Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og denne podcasten skal være for deg som søker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til at du kan forbedre helse, overbygge sykdom, lindre plager og leve et liv med mer livsglede. Denne episoden skal handle om mat. Eller kanskje mer riktig, å si mat som ikke lenger er skikkelig mat.
60 prosent av maten når man handler er ultraprosessert, og det kommer stadig studier som viser at ultraprosessert mat gir økt risiko for helseplager og sykdom. Hva er egentlig ultraprosessert mat? Og hvordan endte vi opp med at maten som selges på butikken inneholder tilsetningsstoffer som endrer konsistens, som lurer oss til å spise mer enn vi trenger,
At forpakkningen inneholder ord som er mer villedende enn veiledende. Og at ingredienslister er evig lang og inneholder ord som ikke har sjans til å forstå. Og hva skjer når dette går på bekostning av den ekte naturlige maten? Jeg som har sett seg godt inn i dette er en tidligere gjest delstips på den, nemlig Susanne Stabe.
I episode 5 snakker Susanne om barnemat og ernæring. Og jeg har også fått gleden av å dra på tur til London med Susanne da vi var en liten gjeng som dro på medisinskongress i fjor juni. Susanne er master i samfunnsernæring, jobber i barnematbyen og skriver boker, fem dager snullstilling, sammen med også en tidligere gjest, Inge Linse. Nå er hun aktuelle med boker, Hva skjedde med maten? Boker etter et kritisk syn til den nye maten og matsystemet vårt.
Susanne deler også kunnskap på Instagram, og med en kombinasjon av god kunnskap og en snert av humor er hun fryd å følge. Hun går i sømmene på hva produkter inneholder og omdøper de til hva de egentlig burde hette, basert på innhold og gir innsikt i hva vi faktisk betaler for. Et eksempel er produktet Toro blomkål og brokkolisuppe, som er omdøpt ut fra innhold til majsstivelsesuppe med litt blomkål og et hitt av brokkoli.
Et annet eksempel på villedende forpakning er Mils grove leverpostei med bacon, som har fått et mer veiledende navn. Vannpostei med bacon, rapsolje og litt lever. Vi er utsatt for villedende markedsføring, sunnvasking, snekkifisering og matsminke. Hva sendte vi her? Hvem har ansvaret? Og hva kan vi selv gjøre?
Dette er viktig, og jeg er derfor så takknemlig for at Susanne har tatt på seg ansvaret for å opplyse oss slik at vi får mulighet til å bevisst ta bedre valg for helsevård. Velkommen Susanne! Tusen takk, Anette! Og velkommen tilbake! Takk for det! Ja, altså, jeg digger å følge deg, for den evnen til å...
Rett og slett få oss til å tenke litt ekstra. Så ikke det bare blir noen informasjon i et hav av mye kunnskap. Så dukker det opp noe med humor som jeg digger. Og som virkelig får meg til å tenke, herre mann, dette her er jo helt galskap.
Det er jo en spørsmål om hvordan man skal nå ut til folk. Det å bruke humor funker veldig godt, men så er jeg opptatt av å være saklig også. Det er jo fag man skal formidle, og man vil jo ikke være villighetende. Jeg påpeker jo villighetende markedsføring, så jeg vil jo ikke at postene mine heller skal være villighetende.
Så det er en sånn hårfin balanse, men humor er det jeg slår an. Ja, og den balansen klarer du veldig bra. Og det er jo det som gjør meg så frustrert da. Hvordan endte vi opp med at vi nå har tilgang på så mye mat som egentlig ikke er mat i sin sunne og gode form lenger?
Det er jo et spørsmål som, det er jo et ganske langt svar på det. Det er ikke sikkert at jeg har hele svaret, men det er jo mange ting som har skjedd. Men vi har jo, altså, når kvinner gikk ut i jobb, så tok jo industrien over mer og mer av matlaging, og det er ikke sånn tydelig skill at da kom industrien på banen. Men vi har fått en mye mer hektisk livsstil, og er
vil gjerne ha kjapp mat som smaker godt, som er enkel, rask og billig. Og så er det jo også helt en konkurranse om kundene da. Det som forbruker, hvilket syltetøy skal du velge i butikken? Så det er jo også en ganske aggressiv markedsføring bak disse produktene, for de vil jo at du skal velge nettopp
Demes produkt fremfører at du velger noen andre sitt eller lager det selv. Og da markedsfører de jo med de tingene som appellerer til oss. Ja, og jeg husker jeg bodde et år i USA i 1998. Og en av de første dagene som ble beskjørt ut til en stor Walmart der vi skulle handle alt vi trengte til den leiligheten vi skulle bo i. Og jeg husker det var så overveldende, for det var jo...
Kanskje 30 typer melk. Enormt utvalg. For oss var det så forvirrende, for da var jeg 20 år og gikk inn og leide etter det som var råvarer og mat som vi kjente igjen og kunne lukte og se på. Det fant vi nesten ikke. Så var det en butikk som hadde det, men det var jo...
pris som var så høy at vi som jobbet i Disney og var lave lønner ikke hadde råd til. Og da husker jeg så godt at jeg tenkte at «Åh, jeg er så glad jeg bor i Norge, for her skal vi aldri». Og så nå da, en del år senere, så er vi liksom på vei dette her.
Jeg tror ikke butikkene i Norge ligner helt på det amerikanske markedet, men vi følger mye med når de slipper. Det er typisk tre ganger i året som nye produkter slipper på markedet. Det kommer litt, men ofte er det tre uker i løpet av året der det kommer en god del. Når du går gjennom og ser hva som kommer på markedet, er det nesten ikke råvarubaserte produkter i det hele tatt.
Det er saft med ny smak, og en sjokolade med ny crunch og sånne type produkter. Ja, friste, friste. Men det må jo få oss til å komme litt inn på da, for nå nevner du råvarbasert, og så nevner jeg ultraprosessert. Hva er dette her for noe da?
Det er jo egentlig en litt ny måte å klassifisere maten på. Vi har jo hele tiden bedømt maten utenfor næringsstoffer. Mye fiber, proteiner,
pulkorn, lite fett. Det er sånne merkelapper vi har satt på maten som vi tenker er bra. Hvis vi bare optimaliserer etter de merkelappene, så skal maten være bra for oss. Men så var det jo en forskergruppe i Brasil da, som la merke til at brasilianerne kjøpte mindre salt, sukker og fett i butikken, men så ble det ikke noe friskere. De så jo at livsstilssykdommen fortsatte å øke, og de
Da lagde de det som heter Nova-klassifiseringen, som er der begrepet ultraprosessert kommer fra. Det er en helt ny måte å klassifisere ut fra, og det rammer inn maten etter omfang og hensikt med prosessering. Vi har jo prosessert maten vår i vann,
flere hundre år. Det er noe vi har gjort lenge før vi fikk de utfordringene med livsstilssykdommer vi har i dag. Det som skiller prosessert mat og ultraprosessert mat er jo i hovedsak hensikten med prosessering.
Hvis du lager for eksempel en leverpostei på tradisjonelt vis for å lage et ordentlig pålegg, så er det et prosessert produkt. Men i det du tar bort for eksempel deler av leveren, for det er jo leveren som koster penger, men det er jo også den som skal gi oss næring og tilsette vann og vegetabilsk olje, så må du plutselig kompensere med aromastoffer og konsistensmidler for å få en leverpostei vidt.
synes er god da så ja, det er liksom når
industrien gjør ting med maten for å øke sin egen profitt, det er egentlig der skillet mellom prosessert og ultraprosessert går. Og så mener jeg at folk ikke skal bli eksperter på å sjekke om det produktet er ultraprosessert eller det, men vi ser jo nå at matsystemet driver seg av profitt, og det er de produktene som er minst bra for oss som de utgjør.
som tar en større bit av kostholdet våre. Så også sjokolade, potetgull, sånne type ting, vet vi jo at ikke er helsekost for oss, men vi kan godt spise det fordi vi synes det er godt. Men litt av utfordringen er jo at mye av hverdagsmaten våres også er ultraprosessert, og det går på bekostning av matens kvalitet. Så prosessert mat er egentlig råvær som er behandlet i en form for
-å sammenfatte et produkt eller skape sikkerhet for at det ikke er farlig å spise.
Hvis du stiller deg spørsmål om hva er hensikten med prosesseringen, hvis det er snakk om å øke holdbarheten, for å bevare råvaren utenfor sesong sånn at de kan lagres, det å forbedre smaken er jo også innenfor kategorien prosessering. Det er jo utrolig kjedelig å spise alt rått, så det å bake poteter i ovnen med olje og salt er en form for prosessering. Men når de gjør ytterligere steg for å øke profitten sin,
Som ved å gjøre produktene hypervelsmakende med ulike metoder de bruker, da er det bygget over til å bli ultraprosessert. Det er mange ting som kan gjøre maten ultraprosessert. Jeg tror derfor at noen blir frustrert på hvordan de vet hva som er bra for dem.
Ja, og det kan jeg på en måte forstå. Og som sagt, dette er jo egentlig et forskningsverktøy. Det er jo ikke sånn at vi mann i gata skal gå rundt og navigere, men samtidig ser denne kunnskapen, den kunnskapen vi har fått nå de siste ti årene, er såpass viktig at da tenker man kanskje sette og holde det tilbake. Men det folk burde gå etter er jo råvarene. Hvis du skal kjøpe...
ha en fiskemiddag, så er det jo liksom å velge fiskefilet, fremfor de fiskepinner for eksempel. Skal du velge fiskekake, så velg den med mest fisk. Jeg tror det er ganske intuitivt å vise hva er det som kommer fra naturen på en måte, og det å tenke, er dette et produkt der det ser ut som at de har laget et måltid for å ta vare på råvaren, eller ligner ikke dette på råvaren i det hele tatt?
Ja, og så en ting som jeg undrer meg ganske mye over er jo at det er lov å skrive for eksempel fiskekake og så er det 5% fiske for det står med store bokstaver og i en
Ja, hurtig hverdag så ser han å jeg fisker kake, jeg fisker jo sunt og tar den med meg. Og så leser han ikke bakpå og han leser ikke innholdet og så tar han et valg som han tror er bra for helsesi.
Ja, og så tror jeg jo ikke det å velge de fiskekakene med minst feske er det som velter Lasse helsemessig. Men jeg tenker alle de her detaljene på de her tingene, jeg får jo også ofte spørsmål om brød. Du finner jo nesten ikke et prosessert brød i butikken lenger. Alle er jo ultraprosessert. Og så er spørsmålet, ja, men er det skadelig for helsa mi? Og så er svaret på det mest sannsynlig nei. Men de stegene som gjør produkten ultraprosessert,
gjør at kvaliteten på det brødet er dårligere enn hvis du hadde bakt det selv.
sånn at kvaliteten ringes og så tenker jeg at de detaljene der selv om de ikke, kanskje ikke alle er like skadelige kanskje noen er ikke skadelige i det hele tatt men det er jo et symptom på et matsystem som hele tiden trikser på produktene for å jage etter profit og det totalen der går ganske hardt ut over kostholdet vår som helhet da. Ja, og så går det på bekostning av de
gode matvarene med kondofattig og som er mer næringsrike også. Akkurat. Det er jo en greie med at de ultraprocenterte produktene tar plassen til råvarer. For det er jo ikke bare hvis du ser helsemessig, så er det ja, vi vet at sukker er ikke noe vi bør spise mye av, men hvis
Vi ser jo også i store undersøkelser at det ikke bare er det at vi spiser for mye, for eksempel sukker, det er også at vi får for lite av, for i råværen så er det masse stoffer som på en måte fremmer helsa vår, og du får rett og slett for lite av de også. Ja, og så kan det jo være nyttig å vite at på ingredienslister så er det jo sånn at det som det mest av i et produkt, det står først i synkende rekkefølge.
Så det som jeg har blitt bedre på, er jo å lese bakpå, bare en liten skikk, inneholder dette produktet virkelig
Noe særlig av det som markedsføres. Jeg har reglene for dette for de som lager produktene. I ugangspunktet står det at det skal være veiledende markedsføring. Så savner jeg litt at det må være noen som passer på at dette blir gjort skikkelig, som ikke blir veiledet.
Jeg tror kanskje at vi trenger litt tydeligere retningslinjer der. Jeg tror nok veldig mye av måten maten merkes på er riktig, men så er det så mange hold i...
i det regelverket. Jeg var blant annet oppe, ja, var hos noen familiemedlemmer, i morges faktisk, og så kom denne personen ut med syltetøy og bare spurte, er dette bra? Og da var det jo sånn syltetøy som var merket uten tilsatt sukker og uten kunstig søtening, så det høres jo intuitivt ganske dårlig
Bra ut. Og så leste jeg bakpå, og så ja, det er mindre sukker enn i den originale varianten. Men de har jo tilsatt hylleblomstkonsentrat. Og det er jo en ingrediens for å gjøre den søter. Så det er jo mest sannsynlig. Det var tre gram mindre sukker i den varianten enn den originale varianten. Ja, ja.
Det er jo rett og slett villende, etter min mening. Jeg tror egentlig etter lovverket at det ikke er lov. Og hvis vi ser på bærinneholdet, så inneholder jo den med mest sukker også mest bær. Så det er sånn at man må hele tiden gå med sånne detektivbriller hvis man skal gå etter de her produktene.
Det er mye... Poenget er jo at produktene sunnvaskes, og da trekker de frem de tingene som er positivt med produktene. Hva mener du med sunnvasking? Det er det jeg skal forklare. Da trekker de frem de tingene med produktene som er positivt, eller som vi oppfatter som positivt. For eksempel fullkorn, fiberrikt, proteinrikt, lite sukker, sånne type ting. Vi tenker bra,
Så da står jo ofte det med store bokstaver på en blasjen. Men det som på en måte kanskje er mindre positivt, unnlater de å fremheve, så da må du jo faktisk inn og lese ingredienslista ordentlig. Et annet eksempel på sunnvasking er jo hvis du ser bilder av hele korn eller frukt,
Så det er ikke gitt at den frukten er i sin naturlige form i det produktet. Det kan være konsentrert ned til frukt, altså juskonsentrat som du setter hovedsakelig igjen med sukkeret fra frukten, pluss litt næringsstoffer med hovedsakelig sukker, og så er det det du ser i ferske bær og epler. Så det er sunnvasking. Ja, og hva er det som gjør at den ultraprosesserte maten
helseplager da? Det er jo mange hypoteser på hvorfor, og vi begynner å få ganske mange studier. Det ene er jo at det er næringsfattig mat ofte
Nå er det jo ulike grad av, det er jo stor forskjell på ultraprosessert fiskekake og sjokolade. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt, men hvis du tar den ultraprosessert kategorien underrett og ser hva den forskningen sier, så er det jo blant annet at mye av den maten er næringsfattig, den tar plassen til den næringssyke maten. Så det er også noen studier som peker mot at en del tilsetningsstoffer påvirker blant annet tarmen våre. Så tarmhelsa er veldig
for vår helse de to tingene henger sammen og at denne maten og det kan gå til at det andre tingene bærer tilsetningsstoffene også
Og så er det blant annet konsistensen på produktene. Dette er ofte produkter som er bygget opp av ekstrakt og ikke råvarer i sin naturlige form. Du må ikke tygge dem like mye. Det ser ut som at hastigheten... Det går raskere å spise denne maten, og det kan kanskje bidra til at vi spiser raskere, som gjengjør at vi spiser mer. Så er det jo også...
Bare se om jeg husker alle. Så er det jo også en del studier som peker mot at stoffer fra emballasje og sånt smitter over i maten. Og du kan jo bare tenke deg, hvis du har en gullrot som ligger i en pose, så har litt av den gullroten vært i kontakt med den posen, men det er jo fortsatt ganske mye av råvaren som ikke har vært i kontakt. Men de her ultraprosesserte produktene som består av mange ingredienser som har vært prosessert på mange ulike måter, har mest sannsynlig vært i kontakt med mange flere produkter
Du får stoffer som ikke kommer fra maten inn i produktene. For eksempel en del plast.
Og så har du også prosessfremkallende kontaminanter, som det heter, som er stoffer som skapes under produksjon. Og de er ikke unike. Det er ingenting av dette som er unikt for den ultraprosesserte maten, i hvert fall ikke de to siste tingene jeg snakket om, men eksponeringen er nok mye større fra den maten. Du har kanskje hørt at du ikke skal grille kjøttet så hardt.
Det er prosessfremkallende kontaminanter som du får under grillingen. Når du for eksempel lager en del frokostblandinger, den varme behandlingen den går gjennom gjør at du får en del stoffer som du ikke får fra havregryn.
Det er ganske vanskelig. Og så vet vi jo også da at den ultraprosesserte maten bidrar til overspising. Ja, og der leste jeg en studie på at da de fikk servert først ultraprosessert og så råvarbasert, da spiste mer og la på seg. Og jeg har sagt det før også, men jeg tenker på et vis at kroppen lar seg jo ikke lure. Så hvis...
Men ikke få de næringsstoffene som en trenger, som vil kanskje i hvert fall hos en del av oss opprettholde sulthormoner da. For der, hei, hvor blir den næringen av som menneskene har fått gjennom evolusjonen? Kommer aldri det? Nei, det ser nok ut som at det er flere årsaker til at det skjer da. Det ene er jo konsistensen som man snakker om, men så er det jo også noen hypotese på at
Proteiner er veldig viktig at kroppen på en måte roper til den har fått nok protein. Så du kan fort ha dekt energibehovet ditt, men hvis du ikke har fått nok protein så vil du fortsatt kroppen rope etter mat. Det er også en hypotese. Hva er gode kilder til proteiner da?
Alt av animalsk mat inneholder jo mye protein, men så har du jo også proteiner i kornprodukter, belgvekster, nøtter, frø. Hvis du spiser et råvarebasert kosthold og varierer maten, så er det ingenting du skal tenke på, men den ultraprocesserte maten er ofte mer proteinfattig. Ja, også når det gjelder det som er... Det er anbefaling å spise...
500 gram med frukt, grønt og bær daglig. Når det snakker om å øke opp til 800, også leste jeg. Men flertallet nordmenn klarer ikke det engang. Sånn at de spiser for lite av det som anbefales, og så spiser vi mat som
ikke er så bra for oss, og da er det jo et regnestykke som bare ikke går opp, og det er jo også det du sier, at vi spiser så raskt, for at fordøyelsesystemet vårt skal fungere godt, så er det jo viktig å komme over i rest and digest, i parasympatisk tilstand, og da spise under stress, og spise i rest tempo, ikke ha noe som egentlig gir noe konsistens, som ikke tygger maten,
så vil funksjonen til fordøyelsen heller ikke være optimal for oss. Det er akkurat det. Vi trenger liksom å sette oss ned og spise måltida. Og det er sånn, jeg gikk til min lokale matbutikk her for noen dager siden, jeg gjorde det sånn stønt. For jeg så plutselig når jeg gikk dit at det lå en matemballasje på bakken, og så bare tok jeg bilder av alt jeg fant, og det er 400 meter. Og det er utelukkende ultraprosesserte produkter. Du finner matemballasjen
Selv på gata da. Ja, for så skal vi snakke om miljøet også, som er viktig. De her tingene henger jo sammen da. Ja, og så er det sånn ikke spis ku, for det er at det er farlig med alle fisinger, men all den forpakningen til den ultraprosesserte maten, jeg tenker at det må jo være et større problem.
Det vet jeg ikke om jeg skal gå inn på. Det er ikke et problem med det. Men jeg savner litt den siden av debatten. At vi snakker om hvordan den ultraprosesserte maten også bidrar til masse forurensning. Både i form av emballasje på bakken, men det sier seg nesten selv når du lager ekstrakt av mat. Det er jo ikke sånn at denne maten nødvendigvis produseres i Norge. Nei.
Så det å velge norsk havregryn fremfor en ultraprosessert frokostblanding som er sendt fra utlandet vil jo være et bedre valg. Uten at jeg har sett på det regnestykket, men gjør du den øvelsen over hele kostholdet, så er jeg ganske sikker på at det å spise lokal mat er veldig viktig. Ja, og det tenker jeg også er kanskje viktig å tenke seg litt igjennom, sånn at vi opprettholder den industrien i
De som jobber med mat, at vi kan være selvforsynte også. At ikke alt må komme fra utlandet. Da blir vi litt sårbare. Mange av produsentene av ultraprosessert mat er store firmaer som finnes over hele verden. Hva er matsminke for noe? Matsminke er et begrep som kommer fra...
Når vi snakker om ultraprosessert mat, det er jo ingredienser som rett og slett sminker maten for at det skal se bedre ut eller smake bedre. For eksempel i en leverpostei der du bruker veldig lite lever, så lever er jo også det som gir smak utenfor.
Aromastoffer for at maten skal smake noe. Konsistensmidler, fargestoffer. Det er rett og slett ingrediensene som brukes for at maten skal appellere bedre til oss forbrukere. Når noe smaker veldig godt, vil vi ofte ha mer av det. Så vi kan ende opp med å spise mer enn vi trenger.
Jeg har ikke sett noen studier som har gått inn på akkurat de tingene, men vi vet jo at industrien optimaliserer produktene sine for at de skal smake bedre. Det kan du bare gå i butikken og se. Du finner kjekkspakker der det står ny og bedre smak. Og da har de jo justert på ingrediensene rett og slett for at produkten skal smake bedre. Og det er jo igjen en kamp om forbrukere. Ja, og så bare tenk på når jeg vokste opp så er jo
En skjeks var ofte ikke så god og var ganske tør. Nå er det som et godteri. Ja, og så er de veldig lett å få tak i. Attraktivt emballert. Kanskje på tilbud. Det gjør at vi har lettere for å kjøpe det. Ja, og så er det litt sånn at butikken er bygget opp også. Når vi kommer inn, og hva rekkefølgen går i.
Som gjør at endepunkten når man har tatt veldig mange valg. Og vi er slitne og vil bare komme hjem og legge middag. Så står den der svære hulla med sjokolade. Og til og med når vi kommer i kassen og jeg har klart å gå forbi alt dette her. Ligger det noen sånn akkurat når vi skal betale og vi kjenner oss litt slitne. Så er det nesten sånn ta meg med, ta meg med.
Ja, og det er jo mest sannsynlig strategisk plassering fra de som selger mat, for at de vet at de sånn, altså når vi går i butikken så er vi veldig gode på å gjøre en pulskjøp.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått på butikken og faktisk kjøpt de få tingene jeg faktisk skulle ha. Rask er jo alltid med meg et eller annet. Så det at vi gjør impulskjøp er veldig vanlig, og da bruker jeg jo de strategiene. Sett maten frem på plasser der det er større sannsynlighet for at vi gjør impulskjøp. Sånn som ved kassa, det er et klassisk område.
Hva vet vi i dag med disse tilsetningsstoffene? Det kommer noen små studier her og der om at noe kan skape inflammasjon i tarmen. Finnes det forskning som viser til hva summen av dette påvirker oss, det som kalles for cocktail-effekten?
Det vet jeg ikke helt om jeg vil gå inn på, for jeg føler ikke jeg har nok kompetanse til å gå inn på de detaljene, men det jeg skriver om i boka er det hvem er det. Du har tre kriterier som skal være oppfylt før å tilsette tilsetningsstoffa i maten. Det ene er at det skal være et teknisk behov.
Og jeg tror jo at når dette regelverket var laget, så var det jo på en måte med gode intensjoner. Men i dag, når vi vet at disse tilsetningsstoffene brukes for å kompensere for råvarene de har tatt bort,
så lurer jeg på om det er et teknisk behov. Hvem er det tekniske behovet for? Er det for oss forbrukere, eller er det for de som skal tjene penger da? Og jeg tror jo at det er til gode for industrien, for vi har nok plass til litt fullstoffer, men det gir egentlig ikke helt mening at mitt hodet da, at
hverdagsmaten våre skal være fylt opp av fyllstoffer og så skal industrien få lov til å kjøre på med tilsetningsstoffer for å kompensere for det jeg mener ikke at det er et teknisk behov ja, du retter jo en pekefinger mot industrien ja hva er ønsket ditt med boka?
Nei, altså, jeg håper jo på flere ting. Jeg tenker jo at vi trenger mer... Altså, jeg merker jo at folk ønsker kunnskap, og så synes de det er vanskelig å navigere. Så jeg har jo skrevet ganske mye om sunnvasking, sånn at folk får ganske sånne...
kan få noe verktøy selv da for å navigere i butikken og så har jeg også skrevet litt om dette med markedsføring hvor mye vi faktisk blir påvirket og litt om strategier de bruker for å påvirke oss for vi tror jo at vi er rasjonelle i vesener som tar liksom våres egne valg men vi er jo ikke det
Vi blir hele tiden, og hvis du begynner å legge merke til hvor mye matreklamer du får opp i pleisen i løpet av en dag, så er det jeg tror ikke du klarer å holde tellinga
Og dette tror jeg har slått på som filter. Jeg blir nesten litt provosert, og så legger jeg ikke så godt merke til det. Men jeg tror mange ikke er bevisst på alle de små dyttene man får hele tiden, sånn at folk kan bli litt bevisst på dette med markedsføring. Og så skriver jeg egentlig... Det siste kapittlet er kanskje et av de viktigste, for jeg føler at det blir veldig pekefinger mot industrien. Men det er jo...
åpenbart snille folk som jobber der, de har gode intensjoner, de gjør også veldig mye bra. Hvis du går og leser på nettsiden til mange av disse selskapene, så har de jo strategier for helse, bærekraft og så videre, men så er det det her systemet om kampen om forbrukere som hele tiden er
et jag da, og de skal tjene penger. Som alle andre private bedrifter, det kan du egentlig ikke klandre dem for heller. Så det at også folk får en forståelse av hvordan det her systemet fungerer da. Hmm.
Ja, og skal vi få til en endring så er det jo mer så forbrukere som må ta litt bedre valg for å vise til de som selger maten at dette ønsker vi mer av. Ja, jeg tror det er to deler. Jeg mener jo egentlig at veldig mange av disse tingene er et systemproblem og det bør også løses på et systemnivå.
Ta reklame da. Vi tenker jo at vi skal ha valgfrihet, det er jeg helt enig i, det skal vi ha. Men så er det å tenke på hvor mye valgfrihet har vi egentlig når vi stadig blir bombardert med reklame, og dette er jo ikke sånn at
industrien er uvitende i hva de gjør. Dette er jo egne avdelinger eller selskaper som jobber med. De gjør jo analyser, kjører jo forbruketester, forbrukerundersøkelser. Hvilke smaker er det vi er opptatt av nå? Hvilken kundegruppe skal vi nå? Hva er de opptatt av? Hvilke strategier skal vi bruke i markedsføringen? Sånn at vi møtes jo av sånne typer reklamer som på en måte er skredderskyld oss reklamere.
Så jeg har tenkt på hvor mye valgkjøret har vi egentlig, for at vi blir så påvirket. Ja, og en reklame som jeg synes er veldig tydelig er jo den der småsulten. Og så er det nesten sånn at når man da kjenner at man er litt småsulten, at man må jo ha noe. For det har jeg sett i alle busskurer, og på butikken, og på TV, og på mobilen. Så hvordan det nesten innprogrammerer seg litt i hjernen også med...
med behov som vi kanskje egentlig ikke har. Nei, og kanskje du egentlig ikke hadde noe behov for sjokolade, men når du har fått den reklamen opp tre-fire ganger, så begynner det liksom å sånn, ja, du har egentlig, ja, du får liksom løst på sjokolade da, på grunn av at du har fått, altså bidd matet med reklame i løpet av dagen. Ja. Ja.
For vi sanser jo hele veien, både med hørsel og syn, og mye skjer uten at vi egentlig er helt påkoblet med bevisstheten i det. Ja, det er akkurat det. Men det jeg skulle tilbake til, jeg var jo der hjemme, jeg mener jo egentlig at det må noen strukturelle endringer, sånn at det blir lettere for oss å ta gode valg, og sånn at de
de her valgene som er dårlige for oss ikke liksom kastes på oss hele tiden, sånn at vi på en måte kan ferdes i samfunnet uten å få denne kasta på oss. Og så tror jeg også at folk vil ha kunnskap, så det å på en måte opplyse for brukere er også en del av dette.
Jeg har en drøm om at reklamen skal gå i den retning at man skal spise. Spis grønnsaker, velg noen råvarer på sted. Sett ned prisen på økologisk. Lokk oss med skilt i butikken på dette er produsert på eller kommer fra den lokale gården.
Og så har jeg vært sånn, hvordan skal vi klare å få noen av disse største skjeden, om det er Coop, Kiwi eller Rema, kanskje til å bli med på noe sånt? Hvem har utfordret deg? Hvem har lyst til å være best på dette her? Ja, det er et godt spørsmål. Jeg leste jo, jeg tror det var nå før påske, for det var liksom rett etter at...
boka mi hadde gått i trøkken for jeg skriver jo litt om det og rett etter den gikk i trøkken så kom det jo en sånn artikkel om at jeg tror det var Kiwi som skulle fjerne godteri fra et område altså få det lenger inn i butikken eller noe sånt eller at det ikke skulle ligge ved kasseområdet husker ikke helt men det var de skulle i hvert fall gjøre noen tiltak for å redusere det da for at de trodde det virket og så var det jo en annen kjede som mente at nei, men det vil ikke vi gjøre for at det funker ikke godt nok
Det er ingen av disse tiltakene alene som vil løse noe problem. Dette problemet har ikke kommet av en endring. Det folkehelseproblemet vi har knyttet til mat, er hele pakken med matomgivelsene våre. Og andre faktorer også, selvfølgelig. Vi må gjøre ganske mange endringer på flere nivåer.
Så det å liksom fraskrive seg ansvar for at man ikke tror det vil funke godt nok, det er jo derfor jeg tror at vi også trenger noen reguleringer da. Ja, og for meg som er småbarn så ser jeg bare det når vi går gjennom butikken, nesten sånn at jeg ikke har lyst til å ta de med, for det er at når man da endelig kommer til kassen og der er det godteri og det er
ting som ligger og lokker og jeg står i køen og skal vente så er det sånn og så har jeg lyst til at de skal være med i butikken og se mat sånn at ja, at det ikke funker for hvem da for jeg tenker hvis du begynner å fjerne ting fra krasseområdet så vil nok
noe til å gå ned. Ja, jeg vil tro det. Jeg har lest faktisk jo psykologer, de skrev en artikkel bare drit i å ta unger med på matbutikken, det er alt for slitsomt. Men det er jo, altså, jo, hvis du går inn i butikken, så er det jo også liksom, altså, jeg synes egentlig det er litt rart at vi skal ha figurer på matemballasje.
Og det er jo åpenbart for å appellere til barn. Og så får jo de også lov til å stå langt ned mot golvet, liksom. Altså de nederste hyllene som barn ser det. Dette er jo heller ikke tilfeldig plassering. Så...
Og strengt sett er det vel ikke lov å rette markedsføring mot barn heller? Så det er jo litt sånn... Nei, men det er jo en selvregleringsordning da, der industrien selv har definert hva som på en måte er lov og ikke lov. Og ja, det er i hvert fall retningslinje på hvordan du skal ikke drive markedsføring av usunn mat og drikke mot barn, men emballasje og plassering i butikk er ikke en del av det.
Det anser jeg ikke som markedsføring. Og det er nesten den største markedsføringen av produkter, tenker jeg. Ja, men nå er det jo besluttet at det kommer et nytt regelverk som skal beskytte barn mer. Den selvregleringsordningen tror jeg skal bort. Så det vil komme en del, og det tenker jeg er veldig bra. Ja, for det er...
Det å tenke at hvordan produkten ser ut, ikke en markedsføring, det er jo den direkte normen på butikken å skal grepe med seg det. Så jeg tenker det er nesten det største. Og så skjønner jeg at det ikke skal være på TV og sånn, men ja. Hva tror du kommer til å skje videre nå da?
Det er et godt spørsmål. Jeg merker at mange er interessert i dette temaet. Jeg håper at vi får... Hvis du går i butikken... Jeg ser på pengene mine som en stemmeseddel. De varer jeg kjøper blir det mer av, og de varer jeg unngår blir det mindre av. Det er sånn butikken funker. Det er flere folk som begynner å etterspørre overvarebaserte produkter. Så vil vi kanskje få mer av det. Det håper jeg virkelig.
Jeg føler at kosthold er litt sånn at folk skal få lov til å velge selv. Det er opp til den enkelte. Vi skal ikke ta fra folk valgfrihet, men vi vet at usund kosthold er en av de største risikofaktorene for mange av de livsstilssykdommer vi har i dag. Så det må mer på agendaen politisk også.
Ja, vi har jo fått ny helseminister, så kanskje jeg skal slutte å sende bok og det i tann. Ja, du får gjøre det. Ja, for nå er ikke jeg sånn ekstremt inne i det, men jeg savner noen sånn tydelige partag i dette her. For hver i celler er jo påvirket av det vi putter inn i munnen. Ja.
Og så sett økonomisk på det, så jo mer næringsrik mat befolkningen spiser, jo friskere er befolkningen, jo mer folk er i jobb og bidrar på den måten i samfunnet.
Så det er jo bare vind, og jeg fant jeg ser jo senest i går når jeg sykler ungene til barnehagen, så går jeg forbi butikken, og det ligger en ungdomsskole der, og de fleste som kommer ut av butikken har en såkalt energidrikk, og en bar i hånden. Og dette er jo tidlig om morgenen. Sånn at
Vi som ikke har vokst opp med dette her, jeg ble litt sånn urolig når vi leste kommestudier som viste at det kan påvirke tarmfloraen vår, og en bunne med dette her allerede i så tidlig alder. Ja.
Nei, jeg tenker absolutt at det må skje noe. Jeg leste litt om det her med energidrykk og sånt. Før så drakk vi jo bare vann og melk. Og så hadde vi jo litt saft og litt... Vi fikk jo litt brus etter hvert, men det var jo vann og melk som var liksom...
det vi drakk og nå er jo faktisk brus det vi kjøper oftest og bruker mest penger på i matbutikk vi kjøper mer brus enn vi kjøper brød men det som også er jo at igjen, det her med ultraprosentering er jo liksom, det er hele tiden kamp om kundene og i og med at vi ikke drekk
som ikke melker lenger, det de som selger melkeprodukter da, er begynt å gjøre, er jo å tilsette smak og søtning på en eller annen måte, enten kunstig søtning, sukker, eller gjøre den søtere ved å enzymbehandle den. Og så er jo argumentet da, at det er bedre at barn og ungdom strekker smaksatt, for eksempel sjokolademelk, fremfor energidrykk.
Og det er jeg helt enig. Men de burde jo ha drukket vann og melk. For dem er det jo et argument som er i seg selv bra, men du må jo på en måte se på hele konteksten, hvilken retning er det vi går i
Altså sjokolademelk burde ha vært forbeholdt helgen. Det er ikke et hverdagsprodukt. Men det er jo sånn industrien hele tiden kjemper om kundene, og det gjør de jo ved å ultraprosessere maten da. Så når vi drikker mindre melk, så putter de noe oppi som skal gjøre det mer fristende, så vi skal kjøpe mer melk igjen da. Ja, og det salget har jo skutt i taket. Så det funker jo. Ja, og så er det jo den der litt sånn klassiske med at den
nevne to ting som egentlig er verre å sette det opp mot hverandre og så tar han ikke med det beste alternativet så blir det ikke den riktige diskusjonen i det hele tatt nei
Og det bildet der, jeg tenker litt på hvilken utvikling er det vi vil ha? Hvilken retning er det vi er på vei i? Det er de spørsmålene jeg stiller meg. For ja, igjen, det er tusen ganger bedre, vil jeg si, med sjokolademelk enn energidrykk. Men sjokolademelk er ikke et hverdagsprodukt uansett. Så det er ikke svaret på at de velger energidrykk, da. Og så blir jeg litt sann for deg.
Det må være noen merkesføringer som påvirker oss i en eller annen form som gjør at dette stadig repeteres. Men vi må jo få kose oss. Så vi har blitt en gjengange hos så mange. Så jeg synes det er så rart. Ja, selvfølgelig skal vi kose oss, men er det bare med den usunne maten?
Ja, jeg tror vi trenger å sette pris på den råvarebaserte maten. Jeg synes bursdagsfeiring er alltid kake og kaffe. Det er jo det jeg vokste opp med. Men så hadde jeg en del av familien som når de inviterte seg, så inviterte de på middag med litt dessert. Og det synes jeg var skikkelig hyggelig.
Da satt vi rundt et bord og spiste en ordentlig gryterett, eller et eller annet som var skikkelig råvarebasert mat. For mange er det veldig rart i en bursdag. Men problemet er at det her med å være lov å kose seg, vi vet jo at kostholdet er en av de største risikofaktorene. Så skal vi hele tiden rettferdiggjøre at vi må få lov til å spise mer.
Den usunde maten, det handler jo ikke om det. Det handler jo rett og slett om at totalen er for stor. Vi har jo hatt søtsaker i kostholdet mange år før vi fikk de utfordringene vi fikk i dag. Men hyppigheten og frekvensen, eller frekvensen og mengden, har nok ikke vært så stor. Så når man da spiser mye usund mat,
Hva helseplager er vi utsatt for da? Altså det her med ultraprosessert mat er jo knyttet opp mot veldig mange helseutfall, blant annet hjertekarlsykdom, diabetes, noen type kreft.
magetarm, problematikk, en del mentale lidelser. Men kostholdet er jo på en måte, vi vet jo at for å holde oss friske og rask, så er det jo kosthold, fysisk aktivitet, stress, søvn, mindre alkohol. Det er jo liksom den grunnmuren som bør være på plass for god helse generelt. Ja, og så blir det jo heller ikke så mye overvekt i Norge heller noen gang.
Tidligere å overvekte seg selv gjør risiko for mange helseplager. Nå lærer vi mer og mer om det som går på tarmhelse og hvilke tarmbakterier vi har. Så maten spiller inn på så enormt mye. Så blir jeg alltid litt sånn "hva spiser du?"
Hva jeg spiser? Nei, jeg spiser jo hovedsakelig råvarebasert mat. Jeg spiser mye grøntsaker, potet, gulrott, agurk, frukt og grønts, egg, surdeisbrød, som jeg er veldig glad i.
Fisk, kjøtt, men det er jo liksom helt vanlig mat da. Men jeg lager jo mye mat fra bunnen da. Liker du å lage mat?
Ja, jeg elsker det. Jeg synes det er skikkelig artig. Jeg er veldig glad for at jeg synes det. Men jeg vet jo også at det er veldig mange som ikke liker å lage mat, og det er jo der jeg tenker at industrien må på banen lage mer overbaserte ferdigprodukter også. Ja, som eksempel da kanskje sant, forstene grønnsager som man bare kan ta bak i ovnen slik at det blir lett. Selvfølgelig, og så
Er det noe der når vi har grønnsager og frukt og kanskje et fiskestykke, og kanskje ha en sånn tenke på at det kommer fra naturen til oss for at vi skal få ha lov å ha gode, sunne liv. Jeg synes det er ganske fantastisk å tenke på. Og så synes jeg også at det smaker så godt. Men jeg tror også at ...
Jeg opplever mange snakker om at den råvarubaserte maten havrer inn framfor sjokkosblanding er kjedelig.
Og det skjønner jeg, for den frokostbladningen er jo designet for at den skal være god. Den er crunchy, det synes vi er godt. Mange av de her spesielle puffaprodukter som er kule og ringer, de er jo sprayet med et sukkelake på utsiden, sånn at når du spiser dem så får du det søte. Og så er de også veldig mjukt, du trenger ikke tygge dem så mye, så du spiser ofte fort. Så de er jo designet for at de skal være...
du skal like det godt men jeg har jo før jeg spiste mye ultraprosessert mat og jeg tror på en måte smaksløk kan vennes litt til de smakene du er vant med så jeg synes jo den maten er kjempegod jeg vil jo heller ha den for jeg synes liksom før jeg var veldig glad i søt mat men nå merker jeg at det blir for skjøtt da ja, og det er det du sier for det at
Mye av det smager så likt. Det er den søte smagen som er veldig utpregende. Når han ikke har noe søtt i, for eksempel hvis han lager noen pannekaker hjemme, og ikke tilsetter noe søtt, så smager han jo ingenting. Nei?
Men det er jo for det at den hele veien higer litt etter søtsmagen som man da blir så vant med. Og den søtsmagen ligger da jo sånn bare fra morsmelka av helt sånn naturlig, ja, til oss for at vi skal like. Ja, det gjør det. Så du sier den der crunchy med litt sånn fett og litt sånn søtt og kanskje litt salt, sant? Ja.
Da får han nesten vann i munnen av å tenke på det. Ja, det er den ultimate oppskriften på å få oss å spise så mye som mulig. Ja. Saltfett og litt crunch. Ja, og da er det til og med ting som skjer i hjernen som bare sier «Oi, fest! Spis mer av det!» Ja, den påvirker hjernen vår på en annen måte enn å få en litt heftigere dopaminrespons som gjør at vi ofte vil ha mer. Ja.
Ja, det er noen krefter. Men uten å vite, for det er noe en ting. Mitt inntrykk er at de aller fleste tenker at de spiser sunt. Med bedre kunnskap så kan vi få noe bevissthet på det, og så kan vi ta bedre valg. For det er at den blir ikke lurt av å kjøpe et produkt, den egentlig tenker sånn. Så det er eksempel med blåkålsuppe da. Så tenker den at nå har jeg spist en
En til dagen fikk jeg spise en grønnsakssuppe. Og så er det så viktig noen grønnsaker i. Så han tror han har tatt et godt valg, og så var det ikke så godt for oss. Nei, det er akkurat det. Det er jo den sunnvaskingen. Det er det som er problemet med det. At du tror du tar bedre valg enn det du faktisk tar. Så helt oppsummert, så er det jo egentlig...
å gjøre det enkelt for det er så mye man diskuterer at det blir for komplekst å begynne å dele det inn og hva da la og så ja det blir det og litt sånn
som du sier, det var ikke meningen at vi enkelt mennesker skulle kunne ha inngående kunnskap i dette her, men det handler om å gjøre det enkelt for oss, og da er det jo det der å skikke litt til noen mer råvarebasert produkter som vi kanskje bare vokste opp med, som vi gjenkjenner. Og så les boka til Susanne, for der står det mye bra
Det er masse bra illustrasjoner i den. Det var også noe jeg ville ha med. Sånn at det blir litt lett for folk å forstå. Det vi ser også på Instagram, at folk vil ha det visuelle. Ja, vi husker bedre bilder også ofte.
Og det har jeg tenkt noen ganger når jeg har vært på butikken, når jeg har lest ingrediensene litt tilbake, og så er det sånn, haha, jeg lurer hva Susanne ville kalt denne her for. Så du er med meg på butikken av og til, i tanken i hvert fall. Ja, men jeg synes det er rett og slett urettferdig når du går inn i butikken og skal kjøpe en rømmedressing.
Hvis du lager en rømmedressing hjemme, så bruker du jo rømme, og rømmen er det masse næringsstoffer som du tar nytte av. Så tilsetter du jo hvitløk, krydder og kanskje litt salt, men det er fortsatt næring i den rømmedressingen.
Det er ikke gitt at det er mye rømme i en rømmedressing fra butikken. Den kan hete rømmedressing, men det kan være 19% rømme. Resten er vann og vegetabilske olje og stivelse og aromastoffer. Og det er jo ikke et produkt som gir kroppen mye næring.
Og det er jo der jeg tenker at når du da har en travel hverdag, og det å navigere da, da må du stille deg opp og lese bak alle disse produktene. Det burde jo vært sånn at det var ganske tydelig hvis prosesseringen var gjort med hensyn for profit, at du tar bort rømmen fordi at du skal lage et billigere produkt,
Da burde det ha vært enkelt å se. For det å gå rundt og lese på alt mulig, da tror jeg du blir litt sliten da. Og det gjør man jo ikke i hverdagen nødvendigvis.
Nei, og så er det nesten sånn jeg tenker at hvis du skulle fått lov å faktisk kalle det for rømmedressing da, så burde det vært et krav med minimum 40% rømme i da, som eksempel. Og da vet han ok, her får jeg noen næring med å velge det produktet utenfor hva navnet har fått. Så det var et godt eksempel. Og det er der jeg tenker at det må bli lettere for folk å navigere da.
For det er en sunnvasking av lure, folk. Bra navn. Og du har jo flere gode navn med, både med snakkifisering og matsminke, og det er sånne ord som gjør at vi lett, og ja, det er det vi snakker om. Jeg håper at den kunnskapen du samler, og den oppmerksomheten, og litt sånn pekefingeren i at det må bedring til,
Og det må ikke bli verre. For det tror jeg kanskje er det som uroer meg mest. Hva retning skal det gå i? Hvor langt skal det gå? For det at jeg...
Jeg er redd for at det skal bli verre. Ja, og det bare går i barnemåttiller da. Hvis du går tilbake da jeg var liten, så var det liksom, det var kjøpegrøst og det var middagsklass liksom. Nå har du alle de her sneksproduktene til barn som koster, altså kilosprisen er helt hinsides. Noen av dem koster jo tusen kroner i kiloet.
Du finner ikke noen rødvarer i en matbutikk nesten som har det i kiloprisen. Og så er det jo for eksempel klemeposer, der det markesføres som frukt. Foreldre gir jo det god troen at dette er bra for mitt barn. Og så er den frukten der som er prosessert, at de fleste av de helsefremmende stoffene er frukt.
Du setter på et saklig en med fruktsukkeret. Det er også et helt sterilt produkt, for det er ingen bakterier i det, og vi trenger bakterier. Det får du i et vanlig eple, liksom.
Du har de puffa produktene, sånne hisjepinne og sånne type ting som også er tilpasset fordi at de skal være gode å spise, men det kommer ikke næring i det. I barne- og mathyller har det jo vært en voldsom utvikling mot den her ultraprosesserte maten som foreldrene gir i god tro om at det er
bra for barna sine. Ja, da blir det egentlig nettopp litt som provoserte på at skal de gå på barna våre? Det er ikke greit. Nei. Og det vi også opplever i barnebattbyen er jo at det er veldig mange foreldre som sliter med at barna er kresen.
Og det med råvarer, de må lære seg å like råvarer. Tenk på at unge skal lære seg å gå. Det er en prosess som tar tid. Du forventer ikke at ungen går på en dag, og den reiser seg opp og døtt ned igjen. Det er en lang prosess.
Det å lære å like mat er jo også en lang prosess som tar tid. Barn skal være trygge på maten, de skal lære å like ulike smaker og konsistenser. Ta en blåbær for eksempel, den kan være spretten, den kan være mjuk, den kan være søt, den kan være sur. Sånne ting kan være litt rart for barn og gjøre at de ikke vil smake, eller gjøre at de liker blåbærene en dag og ikke den neste. Ultraprosesserte maten er
er designet for at det skal være lett å like. Det smaker helt likt hver gang, og det er veldig trygt for barn. Og vi ser jo nå at mange barn...
er kresen jeg snakket med et par lærere uten at jeg har noe forskning på dette men snakket med et par lærere som sier at de opplever at barnene er mer kresen enn før og jeg tror det på at de ikke får muligheten til å lære å like råvarene og så blir jo selvfølgelig foreldrene fortvilet for at de blir stresset over at barnene de ikke spiser og så blir den ultraprosesserte maten det trygge for det vet de at de spiser i hvert fall hmm
Ja, og det er også, vi må ta oss på alvor. Vi blir litt sånn ordløse. Vi blir litt matt. For det er at vi trenger å leve mer på med naturen. Det kommer liksom tilbake til det igjen og igjen og igjen, at naturen er designet for vår overlevelse. Og så bare nå tar vi en sånn skikkelig avstykker og bare tuller det til på et vis.
Jeg skulle ønske at vi fikk et matsystem. Brus og folklade vil alltid være der, det skal det være. Men den hverdags... Merkesføring, det bør begrense det. Men når industrien lager hverdagsmat til oss, så er det kvalitet som er det de guider etter. Og så skal de tjene de pengene de fortjener på den... Og de som produserer maten da. På den maten der kvaliteten er intakt.
At ikke det tweakes på hverdagsmaten vår som går på bekostning av kvalitet. Ja, og som politisk vedtak der så går du inn og senker avgifter på den sunneste maten. Sånn at hvis vi skal styre befolkningen til å ta bedre valg, så litt som du sa tidligere at mange handler ut ifra pris, at...
For å oppfordre til å spise mer, så kan man ta reguleringer rundt det. Absolutt. Det er jo sunn skatteveksling, et eksempel, der du øker avgiften på den maten vi bør spise mindre, og så reduserer du på den maten vi bør spise mer av. Ja. Takk, Susanne. Jo.
viktige ting å ta med seg og så skjønner jeg litt for de som lytter også at dette kan være litt overveldende å ta innover seg hvis dette er helt nytt og jeg er helt enig men med å forstå dette her også så vil det hjelpe oss å ta valg som kan gi oss bedre helse i stedet for at det går på bekostning av helsa vår
Jeg er opptatt av at de valgene vi tar faktisk er våre, så de ikke er sterkt påvirket av markedsføring og reklame. Så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips basert på det vi har snakket om? Jeg tenker det første helsetipset kan være å prøve å legge merke til masse reklame de neste døgnene.
Bare for å bevisstgjøre, for jeg tror ikke folk er klar over TV, på bussen, telefon, alt. Det andre er jo da å basere kostholdet mest mulig på råvarer da. Nei, og så, ja, det var egentlig det jeg kom på akkurat nå. Ja, men det er to bra tips. Og akkurat det der, og ja, bare neste døgn og nå full litt med, så...
dukker det opp litt overalt når det er reklame både på Facebook og på Snap og på TV og ja det er mye vi tenker at vi ikke blir påvirket av og så gjør vi det likevel for hjernen den og vi har synet vårt oppfatter mye informasjon som er ikke helt formig i bevisstheten vår. Absolutt.
Da håper jeg at Bo går nå ut til mange, og jeg skal faktisk gjøre som jeg sa, jeg skal kjøpe et eksemplar og sende det inn til vår nye helseminister. Jeg har jo skrevet om den gamle helseministeren som var fra samme regjering fra 2012, som tok det ordet for at FED med problematikken var et samfunnsproblem som politikere måtte telle. Og det var i 2012?
Jeg tror det var i 2012, ja. Ja, og akkurat det med Fedme og Overvekt har jo ikke blitt mindre siden da, så det må enda tas på alvor det også. Ja, det må det. Da må du ha lykke til med å selge boker og videre arbeid, og jeg anbefaler alle til å gå inn og følge Susanne på Instagram.
Så kan jeg også anbefale å være medlem i barnematbyen. Det er jeg selv. Der kommer dere også med mye god kunnskap og noen fine buttelister. Hva skal jeg velge i stedet for da? Og så har dere noen gode forslag som gjør at min hverdag kan bli bedre. Takk for at du lyttet. Ha det!