‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/29/2021

Gunnar Martin Kjenner | Idrett og Juss, Doping, Tore Andre Flo, John Arne Riise, Drillo, NFF, Johaug

Denne episoden av Wolfgang Wee Uncut er en samtale med Gunnar Martin Kjenner, advokat, idrettsjurist og tidligere spilleragent, med over 30 års erfaring. De diskuterer idrett og juss, agentrollen, profesjonalisering av fotball i Norge, doping og rettssikkerhet for idrettsutøvere. Kjenner deler anekdoter fra sin karriere, inkludert arbeid med Tore Andre Flo, John Arne Riise, Drillo, og hans involvering i Bosman-dommen. De diskuterer også utfordringene med dopinganklager, overgrepssaker, og den økende kommersialiseringen av norsk idrett.

Transkript

Jeg setter den i flymodus. Det er ikke noe viktige... Det er ikke noen italienske agenter som skal ringe deg. Nei, nei, jeg er ikke ut av det. Det var litt synd da, det er jo utfordringer med podcaster, men jeg sier hver eneste gang her at det er ofte de gøye historiene og gøye tingene skjer på vei inn i studio. Og så jeg sa i stedet at jeg hadde lagd kaffe, for da tenkte jeg å, nå er jeg endelig greid å lage kaffe til gjesten min, for det er ofte sånn at jeg glemmer det til de som vil ha det. Så du er en av de foresterne som ikke drikker kaffe. Så der skjenker jeg meg min egen kaffe her nå, og så får jeg kose meg med den da. Jeg drakk opp den kvoten i ung alder, for... Jeg jobbet som advokat og satt der med kanna som du gjør, foran meg og snakket sånn, tørste dere ikke? Ja, ikke sant? Det gikk helt over stokk og stein. Ja, og du fortalte om at du fikk et ultimatum på en sett og vis? Ja, jeg trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt. Det var skikkelig redd, for det var kramp i brystet og symptomene på hjerteinfarkt var til stede, så jeg snakket til en lege da. og foretok noen undersøkelser og da fortalte han at nei, hjertet var helt fint det kroppen var godt trent og alt i orden så han tok de undersøkelsene og viste at jeg hadde for mye syre, mavesyre Da fikk jeg noen valg. Jeg måtte kutte ut noe i kostholdet mitt, særlig med drikke, som fremmer mavesyre. Da var juice høyt på lista. Alkohol, rødvin og kaniak. Og så var det kaffe. Og da traff jeg meg veldig inn i hjertet, fordi jeg pølger med kaffe. Så det var helt naturlig for meg å velge ut kaffen. Da ble jeg kvitt i smertene. Det var det jeg sa til deg. Jeg vet ikke om jeg hadde greid å velge kaffen der. For du hadde valget mellom konjak, rødvin og kaffe, og da tror jeg konjakken hadde gått først. Du sa at du har en del gode konjakk-lag, så det er noen dilemmaer der. Ja, jeg har noen venner som er glad i konjakk, så når vi ser fotballkamp, så er det... kunne ta inn koneak i godt lag. Ja, men det er jo flere helsediskusjoner rundt det som kutter kaffen helt ut. Jeg nevnte jo Thor Gotthard som har vært her flere ganger. Han drikker jo ikke kaffe. Han mener jo det er noe jævla skit og avhengighetsdannede greier, ikke sant? Ja, ja. Det blir jo til at du tar den ene koselige koppen og målingen til at du begynner å bælme utover dagen. Ja, jeg er sånn på te nå. Du bælmer te, ja. Den er ikke så syrefremkallende, men nå har jeg heldigvis klart å begrense noen kopper på morgenkvisten. Med te med koffein, eller? Jeg drikker grønn te. Og det synes jeg er helt fint. Selv om jeg nå har fått den der maveklaffen eller spiserøsklaffen under kontroll, så er det jo dette med når du blir eldre, så er det det med prostata da, vet du. Så det må jo fly på to hele tiden hvis det ikke er for mye til. Så det er litt slitsomt. Men helsa, du ser jo, hvis det var det bra ut, du trener fortsatt mye og er ganske fysisk aktiv fortsatt, eller? Ja, relativt, jeg må si det. Jeg går, fram til nå så har jeg vært litt år siden, så var jeg veldig mye med på fotballfitnessen i Lund, som vi kanskje kommer tilbake til. Og så har jeg syklet en god del. Og så nå gjennom vinteren så har jeg gått en mil røffelig hver dag. Det er jo en veldig god rutine. Det med å gå også tror jeg er veldig undervurdert. Jeg ser på de elspark i syklen som jeg banner litt over nå. Det er jo virkelig en bjørntedsted til bevåkning. Ja, det må jeg si. Virkelig også. Det tror jeg får helseeffekt på litt lengre sikt. Ja, det med gåtur. Far min har også på det samme. Han spiller mye på Odsen. Så da går han fra Høvik til Samvika hver dag for å spille. For det har det som en slags gjøremål. Og så har du spenning på kvelden for noe som skjer. Så den gåturen er viktig når du begynner å... Allerede jeg blir 40 neste år, så kanskje jeg skal begynne å kutte på kaffen og begynne å gå litt. Det er jo veldig snilt. Det å gå og sykle er jo sammen med svømming. Jeg svømmer ikke noe særlig. Men det å sykle også er veldig fin, og så er det snill med kroppen. Det er snilt med knær og hofter og ledd for en gammel mann. Det er jo ikke fysiologi vi skal fordype oss i dag. Det er jo, og jeg må si at det Jeg har aldri fått en så god research av gjesten selv. Det er jo ofte en jobb man skal gjøre selv, og da gjelder det å google og styre på dagen før og finne informasjon man skal hente litt ut og gjøre noe av til meg. Men du sendte jo over en utrolig fyldig CV helt fra du var født. Ja, altså, når jeg blir gammel, så er det jo ting man kanskje reflekterer litt mer over enn i ung alder, og det er jo ting som vi vet mange angrer på, det er at de ikke stiller spørsmål til sine foreldre om slekt og sånt. Og jeg er der, altså, jeg vet alt for lite om mine foreldre og besteforeldre og bakgrunnen og hva de driver med. Så derfor har jeg begynt å skrive en krønike som skal overleses til neste generasjon da. Hvis de kanskje får glede av den gangen i tiden. Og da noterer jeg ting som skjer i familien, Da jeg begynte å få litt medieoppmerksomhet, så abonnerte jeg på noe som heter Arkus. Husker du den? Du fikk til og med en klipp fra avisene når du var omtalt i avisene. Ja, stemmer det. Så jeg samlet på det jeg hadde inne i bøker. Da det ble slutt rundt 2000-tallet, så fortsatte jeg å klippe ut noe av det som... Det som jeg synes var interessant, å ha samlet inn noen bøker. Men nå er jeg på flyttefot, så jeg hadde ikke tilgang til alle bøkene, alle årgangene, så noen hull er det. Men det er også en raritet, for da jeg var på Bjerkebanen, så var det, det var jo den tiden jeg var mye sammen med Drillo og Irak og lagde kontrakter der, og det skjedde mye rart. Så ble faktisk tre årganger av de bøkene mine stjert. Fra kontoret mitt? I alle dager. Hvem har glede av det? Har du innbrudd på kontoret ditt? Det var jo flere som hadde nøkler. Det var i hvert fall tre som jeg visste om. Men det var ikke fysisk innbrudd, sånn at du kunne se noen hadde bruttet seg inn. Men det var pusser, for det var akkurat de årgangene som jeg var på Bjerkebanen, hadde kontoret her, som de ble borte. I alle dager. Har du reflektert over det? Du har vært inne på ditt kontor og stilt dokumenter på profesjonelt vis. Ja, snod det. Da begynner du å lure på hvem er det her? Har du vært involvert i spjånevirksomhet, eller er det noen agenter som vil ha noen informasjon? Ja. Det må jo være. Det hørtes jo litt spesielt ut. Det var jo ganske uvesentlige dokumenter. En stor sammenheng var heldigvis ikke noe som jeg sa ikke jeg jobbet med, men det var sånne ting. Jeg hadde klippet ut aviser som var morsomme å beholde. Hvis det var en konspirasjonsteoretiker som hadde fått tak i det i forbindelse med et eller annet, så hadde du jo spunnet tre-fire podcastepisoder rundt det der. Nei, jeg har ikke noe særlig der. Ja. Det er mye spennende ting som skjer i idretten som vi aldri får vite om også, som foregår bak gardinen og bak scenen. Ja, det er klart det er det. Det er jo på mange områder, og på lederplan, det er jo maktkamp mange steder. Kamp om posisjoner, kanskje ikke sånn personlig, men saker du vil fremme, og strategi, tenking. Det skjer mye på bakrommet, det gjør det. Det er jo i og for seg veldig bra at pressen nå har kommet over det stadiet hvor man bare snakker om resultater, men også går litt dypere, særlig VG og Aftenposten har jo vært flinke der. Jeg må si at de har løftet sportsjournalistikken til et helt annet nivå, mye høyere nivå enn det var for få år siden. Vi skal ikke så langt tilbake til at det var veldig lite kritikk. Var det fordi at journalister og systemene gikk litt hånd i hånden at de var litt avhengig av hverandre på en sett og vis også som kanaler på informasjonsflyten seg imellom? Ja, jeg tror nok det. Jeg tror nok det var begge veier, og det var i felles interesse. Det var ingen som tenkte kritisk eller sikkert rundt sporten den gangen. Det var snakk om å heide frem med Det er det inntrykket. Man var redd for å bli boykottet av et landslag eller en sjef, og da mister du intervjuobjekter og hele pakka der også. Ja, det er et veldig godt eksempel på, for det var, nå skal jeg ikke overtappe det, men det var i den begynnende argentperioden min, som var midt på 90-tallet, Så ble jeg invitert til sportsredaksjonen i Dagblad for å fortelle litt om agentvirksomhet og hvordan dette livet var og hvordan man jobbet og så videre. Da kom det helt klart frem, da var vi inne med kritisk journalistikk, og da hadde Dagblad skrevet en kritisk artikkel om Rune Hauge, som da var den klart dominerende agenten. Etter den artikkelen fikk ikke Dagblad lenger informasjon. Så da sa de klart i redaksjonen, sånn kan ikke vi, vi kan ikke være så kritisk, for da mister vi all informasjon. Det er sikkert bare... så mange historier på det der. Spesielt historiemediene er kanskje, skal vi si, i hermetegn utsatt for det, for at de er redde for å miste de her store intervjuene. Ja, det er en topp. Jeg tror det ligger noe der, ja. Mens Jossimar og de her som virkelig bare, de har ikke respekt for noen, og det er jo litt den der, kanskje man skulle hatt flere sånne små medier, alternative journalistikkmedier som kunne filerista idrett, eller i hvert fall gjort undersøkelser som de ikke er redde for at de skal gi noen konsekvenser for konsernet eller for storavisen. Ja, vi har jo noen som er på... på internett, blogger og den slags som er noe kritisk, og det er jo veldig, veldig bra. Har du følt Andreas Sellehåsen og særlig? Ja, han var en av de jeg tenkte mest på der. Han er veldig, veldig flink. Han har virkelig lagt bort mot det livsverket i mye av det, men det er jo litt pussy at historiemediet ikke er mer interessert i dette her, for hans ting er jo at han er overprasket at Han har skrevet så mye, det er så mye informasjon her ute, men det er så lite som blir snakket om og diskutert eller tatt opp. Ja da, jeg er ikke så min i logistikken at jeg kjenner så godt begrunnelsene, men Det er jo et område som er under utvikling, og jeg vil si at det gir seg en positiv utvikling, men at det er mer kritisk omtale. Og Josimar er jo fremragende på det området. Men er det en balansegang det å være advokat og styre litt i bakgrunnen, at man skal være forsiktig med å mene for mye ting også i den rollen du har hatt? Jeg er vel ingen typisk advokat her, for jeg har jo ment i overgang mye, synes noen enkelte da, så det blir avvissoverskrifter da. Men det ligger liksom i min natur å ikke ha respekt for autoriteter, så jeg har vel kanskje ment noen ganger som har irritert makthavere og maktpersoner. Men jeg synes i hvert fall det har vært nødvendig å få frem forskjellige sider av saker. Blant annet i Bosman-dommen, det var jo heftig debatt, og det var kanskje den eneste som talte for at prinsippen skulle innføres i Norge umiddelbart, men da møtte jeg kjempe motstander og ble hudflettet. I Norge? Ja. For det var jo helt uhørt at det at det der skulle trekraft. At det skulle helt tatt skje. Var det råd av en sånn stemning da, at dette her kommer aldri til å gå igjennom? Det vil være katastrofe for idretten? Ja, og FIFA, vel også med støtte av UEFA, det var UEFA som var part, altså bare støtte av FIFA, de fremmet jo en rekke forlikstilbud til Bosman med betydelig mer penger for at han skulle droppe saken. Han hadde rak rygg, han altså stod imot presset og Og fikk dommen. Det må jo være den største game-chaseren som har skjedd fra 80-tallet oppover, eller? Ja, helt enormt. Hvilke konsekvenser har det hatt da? Det betyr jo at spillerne har fått en natt skille i sterkere posisjon. Både i forhandlinger og selvfølgelig også i økonomi. Da var det jo sånn at man måtte, altså når du var ferdig med en kontrakt, så måtte du vente i 12 måneder før du kunne begynne å spille for en annen klubb, uten at den nye klubben måtte betale overgangsbeløp. 12 måneder altså. Ja. Det er pusserig. Er det her noe som resonerer med hele karrieren og ditt liv, at du har sett at før fotballen kanskje her til lands ble profesjonell, at det manglet et system, et vern for de som driver med sporten, at det var, om ikke rovdrift på spillere, at det var veldig mye uklar juss, og at spillerne hadde ikke noe særlig sikkerhetsnett rundt og sånn. Var det liksom mye av starten på det? Definitivt. Det er helt definitivt. Og det var ikke bare fotball, det hadde jo andre idretter også. Jeg synes en sak der, det var jo Lars-Erik Eriksens saken fra 1982. Da ble han, jeg mener han ble den beste, Oddvar Brå var jo fantastisk i VM-et, men Lars-Erik han fikk jo igjen gull i en sølv- og en bransje i VM. Det var jo fantastiske prestasjoner. Det var vel gull på stafett og sølv på 3-mille og bransje på 5-mille. Og så gikk han for bjerke, og der var jo Terje Bogen, farverikktrener og nytenkende, og lavde avtaler for Lars Erik som irriterte skiforbundet, og truet utestengte han fra internasjonale oppgaver, altså World Cup, i det påfølgende vinteren. Og dette ble jo en stor sak. Jeg representerte Lars-Erik, og så fikk vi med Frithjof Føyt, advokaten, som representerte Bjerke, og hadde lange diskusjoner med Skiforbundet uten å finne noen løsninger. Og så var det vel på lille julaften i 82, hvor daveren ... idrettspresident innkallte til en møte her ute i Bærum oppe på idretten Søs for å prøve å finne en løsning og da endte det med et forlik som gjorde at Lars-Erik kunne gå på ski også påfølgende år men i etterkant av det så reiste jo Skiforbundets straffesak da mot, ikke mot Lars-Erik fordi han hadde brudden han hadde begått men mot Terje Bogen som hans trener fordi han hadde lagd disse avtalene Terje Bogen var jo en brysom fyr for Skiforbundet og Skiforbundets styre, og han ble da ekskludert eller utestengt fra all skiidrett i et visst antall måneder, og akkurat så lenge at han ikke fikk lov å møte på skitinget, og gi uttrykk for sine synspunkter. Så de tok ikke den gjerningsmannen, som da var Lars Erik, men de tok altså medhjelperen. Hvis man skal se det fra foreningen og forbunden sin side, altså er det Er det bare slike systemer blir at det blir for kontrollsyke og for maktsyke at de vil ha 100% kontroll over alle aspekter med utøver og systemer, at de vil ikke ha noe utstikkere? Ja, det ligger nok mye der. Det er greit å ha kontroll og ha makt, det er jo behagelig det, og når man da selv gir regler som lederne gjør, så blir jo de gitt selvfølgelig i favør av seg selv På den tiden vil jeg si at reglene var gjennomgående så runde at man kunne putte det inn i det som man ønsket. Så lenge de som har makten skal tolke de samme reglene når utøverne sitter på sidelinja, så blir det veldig skjevt. Uten at jeg var helt klar over hva jeg gikk løs på, så følte jeg at jeg på en måte har vært en pådriver for den rettsliggjøringen i idretten. Reglene har blitt mer tydeligere og balansert, og at utøverne har kommet til en mye sterkere posisjon i dag. På ingen måte tale ære for det. NISO som spillerorganisasjon har jo vært særdeles viktig for lagidrettene. Og så har det vært en del enkeltsaker oppe gjennom årene som også selvfølgelig har betytt mye. Ja, nå var det første bevegelse inn i den fra å være aktiv fotballspiller selv til at du begynte å se for deg at dette her er jo noe som må ta tak i, eller dette her kan jeg jobbe med videre. Fordi det er jo idrettsutøvere selv, det er vel kanskje ikke de som er mest opptatt av juss og akademiske ting og sånt, og der hadde du kanskje en edge sånn sett. Egentlig ikke. Det var ikke veldig bevisst fra min side, for jeg ble på en måte dratt inn i det ved enkeltsaker som jeg ble engasjert i. Så det ene dro det andre med seg. Og det er jo en person i livet mitt som har betytt utrolig mye for meg, det er jo Terje Bogen. Vi er begge fra Nannestad og ble kjent på skjøytebanen der da vi var guttunger. og vi gikk jo begge på KG og ble kjent, hadde mye sammen han var et år etter å røre meg så vi møttes jo mye og hadde mye sammen samkomst da og så endte vi jo på litt ulik måte inn i lyn begge to, han på ski og jeg senere på fotball så vi møttes jo der Da han startet Sponsorservice, så ble jeg engasjert som advokat, og det var jo det sakstilgang jeg fikk gjennom Sponsorservice, og ikke minst her i bogen som trener for Bjerrik idrettslag, ski på ski, som gjorde at jeg kom inn i alle disse sakene, og så bevisstheten kom jo etter hvert som jeg håndterte de ulike sakene, og så hvor nødvendig det var å og fremme juridiske synspunkter. Hvor var det mest prekært da? Hvilke idretter var det? Skisporten og fotballen var det mest? Eller hvor du lå i fokus også? I materiet jeg var engasjert som skitrener, så var det jo ski og bjerke som var det første området. Det var først senere at jeg engasjerte meg noe særlig i enkeltsaker i fotball. Det var det første området. Det var på 80-tallet en gang de første overgangene kom, og det var jo mest overganger det kom. Det bistod utøvere i forhandlinger og fikk ordentlige kontrakter. Hvordan var praksisen før da? Når du kom inn i det, så var det signeringer på servietter og hele de her røverhistoriene vi hører. Var det mer løslåpen praksis? Det var det, vet du. Jeg har ikke vært med på servietteavtale, men jeg vet jo at da Bjørn Andersen gikk fra Fredrikstad til Vålerenga, så ble den avtalen signert med en serviette. Det er jo faktisk tilfelle. Gratis. Når det var da, skal vi si det var jo tidlig på 80-tallet, eller kanskje slutten av 70-tallet, rundt der tenker jeg. Det var liksom sånn cowboy-tid at dette her var bare sånn det var, og systemet funket på sitt... Ja, det funket på et vis, ja, det er riktig. Når ble fotball virkelig profesjonalisert i Norge, føler du? Ja... Det er klart skille i 1990. På idrettsstingen der, frem til 1990, så var det en regel i Norge som tilsa at det var forbudt med profesjonell fotball. Fikk du betalt for idretten din, så kunne du ikke delta i norsk idrett. Og det eksempelet der, det var jo Per Bredesen, som spilte fotball og ble seriemester i Italia. Han spilte først for Lazio, og så ble han jo mester for Milan. For øvrig en person jeg hadde veldig mye glede av å samarbeide med, for han ble med litt på agentvirksomheten min senere. Han var jo desidert Norges beste fotballspiller, men fikk ikke spille på landslaget på grunn av at han var profesjonell. Det samme gjaldt jo Arne Kott og Edgar Stakset fra Steinkjær, som også var profesjonelle i utlandet. De fikk heller ikke spille. Så da var det bare de rendyrkede amatørene som fikk spille. Det høres helt absurd ut. Ja, i dag er det jo helt utenkelig. Men så var det en sånn overgangsregel frem til 1990, for da var det noe som het non-amatør fotball. Altså du kunne få noe, jeg husker ikke akkurat når det ble innført, men den varte frem til 1990. Da var det sånn at hvis du kunne få noe betalt for å være fotballspiller, Denne ordningen gjaldt også for tennis. Fotball og tennis var det en som hadde noen amatørreglene. Men idretten kunne ikke være din hovedbeskjeftigelse. Du måtte ha en jobb ved siden av, og du måtte bruke flere timer på jobben enn du gjorde på fotball. Det resulterte i at veldig mange fotballspillere ble studenter. Så de sa jo at vi leser og studerer. Og det var jo fiktivt, for det var en ren omgåelse i reglene. Så da kom noe av den betalte idretten inn i Norge. Og da kunne også spille på landslaget. Men det var først i 1990 at denne ordningen med amatørskap ble oppnådd. Det var han, Spes Kaseth, som tok initiativet til den ordningen. Han var idrettspresident da. Og så oppnemte han en lovutredningskomitee. som Marit Vik, som i dag er president i Golfforbundet, jobbet da vel i kulturdepartementet, tror jeg, hadde bakgrunn som handballspiller. Hun ble leder av dette lovutredningsutvalget, og der ble jeg medlem i kraft av, og da satt jeg i lovutvalget til NIF, og professor Geir Voksholt ble leder arbeidende sekretær, så det var jo han som på en måte skrev den nye loven, men også veldig mange andre flinke jurister med, det er blant annet Gudmund Knudsen, som i disse dager jobber med å lage en ny foreningslov i Norge, sammen med Geir Voksholt. og andre fremragende jurister. Så det var et veldig interessant periode. Og det lovforslaget som vi da la frem for idrettsstinget, den ble banket gjennom og vedtatt. Så da ble denne paragrafen om forbund mot amatøridrett i Norge, den ble opphevet. Og det var ganske genialt, fordi da sa idrettsforbundet at da legger vi vekk denne problemstillingen med amatør og profesjonell. Nå innfører vi et nytt begrep som heter at du kunne delta. Nå står det helt stille. Kjernen var at man da overlod til de enkelte særforbundene og avgjør hvilke utøvere som er konkurranseberettiget. Akkurat. I det forbundet sa dette har ikke vi noe mer lenger. Vi skal ha helt andre ting vi skal jobbe med. Så det er særforbundene som avgjør. Og da ble de forskjellige særforbundenes regler, de ble da koordinert med de tilsvarende internasjonale forbundene. Så nå er det veldig ulike regler mellom de forskjellige særforbundene om hvem som er konkurranseberettiget. Var Norge veldig mye senere ute med dette enn mange andre land? Det vet jeg ikke så mye om, hvordan det var i Norden, men hvordan det var ellers i Europa, det vil jeg tro. For det var jo profesjonellidret hadde vært i Europa i lang tid. Men i Norden, det er jeg litt usikker på. Men dette her er jo også påfallende, også tiden hvor konsekvensene av dette, at fotballen i Norge vil jo bli utsatt vesentlig raskt profesjonalisert og jeg tenkte på i sted at det må ha vært vesentlig færre studenter i Norge også plutselig fra den ene uken til den andre at vi fikk færre studenter men altså fotballen da er det altså starten på landslagseventyr på 90-tallet vi ser det som blir nesten sånn altså ja Men det man også ser i relasjon til bosmandommen, fordi bosmandommen på det tidspunktet, så ble det også på grunn av dette med, det var jo EU-reglene som reddet Bosman, som medførte at han fikk medhold. Det var retten til fri bevegelse. Og den regelen, EU-reglene, da så jo FIFA og hele systemet også på systemet sitt med nye øyne, for de måtte jo innrette seg sammen med denne dommen også i andre relasjoner. Og det medførte jo at først og fremst England, men også alle andre land i Europa, det ble jo åpnet for spillere fra andre nasjoner på en helt annen måte enn tidligere. Så på 90-tallet, altså før dette fjellet, før dette materialiserte. Det var noen overganger her, for du kunne ha et visst antall utlendinger, men så måtte du ha så mange fra hjemme nasjon, og så måtte du ha noen som var rekruttert fra eget lag, og så videre. Så det tok litt tid før man fikk den fleksibiliteten vi har i dag, men det medførte jo at på 90-tallet var det veldig mye lettere for norske spillere å komme inn i England enn det er i dag, for nå er det jo fra fra hele verden som spiller i ligaen, så det nåler jo veldig, veldig mye drangere. Ja, for det var jo en strøm av norske spillere som gikk. Hvem var den første som på 90-tallet? Det var vel han, Ås fra Moss. Ås var et eller annet fornående, da. Og så var det Stille. Ja, jo, veldig, veldig, veldig god spiller. Han gikk jo først til Bayern München. Ja, ja. Og så var han vel kaptein der, og han spilte for Nottingham Forest under Brian Kloss. Einar Ås. Einar Ås, ja. Og ble vel kaptein også der, og han var vel den første norske spilleren... I hvert fall den første kapteinen på et lag. Jeg tror han var en av de første også i England. Men det er en fotballspiller man ikke har snakket så mye om i ettertid, når man tenker som om du snakker kaptein på Bayern München. Han spilte i hvert fall på Bayern München, men man ble helt sikker på at han ble kaptein på Noctigam Forest. Han var jo en fremragende spiller. Han hadde vel litt denne Libro-funksjonen som man likte i Tyskland den gangen. Han hadde masse landskamper og var en fremragende fyr. Det var jo virkelig starten på, og jeg er født i 1982, og jeg husker jo at det var den strømmen av norske spillere som kom til engelsk fotball. Engelsk fotball ble jo så profesjonalsert på en sett og vis at det gikk over til Premier League, for det ble fryktelig mye mer penger i det. Og de overgangssummene, jeg husker jeg kjøpte sånne fotballbøker hvor jeg førte sånne resultater inn, at de summene økte fra år til år, at det tok jo helt av. Ja, det gjorde det, vet du. Det gjorde det, ja. Dette med Premier League, det innebærer jo at det engelske fotballforbundet, de outsourcer seg jo til Premier League, er jo til AS. Det er jo ikke forbundet. De har en lisensavtale med det engelske forbundet, så dette drives jo rent kommersielt, og det ser vi jo resultatene i dag. Det er jo eiere fra USA og Kina og arabiske stater og så videre, så Det var godt og vondt. Det er i alle fall mye penger som har kommet inn der. Jeg vet ikke, vi kan jo egentlig begynne med agentvirksomheten, så kan vi komme over på England i overgangsskandalen og sånt der etterhvert, men agentrollen for din egen del, når oppstod egentlig de første spilleragentene i Norge? For det var noen som kom. Tidspunktet vet jeg ikke, men det var jo Rune Hauge som var den første spilleragenten i Norge, og han studerte jo i Tyskland. Og så fikk han tilknytning til en klubb der nede. Jeg husker ikke om det var Nynberg eller hvor det var, men han fikk i hvert fall innpass i en klubb der og lærte klubben å kjenne. Og han så jo dette potensialet som lå i spillerovergangen. Og han var jo en veldig flink forretningsmann. Så han ble den ene og dominerende agenten i Norge helt fram til 1995. Jeg husker ikke akkurat når han startet, men det kunne kanskje vært en tiårstid. Var det vanlig med fotballagenter på den tiden her? Nei, ikke i Norge. Han var den eneste i Norge på den tiden. Men i Europa? I Europa var det nok noen, ja. Det var det. Definitivt. Grunnen til at FIFA innførte denne ordningen med lisensierte agenter, det var jo først og fremst fordi det, og sånn er det jo i alle samfunnsområder hvor det er mye penger, så tiltrekkes jo kriminelle miljøer og personer. Sånn var det også i fotballen, særlig i England, hvor mange kriminelle og kriminelle miljøer ble registrert inne i agentmiljø. Så FIFA sa at dette må vi rydde opp i. Disse miljøene må vi få på en armlengdes avstand. Vi kan ikke ha de inne i fotballen. Så kom man frem til at man innførte dette med at man måtte ha en lisens for å kunne opptre som spilleragent. Og den ordningen den trådte i kraft 1. januar 1995. Og de første årene så virket jo det, det fikk i hvert fall ryddet opp, så det ble nok bra, eller i hvert fall mye bedre i noen perioder fremover. Men dette har jo endret seg over tid igjen. Men kjenner du Rune Hauge godt selv, eller? Ikke godt. Jeg har møtt han og hatt noen samtaler med han, men nei. Så han var ikke en sånn inspirator eller en sånn som man snakket med? For da du selv gikk inn i agenttilværelsen, eller skal vi si yrke, så var det jo ikke et så veldig pløyd mark der, og mange man kunne snakke med som hadde erfaring rundt dette her? Jeg hadde ingen samtale med Rune Auge i den forbindelsen. Men grunnen til at jeg ble spilleragent, det var jo at jeg hadde bistått ganske mange fotballspillere med overganger, både nasjonalt og internasjonalt, frem til 1995. Eksempelvis Per Edmund Mort til IFK Gøteborg, det var Tom Sundby til Herakles i Hellas, det var... Jørn Andersen var sammen med Per Flod, riktig nok, det var han som hadde agenten, men jeg samarbeidet med han, da Jørn Andersen gikk til Nyenberg, og så videre, og mange andre. Så det var fotballforbundet, assisterende generalsekretær i fotballforbundet, Ville Simonsen, som inviterte meg til en kopp kaffe på Ullevål stadion, og sa, jeg har noe å snakke med deg om. Dette var på kaffetida. Ja, det var det. Det var det definitivt, og han... Jeg visste ikke hva han skulle snakke om, men han var en hyggelig fyr, og jeg hadde ikke noe mot å ta en koffe med han, så jeg ble veldig overrasket da han fortalte meg om dette med FIFA, og at ordningen med agenter var innført. Jeg hadde ikke fått med meg det en gang. Og han sa som så at du har jo... Jobbet mye med dette her, og så understreket han at Folkepartsforbundet i Norge var veldig opptatt av at Rune Hauge ikke skulle være den eneste agenten på markedet. Ville ha et alternativ til han. For han støvsugde mer eller mindre markeder. Ja, definitivt. Han var den eneste. Han hadde monopolene. Og hadde jo nettverk og alle ville til han. Ja, han hadde gjort det veldig bra. Så etter jeg tenkte meg litt om, så tenkte jeg jo hvorfor ikke, så jeg slo til over kaffekoppen her og sa «Dette har jeg lyst til å være med på». Det kan jeg fortelle i dag, at på det tidspunktet måtte man avlegge en prøve for å bli agent. Da sa Ville Simonsen at ... Du kan jo mye mer om idrettsjust og overganger enn jeg kan, så den prøven dropper vi. Så jeg fikk faktisk lisensen over kaffekoppen. Stor art da. Hva var det du stod prøven av da? Det vet jeg faktisk ikke, men jeg har sett i etterkant at på senere prøver, så er det veldig mange innfløkte spørsmål som knytter seg til overganger og regelverk, og hvordan man skal oppdrage dem. Det hadde vel kanskje bestått den prøven, men det var jo ganske morsomt, den tilliten han viste meg ved at han sa det han sa. Og ganske umiddelbart etterpå så fikk jo også Per Aflod, advokaten, han fikk jo også sammenlignet, som fikk så lisensen. Og så tror jeg det var Erik Soler som ganske kort etterpå fikk lisens, og så Halvar Flatland, kjent med hjemmen. Yes! Og vi startet jo ganske kort tid etterpå en... Det var Per Flo og jeg som tok initiativ til. Spilleragentenes forening, for vi ser jo foran oss at dette kommer til å være flere som vil melde seg, og det skjedde jo. Så vi startet en forening hvor vi tok mange av prinsippene i de etiske reglene for advokatvirksomhet, la det til grønn. Dette at man skulle opptre lojalt overfor hverandre og ikke snakke hverandre ned, men på en måte ha en sivilisert dialog, for det var jo fra fotballverdenen og særlig fra trenerholdetiden, så var det jo et grisespråk. Man skjelte hverandre ut og tråkket hverandre ned i søla, og det var ingen som skrøyta en kollega. Det var ordentlig god gammel match hos dem. Ja, det var det. Og det tok jo trenerforeningen tak i da den ble stiftet, det kan vi kanskje komme tilbake til. Ja. Det var en av pilarene i fotballtrenerforeningen. Men så vi la det et regelsett for spilleragentforeningen, som vi ble enige om. Jeg tror de aller fleste, jeg tror nesten alle agentene som ettertid tok lisensen, ble med på. Vi hadde jo interne sanksjoner. Vi ga kritikk til agenter som oppførte seg kritikkverdig og hadde uttalt seg på en dårlig måte. Det var ikke sånn at vi kunne utelukke noe, men vi sa at dette er brudd på disse reglene, og her må det skjerpes. Så det hadde vi flere saker av. Men denne match-kulturen, vil du bare ta den kjøpt også? Ja. Følte du at når du kom inn i dette og begynte å snakke med trenere og styrer og klubber og sånt, at du følte deg litt som en slags pain in the ass for den gamle kulturen at du kommer inn her og skal rydde opp i, eller gjøre ting på en ordentlig måte? Både ja og nei. Jeg har jo levd hele livet mitt i fotball selv, så jeg kjente jo kulturen av seg gangen. Jeg har jo hatt ufinne sider selv også, så jeg har tatt det igjen. Jeg kjenner jo stammespråket. Så det gikk veldig greit. Men det var mer på ledersiden, for jeg ble jo engasjert som juridisk konsulent for fotballtreneforeningen da den ble stiftet. Jeg kanskje nevner det, det var tre, som jeg husker det var tre pilarer som trenerforeningen ble stiftet på. Det ene var at man skulle utdanne trenere, altså få dem på et høyere faglig nivå. Fotballfunnet drev jo med det, men trenerforeningen ville ha enda mer læring, kunnskap. Det er jo Drillo og en påtragere, han hadde jo kommet fra idrettshøyskolen, han hadde jo forsket på dette og tilførte fotballen veldig, veldig mye kunnskap. Det andre var at man skulle være kollegial, ikke snakke hverandre nede i søpla, men skryte av når noen kollegaer gjorde noe bra, opptre som gode kollegaer. Det tredje elementet som da ble mitt arbeidsområde, det var å styrke rettssikkerheten, slik at trener ikke skulle sparkes. Dette skjedde jo samtidig med dette om... med 1990 og etter, profesjonelle fotballspillere. Det var ganske, nå drar vi kanskje litt ut på siden her, men paradoxen må jeg nevne at da fikk vi jo profesjonell fotball, og da fikk vi også profesjonelle trenere. Og trenerne hadde også vært i prinsippet stort sett amatører, men nå ble jo fotballet helårsidrett, og trenerne ble helårsengasjementer, og da kom man i konflikt med arbeidsmiljøloven, for da kunne du ikke ha tidsbestemte avtaler. Så det var også et sett til å komme på. Men som en konsekvens av dette her med nye regler og ny kultur og rettsliggjøring, Så, og jeg var engasjert av trenerforeningen, så reiste jeg land og strand rundt og tok opp med styrene i klubbene at man hadde sparket en trener. Jeg sa, dette kan du ikke gjøre, dette er i strid med arbeidsmiljøet. Han er ansatt, han har lønn, og alle ansatte, når du skal avslutte arbeid, så kan du enten få oppsigelse eller avsked. Det er ikke noe alternativ, har du ikke. Det er de to. Og dere har bare sagt, fuck off, forsvinn ut, ikke sant? Bare ut døra, du er ikke velkommen lenger. Det er som kast og bruk. Og dette var jo et sjokk for fotball-Norge, vet du. Så jeg møtte jo så utrolig mange forskjellige reaksjoner. Noen eksempler? Ja, noen sa at det var greit, vi har gjort feil, vi skal rydde opp alt. Men den som var mest ekstrem, det var en sak som jeg hadde i Haukensund. Det var for, da visste du at Svein Hamre, som hadde tidligere spilt for Viking, var en veldig god fotballspiller. Han hadde vel noen landskamper også, så vidt jeg husker, og ble trener. Dette var før man slo sammen klubben i Haugesund til Haugesund fotballklubb. Det var i delen av 1919, så vidt jeg husker. Vi møtte på kontoret til en advokat, og da lente advokaten seg tilbake og ønsket velkommen og høflig og byttet på kaffe og det hele. Så hadde han en hyggelig prat, men så lente han seg tilbake i stolen og korset armen, og så stilte han spørsmålet. «Hva gjør dere her?» Ja, vel, skal vi ta det helt fra A til A. Og da hadde jeg redd gjort for det, så trakk advokaten seg godt tilbake i stolen, og så sa følgende, her driver vi med idrett og ikke med justiske Så det var bare å gå hjem. Den oppsummerer vel egentlig det hele? Ja, jeg synes den var ganske betegnende. Det var jo ekstremt. Det var jo ikke langt ned alle sakene som var sånn. Men at det skulle komme fra en kollega i tillegg, det synes jeg var ganske sterkt. Men vi fikk jo til hvert en ordning der og da. Var det tungere å arbeide med oss? Ja, det var det virkelig også. Men given også, vil jeg tro da. Ja, jeg må si det. Jeg synes det var veldig givende. Det var jo veldig mye oppmerksomhet rundt disse sakene. Det var jo konfliktsaker, og det er noe som sportspressen elsket på den tiden. Det gjør det jo enda mer. Det er så lite av det. Det er ikke så mye som kommer fram, men når du først gjør det, så er det jo gull. Jeg ble jo veldig upopulær i mange klubber, fordi at Jeg synes kanskje at overgangen kom litt brått. Åja, hvordan da? Nei, jeg har ikke sagt at reglene skulle bli unnført fra dag 1, at man ikke kunne få noe til å se det litt an å være litt mildere. Sånn som man snakker om i dag, sånn midlertidig ordning. Ja, nettopp. Sånn at vi kan se litt an. Og så var det jo hjelp av Gary Voxholt, altså professoren, til å lage standardkontrakter for... for fotballtrenerforeningen, og de ble jo tøffe, de ble veldig tøffe, og det var vel, i dag kan jeg vel si, de var vel ikke helt i samsvar med arbeidsmiljøet, men det var på en måte en motreaksjon mot de faktiske forholdene som rådde ut. Og det vi visste, det var jo at fotballtrenerne, de blir jo sparket på høsten. Det er noen poengknipper som kommer, og så nærmer det seg nedrykk. Og ingen klubbe kan jo ha en trener med et lag som rykker ned. Da er jo trenerne for dårlige. Så enkelt var det. Så primitivt. Så treneren ble sparket på høsten, og vi visste også gjennom erfaring at ingen trener som var sparket på høsten fikk en ny trenerjobb påfølgende år. For du sparket i september, oktober, kanskje november, så blir du ikke ansatt fra januar igjen. Så da gikk treneren et år uten lønn. Så det vi fastslo som en ... En standardklausel i avtalen var at treneren som erstatning for det uredmessige skulle ha lønn ut inneværende år, pluss ett år til. Og den var tung å sverde i for mange klubber. For det ble jo til rabalder. Er det i praksis ennå? Nei, den er borte. Så var det jo mange klubber som ikke ville akseptere disse vilkårene. Da sa daveren han som var leder av fotballtrenerforeningen, Anders Fegre, som jeg kjente godt fra lyn og mye, så han var Han sa til meg at det trenerne må passe på, det er at de ser deg som verdens beste trener frem til du har signert kontrakten. Det er deg de vil ha, du er nå med første valget, og det du skal ha inn av vilkåret i avtalen, det må du få før du signerer. Du kan ikke komme etterpå og komme med tilleggsvilkår. Og det stemte veldig godt, så vi presset disse klubbene, og jeg kan ikke huske en klubb jeg som etter litt omtanke og reaksjoner og sure oppstøtt og sånn, som til slutt sa ok, vi aksepterer. Og de kontraktene de rådet i fotballen Norge fra, dette var vel i 86 tror jeg, da den fotballen ble stiftet, og frem til jeg ga meg som rådgiver i 90. De sju tror jeg det var, 11 år. Da jeg ble fotballagent, så kunne jeg jo ikke samtidig den ene dagen krangle med klubbene om trenerkontrakter og avskedigelser, også den andre dagen siden, da skal vi drive business sammen. Så da valgte jeg å si takk for meg til 11 år i fotballtreneforeningen, og det har fortsatt vært et veldig godt forhold til i dag, å jobbe fortsatt sammen med dem, og Teddy Moon som i dag er daglig leder der, har jo veldig godt forhold til, så de bruker meg en del som samtalepartner, ikke som advokat, men som samtalepartner, og jeg prøver å innholde råd for seg dette bestemmende. Litt av formålet må jo ha vært at det skal være vanskeligere, at klubbene tenker seg litt om før de sparker trener, i tillegg til å stille verne til trener og sånt, men La oss se på sparkekulturen i hele Europa de siste 20 årene. Så har det bare blitt verre og verre. Jeg vet ikke om det har sammenheng med at klubben har fått så god råd at de kan ta seg råd til å sparke trenere i to-tre ganger i løpet av sesongen. Ja, det er helt vilt. Det er helt ufattelig. Jeg tror det er pengene som er årsaken. Om du betaler noen... 100 millioner der, eller 100 millioner? Det er jo der på det nivået kontraktet til mennesker ligger. Det er jo mange som bikker over 100 millioner i lønn, og så får du kanskje årslønn eller to som kompensasjon. Dette er jo helt vilt. Men hvordan er prosessene på å finne trenere? Har du vært inne i å sette, for det virker jo sånn at man bare sparker en trener, og så er det en sirkulasjon at det er ikke så vanskelig å bli kvitt trener hvis man ikke har fordyret kontrakter. Det er noe som skruppel løst over, at det er så høyt turnover på det. Ja. Det er en merkelig verden. Det er jo ikke en trener som jeg vet om på internasjonalt nivå som har sagt at dette godtar jeg ikke. Jeg har verneregler eller sånt som aksepterer det ikke. Men det regner jeg med at det er løst. Nå har jeg ikke vært inne i internasjonale avtaler bortsett fra trenerkontrakter, bortsett fra Drillo i Irak. Men Det fremstår for meg som at det er såpass godt betalt at man kanskje nesten er glad for å bli sparket. Jeg var ved to av Kristian Karlsen som sa at om det var italienske trenere, om det var kanskje i Europa for den slags skyld, at du aldri skulle si opp jobben. Du skulle jo bare tråkke i det til du blir sparket. Du skal ha den der kontrakten i boks. Ja, ja. Du ser på Mourinho nå, ikke sant? Fra Tottenham så gikk du vel 14 dager før han var i Roma. Ja, fy faen, det går fort. Det er helt sinnssykt. For det er sånn der, virksomhetsbransjen, at det å få sparken er jo ikke en invitasjon til å hoppe over i nabobedriften. De vil jo ikke ha... Per def er det jo en leder som ikke fungerer hvis man skal se på næringslivet ellers. Det er veldig absurd. Og sånn var det jo for norske trenere, som jeg sa... Tidligere at de fikk jo ikke jobb igjen når det var sparker, for da hadde du et omdømme og en image som sa, nei, den må vi holde litt på avstand. Men det... Norge henger kanskje noe av det igjen i dag. Det er ikke sånn som det er i England og Italia og store nasjonene, men vi er vel på vei etter der også, kanskje. Hva handler det om at klubbene er for dårlige til å ansette rette personer? Hva tror du? Eh... Det som er mitt inntrykk, det er vel at veldig mange fotballledere er for dårlig kvalifisert i de fotballfaglige spørsmålene. At man går bedre på renommé og omtale, at du velger en person som det kanskje er litt aura rundt, og som har gjort gode resultater, uten å vite hva står fotballtrederen for rent faglig. Og Noen klubber har jo veldig stringente regler for hvordan man skal spille, kanskje om for oss som formasjoner, enten det er ballbesittende eller ikke ballbesittende, kontrinnsfotball, eller så har noen sånne grunnprinsipper. Hvis det er en populær tjeneste, så glemmer man alt det man har bygd opp som en plattform, sånn skal vi spille, det er vår stil, og så henter man en som står for noe helt annet. Og så er det treneren som kjører sitt løp. Og det synes jeg jeg ser veldig mye også i internasjonalt fotball, at lag som på en måte har stått for en spillestil i byttemennelsen, så er det en helt annen spillestil. Så jeg tror nok at en suksess i klubb vil ha stått seg kriterier for å lykkes, og legge større vekt og få flinkere folk inn til å både lage sportslige planer, så dette er vår spillestil. Og da mener jeg ikke bare sånn at det skal se pent ut, men det er et reelt... og at man må si til den treneren som kommer at det er sånn vår stil, dette er vår klubb, dette er vår kultur, og vi spiller sånn og sånn, og enten får du akseptere det, eller så får du finne en annen klubb. Men sånn er det ikke i dag, i hvert fall ikke i Norge, i svært liten grad. Selv Rosenborg mistet de også litt den, de hadde jo en veldig isarnegen filosofi. Ja, så gikk det over til en typisk 4-4-2-trener, det er en merkelig valg, merkelig jo. Da kan jeg stille spørsmålet med, hva skjedde på styrrommet? Hvilke vurderinger ble det gjort der? Tenkte de det helt at over den problemstillingen, eller var de ute etter en som hadde snill og kjekk og grei og hyggelig og hadde resultater? Det er kanskje en tidsjag også å finne noen. Hvem er som er ledig på markedet, og hvem er mulig å hente fra andre steder? Ja, men ... normalt så ser du for deg at det er ikke noe som skjer over natta, det at du må ha en ny trener. Nei, det er jo ikke det. Det bør være et langsiktig arbeid i alle klubber. Ja, men skal vi hoppe tilbake til agentrollen. Hvordan finner spillere og agenter hverandre? Og det er jo Og trenere har vel også begynt å få agenter, så vi kan jo godt legge de kanskje under oss og under agentene. Hvordan oppstod relasjonene helt i starten for deg når spillere kom til deg, regnet med, i forhold til litt senere? Der er jeg vanskelig for å svare generelt, fordi jeg er nok ingen typisk agent. Fordi jeg hadde avokatbakgrunnen, Og jeg er jo som advokat, så jeg har jo aldri løpt rundt på bygda eller i byen for å hente klienter. De kommer til deg, de ringer deg og spør om kan du hjelpe meg? Og så er jo svaret ja som regel. Og da jeg kom inn i agentbransjen, så det var jo også, en ting var jo hvordan jeg fikk den lisensen, men i 95 så gikk det jo to år før jeg hadde min første overgang. To og et halvt år. Mhm. 1997. Ja, og det var tilfelligvis to fra pressen, det var Tom Dahl Frøssev og Svein Matta Mathisen. De var jo sånne typen av lillemor, de reiste land og strand rundt og bodde sammen på hotell og alt, og de hadde ute og tok en øl og traff blant annet de, og hadde en hyggelig prat, og da sparket de meg rett og slett i revve, og sa «Nå må du se å få rumpa di gir, og så bruk den lisensen du har». Men jeg hadde jo ikke tid, for jeg var jo advokat, og det var mer enn nok med det å gjøre. Og så var det vel et halvt år i forveien, så hadde jeg hjulpet en spiller, som fra tiden til han gjorde mer forskjellige kontrakter, og da var det Justein Flo, som spilte i Sheffield United. Ja. som skuttet strømskodse. Han tok kontakt med meg, jeg kjente jo ikke Justein her, men han tok noen kontakt, og jeg hjalp han med kontrakten inn i strømskodse. Jeg tror han var rimelig fornøyd med det. Han tok kontakt med meg et halvt års tid etterpå, og sa at nå må du hjelpe broren min. Det var Thor André. Han spilte da i brand, han hadde først spilt i Tromsø, der tror jeg faktisk han spilte uten å ha kontrakt, uten å egentlig ha blitt signert. Tor Adrian hadde en sånn angst for å skrive ned kontrakter. Å? Ja. Og det var jo viktig å få plikt seg. Nei, ja, akkurat det var det vi aldri gikk dypende på, men han vekker seg, kan vente til morgen eller selge mer på det og tenke seg om å være flitt. Så han ville ha god tid til å være helt sikker på. Fleksibilitet. Ja. Så da Brann kom tilbake og skulle, han hadde en kontrakt da, så skulle han ha en ny kontrakt, så ville Tor André vente litt, han ville se det litt annet. Det lå liksom i genene hans. Så var det da Jostein som sa at nå må du, Tore, nå må du få deg agent. Og så Hans nåværende kone, Randi, studerte da på universitetet her i Oslo, og hadde hybel på Kringsjå. Så ble vi enige om at vi skulle møtes på hybelen til Randi, og så hadde han prat rundt, og skulle hilse på Thor-Andre, og Jostein var med, og Randi var det selvfølgelig, og så diskuterte vi rundt fremtiden hans, og at det kunne bli behov for han, så god som han var, til å ha en rådgiver rundt seg. Så ja, jo, det synes jeg Thor-Andre, det kunne hørt så interessant ut det, men det måtte han tenke på. Da slår Jostein i bordet. Du skriver. Så vi inngikk en agentavtale der og da. Og det skjedde jo ikke noe særlig mye. Vi hadde jo kontakt fremover, men det var overhovedet ikke snakk om noen overganger. Dette var en avtale som ble innmått for å være i beredskap av rådgiveren klar, sånn at de ikke skulle søke til det i en kritisk situasjon. Var litt oppgaven din også å scanne etter muligheter og sånt, eller var det bare hvis det skulle dukke opp noe? Nei, nei, nei. Jeg scannet ingenting. Jeg skulle bare være i beredskap. Og Og så på dette tidspunktet så hadde jeg knyttet til meg en person som heter Terje Simonsen, som kartlet på en måte mange spillere og klubber, og som førte en slags oversikt for meg. Han hadde en konsulentattal hos meg. Jobbet ikke på kontor, han hadde hjemmekontor allerede da, og ringte rundt. Han hadde via alle kanaler kommet i kontakt med Flora Tallinn, hvor det var en person, veldig merkelig person som het Ajvar Polak, jeg tror han eier klubben fortsatt i dag. Han var fotballpresident og eider klubben og var den store fotballpersonligheten i Estland. Så hadde han, Ajvar Polak, han hadde kontakt med Abrahama Vitsch i Chelsea. Og på den måten så ble Chelsea oppmerksom på Thor André, så vidt jeg har forstått. og Chelsea hadde brukt en italiensk agent som heter Vincenzo Morabito mye, og han ble koblet på denne saken her. Så fikk jeg da en telefon fra denne Morabito, Som kjente den nordiske kulturen veldig godt, for han hadde faktisk jobbet i Volvo, han var gift med en svensk jente, jobbet i Volvo og snakket godt. Han snakker alle europeiske språk, er en geni på språk, helt flyttende, fantastisk og hyggelig person. Så sier han at vi selvsagt vil gjerne møte Thor André for å presentere klubben. og ba om et møte, men det måtte skje helt i skre, for Chelsea ville ikke ha noen oppmerksomhet rundt dette her. Og så litt frem og tilbake, så foreslo han, kom vi frem til at 1. mai, det er en fin dag å møte oss på, for da er det ingen som jobber. Da hadde jeg kontor i Drammensveien, hos sponsorservice, leidekontoret der. Og fra Chelsea kom selveste Colin Hutchinson, som da var administrerende i Chelsea. Ja. Og vi møtte på mitt kontor og hadde hyggelige samtaler. Og Ørtsjønsen han fortalte jo om Chelsea og klubben og stadion og trenerapparatet og hvordan de så på Tore André. Og ønsket han inn i klubben. Og dette var jo veldig forlokkende selvfølgelig for Tore. Dette var jo... Det var hamstremmet. Ja, på en måte det var jo det. Det å komme til en så stor klubb i England. Så han var jo positiv til det. Men det som da skjedde, det var jo, det var lyden fra Klar Himmel, så sa Chelsea at vi har med avtalen. Ferdig utskrevet på papir. Det var jo helt uaktuelt for Tore. Han skriver jo ikke under avtalen. Nei, han ville jo tenke seg om. Vi hadde jo ikke forhandlet noe, ikke sant? - Nei, nei, nei. - Penger eller noen verdens ting, ikke når det skulle gjelde for at, dette var virkelig klyn fra klar himmel. - Hva gjorde du da, eller hva sa du da? - Ja, hva sa jeg, det husker jeg faktisk ikke, men vi hadde jo på annet rommet diskutert det fra og tilbake og litt sånt da. Så vi satt jo, hele dagen gikk. Morabito var jo veldig flink til å overtale. Han hadde kunstene ved seg på en veldig hyggelig og behagelig måte. Det endte jo med at Thor-Andre skrev under uten at vi hadde diskutert lønnen. Vi visste jo veldig lite om lønnsnivået i Sjelsi, så vi måtte jo få det forklart hvordan det lå. Men hva var det faktisk, når du signerte det, hva var det han forpliktet? Hva lå i den avtalen da? Det var vel, jeg husker, en treårsavtale. Ja. Og så var det lønnen som etter Morabitos oppfatning var absolutt akseptabel i forhold til det som var vanlig skjelse. Og så fikk vi også med på slutten at han skulle få 10% av en eventuell overgang som hvis de solgte han i kontraktsperioden. Akkurat. Ja. Så summa summarum så skrev Tore André under der og da, og det ble jo et helvete strabalder etterpå. Skikkelig strabalder, fordi Libran var jo krise. Fordi han hadde jo kontrakt i utåret, og jeg ble jo Bergens mest upopulære mann i lang tid fremover. Det var jo presskonferanse i Bergen, og det var jo, det ved vattnet i sitt S, slår jo hår ut fullt ut. Full grilling i mediene. Ja, det var det altså. Så jeg kunne jo ikke vise meg i Bergen på lang tid. Kanskje en dag i dag? Nei, det er det. Så ille er det ikke. Men jeg hadde noen andre episoder som undersøket hvor ille det var. Men... Men vi kom nå gjennom det, og Thor André fikk jo så dårlig samvittighet, så han betalte jo etter hvert noe av det honoraret sitt, han fikk en sjelse til Brann, som jeg husker skulle brukes til stipendiet til unge spillere i Brann. Det regner seg brannslukking. Ja, det kan jeg si. Da var planen at han skulle spille ut sesongen, men så vidt jeg husker så løste vel Chelsea han ut, og han startet vel, tror jeg, fra sesongsstart i Chelsea. Så det var jo starten på et eventyr, og han hadde jo flere overganger etterpå. Det gikk jo til Glasgow Rangers, han gikk til Sunderland, som da var i Premier League-klubb. De har jo sunket dypt siden. Var du involvert i de overgangene? Alle overgangene til Tor André hadde jeg. Kunne vi hoppe tilbake til forhandlinger, gjerne en Chelsea-greie var jo litt spesiell, det var jo signering før forhandling og sånt, men hvordan foregår sånne møter og forhandlinger, og hva gjør du og spillerne av forberedelser? Er det - Hva har du lært av forhandlingsteknikk fra møte til møte? - Vi hadde ikke forberedt oss. - Det var helt klart greit. - I det tilfellet, ja. - I det tilfellet hadde vi overhovedet ikke det. Vi kom med for å få informasjon om Chelsea, hvordan klubben, stadionet, kulturen, spillestilen, trener og alt dette er. Så da det gikk over til å bli rene forhandlinger, så det var jo, vi ble tatt med buksene ned der også. Hadde du noe, du hadde litt erfaring med forhandlinger tidligere, på nasjonalt nivå med spillere og sånt, men var du... Det er jo en sånn ting man blir god på med alder og erfaring, er det ikke det? Jo, det kan du si. Men på den andre siden er det jo ikke så mye du kan forhandle om når det er standardkontrakter. Så det er jo kontraktens lengde og økonomi som er de store forhandlingspostene. Så er det jo noe som du kan flette inn med bolig og bil og andre praktiske ting. Men... Nei, det er i grunn ikke så vanskelig. Det er ikke noe hokus pokus rundt det. Jeg tror det er mer menneskelige egenskaper jeg har gått på. At du får relasjon til den parten du snakker med, og fortrolighet, og inngi tillit til hverandre. Så mange har spurt meg om teknikken med sånne forhandlinger, men jeg har, jeg kan ikke si jeg har noen spesiell teknikk for det. Nei. Hvis du husker, Justen Flo fortalte om Ødegård og gåvangene i Heia fotball. Kjempebra episode der, hvor han fortalte meg helt liksom hvordan man kom ned på hotell. Flo? Ja, Justen Flo. Åja, Justen, ja. Gjennom strømskosse. Ja, ja. Det var jo sånn, det var så utrolig herlig å høre han fortelle om det kultursjokket, og hvor profesjonelle de var, og hvordan de så ikke ned på han på noen måte. Det var ikke noe sånn, David Goliath-forholdet, helt alt førte han at det var utrolig mye respekt, og at det var litt sånn som du sa, at det var ikke så mye forhandlings, sånn som du ser for deg, at det er masse møter og folk i dress og kalde samtaler, men at det var veldig sånn, finne den riktige prisen for hva spilleren har vært, og sånt, altså veldig rasjonelt. Ja, det er min erfaring også, det er varme, du føler god atmosfære, det er ikke noe krig, tvert imot. Så i hvert fall når en klubb vil ha en spiller, så viser jo alle sine gode sider selvfølgelig. Jeg tror de menneskelige relasjonene har veldig mye å si i sånn sammenheng. Det går på tillit mye. For det viser seg underveis også, når du skal ta opp ting underveis, at du har hatt plattformen som du skapte under forhandlingene, så er det mye lettere å komme tilbake og si sånn og sånn underveis, og så fikser ting seg. Men har du hatt noen skikkelig kniper opp til forhandlingsting? Det er et par episoder du husker veldig godt som var noen helt... Helt annerledes av alle andre forhandlingsrunder? Ja, den mest ekstreme jeg har hatt, det var før jeg ble agent, det var da Tom Sundby gikk til Herakles i Hellas. Akkurat. Da er vi på 80-tallet, eller? Ja, da er vi på 80-tallet. Da... Da kom grekerne opp til, da var jo Tom Sundby fantastisk god fotballspiller til norsk målstokk. Ja, jeg var lynfan, jeg har sett Tom Sundby mot Sprint i Gjøløy 1-1. Akkurat. I 1991, til 1990 tror jeg. Apropos. Så han hadde også alle overgangene til. Dette var jo etter at hans bror Reidar, Reidar junior, Hadde kommet i en bilulykke. De var i Flarvik, og så skulle Reidar storebror til hjem. Det var før E18, da kjørte det gjennom gamle Sem. Så kjøper det til den åpne folkevognens grokka. Så velva den, kom nedi greftekanten og så tippet bilen. Så han fikk en bjerg midt i hodet og ble lam. Kjæresten hans gikk uskad ut av bilen. Så det var jo, de har jo satt preg på hele familien Sundby etterpå selvfølgelig, og Reidar var jo med i disse forhandlingene fra sin rullestol. Og da hadde jeg kontor nede i Dobbleavgården i femte etasje, nede ved gangene opp til Viking, Kristiania, Royal Kristiania. Høbb, kanskje, etter noe. Så de grekerne De hadde en helt annen teknikk i forhandlingen enn det vi opplever her i Norge. De tok showet. Det var altså scenekunstnere. De hylte og skreik. Så høyt? Ja, hver gang vi sa noe skal mer, sånn og sånn, mer penger. Da var det scener. Vi holdt på fra etter kontortiden, 3-4-5-tiden. Og det gikk jo helt på natta, og gikk over midnatt før vi var ferdig. Og Reidar, han var jo med og hørte på, og da bare tørket han svettet, og så ut i rullestolen sa han «Orker ikke mer». «Dette skjærer seg, dette går til helvete». Så han tok heisen ned i femtearset, og så «Orker ikke mer». Og opp igjen. Jeg tror det var fem ganger han var i heisen, han sa at dette går ikke, nå skjærer det seg. Men det gjorde ikke det, altså. Det var en helt annen atmosfære. Da var det virkelig knivene på strupen, og det var sprekker og sprekker. For da, i og med at det var heller, så visste vi at det var litt spesiell kultur der, så vi måtte ha i noen spesielle klausuler. Og med den bakgrunnen jeg hadde, fra advokatlivet, så hadde vi blant annet tatt ved en konflikt, så skulle norske Norsk just legges til grunn, og den var tung og sverdig for det. Men det fikk vi til. Og så hvis det ble konflikt, så skulle også avgjørelsen fattes av en norsk domstol. Den fikk vi også til. Akkurat, ja. Til slutt, det var over midnatt, så fikk vi segne denne kontrakten. - Da skulle vi godt spise middag, men Oslo på den tiden, alt var stengt. Det var hverken en kjøpskål eller noe annet. - Rett på Narvesta. - Det var litt spesielt. Jeg må fortelle litt i etterkant av den saken. Tom ble skadet i en landskamp. Han ble sparket ned av Steve Nickell på Lovstadion. - Steve Nickell på Lovstadion? etter 40 sekunder. Da gikk han med knåttene foran og rett inn i kneet på Tom. - Det var veldig stiv Nikkel ute. - Så han fikk ødelagt korsbåndet og menisk. - Akkurat som Håland omtrent. - Ja, det er, om ikke verre, så er det... - Samme type, bare kanskje med litt forskjellig intensjon. Rolikin ville jo lemmeleise han. Men Tom var kanskje Norges beste spiller, så det var en taktikk av Skottland å sette han ut av spill. Fy faen, 40 sekunder da. Så hadde jeg vært litt tøffere, og hadde det skjedd litt senere i min advokatvirke, så hadde jeg gått søksmål på det, men det var ikke tøff nok da. Akkurat, altså sånn erstatningssak og... For det han tappte der. Det var store penger. Hvordan ble du gått fram da? Rett og slett tatt ut erstatningssøksmål for tapt økonomi. Men da grekerne, vet du, når Tom ikke spiller, så sier de hvorfor skal vi betale lønn? Spiller jo ikke. Lønn? Ikke sant? Logisk. Og så var det fremme kontrakten. Norske regler. Nei, nei, nei. Det skjedde ikke noe. Så det endte jo med at jeg tok ut av søksmål for byretten i Oslo med krav om erstatning fra fra Irakles, og vi fikk medhold. Vant den soleklart. Grekerne møtte opp, og dommen var helt klar. Og så skulle vi effektuere den. Da gikk rullegardinen ned, vet du. For da viste det seg at at Norge på det tidspunkt ikke hadde en avtale med Hellas som gikk at vi kunne effektuere norskdom i Hellas. Akkurat, ja. Så det var en pilotseier, det var seier uten noen innhold. Og ja, da var det det. Så det ble ingen resultater av det? Nei. Men, så gjorde det min god og venn Davile Simonsen, som jeg har vært innom tidligere, som da var assisterende generalsekretær i fotballforbundet, han tok kontakt med meg og sa som så at vi har jo en forsikringsdekning for lag som forødelagde spillerne sine i kamp. Det var ikke store pengene, det var noen hundre tusen, men det var jo lite i forhold til det lønnet som Tom hadde der nede. Så sa Davile at I stedet for at vi skal betale de pengene til klubben, Herakles, som da ikke betaler lønn til Tom, så kan jo Tom få de pengene hos oss. Og sånn ble det. Og hva skjedde da? Jo, noe tid etterpå så gikk jo Herakles til søksmål mot Tom. I alle dager. Ikke for domstolene, men for det greske fotballforbundet. For der hadde ikke vi sikkerhet til at de kunne saksøke ham for det greske fotballforbundet. Hva var det søksmålet der lå i det? Fordi han hadde tatt de pengene fra forsikringsselskapet. Etter polisen tilhørte de klubben. Det var en seelsom historie. Det var en opplevelse som jeg aldri vil glemme. Da kom vi inn på et rom som var mye mindre enn dette rommet her. Det var et langbord, og der var det cirka 15 mann. Det var 15 mannfolk. som satt rundt. I dress? I dress, ja. Og alle røkte. Og det var mange og 30 varmegrader, kanskje 40. Og det var jeg tror 13 saker som skulle behandles. Og det gjaldt rød og grønne kort. Og vi satt der og hørte på, for så å sak komme da opp til slutt. Den var avvikende fra de andre. Det var rød og kort, hvor mange kaliteter det skulle være. Dette tok time ut og time inn, ikke sant? Og vi ble mer og mer slitne, og det var ikke mulig å puste der inne. Det var jo så dårlig luft, ikke sant? Dette var helt seelsomt. Det var teater av en annen verden. Og når en av dem var ferdig med sin sak, så satt jeg bare der og hørte på resten. Og kom til vår sak så satt jeg disse røykene der, og så satt en med skrivemaskin på siden der, mann selvfølgelig, og klapper han på en gammel sånn kassasje, så klikk klikk klikk klikk. Og da hadde jeg fått hisset meg så mye opp at da jeg sto opp på dødelig engelsk, så bare bare slo jeg bordet og sa sånn og sånn, sånn og sånn er det, sånn og sånn er det, banka inn disse poengene. Og det var Tordendal altså. Jeg hadde ikke tur til å oppføre meg sånn i retten. Men da hadde bygget seg opp en sånn... Ja, da var jeg på krigstjen. Tom satt jo ved siden av meg og heia på da. Så vi gikk ut derfra og var ganske fornøyd og satt oss på... balkongen på det hotellrommet vi hadde og tok en flaske sjampanje etterpå det. Og så dro vi opp av Akropolis og tok en drink der og da var vi skikkelig happy. Men det som er rarere, det er typisk Hellas, det kom aldri noen avgjørelse. Det kom ingen avgjørelse? Nei. Det bare ble borte. Ja, det bare ble pulverisert borte. Ja. i alle dager. Der snakker vi jo sånn som menig mann ser for seg forhandlinger og møter og sånt, og virkelig sånn temperatur på rommet da. Vi ser jo for oss en sånn filmverden hver gang advokater og folk i dress barker sammen. Ja. Men det er jo noe sånn, det er jo da du virkelig lever i rollen, er det ikke det? Det er jo det. Det er jo litt sånn, det er ikke de øyeblikkene man lever bittelitt for i fotball nå. Det var jo gøy å ha vært med på. Ja, intenst. Ja, det var det. Men det var ikke noe typisk opplevelse, det var ekstremt. Nei. Men du sa at du hadde jo, apropos knyttneve, det blir jo litt sånn malerpropos da, men Nils Darnhege var ikke så veldig fornøyd med at du ikke drakk kaffe heller. Det kom på at du sa i sted her at du hadde et møte med han. Du har nettopp sluttet å drikke kaffe. Ja, jeg kom opp på brakka. Som du sier, jeg hadde begynt med te da. Så dette var jo etter at jeg hadde kastet ut av brakka, og det var en litt sånn spent atmosfære, så jeg kom opp på brakka der Rosenborg skulle kjøpe en spiller. Ja. Jeg tror det var Krister George. Han ringte meg på, da var jeg båten på sommerferie. Ferie er mye båt, en gammel trebåt. Det var i Kristiansand, med familien. Så sier han, jeg må komme på brakka i morgen. Nei, Nils Arne, hør nå her, det er juli, jeg er midt i ferie, jeg er med familien i Kristiansand. Så sier Nils Arne, du, har du noen gang hørt om at julenissen tar fri på julaften? Still på brakka i morgen. I morgen? I morgen. Ok. Hva gjorde du da? Jo, det var buss til... Oslo? Nei, til Grimstad var det vel? Så fikk jeg tog, og så... jeg hadde jo ikke noen bil med meg, så jeg måtte jo bruke offentlige kommunikasjonsmidler, så møtte jeg Christer George her på Fornebo, og så tok jeg en møte med han, og så pratet vi på fly oppover, og på brakka da. Og da var jeg litt spent på denne mottakelsen, for da var jeg jo uønsket på brakka, eller på lærken da. Jeg var kastet ut av styret der. La oss ta den historien etterpå. Så var jeg litt spent på mottakelsen, og så kommer Nils Arne mot meg med hendene over hodet, og så den babseklemmen. Og så sier han, «Å, så godt å møte en av mine beste venner igjen!» - Det er Nils Arne en nøtteskal, han kan jo skifte fra dag til dag, sekund til sekund. Vi hadde møttes mange ganger før, hatt hyggelig prater og tatt nødler sammen, så vi kjente hverandre i og for seg ganske godt. Men det var jo en stor opplevelse å bli mottatt på den måten, det må jeg si. Og så inn på brakka, da var jeg jo framme med kaffen. Så sier jeg til Nils Arne: "Du Nils, jeg drikker ikke kaffe. Jeg kan ikke det, jeg drikker te." Og da bare slo han i bordet. Her drikker vi te, sa Nils Arne. Og jeg var ferdig med det. Så det var første sprekken min. Du mente kaffe? Ja, den eneste. Eneste sprekken jeg har hatt etterpå. Du mente kaffe der, ikke sant? Ja, kaffe, ja. Det ble en kopp kaffe. Ja, ikke sant? Det her må vi gå og hoppe litt tilbake i tid, for dette her, jeg så jo at dette her begynte allerede i 1992, du var involvert da Stig Inge Bjørneby fra Rosenborg til Liverpool. Ja. Og da begynner dette her at du faktisk blir uønska på Lerkendal etter hvert. Dette her må du fortelle om. Vi kan godt begynne med overgangsstigingen i Bjørneby, hvordan det her oppstod. Ja, vi må nesten det, fordi den viser flere aspekter av grunntyrket. Dette var jo noe av en advokatsak jeg hadde da. Ja. Så Stig Inger var jo en veldig god og lovende fotballspiller som gikk fra Kongsvinger til Rosenborg, som du sa. Og da sikret Kongsvinger seg en videre salgsklausel som gikk på at de skulle ha 20 prosent av overgangsbeløpet hvis Stig Inger gikk fra Rosenborg. Og det var greit. Og som du fortalte, så gikk jo Stig Inger til Liverpool med bistand av Rune Hauge. Og det må jeg også fornå å nevne, at sånn som har blitt fortalt til meg, så gikk jo da Rune Høvge, han krevde at Rosenborg skulle bo på ett hotell, Liverpool på et annet hotell, og Stig Inge på et tredje hotell. Så de skulle ikke møte hverandre, så han gikk mellom disse tre hotellene og forhandlet. Han representerte alle tre partene. Ja, så han hadde full kontroll. Og så endte det jo med en overgang, hvor Liverpool skulle betale, jeg tror det ble 15 millioner, eller 18, noe rundt der. Liverpool betalte 20 millioner, mens Rosenborg mottok kun 15 millioner, skrev de. Ja, ja. Så tilbø Rosenborg, de hadde jo denne klauselen med Kongsvinger, og så tilbø de oppgjør basert på det lavere, det Rosenborg mottok. Jeg tror det var 15 millioner da. Så det ble borte anslagsvis røffelig, jeg husker de har talt om Klippestad, men jeg tror det var fem millioner som ble borte underveis. Som viser at det var agentundervart til Rune Hauge. Altså fem millioner av de 20 millionene? Dette ble fortalt meg da, jeg kan ikke garantere at det var sånn, men i hvert fall så fikk Rosenborg 15 mens Klippestad betalte et vesentlige høyrebeløp. Og så sa Kongsvinger nei, dette er ikke sånn. Våre avtaler er for at vi skal ha overgangsbeløp, og overgangsbeløpet er det som den kjøpende klubben betaler. Og da sa Rosenborg nei, det er sånn det er ikke. Vi skal betale av det vi mottok. Så da stod de der, og de ble ikke enige. Og så kom Kongsvinger til meg og ba om hjelp. Og da prøvde jeg å forhandle med Rosenborg om en løsning for den differansen. Altså 20 prosent av de 5 millionene som var veldig mye penger for Kongsvinger den gangen. Og vi kom ikke frem til fordel. Og på det tidspunktet så var det noe som het idrettens voldgiftstrett her i Norge. Det betød at man kunne, i stedet for å gå til domstolene, så kunne man oppnevne en vanlig voldgiftsdomstol, sånn som det er i det vanlige forretningslivet. Så hver part oppnemmer en dommer, og så velger de to en formann i boligretten. Og denne ble sammensatt av veldig dyktige dommere. Jeg tror Geir Oksholt var en av dommerne. Osmund Sandland, ikke ukjent fotballspiller og advokat, var vel en av dommerne. Og så var det en tredje, Trønder, som var formann i retten. Han var forslådvokat, men jeg tror han hadde Jeg skal ikke si det sikkert. I hvert fall det var en veldig kompetent sak, dommerettspanel, og dette ble ført forhandlinger som i en vanlig rettssak, og Rosenborg stilte jo med hele sitt galleri, det var jo Skuttle som var styreleder, det var Nils Arne som var trener, det var Rune Bratseth som, jeg husker også Bjørn Virkola var jo trener, han satt vel i styre på Rosenborg den gangen, så det var jo profilerte... Kjørte hele skyttene. Hele, full guffe. Mens vi hadde vel knappvittne, for vi holdt også dokumentene som var denne avtalen. - Og vi fikk fullt med hold. Jeg opplevde i hvert fall at Rosenborg mistenkte meg for at dette måtte være noe lurerig, for de hadde en så god sak at de aksepterte ikke at dette kunne være riktig, og til min forståelse så måtte jeg ha fusket her på en eller annen måte. Dårlig tapere på banen og utenfor det, tror jeg. Ja, etter det så ble klimaet med Rosenborg ned på fryspunktet. Dessverre. Etter en fer rettssak og taper der, og så går man i en dårlig tapermodus, og så blir svartelista og uønska fra lærkene. Jeg visste jo ikke det den gangen, men jeg viste det noe senere. Det var en episode som skjedde da Rosenborg møtte Juventus i Champions League. Det er vel gode fem år senere nå? Ja, noe sånt da. 1997? 1997, og det kan stemme. Da hadde jeg begynt som advokat og hadde jo det å innlede et samarbeid med Vincenzo Morabito, den italienske agenten, som jeg for så vidt var min hovedsamarbeidspartner i hele den perioden jeg jobbet som agent. For jeg var jo advokat, jeg kunne jo ikke reise rundt i verden og jobbe med klubber, så jeg var helt avhengig av samarbeidspartner ute for å få dette til. Så han inviterte meg til å bli med, og det var alt med Juventus, at han ville presentere meg som sin samarbeidspartner i Norge. Så jeg dro opp til Trondheim og spiste lunsj på Royal Garden sammen med laget og direktørene, og morabit og jeg. Og det var veldig hyggelig. God mat og alt verdt. Så vi var med i spillebussen inn til Lerkendal. Det i seg selv var jo også... morsomt å se det folkelivet som var i byen og se spillernes reaksjoner eller mangel på reaksjoner, hvordan de forberedte seg til kampen og Så det var mye å jakte. Det var gøy. Noen observasjoner du husker der spesifikt? Det var jo det livet som var rundt Rosenborg spesielt. Det var jo nesten sydlansk stemning. Heia Europa, folk med flagger og banner. Så det var kjempefint. De var jo vårt andre landslag på den tiden. Og så ettervis alle holdt nesten i Rosenborg når de var i Europa. Ja, de var utrolig gode. Så... Da vi gikk av bussen fikk jeg biletter som ble liket med Morabito og disse lederne i Juventus, inntil kampen og lunsj og det hele. Før kampen var direktørene invitert inn i det aller helligste rommet til Rosenborg. Nå er alle av dette rommet her. -Som en styrerom? -Nei, det var en vipperom med servering. Og så maten var god den, godt drikke, og så mens vi da sitter der og spiser, det var vel en 4-5 direktører, og så var det morabit og meg, så var det ca 6-7-8 personer av oss. Så kommer det en skikkelig gorilla i sånn uniform, som prikker meg på skulderen. I den hvittboksene? Mens vi satt der inne på å spise lunsja, eller forrett til kampen. Og så spør han: "Hva gjør du her?" Ja, det tenkte jeg også. Hva er dette for noe? Har du billett? Ja, selvfølgelig har jeg billett. Får jeg se den? Ja, her er billetten. Til lunsjen, til kampen og alt sammen. Og så gikk det to-tre minutter. Så kommer han ut igjen. Og så sier han, det har vært et ekstremt styremøte i Rosenborg. Og vedtaket er på at du er uønsket her, og du må forlate... Stad du med flate til rommet her? Hva er det du sier? Han sa det. Hva er det du sier? Nei, dette er for dumt. Dette er for dumt. Dette tror jeg ikke noe på. Og da ble det litt oppstus rundt bordet, for da lurte de til og med hva er det som skjer her? Og da sier mora biter til meg på norsk, så de skulle ikke oppfatte vår diskusjon. Du, Nå må vi bruke hodet her. Nå må vi trekke oss tilbake. For mine direktører her, de må ikke oppfatte at jeg jobber i Norge sammen med ditt. Nei vel? Nei, det er ok. Ok. Så da stod noen redere fra Norges fotballforbund også i nærheten, så jeg gikk bort til de og sa, hør, det kan ikke dere rydde opp for meg, for dette er jo bare surreball. Jeg kan ikke finne meg sånn, men da ble jeg bare snudd ryggen til, så det skjedde ikke. Så vi gikk da ut i den mer folkelige rommet hvor det var bespisning og spiste litt der da. Dette var jo litt sånn sjokk på en måte. Det var jo en veldig rar opplevelse. Men det toppet seg jo etterpå da, for jeg hadde jo bilett til kampen fortsatt. Jeg hadde kastet ut av lerkena og kastet ut av rommet. Så gikk jeg ut på lerkena, så fikk jeg jo plass blant styret. Jeg satt jo sammen med styret på tribunnen. Det ble ikke vekslet et ord. Det var ikke noe... Det var ikke noe hjertelig... Nei. Men tenk at dette snakker om profesjonelle forhold og profesjonelle mennesker, og så... Er det en case her fra fem år tilbake som er en helt fyr rettsak som da henger igjen i sjela til RBK? Det er liksom tap av ære, eller? Som hang igjen der? Jeg har ikke grublet så mye om hvordan de har reagert. Jeg hadde nok med meg selv av mine emosjonelle reaksjoner, så jeg Nei, men ettertid så er det jo på en måte morsomt å ha litt rart å ha vært med på, men ja, det er en opplevelse. Men reparerte det forholdet seg med tid som alt, eller? Nei, jeg hadde jo ikke noen lignende opptredninger der oppe på Rosenborg, i og med at mottagelsen med Nils Arnette på, så følte jeg jo at jeg var inne i varmen igjen, men det var jo ikke noe sånn at jeg var med noen lag på samme måten senere. Det var ikke noe lyst betalt å dra av til Trondheim igjen nå? Nei, etter den meldkommelsen med Nils Arne, så følte jeg at da var det jo bamseklem, ikke sant? Ja, ikke sant? Da var det greit. Nei, for en opplevelse. Det er morsomt da, å høre om... Sånne ting da, det er jo, hvis vi hopper enda lenger tilbake da, det er jo også en person vi ikke har snakket om enda, som du også har, har vært kanskje et av dine tetteste forhold eller relasjoner når det kommer til fotballen, er jo med Drillo. Ja. Fortell hvordan dere, husker du ditt første møte med Drillo? Hvor langt tilbake kjenner du hverandre? Det jeg tror det må være rundt, Jeg husker han som fotballspiller, Frigg. Jeg husker ikke at han spilte i Sorsborg, det kan jeg ikke huske. Men Frigg husker jeg, for han var jo den første som spilte med skjorta utenpå buksa. Akkurat, ja. Så det ble jo lagt merke til. Det var rebellen som gjorde det på den tiden, det husker jeg. Korte shorts og lange drakter, nesten ikke så shorts, men også korte shorts. Chris Waddle også var en av mine høyre. Det var en av mine høyre. Det var jo en felles der, ja. Så ble jeg han trener i Lyn. Det tror jeg var i 85. Da hadde jeg vært både nestleder og viseformann, og formann på 79-80. Så gikk det noen år. Det var på en tid hvor Lyn var et fleridrettslag, ikke sånn som i dag alliansidrettslag. Så det var ett styre, og så var det grupper. Så ble Terje Bogen leder av fotballgruppa. Og jeg var medlem av fotballgruppa. Trond Gerrardsen, en journalist fra Dagsrevyen, som kanskje husker, var også med der, og flere andre. Og da kom vi til å ansette Drillo som trener. Det var på et tidspunkt hvor lyden hadde gått ganske kraftig nedover på sportlige prestasjoner, og det måtte et krafttak til. Så Drillo ble engasjert for å redde klubben, for å for han hadde nok et nedrykk, og lyktes jo med det, og hadde jo i og for seg gått stor suksess i lyn. Vi rykket ikke opp, var nære på. Men så han slutta i lyn, og det var litt av sånne private grunner, for det var jo sånn samlivsbrudd, og han ville ha et nytt miljø og flytte til Ålesund i en periode. Så jeg ble jo kjent med Drillo der, men ikke noe vennskap eller noen sånn tett forbindelse. Vi hadde jo snakket sammen og hilset på hverandre, så vi visste om hverandre, men ikke noe nærmere enn det. På den tiden, bare på å skyte inn, merket du allerede da at han hadde et fotballmøte intellekt som skilte seg litt ut. Ja, det vil jeg si. Han tenkte på en annen måte, og han hadde med seg Stig Mathisen som hjelpetrener i Lyon, og han var jo kjent for enda mer ekstrem fotball enn det drille var. Det var jo enda lengre spill fremover og røffere, og det kjørte han med suksess på i Kjelsås i etterfølgende år, så den måten å spille på, den... Den tror jeg var veldig fremtidsrettet på den tiden. Han gjennomgikk noen... Det var langt forrige for sin tid der altså. Jeg må komme med en liten digresjon da. Jeg spilte fotball på Bærum sportsklubb, guttenivå og juninivå. Og jeg husker allerede, det er et uttrykk vi lagde bare i laget, som jeg har skjønt har vært en ting rundt i andre steder, som også har sagt det samme. For jeg husker vi spilte mot Kjelsa, som det var på guttenivå eller juninivå. Så var det, jeg tror jeg aldri har løpt så mye hjem for å hente sånne lange baller. Så fort de fikk ballen, så pola de inn opp mot spissen. Og da sa vi bare sånn, Det var jo helt ekstremt. Det er sånn kjelsosfotball, kalte vi det bare. Og det her snakker vi allerede på slutten av 90-tallet, tror jeg det var midten av 90-tallet og slutten av 90-tallet. Så allerede på de nivåene der, ned på guttejunionivå, så var det poling og poling og poling. Det var ikke snakk om å spille anspakken, og jeg kan ikke huske. Det var jo bare sånn der pingpongfotball. Så det er jo interessant at faktisk kjelsos hadde det som en slags nesten som ekstrem filosofi da. Ja, Stig Mathisen hadde den da, så det var drillefotballen på dratt enda lengre enn det drille stod for da. Akkurat, ja. Enda mer sånn få vinne igjen ballen og gå rett i angrepet og så bare dundre på. Ja, og gjenvinne der oppe. Ja. - Akkurat, så da var det, han flyttet til Ålesund, du fikk et visst innblikk på hva slags kapasitet Drillo var, og så hva skjedde videre da i deres arbeidsforhold? Var det landslaget eller hva sa du mest? - Ja, det var landslaget. Jeg så jo den første kampen han hadde som landslagstjeneste, jeg så på det avviselett mot Kamerun. Det var jo en utrolig opplevelse. For Kamerun hadde jo prestert fantastisk i forrige kånd og VM. Ja, Roger Milla var på besøk. Ja, han spilte jo. De var jo folk favoritter. Ja, det var favoritter. De var gode. Og så ble det jo rundspill på Bislett. Vi vant jo med 4-5 mål, var det ikke det? 5-6. Det var voldsomt, skjønner du. Ja. Det var kaldt og surt, så det var jo ikke at Kamerunens fordel er det været som var. Men det var jo på en måte også en prøve for Drilov, var vel etter den kampen at han ble ansatt som landslagstrener. Var han inn på prøve? Han var U21-landslagstrener. Jeg tror ikke han fikk jobben som landslagstrener etter Kamerun-kampen. Da skulle han inngå kontrakt med fotballforeningen, så tok han kontakt med meg. Det var ikke sånn at jeg løp etter han, men da hjalp jeg han med den kontrakten, og det ble et nærmere forhold, et vennskapelig forhold. Så han kom tilbake til meg, og jeg hjalp han underveis med kontrakter, forskjellige ting som dukket opp, Dette var jo sponsorservice-tiden. Han fikk jo tilbud om... Første Drillo-isen kom jo inn der, blant annet. Det noterte meg her at det allerede på begynnelsen av 90-tallet begynte å drive med sånn beskytte merkevaren Drillo. Det var ganske nytt. Ja, for der var det flere i næringslivet som misbrukte navnet hans. En eller annen sammenheng brukte Drillo som eksempel eller betegnelse på noen av hans inneprodukter eller tjenester. Og da var spørsmålet, er det greit? Er det fritt? Og mange mente at det var fritt. Da måtte jeg begynne å gruble og lete litt etter dette her, og da viste det seg at vi hadde noen tidligere avgjørelser om sånne Og det var vel en avgjørelse som jeg husker akkurat formen på, men det var Jallis. Det var jo også et sånt tidsordnavn. Der forelod det noen avgjørelser av ikke nok noe eldre karakter som tilsa at en person kan ha beskyttelse ikke bare for navnet sitt, men også for populærnavnet, klengenavnet da. Og da fikk vi satt det på kartet, og han kunne utnytte Drillo som sitt varemerke. Og det endte jo da med Drillo-isen blant annet. Da var det jo også noen andre produkter. Men dette var jo Terje Bogen som stod bak. Akkurat det. Han er jo businessmann og har idéer, og fikk jo dette her opp med en is, det var vel... Det var vel en diplomist, tror jeg. Ja, kanskje det var det. Var du involvert i den? For det er jo en sånn vandrehistorie med Drillo og Drilloisen, at han kunne velge mellom et cashbeløp og en royalty. Stemmer det. Og han valgte cashbeløpet etterpå. Etter råd fra Terje Bogen. Det kom ikke fra det, det kom fra Terje. Jeg tror han sa det på et eller annet talkshow om dagen, at han burde gått for en royalty-greie, for det solgte jo så jævlig mye. Så dagens avtale er royalty? Ja, for nå er isen tilbake. Og så lurer jeg på hvordan det salget, det er jo de unge vet kanskje ikke hvem Drillo er nå. Nei, det kan vi spenne å se, men de unge som har smakt på den her er veldig fornøyde med isen. Den er svært så god. Jeg har smakt på den selv også. Anbefales den. Du har ikke gjort det stort før du har fått din egen is i Norge. Det er vel... Håland har ikke kommet hit. Det er ikke kommet noe Håland-is her. Nei, det er ikke det, vet du. Nei, det er morsomt det der. Men du bistod i forhandling med kontrakten med NFF. Er det sånn plankekjøringsting? Er det kompliserte samtaler og kontrakter? Er det veldig... Nei. greie prosesser. Ja, det er greie prosesser. Fotballforbundet er veldig ryddig, det er sånn måtte. Det må jeg si. Så det det gikk på, det var jo å tilfredsstille hans behov for tilgang på kunnskap. Ja. Og det var jo å få implementert alt som er av fotballkanaler i hjemmet hans, så han kunne sitte hjemme og se på fotballkamper. 14 parabolantener da, hjemme av Sondheims hav? Det er vel kablet mesten av, men dette er jo ganske dyre abonnementer, så det var veldig viktig, og han ser jo fotball, ikke døgn rundt, så ser han jo mange kamper, og det merker jeg også på kommentarene nå, at han kjenner jo Lagen er veldig godt for å sette i forkant. I det daglige er det klubbfotballen som nominerer mest. Hvor mye tid bruker de på fotballen? Mye. Hva vil jeg si? Mange kamper hver dag. Det er ikke noen Premier League-junkies som ser to-tre-fire matcher i løpet av helgen. De har ikke noe å stille opp med. Nei, det tror jeg ikke. Man følger mye på spansk fotball. Getafe er det populære laget i år, for det er de som... Adolik Strauss som spiller mest gjerrig fotball. Og så er det jo selvfølgelig Atletico Madrid som nå har tendenter litt mot å bli ballbesittende, men som også har vært veldig offensiv og fremover etter spillestilen. Det er det fremover etter fotballen som ligger hans hjerte nærmest. Så du blir jo landslagsjef, og jeg vet ikke om du har noen særlige roller da når han i suksessen kommer til VM- eller de to VM og sånt det var ikke noe en ting jeg kom på nå det blir jo litt oppstykket når det hopper litt feil i men dette Vimbleden når var det en? det var etter 98 suksessen i Frankrike så fikk jo men ga han seg som landslagsjef for å ta Vimbleden jo? nei han ga seg med landslaget fordi han var vel litt mett av landslaget da ja Så det var Nils Johan som overtok landstakstjenerejobben. Jeg forhandlet også den kontrakten for Nils Johan. Men Drillo hadde jo tenkt å ta det litt rolig, men så Vålrenga har jo perioder hvor de har problemer. Perioder? Så det er problemer hele tiden? Jeg var litt forsiktig da. Så de ønsket Drillo som trener. Så da forhandlet jeg kontrakten for Drillo med Vålrenga, og fikk til en god avtale der. Så kom Vimbelen på banen, mens Drillo hadde en avtale med Vålrenga. Det var Gjellstein som kontaktet Drillo, som vi forhandlet med. Det var veldig ryddig, for vi kunne ikke begynne å forhandle med Vimlen før vi hadde ryddet opp med Vålerenga. Vi tok opp dialogen med Vålerenga, og da var det forståelse for det tilbudet han hadde fått, for det hadde aldri vært en nordmann som manager i en engelsk klubb tidligere. Så det hadde jeg respekt for, og sa at dette må vi finne en løsning for. Og Gjelsten var jo også veldig løsningsorientert på vegne av Vimbleden, så det ble en økonomisk kompensasjon til Vålringa for å frie Drillo. Så det var eksemplariske forhandlinger, det var to parter som var innstilt på å komme til en fornuftig løsning, og det ble det. Og så fikk jo Drillo denne avtalen med Vimbleden, som jeg også da var med på, og da forhandlet vi ned på Aker Brygge på kontoret til Gjelsten. Jeg var jo noen turer der borte, ikke for å følge opp drillet, og det er jo feil å si, det var jo for flere av oss jeg ble interessert i fotballen. Han tok jo mest av Lars Kjernås som hjelpetrener, og jeg har jo hjulpet også Lars med den kontrakten hans. Og det var vel også et par spillere han hentet fra Norge. Han hentet jo Martin Andresen og Kjetil Veler. Kjetil Veler hjalp jeg også med den kontrakten. Martin Andresen hadde ikke noe med å gjøre. Men jeg var jo inne i engelske klubber senere, eller på andre klubber, med - Med Chelsea, det var jo litt spesielt, men jeg har jo vært i mange andre klubber der, og Glasgow Rangers og Celtic og rundt omkring. Men det er ikke så veldig avvikende, det er jo selvfølgelig en mer profesjonell stand der, men det er jo på en måte samme klima på mange måter. - Men hvordan reflekterer Drillo, har han gjort det i bokform eller intervjuer etter en Wimbledon- hva kaller man da? Fiasco eller FADESE? For det gikk jo ikke så veldig bra det her. Ja, nei, de rykte jo ned, men han mistet jo jobben, altså på engelsk vis, så mistet han vel jobben, det var to eller tre runder før sesongsløtt. Og Drillo er av den oppfatningen at han, HB var ikke ute, for at de motstanderne som de hadde igjen i de kampene, så mente han at det var mulig å ta til strekkelig med poeng, men han fikk ikke sjansen til det da. Så det endte jo med en nedrykk. Ja, ja. Så... Men ble han da mettet på landslag og den trenerjobben der, så må det være sånn at han hadde sikkert vært veldig klar for en pause da, vil jeg tro. Ja, det ble jo pause etter det. Og så bare for å runde av drill og kapittel, da hopper vi helt frem til at han hopper inn på landslag igjen og blir landslagsjef i runde to. Ja, så vidt jeg husker så var det vel det. Jeg har jo lurt han med inn i lyn i noen perioder. Ja, akkurat. Han har egen interesse der. Han bor jo nærmest i lynland. Han bor jo i lynland. Og så er det jo 200 meter ned til treningsbanen til lyn fra der han bor. Så han bor jo på treningsområdet. Så jeg har fått han med til å... til å drille bakre firer og zoneforsvar i noen perioder, men det er begrenset til det, og det har klubben åpenbart hatt stor nytte av. Men det var jo så mye bråk rundt når han ble sparket. Hva var det du involverte, eller eventuelt, hva synes du om den behandlingen han fikk av Norges fotballforbund når han ble kastet ut? Ja, den synes jeg var trist og stygg. Hva skjedde der, for å oppsummere det veldig kjapt? Det er jo forskjellige versjoner av hva som skjedde. Det var Kjetil Siem, som var generalsekretær, som håndterte den saken på vegne av fotballforbundet, og det var Drillo. Drillo, etter en samtale som han hadde med Siem, så oppfattet Drillo det sånn at han hadde fått sparken. Rett og slett fått sparken. Han var ikke ønsket som landslagssef lenger. Og det fortalte han jo umiddelbart hjemme etter Siggen også, og var ferdig som landslagstrener i egne øyne. Men Siam i ettertid i hvert fall mener at det var ikke det han sa. Så det står jo saken. Og jeg sa jo til Drillo at dette kan du ikke finne deg i, så dette må få et etterspill. Og han var enig i det. Men da hadde vi blitt så gode venner at jeg sa til Drillo at nå er vennskapet vårt så nært at nå kan ikke jeg ta saken for deg. Hvis dette skal gå gæren, så står vennskapet vårt på spill, og det vil jeg ikke ha det. Så jeg anbefalte han å bruke en annen advokat, og da gikk han til Hjort som en advokat som jeg da kjente godt. Anne-Marie Due, som er ekspert på arbeidsrett. Hun tok den saken og fikk en veldig god løsning for Drillo. Han gikk ut av med full seier. Men da var han sånn ordentlig mettet på fotballen og treneryrket og hele den. Sa han noe om det? Nei, han sa jo i og for seg ikke noe om det. På etterkant der så var jo faktisk Lyn oppe i andre division. Etter denne konkursen og rasen ned så kom vi opp i tredje division, og så spilte det seg oppe i andre division. Og så gikk det litt trått, og da fikk jeg med Drillo inn i Lyn. Så han bistod da treneren i Lyn den... Og da var det helt på nippet at vi skulle klare å redde plassen. Han kom nok for sent igjen, men redde plassen. Men det gikk ikke, så det var ned i tredje divisjonen igjen. Men at han tilførte klubben ekstremt mye kunnskap og læring, det er Den måten han organiserer et lag på, det er en klasse for seg i mine øyne. Det er helt allstanding. Det har vært spennende å se i praksis. Det med lyn, problemet til lyn var at de spilte, vestkantfolk er ikke interessert i fotball. Det var alltid så få publikum, det husker jeg, på lynmatch. Engasjementet var... Det var for lite volym da, ikke det alltid vært lyns hemsko? - Jo, det er det du er inne på nå. Ullevål stadion er jo lyns bane. Det var lyn som fikk banen i 36. På grunn av dårlig økonomi har det vært solgt seg ut og fotballforbundet har overtatt alle aksjene. Det reddet klubben etter den konkursen, fotballforbundet overtok alle aksjene. Men da Lina spilte i førsteversjonen og jeg var styreformann, så var det 3000 tilskure, og det er jo ganske semmelt på en så stor arena. Men vi må ikke glemme at i den Brynestad-perioden som var på begynnelsen av 2000-tallet, så fylltes jo Ullevålstadion i kampene mot Våleringa. Det var jo to ganger i året, men det var i stiden brakke. Tror du det var nesten opp mot 10 000? Nei, det var mer enn det. Ja, det var opp mot 20 000. Og dette var på begynnelsen av 2000-tallet? Ja, opp mot 2000-tallet, ja. Det var liksom gullperioden til tippeligaen også. Ja, det var det. Men så kom jo denne uliksalige konkursen, og det stod jo bare på noen hundre kroner, som fotballforbundet ikke ville ettergi. Enkelpersoner var vel ikke styrebehandlet, men det var jo helt latterlig, det var småpenger som det stod på. Så, yes. Nei, det var trist. Det var trist. Å reise seg fra det der, kommer lyn til å havne og komme opp igjen som det var en gang, tror du? Ja, det siste som har skjedd, jeg vet ikke om jeg har fått med deg det, det er jo at nå har jeg tegnet aksjer rundt lyn. Nei. Lyn gikk ut på en torsdag. Kunne gjorde at nå skulle man begynne med noe nytt i Linn og lage et aksjeselskap for Inna-klubben som skulle være en sånn ground founding. Det skulle ikke være én stor aksjonær, men man skulle ha supporterne som aksjonærer. Ingen aksjonær skulle kunne eie mer enn 49 prosent, altså en litt tilnærmet tysk modell, men i norsk versjon. I løpet av to dager fikk man inn fem millioner, Og i løpet av helga så har det nådd 10 millioner som har baks. Og nå har Lyn samarbeidende AS, som ikke er stiftet, men som ikke har kommet i gang enda, 10 millioner på bok. Og så er det flere som vil være med. Så nå må man på grunn av EU-regler omdanne vedtektene, for den kan ikke gå over tid før man har tilpasset vedtektene. Og så blir det ytterligere emisjoner. Så du ser ikke bort fra at dette kan bli en veldig solid økonomisk base, sånn kan gjøre det mulig å styrke både det sportslige apparatet, spillerstall, og selvfølgelig også det administrative apparatet til lyn. Det er veldig bevissthet i den sportsplanen som er vedtatt, og som er stor enighet om at lyn skal tuftes på egenproduserte spillere. Det skal være et visst antall av de. Så får man supplere med det som kan være med å forsterke, ikke kjøpe spillere som fortrenger lynspillere. Den basen tror jeg er veldig god. Og så får vi da se om han lykkes. I hvert fall da, nå er det i hvert fall økonomi og et sportslig fundament som ligger til grunn for en oppdur. Så nå er det råderoptimismen. Spennende. Nå gjør det bare å få vekka lysten hos vestkantfolk og sånt til å komme på match. Jeg vet ikke hvordan publikumstallen er nå. Nei, det var ikke det. Fjor spilte ikke Lund fotball. Nei, ikke det hele tatt. Og man skal altså åpne mot Årdal hjemme 4. august, tror jeg det er. Første seriekamp. Så det skal bli spennende å se, men det er jo ikke så stor tilskurekapasitet oppå Krensjå, hvor man skal spille kamper nå. Men når det er mellom 1.500 og 2.000 aksjonærer som har tegnet seg, så er det jo noe som rører seg. Det er en iboen interesse. Ja, vi trenger lynmålinga igjen. Ja, du trenger det på det øst-vest oppgjøret, for det tenner byen, og en sånn by som Oslo bør jo ha tilskurekapasitet, to gode lag. Ja, det er nesten av tre i fyrkjønnet. Det burde ha skjeid der oppe. Ja, det er jo rart med det. Det er både Bergen og Oslo greier og alltid å rotere til på et eller annet vis. Ja, det er det. Men jeg tenkte bare sånn, et fotballeksempel til. Det hadde vært interessant å gå over på den dopingdelen av samtalen etter hvert. Du hadde jo også en rolle i overgangen til Jordan Riese til Monaco. Det skjedde vel ganske fort etter at du ble kjent med Berit Riese også, gjorde det ikke det? Jo, det gikk utrolig fort. Var det tilfellig eller? Ja. Berit Rister ringte meg en dag og sa hun hadde en sønn som var en god fotballspiller. Jeg hadde ikke hørt om Jon Arne. Er det vanlig at møter ringer og sier at de har en god fotballspiller? Det er jo litt interessant det i seg selv. Jeg tar en direksjon her, fordi jeg har jobbet som advokat, og det er jo advokat, jeg har vært advokat hele livet mitt. Og klienter kommer til meg. Og da jeg ble fotballagent, så trodde jeg det på en måte var sånn der også, og sånn ble det. Etter Thor-Andre-overgangen, så var det veldig, veldig mange spillere som kom til meg og ba om at jeg skulle bli agent. Så jeg sa ja til alle. Det skulle jeg selvfølgelig ikke gjort, for det ble et kaos. Jeg hadde oppi 60-70 spillere den perioden, så det var helt uhåndterlig. Men da fikk jeg heldigvis ansatt en fyr som hjalp meg mye. Og Der hadde jeg en stor nedtur med så mange som var misfornøyd med rette. Etter å ha innledd et samarbeid med Morabito, sa han at du aldri må ha med en 20-spillere. Velg kritisk og ta 20. Topp. Senere gikk det bedre. Da Berit Riese, så hadde jeg plass til sønnen. De skulle spille en landskamp på Kapp, tror jeg det var, oppe ved Mjøsa. Så sa jeg til Berit, ja, men da kan vi jo møtes i forbindelse med den kampen, han skulle være noen dager senere. For da var problemstillingen at Jon Arne var jo såpass god at han ville tilbytte en anlagskontrakt med Ålesund, og det var den jeg skulle forandre på vegne av familien Risse, eller Jon Arne. Og vi så kampen. Jeg inviterte henne på å spise lunsj eller middag før kampen. Men på Kapp var det jo ikke noe sted å spise hverken middag eller lunsj. Det endte med pølse i pølsebua. Det var første måltidet mitt sammen med Berit Risse. Så så vi kampen. Og Jon Arne løp opp og ned på sidelinja der, som bekk. Jeg må jo tilstå at det er med mine øyne, men jeg må bare innrømme at jeg så ikke det helt store i Jon Arne. Han var helt grei, men jeg klarte ikke å se det potensialet som han åpenbart hadde. Så det er en svakhet med meg da. Det kan være et kamp nå da. Kanskje det var en kjedelig kamp for Vesterbæk. Ja, ja. Jeg fikk hils på Jon Arne. Jeg hadde ikke noe samtale med han, så vidt jeg kan huske. De dro hjem, og jeg dro hjem. Så ble vi enige om at vi skulle ringes og følge opp på forhandlingene med Ålesund. Så var det halv tolv på natta, så får jeg en telefon. Jeg er ikke noe demensk, så jeg sover på den tiden. Og så... Birgit Risse... Telefon fra Monaco. De vil ha Jon Arne Risse. Hjaldager. Vi må ned i morgen. God natt. Vi må snakke i morgen. Jeg sover. Fikk du sove den natten da? Ja da. Så tok vi opp dialogen, og Monaco sto knallhardt på at de skulle anbate ned til Monaco umiddelbart. Jeg kunne ikke det. Jeg var advokat, jeg hadde saker og forpliktelser, men da hadde jeg en som jobbet for meg, som heter Trond Are Jonne. Jeg har undervist på idrettshøyskolen i mange år, han hadde vært student der oppe, hadde vært som lærer, så han banket på døra en dag og sa, du trenger en til å hjelpe deg. Så vi jobbet sammen i mange år, han hadde stor nytte, han var flink fotballmann. Så jeg sa til Jonne Arne, den turen bør du ta, etter Jon Arne sier til Trond Ari Jonne at du må ta sammen med Berit og Jon Arne, Men det er to ting som er absolutte. Dere må ikke falle om en kontrakt, og det skal ikke skrives under noen verdens ting. For det er jeg som er agent, og det kan ikke skje uten at jeg er til stede. Så dette var erfaring fra flosaken, at du kan bli tatt på senga. Og de ble virkelig presset der nede til å segne. Og det er derfor de fikk samme kontrakten, samme opplegg. Ja, ja. Men de sto imot, og vi løfter om å komme tilbake noen dager etterpå. Da de kom hjem igjen til Fornebo, så møtte jeg Jon Arne og Berit og Trond Are. Da hadde jeg også innkalt landslagstreneren for G16-landslaget, og en til fotballforbundet. Jeg sa at dette må vi være sammen om, For jeg hadde allerede da fått signaler om at unge norske spillere skal utvikles i Norge. De skal ikke selges i ung alder og bli ødelagt i utlandet. Så da var jeg veldig bevisst på det for også at alle sider ved å dra ut skulle komme fram. Så vi satte opp en liste på et ark, altså hva er pluss og hva er minus. Og dette sa jeg til Berit Jon Arne, dette er et viktig valg i livet, dette er et stort valg, og dette må ikke gjøres overfladisk. Så dette må dere tenke godt om. Tenk dere godt om å bruke den tiden som er nødvendig, og ikke la oss presse på tiden av Monaco. Ta for all del den tiden som dere trenger, og gjør det grønn det. Og det lovte jeg å gjøre. Og så dagen etterpå, Jeg tror jeg kom til Ålesund, så ringer Berit meg og sier følgende. Jeg snakket med Jon Arne. Da han kom ned fra antasje hvor soverommet vårt er, kom ned og ned på kjøkkenet, så kom han med armene over hodet og sa «Ja! Dette gjør vi!» Så der var beslutningen tatt. Da dro vi ned til Monaco. Trond Arne Jonne var med på den turen, så vi var fire stykker. Da satt jeg sammen med... Jon Arne på flyet nedover og Berit satt sammen med Trond Are, for jeg måtte jo bli litt kjent med Jon Arne, jeg hadde jo ikke blitt kjent med han enda. Var det rutefly? Nei, det var rutefly. Så vi hadde noen gode samtaler der, og vi fikk snakket sammen godt, og jeg synes jeg lærte litt å kjenne og Og fikk i hvert fall et inntrykk av han som person. Hvor gammel var han da? Han var 16 år. Du følte han var moden for å holde det her nå. Var det noen spesielt mann da? Nei, jeg følte at han var ganske moden, og han var veldig oppsatt på å bli god fotballspiller, og så dette som sin sjanse i livet. Han hadde jo selvfølgelig også hørt om Thor Andrés avgang til Chelsea, og var lysten på... For han hadde jo virkelig gjort det godt til Chelsea, så... Så han var veldig klar på at dette ville han. Så de forhandlingene vi hadde i Monaco, de var av den litt tøffere saken. Det begynte jo på vanlig måte veldig hyggelig alt mulig sånn. Så hadde vi en del krav som var litt tøffe for Monaco, sånn at vi tok vare på Jon Arne. som det skapte bry, og det ble ganske uggen stemning under forhandlingene. Så Jon Arne sa på et tidspunkt at dette orker jeg ikke høre på, så han forlot møtet underveis. Det var jo blant annet at når du er 16 år og ikke kan annet norsk, og skal snakke fransk, så er det ikke greit. Du skal bo alene uten familie, Så enden på visa, det var jo at vi fikk til en avtale som innebar at han fikk språkopplæring. Og der hadde faktisk Monaco et opplegg for ikke tallene franskmenn, at det var en eldre dame, godt voksen dame, som bodde sammen med nye spillere. Hun bodde sammen med Jon Arne Risse for noen uker og snakket bare fransk med han. Hun følte han til banen, til butikker, på restauranter, og snakket fransk. Dette er melk, her er brød. Hun lærte fransk by doing. Det tror jeg var en måned, sti eller to, hvor hun... lærte han fransk, så det gikk ganske greit. Og når det gjaldt kontakt med familien, så fikk vi inn en ordning som innebar at Berit fikk være en måned i Monaco, en måned hjemme, en måned i Monaco, noen perioder, 14 dager hjemme, 14 dager der. Akkurat. Og det var hele første året på Monacos regning. Akkurat, ja. Så da mente vi at det var varetatt også det Det forholdet til familien, at det var såpass tett oppfølging av moren. For det var jo moren som hadde omsorgen for han på dette tidspunktet. Og så underveis hadde vi selvfølgelig også vært oppe på banen og så sett stadion, og vi hadde blitt forevist treningsanlegget som var praktfullt litt oppe i fjellene hjemme nede der. Og vi hadde god tid til å snakke sammen også i pauser. Vi var nede på hotellet hvor vi bodde og hadde samtaler underveis, og Så det endte jo da med en treårskontrakt. Men hva var det som var stridspunktene der, og hvorfor var det så ungen stemning? Hva var det som fyrte opp foran deg da? Det var nok kravene om dette med språkopplæring, som vi hadde et opplegg for, og dette med de reisene til Berit, som nok var litt overraskende for det. For de var ikke vant med den type... Nei, nei. Eller mulig jeg var dårlig i dags for at jeg gjorde dårlig inntrykk, jeg vet ikke, men i hvert fall så ble det ugynt. Men det ble en god løsning da. Ja, det var det viktigste. Men da jeg kom hjem da, så... så ble jeg jo skjeltet til de grader, fordi dette var oppskriften på den måten å ødelegge en fotballtalent på ved å sende ut til så unge alder. Ja, der kom den. Men så for en måte, det var jo du forførte jo ikke skal vi si, klienten din til å gjøre det en eller andre sånn sett. Du Men likevel var det du som ble syndeboken for å gå imot den filosofi vi hadde her hjemme? Ja, og så er det jo sånn at når det rettes kritikk mot en overgang, så synes jeg det er helt selvsagt at den kritikken skal jeg ta. Jeg kan ikke dytte den på spilleren eller familien. Den må jeg stå i. Sånn er det som advokat, og det ligger ikke i gene, men i Ja, vet dere? Ligger i måten en advokat jobber på. Rygggraden? Ja, du er i hvert fall klienten din. Så den støyten, den må jeg tåle. Men var det... Var det... Hva var motstemmen der? At du burde råda Jordan Ristedt å bli i Norge? Det var kritikken som kom? Ja, alternativet skulle vært i Norge. Var det pressen da, eller var det fotballmiljøet? Jeg fikk også handskrevet brev fra en høyt oppe fotballhierarki i fotballforbundet. innen den sportslige ledelsen, som var ganske så, jeg skal ikke nevne navn, men det var ganske drepende. Og det var jo, og media også, det var jo på en måte en sånn mediasak, det at det var Spillere skulle være i Norge, og det var dårlig rådgivning å sende ut så tidlig. Det var kynisme, og det var penger. Hadde vi noen litt dårlige caser til forkant av det av ungdomsspillere som hadde vært i utlandet, eller sånne veldig unge spillere som kom fort hjem igjen når det var at det var veldig mange overganger som bare kanskje i lyset av England og sånt, og jeg vet ikke om det var... Det har jeg ikke. Jeg husker ikke helt, men det var i hvert fall mye snakk om det, at man skulle ikke sende spillere for unge, men nå er det jo veldig sånn tilbake til jo før jo bedre nesten. Ja da, ja da. Akademien i England så er jo... Ja, jo etter å være unge. Det var spennende å få et lite innblikk i. De avgangene videre tok ikke agenten til journaliser på videre? Nei, jeg følte vel at forholdet til familien ikke var sånn at det inspirerte meg til noe videre samarbeid. Nei. Vi hadde en avtale for tre måneder, det var det jeg skulle for å forhandle med Ålesund, da den tre månedersavtalen løpet, så var det ikke noe diskusjon om å forlenge den. Nei, spennende, det har vært en del av det eventyret der også. Har du snakket med journalisten om det senere i tid? Nei, det har jeg ikke. Han var litt uheldig etterpå, for han ble vel mer eller mindre lurt av en agent han hadde i etterkant. Nettopp det, fordi det der er jo interessant hvordan, dette er bare sett utenfra fra mitt ståsted, men hvordan du nevnte jo Per Aflo i sted, som da fant, eller i hvert fall jobbet med Karev og familien fra dag 1, mer eller mindre, fra Lørenskog og sånt da, og hvordan det er litt sånn sett utenfra en av det, litt som en case på en som har virkelig blitt ivaretatt av de rundt seg, økonomisk, sportslig, sosialt, og har også nyttgått av det i form av investering og forvalter karrieren sin på en helt annen måte enn hvis du gjorde noe rise igjen da sett utenfor virksomhet har hatt veldig dårlige støttespillere og dårlige apparater og at de to har nesten det samme utlandseventyret men et helt forskjellig utfall i form av hvem du har rundt deg av personer Ja da, det var helt rett i det Jeg har begrenset min rådgivning til det juridiske, for jeg mener jeg ikke er god nok på økonomi. Så jeg har anbefalt de spillerne som har tjent store penger, og så bruker jeg økonomiske rådgivere, som er fagkyndige på det området, og så tar jeg meg av det avtallmessige og juridiske for rådgivere. Per Flod er nok bedre rustet der på som også økonomisk og investeringsrådgiver enn det jeg er. Så alt er etter han for det han har gjort med Karre. Det er jo fremragende. Har dere to hatt noe nært samarbeid eller forhold? Ja, så vi startet under fotballtiden. eller agentforeningen sammen og vi hadde satt jo styret der sammen i veldig mange år og vi har et godt forhold vi men vi har ikke jobbet sammen om overgangen bortsett fra den med Bjørn Andersen til Nürnberg det var det eneste Bjørn Andersen var ikke drevet han å søre bort i Nordkorea også? Jo, det var jeg senere som trener hvertfall Hvem var det som var involvert i det? Kanskje bare Bjørn selv? Det er interessant da, da har du nettverk når du begynner å... - Tenker at han skal forhandle med nordkoreanske... Det må være en underlig story. Han har vel fortalt litt om det der, har han ikke det? Bjørn Andersen? - Jo, jeg tror han har det faktisk. - Det glemte jeg jo. Bedrillo i Irak og det kapittelet der, det glemte jeg jo helt til sted. - Ja, det var jo en... - Det er noe mer spesielt i norsk fotball. Det startet med en henvendelse fra en iraker som bor på Raufoss. Selvfølgelig. Det tror jeg ikke så mange vet om. Jonas Gatan. Han tok en telefon til meg og sa at nå trenger Irak en ny landslagstrener, og jeg kan ikke drille å være mannen der. Det høres jo helt absurd ut. Ja, ikke sant? Ja. Ja, det endte jo med det da. Så etter mye frem og tilbake, det var jo et eventyr og fantastiske opplevelser, og en veldig rar kultur, fremmedkultur, ny kultur for meg. Så Jonas Gaten hadde kontakter inn mot det irakiske fotballforbundet, og da jeg presenterte dette for Trille, så syntes jo han dette også var spennende. Han skulle jo ikke trene noe mer, han hadde jo gitt seg. Ja. Men dette var et godt lag. De hadde jo blitt asiatiske mestere, og de hadde jo også markert seg godt i VM-er, så det var gode fotballspillere. Men etter Drillos oppfatning, så var det jo ganske uorganisert, og det spilte jo på en helt annen måte enn han ville gjøre. Vi dro da til Amman i Syria for å føre forhandlinger, og da var han Jonas Gatan også med. Så vidt jeg husker, første gang. Jo, det var han. Og da var det mye frem og tilbake, og det endte med brudd. Det førte ikke frem. Så den ballen ble lagt død. Og så gikk det noe tid, og det viste seg da at de forhandlet jo Irak parallelt med to andre trenere. Det var en brasilianer blant annet. Yes. Men da kom de vel tydeligvis ikke i mål med noen av de andre heller. Så det gikk over sommeren, og så var det ut på høsten igjen, og det var vel, jeg tror det var i september, at vi dro på ny til Amman, og forhandla da på et hotell der. Og da, det første ved denne kulturen, det var jo at presidenten, han må alltid komme sist til møtene. En halvtimmes tid etter avtalt møtetid, for det fremhøver hans storhet og overordnethet i forhold til oss almindelige. Så det måtte vi lære oss først, at sånn er det. Så han kom med sin delegasjon, og vi forhandlet, og de snakket jo arabisk. Det skjønte ikke vi så mye av. Nei. Så han Jones Gatan fungerte også som en tolk. Til den septemberturen hadde vi vært innom utenriksdepartementet og klarert forholdene der og fått informasjon om forholdene i Irak og hvordan Norge så på samarbeidet med Irak. Var PST også involvert da? Ikke direkte med oss. Nei. Og da var det også spørsmål om man kunne gjøre noe mer utdatt kulturelt. Og da, så vidt jeg husker, så var Raimond Johansen, som nå er byrådsleder, han var vel statssekretær på dette punktet, og han hadde jo vært, hvis han ikke også var, formann i Vålringa, så han var jo opplagt fotballinteressert. Så så mulighetene for noen kulturaktiviteter her. Og så ble vi også koblet på han Tune, som jobbet i NUPI, altså Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Sønn til Jens Kristian var fornavnet, var det det? Broren til Henriette, som i dag er leder av juridisk avdeling på INIF. Så han ble med oss som rådgiver til de forhandlingene, som vi hadde stor nytte av. Og det medførte også at vi hadde støtte av ambassaden i Hamon. Så det endte jo da med at Irakerne utformet en... en avtale på arabisk. Vi skjønte jo ikke bæra. Så hadde han Raufosspilleren til å oversette den? Ja, Jonas Gatan. Han oversatte da den til norsk. Så vi skrev jo under en avtale, uten at vi visste hva den arabiske versjonen inneholdt. Yes. Det må jo føles veldig, veldig ubehagelig. Ja, vi tok en risk. Men vi følte jo da at... At vi var på såpass trygg grunn at sjansene for at dette stemte var gode. Vi hadde jo to versjoner, det ble underskrevet i norsk også, så Irak skrev oss under den norske versjonen. Så vi hadde jo to versjoner. Så det ble i hvert fall ikke noen etterfølgende problemer av at vi ikke innhold i den originale avtalen. Men Drillo hadde ikke noe problem å flytte ned dit, eller bodde han der lengre perioder da, eller hvordan funket det? Nei, han bodde jo ikke i Irak, og det var jo det, et av grunnene til at det ble bruddet i første møte på våren, det var jo at Drillo ikke ville bo i Irak. Det var blitt frarådet til AUD. Ikke sant? Så i neste runde, da var Irak klar over det argumentet, og respekterte det. Så han bodde jo dels i Damascus, og hjemmekampene til Irak ble jo spilt i Damascus. Ja, han hadde jo nok fotballkanaler hjemme, så han kunne jo bare fulgt med på nasjonale irakiske liga. Ja, ja, ja. De ville kanskje ha det fysiske til stedet. Jeg sa Amman i Syrien, jeg sa Amman er jo i Jordan, altså Damascus er i Syria. Ja, riktig. Ja. Ja, men det var interessant å høre. Da fikk vi komme inn på den drill og biten der også. Vil du fortsette litt til? Vil du ta en pause strekk litt? Ja, så kanskje vi tar en pause? Ja, det kan godt være. Vi kan jo kanskje begynne med hvordan har rettssikkerheten og værnet til idrettsutøvere på alle nivåer egentlig? Hvordan? Hvordan har det utviklet seg? Er det et gradvis puslespill hvor man hele tiden forbedrer systemet og at det dukker opp nye case man ikke har sett før som gjør at man får en ny lov for sånne ting at man hele tiden... Langsiktig mål er at man skal kunne... beskytte alle form for idrettsutøvere mot systemene der ute? Er det noe sånt? Ja, du vet at idretten fra den spedebegynnelse, det var jo å organisere og drive idrett. Man var ikke opptatt av regler, i hvert fall konkurranseregler er en ting, men når du kommer over i den profesjonelle idretten først og fremst, så er det jo spørsmålet om rettigheter. Rettigheter er også veldig viktig med hensyn til barnidrett, for det er trygt for barn å være i idretten. Etter hvert som idretten har utviklet seg, og det har blitt profesjonalisert, særlig på trenersiden kanskje, så har det nok vært en del saker som ... feid under teppet. Helt sikkert er det at saker som har vært feid under teppet hadde ikke kommet frem i dagsløse. Og at det er en del tragiske skjebner som ikke har fått den oppreisningen de har krav på, og det er gjerningspersoner som går løs uten å ha blitt sanksjonert. Hva slags saker har vi snakket om da? Det er det som er typisk ... Det er sånn underslag, kasserunderslag, det er en type. Så har du trenere og ledere som gjør overgrep mot barn. Hvor utbredt er det? Dessverre langt mer utbredt enn det offentligheten er kjent med. Det er jo, hvis det først skjer en profesjonell trener som begår et overgrep, så er det veldig mange eksempler på at klubben prøver å finne en minnelig løsning. og som regel ikke ivaretar de behovene som offere har. Skulle man komme videre med det, og få dømt den som har gjort overgrepene, så må klubben ta ut påtale for domsutvalget i idretten, og føre saken selv. Det krever for det første kompetanse i det juridiske, i prosessen, hvordan reglene er, og det krever også økonomi til å fremme en sak. Du må føre aktoratet selv, du må føre bevisene selv, og du må i tillegg til, du må oppdre som advokat. Det er jo svært få idrettsledere som kan. Jeg har ikke valgt for å være prosessfullmekter, så da må du engasjere utenforstående, og det er de færreste som har råd til. Så det er veldig mange saker som, eller overgrep og regelbrudd som har funnet sted uten at det er påtalt. Og i andre saker, hvis du går litt oppover i hierarkiet, så kan det være det at hvis det for eksempel er en sak innen en idrett som idrettsforbundet burde påtale, Som idrettsforbundet burde påtale, så kan man si som så at da må vi se her, hvis dette er en sak innen, la oss si fotball da, kan vi angripe noen i fotballforbundet? Da må vi ta ensyn til at vi er avhengig av støtten fra fotballforbundet i andre saker som vi vil ha gjennom. Sånn at da blir det en form for kameraderi. Det er ikke et spørsmål om den saken... det regelbudet som er begått, skal den dømes eller ikke? Nei, det blir mer snakk om, er det hensiktsmessig for oss å ta den videre? Og det er å fortrenger og fornekte rettssikkerhet, i mine øyne. Så jeg mener det er et åpenbart og skrikende behov for større rettssikkerhet innen idretten. Men disse klubbene som må ta ut tiltalelser, det er jo både det med... Det er jo ofte mange idrettsforeninger og klubber som har veldig sterke merkenavn og har stor lokal forankring og lang, stolt historie og tradisjoner. Det er jo mange som sikkert håper bare at tingene som er i overgrepssaker skal forsvinne. Det er vel noe som virkelig kan ødelegge et rykte for mange ti år fremover hvis de tingene kommer frem. Der er det mange skjebner som har og ikke fått gjennom sakene sine? Bortsett fra ofre er det behagelig for de aller fleste andre at dette feies under teppet. Det er ille, for det første vil ikke gjerningspersonen bli sanksjonert, og da er det lett at det kan skje nye overgrep, det kan bli gjentakelser. Hvis man først får sånne saker opp og frem, og en sterk reaksjon mot det, så har det også allmenn preventive hensyn i den forstanden at andre som kunne være fristet til det samme vil avstå. Så dette at det feies under teppet, det er virkelig kjedelig og kan gi en dominoeffekt. Men hva er de vanligste tingene? Om det er noe som heter det i det hele tatt? Snakker vi helt ned til overgrep mot barn som er småbarn fra 6 til 12 år, eller er det en majoritet av saker med tenåringer og unge trenere og de type tingene der? Ja, nå skal jeg ikke påstå at jeg er på langt, men jeg kjenner alle disse sakene som er feil underteppet, men det er jo en del som har henvendt seg til meg, og det er alle aldersgrupper. Ja. For jeg vil jo tro at når en gang du snakker om veldig små barn og overgrep der, så er det jo, det kikker jo inn en slags pedofilietype alvorlighet i det også. Og da er det vel, det er jo mulig å ikke, at det ikke skjer noe med, eller? Ja, hvor alvorlig forskjellig det har vært, det er jo selvfølgelig mange grader av det også, men jeg synes at det at den type saker ikke kommer frem i dagslivet og blir pådømt, det synes jeg er ille. For som sagt, da får man en oppfattning at det er ikke så farlig. Dette kan vi jo gjøre. Vi har jo friheten som ledere og trenere her til å... Så dette ligger innenfor arbeidsområdet vårt. Så målet må jo være at å finne et rettssystem eller et verden som siler ut de dårlige eplene, eller de dårlige lederne, de dårlige folkene som enten driver med overgrep eller gjør underslag, som egentlig bare forringer lokale idretter eller profesjonelle idretter, og få dem ut av spill, ut av systemet. Det må være det overordnede målet her. Ja, og det har jeg stor tro på at vil bedre seg veldig nå, fordi at på idrettstinget i år så vedtok idrettstinget med 160 mot én stemme, at man skulle opprette en påtallenemd. Og en påtallenemd, det er en nemd som er uavhengig og finansiert av idrettsforbundet. Og det betyr at alle i norsk idrett kan henvende seg til denne påtalen om saker. Og da får påtalenemnda ta standpunkt til om dette er en sak som er godt nok dokumentert, og om det representerer regelbrudd, og om det er mulig å føre den fram til en fellende dom eller ikke. Det blir som et aktorat, kan du si, innen sivilretten. Sånn, det er jo til et ganske nytt eksempel, dette her med rasismebeskyldning og sånt, det må jo være sånn, veldig vanskelig materie å jobbe med fra begge sider og med bevismaterial og alt mulig sånt. Er det også noe som gjør hele den prosessen vanskelig? - Ja, det er i samme skuff. Det bevismessige er jo et stort problem der. Og så er det jo idretten, det er jo ganske røft talespråk eller dialog. Man aksepterer jo mye ved å engasjere seg i idretten, og man aksepterer jo også en språkdrakt som er mye røffere enn i det daglige livet. Men det går jo en grense med rasisme, selvfølgelig gjør det det. Og ... Problemet er jo som vi sier, det er jo å bevise hva som faktisk er sagt, og få tilstrekkelig bevis for det i en rettslig behandling. Det er jo et kulturaspekt her også, hva er garderobekultur, hva er kultur i denne klubben til denne klubben, og det er jo mye sånn, Identitetspolitikk kikker inn veldig mye i mange sammenhenger, hvor det er vanskelig å vite, som gjør kanskje at alle så tråkker litt på eggskallen nå i forhold til før at man var mer innforstått at dette er miljøet og dette er kulturen, selv om det sikkert var mye ukultur, og det har vært det gjennom fotballen og idretten i mange, mange ti år, så er det mye vanskeligere... hvor noen tilfeller også kan være redd for at noen skal på en måte utlevere noe som man tror har i et lukka rom og sånne ting. Jeg følger deg helt på det. Og i mange miljøer så har det jo vært oppfatning at når man driver med idrett så kan man oppføre seg på en annen måte enn ellers i samfunnet. Og dette ... alle første årene mine i Lyon, så opplevde jeg noe av det. For da skulle vi spille på Arlaget, borte mot Sandefjord, og vi kjørte bil fra Ullevås stadion til Sandefjord, og da var det kappkjøring. For vi driver idrett, vi bøker fartsgrenser, hva er det for noe? Og det samme, mange ganger du driver, når du har vært med fly eller... eller båt i utlandet, så kommer vi hjem til Norge, og så er det jo konkurranse blant mange idrettsfolk å smugle mest mulig vin og brennvin, ikke sant? For vi driver jo idrett, dette er jo en del av konkurransen vår. Vi har jo fritatt. Denne Dette har jeg opplevd fra 60-tallet, selv på kroppen og dette miljøet. Jeg vet jo om landslagsutøvere som har konkurrert om hvor mye brennvind de først klarte å ta ut av forbo over gjerde. I den troen at dette er greit for det vi driver med idrett. Men heldigvis er vi kommet noe lengre i dag. Jeg tror dette er en prosess man må ta steg for steg. Som jeg har sagt gjentatte ganger, at idretten er ingen fri arena for kriminelle handlinger. Det gjelder alt fra fysisk hold på fotballbanen, til smuggling og mishandling av barn, rasisme, overgrep og det hele. De samme reglene som gjelder i samfunnet gjelder også på idretten. Rett nok med noen modifikasjoner at du aksepterer visse fysiske handlinger og risiko og så videre, men rammene er de samme. Idretten er ingen fri arena. Hvordan er rettsvernet blitt for doping, mistanke og beskyldninger? For det er jo noe som går inn at hvis du blir beskyldt for å være en voldtektsmann, eller noe rasistisk, eller kan også beslektes med doping, at det er et stempel som egentlig aldri helt blir borte. Og det er jo et sånt sosiale mekanisme vi ikke får gjort så mye med, men rettsvernet for doping, beskyldninger og mistanke og tilfeller. Det har vel sikkert blitt bedre med årene, vil jeg tro, eller er det fortsatt vanskelig territorie? Det er nok blitt bedre, det tror jeg definitivt. Med de kontrollmekanismene man har i dag, og det er VADA-reglementet som eksisterer, så er jo kontrollene blitt vesentlig bedre, at man skiller ned bedre mellom doper og ikke-doper i dag enn man gjorde før i tiden. For hvis vi går langt tilbake i tid, eller i hvert fall fra min ungdom og oppvekst og aktive periode, så var det jo, det var jo ikke noen hemmelighet at østtyskere dopet seg, ikke sant? Det har man jo... Det var jo også andre nasjoner oppe i årene som har hatt det stempelet, og mistanken har rådet. Så der har det nok blitt vesentlig bedre oppe i årene enn det har vært i dag. Vi har vel fortsatt at noen felles, at det begås feil dommer i dag, det tror jeg er helt opplagt å gjøre. Men den mistanken, den er nok ikke så fremtredende i dag, vil jeg tro, som det er. For de som ikke er dømt, som tidligere. Jeg er litt usikker på det. Det virker for meg at det er en veldig rådende stemning. Det blir jo veldig sett fra eget ståsted og miljø og bekjente selvfølgelig, men at veldig mye at Norge har hatt så få tilfeller av idrettsutøver fra spesielt 90-tallet og tostallet som ikke ble tatt i doping, at det er at det er noe som ikke stemmer der, at det er en veldig rådende stemning, og så tror jeg blant sportsinteresserte at vi sannsynligvis har flere dopingtilfeller i Norge som ikke er blitt oppdaget. Og at den mistanken ligger og ulmer der, og dukker opp i mye diskusjonsforumer utenfor mediene, utenfor... Det er jo ingen beviser her, det er bare masse antakelser der ute, og rykter og de tingene. Og det... Det er jo vanskelig å få gjort noe med det, for det er, hvordan skal du bevise din uskyld? Du er jo uskyldig, helt motsatt er bevist, men det er jo de anklagene ligger, føler jeg da, og ulmer på veldig mange gamle norske idrestjerner, sånn ute i folkehavet, er min oppfattelse av det. Ja, tenker du tidligere utøvere? Ja, tidligere utøvere. Ja, det skal jeg ikke ha sagt så mye om, det er, Det vet jeg veldig lite om, men jeg tror i dag, det er mulig jeg er litt naiv, men jeg opplever at den norske idrettskulturen på høyt nivå, den er så ren som det går an å bli. Jeg har ingen tro på at hverken langrensløpere eller friidrettsutøvere eller eller andre roere og disse kraftutøverne våre, at de doper seg, det har jeg ingen tro på. Jeg tror det er så gjennomsiktelig, jeg tror det er så inn i DNA til Olympiatoppen at vi driver med blanke ark. Jeg har ingen tro på det. Og jeg liker å beviste om at Erik Tysse, som jeg bistod i hans doping-sak, er uskyldig dømt. Men hvem var det en? Erik Tysse var kappganger. som ble tatt for sera, altså et forbudt produkt, som også produseres i kroppen. Han ble tatt i Italia, og da var det i en konkurranse der, da ble han nummer en eller to. Han konkurrerte mot en italiener, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå i farten, Han var den eneste italieneren som tok gull i OL i Beijing. Når du har tatt gull i fridrettsøvelse i Italia, da er du gud. Du er urørlig. Jeg er ganske overbevist om at han avla en positiv dopingprøve analysert i Roma. og at Erik Tysse ble utpekt som sønderen. Om det var forveksling av prøver, noe som har skjedd, det kan ikke jeg si, men at Tysses A-prøve var negativ. A-prøve det er? Den første blod, du tar to glass, fordeler urinen i to glass, nummer 1 og nummer 2, eller AB. Så når du ser nummer A, da er du ren. Da er du avsluttet. Det er ingen mistanke. Men her analyserte de nummer BB, altså B-prøven også, uten å ha grunn til det. Det var feil. Og da fant de sera, som du også har naturlig i kroppen. Og i B-prøven var det 400 ganger mer sera enn det var i A-prøven. Det høres jo veldig merkelig ut. Ja, det er... Det kan ikke stemme. Det er ikke forsvarlig. Og dette har jo vitenskapsfolk sagt at dette her er feil. Han er dømt på uriktig grunnlag. Jeg ble forsvarer for Erik Dysse og hentet inn de aller Norges fremste biokjemikere. Bjarne Østre, professor i Trondheim, flere fra universitetet her i Oslo, som alle konkluderte med at dette er en negativ prøve. Ja. For det var flere analyser. Men han ble dømt allikevel. Fordi Vada påstod at dette var positivt. Og den gikk til Kass, og han ble dømt også i Kass. Og da natta før den rettssaken i Kass, så kom jo motparten med 100 sider nye dokumenter som ikke var sjans til å sette seg inn i, og som også ble lagt til grunn. Og så... Det er Erik Tysse, jeg kommer til å påstå til jeg går i grava, at han er jo selv dømt, dessverre. Får man gjort noe med det? Du kan ikke ta saken opp på nytt igjen, eller? Det er en dom som består av det her for evig tid. Men han italieneren som vi mistenker, han vant altså gull i Beijing, og fire år etterpå var det gull i... Det var det vi gjorde i London. Da gjorde han en feil, for da la han treningsleiren sin til Tyskland, til Oberstdorf i Tyskland. Da tok tysk politi, for det ryktes jo at han dopet seg, da tok tysk politi et prøve av han, og da avla en positiv prøve, så han fikk ikke delt av rommet. - Nei, i London. - Akkurat. Så han har jo da blitt tatt for doping kort tid etterpå. - Etterpå, ja. - Og dette her er jo sånn... Har du fått satt deg inn i det? Altså, hvor lenge tar man vare på sånne urinprøver og blodprøver? Jeg vet ikke, tar man blodprøver heller? Eller bare urinprøver, kanskje? - Dette var urin. - Ja. - Også dette, vi har jo klaget til IAFA, altså Internasjonale Frihetsforbundet, gang på gang på gang på gang for å få dette realisert, men... Man skulle jo tro at vi kunne koble noe med DNA i kroppen, eller opp mot urin, at dette stemte ikke fra en riktig person. Jeg skjønner ikke det. Jeg gleder meg til at det er tilført noe i tysesurin. Kulturen i det internasjonale fritidsforbundet var i hvert fall slik at dette var noe man ikke ønsket frem. Det var helt opplagt. Hvordan går det her når vi kommer opp i norske idretts... skal vi si, hierarki og sånt, hvordan får de berøringsangst rundt de tingene her? Det kunne ikke ha skjedd i Norge noe lignende. Nei, men kan man forvente at de forfølger saken eller slåss på utdannelsens side, eller må de bare følge saken fra sidelinjen? Det har ikke vært noen vilje til å, fra idrettsorganisasjonen til å håndtere saken til Tysse, nei det er det ikke. Kunne de gjort mer? Ja, det vil jeg absolutt si. Hva innebærer at vi skulle gjort mer? Det kunne både Olympiatoppen, idrettsforbundet og frihetsforbundet kunne ha jobbet politisk inn mot det internasjonale frihetsforbundet og krevd at materialet som var tilgjengelig ble fremlagt og analysert av andre nye laboratorier. Sånn som i Trine Solberg-saken. Ja, gjerne ta den. Jeg skal ut og sammenlegge det med andre saker, men Trine Solberg, det er jo Trine Hattestad som hun het senere, ikke sant? Og en spydkaster som vant, var det OL-kul? Ja, hun hadde OL-kul, ja. Var det i Melbourne? I Barcelona? Ja, det var kanskje. I Barcelona var det kanskje. 1992? Ja, ja. Ja, jeg må ta den saken der. Hun avla en dopingprøve, og den ble testet positiv ved et laboratorie i Nederland. I forbindelse med OL-92? Nei, dette var ikke noe OL-ved, dette var en annen prøve, etter Vølkeups, tror jeg det var. Jeg kan ikke huske at det var et... Ja, etter OL i Barcelona? Nei, før. Før OL i Barcelona, ok. Hun kom til meg for å be om hjelp, og Da tok jeg kontakt med Oftebro, som da var knyttet til Aker. Han var vel leder av dopinglaboratoriet på Aker på det tidspunktet, og ba om hjelp til å analysere og se på resultatet her. Han konkluderte med at dette stemmer da ikke. Så han opprettet kontakt med dopinglaboratoriet i Køln, som var veldig anerkjent på det tidspunktet, for det var dopinglaboratoriet i Køln som sto bak avsløringen av den statsfinansierte og statsdrene dopingen i Østtyskland. Der var det en professor som het Donneke, som vel avsløringen Sies ryktene hadde hatt en finger med i Østtyskland under den negative perioden, men som nå jobbet i Køln, og som var den fremragende ekspert på området. Og etter den dialogen mellom Oftebro og Donike, så konkluderte Køln laboratoriet med at dette er en negativ prøve. Og det ble statfestet senere også gjennom av forbundet. Sånn at Trine Solberg, det er nok mange som fornemmer, eller hattet seg, men fornemmer henne altså med en dope, men det er helt feil. Hun ble helt uriktig mistenkt, og har aldri avlagt noen doping, positiv dopingprøve. Så det var jo en stor mediasak i Norge, og hun ble jo stigmatisert og Personlig påkjenning der. Ja, det er klart det. Omtalt i lite pene ordelag. Men da denne erkjennelsen at dette var feil, kom. Så skulle vi ha en middag med trener, og det falt tilfelligvis sammen med bursdagen til kona mi, 21. januar, som vi hadde på Halmokalen Hotel. En bedre middag der, og vi feiret at hun var renmasket sammen med mannen sin, og dette var veldig hyggelig. Og mens vi satt der, så kom Hans B. Skaseth, som da var idrettspresident, med en blomsterbukett, og gratulerte trinene og ba på vegne av norsk idrett om unnskyldning for den omtalen hun hadde blitt utsatt for i etterkant av den positive prøven. Og det synes jeg var utrolig stort og flott gjort av Hans B. Det der med at IdrettsNorge, idrettsforeninger, forbund kunne gjort mer. Er det noe vi har sett faktisk skje i noen av de siste sakene de siste årene, i langrennsporten for eksempel, hvor utøverne har fått veldig støtte fra skiforbundet og den type ting? I motsetning til det eksempelet du viste i sted? Ja, det vil jeg nok si. I hvert fall skiforbundet har vært veldig flinke i mine øyne til å beskytte utøverne. For eksempel i forhold til Tysse, som levde sitt liv med tillit til sin nærmeste rådgivere, som var Olympiatoppen og Fritidsforbundet. Så han ble jo snuddryggen til. Han var jo spedalsk. Så det var ikke snakk om noe, altså det som var tilgang, alt han hadde tilgang på der, det ble... Det var giftig, det slutt. Hvis du befatta deg med en saken, så ble du smittet. Utrolig tragisk. Ja, så det Skiforbundet gjorde, de er jo kritisert fordi at de på en måte har et talt en dopers sak, men jeg vil si at den støtten som de har gitt er både faglig og også økonomisk til å renevaske utover, og det synes jeg har vært forbilledelig. Jeg synes det har vært veldig fint. La oss snakke om Therese Joau-saken, så setter vi saken i retrospekt nå. Hva tenker du om hele saken, prosessen og dommen der? For det første synes jeg at resultatet er tragisk. Jeg synes det er helt forstemmende at det vi nå kjenner til av faktum skulle resultere i den utelukkelsen hun fikk hver to år. Det er flere grunner til det, men for å ta det faktiske først, Så det var jo veldig uheldige omstendigheter med legen Bendiksen, fordi han var jo opptatt med et armbryd eller en hofte eller skulder ut av leddet på en annen utøver som han kom rett ifra, og så var det noen familiære problemer som han levde med, så han var ikke helt skrudd på i Johausaken. Han er jo en av, han er vel kanskje den idrettslegen i Norge som som er mest utdannet av alle, han har alt det du kan tenke deg av idrettslig medisinsk utdanning, og har en anserelse internasjonalt som er helt i stjerneklassen, så at det skulle skje ramme han, det var jo helt ufattelig. Men han kjøpte altså denne kremen til å ha på leppene, Kosterol, uten å registrere at den inneholdt forbudte midler. Og på denne Hvis vi skal gå litt i detalj på det her, så var dette altså en sånn liten eske, som det er sånne små tuber her, ikke sant? Og så på den esken, så er det klistret et utropstegn med varsel om at det er forbudte midler i. Men ved siden av den det røde merket, så er det klistret på en litt større lapp, hvor er denne strekkoden som du må vise i kassa for å betale, og den er limt på. Og det som jeg ville ha trukket fram i den saken, det er jo at den esken som denne tuben til Joau var i, den ble kastet. Så den finnes ikke. Men hvis du hadde tatt inn, sett på et flere- antall lignende esker, så vil du kunne oppleve at den kassalappkoden var klistret over forbudtmerket. Det er en teoretisk mulighet. Så jeg tror det var tilfelle i Joavsaken at hverken legen, eller Joav eller noen av de andre utøverne som var til stede under den frokosten, så at det var et sånt rødt illevarslene var berket. Det er helt utenkelig at ingen kunne reagere på det. Jeg tror den var tepet over. Det stoffet som er i den kremen, hva slags... prestasjonsfremmende midler er det som ligger i den? Ja, det heter jo Kosterol, dette forbudte stoffet. Jeg kan ikke nok om en kjem inni det til å utrede det medisinske, men den skulle jo være noe av, så vidt jeg husker, av forfremmende, kunne påvirke den sportslige karakteren hennes. Men det som jeg synes også er grunn til å nevne, det er altså den juridiske siden her, fordi i Norge så er det jo sånn at alle vi mennesker har en frihet da vi oppfører oss. I det daglige livet så opptrer vi innenfor det vi kaller handlefrihetens grenser. Altså når vi opptrer oss som vi sier i Husten, pater familias, altså som den gode familiefaren, oppfører oss som et godt menneske, så skal ikke det sanksjoneres på noen måte. De handlingene vi gjør er lovlige. Det er først når vi går over en grense Og den grensen i Norge, strafferettslig, den går når du oppdeler uaktsomt, eller med større skyld, forsettelig, eller med hensikt eller overlegg. Altså har du utvist noen form for skyld, klanderverdig opptreden, da kan du straffes. I idrettslysten eller i dopingreglementet så går ikke grensene ved det uaktsomme. Der er handlefrihetens grenser innsnevret, sånn at grensen for det ulovlige er senket ned til nesten et minimum. For i dopingreglementet blir du straffet for ubetydelig grad av utvist uaktsomhet. Det er nærmest et objektivt ansvar. Så selv om du er bare en bitte, bitte, bitte litt grann oppe i breidet, så blir du dømt. Og det var det som var tilfellet med Joau. Du måtte bitte, bitte litt grann, så hadde du drått ut de norske reglene, reglene, altså idrettens eller samfunnets regler om uaktsomhetsansvar, så hadde du gått fri. Synes du reglene er for strenge da? Ja, jeg synes de er for strenge. Jeg synes de er for strenge, og så kan man da si som så at ja, men vi må jo tenke på alle de som forsøker å jokse. Det er jo tusenvis av de som prøver å jokse. Og så får man da si ja, ok, men likevel, du må kunne bebreide noen. Hvis du har handlet i objektivt ansvar, ansvar uten skyld, det mener jeg er en veldig primitiv form for rettssikkerhet, eller rettsliv. Du kan ikke, når du har et objektivt ansvar, så straffer du noen som ikke har utvist noen forskjell. Og da har du ikke noen sjanse til å forbedre deg når du ikke har skjønt at du gjør noe dumt. Det viser seg at straffen er det uten skyld. Du oppnår ingenting med det. Du får ikke bedre mennesker, du får ikke et bedre samfunn, du får ikke flere lovlydelige. Så jeg mener denne grensen i doping, den er satt for lavt. Er det for å ta det åpenbare, for å ta flest mulig utøvere? Terskevær skal være lav som mulig, et slags man kan få tatt flest mulig, og samtidig også skape en ganske hissig stressfaktor overfor utøvere og apparater, at de må virkelig passe på å være nøye med hva de gjør. Det er jo litt det som er baktanken også, at de har satt ned terskelen så lavt, eller? Det er nok det. For du vet at det var jo en fransk mann som ble frifunnet til slutt, som hadde spist kjøtt i Kina. Ja. og så ble det testet doposedoping fordi kjøttet i Kina inneholdt forbudte stoffer. Hvis du ikke kan spise vanlig kjøtt som reserveres på restauranter, da går det for langt. Selv om du er idrettsutøvet på høyt nivå, så må du kunne spise må kunne gå og be om den maten som serveres den vanlige befolkningen. Ellers får du en mennesketype som, da må du dyrke frem atleter som ikke er mennesker. Det var ikke det som var sentralt, det var mulig du nevnte også å snakke om det her nå nettopp, men det her med hvor mye ansvar ligger på utøveren, og hvor mye ansvar ligger på apparatet, teamet, ekspertene, Er det sånn at til syvende og siste er det utøveren som er ansvarlig for alt som kommer inn i kroppen og alt mulig sånt? Det er reglene. Ja, utøveren er ansvarlig. Og så i den uaksomhetsvurderingen som man må foreta, så må man jo også se på de som på apparatet rundt, altså leger. Jeg mener faktisk at man i dag ... Også må vi ta en vurdering av, la oss si denne Bendiksen som var legen til Therese, hvor sannsynlig er det at han ville medvirke til doping av Therese? Det er utenkelig. Så vil man da si, vil du sagt det samme om en lege fra Russland eller et annet land som driver med doping? I USA er det jo veldig mye doping. Da må man ta en konkret vurdering, til min mening. Du kan ikke være sånn likt for alle. Jeg mener det må være mye større individuelle vurderinger. Det er veldig vanskelig hvis man setter seg på andre siden av bordet. Hvor skal man legge listen der? Hvor streng skal man være? Det er jo ikke noe fasit på det, og der skal man også dra inn kulturelle komponenter og sånt. Men burde du hatt noe med dopinghistorikk? Burde det også ha noe å si? Eller har det noe å si i justen at et land gjennomgående har brukt mye doping, at det skjerper omstendighetene på noe vis? Ja, vi ser jo det med Russland nå, at der er jo skjerpet overvåking, men Men når det kommer til en sak, så mener jeg at man helt konkret må vurdere hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke, så mener jeg at du dyrker frem en mennesketype som ikke er normal. Du får en egen atlet-mennesketype, og vil vi ha det? Men jeg ser jo dilemmaer, jeg ser motforstillingene. Men risikoen for å dømme folk som egentlig ikke har dopet seg, altså det er sånne mikro-mikro-mikro- overtredelser. Jeg synes nok at At man må legge inn noe mer i slakk her. Interessant det der. Du har hatt veldig mange dopingstak. Du ble nesten selve dopingadvokaten her i Norge ganske tidlig. Ble du spesialisert på det, eller ble du bare en som mange av utøverne henvendte seg til når ... Ja, altså jeg har aldri løpt etter en klient, aldri. Sånn at de kom til meg, og det kom jo med det idrettsengasjementet jeg hadde med Jussen. Så jeg husker jo først, det var jo tidlig på, ja når var det, det var Torun Fossli i orienteringsløpet som løp på landslaget, som var vel i Australia, jeg tror det var VM der, og hun ble forkjølet. De lå i telt, hadde ikke med seg lege, hadde ikke råd til det. Men danskene hadde med seg lege. Så hun fikk, mot den forkjølelsen, så fikk hun medikamenter av den danske legen for forkjølelse. Og inneholdt da forbudte stoffer. Lupen var i fedrin, noe sånt. Og hun avla da en positiv dopingprøve. Jeg skulle være forsvarig fra henne, og det var den aller første dopingsaken jeg hadde. Dette var før vaderreglene. Da var det en vanlig skyldregel, og hun var noe å bebreide. Da kunne vi dokumentere at hun kunne ikke ... Det var greit at det var et forbudsstoff, men med å ta det stoffet kunne hun ikke bli mer enn frisk. Hun hadde ikke noen konkurranter. Hun ble bedre i den forstand at hun gikk fra å være syk til å bli frisk. Men hun var ikke bedre enn hun var sånn frisk. Ikke sant? Ja, og da kom domsutvalget i sin visdom til at dette er innenfor, så hun ble frifunnet. Og det var en sak som fikk oppmerksomhet, og jeg fikk jo flere dopingsaker i kjølvanen av det. Jeg tror jeg har vært forsvarer i godt og vel 50 år. dopingsaker. Såpass, ja. Og det er kun norske, selvfølgelig? Ja, kun norske, ja. Og er det noen av de som du husker spesielt godt, som var virkelig tøffe runder, enten med klienten og eller med deg selv? Ja, det er mange. Det er mange triste skjebner, for de fleste blir jo dømt. Jeg husker vel spesielt en gutt, ung gutt, han var akkurat ferdig med artskym, og han tror det var volleyball han spilte. Han trente mye på egenhånd, også i styrkestudio. Han hadde en god venn som trente styrke, og på en styrkeøvelse de hadde, så hadde denne klienten min, som var en gutt fra Afrika, som var adoptert av Norge i veldig ung alder, han var vokst opp her i Norge i Oslo, av foreldre som på ingen måte var noe formuende, var i en veldig enkle kår. Tatt godt vare på gutten. Han var på landslagsnivå. Han hadde da glemt drikkeflaskaset hjemme. Så han sier det til kameraten sin. Ja, jeg er så tørst. Og så sier kameraten, ja, jeg har jo drikkeflaske her. Og så spør han klienten min, er du sikker på at dette er rent? Ja, ja, ja, det var helt sikkert. Han var helt sikker på det. Han drakk jo han selv. Og han var også toppidressudøver. Så han tok en slørk, og så visste det seg at det var forbudstoff. Hvordan var det kommet inn? Jo, kameraten hadde kjøpt kostholdstilskudd på Svinesjøen, rett over grensen, Svenskidensen. og hva var det det het da? Det var Jack D, eller noe Jack, et eller annet. Jeg kan ikke navn på det grann, det er en bøtte med noen godsaker. Ja, det var kosttilskudd. Sånn at dette er bra for styrker og muskulatur og alt, så han hadde kjøpt den. Og det viser seg at det var mange i Norge som hadde blitt dømt for det i denne perioden her. Men han hadde ikke reflektert noe mer på det. Og da prøvde jeg å argumentere med at Dette kunne ikke han bebreide som forhold. Han var helt uskyldig. Han kunne ikke gjort noe mer. Da sier antidoping Norge ved sin advokat, jo, han kunne gått inn på sin PC og slått opp. Han burde ha spurt om hva slags kosthold det var, sjekket kostholdet, gått inn på PC-en sin og sett om det var forbudte stoffer der. Da sier jeg, hvem er det som gjør det når du er i trening på trening og helsestudio? Hvem er det som gjør det, har med seg PC-en sin, slår opp? Så det er teori. Men han ble dømt. Og med den konsekvens at han var kommet inn på et studie i USA på grunn av sine sportslige prestasjoner, på grunn av den dommen, så mistet han den anledningen. Han ble nektet av visum i USA på grunn av dopingdom. Uten noen form for ressurser. Dypt tragisk. Ja, den er veldig tragisk. - Det er det jeg kan se for meg, mange sånne skjebner som er ute. De klientene du har, merker du veldig på at er de veldig selvbereidende på at jeg burde ha gjort det, jeg burde ha gjort det? Eller er de sint på systemet? For det er jo to måter å bli sint på, at man må ta seg selv i det eller i systemet. - Jeg tror det er mer en fortvilelse. For av de 50 sakene jeg har hatt, så er det ikke en, og jeg går hardt på, det er ikke en eneste, en av de som har tatt forbudstoff for å bli bedre. Ikke en. Dette er, de har vært uaktsomme, altså sløve, og har vært uheldige, rett og slett uheldige. Kan du nevne disse sakene med Inne i vigerne, sånn i tavalen, de drakk kaffe før de skulle gå på ski og sykle. Og på både ski og sykkel så er det sånn at de har fått en blanding av kaffe og Coca-Cola på den siste delen av konkurransen. Og begge to ble jo tatt med for høye verdier for koffein. Og koffein, det er veldig rart, det lærte jeg under disse sakene, det er veldig rart for at du får større effekt Det er en gaussisk kurve. Hvis du tar mye kaffe inn, så blir det dårligere prestasjonene hvis du tar mye kaffe og cola inn. Så det er ikke gitt at du har blitt bedre av det. Det er en liten stykke her hvor du kan være bedre, men før og etter er du dårligere. Så jeg er egentlig på den nedegående. Jeg har drukket en hel kanne med kaffe. Så nå er jeg helt på siste versen. Ikke sant? Ja, akkurat. Men hvis du er på langreda og har gått tre mil og du er skikkelig sliten, så får du en oppkviker. Men det er ikke gitt at du blir bedre i konkurransen av det. Så for mye koffein, ja, de er på dopinglista. Det var. Det var på dopinglista. Men på grunn av dette, man fant ut at det blir for dumt, at det bare er en bitte liten topp som det rammer, så det blir for dumt her, så de tok den ut, og det var de to grunnlagene som disse to jentene, det var samtidig, det var helt parallelt. Ine Iggenes, hun har jo forsket blant annet på idrettshøyskolen, utdannelse der, så hun fant seg ikke av med dette at dette var juks, og hun satt seg ned og gransket og letet etter alt som kunne finnes av artikler om koffein, og fant en artikkel fra et universitet, jeg tror det var i Australia, som viste at koffeinet har en negativ effekt på jenter som er i en premenstruell periode. Det var kun en forskningsrapport på det, for all annen forskning på doping og koffein, det var på gutter. Akkurat. Så for jenter så var det negativt, og alt tilfeldigheter. Så var begge disse jentene i en pre-mønstrøyel periode da de tok det, så de ble dårligere av dette stoffet. Vi bør legge den rapporten til grunn. Så det la vi da frem for å nevne deg. Jeg mener det var to grunnlag som ble frifunnet på. For det første at det var ikke noe konkurransefremende, men også fordi det var da vedtatt at K-Fiden skulle ut av forbudslista. Den var ikke uten av det, men fordi den skulle ut, så ble det for dumt å dømme det nå, for noe som var til i morgen eller over i morgen. Det er jo veldig absolutt. Det virker veldig lite logisk at man skal bli dømt på det. Men det er så A4 her. Da river man seg litt i håret av av systemet gjør man ikke det? At man møter en sånn type, hva skal vi kalle det, en byråkratisk vegg? Nei, mer en regelryttende sak. Alt i alt er det ditt inntrykk av idretts-Norge og de dopingssaker vi har hatt, så er det utelukkende bare som har vært, hva var det ordet du brukte? Vært uheldige, litt sløve, ikke aksomme nok, kanskje ikke har kjent reglene nok om hvilke krav som stilles til virkelig å undersøke hva som er forbudt. Så de har vært rett og slett... Du ser vel en stor forskjell på disse sakene her og de som virkelig har systematisk dopet seg for over lengre tid. Det ser man vel også i tidligere. Som du var inne på, det er til slikt at den terske er så lav at man ser på alt på samme måte. Man har laget et system som har noen... skal vi si justismord light da? At man har kostnadene, at man sier at det er verdt å ta noen lettetilfeller for å også kunne ta flere av de store. Kan jeg stille deg et spørsmål? Ja. Hvem var den første skihopperen i Norge som hoppet 200 meter på ski i Norge? Ja, det leste jeg i går. Så husker jeg ikke navnet. Tom Åge Årnes. Han er ikke veldig kjent i Norge, men han var den første som var prøvehopper i Vikersund og landet på over 200 meter. Ja, for det var ikke sånn offisiell konkurransehopp. Nei, det var det ikke. Men det var det lengste i Norge. Han var først over 200 meter, så det er jo en milepill. Han var på en samling på Olympiatoppen, og det skulle være NM i Rælingen på følgende helg, så de fikk fri på en torsdag eller fredag til å slappe av, gå opp og begynne å tenke på noe annet enn konkurranse, og så restituere seg litt. Og han dro sammen med en kamerat ned på en restaurant der på Rådhusplassen, inn i Borgård, der ved Rådhuset, her i Oslo, og var sammen med en jente som visste nok skulle være en veldig flott jente, kjæresten hans. De skulle spise en bedre middag. Hun var nordfra, og på den samme restauranten så var det tre gutter nordfra som kjente denne jenta, som var fra samme bygda, eller område i Nord-Norge. Så de kom i snakk med Tom og Åge og kjæresten hans, Og det var i og for seg hyggelig. Men de satt ved forskjellige bord. Mens, så i løpet av kvelden så måtte Tom og Åge på toalettet. Og mens han går på toalettet, så er det en av disse gutta som har amfetamin i drinken hans. Og han hadde noe, jeg husker ikke hva det var, noe sånt battery, det var en sånn drink som det var mye smak i, så han merket ikke at det var noe annet da han kom tilbake. Men utover i kvelden så begynte han å svette, og følte at han ble forkjølet eller syk, så han sa til kjæresten at jeg må dra hjem, for jeg føler meg ikke godt vel nå. Ja, det gjorde det. Og han stilte i Marikollen, etter bakken der i Rædingen, og deltok i NM, og ble avla positiv dopingprøve under NM. Dette var en sak som kom opp for domsutvalget, og han ble dømt Og dette var en sak som fikk ganske mye oppmerksomhet, og da ringer det en fyr til meg, som da viste seg å være en av de tre gutta som var fra Nord-Norge, som kjente kjæresten hans, og sa som så at «Jeg er selv idrettsutøver. Jeg er en av de tre gutta som var til stede på denne restauranten, og jeg vet hva som skjedde. Han er uskyldig, det var vi som hadde dette amfetamin i drinken hans». Da sa jeg, det må du fortelle til appellutvalget. Det var ganske kort tid før det skulle opp. Nei, det kunne ikke, fordi han jobbet i et flyselskap. Hvis det ble kjent fra hans arbeidsgiver at han hadde noe befattning med narkotiske midler, så ville han miste jobben sin. Så tenkte jeg, jeg må få Inge tilbake. Jeg må snakke med henne. Jeg må få tenke meg litt om. Da ... Fikk jeg en avtale med lederne av appellutvalget, at denne personen kunne avhøres anonymt, ikke anonymt, men uten at det ble protokollert, og at vi skulle avhøre ham på et annet sted enn hvor de vanlige forhandlingene skulle ha en pause, og så skulle vi gå og spise, og så skulle vi kamuflere avhøret av vittnet på et annet hotell i den pausen. Og så... Så kom han fyr til kontoret mitt, da jobbet jeg i Skjøtt, og da hadde jeg en fullmektig som heter Henriette Hillestad-Thune, det er hun som er leder av juridisk avdeling på INIFI i dag. Så hun overhørte hele samtalen, fordi i tilfellet at jeg måtte reise eller måtte gjøre noe annet, så hun kunne steppe inn og være advokat i stedet for meg, hvis det skulle skje noe. Men man backer opp. Så kommer dagen for forhandlinger, og så ringer han gutten og sier «Jeg tør ikke». Selv om jeg skjønner at dere har lagt det til rette for meg, at det skal skje anonymt, likevel, jeg tør ikke på grunn av jobben min. Det betyr så mye for meg, jeg kan ikke stille som vittne. Og da hadde vi ikke den, og da førte jeg en rette som vittne i stedet, som kunne fortelle om den samtalen vi hadde, men det nådde ikke fram, for det trodde de da ikke tilstrekkelig på. Det var ikke nok, de måtte ha det fra gutten selv. Så han ble dømt, På grunnlaget av noe som i og for seg var helt uskyldig. Det er kanskje man skal, at det er sånn kompiser eller gutter gjør hverandre, og så putte amfetamin opp i glasset til en veldig sted på do. Det er jo ganske drøye saker da. Det han sa til meg, det var at de opplevde årene som så usympatiske, og at en sånn drittseks skulle være sammen med den flotte jenta fra bygda deres, det var mer enn de kunne tåle det. Var det tilfellet? Ja. Yes! Så de skulle dope han ned, ikke for å ha det gøy med ham, men for å ødelegge for ham. De visste ikke at det var skiopper en gang. De visste ikke det? Nei, nei, nei. Så de skulle... Det var drittsekopptreden. Ja, det der var... Og det er det historiet som har kommet ut, eller? Nei. Ikke? Nei. Hmm. Hva tanker sitter han igjen med dette her? Det gikk ikke så bra med han i livet, så det tror jeg ikke vi skal gå inn på. Han er vist godt på beina nå, akkurat. Har du kontakt med han ennå? Nei, dessverre. Det der var jo en dypt tragisk beretning. Til mitt spørsmål i stedet, som var ledet inn på det, tøffe saker eller ting som du husker veldig godt, er det og skjebner og sånt, er det andre ting vi burde snakke om rundt det her med dopingsaker og sånt som er verdt å diskutere, eller? Nei, det er jo dette som jeg helt sikkert synes at man ved de reglene, så feier man over, altså man tar en del, vi kaller det uskyldige med på kjøpet, og det er jo i genene våre til, eller altså i... inn i margen på oss jurister, det første vi lærer på justen er at du skal ikke dømme uskyldige. Det er bedre at ni skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Så sier man da i idretten at vi kan ikke ha det sånn i idretten, for hvis du er, la oss si, da har vi Ingebrigtsen-gutta, at de skal bli slått av en doper. Det kan du heller ikke akseptere. Så dette er jo dilemmaer som er fryktelig vanskelig. Men jeg er heller nok til den... Men det henger jo sammen med at jeg har vært forsvarer hele tiden og ikke vært på påtalesiden. Jeg synes nok at liste er likevel lavt. Jeg synes nok at risikoen for å dømme er for stor. Eller dømmer selv det. I hvert fall, vi skal ta norske forhold, det der å få en dopingdom på seg av de casene vi har snakket om til nå, det er jo... Også noe som du heller aldri blir kvitt. Tanken med en dom er jo at du skal zone og ta din straff, og så er du ferdig med det, og da skal du være ferdig med det samfunnsmessig. Men det er jo dette her med rasisme, og vi har også vært inn på i podcasten at mitu-anklager eller prosesser, de tingene blir værende med deg hele veien. Du blir aldri helt kvitt, og det må jo være enorme påkjenninger. å leve videre med det her hele tiden, for du får ikke kvittet, du får ikke sonet som du gjør med et butikkran da, for eksempel, da er du jo ferdig med det her. Ja, til og med Trine Solberg som ble frifunst, som aldri, som ble helt tydelig klart, hun hadde aldri dopet seg, hun ble jo omtalt som en doper. Tross for at hun aldri hadde, altså hun hadde la en positiv brev som var feil. Likevel så ble hun nevnt av med doping. Elden ble vel, nevnte du at mediene også bidrar til at tidligere drapsmistenkte, at de bruker sånne uttrykk som at de har vært mistenkt eller tidligere drapstiltalte. At mediene også bidrar til at man aldri kommer forbi det greiene der, at man aldri hele tiden henter det opp igjen og Jeg vet ikke, er det en katalysator for at de skal, når vi går tilbake til den kritiske pressen, at de overspiller den rollen ved å hente det opp? Det er vel ikke akkurat den kritiske pressen som er, det er mer en overfladisk presse, tror jeg, som bruker den type begreper. Hvordan synes du, tilbake til Joau-saken, hvordan synes du mediene spilte sin rolle i den saken der? Det var veldig mye bra. Det var ikke den fordømmende holdningen til henne, men han kanskje sammen med den statusen hun hadde, den gudestatusen hun hadde, hun er jo en type som alle blir glad i, og trykker seg til hjertet, og hun er jo en veier svigerfars til henne. Så hun hadde jo et annet utgangspunkt enn de som kanskje ikke har det samme, altså hverken sportslige eller menneskelige egenskapene som hun har. Men selv om hun hadde selvfølgelig hatt det forferdelig grusomt, så er det nok mange som har det mye verre. Ja, vi kunne nesten hatt en egen podcast om det der også. Du har ikke vurdert å starte med podcast selv da, med dine erfaringer, dine historier og dine kunnskaper? Jeg vet knapt hva podcast er. Det er første gang jeg er borte i dette her. Jeg så på et av de innslagene du hadde og syntes det var ganske interessant å se på, men... Jeg tror nok at vi har en journalistisk bakgrunn som du har. Jeg kjører veldig journalistisk inn i det her. Jeg føler at det med å bare prate med mennesker er noe annet enn det journalistiske. Jeg ser på det som to forskjellige ting, men jeg skjønner at du er pensjonert, ikke sant? Ja. Jeg kan være aktiv pensjonist. Det er jo det nye, det er jo vanskelig å legge bort det som far min. Det å bare legge vekk arbeidet fra et år til et annet, du kan jo ikke bare legge vekk en del av deg selv og interessene dine. Neida. Hva skal man gjøre da? Man kan ikke bare ligge på en strand og drikke en drink heller. Da var jeg så heldig at jeg underviser på idrettsjust på idrettshøyskolen, og høyskolen i Molde. Det synes jeg er veldig givende. Jeg er jo en gammeldags foreleser, jeg har ikke PowerPoint. Det kan jeg like. Læreren på en av sjefene mine på idrettshøyskolen sa for et par år siden at du skal aldri begynne med PowerPoint. Du får ikke lov. Forelesningene mine er samtaler med studentene. Vi har klasser, som jeg kan si, 35 stykker, så det er ikke større enn at det går an å ha dialoger og provosere studentene og få dem engasjert. Jeg tror at læring på den måten vi snakker med dem, ikke minst menneskespråk, ikke disse rare latinske uttrykkene, Det har jeg fått tilbakemelding på, at det har gledet. Årets undervisning med skjermundervisning, det har vært en mega nedtur for meg. Ja, det tror jeg også. Det må være en vond opplevelse. Det der høres veldig riktig ut. Jeg tror også PowerPoint har selvfølgelig fordeler her og der, men i de undervisningsgreiene og å få folk til å lære å få tak i stoffet, så tror jeg den formidlingsformen der er helt overlegen. En annen sånn litt malapropos, men Jodie Peterson, som slo gjennom som en lærer-foredragsholder, som var et trollbant publikum, og snakket så de i øynene, og diskuterte med provoserte, hentet opp historiske eksempler, og det gir jo en helt annen effekt i utdanningsøynene, vil jeg tro. Jeg tror det gir en forståelse av stoffet på en annen måte enn powerpointen av den type undervisning. Mm. Så sammen med lesing er jeg veldig nøye med å si at de må selvfølgelig lese, og helst tema før de kommer til det temaet i forelesningen, så de har bakgrunn for å stille spørsmål. Og ikke minst er det givende for meg også ved at de som er i 20-årene i dag tenker helt annerledes enn meg, som har vært i idretten i så mange år, at jeg blir stimulert og får innspill til å redigere tenke om, er det gode nok? Holder det? Jeg synes det har vært med på rettsutviklingen av idrettsjusten, så har undervisningen og studentene bidratt Mye, tror jeg. Er det et større interesse rundt dette blant unge mennesker nå enn før? Det tror jeg. Og søknaden til idrettshøyskolen på den linjen, sportmanagement, den er veldig god. Og det som gleder meg svært mye, det er jo at jeg tror nesten hvert eneste kull de siste årene, så er det en eller flere som har begynt på jussen etter å ha gått på sportmanagement. Det er en knapp i blomst og knapphullet. Ja, absolutt. Det virker jo sånn at det er vel folk som er ikke så veldig glad i idrettsverden, men kanskje ikke blir idrettsstjerne selv, for det er jo den gode gamle drømmen, at man skulle bli fotballspiller eller skal bli proff. Hvis det ikke ble det, så hadde man fått finne på et eller annet veldig lurt veldig fort. Når du sa at den drømmen ikke gikk opp, men det er jo ... Det er jo litt interessant med idretten at det finnes så mange måter å komme seg inn i idretten, om det er bare lokalt nivå, trenernivå, eller også noe som er management og den biten der. Vi ser utrolig mange nye aktører. Jeg vet ikke om du kjenner han, Amano Elkidane? som har blitt fotballagent etter at han var musikkmanager for en duoset Nico Vins, som var en ganske stor pop-back. Da skjerte det seg, og da gikk han rett over og ble fotballagent, og har gjort flere store overganger der. Det er jo... Ja, spennende at det er veldig mange forskjellige ting man kan komme inn i idretten på. Og det er veldig mye penger i det, og det er kanskje det som har gjort at det er noen store summler ute og henge med kjendiser og sånn. Det er jo noen sånne litt sånn, skal vi si, vi kan regjere motiver for å gå inn i sport nå da, idretten. Men jeg tror den sportmanagementutdanningen er veldig på, for den er så viktig for idretten at du får personer med kompetanse inn på ledersiden, og du får kompetansen inn også i næringslivet på forskjellige nivåer som har berøringspunkter med idretten, at at også næringslivet snapper opp i seg både reglene, men også hvordan idretten tenker. Så jeg tror det er vinn-vinn her. Også i det offentlige, at du får fra sportmennene inn i offentlige stillinger. Så jeg tror på at den utdanningen er verdifull for norsk idrett summa summarum. Du hadde jo en kronikke for tre år siden, hvor du skrev «Næringslivet overtar kontrollen i norsk idrett, og det går fort». Er det et fortsatt problem, et stort problem? Ja, under Høyreds nylig avholdte landsmøte så fikk jeg hele Forsøya Aftenposten på lørdag, hvor det da var i overskriften det stille statskupp, som er akkurat det du sikter til her. Og det går på at den dualmodellen som gjør at et idrettslag kan ha en samarbeidsavtale med et tilsvarende, eller AS. Jeg snakket jo om Lyna tidligere, som er et eksempel. Men det som er problemet, det er jo at vi har brukt begrepet snille onkler, altså de som tilfører norsk fotball spesielt, men også inni ishockey, kanskje også i håndball, midler, de De overpriser, altså gir mer til idretten enn det de får tilbake til, og derfor begrepet snille. Jeg tror nok at begrepet i dag kan heller erstattes med til dels griske onkler. Dualmodellen innebærer at et idrettslag kan overdra til en samarbeidspartner, som er et normalt et aksjeselskap, alle kommersielle rettigheter som idrettslaget har. Alt bortsett fra tre momenter. Det er medlemskontingenten i idrettslaget, den skal alltid ligge igjen i idrettslaget. Det er offentlig støtte, lagmidler og lignende, skal alltid ligge i idrettslaget. Og det er dugnad, alt du kan vinne ved dugnadsinnsatte, det skal ligge i idrettslaget. Alt annet, det kan idrettslaget, altså publikumsinntekter, pølsebua, plakateringer på stadion, kjøp og salg av spillere, alt dette kan du, finansieringene, det kan ligge i publikumsinntekter, altså inntekter til kamper, alt kan ligge i ASE. Og så har jo idrettslaget, mange idrettslag har jo behov for mer penger enn det de kommersielle rettighetene lar seg, eller de kan gi, slik at AS-ene spruter inn mer penger enn det de egentlig har vært. Og da blir begrepet snille onkler. Og så er det jo den snille onkler som mer og mer sier at når vi da betaler for moroen, så skal vi også bestemme. Ikke sant? Og sånn har det blitt mer og mer over tid. Men det er helt klart etter idrettens regler, så alt som har med det sportslige å gjøre, det tilhører idrettslaget. Det er forbud mot at de som driver AS av det kommersielle skal blande seg inn i den aktive idretten. Og så har vi da hatt eksempelet på at AS-er nå i de senere årene har sparket trenere. Det var Steinar Nilsen i Tromsø der en to-tre år siden, han var trener der. Det var aksjeselskapet som sa opp Steinar Nilsen. I høst så var det Viking, Aksjeselskapet i Viking sa opp Bjørne Berntsen, så de ikke har noe avtale med. Det er klubben som har avtale med Bjørne Berntsen. Utløser dette noen juridiske saker da? Ja, omsider. Men dette har skjedd uten noen reaksjoner fram til Bjørne Berntsen-saken. Akkurat. Da reagerte fotballforbundet, og Ila hadde en bot på 10-20 000 kroner. Og så anket da Viking den saken, de mente det var alt for strengt da. Jeg mente at de burde vært veldig, veldig mye strengere og ga uttrykk for det i media. Anket, og så sa appellutvalget 50.000. Så de tapte på, og så fikk de mer i bot. Men jeg mener det også er for lite, for skal man komme dette til liv, så må det mye hardere lute til. Jeg mener at rette Vikingssaken ville vært å satt Viking ned en divisjon. av allmennprivaktive grunner, for da får du stoppet dette her. Med en bot på 50 000 kroner, hva betyr det for et aksjeselskap? Det kan de legge inn i budsjettet. Det er jo like mye som oppstarten av aksjeselskapet. Dette er en peanut. Så dette har ingen allmennprivaktiv virkning, og det synes jeg er tragisk. Så vi burde hatt en knallhard presidens liggende i bunnen her. Jeg mener det. Og rykkende indivisjon, det er et ganske... effektivt tiltak for Siri Milt. Ja. Tror du at er det blitt enormt det her nå, eller kommer det til å bli så lenge mediene ikke skriver om det, så kommer det til å fortsette, eller hva tror du? Jeg er redd for det. Jeg er redd det fortsetter. Jeg tror vi får flere sånne... En ting er å sparke treneren, men det som er verre, det er kanskje hele tiden at man blander seg inn i det sportslige. Hvilke trener skal vi ha? Det bestemmer AS-et. Hvilke spillere skal vi kjøpe? Det bestemmer AS-et. Det er vi som betaler for den, da skal vi bestemme også. Hvordan man organiserer spillestil kanskje neste omgang. Alt er spørselig. Det blir mer og mer styrt fra AS-et. Det gjør at klubbene forvitterer. Jeg vet om at dyktige tillitsmenn trekker seg fra klubbverv fordi det ikke vil være underlagt. Pengefolka som ikke har greie på idretten. Du får ikke de beste lederne. Også på den måten vil norske klubber forvitre, og da vil også det sportslige bli dårligere og dårligere, tror jeg. Jeg tror Kristian Karlsen var inne om her og snakket om de tingene der. Jeg vet ikke om det var å snakke om det med de europeiske klubber, at det var sånn styrterike eiere og hadde så mye penger og hadde kjøpt opp klubber som mente at det Det var litt på sin plass at de som hadde brukt så mye penger å eide klubben, at de også måtte få komme inn og bestemme bittelitt. At det var litt sånn i ånden av å være fotballklubbeeier, så var det noe sånn, ok, hvis du... så må man for å komme inn og si noen ting, holde seg helt utenfor det sportslige. Det er vel nesten sånn unngåelig. Jeg skjønner tankegangen, men man har regler som er krystallklare, og dette er jo på en måte grunneverdiene i idretten. Det er jo de medlemmene selv som skal bestemme hvordan idretten skal drives, ikke et samarbeidende selskap. Er det noen klubber i Norge som har en struktur som ikke er et aksjeselskap hvor det ikke vil skje? Ja, Lund har jo lagt opp til det nå da, for der må jeg si at jeg har hatt mer enn en finger med i spillet for den modellen der, og sagt veldig tydelig fra hvor grensene går, og derfra har man da valgt denne modellen da med 49 prosent, at ingen skal eie mer enn 49 prosent av selskapet. Men det var også inne på tankene om at klubbet skulle eie 51, sånn som den tyske modellen, men det man kom til at det hadde ikke Lund rett og slett ressurser til, så det gikk ikke. Men er det noen tippeliga eller eliteserieklubber som ... strukturert eller står bedre i dette i forhold til andre? Det er nok varierende grad hvor mye AS-ene påvirker klubbene, men at det er mer eller mindre de aller fleste, det er ingen tvil om. Når jeg sa at klubbene forvitter, så tror jeg også at det forvitter den forstanden at vi ikke klarer å utvikle spillere så godt som man kunne ha gjort, fordi Hvis vi ser på spillere som er ute i de store europeiske ligaene i dag, så er det veldig få norske. Det er veldig, veldig få. Det er vel veldig mange år siden. I topp fem-ligaene kan du vel telle på en hånd. Men da går vi tilbake til... jeg vil si flo-perioden, da var det jo, da var det jo alle som spilte på landslaget, da var det jo store klubber i store ligaer. Men det har jo sammenheng også med Bosman-dommen og virkningen den, at det nå henter jo, som engelske klubber, det henter jo fra Afrika og alle andre nasjoner, så det er klart det er vanskeligere, men jeg tror at dualmodellen sportslig sett har virket negativt dessverre. – Mm. Så hva tror du tiden fremover vil bringe rundt dette? En klare vannskille mellom det kommersielle og det sportslige. Jeg mener at idretten i flyburtet har en grunnlov som sier at dette kan du ikke røre, som er det helt sentrale, blant annet hvem som skal bestemme over det sportslige. Det er jo noe mer... Noe mer vesentlig idretten kan man ikke ha. Men hvem skulle satt i gang det? Norges idrettsforbund? Det er NIF som har denne regelen, som er bindende for alle underliggende ledd, både særforbund og klubber. Men er det ikke noe vilje til å til å gjøre det der, eller er det forskjellige ideologiske, filosofiske syn på dette? For tiden virker det som om det ikke er noe tema, dessverre. Men det har jo vært en del oppmerksomhet i media, som du visste til, blant annet. Så jeg har jo tro at politisikt, så jeg skal i hvert fall ikke holde kjeft, jeg skal skrike opp igjen og prøve å få debatt rundt temaet. Jeg kjenner at huet mitt begynner å bli tomt for krefter her nå. Nå har vi holdt på i tre og en halv time. Å, det står du. Stakkars tilhørere. Jeg tror folk har kost seg veldig med det her. Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på flere spørsmål her. Jeg tror vi skal si oss fornøyde for i dag. Jeg håper vi kan få til en pratingang i fremtiden også. Dette her var superinteressant. Jeg må si tusen takk for at vi har fått låne tiden din. og historien dine, erfaringen dine. Det var veldig hyggelig å bli spurt, og svært hyggelig å møte deg og bli kjent med deg. I like måte, og dette her er jo et av veldig få tilfeller hvor gjest, altså at ikke du er oftere podcast-gjest eller gjest i, det skjønner ikke jeg, det er jo veldig interessant. For folk som er interessert i faget her, er det noen bøker å anbefale på tampen her? Jeg har jo skrevet en bok som heter Idrettslaget, som den har jeg anbefalt for alle, men det er viktig for alle idrettslag og de som jobber i idrettslag, og også utøvere som trekker opp om rettigheter. Men av en eller annen grunn så er ikke idrettsforbundet særlig glad i meg, så jeg får ikke lov å annonsere for den innen idrettsorganisasjonen. Så kanskje hvis vi kunne si at dette er en bra bok, den kommer i 2018, nå skal jeg starte opp ... med revisjonen, skal møte med forlaget allerede om tre dager, så starter vi på en ny utgave av den. Ok, men den forrige opplaget er fortsatt til salg? Ja da. Den får du kjøpt i bokhandler? Ja, eller hos meg. Eller forlaget. Ok, for det har vi gjort tidligere. Han Tor Gotthard nevnte jo at han hadde en av bøkene sine, som vi snakket mye om her, den solgte han privat. Og da fikk jeg jo, uten over det, jeg tror jeg fikk to-tre hundre henvendelser, som jeg har sendt videre til Tor, så han har jo solgt for meg tre-fire hundre bøker av den ene boka som vi nevnte midt i. Så hvis noen er interessert i å få tak i den boka, så kan du jo bare ta kontakt med meg, så kan jeg sette deg i kontakt. Så det er det du høres med, har lyst på boka til... til kjenner her i idrettslaget så er det bare å ta kontakt så ordner vi det greiene der så hyggelig, strålende, men tusen takk for praten takk det samme så får du ha en flott helg takk like mye

Nevnt i episoden

Gunnar Martin Kjenner

Gjesten i podcasten, advokat, idrettsjurist og tidligere spilleragent.

Wolfgang Wee

Podcastens vert

Tore Andre Flo

Fotballspiller som Kjenner var agent for

John Arne Riise

Fotballspiller som Kjenner var agent for

Drillo

Nils Arne Eggen, trener Kjenner har jobbet mye med

NFF

Norges Fotballforbund

Johaug

Langrennsløper som Kjenner diskuterer dopingsaken til

Sponsorservice

Et selskap Kjenner var involvert i

Bosman-dommen

En dom som ga spillere mer frihet til å bytte klubber

FIFA

Det internasjonale fotballforbundet

UEFA

Det europeiske fotballforbundet

Lars-Erik Eriksen

En skiløper Kjenner representerte i en sak mot Skiforbundet

Terje Bogen

En trener og forretningsmann Kjenner har jobbet mye med

NISO

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon

Per Bredesen

En fotballspiller som ikke fikk spille på landslaget fordi han var profesjonell

Lazio

En italiensk fotballklubb Bredesen spilte for

Milan

En italiensk fotballklubb Bredesen spilte for

Rune Hauge

En spilleragent som var den dominerende i Norge

Per Aflod

En advokat som ble spilleragent

Erik Soler

En spilleragent

Halvar Flatland

En spilleragent

Vincenzo Morabito

En italiensk agent Kjenner samarbeidet med

Chelsea

En engelsk fotballklubb

Colin Hutchinson

En direktør i Chelsea

Glasgow Rangers

En skotsk fotballklubb

Sunderland

En engelsk fotballklubb

Premier League

Den engelske toppligaen i fotball

Bayern München

En tysk fotballklubb

Nottingham Forest

En engelsk fotballklubb

Stig Inge Bjørneby

En fotballspiller som gikk fra Rosenborg til Liverpool

Liverpool

En engelsk fotballklubb

Juventus

En italiensk fotballklubb

Rosenborg

En norsk fotballklubb

Nils Arne Eggen

En trener Kjenner har hatt mye kontakt med

Kongsvinger

En norsk fotballklubb

Tom Sundby

En fotballspiller som gikk til Herakles i Hellas

Herakles

En gresk fotballklubb

Viking

En norsk fotballklubb

Svein Hamre

En trener Kjenner hadde en sak med

Haugesund

En norsk fotballklubb

Gary Voxholt

En professor som hjalp med å lage standardkontrakter

Anders Fegre

En leder i fotballtrenerforeningen

Mourinho

En fotballtrener

Tottenham

En engelsk fotballklubb

Roma

En italiensk fotballklubb

Kristian Karlsen

En person som diskuterte eierstruktur i fotballklubber

Justein Flo

En fotballspiller som Kjenner hjalp med en kontrakt

Sheffield United

En engelsk fotballklubb

Brann

En norsk fotballklubb

Tromsø

En norsk fotballklubb

Flora Tallinn

En estisk fotballklubb

Ajvar Polak

En person som var involvert i Flo-overgangen

Abrahama Vitsch

En person i Chelsea

Getafe

En spansk fotballklubb

Atletico Madrid

En spansk fotballklubb

Wimbledon

En engelsk fotballklubb

Vålrenga

En norsk fotballklubb

Gjellstein

En person som var involvert i Drillo-overgangen

Aker Brygge

Et sted i Oslo

Lars Kjernås

En trener Kjenner hjalp med en kontrakt

Martin Andresen

En fotballspiller

Kjetil Veler

En fotballspiller

Celtic

En skotsk fotballklubb

Kjetil Siem

En generalsekretær i NFF

Hjort

Et advokatfirma

Anne-Marie Due

En advokat

Stig Mathisen

En trener som jobbet med Drillo

Kjelsås

En norsk fotballklubb

Kamerun

Et afrikansk land

Roger Milla

En fotballspiller fra Kamerun

Bislett

Et stadion i Oslo

Drillo-isen

En is Kjenner diskuterer varemerket til

Jallis

Et varemerke

VADA

Verdens Anti-Dopingbyrå

Øst-Tyskland

Et land som var kjent for doping

Erik Tysse

En kappganger som ble dømt for doping

Sera

Et forbudt stoff

IAFA

Det internasjonale friidrettsforbundet

Trine Solberg

En spydkaster som ble mistenkt for doping

Trine Hattestad

Trine Solbergs etternavn

Barcelona

En by i Spania

Oftebro

En person som jobbet med dopinglaboratoriet

Aker

Et selskap

Køln

En by i Tyskland

Donneke

En professor som jobbet med dopinglaboratoriet

Hans B. Skaseth

En idrettspresident

Therese Johaug

En langrennsløper som ble dømt for doping

Bendiksen

En lege som var involvert i Johaug-saken

Kosterol

En krem som inneholder forbudte stoffer

Torun Fossli

En orienteringsløper som ble dømt for doping

Ine Iggenes

En forsker som jobbet med koffeinsaken

Tom Åge Årnes

En skihopper som hoppet over 200 meter

Vikersund

Et sted i Norge

Rælingen

Et sted i Norge

Marikollen

En hoppbakke

Ingebrigtsen-gutta

En familie med langrennsløpere

Amano Elkidane

En fotballagent

Nico Vins

En popduo

Steinar Nilsen

En fotballtrener som ble sparket av et aksjeselskap

Bjørne Berntsen

En fotballtrener som ble sparket av et aksjeselskap

Ila

Idrettens lovutvalg

Siri Milt

En person som nevnes i sammenheng med å rykke ned i divisjon

Lund

En norsk fotballklubb

Kristiania

En restaurant

Royal Kristiania

En restaurant

Royal Garden

En restaurant

Lerkendal

Et stadion i Trondheim

Olympiatoppen

En norsk idrettsorganisasjon

Frigg

En norsk fotballklubb

Lyn

En norsk fotballklubb

Ullevål stadion

Et stadion i Oslo

Brynestad

En person som var involvert i Lyn

Krensjå

Et sted i Oslo

Årdal

En norsk by

Jonas Gatan

En person som var involvert i Drillo-overgangen

Raufoss

En norsk by

Irak

Et land i Midtøsten

Amman

En by i Jordan

Syria

Et land i Midtøsten

Damascus

En by i Syria

NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Jens Kristian

En person som nevnes i sammenheng med NUPI

Henriette

En person som nevnes i sammenheng med NUPI

Raimond Johansen

En politiker

PST

Politiets Sikkerhetstjeneste

Jack D

Et kosttilskudd

Svinesjøen

Et sted i Sverige

Jodie Peterson

En lærer og foredragsholder

Idrettslaget

En bok Kjenner har skrevet

Aftenposten

En norsk avis

Borgård

En restaurant

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Gunnar Martin Kjenner

Lignende

5/30/2021

Wolfgang Wee Uncut

Børge Fagerli | Kosthold, Trening, Vekt, Steroider, Rødt Kjøtt, Doping, Bodybuilding, Ronny, Arnold

Wolfgang Wee Uncut #130: Børge Fagerli er coach, gründer, foredragsholder og forfatter. #kosthold #trening #vekt #ernæring #bodybuilding #wolfgangweeuncut Børger Fagerlis hjemmeside og...

Se mer

1/13/2020

Wolfgang Wee Uncut

Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

Wolfgang Wee Uncut #30 Tor-Kristian Karlsen har vært administrerende og sportslig direktør i AS Monaco, og speider i Watford, Bayer Leverkusen og FK Zenit St. Petersburg. Han er fortiden...

Se mer

12/9/2020

Wolfgang Wee Uncut

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast:...

Se mer

4/21/2021

Wolfgang Wee Uncut

Svein-Erik Edvartsen | Vurderer Rettssak Mot NFF, Rasismevarselet, VAR, Terje Hauge, Petter Northug

#Fotball #NFF #Eliteserien #wolfgangweeuncut #UEFA Wolfgang Wee Uncut #119: Svein-Erik Edvartsen er tidligere fotballdommer, med erfaring fra Eliteserien, Champions League og Fotball-EM....

Se mer

Laster