Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistølser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.
Nå er det en uke og en dag til vi reiser fra Oslo, og jeg har faktisk skrevet en liste med tall og hengt på badet, som om jeg var ti år og ventet på sommerferie, fordi jeg gleder meg sånn. Så nå skal jeg krysse av hver morgen, og der endte jeg opp i dag, fordi...
som jeg sa i forrige episode, at det er så mye som skjer i juni, og veldig mye er jo veldig koselig, men det er noe med at når det er alle disse klokkeslettene, og jeg snakket med pappaen det, og vi er vist like. Jeg føler at
Det er liksom alle på en måte står litt i veien for et eller annet jeg skal frem til. Og så er jo alle bare skjønne. Men det er en rar følelse, og det er jo ingen som mener å stå i veien. Men det er bare et eller annet, det er alle disse hindrene som vi skal hoppe over. Så det er litt sånn EM i å komme i mål, og jeg vet at jeg ikke er alene. Så hallo alle som har litt harde hjerte. Jeg fikk ikke sove i natt, lå oppe til to uker.
og så på denne dumme soveklokka min, hvor det var sånn rosa streker som går opp og ned, opp og ned, opp og ned, opp og ned. Akkurat som algoritmer og alle disse teknologiske dupedittene som driver og måler oss, og overvåker oss litt, og drar oss i ulike retninger. Og jeg lot meg friste, gikk inn på internett og googlet, og tenkte at jeg kan heller gjøre det, siden jeg ikke får sove, med to barn og en mann oppe i sengen.
jeg vet ikke hvor sunt det var, men det gjorde jeg altså. Og det er jo litt rart at, eller det er litt absurd og litt paradoksalt at sosiale medier er jo på en måte en arbeidsplass for meg. Og så er det også en plass og et rom og en sånn abstrakt univers som jeg synes
mer og mer skummelt, og mer og mer sinnet og aggressivt, og uforutsigbart, og som jeg gruer meg til å slippe jentene inn i. Og jeg vet jo at jeg kan ikke hindre det, men jeg skal hjelpe dem og gi dem skikkelig gode verktøy, slik at det ikke skal sluke dem helt opp, og slik at de kan forhåpentligvis bli mye bedre enn meg til å
velge hvordan de bruker internett, og internett blir et lite ord nå som jeg snakker om algoritmer og kunstintelligens og sosiale medier og disse plattformene som også er så rart å si, for det er jo bare sånne store sorte hull og
Endelig så er du her, Lena Lindgren, journalist og kommentator og forfatter av boka Eko, en bok om algoritmerobby her. Ja. Den skal vi bryte opp i dag, og jeg har gledt meg veldig, og vi har jobbet hardt for å få dette til før sommeren. Det er hyggelig å være her, tusen takk. Kjenner du deg igjen i noe av det jeg sier? Å ja, jeg tenkte...
Når du snakket om at det var arbeidsplassen din, så tenkte jeg ja, og at det også er litt skummelt. Det er både praktisk og skummelt. Så tenker jeg at det er jo sånn for utrolig mange av oss. Det har jo kastet om på hele infrastrukturen vi ferdes i, at vi er så mange timer per dag i arbeidsplassen.
i den digitale infrastrukturen, og den er jo ikke en slags sånn, det er ikke nøytralt, og det er ikke gatene vi går i den fysiske verden heller. Det har alltid vært maktsymboler. Arkitektur er jo veldig uttrykk for et steds verdier, liksom. Det er nedfelt i selve gateløpene. Hva er de store monumentene vi skal...
hvor er det plassene vi kan samles og være mer likeverdig. Og akkurat sånn er det på internett også, at det er en infrastruktur den har ikke
Ikke nøytral, og uansett når vi slipper barna våre ut der, så er det ikke sånn, ja, du må bare gå de fine stedene. Fordi det er ikke helt sånn det funker. Det er jo design, ikke sant? Det er designet til at man faktisk ikke kan bestemme hvor man går. Så, nei, det var det jeg tenkte når du fortalte. Jeg kjenner meg veldig igjen i de tankene. Når du sier det med de gatene, så tenker jeg jo sånn, vi må jo liksom lage oss kart.
over internett, eller kart over sosiale plattform, kart som vi bruker, et kompass liksom, som at vi, kanskje at, nettopp at du har sånn, du går ikke der om kvelden, og bare at de gatene der, på internett, dropp de. For eksempel YouTube da, har jo jeg nekta barna våre,
Og det er et personlig valg, som jeg vet at mange andre ikke gjør. Og det er helt greit, men det er fordi mine barn er mine barn, og fordi de er som de er, og fordi jeg er som jeg er da. Og det er jo en sånn gate hvor jeg tenker sånn, nei, vi går ikke der helt ennå. Ja, det er jo mange, altså noen nettsteder har litt mer sånn aggressive algoritmer enn andre, og det er ikke helt sånn at man vet...
hva slags ulike programmer de har, for det er jo forretningshemmeligheter også ofte. Men det vi kan vite er at vi merker når de legger om, altså når Facebook legger om sine algoritmer, eller Instagram, så merker vi det. Vi merker at fiden vår endres.
Vi merker at et eksempel kan være en stund så fikk Facebook veldig mye kritikk, eller Max Storkberg fikk veldig mye kritikk for å ha radikalisert offentligheten gjennom at man postet ulike nyhetskanaler til ulike type demografier, altså ulike type populasjoner i befolkningen, sånn at det var noen som bare fikk
Fox News, og så var det noen som fikk New York Times, og så fikk han anklager, du er med på å polarisere, dette var for noen år siden i USA. Og så svarte han på kritikken med å si, ja, nå skal algoritmen i mye større grad
gi deg poster fra nabolaget og bekjente. Sånn lammalgoritmen, og da så man blomstret gule vester, sosiale bevegelser, så type mye mer sånn, kanskje noen av de bevegelsene vi ser er veldig aktive i dag. Sånn at jeg tenker at
Altså algoritmene, de bestemmer faktisk mye, mye mer av hva vi ser, ikke sant? Og hvem vi får kontakt med. Og sånn sett så har det en utrolig virkelighetsbestemmende funksjon. Så ja...
Men det der å si sånn, den gata går vi ikke i, det er jo, det tenker jeg, det er kjempeviktig. Altså man går ikke type, hvorfor har man ikke pornofilter for eksempel på Pornhub? Hvorfor er det sånn at både gutter og jenter nede i 11-årsalderen blir eksponert for temmelig liksom
grov porno da. Fordi dette er jo den type ting man kan si hjemme, men man har jo ikke så veldig mye kontroll på det. Men utover det også, så er det sånn at selve liksom de som tar det virkelig store oppgjøret, det er jo ofte designerne i Silicon Valley, som Tristan Harris, som har startet en sånn bevegelse som heter Time Well Spent, som sier at
Det er ikke sånn man en gang kan bestemme hvilken gate man ikke vil gå i. Dette ligger i grunndesignet. Det er avhengighetsskapene. Det er det som skaper polarisering. Det er det som sender oss inn i sånne tunneller hvor vi bare får en type informasjon og ekokamera. Sånn at han liksom, han sier at det er på en måte hele designprinsippet som er uetisk da. Så
Da tenker jeg at vi kan bestemme noe selv, men alt kan vi heller ikke bestemme selv. Og det er det som også er litt skummelt. Ja, og så tenker jeg sånn... Fordi det er jo på en måte fristende å boykotte litt. Og så har jeg jo på en måte skjønt at det er jo også... Det blir på en måte...
Overfor døtrene mine, så blir det på en måte, det kan funke her og nå, men at jeg skal bli sosiale medier og internett-forkjemper, eller nekter, for å sette litt på spissen, så er det jo, det går på en måte ikke når teknologien, når den utviklingen har kommet så langt, og når læringsbrett, som jeg synes er et tema verdt å absolutt ikke slutte å diskutere,
Men jeg kan på en måte ikke gå inn i det norske skoleverket og bare fjerne den iPaden. Så jeg tenker at hvis jeg da, nei, dere får ikke det å gjøre, så frarøver jeg de også et redskap som på en måte har jo kommet for å bli. Og så blir det jo veldig viktig hvordan det blir, og hvordan vi fortsetter å bruke det, og de bruker det. Men å ta det helt fra de, føler jeg at det blir på en måte for personlig for meg igjen da.
og nykte de at de lever i 2024 og altså vi har kommet dit vi har kommet det er det som er så vanskelig at vi får ikke på en måte det er så utrolig mye vi vil ha det til og det er praktisk og det er gøy og så får man ikke de gode tingene uten samtidig å få de negative tingene ofte så læringsbrett i skolen er en helt egen diskusjon for der kan man jo på en måte virkelig målrette det i pedagogisk øyemed ja
Men i forhold til sosiale medier, så tenker jeg på at det du tar opp der er interessant, fordi sosiale medier har også positive konsekvenser, på den måten at man møter venner der. For barn, nå tenker vi litt om barn og ungdom, eller det gjelder alle, men i og med at vi snakker om barn og ungdom nå,
Og det pågår en diskusjon om akkurat det det er nå. Er det sånn at vi skal nekte barna våre? Fordi det kommer så mye trolig skremmende tall om psykiske plager og avhengighet og depresjon. Ja, ikke sant? Alle de statistikkene, virkelig triste statistikkene over ungdomspsykiske helse,
Så regner man med, har en eller annen link til sosiale medier og ofte også gaming for gutter. Men så pågår det en diskusjon nå i forskning blant forskere som jeg synes er veldig interessant. Fordi, ja, jeg kan begynne med en sånn, NRK meldte for noen uker siden at
De som var mye på sosiale medier, de hadde også et rikere sosialt liv utenfor sosiale medier. Sånn at konklusjonen kunne til synlatene være at de skremme bildene om sosiale medier er veldig overdrevet. La kidsa sitte foran skjermen og droppe den bakstreverske gammeldags-skepsisen. Da er det en forsker som heter Tobias Dahl som jobber på Sintef.
Så jeg synes det var så utrolig befriende at han gjorde det, for han sa at denne typen forskning har vi sett ganske mye av som konkluderer positivt. Men det er faktisk ikke gyldig forskning. Man kan ikke måle den typen store sivilisatoriske samfunnsmessige endringer gjennom ganske avgrensende forskningsstudier, fordi vi har ikke kontrollgrupper.
Så han snakket om, ja, altså du har, sånn som barna dine da, hvis du nekter dem å være på sosiale medier, så er det mye de mister. Og da sier han, dette er ikke FOMO, fear of missing out, men det er COMO, altså cost of missing out. Det har noen kostnader. Ja.
Og det er det den NRK-formidlede studien hadde fanget opp, at de som var lite på sosiale medier, de var ensomme, både i den fysiske virkeligheten, men også foran skjermene. Ja.
Men i og med at det ikke finnes noen grupper i vår verden nå som ikke er på sosiale medier i det hele tatt, så får man ikke målt noen reelle forskjell. Så egentlig er den forskningen... Altså den er liksom...
den påstår noe den ikke har grunnlag for å påstå, da. Og det synes jeg er veldig viktig at man får på en måte, for det har jo skjedd hele tiden, veldig mange lærere, veldig mange foreldre, veldig mange som har berørt barna selv, også sier det dette er et... Vi har det ikke bra med dette. Vi er liksom... Vi føler at det begrenser oss. Vi skulle ønske egentlig... Altså, det har vært gjort undersøkelser på veldig aktive Instagram-brukere som...
Hvor det blir spurt, er du hektet? Ja, jeg er kjempehektet. Men skulle du ønske at Instagram hadde vært fjernet? Ja, sier de likevel. Så alle vanlige mennesker, eller vanlige folkegrupper, de melder inn problemer, og så kommer det forskningsstudier som slår beina under den helt hverdagslige erfaringen vi har, som sier...
Nei, vi kan ikke påvise noen negative konsekvenser. Det er ikke mulig å bevise disse sammenhengene. Og det synes jeg, derfor er det litt sånn kult at han Tobias Dahl og for så vidt andre forskere også
liksom de gjør dette til en intern forskningsdebatt om hva som er god forskningsdesign, hvordan en studie må se ut for å kunne gi evidens som det heter. Ja, altså gyldige resultater som vi faktisk kan bruke og forholde oss til. Og som faktisk stemmer da. Ikke bare ser bra ut på papiret. For det er jo litt sånn de resultatene der er jo ekstremt lukrative for veldig mange. Det er klart. Ja.
Ja, altså tech- selskapene har jo hatt det veldig lett i mange år. Fordi det har jo vært ingen begrensninger, og ingen kritikk som helt fører frem, og ingen reguleringer som
har bunnet dem, så det har jo vært jeg synes den debatten som kommer nå er veldig viktig. Ja, så er det jo det der at det har jo vært så nytt så lenge, og så har det skjedd så mye så fort at jeg har synes det har vært vanskelig å følge med, altså henge med i svingene, men mulighetene har liksom...
Det bare ekspanderer, og det blir mer, det blir penere, enklere, smidere, kulere, mer personifisert, mer meg. Og jeg har funnet min plattform. Jeg synes jo Instagram er sånn, der liker jeg meg. Facebook, fint for arrangementer og jobb.
Og sånn hyggelig, for der er mammas venner og sånn. TikTok og Snapchat og sånn. Twitter, der er jeg ikke. Og ikke YouTube. Eller det er sånn smart når man skal lære seg å sparkle. Sånn det gjør det skjer, det gjemmer vi. Men, og der tror jeg vi er så forskjellige også, men det er noe for alle. Og det er på en måte det som er det kule og det skremmende og det skumle da. Ja. Men...
Når var det boka kom igjen? 2021 Tenk så mye som har skjedd siden 2021 Det er helt vilt Fordi da du skrev den sånn Hvordan Hvordan var forholdet ditt til Sosiale medier Algoritmer og KI Kunstig intelligens Og hvordan er det nå? Hvordan har det forandret seg Synet ditt på det? Altså
I hovedsak så, når jeg skrev boka, og det var jo også i årene før 2021, ikke sant? Så strevde jeg veldig med å avgrense. Hva er det? Er det kunstig intelligens jeg skriver om? Fordi internett er på en måte bare en stor kunstig intelligens. Eller er det sosiale medier? Jeg har sett nå ettertid at det jeg på en måte skildrer der er
kunstig intelligens brukt som sosialt og psykologisk speil. Så det er sosiale medier, men for så vidt Google er også en del av det, fordi speilingsteknologien er nedfelt i måten Google er bygget opp på. Når vi bruker søkemotorer, så får vi litt ulike resultater opp. Så personifiseringen har kommet langt der også. Ja.
Og det mener jeg er en altså kunstyttingens er jo en sånn general purpose teknologi som heter som den endrer alt, den endrer vår intime liv, den endrer bruken av grønn teknologi, den endrer lager kunstytting eller selvstyrende biler, den går inn i medisin, så det er på en måte hva det vi snakker om. Så det må man alltid definere på forhånd.
Men i hovedsak så tenker jeg, var jeg veldig, jeg var veldig kritisk, og er fremdeles veldig, veldig kritisk faktisk, mot
spekulasjonen i den menneskeressursen som oppmerksomhet er, som tech-gigantene har tjent seg, søker ikke på. Jeg føler at det er en kamp om den menneskeressursen, og vi trenger den. Vi trenger den mer enn noensinne, og evne til å fordype oss og konsentrere oss. Så det er jeg kritisk mot. Men så har det kommet store...
nye runder og det er jo først og fremst språkmodellene som vi har kanskje debattert mye da og de andre språkmodellene og så er det metaverse altså virtual reality teknologi som også det sprøytes liksom milliarder av dollar inn nå hos alle, ikke bare hos Meta og Mark Zuckerberg men de andre store selskapene også
Det er litt ulike farer og ulike nytteområder knyttet til de to store, nye smårevolusjonene som har vært etter det jeg skrev. Så om jeg har forandret synet på det ...
kommer veldig an på hvilken teknologi vi snakker om. Noen ganger blir jeg spurt om jeg er teknologifintlig, og da blir jeg sånn, nei, jeg tenker ikke egentlig på det, og jeg tenker ikke på det i former av sånn å være teknologipessimist eller optimist heller. Jeg synes det er litt sånn litt... Teknologi er... Dette er jo en...
alt, altså dette er en teknologi som griper inn i alle områder av samfunnet og menneskeliv så jeg er åpenbart kjempepositiv til kunstig intelligens brukt i medisin i kreftforskning, i grønteknologi ikke sant?
Mens veldig skeptisk i den, når det brukes til å... Jeg er jo skeptisk mot deepfake til bruk i at det skal slippes, at det ikke skal reguleres veldig strengt. Men deepfake kan sikkert brukes til å lage modeller av menneskeansikter eller kropper i operasjoner. Så jeg føler ikke at jeg er...
Jeg er kanskje kritisk til store deler, og jeg er veldig kritisk til forretningsmodellene som ligger bak ofte. Jeg er veldig skeptisk til hemmeligholdet som selskapene driver, og til den manglende forrakten de har for ganske vanlige samfunnsproblemer. Jeg synes ofte at
Man legger vekt på å løse helt feil ting. Hvorfor kan man ikke bruke, når man har dette helt ekstremt mektige våpen, eller mektig teknologi, kan man ikke bruke det til å løse ordentlig reelle samfunnsproblemer vi har? Vi har ekspanderende ulikhet, vi har stor fattigdom, vi har krig, vi har klimakrise. Og så...
Kommer det apper som skal hjelpe oss om å lage mer sømløse bestillinger på internett? Det er liksom helt sånn, ja. Sånne ting kan jeg frustrere så vidt. Ja. Men hvor begynte fascinasjonen og interessen din? For nå når du snakker så tenker jeg sånn, du er en ekspert på området. For du kan jo veldig mye og har fulgt med lenge. Når var det sånn du begynte, eller har du alltid...
fulgt med litt ekstra som journalist og med det arbeidsformen din da, på sosiale medier og teknologi og denne utviklingen, eller var det, ja? Hvor startet det, og hvordan? Altså jeg må bare si også at jeg føler, altså jeg definerer meg ikke som ekspert, faktisk. Det er mye som... Inga Strymke og sånn, det finnes masse eksperter på kunstig intelligens, og jeg...
Min rolle mye mer har vært bare sånn at det er samfunnsendringene og våre endrede væremåter som har fascinert meg. Så det er mye mer kulturblikket på det. Så det var egentlig derfor jeg begynte, fordi jeg syntes at det skifter i samtidskulturen, i hvordan vi scenesetter oss selv utad samtidig.
i hva som på en måte er lov å gjøre og ikke lov å gjøre plutselig. Og så så jeg polariseringen økte veldig. Samfunnsklima ble utrolig mye mer oppfarende og stresset og mistenksomt. Og da var det jeg, og så var det faktisk litt at, jeg har jo brukt denne boka, den myten om narsisus og ekko, og jeg syntes å se egentlig liksom
narsusus og ekokrefter i kulturen rundt meg. Så det er litt mer den veien jeg kommer inn fra. Jeg har ikke vært så veldig opptatt av kunstintelligens i seg selv, hvordan det fungerer og sånn, men jeg har vært veldig opptatt av samspillet mellom oss og kunstintelligens, fordi det er en speilingsteknologi. Sånn som jeg ser det, så kan man på en måte lese ganske mye ut av
De der...
De nye oppfinnelsene, man kan lese mye ut av menneskekulturen, og våre egne fordommer, våre egne blindflekker, våre egne krefter og begjær og sånt, ut av det. Så det er det som har egentlig vært mye mer det psykologiske egentlig enn det teknologiske da. Ja, den drivkraften der. Fordi, jeg har ikke lest den boken, men Narcissus og Ekko. Altså, Narcissus er jo narsisisten som ser seg selv, altså som på en måte er
nå bare, nå tipper jeg utifra navnene altså at det er jo en myte myten og myten er jo også et lite kapittel i boka di eller kan du skrive myten og myten er det ikke det det heter? den ene i et kapittel eller en del uansett, det er jo men fortell, altså litt sånn fordi når du sier speilings teknologi også det er jo på en måte for meg var det et nytt ord
Ukens annonsør er HelloFresh. Og nå som det er sommer, så er det nettopp dette jeg gleder meg til, å lage friske, velsmakende og fargerike måltider til barna, mann, venner, familie og meg selv. Fordi sommeren den er sånn for meg, så er det nå jeg koser meg med å stå bare beint på kjøkkenet, ta på forklet, sette på noe deilig jass eller noe digg bossa nova i bakgrunnen,
Og sommerkveldene som er så lyse og deilige, selv om det er ukedager, så føler jeg at det er litt ferie fra mai. Og da koser jeg meg med å lage masse god mat, enten det er hverdag eller helg. Men det er sommer uansett. Og på hellofresh.no så får du 28 spennere etter hver uke. Du kan velge mellom.
Det er jo sånn at det er mye som skjer, så da er det deilig at det ikke tar en evighet å lage denne maten, selv om det kan jeg også kose meg med. Men med HelloFresh så kan jeg jo nettopp bestemme det selv. Og da kan du jo også se på en måte, da står det hvor lang tid det tar. Så for eksempel hvis du tar to retter som tar litt lengre tid, fordi du vet at du skal kose deg på kjøkkenet med en du er glad i eller mange du er glad i på fredag og lørdag, og så tar du de som tar sånn 25-35 minutter,
i resten av ukedagene. Og her nå er det masse. Det er bongner av ferske råvarer som er i sesong. Og det er masse lekkere, digge grillretter med nye oppskrifter hver uke. I tillegg så kommer jo maten fra HelloFresh på døra.
Jeg har en familielivkode til dere. Den er FRESHFAMILIE, som du putter inn. Da får du opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene, og gratis levering på første kasse, hvis du ikke har prøvd HelloFresh før enda. Rabatten kan brukes også hvis du har vært kunde hos oss for mer, eller ikke hos meg da, men hos HelloFresh, for mer enn 12 måneder siden.
Så da går du inn på hellofresh.no, velger deg ut alt det deilige du har lyst til å spise og dele, enten det er til mange eller til få, for dette kan du da justere. Og så putter du da inn Fresh-familiekoden fra meg til deg og får da rabatten din.
Her er det bare å nyte og ta med deg masse inspirasjon som du kan bruke gjennom sommerferien, eller om du er hjemme i ferien, så kan du få deilig mat levert på døra hele ferien. Så bruk FreshFamilie-koden min, og nyt masse koselig og enkel matlaging med deilige smaker og råvarer. God sommer, og velbekomme!
Og det er helt sikkert for noen av de som hører på. Og det er jo veldig viktig. Jeg har jo hørt deg også snakke om det hos Erlemørk i Radiomørk. Helt glittrende episode. Veldig spennende å anbefales. Men du må utdype det litt her også. Ja, ikke sant? Fordi
Denne myten da, om Narcissus og Eko.
Han skildrer det sånn at Ekko først var en veldig snakkesalig nymfe som bråkte for mye og var i fjellene der og oppholdt alle hun møtte med sin endeløse stemme som Movid skriver. Og så var det Hera som jo da er kona til Sefs, ikke sant? Hun har en veldig mektig posisjon i det myte universet. Så hun...
mistenker at Sefs er utro med andre nymfer, så hun går for å avsløre Sefs og begynner å vandre på fjellet, men hver gang så kommer Ekko opp foran henne på stien, så begynner hun å slarve og skravle og oppholde Hera, så Hera blir distrahert. Og plutselig så demmer hun for Hera hva dette her er da. Og så at det er en avledingsmanøver da, og så dømmer hun, blir hun raset, og så dømmer hun Ekko til å
til å bare kunne gjenta de siste stavelsene av det andre har sagt før henne og da da blir ekko et ekko, og så mister hun jo så ser hun faller hun for narkosis hun oppdager han i skogen forelsker seg voldsomt i han begynner å følge etter han, natt og dag overvåker han
og så er det et eller annet tidspunkt han også hører det, så han roper sånn hvem der, og hun svarer hvem der, og så er det sånn pingpongspill men så til slutt så hopper hun frem da foran han og vil omfamne han, for hun vil jo hun er jo, hun vil jo ha kontakt hun har vært veldig ensom mens hun har vært uten avstand til å kommunisere med andre så hun
Men da dytter han henne vekk, og fra da så går hennes kropp i oppløsning av kjærestøk, så da blir ekko på en måte en sånn usynlig kraft da, som holder til fjellet og som bare svarer så. Og så kommer liksom dette partiet som er ganske mye skyldrett, som er at Narcissus er tørst, og han kommer til et vann og legger seg ned for å drikke, og så ser han sitt eget speilbilde i vannflaten og så
faller han på dask for bildet av seg selv og så klarer han ikke å rive seg løs og så roper han kjærlighetserklæring til seg selv som han får i ekko da fra fjellet og sier han liksom farvel min urykkelig elskede er det han sier til seg selv så svarer ekko farvel min urykkelig elskede så det er den myten
Og etter det så har vi jo på en måte fått et veldig, altså narsisisme er jo et veldig mye brukt begrep om, det er et samtidsbegrep som brukes mye, som kastes ut, dette var jo opprinnelig en diagnose, både en psykiatrisk hevig diagnose, sånn som type Anders Bering Breivik fikk, ikke sant? I 2012, under den rettspsykiatriske vurderingen av han.
Men det er også en psykologisk diagnose som Freud fant opp. Så narkosisten er liksom kjent, og nå bruker vi det veldig mye på alt mulig rart, føler jeg da, hvis vi overbruker det ordet. Ekko er helt ukjent, så det som jeg har gjort føler jeg, er å se på hvordan plattformen er programmert, og sett at...
det er egentlig, hva skal man si, en slags ekohistisk teknologi. Og at veldig mange av vår tids typiske kjennetegn står i ekos tegn. Så det er vel egentlig det grunnen til at jeg begynte å skrive om det. Det var ikke interessen for teknologien i seg selv, men at jeg så at den formen for, hva skal man si,
kopisme da, som også vi har anlegg for som mennesker, ikke sant? Den forsterkes og skaper, kan skape liksom stammekulturer, sånn at vi får økt konfliktnivå og økt polarisering. Det kan skape veldig fan-kulturer, som er en annen måte å kopiere på, eller liksom sånn at algoritmenes...
hva skal man si, ekko har det virale som sitt store våpen. Det er veldig spennende, det er så mange ting du sier, det er det psykologiske aspektet ved den teknologiske eller digitale utviklingen, og så er det dette speilingsmomentet som er veldig interessant, og også
Et viktig begrep som jeg er glad for at du har brakt med, for jeg har ikke vært så bevisst på det, og jeg har ikke hørt det nok, speilingsteknologi, det er jo åpenbart veldig viktig at vi blir bevisste på hva det er, og hva den gjør med oss. Kan du ikke forklare litt, hva er det?
Og hva er formålet på en måte? Ja, det som er litt sånn også, jeg føler bare at jeg egentlig sitter og tenker litt høyt. For speilingsteknologi, det er bare et ord som jeg føler kommer til meg, fordi i og med at man møter, man har det de kaller, bransjen selv da, kaller digitale tvillinger, vi har sosiale profiler over hver og en av oss. Det er jo derfor vi får personifiserte fider. Ja.
Så på en måte så det jeg har operert med er veldig bare jeg bare bruker metaforer hele veien og jeg tror en veldig sånn streng vitenskapsperson ville sagt at ja, men dette er bare prat liksom, men jeg bruker myter da som inngang til å sette ord på nye ting og
det funker jo liksom for meg funker det, men det er bare egentlig for å starte en samtale, så speilingsteknologi er jo et min måte å prøve å si at teknologien kunstintelligens har jo den evnen til å forme seg etter oss, ikke sant, og til å
følge etter oss i samtid med en gang vi skruer på skjermen så er den på en måte i bevegelse og lagrer alle våre søk, alle våre bevegelser og gir oss det vi vil ha og kommer oss i møte på en måte og det at du og jeg har litt ulike internett vi har definitivt ulike sosiale medier sånn sett så er det kunstig intelligens er jo bygget opp som en
etter modell av naturlig intelligens. Så vi har laget en slags... Det er en speilingsteknologi. I hvert fall er det en metafor som treffer all night, synes jeg. Og hva som er motivet for det, som du spurte om, det tenker jeg at...
Jeg vil jo tro at det er veldig mange ulike motiver for å utvikle den teknologien. Veldig mye rett og slett bare nysgjerrighet. Jeg tror bare de gründerne i Silicon Valley og andre byer nå tenker «Fy fader, vi kan lage noe som er så ekstremt intelligent at det kan spille oss ut i sjakk, lage enorme regneoperasjoner som et menneske aldri kan klare».
Så liksom det der ønsket da, som er litt sånn Dr. Frankenstein ønsket som vitenskapsmann, eller liksom Dr. Faustus, man bare vil liksom, man vil ha kunnskap, den ypperste kunnskapen, og man tar på en måte de konsekvensene, eller man klarer ikke helt å overskru konsekvensene og blåser i det, for det er liksom menneskelig nysgjerrighet. Men så er det jo også det at jeg tror speilingsteknologi på et eller annet vis også er lønnsomt, fordi
Det er et element, det er jeg med på å hekte oss. Det er jo tid, det er jo det at vi nedlegger tid og merksomhet og setter våre øyne og ører inn mot skjermen som er deres det er det som er deres gullgruve. Så
noe av disse speilingseffektene at du bare sier dette er laget for meg når du så det i sted, ikke sant? Det tror jeg er det vi alle føler at dette er så interessant og det er jo det det er bare at det har også det former også oss psykologisk og sansmessig og samfunnsmessig og alle disse konsekvenserne det er så vi klarer liksom ikke å snu speil og si sånn hvordan virker det på oss da? Vi har ikke peiling på helt vi vet ikke langtidskonsekvenserne i hvert fall så
Så det er nok noen motiver der, at noe av det er rett og slett også bare profit, tror jeg da, for dem. Det er jo litt det der med, ja fordi dette med sånn, jeg tror du nevnte det, modellering og også sånn, vi har jo blitt, vi har ikke hørt kanskje sammenligningsgenerasjon, eller at det er en sånn sammenligningskultur da,
Kanskje begge deler. For det kan jeg jo kjenne meg igjen i også. Fordi før da Stella kom, hun kom jo i 2015. Da var jeg lite på... Instagram var... Apper var på en måte ikke hot enda. Det var litt sånn...
det var fortsatt ganske nytt men ikke sånn alt oppslukende og jeg hadde hvertfall ikke latt meg fascinere hodestups enda så det var sånn man hadde 50 venner på Instagram og la ut nettopp det der sånn som det var Insta, altså at det skulle være instant så det er jo litt disse polaroid bildene da, trengte ikke å skrive noe veldig uskyldig, mye sånn noen føtter og et håndklubb og en brygge, altså var sånn helt det der sånn det en gang var da
Og så å se tilbake til da Iven kom to år etterpå i 2015, hvordan jeg tok det i bruk som et arbeidsverktøy for å nå ut, og da med podcasten, spre den, bare nå ut. Men også da å se hvordan det kan tynge meg å på en måte
ødelegge humøret mitt en halvtime fordi jeg sammenligner meg og tror, altså fortsatt så kan jeg jo tro at jeg ser det virkelige livet til noen jeg følger
Men det er jo fortsatt instant, og som du også sa, at det er så, hva var det du sa? Dandert, altså det er så tilrettelagt da. Det er så, det kan være så resisjert, det vi ser. Folk har blitt ekstremt gode på å være resisjører i eget liv.
Jeg hørte en i Skavlan også snakke om det nå, hvordan det er alle disse filmene, og det er så bra, fordi jeg tror, kanskje særlig blant mødre da, som jeg kommuniserer mye med å ha på en måte, det er jo det jeg har jobbet masse med, mødrehelse for barn og familieliv, at det har blitt veldig mange fine fellesskaper, også sosiale medier,
De som er gode på å vise uresisjerte, klissete, sølete, gråtete tilværelser, det er deilig. Det er befriende. Men så er det også nå, nettopp da, fordi alle disse reelsene, som jeg vet at jeg på en måte burde gåsøyne, lærer meg, fordi det er bra PR, folk digger det, du kan tjene penger på det, bla bla bla. Men nå er det også sånn, folk har blitt så gode på reels, at
at de kan jo lage skikkelig fine kortfilmer fra en middagsseanse med barna sine. Men samtidig som også Jenny Skavlan sier at det er jo også helt vilt hvis du da i tillegg har lagt på en tekst som er sånn «Jeg øver meg på å være i nuet med barna mine».
og aktiv tilstedeværelse og her bonder vi og her er det bare oss tre pluss dere 50 000 som titter inn mens det er filmet da eller mens mamma har satt opp videokamera sitt på kjøkkenbenken
jeg har gjort det på hytta når vi har malt for jeg synes det er kjempegøy med sånne og så gjør det at filmen går fort når jeg har stått der i åtte timer så er det sånn yes, ok, da er det tilfredsstillende å se skjønner du, altså jeg bare snakker og reflekterer høyt men dette er jo på en måte absurditeten med instagrams for meg da, for det er jo på en måte der jeg føler at jeg kan si mest det andre er
TikTok, jeg tror jeg kommer til å like det for der har jeg også skjønt at det er så mye trender og det er mye du kan lære og det er veldig mye pent og mye for eksempel hekling altså hvis du putter inn hekling på TikTok da tror jeg jeg blir tatt det sluker meg fordi jeg blir så gira så der vet jeg det jeg tror jeg skal bare la være, i hvert fall litt til
Men du har blitt hekta på hekling, det er vel ikke det verste som kunne skjedd? Det er jo den tiden min da, som jeg også da sitter bare og scroller i stedet for, for eksempel, da føler jeg at jeg er bedre med YouTube, for da kan jeg google hvordan legge opp masker, og så gjør jeg det. Mens jeg ser jo det på Pinterest, har jeg oppdaget det siste året. Det tror jeg egentlig er sånn old news, men nå har jeg fått dilla på det, og det er jo sånn, sånn som i går da vi ikke fikk sove, lå sikkert 20 minutter på Pinterest.
og bare scroller, får jo masse inspirasjon, men samtidig er det sånn, når får jeg liksom tid til å bruke all den inspirasjonen jeg innbiler meg, at hodet mitt bare, nå blir du god til det, altså sånn, det er noe vilt med det. Når jeg tenker over det, når jeg snakker med deg høyt om det, at hit har hvertfall jeg kommet, på en måte. Ja, jeg tenker jo at jeg føler noen ganger at jeg blir veldig sånn, den som blir den veldig kritiske
og det der at folk skal få dårlig samvittighet fordi de ser på heckler-reels og det vil jeg ikke bli men fordi at jeg tenker at jeg tror det som jeg tenker da, når du snakker nå det er jo at du er jo en person typisk som kan ta deg frem
å for først å bruke teknologien til å kapitalisere på og lage deg jobb, og du kan... Altså det der at du er redd for å bli hekta på hekling, det tenker jeg liksom, det er en sånn... Ja, ja, da tar du... Du bruker 20 minutter når du ser på det, men du... Og så begynner du kanskje å hekle etterpå. Og det er jo en faktisk annen aktivitet. Så da tenker jeg sånn at...
Men det du sier, at du merker noen av de kreftene, du merker noen av de sugende, oppslukende, på en måte kan man si nesten sånn den okkupasjonen som skjer, sansemessig okkupasjonen, at man blir utrolig dratt inn i det. Det sier du. Og det jeg tror jeg på en måte har vært mer opptatt av, er alle de som ikke har den
de ressursene kanskje, den disiplinen du har, og heller ikke den, hva skal man si, den veldig snille verdenen egentlig, som du kommuniserer til andre mødre og til familie og på en måte denne verdenen. Det er mye mer de sidene. Det fungerer akkurat på samme måte for folk som for eksempel har
mot vold, eller radikaliseres inn i politiske grupper. Det finnes jo masse søksmål nå på foreldre som saksøker, dette er i USA da, Google og YouTube for medvirkning til terror, IS, for at barna deres har blitt trept under IS-angrep.
Sånn at det du beskriver som en veldig harmonisk og mild versjon, akkurat de samme kreftene virker bare utrolig mye med destruktive former andre steder, og mot folk i andre livssituasjoner. Så det er litt det jeg tenker at...
Jeg vil ikke være kritisk mot alt. Det skaper klasseskiller. Det er nye former for klasseskiller. Hvor de som har lite får mindre, og blir mer virvelet inn i situasjoner som kan være...
gjøre livet deres enda kjipere. Men det er klart, det er også sånn, det er jo masse eksempler på at folk bonder, finner nye kontakter over landegrensene, finner seg meningsfeller, finner, åja, det er flere som meg, ikke sant? At folk ikke blir ensomme fordi de får kontakt med andre. Så som jeg sier, alt dette her er en teknologi, det virveler opp alt. Men vi må bare forstå mye mer av hva slags krefter det fremkaller i oss av
Jeg synes det sier utrolig mye om menneskets behov for tilknytning. Og det er ikke noe rart, fordi det er en speilingsteknologi, så klarer vi å bonde med måten det... Når vi bonder på nettet, så er det jo liksom...
tross alt egentlig på en vis en skjerm vi bonder med. Selv om vi også møter en annen i den andre enden, så er det sansemessig, så er det en skjerm vi sitter og snakker med. Jeg har skrevet det her at det er jo det fysiske mellommenneskelige det er jo på en måte det blir jo det det
Det renner litt bort, eller det fjernes jo. Og du har en sånn nydelig sitat. Grensene mellom menneske og medieteknologi blir stadig mer utydelige. Det er jo på en måte det det handler om. Ta noen i hånda, kjenne på litt sånn spenning i rommet. Her var det litt sånn rart. Skal vi møte noen nye om man skal mingle?
Det er jo sånn, nettopp fordi det også er, det er jo enklere å sosialisere. Det er jo mer praktisk. Møter på Teams har jo reddet mange småbarnsfamilier og mange med sykdom. Og det er jo genialt, og det er jo på grunn av en pandemi, men hvordan vi da kanskje brukte teknologien produktivt og bra, da. Og så er det...
Altså for noen i hvert fall. Selv i hvert fall for oss. Bare det å ha hjemmekontor to ganger i uka for mannen min. Hvordan det har løst en sånn kaotisk hverdagskabalen med to barn på skole og barnehage. Og det er jo teknologien som har på en måte hjulpet oss langt på vei der da. Men nettopp det der, ja. Det sosiale, sånn
at vi ikke mister det, å møte noen på fest eller på jobb, det er det som gjør oss så fine som ikke kunstig intelligens, at vi er oss mennesker. Ikke sant? Og da er det sånn, det er så lett, det tror jeg veldig mange har merket. Jeg husker mange sa under pandemien at det er så rart, dette er jo sånn, vi sitter i isolasjon, og det er...
helt krise, men det er noe i meg som fortsatt vil være inne, mure meg inne. Og det tror jeg er litt den samme
Samme tingene, eller samme opplevelsen som det er med virkeligheten kontra skjerm noen ganger, at det å komme til virkeligheten og møte andre mennesker, det kan ofte være fullt av friksjon, og du må tolke ansiktsuttrykk, og virkeligheten er ru og grov og småkornet og komplisert. Og krever noe av deg. Krever noe, ja. Krever masse da. Masse der og da. Skjerm er liksom...
Det er bare en eller annen form for sånn der teflon som bare legger seg overalt. Og det tror jeg er det er med på å, altså, mens vi som levende vesener tar inn sansuttrykk og får utrolig mye informasjon gjennom å være sammen fysisk. Og den informasjonen glipper jo faktisk, eller altså veldig mye av den glipper. Det er klart mye vi kan få med oss, men mye vi ikke får med oss også gjennom skjerm. Så
Og det er litt sånn da, altså læring er ofte litt hardt og litt ubehagelig, men sånn er det med sosiallæring også. Så jeg tenker at det at unger er ute med andre unger, på et hjørne, sånn som de gjorde før, alle de timene man bare hang på hjørnet før. Hengs, driver dank. Ja, ikke sant? At det var utrolig viktig læring som skjedde da, som på en måte plutselig bare...
forsvant, eller ble erstattet og kanskje det fikk nye ting jeg synes jo jeg synes den, i og med at jeg er 54 år selv, og har to store døtre, som jeg er veldig stolte av og glad for
Men så tenker jeg liksom, når jeg ser på den generasjonen, så synes jeg bare, de er så fantastiske. Altså det er en så empatisk og solidarisk og kul generasjon. De er liksom sånn, de backer hverandre i tykt og tynt. Jeg føler det er sånn, ser de noen her utenfor, så tar de det med inn. Altså de har liksom et språk for, og det er veldig mye som står for, står for hva de føler, ærlige,
Så jeg bare sånn, dette er jo helt fantastisk. Og så samtidig så leser jeg jo, og ser for så vidt også andre, nettopp at psykiske plager er mye mer vanlig. Ensomhet er skikkelig vanlig. En av tre studenter på universitetet i Oslo har en psykologisk diagnose. Ja, det er mye. Det er mye. Og på en måte, vi hadde jo, jeg jobbet i Morgenbladet, vi hadde en sak nå, hvorfor har vi så mye dårlig sex? Ungdomsgenerasjonen sier...
liksom, nei, jeg tror jeg bare takker nei noen en stund, fordi dette er liksom ikke bra, og man snakker om voldtekstkultur, så jeg tenker, gud av meg, hva er det her? Kanskje en godt enn at det er en ny form for sensitivitet, eller ærlighet, eller at man på en måte snakker frem, og bevisst gjør seg frem til nye tilstander og følelser som
på en måte også at samme kunne skjedd for liksom 20 år siden. Men jeg opplever at det er en endring, i hvert fall, og store kontraster, fordi jeg synes den generasjonen er, det jeg ser av den, er, de er skikkelig kule. Og som en så har de problemer, hvis man ser på statistikkene. Så...
Her er det noen paradokser da. Jeg er helt sikker på at sosiale medier, eller hva skal man si, ikke bare Tinder og Instagram og alt det der, har noe med dette å gjøre, helt sikkert. Ja, jeg tror det, ja altså. Og så er det sånn, jeg tenker at det er jo
Fordi jeg er veldig enig med dem. Det er ikke om å være den mest kritiske i rommet. Jeg bare tror, litt som datteren min i går hadde skoleavslutning, og da de har hatt tematikken nå har det vært kritisk tenkning, kildekritikk og fake news. Hvor gammel er hun? Hun blir ni, så hun begynner i fjerde klasse. Da var det en studie i skolegården, og så har de tatt ut alle elevene som har flere morsmål.
Så da sa de, er dette sant? På ti forskjellige språk i mikrofonen. Og det var så kraftfullt, og det var så rørende, og det var så sterkt. Og liksom også sånn der, herregud, datteren min lærer om fake news, hun er en mye.
Da jeg var ni, jeg leste Harry Potter og drømte om sopelime. Men de må, og det er jo dritbra at skolen tar det så på alvor, og at de modellerer og tilpasser det innholdet til en nyåring. De hadde jo masse sånne små tekster, sånn, kan hunder svømme under vann? Men det setter jo i gang mye bra kverner i hodene deres, og ikke minst diskusjoner. Og jeg tenker jo det er også sånn,
Vi snakker om ensomhet, psykisk uhelse, og så tenker jeg også sånn, nettopp det, altså dette ekokammeret som også sosiale medier og alle disse plattformene kan være for oss da. At det også bare er sånn, der kommer vi til å ha
ha en løsning, eller tenke best, og noen velger bort YouTube. Andre bruker det, men synes at jeg er teit som lar folk se på Netflix. Og der er vi forskjellige, så det er jo på en måte dritig, men bare snakk
kom det, altså sånn å tenke høyt uten å være ute etter å på en måte dømme og sånn som jeg med mine heklegreier og hvordan, bare analysere litt sånn hvordan, jeg tror det også hjelper oss i å kunne svare når barna spør, hvorfor ikke? 10 minutter til da, nei hvorfor det? Da må jeg jo ha et godt svar for jeg får jo et forbannet bra argument tilbake. Hahaha
Ja, ja. Så det er bare sånn, jeg tror det er så sunt da. Og kanskje det er det også som er, kanskje det er liksom underliggende uroen for disse hekkelvideoene. Altså sånn,
vi må snakke mer om det. Bare sånn under oss, og utforske, og nettopp sånn. Det er jo så mye bra, jeg synes for eksempel nå med Israel og Palestina, hvordan solidaritet, samhold, støtte, utholdenhet, raushet, hvordan det også har kommet frem i sosiale medier, det er jo
det er jo helt fantastisk hvordan det kan også hva heter det moderere mobilisere så mange til å stå på ett døgn på Eidsvoll plass
Eller for kvinnehelse. Det har vært flere demonstrasjoner enn jeg har kunnet være med på, men jeg har vært på en del. Og det er fordi jeg har sett de sosiale medier. Og fordi den der, nettopp den fellesskapsfølelsen som bare dirrer gjennom skjermen, den kjenner jeg. Og det er jo helt strålende. Så det er jo liksom alt, det er jo...
Det er jo alle disse paradoxene, og at det er en veldig bra kraft. Det er veldig det at det er store paradoxer, det er sant. Fordi jeg tenker jo, det er jo en av de som, det som er den ekometaforen min da, det er jo, ja, det kan være en metafor for, eller det er egentlig en sånn,
analysen av amimesis, jeg bruker et ord som heter et teoretisk begrep, som en som heter René Girard har en teori som heter om det mimetiske begjær, og i min bok da så bruker jeg amimesis og ekko, ekkoisme litt sånn som sånne samme type, så jeg føler liksom han har egentlig laget en teori om ekko, bare at han ikke kaller det det selv der det er funnet fram. Og så
Ja, ekko blir liksom nymfen for
for hva skal man si, stammekriger og for det der å forfølge når alle liksom går mot en et menneske og skal liksom sosialt henrette en eller avsette en person fra jobben, altså sånn syndebok syndebokforfølgelse hun blir liksom nymfen for alle sånne type krefter, polarisering, radikalisering og sånn, alle sånne hvordan det virale liksom på en måte former seg
Men hun blir også et veldig godt eksempel for at vi lever i massebevegelsenes tid, hvor vi har ekstremt kraftfulle mobiliseringer. Og det er den positive siden ved Eko, sånn som jeg tenker på det, at det er en sånn revolusjonær...
revolusjonære krefter er jo ofte både voldelige og men de kan også føre til ekstremdemokratiske framskritt og det kan man så se i Israel-Palestina så tror jeg nok det har vært helt avgjørende for å få vist hva som skjer på Gaza og
og jeg tror at ikke bare sånn at det har ført til sånne ekstreme masse mobiliseringer selv om det er helt utrolig viktig å vise hvor mange vi er som er som sier stopp da
Men også spre informasjon, for det er veldig mye gode, det holdes gode analyser av profilerte jødiske intellektuelle, som står imot oss, og så spres det også viralt, sånn at folk lærer. Jeg synes jo det er, ja, det du sier der er veldig sant. Ja. Hvordan skal vi sende mine kjære lyttere videre ut i tiden fremover?
Hva skal du, ja? Med alle disse algoritmene og sommeren som er der. Ikke tro at det er like mye sol på Instagram som det er i virkeligheten hos folk. Nei, nei. Jeg tror veldig på også som vi snakket om da. Være sammen. Bare helt sånn.
Og så bare gjøre ting som man gjorde i gamle dager. Altså gå på tur, bade, sitte og prate, lese bok. Man henter seg inn på en helt annen måte. Og det kan være viktige pauser. For noe av problemet er jo også at det er så utrolig mye informasjon, ikke sant? Så man får ikke plassert det, eller fordøy det, og man får så mye...
gjort det til sitt. Så det å ta en pause kan være lurt bare for å bli seg selv igjen i løpet av ferien. Ja, helt enig. Og det å bare være, og det å bare la tankene surre, det har blitt erstattet for mange med scrolling. Og at mange kjenner kanskje litt på at man er redd for
at det blir støy hvis man på en måte ikke har hodet ned i skjermen og er der i stedet for det er en sånn utfordring og en gøy tankeøvelse jeg skal jobbe med og som jeg anbefaler
Og det snakker Cecilie Ystnes mye om også, hvilekraft. Og hvordan man skal, det er et veldig deilig ord, hvilekraft, bra ord. Og hvordan vi hviler også når vi er våkne. Det er jo ikke bare å sove i en henkøye, men å hvile uten skjerm da for eksempel, og finne dine hvileplasser. Uansett om man kanskje er på jobb også, men...
Men når du sitter og skriver, du kan også hvile da, men jeg tror vi hviler aller best uten skjerm. Jeg ba deg ta med et dikt, men det var litt på siste liten, og så kom jeg på et dikt som jeg faktisk leste for Bjørn forrige uke, som jeg tenkte, hvis du har et,
Nei. Nei, for jeg tenkte jeg kunne lese det til deg og til alle. Og det er jo et veldig kjent dikt, og et ganske gammelt dikt. Men jeg synes det passer. Det passer jo veldig godt nå, for nå er det liksom en av de siste junikveldene. Og det er et av mine favorittdikt. Så det
Dette er jo da en liten sånn sommerhilsen. Det er ikke siste episode, for det blir faktisk episoder hele ferien fra meg. Men det er en liten junihilsen til deg, Lena. Sånn takk, og til dere. Les det høyt for en du er glad i. Det var veldig hyggelig å lese det for Bjørn. Han blir rørt. Nå er han en lett rørt type. Men det...
Apropos teksten i en bok, det er en fin aktivitet å gjøre sammen. Dette er Junikveld av Hans Bøli. Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se!
Skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefallsriker, og blankt som en ting av gammelt sølv er skrike som lommen skriker. Og heggen ved grinna brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster, når sjelver de kvikt i et pust av vind. Det er som om noe haster og flytter nærmere inn til meg her på kjøkken trommen.
Det er så svindekort den stunden vi mennesker er sammen. Åh, det er så vakkert! Det er så vakkert. Kom litt nærmere da. Kom litt nærmere meg. Åh, det er deilig. Elsker dikt. Tusen takk for en skikkelig fin og
tankevekken og den veldig, veldig fin prat Lena. Tusen takk for at jeg fikk komme så håper jeg dere spinner videre på tanker og spørsmål og refleksjoner og inn i juni kvelden og juni dagene, ta vare på dere selv, vi høres om en uke
Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistølser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.