er jo det på en måte, men det er mye mer sånn hvis jeg skal bruke et bilde så føler jeg at jeg gikk inn i terapi full i hull, og så kom jeg ut litt sparklet. Altså det er det fortsatt, jeg kjenner det fortsatt. Men det å finne, det er jo en verdighet i det også, det å akseptere det. Det å stikke imot det som vi sier om å akseptere seg selv. Nei, men sånn var livet mitt. Sånn har det vært. Det er ingenting som kommer til å endre deg, det kommer til å forandre deg. Det er jo det... Det har vært viktig for meg, det å bruke dette til noe positivt. Den unike livserfaringen som jeg har, og jeg håper ikke så mange andre har denne livserfaringen, det er jo ikke under noen. Men det gjør meg jo også i stand til ting som kanskje ikke andre er i stand til. For eksempel så er jo dette en viktig kunstnerisk maskin for meg. Altså mye av det jeg skaper og skriver kommer fra her. Det at jeg har et unikt bilde og erkjennelse. Det at jeg har vært så dypt innom meg selv i terapi så lenge, jeg føler jeg vet mye om meg selv som jeg aldri hadde funnet ut av hvis jeg ikke gjorde dette. Og det å være så... Det var så nært. å ta livet av seg selv, hvis jeg får være så ærlig. Det å velge livet etterpå, det å velge livet etterpå, det gjør jo også noe med måten du fortsetter på da, som en feiring. Vi lever jo livet vår forhåpentligvis så lenge som vi kan, men det å gjøre et aktivt valg på den måten, jeg ser nå den dag i dag at det gjør at jeg lever rikere da. Så står jeg glede faktisk, selv om jeg hørte så det surte i sted. Men Så det er jo også noe fint, men jeg har valgt å tenke sånn at det er ting som jeg kan gjøre mitt liv rikere. Det er litt fucka, men det er jo det som heter posttraumatisk vekst, er det ikke det? Jo. begrep som jeg aldri hadde hørt om for det var inntil et par år siden, men det er jo også selv om det ikke alltid nødvendigvis bare posttraumatisk stress, men det er jo ofte sånn som deg selv da, som kommer ut av ekstreme historier uten posttraumatisk vekst også, for at du har informasjon og erfaring som gjør deg sterkere, men som tidligere ligger der og ulmer deg. Ja, Og det er jo sånn, det tenker jeg er viktig, altså en av grunnene til at jeg deler dette, jeg synes ikke det er så gøy å snakke om selvfølgelig, men jeg tenker det er litt viktig å og la de historiene forsynne og bli hørt av, fordi det kan jo være at noen som lytter på vet hva dette er. Helt sikkert, garantert. Ja, det tror jeg også. Og det som skjedde, bare for å runde litt av, det er at når jeg da på en måte har snakket mer og mer om dette, på den måten som jeg gjør nå, og med en ærlighet som jeg faktisk er litt stolt over, for det er ikke så lett, så begynner det å skje en del ting hos andre. Jeg har fått veldig mange e-poster og meldinger spesielt på Facebook, for sånn, takk for at du deler dette i mitt liv. Bare sånn, jeg kjenner ikke vedkommende gang, bare sånn, jeg trenger å fortelle deg dette min historie, og så sier jeg tusen takk for at du deler, og så er det på en måte noe som bygger broder. Fordi at mye av dette har jo vært tabu. Altså, det å skulle sitte her nå på denne podcasten for eksempel, og andre podcaster har vært med på å snakke om dette, var helt utenkelig for meg ti år siden. Fordi at på et eller annet nivå så følte jeg at det var min skyld. Og det synes jeg er veldig fint å snu, og det at det kan finnes... noe fint å dele selv om det ikke er så gøy det synes jeg er bra og at vi får ulike stemmer inn og sånn for det kommer jo ofte sånne historier og så dør de litt ut og bare blir vekket og forsvinner igjen og jeg tror vi som kultur og mennesker trenger å bli påmynt at folk har bagasje liksom jeg er jo veldig fint å skjule da jeg er jo blitt en sånn sociopat nesten jeg er dritfint å skjule det her for jeg har måttet lære meg det Så du vet aldri hva som foregår inni folk, og jeg tror det å ha åpenhet og snakke om det, og være modig, det tror jeg er bra. Jeg tror det er jo flere tusen som hører på det og ser på det greiene her, og jeg er sikker på det er veldig mange som kan relatere til det her på forskjellige nivåer, om det er på skolen og eller hjemme. Det er så jævlig vanlige historier. Det er det. Fra 60-70-80-90-tallet foregår sikkert de beste velgående innpå. Nå har jeg fått ganske mange henvendelser fra foreldre. Akkurat. Altså, barnet mitt, det som du beskriver, det skjer med barnet mitt nå, det er kjempevanskelig. Jeg jobber mot skole, jeg prøver alt jeg kan, hvordan kan jeg være der for vedkommende? Så det er ikke det at vi ikke er ferdige med det her. Nei. Hva gjør du nå? Gjør du noen menneskelig mening over det? Når du ser deg bli eldre, og jeg ser det også på skole, ungene mine på skole, husker min egen skolegang man ser på filmer fra forskjellige tider som alltid speiler det her college bullying greiene det er liksom essensen av hierarkier på skoler og sånt er det noe i oss eller så? ja ja ja det er jo ikke noe nytt Nei Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at den ting som bare skjer på skolene det tror jeg ikke Det finnes mange arbeidsplasser hvor folk begynner å bøye Det ligger i mennesket Helt åpenbart. Det er jo flokkmentalitet. I min spesielle setting, som også er, det er ikke vilkårlig at dette har vært soter på 90-tallet, på en måte. Det har vært at dette er en ganske avsettigseligende øykultur, rående kultur, festkultur, veldig sånn der... Det har kommet seg veldig, altså. Men på den tiden veldig, veldig normativt, veldig stramt, veldig rigid. Gutter er sånn, jenter er sånn. Og liksom inni dette her så har du meg da. Dette fargerike greiene her liksom. Som da på en måte blir så synlig, som er så tomme. Jeg klarer ikke å undertrykke sånn som jeg er en gang selv om jeg prøver. Og da tror jeg at da blir det lett å ha å hekte seg på det der. Fordi grunnen til at du mobber er fordi du er usikker selv, det vet vi alle, men det gjør ikke det bedre. Men da blir det så lett å ha denne klatten her, så du kan bare hekte deg på, hekte deg på, og så føler alle seg bra for det at du har et fellesskap rundt det. Så det er jo veldig sånn typiske sosiologiske strukturer da, som er godt kjent. Og jeg vet, jeg har mange venner som er lærere nå, og det har kommet veldig mye mer rammer rundt og sånn, så jeg tror det har blitt bedre. Men jeg tror det er bare et menneskelig aspekt spesielt i tenårene når puberteten kommer inn i bildet. Helt klart. Du har egentlig svart på det allerede, men siden vi har en kjemikobling her, om du kunne funnet opp, og at du kunne... slette en del av minnet dine. Vil du gjort det? Du har egentlig startet allerede med tanke på posttraumatisk vekst og sånn, men kunne du tenkt deg for eksempel en pille som fjerner alt fra 0 til 15 eller 0 til 10? Dette er jo den der filmen. Det er det helt sikkert, for det høres ut som et B-filmplott. Nei, en god film av Eternal Sunshine of the... Spotless Mind med Jim Carrey hvor det er en systematisk sletting av et vondt minne det er jævlig bra det der jeg ville jo det før for det var så vondt det er jo noe med å inkorporere disse tingene den prosessen med å være sånn dette er meg det å skulle slette ting ved deg selv jeg vil ikke vetkjenne meg det dette er ikke meg jeg vil ikke ha det og som ville jeg jo før, har bøker med vondbråten poesi som jeg skrev om hvordan jeg var ødelagt og ville bare være lukket i jord og blablabla. Så jeg har sånn følt det før. Men ved å på en måte akseptere, for det er jo det, akseptere at nei, dette er deg, Alexander. Sånn er du. Dette skjedde med deg. Så finnes det jo veldig mye fint der. Men det å komme dit, det er langt. Veldig langt. For å lukke det, har du noen Har du noen meninger og tanker rundt at det kan, i mine øyne, skal jeg bare snakke for meg selv, jeg synes, jeg vet ikke hvor mange minutter du har snakket om det her nå, jeg synes det her var veldig fint. Men la oss si at vi lever jo også i en tid hvor det er blitt folk, skal vi si, drar det ut i det lengste på en måte med alt fra gjøre profit, altså kommersialisere sin egen historie og sin egen misnøye og sånt, og så føler du at det er et et steg det for eksempel å det er en ting å fortelle historien sånn som den er nå, helt naken vi har ikke planlagt det her, du har ingen sentiver du har ikke noen oppsider eller sånn men at hvis man da fra det til å gå og skrive for eksempel nihilistiske diktsamlinger bøker, altså om sin egen på en måte miserable fortid, eller det er det sånn Er det whatever makes you happy, gjør de tingene du føler er riktige, eller finnes det visse grenser for at kan du dra folk med deg inn i mørket? For du er på en måte mye mer på den lysere siden med mørk bagasje som toucher innom den lysere siden, er mitt inntrykk da, enn at hvis du er på en større grad i den mørke siden fortsatt, og drar med deg folk inn i mørket med for eksempel obsesse rundt fortiden, er det en farlig greie, synes du? Det er veldig vanskelig å si på vegne av andre, men jeg tenker jo at du spurte om mange ting. Det var litt sånn du kommer helt inn i dette, og så var det på en måte det å begrave seg i merke. Hvis det er det å begrave seg i merke først, så har jeg jo hatt mennesker i livet mitt som har vært veldig deprimerte og som har gjort det, som uansett hva som skjer, klarer å finne det vonde i det, og fokusere på det. Og det er jo veldig toksisk og ødeleggende hvis du er rundt den personen. Samtidig så er det kanskje noen du er glad i, og da er det vanskelig å... melder seg ut, og så føler man at ansvaret kanskje er for hjelpe. Så det er en veldig vanskelig situasjon, og der vet jeg faktisk ikke hva svaret er. Jeg tenker kanskje litt mer på den eksponeringsbiten, at man gjør seg selv til et slags varemerk innenfor det. Ja, og det er jo noe som heter sorgporno. Ja, det er jo det. Og det er to sider av denne saken, og sikkert det du skal inn på, at den ene siden av saken er jo det som kanskje jeg føler skjer nå, at det er bare en åpen samtale, jeg tjener ingen penger på det her. Det var flott. Ja, så nå delte jeg det, og det var fint, og sånn skjedde det. Og så er det den andre siden som er at, ok, nå skal jeg bli den nye influenseren med bagasje. Ikke sant? Ja, ja. Vi har vel tilfelle på det også. Ja, det finnes i Norge, hvor vi på en måte bare går talkshow-rundene, og så må jeg ha en ny katastrofe å snakke om, og så går jeg i ny runde. Og det er liksom... Jeg synes på en måte så lenge det finnes noe genuint der, så tenker jeg at det er whatever floats your boat. Men jeg synes man skal være litt, og man må jo ta et ansvar selv, jeg synes ikke man skal bruke vonde ting for å være aktuell nødvendigvis. Eller vonde ting for å gjøre seg selv interessant. Nei, det synes jeg ikke. Men jeg vet jo at mange som deler av sin mentalbagasje og jeg får veldig mye applaus for det. Jeg får jo også det når jeg deler. Så det er vanskelig å bilde, altså. Men jeg vet litt hva du mener og jeg føler av og til selv at jeg ikke vil det. Jeg har ikke vært på noen talkshow og snakket om det her, liksom. Mm. For å gjøre det enkelt, så lenge du kommer naturlig organisk, jeg har ikke noen notater som du har, så jeg visste ikke noe om det. Jeg har ikke hørt du snakke om det før engang, og du kunne fint dodge det og gått videre til neste ting. Så det er sånn, Det er vel noe, og det tror jeg folk som har hørt på helt til nå, så føler at er det noe som er en set-up? Er det, sitter du, ja, apropos Linmo, det får vi snakke om etterpå, men det er sånn, når man kommer til et talkshow og snakker ut hvor ting er satt, du skal snakke om disse tingene, du er ute med bok og bla bla, det er to veldig forskjellige verdener, for dette her føler jeg er sånn, egentlig er det bare du og jeg som sitter og snakker sammen nå, og du forteller meg noe, og så er det mange som sitter og hører på rundt dette leierbålet her, som egentlig følger samtalen vår, og det er veldig ekstremt personlig da. Tenker jeg da, det er liksom min sånn tanke som gjør det mye mer genuint og ekte da. Ja, nei, altså jeg er enig. Jeg tenker at noe bare skjedde da, også selv, og det er den beste måten det kan skje på, og så tenker jeg at Ja, altså, vi må balansere det å ha disse samtalen offentlig, for det har vært de det også, samtidig som det å skulle da være en sorgpornografist. Ja. Det er en balanse der da. - Der har du heldigvis ikke kommet i nærheten ennå. - Nei, jeg snakker relativt lite om det her faktisk. Jeg er mye mer på fag. Jeg synes det er der jeg har lyst til å være. Det er litt mer komfortzonen min. - Her er et forslag da. Pissepause, åpne den ølen som hadde stirret på deg en halvtime nå, og så fag. - Takk. - Jeg er klar for noe kosmetikk jeg nå. Ok? Ja, det er så bra. Åh, skikkelig tummen av valv. Får jeg en ting til denne her? Skjulbaris. Nei, altså det må jo legges til her at fy, i helvete, det lukter av svett av meg. Jeg kjente badassen her nå, bare fy faen, tenk om gjesten driver og... Har ikke lukta det her? Nei, det har ikke kommet opp på den siden av bordet enda. Det er ganske varmt i studio her, så jeg tenkte sånn, satan, den sure lukten. Ja, det er. Plutselig litt øl også. Det er litt åpne ølfloske her. Gjør det det? Gjør det det verre? Nei, nei, nei, men det er liksom deilig med litt Det føles litt som en... Hva føles det som om? Litt som et narspill på en måte. Ja, takk. Det trengs. Jeg lover meg selv å ikke bli så full. Nei, men jeg blir ikke full. Å, det var digg. Det er jo ingen av de akademiker-kollegaene dine som gidder å høre på... En og en halv time ute i podcasten, uansett. Dette er jo et kjempetidspunkt da. Endelig kan jeg reklamere. Jeg tror aldri har gått med mørst-t-skjorta. Her ser du den svarte utgangen av off-going-v-en-cut-t-skjorta. God stemning. Den vet hvor den ligger. Webshoppen. Som vi gjør sånn her som fotballspilleren gjør. Nice. Ikke mer narsisistisk enn det der. Vi har merch også, det er... Du og Chris? Ja. Kristoffer? Chris, hvor kom det fra? Det er det jeg kaller han. Ingen kaller han Chris. Jeg gjør det. Gjør du det? Kaller han Chris? Chris Gau? Ja. Gjør du det? Ja, ja, Chris. Jeg har bare møtt han to-tre ganger, ikke sikkert han husker meg en gang, men via P3-system og sånt. Men er det sant at han har en sånn Kristoffer Gau, som er han vi snakker om, jeg tror han har lurt på det, men har han en sånn podcast-dogma at han aldri er gjest hos andre podcaster? Det har jeg hørt. Han er jo, jeg kan ikke huske at han var gjest hos noen andre sist. Jeg tror han er gjest. Han blir så mye sunnelig. Før jeg var gjest overalt, så sa han at jeg blir aldri invitert noen sted. Hvis du spør han, så kan det være han kommer også. Jeg burde jo gjøre det. Ja, ja, ja. Men jeg vet hvem du er. Ja, ja. Ja, det er godt å høre. Han har jo stypt med mye musikk og sånt også, så vi har hatt litt... Han var jo ganske stor stjerne i NRK P3-systemet når jeg kom til P3 i 2004. På det førfølge sparkene. Ja, det var den tiden der også. Der har jeg hørt mye. Det kan vi jo snakke om etter at mikrofonen er skrudda her. Der vet jeg jævlig mye. Det er interessant. En av de første, da drev han med Kømshåske, var vel i 2004-2005. Det der sex ... Pultet på scenen. Fuck for Forrest var på scenen der. Jeg var ikke der da det skjedde, men jeg husker i det det var skjedd, og bovertilfonen ringte i leiren og bare, er det sant? Det var to som var og knullet på scenen. Hva faen skjer med bandet? Det er helt vilt, ass. Det føles ut som en gammel rock'n'roll-tid, sånn der 2004. Det er faen meg 17 år siden. Det var helt vilt det man holdt på med på NRK på den tiden også. Alt var vildere for 10-20 år siden. Det var mye mer fritt fremleide. Chris er jo på en måte en person som jeg har vokst opp med. Så jeg er jo veldig glad i Kristoffer bare sånn før jeg møtte han, fordi jeg vokste opp med hele, altså at det er der, hele Tim Antonsen-opplegget. Jeg kjenner jo veldig til han. Dette vet, håper ikke du har oppnådd Kristoffer, for dette har jeg ikke snakket med deg om. Men uansett så vet jeg jo mye om det, så liksom nå å få høre de historiene sånn live, det er villeren du skulle trodde deg på en måte. Så det er jo veldig underholdende. - Det er bøndene hans, altså det er det musikken har ververt til, både i sitt eget bønd og i andre bønd og sånt, og det er liksom, det er helt lett med diskusjonen. rockersjanger, nå er ikke det jeg tror ikke det er i nærheten ikke i nærheten av de samme tilstandene som har vært, de miljøene og sånt hva vet jeg, kanskje jeg er jo ikke inne i rockersjanger helt enkelt, så kanskje det er like vilt igjen nå, men jeg tror det er mye av sånn Jeg husker det som en radio var, det var jo stedet før nå, nå føler jeg at podcast kanskje er... Det nye radioet? Ja, jeg tror også at de mest attraktive profilene tiltrekkes mer podcast enn radio i mitt hod da, og det er fælt å si for en som jobber i radio. Men... Ja, men da, ja. Det er jo også fordi, jeg tenker at podcast... det du kan med podcasten du kanskje ikke kan gjøre på radio er jo at radio er på en måte forankret i et eller annet system så det finnes veldig mye føringer på dette kan du ikke snakke om, dette vet du jeg har vært en del på radio nå, vet jeg også du kan ikke snakke om det, du kan snakke om det, det må være sånn det må være sånn, det finnes så mye føringer men podcasten kan du gjøre hva du vil ja Og det tilhører jo at du får en mer roet da. Det er to helt forskjellige verdener. Man skulle tro at det var veldig mye likt, men det er jo det som er interessant er jo at, ja radio, du er helt rett, det er veldig mye regler, og så skal man spille musikk mellom praten og sånt da. Og så er det jo en... kontinuerlig påloggingsprosess på radio. Det er folk som skruer på radiostasjonen din, programmet ditt, midt ut i programmet hele tiden. Det skjer jo ikke en podcast. Jeg heter Wolfgang W. Jeg sitter og snakker med Alexander her. Vi har god stemme. Du slipper det der å pluggge, introdusere og sette eksposisjon. Det er jo sånn... nå skal jeg ikke si noe mer, men det kan være at jeg skal jobbe litt mer i radio i tiden fremover også. Spennende. Så det er gøy, men jeg har jo gjort en del med NRK før. Blant annet hadde jeg innspilt der i sommer. Du har et stikk da, altså fem minutter eller noe annet, som er det å gjøre noe med å få se... I det typiske radioformatet, med mindre du har en gjest som sitter der en stund, så er det veldig kort. Så du får ikke forfullt så mye. Du får bare sagt det du skal si. Det er en rask sånn 1-3, og så er det over. Og det er jo litt slitsomt hvis du liker å snakke da. Ja, det er nettopp det. Og så kommer du på de gode tingene etter at du er ferdig å prate, for du har to-tre minutter. Du har masse lyskastere på deg. Det er mye som står på spill, og du er litt stresset også. For du har det... Jeg husker første gang jeg var på live radio holdt jeg på å drite på meg. Første gang jeg var på live TV holdt jeg på å besvime meg. Live TV er stress. Nå synes jeg det går helt fint, men det er jo bare det der... Du har dyr greiene fra publikum, og åtte kameraer, og åtte lydkjøkker, og du vet jo hvordan det er. Så det gjør det vanskelig, tror jeg, å være sånn som jeg kanskje nå, avslappet ting bare kommer av seg selv. Jeg tenker ikke så veldig mye gjennom hva jeg sier, og da blir det jo mer ekte da. Det er jo noe stiltete med radioen. Hei, hei, hei, velkommen til ny sending på B3, og bla, bla, bla. Men det er helt rett, du får også tilbake den karakteren, du har jo vært en blanding av både personlig og karakter i dag, jeg tror det har gått mer over personlig, men det er jo, jeg er sånn som blir karakter på radio, for du blir kort da, og du vil være catchy, og du vil være, i mitt hodet vil jeg være han morsomme, kule radioverten jeg vokste opp med på 90-tallet, han ligger der og lurer i bakhuvudet hele tiden, og gjør sånne der... Det er det som er, radio er, det er forferdelig å si, men radio er jo unektelig overfladisk, og når ting er overfladisk, så skal det også ting være jævlig kult og catchy, og det er ikke rom for noe feil, og det skal være litt imponerende på en sett og vis, hele tiden, og det er ikke rom for å tråkke feil i sin tjukke eller drite seg ut, for det som du driter deg ut på, Hvis du har ett minutt å snakke på radio, og driter deg ut i løpet av en minutt der, så veier det minutter du driter deg ut ganske tungt. Hvis du sier et fremmedord feil, eller et ordtak... Snubler eller mister tåen. Da blir det lattelig gjort. Hvis du sier en feil i løpet av en podcasttime, hvem bryr seg? Det er helt... Og så er det også radio er kanskje litt sånn, for eksempel for meg da, så som en av grunnene til at de kan komme her, det er at vi snakker om alt. Det er oppe, nede og la la la, det finnes en vei på en måte, og så blir det sånn at det blir helt greit, og det er fint, det liker jeg. Mens radio er litt, det er noe med forplanleggingen også, det skal treffe radioen, den gjennomsnittlige nordmenn. Det er ikke så viktig her. De som lytter på, lytter på, for de synes det er kjekt. De som ikke lytter på, er greit nok. Mens radio er noe med at du skal vite at du får den demografien, og det skal treffes sånn og sånn. Det blir sånn tvangstrøyaktig også. Ja, helt klart. For da må du forklare og si ting på en viss måte, og det må være folkelig, og det må være bla bla bla. Så det blir så mye føringer da. Det blir litt unaturlig. Har du mange kvinnelige følgere? På ... av deg selv av dette av ditt totale profil ja det er bra, for jeg trenger jeg skal ikke si jeg trenger det, jeg søker ikke hverken en eller annen det er jo litt sånn, folk er veldig jeg skal si folk, noen er veldig opptatt av hva slags kjønn og hudfarge gjesten min har. Noen er veldig opptatt av det. - At du skal ha bedre balanse, kanskje? - Ja, det evige balansespørsmålet. Jeg har jo ikke noe regnskap, og som jeg sa til deg, jeg ser et navn, person, er det en interessant person? Yes, inn med en person. Jeg gjør det så enkelt som det, men det er jo... Det er veldig mange som kompliserer det der, synes jeg veldig, og nå glemte jeg litt helt hva jeg skulle fram til der. Ja. Nei. Jeg vet ikke hva det er. Men altså ikke det, du får ikke, jeg kan ikke bidra med kvinnekvoten, men du får i hvert fall homsekvoten da. Ja. Ja. Hvor mange homofile gjester har jeg hatt i studiet her? Jeg vet ikke. Sikkert ikke mange. Det er mange av oss. Men det som har skjedd etter hvert er jo på en måte at jeg har fått en slags fennskare. Det er litt kult. Men det er jo, jeg tenker ikke gjennom hvem det er demografisk. Det er ikke noe viktig for meg i det hele tatt. Men det er jo litt sånn, det er en del kvinner, men det er en del menn. Det var det jeg skulle si. Nå kom jeg på det med en gang du sa demografi. For da har vel YouTube vist meg noen taler hvor sånn 95% menn, tror jeg. Det er litt inselaktig. Hvorfor tror du det? Hva har det med sånn? Jeg legger ikke så mye i det. Det er veldig mannlig. Jeg tror Joe Rogan snakket om akkurat det samme, og det er ikke noe jeg har prøvd å dra i en eller annen retning eller gjøre bevisst. Jeg snakker med gjester som jeg synes selv er interessante. Jeg har tematikk som jeg selv synes er interessant. Jeg lager ikke ting fordi det er i aktuelle debatter eller ordskift eller nyheter. Det er ting jeg ikke interesserer meg for. Jeg gir fullstendig faner som ikke... Jeg har vel gjort her som kanskje ville tiltrukket de og de grupperne, men det bryr meg ikke om. Men det er så på podcasten og YouTube så er det ganske likt. Det er 90-95% menn her nå. Så er det noen som sånn «Dama mi spør hvorfor du ikke har noen kvinnelige gjester, og jeg er jo unøktelig enig da». Da hadde kanskje det dratt litt flere kvinnelige lyttere, og da blir det sånn Hvis jeg skal begynne å lete til kvinnelige gjester, jeg har jo hatt flere kvinnelige gjester her, det tar jo lengre tid mellom de mannlige gjestene åpenbart, at det er et case eller et større tema, Men det er sånn, hvis jeg skal begynne å gå på akkord med min egen interesse, jeg har gjort det. Med gjester som jeg tror kanskje er populære. Det er jo den fella, jeg tenker dette blir sikkert bra for lytterne. Dette er en person som lytterne synes er interessant, jeg synes ikke det var så interessant. Og typisk sånn, det ble så jævlig dårlig. Ja, ok. Det var min lærdom, og det fikk jeg veldig tidlig. Og da... Lærte jeg veldig fort. Nå må jeg bare stå på ja-nei-regelen min, for det er den beste. Hvis jeg synes samtalen er interessant, så tror jeg den som hører på kom til å synes det er given å høre på, selv om det handler om kjemi, eller fotball, eller gardiner. Gardin spesielt, det kommer da snart. Ja, jeg vet ikke. Du lager jo podcast selv, hvor nøye er dere på sånne... Det må vi si for de som ikke kjenner til podcasten, heter Tingene Stilstand, som Kristoffer skrev. Det. Det er en podcast som har vært i nesten et år. Det er ikke så lenge allerede, altså. Ja, tiden flyr, vet du. Helvete. Ja, det er helt sykt. Så den har årsjubileum i desember, tror jeg. Så det er en podcast som handler om vitenskap, selvfølgelig. Der meg og Chris snakker oss gjennom et emne, ting. Det er det som det handler om, helt hverdagslig ting. Mm. Og så er det på en måte en blanding av vitenskap og tull og digresjoner og fjas, og jeg får latterkamp hele tiden når Chris er Chris. Så jeg synes jo selv det er en kul podcast. Men det som jeg liksom har lært litt nå når jeg har hatt den podcasten over tid, det er jo at viktigste er jo at vi synes det er gøy. Men det som Chris is a pro, altså han har laget ørten TV-program, han har laget ørten podcast der, så jeg er litt sånn «Åh Gud, tror du dette blir bra? Tror du dette blir godt mot deg?» Han blir sånn «Fuck det! Hvis det er gøy, så blir det gøy!» Og det er så deilig også Fordi det er sånn samfunnsvisjonære ting Så han har dratt meg veldig i den retningen Det var mye mer bekymret før Men våre lyttere er jo Vi har mange kvinnelyttere heldigvis Jeg synes det er bra at vi har det Kan ikke få lov nå, så får jeg oppstatte deg litt Vi gjør det selv mer relevant Nei, jeg vet ikke hvorfor Vi snakker jo om kosmetikk og sånn Vi prøver å ha en god balanse Så jeg er jo litt glad for det Men jeg tror ikke det er så verdifullt Å henge seg sånn opp i det som jeg synes er fint, det er at lytterne våre er alle mulige slags folk. Vi har akademikere som lytter, vi har navere som lytter, vi har folk som er uføre, vi har folk som jobber på butikk, vi har admin-direktører, vi har alle mulige slags mennesker. Det synes jeg er fint. Jeg føler også litt det samme, bare at de er stort sett gutter. 95%? Men det er jo... Hva faen jeg skulle si nå? Nå går det tregt i toppen her. Ja, den er jo liksom... Fader... Med podcasting. Men la oss hoppe opp på det, så kanskje jeg kommer på det. Men for dere, det var noe med kvinner. Det var noe med kvinner, ja. Det var noe med kvinner. Altid noe med kvinner. Ja, det forsvant ut av høyet mitt. Hvor var vi? Vi var på... Podcasting. Ja. Dere lager en uke, og så er det... Det er litt deilig når man kommer opp i sånt volym. Da var jeg tenkt på at når du kommer opp i volym, så blir du veldig litt stresset over tematikken. Det er sånn... Det går som det går, og det er det som er så fint med podcast. For meg, jeg har jo ikke hatt en podcast før. Jeg synes det er veldig gøy. Jeg vil gjerne lage podcast i fremtiden, forresten. Det synes jeg er dødsgut, og det ser jeg for meg ved å snakke litt om det. Off camera er jo det en ting som jeg har lyst til å begynne å gjøre mer. Hvorfor gjør du ikke bare det? formidling? Jeg holder jo på å lage en podcast i uken det er litt jobb altså når du ikke får betalt for det så jeg synes du er gjør en god jobb der men uansett det å lage en podcast er fint men det å lage en podcast med Chris er kjempefint fordi han har så mye erfaring så jeg tenker jo litt på meg selv som læremester egentlig og plukker opp alt jeg kan av erfaringen hans Og han har vært veldig streng på at Nei, det er så viktig at det er gøy Det er så viktig at vi får noe ut av det Og så skjer alt det andre av seg selv For jeg var veldig bekymret Jeg prøvde å tenke hva er det riktige temaet Hvem skal vi være? Tar du feil tema så rakner hele personen Og det er så stresspreget Så nå har vi sånn Hvis vi synes det er gøy, så gjør vi det. Det er kjempefint. Og så blir podcasten det. Det er jo mange tusen lyttere i uken som er gøy, men det er litt sånn kristmentalitet. Så det er sånn som du har. Er det gøy, så blir det gøy. Men det å lage en podcast over tid på den måten, jeg har lært kjempe masse av det. Og det er jo en ting som er rart å ha det ute hver uke. Det er Det er rart å ha lyttere som... Det var en gang, ikke så lenge siden jeg var på gaten, så var det en fyr som bare stoppet meg. Det har begynt å skje mer og mer. For jeg er så kjønn, det er da. Men uansett, det var en fyr som stoppet meg på gaten. Jeg var sånn, du vet jo hva jeg synes om folk som stopper meg på gaten. Men så holdt han opp telefonen, så jeg var sånn, hva faen er det som skjer? Og han rørte på en podcast, det podcasten var. Det er gøy da. Det er kjempe, det kan du gjøre, stopp med på gaten med det, det er kjempefint. Så var jeg på en fest forleden, det var en fyr som glodde noe jævlig, så jeg var sånn, hva er det, hva er det som skjer nå liksom? Du skjønte vel altså på en måte at det var noe? Det var en av to ting da, som lå i det blikket, men det var den andre tingen, han ba, ja jeg elsker podcasten og sånn, så det er så hyggelig at det er kjempetrivlig. Har du tenkt over sånn at, det var når jeg begynte i 2019, da var det jeg skulle fram til sted med det kjønnsfordelingsgreiene, at det var, ja, Jeg føler at kvinner har, i Norge så har de hatt veldig mye mer podcaster å velge i, for jeg tror norske damer har vært mye bedre på å lage gode podcaster, og kanskje de største suksessene som har vært der. Det slo meg ikke at det var, hvis man deler veldig sånn på en måte, skal vi si dameinteresse, manninteresse, den type ting, så er det sånn, Veldig mange menn har valg i å velge sin kjerneting, hvis det er stort sett fotball, kanskje en komiker de liker. Jeg tror også ... Jeg tror menn kanskje er litt mer tilbøyelig til å høre på podcaster med menn, mens kvinner kan være litt mer tilbøyelige til å høre på begge kjønn. Det er min liten hunch på det. Men det var veldig lite seriøst av podcast-innhold, for det er veldig mye fjask, komikk, humor, fotball, idrett, nyheter, kanskje litt historie, og det er interessant. Men Det er veldig lite sånn type hvor du lærer egentlig, eller på en måte dype samtaler som kanskje kan være alvorlige. Altså typ at det ikke går med en humoringang og snakker om litt alvorlige ting, men kanskje 90% alvorlig og 10% slisige vitser eller jokes innimellom på en måte. Sånn at det er en ratio der. Og det alvorlighetsaspektet, jeg lurer på om det har vært litt sånn på 90- og 2000-tallet at man skal ikke være for seriøst, at menn og ekse skal ikke være for seriøse på ting, mens damene er mye mer flinke på å snakke seriøst om de tingene de bryr seg om, som de podcastene reflekterer, og som jeg tenkte sånn, de har mye mer å velge i, synes jeg, over et bredt spekter av alt fra humor til de de synes er morsomme, til helsegreier, til... trening, vitenskap, nyheter. Men det var mer sånn konsentrert, konseptuelt. Det må da være litt intellektuelt tørst der ute til å høre om alt mulig og lære ting. Det tror jeg det er. Det er jo deres podcast også en eksponent for. Vi er jo en podcast som har faglig tyngde. Det er ganske sjeldent med vitenskap at det finnes. Det finnes veldig få i Norge som gjør det. Og det var jo også en sånn ting i dette markedet for det liksom, er det noen som vil høre på det? Å ja da, det er det. Så jeg tror det er litt sånn fint som du sier, og det er litt sånn kult med podcasten også at du kan faktisk ha nisje da. Altså du kan drive med noe som ikke bare er, for jeg har jo litt sånn avasjon mot to komikere jeg morsommer med. Det er ikke... Men det funker jo... Ja, det funker kjempebra for noen. Jeg har ikke noe mot det formatet helt. Det er bare ekstremt kompetitivt. Det er veldig mange som gjør det. En til en komikere som snakker om hvordan uka har vært. Det var winner takes all der, ikke sant? Ja, og det er liksom ikke noe kritikk av det som så det, men jeg bare tror at det at... Jeg tror folk der ute... ha lyst på mer enn det, og ha lyst til å for eksempel, ja, lære noe. Altså, folk er veldig læreglade i Norge, folk elsker å liksom få vite ting og få innsikt i ting, det er kjempebra, det er kult, synes jeg. Så det er jo liksom, det så vi jo med podcasten ganske raskt at det fikk en eller sånn dedikert følgerskare som hver jævla uke, for det er jo liksom privilegium også. Det tenker du sikkert at når folk hører på deg i tre timer, fire timer med gjestene dine, det er et privilegium at folk bruker så mye tid på deg. Jeg tenker bare de der klingerne i hodet. Shout out til dere klingerne. Koko-folkene som hører på. Men det er jo det, jeg tenker det hver gang noen bruker tid på oss. Folk sier også om det blir sånn ritualer, at de gleder seg til mandagen, for da kommer det nye episoder, og det er jo kjempefint. Det er veldig gøy. Men ja, apropos, det finnes et marked der ute for folk som har lyst til å lære noe mer enn Og så finnes det et marked ute for folk som blir større på komiker og alt er like lov. Men det er bare fint at vi har et tilbud da. Sånn som du sier, det finnes ting å velge for alle. Det synes jeg. Og til salgbare ting, der skal vi gjøre en leken overgang til kosmetikk, som jo også er Jeg vet at du ikke er så glad i den manne-kvinne demografi nødvendigvis, men det er jo unektelig et ganske kvinnetunkt demografisk kommersiell sted. Kosmetikk. Nå får du mange kvinnelitter, vet du. Nå er jeg klar for noe. Da kommer kvinnedelen. Det kommer litt sent da. I en time om 45 minutter ute i podcasten her. Du får klippe det til så vi begynner med det her. Det var det første YouTube-klippet jeg slipper på Instagram. Kosmetikk. Det er forventet. Når jeg skal dra opp YouTube-stassen der, så forventer jeg en 50-50 ratio der. Det synes du skal få. De store kosmetikkbrukerne er jo kvinner. Men vi må også huske at menn bruker også sjampo og deodorant. Morsomt. Jeg tok og boostet et av... Jeg må bare si det her. Jeg boostet et av YouTube-klippene vi gjorde sist, hvor du var her. Og så er det masse YouTube-klipp ute på YouTube-kanalen. Så boostet jeg et av de på Facebook. Og det var... Jeg gjorde ikke noe nøye targeting, men det er sånn, faen, det var jævlig bra med likes, jævlig mye delinger. Det er bare så god stemning, dette er bra. Så gikk jeg inn og kikket, så var det sånn kvinner 40-60 som var mest aktive der. Så jeg, ja faen, de der følger ikke podcasten videre. Vi har kanskje hatt litt yngre klientel, men det var sånn veldig sånn, det var en fornuftig mann med gode råd og sånn. Så jeg tror jeg blir sånn, så tenker jeg, faen er de der, det er ikke de jeg får. Min egen mor liksom, det er ikke de jeg skal ha. Den gruppen der, altså kvinner 40+, det er en kjempe viktig gruppe. La oss si kvinner 55 pluss da. Ja, det er en kjempeviktig gruppe, for de er mest sårbare faktisk for villende markedsføring. Så mye av, for nå skal vi litt inn på en ting som jeg jobber en del med, som er forbrukergreiene. For jeg er veldig opptatt av at forbrukere skal få god informasjon. Kosmetikk er jo en ting som Mange bruker kvinner og noen menn, men den gruppen der, kvinner i en viss alder, er veldig sårbare fordi de er så pengesterk. Det finnes så mange kommersielle krefter som... De er sårbare fordi de er pengesterk? Ja, for de er jo det. Kvinner 20 har jo mye mindre penger enn kvinner 40. Jeg vet det er sant hvis du snur det, men siden da kvinner 50 pluss også kanskje bruker mye kosmetikk da... Og i kresen og sånn, så er det på en måte en demografi som er veldig tiltrekkende. Og derfor blir det også markedsført veldig hardt mot det, men med veldig villende markedsføring. Ja, men skal vi ta det etterpå, eller vil vi ta det nå? Hvorfor bruker kvinner sminke? Skal vi ta det? Hvor du er nede, hvor du er... Det er et veldig stort tema. Vi tar den etterpå. Tror du at jeg har svart på det? Det er jo kulturelt, ikke sant? Jeg tror vi vet. For det neste spørsmålet er, synes menn kvinner er mer attraktive med sminke? Kom an på manen, ikke det? Men jeg er jo en feminist. Ja. Det ordet i seg selv har blitt litt ladet dessverre. Old school feminist eller ny feminist? For meg så har jeg vokst opp med kvinner. Alle de viktige personene i livet mitt har vært kvinner. Inkludert mamma og søstrene mine og sånn. Og jeg har liksom vokst opp med veldig innsyn i hvordan det er å være kvinne i dag. Fordi at du kommer hjem og så... så jeg har fryktelig mye av mitt hjerte til kvinner som jeg ser opp til og som jeg respekterer. Og en ting som jeg synes er veldig dumt, og for meg, nå snakker jeg som mann selvfølgelig, men som virker som en ting som er vanskelig med å være kvinne, det er at du gjør feil uansett. Så bruker du sminke så er du liksom Kan hva enn du er, jeg vet ikke Bruker du ikke sminke så er du liksom rebelsk Så uansett hva du gjør på en måte Så er det feil for noen Men har ikke det sånn Nei, det er deilig med å være mann. Ja, det er det. Så når kosmetikk kommer inn i bildet, så er det lada, det er politisk nesten uansett. Så hvorfor kvinner bruker smike? Nei, jeg tror det er mye forventning. Jeg tror noen kvinner gjør det fordi de føler seg vel, jeg tror noen kvinner gjør det fordi de føler at de må. Jeg tror noen kvinner har lyst til å dekke over huden sin fordi de har aknear. Jeg tror noen kvinner også fortsetter det. Ja, det er nok alle de tingene der. Men det er sånn også... Jeg vet ikke om det er sånn bare det at unge jenter fyller opp leppene sine. Man skal jo tro at det er et seksuelt signal, eller at de skal få leppene til å føle seg bedre, for da får de skroende lepper. Det er vanskelig Man skal jo skjønne om det er det for å imponere mannen. Mye av det menn gjør er jo for å imponere kvinner, unektelig. Men jeg tror også det gjelder samme veien, at mye av det som gjør spesielt med kosmetikk er jo for å ser bra ut for mannen, men så har man også skjønt at det handler litt om å se bra ut for andre damer også. Ja, for det er en forventing, men jeg tror jeg har litt en allergi om menn som snakker om kvinneting. Jeg elsker det. Jeg vet kanskje det er derfor du bare er 95% mannlig lyttere. Men ok, la oss leke litt med tankene. Jeg tenker jo at en del av dette handler også om at menn gjør, for meg så er det noe med kjønnsrollen i det. Hvis vi tenker på kjønn Nå går vi rett inn i et ormebol her. Ikke skjønn, men skjønn. K-J-Ø-N-N. Som et teater. Ok. Og dette er så deilig. Nå går vi rett inn i et ormebol her. Kontroversielt ormebol. Sånn som jeg tenker på det, så gjør menn veldig mye for å vise at de er mannlige som et teater. Ja. Det er en sånn performativ del av det. Og kvinner, jeg tror det er en del av den samme tingen. Og dette med sminke blir en markør. Hvis vi går tilbake til min sminkehistorie, når jeg sminket meg som mann, så er det vanskelig å forholde seg til. Det vekker reaksjoner, fordi at det passer ikke. Dette skal ikke menn gjøre. Men kvinner skal. Så det å liksom, kan være det du gjør med ansiktet ditt, det blir på en måte en sånn måte å signalisere noe da. Ja. Både ovenfor menn, kanskje. Nå er jo jeg homo, så jeg vet ikke hva heterofyle menn vil ha. Men veldig store lepper virker ikke så veldig attraktivt for meg, synes jeg. Så da føler jeg kanskje det har noe med en look å gjøre, at dette er en sånn jeg er en viss type person. La oss se at vi kommer fra en annen planet, da kommer vi ned og skal studere dette her. Så ser vi bare sånn, ok, her er det to kjønn og en art som ser ut som er ganske avansert, men den ene arten er litt større enn den andre, men de bruker ikke noen ting, et sånt kjemiske ting i ansiktet, mens det er andre kjønnene bruker veldig mye kosmetikk og piffer opp utseendet. Hva vil vi som to aliens sitte og analysere det som? Jeg vil kanskje tenke sånn, at sminke er essensen og ideen med sminke, at det skal fremheve de positive sidene ved ansiktstrekkene dine? Ja, men det finnes veldig mye forskjellig sminke også da. Ja, det henger på Halloween-sminke nå, så nå tenker jeg på bysminke. Men altså, det er jo... Det er så mange grunner til det, tror jeg. Men jeg tror mye har med forventning å gjøre. Altså, det er jo en samfunnskonstruksjon. Det at kvinner bruker sminke er en samfunnskonstruksjon. Det er på en måte både fremheve og dempe. Du vil trekke fra noe og dempe noe, det er det som effekten av sminke er. For det er jo forsterkende å... få minskende effekter ved å putte sminke på? Sånn teknisk sett da. Ja, men det blir litt så enkelt synes jeg. Fordi at samtidig i et historisk perspektiv så er jo det at kvinner bruker sminke ikke et nytt under solen. Så jeg tror at kvinner har en forventning fra øyeblikken de blir født om at de skal gå med sminke, for det har kvinner gjort og det gjør vi i dag. Så jeg kjenner kvinner som ikke bruker sminke for eksempel, og som opplever det som Vanskelig er jo fordi at de får så jævla mye greier for deg. Og du bruker ikke smikker. Hvorfor bruker du ikke smikker? Skjønner du? Så det er noe med den eksterne forventningen også. Det er liksom som kvinner med kort hår. Vi har så binært syn på ting. Ja, der traff vi noe. Men det er jo en sånn ting som kan bli sett på som ikke-feminint. Så jeg vet ikke, nå ble det bare. Ja, men det er lov å tenke høyt, det er podcastformat, Alex, så vi tenker høyt, vi sier masse feil her, vi tråkker salaten. Ja, masse salat. Men for eksempel bare sånn, bruk noe på øyevippene sine, eller øyenbryn, altså det er jo en tydeliggjøring av det man har, altså for å markere det også, så det er sånn, Jeg har ikke noe problem med det egentlig. Det er med annet enn at når du, det er litt sånn, det som også er interessant med sminke, at når det blir too much, så viser det også at du er litt sånn i uttakt med hva som er nok. Og det å kunne fremvise at du på en måte har med sminke, men akkurat greia balanseret at du får fram de tingene du vil få fram. Men sånn overbruk av sminke er litt sånn trashette. Da signaliserer det jo enten at du gir totalt faen i normer og samfunnet, eller at du bare ikke har peiling på at du er bare kaotisk, at du er 14 år og bare tror at Morris... Morris Moore? Morris Moore, ja. Ja, men i og med at du nå peker på at den sminken kan bety så mye da... Du sier nå at du kan lese mye inni sminkebruk, så det at noen bruker sminke er vanskelig for den som bruker den, for det blir lest så mye inni det. For eksempel, la oss si at folk bruker sminke fordi de føler seg vel. Jeg kan jo relatere. Jeg tok jo og brukte mammas indeksstift for å få ved kvisene mine, for eksempel. Det er jo sminke. Det er sminke, ja. For eksempel, for jeg har jo venner som er trans, for eksempel. Dette er også veldig vanskelig hvis du skal krysse noen skjønnsbarriere på en eller annen måte, i måten du bruker å svinke på. Så jeg bare problematiserer det litt, fordi jeg tror det finnes fryktelig mange måter. Det kan godt være at den opprinnelige ideen var fremover skjønn. Sånn var det jo på 1700- og 1800-tallet når man brukte, du vet, så likbleke ansiktene som for oss ser helt fucka ut. Men det var en type skjønnhetsideal Og jeg tror kvinner lider jo veldig mye tyngre under skjønnhetsidealer enn menn, selv om det har blitt mer for menn også den siste tiden. Det svinger jo veldig da. Jeg mistenker jo at man er at sånn gjemt over så ser menn og kvinner etter de samme tingene som de alltid har gjort, men at det er noen skal vi si trender som gjør at, som setter deg litt sånn, typisk klær da. At hvis du klær deg som 2008 så er du utakt med tiden og det er liksom litt atraktivt. At du sitter på et ute sted hvor du blir målt med et veldig overfladisk hede i første blikk, og så ser du sånn, han her er jo ikke takt med tiden, han har ikke vært ute på 12 år, dette her er ikke en person som vet helt hva han driver med eller hender eller sånn, så det er et eller annet med Men det å skjønne tidsånden også, tror jeg har noe å si. Det er jo noe med universelle tidløse ting som også er tiltrekkende for begge kjønn. Og det er jo litt av en krem du gjør, men jeg tenker jo, nå snakker jeg bare personlig, at de tingene jeg synes er mest tiltrekkende av med en annen person romantisk, er jo folk som er seg selv. Jeg vet det er klisjé. Men altså noen som tør å være seg selv uansett hva det er, om det er sminke eller ikke sminke, jeg synes det er veldig tiltrekkende. Jeg er mye mindre interessert i om noen har på en måte update mot det, i Milano klær, og jeg er mye mer interessert om de på en måte er en person som det nå er i. Hvem er mest seg selv da? Den som kommer inn på utestedet klokka 11, eller den som går ut der fra halv tre? Hahaha Det er vanskelig å si. Jeg har vært begge to. Det er veldig lett å si, vær deg selv. Men hva faen når du går inn på et forspill, så er du deg selv da med alle dine blyksler og analyser og fordommer. Er jeg personlig? Bare som generelt. Du er jo ganske deg selv da, på godt og vondt. La meg fortelle deg. Jeg er et sirkus å feste meg. Det er et sirkus å feste med. Jeg er så gøy. Og jeg blir aldri kastet ut selv om jeg burde. Jeg er mest av synes fullest i rommet. Du hører deg ikke i ting da, mann. Nei, men det er bare det jeg i mine øyne en festival og så del i. Men det sier jo litt om hvordan jeg anser meg selv. Og jeg har det kjempegøy. Øh... Men det er jo også ikke meg egentlig. Det er jo ikke en nyansert form av meg. Det er jo en ekstrem, det er jo sånn alkohol gjør meg også. Vi blir ekstremversjoner av oss selv, tror jeg. Det fremhever aspekter av oss selv som er latente. Men en fest med meg er alltid bra. Jeg tror man er seg selv nesten hele tiden, bortsett fra man holder PowerPoint-prestasjoner. Det er det eneste øyeblikket man ikke er seg selv. Ja, det som føler seg det er for meg i alle fall. Men det er alltid akutt selvbevisst. Så jeg har kanskje litt med saken her. Akutt selvbevisst, ja. Jeg tenkte jeg skulle få et sånn glimrende sitat der som sto sånn i et par ti år i fremover. Alle er seg selv, bortsett fra når de holder et par år i prestasjoner. Åja, sorry, så ødelagt det der. Så jeg får meg sånn generisk skybilder også med tekst på. Ja. Kanskje noen kan lage det? Ja, det blir ikke meg, men... Ok, det var et godt forsøk det her. Ingen skal si at de ikke har prøvd det. Men du, nå er det ettervang. Vet du hva vi egentlig skal snakke om da? Kosmetikk. Skal vi ikke bare ta kosmetikk da? Da er vi ferdig med hvorfor kvinner bruker sminke. Da har vi analysert dette bonds, funnet ut av det. Fått ut av ting kanskje en 50-50 andel kvinner på podcasten her. Hei til alle dere kvinner som hører på denne meget kvinnevennlig podcasten her. Ja, kosmetikk. Ja. En av effektene er Altså det som jeg er opptatt av, hvorfor kvinner bruker smykke, ikke jeg vanligvis er opptatt av, men det at vi bruker alle disse produktene hele tiden, det er jeg opptatt av. Fordi det er jo kjemiske stoffer. Og jeg har vært veldig opptatt av det siste tiden i alle fall, å løfte fram det som er problematisk ved det. For det synes jeg er noe som ofte drukner. Så jeg har jo på en måte gått i krig mot naturlig kosmetikk. Det er jo min fane sak at det finnes ikke det. Naturen finnes ikke, da er vi tilbake på det Naturen finnes, men du kanskje Fordi, la oss leke dette da Hva er naturlig kosmetikk? Hva betyr det? Skal vi ta på folkemunnet, eller min personlige ... Ta det du føler mest for. Jeg tror folk flest tenker naturlig, det er fint, det er ekte, det kommer fra grønne planter, gode trær, fra ting som ikke dreper oss, og som er økologiske, som ikke er sprøytemidler, og som er ... Sunne, trygge. Sunne og skikkelig. bra greie, liksom. Og så er det selv naturlig ganske, ja, jeg vet jo at det er jo en rimelig missvisende greie og en markedsføringsbit. Alt er jo naturlig når du bryter inn det, da. Ja, jeg tror at det folk tror som du tror, er helt riktig. Så jeg tror at din definisjon av det folk tror er helt riktig. Og så er jo det som er viktig for meg som fagperson, det å presisere at det å kalle noe naturlig, ikke beskytte Det vil si, du kan kalle det hva som helst naturlig. Og så er det litt som vi var inne på før, hva er naturlig uansett? Så du kan gå inn i det sporet. Men det betyr at hvis jeg er for eksempel en influenser, og pusher et produkt, og tjener masse penger på det, som er naturlig uansett, mascara og så sier jeg dette produktet er så bra for deg det er helt naturlig og så ser jeg da som fagperson på innholdsfortegnelsen så er det sånn ja det er mikroplast i det her ja det har skjedd kjempe masse så dette har vært et sånn kamptog for meg å presisere altså ikke folk blir lurt Fordi det er faktisk sånn at folk flest i dag blir veldig, veldig lurt av det her. Den markedsbiten er sterk. Og vi som forbrukere, vi har jo et ønske om å være trygg, og spesielt nå med miljøbevissthet, så er dette blitt et viktig segment. Men vi bør ikke la oss lure, fordi at produsentene bare putter dritt i sminken, og så selger de til oss bare for høyere pris. Så det har jeg vært veldig opptatt av. Og det er en ting som... Vi trenger mer av. Hva er det i sminken som kan skade huden og sånt da? Nei, altså, noen av de undersøkelsene jeg har sett på, en ting er for eksempel et stoff som er kreftomkallende, eller den helt strukturklasset, mange typer stoffer da, poli og perfluorierte hydrokarboner. Ja, det høres ekkelt ut. Det er teflon nesten. Så det er ikke så bra å få i seg litt teflon fra stek i panna som er holdt på å flasse? Bedre med teflon faktisk enn det som er i den sminken. Men altså, det finnes for eksempel i vann fast mascara da, for effekten av det er at det preller av vann, så det er jo logisk at det finnes i den type produkt. Men så har vi sett at disse dessverre er kreftfarmkallende. Og det var en stor undersøkelse for ikke så lenge siden som analyserte mascara for 23, tror jeg, jeg husker ikke tallet, men for mange ulike produsenter, og fant at dette var til stede i sminken, selv om det ikke stod på innersvartendelsen. Så det er en forbruker som har det rett, for det betyr at du får det i deg uten at du vet det engang. Så det er et eksempel. En annen er jo Mycoplast, som det er mye snakk om. Folkens, kvinnelige littere, kanskje kjæresten til de mannlige littere, hvis du er heterofil, det finnes mikroplast i veldig mye produkter fortsatt. La oss ta og si, hva er mikroplast? Mikroplast er lite plast, altså plastpartikler som er veldig små. De kan være i mikrometer eller nanometer, så de blir bitte, bitte, bitte små, men de er fortsatt en partikkel. Og så er det jo et... begrep som vekker av sky og vi skjønner at det er negativt men det er ikke helt forstått hvorfor det er negativt enda faktisk en ting er at det samles opp selvfølgelig det kan blokkere traktene til sjøskapninger men så er det en del bekymring og rettmessig bekymring for at disse bittesmå partikler er veldig glad i at farlige stoffer sitter seg på de så de er veldig god til å frakte andre farlige stoffer rundt i økosystemene Og så har vi et kjempeproblem med at havene er full i plast. Så det hjelper ikke at hver gang du bruker ansiktsskrubben, så skylder du mikroplast i avfallet. Det hjelper ikke situasjonen. Men har du noe å si for huden, at du får byttet mikroplast på huden? Det har ikke så mye å si for huden, men grunnen til at det er tilsatt, er at disse mikroplastene er veldig gode til å eksfoliere. Hvis det finnes i et hudprodukt, for eksempel, hvor du skal skrubbe, så tar det overflate huden, sånn at du får glatt og fin skinnehud. Det er ikke farlig seg selv for huden, men det er mer det miljøutslippet. Noen slags peeling-effekt? Ja, på en måte. Så det er et annet eksempel. Så har du parabene, som vi har snakket mye om. Hva er det? Det er en serie med tilsetningsstoffer som gjør at holdbarheten til produktene blir høyere, og så er det sånn at noen av de er svagt hormonforstyrrende. Det er ikke ulovlig å bruke, men det har fått veldig mye oppmerksomhet i alle fall. Sminke og kremer, holdbarhetsdato. Burde ikke det vært for alltid? Helt til du ser grønne prikker oppi? - Jo, det er forskjellig, men de fleste kosmetiske produkter har holdbarhet på typisk 12 måneder. - Det er fordi at det er oljer og ... - Organiske stoffer som det kan vokse ting i. Også er det spesielt kosmetikk, det er en ting som er shampoo, men kosmetikk er også munn-øyne, det å ha stoffer liggende med direkte inngang til en slimhinne over lang tid, er jo også et problem. Så her er det mye å ta tak i. Men hva tenker du? Nå snakker du med en mann som ikke bruker fuktighetskrem, ikke såpe og ikke sjampo. Hvorfor bruker vi? Og som i sted... Han har 95% mannlighet. Han har 95% mannlighet, og i sted klager han over det stinket svettet her. Jeg bruker ikke det og eller. Ikke det og ikke sjampo, ikke såpe, ikke fuktighetskrem. Tannkrem bruker jeg fortsatt. Du drikker øl? Øl drikker jeg. Hva? Men hva er, hvis du går litt ut da, hvorfor trenger vi å smøre så inn helvets mye med kremer? Bare se inn i enhver skånes, skal vi si, kremskap, eller sminkeskap, eller glasskap, hvor det er et arsenal da. med kremer, behandlingsting og optimaliseringsting og sånt. Det er jo en ting med sminke som er det kosmetiske, men fuktighetskremer er jo ganske... Hvorfor trenger vi det? Ja, hvis du har tørr hud, så. Men hvorfor får vi tørr hud da? Fordi at huden til folk blir tørr. Ja, ikke sant? Jeg bruker ingenting, jeg har ikke noe tørr hud. Nei, men dette er så klassisk. Nå går jeg til utgangspunktet meg selv, jeg vet det. Men det er noe som sier til meg at er det litt sånn som... Med kaffe, at hvis du først gjør det avhengig av det, så blir det også mer. Det er mange spørsmål bak din. Første ting jeg må si er at det argumentet «jeg trenger det ikke, så hvorfor trenger noen det?» det går jo ikke, for det kan du si sånn «jeg bruker ikke medisiner, for jeg er frisk». Så det er greit, men det er greit. Og så, trenger er et relativt begrep. For noe av det har jo også med velvære, altså det har med ikke sånn direkte, for nå tenker du som en mann. Det er sånn, hvis du ikke er dødelagt, hvorfor skulle du fikse det? Ikke lage sånn stemme. Det blir sånn dyste stemme. Kan man si at hvis man dusjer for mye, så blir man avhengig av... Av å dusje? Nei, av fuktighetskrem, fordi at man dusjer kroppen tørr da. Jeg tror det er veldig avhengig av hvilken type hud du har, for det finnes veldig mange forskjellige hudtyper. Ja. Jeg selv har en veldig oljet og tørr hud, så den har litt spesielle behov. Oljet og tørr hud høres jo veldig selvmordsignet ut. Det er det. Hva betyr det? Nei, det betyr at huden er relativt sensitiv. Greasy og tørr. Ja. Så jeg blir veldig olig litt, jeg produserer mye olig i huden. Hvor så skjedelig denne podcasten plutselig ble. Jeg synes at dette var det mest interessante i delen. Når du snakker om huden min. Ja, men jeg er helt seriøs. Jeg tror faktisk 50% av lytterne, de mannlytterne, synes at den delen her var mest interessant. Jeg ble så flau for å synes det var så teit. Her skiller vi hverandre. Nå vil jeg virkelig gå ned i materien på det kjemiske. Nå koser jeg meg her. Da fortsetter vi. Min hud er veldig olite, det vil si den produserer myole. Jeg får lett kviser og sånn. Og så er den også irritert og sensitiv. Når det blir kaldere, blir huden kjempetørr, utørka. Så jeg har litt spesielle behov. Jeg bruker noen produkter, For eksempel ikke få så mye kvise og for å ikke bli tørr og skalle. Hvordan er kostholdet? For det har jo ganske mye å si på kvise da. Nei. Det må jo ha noe å si på det. Tror du ikke det? Nei, det er en myte. Hæ? Det er en myte. Ja. Vi har jo bare anekdotiske beviser. Ja, for det er veldig... Men tror du ikke det har noe å sammenhenge med det? Nei. Kostholdet har ingenting å si på utkvalitet whatsoever. Altså, utkvalitet eller kvise er jo... Ja, ikke nødvendigvis bare kvise med en hukvalitet, altså det skal vi si svarte prikker, urenheter. Nei, det har ikke noe å si for kostål, og du produserer ikke mer olje i huden fordi at du spiser dritt. Det finnes noen eksempler, for eksempel hvis du drikker mye alkohol, og hvis du har, altså det finnes noen eksempler her i ytterpunktene, men generelt så er det at du får kvise av dårlig kostål ikke sant. Det er veldig genetisk. Dessuten er kostålen mitt impeccable. Oi, få høre. I dag hadde jeg to lunsjer, for det pleier jeg å ha. Lunsj 1. Spennende. Omspakt søtt potet. Omspakt graska fra i går. Karbo-karbo. Ja, pekannøtter. Fett. Ja, så det var lunsj. Det var ettertreningslunsj. Og så hadde jeg en kyllingbok. Kyllingbok, ja. Med saus? Nei, ikke så mye. Meste grønnsaker og litt kylling, og så bryllis. Ja, men det hørtes jo bra ut, det. Det er veldig bra. Ja, det var veldig fint. Men har du ganske lite karbo i kosthold, eller er du nøy på de tingene? Jeg hadde det før. Jeg hadde sånne makroopplegg før. Men det som jeg så, det var at hvis jeg var veldig stingy på karbona, så ble jeg veldig dårlig på trening. Så hvis jeg kutter, altså hvis jeg var veldig, veldig spesomlig med karbohydratene, så presterte jeg dritt på trening. Det var kjempedårlig prestasjon. Så derfor har jeg sluppet det litt mer. Så får jeg prestert ordentlig på trening. Ja. Jeg tror det er den gamle langdistansen i meg, for da gikk jeg jo bare på carbo. Lykke til med å løpe maraton uten carbo, liksom. Jeg tror det er noe som har skjedd med metabolismen min som gjør at den går mest, man trenger litt karbohydrater. Hvordan står du på det med rødt kjøtt og sånne? Det har vi snakket om før. Det husker jeg ikke. Nei, det skal jeg mine deg på. Du var ikke så glad for det du fikk høre, men vi kan ta det en gang til. Veldig spesomlig. Du er spørsmålig? Ja, jeg spiser veldig lite rødt kjøtt. Kunne jeg gitt meg til? Hvorfor kunne jeg gitt meg til det? Det gjør litt meg, ikke det da? En sånn type. Liker du det? Er det sånn at når du først spiser rødt kjøtt, så er det sånn, God damn! Er det det? Hva er det som er god damn kjøtt for deg da? Entrecote. Biff i entrecote? Jeg spiser entrecote hver dag. Hold deg fast. Ja. Har en 4 kilos antrekottpølse, en svær motherfucker som ligger i kjøleskapet på en rist oppi en balje, som ligger og blør der, saknesikkert. I dag spiste jeg en 400 grams antrekottlunch. Ja. Det var ikke feil, altså. - Nei, altså, jeg ser den. Jeg spiser jo også vegetarisk tre ganger i uken. - Du er såpass prinsippfast, altså. Du har kjøttdag og vegetardag. Så du gleder deg til den kyllingen. Herregud. De tre vegetardagene, de går sakte, altså. - Jeg synes jo det er ok, altså. - Ja, du synes det er ok, men du kan jo ikke si noe annet. - Hadde jeg levd hedonistlivet, så hadde jeg levd Wolfgang-livet. Da hadde det vært rødt kjøtt hver dag. Men det er andre hendelser som jeg vil ta også. En ting er at jeg tror ikke det er så bra for helsen min. Den andre tingen er miljøet og sånn. Og den tredje tingen er... Hva er den tredje tingen? Det er ikke den tredje tingen. Det er de to tingene. Miljøaspekter kan man jo diskutere opp og ned, men det med rødt kjøtt... Jeg vet hva du synes! Men med rødt kjøtt, tror du det fette fra rødt kjøtt er så ille da? Det har jo vært mye forskning på det her, for det som har skjedd, altså jeg er jo veldig opptatt av diet, som du hører, og det som har skjedd på dietforskningen er at vi har gått gjennom noen sånne greier, for på 80-tallet var det karbohydratene som gjaldt, På 90-tallet så var det protein som gjaldt at fett var gale, og så på 2000-tallet så har vi på en måte gjort en sånn hybridversjon. Fett har alltid vært gale, egentlig, siden karbohydratet ble løftet opp som en sånn måte. Ja, men jeg synes vi, ja, ok, men du har sagt, ok, så fett har vært en sånn ting vi har sett mye på, men så har du også nyere forskninger, dette vet du sikkert, kommet frem til at, nei, nei, vent litt, det å kutte et helt matemne er ikke så lurt, vi trenger fett, for vi er fett, deler av oss er fett, men brannet vår er fett, hjernen vår trenger fett, og at det å spise variert, kanskje noen gang blir det viktigste. Så det betyr at for meg, det å spise fett på NTKN den ene gangen i måneden jeg gjør det, slurper opp det eneste jævla feite bit, så det glir nedover her, helt greit. Jeg tror det å få iset litt mettet fett over til er helt i orden. Men det gjør jo også at jeg nyter det ekstra. Fy faen, nå fikk jeg lyst på NTK. Gjorde du det? Ja. Hva lager du til antrikot nå? Altså det jeg gjør vanligvis, jeg tenker enkelt deg. For jeg tenker at du skal liksom råværen skinne, men du går på Mega og kop Mega, jeg synes det er veldig bra utvalg der. Og så kjøper jeg typisk for 90 kroner Det er litt for lite på en måte. Jeg kunne godt ha gått opp i 150, men det synes jeg på en måte er fornuftig. Og så gjør jeg det vanligvis, det er litt forskjellig, men noen ganger har jeg bare salat og asparges til for eksempel. For hvis det blir mye karboloding, så synes jeg det er uedleggelig, for det blir så møtt på det. Så det er biffen som skal skinne, enkelt tilbehør, og så hvis det er skikkelig slavsete, for det er det av og til, så liker jeg at det er fint. Da ligger jeg altså på sofaen, Og så har jeg tallerken her, mellom peksa liksom. Og så gjør jeg sånn: Og så tar jeg tak i den her. - Med biffen? - Med biffen. - Men med kniv og gaffel? - Nei, jeg kutter opp litt på forhånd, så bare gaffler jeg inn i gapet. - Da renner jo saften ut på... - Nei, jeg bruer også... Bare litt teknikk så går det av det hele tatt. Det er meg på mitt mest seksie. Ja, det vil jeg tro. Så bare bytte t-skjort etterpå. Ja, men alle har jo sine ritualer. Det er jo det viktige. Men det er noe unektelig fantastisk mettighetsfølelse med biff. Og jeg kan spise en sånn 400-500 grams motherfucker. Det er mye. Så får en sånn liten fyr sånn ... - Jo, det kan man si det glir da. Men 4-500 grams biff, det er såpass man har det. Men den metthetsfølelsen her er sånn... - Komplett. Du blir ikke mett, men du blir mett. Hvordan skal jeg forklare det? Kan jeg ta det sånn her da? Når du har taco fredag, da er du mett. Ilandsmett. Du er styggemett. Du er for jævlig mett. Du spiser pasta carbonara, noe sånne typer etter, så blir det sånn, å fy faen, hvis jeg spiser en gang for tiden, så spyr jeg. Med biff så er det sånn, jeg er mett, men skal jeg ta med en gullrutt? Eller gå og knaske på noe etterpå, selv om du egentlig har fulgt opp magen og det er... Det er en fantastisk mettetsfølelse det der med å spise så mye, men at du ikke går rundt og vralter på en måte. Ja, det er kunstformen å bli riktig mett. Det er jo kunstform, det er jo kjempeviktig å bli riktig mett. For eksempel, en ting som jeg synes var veldig vanskelig før jeg ble for flink til å trene på det, det å bli riktig mett for trening, for eksempel. For det å være for mett på trening, det er noe av det verste som finnes. Men det å være sulten på trening også, er det galt? Så det å være sånn rig Det å ligge seg veldig vanskelig, og det å ikke bli for mett for sengen, det å ligge seg stappmett, da blir jo søvnhet ødelagt. Så nei, altså, Alexander's selvbiografi er en studie i metthet. Ganske individuelt, ja, for du driver ikke fastere sånn du også. Nei, men jeg vet ikke hva det er. Fordi det å trene på faste tilstand... Da kvitter du deg med det matspørsmålet. Jeg vet jo at du elsker mat i alle mulige former, omnivåer, så det griner etter. Og litt giltig karnivåer inni mellomhøret. Og det er jo sånn, hva skal jeg si nå? Jeg vet ikke. Hva skal jeg si nå? Jo, det er det med et sånt u... et komplisert forhold til mat. Når du faster og skal gå og trene, så slipper du å komplisere med det treffe på den. Hva skal jeg spise før treningen for å få maksutbytte? Er det karbohydrater? Er det fett? Er det proteiner? Bare gå inn i faste at du er vant på en måte å ikke trene med mat i magen. Det er en fantastisk fordel. Det var det jeg skulle frem til. Våre matrutiner. Tenk deg hvor mye mat styrer ... våre gjøremål daglig, og prioritering ikke minst, skal jeg ta det møte, og så ta mat, og så møte, da blir jeg jævlig sulten, jeg må ta mat på møte, og så at man styrer jævlig rundt med mat, og det er det største, glem alle de sånne alle vitenskap og pseudovitenskap rundt fasting og alt det greiene som man diskuterer og kranger om. For meg er det sånn å få kontroll på sultfølelsen har vært by far den viktigste erfaringen jeg har gjort med fasting at nå er den fuck it, jeg kan gå hele dagen, jeg kan gå til kvelden jeg får ikke det sultsuget som jeg fikk før, jeg var sånn hvis de gikk halvtime over på jobben med lunsjen så kunne jeg jo basically drept den første feministen jeg så i korridoren der. Nei, ikke det. Nei. Jeg var jo sånn lett antennlig, veldig irritabel. Angry hungry i noen bedre ord. Du vant blodsukkeret. Og den greia å bli kvittet der, det er den største erfaringen jeg har gjort i en fasting. Og så kom alt det andre som en slags tilleggseffekt hvis... Det viser seg å være vitenskapelig breg for det. Ja, du hørte det her, bare slutt å spise. Det er toppen av gilandsproblemet å slutte å spise. Å slutte å skryte at man ikke spiser. Ja, men du vet noe om det selv da. Jeg tenker at du får lov å gjøre det, det er fint. Jeg hører hva du sier. Jeg tenker at det å planlegge mat og tenke på mat er ikke noe problem. Liker du sånne challenges, eller? Hvilke challenges? Liker du challenges, å få dem? Hvis det er en jeg liker, altså hvis det er en jeg føler jeg får ut av, ja. Spurte jeg deg når jeg gjorde den 100-timers-fasten, spurte jeg om du ville være med? Ja, det gjorde du. Og så sa jeg, fuck off. Hva er det jeg går av? Hva er det jeg går av? Jeg så jo på dere. Jeg så jo på dere. Det var jo... Du var søt til å spørre til den, det hadde vært et marit. Er det? Du sa noe sånt der. Nei, fuck. Stemmer det? Hva har du med neste år da? Nei. Det skulle være gøy å eksperimentere litt sånn på... Du er forsker. Jeg tenkte at du er nysgjerrig på hva som er på den andre siden. Ja, men det er helt riktig. Jeg er nysgjerrig på hva som er på den andre siden, men ikke for alt. For det er jo mange ting du kan gjøre med kroppen din som på en måte eksperimenter også. Du kan jo på en måte ikke sove i ti dager. Men du vet jo, der er det jo en 100% nedsikt at vi ikke sover med utsted i søvn. Det er jo ingen evolusjonære fordeler å ikke sove. Nei. Er det det for å faste altså? Ja, men det sier jo seg selv at vi har jo gått ganske lange perioder uten å spise til at vi spiser jævlig mye i en liten periode. Men vi har jo også dødd når vi var sju år. Altså, - Hva er sammenhengen med det? - Det å faste på en måte... det å ha den evolusjonære tilpassningen, hvis vi bruker det argumentet, det er jo på en måte noe med tilpassningsdyktigheten til mennesket. Vi kan jo tilpasse oss veldig mange andre situasjoner også, det betyr ikke at vi skal oppsøke det nødvendigvis, for du får jo veldig mye ut av det, du er på en måte fastingens Jesus, det er jo forskjellende fastinger, det er så bra for meg å faste sånn, og det er jo kjempefint, du kan få ha det, men jeg tenker for min del, jeg trenger ikke den energien i livet mitt, jeg vil spise min yoghurt, - Klokka 12? - Ja, 11 og ett. Men det er jo sant som du sier, jeg blir jo også sur hvis jeg ikke får maten jeg skal. Men det gjør jeg jo vanligvis. - Tenk deg, alt vi snakket om i sted, det finnes aldri en quick fix for noe i livet, men å ikke måtte spise yoghurt klokka ett, Hver dag. Men det er ikke et problem for meg. Det finnes en quick fix for det. Men innser du, hvis det hadde vært et problem for meg, det var litt som vi har vært inne på litt før. Vet du hva? Jeg skal restere deg knaller, for det var det første du sa til meg da jeg møtte deg her tidligere i dag. At jeg var sulten? Nei. at du har jævlig short på tid du har jævlig mye å gjøre du har en jævlig travelplan du er en poppismann du er forsker du er B-kjendis nå er det jeg ligner for? C-B-kjendis du har podcast du er formidler snart på scenen her du har jævlig mye greier du har jævlig mye å gjøre du har lite tid ja Så likevel tipper jeg at mat er en ganske stor porsjon av den dagen din, som på en måte krever like mye prioritering som de andre tingene du har lyst til å gjøre. Tenk å snu på at du faktisk kan gjøre de tingene du gjør og sette mat som nummer to. Ja, men da har du, det ser jeg, men da har du glemt en ting. Det er fordi at for meg så gir det meg glede For den ting jeg gjør for meg selv. Den gleden vil du uansett få, for du må jo putte i den maten på et eller annet tidspunkt. For meg, for eksempel etterpå når vi er ferdige her, nå sitter vi sikkert etter klokken 12 om natten, men jeg må ha noe mat etterpå. Nå har jeg planlagt det sånn i dag. Sånn som du sier, dette er planlagt for meg. Jeg har brukt tid på det. Nå har jeg planlagt disse lunsjene mine, sånn at jeg kommer meg ut av dette med ærende behold. Når jeg kommer hjem skal jeg ha noe mat. Ja. Og det må jeg gjøre og lage og sånn. Og da er det sant, jeg hadde spart tid ved å bare liksom ha en slags faste regime og sånn. Det er helt riktig. Men det å bruke den tiden på å gjøre noe for meg selv, som å lage næringsrikt mat som jeg blir glad av, det er faktisk verdifullt det også. Men du er ikke med på at det er litt tvangstank at du må spise til et tidspunkt hver dag? Eh... Ja, altså hvis det er en tvangstanke liksom, og måtte spise, for du får det til å høres ut som om dette er på en måte sånn... Men på en optimal dag så vil jo det være helt perfekt, du vet akkurat når du skal spise før du måtte inn, men når du er på reise da, du er igjen da, en busy man, du har alle disse tingene, det Det er en togtur hit, det er en taxitur dit, det er en flytur hit. Ikke akkurat det beste stedet å spise mat. Koster mye. Rev av mat. Dårlig næringsforhold. Dette her vet du alt. Kjekk, kjekk, kjekk. Kommer på hotell. Restaurant er stengt. Du kan gå inn i den her kiosken og kjøpe noe grei hvis du har lyst til det. Ganske digg å bare ha immunitet på de dagene der. Føkk mat i dag. Jeg tror jeg faster til klokka åtte i motilt til hotellfrokosten, så frots jeg der i stedet. Det høres jo ikke digg ut for meg. Så vi heller i den der vendingmaskinen og henter en sånn sandwich der. Nei, men du, da har jeg jo planlagt det, vet du. Da har jeg ting i ryggsøkken min og markpakke og kohlrabi sticks og... Nei, eller nei. Men du, vi er bare uenige. Du skal få leve ditt liv. Det er helt greit. Jeg vil spise den. Vi er jo ikke enige. Jeg backer jo what ever makes you happy. Jeg er ikke noen fastepusher. Nei, overhovedet ikke. Jeg har aldri pushet fasting på noe som helst. Nei, nei, nei. Og ikke biffelget for den sannsynlig. Aldri pushet fasting på noe som helst. Men det funker for deg i alle fall. Det er det jeg sier alltid. Altså, meg gjør disse tingene, men det jeg etterlyser eller nysgjerrer på deg, er jo den nysgjerrigheten. Hvorfor er du ikke interessert i å teste? Det lurer jeg på, fordi jeg vet jo at du gjør det du vil si. Fordi du kan som forsker, for det er riktig, jeg er underskjærlig på mye, og det er rart kanskje at jeg ikke er underskjærlig på akkurat dette her, og bare avvisende det vi ikke har i livet mitt. Men det er jo veldig mye jeg kan eksperimentere med, med egen kropp og sånn. - Ja, jeg kan eksperimentere... snakker du om ronking og sånn? - Vi har ikke bytt hendene nå, vi kan ta ronking etterpå. - Men det er mye jeg kan eksperimentere med kroppen min på. Fasting er en ting. Men det er mye annet også. Jeg kan eksperimentere på å drikke mindre, sove mindre, sove mer, blablabla. Men det betyr ikke at bare fordi jeg kan gjøre det, så er det noen verdi for meg. For en del av hva jeg forsker er å gjøre de eksperimentene som er interessante for deg. Og det å faste er ikke interessant for meg. Fy faen, kanskje du kommer senere da? Kan du ringe meg en dag bare sånn, Måfka, du hadde rett. Nå skal jeg prøve ut dette. Jeg er interessert. I'm intrigued. Snakket med Kristian Gunnarsnik i korridoren her. Nå gjør jeg det. Kristian er den faste? Nei, det vet jeg ikke. Det kan være, kanskje hesten er det? Hvis en mentor eller en peer, en du virkelig ser opp til, vil ha ganske mye på hodet. Han vil greie å overtale bedre enn jeg gjør. Ja, men jeg er ikke så overtalbar. Nå har vi hatt en tradisjon her om at i september kommer jeg besøk. Da er det september i 2022. Spør meg igjen. Spør meg igjen da. Jeg kom til å spørre deg på 100 timers i januar da. Du vet hva du får. Det som synes jeg er underlig med deg nå, jeg er jo... Hvilken år ganger er du? 86. Jeg har ikke så mange år forskjell med oss, men vi forandrer oss da. Jeg vet at du gjør dine valg, men det som er litt forskjellig mellom deg og meg er at jeg vet jeg er ikke så bastand på valgmener, for jeg vet at jeg sannsynlig kommer til å endre det en gang i fremtiden. Men du virker utrolig sikker på at det du å stemme på og velger akkurat nå, er det du kommer til å stemme og velge å tenke om ti år. Det ser finurlig ut. At du har den fremtidssikkerheten der. Jeg ser meg selv tid og fremtid totalt rådvild. Det er bare sånn toke. Jeg har ikke noe video, jeg har ingen anelse. Det er selvfølgelig kickass lykkelig. Men det er sant Jeg er veldig bestandt Og har veldig sånn tydelig Men ikke på alt da, men på noen ting har jeg det Dette skal jeg, dette skal jeg ikke gjøre Så det er helt riktig, det har jeg i meg Så du tror ikke det er noe om til endelig sted altså? Skal det bli gamle dag du også da? Ja, det blir digg. Men noen ting er jeg jo helt usikker på i forhold til fremtidssituasjoner. Der stiller jeg meg mye mer tokete og usikker på hva som skal skje. Sånn som jobb og sånt, hva tenker du? Er du fortsatt sånn, kommer du å forske hele livet part-time forfatter? Treffer du meg der det gjør vondt? Jeg er veldig usikker faktisk. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, hva min jobb skal være i fremtiden. Er det det? Fordi er det en liten ironi at du sitter i en av de sikreste jobbene og er usikker på hva du skal gjøre videre? Det er en av de store ironiene. Fordi jeg vet rett og slett ikke om det er for meg. Jeg er veldig usikker på om dette kjøret her er der jeg har lyst til å bruke resten av livet mitt. Gleder du deg til å jobbe her da? Nei. Nei. Så det er en jobb? Det er en jobb med veldig høye høydepunkt og veldig lave bunnpunkt. Og det er en jobb som jeg har vært i tre år. Jeg begynte jo i 2018 i august. Så det er akkurat lenge nok til at romansene døde ut da. Altså hvis vi tenker på det som et forhold så er vi nå samboere og sånn. Og da ser man jo litt hva det er. Og det er ting som jeg synes er veldig fint med denne jobben. Og det er blitt mer og mer ting som jeg ikke synes er bra. Og jeg er litt sånn, men det er sunt det også, å tenke og reflektere og sånn. For det er sånn som du sier, jeg kan sitte der resten av livet. Ja, ikke sant? Det er jo interessant. Håper du da med mange av de tingene du gjør da, skal vi si intern, så vi begynte besåten med i dag, at du kan ende i ting som du blir mer lystbetont for deg selv, og være gøyere i forskeryrket, eller at det på en måte gir mening at deg og like sinne får... et mer lystbetont arbeidshverdag. Jeg gjør jo det oppåpå som vi begynte med, jeg gjør også et forsøk på andre ting, du kan klage til du blir blå, men jeg tror jo veldig på å prøve å gjøre noe konstruktivt med det, så det er absolutt et forsøk på å gjøre dette bedre for meg og andre som er i samme situasjon. Men så tenker jeg det å reflektere over hvor man er og hvor man skal, uansett er fint og viktig, fordi for meg er det liksom... Det er jo et stort paradokse da. Altså folk jobber hele livet med å få en sånn stilling som jeg har. Og jeg fikk den da jeg var 31-32. Fryktelig ung. Et kjempestort kompliment. Fryktelig stort kompliment. Og så er det sånn, ja, men var det det her jeg ville? Altså fordi det er noe du endelig får det da, og det er hver dag innen, så det er sånn, ah! Da vil du ha noe nytt? Ja, jeg føler jeg har utviklet meg i en litt annen retning da, at dette formidlingsopplegget mitt er på en måte, kanskje det hjertet mitt er. Du vokser opp samtidig med å ha lyst til å gjøre noen andre ting, samtidig som samvittigheten sier at du... må sette litt pris på at du faktisk har fått en mulighet som veldig få andre har fått, eller? Ja, altså det er jo veldig takknemlig for det, og så er det jo noe med å kanskje la det gå litt tid da, at selv om jeg opplever nå at det er innentlig sentralt, så er det noe med, ja, hvis det var et forhold så hadde du ikke gjort opp med en gang det blir friksjon, så det å stå i det lenger og vurdere ordentlig om det blir for meg eller ikke er jo fint, og så er det hva skal jeg gjøre hvis ikke da, og det er det da. Tenker du sånn med dine partnerforhold også? Nei, Ja, nå har jeg jo kjæreste da. Det hadde jeg ikke sist. Kjæreste til kjæresten? Ja. Hei, Magnus. Så de er nytte av året, eller? Ja. Korona-kjæreste? Faktisk. Så dere brøt smittevernreglene og bare kjørte på det? Nei, vi holdt med etter den. Ja, bokstavet holdt? Ja, nei. Men det er noe nytt da. Men i parforholdene mine så har jeg lært veldig mye, for jeg var jo et parforhold tidligere som var til sex også. og det var første ordentlige parforholdet mitt, så der lærte jeg veldig mye av hvordan et parforhold skal være og funke og sånn, og så var jo det som jeg fortalte om i sted, altså jeg møtte da min eks midt i en sånn her terapi-greie, hvor jeg liksom alt var i luften, og jeg visste ikke hvem jeg var, hvor jeg skulle og sånn, så det gjorde jo også at det parforholdet ble vanskelig til tider, fordi jeg måtte være meg selv og finne ut hva det var med min eks, så nå føler jeg meg veldig sånn at jeg ha funnet ut av en del sånne ting. Men i parforår så tenker jeg jo at, siden det var det som var spørsmålet da, så tenker jeg jo at man kanskje bare stikker med en gang det blir kjipt eller litt vanskelig. Det går ikke, ja. Så da må man jo gå noen runder på det og se hvordan det går. Og så tenker jeg at bestinstillingen er å prøve å få ting til å funke. Ja, definitivt. Jeg tror man aldri kaster vekk tid på et dårlig forhold heller. Nei, du kan lære deg. Man kaster ikke aldri vekk tid, men det er jo aldri å gi opp veldig fort. Og så ser jeg liksom, fordi du skjedde dette duktigst sant av dating-skole her, For jeg vil ikke si at jeg er en ekspert, men jeg tenker jo at en viktig del av det å være sammen med et menneske er jo å være sammen med et menneske. Altså ikke en idé av et menneske, men et to-dimensjonalt, tre-dimensjonalt menneske med de tingene som er Der, med bagasje og gode ting og vonde ting. Det krever jo en viss tomodighet over lang tid. Og jeg er jo ikke perfekt i det hele tatt. Er du ikke? Nei! Alex, jeg hadde inntrykk av dette her. Det hadde du ikke. Jeg har fryktelig mye greier som er rarte med meg. Ok, her kommer en liten fordomme da. Jeg er fyrløs. Er det bare meg? Jeg hadde inntrykk av at Det er veldig mange hyppige flyktige forhold i domofilmiljø. Ja. Er det det? Ja. Fordi jeg har et inntrykk av at der er det, skal jeg si hvordan skal jeg, jeg tror jeg tar utgangspunktet i min egen mannlige kåthet og tenker på sånn, hvis det er to like krefter på begge sider av valikestegnet, da tenker jeg sånn, helvete, der er det sånn, Det er mye seksuell energi, og i et mann-kvinneforhold så er det kanskje kvinnen normaliserer forholdet litt tidligere enn mann, mens mann blir kanskje initiativtakeren ofte i mange heterofile forhold. Men så er det jo sånn, menn er jo i større grad seksmaskiner enn de fleste kvinner. Og derfor tror jeg bare gjør det sånn, den fordommen der at er det menn, homofilmenn, utsatt for mye mer konstante fristelser, at de har mer sjanser, at det er det. Jeg vet ikke, her fyrer jeg litt på toppen av hodet. Det er jo noe i det da. Det finnes jo homser som vil være monogame og trives med det og sånn. Er det noe å si homse lenger? Jeg spør deg, dette må du gjøre. Jeg snakker på vegne av meg selv, og det synes jeg er helt ok. Homser og homo går helt fint. Men det er jo jævlig mye puling. Altså, det er jo det. Single livet som en... Single livet mitt i alle fall. Fy faen, nå angrer jeg på at jeg begynte på det her. Men det er mye sex hele tiden, og det er... sad i alle hull. Ok. Ok. Sitt takk slutt. Først da med unnskyld. Ja, men... Først... Sad i alle hull. Sad i alle hull. Det blir en t-skjorte det der også, by the way. Ja, det er bare merch. Ja, men det er jo... Det er liksom... Jeg kan nesten si at et heterofilt forhold så er det nesten uten unntak så er det jo liksom gladdagen og gledestagen er liksom de to-tre første månedene hvor det er nettopp det. Det er ikke noe annet enn liksom pooling og... og lyst og begjær, holdt på å si det der. Men så er det bak siden av medaljen da, fordi nå kan det være at noen av de heterofile mannlige liten tenker at faen, nå ble jeg homo, for det her er jo stiget ut. Men bak siden av medaljen er faktisk noe som du kanskje ikke tenker over, men det er nettopp at i og med at alt er så flyktig og så overfladisk og base level, så er det veldig vanskelig hvis du er homo å få noe mer. Fordi at ingen er villig egentlig til å satse på det. Alle skal på en måte være... Når jeg sier alle nå, så skjønner du hva jeg mener. Mange vil være på en måte alltid ha baller i luften, pun intended, alltid ha på en måte en bedre avtale et annet sted. Og det å sitte seg ned med et menneske og være sånn, nei, men nå er det oss, nå satser vi sammen, det skjer veldig sjeldent. Det er for mye moro der ute til å bli eksklusiv. Nei, men jeg vet ikke om det er for mye moro, men det blir jo liksom glamourøst på en måte. Det er jo noe med at det som er flyktig og lett å bare moro alltid, er jo mye lettere å velge enn det som du kanskje skaper motstand av og til. Man må jobbe for å sitte seg ned og sånn. Så det er litt vanskelig med å være homo også, nemlig at det er jo liksom, når vi blir sammen nå, så er det sånn kjempeteit ritualer, men da sletter vi alle appene. Nå er vi sammen på ordentlig, oppdateret Facebook-status, lett alle appene. For de appene, de ligger alltid der. Hvis jeg hadde hatt den nå, så kunne jeg kommet meg på å finne meg noe når vi ble ferdige. Sånn er verden. Men det er så quick. Pull, pull, pull. Jeg har hatt besøk av mennesker, og jeg har vært på besøk til mennesker som jeg aldri har møtt før. Fy faen, nå kommer det altså. Men altså... For eksempel, bare sånn på en app, kanskje jeg er på tur i en annen by eller et eller annet, det kan være i Oslo, men mest på tur da. Og så bare sånn bli avklart at det skal pules på kanskje tre setninger. Ok, adresse opp til leiligheten eller noe sånt der, ringer på opp, opp, ser personen for første gang aldri snakket med deg før aldri møtt deg før, det her er det som er da rart, for dette er jo, det stritter litt imot, men så skal du gå fra det til å ha sex på cirka to minutter med minst mulig smaltak Og av og til vet du ikke hva det heter en gang. Nei, og det vet du ikke når det går, eller? Nei, for da er du ferdig. Da er du ferdig, da går du bare etter. Da går du til dagens nyhet, ok? Jesus! Det der er jo litt sånn gøy, men det er jo også litt ikke bra. Fordi det er nettopp det, alt er så tilgjengelig og overfladisk at veldig mange homser vil jo som hetofile ha noe dypere, noe ekte, og være med personer de er glad i. Men homser synes ofte at det er vanskelig da, å ta det steget. Og så er den homse-datingen litt vanskelig, fordi i og med at det typisk begynner veldig surface level, så tar det lang tid ofte, om man må satse ordentlig på det. så det er en bakside av medaljen altså det er en bakside av å ha særd i alle hull det der er fascinerende for det er jo sånn jeg tror alle heterofilmer kan relatere seg til på en måte den kampen med å overbevise eller forføre det er nesten sånn Som heter for mann, så er det sånn at hvis du får tilbud om bare wash and go, så er det nesten sånn her er det noe som ikke stemmer her, dette her føles ikke bra, jeg tror jeg trekker med det, for da er det et eller annet sånn. Men når en mann møter en mann, så blir det så på en måte begge er så utrolig skrudd på den samme tanken at det der, og det er nesten litt sånn transaksjonelt da, når du forklarte noe sånn, ja vi bare gjør det sånn tusj, tusj, tusj, bang, få det ut av verden. Det er nesten sånn på en måte en litt, skal vi si, tids det er jo litt som en avansert runk da bare at du bare får det ut av verden det er mye sånn runking her sånn at man bare får det ut av systemet og det er litt sånn one liner når jeg kommer her som perler på en snor tømmerøm kaller vi det Tømmer røm. Det er hårsen gå, sier jeg. Det er bedre med norsk da. Altid bedre med norsk. Altid. Spåkrådet har bekreftet at tømmer røm er bedre. Men altså, jeg tror... Nå har vi levd dette livet, og så lenge du har kontroll på deg selv, så lenge du vet akkurat hva du får, akkurat hva du forventer, så går det deg helt greit. Men det som jeg vet, både erfaringsmessig, men også fra andre homser som jeg kjenner, det er at veldig mange synes ikke egentlig det er så kult Fordi du føler det er billig Uansett om du har oppsøkt situasjonen Du vet at du er kastet ut på sekundene Du vet at det du kanskje lengter At det er noe mer Og det å gå fra noe mer da Det er veldig vanskelig i denne settingen Fordi at alle er så overfladiske der Og så har du liksom poppet den lille Spenningsbobbelen allerede Så tidlig Så det å vente, det å da på date Hvis jeg har sex på første date for eksempel Det er ganske big deal Ja, det er det. Du må jo være pirrende og bygge det utover. Med to menn må du være helt utholdet. Jeg pleier å si, har du sex på andre dates, så har du gjort en god jobb. Har du gjort en god jobb? Har du gjort en god jobb? Ja, ja, ja. Så lenge det ikke er første. Men jeg tenkte på det her. Første gang jeg hørte om sånne... Det har et navn, jeg aner ikke hva det er, du kommer sikkert på det akkurat nå, men jeg husker når mobilteknologien utviklet seg, så var det her liksom, det er jo, og det her var det greie som var i England og London, da var det jeg hørte om det for første gang, da husker du de første Sony-telefonene som hadde Bluetooth, og da var det en eller annen sånn at på Bluetooth kunne du sende en veldig enkel fil eller melding til en annen Bluetooth-telefon som var da 50 eller 100 meter unna. Ja, det husker jeg. Og da var det visse zoner i London hvor Bluetoothen var sånn, hvor du kunne få opp 10, 15, 20 telefoner som du bare kunne sende en melding rundt, så fikk du et tidslag fra en og så var det en veldig tidlig grinder eller tinder utgave, jeg vet ikke om du kjenner til det greiene der? Nei, ikke sånn, jeg husker bare så vidt at det var en ting Men også før disse appene, når jeg var ung og old på å si, altså når jeg først, altså, da var det på internett det skjedde. Så første personen jeg har hatt sex med, møtte jeg på internett. Åja, på en sånn IRC. Fy faen, det var en total katastrofe. Fy faen, så dårlig det var. Og da hvor gamle var du da? 18. Kan du fortelle den historien? Ja, jeg er gjerne. Jeg heter Øl. Jeg begynner jo å si at jeg heter Øl. Fy faen, det er selvutleverende her nå. Nei, det er en ting. Nei, det går bra. Jeg tror ikke jeg trenger mer eller deg når jeg sitter her og forteller deg dette. Hva er det du sender? Ja, det var friskt. Nei, du, det som skjedde var, jeg først så hadde bestemt meg for at jeg skulle ikke være i omfølge med, at jeg skulle ha sex første gang igjen. Så det begynte der at jeg hadde en sånn bestemmelse på det. Og som sagt, situasjonen var altså da, sotra, hvis kjente ingen som var homo, så var det ikke sjans å finne seg noen i lokalmiljøet. Romantikk og sånn, det er Det er fat chance liksom, det kommer ikke til å skje. Så du gikk inn på den, dette finnes fortsatt, geysir.no. - Det var det og OG møtestedet? - Ja, det var liksom Grindr bare online. - Var spray.no også på samme tid, eller? - Jeg husker ikke, men jeg husker det var noe sånt MSN-opplegg og noen greier. Men uansett, og da fant jeg en mann, ca. begynner å aldre litt eldre, Åh, Gud, nå får jeg litt angst når jeg skal begynne å fortelle denne historien her. Og så var det, jeg husker ikke hvordan det var, men da chatte vi liksom en del, frem tilbake, frem tilbake, frem tilbake, litt sånn bildutveksling og sånn. Og så ble det sånn, vi skal ikke bare møtes og gjøre noe da. Så var det sånn, greit. Booker det, reiser inn til Bergen sentrum nå på bussen, driter nervøs, helt sånn der, og så hadde vi avtatt at vi skulle møte i sesong 3-tiden, og så reiste jeg inn, jeg vet ikke hvorfor, klokken 12, så jeg hadde kjempegod tid til å sulle rundt og bare bygge det opp og bygge det opp, sendte meldinger på vår Nokia-telefon her, Og så fikk jeg en melding som da det begynte å nærme seg treetiden og jeg ble helt hysterisk for at jeg hadde blitt så oppasset. Sånn, jeg må spise pizza med familien min. Øh... skal vi fortsatt gjøre det klokken seks? Så jeg bare sånn, ja, da var jeg så dedikert til det her. Det var det livet jeg levde, liksom. Så da begynte jeg å bruke tre timer til. Og så, nei, når klokken begynte å gå mot seks, jeg var helt sånn frenetisk, så var det sånn, ja, nå er vi før med pizzaen, skal vi møte deg i byen? Og så møtte jeg han, og så var det kjempebra. Kjempeclient, selvfølgelig var det kjempeclient. Og så var det noe logistikk i det her, fordi vi skulle ha sex for første gangen for meg. Men hvordan? Visste han at det var din første gang? Nei. Og så var det mest romantiske noen gang har sagt til meg, ekskjæresten min sin leilighet, Der skulle vi ha sex. Det var også en jente, for hun var ikke der. Så han hadde fått nøkkel for dette fine tingen vi skulle gjøre der sammen. Jeg bare, ok, drar opp der, bomber horehus uten like. Jeg så ikke ut der inne. For ingenting er mer sexy enn en rote boss og seppel. Satt oss ned der, bare sånn, gud, har du en viske? Kjøtt deg en viske. Ja da Og så var jeg sånn, nei nå må vi bare gjøre det Og så Var det altså så dårlig Som forventet liksom Nå ser jeg jo det Jeg kjente ingenting Ingenting kjente jeg Greier og cleaning og sånn Alle kom, det var god stemning liksom Jeg gikk hjem Grein på bussen Hahaha Og så sånn stusselig, sånn ... Og liksom på skjule mine, nå hadde jeg mistet jomfru-dommen min tårer. Kom inn, mamma var sånn, Gud, så lenge du var ute, hvor du vært her? Inni dusjen, skrubbe alle kroppsåpninger med såpe, og ligge meg bestemt på at jeg skal aldri ha sex igjen. Wow. Jeg slår ikke denne. Nei, fin historie, sant? Kostig. Ja, veldig fin. Ja. Wow. Så ja, det... Hvordan leder vi oss inn på den, egentlig? Det er så peilig. Det var jo disse appene. Disse appene. Ja, det var jo tekstspillinger og Nokia, selvfølgelig. For det er jo... Det har også vært... Det ser du mye på kvinner som sier at de sliter med å finne seg noe seriøst på Tinder. De sletter Tinder, de er lei av det. Det er det samme hver gang. Det er litt den samme mekanikken rundt med det her. Det gjelder egentlig på en måte alle leggninger. Disse appene tilbyr det helt primale, og det er veldig nødvendig at det er bare sexen? Det er jo destruktive reseptene. Jeg kjenner mange som får livene sine halvveis ødelagt av det her, fordi det er noe jaget til veldig. Det blir avhengig av det. Det blir avhengig av det. Det taler jo en ting, hvis det leder til noe sex, det er noe med det her trigger-senteren i hjernen vår som blir utviklet automatisk til for et stilt som alltid må undersøke og så er alt bare sånn i overflate så alt er veldig på utvekslingsnivå alt er i overflate nivå det er alltid bilder du evaluerer det er jo også en sånn system som skaper bare tapere fordi ingen får det de vil ha egentlig det er jo det er jo den store ironien så det er jo veldig sånn jeg merket jo også at jeg måtte ta pause for disse appene når jeg var single fordi at det blir det for stygg det blir en skyggedimensjon med det det er jo sant for alle legninger også selvfølgelig, og så er det jo noe med avvisninger da, i dette systemet alt er på bilder, sant så hvis du, jeg vet ikke hvor mange jeg har heterofile menn som er venner som er sånne, jeg har ingen selv til litt mer Altså bare sånn, hele tiden blir jeg avvist av alle. Jeg sveiper, jeg vet ikke hva vei du sveiper når du vil ha noe, nei, men de sveiper den veien på alle kvinner. Ingen sveiper tilbake. Og det er sånn, min venn, kanskje du ikke skal være på den appen, faktisk. Bare slett det. Jeg kan se for meg at de guttene som foregang samtaler og sånt, eller de At det må jo være en sånn narkorus, eller skal vi si at du blir plutselig han, altså han som du... Tror du du var? Bare sånn at når du har kontakt med, om det er gutter eller jenter, 10-15 samtaler på en gang, så føler du deg litt Casanova på et eller annet vis. Her driver du bare sjonglerer med mulige mennesker du kan ha sex med. Det er jo en maktfølelse som sikkert blir avhengig av at du bare... Og det er hele tiden tilgang på... mer på markedet, bare på et tommeltsveip. Det er jo sånn, og så hvis du også har noe du dekker over, på en eller annen måte, det er en eller annen bagasje, eller noe som du, altså for det er jo litt sånn, det som er fint med sånne ting, er jo at det er dypt menneskelig, vi søker partnere, sånn er det, noen er romantiske og seksuelle, de fleste er det ikke, de fleste søker partnere, og noe langvarig og stabilt, og noe godt, og alt det her. Så der er det liksom likt, og så har du på en måte også det at, dette skjer i en sånn sosial media- overfladet greie, hvor det spiller, det spiller på en måte, for noen av de guttene jeg kjenner er jo også sånn superfine, men de bare klarer ikke å få det ut da. Jeg har sett meldinger der skreves, hvorfor virker du som en psykopat? Altså, hvorfor skriver du på denne måten og sier sånn, jeg trodde det var sånn jeg skulle gjøre det, så er det sånn, nei, men... Altså jeg skjønner ikke det spillet da, og jeg skjønner at folk ikke vil ha det liksom i måten de presenterer seg på. Så det er jo sånn viktig for meg at det å skulle briljere i det formatet krever jo en viss sånn her skill på en eller annen måte som ikke alle har. Og når du også da kanskje ikke, altså det er på bildet, så blir det også veldig overfladisk. Så jeg ser problemet med det, og jeg synes det er viktig å være bevisst på hvis du bruker det selv, at du sitter grenser der. Ja, men det er hvis man oppdager at det faktisk er et ganske dårlig verktøy for å lage sterke relasjoner, så tenker jeg det er en bra stempel på at dette er et sexmarked. Det er ikke her du finner kjærstelle sterke relasjoner, da er du veldig flaks i det fall. Men da må du faktisk utre virkelig verden og bare prøve å feile. Ja. møte venners venners dra på byen du må jo put yourself out there for det er jo en ting med at hvis du hvis du gjerne vil ha noen i livet ditt det tror jeg mange vil så må jo du også innse at det krever jobb du kan ikke passivt bare sitte og vente at det skal slå ned som et lignende stag du må faktisk møte folk du må faktisk over den kneiken du må introdusere deg, du må prøve så godt du kan og følge opp og få den der fantastiske gnisten av liksom i real life at du møter, bare sitter og snakker med mennesket, det er ikke aktuelt liksom å gå noen sted til en eller annen, bare sånn det er. En du får en sånn ukes crush på, og det kan jo som alle relaterer til at du møter en person, faen for den connection du fikk med den mennesken der, bare sånn, som da kanskje bygger seg videre til noe annet, og det er liksom en helt annen start enn bare sånn, Arda var jo der da, han der var jo sånn. Fyne mygger. Det er jo... Jeg tror det blir en oppdagelse, men spørsmålet er jo om alle må gjennom den der smørja, altså hard way, eller om det bare dør ut som en slags, er du på Tinder, det blir litt skittent etter hvert. Kan det være det for en? Er du der, er du despel? Det er jo folk som møter hverandre som par også. Jeg skjønner jo par som møtes på Tinder og sånn, men de synes jo det er litt fløyt inni meg da. Men jeg synes ikke det liksom skal være noe fløyt, men jeg tenker at det viktigste er at du har kontroll på hvordan du bruker det premissen og sånn at det føles riktig. Og så tenker jeg at en del av det handler om å være sårbar, for du kan ikke på en måte helgradere deg samtidig som du skal date. Du må faktisk tillate deg selv å og få et nei. Men også funker det Tinder og Grind og alt det greiene der, er det liksom bare for liksom i ditt miljø er det bare sånn, er det som du sa i sted, bare swipe, snakk, og så kan du potensielt ta 15 minutter så er du i gang liksom? Tinder har jeg ikke brukt, men Grind var altså sånn da har du et bilde eller ikke har et bilde, og så da går du deg på, og så vet den hvor du er, og så får du se alle som er i nærheten, så det er allerede, du vet de er i nærheten. Og så kan du trykke inn på en profil, og så har du begrensninger. Du får skrive veldig lite på Grindr, som jeg egentlig ikke likte så godt, men du får bare ha det veldig kort og sånn. Litt stats hvis du har vekthøyde og alt der og sånn. Og så skriver du til noen eller du beskrever til, så får du en melding da. Da har du sendt en melding. Og så så kan du på en måte bare si det du vil. Du kan sende bilder, så fy faen så mye bilder av ting jeg har fått. For jeg vil ikke ha det egentlig. Det skriver sånn, ikke send meg bilder av hullet ditt, takk. Hva får jeg? Jo da. Hull. Masse hull. Hull, ja. Jeg trodde det var peniser. Du har to roller som omser, vet du. La oss snakke om det. For det er jo altså alle heterosfiles store liksom... Drømmer? Skal vi si... Det skal vi også snakke om. For det er også et interessant greie med det der, er du en giver eller en receiver? Ja, ok, så la meg, dette blir så bra, det er sånn meg og deg liksom, ja, utdanner Wolfgang i homoseks. Ja, så du kan ha to roller egentlig, den ene er aktiv og passiv, for dette har jo med analseks å gjøre, analseks, du hørte det her, der penis går inn i rumpen da. Analseks har jeg mye å si om, men for øvrig, det er liksom de to rollene du kan ha. Du kan være mellom, da er du vers, da er du begge to, og så kan du på en måte være skjerteringer, for mange er det litt flytende. Det er ikke så tydelig det ene eller det andre, så dette er begrensende også da. Men det innebærer for eksempel at hvis du er passiv og vil ha analsex med en partner, så må du finne noen som er aktiv. - Hvorfor er de man bruker passiv/aktiv? Er det vanlig jargong? - Det er vanlig jargong på norska. På engelsk er det bottom og top. - Er det bottom og top? - Og verse. Ok, så dette innebærer at det er ofte en ting som står på gang, så skriver du ofte det. Men noen synes det er privat, du trenger ikke skrive det. Men hvis du er i sekslandskap, så er det en sånn ting. Det er kaffet liksom. Er det litt sånn min fordomme, kan man se litt på typen om de er nederlande? Jeg ser på homofilepar, jeg gjør opp min egen fordomme og mener, det er den som gjør det, det er den som... Det er alltid en stor og en litt liten fyr. Ja. som oftest? Er det påløst for noe? Det er jo noen som er sånn, men det er jo også noen som ikke er sånn. Så jeg vet ikke om det er så lett å se nødvendigvis, fordi jeg tror heterofiler ofte ekstrapolerer seg selv på homsepar. Altså, i heterofile par, ved mindre man liker å få en halv sex av kvinnen, så er jo mannen den som gir, og kvinnen den som borter. Det er jo bare manotomin å gjøre. Ja. Så da tenker heterofyll ofte at ja, men homser er bare en annen versjon av heteroer. Så den som er man i forholdet, du må aldri si til homser, det er kjempefansiv, men den som er man i forholdet er liksom den som er stor, mens den lille er liksom kvinn i forholdet. Så det er sånn, hetero bare putter sitt eget liv på. Noen ganger er det jo sånn, men noen ganger er det ikke sånn. Så det er veldig vanskelig å si, for dette har jo med anatomi og preferanse å gjøre mer enn bare størrelse. - Er det fort gjort i forhold til at det blir kjønnsroller at den som tar imot vasker huset? Bare baker i drett på sånn. Det er så rart. Det er så veldig deilig med å være homo. Det er at vi trenger ikke leve sånn skip tetorliv som dere holder på med. Vi trenger ikke ha sånne kjedelige kjønnsolemønstre. Og så deler vi på alt. Begge er litt maskuline og begge er litt feminine. Og vi deler på det og sånne. Så det er litt deilig. Det er veldig flott at du tar meg skutt da. Ja, det er det. Ja. Jeg hadde en jævlig kult opptale med en homofilbekjent som sa noe av det gøyeste han visste, og jeg hadde litt vanskelig for å tro at det var så vanlig, men at noe av det gøyeste han visste var å lure hetero-menn til å ligge med de, som var typisk sånn gifte, som var sånn type veldig satte menn. Ja. Som han sa, du ville aldri gjette på at de som hadde de greiene, de fantasiene, men det er så mange av dem. Er det så mange av dem? Er det en vanlig greie at mange heterofilmen søker homofil? Da blir det... Homoseksuelle forhold, da? Ja, eller bare homoseks. Homoseks? Ja, altså bare det seksuelle. La meg fortelle deg om det her. Grindr er full av heterofile gifte menn. De er egentlig homoer? De identifiserer seg som heterofile, men jeg tenker at hvis du er på en homsepp, så... Kan det være at de er heterofile, men bare har lyst til å leke litt og teste litt? Ja, det kan være at de er nysgjerrig, det kan være at de er bifile, det kan være mye av at det ikke er min rolle å fortelle. Men mer ofte enn sjeldent så er det mer at de er skapomål, er det du tenker? Jeg har jo vært bort i en del av de her da. Hvem er de da? Finansfolk? Alle mulige slags mennesker. Det med legning, det å identifisere seg som homo, for eksempel, det er jo litt modig. Det er jo det. Og hvis du av en eller annen grunn har internalisert homofobi, eller du har vokst opp i et miljø hvor det ikke er ok, eller du ikke er komfortabel med å tenke den tanken en gang, men du likevel er tiltrukket av menn, så blir på en måte regnskapet sånn at da holder du på denne heterorollen din, som du har satt for deg selv. Du er gift, du har sikkert barn, det er mange som har barn. Og millionære og milliardære som har mye å tappe på. Ja, altså det er det, men av og til er det bare helt vanlig sånn at det er... elektriker borte i gaten liksom så det er alle mulige slags folk men av en eller annen grunn så er ikke dette noe du kan ta inn over deg så da blir det sånn at du har typisk en profil uten bilde da med bare veldig sånn greier jeg har fått masse sånne henvendelser som er sånn, jeg er gift med en kvinne. Det er jo litt fint da, det er jo fint å vite da. Men noen ganger gjemmer de det, det har skjedd med meg også. Jeg har snakket lenge med noen, ja, men skal ikke vi møtes nå i leievertrett, nå må vi se. Nei, du, jeg har noe å fortelle. Jeg har fire barn, og er gift med en kvinne, så jeg kanskje møter deg. De vil bare ha fantasien, ikke sant? Ja, ja, ja, ikke sant, den... Så det der er en ting. Det sier jo litt også at disse legningene våre er litt mer flytende enn bare... det ene eller det andre. Hva mener du med flytene, at det nødvendigvis er litt sånn binært? Ja, enten eller. Man er ikke homofil eller nødvendigvis heterofil? Nei, altså, man kan være det, man kan være helt heterofil eller helt homofil, men så kan man være et eller annet sted imellom, da er man bifil, og så kan man være noe sted imellom der igjen. Og så er det sånn at det kan være flytende, sant? Seksualitet kan være litt sånn, ikke det at du liksom er heter i dag og homo i morgen, liksom, men at det med å tiltrekkes av kvinner eller menn kan endre seg med tiden. For eksempel, jeg har hatt en kvinneperiode hvor jeg har hatt sex med kvinner tidligere i livet mitt. Det var helt greit. Jeg var veldig åpen om at jeg trodde jeg var homo, liksom. Var det kjedelig? Vet du, det var veldig interessant. Hahaha! Masiastri, det var et jævla interessant ligg. Nei, men altså, vet du hva? Apropos nysgjerrighet, det var en ting jeg var nysgjerrig på. Og da var det riggefølgende. Møtte noen på fest, for eksempel. Som du har hørt, så er jeg veldig glad i kvinner på mange måter, så jeg blir sittende ofte med kvinner og snakker. Og så er det en slags kjemi der, sant? Og så er de hyppige, på noe mer, og så sier jeg sånn du, jeg tror jeg er homo, men vi kan prøve hvis du synes det er ok. Du sier det? Ja. Og så sier de, ja jeg bryr meg midt i katten om deg. Det er litt kult. Og så prøver vi et eller annet da, og så blir det sånn som det blir. Det som er trist, fryktelig trist, det er at flere av de har sagt at det var bedre sex enn med en heterofil mann. Når jeg bryr meg... Men jeg bryr meg jo egentlig ikke... Så du er litt selskryt i det her? Nei, nei. Det er ikke veldig god innsats jeg putter inn her. Fordi at jeg faktisk tenker på de... nytelse på en eller annen måte og faktisk investerte det og brydde meg ikke så mye om meg selv for det er ikke så mye som skjer der nede og da er det de som er i fokus og det at de er i fokus skjer veldig sjeldent det er litt trist men uansett så man kan flyte det er helt greit men det gjør det vanskelig tror jeg hvis du er gift det er vanskelig samtale å ha Tenk hvis din kone var sånn du... Hvis du vet at menn er din greie, og likevel sørger deg inn i affirelivet med kone og barn, og bare vet akkurat som han der er hvite og karakteren i Sopranos. Det er jo tatt til ekstremen, men det er jo bare... Man må jo få litt medfølelse. Jeg vet ikke, skal man... Hva var det du tenkte med før du gikk inn? For jeg tror mange vil ha livet som kanskje foreldrene har, eller som man tenker er den beste måten å ende opp. Sosial, jeg vet ikke. Nei, men jeg tror det er mye mer at de menneskene, altså de mennene da, som havner i den situasjonen, jeg tror ikke det handler om at de vil ha et spesielt liv mer enn at det å være homo er helt utenkelig. De mennene som har det sånn, tror jeg 9 av 10 ganger har opplevd for eksempel at foreldrene har sagt at det var homo helt jævlig. Det kan jo ikke være. Jeg tror det er en sånn ting du får slått inn i deg og hammer inn i deg. Og så tenker jeg at i dette systemet er det ingen som vinner. Konen vinner ikke, mann vinner ikke, barna vinner ikke. Det beste for alle er at folk er ærlige og lever livene sine. Og jeg skjønner jo at folk som har kommet ut etter ekteskap, liksom, som 50- og 60-åringer, som av en eller annen grunn, ikke at jeg levde noe løgn, nødvendigvis, men det hadde tatt veldig lang tid. Det hadde alltid vært et eller annet som skulle røre. Det hadde alltid vært et eller annet galt, men jeg hadde ikke klart å få tak i det. Det tok så lang tid før jeg skjønte det. Og som da skiller seg og blir mye lykkeligere. Så det er ikke lett. Jeg vet ikke om du får mange meldinger etter den podcasten her, bare sånn... Vi får noe å gjøre til. Nå gjør vi noe om Fy faen. Jeg tror aldri jeg har hatt en sånn her podcast før. Dette tok helt av. Jeg fikk ikke snakket om noen av de tingene du skulle snakke om. Jeg fikk ikke snakket om noe sånn faglig podcast. Dette er bare til high and low. Jeg tror aldri jeg har hatt en sånn dybdeprat om homoseks før. Det har jeg aldri. Jeg synes det er interessant det. Jeg synes det er veldig gøy å snakke om det, for jeg får ikke snakke så mye om det. Jeg tror ikke det er så mange som har lyst til å snakke om det heller. Jeg har veldig ukompliser forhold til det. Jeg har alltid sagt sånn der, ja, men har du tenkt å prøve det da? Hvis jeg hadde vært interessert i å ligge med en mann på noe så her tidspunkt i livet mitt, så hadde jeg gjort det for lengst igjen. Det er min... Jeg er jo, som jeg sa, agnostiker. Kanskje jeg blir så 56 prosent. Ja, faen, menn, det er min greie. Faen, de her kvinnefolkene, bare maske dem. Rynke til dritt. Jeg skal stramme unge menn på 20 år. Unge fotballspillere i hvit shorts, bare let's go. Jeg tror ikke det skjer, men hvis det skjer, ja, ja. Det som jeg synes er fint med å snakke, om, altså homoseks er noe jeg snakker om sex generelt, det er jo at det er veldig sånn, det er jo litt sånn betent og vanskelig ofte. Jeg synes det er så fint å på en måte ha litt sånn, for det er jo forsket blikk da. Bare se på det. Hva hva er det, hvordan ser det ut bare sånn ufarliggjør det litt fordi altså hvis du er heterofil og hører på oss, det kan godt være at du aldri har tenkt på dette før, og det å bare si sånn er det er jo liksom fint også, sånn er det sånn holder vi på det er jo unøktelig en av de få interessante tingene som alle synes er interessant, er jo krig og sex ja For det er jo interessant. Alle synes det er interessant, men det er jo på en måte hvordan man pakker inn og selger det. Det er jo å finne en person som ikke synes det er interessant. Det er jo noen prosent aseksuelle som ikke er i det hele tatt, men Alle er jo interesserte. Det er jo gøy å høre om sex. Ja, drama og sex, ikke sant? Ja, ja, ja. Og av og til i kombinasjon også. Drama og sex. Liker du Michelle Well-bøker? Lester du noe særlig av henne? Han er serotonin-fyra. Jeg har lest litt av henne. Alle bøkene her handler om sex på et eller annet nivå. Men så alt med menneskelig... Altså nå er vi tilbake med det med barn da. Vi er jo barn og sexmaskiner. Vi er jo det. Ja, vi er jo det. Men det er jo også sånn der, bare ta etterretning og sånt, og hvor mye i gamle dager med KGB, og sier jeg er mye svagt forbundt med sånne honningfeller, så på en måte hva folk er villige til å gi opp av nasjonale, statlige hemmeligheter, og personlige hemmeligheter, og bare for liksom et ligg da. Men jeg vet jo det fra mitt eget liv også, at altså... Ting som har vært drevet ganske langt av bare kåthet, liksom. Det er jo en sånn skylapp-greie hvor man blir litt gal imidlertidig. Ja, men er det ikke en god idé for viktige beslutninger å ta en runk og så gjøre beslutninger etterpå? I hvert fall når du kommer til det. Vet du, hvis jeg blir veldig kått, fy faen, her kommer det altså. Fy. Fy faen, jeg kommer til å... Jeg trodde ikke vi skulle toppe den forrige episoden her, men dette her er jo... Det går en høy i gang. Det er fordi jeg fortalte om min triste historie i sted, så nå er det bare alt åpnet. Men hvis jeg blir veldig kort, så det som skjer, det er at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Altså, jeg blir helt sånn der... Du vet. Jeg tenker alle de som jobber med deg på labben og sånn. Det lukker ikke på jobb. Hvis du gjennomkjenner meg sånn som jeg nå er, Alex, det er det der. Hvis du er en av mine studenter og har hørt på det her, så er det din egen skyld. Da har du oppsøkt det. Men uansett, for å klare å konsentrere meg, så ronk, ronk, ronk, og så er det ferdig. Jeg har mye å si om dette, men jeg tror vi skal spare dette neste gang. Jeg tror det er en grunn. Man dramatiserer og snakker om sexceller og så videre. Det er ingen tvil om det. Selv om det er vanskelig å selge det, og det blir sensurert overalt, så er det som om alle har lyst til å vite om det hvis noen har ligget sammen eller det er noe sexprat. Alle har lyst på den informasjonen. Det er informasjonen som bare alle blir sånn unektelig tiltrukket av. Men det er, tror jeg, en grunn for at vi ikke snakker om onanering og ronking. Fordi ingen har lyst til å vite om hverandres ronkehistorier eller onanering. Det er private personer. Jeg er ikke interessert i din, du er ikke interessert i min. Man har ikke lyst på detaljer. Der går et eller annet sted grenser. Det er sikkert interessant, men jeg tror det er en grunn til at alle... skyr hverandres på en måte sånn... Runkhistorie. Ja, man merker interessert i det, og det er kanskje en bra ting. Jeg synes det er interessant. For meg da, så er det ting som er forbudt på en eller annen måte, å snakke om og sånn, for det med runking er jo på en måte en del av seksualiteten vår. Det er for meg interessant. Det måtte ha vært noe vitenskapelig. Hva faen, hva vitenskapelig kan du dra ut av det, ja? Pun intended. Ja, ja, ok. Pun intended. Nei, jeg mistenker det, for du finner jo noen podcaster som snakker om sex på en måte, men jeg hadde aldri gitt å høre på en episode om ronking. Det var faktisk en kollega av meg som prøvde å lage en episode om ronking, faktisk, når jeg tenker meg om. Ja, ja. opphavet ronking og snakket med faren sin om det. Stian Kallekleiv, shout out til deg. Det podcasten ble jo aldri noe av. Nei, det er ikke nei. Jeg har ikke lyst til å snakke med foreldrene mine om det. Det var litt spesielt å snakke med faren sin om det. Jeg har merket at det var interessant når faren begynte å snakke om hvor uttrykket kom fra. Det kom fra O-na og historiske skikkelser. Se for deg følgende. Det å snakke om ronking og andres ronking, men det med rutiner for eksempel. Jeg tror de fleste har en eller annen ronkerutine. Ja, interessant. Du prøver liksom å få meg ut på ronkesporet. Vi skal ikke snakke om det, men jeg er ikke enig at det ikke er interessant. Og rutiner, ikke sant? Ja. klokka ett hver dag, men sånn på en måte at den stolen det er der stedet. Nå kan du se. For eksempel porno-sjøret. Ja, jeg gjør det gjerne. Det er jo litt interessant på en eller annen måte. Det er ikke det. Nei, det er ikke det. Jeg synes det er kjempespennende. Det å dele det, jeg synes det er spennende. Men jeg skjønner at det ikke blir en podcast. Det er greit. Nei, det tror jeg ikke blir en podcast. Jeg tror menn kunne hørt på kvinner snakke om... Ja, men det er jo fordi de er kåt. Men menn hører på alt, liksom. Ja, men det er jo fordi de er kåt for deg. De får noe ut av deg. De sitter ikke og runker på deg mens de hører på. Morsomt. Har du sett Sopranos? Ja. Når tonen sopranen sitter og gjør så mye dritt om homoseks og alt mulig sånt, og så bare to damer, det er jo sånn... Det er jo den store hykleriet. Det kan gå bra. Jeg har ikke skjønt det da. Kan du fortelle meg, nå kan du lære meg noe som heterofil mann. Hva er greien med at heterofiler elsker to kvinner? Hva er greien med det? Jeg tror kanskje makt. De er jo ikke der. Ja, man kan bivåne det som en slags konge, at det er to slaver som bare nedverder seg selv foran det. Så det sier veldig mye om den hetofile mentalstatusen da, egentlig. Jeg tror det handler om makt og selvfølelse. For dette er sånn som ingen homser skjønner nemlig. Jeg tror ikke alle synes det er likestas. Det er noe sånn pirrende med det, helt til du ser det, så er det sånn, ja, mangrer det her. Ja, for du er jo ikke der. Nei, jeg vet ikke, det er sikkert noen som kan forklare det bedre enn meg. Ingen stor tilling i det her, hva tror du? Ikke send meg meldinger om det her, ok? Det trenger jeg ikke. Sist jeg var her, så fikk jeg fy... Jeg fikk ikke hatt så mange meldinger jeg fikk. Nei, men jeg husker ikke det. Det var sånn å skrede av Instagram-meldinger. Så var det sånn der alt fra ditten til datten. Og sist så snakket vi jo bare om tull. Så akkurat det her trenger jeg ikke Instagram-melding på. Jeg trenger ikke få beskjed om hvorfor du synes at to kvinner er digg. Det trenger jeg ikke. Du spurte inn dette på hånda, så du kommer til å få du ansikt. Ja, men... Uffa meg. Ja? Jeg hadde et eller annet, jeg skal ikke si på tunga, det blir sånn feil, men hva faen var det for noe? Jeg føler jeg er ganske on track på å ikke få demens og Alzheimer, men helvete, jeg har så mange tanker på gjøringen at det bare... Ja? Hva skulle du si? Nei... Det jeg skal si, det er at... Vi har ikke snakket om rus i dag. Det var det vi tenkte. Kan vi ikke ta og snakke om rus? Ja, det gjør vi. Tre timer og 20 minutter igjen. Jeg skal snakke med Leo. Snart har han en ny rus-serie på gang. Sett den, eller? Nei, send den over. Vi har rusmidler i podcasten vår. Vi har snakket om amfetamin sist, vi har et sånt nytt ... Har Kristoffer prøvd noe av det? Det er kanskje synom, det må han si noe om. Har han ikke sagt noe i podcasten? Nei, nei, nei, vi snakker bare om rusmidler, hvordan det virker og sånn. Ja, så ja om andre ord. Men kunne man ikke sagt det da? Han er kanskje en litt offentlig person, men hadde jeg tatt noen av de tingene så hadde jeg sagt det, tror jeg. Ja, men det handler jo ikke så mye om han på en måte. Det må jeg forklare hvorfor han eventuelt ikke sier det, men... Men det er jo på en måte vitenskapen bak historien og sånn. Det er jo det som er i fokus. Men har du, for du fokuserer, du skal komme med bok neste, vet du, det er egentlig en god anledning du kommer med bok neste år. Ja. Da gjør vi det bare da. I vår, mener du? Ja, i neste vår. Ja, da kommer vår, hva er vi nå, 21? 22, kom an, vår 22. Ja. Vi kan godt ta den. Da kan vi bare ta det da, så går vi gjennom det ordentlig. Nå skal du få med deg en bok også. Ja, perfekt. Det handler mest om alkohol igjen. Ja, det handler om bakrus. Bakrus, ja. Og da tar du for deg en annen type rus da, sånn narkorus? Nei, ikke så mye. Det er jo noen ting som overlapper med dopamin- og serotoninsystemer og sånn, men jeg tar for meg hvorfor blir vi full? Hvorfor blir vi bakfull? Hvilken kure virker? Hvilke myter er sånn? Er det sånn at øl og vin blir fin liksom? Også fremtiden da, kan vi noen gang se for oss en pille som gjør at vi blir full, men ikke bakfull? Jeg blir ikke bakfull lenger. Nei. Jeg har funnet ut, jeg har knekt det. Det finnes 8-10% av befolkningen blir ikke bakfull. Jeg blir bakfull. Tro meg, jeg blir bakfull, men etter at jeg begynte å teipe over kjeften på natta, blir jeg ikke bakfull lenger. Hvor sykt er ikke det? Hvor sykt er ikke det? Teiper over kjeften på natta, så jeg puster kun gjennom nesa på natta. Så jeg er en foolproof nesepuster. Jeg tror det mest potente, hvis det er noen der ute som vil ha noen bro signs på ikke bli fyllersjuk, jeg lover deg. Den har jeg til gode. Jeg har ikke vært fyllersjuk en eneste gang, og jeg har drukket i siste halvåret et par ordentlige kuler. Ikke et spor fyllersjuk av å teipe over kjeften på natta. Ta det som du vil. Men hvis du da vil på en måte adde på det, jeg ser du holder på å sprenge her nå, så er det da Vim Hofsen i pustøvelser og kalddusj. Smack ferdig. Si farvel til Fyllesjuket for alltid. Jeg vet at du er en fyr som vil inn i kjærlig Alexander. Dette kommer du sikkert til å prøve ut. Ja, nei, jeg sier ingenting. Fy faen, det var gøy å være inne på Universitetet i Oslo. Har du prøvd det? Det er ikke så mye folk som eksperimenterer. Er det så ... Det er ikke noe bro science-stemning der. Nei, det er ikke det. Nei. Det er kanskje litt bra også at vi har ardsilt i verden og det. Du merker det, jeg blir sånn... Fire pils? Nei, jeg kunne... Fire øl kan jeg bli litt sånn grogg i fullesjuka. Men den deilige skortstapen over kjeften på natta. Og hva slags mekanisme tror du ligger bak det da? Fordi jeg... Ikke munnpuste på natta, åpenbart. Hvorfor blir ikke du bakfyllende? Hva er det med saken her? Det er to forskjellige innholdningsmetoder. Ja, altså... Hvis du er helt blank på det her, så kan vi ikke gå inn i det nå, 3.20 i podcasten her. Du vet jo at det er mye snakk om nesepusting og munnpusting. Dette her vet du jo. Dette er ikke nytt for deg, det her. Nei, nei, nei. Jeg forstår at du kan puste to steder, men det jeg prøver å pirke litt i, det er at jeg har lest 250 artikler om bakgrøs, ok? Ja. Ingen som teipet over kjeften ennå. Det finnes ingen kjent mekanisme for at bakhus har noe som helst med munnen eller nesebusting å gjøre. Nei, det er min opplevelse. Og den skal du få ha. Men det som er tingen er at jeg har ikke vært på grisefylla å teipe over kjeften ennå. Du har bare vært litt full. Jeg har vært småfull. Jeg har lagt meg på kanskje fem-seks øl. Jeg har tatt siste øl rett før jeg legger meg. Det blir jeg garantert dårlig av. Ja. En interessant ting, er du en sånn som liker å ha vannglass, eller senkkanten når du legger deg? Nei. Du drikker ikke, går du opp og do om natta eller noe? Ja, for da begynner jeg bare å tisse mye. Ja, men tisser du på natta? Ja, vanligvis, en gang. Gjør du det? Prøv å ta på kjeften og se om du tisser på natta. Jeg skal ikke ta på kjeften. Prøv da. Nei. Men plager det at du står opp på natta og tisser? Jeg kan garantere deg at hvis du hadde testet det, det verste er at du tester det og så skjer ingenting. Det synes jeg er interessant med akademier, at på en måte nedsiden av prøveting er null, oppsiden er interessant. Ja, men vi er litt sånn i det samme faste sporet, fordi at tissing og munnpusting har ikke noe med hverandre å gjøre. Det finnes ingen anatomisk kobling mellom de to. Så det som du må overbevise meg om, hvis du skal få... Ja, det ser du! Det er så farlig. Nei, men du... Jeg tror vi må sette en strek. Vi må sette en strek. Er det en siste ord? Ja. Jeg gleder meg til bakgrus, men vi må snakke om narko. Så kan du lese deg litt opp på, hvis ikke du har gjort det på podcasten med Chris allerede, kokain, ecstasy, sopp, har seg anfetamin. Gjerne, det ble veldig gøy. Break that shit down. Kjemisk, hva skjer? Hvilke av de nevnte narkotikumene jeg sa nå, triggerer både dopamin og serotonin? Mange av de gjør det, ja. Det er bare en som triggerer begge to. Var det et spørsmål? Ja. Hva var det du sa igjen? Kokain, ekstasi, sopp, harsj og amfetamin. Dopamin og serotonin. Nå gjetter jeg amfetamin. Feil. Er det... Ekstasi. Mer om det i neste episode av... Rusekspertene! Men de tror vi er samme familie. Ja, men det er jo fortsatt ikke samme ting enn da. Nei. På hvilken måte tenker du at det er en forskjell? Det kan ikke jeg gå inn på. Nei, det ser du. Jeg er bare klar for en ny samtale. Nei, men du, vi tar det neste gang. Rus da. Rus spesial. Ja. Lekent. Så kan vi drikke øl med syre da. Bro science, möte science. Men det går jo ikke. Ja, ok. Det siste jeg skal si. Da jobber ikke du på universitetet lenger. Ikke i denne episoden her. Da er du jo freelance. Da kan du si hva du vil. Etter, ok. Som du ikke har gjort det i dag. Etter ruse sex rundt. Hva faen er det vi har snakket om? Det har vært litt eventuelt for oss. Barndom, mobbing. Ja, hvorfor en hopp det var. Formidling. Akademia. Ikke vært innom. Hadde tenkt å snakke om identitetspolitikk og kritisk teori i dag. Om det liksom infuserer akademien. Å, for en tung debatt. Det har vi ikke vært innom i dag. Det kan man jo også spare. Kommunikasjonsfolk. Det glemte jeg å tørke inn på. I Sverige er det sånn kommunikasjonsbølge. Sånn er det masse... Folk som deg selv som ikke uttaler seg offentlig, for det er kommunikasjonsfolk som tar seg av greiene. Vi har jo kommunikasjonsmedarbeidere på universitetet, men jeg har mine meninger om det. Får du ut? Enkelt og greit? Nei, jeg synes det er teit. Hvem er det som vil ha det der? Det er de som ikke har lyst til å snakke i media. Men det blir jo sånn tokepata. Gjør det? Sånn sølepytt? Ja, sånn at det betyr ingenting. Litt som den kronikken den rektoren din, du for siste år. Ja. Det var ikke en kronikk! Det siste jeg skal si, det er at det som alltid er gøy med å være her, det er at det blir aldri sånn som jeg tror. Det blir mye villere enn jeg trodde. Og jeg håper ikke jeg kommer til å angre, men jeg tror ikke det. Det kan jeg garantere du ikke gjør, men det er mulig at inboxene dine angrer litt de dagene som kommer etter publiseringen. Det blir fest da. Det blir fest, men så rus neste gang da. Jeg anbefaler alle nysgjerrige menn som lurer på om de er homofile, men gift, eller liksom er helt sjov, eller bare har lyst på et litt mer fantastisk. Så kan du bare... hva foretrekker du? Er det den skittende Facebook-messenger, eller Instagram? Ingen av delene. Det kommer på forespørseler, uansett. Jeg får det. Hver gang jeg er på TV, får jeg det. Så er det bare dralex på gmail.com. Se hvor det melder deg, Gård. Nei, men du, helt seriøst, tusen takk for å prate. Dette har vært uten tvil en av de gøyeste personene jeg har spilt i et år. Å, så kult. Ja, da er du gæren. Det er alltid dritgøy å være her. Jeg har gledet meg masse. Så tar vi en, om ikke det er så altfor lenge da. Det er for mye å snakke om her, hører jeg. Ja, vi har jo snakket om boka allerede, så det er jo skrevet i stein det nå. Kult. Perfekt. Da gleder jeg meg til å høre om nesepustingen din neste gang. Teip over kjeften, litt fasting. Du må velge da. Du må prøve en av de to tingene, hvis du skal komme tilbake her og selge denne jævla boka. Hva velger du? Av de to? Jeg har ingen å dele med. Du må prøve en. Jeg vil teipe over kjeften på natta. Koster jo ingenting. Fasting, litt mer slitt. Kom igjen da, du må si en av tingene. Må jeg? Ja, du må. Med bildebevis. Måste byse om man fastar, mener jeg kanskje. Ja, men da sier jeg fasting, for det er veldig vanskelig å dokumentere. Da skal vi snakke om fasting og rus neste gang. Takk for at du har hørt på! Ha det!

Nevnt i episoden

Vold i hjemmet

Alexander Sandtorv opplevde vold i hjemmet i sin oppvekst, og det har påvirket hans syn på ansvar og barneoppdragelse.

Mobbing

Sandtorv ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen, og det påvirket hans selvtillit og tro på seg selv.

Sotra

Sotra er en øy utenfor Bergen hvor Alexander Sandtorv vokste opp.

Rus

Sandtorv opplevde rusmisbruk i hjemmet, og det har hatt en varig innvirkning på hans liv.

Universitetet i Oslo

Alexander Sandtorv er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Akademia

Sandtorv kritiserer akademias systemer for formidling av kunnskap og mangel på støtte til forskere som ønsker å formidle til allmennheten.

Kristian Gunnarsen

Gunnarsen er en forsker og professor ved Universitetet i Oslo, og han er kritisk til Sandtorvs formidlingsarbeid.

Dag Hessen

Hessen er en biolog og professor ved Universitetet i Oslo, og Sandtorv ser på ham som en idol.

Aftenposten

Sandtorv publiserte en kronikk i Aftenposten hvor han kritiserte Universitetet i Oslo for sin formidlingspolitikk.

Baluba

Baluba er en plattform for formidling av kunnskap.

Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har sponset et kunstprosjekt som involverer en regnstyrssymfoni.

Regnstyrssymfoni

Et kunstprosjekt der regnstyrssymfonien blir fremført med klover.

Newton

Newton er et populærvitenskapelig program på NRK.

NRK

Sandtorv nevner NRK som et medium for formidling.

TV2 hjelper deg

Sandtorv mener at TV2 hjelper deg er et eksempel på et program som er for sleskt.

Abels Tårn

Abels Tårn er et vitenskapsprogram på NRK.

Usagt

Usagt er en podcast hvor Sandtorv deltok og fortalte om sin sminkehistorie.

Tingene Stilstand

Tingene Stilstand er en podcast Sandtorv lager med Kristoffer Gau.

P3 er et radioprogram på NRK.

Tim Antonsen

Tim Antonsen er en norsk komiker og programleder, og Sandtorv kjenner til ham fra P3.

Kømshåske

Kømshåske er et band som Kristoffer Gau var med i.

Forrest

Forrest er et band som Kristoffer Gau var med i.

Grindr

Grindr er en app for homofile menn.

Tinder

Tinder er en app for å finne partnere.

Geysir.no

En onlineplattform for homofile menn.

Spray.no

En onlineplattform for homofile menn.

Sony

Sony er et teknologiselskap som produserer mobiltelefoner.

Bluetooth

Bluetooth er en teknologi for trådløs kommunikasjon.

IRC

IRC er en online chattjeneste.

Nokia

Nokia er et teknologiselskap som produserer mobiltelefoner.

Queen's Gambit

En Netflix-serie om en ung sjakkspiller.

Sopranos

En amerikansk TV-serie om en mafiaboss.

KGB

KGB var det sovjetiske hemmelige politiet.

Michelle Well

En forfatter som skriver om temaer som sex og serotonin.

Vim Hof

En nederlandsk yogalærer og forfatter kjent for sine pusteteknikker og kalddusj.

Leo

Leo er en person som lager en russerie.

Stian Kallekleiv

En kollega av Sandtorv som prøvde å lage en episode om ronking.

Wind River

En film som handler om en etterforskning av et drap i Wyoming.

Eternal Sunshine of the Spotless Mind

En film om en mann som sletter vonde minner.

Morris Moore

En person som Sandtorv nevner i forbindelse med sminkebruk.

Mega

Et supermarked.

NTKN

Et kjøttprodukt.

Asparges

En grønnsak.

Taco

En matrett.

Pasta carbonara

En matrett.

Yoghurt

En melkeprodukt.

Kohlrabi sticks

En matrett.

Magnus

Sandtorvs kjæreste.

Masiastri

Et sted Sandtorv nevner.

Facebook messenger

En chattjeneste.

Instagram

En sosial medieplattform.

Gmail

En e-posttjeneste.

Rusekspertene

En podcast om rus.

Amfetamin

Et rusmiddel.

Kokain

Et rusmiddel.

Ecstasy

Et rusmiddel.

Sopp

Et rusmiddel.

Harsj

Et rusmiddel.

Dopamin

En nevrotransmitter.

Serotonin

En nevrotransmitter.

Teflon

En type plast.

Mikroplast

Små plastpartikler.

Parabene

En type tilsetningsstoff.

Fuktighetskrem

En type hudkrem.

Tannkrem

En type tannpleieprodukt.

Øl

En type alkoholholdig drikk.

Vin

En type alkoholholdig drikk.

Vim Hofsen

En nederlandsk yogalærer og forfatter kjent for sine pusteteknikker og kalddusj.

Kylling

En type kjøtt.

Saus

En type matvare.

Grønnsaker

En type matvare.

Bryllis

En type matvare.

Pecanøtter

En type nøtter.

Søtpotet

En type potet.

Graska

En type matvare.

Entrecote

En type biff.

Antrekott

En type kjøtt.

Salat

En type matvare.

Gullrutt

En type matvare.

Kaffee

En type drikk.

Facebook

En sosial medieplattform.

Twitter

En sosial medieplattform.

PowerPoint

Et presentasjonsprogram.

Mascara

En type kosmetikk.

Indeksstift

En type kosmetikk.

Sjampo

En type hårpleieprodukt.

Deodorant

En type kosmetikk.

Ansiktskrubb

En type hudpleieprodukt.

Kviser

En type hudproblem.

Kvinnekvote

En kvote for å sikre at kvinner er representert.

Homsekvote

En kvote for å sikre at homofile er representert.

YouTube

En videoplattform.

Joe Rogan

En amerikansk podcaster.

Grind

En app for å finne partnere.

Homo

En seksualitet.

Hetero

En seksualitet.

Bifil

En seksualitet.

Kvinnevennlig

Et positivt adjektiv for å beskrive noe som er bra for kvinner.

Feminist

En person som kjemper for likestilling mellom kjønnene.

Kjønnsrolle

En rolle som er knyttet til kjønn.

Trans

En person som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen.

Skjønnhetsideal

En idealisert oppfatning av hva som er vakkert.

Milano

En by i Italia.

Klisjé

En overbrukt frase eller uttrykk.

Sirkus

En underholdningsshow.

Festival

En begivenhet med mye underholdning.

Alkohol

En type rusmiddel.

Kåthet

En seksuell trang.

Onanering

Å ha sex med seg selv.

Ronking

Å ha sex med seg selv.

Porno

Pornografisk materiale.

Sexceller

Celler som er involvert i reproduksjon.

Honningfelle

En person som brukes til å lokke ut informasjon.

Nasjonal

Relatert til en nasjon.

Statlig

Relatert til en stat.

Hemmelighet

Noe som holdes skjult.

Analseks

En type sex.

Penis

Et manns kjønnsorgan.

Rumpen

En persons bakside.

Bottom

En passiv rolle i analseks.

Top

En aktiv rolle i analseks.

Verse

En rolle i analseks hvor man er både aktiv og passiv.

Gifte

Et par som er lovlig gift.

Barn

En person som er mindreårig.

Millionær

En person som har over en million kroner.

Milliardær

En person som har over en milliard kroner.

Elektriker

En person som arbeider med elektrisitet.

Legning

En persons seksuelle orientering.

Homofobi

Frykt for eller hat mot homofile.

Profil

En person som er offentlig kjent.

Leievertrett

En rettssak om leie.

Kone

En kvinne som er gift.

Affireliv

Et liv med utenomekteskapelige forhold.

Pille

Et medisinsk preparat.

Bakrus

En ubehagelig tilstand etter å ha drukket for mye alkohol.

Fyllesjuk

En ubehagelig tilstand etter å ha drukket for mye alkohol.

Teip

Et bånd av klebrig materiale.

Nesepusting

Å puste gjennom nesen.

Munnpusting

Å puste gjennom munnen.

Grisefylla

Å være veldig full.

Småfull

Å være litt full.

Vannglass

Et glass med vann.

Senkkant

En kant på sengen.

Tisse

Å urinere.

Demens

En sykdom som påvirker hjernen.

Alzheimer

En sykdom som påvirker hjernen.

Narko

Et rusmiddel.

Syre

Et kjemisk stoff.

Bro science

Vitenskap basert på anekdotiske beviser.

Freelance

En person som er selvstendig næringsdrivende.

Identitetspolitikk

En politisk ideologi som fokuserer på identitet.

Kritisk teori

En teoretisk tilnærming som kritiserer samfunnsstrukturer.

Kommunikasjonsfolk

Personer som jobber med kommunikasjon.

Sverige

Et land i Skandinavia.

Kronikk

En kort artikkel som uttrykker en mening.

Rektor

Lederen for et universitet.

Podcast

En lydformat for å dele innhold.

Wolfgang Wee Uncut

En podcast med Wolfgang Wee.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Alexander Sandtorv

Sponsorer

⭐️ Støtt WWU!

Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og...

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Alexander H. Sandtorv | Forskerrollen, Fyllesyke, Såpe vs Antibac vs Vibratorrens, Hjemmelaget Sprit

Alexander Harald Sandtorv har doktorgrad i organisk kjemi og er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Thomas Giertsen | Kreativitet, Hvordan Utvikle Seg, Frykt og Nervøsitet, Nesepusting, Humor Før v Nå

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Axel Vindenes | Latskap, Lykke, Ensomhet, Ære, Hvite Menn, Krig, Dype Staten & Svenske Sausen Del 2

Wolfgang Wee Uncut #473: Axel Vindenes er kunstner og artist i Kakkmaddafakka. 0:00 Portrett av Wolfgang 3:00 Helse 7:03 Vi trenger styrke! 10:00 Latskap og lykke 19:45 De små gledene ...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Wolfgang Wee Uncut #544: Gaute Grøtta Grav er leder for informasjon og kommunikasjon i Motvind Norge, samt musiker, programleder, realitydeltaker og lokalpolitiker i Høyre. 0:00 Business...

Se mer

Laster