‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

6/7/2025

102. Kampen mot kreft. Kampen mot kreft – hva du selv kan gjøre for å forebygge, og styrke kroppen under og etter behandling I Fedon Lindberg

Helsetipspodden episode 102 diskuterer kreftforebygging og behandling med Fedon Lindberg. Lindberg fremhever livsstilsendringer som kosthold, søvn og stressmestring, støttet av forskning, for å styrke kroppens forsvar. Han kritiserer mangelen på helhetlig kreftomsorg i Norge, og etterlyser integrerte kreftavdelinger.

00:00

Flexbeam er et bærbart rødlysterapiapparat som kan redusere betennelse og fremme vevsreparasjon, anbefalt av helseekspert Fedon Lindberg.

05:55

Kunnskap gir håp for pasienter med kreft, og det finnes mange livsstilsjusteringer som kan styrke helsen deres.

12:23

Det finnes mye undervurdert forskning om naturlige midler som kan styrke kroppen og bidra til kreftbehandling, spesielt i andre kulturer.

15:39

Søvn er essensielt for immunforsvaret, og stress påvirker søvnkvaliteten, noe vi kan påvirke selv.

24:33

Helsevesenet må fokusere mer på forebygging og helhetlig støtte for å fremme helse, ikke bare behandle sykdom.

Transkript

Nevnt i episoden

Fedon Lindberg

Lege og forfatter, gjest i podcasten. Han har skrevet boken "Kampen mot kreft" som episoden omhandler.

Kampen mot kreft

Fedon Lindbergs bok om kreftforebygging og -behandling, basert på forskning.

Flexbeam

Rødlysterapiapparat fra Recharge Health, sponsor for episoden.

Recharge Health

Norsk firma som produserer Flexbeam, sponsor for episoden.

NHI

Norsk helseinformatikk, nevnt i sammenheng med en artikkel om tannflora og kreft.

JAMA

Medisinsk tidsskrift, nevnt i sammenheng med en artikkel om tannflora og kreft.

PubMed

Medisinsk forskningsdatabase, brukt av Fedon Lindberg for forskning på melatonin.

Melatonin

Naturmiddel med dokumentert effekt mot kreft, diskutert i podcasten.

Grønn te

Naturlig antioksidant nevnt som gunstig for helsen.

Kina

Nevnt som et land med integrert komplementær kreftomsorg.

Japan

Nevnt som et land med integrert komplementær kreftomsorg.

Korea

Nevnt som et land med integrert komplementær kreftomsorg.

India

Nevnt som et land med integrert komplementær kreftomsorg.

Tyskland

Nevnt som et land med mer positiv holdning til komplementær behandling.

USA

Nevnt som et land med integrerte kreftavdelinger og høyere utgifter til helsesektoren.

Sveits

Nevnt som et land med integrerte kreftavdelinger.

Aten

Sted hvor Fedon Lindberg bor deler av året, nevnt i sammenheng med økologiske jordbær.

WHO

Verdens helseorganisasjon, nevnt i sammenheng med forebygging av kreft.

Aspartam

Kunstig søtningsmiddel, diskutert i podcasten.

Eritritol

Naturlig søtningsmiddel, nevnt som et bedre alternativ til kunstige søtningsmidler.

Stevia

Naturlig søtningsmiddel, nevnt som et bedre alternativ til kunstige søtningsmidler.

Deltakere

Host

Anette

Guest

Fedon Lindberg

Sponsorer

Flexbeam

Recharge Health

Poeng

Over 90% av krefttilfellene er knyttet til livsstil og miljøfaktorer.

Dette understreker viktigheten av livsstilsendringer for kreftforebygging.

40% av alle krefttilfeller kunne trolig vært forebygget.

En sterk påstand som understreker potensialet for forebygging.

Mange tror at kreft i stor grad handler om genetikk og uflaks, men dette er feil.

Dette er en viktig påminnelse om at livsstil er en betydelig faktor.

Eldre har ofte lavere melatoninnivåer, noe som kan bidra til søvnproblemer.

Dette forklarer hvorfor søvnproblemer er vanligere hos eldre.

Stress påvirker søvn ved å tømme lagret serotonin, som er viktig for melatoninproduksjon.

Dette forklarer en mekanisme bak sammenhengen mellom stress og søvn.

Inflammasjon er et av de ti kjennetegnene til kreft.

Dette understreker viktigheten av å redusere inflammasjon.

Kreftceller trenger veldig mye glukose og får tak i dette.

Dette forklarer hvorfor et lavglykemisk kosthold kan være gunstig.

Kroppen vil alltid produsere et lite antall karbohydrater, selv med et ketogent kosthold.

Dette er en viktig presisering.

Det er viktig å støtte tarmfloraen med rik variasjon av grønnsaker og prebiotika.

Dette er et viktig råd for tarmhelse og generell helse.

Kroppen vår har et avansert avgiftningssystem, men det har sine grenser.

Dette forklarer hvorfor det er viktig å redusere belastninger på kroppen.

Mange som er ferdigbehandlet for kreft føler seg ikke friske.

Dette understreker behovet for støtte og oppfølging etter kreftbehandling.

Påstander

Mer enn 40% av alle krefttilfeller kunne trolig vært forebygget.

Dette er en sterk påstand basert på forskning, men det er viktig å huske at dette er et estimat.

Kosthold og tannflora har sammenheng med kreft.

Dette er et viktig funn som understreker betydningen av tarmhelse.

Melatonin har viktige funksjoner i forhold til immunsystemet.

Dette forklarer hvorfor søvn er så viktig for immunforsvaret.

Kunstige søtningsmidler kan påvirke tannbakterier på en uheldig måte.

Dette er en nyere forskningsfunn som bør tas på alvor.

Norge trenger egne sentre for integrativ onkologi.

Dette er et forslag basert på erfaringer fra andre land.

Lignende

Laster

Episodens annonsør er Flexbeam, et rødlysterapiapparat fra det norske firma Recharge Health. Flexbeam bruker rødt og nærenforrødt lys, og forskning på dette er virkelig spennende. Studier viser at denne typen lys kan bidra til å redusere betennelse, fremme vevsreparasjon og forbedre selvfunksjonen i kroppen.

Det jeg liker spesielt godt med Flexbeam er hvor enkel den er å bruke. Du kan plassere den akkurat der du trenger det, og bruke den hvor som helst og når som helst. Den er bærbar, målretta og designet for både bruk hjemme og på klinikk. Hjemme hos oss bruker hele familien Flexbeam, og jeg bruker den også på pasientene mine i klinikken. Selv har jeg blant annet brukt den på mine slitte håndballkner, og jeg får umiddelbar smertelindring.

Vil du teste deg selv? Med koden helstipspodden får du 650 kroner i rabatt på din egen flexbeam. Det er 60 dagers åpenskjøp, og link til recharge her finner du i episodeteksten, og jeg kan varmt anbefale å prøve. Hei og velkommen til helstipspodden. Dette er podcasten for deg som ønsker å forstå mer om helse, og hva du selv kan gjøre for å styrke kroppen. Finne balanse og bygge et sterkere forsvar mot stress, helsepleier og sykdom.

I dag har jeg gleden av å ønske velkommen tilbake en tidligere gjest som mange kjenner til, Fedon Lindberg. Fedon har via livet sitt forstått hva som skaper god helse og uhelse, og brenner for å dele kunnskapen videre. Han er en lege, forfatter og en driftig stemme innen helsefeltet, og nå er han aktuell med nok en ny bok.

Kampen mot kreft. Forskningsbaserte livsstilsendringer som kan forebygge kreft og øke overlevelse. Ditt aktive supplement til medisinsk behandling. Visste du at rundt 38 000 nordmenn får kreft hvert år? Mange tror at kreft i stor grad handler om genetikk og uflaks. Men forskning viser at kun 5-10% av krefttilfeller skyldes arv alene. Over 90% er altså knyttet til livsstil og miljøfaktorer.

Faktisk kunne mer enn 40% av alle krefttilfeller trolig vært forebygget. Og i tillegg lever over 330 000 nordmenn som er ferdigbehandlet for kreft, men som fortsatt ikke føler seg friske. Mange sliter med utmattelse, frykt, hormonell ubalanse og seinsskader. Dette er et viktig tema som er nødvendig at vi snakker om. Og jeg er så glad for at du har skrevet denne boken. Velkommen tilbake til helseipspodden, Federn. Tusen hjertelig takk, Anette.

Altså, dette er et tema som av og til kan være litt sårt fordi at når vi begynner å snakke om livsstil så er det en del som vil tenke «er det min feil at jeg får kreft da?»

og det er jo nettopp det det ikke handler om men med denne kunnskapen så kan vi redusere risiko vi kan øke sjansene for overlevelse og også det jeg kjenner så mange som har hatt kreft som er såkalt kreftfri men etterpå så er de så dårlige at flere kommer ikke tilbake til arbeidsliv en gang og har så store seinsskader at livet er redusert for resten av livet derfor må det snakkes om

Du har helt rett at kreft på mange måter er et tabutema. Men vi mennesker er jo veldig reaktive. I veldig mange sammenhenger forholder vi oss ikke til noe som kan skje, men vi reagerer når vi først står midt oppi det. Kreft er jo blitt så vanlig.

at 40%, litt flere faktisk menn enn kvinner, men i snitt 40% kommer til å få minst en kreftdiagnos i løpet av livet før fylt 80 år. Og vi lever lengre, så sannsynligheten for at vi blir rammet er jo faktisk ganske stor. Mye større enn at det skjer brand hjemme, eller at man blir utsatt for til og med en alvorlig bilulykke, eller for å ikke snakke om flyulykke. Så dette er noe som angår oss

Egentlig alle kan angås alle. Det skal godt gjøres å finne noen som ikke kjenner noen i familie eller venner som har blitt rammet. Veldig forurlig er at kreft øker veldig blant yngre, blant de som er under 50 også i Norge ganske mye.

Og det har jo absolutt ikke med skyld å gjøre, men det har jo med det miljø som er totalt sett skapt,

som er veldig skadelig, og som er den viktigste årsaken til at kreft øker, fordi våre gener har jo selvfølgelig ikke forandret seg sånn generelt. Så det er hvordan disse genene uttrykker seg, og hvilke konsekvenser dette toksiske miljøet som har skapt totalt, det er det som har betydning, og som kan forklare det siden så.

er det jo da slik at vi har ikke skyld, i hvert fall ikke før vi vet at det er ting vi kan gjøre, men vi har et ansvar å passe på oss selv, og passe på våre nærmeste også. Og det er noen faktorer i miljøet vårt som vi faktisk kan påvirke selv, i betydelig grad, ikke helt. Selvfølgelig, hva vi spiser og hva vi velger er jo en av de tingene, om vi røker eller ikke røker, om vi har for mye alkohol,

blir overvektig, om vi sover bra eller lar alle disse dupeditter og skjerm tjelesøvnen, om vi stresser mye, om vi ikke ser på våre nære relasjoner og hvordan de kan påvirke helsen. Alle disse tingene, det er ting vi kan til dels påvirke, og så kommer jo

som luft og forurensning i alt mulig, både mat og vann og luft og så videre, som vi i hvert fall i stor grad ikke kan påvirke. Selv da er det en del ting vi kan gjøre, men det kan vi kanskje komme tilbake til. Så det er ikke et spørsmål om skyld. Man har sånn sett like lite eller like mye skyld for kreft som man har med nesten de fleste kroniske sykdommer. Men kunnskap, den gir...

Kunnskap gir styrke og håp, og det er jo det jeg ønsker å formidle også med denne boken. Ja, og det synes jeg er så fint også, for jeg har snakket med ganske mange som har fått beskjed om at de har fått kreft. Og så spør de selv, hva kan jeg gjøre? Men det som i alle fall jeg har blitt fortalt er jo at en får beskjed om at det ikke er noe du kan gjøre, gå hjem og leve som før.

Men da vet jo ikke de egentlig hvordan de lever og hvordan de har det. Og vi vet jo at det er så mye vi kan gjøre for å styrke helse vår på egenhånd også.

Så jeg har undret meg over at det har vært tilnærmingen, og for så vidt nå snakket jeg med ei frisjes lenge siden, og hun hadde fått beskjed om å gå hjem og leve som tidligere. Så du spurte, ja, er det noe jeg kan gjøre for å holde til kosthold? Hva kan jeg gjøre for å styrke helse min mens jeg får behandling? For å hjelpe behandlingen, at den hjelper bedre, men også for å komme seg i bedre form etterpå? Nei, ingenting.

Nei, det er jo helt riktig. Du nevner en person, men jeg har jo faktisk møtt veldig mange. Å få en kreftdiagnose litt avhengig av type selvfølgelig og stadium, det er jo i hvert fall et sjokk. Og de aller fleste, jeg vil si nesten alle, spør selvfølgelig hvorfor fikk jeg det? Det er jo en ting. Det andre er at de spør, er det noe jeg selv kan gjøre? Bør jeg leke?

leve annerledes, spise annerledes, og svaret er dessverre gjennomgangsmelodien er jo nei, du får leve normalt. Normalt er jo et latinsk ord som betyr vanlig, og det er veldig mye av det som er vanlig i dag som er problematisk for helsen vår. Det er derfor vi får også veldig mange kroniske sykdommer.

Og jeg tenker ikke, det er jo delvis, altså i stor grad ting vi ikke nødvendigvis påvirker selv, og så er det jo en del ting som vi påvirker selv, og det er det vi bør fokusere på også. Så det er jo ikke sant, det er jo faktisk også forsknings, i forhold til forskning så er det jo, det er et feilt svar å gi, at du skal leve som før, og det er ingenting du kan gjøre. Så

Jeg tenker at hva kan man selv gjøre hvis man har fått en kreftdiagnos? Og det er jo kanskje det første, det er ikke å få panikk.

og der mener jeg også at den første man burde treffe etter å ha fått en kreftdiagnose burde være en psykolog eller psykoterapeut eller en kreftpsykepleier som er vant til å håndtere dette og formidle at i de aller fleste tilfeller det finnes selvfølgelig noen tilfeller hvor det er så langt kommet og så alvorlig og type kreft og så videre at prognosen er veldig dårlig men man må formidle

både håp, det er viktig ikke gi falske forhåpninger, men heller ikke komme med sånne bastante deadlines du har så mange måneder eller år å leve for dette er bare statistikk og det kan man ikke bruke til noe, det viktige er at man lever godt mens man lever men å formidle også at du

Som pasient har du ganske mye som du kan gjøre for å leve bedre, og også ifølge forskning. Jeg har over 640 forskningsreferanser i boken, og jeg kunne hatt tusenvis, bokstavlig talt, men det var selvfølgelig ikke mer plass. Det er allerede brukt ganske mange sider på slutten av boken for disse referansene.

Det er ganske mye man kan gjøre. Så elefanten i rommet er jo pasienten selv, og det er en veldig viktig ressurs som ikke blir brukt. Så det er veldig mye man kan gjøre parallelt med medisinsk behandling. Så forskning viser at

Kosthold og tannflora. Seneste dag så leste jeg på NHI, da tenkte jeg at det var en norsk professor som rapporterer om en viktig artikkel i Leggetidssivet JAMA som forteller hvilke sammenhenger det er mellom tannflora og kreft.

Så tanflora er veldig viktig, stressnivå er viktig, søvn og fysisk aktivitet. Alt dette påvirker både behandlingsrespons og risiko for tilbakefall. Det dreier seg ikke om mirakelkurer her, men om å styrke og optimalisere kroppens egne forsvarssystemer. Det kan være et betennelsestempende kosthold,

Å redusere sukker og stivelse, det kan vi kanskje snakke litt om hvorfor det faktisk har stor betydning å styrke tarmfloraen. Støtte immunforsvaret, som 70% av immunforsvaret, eller 80% noen sier, er jo rundt tarmen. Så er det faste og lavkarbogetogen, middhavskost, litt avhengig av type kreft og så videre, i kombinasjon med celling. Det kan faktisk beskytte friske celler og svekke kreften.

Det finnes trygge naturmidler som da høydose melatonin, som er som kropps eget stoff, eller grønt ekstrakt, eller høyt opptak, eller kurkumin, altså forskjellige naturmidler som har dokumentert effekt. Jeg sjekket litt på melatonin i går i den medisinske forskningsdatabasen PubMed, som jo alle bruker.

og da sjekker jeg på melatonin og kanser, og da var det altså i overkant av 3900 forskningsartikler som var publisert,

Over 900 var jo oversiktsartikler, og 77 var jo systematiske oversiktsartikler med metaanalyser, som er jo altså på en måte, kan man si, den høyeste type evidens som finnes. Så her er det jo, finnes det jo mye forskning som dessverre ikke blir formidlet videre, som hverken når leger eller, og helsepersonell, og selvfølgelig ikke pasienter. Så

Ja, og sånne type tilskudd blir jo sett som alternativ behandling i Norge. Ja, og det er jo faktisk feil, og det må man gjøre noe med, fordi her finnes det forskning, så man må bare bruke den forskningen. Apropos det du sier i Norge, så er det jo riktig at Norge og Vesten, i vi forstand, det er forskjeller. Tyskland for eksempel er langt mindre forskjellig,

negativ til den type komplementarbehandling og naturmidler. For øvrig, veldig mange av cellegiftmedikamenter er fullstendig naturlige, det vil si de kommer rett sånn som de er produsert, det er fra naturen, fra planter.

Så det som slo meg under research for denne boken, det var en ting av hvor mye forskning som finnes på disse naturmidlene i folkekreft, og selvfølgelig at en stor del forskning

men ikke utelukkende selvfølgelig, men en stor del av den forskningen som er publisert i fagfelleverdete tidsskrifter kommer fra land som Japan, Korea, Kina og India, som har en helt annen kultur i forhold til å forstå at naturen

er viktig at kroppen vår er utviklet gjennom hele evolusjonen, parallelt med forskjellige naturlige stoffer som vi har fått via kosten, eller som kroppen vår selv produserer. Så jeg håper at man begynner å bli litt mer nysgjerrig om ikke annet, og se på den forskningen som finnes, i stedet for å være negativ, sånn a priori. Ja, og tenke helhetlig, og ta med, ok, medisinsbehandling trengs,

Og så er det hva annet man kan gjøre for å styrke kroppen. Og bare det at det finnes studier som viser at når vi puster i skog, så øker aktiviteten i NK-cellene våre, som er spesialiserte celler som beskytter oss mot virus, bakterier og kreft. Altså det er

Når jeg begynner å lese litt av forskningen som jeg har lest i forhold til krefter, så er det jo sånn, men her er det jo så mye vi kan gjøre. Hvorfor klarer vi ikke å tenke helhetlig for det? For å styrke, men også støtte den som får krefter, sånn som du sier, de fleste av oss vil få det, eller ha noe nær oss rundt.

Ja, det må jeg få skape med en uskjærlighet, så ikke vi bare blåser det vekk. Og så er det jo litt som du sier når du snakker om Kina, India, det land som allerede bruker både medisinsk komplementær behandling som en helhet for å støtte kroppen, både for å styrke og for å unngå sykdommen, og når sykdom oppstår. Så vi trenger en endring. Og derfor er denne boken her så viktig, for nå har du...

virkelig ta tag i all forskningen og samle det, og så håper jeg nå at... Jeg har tatt i hvert fall veldig mye av forskningen, fordi det er umulig å på en måte... Det finnes så mye på komplementær behandling, på faktorer som søvn for eksempel og immunforsvar, på stress og immunforsvar, bare du nevnte noen. Det er faktisk veldig mye mellom himmel og jord også, men på helt grunnleggende ting,

Altså hvis man forstår, før man begynner å snakke om kosthold og hvilke kosthold og så videre, bare det å forstå den så enorme betydningen som søvn har for immunforsvaret. Så det er noe man kan begynne, og det er noe som man kan påvirke selv i veldig stor grad. Hvorfor er søvn så viktig da, Federen?

Ja, altså søvn er så viktig fordi det er fra naturens side er jo den til stede fordi det er en utrolig viktig grunn til det. Man får jo egentlig kroppen under søvn får jo det er flere hormoner som bygger opp kroppen altså anabolisk hormoner som det heter som da produseres mer

og så er det jo da kataboler, de som bygger ned kroppen, som kortisol og så videre, de går ned veldig. Og så har du da under søvn, så har du melatoninproduksjon. For øvrig interessant nok, melatonin, de fleste kanskje har hørt i forhold til søvn, men melatonin har kjempeviktige andre effekter. 80% av melatonin produseres i tarmen, ikke i hjernen. Og den har...

svært viktige funksjoner i forhold til immunsystem så det at man får nok melatonin fordi det skal være mørkt og vi skal sove og vi skal gå i dyp søvn og så videre det har så stor betydning og melatonin faller med alderen også så at eldre har jo lavere melatoninnivåer det er også mange eldre som opplever at de har problemer med søvn så

Så søvn er jo noe så grunnleggende for alle pattedyr, og for mennesker selvfølgelig, at det er noe som jeg ville tatt frem til, kanskje noe av det første man skal begynne med. Vi vet også at stress påvirker søvn. Hvis du stresser eller er urolig i løpet av dagen, så vil det påvirke søvn.

Det kan jeg forklare mer om hvorfor. Det er alle disse såkalte neurotransmitterer, altså disse signaloverføringssubstanser som finnes både i hjernen og akkurat det samme som finnes i tarmen. Hvis man har for mye stress på dagtid,

så tømmer man på en måte lagret for eksempel for serotonin. Og serotonin er bygget, er utgangspunktet, eller hva skal jeg si, råværen for melatonin.

Så hvis man har for lite serotonin tilgjengelig, så kan vi ikke produsere nok melatonin. Det påvirker søvnen. Det er bare sånn en interessant å forklare mekanismen, men det viktige er at man forstår betydningen av det, og at det er noe som vi faktisk aktivt kan gjøre noe med, både med det og med stress. Ja, og

Nå har jeg dypet ikke litt i det der med hva er stressen, for det er jo ikke bare det har for mye å gjøre, men det er jo en tilstand i nervesystemet med for lite søvn, feil kosthold.

manglende grensesetting, få lite mening i livet, altså litt det der å finne ut hva er det som skaper stress i ditt liv. Og når vi er i en sympatisk stresstilstand, så er jo kroppen ute av den delen av nervesystemet som også er med å bekjempe sykdom. Sånn at, ja, jeg har hatt mange episoder om det med nervesystem og stress, men når det gjelder kreft, så er det også ekstremt viktig.

Det er det fordi faktisk en ting er at stress påvirker søvn. Jeg nevnte heller ikke et viktig ord som heter inflammasjon. Og inflammasjon er en av de ti absolutt anerkjente kjennetegn til kreft. Altså det skal altså få holdmarts of cancer. Så

Inflammasjon bidrar til å både skape og velikeholde og fremme kreft. Vi vet at bare en halv til en time mindre søvn er det vi faktisk trenger.

Over tid øker det jo inflammasjonen, og det kan man måle med stoffer som heter cytokiner og så videre. Sånn at søvn har veldig mye å si for inflammasjon. Stress har ekstremt mye å si for inflammasjon. Det påvirker jo alt i kroppen vår. Det påvirker til og med tarmfloraen vår. Så når vi stresser, så stresser vi også våre tarmbakterier. Og da produserer de også uheldige stoffer. Sånn at

Sånn at det med stress, som du sier, det er både mange typer på en måte stress, og årsaker varierer fra person til person. Men i hvert fall en forklaring eller en definisjon jeg liker selv, det er at stress oppstår også når det vi tror i hvert fall vi har

er langt unna det vi tror vi ønsker å ha. Altså den avstanden mellom opplevd status og det man ønsker. Og det kan være så enkelt, bare som et eksempel, altså en mor som da etter permisjon og så videre, begynner å jobbe, og som er rimeligvis egentlig

hvis denne moren ikke trengte å jobbe, nå tok jeg mor, jeg kunne tatt far også, men altså hva faen, ikke trenger å jobbe også av økonomiske årsaker. Karriere og fordeler så kan man jo ikke komme videre. Så hvis den ikke trengte det, så ville sannsynligvis kanskje vært mer hjemme, vært mer med barna, eller med barna, og da skaper du en stress, for du er jo på jobb, men du egentlig på en måte

ville ønske kanskje at du var hjemme sammen med barnet? Ja, det er et godt eksempel, for det er det der med rett og slett, og spesielt det med barn, for det kan jo jeg kjenne meg igjen i så små barn nå, det der med allerede etter syv måneder så skal du levere, så må du gå på jobb og gå fra ungen din, og så er det noen bare, hos de aller fleste av oss, er det jo noen instinkter der at det føles helt feil. Ja.

Og det er en stressår som må tas også på alvor, synes jeg. Men det er jo også det som du sier, det er jo når...

Du har hatt flere episoder i forhold til stress, og det er jo et så viktig tema, også i forhold til kreft, at det fortjener å bli nevnt, men selvfølgelig så kan ikke det dreie seg kun om stress nå. Men det er altså et stort tema, det som kalles indre kritiker, og som skaper veldig mye uro. Jeg tenker litt på dette med mental helse, for vi har alle sammen en mental helse,

Vi har ikke nødvendigvis en mental sykdom. På samme måte kan du sammenligne det med at vi alle sammen har jo tenner, men vi har ikke nødvendigvis tannsykdom. Så vi pusser jo tennene hver dag. Du kan ikke bare la være å pusse tennene og så gå til tannlege når det oppstår problemer en gang i år. Vi går også til tannpleie, i hvert fall jeg gjør det, for å

Få en sjekk og så rense, fjerne stein og litt sånn forskjellig. Og så kan du si at gjør man det så trenger man faktisk mye mindre å gå til tannlege. Men går det galt så må man jo gå selvfølgelig til tannlege. Og det samme gjelder også med syken vår. Vi har alle sammen en syke.

og den må vi jo på en måte pleie. Vi må gjøre det samme som å puste tennene, og da finnes det jo ting man kan gjøre i hverdagen. Du nevnte det med naturen. Meditasjon kan være alfa, bølge, musikk, som er jo veldig avslappende, kan man ha i bakgrunnen. Altså det er mange ting man kan gjøre som ikke nødvendigvis er krevende eller vanskelige, men det må gjøres akkurat som du må puste tennene, de puster sikkert av seg selv. Og så kan det være, jeg mener at...

at hvis man hadde også en eller to samtaler med en, det kan være en psykolog, det kan være en psykoterapeut, det kan være en coach for den saks skyld, kanskje en gang i året, to ganger i året, slik at man kan få et annet perspektiv ved å få de riktige spørsmålene. En terapeut i forhold til i hvert fall mental helse,

Det er ikke vedkommende som kommer til å fortelle deg hva du kan og bør gjøre, men de stiller de riktige spørsmålene slik at du selv kan tenke over det og prøve å komme med et svar. Det kan være en veldig viktig del. Dessverre har vi ikke noe sånt innenfor primarhelsetjenesten. Det burde vi. Det ville jo redusert betraktelig også sykemeldinger og uføretrykt.

og skapt mye bedre og harmonisk liv hos folk flest. Så det er dessverre noe som mangler. Ja, og på mange måter så er det jo at vi går til lege hvis vi blir syke. Og da har det jo ofte for mange gått alt for langt. Så litt sånn som å ha EU-kontroll på bilen og gå og sjekke at alt er i orden, så ikke noe blir rødlagt, så burde vi jo ha hatt det både med vår fysiske og psykiske helse.

Det er ikke sikkert at det er nødvendigvis fastlegen som man skal gå til hvis man føler seg frisk og ønsker bare å forebygge. Fastleger er så belastet også, de har så mye å gjøre.

og bare sånn, man kan teste det selv, gå til fastlegen hvis man føler seg helt frisk, ikke sant? Altså man kan gå til fastlegen og si, hei, jeg er helt frisk, hva kan du gjøre for meg? Så jeg tror svaret kommer til å være, nei, du er frisk.

Det er viktig å forstå dette, for det vi kaller for et helsevesen, i realiteten er det et sykevesen. Det bruker jeg ikke negativt, men jeg tror det er det riktige ordet. Det er et system vi har som skal adressere og bekjempe sykdom. Det er ikke et system som fremmer helse.

Fordi det med fremme helse, det er heller ikke noe som du får på noen resept. Det er ikke nødvendigvis legen som skal gi deg det, men det er faktorer som vi har vært inne på allerede. Kosttøl, fysisk aktivitet, stressmestring, nære relasjoner, søvn. Dette kan man få hjelp fra andre fagdiscipliner enn

nødvendigvis leger som har hendene fulle med å adressere sykdom. Ja, og nå er det jo opp til hver enkelt, men jeg synes på mange måter at det er for stort ansvar å gi den enkelte, så jeg har jo et ønske og drøm at vi får satt det litt mer i system, sånn at vi får fremme helse i samfunnet.

Og det er også min store drøm, hvis jeg skal si noe, også etter alt det som jeg har nå lest under research for denne boken blant annet, det er at vi kan få komplementære kreftavdelinger på sykehus, kanskje til og med store kommuner i hvert fall. Og det er jo noe som, det er viktig å si at det er

Mye som fungerer godt i norsk kreftbehandling. Det er viktig å si. Vi har dyktige leger, stråleterapeuter, vi har sykepleiere som hver dag gjør en uvurderlig innsats. Men samtidig så er det jo sider av systemet som må utvikles. Så pasienten blir ofte stående alene.

med alt som skjer utenfor behandlingsrommet. Så hvordan spiser jeg? Hvordan håndterer bivirkningen? Hva kan jeg gjøre for å bygge meg opp etter behandling? Så det finnes nesten ingen strukturelt støtte til dette i det offentlige systemet. Så i andre land som Tyskland, USA og Schweiz, for å ikke nevne

fjernøsten, så finnes det egne senter for integrativ onkologi, som det heter, altså helhetlig kreftomsorg, hvor pasienten får tverrfaglig støtte på nettopp kosthold og psykisk støtte og fysisk trening, naturmidler og så videre. Så jeg mener at Norge trenger det samme, ikke som en erstatning for standardmedisin eller skolemedisin, men som et tillegg. Så pasienter trenger

For å si det litt sånn, pasienter trenger både kirurgi og kraftsuppe. De trenger både selvegift og støtte til søvn. Så det handler om å se hele mennesket og ta hele kroppen med i behandlingen. Og finnes det noe sammenligning på tall til de landene som har dette i forhold til ettervirkninger kontra sånn som vi gjør det her i Norge?

Ja, spesielt i Fjernøstern hvor dette har brukes, altså i Japan og Kina og Korea så brukes komplementar altså også det som heter tradisjonell kinesisk medisin og andre modaliteter immunstyrkende behandling og så videre det er en integrert del i all behandling de har. Så en pasient der får både mer, si jeg

vestlig eller mer skolemedisinsk eller medikamentell behandling og andre mer komplementære tiltak. Det skal også sies at i disse landene bruker man mye mer behandlinger som har med fysikk og ikke kjemi å gjøre. Med det mener jeg

Det finnes også behandlinger utover, altså vi har kjent fysikk i land som Norge brukes primært, hvis vi skal snakke om kreft, så brukes det i utredning, altså alle disse maskiner, PET og CT og MR og så videre, det baserer seg på fysikk.

Og så bruker man dette her i behandlingsøvnet, så har du jo stråling. Men det finnes veldig mange andre behandlinger som baserer seg på fysikk og ikke kjemilesmedikamenter, som har effekt, og det finnes forskning på dette. Men dette er noe som er mer eller mindre fullstendig fraværende, motsett fra stråling da, i forhold til behandling i Norge. Så det gjelder om å

å prøve å utvide verktøykassen, og også se på nettopp land som har veldig bra resultater, og ikke minst, de bruker veldig få ressurser. I boken, mens jeg ryser, så stilte jeg meg selv først spørsmålet, så sjekket jeg det. Hvor mye bruker man av penger i forskjellige land? Og det land i verden som bruker mest penger på det som kalles helsevesen, lesesykevesen,

Det er USA. USA bruker altså 18% av bruttonasjonale produkter sitt på å bekjempe sykdom. Og det er jo dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa, bare for å nevne det. Og når det gjelder utfall, altså hva får man igjen for alle de pengene som blir brukt? Så ligger de...

veldig langt, på flere parametre så kan det ligge på femtiendeplassen og sånt. Kina kommer på en del parametre, kommer det vesentlig bedre enn USA, til og med på barnedødelighet og Kina bruker jo hvis jeg nå husker riktig tallet som jeg fant, det står i boken bruker kanskje 500 dollar per person per år

Og det viser jo egentlig at det er ikke sånn at bare vi bruker mer penger og mer høyteknologi og bare nye medisiner, at man nødvendigvis får tilsvarende bedre resultat. Og elefanten i rommet er jo pasienten selv. Der finnes det veldig mye viktig ressurs som ikke blir brukt i systemet vårt. Ja, der sier du noe viktig, for det er en viktig ressurs, rett og slett. Men vi har ikke snakket om...

Hva er det som gjør at kreft oppstår? Du nevnte noe om inflammasjon. Jeg leste et sted at for at kreftceller skal oppstå, så må det være en inflammasjon i kroppen i ugangspunktet. Stemmer det? Ja, og det gjør det faktisk for å si det sånn. Det skal godt gjøres at det finnes mennesker som lever i denne belastede miljøen.

som ikke har en viss grad av inflammasjon. Så det er jo absolutt til stede, men i varierende grad selvfølgelig. Inflammasjon oppstår som resultat av noe som kroppen opplever, eller som er fintlig, eller hva skal jeg si...

som er farlig. For akutt inflammasjon er jo i utgangspunktet en mekanisme vi har i kroppen vår for å reparere en skade. Men hvis det som er fienden er kontinuerlig til stede, ta et eksempel som røking. Der får man nesten 4000 kjemiske stoffer hver gang man røker. Det oppleves faktisk

og helt riktig at det oppleves som farlig for kroppen, så den vil respondere med inflammasjon. Men når inflammasjonen blir kronisk, så skaper den mange problemer. Den finnes nesten i alle kroniske sykdommer, og kreft er en av dem, og det er en av de kjennetegn for kreft.

Så inflasjon er i midlertid noe som årsaker til inflasjon, varierer fra person til person, men hvor miljø og livsstil i det store og det hele er det viktigste. Men disse faktorene som også fører til inflasjon, det er også faktorer som kan skade noe veldig viktig som vi har i cellene våre, og det er våre mitokondrier.

Og mitokondrier er jo våre kraftstasjoner der inne i cellene våre, som har sitt eget arvemateriale som vi arver utelukkende fra moren. Og det er der energi blir fra maten vi spiser, blir gjort om, frigjort i en form kroppen kan bruke som heter ATP, for å kunne leve.

koster å leve. Og mitokondrien er jo der egentlig energi blir, blir, fra maten blir frigjort. Og i mitokondrien, mitokondrien er i normale celler,

friske celler er det som kalles metabolisk fleksible. Det vil si at de kan håndtere energikilder, de kan håndtere både glukose, altså blodsukker, som kommer fra karbohydrat i kosten, de kan bruke fettsyrer, de kan bruke ketonlegmer, de kan bruke proteiner, de kan bruke alkohol. Sånn sett er de

avhengig av hva man spiser og hva man får, så kan disse mitokondrien håndtere dette. Og der har du en veldig viktig forskjell mellom friske mitokondrier og kreftceller mitokondrier. Men når man skal tenke litt på årsaker til kreft, så er det altså, du har denne genetiske teorien, det kan vi også si noe om, men så har du denne metaboliske teorien, som trolig er jo egentlig langt mer riktig. Og

Og det som skjer, det er at på grunn av disse miljøfaktorer som også skaper inflammasjon, som kan skade mitokondrene, så kan noen celler som har skadet mitokondrene, de fleste dør. Så vi får jo

Hver dag, mange ganger, får vi i kroppen vår celler som blir skadet av forskjellige orsaker, som potensielt kunne bli til kreftceller, men som dør av seg selv, de er jo ikke levedyktige, eller de blir oppdaget av et godt fungerende immunsystem og er forsvaret å bli drept.

Men noen ganger, det som skjer, det er at noen celler som har blitt skadet, hvor deres mitokondrier har blitt skadet, slik at de ikke kan håndtere energi, og spesielt av glukose på riktig måte, så klarer de å overleve. Og det gjør de ved å slå på gener som gjør det mulig for dem å bruke mye mer enn annen måte å håndtere blodsukker.

Normale friske celler i mitokondriene forbrenner glukose i narver av oksygen som vi får ved å puste, og det produserer energi, ATP, 36 molekyler ATP, og så kommer det også CO2 og vann.

Det er egentlig det som skjer i en normal sammenheng, og det er en veldig effektiv måte for celler å benytte seg, eller nyttiggjøre seg, av energi fra glukose, altså blodsukker. Derimot, kreftceller har jo, det har man visst ganske lenge, har skadet demitokondrier, og i stedet for å forbrenne

på en effektiv måte å lage disse 36 ATP-molekyler, så blir i stedet for så fermenterer disse cellene fermenterer blodsukker og produserer kun to ATP-molekyler, altså 18 ganger mindre enn normale celler, og så frigjør de også melkesyre. Så det betyr jo at kreftceller

har et langt større behov for blodsukker for å kunne produsere like mye energi som en frisk celle. I tillegg så har jo kreftceller, nettopp fordi de trenger så mye mer glukose, så har de langt flere insulin-reseptorer, mottaktsapparat, som kan sørge for at det blodsukkeret kommer inn i kreftcellene. Og

På toppen av det hele er det ikke bare at de har flere mottaksapparater, men de har også langt mer effektive mottaksapparater i forhold til det med insulinvirkning. Sluttresultatet er at kreftceller trenger veldig mye glukose og får tak i dette. Det er der også kostholdet kan spille en rolle, ikke fordi man aldri kan få null blodsukker.

men en gjennomsnittlig person i Norge får i seg 300 gram karbohydrat per dag som blir gjort om til blodsukker mens et kosthold litt avhengig av type kreft og hva man klarer å gjennomføre kan være alt fra under 100 gram eller ketogenkost i hvert fall under 50 gram.

Det har en stor betydning fordi det gjør miljøet vanskeligere for kreftceller, mens friske celler er metabolisk fleksible og kan benytte seg av fett eller ketoner. Noen aminosyrer er også

brennceller, altså noe som kreftceller bruker mye mer av som glutamin og asparagin det er jo litt mer komplisert det er i hvert fall viktig å ikke ha for mye protein i kosten heller men der må man jo ha tilstrekkelig for at kroppen skal fungere bra, for glutamin er også veldig viktig faktisk til og med for immunsystemet, men også tarmsystemet og så videre så

Essensen er at det er et poeng å spise lavglykemisk for å forebygge kreft, lavglykemisk middelhavskost, mens hvis man har kreft eller har hatt kreft, så kan det være lurt å begrense karbohydrat ytterligere.

Ja, og det er viktig. Noen sier at man kan sulte ut kreftcellene med å ikke tilføre sukker, men du synes at blodsukker er det jo. Jeg vil moderere det. Jeg har lest det mange ganger, mange steder, og det er klart at det gir litt...

Det er på en måte litt satt på spissen, fordi selv med et ketogent kosthold, selv med null karbohydrat, så vil kroppen produsere ca. 30 eller 40 gram karbohydrat som kan

faktisk omdannes fra blod og protein, og også fra en del av fett, for du har jo glyceroldelen i triglycerider. Den kan jo omdannes til blodsukker. Så kroppen vil alltid ha et lite, altså 30-40 gram karbohydrat som produseres av kroppen selv, men det er jo veldig stor avstand fra de 30-40 gram til de 300 gram som det er et alminnelig kosthold i Norge her.

Så, hva skal jeg spise for å forebygge krefter? Hva er det som jeg virkelig bør tenke på? Du var inne på at i følge WHO kan over 40% av alle krefttilfeller være forebygget gjennom livsutsendinger, og hvor koste er en viktig del av det.

Og når vi snakker om forebygging i hvert fall, så handler det ikke om perfeksjon, det handler om bevisst valg over tid. Fordi det er det man gjør ofte som har betydning, det er ikke det man gjør en sjelden gang. Så et kosthold som er så lite ultraprosessert som mulig, det er en veldig bra start. Det betyr at det er fornuftig å handle mer i utkanten av dagligvarerbutikken og litt mindre fra midten. Fordi, ikke sant, det er så...

grønnsaksdisken og ferskverdedisken, det er jo viktigere. Det er ikke sånn at alt dessverre vi kjøper der er, så å si, det er ingen belastninger og så videre der, det vet vi jo det er, men det er faktisk, selv om man ikke handler økologisk, det er noen grønnsaker og en del matvarer som absolutt kan være veldig lurt å kjøpe økologisk. Jeg vet nordmenn elsker jordbær,

Jordbær er noen av de absolutt verste fryktene i forhold til belastning med miljøgifter dessverre. Det ikke selges mer eller mindre økologiske jordbær i Norge, det forstår ikke jeg. Jeg bor deler av året i Aten, så er det jo...

Veldig lett å finne for eksempel økologiske jordbær. Men selv da er det jo fordelene med et kosthold som er rikt på fargerike grønnsaker mye større enn de problemer man får fordi noen av dem kan være belastet, sant?

Det å velge sunt fett, kalvpress og olivenolje er nummer en. Smør er også en naturlig matvare som man kan fortsette å bruke mer for smaken skyld, kanskje sammen med olivenolje, og unngå ultraprosessert fett som for eksempel margariner er. Å holde et stabilt blodsukker.

som da betyr å være oppmerksom på spesielt sukker og stivelse. Den viktigste og største kilden for blodsukker i norsk kostel er faktisk brød- og melprodukter, så mer enn sukker er. Men begge de to må man være oppmerksom på. Rett og slett holde seg unna sukkerholdig drikker.

Så i hvert fall det er det første man bør gjøre hvis man drikker det. Og redusere også brus som er søtet med søtningsmidler. Fortsatt så mener jeg at de med sukker er jo mer problematiske. Og på denne måten så bidrar man til å unngå insulinresistens som er jo et problem som er en veldig viktig faktor også i 40 kreft.

så har dette med å være i altså

Kostholdsmessig er det flere naturlige matvarer, så nøtter er en veldig viktig matvarergruppe. Det er urter og krydder, grønt te spesielt, kaffe er faktisk positiv, kakao er positiv. Så antioxidantrik mat er jo viktig. Kosthold er jo en ting, men å sove nok og godt, være i bevegelse og redusere eller håndtere

Kronisk stress er en veldig viktig og egentlig ganske enkel faktor som kan hjelpe immunforsvaret og som ikke innebærer store endringer i livsstil og kosthold. Det er å få i seg nok D-vitamin.

Og det er jo faktisk slik at D-vitamin-nivået er veldig lavt hos oss som nordmenn. Faktisk, dette er et globalt problem. Også i land som har nok sol. Bare fordi man har nok sol av religiøse årsaker eller andre, hvis man ikke utsetter

Hvis kroppen ikke får sol, så får man ikke nok vitamin D. Så veldig mange i Norge har lavt vitamin D-nivåer, spesielt fra november til mai. Og da gjelder det å få det målt,

Normalt nivå, altså referanseområdet, er mellom 50 og 150. Det er et veldig bredt referanseområde, og det gjenspeiler også at det er så store variasjoner i befolkningen. Men ifølge forskning er et nivå på rundt 100-120 som er best mulig for immunforsvaret, fordi D-vitamin har veldig mange funksjoner.

Og dette med immunforsvar, immunsystemer er veldig viktig, og da kan man redusere risiko for infeksjoner, men også veldig risiko for kreft. Så få det målt, og da finnes det også nå algoritmer som man kan beregne lett hvor mye D-vitamin man trenger å ta for å få nivået opp, si fra, la oss si at få det målt, og det er 40. Det er veldig vanlig, jeg ser det veldig mye. Eh...

nå i denne perioden. Så hvordan skal man få D-vitamin fra 40 til 100? På vår nettside har jeg en artikkel som forklarer hvordan man skal beregne dette. Da må man få relativt høye doser en periode for å få det opp. Og så trenger man en velikeholdslose. Det finnes også algoritmer som kan beregne.

D-vitamin er et enkelt tiltak som er veldig viktig, og det er veldig knyttet til både immunforsvaret og informasjon. Og det er en god tarmhelse. Der går det både på kosthold med naturlige matverdier som inneholder prebiotiske fibre, og har fermentert...

har også fermentert drikke og mat som en del av hverdagen, for eksempel kefir hvis man tåler mairiprodukter, eller vannkefir eller kombucha og så videre hvis man ikke skal ha noe melkebasert. Så det er jo egentlig disse grunnleggende tiltak i forhold til å forebygge. Når det gjelder

under behandling så er det veldig mange faktorer som kommer inn i bildet som gjør at det må tilpasses, det må persontilpasses, det må skreddersys og det er nettopp der en komplementær avdeling på sykehus eller

i en kommune kunne egentlig hjelpe folk med å skreddeskyde. Så kreft er en kompleks sykdom, men kroppen vår har utrolig mange mekanismer for å beskytte oss, så vi må bare støtte dem best mulig. Og så nevnte du det med sukker, for jeg har fulgt med litt på forskningen på aspartam,

Og der i regnestudiet så var det jo en konklusjon med at aspartam kunne være kreftfremkallende og ble anbefalt å ha det med som en advarsel når det gjelder kreft. Og dette er jo noen år siden. Hva sier forskningen der? Altså

I en hel del verden skulle vi ikke ha matvarer som er søtet, i hvert fall kunstige søtningsmidler. Men når de naturlige søtningsmidlene som sukker jo er, er så i hvert fall problematisk. Og hvis man absolutt skal ha noe som er søtet,

så kan noen søtstoffer, spesielt naturlige som eritritol og stevia, være bra alternativer. Når det gjelder kunstige søtstoffer, så er forskningen veldig kompleks.

Mange av disse, som aspartam, sulfam, sukralose, sakkarin og så videre, de har blitt godkjent for mange år siden. Det er basert på toksisitetstudier, altså studier som har prøvd å se...

Du kan ikke gjennomføre studier på mennesker hvor du gir svære doser av et eller annet for å se om det er toksisk. Det er jo ikke sånn det fungerer. Så de studiene som ligger til grunn for i hvert fall om et stoff er giftig,

og dermed ikke egnet for mennesker. Det gjøres hos dyr, det er jo rotter som regel, som man gir økende doser av et stoff til man finner det som kalles for LD50, altså lethal dose 50. Det betyr at man finner den dosen hvor halvparten av disse rottene dør, og så lager man beregninger selvfølgelig på et mye lavere nivå enn dette, og så gjør man det

om til hva det vil tilsvare for mennesker, fordi vi har helt annen vekt enn selvfølgelig.

en rotter her, så det er jo måten man finner ut i hva for noe er giftig og det er veldig vanskelig i realiteten, dette som er det du kan godt kalle et slags cocktail-effekt eller en langtidseffekt av små doser av et stoff de studiene finnes ikke, og hvis de finnes så er det mer det som kalles epidemiologiske studier, hvor du ikke kan bevise egentlig noe

du kan lage en hypotese. Og det er et problem. Så det jeg ville sagt som førevarer, det ville vært at prøve å når det gjelder søtning å velge type

som eritritol og stevia. Hvis du først skal ha noe som inneholder kunstige søtstoffer, så sørg for at du har så lavt inntakt som mulig, at du kanskje sprer det sånn at du ikke bruker utelukkende aspartam eller utelukkende sakkarin.

Riktig nok er at disse kunstige søtstoffene er ekstremt mye søtere enn sukker, som betyr at mengden man får i seg er jo selvfølgelig ganske lav. Men selv om et søtstoff inntas i små mengder og ikke nødvendigvis skader der og da akutt i hvert fall kroppen vår,

så kan det skade, og her finnes det ny forskning, det kan skade tannfloraen vår. Bakteriene som vi har der, de er encellede organismer, så de er mye mer følsomme for den type påvirkning. Og nå vet vi også at kunstig sødstoffer kan påvirke tannbakterier på en uheldig måte, og påvirke indirekte, blant annet metabolisme.

Men det er veldig vanskelig å ha gode nok studier på nettopp disse tingene. Dette er dyr forskning, og det må finansieres av en eller annen, og når det ikke finnes sterke interesser bak for å finansiere den type studier, så gjennomføres det ikke. Så det er jo bare et langt svar. Ja, men det er jo noe... Takk for at du svarer, for det er jo noe jeg har lurt på, så jeg har vært nysgjerrig på hva...

Hva tenker du om det? Og hva har du lest om det? Og så er det jo litt det der med... Jeg synes utfordringen er at det ikke er noe forskning på cocktail-effekten, og det er vanskelig, for nå er vi jo alle utsatt for mye av dette her.

Det har ikke en toksisk effekt, men en del studier har ikke sett på hvordan det påvirker tarmfloraen. Nå skjønner vi at tarmfloraen i mye større grad påvirker alt i kroppen og psykisk helse. Så det å støtte tarmfloraen med rik variasjon av grønnsaker, mye farger, prebiotika, probiotika, for tarmhelsen vår er så enormt viktigere enn vi hadde trodd tidligere.

Det er helt riktig, og at den kan påvirkes så utrolig mye av faktorer som ikke har med kosteleggang å gjøre, som for eksempel søvn og stress, og fysisk aktivitet. Det er jo kompleks, men det er jo egentlig det er både kompleks og veldig

veldig positivt å forstå at det er en god del ting innenfor våre vår makt eller våre, som vi kan gjøre og det trenger ikke man trenger ikke å revolusjonere det heller, man trenger ikke å gjøre enorme endringer fra en dag til en annen hvis man egentlig klarer å ha øyeblikk

sette seg litt konkrete og gjennomførbare mål som man kan leve med over lengre tid det er det som gir resultater det er jo ingenting som du gjør for eksempel sånne korte detokskurer vi har ikke snakket om avgiftningssystem det er svært viktig men sånne korte detokskurer for så å gå tilbake og få mer gift igjen det gir ingen mening det er de tingene vi gjør i hverdagen vår som betyr mest

Ja, og nå nevnte du dette at det er mye snakket om med detox og avgiftning. Vil du fortelle litt om det?

Så kroppen vår har et veldig avansert avgiftningssystem, og det heter system fordi det består av flere organer som er involvert i dette. Hud, lunger, lever, tarm, nyrer for å nevne. Og dette avgiftningssystemet er ganske avansert. Alle levende organismer har organer

beskyttelsesmekanismer mot ting som kan være skadelige i miljøet. I vårt miljø har vi for eksempel tungmetaller har alltid eksistert i atmosfæren, men nå har vi 400 ganger mer tungmetaller på grunn av menneskelig aktivitet enn det har vært før den industrielle revolusjonen.

Så det er klart at selv med stoffer som kroppen vår kjenner igjen og har et system for å avgifte, vi kan avgifte tungmetaller, men det er så og så mye vi kan gjøre, vi kan avgifte, og blir det for mye enn det, så

blir det lagret i kroppen dessverre og i alle vev. På toppen av det hele så har vi jo alle disse organiske miljøgifter det er over 50 000 menneskeskapte som finnes i miljøet vårt. I alle hjem så finnes det jo den type stoffer alt fra maling som blir brukt i tekstiler for at det ikke skal brenne så lett og litt sånn forskjellig. Vi har jo mikroplast overalt i luften, vi har det i vann så

disse stoffene har faktisk ikke kroppen vår, kroppen vår har ikke vært forberedt på disse, fordi de har jo ikke eksistert gjennom evolusjonen. Så

Så det er nye for kroppen, og når kroppen vår og cellene våre møter den type stoffer som kommer inn i blodbanen og havner i kontakt med cellene våre, så har de, i og med at de ikke kan avgifte det, det de gjør, det er at de faktisk lagrer det inne i cellene våre. Så vi har noen små organeller, der lagres jo disse miljøgifter som ikke kan avgiftes.

Det kommer et punkt hvor celler kan bli så fulle av disse. Derfor er det viktig å være bevisst på å gjøre ting for å redusere belastninger. Når de cellene får alt for mye av disse giftstoffene lagret, så begynner de å sende ut inflammasjonssignaler. Det er en slags

Jeg har det ikke godt type signal, og etter hvert kan de også dø. Da har vi også et eksempel på en faktor som kan påvirke oss som mitokondrier, og gjennom det også bidra til å øke risiko for kreft, blant annet. Vi har et avansert avgiftningssystem. Det har sine grenser. Vi kan hjelpe det.

Avgiftningssystemet vårt fungerer som enzymer som hjelper med avgiftningen.

råvarer fra kosten. Det er aminosyrer, det er svåvelholdige stoffer, derfor er jo korsblomstfamilien og løk og hvitløk viktige matvarer. Den trenger også flere mineraler som eksempelvis selen, mangan, molybden, magnesium og så videre. Den trenger flere vitaminer for å gjøre jobben sin. Men

Derfor er det flere ting fra kostholdet som kan støtte avgiftningssystemet. Et annet eksempel fra kostholdet er fiber, for fiber kan binde toksiner og hjelpe med å fjerne dem via avføringen. Vi kan støtte også avgiftningssystemet, og det har en betydning for veldig mange helseproblemer, inklusiv kreft.

Så da er det noe vi kan gjøre med kosthold, stress, litt stille. Og når han da har fått kreft, fått behandling, blitt kreftfrisk, men føler seg syk likevel, og mange, mange år etterpå. Hva kan han gjøre for å støtte kroppen, for å få det bedre enn etterpå? Er det de samme tingene, eller er det noe spesielt han kan gjøre der?

Mye er felles. Jeg har delt boken i tre deler. Den første delen dreier seg om kunnskap og forstå og forebygge. Og så er det del to som er for de som står midt oppi en behandling. Og så er det del tre som er for de som har hans.

hatt kreft, i hvert fall er ferdigbehandlet på en måte. Nå er det jo slik at dessverre ferdigbehandlet er ikke nødvendigvis som å være helt kreftfri. Vi vet dessverre at kreft kan komme tilbake selv om man da har blitt ferdigbehandlet og ikke har kunnet påvise noe svulst.

Det skyldes også at i veldig mange tilfeller av kreft så har man fortsatt det som kalles sirkulerende kreftceller i blodbandet, det kan man også avdekke med blodprøve, altså noe som kalles for flytende biopsi.

Det betyr egentlig at alle har en risiko for å få kreft. De som har hatt kreft har noe større risiko for det. Ikke minst fordi det var årsaker som førte til at man fikk kreft til å begynne med. Og hvis man ikke har adressert disse, så har man en større risiko. Det er en veldig stor gruppe. Det er jo 330-340 000 urmer.

Det er jo sånn at mange føler seg ferdig behandlet, men slett ikke friske. Det er på toppen. Vi skal aldri glemme at det eneste som er helt sikkert når vi blir født, er at vi kommer til å dø. Men vi vet ikke når, og vi vet ikke hvordan.

Så det er veldig viktig også at man ikke bare er kreftfri eller ferdigbehandlet, men at man får en god livskvalitet. Og mange føler, som du også var inne på, de føler seg utmattet. Mange er redde. Det kan være hormonelt ubalanser,

Det kan være senskader. Så har han det også mye som man kan gjøre for å forebygge tilbakefall. Det er en ting, og for å forbedre livskvaliteten. Så det, igjen, så er det å jobbe med tarmhelse og inflammasjon. Det er å gjennobygge muskelmasse og energi som kan være

veldig påvirket under en behandling. Regulere søvn og stress, adressere det her. Og så kan man si at mens man er i en behandling, så har man hjernen og hendene fulle med selve behandlingen som er veldig krevende, så man har fokus på det. Og da blir det, spesielt fordi man ikke får noe hjelp, selvfølgelig, fra et system, så blir egentlig alt dette vi snakker om her, blir jo ikke ivaretatt. Så

Man må gjennoppbygge på en måte kroppen etterpå, regulere strøm og stress, gradvis komme i fysisk aktivitet, støtte hormonbalanse og avgiftning. Det dreier seg også i veldig stor grad om å få tilbake følelsen av kontroll. Så i boken min så har jeg jo eget kapittel om la oss kalle det etterværen, fordi det er en så viktig og sårbar fase som ofte da overses. Ja, og så hvis jeg

Du har hatt kreft, og så sier jeg at nå er det bra når vi behandler kreften, men det er veldig stor risiko at du får kreft igjen. Gå hjem og lev som vanlig.

Det er jo helt det, og frykt, en kropp i frykt er jo en kropp med et dårlig fungerende immunforsvar i utgangspunktet. Så det der å møte i at ok, det finnes noen tall med økt risiko, men her er det noe du kan gjøre for å redusere den risikoen, og det handler om at du nå skal leve et godt liv og få det bedre igjen. Så det

kraften i ordene vi bruker og som pasient å få lov å gjøre noe som gjør at vi vet at dette er godt og det styrker helse mye, det er så viktig. Jeg må si over disse 40 år jeg har jobbet som lege og de siste 25 årene spesielt med fokus på kosthold og livsstil, så har jeg jo sett at mange ønsker å gjøre mer enn å ta en pille eller møte til behandling. De ønsker å bidra aktivt.

og de trenger støtte til å gjøre det. Det er en jobb som det er ganske mye som man selv egentlig til syvende og siste vil gjøre, men man trenger også både kunnskap og man trenger støtte. Og min erfaring har også vist meg hvor mye kroppen kan leges. Ikke alltid, men ofte mye mer enn vi tror. Så det har gitt meg både

ydmyghet og drivkraft i forhold til å formidle dette her. Og det er jo nettopp den kunnskap og erfaringen har jeg forsøkt å formidle videre i boken Kampen mot kreft. Og takk igjen for ditt viktige

Arbeid, Federn, for det er et enormt arbeid å bare lese seg gjennom i så mye av forskningen. Å få en oversikt og så samle det, så gjør at vi bare kan få en bok i hånden, og der står det god kunnskap og gode råd til hvordan vi kan møte dette på en bedre måte.

Og så har jeg et ønske om at vi skal få et samfunn der vi tilrettelegger for at enda flere kan leve friskere liv, redusere risiko for sykdom. Du nevnte med kosthold at det skal være enkelt for alle å få tak i økologisk råværbasert kost. At det skal være kanskje

kanskje det er det som skal friste mest, og så kan den ultraprosesserte maten, jeg så når jeg var i Spania i fjor, så var det jo i noen av butikkene, så er den ultraprosesserte maten, det er lengst inn i lokalet, så du må liksom gå langt for å finne det, men alt det som er råvarbasert, og spesielt det som er økologisk, det står nærmest, sånn at det står der å friste og lokke, og samtidig må man også ha det til en pris, og gjøre at det er tilgjengelig for alle, som ikke får et

et klassisk helsehøg? Ja, altså...

Det er veldig mye som kan gjøres, og noe kan gjøres av individene selv, og så er det jo ganske mye som egentlig er systemproblemer, altså noe som må løses på et samfunnsnivå hvor politikk spiller en veldig stor rolle. Så jeg kan i hvert fall si at jeg ønsker veldig å bidra og påvirke

Debatten rundt kreftomsorg i Norge, fordi det angår så mange, fordi vi alle sammen kandidater dessverre for en veldig vanlig sykdom, den absolutt nå største årsaken til å få tidlig død i Norge.

har passert hjert- og karsykdom. Så jeg vil bidra til å løfte frem behovet for mer helhetlig og integrativ behandling, og jobbe for at både pasienter og helsepersonell får mer kunnskap og støtte til å jobbe tverrfaglig, og

Allerede viktig så håper jeg å bidra til at flere føler seg mindre alene og mer i stand til å ta vare på seg selv og hverandre i møte med en sykdom som berører så mange. For det har jeg også følt. Jeg har jo blitt berørt selv i veldig alle nærmeste familier og sett hva det betyr å være også pårørende i en sånn situasjon. Det er jo en gruppe, det er ikke noe vi snakket om, men

jeg har fått dette her veldig tett på. Det skjedde primært i 2021. Jeg har jo jobbet med, interessert meg for forskningen innen komplementar og livsstilsbasert kreftbehandling allerede fra 2010. Men

og dette med hvordan man kan støtte kroppen gjennom både sykdom og behandling. I 2017 bestemte jeg for at jeg ville skrive en bok om dette. Men det var jo først i 2021 jeg for alvor begynte, og det var da min egen ektefelle fikk en kreftdiagnos, og senere mistet jeg også en kjærkusine som døde svart raskt av en aggressiv forfølging for kreft.

Og hun var jo i anførselstegn helt frisk til hun dette her fikk. Men hun var jo egentlig ikke det, sant? Så disse opplevelsene gjorde temaet også veldig personlig for meg. Så jeg har opplevd hvordan det føles å stå midt i usikkerheten, i frykten, men også håpet, både som pårørende, men også som lege. Så jeg har sett samtidig hvor mye det betyr å ha kunnskap og verktøy

og hvordan det er mulig å gjøre en forskjell selv i møte med en alvorlig sykdom. Så det var dette som gjorde at jeg bestemte meg for å sette av fire år til å skrive denne boken. Ja, og det har jo en sånn drivkraft i deg, og spesielt når det skjer noe i nærmest, og det er jo et tema som også, for det er at hva skal vi andre rundt?

For det at de aller fleste av oss vil oppleve at det er noen vi er glad i, så får det på et eller annet tidspunkt. Hva kan vi som flokk også ta vare på å støtte? Og det å være nærmeste pårørende. Men det må bli en egen podcast, men det er også noe som er viktig å prate om.

Ja, det er veldig viktig, fordi det er jo egentlig når kreft rammer, så rammer det jo

egentlig rammer hele familien og mange venner og så videre det er jo sånn det er og da er det viktig hvordan man kan støtte på en fornuftig måte jeg mener at det hele begynner faktisk med kunnskap kunnskap gir styrke og det gir håp, og det er jo der man kan begynne, og jeg håper at denne boken bidrar i hvert fall til det ja, det er jeg helt sikker på

Tusen takk, Fedon. Hva er planene dine videre nå? Har du allerede en ny bok på gang? Ja, det har jeg. Men jeg vil si også at planen i denne sammenhengen, altså i første omgang, det er jo å spre budskapet fra boken så bredt som mulig.

Det kan være foredrag eller nettforedrag. Vi jobber med et digitalt kurs for kreft. Jeg skal skrive artikler. Det har vært å utvikle en enklere og mer mat... Ikke matnytteskødder, men en bok som går mye mer på mat og konkrete

og oppskrifter som kan være fristende og gunstige for denne pasientgruppen, altså konkrete råd og følgingsstips. Og så ønsker jeg som sagt å være med på å påvirke den debatten du skrev om sår i Norge. Det er jo veldig viktig. Jeg kommer til å være så fornøyd den dagen vi opplever at den første integrative debatten

komplementær avdeling bli realitet et kreftsykehus eller en stor kommune i Norge Åh, ja, det hadde vært fantastisk og jeg ser liksom gnissen i øynene dine at dette her er noe du kommer til å få til så det er her jeg tror på og så håper jeg at det skjer fort

Jeg håper det også. Tusen takk. Tusen takk, og jeg heier stort på deg, og det er et viktig arbeid du gjør, og på høye tid at vi begynner å tenke mer helhetlig i møte med både forebygge og behandling, og etterbehandling i forhold til kreft, så takk fra hjertet, Fedon. Tusen takk for at vi fikk være med, og du gjør en veldig viktig jobb å formidle den type nyttig kunnskap.

Takk. Og så boker de, den er å få tag i. Så den er i bokhandelen. Og del episoden med alle og fortell om denne boken slik at det flest mulig kan få tag i denne kunnskapen. For nettopp som du sier, Fedon, det er kunnskap med å skape endring og styrke, men det skaper også trygghet og livskraft. Så takk. Lige med det.

Og takk til deg, Sølutte.