"Mistet mange venner etter jeg ble mor" med Nora alene i studio
I en sommerspesialepisode av podcasten "Er det noe liv?", snakker Nora Engelsveit om livet som mor, utfordringene med å reise med barn, og vennskap. Hun deler en traumatisk opplevelse med en edderkopp, og diskuterer kroppspress, PMS, og bruk av teknologi for å spore barn. Nora snakker også om sine mål for høsten, inkludert å prioritere mental helse og redusere skjermtid.
00:00
Nora deler erfaringer fra ferie med barn og utfordringer med PMS, mens hun gir tips for reise med småbarn.
11:10
I denne episoden diskuteres tap av venner etter å ha fått barn, overvåking av barn og betydningen av å stole på dem.
Transkript
Nevnt i episoden
Edderkopp
En stor edderkopp ble funnet i Noras sokk, noe som førte til en traumatisk opplevelse.
PMS
Nora diskuterer hvordan PMS påvirker hennes utseende og humør.
Marbella
Nora nevner en tidligere ferie i Marbella med familien.
Familieferie
Nora reflekterer over gode minner fra familieferier i barndommen.
Sommerferie
Nora diskuterer forventningene og realitetene ved sommerferier, og hvordan det å ha barn påvirker disse.
Kroppspress
Nora snakker om presset for å oppnå en "sommerkropp".
Reise med barn
Nora deler tips og erfaringer om å reise med små barn på fly.
Tap av venner
Nora forteller om å ha mistet kontakt med noen venner etter å ha blitt mor.
Barnesporing
Nora diskuterer etiske dilemmaer rundt bruk av teknologi til å spore barn.
Mental helse
Nora setter som mål å prioritere sin mentale helse i høst.
Sunn livsstil
Nora nevner mål om å spise sunnere, trene mer og redusere skjermtid.
Yoga
Nora planlegger å starte med yoga igjen.
Matteo
Noras sønn.
Tinder
Nevnes i en sammenheng med en annonse.
iPhone
Noras telefon, som har en ansiktsgjenkjenningsfunksjon.
Brambamsen Bjørnis
En bok som ble brukt til å slå en edderkopp.
TikTok
En sosial medieplattform som Nora nevner.
Instagram
En sosial medieplattform som Nora nevner.
Majorstua
Et sted i Oslo hvor Nora bodde.
Simple
Podcastens sponsor.
Deltakere
Host
Nora Engelsveit
Sponsorer
Simple
Poeng
Ferie med barn er slitsomt, men også koselig.
En ærlig refleksjon over de motstridende følelsene ved å feriere med barn.
De sterkeste minnene fra barndommen er ofte knyttet til ferier med familien.
En viktig påminnelse om verdien av felles opplevelser.
Man forandrer utseende i løpet av menstruasjonssyklusen.
En interessant observasjon om hvordan hormonelle endringer kan påvirke utseende.
Det er synd at man kan miste venner når man får barn.
En trist, men sann refleksjon over hvordan morsrollen kan påvirke vennskap.
Vi har kanskje gått for langt med å overvåke barn med teknologi.
En etisk refleksjon over bruken av tracker-klokker for barn.
Påstander
Å reise med babyer på fly er faktisk ganske enkelt.
En overraskende påstand basert på personlig erfaring.
En iPad kan løse mange problemer når man reiser med rastløse barn.
En kontroversiell påstand, men relevant i kontekst.
Barn under to år bør ikke se på TV.
En vanlig anbefaling, men ikke nødvendigvis en absolutt regel.
Å sette seg mål for høsten kan være lettere enn nyttårsforsetter.
En personlig observasjon om effektiv målsetting.
For mye skjermtid er skadelig.
En allment akseptert påstand, men vanskelig å fastslå graden av skade.
Lignende
Laster
Tinder. Nå lager du Tinder ned.
Nå.
Er det liv her? Ja, her er livet dødt. Er det livet her?
Her er det liv, Nora Engelsveit! Ja, her er det livet, du! Velkommen til en ny sommerspesial-episode med meg, Nora, alene i studio igjen. Jeg håper alle har en nydelig ferie. Jeg befinner meg på ferie med min mann, mann og barn. Ja, gubben og skrikerungen. Og det er jo ikke ferie, vet du. Det er jo bare å være et annet sted enn hjemme med barna sine. Møm, møm, møm, møm, møm, møm.
Det er faktisk litt sånn. Ferie med barn. Vi som har barn. Hva synes vi om det, folkens? Slitsomt. Koselig. Alt på en gang, kanskje. Jeg føler at jeg bruker mye ordet slitsomt. Jeg blir nesten sliten av ordet sliten. Det er ikke slitsomt å være på ferie med barnet sitt. Det er bare litt annerledes.
Det var ikke som feriene før, hvor man på en måte ladet opp veldig på ferien, men man har det jo mer gøy da. I hvert fall litt. Jeg kan ikke bli sånn negativ mamma og sitte der og bare være alene. Jeg synes det er
helt nydelig å være på ferie med barnet mitt. Det er kjempekoselig. Det er det som jeg liker nå. Jeg mener det. Jeg mener det. Jeg synes det er veldig hyggelig. Og man må jo ikke glemme at de sterkeste minnene for meg fra jeg var barn, det var jo når vi var på ferie med hele familien. Det er det jeg husker best.
Og jeg har jo tatt meg selv noen ganger og tenker sånn, altså sønnen min, et og et halvt år, han husker jo ikke alt dette her. Tidligere år tok han med til Marbella, brukte masse cash og tid, hvor jeg heller egentlig vil være på beachklubben. Men så underholder jeg han på et eller annet badeland eller hva det er, og han husker jo ikke en dritt alt det jeg har offret.
Men det er det de sier, disse smarte folka, at det er nå du skaper en trygghet og godfølelse og selvtillit, og bygger en relasjon. Så jeg må jo bare stole på det.
Men noen ganger når det på en måte, sommeren begynner å, jeg sier ikke at den er over allerede, men jeg kan få litt sånn krise på slutten mot sommerferien. Når den er på en måte på vei til å bli over, da er jeg ofte sånn der, åh jeg skulle jo gjøre det her og det her, og jeg skulle jo bli et nytt menneskesommer, jeg stemmer det. Det har jeg blitt det da. Jeg bare tenker sånn, jeg har sånne minner fra barneskolen og sånn, når folk kommer hjem fra ferie og bare sånn, oi!
Hun har fått tits i sommerferien. Eller han har blitt dritsjekk i løpet av sommerferien. Hva skjedde? Det var så mye forandringer i sommerferien. Nå er det jo bare sånn, ja, det ble gøy med sommerferien, og så var den over. Same me. Det var mye press for da, kanskje, på at det skulle skje så jævlig mye i sommerferien. Og den sitter litt i meg enda tydeligvis. Og egentlig så har jeg litt samme følelse om det å trene seg opp til sommeren, få sommerkroppen. Det prøvde jo jeg på litt sånn krampaktig i starten av juni, og bare, ja, faen, sommerkroppen, ja, stemmer det? Ja.
Og så er sommeren der, og da er det jo bare sånn Ja, men nå må man jo nyte, nå skal man jo drikke pils Og spise is Null effekt den der treningen jeg hadde Men samtidig så var det så lite at det Det var sikkert bra for meg
Ellers andre ting som er dritt med sommer, eller? Jeg... Ok, jeg må faktisk fortelle en liten historie. Jeg er en som fort kan bare kaste av meg alle klærne når jeg skal legge meg på gulvet, og henger de ikke opp på en knagg, fordi kjæresten min vil ikke at vi skal henge opp en knagg, fordi at jeg heller skal brette sammen klærne. Men det som skjer da er jo bare at alt ligger på gulvet. Så jeg startet dagen med at jeg ble vekket halv sju av Matteo, og da tar jeg bare de klærne som jeg kastet av meg kvelden før på meg, og
Og så synes jeg at den ene sokken jeg hadde på meg, den klødde noe jævlig. Så ble jeg litt sånn, ok, jeg tenkte ikke noe mer på det. Går inn til Matteo og bytter bleie på han, mater han, viser litt på barneteve. Men så går jeg litt sånn, mens jeg driver og bærer han og holder på å lage meg, så går jeg litt sånn der og kløer meg på den der sokken hele tiden. Men så går liksom ting i ett, så jeg rekker ikke å ta meg og bytte sokker. Men så sitter jeg med han selv på barneteve. Ja, jeg innrømmer det. Vi ser litt på barneteve.
Det er sommerferie. Og så blir jeg sånn, «Åh, faen, må jeg få de ekle sakene?»
river jeg av meg sokken min, og så bare detter det ut, den største eddekoppen jeg noen gang har sett, og jeg har fått frysninger, og jeg blir sånn klø, jeg overdriver ikke engang, og den bare, bortover på gulvet, at den har vært inne i sokken min i da sikkert en og en halv time, mens jeg bare har klødd på den, og den lever fortsatt, og fy faen, så jeg tok jo bare tak i en bok til Matteo, Brambamsen Bjørnis, kastet han på den der eddekoppen,
Og det spruta litt sånn blod. Jeg tok opp den boka. Det var bare sånn splett av blod. Jeg høres ut som jeg overlever, men det var traumatiserende. Og veldig lang historie, som egentlig ikke var så gøy. Men det er verdt å fortelle. Ellers i dag så kjenner jeg meg støgg. Ja, vi tar det nå. Jeg har PMS.
Har dere merket, dere kvinner, at man ser nesten litt sånn annerledes ut? Altså utseendemessig forandrer seg når man har, altså hvor man er i syklusen sin. Jeg vet veldig godt når jeg har eggløsning, for da kan jeg gå inn på badet og være litt sånn, ok, og så blir jeg sånn, oi, jeg husker at i forrige uke så følte jeg meg helt jævlig, hva skjedde nå? Og hvis jeg gjør stand-up for eksempel, hvis jeg timer det til at nå er jeg i eggløsning, så er det bare sånn, oi.
Da kan jeg gå på scenen og bare «Ok, her er jeg!» Da er det sånn «Sparker opp døra! Her er jeg, folkens!» Når jeg har PMS er det sånn «Beklager at jeg eksisterer, jeg skal bare komme på å ta noen dårlige vitser, og dere trenger ikke å klappe, dere trenger ikke å le». Jeg tror alle blir påvirket av sykehusen sin, men noen blir ekstremt påvirket. Noen blir virkelig nedstemt når de får PMS. Jeg merker jo på veninner når de har PMS. Jeg føler jeg merker det mer og mer nå i voksenalderen enn det jeg gjorde før.
Før så følte jeg at når man var ung, så var det bare sånn at man var mye mer stabil. Men jeg synes det var skikkelig dritt å få tilbake mensen etter jeg skjutte amme og sånne ting. For jeg synes noe av det beste med å være gravid og amme, det var jo da at jeg slapp det helvetes mensen-greiene, så
Sorry hvis det er noen menn som hører på nå Vi skal gå videre Men jeg tenkte det var sikkert kjempegøy for dere å høre at jeg var støgg i dag Jo, men det jeg egentlig skulle fortelle Det var derfor jeg begynte med hele denne historien her Det var at jeg tror man forandrer utseende på ekte Fordi jeg skulle åpne telefonen Og nå så, nå tester jeg nå Den der ansiktsgjenkjenneren Den der face recognizeren på iPhone Kjenner meg ikke igjen
Så støyge er jeg i dag. Jeg må lage en ny bruker på når jeg har PMS og når jeg har egløsning. Og jeg husker det her også, når jeg var i starten i permisjon, hvor jeg så ut som en tvrak, så måtte jeg også lage en ny bruker på telefonen min, fordi den der ansiktsgjenkjenneren bare, det der kan ikke være deg. Og jeg husker også sånn, jeg har hatt en veninner som akkurat har født, og så kommer man på besøk for å se på babyen, og så bare sånn, wow, hva skjer med mor her? Man ser helt ut som om man har etterfødsel, og sånn ser det ut som om man bare har blitt...
kjørt over av tog. Men så får man tatt en dusj og sminket seg litt, så kommer man tilbake til livet. Det er det som er heldigvis bra. Men så må man kanskje lære seg det å le litt av, og forvente at du er ikke på de topp diggeste den tiden der, og det er ikke meningen heller. Da er det babyen din som er digg, men det er det jo hvertfall ikke. Når de er nyfødte, så er de ganske lite pene de også. Men man tror jo at de er veldig pene. Og så ser man gamle bilder. Nei! Ja, da er man babler. Kanskje vi skal ta noen nyttespørsmål?
Jeg har noen igjen fra forrige episode som ikke tok, så la oss kjøre på med det. Har du noen tips til reising med fly med små barn? Ja, jeg tror tipset er å ikke overtenke for mye. Jeg fikk veldig mye råd og veldig mye advarsler om hvor jævlig det var å reise med små barn.
Nå vet jeg ikke hva, du sitter der med småbarn da, men hvis det er babyer, så er jo de faktisk de enkleste å reise med. Det var jo null stress. Jeg taimet jo liksom tre timer på garnmålen, det var jo ikke noe vits i det helt tatt. Alt gikk jo bare smudd. Matteo lå og så på fanget, og det ammaen jo, så det var jo ganske enkelt det greiene der. Åh,
Nå kommer jeg på en sånn meme jeg så her om dagen, at over 80 prosent av hele verdens befolkning har aldri reist med fly. Over 80 prosent har aldri sittet på et fly. Ja, man får jo tenke i det hele tatt at man er privilegiert bare av å fly, og så blir kanskje den flyreisen litt jævlig. Men da kan man tenke på hvor privilegiert man er. Jeg vil påstå mellom 1,5 til 3 år, så
så tror jeg det er ganske dritt. For da er de jævlig rastløse. Og da tror jeg, selv om dette sikkert ikke er veldig politisk korrekt å svare, jeg tror en iPad løser mange problemer. Og så har jeg fått tips om å kjøpe eller spare tre leker, en kind din ikke har lekt med eller sett før, og ha en eller annen sånn der snacksboks med masse forskjellige små snacks og frukt og sånn, som de kan drive og pelle på. Klistemerker, likevel for sønnen min, sette klistemerker på flyvinduet og holde på.
Men jeg skjønner ikke at folk reiser til Thailand i 12 timer og sånn. Lengste flyturen vi har hatt med Matteo er til Marbella. Det er vel tre timer kanskje. Hvis du vil utsette deg selv for en 12-timers tur til Thailand, så ville jeg kanskje tatt noen tips
fra noen andre som er mer i rutt da. Får sønnen din se på TV? Ja, han gjør jo det da. Ikke nærheten av så mye som jeg så på TV- når jeg var liten, selvfølgelig. Men ja, han ser på barnteve. Han er 1,5. Jeg har egentlig fått TikTok-råd- om at barn ikke skal se på TV- når de er under to år. Men la oss si han ser et kvarter på TV hver dag da-
Rundt det. Og det gjør jeg gjerne når jeg rydder eller prepper mat til han. Når han er på sitt mest sultne og vanskelige, da vet jeg at han sitter stille i stolen sin og ser på barntevet til jeg har fått ordnet det jeg skal. Men jeg tror det er kanskje greit å tenke at man skal se på barntevet når man har en ekstra, ekstra slitsom dag selv, eller du skal gjøre noe annet. Det å bare la barna sitte
timesvis å se på TV fordi du ikke orker å underholde deg, så tror jeg ikke det er det beste. Jeg merker jo at hvis jeg har vært litt sløv, Matteo blir litt vanskelig etterpå. Man merker at det er ikke så bra å gjøre så mye av det, tror jeg. Men litt sånn av og til, jeg vet ikke hvor skadelig det er. Ting er jo veldig overdriven i dagens samfunn, er det ikke det? Vi tar neste her. Man vet ikke hvor de reiser. En Tinder-match.
Tender. Nå lager du Tinder. Tender. Nå lager du Tinder.
Nå.
Har du mistet noen venner etter å bli mor? Ja, det har jeg faktisk. Og det er veldig trist da. Det var det som ikke skulle skje. Jeg hadde to veninner som jeg var veldig mye med, som jeg nesten aldri ser lenger. Altså ikke jeg tar på meg alt, jeg sier det bare er min feil for deg, også de som har tatt mye mindre kontakt. Men jeg tror de er litt sånn som sitter og venter på meg, fordi det er jeg som har blitt mor.
og de ville liksom gi meg space sikkert til at jeg var klar til å ha overskudd. Og det er veninner som ikke har barn som man gjerne har gjort de typiske tingene med at man går ut og spiser eller drar på byen eller
hva skal man si, sånne type venner, som man egentlig har hatt det veldig, veldig gøy med, som jeg savner veldig mye. Men jeg merker jo at det er vanskeligere for meg å være den som tar kontakt, fordi det føles litt ut som det ikke er overskudd eller tid til det. Så da har jeg prioritert andre venner som kanskje har vært mye mer på, som jeg føler at jeg skylder mye mer å gi et svar tilbake og møte. Det er litt synd at det skal være sånn, for jeg tror det er så dumt at man sitter sikkert to mennesker og egentlig har veldig lyst til å ha kontakt, og så venter man bare på at den andre skal ta kontakt.
Og det er jo synd at når man får barn så kan man miste venner, men kanskje med de som er på en måte etterledd ut, hva skal man si, som ikke er den aller nærmeste skjernen, men som er venner man er veldig glad i, og man har hatt det sykt mye gøy med, plutselig så er det liksom ikke tid til de lenger. Det er faktisk veldig trist det her, men det er
del av den der kjærlighetssorgen med å få barn. At man får mye, men man mister ting også. Og jeg er jo veldig sånn der, men snart så er det tid. Da etter hvert, bare vent et år, så skal jeg ha masse overskudd og masse tid. Da skal jeg ringe de.
Og da er det sånn, åja, halva, to år siden sist. Nå er det for sent. Neste her. Hva synes du om klokker som tracker barna? Har vi gått for langt? Ja, det har vi sikkert. Men jeg kunne sikkert tatt en sånn klokke selv, ja. Men jeg er jo gærna. Dere må ikke glemme det. Jeg er en redd mor som er et offer av 90-tallet, hvor det kunne gått inn i helvetes dårlig med meg. Men jeg føler at jeg bare hadde flaks at ting gikk så bra som det gikk.
Men ja, vi har jo gått for langt, men jeg forstår jo også, fordi vi leser
Vi leser nyheter, vi får all informasjon om kidnapping og voldtekter og drap og krig og fordervelse og hvor mange slemme mennesker det finnes i verden. Det var nok mye dritt som skjedde før også, men da fikk vi ikke den informasjonen på samme måte. Nå vet vi jo mye som kan gå galt. Så man sendte jo bare barna sine ut i gata og lekte og i timesvis, og så satset man på at de kom hjem igjen.
Nå vet jo ikke jeg hvordan det er å ha litt mer eldre barn, altså ha en fem-seksåring som man kan faktisk kommunisere med. Kanskje jeg klarer mer å stole på at det faktisk går fint. Men jeg har fått opp algoritmene mine på TikTok og Instagram, sånn har jeg vist meg videoer av tips med mødre som legger sånne der airtags inni skoen og inni jakka og ryggsekken og sånne ting.
faen det frister altså men det må gå til en grense nå vet jeg ikke hva slags alder vi snakker om men et sted må vi slutte med det hvor vi må lære å stole på barna våre
Må vi ikke det? Men jeg tenker også på, fy faen, hadde mamma hatt sånn tracker på meg når jeg var 12-13? Dette kan jeg nesten ikke si, for jeg håper ikke hun hører på, men jeg sneik meg ut og reka gater langs når jeg var sånn 12-13. Midt på natta, bare for å se litt på livet, jeg bodde jo midt på Majorstå, da. Bare snakket med drita mennesker, og... Altså, det kunne gått så jævlig dårlig. Men på en måte, når man tenker over det, det er slemt mot...
barna dine, og du har sånn hemmelig airtags at du sporer barna dine. Jeg tenker sånn, hvis du har en klokke, og barna dine vet at foreldrene dine kan tracke deg, så
Så det er en felles forståelse, men det å gjøre det sånn hemmelig, det tror jeg ikke vi... Da har vi gått kanskje litt for langt. Ok, vi tar siste her. Har du noen mål for høsten? Det var jo et litt sånn åpent, stort spørsmål. Mål for å til live eller barn? Jeg kan jo ta at jeg har som mål å dra jevnlig til psykolog.
fokusere litt mer på min mentale helse og så har jeg jo prøvd å gjøre ting nå i sommer for å få mye mer energi satt meg konkrete, veldig enkle mål da, men bare sånn basic ting med det å bestemme seg for å legge seg tidlig det er dritskjedelig men bare det å få 7-8 timer
sammenhengende søvn gjør meg til et bedre menneske. Og den der toka jeg alltid snakket om som henger over meg at jeg ikke føler meg som meg selv igjen den begynner jo å komme litt tilbake igjen når man faktisk får sove. Og så er det noe så enkelt som er veldig enkelt å gjøre i sommer og det er å få frisk luft. Men om vinteren så kan jeg være mange dager nesten bare inne.
Så jeg skal prøve som mål, dette er nesten litt som en nyttårsforsetter, men jeg føler noen ganger at det er lettere å sette seg mål hva man skal gjøre til høsten enn en nyttårsforsetter. Og så er det det å spise mer fargerik mat, mer grønnsaker, frukt. Det pleier jeg å være ganske god på om sommeren, men det er også det å fortsette med det.
Så det jeg prøver å gjøre om rutinen der, man kan ikke sitte og klage over at man ikke har det bra, og føler seg ikke noe bra. Jeg vet jo oppskriften. Ikke gått til psykolog, ikke sovet, ikke spist sunt, ikke trent, og hele livet snudd om. Så det er jo en oppskrift på å kanskje føle seg litt nedstemt. Så trene, som jeg nevnte, selvfølgelig. Jeg har som mål å begynne på yoga igjen. Yoga er jo
Det kjedeligste i verden. Men hver gang jeg er ferdig med å gjøre yoga, jeg må gjøre det på et sted, jeg kan ikke gjøre det hjemme, for det klarer jeg ikke. Men jeg har ofte dratt et sted og gjort yoga, og jeg føler meg som et nytt menneske. Det er jo dritbra. Dritkjedelig, dritbra. Og så er det jo viktigste av alt, absolutt alt, som man også må gjøre for å få et bedre liv, og som er målet for høsten. Og det er å ha mye mindre skjermtid. Herregud, jeg hadde ganske mange mål jeg.
At etter klokken 19 så er det ikke mer skjermtid altså. Og jeg skal slutte å ha telefonen inne på soverommet. Jeg må slutte å våkne opp, eller sånn før jeg i det hele tatt har våknet. Ta opp mobilen og bruke mobilen min til å våkne.
og bare få inn masse dritt av nyheter og babes som driver og danser en eller annen støgg kattevideo bare våkne opp og bare reflektere to minutter inni mitt hodet hvordan jeg har det, hvordan jeg føler meg i stedet for å bare gå rett på den jævla telefonen også og jeg har begynt med litt sånn det er veldig konspiratorisk da men jeg har begynt å lese litt for mye om hvor farlig det er å lade telefonen inn til hodet hvor mye sånn strålinger og sånn det er
Jeg tror vi gir oss der, ja. Igjen, send meg gjerne melding på hva dere synes om at jeg sitter der alene i studio. Er det noe jeg kan... Jeg har jo vurdert litt om jeg skal fortsette litt med det til høsten. Altså ikke i stedet for gjest, men i tillegg. Eller er det kanskje ikke noe vits? Gjerne gi meg tilbakemelding på hva jeg skal bruke min dyrbare tid til. Svaret kan godt være at jeg synes du heller skal ta deg en treningsekt enn å sitte alene i studio, og
en gang til i uka. Nei, da gir jeg meg tilbake til å levere på familiefronten. Nyt sammen videre, og så høres vi snart igjen. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!
Nå.
Jeg
Jeg heter Leonie Bartsch. Og jeg heter Lynn Schütze. Sammen forteller vi i vår podcast Mord of X historier om virkelige kriminelle fall. Men denne fallet har virkelig brukt oss til våre grenser. Auftragskiller vil omlegge hennes kvinne.