‹ Tilbake til podkaster ‹ Familieliv

6/14/2024

293: Åsne Midtbø Aas - Dysleksi, hva er det og hvordan leve med det?

Åsne Midtbø Aas, pedagog og forfatter, snakker om dysleksi i Familieliv-podcasten. Hun forklarer hva det er, hvordan man kan oppdage det og hvordan man kan leve godt med det. Åsne deler sin personlige historie om å oppdage dysleksi hos sønnen og hvordan hun ble involvert i Dysleksi Norge. Hun understreker viktigheten av tidlig innsats og å finne ut hva barnet er god på.

00:00

Ukens annonsør er HelloFresh, som tilbyr ferske og enkle måltider for sommerens koselige kjøkkentimer med familie og venner.

04:41

I denne episoden diskuteres dysleksi, hvordan vi kan oppdage det, og hvordan vi best kan støtte barn med utfordringer.

09:14

Læreren deler sine erfaringer om dysleksi og språkforstyrrelser, og utfordringer i utdanning knyttet til spesialpedagogikk.

13:46

Dysleksi kan være arvelig, og det er viktig for foreldre å informere skolen for tidlig hjelp og tilrettelegging.

17:04

Det er viktig å tidlig identifisere dysleksi, særlig hos jenter, for å unngå følelsen av å ikke mestre skolen.

Transkript

Nevnt i episoden

HelloFresh

En sponsor for podcasten

Dysleksi

En lærevanske som påvirker lese- og skriveferdigheter

Dysleksiforbundet

En organisasjon som støtter mennesker med dysleksi

Dysleksi Norge

En organisasjon som støtter mennesker med dysleksi

Dysleksi-håndboka for lærere

En bok skrevet av Åsne Midtbø Aas om dysleksi for lærere

Dysleksi-håndboka for foreldre

En bok skrevet av Åsne Midtbø Aas om dysleksi for foreldre

Dyskalkuli

En lærevanske som påvirker matematikkferdigheter

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

En språkforstyrrelse som påvirker forståelse og bruk av språk

Skolevegring

Når et barn ikke ønsker å gå på skolen

Marie Elisabeth Amundsen

En forsker som har forsket på skolevegring

Jørgen Frost

En forsker på lesing og skriving

Logos

En test for dysleksi

Dysmate

En test for dysleksi

PPT-tjenesten

En tjeneste som tilbyr spesialpedagogisk hjelp

Sally Shevich

En amerikansk forsker på dysleksi

Erna Solberg

En norsk politiker

Sofie Haugstull

En norsk fotballspiller

Røkke

En norsk forretningsmann

iPad

En digital enhet som kan brukes til å lese og skrive

Æ-appen

En applikasjon som brukes for å få rabatter hos Rema 1000

Rema 1000

En norsk dagligvarebutikk

Pampers

Et merke for bleier

Libro

Et merke for bleier

Level

Et merke for bleier

Naturfag

Et skolefag som handler om naturvitenskap

KRL

Et skolefag som handler om kristendom, religion og livssyn

Tintred

Et program som brukes til å skrive oppgaver

Lydbok

En bok som kan lyttes til

Blyant

Et skriveverktøy

Mac

En datamaskin

Deltakere

Guest

Åsne Midtbø Aas

Host

Unknown

Sponsorer

HelloFresh

Rema 1000

Lignende

Laster

Ukens annonsør er HelloFresh. Og nå som det er sommer, så er det nettopp dette jeg gleder meg til å lage friske, velsmakende og fargerike måltider til barna, mann, venner, familie og meg selv. Fordi sommeren den er sånn for meg, så er det nå jeg koser meg med å stå bare beint på kjøkkenet, ta på forklet, sette på noe deilig jass eller noe digg bossa Nova i bakgrunnen,

Og sommerkveldene som er så lyse og deilige, selv om det er ukedager, så føler jeg liksom at det er litt ferie fra mai. Og da koser jeg meg altså sånn med å lage masse god mat, enten det er hverdag eller helg. Men det er sommer uansett. Og på hellofresh.no så får du 28 spenner etter hver uke. Du kan velge mellom

Det er jo sånn at det er mye som skjer, så da er det deilig at det ikke tar en evighet å lage denne maten, selv om det kan jeg også kose meg med. Men med HelloFresh så kan jeg jo nettopp bestemme det selv. Og da kan du jo også se på en måte, da står det hvor lang tid det tar. Så for eksempel hvis du tar to retter som tar litt lengre tid, fordi du vet at du skal kose deg på kjøkkenet med en du er glad i eller mange du er glad i på fredag og lørdag, og så tar du de som tar sånn 25-35 minutter,

i resten av ukedagene. Og her nå er det masse. Det er bongner av ferske råvarer som er i sesong. Og det er masse lekkere, digge grillretter med nye oppskrifter hver uke. I tillegg så kommer jo maten fra HelloFresh på døra.

Jeg har en familielivkode til dere. Den er FRESHFAMILIE, som du putter inn. Da får du opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene, og gratis levering på første kasse, hvis du ikke har prøvd HelloFresh før enda. Rabatten kan brukes også hvis du har vært kunde hos oss for mer, eller ikke hos meg da, men hos HelloFresh, for mer enn 12 måneder siden.

Så da går du inn på hellofresh.no, velger deg ut alt det deilige du har lyst til å spise og dele, enten det er til mange eller til få, for dette kan du da justere. Og så putter du da inn Fresh-familiekoden fra meg til deg og får da rabatten din.

Her er det bare å nyte og ta med deg masse inspirasjon som du kan bruke gjennom sommerferien, eller om du er hjemme i ferien, så kan du få deilig mat levert på døra hele ferien. Så bruk FreshFamilie-koden min, og nyt masse koselig og enkel matlaging med deilige smaker og råvarer. God sommer, og velbekomme!

Hei, kjære fine folk i sola eller i regnet, eller hva en slags vær det er.

Nå er det i hvert fall sommer, og kanskje noen har en ny start, og så er det mye som skal avsluttes. Nå er det skoleår som er ferdig. Har du barnehagebarn, så er de kanskje ferdig med første lille spebarnstiden, eller de skal opp i stor avdeling, eller de skal begynne på skolen, eller man skal begynne på ungdomsskolen. Kanskje du er gravid og går og lurer på hvem du har i magen som du snart skal få møte.

sommeren er liksom, den er fin på så mange mulige måter, og så er den en start og en slutt. Og dette foreldrelivet har jeg grublet mye på, for nå skal jo mine barn opp i

og fjerde klasse. Og det er så mye som skjer, og det er veldig mye som forventes av dem, som jeg også vender meg til stadig vekk. Og det er lekser, og det er innleveringer, og det er enten på skjerm, og det er i den skriveboken, eller er det i Salto A eller B, og det er mye å holde styr på, og det er mye å bekymre seg for, og det er mye vi skal følge med på da.

Og det er jo målinger, og vi har vært på foreldreundersamtale, og da får vi masse skjemer hvor det står noen skåringer, og er man middels, eller overmiddels, eller undermiddels i lesing og regning og forståelse, og det blir litt svett, samtidig som jeg er veldig glad for at jeg merker at de lærerne vi har fått til barna, følger skikkelig godt med og vet litt.

hvem liksom våre døtre er, det setter jeg veldig pris på, og jeg vet at det er ikke alle for rundt å ha det sånn. Og en av de tingene som jo på en måte har vært en side ved å få skolebarn, er jo nettopp dette med bokstav og tallforståelse. Hvordan går det med lesingen? Hvordan går det med regningen? Jeg

forstår jo ikke tall jeg vet ikke om jeg har dyskalkuli men jeg har gitt det til meg selv men jeg elsker jo å lese og så har jeg vært veldig spent på hvordan jentene skal gjøre det for det er jo plutselig så går det ikke eller det hakker eller det er gøy i starten og så er det ikke noe gøy

I dag er tema dysleksi og hva det er, hvordan vi kan oppdage det, hvordan vi lever godt med det, enten hvis man har det selv, hvis du har foreldre, eller hvis barnet ditt eller barna dine viser seg å ha dysleksi.

Da har jeg med meg Åsne, mitt på Ås. Du jobber jo i Dysleksiforbundet også. Dysleksi Norge, ja. Dysleksi Norge. Ja, rett og slett. Velkommen. Tusen takk. Veldig hyggelig å ha deg her. Koselig å være her også. Du har gitt ut en bok som heter Dysleksi-håndboka for lærere, som kom i fjor. Den er tre år gammel. Tre år gammel, ja. Nå er du da ute med ny, og den er jo en håndbok i dysleksi for oss foreldre. Ja.

Det er jo veldig bra. Jeg er veldig nysgjerrig. Gleder meg til å lære å forstå mer.

Fordi jeg vet at du er på en måte et orakel når du kommer til dysleksi. Oi, sant. Det var voldsomt, synes jeg. Jeg tror, i hvert fall i forhold til meg, så er du det. Men kan du ikke fortelle litt om bakgrunnen når du jobber i dysleksi i Norge? Stående pedagog, eller pedagogisk rådgiver. Og så er du mamma. Ja.

Ja, altså jeg... Sett deg seg litt på kartet, liksom. Ja, jeg er jo mamma til voksne. Gutta mine er jo voksne. Jeg har tre sønner som er voksne. Så jeg er jo 62, så jeg er jo litt gammelere enn deg, må man si. Og utdannet lærer, og jobbet som lærer og rektor i veldig mange år. Og så kom jo disse tre...

sønne våre til og begynte på skolen etter hvert, og så skjønte vi jo at en av dem hadde litt utfordringer i forhold til lesing og skriving. Og det var det egentlig jeg, førsteklasselæreren, som oppdaget. Jeg hadde ikke oppdaget det, og jeg burde ha tenkt på det som pedagog, mamma, og som, det er jo ikke noe sånn veldig stor hemmelighet at

Det finnes i familien min, og det er nok heller ikke noen stor hemmelighet at det finnes i mannen min sin familie, men ingen av konen som foreldre har det da. Som jeg burde kanskje ha tenkt på da. Det er jo litt som bakerens barn, er det ikke det da? Jeg møter faktisk ganske mange lærere som har, og lærere som tenker at barnet mitt skulle bare ha trenet litt mer, og så finner de ut at det her er ganske sent da. Så ja, jeg kan jo si at min motivasjon var egentlig det at det

Når vi fant ut at han hadde dysleksi, så blir det jo sånn det er. Når det er noe med barn, om du har allergi eller hva det er, så begynner du jo å google eller finne ut av ting. Og den gangen heter det Dysleksiforbundet. Da meldte meg jo inn der, eller meldte oss inn der, og så

ganske raskt så lagde, men var med flere mammaer som lagde en lokalforening, for det har vi jo i hele Norge da. I øvre Telmark der jeg bor, for jeg bor i Telmark. Så da gikk jeg liksom fra å være rektor i samme kommune som jeg ble mamma til en dyslektiker, og da pleier jeg å si at jeg møtte meg selv i dynamert skikkelig smelt, altså. Det var litt utfordrende. Og så tok det, dette er over 15 år siden, og da tok det ikke så veldig lang tid for

arbeidslivet mitt var sånn at det oppnådde seg en mulighet at jeg begynte å jobbe profesjonelt i Dysleksi Norge. Så jeg har jobbet der jo over 14 år. Så flott. Som pedagog da. Så jeg har reist, ja, jeg har vært i hele Norge. På kryss og tvers. Og da holder du foredrag? Hele foredrag, veilederskoler. Og så har vi i Dysleksi Norge, som heter Dysleksivennlig skole, vi har en sertifiseringsordning med skoler som har lyst til å bli veldig gode på det her.

Så er jeg litt i læreutdanning, og selvfølgelig snakker jeg med foreldre. Jeg har pratet mye om dette her i 14 år, og lært mye om det. Jeg er ikke spesialpedagog, jeg er vanlig pedagog, eller vanlig lærer. Men jeg har jo lært, selvfølgelig ved å lese veldig mye litteratur, men også med å møte så utrolig mange unger, og foreldre ikke minst, og lærere. Jeg tok jo læreutdanning og hadde ingenting om det her.

Og det er litt sånn flaks og uflaks om du har lærere som kan noe om det. Og det er ikke for at ikke læreren vil, men det er jo fortsatt litt frivillig, eller litt sånn tilfeldig om en har om det utdanninga eller ikke. Det er jo litt krise. Ja, det er jo veldig rart da. Ja, det er mye som er rart i denne sektoren her da. Det er en time og mye rart. Det samme når du snakker om at du sliter med tall da. Vi jobber jo med det også i Dysleksi Norge. Ja.

Og der står det nok enda dårligere til. Ja, med dyskalkuli. Som da på en måte mange fagfolk ikke ønsker å bruke det ordet, som kan være det spesifikke matematikkvansker. Nettopp. Fint skal det være. Og så kan jeg også si en ting når vi først prater om det, så jobber vi også med

Hvis du har dysleksi, så har du jo ikke noe problem med å forstå innholdet i teksten. Men det er jo noen som har det, som har noen språkvansker som kalles for utviklingsmessige språkforstyrrelser. Heldig langt ord. Som er forkortet med DLD, som er den engelske forkortelsen. Men det er da når barna har problemer med innholdsdelen. Ja.

Og ofte så begynner jeg da, og så tenker jeg han har barnedysleksi, men så er det egentlig en seinspråkutvikling, og ikke bare det, men at han sliter med å forstå muntlig språk da. Så det er en ganske større vanske. Så bare så det kan, ja, så lytter han det vei til da. Så jobber han med alle disse tre tingene, og de henger ganske tett sammen. Det er litt viktig å vite da.

At hvis du har det ene, så er du lettere disponert, kanskje? Det er i hvert fall mange som har flere ting samtidig her. Ikke alle, men mange har det. Ja, da har jeg vært heldig da. Det held det. Men, ok. Jeg blir jo veldig sånn

Jeg synes vi skal gå litt sånn i dybden på hva er dysleksi? Jeg tror, som jeg sa til deg i start, at jeg har nok en ganske sånn

kanskje sånn overfladisk forståelse og tilnærming til det. Jeg lurer for eksempel på, nå sa du vanske, er det en diagnos, er det en vanske, er det en utfordring, hvilke ord vil dere, eller nettopp, for det er jo sånn, endrer seg jo også, for nå har jeg jo til og med lært at du skal jo ikke si fargeblind, men

Men man skal si fargenedsettelses... Altså, jeg er jo... Jeg synes jo at navneskiftene er ganske utfordrende. Fordi at det... Det er sikkert godt ment i forhold til at han ikke skal stigmatisere og sånne ting. Og i forhold til å spørre om det er en diagnose, så sier jeg jo med at det er en diagnose. Men det er jo ikke en...

Og egentlig sånn helt firkantet sett, skal egentlig bare helsevesenet sette diagnosen. Du kan ikke gå til doktoren og få dysleksidig diagnosen, det er ikke naturlig. Så det er jo liksom en pedagogisk diagnose på en måte da. Så jeg sier at det er en diagnose. Men det er veldig greit å bruke vanskebegrepet. Lese- og skrivevansker er jo forskjellige. Du kan jo ha lese- og skrivevansker uten at du har dysleksi. Så...

Jeg tenker på dysleksi, synes ikke jeg, altså jeg har ikke lyst til å definere det som noe nedsettende, helt klart, absolutt ikke. Så jeg er mer opptatt av at det samme enn at ungdomsmennesker skal være stolte av det, og tenke at sånn, men jeg er jo forskjellig. Noen ser litt dårlig, og noen hører litt dårlig, og noen leser litt dårlig, og

Nå kan hun springe litt sakte. Eller mennesket har et eller annet. Ja, vi har det vårt. Det får vi stå i. Det er fint å ha sin greie, tenker jeg. Det prøver jeg å lære barna også. Jeg er veldig opptatt av at

rar skal være noe positivt. Prøver å bruke det mye, og det har liksom begynner å si nå at mamma liker rare mennesker. Og hun er veldig rar selv, og det digger hun. Og da tenker jeg sånn, da har jeg gjort, da har jeg kommet langt. Og da skal vi fortsette med det. Vi må akseptere mangfoldet. Men du sa, for er det også arvelig da? Ja, ikke sant? Det visste jeg ikke. Og det er kanskje det

Det første man kan snakke om som du som foreldre skal være opps på, og det gjelder jo egentlig det hvis en har spesifikke matematikkvansker. Veldig mange av de mest vanlige tingene er genetiske disposisjoner, på en måte.

men jeg skal snakke om dysleksi som jeg kan mest om, og ikke så mye om de andre tingene, men det er faktisk forsket veldig mye på, og da er Simen sånn at cirka 50% sjans for at barnet ditt har dysleksi, hvis du har dysleksi. Og så er det nok ikke forsket så mye på sånn

Tante, onkler og bestforeldre og sånn. Men når jeg jobber i en brukerorganisasjon, så ser jeg jo det. Og i min egen familie også. Det går jo plutselig så finner vi ut i slekta at

Plutselig snakker jeg med noen i familien som sier, ja, men vi har det jo alle sammen. Det er jo her. Så jeg har på en måte identifisert på min side. I familien til deg? Ja, da. Så jeg vet hvor det kommer fra. Kartlet alle eplene. Ja, nei, altså liksom... Jeg kommer så langt tilbake nå at liksom...

søskene til oldemora mi, og de har åtte søsken, så det er liksom sjans for at det er spredt godt utover. Det er spredt godt utover. Jeg kan tulle og taise med det, og jeg tuller å taise mye med dette her. Men det som er så viktig da, det er jo at hvis du selv som foreldre har det, så må du si fra til barnehagen og skolen. Ja, jeg har dysleksjon. Ja, det vil jeg ha sagt. Og jeg synes jo at det er rart at ikke man har en sånn

at vi spør om det. Fordi at hvis jeg lærer til ditt barn, og du sa at du hadde dysleksi, så ville jo jeg da, og sikkert læreren til dine jenter også, hvis det var sånn, så ville han jo vært litt ekstra opps. Fordi at det betyr, ikke sant, at den tidlige innsatsen som skolen snakker om, at hvis du da ser, du vet at det er mye dysleksi i familien, og så ser du at her er det et barn som sliter med dill og dall,

eller ting og tang, så kan en liksom ikke sette seg ned og vente og se. Og det med å vente og se, det er liksom, hvis det var noe jeg skulle få utrydda i norsk skole, så er det å vente og se. Ikke sant? Ja. For det er ikke forskningsbasert. Nei. At man venter og ser om det går over, liksom. Ikke lurt. Nei.

Kanskje ikke med noen ting, egentlig. Nei, hvertfall ikke dette her. Ja, fordi da går det an å argumentere med at det kan gjøre at det bare er mye nytt, og man skal vende seg til så mye, og det tar litt tid å finne plassen sin. Absolutt, og det gjør det. Og det er jo slits. Nå har jo du to jenter i akkurat den alderen som dette er aktuelt i forhold til. Du er midt oppe i den første lesopplæringen, og andre lesopplæringer, og

Det er ingen som blir god til å lese heller uten å trene, så det er ikke det. Men det er bare at det er forskjell. Hvis du har dysleksi, så hjelper det ikke å bare trene. Og det er det mange særlig jenter som har gjort. Sånn at det er viktig å vite, for Dysleksi Norge gjorde en undersøkelse for to-tre år siden som ligger på nettsida vår i forhold til når folk får dysleksi. Og for så vidt jeg sa, andre utfordringer nå. Eller får diagnosen da. Og da...

finner de ut at 50% av dem som har fått utslippsidig langdomsen har fått ny ungdomsskolen senere, og det er en klar kjønnsforskjell. Så jenter, og det er min erfaring, fordi jenter kanskje oftere skjønner, knekker litt skolekoden, og sitter rolig, og ofte liker å dille og dalle. Jeg har jo bare sønner, så jeg har litt annen konsentrasjon. Det har ikke vært så veldig mye

blonder hos meg, eller border er det i hvert fall ikke verdt. Sånn at det er viktig, en på en måte, jeg møter mange jenter som får diagnosen sent, fordi at de har

med å jobbe så varm litt i mye. Og jeg tror ikke det er noe lettere å være ung jente. Ja, jenter har ofte taler i krav til seg selv, eller jenter som kanskje hopper rundt og slenger litt rundt i taklampene, dem har andre måter å tale ut på da. Så det er bare noe man må være litt opps på. Ja, jeg har sagt fra at

Men jeg synes matte er veldig vanskelig til lærerne. Og heldigvis så ser det ut som at det foreløpig går bra. Så bra. Men det er jo viktig å følge med, for det blir jo bare vanskeligere og vanskeligere. Men jeg husker så godt at det kom til et punkt hvor jeg på en måte bare

Jeg fortsatt står fast da. At når vi skulle begynne med brøk og prosent, og alt dette opphøyd i A-en, og så kom på ungdomsskolen. Det var helt sånn... Det er en veldig merkelig følelse å sitte, og mannen min er veldig god i matte. Han kan ta sånne prosenter i hodet og bare...

fiker ut metall og summer mens jeg kan se på det røntstykket og bli liksom helt sånn svimmel men da kjenner du jo litt på den følelsen av å ikke få til og det er derfor jeg er så opptatt av at den skal finne ut av det tidligere da for det at

Du skal ikke gå så veldig lenge på skolen og ikke få til lesing som du har så mye fokus på. Uten at disse ungene ofte kjenner seg dumme. At det er noe galt med deg. Ja, og kjenner for i all verden, får ikke jeg til det her når en eller andre får det til. Og jeg snakket masse med unger om det. Når jeg er rundt da, på skoler. Og da er det en gjengang her. Ja, men jeg...

Og det er vaksne, ikke sant? Ja, men jeg sitter jo kjent med dom. Og noen har jo til og med fått høre at det er med dommer, liksom. Og det er jo helt krise. Men en undervurderer hvor viktig det er å snakke med barn og få en forklaring på ting. Og det betyr ikke at den ikke skal kunne stå i at ting er vanskelig å trene. For det må vi jo... Vi må jo, unge enn kanskje små, ha et visst ubehag. Men kan ikke bare sope. Nei. Men...

Det er liksom, derfor er jeg så opptatt, jeg er utrolig opptatt av kompetanse i skolen og system. Og det er derfor jeg har skrivet den boka, for det er vi at, jeg tror at hvis du som mor eller far er kompetent selv til å stille rektige spørsmål, så blir det lettere å

snakke sammen da. Og håndtere det. Ja, og særlig det når alle de foreldre som ringer til oss og som er dysleksi i Norge og bekymrer og sier at ja, men jeg har sagt ifra i barnehagen at mannen min har dysleksi eller et eller annet. Så er det veldig mye sånn som jeg sa, vent og se. Ja, men det her går fint, det her takler jeg med. Og så plutselig så går en langt opp i klassen og

igjen og igjen så kommer vi jo inn og ser at kanskje en får diagnosen på ungdomsskolen og så har jeg noe sett hei det har jo vært diskusjon om lesing og lesehastighet og kvalitet på lesing og skriving i årets vis men fra det å ha at du er bekymret som mor, kanskje lærerne er bekymret da og det er jo sånn, hvis lærerne er bekymret og du ikke er bekymret, så er det jo veldig viktig å også høre på hva læreren sier

Og så sammen, vi kan liksom ikke finne ut om et barn har dysleksi uten å ha sjekket det ut da. Hvis det er liksom, og det er jo en del tenkelse for den man kikker etter da. Så jeg er jo liksom av den formeningen at det bærer å sjekke ut det en gang for mye enn en gang for lite. Ja. Men opplever du, eller ser du, er det mye stigma, eller er det mange som er redde for å si det høyt, eller nettopp da føler seg liksom

Ja. Men det varierer veldig hvor profesjonelt en jobber med det på skolen. På våre dysleksivenn i skolen så er det jo noe de snakker om, og kanskje han har noen forbilder som kan snakke om det, og det er informasjon da. Ja.

Men hvis du aldri har hørt om det før, og kanskje tror at du er den eneste i verden som har det, så er det kanskje 57 prosent av befolkningen. Det er ganske mange, det. 57 prosent, ja. 5 til 7. Ikke 57. Nei, for 57 og det er mye. Nei, 5 til 7. Men da er man jo en liten gjeng, liksom. Ja, og i praksis. Og det er også mange kjente mennesker som står frem med det. Sånn at...

Ja, det har jeg jo for så vidt også skrevet om i boka, men det å ha noen liksom... Og som foreldre er jo at det er på en måte, det er jo veldig viktig at foreldre ikke... Altså det er lov å ha sin egen sorg da, hvis det er noe med barnet, men bli ferdig med det liksom, og ikke tenke at dette er verdens undergang. Nei. For det er jo så mange fine ting man kan gjøre. Heldigvis, ja. Men for det står, eller jeg har jo da lest at det er tallene for unge med dysleksi har skutt i vers de seneste årene.

Jeg tror ikke det handler om at det er flere som har lyst til å si noe enn før. Det tror jeg ingenting på. Jeg tror bare at det er noe flinkere til å finne det enn det var. Vi kartlegger, det er ikke så mye merke til å ta på. Jo, det er det. Det som er litt artig, det er jo helt... Det er ikke artig, det er rart. Det er jo at... Det er jo ingen som har oversikt over det her. Så vi er kanskje de som har... Vi er jo veldig mye rundt og...

Og det varierer jo. Jeg tenker hvis du hadde spurt alle skolene i Oslo da, om hvor mange elever de har med dysleksi, prosentvis...

så ville det tallet variert, og det er ikke fordi at de eksakt har så veldig mye forskjellige dyslektikere, tror jeg, men det er jo veldig, jeg har jo vært på skoler som ikke hadde noen dyslektikere, fordi at de hadde ingen til å utrede, men de hadde jo 25 unge her som, det var ikke Oslo da, men det var en annen plass, skal ikke si hvor, men da var det sånn at de hadde 25 elever de gjerne skulle ha utredet, og som de var bekymret for, men de fikk ikke hjelp til å, det var så langt kø å få utredet dem. Ja.

Så det er liksom helt andre ting som styrer den prosenten. Men dette med, altså er det også litt sånn misforstått dysleksi? Sånn hva det er og hva det kommer av

Ja, jeg tenker at så lenge vi ikke har kvalitetssikret at vi har det her veldig grunnig i lærerutdanning til alle lærere. Det har liksom tradisjonelt vært sånn, og nå er jo jeg en voksen dame som på en måte husker tilbake til, har jo vært i skolen lenge, så har det liksom bare definert som en spesialpedagogisk ting, og det er jo selvfølgelig på en måte. Det ligger jo innenfor det faget. Men jeg mener jo at vi kommer ingen vei før alle som jobber i skolen kan noe om det. Ja.

Man kunne litt, liksom. For det som forventes er jo at hvis jeg har dysleksi, så kommer jeg inn i en time, og det gjelder også i studiesituasjonen, så skal jeg ha tilrettelegging, og da må jo den som er i klasserommet kunne det. Så det er liksom det dysleksi i Norge jobber veldig mye. Kompetanse på alle disse mest vanlige vanskene må jo ut. Selvfølgelig. Noen skoler er kjempeflinke, noen lærere er helt fantastiske, men det blir veldig ofte sur når

Hvis det er ujent da. Og særlig også hvis da du som mamma da leser deg opp på dette her og er veldig aktiv, sånn som jeg var. Og så kanskje ikke alle lærere du møter på din vegge liker

keen på at du skal fortelle dem det du kan, så kan det jo bli mye moro. Ja, ikke sant. Du møter jo ingen som på en måte har lyst til å høre på deg. Jeg tror de fleste vil, men det handler jo om systematikk, så jeg er jo litt opptatt av det. Vi skal jo ikke gå på enkeltpersoner her, men det er virkelig lov å

spørre på en skole om hva slags rutiner har det her. Ja, og det er jo sånn jeg har laget noen episoder også om skolevegring og da har vi også snakket om nettopp da hvordan skoler er styrt og at de også er etter new public management og at man får penger per barn og nettopp at økonomien til skolen liksom også er jo satt sammen av mye men

når vi da leser om at vi har ikke råd til ekstrapedagoger, eller vi har ikke råd til å ha spesialpedagoger gående fem dager i uka, bare tirsdag og onsdag. Det synes jeg også er ganske sånn

Det er jo politisk sett et utrolig merkelig, eller det er jo en veldig trist og frustrerende måte å tilrettelegge for de som skal drive landet vårt videre. Dette er jo på en måte alle våre unge. Det er jo generasjonen som skal dra lasse. Det blir jo forferdelig dyrt. Du nevnte et veldig viktig, du sier det kan være snakk om skolevegring, eller ufrivillig skolefravær. Og det er jo forskere som har

forsket på her i Norge og intervjuet foreldre da det er ganske stor forskning som Marie Elisabeth Amundsen har gjort der hun intervjuer jeg tror borti nærmere 700 foreldre som sier mellom 60-70% sier at barn har hatt faglige vansker seg av førsteklasse ja

Det er en tett sammenheng mellom det å ikke få til ting, og det å ikke orke å komme seg på skolen. Og så finnes det selvfølgelig tusen andre ting man må kikke på. Det er veldig komplisert. Men dette er en mye større faktor enn det vi snakker om i samfunnsdiskusjonen. Hvis vi drar den helt vekk, og legger denne skolevegringen vekk, og tenker at vi har en

Vi har en stor utfordring med alle dem som ikke kommer seg i arbeid og det her, så koster en ung uførhet en kommune kanskje 17-20 mil ekstra. Ja.

Så tidlig innsats handler jo om, det er ingen grunn til at barn med dysleksi ikke skal klare å komme seg gjennom skole, og komme seg ut i arbeid, og studere, og bli hva en vil. Men da må en gjøre rekte ting tidlig, og tidlig innsats handler om, dette kan vi finne i tredje klasse på barneskolen. Vi skal ikke drive og finne det i tredje klasse på videregående. Det må jo det, hvis vi ikke har finnet det før. Ja, men som du sier, tidlig innsats. Og også dette med at det skal kartlegges, eller det der

Det er jo ganske mye som skjer bare det første året på skolen. Fordi det er jo mye de... Og det er jeg imponert over. Det er jo bare på vår skole da, men jeg synes det er veldig flott og interessant å se nettopp hvordan de følger med på bare det å ha 25-6-åringer som noen som aldri har lest før de begynte på skolen, noen som har lest litt. Og nettopp da følge deres progresjon.

Det er jo veldig bra at det er fokus på det, men når det da ikke delegeres mer penger til at det kan vedlikeholdes, det synes jeg er trist. At det ikke er sånn for alle skoler. Det er en stor forskjell mellom skoler og kommuner som er bekymringsfullt, for å si det enkelt. Men

Du stiller jo mange spørsmål, eller reiser mange spørsmål, som det heter, i boka, også som jeg har lest litt på baksiden og sånn, men som er veldig fine, gode spørsmål, selvfølgelig. Ja.

Jeg har lyst til å stille de til deg når jeg har det her nå. Noen av de nettopp fordi jeg tror kanskje at det er mange av de spørsmålene vi foreldre lurer på, eller som vi ikke har stilt før vi hører de nå, som er bra å grubbe litt på.

egentlig i forbindelse med så mye med barna våre, med alt de skal lære å forstå og kunne og mestre. Og da er det jo sånn, hva er normalt? Stiller du spørsmål om. Hva er det da? Ja.

Er det da... Ja, det kan jeg jo ikke. Det vil jo variere selvfølgelig ut fra alder. Når man begynner i barnehagen, jeg har jo faktisk skrevet litt om det i denne boken her. Vi vet ganske mye om hva vi skal alle barna ha glede av for bygningsmessig. Og dette for eksempel som bekymrer meg nå, at

Vi har jo mange rare diskusjoner om dagen, men det bekymrer meg at det kommer ganske klare tall på at foreldre leser høyt, veldig mye mindre for barn enn før. Ja, det hørte jeg på radioen. Det er kjempeskummelt. Det er mye skummelere enn at barnet ditt har en iPad på skolen, for å være ærlig. Høytlesing er kjempeforebyggende for å stå leseskrivanskene eller andre vansker. Det har utrolig mye å si for begrepsinnværingen til barnet,

Og bare det at vi snakker med barna våre, har blikkontakt fra dem som ligger på stellebordet. Alle disse tingene har jeg fått hjelp fra en klok mann som heter Jørgen Frost, som har forsket på lesing og skriving i et helt liv, og som nå er pensjonist, professor. Så jeg har et eget kapittel om det, helt sånn på detalj. Hva kan vi å være forebygget? Det betyr ikke at ikke barnet mitt får lyst til å si hvis vi gjør de tingene, men

Det er helt utrolig hvor viktig det er med de yngste årene. Potensialet for forebygging foregår ikke i fjerde klasse. Det foregår

når barnet går i barnehagen. Før de begynner på skolen. Absolutt. Fordi at hvis ikke du klarer å rime, og ikke klarer å lytte lyd, og ikke vet forskjell på en setning og et ord, så er det vanskelig å lære seg å lese. Og det handler jo om alt den grunnmulen som har vært i språket til barnet. Så det er derfor vi er en baser om at vi

både i barnehag og hjemme, må passe på språkutviklingen til barnet. Muntlig språkutvikling til barnet når barnet går i barnehagen. Det er veldig viktig. Det har jeg sagt litt om. Jeg tenker at det er jo liksom... Nå er det snart sommerferie...

er du hjemme i barsel? Jeg elsker ting som er forebyggende, og som vi på en måte alltid kan gjøre, som aldri er bortkastet. Uansett hva slags barn man har, og hva dere baler med. Men det å lese høyt sammen, det å lese høyt for barnet, det å lese høyt mens man blar,

Det er jo ikke sånn at mine barn, den ene lærte seg litt å lese litt siste året, men det var jo bare, og det har jo ikke, som jeg skjønte i hvert fall, vår barne har ikke noe plikt til å lese og skrive læring, for det er jo ikke deres kompetansefelt. Men hvis barna selv viser interesse for det, da skal de oppmuntre, og da kan de få lov til å prøve seg og lese og sånn.

Og det å bare sitte og lese høyt, finne bokstavene, lære seg å skrive sitt eget navn før du begynte på skolen, sånne ting er jo veldig hyggelig å bruke sommerferien på. Snakk om skilt. Jeg har jo en...

Nå har ikke jeg hørt gjennom alle dine podcastepisoder, men det skulle forundre meg om ikke noen har vært om skjermdiskusjon. Ja, skal faktisk lage noe igjen snart. Da skal du høre her, der har jeg ganske sterke mening her, fordi det er så viktig å skille mellom ting her, fordi at skjermen, altså det å ha en digital verktøykasse for denne elevgruppen her, er utrolig viktig.

Men vi må passe på at både jeg bruker for mye skjerm, du gjør det sikkert også. Her er det jo i forhold til det her med foreldre-barn-kontakt, så tenker jeg at det burde vi diskutere. Vi burde være tøffere nok på å diskutere våre med som rollemodeller. Og jeg tenker absolutt at vi burde diskutere alder for sosiale medier. Men at vi skal ha en

At vi skal på en måte ha fri flyt privat, og så skal skolen slutte å bruke det, fordi at det blir så stor mengde skjerm, da stiger blodtrykket mitt. Fordi jeg ser jo hvor viktig det er for at den stakkars læreren som du snakket om i sted, som har 25 førsteplassinger,

så er det viktig å ha en rik verktøykasse. En skal selvfølgelig ha farvebluenter, og en skal ha papir, og en skal ha... Lære seg å spise bluenter. En skal lære seg å spise bluenter, men en skal også lære seg å... En kan få lov til å skrive på iPaden, og trykke på den, så kommer lyden opp. Altså det er...

Det må det ha med profesjonelle lærere til å ivareta. Ja, altså digitalt på danser. Ja, og det er viktig at læreren har en rik bærekasse for å kunne tilrettelegge for både den eleven som leser godt, og den som

egentlig ikke kan avkode. Sånn at jeg tror kanskje vi må jeg tror absolutt at vi alle bør skjerpe kånene i perioder i forhold til hvor mye vi bruker digitale verktøy, det tror jeg. Men jeg er ikke spesielt happy for at det er så mange foreldre også som er så histige på skolen. Fordi at jeg tror ikke han helt skjønner hvor flinke læreren er på å styre det her, og jeg tror heller ikke han

Jeg synes det er kjempeskummelt i forhold til disse ungene som virkelig, for våre medlemmer i det her, og Erna Solberg hørte jeg snakke om det på en annen podcast, og sa det var en revolusjon for henne her å få PC. Og det å få rett av teksten sin, og det å få lyttet til tekst. Se tekst på en annen måte. Ja, og ikke sant, å få høre på fagene.

og fagtekster, og lære seg å bruke en digital verktøykasse, som er helt avgjørende. Det er ikke viktig som at jeg har briller. Så trenger dyslektikeren å kunne ha en digital verktøykasse. Så det er viktig. Og så er det jo sånn, jeg har jo vært litt sånn, herregud, nå søyser jeg det, veldig mye iPad-bruk. Også når det kommer til lekser, og sånn alt skal lastes opp, og vært litt sånn, alt det der...

fysiske, holde i boka, skrive med blyanten. Jeg merker jo det selv, det kan jo plutselig gå en uke uten at jeg nesten bruker pen, fordi alt gjør jeg jo på Mac'en. Og da blir jo håndskrivelsen min støgg når jeg plutselig skal, og jeg skriver treigere og dårligere.

Men det å nekte mine barn digital kompetanse, er jo å på en måte ta fra dem noe som et menneske i 2024. Jeg kan jo ikke stoppe den digitale utviklingen. Så det blir jo på en måte... Vi må ha begge deler og balanse, og så må vi forstå at

Jeg ser jo at det er mange skoler og kommuner som fortetter at dette er helt glittrende, men også er det selvfølgelig hele tiden utfordringer. Men det å på en måte rykke tilbake til start og tenke at vi redder verden med å skru av strømmen, som jeg pleier å si, for jeg tuller av fartene der, er

Da kan vi i hvert fall ikke samtidig kreve av lærere at lærere skal klare å tilrettelegge for alle barn i en klasse. Det er en helt umulighet. Så da vil jeg virkelig fremsnakke læreren på det. Foreldre må ikke være så bekymret for, altså ja, det er utfordrende unger, det er mange utfordringer i norsk skole, men jeg er nok mer uten, ja, jeg er veldig ofte ute i klasserommet. Jeg har ikke

Sett leita etter jul om å finne kaos i norske klasserom. Jeg finner ikke kaos. Jeg finner veldig mye flinke lærere på klassledelse, og så finner jeg veldig mye og balansert bruk digitalt. Mye mer enn en tror som foreldre. Og så er det selvfølgelig noen som tar for mye Møllerstrand her, men det kan liksom ikke bare skjære el over en kam. Nei.

Du nevner jo at det er, vi må jo, altså når et barn har dysleksi, så handler det som du sa i sted også, at det er det å oppleve mestring, finne mestring, og se fremgang på egen progresjon og læring da. Og holde motivasjonen oppe, for den er jo så vanskelig, eller den er jo så lett å miste. Ja.

barn, det har vi også fått høre sånn jeg tror det nå er på tide at dere motiverer litt ekstra i dette faget da. Fordi nå er det litt

Nå er ikke det så gøy. Og det har det vært. Og det er sikkert fordi det har jo blitt litt vanskeligere. Så nå trenger hun at dere heier litt ekstra, og kanskje sitter litt. Og det er jo en nydelig beskjed å få fra læreren, for da følger hun med. Og en veldig riktig beskjed å få. For da er vi konstruktive og snakker om hva vi skal gjøre. Ja.

I forhold til disse barna her, så tenker jeg noen av kjernen å forstå det er at vi må ikke tenke at barn med dysleksi har problemer med å lære, men de har problemer med å lære via å lese og skrive. Og så må vi kanskje skille den lese- og skrivetreningen som er helt basalt, som alle skal ha, og på en riktig måte ut fra alle andre fag. Fordi at

Når du bruker hele hjernen din på å avkode den teksten som ligger foran deg, for eksempel i naturfag, så vil det være veldig fornuftig at dette barnet som sliter med avkoding, når han får naturfagstekst eller en annen type tekst,

kan ha mulighet til å lytte på teksten. Ja. For det er ikke forståelsen og læringsevnen. Men når du leser sakte og dårlig, og så plutselig blir det brukt masse faglitteratur, så vil du ikke, du må jobbe så vanvittig for å kunne henge med. Så det å avlaste sånne ting, selvfølgelig skal du ha lesetrening, men det er ikke sånn at barn med dysleksi, barn de leser nok, så tar de igjen hovedfeltet liksom.

Det tror jeg noen foreldre og lærere tror litt lenge. Så det å lære barn å skille mellom «Ja, jeg kan ta bildet av en tekst, eller jeg kan ta det på iPaden og sette på opplesningsverktøy og lytte på teksten», det å lære å lese med ørene, ser jeg da. Det er kjempeviktig for disse barna. Så man må ha balans i det, da. Ja.

Fordi at hvis ikke han får til det, så er det fort å gå i den fellene både som foreldre, men det er jo veldig mange lærere har gjort opp gjennom tiden da, det å tenke at det barnet leser teknisk dårlig, og nå skal man jobbe i KRL, eller ja, KRL, og så skal man ha omgjøredommen da.

Så tenker jeg at da kan du få en kvart sier i stedet for å lese to sier. Og da mister du jo faglig innhold. Så det å gi disse alternativer slik at det ikke blir andre lærevansker på toppen, det er kjempeviktig. Ja, at du fjerner fagkunnskap. Fordi at du er dårlig til å lese. En dyslektiker kan jo lære like mye om reven som alle andre unger, men ikke kanskje

I to sier på papir. Så det snakker jeg mye med lærere. Ja, men også til foreldre, at det er veldig nyttig. Lydbok, for eksempel. Og det er viktig å lære seg å bruke, og det finnes så, i dag er det jo veldig mye bedre enn det var for bare ti år siden. Men det er klart at jeg har sittet og lest høyt for mitt barn, og det er veldig mange foreldre som gjør det, og det er bra, men du kan ikke ha med deg mamma i sekken resten av livet. Så du må også lære deg den selvstendigheten. Ja.

Handler det noe om umodenhet da? Det er jo et stort, altså den er vanskelig enn problematikken. Du kan snakke om at barn er umodne kanskje når de er med seks år, men du kan ikke snakke om umodenhet når de er ti. Nei, derfor må man ha den spesifikke kunnskapen, og det ser jeg jo at både barnehagelærere og lærere som kan noe om det her, de plukker ut av hver unge en gang. Ja.

I hvert fall ganske fort. Sånn at det hjelper jo ikke å være umodd nå heller, men vanskene har du jo med deg hele livet, bare i en annen fasong. Dysleksiene endrer seg jo.

Hvordan går det med sønnen din nå da? Det går kjempebra. Ja. Ikke sant? Ja. Han har tusen strategier. Ja, for det er det at han lærer. Men hvis det sitter foreldre nå og hører på deg, og er litt i tvil, lurer litt, kanskje har hatt en magefølelse, det er et eller annet. Og så kanskje det er noen som får sånn, «Åh, det er det!»

Ja, det kan jo ikke du som mamma eller jeg som mamma vet. Nei. Men hvis jeg eller du har den urom, så skal vi snakke med læreren om det. Og så skal vi på en måte be om å få det undersøkt. Ja. For du har jo litt sånne metoder og tips til hvordan man kan legge merke til det tidlig. Ja, det er jo noen helt klare tips.

Det er jo helt typisk at disse ungene ikke forstår rim, for eksempel. Hvis du rimer og sier at noen er gris, og så er det noen små gutter som elsker å rope fis, og så er det noen små jenter som sier is, og du slektikeren kan du finne på å si ku eller et eller annet. Vi hører ikke det her. Det er å lytte ut lyd der, først og sist i ord. Og så er det jo den der, når vi begynner den ordinære lesopplæringen, da.

Så er det jo sånn at bokstaven har jo et navn, den heter B, og den har lyden B. Og det å koble lyd og bokstav sammen, det er ofte det som er problemet. Jeg tror at jeg vet at det er min bokstav, men jeg tror at å huske lyden, det er vanskelig. Og læreren sier til meg, ja, men han kunne det på fredag, og så husker han det ikke på mandag. Og det der når man skal skrive vanskelige ord, så blir det jo helt på bærtur. Så...

Dette er jo unger som lærer seg å lese veldig mye senere enn andre, og skriver ofte veldig lydrett også senere. Så det er en stor forskjell på det første året. Det er jo helt normalt at første- og andreklassninger sliter med og litt med. Så du må liksom, hvis du har lærere som er gode på å plukke dette her, og så er det viktig for noen, det kan foreldre vite at det er lovpålagt for alle barneskoler i Norge, uavhengig av økonomi, å sette en tidlig innsats i lesing, skriving og regning.

Første fire årene. Intensiv tidlig innsats til pålagt alle skoler. Det er fint å vite. Da trenger jeg ikke gå til PPT-endelsen. Det står faktisk i loven at hvis en har den mistanken, at han begynner å se at her er det ferdig med å henge etter,

så skal en sette en tiltak. Og da kommer det en spesialpedagog for eksempel? Det spørs jo hvordan lærerstolen gjør det, men du som foreldre kan etterlyse å få en intensivt kurs, for hvis barnet henger etter det som er en ganske brei normal, normalsekken er jo stor, så vil en kunne sette, og det er jo veldig, jeg vil tenke at i en vanlig andre klasse så vil det kanskje være...

10-15% som sliter med å lære seg å lese. Og da er det lurt å trene litt ekstra med dem, med folk som er gode på det. Intensivt betyr kortøkter hver dag. Gjerne sammen med foreldre. Men da skal det noen mål etter noen uker, om det er

bedring. Hvis ikke det er det, så må jeg gjøre noe. For ofte når en har dysleksi, så trener den, og så døtter den ned igjen, og så må du ha en ny runde, og da er det på tid å undersøke videre. For det er opplagt at det er mange trenger det. Hvis ikke du trener på lesing, så blir du heller ikke den

noe godere, derfor så må du sette deg en sånn tiltak for å måle om det går fremover. Hva er disse, hva kan en strategi være da? Hvis du da finner ut at, ok, sønnen min har, eller, og min datter, ikke min, men kanskje, det tror jeg ikke, men hvis da en som nå har hørt på, som blir veldig glad for å se den episoden, som kanskje gjennom det første året på skolen har skjønt at barnet har dysleksi,

Da vil jeg bete om å få ekstra den intensiv treninga som jeg snakket om akkurat. Det er jo andre trinn. Og da kan den jo begynne å... Og så er det kjempeviktig at den lesetreninga som blir gjort er på riktig nivå, slik at ikke barnet sitter med en altfor anskript tekst. Ja.

Dette må han jobbe sammen med skolen om, men han kan begynne å ta første videre testing av i slutten av andre trinn. Og så tenker han at jeg vil be om å få barnet utredet for dysleksi hvis jeg mistenker det. Særlig hvis det er arvelig faktor. Mm.

Tar man da les- og skrivetester? Da er det flere forskjellige. Det er en utredningstest, det er to mest vanlige, nå begynner jeg å snakke om produkter, men det mest vanlige testene som er brukt i Norge heter Logos, og så har det kommet en nytt ny her nå som heter Dysmate. Dysmate.

Så det er to litt forskjellige tester her, men... Som barna tar. Ja, og det må jo... Enten så er det spesialpedagogen på skolen som gjør det, eller PP-tjenesten. Det er så forskjellig. Det er ikke liksom en... Det er jo veldig rart da, men det er ikke en sånn rutinbeskrivelse som gjelder Norge. Nei. Her er vi forskjellige rundt omkring. Det er interessant. Ja. Men det finnes i hvert fall... Ja, det finnes tester. Ja, og du må... Og kartlegging. Og ta gjerne kontakt med de slags i Norge, så...

så har vi masse. Vi skal begynne å runde av, men jeg er litt nysgjerrig på, kan du nevne kort noen av disse strategiene som barn eller voksne med dysleksi kan bruke nettopp for å lese og skrive? Jeg har lyst til å begynne en helt annen ende å si at det er kjempeviktig å finne ut hva barnet ditt er god på. Fordi det er ofte det som er løsningen.

at vi må trene på det som er vanskelig. Det er jo der vi har det store potensialet. Hvis barnet ditt er veldig god på å lytte, så er det jo ikke noe sak. Da kan man jo lytte. Selv om man trener for lesing samtidig. Jeg tenker at vi er alt for dårlige både i skolen og hjemme, hvertfall på skolen mange ganger, til å finne gode sider. Det skriver jeg litt om. Det er en amerikansk forsker som jeg er veldig glad i, som heter Sally Shevich. For det første har hun forsket på

at foreldres mistanke ofte er rett, men det viktigste forskningen har gjort, og den ene modellen som er i boka, det er jo at hun mener at det er avkodingen, altså det regne, lese og skrive utfordringen, som er utfordringen til barnet. Men at barn med dysleksi, og hun mener at er ofte veldig flinke på tredimensional tenking, kreativitet, løse kompliserte problemstillinger,

Og hvis vi tenker på Erna Solberg, eller Sofie Haugstull, eller alle disse her damene som, eller Røkke, eller hva noe enn det, som er offentlig på det her, så vet vi at dette er jo ofte gründere, det er ofte folk som er flinke til å prate, det er ofte... Det er det som er løsningen, da. Fordi alt i dag har med så mye teknikk, og det er derfor at det digitale verktøyet kan si er en revolusjon innenfor dysleksien. Fordi at det er jo ikke noe

Hvis du sliter med å skrive på den iPaden, så kan du sette på mikrofonen, så kan du diktere. Og det går ganske bra, faktisk. Og det er lovbrukt eksamen. I norsk, skriftlig, i Tintred, liksom. Hvis du har dysleksi, og har et vedtak på det. Så det er liksom bare... Finne ut det barnet er god på. Om ti år, da. Tror du at dine barn er voksne? Tror du at det de er mest opptatt av er hvor riktig man skriver ord?

Altså, vi har så store utfordringer i den verden å løse, at det liksom ikke... Hvor er fokusen da? Og så er jo, jeg mener ikke at ikke dobbeltkonsonant er viktig, men det finnes jo, alle oss bruker jo en eller annen form for retteprogram, eller hjelper her i hverdagen. Stavekontroll på mobilen, liksom. Du kan, det er jo sånn, så spør deg når du søker en jobb,

Bruker du stavekontroll? Kan du stave ikke? Skjønner du hvor jeg vil hen? Sånn at vi må ikke ødelegge lærelysten til sasongene tidlig. De kan bli hva som helst. Hva er det viktigste å vite om dysleksi? Jeg har et lite merke på utsida av boka mi. Det er på begge bøkene, og der står det det nytter. Og det har jeg lyst til å avslutte med å si at

det her er ikke verdens undergang finner det så tidlig en kan sette inn forskningsbasert gode tiltak ikke være redd for å sette noen gode krav både til ungen, men selvfølgelig til lærere og skole og det står det jo en del om der da i forhold til at vi må snakke sammen om når ting i hvert fall hvis det er ting som ikke går bra da

Og så må vi tenke, prøve å jobbe med barnet slik at den blir robust til å tåle at dette her må jeg stå i faktisk. For dysleksin blir jo ikke bort da, selv om vi hjelper så godt vi kan.

Men jeg tenker at vi skal ikke stå så mørkt på det da. Nei. Jeg liker å ha den der, det nytter på toppen. Jeg tror det er veldig viktig, særlig for foreldre. Og den barne det gjelder. Ja. Så hvis du må sørge litt, så spring ut i skogen og bli ferdig med det, og så har jeg mat med deg. Ja. Og så er det veldig ålreit og lurt å finne andre som, ja,

Jeg må jo selvfølgelig slå et slag for en brukerorganisasjon. Jeg tenker det er god hjelp for folk å møte andre som kan noe om det. Og som kanskje ligger litt foran deg i leipa. Ja, og bli med i flokken din. Bli med i flokken. Ja.

Nå har jeg lært masse. Ja, men det var koselig. Tusen takk. Jeg synes det har vært kjempespennende og interessant, og veldig avvepne og fint. Veldig oppløftende. Det var bra. Så takk for skikkelig fin prat, og takk for at du setter dysleksi på kartet, men også ufarliggjør og viser hvor mange muligheter vi har for at

Det går bra med barna våre. Lykke til alle sammen. Ja, lykke til. Og les masse høyt sammen. Ja, det er viktig. Så høres vi. Ha det.

Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistørlser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.