‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

1/29/2025

Cengiz Al - "To styrtfødsler; 12 og 9 minutter!"

Cengiz Al diskuterer fedreskap, karriere som skuespiller og utfordringene med å balansere familieliv og jobb. Han reflekterer over sin rolle i Skam, sin oppvekst og sine tanker om religion og kulturforskjeller. Han deler også om sine to svært raske fødsler.

00:00

Podcasten diskuterer balansen mellom familieliv og karriere, følelsen av ensomhet, og viktigheten av å nyte øyeblikkene.

13:44

I denne podkastepisoden deler en danser erfaringer om suksess, press og rusfrie valg i sitt liv og karriere.

19:54

Deltakerne reflekterer over identitet, sjalusi og økonomiske utfordringer fra deres tid i en suksessfull TV-serie.

23:23

Tross ulike religioner deler vi samme verdier, og tro gir trygghet og mening i livet.

27:22

Diskusjonen om kjærlighetsbånd, familieforhold og viktigheten av språk og selvtillit i oppdragelsen.

Transkript

Nevnt i episoden

Cengiz Al

Hovedpersonen i podcasten, skuespiller.

Skam

TV-serie der Cengiz Al hadde en rolle, mye av samtalen dreier seg om hans erfaringer i serien.

OsloMet

Universitet hvor Maiken studerte mens Cengiz var i permisjon.

Ramadan

Islamsk faste måned, nevnt i sammenheng med Cengiz' tid i permisjon.

Instagram

Sosial medieplattform, nevnt i kontekst av sammenligning med andres liv.

Drømmestipendiet

Talentprogram Cengiz var juryleder for, nevnt for å illustrere tidsperspektiv.

Lier

Sted hvor Cengiz og Mike kjøpte hus.

Mike

Cengiz' partner.

Riksteatret

Teater Cengiz vurderte å jobbe for, men takket nei pga. familieliv.

Narnia

Stykke Cengiz vurderte å spille i Riksteatret.

Herman Tømmerås

Skuespiller og venn av Cengiz, sentral i å få ham rollen i Skam.

Julian Dem

Skam-regissør, kontaktet Cengiz gjennom Herman.

Bookbit

Sponsor for podcasten, en lydbok-app.

Der krepsene synger

Bok anbefalt av Cengiz.

Det ender med oss

Bok anbefalt av Cengiz.

Ida Gran

Venninne og kokk som hjalp Cengiz og Maiken under fødselen.

Ullevål sykehus

Sykehus hvor Cengiz' barn ble født.

Jakob

Cengiz' sønn.

Nord

Cengiz' sønn.

Maiken

Cengiz' partner.

Deltakere

guest

Cengiz Al

host

Ukjent

Sponsorer

Bookbit

Poeng

Den følelsen av å trille rundt i Oslo uten prosjekt, mens alle andre ser ut til å ha noe å gjøre.

Illustrerer følelsen av meningsløshet og ensomhet i perioder med lite arbeid.

Man må nyte den lille bobla, for når i livet er det man egentlig kan slippe alt og bare tenke på barnet sitt?

Understreker viktigheten av å sette pris på små øyeblikk og være tilstede i øyeblikket.

Det er ikke glam å leve som skuespiller. Det er hardt.

Avkledning av myten om glamour i skuespillerlivet.

2024 var rekord på nei på meg.

Illustrerer de mange avslagene og utfordringene i skuespillerbransjen.

Du kan ikke skylde på tid. Du kommer til å angre hvis du ikke gjør det nå.

Oppfordring til å handle og ikke utsette drømmer.

Perfekt alderen er 20, kroppslig og sånn er jo det aller beste.

En litt kontroversiell påstand om den optimale alderen for å få barn.

Det er nesten best å ikke følge et system. Ta det som det kommer, og stole på prosessen.

Oppfordring til å leve mer spontant og uten for mange forventninger.

Når alt er over så går du så langt ned i kjelleren.

Beskriver følelsen av kjærlighetssorg og tomhet etter å ha oppnådd en stor suksess.

Jeg er avholds helt.

En uvanlig livsstil for en som jobber i underholdningsbransjen.

Jeg har sett mamma og pappa krangle mange ganger. Jeg har sett de gråte og klemme på hverandre også.

Illustrerer et sunt forhold til konflikt og at det går an å krangle og fortsatt være sammen.

Påstander

Å få barn i 23-årsalderen er ikke for ungt.

En personlig mening som utfordrer vanlige samfunnsoppfatninger om ideell alder for å få barn.

Dans og skuespill er veldig hånd i handske opplegg.

Påstand om at ferdigheter i dans er nyttig for skuespillere.

NRK betalte ikke skuespillerne i Skam det de fortjente.

En påstand om at de unge skuespillerne i Skam ble underbetalt.

Jeg var ekstremt sjalu på henne også.

En ærlig tilståelse om sjalusi i et forhold.

Jeg synes det er bedre å vokse opp og tro på noe, enn å ikke vokse opp og tro på ingenting.

Påstand om viktigheten av tro og religion i oppveksten.

Hvis en norsk foreldre krangler, så skildes de.

Generalisering om skilsmisser i Norge.

Den første fødselen til Nord tok ca. 12 minutter.

Ekstremt rask fødsel.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er livet dødt.

Bare skit inn dette, det kan ta litt tid. Jeg skal prøve å ikke ta så mye tid. Men jeg skiter inn den alenehetstida. Jeg har jo nå hatt to perm i livet mitt. Første permen var helt vanlig tre måneders perm. Og da hadde jeg prosjekter, da hadde jeg spilt inn askpott og litt sånn forskjellige ting og gjorde en del ting. Og da var det Maiken som tok barnet. Mens nå så har Maiken vært student, og hun skal i sommer da, fullføre skolen sin. Og da...

Da fødde hun rundt februar, og tre uker etterpå måtte hun skrive bachelorgrad.

Hun hadde bare seks ukers sperm, student, og så tok jeg resten. Og da var jo min hverdag slikt, kjør inn til Oslo, hun drar til Oslo Mett, jeg triller rundt, det var rundt ramadantida også, jeg spiser ingenting, jeg triller bare rundt, det er veldig kaldt enda. Om to timer så går jeg inn til Oslo Mett igjen, alle snutter og ser på hva de gjør her, Amir går ut igjen, hun skriver, jeg triller en gang til i to timer,

spiser ikke noe mat, det går bra. Det er ikke noe problem, men det er bare kjedelig da. Men det er en bra prosess sånn sett. Samme greia i flere uker, helt frem til sommeren. Og det ble også fint da, det var sol og deilig varme, og da var ramadan også over en periode. Det var hyggelig. Men, om jeg følte meg alene,

Hvem faen har tid på måte på dagen? Alle jobber, ikke sant? Alle jobber. Og så ser du på Instagram. Du ser her, alle er på sin ting. Du ser gutta som er 27 år, 25 år, sånn som meg. Gjør tingene sine, de grinder til å lage film. Her går jeg og triller. Her går jeg og triller. Hvor er livet mitt? Hva er syklen? Hvor er livet mitt? Liksom jeg har ingen prosjekt. Altså prosjektet er oppdragkiden din. Det prosjektet, det må du innse. Men det er vanskelig.

Det er kjempevanskelig. Men det er å akseptere. Da må man akseptere. Men det er vanskelig. Den følelsen har jeg enda. Jeg kjenner meg veldig igjen, for jeg har så prøvd å, jeg ville jobbe med en gang, og sa ja til å være med på fester etter to uker etter fødselen, og så...

Nå tenker jeg tilbake på det, hvorfor bare nøyter jeg ikke å være i den lille bobla? Når i livet er det jeg egentlig kan bare slippe alt og være tvunget til å være i en boble hvor jeg bare skal tenke på barnet mitt. Mest sannsynlig aldri igjen. Mest sannsynlig aldri igjen. Så man må nyte også. Man bør det, og det er det som er utfordringen. Det er vanskelig, fordi alle rundt oss har en sinnssykt hektisk hverdag, føles det ut som. Ja.

Det føles ut som. Det er nok ikke at de har det, alltid. Men folk legger jo ikke ut at de sitter hjemme og chilleren på sofaen. De gjør ikke det. De legger jo ut bare at de må ha noe å gjøre. Ja, jeg gjør det jo selv. Jeg legger ut bare det som er gøy. Selvfølgelig.

Men jeg prøver å nå, ikke sant, mitt prosjekt da, på sosiale medier, er å faktisk av og til bare legge ut korte videoer, ufiltret videoer, og liksom minne deg selv på at vi har helt vanlige dager alle sammen. Og en ting, det er ikke glam å leve som skuespiller, det kan jeg bare si. Ikke? Ja, det er ikke det. Det er hardt. Det er ikke bare bare. Og du må tåle å få mye nei også, sikkert. Er du gæren? Jeg har fått, 2024 var rekord på nei på meg. Ja. Ja.

Jeg vet jo litt hvordan bransjen er, men før tenkte jeg sånn, eller sånn som deg da, som har gjort så stor suksess i mine øyne, så er det sånn, du har sikkert bare kommet inn, du fikk rollen i skam, og så bare har du fått masse rolle kastet etter deg og aldri fått nei. Ja, men man tenker litt sånn. Men det er gamer, og det irriterer meg litt da, den der

det er en del av game å få nei, det er sånn, ja, men det er en del av lomma også, liksom, økonomisk, da får du, du går rundt og klør deg hva faen skal jeg gjøre, og nå,

Det handler ikke bare om meg. Nå har jeg kommet til det stedet. 27 år, det handler om familien min. Jeg må klare å... Og i de fem årene har jeg bare sørget av familien helt alene. Og er veldig vant til å tenke sånn. Grind det, grind det, grind det, grind det. Hva skjer hvis jeg får nei? Da må jeg stå på det beinet her. Og så ha flere ting å gjøre. Så jeg har lenge gått med fast jobb. Ved siden av skuespill og vært og jobbet i butikk. Men har du følt litt sånn at...

Eller jeg skjønte hvertfall på det at jeg var veldig redd for at barn skulle gå på kostning av karriere. Det er rekordmangel nei, men jeg har også sagt rekordmangel nei selv. Ja, du har det, ja. Så det er det som jeg har vært i, sånn skipe situasjoner, som ikke er skipet i long term, som sagt. Fordi det er best for barnet at de er hjemme. Og jeg har i en måte sagt nei til riksteatret flere ganger, egentlig. I både riksteatret for 2024 og 2025.

Fordi du er for lenge borte Ja

Og de respekterer jo det valget du tar. Og det vil jeg også vise. Jeg vil jo ikke vise at alt for meg er ikke bare karriere, liksom. Jeg er familiefar. Jeg liker viktig å ta vare på familien på en riktig måte. Og det er mange som respekterer. Jeg ville. Jeg skulle spille Narnia i Riksteateret. Elsker Narnia. Åh, Peter. Det var meg. Og innenfor min bransjekarriere er det kjempebra å lære. Stå på scener og liksom hver dag, hver kveld. Veldig hektisk.

Busser setter opp en scene, sover, show. Busser setter opp en scene, sover, show. I fem-seks uker, og så er du tilbake tre-fire dager, og så er du tilbake igjen på fem-seks uker igjen, ikke sant? Og det blir for lenge å være borte. Men hadde du ikke hatt barn, så hadde du kanskje gjort det, da? Ja, ja. Hadde jeg ikke hatt barn, så hadde jeg gjort alt. Altså, ja til alt, ja. Og det er det jeg sier nå, har jeg fått en annen tidsoppfatning, ikke sant? Jeg har vært sånn juryleder på drømmestipendiet, som er sånn talentgreier. Mm.

Og da gikk jeg bort og pratet litt med talenter og så videre, og så sa jeg liksom, det er noen som har lyst til å lage dokumentar og sånt for eksempel, og gjøre ting, og bare ta litt tid og sette seg inn. Og så ser jeg på han etterpå, og jeg sier rett foran alle sammen, du kan ikke skylle på tid.

Du kan ikke skylde på tid. For det kommer til å angre hvis du ikke gjør det nå. Så kommer det til å angre etter hvert. For nå har du barn? Nei. Hvem har du forhold til? Ingen. Nettopp. Du må bare gå og lage den dokumentaren. Hva er det du egentlig gjør hvis du ikke har barn? Jeg hadde så mye tid før. Jeg skjønner ikke hva jeg brukte. Vi bare wastea det. På ekte. Det er det vi gjorde. Jeg er 27. Jeg er fortsatt sånn. Jeg hadde jo fortsatt ung. Nei, faen. Jeg er ikke bare ung. Jeg er nå. Jeg lever nå. Jeg må gjøre det nå. Men.

Men har du tenkt tanken at du fikk barn for ung? Jeg vil ikke tenke det, men alle sier det. Alle sier det? Hvem i samfunnet sier ikke at det er for ung å ikke få barn når du er 23? Ja, du var 23. Hvem sier det da du ikke er for ung? Jeg får høre at jeg er for gammel hele tiden. Jeg var 33 på 10 år etter deg. Mennesker dømmer, uansett.

Om du er for ung, eller hva er perfekt alderen? Hva er det egentlig? Perfekt alderen er 20, sorry, det er bare å si det. Kroppslig og sånn er jo det aller beste. Kroppslig 20-årsalderen din, for gutta også, men å orke å stå innom de nettene og fortsatt ha energi på dagen,

Sjuårsperioden. Fordelen med å få barn sent er at jeg føler at jeg har virkelig levd, jeg har reist, jeg har gjort min greie, jeg har festet fra meg. Jeg sier ikke at jeg ikke skal gjøre det igjen, men det går helt fint å ha en til to år. Nå hvor det ikke det er. Skjer så mye. Og så er det at jeg kjenner at jeg er sliten. Jeg føler at jeg har vært på nars hver dag. Fordi jeg tåler ikke det der. Jeg har i natt sovet fem timer. Jeg kjenner at jeg er litt surret i hodet. Jeg er ikke like kjapp.

Jeg henger litt etter. Da føler jeg litt sånn, oi shit, jeg kunne kanskje fått barn litt før og hatt litt mer av den energien da, som en 23-åring har. Jeg tror også det, og fordelen og unnømpe, det vil alltid komme. Med tanke på hvordan samfunnet er satt nå, ikke sant? Du skal studere, du skal først få det, og så skal du gjøre sånn, og så skal du få hus, og så skal du få barn. Hvis du får barn før du får hus, da er det helt jævlig, for da er det veldig vanskelig å få hus. Lån og alt det greiene. Det er så fucked up system.

Det er nesten best å ikke følge et system. Ta det som det kommer, og stole på prosessen. Det er det som på en måte reddgitt skjedde med meg. Det føltes som om jeg hadde null kroner når jeg skulle vite at jeg skulle ha barn, for jeg var student da. Jeg er student, og så skal du få barn, og jeg skriver bachelorgrad. Jeg bare, ja, fint, man kunne bli super. Inne meg hadde tiden neste økonomisk... Ja, for det var ikke helt planlagt da? Nei, det var ikke helt planlagt. Skjer det, så skjer det ok, liksom. Men det var sånn...

Men du orker ikke å gå på noen prevensjon ting? Nei. Men du prøver noen kroppstemp ting? Ja, det funker jo ikke. Men vi angrer jo ikke. Men i sånn 23 år, jeg har ikke fått noe arv fra noen bestefar i Norge. Jeg er jo tyrkisk oppvokst her. Jeg har grindet fra null til hva enn jeg har nå. Så da skjente jeg at jeg har 100 000 i lomma. Hva faen skal jeg gjøre?

Deltidsjobb på Ellersøpa, jeg hadde det. Og jobbet litt på NRK, studert litt ved Sina. Enten så må jeg steppe opp gamet mitt og bare, nå må jeg bare skjerpe meg. Og når jeg gjorde det, hva skjedde da? Da gikk det jo jævlig bra. Men meg og Mike, flyttinga, nå har vi kjøpt oss et hus, på en måte. Her kjøpte du hus? Ja, vi har kjøpt oss hus i Liger, da. Vi er jo fra Liger, så vi har flyttet tilbake. Men det er fortsatt dyrt å leve. Og så du må fortsatt holde det gående, liksom. Den grinden må være på plass, og den grinden er kun for barna og barn.

At man har lyst til å leve av det man liker å gjøre. Men det er da jeg tok mest risiko, jeg levde best. Og det sier jo alle. Men å ta risiko, det krever. Psykisk, altså. Ja, jeg tror vi kommer til å dø raskere enn alle andre som har. Ja, det kan du tro det. Men det er veldig gøy hvordan du liksom bare har, du er skikkelig familiefar, to barn, kjøpte hus i Lier. Du er liksom et fet ung fyr, men så lever du egentlig kanskje et liv med å forbinde med en sånn

40-åring. Det er et godt poeng. Jeg har prøvd å tenke hvem er jeg nå? Hva slags image har jeg nå? Har du vært opptatt av å se ut av det som en kreftfyr? I skamtiden var jeg veldig opptatt av det. Da hadde vi egen stylister og sånn. Ja, fy faen.

Hvor gammel var du når du fikk rollen i skammen? 19, nei, rollen i skammen 18 Det er jo litt gøy, du har sikkert dritt leie å snakke om det da Men jeg lurer jo veldig på hvordan du fikk rollen i skammen da Det er ikke sant, det jeg sliter med er å ikke fortelle konkret og enkelt Men prøver å få med alle detaljene Det er sånn, Mike, du trenger ikke å ta med alle detaljene Men det er jo opplevelsen, det er jo hele greia Jeg forteller alt for mye detaljer Ja, det er det Du får prøve å gjøre det kort da Ja, men lang historiekort, det var via dansing

Ja, for du er jo også danser. Ja, jeg danser jo siden jeg var 12 på sånn danseskoleaktig, eller etik da, som det heter, Drammen. Fun fact, det er altså da tanten min som startet å drive etik. Et stort dansesenter i Drammen. Det er akkurat det. Helt rått, og det er hun som oppdaget

meg veldig tidlig på, eller en annen måte. Hun som har gitt meg egentlig alle mulighetene. Hun som har egentlig pushet meg foran, da.

Jeg gikk ikke til å pushe meg. Her er tante mi liksom. Det er noe med talent i det. Hun så deg da. Hun så meg, og jeg husker veldig godt at hun så mye av uttrykkene jeg brukte når jeg danset. Jeg hadde så mye mimikk i ansikt når jeg danser. Øybryn og... Jeg tror det er det hun kikket litt på, for hun brukte meg på plakaten.

Så gikk steget videre enda dypere inn i dans etterhvert. Som hun på en måte tok meg videre og tilbydde meg mer enn jeg betalte for. Hvis jeg kan si det på den måten. Hun gjorde det. For det var dyrt å danse. Og danse var dyrt. Det var ikke noen billige ting i forhold til fotball på en måte. Det som skjedde da er at min kompis Herman Tømmerås, nå er vi på videregående tida. Herman Tømmerås hørte mange. Ja, skuespiller. Og så danser vi på samme kru sammen.

Ja, det var i Crew. Det var i Crew. Det var for meg ti år siden. Ok. Ja, da er det ti år siden. Og der, siden Herman var hovedrollen der, så kom jo Julian Dem, som er da skamresesjør, og så på Herman.

Og vi møtte jo henne backstage, og hun kom inn, og jeg var meg selv og spruddlet noe fint, tror jeg. Jeg tror det var det. Jeg liker selvtilliten. Men jeg bare prøver å se meg selv i tredjebærfliktet. Og så gjorde jeg show og alt sånt der. Så fikk jeg bare etter det showet en melding på Facebook eller noe sånt da. Så det var via Herman jeg fikk mulighet på hvert fall. Dans og skuespill er jo veldig sånn hånd i handske opplegg, med tanke på uttrykk og sånt. Du bare snakker ikke. Ja.

Men du visste ikke om det var skuespiller du dedikerte deg til å bli? Nei, for det kan man ikke leve av. Det fortalte jo pappa. Det går ikke å leve av dans. Det kan man ikke leve av. Jeg er helt enig. Det er dritvanskelig. Som foreldre, som mamma, så må man ikke bare være litt realistisk. Ja, være litt realistisk. Det er helt riktig. Det kommer jeg til å si til barna mine også. Men jeg kommer ikke til å la dem ikke prøve. Men ha alltid plan B, og det hadde jeg jo. Hva var plan B da? Ok, hva tror du jeg er utdannet som? Uff.

Det kan være hva som helst da. Er det sånne mattegreier eller noe? Det hadde vært morsomt. Det hadde vært veldig gøy om jeg hadde vært sånn ingeniør eller noe. Det hadde vært så bra. Det var det pappas drøm var da. Er det ikke det alle tyrkiske foreldre? Det er tannlege eller ingeniør. Ingeniør, lege, eller advokat. Da er du en kjempeflott barn. Da kan du liksom være høy på pæra som foreldre i foreldremiljøet. Det er det som bygger statusen deres. Hva studerer sønnen din?

Men det var ikke noe populært eller upopulært at jeg var danser. Men jeg husker broren min var veldig god fotballspiller. Kjempegod. Han spilte på gods og sånt. Og det var mer skryt av han å snakke om han i Tyrkia, for Tyrkia elsker jo fotball. Ja.

En dans da. Ja, det var, det her sånn er Billie Elliot. Bare sånn, ja, sønnen min driver og danser og noen greier å holde på, og så skjønner man, fy faen, sønnen min er egentlig jævlig god. Det var kanskje litt sånn moment jeg hadde her om dagen mellom oss da, mellom alle her som hører på. At jeg sa til pappa mens jeg var på skal vi danse scenen og sånn, ser du nå lever jeg dansing.

Så det var liksom sånn der, da hadde jeg tatt en lang pause med dansing i fem-seks år egentlig. Men så kom du hardt tilbake da, vant hele driten. Ja, det var litt deilig. Se på meg nå, pappa! Se på meg nå! Det er litt klisjé i blikk, men det som er trist med det er at

Når alt er over så går du så langt ned i kjelleren. Gjør du det? Ja. Du får sånn kjærlighetssorg liksom. Ja, det kan jeg tenke meg.

Fordi du vet ikke om du får det tilbake igjen. Nei. Ikke sant? Den syke følelsen. Den suksessen, eller den der ride'en. Så du higer sikkert etter mer etter mer, altså får den samme følelsen igjen da. Og jeg er en person som ikke er noen rusmissbruker, eller på alkoholbasen engang. Jeg er veldig avholds. Jeg skulle akkurat si det, fordi mange søker kanskje etter rusmidler da, for å få den. For eksempel? Jeg gjør jo ikke det. Nei, du drikker ikke heller? Nei, jeg er avholds helt. Det har jeg vært siden videregående egentlig, og tenkt at jeg skal være god danser.

Det var min motivasjon, det skyldte jeg litt på da. For å ikke få press, men jeg var fortsatt en kul likandes fyr. Men jeg lagde aldri helvete som alle snakket om på skolen. Som var veldig kult der og da.

så er det kjærlighet som er avholds. Ja, absolutt. Det skulle jeg ønske jeg var det. Men det er viktig, men apropos det med den rusen, den der dopaminnivåen du får av å gjøre kule ting, og Askepott var en helt synssykt opplevelse, for eksempel. Ja, når du fikk den rollen. Når du fikk den rollen, du var ti dager gammel, fyr på fang i alt det på seg, og du er ikke sikker på om livet går bra. Du må jobbe på Polestar. Helt fair. Ja.

reality check liksom gjengis bare husk å ha beina plantet nede du må fortsatt jobbe jo, utdanningen min, markedsføring og salgsleder ja, det var det du skulle tilbake til vi må ikke glemme markedsføring men ikke sant, hadde den greia da skjente jeg liksom når jeg fikk den rollen så klikket det på meg, bare ja endelig skal jeg liksom ha på meg kapp

å være helt annerledes enn det jeg egentlig er. Men skjønte du at det kom til å bli en skikkelig suksess også? Kan jeg si veldig tydelig ja, nesten. Visste du at Astrid hadde fått hovedrollen og sånn da? Hun hadde fått rollen da. Men uansett, hele prosessen der var veldig gøy, ikke sant? Du hadde samholdet med skuespillerne, det var liksom en spesiell tid igjen, det var litt korona, litt restriksjoner enda, ingen hadde vært sosial, nå fikk

vi være en kohortsamhet og bare leve filmlivet vi skulle lære oss å ri alle de treningene Astrid og jeg bodde ganske nærme så vi hadde liksom fine stunder på morgenen opp til nytt

og du skulle trene hest og veldig hyggelig og så har du barn som er veldig søte og alt bare sånn og han har jo liksom vokst opp litt på sett og jeg merkte om at Astrid S var litt barnevakt ja hun har vært barnevakt jeg bare sa kan du bare passe på, bleier her, vær så god jo jo, alt sånn rett på og hun er sånn kul Maria jeg bare gjør det, ekte tante så vi hadde veldig veldig bra

Ukas annonsør er Bookbit, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.

Tusen takk for et fint samarbeid, Bukbitt. Og igjen, kodeord, er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt.

Men du, bare siste spørsmål om skam også. Den tiden så hadde du også, fordi du har vært sammen med Mike i sin ungdomstid, har du ikke det? Ja, videregående. Andre videregående. For da tipper jeg det var sikkert en tid hvor det var mye DMs og det fikk ganske mye heftig selvtillit da, kan jeg tenke meg. Du ble jo veldig kjent gjennom dette, på en måte. Jeg skal være helt ærlig, nå skal jeg prøve å faktisk snakke realistisk her. Jeg kjente at det var deilig. Det var godt. Det var

wow, plutselig får du masse følgere der igjen dopamin, ikke sant? masse meldinger du blir litt sånn kul-aktig det var gøy å gå ut på gata og bare alle vet hvem du er jeg syntes det var gøy i to måneder ja

Og så var det nok. Men selv om jeg syntes det var gøy, så vet jeg med meg selv. Jeg var fortsatt gutt fra lir. Det mynte jeg med meg selv. Hver gang jeg var på de bransjefestene første gangen, og alle kjendisene i Norge, som jeg ikke egentlig vet hvem var. Fordi jeg var ikke så opptatt av det miljøet. Visste hvem du var. Plutselig så var det den kuleste fyren i hele kjendisen Norge.

Ja, men dere var jo det hele skamningen. Vi var det. Og det var litt weird, fordi alle av topp-influensere, eller topp-folk, som bare skulle si hei til oss og snakke med oss, vi var sånn, yeah. Vi hadde mye av oss vakter for at vi ikke skulle drikke. Vi var jo barn i... Det var morsomt å se tilbake til nå, og veldig gøy å på en måte bli anerkjent på et vis.

Men etterhvert så var det på en måte, hvem faen er jeg? Hvem er jeg blitt? Men så tenkte jeg, hva faen må jeg gjøre for at de skal rope Gengis i stedet for Josef? Ja. Og hva skal jeg gjøre for at jeg skal vise mine andre kvaliteter? Det er så gøy at de faktisk trodde at du het Josef. Ja, ja, ja. Det virker som folk trodde at alt var ekte i Skanda. Ja, men det var jo satt opp til det. Og at man het Nora og William. Men det var jo satt opp til det. Ja.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg bør ikke si det jeg skal si. De tok jo fra oss... De ville jo ikke at vi skulle være på sosiale medier på en måte. Nei, det husker jeg. Hvorfor ville de ikke det? Nei, for det skulle være veldig troverdig til det greia de lagde. Men vi fikk ikke betalt i nærheten av hva vi egentlig kunne ha fått. Det innser vi nå, for nå er vi voksne.

Men hvertfall når dere kom til sesong 4 så visste man jo hvor stor suksess det faktisk var. Da kunne man jo krangle litt på å spenne. Ja, men det er NRK, så det går ikke å krangle noen ting. Men det er bare trist når alle andre får. Og ikke vi som faktisk ble...

jeg skal ikke si vi ble utsatt for det, men vi valgte jo selv er greit, men vi var fortsatt 18 år gammel. Du er voksen, du kan tenke voksent på en måte, men du er ikke modig enda heller. Du har ikke erfaren. Du var vel ikke en ekte skuespiller da, så da fikk du ikke skuespillelønn på en måte. Ja, vi fikk under det også.

Under tariffen Mens de andre som var voksne skuespillere Sikkert fikk greit betalt da Sikkert Du har ikke vært gjest i så veldig mange podcaster Jeg har vært selvniktiv Jeg bare drar til de bra norda Ja, så det er litt stas at du er her Nå er det eksklusiv bare altså Nå har vi sagt mye om skam Men spørsmålet var egentlig Hvordan synes damene dine det var? Var hun mye sjalu i den tiden?

Jeg var ekstremt sjalu på henne også. I den tiden hvor du blåa opp så mye? Før. Og to forsøk kultur, det er en ting. Jeg har en annen oppfatning av sjalusi enn det hun har, kanskje. Jeg var veldig sjalu, jeg også. Og når jeg fikk den rollen på henne, så føltes det litt sånn godt også. Jeg var sånn, ok, nå er hun også sjalu på meg. Ja, deilig. Det er litt digg. Nå kan jeg si det til henne, nå er jeg 20-20 år, men det var digg.

Fordi nå var table has turned. Jeg elsker jo henne, det er ikke det. Nå er ikke jeg så redd lenger. Nei, nå er dere liksom det er ikke sånn sjalu på hverandre noe lenger. Nei, nå er vi ikke... Vi var jo... Vi var jo 18 og 19 da. Jeg husker jeg var mye sjalu når jeg var unge. Ja, men det er en del av livet da. Det er bra og sunt på et vis, men igjen det finnes jo skaler og nivåer. Men

For dere er jo veldig forskjellige. For du er ganske troende, og dama di er ikke det. Hun er ikke kristen på en måte, men hun tror på noe større enn seg selv. Hun er ikke ateist, i hvert fall. Men feirer dere jul sammen, for eksempel? Jeg blir jo med på det. Ser på Askepott og sånn? Vi gjør det. Men feirer dere både jul og id? Så dere er litt sånn am på begge sine feirer? Ja, ja, ja.

Men har du snakket om hvordan dere skal oppdra barna etter hvert når en er troende og en eller sånn? Ja, det har vi. Det er jo lenge til ennå da. Ja, men jeg har vært veldig tydelig fra veldig tidlig start at jeg vil oppdra med de verdiene jeg også har kjent med. Og det finnes ingen dårlige intensjoner i

De verdiene jeg har oppvokst meg på en måte. Selv om man har forskjellige religioner, så har man på en måte samme verdier. Jeg synes det er bedre å vokse opp og tro på noe, enn å ikke vokse opp og tro på ingenting. For da blir verden veldig skummel, synes jeg. Så da synes jeg i hvert fall det ble trygg nå som barn også. Når jeg var redd som barn, så tenkte jeg alltid liksom

Hvis tyfen kommer og gjør det, nei, men Gud redder oss. Det går bra, liksom. Enkel måte å oppmuntre seg selv på at det går fint, men også en veldig ekte ting, da, for meg også. Og jeg vil at, liksom, barnet mine skal være trygge på hos foreldre, men også liksom at skjebnen

Den er der. Den er alltid trygg. Så lenge du er et godt menneske, fin, ting som er riktig for samfunnet og det religiøse, så skal livet ditt være...

bra selv i dårlige tider. Så jeg tar meg selv i dår, og selv om det går dårlig med meg, så må jeg klare å sette pris på at jeg fortsatt er i livet, og har maten jeg trenger. Så da klarer jeg å plise meg selv, og tenke sånn, jeg er jo samme faen faktisk, store rollen er det faktisk, det er jo den tiden der. Og jeg vil at mine barn også skal ha samme innstilling. Men tror du det er gjennom religion da? Jeg mener det. Det har kommet gjennom meg, altså, ja, du kan selvfølgelig få det uten religion også,

Så folk er veldig redde for å snakke om religionen åpent og så videre, men jeg synes det er en fin ting. Hvorfor er man det? Jeg vet ikke, for det er så tabubelagt på et eller annet vis. Og det er veldig trist, fordi verden, det er et sykt sted. Det er bare så mye mirakeleraktig ting til å ikke tenke at det er noe større. Det er så mye tegn for det, og det vil jeg at barna mine skal også skjønne. Dette er ikke bare skapts.

Det er et eller annet som ligger bak totale fotosyntesen, som er helt perfekt. Det er noe større som ligger bak det. Og sette pris på det i minste øyeblikk. I går så jeg en sånn der perlemorskyr, for eksempel. Det er helt sykt. Jeg så det i går, ja. Det er sånn, wow, hvorfor tenker vi ikke over det? Mer enn du tenker, det var fint å ta bilder og legge ut. Nei, vent.

hvorfor, hvordan, hva, hvilken. Det er noe som er så nydelig da. Og vi er så heldige som lever egentlig i et så vakkert sted på en måte. I naturen. Hvis du lever mer ut av byen da, vil jeg si, så tror jeg du kommer til å få litt mer sånne tanker. Ja, det tror jeg også. I byen så er det liksom, det er et race hele tiden. Og du har ikke tid til å...

tenke spirituelt da det er derfor du går til yoga på en måte for å få den tiden det har blitt business, ikke sant? men i religion så er det ikke business det er liksom, det er deg og en gud, den guden dømmer etter hva du enten gjør, og du bare har en slags race med deg selv om å alltid bare være best for alle andre rundt deg. Det hadde vært et problem at dere har forskjellige religioner for eksempel

Nei, det er mer i kultur. Det er ikke religion som er så stort problem for deg, helt ærlig. Nei, for det er jo samme verdier. Så lenge man tror på en Gud, tenker jeg, så er det liksom... Da har du liksom...

Da har du forstått noe, på en måte, ikke sant? Så jeg har ikke vært uenig om for eksempel hva barna, hvilken religion de skal oppdra seg i. Nei. Jeg har jo vokst opp i muslimstil, men det er ikke sånn at jeg har blitt presset til å gjøre ting i det hele tatt. Før selv jeg var 14-15 år, jeg begynte å faktisk ta egne grep. Ja. Men hva skulle du si om kultur da? Kultur, ja, det er...

Kulturmessig så er det jo liksom, vi har jo forskjellige måter å hilse på, det er en ting. Forskjellige måter å bo skikk. Vi pleide jo for eksempel å spise salat fra en bolle i midten. En stor fat, og så tok man gaffelen og bare spiste det. Og det er helt greit, man gjør jo også, det er ikke noe sånn æsj eller noe, det er det ikke. Gleden av å spise fra samme fat.

Det er en slags kjærlighetsbånd, det også. Ja. Det er en sånn saying da. Med en gang folk begynner å spise fra hver sin tallerken, så betyr det at kjærligheten er ikke i det huset. Det er en sånn saying da. Når jeg tenker at familien er hjemme i dag, så tenker jeg at fettdelen min er der, og onkeren min er der, ikke sant? Den, det er familien. Det er store, nå er alle i familien hjemme. Da er det sånn, åja, fettdelen min har kommet, jo. Helt annet sånn menneskemessig, liksom større. Ja.

Jeg er jo oppvokstende, jeg har jo enebarn, så jeg har veldig mye å gjøre med tanter, onkler, søsken, tremenninger. Tremenninger, ja. Ja, vi vet hvem tremenningene er. Kjæresten min vet typ bare moren, faren og søskene. Han vet ikke hva fetteren sin heter engang. Det er veldig norsk, føler jeg. Det er veldig norsk på en måte. Men det er veldig fint å høre den delen av det at du

på en måte vet hvem tremenning og firemenning er. Det vet jo vi også. Firemenningene våre bor i Sverige, men vi har besøkt dem i Gøteborg. Jeg vet ikke hvor dypt jeg bør gå inn i dette. Det bør jeg sikkert ikke gjøre det. Men det er forskjellige oppfatninger. Vi trodde jo at foreldrene mine skulle være litt vrange, kanskje. Men det var stikk motsatt. På hvilken måte da? Stereotypisk, kanskje. Bare sånn utlending-

Åja, sånn ja. Litt skummelt for en, kanskje da. Eller litt annerledes, det er strange, ikke sant? Og det må man kanskje respektere litt, jeg bare sier det på den måten. Åja, du er muslim for eksempel, at det er skummelt da. For eksempel, jeg vet ikke, jeg vet ikke. Det var i hvert fall...

lettere med min familie. Ja, for man tenker kanskje utenifra at det er omvendt, ja. Hvis man skal spille på litt fordommer, da. Men det er jo interessant, man har jo forskjell, og du snakker jo også tyrkisk, sa du ikke det? For eksempel har du lyst til å lære barna dine tyrkisk? Jeg snakker jo ikke støm.

Du snakker tyrkisk til dem? Ja. Oja. Maiken forstår. Gjør hun? Har hun prøvd å lære seg litt da? Jeg skulle ønske at, fy faen, Maiken, du må skjerpe opp det der. Du må stramme deg litt. Du må gå og lære tyrkisk. Det har gått ti år jeg har lært meg norsk i, nei ikke da. Men Maiken er ganske språkjente egentlig. Men hun har ikke hatt tid, tror jeg, til å faktisk bare gå inn for å lære seg tyrkisk. Selv om.

Hvis noen på gata begynner å snakke et språk, og hun skjønner at det er tyrkisk, så hun kan navigere hva slags samtale de har. Men det er veldig lurt å lære barna sine når det er så små og tung språk. Jeg skulle ønske at en av oss lærte å snakke flytende engelsk. Fordi barn taler opp så fort. De kan jo lære seg tre-fire språk, hvis du bare gidder det. Har du mye sterke meninger om sånn... Masse. Ja, det merker jeg. Masse sterke meninger. Har du mye sterke eller upopulære meninger om...

La meg stille deg noen spørsmål da. Men da vil jeg bare først ikke misforstå meg hvis jeg er veldig sterk på vendinger. Men som jeg sier, jeg er litt arrogant av meg. Fordi hvis jeg får det til, så får alle det til.

Ja, tenker du sånn da? Ja, for hvorfor skal ikke du få til å vise deg for det til? Men får du høre at du virker arrogant? Nei, jeg ser det for meg selv. Det er jeg skuespiller. Jeg må alltid klare å vurdere hvem jeg er. Jeg tenker bare at du har bra med selvtillit, ikke at du er arrogant. Nei, jeg har nok bra med selvtillit. Det er bra med selvtillit da. Veldig bra. Hvorfor er det ikke bra?

For du må jo kjente litt, det er en slags selvinsikt da. Igjen er det litt sånn kulturforskjell, kanskje. Nettopp, hundre prosent, der har vi det. Jeg husker på Skal vi danse, og jeg tenkte sånn, yes, ikke noe negativt, men sånn, fy faen for den selvtillit på han og fjeren der. Fordi det er uvant for oss nordmenn som er sånn, nei, herregud, janteloven, ikke sant? Nei, jeg er ikke så flink, altså. Du bare sånn, å fy faen, den dansen naila jeg, ass. Man må ikke en quinsjer hver gang jeg sier det. Så sier jeg, men du får bare quinsjer i vei. Jeg er sånn.

Jeg vet hva jeg er god på, men jeg vet også hva jeg er dårlig på. Har du noen sterke meninger? Har du for eksempel noen tanker om den vanligste feilen foreldre gjør? Nå bare sier jeg det. Hvis en norsk foreldre krangler, så skildes de. Sånn føltes det for meg når jeg var barn, fordi det var så mange skilsmisser i barn. De hadde bare kranglet, så skildes de. Jeg har sett mamma og pappa krangle mange ganger. Jeg har sett de gråte og klemme på hverandre også.

Ikke sant? Moren og faren kranglet sånn. Faen, ikke sant? En gang så opplevde jeg at nesten mamma skulle kaste seg ut av terassen, liksom. Sånn føltes det, ikke sant? Og jeg sier til meg og Marken også nå, sier jeg rett til meg. Husk, Marken, du har sett hvor dritt og

Hører dere? Jo, det er viktig å si det. Kjempehyggelig. For uansett, du kan få en ny dam. Hvor heftig, jeg har fett første måneden eller to, og så er det en ny kropp, nye impulser, nye spennende ting. Og så er det plutselig en vane. Dere har jo holdt ut lenge. Dere har vært sammen lenge. Ja, vi har vært sammen lenge.

Og det er jo, føler du at dere har valgt hverandre, så dere skal være sammen for alltid? Det er jo sånn det er. Dere har sikkert tøffe perioder, altså dere har to barn. Om vi har tøffe perioder, er det gæren, eller?

Toffe brødre hver time, føler jeg. Men for dere har ikke så mye å sammenligne med har vi det egentlig bra? Fordi man har kanskje ikke vært i så mange tidligere forhold, fordi man møtte så unge da. Forskjellen føler jeg her er jo at vi har vokst sammen. Jeg har faktisk ikke spurt deg enda, hva heter barna dine? Jakob og Nord, fire år på Nord. Jakob er 10-11 måneder. Ja, for Nord er vel egentlig uniseksnavn? Uniseksnavn som er også nevnt i Koranen da.

Jeg tenkte bare å spørre deg, vi skal jo gå mot slutten nå, men jeg vil jo bare høre sånn, for jeg leste et eller annet sted hvor den første fødselen til Nord, den tok ca. 12 minutter. 12 minutter, ja. Ganske minst synlig. Min tok 23 timer. Etter skrivene ut tilbake. Men hvordan var det å være med på en fødsel da? Kan du fortelle kjapt hvordan... Altså det gikk jo tydeligvis fort, sånn kan du fortelle kjapt. Det gikk jo veldig fort. Jeg følte jo at jeg måtte...

tunga rett i munnen i den perioden der, fordi Maiken tålte visst veldig mye. Smertetersken er veldig høy, så hun har nok at det rir hele natta av

på et vis, men når vannet gikk så var det ringe Ida Gran og komme på natta klokka fire på Jansen. Ida Gran, altså hun kokken? Ja, kokken Ida. Er det en venninne av deg? Veldig, veldig venninne. Veldig venninne. Du ringte henne? Vi ringte henne og hun bodde nærmest, og da kjørte vi opp til Ullevål, og

Og vi ventet på gangen. Ja, for du hadde ikke lappen å kunne kjøre. Jeg hadde jo det, men jeg har jo ikke bil. Vi bor i Oslo nå. Rødt opp klokka fire på natta. Spennende for henne da. Hun var jo med på reisen der, det var jo gøy det. Vi blir hentet og kommer inn på det rommet, venter i gangen og tar heisen opp og så videre. Så tror jeg de sykepleiene skjønner

at hun er på vei, veldig, fordi alt hun sier tyder på at hun føder nå. Ok. Ikke sant, som hun må på do, og hun klarer ikke å stå nesten, og hun vil ligge. De bør få en rulle som, nei, nei, jeg kan gå. Så hun går haltene bort i helt sikt, jeg gleder meg for at hun bare gjorde det. Hun bare gikk hele jævla veien, helt i den der senga, satt seg ned, og jeg legger fra den barselbaggen,

som er da, har fulgt med snack som alltid, der bloggerne anbefaler å ha med seg, som vi ikke fikk en dritt ut av. Så legger jeg den frem, og så hører jeg bare, nå kan du presse, og jeg bare, hmm, ser tilbake og bare, presser? Mener du liksom, presser sånn, presser? Ja, ja.

Og så sier de bare, kom hit Og så sier jeg bare, hva skal jeg høre nå? Jeg må bare heie da, på en måte Fordi det kom så brått, ikke sant? Hun begynner å presse Og så spør de, vil du se hodet? Jeg bare, ja, det går fint For det går jo så fort, ikke sant? Og så har hun et perfekt fødsel Det høres jo veldig ut som Dette har tatt lang tid Men dette tok 12 minutter altså Fra hun satt seg i senga Til barnet kom ut Det er helt finstikt Så klokka 05.12

Så sendte vi da melding til Ida. Nå er han født. Mitt på natta. Og hun bare, wow, så fort. Altså, noen grunn til å få barn når du er 23 år da? Ja, på en måte. Og barn nummer to, det tok ni minutter. Hæ? Fra vannet gikk.

Jeg er så mye kjennelig. Hun er jo født for å skape liv. Ja, det føler jeg også. Jeg har født et barn og tenkte at dette var ikke noe for meg, tror jeg. Nei, og det må man respektere. Det er jo vondt, ser det ut som. Det er ikke noe seriøst, men det er vondt. Men ja, jeg er jo mann, så jeg kan jo bare snakke fra min perspektiv. Jo, men man tenker kanskje sånn 12 minutter med et helvete, det klarer man kanskje. Men når man begynner å snakke timer, så er det jo...

Ja, men det har sikkert vært en ganske sjuk opplevelse at det går så fort også. Noen liker sikkert at det skal ta litt tid, du skal puste deg gjennom, og det skal være en lang prosess. Det kalles jo en veldig styrt fødsel. Ja, for det skrev de på personalen. Ja, og det er det mange som synes har vært veldig traumatisk til og med, fordi de har ikke gått inn i bobla at nå skal jeg føde. Plutselig bare er ungen ute, og så skjønner de ingenting. Og noen bare får det, en unge på bryst, og bare øh. Ja.

Ikke får tid til å connecte til nå. Men ni minutter med den andre. Så du har ikke vært med på en sånn lang... Det er veldig bortskjemt. Det er derfor jeg er veldig arrogant. Det går jo greit. Både har ikke noen fødsel, akvisstress. Så det er derfor jeg er litt

som sagt, det går bra så jeg må gjøre mitt hjemmebane nå ja, ja, men det er litt fint sånn for det er jo mange av lytterne her som ikke har barn som kan få høre at det går an at det kan være så enkelt da, for nå har vi hatt veldig mange gjester og inkludert meg selv som har bare hatt en hel sånn forferdelig fødselshistorie ja

som bare varer og varer og masse komplikasjoner etterpå og sånne ting, så man liksom tenker at det er sånn det kommer til å bli. Men noen har også en superenkel fødsel. Jeg hadde veninner som liksom, jeg har født på en time og bare sånn, oi, fødsel, det kan jeg gjøre igjen. Så det er jo fint å vite at det kan også skje da. Noen blir jo traumatiserte. Det tar litt tid å komme seg over hvis man skal ha barn nummer to. Men det er nok en grunn til å kanskje få barn når du er litt yngre da.

Ja, det er nok det, og det har jeg alltid sagt til meg selv, at jeg har lyst til å bli ung pappa, men jeg har ikke lyst til å planlegge det nå heller. Og så plutselig bare skjedde det, og så ble jeg bare ung pappa da. Ja, for du ville egentlig bli ung pappa, ja. Jeg ville jo det, innerst inne, men jeg ville jo ikke planlegge det. Du, avslutningsvis vil jeg bare spørre, er det noe du håper at sønnen din skal lære av deg? Ta med seg videre fra deg? Å være uredd.

Når er du redd da? Når jeg er redd, det er når jeg ikke har helt kontroll. Hvis det er bare å snakke om meg, så gir jeg faen. Men hvis det er å snakke om at jeg har ansvar for andre på en måte, da kan det bli sånn at alle må være fornøyde rundt meg. Du har vært redd for familien din da, for eksempel. Ja.

Men generelt virker du som en veldig uredd person, og det kanskje gjør at du har kommet så langt som du har gjort det da. Jeg føler jo at rett selv har stoppet meg i veldig mye ting i livet. Ting jeg kunne gjort, og så har jeg ikke tørt å si ja, eller jeg har ikke tørt å...

dra dit og dit fordi at det rett til stopper meg, og det er en ting som på en måte kan irritere meg veldig senere da. Men du, jeg skulle helst snakket med deg i en time tidlig, men jeg tror vi må hente i barnehag og hele greiene der. Jeg får invitere deg når neste barn kommer, for det virker som det blir fler. Det blir sikkert fem episoder, det er nok. Det hadde vært veldig hyggelig å snakke med deg. Veldig hyggelig å være her. Og veldig mye nytt jeg har lært om deg. Og hyggelig å faktisk møte deg in real life. På effekt, ja.

Veldig koselig. Tusen takk for at du kom. Bare hyggelig. Nå må du være her. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!