Hei og velkommen til helsetipspodden. Jeg heter Nette Lønno og har startet denne podkasten fordi jeg ønsker å dele kunnskap som kan bidra til at vi kan ta bedre valg som bidrar til økt helse og livskvalitet hele livet. I en tid og i et samfunn der stadig flere blir syke og helseplager oppstår i tidligere alder, må vi få til en endring.
Vi har jo utgangspunktet tilgang på å få dekke alle primære behov. Vi har lett tilgang på mat og drikke, sosiale relasjoner, søvn, hvil og bevegelse. Så hvorfor blir vi stadig sykere? Og hvorfor er det så vanskelig å få til endringer? Og hva skal til for å ta bedre valg?
Dette skal vi få svar på i denne episoden. Jeg skal nemlig snakke med Herman Egeberg. Han er lege og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet mye med en metode som heter Motiverende intervju. Han lager podcasten Motiverende intervju, som er en podcast jeg liker veldig godt selv, og har laget kurs for helserektoratet.
Metoden handler om å hjelpe folk til å få til endringer i livet, som for eksempel slutt å røyke, gå ned i vekt, få til fysisk aktivitet eller endre kosthold. Han driver også med forskning, hvor han fokuserer på hvordan leger kan bli flinkere til å kommunisere med pasientene. Så en vanlig dag med Herman kan bestå av forskning, undervise medisinstudenter, hjelpe gjester i podcast, lage selvhjelpsverktøy. Ja, en driftig kar, mannror.
I dag skal vi blant annet snakke om hva vi skal gjøre for å få til endringer, hva som hindrer oss i det, hvorfor takknemlighet er så viktig, og så skal du få med deg verktøy som bidrar til at du kan skape endring i livet. Velkommen, Herman! Tusen takk, og tusen takk for den fine introduksjonen. Det var veldig hyggelig. Du er en driftige type, altså!
Ja, nei, jeg er så heldig å ha en jobb hvor jeg får drive med det jeg synes er mest spennende, å forske og undervise og lære nye ting, så det er jeg veldig glad for. Har du alltid vært så nysgjerrig?
Ja, jeg tror det. Helt siden medisinstudiet har jeg vært veldig interessert i hvert fall i det der med endring og hvordan... Jeg husker vi hadde undervisning på... Det var sikkert midt i studiet. Så hadde vi en sånn forelesning og smågrupper i akkurat det motiverende intervjuet. Og det synes jeg var sånn... Oi, dette var...
Vi hadde jo hatt mye spennende om kroppen og sånt, men nå gikk vi inn i psykologien og hvordan er det vi mennesker skal få til de tingene som vi har fått beskjed om å få til, ikke sant? Å spise sunt og trene, og hva er det som gjør at det ikke alltid er så lett? Så det falt jeg litt pladask for den motiverende intervju-metoden og sånt allerede der. Så siden da så...
Så har jeg vært veldig nysgjerrig på det, og veldig interessert i de der psykologiske mekanismene som enten kan bremse oss, eller som kan virkelig hjelpe oss. Ja, og det fascinerer meg litt det med at
For vi har så mye kunnskap tilgjengelig. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg er 45 år, så da jeg var yngre var det ikke så mye kunnskap. Det som var sannheten da, var å slå opp i leksikon, og hvis det ikke sto noe der, så var det ikke tilgang på mer. Det var før internettets tid.
Nå har vi tilgang på så enormt mye informasjon og forskning som forteller oss at dette er viktig for at du skal ha et godt liv. Og så likevel nå blir vi mer og mer syke.
Men gjør vi? Akkurat det stusset jeg litt på i innledningen, det der med at vi blir mer og mer syke, det kan man sikkert diskutere lenge, og jeg tror ikke det er hovedpoenget med dagens episode at vi skal diskutere det, for jeg er veldig interessert i hva som kan hjelpe. Men det vil jo være litt avhengig av hvordan man ser på det, altså visse sykdommer, for eksempel hjertekarsykdommer og de som...
Det blir jo bedre og bedre og bedre behandling, og vi lever lenger og lenger og sånn. Men når du sier... Jeg mener å så på tellene på sykemeldinger og uføretrygte, altså det var de tellene som var økende. Og det er jo...
Det er i hvert fall helt klart at det er store endringer i samfunnet, og det er store endringer i hva som forventes av oss, og hva som vi ser på som sunt og friskt, og det er veldig masse spennende man kan si om det. Men jeg tror det vi i hvert fall er helt enige om, er at
Vi er veldig opptatt av hva hver enkelt kan gjøre, hva vi kan gjøre som samfunn for å få det best mulig. Der tror jeg du har veldig mange spennende tanker, og det har jeg lyst til å være med å diskutere nå. Så hva tenker du er viktig for å ha et godt liv?
Det jeg har jobbet aller mest med, det er jo det som heter motiverende intervju, å hjelpe pasienter eller gjester som jeg har hatt på podcasten min i å gjøre en eller annen endring. Og det som slår meg da, er at selv om hver enkelt har jo hvert sitt problem, noen har lyst til å trene mer, noen har lyst til å redusere skjermtiden sin, noen vil gå ned i vekt,
Men uansett så er det ofte veldig mange av de samme psykologiske mekanismene som stopper oss litt fra å få til den endringen. Det er veldig rart egentlig, vi er jo mennesker, vi har helt fantastiske skapninger som kan få til så mye, men selv om vi da har lyst, vi har et mål ganske klart for oss, vi har lyst til å for eksempel gå ned i vekt, så er det så vanskelig, vi får det ikke til, vi klarer ikke å styre atferden vår helt. Vi kan godt vite akkurat hva som skal til for å få det til, men vi klarer ikke å gjennomføre en sånn endring ofte da.
Med mindre man får litt hjelp, med mindre man får hjelp til å skru på de riktige bryterne og lage en plan på en god måte. Hva er det som gjør at det er så vanskelig? Det er noen mekanismer som nesten alle har, som vil gjøre at det er vanskelig å endre seg. Den første som jeg vil nevne er det som heter ambivalens.
Så hvis vi skal ta et eksempel, har du et eksempel, eller skal jeg finne på et eksempel på en eller annen endring som noen vil gjøre?
Ja, jeg synes at det kan være litt vanskelig å prioritere å spise sunnere mat i hverdagen. Ja, ikke sant? Perfekt eksempel, og det tror jeg mange kjenner seg igjen i. At man vil spise sunt, og når man tenker på det, at man har lyst til å spise sunt, så vil man ha en ambivalens i hodet, i tankene, både i bevisstheten og i underbevisstheten.
Så det er mange fordeler med å spise sunt, ikke sant? Du kan jo tenke deg at ved å spise sunt så lever du lenger, ved å spise sunt så kanskje får du litt god energi i hverdagen, kanskje unngår du å bli syk, men så er det også masse ulemper med å spise sunt. Kanskje smaker det annerledes, kanskje er det uvant, kanskje er det dyrere. Og disse fordelene og ulempene, de ligger både framme i hjernen, men de ligger også bak i underbevisstheten. Og når det er sånn at vi har anbefalinger,
ambivalens, altså motstridende tanker og følelser, så vil det ofte fungere som en brems på motivasjonen vår. Og det kan godt være at fordelene ved å spise sunt er mye større enn ulempene, og at vi tenker at selvfølgelig, åpenbart, så burde jeg spise sunt, men fordi det er den der ambivalensen
Og særlig når den ligger litt langt bak, den ikke blir bearbeidet, så fungerer det på en brems på endring. Så når du prøver å gjøre en endring, så får du en eller annen motstand, og så ser du den smågottposen, og så bare kjøper du den. At du havner på en autopilot, hvor du fortsetter i status quo. Mens det som er så greit,
Og genialt er at man kan bearbeide den ambivalensen, man trenger ikke å fjerne den, fordi det vil alltid være sånn at det er fordeler og ulemper med alle gode valg, men hvis man klarer å få snakket litt om det, eller skrevet det ned, eller reflektert litt over det, så blir det plutselig lettere å gjøre en endring. Så det er noe av det jeg bruker mest tid på med fordeler.
Hvis jeg har en gjest som har lyst til å spise sundere, så spør jeg hva er fordelene for dem å spise sundere, men også hva er ulempene. Ved å få alt frem, ved å få alt på bordet og reflektere litt over det, så er det som om noe skjer. Den ambivalensen går fra å være en brems som sitter bak der, til å bli løst opp.
Og så kan man ta og kjøpe den sunne maten og droppe den småkåten, selv om man er bevisst på at dette er et lite offer for meg, det er noen ulemper med dette, men jeg velger å gjøre likevel. Ja, og det er jo gjerne mange som ikke helt tenker over dette, på at det er det som skjer, og så plutselig går han i frysetisken og henter noe ferdig mat, i stedet for å lage noe mer ferskvære, råvarebasert.
Man går på autopilot, og det å ta en beslutning om å gjøre en endring, det krever litt energi. Og hvis man har denne bremsen der, den ambivalensen som ligger bak og lurer, uten at man er så bevisst på det, så er det veldig vanskelig å få til å gjøre en sånn endring. Ja, og så vil jo hjernen ofte søke oss i den retningen på det man har gjort mange ganger før. Så det som er vaner, og kanskje man har gjort 200 ganger før, det vil hjernen bare automatisk gå til.
Og så litt det der å kunne styre den i en annen retning da. Ja, så det er litt krevende, men det er også utrolig hva slags endring man kan få til hvis man organiserer seg på en måte som er litt strukturert og gjør tingene litt direkte i rekkefølge.
Så jeg tror en av de tingene som må skje er at man må reflektere litt over denne ambivalensen. En annen ting som er kjempeviktig for at man skal kunne få til endring, det er mestringstro. Det er troen på at du kan få det til. Kan du kjenne deg igjen i det? Hvor viktig det er, jeg vet ikke om du har hatt pasienter, eller for din egen del, at du tenker at...
Hvis man ikke har troen på det, så skal det veldig mye til at man får initiativ til å prøve å gjøre noe med det. Ja, og det ser jeg hvor forskjellig det kan treffe oss de ulike som kommer til behandling hos meg. Jeg funderer mye på det der med, hvordan skal jeg vinkle det for akkurat den personen blir truffet av at, ja, jeg har lyst til å gjøre den endringen.
Og da er det jo samtidig å få det frem i lyset. Ja, veldig viktig. Og jeg tror ofte det som ligger under og kan være noe som bidrar til at man får den energien, eller på den andre siden som kan bidra til at man ikke får det til, det er dette med mestringstro. Fordi
Det motsatte av å ha mestringstro, altså det motsatte av å ha veldig stor tro på at jeg kan få det til, det er noe som heter tillært hjelpeløshet. Som er et fenomen som handler om at hvis man har prøvd noe mange ganger, for eksempel en person som har prøvd å gå ned i vekt, eller prøvd å spise sunt, og endte opp med å ikke klare det, at man falt tilbake til gamle vaner og ga opp. Hvis det skjer igjen og igjen, så danner det seg en sånn tillært hjelpeløshet, et sånt fenomen.
Og hvis vi har tid til det, så kan jeg gå inn på et eksperiment som beskriver det veldig fint. Ja, veldig gjerne. Så det eksperimentet har blitt kopiert mange ganger, men det er hvertfall, man ser for det at det er en skoleklasse, og så deler man, uten at elevene vet det, så deler man skoleklassen i to. Og så skal alle løse enkle anagramoppgaver, hvor man skal stykke opp Stockholm-ordene for å få et nytt ord.
Og det studentene ikke vet er at de får forskjellige oppgaver, så halve gruppa får ganske enkle oppgaver på de to første. Så den første oppgaven er å stå om fra ordet bat, dette er på engelsk da, og da er det ganske lett for de britiske studentene å skjønne at det er tab som er svaret. Og så neste oppgave er lemmen, og da er det ganske enkelt å skjønne at det blir mellen.
Mens den andre halvdelen av gruppa, de får først en oppgave som heter Whirl, som er helt umulig å stå om til noe annet, og så får de Slapstick, som også er kjempevanskelig å få til å bli noe annet ord. Så du ser elevene, og som får beskjed, når du har klart det, så rekker opp hånda, og da halve gruppa rekker opp hånda, fordi de har fått den lette oppgaven, og den andre halve gruppa sitter og klør seg i hodet og får det ikke til, og så ser de rundt seg her, alle de andre klarer det, jeg klarer det ikke.
Og etter bare to sånne oppgaver, så har de, den ene gruppa, fått tillært hjelpeløshet. Og så på den siste oppgaven, da har de fått nøyaktig samme oppgave. Det er da Cinerama, som er sånn middels vanskelig å klare at det blir til American.
Men det som skjer da, er at de som har fått lette oppgaver i starten, og har bygget opp sin mestringstro, og tenker at dette får jeg jo til, de klarer lett å bytte om og skjønne at dette er American, og så rekker de opp hånda. Mens den andre gruppa, som etter bare to små oppgaver, har innsett at dette her får jeg ikke til, dette er jeg dårlig til, de klarer nesten ingen av de klarer å gjøre den siste oppgaven. Så fordi de har så lav mestringstro, fordi de har fått tillært hjelpeløshet, så gir de opp.
Og den effekten der, den affiserer oss alle sammen på forskjellige måter i hverdagen. Så hvis vi har den erfaringen, det skal ikke så mye til, med at vi ikke har fått til å gå ned i det vekt, eller vi ikke har fått til å begynne å trene eller meditere eller hva det skal være, et eller annet som egentlig mer eller mindre er sunt for oss, så havner vi i den der modusen som er sånn tilhørt hjelpeløshet. Hvor bra eksempel du deler, for det gir så mye mening.
Ja, det er veldig interessant hvordan dette her påvirker oss mennesker i så stor grad. Og tenk en sånn liten, bare en sånn liten intervensjon som de elevene fikk, at det har så mye å si, så er det helt sånn forbløffende. Så derfor er det noe jeg bruker veldig mye tid på med podcast-gjestene også da, at jeg gir dem sånne oppgaver for å styrke mestringstroen. Ja.
Og det er veldig virksomt. Bare en liten samtale. Det handler ofte om at jeg spør de, ja, men hva har du fått til før? Ja, men jeg har jo faktisk gått ned i vekt før jeg skulle på den og den operasjonen. Og så hadde jeg en gjest nå, det kommer snart en ny episode med den gjesten, men hun vil gå ned i vekt da.
Kjempelav mestringsdro, ikke sant? Åh, jeg får det ikke til, og jeg har prøvd alt, og det er så vanskelig. Men så kom hun jo frem til, jeg har jo klart å gå ned i vekt tidligere, før jeg skulle ha en slank operasjon. Og så spurte jeg, men hva gjorde du da? Jo, da var det sånn at jeg hadde veldig strikt regime, og jeg hadde noen som hjalp meg, og jeg fikk en plan, og det var lett å forholde seg til, og jeg var veldig motivert, og
Hun kunne liksom beskrive mange av de tingene som skulle til for at hun fikk det til. Og det er jo en skikkelig mestringshistorie. Det er en opplevelse hun har hatt hvor hun virkelig har fått det nå, og har vært stolt av det. Og bare det å snakke om den episoden, og også litt det å hente frem, ja, hva var det du gjorde som gjorde at det funket for deg? Det var kjempemotiverende, og man merker det i rommet, hvordan hun på en måte...
lyser opp og begynner å bli motivert og begynner å få litt trua og da er det så annerledes hvor motivert hun er til å ta fatt på endringen nå da Det er nettopp det der med å hele vel tenke jeg kommer ikke til å få det til eller jeg har jo prøvd alt ja, men du har jo ikke prøvd alt for det kan finnes en annen måte å gjøre det på
Den der jeg har prøvd alt, det er veldig, det kommer igjen og igjen, og det er et tegn på veldig lav mestringstro. Det er på en måte tillert hjelpeløshet i et nøtteskall, den setningen der. Ja, fin måte å beskrive det på. Og så tenker jeg, jeg har jo små barn, og jeg ser jo allerede litt sånn forskjell på personlighetene, med at det er en som bare, jeg får ikke til å gi litt mer opp, så trenger jeg mer motivasjon.
og den andre som prøver igjen å leke seg med det. Sånn at vi er jo litt ulike også. Ja.
Det er også et godt poeng at det er kjempeforskjell på folks personligheter, og det er også viktig å ta hensyn til når det kommer til at noen har veldig raske skifter i disse her, og er veldig dynamiske og kan bli med på øvelser og snu veldig fort, og så kan det snu veldig fort tilbake, mens andre er veldig langsomme og trenger lang tid for å jobbe seg opp til en endring.
Og det er mange andre eksempler på at vi er jo så forskjellige. Det er jo fascinerende og spennende og fint, men det er også sånn, når man skal gi råd og når man skal hjelpe folk, så er det veldig viktig at det er tilpasset den personens
personlighet og hva er det som har funket for den personen før, på en måte. Ja, og det der å øve seg på faktisk mestre. Kanskje noen ganger legger terskelen så lav at man får mestringsfølelsen. Ja, det tror jeg er kjempeviktig. En ting jeg får foreldre, det er jo helt...
Det er så mye smart man kan gjøre med å tilpasse sånn at man skaper mestring. Jeg ser jo det hos de pasientene som sliter veldig med det. Du kan jo ofte trekke tråder tilbake til enten historier med mestring eller historier med mangel av mestring fra langt tilbake i barndommen som har bidratt til at dette er vanskelig. Og da må man jobbe kjempehardt for å
Men da er det også veldig mye å hente på å jobbe med å bygge opp mestringstroen. Ja, og så har jeg et eksempel til som er en ting som jeg strever med. Og det er jo at jeg skal helst prioritere mer egen tid. Og der er det jo mer involvert følelser og samvittighet knyttet opp mot at jeg skal helst være mest mulig med barn og utenom arbeidstid.
Og der er det mye som går på det ambivalente. Ja, der er det kjempe masse ambivalens. Og akkurat på det er det et kjempegodt eksempel på hvor det er ting du ønsker som er litt i konflikt. At du har på en måte...
En ambisjon som handler om mer egentid, men så er det også en ambisjon om å være en god mamma, og så er det en ambisjon om å ha suksess på jobben. Og det tror jeg også er en kjempe... Det er liksom den tredje... Hvis vi har snakket om ambivalens, og så tillert hjelpeløshet som sånne bremser, så er den tredje bremsen vår tendens til å ha veldig mange...
veldig mange ambisjoner, eller veldig mye vi vil. Og det er noe, hvis vi snakker om sånn at samfunnet er litt i endring, så tror jeg det er en av de veldig sånn
Tingene som har forandret seg veldig og som fortsatt er en endring nå Fordi vi får så mye stimuli overalt Vi får så mye beskjed og råd og ting som vi føler at vi bør gjøre At våre ambisjoner blir litt sånn sjanghaiet Så før var det kanskje litt, hvis du er en bonde på en gård og ikke har TV Så er det jo veldig enkelt, for da vet du ganske tydelig hva du vil Du vil at du vil produsere mat, og du vil ha det fint med familien
Mens nå hvor vi er påkoblet og får stimuli fra overalt hele tiden, du går ikke noen sted uten å ha noe podcast på øret, du har notifikasjoner fra Instagram til enhver tid, da får du liksom, det er et sånt konsept som heter mimetisk begjær, at vi begjærer det.
Andre også begjærer. Så når vi hele tiden er påkoblet til andre og får råd og får impuls, så ender vi opp med å få en slags indre motivasjon som kanskje er litt, eller ikke indre motivasjon, men motivasjonen vår generelt blir veldig fragmentert. Den blir delt i veldig mange biter, og da blir det vanskelig å fokusere på noe. Og når man ikke fokuserer på noe, så får man ikke til endring over tid for en endringsprosess. Den krever en viss energi på ett punkt sted.
over en viss tid for å etablere en vane eller for å få det til nok til at du får den her mestringsstroen. Så akkurat det der med at du vil ha tid til deg selv, ikke sant? Du har litt lyst til det, du har motivasjon til det, men så går det et par timer, og så kommer den motivasjonen til at «Oi, jeg vil jo...»
jeg vil jo være litt med barna og så ser du på Instagram noen sier sånn, det er kjempeviktig med meditasjon og så tenker du, jeg vil jo begynne å meditere og så kommer det en annen post, gjør suksess med Instagramen din lag betalt kurs, du vil tjene masse penger og så får du lyst til det og så blir du dratt i alle mulige retninger og en sånn kjempeutfordring for de gjestene jeg har på podcasten og for pasienter det er nettopp det å klare å bestemme seg for en ting og si nei til mange andre ting
Og da kom vi over på det tema som vi skulle snakke om i dag, som var takknemlighet, for det tenker jeg er et veldig viktig verktøy å ha med seg
Jo mer stimuli og jo mer kaotiske liv vi lever, jo viktigere er det å trekke seg tilbake og jobbe litt med hva som er viktig for meg. Å skille mellom hva som er min indre motivasjon, hva som er min vilje, og hva som er støy fra utsiden. For eksempel det der fra eksempel i stedet, å være...
tid til deg selv er jo kjempeviktig for deg, ikke sant? Også det med familien, og du vil jo selvfølgelig gjøre en god jobb, men kanskje det ikke er så viktig den der Instagram-ferien, eller det der nettkurset som skal være så bra, ikke sant? Så, og for å få til det, så er det så ofte at vi må trekke inn sånne konsepter som for eksempel takknemlighet, da, og for å skille litt mellom hva som er meg og hva som er, hva betyr noe egentlig for meg.
Det fascinerer meg når jeg jobber med behandling i 16 år. Ofte spør jeg: "Hva trenger du for å ha det bra?" Mange ganger ser de på meg med et blikk på: "Hæ? Hva mener du?" For de har ikke tenkt en gang på hva de trenger for å ha det godt. Du sier at all den ytre stimulinen som er å skape et behov som gjør at man ikke får tilgang på hva man faktisk trenger. Ja.
Hva er det som er viktig for meg? Hva trenger jeg? Det er et kjempegodt spørsmål å stille, og det kan ofte sette i gang en veldig god prosess. Ja, og ofte sier jeg, jeg trenger ikke et svar, men du kan godt tenke litt på det. Ja, nemlig. Og så nevner du det med takknemlighet. Hva betyr egentlig ordet?
Ja, det er et veldig godt spørsmål også. Takknemlighet, det kan hende at folk tenker på litt forskjellige ting når man tenker på takknemlighet. Takknemlighet er jo en følelse som man kan føle i et øyeblikk. Hvis du tenker på noe du er takknemlig for, så kan du ganske raskt få en takknemlighetsfølelse. For meg kjennes det litt varmt, jeg kjenner det kanskje litt i fjeset noen ganger, så jeg er litt lett rørt, så da er det litt sånn tårer som...
Du vet sånn gode tårer Når du er sånn glad og gråter liksom Uansett Det er liksom følelsen takknemlighet
Og som kanskje er noe litt annerledes fra takknemlighet, eller verdsettelse, er jo mer en handling, eller en aktiv beslutning man tar, at jeg velger å verdsette det at jeg får lov å være i en podcast med deg, framfor at det motsatte av å verdsette vil jo være å ikke sette pris på det, og ta det for gitt, eller å tenke at det kunne vært bedre hvis sånn og sånn. Så det er liksom mer verdsettelse.
Og så har du også en mer overordnet tilstand eller attitude litt over tid, og at man er tilfreds og fornøyd med livet, som også henger litt sammen med takknemlighet. Så takknemlighet kan både beskrives som en følelse, en handling og en tilstand. Og det jeg er veldig opptatt av er at en...
Sånn jeg tenker på det, er at jeg bruker veldig mye takknemlighet for meg selv, og har brukt og laget noe takknemlighetsverktøy som jeg deler med pasienter og gjester i podcasten, for å nettopp få til den at det er sånne øvelser hvor man gjør en handling, at man prøver å verdsette forskjellige ting, og så skaper man litt den følelsen av takknemlighet, skaper litt den der...
Litt av den varme, gode følelsen i kroppen, som har veldig mye effekter på kroppen. Det er veldig sunt å gå igjennom den prosessen. Det er beskrevet masse om det at det er sunt for vår fysiske helse, fordi det påvirker nervesystemet, det påvirker signalstoffer i kroppen, og får oss til å slappe godt av. Og det er også veldig godt for vår mentale helse. Forebygger depresjon, forebygger angst.
Og det som jeg er mest opptatt av, er akkurat det der med hvordan det påvirker vår evne til å få til endring og få til det vi ønsker oss. Fordi ved å gjøre dette her igjen og igjen, så får man til denne her attituden, som er litt sånn «jeg er ganske tilfreds med livet», og at «jeg er trygg på den jeg er, jeg er trygg på det jeg har rundt meg, og jeg står på en god plattform nå». Og det er den som er en veldig nøkkel til endring.
Så for eksempel, gjesten min som skal gå ned i vekta, hvis hun klarer å få den der plattformen, at jeg er litt tilfreds, så er det mindre sjanse for at hun får de der voldsomme humørsvingningene, som er de som leder til at hun på kvelden, etter å ha prøvd hele dagen, og hun driver med faste, og hun er veldig sånn, nei, ikke noe ultraprosessert mat, og hun har lest og lært så mye, og vil så gjerne liksom, men hun står på litt utrygg grunn, og så kommer kvelden, så er hun sliten, så er hun sulten, og så er hun litt sånn...
Masse vonde følelser og skam og tillert hjelpeløshet, og da klarer hun ikke å være her og kjøpe sjokoladeplater og potetguller, som har blitt en kveldsrutine for henne.
Men ved å bygge opp en sånn litt fundament av at jeg er litt tilfreds med livet, jeg er tilfreds med hvem jeg selv er, og jeg setter pris på de små tingene i livet, jeg setter pris på relasjonene mine, og bygger den tilstanden litt over tid, så blir det mye lettere å forholde seg til de svingningene, og mye lettere å gjøre endring. Man står på en mer trygg grunn, rett og slett. Ja.
Den trygge grunnen er liksom, det er det som er takknemlighet for meg da. Den trygge grunnen. Og det er helt utrolig hvordan det har påvirket meg med å få til ting og tørre å gjøre, tørre å gjøre, satse litt på de rare prosjektene mine. For eksempel disse verktøyene jeg lager, som er en kombinasjon av selvhjelp og musikk, som jeg alltid har tenkt, hvorfor finnes ikke det?
Men det er jo litt rart, ikke sant? Og annerledes. Jeg kunne jo bare fått meg en legejobb og koset meg med det, men jeg synes det er så spennende og så gøy, og jeg tror at hvis det ikke hadde vært for den der trygge grunnen jeg står på, hvor mye av det fundamentet er at jeg er trygg på meg selv, jeg er takknemlig for de jeg har rundt meg, og jeg har det fint, og det skal veldig mye til for at jeg ikke har et fint liv som jeg trives med, og noe av det
Fundamentet der er bygget rett og slett på takknemlighetsøvelser.
Og så synes jeg at det er så kult at det er du som er mann som har fokus på dette her. For det tenkte jeg litt på i går med det der at det er typisk at vi er fem i en dame og skal være muskulært takknemlig. Så det er ekstra kult at det er du som mann som har dette i fokus. Ja, jo det er jo...
Det synes jeg også er litt rart, egentlig. Min kjæreste er yogalærer og veldig interessert i ying og yang og feminine energier og maskuline energier. Hun er ofte sånn: "Nå er det veldig mye yang, sier hun til meg, at jeg alltid skal ut og gjøre nye prosjekter, masse ideer, hva må vi gjennomføre?" Mens hun er litt sånn: "Kan vi ikke bare sanse litt og være litt i øyeblikket her nå?"
Så vi har litt forskjellige utgangspunkt for å tenke på takknemlighet. Min tanke om takknemlighet er jo veldig den der, dette er viktig for å få til ting i livet, dette er viktig å ha på plass som et fundament for å gjøre det du vil, og for å ut og herje. Mens for henne så er det litt mer sånn, ja, men jeg vil jo bare ha det bra her i øyeblikket.
Og det er interessant hvordan takknemlighet gjør begge de tingene, både gjør deg lykkelig her og nå, og gir deg en god følelse, men samtidig er for meg et skikkelig verktøy som jeg kan gå ut og hamre på verden med. Ja, det går håndfest å ta med seg. Ja.
Med de to innfallsvinkelene viser det at det ikke har noe med skjønn å gjøre. Kanskje den symbiosen sammenkroppler den feminine og masculine energien. Det kan også hende at ...
at menn og kvinner, eller egentlig ikke menn og kvinner, men i hvert fall folk med forskjellige personlighetstrekk og forskjellige verdensbilder og forskjellige behov, skal gjøre litt forskjellige typer takknemlighetsøvelser, som...
De takknemlighetsøvelsene jeg liker aller best handler jo om å sette pris på utfordring, å sette pris på motsgang, å sette pris på ting som er vanskelige ting hvor jeg lærer. Altså de tingene som jeg vet at hvis jeg klarer å sette pris på det, og klarer å tørre de tingene der, da er jeg liksom...
man kan jo til og med være takknemlig for konflikt, ikke sant? For det er noe av det mest lærerike som finnes. Man kan være takknemlig for motgang og sorg, fordi det er liksom, det er
Det er det som skaper alvor og vilje til å ta dette livet seriøst. Jeg har migrene, og det er min pest og plage. Samtidig har den styrt meg i andre retninger enn jeg hadde planer om i yngre alder.
jeg synes at liv er veldig meningsfullt ja, ikke sant? migrene er, jeg også har sånn tendens til det er jo ikke fullblå migrene men jeg kan få hodepinne hvis jeg jobber for hardt da
Og det er jo så fantastisk å ha en sånn brems som gjør at du ikke tar deg helt ut. Altså det er bare vanskelig å si til andre at de skal være takknemlige for sin lidelse. Så det er liksom, man må finne sin egen måte. Og ofte så krever det at man starter med å være takknemlig for ting som er sånn åpenbart fint, og så kanskje man kan gå igjennom en sånn
hvor man plutselig finner en måte å fremkalle den varme takknemlighetsfølelsen til noe som er litt vanskelig eller litt utfordrende. Så hvis noen av disse lytter nå er helt ukjent med dette, og er litt sånn, ja, dette har også fornuftet ut, men hva gjør jeg? Hvor begynner jeg henne?
Ja, men det er jo et kjempegodt spørsmål. Det har jo det perfekte svaret på. Fordi det er nettopp det jeg har ønsket å få til, er å lage et verktøy, et verktøy som er tilgjengelig for alle, så man bare kan begynne med sånne takknemlighetsøvelser med en gang. Så jeg har laget et album som ligger ute, hvor du hører på musikk, som heter Takknemlighet, som man søker på Herman Egenberg, Takknemlighet. Du kan kanskje legge ut en link også i beskrivelsen. Ja, det skal jeg gjøre.
Hvis man ikke har tilgang til Spotify eller YouTube Music eller noe sånt, så går det også å laste ned den lydfilen gratis fra nettsiden min, herbanegenberg.com. For det er liksom meningen at det skal være helt gratis tilgjengelig for alle. Så bra, så snill du er. Jo, bare hyggelig. Jeg synes det er viktig. Så det man gjør da, er at man hører igjennom det er cirka 20 minutter med da forskjellige takknemlighetsøvelser, som man da med litt sånn bakgrunnsmusikk reflekterer over.
Og det jeg vil anbefale hvis du er helt sånn fersk på dette og ikke har gjort det før, er å bare høre gjennom hele. Gjerne sitte med penn og papir. Det er like veldig godt å sitte foran PC-en faktisk med et blankt ark og notere alle tankene som kommer. Det synes jeg er en veldig fin måte å gjøre det på. Det hjelper meg å konsentrere meg. Og så går jeg gjennom de. Det er sånne korte oppgaverspørsmål, og så får du tid til å tenke.
Og så kan man kanskje merke seg hvilke av de øvelsene som har lettest for å fremkalle den følelsen, den der litt varme følelsen, litt sånn, åh, dette var godt. Og så lager man seg en spilleliste selv med de øvelsene, og så får man da sin egen lille femminuters rutine som man kan gjøre igjen og igjen, og det er rett og slett trene på. Dette er liksom, dette er mental trening. Dette er skikkelig en metode for å virkelig bygge opp den her tryggheten, den tilfredsheten som en sånn fundament i livet.
Så det er min anbefaling. Hvor ofte må det gjøres da for at det skal ha god effekt? Ofte vil man tenke praktisk, dette vil jeg gjøre skikkelig, hvordan skal jeg gjøre det? Ja, så det viktige jeg tenker her er at man ikke gjør det til en sånn byrde, dette er så enkelt, ta fem minutter, så gjør det først en gang, og så se litt hvordan det føles.
og hvis du er litt sånn i farta etter det, og så lager du deg en spellelisten. Og jeg tenker at du skal ikke sette deg noen mål om å gjøre dette hver dag, og ha dårlig samvittighet hvis du ikke gjør dette hver dag, men du kan prøve heller å gjøre det en gang iblant,
Og så ville jeg lagt litt merke til sånn, hvis jeg setter på min egen spilleliste med fem takknemlighetslåter, hva er som regel det jeg gjør etterpå? Og for min del i hvert fall, så har det vært sånn at hver gang jeg er ferdig med en sånn fem minutter med takknemlighet, med sånne øvelser, så...
Så er det ofte den neste tingen jeg gjør, pleier å være en veldig god ting i hverdagen. Det er ofte da jeg får en eller annen idé og skriver den ned, eller tenker sånn, nå skal jeg sette i gang med den tingen jeg har gruet meg til.
Så jeg ville heller Altså Fordi musikk I og med at det er inne på musikkappen Så er det jo liksom Det er så lett tilgjengelig Så du kan Hvis du hører på musikk Når du er på trikken Eller hvis du hører på musikk Når du støvsuger Så kan du liksom Ha den som en del av din musikkpakke Ikke sant?
Det er litt den tanken. Så godt at du har gjort det så lett tilgjengelig, sånn at den kan få hjelp til å bunne over seg for det. Ja, jeg tror det er litt viktig at det skal være veldig enkelt. Sånn er jo vi mennesker, at det må være enkelt, og så skal det helst ikke være sånn voldsomt
Så leste jeg en studie på at det å føre et takknemlighetsjournal da, sant at det ga økt vagustone og økte HRV, altså hjerterytmabilitet, som egentlig da medfører at en får større forsvar mot stress og inflammasjon og sykdom. Det er veldig mye av de samme mekanismene, det er liksom i samme gate som å gjøre meditasjonsøkt.
eller som å gjøre en kulekult økt, det er en annen inngang til mange av de samme prosessene, med at du reduserer den sympatikus-aktiveringen, som kanskje er vår generasjons helseproblem, er den høye stressnivåen hele tiden, på grunn av all stimulin, på grunn av alle forventningene, på grunn av stressord som vi kanskje ikke klarer helt å balansere ut med.
med aktiviteter. Så dette her, vi direkte går inn og jobber med det. Ja, og så er det jo litt sånn, det er mye det fysiske vi kan gjøre, som du sa, kuldebad og trening og meditasjon. Men det jeg har litt savnet er jo det der, uten å måtte gå til en samtaleterapaut og trene seg på det mentale på egen hånd.
Og det er derfor jeg ble så gira på når jeg snakket med deg på telefonen at ja, nå, dette trenger vi. Så fint. Jeg tror det er viktig at det er litt enkelt og at det føles litt bra. Så jeg håper dette kan bli et fint verktøy for folk
For folk å bruke Og det er en ting som Det som kanskje Fordi det er masse forskning på Som du nevnte HRV og Inflammasjon og de tingene der Og man tenker at kanskje takknemlighetsøvelser Kan være et av hvert døgn man kan bruke for Den fysiske helsa rett og slett Å dempe risikoen for hjertekarsykdom Og sånt noe Men de resultatene der er ikke sånn voldsomt sterke Og det er ikke så rart fordi det er veldig mange ting Som påvirker innpå det Men det er det faktisk er sterkest
sterkest sammenheng virker det sånn, det er at sånne takknemlighetsøvelser kan være veldig bra for de som sliter med søvn. Det er kjempevanlig å slite med søvn, særlig de som har den der søvnvanskene hvor man blir liggende og tenker og spinner liksom. I de tilfellene så å gjøre noe sånn takknemlighetsøvelse på kvelden er en kjempefin måte å endre litt tilstand og sikre søvn. Og hvis man
For bedre søvn vil det påvirke alt av fysisk og psykisk øyeblikk.
Jeg har holdt på å øve meg litt på det når jeg legger meg på kvelden og tenker på tre ting jeg er takknemlig for. Jeg kjenner jo da fra å være høyaktiv både kroppslig og mentalt til å få kjenne den varme følelsen i kroppen. Og så da nesten komme frem et smil for det at jeg styrer tankene med å tenke på hva som har vært fint den dagen og hva jeg er takknemlig for.
Jeg tror ikke han skjønner det før han har begynt å øve seg på det. For han kjenner det rent fysisk og mentalt på hvor godt det gjør. Det er veldig spennende. Tenk hvor mange som sliter med søvnvanske.
og hvor mange som bruker sovetabletter som er kjempeavhengighetskapende, eller har andre sterke bivirkninger. For det finnes jo veldig mange forskjellige årsaker til at man har søvnproblemer,
Men for meg i hvert fall er det veldig fint med kveldsrutinen som innebærer en liten del av den. Og hvis man kan bruke det da, og det har veldig så god og kanskje bedre effekt enn sovemedisin, så er det jo absolutt verdt å teste det ut. Det er kjempefint. Hva andre ting, hva erfaringer har du nå når du har jobbet med dette over tid? Hva
Har du noen pasienthistorier du har lov til å dele? Nå er jo dette takknemlighetsverktøyet, og det er jo helt nytt. Det kom jo ut for bare noen uker siden, så jeg har ikke pasienthistorier å dele ennå, annet enn at de jeg har delt med har gitt veldig gode tilbakemeldinger. Så det er så nytt, altså? Ja, dette her er lanseringspodcast, Annette. Det er ingen som vet om dette enda.
Det er på en måte i denne samtalen her dette slippes til verden. Så det er for tidlig ute, men det er helt klart, jeg driver jo med forskning nå og jobber som stipendiat, og
Veilederen min Som er psykolog Og som er erfaren med å være forskningsveileder Vi har jo snakket mye om Hva vi skal forske på videre Så jeg har jo disse verktøyene med musikk Hvor takknemlighetsalbumet er nummer to Jeg har et album tidligere Som heter Motiverende intervju på deg selv Som også er det samme Musikalske øvelser Som handler litt mer om Det er litt mer om den motivasjonen Hva er det du vil å utforske ambivalens
Og så er det den takknemligheten som kom nå, som jeg er virkelig brent for å få fram. Så det kan godt hende at vi kommer til å forske på dette her, og gjøre et studie på...
Hvis man bruker dette hver dag, hvor stor effekt har det på visse parametre? Da tror jeg for eksempel å jobbe med søvn, og også med forebygging av depresjon og angst, at det kan være interessante ting å se på. Og så kan man jo også, det er så spennende, har du hatt torkelfære på podcasten? Ja. Ikke sant? Så man kan jo følge HRV'en, det er en veldig fin indikator for stressnivå i kroppen. Sånn,
Så han er jo god venn av meg, og jeg gleder meg til å begynne å forske på takknemlighet og hårvei gjennom de øvelsene når det blir spennende. Ja, jeg var så heldig å være med i forskningsgruppen hans. Han var første gjest i podcasten og sa ja før jeg det hele tatt hadde begynt. Så han er en tøffing. Ja, han er grei altså. Veldig spennende fyr og så engasjert. Bra mann. Ja, virkelig. Og så nevner du det med musikk, så det ble jeg også nysgjerrig på.
Ja, jeg tror det er... Jeg har jo alltid vært veldig interessert i musikk, og jeg har sunget i kor i alle år, så det er litt sånn hemmelig lidenskap. Så jeg synes det er veldig gøy at jeg får drive litt med musikk oppi dette her også. Men jeg tror det er veldig viktig at musikken er med for sånne...
øvelser som skal frembringe forskjellige tilstander eller følelser der er det veldig nyttig med å ha en slags musikalsk anker som kan gi en eller annen følelse som kan hjelpe deg litt på vei og særlig kanskje gi litt sånn konsentrasjon en rytme gjennom det så det er veldig gjennomtekt akkurat hvilken rytme det skal være også fordi at
Det jeg ønsker er jo at det albumet her er på en måte... Jeg ser på det som en slags treningsprogram. Og så er det da mulig at man kan ta... Jeg ønsker bare å høre på spor 3, 6 og 7, ikke sant? Og lage min egen spillerlist med de øvelsene som jeg liker best. Og da er det takten og sånn. Og musikken lages sånn at det passer fortsatt da. At det ikke blir brudd i takten. Så det er sånne småting som jeg synes er litt viktig. Og det som...
Det som jeg har merket meg, og som jeg får mye tilbakemelding på, er at det musikksporet som går i bakgrunnen, det vil etter hvert mentalt kobles til den takknemlighetsfølelsen. Så når du har gjort dette her regelmessig, så vil du da kunne gå tilbake og høre på kun lydsporet. Du kan legge det lydsporet inn i din vanlige spilleliste, og så vil det frembringe den følelsen uten at det er noe tekst der, uten at det er noe oppgave. Så det er også en liten sånn...
Jeg har jo tatt et kurs musikkbasert miljøbehandling for barn og unge, som var i regi fra helsedirektoratet da Audun Musche var en av lærerne. Ja, han er fantastisk. Og jeg har hatt en episode om musikk og rytmer i helsetipspodden. Og det som også er så kult, akkurat det du nevner, er at rytmene er jo med
på å regulere og endre vår egen rytme. Så har vi høy puls, så kan vi lytte på rytmer som går saktere, som kan bidra til å regulere ned pulsen vår og hjerterytmen. Det er helt bra. Det er helt fantastisk, og det er veldig interessant hvordan det er hvis man endrer litt på rytmen, hva slags nye følelser gir det. Så må man tenke seg hva er den perfekte rytmen for å
Fordi det jeg ønsker i disse lydsporene er jo å få til en følelse. Så det skal ikke være helt avslappet heller. Du skal ikke sovne, for du skal være litt aktiv og jobbe. Så det er en mental treningsøkt, men du skal ikke gires opp. Så det jeg har kommet frem til er 96 beats per minute. Det er forløpig vinneren da. Da har du nærmet deg inn på... Ja, det blir litt nærmet til dette her, men jeg synes det er...
Jeg synes det er så spennende å lage sånne verktøy. Ja, jeg gleder meg til å sette i gang med å teste det ut. Ja, jeg håper du liker det, og jeg håper de som hører på også får noe glede av det. Og siden dette her er jo, jeg er jo i en fas nå hvor jeg jobber med dette prosjektet, så jeg er veldig interessert i tilbakemeldinger. Så folk kan gjerne sende meg...
DM på Instagram på Herman Egenberg. Det er kanskje det beste stedet, hvis de har noen tanker om noe som funket, noe som ikke funket, noe de vil ha med, eller har noen spørsmål eller noe sånt. Det er jeg veldig interessert i. Ja, så bra. Gjør det altså, for det er jo da vi lærer, når vi får tilbakemeldinger når verktøyene blir brukt.
Ja, og bruker du dette her hver dag da? Eller hvor ofte bruker du det? Ja, jeg har ikke sånn regel for meg selv at jeg bruker det hver dag, men jeg synes det er vanskelig å la være. Så jeg har en veldig fin trikker, jeg tar trikken til jobb. Noen ganger sykler jeg noen og tar trikken, og da er det et perfekt anledning å sette på en sånn... Jeg har laget meg en liste med mine favorittspørsmål derfra som jeg kjører gjennom da. Og hvem er dette her for da?
Hva vil du det skal være for? Hva er aldret? Hva er situasjoner? Altså dette her er jo laget for... Utgangspunktet for disse verktøyene er jo ting som jeg skulle ønske finnes. Så jeg tror... Og når jeg lager de, så lager jeg de ikke veldig nødvendig, så veldig enkle. Så du skal være litt...
Du skal være litt interessert Du skal være litt sånn På da Så for eksempel Barn vil ikke forstå Disse øvelsene De skal i hvert fall De skal være ganske modne da Så det er for folk som er sånn
over gjennomsnittet interessert i å mestre livet og øke sin livskvalitet. For det kan være litt krevende, og jeg gjør det ikke enkelt. Jeg stiller spørsmål, og så kommer det ikke noe mer forklaringer. Men tanken er at hvis man har gjort det igjen og igjen, så vil du ikke ha den forklaringen igjen og igjen. Da vil du bare ha spørsmål og oppgaven. Så derfor er det litt kompromissløst i starten. Så det er for folk som
Som tenker at jeg har masse jeg har lyst til å få til i livet. Jeg har masse jeg ønsker meg. Og jeg har tendens til at det kanskje blir litt kaotisk. Blir litt mye greier. Jeg ønsker meg det fundamentet som jeg kan stå på. For å få til de endringene jeg vil i livet. Da vil jeg anbefale det albumet. Og prøve ut de øvelsene. Så bra. Og så har det som oppstår i mitt hoved nå. Er jo det at nå går du i gang med dette. Og så...
Skjønner jeg at jeg får et ønske om at du skal ha noe som er tilpasset både ungdommer og barn også kanskje etter hvert? Så du får tenke på det. Ja, det kan godt hende at det kommer noe
kommer noen øvelser for barn. Det er en kjempegod idé, faktisk. Jeg har ikke tenkt den, jeg har ikke barn selv enda, så jeg vet ikke helt. Men hvis vi kan få lært dette tidlig i livet, og det var jo litt sånn tilbake til Audun Muscher, han har jo jobbet mye med musikkbasert miljøbehandling opp mot de eldste i samfunnet, og så var hans tanke at ok, hvis dette funker, så må vi lære det tidlig, så slipper vi da enda opp kanskje med demens da. Og det er jo sånne verktøy du kommer med nå også, at hvis vi kan
Jeg tenker tilbake på min situasjon da jeg hadde hatt migrene siden jeg var liten. Hvis jeg hadde hatt sånne verktøy fra jeg var liten av, så hadde nok livet på mange måter vært lettere å leve.
Ja, men det tror jeg er et kjempegodt poeng, og det trengs jo sånne type verktøy for barn også, så det er vi får skrive det på lista. Hvis det er noen som vi anbefaler dette til barn og unge i hvert fall, så tror jeg at
Kanskje det første spørsmålet som er bare sånn hva er du takknemlig for i livet? Det er kanskje ganske enkelt for barn og så får man høre innenfor noen av de er i hvert fall ganske krevende vil jeg ikke anbefale for barn mens noen av de spørsmålene kan være ganske fine så da tror jeg jeg ville laget en tilpasset spilleliste der Og hva er dine planer videre nå da?
Så mine planer videre nå er jo å gjennomføre den doktoraden, fortsette den forskningen, det er masse spennende, men jeg kommer til å fortsette å lage disse musikalske verktøyene, så det kommer et nytt album om ikke lenge, om noen uker, som skal handle om mestringstro, det som vi snakket om i sted, så det blir øvelser for å styrke mestringstroen. Ja.
Og så kommer det også masse podcastepisoder fremover som blir veldig spennende med gjester som skal gå ned i vekt. Jeg har en gjest som ønsker seg å få venner i voksen alder, og så er det en tredje gjest nå som ønsker å få orden på økonomien. Ja.
Så det blir veldig spennende å se hvordan motiverende intervjuteknikken kan virke på de forskjellige problemene der. Og hvis en tenker at dette her har oss veldig overveldende vanskelig ut, går det an til å kontakte deg for å få time? Tar du imot pasienter til dette? Nei, jeg har ikke pasienter dessverre. Det har jeg ikke kapasitet til for tiden.
Men hvis man har lyst til å komme i gang med de takknemlighetsøvelsene og har noen spørsmål, så bare send meg en melding, så skal jeg hjelpe deg i vei. Å, så fint. Så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har tre helsetips? Å ja, nei. Da må jeg si at start med litt sånn, i stedet for å gå i gang med å prøve å innføre nye ting, start med hva er det som fungerer godt, hva er det jeg setter pris på i hverdagen din, hva er det?
som ser rundt deg og være det som gir meg god helse. Og i stedet for å gjøre så mye endringer, heller satser på å vedlikeholde det som fungerer godt for deg. Det er mitt helsetips nummer 1, 2 og 3. Å høre på helsetipsbåten vil jo være tips nummer 2, det er jo fantastisk.
Det må dere fortsette med. Det er jo så godt tegn. Hvis du har hørt på helsetipspodden, og du har kommet så langt ut i denne episoden, så er du en person som virkelig tar ansvar for din egen helse. Da er du en person som virkelig vil det beste for deg selv. Du vil det beste for de rundt deg også, vil jeg tro. Og da skal du gi deg selv en stor klapp på skulderen. De fleste gjør ikke det. De fleste...
De fleste fornekter litt, kanskje sin egen helse, eller er opptatt av veldig mye annet. Og jeg tenker det at det er bare så godt tegn, så du skal være stolt, kjære lytter, for at du har kommet hit. Bra jobba! Å, så fint at du deler det. Og så er det jo det å lytte til disse lydsporene dine da, tenker jeg, må man ha med oss.
Ja, gjerne gi det et forsøk. Ja, det skal i alle fall jeg. Og jeg håper at dette her har motivert folk til å gjøre det. Og så finner du jo Herman sin podcast på alle steder han har lyttet til podcast. Motiverende intervju, og du er også gjest i noen andre podcaster som kan søke på navnet ditt. Så har det vært en glede å snakke med deg, Herman.
Samme her, veldig hyggelig. Tusen takk for at jeg fikk komme. Ja, det var veldig stas. Og så vil jeg takke deg som lytter, og håpe at dette har vært til inspirasjon, til god nytte, og håpe at du nå setter i gang med å lytte på disse sporene, slik at du får til endringer som bidrar til at du får et godt og fint liv. Ha det! Ha det bra!
Hva med å lytte til gratis lydbok i sommer? Jeg har fått leden av å tilby 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel, som har over 500 000 lyd-e-bøker innen alle sjangere for alle aldre.
Jeg har plukket ut tre favoritter som jeg har lagt i bokhylla. Og innen krim som jeg liker godt har jeg funnet edderkoppene Kepler. Til barna har jeg valgt katten Sabeltan. Og innen helse kan jeg anbefale helserevolusjonen. Link til 30 dager skatteslutt finner du i episodeteksten.